Fagbladet 2015 03 KON

Transcription

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON
www.fagbladet.no
Nr. 3 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet
ENDELIG ERSTATNING
ETTER YRKESSKADE
SIDE 4
FRITT ORD-PRIS
TIL VARSLER
SIDE 19
KEMNERE GJØR
OPPRØR
Forsidefoto: Werner Juvik
SIDE 32
fag153kons1.indd 1
NATTARBEIDERE
SIDE 40
11.03.15 09.55
INNHOLD
Smarttelefoner og lesebrett fører
til lengre arbeidsdager og mindre frihet.
Det går også ut over familien.
Foto: colourbox
30
Norge burde skåret
høyere på datautvikling
FASTE SPALTER
6 Aktuelt
6 Mette mener
24 Bare spør
28 Seksjonsaktuelt
36 FOKUS: Lønnsom medbestemmelse
38 Seksjonslederen
53 Debatt
56 GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum
58 Oss
60 Kryssord
62 ETTER JOBB: Smørblid
Ungdommens
stemme
Kroppen er dekket av politiske
tatoveringer og fylt med ungdommelig engasjement og pågangsmot.
Christina Beck Jørgensen tar gjerne to
nye år som leder for Fagforbundets
35.000 ungdommer.
10
Tema
HVER MANN
SIN OPPTUR
Difi-direktør Ingelin Killengreen er kritisk til
at Norge bare er på en 13. plass i FNs og
EUs oversikt over offentlige eforvaltningstjenester.
Kemnere sier nei til
statlig skatteinnkreving
16
4 Fikk anerkjennelse etter fire års kamp
10 TEMA: Psykiatri
16 PORTRETTET: Christina Beck Jørgensen
19 Varsler fikk Fritt Ord-pris
20 Blå omsorg gir gode liv
23 Pensjonsstrid ved privatisering
27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON
39 – Stater er undervurdert
40 FOTOREPORTASJEN: På sporet
46 Endelig fast jobb
50 Håpet som brast i Egypt
Foto: Monica Larsen
29
Foto: Eivind Senneset
Smarttelefoner skaper
stress på fritida
Jan Åge Olsen bruker loppene til å leve
et aktivt liv. Han er blitt kompis med
ADHD-diagnosen fordi han møtte hjelpere
som så det positive i all energien hans.
32
Samarbeid lønner seg
36
Lunner kommune har i flere år
testet ut systematisk samarbeid
mellom ledelse og ansatte. Det har lønnet
seg, ikke minst økonomisk, skriver fokusforfatter Paul Bjerke.
Foto: Per Flakstad
Kemnere over hele landet, inkludert
i høyrekommuner, sier nei til regjeringens
forslag om statlig skatteinnkreving.
Ulønnsomt og ineffektivt, mener de.
Fra utestengt
til fast jobb
46
Da helsefagarbeideren krevde fast jobb, ble hun
ble strøket fra vakter hun var satt opp på. Nå
har Fagforbundet hjulpet henne til fast stilling.
2 < Fagbladet 3/2015
fag153kons2.indd 2
11.03.15 09.52
Tre sider av samme sak
på lavest mulig lønn og pensjon. Det er nok
en gang tilbudet og kvaliteten han sier skal
bli bedre.
I kulissene lurer det store privatiseringsspøkelset Tisa, en frihandelsavtale som
forhandles fram av en gruppe rike land
under arbeidsnavnet Really Good Friends
«Det mest uspiselige er at
reformene gjennomføres
under dekke av at det skal
bli bedre for oss alle.»
of Services. Problemet er bare at de
ikke er gode venner av velferdstjenester, men av internasjonale selskaper
som vil tjene penger på å overta dem.
Avtalen innebærer også at det ikke er
mulig å ta tjenester som er privatisert
tilbake i offentlig regi, uansett hvor lite
vellykket utfallet blir.
Nå skal det i anstendighetens
navn sies at det var de rødgrøn-
ne som på Norges vegne innledet Tisaforhandlingene i 2013, men det gjør ikke
saken noe bedre. Heller ikke at den blåblå
regjeringen i det norske åpningstilbudet har
krevd at sykehustjenester, sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning ikke skal
omfattes av avtalen. Det er få land som har
offentliggjort sine krav, og vi vet ikke hva
Norge må gi i forhandlingene. Den reformiveren de blåblå har lagt for dagen er ikke
egnet til å berolige noen.
Det mest uspiselige er at reformene
gjennomføres under dekke av at det skal bli
bedre for oss alle. Ikke fordi det
er noen som skal tjene seg
enda rikere. Det hadde stått
mer respekt av om det ble
sagt høyt. Vi får satse på at
folk flest ikke lar seg lure.
Ansvarlig redaktør
Tegning: Vidar Eriksen
I regjeringens forslag til helsereform er fritt
behandlingsvalg et viktig punkt. Pasientene
selv skal få velge om de vil behandles privat
eller offentlig. Målet er at folk skal få et
bedre tilbud og slippe å stå i helsekø.
I første rekke skal ordningen gjennomføres i løpet av året innenfor rus og psykiatri,
og en av søylene i reformen er at vi nå skal
kjøpe mer fra private gjennom anbud. En
rekke fagfolk frykter at dette kan føre til et
a- og b-lag blant pasientene. LO har i
høringsrunden bedt om begrensninger
i muligheten til å ta ut utbytte, for å hindre
at enklere diagnoser blir prioritert framfor
kronikere og folk med et mer sammensatt
sykdomsbilde. Altså de minst lønnsomme.
Den planlagte jernbanereformen har også
satt sinnene i kok. NSB og Jernbaneverket
skal stykkes ytterligere opp, og mange av
oppgavene skal ut på anbud, til tross for at
erfaringer fra Sverige og Storbritannia viser
at dette ikke er gunstig, verken for sikkerheten eller tilbudet til passasjerene. Samferdselsministeren understreker at hensikten ikke er å la private selskaper konkurrere
Medlemsblad for Fagforbundet
Postboks 7003, St. Olavs plass
0130 OSLO
Telefon 23 06 40 00
BESØKSADRESSE
Keysers gt.15
Inngang Munchs gate
0165 Oslo
www.fagbladet.no
Send tips til tips@fagforbundet.no
ADRESSEENDRING
Gå til Fagforbundets medlemsportal
http://medlem.fagforbundet.no eller
send e-post til hjelp@fagforbundet.no
Fagbladet redigeres etter
Redaktørplakaten og Vær
Varsom-plakatens regler for
god presseskikk. Den som likevel føler seg
urettmessig rammet, oppfordres til å ta
kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige
Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46
Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40
KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963
REDAKSJONEN AVSLUTTET: 11. mars 2015
Fagbladet 3/2015 < 3
fag153fels3.indd 3
11.03.15 12.16
VANT
FRAM
etter fire år i motbakke
Å få erstatning for yrkesskade er en
omstendelig prosess. For Anitha
Haugom tok det fire år. – Hadde det
ikke vært for hjelpen fra Fagforbundet, hadde jeg ventet ennå, sier hun.
Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN
– Jeg er så drittlei papirer at jeg får helt fnatt, sier Anitha
Haugom. Hun sitter ved spisebordet sitt hjemme på
Dokka og blar i to tykke ringpermer. Permer som rommer store deler av livet hennes – og de siste fem årene i
særdeleshet.
Fredag 11. november i 2010 er en dag som sitter spikret
i Anithas hode. En vanlig dag på jobb, en dag som skoleassistent der hun skulle hjelpe spesialelever gjennom
skolehverdagen. Plutselig hoppet en
av elevene mot Anitha, tok tak rundt
halsen hennes og hang med sin fulle
vekt.
– Jeg kjente at det smalt i ryggen på
venstre side. Det var vondt, men jeg
tenkte at det sikkert ville gå over i løpet av helgen. Det gjorde det ikke. Før
helga var over, klarte jeg ikke å gå.
For å gjøre en fem år lang og smertefull sykehistorie
kort: Anitha kom aldri tilbake til jobben sin.
– Forsikringsselskapet bekreftet at skaden var registrert. De ba meg sende inn kvitteringer, journaler og
dokumentasjon på inntekt.
Anitha gjorde som hun ble bedt om: Alle papirer ble
sendt inn – og i tillegg gjorde hun noe som i ettertid
viste seg å være smartere enn hun kunne ane: Anitha
tok kopi av alle papirer og satte dem inn i en rød ringperm.
Men så ble det stille.
Stillheten
Anitha liker ikke å mase på folk i tid og utide, så lenge
gikk hun tålmodig til postkassa og ventet på at brevet
fra Gjensidige skulle dukke opp.
– Da det var gått nesten to år fra jeg ble skadet, ringte
jeg for å purre på saken min. I telefonen fikk jeg beskjed
om at alle papirene jeg hadde sendt dem, var borte.
– Jeg var skikkelig lei og motløs fra før, så dette gjorde
det ikke bedre – men jeg sendte inn
fullmakter, erklæringer og journaler
på nytt.
Så gikk det nesten et år før det
dukket opp et brev fra Gjensidige i
Anithas postkasse: De trengte en ny
medisinsk vurdering siden det var
Anitha Haugom
så lenge siden hun ble skadet.
Møtet med legen resulterte i en
30 siders spesialisterklæring, datert 9. november 2013,
altså nøyaktig tre år etter at hun ble skadet, konkluderte legen med at skaden hadde gitt Anitha en medisinsk uførhet på 10 prosent, men at hun totalt sett nå
var 50 prosent arbeidsufør.
– Jeg visste ikke hva jeg hadde rett på, men håpet at
en eventuell erstatning ville dekke gjelden min på rundt
300.000 kroner. Men jeg var innstilt på at det ikke ville
bli noen erstatning.
«Jeg var så lettet, jeg
bæljet, jeg ringte
mannen min og leste
høyt for ham.»
Runddans
Anithas skade ble umiddelbart meldt inn som yrkesskade, Nav vurderte og godkjente den, og krav om yrkesskadeerstatning ble meldt videre inn til Gjensidige, som
var arbeidsgiver, Nordre Land kommunes, forsikringsselskap.
TRÅKK MED MOTSTAND:
Daglig trening gjør at
Anitha Haugom holder
kropp og psyke oppe.
– Etter å ha ventet i fire
år, opplevde jeg
erstatningen som en
anerkjennelse, sier hun.
fag153fels4-5.indd 4
11.03.15 10.43
Skadet på jobb? Dette er Anithas råd:
1. Meld skader rask til arbeidsgiveren.
2. Ta kopier av alle papirer som du leverer fra deg.
3. Ikke gi opp, koble inn Fagforbundet raskest mulig.
4. Vær tålmodig, ting tar tid.
5. Det er lov å ringe både Nav og forsikringsselskap når
det er noe du lurer på, ingen spørsmål er for dumme.
6. Etterlys svar hvis det går for lang tid før du hører noe fra
forsikringsselskapet.
Hva er yrkesskade?
• Personskade, sykdom eller dødsfall
som følge av arbeidsulykke.
•D
e fleste arbeidstakere har
yrkesskadeforsikring gjennom
jobben.
•A
rbeidsgiver skal sende skademelding til Nav. Hvis arbeidsgiver ikke
har gjort dette, kan du melde
skaden eller sykdommen selv.
•H
vis skaden blir godkjent, kan du
ha krav på trygdeytelser etter
gunstigere regler enn vanlig.
•H
vis du får varig men som følge av
yrkesskade, kan du ha rett til
menerstatning.
•A
rbeidsgivere er forpliktet til å
tegne yrkesskadeforsikring i private
forsikringsselskaper.
Reddende engel
Det ble et møte med Anne Lise Olsen, hovedtillitsvalgt
for Fagforbundet i Nordre Land, som fikk fart på saken.
Kalenderen viste mars 2014 da hovedtillitsvalgt fikk
beskjed om at forsikringsselskapet måtte ha mer informasjon om forventet inntektstap for Anitha før de kunne ta
stilling til saken.
– På dette tidspunktet hadde jeg nesten gitt opp – jeg
hadde følelsen av at jeg hadde snakket til veggen.
Men da Anne Lise Olsen tok grep, ble det fart på Anitas yrkesskadesak. Det tok bare noen måneder før avgjørelsen lå i Anithas grønne postkasse ved hovedveien mot
Fagernes.
– Jeg rev opp vinduskonvolutten, og da kom tårene. Jeg
ble sittende oppe ved veien i ti minutter. Jeg var så lettet,
jeg bæljet, jeg ringte mannen min og leste høyt for ham
– og så gikk jeg hjem og sendte epost til Anne Lise.
Anitha ble tilkjent 756.818 kroner i yrkesskadeerstatning.
– Da jeg så beløpet – ja det var ikke til å tro. Jeg følte at
beløpet ga meg en anerkjennelse for at jeg hadde en skade. Nå er jeg gjeldfri og har penger på bok. Det føles
ekstremt godt, både for meg og mannen min, for det var
ei tøff tid, også økonomisk.
– Anne Lise Olsen ble min reddende engel. Uten henne
hadde jeg nok sittet og ventet på avgjørelsen ennå.
11.03.15 10.43
AKTUELT
Aldri før har landets
fagorganisasjoner hatt
så mange medlemmer
som i fjor. Foreløpige
tall tyder på at nesten
1.778.000 er organisert, en vekst
på nesten 300.000
de siste 15 årene.
LO er fortsatt størst
med 909.552 medlemmer. Det er rundt
12.000 flere enn året
før. LO er større enn
de tre andre hovedorganisasjonene YS,
Unio og Akademikerne
til sammen.
Funksjonshemmede i jobb
colourbox.com
REKORDMANGE
FAGORGANISERTE
Mange funksjonshemmede går fra en midlertidig
jobb til en annen. Hva hindrer dem i å få fast jobb?
Noen av svarene finner vi i en ny studie.
Ett av målene med inkluderende arbeidsliv (IA) er å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Det har
man i liten grad lykkes med.
I en ny undersøkelse har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) kartlagt
1785 arbeidsgiveres evne til å
inkludere funksjonshemmede. AFI
har også gjennomført dybdeintervjuer med funksjonshemmede
som har lykkes i å få jobb og deres
ledere, og med funksjonshemmede
som har hatt suksess med egen
virksomhet. I tillegg er det gjort en
undersøkelse blant arbeidsgivere
som ønsker å ansette funksjons-
hemmede for å finne ut hvorfor
de likevel ikke lykkes.
Dette er noen av funnene:
• Mange funksjonshemmede
forblir «IA-nomader», det vil si at
de går fra en midlertidig jobb til
en annen.
• Funksjonshemmedes egen
arbeidssøkende innsats nytter,
men mange er ikke ivrige nok.
• Det er stor velvilje blant arbeidsgivere og potensielle arbeidstakere for å overkomme
tersklene til arbeidslivet. Men
velvilje er ikke alltid er nok.
Tekst: SIDSEL HJELME
IA-NOMADER: Mange funksjonshemmede går fra en midlertidig
jobb til en annen uten å bli fast
ansatt.
Kommunevalget er ditt
Regjeringen Solberg har hatt makta i
et og et halvt år, og konsekvensene av
politikken deres merkes. Fagforbundet
ser at den blåblå politikken rammer
oss alle. Derfor må vi, slik vi pleier,
gjennomføre en valgkamp som kan bidra
til at flest mulig vil stemme på partier som
vil ha samme type samfunn og arbeidsliv
som oss.
En av de første sakene som Høyreog FrP-regjeringen tok tak i, var
arbeidsmiljøloven. De foreslåtte
endringene er massive. De vil
endre arbeidslivet og hverdagen
til arbeidstakerne. Fagforbundet
mener at folk må tilbys hele
og faste stillinger. Vi ber derfor
kommunepolitikerne om å ta
ansvar og ikke tilby verken
midlertidige stillinger eller
deltidsarbeid. Vi må
avklare hvilke partier
som støtter oss og
hvem som ikke gjør
egenregi. Mange av medlemmene har fått
det. Vi må fortelle det til medlemmene og
merke hva som skjer når kommersielle
velgerne i kommunen og oppfordre dem
selskaper overtar arbeidsplassen,
til å bruke stemmene sine på partiene
blant annet lavere lønn og dårligere
som vil det samme som oss.
pensjon. Vi må avklare hvordan de ulike
Høyre og FrP har det travelt med
partiene forholder seg til
å legge til rette for
privatisering av offentlige
«Vi må oppfordre velgerne privatisering.
Nesten alle jeg kjenner
tjenester og salg av statlig
til å bruke stemmene sine
er
glad
i kommunen sin.
eiendom. Argumentene
på partiene som vil det
Kommunen
er nær og er
for å gjøre dette preges
samme som oss.»
med på å gi oss trygghet
av ideologi, ikke av
i oppvekst, voksenliv og alderdom.
kunnskap om hva som er bra
Fagforbundet mener at regjeringen har
for samfunnet. Fagforbundet
det for travelt med å presse fram
har jobbet for en sterk offentlig
sammenslåinger, uten at innbyggerne
sektor i flere tiår og deltatt
har fått sagt sitt. Vi krever at
i mange prosjekter for gode
kommunesammenslåinger bygger på
kommuner. Vår holdning er at
fakta, frivillighet og folkeavstemning.
velferdstjenestene drives best i
Det er et halvt år igjen til valget. Bruk
tida godt til å sette deg inn i partienes
politikk, og snakk gjerne med tillitsvalgte
om hva politikerne vil med arbeidslivet,
arbeidsplassen og kommunen din. Da
Mette Nord, forbundsleder
blir valget enklere den 14. september.
fag153fels6.indd 6
11.03.15 12.18
– Arbeidslivet er
blitt mer toppstyrt
colourbox.com
Ny forskning fra Fafo og Institutt for
samfunnsforskning tyder på at de formelle møteplassene for medbestemmelse er svekket, ifølge den ferske
boka «Norsk Arbeidsliv i turbulente
tider».
Noe er i ferd med å skje med styrkeforholdet mellom arbeidsgiver- og
arbeidstakersiden. Det mener også
Bitten Nordrik som er en av forfatterne bak Norsk Ledelsesbarometer
2014, der nesten halvparten av de
spurte mener at arbeidslivet beveger
seg «i en mer autoritær retning».
SAMARBEID: De er enige om å samarbeide fram mot høstens valg, og etterpå. Fra venstre: Erling
Laugsand fra Senterungdommen, Mani Hussaini fra AUF, Christina Beck Jørgensen fra Fagforbundet
Ungdom og Nicholas Wilkinson fra SU.
Rødgrønn ungdom
samlet seg før valget
For andre gang i historien samlet ungdommene i Fagforbundet
og de rødgrønne partiene seg for
å samarbeide før lokalvalget til
høsten.
Meningen var å finne politiske saker og en
felles plattform som de kan samarbeide om for å
vinne tilbake borgerlig styrte byer og kommuner
i høsten lokalvalg. I tillegg ønsket de å bli enige
om noen politiske løsninger slik at innbyggerne
i disse kommunene kommer til å merke forskjellen.
Samarbeid etter valget
– Det er viktig å vinne lokalvalgene, men det er
minst like viktig å være opptatt av hva som skal
skje etterpå, sa leder i SU, Nicholas Wilkinson.
– Her kan vi legge et godt grunnlag for et
bredt fagligpolitisk samarbeid. Vi har mange
av de samme visjonene for hvordan kommuner
og fylker skal styres, sa AUF-leder Mani Hussaini
også Senterungdommen vil samarbeide.
– Når dagens regjering ser ut til å ønske større
enheter og mer sentralisering, så kan vi se på
felles strategier for å bevare et sterkt lokaldemokrati, sa leder av Senterungdommen, Erling
Laugsand.
Mobilisere de unge
– Sammen kan vi utgjøre en forskjell. Det er
viktig å mobilisere førstegangsvelgere og andre
ungdommer, blant annet ved å delta i skoledebatter og møte unge mennesker på deres
egne arenaer, sa AUFerne Hanne Bjørnson Visdal
fra Vestfold og Hallvord Enderud fra Oppland.
– Det er mange som sier at ungdom er
framtida, og det er riktig. Men ungdom er også
nåtida. Vi har mange dagsaktuelle saker som er
viktig å samarbeide om, blant annet faste og
hele stillinger, nei til mer midlertidighet og den
«bruk- og kast-mentaliteten» som regjeringen
legger opp til i endret arbeidsmiljølov, og at
tannhelse blir dekket på samme måte som andre
helseproblemer, sa lederen i Fagforbundet
Ungdom, Christina Beck Jørgensen.
Risikovurdering
Helsepersonell skal hjelpe pasienter
med å bli friske. Samtidig må de ta
vare på sin egen helse og unngå å få
i seg farlige bakterier. Arbeidsgiverne
i hjemmesykepleien og i sykehjemmene har plikt til å vurdere risiko for
smitte og forebygge sykdom for alle
ansatte.
342.812
lemmer
var med
. mars.
undet 2
i Fagforb
enn på
819 flere
Det er 7
r.
tid i fjo
samme
Tekst og foto: PER FLAKSTAD
fag153fels7.indd 7
11.03.15 12.18
AKTUELT
– Viktig å sikre
de lavlønte
– Vi vil sikre medlemmene en
reallønnsutvikling også i år, sa Mette
Nord på LOs representantskapsmøte
da hovedlinjene til årets mellomoppgjør ble bestemt, og der lavlønnsprofilen og likelønn er godt ivaretatt.
– Stadig oftere ser vi at våre
medlemmers opparbeidete rettigheter blir satt i skvis ved at arbeidsgivere foretar tariff- og pensjonshopping. Vi greier nok ikke å snu
dette, men vi må holde disse sakene
varme, sa Mette Nord.
– Minimalt å
forhandle om
STORFINT BESØK: Barnehagestyrer Tone Holme og barna i Steinrøysa barnehage overleverte en
plakat med turtips til Mette Marit.
colo
urb
ox.
com
Forhandlingsdirektør Hege
Mygland i KS sier at arbeidstakerne i kommunen allerede
har fått 3,4 prosent i lønnsvekst,
noe som er 0,15 prosent mer
enn hva regjeringen har anslått
i nasjonalbudsjettet. I tillegg
ble det også avtalt tillegg i
fjorårets hovedoppgjør som
får virkning fra 1. mai i år.
Flere kvinnelige
ledere i fylkene
I alle fylker, med unntak av AustAgder, har andelen kvinnelige ledere
økt siden 2012, viser Statistisk
sentralbyrås indikatorer for kjønnslikestilling 2013. Siden 2008 har
andelen kvinnelige ledere også økt
i tre av fire kommuner.
