Les utgave - NKF

Kristen folkehøgskole
Nr. 4 - 2015, 79. årgang - UTGITT AV NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG
ENDELIG OPPSTART FOR REKORDHØYE ELEVTALL
NY FOLKEHØGSKOLE
NY GIV FOR NY I
FOLKEHØGSKOLEN
SIDE 6
SIDE 13
SIDE 9
– En utfordring at kirkevalg og
lokalvalg går samtidig SIDE 4
Meldte seg på i
medaljekampen
SIDE 26–27
MANDAG 24. august 2015 ■ Nr 194 ■ 93. ÅrgaNg ■ LøssaLg kr. 25.00
● KULTUR
Populært
med historisk
vandring
SIDE 42-43
● NYHET
Rekord for
– Høylandsfe
har en god
framtid
SIDE 5
● KULTUR
folkehøgskolene
FOTO: ØRNULF HOLEN
POPULÆRT: Landets folkehøgskoler hadde rekordmange søkere i år. På Grenland folkehøgskole startet 116 spente elever på internatlivet i går.
SIDE 6 OG 7
«Æljefesten»
fylte låven
til randen
SIDE44
nye
vaner
Storsamling
om stort tema
SPAR
42%
-appen!
SPAR
33%
Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil og prisjusteringer.
Tilbudene gjelder 24.08 - 26.08.
S
Sommeren
eren er bedree med MENY
Finn oppskrifter og tilbud på
MENY.no eller i
5FOR
Oppstarten på prosjektet “Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for
framtiden” er den største konferansen som har vært arrangert i norsk folkehøgskole. 24. og 25. september møttes over 180 personer til en samling arrangert av
folkehøgskolene og Framtiden i våre hender (FIVH).
39
00
ord.pris 69,90/kg
Nakkekoteletter
1490
10
90
Fiskekaker
95g, Lerøy (105,26/kg)
5000
pr kurv
ord.pris 15,00/stk
Nektariner
Eldorado Juice
1 kg kurv, Spania
1,5 l, (19,90-23,50 ved kjøp av 1)
SIDE 8
NKF på nett - folkehogskole.no/nkf
side 2 // andakt, informasjon
ANDAKT
Kristen Folkehøgskole
Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole
Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo
Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo
Telefon: 22 47 43 00
e-post: nkf@ikf.no
NKF på nettet: www.folkehogskole.no/nkf
Utgivelser: 6 nr. i året
Redaktør er Marit Asheim og Odd Haddal
Redaksjonsråd
HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre
TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavoll
RUBEN EIKSUND, Holtekilen (layout)
Grafisk formgiver/trykkeri
Promusikk, Tvedestrand Boktrykkeri
Abonnement
Informasjonskontor for
Noregs Kristelege Folkehøgskolelag
Bladpenger kr 150,Annonser
Bankgiro: 3000 16 00873
Helside: kr 5000,Halvside: kr 2700,Kvartside: kr 1500,Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)
EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF)
HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre
KJETIL RYDLAND, Hurdal Verk
HENNING IVERSEN, Nordhordland
OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørlandet
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF)
KJELL KONSTALI, Solborg (leder)
ANNE APESLAND, Grenland
JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland
SVEIN HARSTEN, Rønningen
EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF)
Sekretariat
TOR GRØNVIK
daglig leder, tor@ikf.no
MARIT ASHEIM
informasjonsrådgiver, marit@ikf.no
JOHAN SMIT
økonomikonsulent, johan@ikf.no
Marianne Berg Slettahjell
Idet du gir det videre...
I Mark 6,34-44 leser vi om da Jesus
talte til flere tusen mennesker. Det
var langt på dag, og folket var sultne.
Disiplene spurte Jesus om de skulle
be folk kjøpe seg mat. Jesus hadde en
annen løsning. De skulle gi ham den
maten de fant. Det ble fem brød og to
fisk. Jesus tok det de gav han, velsignet
det og ba disiplene om å dele det ut til
ALLE. Så samlet de inn restene. Det
var massevis igjen. Det jeg synes er
fascinerende med denne historien, er
NÅR underet skjer. Det var idet disiplene ga videre det brødet Jesus hadde
velsignet, brødet de selv hadde gitt
ham, som de på hans ord delte ut. De
måtte stå der med et brødstykke hver
og handle på det ordet Jesus gav dem!
Dette går igjen i mange undere. Vannet
blir til vin idet vanlige mennesker
handler på Jesu ord og selv må skjenke
vannet/vinen i muggene. Fiskerne
som ikke hadde fått fisk hele natten,
fikk masse fisk idet de gjorde det Jesus
sa. Disiplene som møtte den lamme
mannen ved tempelinngangen, handlet
også på det Jesus har gitt til dem. Peter
sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men
det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi
nasareerens navn: Reis deg og gå!»
videre. Hva har du i hendene? Hva har
du fått fra Jesus? Mon tro om vi har
noen fantastiske historier i vente når
vi gir dette videre. Det er ikke sikkert
du tenker at du kommer til å gjøre om
vann til vin eller at brødet du bakte
kan mette 5000. Men noe har du fått.
Det har vi alle.
Som student var jeg en dag sulten og
tom for mat. Jeg ba en bønn: “Kjære
Jesus, jeg trenger mat. Kan du hjelpe
meg?” Et par timer senere sto venninna mi på døra med to fulle bæreposer
med mat. Hun hadde fått en innskytelse om å handle til meg og håpet det
var ok. Alle har vi noe i hendene Jesus
vil velsigne, og vi kan gi videre. I Ef
2,10 leser vi: “For vi er hans verk, skapt
i Kristus Jesus til gode gjerninger, som
Gud på forhånd har lagt ferdige for at
vi skulle vandre i dem.“ Kanskje et lite
under ligger like rundt hjørnet...
Marianne Berg Slettahjell, sosiallærer
på Rødde folkehøgskole
Det ser ut til at Jesus vil bruke det vi
har, velsigne det og be oss om å gi det
ARVID KOPPERDAL
organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no
HILDE HAUGEN
administrasjonssekretær, ikf@ikf.no
MARIE WILAND
rådgiver skoleutvikling, marie@ikf.no
METTE RØSTUM
informasjonsrådgiver, permisjon
TERJE WEHUS
informasjonsrådgiver, terje@ikf.no
Innhold
side 2
side 3
side 4
side 6 side 9
Andakt, informasjon
Leder
Det nye skoleåret
Oppstart ny folkehøgskole
Rekordhøye elevtall
side 10 Storsamling om stort tema
side 12 Ungdom skal gjøre
bærekraft spennede
side 13 Ny i folkehøgskolen
side 14 Elevstipendiatene
side 15 Nytt fra IU
LEDER
Lokalt og globalt
I folkehøgskolen er hvert år et merkeår. Hvert år
er nytt og blankt, med nye elever som skal oppleve sitt folkehøgskoleår. Fjoråret stod på mange
måter i jubileets tegn, blant annet med NKFs
100-årsjubileum og skoleslagets 150-årsjubileum.
