Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Transcription

Produksjon
og omsetning
av økologiske
landbruksvarer
Rapport for 2014
RAPPORT NR. 7 / 2015
16.03.2015
Landbruksdirektoratet
Rapport:
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer
Avdeling:
Rapportog
forindustri
2013
Handel
Dato:
16.3.2015
Ansvarlig:
Trine Thanh Ha
Bidragsytere:
Avdeling handel og industri, Avdeling ressurs og areal, Avdeling
landbruksproduksjon
7/2015
Rapport-nr.:
Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014
1
Forord
I denne rapporten presenteres situasjonen for produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i
2014 i Norge, og i korte trekk utviklingen internasjonalt.
Innholdet er ordnet etter gangen i verdikjeden. Først presenteres utviklingen i grunnlaget for
produksjon, areal og husdyrtall, etterfulgt av utvikling i produksjon, og deretter omsetning av
økologiske landbruksvarer. I tillegg inneholder rapporten et kapittel om utviklingen i økologisk
produksjon og omsetning internasjonalt, og et om tilskudd som utbetales for å fremme økologisk
produksjon og omsetning i Norge.
Rapporten utarbeides av Landbruksdirektoratet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet
(LMD).
Innledningsvis vil du finne en ordliste med oversikt over fagbegrep og forkortelser som kan være til
hjelp når du leser rapporten.
Vi viser for øvrig til vår nettside www.landbruksdirektoratet.no for tidligere utgitte rapporter og annen
informasjon om økologisk landbruk.
Oslo, 16. mars 2015
2
Innholdsfortegnelse
Forord......................................................................................................................................................2
Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................3
Ordliste ....................................................................................................................................................6
Sammendrag ...........................................................................................................................................7
1 Produksjonsgrunnlaget ...................................................................................................................10
1.1 Nedgangen i økologiske arealer fortsetter ...................................................................................10
1.2 Stor nedgang i økologisk areal i Trøndelag.................................................................................12
1.3 Større arealer til grønnsaker og hvete .........................................................................................14
1.4 Færre økologiske storfe ...............................................................................................................16
1.4.1 Færre melkekyr i Trøndelag ..............................................................................................18
1.5 Areal og husdyrtall i 2020 – framskrivninger .............................................................................19
2 Korn og kraftfôr ..............................................................................................................................21
2.1 Bedre avlingsforhold, økt kornproduksjon..................................................................................22
2.2 Pristillegg for økologisk korn ......................................................................................................24
2.3 Mindre import av økologisk mathvete i 2014 enn i 2013 ...........................................................25
2.4 Prisøkning på økologisk kraftfôr de siste tre årene .....................................................................26
2.5 Nedgang i drøvtyggerfôr, stor vekst i fôr til fjørfe og svin .........................................................27
3 Melk ..................................................................................................................................................29
3.1 Økning i pris til produsent for økologisk melk ...........................................................................29
3.2 Lavere produksjon av økologisk melk ........................................................................................29
3.3 Andel økologisk kumelk av totalt innmålt volum går ned ..........................................................30
3.4 Lavere produksjon i betydningsfulle regioner.............................................................................31
3.5 Anvendt volum økologisk melk øker ..........................................................................................32
3.6 Økologiske produkt og produsenter ............................................................................................33
3
4 Kjøtt ..................................................................................................................................................34
4.1 Storfe, småfe og svin ...................................................................................................................34
4.1.1 Produksjonen av økologisk kjøtt fortsatte veksten i 2014 .................................................35
4.1.2 1 prosent av norsk kjøttproduksjon er økologisk...............................................................42
4.1.3 Videresalg og markedsutvikling for økologisk storfe, småfe og svin ...............................43
4.2 Fjørfe ...........................................................................................................................................46
4.2.1 Økning i produksjonen av slaktekylling, men nedgang for kalkun ...................................46
4.2.2 Andelen økologisk produsert fjørfe holder seg lav ...........................................................47
5 Egg.....................................................................................................................................................49
5.1 Sterk produksjonsvekst ...............................................................................................................49
5.2 God vekst i salget av økologiske egg ..........................................................................................50
5.3 Markedsutvikling for økologiske egg .........................................................................................51
6 Poteter, grønnsaker og frukt ..........................................................................................................52
6.1 Økt interesse for økologiske poteter, grønnsaker og frukt ..........................................................52
6.2 Markedsovervåking av norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt .....................52
6.2.1 Poteter – økt omsetning, men liten del av total potetproduksjon ......................................53
6.2.2 Grønnsaker – vekstmuligheter for norsk produksjon ........................................................54
6.2.3 Frukt og bær – økende andel gjennom grossist .................................................................55
6.3 Forventet økt etterspørsel ............................................................................................................55
7 Pris til produsent for økologiske produkter ..................................................................................57
7.1 Forskjellige sektorer, forskjellig prispraksis ...............................................................................58
8 Omsetning i forbrukermarkeder....................................................................................................59
8.1 30 prosent vekst i omsetning gjennom dagligvarehandel............................................................59
8.1.1 En nærmere titt på omsetningen av økologiske matvarer ..................................................60
8.1.2 Større grønnsakssalg gjennom lavprisbutikker..................................................................68
8.1.3 Økt økologisk omsetning i alle fylker i 2014 ....................................................................69
4
8.2 Salgskanaler utenom dagligvare..................................................................................................70
8.2.1 Storhusholdning.................................................................................................................71
8.2.2 Bakervarer utenom dagligvare ..........................................................................................73
8.2.3 Direktesalg.........................................................................................................................74
8.2.4 Helsekostkjeder og spesialbutikker ...................................................................................76
9 Internasjonal utvikling ....................................................................................................................78
9.1 Høy økning i verdens totale økologiske areal fra 2012 til 2013..................................................78
9.2 Sveriges økologiske landbruksareal er størst i Norden og øker stadig ........................................81
9.3 Jevn økning i verdens omsetning av økologisk mat ....................................................................83
9.4 Sverige har den høyeste økologiske omsetningsverdien i Norden ..............................................85
10 Tilskudd til økologisk jordbruk .....................................................................................................87
10.1
Produksjonstilskudd - Direkte tilskudd for økologisk produksjon ....................................87
10.2
Utviklingstiltak innen økologisk landbruk ........................................................................89
10.2.1
Kreative prosjekter for omsetning av økologisk kjøtt .........................................89
11 Bakgrunnsinformasjon....................................................................................................................91
11.1
Hva er økologisk landbruk? – idébakgrunn og lovregulering ...........................................91
11.2
Forvaltning av økologisk landbruk ....................................................................................91
11.3
Import av økologiske landbruksvarer ................................................................................92
11.4
Om omsetningsdata fra Nielsen.........................................................................................93
5
Ordliste
CIF-pris: Cost, insurance and freight (CIF). Pris på vare ved ankomst til norsk havn.
Foregangsfylke: Et foregangsfylke har et særskilt ansvar for utviklingen innen sitt innsatsområde, og
å formidle kunnskap og erfaringer til andre. Innsatsområdene er jord, frukt og bær, grønnsaker, korn,
melk og forbruk i storhusholdning. På et overordnet nivå skal dette arbeidet bidra til at 15 prosent av
matproduksjon og forbruk skal være økologisk innen 2020.
Karensareal: Jordbruksareal påbegynt omlagt, men ennå ikke godkjent som økologisk drevet
jordbruksareal. I omleggingstiden kalles arealet ofte for karensareal. Karenstiden varer i to år.
Økologisk areal: Areal med godkjent økologisk produksjon.
Økologiske produkter: Produkter som har blitt produsert ved økologisk godkjent produksjon og som
har godkjent økologisk merking. Mer informasjon om økologisk produksjon finner du under kapittel
11.
6
Sammendrag
I 2014 hadde salget av økologiske varer gjennom dagligvarehandelen en veldig sterk vekst. Dette ble
ikke reflektert i produksjonen av norske økologiske produkter. Noen unntak var egg og grønnsaker,
som merker ringvirkninger av at norske forbrukere ønsker mer økologiske varer.
Produksjon av økologiske landbruksvarer
Areal og husdyrtall
Det var en fortsatt reduksjon i både økologiske arealer og karensarealer i 2014. Samlet ble disse
arealene redusert med 4 prosent, og andelen disse arealene utgjorde av totalt jordbruksareal var på 5,1
prosent.
Antall økologiske husdyr i Norge ble også redusert. Størst reduksjon var det i storfebestanden. Antall
sau/lam forble omtrent uendret, mens det var en økning i antall økologiske svin og verpehøns.
Tabell 1: Oversikt over økologisk produksjon 2013 og 2014, og økologisk andel av total produksjon
Total økologisk
produksjon
2013
2014
Økologiske areal (dekar)
Karensareal (dekar)
Korn (tonn) 1
Melk (mill. liter)
Kjøtt (storfe, sau/lam, gris, geit) (tonn)
Fjørfe (kylling og kalkun) (tonn)
Egg (tonn)
478 251
43 998
10 004
54,5
2 168
213
2 290
461 318
38 743
10 938
51,8
2 231
208
2 825
Endring
siste år
-3,5 %
-11,9 %
28,8 %
-4,9 %
2,9 %
-2,4 %
23,3 %
Andel økologisk av
total produksjon
2013
2014
4,9 %
4,7 %
1,1 %
3,6 %
0,9 %
0,2 %
3,8 %
0,8 %
3,4 %
1,0 %
0,2 %
4,7 %
1
Korn, erter og oljefrø kornåret 2013–14 og 2014–15. Foreløpige tall for korn høstet i 2014 avregnet per 5.2.2015.
Endringen er målt etter hva som er produsert på samme tidspunkt året før.
Tabell 2: Andelen økologiske råvarer videresolgt fra mottaks/foredlingsledd som økologisk merket vare, 2013 og 2014
Melk1
Kjøtt (storfe, sau/lam og svin)
Fjørfe (kylling og kalkun)
Egg
2013
43 %
30 %
76 %
85 %
2014
48 %
27 %
98 %
82 %
1
Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding.
Korn og kraftfôr
Etter et dårlig kornår i 2013–2014 ble avlingen i 2014–2015 igjen god. Siden situasjonen er lik for
konvensjonell avling ser likevel andelen økologisk korn ut til å bli lavere enn de siste fem årene.
Salget av økologisk kraftfôr reflekterte utviklingen i antall økologiske husdyr. Salg av fôr til fjørfe og
svin økte, mens salget av drøvtyggerfôr gikk ned. Samlet var det en liten nedgang i salget.
7
Melk
Produksjonen av økologisk melk gikk ned, og var 5 prosent mindre enn året før. Samtidig ble en større
andel av den produserte mengden solgt som økologisk.
Kjøtt
Det var en liten økning i produksjonen av økologisk storfe, småfe og svin i 2014, men andelen av
totalt norsk slakt var fortsatt lav. Produksjonen av økologisk fjørfe gikk derimot ned. Dette skyldes
mindre produksjon av kalkun, mens produksjonen av økologisk kylling økte.
Egg
Produksjonen av økologiske egg fortsatte å øke. Veksten var på over 20 prosent, og bidro til at andelen
som økologiske egg utgjør av total eggproduksjon økte fra 3,8 prosent i 2013 til 4,7 prosent i 2014.
Poteter, grønnsaker og frukt
Produksjonen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt økte. Den er fortsatt liten sammenlignet med
konvensjonell produksjon, men det blir en stadig større oppmerksomhet omkring økt norsk
produksjon.
Omsetning i forbrukermarkedet
Dagligvarehandelen
Omsetningen gjennom dagligvarehandelen har vokst jevnt de siste ti årene, men det siste året har det
vært en spesiell sterk vekst i omsetningen. Omsetningen av økologiske matvarer økte fra 1,35 mrd.
kroner til 1,74 mrd. kroner, en vekst på nesten 30 prosent. Andelen økologiske varer har med det økt
fra å utgjøre 1,2 prosent til 1,5 prosent i 2014.
Andre salgskanaler
Omsetning av økologiske varer gjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen har ifølge
Landbruksdirektoratet sine beregninger økt med nesten 20 prosent i 2014. Den absolutte veksten har
vært størst gjennom storhusholdning, som økte omsetningen med over 20 mill. kroner. Det har også
vært stor vekst i omsetning gjennom abonnementsordninger, som økte med 46 prosent.
Tabell 3: Omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen og andre salgskanalen i 2013 og 2014, mill. kroner
Produktkategorier
Meieriprodukter
Kornprodukter og bakervarer
Kjøtt (alle slag)
Egg
Frukt, bær og nøtter
Grønnsaker og poteter
Totalt matvarer i dagligvarehandelen1
Andre salgskanaler2
Registrert omsetning alle salgskanaler
Total omsetning
2013
2014
275,4
126,4
53,1
108,3
93,1
270,8
1 349,6
304,8
1 654,4
308,4
138,9
60,1
136,3
157,4
395,8
1 739,5
349,1
2 088,6
1
Endring
siste år i %
12,0 %
9,9 %
13,3 %
25,8 %
69,0 %
46,2 %
28,9 %
19,4 %
26,2 %
Andel økologisk av
total omsetning
2013
2014
1,6 %
0,9 %
0,3 %
5,7 %
1,0 %
2,6 %
1,2 %
-
1,8 %
1,0 %
0,3 %
7,5 %
1,7 %
3,6 %
1,5 %
Kilder: Nielsen
Omsetning rapportert til Landbruksdirektoratet fra storhusholdning samt direktesalg som Bondens marked,
abonnementsalg, bakeri utenom dagligvare- og faghandel og spesialforretninger. Dette tallet er ikke inkl. helsekostbutikker.
2
8
Internasjonal utvikling
I 2013 økte verdens økologiske arealer med 15 prosent. Dette skyldes i stor grad at mer beiteområde i
Australia ble sertifisert som økologisk. Omsetning av økologiske varer fortsatte også å øke på
verdensbasis.
Tilskudd til økologisk jordbruk
I 2014 betalte Landbruksdirektoratet ut 136,8 mill. kroner i tilskudd til økologisk jordbruk. 104,8 mill.
kroner var direkte tilskudd til økologisk primærproduksjon, mens 32 mill. kroner gikk til
utviklingstilskudd for å fremme økologisk produksjon og omsetning.
9
1 Produksjonsgrunnlaget
Dette kapitlet gir en oversikt over den økologiske primærproduksjonen i Norge. På basis av
tallmateriale fra Landbruksdirektoratet, Debio og SSB presenteres status og utvikling i areal, dyretall
og driftsenheter. Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2013 fra Debio ble revidert høsten 2014. I
denne rapporten presenteres oppdaterte tall for 2013. Areal- og husdyrtallene avviker derfor fra
fjorårets rapport.
Nedgangen i det økologiske arealet i Norge fortsatte i 2014. I 2014 var arealet på 461 318 dekar, en
nedgang på 3,5 prosent. Karensarealet ble også redusert, og var på 38 743 dekar, ned 12 prosent fra
året før. Totalt utgjorde det økologiske arealet og karensarealet 5,1 prosent av det totale norske
jordbruksarealet.
Det var få store endringer i antall økologiske husdyr i 2014. Antall storfe gikk ned med 5 prosent, og
bestanden sau/lam forble omtrent uendret. Bestanden av verpehøns og svin gikk derimot opp. Antall
verpehøns økte med 12 prosent, mens antall svin økte med 36 prosent, men fra et veldig lavt nivå.
1.1 Nedgangen i økologiske arealer fortsetter
Størrelsen på de økologiske arealene i Norge fortsatte å falle i 2014. Sammenlignet med 2013 var det
en reduksjon i arealene på 3,5 prosent. Samtidig var karensarealene 12 prosent mindre enn i 2013. Så
lenge det er nedgang i karensarealene vil det framtidige økologiske arealet fortsette å bli mindre. Med
reduserte økologiske arealer, og en svak økning i totalt norsk jordbruksareal har andelen som
økologisk areal utgjør av norske jordbruksarealer gått ned fra 4,9 prosent i 2013 til 4,7 prosent i 2014.
Hvis vi tar hensyn til karensareal utgjør økologisk areal 5,1 prosent, 0,2 prosentpoeng mindre enn i
2013.
Tabell 4: Økologisk areal, dekar og prosent av totalt jordbruksareal i drift, 2000 og 2012–2014
2000
Totalt jordbruksareal
Økologisk areal
Karensareal
Totalt økologisk og karensareal
Prosent økologisk av totalt jordbruksareal
Prosent økologisk og karens av totalt
jordbruksareal
2012
10 421 798 9 916 721
2014
Endring
siste år
9 831 719 9 859 381
0,3 %
2013
180 841
501 955
478 251
461 318
-3,5 %
24 387
50 639
43 998
38 743
-11,9 %
205 228
552 594
522 249
500 061
-4,2 %
1,7 %
5,1 %
4,9 %
4,7 %
2,0 %
5,6 %
5,3 %
5,1 %
Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift.
Kilde: Debio, tall for 2014 per 31.12.2014. Eventuelle endringer i Debios database for tidligere år er ikke justert i tabellen.
Totale jordbruksareal i drift fra SSB (Foreløpige tall for 2014).
10
Som vist i figur 1 har de økologiske arealene og karensarealene i Norge blitt stadig mindre de siste
årene. Økologisk areal økte fram til 2012, men har siden gått ned. Karensarealet var på topp i 2009,
men har siden gått nedover. Vi ser også at antall enheter med økologisk drift har falt siden 2009. I
2014 var det 2 225 økologiske driftsenheter, 143 færre enheter enn året før. Antall driftsenheter er
summen av enheter som driver med både areal- og husdyrproduksjon, bare arealproduksjon eller bare
husdyrproduksjon.
3 000
500 000
Antall dekar
400 000
2 000
300 000
1 500
200 000
1 000
100 000
500
0
Antall driftsenheter
2 500
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Økologisk areal
Karensareal
Figur 1: Utvikling i økologisk og karensareal samt økologiske driftsenheter, 2000–2014
Kilde: Debio, tall for 2014 per 31.12.2014
I figur 2 presenteres antall driftsenheter per fylke i 2005, og de tre siste årene. Det har vært en
reduksjon i antall driftsenheter i samtlige fylker, men enkelte fylker har hatt sterkere nedgang enn
andre. De to fylkene med flest økologiske driftsenheter er Sør- og Nord-Trøndelag. Her har det vært
en sterk nedgang i antall driftsenheter de siste årene, og det har spesielt vært en sterk nedgang i 2014.
På den andre siden har antall driftsenheter i Østfold holdt seg relativt stabilt.
11
350
300
250
200
150
100
50
0
2005
2012
2013
2014
Figur 2: Utviklingen i antall driftsenheter per fylke, 2005–2014
1.2 Stor nedgang i økologisk areal i Trøndelag
De største økologiske arealene i Norge finner man i Nord- og Sør-Trøndelag, jf. figur 3. Men i 2014
var det en nedgang i disse arealene på henholdsvis 7 og 8 prosent, jf. tabell 5. Dette var de fylkene
hvor de økologiske arealene ble mest redusert målt i dekar. I 2013 utgjorde arealet i disse to fylkene
28,4 prosent av det økologiske arealet i Norge, mens andelen i 2014 var 27,3 prosent.
Antall dekar
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
2000
2012
2013
Figur 3: Fylkesvis utvikling i økologisk areal, 2000 og 2012–2014
12
2014
Den største økningen i økologisk areal var i Østfold, som gikk fra å ha et areal på 42 665 dekar i 2013
til 45 622 dekar i 2014. Dette var en økning på nesten 3 000 dekar.
I fjorårets rapport ble det vist til at det i 13 (av 18) fylker var nedgang i økologiske arealer i 2013.
Oppdaterte tall viser derimot at det kun var større arealer i to fylker i 2013 sammenlignet med året før.
Dette var i Nord-Trøndelag og Finnmark., I Finnmark er det kun én driftsenhet som bare driver med
arealproduksjon, mens det var seks driftsenheter har kombinert areal- og husdyrproduksjon. I 2014 var
det fortsatt nedgang i arealer i mange fylker, men i fem fylker økte arealene.1
Tabell 5: Økologiske areal i drift per fylke 2013 og 2014, dekar og prosent av totalt jordbruksareal
Antall dekar
2013
2014
Endring siste år
Andel økologisk av totalt
jordbruksareal i fylket
Nord-Trøndelag
73 922
68 902
-6,8 %
8,0 %
Sør-Trøndelag
61 577
56 554
-8,2 %
7,7 %
Østfold
42 665
45 622
6,9 %
6,3 %
Hedmark
44 666
44 602
-0,1 %
4,3 %
Buskerud
40 375
37 018
-8,3 %
7,3 %
Oslo og Akershus
35 628
35 947
0,9 %
4,6 %
Nordland
29 216
29 538
1,1 %
5,3 %
Oppland
30 802
27 753
-9,9 %
2,8 %
Vestfold
26 484
27 282
3,0 %
6,7 %
Møre og Romsdal
19 947
18 767
-5,9 %
3,5 %
Sogn og Fjordane
16 610
16 904
1,8 %
3,9 %
Telemark
17 147
16 208
-5,5 %
6,6 %
Hordaland
9 689
8 855
-8,6 %
2,2 %
Troms
7 616
7 295
-4,2 %
3,1 %
Rogaland
6 713
6 456
-3,8 %
0,6 %
Vest-Agder
7 464
5 974
-20,0 %
3,3 %
Aust-Agder
5 766
5 501
-4,6 %
4,9 %
602
562
-6,7 %
0,6 %
Fylke
Finnmark
Kilde: Debio, tall for 2014 per 31.12.2014. Totale jordbruksareal i drift fra SSB (foreløpige tall for 2014). Tallene
inneholder økologisk areal som ikke er i drift, og det er derfor avvik i tall for hele landet og summen av tall fra fylkene.
______
1
Her regnes Oslo og Akershus under ett, men hovedsakelig befinner arealene seg i Akershus.
13
1.3 Større arealer til grønnsaker og hvete
Arealfordelingen mellom enkeltkulturene fremgår i tabell 6 og illustrert i figur 4.
Tabell 6: Økologiske areal fordelt på enkeltkulturer i 2013 og 2014, dekar og prosent av totalt landbruksareal i drift
Kultur
Andel økologisk
av totalt areal
2013
2014
Endring siste år
Fulldyrket eng
285 605
272 646
-4,5 %
Innmarksbeite
77 108
77 365
0,3 %
Grønngjødsling
7 325
5 921
-19,2 %
1 147
1 096
-4,4 %
26 400
24 524
-7,1 %
397 585
381 553
-4,0 %
Hvete
8 464
12 011
41,9 %
Bygg
26 252
21 500
-18,1 %
Havre
29 757
27 329
-8,2 %
Annet korn og oljevekster
2 151
4 789
122,6 %
Sum korn og oljevekster
66 624
65 628
-1,5 %
2,3 %
Engfrø og annet frø
3 425
4 019
17,4 %
6,9 %
Poteter
1 105
918
-16,9 %
0,7 %
Erter til fôr
1
Annen eng og grovfôrvekster
Sum eng-, beite- og fôr
Kålrot
5,7 %
117
76
-35,4 %
Andre frilandsgrønnsaker
2 571
2 043
-20,5 %
Diverse veksthuskulturer
54
136
151,9 %
Sum grønnsaker
2 742
2 255
-17,8 %
Epler
1 296
1 324
2,2 %
405
438
8,1 %
74
64
-13,5 %
646
515
-20,4 %
Sum frukt og bær
2 421
2 340
-3,3 %
Andre planter og areal2
2 987
3 024
1,2 %
476 889
459 737
-3,6 %
4,7 %
43 610
38 530
-11,6 %
0,4 %
1 364
1 579
15,8 %
Annen frukt
Jordbær
Andre bær
Totalt areal i drift
Karensareal
Økologisk areal ute av drift
3,2 %
5,3 %
Kilde: Debio, tall for 2014 per 31.12.2014. Totale jordbruksareal i drift fra SSB (foreløpige tall for 2014).
1
Erter til fôr har i tidligere rapporter ikke vært oppført som egen kategori.
2
I "Andre planter og areal" inngår erter og bønner til konserves, brakk, annet frø til modning, planteskole og blomster på
friland.
14
I 2014 var det nedgang i de fleste typer økologiske arealer. Ett unntak var økologiske hvetearealer. I
det dårlige kornåret 2013–2014 var det nedgang i sådde økologiske hvetearealer. Dette kan delvis
skyldes sen våronn som bidro til at mange ikke fikk mulighet til å så hvete, og måtte så andre
kornarter, som sås senere på året. I 2014–2015 var det på den andre siden tidlig våronn og ideelle
forhold for norsk kornproduksjon. Dette reflekteres i tallene på økologisk hveteareal, som økte med i
overkant av 40 prosent sammenlignet med året før.
Eng og beite
Økologiske areal til eng, beite og fôr fortsatte å synke i 2014, og sank med omtrent 16 000 dekar
sammenlignet med året før. Nedgangen bidro til at det økologiske arealet gikk fra å utgjøre 5,9 prosent
i 2013 til 5,7 prosent av totalt areal til eng, beite og fôr i 2014. Det var nedgang i fulldyrket eng,
grønngjødslingsareal og annen eng og arealer til grovfôrvekster, mens innmarksbeitearealer forholdt
seg omtrent uendret.
700
600
1000 dekar
500
400
300
200
100
Eng, beite og fôr, samt frø
Korn og oljevekster
Poteter, grønnsaker, frukt og andre planter og areal
Figur 4: Utvikling i økologisk areal for planteproduksjon og karens, 2000–2014
Korn
Det økologiske kornarealet ble redusert med nesten 1 000 dekar i 2014. Som nevnt over var det en stor
økning i hvetearealene, mens det var nedgang i både bygg- og havrearealene. Arealet til havre ble
redusert med nesten 2 400 dekar, og arealet til bygg ble redusert med omtrent 4 800 dekar.
Poteter
Det var en liten reduksjon i økologisk potetareal fra 2012 til 2013, og i 2014 ble arealene ytterligere
redusert. Arealene gikk fra å være på 1 105 dekar til 918 dekar, en reduksjon på 17 prosent.
