Lånehåndboken - Kommunalbanken

Kommunalt låneopptak
og gjeldsforvaltning
- en veiledning
www.kommunalbanken.no
Innhold
1 Innledning.................................................................................................................................................... 3
2 Regelverk for kommunale låneopptak......................................................................................... 4
2.1 Grunnleggende retningslinjer ............................................................................................................................4
2.2 Hva kan kommunene ta opp lån til?...............................................................................................................4
2.3 Må inngå i årsbudsjettet .........................................................................................................................................5
2.4 Bare lån til egne investeringer i “bygg, anlegg og varige driftsmidler” .............................5
2.5 Ikke lån til aksjekjøp.....................................................................................................................................................5
2.6 Likviditetslån.......................................................................................................................................................................6
2.7 Lån til videre utlån, forskuttering og tilskudd..........................................................................................6
2.8 Avdrag på lån.....................................................................................................................................................................6
2.9 Beregning av minimumsavdrag (vektet avdragstid)...........................................................................7
3 Kommunale garantier............................................................................................................................ 8
4 Rentekompensasjons- og tilskuddsordninger.......................................................................10
5 Kommunenes långivere.....................................................................................................................10
6 Gjeldsforvaltning....................................................................................................................................10
6.1 Sammensetning av låneporteføljen ............................................................................................................10
6.2 Renterisiko........................................................................................................................................................................11
6.3 Oversikt over renteprodukter.............................................................................................................................12
7 Markedets renteforventninger.........................................................................................................13
7.1 Rentens sammensetning......................................................................................................................................13
7.2 Pengemarkedsrenter og renteforventninger........................................................................................14
7.3 Rentekurven ..................................................................................................................................................................16
8 Hvordan sammenligne lånetilbud?..............................................................................................17
8.1 Korrekt sammenligningsgrunnlag..................................................................................................................17
8.2 Er gebyrer medregnet?...........................................................................................................................................17
8.4 Regn riktige rentedager!........................................................................................................................................19
8.5 Avdragsprofil på lån...................................................................................................................................................21
8.6 Realrente............................................................................................................................................................................21
9 Derivater ....................................................................................................................................................22
9.1 Rentebytteavtale kontra fastrenteavtale ................................................................................................24
9.2 Flere finansielle risiki................................................................................................................................................24
10Huskeliste for låneforespørsler.....................................................................................................27
10.1 Eksempel på skjema for innhenting av lånetilbud............................................................................29
11 Finansielle begreper ...........................................................................................................................30
12 Kilder ...........................................................................................................................................................35
Kommunalbanken AS
1
Innledning
Etter at forskrift om kommuners finansforvaltning trådte i kraft 1. juli 2010, skal det i kommunen være
kunnskap om finansforvaltning som er tilstrekkelig for å kunne utøve sin finansforvaltning. Denne
kunnskapen kan ikke delegeres til eksterne finansforvaltere, selv om man velger å bruke en forvalter.
Kommunalbanken mener at det er viktig at kommunen har egne, begrunnede oppfatninger om
rentevalg og risikonivå og om hvordan låneprosessen skal foregå. Vi går derfor i denne reviderte
utgaven av ”Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning” inn i regelverket for kommunale
låneopptak og de mest alminnelige låneformer. Videre drøftes overveielser ved valg av lånetilbud og
rentetilknytning, samt finansiell risiko. Til sist har vi tatt med en huskeliste ved låneforespørsler og en
finansiell ordliste.
Vi håper at denne veiledningen i kommunal opplåning og gjeldsforvaltning kan være til nytte for mange
kommuner i låneprosessen, og kunne gi svar på de mest vanlige finansielle spørsmål. Veilederen er
imidlertid ikke utfyllende. Den er snarere ment som et grunnlag for å stille egne spørsmål.
Vi vil gjerne høre fra deg. Ta kontakt med en av oss i utlånsavdelingen.
Utlånsavdelingen
Kommunalbanken AS
01.02.14
Forbehold:
Kommunalbanken kan ikke garantere at innholdet til enhver tid er fullstendig eller korrekt.
Kommunalbanken tar ikke ansvar for bruk av dokumentet, mangelfullt innhold i dokumentet, eller
mangelfull bruk av kilder. Departementet kan i forskrift gi nye regler om lån- og finansforvaltning for
kommuner og fylkeskommuner.
Bruk av dokumentet utover det som følger av åndsverkloven av 12. mai 1961 nr. 2 er ikke tillatt og
krever skriftlig forhåndssamtykke fra Kommunalbanken.
Eventuelle tvister mellom Kommunalbanken og brukere av dokumentet er underlagt norsk lov med
verneting i Norge.
3 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
2
Regelverk for kommunale låneopptak
2.1
Grunnleggende retningslinjer
Lån er den viktigste finansieringskilden for alle former for langsiktige kommunale investeringer.
Bortsett fra oppsparing i forkant, er låneopptak i praksis den metoden kommuner har for å fordele en
utgift over en lengre periode enn inneværende kalenderår.
I Ot.prp. nr. 43 (1999-2000) gjør Kommunal- og regionaldepartementet noen grunnleggende
betraktninger om kommunale låneopptak. Departementet peker blant annet på følgende:
• Det finansielle ansvarsprinsipp tilsier at den som har nytte av en vare/tjeneste også bør ta
kostnaden knyttet til varen/tjenesten.
• Anskaffelser som fullt ut forbrukes i året, bør fullt ut betales av årets inntekter.
• Ved anskaffelser av varig verdi – altså anskaffelser som gir et positivt bidrag til tjenestetilbudet
over en lengre periode – slik som bygninger, større maskiner m.v., bør også betalingen kunne
gjenspeile denne fordelingen.
• Lånefinansiering er med dagens system det instrument kommunene har for å fordele betaling for
en vare over tid.
2.2 Hva kan kommunene ta opp lån til?
Lov om kommuner og fylkeskommuner (”Kommuneloven”) § 50 regulerer hvilke formål kommunene
kan lånefinansiere. For å hindre kommunene fra å redusere formuen ved å oppta lån som ikke gir en
formuesøkning – som for eksempel lån til løpende drift – inneholder § 50 flere bestemmelser som
regulerer kommunenes adgang til å ta opp lån.
Etter Kommuneloven § 50 kan kommuner og fylkeskommuner ta opp lån for å: • Finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan kun tas
opp lån til tiltak som er vedtatt i årsbudsjettet.
• Konvertere eldre lånegjeld, og dersom det er påkrevd for å innfri garantiansvar.
• Sikre full forsikringsteknisk dekning i pensjonsordning for egne ansatte når kommunen eller
fylkeskommunen vil flytte pensjonsordningen fra egen pensjonskasse til et forsikringsselskap.
Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom underdekningen er oppstått før 1. januar 1998, og
lånet må anses påkrevd.
• Sikre den forsikringstekniske dekning i pensjonsordning forvaltet av et forsikringsselskap, når
dette er påkrevd for å bli part i avtalen om overføring av opptjente pensjonsrettigheter, fastsatt i
medhold av lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1949 nr. 26 § 46. Adgangen til låneopptak
gjelder bare dersom lånet må anses påkrevd.
Kommuner og fylkeskommuner kan også:
• Ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet, jfr. Kommunelovens § 50 nr 5.
• Ta opp lån for videre utlån, jfr. Kommunelovens § 50 nr. 6. Det kan også tas opp lån til
forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at mottakere ikke driver
næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer.
4 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
• Ta opp lån til eget lånefond. Ved bruk av lånefond gjelder de samme regler som ved låneopptak.
Kommunelovens § 50 angir også hvordan lånegjelden skal avdras. Se avsnitt 2.8 om avdrag på lån.
Av kommuneloven fremgår det også at vedtak om å ta opp lån skal sendes departementet til
orientering. Er kommunen eller fylkeskommunen registrert i register om betinget godkjenning og
kontroll (ROBEK), jfr. kommunelovens § 60 nr. 1, skal alle låneopptak godkjennes av fylkesmannen,
eller i fylkeskommunens tilfelle, Kommunal- og regionaldepartementet.
2.3
Må inngå i årsbudsjettet
Det finansielle system i kommunene innebærer at all bruk av midler må bevilges, også bruk av
lånemidler. Dessuten må de formål som planlegges dekket ved lån være ført opp i årsbudsjettet, for
at de skal kunne lånefinansieres. I tillegg setter årsbudsjettreglene i Kommunelovens §§ 45-47 krav
til balanse i budsjettet, og økonomiplanreglene i § 44 setter krav til en realistisk og balansert oversikt
over sannsynlige inntekter og utgifter.
Det stilles ikke krav om at tiltaket må være spesifisert gjennom en særskilt bevilgning, kun at tiltaket
ligger innenfor de investeringsrammer kommunestyret har fastsatt. Kommunestyret må selv vurdere
behovet for spesifisering ut fra lovens krav om oversikt og informasjonsverdi i årsbudsjettet.
2.4 Bare lån til egne investeringer i “bygg, anlegg og varige driftsmidler”
Bortsett fra lån som tas opp for å konvertere eldre lånegjeld (refinansiering) eller til innfrielse av
garantiansvar, er låneadgangen begrenset til kommunens investeringer i ”bygninger, anlegg og varige
driftsmidler til eget bruk”.
Kommunen er i henhold til kommunelovens § 50 avskåret fra å finansiere sin løpende drift ved opptak
av lån. I mange tilfeller vil det imidlertid være vanskelig å vurdere om formålet gjelder den løpende drift
eller ikke. For eksempel vil det være vanskelig å foreta en korrekt grensedragning mellom alminnelig
vedlikehold og opprusting av bygninger og anlegg. Skal tiltaket lånefinansieres, må det imidlertid ha en
”varig” verdi.
2.5 Ikke lån til aksjekjøp
Ved at lovlige langsiktige låneformål begrenses til «varige driftsmidler», blir lån til aksjekjøp ikke et
lovlig låneformål slik det var før kommuneloven ble revidert i 2000.
Dette begrunnes blant annet med at levetiden ikke er endelig, slik at utgiften ikke lar seg fordele
planmessig. Det pekes også på at det er fremtidige generasjoner som vil kunne få belastningen med
et slikt låneopptak, og at denne type lån derfor bør begrenses til tiltak som fremtidige generasjoner
åpenbart nyter godt av.