Årets merkesaker peker framover og viser at det
er liv og fornyelse i den veletablerte kroppen.
Privat er dette et framtidsrettet merkeår. Vårt
første barnebarn, Haakon, ble født ved skoleårets
start, men tidstypisk nok bor han i utlandet. Det
lokale og det globale nærmer seg hverandre mer
og mer. Det merkes på skolenes engasjement
i den pågående flyktningkrisen. Flere tar imot
flyktninger som elever, andre tilbyr sengeplasser.
Mange engasjerer elevene for direkte hjelp til
flyktningene her til lands. Folkehøgskolerådet sier
i en pressemelding at skolene er rede til å hjelpe
når mennesker er i nød. Bistand er en del av vår
DNA.
Det er ikke like lett for skolene å tilby husrom
som det er å tilby hjerterom. Tallet på elever når
nye høyder, og mange skoler er fulle. Pilene som
viser tilstrømningen til de kristne folkehøgskolene, peker stort sett oppover. Både jenter og
gutter finner sin plass i folkehøgskolen, det er
mer jevnt mellom kjønnene nå enn det tradisjonelt har vært. Ikke alle skoler er fulle, men IKF
og NKF har forpliktet seg til gi skolene som sliter
både service og hjelp.
En ny kristen skole har åpnet dørene. Kristiansand Folkehøgskole er svaret på en drøm og på
veldig mye hardt arbeid. En enestående linje har
den å tilby, aleneforeldre som tar med seg barna
til skolen. En annen lokal forankring er samarbeidet med Dyreparken i linja “Dyr og natur”. 50
elever er i gang med sitt folkehøgskoleår på skolen, og entusiasmen er stor.
Tenk globalt, virk lokalt. Den største konferansen
i norsk folkehøgskole satte i gang et prosjekt med
global forankring der over halvparten av skolene
tar del. Bærekraft er en global utfordring. Det
har med mennesket, miljøet og økonomi å gjøre.
Deltakerne i prosjektet setter i gang lokalt baserte
forskningsprosjekter som har et samfunnsperspektiv, de skal bidra fra det lokale til det
globale. Metoden de bruker er aksjonsforskning
og aksjonslæring.
Det virker samtidig som mer og mer “lokal”
forskning, som masteroppgaver, har ulike sider
ved folkehøgskolen som tema. I denne utgaven
presenterer vi en oppgave som ser nærmere på
elevstipendiatene i folkehøgskolen. Andre oppgaver følger.
Store ting skjer i folkehøgskolen. Det virker som
om samfunnet i større grad får øynene opp for
hvilke muligheter folkehøgskolen gir, og samtidig
får folkehøgskolen tydeliggjort hva den er. Den
er i samfunnet og for samfunnet, den er lokal
og global, og den ser framover. Dette blir et nytt
merkeår for skoleslaget.
ppp
side 4 // Bærekraft, UKT og medmenneskelighet
DET NYE SKOLEÅRET
av Odd Haddal
Bærekraft, UKT og
medmenneskelighet
-Alle de nordiske folkehøgskolene er
opptatt av bærekraft og av flyktningspørsmålet. Folkehøgskolen har alltid
vært et humanitært skoleslag med
bistandsprosjekter i mange land. Når
mennesker trenger hjelp, må vi bli
gjenkjent på at vi hjelper, sier Edgar
Fredriksen, leder i Folkehøgskolerådet.
–I NKF gleder vi oss over UKT-prosjektet der skolene og NKF i fellesskap dro
lasset for å styrke den kristne folkehøgskolebevegelsen. Prosjektet er et
godt eksempel på et NKF-initiativ som
skolene støttet godt opp om, fortsetter
lederen i NKFs styre.
Flyktninger, bærekraft,
tilskudd og nye skoler
Både som styreleder i NKF og leder i
Folkehøgskolerådet synes Fredriksen
skoleåret har fått en god start. Spesielt er
han imponert over skolenes ryggmargsreaksjon på flyktningkrisen. – På mange
skoler engasjerer elevene seg i ulike
former for direkte hjelp til flyktningene,
sier han. Selv om mange skoler er fulle,
har også de åpnet dørene for å hjelpe
noen med noe. -Flere folkehøgskoler tar
imot flyktninger som elever allerede fra
neste uke, mens andre skoler har tilbudt
sengeplasser til kommunene. I tillegg
starter folkehøgskolene en kronerulling
til flere organisasjoner som jobber med
flyktninger, forteller Fredriksen.
Folkehøgskolerådet har også engasjert
Edgar Fredriksen, styreleder i NKF og nyvalgt leder for Folkehøgskolerådet, ser fram til et spennende skoleår.
Foto: Arild Bøe
seg i bærekraft. Planen er at den nordiske vårkonferansen skal ha bærekraft
som tema og at den henvender seg
direkte til praktikerne på skolen. Der
vil landenes ulike tilnærminger til
bærekraft berike temaet. Andre områder for Folkehøgskolerådet er både
arbeid med tilskudd til skolene og flere
elevplasser til skoler som er fulle. Det
betyr også et mer aktivt forhold til
søknader om nye skoler. Rådet tror det
ligger inne penger til oppstart av en ny
skole i neste budsjett. -Det får vi svar på
om ikke mange dagene, sier han.
Både Folkehøgskolerådet og NKF
ønsker Kristiansand Folkehøyskole
velkommen. Skolen har over 50 elever
og en helt ny linje i folkehøgskolesammenheng, Barn og oppvekst, der enslige
foreldre blir elever på skolen og har
barna med seg.
UKT, bærekraft og reising
Styret i NKF er opptatt av å ta vare på og
videreføre erfaringene fra UKT-prosjektet, der 21 skoler deltok, både gjennom
oppsummeringer og gjennom arbeidet på skolene. Det er ennå ikke klart
hvordan oppfølgingen blir fra NKFs
side, spesielt for de ti skolene som ikke
kunne delta i prosjektet. –Personalet
viser vei med å levendegjøre skolens
kristne profil, sammen med dyp respekt
for elevenes integritet og ansvar for å ta
egne livsvalg, sier han. -NKF sitter med
inntrykk av skolen er mer bevisste på å
ta vare på sin kristne identitet.