Nedgangen bidro til at andelen økologisk potetareal gikk ned fra 0,9 prosent av totalt potetareal i
Norge i 2013, til 0,7 prosent i 2014.
15
Grønnsaker, frukt og bær
Areal til økologisk grønnsaksproduksjon ble redusert med omtrent 500 dekar fra 2013 til 2014. Dette
bidro til at arealer til økologisk produksjon gikk fra å utgjøre 4,2 prosent av totalt grønnsaksareal i
2013 til 3,2 prosent i 2014. Arealer til økologisk frukt- og bærproduksjon sank med 3,3 prosent samme
periode. Nedgangen bidro til at andelen økologiske frukt- og bærarealer gikk ned 0,4 prosentpoeng.
1.4 Færre økologiske storfe
Figuren nedenfor viser utviklingen i antallet av de forskjellige økologiske dyreslagene ved årsskiftet
fra 2000 til 2014. Det har vært vekst i antall dyr for alle dyreslag utenom storfe fra 2013 til 2014. Målt
i antall dyr er den største gruppen husdyr, verpehøns. I 2014 var bestanden på 181 246 stk., en økning
på nesten 20 000 dyr fra året før. Bestanden av økologisk sau er også stor, målt i antall. Bestanden
holdt seg fra 2013 til 2014 omtrent uendret.
200 000
180 000
50 000
160 000
140 000
40 000
120 000
30 000
100 000
80 000
20 000
60 000
40 000
10 000
Antall dyr, verpehøns
Antall dyr (utenom verpehøns)
60 000
20 000
-
-
Storfe
Gris
Sau
Geit
Verpehøns
Figur 5: Utvikling i antall økologisk storfe, gris, sau, geit og verpehøns 2000–2014
Kilde: Debio, tall for 2014 per 31.12.2014, telledato 1.1.2014
Telledatoen er 1. januar hvert år. I 2002 var telledatoen derimot 1.7.2002. Dette slår tydelig ut for sau, som vist i figuren.
Antall økologiske storfe har gått ned de siste to årene, og det siste året sank bestanden med omtrent
1 500 dyr. Nedgangen bidro til at andelen økologisk storfe gikk ned fra 3,4 prosent i 2013 til 3,3
prosent i 2014.
Mens den totale produksjonen av gris i Norge er blant de største husdyrproduksjonene, utgjør den
økologiske produksjonen en liten andel av den økologiske husdyrproduksjonen. I 2014 økte antall dyr
med 700 dyr, men bestanden ligger fremdeles på under 3 000 dyr, og økologiske dyr utgjør kun 0,3
prosent av total bestand av gris i Norge.
16
Tabell 7: Antall økologiske husdyr per husdyrslag i 2013 og 2014, og prosent økologiske dyr av totalt antall dyr
Husdyrslag
2013
2014
Endring siste år,
antall
Andel økologisk av
totalen
Ammekyr
3 370
3 449
79
5,0 %
Kyr, godkjent for kjøtt og/eller melk
9 094
8 226
-868
3,6 %
Andre storfe
16 411
15 710
-701
2,9 %
Sum storfe
28 875
27 385
-1 490
3,3 %
Avlssvin
284
343
59
0,4 %
Slaktegriser
955
1 462
507
0,3 %
Smågriser under 8 uker/ 20 kg
692
826
134
0,3 %
1 931
2 631
700
0,3 %
40 573
40 500
-73
4,0 %
5 774
5 890
116
18,4 %
Sum sau
46 347
46 390
43
4,5 %
Sum geit
1 275
1 399
124
2,6 %
Verpehøns over 20 uker
161 619
181 246
19 627
4,2 %
Livkyllinger
113 015
112 234
-781
3,8 %
36 340
35 872
-468
0,05 %
310 974
329 352
18 378
0,4 %
11 571
8 875
-2 696
0,7 %
1 376
1 347
-29
49
47
-2
Sum gris
Vinterfôra og andre sauer/lam
Utegangersauer/-lam
Slaktekyllinger
Sum høns
Ender, gjess og kalkuner inkl. avlsdyr
Bier (ant. kuber)
Hest
0,1 %
Kilde: Debio, tall for 2014 per 31.12.2014, telledato 1.1.2014. Totalt antall konvensjonelle fra SSB (foreløpige tall for 2014).
17
1.4.1 Færre melkekyr i Trøndelag
Tabellen under viser fylkesvis bestand av storfe, sau og verpehøns. Som tabellen viser, var det flest
melkekyr i Nord-Trøndelag, etterfulgt av Hedmark og Sør-Trøndelag. Antallet i disse tre fylkene
utgjør over halvparten av det totale antallet i Norge. I 2014 har det derimot vært en nedgang i
bestanden i disse fylkene. Bestanden har blitt mest redusert i Sør-Trøndelag, hvor bestanden ble
redusert med 274 dyr fra 2013 til 2014.
Det var kun små endringer i bestanden av ammekyr per fylke i 2014. Buskerud var fremdeles fylket
med størst bestand, med 537 dyr. Dette var en økning fra året før på 51 dyr.
Tabell 8: Antall økologiske husdyr per fylke i 2014, og endring i antall dyr siste år
Melkekyr
Endring
Antall
siste år
Fylke
Ammekyr
Endring
Antall
siste år
Sau/lam
Endring
Antall
siste år
Verpehøns
Endring
Antall
siste år
Østfold
992
47
264
-17
1 355
-11
73 131
6 793
Akershus/Oslo
705
-55
236
34
1 306
128
7 867
-10
Hedmark
1 283
-126
253
79
2 756
177
278
-19
Oppland
302
5
201
-24
2 814
-689
30 144
7 511
Buskerud
224
-79
537
51
3 172
246
3 936
-14
Vestfold
512
-2
385
-3
829
64
38 277
3 188
Telemark
158
-36
176
-33
1 724
-323
7 545
15
Aust-Agder
79
-18
6
-
1 398
56
2 175
2 125
Vest-Agder
119
-47
62
-10
1 356
-69
7 569
-15
Rogaland
146
-26
90
10
1 676
-19
7 000
210
Hordaland
Sogn og
Fjordane
Møre og
Romsdal
86
-21
79
3
2 938
82
20
-37
77
5
81
6
5 797
173
66
-4
303
-57
69
-13
3 300
-141
72
31
1 153
-274
365
18
5 278
-18
2 494
-193
1 802
200
-202
17
407
221
10
-31
4 684
5 101
120
81
129
536
60
-13
85
1
17
-1
793
169
7
-1
-
-
-
-
113
17
-
-
8 226
-868
3 449
79
46 390
43
181 246
19 627
Sør-Trøndelag
NordTrøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Sum
Kilde: Debio, tall for 2014 per 31.12.2014, telledato 1.1.2014
Antall økologiske sauer/lam i Norge var omtrent uendret fra 2013 til 2014. Mens enkelte fylker har økt
bestanden i 2014 har blant annet Oppland og Telemark hatt en relativt sterk reduksjon i bestanden.
Bestanden i Oppland gikk ned med i underkant av 700 dyr, mens bestanden i Telemark gikk ned med
omtrent 320 dyr. Antall verpehøns økte med nesten 20 000 dyr i 2014. Bestanden i Oppland økte med
7 500 dyr, og bestanden i Østfold økte med 6 800 dyr.
18
1.5 Areal og husdyrtall i 2020 – framskrivninger
I dette avsnittet har vi gjort enkle beregninger for å anslå hvor stort det økologiske arealet vil være i
2020, og hvor mange økologiske husdyr2 det vil være i 2020. Beregningene er gjort med utgangspunkt
i hvor stor den gjennomsnittlige veksten i areal og husdyrtall har vært fra 2000–2014.
800
700
7,7
2020
1000 dekar
600
500
2014
5,1 %
400
300
200
100
0
Figur 6: Utvikling i økologiske areal (omlagte og i karens) 2000–2014, samt anslag for 2015–2020.
I 2014 var det økologiske arealet og karensarealet i drift i Norge på totalt 498 268 dekar, og utgjorde
5,1 prosent av totalt jordbruksareal i Norge. Med en antakelse om at veksten i areal vil fortsette med
samme trend som fra 2000–2014, anslås det at det økologiske arealet og karensarealet i 2020 vil være
omtrent 740 000 dekar og utgjøre 7,7 prosent av totalt jordbruksareal. Dette er et lavere estimat enn da
disse beregningene ble gjort i fjor. Nedjusteringen skyldes at både økologisk areal og karensareal har
gått ned i 2014.
En alternativ utvikling kan være at den nedgangen vi har sett de siste årene vil fortsette, eller at
veksten vil flate ut, i stedet for at det økologiske arealet fortsetter å følge veksten som vi i
gjennomsnitt har sett for de siste 13 årene, jf. figur 7.
______
2
I dette avsnittet er det kun økologisk storfe, gris, sau/lam og geit som regnes som totalt antall husdyr.
19
600
500
5,6 %
2014
5,1 %
1000 dekar
400
300
3,0 %
200
100
0
Figur 7: Utvikling i økologiske areal (omlagte og i karens) 2000–2014, samt alternative anslag for 2015–2020.
I figur 8 presenteres utviklingen i samlet antall husdyr av storfe, gris, sau og geit fra 2000–2014. I
2014 var det totalt 77 800 økologiske dyr av disse slagene i Norge. Dette utgjorde 2,9 prosent av totalt
antall dyr av disse slagene. Med en antakelse om at veksten fremover vil tilsvare veksten i årene 2000–
2014, vil antallet i 2020 være på 106 000 dyr, og utgjøre 3,9 prosent av totalt antall.
120
3,9 %
2020
100
1000 dyr
80
2014
2,9 %
60
40
20
-
Figur 8: Utvikling i antall økologiske husdyr 2000–2014, samt anslag for 2015–2020. Antall husdyr er summen av storfe,
gris, sau og geit.
20
2 Korn og kraftfôr
Dette kapitlet gir oversikt over norsk produksjon av økologisk korn, erter og oljefrø, importert
økologisk korn som råvare til matmel og kraftfôr, og omsetning av økologisk kraftfôr. Tallene bygger
på innrapporteringer til Landbruksdirektoratet fra norske kornkjøpere og aktører innen
kraftfôrproduksjon og -omsetning, og Landbruksdirektoratets analyser av importdata fra Tollvesenet.
Korn
Kornproduksjonen i 2014–2015 har tatt seg opp igjen etter et dårlig kornår i 2013–2014. Så langt
har det blitt levert over 900 tonn mer økologisk korn til kornmottakene enn året før. Produksjonen
av konvensjonelt korn har også vært mye bedre i inneværende kornår, og andelen økologisk korn av
totalt kornproduksjon er så langt lavere enn den var på samme tid i fjor.
Kraftfôr
Omsetningen av økologisk kraftfôr viste en minimal nedgang fra 2013, til 33 651 tonn. Økologisk
fjørfefôr økte med over 20 prosent, mens økologisk svinefôr hadde en salgsvekst på over 15 prosent,
etter flere år med stabile forhold. De siste årenes økning i omsetningen av økologisk drøvtyggerkraftfôr, snudde til en nedgang på over 8 prosent fra 2013 til 2014. Andelen økologisk kraftfôr av
totalt omsatt kraftfôr i Norge holdt seg uendret i samme periode.
21
2.1 Bedre avlingsforhold, økt kornproduksjon
Arealer til kornproduksjon har blitt mindre de siste par årene, jf. avsnitt 1.3, og fra 2010 til 2014 ble
driftsenheter med kornproduksjon redusert fra 737 enheter til 533 enheter.
Etter et dårlig kornår i 2013–2014, for både konvensjonell og økologisk produksjon, ser produksjonen
ut til å ha tatt seg opp i 2014–2015. Leveransene av økologisk korn til kornmottakene er så langt, for
mange kornsorter, større enn leveransene for hele forrige kornår. Selv om produksjonen av økologisk
korn ser ut til å bli mye større enn i fjor, ser andelen økologisk korn av total kornproduksjon, ut til å
bli lavere. Dette kommer av at produksjonen av konvensjonelt korn også var mye bedre i 2014–2015
enn året før.
I inneværende kornår har det vært stor produksjon av økologisk matrug. Den økte produksjonen av
matrug kan skyldes sterkere økonomiske insentiver for å dyrke matrug fremfor mathvete. Dette gjelder
også innen konvensjonell produksjon. Vi ser også i tabell 9 at det ikke har vært like stor økning i
produksjonen av økologisk mathvete som matrug.
En stor andel av det økologiske kornet som blir produsert er fôrkorn. Andelen matkorn har de siste sju
årene ligget på mellom 4 og 10 prosent. Tidligere har andelen ligget på mellom 13 og 20 prosent, men
den totale produksjonen var mye mindre da. Per februar 2015 lå andelen økologisk matkorn på 8
prosent, mens tilsvarende andel for konvensjonelt korn var på 37 prosent.
Tabell 9: Leverte mengder økologisk korn og andel økologisk av totalt levert korn, tre siste år
2012–2013
2013–2014
2014–2015*
Kvantum
(tonn)
Andel
økologisk
Kvantum
(tonn)
Andel
økologisk
Kvantum
(tonn)
Andel
økologisk
Hvete, mat
556
0,3 %
460
0,3 %
473
0,3 %
Hvete, fôr
653
0,8 %
368
1,4 %
670
0,5 %
1 209
0,5 %
828
0,4 %
1 144
0,4 %
Rug, mat
22
0,8 %
225
1,9 %
387
0,1 %
Rug, fôr
28
1,5 %
14
2,6 %
26
0,5 %
Rug totalt
50
1,1 %
239
2,0 %
413
0,1 %
Bygg
4 602
0,8 %
3 943
0,8 %
3 726
0,9 %
Havre
5 430
2,5 %
4 505
2,1 %
5 011
2,1 %
-
0,0 %
110
26,7 %
232
19,0 %
Erter
207
11,1 %
193
20,0 %
230
11,6 %
Oljefrø
213
1,9 %
186
3,1 %
181
1,9 %
Totalt
11 713
1,1 %
10 004
1,1 %
10 938
0,8 %
Hvete totalt**
Rughvete
*Per 5. februar 2015
** inkl. spelt
Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra kornmottakene
22
14 000
1,2 %
12 000
1,0 %
Tonn
10 000
0,8 %
8 000
0,6 %
6 000
0,4 %
4 000
Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø
2014-2015*
2013-14
2012-13
2011-12
2010-11
2009-10
2008-09
2007-08
2006-07
2005-06
0,0 %
2004-05
0
2003-04
0,2 %
2002-03
2 000
Andel økologisk
Figur 9 viser utviklingen i levert mengde økologisk korn, erter og oljefrø fra 2002–2003 til
2014–2015, samt andelen økologisk av totalt levert korn. Det har vært en jevn økning i andelen
økologisk korn av total produksjon fram til 2012–2013. Etter en dårlig sesong i 2013–2014 sank
andelen marginalt. Så langt i dette kornåret er det levert mer økologisk korn til kornmottakene enn det
totalt ble levert i fjor, men andelen som økologisk korn utgjør er mindre enn på samme tid i 2014.
Dette skyldes at kornåret for konvensjonelt korn også har vært mye bedre i år enn i fjor. Normalt har
rundt 85 prosent av den økologiske kornavlingen blitt levert ved kornmottakene per januar, så endelige
tall for 2014–2015 vil nok bli litt høyere enn i tabell 9 og figur 9.
Økologisk andel
Figur 9: Utvikling i levert mengde økologisk korn, erter og oljefrø, og andel økologisk av total, 2002/03–2014/15
*Per 5. februar 2015. Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra kornmottakene
23
2.2 Pristillegg for økologisk korn
Økologisk kornproduksjon medfører ekstra kostnader, og pris til bonden er derfor høyere for
økologisk enn for konvensjonelt korn.
Tabell 10 viser oversikt over gjennomsnittlig produsentpris for henholdsvis økologisk og
konvensjonelt korn de siste to avtaleårene, og kolonnen til høyre viser Felleskjøpet Agris pristillegg
for økologisk vare. Så langt i inneværende avtaleår har de fleste prisene på økologisk korn vært høyere
enn de var i 2013–2014. Som vist i tabell 10 har prisene på økologisk vare så langt i 2014–2015 vært
høyere enn pristillegget som Felleskjøpet Agri opererer med. Dette kan delvis skyldes
feilrapporteringer som kan bidra at vi ikke klarer å ekskludere alle kvalitetstillegg når
gjennomsnittsprisen beregnes.
Tabell 10: Vektet gjennomsnittspris til produsent for økologisk og konvensjonelt korn ekskl. kvalitetstillegg 2012–2013 og
2013–2014, og Felleskjøpet Agris pristillegg for økologisk korn, kr per kg
2013–2014
Økologisk Konvensjonelt*
Pristillegg
for
økologisk
vare hos
FKA
2014–2015***
Diff.
Økologisk Konvensjonelt*
Diff.
2014-15
Mathvete**
4,15
2,87
1,28
4,81
2,91
1,90
0,80
Fôrhvete**
3,78
2,60
1,18
4,05
2,59
1,46
0,80
Matrug
3,47
2,76
0,71
3,90
2,80
1,10
0,80
Fôrrug
3,16
2,48
0,69
3,62
2,38
1,24
0,80
Bygg
3,41
2,47
0,94
3,81
2,49
1,32
0,95
Havre
3,08
2,24
0,84
3,49
2,28
1,21
0,80
Rughvete
3,33
2,67
0,66
3,67
2,61
1,06
0,80
Erter
4,18
3,37
0,81
4,24
3,38
0,86
0,80
Oljefrø
5,13
5,04
0,09
5,41
5,16
0,25
0,80
* Inkluderer både konvensjonelt og økologisk korn. Andelen økologisk er så lav at den i liten grad påvirker
gjennomsnittsprisen.
** Inkluderer også spelt
*** Per 5. februar 2015
Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra kornmottakene
24
2.3 Mindre import av økologisk mathvete i 2014 enn i 2013
Den norske kornavlinga dekker ikke etterspørselen etter økologiske råvarer til matmel- og
kraftfôrindustrien. Hvor mye vi importerer, avhenger av størrelsen og kvaliteten på norsk avling, samt
råvarebehovet hos industrien. Det skilles ikke mellom økologisk og konvensjonelt korn ved import,
som begge importeres innenfor de samme kvotene for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til
kraftfôr3. Ved hjelp av importpris beregner likevel Landbruksdirektoratet hvor mye økologisk korn
som importeres. Tabell 11 gir oversikt over importen av de viktigste kornslagene og total import
innenfor kvotene i 2013–2014 og hittil i 2014–2015 (per 1. januar 2015).
Tabell 11: Økologisk korn importert innenfor kvote i 2013–2014 og 2014–2015, og pris økologisk vare og differanse til
importert konvensjonell vare i 2014–2015
Råvare
Import
Import
2014–2015* (tonn) 2013–2014 (tonn)
Importpris
2014–2015*
(kr/kg)
Differanse
konvensjonelt
(kr/kg)
Mathvete
1 550
2 626
2,48
+0,64
Fôrhvete
2 256
1 781
2,87
+1,40
Bygg
-
221
-
-
Mais
446
1 245
2,68
+1,15
Spelthvete
1 976
1 812
7,01
+5,24
Totalt matkorn og
kraftfôrråvarer
6 942
10 334
*Per 1. januar 2015
Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på data fra Tollvesenet
Importen av økologisk mathvete har så langt i 2014–2015 vært mindre enn importen i 2013–2014.
Dette henger nok sammen med den norske kornavlingen som så langt i år ser ut til å bli mye bedre enn
den var i fjor. Til tross for større fôrhveteavling i 2014–2015 enn året før, har det så langt dette
kvoteåret blitt importert mer fôrhvete enn i fjor. Samtidig ser vi at importen av andre fôrråvarer, som
bygg og mais, har gått ned. Samlet import av disse fôrråvarene er så langt i år lavere enn i fjor.
______
3
Kvoteåret går fra 1. september til 31. august.
25
2.4 Prisøkning på økologisk kraftfôr de siste tre årene
Siden 2011 har det vært en gradvis økning i prisene på økologisk kraftfôr. Sterkest prisvekst har det
vært i verpehønefôr, mens prisstigningen på drøvtyggerfôr til kyr med moderat ytelse har vært
svakere.
5,40
5,20
Kr/kg
5,00
4,80
4,60
4,40
4,20
4,00
3,80
Drøv energirik
Drøv moderat
Fjørfe verpehøne
Svin
Figur 10: Prisutvikling på økologisk kraftfôr, 2008–2014
Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på priser fra aktører som selger kraftfôr
Figur 11 viser utviklingen i differansen mellom pris på økologisk kraftfôr og konvensjonelt kraftfôr.
Differansen har vært relativt stabil, og ligget på mellom kr 1,10 og kr 1,80 per kg siden 2008. Men de
siste årene har det blitt en mindre spredning i prisdifferansen i de ulike kraftfôrslagene. Prisdifferansen
mellom konvensjonelt og økologisk bygg har også holdt seg relativt stabil, med unntak av enkelte
svingninger i løpet av året.
26
Prisdifferanse i kr/kg
1,90
1,70
1,50
1,30
1,10
0,90
0,70
0,50
0,30
0,10
-0,10
Drøv Moderat
Fjørfe verpehøne
Svin Moderat
Bygg
Figur 11: Utvikling i prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr, samt norsk bygg. 2008–2014
Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på priser fra aktører som selger kraftfôr
2.5 Nedgang i drøvtyggerfôr, stor vekst i fôr til fjørfe og svin
Omsetningen av økologisk kraftfôr i Norge var på 33 651 tonn i 2014 og viste en minimal nedgang fra
2013. De ulike fôrslagene utviklet seg ulikt. Økologisk fjørfefôr økte med over 20 prosent, mot 11
prosent året før. Salget av økologisk svinefôr har vært liten i mange år, men økte med over 15 prosent
i 2014. Mye av økningen kom mot slutten av året. Etter flere år med vekst i omsetning av økologisk
drøvtyggerkraftfôr, snudde denne trenden til en nedgang på over 8 prosent fra 2013 til 2014. Likevel
utgjorde drøvtyggerfôret 65 prosent av alt økologisk fôr i året som gikk.
Veksten i omsetning av økologisk fjørfefôr samsvarer godt med en oppgang i antall økologiske
verpehøns og økt eggproduksjon, som presentert i avsnittene 1.4 og 5.1. Fôr til slaktekyllinger og
kalkuner utgjør en liten del av fjørfefôret. Dyretallene viste at antall slaktekyllinger økte, mens det ble
færre kalkuner ved inngangen til 2015 sammenliknet med året før.
Økningen i forbruket av økologisk svinefôr i 2014 var på årsbasis mindre enn veksten i antall dyr.
Dette skyldes trolig at telledato for antall økologiske dyr er 1. januar, og derfor ikke fanger opp all
produksjonsutvikling som skjer i løpet av året.
Nedgangen i salg av økologisk drøvtyggerfôr kan primært forklares med en reduksjon i både antall kyr
og produksjon av økologisk melk på rundt 5 prosent i løpet av 2014. I tillegg var grovfôrsesongen
2014 svært bra mht. mengde og kvalitet, og reduserte behovet for kraftfôr sammenliknet med 2013,
som var et år med lite og dårlig grovfôr, og høyere kraftfôrforbruk. Den økologiske produksjonen av
sau holdt seg stabil i året som gikk, og påvirket i liten grad kraftfôrforbruket.
27
40 000
2,0 %
35 000
1,8 %
1,6 %
Tonn
30 000
1,4 %
25 000
1,2 %
20 000
1,0 %
15 000
0,8 %
0,6 %
10 000
0,4 %
5 000
Andel av total omsetning
0,2 %
0
0,0 %
2010
2011
Drøvtyggere
2012
Fjørfe
Svin
2013*
2014
Andel økologisk av total
Figur 12: Omsetning av økologisk kraftfôr per fôrslag, og andel økologisk av total kraftfôromsetning. 2010–2014
Kilde: Landbruksdirektoratet
* Landbruksdirektoratet har korrigert verdier i 2. kvartal 2013 etter nye opplysninger.
Andelen økologisk kraftfôr av totalt omsatt kraftfôr i Norge holdt seg stabil fra 2013 til 2014, og
ligger nå på 1,73 prosent. Salget av både konvensjonelt og økologisk kraftfôr i 2014 var på nivå med
året før. Av de enkelte fôrslagene hadde drøvtyggerfôr høyest andel økologisk i forhold til totalt
omsatt fôr av denne typen, men andelen gikk ned fra 2,4 til 2,2 prosent. Årsaken er bl.a. at et stort
melkebruk, som ble drevet økologisk, la om driften til konvensjonell produksjon. Fjørfefôret som
omsettes hadde en økning i andelen økologisk av totalt salg, fra 1,8 til 2,1 prosent. Andelen økologisk
svinekraftfôr av alt svinekraftfôr utgjorde kun 0,4 prosent, noe som var en liten økning fra 2013.
28
3 Melk
I dette kapitlet presenterer vi innveide mengder økologisk melk og omsatt mengde økologisk melk
gjennom Tine råvare4. Tine råvare samler inn størsteparten av den økologiske melken som produseres
i Norge. Tine råvare foredler ikke melken, men selger den videre til foredling i meieriindustrien.
Produksjonen av økologisk melk har gått ned med 4,9 prosent fra 2013 til 2014. Mengden melk som
har blitt anvendt av total produksjon har derimot hatt en økning på 6,5 prosent. Innveid mengde var
51,8 mill. liter, hvorav 24,8 mill. liter ble videresolgt som økologisk melk fra Tine råvare. Dette
utgjorde 48 prosent av den økologisk produserte melken i 2014. I 2014 utgjorde produksjonen av
økologisk melk 3,4 prosent av total melkeproduksjon i Norge, 0,2 prosentpoeng mindre enn året før.
