docHer kan du laste ned abstrakthefte.
download 
Report Transcription
Her kan du laste ned abstrakthefte.
Nordisk forskerkonferanse om lesing, skriving og literacy Universitetet i Stavanger – 18.-20. mai 2015 1 Skriv! Les! Skriv! Les! Den store ordfabrikken arbeider dag og natt. Ordene som kommer ut av maskinene, er like forskjellige som språket. Agnès de Lestrade og Valeria Docampo 3 Skriv! Les! Telefon: 73 55 98 94 (leder) Telefaks: 73 55 98 51 E-post: post@skrivesenteret.no Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim www.skrivesenteret.no Telefon: 51 83 32 00 Faks: 51 83 32 50 E-post: lesesenteret@uis.no Postadresse: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, N-4036 Stavanger www.lesesenteret.no Grafisk formgiving: Trond Egil Toft, Lesesenteret 4 Skriv! Les! Velkommen! Vi er glade for å kunne ønske velkommen til Stavanger, og til den tredje nordiske Skriv! Les! –konferansen! Årets program er variert og spennende, og det gjenspeiler ideen med konferansen: å samle nordiske lese- og skriveforskere til samme torg samtidig. Konferansen arrangeres igjen som et felles prosjekt mellom Skrivesenteret i Trondheim og Lesesenteret i Stavanger. Som nasjonale sentre jobber vi med to forskningsfelt som er tett knyttet opp til hverandre. Vår erfaring er at Skriv! Les!-konferansene er en viktig arena for kunnskapsutvikling og -utveksling mellom forskere fra begge forskningsfeltene. Vi er derfor veldig glade for at nettopp du deltar på konferansen med dine forskningsinteresser. Vi håper også at konferansen fortsatt skal bidra til flere og større nettverk mellom lese- og skrivefeltet, og at vi som forskningsfelleskap gjennom dette kan bidra til å sette dagsorden for fremtidens skrive- og leseforskning, til individets og samfunnets beste. Neste Skriv! Les!-konferanse vil finne sted i Trondheim i 2017. 5 Skriv! Les! Program Mandag 18. mai: 0900-1000 Registrering 1000-1015 Åpning av konferansen - Rom V101 1015-1115 Foredrag: Timothy Shanahan - Rom V101 Disciplinary Literacy: Progressing from General to Specialized Literacy Instruction 1115-1130 Kaffe Parallelle sesjoner Rom G101 Chair: Lise Helgevold Rom V101 Chair: Anne Mangen Rom V209 Chair: Bente Walgermo Rom G202 Chair: Gustaf Skar 1130-1200 Magne Drangeid Litteraturens synsvinkler; kognitiv forståelse og didaktisk potensial Stig Gissel Designing a Digital Learning Material for Scaffolding Students’ Independent Decoding of Unfamiliar Text Barbro Westlund To assess students´ reading comprehension. A comparison between Swedish and Canadian assessment discourses in upper elementary Pia Gustafson Skriftspråksutveckling sedd genom nominalfrasen 1200-1230 Catarina Tjernberg og Eva H. Mattson Inkludering i praktiken: en fråga om skolkultur Gudrun Kløve Juuhl Den retoriske dimensjonen ved språkskifte og språkveksling Mette Vedsgaard Christensen og Torkel Østerbye Projekt READ, sammen om læsning – og skrivning Projekt READ, sammen om læsning – og skrivning Gunn Helen Ofstad Hvordan ivaretas den hierarkiske strukturen i tekst? - et nytt kognitivt perspektiv på skriveprosessen 1230-1300 Caroline Liberg Didaktiskt baserat läsförståelsetest och pedagogiska insatser Sylvana Sofkova Hashemi og Per Andersson Kommunikationsmönster i digitala instruktionstexter: implikationer för språkutvecklande arbete i yngre åldrar Susanne Staf og Andreas Nord Literacyförväntningar i nationella prov för samhällsorienterande ämnen Outi Toropainen og Sinikka Lahtinen Strukturen i berättelser på nivå b1 av skribenter i olika åldrar 1300-1400 Lunsj 6 Skriv! Les! 1400-1600 Symposium Rom G101 Rom V101 Rom V209 Rom G202 Early intervention in reading Predictors of reading development and identification of children at-risk for reading difficulties Skriveoppgaver i ulike kontekster Kritisk literacy som kompentanse for det 21. århundret Digitalisering av klasserommet. Skriftkulturelle (overgangs) praksiser i ungdomsskolen 1600-1630 Betjente postere og kaffe 1630-1730 Foredrag: Minna Torppa - Rom V101 Early risk and protective factors in reading development from birth to adulthood 1915- Konferansemiddag - Stavanger konserthus Tirsdag 19. mai: Parallelle sesjoner Rom G101 Chair: Oddny Judith Solheim Rom V101 Chair: Aslaug Gourvennec Rom V209 Chair: Hildegunn Støle Rom G202 Chair: Iris Hansson Myran 0900-0930 Ruth Stokke og Kirsten Palm Å strekke seg etter ordene - Elever i det flerspråklige klasserommet samtaler om bildebøker Åsa Wengelin Att producera en text med penna, tangentbord eller diktering - gör det någon skillnad? Åse Katrine Gjestsen og Anne Elisabeth Dahle Staveferdigheter til svake ordavkodere på 2. trinn Harald Morten Iversen Analyse og vurdering av et utvalg andrespråkstekster fra 7. trinn 0930-1000 Anne Håland og Trude Hoel Estetisk lesekompetanse på 1. trinn Dan Åkerlund Parskrivning: förändrade förutsättningar för lärande när två eller tre elever delar på en dator under läs- och skrivträning de första åren i skolan Agnete Bueie Nyttige og mindre nyttige lærerkommentarer på elevtekst i norsk – slik elevene ser det Victoria Johanson The writer and the reader – advanced writers’ cognitive processes during writing 7 Skriv! Les! 1000-1030 Bente Aamotsbakken Lesing av skjønnlitterære tekster versus saklitterære 1030-1100 Kaffe og posterbesøk 1100-1200 Foredrag – Marte Blikstad Balas - Rom V101 Hva er egentlig skole-literacy i dagens stadig mer digitale klasserom? 1200-1300 Lunsj 1300-1500 Symposium 1500-1530 Sabine Wollscheid, Jørgen Sjaastad, Cathrine Tømte Pen or pad? Results from a quasi-experimental pilot-study on writing speed among three-graders with or without digital devices Michael Tengberg Läsförmåga på prov Jesper Bremholm ”Det er svært at finde på noget at sige om teksten når jeg kommer hen i skolen”: Læseguides og elevers betingelser for tekstbaseret læring i naturfagsundervisning Rom G101 Rom G202 Skriveutvikling og vurderingskompetanse – kvantitative og kvalitative funn frå Normprosjektet Lese- og skrivekunne (literacy) i eit nynorskperspektiv Kaffe og posterbesøk Parallelle sesjoner 1530-1600 Rom G101 Chair: Trude Hoel Rom V101 Chair: Trude Kringstad Rom V209 Chair: Toril Frafjord Hoem Rom G202 Chair: Anne Elisabeth Dahle Elena Tkachenko og Benedicte Homme Fevolden “What should I write, teacher?” L2 literacy skills in a workplace context of pre-school Trine Gedde-Dahl Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag på 4. trinn Ann Christin Randahl Strategiska skribenter. Skrivprocesser i fysik och svenska Niloufar JalaliMoghadam og Hedman MormiNouri Educational support in Swedish schools for bilingual pupils with reading difficulties: Pupil and teacher perspectives 8 Skriv! Les! 1600-1630 Christine Lalander Diagnostiskt läsförståelseprov i början av lärarutbildningen med inriktning mot språk Maria Westman og Eva Hultin Different Ways into Writing Fictional and Factual genres in Digitalized Primary School Classrooms Tomas Persson Putting Meaning dimensions to the TIMSS-test. Tarja Alatalo Har lärare i förskoleklass nytta av att känna till vilka processer barn går igenom i sin skrift-språkliga utveckling? 1630-1700 Norunn Askeland Om kreativitet, identitet og stemme i fagleg og vitskapleg skriving. Ein analyse av artiklar som har vunne Universitetsforlagets tidsskriftspris Cherise Kristoffersen What is sentence fluency, anyway? An analysis of elementary student texts Hanne Egenæs Staurseth Lower Secondary School Students’ Meaning making of Graphic Elements in Social Science Hilde Gunnerud Hjemmespråkets betydning for flerspråklige barns vokabularutvikling på norsk Onsdag 20. mai: 0900-1100 Symposium Rom G101 Rom G202 Forventninger til skrivekompetanse på småskoletrinnet IGEL North: - empirisk forskning på litterære leseopplevelser 1100-1115 Pause 1115-1215 Foredrag – Helle Rørbech - Rom V101 Litteraturundervisning, kulturbegreber og kontekster for forståelse 1215-1315 Lunsj med posterbesøk Parallelle sesjoner 1315-1345 Rom G101 Chair: Arne Johannes Aasen Rom V101 Chair: Margunn Mossige Rom V209 Chair: Elisabeth Brekke Stangeland Rom G202 Chair: Per Henning Uppstad Peter Hobel Skriverudviklinger hos gymnasieskrivere I Kaja Winsnes og Vigdis Lahaug Utviklingsarbeid for å styrke lese- og skriveopplæringen for voksne i arbeidslivet Sidsel Skjelten Vurdering av kvalitetsforskjellar i elevtekstar på ungdomssteget Kristin Helstad og Anne Kristin Dahl Fra faglærer til skrivelærer. Utfordringer og muligheter med skolebasert kompetanseutvikling i skriving. 9 Skriv! Les! 1345-1415 Ellen Krogh Skriverudviklinger hos gymnasieskrivere II Pia Farstad Eriksen, Henning Fjørtoft og Gunhild Åm Vatn Klart lovspråk? Juridiske tekster i et virksomhetsperspektiv Ida Bergvall Det matematiska ämnesspråket och dess betydelse för olika elevgrupper Ingvill Krokstad Svanes og Kirsti Klette Hva gjør læreren når eleven arbeider individuelt i norsktimer? - Individuell veiledning i lesing og skriving på 3. trinn 1415-1445 Ylva Lindberg og Elisabeth Sandblom Att utveckla skrivkompetens på gymnasiet Ragnhild Lund «Jeg lærer best av å skrive for hånd» - om å skrive for å lære i fremmedspråkopplæringen Anne Håland og Toril Frafjord Hoem Fagspesifikk lesing og skriving Lise Helgevold og Anne Elisabeth Dale Erfaringer ved implementering av veilednings- og observasjonsmateriellet Leselos 1445 Avslutningsmingling 10 Skriv! Les! Organisasjonskomite Anne Håland, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Ingrid Nielsen, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Oddny Judith Solheim, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Per Henning Uppstad, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Karoline Holmboe Høibo, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Trond Egil Toft, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Registrering og informasjon Registrerings- og informasjonsdisken for konferansen finner du et stykke innenfor hovedinngangen til Arne Rettedals hus. Den vil være åpen hver dag fra 08.30 til programmet er slutt for dagen. Om du trenger praktisk hjelp av noe slag, ta kontakt med informasjonsdisken som er merket med konferansens logo. Lansering av “Nordic Literacy” i sosiale medier Har du savnet en kanal hvor du kan dele informasjon om ph.d.kurs? Kanskje du trenger å bli minnet om hva som finnes av workshops og seminarer? Hvordan nå ut med call-for-paper og markedsføring av konferanser? På Skriv! Les! lanserer vi siden “Nordic Literacy” på Facebook. Rett og slett for å gjøre det enkelt. Vi håper det kan bli en nyttig informasjonskanal for vårt fagfellesskap. 11 Skriv! Les! Tilgang til trådløst nett Velg nettverket: Brukernøkkel: uis-conference uiskonf2015 Posterpresentasjoner Presentasjoner av poster vil skje i det åpne rommet i foajeen utenfor foredragsrommene mandag mellom kl 16.00 og 16.30, tirsdag fra kl. 10.30-11.00 og kl. 15.00-15.30, samt onsdag under lunsjen fra kl 12.15 til 13.15. De som skal presentere, må henge opp posteren sin i god tid før dette. Konferansemiddag Konferansemiddagen er det sosiale arrangementet på konferansen. Middagen finner sted i Stavanger konserthus kl. 19.15. For å delta på middagen må man være forhåndspåmeldt. Stavanger konserthus ligger nær bysentrum i Stavanger, og adressen er Sandvigå 1. Publikasjon fra konferansen Det er tidligere gitt ut to publikasjoner fra Skriv! Les!-konferansene. Tidligere avtale med utgiver gjelder ikke lenger, og det arbeides derfor med å finne en ny løsning for utgivelse. Delegater på konferansen vil bli informert om dette. 12 Skriv! Les! Tekniske fasiliteter Alle konferanserommene er utstyrt med PC som er koblet til prosjektor med høytalere. Husk å laste opp presentasjonen din på den aktuelle PCen i god tid før du skal holde innlegget. Bruk pausene til dette, slik at du ikke mister av din presentasjonstid ved eventuelle tekniske problemer. Det vil være teknisk personale tilgjengelig mellom rommene. Ta kontakt med Chair dersom du trenger assistanse. Rom Alle rommene som er i bruk under konferansen, samt registreringsdisken og posterområdet befinner på plan 1 og 2 i Arne Rettedals hus. Når du kommer inn hovedinngangen, vil du komme til registreringsdisken et lite stykke innenfor på høyre side. På de neste sidene finner du kart som viser universitetsområdet og plasseringen av de 5 rommene som er i bruk under konferansen, nemlig G101, G202, V101, V208 og V209. Alle rom vil ha logoen til konferansen på døra. Mat, kaffe og forfriskninger Lunsj vil bli servert i kantinen like ved konferanselokalene. Kaffe og forfriskninger serveres i det åpne rommet i foajeen. Takk til Norges forskningsråd som støtter konferansen. 13 Tot. antall / total: 812 Parkering alle / Parking Parkering med særskilt tillatelse (ansatte) Parking with Special Permit Only Korttidsparkering Short-term Parking Parkering for bevegelseshemmede Handicap Parking Motorsykkelparkering Motorcycle Parking 14 Kristine Bonnevies vei Studentboliger Stud St Stud St Student housing 24 60 90 Bergen/Haugesund KART: ELLEN JEPSON OVERSIKT UIS Stavanger Konserthus Universitetsledelsen / University Management Informasjon / Information 83 Karrieresenteret / Career Centre Studieveiledning / Student Guidence Office Opptakskontor / Admission Office Internasjonalt kontor / International Office 6 6 12 P 130 P Arne Rettedals hus P P Paviljong 4 B 83 TAXI P 46 60 P P Sports field 6 60 Idrettsbane P 60 Oljedirektoratet Norwegian Petroleum Directorate ipark - Innovasjonspark Stavanger Gastronomisk Institutt Culinary Institute of Norway 60 6 IRIS AS International Research Institute of Stavanger Institutt for helsefag Departement of Health Studies Institutt for sosialfag Departement of Social Studies Kjell Arholms hus Senter for entreprenørskap Paviljong 13 Studentenes Hus Student House Paviljong 9 Det humanistiske fakultet Faculty of Arts and Education Fakultetsadministrasjon Faculty Administration 157 Studentboliger Student housing Hagbard Line-huset 6 18 Tot. 24 Paviljong 10 Seniorsenter / Senior Centre Paviljong 11 Senter for atferdsforskning Centre for Behavioural Research Vestlandet kompetansesenter Professor Olav Hanssens vei NRK Rogaland Norwegian Broadcasting Corporation P P Idrettsanle Idrettsanlegg Sports fiel field 24 Stavanger Lufthavn / Airport Sandnes / Sola 111 P P m UiS Drift / UiS Maintenance Statsbygg The Directorate of Public Construction and Property Statped Huseby kompetansesenter P 6 10 “Draget” 18 10 A 6 P te ga Paviljong 14 F C 14 ol Post- og varemottak Post and Delivery P Studentboliger Student housingg P SIS Sportssenter er 30 E D 16 Barnehage P rh SiS bok / Book Store 24 60 56 P 16 P Kjell Arholms gate Telegrafd ire Hefteyes UiS ØST K lA s Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Student Welfare Organisation (SiS) P P P P Ui VEST UiS 56 102 l je UiS Pluss, Departement of Continuing Education UiS Pluss - Etter- og videreutdanning / Felles ressurssenter Facilities Management Kitty Kiellands hus P 60 P P Sykkelparkering Bicycle Parking med tak / with a roof Buss / Bus Stop Busstrasé / Bus Lane Fakultetsadministrasjon Faculty Administration (C) Det samfunnsvitenskapelige fakultet Faculty of Social Sciences Faculty Administration (D) Skriv! Les! Skriv! Les! Plankart - 1. etg. Informasjon/postere Kantine Inngang 15 Skriv! Les! Plankart - 2. etg. 16 Skriv! Les! Mandag 18.05.2015 Program 0900-1000 Registrering 1000-1015 Åpning av konferansen - Rom V101 1015-1115 Foredrag: Timothy Shanahan - Rom V101 1115-1130 Kaffe Parallelle sesjoner Rom G101 Chair: Lise Helgevold Rom V101 Chair: Anne Mangen Rom V209 Chair: Bente Walgermo Rom G202 Chair: Gustaf Skar 1130-1200 Magne Drangeid Stig Gissel Barbro Westlund Pia Gustafson 1200-1230 Catarina Tjernberg og Eva H. Mattson Gudrun Kløve Juuhl Mette Vedsgaard Christensen og Torkel Østerbye Gunn Helen Ofstad 1230-1300 Caroline Liberg Sylvana Sofkova Hashemi og Per Andersson Susanne Staf og Andreas Nord Outi Toropainen og Sinikka Lahtinen 1300-1400 Lunsj 1400-1600 Symposium Rom G101 Oddny Judith Solheim, m.fl. Rom G202 Hildegunn Otnes m.fl. 1600-1630 Betjente postere og kaffe 1630-1730 Foredrag: Minna Torppa - Rom V101 1915- Konferansemiddag - Stavanger konserthus 17 Ingrid Nielsen m.fl. Mari Ann Igland m. fl. Mandag 18.05.2015 Kl. 10.15 - 11.15 Rom V101 Skriv! Les! Disciplinary Literacy: Progressing from General to Specialized Literacy Instruction Timothy Shanahan Literacy is usually thought of as a highly generalizable skill that allows literate individuals to read texts successfully across a range of texts and circumstances. Increasingly, this conception is being complicated by research into disciplinary literacy. This work reveals that each discipline—because of diverse goals and approaches to epistemology—applies reading and writing in different ways and with different texts. This presentation explores those differences and considers how teaching can enable reading success in disciplinary contexts. 18 Skriv! Les! Litteraturens synsvinkler; kognitiv forståelse og didaktisk potensial Magne Drangeid Institutt for grunnskolelærerutdanning, Universitetet i Stavanger Mandag 30.05.2011 Kl. 11.30 - 12.00 Rom G101 Forskningsemne: Kognitiv litterær analyse og litteraturdidaktikk. Teoretisk rammeverk: Framlegget tar utgangspunkt i nyere forståelse av synsvinklenes funksjon og virkning i litterære tekster (Dancygier, 2012; Dancygier & Sweetser, 2014). Selv om begrepsbruken varierer, har synvinkel lenge vært viktig del av de fleste former for litterær analyse, både i skolen og innenfor litteraturvitenskapen. Særlig har narratologiens utforskning av fenomenet vært toneangivende (Bal, 2009; Genette, 1988). De siste årene er forståelsen av synvinkel likevel blitt utviklet og justert som resultat av forskning innenfor felt som kognitiv psykologi, kognitiv lingvistikk og kognitivt stilistikk/poetikk/narratologi. Studiens ambisjon er å prøve ut nyere kognitiv forståelse av synsvinkel i litterære tekster. Jeg vil analysere et par tekstutdrag. Deretter vil jeg drøfte analysens relevans for læringskontekster. Metodologi/forskingsdesign: Metoden vil være tekstanalyse, i hovedsak sosiokognitivt/fenomenologisk orientert (Bracher, 2013; Drangeid, 2014; Iser, 1978; Lakoff & Turner, 1989; Nikolajeva, 2014; Sanford & Emmott, 2012; Stockwell, 2002, 2009). Dette vil innebære nærlesing der både språklig og litterær form blir vektlagt som del av tekstens semantikk -- og på måter som samtidig tenker inn relevante kontekster og leserens opplevelse (van Dijk, 2008). Det vil være en grunnantagelse at teksten kan fortelle mye om leserens prosessering, siden den både forutser og retter seg mot en mottaker (Bakhtin, 1981, 1986, 1998; Stockwell, 2002, 2009). Teksten har bygget inn i seg leserens respons, og på et vis former leserinstansen dermed det litterære produktet allerede i “fødselen”. Samtidig vil kontekst som tilføres mentalt av leseren, bli forstått som viktig bro mellom tekst og virkelighet/samfunn, noe som gjør at tilnærmingen kan kalles sosiokognitiv (van Dijk, 2008). Synsvinklene vil være sentrale for leserens utpeking av en litterær verden – ut fra definerte «ego»-posisjoner (Sanford & Emmott, 2012). Synsvinklene vil blant annet løse ut og forme mentale kontekster gjennom leserens assosiativt/metonymiske utfylling (Lakoff & Turner, 1989; Semino, 1997). Synsvinklene vil legge grunnen for kroppslig-simulert opplevelse av rom og tid, av handlinger og hendinger, av tilstander og stemninger, objekter og relasjoner (Dancygier, 2012; Gavins, 2007). Forventa konklusjoner/funn: Innenfor kognitiv stilistikk/poetikk blir synsvinkel gjerne sett som en mer omfattende kategori enn i klassisk narratologi (Dancygier, 2012). En vektlegger ikke bare synsvinkelens betydning på makronivå, men undersøker hvordan synsvinkelskift kan skape nye tekstverdener (Gavins, 2007), nær sagt for hvert ord. Språkets billedskjema definerer rommets retninger på mange ulike vis som gir synsvinkel, men den kan også knyttes 19 Skriv! Les! til språkets pekere, til modalitet og figurativt språk, til metaforer som er «synsvinklet» (Dancygier & Sweetser, 2014). Dersom forståelsen som skisseres viser seg å være fruktbar i den litterære analysen, vil det i neste omgang være interessant å diskutere hvordan synsvinkelbegrepet kan brukes i læringskontekster. Kan synsvinkel-relatert analyse gi læreren bedre forståelse av elevens lesing og tekstens virkninger? Vil læreren kunne gjøre mer kvalifiserte tekstvalg og utnytte tekstenes muligheter bedre, for eksempel med omsyn til elevens innlevelse/motivasjon, utvikling av empati (Keen, 2007; Nikolajeva, 2014; Nussbaum, 1995, 1997; Vermeule, 2010) – eller utvikling av metakompetanser og kritiske evner? (Bracher, 2013; Garcia, 2013; Gee, 2012) Relevans for forskingsfeltet: Om formell, synsvinkel-orientert analyse er aktuell for elever, vil være avhengig av trinn, elevenes motivasjon, modenhet og kompetanse, av læringsmål, hva slags læringsfellesskap som er etablert, hvilken didaktisk tenkning læreren følger. Synsvinkel vil i alle tilfeller være del av elevenes opplevelse og forståelse, og vil prege de fleste samtaler om litteratur. Som del av lærerens tekstkompetanse og faglighet (Hennig, 2010, 2012), vil derfor forståelse av synsvinkel i tekster kunne ha stor betydning. I hvor stor grad legger litteraturens synsvinkler føringer for opplevelse og fortolkning? Kan synsvinklene være avgjørende for litteraturens potensial som «øvingsfelt» for elevene? Slik «øving» vil angå innlevelse og kritisk tenkning, evnen til å tre inn i både det kjente og det «fremmede, elevens evne til å forstå og verdsette seg selv og andre. Undersøkelsen som her skisseres kan derfor ha betydning for den lærerfaglige litteraturanalysen (Drangeid, 2014) og mer generelt for litteraturundervisningens muligheter, faglighet og legitimitet. Litteratur: Bakhtin, Mikhail M. (1981). The Dialogic Imagination. Four Essays by M.M. Bakhtin (Caryl Emerson & Michael Holquist, Trans.). Austin, Texas: University of Texas Press. Bakhtin, Mikhail M. (1986). Speech genres and other late essays (Vern W. McGee, Trans.). Austin: University of Texas Press. Bakhtin, Mikhail M. (1998). Spørsmålet om talegenrane. (Rasmus T. Slaattelid, Trans.). Bergen: Ariadne Forlag. Bal, Mieke. (2009). Narratology : introduction to the theory of narrative. Toronto: University of Toronto Press. Bracher, Mark. (2013). Literature and Social Justice. Protest Novels, Cognitive Politics & Schema Criticism. Texas: University of Texas Press. Dancygier, Barbara. (2012). The Language of Stories: a Cognitive Approach. Cambridge: Cambridge University Press. Dancygier, Barbara, & Sweetser, Eve. (2014). Figurative Language. Cambridge: Cam20 Skriv! Les! bridge University Press. Drangeid, Magne. (2014). Litterær analyse og undervisning. Oslo: Gyldendal akademisk. Garcia, Antero. (2013). Critical Foundations in Young Adult Literature: Challenging Genres. Rotterdam: SensePublishers. Gavins, Joanna. (2007). Text World Theory. An Introduction. Edinburgh: Edinburgh University Press. Gee, James Paul. (2012). Social Linguistics and Literacies: Ideology in Discourses. London: Routledge. Genette, Gérard. (1988). Narrative Discourse Revisted. Ithaca, New York: Cornell University Press. Hennig, Åsmund. (2010). Litterær forståelse: innføring i litteraturdidaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Hennig, Åsmund. (2012). Effektive lesere snakker sammen. Oslo: Gyldendal akademisk. Iser, Wolfgang. (1978). The act of reading. Baltimore: Johns Hopkins University Press. Keen, Suzanne. (2007). Empathy and the Novel. New York: Oxford University Press. Lakoff, George, & Turner, Mark. (1989). More than Cool Reason: a Field Guide to Poetic Metaphor. Chicago: University of Chicago Press. Nikolajeva, Maria. (2014). Reading for learning: cognitive approaches to children’s literature. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company. Nussbaum, Martha C. (1995). Poetic Justice: the Literary Imagination and Public Life. Boston: Beacon Press. Nussbaum, Martha C. (1997). Cultivating Humanity: a Classical Defense of Reform in Liberal Education. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Sanford, J. Anthony, & Emmott, Catherine. (2012). Mind, Brain and Narrative. Cambridge: Cambridge University Press. Semino, Elena. (1997). Language and World Creation in Poems and Other Texts. Harlow, Essex: Pearson Education. Stockwell, Peter. (2002). Cognitive poetics. London: Routledge. Stockwell, Peter. (2009). Texture. Edinburgh: Edinburgh University Press. van Dijk, Teun A. (2008). Discourse and Context: a sociocognitive approach. Cambridge: Cambridge University Press. Vermeule, Blakey. (2010). Why Do We Care about Literary Characters? Baltimore: Johns Hopkins University Press. 21 Mandag 18.05.2015 Kl. 11.30 - 12.00 Rom V101 Skriv! Les! Designing a Digital Learning Material for Scaffolding Students’ Independent Decoding of Unfamiliar Text Stig Gissel University College Lillebaelt & University of Southern Denmark I designed a prototype of a digital learning material, evaluated and refined it iteratively to find out if it is possible to digitally scaffold students’ independent reading of unfamiliar text that might be considered at student frustration level without the scaffold while at the same time strengthening their decoding skills. The learning material is theoretically based on connectionist models of reading and reading acquisition and theory of scaffolding. The learning material scaffolds the students’ independent reading of unfamiliar text using text-to-speech, graded support in the form of syllabification and rhyme analogy and various other scaffolding functions. The word material in the learning material is divided into different categories based on the frequency and regularity of the word or its constituent parts. Students are supported in mapping between orthography and phonology, in identifying the relevant spelling patterns and generalizing, thereby supposedly strengthening their decoding skills. Methodologically I use design based research aiming to address practical challenges to reading instruction while at the same time developing theoretical insights. The prototype was evaluated in a classroom context using program theory evaluation with Danish students in grade 2 to see how and under which circumstances students could use the material in ways that supposedly strengthen their decoding skills as well as support them in reading an unfamiliar text. The students’ interaction with the learning material was recorded using screen recording software and analyzed to determine whether the scaffold actually makes the task of decoding manageable, i.e. can make students keep trying to decode the orthographic material that is within their zone of proximal development and use the support in ways that are beneficial to strengthening decoding skills. Correlations between students’ level of decoding skills and the patterns in their use of the learning material was determined. This qualitative part of my study showed that most of the students in the intervention could interact with the learning material in ways that my programme theory predicts are beneficial to strengthening their decoding skills. The students can use the scaffold, but they use it in different ways. Student decoding skills turned out to be a very important contextual factor as to how the students use the learning material. Overuse of textto-speech was minimized. Some of the better decoders underuse the scaffold which I consider to be less of a problem and I expect this underuse to decrease in the longer run as students get used to decoding for meaning. 22 Skriv! Les! Now that I have arrived at a design that is promising for scaffolding students’ reading process the next step is to determine the effect of students using the learning material in a randomized experimental design. If it turns out to have an effect that is comparable to or greater than other approaches, then the project could have an impact in making reading acquisition more differentiated and meaningful for students in deep orthographies. 23 Skriv! Les! Mandag 18.05.2015 Kl. 11.30 - 12.00 Rom V209 To assess students´ reading comprehension. A comparison between Swedish and Canadian assessment discourses in upper elementary school Barbro Westlund Stockholms universitet The aim of the study was to describe and analyze what assessment discourses of reading comprehension are more prominent, by comparing five Swedish (Stockholm) and five Canadian teachers in the province of BC in Canada (Vancouver). Based on a teacher perspective on how to develop and assess reading comprehension, the investigation concentrated on teacher discourses and their alignment with other discourses of reading comprehension within the two school systems. The method used was mainly based on classroom observations and transcriptions of tape-recorded interviews. The ten teachers in grade 4 were interviewed for 30 minutes almost every day in the afternoon during a school week. The analysis of the teachers answers were made in three steps: 1. within each single interview, 2. within the Swedish and the Canadian teacher group respectively, and 3. between the two compared teacher groups. The theoretical perspectives used to analyze the data were, theories of feedback, socio-cognitive theory and critical discourse analysis (CDA). The answers within each teacher group showed a homogeneous pattern, but the comparison between the two groups showed considerable differences. The results demonstrated that the Swedish teachers seemed to be more of “instruction givers” and “assessment controllers”, while the Canadian teachers seemed to be more of “comprehension instructors” and “ongoing assessment controllers”. The teacher discourses in both groups were aligned with other assessment discourses in their respective school systems. Of particular interest was that the curriculum guide seemed to have a much stronger impact on the teachers in BC than in Sweden. The Canadian teacher group also used a much more elaborated meta-language when talking about reading comprehension assessment. In their way of referring to feedback they focused on their own teaching in a way that was not found within the Swedish teacher group. The comparative as well as international approach is intended to uncover and describe what is often taken for granted in one´s own school culture, that is, to think critically about one´s own educational practice and assessment culture. The findings in this study can hopefully put light on what can be done to turn the negative trends in reading comprehension in those countries that don´t score so well in PIRLS and PISA, e.g. Sweden. To increase low results in reading comprehension, we must not only focus on what to do in instruction and assessment, but also discuss how to do it. This makes the teachers, and what is coming out of their instruction, the most important assessment tool of reading comprehension, not just in upper elementary school, but in all grades and in all subjects. 24 Skriv! Les! Mandag 18.05.2015 Kl. 11.30 - 12.00 Rom G202 Skriftspråksutveckling sedd genom nominalfrasen Pia Gustafson Lunds Universitet Skriftspråksutveckling kan relateras till allmän kognitiv mognad, expanderande arbetsminne och ackumulation av skriv-specifik kunskap i långtidsminnet. Två olika skrivstrategier som används av skribenter med olika mognad och erfarenhet har beskrivits av Bereiter & Scardamalia (1987) som knowledge-telling och knowledge-transforming, och Kellogg (2008) menar att skrivexpertis, och den tredje strategin knowledge-crafting, tar minst två decennier av träning att uppnå. En del av skriftspråksutvecklingen är den syntaktiska utvecklingen. Syntaktisk komplexitet har ofta likställts med satskomplexitet, men syns i högsta grad också på frasnivå. Nominalfrasens (definierad som minst ett lexikalt substantiv eller ett pronomen plus alla modifierare som är förknippade med det) kapacitet att packa stora mängder information kommer bäst till uttryck i skrivna utredande texter (expository) med informerande syfte (Ravid & Berman 2010). Skribentens förmåga att effektivt använda sig av denna kapacitet är emellertid ingenting som hen föds med, trots att man på sina håll hävdar att syntaktisk språkutveckling är i stort sett avslutad vid tre års ålder (McNeill 1966, Platzack 2011). Andra forskare menar att syntaktisk utveckling handlar om frekvens snarare än förekomst av vissa strukturer (Scott 1988), samt om att använda bekanta strukturer mer effektivt och i nya sammanhang (Myhill 2009). Den aktuella undersökningen är en explorativ studie med syfte att studera hur skriftspråksutvecklingen och -produktionen utvecklas från skolans mellanår och upp till vuxen ålder. Studien fokuserar särskilt på användandet och utvecklingen av nominalfraser. Materialet utgörs av 96 utredande texter, skrivna av skribenter från sex grupper i olika åldrar och med varierande skrivexpertis. Åldrarna 10, 13, 15 och 17 år är representerade, dessutom unga universitets¬studerande (20-22 år) samt en grupp vuxna expertskribenter (22-68 år). Alla texter samlades in i labbmiljö. Sedan skribenterna fått se en kort eliciteringsfilm med några scener om “problem mellan människor” i skolmiljö (fusk, mobbning, stöld m.m.) instruerades de att under en halvtimme skriva en utredande text där de diskuterar problemen i filmen och hur dessa eventuellt kan lösas. I skribenternas texter kategoriserades först huvud¬orden i samtliga nominal-fraser som lexikala eller pronomen (opersonliga eller personliga). Därefter beräknades nominalfrasernas längd och dessa kategoriserades efter typ av attribut (t.ex. adjektivattribut, prepositions¬frasattribut, satsattribut), grad av komplexitet (mer än ett nominal) och satsdel (subjekt, objekt, övriga). Beräkningar gjordes också på antal nominalfraser per sats. En pilotundersökning av materialet visar att olika typer av nominalfrasattribut är mer frekventa i olika åldersgruppers texter. Nominalfraserna blir också mer komplexa, med 25 Skriv! Les! fler prepositions- och infinitivattribut. De blir inte nödvändigtvis längre, utan snarare ökar densiteten, med ålder och erfarenhet. En större andel pronomen, inte minst personliga pronomen, förekommer i de texter som skrivits av de yngre deltagarna. Eftersom vi vet förhållandevis lite om den syntaktiska utvecklingen i äldre åldersgrupper ger denna studie ett viktigt bidrag till kunskap om hur skrivutvecklingen ser ut i ett livscykelperspektiv. 26 Skriv! Les! Inkludering i praktiken: en fråga om skolkultur Catarina Tjernberg og Eva H. Mattson Stockholms universitet Mandag 18.05.2015 Kl. 12.00 - 12.30 Rom G101 Huvudsyftet med denna studie har varit att ta reda på hur läs- och skrivundervisning kan fungera framgångsrikt i praktiken utan att vara exkluderande. Studiens placerar sig inom ’Studies in excellent’-traditionen med företrädare som Judith Langer och Michael Pressley. Den praxisorienterade ansatsen har kommit till uttryck i deltagan¬de observationer i klassrummen och i reflekterande samtal med lärarna. Studien genomfördes med hjälp av ett strategiskt urval av såväl skola som lärare. Här beaktades tidigare kvantitativa och kvalitativa data, vilka indikerade att skolan hade särskilda kvalifikationer. Lärarna i studien valdes ut på grund av sitt framgångsrika arbete med elevers läs- och skrivlärande, ett arbete som även inbegriper de elever som har verifierade läs- och skrivproblem. Studien visar att lärarna föredrog heterogena grupper och att de underströk vikten av olika undervisningsmetoder och strategier för att möta mångfalden av elever i klassrummet. De hade en god teoretisk grund och kunde koppla ihop sina teoretiska kunskaper med de erfarenhetsbaserade till en i undervisningen omsatt handlingsinriktat kunskap. Studien visar också på vikten av att varje elev utmanas i sin närmaste utvecklingszon. Lärarnas positiva tro på elevens förmåga och deras engagemang i den pedagogiska processen var andra centrala faktorer. De framgångsrika resultaten av lärarnas arbete visade på betydelsen av mentorskap, samarbete och kontinuerliga pedagogiska diskussioner med kollegor, och inte minst samtal med forskande lärare. De senare i syfte att koppla teori till praktik och därmed främja lärarens egen reflekterande förmåga, samt stimulera forskarna till innovativa ansatser till gagn för elevernas lärande och skolans utveckling. Detta sammantaget visar sig skapa en inkluderande skolkultur där eleverna får vara kompetenta, värdefulla, och utan ifrågasättande inneslutna i en kollektiv gemenskap. 