Bærekraftprosjektet er en annen sak
som styret er opptatt av. Dette er det
største prosjektet i folkehøgskolens
historie (og oppstarten omtales ellers i
bladet). I handlingsplanen for året planlegger NKF også å samle opplysninger
fra skolene om ressursbruk på reising,
arbeidstid og godtgjørelse. –Det må
legges til rette for at skolene velger ulike
løsninger, men først må vi vite mer om
situasjonen nå. Dette akter vi å drøfte på
rektorforum senere i høst, sier Fredriksen. -På landsmøtet i sommer ble NKF
bedt om å arbeide med hvordan skolene
takler elevenes psykiske helse, og vi
legger opp til et langsiktig arbeid her.
ppp
side 5 // En drøm er i ferd med å realseres
En drøm er i ferd med å realiseres
av Marit Asheim
Allerede i 2003 søkte Jens Kristian
Karstensen, Kikkan, om å opprette
Kristiansand Folkehøyskole. Etter en
langtekkelig søknadsprosess er skolen
endelig en realitet.
- Det konseptet jeg så for meg, er i ferd
med å realiseres. Etter så mange år er
det litt spesielt å oppleve, sier Kikkan. –
Det er uten tvil mange håndplukka folk
som er med og bygger opp skolen nå.
De kunne ikke vært bedre!
eksamen og karakterer virket ideelt. Her
ville vi også kunne lage skreddersydde
opplegg for den enkelte, sier han.
I 2003 sendte han den første søknaden
til Kunnskapsdepartementet om opprettelsen av Kristiansand folkehøgskole.
Troen på prosjektet var så stor at han
fortsatte, tross gjentatte avslag.
- Jeg fikk en dag en telefon fra en ansatt
i departementet som lurte på hvorfor
jeg gadd fortsette med disse søknadene.
for å heve foreldrekompetansen for en
slik gruppe. Det er viktig at ikke klassen
blir for stor, for at den enklere skal integreres blant de andre elevene. Vi håper
skolen skal bli et godt sted for å hindre
negativ sosial arv, og bygge nye, sterke
sosiale bånd, sier Kikkan.
I dag er skolen et ideelt aksjeselskap
med to eiere. Kikkan roser strukturen
og mener det er en av grunnene til at
de har kunnet starte skolen såpass raskt
Lang søknadsprosess
- Det hele begynte på slutten av 90-tallet, da jeg fikk en telefon fra ei jente. Jeg
hadde fulgt opp risikoutsatt ungdom en
stund, og denne jenta som nå tok kontakt, var blitt gravid. Hun ville beholde
ungen, men trengte hjelp for å kunne
gi den en annen oppvekst enn hun selv
hadde hatt, sier Kikkan.
Etter hvert vokste det frem for han som
et kall at han skulle hjelpe alenemødre i
Kristiansand. Den første mødregruppa
startet opp i regi av Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP), og det ble fort flere.
Rundt 40 mødre møttes en gang i uka til
felles middag og veiledning. Men Kikkan ville gjøre mer for denne gruppa.
Tanken om et eget mødrehjem lå der en
stund, men han var redd for at det skulle
bli en «ghetto» - nok et sted der de ville
føle seg isolert fra samfunnet. En egen
videregående skole ville kanskje bli for
tungt, hvor sjansen for frafall virket stor.
Plutselig en dag var tanken om folkehøgskole der.
- I en juleferie kom jeg over en bok om
Asbjørn Knutsen, «Ungdomsskolens
far», og skjønte fort at det var folkehøgskole vi skulle lage. Jeg ville bygge et sted
hvor unge mødre kunne integreres i en
normal setting, og en skolehverdag uten
Kikkan, Jens Kristian Karstensen, foran den nye skolen.
Foto: Erling S. Hægeland
Da svarte jeg at jeg aldri kom til å slutte.
Jeg har så stor tro på konseptet at jeg
vil søke helt til jeg får godkjenning, sier
Kikkan.
Ideelt aksjeselskap
Og et tiår senere kom altså godkjenningen de ventet på. Tilbudet for aleneforeldre startet opp i høst med fire elever. På
sikt er tanken at ti elever skal fylle en
slik klasse, av skolens totalt 75 elevplasser.
- Folkehøgskolen vil bli et perfekt sted
etter at de fikk godkjenning. Tanken er
at i løpet av tre år skal eierskapet skrives
over på Frikirken.
- Det kjennes mest riktig, sier Kikkan.
- Det var der mødregruppene startet,
og det er de som eier feriesenteret på
Dvergsnestangen. Når de tar over skolen
blir ringen sluttet, sier han.
Kikkan er for tiden langtidssykemeldt
på grunn av ettervirkninger etter en
kraftig hjernerystelse. Men han gleder
seg over å følge skolen, og ser frem til å
en dag skulle jobbe der selv.
side 6 // Skolestart i Kristiansand
ENDELIG SKOLESTART I KRISTIANSAND
av Marit Asheim
- en splitter ny folkehøgskole
- Det er gøy å få være med og bygge opp
en helt ny skole. Vi tror dette blir veldig
bra, sier Kragholm.
Lokal forankring
Mest oppmerksomhet har skolen så
langt fått for tilbudet sitt for aleneforel-
En ti år lang søknadsprosess er endelig
over. 23. august startet 50 spente elever
som historiens første kull på Kristiansand Folkehøyskole.
- Ting har falt godt på plass, og det er en
veldig god stemning her, sier rektor Tor
Inge Askeland. – Jeg tror 50 elever er en
perfekt gruppe å starte med, så har vi tid
til å «sette oss litt» før det forhåpentligvis er helt fullt neste år.
Flotte lokaler
Skolen, som har 75 elevplasser, ligger
idyllisk til på Kristiansand feriesenter
på Dvergsnestangen. Flere kjenner det
kanskje som stedet hvor KRIK hver
sommer arrangerer sin leir «Arena».
Alle lokalene på feriesenteret brukes nå
av folkehøgskolen, i tillegg er det bygd
nye leilighetsbygg som er tatt i bruk som
internat.
