Kont

MEDSEM3_V15_KONT
Eksamensbesvarelse
Eksamen: MEDSEM3_V15_KONT
Side 1 av 38
MEDSEM3_V15_KONT
Side 2 av 38
Oppgave: MEDSEM3_OPPGAVE1_V15_KONT
Del 1:
OPPGAVE 1: EN VANSKELIG FØDSEL KAN GI PROBLEMER SENERE I LIVET
Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt pO2, men man rakk ikke å ta nye
prøver før gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert,
urinproduksjonen var på null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet.
Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60
ml/min på bakgrunn av serum kreatinin på 80 uM/L (30-55 er normalt i denne aldersgruppen).
Spørsmål 1:
1.1.1 For å måle GFR (glomerulær filtreringshastighet) trenger man et stoff som kreatinin, som blir fritt filtrert og i
tillegg blir (velg av nedtrekksmenyen nedenfor)
Både secernert og reabsorbert [nedtrekkmeny]
Hverken secernert eller reabsorbert [nedtrekkmeny]
Secernert, men ikke reabsorbert [nedtrekkmeny]
Ikke secernert, men reabsorbert [nedtrekkmeny]
Svar:
Både secernert og reabsorbert = Nei
Hverken secernert eller reabsorbert = Ja
Secernert, men ikke reabsorbert = Nei
Ikke secernert, men reabsorbert = Nei
Spørsmål 2:
1.1.2 Hvilket av utsagnene er mest korrekt: Vi ønsker å måle RPF (renal plasma flow) ved å bruke et stoff som er fritt
filtrert og i tillegg blir (velg av nedtrekksmenyen nedenfor)
Både secernert og reabsorbert [nedtrekkmeny]
Hverken secernert eller reabsorbert [nedtrekkmeny]
Secernert men ikke reabsorbert [nedtrekkmeny]
Ikke secernert, men reabsorbert [nedtrekkmeny]
Svar:
Både secernert og reabsorbert = Nei
Hverken secernert eller reabsorbert = Nei
Secernert men ikke reabsorbert = Ja
Ikke secernert, men reabsorbert = Nei
Spørsmål 3:
1.1.3 Hvis tilførende arteriole i glomerulus kontraherer, hvilket av alternativene i nedtrekksmenyen vil best beskrive
GFR og glomerulært kapillærtrykk (PGC) (Svar på alle alternativene)
Økt GFR og økt PGC [nedtrekkmeny]
ØKT GFR og redusert PGC [nedtrekkmeny]
Redusert GFR og økt PGC [nedtrekkmeny]
Redusert GFR og redusert PGC [nedtrekkmeny]
Svar:
Økt GFR og økt PGC = Nei
ØKT GFR og redusert PGC = Nei
Redusert GFR og økt PGC = Nei
Redusert GFR og redusert PGC = Ja
MEDSEM3_V15_KONT
Spørsmål 4:
Gutten leker ute i varmt sommervær en hel dag, svetter mye og glemmer å ta til seg væske.
1.1.4 Hvilke av stoffene har da mest sannsynlig endrede blodverdier: (Svar på alle alternativene)
ADH [nedtrekkmeny]
Aldosteron [nedtrekkmeny]
Angiotensin [nedtrekkmeny]
Atrialt natriuretisk peptid [nedtrekkmeny]
Bradykinin [nedtrekkmeny]
Calcitonin [nedtrekkmeny]
Parathyroidahormon [nedtrekkmeny]
Renin [nedtrekkmeny]
Svar:
ADH = Ja
Aldosteron = Ja
Angiotensin = Ja
Atrialt natriuretisk peptid = Nei
Bradykinin = Nei
Calcitonin = Nei
Parathyroidahormon = Nei
Renin = Ja
Spørsmål 5:
1.1.5 Hvilken funksjon har ADH? (Svar på alle alternativene)
Øker diuresen [nedtrekkmeny]
Aktiverer utskillesen av renin i nyrene [nedtrekkmeny]
Øker reabsorbsjon av H2O i nyretubuli [nedtrekkmeny]
Potensierer virkningen av sympatiske nerver i nyrene [nedtrekkmeny]
Svar:
Øker diuresen = Nei
Aktiverer utskillesen av renin i nyrene = Nei
Øker reabsorbsjon av H2O i nyretubuli = Ja
Potensierer virkningen av sympatiske nerver i nyrene =
Nei
Spørsmål 6:
1.1.6 Hvilke av følgende responser aktiveres når blodvolumet synker? (Svar på alle alternativene)
Baroreseptorene aktiveres [nedtrekkmeny]
Sympatiske nerver til hjertet aktiveres [nedtrekkmeny]
Sympatiske nerver til nyrene aktiveres [nedtrekkmeny]
Paraventrikulære nucleus utskiller mer ADH [nedtrekkmeny]
Svar:
Baroreseptorene aktiveres = Nei
Sympatiske nerver til hjertet aktiveres = Nei
Sympatiske nerver til nyrene aktiveres = Ja
Paraventrikulære nucleus utskiller mer ADH =
Nei
Side 3 av 38
MEDSEM3_V15_KONT
Side 4 av 38
Del 2:
Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt pO2, men man rakk ikke å ta nye prøver før
gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på
null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet.
Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på
bakgrunn av serum kreatinin på 80 uM/L (30-55 er normalt i denne aldersgruppen).
Spørsmål 1:
1.2.1 Hvilke av følgende responser aktiveres når blodvolumet øker? (Svar på alle alternativene)
Det utskilles aldosteron [nedtrekkmeny]
Sympatiske nerver til hjertet aktiveres [nedtrekkmeny]
Sympatiske nerver til nyrene aktiveres [nedtrekkmeny]
Paraventrikulære nucleus utskiller mer ADH [nedtrekkmeny]
Svar:
Det utskilles aldosteron = Ja
Sympatiske nerver til hjertet aktiveres = Ja
Sympatiske nerver til nyrene aktiveres = Nei
Paraventrikulære nucleus utskiller mer ADH = Nei
Spørsmål 2:
1.2.2 Hvilke av følgende responser aktiveres når blodtrykket øker? (Svar på alle alternativene)
Det utskilles atrial natriuretisk faktor (ANP) [nedtrekkmeny]
Sympatiske nerver til hjertet aktiveres [nedtrekkmeny]
Sympatiske nerver til nyrene aktiveres [nedtrekkmeny]
Paraventrikulære nucleus utskiller mer ADH [nedtrekkmeny]
Svar:
Det utskilles atrial natriuretisk faktor (ANP) = Nei
Sympatiske nerver til hjertet aktiveres = Nei
Sympatiske nerver til nyrene aktiveres = Nei
Paraventrikulære nucleus utskiller mer ADH = Nei
Spørsmål 3:
1.2.3 Hva er resultatet av økt utskillelse av atrial natriuretisk faktor (ANP) (Svar på alle alternativene)
Kontraksjon av afferente arteriole i nyrene
Økt trykk i glomerulus-kapillærer
Nedsatt GFR
Økt Na+ reabsorbsjon i distale nyretubuli
Svar:
Økt trykk i glomerulus-kapillærer
Spørsmål 4:
1.2.4 Hva er anbefalt saltinntak pr dag?
0,5 g
1,5 g
4g
6,5 g
8g
10 g
20 g
MEDSEM3_V15_KONT
Side 5 av 38
Svar:
1,5 g
Spørsmål 5:
1.2.5 Rett etter fødselen ble han beskrevet som cyanotisk. Hva forstås med cyanose, og hvordan forklares
fenomenet? (skriv 2-4 setninger)
Svar:
[Cyanose er blåfarging av hud (2 poeng), og skyldes økt mengde av det blåfargete deoxyhemoglobin (2
poeng). Cyanose forutsetter både lav oksygenmetning (1 poeng) og en tilstrekkelig mengde hemoglobin (1
poeng).]
