docUtdanning 12 2015
download 
Report Transcription
Utdanning 12 2015
Min favorittlærer | 20 – Læreren var alt Intervju | 22 Den gode læreren fra Kongsberg Fotoreportasje | 26 Gatekunst Gylne øyeblikk | 33 Leker og lærer med Ibsen 12 19. JUNI 2015 utdanningsnytt.no Forskerne kommer: Den vitenskapelige barnehagen Redaksjonen Innhold 12 19. JUNI 2015 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no 12 Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no Hovedsaken: FORSKERNES INNTOGSMARSJ Barnehageforskerne får over 100 millioner kroner i året, men krangler om hva det skal forskes på. Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Gylne øyeblikk Ruth Kristine Moe, lærer ved Engebråten skole i Oslo, deler tre gylne minner med leserne. Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Sara Bjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no 2 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Intervju 22 Fotoreportasje 26 Intervju 30 Friminutt 32 Gylne øyeblikk 33 Glimt 34 Aktuell bok Innspill Debatt Kronikk Kryssord Lov og rett Fra forbundet 35 36 42 48 52 55 56 20 Min favorittlærer – Jeg var trygg på at han var faglig sterk. Samtidig var jeg helt sikker på at han så meg, sier Shazia Sarwar om sin favorittlærer Bjørn Engebretsen. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette 38 xx Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Fotoreportasje Møt kunsten til dem som maler i stort format. På Sagene i Oslo soper en hvit elg jegere inn i en sekk. Verket er signert zed1. Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 48 Forsidebildet Antallet barnehageforskere har økt med nesten 200 over fire år. I 2013 var de 482. Antallet professorer som deltar i utdanningsforskning på barnehagefeltet, har gått fra 19 til 43 på bare fire år. Foto: Kari Oliv Vedvik Kronikk Var Alf Prøysen pedagog? Ja, ja, og ja, skriver Inge Eidsvåg og gir dikteren sin uforbeholdne hyllest. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Åpner for et nytt privatskoleslipp Regjeringen og støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre er blitt enige om en ny privatskolelov som kan føre til en svekkelse av den offentlige skolen. Allerede med dagens lov har vi sett at det er blitt etablert flere private skoler rundt om i landet, med den nye loven vil denne utviklingen skyte fart. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det ikke er noen grunn til bekymring, men både Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet er svært kritiske. De viser blant annet til erfaringene fra Sverige, hvor et større innslag av private skoler har ført til økte sosiale forskjeller mellom skolene. Det samme viser undersøkelser som OECD har gjennomført. Under den forrige borgerlige regjeringen ble det også innført en ny lov på dette området. Den gangen ble det, som nå, pekt på hvilke negative konsekvenser dette ville få for den offentlige skolen. Det ble kontant avvist av daværende utdanningsminister Kristin Clemet og resten av regjeringen. Vi hadde bare en bitte liten andel privatskoler, og slik ville det fortsette. I løpet av de fire årene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre satt med makten, så vi likevel en markant økning. Ikke minst mot slutten av regjeringsperioden. I Kristelig Folkeparti førte dette til stigende bekymring, og de ble med på en innstramming av loven igjen da de rødgrønne partiene overtok makten i 2005. Deretter ble det mer ro om saken, helt til valget for to år siden. En alvorlig konsekvens av den nye loven som opposisjonen på Stortinget peker på, er at økt privatisering bidrar til å flytte penger fra den offentlige fellesskolen til stadig flere private skoler. Det vil igjen føre til økt utarming av det offentlige skoletilbudet. Vi ser allerede at mange kommuner sliter med å få endene til å møtes, og det blir kuttet stillinger i både skoler og barnehager. Med økt privatisering blir det enda mindre igjen til fellesskolen, den skolen som alle partier og politikere sier de helst vil styrke i årene som kommer. Blant dem kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som har fått positiv respons fra lærerhold siden han overtok ansvaret høsten 2013. Nå er det mange som i stedet blir skeptiske, for ikke å si kritiske. Vi håper flertallet på Stortinget lytter nøye til de kritiske kommentarene som kommer og at de er villige til å endre kursen relativt raskt dersom utviklingen blir slik mange frykter. Her må ikke den politiske prestisjen veie for tungt i tiden framover. Dette er den siste utgaven av Utdanning før sommerferien. Vi vil ønske alle våre lesere og forbindelser en riktig god og varm sommer! 3 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Aktuelt Barnehagar skal vere budde på skyte- og gisselepisodar TRYGGINGSTILTAK: Barnehagar og skular skal sjølv vurdere risikoen for alvorlege skyte- og gisselepisodar, og barn skal involverast i beredskapsrutinane. 20 ulike skular og barnehagar har signert eit brev der dei gjer uttrykk si misnøye mot presiseringa. Departementet understrekar på si side at barna berre skal vite korleis dei skal evakuere, ifølgje NRK. Lærerspesialister Fakta Søkere må ha minimum 60 studiepoeng i faget for å kunne bli lærerspesialist i grunnskolen, og 90 studiepoeng for videregående opplæring. I tillegg må man ha minimum fem års erfaring som lærer. Berit Bakke Berge er en av landets første lærerspesialister. Hun og klassen i Bærum fikk besøk av statsminister Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen i forbindelse med lansering av prøveordningen. Forsøk får blandet mottakelse Den 9. juni gikk startskuddet for regjeringens nye pilotprosjekt med lærerspesialister. Det får til dels sterk kritikk. TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Denne dagen besøkte statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nyutnevnt lærerspesialist Berit Bakke Berge på Høvik Verk skole i Bærum i Akershus. – Vi vet alle at en lærer som har gode fagkunnskaper i faget sitt, er en bedre lærer. I etterutdanningen må det legges vekt på det didaktiske, for lærerne skal jo engasjere og motivere elevene sine og lære dem å forstå, sier statsminister Erna Solberg. Til sammen 200 lærerspesialister skal prøve ut ordningen i to år fra og med kommende skoleår. To modeller skal prøves ut: En der lærerspesialistene får 48.000 kroner i lønnstillegg og en annen der lærerne får et noe mindre lønnstillegg mot et redusert antall undervisningstimer. Staten finansierer halvparten av pilotprosjektet, rundt 20 millioner kroner. 4 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Mener organisasjonene fratas forhandlingsrett Ingen av lærerorganisasjonene gir full støtte til pilotprosjektet, slik regjeringen ønsker å gjennomføre det. Leder Anne Finborud i Skolenes Landsforbund sier til Utdanning at ordningen fratar lærerorganisasjonene forhandlingsretten. – Regjeringen sitter ikke med retten til å drive lønnsforhandlinger med lærerne. Her brytes et viktig prinsipp. Alle lærere er spesialister på å undervise. Det stilles kompetansekrav til dem. Regjeringen kunne gitt alle lærere et lønnsløft på 48.000 kroner. Da ville de fått en god skole, sier Finborud. Lektorlaget ønsker en annen innretning Norsk Lektorlag er glad for at regjeringen satser på faglig fordypning, men ønsker en litt annen innretning på lærerspesialistordningen, ifølge leder Gro Elisabeth Paulsen. – Vi er særlig opptatt av at lærere som underviser på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har faglig fordypning i de fagene de skal undervise i. Vi ser for oss to typer av lærerspesialister: En som har ansvar for å være oppdatert på forskning innenfor sitt undervisningsfag og som kan bidra med kontakt mellom skolens fagmiljø og fagmiljøer ved universiteter og høyskoler. Og en type spesialister som kan være sensorer ved eksamen. Sensorene har i altfor mange år vært en glemt gruppe i skolen, sier Paulsen til Utdanning. Savner avsatt tid Utdanningsforbundet har ikke svart på Utdannings spørsmål om hva forbundet mener om lærerspesialistordningen, men viser i stedet til en artikkel på Utdanningsforbundets nettside fra februar i år. Der sier nestleder Steffen Handal: – Dessverre har ikke regjeringen lagt nok vekt på faglig utvikling og heller ikke satt av nok tid å utøve den spesialistfunksjonen som er beskrevet. Derfor synes vi ordningen blir for svak, og derfor vil Utdanningsforbundets sentralstyre ikke støtte regjeringens forslag til spesialistordning. Vi har vedtatt klare prinsipper for hva som skal til for å gjøre en spesialistordning til en suksess, men dette fikk vi altså ikke regjeringen med på, sier Handal. KS støtter prøveprosjektet, men forutsetter at statlig finansiering følger med dersom ordningen blir permanent. Utdanningsdirektoratet strammer inn svømmekravene Udir vil ha fraværsgrense på 15 prosent i skolen SIKKERHET: Utdanningsdirektoratet innfører fra skolestart i år skjerpede krav til elevenes svømmedyktighet etter 4. trinn. Med kravene ønsker direktoratet å styrke svømmeopplæringen slik at flere barn og unge lærer å svømme, ifølge NTB. FRAVÆR: Utdanningsdirektoratet anbefaler at elever på videregående som har mer enn 15 prosent fravær, ikke bør få standpunktkarakter. I første omgang foreslår direktoratet et treårig prøveprosjekt, melder NRK. Elevorganisasjonen mener en prosentgrense er feil vei å gå. Uklarhet om hjelpemidler Vil vurdere annullering av norskeksamen Hvis det kommer søknader om annullering av norskeksamen etter rotet ved flere videregående skoler i Oslo, vil Utdanningsdirektoratet vurdere dem. TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no I Oslo ble flere avgangsklasser ikke informert om at de kunne bruke hjelpemidler under norskeksamen. – At skoler og fylker velger ulike løsninger for hjelpemidler under eksamen, er ingen formell feil og kan ikke føre til annullering av eksamen, presiserer Sissel Skillinghaug, avdelingsleder i Utdanningsdirektoratet, overfor Utdanning. – Men hva med skoler hvor noen klasser fikk bruke hjelpemidler og andre ikke? – Vi vil vurdere alle annulleringssøknader som kommer. Elev Anders Lund (18) forteller til Utdanning at de ikke fikk vite at det var mulig å bruke hjelpemidlene snl.no og wikipedia. org (snl.no er Store norske leksikon, red.anm.). – Vi fikk ikke beskjed om at det var tillatt å bruke hjelpemidler, og det føles urettferdig. Sensor vil jo tro at vi fikk bruke hjelpemidler. Dermed blir vi rettet på feil grunnlag, frykter Lund, som mener to eller tre klasser ikke fikk beskjeden fra skoleledelsen. – Til VG har du sagt at det å ikke få bruke hjelpemiddel ikke gir eleven et dårligere utgangspunkt. Hvorfor da tillate hjelpemidler i det hele tatt? – På eksamen blir ikke elevene bedt om å gjengi fakta eller reprodusere kunnskap, men vise hvordan de bruker det de har lært. Hjelpemidler vil kun være en liten del av det. Hun sier at forsøk med å bruke åpent internett viser at resultatet ikke blir påvirket i særlig grad. – For å vise kompetanse er man ikke avhengig av å bruke hjelpemidler. De dyktige viser det de kan med og uten hjelpemidler. Man kan gjøre det godt uten hjelpemidler. Skoleeier bestemmer om elevene får bruke hjelpemidler, men det blir ofte delegert ut til skolene. – Hvorfor er det ingen nasjonal bestemmelse omkring dette? – I utgangspunktet er alle hjelpemidler tillatt, men det er ikke hensikten å ta med mange – kun de som man er vant til å bruke og som er relevant for eleven å bruke. Derfor krever dette lokal tilpasning. Det er ingen nasjonal godkjenningsordning for læringsmidler, så derfor blir det kunstig å si hvilke midler man kan ha til eksamen. Fakta Opplæringsloven paragraf 3–37 tredje ledd: «Elevar og privatistar i videregåande opplæring som har fått eksamenen sin annullert av Utdanningsdirektoratet, har rett til å gå opp til ny eksamen ved første etterfølgjande eksamen. Utdanningsdirektoratet kan òg gi dispensasjon frå krava til vitnemål i § 3–42 dersom omsynet til elevane tilseier det». Flere elever i Oslo mener de ikke fikk beskjed om at de kunne bruke hjelpemidler på avgangseksamen i norsk. ILL.FOTO INGAR STORFJELL/AFTENPOSTEN/ NTB SCANPIX – Ikke skjev vurdering Rektor ved Foss videregående skole sier at det ble informert ut til elevene på eksamensdagen, men etter at eksamen hadde startet. Han har i ettertid snakket med faglærerne og mener utbyttet ved å bruke Store norske leksikon og Wikipedia er lite. – Men det kunne ha hatt mer å si dersom de fikk bakt det inn i undervisningen på forhånd, sier Øgrim. – Noen elever reagerer på at det kan bli skjev vurdering hos sensor. Hva tenker du om det? – Jeg er ikke så sikker på det. Det ligger allerede en skjevhet i at skoleeier kan la skolene selv bestemme om de skal få bruke hjelpemidler eller ikke. Ingen nasjonal bestemmelse Det er elevene sammen med lærerne og skolen som velger ut hvilke hjelpemidler som er relevante. Dette er ofte hjelpemidler de er kjent med fra undervisningen. – Men fordi mange etter hvert bruker nettbaserte læringsressurser, har vi valgt å åpne for å isolere noen IP-adresser slik at disse online-ressursene kan brukes på eksamen. Det betyr ikke at elevene får bruke hele nettet, sier Skillinghaug. 5 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Aktuelt Tidlig barnehagestart gir skoleforsprang LÆRING: Barn som begynner tidlig i barnehagen gjør det bedre i språk og regning på skolen enn de som begynner senere, viser en ny studie fra Statistisk sentralbyrå. Prøveresultater fra to grupper barn i Oslo født i årene 2005 til 2007 ble sammenlignet, skriver Aftenposten, ifølge NTB. Friskoleloven – Frislipp av privatskoler Den nye privatskoleloven er vedtatt med støtte fra Venstre og KrF. Arbeiderpartiet og SV mener loven åpner for frislipp av privatskoler. Fakta I alt 55 søknader om å starte privatskole høsten 2015 kom inn. Blant de 26 godkjente skolene er det 23 grunnskoler og tre videregående skoler. Det er kommet inn 42 søknader om å etablere privatskoler fra høsten 2016. Kilde: Utdanningsdirektoratet TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no I Sundvolden-erklæringen høsten 2013 varslet regjeringen at dagens privatskolelov skulle erstattes av en rettighetslov. Det ville gitt alle som oppfyller faglige kriterier en lovfestet rett til å starte private skoler med statlig støtte. Ifølge regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti vil den nye loven gjøre det lettere å åpne private yrkesfagskoler og såkalte profilskoler med en spesiell fagprofil. – Samtidig tydeliggjør vi forbudet mot å ta ut utbytte, og vi stiller strengere krav til innsyn og dokumentasjon. Skolen er en lite egnet arena for profittjag og økonomisk gevinst, og vi ønsker ikke kommersielle friskoler i Norge, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson Anders Tyvand til NTB. – I 2007 støttet KrF de rødgrønne. Hvorfor har KrF nå valgt å støtte regjeringspartiene? – KrFs politikk på dette feltet har ikke endret seg, men de fire partiene som sto sammen om privatskoleforliket i 2007, har ikke lenger flertall sammen i Stortinget. Da har KrF vært opptatt av å forsøke å videreføre hovedlinjene fra dagens privatskolelov, sier Tyvand. Montessoriskoler med statsstøtte. Hvorfor mener du at ny privatskolelov svekker tilbudet om nærskole? – Den nye loven endrer ikke på dette. Men den gjør det lettere å starte private skoler, sier Giske. Han mener den nye loven åpner låvedøra på vidt gap for alle som vil starte private skoler. – Frislipp Uklare kriterier for profilskoler Arbeiderpartiets Trond Giske er skuffet over at det borgerlige stortingsflertallet «i praksis åpner opp for et frislipp av privatskoler», som han kaller det. – Det gir mindre penger på det offentlige skolebudsjettet, påpeker Giske, som mener grunnlaget for å opprettholde nærskolene svekkes. – Også under de rødgrønne ble mange nærskoler nedlagt. Ofte er de erstattet av – Loven utvider kriteriene for å starte private skoler på to punkter. Innen yrkesfag i videregående er det nå fritt fram. I tillegg kommer de såkalte profilskolene. Her er kriteriet at de tar i bruk andre metoder og en annen timefordeling enn det som ligger i Kunnskapsløftet. Men hva betyr det? Det er jo metodefrihet i norsk skole, så hva skal profilskolene tilby som offentlige skoler ikke kan tilby? spør Giske. Utdanningsforbundet beklager lovendringen, og LO advarer mot segregering og karakterinflasjon. – Vi beklager sterkt at regjeringen og støttepartiene har ignorert rådene fra fagfolk og vedtatt en ny privatskolelov som vil svekke den offentlige skolen. Det er trist for elevene og for fellesskolen, sier Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet. Hun reagerer på at regjeringspartiene og støttepartiene snakker varmt om å satse på den offentlige skolen samtidig som de vedtar en lov som hun mener trolig bidrar til å svekke den. Trude Tinnlund fra LO mener utbytteforbudet forblir hult. – All erfaring viser at profittmotiv driver fram nye smutthull, sa hun under komitéhøringen 27. april. Den nye friskoleloven gjør det blant annet tillatt å opprette private yrkesfagskoler. ILL.FOTO FREEIMAGES.COM 6 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Oslo har lavest barnehagedekning i landet Vant Nysgjerrigper-pris for skritt-forskning HENGER ETTER: Oslo har 86 prosent barnehagedekning, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Gjennomsnittet for landet er på 90 prosent, melder NRK. Ap skylder på feilslått blå politikk. Høyre forklarer det med demografiske forskjeller og at foreldre venter litt lenger med å benytte tilbudet. TIL TOPPS: Med forskning på skrittlengde og -mengde ble 6. klasse ved Haus skule på Osterøy i Hordaland vinner av barnas forskningskonkurranse Årets Nysgjerrigper. Elevene vant konkurransen med sin forskning på «Hva mener man med skritt som lengdemål, og hvor mange skritt går man i løpet av en uke?». Verdas Miljødag Barnehage Varsler melding om kvalitet i barnehage Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om barnehagene, som skal være ferdig neste år. Målet er at alle barn som begynner på skolen, skal være gode i norsk. Glupske på suppe: Mika Kringstad Småland, Ivar Boge Lyssand, Andreas Helland og Bendik Raknes Ellingsen. Værgudane sikra vellukka feiring Visste du at ei fleecejakke kan miste tusen syntetiske trådar i vask, som kan ende opp i ein fiskemage? Det veit nærare hundre elevar og barnehagebarn frå Bergen, etter at dei følgde FN-sambandet sin «bærekraftsti» på Verdas miljødag 5. juni. TEKST OG FOTO Ingebjørg Jensen I ei tid der både poliske stormkast og regnrekordar har gjort livet surt for dei styrande i Bergen, stilte værgudane opp med akkurat nok soltimar til at varaordføraren kunne heise det prestisjetunge blå miljøflagget på Helleneset badeplass. Men viktigare; barnehagebarn frå Solbakken barnehage og skuleelevar frå 2. trinnet på Hellen skole fekk endeleg boltre seg utan regntøy. På siste post vanka det premiar frå FN-sambandet, som organiserte løype, lærdom og spørsmål. Då hadde barna fått følgje havstraumane på ein oppblåsbar kjempeglobus og sett korleis straumane samlar opp og mel plast til bitte små kuler, som syg til seg miljøgift. – I havet er det haugar med plast som er nesten like store som Tyskland, forklara Petra Aasland. – Plast blir aldri til jord. Dyr kan ete det og døy, åtvara Stine Skogedal. Også Helena Erstad Nesje (5) frå Solbakken barnehage hadde skjøna poenget: – Nokon trur det er mat. Så blir dei dårlege i magen, seier ho, og tenker på fisk og sjøfugl. Etter nokre timar med heftige aktivitetar tok det til å romle i barnemagane. Då var det ikkje mange som rynka på nasen av fiskesuppe, grilla