3.1 Økning i pris til produsent for økologisk melk
I 2014 fikk Tines produsenter kr 5,28 per liter konvensjonell melk. Tillegget som Tine betalte
produsentene for økologisk melk var 65 øre per liter, ned fra 75 i 2013.5 Pris til produsent av
økologisk melk var i snitt kr 5,93 per liter i 2014. Prisen gikk opp med 27 øre per liter fra 2013. Denne
beregningen er basert på gjennomsnittlig utbetalt beløp fra Tine råvare og Tine industri til deres
produsenter av konvensjonell melk tillagt pristillegget for økologisk melk på 65 øre per liter, jf. tabell
12. Geografisk lokalisering og pristillegg knyttet til kvalitet på den leverte melken, kan gjøre at prisen
utbetalt til hver enkelt bonde kan avvike fra denne beregnede prisen.
Tabell 12: Anslag for pris til produsent for økologisk melk, i kroner per liter, 2009–2014
Utbetalt fra Tine råvare
Utbetalt fra Tine industri
Pristillegg for økologisk melk6
Pris til produsent for økologisk melk
2009
4,07
0,27
0,80
5,14
2010
4,20
0,33
0,75
5,28
2011
4,32
0,42
0,75
5,49
2012
4,53
0,26
0,75
5,54
2013
4,65
0,26
0,75
5,66
2014
4,85
0,43
0,65
5,93
Kilde: Tine SA årsmeldinger 2009 - 2014
3.2 Lavere produksjon av økologisk melk
51,8 mill. liter økologisk melk ble innmålt hos Tine råvare i fjor. Dette er en nedgang på ca. 2,7 mill.
liter, tilsvarende 4,9 prosent. Det er ikke lenger økning i produksjonen av økologisk melk. Økningen i
innmålt mengde økologisk melk var om lag 20 prosent i 2009 og 2010. I 2011 og 2012 var økningen 9
og 7 prosent. I 2013 økte den innmålte mengden økologisk melk med 1 prosent. Totalt for all kumelk i
2014 (økologisk og konvensjonell) viser tallene en nedgang i innmålte mengder på 1,0 prosent.
______
4
Tine råvare er regnskapsmessig skilt fra Tine SA. Tine råvare samler inn melk fra Tines produsenter og står for omsetting
av melk som råvare videre til bearbeiding hos for eksempel Synnøve Finden, Tine industri og Rørosmeieriet.
5
Tine har ikke pristillegg i karenstiden for produsenter som har startet omlegging til økologisk produksjon.
6
Pristillegget for økologisk melk i 2009 var kr 0,85 per liter i første halvår og kr 0,75 per liter i andre halvår.
29
3.3 Andel økologisk kumelk av totalt innmålt volum går ned
I 2014 ble det innmålt i alt 1 509 mill. liter kumelk til Tine råvare og Q-meieriene7, ned fra 1 525 mill.
liter i 2013. Økologisk produsert melk utgjorde 51,8 mill. liter i 2014 mot 54,5 mill. liter i 2013.
Økologisk produsert kumelk utgjorde dermed 3,4 prosent av den totale kumelkproduksjonen
levert/innmålt til meieriselskaper i Norge i 2014. Andelen gikk ned med 0,2 prosentpoeng
sammenlignet med 2013.
Tabell 13: Totalt innmålt kumelk1 og innmålt økologisk kumelk, 2005 og 2011–2014
Totalt kumelk,
mill. liter
1 511
1 531
1 525
1 509
-1,0 %
2005
2012
2013
2014
Endring siste år
Økologisk kumelk, mill.
liter
25,6
53,9
54,5
51,8
-4,9 %
Andel økologisk kumelk
1,7 %
3,5 %
3,6 %
3,4 %
-3,9 %
1
Økologisk kumelk
Andel innveid økologisk kumelk
Figur 13: Innmålt økologisk kumelk og andel av totalt innmålt kumelk, 2001–2014, mill. liter og prosent
Kilde: Landbruksdirektoratet og Tine SA.
______
7
Q-meieriene mottar kun konvensjonell melk, men må tas med når man skal beregne hvor stor andel den økologiske
melkeproduksjonen utgjør.
30
Andel økologisk
0,0 %
2014
0
2013
1,0 %
2012
10
2011
2,0 %
2010
20
2009
3,0 %
2008
30
2007
4,0 %
2006
40
2005
5,0 %
2004
50
2003
6,0 %
2002
60
2001
Mill. liter
Totalt innmålt melk inneholder også melk innmålt hos Q-meieriene. Innmålt økologisk melk er kun økologisk melk levert til
Tine råvare.
3.4 Lavere produksjon i betydningsfulle regioner
Tine Meieriet Øst og Tine Midt-Norge er de største mottakerne av økologisk melk av Tines fem
tidligere "regionselskaper"8, jf. Tabell 14. De mottar 88 prosent av den produserte økologiske melken.
Tine Meieriet Øst hadde 48 prosent og Tine Midt-Norge hadde 40 prosent av innmålt økologisk melk i
2013. I Midt-Norge gikk produksjonen av økologisk melk ned fra 2013 til 2014 med 6 prosent. Fra
2012 til 2013 gikk den ned med 1 prosent. I Øst-Norge var det en økning på 4 prosent fra 2012 til
2013. Fra 2013 til 2014 gikk mengden innmålt melk i Øst-Norge ned med 3 prosent. For hele landet
går produksjonen av økologisk melk ned med 4,9 prosent. Det er bare i regionene Nord og Vest at
produksjonen av økologisk melk øker.
Tabell 14: Innmålt økologisk melk til Tine i 2010–2014, 1 000 liter
2013–2014
Region
Øst1
Sør2
Vest3
Midt4
Nord5
Landet
2010
20 951
3 996
2 162
18 426
1 005
46 540
2011
23 337
3 817
1 938
20 374
1 057
50 523
2012
24 409
3 786
2 050
22 365
1 319
53 927
2013
25 472
3 429
1 981
22 162
1 456
54 499
2014
24 694
2 885
1 999
20 732
1 531
51 841
Regional andel av
total 2014
Endring i
prosent
-3 %
-16 %
1%
-6 %
5%
-4,9 %
48 %
6%
4%
40 %
3%
100 %
1
Tine Meieriet Øst har meierianlegg i Dovre, Frya, Brumunddal, Lom & Skjåk, Sem, Trysil, Oslo og Tretten.
Tine Meieriet Sør har meierianlegg i Sola, Haukeli, Kristiansand, Setesdal, Tine Meieriet Jæren samt et sentrallager på
Klepp.
3
Tine Meieriet Vest har meierianlegg i Ålesund, Ørsta, Byrkjelo, Vik, Bergen, Hardanger og Voss.
4
Tine Meieriet Midt-Norge har meierianlegg i Elnesvågen, Tresfjord, Heimdal, Tunga, Selbu, og Verdal.
5
Tine Meieriet Nord har meierianlegg i Alta, Tana, Sandnessjøen, Sømna, Harstad, Storsteinnes, samt terminaler i Bodø og
Tromsø.
Kilde: Tine SA
2
Tine Meieriet Vest og Tine Meieriet Nord øker sine andeler økologisk melk fra 2013 til 2014. I resten
av Tines regioner faller andelen økologisk melk. Totalt sett for Tine faller andelen fra 3,8 prosent i
2013 til 3,6 prosent i 20149.
______
8
Tine er organisert i ett selskap - Tine SA. Dataene som Landbruksdirektoratet mottar er fortsatt oppdelt på grunnlag av
Tines regionselskaper.
9
Andel økologisk melk av totalt innveid kumelk (dvs. til Tine og Q-meieriene) blir som omtalt tidligere, noe lavere.
31
Tabell 15: Innmålt kumelk og innmålt økologisk kumelk til Tine i 2014, mill. liter
Meieriselskap
Tine Meieriet Øst
Tine Meieriet Sør
Tine Meieriet Vest
Tine Midt-Norge
Tine Meieriet Nord
Tine totalt
Tines leveranse av
kumelk
361,4
263,2
229,6
423,6
152,3
1 430,2
Leveranse av
økologisk
melk
24,7
2,9
2,0
20,7
1,5
51,8
Andel økologisk
2011
6,7 %
1,5 %
0,8 %
4,9 %
0,7 %
3,6 %
2012
6,8 %
1,4 %
0,8 %
5,2 %
0,8 %
3,7 %
2013
7,0 %
1,3 %
0,8 %
5,2 %
1,0 %
3,8 %
2014
6,8 %
1,1 %
0,9 %
4,9 %
1,0 %
3,6 %
Kilde: Tine SA
3.5 Anvendt volum økologisk melk øker
I 2014 ble 24,8 mill. liter av den innmålte melken hos Tine råvare solgt videre som økologisk vare.
Mens innmålt mengde økologisk melk gikk ned i fjor, gikk videresolgt mengde økologisk melk opp
fra 2013 til 2014 med 1,5 mill. liter.
Tabell 16: Innmålt økologisk melk og omsatt økologisk melk fra Tine råvare, 1 000 liter, 2007 og 2012–2014
Innmålt som økologisk
Solgt som økologisk
Andel solgt som økologisk
2007
28 643
20 601
72 %
2012
53 927
20 492
38 %
2013
54 499
23 325
43 %
2014 Endring siste år
51 841
-4,9 %
24 835
6,5 %
48 %
Kilde: Tine SA
Salget av økologisk melk til produksjonen av økologiske meieriprodukter gikk ned i 2009 og 2010
etter flere år med vekst. Fra 2011 snudde utviklingen og mengden anvendt økologisk melk har aldri
vært høyere enn i 2014. Anvendt mengde melk gikk fra 2012 til 2013 opp med 2,8 mill. liter, det siste
året økte den med 1,5 mill. liter. Rørosmeieriet sto i 2013 for 15 prosent av volumet som ble anvendt. I
2014 har dette gått opp til 22 prosent.
32
60
80 %
70 %
50
50 %
30
40 %
30 %
20
Prosent
Mill. liter
60 %
40
20 %
10
10 %
0
0%
2007
Innveid
2008
2009
2010
2011
2012
Melk omsatt fra Tine Råvare som økologisk
2013
2014
Andel anvendt
Figur 14: Innmålt økologisk kumelk, økologisk melk omsatt videre og anvendelsesgrad, 2007–2014
3.6 Økologiske produkt og produsenter
Tine er den største aktøren i markedet for økologiske meieriprodukter. Av den melken som Tine
råvare solgte videre som økologisk i 2013, gikk 85 prosent til Tine industri. I 2014 har mengden gått
ned til 19,4 mill. liter, tilsvarende 78 prosent av den videresolgte økologiske melken.
Tine produserer økologisk Norvegia og brie, de har hel-, lett- og ekstra lett melk. De produserer
økologisk Cultura naturell, kefir og lettrømme. De produserer og økologisk Setesdalssmør og smør.
Tine skrev i sin årsrapport for 2014 at de ønsker å tilby et bredt spekter av økologiske
meieriprodukter. Tine påpeker i årsrapporten at de arbeider for økt forbruk av økologiske produkter,
og at de ser en økende trend for å ta bevisste matvalg og at etterspørselen etter økologiske
meieriprodukter vokser.
Rørosmeieriet er den nest største aktøren på økologiske meieriprodukter i Norge. Salget av økologisk
melk fra Tine råvare til Rørosmeieriet økte fra 3,5 mill. liter melk i 2013 til 5,4 mill. liter melk i 2014.
Det er Rørosmeieriet som har stått for veksten i salget av økologisk melk i det norske markedet.
Omsetningen har økt med 57 prosent fra 45,5 mill. kr i 2013 til 71,5 mill. kr i 2014. Veksten gjør at
meieriet etablerer produksjon også på Tolga10. Rørosmeieriet produserer cottage cheese, melk, fløte,
rømme, smør, yoghurt, skjørost og syrnet melk med blåbær. I tillegg produserer de tjukkmjølk basert
på tettekultur fra Rørosområdet.
Les mer om omsetning av økologiske meieriprodukter gjennom dagligvarehandelen under avsnitt
8.1.1.3.
______
10
http://rørosmeieriet.no/index.php/component/content/article/86-nyheter/143-rorosmeieriet-ekspanderer-etablereravdeling-pa-tolga
33
4 Kjøtt
Dette kapitlet omhandler ulike aspekter ved kjøttsektoren mht. økologisk kjøttproduksjon, som
produksjonsutvikling, anvendelse og markedsforhold. Avsnitt 4.1 omhandler utviklingen for firbeinte
dyreslag, mens utviklingen for fjørfe presenteres i avsnitt 4.2.
Firbeinte dyr
Den samlede økologiske produksjonen av de firbeinte kjøttslagene, storfe, småfe og svin økte med 2,9
prosent fra 2013 til 2014. Det ble totalt produsert 2 231 tonn. Den økologiske produksjonen av storfe
økte med 2,9 prosent, mens produksjonen av gris og sau/lam økte med henholdsvis 0,9 og 4,5 prosent.
Andelen økologisk slakt av totalt slakt var på 0,96 prosent.
For de tre største slakteriene økte den samlede produksjonen med 3,6 prosent. Derimot gikk salget av
økologisk kjøtt ned med 7,3 prosent for de tre største produsentene, og anvendelsen gikk ned med 3
prosentpoeng, og havnet i 2014 på 27 prosent, tilsvarende nivå som i 2012. Andelen kjøtt som ble solgt
som økologisk vare var høyest for gris og lavest for sau/lam.
Fjørfe
Den samlede produksjonen av økologisk fjørfe gikk ned fra 2013 til 2014. Nedgangen skyldes at
ressurser gikk fra å produsere økologisk kalkun til å produsere økologisk kylling. Andelen økologisk
fjørfe av totalt produsert fjørfe holder seg lav, og var på 0,2 prosent i 2014.
4.1 Storfe, småfe og svin
I 2014 utgjorde den samlede økologiske produksjonen av storfe, småfe og svin 0,96 prosent av den
totale norske produksjonen av disse kjøttslagene. Dermed økte andelen økologisk slakt med 0,03
prosentpoeng fra 2013.
Nortura SA har en markedsandel på 79 prosent, og er dermed den største enkeltaktøren innenfor slakt
av økologisk produserte husdyr. I det totale markedet for kjøtt fra firbeinte dyr har Nortura en
markedsandel på 67 prosent, og Nortura tar dermed imot relativt mer økologisk slakt enn den ikkesamvirkebaserte delen av kjøttbransjen.
Med sine tre slakterier og en markedsandel på 15 prosent, er Fatland AS den største enkeltaktøren for
total slakt utenom Nortura. I 2014 hadde slakteriet en markedsandel på 6,9 prosent for økologisk slakt,
og var den største slakteriaktøren for økologisk kjøtt utenfor samvirket. Markedsandelen sank fra 7,1
prosent i 2013. Midt-Norge Slakteri hadde en markedsandel på 5,4 prosent, og var nest største
slakteriaktør utenfor samvirket, som i 2013. Rørosslakteriet og Slaktehuset Eidsmo tok også i mot
relativt store andeler økologisk slakt, sammenlignet med sine andeler i det totale markedet for slakt.
Markedsandelene kan dermed sies å være nokså like som i 2013.
Statistikk fra Debio viser at det i 2014 var 31 slakterier med Debio-godkjent drift, uendret fra 2013. I
2009 var imidlertid antallet Debio-godkjente slakterier 37. Det er sammenheng mellom antall slakterier med Debio-godkjent drift og at slakteristrukturen på landsbasis er lagt om og effektivisert.
34
Statistikken som presenteres i dette avsnittet er basert på tallmateriale fra Animalia, dersom ikke annet
er angitt. Animalias materiale omfatter alle slakterier som er koblet opp mot et elektronisk innrapporteringssystem. Materialet er betraktet som representativt, men det finnes flere mindre aktører som
ikke er med i systemet.
De historiske dataene kan avvike fra tidligere publiseringer. Siste publisering anses til enhver tid å
være den mest riktige.
4.1.1 Produksjonen av økologisk kjøtt fortsatte veksten i 2014
I 2014 ble det levert 2 231 tonn økologisk kjøtt av storfe, svin og småfe til slakteri. Den samlede
produksjonen økte med 63 tonn, tilsvarende 2,9 prosent. Veksten fra 2013 fortsatte dermed, men var
ikke så sterk som i 2013. Tabell 17 viser at produksjonen av samtlige kjøttslag, med unntak av geit,
økte.
1 400
1 200
1 000
Tonn
800
600
400
200
-
Gris
Sau/lam
Storfe
Figur 15: Norsk slakteproduksjon av økologisk storfe, lam/sau og gris i perioden 2000–2014, tonn
Kilde: Animalia og Grøstadgris AS.
35
Den samlede økologiske kjøttproduksjonen har økt med 73 prosent i perioden 2005–2014. Mens
produksjonen av økologisk svinekjøtt har mer en åttedoblet seg, riktignok fra et veldig lavt nivå, har
produksjonen av økologisk kjøtt av storfe og sau/lam økt med henholdsvis 44 og 59 prosent.
Tabell 17: Innveid økologisk storfe, småfe og svin per kategori i perioden 2012–2014, samt 2005 og endring siste året, kg
2005
2012
2013
2014
Endring siste år
Storfe
883 555
1 103 841
1 236 803
1 272 907
+36 104
Sau/lam
359 320
526 298
545 821
570 584
+24 763
Gris
45 417
353 045
381 019
384 479
+3 460
Geit
1 939
2 184
4 226
2 824
-1 402
Totalt
1 290 231
1 985 368
2 167 868
2 230 794
+62 926
Kilde: Animalia
4.1.1.1 Høyere økologisk storfeproduksjon i 2014
Storfe er den største økologiske produksjonen blant de fire kjøttslagene. Mens storfeslakt utgjorde 57
prosent av den økologiske kjøttproduksjonen i 2014, utgjorde storfe kun 34 prosent av den
konvensjonelle produksjonen av disse fire kjøttslagene i samme periode. Dette er om lag samme
andeler som i 2013.
Mens den totale norske storfekjøttproduksjonen gikk ned med 6 prosent, økte den økologiske storfekjøttproduksjonen i 2014. Den økologiske storfekjøttproduksjonen økte med 36 tonn, tilsvarende 3
prosent, en svakere vekst enn fra 2012 til 2013. I 2014 nådde den økologiske storfekjøttproduksjonen
et rekordhøyt nivå, 28 tonn høyere enn i det forrige toppåret, 2009. Se figur 15.
Årsaken til veksten i den norske økologiske storfekjøttproduksjonen i 2014, samtidig som
konvensjonell storfekjøttproduksjon opplevde en nedgang, kan ligge i lavere produksjon av økologisk
melk sammenlignet med 2013.
Trøndelagsfylkene har i flere år hatt den største økologiske produksjonen av storfeslakt, målt i
kvantum, jf. tabell 18. I 2014 økte imidlertid produksjonen så mye i Østfold at det ble produsert mer
økologisk storfeslakt i Østfold enn i Sør-Trøndelag. Østfold har hatt en svært høy vekst i produksjonen
fra 2013 til 2014, med en økning på hele 89,3 prosent. Med en andel på 12,3 prosent, er Østfold også
det fylket som har høyest andel økologisk produksjon av storfeslakt. Vestfold er fylket med nest
høyest andel økologisk storfekjøttproduksjon, med en andel på 9,5 prosent, jf. figur 16.
I det som var de tre største fylkene av økologisk storfekjøttproduksjon i 2013 (Trøndelagsfylkene og
Hedmark), gikk produksjonen ned i 2014, jf.
36
Tabell 18: Økologisk slakt av storfe per fylke i 2005, 2013 og 2014 i kg, og prosent endring siste år
Nord-Trøndelag
Østfold
Sør-Trøndelag
Hedmark
Vestfold
Akershus
Buskerud
Oppland
Nordland
Møre og Romsdal
Telemark
Vest-Agder
Rogaland
Aust-Agder
Hordaland
Troms
Sogn og Fjordane
Finnmark
2005
127 581
63 666
126 366
108 434
45 853
71 958
60 984
61 473
25 010
53 081
32 273
31 909
26 233
4 993
20 522
5 782
17 439
2013
247 823
107 074
202 974
163 876
113 419
84 350
76 012
56 493
27 557
35 195
41 108
24 727
14 771
8 711
15 478
5 220
11 431
584
2014
231 582
202 695
182 505
145 953
114 473
94 431
82 763
52 696
38 308
29 429
29 095
20 765
13 437
9 275
8 778
8 770
7 677
277
Endring siste år
-6,6 %
89,3 %
-10,1 %
-10,9 %
0,9 %
12,0 %
8,9 %
-6,7 %
39,0 %
-16,4 %
-29,2 %
-16,0 %
-9,0 %
6,5 %
-43,3 %
68,0 %
-32,8 %
-52,5 %
Kilde: Animalia
Utenom Trøndelagsfylkene og Østfold, har også Hedmark og Vestfold en betydelig produksjon av
økologisk storfekjøtt. Mens Hedmarks produksjon gikk ned med nesten 11 prosent i 2014, økte
Vestfolds marginalt med 0,9 prosent. Hedmarks andel av økologisk produksjon er på 2,7 prosent, på
linje med Trøndelagsfylkene.
Akershus har en andel økologisk storfeslakt på 4,9 prosent, og økte produksjonen med over 10 tonn,
tilsvarende 12 prosent, i 2014.
37
250
14%
12%
10%
Tonn
150
8%
100
6%
4%
50
Andel økologisk
200
2%
-
0%
Økologisk slakt storfe
Andel innveid økologisk slakt storfe
Figur 16: Økologisk slakt av storfe per fylke i 2014, tonn og prosentandel av total slakt
Kilde: Animalia.
Figur 16 viser totalt økologisk slakt av storfe i tonn per fylke (vist i stolper) i 2014, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av total slakt (vist i punkter) for hvert fylke. Det er ikke samsvar mellom
hvor mye økologisk kjøtt som blir produsert og hvor stor andel det økologiske slaktet utgjør av total
slakt i et fylke.
4.1.1.2 Økt vekst i produksjonen av økologisk sau/lammekjøtt
Den økologiske produksjonen av sau/lammekjøtt er betydelig mindre enn produksjonen av storfekjøtt,
målt i kvantum, jf. figur 15. Sau/lam utgjør imidlertid om lag en fjerdedel av den økologiske
kjøttproduksjonen, men ca. 10 prosent av den totale produksjonen av kjøtt fra firbeinte dyr.
Produksjonen av økologisk sau/lammekjøtt økte med ca. 25 tonn, tilsvarende 4,5 prosent i 2014. I
samme periode økte den totale norske produksjonen av sau/lammekjøtt med 3,1 prosent. Den
økologiske produksjonen av sau/lammekjøtt ligger nå bare 3,2 tonn under nivået fra 2010, jf. figur 15.
38
Nord-Trøndelag, Oppland, Buskerud og Sogn og Fjordane er fylkene der det blir produsert mest slakt
av økologisk sau/lam. I 2014 utgjorde produksjonen av økologisk lammeslakt i disse fylkene 47
prosent av den samlede norske produksjonen av økologisk lammekjøtt, mot 49 prosent i 2013. Til
sammenligning utgjorde de fire fylkenes totale produksjon av lammekjøtt 31 prosent av den totale
norske lammekjøttproduksjonen. Det er Nord-Trøndelag som har den høyeste andelen økologisk sau/lammeslakt av disse fire fylkene, jf. figur 17.
Nord-Trøndelag og Oppland, de to fylkene som produserer mest, opplevde begge redusert produksjon
av økologisk slakt av sau og lam i 2014, etter en sterk vekst i 2013, jf. tabell 19. Samtidig økte den
konvensjonelle produksjonen i disse fylkene. Den økologiske andelen slakt i Nord-Trøndelag gikk
dermed ned fra 10,1 prosent til 9,5 prosent. I Oppland gikk den økologiske andelen ned til 2,1 prosent,
fra 2,4 prosent i 2013.
Tabell 19 viser at den økologiske produksjonen av sau/lammekjøtt økte i tolv fylker i 2014. Den
største prosentvise økningen skjedde i Nordland. Målt i mengde var det Hedmark som hadde den
største veksten. Hedmark hadde også en høy prosentvis vekst og nærmer seg de fire største fylkene,
målt i mengde økologisk slakt.
Tabellen viser også at den økologiske slakteproduksjonen av sau/lam gikk ned i seks fylker. Størst var
den prosentvise nedgangen i Østfold, mens nedgangen i mengde var størst i Oppland og Aust-Agder.
Til tross for en produksjonsnedgang på hele 25 prosent, var Østfold fremdeles fylket med klart høyest
andel økologisk slakt av sau/lam. I 2014 var andelen 17 prosent, mot 25 prosent i 2013.
Tabell 19: Økologisk slakt av sau/lam per fylke i 2005, 2013 og 2014, i kg og prosent endring siste år
Nord-Trøndelag
Oppland
Buskerud
Sogn og Fjordane
Hedmark
Sør-Trøndelag
Rogaland
Nordland
Hordaland
Telemark
Aust-Agder
Østfold
Møre og Romsdal
Troms
Akershus
Vest-Agder
Vestfold
Finnmark
Oslo
2005
42 068
36 395
49 705
24 815
37 541
38 872
27 531
22 160
8 109
12 899
7 185
16 295
5 150
11 788
6 208
7 799
4 731
53
16
2013
87 519
69 364
56 806
52 644
42 579
42 056
24 723
19 627
23 159
21 900
22 203
25 878
14 630
12 471
11 687
11 174
5 829
1 574
2014
84 433
64 427
61 602
59 593
51 908
41 551
28 737
27 123
22 910
22 290
21 056
19 406
18 039
14 087
12 219
11 855
7 271
2 077
Endring siste år
-3,5 %
-7,1 %
8,4 %
13,2 %
21,9 %
-1,2 %
16,2 %
38,2 %
-1,1 %
1,8 %
-5,2 %
-25,0 %
23,3 %
13,0 %
4,6 %
6,1 %
24,8 %
32,0 %
-
Kilde: Animalia.