27 Mandag 18.05.2015 Kl. 12.00 - 12.30 Rom V101 Skriv! Les! Den retoriske dimensjonen ved språkskifte og språkveksling Gudrun Kløve Juuhl Nynorsksenteret Forskingsemne: Språkveksling i ungdomsskuleelevars digitale tekstar i skule og fritid. Presentasjonen tek utgangspunkt i ein dimensjon i doktorgradsavhandlinga mi om ungdoms skriving og tekstar i skule og fritid, som gjeld fire elevar si veksling mellom nynorsk, bokmål og dialekt knytt til ulike (gjenkomande) retoriske situasjonar. Dette er såleis eit framlegg til eit supplerande perspektiv på språkveksling og –skifte. I sosiolingvistikk vert språkendring og -veksling gjerne studert som identitetshandlingar og ulike former for tilpassing (Røyneland, 2005). Studien min syner at dette er handlingar som også kan seiast å ha ein viss retorisitet og dermed forståast også retorisk, td med det analytiske rammeverket eg har utvikla i avhandlinga mi. Dette står ikkje i strid til sosiolingvistisk praksis. Til dømes kan retorisitet i språkveksling kanskje sjåast på som ein type nyansering innanfor eit tilpassingsparadigme. Teoretisk rammeverk: Det teoretiske rammeverket er basert på retorikk og dialogisme, med utgangspunkt i modellen «Den retoriske situasjonen i den doble dialogen» frå doktoravhandlinga I det mykje skrivne (Juuhl, 2014). Dette rammeverket er ei samskriving av element frå Lloyd Bitzer (1968) og Carolyn Miller (1984; Miller & Shepherd, 2004) sine skildringar av den retoriske situasjonen, og Bakthins doble dialog, særleg versjonane etter Lars Sigfred Evensen (1999, 2013), Ajagán-Lester, Ledin og Rahm (2003) og Per Linell (2009). I dette analyseeksemplet prøver eg å sjå det i relasjon til basal sosiolingvistikk. Metodologi/forskingsdesign: Undersøkinga er ein kombinasjon av fortolkande lesingar av 11 ungdomar sine tekstar frå skule og fritid, og intervju med dei same. Denne presentasjonen handlar om tekstar av og intervju med 4 av desse ungdomane. Alle desse fire gjekk på ein nynorskskule, tre av dei hadde hadde nynorsk som hovudmål. Forventa konklusjonar/funn: Studien synleggjer at språkskifte- og språkveksling har ein retorisk dimensjon. Då er det (i prinsippet) råd å undersøkja element i den retoriske situasjonen i den doble dialogen som inviterer til ulike typar språkbruk. Det opnar for ei meir nyansert forståing av språkveksling og språkskifte. Samstundes er noko av det viktigaste med retorikken den produktive sida. Gjennomtenkjing av retoriske situasjonar som inviterer nynorskbrukande ungdomar til å ikkje bruka skriftspråket sitt, kan bidra til å identifisera element i dei retoriske situasjonane som er råd å påverka, om ein ynskjer å leggja til rette for situasjonar der nynorskbrukarar opplever det som høveleg å bruka nynorsk. 28 Skriv! Les! Relevans for forskingsfeltet: Studien syner at eit retorisk perspektiv kan vera produktivt for å forstå språksosiale fenomen som domene- og situasjonstilknytt språkveksling, og språkskifte, og at det også kan ha eit didaktisk potensial. Litteratur Ajagán-Lester, L., P. Ledin, & H. Rahm. (2003). Intertextualiteter. I B. Englund & P. Ledin (Red.), Teoretiska perspektiv på sakprosa. Lund: Studentlitteratur. Bitzer, L. (1968). The Rhetorical Situation. Philosophy and Rhetoric, 1(1), 1-14. Evensen, L. S. (1999). Elevtekster i dobbel dialog. Om mottakere, sjanger og respons i pedagogiske skriveprosesser. I P. Linell, L. Ahrenberg & L. Jönsson (Red.), Samtal och språkanvändning i professionerna (s. 49-64). Uppsala: ASLA. Evensen, L. S. (2013). Applied linguistics: towards a new integration? Sheffield: Equinox. Juuhl, G. K. (2014). I det mykje skrivne. Ei undersøking av ungdoms digitale tekstar i skule og fritid som situerte, retoriske handlingar (doktoravhandling). Universitetet i Oslo. Linell, P. (2009). Rethinking language, mind, and world dialogically: interactional and contextual theories of human sense-making. Charlotte, N.C.: Information Age Publ. Miller, C. R. (1984). Genre as social action. Quarterly Journal of Speech, 1984(70), 151167. Miller, C. R., & D. Shepherd. (2004). Blogging as Social Action: A Genre Analysis of the Weblog. I L. J. Gujak, S. Antonijevic, L. Johnson, C. Ratcliff & J. Reyman (Red.), Into the Blogosphere. Rhetoric, community, and culture of weblogs. Røyneland, U. (2005). Dialektnivellering, ungdom og identitet (doktoravhandling). Universitetet i Oslo. 29 Mandag 18.05.2015 Kl. 12.00 - 12.30 Rom V209 Skriv! Les! Projekt READ, sammen om læsning – og skrivning Mette Vedsgaard Christensen og Torkel Østerbye VIA University College Forskningsemne: Vurdering af læse- og skrivefærdigheder hos 3000 elever i 2. og 3. klasse i Aarhus Kommune. Et interventiosforsøg. Teoretisk ramme: Læse- og skrivefærdigheder er socialt distribueret i danske skoler, et paradoks i et ellers lighedsorienteret samfund. Fra sociolingvistikken ved vi at sprog og social klasse korrelerer, og vi ved, at skolens sprog- og literacy-praksisser spejler og reproducerer en bestemt omgang med sprog og tekster. Med udgangspunkt i studier af sproglige praksisser i voksen-barn samtaler og i viden om, hvad der karakteriserer sprog- og literacyudviklende samtaler om tekster ( Whitehurst et al. 1988), har vi designet en intervention, som forsøget at løfte læse- og skrivefærdigheder hos elever i 2. og 3. klasse. Design: Projekt READ er et et-årigt projekt gennemført i et samarbejde mellem TrygFondens Børneforskningscenter, Aarhus Universitet, Aarhus Kommune og VIA University College. Projektet undersøger, om læse- og skrivefærdigheder hos elever i 2. og 3. klasse kan løftes gennem en intervention, hvor forældre får støtte til læse- og sprogudviklende aktiviteter i hjemmet. Projektet er designet som et randomiseret lodtrækningsforsøg og datagrundlaget stammer fra næsten 3000 børns faglige tests i skolen. I projektet indgår også en før- og efter-screening af elevernes skriftsprogskompetencer. Der er indsamlet en før- og en eftertekst fra hver af de 3000 elever, som via lodtrækning er fordelt ligeligt på indsats- og kontrolgruppe. Teksterne er efterfølgende kodet med udgangspunkt i NAPsystematikken (Justice et al. 2010). De kvantitative analyser af teksterne fortæller dels noget om, hvordan børn i 2. og 3. klasser skriver, men også om interventionens eventuelle effekt på elevernes skrivefærdigheder. Forventede konklusioner og fund: Hvordan skriver elever i 2. og 3. klasse? Hvordan er skrivefærdighederne distribueret i data i forhold til hhv. den enkelte elev og i forhold til den enkelte skole? Hvordan hænger læse- og skrivefærdigheder sammen hos eleverne i vores studie? Vi forventer at kunne præsentere de første resultater af de kvantitative undersøgelser og diskutere deres perspektiver på konferencen. Relevans for feltet: Kortlægningen af skrivefærdighederne gennem NAPP-kodningen kan bidrage til den pædagogiske diskussion af elevers skrivefærdigheder i en stadig mere evidens- og effektdrevet pædagogisk diskurs (Hattie 2009). Resultater fra skriftsprogsdelen af Read-projektet kan således bidrage til at kvalificere skriftsprogsevaluering og –undervisning for 30 Skriv! Les! de mindste elever. READ-projektet er endvidere et eksempel på et frugtbart samarbejde mellem kvalitative og kvantitative forskere fra forskellige faglige baggrunde. Referencer: Justice, L. et al. 2010. A scalable tool for assessing children’s language abilities within a narrative context: The NAP (Narrative Assessment Protocol). Early Childhood Research Quarterly 25, 218–234. Whitehurst, G. J. et al. 1988. Accelerating language development through picture book reading, Developmental Psychology, 24, 552-559. 31 Mandag 18.05.2015 Kl. 12.00 - 12.30 Rom G202 Skriv! Les! Hvordan ivaretas den hierarkiske strukturen i tekst? - et nytt kognitivt perspektiv på skriveprosessen Gunn Helen Ofstad Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Forskningsemne Psykolingvistikk, tekstproduksjon, kognitive prosesser. Teoretisk rammeverk Vi gjenkjenner en tekst som en samling med ord som har en sammenheng og utgjør en helhet som gir mening. En god tekst er karaktertisert av en hierarkisk struktur, hvor ny informasjon og tema er lenket til kjent informasjon. Et hovedspørsmål er: Hvilke kognitive mekanismer som ivaretar denne sammenhengen, den hierarkiske strukturen? Nåværende teorier og modeller har argumentert at denne kognitive prosessen skjer gjennom et sett av sub-prosesser (Flower & Hayes 1996). Sub-prosessene i skriveprosessen har ofte blitt beskrevet som en planleggingsfase, som etterfølges av en transkriberingsfase, som igjen etterfølges av en revisjonsfase, før sirkelen begynner igjen med en ny planleggingsfasen. I denne studien argumenteres det for at den hiearkiske strukturen ivaretas ved hjelp av parallelle kaskade prosesser. Dette parallelle modellen støttes av solide funn i studien som indikerer at både visuell tilbakemelding fra egen tekst og revisjon ikke er nødvendig for å opprettholde den hierarkiske strukturen i lengre spontane tekster. Studien viser også at den tradisjonelle modellen med en planleggingsfase i forkant av transkribering ikke kan forklare hvordan skriverene er i stand til å transkribere over 50 ord uten stopp, gitt at arbeidsminnet ikke har kapasitet til å holde så mange ord i minnet. Metodologi/forskingsdesign Et eksperiment ble designet for å se om det å lese sin tekst er vesentlig for å ivareta den hierarkiske strukturen i tekst. To eksperiment ble gjennomført: eksperiment 1 som omfattet registering av øyebevegelser og tastaturaktivitet av skriveprosessen, og eksperiment 2 som omfattet registrering av tastaturaktivitet av skriveprosessen. Deltakererene skrev to tekster (20 minutt for hver) på pc under to forhold for visuell tilbakemelding fra teksten underveis, et normalt visuelt forhold og et forhold hvor skriverene ikke hadde tilgang til det lingvistisk innholdet. Forventa konklusjoner/funn Studien viser at det ikke er nødvendig å lese/revidere sin egen tekst for ivareta den hieraksiske strukturen i den første spontane teksten. Studien viser også at planlegging kan skje som en egen planleggingsfase i forkant av transkripsjon, men at skriveprosessen generelt er preget av å være en prosess som er mer parallell. Det parallelle prosesseringen ivaretar en overgang og fleksibilitet mellom flere arbeidsoppgaver, samtidig som den ivaretar mekanismer som bygger den hierarkiske strukturen. 32 Skriv! Les! Relevans for forskingsfeltet Bidraget viser at de tradisjonelle kognitive modellene ikke fullt ut kan forklare hvordan skriveprosessen er og hvilke mekanismer som ivaretar strukturen i en tekst, og støttet på empiri så argumenteres det for i denne studien en alternativ modell for hvordan skriveprosessen forløper. Bidraget har også relevans for en klargjøring av rollen som lesing og tilgang til sin egen skrevne tekst under den første spontane skriving har. 33 Mandag 18.05.2015 Kl. 12.30 - 13.00 Rom G101 Skriv! Les! Didaktiskt baserat läsförståelsetest och pedagogiska insatser Caroline Liberg Universitetet i Agder Resultat och sätt att mäta kunskaper inom de internationella studierna PISA, TIMSS och PIRLS har stor betydelse i diskussioner inom politik och utbildningsverksamheter. Elever i Sverige har det senaste decenniet uppvisat en negativ trend när det gäller kunskaper inom olika ämnesområden, däribland läsförmågan. Debatten om åtgärder har därmed blivit mycket intensiv. När det gäller läsförmågan är en utpekad insats att utveckla elevers förmåga att använda läsförståelsestrategier. Undervisning om läsförståelsestrategier tenderar därmed att bli målet, istället för medlet att nå djupare kunskaper i de ämnen där texter läses. Den här diskussionen saknar ofta ett didaktiskt baserat receptionsteoretiskt perspektiv. I ett sådant perspektiv lyfts fram att mötet mellan läsare och text ser olika ut beroende på ett antal olika aspekter hos såväl läsare och text som syftet med mötet (1). En och samma elev kan således behöva stöd att utveckla olika typer av strategier för olika typer av texter inom olika ämnen och vid olika möten. Det finns med andra ord inte en universallösning för undervisning i eller om läsförståelsestrategier. I projektet “Mining textual data for simplified reading”utarbetas en modell för digital och automatiserad bedömning av elevers läsförståelse. I projektet ingår vidare att ange vilka typer av insatser och möten/undervisning inom olika skolämnen som kan vara lämpliga för den individuelle eleven baserat på den gjorda bedömningen, samt ge möjlighet att automatiskt förenkla digitala texter som eleven ska läsa. I sin förlängning ska detta vara ett pedagogiskt verktyg för lärare. Ett didaktiskt baserat receptionsteoretiskt perspektiv ligger till grund för studien. Fyra aspekter fokuseras: • • • • (skol)ämne texten behandlar (svenska (narrativa texter), samhällsvetenskap samtnaturvetenskap) textens svårighetsgrad (mäts med hjälp av SVIT klassificering: ordvariation, syntax, idétäthet och personfokus (2)), elevernas ordförståelse (ord hämtade från samma korpus som den lästa texten kommer från) samt elevers förmåga att delta i olika läsprocesser (lokala och globala aspekter i texten: lokalisera och återge explicit uttryckt textinnehåll samt dra enkla slutsatser (lokala) och integrera och tolka textinnehåll samt granska och värdera textinnehåll, språk och textelement (globala)). I presentationen beskrivs resultat där elevers läsförståelse av narrativa texter undersökts. Eleverna (knappa 4000) går i åk 4, åk 6 och åk 8 i tre olika kommuner i Sverige. Varje elev har läst tre texter med olika svårighetsgrad anpassad till respektive årskurs och svarat på flervalsfrågor om textinnehållet respektive om ord från textkorpusen. I den här första delstudien har testet genomförts på papper. Hitintills genomförda analyser tyder på en tydlig korrelation mellan aspekterna textsvårighet, ordförståelse samt läsprocesser eleven klarar. 34 Skriv! Les! Femton typer av elevprestationer avseende ordförståelse och läsprocesser har identifierats och ordnats i fyra huvudgrupper: Låg, Medel, Hög och Avancerad läsförståelse. Detta har legat till grund för klassificering av elevers sammanlagda prestationsprofil för texter med olika svårighetsgrad i tre huvudgrupper: Jämn (likartat resultat för alla texter), Nedåtstigande (lägre resultat för svårare texter) och Uppåtstigande (högre resultat för svårare texter). Resultaten diskuteras i relation till dels vad som kan visas i denna didaktiskt baserade studie till skillnad från andra typer av lästest, dels vilka pedagogiska insatser elever med olika prestationsprofil kan behöva. Referenser Se exv Liberg, C. (2001). Svenska läromedelstexter i ett andraspråksperspektiv - möjligheter och begränsningar. I: Nauclér, Kerstin (red.) Symposium 2000 – Ett andraspråksperspektiv på lärande. Nationellt centrum för sfi och svenska som andraspråk. Stockholm: Sigma Förlag. S. 108-128. Shanahan, T (2014). To Teach Comprehension Strategies or Not to Teach Them. http:// www.shanahanonliteracy.com/2014/08/to-teach-comprehension-strategies-or. html. [nedladdad 2015-02-01] Heimann Mühlenbock, K. (2013). I see what you mean. Assessing readability for specific target groups. Dissertation, Språkbanken, Dept of Swedish, University of Gothenburg. 35 Mandag 18.05.2015 Kl. 12.30 - 13.00 Rom V101 Skriv! Les! Kommunikationsmönster i digitala instruktionstexter: implikationer för språkutvecklande arbete i yngre åldrar Sylvana Sofkova Hashemi og Per Andersson Högskolan Väst/ Göteborgs universitet Vi lever i en tid då villkoren för kommunikation stadigt förändras. Modern teknik tillgängliggör resurser för elever och lärare i skolan som gör det möjligt att förmedla och representera kunskap i digitala format där ord, ljud och bild samverkar. Det innebär stora utmaningar för skolan där skriven text varit den viktigaste resursen och sättet att förmedla ett innehåll. Inom DILSprojektet (Digitala arenor i läs- och skrivpraktiker i grundskolans tidigare år) studeras elever med varierande socioekonomisk och kulturell bakgrund från årskurs 1 till 3. Det huvudsakliga syftet är att identifiera de utmaningar som digitala verktyg och arenor ställer på pedagoger och elever i relation till skrivlärande. Med utgångspunkt i forskningsfälten sociosemiotik (Kress & van Leeuwen, 1996; Kress, 2010) och multiliteracies (Cope & Kalantzis, 2000; New London Group, 1996) presenteras här analysen av de semiotiska och situationella val som eleverna gör i en klassöverskridande uppgift om texttypen instruktion. Uppgiften gick ut på att eleverna skulle möta instruerande texter, ge varandra instruktioner, tolka varandras texter och ge varandra respons. De skulle förklara för varandra utifrån ett område som de redan kunde något om. Utifrån en etnografisk och praktiknära ansats dokumenterades arbetet med deltagande observationer med videoupptagning, textanalyser, intervjuer med lärare och elever samt lärarnas loggboksskrivande och skriftliga kommunikation. De preliminära resultaten visar att arbetet med instruktioner i dessa klasser stimulerar visuella uttryck och särskilt arbetet med film. Det råder förstås även skillnader knutna till såväl traditioner i klassrummet som individuella förutsättningar. En analys av responsarbetet visar att de flesta elever kommenterar olika aspekter av formen på mediering (tydlighet, röst, struktur och gester) snarare än innehållsliga aspekter av instruktionen. Därutöver framgår att arbetet med att kombinera olika visuella uttryck kräver övning för eleverna om budskapet ska nå fram. I intervjuer med lärare framgår dock i likhet med andra studier (Björkvall & Engblom, 2010), att ett medvetet och klassöverskridande arbete med multimodal textproduktion i klassrummet främjar såväl språkutveckling som mer autentiska texter med tydliga mottagare. Vår studie bidrar till att diskutera och problematisera digital mediering och multimodal textproduktion i tidiga år i relation till kommunikation, språkutveckling och bedömning. Referenser: Björkvall, A. & Engblom, C. (2010) Young children’s exploration of semiotic resources during unofficial computer activities in the classroom. Journal of Early Childhood Literacy, 10, pp. 271-293. Cope, B. & Kalantzis, M. (2000). Multiliteracies: Literacy learning and the design of social futures. London: Routledge. Kress, G. & van Leeuwen, T. (1996). Reading images: The grammar of visual design. 36 Skriv! Les! London: Routledge. Kress, G. (2010). Multimodality, A social semiotic approach to con- temporary communication. London: Routledge. New London Group (1996). A pedagogy of multiliteracies: Designing social futures. Harward Educational Review, 66(1), 60-92. 37 Mandag 18.05.201 Kl. 12.30 - 13.00 Rom V209 Skriv! Les! Literacyförväntningar i nationella prov för samhällsorienterande ämnen Susanne Staf og Andreas Nord Göteborgs Universitet Forskningsämne: Didaktik med inriktning mot svenska Mitt paper handlar om de förväntningar på literacy som kommer till uttryck i de nyligen inrättade nationella proven för samhällsorienterande ämnen, hädanefter SO-ämnen. Presentationen som utgår från provuppgifter i historia och geografi visar att förväntningarna på elevers samhällsvetenskapliga literacyfärdigheter är både mångfacetterade och motstridiga. De nationella SO-proven infördes läsåret 2012-2013 sedan resultatanalyser påvisat att betygssättningen i åk 9 var mer likvärdig i ämnen med nationella prov (Gustafsson & Yang Hansson, 2009). Proven som genomförs på vårterminen i årskurs 6 respektive 9 innebär att varje skola tilldelas ett av de fyra ämnena historia, geografi, samhälls- eller religionskunskap tre veckor innan provtillfället. Mitt analysmaterial omfattar högstadieproven i historia och geografi med vardera två skriftliga delprov a´ 120 minuter och de läraranvisningar, bedömningsmallar och kommenterade elevsvar som också finns publicerade på Skolverket provportal. Ämnesvalet motiveras av att historie- och geografiproven erbjuder delvis skilda perspektiv på de samhällsvetenskapliga literacykunskaper elever förväntas uppvisa mot slutet av grundskolan. Historieämnet har av tradition ansetts ställa höga krav på läsning och texttolkning vilket gör provet intressant ur analyssynpunkt. Geografiämnet ingår i både den samhälls- och naturvetenskapliga diskursen och erbjuder därför en bred repertoar av texter som ofta kombinerar verbala och visuella element. Den övergripande forskningsfrågan är vilka förväntningar på literacy som de respektive provmaterialen som helhet ger uttryck för. Det presenterade resultatet bygger på analyser av de texter, genrer och modaliteter som elever i årskurs 9 förväntas läsa, tolka och producera för att klara provet med godkänt resultat. Det teoretiska ramverket utgörs av sociosemiotisk språkteori med analysmetoder inspirerade av ämnesspråkliga beskrivningar från systemisk funktionell lingvistik. Erfarenheterna från de skolämnen som redan har nationella prov visar att de påverkar såväl undervisning som bedömning i de berörda ämnena. Diskussionen om de nyinrättade SO-proven har inledningsvis handlat mer om ämnessyn än literacyfrågor. Detta, liksom att många SOlärare efterfrågar kunskaper om ämnesspecifika läs- och skrivprocesser gör det angeläget att diskutera de förväntningar på literacy som uttrycks i de nya ämnesproven. 38 Skriv! Les! Strukturen i berättelser på nivå b1 av skribenter i olika åldrar Outi Toropainen og Sinikka Lahtinen Uleåborgs universitet / Åbo universitet Mandag 18.05.2015 Kl. 12.30 - 13.00 Rom G202 I presentationen diskuterar vi ålderns betydelse för strukturen i berättelser som har bedömts motsvara färdighetsnivå B1 enligt CEFR-skalan (Common European Frame of Reference / Gemensam europeisk referensram för lärande, undervisning och bedömning). Dessa texter är skrivna i Finland av svenskinlärare med finska som förstaspråk och av finskinlärare med varierande förstaspråk. Berättelserna har insamlats inom ramen för forskningsprojektet Topling (Inlärningsgångar i andraspråket) som eftersträvar att föra närmare varandra forskningen i andraspråksinlärning och utvärdering av skriftlig språkfärdighet. Skribenterna är i olika åldrar och har varierande studiebakgrund: de representerar grundläggande och gymnasial utbildning samt universitetsnivå. Syftet med den aktuella delstudien är att fördjupa vår förståelse av skolstadiets och ålderns eventuella inverkan på berättelserna. På basis av tidigare studier vet vi bland annat att skrivuppgiften har betydelse för bedömningen av insändarna (Toropainen & Lahtinen 2014) och att åldern har betydelse för argumentationen (Lahtinen & Toropainen 2014). Vi är intresserade av huruvida åldern och studiebakgrunden exempelvis påverkar den retoriska strukturen av berättelser på färdighetsnivå B1. Gemensam europeisk referensram för lärande, undervisning och bedömning 2007. Stockholm: Skolverket. Lahtinen, Sinikka & Toropainen, Outi 2014. Skribent och skrivuppgift – ålder och årskurs: insändare på nivå B1. Svenskans beskrivning 34, Lund. Topling https://www.jyu.fi/hum/laitokset/kielet/tutkimus/hankkeet/topling/se Toropainen, Outi & Lahtinen, Sinikka 2014. Knapp, torftig eller helt enkelt kort? - Längd som ett kriterium i bedömningen av argumenterande texter. I: Skaftun, Atle, Uppstad, Per Henning & Aasen Arne Johannes (red.) Skriv! Les ! 2014 Artikler fra den andre nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy. 39 Mandag 18.05.2015 Kl. 14.00 - 16.00 Rom G101 SYMPOSIUM Skriv! Les! Early intervention in reading Predictors of reading development and identification of children at-risk for reading difficulties Oddny Judith Solheim Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Chair: Per Henning Uppstad Discussant: Erin McTigue We have considerable evidence that reading difficulties can be remediated and even prevented through early intervention. In order to carry out early interventions we need knowledge about predictors or risk factors with regard to reading development. We also need to identify the children who will profit from such interventions. This symposium will present findings on early predictors of reading development and reading difficulties, and discuss consequences for identifying at-risk children. The symposium is based on findings from three studies: The International Longitudinal Twin Study (ILTS) The main purpose of the International Longitudinal Twin Study (ILTS) has been to compare genetic and environmental influences on early reading and spelling skills. ILTS has followed approximately 1000 twin pairs in four countries (Norway, Sweden, Australia, and USA) from preschool (age 5) to Grade 2 (age 8). Their cognitive and language skills as well as their reading and spelling skills have been tested once a year during this period. Recently, a new line of data collection has been carried out in grade 8/9 across countries. On Track The On track project is an on-going group randomized controlled intervention study that evaluates the effect of early reading intervention (grade 1 and 2) for children at-risk for reading difficulties. The main aim is to reduce the incidence of reading difficulties by developing tools to identify children at-risk and research based reading intervention programs. The study follows approximately 1200 children, and includes measures of cognitive skills, language skills, reading and spelling as well as motivation and home literacy environment. The Jyväskylä Longitudinal study of Dyslexia (JLD) JLD is a prospective family risk study that has followed ca. 200 Finish families from children’s birth to age 20. The study aims to identify early precursors and thus the roots of dyslexia by following the early development of children born at risk for dyslexia. The comprehensive data in JLD includes among other things brain responses, speech perception, play, cognitive skills, and language skills, reading and spelling. Early prediction of individual differences in reading and spelling: Findings from a cross- linguistic longitudinal twin study Bjarte Furnes University of Bergen 40 Skriv! Les! The majority of previous studies examining the prediction of early development in reading and spelling have been conducted in English-speaking countries. These studies show that letter knowledge, phonological awareness, and rapid automatized naming are all strong concurrent and longitudinal predictors of early reading and spelling ability. However, it has been questioned whether the relationship between these early predictors and reading and spelling development depends on how letters are related to their corresponding sounds in different languages. For example, in most European orthographies the consistency between letters and sounds are far more regular than in English. In the International Longitudinal Twin Study (ILTS) we have followed approximately 1000 twin pairs in four countries (Norway, Sweden, Australia, and USA) from preschool (age 5) to Grade 2 (age 8). Their cognitive and language skills as well as their reading and spelling skills have been tested once a year during this period. Recently, a new line of data collection has been carried out in grade 8/9 across countries. In this talk I will report findings from the ILTS comparing the pattern of prediction of early reading and spelling ability directly across more and less regular orthographies (Norwegian/Swedish vs. English). Early prediction of reading difficulties Minna Torppa University of Jyväskylä This presentation will focus on early predictors of reading difficulties including both parental skills and child’s early skill development in language and cognition. We know that parental dyslexia is a strong risk factor for their children’s development in readingrelated cognition and reading. In this presentation I will describe our findings on the effects that parental dyslexia had on children’s skill development and home environment in the Jyväskylä Longitudinal study of Dyslexia (JLD). JLD is a prospective family risk study that has followed ca. 200 families from children’s birth to age 20. Furthermore, I will present our findings on the strongest early predictors of reading difficulties including early development in phonological awareness, letter knowledge, rapid automatized naming, vocabulary, morphology, verbal short term memory. Emergent Literacy Skills and Home Literacy Environment: children with and without familial risk for reading difficulties Zahra Esmaeli The Reading Centre, University of Stavanger Reading difficulties run in families. In deed, family history of reading difficulties contributes important information on determining children who are at risk (Muter & Snowling, 2009). For example, a consistent group deficit in Emergent Literacy Skills has been found for children with familial risk for reading difficulties (FR children) before the time of reading onset (Elbro, Borstrom, & Petersen, 1998; Snowling, Gallagher, & Frith, 41 Skriv! Les! 2003; Torppa, Lyytinen, Erskine, Eklund, & Lyytinen, 2010). The present study aims to investigate Emergent Literacy Skills and Home Literacy Environment of children with and without familial risk for reading difficulties. The participants are selected from On Track project, and divided into three groups of FR and N-FR children regarding to their parents’ self-report of reading difficulties. Children who are reported to have a history of reading difficulties in their close family (parents and siblings) are considered as FR children, and divided into two groups of FR children: 1. FR–One Member (n=173): children with a history of reading difficulties only for one member (one of the parents or an older sibling). 2. FR–Two/more Members (n=41): children with two or more members (at least both of parent, or one of the parents and an older sibling). N-FR group (n=635) includes children with no report of reading difficulties for their close family. All of the participants are Scandinavian speakers with no known hearing or neurological condition. Parents answer to a questionnaire regarding demographic backgrounds and Home Literacy Environment. The participants are assessed in Emergent Literacy Skills by the trained researchers at their first-grade school entrance. Elbro, C., Borstrom, I., & Petersen, D. K. (1998). Predicting dyslexia from kindergarten: The importance of distinctness of phonological representations of lexical items. Reading Research Quarterly, 33(1), 36-60. doi: Doi 10.1598/Rrq.33.1.3 Muter, V., & Snowling, M. J. (2009). Children at Familial Risk of Dyslexia: Practical Implications from an At-Risk Study. Child and Adolescent Mental Health, 14(1), 37-41. doi: 10.1111/j.1475-3588.2007.00480.x Snowling, M. J., Gallagher, A., & Frith, U. (2003). Family risk of dyslexia is continuous: Individual differences in the precursors of reading skill. Child Dev, 74(2), 358-373. doi: Doi 10.1111/1467-8624.7402003 Torppa, M., Lyytinen, P., Erskine, J., Eklund, K., & Lyytinen, H. (2010). Language development, literacy skills, and predictive connections to reading in Finnish children with and without familial risk for dyslexia. J Learn Disabil, 43(4), 308-321. doi: 10.1177/0022219410369096 Identification of at-risk children in the On Track project Kjersti Lundetræ, Oddny Judith Solheim & Per Henning Uppstad The Reading Centre, University of Stavanger In the On Track project we evaluate the effect of two different teacher- and computerassisted interventions in first versus second grade. The interventions are offered to students who are identified as at-risk for reading difficulties. To identify children at-risk, we developed an at-risk-index. In line with previous research on predictors of reading difficulties, the index is based on measures of phonological awareness, letter knowledge, rapid automatized naming and familial risk for reading difficulties. This presentation will 42 Skriv! Les! present the at-risk-index we used for identifying the at-risk group, as well as characteristics of the at-risk group identified in the On Track project. Identification of at-risk children: teacher-based judgements versus the On Track assessment Oddny Judith Solheim, Kjersti Lundetræ & Inga Kjerstin Birkedal The Reading Centre, University of Stavanger One of the aims in the On Track project is to develop a tool that helps teachers identify students at-risk for reading difficulties early in the schooling. But do we really need such a tool? Are teachers’ professional judgments as good or even better than standardized measures? And if teachers were asked to name the students they worry about, would they name the same students as the ones identified by the assessment in the On Track project? These questions served as the background for a study were 12 of the teachers in the On Track project were asked to identify children they judged as being at-risk for reading difficulties. Teachers’ judgements were collected when their students had been in school for five weeks. We present the reasons teachers gave for identifying students as at-risk for developing reading difficulties, and compare characteristics of students identified by the On Track assessment and children identified by their teachers. Aspects of motivation for literacy activities in relation to early reading skills among beginning school children at-risk of developing reading difficulties Bente Walgermo The Reading Centre, University of Stavanger Studies have suggested that motivation impact students’ processes and products of learning above and beyond cognitive characteristics such as intelligence and prior knowledge (Schiefele, Schaffner, Möller & Wigfield, 2012). Motivation among preschool children has often been measured as interest and engagement in literacy activities (Baroody & Diamond, 2014; Frijters, Barron & Brunello, 2000). In this study we investigate differences in literacy interest between the at-risk and the not at-risk students in the On track project. In addition we look into levels of early reading self-efficacy related to beginning reading and writing tasks children have encountered during their first days and weeks at school (a range of 4-45 days). Prior research reveals that self-efficacy predicts both motivation and academic learning for older schoolchildren (Schunk & Ertmer, 2000). Children’s early reading self-efficacy and interest in literacy- objects and activities were in the current study measured through self-report (Frijters, Barron, Algire & Zwaag 2001; Frijters, Barron & Brunello, 2000). Baroody, A. E., & Diamond, K. E. (2014) Associations among preschool children’s classroom literacy environment, interest and engagement in literacy activities, 43 Skriv! Les! and early reading skills. Journal of early childhood research. May 1, 2014 1476718X14529280 Frijters, J. C., Barron, R. W., & Brunello, M. (2000). Direct and mediated influences of home literacy and literacy interest on pre-readers´ oral vocabulary and early written language skill. Journal of Educational Psychology, 92(3), 466-477. Frijters, J. C., Barron R. W., Algire, L., Humphries, N., & Vander Zwaag, K. (2001). Prereaders´ Self-reported Interest in Literacy and Math: Associations with Early Academic Skills and Parent Teaching. Paper presented at the Annual Meetings of the Canadian Psychological Association, in Laval, Québec. Schiefele, U., Schaffner, E., Moller, J., Wigfield, A., Nolen, S., & Baker, L. (2012) Dimentions of reading motivation and their relation to reading behavior and competence. Reading Research Quaterly, 47(4), 427-463. doi: doi:10.1002/RRQ.030 Schunk, D. H., & Ertmer, P. A. (2000). Self-regulatory processes during computer skill acquisition: Goal and self-evaluative influences. Journal of Educational Psychology, 91, 251–260. 