Ga turtips til Mette-Marit
Over 2000 barnehager markerte
årets barnehagedag 10. mars.
I Oslo overleverte barna i Steinrøysa barnehage
en plakat med turtips til kronprinsesse Mette
Marit. Blant tipsene var både skitur, aking og
bærplukking. De serverte også grønnsakssuppe,
grønnkålpesto og focaccia som de var med på
å lage selv.
Barnehagedagen skal synliggjøre barnas
opplevelser, erfaringer og det de lærer i barnehagen. Dagen markeres i mars hvert år, og
den har blitt en tradisjon i store deler av
barnehagenorge.
– Det viktigste er likevel det som skjer ute i alle
barnehagene, ikke bare i dag, men hver eneste
dag, sier Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst.
Natur og friluftsliv er en viktig del av barnehagenes innhold, i henhold til rammeplanen.
Dette gjør dem til kulturbærere og viktige
formidlere av verdien av å gå på tur, spise ute
og være i naturen. I anledning Friluftslivets år
i 2015 var det nemlig natur- og friluftsliv som
var tema for årets Barnehagedag.
– Men for å gå på tur, trengs en god bemanning i barnehagen. Derfor er det viktig
å sette søkelyset på alt det viktige arbeidet
som skjer i barnehagene hver dag, slik at vi
kan sikre gode rammebetingelser framover,
sier Henriksen Aas.
Tekst og foto: ELLEN HEGGSTAD
SITATER FRA NETT
I min verden er det noe fundamentalt galt når arbeidsgiver ikke
følger opp det man har avtalt
og du gang på gang må stevne
arbeidsgiveren for retten.
Hvorfor brøler ikke
kvinnebevegelsen
mot moskeer og
muslimske miljøer?
Sylvi Listhaug om 8. mars
Pilotfrue Anne Lene Hansen
fag153fels8.indd 8
11.03.15 12.35
Kommunene
må kutte
HELE STILLINGER: – Vi er enige
i målet om flere, faste og hele
stillinger i sykehusene, sier
arbeidslivsdirektøren i Spekter,
Anne Turid Wikdahl.
Mange kommuner varsler
kutt i flere tjenester på
grunn av sviktende skatteinntekter.
Ifølge KS fikk kommunene
inn 2,8 milliarder kroner
mindre i fjor enn de hadde
beregnet. Statistisk sentralbyrå og Norges bank mener
at svikten kommer til å
fortsette.
KS og regjeringen diskuterer om svikten skal dekkes
økonomisk, eller om noen
av regjeringens satsingsområder skal nedprioriteres.
Spekter og Fagforbundet
fortsetter samarbeidet
100.000 med
polsk bakgrunn
Spekter og Fagforbundet vil fortsatt samarbeide for å redusere sykefraværet,
få inn flere lærlinger og øke heltid i helseforetakene. De vil også utvikle nye
utdanningstilbud.
Ved inngangen av året
var det 669.400 innvandrere og 135.600
norskfødte med innvandrerforeldre i Norge.
Nesten 100.000 av
dem har bakgrunn fra
Polen, ifølge Statistisk
sentralbyrå.
Sykefraværet i sykehusene har gått ned med 18
prosent på fem år. I samme periode har heltidsansatte økt fra 50 til 54 prosent.
– Tallene viser at både samarbeidsavtalen mellom
Fagforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter
fra 2011 og IA-avtalen, har fungert, sa Anne Turid
Wikdahl, arbeidslivsdirektør i Spekter på Fagforbundets sykehuskonferanse .
Partene
undergraves
Spekter og Fagforbundet er også enige om flere
læreplasser i sykehusene. Wikdahl kunne vise til
flere lokale avtaler om opprettelse av læreplasser
i helseforetakene etter at de to organisasjonene
sentralt inngikk samarbeidsavtalen for fire år siden.
colourbox.com
Regjeringen har bestemt seg
for å gjennomgå strukturen
for fagopplæringen, og ved
siden av de faglige rådene
skal det nedsettes arbeidsgrupper. Sammensetningen
av arbeidsgruppene skal
ikke være representative for
partene i arbeidslivet.
NHO og LO reagerer på
det de oppfatter som
regjeringens forsøk på
å undergrave partenes rolle
i fagutdanningen.
Flere lærlinger
– Fra 2011 til 2014 har antall unge med lærekontrakt i sykehusene økt med 20 prosent.
I samme periode har antall voksne som tar helsefagutdanning, økt med 17 prosent. Like viktig er det
ifølge Wikdahl at andelen som fullfører helsefagarbeiderutdanninga, har økt fra 50 til 80 prosent.
Nye utdanningstilbud
– Samarbeidet mellom Spekter og Fagforbundet
viser at trepartssamarbeidet er en god modell, sa
Fagforbundets leder, Mette Nord, som også understreket at fagskolene er en god utdanningsmodell
som må styrkes med flere utdanningstilbud i ei tid
da forventningene til sykehusene vokser.
Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN
Presses til å reise kollektivt
Flere tar tog, t-bane og buss. Samtidig kjører flere alene i bil.
Dermed er det nesten ikke endring i forholdet mellom transportformene siden 2009, ifølge en ny rapport fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen.
Kollektivtilbudet må økes, og forholdene for syklende og
gående bedres radikalt, oppsummerer de.
fag153fels9.indd 9
11.03.15 12.36
HJELPER ANDRE
PÅ RETT SPOR
Han var stemplet som håpløs allerede som åtteåring. Nå støtter han andre som har gitt opp.
Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET
I
1978 kom 8-åringen Jan Åge Olsen til Osheim
behandlingsheim for barn. Her møtte han Helge
Lie, mannen som ifølge Jan Åge selv reddet den
nedbrutte gutten. Av sin biologiske far hadde han
allerede fått sitt første slag. Han hadde også vært
innlagt på Barnepsykiatrisk avdeling på Haukeland sykehus.
– Der var jeg bura inne, alene, på et nakent rom. Jeg
spiste av metalltallerken og drakk av metallkrus. Jeg ble
bundet på hendene før jeg fikk knotter på hodet som
skulle undersøke hjernen min, forteller Jan Åge.
– Uten noen forklaring, legger han til med indignert
mimikk og intens stemme.
Gutten var vettskremt, og med beskjed om at det var
noe galt med hodet hans, kom han til Osheim uten snev
av selvtillit.
– Jeg er veldig glad for at du kom deg på beina, sier
Helge Lie. Han ser godt på guten som nå er blitt mann.
De har ikke sett hverandre på 35 år. Etter den første
omfavnelsen tørker de begge øynene. Men smilene blir
sittende.
– Du var som en far for meg, sier Jan Åge.
– Du tok tak
– Jeg var knust da jeg flyttet til Osheim. Full av angst og
medisiner. Ved frokostbordet satt jeg bare og slevet, minnes Jan Åge.
– Du, Helge, du tok tak, og sa at jeg ikke skulle dopes.
Det var redningen for meg, slår han fast.
Helge Lie og behandlerteamet ønsket å erstatte medi-
sinene med fysisk aktivitet. Barnevernspedagogen, som
også er gymnastikklærer, dro Jan Åge med ut på joggeturer og fylte på med andre positive opplevelser.
– Gutten var høyt og lavt. Han måtte få sjansen til å
utfolde seg og vokse, sier barnevernspedagogen, som
alltid har vært opptatt av fysisk fostring, og som i en
alder av 72 år fremdeles er fysisk aktiv flere ganger i uka.
Osheim hadde både egen fotballbane og motorbåt.
Ungene som bodde her, sparket fotball, de gikk på skøyter og dro på ski- og fisketurer.
– Urolige barn fikk bekreftelse på at de kunne lykkes
i noe. De fikk ros i stedet for kjeft, forteller Helge Lie.
– Endring tar tid
Men den sindige barnevernspedagogen mener det aller
viktigste for å få trygge barn er gode relasjoner.
– De trenger voksne som de kan stole på, og som klarer å stå i det som er vanskelig, sammen med barna.
Nå har Helge Lie vært pensjonist i noen år.
Etter den nye sykehusreformen i 2002, kjempet han
mot nedleggelse av det som hadde vært et godt tilbud for
barn med store psykiske vansker helt siden 1964. Behandlingsplassene på Osheim er nå overført til Barnepsykiatrisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.
– Endring tar tid. Barna bodde på Osheim gjennomsnittlig mellom ett og to år. Nå er tilbudet mer kortvarig,
noe som etter min mening og erfaring kan føre til flere
svingdørpasienter.
Heldigvis var det flere som så og verdsatte Jan Åge i
årene som fulgte.
<
10.03.15 13.02
Tema: PsykiaTri
Samme diagnose betyr ikke at to ulike personer trenger samme
hjelp. Behandlingen må tilpasses hvert enkelt menneske, ikke
omvendt. Når fagfolk lytter til pasienter med rusavhengighet og
psykiske lidelser, er veien til et godt liv kortere.
10.03.15 13.02
Tema: Psykiatri
– Lærere på andre skoler så meg og betraktet ADHD-en
min som en ressurs, forteller han.
Som 12-åring ble han oppdaget av fotballaget Varhaug.
Siden spilte han på Fyllingen og andre lokallag.
– Det ga selvtillitt, sier han.
Nå er han blitt 45 år, han er utdannet kokk, har hatt
mange jobber, men også vært utsatt for to alvorlige arbeidsulykker. Den verste var da han i 2005 falt seks meter
fra et stillas. Før han landet, traff han en truck. Resultatet
var en alvorlig skadet kropp med sterke smerter og flere
lammelser.
Den gangen var det en psykomotorisk fysioterapeut
som reddet Jan Åge. Han kom seg på beina igjen, og etter
fem års behandling var han ekspert på egen kropp. Han
hadde trent seg opp, og han hadde lært en del metoder
for å holde kroppen frisk.
Men med smertene og funksjonstapet fulgte også en
periode med depresjon, angst og pillemisbruk.
– Det er helt utrolig hvordan andre medmennesker har
hjulpet meg, sier han takknemlig og tenker på mannen
som var som en far for ham da han var barn, lærere og
fysioterapeuten. Men også på de fire barna sine som åpnet
øynene hans. For det var forholdet til dem som tvang ham
til å få slutt på pilleavhengigheten.
– Og så kan jeg takke idretten – og meg selv.
Aktiv for livet
Jan Åge kom seg ikke bare ut av pillemisbruket. Han har
lært å bruke aktivitetsnivået til å skaffe seg kondis som
en hest og overskudd til å støtte andre. Han var derfor et
Foto: Eivind Senneset
«Du, Helge, du tok tak, og sa at jeg ikke skulle
dopes. Det var redningen for meg.» Jan Åge Olsen (t.h.)
naturlig valg som prosjektleder da flere organisasjoner i
Bergen gikk sammen om prosjektet Aktiv for livet. Nå
er han aktivitetsleder på Amalie Skrams hus i halv stilling.
I tillegg jobber han som frivillig på nærmest full tid. I
løpet av uka sparker han fotball med Psykiatrialliansen,
løfter vekter med Røde kors, går på tur med brukerne av
Amalie Skrams hus og utfordrer dem som vil, til mer aktivitet.
Huset som for 14 år siden ble etablert av Terje Lerøy,
en mann med bipolar lidelse, er brukerstyrt.
Inger Simonsen, nestleder i Stiftelsen Amalie Skrams
hus, sier målet med det brukerstyrte huset er at alle kan
være seg selv.
– Her lager vi mat selv, og vi har felles måltider. Folk
blir oppfordret til å bidra, men det er frivillig, og alle jobber i eget tempo.
FAST TID OG STED:
– Mange bruker
Amalie Skrams hus
som sin arbeidsplass.
De kommer hver dag
og arbeider med
blant annet glass,
forteller keramiker Eli
Veim. Her sammen
med Nina Sævrøy
(t.v.) og Bente Randi
Skorve (i midten).
10.03.15 13.02
Bedre behandling
på hjemmebane
På Grünerløkka i Oslo drar behandlerne hjem til de dårligste
psykiatriske pasientene. Behandlingsresultatene er gode.
Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK
– En av pasientene våre ønsker i dag folk velkommen
hjem til seg. For drøye tre år siden måtte han tvangsinnlegges. Det er nesten umulig å forestille seg hvor syk han
var, sier Hanne Wigaard, vernepleier og ruskonsulent i
et oppsøkende behandlingsteam på Grünerløkka. Teamet jobber med oppsøkende behandling av personer med
psykisk lidelse. Det er de aller dårligste som får slik hjelp.
Godt over halvparten av pasientene er også rusavhengige.
Forvandlingen hos noen er enorm.
Pasienten Wigaard snakker om, har levd uten tvang og
innleggelse i over to år.
– Det fins mange flere slike historier, som ikke ville
skjedd uten aktivt oppsøkende behandling, legger Wigaard
til.
Hun tar opp telefonen for å ringe en pasient hun har
avtalt å møte på kafé.
– Gleder du deg? Da ses vi snart, sier hun, og pakker
medisinveska, ei stoffveske det står «nærvær» på.
– Det beste med denne behandlingsmetoden, er friheten
til å gjøre egne faglige vurderinger, mener Wigaard.
Får hjelp fra andre
Etter å ha fått oppsøkende behandling, klarer personer
som ikke har vært mottakelige for annen hjelp, å motta
andre kommunale tjenester.
– Vi kan bruke to måneder på å komme inn i hjemmet
til en bruker. Når vi har opparbeidet en relasjon, blir vi
kanskje med hjemmetjenesten inn til pasienten de første
gangene, sier Carina Hallangen, teamets ergoterapeut.
Teamet kan også hjelpe pasientene til å komme i kontakt med andre instanser slik at de ikke risikerer å miste
leiligheten eller bli strømløs.
Hun legger til at den oppsøkende behandlingen også
reduserer bruk av tvang ved at flere går med på å legges
inn frivillig etter at de har fått bygd opp tillit til et team.
Mer enn medisin
– Er det ikke en påkjenning å komme så tett på pasienten?
– Nei, vi får større kontroll over arbeidsdagen, slipper
stoppeklokka, og det er åpning for å være spontan, sier
Marthe Myrvågnes, teamets sosionom. Kollegene nikker.
Oppsøkende behandling er mer enn å dele ut medisin.
– Det fins ingen samlebåndfølelse her, selv om vi har
OPPSØKENDE
VIKRSOMHET: Hanne
Wigaard pakker
medisinveska
merket med
«nærvær» før hun
går hjem til
pasientene.
<
10.03.15 13.02
Aktivt oppsøkende
behandling (ACT)
FRAMSKRITT: En bruker av
oppsøkende behandling er på
vei inn til trening for aller
første gang. Han får følge av
flere i behandlingsteamet.
hektiske dager, sier Jan-Tore Rui. Han er det ferskeste
medlemmet i teamet og kom inn som nyutdannet sosionom i desember i fjor. Da kunne han ingenting om aktivt
oppsøkende behandling. Men han kunne mye om å være
psykisk syk.
– Å kunne bruke min erfaring som pasient til noe konstruktivt, er det beste med denne stillingen, sier Rui, som
er teamets erfaringskonsulent.
– Hva hjalp deg?
– Å bli hørt, sier Rui.
Han var aldri i kontakt med en erfaringskonsulent da
han selv var syk, men han tror det er nyttig.
– Alle er forskjellige, jeg vet ikke hvordan et menneske
med schizofreni har det, men jeg kan kjenne på angsten
og depresjonen, sier Rui.
På rommet ved siden av skifter kollegaen til treningstøy.
En pasient med sosial angst har kjøpt seg treningstøy for
første gang og venter spent på gangen.
– Det er enormt stort at han skal trene, sier Rui med et
smil.
Behandlingen tilpasses pasienten
Aktivt oppsøkende behandling hjelper en gruppe som
helsetjenestene ikke har nådd i tilstrekkelig grad før, mener professor i psykiatri, Torleif Ruud.
– Vi bør ta konsekvensen av dette i måten vi behandler
alvorlig psykisk syke og rusmisbrukere på. Behandlingen
må tilpasses målgruppa, og ikke motsatt, sier han.
Oppsøkende behandling møter folk på hjemmebane.
Aktivt oppsøkende behandling er beregnet på
personer med alvorlig psykisk lidelse alene
eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk.
Behandling flyttes ut av kontor og institusjon
til brukerens hjem og nærmiljø.
Behandlingen er teambasert og omfatter et
bredt spekter av tjenester. Teamene er et faglig
og økonomisk samarbeid mellom kommuner
og spesialisthelsetjeneste ved Distriktspsykiatrisk senter. Teamene har høy kompetanse og
består av psykiater, psykolog, sykepleier,
vernepleier, sosionom og merkantilt ansatt.
18 team er etablert eller under etablering
over hele landet.
600 personer får slik behandling. Det er
anslått at det er 4000 personer som er i
målgruppa.
En evaluering basert på de 12 første
teamene i to år, viser svært gode resultater.
Blant annet er tvangsinnlegging halvert.
Pleierne kan bruke lang tid på å etablere kontakt. Derfor
lykkes de med å etablere relasjoner og et behandlingstilbud som har vært vanskelig ved mer tradisjonelle helsetjenester, ifølge Ruud.
Ruud er avdelingssjef ved Akershus universitetssykehus
og professor i psykiatri ved klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri ved Universitetet i Oslo.
Han tror mer og mer av behandlingen av psykiatriske
og rusavhengige pasienter vil bli gjort med oppsøkende
tjenester.
– I Norge har vi en oppdelt finansiering og organisering
av tjenestene som gjør det vanskelig å gi helhetlige tilbud, sier Ruud.
Samarbeidet med kommune og
sykehus kan også være utfordrende, ifølge Ruud.
– Behandlingsteamene skal gi
alle den typen hjelp pasienten
trenger, men i Norge må teamene
finne fram til hvordan de kan samarbeide med blant annet kommunale tjenester, som skal
dekke mer grunnleggende behov, og samtidig få til helhetlige tjenester.
«Vi får større kontroll over
arbeidsdagen, slipper
stoppeklokka, og det er
åpning for å være spontan.»
Marthe Myrvågnes,
teamets sosionom
Vellykket behandling
Aktivt oppsøkende behandling har ført til bedring hos
pasientene på flere områder i løpet av en toårsperiode,
ifølge Torleif Ruud som har ledet evalueringen av tiltaket.
Det er nedgang i andelen brukere med alvorlige depres-
10.03.15 13.02
Tema: Psykiatri
sive symptomer, og det er flere av brukerne som klarer å
handle og lage sin egen mat, ifølge evalueringsrapporten.
– To år er kort tid, særlig for en pasientgruppe som har
et omfattende hjelpebehov, sier Ruud, og legger til at det
er et spørsmål om hvor mye bedring og endring som kan
forventes i løpet av to år.
Tallet på innleggelser og antall personer som har vært
innlagt, er omtrent det samme som før, men antallet oppholdsdøgn er sterkt redusert.
– Antall oppholdsdøgn på tvang er redusert med over
70 prosent for personer som hadde mange innleggelser
før de fikk aktivt oppsøkende behandling, sier Ruud.
Ifølge undersøkelsen er pårørende, brukere og ansatte
fornøyd med den oppsøkende hjelpen og bredden i tilbudet.
– Evalueringen er en av de mest omfattende som er gjort
ved utprøving av en modell i psykisk helsevern i Norge,
sier Ruud, som gjerne ser at andre behandlingsmetoder
også ble evaluert like grundig.
HAR VÆRT PÅ UTSIDA:
Jan-Tore Rui er
erfaringskonsulent.
Fra å selv ha vært
pasient, er han nå
sosionom og gir
oppsøkende behandling til personer med
alvorlig psykisk
lidelse.
Helseministeren vil ha flere oppsøkende team
– Oppsøkende team der kommuner og
spesialisthelsetjeneste samarbeider om et
tilpasset tilbud til alvorlig psykisk syke, har
vist svært gode resultater, uttalte helse- og
omsorgsminister Bent Høie i forbindelse
med evalueringen av aktivt oppsøkende
behandling. Ifølge evalueringen blir
pasientene friskere, antall liggedøgn
halveres og tvangsbruken reduseres
markant ved bruk av oppsøkende team.
– Dette er et tiltak vi vet virker, og som
både brukere og teamet er godt fornøyd
med. Derfor skal vi ha flere slike team, sa
Høie.
Regjeringen har økt budsjettet med ti
millioner kroner til finansiering og nyetablering av aktivt oppsøkende behandling.
10.03.15 13.02
Portrettet
Tekst: Simen Aker Grimsrud Foto: Monica Larsen
Hun skulket skolen hvis hun måtte framføre noe
for klassen. Nå har Christina Beck Jørgensen (26)
vært i tv-debatter og stått på talerstolen foran
hundrevis av mennesker.
Hjelpsom kontrollfrik
Christina Beck Jørgensen
Alder: 26 år
Bor: I Oslo, men kommer fra Elverum.
Utdanning/yrke: Hjelpepleier, tillitsvalgt
Aktuell: Tar gjerne gjenvalg som leder
for Fagforbundet Ungdom.
– Det er viktig at ungdommen får slippe til.
Enkelte steder sitter tillitsvalgte og niholder
på verva sine, sier Christina Beck Jørgensen.
Hun kommer rett fra møte i LO-sekretariatet, den utvidede ledelsen i landets største
arbeidstakerorganisasjon. Der sitter hun på
vegne av ungdom i alle LO-forbundene. Nå
har lederen for Fagforbundet Ungdom satt
seg godt til rette i en sofa i hjørnet på en kafé
i Oslo. Hun fisker opp en tepose fra kurven
på bordet og dypper den i det rykende varme
vannet i koppen. Det er grått og kaldt ute.
– De har ikke tariffavtale her, sier hun
plutselig.
I Fagbevegelsen er det som å banne i kjerka. Enkelte mener at slike steder bør boikottes.
– I hvert fall ikke ennå. Men nå er nesten
alle som jobber her organisert.
Hun har gjort kometkarriere som tillitsvalgt. Det er ikke mer enn fire og et halvt år
siden den unge hjelpepleieren ble aktiv i
Fagforbundet.
– Det har gått veldig fort, og jeg har vokst
veldig som menneske.
På ungdomsskolen og videregående skulket hun hvis det var framføring. Hun hatet å
prate foran folk. Fikk helt angst. Nå har
26-åringen stått på talerstolen foran hundrevis av delegater på den internasjonale kongressen for fagbevegelsen.