Del 3:
Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt pO2, men man rakk ikke å ta nye prøver før
gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på
null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet.
Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på
bakgrunn av serum kreatinin på 80 uM/L (30-55 er normalt i denne aldersgruppen).
Spørsmål 1:
1.3.1 Under leken hender det at gutten raskt skifter fra liggende til stående stilling. Siden han nå har tapt noe væske,
blir han litt svimmel og ør i hodet når det går for fort. Hvorfor blir han svimmel? (1-2 linjer)
Svar:
[Blodtilførselen til hjernen blir lav (3 poeng) fordi blodtrykket ikke opprettholdes når han reiser seg (3
poeng).]
Spørsmål 2:
1.3.2 Hvis han hadde besvimt da han reiste seg hurtig opp, hvordan skulle du vente at ansiktsfargen hans var da?
Normal
Blek
Rødmusset
Uforandret
Svar:
Blek
Del 4:
Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt pO2, men man rakk ikke å ta nye prøver før
gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på
null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet.
Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på
bakgrunn av serum kreatinin på 80 uM/L (30-55 er normalt i denne aldersgruppen).
Spørsmål 1:
1.4.1 Hvilken respons er viktigst for å opprettholde blodtrykket ved overgang fra liggende til stående stilling?
Baroreseptorene aktiveres
Sympatisk aktivitet øker
Barorefleksen aktiveres
Svar:
Sympatisk aktivitet øker
Side 6 av 38
MEDSEM3_V15_KONT
Spørsmål 2:
1.4.2 Hvor finner du baroreseptorene?
Svar:
[I aortabuen og i carotisbifurkaturen.] 3 poeng for hver.
Del 5:
Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt pO2, men man rakk ikke å ta nye prøver før
gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på
null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet.
Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på
bakgrunn av serum kreatinin på 80 uM/L (30-55 er normalt i denne aldersgruppen).
Spørsmål 1:
1.5.1 Hvilke nerver formidler informasjon fra baroreseptorene og i hvilken struktur i medulla oblongata ender disse
nervene?
Svar:
[n. vagus (X) fra reseptorene i aortabuen og n. glossopharyngeus (IX)fra reseptorene i carotisbifurkaturen.
Formidler informasjon til nucl tractus solitarii.] 2 poeng for hver.
Del 6:
Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt pO2, men man rakk ikke å ta nye prøver før
gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på
null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet.
Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på
bakgrunn av serum kreatinin på 80 uM/L (30-55 er normalt i denne aldersgruppen).
Spørsmål 1:
1.6.1 Når aktiveres baroreseptorene i aortabuen? (Svar på alle alternativene)
Når blodtrykket er over 60 mm Hg, men ikke hvis det er høyere enn 90 mm Hg [nedtrekkmeny]
Når blodtrykket er over 60 mm Hg [nedtrekkmeny]
Når blodtrykket er under 40 mm Hg [nedtrekkmeny]
Først når blodtrykket kommer over 90 mm Hg [nedtrekkmeny]
Svar:
Når blodtrykket er over 60 mm Hg, men ikke hvis det er høyere enn 90 mm Hg =
Når blodtrykket er over 60 mm Hg = Riktig
Når blodtrykket er under 40 mm Hg = Galt
Først når blodtrykket kommer over 90 mm Hg = Galt
Galt
Del 7:
Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt pO2, men man rakk ikke å ta nye prøver før
gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på
null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet.
Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på
bakgrunn av serum kreatinin på 80 uM/L (30-55 er normalt i denne aldersgruppen).
Spørsmål 1:
1.7.1 Hva skjer når baroreseptorene blir aktivert (3 svar er riktig)?
Sympatisk aktivitet øker
MEDSEM3_V15_KONT
Side 7 av 38
Dorsale ventrolaterale medulla hemmes
Rostrale ventrolaterale medulla hemmes
Efferent vagusfibre aktiveres
Hjertefrekvensen øker
Total perifer karmotstand synker
Svar:
Rostrale ventrolaterale medulla hemmes
Efferent vagusfibre aktiveres
Total perifer karmotstand synker
Spørsmål 2:
1.7.2 Angiotensin II-reseptorantagonister (AT1-reseptorantagonister) er legemidler som kan benyttes ved
hypertensjon. Hva er hovedangrepspunktet for den blodtrykkssenkende effekten av angiotensin IIreseptorantagonister?
Redusert minuttvolum
Redusert blodvolum
Redusert karmotstand
Svar:
Redusert karmotstand
Del 8:
Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt pO2, men man rakk ikke å ta nye prøver før
gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på
null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet.
Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på
bakgrunn av serum kreatinin på 80 uM/L (30-55 er normalt i denne aldersgruppen).
Spørsmål 1:
1.8.1 Du ser et bilde med stor forstørrelse av et H&E-farget snitt av nyremarg nær papillen. Hvilke strukturer er angitt
med bokstavene A, B og C?
A = [nedtrekkmeny]
B = [nedtrekkmeny]
C = [nedtrekkmeny]
MEDSEM3_V15_KONT
Side 8 av 38
Svar:
A = Samlerør
B = Tynne deler av Henles søyfe
C = Vasa recta/peritubulære kapillærer
Spørsmål 2:
1.8.2 Bildet viser et forstørret utsnitt fra et H&E farget snitt fra nyre.
Hva er riktig betegnelse for strukturene angitt med bokstavene A-D? Velg rett alternativ fra nedtrekksmenyen.
A=
B=
C=
D=
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
Svar:
A=
B=
C=
D=
Glomerolus
Bowmans kapsel
Proksimal tubulus
Distal tubulus med macula densa
Spørsmål 3:
1.8.3 Du ser et bilde av et H&E-farget snitt. Hva slags epitel er avbildet?
MEDSEM3_V15_KONT
Side 9 av 38
Plateepitel, enlaget
Plateepitel, flerlaget uforhornet
Plateepitel, flerlaget forhornet
Synlinderepitel, enlaget med mikroville
Synlinderepitel, pseudolagdelt med cilier
Overgangsepitel
Kubisk epitel
Svar:
Overgangsepitel
Del 9:
Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt pO2, men man rakk ikke å ta nye prøver før
gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på
null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet.
Nå er Johan en ellers frisk gutt på 10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på
bakgrunn av serum kreatinin på 80 uM/L (30-55 er normalt i denne aldersgruppen).
Spørsmål 1:
1.9.1 Hvor finner vi overgangsepitel? (Svar på alle alternativer)
Munnhule [nedtrekkmeny]
Oesophagus [nedtrekkmeny]
Magesekk [nedtrekkmeny]
Tynntarm [nedtrekkmeny]
Tykktarm [nedtrekkmeny]
Trakea [nedtrekkmeny]
Bronkier [nedtrekkmeny]
Utførsesganger fra kjertler [nedtrekkmeny]
Nyrebekken [nedtrekkmeny]
Ureter [nedtrekkmeny]
Urinblære [nedtrekkmeny]
Svar:
Munnhule = Galt
Oesophagus = Galt
Magesekk = Galt
Tynntarm = Galt
Tykktarm = Galt
Trakea = Galt
Side 10 av 38
MEDSEM3_V15_KONT
Bronkier = Galt
Utførsesganger fra kjertler =
Nyrebekken = Riktig
Ureter = Riktig
Urinblære = Riktig
Galt
Spørsmål 2:
1.9.2 Hvilke egenskaper (funksjoner) er overgangsepitel optimalisert for? (Svar på alle alternativer)
Motstå mekanisk slitasje [nedtrekkmeny]
Tåle tørke [nedtrekkmeny]
Utføre absorbsjon [nedtrekkmeny]
Utføre sekresjon [nedtrekkmeny]
Representere en osmotisk barriere [nedtrekkmeny]
Tåle strekk [nedtrekkmeny]
Tillate rask diffusjon [nedtrekkmeny]
Svar:
Motstå mekanisk slitasje = Galt
Tåle tørke = Galt
Utføre absorbsjon = Galt
Utføre sekresjon = Galt
Representere en osmotisk barriere =
Tåle strekk = Riktig
Tillate rask diffusjon = Galt
Riktig
Del 10:
Like etter fødselen ble Johan tiltagende slapp. En blodprøve viste nedsatt pO2, men man rakk ikke å ta nye prøver før
gutten fikk sirkulasjonssvikt på grunn av en indre blødning. Nyre- og leversvikt ble konstatert, urinproduksjonen var på
null den første uken etter fødsel og kreatininkonsentrasjonen i blod kraftig forhøyet. Nå er Johan en ellers frisk gutt på
10 år med en noe nedsatt nyrefunksjon. Hans GFR er estimert til ca. 60 ml/min på bakgrunn av serum kreatinin på 80
uM/L (30-55 er normalt i denne aldersgruppen).