44 Skriv! Les! Mandag 18.05.2015 Kl. 14.00 - 16.00 Rom V101 Skriveoppgaver i ulike kontekster Hildegunn Otnes Skrivesenteret SYMPOSIUM I de fleste skriveundervisningsforløp vil det inngå skriveoppgaver, altså eksplisitt formulerte oppdrag for elevenes skriveaktiviteter. Det kan være oppgaver hentet fra lærebøker og annet materiell, eller det kan være oppgaver laget av læreren selv. Skriveoppgaver kan muligens til og med omtales som en egen sjanger, med sine egne konvensjoner for bruk og formål. Konvensjonene varierer imidlertid i tid og rom og henger nært sammen med rådende skriveopplæringssyn. I skolens oppgaver møtes undervisning, læring og evaluering (Ongstad 2004). De speiler hva som er viktig i faget – hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter som utgjør læringsmålene. I dette symposiet presenteres 4 studier av skriveoppgaver i ulike fag og på ulike trinn – samt en overordnet introduksjon. Vi vil via disse presentasjonene presentere et tema vi anser som en sentral del av skriving som grunnleggende ferdighet i skolens alle fag. Vi ønsker å sette søkelyset på en helt konkret del av et skriveforløp – nemlig den instruksen, det oppdraget eleven får før han skal skrive en tekst. Vi spør blant annet hva som kreves av en slik oppgaveformulering når det gjelder lengde og informasjonsmengde, styring vs frihet, faglighet og presisjon – for å nevne noe. Det fins ikke mange norske studier som retter oppmerksomheten mot skriveoppgaver som sådan. Med dette symposiet vil vi forsøke å rette på dette. Dette er de fire presentasjonene: Å forestille betyr å bruke fantasien til å tenke på noe som ikke fins». Introduksjon av skriveoppgaver på 7.trinn. Jannike Ohrem Bakke, HBV, og Karianne Skovholt, HBV Oppgaveformuleringen i en skriveoppgave setter premisser for hvordan elevtekster kan utformes (kilde inn). Samtidig vil måten læreren introduserer oppgaven på, ha betydning for hvordan eleven tolker og løser skriveoppgaven. Det er forskjell på hva en skriveoppgave ér, og hva en oppgave blir. Tidligere forskning på skriveoppgaver har gjerne dreid seg om oppgavetyper slik de framstår i lærebøkene og i eksamensoppgaver (Se eksempelvis Torvatn 2004, Skjelbred & Aamotsbakken 2010 og Løvland 2011). Denne forskningen har stort sett en tekstvitenskapelig tilnærming og i mindre grad utforsket hvordan skriveoppgavene realiseres i klasserommet. I denne artikkelen undersøker vi hvordan fire ulike lærere introduserer skriveoppgaver. Vi spør hvilke interaksjonelle ressurser (verbalspråklige ressurser og andre artefakter som skrivehjulet, elektronisk tavle, skriverammer) lærere benytter når de skal introdusere en skriveoppgave på syvende trinn. Vi er spesielt interessert i å undersøke hvilke aspekter ved oppgaven læreren løfter fram når hun skal gjennomgå oppgaven og sette i gang 45 Skriv! Les! skriveprosessen med klassen. Mer spesifikt spør vi om hva som kjennetegner samtalen rundt skriveoppgaven, og om det fins likhetstrekk i lærerens metoder på tvers av fag. Materiale til denne studien er 8 innspilte og transkriberte undervisningsøkter i norsk, samfunnsfag og naturfag, der læreren introduserer en skriveoppgave. Skriveoppgavene er laget i forbindelse med klassenes deltakelse i Normprosjektet og involverer ulike skrivehandlinger fra skrivehjulet (Solheim & Matre 2014). Vi har valgt en etnografisk tilnærming med klasseromsobservasjoner, videopptak og feltnotater. Samtalene analyseres ved hjelp av teori og redskaper fra den etnometodologiske samtaleanalysen (CA). Etter første gjennomgang av materialet ser vi to mønstre: 1. Samtalene er utformet som spørsmål-svar-sekvenser, der læreren stiller spørsmål til hva skrivehandlingene betyr, og elevene svarer (IRE-struktur). Mange vil kjenne igjen en klasseromsamtale etter IRE/F-prinsippet (Initiativ: lærer stiller spørsmål, Respons: elev svarer, Evaluering/Feedback: lærer gir tilbakemelding) (Mehan 1979) 2. Lærer initierer samtale om skriveoppgavene og begrepene som er brukt. Typiske spørsmål er «Hva betyr det å forestille seg?». Læreren ønsker å skape definisjoner og gi abstrakte begreper et innhold. I artikkelen drøfter vi hva slags implikasjoner lærerens introduksjon av skrive-oppgaven kan ha for elevenes tekstskaping, og vi vil diskutere funn i lys av teori om klasseromsamtalen og skriving. Skriveoppgåver i utvikling? Skrivediskursar i norskbøker for ungdomstrinnet gjennom 30 år Aslaug Veum, HBV I denne presentasjonen legg eg fram funn frå ein studie av korleis skriveoppgåver i norskbøker for ungdomstrinnet har utvikla seg i perioden frå 1970-talet og fram til dag. Tidlegare forsking har vist korleis oppgåver i læreverk generelt påverkar læringa til elevane, og at det i utforminga av oppgåver ligg mykje makt til å definere kva som er viktig og mindre viktig i faget (Berge, 1988; Otnes & Iversen, 2012; Skjelbred, 2009). Sidan både skriveforsking og skrivepedagogikk har utvikla seg relativt mykje i den aktuelle perioden (Smidt 2012), er det interessant å sjå på i kva grad skriveoppgåvene har endra seg over tid. Med utgangspunkt i tre utvalde læreverk i norsk for ungdomstrinnet frå perioden 1973-2008, har eg gjennomført ein diakron studie av skriveoppgåver. Føremålet er å finne ut i kva grad og på kva måte skriveoppgåvene i lærebøkene har endra seg. 46 Skriv! Les! Det overordna teoretiske og metodiske rammeverket for studien er diakron diskursanalyse, der ein undersøkjer korleis meiningsskaping i tekstar endrar seg over tid, og i samspel med samfunnet (Fairclough, 1992; Veum, 2011). I analysen av skriveoppgåvene har eg særleg sett på korleis ulike syn på skriving kjem til uttrykk i dei ulike tidsepokane. Her har eg nytta Roz Ivaničs teoriar om skrivediskursar (Ivanič 2004) for å undersøkje i kva grad oppgåvene legg vekt på ulike aspekt ved skriving, slik som kreativitet, sjanger, sosial praksis og kritisk literacy. Sett i ljos av den relativt omfattande utviklinga innan skriveforsking og skriveopplæring dei siste 30 åra, kunne ein kanskje tenkje seg at skriveoppgåvene i lærebøkene har endra seg mykje i denne perioden. Analysen min tyder derimot på at sjølv om det er mogleg å peike på ein del endringar i skriveoppgåvene i dei undersøkte lærebøkene, ser dette ut til å vere ein delsjanger som er påfallande stabil, både når det gjeld utforming og når det gjeld kva syn på skriving som blir formidla. Hvordan kommer forventningsnormer til uttrykk gjennom oppgaveformuleringer og elevenes besvarelser? Jorun Smemo, HiST Sigmund Ongstad (2009) sier at skriveoppgaver langt på vei kan sies å være selve drivverket i skriveopplæringen. Likevel vet vi lite om hva som kjennetegner oppgaveformuleringer og kriterier som lærerne selv gir eksplisitt til elevene. Målet med denne studien er å få større innsikt i et fagområde som det finnes lite forskning på i Norge. Hvordan kommer forventningsnormer til uttrykk gjennom oppgaveformuleringer og kriterier knyttet til elevers skriveaktiviteter? I denne studien vil jeg presentere to eksempler på hvordan noen lærere på 3.-4. trinn konkretiserer forventningsnormer gjennom skriveoppdrag og kriterier som de gir til elevene. Elever er ofte svært lojale til de skriveoppdragene de får i skolen, og jeg vil også vise hvordan disse forventningsnormene preger noen elevers besvarelser. Studien er basert på materiale fra Normprosjektet. I den første fasen av prosjektet utviklet forskerne i lag med lærere fra flere skoler et utkast til felles eksplisitte forventningsnormer etter 4 og 7 års opplæring. I løpet av 2012-2014 laget lærere fra 3., 4., 6. og 7. trinn ved de 20 samarbeidsskolene i prosjektet omkring 700 ulike skriveoppgaver til bruk i ulike fag, og disse resulterte i et stort antall elevtekster som ble sendt inn. I tillegg til de konkrete skriveoppgavene, består materialet av informasjonsskjema som viser hvordan oppgaveformuleringene er kontekstualisert, hva slags undervisning og forberedelser som er gjort i forkant, hvilke skriverammer klassene eventuelt har brukt, og hva som skal skje videre med tekstene etter at de er ferdig skrevet. Lærerne ved samarbeidsskolene ble bedt om å ta i bruk forventningsnormene i planleggingen, i gjennomføringen og i vurderingen 47 Skriv! Les! av elevenes skriving. I denne studien har jeg valgt å se nærmere på to av oppgaveformuleringene og kriteriearkene knyttet til disse, hentet fra 4. trinn skoleåret 2013/2014. Jeg vil også vise hvordan forventningsnormene preger noen av elevbesvarelsene. Jeg tar utgangspunkt i forventningsnormene slik de har blitt utviklet gjennom fase 1 i Normprosjektet, og konsentrerer meg her om normene for hva som er rimelig å forvente etter 4 års opplæring. Jeg vil se på hvordan og i hvilken grad den definerte forventningsnormen som lærerne har blitt oppfordret til å bruke i planleggingen av skriveopplæringen, kommer til uttrykk gjennom oppgaveformuleringer og kriterier knyttet til skriveoppdraget. Jeg vil også analysere et mindre utvalg elevtekster for å vise eksempler på i hvilken grad og på hvilken måte noen elever presterer i forhold til forventningsnormene innenfor vurderingsområdene innhold, tekstoppbygging og språkbruk. Studien er forankret i sosiokulturell teori. Skriving av verdi - i samfunnsfag Sanna Ørsjødal Brattland, Falstadsenteret, og Gunnar Grut, PLU/NTNU Vi vil i denne presentasjonen analysere et skriveoppdrag i samfunnsfag med minnested og menneskerettigheter som fokus. Vi tar utgangspunkt i en forenklet utgave av en revidert Blooms taksonomi (Krathwohl 2002), samt FNs erklæring om menneskerettighetsundervisning (UNDHRET) (2011) hvor ambisjonen er læring om, for og gjennom menneskerettigheter. Vi tar også utgangspunkt i Jørgensens (2014) klassifikasjon av skriving om verdi i RLE-faget, knyttet til aksept, forståelse og mot. En empirisk modell blir utarbeidet for å ivareta konteksten knyttet til Falstad minnested og et aktuelt menneskerettslig skriveoppdrag, operasjonalisert rundt begrepet Brorskapets ånd. På bakgrunn av en skissert teoretisk modell analyseres et utvalg av flere hundre korte elevtekster med siktemål å skape tilrådinger om skriveoppdragsformuleringer som kan skape skarpe penner og skjerpet argumentasjonsevne gjennom kritisk kompetanse. Uttrykk for henholdsvis individualisering og kollektive impulser i tekstmaterialet analyseres med bakgrunn av kulturkritisk litteratur, men primært operasjonaliseres graden av kompleksitet i tekstuttrykkene med basis i den taksonomiske modellen. Det er utfordrende å skape rammer for skriving som stimulerer til sjangerbevissthet og situasjonssensitivitet hos den enkelte, som kan skape en dynamisk forståelse av sammenheng mellom kognisjon og refleksjon - kunnskap og holdning. Evne til ytring som spenner fra nakent empatisk og følelsesmessig engasjement til praktisk politisk argumentasjon og kompleks analyse forutsetter en sosial skrivekultur som kan utfordre skolens fokus mot individuell vurdering. 48 Skriv! Les! Forskning på oppdragsutforming for skriving i samfunnsfag er ikke sterkt utviklet i Norge. Minnesteder og menneskerettigheter har sterk relevans for utvikling av sentrale målsettinger både for individuell språklig ferdighetstrening (artikulasjon) og demokratisk dannelse (argumentasjon). Referanser: Berge, K. L. (1988). Skolestilen som genre: med påtvungen penn (B. nr 39). Bergen: Fagbokforlaget. Berge, Kjell Lars (2005) Tekstkulturer og tekstkvalitet, I Berge, K.L., L.S. Evensen, F. Hertzberg, W. Vagle (red). Ungdommers skrivekompetanse Bind 2. Oslo: Universitetsforlaget Evensen, Lars (2010) En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse? I Smidt, J., I. Folkvord og A.J. Aasen (red).Rammer for skriving. Om skriveutvikling i skole og yrkesliv. Trondheim,:Tapir akademisk forlag Fairclough, N. (1992). Discourse and social change. Cambridge: Polity Press. Haaland, Anne (2010) Lesing av modelltekstar gir skriverammer. Skriving av biotoploggar på femte trinn med utgangspunkt i autentiske loggar frå arbeidslivet. I Smidt, J., I. Folkvord og A.J.Aasen (red) Rammer for skriving. Om skriveutvikling i skole og yrkesliv. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Heinemann, 2. utg. Ivanič, R. (2004). “Discourse of Writing and Learning to Write”. I: Language and Education, Vol. 18(3), 220-245. Jørgensen, C. S. (2014). Som du spør får du svar?: En empirisk studie av skriving i religions-og livssynsfaget. phd-avhandling, Trondheim: NTNU. Krathwohl, D. R. (2002). A revision of Bloom’s taxonomy: An overview. Theory into practice, 41(4), 212–218. Løvland, A. (2011). På jakt etter svar og forståing. Bergen: LNU/Fagbokforlaget. Maagerø, E., & Skjelbred, D. (2010). De mangfoldige realfagstekstene: om lesing og skriving i matematikk og naturfag. Bergen: Fagbokforl. Mehan, H. (1979). Learning lessons: social organization in the classroom. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Ongstad, S. (2004). Språk, kommunikasjon og didaktikk. Norsk som flerfaglig og fagdidaktisk ressurs. Bergen: Fagbokforlaget. Ongstad, S. (2009). Kan skriveutvikling planlegges? Eleven i møte med skolens oppgavekultur. I Haugaløkken m.fl. (red.), Tekstvurdering som didaktisk utfordring (s. 74-83). Oslo: Universitetsforlaget. Otnes, H., & Iversen, H. M. (2012). «“Skriv en tekst”. Skriveoppgaver i lærebøker for nor49 Skriv! Les! skfaget på ungdomstrinnet». I: Norsklæreren, 2, 60-69. Skjelbred, D. (2009). «Lesing og oppgaver i lærebøker». I: S. V. Knudsen, D. skjelbred & B. Aamotsbakken (Red.), Lys på lesing. lesing av fagtekster i skolen (s. 271-289). Oslo Novus forlag Skjelbred, D. (2012). “Elevaktivitetens prinsipp” og oppgaver i lærebøker. I S. Matre, D. K. Sjøhelle & R. Solheim (Red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser Oslo: Universitetsforlaget Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (Red.). (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novuside Smidt, J. (2012). «Skrivepedagogikk - skriveforskning - skrivedidaktikk. Skolerettet skriveforskning i Norge fra 1980 til i dag.» I: S. Ongstad (Red.), Nordisk morsmålsdidaktikk: forskning, felt og fag (s. 76-107). Oslo: Novus. Solheim, R. og Matre, S. (2014). Forventninger om skrivekompetanse. Perspektiver på skriving, skriveopplæring og vurdering i «Normprosjektet». Danmark: Viden om Læsning, 2015, nr.14 Torvatn, A. C. (2004). Tekststrukturens innvirkning på leseforståelsen: en studie av fire læreboktekster for ungdomstrinnet og sju elevers lesing av dem nr 13-2004. Høgskolen i Hedmark, Elverum. UN, G. A. (2011, desember 19). United Nations Declaration on Human Rights Education and Training. Resolution adopted by the General Assembly. Hentet fra http:// daccess-ods.un.org/TMP/4683099.09105301.html Veum, A. (2011). «Diakron diskursanalyse». I: T. R. Hitching, A. B. Nilsen & A. Veum (red.), Diskursanalyse i praksis. Metode og analyse (s. 81-109). Kristiansand Høyskoleforlaget. 50 Skriv! Les! Kritisk literacy som kompentanse for det 21. århundret Alexandre Dessingué og Ingrid Nielsen Universitetet i Stavanger Mandag 18.05.2015 Kl. 14.00 - 16.00 Rom V209 SYMPOSIUM Hva er kritisk literacy i det 21. århundet, i skolen, i literacy-situasjoner utenfor skolen og for det moderne demokratiet? Kritisk literacy kan forstås som evnen til å lese tekster på en aktiv og reflektert måte for å forstå makt, ulikhet og urettferdighet i menneskelige relasjoner. Dette innebærer at kritisk literacy-forskning er grunnleggende innstilt på å forstå tekst som en sosial og historisk meningskonstruksjon som skaper forestillinger og overbevisninger om hva som er sant, virkelig og verdifullt, og hva som ikke er det. Dette eksplorative symposiet vil ha fokus på behov for og utvikling av kritisk literacy i det 21. århundret, med særlig blikk på meningsskapende og meningskritisk lesing. Selv om kritisk literacy-forskning har en lang og rik tradisjon (Freire, Adorno, Foucault), gir de ideologiske, teknologiske, materielle og sosiale endringene i det 21. århundret en ny legitimitet til kritisk literacy, både som teori, forskning og praksis. Sentrale internasjonale og nasjonale utdanningspolitiske dokumenter (OECD, UNESCO, Kunnskapsløftet og Ludvigsen-utvalget i Norge), påpeker da også viktigheten av å utvikle kritiske lesere. Likevel har kritisk literacy vært lite påaktet i skandinavisk literacy-forskning. Dette symposiet vil diskutere nye former for dannelsesprosesser og leseprosesser i møte med nye tekstformer og nye handlingsmønstre. Symposiet er eksplorativt og presenterer ikke et etablert eller ferdigstilt prosjekt, men vil gi utkast til og drøfte de teoretiske, analytiske og metodologiske rammene for et kommende prosjekt. Symposiet består av fem presentasjoner. Introduksjonen tar for seg kritisk literacy som felt, og vil søke å avklare feltet ut fra teoretiske tradisjoner, internasjonal forskning og relevans for det 21. århundret. De øvrige presentasjonene vil diskutere potensiale for og utvikling av kritisk literacy i forhold til ulike teksttyper (film, historie og litteratur) og literacy-situasjoner (skole, tv og helseinstitusjoner), og også drøfte mulige forskningsprosjekt. Symposiets teoretiske ramme er den kritiske literacy-forskningen i tradisjonen etter , den kritiske teorien fra Freire, via Adorno og Foucault til Lankshear og Gee. Siden symposiet presenterer et prosjekt i startfasen, vil det gjennomgående drøfte metodologiske og analytiske utfordringer i den aktuelle kritisk literacy-forskningen. Symposiet vil legge særlig vekt på hvordan nye tekstformer og nye lese- og dannelsesprosesser fordrer metodologisk utvikling og analytiske justeringer. 51 Skriv! Les! Introduksjon: Kritisk literacy som felt Alexandre Dessingué Innlegget vil ta for seg den historiske og teoretiske utviklingen av forskningsfeltet Critical Literacy siden Paulo Freire til Lankshear og Gee. Critical literacy vil drøftes som sentral kompetanse for det 21. århundret i lys av nyere sosiale og teknologiske rammer i dagens samfunn. Historie som reality-TV og demokratisk dannelse Ketil Knutsen Forskningsprosjektet er en studie av danningspotensialet til den historisk orienterte realityserien Anno (NRK). Historiedidaktikk er en mulig tilnærming til kritisk literacy. Oppmerksomheten rettes mot hvordan historie produseres gjennom seleksjon og fortolkning som et samspill mellom nåtid, fortid og framtid. Et slikt performativt perspektiv på historie innebærer at den skapes i handling forankret i kommunikasjon. Visual critical literacy i historieundervisning – en studie blant lærere fra videregåendeskoler i Stavanger (Norge) Linda Hansen og David Wagner I en verden og en hverdag hvor det digitale og det visuelle er mer og mer tilstede, synes det ytterst nødvendig å utstyre barn og ungdom med en kritisk lesekompetanse av filmer og bilder. Lærerne bruker ofte film og andre medier som pedagogiske verktøy i skolehverdagen. En av de privilegierte arenaer for denne bruken er historieundervisningen, særlig på grunn av det enorme reservoaret av historiske filmer som står til disposisjon for å illustrere og støtte opp under lærebøkene. Litterære lesegrupper i psykiatrien Ingrid Nielsen Presentasjonen vil først presentere en teoretisk bakgrunn for at meningsskapende og meningskritisk lesing av skjønnlitteratur har en sentral plass i kritisk literacy for det 21. århundret, og drøfte noen analytiske utfordringer i litteraturvitenskapelig forskning innenfor kritisk literacy som felt. Dernest vil presentasjonen drøfte et mulig forskningsprosjekt knyttet til litterære lesegrupper i psykiatrien, der pasienter leser og samtaler om skjønnlitteratur på en meningssøkende og meningskritisk måte. 52 Skriv! Les! Kritisk lesing av multiple tekster Toril Frafjord Hoem Presentasjonen vil først drøfte Kunnskapsløftets krav om å bruke multiple tekster, med vekt på at elevene neppe vil lese mer kritisk og lære mer dersom vi kun gir dem ulike tekster om et tema uten å tilby strategier for å lese kritisk og trekke slutninger på bakgrunn av flere tekster. Presentasjonen vil diskutere hvordan det er mulig å videreutvikle det lesedidaktiske fagfeltet, med særlig fokus på hvordan elever ved hjelp av ulike stillas for lesing av multiple tekster kan utvikle seg som kritiske lesere. 53 Mandag 18.05.2015 Kl. 14.00 - 16.00 Rom G202 Skriv! Les! Digitalisering av klasserommet. Skriftkulturelle (overgangs)praksiser i ungdomsskolen Mari-Ann Igland Høgskolen i Sør-Trøndelag SYMPOSIUM Hva skjer når ungdomsskolen digitaliseres? Dette er et spørsmål mange skoleaktører på ulike nivå ønsker svar på i en tid der vanskelige veivalg presser seg på. Respons i digitaliserte klasserom er et etnografisk orientert forskningsprosjekt med finansiering fra utdanningsprogrammet FINNUT i Norges Forskningsråd. Prosjektet utføres i samarbeid med en norsk kommune som har besluttet at alle elever i ungdomsskolen skal ha hver sin bærbare datamaskin. I praksis betyr det at ungdomsskolen skal digitaliseres i løpet av en toårsperiode. Digitaliseringen i kommunen er eksplisitt motivert av en optimistisk holdning til at teknologien kan bidra positivt til utvikling av sentrale skoleverdier. I kommunens utkast til IKT-strategi er dette formulert som en ambisjon om en vridning av praksis fra reproduksjon til produksjon av mening i fag- og skolesammenheng. I den norske skolen etter Kunnskapsløftet er det et mål at denne formen for produktiv deltakelse i fagene viser seg i tale og skrift og bruken av digitale verktøy, eller i det vi med en fagterm kaller literacy-praksiser og -hendelser. Forskerne i Respons vil følge alle åttendeklasser ved de tre skolene i kommunen gjennom hele ungdomsskolen, og vil dermed kunne observere digitalisering som en endringsprosess på skole- og klassenivå, med særlig blikk for didaktiske relasjoner mellom fag og teknologi. Navnet Respons peker mot dialogisme som teoretisk grunnlag og rammeverk for prosjektet, og understreker samtidig dialogiske kjernekvaliteter i skolens literacypraksiser som fokus for feltarbeidet og primær forskningsinteresse. I symposiet på Skriv! Les!-konferansen vil tre av forskerne i prosjektet presentere fire paper. Det første vil dreie seg om Respons-prosjektet som helhet, mens de tre påfølgende vil presentere hver av de tre skolene som inngår i prosjektet og fokusrer på eksempler og funn fra det første årets feltarbeid. 1) 2) 3) 4) Mari-Ann Igland: Responsprosjektet som teoretisk og metodisk ramme. Arne Olav Nygard: Byskolen. Dag Husebø: Nordøstskolen Mari-Ann Igland: Sørøstskolen Til sammen vil disse presentasjonene gi et bilde av variasjon og mangfold innenfor det studerte skoleuniverset, med særlig oppmerksomhet rettet mot literacy-hendelser som tydelig springer ut av tilpasning til den nye digitale klasseromsvirkeligheten. Eksempler på denne typen hendelser vil beskrives og diskuteres, og vi vil foreslå overgangspraksiser som en nyttig kategori for å forstå og planlegge fortsatt utvidet digitalisering av skolehverdagen. Kommentator: Professor Synnøve Matre, Høgskolen i Sør-Trøndelag 54 Skriv! Les! Early risk and protective factors in reading development from birth to adulthood Minna Torppa University of Jyväskylä, Finland Mandag 30.05.2011 Kl.16.30 - 17.30 Rom V101 This talk will focus on early risk and protective factors in reading development. The presentation will describe the predictors of reading fluency and reading comprehension development. The risk and protective factors in this presentation include familial risk for reading difficulties (parental skills), cognitive skills, home environment, and motivational factors. In this talk I will give an overview of findings in two longitudinal Finnish datasets: Jyväskylä Longitudinal Study of Dyslexia (JLD) and The First Steps. JLD is a prospective family risk study that has followed ca. 200 families from children’s birth to age 20. The First steps study has followed a population based sample (n= ca. 2000 children) from Kindergarten (age 6) to grade 7 (age 14). The findings are discussed from the viewpoints of double/multiple deficit hypotheses, simple view of reading, differences between orthographies, and gene-environment interaction. 55 Skriv! Les! 56 Skriv! Les! Tirsdag 19.05.2015 Program Parallelle sesjoner Rom G101 Chair: Oddny Judith Solheim Rom V101 Chair: Aslaug Gourvennec Rom V209 Chair: Hildegunn Støle Rom G202 Chair: Iris Hansson Myran 0900-0930 Ruth Stokke og Kirsten Palm Åsa Wengelin Åse Katrine Gjestsen og Anne Elisabeth Dahle Harald Morten Iversen 0930-1000 Anne Håland og Trude Hoel Dan Åkerlund Agnete Bueie Victoria Johanson 1000-1030 Bente Aamotsbakken Sabine Wollscheid, Jørgen Sjaastad, Cathrine Tømte Michael Tengberg Jesper Bremholm 1030-1100 Kaffe og posterbesøk 1100-1200 Foredrag – Marte Blikstad Balas - Rom V101 1200-1300 Lunsj 1300-1500 Symposium 1500-1530 Rom G101 Rom G202 Synnøve Matre, m. fl. Norm-prosjektet Gudrun Kløve Juuhl, m. fl. Kaffe og posterbesøk Parallelle sesjoner Rom G101 Chair: Trude Hoel Rom V101 Chair: Trude Kringstad Rom V209 Chair: Toril Frafjord Hoem Rom G202 Chair: Anne Elisabeth Dahle 1530-1600 Elena Tkachenko og Benedicte Homme Fevolden Trine Gedde-Dahl Ann Christin Randahl Niloufar JalaliMoghadam og Hedman MormiNouri 1600-1630 Christine Lalander Maria Westman og Eva Hultin Tomas Persson Tarja Alatalo 1630-1700 Norunn Askeland Cherise Kristoffersen Hanne Egenæs Staurseth Hilde Gunnerud 57 Tirsdag 19.05.2015 Kl. 09.00 - 09.30 Rom G101 Skriv! Les! Å strekke seg etter ordene - Elever i det flerspråklige klasserommet samtaler om bildebøker Ruth Seierstad Stokke og Kirsten Palm Høgskolen i Oslo og Akershus I denne presentasjonen vil vi legge fram resultater fra observerte samtaler om bildebøker i flerspråklige klasserom på barnetrinnet. Den teoretiske bakgrunnen for prosjektet er på den ene siden teori om mentalisering/ Theory of Mind og nyere kognitiv litteraturteori. Slik teori tilbyr redskaper for å analysere hvordan barn kan bruke litteraturmøter som utgangspunkt for å få økt forståelse både av seg selv og andre mennesker (jf. Nicolajeva, 2014; Stokke 2014). Eksplisitt mentalisering i litteratursamtaler dreier seg om å sette ord på mentale prosesser og antagelser om egne og andres tanker og følelser. For å gjøre dette, må deltakerne mestre å uttrykke seg gjennom det språket som brukes i litteratursamtalen. Prosjektets andre teoretiske utgangspunkt blir dermed samtalens betydning i et andrespråksperspektiv, forankret i sosiokulturelle teorier om andrespråkslæring (Gibbons 2009, McKay 2006, Cummins 2000.) For andrespråkslæring er det sentralt at undervisningen har både et engasjerende og kognitivt krevende innhold og at elevene får muligheter til å være språklig aktive gjennom utforskende samtaler (Mercer og Dawes, 2008). Studien er basert på observasjoner av barn i ulike flerspråklige klasser på småtrinnet. Det ble gjennomført en pilotstudie høsten 2014, og våren 2015 vil vi observere i to nye grupper. Vi vil intervjue noen av barna i etterkant av litteratursamtalen og samle inn skriftlig materiale fra barnas arbeid etter lesingen. Samtalene videofilmes og blir transkribert. Bildeboka som brukes i elevgruppene kan sies å ha et kognitivt krevende innhold og tematiserer også følelser (De Lèstrade og Docampo 2012: Ordfabrikken). Vi vil undersøke både om slike litteratursamtaler kan gi elevene anledning til å utvikle sine evne til eksplisitt mentalisering og om et slikt litteraturmøte kan skape et engasjement som fører til at andrespråksleserne deltar i samtalene. Elevutsagnene i samtalene vil analyseres med henblikk på om de kan forstås i lys av teori om eksplisitt mentalisering, og om de kan karakteriseres som utforskende og språkutviklende samtaler. (Gibbons, 2009; Mercer and Dawes, 2008). I pilotstudien så vi at den aktuelle barneboka skapte et stort engasjement knyttet til både handlingen og de følelsene elevene tilla hovedpersonen og at mange ønsket å ytre seg om dette. Utsagnene var knyttet både til verbalteksten i boka, men også i stor grad til bildene. Oppfølgingsstudiene vil vise om vi ser liknende muntlig aktivitet i de andre to elevgruppene. Det finnes en del studier av litteratursamtaler i norske klasserom (jf. f.eks. Aase 2005), men foreløpig har mentaliseringsteori vært lite brukt. Skaret (2011) har studert flerspråklige barns møte med bildebøker, men det finnes få undersøkelser av lærerstyrte 58 Skriv! Les! samtaler om bildebøker i flerspråklige klasserom på barnetrinnet. Det er derfor av betydning å undersøke hvordan slike samtaler kan gi muligheter til både utvikling av barnas evne til å mentalisere, og til å gi uttrykk for dette på andrespråket. Litteratur Cummins, J. (2000). Language, Power and Pedagogy: Bilingual children in the crossfire. Clevedon: Multilingual Matters. Gibbons, P. (2009). English Learners Academic Literacy and Thinking. Learning in the challenging zone. Portsmouth: Heinemann Mercer, N. og L. Dawes (2008). The Value of Exploratory Talk. I Mercer, N. & S. Hodgkinson (eds): Exploring Talk in School (s. 55-90) Los Angeles, London: Sage Publications Ltd. McKay, P. (2006): Assessing Young Language Learners. Cambridge University Press. Nikolajeva, M. (2014). Reading for learning. Cognitive approaches to children’s literature. Amsterdam: John Benjamins. Skaret, A. (2011). Litterære kulturmøter. En studie av bildebøker og barns resepsjon. Phd-avhandling, UiO. Stokke, R. S. (2014). ”Men han har to forskjellige farger på øynene.” Om barns møte med litteratur i skolen sett i lys av teori om mentalisering og Theory of Mind. Norsklæraren, 2014 nr. 4, LNU. Aase, L. (2005). Litterære samtalar. I Nicolaysen, B.K. og Aase, L. (red.) Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Gjøvik: Det norske samlaget. 59 Tirsdag 19.05.2015 Kl. 09.00 - 09.30 Rom V101 Skriv! Les! Att producera en text med penna, tangentbord eller diktering - gör det någon skillnad? Åsa Wengelin Göteborgs universitet Litteracitet har ofta associerats framför allt med läskompetens men under de senaste decennierna har skrivande kommit att bli en viktig vardagsaktivitet för de flesta människor i västvärlden. Det kan till och med vara så att olika skrivaktiviteter håller på att bli vanligare som litteracitetshändelser än läsaktiviteter (Brandt, 2011). De allra flesta skriver i många sammanhang under en dag. De sms:ar, chattar, bloggar, deltar i sociala medier, skriver kom-ihåg-lappar, skriver skoluppsatser, författar rapporter, fyller i journaler, mm (Karlsson, 2006). Många, särskilt unga människor, kombinerar talat och skrivet språk i olika typer av teknologier, såsom smarta telefoner, surfplattor, datorer m.m. för att söka information, spela spel, kommunicera med vänner etc. Alltfler surfplattor idag kommer med integrerade dikteringsprogram. Vidare använder de flesta både pennor, fysiska tangentbord och virtuella tangentbord. En fråga som då uppkommer är hur olika input-modaliteter påverkar den språkliga produkten och barns skriftspråkslärande. Det är rimligt att anta att de både ställer olika kognitiva krav på skribenten och ger olika möjligheter för skrivandet. Trots detta har väldigt få systematiska jämförelser av användningen av olika input-modaliteter har genomförts. I den här presentationen presenterar jag resultaten från två olika sådana jämförelser. I den första jämfördes skrivande med penna och skrivande med tangentbord hos 20 fjärdeklassare och 20 sjundeklassare. I den andra jämfördes tangentbordsskrivande med talad (diktering för en vuxen person som skrev åt dem) produktion av texter hos 20 femteklassare. I båda studierna användes Mercer Meyers bilderböcker med ”grodberättelser” som eliciteringsmaterial. Varje barn skrev en berättelse i den ena modaliteten och en i den andra. Ordningen mellan såväl olika modaliteter som olika berättelser balanserades och inga ordningseffekter hittades. För alla texter analyserades textlängd, lexikal diversitet, syntaktisk komplexitet och textkvalitet. I jämförelsen mellan texterna skrivna med penna och tangentbord analyserades även skrivhastighet. Slutligen analyserades stavning i alla texter utom de dikterade. När de gäller jämförelsen mellan penna och tangentbord hittade vi inga skillnader för vare sig stavning lingvistiska egenskaper, textlängd eller textkvalitet mellan texterna skrivna för hand och på tangentbord. Enda skillnaden var att medan fjärdeklassarna visade vissa tendenser att skriva med mer flyt för hand var sjundeklassarna tveklöst effektivare på tangentbordet. När det gäller jämförelsen mellan diktering och tangentbordsskrivande fick vi liknande resultat—alltså väldigt lite skillnader mellan texterna. En skillnad var emellertid att deltagarna producerade texter med lägre lexikal diversitet när de dikterade än när de skriv själva på tangentbordet. Sammanfattningsvis visar resultaten att barn i de här årskurserna verkar ha liknande skrivprofiler oavsett vilken input-modalitet de använder. Det är intressant eftersom de olika modaliteterna både ger lite olika möjligheter för till exempel redigering och ställer olika kognitiva krav på skribenterna. Under presentationen kommer de här resultaten att diskuteras i relation till tidigare forskning om relationen mellan tal och skrift, forskning om skrivprocesser och elevers skrivande och forskning om användningen av kognitiva resurser i skrivande. Även implikationer för skrivundervisning kommer att diskuteras. 60 Skriv! Les! Staveferdigheter til svake ordavkodere på 2. trinn Åse Kathrine Gjestsen og Anne Elisabeth Dahle Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Tirsdag 19.05.2015 Kl. 09.00 - 09.30 Rom G209 Forskningsemne: Målet er å undersøke staveferdigheten til svake ordavkodere på 2. trinn. Det vil bli belyst om barn med svak ortografisk ordavkodingsstrategi også er svake stavere og hvilke(n) stavestrategier svake ordavkodere benytter. Teoretisk rammeverk: Ferdighets- og utviklingsaspektene vil bli behandlet med utgangspunkt i kognitive dualroute modeller og stadiemodeller. Studier av lesing og staving som har sammenlignet ulike ortografier har vist at ortografisk konsistens har innvirkning på lese- og staveutviklingen og kan forklare individuelle forskjeller i ferdighetsutvikling mellom ulike ortografier (Caravolas, 2004; Ziegler & Goswami, 2005). Teoretisk fundament for analyse av stavefeil vil bygge på en kognitiv-psykologisk tilnærming til kategorisering (Hagtvet & Lyster, 2003; Skaathun, 2007). Metodologi: Presentasjonen benytter data fra Stavangerprosjektet – det lærende barnet, en longitudinell og tverrfaglig studie som følger utviklingen til mer enn 1 000 barn fra de er 2 ½ til 10 år innenfor områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagealder og lesing, staving og regning i skolealder. Utvalget i denne delstudien består av 456 barn. Ferdigheter i ortografisk ordavkoding og staving ble kartlagt med Ordkjedetesten (Høien & Tønnesen, 2008) og Lesesenterets staveprøve (Skaathun, 2013) av barnas lærere da de gikk i 2. klasse (ca 7 ½ år). SPSS vil bli benyttet i analyse av datamaterialet. Forventa konklusjoner/funn: Det er forventet at mange svake ordavkodere også vil streve med staving. Det blir interessant å undersøke i hvilken grad svake ordlesere har tilegnet seg noe ortografisk kunnskap som de benytter i staving men ikke i ordavkoding. Relevans for forskningsfeltet: Mye av staveforskningen er gjennomført med utgangspunkt i engelsk ortografi. Det er av den grunn behov for mer kunnskap om norske barns staveferdigheter. Staveforskning har hatt fokus på analyse av stavefeil uten at dette har vært sett i sammenheng med barnas strategiferdigheter. Bruk av Lesesenterets staveprøve vil gi muligheter for ny kunnskap både i forhold til lingvistisk analyse av stavefeil og til bruk av strategiferdigheter. Referanser: Caravolas, M. (2004). Spelling development in alphabetic writing systems: A crosslinguistic perspective. European Psychologist, 9(1), 3-14. doi: 10.1027/10169040.9.1.3 Hagtvet, B. E. & Lyster, S.-a. H. (2003). The spelling errors of norwegian good and poor 61 Skriv! Les! decoders: A developmental cross-linguistic perspective Dyslexia in different languages: Cross-linguistic comparisons (s. 181-207). Philadelphia, PA, US: Whurr Publishers. Høien, T. & Tønnesen, G. (2008). Instruksjonshefte ordkjedetesten [handbook to the word-chaintest; in norwegian] Bryne: Logometrica. Skaathun, A. (2007). Staveferdigheit:Ei undersøking av stavetilegning i norsk barneskole. Doctor Philosophiae, Universitetet i Stavanger, Stavanger. Skaathun, A. (2013). Lesesenterets staveprøve. Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Ziegler, J. C. & Goswami, U. (2005). Reading acquisition, developmental dyslexia, and skilled reading across languages: A psycholinguistic grain size theory. Psychological Bulletin, 131(1), 3-29. doi: 10.1037/0033-2909.131.1.3 62 Skriv! Les! Tirsdag 19.05.2015 Kl. 09.00 - 09.30 Rom G202 Analyse og vurdering av et utvalg andrespråkstekster fra 7. trinn Harald Morten Iversen Høgskolen i Sør-Trøndelag Jeg vil presentere en analyse og vurdering av et utvalg (15-20) andrespråkstekster, skrevet av elever på 7. trinn. Elevtekstene er hentet fra Normprosjektets (nasjonalt skriveprosjekt finansiert av NFR) tekstbase. Andrespråkstekstene representerer samme skrivehandling (overbevisende). Studien tar for seg elevenes prestasjoner innenfor vurderingsområdet språkbruk , med sideblikk på rettskriving og formverk. Formålet med studien er blant annet å finne ut i hvilken grad det er korrelasjon mellom funksjonskompetanser innenfor språkbruk på den ene siden og kodekompetanser som rettskriving og formverk på den andre. Jeg vil se andrespråkselevenes skrivekompetanse innenfor de nevnte vurderingsområdene i relasjon til Normprosjektets definerte forventningsnormer for 7. trinn (forventet nivå, høy mestring, meget høy mestring, lav mestring, meget lav mestring). På hvilket mestringsnivå ligger andrespråkstekstene? I hvilken grad «tilslører» lav mestring på områdene rettskriving og formverk kvaliteter når det gjelder funksjonell språkbruk ellers? Hva avdekker analysene når det gjelder språklige problemområder i møtet mellom elevenes morsmål og målspråket norsk? Hvilke konsekvenser kan slike observasjoner ha å si for veiledning av disse andrespråkelevene? Som analyseverktøy vil jeg i hovedsak bruke teori om tekstlingvistikk, pragmatikk og funksjonell grammatikk. Analysene vil delvis være «kvantitative» i den betydning at jeg kartlegger visse språktrekk via et søkeverktøy knyttet til et tekstkorpus med flere hundretalls tekster fra Norm-prosjektet. Studien omfatter også noen kvalitative nærlesinger av noen av elevtekstene. _______________________________________________ Skrivaren skal … • byggje opp komplekse og varierte setningar • bruke eit relevant, variert og presist ordtilfang, også fagomgrep • bruke ein relevant språkleg stil • bruke varierte språklege verkemiddel. 