- I løpet av høstferien blir også gymsalen ferdigstilt. Det gleder vi oss til, sier
prorektor Monica Kragholm. Hun viser
rundt på skolen, og det er bare å la seg
imponere. Både kreativitet og praktisk
tenkning har gjort at området utnyttes
til fulle. Her er splitter nye leilighetsbygg
hvor elevene har flyttet inn, sammen
med hovedbygget bygges det en gymsal,
og på kaia ligger det både kajakker og
kanoer – sammen med to store båter
som er leid inn til bruk for skolen. Feriesenteret har både sandvolleyballbane
og ballbinge, og Spa-avdelingen er tatt i
bruk av valgfaget «massasje og aromaterapi». Med nydelig havutsikt ligger
også et stort fellesrom med kjøkken. Her
skal valgfaget «gourmetmat på hybelen»
få boltre seg etter høstferien.
Rektor Tor Inge Askeland er godt fornøyd med både elever, ansatte - og ikke minst at skolen har kommet godt i gang. – Det
er en fantastisk gjeng jeg har med meg her, sier han.
Finn Gitmark får mye skryt av maten sin så langt. – Dette er som å bo på et hotell, roser elevene. Ferske rundstykker skal
serveres til lunsj, sammen med både salater og krabber.
dre. På linja Barn og oppvekst går det i
dag fire enslige foreldre, som sammen
med sine fire barn også bor på skolens
område. Et unikt tilbud i folkehøgskolesammenheng.
- Gjennom denne linja skal skolen legge
litt ekstra vekt på de som kanskje faller
litt utenfor ellers i samfunnet. Så langt
har det gått utrolig bra! Barna trives
veldig godt, og har fått gode relasjoner til de andre elevene. De er litt
ulike i alder, og opplever nesten at de
har fått søsken her, sier Askeland.
Feriesenteret har mange flotte lokaler. Spa-anlegget er et av
dem. Her er valgfaget «Massasje og aromaterapi» allerede
godt i gang.
Skolen har også fått til et veldig populært samarbeid med Dyreparken i
Kristiansand, og linja «Dyr og natur»
var raskt fylt opp med 30 elever. I tillegg
til å lære om dyr gjennom arbeid i
Dyreparken, skal elevene være mye ute.
Både jakt, fiske og sauesanking har så
langt vist dem mye av sørlandsnaturen.
Neste skoleår planlegges det enda mer
fokus på det maritime, med linjer som
dykking og friluftsliv – hav.
– I tillegg tenker vi å starte en linje med
sandvolleyball, sier Askeland. Han er
selv tidligere landslagssjef i idretten, og i
Kristiansand ligger en flott sandhall som
skolen allerede bruker.
Kreativ kokk
Arbeid i Dyreparken
På kjøkkenet er det Finn Gitmark som
styrer. Det lukter godt av nystekte rundstykker, og elevfisket torsk forberedes
til middag. Her er det ikke noe halvfabrikata eller ferdigmat. Alt tilberedes fra
bunnen, med mye smil og latter.
- Servicen her er helt topp, dette er som
å bo på et hotell, kommenterer flere
elever.
For lunsjbordet frister de fleste. Finn har
dekket opp med flere salater, hjemmelaget dressing – og ferske krabber.
- Vi kunne ikke fått bedre folk enn de
ansatte som er her i dag. Med mye velvilje og improvisasjon har de gitt elevene
en flott skolestart, sier Askeland.
Og nettopp læren om dyrehold er
sentralt på linja. Etter høstferien skal
elevene to dager i uka være i Dyreparken i Kristiansand. Her skal de ta del i
både morgenstell og foring, og forstå en
del av hvorfor man driver dyreparker –
og hvordan dyrene lever her.
- Her blir det en del hardt arbeid, og
ikke minst aktivisering av dyrene, sier
Kjetil Stangenes, en av linjelærerne til
klassen. – Noen Walt Disney-myter skal
nok også avlives. Livet er ikke akkurat
som på film, sier han. – Dette året skal
gi elevene innblikk i alle sidene ved
dyrehold.
Med seg som lærer har han også Rune
Landås, som har jobbet i Dyreparken i
mange år. For mange er han et kjent fjes
fra tv-serien «Dyrepasserne» på TV2.
- Senere i høst får vi i tillegg høner på
skolen. Hver elev skal få ansvaret for en
egen høne, og på den måten både lære
og trene på atferd. Det blir spennende,
sier Stangenes.
Attraktivt
samarbeid med
Dyreparken
av Marit Asheim
Dyr og Natur er den største linja på
Kristiansand Folkehøyskole. Et unikt
samarbeid med Dyreparken har fått 30
elever til skolen.
- Samarbeidet med Dyreparken var helt
klart en av grunnen til at jeg søkte plass
her, sier Elisabeth Lenes fra Bærum, en
av elevene på Dyr og Natur.
- I tillegg kunne denne skolen tilby noe
som ingen andre folkehøgskole kan: en
linje hvor du lærer om dyrehold med
mange forskjellige dyr.
Elisabeth Lenes med en selvfisket torsk på 8,5 kg. Målet er
at skolens middag en dag i uka skal være noe linja «Dyr og
natur» har fanget i havet. (Foto: Miriam Fiko)
side 8 // Skolestart i Kristiansand
Allsidig linje
Så langt har klassen vært med på både
sauesanking, slakting og foredling av
kjøtt. Og årets julemat er det elevene
som står for. Pinnekjøttet som er saltet
og henger til tørk er det nemlig de som
har laget. Flere dager på havet har det
også blitt, både med fiske og krabbeteiner. Snart venter dessuten høstens
hummerfiske.
- Målet er at elevene en dag i uka skal
levere mat fra havet til kjøkkenet, sier
Stangenes.
Kokken Finn Gitmark skryter av arbeidet så langt.
- Denne flotte torskefileten står på
menyen i dag. Her er det ingen tvil om
at elevene har gjort et godt stykke arbeid
med fileteringen, sier han.
Afrikanske dyr og Kenya
I november reiser hele skolen til Kenya.
Der skal de besøke et prosjekt i Maasai Mara nasjonalreservat, som både
Dyreparken og Strømmestiftelsen
støtter. Dette er et av verdens mest
mangfoldige naturområder med rikt
dyreliv, men også et populært turistmål.
Prosjektet jobber for å bevare dyrelivet i
samarbeid med lokale masaier.
- I forkant av turen er det Afrika som
er tema på linja vår. Det er derfor de
afrikanske dyrene i Dyreparken vi skal
jobbe med de neste ukene, sier Stangenes.