laks og sushi, tillaga av folk frå Bergen og omegn friluftsråd, saman med lærarar og elevar frå stiftelsen Motivasjon og mestring. – I dag har vi ingen god oversikt over hvor mange skolebarn som ikke har godt nok språk, men undersøkelser i Oslo viser at en firedel av elevene ikke er gode nok i norsk til å følge undervisningen når de begynner på skolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Dagsavisen. Isaksen understreker at han ikke ønsker at barnehagene blir «skole light». – Vi kan styrke språkopplæringen uten å gjøre barnehagen til et sted hvor barna sitter stille ved plassen sin og lærer alfabetet, sier han. I dag er 98 prosent av norske barn innom barnehagen før skolestart. Det er tilnærmet full barnehagedekning. Tiden er derfor inne for å dreie fokus vekk fra bygging av plasser til det faktiske innholdet i barnehagen, mener Isaksen. – Kvalitetsforskjellen mellom barnehagene er for stor. Barna fortjener bedre barnehager, sier Røe Isaksen (H) til Dagsavisen. (©NTB) 7 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Aktuelt Vi forstyrres mest i åpne landskap Tittel ARBEIDSMILJØ: I gjennomsnitt blir vi forstyrret på jobb hvert ellevte minutt. Mest utsatt er de som Xxxx jobber i åpne kontorlandskap, der arbeid som krever konsentrasjon kan bli svært påvirket, ifølge en ny internasjonal undersøkelse gjort av kontormøbelbedriften Steelcase, melder NRK. Kommunesammenslåinger Taus Sanner provoserte tillitsvalgte Regjeringen vil ha mindre statlig detaljstyring. Men kommunalministeren vil ikke svare på hvordan alle dermed skal sikres et likeverdig skoletilbud. TEKST OG FOTO Wenche Schjønberg Under representantskapsmøtet i Utdanningsforbundet 4. juni fikk kommunalminister Jan Tore Sanner (H) spørsmål fra forbundets politiske rådgiver Roar Grøttvik om hvordan det er mulig å sikre et likeverdig skoletilbud samtidig som målet er mindre sentral styring av skolesektoren. Grøttvik viste til blant annet Kostra-tall som dokumenterer store forskjeller i hvor mange elever det er per lærer. - Selv i sammenlignbare kommuner er det store forskjeller i ressursinnsats per elev. I en kommune kan det være tre ganger så mange elever per lærerårsverk som i en annen sammenlignbar kommune. Da lurer jeg på hva statsråden legger i at han ønsker seg mindre detaljstyring, sa Grøttvik. Svarte ikke Sanner unnlot å svare direkte på dette, men viste mer generelt til at kommunene opplever detaljreguleringen som økende. - Gjennom tid har vært en utvikling som har gått mot mer og mer statlig detaljstyring. Kommu- Kommunalminister Jan Tore Sanner ble kritisert for å være unnvikende på representantskapsmøtet i Utdanningsforbundet. nene har sittet igjen med mindre og mindre handlingsrom. Derfor vil vi se på områder hvor vi kan redusere styringen og la kommunene bestemme mer selv. Det kan for eksempel dreie seg om at kommunene kan få større mulighet til å gi dispensasjoner fra reguleringsplaner ved bygging av verandaer og uthus og lignende, svarte Sanner. Da var det at Grøttvik ba Sanner svare om skolesektoren. - I skolesektoren har vi sett en avregulering fra midten av 1980-tallet fram til i dag som har gitt disse store forskjellene i ressursinnsats mellom kommuner, sa Grøttvik. - Det kan jeg ikke svare på. Det må dere ta med utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen, svarte Sanner. Utdanning beklager Reaksjoner Utdanning nr. 9 inneholdt en reportasje fra A.C. Møllers skole for hørselshemmede. Ett av bildene viste et kart med fotografier av identifiserbare elever, og dette ble publisert uten at de foresatte hadde gitt samtykke. Utdanning beklager dette. Dette svaret reagerte mange på. Fylkesleder i Møre og Romsdal, Borghild Moe, sa hun ble skremt over mangelen på svar. - Mangelen på svar viser en sjokkerende mangel på vilje til å se at Kostra-tallene viser stadig større forskjeller mellom skolene og i lærertett- 8 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 heten i barnehagene, sa Moe i representantskapet. Fylkesleder Thomas Nordgård i Troms var også uroa over Sanners taushet. - Vi som vil sikre likhet i tilbudet som gis til barna i skolen, må fortsette å arbeide for at vi avkler språket som brukes i slike prosesser. Det handler ikke om at vi er imot deregulering, men at vi er for kvalitetssikring, sa han. - Ikke overrasket Til Utdanning sier Roar Grøttvik at han ikke er overrasket over svaret fra Sanner. - Høyre vil helst ikke snakke om dette, og jeg tror ikke Sanner er så uvitende om dette problemet som han later som. Det er først og fremst Kommunaldepartementet som han bestyrer, som fungerer som den store motstanderen av lovreguleringer som begrenser kommunal sektors rett til å prioritere ressursinnsatsene på enkeltområder opp eller ned. De snakker gjerne lenge og varmt om lokalt selvstyre, men de vil helst unngå at man kobler en debatt om dette til borgernes rettssikkerhet når det gjelder omfang og kvalitet på de tjenestene borgerne har rett på, sier Grøttvik. Rødt sier nei til heldagsskolen SKOLEDAGEN: Heldagsskolen er ikke svaret på utfordringene norsk skole står overfor, mener partiet Rødt, Partiet går inn for en maksimal klassestørrelse på 20 elever i grunnskolen og ved studiespesialisering i videregående skole, melder NTB. 86,8 prosent av elevene i grunnskolen hadde bokmål som hovedmål dette skoleåret, mens 12,4 prosent hadde nynorsk. For 20 år siden var fordelingen 83–17. Kilde: Grunnskolenes informasjonssystem Tiltak mot tidstyver Røe Isaksen vil forenkle rapportering Kunnskapsministeren har plukket opp Grindheimutvalgets rapport fra skuffen. Sammen med KS går han nå inn for å gjennomføre flere tiltak for å avbyråkratisere skolen. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no – I tråd med Grindheim-rapportens forslag kommer vi til å foreslå en forenkling av innrapporteringen til Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Dette arbeidet er vi i gang med i departementet. Forenklede rutiner vil foreligge til høsten, sier Torbjørn Røe Isaksen. På Utdanningsforbundets fylkesårsmøter gikk flere på talerstolen og snakket om hvor arbeidskrevende de nasjonale tilsynene er. – Mange har pekt på at dette arbeidet er tidkrevende for både lærere og skoleledelse. Derfor gjennomgår vi nå hvordan det nasjonale tilsynet skjer. Grindheim-rapporten foreslås noen forenklinger, og i Kunnskapsdepartementet vil vi gjennomgå disse utover høsten. Samtidig vil jeg understreke at de nasjonale tilsynene er viktige for å sikre at elevene får det skoletilbudet de har krav på, sier statsråden. Røe Isaksen støtter også utvalgets forslag om å gjøre kartleggingsprøvene frivillige det første året på videregående. Kravet til underveisvurdering endres Da utvalgets rapport ble lagt fram, foreslo nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet at kravet til skriftlige halvårsvurderinger burde oppheves. «Det er på tide at den skriftlige underveisvurderingen av elevene forenkles», sa Handal. – Hva gjør departementet med opplæringslovens krav til underveisvurdering? – Kravet om skriftlig halvårsvurdering med karakter blir ikke opphevet. Men andre ledd, som regulerer dokumentasjonen av andre former for underveisvurdering, foreslår vi opphevet. Beholder nasjonale prøver og Elevundersøkelsen – Hva skal gjøres med de nasjonale prøvene? – Her blir det ingen endringer. De nasjonale prøvene har bred støtte i Stortinget og blant skoleledere. Nå er det også stadig flere lærere som ser på nasjonale prøver som et godt pedagogisk verktøy, påpeker Isaksen. – Mange lærere hevder at Elevundersøkelsen er tidkrevende å gjennomføre. Hva gjøres med den? – Elevundersøkelsen beholder vi, og den blir ikke frivillig. Elevundersøkelsen er den eneste skriftlige undersøkelsen som gir oss tilbakemeldinger om hvordan elevene opplever skolehverdagen, og den gir blant annet svar på om de utsettes for mobbing. Arbeidet mot mobbing er en prioritert oppgave for regjeringen. Men vi tar tilbakemeldingene om at dette arbeidet er tidkrevende alvorlig. Derfor gjennomgår vi spørsmålsstillingene med tanke på å forenkle Elevundersøkelsen uten at den mister vesentlig informasjon. – Mange lærere klager over at de må utføre en rekke praktiske gjøremål, blant annet vaktmesteroppgaver. Hva tenker du om det? – Det er ikke denne typen oppgaver som stjeler mest av lærernes tid, men i den grad det skjer, må det ryddes på den enkelte skole. Avventer Rutinene for rapportering fra skolene skal forenkles som en del i arbeidet for å få frigjort mer av lærernes tid til undervisningsrelatert arbeid. ILL. FOTO VIDAR LANGELAND Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, uttaler til Utdanning at forbundet ennå ikke har tatt stilling til forslaget om nasjonale endringer for å avbyråkratisere skolen. – Jeg har ikke hatt anledning til å se på alle detaljer i disse forslagene. Men generelt vil jeg oppfordre alle skoler og alle kommuner til å ta en kritisk gjennomgang av sine egne krav om dokumentasjon og rapportering, og med streng hånd kutte det som ikke er helt nødvendig. 9 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Aktuelt Færre i videregående skole slutter NEDGANG: I perioden 2009–14 sluttet 16 prosent av elevene i videregående opplæring underveis. Det er en nedgang fra 18 prosent i kullet som begynte i 2004, ifølge Statistisk sentralbyrå, skriver Ukeavisen Ledelse. OECD-direktør: – Norge bør teste unges ferdigheter oftere Norske myndigheter bør gjøre mer for unge arbeidsledige med lite formell utdanning og manglende eksamenspapirer enn bare å gi dem trygdeytelser. Kartlegg ferdighetene, er rådet fra OECD. TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 29. mai presenterte OECDs direktør for utdanning, Andreas Schleicher, rapporten «Skills Outlook 2015» under et seminar i Kunnskapsdepartementet. Schleicher mener næringslivet og utdanningsmyndighetene må samarbeide bedre om å kartlegge hva slags ferdigheter de unge har og hva slags kompetanse samfunnet har behov for i årene framover. – Næringslivet og utdanningsmyndighetene bør i større grad ta i bruk det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Gjennom det vil samfunnet bedre kunne dra nytte av de kvalifikasjonene de unge har tilegnet seg både gjennom formell utdanning og på andre måter, sier Andreas Schleicher til Utdanning. Rapporten inneholder en kartlegging av unge voksne i OECD-landene som ikke er i utdanning eller arbeid. Den inneholder også forslag til tiltak for å få flere unge voksne inn i arbeidsmarkedet. – Myndighetene må teste ferdigheter Andelen unge i Norge mellom 16 og 29 år uten jobb og med lav utdanning har økt fra rundt 12 prosent i 2008 til rundt 17 prosent i 2013, viser OECDrapporten. – Unge som står utenfor arbeidsmarkedet i Norge, har svake grunnleggende ferdigheter sammenlignet med unge i mange andre land. Norge har få jobber å tilby, der det ikke stilles formelle kompetansekrav, sier Schleicher. – Hva bør gjøres for denne gruppen? – Norske myndigheter bør i større grad enn i dag kartlegge voksnes realkompetanse. Det holder ikke 10 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 OECD-direktør Andreas Schleicher (til venstre) hadde klare råd til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. bare å spørre etter formelle eksamenspapirer. De som mangler eksamenspapirer, må få en mulighet til å vise hva de kan ved at de testes i både teoretiske og praktiske ferdigheter, sier Andreas Schleicher. – Midlertidighet kan være et hinder Et viktig hinder for livslang lærling er at mange unge er i midlertidige stillinger, hevder Schleicher. – Unge på midlertidige kontrakter får i mindre grad enn fast tilsatte delta på etter- og videreutdanning. Midlertidighet fører også til at bedrifter tar inn unge i jobber de er overkvalifiserte for. Det gjør at den enkelte ikke får brukt sin kompetanse. Da skaffer de seg heller ikke relevant jobberfaring, og arbeidsgiver får ikke utnyttet deres potensial fullt ut, sier Schleicher. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ser problemet: – De landene som har de mest liberale reglene for midlertidighet og samtidig en høy terskel for å gi unge fast ansettelse, har et problem. Det har vi merket oss. Dit skal vi ikke i Norge. Regjeringens Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Kunnskapsdepartementet fastsatte Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) i 2011. Målet er å gjøre utdanningssystemene mer forståelige både nasjonalt og internasjonalt, legge til rette for å øke mobiliteten innenfor og mellom land, bidra til fleksible læringsveier og dermed styrke livslang læring. Kvalifikasjonsrammeverket skal bidra til å fremme livslang læring og gi bedre holdepunkter for verdsetting av realkompetanse. mål med å åpne for å gjøre det lettere å ansette midlertidig, er å få flere unge inn i arbeidsmarkedet. Men regelverket er strengt, og det skal praktiseres strengt, sier Røe Isaksen, som legger til at en stortingsmelding om livslang læring og utenforskap kommer til høsten. Aktuelt navn Dama mot mobbing Hun er ikke tilhenger av straff, men er likevel glad for mobbedommen. TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no FOTO Privat Irma Marie Rustad (50) Hvem Leder i foreningen Mobbing i skolen. Aktuell En rektor er kjent skyldig for manglende håndtering av en mobbesak på Framnes ungdomsskole i Narvik. «Mitt mål er å få til systemendringer.» Hvor viktig er denne dommen for arbeidet dere gjør i Foreningen Mobbing i skolen? Den er kjempeviktig. Straffebestemmelsen i opplæringsloven har vært der lenge, men ikke vært i bruk på tross av at titusener mobbes hver dag. At en rektor nå er holdt ansvarlig, gir et viktig signal til skoleledelsene. Kan organisasjoner som dere bidra til å gi skoler, rektorer og lærere et ufortjent dårlig rykte? mye med engasjement, men skal vi forandre mobbepolitikken, må vi jobbe systematisk over år. Det har vi gjort, og det vil vi fortsette med. Hva er din favorittbok? Jeg har ikke hatt tid til å lese på lenge, men én av mine favoritter i mobbesammenheng må være «Riktig Rektor?» av Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe. Det håper jeg ikke. Veldig mange rektorer og lærere går langt utover det vi kan forvente i arbeidet mot mobbing. Mange klarer å stanse krenkelser, lære barna toleranse og unngår slik at mobbing utvikler seg. Men det finnes også eksempler på rektorer og lærere som ikke gjør det de skal når barn plages. Det kan få alvorlige konsekvenser for barna og deres familier. Disse skoleledelsene får fokus i media og kan dessverre bidra til et ufortjent rykte. Dommen i Narvik er et varsku til slike skoleledere. Hvilken bok skulle du gjerne ha lest? Hva råder dere foreldre til å gjøre når barnet plages? Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Det er mange. Skal jeg nevne én, ligger «Slik stopper vi mobbing» av lektor Erlend Moen høyt på listen. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Artig spørsmål. Jeg prøver heller å unngå frustrasjon enn å finne måter å bli kvitt den på. Klarer man å dempe aggresjon og frustrasjoner, blir det mindre av det. Engasjement er med på å forebygge frustrasjon. De må ta det opp med skolen. Noen opplever at skolen bagatelliserer mobbing, noe som gir mobberene «carte blanche» til å fortsette. Resultatet er da ofte at mobbingen eskalerer og barnet får det verre. Jeg skulle gjerne gjort mer, men tenker det er godt å kunne bidra til at barn utvikler seg i en trygg skole. Mitt mål er å få til systemendringer slik at barn som ikke har foreldre som kjemper for dem, også er trygge i skolen. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Barneombud Anne Lindboe. Hun har forvaltet mandatet Barneombudet har fått mot mobbing godt og vil nå kunne gi foreldre en klageinstans med autoritet overfor skolen. I dag har jeg lagt ut mye om mobbing. Jeg har lagt ut et bilde av at det kommer en vannledning til tomten min i Argentina. Ja, og så la jeg ut et bilde av rugby på Voldsløkka. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkningen. Hva handler den om? Hvem vil du gi straffelekse? Mobbearbeidets suksess ligger i fraværet av mobbing. Timen må derfor handle om det motsatte; toleranse og empati. Hva er ditt største fortrinn? Jeg er ikke så opptatt av straff. Mange kunne gjort mer mot mobbing, men det viktigste er at vi stadig blir flere som ønsker å jobbe sammen for barnas trygghet. Det er lett å tro vi er på ulike «sider» i mobbekampen, men alle vil vi egentlig det samme: at barna skal ha en god skolegang. Det er vel kanskje at jeg ikke gir meg. Man kan gjøre 11 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Hovedsaken BARNEHAGEFORSKNING Leteplassen Nå går over 100 millioner kroner i året til barnehageforskning. I stadig større prosjekter forsøker forskerne å finne hemmelighetene bak en god barnehage. Det kan prege barnehagepolitikken i årene som kommer. 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken BARNEHAGEFORSKNING I løpet av fire år er det blitt nesten 200 flere barnehageforskere i Norge. Ikke rart det blir krangel om hva de bør forske på. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no og Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no FOTO Kari Oliv Vedvik Forskningsbasert barndom En e-post dukker opp i innboksen utpå ettermiddagen tidlig i juni. Den kommer fra professor Ingunn Størksen ved Universitetet i Stavanger. Hun har ikke tid til å snakke denne dagen, men rekker et hjertesukk: «For meg fremstår det som ufattelig at vi stadig skal «møte kritikken». Denne kritikken består i at vi beskyldes for å ønske instruksjonslæring i barnehagen, og det har vi aldri ønsket oss eller planlagt i Agderprosjektet.» Størksen er en av de to som leder Agderprosjektet, et av de største forskningsprosjektene på barnehagefeltet i Norge. De har fått på plass 42 millioner kroner i finansiering. Det har ikke gått upåaktet hen i visse andre forskningsmiljøer. Nå må hun nok en gang svare på innvendinger fra et par uttalte kritikere fra en høyskole på en annen kant av landet. Feltet vokser. Pengene kommer. Noen får, andre får ikke. Prioriteringer genererer disputt. Få har vært så hissige som den om Agderprosjektet. Men først, tallet 482. 482 Det er det siste tallet på antall barnehageforskere i Norge, ifølge en helt ny rapport fra Nifu. – Det har vært en sterk vekst i antallet forskere som jobber med utdanningsforskning. Men den prosentvise veksten på barnehagefeltet er isolert sett enda mye større, sier Hebe Gunnes, en av forskerne bak Nifu-rapporten. Antallet barnehageforskere har økt med nesten 200 over fire år, til 482 i 2013. Dette er ikke nødvendigvis personale som bruker all sin tid på forskning, men antallet involvert i barnehage- 14 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 forskningsprosjekter. Forskningskompetansen er også i sterk vekst. Blant annet har antallet professorer som deltar i utdanningsforskning på barnehagefeltet, gått fra 19 til 43 på bare fire år. – De siste 15 årene har det vært en rivende utvikling, sier professor Marit Alvestad ved Universitetet i Stavanger. Hun har lang erfaring fra barnehagefeltet. – Fra jeg begynte på førskolelærerutdanningen på 1970-tallet, da vi satt og leste mye svensk og dansk litteratur og utredninger, til i dag, har det skjedd mye. Den gang fantes det lite eller ingenting av forskning på norske barnehager. Ennå er det et forholdsvis nytt felt, men det er gledelig at det stadig blir mer interesse for forskning rettet mot barnehage, sier Alvestad. Før forsto ikke alle behovet for å forske på barnehage, sier hun. – Kan dere ikke bruke den forskningen som er gjort på skole, mente noen. Det har snudd. Med full barnehagedekning og mange barn i barnehage er stadig flere opptatt av at forskningen må følge feltet. Det er likevel viktig å bemerke at midlene til forskning ennå ikke er helt på høyde med det som trengs, sier Alvestad. Over 100 millioner kroner i året rekker ikke nødvendigvis så langt i forskningsverdenen. Hver tiende krone Ifølge Nifu-rapporten ble det brukt 123 millioner kroner på barnehageforskning i 2013. Rundt hver tiende krone til utdanningsforskning går til barnehagefeltet. – Barnehagesektoren har vokst enormt, og det er mye av bakgrunnen for den sterke veksten i Nifu-rapporten «Utdanningsforskning i Norge 2013» Forskningsstiftelsen Nifu har kartlagt midler til utdanningsforskning i 2007, 2009, 2011 og 2013. I 2013 registrerte den nasjonale statistikken over forskning og utvikling 195 miljøer med utdanningsforskning. 