– Første gang jeg skulle på formidlingskurs
i LO, fikk jeg helt jernteppe, jeg klarte ikke
en gang å si hva jeg het og hvor jeg kommer
fra.
Christina ler litt av det i dag. Nå syns hun
det bare er gøy å ta ordet. Selv om hun
fortsatt blir nervøs. I vinter debuterte hun i
en tv-debatt om arbeidsmiljøloven i beste
sendetid på statskanalen.
– Timene før var nervepirrende, tenk om
jeg sier noe feil på tv. Men de andre i studio
var veldig snille og ønsket meg lykke til.
Hun har sett debatten i reprise tre ganger.
Notert ting hun kan bli bedre på. Kollegaer
sier hun er litt kontrollfrik, noe Christina
bekrefter.
– Plutselig kan jeg våkne midt på natta og
tenke: «Husket jeg det?» Nå har jeg begynt
å sende epost til meg selv, så jeg kan sove
videre og ta det når jeg kommer på jobb.
Å kjempe mot flere midlertidige stillinger
er også en personlig kamp for elverumsingen. Hun vet godt hvordan det er å leve i
usikkerhet på jobben. Hun har i dag per
misjon fra en 16,9 prosent stilling ved et bofellesskap i hjembyen.
– Unge folk sliter med å få fast jobb og hel
stilling. Da hjelper det ikke å åpne for mer
midlertidighet. Vi må øke grunnbemanningen, sier hun engasjert.
– Bør foreldre anbefale ungene sine å bli
helsefagarbeidere når de ender opp med en
deltidsjobb?
– Ja, problemet er ikke å få jobbe 100 prosent, men at du aldri vet når du får vakter.
Men jeg skjønner jo at folk kan bli skep
tiske, det er et kjempeproblem at mange
unge ikke får hel, fast stilling. Den kampen
har jeg tenkt vi skal vinne.
10.03.15 13.09
Foto: Monica Larsen
10.03.15 13.09
Portrettet
Jeg har nok alltid
vært en guttejente,
jeg syns det er enklere
å være med gutter.
Det er mindre drama.
Det var først da hun 20
år gammel fikk sommerjobb som resepsjonist på
et hotell i Tyrkia at Christina innså hvor viktig det
er med gode lønns- og
arbeidsvilkår.
Hotellsjefen fant raskt
ut at han kunne dra nytte
av den unge skandinavens språkkunnskaper,
og plutselig var Christina
alt-mulig-kvinne på hotellet. Hun ble dratt med
på legevisitter og var tolk
på sykehuset og politistasjonen. På kveldstid
måtte hun bidra med underholdningen, så
de skandinaviske barna skulle forstå hva
som ble sagt.
– Jeg jobbet 12 timer hver dag, sju dager i
uka. Egentlig skulle jeg ha en fridag, men de
hadde alltid bruk for meg.
Første dag på jobb på det tyrkiske hotellet
fikk Christina utdelt én arbeidsuniform.
Hun forklarte at det ikke kom til å gå. Det
var 50 grader ute og hun jobbet lange dager.
Svetten rant. Men hotellsjefen sto på sitt.
Dagen etter møtte den unge norske kvinnen
opp i sivile klær. «Uniformen er til vask»,
var meldingen til sjefen. Dermed fikk alle
ansatte en ekstra uniform.
– Det var min første politiske seier.
Foreldrene møtte hverandre på et omreisende tivoli. Faren styrte radiobilene, mens
moren lagde sukkerspinn. Det var kjærlighet
ved første blikk. Etter noen år på veien i
campingvogn, slo de seg ned i Elverum. Moren begynte å jobbe som renholder og senere
på kinoen, mens faren fikk jobb på glass
fabrikken.
penger til å bygge egen PC. I kjelleren i blokka arrangerte gjengen dataparty en gang i
måneden. De rigget opp digre harddisker og
skjermer, skrudde og koblet ledninger. Gulvet ble fylt av madrasser. Det luktet nystekt
Grandiosa, og colaflaskene lå strødd. På det
lille kjellerkjøkkenet lå sigarettrøyken som
et hvitt teppe. I de sene nattetimer trasket
vennegjengen til bensinstasjonen borti gata
for å kjøpe mat.
– Vi var tre venninner som hang med gutta. Jeg har nok alltid vært en guttejente, jeg
syns det er enklere å være med gutter. Det er
mindre drama.
– Ingen av dem fullførte videregående.
Faren min fikk fagbrevet sitt på jobben, forteller Christina, som fikk omsorg for andre og
engasjement for rettferdighet inn med teskje
hjemme i blokkleiligheten på Mastmoen.
Faren ble raskt tillitsvalgt på fabrikken. Så
ble han LO-leder i Elverum. Christina ble
dratt med på 1. maifrokost og i tog fra hun
kunne gå.
– Da jeg gikk på ungdomsskolen, kom
faren min med en innmeldingsblanket fra
LO og sa jeg var pent nødt til å skrive under.
At Christina er glad i hjembyen Elverum
er å underdrive. Hun elsker hjemplassen. Så
ofte hun kan, reiser 26-åringen hjem. I fjor
kjøpte hun en leilighet i naboblokka til foreldrene.
– Folk spør hvorfor jeg gidder å flytte til
det «hølet» der, men for meg er det hjemme.
Jeg elsker Elverum.
I oppveksten var det alltid noen å leke
med mellom blokkene på Mastmoen. Hun
har fortsatt kontakt med mange av vennene
i den gamle gjengen.
Hun gikk med VG på søndager for å tjene
Hennes høyre arm er dekket av tatoveringer. Ifølge Christina har hun ti timer igjen
med nålestikk før hun er i mål. Nå er det
snart nok, sier hun til seg selv. Hun har brukt
rundt 60.000 kroner på kroppsblekk.
– Fredsdua, V-tegnet med de palestinske
fargene, et bur med en nøkkel i – det er veldig politisk, sier hun og ler.
– Men det er jo den jeg er som person.
Hun har fått interessen for tatoveringer fra
faren. Han har tatovert begge armene og
beina. Nå har han startet på ryggen.
– Også mora mi har tatt en del tatoveringer
etter hvert, sier Christina.
Hun viser fram en tatovering som betyr
spesielt mye.
– Det er navnet til broren min på kinesisk.
Han har den samme.
Nå har hun bare et halvt år igjen som leder
for Fagforbundet Ungdom, men har allerede
gitt valgkomiteen beskjed om at hun er villig
til å ta to nye år. Christina håper hun blir
gjenvalgt.
– Å gå tilbake til jobben min i Elverum
hadde blitt veldig uvant og stille.
10.03.15 13.09
PRISVINNER: Jan
Erik Skog varslet
om korrupsjon i
Unibuss i årevis,
men ble ikke trodd.
Nå har han fått
Fritt Ords pris.
Foto: Ola Tømmerås
Varsler fikk
Fritt Ord-pris
Busselektriker Jan Erik Skog bidro til at korrupsjonsskandalen
i Unibuss ble rullet opp. Nå er han tildelt Fritt Ords Pris.
Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD
– Jeg ble helt satt ut da jeg fikk beskjeden, sier Jan Erik Skog, den tidligere
busselektrikeren som varslet om korrupsjon i Unibuss (tidligere Sporveisbussene).
– Men selvsagt er jeg stolt. Det er en
skikkelig opptur etter flere år i motbakke.
Gjennom en årrekke varslet Skog,
som de ansattes representant i styret,
om korrupsjon i selskapet. Første gang
i 1999, men han ble aldri trodd.
– Korrupsjonen var tydelig. Vi meldte fra om overfakturering og fiktive
faktureringer gjentatte ganger, sa Skog
til Fagbladet under rettsaken i Oslo
tingrett i fjor.
Etter gjentatte varsler startet opprullingen av korrupsjonsskandalen i 2011.
I fjor ble tidligere Unibuss-sjefer og ansatte dømt til fengsel. Dommene ble
anket.
har vært en stor personlig belastning å
bruke ytringsfriheten.
– Fritt Ords håp er at Robin Schaefer
og Jan Erik Skogs innsats vil bidra til å
løfte fram varslernes viktige rolle i samfunnet, og til at framtidige varslere blir
møtt på en profesjonell måte. Derfor får
de Fritt Ords Pris 2015, sier styreleder
Georg Fr. Rieber-Mohn i en pressemelding.
Med prisen følger 200.000 kroner.
Skog har allerede bestemt seg for å gi
50.000 til en barneby i Nord-Russland,
som Oslo Sporveiers Arbeiderforening
står bak.
– Jeg vet at pengene kommer godt
med der. Meg er det ikke synd på, sier
varsleren.
Stolt av vinneren
Rune Aasen, leder av Oslo Sporveiers
Arbeiderforening hjalp etter
hvert Skog. Han er stolt over
Krever mot
Jan Erik Skog fikk Fritt
jobben varsleren gjorde.
Ord-prisen sammen
– Han gjorde en kjempejobb. Det er en utrolig formed varsleren i Monicasaken, politibetjent Rotjent pris. At han sto i storRune Aasen, leder av Oslo Sporveiers
bin Schaefer, for sin momen har ikke bare vært viktig
Arbeiderforening
dige innsats for å
samfunnsmessig, men også
innad i Sporveien. Fagforbundet bør
avdekke kritikkverdige forhold i norsk
arbeidsliv. Fritt Ord peker på at de to
også være stolt over å ha et sånt medlem, sier Aasen om den nå pensjonerte
har møtt kraftig motstand over lengre
busselektrikeren.
tid, og at det derfor har krevd mot og
«Han gjorde en kjempejobb. Det er en utrolig
fortjent pris.»
fag153fels19.indd 19
11.03.15 10.42
Blå omsorg
GIR GODE LIV
Johnny Nesvåg tar dagene som de kommer. Han leker litt, bruker
havet som ressurs og vei – og driver blå omsorg. I Cittaslowkommunen Sokndal prøver de å bremse litt på jaget, skru ned
tempoet og prioritere livskvalitet.
Tekst og foto: SIDSEL HJELME og VIBEKE LIANE
M
useumsbestyreren og omsorgsarbeideren Johnny Nesvåg sitter på brygga
og ser utover sjøen. Slik faren hans
gjorde, og farfaren. Han er lidenskapelig opptatt av båter, motorer og gamle trehus. Og
ungdom som er lei av en teoritung skole. De siste
ti årene har han hatt ungdomsskoleelever som ikke
trives på puggeskolen i praksis på Nesvaag Sjø- og
Motormuseumt. I inntil tre dager i uka lærer Johnny Nesvåg dem å fiske hummer, fikse motorer og
restaurere båter.
– De lærer om livet på sjøen, og å bruke hendene.
Jeg tror de får noe med seg som de får bruk for.
Dropouts blir dugelige håndverkere
De fleste av ungdommene som har gått i skole hos
Johnny Nesvåg, ender opp som dugelige håndverkere. Femtenåringene Tomas Evja Urdal og Hugo
Strømstad mekker på en gammel trebåt, og de er
storfornøyd med arbeidsoppgavene hos Johnny i
stedet for å sitte i klasserommet.
– Det er morsomt å lære hvordan vi skal bruke
verktøyet, og å få ting til å fungere, sier de.
Guttene håper å komme inn på bygg- og anleggslinja på videregående.
– Ungdommene blir modne i løpet av tida de er
her. Det er som om de finner ro og selvtillit. De gjør
nytte for seg, sier Johnny Nesvåg.
Han kaller det blå omsorg.
– Bøndene driver grønn omsorg. Her på bruket
er det blå omsorg.
Begravd Janteloven
Det var næringssjef Nils Jakobsen i Sokndal kommune som overbeviste Johnny Nesvåg om at han
skulle søke om å få Nesvaag Sjø- og Motormuseum
godkjent som Cittaslow-bedrift.
Jacobsen var pådriveren til at Sokndal kommune
skulle bli en del av Cittaslow-fellesskapet i 2003.
Han putrer rundt i en vinrød Boble og mener det
langsomme er et godt varemerke for lokalsamfunnet.
– Men hva er vitsen med å få bevis på å være
av det langsomme slaget?
–Tanken er å bremse litt på jaget, skru ned tempoet og prioritere livskvalitet og det gode liv. I Sokndal er det lov å være annerledes og litt gal. Vi har
begravd Janteloven, forklarer han.
LEVER AV LIDENSKAPEN:
Johnny Nesvåg er både
musesumsbestyrer og
omsorgsarbeider på
Nesvaag Sjø- og Motormuseum.
Ikke bare pynt
Næringssjefen understreker at Cittaslow-ideen ikke
er noe de har hentet inn for å pynte på kommunen,
selv om skiltene med den oransje sneglen lyser opp
både på rådhuset og andre offentlige bygg.
– Ofte utvikles byer og tettsteder bare med utgangspunkt i økonomi. Da ødelegges stedets sjel,
og de økonomiske og sosiale skillelinjene forsterkes, sier Jacobsen.
– Et Cittaslow-samfunn bestreber seg ikke på å
snu opp ned på det som er der fra før, men på å bli
den beste versjonen av seg selv.
Jacobsen innrømmer at de kunne jobbet bedre
med å forankre Cittaslow-ideen blant alle ansatte i
kommunen, men trekker fram helsestasjonen og
10.03.15 13.15
CITTASLOW
• En internasjonal bevegelse som startet i Italia i 1999.
• I dag er det 150 medlemskommuner, fordelt på 23 land.
• Hovedsetet ligger i Orvieto, i Umria i Italia.
• For å bli sertifisert som Cittaslow-kommune, må 52
kriterier fordelt på seks områder oppfylles:
miljø, infrastruktur, tekniske løsninger for bymiljøet,
fremme av lokal produksjon, gjestfrihet, informasjon.
Cittaslow i Norge
• Sokndal ble Nordens første Cittaslow-kommune i 2003.
• Cittaslow-charteret er innarbeidet i kommuneplanen, og
en visjon for det gode liv er utarbeidet.
• Levanger og Eidskog er også sertifisert som Cittaslowkommuner.
Les mer på cittaslow.com
avdeling for psykisk helse som positive eksempler på
etater som jobber etter Cittaslow-filosofien.
Kritisk forbilde
Tom Nybø, som leder den psykiske helsetjenesten, er
skeptisk til alt pratet om Cittaslow.
– Det er nok litt fremmed for oss. Alle som trenger
tjenestene våre er velkomne. Det er ingen forskjell i hverdagen, med eller uten Cittaslow.
Nybø er opptatt av at de som jobber med mennesker,
må ta vare på hverandre i hverdagen.
– Du gir alltid inntrykk av at du har tid til meg, sier
hans kollega, helsesøster Kjersti Berge.
Men Nybø mener det handler om de enkle tingene.
Arrangere frokost for kollegene. Legge en liten gave på
pulten deres når de minst venter det. Kjersti Berge ler.
– Er ikke det Cittaslow-tankegang, så vet ikke jeg.
VAREMERKE: Det langsomme
er et godt varemerke for
Sokndal, mener næringssjef
Nils Jakobsen.
SKOLE I PRAKSIS: Ungdomsskoleelevene
Tomas Evja Urdal og Hugo Strømstad
liker bedre å mekke på gamle trebåter
enn å sitte i klasserommet.
Smidig småkommune
De ansatte i hjemmetjenesten snakker ikke mye om Cittaslow, men tankegangen glir godt inn i arbeidsmåten, sier
leder Elin Adsen Kvåle:
– Vi må være på tilbudssida for å skape gode liv, det
må vi også tenke på i hjemmetjenesten, sier hun.
– De ansatte strekker seg langt for at innbyggerne skal
få rask og god hjelp. Vi kan være veldig smidige, men
samtidig er vi sårbare.
I den langsomme og lille kommunen kan enkelte ting
gå ekstremt raskt:
– Noen ganger kommer tjenesten før vedtaket, smiler
Elin Adsen Kvåle.
<
10.03.15 13.15
HÅNDMAKT: Renovasjonsarbeider Fabrizio Pellicia
må bruke sopelime i
Orvietos trange smug der
kommunens renovasjonsbil ikke kommer til.
– CITTASLOW ER EN MOTKULTUR
Fabrizio Pellicia lyser opp i
det trange smuget. Renovasjonsarbeideren i oransje
kjeledress feier med gammeldags sopelime der kommunens renovasjonsbil ikke
kommer til.
TRADISJONSTRO: Federico Badia lager
håndsydde sko i Orvietos gamleby.
Vi er i Orvieto i Italia der Cittaslow-ideen ble unnfanget i 1999.
Byen med drøyt 20.000 innbyggere en drøy times kjøretur nord
for Roma er også hovedsete for
den verdensomspennende
MOTKULTUR: Citta Slow-ideen er en effektiv motkultur mot ensidig
økonomitenkning, mener generalsekretær Pier Giorgio Oliveti.
organisasjonen som nå har 150
kommuner i 23 land som
medlemmer.
Renovasjonsarbeideren er mest
opptatt av å gjøre jobben sin, og
har aldri hørt om at han jobber i
en Cittaslow-kommune.
Cittaslow-ideen må være godt
forankret blant byens innbyggere
for at det skal fungere, sier
generalsekretær i Cittaslow, Pier
Giorgio Oliveti.
Offentlig ansatte har
nøkkelrolle
– Offentlig ansatte har en
nøkkelrolle i dette
arbeidet, framholder
Oliveti, som
imidlertid ikke er
bekymret for at en
renovasjonsarbeider
er uvitende om
byens Cittaslow-status. Ideen er godt kjent
blant de aller, aller fleste av
byens innbyggere, mener
generalsekretæren.
Et av kriteriene for å bli en del
av Cittaslow-bevegelsen, er at
kommunen har et program for at
lokalsamfunnet og innbyggerne
skal bli kjent med og engasjere
seg i Cittaslow-prosjektet.
Motkultur
– En Cittaslow-kommune skal
ikke bestrebe seg på å bli større
enn seg selv, men på å bli den
beste versjonen av seg selv, sier
Oliveti.
Han mener at Cittaslow-tilknytningen og filosofien som ligger
bak bidrar til å skape mer robuste
lokalsamfunn.
– Ofte utviles byer og tettsteder bare med utgangspunkt i
økonomi og turisme. Det
ødelegger stedets sjel, og de økonomiske og sosiale skillelinjene
forsterkes, påpeker han.
Oliveti mener at ideen
er en effektiv motkultur mot den
ensidige økonomitenkningen i
lokalsamfunnet.
Å finne gode
løsninger for utdanning, teknisk drift og
transport er avgjørende, og
den beste løsningen fins ofte
i smeltepunktet mellom tradisjoner og moderne teknologi.
–Vi vil være pionerer på ny
teknologi, men vi må ta oss tid,
være sikre på at teknologien går
riktig vei. Vi bruker jo av fellesskapets penger.
10.03.15 13.15
Urimelig og urettferdig, mener Fagforbundet om
Oslo-byrådets forslag til pensjonsløsning.
Tekst: SVEIN-YNGVE MADSSEN
Pensjonsstrid ved privatisering
H
Møte mellom partene
Tirsdag 3. mars møtte Oslo kommune forhandlingssammenslutningene til LO, Unio og YS for å diskutere pensjon. Oslo kommune er
kjenner at det er urimelig at ansatte
med lang tjenestetid mister mulig
heten til å gå av med tidligpensjon
kort tid før 62 år på grunn av virksomhetsoverdragelse. Kommunen
ønsker å finne ordninger som legger
til rette for at ansatte med lang tjenestetid får anledning til å gå av med
AFP-gavepensjon etter fylte 62 år,
men vil begrense muligheten til dem
Medlemmene vant,
men saken ankes
une
Fem ansatte, som Oslo komm
unen
nektet å ta med seg da komm
hus, vant
overtok driften av et hybel
ei
tilbak
i oktober i fjor jobbene sine
anket, og
lagmannsretten. Men Oslo
t.
saken går helt til Høyesteret
nå
– Når Høyesteretts ankeutvalg
anke
har tillatt at Oslo kommunes
r den
fremmes, betyr det at de mene
sier forhar noe prinsipielt ved seg,
Kjetil
et,
bundsadvokat i Fagforbund
PF
Edvardsen.
Foto: Rebecca Ravneberg
Gir honnør
Fagforbundet Oslo takker de to medlemmene som hadde mot til å stå
fram med uretten de opplevde i privatiseringen av sykehjemmet.
– Vi gleder oss også på vegne av de
30 ansatte som nå får AFP i gavepensjon fra byrådet. Men det er langt
flere som mister pensjonsrettighetene. Derfor kan ikke Fagforbundet
stille seg bak en slik løsning. Carl I.
Hagen sa rett ut i bystyremøtet at
dette måtte løses før valgkampen, og
finansbyråd Eirik Lae Solberg prøver
å kjøpe seg ut billigst mulig i et valgår,
sier Roger Dehlin, nestleder i Fagforbundet Oslo til LO-Aktuelt.
Foto: Tri Nguyen Dinh
istorien
om hjelpepleierne
Anne Karin Nilsen og Karin Rones, er ikke unik.
Nilsen og Rones ble nektet
AFP etter at sykehjemmet de jobbet
ved ble privatisert. Nilsen hadde bare
seks uker igjen til pensjon da
Attendo overtok driften av Rødtvet
sykehjem i Oslo.
HÅPEFULLE: Alt tyder på
kan gå av med pensjon.
at Anne Karin Nilsen og Katrin
Rones slipper å jobbe fem
år ekstra før de
Skålte for pensjonsseier
lle gå av med
es og Anne Karin Nilsen sku
Hjelpepleierne Karin Ron
hjemmet ble
syke
da
d
fikk sjokkbeskje
pensjon som 62-åringer, men
e.
mun
kom
o
Osl
dde
konkurranseutsatt. Så snu
tiger 85, kan gå
av ansiennitet og alder overs
år i oktober og Kari men
har de som har vært
Anne Karin Nilsen fylte 62
av ved fylte 62 år. I tillegg
verdig
en
om
r
plane
alle
12 måneder de
Rones i desember. Men
t i Oslo kommune i minst
Rødtvet sykehjem ble ansat
tt til stilling i Oslo komavgang ble kullkastet da
nnsre
fortri
årene
to
siste
mber. Da kom beskjeat virksomheten
konkurranseutsatt 1. septe
. Dette gjelder i to år etter
av med pensjon før de mune
den om at de ikke kan gå
ble overdratt til andre.
i
r
jobbe
de
onsbe
svekkede pensj
fyller 67 år, med vesentlig
55
tingelser.
enter løsning for alle over
å få vite at Attendos Forv
en full seier for de
– Det var et sjokk for meg
– Dette må betraktes som
Man.
mine
anene
onspl
spert, Steinar
overtakelse stoppet pensj
sier Fagforbundets pensjonsek
skulle ha tid sammen, to,
på å se hvordan komnen min gikk jo av nå, vi
Fuglevaag, som nå venter
. Han forventer at
sier Nilsen til LO-Aktuelt.
munen i praksis vil løse dette
løsning for alle over
Oslo kommune må finne en
tt.