I forhold til kommunale aksjeselskaper som opprettes for å ivareta ordinære kommunale oppgaver,
anses det at behovet for aksjekapital er begrenset, slik at dette bør kunne dekkes av kommunens
driftsinntekter. Selskap med begrenset ansvar har imidlertid full rett til å ta opp lån, og kommunene
kan gi garanti for slike lån – vel og merke hvis selskapet ikke driver næringsvirksomhet.
5 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
2.6 Likviditetslån
Likviditetsformål skiller seg fra kapitalformål og driftsformål, ved at de ikke knytter seg til bestemte
anskaffelser. Likviditetslån har dermed som eneste formål å utligne tidsforskyvninger mellom inn- og
utbetalinger eller inndekning av underskudd.
2.7 Lån til videre utlån, forskuttering og tilskudd
Selv om hovedtyngden av de lån som tas opp av kommunene brukes til egne investeringer i eiendeler
av varig verdi, søkes det også om lån hvor midlene skal overføres til andre. Dette kan for eksempel
gjelde opptak av formidlingslån til vanskeligstilte husholdninger ved anskaffelse av bolig eller lån som
videreformidles til en boligstiftelse kommunen selv har opprettet. Den mest vanlige ordningen for
videre utlån i kommunene er de såkalte startlånene fra Husbanken.
Det kan også tas opp lån til forskutteringsformål. Dette er utbetalinger hvor det foreligger bindende
avtaler med et annet forvaltningsnivå om at kommunen skal få midlene tilbakeført i en senere
budsjettperiode. En kommune har med andre ord full rett til å forskuttere der det er gjort avtale om
fullstendig refusjon. Formålet kan blant annet være å forskuttere finansieringen av en investering
foretatt av et annet forvaltningsnivå, for eksempel et fylkes- og riksveianlegg.
Ved opptak av lån til videreutlån og lån til forskuttering, er det en forutsetning at mottakeren skal bruke
midlene til investering og ikke driver næringsvirksomhet.
Ifølge kommuneloven kan en kommune ikke ta opp lån for å yte tilskudd til andre, heller ikke andre
kommuner eller andre forvaltningsnivåer. Eventuelle tilskudd må finansieres gjennom løpende
inntekter. Unntak fra dette er investeringstilskudd til kirkelig fellesråd til fellesrådets investeringer, jfr
KRS nr 4.
2.8 Avdrag på lån
Etter kommunelovens § 50 skal kommuners og fylkeskommuners lånegjeld avdras på
følgende måte: • Den samlede lånegjeld for lån til investeringer og lånekonverteringer skal avdras med like årlige
avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan
ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste
årsskifte. Denne regelen bestemmer størrelsen på kommunens minimumsavdrag.
• Mottatte avdrag eller refusjoner på gitte videreutlån eller forskutteringer skal uavkortet nyttes til
nedbetaling eller innfrielse av innlån.
Bestemmelsene for låneavdrag bygger på et prinsipp om at det skal være sammenheng mellom
levetiden på kommunens eiendeler av varig verdi og den gjennomsnittlige løpetid på kommunens
innlån. Den veide levetiden på disse eiendelene gir altså rammen for hvor lang tid de samlede lånene
skal avdras over.
Kommuneloven fastslår videre at den samlede lånegjelden skal avdras med like årlige avdrag. Det
innebærer at lånegjelden knyttet til investeringer skal avdras “jevnt” og “planmessig”. Med samlet
6 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
lånegjeld menes summen av ordinære lån knyttet til investeringer, konverteringer og lån til innfrielse
av garantiansvar, mens lån til videreutlån (formidlingslån) skal holdes utenfor. Ved beregning av
kommunens samlede gjeldsbyrde skal alle regnskapsenheter tas med, herunder kommunale foretak.
Det er verdt å merke seg at reglene for betaling av låneavdrag omhandler kommunens totale lånegjeld,
og ikke som tidligere til det enkelte lån. Kommunen kan for eksempel velge at hvert enkelt lån skal
avdras etter annuitets- eller serieprinsippet, eller at tilstrekkelig gjeldsavdrag skal belastes ett lån,
mens øvrige lån eventuelt kan være avdragsfrie – alt etter hva som er mest hensiktsmessig.
Kommunene skal i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett/økonomiplan vedta hvor mye som
skal betales i avdrag på lån i planperioden. Vedtaket må innebære at kommunen minst betaler avdrag
som tilsvarer minimumsreglene i kommuneloven, altså at gjelden som minimum skal nedbetales i takt
med kapitalslitet.
2.9 Beregning av minimumsavdrag (vektet avdragstid)
Som følge av at anleggsmiddelets gjenværende levetid og bokført verdi endrer seg, vil den
veide avdragstiden og dermed minimumsavdragene endre seg fra år til år. Det bør derfor gjøres
en ny kontroll av avdrag for hvert budsjettår for å sikre at kommunen ikke går utover lovens
minimumsavdrag.
Det er to måter å beregne minimumsavdrag (maksimal avdragstid) på, regnearkmodellen og
forenklet metode. Ved bruk av forenklet formel vil minste tillatte avdrag tilsvare avskrivningene av de
anleggsmidlene ved 100 prosent lånefinansiering. For regnearkmodellen vil de beregnede avdragene
(i et eksempel uten reinvesteringer) ligge noe under avskrivningene i begynnelsen av levetiden,
men over mot slutten av levetiden. Begge modellene innebærer imidlertid at sum avdrag er lik sum
avskrivninger over levetiden. Per dags dato er det valgfritt hvilken metode man bruker.
Uavhengig av modell, er det verdt å merke seg at «siste årsskifte» for å beregne balanseverdiene er
1.1. for det året det skal avlegges regnskap for.
Forenklet metode
Vekting av hvert anleggsmiddel er en tidkrevende og komplisert prosess, men det finnes en langt
enklere måte å beregne minimumsavdraget på. Metoden går ut på å dividere summen av årets
avskrivninger med summen av bokført verdi multiplisert med lånegjelden (sum avskrivninger/sum
bokført verdi x lånegjeld).
Denne metoden ble fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet ved innføringen av de nye
avdragsreglene, men det ble ikke krevd at denne skulle brukes.
Avansert metode – Regnearkmodellen
Den veide levetiden finnes ved å multiplisere anleggsmiddelets verdi med anleggsmiddelets restlevetid
per 31.12 dividert med totale anleggsmidler per 31.12. Summen av anleggsmidlenes veide levetid gir
den maksimale avdragstiden for lånegjelden. Minimumsavdraget finnes ved å dividere lånegjelden (se
kap. 2.8) med den veide levetiden for anleggsmidlene.
7 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Eksempel:
Minimumsavdrag avansert metode
Anleggsmidler
Restlevetid (år)
Bokført verdi 31.12.12
Avskrivninger
Vektet løpetid
A
B
C = (B/A)
D = (A*B)/Sum B
Institusjoner
50
50 000 000
1 000 000
27,78
Skolebygg
40
25 000 000
625 000
11,11
Tekniske anlegg
20
9 000 000
450 000
2,00
Biler
10
5 000 000
500 000
0,56
5
1 000 000
200 000
0,06
90 000 000
2 775 000
41,50
IT-utstyr
Langsiktig gjeld pr 31.12.12: 100 000 000
Minimumsavdrag (Langsiktig gjeld/Sum D): 2 409 639
Minimumsavdrag forenklet metode
Minimumsavdrag (Sum C/Sum B * Langsiktig gjeld): 3 083 333 3 Kommunale garantier
Kommunelovens § 51 regulerer kommunale garantier og pantsettelser for andres økonomiske
forpliktelser. Kommuner og fylkeskommuner kan stille kausjon eller annen økonomisk garanti
for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. Garantier skal
godkjennes av departementet. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til
næringsvirksomhet.
De fleste kommunale og fylkeskommunale garantier blir gitt til selskaper hvor kommunen står som
eier, eller hvor kommunen er økonomisk involvert (for eksempel som kunde), eller som garanti for
idretts- og kulturanlegg som kommunen ikke selv eier. Det er derfor av interesse for kommunen å få
rentekostnadene ned. Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier (”garantiforskriften”)
sier at garantisten bør vurdere å ta pant i fast eiendom som sikkerhet, noe som også skjer ved flere
garantiutstedelser ved finansiering av fast eiendom.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis
bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning.
Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres
økonomiske forpliktelser.
Kommunalbanken tilbyr for tiden kun lån mot selvskyldnergaranti.
Høsten 2008 åpnet Kommunal- og regionaldepartementet for at kommuner og fylkeskommuner kan
stille selvskyldnergaranti for tredjepersons økonomiske forpliktelser.
8 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Selvskyldnergaranti innebærer at kreditor ved mislighold kan gå direkte på garantisten, uten først å
måtte søke dekning hos låntager. Simpel kausjon (som vi for tiden ikke tilbyr) innebærer at kreditor
ved et eventuelt mislighold først må søke dekning hos låntager (dvs. virksomheten det garanteres for),
og kommunens ansvar begrenses til det som ikke kan drives inn her.
Forslag til vedtak om kommunal selvskyldnergaranti
1. Y kommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån NOK X som (debitor) tar opp til
(prosjektnavn).
2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. NOK X med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende
hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale
garantiansvar kan ikke overstige (X kroner + 10 %).
3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter Z år med tillegg av
inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes § 3.
Forklaring:
X kroner er lik lånets hovedstol.
10 % beregnes av gjeldende hovedstol til enhver tid. Kommunens maksimale garantiansvar er lik
lånets hovedstol ved opptak med tillegg av 10 %. Eksempel: Ved garanti for lån NOK 5 mill. med
tillegg av 10 % for renter og omkostninger, vil det maksimale garantiansvar være NOK 5,5 mill.
Z år er lik lånets løpetid (maks. låneobjektets levetid).
Tillegget på inntil 2 år er det maksimalt tillatte.
Med mindre rådmannen gjennom delegasjonsreglementet har fullmakt til å forhandle låne/
garantibetingelser og ferdigstille og undertegne låne/garantidokumenter, bør dette mandatet gis
rådmannen i forbindelse med en aktuell låne/garantisak.
I forbindelse med lån fra Kommunalbanken, vil standard gjeldsbrev og aktuell garanti vedlegges
finansieringstilbudet, som sendes låntager og garantist. Her vil partene ha mulighet for å sette seg
godt inn i våre standardvilkår.