30 år senere kommer pasienten til lege fordi han føler seg svimmel og uvel. Legen konstaterer at pasienten
har høyt blodtrykk og under etterfølgende utredning på sykehuset finner man at pasienten har redusert
glomerulusfiltrasjon. I den videre utredningen utføres blant annen nålebiopsi fra nyren.
Spørsmål 1:
1.10.1 Hvilke av de følgende påstander om blodtrykksmåling er korrekte: (Svar på alle alternativene)
For trang mansjett gir for lav blodtrykksverdi [nedtrekkmeny]
En måleforskjell på 10 mm Hg mellom armene kan være normalt [nedtrekkmeny]
Pulssynkron lyd når mansjettrykket senkes høres best med stetoskopklokken [nedtrekkmeny]
Vanlig blodtrykksverdi er gjennomsnitt av tre målinger [nedtrekkmeny]
Blodtrykket målt på bena er normalt lavere enn på armene [nedtrekkmeny]
Ved svært ujevn puls er det vanskelig å måle blodtrykket nøyaktig [nedtrekkmeny]
Svar:
For trang mansjett gir for lav blodtrykksverdi = Galt
En måleforskjell på 10 mm Hg mellom armene kan være normalt = Riktig
Pulssynkron lyd når mansjettrykket senkes høres best med stetoskopklokken =
Vanlig blodtrykksverdi er gjennomsnitt av tre målinger = Galt
Blodtrykket målt på bena er normalt lavere enn på armene = Galt
Ved svært ujevn puls er det vanskelig å måle blodtrykket nøyaktig = Riktig
Riktig
Spørsmål 2:
1.10.2 Bildet er tatt fra et hematoksylin- og eosinfarget snitt fra nyrebiopsi ved middels forstørrelse.
MEDSEM3_V15_KONT
Side 11 av 38
Hvilke patologiske forandringer foreligger i henholdsvis tubuli og interstitium?
Svar:
Tubuli = atrofi (3p), interstitium = fibrose (3p)
Spørsmål 3:
1.10.3 Hva kalles den type av tilheling/reparasjon som bildet i forrige oppgave viser?
Svar:
Tilheling med fibrose/arrvev/arrdannelse (6p)
Spørsmål 4:
1.10.4 Hvilke av følgende vev kan ikke regenerere?
Epitelialt vev
Hjertemuskulatur
Tarmslimhinne
Lever
Svar:
Hjertemuskulatur
Spørsmål 5:
1.10.5 Hva er den vanligste komplikasjonen i hjertet til høyt systemisk blodtrykk?
Svar:
Hypertrof/fortykkelse (3p) av venstre ventrikkelvegg (3p)
Spørsmål 6:
1.10.6 Høyt blodtrykk er en risikofaktor for infarkt. Infarkter beskrives makroskopisk som røde eller hvite. Røde
infarkter forekommer i følgende organer:
Nyre [nedtrekkmeny]
MEDSEM3_V15_KONT
Hjerne [nedtrekkmeny]
Lunge [nedtrekkmeny]
Svar:
Nyre = Nei
Hjerne = Ja
Lunge = Ja
Side 12 av 38
MEDSEM3_V15_KONT
Side 13 av 38
Oppgave: MEDSEM3_OPPGAVE2_V15_KONT
OPPGAVE 2: ALENE HJEMME
Du er alene hjemme en sen, mørk høstkveld. Når du plutselig hører at det går i trappen utenfor døren og noen
tar i dørklinken, begynner hjertet ditt øyeblikkelig å slå fortere.
Spørsmål 1:
2.1.1 Hva er årsaken(e) til at hjertet slår fortere? (svar på alle alternativer)
Økt aktivitet i n. vagus til hjertet [nedtrekkmeny]
Økt aktivitet i sympatiske nerver til hjertet [nedtrekkmeny]
Økt aktivitet i afferente n. vagus [nedtrekkmeny]
Åpning av KACH+ kanaler i sinusknuten [nedtrekkmeny]
Sekresjon av adrenalin fra binyrene [nedtrekkmeny]
Svar:
Økt aktivitet i n. vagus til hjertet = Nei
Økt aktivitet i sympatiske nerver til hjertet = Ja
Økt aktivitet i afferente n. vagus = Nei
Åpning av KACH+ kanaler i sinusknuten = Nei
Sekresjon av adrenalin fra binyrene = Ja
Spørsmål 2:
2.1.2 Hva tror du skjer i binyrebarken?
Svar:
Utskillelse av cortisol
Spørsmål 3:
2.1.3 Hvorfor tror du blodtrykket øker i denne situasjonen? (Svar på alle alternativene)
Hjertets minuttvolum går ned [nedtrekkmeny]
Økt sympatisk stimulering av glatt muskulatur i arterioler [nedtrekkmeny]
Økt aktivitet i n. vagus [nedtrekkmeny]
Total perifer motstand synker [nedtrekkmeny]
Svar:
Hjertets minuttvolum går ned = Nei
Økt sympatisk stimulering av glatt muskulatur i arterioler =
Økt aktivitet i n. vagus = Nei
Total perifer motstand synker = Nei
Ja
Spørsmål 4:
2.1.4 Hvis blodtrykket øker, hva vil da skje for å gjenopprette et normalt blodtrykk? (Svar på alle alternativene)
Baroreseptorene aktiveres ikke [nedtrekkmeny]
Baroreseptorene aktiveres [nedtrekkmeny]
Økt fyring i afferente n. vagus [nedtrekkmeny]
Sympatiske nerver aktiveres og øker total perifer motstand [nedtrekkmeny]
Svar:
Baroreseptorene aktiveres ikke = Nei
Baroreseptorene aktiveres = Ja
Økt fyring i afferente n. vagus = Ja
Sympatiske nerver aktiveres og øker total perifer motstand =
Nei
MEDSEM3_V15_KONT
Side 14 av 38
Spørsmål 5:
2.1.5 Når aktiviteten i sympatiske nerver synker, hva skjer da i de glatte muskelcellene? (Svar på alle alternativene)
Alfa1-adrenerge reseptorer aktiveres [nedtrekkmeny]
Den intracellulære konsentrasjonen av Ca2+ øker [nedtrekkmeny]
De kontraherer [nedtrekkmeny]
NO vil dominere og cellene relakserer [nedtrekkmeny]
Svar:
Alfa1-adrenerge reseptorer aktiveres = Nei
Den intracellulære konsentrasjonen av Ca2+ øker =
De kontraherer = Nei
NO vil dominere og cellene relakserer = Ja
Nei
Spørsmål 6:
