Elsertifikatmarkedet: Svenskene rydder i eget reir, men er det nok?

Elsertifikatmarkedet: Svenskene rydder i eget reir,
men er det nok?
Endringsforslagene til kontrollstasjon 2015 i elsertifikatsystemet inneholder en tilstramming av kvotekurven,
klarere regler for fremtidige justeringer og tiltak som vil øke transparensen i markedet. Tilstrammingen av
kvotekurven er nødvendig for å nå investeringsmålet på 26,4 TWh i 2020. Spørsmålet er om tilstrammingen er
nok til å løfte prisen og utløse nye investeringer. Våre beregninger viser at overskuddet vil fortsette å øke de
nærmeste årene. Selv om overskuddet reduseres mot 2020, vil det fortsatt være betydelig gjennom hele
investeringsperioden også om vi antar at det meste av investeringene kommer mot slutten av perioden.
Bakgrunn
Elsertifikatsystemet som har fungert i Sverige siden 2003 og i
Norge siden 2012 har bidratt til utviklingen av en stor portefølje av
fornybarprosjekter som setter de to landene i stand til å møte sine
fornybarmålsettinger.
Prosjektene finnes, men nye investeringsbeslutninger må tas de
nærmeste årene dersom målsettingen for 2020 skal nås. De siste
årene har imidlertid fallende kraft- og elsertifikatpriser satt
eksisterende prosjekter under økonomisk press. De lave prisene
skremmer investorer og fører til en oppbremsing i investeringer.
Dette skaper en risiko for at fornybarmålene ikke nås.
De lave og volatile elsertifikatprisene henger sammen med at det
er bygget opp et stort overskudd av sertifikater i markedet.
Myndighetene skal gjennom kontrollstasjoner hvert fjerde år gjøre
justeringer for å korrigere overskuddet for prognosefeil. Likevel
var det stor usikkerhet i markedet om hvor mye og hvordan
kvotekurven ville bli strammet til i kontrollstasjon 2015. Det var
derfor knyttet stor spenning til forslagene til justeringer som
myndighetene la fram 11. februar.
Hvorfor må kvotekurven endres?
Sertifikatavtalen innebærer at hvert av landene gjennom sin
kvotekurve skal betale for halvparten av produksjonen fra ny
kapasitet som kommer i drift mellom 2012 og 2020. I tillegg har
begge land fornybar produksjonskapasitet satt i drift før 2012 som
Tlf: +47 400 67 400 | www.thema.no
Elsertifikatordningen
Siden 1. januar 2012 har Norge vært en del av et felles
elsertifikatmarked med Sverige. Ordningen skal stimulere til
investeringer i ny fornybar kraftproduksjon tilsvarende 26,4
TWh i 2020. Hvert land skal finansiere halvparten av
produksjonskapasiteten, men det er markedet som avgjør hvor
produksjonskapasiteten bygges. Produksjonsanleggene får
sertifikater for sin produksjon i 15 år.
har rett til elsertifikater, og som ikke inngår i det felles kvotekravet.
Denne produksjonen inngår i landenes overgangsordninger.
Endringer i elsertifikatordningen skal
Sertifikatene fra overgangsordningene skal betales av respektive
gjøres i forbindelse såkalte
lands forbrukere.
kontrollstasjoner der de to landene i
Det
store overskuddet
sertifikater
skyldesfungerer
dels at svenske
felleskap
påseravat
ordningen
etter
myndigheter har overvurdert utviklingen i kraftetterspørselen over
hensikten
flere år, og dermed satt kvotekravet for lavt i forhold til målet. I
tillegg har produksjonen i svenske anlegg under
overgangsordning vært høyere enn forventet. Sverige hadde da
også med seg et betydelig sertifikatoverskudd inn i det felles
markedet. Ved sertifikatoppgjøret for 2011 – det siste året før det
felles markedet trådte i kraft – var overskuddsbeholdningen på
nesten 9 TWh.
Både lavere enn forventet elforbruk og høyere enn forventet
produksjon under overgangsordning betyr at kvotekurvene må
©2014 THEMA Consulting Group AS
justeres for å sikre at den felles ordningen gir 26,4 TWh ny
produksjon.