Regressavtale ved selvskyldnerkausjoner
Det kan være fornuftig at kommunen eller
fylkeskommunen som selvskyldnergarantist
også etablerer en regressavtale med låntager,
for å regulere gjensidige rettigheter og
forpliktelser mellom partene. Aktuelle emner
er låntagers informasjonsplikt i det daglige,
låntagers muligheter til å selge hele/deler
av virksomheten eller anleggsmidler eller
foreta debitorskifte (bør godkjennes skriftlig
av garantisten), låntagers varsling til garantist
ved mislighold, garantistens rettigheter/krav
til låntager ved mislighold, for å nevne noen.
Forhold omkring eventuelt pant i fast eiendom
vil være naturlig å regulere i garantiavtalen.
9 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
LÅNTAGER
låneavtale
regressavtale
LÅNGIVER
GARANTIST
selvskyldnergaranti
Kommunalbanken AS
Kommunalbanken opplever at det som oftest ikke etableres regressavtale, og anbefaler dette. Vi gjør
oppmerksom på at Kommunalbanken som långiver ikke vil være part i en regressavtale, og at denne
må arrangeres mellom garantisten og låntager separat.
4 Rentekompensasjons- og tilskuddsordninger
Husbanken har tilskudds- og kompensasjonsordninger til mange bolig- og bygningsrelaterte formål for
kommuner (se mer utfyllende informasjon på Husbankens hjemmesider).
5 Kommunenes långivere
Lån til kommunene er en spesialisert virksomhet og et nisjemarked. Utover staten har ingen
norske låntagere bedre kredittverdighet enn kommunene og fylkeskommunene. En kommune
kan ifølge kommuneloven ikke gå konkurs, og ulike kontroll og sikringsordninger bidrar til at den
enkelte kommunes økonomi er godt overvåket. Den gode kredittverdigheten gjør at kommuner og
fylkeskommuner oppnår bedre lånebetingelser enn selv de største ordinære bankene.
De største aktørene på dette markedet er Kommunalbanken, kapitalmarkedet, KLP Kommunekreditt
og Husbanken. Kommunalbanken har en sektorpolitisk rolle mot kommunal sektor og tilbyr lån kun
til kommuner, fylkeskommuner, kommunale foretak, interkommunale selskaper og andre som utfører
kommunale oppgaver, mot kommunal garanti.
6 Gjeldsforvaltning
I henhold til kommuneloven § 52 og forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning
(som trådte i kraft 1. juli 2010) skal kommunestyret og fylkestinget selv gi regler for kommunens
eller fylkeskommunens finansforvaltning. Ved fastsettelse av reglementet skal hensynet til en
forsvarlig økonomiforvaltning og evnen til å kunne dekke de løpende betalingsforpliktelser vektlegges.
Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen å ta
vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. Forskriften presiserer også at det til en hver tid skal
være tilstrekkelig kunnskap om finansforvaltning i kommunen/fylkeskommunen for å utøve sin
finansforvaltning i tråd med finansreglementet.
Kommunalbanken tilbyr et verktøy til å styre gjeldsporteføljer som heter «Min gjeldsportefølje». Ta
kontakt med en av oss i Utlånsavdelingen for å få tilgang.
6.1
Sammensetning av låneporteføljen
Ved forvaltning av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen,
herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel kortsiktige og langsiktige lån.
10 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Det er kommunens økonomi som er det viktigste beslutningsgrunnlaget for valg av risikonivå og
sammensetning av låneporteføljen. Flytende renter gir renteutgifter i tråd med markedsutviklingen,
mens fastrenter gir mer stabile renteutgifter og større forutsigbarhet. Spørsmålet som må stilles er: Hvor store svingninger i rentenivået tåler kommunens økonomi?
Et grunnleggende spørsmål er valg av rentebindingstid. Ved å spre låneporteføljen over flere lån med
ulik gjenstående rentebindingstid, reduseres risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store
utslag i renteutgiftene. Har 40 prosent av lånegjelden til enhver tid fastrente, vil en renteoppgang/nedgang på 1 prosentpoeng medføre en økning/reduksjon for kommunen på 0,6 prosentpoeng.
Enkelte kommuner har i sitt finansreglement fastsatt hvor stor andel fast og flytende rente kommunen
skal ha. For eksempel kan det være at maksimalt 60 prosent av kommunens samlede langsiktige gjeld
skal være knyttet til den korte pengemarkedsrenten (flytende rente). Enkelte kommuner bruker også
gjennomsnittlige rentebindingstid eller durasjon som et mål for rentebindingen, for eksempel 3 år.
Etter vår vurdering bør en kommune ha en viss grad av fleksibilitet i finansreglement, slik at man
kan tilpasse gjeldsforvaltningen til de rådende markedsforholdene. På den måten kan man unngå at
reglementet inneholder retningslinjer som tvinger kommunen til å ta opp fastrentelån på ugunstige
tidspunkt, eller er til hinder for å binde renten på gunstige tidspunkt.
6.2 Renterisiko
Kommuner påvirker sin samlede finansielle risiko ved disposisjoner som gjelder plassering av likvider
og lån av midler.
Renterisiko oppstår når kommunen har rentebærende eiendeler og/eller gjeld. Renterisiko kan
defineres som risikoen for at svingninger i renten påvirker markedsverdien og/eller rentenettoen.
Risiko relateres her til målevariablene markedsverdi og rentenetto. For kommuner som har
plasseringer i rentebærende papirer (obligasjoner og sertifikater) er markedsverdien den naturlige
målevariabelen å se på. En renteoppgang vil redusere markedsverdien i renteporteføljen, hvilket
er en risiko som må håndteres. De fleste kommunene er imidlertid netto låntakere (rentebærende
gjeld større enn rentebærende eiendeler), og det er da mer naturlig å fokusere på å minimere
rentekostnaden over tid.
Forskrift om kommuners finansforvaltning behandler finansiell risiko, og vi viser i særdeleshet til
merknadene, hvor emnet er godt beskrevet. Renterisiko er en av flere finansielle risiki, som er omtalt i
kapittel 9.2.
Identifisering av renterisiko
Første steg er å analysere hvor, og på hvilken måte, renterisiko oppstår i kommunen. Som netto
låntaker har kommunen renterisiko i låneporteføljen og er dermed eksponert for renteoppgang.
Endringen i lånekostnaden avhenger av hvilken rentebinding kommunen har, og det er viktig å følge
opp rentebindingen på alle lån, for å se om en renteendring slår ut i en kostnadsøkning.
Neste steg er å måle hvordan renteoppgangen slår ut i kommunens rentekostnader. En metode
er å se på hvordan rentekostnadene endres på for eksempel 1 års sikt ved en renteøkning på 1
prosentpoeng. En slik simulering er å finne i Kommunalbankens nettbaserte låneforvaltningssystem.
Deretter kan man se på hvordan den økte rentekostnaden vil påvirke sentrale nøkkeltall.
11 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Håndtering av renterisiko
For å styre risikoen på gjeldssiden, er det vanlig å benytte seg av fastrenteavtaler og/eller
rentebytteavtaler. En strategi kan være å tilpasse sammensetningen av renteporteføljen ut fra et
bestemt måltall for gjenstående rentebindingstid. Dette kan eksempelvis være et durasjonsmål eller
vektet rentebinding på porteføljen. Den gjennomsnittlige rentebindingstiden på låneporteføljen vil
endres etter hvert som gamle fastrenteavtaler forfaller og nye fastrentelån tas opp. Opptak av nytt
fastrentelån medfører økt rentebindingstid, for så å avta. Med få aktive handlinger (refinansieringer og
nye låneopptak) i løpet av året, vil rentebindingstiden på porteføljen bli kortere. Dette passer godt i et
passivt (gitt uendret renteutvikling) eller fallende rentemarked.
Like viktig som å ha fokus på bruttogjeld, bør man holde øye med nettogjelden. Mange kommuner
har betydelige fordringer som kan bidra til å minske renterisikoen i låneporteføljen. For å redusere
markedsrisikoen på nettogjelden, kan man matche rentebindingstiden for lån og plasseringer.
Ved renteøkning vil midlene som er plassert i pengemarkedet bidra til at nettoeffekten på
kapitalkostnadene dempes.
Når man vurderer låneporteføljens renterisiko, er det hensiktsmessig å skille mellom rentebærende
gjeld og selvfinansierende gjeld, herunder avgiftsfinansiert gjeld (VAR-lån) som dekkes av kommunale
gebyrer, lån med rentekompensasjon fra staten og formidlingslån/startlån. Sistnevnte lån gir
kredittrisiko for kommunen, mens renteutgiftene belastes innbyggerne direkte eller kompenseres
fra staten for de førstnevnte. Lån med rentekompensasjon fra staten beregnes ut fra Husbankens
flytende rente (0-3 måneders statssertifikat + nærmere definert kreditpåslag/margin).
6.3 Oversikt over renteprodukter
I sammensetningen av låneporteføljen kan en kommune velge mellom fast og flytende rente i ulike
varianter.
Kommunalbanken tilbyr:
Flytende rente
• P.t.-rente. Renten følger utviklingen i de korte pengemarkedsrentene
• NIBOR-tilknytning. Renten knyttes til 3 - 6 mnd. NIBOR, med et fast eller flytende marginpåslag. 3
mnd. NIBOR er den mest vanlige rentebasisen.
Fast rente
• Fast rente
• Fastrente med fremtidig start (forhåndsbinding)
• Sertifikatbetingelser. Lån med løpetid inntil 12 måneder. Tilbys i perioder utfra likviditet og
balansestyring av Kommunalbanken
Kommunalbanken kan tilby andre skreddersydde renteprodukter og løpetider etter kommunens ønsker
og behov. Som for eksempel kombinasjoner av flytende og fast rente. Ta gjerne kontakt med oss for å
ta en gjennomgang av din gjeldsportefølje.
12 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
7 Markedets renteforventninger
7.1 Rentens sammensetning
Utlånsrenter bestemmes av rentene i kapitalmarkedet. Prisingen i rentemarkedet inneholder
informasjon om forventede renter i fremtiden. Her kan man avlese markedets forventninger til
renteutvikling fremover. Selv om markedet ofte forutser selve retningen på renteutviklingen, treffer
man sjeldnere på:
• tidspunktet for renteendringene
• styrken i endringene
• varigheten av endringene
Dette skyldes at renter påvirkes av økonomiske fakta, psykologi og nye begivenheter som vi ennå
ikke kjenner til. Finanskrisen som slo ut for fullt i 2008, med Lehmann Brothers konkursen, sub-prime
markedets kollaps og senere ettervirkninger var det få som forutså, selv om det var tegn på global
overoppheting i verdensøkonomien.