Man får rent vann i munnen av å høre kokken Finn Gitmark fortelle om dagens middagsplaner. Her viser han og lærer Kjetil
Stangenes stolt frem torskefiletene elevene har levert til kjøkkenet.
ppp
En naturlig del av linjas innhold er også slakting og foredling av kjøtt. Her er noen av elevene i aksjon etter høstens sauesanking. Julemiddagen er allerede sikret, for pinnekjøttet henger til tørk.
side 9 // Rekordhøye elevtall
Rekordhøye elevtall
av Marit Asheim
1. september 2015 var det registrert
3478 elever på de 31 kristne folkehøgskolene. Det er ny rekord! Toppåret
2011 er passert med nesten 100 elever.
Oppgangen fra i fjor til i år er på
omtrent 6 %, både hos IKF og IF. Samlet
er det 7258 elever registrert på norske
folkehøgskoler per 1. september. Det er
over 11 % av årskullet med 19-åringer.
Elevene på IKF-skolene utgjør nå ca 48
% av alle folkehøgskoleelever.
kan virke naturlig og er sikkert noe
dere hører mye om ute på skolene. I
tillegg må det nevnes at fornøyde elever
fremdeles er vår viktigste rekrutteringskanal. Og slik tall fra de siste årenes
EPSI-målinger viser, har vi landets mest
fornøyde elever. I kombinasjon med
stadig flere sosiale medier, hvor elevene
hyppig deler opplevelser fra skoleåret, er
det grunn til å tro at «jungeltelegrafen»
både har blitt mer synlig og tilgjengelig
for stadig flere.
Det har i lang tid vært overvekt av jenter
blant folkehøgskoleelevene. De siste
årene har andelen gutter økt betydelig.
I 2007 var det ca. 62 % jenter og 38 %
gutter på IKF-skolene. Da hadde fordelingen vært tilsvarende i mange år. Inneværende år er fordelingen 55% jenter
og 45 % gutter. Antallet jenter har altså
gått ned. Utviklingen er den samme for
folkehøgskolene sett under ett.
Solid omtale
Flere gutter
Årets rekordhøye elevtall har fått god
medieoppmerksomhet, både lokalt,
regionalt og nasjonalt. Det er gøy å se!
Flere steder har også sammenligningen blitt trukket mellom høye elevtall
på folkehøgskolene, og stadig større
psykiske plager og opplevd press i den
videregående skolen. En slik slutning
Fra skoleåret 2004-2005 til
255428052768278029313201
2015-2016 har elevtallet i
10/1111/1212/1313/1414/1515/16
IKF-skolene økt med ca 36
334733853337326633003478
%, fra 2 554 til 3 478 elever.
Over de samme årene var
økningen på 19 % i norsk folkehøgskole
NB: For skoleåret 15/16 står septembersett under ett.
tallene her.
Elevtall på de kristne folkehøgskolene
per 1. oktober i skoleåret:
04/0505/0606/0707/0808/0909/10
side 10 // Storsamling om stort tema
Storsamling om
stort tema
av Odd Haddal
Oppstarten på prosjektet “Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for
framtiden” er den største konferansen
som har vært arrangert i norsk folkehøgskole. 24. og 25. september møttes over
180 personer til en samling arrangert
av folkehøgskolene og Framtiden i våre
hender (FIVH). Hver skole sendte fire
deltakere, en elev, en lærer, en fra IKV/
praktisk personale, og en fra ledelsen.
Med andre ord, omtrent en fjerdedel av
deltakerne var elever. - Dette er nytt, og
mange har sagt at elevene har vært en
spennende del av konferansen, forteller en storfornøyd Sindre Vinje, en av
arrangørene. - De er både innledere og
deltakere.
På programmet stod fellessamlinger,
parallellsamlinger i yrkesgrupper,
skolemøter og regionale samlinger.
Målet for prosjektet er at skolene skal
få inspirasjon og støtte til å integrere
bærekraft i all sin virksomhet, fra undervisningen og reisene til hverdagslivet. I en slik kursendring er både elever
og personale viktige medspillere. - Det
er imidlertid viktig å ta steg for steg, å
legge stein på stein, sier Per Egil Anderson, rektor på Elverum folkehøgskole,
som var en av fire pilotskoler i prosjektet
forrige skoleår. De tre andre var Hurdal
Verk, Folkehøgskolen Sørlandet, og
Sund.
Bærekraft
Motoren i denne endringsprosessen
er aksjonsforskning og aksjonslæring.
Under fellessamlingene var salen stappfull, og stemningen var inspirert da
professor Tom Tiller holdt sitt innledningsforedrag om aksjonsforskning og
aksjonslæring. - Jeg hadde aldri hørt
Begrepet bærekraft har tre dimensjoner:
det har med mennesket å gjøre, det har
med miljøet å gjøre, og det har med
midler, ressurser og økonomi å gjøre. Derfor håper vi på stor bredde i typen
prosjekter, sier Marie Wiland. - Alle skal
bære sammen, ikke én alene, ikke bare
én skole, men fellesskap, kommer hjem
for et team, lokalt plantet, endringer de
selv vil skape.
Skolesamlinger
På konferansen møttes også deltakerne
fra hver skole for å diskutere opplegget
på egen skole før de kom sammen med
andre skoler samme region. Meningen
er at skolene støtter hverandre og har et
organisert samarbeid, med kristne og
Tom Tillers innledning ble tatt godt imot av de rundt 180 deltakerne. (Fotot: Øyvind Krabberød)
ham før, men han levde opp til den gode
forhåndsomtalen, mente Irene Strand
Østli fra Haugetun.
frilynte skoler i samme regionsgruppe.
Nitten IKF-skoler deltar i prosjektet:
Borgund, Danvik, FHS Sørlandet,
Fredly, Grenland, Haugetun, Holtekilen,
Hurdal Verk, Høgtun, Jeløy, Molde,
side 11 // Storsamling om stort tema
ppp
Nordhordland, Risøy, Rødde,
Rønningen, Sagavoll, Solborg, Stavern
og Sunnfjord.
Morna kull!
- Våre pensjonspenger er ikke lenger
investert i verdens skitneste industri,
kullindustrien, kunne en oppglødd
Elever og ansatte fra sørvestlandet har regionssamling. (Foto: Sindre Vinje)
Anja Bakken Riise fra FIVH fortelle
under morgensamlingen fredag. Hun
skildret kampen om å få oljefondet til å
trekke pengene sine ut av kullselskapene, og hun understreket at grasrotarbeid, politisk påvirkning og humor var
kjernefaktorer i striden. Den endte med
at aksjonistene stolt kunne si: Morna
kull! Budskapet var klart: engasjement
nytter, både lokalt og globalt.