39
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
25%
20%
15%
10%
5%
Andel økologisk
Tonn
Figur 17 viser totalt økologisk slakt av sau og lam i tonn per fylke (vist i stolper) for 2013, samt den
prosentvise andelen økologisk slakt av total slakt (vist i punkter) for hvert fylke. Det er ikke samsvar
mellom hvor mye økologisk kjøtt som blir produsert og hvor stor andel det økologiske slaktet utgjør
av total slakt i et fylke. I ni fylker utgjorde økologisk lammeslakt mindre enn tre prosent av total
lammeslakt.
0%
Økologisk slakt sau/lam
Andel innveid økologisk slakt sau/lam
Figur 17: Økologisk slakt av sau/lam per fylke i 2014, tonn og prosentandel av total slakt
Kilde: Animalia.
4.1.1.3 Svak økning i produksjonen av økologisk svinekjøtt i 2014
Gris er den største norske kjøttproduksjonen totalt sett, men den økologiske produksjonen av
svinekjøtt er betydelig mindre enn den tilsvarende slakteproduksjonen av storfe og sau/lam. Mens den
økologiske slakteproduksjonen av gris utgjør 17 prosent av den samlede økologiske
slakteproduksjonen av storfe, gris, sau/lam og geit, utgjør gris 56 prosent av den totale
slakteproduksjonen av disse dyreslagene.
Fra 2013 til 2014 økte den økologiske produksjonen av svinekjøtt med 3,5 tonn, tilsvarende 0,9
prosent. Til sammenligning økte den samlede norske svinekjøttproduksjonen med 1,1 prosent i
perioden. Den økologiske produksjonen av svinekjøtt nærmer seg nivået i 2010, da produksjonen var
på 398 tonn, jf. figur 15.
Hedmark har også i 2014 den største økologiske slakteproduksjonen av gris, jf. tabell 20. I 2014 økte
produksjonen av økologisk gris med 4,4 prosent i dette fylket, opp til 185 tonn. Dette tilsvarer 48
prosent av total norsk produksjon av økologisk svinekjøtt. Til sammenligning står Hedmark for 14
prosent av den totale norske svinekjøttproduksjonen.
Etter en nedgang i 2013, økte produksjonen i Vestfold med 7,5 prosent i 2014. Fylket har den nest
største økologiske svinekjøttproduksjonen. I Telemark, som er det tredje største fylket i produksjonen
av svinekjøtt, gikk produksjonen ned med nesten 16 prosent. Telemark er likevel fortsatt det fylket
med høyest andel økologisk svinekjøttproduksjon, jf. figur 18. Totalt var det seks fylker der
produksjonen gikk ned fra 2013 til 2014.
40
Tabell 20 viser at Nord-Trøndelag hadde en betydelig økning i produksjonen av økologisk svinekjøtt,
med 6,8 tonn, tilsvarende 206 prosent. I 2013 hadde imidlertid Nord-Trøndelag en stor nedgang, og
var i 2014 5 tonn under produksjonen i 2012. Telemark som opplevde sterk vekst fra 2012 til 2013,
hadde en nedgang i 2014. Sterkest prosentvis vekst hadde Troms, men her økte produksjonen fra et
svært lavt nivå.
Tabell 20: Økologisk slakt av gris per fylke 2005, 2013 og 2014 i kg, og prosent endring siste år
Hedmark
Vestfold
Telemark
Oppland
Sør-Trøndelag
Nordland
Nord-Trøndelag
Akershus
Troms
Østfold
Møre og Romsdal
Rogaland
Sogn og Fjordane
Hordaland
Aust-Agder
Vest-Agder
2005
23 167
172
136
84
70
983
118
16 564
1 633
963
887
263
377
2013
177 728
63 872
55 577
43 302
18 587
10 641
3 311
2 088
187
1 080
516
3 981
152
2014
185 487
68 691
46 797
38 125
15 402
11 835
10 133
5 457
710
620
602
313
146
86
76
Endring siste år
4,4 %
7,5 %
-15,8 %
-12,0 %
-17,1 %
11,2 %
206,1 %
161,4 %
279,2 %
-42,5 %
16,8 %
-92,1 %
-43,7 %
-
Kilde: Animalia
Figur 18 viser totalt økologisk slakt av gris i tonn (vist i stolper) i de seks fylkene med størst økologisk
produksjon i 2014, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av totalt svineslakt (vist i punkter)
for hvert fylke.
Etter en produksjonsnedgang i Telemark i 2014, gikk andelen økologisk slakt av gris ned til 2,9
prosent i 2014, fra 3,6 prosent i 2013, men som det fremgår av figuren har Telemark fortsatt høyest
andel økologisk slakt. Hos de andre fylkene var andelen økologisk slakt omtrent uendret fra 2013.
41
200
5%
180
4%
140
Tonn
120
3%
100
80
2%
Andel økologisk
160
60
40
1%
20
0
0%
Telemark
Hedmark
Vestfold
Økologisk slakt gris
Sør-Trøndelag
Oppland
Nordland
Andel innveid slakt økologisk gris
Figur 18: Økologisk slakt av gris i de seks største fylkene for økologisk griseproduksjon i 2014, tonn og prosentandel av
total slakt
Kilde: Animalia.
4.1.2 1 prosent av norsk kjøttproduksjon er økologisk
Andelen økologisk slakt økte med 0,03 prosentpoeng i 2014. Den økologiske produksjonen av storfe,
sau/lam, gris og geit utgjorde 1 prosent av den totale norske produksjonen av disse kjøttslagene.
Tabell 21–tabell 23 viser utviklingen i innveid mengde økologisk slakt for hvert av de firbeinte dyreslagene i 2005 og perioden 2012–2014. I 2014 økte andelen økologisk slakt for storfe og sau/lam,
mens den var stabil for gris, og gikk ned for geit. Andelen økologisk slakt er høyest for sau/lam, og lå i
2014 på 2,42 prosent, noe over nivået fra 2010. For storfe økte andelen økologisk slakt for tredje år på
rad, til 1,62 prosent. Den økte andelen økologisk storfekjøtt skyldes at konvensjonell produksjon av
storfekjøtt gikk ned i 2014, mens økologisk produksjon økte. Andelen økologisk slakt av gris endret
seg ikke fra 2013 til 2014.
Tabell 21: Innveid slakt av storfe og sau/lam, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2005 og 2012–2014,
tonn
Storfe
År
2005
2012
2013
2014
Endring siste år
Slakt totalt Økologisk slakt
87 080
884
77 821
1 104
83 397
1 237
78 584
1 273
-4 813
+36
Andel
økologisk
1,01 %
1,42 %
1,48 %
1,62 %
Kilde: Animalia.
42
Slakt
totalt
25 383
22 203
22 858
23 575
+717
Sau/lam
Økologisk
slakt
359
526
546
571
+25
Andel
økologisk
1,42 %
2,37 %
2,39 %
2,42 %
Tabell 22: Innveid slakt av gris og geit, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2005 og 2012–2014, tonn
År
2005
2012
2013
2014
Endring siste år
Gris
Slakt
Økologisk
totalt
slakt
112 865
45
131 889
353
127 608
381
129 087
384
+1 479
+3
Andel
økologisk
0,04 %
0,27 %
0,30 %
0,30 %
Slakt
totalt
250
262
306
254
-52
Geit
Økologisk
slakt
2
2
4
3
-1
Andel
økologisk
0,78 %
0,83 %
1,38 %
1,11 %
Kilde: Animalia.
Tabell 23: Innveid slakt av alle dyreslag, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2005 og 2012–2014, tonn
År
2005
2012
2013
2014
Endring siste år
Totalt kjøtt
Slakt totalt
225 577
232 175
234 169
231 500
-2 669
Økologisk slakt
1 290
1 985
2 168
2 231
+63
Andel økologisk
0,57 %
0,86 %
0,93 %
0,96 %
Kilde: Animalia.
4.1.3 Videresalg og markedsutvikling for økologisk storfe, småfe og svin
Utover Animalia sine data for innveide mengder kjøtt, bruker Landbruksdirektoratet opplysninger om
omsatte mengder økologisk kjøtt som er hentet inn fra aktører i slakteri- og foredlingsleddet. På
bakgrunn av dette materialet kan vi vurdere hvor stor andel av det økologiske kjøttet som går til
økologisk merkede produkter, hvor mye som selges tilbake til produsent og hvor mye som går inn i
konvensjonell produksjon.
De tre aktørene som bidrar med opplysninger til dette kapitlet står for en vesentlig del av omsetningen
av økologisk slakt. Tallmaterialet fra denne gruppen av aktører gir derfor et godt bilde av markedet for
økologisk kjøtt. Blant mindre slakterier som mottar økologisk kjøtt går kjøttet i stor grad som retur/
tilbakesalg til produsent, eller inn i konvensjonell produksjon.
4.1.3.1 Nedgang i anvendelsen av økologisk kjøtt
I dette avsnittet presenteres utviklingen i produksjon og videresalg som økologisk produkt for de
største aktørene innenfor økologisk kjøttproduksjon i Norge. Mengdene økologisk slakt som fremgår i
figurene avviker fra det som vises i tabellene i avsnitt 4.1.1 og 4.1.1.1, som er basert på tallmateriale
fra Animalia, og omfatter dermed opplysninger fra flere aktører.
I 2014 ble 27 prosent av den totale mengden økologisk slakt hos de tre aktørene omsatt som økologisk
vare. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2013, og på samme nivå som i 2012. Gris var det
eneste vareslaget som økte sin anvendelse av økologisk slakt, mens storfe, kalv og storfe opplevde en
nedgang i andelen omsatt som økologisk. Gris er dyreslaget med høyest anvendelsesgrad.
43
Tabell 24: Innveide og solgte mengder økologisk storfe, småfe og svin i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg
markedsaktører, 2006 og 2012–2014
Innveid som økologisk
2006
1 220
296
2012
1 608
440
2013
1 758
532
2014
1 821
493
24 %
27 %
30 %
27 %
Endring siste år
3,6 %
-7,3 %
Alle mengder er presentert som hele/halv slakt.
Kilde: Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris.
2000
100%
1800
90%
1600
80%
1400
70%
1200
60%
1000
50%
800
40%
600
30%
400
20%
200
10%
0
Tonn
I figur 19 er de innveide og anvendte mengdene økologisk kjøtt hos de tre aktørene vist som
hele/halve slakt. Mengdene anvendt kjøtt er regnet tilbake fra stykningsdeler/kjøttvarer til hele/halve
slakt, og tallene inkluderer dermed de delene av slaktet som faller bort i prosessen med oppstykking/foredling.
0%
2006
2007
2008
Innveid mengde øko.
2009
2010
Solgt som øko.
2011
2012
2013
2014
Andel solgt som øko.
Figur 19: Innveide og solgte mengder økologisk storfe, småfe og svin i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg
markedsaktører 2005–2014, tonn
Alle mengder er presentert som hele/halv slakt.
Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris.
Den samlede slakteproduksjonen av økologisk storfe, småfe og gris hos de tre aktørene steg med 63
tonn i 2014, mens videresalget som økologisk vare gikk ned med 38 tonn. Mens økningen i den
samlede produksjonen var på 3,6 prosent, var andelen kjøtt som ble anvendt som økologisk 7,3
prosent lavere enn i 2013.
Markedsandelene til Nortura, Fatland og Grøstadgris gikk opp til 82 prosent i 2014, fra 81 prosent i
2013.
44
4.1.3.2 Økt omsetning av økologisk svinekjøtt, mindre storfe- og lammekjøtt
I tabell 25 fremgår det at produksjonen av økologisk storfekjøtt hos aktørene økte med 36 tonn til
1 033 tonn i 2014, mens solgt mengde økologisk storfekjøtt gikk ned med 33 tonn til 229 tonn.
Dermed sank andelen slakt anvendt som økologisk merket vare med 5 prosentpoeng, tilbake til samme
nivå som i 2012.
Tabell 25: Innveide og solgte mengder økologisk storfekjøtt i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg
2006
794
134
17 %
2012
848
186
22 %
2013
958
262
27 %
2014
1 033
229
22 %
Endring siste år
7,9 %
-12,6 %
Videresalget av småfekjøtt som økologisk vare gikk ned fra 72 tonn til 58 tonn fra 2013 til 2014, jf.
tabell 26. Slakteproduksjonen av småfe gikk ned med 8 tonn. Prosentandelen slakt som ble solgt som
økologisk vare gikk ned med 3 prosentpoeng.
Tabell 26: Innveide og solgte mengder økologisk sau-/lammekjøtt i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg
2006
336
79
24 %
2012
446
61
14 %
2013
461
72
16 %
2014
453
58
13 %
Endring siste år
-1,8 %
-20,0 %
Som tabell 27 viser, økte omsetningen av økologisk svinekjøtt med 5 prosent i 2014, noe som er en
sterkere vekst enn forrige år. Fra 2013 til 2014 økte omsetningen med 10 tonn, mens den økte med 4
tonn fra 2012 til 2013. Slaktet mengde svin gikk derimot ned med 4 tonn fra 339 til 335 tonn, og
anvendelsen av økologisk svinekjøtt hos de tre aktørene økte dermed til 62 prosent. Dette er på nivå
med anvendelsesgraden i 2012.
Tabell 27: Innveide og solgte mengder økologisk svinekjøtt i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg
2006
90,3
82,4
2012
313
193
2013
339
197
2014
335
207
91 %
62 %
58 %
62 %
Endring siste år
-1,1 %
5,0 %
45
4.1.3.3 Endringer i markedet for økologisk svinekjøtt
I avsnitt 4.1.3.1 fremgikk det at det samlede salget av økologisk kjøtt og kjøttprodukter fra de største
norske aktørene gikk ned i 2014, etter å ha opplevd en vekst i 2013. Salgsutviklingen for hvert
kjøttslag varierte mellom aktørene.
Dagligvaremarkedet er den viktigste salgskanalen før økologisk kjøtt fra firbeinte dyr, mens omsetningen gjennom storhusholdning og spesialforretninger er relativt begrenset.
1. juli 2014 gikk Norgesgruppen inn på eiersiden av Grøstadgris AS. Norgesgruppen kjøpte da opp 49
prosent av Grøstadgris AS.
I løpet av 2014 har en aktør valgt å avvikle sin produksjon og omsetning av økologisk svinekjøtt. De
velger å konsentrere satsingen sin på storfe og sau/lam, der de ser et større potensiale. Det forventes en
mer positiv utvikling i 2015, ettersom det er en positiv interesse for økologisk kjøtt hos forbrukerne.
4.2 Fjørfe
Dette avsnittet er basert på opplysninger fra de viktigste aktørene innen slakt og foredling av
økologisk slaktekylling og kalkun i Norge. Produksjonen av økologisk fjørfe i Norge er lav, og
begrenser seg til noen få, små produsenter. Generelt produseres det mindre enn det som etterspørres,
derfor er det vanskelig å gi et bilde av hvor høy den faktiske etterspørselen etter økologisk fjørfe er.
Salgstallene for 2014 var ikke klare fra alle aktører da rapporten ble skrevet, men på grunn av en
etterspørsel som stort sett er høyere enn tilførselen, er det for flere aktører gjort en antakelse om at
salget tilsvarer omtrent produksjon.
4.2.1 Økning i produksjonen av slaktekylling, men nedgang for kalkun
Etterspørselen etter økologisk fjørfe har ifølge produsenter økt i 2014, både til dagligvare og
storhusholdning. Tabell 28 viser den innveide mengden økologisk fjørfeslakt, og solgt mengde de siste
tre årene og i 2008. Den omsatte mengden har økt årlig, mens innveid mengde økologisk fjørfeslakt
gikk noe ned i 2014. Hovedgrunnen til dette er at ressurser har gått fra å produsere økologisk kalkun
til å øke satsingen på økologisk kylling. Produksjonen av økologisk kylling økte med over 70 prosent
fra 2013 til 2014, mens produksjonen av kalkun gikk noe ned.
Tabell 28: Økologisk fjørfe samlet, slaktet og solgte mengder i kg, og prosent solgt som økologisk vare, 2012–2014
Innveid mengde
Omsatt mengde
2008
2012
2013
2014
Endring
siste år
178 329
161 510
213 263
208 168
-2,4 %
79 253
122 410
1
2
10,7 %
44 %
76 %
185 000
76 %
204 783
98 %
Kilde: Landbruksdirektoratets leveranseregister for slakt og opplysninger fra aktører i markedet.
1
Salgsmengden i 2013 omfatter salg av kylling fra varelager hos en aktør som ikke produserte økologisk kylling i 2013.
Denne mengden er trukket fra i beregningen av andel solgt som økologisk. Salgsmengden hos en av aktørene er anslag.
2
Landbruksdirektoratet har ikke egne tall på økologisk fjørfeslakt for 2014, og andelen solgt som økologisk kan derfor være
noe lavere enn oppgitt her.
46
Markedsutsiktene for økologisk fjørfekjøtt i 2015 er gode, og etterspørselen ser ut til å fortsette å øke.
Produksjonen kommer antakeligvis også til å øke, og begrense seg til produksjonskapasiteten heller
enn etterspørselen.
4.2.2 Andelen økologisk produsert fjørfe holder seg lav
Produksjonen av økologisk fjørfekjøtt gikk noe ned fra 2013 til 2014, mens den konvensjonelle
fjørfekjøttproduksjonen økte. Andelen økologisk fjørfeslakt av totalt fjørfeslakt er lav, og gikk fra
2013 til 2014 ned fra 0,21 til 0,20 prosent.
Hvis man ser på kyllingkjøttproduksjonen isolert sett, er imidlertid bildet litt annerledes. Produksjonen
av konvensjonell kyllingslakt økte med rundt 2 prosent fra 2013 til 2014, mens produksjonen av
økologisk kyllingslakt økte med over 70 prosent. Det er allikevel snakk om lave mengder økologisk
kyllingslakt sammenliknet med den konvensjonelle produksjonen. Økningen i økologisk kyllingslakt
tilsvarer omtrent 60 tonn, men økningen i den konvensjonelle kyllingslaktproduksjonen utgjorde rundt
1700 tonn.
Tabell 29: Total og økologisk fjørfeslakt i kg, og prosent økologisk av totalt fjørfeslakt, 2008 og 2012–2014
Total fjørfe
2008
2012
2013
Total slaktet
81 802 209
89 443 780
101 666 501
178 329
161 510
213 263
0,22 %
0,18 %
0,21 %
Økologisk slakt
Andel økologisk slakt
Endring
siste år
2,4 %
104 125 214
-2,4
%
208 168
2014
0,20 %
Kilde: Landbruksdirektoratets leveranseregister for slakt og opplysninger fra aktører i markedet
Sett i et lenger perspektiv har imidlertid produksjonen av konvensjonell slaktekylling hatt en mye
sterkere vekst enn produksjonen av økologisk kylling, som har hatt flere svingninger fra år til år. Det
kan være ulike grunner til dette. Store aktører har hatt høye kostnader ved å skille ut de små mengdene
med økologiske kyllinger i en ellers stor varestrøm. Derfor står nå mindre produsenter, som har
begrensede ressurser til å utvide produksjonen, for mesteparten av produksjonen og omsetningen av
økologisk kyllingkjøtt.
Dessuten finnes det flere produsenter som ikke har sertifisert økologisk produksjon, men som tilbyr
kyllinger som har hatt en høyere grad av dyrevelferd enn vanlig og som fôres med norsk korn. Disse
produsentene bruker rasen Ross Rowan, som vokser saktere enn den vanligere Ross 308, og
kyllingene lever dermed lenger og får gjerne større plass enn hva som er vanlig. Disse produsentene
har lyktes i å markedsføre produktene sine som kylling med høyere kvalitet og bedre etisk standard
enn annen kylling, og antakeligvis ser mange konsumenter på disse produktene som et godt substitutt
til økologisk kylling. Stangekylling, som er en av disse produsentene, la imidlertid om en liten del av
sin produksjon til økologisk i 2014, og vil opprettholde denne produksjonen i 2015.
47
En studie utgitt for Bioforsk i 201411, så på utfordringene for økologiske fjørfeprodusenter med å
skaffe raser som er velegnet til økologisk produksjon. Det selges ingen kylling- eller kalkunraser som
er avlet for økologisk produksjon i Norge, men produsentene bruker saktevoksende raser fra samme
klekkerier som produsentene som driver konvensjonelt. Fordi kyllingene er konvensjonelle når de
ankommer produsenten, må produsentene overholde en karenstid før de slakter kyllingen for at den
skal bli sertifisert som økologisk. Denne karenstiden er på 10 uker. I Bioforsk-rapporten uttrykker
produsenter misnøye med dette og mener det noen ganger går utover dyrevelferden, ettersom
kyllingene vokser seg større og tyngre enn nødvendig. Liknende problemer finnes for produksjonen av
økologisk kalkun, hvor rasen som er i bruk vokser for raskt, noe som ofte fører til skader på beina til
kalkunene.
______
11
Brunberg, E. m. flere (januar 2014). Genetics and welfare in organic poultry production – A discussion on the suitability of
available breeds and hybrids.
http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/okologisk/landbruk/bioforsk__genetics_and_welfare_in_organic_poultry_pro
duction.14263/binary/Bioforsk%20-%20Genetics%20and%20welfare%20in%20organic%20poultry%20production
48
5 Egg
Dette kapitlet presenterer utvikling og status for produksjon og videresalg fra eggpakkerier av
økologisk egg. Informasjonen er hentet fra Landbruksdirektoratets leveransedatabase, samt besvarelser
fra samtlige eggpakkerier med mottak av økologiske egg.
Salget av økologiske egg øker sterkt. Markedet er i bedre balanse, etter noen år der produksjonen
økte langt sterkere enn salget. Det ble innlevert 2 825 tonn økologiske egg til eggpakkerier i 2014.
Dette utgjorde 4,7 prosent av alle egg til pakkeriene. Andelen økologisk har økt de siste par årene,
etter noen år med negativ utvikling. Det gode salget gjør at andelen av økologiske egg som selges
som økologisk produkt har tatt seg opp igjen etter noen år med overdekning, og var på 82 prosent i
2014.
Nortura SA er den største mottaker, pakker og videreselger (videre omtalt som eggpakkeri) av egg i
Norge, etterfulgt av Den Stolte Hane Egg AS. I tillegg er det noen mindre eggpakkerier rundt om i
landet, som Jonas H. Meling AS og Toten Eggpakkerier AS. Nortura har vært størst på mottak av
økologiske egg frem til og med 2012, deretter økte Cardinal Foods (nå Den Stolte Hane Egg AS) sine
markedsandeler betydelig. Det har variert noe de siste årene hvem av disse to som har størst
markedsandeler, og de utgjør til sammen en betydelig del av totale leveranser.
Produksjonen og omsetningen fra eggprodusenter som selger fra gården, på lokale markeder, eller
distribuerer selv til storhusholdning eller dagligvarehandel m.m. kommer ikke med i angitte statistikk.
5.1 Sterk produksjonsvekst
Det var sterk vekst i mengden økologiske egg i 2007-2009, men så gikk produksjonen noe tilbake de
neste tre årene grunnet lavere etterspørsel enn tilbud, jf. Figur 20. Produksjonen har igjen tatt seg opp
de to siste årene, og økte med 23 prosent fra 2013 til 2014.
Produksjonsveksten for konvensjonelle egg var betydelig svakere. Grunnet overdekning av egg totalt,
gjennomføres det markedsregulerende tiltak for å redusere produksjonen av egg i konvensjonell drift.
Et forbud mot uinnredede bur som trådte i kraft fra 2012, har ført til at sektoren har vært igjennom en
stor omstilling i forkant. Det har ført til et skifte fra at konvensjonell drift i uinnredede bur var
dominerte, til at både frittgående driftssystemer og miljøinnredning har i hovedsak tatt over. Som vist i
tabell 30 utgjorde økologiske egg 4,7 prosent av totalt innleverte mengder egg til pakkeri i 2014.
Andelen har økt de siste årene, etter at det var tilbakegang i økologiske andeler i 2009-2012 da
økologisk produksjon gikk tilbake.
49
Tabell 30: Andel økologiske egg av totalt innveid egg til registrerte eggpakkerier, 2005 og 2012–2014, tonn
År
Totalt innveid
Herav økologiske egg
Andel økologiske egg
2005
46 658
573
1,2 %
2012
58 095
2 046
3,5 %
2013
59 520
2 290
3,8 %
2014
60 484
2 825
4,7 %
2%
23,3 %
Endring siste året
Kilde: Landbruksdirektoratets informasjonsbase over innveide egg fra pakkeriene, samt justert for opplysninger fra
pakkeriene.
5.2 God vekst i salget av økologiske egg
Salget av økologiske egg fra eggpakkeriene har tatt seg opp de tre siste årene, etter lav vekst i 2010 og
nedgang i 2011. Salgssvikten kan trolig relateres til omstilling i sektoren, da det ble mye mer
konvensjonell produksjon av egg fra frittgående høns, noe som kom i konkurranse med de økologiske
eggene. Siden har det vært priskampanjer og generelt mer fokus på økologiske produkter, som har
påvirket salget positivt. I 2014 var det en økning i økologiske egg solgt gjennom dagligvarehandelen
på 26 prosent, jf. avsnitt 8.1.1.2.
Tabell 31: Innveide og solgte mengder økologiske egg fra registrerte pakkerier, og andel solgt som økologisk, 2005 og
2012–2014, tonn
Tonn
2005
2012
2013
2014
Endring siste året
Innveid økologiske egg
573
2 046
2 290
2 825
23 %
Solgt mengde
398
1 471
1 953
2 308
18 %
Andel solgt som
økologiske egg
70 %
72 %
85 %
82 %
Kilde: Landbruksdirektoratets informasjonsbase over innveide egg fra pakkeriene, samt opplysninger om kjøp og salg fra
pakkeriene. Egg som er videresolgt fra ett pakkeri til et annet er kun tatt med ved førstehåndsomsetning, for å unngå
dobbelttelling.
