Les artikkelen her - Advokatfirmaet Berngaard / Sandbek

Mulig felle for byggherre i sluttoppgjør! Av Vegard Sandaa Karlsen, partner/ advokat og Emma Isaksen, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Berngaard/Sandbek. vegard@berngaardsandbek.no emma@berngaardsandbek.no Som advokater opplever vi ofte at spørsmål som tidligere sjelden har vært problematisert plutselig dukker opp i flere saker nesten samtidig. Den siste tiden har spørsmålet om hvilke krav som stilles til en innsigelse i sluttoppgjør vært svært aktuelt, og dette ble senest belyst i en ny dom fra Oslo tingrett som gjaldt krav til innsigelser i forbindelse med back-­‐to-­‐
back avtale. I henhold til Norsk Standard-­‐ kontraktene i 84-­‐serien skal entreprenør innen to måneder etter overtakelse oversende til byggherre en sluttoppstilling vedlagt sluttfaktura. Denne skal inneholde en full oversikt over partenes mellomværende, inkludert alle krav entreprenøren mener han har i henhold til kontrakten. Byggherren må deretter, innen betalings-­‐
fristen, fremsette sine eventuelle innsigelser til sluttoppstillingen, samt gjenta eventuelle tidligere fremsatte innsigelser og krav. Krav og innsigelser som ikke fremsettes/gjentas innen betalingsfristen anses bortfalt (prekludert). Det har i denne sammenhengen oppstått spørsmål om hvilke krav som kan stilles til de innsigelser bygg-­‐
herren skal fremsette. Standarden har ingen presiseringer angående dette, og det foreligger heller ikke mye relevant rettspraksis å støtte seg på. Den nye dommen fra Oslo tingrett gjaldt en kontrakt mellom underentreprenør og hovedentreprenør hvor avtaledokumentet inneholdt en back-­‐to-­‐back-­‐klausul, og hvor NS 8405 var gjort gjeldende mellom partene i sin helhet. Hovedentreprenør hadde selv bedt om sluttoppstilling fra sine underentreprenører kort tid etter at arbeidet var ferdigstilt. Han fikk kort tid etter tilsendt både sluttoppstilling og sluttfaktura fra underentreprenøren. Hovedentreprenøren sendte deretter beskjed til underentreprenøren om at sluttfakturaen ikke var godkjent for utbetaling fordi saken omhandlet sluttoppgjør og at under-­‐
entreprenøren ikke kunne utføre sluttfakturering før hovedentreprenøren hadde fått godkjent egen-­‐
sluttoppstilling fra byggherren. Hovedentreprenøren anførte at back-­‐to-­‐back-­‐
klausulen i avtalen overstyrte preklusjonsklausulen i standarden, men fikk ikke medhold i dette. Dommen slår fast at hovedentreprenøren pliktet å fremsette sine innsigelser til de enkelte krav innen to-­‐måneders fristen i standarden, selv om betalingsplikt ikke oppstod før byggherre hadde godkjent hovedentreprenørens sluttoppstilling. Den generelle avvisningen av fakturaen med henvisning til nødvendig godkjenning fra byggherre ble ikke ansett for å oppfylle kravene til innsigelse, og hoved-­‐
entreprenøren hadde dermed tapt sine krav. Som det fremkommer av denne dommen stilles det visse innholdskrav til innsigelser til sluttoppstilling. Dette begrunnes blant annet med systemhensyn i standardkontraktene, da hensikten med reglene om sluttoppstilling og fremsettelse/gjentakelse av innsigelser er at begge parter skal kunne skaffe seg en total oversikt over alle krav om motkrav i prosjektet. Innsigelsen må ta stilling til det enkelte krav og det må angis på hvilket grunnlag kravet bestrides, men den enkelte innsigelse trenger ikke være omfattende. En ren avvisning av kravet, eller henvisning til at kravet tidligere er avvist vil ikke være tilstrekkelig. En avvisning med henvisning til konkrete kommentarer gitt i f.eks. et datert brev eller møtereferat vil derimot være nok. Det sentrale er om innsigelsen setter motparten i stand til å vurdere grunnlaget for innsigelsen opp mot det opprinnelige kravet. Dommen fra Oslo tingrett er foreløpig ikke rettskraftig, og sett fra vårt ståsted kan det være nyttig for bransjen med en videre avklaring av rettstilstanden. Inntil videre anbefaler vi at begge parter i lignende kontraktsforhold vurderer hvorvidt man ønsker en mer presis regulering av fristen og innholdskravet for innsigelser i kontrakten. For parter som velger å forholde seg til den løsning standarden legger opp til, vil det være helt nødvendig å være meget oppmerksom på de frister som løper, samt plikten man har til å klargjøre sine krav og innsigelser.