2.1.6 Hvilken intracellulær signalsubstans bestemmer grad av kontraksjon i glatte muskelceller?
Svar:
[Ca++]
Spørsmål 7:
2.1.7 Hva er de(n) viktigste mekanismen(e) som motvirker adrenerg vasokonstriksjon? (Svar på alle alternativene)
Lukking av K+-kanaler i de glatte muskelcellene [nedtrekkmeny]
Syntese av prostacycliner i de glatte muskelcellene [nedtrekkmeny]
Syntese av NO i endotelcellene [nedtrekkmeny]
Syntese av prostacyclin i endotelcellene [nedtrekkmeny]
Frigivning av Ca2+ fra postanglionære sympatiske nerver [nedtrekkmeny]
Svar:
Lukking av K+-kanaler i de glatte muskelcellene = Nei
Syntese av prostacycliner i de glatte muskelcellene = Nei
Syntese av NO i endotelcellene = Ja
Syntese av prostacyclin i endotelcellene = Ja
Frigivning av Ca2+ fra postanglionære sympatiske nerver = Nei
Spørsmål 8:
2.1.8 Hvorfor kan reaktive oksygenradikaler være skadelige? (Svar på alle alternativene)
Reduserer syntese av NO [nedtrekkmeny]
Fremmer syntese av syklisk GMP de glatte muskelcellene [nedtrekkmeny]
Danner peroxinitritt (ONOO-) [nedtrekkmeny]
Øker konsentrasjonen av NO perifert [nedtrekkmeny]
Svar:
Reduserer syntese av NO = Nei
Fremmer syntese av syklisk GMP de glatte muskelcellene =
Danner peroxinitritt (ONOO-) = Ja
Øker konsentrasjonen av NO perifert = Nei
Nei
Spørsmål 9:
2.1.9 Hvilke av de 4 følgende faktorer fungerer som antioksidanter i kroppen?
Angiotensin II
Vitamin B
Vitamin C
MEDSEM3_V15_KONT
Side 15 av 38
Vitamin E
NAD(P)H oxidase
Catalase
Uncoupled NOS
Glutation
Sigarettrøyk
Svar:
Vitamin C
Vitamin E
Catalase
Glutation
Spørsmål 10:
2.1.10 Hvilke 4 hovedgrener gir arteria coronaria sinistra opphav til i et hjerte med venstresidig dominans?
Ramus circumflexus
Ramus interventricularis anterior
Ramus interventricularis posterior
Ramus marginalis dexter
Ramus marginalis sinister
Ramus retroflexus
Sinus coronarius
Ramus cardiaca magna
Ramus cardiaca media
Ramus cardiaca parva
Svar:
Ramus circumflexus
Ramus interventricularis anterior
Ramus interventricularis posterior
Ramus marginalis sinister
Spørsmål 11:
2.1.11 Er det riktig at: (Svar på alle alternativene)
Koronararteriene er endearterier? [nedtrekkmeny]
Det er få (kollaterale) forbindelser mellom kransarteriene [nedtrekkmeny]
Hver del av myokardiet mottar blod fra flere koronararterier [nedtrekkmeny]
Tilstopping av en endearterie gir iskemi [nedtrekkmeny]
Svar:
Koronararteriene er endearterier? = Ja
Det er få (kollaterale) forbindelser mellom kransarteriene = Ja
Hver del av myokardiet mottar blod fra flere koronararterier = Nei
Tilstopping av en endearterie gir iskemi = Ja
Spørsmål 12:
2.1.12 Hvilken struktur finner du mest ventralt og inferiort i radix pulmonis på høyre side?
Arteria bronchialis
Arteria pulmonalis
Bronchus principalis dexter
Bronchus principalis sinister
Truncus pulmonalis
Vena bronchialis
Vena pulmonalis
MEDSEM3_V15_KONT
Side 16 av 38
Svar:
Vena bronchialis
Spørsmål 13:
2.1.13 Hvilke efferente nervefibre er det flest av i den thoracale delen av nervus vagus?
Postganglionære parasympatiske
Postganglionære sympatiske
Preganglionære parasympatiske
Preganglionære sympatiske
Somatisk motoriske
Svar:
Preganglionære parasympatiske
Spørsmål 14:
2.1.14 Hva slags nervefibre finner du i nervi splanchnici i thorax?
Postganglionære parasympatiske
Postganglionære sympatiske
Preganglionære parasympatiske
Preganglionære sympatiske
Somatisk motoriske
Svar:
Preganglionære sympatiske
Spørsmål 15:
2.1.15 Human ryggmarg: snitt fra 3 ulike nivåer. Bildene er tatt med samme forstørrelse. Hvilke(t) av nivåene (A, B
eller C) inneholder preganglionære sympatiske nevroner?
A
B
C
Svar:
C
MEDSEM3_V15_KONT
Side 17 av 38
Spørsmål 16:
2.1.16 Hva slags type vev kler innsiden av hjertet?
Enlaget plateepitel
Flerlaget plateepitel
Overgangsepitel
Sylinderepitel
Svar:
Enlaget plateepitel
Spørsmål 17:
2.1.17 Du ser et bilde med høy forstørrelse av et H&E-farget snitt fra dermis. Hva består den eosinofile (rødfargede)
substansen hovedsakelig av i A og i B?
A = [nedtrekkmeny]
B = [nedtrekkmeny]
Svar:
A = Cytoplasma til glatte muskelceller
B = Ekstracellulærsubstans, hovedsakelig kollagen og elastin
MEDSEM3_V15_KONT
Side 18 av 38
Oppgave: MEDSEM3_OPPGAVE3_V15_KONT
Del 1:
OPPGAVE 3: SLAPP OG DEPRIMERT MANN
Dette er en 39-årig mann som oppsøker lege fordi han føler seg slapp og deprimert. Han mener at ansiktet
har hovnet opp og at huden har blitt rødaktig. Han har gått opp 5 kg i vekt siste 3 måneder uten å ha forandret
kostvaner, og på buken har han fått striper i huden som han ikke har hatt før. Han klager også over at han lett
får store blåmerker om han slår bort i noe med armer eller ben.
Spørsmål 1:
3.1.1 Hva er den sannsynlige diagnosen?
Graves sykdom
Cushings syndrom
Addisons sykdom
Svar:
Cushings syndrom
Spørsmål 2:
Tilstanden kan skyldes hyperplasi eller tumor.3.1.2 Hyperplasi karakteriseres morfologisk ved:
Endret differensiering
Økt celleantall
Forstørrete celler
Økt kjernepleomorfi
Svar:
Økt celleantall
MEDSEM3_V15_KONT
Side 19 av 38
Spørsmål 3:
3.1.3 Hva er et onkogen?
Et kreftfremkallende kjemikalium
Et gen som predisponerer for kreftutvikling
Et mutert proto-onkogen
Et inaktivert, vekstregulerende gen
Svar:
Et mutert proto-onkogen
Spørsmål 4:
3.1.4 Hvilke 2 av følgende observasjoner taler sterkest for at en tumor er malign?
Celleatypi
Infiltrativ vekst
Metaplasi
Metastaser
Påvist tumor supressorgen
Svar:
Infiltrativ vekst
Metastaser
Spørsmål 5:
3.1.5 Hva heter det viktigste glukokorticoidhormon hos menneske?
Svar:
[cortisol]
Spørsmål 6:
3.1.6 Hvilke av følgende 3 utsagn er riktige?
Emosjonelle stimuli påvirker CRH (corticotropin releasing hormon) mens døgnrytmen gjør det ikke
Cortisol har en negativ effekt på sekresjonen av CRH fra hypothalamus.
Cortisol har en positiv effekt på sekresjonen av ACTH fra hypofysen.