75 prosent av disse har svart på Nifus spørreundersøkelse om utdanningsforskning. 44 av dem som svarte drev utdanningsforskning på barnehagefeltet. Noen nøkkeltall: O1,1 milliarder kroner ble brukt på utdanningsforskning i 2013. Det er en dobling siden 2007. O Minst 85 prosent ble finansiert av offentlige midler. O Antall forskere som deltok i utdanningsforskning har økt fra 2074 i 2009 til 2780 i 2013. O 13 prosent av utdanningsforskerne har professorkompetanse. Andelen med doktorgrad har økt fra 28 prosent i 2007 til 41 prosent i 2013. barnehageforskning. Det var også vesentlig for forskningsinnsatsen at barnehagene ble overført til Kunnskapsdepartementet, slik at det offisielt ble en del av utdanningsforskningen, sier Lars Gulbrandsen, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova). Han begynte sin barnehageforskerkarrière på slutten av 1970-tallet. – Den gang var det nesten ingen barnehageforskning verken i Norge eller internasjonalt. De siste årene har kvaliteten tatt seg veldig opp, og vi har fått store utlysninger gjennom Forskningsrådet. Da stilles det strenge krav til kvalitet. Det hever feltet, sier Gulbrandsen. Han leder det som regnes som det største norske forskningsprosjektet på barnehagefeltet, GoBaN. 1200 norske barn i barnehagen følges fra to års alder fram til skolestart. – For bare fem år siden fantes ikke slike longitudinelle undersøkelser i det hele tatt i Norge. Nå er det sju-åtte prosjekter. Slik forskning gjør at man kan komme nærmere mulige årsaker til funnene, sier Gulbrandsen. Han mener barnehageforskningen har manglet kvantitative prosjekter, det vil si forskning som tar utgangspunkt i det som kan telles og som er målbart. Allerede i 1999 etterlyste OECD at norske forskere skulle gjøre flere langtidsstudier på barnehagens effekt på barns utvikling for å styrke barnehagekvaliteten. – Tidligere var feltet preget av kvalitativ forskning og små studier. Jeg skal ikke si noe stygt om det, for slik forskning gir ofte en bedre forståelse av mange fenomener enn kvantitativ forskning. Men det er vanskelig å finne årsaker og si noe om det «Noen forskere er villige til å gi politikere nøyaktig det de ønsker, og da får man forskningsmidler.» store bildet med slik forskning, sier Gulbrandsen. Agderprosjektet er et kvantitativt prosjekt som har mottatt over 40 millioner kroner i forskningsmidler. Det har satt enkelte sinn i kok i gangene på Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Formålsforskning I Agderprosjektet blir et førskoleopplegg med utgangspunkt i lekbasert læring testet ut. Femti av barnehagene som er med, skal ha to timer planlagt lekbasert læring fire dager i uka for femåringene. Femti andre barnehager fortsetter som vanlig. Deretter skal de sammenlignes. Spørsmålet er om førskoleopplegget gjør at barna får «likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart». Førsteamanuensis Mari Pettersvold og professor i pedagogikk Solveig Østrem ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har brukt ord som uforsvarlig, skadelig og rystende om Agderprosjektet. De to forskerne har ment at forskerne bak Agderprosjektet ivrer for metoder som gjør barnehagen mer lik skole. De mener eksisterende forskning viser at det er skadelig for barnas videre skolegang og utvikling. De kaller prosjektet en eksperimentering med barns liv. – Men jeg er overbevist om at Agderprosjektet vil komme ut med et svar som sier at slike tiltak er løsningen for sosial utjevning. Prosjektet er lagt opp til å gi et slikt svar. De må jo levere noe for disse 42 millionene, sier Pettersvold. – Sett utenfra kan utspillene deres se ut som en litt skitten kamp om forskningsmidler? – Ja, det kan kanskje se sånn ut. Problemet er at Mari Pettersvold, førsteamanuensis > 15 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Hovedsaken BARNEHAGEFORSKNING «Diskusjonene om hvem som skal ha midlene, er blitt hardere» Frode Søbstad, professor emeritius noen forskere er villige til å gi politikere nøyaktig det de ønsker, og da får man forskningsmidler. Vi som ikke er så interesserte i å forske på læringsutbytte for barna, må hente finansiering andre steder. Her finansieres et prosjekt som går på tvers av det samfunnet har bestemt at barnehagen skal være, sier Pettersvold. – Prosjektsøknaden til Forskningsrådet om Agderprosjektet ble evaluert av internasjonale forskere og fikk toppskår. Vet ikke disse internasjonale forskerne hva de driver med? – Det går sikkert an å vurdere prosjektet til å være helt på høyde forskningsmetodisk, og at designet er holdbart. Men det ser ikke ut til at de vurderer retningen på selve prosjektet. Vi mener Forskningsrådet finansierer et prosjekt som går mot det lovverket og rammeplanen sier at formålet med barnehagen skal være. Det er det vi reagerer på, sier Pettersvold. I ett av debattinnleggene skriver Pettersvold og Østrem at «få i barnehagesektoren betrakter Agderprosjektet som viktig for noe som helst». – Dere hevder å snakke på vegne av det meste av barnehagesektoren. Hva baserer dere det på? – Vi har mye kontakt med barnehagefeltet. Allikevel kan vi selvsagt diskutere om vi bruker for store ord. I våre møter med fagfeltet rundt omkring i landet opplever vi at den kritikken vi ytrer, i stor grad finnes der ute. Mange reagerer sterkt på Agderprosjektet, basert på at det griper så vesentlig inn i formålet med barnehagene, sier Pettersvold. – Ingen kan definere sannheten Birte Simonsen, Dag Øystein Nome og Ingeborg Eidsvåg Fredwall, tre ledere ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Agder har også kritisert Agderprosjektet. På den annen side har divisjonsdirektør i Forskningsrådet Jesper Werdelin Simonsen og professor i utdanningsvitenskap Thomas Moser gått ut med støtte til forskerne i Stavanger. – Tidlig forskning var ofte småskalaprosjekter som ikke var tilstrekkelige til å gi dekkende svar. Det forekommer sterke normative diskusjoner om hva det skal forskes på, hvem som skal forske, og 16 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 hvordan, sier Moser til Utdanning. Også han er ansatt ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og har forsket i mange år på barnehagefeltet. Han mener én av hovedutfordringene er å forene den kvalitative forskningen med den kvantitative. Forskerne bak store prosjekter, der miljøer utenfor profesjonsutdanningene er ledende, har i større grad begynt å se på barnehagefeltet. Moser ønsker det velkommen. – I dag har vi fortsatt altfor lite kunnskap om hvilke pedagogiske tilbud som er best for de yngste barnas liv, både her og nå og i fremtiden. Et spinkelt kunnskapsgrunnlag gjør at ingen på det nåværende tidspunkt bør ha rett til å definere sannheten i barnehageforskningen, sier han. I en statusrapport for norsk barnehageforskning publisert i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning i 2009 ble det påpekt at det var for lite forskning, og at kvaliteten var varierende. Forfatterne av rapporten etterlyste større forskningsmiljøer, også fra andre steder enn barnehagelærerutdanningene. Professor emeritus Frode Søbstad var en av forfatterne bak rapporten. Han er ikke utelukkende positiv til utviklingen de siste årene. – Kunnskap som produseres innenfra, er veldig viktig. De siste årene har forskningen blitt veldig kommersialisert. Diskusjonene om hvem som skal ha midlene, er blitt hardere, sier Søbstad. Inntil han pensjonerte seg, var han ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole og har blant annet forsket på førskolebarn og humor. – I dag er det alvoret, hensikten og det dokumenterbare som teller. Det dreper den frie gleden og humoren, sier Søbstad. Reagerer på ordbruken Prosjektlederne for Agderprosjektet, professorene Ingunn Størksen og Mari Rege ved Universitetet i Stavanger, skriver i en e-post til Utdanning at de ikke har til hensikt å innføre skole i barnehagen. – Førskoleopplegget i Agderprosjektet vil bygge på lekbasert læring. Forskning viser at denne typen stimulering er både bra og viktig for barns utvikling, skriver Størksen. De skriver at Agderprosjektet er helt fri for den form for instruksjonspreget undervisning det blir beskyldt for å inneholde. De er enige i at barnehageforskning bør baseres på barnehagens formål slik det er nedfelt i lovverk og rammeplan. – Barnehageloven fremhever at barn skal få utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Rammeplanen beskriver at læring i barnehagen skal foregå i både formelle og uformelle læringssituasjoner. Sosial kompetanse blir sterkt vektlagt i rammeplanen. Alt dette passer godt med Agderprosjektet. På mange måter kan man si at førskoleopplegget i Agderprosjektet blir en konkretisering av rammeplanens intensjoner. Som vi har forklart mange ganger før, blir det ikke læringsmål i Agderprosjektet, skriver Størksen. Hun skriver at barnehagefolk de er i kontakt med, viser stor interesse for prosjektet. – Vi har hatt mange positive henvendelser fra barnehager, stort oppmøte til informasjonsmøter og mange påmeldte til prosjektet. Vi møter også stor interesse fra andre barnehageforskere, både nasjonalt og internasjonalt, skriver Størksen. – De 50 barnehagene som skal gjennomføre førskoleopplegget, får også tilført ekstra personalressurser. Hvordan kan dere kontrollere hva som er en effekt av førskoleopplegget og hva som er en effekt av mer personalressurser? – Det er ikke hensikten å kontrollere for dette. Vi undersøker virkningen av et sammensatt tiltak bestående av ekstra ressurser på personalsiden, videreutdanning for barnehagelærere, og et pedagogisk opplegg med lekbaserte læringsaktiviteter som stimulerer matematikk, språk, selvregulering og sosial kompetanse. Ved å investere mer stimulering i den norske barnehagen, kan vi da gi barn et bedre læringsgrunnlag og bedre muligheter til å lykkes i skoleløpet? Hadde vi hatt mer forskningsmidler, kunne vi utvidet med isolert å undersøke virkning av for eksempel ekstra ressurser på personalsiden, skriver Størksen. Hun skriver at de har reagert på ordbruken og enkelte av påstandene fra Pettersvold og Østrem. – Samtidig vet vi at det er en del av det å drive med kvantitativ barnehageforskning i Norge. Mange i Norge som driver med kvantitativ barnehageforskning, eller som viser til kvantitativ barnehageforskning, har opplevd sterk ordbruk fra Østrem og Pettersvold, skriver Størksen. – Overskudd av gode forskere Lars Gulbrandsen, forsker ved Nova og leder for GoBaN, sier man må regne med litt faglig konflikt for et felt i vekst. – Det er overskudd på gode forskere sammenlignet med midlene som lyses ut. Derfor er det konflikt om hva som bør prioriteres. Men stort sett klarer de fleste å kommunisere noenlunde sivilisert, sier Gulbrandsen. Han mener det er veldig bra at forskere fra ulike fagfelt involverer seg i barnehageforskning. – Samtidig ser vi mye god forskning fra folk med praktisk erfaring fra barnehager. Det er viktig at vi har forskere som kjenner barnehagen innenfra, sier Gulbrandsen. – Agderprosjektet har møtt en del krass kritikk. Har du noen mening om det? – Jeg har registrert det, men vil ikke bruke krefter på å diskutere med andre forskere på den måten, sier Gulbrandsen. Forskerne bak GoBaN-prosjektet har også sikret rundt 40 millioner kroner i finansiering, halvparten fra Forskningsrådet. Gulbrandsen håper funnene fra slike store prosjekter kan påvirke barnehagepolitikken i tiden framover: – Det har skjedd mye på feltet. Norsk barnehageforskning er endelig på et anstendig nivå, både i kvalitet og mengde, sier Gulbrandsen. Har tatt igjen Sverige Fra å være en lillebror i nordisk sammenheng på feltet gjør Norge seg stadig mer bemerket. Professor Thomas Moser var i 2006 med å etablere en database om nordisk barnehageforskning under ledelse av Dansk Clearinghouse for utdanningsforskning. – Denne databasen viser en dramatisk økning i norske forskningsartikler. Rundt 2010 passerte vi svenskene, som lenge hadde vært ledende, sier Moser. – Hva er det vi bør forske mer på? – De vedtatte sannhetene, sier Moser. KILDE FOR ALLE TALLENE ER: NIFU-RAPPORT 8/2015 «UTDANNINGSFORSKNING I NORGE 2013». 17 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Kort og godt «Lengsel bærer et menneske halve veien.» Islandsk ordtak Studiefinansiering Akademia Høyere fastrente i Lånekassen Kvinner tar flest doktorgrader I fjor avla kvinner for første gang over 50 prosent av landets doktorgrader i løpet av et år, ifølge den nye tilstandsrapporten for høyere utdanning. Det ble gjennomført 1.448 doktorgradsdisputaser i fjor. Av dem var 730 av kvinner og 718 av menn, skriver VG. Det kommer fram i den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning. Tilstandsrapporten viser en økt kvinneandel på områder som blant annet medisin og samfunnsvitenskap, der kvinneandelen i 2014 lå ti prosentpoeng høyere enn for ti år siden. I alt ble det avlagt 1448 doktorgrader i Norge i fjor. Normert tid for doktorgrad er fire år, inkludert ett år pliktarbeid. (©NTB) Fastrenten for fem og ti år øker med 0,2 prosentpoeng i Statens lånekasse for utdanning. Tre års fastrente står stabilt på 2,129 prosent, mens fastrenten øker til 2,423 prosent for fem år og 2,911 prosent for ti års bindingstid. – Treårsrenta vil fortsatt være lavere enn den flytende studielånsrenta på 2,227 prosent, som gjelder for den samme perioden, sier Anne-Berit Herstad, kommunikasjonsdirektør Lånekassen. 451.300 av Lånekassens tilbakebetalere har flytende rente på studielånet sitt, mens 154.100 har fast rente. Både fast og flytende rente blir fastsatt seks ganger i året. (©NTB) ADHD Nytt treningsprogram gir gode resultater Tilbudet om fastrente på studielån blir litt mindre gunstig. Et nytt treningsprogram for foreldre til barn med ADHD og ADHD-lignende problemer, ledet av frivillige, har flere positive effekter, ifølge ny dansk forskning. ILL.FOTO ANNE-LISE FLAVIK Seminarer Får vi den pensjonen vi fortjener? Pensjoniststyret i Utdanningsforbundet Buskerud har arrangert kursdag for pensjonistledere og pensjonistkontakter i lokallagene og kontaktpersoner for pensjonister i lokallagsstyrene i Drammen, med tretti påmeldte. Samfunnsøkonom Jan Mønneslands foredrag (bildet) gikk i hovedsak ut på å avlive myten om den store eldrebølgen, hvor pensjonistene vil bli en uoverkommelig utgiftspost for samfunnet. Mønnesland peker på at vi i ulike faser i livet henholdsvis betaler inn til fellesskapet, og i andre faser mottar. Han mener at en i offentlig statistikk forsøker å framstille det som om vi over livsløpet mottar mye mer enn vi betaler inn. Statistikken unnlater å ta hensyn til at mange faller fra underveis, og at antallet pensjonister i svært høy alder er få. I foredraget «Får vi den pensjonen vi fortjener?» ga tidligere leder i Utdanningsforbundet Buskerud, Sven Arne Sørensen, oss en innføring i ulike begrep knyttet til trygdeytelsene. Begrep 18 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 som «beregnet levealder», «delingstall», «forholdstall» og «samordning» ble forklart på en lettfattelig måte. Begrepet «underregulering» ble gjort til gjenstand for en mer inngående behandling. De økonomiske konsekvensene av at pensjoner skal øke med 0,75 prosent mindre enn årets lønnstillegg, fører til at vi taper 182.000 kroner over en tiårsperiode forutsatt en pensjon på 330.000 og en generell lønnsvekst på 4,5 prosent. Dersom en får tjue år som pensjonist, nærmer dette beløpet seg millionen. For pensjoniststyret i Utdanningsforbundet Buskerud, Sylva Husemoen Forskere ved det nasjonale forskningssenteret SFI har studert effekten av programmet, der frivillige hjelper foreldre til barn med ADHD. Foreldrene som deltok i programmet, fant ut at de har bedret sine ferdigheter som foreldre. De har fått bedre selvtillit i foreldrerollen og større tillit til sine evner som foreldre. Det betyr også at de endrer sin måte å oppdra barna på. Foreldrenes økte selvtillit i rollen som foreldre har også andre effekter. For eksempel oppstår det færre konflikter når foreldrene stiller krav til barna. Foreldretreningsprogrammet kalles «Kjærlighet i kaos» og er utviklet av den danske ADHDforeningen. Det er et 12-ukers kurs som er ledet av frivillige foreldretrenere. 322 foreldre og 161 barn har vært involvert i studien, som er den største effektmålingen av foreldreopplæring i Danmark. Ut i verden Chile Lærarar streikar mot utdanningsreform Den største lærarorganisasjonen i Chile gjekk 31. mai til streik mot eit framlegg om endring av utdanningssystemet i landet. Lovframlegget, som er ein del av utdanningsreforma som regjeringa til president Michelle Bachelet ønskjer å gjennomføre, inneber at lærarane må bruke meir tid på andre ting enn undervisning, som møter og planlegging. Lærarar som ikkje godtek dette, vil miste jobben, ifølgje det Venezuelabaserte kringkastingsselskapet Telesur. Leiaren for lærarorganisasjonen CPC, Jaime Gajardo, seier lærarane ikkje berre krev anstendige arbeidsvilkår, men at dei dessutan forsvarer det offentlege skulesystemet. Utdanningsminister Nicolas Eyzaguirre seier han er lei for at lærarane har gått til streik på ubestemt tid, men la til at han er open for å diskutere med dei. I løpet av det siste tiåret har lærarar og elevar protestert mot det dei meiner er eit dyrt og dårleg styrt utdanningssystem, og ei rekkje gonger har demonstrasjonane enda med slåstkampar og politivald, ifølgje teleselskapet. Ein stor del av skulane i Chile vart privatiserte under styret til general Augusto Pinochet frå 1973 til 1990. Israel Chilenske lærarar demonstrerte i hovudstaden Santiago 1. juni. «Eg er lærar, og kva så?», står det på plakaten denne kvinna ber. FOTO JORGE VILLEGAS/XINHUA/NTB SCANPIX Kirgisistan Kristne skular klagar på økonomisk diskriminering Elevar skal få to varme måltid dagleg Representantar for kristne skular i Israel krev lik finansiering som jødiske skular. Spørsmålet er blitt aktuelt etter at partiet Sameint Tora-jødedom fekk gjennomslag i regjeringsforhandlingane om at ultra-ortodokse haredi-skular skal finansierast på line med offentlege skular. I Kirgisistan vert det gradvis innført to varme måltid om dagen for skuleelevar. Ifølgje styresmaktene skal målet vere nådd om fem–ti år, ifølgje det sentralasiatiske nyhendebyrået CA-News. I dag får religiøse skular eit tilskot som svarar til 75 prosent av kostnadene til dei offentlege skulane. Leiaren ved ein baptistskule i byen Nasaret seier til nettavisa al-Monitor at i røynda er tilskotet på berre 45 prosent. Dei fleste elevane ved kristne skular i landet er israelske arabarar. – For at barnas kropp skal utvikle seg normalt, er det svært viktig at dei får ei balansert tilførsle av næring i løpet av skuledagen, sa visestatsminister Damira Nijazalieva då ho vitja ein av skulane som har fått innført to daglege måltid. 