Renten består av ulike elementer. Dette er illustrert i figuren under. I tillegg til realrente og inflasjon,
inneholder renten en risikopremie. Risikopremien kompenserer for ulike typer risiko som løpetidsrisiko,
likviditetsrisiko og kredittrisiko.
Norges Bank har i de siste årene anslått at den nøytrale realrenten ligger i intervallet 2 prosent i
Norge. Den nøytrale renten er den renten som gjør at pengepolitikken hverken er ekspansiv eller
kontraktiv. Den er vanskelig å anslå, og den kan også endres over tid. Legger vi til Norges Banks
inflasjonsmål på 2 ½ prosent over tid, får vi en nominell nøytral rente rundt 4,5 prosent.
De flytende (korte) rentene og fastrentene (lange renter) må sees i sammenheng. Forskjell mellom
prisen på fast og flytende rente beskrives ofte som forsikringspremien man må betale for å redusere
finansielle risikoelementer og sikre seg mot rentesjokk. Ser man på rentekurven, gjenspeiler de
faste rentene markedets forventninger til den gjennomsnittlige flytende renten i perioden. En fem
års fastrente er et gjennomsnitt av den forventede flytende rente de neste fem årene. Teoretisk
betyr det at vi må betale den samme renten enten vi velger fast eller flytende rente, gitt at dagens
renteforventninger slår til.
13 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
For å illustrere sammenhengen mellom fast og flytende rente (her forenklet ved å bruke 1 årsrenter
som utrykk for den flytende renten), kan vi ta utgangspunkt i følgende eksempel:
Sett at forventet flytende rente om 1, 2 og 3 år er hhv. 2,10 %, 3,60 % og 4,40 %. Ved å beregne det
geometriske gjennomsnittet av de flytende rentene, vil vi finne den faste renten i perioden:
Fastrente 3 år = (1,021*1,036*1,044*)^(1/3)-1 = 3,36 %
For fastrentelån antas det imidlertid at långiver tar en risikopremie for å binde sine utlånte midler
til bestemte vilkår i en langsiktig periode. Det antas også at risikopremien øker med løpetiden
(rentebindingstiden). Det er vanskelig å anslå størrelsen på risikopremien fordi den ikke er direkte
observerbar. Risikopremien vil ofte variere med konjunkturene.
Slår renteforventninger til, skal det betales det samme over et bestemt tidsrom enten det velges fast
eller flytende rente.
7.2 Pengemarkedsrenter og renteforventninger
Ved valg av rentetilknytning og øvrige lånebetingelser er det viktig å kjenne til rentemarkedets
gjennomsnittlige forventninger om den fremtidige renten.
Det er imidlertid ikke alltid lett å få tak på de rådende forventningene i markedet. Forventningene til
dem som handler i pengemarkedet og forventningene til makroanalytikerne i banker og meglerhus,
kan også være ulike. Mens makroanalytikernes forventninger kan leses i dagspressen eller deres
makrorapporter, kommer pengemarkedets gjennomsnittlige forventninger til utrykk blant annet i
pengemarkedsrenten og i den såkalte rentekurven.
Renteforventningene for de nærmeste årene vil i stor grad avhenge av konjunkturutsiktene og
markedets vurdering av hvordan Norges Bank setter styringsrenten. Allerede i 2006 begynte
sentralbanken å publisere en referansebane for renteutviklingen som viser bankens forventninger til
renteutviklingen de neste 3 årene. Referansebanen publiseres i Pengepolitisk rapport som kommer ut
3 ganger i året.
14 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Norges Bank skal bidra til en balansert økonomisk utvikling og at inflasjonsmålet på 2,5 prosent
nås. Sentralbankens viktigste verktøy for å oppnå disse målsettingene er styringsrenten. I Norges
Bank kan bankene i utgangspunktet bare gjøre plasseringer med en dags varighet. Styringsrenten
(foliorenten) er bankenes rente på slike innskudd og danner et gulv for de mest kortsiktige rentene i
pengemarkedet. Renten på plasseringer med lengre løpetider enn en dag vil derfor være påvirket av
forventninger om utviklingen i styringsrenten.
Tremåneders pengemarkedsrente (3 mnd. NIBOR) reflekterer en sammenveiing av forventede renter
på plassering av en dags varighet tre måneder frem i tid. NIBOR-renten er rentebasisen som norske
banker benytter ved lån seg imellom for den angitte tidsperioden og er mye brukt som referanserente i
ulike låneprodukter.
Innen finanskrisen ble markant i 2008, lå pengemarkedsrenten normalt om lag ¼ prosentpoeng
over styringsrenten. Det har de siste årene vært store forskjeller mellom pengemarkedsrenten og
styringsrenten. Pengemarkedsrenten har ligget både over og under styringsrenten, som vist i følgende
diagram. Det viser at pengemarkedsrentene for det meste har ligget høyere enn styringsrenten de
siste 10 årene, hvilket blant annet skyldes forventninger om flere renteøkninger fra Norges Bank.
Enmånedsrenten (1 mnd. NIBOR) gjenspeiler forventninger om utfallet på neste rentemøte i Norges
Bank, mens tremånedersrenten reflekterer forventninger om beslutninger i løpet av de neste tre
månedene, det vil si en periode med mer enn ett rentemøte. Dersom tremånedersrenten er lavere enn
foliorenten, kan vi legge til grunn at markedsaktørene forventer rentekutt ved minst ett av de to neste
rentemøtene, som normalt holdes hver 6. uke.
I perioden etter finanskrisen i 2008 har NIBOR-rentene til tider vært over 2 prosentpoeng høyere enn
styringsrenten. Differansen mellom styringsrenten og NIBOR har vedvart selv ved forventninger om
kutt, og ved kutt i styringsrenten. Ettersom store banker verden over har gått på store økonomiske tap,
og i enkelte tilfeller gått konkurs uten forvarsel, har frykt rådet pengemarkedet. Banker som tidligere
lånte ut ledig likviditet, har blitt mer restriktive omkring sin likviditet og har også overfor enkelte
bedrifts-/markedssegmenter konsolidert utlånsvirksomheten. Dette har ført til at det er mindre kapital
i markedet, og de bankene som må ut i markedet for å låne inn penger, må gjøre dette til nivåer langt
over styringsrenten.
15 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Under normale markedsforhold, kan NIBOR-rentene vise hvilken renteutvikling som prises inn og
foventes i rentemarkedet. Når 3M NIBOR ligger mer enn ¼ pst over styringsrenten, forventes normalt
sett en renteoppgang fra Norges Bank i nærmeste fremtid. Vica versa, dersom 3M NIBOR ligger
under ¼ pst under styringsrenten, forventes normalt sett en snarlig rentenedgang fra Norges Bank.
Fremtidige renteavtaler (FRA) gir et direkte utrykk for markedets gjennomsnittlige renteforventninger
for det kommende året. I FRA-markedet kan aktørene låne eller plassere penger fra et framtidig
tidspunkt til en rente som avtales når kontrakten inngås. Finansinstitusjonene fastsetter til enhver tid
FRA-renter med løpetid fra fire bestemte datoer det kommende året
(hver tredje onsdag i mars, juni, september og desember), på såkalt IMM-datoer (IMM = International
Money Market). Renten som tilbys på en 3-måneders FRA-kontrakt med forfall i mars neste år vil for
eksempel gi informasjon om hva aktørene tror 3-månedersrenten vil være på dette tidspunktet.
De lange rentene fastsettes av markedet, ut fra tilbud og etterspørsel, på bakgrunn av blant annet
rentenivået internasjonalt, antagelser om valutakurser, konjunkturutsiktene og Norges Banks
styringsrente. For rentefastsettelsen av de lengste fastrentelånene, opp mot ti år, er det imidlertid lite
trolig at markedsaktørene har klare forventninger om konjunktursituasjonen. Da kan renten tolkes som
summen av forventet realrente og forventet inflasjon med tillegg av eventuelle risikopremier.
7.3 Rentekurven
Rentene som observeres i markedet fremstilles ofte i et eget diagram, vanligvis kalt rentekurven eller
avkastningskurven.
Fra rentekurven kan vi daglig lese av hvilke renter (fastrenter) som må betales for lån med ulike
løpetider som tas opp i dag. Kurven publiseres regelmessig i dagspressen og på hjemmesiden til Oslo
Børs. Vanligvis publiseres den i to versjoner, en som viser rentenivået for statsobligasjoner med ulike
løpetider og en som viser den såkalte swaprenten. En swaprente er den faste renten i en renteswap
(rentebytteavtale), og er renten som bankene bruker for å prise sine fastrenteutlån (se kap. 9).
16 Rentekurven på ulike tipspunkt
Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Vi kan gjennom beregninger avlede markedets forventninger til fremtidige korte markedsrenter for
bestemte tidsperioder, ved å studere rentekurven nærmere. De fremtidige renter kalles terminrenter
eller forward renter. Mens rentekurven viser gjennomsnittlig forventet renter fram i tid (fastrenter), vil
terminrenten uttrykke forventet kortsiktig rente på de samme tidspunktene.
I tillegg til at rentekurven gir utgangspunkt for vurdering av fremtidige renter, gir terminrentene
mulighet for å låse renten frem i tid, for eksempel en 5 års fastrente med start om 1 år.
Det er for øvrig verdt å merke seg at risikopremier som legges på rentene på langsiktige lån, kan
føre til at terminrentene vil avvike fra de faktiske renteforventningene. Risikopremiene kan øke med
løpetiden og variere over tid.
8 Hvordan sammenligne lånetilbud?
8.1 Korrekt sammenligningsgrunnlag
Når lånetilbud skal sammenlignes, er det viktig at den totale prisen på lånet legges til grunn for
prissammenligningen.
Det er en rekke faktorer som bestemmer den endelige prisen, og lånetilbudene kommer ofte
i en slik form at de ikke er direkte sammenlignbare. Derfor må det foretas omregninger for at
sammenligningen skal bli reell. Dette gjelder ikke minst når forskjellige lånetyper – for eksempel pt-lån
og NIBOR-lån – skal sammenlignes med hverandre.
Vi vil i det følgende gjennomgå de mest aktuelle rentebegrepene og hvordan vi kan få en reell
sammenligning mellom de forskjellige rentetyper.