63 Tirsdag 19.05.2015 Kl. 09.30 - 10.00 Rom G101 Skriv! Les! Estetisk lesekompetanse på 1. trinn Trude Hoel og Anne Håland Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Føremålet med studien er å undersøkja korleis elevar på 1. trinn posisjonerer seg som litterære lesarar ved å visa estetisk lesekompetanse (Rosenblatt, 1994). Å posisjonera seg som litterær lesar forstår me blant anna som det å kunna lesa med fordobling (Steffensen, 1994) og evna til å byggja opp litterære førestillingsverder (Langer, 2005). Studien er knytt til norskfaget fordi det å lesa skjønnlitterære tekstar utgjer ein stor del av norskfaget sine tekstar og faget sin eigen disciplinary literacy (Shanahan & Shanhan, 2008). Kvart fag har sine spesifikke tenkje- og veremåtar (Gee, 2002), og estetisk lesing fordrar bestemte tenkje- og veremåtar i møte med skjønnlitterære tekstar. Studien er ein casestudie kor me har designa ein didaktikk knytt til to utvalde bildebøker for barn. Didaktikken er inspirert av Langer sine teoriar med ulike spørsmål som skal gi elevane moglegheiter for å danna litterære førestillingsverder (2005). Førestillingsverdene er knytt til: 1) Å vera utanfor og stiga inn i teksten, 2) Å vera i og bevega seg gjennom teksten, 3) Å gå ut av teksten og tenkja over det ein veit, 4) Å gå ut av teksten og objektivera leseopplevinga. Studien er gjennomført i to klassar på 1. trinn. Materialet består av lydopptak av elevane sine responsar, framkalla av spørsmåla og i møte med tekstane. Gjennom eit utval av analysar vil me i presentasjonen visa korleis elevane dannar litterære førestillingsverder og på den måten posisjonerer seg som gryande litterære lesarar. Studien ser me som eit ledd i å utvikla elevane sin fagspesifikke lesekompetanse i norskfaget og tidleg etablera spesifikke tenkje- og veremåtar i faget. Med denne studien ynskjer me å tilføra ein fagspesifikk dimensjon til den grunnleggjande lese- og skriveopplæringa som går føre seg på 1. trinn. Litteratur: Gee, J. P. (2002). Learning in Semiotic Domains: A Social Situated Account. I D. Schalert, C. Fairbanks, J. Worthy, B. Maloch & J. Hoffman (red.), The 51st Yearbook of the National Reading Conference (vol. 51, s. 23-32). Oak Creek. Langer, J. A. (2005). Litterära föreställningsvärldar: litteraturundervisning och litterär förståelse. Göteborg: Daidalos. Rosenblatt, L. M. (1994). The Reader the Text the Poem: The Transactional Theory of the Literaty Work. Carbondale: Southern Illinois University Press. Shanahan, T., & Shanahan, C. (2008). Teaching Diciplinary Literacy to Adolenscents: rethinking Content-Area Literacy. Harvard Educational Review, 78(1), 40-59. Steffensen, B. (1994). Når børn læser fiktion: grundlaget for en ny litteraturpædagogik. København: Akademisk forlag. 64 Skriv! Les! Parskrivning: förändrade förutsättningar för lärande när två eller tre elever delar på en dator under läs- och skrivträning de första åren i skolan. Dan Åkerlund Karlstads universitet, Sverige • • • Tirsdag 19.05.2015 Kl. 09.30 - 10.00 Rom V101 Lesing og skriving av multimodale tekster Lese- og skrivedidaktikk Tidlige lese- og skriveaktiviteter I Sverige är idag datorer ett obligatoriskt inslag i undervisningen för alla elever på alla stadier, från förskoleklass till gymnasium, vilket också slås fast i både skollag och läroplaner. I de lägre årskurserna är det är dock ytterst få skolor som har försett varje elev med en dator. Denna brist på datorer har lett till utvecklandet av en rad olika praktiker där syftet är att ge eleverna tidiga erfarenheter av att skriva med digitala hjälpmedel. En av de vanligaste praktikerna, parskrivning på dator, lanserades framgångsrikt i Sverige för ca tio år sedan av Trageton (2005, 2014). Teoretiska ramverk: När elever parskriver på datorer måste de prata med varandra, nästan konstant; det är aldrig tyst i dessa klassrum. För lärarna innebär detta nya möjligheter att observera elevernas lärande, vilka utmaningar som är mer fruktbara än andra och inte minst skapas nya möjligheter till formativ bedömning (A. Grönlund, 2010; Å. Grönlund, 2014; Å. Grönlund & Agélii-Genlott, 2013; Lundahl, 2011). Många forskare har pekat på fördelarna med olika former av grupparbeten där kommunikationen mellan eleverna betonas: peer feedback och peer instruction (exempelvis Hoogeveen & Gelderen, 2013; McLaren, 2012). Det innebär samtidigt att relationerna och maktförhållanden mellan eleverna får en stor betydelse för lärandet (Sjödin, 1991). Utöver de mer allmändidaktiska frågeställningarna kommer givetvis projektet att fokusera på hur eleverna tacklar de språkliga utmaningarna och hur tekniken används i dessa sammanhang (rättstavning, synonymordlistor, sökning på nätet och talsyntes). Jag kommer att ha ett speciellt fokus på multimodalitet och mottagarmedvetenhet (Bezemer & Kress, 2008; Danielsson & Selander, 2014; Åkerlund, 2013) samt intertextualitet och genrer (Andersson, 2014; Hultin & Westman, 2013). Metod: I den studie jag nu arbetar med har jag filmat mer än 20 skrivpar där elever löser en skrivuppgift, där varje film är mellan 20 och 40 minuter; årskurs 1 och 2 (motsvarar trinn 2 och 3 i Norge); de längre huvudsakligen från årskurs 2. Skrivparen har filmats med mycket små kameror som hängts upp över eleverna, en kamera framifrån och en över huvudet där tangentbord och skärm kan observeras, och ljudet har spelats in med en separat mikrofon som fästs på datorskärmen. Filmerna redigeras ihop så att en mindre bild i bilden visar elevernas interaktion. Analysen sker med hjälp av NVivo. Förväntat resultat: Som antyds ovan menar jag att de olika fokus jag planerar att ha vid analyserna av filmerna kan ge en sammansatt bild av vad som händer när elever parskriv65 Skriv! Les! er. Maktförhållanden mellan eleverna skulle kunna bli avgörande för textens utformning, olika intertextuella referenser för engagemang och samarbete etc. Relevans för forskningsfältet: Förhoppningen är att de mönster som framträder ska kunna ligga till grund för en djupare förståelse för den å ena sidan till synes enkla gruppsammansättningen, å den andra sidan de komplexa förhållanden som uppstår när elever parskriver. Givetvis hoppas jag att resultaten ska kunna ligga till grund för fortsatta studier av en praktik som nu har förankrat sig väl i den svenska skolan. Litteratur: Andersson, K. (2014). Pojkar kan visst skriva! : skrivkompetenser på nationellt prov i svenska i årskurs tre i Sverige. Åbo Akademis Förlag, Åbo. Retrieved from http:// urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hig:diva-17625 Bezemer, J., & Kress, G. (2008). Writing in multimodal texts: A social semiotic account of designs for learning. Written Communication, 25(2), 166-195. Danielsson, K., & Selander, S. (2014). Se texten! : multimodala texter i ämnesdidaktiskt arbete. Malmö: Gleerup. Grönlund, A. (2010). Formativ bedömning, en översikt Stockholm: Skolverket Retrieved from http://www.skolverket.se/polopoly_fs/1.100658!/Menu/article/attachment/ formativ_bedomning_fordjupad_lasning_ny.pdf. Grönlund, Å. (2014). Att förändra skolan med teknik : Bortom “en dator per elev”. Örebro: Örebro universitet. Grönlund, Å., & Agélii-Genlott, A. (2013). Improving literacy skills through learning reading by writing: The iWTR method presented and tested. Computers & Education, doi: 10.1016/ j.compedu.2013.03.007. Hoogeveen, M., & Gelderen, A. (2013). What Works in Writing With Peer Response? A Review of Intervention Studies With Children and Adolescents. Educational Psychology Review, 25(4), 473-502. doi: 10.1007/s10648-013-9229-z Hultin, E., & Westman, M. (2013). Literacy teaching, genres and power. Education Inquiry (Umea University, Education Inquiry), 4(2). Lundahl, C. (2011). Bedömning för lärande. Stockholm: Norstedts McLaren, S. (2012). Assessment is for learning: supporting feedback. International Journal of Technology & Design Education, 22(2), 227-245. doi: 10.1007/s10798-0119195-z Sjödin, S. (1991). Problemlösning i grupp - Betydelsen av gruppstorlek, gruppsammansättning, gruppnorm och problemtyp för grupprodukt och individuell kunskapsbehållning. (doctoral dissertation), Umeå. Trageton, A. (2005). Att skriva sig till läsning: IKT i förskoleklass och skola (Vol. 1. uppl). Stockholm: Liber. 66 Skriv! Les! Trageton, A. (2014). Att skriva sig till läsning : IKT i förskoleklass och skola. Stockholm: Liber. Åkerlund, D. (2013). Elever syns på nätet: multimodala texter och autentiska mottagare. (Doctoral dissertation), Åbo Akademi, Åbo & Vasa. Retrieved from http://www.doria.fi/ handle/10024/94195 67 Tirsdag 19.05.2015 Kl. 09.30 - 10.00 Rom V209 Skriv! Les! Nyttige og mindre nyttige lærerkommentarer på elevtekst i norsk – slik elevene ser det Agnete Bueie Høgskolen i Buskerud og Vestfold Innenfor vurderingsforskning viser flere studier at bruk av tilbakemelding på elevers arbeid er effektivt for elevers læring (Black, Harrison, Lee, Marshall, & Wiliam, 2004; Black & Wiliam, 1998; Hattie & Timperley, 2007). I skriveopplæring er det å gi tilbakemelding på elevtekster er en viktig del av opplæringen, og det at lærer gir skriftlig tilbakemelding på elevtekster er den mest utbredte og tradisjonelle formen for respons (Straub & Lunsford, 1995). Forskningsemnet for dette paperet er hvordan elever vurderer skriftlige tilbakemeldinger på en elevtekst. Forskningsspørsmålene som søkes besvart er: Hvordan responderer elever på ulike typer lærerkommentarer? og Hvilke kommentarer opplever elevene er nyttige, og hvilke kommentarer opplever elevene som mindre nyttige? Studien er forankret i teori fra to felt; skrivepedagogikk og vurdering. Mer spesifikt er studien forankret i koblingen mellom disse to feltene: Hvordan vurdering kan støtte opp under elevenes skriveutvikling. Det analytiske rammeverket er fundert i responsteori. Lærerkommentarer kan gis på ulike tekstnivå og ha ulik form. For å analysere elevenes vurdering av ulike kommentarer brukes kategoriene focus (kommentarer på ulike tekstnivå), specificity (hvor eksplisitt kommentarene er) og mode (ulike måter å formulere respons på (spørsmål, direktiver, kontrollerende/mindre grad av kontroll osv.)) Studien er en replikasjonsstudie av Richard Straubs studie Students’ Reactions to Teacher Commens: An Exploratory Study (Straub, 1997), men tilpasset en norsk kontekst og en yngre informantgruppe. Det empiriske materialet er en spørreundersøkelse. Utgangspunktet for studien er en debattartikkel skrevet av en elev på tiende trinn. Åtte norsklærere har gitt tilbakemelding på denne elevteksten. På grunnlag av disse tilbakemeldingene har jeg satt sammen én kommentert elevtekst, der kommentarene er hentet fra de åtte norsklærernes tilbakemeldinger. Dette er så satt inn i en spørreundersøkelse. Elevene blir først bedt om å lese debattartikkelen med tilhørende kommentarer. De skal tenke seg at debattartikkelen er deres egen tekst, og at de har fått respons fra sin norsklærer. De skal så vurdere hvilke tilbakemeldinger de finner nyttige og mindre nyttige dersom de skulle revidere teksten. Hver enkelt tilbakemelding er satt inn i et spørreskjema med en firegradert skala (veldig nyttig – ganske nyttig – lite nyttig – ikke nyttig). Spørreskjemaet har også et kommentarfelt til hver enkelt tilbakemelding, slik at eleven kan skrive sine tanker om tilbakemeldingen der. Et utvalg på 159 elever fra tiende trinn (fra seks skoler i fem kommuner) har besvart undersøkelsen. Studien viser at elevene finner kommentarer på både lokale og globale tekstnivå nyttig. På lokalt nivå finner elevene noen kommentarer mer nyttige enn andre. Rosende kommentarer og konkrete kommentarer som gir klar retning for det videre arbeidet er de som skårer høyest. 68 Skriv! Les! Innenfor nordisk responsforskning har vi noen studier som fokuserer på læreres responspraksis (Bergman-Claeson, 2003; Brorsson, 2007), noen tekstanalytiske studier som ser på hvordan elever bruker respons i revisjon (Bueie, 2014; Igland, 2008) og noen studier av hvordan elever forstår lærerkommentarer (Bueie, 2014; Kronholm-Cederberg, 2009). Flere vurderingsforskere har pekt på behovet for forskning med et elevperspektiv (Gamlem & Smith, 2013; Hattie & Gan, 2011). Min studie søker å supplere eksisterende responsforskning ved å innta et elevperspektiv og en metodisk tilnærming som gir en annen kunnskap enn den vi har fra eksisterende responsforskning. Litteratur: Bergman-Claeson, G. (2003). Tre lärare-tre världar: lärarkommentarer till elevtexter i tre gymnasieklasser. Black, P., Harrison, C., Lee, C., Marshall, B., & Wiliam, D. (2004). Working inside the black box: Assessment for learning in the classroom: Granada Learning. Black, P., & Wiliam, D. (1998). Assessment and classroom learning. Assessment in education, 5(1), 7-74. Brorsson, B. N. (2007). Man liksom bara skriver: skrivande och skrivkontexter i grundskolans år 7 och 8. Örebro University. Bueie, A. (2014). “Jeg synes det er ett fett om det er ‘klarte’ eller ‘hadde’.” Om elevers forståelse og reaksjon på lærers tekstrespons i norsfaget. I A. J. Aasen, Skaftun, A. og Uppstad, P.H. (Red.), Skriv! Les! (B. 2). Trondheim: Akademika forlag. Gamlem, S. M., & Smith, K. (2013). Student perceptions of classroom feedback. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 20(2), 150-169. Hattie, J., & Gan, M. (2011). Instruction based on feedback. Handbook of research on learning and instruction, 249-271. Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The power of feedback. Review of educational research, 77(1), 81-112. Igland, M.-A. (2008). Mens teksten blir til (B. no. 96). Oslo: Unipub forl. Kronholm-Cederberg, A. (2009). Skolans responskultur som skriftpraktik. Åbo: Åbo akademis förl. Straub, R. (1997). Students’ reactions to teacher comments: An exploratory study. Research in the Teaching of English, 91-119. Straub, R., & Lunsford, R. F. (1995). Twelve readers readings: Responding to college student writing. 69 Tirsdag 19.05.2015 Kl. 09.30 - 10.00 Rom G202 Skriv! Les! The writer and the reader – advanced writers’ cognitive processes during writing Victoria Johanson Lunds universitet, Sverige In their seminal writing model from 1981, Hayes & Flower identify three main components: planning, translation and reviewing. However, it is unclear how aware the writer is about the importance of these processes during writing, and what a writer herself would identify as her most important writing processes. It is also uncertain if different processes are in focus during different stages in the development of writing. Bereiter & Scardamaila’s (1987) model of knowledge tellers and knowledge transformers, in combination with Kellogg’s (2008) addition of knowledge crafters describes a development from a writer who is interested in telling everything from beginning to end, to a writer who modifies and edit her text, to a writer who has focus on the reader’s experience of the text. In this study in-depth interviews were used to find out how advanced writers think about their own writing processes. We were particularly interested in the writer’s shift from the text (knowledge transformer) to the reader’s experience of the text (knowledge crafter). We recruited 16 participants from a university program for creative writing. Most, if not all, aim at becoming professional authors. All participants volunteered to take part in a writing experiment in the beginning of their 2-year-program. However, this study focuses on the second part of the study: interviews about their views and definition of writing. More specifically the open questions dealt with their thoughts on editing, planning, reading and how “present” the reader was during their writing processes. Their answers were contrasted to a group of established authors (n=7) who got the same questions. The findings so far indicate that the students to a much less degree than the established authors planned their writing project on a global level. The students were further more concerned about their own exploration of their writing than what a potential reader may think about the text. A difference in the student group found between those few who had previously worked professionally with writing (e.g. journalists), where the awareness of the future reader were equally present as in the group of established authors. The results give room for different reflection on the students’ views on planning and the reader: 1. The students may take their education in creative writing as an opportunity to explore their own writing processes, and thus putting less emphasize on both the global planning of the text and the potential readers’ reactions. In a different context they may be more concerned about the reader. 70 Skriv! Les! 2. The students were in the beginning of their education during these interviews. The program put great effort in letting their students meet and receive reader reactions to their texts. Consequently, a follow-up interview by the end of the program may reveal a different awareness of the reader. This study gives a contribution to the field of life-long learning and development of writing. It will also add important knowledge for the development of teaching methods for adult writers. 71 Tirsdag 19.05.2015 Kl. 10.00 - 10.30 Rom G101 Skriv! Les! Lesing av skjønnlitterære tekster versus saklitterære Bente Aamotsbakken Høgskolen i Buskerud og Vestfold Presentasjonen vil ta utgangspunkt i lesing av skjønnlitterære tekster i ungdomsskolen og videregående skole. Det vil bli diskutert hva forskjellen i tilnærmingsmåter, type literacy og samtaler om tekster potensielt vil være når elever leser henholdsvis skjønnlitteratur og sakprosalitteratur. Siden sidestillingen av sak- og skjønnlitteratur i norskfaget er kommet med siste revisjon av planverket, har skjønnlitteraturen på flere måter tapt sin dominerende stilling i faget. Presentasjonen vil inneholde argumenter for at skjønnlitteraturen fremdeles bør ha en sentral plass i faget. Teoretisk vil presentasjon bygge på bidrag fra Mikhail Bakthin og begreper som dialogisitet og dialogisme (Bakhtin 1984, 1993, 1997, 1998), Skaftuns «forsvar» for litteraturens nytteverdi (Skaftun, 2009) og Perssons diskusjoner av kvalitativt god litteratur (Persson, 2012). For øvrig vil betydningen av oppmerksomhet omkring intertekstuelle mønstre (Allen 2000, Aamotsbakken 2007, Aamotsbakken & Knudsen, 2008, 2011) trekkes inn i diskusjonen. Skjønnlitterær lesing og senere skriving vil for elever innebære en annen type lesing enn befatning med faglitteratur i læremidler og med sakprosatekster mer generelt. Presentasjonen vil belegge et slikt postulat med eksempler på tekster som kan anvendes i klasserommet for eksempel ved hjelp av tekstsamtaler og etterfølgende skriveaktiviteter (Reichenberg 2008, Fjørtoft 2014). Tilnærmingsmåter til tekster som nærlesing og tolkningsstrategier vil bli diskutert i en slik kontekst (Rødnes, 2009; Molloy, 2002). Utvalget av tekster er truffet ut fra en intervjuundersøkelse der masterstudenter i norskdidaktikk er blitt forespurt om valg og bruk av skjønnlitterære tekster. Lesing av skjønnlitteratur er en vesentlig kilde til å oppdage muligheter språket gir for utfoldelse av fantasi og kreativitet. Det er derfor relevant å diskutere hvilke literacy-relaterte kvaliteter lesing av skjønnlitterære tekster byr fram for skoleelever. Det er av betydning å gi lesing av skjønnlitteratur oppmerksomhet i en tid der konsentrasjonen om fagtekster, innlæring av fagbegreper og lesestrategier anvendt på saklitterære tekster har fått sterk medvind. Skjønnlitteraturen byr på noe annet og annerledes enn fagtekster ofte gjør, og det er disse potensielle forskjellene som diskuteres i dette bidraget. Litteratur: Allen, G. (2000). Intertextuality. London: Routledge. Bakthin, M. (984). Problems of Dostojevsky’s Poetics. Manchester: Manchester University Press. Bakhtin, M. (1993). Toward a Philosophy of the Act. Austin: University of Texas Press. Bakthin, M. (1997). Det dialogiska ordet. Uddevalla: Bokförlaget Anthropos. Bakthin, M. (1998). Spørsmålet om talegenrane. Bergen: Ariadne Forlag. 72 Skriv! Les! Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. Molloy, G. (2002). Läraren Litteraturen Eleven. En studie om läsning av skönlitteratur på högstadiet. Stockholm: Lärarhögskolan i Stockholm. Persson, M. (2012). Den goda boken. Samtida föreställningar om litteratur och läsning. Stockholm: Studentlitteratur. Reichenberg, M. (2008). Vägar till läsförståelse. Stockholm: Natur och kultur. Rødnes, K. & Ludvigsen, T. (2009). Elevers meningsskaping av skjønnlitteratur – samtaler og tekst. Nordisk pedagogikk 2/2009. Skaftun, A. (2009). Litteraturens nytteverdi. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. Aamotsbakken, B. (2007). Pedagogiske intertekster. Intertekstualitet som teoretisk og praktisk begrep. I: Knudsen, S.V., Skjelbred, D. & B. Aamotsbakken. Tekst i vekst. Teoretiske, historiske og analytiske perspektiver på pedagogiske tekster. Oslo: Novus forlag. Aamotsbakken, B. & Knudsen, S.V. (2008). Sjangrer i gjenbruk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Aamotsbakken, B. & Knudsen, S.V. (2011). Å tenke teori. Om leseteorier og lesing. Oslo: Gyldendal Akademisk. 73 Tirsdag 19.05.2015 Kl. 10.00 - 10.30 Rom V101 Skriv! Les! Pen or pad? - Results from a quasi-experimental pilot-study on writing speed among threegraders with or without digital devices Sabine Wollscheid, Jørgen Sjaastad, Cathrine Tømte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Norway has been implementing digital devices at school for several years by introducing digital literacy as one of the main core competences in compulsory education, by establishing a technological infrastructure at school, and by providing teachers with tools how to teach and assess students with digital devices. Few studies, however, have so far shown evidence on the effect of digital devices such as tablets on literacy achievement among students. The aim of this pilot-study is to investigate the effect of a particular writing instruction method (either based on pen and paper or digital tablets) on the writing speed of three-graders as one dimension of literacy achievement. Theoretical framework This study is inspired by the ‘writing wheel’ (Evensen 2010; Fasting et al. 2009), a model that describes different functions and aims, and different forms of written expressions. Among the four different forms of written expressions including modalities (e.g., orthography), text structure, grammar and wording and manual aspects of writing, this study focuses on manual aspects by investigating students using paper and pencil and students using digital devices. We assume that manual aspects of writing – both in instruction and test situation – have an impact on students’ writing speed and the way they experience writing. Method This study compares writing speed of three-graders in three classrooms, in two comparable primary schools in Norway. While one school primarily used paper and pencil in writing instruction, the other has been using digital tablets in writing instruction and other subjects for a while. To investigate writing speed as a proxy of literacy achievement, we conducted a test consisting of a transcription task, a dictation, and a free text writing task. Preliminary results We found that students using digital devices in test situations write faster, i.e., more words in a given time, compared to students using paper and pencil. In other words, to conduct writing tests with digital devices leads to better results compared to traditional test methods. At the same time, students who got writing instruction by using tablets did not differ significant in writing speed compared to those who got traditional writing instruction, if both groups did conduct the test by paper and pencil. Thus, we could not identify differences in writing speed due to different strategies in writing instruction, as this study is limited in terms of sample sized and time-frame. 74 Skriv! Les! Importance of our study for the field To test the impact of different devices in writing instruction/ test situations on writing speed and writing experience among students in primary school, this pilot-study serves as a first step to develop a large-scale study of the effect of pen- and pencil instruction vs. digital tablet on writing achievement and experience in writing. No study on the effect of digital devices compared to traditional instruction has been conducted in Norway, to our knowledge, despite a broad establishment of a technological infrastructure in schools. Thus, this is of particular methodological value. 75 Tirsdag 19.05.2015 Kl. 10.00 - 10.30 Rom V209 Skriv! Les! Läsförmåga på prov Michael Tengberg Karlstads universitet, Sverige Läsförmåga hänvisas ofta till som om det vore en enhetlig färdighet, och läsprov av olika slag antas ofta mäta ett och samma, eller nästan samma, konstrukt (”construct”). Men de senaste årens forskning på området visar att läsförmåga inte alls utgör något enhetligt konstrukt, utan är ett komplext fenomen, sammansatt av en rad olika processer och färdigheter. Det betyder att variationer mellan olika slags läsprov med avseende på texturval, responsformat och uppgiftskonstruktion kan lägga mer vikt vid några av dessa delprocesser på bekostnad av andra. Kort sagt, olika slags läsprov mäter olika aspekter av läsförmågan. Det övergripande syftet med det föreliggande forskningsprojekt är att bidra till en utvecklad förståelse av relationerna mellan, och potentialen i, olika typer av läsprov. I många länder har debatten om skolans läsning och läsundervisning, liksom utformningen av olika läsprov, influerats i hög grad av de internationella jämförande studierna PIRLS och PISA. I de Skandinaviska länderna har resultaten framför allt på PISA-proven artikulerats i termer av en ”läskris”. Graden av tillnärmning till PISA med avseende på provutformning har dock sett olika ut i de tre länderna. Mot denna bakgrund har jag funnit det angeläget att jämföra utformningen av läsprov inom ramen för de nationella provsystemen i Danmark, Norge och Sverige i den senare delen av grundskolan/folkeskolen. Mer specifikt har jag undersökt i vad mån konstruktdefintioner, texturval och uppgiftskonstruktioner varierar mellan de olika provsystemen och vad detta får för konsekvenser för vilket slags läsförmåga de egentligen mäter. De prov som ligger till grund för analysen är danska avgångsprov i årskurs nio, norska nationella prov i årskurs åtta och nio samt svenska nationella prov i årskurs nio. Materialet består, förutom av teoretiska ramverk och andra styrdokument som reglerar provens funktion och utformning, av prov som använts de senaste fyra åren och omfattar sammanlagt 71 texter och 465 provuppgifter. Dessa har undersökts utifrån såväl kvalitativa som kvantitativa aspekter. Resultaten visar att även om grundstrukturen för utformningen av läsproven är likartad i de tre länderna så skiljer sig provkonstruktionen ändå åt i flera kritiska hänseenden. Dessa skillnader omfattar såväl definitionerna av den läsförmåga som ska mätas som de metoder med vilka man faktiskt prövar elevernas läsning. I min presentation kommer jag att diskutera några av dessa skillnader framför allt med avseende på texturval och uppgiftskonstruktioner liksom vad detta får för konsekvenser för vad man faktiskt får veta om elevernas läsförmåga. Med utgångspunkt i dessa uppenbarade skillnader diskuterar jag också eventuella implikationer för utformningen av framtida läsprov. 76 Skriv! Les! ”Det er svært at finde på noget at sige om teksten når jeg kommer hen i skolen”: Læseguides og elevers betingelser for tekstbaseret læring i naturfagsundervisning Jesper Bremholm Danmarks Pædagogiske Universitetsskole Tirsdag 19.05.2015 Kl. 10.00 - 10.30 Rom G202 Forskningsemne Studiet der præsenteret i det her foreslåede paper, har til formål at undersøge hvordan man kan forstå og forbedre elevers betingelser for tekstbaseret læring i naturfagsundervisning. Således placerer studiet sig inden for forskningsområderne ”literacy i faglige domæner”, ”literacy og multimodalitet” (i kraft af naturfagsteksters udprægede multimodale karakter) og ”literacy-didaktik”. Studiet ligger til grund for ph.d.-afhandlingen Veje og vildveje til læsning som ressource: Teksthændelser i naturfagsundervisning med og uden læseguide (2014). Teoretisk rammeverk Studiet tager afsæt i en teoretisk bestræbelse på at sammentænke sociokulturelle og kognitive perspektiver på literacy for derigennem at kunne give et så fuldstændigt billede af elevers tekstbaserede læring som muligt, ud fra den begrundelse at det omfattende literacy-felt kan anskues som værende udspændt mellem netop kognitiv psykologi og sociokulturel teori som overordnede forskningsmæssige tilgange (O’Brien et al., 1995; Alexander og Jetton, 2000; Tracey og Morrow, 2006; Hoffman et al., 2011). Desuden kan det konstateres at der i literacy-forskningen kun i begrænset grad er gjort forsøg på at kombinere sociokulturelle og kognitive perspektiver på literacy (Conley, 2009). I studiet operationaliseres denne sammentænkning gennem udviklingen af en model, kaldet teksthændelsesmodellen, til analyse af literacy i undervisningskontekster. I paperpræsentationen demonstreres brugen af teksthændelsesmodellen med konkrete empiriske eksempler fra naturfagsundervisning i danske 8. klasser. Metodologi/forskningsdesign Studiet er et kvalitativt interventionsstudie bestående af to dele. I den første eksplorative del undersøges og analyseres teksthændelser og elevers betingelser for tekstbaseret læring i naturfagsundervisning (fysik/kemi, biologi og geografi) i tre danske 8. klasser. Indsigterne fra den eksplorative del danner afsæt for studiets anden eksperimenterede del. I denne del udvikles og afprøves i samarbejde med naturfagslærere i to 8. klasser et særligt literacy-didaktisk redskab til understøttelse af elevers tekstbaserede læring kaldet læseguide (McKenna og Robinson, 2009; Wood et al., 2008; Tierney og Readence, 2000). Anvendelsen af læseguides belyses og evalueres gennem teksthændelsesanalyser af naturfagsundervisningen, analyser af elevernes udfyldte læseguides, kvalitativ evaluering af elevernes tekstforståelse (tekstsamtaler) og elev- og lærerinterview. Paperpræsentationen vil fokusere på eksempler og resultater fra studiets eksperimenterende del. 77 Skriv! Les! Forventa konklusioner/funn Studiets eksperimenterende del viser at brugen af læseguide i naturfagsundervisningen kan medvirke til at imødegå nogle af de centrale barrierer der vanskeliggør elevernes betingelser for tekstbaseret læring. Studiet viser således at: 1. Anvendelsen af læseguide kan understøtte elevernes forståelsesmæssige bearbejdning af naturfaglige tekster 2. Anvendelsen af læseguides kan etablere et grundlag hvorpå eleverne kan formulere sig naturfagligt og dermed medvirke til at sikre dem ’kommunikativ plads’ i naturfagsundervisningen Samtidig viser studiet at brugen af læseguide ikke alene er tilstrækkelig til at undgå en skolsk tilgang til tekstbrug i naturfagsundervisningen, men at der er behov for mere omfattende indsatser for at fremme en domænerelevant literacy-praksis i naturfagsundervisningen. Relevans for forskningsfelt Teksthændelsesmodellen er et bud på en sammentænkning af sociokulturelle og kognitive tilgange til literacy hvilket der som påpeget af bl.a. Mark W. Conley er et behov for i literacy-forskningen. Læseguiden repræsenterer desuden et literacy-didaktisk redskab der så vidt vides, er så godt som ukendt og uafprøvet i en nordisk kontekst. Referencer Alexander, P. A., & Jetton, T. L. (2000). Learning From Text: A multidimensional and Developmental Perspective. In M. L. Kamil, P. B. Mosenthal, P. D. Pearson & R. Barr (Eds.), Handbook of reading Research (Vol. III). Mahwah: Lawrence Erlbaum Associates. Barton, D. (2007). Literacy: An Introduction to the Ecology of Written Language (2. udgave ed.). Oxford: Blackwell Publishing. Barton, D., & Hamilton, M. (2000). Literacy practices. In D. Barton, M. Hamilton & R. Ivanic (Eds.), Situated Literacies: Reading and Writing in Context (pp. 7 - 15). London: Routledge. Conley, M. W. (2009). Improving Adolescent Comprehension: Developing Comprehension Strategies in the Content Areas In S. E. Israel & G. G. Duffy (Eds.), Handbook of Research on Reading Comprehension (pp. 531 - 550). New York: Routledge. Elshout-Mohr, M., & Daalen-Kapteijns, M. v. (2002). Situated Regulation of Scientific Text Processing. In J. Otero, J. A. Léon & A. C. Graesser (Eds.), The Psychology of 78 Skriv! Les! Science Text Comprehension (first ed., pp. 223-252). Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. Gee, J. P. (1989). What Is Literacy? Journal of Education, 171(1), 18-25. Gee, J. P. (2001). Reading as Situated Language: A Sociocognitive Perspective. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 44(8), 714-725. Gee, J. P. (2008). Social Linguistics and Literacies: Ideology in Discources (Third edition ed.). London: Routledge. Graesser, A. (2007). An Introduction to Strategic Reading Comprehension. In D. S. McNamara (Ed.), Reading Comprehension Strategies: Theories, interventions, and Technologies (pp. 3 - 26). New York: Lawrence Erlbaum Associates. Graesser, A., Leon, J. A., & Otero, J. (2002). Introduction to the Psychology of Science Text Comprehension. In A. Graesser, J. A. Leon & J. Otero (Eds.), The Psychology of Science Text Comprehension. Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. Hoffman, J. V., Maloch, B., & Sailors, M. (2011). Researching the Teaching of Reading through Direct Observation: Tools, Methodologies, and Guidelines for the Future. In M. L. Kamil, P. D. Pearson, E. B. Moje & P. P. Afflerbach (Eds.), Handbook of Reading Research Volume IV (Vol. IV, pp. 3 - 33). New York: Routledge. Kintsch, W. (1988). The role of knowledge in discourse comprehension: A constructionintegration model Psychological Review, 95(2), 163-182. Kintsch, W. (1998). Comprehension: A Paradigm for Cognition Cambridge: Cambridge University Press. Kress, G. (2003). Literacy in the New Media Age. London: Routledge. Kress, G. (2010). Multimodality: A social semiotic approach to contemporary communication. London: Routledge. Kress, G. & van Leeuwen, T. (2006). Reading Images: The Grammar of Visual Design (2. udg.). London: Routledge. Lankshear, C. & Knobel, M. (2011). New Literacies: Everyday Practices and Social Learning (3. udg.). Maidenhead: Open University Press. McKenna, M. C. & Robinson, R. D. (2009): Teaching through Text: Reading and Writing in the Content Areas. Boston: Pearson Education O’Brien, D. G., Stewart, R. A., & Moje, E. B. (1995). Why Content Literacy Is Difficult to Infuse into the Secondary School: Complexities of Curriculum, Pedagogy, and School Culture. Reading Research Quarterly, 30(3), 442-463. Tierney, R. J. & Readence, J. E. (2000): Reading Strategies and Practices. Boston: Allyn and Bacon. Tracey, D. H., & Morrow, L. (2006). Lenses on Reading: An Introduction to Theories and Models. New York: Guilford Press. Wood, K. D., Lapp, D., Flood, J. & Taylor, B. D. (2008): Guiding Readers Through Text: Strategy Guides for New Times. Newark: International Reading Association. 79 Tirsdag 19.05.2015 Kl. 11.00 - 12.00 Rom V101 Skriv! Les! Hva er egentlig skole-literacy i dagens stadig mer digitale klasserom? Marte Blikstad Balas Universitetet i Oslo Skolen har sin egne literacy-praksiser, og disse kritiseres ofte for å være både akademiske, gammeldagse og lite autentiske. Men skolens literacy-praksiser endres radikalt når elevene har tilgang til all verdens tekster via Internett. Jeg vil belyse og diskutere både hva skole-literacy er i dag, hvordan nye tekster som sosiale medier og spill inngår i skolehverdagen og ikke minst hvordan en del literacy-praksiser i dagens skole er en blanding av gamle og nye praksiser. Dette gjelder for eksempel hvordan det (relativt nye) leksikonet Wikipedia brukes hyppig til (relativt gammel og tradisjonell) gjengivelse av faktainformasjon. Hvordan skolen -og lærerne -bør forholde seg til de nye literacy-praksisene vil også bli diskutert. 