19 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Min favorittlærer – Læreren var alt Eleven Shazia Sarwar (40) Kommentator i VG. Økonomi- og journalistutdanning Gikk ut fra Rommen skole i Oslo i 1990. Læreren Bjørn Engebretsen (70) Filolog og lektor ved Rommen skole i Oslo 1978 til 2009. «Jeg var trygg på at han var faglig sterk. Samtidig var jeg helt sikker på at han så meg.» Shazia Sarwar om Bjørn Engebretsen 20 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Tårene kommer idet Shazia Sarwar møter Bjørn Engebretsen i VGs resepsjon. – Jeg har jo ikke sett ham siden 9. klasse, hvisker hun. TEKST OG FOTO Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no 14. mai i år trykket VG Shazia Sarwars kommentar «17. mai-tale til min sønn». Den ble raskt en av de VG-tekstene som er mest delt på sosiale medier. «Et glimrende bidrag til hva det vil si å være nordmann», var en av reaksjonene. I kommentaren understreker Sarwar blant annet at det blir sønnens ansvar at barn fortsatt får møte lærere som hun sjøl hadde, og så navngir hun to av dem, Else Marie og Bjørn. – Jeg har aldri gått så høyt over bakken som etter at jeg leste det, sier Bjørn Engebretsen når vi er på plass i VGs kantine og Shazia har henta kaffe til oss. – Du må forstå at for meg var læreren helt avgjørende, sier Shazia med stort alvor. Hun er født i Norge og gikk i barnehage her. Deretter bodde familien tre år i Pakistan. Fra fjerde klasse var hun tilbake i Norge og elev ved Rommen skole i Oslo. Da hun begynte på ungdomstrinnet, fikk hun Bjørn som lærer. – Mamma samla sine fem døtre rundt bordet hver ettermiddag og fulgte nøye med på at alle gjorde leksene sine. Men hun var lite fortrolig med mangt i det norske samfunnet og hadde lite utdanning. Så reint faglig hadde hun ikke mye å bidra med. Læreren var alt, sier Shazia. – I kommentaren bruker du ordet trygt om lærerne dine. Hva var det som var trygt med Bjørn? – Jeg var trygg på at han var faglig sterk. Sam- tidig var jeg helt sikker på at han så meg. Derfor var jeg også trygg på at han hadde tillit og tiltro til meg. Han stilte høye krav, men jeg var aldri redd ham. Noe av det som opprører meg i dag, er de lave forventningene mange av dagens minoritetsbarn blir møtt med. – Husker du at vi hadde muntlig eksamen i engelsk? spør Bjørn Engebretsen. – Jeg husker at jeg fikk S, smiler Shazia Sarwar. – Sensor var mektig imponert, men jeg visste at du kunne enda bedre enn det du viste sensor, sier Bjørn Engebretsen. – Jeg husker også at jeg fikk M i norsk. Takket være deg, sier Shazia. – Skolefolk snakker gjerne om «migrasjonspedagogikk» og «flerkulturell forståelse» når de diskuterer arbeidet for minoritetsbarn. Var du opptatt av slikt? – Nei. Jeg bare underviste, svarer Bjørn Engebretsen. – Det enkelte barnet, med sine behov, sine sterke og svake sider, har alltid vært mitt utgangspunkt. Hva jeg har gjort og ikke gjort, har alltid vært bestemt av hva jeg ser barnet trenger. Jeg har ikke trengt utenforliggende teori for å se barnet, sier han. – Der påvirker du meg fortsatt, sier Shazia Sarwar. – Som journalist og kommentator er jeg engasjert i skolepolitikk. Da er utgangspunktet mitt slik du viste meg at det kan gjøres. Gi oppmerksomhet – Som journalist og kommentator er jeg engasjert i skolepolitikk. Da er utgangspunktet mitt slik du viste meg at det kan gjøres: Gi oppmerksomhet og hjelp og still krav, sier Shazia Sarwar til favorittlæreren Bjørn Engebretsen. Faksimile fra Shazia Sarwars kommentar «17. mai-tale til min sønn» i VG 14. mai. og hjelp, og still krav, sier Shazia Sarwar, og fortsetter: – Men jeg har inntrykk av at skolepolitikken presser skolen bort fra din måte å arbeide på. Har du følt det slik? spør hun. Bjørn Engebretsen smiler litt beskjemmet og mumler at han ikke har brydd seg særlig om skolepolitiske forventninger og skiftende pedagogiske teorier. Han har arbeidet mest mulig uforstyrret av slikt, ut fra det han tror på. – Men jeg likte det ikke da de tok tavla fra meg. All undervisning må romme spontanitet. Dukker det opp noe fra en elev, må vi ta tak i det, skrive det på tavla og styre undervisninga videre derfra. Da er at tavla full når timen er slutt. I stedet fikk jeg en interaktiv tavle. Den var altfor liten til alt som fortjente å skrives opp. Dessuten liker jeg ikke den nye posisjonen rektor har fått. Rektor er blitt motpart. Dette er en ledelsesmodell fra næringslivet som er påtvunget oss i skolen, svarer han. – Husker du at vi var tre norsk-pakistanske jenter som hang sammen hele tida, spør Shazia Sarwar, og Bjørn kommer umiddelbart med navna på de to andre. – Vi likte å snakke urdu sammen i friminuttene, men hvis Bjørn hadde inspeksjon, var vi gjerne borte og prata med ham, sier Shazia. Ei av jentene har hun kontakt med fortsatt. Hun finner fram bilder av venninna på mobilen og viser fram. Bjørn Engebretsen ser på bildet: – Jeg husker bare hyggelige og takknemlige elever, reflekterer han. Likevel var ikke alt bare idyll. Begge har fått med seg at en elev fra klassen sleit med store problemer i mange år etter at skoletida var slutt. I etterpåklokskapens lys forstår begge at de så, om ikke skjønte, tegnene på en særlig sårbarhet alt den gangen. – Når jeg tenker på det, kommer det et blaff av skyld, medgir Bjørn. – Jeg har det på samme måten. Jeg spør om vi som klasse kunne ha gjort noe for at problemene kunne blitt litt lettere å bære, sier Shazia. Deretter tar de godt tak rundt hverandre og avslutter møtet med en serie dobbel-selfies. Fra 4.trinn var Shazia Sarwar elev ved Rommen skole. På ungdomstrinnet fikk hun Bjørn som lærer. Bildet er fra 6. trinn. FOTO PRIVAT 21 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Intervju – Gode lærere setter spor for hele livet Den gode læreren fra Kongsberg Å være en god lærer er vel et mål for de fleste lærere. Jørn Hjulstad har diplom på at han er det. «Gode lærere setter spor for hele livet, og Jørn Hjulstad er en slik lærer,» heter det i begrunnelsen fra Det Norske Videnskaps-Akademi, som har gitt Hjulstad lærerprisen. TEKST Wenche Schjønberg – Jeg er veldig glad og veldig stolt. Jeg er rørt, og jeg er takknemlig, sier Jørn Hjulstad. Utdanning treffer ham hjemme på Kongsberg. Her har han bodd det meste av livet sitt, og bortsett fra noen år i Rådet for videregående opplæring (RVO) og noen år hvor han kombinerte arbeid for Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) med arbeid på Lillehammer videregående skole, har han arbeidet på Kongsberg videregående skole mesteparten av yrkeslivet sitt. Egentlig skulle han vært pensjonist nå. I stedet går han hen og mottar Akademiets lærerpris. Aprilspøk? – Jeg satt i stua, det var rett før Dagsrevyen. Da ringte professor Svein Sjøberg. Han sa at jeg var tildelt Videnskaps-Akademiets lærerpris. Jeg måtte spørre om det var en aprilspøk. Så overrasket ble jeg, sier Hjulstad. – Det er viktig for meg å ta de unge menneskene jeg underviser på alvor, sier Jørn Hjulstad. FOTO WENCHE SCHJØNBERG 22 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Han visste ingenting om at kollegaer ved hans egen skole, skoleledelse og elever, hadde innstilt ham til prisen. – Kona så at jeg ble veldig satt ut, og da jeg hadde lagt på, spurte hun om det dreide seg om alvorlig sykdom eller noe. Men dette var jo bare bra. Jeg tror jeg var blank i øynene lenge etterpå. Jeg gikk rundt og svevde av glede lenge, sier 69-åringen. Unngår lærerbokfella Selv sier Hjulstad at det er møtene med unge mennesker som inspirerer ham. Det er også disse møtene som gjør at han nå vil ta enda ett år som lærer på Kongsberg videregående, selv om han fyller 70 år til høsten og definitivt har passert grensen for oppnådd pensjonsalder. – Jeg prøver å være veldig nær elevene mine. Jeg er glad i mennesker. Det er noe eget ved mennesker som er 17–18 år. Da våkner den filosofiske interessen, sier Hjulstad. Han sier han alltid har arbeidet for ikke å gå i lærerbokfella. – Den prøver jeg å unngå så godt jeg kan. Jeg velger en vertikal tilnærming, hvor elevene og jeg sammen går i dybden i tekstene. Og jeg arbeider etter en metode med tre nivåer, sier Hjulstad. Tre nivåer På det første nivået, det han kaller A-nivået, er målet hans å få elevene i tale. – Da snakker vi om emnet vi etter hvert skal komme inn på. Det kan være sorg, kjærlighet, forelskelse og savn; eksistensielle spørsmål som de fleste har en eller annen erfaring med og som de kjenner sterkt på i disse viktige årene, sier han. På det andre nivået, B-nivået, er selve teksten tema. – Da arbeider vi med teksten, ser på hva den sier oss, går inn i den, sier Jørn Hjulstad og siterer fra flere av diktene og novellene og romanutdragene på en måte som viser at her er det ikke tørr tekstanalyse, men tekster som sier noe og berører oss mennesker, som klassen arbeider med. På det tredje nivået, C-nivået, settes teksten inn i et større idéhistorisk perspektiv. – Det kan være at teksten tilhører romantikken. Da ser vi på strømningene som var i den perioden. Jeg elsker denne tilnærmingen og opplever at elevene blir engasjerte. Det skjer ingen dannelse hvis vi ikke trenger ordentlig inn i tekstene. For meg har det vært mer riktig å arbeide med færre tekster, langs en slik vertikal akse, enn mange tekster langs en horisontal akse, sier Jørn Hjulstad. «Gagns menneske» I priskomiteens begrunnelse for å gi Hjulstad Lærerprisen, beskrives han som et forbilde, både som lærer og kollega. «Han lever opp til, og representerer, det man kan omtale som et klassisk dannelsesideal i tråd med norsk skoles formål om å skape ‘gagns menneske’. Hjulstad er nominert av så vel lærerkolleger, skoleledelse og elever med eksempler som rører og beveger», skriver komiteen. – Det er viktig for meg å ta de unge mennes- Jørn Hjulstad ble overrakt Det Norske VidenskapsAkademis lærerpris i Oslo 4. mai. Til høyre akademiets preses Kirsti Strøm Bull. FOTO THOMAS B. ECKLUFF / DET NORSKE VIDENSKAPS-AKADEMI kene jeg underviser på alvor. Ser jeg noen som sliter veldig med presset foran mange prøver og innleveringer, gir jeg heller en liten utsettelse enn å presse enda mer på, sier han. Hjulstad innrømmer glatt at han er glad i elevene sine og at det er vanskelig å sette dårlige karakterer, men det hender han må det også. Han forsøker dessuten å være tilgjengelig. – Elevene kan ringe meg hele dagen, til langt på kveld. Jeg tar dem også gjerne med på tur, på konserter, i operaen, vi har vært på Rolling Stones og på La Bohème, jeg tror jeg har kost meg minst like mye som elevene, sier Jørn Hjulstad og smiler. - Du er ikke redd for å ta jobben med deg hjem? - Nei, jeg synes det er viktig å være der for dem. Det gir også meg overskudd. Han berømmer samarbeid med egen skoleledelse som gjør det mulig å gå litt utenfor standard timeplan og prøve nye metoder. I sin begrunnelse avslutter Det Norske Videnskaps-Akademi: «Måtte forholdene gjøre det mulig at norsk skole skal fortsette å få slike lærere.» Fakta • Det Norske Videnskaps-Akademis lærerpris ble opprettet til minne om Daniel Føllesdal (1869 –1923), kona Bertha (1871–1937) og seks av deres barn som også var lærere. Prisen på 50.000 kroner deles ut annethvert år på Akademiets årsmøte, første gang var i 2009. • Priskomiteen har fire medlemmer som oppnevnes av Akademiet. I komiteen sitter: Svein Sjøberg (leder), Frøydis Hertzberg, Inger Moen og Ragnhild Lied. • Tidligere prisvinnere er Jostein Walle (2009), Atle Oanes (2011) og Anette Iversen Aarflot (2013). • Årets vinner, Jørn Hjulstad, har i mer enn 40 år arbeidet i norsk skole, med utgangspunkt i filologiske fag som norsk, tysk og religion. 23 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Intervju Vil slippe nye krefter til Helga Hjetland gikk i mai av som styreleder i FN-sambandet etter åtte år, men har fortsatt mer å gi. TEKST Caroline Svendsen FOTO Anette Andresen 24 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 – Åtte år som styreleder har skapt et engasjement som ikke er over selv om jeg går av, konstaterer hun. Årsaken til at hun gir seg er hovedsakelig at hun slippe andre til. – Jeg syns det er viktig å overlate vervet til yngre krefter, men dette gjør jeg ikke med lett hjerte, sier Hjetland, som selv er 67 år. Helga Hjetland ledet Utdanningsforbundet fra 2001 til 2009. Hun har tidligere jobbet som både lærer og rektor. Hjetland har hatt styreverv i Unicef Norge og i Global Campaign for Education, en allianse av frivillige organisasjoner og lærerfagfo- reninger i 180 land. Under Hjetlands styreperiode i FN-sambandet har vektleggingen av utdannelse for alle stått helt sentralt. Flere får skolegang – Vil vi noen gang oppnå målet om utdanning for alle i hele verden? – Ja. Det er en plikt å tro på det. Utdanning er grunnlaget for en bedre verden, sier Helga Hjetland. Hun trekker spesielt frem utdanning for jenter. I mange fattige land blir ofte gutters utdanning prioritert. Siden FNs tusenårsmål ble formulert i 2000, har likevel tallet på grunnskolebarn i hele Fakta Trine Lise Sundnes, leder i Handel og Kontor, blir ny styreleder. Også hun legger avgjørende vekt på organisasjonens skolearbeid. FN-sambandets mål er å øke kunnskap og skape debatt om internasjonale temaer, om FN og FNs utfordringer i Norge. Sambandet har rundt 30 ansatte i landet, med kontor i de største byene. De arrangerer møter med elever og lærere i skolene, åpne debattmøter og filmvisninger. 1,8 millioner personer i Norge brukte i fjor sambandets læringsressurser som Globalis. no, Globalis Norden og FN.no. Rundt 650 skoler er sambandsmedlemmer og får tilbud mot 500 kroner i årlig kontingent. Kilde: FN-Sambandets årsrapport og informasjonsavdelingen. Etter åtte år som styreleder i FN-sambandet er Helga Hjetland klar for nye oppgaver. Skal skape debatt Kritikk av sterkt varierende tilbud Helga Hjetland har vært særlig opptatt av at materialet som sambandet distribuerer til skolene, skal være tilpasset læreplanen. – Materialet fra oss skal ikke komme som ekstra pensum, men som en integrert del av det, sier hun. Hjetland trekker i denne sammenhengen frem at det er «umåtelig viktig» at FN-sambandet er representert i hele landet ved hjelp av sine seks distriktsavdelinger. Høsten 2014 mottok FN-sambandet en konsulentrapport fra det danske firmaet Konsulentværket, med kritiske merknader til driften. Hjetland synes rapporten inneholdt nyttige innspill. – Noe kritikk handlet om ting konsulentselskapet hadde misforstått. Dette ble rettet opp i den endelige versjonen. I det store og hele ønsker jeg en slik rapport velkommen. Jeg tror den har lagt grunnlaget for en enda bedre strategi for kommende år, sier hun. FN-sambandet ble kritisert av Konsulentværket for ikke å være til stede på det rapporten kaller «ervervsskoler». I etterkant ble det påpekt for Konsulentværket at slike erhversskoler ikke finnes i Norge, siden norsk undervisningssektor organiseres annerledes enn i Danmark. I rapporten ble det også kritisert at tilbudet til offentligheten er sterkt varierende og hovedsakelig definert av de seks distriktskontorenes lokale kontekst, og dermed personalets kompetanse. Når det gjelder fremtiden, gjør Hjetland det klart at hun står til disposisjon hvis hun kan utgjøre en forskjell. Fra før av er hun nestleder i styret for The European Wergeland Centre, medlem av solidaritetsgruppen i LO og sitter i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. – Vi får se, kanskje noe dukker opp, jeg er jo fremdeles ung og lovende, sier hun og ler. Ingen ny rammeavtale verden som ikke får utdanning, gått ned fra 100 millioner til rundt 60 millioner, sier hun. FNs tusenårsmål er åtte konkrete mål, vedtatt på et FN-toppmøte i år 2000 og underskrevet av alle verdens statsledere. Utdanning for alle er ett av målene. Ifølge en graf på FN-sambandets nettsider er dette målet oppnådd med 50 prosent. I FNs tusenårsmål for 2016–2030 er utdanning for verdens unge fortsatt sentralt. Selv har Hjetland sett kraften undervisning har i katastrofeområder. – I min tid som styreleder møtte jeg barn i flyktningleirer som heldigvis fikk undervisning. Det ga dem et fristed, sier hun. 2011–2014 har FN-sambandet hatt en fireårig rammeavtale med Norad, noe som sikret en forutsigbar og stabil økonomi. UD har gitt alle organisasjoner beskjed om at nye rammeavtaler ikke inngås i 2015. Derfor har FN-sambandet søkt om forlengelse av inneværende avtale for 2015. Ifølge strategien utarbeidet for 2015–2018 skal sambandets fortrinn bygges videre på og styrkes. Arbeid med barn og unge prioriteres fortsatt ved at satsingen rettet mot skolen styrkes, heter det i årsrapporten. Hjetland er fornøyd med den nye strategien, selv om hun ikke skal være med på å implementere den. – Hva har jobben som styreleder bestått av? – Først og fremst har jeg vært en samtalepartner og samarbeidet med generalsekretæren, og jeg har ledet styremøtene. Det har også vært min jobb å skaffe foredragsholdere, representere sambandet internasjonalt og bidra i opplysningsarbeidet med å holde foredrag og delta på eksterne møter, sier hun. 25 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Fotoreportasjen Nytt liv Fra papirfabrikken i Moss kommer det ikke lenger røyk, men noen av de gamle bygningene har fått nytt liv med veggmalerier. Malt av Phlegm fra Storbritannia i 2014. Gatas kunstnere Mennesket har siden huleboernes tid funnet glede i å dekorere sine omgivelser. Stadig flere vegger frigis til lovlig dekorering. TEKST OG FOTO Kari Oliv Vedvik Sjablongteknikk Her er et av Rita Rohdin Nyhuus' utsmykningsoppdrag på Holm Gård i Holmsbu. FOTO PRIVAT Sikkerhetsutstyr Rita Rohdin Nyhuus gjesteforeleser ved Høyskolen i Oslo og Akershus for lærere som tar videreutdanning i kunst og håndverk. Hun er utdannet faglærer, men jobber som kunstner og holder blant annet workshop for unge. FOTO SIGURD FANDANGO KAPPERUD 26 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Hedrer den hvite elgen Den hvite elgen Albin ble i 2011 drept av en dansk jeger i Østfold. På Sagene i Oslo soper en hvit elg jegere inn i en sekk, sammen med grevlinger som rydder opp. Verket er signert zed1. Lyser opp I Grünerhagen barnehage i Oslo fikk de ansatte spørsmål om det var greit at veggene i barnehagen ble dekorert. – Det svarte vi ja til. Vi fikk det gratis. De malte om sommeren, når barnehagen var stengt. Bildene gleder og inspirerer i hverdagen, sier fagleder Gjertrud Åsgard. Alice Pasquini har laget dette og flere veggmalerier i barnehagen. 