8.2 Er gebyrer medregnet?
Eventuelle kostnader i tillegg til renten må tas med i sammenligningen. Dette kan være gebyrer som:
• Etableringsgebyr
• Termingebyr
• Garantiprovisjon
• Innløsningsgebyr
• Provisjon til låneformidler/finansforvalter
Ved et lån i verdipapirmarkedet vil det påløpe kostnader til Norsk Tillitsmann og kostnader til
kontofører/utsteder, ref VPS og Norsk Tillitsmanns nettsider;
http://www.trustee.no/obligasjoner/tillitsmannshonorar/
http://www.vps.no/Kontofoerer/Kontofoerer-utsteder/VPS-Prisliste
Ved børsnotering vil det i tillegg komme avgifter til Oslo Børs samt kostnader til utarbeidelse av
prospekt.
17 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
8.3 Effektiv rente
Den effektive renten viser lånekostnaden/innskuddsrenten i ett år. Ved beregning av den effektive
renten tas det alltid utgangspunkt i den nominelle renten, som er den pålydende renten på lånet eller
innskuddet.
Effektiv rente er et standardisert felles uttrykk for ulike renteberegningsmåter.
Det er en hel rekke faktorer som påvirker den effektive renten på et lån, først og fremst:
• nominell rentesats på lånet
• renteberegningsmetode
• tidspunkt for renteinnbetaling: forskuddsvis eller etterskuddsvis
• antall innbetalingsterminer
• kostnader i form av gebyrer, provisjoner m.m.
• løpetid på lånet
• størrelse på lånet
• nedbetalingsprofil på lånet
Eventuelle andre kostnader som er direkte knyttet til lånet må også tas med. Den effektive renten
utgjør dermed summen av alle låneutgifter, uttrykt i prosent av lånet.
Det er lovbestemt at långiver skal oppgi effektiv rente overfor låntaker. Hvordan effektiv rente skal
beregnes er definert av Finanstilsynet i en egen forskrift. Den slår fast at effektiv rente er den rente
låntaker betaler i ett år på 365 dager med en årlig etterskuddsvis innbetaling. Den effektive renten er
altså et uttrykk for den betaling långiveren tar for å stille kapital til disposisjon i ett år.
Når renten i utgangspunktet betales etterskuddsvis og det ikke betales gebyrer mv., kan den effektive
renten p.a. beregnes ved hjelp av denne formelen:
m
r

Effektiv rente = 1 +  − 1
 m
m = antall rentebetalinger (terminer) pr. år
r = nominell rente, uttrykt i desimaler
Hvis vi har et lån med 5 % nominell rente og halvårlige innbetalinger får vi ut fra denne formelen en
effektiv rente på 5,06 prosent.
18 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Dersom den nominelle rente er 5 % og det er etterskuddsvis rentebetaling, får vi følgende
sammenheng mellom betalingstidspunkt og den effektive rente ut fra formelen ovenfor:
Rentebetaling
Effektiv rente
Månedlig
5,12 %
Kvartalsvis
5,09 %
Halvårlig
5,06 %
Årlig
5,00 %
Den effektive rentebelastningen øker med antall renteterminer pr år.
Motsatt kan vi beregne den nominelle renten der effektiv rente og antall terminer er kjent.
Nominell rente =
(
)
m ⋅ (1 + r )m − 1
1
m = antall rentebetalinger (terminer) pr. år
r = effektiv rente, uttrykt i desimaler
Lånets løpetid har som nevnt også betydning for den effektive renten. Faste gebyrer, provisjoner
og andre kostnader betales som oftest på lånetidspunktet, og jo lengre periode disse kostnadene
fordeles over, desto lavere blir den effektive renten. Faste gebyrer slår dessuten sterkere ut for mindre
lån enn for større lån.
Det er for øvrig verdt å merke seg at det kan variere hvilke kostnader de forskjellige
kredittinstitusjonene tar med i beregningen av den effektive renten. Derfor er det viktig å skaffe seg
full oversikt over dette når lånetilbud skal sammenlignes.
8.4 Regn riktige rentedager!
I lånemarkedet benyttes det forskjellige beregningsmetoder for å beregne antall rentedager for
de enkelte lånetyper. Valg av beregningsmetode vil virke inn på den effektive renten, slik at det er
viktig å ha et korrekt sammenligningsgrunnlag for antall rentedager når forskjellige lånetilbud skal
sammenlignes.
Følgende oversikt viser hvilke metoder som benyttes for de forskjellige lånetypene:
• Pt-lån, sertifikatlån: faktiske dager/365 (Disse betegnelsene brukes også: aktuelle/365, act/365,
a/365)
Med denne metoden beregnes renten ut fra antall faktiske dager i renteperioden i forhold til et år
på 365 dager.
Unntak: Faktiske dager regnes mot 366 dager i skuddår. Det har også betydning hvilket halvår
det beregnes rente for. Et vårhalvår i ikke-skuddår er på 184 dager, mens et vanlig høsthalvår er
på 181 dager.
19 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
• NIBOR-lån, FRA, swaprenter-flytende: faktiske dager/360 (aktuelle/360, act/360, a/360)
Det faktiske antall dager pengene har vært utlånt regnes i forhold til et forenklet kalenderår på
360 dager. For å få et sammenligningsgrunnlag med renten på et pt-lån, som regnes ut fra 365
rentedager, må renten på disse lånene også regnes ut fra 365 rentedager.
Dette gjøres slik: Nominell rente x 365/360. Er den nominelle renten 5,0 % får vi følgende
omregning: 5,0 % x 365/360=5,07 %.
•
Obligasjoner, fastrenter med bindingstid over ett år, swaprenter: 30/360, skrives ofte også som
360/360
Metoden er basert på en forenkling av kalenderen, slik at hver kalendermåned er på 30 dager og
et år er på 360 dager. Den gir ingen forskjell i forhold til ”faktiske dager/365” ved beregning av
årlig effektiv rente, med unntak for skuddår.
Rentebytteavtaler
Som vi har sett ovenfor, benyttes det forskjellige metoder for å beregne de faste og flytende rente i en
rentebytteavtale (renteswap). Det faste elementet i rentebytteavtalen har standard 360/360 dager,
mens det flytende elementet har faktiske dager/360 dager. Dette må det tas hensyn til når rentene i
en rentebytteavtale skal sammenlignes.
Flere norske banker oppgir imidlertid også den faste renten i rentebytteavtalen i faktiske dager/360.
Dette gjør at den oppgitte fastrenten fremstår som lavere enn fastrentene i Kommunalbanken, som
bruker 360 dager/360 dager i fastrenteberegningen.
Det er viktig å være klar over at det reelt ikke påløper lavere renteutgifter, selv om den oppgitte
rentesatsen i rentebytteavtalen er lavere. Når det opereres med faktiske dager/360, skal det
betales rente for 365 dager, mens det bare skal betales for 360 dager når renten beregnes på 360
dager/360 dager-basis. Det må altså betales rente for fem rentedager mer i året ved førstnevnte
beregningsmetode, som kompenseres ved en tilsvarende lavere rente.
For å kunne sammenligne lån med faktiske dager/360- basis og lån med 360 dager/360 dager-basis,
må det derfor foretas en omregning med brøken 365/360 som angitt nedenfor.
Rentekonvensjoner – en oversikt
20 Omregning fra
Til
Formel
30/360
Faktiske dager/360
Rente * 360/365
Faktiske dager/365
Faktiske dager/360
Rente * 360/365
Faktiske dager/360
30/360
Rente * 365/360
Faktiske dager/360
Faktiske dager/365
Rente * 365/360
Faktiske dager/365
30/360 eller omvendt
Omregning ikke nødvendig
Halvårlig rente
Årlig rente
R = (1 + r/2)^2 – 1
Årlig rente
Halvårlig rente
R = 2*((1+ r)^1/2 – 1)
Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
8.5 Avdragsprofil på lån
Kommunelovens bestemmelser om betaling av avdrag på lån er nå knyttet til kommunens totale
lånegjeld, og ikke som tidligere til det enkelte lån. Kommunen har dermed fått større frihet til selv å
velge hvordan avdragsprofilen på sine lån skal sammensettes. Den kan for eksempel velge at hvert
lån skal avdras etter serieprinsippet eller at tilstrekkelig gjeldsavdrag skal belastes bare ett lån, mens
øvrige lån eventuelt kan være avdragsfrie i en periode.
Ulike typer avdragsprofil:
• Serielån betyr at låntakeren tilbakebetaler lånet med like store beløp hvert år over hele lånets
løpetid. Ettersom restlånet avtar år for år, blir summen av renter og avdrag gradvis mindre med
årene. En slik avdragsprofil harmoniserer med kommunelovens § 50-7a om nedbetaling med like
årlige avdrag.
• ”Bullet-lån” er et avdragsfritt lån, hvor hovedstolen innbetales i sin helhet ved lånets forfall.
• Avdragsfrie lån er etter hvert blitt vanlig, særlig for kommuner som betaler minimumsavdrag.
• En fjerde variant er lån med avdragsfrie perioder med etterfølgende avdrag. Vi er inne på
skreddersømsløsninger, hvor lånets struktur designes etter investeringens eller prosjektets
kontantstrøm.
• Det er også mulig å inngå annuitetslån hvor summen av renter og avdrag pr. betalingstermin
konstant over hele lånets løpetid. Konsekvensen av et annuitetslån vil være at avdragene er
vesentlig lavere i starten enn i slutten av lånets løpetid, noe som er i konflikt med KL § 50-7a.
Serielån
2.000.000
2.000.000
Annuitetslån
Annuitetslån
Serielån
2.000.000
2.000.000
1.500.000
1.500.000
1.500.000
1.500.000
1.000.000
Renter
1.000.000
1.000.000
1.000.000
500.000
Avdrag
Renter
Renter
Renter
Avdrag
Avdrag
Avdrag
500.000
500.000
500.000
0
År 1
År 3 0År 5
År 7
År 9 År 11 År 13 År 15 År 17 År 19
År 1
År 3
År 5
År 7
År 9 År 11 År 13 År 15 År 17
0 0
År 11
År 13
År 15
År 17
År 19
År 1År 1 År 3År 3 År 5År 5År 7År 7År 9År 9År 11
År 13
År 15
År 17
År 19
År 19
8.6 Realrente
Rente- og avdragsbetalinger blir som regel ikke inflasjonsjustert (eller motsatt deflasjonsjustert), og
realverdien av lånet vil synke. Inflasjonen fører til at en krone som betales i dag ikke vil ha samme verdi
som en krone som betales om ett år. Lånet blir derfor i realiteten avdradd, selv om det bare betales
renter.
Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning/inflasjon. Dersom det i kommende år er en
generell prisstigning på 2 % og den nominelle lånerenten er på 5 % betyr det (noe forenklet) at vi i
realiteten bare betaler 3 % i lånerente, resten ble borte i prisstigning.
21 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
For å finne frem til et låns nåverdi på bestemte tidspunkter kan vi gjøre bruk av følgende formel:
Lr =
L
(1 + j ) n
Lr = Realverdi av lån
L = Lån
j = prisstigning
n = avdragstid
Tenker vi oss at vi har tatt opp ett avdragsfritt lån på 100 og at den årlige prisstigningen er på 2 % blir
dagens verdi av kr 100 som betales om fem år:
Dersom den årlige prisstigningen er 2 %, vil realverdien på et avdragsfritt lån på 100 ut fra dette
utvikle seg på følgende måte:
År
1
5
10
20
Realverdi lån
98,04
90,57
82,03
67,30
Vi må imidlertid ta hensyn til at vi snakker om dagens verdi av en innbetaling som først skal foretas om
ett år. Realrenten på 3 % blir derfor bare tilnærmet riktig. Formel for nøyaktig beregning av realrenten
utrykkes slik:
Pr =
PN ÷ j
1+ j
Pr = realrente PN = nominell rente
j = prisstigning
Betaler man for eksempel 5 % lånerente i en periode med 2 % prisstigning, blir realrenten:
0,05 -0,02 = 0,0294 eller 2,94 %.
1,02
9 Derivater
Derivater er en samlebetegnelse på finansielle kontrakter som er utledet av ett eller flere andre
finansielle instrumenter, slik at kontraktsverdien bestemmes av (derives from, hentes fra) utviklingen i
de underliggende instrumenter.
Eksempler på derivater er opsjoner, futures, renteswapper og FRA-avtaler (fremtidig renteavtale). De
mest aktuelle derivater i kommunal gjeldsforvaltning er FRA-avtaler, renteswapper (rentebytteavtaler).
Opsjoner i form av rentetak og/eller rentegulv benyttes i liten utstrekning.
FRA: En fremtidig renteavtale, er en avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen frem i tid på et
lån eller en plassering. En slik avtale kan sikre en bestemt rentesats ett til to år frem i tid. Avtalene er
knyttet til 3- eller 6-måneders NIBOR.
22 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Rentebytteavtale (renteswap) er en kontrakt på bytte av renteforpliktelser i samme valuta – fra flytende
rente til fast rente eller omvendt. Vanligvis innebærer en slik avtale bytte av fast rente (swaprenten)
mot kort pengemarkedsrente (3 eller 6 måneders NIBOR-rente). Ved kontraktinngåelse avtales
hvilken periode rentebytteavtalen skal gjelde for, beløp (nominell hovedstol) samt vilkår for den faste
og flytende renten i avtalen. I en rentebytteavtale er det bare renteforpliktelsene som byttes – det skjer
ingen utveksling av hovedstol. Hovedstolen anvendes kun for beregning av rentestrømmen som byttes.
Rentebytteavtaler regnes som et langsiktig rentesikringsinstrument, og det tilbys i dag løpetider opp til
10 år. Lengre løpetider er mer sjelden, og representerer et smalere marked (tilbud/etterspørsel).
Rentetak og rentegulv er en forsikring mot en eventuell renteoppgang/-nedgang på et lån eller
plassering med flytende rente. Instrumentet benyttes ofte i tilknytning til lån med NIBOR-rente. Et
rentetak (cap) er en renteopsjon som forhindrer en flytende rente i å gå over et bestemt nivå (taket) i
en gitt periode, mens et rentegulv er en renteopsjon som forhindrer en flytende rente i å gå under et
bestemt nivå (floor).
Ved valg av rentetak betales en premie (”forsikringspremien”), som enten kan betales ved kontraktens
inngåelse eller som et marginpåslag på NIBOR-renten. Dersom det avtales et rentegulv på et lån, gir
låntager fra seg muligheten til å kunne dra nytte av en eventuell rentenedgang under det fastsatte
rentegulvet. Her mottar låntager en premie.
En kombinasjon av et rentetak og et rentegulv kalles en rentekorridor. Avtalen sikrer låntager en
minimum og en maksimum lånerente. Ved en slik kombinasjon, blir det etablert en svingningsmargin
for renten (den beveger seg i en korridor). Fordelen med en rentekorridor sett i forhold til et rentetak
er en lavere netto premie (premie for rentetak fratrukket premie for rentegulv). Ved at det settes en
nedre grense for rentenivået får låntager på denne måten betalt for å gi fra seg muligheten til å kunne
dra nytte av et eventuelt rentefall under det fastsatte rentegulvet. Følgende graf er et eksempel på en
rentekorridor:
Ved bruk av derivater byttes det ikke hovedstol. Risikoen er derfor begrenset til utviklingen
i kontraktens markedsverdi. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet til slike avtaler, da
markedsutviklingen vil kunne bli en annen enn antatt. All bruk av derivater må derfor ha hjemmel i
kommunens finansstrategi. Skal det tas i bruk slike avtaler, bør kommunen selv ha god kunnskap om
bruk av finansielle instrumenter og gode systemer for oppfølging av avtalene.
23 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
9.1 Rentebytteavtale kontra fastrenteavtale
Bruk av rentebytteavtaler (renteswap) har fått utbredelse innen kommunal sektor de siste årene,
og Kommunalbanken er, som andre finansinstitusjoner, selv en stor bruker av rentebytteavtaler i sin
risikostyring.
Rentebytteavtaler er de store private bankene og meglerhusenes mulighet til å selge seg inn med
fastrenter i konkurranse med fastrenteavtalene til Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og
obligasjonsmarkedet. Med fastrenteavtale menes en avtale der kommunen betaler en fast rente på et
lån i en avtalt periode.
Det er mange som spør om hvorfor man skal bruke rentebytteavtaler fremfor ordinære fastrenteavtaler
på kommunens lån. Dette er et relevant spørsmål. Ofte sammenlignes rentebytteavtaler med
underliggende lån og fastrenteavtaler uten at risikoaspektene er tatt med, og det gir et ufullstendig
rentebilde. Bruk av rentebytteavtaler gir ikke nødvendigvis bedre rentevilkår enn ved bruk av ordinære
fastrenteavtaler, gitt at man ønsker å eliminere all finansiell risiko ved bruken av rentebytteavtale i
kombinasjon med det underliggende lån.
Rentebytteavtaler blir gjerne fremstilt som mer fleksibelt enn ordinære fastrenteavtaler.
Kommunalbanken bruker imidlertid selv rentebytteavtaler til sikring av fastrenteutlån til sine kunder,
og det ligger derfor en rentebytteavtale bak hvert fastrenteutlån, og med de samme egenskaper og
fleksibilitet for kunden som i en rentebytteavtale.
I tillegg til at kommuner ikke nødvendigvis oppnår noen ekstra gevinst ved å bruke rentebytteavtaler,
har låntager som benytter rentebytteavtale over et underliggende lån flere potensielle risiki, som
behandles i neste kapittel.
9.2 Flere finansielle risiki
Vi omtalte renterisiko under punkt 6.1. Den er også relevant ved bruk av derivater. Flere finansielle
risiki kan være aktuelle når man beveger seg ut i mer sofistikerte finansielle produkter eller
instrumenter som beskrevet nedenfor. Risikiene gjelder i stor grad også ved plasseringer i
rentebærende verdipapirer:
24 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Motpartsrisiko eller kredittrisiko
Kredittrisiko representerer faren for at motparten i en kontrakt, for eksempel en låntaker eller
motparten i en derivatkontrakt, ikke innfrir sine forpliktelser. Eksempelvis at motpart i en låneavtale
eller en selger av en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene).
Kommunen bør foreta en kredittvurdering av sin derivatmotpart før inngåelse av en finansiell kontrakt,
på lik linje med kredittvurdering av sin långiver for inngåelse av en låneavtale, og bør også følge opp
med revisjon i løpet av avtaleperioden.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risikoen for tap eller økte kostnader som følge av endringer i markedspriser
(kurssvingninger) i de verdipapirmarkedene kommunen eller fylkeskommunen er eksponert, herunder
rente-, likviditets- og valutarisiko.
Mismatch mellom renteprodukt eller termindatoer fører til større usikkerhet omkring total rentekostnad
(lånerente + derivat), og denne risikoen forsterkes i perioder med volatile kapitalmarked. Vi har i
perioder opplevd NIBOR-renter som har variert opp mot 1 prosent på få dager, noe som kan bety
at renten en betaler på det ”sikrede” lånet kan variere tilsvarende. Når en av de største bankene
på kommunale lån har økt sine marginer mot NIBOR betraktelig (både på P.t. og NIBOR lån), har
kommuner og fylkeskommuner med rentebytteavtaler knyttet til ett underliggende uten fastsatt margin
mot basis fått betydelig økte rentekostnader.
Marginrisiko
Kommunen har ofte marginrisiko, når det underliggende lånet har flytende margin. Mange kommuner
som bruker rentebytteavtaler, har knyttet disse opp mot et underliggende lån i Kommunalbanken eller
Kommunekreditt på lån med flytende margin, alternativt en fast margin for en periode som ikke alltid
samsvarer med rentebytteavtalens varighet. Marginrisiko medfører uforutsigbare rentekostnader, i
motsetning til fastrentelån der kontantstrømmene er fast i perioden.
I de fleste rentebytteavtaler betaler kommunene en fast rente for en avtalt sum, og mottar flytende
NIBOR rente. Dersom kommuner skal bruke rentebytteavtaler som sikring, bør underliggende lån
ha en fast margin mot basis (som oftest 3 mnd Nibor), med bindingstid for den faste marginen lik
rentebytteavtalen. Først da er lånerenten sikret.
En stor andel rentebytteavtaler er knyttet til underliggende lån uten en fast margin mot basis, og i
enkelte tilfeller er renteprodukt og termindato på underliggende lån forskjellig fra rentebytteavtalen. Vi
mener at mangel på informasjon fører til at flere velger denne løsningen i stedet for vanlig fastrente,
eller en renteswap i tilknytning til ett underliggende med fast margin mot basis.
Refinansieringsrisiko
Markedsrisiko har man når sertifikater benyttes som underliggende lån. I enkelte perioder har
kommuner kunnet oppnå 3 måneders sertifikatbetingelser som tilsvarte 3 mnd NIBOR med negative
marginpåslag. Flere benyttet derfor sertifikatprogram i tilknytning til rentebytteavtaler som en strategi,
uten å ta hensyn til refinansieringsrisikoen som er ved bruk av sertifikater.