80 Skriv! Les! Skriveutvikling og vurderingskompetanse – kvantitative og kvalitative funn frå Normprosjektet Synnøve Matre og Randi Solheim Høgskolen i Sør-Trøndelag Tirsdag 31.05.2011 Kl. 13.00 - 15.00 Rom G101 SYMPOSIUM Bidragsytarar: Synnøve Matre, Randi Solheim, Lars S. Evensen, Hildegunn Otnes, Kjell Lars Berge, Ragnar Thygesen, Gustaf Skar, Trine Gedde-Dahl, Sindre Dagsland, Jannike Ohrem Bakke, Jorun Smemo – frå HiST, NTNU, UiO, Skrivesenteret, HiOA, HiBV. Kommentator: Mari-Ann Igland, HiST I dette symposiet presenterer vi funn frå NFR-prosjektet Developing national standards for the assessment of writing. A tool for teaching and learning («Normprosjektet», 2012– 2016). Eit overordna mål med prosjektet er å danne grunnlag for betre skriveopplæring og vurdering på mellomtrinnet. Prosjektet utviklar kunnskap om kva det er rimeleg å forvente av skrivekompetanse etter 4 og 7 års opplæring og undersøkjer kva verknad bruk av felles forventningsnormer har på utviklinga av elevar sin skrivekompetanse og lærarar sin vurderingskompetanse. Normprosjektet er forankra i ei sosiokulturell forståing av læring og utvikling – både hos elevar og lærarar. Den teoretiske tilnærminga inkluderer eit skrivekonstrukt, Skrivehjulet (Berge mfl. under utgiving; Evensen 2009), som framstiller skrivekompetanse som eit komplekst fenomen der intensjonen med skrivinga blir realisert i eit samspel mellom skrivehandling og formål, og gjennom bruk av semiotiske medieringsressursar. Formativ vurdering av skriving, m.a. basert på Hattie og Timperleys modell (2007), har vore sentralt i arbeidet på prosjektskulane. I dette symposiet vil vi presentere sentrale kvantitative og kvalitative funn frå prosjektet som heilskap. Første del av symposiet skildrar arbeidet med å utvikle forventningsnormer, som fann stad i fase 1 av prosjektet. Resten av symposiet omhandlar fase 2, der vi har gjennomført ein stor intervensjonsstudie som involverer lærarar og elevar på mellomtrinnet på 20 ulike prosjektskular. Elevane har skrive tekstar som representerer ulike skrivehandlingar, og lærarane har tatt i bruk forventningsnormene og andre vurderingsressursar som grunnlag for skriveopplæring og vurdering. I tillegg er det henta inn kontekstuelle data m.a. i form av observasjonar, intervju og ulike typar bakgrunnsmateriale. Symposiet er strukturert ut frå dei tre hovudproblemstillingane i prosjektet (her i forenkla versjon): 1. Kva er det rimeleg å forvente av skrivekompetanse hos elevar etter 4 og 7 års opplæring? 2. Kva verknad kan bruk av felles forventningsnormer ha for utvikling av skrivekom81 Skriv! Les! petanse hos elevane? 3. Kva verknad kan bruk av felles forventningsnormer ha for utvikling av vurderingskompetanse hos lærarane? Innleiing Vi startar symposiet med å presentere overordna målsetting for prosjektet, skissere designet (med intervensjonsskular og kontrollskular) og gjere kort greie for materiale, utval og datahandsaming. Vi relaterer også prosjektet til ein internasjonal forskingskontekst. Del 1: Forventningsnormene For å finne ut kva det er rimeleg å forvente av elevane sin skrivekompetanse på ulike klassetrinn, har vi teke utgangspunkt i lærarane sine erfaringar. Gjennom observasjon av og samtale om vurdering har vi prøvd å få tak i både eksplisitte normer og taus kunnskap. Dette er grunnlaget for utarbeiding og konkretisering av forventningsnormer om skriving, organiserte i sju ulike vurderingsområde. I presentasjonen vil vi både gjere greie for denne prosessen og seie noko om bruken av forventningsnormer som grunnlag for skriveopplæring og vurdering. Del 2: Elevane si skriveutvikling I denne delen vil vi legge fram kvantitative funn som viser korleis elevane sin skrivekompetanse har utvikla seg gjennom intervensjonsperioden. Med utgangspunkt i eit stratifisert tekstutval med tre ulike kvalitetsnivå vil vi presentere analysar av utvalde elevtekstar og vise kva som kjenneteiknar elevane sine kompetansar på ulike nivå og på ulike vurderingsområde. Funna vil bli drøfta i lys av kvalitative analysar, saman med kontekstuell informasjon og erfaringar frå intervensjonane. Del 3: Lærarane sin vurderingskompetanse Med utgangspunkt i kvantitative vurderingsdata vil vi vise korleis lærarane har utvikla vurderingskompetansen sin gjennom prosjektperioden og drøfte forhold som kan ha verka inn på fagleg utvikling og danning av vurderingsfellesskapar. Dette vil også bli sett i lys av kvalitative analysar av lærarane sitt konkrete arbeid med – og samarbeid om – tekstvurdering i ulike fasar av elevane sine skriveprosessar. Avslutning Vi avsluttar symposiet med å løfte fram overordna perspektiv ved prosjektet og drøfte nokre didaktiske implikasjonar. Synet på vurdering som ein integrert del av skriveopplæringa og skriving som prosess er sentralt her. Verdien av summativ og formativ vurdering basert på konkrete forventningar vil bli drøfta i lys av sentrale funn frå prosjektet og aktuelle utdanningspolitiske samanhengar. 82 Skriv! Les! Tirsdag 19.05.2015 Kl. 13.00 - 15.00 Rom G202 Lese- og skrivekunne (literacy) i eit nynorskperspektiv Gudrun Kløve Juuhl Nynorsksenteret SYMPOSIUM Læreplanen i norsk og systemet med nynorsk eller bokmål som hovudmål i skulen har hatt som ein uproblematisert føresetnad at det ikkje er nokon vesensskilnad i å verta skriftkunnig på nynorsk og på bokmål. Men dette veit me lite om. Det finst lite ferdig forsking som gjev svar på spørsmål som korleis skrivekompetansen til nynorskelevar er , korleis skulen arbeider med å sikra skrivekunne i nynorsk, korleis det er å vera nynorskelev i eit bokmålsdominert skriftsamfunn. I dette symposiet vert det presentert fem ulike doktorgradsprosjekt som undersøkjer eitt eller fleire av desse spørsmåla, og dermed gjev ny innsikt i ein underforska bit av norsk literacyforsking. Symposiet er samstundes ein invitasjon til å diskutera literacy- og skriveopplæringsforsking i ein fleirspråkssituasjon som den norske, og peika på kva som trengst av vidare forsking. Om dei ulike prosjekta: • • • • • Pernille Fiskerstrand ved Nynorsksenteret skriv om nynorskelevar på yrkesfag si fagskriving sett i lys av systemisk-funksjonell lingvistikk og nynorske sakprosaideal. Hege Myklebust ved Høgskulen Stord Haugesund undersøkjer nynorskelevar si argumenterande skriving i skule og fritid, og diskuterer språkval i slike tekstar som identitetshandlingar. Kristin Kibsgaard Sjøhelle ved Høgskulen i Volda fylgjer ein norsklærar og ein klasse gjennom eit år med nynorsk som bruksspråk som ein strategi for sidemålsopplæringa. Hjalmar Eiksund ved Høgskulen i Volda undersøkjer den samla kompetansen i nynorsk og bokmål hjå nynorskelevar med utgangspunkt i materiale frå Normprosjektet. Gudrun Kløve Juuhl ved Nynorsksenteret diskuterer ungdomsskuleelevar sine språkval i skule- og fritidstekstar i eit retorisk perspektiv. Aslaug Veum, fyrsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold, kommenterer. Veum har arbeidd med tekst- og diskursforsking, literacy og norskdidaktikk. 83 Tirsdag 19.05.2015 Kl. 15.30 - 16.00 Rom G101 Skriv! Les! “What should I write, teacher?” - L2 literacy skills in a workplace context of pre-school Elena Tkachenko og Benedicte Homme Fevolden Høgskolen i Oslo og Akershus In our paper we will present some results on the development of literacy skills among pre-school practitioners during a work-based Norwegian language learning programme (“Barnehagenorsk”). The programme comprised 8 teaching sessions on the campus, a set of work-realted assignments to perform between the tuition sessions, as well as individual supervision at the participants’ workplaces. Theoretical background for the study is New Literacy Studies (Gee 2000, Street 2005) and the communities of practice theory (Lave & Wenger 1991). New Literacy Studies see literacy skills as an integral part of the interaction and the social practices around the situations in which literacy events and literacy practices take place. For pre-school practitioners whose native language is different from the language spoken in the community, the working environment is an important context for both second language (L2) acquisition and development of literacy skills in their L2. This study is based on action research methodology. By analyzing the interventions carried out within the programme, some of the programme participants’ texts and progress throughout the study period, as well as self-evaluations and evaluations from their supervisors at work, we wish to look at how the programme participants create possibilities for using the written language professionally and and how they develop their language and literacy skills at work. Preliminary results show that the programme participants are changing their position in their professional communities of practice from legitimate peripheral participation to becoming more fully acknowledged members of the working community. An important question that this study might contribute to is how opportunities are created for making the working place a literacy learning environment for L2 learners. Reference: Gee, J. P. (2000). The New Literacy Studies: From “socially situated” to the work of the social. In D. Barton, M. Hamilton, & R. Ivanic, R. (Eds)., Situated literacies: Reading and writing in context (pp. 180-196), London: Routledge Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning: Linguistic peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press. Street, B. (2005). At Last: Recent applications of New Literacy Studies in educational contexts. Research in the Teaching of English 39, 417-423. 84 Skriv! Les! Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag på 4. trinn Trine Gedde-Dahl Normprosjektet, HiST/NTNU/HiOA Tirsdag 19.05.2015 Kl. 15.30 - 16.00 Rom V101 Jeg vil presentere en sammenliknende og deskriptiv analyse av fagtekster i naturfag på 4. trinn. Elevene skriver om samme emne, søppelsortering, men er bedt om å realisere ulike skrivehandlinger. Spørsmålet er hvordan, og om, de realiserer ulike handlinger, og i hvilken grad den generelle samfunnsdiskursen om miljøspørsmål preger elevenes svar på oppgavene. Jeg vil se spesielt på hvilke spesifikke og generelle topoi (steder) som tematiseres, hvordan disse organiseres tekststrukturelt og konstituerer en makrohandling. Jeg arbeider med et doktorgradsprosjekt om tekststrukturelle trekk i overbevisende og utforskende tekster på mellomtrinnet. 4. trinnstekstene inngår i sekundærmaterialet til studien. Doktorgradsprosjektet inngår i et større intervensjonsprosjekt kalt Normprosjektet (Developing National Standards for the Assessment of Writing. A Tool for Teaching and Learning, 2012-2015). Selve intervensjonen ble avsluttet høsten 2014. Målet med prosjektet er å utvikle vurderingsnormer som grunnlag for undervisning i og vurdering av skriving som grunnleggende ferdighet slik det er definert i Kunnskapsløftet (2006). Skriving som grunnleggende ferdighet er forstått som en konkretisering og realisering av ideene formulert i rammeverket for nøkkelkompetanser som ble formulert av en ekspertgruppe nedsatt av OECD (DeSeCo 2005, http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf ). Målet med studien er å bidra til empirisk basert innsikt i hvilke konsekvenser bruk av eksplisitte normer for skriveutvikling har for læring og vurdering i alle fag. Prosjektet undersøker både elevenes utvikling av skrivekompetanse og lærernes utvikling av vurderingskompetanse. Det teoretiske rammeverket for studien er uttrykt i Skrivehjulet (http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet/). I skrivehjulet er det inkorporert et perspektiv på skriving som et sosiokulturelt fenomen gjennom at Vygotskijs medieringsbegrep utgjør navet i hjulet. Videre uttrykkes det et funksjonelt perspektiv på skriving der de semiotiske verktøyene gis mening gjennom skriving som handling. Handlingene realiserer et formål. Min studie tar utgangspunkt i elevers realisering av to skrivehandlinger i Skrivehjulet, å overbevise og å utforske, og analyserer hvordan elevene realiserer disse. Til å beskrive realiseringen av skrivehandlingene brukes språkhandlingsteori (Berge 2010 og 1990) og toposteori (Gabrielsen 2008; Togeby 2014 og 1986), samt et overordna diskursperspektiv (Gee 2012 og 1999; Hitching, Nilsen og Veum (red.) 2011; Berge, Coppock og Maagerø (red.) 1985) Hypotesen er at den politisk korrekte miljødiskursen er dominerende i tekstene uavhengig av skrivehandling. Dette innebærer at makrohandlingen, uavhengig av skrivehandling som oppgaven inviterer til, vil være overbevisende: Det er viktig å sortere søppel! 85 Skriv! Les! Studien vil på den ene siden bidra til å utdype forståelsen av hvordan skriving som grunnleggende ferdighet realiseres i naturfag på 4. trinn. På den andre siden vil studien bidra til å konkretisere og problematisere skrivekonstruktet uttrykt i Skrivehjulet. 86 Skriv! Les! Strategiska skribenter. Skrivprocesser i fysik och svenska Ann Christin Randahl Svenska språket, Göteborg Tirsdag 19.05.2015 Kl. 15.30 - 16.00 Rom V209 SYMPOSIUM Dagens samhälle ställer krav på avancerad läs- och skrivförmåga (Karlsson 2006). Det ställer i sin tur krav på skolans läs- och skrivundervisning. I den svenska skoldebatten möter vi ofta bilden av en skola i kris och olika förslag till åtgärder presenteras. I mitt nyligen avslutade avhandlingsarbete intresserar jag mig för erfarna elevskribenter. Det är viktigt att visa att dagens skola också förmår utveckla avancerad litteracitet, men jag menar också att vi kan lära oss något av att utforska hur strategiska skribenter tar sig an skrivuppgifter. Ur ett dialogiskt eller sociokulturellt perspektiv (t.ex. Bachtin 1997, Vygotskij 2001 eller Säljö 2000) är skrivande både kognitivt och socialt. För analysen hämtar jag därför verktyg från två skilda skrivforskningsparadigm: ett mer kognitivt inriktat (t.ex. Hayes & Flower 1980 och Hayes 2012) och ett mer socialt inriktat (t.ex. Linell 2009, Prior & Hengst 2010 och Lillis 2008). Kontextens betydelse fokuseras genom att skrivande i två olika ämnen studeras – fysik och svenska (jfr Lorentzen & Smidt 2008 eller Krogh mfl 2010). Huvudmaterialet utgörs av en fallstudie med tre skribenter, Kerstin, Paula och Sara, som löser skrivuppgifter i hemmet – ett vanligt men relativt outforskat sätt att organisera skrivundervisning på gymnasieskolan. Eleverna går sista året på ett naturvetenskapligt program och har filmat sig själva när de skriver en laborationsrapport i fysik och en text inom svenskämnets ram. Texterna skriver de på Google Drive och delar med mig. Därmed kan jag i detalj följa texternas framväxt. Jag har även intervjuat eleverna och följt dem i undervisningen. Fallstudien kompletteras av ett större material där klasskamrater har gjort bildberättelser över skrivprocesser och bidragit med färdiga elevlösningar och enkätsvar. På så sätt kan det nära materialet speglas i det större och vice versa. Genom studiens upplägg kunde frågor ställas om i vilken utsträckning elever anpassar sin skrivprocess efter texttyp och ämne och i vilken utsträckning de tar sig an skrivuppgifter på samma sätt oavsett ämne. Studien adresserar därmed frågor om kontextens betydelse i ett forskningsfält som tidigare främst varit psykolingvistiskt inriktat. 87 Skriv! Les! Resultaten visar att strategiska skribenter väljer strategi efter ämne. Eleverna tar sig alltså an uppgiften i fysik och uppgiften i svenska på olika sätt. Resultaten visar också att skrivprocessen är rekursiv och att eleverna går i dialog med sin framväxande text. Det är ett väntat resultat utifrån tidigare studier av erfarna skribenter (t.ex. Bereiter & Scardamalia 1987, Alamargot & Chanquoy 2001 eller Kellogg 2001). Att det kan gälla oavsett ämneskontext synliggjordes i denna studie. Jag kan också konstatera att strategiska skribenter utnyttjar de resurser som den aktuella kontexten erbjuder. Här gör de tre eleverna i fallstudien delvis olika val. Kerstin litar till sin generellt höga skrivkompetens, Paula skriver i dialog med sin pappa och Sara använder sig av digitala medier av olika slag. Av resultaten framgår också hur eleverna hanterar det faktum att skrivande är en kognitivt krävande aktivitet och hur de organiserar sitt skrivande i tid och rum för att processen ska bli så gynnsam som möjligt. För skolans skrivande väcker resultaten frågor om vilka resurser undervisningen tillhandahåller och i vilken utsträckning de resurser eleverna tar i bruk påverkas av vad hemmet kan erbjuda. 88 Skriv! Les! Tirsdag 19.05.2015 Kl. 15.30 - 16.00 Educational support in Swedish schools for Rom G202 bilingual pupils with reading difficulties: Pupil and teacher perspectives Jalali-Moghadam N., Hedman C. og Mormi-Nouri R. Örebro University / Stockholm University / Örebro University This paper aims to highlight what type of educational support bilingual pupils with dyslectic difficulties (henceforth referred to as reading difficulties) may receive within the Swedish school, from a pupil’s perspective. The paper also aims to highlight pedagogical beliefs and ideological assumptions regarding this type of educational support from a special education teachers’ perspective. Previous studies have reported a number of problems in the Swedish school system with adequately meeting the needs of pupils with reading difficulties in terms of providing educational support that aims at reading, writing and literacy development (Swedish Schools Inspectorate, 2011). Moreover, there has been a lack of studies that focuses particularly on the provision of educational support for bilingual pupils with reading difficulties in Sweden. The current study is situated within the field of teacher cognition (Borg, 2006), where pedagogical beliefs and how these may influence pedagogical practices and approaches, are central. This field of educational research may also include pupil cognition, as in this study. The study encompasses both bilingual and monolingual pupils with reading difficulties, which makes it possible to discuss the perceived educational provision of the bilingual pupils as compared to that of the monolingual pupils. Two sets of data form the basis for the study: (1) Responses from a written questionnaire to pupils with reading difficulties who are 9-12 years old, 41 of whom were Swedish- and Persian-speaking pupils and 45 of whom were Swedish-speaking pupils, from various parts of Sweden, regarding the type of educational support that the pupils have received both in the mainstream classroom and in special educational settings. (2) Responses from a written questionnaire to 20 special education teachers from various parts of Sweden regarding their perceptions of educational support to bilingual and monolingual pupils with reading difficulties. Some of the teachers’ responses were also followed up by in-depth interviews. The teachers’ responses were analyzed thematically in order to shed light on the teachers’ justifications behind current practices, as well as on identified difficulties and possibilities. In conclusion, we hope that the results will enhance our understanding of the educational support to bilingual children with reading difficulties in the Swedish school system, and how this educational provision compares with the support provided for monolingual Swedish-speaking pupils with reading difficulties. Furthermore, we hope that the results will clarify how the identified educational practices may be improved – from a special education teachers’ perspective. 89 Tirsdag 19.05.2015 Kl. 16.00 - 16.30 Rom G101 Skriv! Les! Diagnostiskt läsförståelseprov i början av lärarutbildningen med inriktning mot språk Christine Lalander Stockholms universitet Syftet med studien är att beskriva, analysera och tolka språklärarstudenters läsförståelse genom ett diagnostiskt läsförståelseprov i början av deras studier som en förutsättning för att klara av studierna. I studien ställs, besvaras och diskuteras frågor gällande formen av det diagnostiska läsförståelseprovet, vad provet visar om studenternas läsförståelse av akademisk kurslitteratur, studenternas reflektioner och om ett samband mellan resultaten av provet och studenternas studieresultat kan påvisas. ..Det teoretiska ramverket och centrala begrepp som används i denna studie riktar sig mot forskning i läsförståelse, diagnostiska prov och insikten i läsförståelse som ett metakognitivt begrepp. Mycket forskning har gjorts rörande läsförståelse (t.ex. Bråten, 2008), läsprocessen hos lärarstudenter (t.ex. Svensson, 2011) och bedömning av läsförståelse (t.ex. Westlund, 2013). Då det gäller det metakognitiva begreppet i denna studie baseras det på Pintrich (2002) som delar upp metakognition i tre olika komponenter: strategic knowledge, knowledge of cognitive tasks och self-knowledge, alla viktiga aspekter för studenter. Forskningsstrategin i denna studie representerar en mixed method-strategi och studien är en deskriptiv fallstudie. Ett diagnostiskt läsförståelseprov har getts till en grupp språklärarstudenter vid starten av deras första studietermin. Studenterna ombads också att reflektera över läsprovet och deras läsförståelseförmåga. Resultatet av studien visar att det diagnostiska läsförståelseprovet som används i utvecklingsprojektet och analyserats i denna studie måste ändras för att möta önskade krav innan det används igen. Det sammanfattande resultatet av läsförståelseprovet visar att medelvärdet på läsförståelseprovet var 16,7 av totalt 30 poäng, vilket tyder på att många språklärarstudenter inte lyckats så bra. Resultatet ska ställas i relation till att de flesta provfrågorna (64 %) klassificerades som enkla ”hämta information”-frågor. De yngre studenterna hade ett bättre medelvärde än gruppen äldre studenter. De flesta språklärarstudenter (76 % av 92 studenter) upplevde att de klarade läsförståelseprovet bra/ganska bra/OK. Flera positiva röster har funnits för läsförståelseprovet som en bra övning för att få en bättre insikt i sin egen läsförståelse av akademisk kurslitteratur. Spridningen var stor i fråga om hur många högskolepoäng språklärarstudenterna uppnådde efter tre terminers studier. Många språklärarstudenter som deltog i studien avbröt sina lärarstudier, totalt 49 studenter av 97 (51 %). Fler män (56 %) än kvinnor (49 %) gjorde avbrott och också en stor andel av de unga studenterna (89 %) gjorde avbrott. Resultaten visar att de studenter som lyckades bättre på läsförståelseprovet också lyckades betygsmässigt bättre i sina studier, även om många klarat minimikraven på kurserna. Då resultaten inte visade en stark korrelation mellan studenternas poäng på läsförståelseprovet och uppnådda högskolepoäng betyder det att ett prov av detta slag inte kan använ90 Skriv! Les! das prediktivt, om det inte förändras. Det är många variabler som påverkar språklärarstudenternas studieresultat liksom deras eventuella avbrott från studierna. Forskningen bidrar till ny kunskap om lärarstudenters läsförståelse av akademisk text och ny kunskap om ett läsförståelseprov. En pedagogisk implikation av denna studie som redan har implementerats gäller en läsförståelseövning som språklärarstudenterna får göra i början på sin utbildning. Referenser: Bråten, I (red.) (2008). Läsförståelse i teori och praktik. (U. Jakobsson, övers.) 1. uppl. Lund: Studentlitteratur. Pintrich, P.R. (2002). The role of metacognitive knowledge in learning, teaching, and assessing. Tehory into practice, 41(4), 219–225. Svensson, A.-K. (2011). Lärarstudenters berättelser om läsning: från tidig barndom till mötet med lärarutbildning. Diss. Malmö: Malmö högskola, 2011. Westlund, B. (2013). Att bedöma elevers läsförståelse: en jämförelse mellan svenska och kanadensiska bedömningsdiskurser i grundskolans mellanår. Stockholm: Natur & Kultur. 91 Tirsdag 19.05.2011 Kl. 16.00 - 16.30 Rom V101 Skriv! Les! Different Ways into Writing Fictional and Factual genres in Digitalized Primary School Classrooms Maria Westman og Eva Hultin Uppsala universitet / Högskolan Dalarna The aim of this study is to explore ways into writing in fictional and factional genres in primary school classrooms. Theoretically, we turn to New Literacy Studies for understanding the writing classrooms as literacy practices and the actual writing as literacy events (Barton, 1994). Furthermore, we turn to the new rhetoric school for a contextual understanding of the concept of genre as socially situated, plastic, and constituted in practices (Miller, 1984). The genre writing in the literacy events in this study is not a result of a conscious genre methodology; still specific genres are constituted in children’s texts. Thus, our interest in this contribution is to discern what ways into genre writing that the children take (and are offered) in the analysed literacy practice. The study has an ethnographic design, where two primary school classes have been studied during a period of three years. The main data consists of two different literacy events, that were videotaped (in all 10 lessons) when children wrote factual respectively fictional texts and these written texts. Furthermore, this material is triangulated with both classrooms observations and interviews with pupils and teachers. The main material has been analysed in two steps. Firstly, a genre analysis of the texts was conducted. Secondly, the interaction and action in the literacy events were analysed in order to discern ways into genre writing. The result shows that different didactical as well as interactional ways are used in pupils’ fictional respectively factional writing. In literacy events where factional writing occurred, the interactional and didactical foci were at the texts’ content; the teacher and children constructed a content discourse of the current theme (i.e. the bear). The formal aspects of the text (including genre characteristics) were not addressed explicitly but implicitly in the established content discourse. Whereas in the literacy events where fictional writing occurred, the interactional and didactical foci were at the texts’ formal aspects; narrative structure, spelling, vocabulary, grammar. The content of the stories were not established before writing. In the context of writing fiction model texts were used, both those created by the pupils and others. The didactic implementation of this study is mainly to contribute to the understanding of writing processes in primary school. The findings indicate how didactic scaffolding in terms of model texts and collective structured collaborative dialogues can be effective in processes of genre writing. 92 Skriv! Les! Putting Meaning dimensions to the TIMSS-test. Tomas Persson Uppsala universitet Tirsdag 19.05.2015 Kl. 16.00 - 16.30 Rom V209 Analysing Correlations between Linguistic Features in TIMSS Science questions and results from Different Groups of Swedish 8th Grade Students. Being a part of larger studies of language use and student performances in school science, this study aims to: • • investigate how and why different types of meaning dimensions of language in science correlate with how different groups of Swedish 8th grade students succeed in solving different types of questions in different science subjects, using TIMSS 2011. compare the influence meaning dimensions have on student performances with corresponding results from established measures of readability and information load: LIX, nominal ratio, simple nominal ratio, lexical density (e.g. Heimann Mühlenbock, 2013). The social semiotic perspective as developed in Systemic Functional Linguistics (SFL) (e.g. Halliday, 1978; Halliday & Mathiesen 2004) gives a foundation for studying teaching and learning with focus on language. The fundamental property of language in SFL is its function to carry meaning. The first meta-function of the meaning system, the ideational, realizes what a text is about and covers aspects from everyday to more specialized use of language. The interpersonal realizes personal relationships within the text and with the reader/listener concerning attitudinal aspects and dichotomies such as informal/formal. The textual regards ways of organizing information e.g. by cohesive relations. Based on previous research and interacting with data, four dimensions of meaning were identified as important when studying language in school. These are packing and precision of information (dimensions of the ideational meaning), personification in the text (a dimension of the interpersonal meaning), and presentation of information (a dimension of the textual meaning). The study uses 197 science questions from TIMSS 2011 grouped into subjects (biology, chemistry, earth science, physics) and question types (multiple choice, constructed response) and results from Swedish students´ grouped according to their sex and test performance. Results show that one or more of the meaning dimensions indicate significant correlations with students’ results in all subjects except physics, while established measures show significant correlations with student performances only in physics (one exception: LIX-Earth science). The only significant difference found between sexes is in biology. 93 Skriv! Les! Many meaning dimensions of significant importance for the top 25 % performers are not important for low performers, and vice versa. The presentation uses examples of questions to develop an understanding of these results. As meaning dimensions links with student performances where established measures do not, meaning dimensions could be a useful complementary method to analyse texts. Results are discussed assuming that students’ development of reading and writing skills in subject specific language aids understanding of the subject itself. By acknowledging differences between subjects, identifying subject specific linguistic features influencing students’ performances and above all increasing subject teachers awareness of this, appropriate measures for groups with different backgrounds can be taken. Halliday, M. A. K. (1978). Language as social semiotic: the social interpretation of language and meaning. Baltimore, Md.: University Park Press. Halliday, M. A. K., & Matthiessen, C. M. I. M. (2004). An introduction to functional grammar. London: Arnold. Heimann Mühlenbock, K. (2013). I see what you mean: assessing readability for specific target groups. Data linguistica. No. 24, Institutionen för svenska språket, Göteborgs universitet. 94 Skriv! Les! Har lärare i förskoleklass nytta av att känna till vilka processer barn går igenom i sin skriftspråkliga utveckling? Tarja Alatalo Högskolan i Dalarna Tirsdag 19.05.2015 Kl. 16.00 - 16.30 Rom G202 Teoretiskt ramverk Studier visar att uppemot 30 procent av eleverna i förskoleklassen redan vid starten av höstterminen kan ha knäckt den alfabetiska koden (Lundberg et al., 2012). Samtidigt vet man att andra barn inte är lika förtrogna med skriftspråket, vilket främst gäller barn från utbildningsmässigt mindre gynnade hemförhållanden (t.ex. Hansen, Rosén, & Gustafsson, 2004) och barn som möter läs- och skrivinlärningen på ett språk som inte är deras (Aukrust & Rydland, 2009). Forskning visar att dessa barn har extra stor fördel av tidiga insatser i förskola, förskoleklass och tidiga skolår (Europeiska Unionen, 2006). För lärare i förskoleklass utgör denna spridning av elevers skriftspråkliga förmåga en utmaning då de behöver ha kunskaper att möta och stimulera varje elevs lärande oavsett var de befinner sig i sin språkliga utveckling. För att läraren ska ha möjlighet att hjälpa och stötta eleven vidare i sitt lärande, behöver han eller hon känna till både elevens faktiska och proximala utvecklingszon (Vygotskij, 1987), vilket utgör teoretiskt ramverk för föreliggande studie. Detta innebär att förskoleklassens lärare behöver grundläggande kunskap om processer och förmågor i barns skriftspråksutveckling. Läraren behöver också vara medveten om hur läs- och skrivaktiviteter i den pedagogiska verksamheten bi¬drar till elevernas skriftspråkliga lärande. Studier har visat att förskollärare lägger grunden för barns språkliga medvetenhet men att de inte har lika stor kännedom om elevernas läs- och skrivlärande (Fast, 2007; Ivarsson, 2008). I förskollärarutbildningen ingår traditionellt sett relativt lite kurser om läsinlärning (Frank, 2009). Studiens design Samtliga lärare i förskoleklass (n=23) i en kommun i Sverige medverkar i ett tvåårigt projekt med interventionsforskning. Interventionen består av föreläsningar om språkets strukturer, språklig medvetenhet, avkodning, läsflyt, läsförståelse samt bedömning av läsförmåga. Efter varje föreläsning genomför lärarna med sina elever två praktiska uppdrag som anknyter till föreläsningen. Uppdragen följs av kollegiala samtal i smågrupper under ledning av en specialpedagog för att knyta ihop teori och praktik. Lärarnas kunskapsutveckling bedöms genom återkommande intervjuer med åtta lärare under forskningsprocessen. Dessutom genomförs observationer av kollegiala samtal för att undersöka och beskriva lärarnas lärande och erfarenheter i samband med de genomförda uppdragen. Syftet med denna studie är att belysa förskollärares erfarenheter av att kartlägga och bedöma den skriftspråkliga förmågan hos elever i förskoleklass. Forskningsfrågorna är följande: • • Vilka upptäckter i elevers läsutveckling gör förskollärare? Hur uppger lärarna att deras upptäckter och erfarenheter inverkar på deras under95 Skriv! Les! visning? Preliminära resultat Det framkommer att förskoleklassens lärare upptäcker elever som känner till samtliga bokstäver, som befinner sig i den logografiska, alfabetiska och ortografiska fasen i sin skriftspråkliga utveckling. Pedagoger uttrycker att de inte gjort en liknande kartläggning tidigare. Kartläggningen ger dem möjlighet att anpassa och variera undervisningen efter elevernas behov. Relevans för forskningsområdet Studien ämnar bidra till diskussionen om förskoleklasslärares behov av fördjupad kunskap om förmågor och processer i skriftspråksutvecklingen för att ha möjlighet att möta och stimulera elevernas lärande oavsett var de befinner sig i sin språkliga utveckling. Dagens barn blir välbekanta med symboler och bilder i tidig ålder, vilket kan innebära att deras inträde i skriftspråket kan komma att tidigareläggas. 96 Skriv! Les! Om kreativitet, identitet og stemme i fagleg og vitskapleg skriving. Ein analyse av artiklar som har vunne Universitetsforlagets tidsskriftspris Norunn Askeland Høgskolen i Buskerud og Vestfold Tirsdag 19.05.2015 Kl. 16.30 - 17.00 Rom G101 I presentasjonen vil eg ta utgangspunkt i og analysere og samanlikne kreative skrivegrep i artiklar som har vunne Universitetsforlagets tidsskriftpris dei seinare åra og vidare drøfte korleis desse skrivegrepa kan bidra til identitet og stemme i dei aktuelle tekstane. Det teoretiske rammeverket for analysen er retorikk og skrivegrep i kreativ fagskriving slik dei er presenterte i handbøker om slik skriving og i litteratur om positiv diskursanalyse (Caulley, 2008; Martin, 2004; Macgilchrist, 2006). Til drøftinga av om skrivegrepa kan bidra til identitet og stemme vil eg ta utgangspunkt i Roz Ivanics arbeid om identitet og stemme og særleg hennar tankar om «a creativity discourse of writing» (Ivanic 2004). Avslutningsvis vil eg diskutere om den mykje brukte IMRAD-strukturen gjev rom for slike skrivegrep. Her vil eg også hente inn erfaringar frå eit avslutta forskingsprosjekt om studentars vurdering av fagleg og vitskapleg skriving i høgare utdanning (Askeland & Wittek, 2013). Presentasjonen vil venteleg vere av interesse for alle som er interesserte i kreativ fagskriving. Litteratur Askeland, N. og L. Wittek. 2013. Selvstendighet eller buktaling? Om framtidige læreres opplevelse av identitet og stemme i norskfaget. I N. Askeland og B. Aamotsbakken (red.). Syn for skriving. Læringsressurser og skriving i skolens tekstkulturer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Caulley, D.N. 2008. Making qualitative research reports less boring: The techniques of writing creative nonfiction. Qualitative Inquiry 14, 3, 424-449 Flø, B.E.2013. Me og dei andre: Om lindukar, Framstegspartiet og bygda som sosial konstruksjon. Sosiologisk tidsskrift, 2, 152-168 Ivanic, R. 2004. Discourses of writing and learning to write. I: Language and Education, Vol 18, No. 3/2004, s. 220-245 Macgilchrist, F. 2006. Positive Discourse Analysis: Contesting Dominant Discourses by Reframing the Issues. Critical Approaches to Discourse Analysis Across Disciplines 1 (1), s. 74-94 Martin, J.R. 2004. Positiv Discourse Analysis: Solidarity and Change. Revista Canarias de Estudios Inglese, 49; noviembre 2004, s. 179-200 97 Tirsdag 19.05.2015 Kl. 16.30 - 17.00 Rom V101 Skriv! Les! What is sentence fluency, anyway? An analysis of elementary student texts Cherise Kristoffersen Høgskolen i Sør-Trøndelag This presentation reports on a PhD study attempting to analyze ‘sentence fluency’ within student texts. The analysis is based on thirty texts from six students, collected from midyear second grade through fourth grade. These texts were tagged within the computer software TypeCraft (www.typecraft.org ). The tags were created using ‘functional roles’ (Lindeberg, 1985) and are supported by Halliday’s theory of Systemic Functional Linguistics. The findings may provide indicators as to which categories may be used to demonstrate how sentence fluency is developed within writing practices of primary classrooms.and try to work towards a definition of what linguistic features may characterize this category. Sentence fluency is not only poorly defined, but there are also few tools to explain development within the category in early elementary writing. The aim of this study is to attempt to identify what features or tags can be used to describe the development of sentence fluency in children’s writing, then using this information to more clearly define sentence fluency within the teaching and assessing of writing within young children. Lindeberg, A.