I 2012 økte overskuddet av sertifikater med ytterligere 3 TWh.
Lavere svensk etterspørsel og høyere produksjon i anlegg under
overgangsordning trakk i retning av økt overskudd, mens lavere
produksjon i nye anlegg og høyere norsk etterspørsel dro
overskuddet noe ned.
Stort overskudd av sertifikater også etter
innstrammingen
Endringer i kvotekurvene må inn i lovverket og vil ikke tre i kraft
før i 2016. For å korrigere for akkumulert overskudd og endrede
forutsetninger for årene fram til 2016, har svenske myndigheter
foreslått å øke kvotekurven i årene fra 2016 til 2019 med 3,5 TWh
per år, dvs. til sammen 14 TWh. Implisitt innebærer dette at
svenske myndigheter antar at overskuddet av sertifikater øker
med omtrent 3,5 TWh per år i perioden 2012-15. Samlet betyr det
et overskudd av sertifikater i Sverige alene på 23 TWh ved
utgangen av 2015 som gradvis går ned mot 9 TWh i 2019.
Kvotekurven i Norge justeres motsatt vei av den svenske, dvs.
ned med 0,5 TWh per år i perioden 2016-2019. Dette skyldes at
Norske myndigheter har undervurdert kraftforbruket i Norge.
Figur 1 Årlig og akkumulert sparing
sertifikater helt til investeringsfasen er over ved utgangen av
2020. Utviklingen i overskuddet samsvarer i stor grad med de
antagelsene som vi har lagt til grunn i vår siste prisprognose for
elsertifikatmarkedet, se Figur 1. Investeringene i perioden 20162020 er her endogent bestemt i vår sertifikatmodell.
Hvor mye overskuddet faktisk vil vokse avhenger av hvor høyt
avviket mellom prognosert og virkelig kraftetterspørsel blir,
hvordan produksjonen fra anlegg i overgangsordningen utvikler
seg og hvor mange nye anlegg som kommer på nett.
Hva betyr endringene for markedet?
Markedsprisen for sertifikater steg kraftig etter offentliggjøringen
av den nye kvotekurven, antakelig både fordi markedet var
usikkert på hvor sterk tilstrammingen ville bli, og hvor raskt
tilstrammingen ville skje. I tillegg reduseres usikkerheten ved at
prinsippene som skal gjelde for justeringer av kvotekurven i
fremtidige kontrollstasjoner ble slått fast. Det ble videre foreslått at
TWh-forpliktelsen i henhold til avtalen mellom Norge og Sverige
fastsettes i elsertifikatloven sammen med regler for omregning av
volum til andeler. Dette betyr at fremtidige endinger i kvotekurven
ikke vil kreve en lovendring og dermed kan implementeres
raskere.
Aktørene har også fått gjennomslag for at muligheten for å lage
en svensk database med informasjon om prosjekter med tillatelse
til bygging, investeringsbeslutning og anlegg under utbygging skal
utredes, samt at det innføres et krav om at kraftleverandørene i
Sverige skal rapportere inn fakturert elforbruk kvartalsvis.
Forslagene viser at myndigheten er villige til å ta grep for å få
elsertifikatmarkedet til å fungere bedre. Totalt sett vil forslagene
bedre transparensen både på tilbuds- og etterspørselssiden. Det
reduserer usikkerheten for investorene. Hovedspørsmålet blir
allikevel om det akkumulerte sertifikatoverskuddet med dagens
innstramming fortsatt vil ligge på et så høyt nivå at det vil sette
prisen under press frem mot 2020, eller om det forventede nivået
på det akkumulerte sertifikatoverskuddet blir ansett som en
fornuftig buffer mot årlige variasjoner i tilbud og etterspørsel.
Totalt sett vil derfor kvoteoverskuddet gitt myndighetenes egne tall
vokse kraftig mot 2016 og vi vil ha et betydelig overskudd av
Tlf: +47 400 67 400 | www.thema.no
For mer informasjon kontakt Marius H. Rennesund,
marius.rennesund@thema.no
©2014 THEMA Consulting Group AS