POMC-genet koder også for MSH, som gir pigmentering av hud hos eldre med redusert cortisolnivå.
Cortisol konsentrasjonen i blod er høye om morgenen og lave om kvelden.
Svar:
Cortisol har en negativ effekt på sekresjonen av CRH fra hypothalamus.
POMC-genet koder også for MSH, som gir pigmentering av hud hos eldre med redusert cortisolnivå.
Cortisol konsentrasjonen i blod er høye om morgenen og lave om kvelden.
Spørsmål 7:
3.1.7 Du ser et H&E-farget snitt av binyre. Hvilke(t) hormon(er) produseres i område A? (Svar på alle alternativer)
MEDSEM3_V15_KONT
Side 20 av 38
Adrenalin [nedtrekkmeny]
Noradrenalin [nedtrekkmeny]
Aldosteron [nedtrekkmeny]
Androgener [nedtrekkmeny]
Antidiuretisk hormon (ADH) [nedtrekkmeny]
Calcitonin [nedtrekkmeny]
Cortisol [nedtrekkmeny]
Glukagon [nedtrekkmeny]
Insulin [nedtrekkmeny]
Prolaktin [nedtrekkmeny]
Testosteron [nedtrekkmeny]
Veksthormon [nedtrekkmeny]
Østrogen [nedtrekkmeny]
Svar:
Adrenalin = Riktig
Noradrenalin = Riktig
Aldosteron = Galt
Androgener = Galt
Antidiuretisk hormon (ADH) =
Calcitonin = Galt
Cortisol = Galt
Glukagon = Galt
Insulin = Galt
Prolaktin = Galt
Testosteron = Galt
Veksthormon = Galt
Østrogen = Galt
Galt
Spørsmål 8:
3.1.8 Du ser et H&E-farget snitt av binyre. Hvilke(t) hormon(er) produseres i område B? (Svar på alle alternativer)
MEDSEM3_V15_KONT
Side 21 av 38
Adrenalin [nedtrekkmeny]
Noradrenalin [nedtrekkmeny]
Aldosteron [nedtrekkmeny]
Androgener [nedtrekkmeny]
Antidiuretisk hormon (ADH) [nedtrekkmeny]
Calcitonin [nedtrekkmeny]
Cortisol [nedtrekkmeny]
Glukagon [nedtrekkmeny]
Insulin [nedtrekkmeny]
MSH [nedtrekkmeny]
Veksthormon [nedtrekkmeny]
Østrogen [nedtrekkmeny]
Svar:
Adrenalin = Galt
Noradrenalin = Galt
Aldosteron = Riktig
Androgener = Riktig
Antidiuretisk hormon (ADH) =
Calcitonin = Galt
Cortisol = Riktig
Glukagon = Galt
Insulin = Galt
MSH = Galt
Veksthormon = Galt
Østrogen = Riktig
Galt
Spørsmål 9:
3.1.9 Du ser et H&E-farget snitt fra binyre med høy forstørrelse. Hvilke strukturer eller soner /lag er indikert med
bokstavene A-E?
MEDSEM3_V15_KONT
Side 22 av 38
Velg fra listen de begreper som passer best.
A=
B=
C=
D=
E=
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
Svar:
A=
B=
C=
D=
E=
Bindevevskapsel
Zona glomerulosa
Zona fasciculata
Zona reticularis
Binyre-marg
Del 2:
En 39-årig mann oppsøker lege fordi han føler seg slapp og deprimert. Han mener at ansiktet har hovnet opp og at
huden har blitt rødaktig. Han har gått opp 5 kg i vekt siste 3 måneder uten å ha forandret kostvaner, og på buken har
han fått striper i huden som han ikke har hatt før. Han klager også over at han lett får store blåmerker om han slår bort
i noe med armer eller ben.
Spørsmål 1:
3.2.1 Du ser et H&E-farget snitt fra binyre med høy forstørrelse. Hvilke(t) hormon(er) produseres det mer av i sone B
enn i de andre sonene? (Svar på alle alternativer)
MEDSEM3_V15_KONT
Side 23 av 38
ACTH [nedtrekkmeny]
Adrenalin [nedtrekkmeny]
Androgener [nedtrekkmeny]
Glucocorticoider (bl. cortisol) [nedtrekkmeny]
Mineralocorticoider (bl.a. aldosteron) [nedtrekkmeny]
Østrogener [nedtrekkmeny]
Svar:
ACTH = Galt
Adrenalin = Galt
Androgener = Galt
Glucocorticoider (bl. cortisol) = Galt
Mineralocorticoider (bl.a. aldosteron) =
Østrogener = Galt
Riktig
Spørsmål 2:
3.2.2 Du ser et snitt fra binyrebark hvor det produseres steroidhormoner. Vevet er preparert slik at lipidene er bevart
(brun/sort farge). Blåfargen skyldes farging med thionin som bl.a. farger nukleinsyrer.
Pilene peker på brune prikker. Hva representerer disse brune prikkene?
MEDSEM3_V15_KONT
Side 24 av 38
Celler
Cellekjerner
Cholesterol (cholesterol-acetat)
Glykogenkorn
Mitochondrier
Triglyserider
Sekretgranula med steroidhormon
Svar:
Cholesterol (cholesterol-acetat)
Spørsmål 3:
3.2.3 Hvordan skilles steroidhormoner ut fra cellene som produserer dem? De skilles ut ved:
Apokrin sekresjon
Diffusjon gjennom cellemembranene
Diffusjon gjennom kanaler (kanalproteiner)
Exocytose
Holokrin sekresjon
Transportørproteiner i cellemembranen
Svar:
Diffusjon gjennom cellemembranene
Spørsmål 4:
3.2.4 Angi hvilke av følgende strukturer/organeller som det er særlig mye av i cytoplasma til steroidproduserende
kjertelceller og som er ultrastrukturelle kjennetegn på disse cellene. (Svar på alle alternativer)
Glatt endoplasmatisk retikulum [nedtrekkmeny]
Glykogenkorn [nedtrekkmeny]
Granulert endoplasmatisk retikulum [nedtrekkmeny]
Lipiddråper [nedtrekkmeny]
Lysosomer [nedtrekkmeny]
Mitochondrier med tubulære cristae [nedtrekkmeny]
Ribosomer [nedtrekkmeny]
Svar:
Glatt endoplasmatisk retikulum = Riktig
Glykogenkorn = Galt
Granulert endoplasmatisk retikulum = Galt
Lipiddråper = Riktig
Lysosomer = Galt
Mitochondrier med tubulære cristae = Riktig
Ribosomer = Galt
Del 3:
En 39-årig mann oppsøker lege fordi han føler seg slapp og deprimert. Han mener at ansiktet har hovnet opp og at
huden har blitt rødaktig. Han har gått opp 5 kg i vekt siste 3 måneder uten å ha forandret kostvaner, og på buken har
han fått striper i huden som han ikke har hatt før. Han klager også over at han lett får store blåmerker om han slår bort
i noe med armer eller ben.
Spørsmål 1:
3.3.1 Glukokortikoider er også mye benyttede legemidler. Hva er hovedvirkningene av glukokortikoider i
farmakologiske doser?