27 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Fotoreportasjen Forgjengelig kunst Gutten som drømmer seg bort mens han pusser tenner, vil om kort tid forsvinne bak bygget som reises foran ham i Schweigaards gate 48 i Oslo. «Sleeper» er malt i 2014 av to polske kunstnere. De kaller seg Etam Cru. Fabeldyr Briten Phlegm har kreert dette veggmaleriet, som befinner seg i nærheten av Mathallen i Oslo. Han ble senere invitert tilbake til Norge og Moss av Urban Samtidskunst. Munch som veggpryd Når store vegger skal dekoreres, kreves lift. Her er en skisse av Steffen Kverneland under produksjon, kun et steinkast fra Munchmuseet i Oslo. Flere sponsorer og samarbeidspartnere deltar for å få et så stort prosjekt i havn. 28 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Fritt spillerom En vegg på Tøyen er utsmykket av «Aryz», etter ønske fra borettslaget. – Beboerne hadde sett arbeider av ham før. Det var opp til ham å utforme et bilde han syntes passet inn her. Han er kunstutdannet og lager både vanlige malerier og utendørsbilder, sier Gjengaar. Flere lovlige vegger Til daglig jobber Viktor Rakov Gjengaar i femårsprosjektet Områdeløft Tøyen. Han er også ihuga forkjemper for kunst i mange former i det offentlige rommet. – Skal vi utvikle lokale talenter, trenger vi flere vegger. Jeg er fornøyd med at Oslo har vedtatt en handlingsplan for graffiti og gatekunst. Nå håper jeg alle bydeler får lovlige vegger, sier han. Tøyen skal løftes Bystyret har vedtatt et visuelt løft for Tøyen i Oslo. Blant bydelens veggmalerier ser vi her hvordan Inti Castro fra Chile har preget en gavlvegg. > Se flere bilder på utdanningsnytt.no. > Send oss gatekunstbilder fra inn- og utland og vær med i trekning av fine premier. Instagram eller Twitter: #gatekunstU @utdanningsnytt 29 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Intervju Edvard Hoem: – Vi må kunne sjå barnebarna i auga Edvard Hoem er tilhengar av det han kallar barnebarnsperspektivet. Kva vi enn gjer, må følgjene av våre gjerningar bli slik at vi vil tole å bli vurdert av barnebarna våre. TEKST OG FOTO Arne Solli – Det at tidene skifter, er punkt ein for den som vil forstå samfunnet for å kunne arbeide for eit betre samfunn. Det blir tatt avgjerder i dag som får følgjer for barnebarna våre, og da er spørsmålet om vi steller oss slik at vi kan sjå dei i auga med godt samvit, seier forfattaren Edvard Hoem, hovudforedragshaldar på årets tvilskonferanse, Tvil 2015. Hoem vedgår at han ikkje veit svært mykje om kva tvilskonferansen er – men han er nysgjerrig på opplegget. – Eg går ut frå at eg blir invitert fordi arrangørane vil ha synspunkt frå andre enn sine eigne. Det er viktig å stille spørsmål ved det som synest opplagt. Særleg skråsikkerheit blir mindre og mindre nyttig. Samstundes er det slik at ved å seie noko i ei slik forsamling, er det openbert at ein kan komme til å trakke inn i minefelt av ulike oppfatningar og motstridande interesser. Da meiner eg at eg som frittståande intellektuell, om eg kan kalle meg det, har den fordelen at eg ikkje er forplikta av for eksempel partistandpunkt eller næringsinteresser, seier Hoem, som vel å tru at tvilskon- 30 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 feransen er eit forum for fri meiningsutveksling der konklusjonane ikkje er fastlagde på førehand. Limet Hoem er opptatt av kva som er limet i det moderne samfunnet, der mest alt ser heilt annleis ut enn kva det gjorde da han sjølv var barn (han er født i 1949). Han hadde ei ordveksling per e-post om det ein gong, der avsendaren spurte «kva skal vi da byggje på», når kristendommen ikkje lenger er den felles referansen i folks liv som han var tidlegare, når nasjonalomgrepet ikkje er det same som før, og så vidare. – Eg svara han at når eg for eksempel møter ein drosjesjåfør på min eigen alder, han kan komme frå Pakistan eller Nord-Afrika, og vi kjem i snakk, så er det ein ting vi er einige om: Vi vil ha det fredeleg og bra, slik at barnebarna våre kan få ein trygg og harmonisk oppvekst. Der er vi heilt på linje, i eit biologisk artsfellesskap! Det er limet, svara eg. Det er mitt hovudperspektiv. Langsiktig tenking må til Han var tidlegare i år gjest hos Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), i kraft av si rolle som forfattar og ikkje fordi han er utmarksspesialist (noko han ikkje er). USS er eit fellesskap av 85 kommunar. – USS går inn for fri snøskuterferdsel i utmark, noko eg ikkje gjer. Eg sa kva eg meinte om slik fri ferdsel, men samstundes, i slike situasjonar, får eg også nye motførestillingar. I ei slik forsamling er det faktisk nokre som meiner fri snøskuterferdsel er avgjerande for dei av turismegrunnar eller av andre næringsmessige årsaker. Naturvernarane og parti som SV og andre går sterkt imot USS i slike saker. Fordi avstanden mellom dei tilsynelatande er uoverstigeleg, får vi ifølgje Hoem ein stillingskrig som endrar seg i takt med skiftande politiske konjunkturar. Hoem meiner mange tilsynelatande motsetningar ikkje er reelle motsetningar. – Det er tale om motsetningar som naturvernarar, friluftsfolk og utmarkskommunar må sjå til TVIL 2015 Årets tvilskonferanse, Tvil 2015, blir arrangert på Voksenåsen kultur- og konferansehotell i Oslo 9. og 10. september. Årets hovudforedragshaldar er Edvard Hoem. Utdanningsforbundet er ein av arrangørane. Sidan 2002 har tverrfaglege arrangement i Noreg, Danmark og Tyskland vore arenaer for oppgjer med opplesne «røyndomar» som er heva over diskusjon. Kjelde: Tvil.no – Endring og makt heng ofte saman. Derfor gjeld det å kunne byggje alliansar om ein vil oppnå endring, også alliansar med dei ein ikkje vil sitte i same rom som i alle andre samanhengar, seier Edvard Hoem. å overvinne, fordi dei til sjuande og sist har dei same interessene. Vi skal ta vare på naturen, men sjølvsagt skal barnebarna våre kunne drive næring sjølv om dei bur i ein utkant. Hoem kritiserer nettopp naturvernarane og parti som SV for at dei stundom ser ut til å stille seg nærast likegyldige til at folk skal ha noko å leve av; klimatenkinga står fram som så altoverskyggande at dei nærast ignorerer at folk må ha noko å brødfø seg med. – Men kva kan da vere gode løysingar? – Vi må mange gonger søke oss mot politiske løysingar som ikkje er ideelle, men som er til å leve med. Vi må også forstå at den som vil oppnå noko når det gjeld endringar i samfunnet, må finne seg i at ting tar tid, og at vi må kompromisse. Dessverre kan det sjå ut til at vi har mista evna til langsiktig tenking, og da blir det veldig øydeleggande når tilfeldige politiske fleirtal får rå, for da vil både friluftsfolket og utmarksfolket tape på sikt, meiner han. Elevar som overraska Om skulens evne til å stimulere til endring, vel Hoem å uttale seg forsiktig. Dei siste ti åra har han ikkje besøkt så mange skular. I 2005 og 2006 var han likevel rundt på mange vidaregåande skular i Oslo for å snakke om bøkene sine. – Eg minnes elevane eg møtte som stort sett forbausande opne og frie, men med enorme forskjellar mellom elevane for eksempel på skulane Persbråten og Holtet. På Persbråten møtte eg dei litt bråkjekke russegymnasiastane som sa: «Hei, Edvard, har du skrevet nokre gode bøker i det siste?» Mens jentene på Holtet sat med hijaben på og såg ned i pulten. Han snakka om boka «Frøken Dreyers musikkskole». – ‘Fullstendig bortkasta’, tenkte eg da, ‘eg får jo ikkje kontakt med dei i det heile tatt’. Så sende læraren meg referata dei hadde laga etter samtalen. Dei hadde fått med seg alt saman, jentene på Holtet. «Skråsikkerheit blir mindre og mindre nyttig.» 31 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Friminutt Petit Verdensmesterskapet i gurning foregår hvert år på krabbemarkedet i Egremont. Her ser vi Peter Jackman og tidligere mester, Albert Henson, varme opp til konkurransen. FOTO DAN CHUNG REUTERS Tilbakeblikk For 50 år siden Universitet i Nord-Norge I januar i år leverte en komité, med professor Johan T. Ruud som formann, «Innstilling om muligheten for høgre undervisning og utvidet forskning i Tromsø». Komiteen har brukt en tungvint benevnelse på sitt verk. Dette er prisverdig. Det forteller at komiteen har sett hvilke farer det rommer å stille beskjedne krav. En institusjon bør ikke får universitetsstatus før det er klart at den kan fylle de mål en slik status forplikter til. Pølsevev i juli Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO: PRIVAT Åh! Sommer! Lange dager som begynner med at jeg deklamerer en replikk fra Hakkebakkeskogen: «Nå skal jeg sette meg ned og gjøre ingen ting.» Mens jeg gjør ingen ting, hører jeg på radio. Det gjør jeg aldri ellers. På skolen er jeg omgitt av lyder og stemmer hele tiden, så jeg nyter stillheten når jeg kan. Men om sommeren gir jeg meg pludringen i vold. Da får jeg vite hva mennesker tuster med på forskjellige steder på kloden. For eksempel hva de konkurrerer i i juli. Hver 4. juli foregår det et idretts(?)arrangement på Coney Island utenfor New York City: Pølsespisingsverdensmesterskap. Omtrent 40.000 amerikanere finner veien dit. Verdensrekorden er 68 pølser på tolv minutter. Den norske rekorden er 15 og ei halv. Mens de kappspiser pølser i USA, går det i brennnesler i Dorset i England. I en time spiser de, men de får lov til å drikke øl til, så det er nok godt innforbi det en brite kan tåle. Tåbryting er også populært i vesterled så fort sommeren kommer og det er trygt å ta av seg skoene. Alan «Nasty» Nash er regjerende verdensmester. I East Dublin i Georgia «over there» bringer juli med seg The Redneck Games; mageplask i gjørmedam, kasting av toalettseter og armhuleserenader. I Sonkajärvi i Finland går det i konebæring. Jeg skratter hver gang jeg forestiller meg at jeg og min kjære skulle stille opp i det! Men jeg tror han ville likt premien: Konens vekt i øl. Sånn omtrent to hundre halvlitere er ikke å forakte når dagene blir lange og juli setter inn. Min desiderte favorittkonkurranse er gurning. Det er rett og slett om å gjøre å skjære den rareste grimasen, og selve hovedkonkurransen blir holdt på det årlige krabbemarkedet i Egremont. Folk stikker hodet gjennom en heste-krage (gurnin’ through a braffin’) og vrenger fjeset så godt de kan! Gøy! Dessuten er det den eneste konkurransen jeg vet om der det er en fordel å være eldgammel og tannløs. Begynner du å lure på om det kommer et poeng eller en moral i dette pølsevevet? Svaret er et fnisende nei. Hva skal vi med moral når det er sommer og vi kan få poeng i rare konkurranser? Finn på en konkurranse. Få med mor og far, tante og onkel, naboer og katten. Det er så fint med mennesker som tuller og tøyser og leker. Oi! Der kom det jammen en slags moral. God sommer! 32 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 «Hva skal vi med moral når det er sommer og vi kan få poeng i rare konkurranser?» Den Høgre Skolen nr. 11/1965 For 25 år siden Ned med Marx – ut med russisk Marx, Lenin og Engels er havnet på det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets søppelhaug. Derfor var det overraskende å se at bildene av de gamle ideologer fortsatt hang i hallen på en av skolene vi besøkte i Bratislava. – I morgen er de vekk, sa rektor. Da vi like etterpå traff vaktmesteren, fikk han beskjed om øyeblikkelig å ta ned bildene. Norsk Skoleblad nr. 20/1990 Gylne øyeblikk I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om noe de har lyktes særlig godt med. Leker og lærer med Ibsen Ruth Kristine Moe liker å bruke humor i undervisningen. Iblant har hun fått hjelp av selveste Henrik Ibsen, og resultatene er til å smile av. TEKST Ståle Johnsen | sj@utdanningsnytt.no FOTO Privat Ruth Kristine Moe (49) Hvem: Lærer ved Engebråten skole i Oslo. Kontaktlærer for 9. trinn. Underviser blant annet i norsk og samfunnsfag. Sammen med en kollega utga hun i 2013 «Håndbok for ferske lærere» og lager blant annet oppgaver på nett for et læreverk i norsk. Godt å tenke på: Jeg blir glad når vi har det moro, det skaper både trivsel, avslappethet og utvider læringsrommet. – For noen år siden hadde jeg en ungdomsskoleklasse som ikke var helt enkel, det var en gjeng med mange utfordringer, de gikk på 9. eller 10. trinn. Vi jobbet med språkutvikling, og jeg hadde gitt klassen i oppdrag å modernisere noen sider fra Henrik Ibsens «Et dukkehjem». Elevene skulle oversette dialogene til sitt eget språk. De tok jobben alvorlig, og samtidig hadde vi det veldig morsomt mens vi jobbet. Replikker som «Hva skjer’a, Nora?» fikk fram mange smil, og elevene slo seg ordentlig løs med et språk de var fortrolig med. Både elevene og jeg koste oss, og de fikk med seg mange poenger om både Ibsen og språkutvikling. Jeg blir glad når jeg lykkes med å bringe humor inn i undervisningen, når jeg føler det er med å øke læringsutbyttet. med stykket, og mot slutten av prosjektet fikk hun en bekreftelse, da en gutt sa: – Han må ha vært veldig smart, Henrik Ibsen, for disse tingene han skrev om for så lenge siden, de er jo like viktige den dag i dag! – Det gjorde meg veldig glad. Jeg hadde greid å få elevene til å trenge litt inn i Ibsens essens. «En god blanding» «Han må ha vært veldig smart» En gang fikk ungdomsskolelæreren en skriftlig tilbakemelding fra en elev hun ikke kan glemme. Eleven skrev: «Du er en god blanding av person og lærer». – Det er en av de hyggeligste komplimentene jeg noen gang har fått, og det sitter dypt i meg. Jeg er glad hvis jeg kan være en lærer elevene føler at de kan komme til med hva det måtte være, avslutter Moe. Moe nevner et annet Ibsen-relatert gyllent øyeblikk fra den samme klassen. Nå var det norsk litteratur som sto på ukeplanen. – Jeg ville gjerne at klassen skulle jobbe med Ibsens «Gjengangere». Det er et stykke jeg føler handler om hele livet, det er spekket med mye sant og viktig. Jeg var spent på hvordan klassen ville ta det. Det er ikke alltid Ibsens tekster fenger på grunn av et til tider tungt språk, forteller hun. Læreren syntes likevel at klassen fikk jobbet godt Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Gylne øyeblikk». 33 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Historie FOTO NTB SCANPIX GLIMT Her deler vi med våre lesere fotografiske tilbakeblikk fra skole og barnehage. Flyktningbarn på Island Norske barn får undervisning i landflyktighet på Island i 1941. Også dit kom familier med barn i skolepliktig alder fra det okkuperte Norge. I mangel av andre lærerkrefter påtok kvalifiserte folk innenfor det norske flyvåpenet seg oppgaven med å undervise disse barna slik at de ikke skulle bli liggende etter sine venner i Sverige og England. 34 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 På tavla Bøker Aktuell bok OMTALT AV Ståle Johnsen Tydelig struktur og aktive elever fremmer læring Teoriundervisning i naturfag kan med enkle grep gjøres mer engasjerende. Kari Folkvord og Grethe Mahan har laget verktøykasse og bruksanvisning for den som vil fornye seg. Engasjerende naturfag Elevaktive og lærerstyrte arbeidsmåter i naturfag i videregående skole Av Kari Folkvord og Grethe Mahan Cappelen Damm 2014 178 sider Tradisjonelt har teoriundervisningen i naturfag vært preget av at elevene sitter på plassene sine og ser mot tavla eller en PowerPoint-presentasjon mens læreren prater i vei. Forfatterne hevder ikke at dette er unyttig, men de fremholder at dersom denne formen blir dominerende, kan det etter hvert bli så kjedelig at elevene faller av. I boka «Engasjerende naturfag» presenterer forfatterne arbeidsmåter som skal gjøre elevene mer aktive i teoriundervisningen. Samtidig vektlegger de at læreren må sørge for klare rammer og tydelig ledelse. Dette har de gitt navnet «elevaktive og lærerstyrte arbeidsmåter». Boka tar utgangspunkt i naturfagundervisning på videregående skole, og eksemplene er også hentet derfra. Arbeidsmåtene vil imidlertid være like interessante for andre realfag, mener forfatterne, og tror temaet også kan være interessant for ungdomsskolelærere. I den første delen av boka introduserer forfatterne bokas hovedtema og ser på hva moderne forskning sier om hvordan man best kan legge til rette for læring. I del 2, som utgjør drøyt halvparten av boka, presenteres 21 ulike konkrete arbeidsmåter. Spennvidden er stor, ett eksempel er aktiviteten «Spisebrikke», der elevene får i oppgave å oppsummere et tema de har arbeidet med. Etter klassediskusjon (ledet av læreren) noterer elevene de viktigste punktene på et A3-ark, som de til slutt laminerer. Deretter kan «spisebrikken» brukes når elevene skal repetere stoffet for å få det inn i langtidshukommelsen. Gjennomgående trekk ved disse arbeidsmåtene er at elevene skal snakke om fag med sine egne ord, undervisningen skal stimulere elevenes nysgjerrighet og kreativitet. Det er også et uttalt mål at arbeidsmåtene skal vise også hvordan vurdering for læring, et svært aktuelt tema i dagens skole, kan inngå som en naturlig del av undervisningen. For alle arbeidsmåtene knytter forfatterne arbeidsmåtene til et konkret eksempel, og fra bokas eget nettsted, http://engasjerendenaturfag. cdu.no, kan man laste ned arbeidsark til eksemplene i boka. Boka burde ha et bredt nedslagsfelt, både naturfaglærere som ønsker ny inspirasjon og for studenter i naturfagdidaktikk. Oslokommune slo kommune Bydel/etat Barneog familieetaten Fosterhjemstjenesten Sigrid 4 år. Blid jente med spesielle behov trenger familie Sigrid er lett å få godhet for, bli glad i og å være glad sammen med. Hennes hjerneskade gjør at hun alltid vil trenge ekstra oppfølging. Sigrid er i god utvikling når det både gjelder språk, motorikk og sosialt. Hun er glad i sang, dyr, bøker, å være ute, lekene sine og leke med andre. Sigrid skal ha samvær med biologisk familie hver fjerde helg. Hvem er dere? En familie med to voksne og eventuelt store barn. Dere lever livet i rolig tempo, så selv når det skjer mye har dere en ro og systematikk som gjør at dere klarer å gjøre hverdagen forutsigbar for Sigrid. Dere må ha vilje til, og se viktigheten av å samarbeide med instanser som kan bidra til at Sigrid får den hjelpen hun trenger. Vi kan tilby: Veiledning, kurs og opplæring Lønnskompensasjon den tiden en av fosterforeldrene ikke kan være i ordinært arbeid. Grunnet Sigrid sine spesielle behov er det snakk om en langsiktighet. Utgiftsdekning. Lurer dere på om Sigrid kan bli en del av deres familie? Kontakt Fosterhjemstjenesten i Oslo på tlf. 23 42 80 09, eller send e-post til fosterhjemstjenesten@bfe.oslo.kommune.no www.fosterhjem.no/oslo 35 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Innspill Studiepoeng som «tvangstrøye» i grunnskulen Helge Pedersen rektor FOTO MARIT BENDZ Kompetanseforskrifta er eit tiltak for å sikre god kompetanse i alle klasserom. Og løysinga vart altså krav til studiepoeng. Er det rette svaret? 