-C. (1985). Cohesion, coherence patterns and essay evaluation. In N. E. Enkvist (Ed.), Coherence and Composition: A Symposium (pp. 67-92): Åbo Akademi. 98 Skriv! Les! Lower Secondary School Students’ Meaning making of Graphic Elements in Social Science Hanne Egenæs Staurseth Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Tirsdag 19.05.2015 Kl. 16.30 - 17.00 Rom V209 The topic of this research is Lower Secondary School students’ reading of graphic elements, or more specifically how lower secondary school students, both as recipients and as producers, make meaning of the graphic elements of population pyramids when reading multiple and multimodal texts in the field of Social Science. When analysing the students’ meaning making, the project is especially looking towards the relationship between the students’ orientation to procedural and conceptual meaning making, and the relationship between the usage of graphic and verbal texts. This project is anchored in a socio-cultural interpretation of meaning making, and the distinction that is made between procedural and conceptual orientation can be linked to Vygotsky (1986) and the idea of scientific concepts as part of a larger conceptual system: Procedurally oriented students prioritize to solve problems, but may have a limited conceptual understanding of the process, as they do not consider how concepts they deal with are linked to a conceptual system. (Krange & Ludvigsen 2008). The distinction between procedural and conceptual orientation is not seen as separate phenomena, but as a useful way of identifying patterns in the students’ orientation from the texts towards the context and discourse. This study is a case study where the unit of analysis is the students’ meaning making of the graphic representation of population pyramids in Social Science. The observational unit is “text talks”, a dialogue with the pupils about multiple texts, including population pyramids, they are to read in the academic context of Social Studies. The choice of population pyramid as the graphical item is due to that it implicitly includes several historical, geographic and social scientific concepts. I will conduct text talks with the students in different phases of the project: First as an explorative study of how pupils go about when reading their multimodal textbook consisting of a population pyramid and a factual verbal text, contrasted with reading the specific example of the population pyramid of China together with texts about sex-selective abortion and trafficking, as more morally engaging texts. In a second phase I want the pupils to produce multimodal texts, and I will conduct text talks in the process of this making, and at the end when the texts are finished. I expect the procedural orientation to dominate the students’ interaction in the explorative phase of the project, while more conceptually knowledge building will be more present as the tasks make it more necessary in the case of China and in the production phase. I also assume that this could be linked to the activities so that the more conceptually oriented activities demands more explicit guidance and teacher interventions than the procedurally oriented. The contribution of this project is, as I see it, firstly to get an 99 Skriv! Les! insight in how lower-secondary students make meaning of the graphic, non-verbal text elements they do meet in their school day, and secondly inputs for design of conceptually oriented learning environments. 100 Skriv! Les! Hjemmespråkets betydning for flerspråklige barns vokabularutvikling på norsk Hilde Lowell Gunnerud Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Tirsdag 19.05.2015 Kl.16.30 - 17.00 Rom G202 Forskningsemne: Studien vil undersøke: • • Hvilke sammenhenger er det mellom flerspråklige barns vokabular på norsk og foreldres bruk av norsk i hjemmet når barna er 2 ½ år? Hvilke sammenhenger er det mellom foreldres tidlig eksponering av norsk i hjemmet og barnas norske vokabular ved 4 ½ år? Teoretisk rammeverk: Flere studier gir empirisk støtte til Time on task-hypotesen som viser at dess mer stimulering en får på et språk, dess bedre blir en. Flerspråklige barn må lære flere språk samtidig og får dermed færre stimulanser på hvert språk enn det enspråklige får på sitt morsmål. En nyere metaanalyse viser at flerspråklige barn i aldersspennet 4 ½ - 12 år har svakere språkferdigheter på opplæringsspråket enn enspråklige (Lervåg & MelbyLervåg, 2009). Flere studier av yngre barn viser sammenhenger mellom hvor mye foreldre eksponerte barna for opplæringsspråket hjemme og barnas senere ferdigheter på opplæringsspråket. En annen studie har påvist sammenheng mellom foreldres bruk av engelsk hjemme og barnas språkferdigheter på engelsk ved 4 ½ års alder, men disse forskjellene var utjevnet ved 12 års alder. Metodologi/ forskningsdesign: Studien benytter data fra Stavangerprosjektet – det lærende barnet, en longitudinell og tverrfaglig studie som følger mer enn 1 000 barns utvikling fra de er 2 ½ til 10 år innenfor flere utviklingsområder i barnehage- og skolealder. I studien deltar 161 barn med flerspråklig bakgrunn. Datagrunnlaget er fra to observasjonsperioder da barna var mellom 30-33 måneder og 52-55 måneder. Ansatte i barnehagen har observert barnas språklige ferdigheter over tid knyttet til lek og hverdagsaktiviteter i deres naturlige barnehagemiljø (Authentic Assessment). Materiellet TRAS er benyttet for å observere språklige ferdigheter. I tillegg har vi informasjon om hvilke(t) språk foreldre og barn bruker hjemme. Barna er inndelt i tre grupper ut fra bruk av språk hjemme: en gruppe er mest eksponert for norsk, en mest eksponert for morsmål, mens den siste gruppen i større grad benytter begge/flere språk hjemme. Forventa konklusjoner/ funn: Analyse av data pågår. Vi forventer at det er forskjeller i vokabularferdigheter på norsk i de tre gruppene ved 2 ½ års alder og at forskjellene ikke er utjevnet ved 4 ½ års alder. Resultatene vil bli drøftet opp mot relevant teori. 101 Skriv! Les! Relevans for forskningsfeltet: En kritisk gjennomgang av forskning på feltet peker på mangelen av longitudinelle studier som kan gi kunnskap om bruk av morsmål versus opplæringsspråket i hjemmet har betydning for barnas vokabular på opplæringsspråket. I denne sammenheng blir longitudinelle studier som følger barnegrupper fra de var 2 år er spesielt etterspurt (Hammer et al., 2014). Vår studie vil kunne bidra til at dette kunnskapshullet tettes. Studien vil også kunne gi svar på om allerede eksisterende funn er generaliserbare til norske forhold. Referanser: Hammer, C. S., Hoff, E., Uchikoshi, Y., Gillanders, C., Castro, D. C., & Sandilos, L. E. (2014). The language and literacy development of young dual language learners: A critical review. Early Childhood Research Quarterly, 29(4), 715-733. doi: 10.1016/j.ecresq.2014.05.008 Lervåg, A., & Melby-Lervåg, M. (2009). Oral language, decoding and reading comprehension in L2 learners; A meta-analytic review. Univeristetet i Oslo. Oslo. 102 Skriv! Les! 0900-1100 Onsdag 20.05.2015 Program Symposium Rom G101 Rom G202 Synnøve Matre, m.fl.: Forventninger til skrivekompetanse på småskoletrinnet Anne Mangen, m. fl. 1100-1115 Pause 1115-1215 Foredrag – Helle Rørbech - Rom V101 1215-1315 Lunsj med posterbesøk Parallelle sesjoner Rom G101 Chair: Arne Johannes Aasen Rom V101 Chair: Margunn Mossige Rom V209 Chair: Elisabeth Brekke Stangeland Rom G202 Chair: Per Henning Uppstad 1315-1345 Peter Hobel Kaja Winsnes og Vigdis Lahaug Sidsel Skjelten Kristin Helstad og Anne Kristin Dahl 1345-1415 Ellen Krogh Henning Fjørtoft Ida Bergvall Ingvill Krokstad Svanes og Kirsti Klette 1415-1445 Ylva Lindberg og Elisabeth Sandblom Ragnhild Lund Anne Håland og Toril Frafjord Hoem Lise Helgevold og Anne Elisabeth Dale 1445 Avslutningsmingling 103 Onsdag 20.05.2015 Kl. 09.00 - 11.00 Rom G101 Skriv! Les! Forventninger til skrivekompetanse på småskoletrinnet Synnøve Matre Høgskolen i Sør-Trøndelag SYMPOSIUM Organisatorer: Professor Caroline Liberg, Uppsala universitet, caroline.liberg@edu.uu.se Professor Synnøve Matre, Høgskolen i Sør-Trøndelag, synnove.matre@hist.no Deltakere: Universitetslektor Jenny W. Folkeryd, Uppsala universitet, jenny.folkeryd@edu.uu.se Universitetslektor Anna Nordlund, Uppsala universitet, anna.nordlund@edu.uu.se Førsteamanuensis Randi Solheim, Høgskolen i Sør-Trøndelag, randi.solheim@hist.no Universitetslektor Åsa af Gejerstam, Uppsala universitet, asa.af.geijerstam@edu.uu.se Kommentator: Professor Eva Maagerø, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, eva.maagero@hbv.no Tema for dette symposiet er barns skriving på småskoletrinnet. Målet er å få bedre innsikt i hvordan barn i tidlige skoleår bruker språket til å uttrykke ulike typer meninger i skriftlige tekster og på bakgrunn av det konkretisere og drøfte hva det kan være rimelig å forvente av elevers skrivekompetanse i tidlig skolealder. De fire bidragene støtter seg til en forståelse av skriving som sosial praksis forankret i sosialsemiotisk teori. Det innebærer at vi er opptatt av hva vi kan gjøre med skrift og hva vi kan oppnå gjennom skriving. Relasjonen mellom handling og formål blir slik sentral, og da først og fremst hvordan denne relasjonen blir realisert gjennom ulike semiotiske medieringsressurser. Skriving framstår dermed ikke som en individuell prosess, men som en dialogisk prosess som dreier seg om meningsskaping i ulike kontekster (jf. både skrivetrekanten og Skrivehjulet). Elevtekstmaterialet i presentasjonene er hentet fra to nordiske forskningsprosjekt Function, content and form in interaction. Students’ text-making in early school years (v/ C. Liberg) og Developing national standards for the assessment of writing. A tool for teaching and learning (v/ S. Matre). Det innholdsmessige i barnas tekster er gjennomgående tema i alle bidragene i symposiet, og dette temaet blir belyst fra ulike vinkler: Hvordan utrykker elevene vurderinger, følelser og selvrefleksjon? Hvordan markerer de skriverposisjon? Hvilke stilistiske og retoriske uttrykksmåtar benytter de seg av? Hvilke tekstlige rammer/konvensjoner støtter de seg til når de skal beskrive et fenomen? Hvilket ordforråd benytter de i informative tekster? De ulike studiene henter analyseredskaper fra systemisk funksjonell lingvistikk, semantikk, litteratur- og tekstvitenskap. På bakgrunn av funn i de ulike delstudiene vil symposiet drøfte spørsmålet om hva det er hensiktsmessig å se etter i elevers tekster for å få tak på og beskrive innholdet i dem, og også hva det er rimelig å forvente av elevers skrivekompetanse på småskoletrinnet. 104 Skriv! Les! Innledningsvis presenterer Liberg og Matre overordnede mål og rammer for de to forskningsprosjektene som presentasjonene springer ut fra. Attityd i elevtext – ett sätt att göra sin röst hörd och sätta innehåll i förgrund Jenny W. Folkeryd Vad förväntas av elevers textproduktion på lågstadiet och hur kan innehåll i elevtext diskuteras? Detta är något som står i fokus för presentationen och för det projekt inom vilket studien är utförd. Ett sätt att diskutera förväntningar på elevers skrivande är att utgå ifrån de nyckelkompetenser som definieras i OECD-programmet Definitions and Competencies (DeSeCo, 2005). Här ses förmågan att kunna agera självständigt (act autonomuosly) som en central kompetens. För att kunna fungera som aktiva och självständigt agerande samhällsmedborgare måste eleverna få lära sig att hitta och låta sina röster bli hörda. I processen är det också centralt att få reflektera kring sina egna och andras värderingar. Skrivande i skolan kan här ses som en viktig arena där elever kan få pröva ut sina egna röster och värdera andras. Huvudsyftet för studien är därför att undersöka på vilket sätt elevernas röster kommer till uttryck i textskapande. Mer specifikt fokuseras användningen av värderande ord och uttryck som ett sätt att uttrycka röst och att sätta visst innehåll i textens förgrund. Data består av knappa 700 elevtexter skrivna av elever i Sverige i skolår 1-3 (6-10 år). Dessa narrativa och informativa texter har analyserats med hjälp av det semantiska ramverket Appraisal och genom att använda annotationsverktyget UAM CorpusTool (O’Donnell, 2014). Appraisal utgör ett semantiskt ramverk som utvecklats inom den systemisk-funktionella lingvistiken för att beskriva värderande uttryck (Martin & White, 2005; Folkeryd 2006). Här analyseras ord och uttryck för personliga känslor (Affect), bedömning av mänskligt beteende (Judgement) och uppskattning av saker (Appreciation). Kvantitativa resultat såväl som kvalitativa diskussioner av olika sätt att använda värderande språkliga resurser redovisas vid presentationen. Resultaten visar att värderande språkliga resurser används i de flesta elevtexter. Däremot görs detta på olika sätt och i olika omfattning; alltifrån att mest använda få eller endast implicita värderande uttryck till att explicit uttrycka i huvudsak personliga känslor (affect), till att använda samtliga resurser på ett varierat sätt. Sammantaget ger dessa användningar uttryck för en mängd olika röster som också för fram olika typer av innehåll i förgrund. Studien ger också ett bidrag till diskussionen om ett metaspråk som kan användas för att på olika sätt diskutera elevers textskapande. 105 Skriv! Les! Litteraturvetenskaplig textanalys som stöd i skrivutveckling Anna Nordlund I den här studien lyfts hur litteraturvetenskapliga analysverktyg kan bidra till att skapa förståelse för hur form, funktion och innehåll samspelar i barns textskapande. Syftet är att ta reda på hur barn i sina texter använder sig av olika slags stilistiska, retoriska och berättartekniska medel för att uttrycka innehåll. Därmed blir det också möjligt att belysa hur litterär genreförståelse samt metafiktiv och metaspråklig medvetenhet kan berika barns textskapande och även tydligöra förväntningar på barns skrivutveckling. Stilistiska, retoriska och berättartekniska dimensioner på språkanvändning fäster uppmärksamhet vid hur språket, utöver att vara förmedlande, också är skapande och kan användas för att artikulera, bearbeta och uttrycka ett brett spektrum av känslor, händelser, sinnesstämningar, introspektion och reflektion, och på det sättet också verbalt medvetandegöra olika slags förhållningssätt och dimensioner av upplevelser och kunskap. I min presentation uppmärksammas särskilt ett 20-tal texter skrivna på hösten i årskurs 1 utifrån temat skräck och ett 20-tal texter skrivna på våren i årskurs 2 utifrån temat fantasi. Försök att skriva berättande i löpande text dominerar och beträffandet texterna på temat fantasi var också den uttalade uppgiften att skriva en berättelse. Variationerna i hur eleverna förmedlar ett koherent händelseförlopp är mycket stora. Materialet visar att litterära stildrag som upprepningar, uppräkningar, olika slags rim, ljudhärmande ord och rytmiseringar används och är särskilt framträdande i texter med svagt utvecklat händelseförlopp. I mer utvecklat berättande återges mestadels kronlogiska händelseförlopp som sträcker sig över kort tid, antingen i en cirkelkomposition eller i en progression. Synvinkelteknik (fokalisation) används flitigt och växlingar i synvinkel förekommer. Det finns också exempel på användningar av olika berättarinstanser och växlingar mellan jagberättare och allvetande berättare. Analyserna görs mot bakgrund av att Skolverkets styrdokument och stödmaterial betonar vikten av gemensamma textsamtal och svenska kvalitetsgranskningar som har framhållit att bristerna i läs- och skrivundervisning i svensk skola framförallt gäller avsaknad av gemensamma textsamtal, inbegripet gemensamt analyserande och tolkande efterarbete av det lästa och skrivna. Studien vill visa hur litteraturvetenskapens grunder för textanalys och hermeneutisk tolkning kan vara ett stöd i sådan undervisning. Om å skrive og beskrive på barnetrinnet Randi Solheim Ein stor del av skrivinga i norsk skule er beskrivande; elevane beskriv opplevingar og fagstoff, og dei svarar gjerne på oppgåver ved å beskrive det som står i læreboka (Smidt, 2010). Å beskrive er ei av dei seks skrivehandlingane som Skrivehjulet og Normprosjektet 106 Skriv! Les! er tufta på (Solheim og Matre, 2014), og denne skrivehandlinga er sentral også i arbeidet med andre typar sakprega tekstar. Samtidig er det slik at mange lærarar i arbeid med skriveopplæring for dei yngste legg størst vekt på forteljingar. Gjennom studien som her blir presentert, søkjer eg innsikt i korleis eit utval elevar realiserer skrivehandlinga å beskrive. Ved starten av intervensjonsstudien til Normprosjektet fekk elevar på 3. og 4., 6. og 7. trinn i oppdrag å svare på éi oppgåve innanfor skrivehandlinga å førestille seg, og éi oppgåve innanfor handlinga å beskrive. Den sistnemnde oppgåva dreia seg om å beskrive snø for ein som aldri hadde opplevd dette naturfenomenet, og resulterte i mange ulike tolkingar. Førebelse analysar av tekstmaterialet frå tredje og fjerde trinnet viser stor breidd i korleis elevane realiserer denne skrivehandlinga. Mellom anna ser vi korleis skrivarane kontekstualiserer beskrivingane gjennom forteljande tekstar, at dei ser føre seg gitte mottakarar og posisjonerer seg sjølve på kreative måtar, og at dei nyttar ulike register. I dette innlegget vil eg vise døme på og analysere ulike typar tekstar og drøfte skrivarane sine tolkingar av oppgåva i lys av sosialsemiotisk teori. Det vil også bli trekt parallellar til dei eldre elevane si skriving. Funna vil bli diskuterte i lys av Kunnskapsløftet si vektlegging av sakprega skriving og skriving som grunnleggjande ferdigheit på den eine sida og den norskfaglege skrivekulturen, der skjønnlitterære tekstar tradisjonelt har stått sterkt, på den andre. Anna relevant forsking og seinare erfaringar frå Normprosjektet vil også bli trekt inn i diskusjonen. Ordförråd i tidigt skolskrivande Åsa af Geijerstam Syftet med denna studie är att identifiera och beskriva det ordförråd som används i tidigt informativt skolskrivande. Studier som undersökt skrivet ordförråd i elevtexter i olika genrer har bland annat visat att elevers produktiva ordförråd skiljer sig mellan tal och skrift, mellan olika skriftliga genrer och även mellan olika engelskspråkiga länder. Studierna har bland annat gjorts med syfte att ta fram ett kärnordförråd för skrivande i olika åldrar (Clendon & Erickson, 2008; Clendon, Sturm, & Cali, 2013; Graham, Harris, & Loynachan, 1993). Även om vissa studier av ordförråd i elevtexter i Sverige finns (Johansson Kokkinakis & Magnusson, 2011), så saknas fortfarande mer systematiska studier av ordförråd i tidigt skolskrivande. Som empiriskt material används en korpus av 274 faktatexter skrivna av elever i årskurs 2 och 3 i två olika skolor i Sverige. De uppgifter som givit upphov till texterna handlar bland annat om att skriva om människokroppen, om rymden eller om olika djur. De flesta texterna kan också betraktas som första försök till beskrivande texter om dessa olika fenomen. Inledningsvis redovisas texternas vokabulär i relation till frekvens, och det vanligast 107 Skriv! Les! förekommande ordförrådet redovisas i relation till elevernas ålder och till uppgiften. Ordförrådet diskuteras vidare i relation till det semantiska innehållet och vardagliga respektive skolspråkliga delar av ordförrådet. För att kunna göra detta analyseras och diskuteras ordens betydelse i det textuella sammanhanget (jfr Gee 2002 och Chapelle 1994). Preliminära resultat visar att eleverna i sina texter använder ett relativt avancerat, skolspråkligt ordförråd (med ord som galax, gasmoln och hävstång) i kombination med visst mer vardaglig vokabulär. Inom ett och samma semantiska fält finns i flera texter också en variation mellan mer skolspråkliga och mer vardagsspråkliga uttryck för samma företeelse. Texterna kan på så sätt diskuteras som de första stegen mot ett skolspråk, där den skolspråkliga vokabulären är mycket framträdande. Avslutningsvis förs en mer övergripande diskussion om den skolspråkliga vokabulärens funktion i tidiga skolår. 108 Skriv! Les! IGEL North: - empirisk forskning på litterære leseopplevelser Anne Mangen Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Onsdag 20.05.2015 Kl. 09.00 - 11.00 Rom G202 SYMPOSIUM Symposiet består av følgende fire papers (hvorav de to første er knyttet til samme studie, derfor 1a og 1b): 1 a. Kan man måle litterær innlevelse? Utfordringer ved tilpasning av internasjonale skalaer til skandinavisk kontekst. H. Støle, A. Mangen og C. Begnum (NO) I den delen av litteratur- og leseforskning som driver med empirisk forskning på opplevelsesdimensjonen ved litterær lesing (IGEL: The Society for the Empirical Study of Literature), brukes gjerne skalaer som søker å måle emosjonelle aspekter som innlevelse, sympati og empati med karakterene, og en opplevelse av å bli “transportert” inn i en fiksjonsverden. Slike skalaer er utbredt i internasjonal forskning, men det er vanskelig å finne noe tilsvarende instrument på skandinaviske språk. En hovedmålsetning med forskningen i IGEL North er å utvikle og validere slike skalaer til skandinaviske forhold. Denne presentasjonen vil se på noen internasjonale skalaer, og diskutere noen utfordringer knyttet til tilpasning av disse til en skandinavisk kontekst. 1 b. Lærerstudenters holdninger til litterær lesing: noen funn fra en pilotstudie. C. Begnum, H. Støle og A. Mangen (NO) Paperet presenterer noen funn fra en pilotstudie der 35 studenter på lærerutdanningen responderte på en norsk, tilpasset versjon av Miall & Kuikens Literary Response Questionnaire (1995). 2. Är allt i betraktarens öga? Eller: hurdana passager i en berättelse finner läsarna slående och stämningsskapande? T. Pettersson, SE Ett trettiotal lärarstuderande fick i Katherine Mansfields ”Flugan” välja ut tre passager som de fann särskilt ”slående och/eller stämningsskapande” samt med 3-10 rader text motivera sina val. En intressant fråga blir då om texten i sig själv har starka passager som profilerar sig för en stor del av läsarna eller om var och en väljer enligt egen smak med stor spridning över texten. För det andra noteras typer av motiveringar för valen. 3. Intrig eller psykologi? Vilka lässtrategier framgår bland blivande lärares och bibliotekariers reaktioner på en berättelse? K. Nilsson (SE) För att undersöka studenternas reaktioner på litterär text, valdes den kvalitativt hög109 Skriv! Les! stående och psykologiskt komplexa novellen ”Flugan” av Katherine Mansfield. En populariserad version av samma novell, men med enklare språkbruk och förklarande framställning, togs fram i avsikt att kunna göra jämförelser mellan reaktioner på samma berättelse. Materialet i denna presentation utgörs av läsarnas individuella val av tre textställen, som särskilt uppmärksammat dessa som ”slående och/eller stämningsskapande”. Analysen bygger på frågan om likheter och skillnader mellan reaktioner och val av lässtrategi mellan de två versionerna. 110 Skriv! Les! Litteraturundervisning, kulturbegreber og kontekster for forståelse Helle Rørbech Aarhus Universitet Onsdag 20.05.2015 Kl. 11.15 - 12.15 Rom V101 Har litteratur en permanent hjemadresse og har litteraturforståelse det? Litteraturundervisningens status som formidler af kulturarv og som ramme om udvikling af kulturel identitet har igennem en årrække været udfordret. I nutidens samfund, der er præget af kulturel kompleksitet og mangfoldige identiteter er det nødvendigt at stille spørgsmålet: Hvordan kan kulturelle forskelle integreres i arbejdet med litteraturforståelse? Gennem nedslag i danskfagets læseplaner og med eksempler fra litteraturundervisning i grundskolens undersøger oplægget, hvordan forskellige kulturbegreber skaber forskellige kontekster for forståelse og forskellige læseridentiteter. 111 Onsdag 20.05.2015 Kl. 13.15 - 13.45 Rom G101 Skriv! Les! Skriverudviklinger hos gymnasieskrivere I Peter Hobel Syddansk Universitet De to forbundne præsentationer under samme titel fremlægger empiriske og teoretiske sonderinger af skriverudvikling hos danske elever på gymnasialt niveau. Studiet indgår i forskningsprojektet ”Faglighed og skriftlighed” (www.sdu.dk/fos) der er støttet af det danske Forskningsråd for Kultur og Kommunikation 2010-2015. Forskningsprojektet bidrager med omfattende empirisk dokumenterede longitudinale undersøgelser af faglig skrivning og skrivekulturer i de danske gymnasiale uddannelser, set i et systematisk elevperspektiv (jf. Christensen et al. 2014, Iversen 2014, Krogh et al. 2015). Det foreliggende delstudie udspringer af det tredje bogprojekt i Faglighed og skriftlighed hvor skriverudvikling udforskes empirisk og teoretisk. Delstudiet bygger på to empiriske cases der analyseres ud fra en fælles teoriramme. Fund fra de to cases sammenstilles og diskuteres i lyset af teorier om skriverudvikling og skriveudvikling. I den første præsentation fremlægges teoriramme og en caseanalyse, i den følgende præsentation fremlægges den anden caseanalyse og den teoretisk funderede sondering af skriverudvikling. Fokuseringen på skriverudvikling skyldes et helt centralt fund i projekt Faglighed og skriftlighed, nemlig at skriverens identifikation med skriveprojektet er afgørende for læringsværdien af skrivningen. Den teoriramme der leverer analysebegreber til de foreliggende casestudier, er derfor sociokulturel teori om skriveridentitet og skriveridentifikation (Ivanič 1998, 2012; jf. Krogh 2015). Skriveridentifikationer forstås som socialt konstruerede med udgangspunkt i de muligheder for selvhed der tilbydes i en faglig skrivekultur. Konstruktionen foregår i forskellige grader af accept af eller modstand mod de tilbudte selvheder. I caseanalyserne anskues identitetskonstruktioner i et longitudinalt perspektiv med fokus på elevernes ontogenetiske tidsskala (Burgess & Ivanič 2010) og deres deltagerbaner som skrivere (Prior 1998). Det primære datamateriale er serier af individuelle interview med de deltagende elever gennem henholdsvis to og tre skoleår. Sekundære data er de elevtekster som interviewene drejer sig om samt feltkommentarer fra deltagende observationer i elevernes klasser. I den første case har tre elevskrivere været fulgt gennem to år. Eleverne tog en HF-uddannelse (Højere Forberedelseseksamen, hvor elever er ældre og ofte har været i arbejde, inden de starter). Studiet fokuserer på elevernes skrivning i to obligatoriske tværfaglige ”faggrupper” (den naturvidenskabelige faggruppe og kultur- og samfundsfaggruppen). Her skriver elever sammen, og formatet er synopser og rapporter. Foreløbige fund peger på at de tre elevers meget forskellige deltagerbaner og skriveridentifikationer i høj grad var styret af deres baggrundserfaringer og selvberoende fortolkninger af skriveprojekter og skrivningens formål. En baggrund herfor kan være at skrivning ikke havde stor opmærksomhed i undervisningen, og at såvel skriveformål som skriveridentifikation var underdidaktiserede momenter i de faglige skrivekulturer. 112 Skriv! Les! Referencer Burgess, A. & Ivanič, R. (2010). Writing and Being Written: Issues of Identity Across Timescales. Written Communication 27: 228-255. Christensen, T.S., Elf, N.F. & Krogh, E. (2014). Skrivekulturer i folkeskolens niende klasse. Odense: Syddansk Universitetsforlag. Ivanič, R. (1998). Writing and identity. The discoursal construction of identity in academic writing. Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins Publishing Company. Ivanič, R. (2012). Writing the self: the discoursal construction of identity on intersecting timescales. Matre, S, Sjøhelle, D.K., Solheim, R. (red.). Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Oslo: Universitetsforlaget. 17-32. Iversen, S.M. (2014). Skrive(r)udvikling i de gymnasiale matematikfag. Ph.d.-afhandling. Det humanistiske Fakultet: Syddansk Universitet. Krogh, E. (2015). Faglighed og skriftlighed – teori, metode og analyseramme. Krogh, E., Christensen, T.S., Jakobsen, K.S. (red.). Elevskrivere i gymnasiefag. Odense: Syddansk Universitetsforlag. 25-64. Krogh, E., Christensen, T.S., Jakobsen, K.S. (red.). Elevskrivere i gymnasiefag. Odense: Syddansk Universitetsforlag. Prior, P. (1998). Writing/Disciplinarity. A Sociohistoric Account of Literate Activity in the Academy. New York and London: Routledge. 113 Onsdag 20.05.2015 Kl. 13.15 - 13.45 Rom V101 Skriv! Les! Utviklingsarbeid for å styrke lese- og skriveopplæringen for voksne i arbeidslivet Kaja Winsnes og Vigdis Lahaug Syddansk Universitet Forskningsemne Internasjonale leseundersøkelser som for eksempel ALL (2003) og PIAAC (2013) viser at det er mange voksne som har behov for opplæring i lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Lese- og skriveopplæring for voksne er imidlertid et relativt beskjedent fagfelt, både når det gjelder teoridannelse, empirisk forskning og pedagogisk praksis. Vox startet derfor i 2009 utviklingen av et verktøy for opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne i arbeid. Dette resulterte i verktøyet Profil for basisferdigheter på jobben. Disse beskriver krav til lesing, skriving, regning, digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter i 16 ulike jobber (Vox). På konferansen ønsker vi å presentere arbeidet med å utvikle profilene, det teoretiske rammeverket, profilene og hvordan de brukes i dag. Teoretisk rammeverk Det teoretiske utgangspunktet for utviklingen av de norske profilene er den etnografiske skriftbruksforskningen (Heath, 1983) (Barton, 1994), prosjektet «Skriftbruk i arbetslivet» (Karlsson, 2006), samt empiriske studier av lese- og skriveopplæring for voksne (Degener, Jacobson og Purcell-Gates, 2003). Vi brukte blant annet Heaths begrep om literacy events og Bartons teori om ulike literacies for å fange opp tekster og tekstbruk på arbeidsplassene. Fra Karlsson brukte vi blant annet kategorien ”tekstsamlingspunkter” om hvordan tekster ofte samles i grensene mellom bedriftens ulike virksomheter og regulerer og kontrollerer aktiviteten her. Metodologi Vi tok utgangspunkt i de New Zealandske ”Literacy on the job profiles” (Workbase) og de Canadiske ”Essential skills profiles” (Government of Canada). I tråd med teoriene om at lese- og skrivepraksiser er spesifikke for ulike arenaer og kulturer, måtte vi tilpasse Profilenes innhold til norske forhold. Vi samarbeidet med bransjer og organisasjoner og besøkte blant annet barnehager, sykehjem, renholdsavdelinger, butikker og ulike produksjonsmiljøer. I likhet med Karlsson tok vi bilde av og analyserte de mest brukte tekstene, tekstsamlingspunktene og vanlige skrifthendelser, samt intervjuet ansatte/ledelse. Funn Vi fant i likhet med Karlsson at multifunksjonelle tabeller og oversikter dominerte som teksttype, og at den enkeltes rolle i skrifthandlingen og arbeidsprosessen bestemte hvordan de skulle forholde seg til tekstene. Som Karlsson fant vi en del tekster som var ”usynlige” for brukerne. Disse tekstene var ofte viktige for for arbeidsprosessene og HMSarbeidt. 114 Skriv! Les! Våre erfaringer støtter Karlssons funn om at tekstenes” två mest centrala funktionerna var orientering/planering og dokumentation” og at dette gjøres ulikt i menneskeyrker vs. tingyrker. Vi fant begrepet tekstsamlingspunkter fruktbart i observasjon og analyse av arbeidsplassenes tekstunivers. I barnehagen kunne dette være stedet/rommet der foreldrene leverer og henter barna. Disse punktene besto ofte av tekster med ulike mottakere og formål, og kunne derfor være vanskelig å orientere seg i. Kunnskapen vi fikk om tekstenes plassering, funksjon og bruk på arbeidsplassene la grunnlaget for utformingen av de norske profilene. Vox arbeider videre med utvikling av metodikk og kurs for lærere på bakgrunn av erfaringene med profilene. Relevans for forskningsfeltet Det er behov for mer forskning om voksnes lese- og skriveutfordringer i dagens arbeidsliv. Hva er behovene deres, og hva motiverer og fører til læring? Hvordan tolker og takler de voksen selv sine utfordringer? 115 Onsdag 20.05.2015 Kl. 13.15 - 13.45 Rom V209 Skriv! Les! Vurdering av kvalitetsforskjellar i elevtekstar på ungdomssteget Sidsel M. Skjelten Universitetet i Stavanger Vurdering av elevane sin skrivekompetanse ved endt grunnskule er emnet for denne presentasjonen, som byggjer på funn i doktoravhandlinga mi (Skjelten 2013). Kva får elevane til når dei skriv tekstar, og kva strevar dei med, ut frå krav den norske grunnskulen stiller til god skrivekompetanse? Kva slags kvalitetar har tekstar som blir vurderte til karakteren 5, og som tekstar vurderte til karakteren 4 manglar? Kva er i så fall dette gode i 5-ar-tekstane? Ligg dei utslagsgjevande forskjellane på dei lågare språk- og tekstnivåa, eller på dei meir overgripande og tekstkonstituerande nivåa? Materialet er henta frå tekstkorpuset i det nasjonale KAL-prosjektet (Kvalitetssikring av elevanes læringsutbytte i norsk skriftleg) (Berge m.fl. 2005). Dette materialet har gitt tilgang på elevtekstar innanfor ulike skrivemåtar og kvalitetsnivå, i tillegg til eit stort antal utfylte vurderingsskjema frå sensorar som vurderte tekstane. For å sikre reliabiliteten i materialet er dei utvalde elevtekstane vurderte av tre tilleggssensorar, altså totalt fem sensorar. Sensorane sine nedskrivne meiningsytringar om elevtekstane har bidratt til å finne fram til fire kriterium som synest å vere kvalitetsskiljande mellom dei to karakternivåa: tekststruktur, truverd, engasjement og rettskriving. I studien er skrivekompetanse studert ut frå eit kommunikativt og funksjonelt syn på språk- og meiningsskaping. Det sentrale spørsmålet er korleis elevane utnyttar språklege og tekstlege ressursar for å skape verknadsfull meining. Dette perspektivet gjer retorikk (Aristoteles 2006, 1973) og systemisk-funksjonell lingvistikk (Halliday 2004, 1978, Berge m.fl.1998) til sentrale teoretiske rammeverk i operasjonaliseringa og utviklinga av dei fire kriteria. På den måten har etablert teori bidratt til å konstruere nye teoretiske modellar knytt til kriteria. Språkbruksperspektivet gjer at studien kan plasserast innanfor vitskapsdisiplinen anvendt språkvitskap, det det praksisnære gjennom elevtekstar blir kombinert med teoriutvikling. Studien er kvalitativ, eksplorerande og teksttolkande. Prosjektets bidrag kan knytast til to område: 1) skulekonteksten, der vurderingskriterium utgjer eit viktig pedagogisk verktøy i arbeid med elevanes skriveutvikling (Weigle 2002), og til 2) forskingsfelt som er opptekne av elevanes læringsutbytte, tekstvurdering og kriterieproblematikk. I presentasjonen vil det bli fokusert på sentrale funn og tendensar. Referansar: Aristoteles. 2006. Retorikk. Oversatt av Tormod Eide. Oslo: Vidarforlaget Aristoteles. 1973. Etikk. Et hovedverk i Aristoteles’ filosofi, også kalt “den Nikomakiske etikk”. Oversatt og med innledning av Anfinn Stigen. Oslo: Gyldendal norsk forlag Berge, K.L., Evensen, L.S., Hertzberg, F. og Vagle, W. (red.). 2005. Ungdommers skrivekompetanse, bind 1 og 2. Oslo: Universitetsforlaget 116 Skriv! Les! Berge, K.L.Coppock, P. og Maagerø, E. (red.). 1998. Å skape mening med språk. En samling artikler av M.A.K. Halliday, R.Hasan og J.R.Martin. Oslo: Landslaget for norskundervisning/Cappelen Akademisk Forlag Halliday, M.A.K. 2004. An Introduction to Functional Grammar. Third Edition. Revised by Christian M.I.M. Matthiessen. London: Arnold Halliday, M.A.K. 1978. Language as social semiotic. The social interpretation of language and meaning. London: Edward Arnold (Publishers) Ltd. Skjelten, Sidsel Merete. 2013. Jakta på kvalitetsforskjellar i elevane sine tekstar. Kva skil gode tekstar frå middels gode? Avhandling for ph.d.-graden. Universitetet i Oslo: Det utdanningsvitenskapelige fakultet Weigle, Sara Cushing. 