– 85-årsregelen gjelder
år som blir konkurranseutsa
tuelt og Frifagbevegel- 55
rg vil ikke gå like
Etter flere oppslag i LO-ak
Finansbyråd Eirik Lae Solbe
minnrø
Han
rg.
Solbe
se, snudde byråd Erik Lae
.
at de to ikke kunne gå langt
en i at medarbeimer at det virker urimelig
Han understreker rimelighet
une. De hadde kun
arkomm
Oslo
av med AFP fra
kort tid igjen til 62 år når
svært
har
som
dere
62 år da Attendo overeutsatt, må kunne gå
måneder igjen til de fylte
beidsplassen blir konkurrans
une, men at
tok.
tidligpensjon fra Oslo komm
gjelder for en rekke av med
e.
– Den såkalte 85-årsregelen
må se på hvert enkelt tilfell
unen
komm
han.
sa
e,
hjelpepleier
N
Tekst: STIG H. CHRISTENSE
medarbeidere, blant annet
sumder
ere,
rbeid
Kritisk: Nestleder
Regelen innebærer at meda
som fyller 62 år innen to år etter virksomhetsoverdragelsen. Og det forutsettes 15 års tjenestetid
i offentlig sektor forut
for privatiseringen.
e
Færre røykerstadig
mindre
Å røyke hver dag blir
nt
vanlig. I 2014 røykte 13 prose
t i 1973,
daglig. Da målingene starte
hele
var andelen dagligrøykere
lenge
42 prosent. Nedgangen var
de siste
kraftigst blant menn, men
ere
fl
og
15 årene har også flere
pet røyken, ifølge
Gjelder
ikke alle:
kvinner stum
albyrå.
Statistisk sentr
Oslo
kommune
ut et vil
Nå har myndighetene sendt
røykefrie
ikke
gi
alle
ansatte
reklam
re
innfø
å
om
g
forsla
g. Målet er
på hørinpensjons
samme
og snuspakker
enda færre røykere.
Fagforbundet har kjempet for pensjonsrettighetene siden 2001, og det
er flere hundre ansatte
som de siste årene har
mistet denne rettigheten.
– En rettferdig og konUrettferdig
kret løsning er at alle over
for hundrevis
55 år får beholde AFP– For medlemmer som
rettighetene. Fagforbundet vil kjempe mot en
er 59 år og har lengre
fartstid enn de som er
innsnevret ordning, hvor
ett og to år eldre, er
kun ledere, eller enkeltdette veldig urettferdig.
grupper får beholde sine
Byrådets forslag gjør at i Fagforbundet Oslo,
opptjente rettigheter, etter
hvis du er 59 år og har Roger Dehlin, jubler
byrådets eget forgodtbeikke over pensjonsutjobbet 35 år i kommu- spillet til Oslo komfinnende. Det vi nå ser, er
nen, får du ikke tilbud mune.
privatiseringens pris, der
om AFP. Er du over 60
byrådet sparer penger på
år og har jobbet 15 år, får du gave de ansattes pensjon og lønn, fastslår
nestleder Roger Dehlin.
pensjon, påpeker Roger Dehlin.
løsning som Nilsen
og Rones kunne
skåle for i forrige
nr. av Fagbladet.
1
343.15
mer
edlem
ruar.
var m
2. feb
t
e
d
n
rbu
nn på
i Fagfo
flere e
1
7
4
7
fjor.
Det er
e tid i
samm
11.03.15 10.44
BARE SPØR
Fagbladets
ekspertpanel
Fagbladet videreformidler
spørsmål av allmenn interesse
om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1
til et ekspertpanel.
Eksperter i dette nummeret:
Anne-Gry Rønning-Aaby
Juss
Tilretteleggingsplikt
SPØRSMÅL: Etter å ha vore
sjukemeldt i lengre tid, er eg
innkalla til møte med arbeids
gjevar som no vil ha ei avklaring
på om eg skal fortsette i jobben
min som hjelpepleiar. Skal eg
klare å komme tilbake i jobben,
er eg avhengig av at det blir lagt
meir til rette. Til Nav har
arbeidsgjevar sagt at ein må gå
fulle vakter og at heis og andre
hjelpemiddel er der frå før.
Eg vil gjerne fortsette, men
treng tilretteggjing av arbeidet.
Kor mykje kan eg krevje når eg
har vore så lenge sjukmeldt?
Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.
U.F.
SVAR: Det er viktig for et
velfungerende arbeidsliv at alle
skal ha reelle muligheter i
arbeidslivet, jf. formålet bak
avtalen om inkluderende
arbeidsliv (IAavtalen).
Arbeidsmiljøloven har
Magne Gundersen
Forsikring
Spørsmål angående LOfavør og
Sparebank1.
særskilte bestemmelser som gir
arbeidsgiver plikt til å sørge for
tilrettelegging slik at en arbeids
taker som har fått sin arbeids
evne redusert på grunn av
sykdom, skade, slitasje eller
lignende kan fortsette i arbeid,
jf. arbeidsmiljøloven § 46.
Arbeidsgiver skal iverksette
nødvendige tiltak for at arbeids
taker skal kunne beholde
arbeidet, eventuelt få et annet
passende arbeid.
Dette innebærer særskilt
tilrettelegging av arbeidet og
arbeidsutstyr, tilpasset arbeids
tid eller annen tilpasning. Hvis
det ikke er mulig å beholde din
gamle stilling, plikter arbeidsgi
ver å tilby annet arbeid dersom
slikt finnes. Før det tas stilling
til omplassering, skal arbeids
taker og tillitsvalgt først tas med
på råd, jf. arbeidsmiljøloven
§ 46 annet ledd.
Tilretteleggingsplikten er
vidtrekkende, og det skal mye
til for at en arbeidstaker kan
sies opp dersom det er mulig
heter for tilrettelegging, even
tuelt at man tilbys annen stilling
i virksomheten.
En rekke momenter er
avgjørende for hvor langt
tilretteleggingsplikten strekker
seg, arbeidets art, virksom
hetens størrelse og økonomi,
årsaken til sykdommen, arbeids
takers ansettelsestid, alder og
mulighet for å få annet arbeid,
hensynet til andre arbeids
takere.
Arbeidsgivers tilretteleggings
plikt vil være særlig streng der
årsaken til sykdommen skyldes
arbeidet eller forsømmelser fra
arbeidsgivers side.
Anne-Gry Rønning-Aaby,
forbundsadvokat i Fagforbundet
Helårscamping og forsikring
SPØRSMÅL: Vi har en campingvogn med fortelt stående på
fast campingplass i Larvik. Vogna er forsikret, men hva med
forteltet, møbler og utstyr? Dekker
kollektiv hjem noe av dette?
M.S.
Steinar Fuglevåg
Pensjon
Aktuelle pensjonspørsmål,
inkludert tjenestepensjon
og aldersgrenser.
Vi har ikke anledning til å svare
på henvendelser som vi ikke
finner plass til i bladet.
Hvis du får problemer på
arbeidsplassen, ta først kontakt
med lokale tillitsvalgte.
SVAR: Innbo som du tar med
deg til campingen og som du tar
med tilbake når du reiser hjem
igjen, er dekket via din
kollektive hjemforsikring.
Forutsetningen er selvfølgelig
at du følger sikkerhetsforskrif
tene og passer godt på gjenstan
dene.
Forteltet og innbo eller løsøre som
har sin faste plass i vogna eller teltet,
dekkes ikke av hjemforsikringen. For disse
tingene må du kjøpe en egen forsikring. Dette vil
du få ordnet om du tar kontakt med forsikringssel
skapet der du har forsikret campingvogna.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1
11.03.15 10.46
Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no
Dårligere vilkår med
jobb og pensjon
SPØRSMÅL: Dette gjelder
dommen som er avsagt om
innmelding i KLP for alle – også
dem som jobber mindre enn 20
prosent stilling. For min del ble
ikke resultatet så bra. Jeg ble
pensjonist da jeg fylte 62 år og
valgte å beholde 33 prosent av
stillinga mi, fortsatt fast ansatt
med ny arbeidsavtale. Jeg
holder meg derfor innenfor
167 timer pr. kvartal. Jeg fyller
65 i mars.
Min arbeidsgiver er organi
sert i hovedsammenslutningen
Virke, med Spesialisthelsetje
nestens tariffavtale.
Nå har arbeidsgiver varslet at
jeg ikke lenger kan reservere
meg fra å bli innmeldt i pen
sjonsordningen på nytt fra 1.
januar 2015. Alternativt kan jeg
velge å få pensjonistavlønning
på 180 kroner i timen.
Dersom jeg velger å bli
innmeldt i KLP igjen (avkorting
i pensjonen jeg får utbetalt i
dag), vil dette få store negative
konsekvenser både nå, og ikke
minst, når denne pensjonen
skal samordnes med folketryg
den ved fylte 67 år. Jeg vil få
lavere pensjon da enn det jeg
hadde mulighet til etter gammel
ordning.
Alternativet med pensjo
nistavlønning på 180
kroner i timen, vil gi
meg mellom 70 og 80
kroner mindre per time.
Jeg syns dette er en veldig
merkelig politikk, og lurer på
om det er riktig?
I.N.
SVAR: Jeg har full forståelse for
din frustrasjon fordi dette
innebærer både en endring og
forverring av din økonomiske
situasjon.
Som du sikkert kjenner til,
var det en dom i Arbeidsretten
som fra sommeren 2013
forpliktet arbeidsgiver til å
melde alle ansatte, uavhengig av
stillingstørrelse inn i pen
sjonsordningen. Dette er
en viktig og stor forbe
dring for en stor gruppe,
som nå både får rettigheter til
alders-, uføre- og etterlattepen
sjon. Noe de ikke hadde
tidligere. Det er flere titusen
deltidsansatte som nå er meldt
inn i pensjonsordningen på
bakgrunn av denne dommen.
Så er det riktig som du
skriver, at dette gir noen
negative utslag for dem som har
avtalt stillingsstørrelser tilpasset
de gamle reglene.
Vårt utgangspunkt i forhand
lingene med arbeidsgiverne var
at de som allerede hadde tatt
ut pensjon, ikke skulle
omfattes av de nye
reglene. Dette nådde vi
ikke fram med. Men vi fikk på
plass det vi mener er en god
avtale om pensjonistavlønning,
som i dag gir en timelønn på
180 kroner, pluss de tilleggene
som ordinært følger av stillin
gen. Og det er ikke lenger en
begrensning på 167 timer i
kvartalet. I lønnsoppgjøret i
2014 fikk vi også utvidet denne
ordningen til å omfatte dem
som får tjenestepensjonsbereg
net AFP mellom 65 og 67 år.
Konklusjonen er at i en
forhandlingssituasjon der vi
både må gi og ta, så mener jeg
at vi har oppnådd mye
for svært mange som
har hatt ingen eller få
rettigheter. Og så er vi klar
over at noen dessverre blir
rammet av dette, men har i
hvert fall fått pensjonistavløn
ning som alternativ.
Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i
Fagforbundets samfunnsavdeling
Student med foreldrenes forsikring
SPØRSMÅL: Ut fra forsik
ringsvilkårene ser det ut til at
vår datter på 21 år er dekket av
min kollektive hjemforsikring
selv om hun studerer og bor på
hybel. Stemmer dette, og er det
noen øvre aldersgrense?
E.N
SVAR: Borteboende studenter som ikke
har meldt flytting i Folkeregisteret, er dekket
av foreldres LOfavør kollektiv hjemfor
sikring, uansett alder.
• Hjemmeboende barn som er en del av
husstanden, er også dekket, uansett alder.
• Borteboende studenter som har meldt
flytting, må ha egen forsikring fra fylte
20 år.
• Uavhengig av om de har meldt flytting
eller ikke, må borteboende barn som ikke
er studenter, ha egen forsikring fra fylte
20 år.
Magne Gundersen,
forbrukerøkonom i Sparebank 1
11.03.15 10.46
Utlysning av midler til
solidaritetsarbeid
2015/2016
Den årlige avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond
disponeres til inter-nasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og fylkeskontor kan søke.
Tildeling fra fondet vil som utgangs-punkt ikke overstige
egne avsatte midler til prosjektet.
Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre
land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av
utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige
rettig-heter, opplæring og faglig organisering.
Søker må fylle ut søknadsskjema.
Budsjett vedlegges søknaden.
Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge
inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon.
Det kan gis støtte til:
• Prosjektutgifter
• Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor
samarbeidskontrakt allerede er inngått.
• Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for
representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd
må være vertskap.
Søknadsfrist: 1. mai 2015
Søknadsskjema og retningslinjer for
Fagforbundets solidaritetsfond fås
ved henvendelse til:
Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16
e-post: ingunn.eriksen@fagforbundet.no
Søknaden sendes til:
Fagforbundet,
v/Ingunn Eriksen
Pb 7003 St. Olavs plass,
0130 Oslo
Fagforbundets utdanningsstipend
Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.
Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.
Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går
inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,
søke stipend en gang pr. kalenderår.
Det kan søkes om støtte til:
• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i
videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data
Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på
hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir
studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.
Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det
utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.
Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på
mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.
Lese- og skrivekurs
Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.
Det kan søkes støtte til:
• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr
(Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)
• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)
Følgende dekkes ikke:
• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat
Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til
dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom
disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.
Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,
utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må
fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke
søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.
Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på
www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.
10.03.15 13.15
«Vi veit at den vanlegaste grunnen
til ikkje å vere medlem, er at ein
ikkje har vorte spurt.» Side 38
Seksjonsleiar Britt Silseth
Foto: Werner Juvik
Kontor og
administrasjon
K Riksarkivar bekymret
for kommunearkiver
Løsninger for å bevare de digitale
kommunearkivene må være på
plass før kommunegrensene
endres, mener riksarkivar Inga
Bolstad. Side 28
K For mange kostnadsoverskridelser
– Altfor mange digitaliseringsprosjekter har kostnadsog tidsoverskridelser. Virksomheter må bli
flinkere til å lære av hverandres
feil og suksesser, mener avdelingsdirektør Tone Bringedal i Difi.
Side 30
K Lunner sparer
millioner
FOKUS: Gjennom et systematisk
trepartssamarbeid har Lunner
kommune redusert sykefravær og
turnover og spart millioner av kroner, skriver forskningsleder Paul
Bjerke i De Facto. Side 36
Opprør mot skatteforslag
Kemner Annett Henriksen støtter ikke regjeringens forslag om at staten skal overta
skatteinnkrevingen. Norske kommuner er verdens mest effektive skatteoppkrevere.
Kemnere betviler at en statlig etat kan gjøre det bedre. Side 32
fag153kons27.indd 27
10.03.15 11.30
kontor og adminstrasjon
colourbox.com
Samfunnet kunne spart rundt seks
milliarder kroner hvert år dersom
kommunenorge nådde sykefraværsmålene i IA-avtalen.
Hver dag er nær én av ti fast ansatte i kommunene borte fra jobben
på grunn av sykdom, viser tall fra KS.
Det koster mye.
Målet i IA-avtalen er at kommune
sektoren skal ha et sykefravær på
6,7 prosent, men det er færre enn ti
prosent av norske kommuner som
har nådd dette målet. Snittet er et
sykefravær på 9,8 prosent.
En reduksjon på ett prosentpoeng
gir ifølge KS en innsparing for offentlig sektor på to milliarder kroner. VeV
Helsesekretærene
kan ta blodprøver
Snart kan helsesekretærer ta blodprøver på oppdrag for politiet ved
mistanke om at bilføreren kjørte i
ruspåvirket tilstand.
Forslaget har vært på høring og er
behandlet i Stortinget. Samferdselsdepartementet foreslår nå at veitrafikklovens, paragraf 22 endres og at
helsesekretærer kan ta blodprøver.
I dag er det leger, sykepleiere og
bioingeniører som kan ta disse. Men
også helsesekretærene er utdannet
til å gjøre denne jobben, og ved de
fleste legekontorer er det i dag helseVeV
sekretærer som tar blodprøver.
ARKIV: – Løsninger for bevaring av de
digitale kommunale arkivene må være
på plass før kommunegrensene endres,
mener riksantikvaren.
Krever arkivplaner
ved kommunereform
– Det har vært lite oppmerksomhet rettet
mot arkiv og håndtering av kommunens
dokumentasjon ved kommunesammen
slåing, advarer riksarkivar Inga Bolstad.
Håndtering av kommunens
dokumentasjon må være en
integrert del av kommunereformen, mener hun.
– Løsninger for å bevare de
digitale kommunale arkivene må være på plass før
kommunegrensene endres,
skriver Bolstad i en kronikk i
Kommunal Rapport.
Viktig dokumentasjon
colourbox.com
Foto: Skatteetaten
Sykefravær
koster milliarder
Gode kommunale arkiver er
en forutsetning for at kommunen skal kunne utføre
sine lovpålagte oppgaver,
ifølge Bolstad.
Kommunale arkiver brukes
blant annet til å dokumen-
har gjennomgått siden det
ble oppført.
Rådmannens ansvar
– Rådmannen og kommuneledelsen må være seg sitt
tere barnevernets håndtering
ansvar bevisst ved kommuav overgrepssaker, de viser
nesammenslåing. Samtidig
oppfølgingen av hver enkelt
er arkivkompetanelev i grunnskosen i kommunene
len, og hvordan
såpass ulik at det er
pleietrengende blir
nødvendig med en
ivaretatt.
nasjonal koordineKommunale arkiring, mener hun.
ver er også en viktig
Riksarkivaren
kilde til kunnskap
vil
lage en plan
om samfunnet og
Inga Bolstad,
for arbeidet med
til lokal identitet.
riksarkivar.
kommunereformen
De dokumenterer
for perioden 2015–2018.
endringer i næringsgrunnUtarbeiding av en veiledning
laget, krisehåndtering,
for kommunal sektor vil også
kloakkutslipp, viltbestanden,
være en prioritert oppgave.
foreningslivet, kulturtilbudet,
Tekst: Vegard Velle
hvor eiendomsgrensene gikk
og hvilke endringer et bygg
fag153kons28-29.indd 28
10.03.15 11.31
Nytt eArkiv på tvers av kommune og stat
riksarkivet vil lage ett felles arkiv for
offentlig sektor. arkivet skal gjøre det
mulig å søke informasjon på tvers av
kommuner og stat.
– eArkiv kan spare statlig og kommunal
sektor for kostnader i milliardklassen, sier
avdelingsdirektør Gunnar Urtegaard i Riksarkivet til Kommunal Rapport. Kostnadene
er beregnet i rapporten «eArkiv i offentlig
sektor».
En kartlegging av digitalt skapt materiale i
kommuner og fylkeskommuner viser at det i
perioden 1985–2010 trolig er skapt arkivverdig dokumentasjon i så mange som 12.000
ulike sak-arkivsystemer og fagsystemer.
Under 1000 av disse er sikret i depot.
Basert på estimater fra kommunale arkivinstitusjoner, kan kostnaden i kommunal
sektor, med dagens metodikk, ligge opp mot
to milliarder kroner.
Nå ber Riksarkivet regjeringen om å
bevilge 20 millioner kroner i statsbudsjettet
neste år for å opprette en ny, felles arkivkomponent for offentlig sektor som de vil
kalle eArkiv.
– Vi har langt på vei mislyktes i å ta vare
på våre arkivskatter. Med ett nytt arkivsystem vil vi kunne styre unna kostnader ved
å ta vare på arkivene i ettertid. Det vil også
være spennende muligheter i systemet. Vi
vil for eksempel kunne utveksle dokumenter
mellom kommuner og mellom kommuner og
VeV
stat, sier Urtegaard.
Smarttelefon og lesebrett
spiser opp fritida vår
Vi blir stadig
mer fornøyd
Aller mest fornøyd er vi med renovasjon og barnehager. Også Nav har
framgang.
Selv tidvis utskjelte Nav kan vise til
mer fornøyde brukere. Norsk Kundebarometer startet i 2008 med årlige
målinger av brukertilfredshet for
utvalgte offentlige tjenester.
I den første målingen oppnådde
Nav katastrofalt dårlige 50 av 100
oppnåelige poeng for brukertilfredshet. Seks år senere kunne Nav notere
seg for 62 av 100 mulige brukertilfredshetspoeng, en framgang på
12 poeng.
For sju år siden var private tjenesteleverandører i snitt nesten åtte poeng
bedre enn offentlige. Avstanden har
skrumpet inn og utgjør nå mindre
enn 1,5 poeng.
Renovasjon, har de mest tilfredse
brukerne. Dette er en tjeneste som
har holdt seg på et høyt tilfredshetsnivå gjennom flere år.
Personer som stadig er oppkoblet med jobben, risikerer nemlig både helsa og personlige
forhold, skriver Du&Jobbet. I en
ny studie har forskere analysert
resultater fra hele 63 tidligere
undersøkelser som berører
mer enn 50.000 yrkesaktive fra
1992 og fram til i dag.
colourbox.com
Mindre fritid
Er smarttelefoner og lesebrett
til velsignelse eller forbannelse?
Ifølge studien innebærer slike
verktøy at vi kan være mer
fleksible, men i praksis betyr
det lengre arbeidsdager. Du har
kanskje din frihet, men du får
aldri fri. Tida du tilbringer med
familien og med egne aktiviteter blir mindre.
– I det lange løp fører det
som først synes å øke din effek-
colourbox.com
Er du blant dem som
stadig må sjekke e
posten og gjøre andre
jobbrelaterte oppga
ver i fritida? Pass på
– det kan være øde
leggende.
TIdSTYV: Personer som stadig er oppkoblet med jobben, risikerer
både helsa og personlige forhold.
tivitet og fleksibilitet til stress
og dårligere balanse mellom
jobb og fritid, sier forskeren
Svenja Schlachter, ved universitet i Surrey i England.
Egentid ga bedre helse
I en annen studie viser den
britiske forskeren Almuth McDowall at egentid, der du har
mulighet til å konsentrere deg
om dine egne aktiviteter, gjør
at du trives bedre og blir mer
engasjert i jobben.
Hennes undersøkelse bygger
dels på en dagbok over egne
aktiviteter som 18 ansatte skrev
i en måned og en spørreundersøkelse der 344 personer svarte
på spørsmål om arbeidsvilkår
og balansen mellom arbeid og
familie.
Resultatet er at de som opplevde at de hadde mer egentid,
hadde bedre helse. Forholdet
til familien ble bedre, og de
presterte bedre på jobben.
Tekst: Vegard Velle
10.03.15 11.32
offentlig datasatsinger
– vi må lære av
hverandres feil
Difi-direktør Ingelin Killengreen er kritisk til at Norge bare blir rangert
på 13. plass i FNs og EUs oversikt over offentlige eforvaltningstjenester.
Hun mener vi er for teknofikserte når vi velger datasystemer.
Tekst: Vegard Velle
D
et offentlige bør lære av Pensjonskassens og Lånekassens satsinger på data, mener Killengreen,
som nylig var invitert på eForvaltningskonferansen 2015, arrangert av blant andre Fagforbundet. Difi skal bidra til å utvikle og fornye offentlig
sektor, og ligger under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
– Digitalisering er ikke bare en teknisk prosess; den
krever omfattende strategisk styring fra toppledere i forvaltningen. Et avgjørende element som må inn fra starten,
er brukerfokuset. Vi må kjenne brukernes behov, skal vi
kunne levere gode digitale løsninger, sier Killengreen.
Hun mener at ulike virksomheter ikke er flinke nok til
å lære av hverandre, og viser til England, som har et sentralt kontor under statsministeren som styrer anskaffelsen
av IKT-prosjekter.
Sterkere statlig styring
Også Estland og Finland har, tross stramme økonomier,
klart å fornye seg hurtig. Killengreen tror dårlig råd kan
stimulere til fornying. Men også sterk sentral styring er
avgjørende.
– Når de bestemmer seg for at de skal gjøre ting på en
bestemt måte, så kjører de på. De tar ikke alle omkampene og dragkampene som vi stadig har i Norge. Det samme gjelder i Romania, som har et oppegående nødnett som
paradoksalt er finansiert av Norge gjennom EØS-midler.
De har altså et velfungerende nødnett, ti år før Norge.
Killengreen vil ikke gå så langt som å si at vi bør ha en
statlig samordningsetat som i England. Hun henviser heller til Danmarks sterke vilje til samordning.
– Vi bør ha større samordning enn vi har i dag. For
eksempel kunne det være en god ide med et digitalt råd,
som kunne komme med innspill ved anskaffelse av elektroniske systemer. Vi må i større grad enn i dag lære av
hverandres feil.
Hemmeligholder feil
Tone Bringedal, avdelingsdirektør i Difi, mener også vi
bør bli flinkere til å lære av hverandres feil og suksesser.
– Altfor mange digitaliseringsprosjekter har kostnadsog tidsoverskridelser. Det gjelder ikke bare i det offentlige, men også i næringslivet, hvor it-skandalene er like
store som i det offentlige.
Bringedal mener at en viktig årsak til at vi ikke lærer
av andres feil, er at mange foretrekker å skjule feilene
sine. Hun peker også på at de fleste mislykkete datasatsingene i det offentlige har skjedd i samarbeid med private leverandører. I etterkant har de to partene blitt enige
om å legge lokk på problemene, som en del av et forlik.
– I sum lærer vi derfor mer av hverandres suksesser enn
av andres feil, mener hun.
To vellykkete elektroniske satsinger
Bringedal nevner frikortløsningen til Helfo (Helseøkonomiforvaltningen) som en vellykket satsing. Frikorttjenesten gir mindre arbeid for brukeren, og forvaltningen
får mindre arbeid, sterkere kontroll og bedre styringsdata over befolkningens helseforbruk.
Et annet vellykket prosjekt er EDAG, en ny rapporteringsordning for arbeidsgivere som ble innført fra 1. januar i år. Ordningen innebærer at rapportering av lønnsog ansettelsesforhold til Skatteetaten, Nav og Statistisk
sentralbyrå (SSB) samles i en a-melding. A-meldingen
sendes elektronisk minst én gang i måneden via lønnssystemet eller registreres manuelt i Altinn. Etter at Skat-
Ingelin Killengreen ønsker
et statlig råd som bistår
ved datasatsinger.
10.03.15 11.36
Fra regjeringens
digitaliseringsrundskriv
Foto: Scanpix
colourbox.com
«Dersom virksomheten ikke har
etablert egen prosjektmodell for
gjennomføring av IKT-relaterte
tiltak, bør Prosjektveiviseren
benyttes i planlegging, styring
og gevinstrealisering av IKT-relaterte prosjekter. Prosjektmodellen
kan tilpasses den enkelte
virksomhets behov og det
konkrete prosjektet.»
teetaten, Nav og SSB satte seg sammen, er rapporteringen
blitt forenklet for 120.000 arbeidsgivere, og forvaltningen
er effektivisert.
Huskeliste ved offentlige anskaffelser
Bringedal trekker fram en huskeliste ved offentlig anskaffelse av IKT-systemer, som hun har kalt Fasit, Fallgruver
i store offentlige IT-prosjekter:
– Det første punktet er å bruke mye tid tidlig. Det er
ingen grunn til å skynde seg før du vet hvor du skal. Du
bør altså kjenne behovet og sikre at det er i samsvar med
den strategiske retningen til virksomheten.
– Fins det liknende prosjekter som har lykkes? Gjør en
kost-nytte vurdering.
– Sett tydelige mål og involver brukerne. Den nye
teknologien er ikke nødvendigvis den beste. Teknologer
syns ofte ny teknologi er kult, men det er ikke nødvendigvis best. Den nest-beste løsningen, som er utprøvd, er
godt mulig bedre, påpeker Bringedal.
–Styr på risiko. Hva kan gå galt? Hold risikoen nede.
– Bruk markedet klokt. Nesten alltid vil du ha et tett
forhold til leverandørene. Bruk kreativiteten deres, men
sørg for at det er du som bestemmer hva som skal løses,
råder Bringedal.
Hun råder folk til å se på Prosjektveiviseren til Difi,
som har samlet mange erfaringer og som peker på hva du
bør være spesielt opptatt av i ulike faser.
10.03.15 11.36
statliggjøring av skatt
Norsk skatteinnkreving er på topp i verden.
Likevel ønsker regjeringen en total omlegging
i form av en kraftig sentralisering.
Tekst: Vegard Velle Foto: Werner Juvik
Kemnere
gjør opprør
A
llerede
i mai skal saken opp til behandling
i Stortinget i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett. Da ønsker regjeringen
å få gjennomslag for at det blir Skatteetaten, i stedet for kommunene, som tar
over ansvaret for skatteinnkrevingen. Regjeringen
mener det er store penger å spare og at rettssikkerheten til skatteyterne blir bedre om Skatteetaten gjør
jobben.
Resultatet i Stortinget er likevel uvisst. Forslaget
om statliggjøring av skatteoppkrevingen har vært
oppe til behandling flere ganger tidligere, men har
falt hver gang. Høringsfristen for det nye forslaget var
2. mars. Allerede fra 1. januar 2016 ser regjeringen
for seg at den nye organiseringen skal komme i gang.
Store svakheter
– Forslaget har store svakheter, og knapt noen motargumenter mot sentraliseringen er framhevet, mener
Annett Henriksen, kemner i drammensregionen.
– Fordelene ved den lokale tilknytningen i kommunene er fullstendig utelatt. Det har hele tida handlet om hvordan skatteinnkrevingen skal sentraliseres,
ikke om dette er en god løsning.
– Tøft og frustrerende
Det viktigste argumentet i forslaget er innsparing og
effektivisering i offentlig sektor. Og ifølge finansminister Siv Jensen er det altfor mange små skatteoppkreverkontorer.
Statliggjøringen innebærer å kutte ned antallet
skattekontorer fra 288 til 27, en kraftig sentralisering.
Antallet ansatte er foreslått kuttet fra ca. 1400 til
ca. 900. På den måten kan det offentlige spare
anslagsvis 370 millioner kroner hvert år.
– Det er vel ikke bruk for disse personene, sier
Henriksen lakonisk.
– Det har vært tøft og frustrerende å få presentert
en virkelighet vi ikke kjenner oss igjen i.
Risikerer å tape penger
Henriksen tror ikke skatteinnkrevingen vil bli mer
effektiv med en statliggjøring. Heller ikke tror hun
det er penger å spare. Om provenyet (avkastningen)
går ned, kan vinninga, i form av færre årsverk, gå opp
i spinninga, og omleggingen vil bli ulønnsom.
– Om skatteinngangen går ned fordi skatteinnkrevingen blir mindre effektiv, kan vi faktisk risikere å
tape penger på omleggingen, påpeker Henriksen.
– Norsk skatteinnkreving er på topp i verden. Jeg
tror det blant annet har med nærheten til skattebetalerne å gjøre. De kommunale skatteoppkreverne er
opptatt av å være tilgjengelig for skatteyterne, og er
tett på det lokale næringslivet.
Hun framhever at skatteoppkrevernes resultater for
innkreving av arbeidsgiveravgift erfaringsmessig er
bedre enn Skatteetatens resultater for innkreving av
moms – en relevant sammenlikning, ifølge henne.
Risikabel omlegging
– Jeg mener omleggingen både er for risikabel og irreversibel. Skatteetaten er i ferd med å bli en enorm
statlig institusjon, med nye omfattende oppgaver
blant annet fra Tollvesenet og Statens Innkrevings-
«Det har vært
tøft og frust
rerende å få
presentert en
virkelighet
hvor vi ikke
kjenner oss
igjen.»
Annett Henriksen, kemner i
Drammensregionen.w
10.03.15 11.58
sentral. I tillegg vurderes det å overføre dokumentavgiften
som Kartverket i dag krever inn.
– Nav-reformen viser at det ikke bare er en fordel med
enorme statlige institusjoner. De kan ende opp som for
store og uoversiktlige. Jeg tror velferdsstaten er best tjent
med at skatteinnkrevingen forblir i kommunene. Regjeringen er ikke tilstrekkelig oppmerksom på nytten av å
ha lokale skatteoppkrevere på laget, mener Henriksen.
Blir erstattet av 800-nummer
De kommunale skatteoppkreverne fanger raskt opp avvik
i skatteinngangen. Samtidig sitter skatteoppkreverne tett
på økonomisjefene i kommunene. Dermed holdes administrasjonen løpende orientert om utvikling i skatteinngangen.
– Kommuneledelsen får god oversikt og kan justere den
økonomiske kursen. Fjerner vi de lokale skatteinnkreverne, mister kommunene et høykompetansemiljø og
viktige fagsystemer. Da blir kommunen mer sårbar, sier
Henriksen.
Henriksen tror også at folk vil føle at de har en mindre
god tjeneste ved statlig innkreving. Omfattende sentralisering medfører at det blir vanskeligere for skatteyterne
å oppsøke hjelp når de lokale skatteoppkreverne forsvinner. I stedet opprettes et landsdekkende 800-servicenummer. En slik tjeneste vil ikke være i nærheten av det et
lokalt skatteoppkreverkontor kan yte, mener hun.
– Ikke minst en del innvandrere syns det er vanskelig
å kommunisere via telefon eller internett. For dem er et
personlig møte gull verdt.
>
10.03.15 11.58
«De tenker at en lokal skatteoppkrever
sitter for tett på skattebetaleren, og
at skatteinnkrevingen kan bli vilkårlig.
Jeg tenker det motsatte.»
Annett Henriksen, kemner i Drammensregionen.
– Lokalt skjønn er mer rettssikkert
Skatteoppkreverne oppdager stadig vekk at
barnehageforeldre eller eldre personer uventet
misligholder betaling av tjenester. Da kan vi
varsle andre etater, for eksempel barnevernet
eller omsorgsetaten, som kan vurdere om personene trenger hjelp. Oversikten skatteinnkreverne sitter på, er et gode for hele kommunen.
Henriksen er uenig i Finansdepartementets
argument om at dagens organisering er en trussel for rettssikkerheten.
– De tenker at en lokal skatteoppkrever sitter
for tett på skattebetaleren, og at skatteinnkrevingen kan bli vilkårlig. Jeg tenker det motsatte. Lokalt skjønn, individuelle hensyn, møte
med folk og konkrete vurderinger – det er rettssikkerhet.
Ganske sikkert vil kontrollen, oversikten og
bistanden overfor det lokale næringslivet bli
dårligere, mener Henriksen.
Mer arbeidslivskriminalitet
– Dårligere kontroll over det lokale arbeidslivet
kan også føre til en oppblomstring av arbeidslivskriminalitet, tror Henriksen.
– Hvor god kontroll har du over arbeidslivet
i Hallingdal når det nærmeste skattekontoret
ligger tre timer unna, i Drammen? spør hun.
Når kontrollørene er ute på arbeidsplassene,
oppdager de stadig vekk bedrifter som ikke
betaler skatt eller ansatte som ikke er registrert,
eventuelt ansatte som blir bedt om å registrere
seg som selvstendig næringsdrivende, men som
i virkeligheten er ansatt. I slike tilfeller samarbeider skatteoppkreveren med Skatteetaten,
politiet og Arbeidstilsynet.
– Jeg er svært overrasket over at dette forslaget kommer rett før kommunereformen. Denne
handler jo nettopp om å flytte oppgavene fra
stat til kommune, om å få sterkere og større
kommuner.
10.03.15 11.58
– FORSLAGET ER VOND LESNING
rer består av to eller færre ansatte.
Men den sier ikke noe om resultatene
disse har, ofte på 100 prosent måloppnåelse, noe som skyldes en god
dialog og nærhet til skatteyterne.
Tandberg peker også på at mange
skatteoppkreverkontorer har samordnet seg og at det er inngått interkommunale samarbeid som har effektivisert skatteinnkrevingen. Tandberg
oppfordrer regjeringen til å ha is i
magen, da vil de se at flere kommuner samordner seg.
colourbox.com
kemnere over hele landet er
imot regjeringens sentralisering
av skatteinnkrevingen.
– Jeg har akkurat lest Skatteetatens
høringssvar, og det er forferdelig. Jeg
får helt vondt, sier Lise Tandberg,
kemner i Vestfold-kommunene Re,
Holmestrand, Hof og Stokke.
– Jeg er overbevist om at Norge
ikke har råd til denne omleggingen.
Skatteinntektene vil gå ned, og både
stat og kommune vil tape, sier Tandberg.
Sterk motstand
Huske å se individet
– Jeg er opptatt av at det fins en
skjebne bak ethvert fødselsnummer.
Hos oss har vi hatt flere unggutter
som opprettet firma og trodde de
var verdensmestre. Så klarte de ikke å
holde orden på innlevering av likninger. Vi snakket med dem og sørget
for at de fikk riktig likning, faktisk en
god del lavere enn den skjønnslikningen de ellers fikk. Etterpå har de gjort
opp for seg, gått videre i livet og
sluppet å ende på Nav. Noe slikt kommer ikke til å skje med en sentralisering av skatteinnkrevingen, er min
påstand.
Svært gode resultater
Tandberg mener forslaget til Skatteetaten bommer stygt.
– Det problematiserer for eksempel
at tre av fem skatteoppkreverkonto-
I Vestfold er alle skatteoppkreverne
mot statliggjøringen, forteller hun.
– Jeg kommer ikke på en eneste
kemner som er for forslaget.
I høyrekommunen Oslo er også
byrådet imot. Det samme er KS, der
styret med styreleder Gunn Marit
Helgesen fra Høyre, enstemmig har
gått imot forslaget.
KAN TAPE 1,5 MILLIARDER
konsulentselskapet Oslo economics har laget en rapport om de
økonomiske effektene av å statliggjøre skatteinnkrevingen. reformen vil være ulønnsom, fastslår
den. Opptil 1,5 milliarder kroner
kan gå tapt hvert år.
Rapporten Mulige provenyeffekter ved
flytting av skatteinnkreving er laget på
oppdrag fra Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund.
Den sammenlikner statens evne til å
innkreve momsen med kommunenes
evne til å kreve inn skattepenger: «Våre
beregninger viser et totalt provenytap
(avkastning) på 1560 millioner kroner
hvis skatteartene foreslått overført til
staten får endret innkrevingsprosent til
99,4 prosent, som er statens nåværende løsningsgrad for merverdiavgift.»
Ulønnsom reform
Rapporten peker på risikoen ved en slik
omlegging av skattesystemet: «Våre
beregninger viser at en nedgang i innkrevingsprosent på 0,05-0,15 prosentpoeng medfører at reformen er ulønnsom for det offentlige, selv når det
forutsettes betydelige stordriftsfordeler på bemanningssiden. Det er derfor
en risiko for at statliggjøring av skatteoppkrevingen kan vise seg å bli en
ulønnsom reform.»
Rapportens forbehold
Rapporten tar et forsiktig forbehold:
«Vi har ikke funnet entydig data som
gir grunnlag for å konkludere med at
skatteoppkrevingen blir av dårligere
kvalitet ved at den flyttes fra kommune
til stat, og det fins heller ikke data som
entydig konkluderer med at skatteoppkrevingen blir av bedre kvalitet ved en
statliggjøring.»
Kommunene kan overta momsen
Oslo Economics snur også problemstillingen på hodet rundt en tenkt utvikling der kommunene tok over det
ansvaret som Skatteetaten sitter på i
dag, nemlig innkreving av momsen:
«En alternativ reform hvor innkreving
av merverdiavgift flyttes fra stat til
kommune har en beregnet provenyeffekt på 830 millioner kroner.»
10.03.15 11.58
FOKUS
Erfaringer fra Lunner viser at medbestemmelse for
fagforeninger er lønnsomt for kommunen.
Lønnsom medbestemmelse
Paul Bjerke
Forskningsleder i
De Facto – kunnskapssenter for
fagorganiserte og
førsteamanuensis
ved Høgskulen
i Volda
Et enstemmig kommunestyre i
Lunner på Hadeland står bak et
omfattende, formalisert treparts
samarbeid mellom politikere,
administrasjon og tillitsvalgte.
Samarbeidet består blant annet av
omfattende medbestemmelsesordninger, ansattestyrte produktivitetstiltak og en garanti mot anbudsutsetting av kommunale tjenester.
Samtidig har Lunner vesentlig
lavere sykefravær, vesentlig færre
AFP-pensjonister og vesentlig lavere
turnover enn en middels norsk
kommune. En svært forsiktig beregning viser at Lunner sparer minst
ni millioner kroner og får en ekstra
tjenesteproduksjon verdt fjorten
millioner i året på dette.
Det siste tiåret har flere kommuner testet ut systematisk samarbeid mellom ledelse og ansatte i
kommunene for å bedre kvaliteten
og redusere kostnadene. Både
modellkommune- og kvalitetskommuneprosjektene har deretter vært
grundig evaluert – og resultatene er
positive.
Likevel er det NHO som tilsynelatende har vunnet kampen om hva
som er «lønnsomt». Med hjelp av
enkle, og ofte sterkt misvisende,
beregninger har de private arbeidsgiverne klart å spre inntrykket av at
konkurranse og privatisering er det
eneste som lønner seg for kommunene. Kampanjen har vært så virk-
ningsfull at selv de som prinsipielt
ønsker offentlig drevne tjenester,
ofte har stemt for privatisering.
De Factos studie av Lunner
kommune er en motvekt mot
denne altfor utbredte oppfatningen.
Studien benytter seg av tre typer
data. For det første har vi beregnet styrken i medbestemmelsen.
Beregningen er basert på et måleinstrument som Sintef i Trondheim
har utviklet for private bedrifter
og som vi har tilpasset kommunal
sektor. Vi har brukt spørreskjemaer
til ledelse, fagforeningsstyrer og
vanlige ansatte, og resultatene viser
at Lunner kommune scorer høyt på
alle samarbeidsdimensjoner.
Medbestemmelsen er i stor grad
For det andre har vi samlet inn
data om kommunens produktivitet.
Vanlige produktivitetsberegninger
fra privat næringsliv er basert på
hvor store markedsverdier som
produseres per time. Men kommuner selger som kjent ikke tjenester.
Produktivitet i offentlig sektor måles
derfor altfor ofte ved en nokså
vulgær sammenstilling av ressursbruk per elev eller pasient, der
kommuner som har store skoler
og dårligst bemanning gjerne
«vinner».
Vi valgte derfor å studere tre forhold som åpenbart er uttrykk for om
folk trives, ikke sliter seg ut og føler
ansvar for arbeidsplassen:
Sykefravær, bruk av AFP (avtalefestet tidligpensjon) og turnover.
Sykefraværet i Lunner er om lag 25 prosent
lavere enn landsgjennomsnittet.
formalisert i faste møter, og det
gjennomføres medarbeiderskapskurs der alle ansatte får innføring
i kommunens utfordringer. Videre
fins en avtale om stillingsbank som
er en nesten-garanti mot oppsigelser
ved nødvendige nedbemanninger.
Partene understreker også at samarbeidet gir reell medbestemmelse for
fagforeninger, ikke bare «medvirkning» for enkeltansatte.
Sykefraværet i Lunner er om lag
25 prosent lavere enn landsgjennomsnittet, noe som gir en ren innsparing på en knapp million og en
ekstra tjenesteproduksjon på rundt
fire millioner kroner i året.
Kommunen har en aktiv seniorpolitikk, blant annet tilbys alle over
62 år høyere lønn og redusert arbeidstid. Andelen AFP-pensjonister
er i dag på halvparten av landsgjen-
10.03.15 11.59
om
ox.c
urb
colo
nomsnittet for lærere og 30 prosent lavere
for de øvrige ansatte. Kommunens nettogevinst er i underkant av fire millioner kroner.
I tillegg kommer 60-åringenes ekstra
tjenesteproduksjon verdt rundt ti millioner
kroner i året.
Høy turnover er dyrt. Enkelte internasjonale beregninger mener kostnaden for
en nyansettelse er en halv årslønn. Vi har
vært mer forsiktige og beregnet et femdels
årsverk per ansatt som byttes ut. Lunner
kommune har fem prosent turnover per år;
gjennomsnittet er hele tolv prosent. Inn
sparingen er rundt fire millioner på ett år.