Svar:
Regulering av metabolske prosesser, kontroll av betennelse og immunprosesser, permissiv regulering av
MEDSEM3_V15_KONT
Side 25 av 38
spesifikke organfunksjoner, negativ feed-back på hypothalamus/hypofyse (1.5 poeng for hver, totalt 6
poeng)
Spørsmål 2:
3.3.2 Hva slags reseptorer i cellene bindes glukokortikoider til?
Kanal-bundne reseptorer
G-protein-koblede reseptorer
Katalytiske transmembranale reseptorer
Intracellulære reseptorer (kjernereseptorer)
Svar:
Intracellulære reseptorer (kjernereseptorer)
MEDSEM3_V15_KONT
Side 26 av 38
Oppgave: MEDSEM3_OPPGAVE4_V15_KONT
Del 1:
OPPGAVE 4: ULYKKE PÅ EN BYGGEPLASS
Under riving av et betongbygg faller en arbeider to meter ned mot et armeringsjern som går inn i brystkassen
på høyre side. Han får store smerter og pusteproblemer. Jernstangen kuttes og han transporteres til sykehus.
Mottagende lege konstaterer at en rusten jernstang med en diameter på 10 mm har penetrert høyre brystvegg
i 5. intercostalrom med inngang i medioklavikulærlinjen, og orientering i horisontalplanet med en liten vinkel
på skrå mot medialt, slik at den sikter mot columna vertebralis dog ikke slik at planum medianum krysses.
Spørsmål 1:
4.1.1 Hvilke strukturer i brystveggen vil jernstangen ha passert gjennom?
Svar:
Stangen vil ha passert gjennom dermis, subcutis, m. pectoralis major, mm. intercostales externi, mm.
intercostales interni, fascia thoracica interna, pleura parietalis. Videre kan den ha truffet intercostalårer eller
intercostalnerve.
Spørsmål 2:
4.1.2 Hvilke av følgende strukturer i brysthulen vil kunne være truffet av jernstangen? (10 riktige svar)
Pulmo dexter lobus medius
Pulmo dexter lobus inferior
Pulmo dexter, lobus superior
Atrium dextrum
Atrium sinistrum
Ventriculum dextrum
Ventriculum sinistrum
Pericardium
Pleura
Vena cava superior
Vena cava inferior
Vena azygos
Vena brachiocephalica
Truncus pulmonalis
Radix pulmonis
Trachea
Thymus
Øsofagus
Diafragma
Manubrium sterni
Medulla spinalis
Svar:
Pulmo dexter lobus medius
Pulmo dexter lobus inferior
Atrium dextrum
Atrium sinistrum
Pericardium
Pleura
Vena azygos
Radix pulmonis
Øsofagus
Diafragma
MEDSEM3_V15_KONT
Side 27 av 38
Spørsmål 3:
4.1.3 Det rekvireres CT thorax. Til hjelp under tolkningen av CT bildene finner du frem et fotografi av en transversal
skive gjennom thorax på et kadaver.
Hva kalles strukturene eller hulrommene anvist med bokstavene A-F? Velg rett alternativ fra nedtrekksmenyen.
A=
B=
C=
D=
E=
F=
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
Svar:
A=
B=
C=
D=
E=
Corpus sterni
Øsofagus
Pulmo sinister, lobus inferior
Aorta descendens
Pulmo dexter, lobus inferior
Spørsmål 4:
4.1.4 Bildet viser en forstørret detalj av transversal skive gjennom thorax (samme bilde som i forrige spørsmål).
MEDSEM3_V15_KONT
Side 28 av 38
Hva kalles strukturene eller hulrommene anvist med bokstavene A-F? Velg rett alternativ fra nedtrekksmenyen.
A=
B=
C=
D=
E=
F=
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
[nedtrekkmeny]
Svar:
A=
B=
C=
D=
E=
F=
Pericardium
Musculus papillaris
Chordae tendineae
Valva mitralis
Vena pulmonalis
Musculi pectinati
Spørsmål 5:
4.1.5 Hvis det kommer luft inn i pleurahulen, vil lungen kollapse. Hva finner du da ved perkusjon av thorax?
Økt dempning
Hypersonor perkusjonslyd
Normale perkusjonsfunn
Svar:
Hypersonor perkusjonslyd
Spørsmål 6:
4.1.6 Og hva finner du ved auskultasjon?
Tydeligere respirasjonslyd
Svekket eller manglende respirasjonslyd
Pipelyder
Knatrelyder
Svar:
Svekket eller manglende respirasjonslyd
MEDSEM3_V15_KONT
Side 29 av 38
Spørsmål 7:
4.1.7 Hvordan kan man ved en enkel klinisk undersøkelse få mistanke om at han har blod i lungesekken? (skriv 1-3
setninger)
Svar:
[Ved perkusjon er det dempning over nedre del av lungen (3 poeng), og dempningen flytter seg når han
skifter stilling (3 poeng).]
Spørsmål 8:
4.1.8 Hvilke av følgende 5 strukturer befinner seg i omtrent samme trasversale plan som manubrium sterni?
Corpus vertebrae T2/T3
Corpus vertebrae T3/T4
Virvellegemene T5 og T6
Arcus aortae
Valva aortae
Valva pulmonalis
Bifurcatio tracheae
Bronchus principalis dexter / sinister
Arteriae pulmonales
Venae pulmonales
Vena azygos
Vena brachiocephalica
Thymus
Svar:
Corpus vertebrae T3/T4
Arcus aortae
Bifurcatio tracheae
Vena brachiocephalica
Thymus
Spørsmål 9:
4.1.9 Hvor høyt står høyre cupula diaphragmae ved forsert expirasjon?
I nivå med 3. ribbebrusk
I nivå med 4. ribbebrusk
I nivå med 5. ribbebrusk
I nivå med 6. ribbebrusk
I nivå med 7. ribbebrusk
Svar:
I nivå med 4. ribbebrusk
Spørsmål 10:
4.1.10 Ved hvilke tilstander står lungegrensene lavere enn normalt? (Svar på alle alternativene)
Asthma i stabil, god fase [nedtrekkmeny]
KOLS [nedtrekkmeny]
Lungebetennelse [nedtrekkmeny]
Punktert lungesekk (pneumothorax) [nedtrekkmeny]
Emfysem [nedtrekkmeny]
Svar:
Asthma i stabil, god fase = Galt
KOLS = Riktig
Lungebetennelse = Galt
Punktert lungesekk (pneumothorax) =
Galt
Side 30 av 38
MEDSEM3_V15_KONT
Emfysem =
Riktig
Spørsmål 11:
4.1.11 Hvilken påstand er riktig om cupula pleurae?
Befinner seg i nivå med clavicula
Befinner seg i nivå med costa 1
Befinner seg i nivå med costa 2
Befinner seg i nivå med costa 3
Befinner seg i nivå over clavicula
Svar:
Befinner seg i nivå over clavicula
Spørsmål 12:
4.1.12 Hvor finner du den anatomiske projeksjonen av valva aortae til fremre brystvegg?
Corpus sterni, i nivå med 1. intercostalrom
Corpus sterni, i nivå med 2. intercostalrom
Høyre sternalrand, i nivå med 1. intercostalrom
Høyre sternalrand, i nivå med 2. intercostalrom
Manubrium sterni, i nivå med angulus sterni
Venstre sternalrand, i nivå med 1. intercostalrom
Venstre sternalrand, i nivå med 2. intercostalrom
Svar:
Corpus sterni, i nivå med 2. intercostalrom
Spørsmål 13:
4.1.13 Hvorfor er O2-partialtrykket i hvile i utåndingsluften høyere enn O2-partialtrykket i alveolene? (Svar på alle
alternativene)
Fordi metningstrykket for H2O reduseres fra alveoler til omgivelser. [nedtrekkmeny]
Fordi utåndingsluften også inneholder dødromsvolumet. [nedtrekkmeny]
Fordi vevsekstraksjonen av O2 i hvile er meget lav. [nedtrekkmeny]
Fordi ventilasjon/perfusjon – raten i ulike lungeavsnitt varierer. [nedtrekkmeny]
Svar:
Fordi metningstrykket for H2O reduseres fra alveoler til omgivelser. = Nei
Fordi utåndingsluften også inneholder dødromsvolumet. = Ja
Fordi vevsekstraksjonen av O2 i hvile er meget lav. = Nei
Fordi ventilasjon/perfusjon – raten i ulike lungeavsnitt varierer. = Nei
Spørsmål 14:
4.1.14 Surfaktant: (Svar på alle alternativene)
Reduserer luftveismotstanden ved inspirasjon. [nedtrekkmeny]
Endrer overflatespenningen slik at alle alveoler blir like store. [nedtrekkmeny]
Reduserer ventilasjonsarbeidet. [nedtrekkmeny]
Betyr lite for lungenes strekkbarhet hos voksne. [nedtrekkmeny]
Svar:
Reduserer luftveismotstanden ved inspirasjon. = Nei
Endrer overflatespenningen slik at alle alveoler blir like store. =
Reduserer ventilasjonsarbeidet. = Ja
Betyr lite for lungenes strekkbarhet hos voksne. = Nei
Nei
MEDSEM3_V15_KONT
Side 31 av 38
Spørsmål 15:
4.1.15 Hvorfor er det i stående stilling hensiktsmessig at alveolær ventilasjon er størst i basale lungeavsnitt?
Svar:
[Fordi perfusjonen (blodgjennomstrømningen) også er størst der.]
Spørsmål 16:
4.1.16 Vil vevsoksygering bedres ved en hypoventilasjonstilstand dersom det pustes inn ren O2?
Svar:
[Ja.]
Spørsmål 17:
4.1.17 Vil vevsoksygering bedres ved en shunt (blod som ikke er gjenstand for gassveksling i lunger) dersom det
pustes inn ren O2?
Svar:
[I liten grad.]
Del 2:
Under riving av et betongbygg faller en arbeider to meter ned mot et armeringsjern som går inn i brystkassen på høyre
side. Han får store smerter og pusteproblemer. Jernstangen kuttes og han transporteres til sykehus. Mottagende lege
konstaterer at en rusten jernstang med en diameter på 10 mm har penetrert høyre brystvegg i 5. intercostalrom med
inngang i medioklavikulærlinjen, og orientering i horisontalplanet med en liten vinkel på skrå mot medialt, slik at den
sikter mot columna vertebralis dog ikke slik at planum medianum krysses.
Spørsmål 1:
4.2.1 Følgende betennelsesceller er typiske for akutt betennelse ved bakteriell infeksjon: (Svar på alle alternativene)
Lymfocytter [nedtrekkmeny]
Nøytrofile granulocytter [nedtrekkmeny]
Plasmaceller [nedtrekkmeny]
Svar:
Lymfocytter = Nei
Nøytrofile granulocytter =
Plasmaceller = Nei
Ja
Spørsmål 2:
4.2.2 Etter emigrasjon fra blodkar styres levkocyttmigrasjon til skade-/infeksjonsstedet av kjemotaksiner. Følgende
stoffer fungerer som kjemotaksiner: (Svar på alle alternativene)
Bradykinin [nedtrekkmeny]
Kjemokiner [nedtrekkmeny]
Komplement C5a [nedtrekkmeny]
Histamin [nedtrekkmeny]
Bakterieprodukter [nedtrekkmeny]
Prostaglandiner [nedtrekkmeny]
Svar:
Bradykinin = Nei
Kjemokiner = Ja
Komplement C5a = Ja
Histamin = Nei
Bakterieprodukter = Ja
MEDSEM3_V15_KONT
Prostaglandiner =
Side 32 av 38
Nei
Del 3:
Under riving av et betongbygg faller en arbeider to meter ned mot et armeringsjern som går inn i brystkassen på høyre
side. Han får store smerter og pusteproblemer. Jernstangen kuttes og han transporteres til sykehus. Mottagende lege
konstaterer at en rusten jernstang med en diameter på 10 mm har penetrert høyre brystvegg i 5. intercostalrom med
inngang i medioklavikulærlinjen, og orientering i horisontalplanet med en liten vinkel på skrå mot medialt, slik at den
sikter mot columna vertebralis dog ikke slik at planum medianum krysses.
Pasienten får en infeksjon på innstikkstedet. Det er en utbredt hudinfeksjon som affiserer underhudsvev og
muskler.
Spørsmål 1:
4.3.1 Ved direkte mikroskopi av pusset ser en:
Bakterien tilhører gruppe A i Lancefields system. Hvilken bakterie kan dette være?
Svar:
Streptococcus pyogenes.Gruppe A-streptokokker (6)
Del 4:
Under riving av et betongbygg faller en arbeider to meter ned mot et armeringsjern som går inn i brystkassen på høyre
side. Han får store smerter og pusteproblemer. Jernstangen kuttes og han transporteres til sykehus. Mottagende lege
konstaterer at en rusten jernstang med en diameter på 10 mm har penetrert høyre brystvegg i 5. intercostalrom med
inngang i medioklavikulærlinjen, og orientering i horisontalplanet med en liten vinkel på skrå mot medialt, slik at den
sikter mot columna vertebralis dog ikke slik at planum medianum krysses. Pasienten får en infeksjon på innstikkstedet.
Det er en utbredt hudinfeksjon som affiserer underhudsvev og muskler.
Spørsmål 1:
4.4.1 Bakterien er Streptococcus pyogenes. Denne bakterien har M-protein i celleveggen. Dette er en viktig
virulensfaktor. Hvordan påvirker M-protein bakteriens virulens? (Svar på alle alternativene)
Bevirker spredning av bakterien i vev [nedtrekkmeny]
Side 33 av 38
MEDSEM3_V15_KONT
Blokkerer fagocytose av bakterien [nedtrekkmeny]
Aktiverer komplement [nedtrekkmeny]
Bevirker adheranse av bakterien til celler [nedtrekkmeny]
Noen M-typer er viktige for utvikling av akutt glomerulonefritt [nedtrekkmeny]
Svar:
Bevirker spredning av bakterien i vev = Nei
Blokkerer fagocytose av bakterien = Ja
Aktiverer komplement = Nei
Bevirker adheranse av bakterien til celler = Ja
Noen M-typer er viktige for utvikling av akutt glomerulonefritt =
Ja
Spørsmål 2:
4.4.2 Ved nekrotiserende fasciitt skiller Streptococcus pyogenes ut enzymer som er viktige for spredning av
infeksjonen i vev. Hvilke(n) av følgende enzymer er viktig(e) for spredning av infeksjonen? (Svar på alle alternativene)
Hyaluronidase [nedtrekkmeny]
Koagulase [nedtrekkmeny]
Streptokinase [nedtrekkmeny]
Pneumolysin [nedtrekkmeny]
Svar:
Hyaluronidase = Ja
Koagulase = Nei
Streptokinase = Ja
Pneumolysin = Nei
Spørsmål 3:
4.4.3 S.pyogenes kan produsere ett eller flere pyrogene streptokokktoksiner. Disse kan bidra til sterk
betennelsesreaksjon ved å virke som et bakterielt superantigen. Hva er virkningsmekanismen?
Svar:
De pyrogene toksinene binder sammen makrofager og T-celler (3) Makrofagene pog T-celler blir aktivert og
produserer store mengder proinflammatoriske cytokiner (3)
Spørsmål 4:
4.4.4 Hvilke prøver vil du ta for bakteriepåvisning hos en pasient med nekrotiserende fasciitt og hvordan vil du
forsende prøven?