2002. Assessing Writing. Cambridge: Cambridge University Press 117 Onsdag 20.05.2015 Kl. 13.15 - 13.45 Rom G202 Skriv! Les! Fra faglærer til skrivelærer. Utfordringer og muligheter med skolebasert kompetanseutvikling i skriving. Kristin Helstad og Anne Kristin Dahl Universitetet i Oslo Skolebasert kompetanseutvikling er satt på dagsorden gjennom den nasjonale etterutdanningsstrategien «Ungdomstrinn i utvikling», der alle ungdomsskoler skal drive kompetanseutvikling innenfor skriving, lesing, regning og/eller klasseledelse. Satsingen, som pågår i perioden 2013-2017, strekker seg over tre semestre for skolene som er involvert. I samarbeid med ansatte i universitets- og høyskolesektoren står skolenes rektorer ansvarlige for at både de selv, lederteamet og lærerne deres utvikler kunnskap i tråd med intensjoner i styringsdokumentene. Når det gjelder skriving, knyttes kompetanseutviklingen særlig opp mot grunnleggende ferdigheter og skriving på fagenes premisser. Det er en uttalt premiss at alle lærere, enten de underviser i fag som norsk, engelsk, matematikk eller mat og helse, skal identifisere seg med og utvikle større innsikt i skrivelærerrollen. Denne studien følger fem ungdomsskoler som har valgt skriving som sitt satsingsområde. Sett fra kompetansemiljøenes perspektiv, presenterer studien hvordan samarbeidet mellom eksterne ressurspersoner fra universitetet og skolene kommer i gang og hvordan arbeidet blir ledet og organisert internt på skolene. Tematikk og utfordringer knyttet til skolenes skrivedidaktiske praksiser som skolene ønsker veiledning på blir lagt fram. I tillegg drøfter vi sentrale utfordringer og muligheter relatert til innhold og utforming som både veiledere og skolens ledelse og lærere står overfor i det pågående utviklingsarbeidet. Det teoretiske rammeverket for studien baserer seg på sosiokulturelle perspektiver, der forståelser av læreres kompetanseutvikling utforskes i lys av historiske, sosiale og kulturelle tradisjoner, der fagenes normer og lærernes praksiser når det gjelder skriving i og på tvers av fag influerer utviklingsarbeidet. Empirien utforskes i lys av institusjonelle mønstre for samhandling, der samarbeid mellom ulike aktører fra forskjellige virksomhetsfelt og med ulike roller blir tematisert. Forskningsdesignet for studien har preg av et aksjonsforskningsprosjekt, der vi som forfattere også er deltakere i utviklingsarbeidet. Datagrunnlaget er basert på skolenes egne refleksjoner og kartlegging av utfordringer når det gjelder kompetanseutvikling i skriving. I tillegg baserer studien seg på observasjon av møter mellom skoler og kompetansemiljøer over ett år, strukturert loggføring av møtene og forfatternes samtaler og skriftlige refleksjoner i forkant og etterkant av møtene. Funnene avdekker hvordan skolene forstår sine skrivedidaktiske utfordringer, og hva de identifiserer som sine kompetanseutviklingsbehov. Mens flere skoler i utgangspunktet ønsket veiledning rettet mot hvordan skolene kan kvalifisere elevene sine for skriftlig eksamen (spesielt i norsk), finner vi at fokuset dreies mot en bredere orientering etter hvert som prosjektet forankres og iverksettes i lærerkollegiet. Særlig identifiserer vi en dreining mot en større bevissthet blant faglærere når det gjelder skrivelærerrollen. Studien viser 118 Skriv! Les! utfordringer og muligheter skoler og kompetansemiljøer står overfor når de samarbeider om lokale profesjonsutviklingstiltak, og den viser hvordan samarbeid mellom skoler og kompetansemiljøer utspiller seg i praksis. Kompetanseutviklingsmodellen utfordrer nye former for samarbeid og kommunikasjon mellom universitetsansatte, rektorer og lærere, noe som krever lydhørhet og forståelse for deltakernes ulike perspektiver. Studien har høy relevans for forskningsfeltet i det den avdekker sentrale aspekter ved profesjonsutvikling og læreres læring. Mulige implikasjoner knytter seg til hvordan kompetanseutvikling knyttet til skriving kan tilrettelegges, og hvilken rolle kompetansemiljøene kan spille i denne sammenhengen. 119 Onsdag 20.05.2015 Kl. 13.45 - 14.15 Rom G101 Skriv! Les! Skriverudviklinger hos gymnasieskrivere II Ellen Krogh Syddansk Universitet De to forbundne præsentationer under samme titel fremlægger empiriske og teoretiske sonderinger af skriverudvikling hos danske elever på gymnasialt niveau. Studiet indgår i forskningsprojektet ”Faglighed og skriftlighed”. Det bygger på to empiriske cases der analyseres ud fra en fælles teoriramme. Fund fra de to cases sammenstilles og diskuteres i lyset af teorier om skriverudvikling og skriveudvikling. I den første præsentation fremlægges teoriramme og en caseanalyse, i den foreliggende præsentation fremlægges endnu en caseanalyse, en sammenstilling af fund i de to cases og en teoretisk diskussion om skriverudvikling baseret på de empiriske fund. I den foreliggende case har to elevskrivere været fulgt gennem tre år. Disse elever tog en stx-uddannelse, dvs. en klassisk almengymnasial uddannelse som søges direkte fra grundskolen. Dette delstudie fokuserer på de to elevers skrivning i de ”store formater”, dvs. i tre obligatoriske større skriftlige opgaver. Det drejer sig om dansk-historieopgaven, en opgave i dansk og/eller historie, studieretningsopgaven, en tværfaglig opgave der skrives inden for de fag som eleverne har specialiseret sig i, samt studieretningsprojektet som er en tværfaglig opgave der skrives i 3.g, og som indgår i elevernes studentereksamen. Foreløbige fund fra dette studie viser parallelle træk i de to elevers deltagerbaner i disse opgaver, på trods af at de i øvrigt har ganske forskellige tilgange til skrivning. Et parallelt træk er således elevskrivernes voksende identifikation med udforskningen og kampen med stoffet. En skolekulturel baggrund herfor er den store opmærksomhed omkring de store skriftlige opgaver som inviterer til identifikation med projekterne. I den afsluttende del af de to præsentationer sammenstilles og diskuteres fundene i lyset af teoretiske bidrag til analyse og forståelse af skriverudvikling. Et udgangspunkt for diskussionen er Ongstads (2007) kritiske diskussion af begrebet skriveudvikling. Foreløbige teoretiske sonderinger udpeger videre forestillinger om appropriering af faglig skrivning som et kulturelt redskab (Blåsjö 2004) som indebærer indvikling (Evensen 2006) i fagkulturers stemmer og etablering af et ejerskab til disse (Bakhtin 1997, Ivanič 1998). Der er tale om situerede og komplekse processer der både kan indebære videreudvikling af kulturelle redskaber og modstand og afvisning (Rogers 2008, Säljö 2000, Engeström 1987, Prior 1998). Sommer og Salz (2004) peger på at skriverudvikling og skriveridentifikationer er knyttet til elevens selvforståelse ved indgangen til i dette tilfælde den gymnasiale uddannelse; oplevelsen af sig selv som novice og den respekt og opmærksomhed på læringsopgaven som hænger sammen med den. Referencer Blåsjö, M. (2004). Studenters skrivande i två kunnskapsbyggande miljöer. Acta Universitatis Stockholmiensis. Stockholm Studies in Scandinavian Philology. New Series 37. Stockholm: Almqvist & Wiksell International. 120 Skriv! Les! Bakhtin, Michail M. (1986): Speech Genres and Other Late Essays. Austin:University of Texas Press Burgess, A. & Ivanič, R. (2010). Writing and Being Written: Issues of Identity Across Timescales. Written Communication 27: 228-255. Engeström, Y. (1987). Learning by Expanding. An Activity-Theoretical Approach to Developmental Research. Helsinki: Orienta-Konsultit Evensen, L.S. (2006). Hvordan ser vi på utvikling av skrivekompetanse? Som stadier, som sprang, som orkestrering? Matre, S. (red.). Utfordringar for skriveopplæring og skriveforskning i dag. Trondheim: Tapir akademisk forlag. 14-23. Ivanič, R. (1998). Writing and identity. The discoursal construction of identity in academic writing. Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins Publishing Company. Ongstad, S. (2007). En kritisk studie av begrepet skriveutvikling. Matre, S. & Hoel, T.L. (red.). Skrive for nåtid og framtid. Trondheim: Tapir. Prior, P. (1998). Writing/Disciplinarity. A Sociohistoric Account of Literate Activity in the Academy. New York and London: Routledge. Rogers, P. M. (2008). The development of writers and writing abilities: A longitudinal study across and beyond the college-span. Doctoral dissertation, Available from ProQuest Dissertations and Theses database (UMI No. 3319795). Sommers, N., & Saltz, L. (2004). The novice as expert: Writing the freshman year. College Composition and Communication, 56(1), 124-149. Säljö, R. (2000). Lärande i praktikken – ett sociokulturelt perspektiv. Stockholm: Nordstedts Akademiska Förlag. 121 Onsdag 20.05.2015 Kl. 13.45 - 14.15 Rom V101 Skriv! Les! Klart lovspråk? Juridiske tekster i et virksomhetsperspektiv Pia Farstad Eriksen, Henning Fjørtoft og Gunhild Åm Vatn NTNU Emne: lesing og skriving i domener utenfor skolen, voksnes lesing, literacy som tilgangskompetanse, juridisk literacy Teoretisk rammeverk Evnen til å lese lovtekster kan regnes som en viktig kompetanse både i offentlig forvaltning og i allmenheten for øvrig. Lovverket definerer rettigheter og plikter for individer og virksomheter, og kan ifølge Cover (1982) forstås både som et system med regler og som en verden som mennesker bebor. Ewick og Silbey (1998) påpeker at den enkeltes juridiske bevissthet utvikles når individer møter embetspersoner og moderne byråkratiers tekstkultur. I norsk sammenheng er det tidligere vist at saksbehandlere i offentlig virksomhet mangler bevissthet og systematikk for å sikre kvalitet i lovspråk, og at juridiske faguttrykk kan være til hinder for borgeres forståelse av klagevedtak og lignende (Difi, 2013). Forståelse for lovspråk og lovtekster er altså av vesentlig betydning både for offentlig ansatte og vanlige borgere. Ved å analysere lovteksters skriftlige utforming og undersøke ulike leseres perspektiver kan vi å vinne ny kunnskap om hvordan lover utformes, forstås og anvendes i ulike virksomheter. Metode og forskningsdesign Datagrunnlaget består av dokumentanalyser og kvalitative gruppeintervjuer. Vi har analysert et utvalg norske lovtekster (adopsjonsloven, arveloven, opplæringsloven og vernepliktsloven) for å undersøke deres koherens, tekststruktur, ordvalg og setningsstruktur. Vi har også intervjuet representanter for ulike aktører for å undersøke hvordan de opplever å forholde seg til lovene i sin hverdag. Intervjuene var tredelte (en generell del, en thinkaloud-oppgave, og en metadiskusjon). Intervjudataene ble meningsfortettet ut fra a priori-koder, og deretter sammenfattet. Foreløpige funn Tekstanalysene viser at enkelte lover er vanskelige å forstå fordi de ikke inneholder oversikt eller kontekstualisering til leseren. Enkelte paragrafer følger ikke logisk etter hverandre, og bruken av uvanlige ord, passivformer, tung setningsstruktur og mange leddsetninger vanskeliggjør forståelsen. Leseundersøkelsene viser klare sammenhenger mellom lovtekstenes utforming og brukernes evne til å navigere i og forstå dem. Ansatte i forvaltningen hevder innledningsvis at lovtekstene er enkle å forstå, men endrer sin holdning når de leser utdrag fra lovtekstene. Flere virksomheter har etablerte prosedyrer for håndtering av tvetydighet og konfliktløsing. Enkelte har dessuten egne ansatte som samtaler med og gir fortolkningsstøtte til borgere i lovspørsmål. Personer med juridisk utdanning verdsetter dessuten de estetiske dimensjonene av lovspråket. 122 Skriv! Les! I intervjuene fremkommer flere eksempler på fortellinger om hvordan den juridiske bevisstheten til aktørene har blitt formet av hendelser i skole, arvesituasjoner og lignende livssituasjoner. Ifølge Bruner (2002) bidrar slike fortellinger til utviklingen av fortolkningsfellesskap omkring lovtekstene, noe som fungerer både som kulturelt lim og som utvikler et corpus juris i mer formell forstand. Relevans for forskningsfeltet Prosjektet er et bidrag til utviklingen av praktisk kunnskap om tekstkvalitet i offentlig forvaltning (klarspråksarbeid). Det gir også et virksomhetsperspektiv på voksnes lesing av juridiske tekster og viser hvordan kvaliteten på tjenester og offentlig forvaltning avhenger av lese- og skrivekompetanse i den voksne befolkningen. 123 Onsdag 20.05.2015 Kl. 13.45 - 14.15 Rom V209 Skriv! Les! Det matematiska ämnesspråket och dess betydelse för olika elevgrupper Ida Bergvall NTNU Forskningsämne Forskningsämnet för denna studie är didaktik med inriktning mot ämnesspråk i matematik. Syftet är att undersöka om, och i vilken utsträckning, olika språkliga val har betydelse för olika elevgruppers möjlighet att läsa och lösa uppgifter i olika områden inom matematikämnet. Teoretiskt ramverk Studien baseras på ett socialsemiotiskt perspektiv så som det har utvecklats inom systemisk funktionell lingvistik (Halliday & Matthiessen, 2004). Med hjälp av detta perspektiv har fyra centrala meningsdimensioner Packning, Precision, Personifiering och Presentation identifierats i det språk som används inom matematikämnet. Vidare används ett receptionsteoretiskt perspektiv (se t.ex. Liberg et al, 2012) för att undersöka vilken betydelse dessa olika meningsdimensioner kan ha för olika elevgruppers förmåga att läsa och lösa de matematiska uppgifterna. I detta perspektiv betraktas förmågan att läsa och lösa en uppgift avhängigt relationen mellan läsare, text och mötet dem emellan i ett specifikt sammanhang (Liberg, 2001). Aspekter av betydelse för en läsare är exempelvis förkunskaper inom ämnet och språklig kompetens. Metod Data består av matematikuppgifter och svenska elevers lösningsfrekvenser från den internationella studien TIMSS 2011. En korrelationsanalys har genomförts för att undersöka samvariationer mellan olika elevgruppers resultat och uppgifternas språkliga karaktär avseende de fyra meningsdimensionerna. Elevgrupper som undersöks är elever vars båda föräldrar är födda i, respektive utanför Sverige, den fjärdedel av elever med högst respektive lägst resultat på TIMSS och elever vars föräldrar har hög respektive låg utbildning. Preliminära resultat Preliminära resultat visar att språket, i form av hur meningsdimensionerna realiseras i uppgiftstexter, har betydelse för hur olika elevgrupper lyckas lösa matematikuppgifter i TIMSS 2011. Exempelvis ger en hög grad av Packning lägre resultat inom ämnesområdet algebra, liksom höga värden på variabeln Presentation ger lägre resultat inom ämnesområdet aritmetik. Detta är tydligt för alla grupper utom för högpresterande elever. Relevans för forskningsfältet För att stärka elevers språkliga utveckling bör det inom skolan finnas en strävan efter att all ämnesundervisning ska bedrivas med en god medvetenhet om vilken betydelse språket har för lärandet (Cummins 2001). Ur ett forskningsperspektiv är det då relevant att ta reda på mer om språkets roll i olika skolämnen, som till exempel matematik, och språkets betydelse för olika grupper av elever. 124 Skriv! Les! Referenser Cummins, Jim (2001). Andraspråksundervisning för skolframgång. I: Nauclér, Kerstin (red.) Symposium 2000 – Ett andraspråksperspektiv på lärande. Nationellt centrum för sfi och svenska som andraspråk. Stockholm: Sigma Förlag. Halliday, Michael. A. K. & Matthiessen, Christian M.I.M (2004). An introduction to functional grammar. 3. ed. London: Arnold. Liberg, Caroline (2001). Svenska läromedelstexter i ett andraspråksperspektiv - möjligheter och begränsningar. I: Nauclér, Kerstin (red.) Symposium 2000 – Ett andraspråksperspektiv på lärande. Nationellt centrum för sfi och svenska som andraspråk. Stockholm: Sigma Förlag. Liberg, Caroline, af Geijerstam, Åsa, Wiksten Folkeryd, Jenny, Bremholm, Jesper, Hallesson, Yvonne & Holtz, Britt-Maria. (2012). Textrörlighet - ett begrepp i rörelse. I: Synnøve Matre och Atle Skaftun (red.), Skriv! Les! 1. Paper presented at Skriv! Les! Nordisk forskerkonferanse om skriving og lesing. Trondheim: Akademika forlag. 125 Onsdag 20.05.2015 Kl. 13.45 - 14.15 Rom G202 Skriv! Les! Hva gjør læreren når eleven arbeider individuelt i norsktimer? - Individuell veiledning i lesing og skriving på 3. trinn Ingvill Krokstad Svanes og Kirsti Klette Høgskolen i Oslo og Akershus / Universitetet i Oslo Forskningsemne I dette prosjektet undersøker jeg læreres undervisningspraksis i individuelt arbeid i norsktimer. Individuelt arbeid er en vanlig aktivitet i norske klasserom, og individuell veiledning er den enkeltaktiviteten en lærer på barnetrinnet bruker mest tid på i løpet av en dag. I tillegg viser forskning fra nordiske klasserom at andelen individuelt arbeid øker. Til tross for dette, vet vi ikke så mye om hvordan læreren bruker denne tiden, og om hva slags undervisningspraksis som foregår. Kunnskapen om læreres individuelle veiledning er begrenset. Metodologi/forskingsdesign Jeg observerer lærere på 3. trinn på barnetrinnet. Seks lærere er videofilmet i en uke hver når elevene gjør individuelt arbeid. Senere er videomaterialet kategorisert og kodet for å gjøre en kartlegging. Jeg bruker også nærstudier av lærernes veiledning i skrivesituasjoner. Teoretisk rammeverk Jeg kombinerer ulike forskningsfelt som ikke alltid har snakket sammen: læreres tilbakemeldingspraksis (feedback), klasseromsforskning om undervisning og kunnskap om leseog skriveopplæring. Konklusjoner/funn Studien avslører store forskjeller i lærernes undervisningspraksis knyttet til ulike kategorier som er utarbeidet. Som en illustrasjon, bruker tre av lærerne mest tid på organisatorisk støtte, to av lærerne på undervisningsrettet støtte og en av lærerne mest tid på å høre elevene i lesing. Nærstudiene av skrivesituasjonene viser at lærere som tilsynelatende er ganske like, kan veilede på ulike måter når elevene skriver fortelling. Det er også stor variasjon når det gjelder i hvor stor grad lærerne varierer undervisningsstrategiene knyttet til lesing og skriving. Noen lærere har et større repertoar av strategier enn andre. Hovedfunnet i prosjektet er knyttet til forskjeller i om lærerne gir elevene svar direkte, eller om de i større grad utfordrer elevene i lese- og skriveprosessen. Relevans for forskingsfeltet Temaet er relevant for alle som er interessert i lese- og skriveopplæring og hva som foregår i norsktimer, i en arbeidsform som de fleste lærere bruker hver dag. Dette arbeidet er en del av et større doktorgradsarbeid om temaet. 126 Skriv! Les! Att utveckla skrivkompetens på gymnasiet Ylva Lindberg og Elisabeth Sandblom Högskolan för lärande och kommunikation, Jönköping Onsdag 20.05.2015 Kl. 14.15 - 14.45 Rom G101 I en digitaliserad värld kommer allt fler människor i situationer där de använder skrift för att kommunicera (Westman, 2010), såväl i yrkesliv som privat. Samtidigt visar forskning att utvecklingen av skrivkompetenser under skoltiden, inte minst när det gäller diskursiva och argumenterande texttyper, uppvisar brister (Ask, 2005, 2007; Bergh Nestlog 2009; Ciolek-Ciastek 2008; Johansson 2010; Lindberg & Sandblom, 2013a; Nyström 2000). I en pilotundersökning, Progression i en genre (Lindberg & Sandblom, 2013a), av ca 40 texter från årskurs 7 och 9 respektive årskurs 1 och 3 på gymnasiet framkommer bl.a. två problem när det gäller progression i skrivutvecklingen. Ett är att det diskursiva, argumenterande skrivandet i årskurs 7 är svagt utvecklat, trots att eleverna hade behövt den kompetensen i mötet med mer avancerade texttyper i olika ämnen. Ett annat problem är att den utveckling som sker under högstadiet tycks avstanna till stor del under gymnasiet och många studenter som sedan går vidare till högre studier är dåligt förberedda för kraven på att skriva akademiskt (Ask, 2005; Lindberg & Sandblom, 2013b). Detta övergripande resultat kan man koppla till Kroghs (2014) forskning om stadieövergångar. Krogh visar exempelvis på att gymnasieelever inte utmanas i sin språkliga kreativitet, då uppgifterna har mycket strikta ramar och inte tillåter språkligt skapande. Silverström (2007) visar även på att gymnasieelever har svårt att frigöra sig från den berättande genren då de skriver diskursivt, vilket vår studie problematiserar. Ifrågavarande undersökning syftar till att belysa de språkliga och textuella resurser som elever aktiverar då de ställs inför att skriva en diskursiv text, där ramarna inte är entydigt fastställda. Studien utgår från nämnda pilotundersökning men vill fördjupa kunskapen om hur skrivundervisningen kan förbättras på gymnasiet. Därför fokuserar vi i nästa steg på ett material som omfattar ca 200 texter skrivna av elever i årskurs 1 på gymnasiet. Analysen utgår från Grounded theory. Den huvudsakliga metoden är kvalitativ men kompletteras i viss mån med kvantitativ analys. För att belysa så många facetter av skrivkompetens som möjligt arbetar vi tvärvetenskapligt och använder språk- och litteraturvetenskapliga modeller samt argumentationsmodeller (särskilt Toulmin 2003) i analysen. I blickpunkten ligger identifiering av olika former av textkompetenser, där mottagaranpassning och genreanpassning är två viktiga aspekter. På en mikro- och en makro-nivå visar resultaten vilka kompetenser elever spontant mobiliserar i en given skrivaktivitet. De ger också indikationer om vad undervisningen bör fokusera tydligare på för att en effektivare progression ska uppnås. Sammanfattningsvis visar våra resultat att det behövs ett tydligare fokus i undervisningen på att hjälpa elever att förstå hela processen när man skriver och tolkar texter. Målet är en undervisning som, på grundval av de kompetenser elever har, förmår lotsa dem till en flexibel användning av de språkliga medel som står till förfogande i olika textsamman127 Skriv! Les! hang, både vid skrivande och läsande. Presentationen avslutar med tankar kring passande didaktik för att möta det vi ser i resultaten. 128 Skriv! Les! «Jeg lærer best av å skrive for hånd» - om å skrive for å lære i fremmedspråkopplæringen Ragnhild Elisabeth Lund Høgskolen i Buskerud og Vestfold Onsdag 20.05.2015 Kl. 14.15 - 14.45 Rom V101 Tema for presentasjonen er lærerstudenters erfaringer med og refleksjoner rundt skriving som et verktøy for læring i engelskfaget, med et spesielt fokus på betydningen av å skrive for hånd. Skriving har en lang tradisjon i fremmedspråkopplæringen, og en skiller ofte mellom å lære å skrive og å skrive for å lære (Manchón, 2011). Min undersøkelse tar utgangspunkt i teorier om skriving som et redskap i læringsprosessen (Dysthe, Hertzberg & Hoel, 2010; Langer & Applebee, 1987), men viser også til forskning på sammenhengen mellom bevegelse (håndskrift) og læring (Mangen & Velay, 2010; Mueller & Oppenheimer, 2014). Undersøkelsen består av intervjuer med nitten studenter ved tre ulike høgskoler, seks fra GLU 1-7 og tretten fra GLU 5-10. Jeg ønsket i utgangspunktet å lære mer om hva studentene legger i begrepet «skriving som grunnleggende ferdighet» i engelskfaget og om deres egne erfaringer med skriving som et verktøy for læring. Studentene fortalte at de skriver mye på eget initiativ, særlig notater og sammendrag, og at de opplever slik skriving som et vesentlig element i læringsprosessen. Samtlige nitten understreket imidlertid nytten av å utføre slike skriveaktiviteter for hånd. De begrunnet dette primært med forhold som har med den fysiske opplevelsen av skriveprosessen å gjøre. Preferansen for håndskrift kom som en overraskelse på meg, og studentene uttrykte også stor forbauselse når de hørte hverandre fortelle. De påpekte at de aldri tidligere har snakket sammen om det å skrive med penn / papir versus tastatur / skjerm, og at verken pensumbøkene eller undervisningen tar for seg den teknologiske siden av skriving. Undersøkelsen åpnet studentenes øyne for det læringspotensialet som kan ligge i ulike teknologier, og de ga uttrykk for at de ønsket å benytte seg av denne innsikten når de skal hjelpe sine framtidige elever. Undersøkelsen åpnet mine egne øyne for et forskningsfelt som kan se ut til å fortjene større oppmerksomhet. Referanser: Dysthe, O, F. Hertzberg and T. L. Hoel. 2010. Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag. Langer, J. A. and A. N. Applebee. 1987. How Writing Shapes Thinking: A Study of Teaching and Learning. Urbana, Ill.: National Council of Teachers of English. Manchón, R. 2011. (red). Learning-to-Write and Writing-to-Learn in an Additional Language. Amsterdam: John Benjamins. Mangen, A. & J.-L. Velay. 2010. Digitizing literacy: reflections on the haptics of writing. I 129 Skriv! Les! Zadeh, M.H. (red). Advances in Haptics. InTech. Lastet ned 02.03.2014 fra http:// www.academia.edu/2244254/Mangen_A._and_Velay_J.-L._2010_._Digitizing_literacy_reflections_on_the_haptics_of_writing Mueller, P. & D. M. Oppenheimer. 2014. The pen is mightier than the keyboard: Advantages of longhand over laptop note taking. Psychological Science 25/6: 1159-1168. 130 Skriv! Les! Fagspesifikk lesing og skriving Anne Håland og Toril Frafjord Hoem Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Onsdag 20.05.2015 Kl. 14.15 - 14.45 Rom V209 Fagspesifikk lesing og skriving handlar om å bli fortruleg med tekstkulturar, lesemåtar og skriftpraksisar i dei ulike faga (Berge, 2005, 2007). Denne presentasjonen ønskjer å diskutera det teoretiske grunnlaget for ein studie som har som mål å undersøkja fagspesifikke lese- og skrivepraksisar. Behovet for slik forsking i ein norsk kontekst er lenka til tidlegare studie slik som Skriv! (Smidt, 2010) og «Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdigheter i fagene» (Aamotsbakken & Skjelbred, 2010), som var observasjonsstudie som i stor grad rapporterte om fragmenterte lese- og skrivepraksisar i fag. Det teoretiske utgangspunktetet byggjer i stor grad på teoriar om disciplinary literacy (Fang & Schleppegrell, 2008, Gillis, 2014, Moje, 2008, Shanahan & Shanahan, 2008a; Shanahan & Shanahan, 2008b, 2011). Desse teoriane ønskjer me å setja inn i ein norsk kontekst. Utgangspunktet for denne studien er å iscenesetja ulike fagspesifikke lese- og skrivepraksisar i klasserommet som er nært kopla til tenkje- og veremåtane i faga. Studien vil kunna bidra til ein diskusjon omkring lese- og skriveopplæring knytt til faga sin eigenart og vil kunna gi kritiske perspektiv på kva det vil seia å vera leselærar i fag. Metodologisk er studien tenkt som ulike fagspesifikke casestudie som undersøkjer bestemte lese- og skrivepraksisar. I presentasjonen presenterer me teorigrunnlaget og skisserer ein påtenkt studie. Referansar: Aamotsbakken, B., & Skjelbred, D. (2010). Faglig lesing i skole og barnehage. Oslo: Novus forlag Berge, K.L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve- ideologi og strategier. I: A.J. Aasen & S. Nome. Det nye norskfaget. Bergen: Fagbokforlaget. Berge, K.L. (2007). Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene. I: H. Hølleland (red.) På vei mot Kunnskapsløftet: begrunnelser, løsninger og utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Fang, Z. & Schlepegrell, M.J. (2008). Reading in Secondary Content Areas: A LanguageBased Pedagogy. Ann Arbor: University of Michigan Press. Gillis, V. (2014). Disciplinary Literacy. Adapt, not adopt. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 57(8), 614-623. Moje, E. (2008). Foregrounding the disciplines in secondary literacy teaching and learning: A call for change. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 52,96-107. Shanahan, C. & Shanahan, T. (2008)a. Content-area reading/learning: Flexibility in knowledge acquisition. I K. B. Cartwright (red.), Literacy processes: cognitive flexibility in learning and teaching (s. 208-233). New York: Guilford Publications. Shanahan, T. & Shanahan, C. (2008)b. Teaching Diciplinary Literacy to Adolenscents: rethinking Content-Area Literacy. Harvard Educational Review, 78(1), 40-59. 131 Skriv! Les! Shanahan, C., Shanahan, T. & Misischia, C. (2011). Anlysis of Expert Readers in Three Disciplines: History, Mathematics and Chemistry. Journal of Literacy Research, 43(4), s.393-429. Smidt, J. (2010). Skriving i alle fag: innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademisk forlag. 132 Skriv! Les! Erfaringer ved implementering av veiledningsog observasjonsmateriellet Leselos Lise Helgevold og Anne Elisabeth Dahle Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Onsdag 20.05.2015 Kl. 14.15 - 14.45 Rom G202 Forskningsemne I norsk skole benyttes ulike observasjonsverktøy for å følge elevers leseutvikling over tid. Nytteverdien av disse er ikke forskningsmessig dokumentert. Målet med undersøkelsen er å innhente forskningsbasert kunnskap knyttet til implementering av veilednings- og observasjonsmateriellet Leselos (Helgevold & Engen, 2010), som er ett av observasjonsmateriellene. Vi ønsket å få svar på hvordan lærere opplever det å arbeide med lesing ut fra Leselosmateriellet og om lærere rapporterer endringer i elevenes lesing ved å benytte Leselosmateriellet. Teoretisk rammeverk Fra 1970-tallet var forsking rundt lesing og lesedidaktikk forankret i kognitive teorier. Lesing beskrives som indre, individuelle meningsskapende prosesser relatert til tekst I dag betraktes lesing både som en individuell og sosial ferdighet. Oppmerksomheten rettes utover den individuelle lesingen og mot lesing av tekster i autentiske, reelle og naturlige, samhandlingssituasjoner. En er opptatt av en dypere leseforståelse, noe som favner mer enn selve teksten, som også inkluderer sammenhengen teksten opptrer i og hvordan den kan brukes. Et slikt perspektiv på lesing beskrives gjerne i faglitteraturen som sosiokulturelt (Pearson, 2009)..Dagens leseforskning kan følgelig sies å bygge både på kognitive teorier og på et sosiokulturelt perspektiv på lesing og læring. Dette synet på lesing er utgangspunktet for veiledningsmateriellet Leselos. Metodologisk forskningsdesign Det er benyttet et strukturert spørreskjema med flervalgspørsmål som er sendt ut elektronisk til alle lærere på 140 skoler fra store bykommuner og mindre landkommuner. Kommunene er valgt ut fordi lærere i disse kommunene har deltatt i kompetanseheving og har arbeidet systematisk med Leselosmateriellet i mer en to år. Hver kommune har fått konkrete innspill til hvordan kompetansehevingen kan utformes, men har hatt et selvstendig ansvar for implementeringsarbeidet i sin kommune. Dette innebærer blant annet bruk av tid, hvordan arbeidet er organisert og oppfølging av skoler/lærere i implementeringsfasen. Resultater fra spørreundersøkelsen blir overført og analysert ved bruk av multivariate analyser i SPSS. Forventa konklusjon/funn Vi forventer å få et bilde av hvordan lærere på barne- og ungdomstrinnet implementerer et forskningsbasert veilednings- og observasjonsmateriell og hvordan de opplever nytteverdien av materiellet. Undersøkelsen vil kunne gi et bilde av mulige likheter/ulikheter knyttet til læreres erfaringer og teoretiske bakgrunn. En vil i tillegg få kunnskap om hva lærere rapporterer angående mulige endringer i elevers lesing og refleksjonsnivå i forhold til lesing. 133 Skriv! Les! Relevans på forskningsfelt Forskning har vist at lærere har lite kunnskap om lesestrategier og om undervisning i lesestrategier. Det er i tillegg lite forskning på nytteverdien av ulike kompetansehevingsprosjekt i lesing. Av den grunn er det av stor forskningsmessig interesse å undersøke om, og eventuelt på hvilken måte kompetanseheving påvirker og endrer læreres kunnskap om leseundervisning og deres oppfatning av elevers lesing. Referanser Helgevold, L., & Engen, L. (2010). Leselos Veiledningshefte (Book). http://www.lesesenteret.no, from National Centre for Reding Education and Research Pearson, P.D. (2009). The Roots of Reading Comprehension Instriction. In S.E. Israel & G.G. Duffy (Eds.), Handbook of Research on Reading Comprehension (pp. 3-31). New York: Routledge. 134 Skriv! Les! Skriv! Les! Ei linje er bra. To linjer er imponerande. “Jaså, gut, tre linjer. Kva trur du far din seier til det?” Ragnar Hovland, forfatter 135 Skriv! Les! POSTER Tal fagets sprog! Metoder til udvikling af indskolingelevers fagsprog Anne-Mette Bladt Jørgensen VIA University College Faglig læsning og udvikling af fagsprog hænger uløseligt sammen. Såvel fagspecifikke sproglige mønstre som fagord indgår i det enkelte fags literacy, ligesom det at kunne tænke og ræsonnere på fagspecifikke måder. Det drejer sig også om at lære at udtrykke sig mere præcist i forhold til den faglige kompleksitet, som er indeholdt i faget. En naturlig konsekvens af dette må være, at en del af indholdet i fagundervisningen bør være en meningsfuld undervisning i udvikling af et fagsprog med et fagspecifikt ordforråd og fagspecifikke teksttyper. Fagordene må tilegnes i forbindelse med tilegnelse af nyt fagligt stof, og efterhånden som eleverne møder ordene flere gange i forskellige kontekster, vil de opnå en mere nuanceret forståelse af ordenes betydning. Inden for den internationale læseforskning eksisterer der forskellige bud på effektive metoder i forhold til undervisning i ordkendskab. Her findes der anbefalinger til, hvordan man som lærer skal udvælge fokusord til direkte undervisning i ordkendskab, ligesom der er forsket i valg af forskellige strategier i forhold til elevernes selvstændige tilegnelse af nye ord. Der er imidlertid stadig langt fra den forskningsbaserede viden om ordkendskab på den ene side, og hvordan ordkendskabsundervisning finder sted i praksis på den anden side. I undervisningsverdenen er der således ikke tradition for at arbejde systematisk og eksplicit med udvidelse af elevernes ordkendskab. Jeg arbejder med at udvikle metodiske tilgange, som kan fremme indskolingselevers tilegnelse af fagord, og jeg er således optaget af følgende spørgsmål: Hvilke principper bør anvendes til udvælgelse af ord og begreber i en fagspecifik ordkendskabsundervisning, hvilke metoder er effektive i undervisningen rettet mod hele klasser, og hvordan kan denne viden omsættes til begynderundervisning? På baggrund af review af relevant forskningslitteratur om ord- og begrebstilegnelse i fagundervisningen har jeg udviklet en prototype på ”den gode undervisning” i ord- og begrebstilegnelse i fagundervisningen. Lige nu er jeg i gang med at indsamle empiri i læreruddannelsen, i de studerendes afprøvning i folkeskolen og i forbindelse med en erfaren folkeskolelærers undervisning. Gennem DBR (Design-Based Research) redesignes artefakter undervejs, og tanken er, at de efterhånden udvikles til konstante størrelser, der kan anvendes i nye kontekster. - Som et eksempel på en artefakt kan nævnes pædagogiske principper for, hvordan man organiserer lærermodellering i fagundervisningen. Mine faglige fokuspunkter er følgende: • • Udvikling af elevers fagsprog i indskolingen og på mellemtrinnet Implementering af forskningsbaseret viden i praksis – såvel i læreruddannelsen som i folkeskolen 136 Skriv! Les! • • • • Lærermodellering og lærerstilladsering Udvikling af tværprofessionelt samarbejde både i læreruddannelsen og i folkeskolen Udvikling af praksis og brug af videooptagelser til refleksion over praksis DBR (Design-Based Research) og lingvistisk etnografi 137 Skriv! Les! Dialoger om skrivande Textnormer och bedömningsdiskurser i lärares samtal om elevers skrivande i ämnet svenska på gymnasiet Per Blomqvist POSTER Stockholms universitet Skolans bedömningspraktiker är flera och kan förstås och undersökas på en mängd olika sätt. Fokus för den här avhandlingen är skrivbedömning i ämnet svenska på gymnasiet och undersökningen riktar in sig på lärargruppers gemensamma bedömningspraktik. Forskningsobjektet betraktas som ett såväl pedagogiskt-didaktiskt som ett dialogisktsocialt fenomen. Syftet med avhandlingen är att beskriva och analysera och till viss del även förklara lärargruppers bedömningspraktik. Forskningsfrågorna är: Vilka textnormer och bedömningskriterier uttrycker lärarna i samtal om gymnasieelevers skrivande? Vilka explicita bedömningar gör lärarna utifrån uttryckta textnormer och bedömningskriterier? Hur förhåller sig lärarnas bedömningar till gällande styrdokument? Studien är designad som en kvalitativ flerfallsstudie med explorativ ansats. Jag vill upptäcka och förstå problem i lärares bedömningspraktik genom att identifiera typiska fall. Dessa problem vill jag beskriva och analysera för att sedan diskutera dem didaktiskt. Som datainsamlingsmetoder används fokusgruppsamtal, enkäter och gruppintervjuer (s.k. ”conversational remembering”). Jag avser framför allt undersöka (1) vad som framkommer i samtalen ”topical-thematic aspects” och (2) hur det framkommer ”discursive figures” (Linell 1999:2). Jag tänker mig att min analys av materialet kommer att göras utifrån dialogisk teori, ämnesdidaktisk teori, teorier om bedömning och bedömningssociologisk teori. Ett första steg blir att i lärarnas dialoger analysera innehållsliga topiker och utifrån dem definiera textnormer och bedömningskriterier. Dessa definierade textnormer och bedömningskriterier vill jag sedan jämföra med lärargruppernas bedömningsbeslut, inom och mellan grupper. Under hösten 2014 påbörjades undersökningen och jag genomförde tre fokusgruppssamtal med tre ämneslärargrupper i svenska (5-6 lärare/grupp) på tre olika gymnasieskolor i Stockholm. Några iakttagelser från dessa första fokusgruppssamtal är: 1) överensstämmelsen mellan lärarnas egna uttryckta textnormer och deras formativa bedömningar är låg, 2) den summativa bedömningspraktiken är godtycklig och tycks grundas på relativa ”kriterier” snarare än kvalitativa och 3) samtalen kännetecknas av konfliktlöshet och tycks vara inriktade på konsensus. Under våren 2015 kommer jag att återvända till dessa skolor för att genomföra gruppintervjuer med de tre lärargrupperna. Syftet är att närma mig deras bedömningspraktiker genom att de bl.a. genom ”conversational remembering” får delge mig sina tankar om skrivundervisning och skrivbedömning, och hur det sett ut under åren som de har varit verksamma svensklärare. Deras berättelser blir sedan underlag för min analys av en skrivbedömningspraktik. 