I prosjektgruppa sitter Brita Phuthi
(Folkehøgskolerådet), Kristine Lindberg
(FIVH), Tom Tiller (vitenskapelig leder,
UiT),) Astrid Bjerke (FIVH), Sindre
Vinje (FHF) og Marie Wiland (NKF).
Bergesenstiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB er støttespillere og bidrar
økonomisk til prosjektet.
Omtrent en fjerdedel av deltakerne på konferansen var elever. (Fotot: Øyvind Krabberød)
Prosjektgruppa
Nordhordland: Nordhordland planlegger bærekraft: Bård R.
Stokke, Ingrid Svenneby Opsahl, Kåre Geitanger og Jan Inge
Wiig Andersen.
side 12 // Bærekraft og Noobwork
Ungdommer skal gjøre bærekraft spennende
Som en tilleggspakke til bærekraftprosjektet kan skolene få besøk av unge,
engasjerte foredragsholdere. Tilbudet
gjelder også skoler som ikke deltar i
prosjektet.
av Marit Asheim
Framtiden i våre hender har ansatt fire
unge, engasjerte foredragsholdere som
alle ble presentert under oppstartsamlingen på Gardermoen. I løpet av
skoleåret skal de besøke så mange folkehøgskoler som mulig.
- Vi vil holde lørdagsseminarer med
både leker, film og øvelser. Poenget er
å vise hvorfor vi gjør det vi gjør i dette
prosjektet. Det blir mye snakk om store
ting, men vi vil også eksemplifisere og
vise frem de små tingene som elevene
selv kan gjøre, sier Line Skåland Gilberg
(21), som selv har to år ved Valdres
folkehøgskole bak seg.
hender har i mange år besøkt mange
folkehøgskoler. Nå håper disse fire å
vekke engasjement hos enda flere ungdommer, også der hvor skolen ennå ikke
har meldt seg på bærekraftprosjektet.
- Skolene kan bestille litt det de ønsker
seg. Målet er at så mange skoler som
mulig skal få besøk av oss, sier Martin
Gukild (21).
Input for elevene
- Vår oppgave er å formidle gode budskap til elevene, sier Frida Ottesen (19).
– Både når det gjelder klima, klimaproblemer, tekstilindustrien eller kjøttkutt.
Vi har noe å si ungdom!
De fire vil prøve å gjøre bærekraft både
spennende og forståelig for elever.
Noobwork på
informasjonskonferansen
Med over 115 000 følgere er Joachim Haraldsen, bedre kjent som Noobwork, en av
de største i Norge på YouTube.
av Marit Asheim
At det er mulig å gjøre gaming til et
levebrød, er det ingen tvil om. Det fikk
deltakerne på årets informasjonskonfe-
l
l
l
Frida Ottesen (19), Line Skåland Gilberg (19), Martin Gukild (21). Caroline Piasecka (24) var ikke til stede da bildet ble tatt.
Primært reiser de rundt én og én, men
flere kan også komme sammen om det
skulle være ønskelig. Framtiden i våre
Interesserte kan kontakte Astrid Bjerke i
Framtiden i våre hender,
astrid@framtiden.no.
ranse selv se da Joachim fortalte og viste
filmklipp fra sin hverdag. YouTube-kanalen hans har godt over 115 000 faste
følgere, som ivrig ser og kommenterer
hans innlegg – om nettopp gaming.
Spillinteressen fikk Noobwork da han
ble syk og sengeliggende en lang periode
på ungdomsskolen. Veien ut av senga
gikk via datalinja på Bakketun, og deretter har han bygd seg opp som en stor
karakter i det norske spillmiljøet. Joachim skryter mye av folkehøgskoleåret
sitt. Derfor syntes han også det var fint å
fortelle noe om sin suksess, og hva han
tror fenger ungdom mest på YouTube.
- Jeg har selv gått på folkehøgskole, og
det er det beste året jeg har hatt noensinne, skrev han på sin facebookside
etter besøket.
Årets informasjonskonferanse var et
samarbeid mellom IF og IKF og samlet
nesten 80 deltakere til tre kursdager i
Oslo i september.
l
l
l
l
l
l
l
side 13 // Ny giv for ny i folkehøgskolen
NY GIV FOR NY I
FOLKEHØGSKOLEN
av Synnøve Sandnes Tjora
Vi ønsker nå å invitere alle nyansatte, uansett stilling, til en
samling i vår. Samlingen blir på Lundheim folkehøgskole 30.
mai, dagen før NKFs landsmøte starter. Alle nyansatte, uansett
stilling, er også velkomne på kurset Ny i folkehøgskolen som vi
arrangerer i august hvert år.
Refleksjoner rundt bålet. med bl.a. Arvid Kopperdal, NKF og Jan Einar Roos, Sunnmøre.
(Foto: Synnøve Tjora)
kartlegge hvor mange nyansatte skolene vanligvis har. Skolens
ledelse kommer til å bli kontaktet om hvilke opplegg for nye
medarbeidere som finnes – har de noe de kan tenke seg å dele
med andre?
Deltakerne lager mat på en øy langt ute fra land. Etterpå hoppet de fleste i havet …
(Foto: Marie Wiland)
Samlingsdagen er ny av året og skal være noe annet enn kurset
i august. Det er en frittstående dag der deltakerne kan dele
erfaringer om det å være nyansatt i folkehøgskolen. I tillegg vil
deltakerne møte temaer som arbeidsveiledning, skolekultur,
pedagogikk og få seg en tur i det fri. Noe gjør vi samlet, andre
opplegg blir tilpasset de enkelte yrkesgruppene. Målet for
satsingen er at alle nyansatte skal bli rustet til hverdagen i den
kristne folkehøgskolen og få lyst til å være der lenge. Dette arbeider jo skolene allerede aktivt med, og NKF vil gjerne bistå
dem med å følge opp de nyansatte.