Det har skjedd at kommuner har hatt utfordringer med å få tak i sertifikatlån, som tilbake til vinteren
2008. I praksis er sertifikatlån ferskvare, da kommunene som regel ber om refinansiering på samme
dag eller dagen før renten som fastsettes.
25 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Renteberegningsmetoder, struktur og gebyrer
Det er viktig å se på hvordan det underliggende lån matcher i forhold til renteberegningsmetoder, samt
gebyrer, provisjoner, antall terminer, forskuddsbetaling/etterskuddsbetaling m.v.
Operasjonell risiko
God finansiell kompetanse innen handel av rentebytteavtaler og andre derivater og systemer og rutiner
som kan håndtere derivater, bør være en forutsetning, også i kommunenes finansreglement. Forskrift
om kommuners finansforvaltning § 3, 3. ledd setter krav til kunnskap om finansforvaltning:
”Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finansforvaltning
som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin
finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette gjelder også når kommunen eller
fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre.”
Det er verdt å merke seg det det siste leddet ovenfor.
Videre omhandler § 8 i forskriften rutinene for finansforvaltning. I første ledd står:
”Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i
tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finansforvaltningen
er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal herunder etableres rutiner for vurdering og
håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet.”
I § 8, tredje ledd står:
”Kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves.”
Avslutningvis om handel av derivater, er Kommunalbanken av den oppfatning at konkurranse alltid
skaper best mulig vilkår. Dessverre ser en at vilkårene i direktehandler stort sett er dårligere enn
markedspris (den prisen kommunen ville oppnådd ved konkurranseutsetting). Da en vet at flere av
aktørene som driver med salg av finansielle avtaler har provisjonsbasert lønn for sine selgere, bør en
unngå at slike avtaler blir inngått etter direktesalg.
26 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
10 Huskeliste for låneforespørsler
De fleste kommuner velger å ta opp sine lån ved å foreta en anbudsrunde mellom de mest aktuelle
finansinstitusjonene. Det er derfor viktig at låneforespørselen er utformet slik at kommunen får inn
sammenlignbare tilbud fra bankene.
Følgende punkter bør inngå i en låneforespørsel:
• Låneformål
• Lånebeløp
• Utbetalingsdato
• Løpetid
• Avdragsstruktur
• Rentetilknytning
• Eventuell sikkerhet (ved selskapslån)
• Tidspunkt og klokkeslett for innsendelse av tilbud
• Forbehold
• Kontaktopplysninger
Låneformål
Kommunelovens § 50 angir hvilke låneformål kommuner kan finansiere. Det er viktig for långiver
at låneopptaket er i henhold til lovgivningen, og dette er Kommunalbanken opptatt av å følge opp.
Nærmere beskrivelse av investeringene er også ønskelig i forhold til bankens egen kredittvurdering og
analysearbeid.
Lånebeløp
Utbetalingsdato
På hvilket tidspunkt ønskes lånet utbetalt? Bestemt dato eller er kommunen fleksibel?
Utbetalingsdatoen er viktig for lån med fast rente, fordi renten på lånet er avhengig av
utbetalingstidspunktet. Kommunens kontonummer skal også oppgis.
Lån med flytende rente kan utbetales etter behov og om ønskelig brukes som byggelån. Fastrentelån
kan også delutbetales hvis beløpsstørrelser og utbetalingstidspunkter fastsettes ved inngåelsen
av fastrenteavtalen. Konsolidering vil som regel være ønskelig fra Kommunalbankens side (p.t.- og
NIBOR-lån).
Løpetid
Hvor lang løpetid ønskes? Ønskes det evt. tilbud om flere forskjellige løpetider?
Avdrag
Hvordan skal lånet avdras? Hvor mange avdragsterminer pr. år? Serie- eller bulletlån. Det må
spesifiseres dersom kommunen ønsker avdragsfrihet på lånet og i hvor mange år.
27 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Rentetilknytning
Hvilken rentetilknytning ønsker man tilbud på? En oversikt over de ulike renteproduktene finnes i kap
6.2.
Tilbudsgiver skal også oppgi den effektive rente inkl. alle omkostninger for lånet. Den effektive rente
inkl. alle omkostninger kan brukes som sammenligningsgrunnlag for lånetilbudene.
Rentekonvensjon skal oppgis, slik at kommunen lettere kan sammenligne tilbudene.
Sikkerhet
Ved selskapslån oppgis tilbudt sikkerhet for lånet, dersom denne er kjent. Banken vil vurdere om
sikkerheten er tilfredsstillende.
Tidspunkt og klokkeslett
For å kunne sammenligne flere tilbud er det viktig at alle tilbudene er prisfastsatt på noenlunde samme
tidspunkt. Tilbudsgiverne bør derfor innlevere tilbud på en bestemt dato og på et bestemt klokkeslett,
basert på markedsrentene umiddelbart før tidsfristen.
Forbehold
Det kan være hensiktsmessig å ta med en setning om at kommunen forbeholder seg retten til å
forkaste samtlige tilbud. Dette kan være aktuelt ved urolige markedsforhold eller hvis anbudsrunden
skulle bli uryddig.
Kontaktopplysninger
Det bør opplyses om kontaktperson(er) med direkte tlf.nr og e-postadresse og hvordan kommunen
ønsker at tilbudet skal leveres. I dag leveres de fleste tilbud pr. faks eller e-post.
28 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
10.1 Eksempel på skjema for innhenting av lånetilbud
X kommune ønsker tilbud på lån med følgende spesifikasjoner:
Låneformål:
Nærmere beskrivelse av investeringen(e) – “årets investeringer” er ikke nok
Beløp:
NOK 40.000.000
Løpetid:
40 år
Avdragsfrihet:
5 år
Lånetype:
Serie
Terminer:
Halvårlige avdragsterminer
Utbetaling:
dd.mm.åååå på konto xxxx.xx.xxxx
Rentetilknytning:
P.t. rente
3 mnd Nibor med flytende margin
3 mnd Nibor med fast margin i 3 og 5 år
Fastrente 3, 5 og 10 år
Alternative tilbud kan aksepteres (ved vurdering av alternative tilbud vil andre
aktuelle tilbydere bli kontaktet for pris).
Tilbudsfrist:
dd.mm.åååå klokken 12.30. Tilbudet skal være gyldig til kl. xx.xx i dag.
Forbehold
X kommune forbeholder seg retten til å forkaste samtlige tilbud
Kontaktperson:
Ola Normann, tlf nr.
Vi ber om at nominell og effektiv rente oppgis, i tillegg til at renteberegningsmetode klart framgår.
Alle gebyrer, omkostninger eller spesielle forhold må spesifiseres særskilt.
Tilbud bes levert på e-post ola.normann@x.kommune.no innen nevnte tilbudsfrist. Svar utsendes
innen dd.mm.åååå klokken 13.00.
Vedlegg:
Kommunestyrevedtak 000/00
Fylkesmannens godkjennelse av dd.mm.åååå
29 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
11 Finansielle begreper
Vi gjør oppmerksom på at ikke alle ordene i denne ordliste er brukt i dette heftet.
30 Annuitetslån
Lån hvor summen av låntakers terminbeløp til renter og avdrag er
konstant.
Arbitrasje
Risikofri gevinst. Oppnås gjennom å utnytte feilprising i finansmarkedet.
Balanse
Del av et regnskap som viser selskapets økonomiske stilling på et gitt
tidspunkt, som regel ved slutten av året.
Basispunkter
Ett basispunkt tilsvarer 0,01 % eller 1/100 av 1 %. Kalles også
rentepunkt eller yieldpunkt
Benchmark
Sammenligningsgrunnlag. I rentemarkedet benyttes ofte renten på
statspapirer som benchmark, mens ledende aksjeindekser benyttes som
benchmark i aksjemarkedet.
BIS-vekting
Bank of international settlements (BIS) har satt opp retningslinjer for
hvordan man skal risikovekte en låntager. Skalen går fra 0 til 1, hvor 0
er lavest. Staten er vektet 0, mens kommuner og banker er vektet 0,2.
Industriselskaper er vektet 1. Vektingen innebærer at man kan låne
ut 5 ganger så mye penger til en kommune som til industriselskaper
for å oppnå samme kredittrisiko. BIS-vektingen påvirker blant annet
Kommunalbankens kapitaldekning, og derigjennom størrelsen på bankens
ansvarlige kapital.
Bulletlån
Lån som etter de fastsatte betingelser løper uten avdrag og i sin
helhet forfaller på et bestemt tidspunkt. Brukes mest i forbindelse med
obligasjonslån uten avdrag. Også kalt fastlån.
Call-rettighet
Låntakers mulighet til å tilbakebetale et obligasjonslån til fastsatte kurser
ved tidspunkter fastsatt i tegningsinnbydelsen. (Vanligvis benyttet i
forbindelse med renteregulering). Jfr put-rettighet.
Cap
Engelsk ord for tak. Brukes for å sikre seg mot at renten stiger over et
visst nivå. Utføres ved å kjøpe en renteopsjon (jfr opsjon og floor).
Kommunalbanken tilbyr dette produktet til kunder med lån med 3
måneders nibor-rente.
Clearing
Engelsk ord for oppgjør av verdipapirer. En oppgjørsbank trer inn som
mellomledd i handelen med de rettsvirkninger som følger av lov og
forskrifter og sørger for at handelen blir gjort opp.
Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
31 Derivat
Verdipapir som er utledet av andre finansielle instrumenter og hvor
kursutviklingen bestemmes av utviklingen i et eller flere underliggende
instrumenter. Eksempler er opsjoner, futures, swapper og FRA.
Durasjon
Varighet. Uttrykk for kursfølsomhet overfor renteendringer for et lån eller
en fordring. Er samtidig et uttrykk for gjennomsnittlig vektet restløpetid på
et lån eller en fordring.
Effektiv rente (årlig)
Årlig kostnad knyttet til et lån, som i sin enkleste form beregnes av
nominell rente og antall renteterminer pr år. Skal også ta hensyn til
eventuelle andre faktorer som virker inn, som gebyrer, provisjoner, over-/
underkurs mv. Jo høyere nominell rente og jo flere terminer pr. år, desto
høyere effektiv rente.