Andelen av de økologiske eggene som merkes og omsettes som økologisk produkt har variert noe,
men har generelt vært relativt høy sammenlignet med kjøtt- og meieriprodukter. Andelen gikk
betydelig ned i 2009-2011 grunnet overdekning, men har siden kommet opp på et langt høyere nivå
igjen og var på 82 prosent i 2014, jf. Figur 20.
Andelen vil aldri bli 100 prosent, da det skjer en viss utsortering på størrelse og kvalitet. Generelt er
ca. 88-92 prosent av alle egg str. M og L. Siden det vanlige er å bruke str. M og L i forbrukerpakker,
vil andelen videresolgt av innveide mengder økologiske egg bli høyere når man kun ser på innveide
mengder av disse størrelsene. Blant de tre største pakkeriene av økologisk egg, ble 88 prosent av de
økologiske eggene av str. M og L merket og solgt som økologisk produkt i 2014.
50
3 000
100%
90%
2 500
70%
2 000
Tonn
60%
1 500
50%
40%
1 000
30%
80%
20%
500
10%
0
0%
2005
2006
2007
2008
Innveid mengde øko.
2009
2010
Solgt som øko.
2011
2012
2013
2014
Andel solgt som øko.
Figur 20: Utvikling i totalt innveide økologiske egg og solgte mengder økologisk merkede egg, samt prosentandel solgt
som økologisk, 2005–2014
Kilde: Landbruksdirektoratets informasjonsbase over innveide egg fra pakkeriene, samt justert for opplysninger fra
pakkeriene.
5.3 Markedsutvikling for økologiske egg
Det er god vekst i produksjonen og salget av økologiske egg. Totalt har markedet komme i relativt god
balanse igjen etter noen år der produksjonen var langt høyere enn salget.
Det har vært noen endringer i markedsandeler mellom pakkeriene om forsyning til dagligvaremarkedet
og storhusholdningsmarkedet. Enkelte av eggpakkeriene har hatt sterk salgsvekst, og til og med
opplevd knapphet de siste to årene. Dette er i motsetning til på konvensjonelle egg, der man de siste
årene har opplevd overkapasitet. Noen av eggpakkeriene har kjøpt økologiske egg fra andre
konkurrerende eggpakkerier for å dekke opp behovet, samt at ett pakkeri kjøper fra en selvstendig
produsent ved behov.
Aktørene vurderer at den positive utviklingen i salget av økologiske egg vil fortsette i 2015.
Det meste av eggene omsettes i dagligvarehandelen, men andel økologisk egg som går til
storhusholdning har økt de siste årene.
51
6 Poteter, grønnsaker og frukt
Dette kapitlet presenterer markedet for norskproduserte og importerte økologiske poteter, grønnsaker
og frukt på engros- og produsentnivå.
Hovedkonklusjonen for 2014 er at det har vært en stor vekst i omsetningen av økologiske poteter,
grønnsaker og frukt. Andelen økologisk av total norsk produksjon er fortsatt liten, men det er et fokus
i markedet på økt norsk produksjon. De norske produsentene oppleves å være mer leveringsdyktige
enn tidligere på flere varer. For flere kulturer var etterspørselen i 2014 høyere enn produksjonen, noe
som gir de norske produsentene en mulighet for salgsvekst fremover. Manglende markedsdekning av
norske økologiske varer, i sesongen for norsk konvensjonell produksjon, gir utfordringer knyttet til
økte kostnader som følge av høye tollsatser.
6.1 Økt interesse for økologiske poteter, grønnsaker og frukt
Hoveddistribusjonen av økologiske grønnsaksprodukter går gjennom fire grossister, Bama Gruppen
AS, Coop Norge SA, ICA Norge AS og Øko-kompaniet AS. I tillegg til salg i dagligvarehandelen
omsettes økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær gjennom salgskanaler som gårdssalg, markeder,
abonnementer, restauranter, storhusholdning, arrangementer og annet.
Grossistene melder om økt salg og stor interesse for økologiske poteter, grønnsaker og frukt i 2014.
Flere store varegrupper har økt i 2014, hvorav agurk fortsatte sin gode utvikling fra tidligere. Andre
grønnsaker med stor vekst var gulrot, løk og tomat. Det var fortsatt vekst i omsetningen av frukter som
banan, sitrusfrukter og epler i 2014. Det ble også introdusert nye økologiske produkter i 2014, hvorav
søtpotet var en av nykommerne. Gjennom dagligvarehandelen ble det solgt ca. 16 tonn økologisk
søtpotet i 2014.
De fleste dagligvarekjedene tilbyr nå et variert utvalg av økologiske frukt- og grønnsaksprodukter, og
etterspørselen er økende. Også i 2014 var det en liten økning i salget av økologisk frukt og grønt til
storkjøkken, men økningen var vesentlig mindre enn i dagligvarehandelen. Import utgjør fortsatt en
betydelig andel av den totale omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær. For flere
store kulturer tilføres markedet kun import, som for eksempel banan.
6.2 Markedsovervåking av norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt
Landbruksdirektoratet overvåker kontinuerlig det økologiske markedet, og registrerer ukentlig priser
til produsent og mengder omsatt fra grossist for aktuelle kulturer. Dette blir gjort i samarbeid med de
store grossistene og med Økern Torvhall, som er ansvarlig for innhenting av omsatte mengder. Prisene
blir presentert ukentlig på Landbruksdirektoratets hjemmesider.
Landbruksdirektoratet jobber stadig med å forbedre pris- og mengderapporteringene, og begynner nå å
få en god indikasjon på produktutvalg, produserte mengder, priser og periode for levering. Det samme
gjelder informasjon om lagerbeholdninger av økologiske grønnsaker og poteter, som fra og med 2012sesongen er innhentet av Landbruksdirektoratet.
52
Generelt var det noe variasjon mellom produkter i hvor mye av den totale omsetningen av et gitt
produkt som var økologisk. I tillegg varierte prispåslaget for den økologiske varianten av det enkelte
produktet. Innhentede opplysninger for omsetning er vist i tabell 32, mens priser er omtalt i teksten i
dette kapittelet og i tabell 33 i kapittel 7.
Tabell 32: Omsetning til direkte konsum av norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt i 2014, tonn eller stk.
Omsetning total1
2014
Omsetning
økologisk1
2014
48 374
370
26 %
0,76 %
14 604
155
39 %
1,05 %
Urter, 1000 stk. potter
4 185
36
20 %
0,85 %
Tomat
5 997
28
-25 %
0,46 %
457
67
-34 %
12,79 %
2 315
822
-33 %
26,20 %
Kepaløk
13 840
91
-4 %
0,65 %
Rødløk
3 861
39
-9 %
1,00 %
316
56
25 %
15,05 %
Hvitkål
9 760
100
41 %
1,01 %
Kålrot
9 446
219
95 %
2,27 %
Gulrot
24 184
1 319
190 %
5,17 %
Isbergsalat, 1000 stk.
10 574
1 194
24 %
10,15 %
7 004
118
9%
1,66 %
31
158 %
2,94 %
Kulturer
Potet
Endring i Andel økologisk
av total
økologisk fra
2013
2014
Veksthusvarer
Agurk
Tomater, cherry 250 g, 1000 pk.
Rapidsalat, 1000 stk.
Frilandsvarer
Rødbeter
Frukt
Epler
2
Plommer
1
2
1022
2
Kilder: Økern Torvhall, tonn, dersom ikke annet er oppgitt.: GPS, fruktlagerinspektøren
6.2.1 Poteter – økt omsetning, men liten del av total potetproduksjon
Den økologiske produksjonen av poteter utgjorde mindre enn en prosent av total produksjon i 2014
(tabell 32). I 2014 var det en omsetningsøkning på om lag 100 tonn norskproduserte poteter gjennom
dagligvarekjedene, sammenlignet med 2013. Årsaken til at det ikke var noen økning i den økologiske
andelen totalt sett, var at det også ble omsatt mer konvensjonelle poteter i 2014, sammenlignet med
2013. Den ukentlige omsetningen fra produsent til grossist varierte mellom 5,5 og 18 tonn og var
periodevis relativt stabil utover høsten. Omsetningen lå stabilt på et høyere nivå i august og
september, for så å avta noe i perioden oktober – desember.
Prisen til produsent var høy i starten av sesongen, og lå videre gjennom hele høsten på et stabilt nivå.
Prisen har gjennomgående vært lavere i 2014 enn i 2013. Tilsvarende har det også vært for
konvensjonelt dyrkede poteter, som følge av store avlinger høsten 2014. Det antas derfor at lave priser
på konvensjonelt dyrkede poteter har påvirket prisnivået også for økologisk dyrkede poteter.
53
6.2.2 Grønnsaker – vekstmuligheter for norsk produksjon
Sesongen 2014 startet tidlig for både økologisk og konvensjonelt dyrkede frilandsgrønnsaker. I første
halvår var det, som tidligere år, i all hovedsak import som dominerte omsetningen av økologiske
grønnsaker. Men økt etterspørsel og god varetilgang i andre halvår, ga økt omsetning for
norskproduserte økologiske grønnsaker i 2014. Av lagringsgrønnsakene var det en økning i både
volum og utvalg kulturer igjen på lager per 1. mars 2015. Både hvitkål, kålrot, kepaløk, knollselleri og
gulrot var tilgjengelig i mars, noe som vil gi en lengre norsk sesong våren 2015 enn i 2014.
En utfordring knyttet til en kortere norsk sesong for økologiske grønnsaker sammenlignet med
konvensjonelle, er en lang periode med import av økologiske produkter til full toll. Noe som får
konsekvenser for prisfastsettelsen for de økologiske produktene i disse periodene. Samtidig øker
differansen til konvensjonelle produkter som en konsekvens av dette.
For et flertall av grønnsaksslagene utgjorde den økologiske produksjonen også i 2014 en liten andel av
totalproduksjonen av det enkelte produktet (tabell 32). Produkter som rapidsalat, cherrytomater,
rødbeter og isbergsalat hadde imidlertid en andel på over 10 prosent. Flere kulturer viste imidlertid en
god økning i omsetningen sammenlignet med 2014. Både gulrot, potet, kålrot, kål og agurk hadde en
omsetningsvekst, mens veksthusvarene rapidsalat og tomater hadde en nedgang.
Med en etterspørsel som var høyere enn tilgangen for flere produkter, vil det fremover være
vekstmuligheter for den norske økologiske produksjonen av grønnsaker. Kulturer som agurk, tomat,
blomkål og brokkoli hadde periodevis leveringsutfordringer, og dersom tilgjengeligheten hadde vært
større, ville også omsetningen vært det. Prisene holdt seg imidlertid relativt stabile gjennom året for de
aller fleste kulturene.
Frilandsgrønnsaker
Målt i mengde var gulrot den største norske økologiske grønnsakskulturen på friland i året som gikk,
og norsk produksjon utgjorde i overkant av 5 prosent av den totale gulrotomsetningen. Salget av norsk
økologisk gulrot økte med 190 prosent i 2014, og produksjonen dekket ikke etterspørselen. I 2014 var
det sluttsolgt med økologiske gulrøtter allerede i januar 2014, mens det i 2015 fortsatt var gulrot igjen
på lager per 1. mars.
For viktige lagringsgrønnsaker som kål og kålrot gikk omsetningen betydelig opp sammenliknet med
året før. For kålrot var økningen fra året før på hele 95 prosent, noe som tilsvarer 107 tonn. Arealtall
fra Debio viste samtidig nedgang i registrerte økologiske arealer til kålrotproduksjon, jf. avsnitt 0.
Økningen i omsetningen av kålrot kan imidlertid ha tilknytning til at avlingsforholdene var bedre i
2014 enn i 2013.
Både gul og rød kepaløk viste en liten nedgang sammenlignet med året før. Omsetningen av rødbeter
fortsatte å øke i 2014, og også knollselleri er et produkt i vekst. Grossistene økte omsetningen av norsk
isberg, som i 2014 utgjorde over 10 prosent av totalomsetningen.
Produsentprisene for frilandsgrønnsaker var stabile gjennom hele 2014, og endringer i tilførslene
hadde liten betydning for prisfastsettelsen.
Veksthusgrønnsaker
De viktigste veksthusproduktene som omsettes gjennom store grossister er ulike tomater, agurker,
krydderurter og rapidsalat. Rapidsalat var også i 2014 den desidert største kulturen, men omsetningen
har gått kraftig ned det siste året. Nedgangen var på 33 prosent fra 2013, noe som tilsvarer 410 000
hoder. På tross av den store nedgangen har økologisk rapidsalat en andel på over 26 prosent av total
omsetning. Omsetningen av agurk fortsetter å øke, og periodevis i sesongen 2014 var etterspørselen
54
større enn produksjonen. Sammenlignet med 2013, ble det omsatt 44 000 stk. flere norskproduserte
økologiske agurker i 2014. For både runde tomater og cherry tomater var det en nedgang i
omsetningen av norskprodusert vare i 2014, sammenlignet med 2013.
Utviklingen i produsentpris for veksthusproduktene var stabil gjennom hele sesongen og også delvis
mellom sesonger. Agurkprodusentene fikk i 2014 en høyere pris enn de to foregående årene, mens
urter og rapidsalat ble betalt på samme nivå som i 2013. Mange priser er faste og dermed upåvirket av
tilførslene.
6.2.3 Frukt og bær – økende andel gjennom grossist
Omsetningen av norske epler økte med 9 prosent fra 2013 til 2014. Også i 2014 utgjorde den
økologiske produksjonen 1,6 prosent av total produksjon, ifølge tall fra fruktlagerinspektøren. Til tross
for en økning i omsetningen av økologiske epler forble andelen av totalen lik 2013, da det også var en
økning i omsetningen totalt sett. Av totalt omsatt 118 tonn økologiske epler i 2014, ble om lag
halvparten omsatt gjennom dagligvarehandelen. Resten av volumet ble omsatt gjennom
storhusholdning, i tillegg til at noe ble omsatt som konvensjonelle epler.
Omsetningen gjennom dagligvare var stort sett pakket i 4- og 6-pakninger. Størrelsen på eplet er i stor
grad avgjørende for hvordan eplene pakkes og omsettes. De ferdigpakkede eplene populære i
butikkene, og disse gir også en bedre pris til produsent enn om de hadde blitt omsatt som løspakket
vare.
Volumet av plommer omsatt i butikk økte fra 2013 til 2014. Samtidig økte andelen økologisk plomme,
solgt som økologisk i 2014. Årsaken til denne veksten er økt interesse fra grossisthold, samt en økt
innsats på pakkeri. Foreløpig er det kun et fruktlager som tar imot økologiske plommer, men det er
forventet både en økt produksjon av norske økologiske plommer, samt at flere pakkerier vil ta imot
økologiske plommer de neste årene. Ifølge tall fra fruktlagerinspektøren utgjorde omsetningen av
økologiske plommer 2,4 prosent av totalproduksjonen av norske plommer.
Økologiske jordbær og bringebær selges i all hovedsak direkte fra gård eller direkte til butikker og
mindre grossister.
6.3 Forventet økt etterspørsel
Grossistene melder om økt etterspørsel etter økologiske poteter, grønnsaker og frukt i 2014. Også i
2014 var økningen i konsummarkedet større enn for storhusholdning. Til tross for økt etterspørsel er
prissetting fortsatt viktig, og kjedene prioriterer produkter hvor prisdifferansen til konvensjonell vare
ikke er for stor, i sitt vareutvalg.
Den fortsatt lave andelen av økologiske produkter bidrar til at pakking og distribusjon er kostbart for
alle ledd i verdikjeden sammenlignet med konvensjonelle varer. Fokus på produktutvikling og riktig
vareutvalg tilpasset de ulike butikkjedene har vært viktig i 2014. Flere lavpriskjeder satser også på
økologisk, og flere grossister melder om vekst i disse kjedene.
Den norske produksjonen økte i 2014 og er forventet å styrkes videre også i 2015. Økologisk er viktig
for kundene, samtidig som salget har vært godt. For flere kulturer var etterspørselen høyere enn den
norske produksjonen. Samtidig oppleves det at de norske produsentene er mer stabilt leveringsdyktige
på flere varer, selv om det kan bli betydelig bedre. Stabil varetilgang er viktig for butikkjedene, fordi
55
når et produkt faller ut av sortimentet en periode, er det krevende å få det inn i sortimentet igjen når
det er tilgjengelig.
Grossistene opplever at kundene har et fokus på de til dels store prisforskjellene mellom økologiske og
konvensjonelle grønnsaker og frukt. Det jobbes derfor aktivt med å tilby attraktive produkter hvor
prisforskjellen til konvensjonell vare ikke er altfor stor. Gulrot er et produkt som har både god vekst
og et godt salg. Noe av grunnen til det kan være at prisforskjellen på økologisk og konvensjonell vare
ikke oppleves som stor fordi økologisk omsettes i 700/750 grams poser, mens den konvensjonelt
dyrkede gulrota omsettes i hovedsak som kilo. Dersom tilgangen hadde vært større kunne man
forlenget sesongen og solgt mye mer norsk vare.
56
7 Pris til produsent for økologiske produkter
Det gis en høyere pris til produsent for økologiske produkter innen de fleste produksjonsområder.
Prispåslaget varierer mellom produksjonene, ut fra merkostnad ved økologisk drift og evt. ønske fra
mottaks-/foredlingsleddet om å stimulere til økologisk produksjon. Tabellen nedenfor viser en
sammenfatting av priser på konvensjonelle og økologiske produkter innenfor ulike sektorer. Tabellen
gir også en omtrentlig oversikt over merprisen innen ulike produksjoner.
Tabell 33: Gjennomsnittspriser til primærprodusent for ulike konvensjonelle og økologiske produkter og pristillegg for
økologiske produksjoner i 2014, eller per 1. januar 2015, kr per kg eller liter
Mathvete1
2
Bygg
Havre
2
3
Melk
Økologisk
Pristillegg økologisk
2,98
3,78
0,80
2,49
3,81
1,32
2,28
3,49
1,21
5,28
5,93
0,65
37,00 – 51,00
0,50-2,255
Sau/lam4
27,00 – 50,00
1,00–3,006
Gris til slakt
18,00 – 24,00
0–17,00
Storfe
4
Konvensjonell
7
Egg
Potet
8
Gulrot
Eple8
8
16,44
25,57
9,13
4,13
7,89
3,76
7,91
12,28
4,37
14,32
18,20
3,88
1
Det er ikke benyttet avregnede priser for mathvete i tabellen, siden Landbruksdirektoratet ikke kan fremskaffe priser for
mathvete uten spelt. Spelt har en høy pris og utgjør en relativt mye større andel av mathveten for økologisk enn for
konvensjonelt. I tabellen er det derfor tatt utgangspunkt i målpris for 2014-15 og Felleskjøpet Agris pristillegg for økologisk
mathvete.
2
Basert på innrapporteringer fra kornkjøperne til Landbruksdirektoratet per 5.2.2015. Prisene på økologisk vare kan framstå
som høyere enn de reelt er på grunn av mulige feil i rapporteringer inn til Landbruksdirektoratet.
3
Prisen på konvensjonell melk er gjennomsnittlig pris betalt fra Tine til Tines leverandører, denne prisen er tillagt tillegget
som Tine betaler økologiske produsenter med leveranseavtale for å finne pris til produsent for økologisk melk.
4
Det er en viss variasjon i produsentprisen mht. kategori, kvalitet, vekt etc.
5
Nortura har et "Øko-kvalitetstillegg" for utvalgte vekter og kvaliteter av ung okse, kvige og kastrat som får et ytterligere
tillegg på kr 6,50.
6
Pristillegget for sau/lam er begrenset til ukene 2–10 hos Nortura.
7
Vektet gjennomsnittspris til produsent fra de tre største markedsaktørene/eggpakkeriene (98 prosent av totalen), for
økologiske egg str. M og L. For konvensjonell benyttes egg fra frittgående høner, enkelt gjennomsnitt av pris fra de tre
pakkeriene.
8
Gjennomsnittspris i 2014, kilde: Landbruksdirektoratet. For gulrot er prisen for økologisk vare per 750 gram.
57
7.1 Forskjellige sektorer, forskjellig prispraksis
Hvordan produsentprisen settes for økologiske produkter i forhold til prisen på konvensjonelle
produkter, varierer fra sektor til sektor. Prisene på økologisk korn, melk, kjøtt og fjørfe settes ut ifra et
pristillegg som legges på prisen for konvensjonell vare. Pristillegget er fast gjennom avtaleåret, og er
også i flere tilfeller likt over flere år. Prisene på økologisk frukt og grønnsaker varierer derimot
gjennom sesongen.
Korn, melk og kjøtt
Produsentprisen på økologisk vare settes ut ifra et pristillegg på konvensjonell vare.12
Egg
De største aktørene innen mottak av egg (eggpakkerier) differensierer produsentprisen etter kvaliteter
og produksjonsformer, ved ulik fastpris per kilo.
Frukt og grønnsaker
Produsentprisen på økologisk frukt og grønt settes av markedsaktørene. Enkelte priser er faste priser
gjennom året, mens andre priser bestemmes ukentlig og kan derfor variere gjennom året.
______
12
Innrapportert pris på økologisk korn vil kunne avvike fra dette som følge av at prisene som registreres inkluderer tillegg
for avstand til kornmottak. Den totale prisdifferansen mellom konvensjonelt og økologisk korn vil derfor variere ut ifra hvilke
produsenter som har levert korn, og størrelsene på leveransene.
58
8 Omsetning i forbrukermarkeder
Dagligvarehandelen
I 2014 var det en sterk økning i omsetningen av økologiske varer gjennom dagligvarehandel.
Omsetningen økte med nesten 30 prosent og vokste til 1,74 mrd. kroner. De sterkeste driverne til
veksten var økt salg av grønnsaker, frukt og barnemat.
Andre salgskanaler
Omsetning av økologiske varer gjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen økte med nesten 20
prosent i 2014 ifølge Landbruksdirektoratet sine beregninger. Målt i mill. kroner har det vært størst
vekst i salg gjennom storhusholdning, som økte omsetningen med over 20 mill. kroner. Det har også
vært stor vekst i omsetning gjennom abonnementsordninger, som økte med 46 prosent.
8.1 30 prosent vekst i omsetning gjennom dagligvarehandel
I 2014 har det vært en sterk vekst i omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen.
Det ble omsatt varer for 1,74 mrd. kroner, en vekst i salget på nesten 30 prosent. Den sterke veksten
bidro til at andel av salget gjennom dagligvare som var økologisk gikk fra 1,2 prosent i 2013 til 1,5
prosent i 2014.
2 000
1 739,5
1 800
1 600
1 349,6
Mill. kroner
1 400
1 163,8
1 200
1 000
800
600
697,2
843,5
2007
2008
936,0
909,3
1 008,5
2009
2010
2011
484,5
400
200
0
2006
2012
2013
2014
Figur 21: Omsetning av økologiske matvarer i verdi i dagligvarehandelen, per kalenderår 2006–2014, mill. kroner
Kilde: Nielsen13
______
13
Les mer om bakgrunnen for tallene fra Nielsen i avsnitt 11.4
59
De fleste varegruppene hadde større omsetning i 2014 enn i 2013, men de store vekstdriverne var
grønnsaker, frukt og barnemat. Av grønnsakene er det gulrøtter som det selges mest av, mens bananer
og epler utgjør en stor andel av salget av økologisk frukt. Til tross for stor økning i salget av
økologiske grønnsaker og frukt utgjør disse gruppene fortsatt en liten andel av det totale salget av
grønnsaker og frukt gjennom dagligvarehandelen. Når det gjelder barnemat og soya- og rismelk utgjør
derimot de økologiske variantene over 50 prosent av salget gjennom dagligvarehandelen.
Tabell 34: Omsetning av økologiske varer i dagligvarehandelen, 2012–2014, rangert etter verdi i 2014, mill. kroner
Endring
Andel
siste år økologisk
Produktgruppe
2012
2013
2014
Grønnsaker
211,3
270,8
395,8
46,2 %
Meieriprodukter
257,3
275,4
308,4
12,0 %
1,8 %
Barnemat
140,4
201,5
272,9
35,4 %
56,7 %
63,1
93,1
157,4
69,0 %
1,7 %
117,5
126,4
138,9
9,9 %
1,0 %
Egg
102,6
108,3
136,3
25,8 %
7,5 %
Kjøtt
45,6
53,1
60,1
13,3 %
0,3 %
Krydder og tilbehør
46,2
45,8
55,0
20,2 %
1,6 %
Kaffe og te
39,3
39,6
42,8
8,1 %
1,5 %
Søte pålegg
20,6
26,9
39,0
45,0 %
3,0 %
Soya- og rismelk
47,0
29,3
37,3
27,3 %
50,1 %
Matfett og oljer
17,6
21,1
25,7
21,9 %
1,2 %
Drikkevarer
22,7
18,9
22,3
18,0 %
0,1 %
Snacks, godteri og desserter
14,4
14,9
22,1
48,4 %
0,3 %
Middager
12,6
16,3
16,2
-0,8 %
0,4 %
5,7
8,1
9,2
13,9 %
0,4 %
1 163,8
1 349,6
1 739,5
28,9 %
1,5 %
Hygiene
2,5
3,9
1,5
-61,5 %
0,1 %
Annet ikke-mat
0,7
0,2
0,9
284,2 %
0,0 %
1 167,1
1 353,7
1 741,9
28,7 %
1,4 %
Fisk
Totalt økologiske matvarer
Sum alle økologiske varer
3,6 %
Kilde: Nielsen
8.1.1 En nærmere titt på omsetningen av økologiske matvarer
I dette avsnittet ses det nærmere på noen varegrupper som er av stor betydning ut fra omsetningsstørrelse og/eller som er viktige for norsk landbruk.
Sammenlignet med 2013 var det veldig stor vekst i omsetning av økologiske grønnsaker i 2014, mens
omsetning av økologiske meieriprodukter, korn og bakervarer, egg og kjøtt hadde svakere vekst, jf.
figur 22.