Alle som var på kurset i august i år, vil bli oppringt underveis i
året for å fortelle om hvordan det går og komme med innspill til samlingsdagen på Lundheim. Det jobbes også med å
13 folkehøgskoleansatte med 0-2 års fartstid i skoleslaget
møttes på Sunnmøre folkehøgskole i august. Travle dager
med mange gode samtaler, solid undervisning om å arbeide
på en kristen folkehøgskole, en oversikt over folkehøgskolelandskapet og historien vår, årsverket og det daglige arbeidet
på skolen. De nyansatte er en viktig gruppe for NKF, og både
styreleder, daglig leder og andre fra kontoret i Oslo prioriterte
dette kurset. Lærer på Sunnmøre, Jan Einar Roos, lot deltakerne erfare hvordan det er å være folkehøgskoleelev og møte
utfordringer man ikke har bedt om – men likevel opplever
å mestre. Vi nevner båttur, fisking, seiling og matlaging i
det fri - resten får bli mellom deltakerne på kurset! Det var
spennende å oppleve Jan Einars
folkehøgskolepedagogikk.
Refleksjonene var mange rundt
bålet mens kaffekjelen tømtes
og sola gikk ned.
Synnøve Sandnes Tjora er prosjektleder for
Ny i folkehøgskolen og inspektør på Rødde.
(Foto: Marie Wiland)
De som ikke hadde anledning
til å bli med på kurset i år, kan
melde seg på neste år, 9.-12. august blir det kurs på Sunnmøre
folkehøgskole igjen.
side 14 // Elevstipendiatene: tilhørighet i to verdener
ppp
Elevstipendiatene: Tilhørighet i to verdener
av Odd Haddal
I høst kommer “Kristen Folkehøgskole” til å presentere tre masteroppgaver om ulike sider ved folkehøgskolen. Først ute er Elevstipendiatene
i folkehøgskolen: Et praksisår som
lærer – fanget mellom barken og
veden. En kvalitativ studie av utvalgte
elevers grunner til å bli elevstipendiat
i folkehøgskolen, av Jon Idir Bourouchou Gullbrekken, Norges idrettshøgskole, 2012.
- Ingen av elevstipendiatene jeg snakket
med, ønsket at stippeåret skulle bli en
reprise av det første året de selv hadde
på skolen, forteller Jon Idir Gullbrekken. - De følte heller at de vokste på en
annen måte gjennom den tilliten skolen
viste dem. En så enkel ting som det å
få utlevert en nøkkel, viste at de var en
utvalgt gruppe: “Nå har jeg fått nøkkel
som passer til alle dørene på skolen.
Skikkelig tillitserklæring.”
I sin masteroppgave på Norges
idrettshøgskole undersøker Gullbrekken
hvilke grunner elevene oppgav for å bli
elevstipendiater i folkehøgskolen. Han
intervjuet fem stipendiater på idrettslinjer på tre skoler. Rektor på skolene ble
også intervjuet. Han innhentet samme
opplysninger hos alle stipendiatene.
Rektorene fikk likelydende spørsmål.
- Stipendiatene opplevde rolleskvis der
de følte at de var “ansatt” i to verdener.
Det kom krav og forventninger fra begge sider, fortsetter han. – Derfor var det
viktig med et atskilt bosted fra de andre
elevene. Det ble viktigere og viktigere
etter hvert, det eneste fristedet de hadde.
“Samtlige av elevstipendiatene uttrykte
at de muligens kunne tenke seg å bli
lærer på folkehøgskole” (s. 53). Alle tre
skolene “tilbyr sine elevstipendiatene å
ta ansvar for et valgfag” (s. 54). Om sine
pedagogiske oppgaver er likevel flere
av stipendiatene mer kritiske. Flere av
dem ønsker mer konkrete oppgaver, mer
ansvar og flere utfordringer på linja, det
å øve seg på lærerrollen. Noen opplever
litt mye ad hoc-løsninger og etterlyser
en klarere pedagogisk plan. - Stippen er
ofte den første man ringer for å fylle et
hull, sier Gullbrekken.
Resultatene av studien er inndelt i interessante grupper. Den første er hvilke
grunner de oppgav for å bli elevstipendiater. En av dem kalles “et hvileskjær
til å trives med” der trivselen står i
sentrum: “Jeg har det utrolig gøy … Skal
ikke legge skjul på at det er en veldig
stor grunn for
at jeg kom tilbake,” som en
elevstipendiat
sier. En annen
er “praksisår
med høyt
læringsutbytte”: “… å
prøve meg på
lærerrollen.
Tror det egentlig var det viktigste.” Når
det gjelder den økonomiske kompensasjonen er et månedlig pengestipend
ikke avgjørende, men det er tydelig at
“fraværet av linjeavgiften samt gratis
kost og losji er en viktig og avgjørende
forutsetning for å bli elevstipendiat” (s.
61).
Oppgaven inkluderer både kristne og
frilynte skoler, som er anonymiserte,
og den kommer også inn på skolenes
verdisyn. Bare en av elevstipendiatene
hadde valgt bort skoler på grunn av
deres kristne ståsted, for han ville ikke
virke respektløs ved å høre på musikk
under andakten, en “ipodtime” som han
kalte det. Ingen av de andre elevstipendiatene hadde noen klar formening om
den ene eller andre skoleretningen. Ikke
alle elevstipendiatene på en kristen skole
må være kristne, hevdes det. Som en
rektor sier: “Det er ikke et problem at
en stipendiat ikke har et kristent ståsted,
men det er et problem hvis INGEN har
det” (s. 63).
I oppgaven fra 2012 sier Gullbrekken at
det “tidligere perspektivet på 2.års elever
som billig arbeidskraft har forandret seg.
… Gjennom veiledningstimer, utfordrende og tilpassede arbeidsoppgaver ligger forholdene til rette for en
vinn-vinnsituasjon hvor skolene får
styrket det sosialpedagogiske arbeidet
mens elevstipendiatene får utvikling og
læring” (s. 87).
ppp
side 15 // Nytt fra IU
Nytt fra internasjonalt utvalg
av Brita Phuthi
Holtekilen folkehøgskole sertifisert
som Grønt Flagg
Under skolens offisielle avslutning for
skoleåret 2014-15 markerte Holtekilen
folkehøgskole sitt engasjement for
bærekraftig utvikling ved å fire det norske flagget og heise skolens Grønt Flagg.