36 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Professor Linda Lai definerer å vere kompetent som «å ha kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som passer til oppgaver, krav og mål.» Gjer 30 eller 60 studiepoeng deg då kompetent framfor alle som ikkje har desse studiepoenga? Og er studiepoeng det einaste rektor skal vektleggje når han legg timeplanen for komande skuleår? Kompetanseforskrifta legg opp til det. Men studiepoeng er ikkje det same som kompetanse. Det er eit utgangspunkt for å utvikle kompetanse. Frå 01.01.2014 vart desse kompetansekrava innført: – 30 studiepoeng for å undervise i norsk og matematikk på barnetrinnet – 60 studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet – 30 studiepoeng for å undervise i dei andre faga på ungdomstrinnet med unntak av valfag, utdanningsval og arbeidslivsfag. Det er ynskjeleg at alle lærarar har god kompetanse i faga dei skal undervise i. Studiepoeng gjev fagkunnskap som er god å ta med seg til undervisninga. Difor er den omfattande satsinga på vidareutdanning eit godt tiltak. Men fagkunnskapen skal både fagleg og metodisk tilpassast det årstrinnet og dei ulike elevane han skal brukast på. Og han skal gjennom god klasseleiing brukast på ein måte som skaper både trivsel og lærelyst. Og då vert brått studiepoeng ikkje lenger den einaste faktoren rektor må ta omsyn til. Kva gjer ein til dømes i den krevjande klassen som berre nokre få lærarar maktar å handtere på ein god måte? Og korleis løyser ein utfordringa med å setje saman velfungerande team på dei ulike stega? Her må meir enn studiepoeng leggjast til grunn for vurderingane. I den vedtekne forskrifta gjer ein unntak frå kompetansekrava for lærarar med godkjend allmennlærarutdanning før 01.01.2014. Ein legg til grunn at deira grunnutdanning og erfaring til saman har resultert i tilfredsstillande kompetanse i faga dei underviser i. No er ei endring av forskrifta ute på høyring. Vert ho vedteken, må alle lærarar ha studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk og engelsk. Kravet vert 30 studiepoeng på barnesteget og 60 studiepoeng på ungdomssteget. Med eit pennestrøk vert verdien av års erfaring i norsk, engelsk og matematikk vurdert til «ikkje bestått». Lærarar som gjennom år har utvikla «kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger» som passar til faget, skal ikkje lenger få bruke denne kompetansen før dei har skaffa seg nødvendige studiepoeng. Det er vanskeleg å forstå denne snevre definisjonen av kompetanse som ligg til grunn for endringsframlegget. Når skuleåret skal planleggjast, må det vere skulen sjølv som styrer bruken av lærarkreftene. Rektor må, saman med dei tilsette, vurdere kva som er den beste bruken av lærarane. I tillegg til formell kompetanse må til dømes undervisingserfaring og elevsamansetting vurderast. Inga forskrift kan erstatte desse vurderingane. Målet må alltid vere å leggje til rette for dei best mogelege læringstilhøva i alle klasserom. Brukt slavisk kan forskrifta bli ei tvangstrøye som hindrar ei samla vurdering av lærarbruken til beste for elevane. Forskrifta vitnar om lite tillit til dei lokale vurderingane. På mindre skular kan det bli vanskeleg å dekke opp alle fag med lærarar som har nok studiepoeng til å fylle krava i forskrifta. Ei streng praktisering av kompetansekrava i forskrifta kan gjere det vanskeleg å rekruttere kvalifiserte lærarar fordi ein ikkje kan tilby 100 prosent stilling. Og dersom forskrifta blir til hinder for at lærarar med høg realkompetanse eller som har lang undervisingserfaring framleis kan undervise i sine fag, vil kompetansekrava fungere i strid med føremålet. Forskriftsendringa må difor avvisast. Og gjeldande forskrift må praktiserast med fornuft. «Med eit pennestrøk vert verdien av års erfaring i norsk, engelsk og matematikk vurdert til ‘ikkje bestått’.» Ikke glem utveksling Det norske skolesystemet gir reiselysten ungdom en glimrende mulighet til å gå på skole i utlandet. Madeleine Mowinckel president Association of Norwegian Students Abroad / Foreningen for norske utenlandsstudenter FOTO ANSA.NO Vi i Foreningen for norske utenlandsstudenter (Ansa) vet av erfaring at det er hundrevis av rådgivere over hele landet som gjør en glimrende jobb med å hjelpe elevene ut. Dette har gjort at antall elever på utveksling ble sjudoblet i perioden 1999–00 til 2012–13. I 2013–14 så vi imidlertid for første gang en nedgang. Vi har det siste året fått henvendelser fra flere utvekslingsagenter som forteller om elever som har trukket seg fra utvekslingen i aller siste liten, i frykt for ikke å få året godkjent når de kommer tilbake. Vi ser i tillegg en opphoping av norske elever i USA, siden det er lettest å få utveksling derfra godkjent. Utdanningsdirektoratet kom i januar i år med en oppdatert utgave av rundskriv Udir-6-2012 om godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet. I rundskrivet slås det fast at året i utlandet skal godkjennes dersom «opplæringsåret anses som likeverdig med eller mer omfattende enn videregående trinn 1 eller 2» og dersom «opplæringsåret i utlandet har gitt eleven et forsvarlig grunnlag for å fortsette på neste nivå». Direktoratet slår fast at det ikke er «et krav at den utenlandske opplæringen skal ha samme fag- og timefordeling som den norske, eller at fagene har de samme kompetansemålene», så lenge opplæringsåret har hovedvekten på den samme fagkretsen. En annen problemstilling rundskrivet rydder av veien, er knyttet til fellesfag og fag som avsluttes det opplæringsåret eleven er i utveksling. Her påpeker direktoratet at disse kan tas på videregående trinn 3 eller som privatist. I Ansa er vi opptatt av at alle som ønsker det, skal ha muligheten til å kunne gå på skole i utlandet, uavhengig av bakgrunn og hvilken skole de tilhører i Norge. Vi mener det er vesentlig at rådgiverne har et spesielt ansvar for å informere om og legge til rette for utvekslingsopphold for de elevene som ønsker det, og å informere dem om hvordan de kan dekke de obligatoriske kravene selv om de tilbringer et år i utlandet. Å reise ut er ikke gratis. Det krever vilje, pågangsmot, tålmodighet og hardt arbeid. For en person som har brukt det siste året på å lære seg en ny kultur og et nytt skolesystem i tillegg til å perfeksjonere språkkunnskapene, bør ikke tanken på å ta et ekstra fag eller en privatisteksamen virke spesielt avskrekkende. Da bør det ikke være det for rådgivere og skoleledelsen heller. I rundskrivet skriver direktoratet at de mener «det er viktig at skoleeier sørger for at rådgiverne blir informert om bestemmelsene om godkjenning av enkeltfag og hele opplæringsår i utlandet, slik at elevene ser mulighetene som ligger i regelverket». Vi håper skoleeier er seg sitt ansvar bevisst, samtidig som alle rektorer, lærere og rådgivere på landets videregående skoler ser dette som en anledning til å gi elevene en opplevelse for livet. ØK DIN KOMPETANSE! NKS Nettstudier har et bredt tilbud til lærere som ønsker å øke sin kompetanse: • • • • • Spesialpedagogikk Årsenhet i statsvitenskap Årsenhet i sosiologi Norsk for barnetrinnet Årsenhet i pedagogikk (30 studiepoeng) (60 studiepoeng) (60 studiepoeng) (30 studiepoeng) (60 studiepoeng) For mer informasjon: nks.no/pedagogiskefag E-post: info@nks.no | Telefon: 22 59 61 00 «Vi håper skoleeier er seg sitt ansvar bevisst, samtidig som alle rektorer, lærere og rådgivere på landets videregående skoler ser dette som en anledning til å gi elevene en opplevelse for livet.» 37 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Innspill Er ikke det lærere «har tro på», kunnskapsbas Jan Gilje førstelektor i pedagogikk ved NLA Høgskolen Å sette forskningsbasert kunnskap opp som motsats til hva lærere har tro på, er å skape et kunstig skille. FOTO PRIVAT NLA HØGSKOLEN I Utdanning nr. 10/2015 trekker Thomas Nordahl frem vesentlige momenter knyttet til skole og utdanning: at elevene må få best mulig faglig, sosialt og personlig læringsutbytte ut fra sine forutsetninger, at reflekterte og kunnskapsrike lærere er av stor betydning for planlegging og gjennomføring av undervisning, at det er nødvendig å oversette forskningsbasert kunnskap for å kunne anvende denne i pedagogisk praksis, samt at dette oversettelsesarbeidet bør skje i samarbeid mellom lærere og skoleledere – og gjerne forskere. Til tross for Nordahls viktige poeng fremstår kronikken som forenklet og unyansert i forhold til hva undervisning og lærerarbeid handler om. Jeg vil derfor trekke frem fire momenter: a) forholdet mellom naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning, b) forståelse av hvordan evidensbasert forskning var tenkt brukt, c) forståelse av hva som er skolens oppgave og samfunnsoppdrag, d) erkjennelse av hvordan det lærere «har tro på» dannes, utvikles og endres. Forholdet mellom naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning I den såkalte Monica-saken i Bergen ble åtte år gamle Monica Sviglinskaja funnet død i sitt eget hjem i 2011. At politiet tidlig i etterforskningen landet på teorien om selvmord, førte til en rekke følgefeil. Da man siden endret grunnteori fra selvmord til drap, ga et nytt sett briller en annen forståelse av samme hendelsesforløp. Nordahl synes å begå tilsvarende feil med grunnteorien om at pedagogisk arbeid kan betraktes med naturvitenskapens briller. Det kommer til uttrykk når han sammenligner legestandens bruk av forskningsbaserte, standardiserte behandlingsmetoder «som virker» og overfører denne tenkningen til læreres arbeid hvor de ved bruk av standardiserte, evidensbaserte undervisningsmetoder skal få læring til «å virke». Å overføre evidenstenkning fra naturvitenskapelig forskning til pedagogikk, som er en samfunnsvitenskap, er svært problematisk, siden naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning forholder seg til ulike virkeligheter. Lærere kan ikke drille sin 38 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 kunnskapsbaserte undervisning inn i elevene slik man med en boremaskin kan drille et forhåndsbestemt hull i en vegg. Naturvitenskapelig årsak-virkningstenkning er ikke gyldig i undervisningssammenheng hvor relasjoner og samspill mellom frie, velgende og ansvarlige mennesker er fundamentalt avgjørende for at danning og læring kan skje. For øvrig tar Nordahl feil når han ensidig synes å begrense legers yrkesutøvelse til å være forskningsbasert – leger benytter også i stor grad profesjonelt skjønn. Forståelse av hvordan evidensbasert forskning var tenkt brukt Gyldig evidensbasert forskning både i medisin og i psykologi var tenkt brukt basert på tre søyler: a) forskningsbasert kunnskap, b) erfaringsbasert kunnskap, c) brukerkunnskap og brukermedvirkning. Overført til skolen betyr dette at hvis kunnskap skal være gyldig, må man lytte til: a) forskning (John Hatties og andres), b) lærernes profesjonsbaserte kunnskap, erfaring og skjønn, og c) elevenes opplevelser og erfaringer. I et kunnskapssamfunn som ensidig vektlegger evidensbasert forskning, blir læreres og elevers erfaringer stadig mindre viktige. Når også pedagogiske forskere som Nordahl forenkler og ensidig vektlegger evidensbasert forskning, endog på en mer bastant og unyansert måte enn sin inspirator Hattie, blir dette særlig problematisk. Problemer oppstår ved bruk av gjensidig utelukkende «enten-eller»-kategorier, slik Nordahl gjør når han argumenterer for evidensbasert kunnskap som alternativ til hva lærere har tro på. «Enteneller»-tenkning preger anglo-amerikansk forskningslitteratur som ofte vektlegger strategier, verktøy og teknikker knyttet til tenkning om hva som «virker» og «ikke virker» med hensyn til læringsutbytte, men uten å ta tilstrekkelig hensyn til ulikheter hos elever, og til kontekster. Denne type tenkning er enkel å forholde seg til og gir spesifikke svar. Dermed blir den høyt verdsatt av politikere. Vender man seg til en kontinental pedagogisk tradisjon, vektlegger denne derimot en helhetlig tenkning om mennesket, der også paradoksene i det pedagogiske arbeidet blir anerkjent, og at møter mellom lærer og elev også består av det åpne og uforutsigbare. I en kontinental tradisjon er ikke utgangspunktet «enten-eller», men «bådeog». I dette «både-og» finnes lærere som ut fra sitt profesjonelle skjønn favner elever, fag, metoder og sert? evidensbasert forskning og tar disse med seg til undervisningssituasjoner. Allerede John Dewey var opptatt av en «både-og»-tenkning, og denne tenkningen korresponderer med hvordan mange lærere opplever skolehverdagen og sitt pedagogiske arbeid. Forståelse av hva som er skolens oppgave og samfunnsoppdrag Selv om Nordahl nevner at elevene må få best mulig faglig, sosialt og personlig læringsutbytte ut fra sine forutsetninger, vektlegger han et smalt læringsbegrep om elevers målbare læringsresultater knyttet til «virker» - «virker ikke». Et smalt læringsbegrep brukt i skole og utdanning samsvarer ikke med overordnende nasjonale føringer uttrykt gjennom lovverk, formålsparagraf, generell del av læreplan og læringsplakat. Det samsvarer heller ikke med perspektiver Ludvigsen-utvalget trekker opp i sin analyse av hvilken kompetanse elever vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv (NOU 2014:7). Ludvigsen-utvalget tegner et bredt lærings- og kompetansebegrep som inkluderer både allmenndanning, demokratisk danning, utdanning og personlighetsdanning. Det er bare læreres profesjonelle kunnskapsbaserte skjønn som, på en omtenksom måte, kan ta stilling til hva som bør vektlegges i ulike situasjoner – for å støtte Lukas og Emma i videreutvikling av kunnskaper, ferdigheter, holdninger, verdier og personlighetsutvikling. Siden PISA-målingene startet i 2001, synes fokus på kvalifiserende læringsutbytte og sosialiserende adferdsprogram å ha gitt skoleskipet stadig større slagside. Det er på høy tid å få skoleskipet i balanse igjen. For å gjøre dette er det nødvendig å styrke personlighetsdanningen, den enkelte elevs unike personlige utvikling hvor man blir sett og anerkjent som den man er. Til det trenges kunnskapsrike profesjonelle pedagoger som får tillit og støtte til å videreutvikle personlig forankret og kollegaforankret pedagogisk skjønn. Dette gjøres allerede gjennom mye godt teamarbeid på skolene, men det bør settes av mer tid til bevisstgjøring og arbeid med den enkeltes pedagogiske credo. Hvordan dannes, utvikles og endres læreres pedagogiske credo? Nordahl synes å betrakte læreres erfaringer og pedagogiske credo (det de har «tro på») nærmest som «noe hjemmesnekret de sysler med», noe kvalitativt annet og fjernt fra den evidensbaserte forskning som han opphøyer og hyller. Har ikke lærere gjennomgått en kunnskaps- og forskningsbasert profesjonsutdanning som har hatt betydning for utviklingen av deres pedagogiske credo? Holder lærere stort sett på med privat synsing? Forskning knyttet til danning, utvikling og endring av læreres pedagogiske credo (jf. Gilje, 2015, i antologien Eksistens og pedagogikk) viser at oppvekstmiljø, skolegang, lærerutdanning, skoler man jobber på og privatlivet, er sentrale kontekster som har betydning for hvem man er som menneske og som lærer. Erfaringer fra de ulike kontekstene veves sammen i en helhet hos den enkelte lærer, og kan betraktes som ens «livsløpsmaleri». For å trenge dypere inn i erfaringsbegrepet kan vi vende oss til Dewey, som hevder at erfaring er toleddet: Det handler om hva som konkret skjer i samspill mellom den enkelte person og omgivelsene, og deretter om personens tolkning av det kontekstuelle samspillet. Å være menneske innebærer hele livet å leve i «handlings- og gjennomlevningsprosesser», hvor samspill og påvirkninger i møte med omgivelsene har konsekvenser for danning, utvikling og endringer hos den enkelte. Slik sett vil selvsagt også evidensbasert forskning man tilegner seg inngå i ens erfaringsgrunnlag. Sammen med annen kunnskap, ferdigheter, verdier og holdninger utgjør dette lærerens pedagogiske credo, som er en robust basis for å foreta profesjonelle skjønnsmessige vurderinger. Slik jeg ser det, konstruerer Nordahl et kunstig skille når han stiller forskningsbasert kunnskap opp som motsats til hva lærere har tro på. Lærere har stor betydning, ikke bare i kraft av sin kunnskap, men også som trygge voksne som elever kan få støtte, hjelp, korrigeringer og anerkjennelse fra. Regjeringens opplegg for videreutdanning bør fortsatt knyttes til kunnskapstilegnelse og grunnleggende ferdigheter innen fag. Men den bør også fokusere på pedagogen som person og profesjonsutøver hvor man tilegner seg forskningsbasert kunnskap om yrkesetikk og profesjonsutvikling, og hvor man sammen med kolleger reflekterer og videreutvikler egen praksis. På den måten kan lærere og skoleledere, gjerne i samarbeid med forskere, samarbeide om skoleutvikling som kan føre til justert og endret pedagogisk credo til styrking av elevenes danning og læring. «Lærere har stor betydning, ikke bare i kraft av sin kunnskap, men også som trygge voksne.» 39 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Innspill Åpent svarbrev til Utdanningsforbundet Svaret fra Utdanningsforbundet Erik Bye dr.philos. i kjemi FOTO PRIVAT Utdanningsforbundet kan ikke både ønske kritisk tenkende elever og samtidig påtvinge dem forbundets syn i klimadebatten. Utdanningsforbundet bryter formålsparagrafen i norsk skole! På bakgrunn av forbundets oppslag i Dagsavisen 15. april 2014: «Går ut av skolen som klimaskeptikere» sendte jeg dere en mail 13. oktober 2014, samtidig med mitt innlegg i Utdanning nr. 2/23. januar 2015: «Utdanningsforbundet bryter formålsparagrafen i norsk skole!» Temaet for mailen min var: «Klimaskeptiske elever i norsk skole.» Henvendelsen min var knyttet til det jeg oppfatter som et klart brudd på formålsparagrafen i norsk skole. I oppslaget i Dagsavisen står det i ingressen: «Mange elever går ut av skolen som klimaskeptikere. Det må det bli en slutt på, mener Utdanningsforbundet». Kunnskapsdepartementets vurdering En henvendelse til Kunnskapsdepartementet om dette bruddet, bekreftet dette bruddet, gjennom svaret til meg (se www.climometrics. org/14kdutda.jpg) Utdanningsforbundet endret hensikten Jeg stilte tre konkrete spørsmål til dere i min purremail av 2. februar 2015. Dere har riktignok svart meg per mail, 6. februar 2015. Men, ganske oppsiktsvekkende har dere endret temaet fra: «Klimaskeptiske elever i norsk skole» til: «Vedrørende åpent brev om utdanning for bærekraftig utvikling.» Hvordan kan dere uten videre endre hensikten for min henvendelse? 40 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 «Erik Bye Vi viser til ditt åpne brev av 13. oktober 2014. Utdanningsforbundets politikk for utdanning for bærekraftig utvikling ble vedtatt på landsmøtet i 2012: Utdanningsforbundet viderefører sitt engasjement i klima og miljøspørsmål. I allianse med andre aktører vil vi fortsatt arbeide for å skape et grønnere samfunn. Vi vil bidra både som yrkesutøvere og ansvarlig samfunnsaktør. Vi vil også stille krav til myndigheter, skole- og barnehageeiere om å sikre kunnskap og vilkår som gjør det mulig å realisere forpliktelsene. I neste landsmøteperiode vil Utdanningsforbundet legge vekt på arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral plass i utdanningsløpet. Vi vil i dette arbeidet følge opp våre forpliktelser og formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling. Vi vil bistå tillitsvalgte i deres arbeid og sikre at de har nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne bringe temaet opp i møte med arbeidsgivere og medlemmer. Utdanningsforbundet vil påvirke myndigheter, arbeidsgivere og barnehage- og skoleeiere slik at de legger forholdene til rette for å realisere målene om utdanning for bærekraftig utvikling. Dette kan blant annet gjøres gjennom styringsdokumenter, arbeidstidsordninger, grunn-, etter- og videreutdanning.» Spørsmålene på nytt Svaret deres dreier seg altså fullt og helt om det «nye» temaet, bærekraftig utvikling. Jeg kan ikke se at dere har svart meg på det jeg spurte om: 1) Hvordan har dere tenkt å oppfylle formålsparagrafen, og samtidig fjerne skeptiske elever i skolen? 2) Basert på forbundets utspill i Dagsavisen, hva slags elever er det dere ser for dere i fremtidens samfunn? 