60
450
400
Mill. kroner
350
300
250
200
150
100
50
0
2006
2007
Meieriprodukter
2008
Grønnsaker
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Egg
Kjøtt
Figur 22: Utvikling i omsetning i verdi av produktkategorier som er viktige for norsk landbruk, 2006–2014, mill. kroner
Kilde: Nielsen
Som vist i figur 23 har økt salg av økologiske grønnsaker ført til at andelen som grønnsaker utgjør av
totalt salg av økologiske matvarer har økt fra 20 prosent i 2013 til 23 prosent i 2014. Den økte andelen
i salg av grønnsaker har vært på bekostning av andelen til meieriprodukter, som gikk ned fra 21
prosent i 2013 til 18 prosent i 2014.
Meieriprodukter
18 %
Andre økologiske
matvarer
38 %
Kjøtt
3%
Grønnsaker
23 %
Kornprodukter og
bakervarer
Egg
8%
8%
Figur 23: Kategorienes andel av totalomsetningen av økologiske varer (i verdi) i dagligvarehandelen i 2014
Kilde: Nielsen
61
8.1.1.1 Salg av økologisk barnemat forsetter å vokse
I 2013 passerte verdien på omsetningen av økologisk barnemat, solgt gjennom dagligvarehandel, 200
mill. kroner, og i 2014 fortsatte den sterke veksten. Totalt ble det omsatt barnemat for 273 mill. kroner
gjennom dagligvarehandelen i 2014. Det var en økning i salget på 35,4 prosent. Den prosentvise
veksten var litt lavere i 2014 enn i 2013, men målt i millioner kroner var det en større vekst i
omsetningen i 2014 enn i 2013. Andelen økologisk barnemat, av alt salg av barnemat i
dagligvarehandel, gikk da opp fra 29,9 prosent i 2013 til 56,7 prosent i 2014.
8.1.1.2 7,5 prosent av eggsalget var økologisk i 2014
Etter at veksten avtok litt i 2013 tok veksten seg opp igjen i 2014. Totalt ble det omsatt økologiske egg
gjennom dagligvarehandelen for 136 mill. kroner, en vekst fra året før på 26 prosent. Av norske
landbruksprodukter er egg den varen som har en størst andel av salget som er økologisk. I 2014 var
denne andelen på 7,5 prosent.
8.1.1.3 Sterk vekst i salget av økologisk søtmelk
Omsetningen av økologiske grønnsaker har gradvis overtatt plassen som varegruppen med størst
omsetning, og i 2014 var økologiske meieriprodukter ikke lenger den største gruppa. Dette kom av at
det var svakere vekst i omsetningen av meierivarer enn grønnsaker. Omsetningen av økologiske
meierivarer økte med 12 prosent i 2014, og den sterkeste vekstdriveren var salget av økologisk
søtmelk. Lenge var salget av økologisk surmelk større enn søtmelksalget, men i 2014 gikk
søtmelksalget forbi surmelksalget. Dette skjedde allerede i 1. halvår 2014.
Til tross for at det i 2014 ble solgt søtmelk for nesten 20 mill. kroner mer enn det ble solgt surmelk
for, er andelen som økologiske varer utgjør av søtmelksalget kun 2,5 prosent, mens den økologiske
andelen for surmelk er på 15 prosent. Den store andelen som økologisk vare utgjør av surmelksalget
skyldes delvis at Tine kun selger økologisk Cultura Naturell.
Tabell 35: Omsetning av økologiske meierivarer1 i dagligvarehandelen, 2012–2014, mill. kroner
Melk
2012
2013
2014
Endring
siste år
Andel
økologisk
151,0
172,3
210,9
22,4 %
4,0 %
Søtmelk
57,5
83,3
114,9
38,0 %
2,5 %
Surmelk
93,5
89,0
96,0
7,9 %
14,8 %
Ost
34,6
48,3
43,6
-9,7 %
0,5 %
Rømme
61,5
46,5
40,6
-12,7 %
5,8 %
7,7
8,2
13,1
60,1 %
2,5 %
Smør
Fløte
Yoghurt
Totalt
0,1
0,2
124,4 %
0,0 %
2,4
-
-
-
-
257,3
275,4
308,4
12,0 %
1,8 %
Kilde: Nielsen
1
Dataene er ikke inkl. soya- og rismelkprodukter
62
Salget av økologisk lettrømme fortsatte å falle i 2014. Salget vokste fram til 2011, men har siden da
falt. Økologisk rømme utgjør derfor stadig mindre andel av salget av rømme i dagligvarehandelen. I
2011 utgjorde økologisk rømme 10 prosent av salget, mens andelen i 2014 var i underkant av 6
prosent. Årsaken kan være knyttet til sterkere konkurranse fra konvensjonelle produkter, som følge av
fokus på produktutvikling i 2012. De siste årene har det blant annet kommet rømme på flaske og
rømme på boks med skrulokk. Disse kan ha gitt økt konkurranse til andre rømmeprodukter.
De økologiske meieriproduktene som selges i dagligvarehandelen er hovedsakelig norske. Unntaket er
økologiske oster. Landbruksdirektoratet anslår at omtrent 60 prosent av den økologiske osten som ble
omsatt i dagligvarehandelen i 2014 var importert. Salget av økologisk ost gikk litt ned i 2014.
Landbruksdirektoratets anslag viser at det var en nedgang i salget av importerte økologiske oster, og
en økning i salget av norske økologiske oster.
Salget av økologisk smør fortsatte å stige i 2014, og økte med 60 prosent. Salgsøkningen er jevnt
fordelt mellom butikktypene bredsortimentsbutikker, lavprisbutikker og nærbutikker. Det er ikke
lenger salg av økologisk yoghurt gjennom dagligvarehandelen. Rørosmeieriet produserer økologisk
yoghurt, men denne selges kun ved utvalgte utsalgssteder og til storhusholdning.
250
Mill. kroner
200
150
100
50
0
2006
2007
Melk
2008
2009
Rømme og fløte
2010
Ost
2011
2012
Yoghurt
2013
2014
Smør
Figur 24: Utvikling i omsetning av økologisk melk, rømme og fløte, ost, yoghurt og smør i verdi, 2006–2014, mill. kroner
Kilde: Nielsen
63
8.1.1.4 Selger mye økologisk havregryn
Av kornprodukter og bakervarer er det gruppen "Andre kornprodukter og cerealer" som det selges
mest av, målt i verdi. Denne gruppen består hovedsakelig av økologiske frø og kjerner. Omsetningen
av økologisk brød blir stadig mindre, og også i 2014 gikk omsetningen ned. Omsetningen av
økologisk gryn hadde en sterk vekst på i overkant av 50 prosent. Denne varegruppen omfatter
hovedsakelig salg av økologisk havregryn.
Tabell 36: Omsetning av økologiske kornprodukter og bakervarer i dagligvarehandelen, 2012–2014, mill. kroner
Endring
siste år
Andel
økologisk
2012
2013
2014
Andre kornprodukter og cerealer
36,6
42,3
47,6
12,6 %
6,7 %
Brød (ferskt, tørt, frosset)
39,5
31,6
28,4
-10,2 %
0,4 %
Gryn
17,2
16,0
24,1
50,8 %
15,4 %
Mel
7,1
8,7
11,4
30,8 %
1,4 %
Kjeks og kaker
7,3
9,2
10,5
14,8 %
0,5 %
12,1
11,7
9,2
-21,8 %
0,6 %
2,4
7,0
7,7
10,8 %
2,2 %
122,2
126,4
138,9
9,9 %
1,0 %
Pasta og middagstilbehør
Ris og risprodukter
Totalt
Kilde: Nielsen.
Som nevnt over fortsetter omsetningen av økologisk brød å falle, og det er stadig et smalere utvalg
økologiske brød som selges gjennom dagligvarehandelen. Andre kornprodukter og cerealer har
motsatt utvikling og har hatt jevn vekst i omsetningen de siste sju årene. Salget av økologisk mel steg
litt i 2014, men har jevnt ligget på en omsetning på rundt 5–10 mill. kroner i perioden
Landbruksdirektoratet har fulgt salgsutviklingen.
120
Mill. kroner
100
80
60
40
20
0
2006
2007
2008
Brød (ferskt, tørt, frosset)
2009
2010
2011
2012
Andre kornprodukter og cerealer
2013
2014
Mel
Figur 25: Utvikling i omsetning av økologiske varer i verdi for brød, mel og segmentet andre kornvarer, 2006–2014, mill.
kroner
Kilde: Nielsen
64
8.1.1.5 Økt etterspørsel etter økologisk kylling
Økologisk kjøtt er en av de mindre solgte økologiske matvaregruppene sett i forhold til totalsalget av
kjøtt gjennom dagligvarehandelen. Av det totale kjøttvaresalget utgjør økologisk kjøtt kun 0,3 prosent.
I 2. halvår 2014 var det derimot en økning i salget av økologisk kylling, samtidig som salget av
konvensjonell kylling gikk ned. Med mange saker i media om antibiotikaresistente bakterier i kylling,
har det vært en nedgang i salget av kylling, samtidig som økologisk kylling har blitt mer ettertraktet.
Selv med sterk vekst i omsetningen av økologisk fjørfe, er det fremdeles gruppen karbonader,
kjøttboller og pølser som det omsettes mest av, målt i verdi. Omtrent 65 prosent av salget under denne
kategorien er økologiske pølser.
Tabell 37: Omsetning av økologiske kjøttslag i dagligvarehandelen 2012–2014, mill. kroner
2012
2013
2014
Endring
siste år
Andel
økologisk
Karbonader, kjøttboller og pølser
9,9
14,2
15,7
10,7 %
0,4 %
Fjørfe
7,7
8,2
10,9
33,1 %
0,4 %
Storfe
9,3
9,7
8,4
-13,4 %
0,5 %
Kjøttdeiger og farser
4,1
7,7
8,3
7,2 %
0,3 %
Svin
9,1
6,6
7,4
12,0 %
0,2 %
Spekemat
3,1
3,4
5,5
64,5 %
0,4 %
Pålegg
1,2
1,5
2,1
38,7 %
0,1 %
Sau og lam
1,2
1,8
1,8
0,7 %
0,1 %
Innmat
0,1
0,1
0,1
5,4 %
5,4 %
Totalt
45,6
53,1
60,1
13,3 %
0,3 %
Kilde: Nielsen
Fra 2013 til 2014 var det vekst i salget av alle kjøttslag utenom storfekjøtt, som sank med 13 prosent,
jf. figur 26. Omsetningen av økologisk fjørfe har steget jevnt siden 2006, og hadde som nevnt også
relativt sterk vekst i omsetningen i 2014. Etter en sterk økning i salget av økologisk svinekjøtt i 2012
har omsetningen gått litt ned. Mye av produksjonen av norsk svinekjøtt går til produksjon av pølser og
andre bearbeidede produkter. Dette faller ikke under kategorien svinekjøtt i denne oppdelingen.
Omsetningen av økologisk sau og lam i dagligvarehandelen er den minste av kjøttslagene, og utgjorde
i 2014 mindre enn 2 mill. kroner. En stor andel av det som produseres som økologisk sau og lam blir
ikke solgt som økologisk, jf. avsnitt 4.1.3.2.
65
12,0
10,0
Mill. kroner
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
2006
2007
2008
Storfe
2009
Fjørfe
2010
2011
2012
Sau og lam
2013
2014
Svin
Figur 26: Utvikling i omsetning av økologisk kjøtt av storfe, fjørfe, sau og lam og svin i verdi, 2006–2014, mill. kroner
Kilde: Nielsen
8.1.1.6 Grønnsakssalget økte med 125 mill. kroner i 2014
Den sterke veksten i omsetning av økologiske grønnsaker fortsatte i 2014. Den mest omsatte
enkeltkulturen var i 2014, som de siste årene, gulrot. Men som vist i tabell 38 har det vært sterk vekst i
salget av flere kulturer. Salget av hermetiserte grønnsaker har også hatt en sterk økning det siste året.
Innen den kategorien har det blant annet vært veldig sterk vekst i salget av hermetiserte tomater.
Tabell 38: Omsetning av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen, 2012–2014, mill. kroner
2012
2013
2014
Endring
siste år
Andel
økologisk
50,9
75,6
110,6
46,2 %
11,7 %
44,2
62,8
95,3
51,6 %
2,7 %
Hermetiske grønnsaker
41,0
50,9
79,8
56,7 %
6,0 %
Kålvekster
15,6
19,3
27,6
43,0 %
3,2 %
Urter friske
17,6
18,2
17,8
-2,5 %
10,1 %
8,6
15,7
23,4
49,5 %
2,9 %
Salat- og bladgrønnsaker
17,3
11,3
14,9
32,2 %
1,2 %
Poteter
11,4
11,2
17,9
60,3 %
1,3 %
Andre grønnsaker
2,2
2,7
6,0
123,9 %
1,6 %
Erter og bønner
0,5
1,5
1,1
-27,7 %
13,7 %
Pate/postei
1,4
1,2
1,2
-3,9 %
8,5 %
Dypfryste grønnsaker/poteter og kjøtterstatninger
0,6
0,4
0,2
-37,6 %
0,0 %
211,3
270,8
395,8
46,2 %
3,6 %
Gulrot og andre rotvekster
Agurk, tomat og andre grønnsaksfrukter
1
Løk- og purrevekster
Totalt
Kilde: Nielsen
1
Andre grønnsaksfrukter består av paprika, avokado, squash, aubergine og chilipepper.
66
Som vist i figur 27 har salget av økologiske rotvekster, som hovedsakelig er gulrøtter, skutt i været
siden 2012. Omsetningen av økologiske poteter har vært omtrent uendret fra 2010 til 2013, men i 2014
økte salget med 60 prosent. Også omsetningen av salat- og bladgrønnsaker økte i 2014, etter å ha gått
nedover siden 2009.
120
Mill. kroner
100
80
60
40
20
0
2006
2007
2008
2009
Gulrot og andre rotvekster
2010
Poteter
2011
2012
2013
2014
Salat- og bladgrønnsaker
Figur 27: Utvikling i omsetning av økologiske varer av gulrot og andre rotvekster, poteter og salat- og bladgrønnsaker,
2006–2014, mill. kroner
Kilde: Nielsen
8.1.1.7 Bananer og epler dominerer salget av økologisk frukt
Det var en stor økning i omsetningen av økologisk frukt i 2014. Fra året før var det en økning på
nesten 50 prosent. Omtrent 60 prosent av salget av frukt, bær og nøtter er økologiske bananer og epler,
hvorav andelen bananer er omtrent 35 prosent og andelen epler er omtrent 25 prosent. Banansalget
økte i 2014 med nesten 80 prosent, mens eplesalget økte med nesten 70 prosent.
Tabell 39: Omsetning av økologiske frukt, bær og nøtter i dagligvarehandelen, 2012–2014, mill. kroner
2012
2013
2014
Endring
siste år
Andel
økologisk
Banan og andre bløtfrukter
19,7
33,8
58,9
74,2 %
2,2 %
Epler og andre kjernefrukter
18,2
26,2
43,9
67,6 %
3,5 %
Sitrusfrukter
10,1
13,1
21,4
62,8 %
2,0 %
Steinfrukter
10,9
12,9
17,0
32,4 %
2,6 %
Tørket frukt
3,1
4,2
7,0
64,8 %
2,8 %
Nøtter
1,0
2,8
8,7
213,1 %
0,5 %
Hermetisk frukt
0,1
0,1
0,1
-11,1 %
0,1 %
Bær
0,02
0,02
0,41
-
0,0 %
Totalt
63,0
93,0
157,4
69,2 %
1,7 %
Kilde: Nielsen
67
8.1.2 Større grønnsakssalg gjennom lavprisbutikker
I dette avsnittet har vi sett på hvordan omsetning av økologiske matgrupper fordeler seg på butikksegmentene bredsortiment, lavpriskjeder og nærbutikker. Matgruppene vi ser på er meieriprodukter,
grønnsaker, barnemat, kornprodukter og bakervarer, egg, frukt, bær og nøtter og kjøtt. Vi har også sett
på hvordan det totale salget av økologiske matvarer fordeler seg på de forskjellige butikksegmentene.
Sammenlignet med 2013 var det en større andel av de økologiske varene som ble solgt gjennom
lavprisbutikker i 2014. Det er en liten nedgang i andelen som selges gjennom nærbutikker, men denne
andelen har holdt seg ganske stabil de siste årene.
Meieriprodukter
31 %
Grønnsaker
64 %
5%
47 %
Barnemat
50 %
29 %
68 %
46 %
Egg
3%
50 %
37 %
2%
4%
60 %
49 %
Kjøtt
3%
49 %
3%
81 %
Totalt (økologiske matvarer)
18 %
42 %
0%
10 %
20 %
Bredsortiment
55 %
30 %
40 %
Lavpriskjeder
50 %
60 %
70 %
1%
3%
80 %
90 % 100 %
Nærbutikker
Figur 28: Omsetning av økologiske matvarer fordelt på butikksegmenter, prosentvis fordeling i 2014
Kilde: Nielsen
De to største endringene fra 2013 til 2014 var at salget av økologiske grønnsaker og kornprodukter og
bakervarer i større grad gikk gjennom lavprisbutikker enn bredsortimentbutikker. I 2013 ble 45
prosent av alle økologiske grønnsaker solgt gjennom lavprisbutikker. I 2014 økte andelen til 50
prosent. Salget av økologiske kornprodukter og bakervarer hadde samme utvikling.
68
8.1.3 Økt økologisk omsetning i alle fylker i 2014
400
350
300
250
200
150
100
50
-
2,5 %
2,0 %
1,5 %
1,0 %
0,5 %
Andel økologisk (2014)
Omsetning i mill. kroner
I dette avsnittet ser vi hvordan omsetningen av økologiske varer fordeler seg på fylkene i Norge. Det
tas ikke hensyn til innbyggertallet i hvert fylke, derfor vil det naturlig nok være større omsetning i
fylker med flest innbyggere. I tillegg vises det hvor stor andel omsetning av økologiske varer utgjør av
total omsetning i hvert fylke.
0,0 %
2012
2013
2014
Andel øko i 2014
Figur 29: Omsetning av økologiske varer fordelt på fylker i 2012–2014 i mill. kroner, og andelen omsetning av økologiske
varer utgjorde av total omsetning i fylket i 2014
I Figur 29 ser vi at det i 2014 var større omsetning i samtlige fylker sammenlignet med 2013.
Omsetningen er naturlig nok størst i Oslo og Akershus ettersom dette er de to største fylkene målt etter
innbyggertall. I 2014 ble omtrent 20 prosent av de økologiske varene omsatt i Oslo, og 14 prosent
omsatt i Akershus. Men vi ser samtidig at andel omsetning av økologiske varer også utgjør en større
del i disse to fylkene enn i resten av landet. Andelene i 2014 var på 2 prosent i Oslo og 1,4 prosent i
Akershus.
I alle fylkene økte andelen som økologiske varer utgjorde av dagligvaresalget fra 2013 til 2014. I 2013
var det kun Oslo og Akershus som hadde en andel på over 1 prosent, men i 2014 hadde også Vestfold
en andel på over 1 prosent, og Sør-Trøndelag og Buskerud hadde andeler på rett under 1 prosent.
69
8.2 Salgskanaler utenom dagligvare
I de følgende avsnittene presenteres omsetningen gjennom salgskanaler utenom dagligvare, som
Landbruksdirektoratet har registrert. Dvs. storhusholdning, Bondens marked, abonnement14, bakeri og
helsekostbutikker med spesialbutikker. For tredje år har Landbruksdirektoratet fått tilgang til estimerte
omsetningstall fra de tre helsekostkjedene i Norge. Dette omtales til slutt i kapitlet.
Vi gjør oppmerksom på at framstillingene ikke gir et fullstendig bilde av all omsetning utenom
dagligvare. Det er flere aktører og salgskanaler vi ikke har registreringer for, slik som gårdssalg,
festivaler, mathaller, restauranter, nettbutikker og andelslandbruk.
Omsetningen som Landbruksdirektoratet har registrert, gjennom salgskanaler nevnt over, utgjorde 581
mill. kroner i 2014, ca. 25 prosent av det totale markedet for økologiske produkter i Norge. Veksten
var på 16 prosent fra 2013.
Tabell 40: Salgskanaler utenom dagligvare samlet oversikt, 2012–2014, mill. kroner
2012
2013
2014
Endring
siste år,
mill. kr.
7,4
8,1
8,6
0,5
6,2
Abonnement
24,1
30,0
43,9
13,9
46,3
Bakerier
98,5
105,6
119,4
13,8
13,1
Storhusholdning, grossistledd
91,6
97,0
118,2
21,2
21,9
Spesialbutikker (8 utsalg)
46,6
51,6
59,0
7,4
14,3
Sum
268,2
292,3
349,1
56,8
19,4
Helsekostkjeder (283 utsalg)
Sum salgskanaler utenom dagligvare
registrert av Landbruksdirektoratet
164,0
209,0
232,0
23,0
11,0
432,2
501,3
581,1
79,8
16,0
Bondens marked
Endring siste
år, prosent
Kilde: Opplysninger fra aktørene.
Ser vi bort fra helsekostkjedenes omsetning, viser tabell 40 at salgskanalene Bondens marked,
abonnement, bakerier, storhusholdninger og spesialbutikker samlet hadde en vekst på 19,4 prosent fra
2013 til 2014. Mange av disse salgskanalene er særlig viktige for produsenter med foredlede produkter
og råvarer av spesielle kvaliteter. Omsetning gjennom abonnement økte i 2014 med 46 prosent, mens
storhusholdning hadde største økning målt i kroner, fra 97 mill. kroner i 2013 til 118,2 mill. kroner i
2014.
______
14
Abonnement på økologiske produkter innebærer som regel at en kunde kan abonnerer på en kasse med økologiske
produkter som blir levert på døra på regelmessig basis.
70
8.2.1 Storhusholdning
Det totale storhusholdningsmarkedet i Norge er et relativt stort marked med en innkjøpsverdi på 20,6
mrd. kroner i 2012, en vekst på 6 prosent fra 201115. Ifølge Flesland-rapporten16 var veksten i 2013
noe svakere enn foregående år. Det er Horeca-markedet (hotell, restaurant og catering) som har størst
vekst. I 2009 fordelte markedet seg med 64 prosent på hotell og restaurant, 25 prosent på
kantine/catering og 11 prosent på institusjoner17.
Landbruksdirektoratet innvilger prosjekter som er rettet mot økt forbruk av økologisk mat i offentlige
storhusholdninger, blant annet til Foregangsfylke for økologisk mat i storhusholdninger "ØQ"18
(FMLA Akershus / Oslo og Østfold) og Nofima gjennom økologiprogrammet19. Prosjektene er omtalt
på Landbruksdirektoratets nettbaserte oversikt over prosjekter20, hvor storhusholdning er en egen
kategori.
8.2.1.1 Debios serveringsmerker fordelt på serveringssteder
I de to følgende avsnittene gis det en oversikt over antall serveringssteder og festivaler med Debios serveringsmerker, og
utviklingen i omsetning av økologiske produkter gjennom storhusholdning på grossistnivå.
Tabell 41viser en oversikt over serveringssteder og arrangementer som har tatt i bruk Debios
serveringsmerker i 2014. Som vi ser har mange sluttet seg til serveringemerket "bronse". Det ser ut til
at bronsemerkets krav om 15 prosent eller 15 produkter betyr mye for totalomsetningen siden hele
hotellkjeder som Choice21 og Scandic22 forplikter seg til å følge opp sine frokostmenyer. Salgstallene
for storhusholdning har vist sterk vekst både i 2013 og 2014, og typiske frokostprodukter som egg,
kaffe og meieriprodukter er store kategorier innen storhusholdning.
______
15
http://flesland-markedsinfo.no/storhusholdning-shh
16
http://flesland-markedsinfo.no/storhusholdningmarkedet-vokser-i-2013
17
Flesland, ”Storhusholdningsmarkedet 2010/2011 og 2011/2012”
18
http://prosjekt.fylkesmannen.no/oq/
19
http://nofima.no/nyhet/2015/02/tettere-band-mellom-kokk-og-bonde/
20
Nettbasert oversikt over prosjekter med tema økologiske mat i storhusholdning, støttet av Landbruksdirektoratet:
https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/okologiske-prosjekter/storhusholdning
21 Choice og serveringsmerket bronse: http://www.choicehotels.no/chs/choice/no/miljo/okologisk-frokost /
22
Scandic og serveringemerket bronse: http://www.debio.no/text.cfm?path=0&id=996
71
Tabell 41: Antall serveringsbedrifter med Debios serveringsmerker "gull", "sølv" eller "bronse" fordelt på type
serveringssted i 2014, samt serveringssteder som er godkjent økologisk
Kategori
Hotell
Kafé/restaurant
Skole/barnehage
Sykehus/sykehjem
Forsvaret
Andre off. kantiner
Private kantiner
Festival
Sum storhusholdninger
Bronse
15 %
107
1
4
1
4
12
8
1
138
Sølv
50 %
4
3
1
1
1
10
Gull
90 %
2
6
9
1
2
1
4
25
Sum
Serveringsmerker
109
11
16
3
4
15
9
9
173
Kun
Ø- merke
3
11
1
3
2
2
22
Kilde: Debio 9.3.2015: http://www.debio.no/bedrifter/oekologisk-servering/steder-med-serveringsmerker
I 2013 var det 127 serveringssteder med serveringsmerke hvorav hoteller utgjorde 105. I 2013 var det
kun 5 og 10 serveringssteder med hhv. serveringsmerke i sølv eller gull. Av
tabell 41 ser vi at dette har økt til 10 serveringssteder med sølvmerke og 25 med gull. Det er relativt
mange skoler og barnehager som har serveringsmerke i gull med 9 stk. Sykehus, sykehjem og
garnisoner i forsvaret har stor omsetning av mat, og når mange mennesker. Disse instituttene er derfor
viktige indikatorer for utviklingen. Av private aktører finnes 9 kantiner og 11 kaféer/restauranter. 6
restauranter/ kaféer og 4 festivaler har serveringsmerke i gull i 2014.
En videre utvikling av serveringsmerkenes status og utbredelse vil ha betydning for den totale
utviklingen av salget av økologiske produkter. Det er derfor positivt at profilerte festivaler som
Moldejazz og Øyafestivalen har kvalifisert seg for serveringsmerke i gull. World Cup i Holmenkollen
hadde 85 prosent økologisk mat i sitt serveringstilbud i 2014, som kvalifiserer til Debios sølvmerke,
men vil i 2015 øke andelen og kvalifisere til serveringsmerke i gull 23. Oikos har registrert
omsetningen fra endel av festivalene de har hatt kontakt med. Oikos har registrert en omsetning på ca.
7,7 mill. kroner i 2013 som økte til over 10 mill. kroner, fordelt på 14 festivaler og arrangementer i
2014.
______
23
72
http://skifest.no/gull-til-holmenkollen-skifestival-og-urban-food/
8.2.1.2 Grossistsalg av økologisk mat til storhusholdninger
2009 var det første året Landbruksdirektoratet samlet inn opplysninger om storhusholdningsmarkedet.
Da hentet vi opplysninger fra storhusholdningsgrossister som også leverte økologisk mat. I 2010 fikk
vi i tillegg samlet opplysninger fra større aktører som Tine og Bama og vi har fått et mer dekkende
bilde av omsetningen av økologiske produkter til storhusholdning.
Tabell 42: Verdi av økologiske produkter til storhusholdning fra grossister og leverandører i 2013 og 2014, mill. kroner
2013
2014
Endring siste
år, mill. kr.
Endring siste
år, prosent
Meierivarer
36,1
45,1
9,0
25,2
Drikkevarer
15,5
20,9
5,4
34,9
Tørrvarer
11,4
13,7
2,3
21,0
Egg
10,5
12,4
1,9
18,1
Grønt
11,7
12,4
0,7
6,6
Øvrig ferskvare
9,0
9,2
0,2
1,8
Diverse
2,9
4,4
0,7
52,5
97,0
118,2
20,5
21,9
Sum
Kilder: ASKO, Alma, Servicegrossistene, TINE, Norganic, Eugene Johansen og Bama
Tallene avviker noe fra fjorårets oppsett da en stor aktør nå har levert betydelig lavere tall for 2013, enn vi fikk oppgitt til
fjorårets rapport.
Tabell 42 viser hvordan omsetningen i storhusholdningsmarkedet fordeler seg på ulike kategorier.
Storhusholdningsmarkedet er et relativt stort marked for økologisk mat med en omsetning på 118,2
mill. kroner og en vekst på 21,9 prosent. Meieriprodukter er den klart største enkeltkategori. Dette
forklares, som nevnt, i stor grad innføring av Debios serveringsmerker for store hotellkjeder som
Choice og Scandic.
8.2.2 Bakervarer utenom dagligvare
En god del av omsetningen av økologiske bakervarer foregår utenom dagligvaremarkedet, gjennom
egne bakeri-/kaféutsalg. "Godt Brød" 24 har eksistert i 17 år med 14 utsalg i våre fire største byer. "Den
Gode Baker"25 omsetter mye direkte til helsekostbutikker. Kolonihagen26, som også driver restauranter
og en abonnementsordning, startet eget bakeri i 2007.
______
24
Godt brøds hjemmeside: www.bakeverksted.no
25
Den Gode BakerAS: http://www.dengodebaker.no/
26
Kolonihagen bakeri: http://www.kolonihagen.no/?aid=9076978
73
I 2014 har disse tre bakeriene omsatt økologiske produkter for 119,4 mill. kroner utenom dagligvare,
hovedsakelig i egne kaféutsalg, men også til helsekostforretninger, bedriftskantiner og andre kaféer.
Det er en økning på 13,8 mill. kroner eller 13,1 prosent fra 2013.
Tabell 43: Omsetning fra bakeriutsalg og bakervarer utenom dagligvare 2010–2014, mill. kroner
Sum
2010
2011
2012 2013
2014
89,1
91,6
98,5 105,6
119,4
Endring siste Endring siste
år, mill. kr
år, prosent
13,8
13,1
Kilde: Opplysninger fra Godt Brød, Den gode baker og Kolonihagen.
8.2.3 Direktesalg
Det er flere grunner til at direktesalg av økologiske produkter kan være interessant både for bonden og
forbrukeren. En del produsenter har en allsidig produksjon, men for små volumer til at de får avtaler
med grossister. For disse produsentene kan gårdssalg, abonnementsalg, salg på markeder eller direkte
til butikker og restauranter være viktige alternative omsetningskanaler. I tillegg til direkte kontakt med
kunden, kan bonden oppnå en høyere pris på produktene. Direktesalg kan imidlertid være tidkrevende
og det kan være vanskelig å få omsatt større volum.
De par siste årene har et par nye trender gjort seg gjeldene internasjonalt og i Norge. Det ene gjelder
en økende interesse for å dyrke mat selv, også i byene, noe som vises gjennom at mer enn 3 700
meldte sin interesse for å drive økologisk parsellhage i Gamlebyen i Oslo våren 201227.
Andelslandbruk
Andelslandbruk blir stadig mer populært i Norge. Ideelt defineres andelslandbruk som et partnerskap
mellom bonde og konsumenter der både forpliktelser og gevinster fra landbruksdriften deles.
Andelslandbruk finne i ulike former og omfang, men som regel karakteriseres det av at forbrukere kjøper
andeler av gårdens produksjon, for en avgrenset periode og får sin andel av grønnsaker, frukt og bær
utover i sesongen.
Landbruksdirektoratet har støttet Telemarksforskning i 2013 og 2014 med en utredning om potensiale for
andelslandbruk i Norge. Landbruksdirektoratet støtter også Oikos Økologisk Norge i et nytt prosjekt for
videreutvikling av andelslandbruk i 2015 og 2016. Det er per i dag minst 16 norske gårder som omsetter
varer gjennom andelslandbruk, og 7–8 nye initiativ har meldt sin interesse til Oikos. Potensialet er stort,
og en utfordring er å inspirere og informere bønder som kan tenke seg å starte opp.
______
27
74
http://www.aftenposten.no/bolig/3790-personer-sokte-om-gratis-parsell-i-Bjorvika--6826389.html
En annen trend er at flere ønsker å vite mer om hvor maten kommer fra og noen ønsker også en
relasjon til bonden. Et resultat av dette er dannelse av "Kooperativet"28 i Oslo som er en
forbrukerorganisering som på et par år har fått 1 654 medlemmer. De samarbeider ifølge nettsidene
med mer enn ti økologiske gårdsbruk og andre økologiske leverandører og skaffer på den måten en
kasse med lokale økologiske råvarer annenhver uke. I løpet av 2014 har de utvidet tilbudet med blant
annet kjøttposer og meieriposer. Kooperativet formidler at de har solgt over 7 000 grønnsakposer i
2014, som tilsvarer 28 tonn økologiske grønnsaker, videre har de solgt 750 kjøttposer siste kvartal i
2014 29.
8.2.3.1 Bondens marked
Bondens marked 30 hadde i 2014 en omsetning på totalt 58 mill. kroner, en økning på ca. 11 prosent
fra 2013. Av dette ble det omsatt økologiske produkter for ca. 8,6 mill. kroner, en økning på 6,2
prosent fra året før. Omtrent 15 prosent av omsetningen på Bondens marked er økologisk merket.
Ifølge Bondens markeds database tilbyr 66 av 300 produsenter økologiske produkter. Tabell 44 viser
at ca. 96 prosent av omsetningen av økologiske produkter kommer fra markeder i de tre største byene i
Norge, mens tilsvarende tall for konvensjonelle produkter er 78 prosent.
Selv om det er en vedvarende trend at mer og mer av omsetningen skjer i de største byene, er det også
store variasjoner mellom markedene. Trondheim skiller seg ut med desidert størst vekst, med en
omsetning av økologiske produkter på 4,3 mill. kroner, en dobling siden 2012. Trondheim står for
halvparten av all omsetning av økologiske produkter fra Bondens marked i Norge.
Tabell 44: Omsetning på Bondens marked (BM) totalt og økologisk 2012-2014, mill. kroner
2012
Trondheim, Bergen og
Oslo
Øvrige markeder inkl.
matstreif
Sum Bondens marked
2013
2014
Endring
Andel
Totalt Herav økologisk økologisk
BM
øko
siste år
i 2014
Totalt
BM
Herav
øko
Totalt
BM
Herav
øko
32,1
6,6
40,6
7,0
45,5
8,3
18,6 %
18,1 %
9,2
0,8
11,6
1,1
12,5
0,3
-72,8 %
2,4 %
41,3
7,4
52,2
8,1
58,0
8,6
6,2 %
14,9 %
Kilde: Opplysninger fra Bondens markeds sekretariat og markedsledere lokalt.
______
28
Kooperativet i Oslo: http://kooperativet.no/2015/01/
29
http://kooperativet.no/2014/12/
30
http://www.bondensmarked.no/2014/01/rekordomsetning-pa-bondens-marked/
75
8.2.3.2 Abonnementsordninger – salg via nett og butikk
Abonnement på økologiske grønnsakskasser går tilbake til slutten av 1990-tallet i Norge, da Helios
etablerte en slik ordning i Oslo. På begynnelsen av 2000-tallet ble det etablert flere
abonnementsordninger i Sør-Norge, og Landbruksdirektoratet har registrert omsetning fra disse siden
2006. Abonnement på økologiske produkter har mange likhetstrekk med netthandel og leveranse på
døra. Netthandel av dagligvarer er en voksende salgskanal31. Eksempler på aktører i Norge som har
etablert seg er "123levert"32 og Kolonial.no33. I England står netthandel av mat for ca. 5 prosent av
handelen med dagligvarer . "123levert" har et stort utvalg av økologiske produkter, også lokale og
ferskvare.
Landbruksdirektoratet har registret omsetningen av økologiske produkter gjennom "abonnement" fra
de største aktørene i dette markedet. De par siste årene har de økologiske abonnementsordningene hatt
en positiv utvikling, etter flere år med stagnasjon. For andre år på rad er det en kraftig samlet vekst,
med henholdsvis 25 prosent i 2013 og 46 prosent vekst i 2014. Samlet økte omsetningen fra 30 mill.
kroner i 2013 til 43,9 mill. kroner i 2014 fordelt på fem ordninger og mer enn 5 000 abonnenter.
Antallet abonnenter per aktør varierer fra 150 til mer enn 3 000 stk. Alle ordningene selger i utstrakt
grad ferske varer fra lokale leverandører, særlig i frukt- og grøntsesongen. Og de fleste driver også
egen import av økologisk frukt og grønt.
Tabell 45: Salg av økologiske produkter gjennom abonnementsordninger i Norge, 2006 til 2014
Antall abonnementsordninger
5
5
7
5
6
6
6
6
5
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Antall
Abonnenter
2 000
3 300
3 990
3 400
2 760
2 645
2 580
3 900
5 120
Omsetning
mill. kroner
19,5
25,2
30,0
27,3
27,1
24,5
24,1
30,0
43,9
Kilde: Opplysninger fra abonnementsbedriftene
8.2.4 Helsekostkjeder og spesialbutikker
Helsekostbutikkene34 i Norge domineres av de tre kjedene H-Naturkost AS, Sunkost AS og Life
Scandinavia AS, som henholdsvis har rundt 60, 110 og 125 utsalgssteder. Det er stor variasjon i
produktsammensetningen hos butikkene tilknyttet de ulike kjedene, og dermed andel matvarer og
______
31
http://www.aftenposten.no/okonomi/Utfordrer-matkjedene-pa-nett-7376654.html
32
http://www.123levert.no/
33
www.kolonial.no
34
http://hvem.dagligvarehandelen.no/helsekost/#thethe-togle-content-9887
76
økologiske produkter. Noen av disse butikkene har et særlig stort utvalg av mat og for åtte av disse
butikkene har Landbruksdirektoratet gjort egne registreringer. De behandles derfor som en egen
kategori og omtales som "spesialbutikker" til slutt i kapittelet.
For to av kjedene er tallene basert på faktisk omsetning i kjedenes butikker og et estimat på andel
økologisk mat og drikke, mens den tredje har anslått omsetning utfra registreringer i et mindre utvalg
av butikker. For 2014 er omsetningstallene for to av kjedene basert på et vekstanslag fra kjedens
ledelse, mens den tredje har levert konkret tall for omsetningen av økologisk mat.
Tabell 46: Salg av økologiske produkter gjennom helsekostforretninger i Norge i 2012–2014, mill. kroner
Antall helsekostbutikker
2012
2013
2014
Anslått omsetning totalt
økologisk mat og drikke,
mill. kroner
164
209
232
286
293
287
Omsetning per butikk
gjennomsnitt, mill. kroner
0,6
0,7
0,8
Kilder: Registreringer og estimater fra de tre helsekostkjedene H-Naturkost AS, Sunkost AS, og Life AS
Tallene er eksklusiv omsetningen i fra åtte spesialbutikker omtalt i tabell 47.
Som tabellen viser, har omsetningen økt fra 209 mill. kroner i 2013 til 232 mill. kroner i 2014, en
økning på 23 mill. kroner eller ca. 11 prosent. Omsetningen per butikk økte fra ca. 700 000 kroner per
butikk i 2013 til ca. 800 000 kroner i 2014.
Helsekostkjedene rapporterer at mat har blitt viktigere i deres butikker. De butikkene med best
matutvalg har også høyest omsetning totalt.
Spesialbutikker skiller seg fra tradisjonelle helsekostkjeder ved at de har et større utvalg av økologisk
mat.
Landbruksdirektoratet har innhentet informasjon om omsetning fra åtte utsalgssteder i våre fire største
byer. Økologisk Dagligvare (to butikker i Stavanger), Røtter (tre butikker i Oslo), Reindyrka (Bergen),
Helios Colosseum (Oslo) og Helios Trondheim. Disse har rapportert en samlet omsetning av
økologisk mat i 2014 på 58,9 mill. kroner, en vekst på 14,2 prosent fra året før.
Tabell 47: Omsetning fra 8 spesialbutikker i Stavanger, Trondheim, Bergen og Oslo 2012 til 2014, mill. kroner
Sum
2012
2013
2014
46,6
51,6
59,0
Endring siste Endring siste
år, mill. kr
år %
7,4
14,2
Kilde: Økologisk Dagligvare (2 butikker i Stavanger), Røtter (3 butikker i Oslo m/omegn) Reindyrka (Bergen) og Helios
Colosseum (Oslo) og Helios Trondheim
77
9 Internasjonal utvikling
I dette kapitlet gis det en presentasjon av utviklingen i økologiske landbruksareal og omsetningen av
økologiske landbruksvarer internasjonalt. Dataene er hentet fra FiBL-IFOAM-rapporten World of
Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends 201535, når ikke annen kilde er oppgitt. De nyeste
tallene for arealutviklingen er fra 2013, og dataene baserer seg på rapporteringer fra 170 ulike land.
Verdens økologiske areal økte med 15 prosent fra 2012 til 2013, noe som er en høyere økning enn
vanlig. Australia er landet i verden med størst økologisk landbruksareal, og hovedgrunnen til
økningen i verdens økologiske areal er at flere beiteområder i Australia har blitt sertifisert som
økologiske.
Omsetning av økologisk mat i verden har økt jevnt siden 1999. Europeiske land som Sveits,
Danmark og Luxembourg har verdens høyeste forbruk av økologiske matvarer per person. Hvis man
ser på hvert lands totale omsetning ligger derimot USA klart høyest i verden.
9.1 Høy økning i verdens totale økologiske areal fra 2012 til 2013
20
50
18
45
16
40
14
35
12
30
10
25
8
20
6
15
4
10
2
5
0
Mill. hektar totalt i verden
Mill. hektar
Det totale landbruksarealet i verden som brukes til økologisk produksjon økte fra 37,5 mill. hektar i
2012 til 43,1 mill. hektar i 2013, noe som tilsvarer en årlig økning på 15 prosent. Dette er en høyere
økning enn man har sett de siste årene, og tilsvarer omtrent en like stor prosentvis økning som den
man så de foregående fem årene til sammen. Figur 30 viser utviklingen i verdens økologiske areal, og
fordelingen mellom ulike kontinenter.
0
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Oseania
Europa
Latin-Amerika
Nord-Amerika
Afrika
Verden
2013
Asia
Figur 30: Utvikling av økologiske landbruksareal (inkl. karens) totalt for verden og fordelt på regioner, 2007–2013, mill.
hektar
______
35
Willer and Lernoud (Eds.) (2014) The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends 2014. FiBL-IFOAM
Report. Research Institute of Organic Agriculture (FiBL), Frick, and International Federation of Organic Agriculture
Movements (IFOAM), Bonn.
78
Andelen økologiske areal av verdens totale landbruksareal økte også fra 2012 til 2013. I 2012 var
andelen på 0,86 prosent, mens tallet for 2013 var 0,98 prosent.
Tabell 48 viser hvordan verdens økologiske areal er fordelt mellom de ulike verdensdelene, og
endringen i areal fra 2012 til 2013.
Den høye økningen i areal i 2013 skyldes hovedsakelig en økning i rapportert økologisk område i
Australia, der store beiteområder har blitt sertifisert som økologisk mellom 2011 og 2013 for å møte
en sterk etterspørsel etter økologisk biff. For Oseania totalt økte derfor det økologiske arealet med
42,4 prosent fra 2012 til 2013. I tillegg har det økologiske arealet i alle regioner unntatt Latin-Amerika
økt i samme periode.
Tabell 48: Økologiske landbruksareal (inkl. karens) fordelt på verdensdeler, 2012 og 2013, hektar
2012
2013
Endring i økologisk
areal fra 2012 til
2013
Oseania
12 164 316
17 321 733
42,4 %
40,2 %
Europa
11 171 413
11 460 773
2,6 %
26,6 %
Latin-Amerika
6 836 498
6 611 636
-3,3 %
15,3 %
Asia
3 217 867
3 425 939
6,5 %
8,0 %
Nord-Amerika
3 012 354
3 047 710
1,2 %
7,1 %
Afrika
1 145 827
1 227 008
7,1 %
2,8 %
Totalt
37 544 909
43 091 113
14,8 %
100,0 %
Økologisk areal (hektar)
Fordeling totalt
økologisk areal i
verden, 2013
Oseania er verdensdelen med klart størst område av økologisk landbruksareal, og etter økningen fra
2012 ligger nå over 40 prosent av verdens totale økologiske landbruksareal i Oseania. Mesteparten av
dette ligger i Australia. Nummer to på lista over høyest økologisk landbruksareal er Europa, med 26,6
prosent av verdens økologiske areal. Innad i Europa ligger de største økologiske arealene i Spania,
Italia, Frankrike og Tyskland.
79
Tabell 49 viser de ti landene med størst økologisk landbruksareal (i hektar) i 2013. Tabellen viser også
hvilken andel av det totale landbruksarealet i landet dette utgjør, samt hvor mye arealet utgjør av
verdens totale, økologiske landbruksareal. På andreplass etter Australia ligger Argentina, som har 8,5
prosent av verdens økologiske landbruksareal. Mye av Argentinas økologiske produksjon eksporteres
til USA, men interessen for økologiske varer har også økt blant argentinske forbrukere de siste årene.
Tabell 49: De ti landene med størst økologisk landbruksareal i hektar i 2013
Australia
Hektar
17 150 000
Andel økologisk av totalt
landbruksareal i landet
4,2 %
Andel økologisk areal av
totalt økologisk areal i
verden
39,8 %
Argentina
3 191 255
2,3 %
8,5 %
USA
2 178 471
0,6 %
5,8 %
Kina
2 094 000
0,4 %
5,6 %
Spania
1 610 129
6,5 %
4,3 %
Italia
1 167 362
10,3 %
3,1 %
Tyskland
1 317 177
6,4 %
3,5 %
Frankrike
1 060 756
3,9 %
2,8 %
Uruguay
930 965
6,3 %
2,5 %
Canada
869 239
1,3 %
2,3 %
80
9.2 Sveriges økologiske landbruksareal er størst i Norden og øker stadig
Blant de nordiske landene er Sverige den største produsenten av økologiske landbruksvarer. I 2013
hadde Sverige over 500 000 hektar med økologisk areal for landbruksproduksjon, noe som utgjorde
16,3 prosent av landets totale landbruksareal. Sverige er dermed, etter Liechtenstein og Østerrike, det
europeiske landet med tredje høyest andel økologisk landbruksareal. I tillegg er Sverige det nordiske
landet med høyest arealvis økologisk økning fra 2012 til 2013. Over 23 000 hektar ble enten omstilt til
økologisk produksjon eller lå i karens i 2013. Dette utgjør en årlig økning fra 2012 på 4,9 prosent.
Tabell 50: Økologisk landbruksareal (inkl. karens) i Norden, 2012 og 2013, hektar
Sverige
Finland
2012
477 685
197 751
2013
500 996
206 170
Endring i økologisk
areal fra 2012 til
2013
4,9 %
4,3 %
Danmark
194 706
169 298
-13,0 %
6,4 %
55 260
8 240
51 662
9 710
-6,5 %
17,8 %
4,8 %
0,4 %
Økologisk areal (hektar)
Norge1
Island
Andel økologisk av
totalt landbruksareal i
landet, 2013
16,3 %
9,0 %
1
Tallene for Norge avviker fra det som presenteres i kapittel 1, ettersom grunnlaget kan avvike noe.
I likhet med Norge gikk også Danmarks totale landbruksareal ned fra 2012 til 2013. Nedgangen var så
stor som 13 prosent, men arealet økte svært mye året før, slik at det økologiske arealet til sammen
vokste med 4 prosent fra 2011 til 2013. For å fremme fortsatt vekst i den økologiske produksjonen,
lanserte den danske regjeringen i januar 2015 en handlingsplan for økologisk mat. Målet for denne
planen er å doble det økologiske landbruksarealet i Danmark fram mot 2020, i forhold til 2007, blant
annet ved å investere i forskning og rådgivning36. Danmarks økologiske handlingsplan kom i tillegg til
en felles økologisk handlingsplan for EU, lansert av EU-kommisjonen i mars 2014 (se egen
faktaboks).
______
36
Ministeriet for fødevarer, landbruk og fiskeri (januar 2015). Økologiplan Danmark – Sammen om mere økologi.
http://fvm.dk/fileadmin/user_upload/FVM.dk/Dokumenter/Landbrug/Indsatser/Oekologi/OekologiplanDanmark.pdf
81
1 000
900
800
1000 hektar
700
600
500
400
300
200
100
2009
2010
Sverige
Finland
2011
Danmark
2012
Norge
2013
Island
Figur 31: Utvikling i økologiske areal (inkl. karens) i de nordiske landene, 2009–2013, hektar
Forslag til endring i økologisk regelverk i EU
EU-kommisjonen lanserte i mars 2014 en handlingsplan for økologisk jordbruk og et forslag til nytt
regelverk for økologisk jordbruk i EU. EU-kommisjonen begrunner regelverksendringene med at det er
nødvendig å tilpasse regelverket til veksten i markedet og til framtidige utfordringer. Hovedmålene for
regelverksendringene er å fjerne hindringer for utviklingen av den økologiske produksjonen i EU,
garantere rettferdig konkurranse mellom bøndene, sørge for effektivitet for EUs indre marked og å
ivareta forbrukernes tillit til økologiske produkter.1 Forslaget innebærer et strengere regelverk både for
økologisk produksjon i EU og import fra tredjeland, og kan ifølge EU-kommisjonen føre til mindre
diskriminering mellom produkter fra EU og tredjeland. Det nye regelverket innebærer også overgang til
risikobasert kontroll i stedet for en årlig kontroll for hver gård.2 Uenigheter rundt regelverket gjør
imidlertid at det enda ikke har blitt godkjent, og det vil bli trukket tilbake dersom det ikke blir enighet
om dette i løpet av første halvår 2015.
1
EU-kommisjonen (mars 2014). http://ec.europa.eu/agriculture/organic/documents/eu-policy/policydevelopment/report-and-annexes/proposal_en.pdf
2
Europalov (2014) http://europalov.no/rettsakt/okologiforordningen-okologisk-produksjon-og-merking-avokologiske-produkter-revisjon/id-7450.
82
9.3 Jevn økning i verdens omsetning av økologisk mat
Avsnittet som følger bygger på rapporten ”The Global Market for Organic Food & Drink” av Amarjit
Sahota, Organic Monitor. Utgitt i FiBL-IFOAM-rapporten World of Organic Agriculture. Statistics
and Emerging Trends 2014.
I 2012 ble det på verdensbasis handlet økologisk mat og drikke for omtrent 64 mrd. amerikanske
dollar. Dette var en økning på omtrent 1 mrd. dollar fra året før37. På ti år har den totale omsetningen
av økologiske varer i verden blitt nesten tre ganger så stor. Veksten var sterkest før finanskrisen i
2008, men har avtatt de siste årene. I gjennomsnitt har den årlige veksten i årene etter finanskrisen
vært på omtrent 6 prosent, mens den gjennomsnittlige årlige veksten mellom 2000 og 2008 var på 14
prosent.
70
64,0
60
50,2
Mrd. US dollar
50
40
28,7
30
20
17,9
10
0
2000
2004
2008
2012
Figur 32: Utvikling i omsetning av økologiske mat- og drikkevarer på verdensbasis, 2000–2012
Kilde: ”The Global Market for Organic Food & Drink”, Organic Monitor. Utgitt i FiBL-IFOAM-rapporten World of
Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends 2014.
Forbruket av økologisk mat og drikke per person er høyest i europeiske land, jf. figur 33. Innbyggerne
i Sveits hadde et gjennomsnittlig forbruk på 210 euro per innbygger i 2013, noe som er høyest i
verden. Mens Frankrike lå på 10. plass i 2012, gikk salget av økologiske varer i landet en del ned i
2013, slik at Norge overtok 10. plassen.