I løpet av det siste skoleåret har
Holtekilen folkehøgskole jobbet med
bærekraft under konseptet fra Grønt
flagg. - Det har for oss vært en god måte
å komme mer systematisk i gang med å
bli en bærekraftig skole så vel i praksis
som i det pedagogiske arbeide med elevene, forteller lærer Marianne Stormoen
Jepsen. - Vårt første mål med Grønt
flagg arbeidet var å etablere kildesorter-
ing på Holtekilen folkehøgskole. Vi har
hatt et miljøutvalg med en fra ledelsen,
pedagogisk personale og IKV, samt tre
elever som har hatt ansvar for planlegging og gjennomføring, forteller Marianne videre. Hun legger vekt på hvor
fint og nyttig det er å ha den bredden i
miljøutvalget: - Når skolen nå fortsetter med Grønt flagg i det kommende
skoleåret brukes miljørådet også til å
ha ansvar for folkehøgskolens prosjekt
om bærekraft og aksjonsforskning, sier
Marianne.
Elevrepresentantene involverte de andre
elevene i ulike aktiviteter, og i oppfølging av hvordan det har gått med sorteringen samt utarbeidelse av miljøregler
for skolen. De var også med å lage
aktivitetsplan og utarbeidet tilstandsrapport m.m. - Grønt flagg har gitt en
fin og brukbar ramme for arbeidet og
noen krav til evaluering m.m. - og så har
det vært en gulrot i å kunne få heise det
grønne flagget på avslutningen, avslutter
Marianne med et smil.
Nordisk etterutdanningspilot for
bærekraftig utvikling – samling på
Island i oktober
Nordisk nettverk for voksnes læring,
NVL, har gjennom flere år arbeidet
for å synliggjøre behovet for kunnskap
om bærekraftig utvikling. En nordisk
ressursgruppe har på grunnlag av dette
arbeidet utviklet forslaget til en felles
nordisk og tverrsektoriell etterutdanningsmodell. Voksenopplæringsforbundet(www.vofo.no) søkte i samarbeid
med Stiftelsen Idébanken (www.idebanken.no) og Yrkeshögskolen Novia,
(www.novia.fi) Nordisk Ministerråds
program «Green Growth the Nordic
way» om finansiering til å teste ut modellen i praksis. Søknaden ble innvilget
og piloten ble gjennomført høsten 2014/
våren 2015.
Målet med utdanningen er å gi
studieforbund, frivillige organisasjoner,
folkehøgskoler og andre spesielt interesserte et kunnskapsverktøy som skal
bidra til forståelse for og engasjement i
de utfordringene vi som lokale, regionale og globale samfunn står overfor. Fra
Norge har tre folkehøgskoleansatte fullført etterutdanningen; Vidar Pedersen
(Rønningen FHS), Marianne Stormoen
Jepsen (Holtekilen FHS) og Åse Karin
Myrbostad Røsås (Risøy FHS).
I løpet av etterutdanningspilotåret
deltok studentene på samlinger i Norge,
Danmark, Sverige og Finland. Island
har også vært representert både i ressursgruppen og blant studentene, og i
løpet av pilotåret ble det bestemt at det
også skal være en samling på Island nå
i oktober. Her får studentene førstehånds erfaring med hvordan det jobbes
lokalt for en mer bærekraftig utvikling.
I tillegg blir det arrangert et Symposium fredag 9. oktober hvor man skal se
videre på muligheter for å utvikle denne
nordiske etterutdanningsmodellen. For
mer informasjon: http://nvl.org/hallbar-utveckling
Nytt nordisk prosjekt for
bærekraftig utvikling
Nordplus har innvilget støtte til et nytt
nordisk folkehøgskoleprosjekt med tittelen «Ambassadører/ungdomsforskere
for FNs bærekraftigmål i Norden», som
starter høsten 2015 og går ut året 2016.
Prosjektet har som mål å bl.a. å lage en
erfaringsbasert metodebank og å utvikle
en endags «ambassadørutdanning»
for bærekraftig utvikling for ansatte i
folkehøgskolen. Internasjonal sekretær i
Folkehøgskolerådet, Brita Phuthi, er den
norske representanten i den nordiske
prosjektgruppa. Følg med på www.folkehogskole.no/iu for mer informasjon.
Internasjonalt seminar 26.-27.
november 2015
Tema for årets seminar er læring for
bærekraftig utvikling. Her blir det både
«feltbesøk» og utveksling av erfaringer
og ideer om undervisningsopplegg.
Målgruppen er ansatte i folkehøgskolen,
og seminaret bli i Oslo. Mer informasjon: www.folkehogskole.no/iu
B-BLAD
Retur: IKF
Postboks 420
Sentrum
0103 Oslo
POWWOW i
Minnesota
av Odd Haddal
I byen Winona (som betyr “førstefødte
datter” på dakotaspråket) holdt dakotabefolkningen i området sin 12. årlige
tradisjonelle powwow (sammenkomst)
12. september. Sammen med ojibwefolket (chippewa) er lakota og dakotanasjonene de største innfødte befolkningene i Midtvesten. Av andre blir de
ofte kalt sioux-er, et navn som mange av
dem oppfatter som krenkende. For dem
betyr sioux “slangefolket”, mens flere
språkforskere mener at sioux betyr “de
som snakker et annet språk”.
Språket
Dakotaspråket står svært svakt. Det
er for tiden bare tjue personer som er
født og oppvokst med dette språket i
Midtvesten, totalt er det mindre enn
5000 som snakker det mer eller mindre
flytende i USA og Canada, de fleste over
60 år. Derfor har dakotafolket satt i gang
en multimedia språkopplæringskampanje, Dakhóta lá Wódaka Po! eller
Snakk dakota!
Tradisjonell dans
En familie fra Ho Chunk-nasjonen i Wisconsin lot seg villig
avbilde.
Stridsøkser til seremoniell bruk.
Temaet for årets powwow var
Okankankim Wicunhduonihanpi (La
oss ære våre eldre), både de eldre og
de eldste (lederne). Sang, tromming og
dans i tradisjonelle drakter var en del
av det seremonielle programmet. Svært
mange av deltakerne var godt oppe i
årene, og deltakelsen var lavere i år enn
tidligere. Denne offisielle powwow-en
ble arrangert i samarbeid med City of
Winona, og mange fra byen kom, noen
for å overvære seremoniene og noen for
å få bedre innsikt i dakotaenes liv.
Hva skal barnet hete?
Lurer du på hva du skal kalle barnet?
Dakotaspråket har svaret: Ĉhaské
(førstefødte sønn), Winúna (førstefødte datter), Hepáŋ (andrefødte
sønn), Hápaŋ (andrefødte datter),
Hepí (tredjefødte sønn), Hápstiŋ
(tredjefødte datter). Etter det femte
barnet kan foreldrene velge fritt, f.
eks. Mandag, Høst, eller oppkalling
etter eldre slektninger.