advokat Bengt Waldow skildrar i BT måndag 23

DEBATT // 35
BERGENS TIDENDE MANDAG 23. MARS 2015
HAVNEN e Bergen havn er en «stat i staten», som kommunen synes å ha gitt opp å styre.
Et kongedømme i kommunen
BYUTVIKLING
BENGT WALDOW
Advokat
B
ERGEN HAVN er den største
hindringen for en samfunnsøkonomisk og demokratisk
arealutvikling
i
verdens
vakreste by. Bergen havn er
dessuten en trussel mot miljøet i byen,
noe motvilligheten til å bidra i kampen
mot giftlokket viste til fulle. Bergen havn
er en «stat i staten» eller mer presist – et
anakronistisk og søkkrikt «kongedømme
i kommunen» som kommunen synes å ha
gitt opp å styre. Hvorvidt havnen er psykopat skal jeg ikke ha noen mening om,
men jeg forstår at Njord V. Svendsen på
glitrende vis stilte spørsmålet i BT før jul.
Uavhengig av diagnosen lever i alle
fall havnen sitt liv som en psykopat. Den
forfølger sine egne snevre målsettinger
uten omtanke for andre – så som borger-
nes behov for boliger, atspredelse, levelig
miljø og ikke-giftig luft. Havnen tenker
kun på å fylle havnekassen, og havnekassen kan i realiteten kun brukes til mer
havn. Situasjonen fremstår som absurd
når det havnekassen fylles med, er avkastning fra arealer som i sin tid tilhørte
borgerne, men nå tilhører havnevesenet.
FOR Å VISE hvor absurd det hele er skal
jeg stille noen retoriske spørsmål: Kan
vi tenke oss at kommunen skulle hatt
ansvaret for lufthavnen? Og at det skulle
skjedd ved at kommunen overførte
arealene som behøvdes til et kommunalt
foretak, som kun forfulgte målsettingen
om flest mulig flyavganger og mest mulig
profitt i lufthavnkassen? Og at lufthavnkassen bare kunne benyttes til lufthavnformål? At arealene til lufthavnen lå midt
i hjertet av byen – la oss si i Vågen eller
på Dokken? At flygingene var en like stor
pest og plage for innbyggerne i sentrum
som skipsfarten er i dag? At lufthavnen
i Bergen konkurrerte med lufthavnene
i Stavanger, Haugesund og Oslo om å få
flest mulig flyginger?
Ingen ved sine fulle fem klarer å se
for seg noe så absurd. Ei heller tror jeg
Bergen kommune er nå i den
situasjonen at den må slåss
om å få kjøpe tilbake arealene
fra havnen til full markedspris.
at forfatterne bak den nåværende eller
tidligere havne- og farvannslover klarte
å se for seg den utålelige situasjonen
Bergen har havnet i som følge av den havneforvaltningen som loven legger opp til.
Bergen kommune er nå i den situasjonen
at den må slåss om å få kjøpe tilbake arealene fra havnen til full markedspris.
NÅ ER VI heldigvis der at havne- og far-
vannsloven er under revidering. Mitt innspill til den prosessen er at det arbeidet
bør stanses. Loven bør erstattes og forvaltningen av havnene bør sentraliseres.
De dyrebare arealene bør tilbakeføres til
kommunene.
Da luftfarten kom til landet var det
ingen historiske bindinger som la føringer på organiseringen av lufthavnene.
Organiseringen av havnene er derimot
hemmet av historiske føringer som tilsa
at havnene skulle drives som «stater i
staten».
HAVNE- OG FARVANNSLOVEN er tuftet på tan-
kegods fra den tid da seilskutene preget
Bergen havn. Den tid er for lengst forbi.
Nå preges havnen av forurensning, støy
og overvektige cruisebåter og cruiseturister. Dette samtidig som borgere på vei
inn i boligmarkedet må sprenge banken
for å få seg en fuglekasse i Fana, blant
annet som følge av at havnen tviholder
på de desidert mest attraktive byggetomtene i byen.
EN SENTRALISERT STYRING av landets hav-
ner sikrer samhandling mellom havnene,
miljøet og en effektiv og økonomisk drift
av havnene, hvilket igjen er til beste for
skipsfarten. Tilbakeføring av arealene
snur maktbalansen mellom borgerne
og havnene – de får vær så god leie dem
tilbake av befolkningen til markedspris,
hvilket selvsagt vil fortrenge tomme containere til fordel for moderne, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk byutvikling.