______
37
Veksten kan fremstå som svakere enn reelt som følge av svingninger i valutakurser og reviderte tall for Nordamerikansk
omsetning.
83
Mange europeiske land har også et økologisk forbruk som utgjør en høy andel av landets totale
matforbruk. Den høyeste økologiske markedsandelen finner man i Danmark, hvor økologiske
produkter utgjør 8 prosent av total omsetningen av mat og drikke. For Sveits og Østerrike ligger
andelen på mellom 6 og 7 prosent. I Europa er det økologiske egg og grønnsaker som utgjør de største
markedsandelene i sine markeder.
Når man ser på den totale verdien omsetningen av økologisk mat og drikke per land, ligger USA klart
høyest i verden. Alle landene med høyest økologisk omsetning i 2013 (se figur 33), hadde en økning i
sin omsetningsverdi fra 2012 til 201338. USA, Tyskland og Frankrike hadde alle en årlig økning på
mellom 7 og 9 prosent.
Kina hadde en omsetning på 2 430 mill. euro av økologiske matvarer i 2013, og var dermed landet
med fjerde størst totale omsetning i verden målt i verdi. Flere problemer med lav kvalitet og dårlig
kontroll av matvarer i landet, blant annet saken fra 2008 der melk og morsmelkerstatning ble tilsatt
melamin39, har gjort at mange kinesere har blitt mer opptatt av mattrygghet. Ettersom økologisk
sertifisert mat blir oppfattet som tryggere enn mye annen mat, har omsetningen av økologiske
matvarer økt mye de siste årene.
Sveits
210
Danmark
163
Luxembourg
157
Liechtenstein (2009)
129
Østerrike
127
Sverige
106
Tyskland
93
USA
24 347
Tyskland
7 550
Frankrike
4 380
Kina
2 430
Canada
2 375
Storbritannia
2 065
Italia
2 020
USA
77
Sveits
1 668
Canada
71
Østerrike
1 065
Sverige
1 018
Norge
44
0
50 100 150 200 250
Forbruk per innbygger, euro
-
10 000
20 000
30 000
Omsetning, mill. euro
Figur 33: De ti landene med høyest forbruk per innbygger, og de ti landene med størst omsetning av økologiske matvarer
gjennom dagligvarehandel, 2013, euro
Grafene baserer seg på data fra rundt 50 land. Tallene er ikke justert for kjøpekraftsparitet.
______
38
Omsetningstall fra Kina for 2012 er imidlertid ikke tilgjengelig, derfor er det usikkert om omsetningen i Kina vokste fra
2012 til 2013.
39
Se for eksempel Aftenposten (september 2008). http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/53000-barn-syke-av-giftig-melk-iKina-6580600.html
84
9.4 Sverige har den høyeste økologiske omsetningsverdien i Norden
Omsetningen av økologiske varer økte også mye fra 2012 til 2013 i Norden. I Sverige og Norge var
den årlige økningen på 16-17 prosent, mens omsetningen i Danmark økte med 11 prosent. Sverige har
den totalt sett høyeste omsetningen, med en omsetningsverdi på 7,9 mrd. norske kroner i 2014. Som
vist i figur 33 ligger imidlertid forbruket per person mye høyere i Danmark enn i Sverige og Norge,
med et gjennomsnittlig økologisk forbruk på 162 euro per person i 2013.
9,0
8,0
7,0
Mrd. NOK
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
2007
2008
2009
Sverige
2010
Danmark
2011
2012
2013
Norge
Figur 34: Omsetning av økologiske varer gjennom detaljhandel, 2007–2013, mrd. norske kroner
Omfanget i statistikken varierer fra land til land, og er dermed ikke direkte sammenlignbart. Statistikken for omsetning i
Norge omfatter omsetning gjennom dagligvarebutikker. Den svenske statistikken omfatter alle foretak innen detaljhandelen
som rapporterer tolv prosent merverdiavgift. Den danske statistikken omfatter en rekke dagligvarekjeder, varehus og
frittstående kjøpmenn. Verdiene er omregnet til NOK ved bruk av årlige, gjennomsnittlige valutakurser fra Norges Bank.
Kilder: Statistiska centralbyrån (2014). Försäljning (inkl moms) av ekologiska livsmedel och alkoholfria drycker inom
handeln efter varugrupp (enligt COICOP). År 2004 – 2013.
http://www.statistikdatabasen.scb.se/pxweb/sv/ssd/START__HA__HA0103/EkoLivs/?parttable=&rxid=b115b19e-f10a-43f0a9ea-e614a174e6dc,
Danmarks statistik (2014). OEKO3: Detailomsætningen af økologiske fødevarer efter vare og enhed.
http://www.statistikbanken.dk/statbank5a/selectvarval/Define.asp?MainTable=OEKO3&TabStrip=Select&PLanguage=0&F
F=2 og
Nielsen (2015).
I Danmark er den største varegruppen innen økologiske matvarer melk, ost og egg, som står for 37
prosent av den totale omsetningen. Frukt og grønnsaker står for 21 prosent. 40 Danmark er også et av
få land som fører statistikk over import og eksport av økologiske matvarer. Disse tallene viser en
importverdi på 1 786 mill. danske kroner i 2013, og en eksportverdi på 1 533 mill. danske kroner.
Eksportverdien av økologiske varer økte med over 30 prosent fra 2012 til 2013.
______
40
Danmarks Statistik (april 2014). Stigning i salget af økologiske fødevarer.
http://www.dst.dk/pukora/epub/Nyt/2014/NR217.pdf
85
I Sverige er det andre matvaregrupper som er størst innen det økologiske salget. Fisk er den største
varegruppen, og står for rundt 8 prosent av alt økologisk salg. På andreplass kommer varer
kategorisert innen kaffe, te og sjokoladedrikker. Frukt og grønnsaker er varegruppen som hadde
høyest salgsøkning fra 2012 til 2013, med en vekst på drøye 42 prosent.41
______
41
Statistiska Centralbyrån (oktober 2014). Livsmedeljsförsäljningsstatistik 2013.
http://www.scb.se/Statistik/HA/HA0103/2013A01/HA0103_2013A01_SM_HA24SM1401.pdf
86
10 Tilskudd til økologisk jordbruk
Dette kapitlet handler om midler som utelukkende går til økologisk landbruk, og presenterer utvikling
og status innenfor direkte tilskudd og utviklingstiltak for økologisk landbruk. I tillegg er satser
vedrørende pristilskudd omtalt. Tallmaterialet er hentet fra Landbruksdirektoratet.
I 2014 ble det utbetalt 104,8 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk primærproduksjon. Dette
var 5,4 mill. kroner mindre enn i 2013. 32 mill. kroner gikk til utviklingstiltak for å fremme
økologisk produksjon og omsetning. Totalt ble det utbetalt 136,8 mill. kroner i tilskudd til økologisk
jordbruk i 2014.
10.1 Produksjonstilskudd - Direkte tilskudd for økologisk produksjon
Produksjonstilskuddene omfatter omleggingstilskudd, arealtilskudd og tilskudd til økologisk
husdyrproduksjon. Det er ulike satser for ulike husdyr og arealer. Tilskuddene skal bidra til
økonomisk forutsigbarhet og sikre tilsvarende økonomisk utkomme i økologisk produksjon som ved
øvrig landbruksdrift. Tilskuddene for økologisk produksjon kommer i tillegg til de øvrige
produksjonstilskuddene i jordbruket.
Figuren under viser at direkte tilskudd til økologisk landbruk økte frem til 2011, men fra 2012 har det
vært en årlig nedgang. Nedgangen skyldes at færre legger om til økologisk produksjon, redusert
kornareal og grovfôrareal, samt redusert sats for arealtilskudd ved grovfôrproduksjon.
Figur 35: Utbetalinger for de ulike ordningene i jordbruksavtalen i perioden 2006–2014, mill. kroner
87
Det kan forventes en ytterligere nedgang i utbetalingene som følge av at omleggingstilskuddet ble
avviklet fra 2014. Augustomgangen 2014 var første år uten omleggingstilskudd for 1. karensår. Dette
vil først gi utslag i form av lavere utbetalinger i 2015. Etter 2010 har det blitt lagt om mindre nytt areal
for hvert år. Nedgangen har flatet noe ut fra 2012 til 2014. I 2013 ble det bestemt at
omleggingstilskuddet og bindingstiden avvikles for areal som starter omlegging fra 2014 (med
utbetaling i 2015). Denne endringen fikk ikke konsekvenser for areal som allerede var under
omlegging i 2013, og det spekuleres i at flere ønsket å få med seg siste mulighet for å få dette
omleggingstilskuddet.
Tabell 51: Utvikling i tilskuddssatser for økologisk produksjon i perioden 2006–2013, kroner per dekar eller per dyr
2006
2007
2008–2010
2011
2012-2013
2014
750
25042
250
250
250
-43
-
250
250
250
250
250
55
75
75
50
25
25
Grønngjødsel
Korn
363
363
500
500
500
Poteter
250
500
500
500
500
500
Grønnsaker, frukt og bær
250
1000
1000
1000
1000
1000
1-4/5-7
1-4/5-7
1-4/5-7
2400/2702
1-7
2800
1518/1968
2000
Omleggingstilskudd 1. år
(ikke innmarksbeite)
Omleggingstilskudd 2. og ev. 3. år
Annet areal som dyrkes økologisk
(eng og innmarksbeite)
Husdyrslag/ Sone45
Melkeku
Ammeku
250
300
500
44
300 (+100) 300 (+100) 300 (+100)
1-4/5-7
1-4/5-7
1500/1752 1500/1752 1550/ 1802 2000/2252
630/880 945/1 320 995/ 1 370 1265/1640
300
Andre storfe
190/280
285/420
300/ 435
335/470
402/564
600
Sau over 1 år, per 1. januar
200/260
200/260
220/280
285/345
342/414
450
70/90
70/90
70/90
135/155
162/186
200
Avlsgris
250
300
300
335
402
402
Slaktegris
40
200
200
217
260
260
Lammeslakt, klasse O eller bedre
9
9
30
40
40
40
Melke- og ammegeit
Vi kan se at innretningen av tilskuddene har endret seg med tiden. Tidligere var omleggingstilskuddet hovedvekten av
tilskuddet ved økologisk produksjon. I 2007 ble dette endret, for at det skulle bli mer lønnsomt å drive økologisk over tid. I
2011 ble tilskuddet for eng og beitearealer (annet areal som dyrkes økologisk) justert ned og de ledige midlene ble overført i
form av høyere tilskudd til husdyr. I 2012 ble tilskuddet for eng og beite arealer ytterligere nedjustert, og satsene for husdyr
økt. Denne dreiningen av tilskudd fra areal til dyr skal bidra til at flere dyr blir økologiske, med mulighet for mer økologisk
kjøtt i markedet.
______
42
Omleggingstilskuddet ble endret fra et engangsbeløp på 750 kr/daa til 250 kr/daa per år under omlegging. De fleste
kulturer har 2 års omleggingstid, frukt og bær har 3 års omleggingstid.
43
Fra 2014 ble omleggingstilskuddet avviklet for arealer i 1. omleggingsår, fra 2015 blir omleggingstilskudd for 2. og 3.
omleggingsår erstattet av økologisk arealtilskudd basert på vekstgruppe.
44
Kornkampanjen gjalt også i 2012 for foretak som ikke allerede hadde fått kornkampanjetillegget på kr 100 i 2 år.
45
Tilskudd gis etter hvilken sone foretakets driftssenter befinner seg i. Soneinndelingen av landet er fastsatt i
Jordbruksavtalen. Sonedifferensieringen for økologiske dyr ble avviklet i 2014.
88
Vi ser en jevn økning i tilskudd til økologiske husdyr fra 2006 til 2013. Dette skyldes både økte satser
og økt antall dyr. For utbetalingene i 2013-2014 var satsene like, så økningen i tilskudd til husdyr
skyldes en økning i antall økologiske dyr. I 2014 ble sonedifferensieringen for økologiske husdyr
avviklet og satsene for dyr som spiser grovfôr ble økt. Dette vil trolig føre til økte utbetalinger i
tilskudd til økologiske husdyr i 2015.
10.2 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk
Landbruksdirektoratet forvalter tilskuddsordningen “Utviklingstiltak innen økologisk landbruk".
Utviklingstiltakene skal bidra til å nå målet om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal
være økologisk i 2020. Midlene går til tiltak langs hele verdikjeden og skal styrke privat og offentlig
forbruk, primærproduksjon, foredling og distribusjon.
For 2014 ble det avsatt 32 mill. kroner over jordbruksoppgjøret til ordningen.
Det ble innvilget støtte til 37 prosjekter i 2014. I søknadsomgangen ble det lagt særlig vekt på tiltak
som bidrar til å sikre økt omsetning av økologiske produkter. I tillegg ble satsingen på foregangsfylker
videreført og forsterket. Disse utgjør seks ulike prosjekter, med en ramme på til sammen ca. 13 mill.
kroner. Foregangsfylkene arbeider med utvikling av økologisk produksjon og marked og har hvert sitt
fokusområde. De seks temaene er jordarbeiding, produksjon og forbruk av frukt og bær, grønnsaker,
korn og melk, og det siste med forbruk i storhusholdning.
Utfyllende informasjon og detaljer om prosjekter og foregangsfylkesatsingen finnes på
Landbruksdirektoratet sine hjemmesider46.
10.2.1 Kreative prosjekter for omsetning av økologisk kjøtt
I 2014 og 2015 har Landbruksdirektoratet gitt tilskudd til flere prosjekter med omsetning av økologisk
kjøtt som formål. Prosjektene er varierte med hensyn til geografi, valg av salgskanaler, salgsopplegg
og dyreslag, men har det til felles at det legges vekt på å formidle historien og kvaliteten til kjøttet for
å kunne ta ut en merpris i markedet som også tilfaller produsenten. Det som formidles er historier om
forhold ved produksjonen, som beite, raser og dyrevelferd. Flere prosjekter kan vise til salgsvekst og
positiv oppmerksomhet.
______
46
https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/okologiske-prosjekter
89
Abonner på økologisk kjøtt
Duggurd AS47 heter bedriften som har startet abonnementsordning for økologisk kjøtt i Bærum.
Initiativtakerne savnet muligheten til å kjøpe økologisk kjøtt, og fant ut at en abonnementsordning
kunne gi interesserte kunder jevn tilgang på kvalitetskjøtt og bonden sikker avsetning. Duggurd har
allerede 250 abonnenter. Det tilbys kjøtt fra både svin, storfe, småfe og diverse fjærkre og viltkjøtt.
Duggurd merker stor interesse fra forbrukere i hele landet.
Urfe attraktivt i restauranter
Urfe AS48 representerer produsenter som har norske storferaser som Sidet Trønderfe, Nordlandsfe,
Telemarksfe og Vestlandsk fjordfe – alle tilpasset beite i norsk utmark. 30 prosent av de som har
gamle storferaser driver økologisk. Urfe retter sin satsing særlig mot restaurantmarkedet, og
markedsfører seg gjennom å formidle urfeenes unik historie som stedegen rase og landskapspleier,
forhold som kan gi en opplevd merverdi. Prosjektet har fått en god start og leverer økologisk kjøtt til
flere restauranter som har fått status med Michelin-stjerne i 2014. Etterspørselen har vært så høy at de
har lagt mer vekt på rekruttering av produsenter enn opprinnelig planlagt. Det drives aktiv profilering
gjennom seminarer der kjente kokker som Arne Brimi møter bønder og andre interesserte kokker og
restauranter.
I tillegg til nevnte prosjekter støttes også prosjektene "Økologisk Lofotlam", "Lam fra Innherred", og
"Økologisk demo (av kjøtt) i butikk".
Oikos driver prosjektet Økologisk demo i butikk49. I prosjektet er målet blant annet å få etablert et
større utvalg av økologiske kjøttprodukter i dagligvare. Det gjøres gjennom å samarbeide med en
rekke aktører i kjøttbransjen. Det ble avholdt mer en 200 demonstrasjoner i 2014 med informasjon og
profilering av økologiske kjøtt og prosjektet fortsetter i 2015.
Les mer om disse og flere prosjekter støttet av Landbruksdirektoratet på Landbruksdirektoratets
nettsider.
______
47
http://duggurd.no/
48
http://www.urfe.no/
49
http://www.oikos.no/mat/markedsinformasjon/okodemo-i-butikk/okodemo-i-butikk.aspx
90
11 Bakgrunnsinformasjon
11.1 Hva er økologisk landbruk? – idébakgrunn og lovregulering
Økologisk produksjon bygger på et helhetssyn som omfatter de økologiske, økonomiske og sosiale
sidene ved produksjonen, både i lokalt og globalt perspektiv. I det økologiske landbruket betraktes
naturen som en helhet hvor det tilstrebes et selvbærende og vedvarende agro-økosystem i god balanse.
Systemet baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser. Jordens fruktbarhet opprettholdes
hovedsakelig ved resirkulering av organisk materiale. Dyrkingssystemet utformes med mest mulig
forebyggende tiltak mot skadegjørere og ugress. Lettløselig mineralgjødsel og kjemisk/syntetiske
bekjempningsmidler brukes ikke. I økologisk landbruk tilstrebes en balanse mellom dyretall og areal.
Balanse betyr her at gården er mest mulig selvforsynt med fôr til husdyrene, og at tilførsel av gjødsel
til jorden skjer med minst mulig risiko for forurensing av omgivelsene.
Forankringen av idégrunnlag og utviklingen av EUs regelverk har i stor grad tatt utgangspunkt i
grunnleggende økologiske prinsipper utviklet av IFOAM (International Federation of Organic
Agriculture Movements), (www.ifoam.org ). IFOAM legger i sin definisjon til grunn fire grunnleggende prinsipper for økologisk landbruk; - helseprinsippet, - økologiprinsippet, - rettferdighetsprinsippet og varsomhetsprinsippet. IFOAM ble stiftet i 1972 og har mer enn 750 medlemsorganisasjoner i 116 land. IFOAM samarbeider med FN-organisasjoner som FAO.
I EU-forordningen som var gjeldende fra 2009 er mål og prinsipper fremstilt. Disse er i tråd med
IFOAMs beskrivelser, og om målene heter det:
a)
Å etablere en bærekraftig forvaltning av landbruket som;
i.
respekterer naturens systemer og kretsløp og bevarer og fremmer jordas, vannets, plantenes og dyras sunnhet og
deres innbyrdes balanse,
ii.
bidrar til en høy grad av biodiversitet
iii.
utnytter energi og naturressursene, herunder vann, jord, organisk materiale og luft på en forsvarlig måte,
iv.
følger høye standarder for dyrevelferd som gjør at dyras artsspesifikke adferdsbehov kan oppfylles,
b)
Å fremstille produkter av høy kvalitet
c)
Å fremby et bredt spekter av matvarer og andre landbruksprodukter som imøtekommer forbrukernes etterspørsel etter
varer fremstilt ved hjelp av prosesser som ikke er til skade for miljø, menneskers sunnhet, plantehelse eller dyrs sunnhet og
velferd.
Økologiforskriften, veilederne og kontrollordningen skal sikre at landbruksprodukter som markedsføres som økologiske, tilfredsstiller lovbestemmelsene om økologisk produksjon. Det er kun tillatt å
markedsføre produkter som økologiske dersom disse er produsert og kontrollert i henhold til Økologiforskriften: "Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og
næringsmidler", fastsatt av LMD. Gjennom EØS-avtalen er EUs Rådsforordninger for økologisk
landbruk gjort gjeldende i Norge (www.debio.no).
11.2 Forvaltning av økologisk landbruk
Mattilsynet har tilsynsansvar for økologisk produksjon, foredling og salg av økologisk mat.
Mattilsynet har imidlertid delegert den utøvende kontroll av gårdsbruk og bedrifter til Debio. Debio
rapporterer til Mattilsynet om resultatene av kontrollen. Begrepet "økologisk" innen landbruket og
akvakultur er beskyttet. Debios Ø-merke er det norske godkjenningsmerke for økologisk produksjon
91
Landbruksdirektoratet har en sentral rolle i utviklingsarbeidet innenfor økologisk produksjon og
omsetning: Landbruksdirektoratet administrerer ulike tilskuddsordninger og funksjoner som;
-
sekretariatsansvar for Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen, herunder midler til
økologisk landbruk,
-
markedsovervåkning av økologisk produkter, og utarbeider oversikter over areal, produksjon,
foredling og omsetning,
-
forvalter importvernet for landbruksvarer, herunder også økologiske landbruksvarer,
-
rådgivende funksjon overfor LMD i spørsmål knyttet til økologisk landbruk.
Registreringer
Landbruksdirektoratet forvalter og fører oversikt over produksjonstilskudd i jordbruket, basert på
søknad fra primærprodusentene om produksjonstilskudd. I karensperioden kan produsenter søke om å
få omleggingstilskudd. Produsenter som har fått godkjent økologisk drift kan søke om arealtilskudd og
husdyrtilskudd.
11.3 Import av økologiske landbruksvarer
For å gi grunnlag for norsk produksjon av landbruksvarer, levende kulturlandskap og legge grunnlag
for bosetting i hele landet, har Norge et tollbasert importvern for landbruksvarer. Importvernet er en
forutsetning for at det kan produseres melk, korn, kjøtt, egg, poteter, frukt og grønt i Norge. Det gir
også muligheter for å opprettholde en næringsmiddelindustri i Norge basert på avsetning av norske
råvarer.
Importvernet skiller i utgangspunkt ikke mellom økologisk dyrkede produkter og konvensjonelt
dyrkede produkter. Begge typer varer klassifiseres på samme varenummer i tolltariffen og har de
samme tollsatsene. Den enkelte importør kan dermed velge om han vil ta inn økologiske eller
ordinære importvarer. Dette gjelder både for import til ordinær toll (tolltariffens satser) og import
innenfor de ordningene hvor Landbruksdirektoratet administrerer tollsatsene ytterligere ned; generelle
tollnedsettelser, individuelle tollnedsettelser, tollkvoter og tollfri import fra utviklingsland. Økologiske
produkter har altså den samme tollbeskyttelsen som konvensjonelle varer med noen unntak.
Forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (FAT)
åpner for tollnedsettelse for utvalgte økologiske produkter i § 14. Det kan gis tollnedsettelse for ferdig
bearbeidede økologiske safter, økologisk konserverte varer av frukt, bær og grønnsaker og økologisk
barnemat. Vilkårene for at det kan gis tollnedsettelser for disse produktene er at det ikke finnes
tilstrekkelig norsk produksjon av tilsvarende varer, og at disse varene etter næringspolitiske
vurderinger ikke konkurrerer med norske landbruksvarer. I tillegg skal disse varene tilfredsstille
gjeldende regelverk og merking av økologiske landbruksvarer.
Formålet med ordningen for økologiske produkter er å gi mulighet for import av varer som det ikke er
tilstrekkelig dekning av i Norge, både fordi det produseres for lite økologiske råvarer i Norge og fordi
de norske produksjonsbedriftene ikke kan trekke stordriftsfordeler av denne type produksjon.
De individuelle tollnedsettelsene gis for en bestemt periode for et bestemt produkt til en gitt tollsats.
Tollsatsen vurderes i forhold til tilsvarende eller lignende konvensjonelle varer.
92
11.4 Om omsetningsdata fra Nielsen
I kapittel 8 presenteres omsetningen av økologiske varer i dagligvarehandelen. Statistikken er basert
på data fra Nielsen, og er kvalitetssjekket og vasket av Nielsen. Det ble gjort et skifte i datasett fra 1.
halvår 2009. For å vise salgsutviklingen over tid, har Landbruksdirektoratet valgt å legge til det gamle
datasettet frem til og med 2. halvår 2008. Det gamle datasettet er ikke offisielle tall fra Nielsen. Data
fra og med 2012 er bearbeidet etter en ny metode, og kan derfor avvike litt fra dataene ved bruk av
tidligere metode.
Salgsstatistikken fra Nielsen omfatter alle varer som er eksplisitt registrert eller merket som økologisk
i dagligvarehandelens systemer for koding av produkter. Det vil kunne forekomme at noen mindre
leverandører ikke markerer sine produkter fullstendig i disse databasene, men som fremdeles selger
produktene sine i dagligvarehandelen. Det er dermed en viss underrapportering av økologiske varer i
omsetningsstatikken for dagligvarehandelen. Omsetningsstatistikken fra dagligvarehandelen kan
dessverre ikke skille på opprinnelse for land, grunnet mangelfullt datagrunnlag som har sin årsak i
svakheter i strekkodesystemene.
Ved beregning av økologiske varers andel av totalsalget blir økologiske varer kun sammenliknet med
tilsvarende produktgrupper for det totale salget. Da de økologiske andelene kun viser forholdstallet
mellom størrelsen på omsetning av økologiske varer og totalen innen varegruppene, vil prosentandel
økologiske varer innen en varegruppe kunne synke, til tross for reell vekst, hvis totalen for
varegruppen vokser enda sterkere.
93
POSTADRESSE:
Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo
BESØKSADRESSE:
Stortingsgt. 28, 0161 Oslo
TELEFON: 24 13 10 00
TELEFAKS: 24 13 10 05
E-POST: postmottak@landbruksdirektoratet.no
www.landbruksdirektoratet.no

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Transcription

Similar documents

Til bestemor, bestefar, mamma, pappa, datter, sønn, søster, bror

Studietur Jämtland høst 2013.pdf

rådgiving og omorganisering - Norsk Landbruksrådgiving Østafjells

Forskning og utvikling innen økologisk mat og landbruk i Bioforsk

TILSETTE I NLR GudBRaNdSdaLEN HER FINN du OSS!

Medlemsblad nr 6 - Norsk Landbruksrådgiving Agder

Nr 1 - 11. januar - Norsk Landbruksrådgiving Agder

Her kan du laste ned storfeoppgave – kjøttproduksjon for 2016