Svar:
Penselprøve fra dypet av såret (3). Kull pensel i bakterietransportmedium (3
Spørsmål 5:
4.4.5 Ved behandling av nekrotiserende faceitt er det ikke nok med antibiotika alene, infisert vev må fjernes kirurgisk.
Hva kan være grunnene til at antibiotika alene ikke virker godt nok? (Svar på alle alternativene)
Bakterien er innkapslet i fibrin og puss [nedtrekkmeny]
Vevet har dårlig blodforsyning [nedtrekkmeny]
Enzymer fra granulocytter bryter ned antibiotika [nedtrekkmeny]
Andre medikamenter inaktiverer antibiotikumet [nedtrekkmeny]
Svar:
Bakterien er innkapslet i fibrin og puss = Ja
Vevet har dårlig blodforsyning = Ja
Enzymer fra granulocytter bryter ned antibiotika = Nei
Andre medikamenter inaktiverer antibiotikumet = Nei
MEDSEM3_V15_KONT
Side 34 av 38
Spørsmål 6:
4.4.6 Ofte vil hudinfeksjoner være forårsaket av Staphylococcus aureus og Streptococcus pyogenes i blanding.
Hvordan kan man skille disse bakteriene fra hverandre mikroskopisk, ved dyrkning og biokjemisk? (Svar på alle
alternativene)
Gram-farge [nedtrekkmeny]
Anordning i Gram-preparat [nedtrekkmeny]
Koagulase produksjon [nedtrekkmeny]
Fermentering av mannittol [nedtrekkmeny]
Vekst i nærvær av 6.5% NaCl [nedtrekkmeny]
Lyse av blodlegemer [nedtrekkmeny]
Svar:
Gram-farge = Nei
Anordning i Gram-preparat = Ja
Koagulase produksjon = Ja
Fermentering av mannittol = Ja
Vekst i nærvær av 6.5% NaCl = Ja
Lyse av blodlegemer = Nei
Spørsmål 7:
4.4.7 Hva er mekanismen for at gule stafylokokker kan være resistent mot penicillinase-stabile penicilliner? Hva kaller
vi slike bakterier?
Svar:
Endring i penicillinbindende proteiner i bakteriens cellevegg slik at verken vanlig penicillin eller penicillinase
stabile penicilliner kan binde seg (3). Slike stafylokokker kalles meticillinresistente stafylokokker (MRSA)
(3).
Spørsmål 8:
4.4.8 Gule stafylokokker som er resistente mot penicillin vil i noen tilfelle kunne behandles med kombinasjonen
trimetoprim/sulfa. Hva er virkningsmekanismene til trimetoprim og sulfonamider?
Svar:
Begge medikamentene virker på folsyremetabolismen hos bakteriene. Sulfonamider hemmer et tidlig trinn i
folatsyntesen, (hemmer enzymet dihydropteroat syntetase som katalyserer dannelse av folat fra
paraaminobenzosyre) (3 poeng), trimetoprim hemmer aktiverende reduksjon av folat til tetrahydrofolat (ved
dihydrofolat reduktase) (3 poeng).
Spørsmål 9:
4.4.9 Hvilket av aktiveringsproduktene i komplementsystemet gir den kraftigste inflammatoriske responsen?
C3a
C4a
C5a
Svar:
C5a
Spørsmål 10:
4.4.10 Hvilke celler kan presentere bakterielt antigen bundet i kompleks med naturlig antistoff og aktivere
antigenspesifikke B celler slik at de utvikles til plasma celler?
CD8 T-celler
CD4 T-celler
MEDSEM3_V15_KONT
Side 35 av 38
Makrofager
Follikulære dendrittiske celler
NK-celler
Svar:
Follikulære dendrittiske celler
Spørsmål 11:
4.4.11 Hva kjennetegner immunresponsen etter interaksjonen mellom T celler og dendrittiske celler i en lymfeknute
under en bakteriell infeksjon?
Forhøyet T-celle reseptor affinitet
Somatisk hypomutasjon av B-celle reseptor
Raskere aktivering av NK-celler
Migrasjon av T-hjelpe-celler
Svar:
Migrasjon av T-hjelpe-celler
Spørsmål 12:
4.4.12 Under en bakteriell infeksjon og etter gjenkjenning av antigen blir B-celler aktivert i lymfeknutens korteks ved
interaksjon med hvilke celler?
B-celler
T-hjelpe-celler
Makrofager
Ganulocytter
NK-celler
Svar:
T-hjelpe-celler
Spørsmål 13:
4.4.13 Hvor i komplementsystemet finner vi C4-molekylet? (Svar på alle alternativene)
Klassisk vei [nedtrekkmeny]
Lektin-vei [nedtrekkmeny]
Alternativ vei [nedtrekkmeny]
Svar:
Klassisk vei = Ja
Lektin-vei = Ja
Alternativ vei = Nei
Spørsmål 14:
4.4.14 TNF-alfa er et viktig cytokin i betennelsesprosesser. Ved enkelte sykdommer, f.eks. leddgikt, brukes
medikamenter rettet mot TNF-alfa. Hva slags strategier benyttes i dag?
Antistoffer mot TNF-alfa, binder og nøytraliserer TNF-alfa
Antistoffer mot TNF-alfa-reseptor, binder reseptoren, hindrer binding av TNF-alfa til reseptor
Medikamenter som hemmer nedstrøms signalveier fra TNF-reseptorer
Svar:
Antistoffer mot TNF-alfa, binder og nøytraliserer TNF-alfa
MEDSEM3_V15_KONT
Side 36 av 38
Spørsmål 15:
4.4.15 Bildet viser utsnitt av et organ fra et barn.
Hva heter organet?
Beinmarg
Hypofyse
Lymfeknute
Milt
Thyroidea
Thymus
Svar:
Thymus
Spørsmål 16:
4.4.16 Du ser et bilde tatt med høy forstørrelse fra en lymfeknute. Hvilke strukturer er markert med bokstaver (A-C)?
A = [nedtrekkmeny]
B = [nedtrekkmeny]
MEDSEM3_V15_KONT
Side 37 av 38
C = [nedtrekkmeny]
Svar:
A = Germinalsenter
B = Randsinus
C = Høyendotelvenyle
Del 5:
Under riving av et betongbygg faller en arbeider to meter ned mot et armeringsjern som går inn i brystkassen på høyre
side. Han får store smerter og pusteproblemer. Jernstangen kuttes og han transporteres til sykehus. Mottagende lege
konstaterer at en rusten jernstang med en diameter på 10 mm har penetrert høyre brystvegg i 5. intercostalrom med
inngang i medioklavikulærlinjen, og orientering i horisontalplanet med en liten vinkel på skrå mot medialt, slik at den
sikter mot columna vertebralis dog ikke slik at planum medianum krysses. Pasienten får en infeksjon på innstikkstedet.
Det er en utbredt hudinfeksjon som affiserer underhudsvev og muskler.
Spørsmål 1:
4.5.1 Hvilke av prosessene nedenfor foregår i thymus? (Svar på alle alternativer)
Presentasjon av antigener [nedtrekkmeny]
Migrasjon av celler [nedtrekkmeny]
Rekombinasjon av antigenreseptorer [nedtrekkmeny]
Proliferasjon av celler [nedtrekkmeny]
Apoptose av celler [nedtrekkmeny]
Sekresjon av stoffskiftehormoner [nedtrekkmeny]
Svar:
Presentasjon av antigener = Riktig
Migrasjon av celler = Riktig
Rekombinasjon av antigenreseptorer = Riktig
Proliferasjon av celler = Riktig
Apoptose av celler = Riktig
Sekresjon av stoffskiftehormoner = Galt
Spørsmål 2:
4.5.2 Bildet viser en del av et H&E farget snitt fra et lymfatisk organ.
Hvilket organ er snittet hentet fra?
MEDSEM3_V15_KONT
Milt
Thymus
Lymfeknute
Tonsille
Beinmarg
Svar:
Tonsille
Side 38 av 38