Emisjon
Nytegning av aksjer eller tegning av obligasjonslån. Utvidelse av
aksjekapitalen ved utstedelse av nye aksjer. En offentlig emisjon gir
anledning for alle til å delta ved nytegningen. En rettet emisjon er
forbeholdt enkelte investorer.
Floor
Engelsk ord for gulv. Innebærer at man setter et gulv for hvor lavt
renten kan gå. Gjøres gjennom å handle opsjoner (jfr. Opsjoner og cap).
Kommunalbanken tilbyr dette produktet i kombinasjon med cap til kunder
med lån med 3 måneders nibor-rente.
Fondsmegler
En som er godkjent av Fondsmeglerforbundet til å medvirke ved kjøp og
salg av aksjer, obligasjoner og grunnfondsbevis.
FRA
Fremtidig renteavtale. En gjensidig bindende avtale om en fremtidig rente i
en gitt periode og for et bestemt beløp.
Futures
Avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til
en bestemt pris på et bestemt tidspunkt.
Hedging
Engelsk uttrykk som betyr å sikre seg mot tap om markedsprisene endres.
Hovedstol
De midler som lånes ut ved starten på et lån.
Ihendehaverpapir
Verdipapir som ikke lyder på navn, men er utstedt til ihendehaveren, dvs.
den som til enhver tid måtte eie verdipapiret.
Investor
En som plasserer penger i verdipapirmarkedet. Kan både være
enkeltpersoner, firmaer og institusjoner som forvalter penger.
Kapitaldekning
Et måltall på hvor stor andel av en banks risikovektede eiendeler som er
finansiert med ansvarlig kapital (Jfr BIS-vektingen) Minimumsgrensen er
av Finanstilsynet satt til å være 8%.
Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Kredittrisiko
Risikoen for at en låntaker eller utsteder av et verdipapir ikke overholder
sine betalingsforpliktelser (dvs. renter og avdrag).
Kupongrente
Renten på obligasjoner som fastsettes på utstedelsestidspunktet, og som
man får utbetalt (halv)årlig (basert på obligasjonens pålydende verdi).
Kurs
Pris på verdipapir, kjøps-, salgs- og omsetningskurs.
Likviditetsrisiko
Usikkerheten forbundet med å få omsatt et verdipapir, med andre ord
faren for mangel på interesserte kjøpere.
Løpetid
Den tid et lån løper til lånet er helt innfridd.
Markedsrente
Uttrykk for det generelle rentenivået i markedet
Markedsrisiko
Risikoen som gjelder markedet generelt, dvs. faren for at markedet skal
svinge i verdi som et resultat av endringer i f. eks. konjunkturer, rentenivå
og politiske forhold. Markedsrisiko kan altså ikke diversifiseres bort. Også
kalt systematisk risiko.
Market maker
Et meglerforetak som inngår en avtale med obligasjonsutstederen om
å kjøpe og selge obligasjoner i annenhåndsmarkedet. Market maker
tilkjennegir til hvilke kurser han kan kjøpe et visst antall obligasjoner og til
hvilke kurser han kan selge et visst antall. Slik “skaper” en market maker et
marked i obligasjonen.
Megler
Mellommann. På Børsen og i børsens handelssystem er det megleren som
på vegne av kunder kjøper og/eller selger verdipapirer.
Negativ
pantsettelsesklausul
Bestemmelser i en lånekontrakt om at låntakers aktiva ikke skal kunne
pantsettes for annen ny gjeld uten at tilsvarende sikkerhet utvides til å
gjelde også det aktuelle lån.
Nibor
Norwegian InterBank Offered Rate.
Den renten som norske valutabanker låner penger til seg i mellom. Er
ofte benyttet som referanserente i forhold til handler med rentebærende
instrumenter. Finnes som 1-12 mnd. renter, men 3 mnd. er mest benyttet
som referanserente. Kommunalbanken tilbyr ordinær Nibortilknytning samt
Niborlån med tak, evt. med både tak og gulv (se cap og floor).
Nominell rente
Pålydende lånerente. Rentesatsen.
Nullkupongobligasjon En obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut
til underkurs, dvs. til en kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til
pålydende verdi ved forfall.
32 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
33 Nøytral rente
Den nøytrale realrenten er det nivået på realrenten som gjør at
pengepolitikken verken er ekspansiv eller kontraktiv. Den bidrar da verken
til å stimulere økonomien eller til å dempe den.
Obligasjon
En obligasjon kan kort defineres som et bevis for at man har lånt ut
penger. Dette lånebeviset er et verdipapir som kan omsettes.
Opsjoner
Kontrakter som gir innehaveren en rett men ikke en plikt til å kjøpe eller
selge et finansielt instrument eller en råvare til en spesifisert pris på
eller innen en spesifisert dato. Utstederen påtar seg en plikt til å oppfylle
kontrakten overfor innehaveren, dvs. til å selge eller kjøpe det samme
aktiva.
Kjøpte opsjoner: Utestående kontrakter der institusjonen har ervervet
en rett til å kjøpe eller selge et finansielt instrument eller en råvare. Med
kjøpte opsjoner forstås her også kjøpte caps, floors og swaptions, samt
elementet av kjøpte opsjoner i collars og corridors.
Utstedte opsjoner: Utestående opsjonskontrakter der institusjonen har
forpliktet seg til å kjøpe eller selge et finansielt instrument eller en råvare.
Med utstedte opsjoner forstås også solgte caps, floors og swaptions, samt
elementet av utstedte opsjoner i collars og corridors.
Pengemarkedet
Markedet som utgjøres av sertifikater og obligasjoner med gjenværende
løpetid under 12 mnd. samt andre kortsiktige finansielle instrumenter.
Prospekt
Informasjonsdokument utarbeidet av låntaker når det inviteres til kjøp av
aksjer eller obligasjoner. Gir opplysninger om selskapet og hva pengene
skal brukes til.
Put-rettighet
Obligasjonskjøpers mulighet til å innløse et obligasjonslån til fastsatte
kurser ved tidspunkt fastsatt i tegningsinnbydelsen. (Vanligvis benyttet i
forbindelse med renteregulering.)
Rating
Internasjonal kredittvurdering som brukes ved låneopptak. Beste karakter
kalles AAA mens dårligste karakter er CCC og D.
Realrente
Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning (inflasjon).
Rentedager
Definerer hvordan rentebeløpet skal utregnes med hensyn til antall dager i
et år.
Obligasjoner/fastrentelån: 360/360, dvs 30 dager per måned, uansett.
Sertifikater/lån med flytende rente: 365/365, dvs vanlig kalenderbasis.
Nibor: 365/360
Rentepunkt
Se “Basispunkt”
Renteregulering
Endring av lånerenten en eller flere ganger i låneperioden. Ny rente settes
i forhold til rentereguleringsklausulen i tegningsinnbydelsen.
Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
34 Rentetermin
Dato for rentebetaling.
Renterisiko
Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av
fluktuasjoner i renten.
Risikopremie
Den ekstra avkastningen en investor forventes å oppnå ved en
risikabel investering i forhold til en risikofri investering. Investeringer
i statlige rentepapirer benyttes vanligvis som det risikofrie
sammenligningsgrunnlaget, selv om ingen investeringer er helt uten risiko.
Repo
Lån eller utlån av obligasjon/sertifikat.
Brukes av aktører i verdipapirmarkedet til å plassere penger kortsiktig,
eller å låne penger kortsiktig. Brukes også hvis man har solgt et verdipapir
man ikke har.
Sertifikater
Lån med fast rente og løpetid kortere enn 12 måneder. Fungerer i praksis
på mange måter som en obligasjon, men er underlagt et noe annet
regelverk.
Short salg
Betyr å selge et verdipapir man ikke eier. Er lovlig under visse
forutsetninger, men man er nødt til å låne papiret hos noen som eier det
(jfr. Repo). Andre uttrykk: selge seg short, å shorte seg, gå short.
Sluttseddel
Faktura som sendes fra megleren til den som har kjøpt eller solgt aksjer.
Spot-handler
Handler som gjøres med normalt oppgjør, dvs. 2 eller 3 dager (jfr.
Terminkontrakter).
Spread
Brukes generelt om forskjellen mellom to priser. I verdipapirmarkeder
brukes spread om forskjellen mellom salgs- og kjøpskurs på et verdipapir.
Renteswap
(rentebytteavtale)
Kontrakter der to parter avtaler bytte av betalingsstrømmer og/eller
hovedstol basert på et spesifisert nominelt beløp i en spesifisert periode.
For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens
den selv mottar fast rente.
Tegningsinnbydelse
En oversikt over den viktigste informasjon knyttet til verdipapirer som
legges ut for salg i førstehåndsmarkedet. Jfr. prospekt.
Terminkontrakter
Kontrakter om utsatt oppgjør (utover normal oppgjørsperiode ved spothandler) ved kjøp eller salg av finansielle instrumenter og råvarer, hvoretter
både kjøperen og selgerens forpliktelser gjøres opp på et spesifisert
tidspunkt i fremtiden.
Terminrenter
Terminrenter er renter som løper mellom to fremtidige tidspunkter.
Terminrentene kan under visse forutsetninger gi uttrykk for markedets
forventninger om fremtidig rentenivå.
Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning
Kommunalbanken AS
Tillitsmann i et
obligasjonslån
Fellesrepresentant for obligasjonseierne hvis hovedoppgave er å
ivareta disses interesser og rettigheter overfor låntaker. Underliggende
låneavtale angir mer spesifikt hvilke funksjoner og oppgaver som er tillagt
tillitsmannen i hvert enkelt lån.
Verdipapir
Fellesbetegnelse for bl.a aksjer, obligasjoner, opsjoner og futures.
VPS verdipapirsentralen
Et dataregister for verdipapirer og eierne av disse. VPS er en selveiende
og selvfinansierende institusjon, regulert ved lov og under offentlig tilsyn.
Volatilitet
Et mål på renterisiko.
Defineres som endringen i markedsverdien av et rentebærende instrument
ved en endring i renten på 1 %-poeng.
Yield
Engelsk uttrykk for effektiv rente.
12 Kilder
Store deler av dette dokumentet er av eldre dato, men frisket opp. Vi kjenner ikke til kildematerialet i
sin helhet. Kjente og nyere kilder er:
•
•
•
•
35 Lov om kommuner og fylkeskommuner, LOV 1992-09-25 nr. 107
Ot.prp. nr. 43 (1999-2000)
Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, FOR 2009-06-09 nr. 635
Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, FOR-2001-02-02-144
Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning