Årsplan Barnehage 4 - Akershus universitetssykehus

ÅRSPLAN
BARNEHAGE 4
1
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
s. 2
Presentasjon av barnehagen
s. 3
Dagsrytme
s. 3
Kort presentasjon av årsplanen
s. 4
Barnehagens formålsbestemmelse
s. 5
Barnehagens samfunnsmandat
s. 5
Visjon
s. 5
Våre verdier og holdninger
s. 6
Barns medvirkning
s. 6
Foreldresamarbeid
s. 7
Omsorg og danning
s. 8
Sosial kompetanse
s. 8
Lek og læring
s. 9
Inkluderende felleskap
s. 10
Klubber
s. 10
Voksenrollen/ Den gode voksne
s. 11
Fagområdene
s. 11
Vår arbeidsmetode
s. 15
Planlegging
s. 16
Pedagogisk dokumentasjon
s. 16
2
Presentasjon av barnehagen
Barnehage 4 er en av fem personalbarnehager ved Akershus Universitetssykehus.
Barnehagen har 61 barn fordelt på 4 avdelinger, 23 små og 36 store.
Vi har hele og halve plasser.
Avdelingene har fuglenavn og heter:
AVDELINGER:
ALDER:
BARN:
Kråkereiret
3 - 6 år.
19 plasser
Papegøyen
3 - 6 år.
19 plasser
Måltrosten
0 - 3 år.
12 plasser
Dompapen
0 - 3 år.
11 plasser
Barnehagen har 14 faste stillinger;
Dette inkluderer:
- Styrer
- Avdelingsledere
- Førskolelærer 2
- Fagarbeidere
- Assistenter
Barnehagene deler en vaktmesterstilling.
På hver avdeling er det en pedagogisk leder, en fagarbeider og en assistent, i tillegg
deler småbarnsavdelingene på en førskolelærer 2-stilling.
3
Dagsrytme
(En vanlig barnehagedag ser noenlunde slik ut. Vil variere litt fra avd. til avd.)
06.45 - Barnehagen åpner
Frilek
08.00 – Frokost
09.00 – Morgenmøte
09.00 - Frilek/aktiviteter/temaarbeid inne/ute
11.15 - Samlingsstund
11.30 - Lunsj
12.00 - (Sovetid på liten avdeling) Frilek/aktiviteter/temaarbeid inne/ute
14.30 - Ettermiddagsmat/frukt
Frilek/aktiviteter/temaarbeid
17.00 - Barnehagen stenger
Onsdager er møtedag her i barnehagen. Da har Kråkereiret og Papegøyen sine
avdelingsmøter på formiddagen, og på ettermiddagen har avdelingslederne
ledermøte med styrer. Småbarnsavdelingene har sine avdelingsmøter i sovetiden til
barna. Vi hjelper hverandre med å passe på barna i møtetiden.
Kort presentasjon av årsplanen
“Vi vil bruke vår fagkunnskap og positive holdninger, i samarbeid
med foreldrene, for at barna skal oppleve en barnehagehverdag fylt med
livsglede, trygghet og mestring"
Velkommen til et nytt barnehageår i barnehage 4.
Barnehagene ved AHUS bruker en felles mal for oppsett av årsplanen.
Dette er for å sikre kvaliteten ved barnehagene og forholde oss til de samme
retningslinjene.
Årsplanen er bygd på Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehager (R-06).
Hver barnehage vil likevel sette sitt individuelle preg på årsplanen.
4
Årsplanen skal innholde grunnleggende informasjon om barnehagen, grunntanker for
hvordan vi arbeider og hva vi vil med vårt pedagogiske arbeid.
Årsplanen danner fundamentet for vårt arbeid med ditt barn, og den sier noe om
hvilke verdier og holdninger vi ønsker skal prege vår barnehage. Hele personalet har
vært med i utarbeidelsen av den, og den er et levende dokument som hele tiden
oppdateres og evalueres – slik vi hele tiden tenker at vi må forandre på oss selv og
planene underveis ut fra det enkelte barn og barnegruppen.
Hilsen personalet på barnehage 4
Barnehagens formålsbestemmelse og samfunnsmandat
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og
tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet,
nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i
ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få
utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv,
hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.
De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens
egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende
og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og
likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
(Barnehageloven § 1)
Visjon
Ved Ahus barnehagene har vi i fellskap utarbeidet tre verdier:
UNDRING – UTFORDRING – UTVIKLING
Dette er våre definisjoner:
Undring: vi er åpne for barna sin nysgjerrighet og utforskertrang ved å være
tilstedeværende voksne, gi barna rom og tid til reflektere sammen med
5
oss og hverandre. Dette forutsetter voksne som er tilstedeværende både fysisk og
psykisk, og som evner å se det enkelte barn og fange opp dets interessefelt. Planene
i hverdagen må være så romslige at det er tid til å fange opp de uforutsette tingene,
samtidig som vi er fokuserte på at prosessen er viktigere enn målet.
Utfordring: vi legger til rette for at barna skal få tørre å prøve ut egne grenser,
oppleve mestring på sitt nivå og få tid og ro til å utforske omgivelsene sine.
Kunnskapen om det enkelte barnet er svært viktig for å kunne vite hvor mye støtte
det trenger fra den voksne for å mestre en bestemt ting.
Utvikling: er et resultat av ny kunnskap og opplevelsen av å mestre som kommer
gjennom undring og utfordring. Vi er opptatt av at barna skal få utvikle seg i sitt eget
tempo, og at vi tilrettelegger ut fra alder og modningsnivå.
Våre verdier og holdninger
Alle ansatte i barnehage 4 har vært med i arbeidet med å lage en felles plattform for
hvordan vi møter det enkelte barn, den enkelte foreldre og hverandre.
Vi har valgt ut 3 verdier som er spesielt viktige for oss, og som skal prege vårt arbeid
i alt vi gjør.
De 3 verdiene er:
Trygghet – alle som kommer til vår barnehage skal bli møtt med et hei og et smil. Vi
har øyekontakt med den vi snakker med, og vi har tid til å lytte.
Livsglede – vi ler og smiler i hverdagen, og de ansatte bruker seg selv aktivt i leken
sammen med barna. Vi har fokus på det positive som skjer i hverdagen og som vi
omgir oss med.
Sosial kompetanse – vi setter ord på egne følelser i møte med hverandre og barna. Å
lære barn sosial kompetanse forutsetter voksne som er gode rollemodeller – i
barnehage 4 skal det være sammenheng mellom det vi sier og det vi faktisk gjør.
Hvis dere som foresatte ikke opplever at disse verdiene etterleves i praksis så ønsker
vi tilbakemeldinger på dette. Vi er helt avhengig av en god dialog med dere for å
kunne forbedre og utvikle oss. Vi er her for dere, så hjelp oss å gjøre oss bedre!
Barns medvirkning
”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige
virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering
av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med
dets alder og modenhet” (Barnehageloven § 3 ”Barns rett til medvirkning”).
Barnekonvensjonen fastslår at barn har rett til å si sin mening i alt som berører dem,
og sier at barns meninger skal tillegges vekt.
6
I barnehage 4 ønsker vi at barna skal få være med og bestemme barnehagedagens
innhold, gjennom deltakelse i planlegging av prosjektarbeid og de daglige
aktivitetene i barnehagen. Det er det enkelte barnet og barnegruppen som skal styre
tempo og rytme i hverdagen – vi er her for barna og vi har tid til dem.
Gjennom innspill fra barna selv, personalets observasjoner av barnegruppa eller
samtaler med enkeltbarn, kan vi tilegne oss informasjon om hvordan barna har det i
barnehagen og bygge våre planer ut fra det. Vi er også opptatt av at barna skal få
være med å dokumentere sin egen hverdag, blant annet gjennom bruk av kamera.
Foreldresamarbeid
Det er dere foreldre som kjenner barna deres best. Vi er her for å gi barna deres et
trygt og sikkert omsorgs- og danningsmiljø. En god dialog med dere som foreldre er
derfor viktig for oss, slik at vi på best mulig måte kan imøtekomme barnas behov og
ønsker.
Som foreldre med barn i barnehagen har dere medinnflytelse på innholdet i
barnehagen. Dere kan være med på å påvirke hverdagen til barna deres gjennom å
delta på foreldremøter, være foreldrerepresentanter i FAU og SU. Dere får også
tilbud om 2 foreldresamtaler i løpet av barnehageåret. I tillegg til dette så er den
daglige kontakten og dialogen det beste grunnlaget vi skaper for å tilrettelegge og
tilpasse oss deres ønsker og behov, og skape en barnehagehverdag som er
meningsfull for akkurat ditt barn.
I løpet av barnehageåret har vi også noen sosiale sammenkomster hvor vi inviterer
dere som foreldre inn i barnehagen, blant annet ved Luciafeiring og 17.maiarrangement.
Når barnet begynner i barnehagen vil dere få utdelt informasjonsbrev med praktisk
informasjon som er nyttig å ha med seg. Månedsplaner, prosjektplaner og
månedsbrev blir sendt ut på mail fra avdelingslederne. I tillegg kommer det med
jevne mellomrom nyhetsbrev fra styrer med aktuell informasjon til hele
foreldregruppen.
Barnas ve og vel er viktig for oss og vi har derfor utarbeidet noen generelle
forventninger til dere som bruker av barnehagen. De er:
at barnet er friskt når han/hun blir levert i barnehagen.
at barnet er riktig kledd i forhold til årstiden og har rent skiftetøy.
at dere sier ifra om barnet ikke kommer eller kommer senere enn avtalt,
og gir beskjed om noen andre skal hente barnet.
at dere gir tilbakemeldning om det er noe dere er fornøyd med eller ikke.
Vi legger også vekt på at barna skal ha en myk og god oppstart enten de begynner
på småbarnsavdeling eller flytter opp på stor avdeling. Alle nye barn får en egen
kontaktperson blant de voksne på avdelingen. Den voksne har et spesielt ansvar for
å være tilstede for barnet og legge til rette for barnet den først tiden.
Kontaktpersonen vil også ha en oppstartsamtale med dere kort tid etter oppstart og
avtale med dere hvordan man legger opp tilvenningen.
7
Omsorg og danning
I barnehagen legger vi vekt på at barna skal få oppleve glede og mestring.
Barnehagen skal være en arena for lek, læring og utvikling i et sosialt og kulturelt
fellskap. Vi ser på det som vår oppgave å være gode støttespillere for dere som
foreldre både når det gjelder omsorg og læring.
Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg er nært knyttet til
danning, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og
læring. Vi er opptatt av at barna hos oss skal oppleve at de har frihet til å utfolde seg,
men at dette ikke skal gå på bekostning av andre. De skal lære seg selv å kjenne,
samtidig som de skal tilpasse seg den gruppen de er en del av. Å oppleve mestring
innenfor trygge rammer og omgivelser skaper et godt grunnlag for en god selvfølelse.
Dette forutsetter aktivt tilstedeværende voksne som kan utfordre, men samtidig være
et trygt fundament for, barna i hverdagen.
Ved å være en del av et sosialt fellesskap tilegner barna seg kunnskaper og
erfaringer som er helt grunnleggende nødvendig for å utvikle seg på andre områder.
Sosial kompetanse
Barnehagen er arena for sosial trening for barna.
Gjennom lek og samspill med andre barn og voksne tilegner de seg basisferdigheter
som er viktige for å kunne fungere godt i det sosiale rom (jf. punktet om
voksenrollen). Dette kan for eksempel handle om å utvikle strategier for å ta og
opprettholde kontakt, løse konflikter og respektere hverandre for hvem vi er. Vi ser på
det som svært viktig å lære barn hvordan de settes grenser for seg selv samtidig som
de evner å ta vare på andre mennesker rundt seg.
”Mennesket er menneskets glede” (Håvamål).
Sosial kompetanse kan deles inn i 5 områder:
Empati - handler om å lære å sette seg inn i andres situasjon. Det dreier seg om
evnen til å gjenkjenne andres følelser, og til å justere seg i forhold til den andre
parten. Og ikke minst dreier seg om å sette seg inn i en annens rolle eller perspektiv.
Prososial adferd - er å vise positive sosiale holdninger og handlinger, for eksempel
å hjelpe, dele, anerkjenne, oppmuntre, inkludere, vise omsorg for andre. Prososiale
handlinger er frivillige og synes å ha til hensikt å være til nytte for andre.
Selvkontroll - er å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever
turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, og å takle mellommenneskelige
konflikter. Det handler også om å planlegge og å vurdere egen adferd, takle
frustrasjon og egne feil og å kunne tilgi andre.
Selvhevdelse - er å ta initiativ i forhold til andre, for eksempel deltakelse i samtaler,
lek og felles aktiviteter. Det handler om å hevde sine egne meninger, ønsker og
8
behov på en sosialt akseptabel måte, og å kunne akseptere hjelp og å be om hjelp
på en passende måte.
Glede og humor - er å kunne føle glede, både alene og sammen med andre, og
kunne slappe av, spøke og ha det moro. Glede handler om å oppleve de ”små”
tingene i hverdagen.
Lek og læring
Leken er barnets viktigste læringsarena. Vi ønsker at leken skal være lystbetont,
morsom og indremotivert og at den skal foregå på barnas premisser.
Lekens innhold avspeiler barns erfaringer fra virkeligheten og fortellinger. Gjennom
rolleleken gjennomgår og bearbeider barna ting de har opplevd både på godt og
vondt.
For at et barn skal kunne begynne å late som og leke rollelek, må det først kunne
skille ut adferden eller hendelsen. Det krever trening og dette er grunnen til at barn
gjentar den samme leken mange ganger.
Rollelekens største gevinst ligger på det sosiale plan. Her trenes samarbeidet, økes
sosial forståelse, trenes innlevelse og empati. Barna lærer å beherske den sosiale
verden, blir klar over sin egen rolle og identitet og får muligheter til å reflektere over
likheter og ulikheter mellom dem selv og andre. Dette er grunnen til at vi i barnehage
4 ønsker å legge til rette for mye lek av denne typen ved siden av lek med
pedagogisk materiell, puslespill og annen ren sysselsetning.
Vi voksne skal delta og være nære og lett tilgjengelige når barna leker, men like viktig
som at voksne organiserer leker eller deltar i barns leker, er det at de lar barna leke i
fred når de leker fint og konsentrert.
I barnehagen finner vi også barn som sjelden leker. Årsaker kan være at de ikke
oppfatter lekesignalene og tar alt for bokstavlig, eller at de ikke har lært de sosiale
lekereglene om overensstemmelse. Vi i barnehage 4 forstår viktigheten av at alle
barn får leke og vi skal derfor ta ansvar og tre inn, hjelpe og veilede disse barna slik
at de lærer og får delta i leken.
9
Inkluderende fellesskap
Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfullt for det
enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns
trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Personalet i barnehagen må gi det
enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger, og bidra til et
meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne.
Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn, kulturell
tilhørighet og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er
betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike
individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse
ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med
noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet
overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter. Barnehagens innhold må
formidles på en måte som gjør at ulike barn kan ta del på ulike måter, ut fra egne
interesser, kompetanse og utviklingsnivå.
Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med
særskilte behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt
tilbud. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold
i barnehagen. Foreldre og eventuelt støtteapparat rundt barna er viktige
samarbeidsparter for barnehagen.
Barnehagene ved Ahus har et tett samarbeid med andre instanser som PPT,
helsestasjon og Lørenskog kommune.
Barnehagens dagligliv skal preges av samvær som innebærer at personalet lytter,
støtter og utfordrer barn. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker
avvisning, mobbing og vold. Personalet må medvirke til at hvert enkelt barns
individualitet og behov for selvutfoldelse kan skje i trygghet og innenfor fellesskapets
normer og regler.
5-års klubben (Hakkespettklubben)
Hakkespettklubben er et tilbud til 5-6 åringer som går siste året i barnehagen. Vi
samler barna fra Papegøyen og Kråkereiret en formiddag i uken. Vi jobber med ulike
temaer i Hakkespettklubben, men hovedmålet vårt er å lære barna selvstendighet før
skolestart.
Vi har klubb med barna fra september til slutten av mai. De siste 10 årene har
alle 6 åringene fra Ahus barnehagene fått tilbudet om å være med på en 3 dagers tur
til Vangen skistue i Østmarka.
Der får barna oppleve hesteridning, bever/reve/elgsafari, skiaktiviteter (når det er snø
i marka) og en lengre dagstur med hest og vogn. En fin avslutning på
barnehagetiden som gir barna minner for livet.
10
3- og 4-års klubbene (Kyllingklubb og Svaneklubb)
Kråkereiret og Papegøyen har også klubber på tvers av avdelingene for 3- og 4åringene en dag i uken. Målet er å bli bedre kjent på tvers av avdelingene. Innholdet i
klubbene planlegges av de voksne i samarbeid med barna, og aktiviteter som går
igjen er samlingsstunder, høytlesning, turer, rollelek, spill og formingsaktiviteter.
Voksenrollen/den gode voksne
God omsorg styrker barnas forutsetning for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode
relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Med andre
ord; hvordan de voksne er i barnehagen har stor betydning for barns utvikling og
hvordan oppholdet i barnehagen blir.
”Det du tror om meg, slik du er mot meg, hvordan du ser på
meg, hva du gjør mot meg, slik blir jeg” (M. Jennes)
Vi mener det er viktig at barna møter engasjerte voksne som legger til rette for et
lekende og lærende miljø. En god voksen er en person som blant annet har levende
interesse for enkeltbarnet, har evne til å se og fremme det gode i barna, er lydhør,
undrende, viser barna respekt, anerkjennelse og tid. De voksne må også kunne være
aktivt med i leken på barnas premisser, både som deltaker og observatør. Den gode
voksne kjenner hvert enkelt barn på sin avdeling, og er lydhør nok til å fange opp de
signalene som barna sender ut om hvordan de opplever barnehagehverdagen.
Voksenrollen er et tema som går igjen hos oss på personalmøter og
planleggingsdager fordi vi er opptatt av å hele tiden reflektere over egen praksis for å
utvikle oss til å bli enda bedre utgaver av oss selv.
Fagområdene
Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og
læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse, samt de sju
fagområdene, viktige deler av barnehagens læringsmiljø.
Vi vil under gi en kort presentasjon av de forskjellige fagområdene.
1) Kommunikasjon, språk og tekst
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.
Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv
være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale
kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk.
Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.
11
Eksempler fra barnehagehverdagen:
• Vi leser og snakker om bøker/fortellinger med barna. Bøker er tilgjengelig for
barna på hver avdeling, i tillegg til at vi oppsøker biblioteket i nærmiljøet.
• Vi gir barna varierte erfaringer for å lære å forstå begreper.
• Vi snakker om opplevelser, tanker og følelser med barna, og hjelper barna til å
sette ord på tanker og følelser i hverdagen og i konfliktsituasjoner.
• Vi konkretiserer følelser gjennom ulike bilder, bøker og rollespill.
• Vi gir barna felles opplevelser som kan føre til gode samtaler og refleksjoner.
• Stimulere til barns fantasi og la de fortelle om opplevelser og skape historier.
• Barna møter språket gjennom ulike sanger/sangleker, eventyr, rim og regler,
snakkepakken, flanellografer, rollespill, lydbøker m.m.
• Barna lager tekster og fortellinger til egne tegninger som blir skrevet ned av de
voksne.
2) Kropp, bevegelse og helse
I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter,
kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper og vaner. Barn er kroppslig aktive og de
uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden
og seg selv å kjenne.
Eksempler fra barnehagehverdagen:
•
•
•
•
•
•
Vi lærer barna om et godt kosthold ved å servere sunn mat og snakke med
dem om gode råvarer.
Vi legger til rette for kroppslig aktivitet ute og inne.
Vi legger til rette for sanseinntrykk og bevegelse for at barna skal tilegne seg
erfaringer, ferdigheter og kunnskaper.
Barna får delta i matlaging.
Vi bruker gymsalen, skogen og hinderløypa aktivt. Alle avdelinger har turdag
fast en dag per uke.
Barna får oppleve voksne som tilrettelegger og inspirerer for ulike fysiske
aktiviteter i frileken, ute og inne, som for eksempel dans, byggelek i snøen,
hinderløyper.
3) Kunst, kultur og kreativitet
I Barnehagen 4 vil vi gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å
uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelse og å gjøre eller
skape noe felles, bidrar til samhørighet. Hver høst har alle Ahus barnehagene en
utstilling i glassgata på Ahus der vi stiller ut det barna har laget. Her legger vi til rette
for at barna får skape sin kultur ut fra egne opplevelse og de får erfaringer med
kunst, kultur og estetikk gjennom sansing, opplevelse, eksperimentering og
skapende virksomhet.
12
Eksempler fra barnehagehverdagen:
• Vi gir barna ulike erfaringer når det gjelder å utrykke seg gjennom, musikk,
dans og formingsaktiviteter. Her kan barna prøve ut og gjøre seg kjent med
ulike materialer, teknikker og instrumenter.
• Vi bruker musikk til avslapning/hvilestund.
• Barna får mulighet til å vise frem sitt uttrykk i barnehagen og på vår- og
høstutstillingen på sykehuset.
• Vi legger til rette for at alle barna har mulighet til å vise frem, fortelle og
inkludere hverandre i ulike kulturer (FN-dagen).
4) Natur, miljø og teknikk
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelse og aktiviteter til alle årstider og i all
slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelse og gir inspirasjon til estetiske
uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og
dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende
forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til
naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Vi er
også opptatt av å lære barna hvordan vi best mulig kan ta vare på naturen.
Eksempler fra barnehagehverdagen:
•
•
•
•
Vi gir barna positive erfaringer ute i nærmiljøet.
Vi lærer barna om å ta vare på miljøet og blant annet delta i vårryddeaksjonen.
Vi gjør barna kjent med dyr, planter og årstidene.
Vi stimulerer barnas forslag, problemløsing og ideer og gir dem mulighet til
aktiv utprøving og eksperimentering.
• Vi bygger, snekrer og spikker.
• Vi mater fugler og lager fuglekasser.
• Vi lar barna blir kjent med bruk av PC, kamera og andre tekniske
installasjoner.
5) Etikk, religion og filosofi
Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere
og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den
skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske
veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det
enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Etikk, religion og
filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger
verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen
tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget
norsk og europeisk kultur.
Ved barnehage 4 har vi mange barn med ulike kulturelle og religiøse bakgrunner. Vi
jobber for å ha et nært samarbeid med foreldrene og ønsker og legge til rette for
13
blant annet å markere viktige dager, smake på mat/matretter fra andre land, ha
utstilling med og av ting som symboliserer ulike land der det er ønskelig.
Eksempler fra barnehagehverdagen:
• Vi lærer om ulike tradisjoner og kulturer, for eksempel markerer vi samenes
nasjonaldag 6.februar.
• Vi lærer barna om toleranse og forståelse for hverandre.
• Vi legger stor vekt på barnas medvirkning og legger til rette for å undre oss
sammen med barna blant annet gjennom filosofiske samtaler og de små,
daglige samtalene med både enkeltbarn og gruppen.
• Vi markerer kristne høytider som jul og påske ved å besøke sykehuskirken.
• Vi markerer FN-dagen.
• Vi hjelper barna til å sette ord på tanker og følelser.
6) Nærmiljø og samfunn
Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i
og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at
barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barn skal medvirke i å
utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Jf. punkt 2. vi er også opptatt av at barna skal
forstå sammenhengen i de ulike arenaene de beveger seg på, og nettopp derfor er
vårt samarbeid med dere som foreldre svært viktig.
Eksempler fra barnehagehverdagen:
• Vi går turer og gjør barna kjent med nærmiljøet. Her skal barna oppmuntres til
å utforske og gjøre seg kjent med barnehagens nærmiljø. Vi benytter oss av
kulturelle tilbud i nærmiljøet som for eksempel kino og bibliotek.
• Lokalmiljøet, skogen og naturen er viktige læringsarenaer.
• Barna skal lære at de har rett til å si sin mening og at vi voksne lytter til dem.
Dette vil være barnas tidlige møte med et demokratisk samfunn.
• Vi lar barna blir kjent med ulike yrker; butikk, leger, sykepleiere, brannmenn,
piloter m.m. som vi omgir oss med i vårt nærmiljø.
• Vi bryr oss om alle mennesker i barnehagen uavhengig av alder, kjønn og
etnisk bakgrunn.
• Vi lærer barna om hvordan barn fra andre land kan ha det – kontrasten til det
å vokse opp i Norge.
• Vi vil at alle barna skal føle seg viktige i barnegruppen, og bruker blant annet
”ukens barn” for å fremheve den enkelte.
14
7) Antall, rom og form
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og
er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og
hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et
ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god
stimulering. Personalet bruker aktivt telling og kategorisering i hverdagssituasjoner
med barna.
Eksempler fra barnehagehverdagen:
• Vi legger til rette for matematiske erfaringer i hverdagsaktiviteter og aktiviteter
ute og inne; vi teller sammen med barna – ”hvor mange barn er vi i dag”, ”hvor
mange rundstykker har vi laget”.
• Vi gir barna rom for samtaler og diskusjoner rundt avstand, form og sortering.
Vi bruker begrepene i dagligtalen; ”kan du hente den runde ballen som ligger
under bordet”.
• Vi bruker gymsalen og uterommet til å gi barna erfaringer med avstand,
balanse, samling, sammenlikning og sortering.
• Gjennom lek og deltakelse i matlaging får barna erfaringer med måling,
sammenlikning, ulike materialer, mengder og størrelser, og de blir kjent med
begreper som liter, desiliter, kilo m.m.
• Vi leker byggelek, lego, duplo, store klosser, bygger hytter inne og ute i
skogen.
• Vi leker Kims lek.
• Vi pusler puslespill.
Mer om fagområdene og resten av rammeplanen kan dere finne her:
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/rammeplanen.pdf
Vår arbeidsmetode
Fra og med høsten 2013 skal vi starte og jobbe i prosjekt i barnehage 4. Tanken bak
dette er at det i større grad åpner opp for barns medvirkning, vi skaper større
handlingsrom for at deres interesser og nysgjerrighet skal få plass i hverdagen. Vi ser
også at dette gir oss mer tid til å dokumentere det vi faktisk gjøre, heller enn å
planlegge hva vi skal gjøre.
Prosjektene organiseres med en prosjektperiode på høsten og en (eventuelt to) på
våren. Prosjektperioden strekker seg over alt fra 1 til 3 måneder, avhengig av barnas
interesse for temaet. Det settes i utgangspunktet av 2 dager per uke til
prosjektjobbing. I prosjektperioden vil dere også få utdelt månedsplaner slik at dere
har en oversikt over hva som skjer fra dag til dag med viktige ting dere må huske på.
Denne planen vil ikke være så detaljert, nettopp fordi vi ønsker at barnas innspill skal
15
ta over for en del av planleggingen som vi voksne har sittet med frem til nå. Hvert
prosjekt skal ende i en prosjektrapport som dere vil få utdelt. Her vil vi dokumentere
prosessen med både tekst og bilder.
Den enkelte avdeling står fritt til å velge hvordan man vil jobbe i prosjektperiodene.
Utgangspunktet for prosjektarbeidet skal være barnas interesser og det behovet vi
ansatte ser at barnegruppen har. Den enkelte avdeling velger arbeidsform ut fra
observasjon og kunnskap om barna, og det legges til rette for barnas medvirkning.
Planlegging
Styrer og avdelingslederne har ansvar for at barnehagens mål og rammer, som er gitt
i Barnehageloven og utdypet i Rammeplanen, er klare for personalet. Vi arbeider for
at det skal være en felles forståelse for målene blant personalet, og for at foreldrene
får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens arbeid.
Planleggingen bygges på observasjon og kunnskap om enkeltbarn og som gruppe.
Gjennom arbeid med barns medvirkning skal også barna selv delta i planlegging av
barnehagehverdagen.
Pedagogisk dokumentasjon
Vi bruker pedagogisk dokumentasjon som et redskap for vurdering og refleksjon over
arbeidet vi gjør i barnehagen. Pedagogisk dokumentasjon kan forstås med et
prosessorientert arbeid som består av ulike deler; observasjon, dokumentasjon,
refleksjon, valg og nye tanker.
Gjennom dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon vurderer vi vårt arbeid opp
mot overordnet mål som er gitt i rammeplanen og barnehageloven.
Vi vurderer arbeidet med tema, satsningsområde, barns trivsel som enkeltbarn og
forhold til hverandre i gruppe, voksenrollen, personalets forhold til hverandre og til
barna og barnas forhold til de voksne.
Hensikten er å bruke dette som grunnlag for videre arbeid i personalgruppa, for
eksempel på personalmøter og planleggingsdager. Det er også en måte og
synliggjøre for personalet på den enkelte avdeling barnas trivsel og utvikling, og
danner grunnlag for nye planer og videre arbeid både på avdeling og for hele
personalgruppa. Det skrives statusrapport fra avdelingsleder, i samarbeid med øvrig
ansatte på avdelingen, til daglig leder. Det holdes også jevnlig avdelingsledermøter
der disse brukes som utgangspunkt for diskusjon og veiledning.
16