138 Skriv! Les! Emergent Literacy Skills and Home Literacy Environment in Two At-Risk Groups Zahra Esmaeeli Lesesenteret, Universitetet i Stavanger POSTER Learning to read requires mastering the skills to decode, encode, and comprehend written symbols and texts (Tracey & Mandel, 2006). This mastery involves a variety of Emergent Literacy Skills such as establishing letter knowledge (Ehri, 1999), and various phonological awareness skills (Wagner & Torgesen, 1987). Emergent Literacy Skills are crucial for children’s later reading success, and can be measured at preschool age (Whitehurst and Lonigan 1998). It is also well documented that children with poor Emergent Literacy Skills are at-risk for later reading difficulties. Accordingly, some family backgrounds like history of reading difficulties within the close family member/s, and language background contributes important information on determining group differences in Emergent Literacy Skills. This PhD project is part of an on-going intervention program (On Track project). On Track is a group-randomized controlled trial (n=1200) and aiming to reduce the number of children with reading difficulties through early interventions. The PhD-project is an article-based and aims to contribute to the knowledge of Emergent Literacy Skills of atrisk children by investigating: (a) Emergent Literacy Skills and Home Literacy Environment of first-grade children with and without familial risk for reading difficulties. (b) Emergent Literacy Skills and Home Literacy Environment of L1 and L2 children at reading onset. (c) Emergent Literacy Skills development of children with and without familial risk for reading difficulties. 139 Skriv! Les! POSTER Development of literary disciplinarity. A study of high achieving students in upper secondary school in literary conversations on poems Aslaug Fodstad Gourvennec Lesesenteret, Universitetet i Stavanger The Norwegian curriculum is often referred to as a literacy reform. The idea of literacy is rooted in five basic skills (reading, writing, oral skills, digital skills, and calculation), which are understood as interdisciplinary and disciplinary skills simultaneously. In this poster, I will present the broad lines of my PhD-project on disciplinarity in the literary part of mother tongue education. In approaching high achieving students in upper secondary school, the project allows a study of engaged students at an interesting stage in their disciplinary development; the students entering upper secondary school are opening a gate to a more academic approach to the disciplines, when leaving the same school three years later, some of them are fully mastering the disciplinary practices at this stage of the development. In the project, 21 literary group conversations from different points in these three years are examined, in order to identify crucial features of literary disciplinarity concerning reading and oral skills. The project is situated in a dialogical position between phenomenology and sociocultural theory, with a theoretic framework constituted of Bachtinian dialogism, Vygotsky’s notion of development, and James Paul Gee’s approach to Discourses. Within this framework, the analysis may be understood as dialogical discourse analysis. In the beginning of the data collection, the Norwegian lessons in three different classes (two first year and one third year) were observed for 4-5 weeks. During this period, the classes were focusing on the genre of poems (first year) and modernism (third year). The observation data (video recordings, field notes) form an ethnographic background for the following analysis. In the last lesson of these weeks, literary group conversations about a poem took place – in focus groups (9) as in the rest of the class. The instruction was open, in order to make the students find their way through the 20 minutes available for the conversation. The first year classes was revisited at the end of their first, second and third year, in order to collect similar conversations. The preliminary results from the analysis of the first year student’s conversations, shows that engagement/involvement and depth are crucial features of the conversations as meaning making in dialogue with the literary text. The conversations from second and third years are yet to be analysed, the hypothesis being that the students internalise a methodology for approaching new texts; a practise that might be more effective on the way to an interpretation, but also leaving less place for exploring the text openly – reading it on its own premises. The results of this PhD-project may contribute to a qualitative description of literary disciplinarity, particularly at this stage of its development. The project may also lead to pedagogical implications of the findings for the teaching of literature in school. 140 Skriv! Les! Eksplicit litteraturundervisning i et inkluderende perspektiv Nina Berg Gøttsche Århus Universitet POSTER Forskningsemne Nærværende ph.d. projekt undersøger, hvordan man fagdidaktisk kan designe en eksplicit litteraturundervisning, så elever med læseforståelsesvanskeligheder i højere grad kan inkluderes og få udbytte af litteraturundervisningen. I Danmark er der en stærk tradition for en induktiv litteraturundervisning (Hansen, 2004, Dyste, 1997, Hetmar, 1996, Sørensen, 2008), dels i respekt for elevernes forskellige forforståelser, dels i respekt for de litterære teksters egenart. Undervisningen centreres om en åben dialog i et fortolkende fællesskab. Imidlertid er det ikke alle elever, der profiterer af den åbne og induktive undervisning. Særligt elever med læseforståelsesvanskeligheder, ser ud til at have brug for direkte undervisning, for at få adgang til, hvad den gode læser gør under læsningen (Elwér, 2012, Bråten, 2007, NRP, 2000). Teoretisk ramme I Danmark har forskningen omkring elevers læseudvikling primært centreret sig om den faglige læsning (Bremholm, 2013, EVA, 2012, Nielsen, 2010, Skjelbred & Aamotsbakken, 2010), mens danskfagets litterære læsning ikke står så stærkt i forskningsfeltet. Nærværende projekt forener danskfagets dannelses og færdighedsdimension ved at hente sin teoretiske ramme både fra den angelsaksiske og den nordiske læseforskningen med fokus på færdighedsdimensionen og fra den receptionsæstetiske litteraturteori og litteraturpædagogik med fokus på dannelsesdimensionen i bestræbelsen på at undersøge, hvordan elever med læseforståelsesvanskeligheder kan inkluderes bedre i litteraturundervisningen. Forskningsdesign Projektet falder i tre faser. Først gennemføres en kvalitativ undersøgelse af fem elever med læseforståelsesvanskeligheder som informanter. Denne undersøgelse skal bidrage med viden om, hvad elever med læseforståelsesvanskeligheder reelt gør, når de læser litterære tekster. Med afsæt i den kvalitative undersøgelse og litteraturstudier udvikles et didaktisk design til undervisning i litterære læseforståelsesstrategier, som særligt egner sig til læsning af litterære tekster. I tredje fase afprøves det didaktiske design i et kvasieksperimentelt casestudiedesign. Forventede fund Det er forventeligt, at projektets første undersøgelse vil vise, at elever med læseforståelsesvanskeligheder ikke aktivt anvender læseforståelsesstrategier, idet det netop er en udfordring for disse elever at forholde sig metakognitivt til deres egen læsning (Baker 2008), men det er en vigtig viden i udviklingen af et didaktisk design, der netop skal kunne stilladsere disse elever. Min hypotese er at afprøvningens resultater vil kunne kategoriseres i en række didaktiske tiltag, der vil kunne virke inkluderende for elever med forståelses141 Skriv! Les! vanskeligheder, når de skal læse litterære tekster. Relevans for forskningsfeltet I den angelsaksiske læseforskning er der evidensbaseret viden om, hvad gode læsere gør (NRP 2000), men vi ved mindre om, hvad elever med svag læseforståelse reelt gør, når de læser litterære tekster. Den viden er nyttig i udviklingen af et didaktisk design, der kan inkludere netop disse elever. Ligeledes er der i forskningen viden om litterære teksters egenart (Penne 2010, Iser, 1981, Eco 1981) og effektive læseforståelsesstrategier (NRP 2000, Block et al.2008), mens der mangler empirisk viden om læseforståelsesstrategier til netop litterære tekster i forhold til elever med læseforståelsesvanskeligheder. Referencer Baker, Linda (2008): ”Metacognition in Comprehension Instruction - What We’ve Learned Since NRP”, In: (Red.) Block, Cathy Collins (m.fl.) Comprehension Instruction. Research-Based Best Practice. The Guilford Press, New York London Block, C.C. & Duffy, G.G. (2008):”Research on Teaching Comprehension. Where We’ve Been and Where We’re Going”, In: (Red.) Block, Cathy Collins (m.fl) Comprehension Instruction. Research-Based Best Practice. The Guilford Press, New York London Bremholm, J (2013): “Veje og Vildveje til Læsning som ressource. Teksthændelser i naturfagsundervisning med og uden læseguide. Et interventionsstudie om literacy i naturfag i udskolingen”, Aarhus Universitet, DPU Bråten m.fl: Leseforståelse, Cappelens Forlag, 2007 Dysthe, Olga (1997): Det flerstemmige klasserum: skrivning og samtale for at lære, Klim Eco, Umberto: ”Læserens rolle”, in: Værk og læser. Borgens Forlag, 1981 Elwér, Å. (2012): ”Specifikke læseforståelsesproblemer”, In: Samulesson, S m.fl.(red).: Dysleksi og andre vanskeligheder med skriftsproget, Dansk Psykologisk Forlag EVA (2012): ”Vi læser for livet – en virkningsevaluering af en læseindsats” (www.eva.dk) Hetmar, Vibeke (1996): ”Litteraturpædagogik og elevfaglighed”, Danmarks lærerhøjskole Hansen, Thomas Illum: Procesorienteret litteraturpædagogik, Dansklærerforeningen, 2004 Iser, Wolfgang: ”Tekstens appelstruktur”, in: Værk og læser. Borgens Forlag, 1981 142 Skriv! Les! Reading events: Reading buddies engaging in literary experiences Monica G. Mitchell Universitetet i Stavanger POSTER Research subject Reading buddies are older children, tenth-graders, paired with younger children, firstgraders, for one–on–one reading time, a reading practice which I term ‘reading event’. The aim of the research project is to explore the reading event as a literary experience, focusing on the textual interaction process and the literary reflection. Theoretical framing Ideas relating to how we understand and interpret literature are relevant, such as the theory on how we build envisionments, internal text-worlds (Langer 2011), theory regarding literature reading and understanding as an interaction between the reader and the work, which Rosenblatt prefers to describe as a process of transaction (Rosenblatt 1995), literary response, (Wilhelm 2008) and the theory of how children understand literature (Sipes 2008). The participants in the research project are reading picture books; hence, in theory relating to the specific text of a picture book, the image and word interaction are highly relevant (Nicolajeva and Scott, 2001). The tenth-graders are required to write reflective texts, therefore, perspectives concerning awareness towards their own literary reading, metacognitive thinking, are relevant (Blau 2003). Didactical perspectives on how we make students competent literature readers, and writing reflective text as a method of developing literary knowledge, are pertinent (Hennig 2010, 2012: Wilhelm 2008). Research design Two groups of children are included in the research project. The children are paired in order to share a reading event. During the reading event each tenth-grader will read a picture book aloud for the younger participant. Each tenth-grader is supposed to conduct three reading events, and reflect on their reading by writing reflective texts. Classroom activities such as choosing which book to read, sharing reading event experiences, and discussions are included. A detailed sketch forms the starting point, and the project is further developed in collaboration with the teachers involved. The project uses explorative methods; and an abductive research strategy when it comes to linking data and theory. Expected conclusions Participation in a reading event gives the participants valuable experience regarding what it is like to read, understand and interpret literature. Having the tenth-graders read aloud for the first-graders, gives the tenth-graders a genuine opportunity to develop their awareness and knowledge of literature reading, because they have to be a mediator of the given text, and deal with the first-graders understanding and contributions. 143 Skriv! Les! Relevance The project has a literacy perspective. Literacy knowledge is among other disciplines, subject-specific. How to read and understand an informational text differs from how to read and understand literature. The project seeks to develop more knowledge regarding children’s literature understanding, and literature reading, and also to make explicit knowledge on how reading events and reflective writing contributes to other literacy teaching. 144 Skriv! Les! Lesing som grunnleggende ferdighet i norskfaget Siri Hovda Ottesen og Aasfrid Tysvær NLA høgskolen POSTER Forskningsemne En spørreundersøkelse gjennomført i august 2013 blant alle mellomtrinnslærere og ungdomsskolelærere i en kommune nord for Bergen, synliggjorde at lesing som grunnleggende ferdighet i særlig grad vurderes som sentralt i norskfaget. Likevel ser vi av opplistingen av strategier det arbeides med, at strategiarbeidet primært er knyttet til fagtekstlesing, ikke skjønnlitterær lesing. Samme erfaring har vi fra flere års samarbeid med lærere på barnetrinnet som har deltatt på / deltar på studiene «Leseopplæring 1» og «Leseopplæring 2» (som inngår i Kunnskaps-departementets strategi for videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet). Vi ønsker å se nærmere på hvordan norsklærerne tolker læreplanens mål for arbeidet med lesing i norskfaget og hva de legger i læreplanens formulering om at elevene skal møte «et bredt spekter av tekster» og «skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere». Videre vil vi se på hvordan lærerne arbeider mot at elevene «engasjerer seg i tekster» og hvordan de arbeider systematisk med de skjønnlitterære tekstene slik at elevene utvikler sin evne til å «forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere» (Udir, 2013). Aktuelle forskningsspørsmål: • • • • • hvordan leses LK13 sine føringer for lesing som grunnleggende ferdighet i norskfaget? hva ser lærerne som sentrale tekster i norskfaget? knyttes strategiarbeidet til hele spekteret av tekster i norskfaget? hvilke type strategier knyttes til de ulike sjangrene det arbeides med? hva innebærer et «systematisk» arbeid med de skjønnlitterære tekstene? Teoretisk rammeverk Det teoretiske rammeverket vil bygge på både leseteori (eksempelvis Elstad & Turmo 2010, Matre & Skaftun 2012, Roe 2011, Shanahan & Shanahan 2012) og teori om norskfagets egenart (eksempelvis Aasen & Nome 2005, Fjørtoft 2014, Hennig 2010, Nicolaysen & Aase 2005, Penne 2001, Skardhamar 2005). Metodologi/forskningsdesign Vi vil ta utgangspunkt i mellomtrinnslærernes svar i nevnte spørreundersøkelse (se pkt. 3 Emne). Videre vil vi bygge på analyse av nettsamtaler mellom lærere som har deltatt på/ deltar på studiet «Leseopplæring 1» (som inngår i Kunnskapsdepartementets strategi for videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet), og som undertegnende har vært engasjert i siden 2009. Flere av disse samtalene har hatt fokus på tekstvalg og arbeid med skjønnlitterære tekster i norskfaget. Vi vil følge opp denne analysen i fokusintervju med 145 Skriv! Les! lærere som deltar på «Leseopplæring 1» og «Leseopplæring 2». Forventa konklusjoner/funn Vi forventer at funnene våre vil bekrefte følgende hypotese: I norskfaget fokuseres det mer på utvikling av leseforståelse knyttet til faglitterære tekster, mindre på hensiktsmessig strategiarbeid knyttet til hele spekteret av norskfagets tekster, særlig de skjønnlitterære tekstene. Relevans for forskningsfeltet Selv om det lenge har vært et sterkt fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, har det vært mindre oppmerksomhet om lesing som grunnleggende ferdighet knyttet spesifikt til norskfagets tekster. Forskningsemnet skulle slik være interessant for både leseforskningen generelt og norskdidaktikken spesielt. 146 Skriv! Les! Skriv og les - et intensivt skrive og lesekurs for unge med psykisk utviklingshemming/funksjons-nedsettelse: “Jeg skriver og leser” “iWrite to Read” Ellen Cecilie Romstad POSTER Høgskolen i Buskerud og Vestfold Forskningsemne Lage et lese -og skrivekurs som er intensivt og effektivt for unge med ulik grad av psykisk utviklingshemming/funksjonsnedsettelse. Bakgrunn Å kunne skrive og lese er noe alle må få mulighet til å lære. Skriving og lesing er to av fem grunnleggende ferdigheter i alle fag. Å mestre disse vil ha stor innvirkning på en ungdoms livskvalitet. Tema er valgt etter mange års praksis som spesialpedagog i skole/spesialskole. Jeg ser behov og nytteverdi for nye, forskningsbaserte skrive/lesetiltak. “iWrite to Read” skal være et skrive/lesekurs for elever med ulike forutsetninger, tilpasset den enkelte elev, basert på en kombinasjon av “Skrive seg til lesing med lydstøtte” (STL+) og Writing to read: En metode som bruker digitale verktøy for å skrive- inspirerer og lærer elevene både lesing og sosiale ferdigheter” (Genlott og Grønlund, 2013). All skriving og lesning er et ønske om å formidle eller motta et budskap.Kurset bruker sosiale medier og ønsket om å være i kommunikasjon og være delaktig i ungdomskulturen. Det skal bli et skrive/leseopplegg basert på digitale verktøy, medier og interaksjon. Skriveprogresjon vil være: bokstavrekker-ordlister-setning-fortelling/sakprosa-for så å velge lesestoff på samme eller litt høyere nivå, ut fra det interessefeltet eleven har. (Trageton, 2014) Teoretisk rammeverk Med utgangspunkt i er sosiokulturelt syn på læring vil eleven lære i interaksjon mellom elev, lærer og miljø. Bruk av digitale verktøy har vist seg å være særlig motiverende for elever med psykisk utviklingshemming. Gjennom felles interesser og glede over å mestre et verktøy kan lærer skape gode muligheter for utvikling og mestring av lese- og skriveferdigheter. Metode/forskningsdesign Single-case-design er en god metode for å finne ut hva som kan fungere for personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne. Det vil bli brukt kvalitativ metode med noe kvantifisering, og fire elever som arbeider i par. Pre-test-posttest på skrivenivå, lesehastighet, ordforråd og fonologisk bevissthet. Lesekurs utfra forfatters egne lesekurs i programmet e-Lector.Sluttrapport om utvikling og eventuell framgang. Med dette designet blir det mulig å ha fokus på den enkeltes utvikling. Forventa konklusjoner/funn Målet er at elevene skal oppnå stor grad av mestring, og at de skal forbedre seg i skriving 147 Skriv! Les! og lesing. De skal bli brukere av digitale verktøy, de skal mestre skriftlig kommunikasjon og kunne lese meldinger på mobiltelefon. De kan bruke sosiale medier om ønskelig. Relevans for forskningsfeltet Det finnes mange lesekurs for elever med lesevansker, men det har vært lite utprøving av strategien STL+ eller Write to Read for spesialelever. Kurset kan bli et nytt alternativ for lese- og skriveopplæring for denne målgruppa. 148 Skriv! Les! “Good enough” technologies to support dyslexic writers Vibeke Rønneberg Lesesenteret, Universitetet i Stavanger POSTER Dyslexic writers typically struggle with transcription and revision. Word processors and spell checkers should prove to be advantageous for this group in particular. However, the spell checkers typically integrated in the word processor may trigger more uncertainty by only providing negative feedback, which makes it hard to see what is good enough. Also, most existing technological solutions to aid writing target a correct final product. They do not consider how the text is produced, and they fail to consider when a writer needs feedback and how much feedback is needed. Thus, they do not support the writing process. What we suggest is a shift in focus from correct to fluently. The aim here is to improve the writer’s flow of writing by encouraging the writer to plan forward rather than worry about the already produced text. On top of this being a valuable addition to a text tool, it is a solution to make the writing experience an enjoyable learning experience. A writing tool that emphasizes fluency therefore needs to find ways of maintaining fluency at the same time as it provides good corrections. In order to improve the flow of writing we suggest is that the writer, and a struggling writer in particular, needs less rather than more information. One aim is to simply detect when the writer is doing good enough. By good enough, we mean that the written words are either correctly spelled or can very likely be corrected by a spell-checker (i.e., they are close enough to the target words). We also suggest separating writing and editing will help the writer focus at the task at hand and maintain the flow. Finally, we suggest positive feedback can help push the writer towards the next goal, rather than interrupting the writing process. By looking at data collected from a sample of dyslexic writers this poster presentation aims to illustrate why the suggested shift in focus, from correct to fluently, is an important step for the development of spell checkers. 149 Skriv! Les! POSTER Sammenhenger mellom sosial fungering og språk i tidlig alder Elisabeth Brekke Stangeland Lesesenteret, Universitetet i Stavanger En rekke studier har pekt på at det er en sammenheng mellom språk og sosial fungering hos førskole- og skolebarn. Prosjektets målsetting er å utvikle kunnskap om sammenhenger mellom språk og sosial fungering i tidlig alder. I artikkel 1 undersøkes språk og kjønnsforskjeller i språk hos 33 måneder gamle barn i norske barnehager. I artikkel 2 undersøkes sammenhenger mellom språk og sosial fungering med utgangspunkt i flerspråklige og enspråklige barn. Forskjeller i de to gruppenes norskspråklige ferdigheter og sosiale fungering ble undersøkt når barna var henholdsvis 33 måneder og 57 måneder. I artikkel 3 undersøkes sammenhenger mellom språk, sosial kompetanse og lek med utgangspunkt i barn med henholdsvis svært lave- og svært høye språkskårer. Målet med denne studien var å finne ut om det er en sammenheng mellom språk og lek, og hvilken faktor – språk eller sosial kompetanse – som best predikerer barns lek ved 33 måneder. Den teoretiske tilnærmingen til språk og sosial fungering i tidlig alder drar veksler på sosiokulturell -, system- og kognitivteori. Det metodiske grunnlaget for prosjektet bygger på statistiske analyser av data innsamlet av «Stavangerprosjektet - det lærende barnet», en longitudinell studie med et utvalg på om lag 1000 barnehagebarn. Datamaterialet et innsamlet av ved hjelp av observasjonsmateriell. Observasjonene er gjennomført av barnehagepersonell. I avhandlingen benyttes data basert på observasjonsmateriellene TRAS og Alle. Resultatene viser at: 1. Det er stor spredning i språklig mestring ved 33 måneder og jentene ligger noe foran guttene i ordproduksjon, språkforståelse og språklig bevissthet. Gutter skårer også lavere enn jentene på deltakelse og interesse for early literacy activiteter. Resultatene sammenfaller med annen norsk forskning og indikerer at data innhentet med observasjonsmateriellet TRAS er representative. 2. Barn som skårer svakt på språk – flerspråklige og ”late-talkers” – fungerer dårligere i lek og samspill enn barn som ikke har språklige utfordringer (artikkel 2 og 3). Barn med lave språkskårer mestrer funksjonslek, har et variert lekerepertoar og begynnende late-som lek, men leker i liten grad sammen med andre barn. Høye språkskårer assosieres med samspillslek, bli værende i lek og deltakelse i mer 150 Skriv! Les! komplekse former for lek som for eksempel rollelek. Det er med andre ord en sammenheng mellom språklig mestring og sosial fungering for barn under tre år, der tendensen er at barn med svakt språk faller utenfor den sosiale leken i barnehagen. 3. Til tross for at språklig mestring i stor grad forklarer småbarns lek, viser resultatene at lek predikeres bedre av sosial kompetanse enn språk. Teoretisk sett kan sosial kompetanse (empati; selvkontroll; samarbeid; selvhevdelse) kompensere for manglende språk. Resultatene viser imidlertid at svært få barn med lave språkskårer mestrer disse ferdighetene. Sosial kompetanse assosieres med høye språkskårer. Der tidligere forskning har vist at det generelt sett ikke er en sammenheng mellom språk og atferdsproblematikk i tidlig alder, viser resultatene fra denne avhandlingen at det er en sammenheng mellom språk, sosial kompetanse og lek ved 33 mnd. Relevans for forskingsfeltet De siste årene har antallet barn under tre år økt i norske barnehager. Det er mangel på kunnskap om denne aldergruppen og hvordan disse barna fungerer i barnehagen. Basert på et stort utvalgt tilfører avhandlingen bl.a. ny kunnskap om de yngste barna i norske barnehager: • • • sammenheng mellom språk og sosial fungering ved 33 mnd flerspråklige barn og barn med lave språkskårer betydningen av sosial kompetanse for lek ved 33 måneder Avhandlingen er basert på et datamateriale som skiller seg fra det som er brukt i liknende studier, mht. omfang og innsamlingsmetode. På denne måten suppleres en ny vinkling til feltet om sammenhenger mellom språk og sosial fungering. 151 Skriv! Les! POSTER Lower Secondary School Students’ Meaning making of Graphic Elements in Social Science Hanne Egenæs Staurseth Lesesenteret, Universitetet i Stavanger The topic of this research is Lower Secondary School students’ reading of graphic elements, or more specifically how lower secondary school students, both as recipients and as producers, make meaning of the graphic elements of population pyramids when reading multiple and multimodal texts in the field of Social Science. When analysing the students’ meaning making, the project is especially looking towards the relationship between the students’ orientation to procedural and conceptual meaning making, and the relationship between the usage of graphic and verbal texts. This project is anchored in a socio-cultural interpretation of meaning making, and the distinction that is made between procedural and conceptual orientation can be linked to Vygotsky (1986) and the idea of scientific concepts as part of a larger conceptual system: Procedurally oriented students prioritize to solve problems, but may have a limited conceptual understanding of the process, as they do not consider how concepts they deal with are linked to a conceptual system. (Krange & Ludvigsen 2008). The distinction between procedural and conceptual orientation is not seen as separate phenomena, but as a useful way of identifying patterns in the students’ orientation from the texts towards the context and discourse. This study is a case study where the unit of analysis is the students’ meaning making of the graphic representation of population pyramids in Social Science. The observational unit is “text talks”, a dialogue with the pupils about multiple texts, including population pyramids, they are to read in the academic context of Social Studies. The choice of population pyramid as the graphical item is due to that it implicitly includes several historical, geographic and social scientific concepts. I will conduct text talks with the students in different phases of the project: First as an explorative study of how pupils go about when reading their multimodal textbook consisting of a population pyramid and a factual verbal text, contrasted with reading the specific example of the population pyramid of China together with texts about sex-selective abortion and trafficking, as more morally engaging texts. In a second phase I want the pupils to produce multimodal texts, and I will conduct text talks in the process of this making, and at the end when the texts are finished. I expect the procedural orientation to dominate the students’ interaction in the explorative phase of the project, while more conceptually knowledge building will be more present as the tasks make it more necessary in the case of China and in the production phase. I also assume that this could be linked to the activities so that the more conceptually oriented activities demands more explicit guidance and teacher interventions than the procedurally oriented. The contribution of this project is, as I see it, firstly to get an 152 Skriv! Les! insight in how lower-secondary students make meaning of the graphic, non-verbal text elements they do meet in their school day, and secondly inputs for design of conceptually oriented learning environments. 153 Skriv! Les! POSTER Aspects of motivation in relation to early reading skills, and effects of early intervention on reading motivation for children at risk for reading difficulties Bente Rigmor Walgermo Lesesenteret, Universitetet i Stavanger In addition to adequate language and cognitive skills, students need to be motivated to do well in school. Research has shown that motivation can predict students learning above and beyond their prior knowledge and intelligence. In this project motivation is measured as literacy interest and early reading self-efficacy related to the students literacy experience and reading and writing tasks they have encounteres in school. Students with low reading self-efficacy often try to avoid challenging reading activities, show lower interest in reading and tend to withdraw from tasks they perceive as too difficult. Many children who struggle with reading are more used to experiencing failure than success when it comes to learning how to read. But exactly how early in school is this pattern of interest and self-efficacy among children at risk for reading difficulties evident? And how will early remedial intervention for the children at risk for reading difficulties effect their literacy interest and reading self-efficay during the first year of school. Theese are the questions this project seek to answer. 154 Skriv! Les! – Ikkje ein dag utan at eg les for for dokker! seier læraren. – No hentar eg biblioteket mitt! Og så går han ut av klasserommet. Eva Jensen og Gry Moursund 155 Skriv! Les! Delegater af Geijerstam Åsa asa.af.geijerstam@edu.uu.se Alatalo Tarja tao@du.se Andersson Peter peter.andersson@gu.se Askeland Norunn norunn.askeland@hbv.no Bakke Jannike Jannike.bakke@hbv.no Berge Kjell Lars k.l.berge@iln.uio.no Bergvall Ida Ida.bergvall@edu.uu.se Billington Mary Geneveive mary.g.billington@uis.no Birkedal Inga Kjerstin inga.k.birkedal@uis.no Blikstad-Balas Marte Blomqvist Per per.blomqvist@isd.su.se Breivik Elise elise.breivik@skole.rogfk.no Bueie Agnete agnete.bueie@hbv.no Christensen Mette Vedsgaard mvc@via.dk Dagsland Sindre sindre.dagsland@gmail.com Dahl Anne Kristin annekda@ils.uio.no Dahl Kristine Rostad kristine.r.dahl@hint.no Dahle Anne Elisabeth anne.e.dahle@uis.no Drangeid Magne magne.drangeid@uis.no Eiksund Hjalmar hjalmare@hivolda.no Eriksen Pia Farstad pia.eriksen@ntnu.no Esmaeeli Zahra zahra.esmaeeli@uis.no Evensen Lars Sigfred lars.evensen@ntnu.no Fabrin Liv lifa@edu.au.dk Fevolden Benedikte Homme benedikte-homme.fevolden@hioa.no Fiskerstrand Pernille pernille@nynorsksenteret.no Fjørtoft Henning henning.fjortoft@ntnu.no Folkeryd Jenny W. jenny.folkeryd@edu.uu.se Fosvold Astrid Astrid.Fosvold@utdanningsdirektoratet.no Furnes Bjarte bjarte.furnes@psybp.uib.no Furre Kirsti kirsti.furre@bfk.no Gedde-Dahl Trine trine.gedde-dahl@hioa.no Gissel Stig sttg@ucl.dk Gjestsen Åse Kathrine ase.k.gjestsen@uis.no Gourvennec Aslaug Fodstad aslaug.f.gourvennec@gmail.com 156 Skriv! Les! Gunnerud Hilde Lowell hilde.gunnerud@uis.no Gustafsson Pia pia.gustafsson@nordlund.lu.se Gøttsche Nina Berg nbg@via.dk Hansen Linda lind.hansen@stud.uis.no Hansen Nina nina.hansen01@me.com Hansson Myran Iris iris@skrivesenteret.no Haugen Bitte bitte.haugen@drmk.no Hege Myklebust hege.myklebust@hsh.no Hekgevold Lise lise.helgevold@uis.no Helstad Kristin kristin.helstad@ils.uio.no Hobel Peter peterhobel@sdu.dk Hoel Trude trude.hoel@uis.no Hoem Toril Frafjord toril.f.hoem@uis.no Hole-Forsmo Maria maria@skrivesenteret.no Hultin Eva ehu@du.se Hundal Anne Kathrine anne.k.hundal@hint.no Høibo Karoline karoline.hoibo@uis.no Håland Anne anne.haland@uis.no Igland Mari-Ann mari.a.igland@hist.no Iversen Harald morten harald.iversen@hist.no Jalali-Moghadam Niloufar niloufar.jalali-moghadam@oru.se Johansson Victoria victoria.johansson@ling.lu.se Juuhl Gudrun Kløve gudrun@nynorsksenteret.no Jørgensen Anne-Mette Bladt abj@via.dk Kaaby Berna Berna.Kaaby@drmk.no Karlsen Anne Mette anne.m.karlsen@uis.no Klausen Tove tove.gronning.klausen@rennesoy.kommune.no knutsen ketil ketil.knutsen@uis.no Kringstad Trude trude@skrivesenteret.no Kristoffersen Cherise cherise.kristoffersen@hist.no Krogh Ellen ellen.krogh@sdu.dk Lauritzen Janne janne.lauritzen@skole.rogfk.no Liberg Caroline caroline.liberg@edu.uu.se Lorentzen Vibeke vibeke@skrivesenteret.no Lund Ragnhild Elisabeth Ragnhild.Lund@hbv.no Lønnum Marthe marthe@skrivesenteret.no 157 Skriv! Les! Mangen Anne anne.mangen@uis.no Matre Synnøve synnove.matre@skrivesenteret.no Mitchell Monica G. monica.g.mitchell@uis.no Molbæk Louise loumolle@hotmail.com Mossige Margunn margunn.mossige@uis.no Mørk Peter peter@skrivesenteret.no Maagerø Eva eva.maagero@hbv.no Natvig Siri siri@skrivesenteret.no Nielsen Ingrid ingrid.nielsen@uis.no Nordby Thomas tnorth69@gmail.com Nordlund Anna anna.nordlund@edu.uu.se Ofstad Gunn gunn.h.ofstad@uis.no Otnes Hildegunn hildegunn.otnes@plu.ntnu.no Ottesen Siri Hovda Siri.hovda@hotmail.com Palm Kirsten Kirsten.Palm@hioa.no Palsnov Gitte gip@ucn.dk Petersen Bjarne Købmand bkohum@lnu.se Pettersson Torsten torsten.pettersson@littvet.uu.se Randahl Ann-Christin ann-christin.randahl@svenska.gu.se Reikerås Elin elin.reikeraas@uis.no Rønneberg Vibeke vibeke.ronneberg@uis.no Rörbeck Helle Sandblom Elisabet elisabet.sandblom@hlk.hj.se Sem-Jacobsen Wibecke wibecke@daisy.no Shanahan Timothy Sjøhelle Kristin Kibsgaard kks@hivolda.no Skar Gustaf gustaf.b.skar@hist.no Skjelten Sidsel M. sidsel.skjelten@uis.no Skovholt Karianne karianne.skovholt@hbv.no Smemo Jorun Jorun@skrivesenteret.no Solheim Oddny Judith oddny.j.solheim@uis.no Solheim Randi randi.solheim@hist.no Spierings Brenda brenda.spierings@uis.no Staf Susanne susanne.staf@ped.gu.se Staurseth Hanne hanne.e.staurseth@uis.no Stokke Ruth Seierstad ruth-seierstad.stokke@hioa.no 158 Skriv! Les! Stuestøl Liv C. liv.stuestol@Stavanger.kommune.no Støle Hildegunn hildegunn.stole@uis.no Sunde Kristin krisunde@hotmail.com Svanes Ingvill Krogstad ingvill.krogstad.svanes@hioa.no Sønneland Margrethe margrethe.sonneland@uis.no Tengberg Michael michael.tengberg@kau.se Thygesen Ragnar ragnar.thygesen@uia.no Tjernberg Catharina catharina.tjernberg@gmail.com Tkachenko Elena elena.tkachenko@hioa.no Toft Trond Egil trond.e.toft@uis.no Torppa Minna Tysvær Aasfrid aat@nla.no Ugelvik Ingrid Louise ingrid.ugelvik@universitetsforlaget.no Vatn Gunhild Åm gunhild.vatn@ntnu.no Veum Aslaug aslaug.veum@hbv.no Vigdis Lahaug vigdis.lahaug@vox.no Wagner David-Alexandre david.wagner@uis.no Walgermo Bente Rigmor bente.r.walgermo@uis.no Wengelin Åsa asa.wengelin@gu.se Westlund Barbro barbro.westlund@isd.su.se Westman Maria maria.westman@nordiska.uu.se Winsnes Kaja kaja.winsnes@vox.no Wolla Linda linda.wolla@bfk.no Wollscheid Sabine sabine.wollscheid@nifu.no Østerbye Torkil tork@via.dk Aamotsbakken Bente bente.aamotsbakken@hbv.no Aas Øyvind Barkald oba@udir.no Aasen Arne Johannes arne.j.aasen@hist.no 159 Skriv! Les! – Å skrive er å rive bitar ut or tjukke dagen. Mary Bente Bringslid