For inspirasjon: Look to the skies – organiser havnene slik lufthavnene er organisert. Navnet skal dere få gratis – Havinor.
STØY: Havne- og farvannsloven er tuftet på tankegods fra den tid da seilskutene preget Bergen havn. Den tid er for lengst forbi. Nå preges havnen av forurensning, støy og overvektige
FOTO: ROAR CHRISTIANSEN
cruisebåter og cruiseturister, skriver advokat Bengt Waldow. Vinnarfylket som ikkje torer satse
SOGN OG FJORDANE
RANDI FØRSUND
Filmskapar, Leggbit AS
VI LES PÅ KOMMENTARPLASS i BT 17.3. om
fylket som tapar kampen om arbeidsplassar og vitale funksjonar. Alt frå flyplassar,
AMK-sentral og høgskule til snøggbåtruter og vidaregåande skular. Medan
oljealderen har gått fylket hus forbi, har
dei vore meir opptekne av at sjukehusa
aldri skal rikkast. Sogn og Fjordane kan
forgå, berre sjukehusa står der dei alltid
har stått.
Det spreiddbygde fjordfylket har
ingen lokal hovudstad som dreg fylket
framover. Kampane går blodraude om
kven som er sjefhovudstaden: Florø eller
Førde. Kva med Sogndal og Leikanger?
Florø veks aldri inn i himmelen. Sjølv
ikkje under den mest utbytterik sildefisketida, der det lokale slagordet lydde slik:
Dra til Kinn og bli rik!
Siste 40 åra har bygdebyen Førde utvikla seg med eksplosiv kraft. Omlandet til
Florø og Førde har blitt endå skrinnare.
Det morosame er at Førde kyrkje er blant
kyrkjene i Bjørgvin bispedøme som kan
skilte med mest oppmøte. Annleisfylket
stoppar ikkje her.
SOGNDAL HAR KONKURRERT på sidelina fordi
dei gjekk frå saft til kunnskap og vidare
til byråkratisk høgborg, om vi inkluderer
Leikanger eit hopp lenger ut i fjorden.
Så har dei alle sin flyplass å kjempe for:
Førde, Florø og Sogndal. Samt den nyleg
oppgraderte, og likevel blant dei mest
nedleggingstrua, flyplassen til nordfjordingane i Gloppen.
Sogn og Fjordane er eit lett bytte for
oslomakta fordi fylket har lange tradisjonar med å liggje i strid med seg sjølv.
Samarbeid er eit framandord som ikkje
finst korkje på sognemål, sunnfjordsk
eller nordfjordsk. Sogn og Fjordane vil
gjerne hauste, men ikkje så. For det kostar
pengar. Dei vil hauste med ein gong.
Denne tanken dominerer satsingsmodellane deira innan til dømes reiseliv. I
Sogn og Fjordane er det tallause reiselivsråd, kvar fjordakjeft har sin. Stryn
samarbeider ikkje med ytre Nordfjord,
Nærøyfjorden er framleis høg på seg
sjølv etter at dei vart med i gildt lag som
verneverdig område.
INNOVASJON NORGE SI avdeling i Sogn og
Fjordane er av regionane som har satsa
mest på reiseliv. Etter fleire tiår med
omfattande satsing sit verdas vakraste
reisemål att med tomme svarte fjordar og
nedleggingstrua snøggbåtar som dagleg
går mellom verdas mest frårømde fjordfylke og Bergen.
Førre veke skreiv Sogn Avis at frå mai
blir snøggbåtruta erstatta av ein mindre
båt. Skulle ikkje Innovasjon Norge si
satsing bidratt til at ein måtte trappe opp
ved byrjinga av turistsesongen framfor å
trappe ned og aller helst pakke saman?
Kva har dei tallause reiselivsmillionane
Innovasjon Norge har svidd av eigentleg
gått til? Tener altfor mange altfor mykje
for å gjere altfor lite? Kven stiller krav til
resultat?
I staden for turistar langs verdas vakraste fjord ser vi bringebærtunnellar,
poteter og fiskeoppdrett. Olje og reiseliv
krev omfattande satsing for å møte
samtidas krav og utvikling saman med
betydeleg omstilling i annleisfylket. Men
å få Sogn og Fjordane til å satse blir som
å tvangsfôre ein anorektikar.
Har du debattinnlegg?
Hovedinnlegg kan være inntil 3500 tegn.
Redaksjonen forbeholder seg retten til valg av
publiseringsplattform, forkorting og redigering
av innsendte innlegg. Delta i debatten på bt.no/
meninger E-post: debatt@bt.no