Basert på intervjuer og teori hevder vi at
det er en direkte sammenheng mellom de
nevnte innsparingene og medbestemmelsen.
Arbeidslivsforskeren Johan Ravn peker for
eksempel på tre forhold som tilsier at høy
grad av medbestemmelse bør gi innsparinger: produktivitet, profesjonalisering og
innovasjon.
Når produktivitetstiltak kommer nedenfra
og/eller er forankret i hele organisasjonen,
går gjennomføringen svært mye lettere.
I Lunner involveres fagforeningene i tillegg
alltid fra starten i kuttprosesser, og har reell
innflytelse på dem. Som en mellomleder
sa: «Når vi får pålegg om kutt, diskuterer vi
med de tillitsvalgte og spør: Hvordan skal vi
gjøre dette? Vi løser ting i fellesskap
uten konflikter og frustrasjoner.»
Profesjonalisering dreier seg blant annet
om å fremme kunnskap og ansvar blant
de ansatte. Dermed trengs det mindre dyr
kontroll. Lunner har mange faglig kompetente arbeidstakere, og kommunen utnytter
dem i stedet for å leie inn dyre, eksterne
konsulenter.
Endelig fører medbestemmelsesordninger
til innovasjon. Når de ansatte blir lyttet
til og føler seg trygge, våger og ønsker de
å bidra til å finne nye løsninger på gamle
problemer. Johan Ravn kaller dette «sam
arbeidsmodellens innovasjonskraft».
Eller som en leder formulerte seg: «Jeg
ville ikke kommet langt hvis jeg i ensomhet
bestemte hva som skulle gjøres og så tredde
det ned over hodet på de ansatte.»
10.03.15 11.59
SEKSJONSLEIAR
SEKSJONSLEDER
Ny rapport om ressursbruk
i offentlig sektor
Gode grunnar til å verve
Med lange, lyse dagar kjem våren og mykje energi. Det innbyr til
å slå av ein prat både med naboen og med dei ein arbeidar saman
med. Eg håper at alle i SKA nyttar gode dagar til å verve nye
medlemer. Vi veit det er mange å ta av.
SKA slit i periodar med negativ medlemsutvikling, og det må vi
snu. Kvifor det kjem raude tal, veit vi ein del om, men det er ikkje
så nøye å dvela med det. Mi oppgåve er ikkje å finne syndebukkar, men å motivere til å setje inn eit ekstra gir i vervearbeidet.
Vi veit at den vanlegaste grunnen til ikkje å vere medlem, er at
ein ikkje har vorte spurt.
Vi må saman sjå verdien i alt det flotte vi gjer – og saman finne
alle gode grunnar for å bli medlem i landets største fagforbund.
Vi må vera stolte av det vi
Vi veit at den vanlegaste gjer, og fortelje til alle på
arbeidsplassen vår om
grunnen til ikkje å vere
tryggleiken ein får ved å
medlem, er at ein ikkje har
vera fagorganisert: Vis fram
vorte spurt.
nettsidene våre. Vis dei
medlemsportalen. Vis dei sidene til faggruppene.
Å vere synleg, nær og stolt må verte meir enn eit munnhell. Det
må skje i det verkelege livet.
Legg Fagbladet på pauserommet. Legg brosjyren om den flotte
stipendordninga lett tilgjengeleg. Heng opp og vis fram at
Fagforbundet er til stades på arbeidsplassen.
SKA har svært gode verveargument gjennom dei studietilboda
vi har vore med på å byggje opp. Samarbeidet
med høgskular og universitet over heile
landet har vi stor grunn til å vere stolte
over, og det er lov med sjølvskryt.
Arbeidet vi legg ned for fagutdanning og
fagskule er og målretta. Der arbeidsgjevar
kanskje ikkje er på tilbodssida, er
Fagforbundet det.
Vi skal inn i ein valkamp, og
det kjem nye tariffoppgjer. Det at
ein står sterkare med enn utan
Fagforbundet, er framleis ein
sann påstand. Saman er vi
sterke – og difor er mi oppmoding rett og slett: Snakk med
kollegaen din og verv så det
monnar.
Britt Silseth
Fagforbundet har gitt ut
rapporten Ressursbruk i
offentlig sektor. Hva sier
tallene? laget av Linda Skjold
Oksnes og Bjarne Jensen.
I forordet skriver forfatterne:
«Forestillinger om høy og lite
effektiv ressursbruk har vært
utgangspunktet for en rekke
reformer i offentlig sektor. …
Fagforbundet er opptatt av at
debatten om offentlig ressursbruk baseres på fakta og
kunnskaper.»
Rapporten viser til at andelen
som brukes på offentlige
tjenester har vært stabil de
siste 20 årene. Samtidig har
veksten i privat konsum vært
sterkere enn veksten i offentlig
tjenesteyting.
– For å lykkes i arbeidet med
å forbedre driften av offentlig
sektor og løse oppgavene mer
effektivt, er det nødvendig å ha
et riktig bilde av ressursutviklingen, slår rapporten fast.
VeV
Ny Nav fagdag i høst
Nav-fagdagen i 2014 ble avlyst på grunn av for få
påmeldinger. Faggruppe Nav i seksjonen ønsker i stedet
å videreføre tiltaket i 2015. Fagdagen vil bli holdt i
VeV
Fagforbundets lokaler i Oslo onsdag 7. oktober.
Alle saksdokumenter må journalføres
Daglig skjer det at journalføringsplikten ikke blir overholdt.
Så her er en liten påminnelse
om reglene:
Ifølge arkivforskriftens
paragraf 2-6 skal offentlige
organ journalføre alle inn- og
utgående dokumenter som
etter offentlighetslovens
paragraf 3 må regnes som
saksdokument.
Loven er teknologinøytral,
hvilket innebærer at journalføring skal finne sted uavhengig
av hvilken plattform dokumentet er sendt på. Det innebærer i
praksis at en e-post eller sms
skal vurderes på lik linje med et
brev.
Nøkkelen til offentlig journal
er postlisten, og skal den være
i forskriftsmessig stand, skal
både sms og e-post journalføres. Er det ikke mulig å
importere sms til arkivsystemet
kan du behandle sms på
samme måte som telefonsamtaler; skrive de av.
Alle saksbehandlere i
organisasjonen har et ansvar å
sørge for at alle dokumenter,
uavhengig av hvilket medium
det er på, blir journalført.
Dersom du ikke journalfører
tekstmeldinger, er det heller
ikke mulig å be om innsyn i
disse, og dermed forhindres
allmennhetens mulighet til
Tekst: Sidsel Liborg
tilgang.
fag153kons38.indd 38
10.03.15 12.09
– Apple og Google kan
takke statlig satsing
– Det var staten som skapte Apple og Google.
Statens rolle i å skape nye og spennende
produkter er kraftig undervurdert, mener
professor Mariana Mazzucato.
H
Tekst: VEGARD VELLE
un ønsker en grønn satsing
på framtida, men det forutsetter at stater tar en
ledende rolle.
– Kampen om produktiviteten preger dagens verden. Men vi må forstå
hvordan økonomien kan vokse. Derfor trenger vi en ny forståelse av statens rolle i økonomien, mener Mariana Mazzucato, professor i
innovasjon og forskningsleder ved
det prestisjefylte Universitetet i Sussex i England. Hun var invitert til
Manifests årskonferanse.
Hvor aktiv skal staten være
Hun peker på tre utbredte måter å
vurdere staten:
1. Statens rolle i markedet er å
sørge for de beste konkurranseforholdene for private selskaper, lage regler
som sørger for utvikling, verdiskapning og vekst. Ellers skal staten holde
fingrene av fatet.
2. Staten ordner opp når markedet
svikter. For eksempel når finansselskaper går over ende, når reglene
favoriserer noen på bekostning av
andre eller når selskaper forurenser
og ødelegger miljøet.
3. Staten tar en aktiv rolle i verdiskapningen og bidrar til investeringer
og ny satsing.
Staten sto bak ny teknologi
Mazzucato mener vi har fått et feil
bilde av statens rolle i samfunnet de
siste årene. Vi har fått en forståelse
som sier at staten er kjedelig, ikke
verdiskapende og litt Kafka-aktig.
Private entreprenører derimot er kule,
verdiskapende og dynamiske.
STATLIG SATSING:
– Staten har gang
på gang skapt nye
markeder og vært
avgjørende for
innovasjon og vekst,
mener professor
Mariana Mazzucato.
Dette bildet stemmer dårlig med
sannheten, mener Mazzucato. Hun
trekker fram veksten i Silicon Valley
i California som et eksempel. Bak
selskaper som Apple og Google lå
statlige investeringer og risikosatsing.
De sentrale byggesteinene i iPhonen kommer for eksempel fra statlig
satsing: utbygging av internett, posisjoneringstjenesten GPS, touchskjerm-teknologien og stemmestyringssystemet Siri. Tilsvarende når det
gjelder Google, som baserer seg på
infrastrukturen til fiberoptiske kabler
og internett.
– Vi trenger ny forskning
Mazzucatos forskning viser at de landene hvor staten satser minst på utvikling og forskning, også er de fattigste landene. Hun trekker fram
Irland og Italia som eksempler. Disse
landenes problemer bunner ikke i en
aktiv og intervenerende stat, men tvert
om en fraværende stat, påpeker hun.
Men også Norge ligger lavt når det
gjelder statlig forskning og utvikling,
noe hun mener skyldes vår oljetilknytning.
11.03.15 10.47
Fotoreportasje
Foto: WERNER JUVIK Tekst: OLA TØMMERÅS
På
sporet
gjennom natta
De fører en kamp mot klokka for
at du skal komme tidsnok på jobb
i morgen tidlig.
Det er midnatt i den enorme vaskehallen på Ryen i Oslo. Renholder
Siriwan Hazelan og kollegene hennes
har akkurat klargjort første pulje av
102 t-banetog. De siste ankommer
mens de første kjøres ut for å stalles
på stasjoner i sentrum. Om fire timer
og 36 minutter går første avgang.
Samtidig passerer siste bane fra
Frognerseteren like bak ryggen på
arbeidslaget ved overgangen nord for
Vettakollen stasjon. De er allerede godt
i gang med å sveise nye skinner. De
halvsovende passasjerene enser det
ikke.
Fagbladet ble med renholdere,
mekanikere og vedlikeholdsoperatører
i Oslo sporveier. Ved soloppgang i
morgen skal t-banetog og trikker være
rensket for søppel og graffiti, de skal
10.03.15 13.54
10.03.15 13.54
Fotoreportasje
være spylt spylt, moppet og
vasket innvendig og utvendig,
og fikset for feil og skader.
De siste passasjerene har
for lengst peilet seg inn mot
hodeputa når trikkene kjører ut
av vaskemaskinen på Grefsen.
Av hovedstadens 72 trikker i
diverse tilstand, skal 60 gjøres
klar for innstas i løpet av natta.
Klokka 03.52 må siste trikk være
gjennom vaskelinja og stå klar
for verkstedet, uansett mengder
med søle, sand og søppel som
ligger igjen etter passasjerene.
Trikkemateriellet i Oslo er
berømt og utskjelt. De italienske trikkene som ble bestilt i
1995, er en sammenhengende
utfordring hver eneste natt for
både renholdere og mekanikere.
Oslo har tre til fire ganger så
høye vedlikeholdskostnader
som andre trikkebyer.
– Disse vognene tåler verken
vinter, snø, sommer eller vår,
sier driftsleder Geir Paulsrud.
Renholder Tekle Habtezghi
gyver løs på gulvet med mopp.
Spyling er uaktuelt på italienervognene. Ut fyker grus, sand og
søle i tillegg til store mengder
10.03.15 13.54
10.03.15 13.54
Fotoreportasje
sjokoladepapir og drikkekartonger.
Ikke alle skjønner hva søppeldunker brukes til.
– Som å moppe et fortau!
I verkstedhallen ved siden av
klatrer mekaniker Jöran Thorin
langs airconditionen på taket av en
95-vogn.
– Slik ser Oslo-lufta ut, bemerker
han, mens vi ser køl svarte luftfiltre
bli byttet ut med hvite.
Kollega Daniel Arnestad ligger
på kne foran en av de gamle
83-trikkene og bytter lyspærer,
mens Per Erik Johanson og Ørjan
Iversson sjekker elektronikken.
Klokka går kjapt mot 04.36. Da skal
første trikk ut i tjeneste igjen.
På Ryen fører Jeanette Salvesen
et t-banetog inn i fjellhallen for å
snu og returnere gjennom vaskehallen. Arbeidsnatta går mot slutten mens morgenrushet er godt i
gang. I kveld er det tilbake til start.
På sporet i Oslo
• 102 av 112 t-banetog skal
klargjøres hver natt.
• 60 av 72 trikkevogner skal
klargjøres hver natt.
• 87 kilometer t-banelinje og
132 kilometer trikkespor skal
vedlikeholdes.
• 100 stasjoner skal vaskes.
• Det skal vaskes etter 337.400
passasjer daglig. (2013-tall)
• Totalt 50 millioner reiser med
trikken og 82 millioner med
t-banen i året.
• Trikkene tilbakelegger til
sammen fire millioner km
i året, t-banetogene sju
millioner.
10.03.15 13.54
10.03.15 13.54
_
d
Hjulpet til
fast jobb
Men først
ble helsefagarbeideren
fratatt vaktene
Da Fagforbundet Bærum krevde fast ansettelse, fikk helsefagarbeideren
beskjed om at det ikke lenger var bruk for henne. Fagforeningen gikk
videre med saken, og nå har hun fått fast jobb.
Tekst og foto: PER FLAKSTAD
H
elsefagarbeideren
er en av fem ved samme tjenestested i Bærum kommune i Akershus som opplevde at de ikke lenger fikk vakter etter at de
krevde fast stilling. Alle fem er enslige forsørgere, og alle er fremmedspråklige.
– Dette er en veldig stygg sak. Tilkallingsvaker har ikke
noe sikkerhetsnett, de kommer løpende på kort varsel hver
gang tjenestestedet får et hull i vaktlista – rett og slett fordi
de er avhengig av pengene for å overleve, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Bærum, Bjørn M. Johnsen.
– Vi har gjort en feil
Etter at Fagforbundet Bærum tok saken videre, har helsefagarbeideren blitt tilbudt en fast stilling i 80 prosent. Også
de fire andre tilkallingsvikarene skal få faste stillinger,
ifølge Johnsen.
– Disse sakene er svært viktige for forbundet, og ikke
minst for dem det gjelder. Derfor er jeg er veldig godt fornøyd med at vi fikk gjennomslag, sier han.
Kommunalsjef for pleie og omsorg i Bærum, Bovild
Tjønn, er glad for at fagforeningen tok opp denne saken.
– Her har vi som arbeidsgiver gjort en feil. Etter at vi ble
gjort oppmerksom på saken, er det sørget for at helsefagarbeideren får den ansettelsen hun har krav på.
– Dette er et stort område, der det kreves omfattende
kunnskap om lover og regelverk. Derfor må vi innrømme
at det av og til kan forekomme feil. Da er det også viktig
at eventuelle feil som blir begått, rettes opp så raskt som
mulig, fortsetter hun.
– For arbeidsgiver er det også betryggende at tillitsapparatet og fagforeningen fungerer slik at vi fikk kunnskap
om saken og kunne løse den, sier hun.
– Kommer dere til å gjøre noe for å unngå liknende saker
i framtida?
– Ja, vi arbeider hele tida for å sikre at de som representerer arbeidsgiver ute på tjenestestedene har den kunnskapen som trengs for å følge lover, regler og avtaleverk, sier
Bovild Tjønn.
– Vil gjøre bedre jobb
Helsefagarbeideren er svært lykkelig over utgangen på saken:
– Nå kan jeg endelig senke skuldrene og se framover. Jeg
vil også gjerne takke Fagforbundet Bærum som hjalp meg.
Uten dem hadde jeg neppe fått en fast stilling på lenge, sier
hun.
– Jeg ønsker ikke å være en bråkmaker eller lage problemer for noen. Alt jeg vil er å gjøre jobben min så godt som
mulig, ha tryggheten som følger med en fast jobb, bidra til
fellesskapet gjennom arbeid og skatt, og leve et normalt og
godt liv, sier hun.
Hun har en tydelig aksent som avslører at hun ikke er
etnisk norsk, men er lett å forstå, velformulert og har et
godt ordforråd.
Hun kommer fra en urolig kant i verden, har flyktet fra
krig og trusler, og har mistet store deler av familien sin.
Derfor ønsker hun ikke å stå fram med navn og bilde – hun
er fortsatt redd. Men hun vil gjerne fortelle historien sin.
Fordi hun mener den er viktig.
HJELP: Helsefagarbeideren har
fått god hjelp av
Bjørn M. Johnsen
og Fagforbundet
Bærum til å få
den faste
stillingen som
hun så lenge har
ønsket seg.
11.03.15 10.49
«Nå kan jeg endelig senke skuldrene og se framover.»
Helsefagarbeider som nå er blitt fast
ansatt etter flere årsom tilkallingsvikar
– Jeg aksepterte at jeg ikke kunne få fast jobb med en
gang. Selvsagt måtte jeg lære meg norsk, bli kjent med
den norske kulturen og få arbeidserfaring. Utdanningen
som helsefagarbeider, som Bærum kommune har hjulpet
meg med, har også gjort meg til en mye bedre yrkesutøver.
Helsefagarbeideren har vært tilkallingsvakt i snart ti år,
de fire siste her i Bærum. Det gikk ut over helsa og gjorde
henne til tider deprimert å leve i slik uvisshet i år etter år.
– Som fast ansatt er jeg sikker på at jeg kan gjøre en
enda bedre jobb, være enda mer til stede og enda mer
oppmerksom på de menneskene jeg jobber med når jeg
slipper å tenke på om jeg får nok vakter til å dekke husleia.
Glad og stolt
Helsefagarbeideren har jobbet på et sykehjem i Bærum i
rundt fire år. Da fagforeningen rett etter jul i fjor presen-
terte kravet, var tilbakemeldingen at hun ikke ville bli
ansatt fordi hun ikke hadde bestått norskprøve 3, muntlig og skriftlig, og at hun derfor ikke oppfylte kravene for
ansettelse.
– Et slikt argument holder ikke, sier Johnsen.
– Vi snakker om en person som har gått på norsk videregående skole, og som har tatt norsk helsefagarbeiderutdanning – med norsk som undervisningsspråk – og som
har bestått med toppkarakter. Kravet er urimelig, legger
han til.
– Dette var bare en formalistisk og konstruert begrunnelse som vi ikke aksepterte. Når jeg nå opplever hvor
lykkelig og takknemlig helsefagarbeideren er over å ha
fått fast stilling, er jeg glad for at vi fikk gjennomslag, og
stolt over at vi kunne bidra til å gi henne fast jobb, sier
Bjørn M. Johnsen.
11.03.15 10.49
for Supertanker
10.03.15 13.03
Vi ønsker at du skal være trygg,
’
også etter arbeidstid. Derfor
forhandler vi frem avtaler der det er viktig å velge riktig.
Fordi vi er mange får vi bedre avtaler enn du får alene.
Last ned appen og bli kjent med fordelene dine.
10.03.15 13.03
Egypts revolusjon
H
an er ikke redd for å snakke om politikk.
«Mostafa», som ikke egentlig heter det,
har bedt om at det virkelige navnet hans
holdes hemmelig, og han vil ikke høre
snakk om å bli fotografert, så det er tydelig at han ikke er helt komfortabel. Og
det er kanskje ikke så rart. Det er bare noen uker siden
tre gutter ble arrestert for å ha diskutert politikk på engelsk på t-banen. Men snakke, det vil «Mostafa» uansett.
Vi befinner oss på øya Zamalek på Nilen, og vi sitter
ute. Det er januar og det er kaldt, og bilene raser forbi
oss i skumringen. Folk på vei hjem fra jobb. De som er
heldig nok til å ha en jobb. «Mostafa» er 27 år gammel
og jobber som eiendomsformidler. Han bor i barndomshjemmet sammen med sin mor, som sliter med dårlig
helse.
– Livet er ikke så lett, sier han, og holder rundt den
varme kaffekoppen. – Før hadde egyptere bedre råd, og
det var flere utlendinger i byen, så det var lett å finne
leietakere til leilighetene. Men etter 2011 har ting blitt
vanskeligere. Når det er så mye politisk uro som det har
vært siden opprøret mot Hosni Mubarak startet, kommer
det færre turister, og når turistnæringen går dårlig, går
hele landet dårlig.
Håpet som
brast
Hosni Mubaraks avgang etter 30 år ved makta
ga mange egyptere et håp om bedre tider. Men
etterspillet etter Egypts arabiske vår har ikke
vært like rosenrødt som mange hadde ønsket.
Tekst og foto: Fredrik Heldal
Slutten på en æra?
Hosni Mubarak satt ved makta i Egypt i 30 år, før han
ble tvunget til å gå av etter masse-protester i flere egyptiske byer i januar og februar 2011. Protestene, som rammet flere av landene i regionen etter desember 2010,
begynte 25. januar, senere kalt Vredens dag, og var et
resultat av økonomisk stagnasjon og mangel på politisk
frihet. Etter mislykkede og svært brutale forsøk på å slå
ned protestene, overførte Mubarak makta til Det øverste
militærrådet, et organ bestående av rundt 20 høyere millitære offiserer, i februar 2011. Han ble året etter funnet
skyldig i medvirkning til drap på demonstranter og korrupsjon, og dømt til fengsel på livstid.
«Mostafa» var ikke blant de mest aktive demonstrantene i 2011, men er enig i at landet trengte en endring.
– Selv vi, som hadde jobb og penger, innså at vi måtte
gjøre noe. Egypt trengte forandring. Ungdom fant ikke
jobb, og vi hadde ingen innflytelse på den politiske kursen i landet. De fattige hadde ikke mat. Og vi hadde ikke
annet alternativ enn å demonstrere i gatene.
Revolusjonen gikk sin gang. Det ble avholdt parlamentsvalg i november 2011, og presidentvalget i mai og
juni 2012 ble vunnet av Mohammed Mursi fra Frihets- og
rettferdighetspartiet, et parti med sterke bånd til folkebevegelsen Det muslimske brorskapet. Mursi stanset mili-
tærrådets forsøk på å begrense presidentens makt over
militæret, og begynte raskt arbeidet med å løse landets
mest presserende problemer.
Tilbake til start
Men revolusjonen mistet snart sin revolusjonære karakter. Mursi innførte forordninger som gjorde grunnlovskommisjonen og overhuset i parlamentet immune mot oppløsning, og
ga presidenten utvidete fullmakter
til å ivareta landets sikkerhet og
styre uten juridisk overoppsyn. På
grunnlag av disse fullmaktene forsøkte presidenten å tvinge fram en
«Wael»
folkeavstemning om et nytt grunnlovsutkast støttet av flere av Egypts
islamistiske grupperinger, noe som utløste omfattende
protester. Etter flere dagers demonstrasjoner ble Mursi
avsatt i et kupp ledet av landets væpnede styrker, og Adly
Mansour, assisterende høyesterettsjustitiarius, ble innsatt
som fungerende president 3. juli 2013.
Nye valg ble avholdt i juni 2014, og vunnet av general
Abdul Fatah al-Sisi, landets tidligere hærsjef. Igjen har
Egypt en president med tette bånd til militæret, som
«Folk har mistet
troen på at de kan
bidra til forandring;
de har blitt passive.»
<
11.03.15 10.50
UTRYGGHET: Myndighetenes anslag mot Det muslimske brorskapet
og angrep på befolkningens politiske friheter har gjort landets
moskéer og madrassaer til samlingssteder for demonstranter.
11.03.15 10.50
Gazastripen
Kairo
LIBYA
Israel
EGYPT
SUDAN
Egypt
• Nordafrikansk replublikk
med 88 millioner innbyggere.
• Grenser til Libya, Sudan, Gazastripen og Israel.
• Tidligere president Hosni Mubarak satt ved makta
i 30 år, før han gikk av etter masseprotester i 2011.
STille: Sviktende turisme gjør at pyramidene, en av egypts største turistattraksjoner,
mottar langt færre besøkende enn tidligere.
sakte, men sikkert, uthuler befolkningens politiske og
sivile rettigheter, og det tok ikke lang tid før Hosni Mubarak var frikjent for alle anklager, bortsett fra underslag.
Undertrykking
– Jeg var bare ute og gikk i gata, sier «Wael», mens han
manøvrerer seg sikkert gjennom Kairos mildt sagt kaotiske trafikk. Også han vil helst unngå å ha sitt virkelige
navn på trykk.
– Det var 25. januar i fjor, og folk markerte treårsdagen
for revolusjonen over hele Kairo. Jeg gjorde ikke noe ulovlig, men plutselig ble jeg lagt i bakken av politiet og kastet inn i en fangetransport sammen med flere andre som
oppholdt seg i nærheten. De slo oss, og transporterte oss
mot et fengsel i nærheten. Men vi klarte å stikke av på
vei gjennom ørkenen. Jeg gjemte meg kom meg tilbake til
Kairo morgenen etter.
Al-Sisis tid ved makta har vært kontroversiell, fra Rabaa-massakren i august 2013, da 525 sivile demonstranter
ble drept av politiet, til dødsdommene over 529, 683 og
183 medlemmer av Det muslimske brorskapet i henholdsvis mars 2014, april 2014 og februar 2015. Regjeringens
offensiv mot brorskapet og andre muslimske grupperinger
er ekstrem, og har bidratt til et økt antall terrorangrep,
spesielt på Sinai-halvøya. Men også Kairo rammes regelmessig av attentater. Nesten 3500 mennesker er drept i
uroligheter siden kuppet i 2013, og mellom 20.000 og
40.000 er fengslet for å ha vist motstand mot regjeringen.
– Det er umulig å føle seg trygg, fortsetter «Wael» med
alvorlig mine. – Selv uskyldige sivile kan bli rammet av
en bombe eller et streifskudd fra politiet. Selv om jeg ikke
går rundt og er bekymret for meg selv, har jeg en familie.
Hva om moren eller lillesøsteren min blir rammet.
Økonomisk nedtur
Fattigdom har, ifølge Verdensbanken, økt i Egypt de
siste årene, og en årlig økonomisk vekst på rundt fem
prosent i årene før 2011 har blitt redusert til to prosent i
årene etter. Arbeidsløsheten har gått opp fra ni prosent
før 2011 til tretten prosent, med ungdom som de største
taperne. Blant dem er arbeidsløsheten på rundt 25 prosent. Det meste av denne tilbakegangen skyldes sviktende inntekter fra turistnæringen.
«Wael» er blant de heldige som har jobb. Han er elektroingeniør, og jobber i et stort egyptisk selskap.
– Det viktigste for regjeringen nå er å få økonomien på
beina igjen, sier han. – Den prøver å skape et godt klima
for bedrifter, noe som ikke alltid er bra for oss som arbeider i bedriftene. Vi har i praksis ingen rettigheter, og myndighetene gjør ingenting for å beskytte oss. Ledelsen kan
gjøre som den vil. Om vi protesterer, blir vi truet med
oppsigelse, og med den økonomiske situasjonen vi har i
landet nå, er det ingen som vil være arbeidsløs. Derfor
holder folk kjeft, og godtar alt ledelsen foretar seg.
Usikker framtid
Ungdom som «Mostafa» og «Wael» er Egypts framtid,
men ingen av dem vil bli værende i landet dersom de
siste årenes utvikling fortsetter.
– Vi trodde vi kunne endre landet vårt, sier «Mostafa».
– Ungdom kom ut på gatene, var aktive i sivilsamfunnet
og startet organisasjoner, bevegelser og bedrifter. Men nå
er det bare apati igjen. Folk har mistet troen på at de kan
bidra til forandring; de har blitt passive. Optimismen er
borte. Jeg vil fortsatt gjøre noe for landet mitt, men hva
kan jeg gjøre alene? undrer han.
Den
arabiske våren
• De politiske urolighetene i den arabiske
verden startet i 2010.
• Oppsto i land som
Tunisia, Egypt, Libya,
Jemen, Syria, Bahrain,
Algerie og Jordan,
med følger som varierte fra begrensede
protester i noen land
til borgerkrig i andre.
• Økende fattigdom,
arbeidsledighet og
politisk undertrykking
var medvirkende årsaker til urolighetene.
11.03.15 10.50
Debatt
HELSEPOLITIKK
colourbox
Debatt om reformer i helsevesenet startet på 1980-tallet.
Tidligere var staten eier og
driver av sykehus, sykehjem og
rehabiliteringssentra. Den
utarbeidet planer for drift og
budsjetter. Modellen fungerte
godt for pasienter og ansatte.
Helsevesenet ble bygget ut i takt
med utviklingen av sykdomspanorama, behandlingsmuligheter,
endringer i populasjon som bl.a.
eldrebølgen. Penger ble bevilget
etter behov og langtidsplanlegging. Liv og helse sto i fokus.
Ikke pengene.
At helse er «utgift», var fjernt
fra den overordnede økonomiske ideologien vi har i dag.
Den er en importert frimarkeds
ideologi fra Thatcher, kalt New
Public Management (NPM), der
samfunnsviktige institusjoner
skal gå i pluss på samme måte
som en bilfabrikk. Sparetiltak,
kalt reformer, førte til nedleggelse av psykiatriske sykehus,
fødestuer, lokalsykehus,
sammenslåing av legevakt
tjenester m.m.
Samhandlingsreformen
i folkehelseloven (2012) og
byråkratiske helseforetak har
allerede spilt fallitt for adekvat
helsehjelp for alle. Dialog og
samarbeid er eufemismer når
det er krig mellom sykehus og
sykehjem. Det er meningsløst at
PENGENE RÅR: Helsevesenet er
for alvorlig til å overlates til
økonomene, mener overlege
Harald Reppesgaard.
ARBEIDSLIV
Foto: colourbox
Penga eller livet
Rasering av
velferdsgoder
Jeg har jobbet i helsesektoren
i 40 år, og ser nå at den
borgerlige regjeringen raserer
våre velferdsgoder. For bare
noen år siden gikk vi 12timersvakter ved sykehuset
hvor jeg jobbet. Så kom
Arbeidstilsynet og satte en
stopper for dette – det var
ikke forsvarlig med så lange
vakter, for etter åtte timer var
vi ikke kompetent til å utføre
arbeidet.
Med ny regjering kan vi gå
tilbake på gamle ordninger.
Hvordan kan Arbeidstilsynet
snu i en så viktig sak? Hvis
dette fortsetter, er vi snart
tilbake til 70-åra med mye
deltidsarbeid og jobb annenhver helg.
Det er mye som tyder på at
en kommune skal «bøtelegges»
med 4500 kroner i døgnet når
de ikke kan ta imot en pasient
som fortsatt trenger spesialistbehandling. Kommunene tappes
for midler til egen helsetjeneste.
Alvorlig syke kastes mellom
sykehjem og sykehus i skytteltrafikk til de dør.
Som aktiv helsepolitiker og
overlege i Helsedirektoratet på
1970-tallett, sto jeg på for en
fullverdig helsetjeneste over
hele landet. Liv og helse var for
direktoratet like viktig i Båtsfjord som i Bærum. Holdningen
var basis i den «Nordiske
velferdsmodellen». Lokalsykehus og sykehjem ble bygget for
raske og kortreiste tjenester.
Nye legestillinger kom i
distriktene, og lokale legevakter
fungerte bra. Uansett tallknuse-
FORFALL: Regjeringen raserer
velferdsgodene våre. Søndagsåpne butikker betyr mindre
fritid og at også barnehager må
holdes åpne, mener Liv Inger
Gundersen.
vi kvinner skal jobbe mest
mulig i tillegg til å ta vare på
barn og hjem. Nå må vi
res statistikker, viser fakta at
mye var bedre før.
Samfunnsøkonomer sier i sin
visdom at vi får raskere behandling jo fjernere vi bor fra
sykehuset. Akutthjelp ved St.
Olavs Hospital i Trondheim skal
erstatte et godt tilbud ved
lokalsykehus som i Kristiansund eller Orkanger selv om du
bor ti mil unna. Et St. Olav med
mangel på senger og fagfolk.
Det er også lengre transporttid
når ikke ambulanse eller legehelikopter kan oppdrives.
Tjenestene er sentralisert og
nedbemannet for å spare
penger. Hadde noen fortalt oss
i Helsedirektoratet at det er
gevinst i å stenge barneavdelingen i Kristiansund i helgene for
å spare 9 millioner kroner årlig,
og heller sende alvorlig syke
kvinner stå sammen og ikke
la de rasere våre goder.
Vi ser også at søndagsåpent
står for døren. Vi har alle
bruk for en fridag som kan
være mer familievennlig.
Hvor mange er det ikke som
er enslige mødre som er
avhengig av barnehageplass.
Da må faktisk også barne
hagene være åpne. Jeg tror
at alle kan få handlet når
butikkene er åpne til kl. 23.
Jeg bor i et land hvor søndagsåpent er vanlig, og her
blir fritida brukt til handling.
Vi ser ungdom gå rundt på
disse storsentrene fordi det
ikke er noen fritidstilbud.
Jeg måtte sende dette
innlegget – vi følger med på
norske nyheter, og ser at
sakte men sikkert prøver nå
regjeringa å gjøre om arbeidsmiljøloven og våre velferdsgoder.
Liv Inger Gundersen
barn til Trondheim, ville vi ha
ristet på hodet. Spesielt når en
direktør i helseforetaket får 2,6
millioner i etterlønn.
Krev en annen helsepolitikk!
Helsevesenet er for alvorlig til at
økonomer skal bestemme.
Harald Reppesgaard,
Norges Kommunistiske Parti
UTTALELSE
Bevar dagens
arbeidsmiljølov
For noen uker siden protesterte
arbeidstakere over hele landet
mot regjeringens arbeidslivspolitikk og til forsvar for dagens
arbeidsmiljølov.
En samlet arbeidstakerside
går imot regjeringens angrep på
arbeidslivets grunnlov.
En regjering som aktivt
<
11.03.15 10.51
Debatt
styrkeforholdet mellom den
enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver i denne sammenheng gjør
det vanskelig for arbeidstaker
alene å håndtere. Styrkeforholdet er vanskelig nok med
dagens lov når spenninger
oppstår.
Det er ikke uten grunn at
arbeidsgiver applauderer de
forslåtte endringer. Til dem vil vi
si – det er en kortsiktig og
uansvarlig holdning! Det norske
næringslivets suksess skyldes et
tett samarbeid mellom ledelse,
tillitsvalgte og dyktige og lojale
ansatte i virksomhetene. Det er
nøkkelen til nyskapning,
produktivitet og omstilling.
Arbeidsgiverne kaster på båten
sitt sterkeste kort – et partssamarbeid basert på tillit og
langsiktig samarbeid!
Flere midlertidige stillinger vil
i første rekke ramme ungdom i
etableringsfasen, kvinner som
per i dag har flest deltidsstillinger og ansatte i midlertidige
stillinger. Det er vanskelig å
etablerere seg med hus og hjem
hvis det eneste som kan tilbys er
en midlertidig stilling.
Vi ser den blå tråden i
regjeringens forslag til endringer
i arbeidsmiljøloven:
•M
er makt til arbeidsgiverne.
Mindre makt til arbeidstakerne!
• Flere midlertidig ansatte.
• Endringer i arbeidstidsbestemmelsene.
• Mer pålagt overtid, lengre
arbeidsdager og økt søndagsarbeid.
Det er frekt å kalle dette en
reform for større fleksibilitet og
frihet for den enkelte.
Det er det stikk motsatte! Det
er en reform for økt utrygghet,
mindre frihet og mindre
likestilling!
Foto: colourbox
motarbeider fagbevegelsen og
det organiserte arbeidslivet, som
nekter å lytte til arbeidstakerne
og som nekter å lytte til kunnskap og faglige råd.
Ideologi er viktigere. De har
åpenbart ikke skjønt betydningen av et anstendig arbeidsliv.
Fagforbundet avd. 376 Helse
Sunnmøre støtter de protestene
som blir rettet mot den «blåblå»
regjeringen. For oss er det ingen
overraskelse at det kommer
slike angrep på en arbeidsmiljølov som er velfungerende både
for samfunn og arbeidstakeren.
For regjeringen handler dette
mer om ideologi enn behovet
for fleksibilitet. Her snakker vi
også om nedbygging av velferdsstaten og rasering av arbeidstakeres medbestemmelse. På et
gitt tidspunkt vil dette ramme
hele arbeidslivet, også de som er
for i dag.
Når Høyre og Frp argumenterer med større behov for
fleksibilitet, har dagens lov den
fleksibiliteten som blir etterspurt i arbeidslivet. I tillegg har
dagens lov et vern av arbeids
taker. Det er dette vernet Høyre
og Frp vil til livs med påskudd
om mer fleksibilitet. For oss er
det tydelig at regjeringen vil
svekke fagbevegelsen og de
tillitsvalgtes rolle og rette kravet
direkte mot den enkelte
arbeidstaker. Det sier seg selv at
Vedtatt på årsmøtet i Fagforbundet avd.
376 Helse Sunnmøre
UFØRE
Politikere
legitimerer hets
I den offentlige debatten
opplever uføretrygdede seg
regelrett mobbet av sentrale
politikere når de ikke er i stand
til å jobbe. Et eksempel fra
budsjettdebatten er forslaget om
å kutte i barnetillegg for
uføretrygdede.
Camilla Stensletten er en av
dem som ville blitt hardest
rammet av forslaget, og hun fikk
massiv støtte da hun fortalte sin
historie som funksjonshemmet
alenemor.
Funksjonshemmede er
overrepresentert blant folk som
blir utsatt for vold og overgrep.
Men situasjonen er for dårlig
dokumentert, og det trengs mer
koordinert forskning.
Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir
Sted: Ringsaker folkehøyskole Tid: 22.–26. juni og 10.–14. august 2015
Vi følger opp fjorårets suksess med to leirer fylt av aktiviteter
for barn og voksne. Her har medlemmene tilbud om et rimelig
og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum.
Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen og er et tilbud
til barnefamilier.
Deltakeravgiften er kr 100 per person, maks kr 300 per familie.
Fagforbundet dekker transport, kost/losji og aktiviteter for alle
deltakere. Det settes opp fellesbuss fra Oslo til Ringsaker.
Påmelding og info: www.fagforbundet.no/familieleir Kontaktperson: ingrid.buset@fagforbundet.no
MOBBING: Et inkluderende
samfunn må være tilgjengelig for
alle, også funksjonshemmede,
mener Arnstein Vada.
Bruken av sosiale medier er et
effektivt verktøy for å spre
sjikane, hatefulle ytringer og
trusler. Brukerne av sosiale
medier fins i alle aldersgrupper,
og ungdommers språkbruk er
ikke den verste. Ord skaper en
virkelighet. Ord som spres
gjennom sosiale medier, rammer
helt åpenbart enkeltpersoner.
Men det gjør også noe med oss
som samfunn.
Funksjonshemmede blir ofte
møtt med at de er kostbare for
samfunnet. Kommunen har
ikke råd til avlastningstiltak for
familier med funksjonshemmede barn. Skolen har ikke råd
til tilrettelegging av opplæringssituasjonen for barn som har
rett til det. Å bygge flere
leiligheter som er tilgjengelig for
alle, er for dyrt for boligbransjen. Uføretrygdede beskrives
som en ensartet gruppe som har
valget mellom å jobbe eller å gå
på trygd.
Å bygge et inkluderende
samfunn handler om fysiske
forhold, universell utforming og
tilgjengelighet for alle, men det
handler også om språk. Politikere som velger å omtale
funksjonshemmede og uføre-
11.03.15 10.51
trygdede som grupper som er
dyre, som urettmessig utnytter
trygdeordninger og snylter på
samfunnet, bygger et fundament
for et samfunn vi ikke ønsker.
Så lenge politikere tillegger
mennesker som er avhengig av
vår solidaritet og av offentlige
velferdsordninger, valgmuligheter de ikke har, legger de et
grunnlag for hatefulle ytringer.
Det gir legitimitet til hetsen.
Vi er bærere av ulike kulturer
og ideologier. Hvis vi vil ha et
samfunn der alle har en naturlig
plass, tyder mye på at det trengs
refleksjon om språkbruk og
retorikk i den politiske debatten. Her sitter politikerne med
det største ansvaret.
Arnstein Vada
EU OG EØS
Når demokratiet
ses som et
handelshinder
Demokratiet er viktigere enn fri
flyt og handel over landegrenser. De store transnasjonale
konsernene ønsker mest mulig
fri flyt av varer, tjenester, kapital
og arbeidskraft i stadig større
markeder. I den globale konkurransen som pågår sees nasjonale myndigheter, lover, regler
og tariffavtaler som hindre for
en utvikling av økonomien der
konsernene kan vinne markedsandeler.
Derfor etableres det – ofte i
hemmelighet – avtaler og
ordninger som kan sette
demokratiet til side. Man prøver
å få til dette med avtaler som
kan føre til at
avtaleverk om konkurranseutsetting og privatisering gjøres
irreversibelt
tvister mellom stater eller
mellom stater og konsern
avgjøres av overnasjonale
tribunal, domstoler og andre
ordninger til erstatning for
nasjonale domstoler og
nasjonal høyesterett.
For tida pågår det forhandlinger omgitt av mye hemmelighold både om TISA (Trade in
Services Agreement) og om
TTIP (Transatlantic Trade and
Investment Partnership).
TISA er ment å fjerne hindre
for privatisering og konkurranseutsetting av offentlige
tjenester. Fordi forhandlingene
er hemmelige er mye usikkert,
men det er all grunn til uro.
Mye tyder på at Norge, sammen
med EU, USA og en rekke
andre land, som representerer
70 prosent av verdens handel
med tjenester, legger opp til en
avtale som kan undergrave
demokratiske avgjørelser om
politiske forhold i det enkelte
land. Målet med begge avtalene
er en ny standard. Avtalene kan
bli gjort irreversible. Landene
kan for all framtid bli låst til en
bestemt type politikk. WTOavtalene har på mange måter
ivaretatt de fattige landenes
interesser. TISA og TTIP gjør
ikke det.
TTIP forhandles mellom EU
og USA, men resultatet kan få
store konsekvenser for Norge
gjennom EØS-avtalen, ev. også
ved at Norge tilslutter seg
direkte til TTIP, slik regjeringa
har antydet. Et felles frihandelsområde mellom USA og EU der
de fire frihetene krysser havet,
utfordrer både fagbevegelsen,
miljøbevegelsen og forbrukerorganisasjoner. USAs standarder
for industriell matproduksjon
gir all grunn til bekymring, og
avtalen er også ment å omfatte
blant annet medisiner, forsikring, elektronisk handel,
databeskyttelse og arbeidsmiljø.
Motstanden mot avtalen vokser
på begge sider av Atlanteren. Til
og med Angela Merkel har
måttet forsikre tyske forbrukere
om at «klorvaska kyllinger ikke
skal finnes i tyske kjøkken».
SI DET I FAGBLADET
Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks
4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i
manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal
offentliggjøres i bladet.
Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til
Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
Forslaget om en voldgiftsdomstol som kan overprøve både
nasjonale parlamenter og
nasjonale domstoler, er det som
truer det nasjonale demokratiet
mest. Ideen om at stater som
Norge kan dømmes til å betale
erstatninger i milliardklassen til
konsern fordi Stortinget vedtar
lover som er ment å beskytte
miljøet, forbrukerne eller
arbeidstakerne, er absurd og en
direkte utfordring til ideen om
folkestyret og den norske
Grunnloven.
Nei til EUs landsmøte 30.
november vil advare regjeringa
og partiene mot enhver avtale
som innskrenker demokratiet i
Norge. Vi har allerede en avtale
som undergraver det nasjonale
demokratiet, i EØS-avtalen.
Ytterligere undergraving må
bekjempes.
Nei til EU krever folkeavstemning om EØS. TTIP må
møtes med folkelig motmakt
dersom avtalen blir så ille som
det kan se ut til.
Demokratiet må forsvares
mot udemokratiske avtaler!
Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU
IT - DIGITAL FORMIDLINGSDESIGN
MILJØSOLIDARITET
GRAFISK DESIGN
SPRÅK OG KULTUR
FN-AKADEMIET
FOTOGRAFI
JOURNALISTIKK
Opplev #dittbesteår
www.dittbesteaar.no
Arbeiderbevegelsens
Folkehøgskole Ringsaker
11.03.15 10.51
GJESTESKRIBENT
Hvordan skal vi leve med det som ikke er til å leve med?
Et liv på godt og vondt
Ingeborg
Gjærum
Miljøverner og
student.
< Følg Fagbladets faste
gjesteskribenter:
Mohammed
Omer
Journalist og fotograf
fra Gaza.
Hans Olav
Lahlum
Historiker og forfatter,
SV-politiker, kommentator og debattant.
Hannah
Wozene Kvam
Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent
og slam-poet.
«IS er langt unna og ingen har fått
ebola, så ingen grunn til klaging,» sa
jeg til meg selv gjennom hele
desember. Med fire eksamener, en
hoste som stjal nattesøvn og ei
uendelig gjøreliste lå selvmedlidenheten an til å nå nye høyder.
Men: Man måste jamföra. Nyhetsbildet bidro – på sitt forferdelige vis
– til å minne om at når vi sammenligner, har ei (frisk) dame med en
(like frisk) familie under (gratis)
utdanning i Norge, ikke all verdens
å klage over.
Det begynte sist sommer da
bombene falt over Gaza. Denne
følelsen av – og jeg beklager
språkbruken – at nå går det virkelig
til helvete. Ikke slik å forstå at jeg
plutselig oppdaget verdens elendighet sommeren 2014, men mengden
katastrofer var så overveldende. Det
går neppe an å måle elendighet, men
de siste månedene har det føltes
som om begeret renner over på
kontinuerlig basis.
I fjor kunne vi lese at verden det
siste året hadde fått seks millioner
flere flyktninger. Totalt var det da
51,2 millioner flyktninger i verden.
Det er det høyeste antallet som er
registrert siden flyktningstrømmene
etter andre verdenskrig.
Siden konflikten i Syria brøt ut i
2011, har over tre millioner mennesker flyktet over til nabolandene, og
mer enn det dobbelte er på flukt i
eget land. 2011 var også året Afrikas
yngste land, Sør-Sudan, ble født –
fattig og sårbart. Nå herjes det unge
landet av borgerkrigen som brøt ut
i 2013; mer enn en tidel av landets
befolkning er på flukt, og millioner
av mennesker lever med trusselen
om matmangel.
På motsatt side av kontinentet,
har antallet døde av ebola i VestAfrika i skrivende stund passert
8800. Nærmere oss, i Øst-Ukraina,
har 5600 mennesker så langt mistet
livet. Like fullt er det nok av de
konfliktene som fra tid til annen
dukker opp under overskrifter som
«De to neglisjerte konfliktene» og
«De glemte krisene». Lidelser for
millioner av mennesker i land vi
knapt kjenner – som Jemen,
Vest-Sahara og Den sentralafrikanske republikk, minner om at
strømmen av dårlige nyheter er så
overveldende at den flyter oss forbi.
Nøden er så stor mange steder at
det skal noe til å få oppmerksomhet
om sin sak – det krever sitt å bryte
gjennom nødropene. Noen lykkes.
16. desember drepte ni medlemmer
nisse og pakker. Bildene av barnesko dekket i blod kommer til å være
limt fast på netthinna jula gjennom.
Det ble ikke slik. Jula ble fantastisk. «Det er så mye glede,» sa ei
venninne til meg etter å ha feiret jul
med ettåringen sin for første gang.
Min toåring var så entusiastisk over
at det var nisse på melkekartongen
at han ikke klarte å stå stille.
Klumpen i halsen kom likevel ved
første strofe av «Deilig er jorden».
Nytt år, nye muligheter, sies det.
2015 har ikke så langt vist seg lysere
enn fjoråret. Følelsen fra sommeren
i fjor sitter fremdeles i. Ti år gamle
jenter sendes på markedet av Boko
Haram, rundt livet har de bomber
som tar livet av dem og andre
uskyldige (og jeg spør meg om slike
barn virkelig kan kalles selvmordsbombere?).
I 2015 skal vi fortsatt leve med
denne absurde spagaten mellom det
som ikke er til å leve med og alt som
I 2015 skal vi fortsatt leve med denne absurde
spagaten mellom det som ikke er til å leve med
og alt som gjør livet godt.
av pakistansk taliban 141 mennesker på en skole i Peshawar. 132
drepte barn var nok for å fange
verdens oppmerksomhet. Det blir
ingen jul, tenkte jeg, da nyhetene fra
Pakistan kom. Vi klarer det ikke. Vi
kommer ikke til å klare å møte
barneøyne som lyser mot oss med
forventning og glede i møte med
gjør livet godt. Vi skal fortsatt klage
over holkeføre og at vinduene er
blitt skitne igjen allerede! Vi skal
møte nøden i avisene, på internett
og på TV. Følelsen av at dette ikke
er til å leve med vil følges av at vi
gjør nettopp det – lever med verden
slik den er, og stort sett med gode
dager.
10.03.15 13.06
Foto: colourbox
«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si:
Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke
tåle så inderlig vel den urett som ikke
rammer dig selv!» Jeg syns jeg hører Arnulf
Øverlands stemme, og jeg vil bare skrike
mot ham at jeg aner ikke hva han mener vi
skal gjøre. Hva skal vi gjøre i møte med
nyhetssendinger om Boko Haram som har
kidnappet 100 nye kvinner og barn, IS som
skjærer strupen over på folk og viser det
frem på internett? Hva skal jeg gjøre med
menneskesmuglere som stuer fortvilte
flyktninger inn i slitne lasteskip for så å
forlate dem drivende i Middelhavet?
«Det blir ikke litt dystert da, Ingeborg?»
Mannen min er ikke overbevist om at dette
er en tekst som egner seg som første spalte i
2015. Når passer det da å snakke om disse
ubehagelighetene? Når skal vi snakke om
grusomhetene, minne oss selv om hvilke
muligheter som finnes for å gjøre 2015 til et
år med flere lyspunkter – og ikke minst,
snakke om ansvaret for å bidra?
Jeg tror nordmenn er varmere enn det
kalde klimaet vårt. Jeg tror vi deler ønsket
om færre nyheter om katastrofer og død.
Men jeg tror at avmakten kan bli så stor at
vi velger å glede oss over det nære og lukker
verden ute. Det tror jeg fordi jeg tidvis må
gjøre det selv.
At vi har vunnet i lotteriet ved å få bo
i Norge, må ikke føre til at vi glemmer
verden. Men engasjementet for en bedre
verden må også romme takknemlighet og
glede over alt vi har. Vi må finne måter
å leve med det som ikke er til å leve med,
for hva skulle vi ellers gjøre?
Vi kan dele av rikdommen vi har – både
som samfunn, og som enkeltpersoner. Det
fins organisasjoner som jobber i konfliktområder, som hver dag står på for å gi flere
muligheten for et bedre liv. Vi kan gi dem
vår støtte i form av medlemskap og penger
– og vi kan oppfordre flere til å gjøre det
samme: Hjelpe dem å hjelpe. Vi kan kjøpe
færre varer, og de varene vi kjøper kan vi
passe på at ikke kommer fra barnehender
eller fra regnskogen.
I 2015 fortsetter verden å gå sin skjeve
gang. Vi lever med det som ikke er til å leve
med, men jeg tror det i alle fall blir litt
lettere dersom vi gjør det vi kan for å rette
opp.
10.03.15 13.06
oss
Stor stas på Jevnaker
Fagforbundet Jevnaker avd. 460 har hedret sine
25-årsjubilanter. På bildet er Anne Grethe B. Pedersen, Inger Johnsen, Liv Olaug Haug, Marianne
F. Sten og Torunn Gullen, sammen med leder Bjørn
Tekst: Bjørn Andreassen
Andreassen.
Stor stemning i Meldal
Fagforbundet Meldal avholdt årsmøte i slutten av
januar ved Orkla Gjestebolig. Det var rekordstort
oppmøte med 70 medlemmer til middag. Det ble
høytidelig utdelt jubileumsmerker til fire av totalt
tolv medlemmer med 25 års medlemskap
i forbundet og 40 år i LO.
På bildet ser vi fra venstre avtroppende leder
Britt Ingeborg Hansen, jubilantene Bente Stafne,
Karen Salberg, Hjørdis Marie Vaslag og Per Arne
Hegvold, og nestleder i Sør-Trøndelag fylkeskrets
Tekst: Bente Fagerli
Gunn Elin Flakne. Frå venstre: Ada
Fjørtoft Kleppe
fekk gullmerket
for 20 år som
tillitsvalt saman
med 25-årsjubilantane Lillian Klokk,
Berit Remøy, Ingrid
Kalland, Aud
Langberg Notøy
og Inger-Lise
Kopperstad.
Foran fra venstre: Ann Kristin Skjold Engedahl, Grete Holm og Morten Sollie.
Bak fra venstre: Elisabeth Bjerke, Arne Winther, Grethe Larsen, Else Marie Holm Hansen,
Liv Nordås, Marit Kristoffersen, Bente Wågheim, Torill Sørensen, Gerd Berger Haugerud,
Berit Rønjom, Rita Jensen, Harriet Volden Pedersen, Laila Johnsen og May Hansen.
Vestfoldinger ble hedret
I slutten av januar var det duket for
fest for Fagforbundet Nordre Vestfold.
Foreningen skulle avholde sitt årsmøte og
samtidig hedre de som har vært medlemmer i 25 år og 40 år.
Til sammen 16 jubilanter hadde møtt
fram for å motta sitt jubileumsmerke
i sølv for 25 års medlemskap. Grete Holm
fra Berger mottok merket i gull for 40 års
medlemskap i LO.
Yngve Kristiansen sto for fin underholdning, og Svelvik sykehjem sørget for utrolig god mat.
Tekst: Aina Tjøme
Blomster og
merker på UNN
Fagforbundet Unn Harstad sitt årsmøte
i januar ble avviklet mellom stormkastene og trusselen om at strømmen kunne gå. Tradisjonen tro ble medlemmer
med 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO
hedret med nål, diplom og rød rose.
Jubilantene kunne beskrive et arbeidsliv
basert på faste, trygge ansettelser og
forutsigbarhet for hele familien.
Seks av totalt 16 jubilanter møtte opp.
Tekst: Randi Steinli Pedersen
Merkeutdeling i Herøy
På årsmøtet i Fagforbundet Herøy avd. 571 i
januar, vart det utdelt heidersbevis til jubilantane.
40-årsmerket frå LO fekk Elise Måløy, Arvid
Sævik og Hjalmar Løvøy.
25-årsmerket frå forbundet blei delt ut til Liv
Leine, Linda Voldsund og Randi Ellen Høybakk.
Tekst: Eli K. Kvalsund
10.03.15 13.07
Kontakt Oss!
tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo
Fra venstre: Karianne Aaboen fra Fagforbundet Oppland sammen
Fra venstre: Karianne Aaboen fra Fagforbundet Oppland sammen med
med 25-årsjubilantene Aud Stikbakke, Åge Furuseth og May-Britt
40-årsjubilantene Inegjerd Bjørseth, Terje Liereng, Lajla Tangen og
Løkken samt leder Morten Pettersbakken i Fagforbundet Vestre Toten. Elisabeth Langedahl samt foreningsleder Morten Pettersbakken.
Heder og ære
i Vestre Toten
Fagforbundet Vestre Toten avholdt
årsmøte med merkeutdeling til de som
har 40 års medlemskap i LO og 25 års
medlemskap i Fagforbundet på Ås kommunelokale i januar.
Vi hadde besøk av nestleder Karianne
Aaboen i Fagforbundet Oppland som
blant annet fokuserte på den nær forestående politiske streiken 28. januar.
Tekst: Morten Pettersbakken
Heder for lang
og tro tjeneste
Verdig markering
Hundre medlemmer møtte opp på årsmøtet til Fagforbundet Halden og Aremark i slutten av januar,
blant annet for å høre stortingsrepresentant Karin
Andersen fra SV.
Det ble dessuten gjort stas på flere medlemmer
som har vært organisert i forbundet i 25 år og 40
år i LO.
Følgende mottok 25-årsnålen: Gry Haukedal, Lise
Nissen, Anna Iversen, Karin Jærlingen, Anne Gun-
dersen, Ester Stensrud, Solveig Fagereng, Maiken
Hafsrød, Merete Ramdal, Ursula Holmberg, Torill
Andersen, Jane Pettersen, Eva Caroliussen, Gerd
Henriksen, Gertrud Iseland og Anita Larsen.
40-årsnålen ble delt ut til Erna Gulbrandsen,
Rita Nilsen, Edna Henriksen, Liv Rasmussen, Inger
Andersen, Gunnar Amundsen og Gun Stomperud.
Tekst: Anders Wingren
Fagforbundet Trondheim og Omegn vaktmesterforening avd.432
markerte et medlem med lang
fartstid på sitt årsmøte. Leder Asgeir Tillerflaten (t.h.) delte ut nål
og diplom for 40 års medlemskap
i LO til Per Olav Buvik.
Foreningen har også tre medlemmer som har vært medlem i
forbundet i 25 år: Torunn Dahl,
Bersvein Ofstad og Ingvald Storvik. De var ikke til stede på møtet.
Tekst: Steinar Sæther
10.03.15 13.07
Kryssord
Doble
Avsnitt
Kjør
Front
Hav
Bort
Hermod
© 497 Emi12-2014 grant
Bagasje
Drikk
Bare
Spill
Karakterløs
Forvirre
Lukte
Regnplagg
Kjøre
Grinda
Tøys
Nynorsk
Ofre
Uttalte
Gjøre
klar
Pike
navn
Hunndyr
Gjennom
pron.
Enkelte
Artikkel
Omtåket Flate-
Mester-
mål
skap
Kosmetikk
Hylle
Gutte
navn
Sorg
Omkalfatre
Dum
Fly-
Suksess
selskap
Erte
Brenne- Eiend.
vin
pron.
Polit.
parti
Skrinn
I tu
Lose
Ukjent
Dans
Uhygge
Rekke
Drive
Tall
Lege
Stivne
Opprør
Underlig
Ensom
Vugge
Pike
navn
Bal
Gjennom
Dronning
Tall
fork.
Bibelsk
person
Dyr
-else
Forsik-
Ene
Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!
Merk konvolutten med «kryssord nr. 3 » og send den til:
Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
ring
Inn-
samling
Vinnere av kryssord nr. 12
OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.
Adresse
Postnr./Sted
Når mottok du bladet?
Pike
navn
Bekreft
Sess
Navn
Innfall
M O
K
K
U
P
E
T R
E
T O
A K
S
R E
V
O
E G
I N
T
S
T
M Ø
R
R
E
L
R K A S
E R
E
I
D D
A R E
R
G A
K O L
T
A R
K A D A
B
E O R
R K E
H V
Ø Y
L
I L J
S E
T
S
A
Ø
N E T
B
S
U D A
L E K
L E
V E R
D
E
T
A
L
J
E
R
T
T I S K
I D A
L
V G
N Å
O K E R
I T
R
M
E K
O
D E
T
T U L S
R Y E
D I K
T
R
V E R E
I V R E
U
S
I
K
K
E
R
E H
D E
E T
L
S P
T A
E V
N E
I
S
Vi har trukket tre vinnere
som hver får 10 flaxlodd:
U
L
Inger Anna Eneberg
8370 Leknes
E
L
T
E
Idar Næss
7012 Trondheim
T
A
M
P
Bjørg Nyhuus
3027 Drammen
11.03.15 10.52
nyberg
ANSVARLIG REDAKTØR
Kirsti Knudsen
kirsti.knudsen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 49
REDAKSJONSSJEF
Åslaug Rygg
aaslaug.rygg@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 72
JOURNALISTER
Titti Brun
titti.brun@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 29
Per Flakstad
per.flakstad@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 28
Simen Aker Grimsrud
simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 37
Sidsel Hjelme
sidsel.hjelme@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 48
Nina Monsen
nina.monsen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 33
Ingeborg Vigerust Rangul
Permisjon
Karin E. Svendsen
karin.svendsen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 43
Ola Tømmerås
ola.tommeras@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 50
Vegard Velle
vegard.velle@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 53
TYPOGRAFER
Vidar Eriksen
vidar.eriksen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 69
Knut Erik Hermansen
knut.hermansen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 70
ANNONSER
Salgsfabrikken v/Britt Fossum
Telefon 900 52 210
Materiell sendes
materiell@salgsfabrikken.no
Repro/trykk
Aktietrykkeriet AS
De små drømmene
I morgen er du fortsatt her. Men
det er kanskje ikke drømmen
din, synger Cat Stevens, eller
Yusuf Islam, om du vil.
Jeg drømte egentlig ikke om
å bli journalist. Jeg skulle bli
den første nordmannen som
satte seg bak rattet i en formel
1-bil, eller glitre foran på en
rockescene.
Det var de store drømmene.
«Hva tror du vi gjør i år
2000?» spurte jeg en gang en
klassekamerat. Det var om
våren midt på 70-tallet, rett
etter en eksamen på ungdomsskolen. Det er ikke umulig at
innsatsen hadde gjort meg litt
skeptisk til framtida…
«Da sitter du i en helt grei jobb
og er godt etablert,» svarte han.
Det var de små drømmene.
Journalistdrømmen ble født
den natta faren min sto i døra
til kontoret sitt. Oppgaven min
var å redigere russeavisa, og jeg
lånte skrivemaskina hans.
Dagtid strakk ikke til, så jeg
måtte ta natta til hjelp.
Jeg tror klokka må ha vært
rundt halv fire, og jeg tror han
må ha stått og sett på meg en
liten stund.
«Jeg tror sannelig det kan bli
en journalist av deg,» sa han.
Og så gikk han og la seg igjen.
Denne plutselige anerkjennelsen ble et slags vendepunkt
i livet mitt.
På 70-tallet var 2000 fryktelig
lenge til. I dag er det lenge
siden, og jeg kan se tilbake på
mange års grei jobb og etablert
liv.
Når slutter vi å drømme de
store drømmene? Er det den
dagen vi begynner å mimre?
Eller kanskje er det den
dagen vi innser at det er de
små drømmene som er de
viktigste.
Per Flakstad
10.03.15 13.07
Etter jobb
Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN
Mellom Karis fjellgård og de heteste
trendene i storbyen går det en usynlig
linje. Fjellsmør og pultost er ettertraktet
blant byfolk.
Smørblid
Kari Nøssvold
Alder: 49 år
Familie: Gift med Per, mor
til Per Magnus (9).
Jobb: Hjelpepleier på Korsvoll omsorgssenter i Nordre Land i Oppland.
Hobby: Kinner smør og lager pultost
av melk fra egne kyr.
Kortreist mat er ettertraktet vare blant storbyboere. For andre er det kortgått mat som
gjelder. På Nøssvold gård i Nordre Land er
det omtrent 20 skritt fra kjøkkenet til fjøset
der åtte kyr akkurat nå ligger og ørter på båsen etter morgenstellet.
I rommet ved siden av står Kari Nøssvold
og følger med i den surrende smørkinna der
rømmen akkurat er i ferd med å klumpe seg
og bli til smør. Opprinnelig var det 60 liter
melk – nå er melken omdannet til to og en
halv kilo gyllent smør.
Kari tok tak i gamle tradisjoner, tilførte litt
moderne maskinkraft – og vips så hadde
hun produkter som bokstavelig talt er midt i
smørøyet for tidas trendsettere. På Bondens
marked kan de ikke få nok av Karis hjemmelagete gårdssmør og pultost.
– Å slakte kyrne og flytte herifra var ikke
et alternativ. Jeg ville drive gården videre da
far døde, sier Kari. Men det var på mange
måter en tung start for fjellbonden som måtte trappe ned på hjelpepleierjobben for å få
kabalen med fjøsstell morgen og kveld til å
gå opp.
Veien opp til Nøssvold er så smal og bratt
at melkebilsjåførene ikke vil ta ansvar for å
kjøre den med store tankbiler på vinterføre.
Å lage smør ble løsningen, men fordi det var
laget av upasteurisert melk, kunne det i
mange år ikke selges over disk, og ble derfor
brukt som kalvefor.
Men tida jobbet for Kari, og som mange
andre erfarte også hun at tv kan forandre virkeligheten. NRKs «Der ingen skulle tru at
nokon kunne bu» kom på besøk, og etter at
programmet ble sendt, ble det også slutt på
at Karis smør bare gikk til dyrefôr. Melkebua
er nå inspisert og godkjent av Mattilsynet,
og dermed kan Kari selge produktene sine
som hun ønsker.
– Jeg liker at vi kan holde på tradisjonene
og holde kunnskapen ved like, sier Kari.
Hjelpepleierjobben som tidligere var en 70
prosent stilling, har hun nå redusert til en
helgejobb.
– Alle som driver med dyr, burde ha en annen jobb ved siden av slik at de fikk oppleve
kontrastene. Her jobber jeg hele tida, men
føler aldri noe stress. Selv om jeg er bundet
av fjøsstell morgen og kveld, føler jeg en stor
frihet i å kunne disponere dagene mine som
jeg vil.
62 <Fagbladet 3/2015
10.03.15 13.16
Foto: Anita Arntzen
11.03.15 09.29
B-Postabonnement
Fagforbundet har over
340.000 medlemmer.
Foto: Grethe Nygaard
Returadresse:
Fagforbundet
Postboks 7003 St. Olavs plass
0130 Oslo
En
av
oss
De representerer mer
enn 100 yrker, som
alle trengs for å holde
hjulene i gang i store
og små virksomheter
over hele landet.
Gjør skolen
skinnende ren
– Jeg liker kollegene mine og
lederen min. Vi har det fint på
jobb, sier Henriette Dybdahl (23),
lærling i renholdsoperatørfaget
ved Karmsund videregående
skole i Haugesund. Hun er en av
de ni lærlingene i faget og de
12.806 renholdere organisert
i Fagforbundet.
68 <Fagbladet 2/2015
fag153fels64.indd 2
11.03.15 09.36

Fagbladet 2015 03 KON

Transcription

Similar documents

Konflikthåndtering - Vold og trusler. Kurs med teori og praksis.

Fagbladet 2015 05 HEL

Råd og veiledning - Fagforbundet hedmark

Vinterprøve 1A 2 4 5 10

Fagbladet 2011 05 KON

Valgkomiteens innstilling - Oslo/Akershus Handel og Kontor

Fagbladet 2008 02 HEL

ADVENT!

PDF av artikkel