3) Er det virkelig riktig at dere foretrekker passive tilskuere, elever som ikke er i stand til å tenke selv, og som er avhengig av at skolen og læreren forteller hva de skal tenke og mene? Siden mitt spørsmål ikke ble besvart, spør jeg om det samme nok en gang, oppsummert: Er ikke utspillet til forbundet i Dagsavisen 15. april 2014 et brudd på formålsparagrafen i norsk skole? På forhånd takk. Jeg ser fram til å høre fra dere, og går ut fra at dere svarer på mine spørsmål denne gangen. Med vennlig hilsen Erik Bye, dr.philos. i kjemi PS. Dere vil bli underrettet om hvor dette Åpne svarbrevet blir publisert.» Nytt svar fra Utdanningsforbundet Etter at dette åpne svarbrevet her ble sendt til Utdanningsforbundet, har jeg fått svar pr. mail, 15. april: «Erik Bye Jeg legger ved en lenke til et svar som nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal har gitt på tilsvarende spørsmål. utdanningsnytt.no/ debatt/2015/februar/utdanningsforbundet-pariktig-vei/ Vi anser med dette korrespondansen som avsluttet fra vår side. Med vennlig hilsen Trond Harsvik seniorrådgiver Utdanningsforbundet» Nok en gang oppfatter jeg svaret som mangelfullt. Denne gangen svarer dere meg, med å henvise til svaret som er gitt til Bjørn Morten Galåen, på hans artikkel i Utdanning nr. 5/6. mars 2015: «Utdanningsforbundet på ville veier?» Men nok en gang får jeg ikke svar på hovedspørsmålet mitt, om Utdanningsforbundet har brutt formålsparagrafen i norsk skole. Forbundet går inn for at elevene ikke skal gjøre seg opp sin selvstendige mening. Og således ikke kunne være skeptiske til klimasaken. Elevene skal lydig følge saken, slik den fremstilles av FNs klimapanel IPCC, det offisielle Norge, og slik Utdanningsforbundet konkluderer med i dette komplekse spørsmålet. Forbundet forvalter sannheten om klimaet. Ønsker å ri to hester? For meg ser det ut som Utdanningsforbundet ønsker å ri to hester samtidig. Dere ønsker selvstendig og kritisk tenkende elever, samtidig som dere vil påtvinge elevene forbundets klimasyn. Beklager, dette lar seg ikke kombinere. Dere er nødt til å velge! Kampen mellom læreplanen og læreboka Hva bør styre skolens innhold, lærebøkene eller læreplanen som er vedtatt i Stortinget? Janne Eilen Mienna Guttorm Gunnlaug Kristoffersen Tina Louise Myreng Studenter ved lærerutdanningen, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, har gjennomført og dokumentert utviklingsarbeid i samarbeid med praksisskoler. Tre av studentene har undersøkt forholdet mellom nasjonal læreplan og bruk av lærebøker i skolen. En forskjell mellom forrige læreplan, Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 1997 (L 97), og nåværende, Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (LK 06), er følgende: L 97 konsentrerte seg om kunnskap, mens LK 06 setter kompetanse i sentrum. Der L 97 retter seg mot at eleven skal kunne «om noe», er LK 06 rettet mot at eleven skal kunne «gjøre noe». Lærebøkene er utmerkede midler for læring, men representerer ikke målene for læring. Det er det nasjonal læreplan som gjør. Innholdet i lærebøkene sammenfaller ikke nødvendigvis med intensjonene i læreplanen. I en evaluering av LK 06 viste det seg at lærebøkene fortsatt styrer store deler av lærernes planlegging og undervisning. Dette til tross for at grunnskole og videregående skole ikke har pensum, men kompetansemål. I 2000 ble godkjenningsordningen for lærebøker opphevet, nettopp fordi det er læreplanen som skal være styrende for undervisningen. Det forutsettes dermed at skolene selv vurderer hvorvidt lærebøker samsvarer med læreplanen. Lærebokkultur på skolene og i lærerutdanningen Som studenter i praksis har vi erfart at kompetansemålene har lavere status enn lærebøkene. Kompetansemålene er imidlertid listet opp på elevenes uke- og periodeplaner, men det virker ikke som at lærere har eierforhold til målenes betydning. Som framtidige lærere har vi blitt nysgjerrige på hva Kunnskapsløftet egentlig krever av oss. Hvordan ville det vært om vi fjernet læreboka fra planleggingen av undervisningen, og kun tok utgangspunkt i kompetansemålene? Ingen av oss tre studenter hadde tidligere prøvd å bruke kompetansemålene som utgangspunkt for undervisning. Læreboka la ofte føringer for våre studenter ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø Svein-Erik Andreassen førstelektor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø valg, i tillegg til praksisskolenes lokale læreplaner. Både i praksisperioder og i lærerutdanningens undervisning har vi som studenter ofte fått i oppgave å lage undervisningsopplegg for gitte emner, og deretter finne kompetansemål som kan passe til opplegget. Kompetansemålene ble dermed brukt som «alibi» for å kunne gjennomføre et emne, uten å reflektere videre over hva målene egentlig krevde. Derfor satt vi med følelsen av at vi egentlig ikke kjente den læreplanen vi var lovpålagt å følge. Vi ønsket motsatt utgangspunkt: å se på kompetansemålene først. Vi fant det krevende å velge ut både innhold og aktiviteter. Med en lærebok ville de fleste av disse valgene være tatt for oss. Som studenter hadde vi god tid til å gjøre vurderinger og valg. Lærere har atskillig mer begrenset tid i en travel hverdag. Bruk av kompetansemål i undervisning I vårt forsøk valgte vi å ta utgangspunkt i følgende kompetansemål i faget norsk etter 10. trinn: «eleven skal kunne delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon». Vi så nærmere på hvordan læreboka behandlet kompetansemålet. Der var arbeidsmetodene nøye beskrevet, og det var oppgitt et eksempel på tema; en debatt om hvorvidt Norge trenger å produsere mer energi. Læreboka ga oss dermed tema for skriftlig og muntlig diskusjon rett i fanget. Vi har tidligere hatt tillit til at lærebøkene er det beste utgangspunktet for elevene. Imidlertid kunne da lærebokas innhold skygge over intensjonen med åpent innhold i kompetansemålene. Denne gangen valgte vi i stedet to temaer basert på lokalmiljø og hva vi antok ville engasjere elevene. Temaene vi valgte var «Felles ungdomsskole for Tromsø», og en tenkt situasjon der man vurderte å innføre alkoholforbud i Norge. Vi ga i oppgave til elevene å skrive hver sin tekst, med begrunnede meninger og saklig argumentasjon, i tråd med kompetansemålet. Hver enkelt elev kunne velge mellom disse to temaene vi hadde satt opp. En av elevene spurte om han kunne velge å skrive en tekst om et annet tema. Han ville skrive et motinnlegg til forslag om regelendringer i fotball, og ut fra dette temaet vise sin kompetanse i å «begrunne meninger og saklig argumentasjon». Dette svarte vi nei til. I ettertid har vi sett at vi her motsa vår egen intensjon. Vi viste, noe ubevisst, tendenser til å lukke innholdet, noe som går imot intensjonen med kompetansemål. Vi burde ha tillatt eleven å skrive om et annet tema enn det vi hadde foreslått. To ulike elever kan nemlig gjennom forskjellig innhold begge vise kompetanse i å «begrunne meninger og saklig argumentasjon». Innholdet, eller kunnskapen, er ikke avgjørende for kompetanse. Vi erfarte dermed at det ikke bare er tillit til lærebøker som overstyrer intensjoner i nasjonal læreplan, men også at lærere lokalt styrer temavalg på bekostning av elevers interesser og forslag. Poenget er imidlertid ikke at hver elev skal velge innhold selv, men at elevens kunnskap om et spesifikt tema ikke nødvendigvis forteller noe om elevens kompetanse. Vi ser at LK 06 ikke bare gir større frihet til læreren, men også til den enkelte elev. Elever bør læres opp i å anvende denne friheten hensiktsmessig for å oppnå kompetanse, men det forutsetter at vi som studenter og lærere skiller mellom kunnskap og kompetanse. «Vi burde ha tillatt eleven å skrive om et annet tema enn det vi hadde foreslått.» 41 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Debatt Meiningar på nettet Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Dei fleste vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: «Polariseringen mellom erfaringsbasert og forskningsbasert undervisning er uheldig» En viktig debatt om undervisning er i gang. Lærernes metodefrihet og profesjonelle skjønn utfordres og settes opp mot evidensbasert forskning og standardisert undervisning, skriver Øyvind Sørreime, sentralstyremedlem og leder av utdanningspolitisk utvalg i Utdanningsforbundet. [27.05.] Skulen og barnehagane er i ferd med å overta båsane frå landbruket Kyrne skal ut av båsane innan 2025, born i skule og barnehage skal inn i dei. Det første er styrt av dyrevelferd, det andre av skuleleiinga i Oslo, byrådar og logrande tenestemenn, skriv Kjell Arthur Rødal. [19.05.] Til «Død over læreren?» av Marie Aalen i Utdanning 09/2015, side 41 Nå er det slutt for den autonome læreren Jeg er redd jeg får fnatt – Hattie-fnatt. I den finlandssvenske forfatteren Tove Janssons verden opptrer de mystiske hatifnattene. Skapninger uten språk, men antatt telepatiske evner. De opptrer i flokk og samles i hopetall én gang i året på en kultplass der et barometer henger i en høy påle. Der får de årets energipåfyll. Hatifnattene er en organisme, med form som flaskebørste og egenskapene til en kondensator. Hatifnattene følger med på barometeret når det nærmer seg tordenvær og lar lynet overøse dem med energi. Kommer du borti en hatifnatt, vil du få sitrende støt av tentaklene. Hatifnattene reiser omkring uten noe klart formål med livet. Jeg er redd jeg skal bli en Hattie-fnatt! Et flokkdyr som én gang i året samles omkring barometeret for å lese av årets tall. Stimle sammen under metode-pålen for å la meg overøse av guddommelig energi. Metodegudens årlige eliksir. En selsom seanse der stumme lærere sitrer og gnistrer i en orgie av metodeoverføring. Deretter sprer vi oss tilbake i våre klasserom og utstråler metoden vi er ladet med. Men tenk om metoden er feil, eller ikke passer i alle situasjoner? Lærere sanser at tordenbygene ruller nærmere. Vi hører: «Det finnes ikke metodefrihet.» «Nå er det slutt på den autonome lærer» «Lærere skal ikke ytre seg kritisk.» «Lærere skal kun påvirke gjennom stemmeseddelen.» «Internasjonal forskning viser at ... Mer ledelse. Forventningsbasert ansvarsstyring. Skolevandring. Målkontroll. Sommerkurs. Offentliggjøring av testresultatene.» Vil vi strømme til og underkaste oss? Jeg vil noe mer med livet som lærer. Jeg vil møte eleven med en overbevisende kraft. De skal lære noe av meg som menneske. De skal ikke bare lære fordi «det kommer på testen». Jeg skal kunne farge skolehverdagen ut fra egne vurderinger. Titusenvis av lærere må få lov til å være lærere hver dag. Kunne ta selvstendige avgjørelser, påvirke egen arbeidsplass, korrigere kursen, forsterke det som fungerer like mye som vi sier fra og blir lyttet til der kursen er satt feil. Hatifnatter formeres gjennom frø, de bør i jorden ved midtsommer. Det er fremdeles tid til å dyrke fram en avling til neste skoleår. Arne O. Walbye | lærer, Søndre Land Det er fritt fram for lokale regler i skolefritidsordningen Regjeringen har ikke noen planer om å legge nasjonale føringer som omhandler skolefritidsordningen (SFO). Hver kommune får fortsatt gjøre som de lyster. Er det rart at hver gang SFO er i media, er det noe negativt det handler om? skriver Sissel A. Hole Aakervik, leder for skolefritidsordningen ved Høknes barneskole i Namsos. [28.05.] «Hatifnatter slåss aldri, like lite som de motsier en eller misliker en eller synes noe i det hele tatt», skriver Tove Jansson i «Hatifnattenes hemmelighet». Innsenderen er redd for å bli en Hattie-fnatt. FOTO YLVA TÖRNGREN 42 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Årsmøteresolusjon Ingen tillit til KS som forhandlingsmotpart Siden 2004 har KS hatt forhandlingsansvaret for lærerne. I hele denne perioden har lærerne opplevd et formidabelt press på lønns- og arbeidsvilkår. Lærergruppen har opplevd en systematisk mindrelønnsutvikling og alvorlige angrep på profesjonsutøvelsen vår. Under forhandlingene i tariff 2014 opplevde lærerne et KS som fremsto som en svært arrogant og ufin forhandlingsmotpart. Kravene til KS var ikke bare ekstreme, men de ville ikke på noen måte ha fremmet den gode skole. Det KS uttrykker gjennom sin opptreden er mistillit til hele profesjonen. Vi har ingen tillit til en slik forhandlingsmotpart. Parallelt med at Norge opplever en sterk rekrutteringskrise til læreryrket og at de fleste rikspolitiske partiene ønsker å satse på skolen og lærerne, agerer KS med virkemidler som virker med motsatt effekt. Gode lønns- og arbeidsforhold vil rekruttere og beholde lærere. KS’ strategi for skolen vil gjøre det stadig mindre attraktivt å være lærer, med de samfunnsmessige konsekvensene det vil få. KS viser seg ikke forhandlingsansvaret verdig. KS mangler politisk forankring i sine strategier. De politikerne som sitter i hovedstyret, representerer ikke et politisk partiprogram, og i praksis representerer de seg selv. Skolepolitikken som Mangler du fortsatt kvalifiserte medarbeidere til høsten? rikspolitiske partier går til valg på, kan ikke gjennomføres fordi forhandlingsansvaret er tillagt KS. Det er et stort demokratisk problem, og mangler demokratisk legitimitet. KS har hatt lang tid på å vise seg som en verdig og seriøs forvalter av samfunnets viktigste institusjon og yrkesgruppe. De har mislyktes fullstendig. Den enorme tillitskrisen som har oppstått mellom lærerne og KS, er tilnærmet irreversibel, og vil om mulig ta lang tid å gjenopprette. Utdanningsforbundet Nordland Husk at vi har halv pris på alle stillingsannonser på Lærerjobb.no fra 19. juni - 1. august. 43 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Debatt Årsmøteresolusjon Lærerutdanning i Finnmark – for Finnmark! Det har vært lærerutdanning i Finnmark helt siden 1860-tallet, og fra 1973 har vi hatt en godkjent fullverdig lærerutdanning lokalisert i sin helhet til fylket. Lokalisering av utdanningsinstitusjoner har alltid vært begrunnet i fylkets eller regionens behov for kompetanse. Når man vet at uteksaminerte har en tendens til å søke jobb i det distriktet der de tok utdanningen, er vi bekymret for de lave tallene på kvalifiserte søkere til lærerutdanningene i fylket. Selv om søkertallene til lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene ved Universitetet i Tromsø og campusene i Alta, Hammerfest og Kirkenes har hatt en positiv utvikling de to siste årene, er det fortsatt slik at det er flere lærere i fylket som går av med pensjon enn det som hvert år uteksamineres fra lærerutdanningene. Sámi allaskuvla/Samisk Høgskole ble etablert i Guovdageaidnu i 1989 for å styrke samisk kompetanse og dekke det samiske samfunnets behov. Institusjonen tar opp studenter fra både Norge, Sverige og Finland, men klarer ikke å dekke behovet for samiske pedagoger i barnehager og skoler i fylket. Sámi allaskuvla/Samisk Høgskole har også gjennom tidene slitt med å rekruttere kvalifiserte søkere. Viktigheten av å ha en samisk lærerutdanning med samisk som undervisningsspråk kan ikke understrekes sterkt nok. Dette er grunnpilaren for rekruttering av lærere til samiske skoler og barnehager både innen fylket, landet og i nabolandene. Utviklinga på arbeidsmarkedet for lærere viser at vi har utfordringer framover. Når det er mangel på fagfolk andre steder i landet, vet vi av erfaring at dette rammer Finnmark ekstra hardt. Statistisk sentralbyrå har lagt fram prognoser som tyder på at vi kan komme til å mangle 23.000 lærere i 2020. I Finnmark alene antydes at vi vil mangle 600 lærere i 2020. Finnmark har i utgangspunktet en høy andel ufaglærte i pedagogstillinger. Vi trenger flere søkere til lærerutdanningene i fylket. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Finnmark mener finnmarksskolen og finnmarksbarnehagen fortjener kompetente pedagoger. Sámi allaskuvla/ Samisk Høgskole, Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet og Kunnskapsdepartementet må derfor i samarbeid finne løsninger som gir barn og unge i Finnmark en likeverdig og god utdanning. Lærerutdanningene er et fundament for å få dette til. Årsmøtet etterlyser derfor en økt satsing på rekruttering til lærerutdanningene i Finnmark! Utdanningsforbundet Finnmark Årsmøteresolusjon Barnehagelærerens betydning for barns læring Barnehagen er barns første møte med en utdanningsinstitusjon. Barnehagen har alle de kjennetegn og oppgaver som andre utdanningsinstitusjoner har. Den har et offentlig utdanningsmandat som er demokratisk vedtatt og som gjelder alle barnehager. Hvorfor oppleves den da ikke som en viktig utdanningsarena? Kan hende noe av grunnen til det er at læring som ikke kan måles, mangler forståelse, anerkjennelse og prioritering i det offentlige ordskiftet. Den blåblå regjeringen etterspør mer læring for barn i barnehagen. Hva skal barn i barnehagen lære, og hvilke premisser skal ligge til grunn? Å påpeke mangelen på barnehagefaglig kompetanse er ikke det samme som å si at de som er der, gjør en dårlig jobb, men det er en sammenheng mellom ansattes fagkunnskap og kvaliteten på barnehagen. Barnehagelærere har en treårig høgskoleutdanning direkte rettet mot å støtte barns læring og se når et barn trenger ekstra oppfølging. Barnehagelærere har kunnskap om å legge til rette for læringsaktivitet, gi rom for barns lek og vennskap og skape et godt pedagogisk tilbud som ivaretar barns trygghet. Forskning viser at flere pedagoger er grunnsteinen for å øke trivselen og kvaliteten i barnehagene. 44 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 All tilgjengelig forskning viser at tidlig innsats er viktig. Å sørge for at barna som går i barnehagen, får muligheten til å leke, lære og utvikle seg i trygge omgivelser med omsorgsfulle voksne, har en positiv effekt for barna senere i livet. Det er også påvist at barnehagens kvalitet har stor betydning for barns læring mange år etter at de har sluttet i barnehagen (professor Edward Melhuish). Større bevissthet om at barnehagetilbud av høy kvalitet er dessuten av stor betydning for å bekjempe sosiale ulikheter. Utdanningsforbundets sentralstyre har satt i gang «Barnehagepolitisk offensiv». Målet er å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagen ved lovfesting av en norm som sikrer at minst 50 prosent av bemanningen er barnehagelærere. Utdanningsforbundet Fredrikstad vil prioritere kommunikasjon om barnehagen høyere og tydeliggjøre hva utdanning på barns premisser i barnehagen handler om, synliggjøre barnehagelærerens kunnskap og kompetanse og synliggjøre barnehagen som utdanning. Utdanningsforbundet Fredrikstad Barnehagens kvalitet har stor betydning for barns læring mange år etter at de har sluttet i barnehagen, skriver innsenderne. ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Rådgivning Utdanningsforbundet og rådgivernes tidsressurs I 2013 skrev Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied og daværende leder i Elevorganisasjonen blant annet dette i et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad, stilet til de politiske partiene: «Rådgivningstjenesten i skolen må være et nasjonalt ansvar og ressurstilgangen må sikres ved at staten stiller flere midler til disposisjon for å styrke tidsressursen til rådgivningstjenesten. Disse ressursene må tilføres tariffpartene slik at det kan danne grunnlag for en avtale om økte ressurser til rådgivningstjenesten. Vil noen av de politiske partiene gjøre noe for å styrke rådgivningstjenesten?» Mitt spørsmål er: Hva vil Ragnhild Lied og Utdanningsforbundet (UDF) gjøre for å styrke rådgivningstjenesten? Jeg går ut fra at Lied fortsatt står bak uttalelsene fra 2013. Hvis så er tilfelle, er UDF og lederen utilgivelig passive i arbeidet for å bedre rådgivernes lønns- og arbeidsforhold. Rådgiverforum-Norge (Rf-N) er ingen fagforening. Likevel er vi opptatt av saker som kan defineres som fagforeningssaker, først og fremst tidsressursen til rådgivning. Denne har stått stille siden 1970-tallet, selv om rådgivernes oppgaver har økt i omfang og viktighet. Utallige rapporter, NOU-er og stortingsmeldinger påpeker at tidsressursen er for liten til å gjennomføre god rådgivning, som beskrevet opplæringslovens forskrift paragraf 22 1–4. Landsstyret i Rf-N har flere ganger hatt møter med representanter fra Utdanningsforbundet. Her har vi drøftet saker knytta til rådgivningstjenesten. Vi er svært glad for denne kontakten, og at Utdanningsforbundet har satt søkelyset på rådgivningstjenesten, blant annet gjennom rapporten «Rådgiverrollen mellom tidstyv og grunnleggende ferdighet.» Det ser ikke ut til at Utdanningsforbundet er villige til å kjempe for rådgiverne, skriver innsenderen. FOTO ERIK M. SUNDT Nå mener vi i Rf-N at det er tid for handling. UDF har fått en rapport som til de grader uttrykker det rådgiverne har ment lenge. Nå må leder Ragnhild Lied, representantskapet, fylkesstyrer og forhandlere følge opp. Majoriteten av rådgiverne i RF-N er også medlemmer i UDF. Vi har prøvd å påvirke våre egne lokallag, truffet representanter sentralt, sendt mailer til personer med påvirkningskraft, kommet med innspill i forbindelse med UDFs innsatsom- råder og gjeldende politikk i landsmøteperioden 2016–19. Det ser ikke ut til at UDF er villige til å kjempe for denne saken. Rådgiverforum-Norge ber om at Utdanningsforbundet setter opp økt tidsressurs for rådgivere som gjeldende politikk og innsatsområde for landsmøteperioden 2016–2019. Geir Lauvdal | leder for Rådgiverforum-Norge Årsmøteresolusjon Best tilrettelegging for hvert enkelt barn I vinter kom det forslag til endringer i Lov om barnehager. Et av endringsforslagene går ut på at det skal være barnehageeiers rett å velge system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen skal benytte i sitt pedagogiske arbeid. Utdanningsforbundet opplever dette forslaget som et angrep på barnehagelærernes kompe- tanse og mulighet til å gjøre en best mulig tilrettelegging for hvert enkelt barn i barnegruppa Utdanningsforbundet mener barnas beste må være i fokus. Dette blir best ivaretatt av en pedagogisk leder og styrer som er daglig til stede med barna, og som vet hvilket verktøy som passer det enkelte barnet og barnegruppen. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Aust-Agder ber sørlandsbenken på Stortinget arbeide for at endringene på dette punktet ikke blir vedtatt, og at gjeldende formulering i dagens rammeplan opprettholdes/styrkes. Utdanningsforbundet Aust-Agder 45 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Debatt Bladet Utdanning Yrkesliv Ros Eg las petiten «Tror du på Jesus?» av Stein Gjulem i Utdanning nr 10/2015, side 34 (dato for utgjeving 22. mai). Det gjorde meg hjarteglad å lese noko i Utdanning som peika tilbake på vår kristne arv. Det er så lite av slikt i det offentlege rom, og saknet er stort. Først undra eg over at ein slik andakt-liknande tekst fekk «lov» å vere med i Utdanning. Sidan kom eg til å tenkje på at størsteparten av befolkninga i Noreg høyrer til i den norske kyrkja eller eit anna kristent Paragraftydernes dom trussamfunn og at fleire av desse kan ein rekne med er lærarar. Av den grunn skulle det ikkje vere så rart at noko spor av kristendom var å finne i Utdanning. Uansett er eg veldig glad for dette eg las og vil difor gje dykk ros! Eg håpar å finne liknande, gledeleg lesestoff frametter. Maren K. Håland | lærar 26 år Paragraf 2 her og 15 der sier at vi ette har bruk for deg mer Ja sånn er’e med paragrafer og lover Dom får deg ut og vekk, før du bare går rundt å sover Dato’n er satt din gamle smed i -16 får du ette væra med Ditt forhold i skoleverket bringes til opphør Hjalp ette med Nøklebye Heibergs opprør for at de gamle fortsatt skulle væra med å yte Ette bare gå rundt å syte Men je har jo laga mang en stubbe Så je får finne en å setta meg på, og la meg forgubbe. Alf Fagersand Språk Kvifor skrive nynorsk? Det er nok av dei som ser på nynorsk som ei pest og ei plage, medan mange av oss har nynorsken som hjartespråk. Kva er greia med nynorsk? Nynorsken kjem til å døy, seier du? Det sa i alle fall dåverande kunnskapsminister Kristin Halvorsen i 2012. Sjeldan har den følgjande setninga vore meir passande: «Du veit ikkje kva du snakkar om». Nynorsken er ikkje liten, og kjem slett ikkje til å døy. Begge dei norske skriftspråka er av dei to hundre største språka i verda, og når me veit at det er om lag 5000 til 7000 språk i verda, er ikkje det so verst. Nynorsk er språk du kan få undervising på ifrå barnehage til universitet, og staten Noreg har vedteke at både nynorsk og bokmål er offisielle språk i Noreg. Og forresten, kva er nynorsk? Nynorsk er ny norsk, og heiter det den heiter for å skilje den frå gammal norsk, altså norrønt. So når eg seier at skriftspråket byggjer på dei norske dialektane, er det ikkje slik at nynorsk berre byggjer på dialektar frå Vestlandet, som mange hevdar. Det nynorske skriftspråket er tufta på tanken om at alle dialektar er like mykje verde. Dei dialektane som er mest like nynorsk, finn me faktisk i Senja. Medan dei i andre land ofte har bygd skriftspråket på talemålet til hovudstadseliten, er det nynorske skriftspråket bygd på ein demokratisk grunntanke: Eit norsk skriftspråk må vere grunna i mangfaldet av norske dialektar, slik at språkbrukarane blir skjøna i både tale og skrift. 46 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Ivar Aasen skapte det nynorske skriftspråket som ein skriftleg samnemnar for dialektane i Noreg. Poenget var ikkje at kvar og ein av oss skulle skrive lydrett slik me snakkar, men å feste eit lettlært og følgjerett system av det rike dialektmangfaldet til skrift. Dette gjorde Ivar Aasen ved å leite fram dei samlande draga som fanst, og finst, i dialektane. Slik fekk me eit skriftspråk som ikkje var identisk med kvar einaste dialekt i landet, men eit minneleg kompromiss mellom dei. Difor er heller ikkje talemålet ditt nokon kvalifikasjon for å skrive nynorsk. For enkelte er valet av skriftspråk eit spørsmål om nærleik til eige talemål, men det kan også vera eit spørsmål om nærleik til alle dialektane, eller eit reint verdispørsmål. Nokre vel nynorsk fordi den er eit demokratisk språk, andre ser på den som eit vern for dei norske dialektane. Sjølv er eg frå ein stad der mange skriv nynorsk, fordi det er noko dei alltid har gjort. Potensielt finst det like mange grunnar til å skrive nynorsk som det finst nynorskbrukarar. Med om lag 600.000 nynorskbrukarar seier det seg sjølv at det er uråd å nemne alle. Uansett grunn er alle like velkomne, viktige og verdige som nynorskbrukarar, same korleis de snakkar. So kanskje nynorsk er språket for deg? Fredrik Hope | leiar i Noregs Mållag Begge dei norske skriftspråka er av dei to hundre største språka i verda, skriv innsendaren. ILL. FOTO TORE MAGNE GUNDERSEN Rett på sak Årsmøtet i Utdanningsforbundet Telemark 2015: Resolusjonsforslag Ny ledelse for Utdanningsforbundet Da ledelsen i Utdanningsforbundet anbefalte skissen til nyordning for lærernes arbeidstid, reagerte mange enkeltmedlemmer, klubber og lokallag sterkt negativt på det. Disse hevdet at skissen innebar for dårlige løsninger for lærerne. Den bar bud om at de som ledet organisasjonen, var i utakt med medlemmene. Uravstemningen viste til fulle at disse vurderingene var korrekte: Et overveldende flertall sa nei til det anbefalte forslaget. Det samme viste seg under evalueringa av tariffoppgjøret 2014 («Lytt til medlemmene»): Over 96 prosent av lærerne mener at Utdanningsforbundets ledelse burde sagt nei til meklingsresultatet. Da konflikten først var et faktum, er det god grunn til å være fornøyd med den måten som ledelsen i forbundet håndterte den på, både innad i organisasjonen og ut mot omverden. Det faktum, sammen med Ragnhild Lieds innrømmelse av at «vi trenger bedre kontakt med grasrota», rokker likevel ikke ved det synspunktet som en del medlemmer nå har: Utdanningsforbundet trenger en ny ledelse, da selvsagt inkludert en ny leder. En ny ledelse må på en helt annen måte enn den nåværende være representativ for medlemmene. Den må ha oppfatninger, og opptre, i tråd med det som er medlemmenes meninger. Den må, i motsetning til det dagens ledelse viste da den anbefalte meglingsforslaget, være bevisst den enorme styrken som ligger i en mobilisert medlemsmasse. Den nåværende ledelsen sviktet i periodens viktigste sak, derfor må den, under landsmøtet til høsten, gå av og gi plass for en ny ledelse som handler i pakt med de oppfatningene som medlemmene har. Olav A. Drevland | forslagsstiller Utdanningsforbundet Kragerø Forslaget fremmet av Olav Drevland fra Kragerø, om å vedta en resolusjon om ny ledelse, ble nedstemt mot ni stemmer under fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Telemark i mai. Red. Les mer debatt på utdanningsnytt.no Lærerutdanning Kunstige «løft» Martin Bildøy Asheim nestleder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet FOTO PAAL M. SVENDSEN Vi skal få verdens beste lærerutdanning! Som ingen vil gå på. Skal man se seg velsignet eller skal man være forbannet for alt fokuset lærerutdanningen har fått siden regjeringsskiftet i 2013? Det er svært positivt at grunnskolelærerutdanningen skal bli en masterutdanning, og det nye forslaget med opptaksintervju stiller jeg meg også positiv til. For øvrig skal det bli vanskeligere å bli lærer med opptakskravet 4 i matematikk og nå kanskje med et opptaksintervju, og lærerutdanningen kvalitetssikres med nasjonale deleksamener i matematikk. Disse kunstige og symbolske «løftene» i lærerutdanningen gjør den derimot ikke mer attraktiv for dem som i framtiden skal søke høyere utdanning. Jeg har aldri hørt noen si: «Jeg må ha karakter 4 i matematikk for å bli norsk-, religion- og kroppsøvingslærer, det tyder på en attraktiv utdanning med høy kvalitet». Mange av grepene man har valgt for å gjøre lærerutdanningen bedre og mer attraktiv, er som en runde russisk rulett med fem patroner i en seksløper; sjansen for suksess er minimal. Det er en misoppfatning om hva som får framtidens studenter til å velge studiene de velger. Regjeringen setter et likhetstegn mellom et studium det er vanskelig å komme inn på, og et studium som er attraktivt. I realiteten er studiet attraktivt fordi yrket er attraktivt, derfor blir disse studiene vanskelige å komme inn på. Jeg er av hele mitt hjerte enig i at det skal være vanskelig å komme inn på lærerutdanning. Lærerutdanning skal være en av de van- skeligste å komme inn på og det vanskeligste studiet å bli uteksaminert fra. Kanskje vil disse kunstige og symbolske krav for å øke kvaliteten på dem som kommer inn på utdanningen. Men det tar ikke vekk det faktumet at søkertallene ikke kommer til å øke av den grunn, for det er ikke et attraktivt nok yrke eller studium. Hva man tjener når man er ferdigutdannet, har mye å si, for høy lønn gir høy status. Men regjeringen sier tydelig at lønn har de ingenting med, det er en sak mellom forhandlingspartene. Det kan jeg egentlig si meg enig i, for bestemmer regjeringen høyere lønn til lærerne, da gir lærerne fra seg makten over å forhandle sin egen lønn. Hva er da løsningen? Hva er løsningen på verdens beste lærerutdanning uten studenter? Hva er løsningen på framtidens lærermangel? Løsningen er 100 prosent stipend for alle som tar lærerutdanning og som forplikter seg til for eksempel fem år i skolen. Fullt stipend for lærerutdanning vil gi flere søkere, flere søkere fører høyere snitt til dem som blir tatt inn på studiet. Høyere snitt og stort søkertall vil fortelle framtidens studenter at lærerutdanningen er en attraktiv utdanning mange vil ta. Den attraktive utdanningen gjør yrket ettertraktet, og statusen for hele profesjonen løftes. Regjeringen har nå innført stipend til dem som jobber i skolen og mangler praktisk-pedagogisk utdanning eller yrkesfaglærerutdanning. Stipendinsentivet er et steg i riktig retning, og regjeringen bør kanskje vurdere å utvide ordningen til å gjelde flere lærerutdanninger. Løsning er herved angitt. 47 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Kronikk Alf Prøysen – mitt pedagogiske ideal Inge Eidsvåg forfatter og foredragsholder gjestelærer ved Nansenskolen FOTO LENA OPSETH «Dei syng Prøysen i radio. Og det er rett! Det var ein fin diktar. Og folk flest har like han. Han er betre enn Taube, meir ekte, kvardagsleg, men poetisk! Ein ekte diktar! Kanskje vår beste i etterkrigstidi.» Han var blant annet en ivrig leser av barnebladet «Magne», og på skolebiblioteket var han en flittig låner. Sløydtimene derimot var et mareritt, for Alf var ingen praktisk begavelse. Men dette bildet har en bakside. For da Alf begynte på skolen, møtte han en ny og fremmed kultur, den borgerlige og akademiske. Selv om han allerede kunne lese og var en gløgg gutt, så fikk han fort merke kulturforskjellene. Om dette skriver han: «Det var nesten ittno på skulen som passe inn i hårdagen i Prøysenstugun. Je kjæm hau en gong lærinna dreiv og tala på at det var gæli å ta det støsste rommet tel finrom som æiller vart brukt, det støsste rommet skulle vara soveværelse det, vi skulle ligge for åpent glas om natta, så kunne vi ha et lite rom tel finrom sa a, og trudde a reformerte. I Prøysen var det bære ei stor stugu der, og et kjøkken med bakeromn i pipen og en gammal komfyr der vi værmte vatten to gonger om dagen så kua skulle få lonkent drekke med litt mjøl på. Og så hadde vi rommet som vi kæilte petiko, der var det itte omn i det hele tatt, så der kunne vi slett itte vara om vinter’n. Og glasa var itte å få opp. Dom hadde trøtne att for mange år sea».2 ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no Et pedagogisk ideal Dette skrev Olav H. Hauge i dagboka si 22. november 1977. Alf Prøysen, en stor dikter, kanskje den største i etterkrigstida? Ja. Men pedagog? Selv ville han nok ha betakket seg for en slik tittel.1 Han hadde ingen formell utdannelse som pedagog. Skolegangen begrenset seg til sjuårig folkeskole, ett år fortsettelsesskole, samt et halvårskurs på Ringsaker Amtsskole. Deretter var det rett ut i arbeidslivet, som griskokk og fjøsrøkter. Likevel vil jeg argumentere for at han var en av de største lærerne i Norge det 20. århundre. Han hadde ingen fast skolebygning, men han kom heim til folk, slik de gamle omgangsskolelærerne gjorde. Prøysen kom gjennom radioen. «Je likte meg på skulen» Alt tyder på at Alf Olafsen var en svært flink elev. I sine barndomserindringer, «Det var da det og itte nå» (1971), gjentar han flere ganger at «je likte meg på skulen». Han forteller at han var flink til å skrive stil og at lesing var det fineste han visste. 48 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Det er mange grunner til at Alf Prøysen har vært et pedagogisk ideal i mitt lærerliv. Her er noen: 1. Alf Prøysen så oss alle. Jeg husker ennå at jeg på 1950-tallet, i et lite kjøkken på et fiskersmåbruk på Hitra, i fullt alvor sto ved radioapparatet og gjorde som Prøysen sa: «Nå legg du hainna di på radio’n din, og så legg je hainna mi på radio’n min – og så leike vi att vi leies vi to.» Over hele landet sto unger og la hånda si på radioen. Aldri har noen leid så mange på en gang, som Alf Prøysen gjorde i disse årene. Han leide oss inn i eventyrlandet. Og aldri hadde så mange unger kjørt mjølkeruta ifra Skomperud på heia. Uten sikkerhetsbelte holdt vi oss i stolkarmen og lekte at vi var med – og dermed så hompet vi opp og ned, flere ganger i uka.3 I «Jeg ser på vise» begynner han slik: «Nå leker vi at jeg kan se utover hele landet på alle som har satt seg ned og leker slik som jeg.» Så tar han de prøysenske tryllebrillene på og ser både «Per og Pål og Lillemor og Anne». Han ser barn i hele landet, også de som er på sykehus og han som sitter og «napper i ei melketann som henger i ei snor». Hvert vers avslutter han slik: «Og er det deg jeg synger om, så må du opp og stå.» Tenk om alle elever kunne bli sett, slik Prøysen så oss! (Selvfølgelig reiste vi oss og sto.) 2. Alf Prøysen hadde en spesiell godhet for de aller minste og de som var annerledes. Alf Prøysens blikk var alltid vendt mot de svake og utsatte, alltid solidarisk med de små, om det så bare var en liten eplekart. På en lakkplate fra 1946 finner vi «Eplekartens sang», skrevet og sunget på sobert riksmål. Den handler om den lille eplekarten som henger igjen i treet etter at alle eplene er høstet inn. Den er grønn og gusten og blir ikke enset av noen. Men etter at den lille gutten har lagt seg om kvelden, hører han gjennom ruta eplekartens bønn: «Plukk meg, kjære, plukk meg, jeg fryser og spør: Si, du kan da ikke mene jeg skal henge her alene, når du tenker på hvor kaldt og trist jeg får det når det snør?» Gutten hører eplekartens anrop, åpner vinduet og spør om den ikke kan henge der bare i natt, så lover han å plukke den i morgen. Og eplekarten hvisker «ja». Neste dag plukker gutten eplekarten og legger den blant de andre, «så nå har den ro og fred». Mer enn noen annen norsk dikter har Alf Prøysen gitt det lille og svake verdighet og oppreisning. Enten det er eplekarten, havregrøten, den lille måltrosten, Lillebror eller teskjekjerringa. Hun som forkynte denne livsvisdommen for oss: «Blir je lita som ei teskje, er jeg kanskje passe stor. Det er æiller sjølve lengda som bestemmer på vår jord.»4 I 1965 skrev Prøysen en lørdagsstubb «Om katter» i Arbeiderbladet. Den handler om Jon, gutten i andre klasse, som skulle skrive stil om katta. Jon skriver: «Katta våres er glad i fiskeboller og søt mjølk og ligg i sengen med meg om natta.» Lærerinna stusser når hun ser hva gutten har skrevet: > Kronikk «– Nei, men kæin det vara riktig detti da, Jon? sa hu blidt. – Katta ska vara ute om natta, den, da ska katta gå på jakt, den, hvis du vil ska du få låne ei bok med mange kattebilder, og der ser du åssen katta ska vara. – Katta våres kæin itte læsa, hu, sa gutten, og så måtte’n sitta att for hæin hadde vari opsternasig. Men hæin hadde forsvart et lite liv som itte oppførte seg etter videnskapens iakttagelser.»5 Det er dette alle lærere bør gjøre: Forsvare dem som ikke oppfører seg etter vitenskapens iakttakelser. Enten det er de som blir fritatt fra nasjonale prøver fordi de senker nivået, eller de som aldri får kjenne gleden ved mestring. En god lærer må finne elevene der de er. Først da kan de lære noe de ennå ikke vet at de har bruk for. 3. Alf Prøysen hadde en sjelden innsikt i menneskesinnet. La meg gi to eksempler: «Minda menneske» handler om troskyldige Minda, hun som ingen byr opp til dans. På festen på ungdomshuset står hun og holder veska hennes Borgny, som «svinge seg så stakken flakse både hit og dit». Minda holder også golfjakken hennes Eva, mens Eva og Rolf er ute og svermer. Og når Lovise Kaffekoker spør om ikke Minda har fått svingt seg en eneste gang, kan Minda stolt fortelle at det var hun som var først utpå dansegulvet. Tora hadde bydd henne opp. Men snart var det en gutt fra Brumunddal som hadde nappet Tora i kjolen og overtatt. Men han kom i skade for å slite av henne medaljongen, så den fikk Minda også til oppbevaring. Når dansen er slutt, leverer Minda tilbake veska til Borgny og jakken til Eva. Så står hun alene igjen sammen med Lovise Kaffekoker. Lovise er indignert på Mindas vegne, og synes at hun som takk for at hun hadde stått som kleshenger hele kvelden i det minste kunne ha fått følge med de andre heimover. Da svarer Minda: «Uff nei, det er da ittno morosamt for dom det, dom vil gå par om par når dom ska hematt, veit du.» «Men du ska gå åleine – !!» «Je? Åleine? Å langt ifrå! Je har sparkstøtting, je!»6 I hele teksten ligger en sår undertone, som den varme humoren ikke greier å ta brodden av. Og vi er aldri et øyeblikk i tvil om hvem det er som har dikterens medfølelse. «Skuleturen» handler om Brita, som ikke vil være 50 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 med på skoletur til Lillehammer når sommerferien begynner. Maihaugen har Brita sett før og det var mye finere, for da var det ikke så mye folk der. Da reiste hun sammen med foreldrene med toget, og det var mye morsommere enn å reise med buss. I bussen ville det være trangt, og «tenkj om noen skulle bli bussjuke og byne å kaste opp på klæa åt de andre». (…) «Og da måtte dom ha opp glaset på begge sier og da vart det gjønnomtrekk og så vart dom forkjøle.» Heimover skulle de reise med Skibladner, «og da kunne det hende det vart storm på hele Mjøsa». Det er ikke måte på hvor mange argumenter Brita finner mot denne skoleturen til Lillehammer. «Tenkj på hvis det vart regnvær og dom bære hade med seg tynne klær, da kom dom tel å fryse seg fordærve, og tenkj på om det vart godt vær og dom hadde med seg tjukke gensere og olabukser, da kom dom tel å svette hæl seg.» Nei, sier Brita, de kan bare reise de andre, så får de se hvor gildt det er. Teksten ender slik: «Hu Brita har bestemt seg. Hu bestemte seg med en gong hu itte fekk lov.»7 4. Alf Prøysen brukte fortellingen som pedagogisk metode. Alf Prøysen var en gudbenådet forteller. Visene og stubbene er noveller i miniatyr. Ingen kunne som han begynne en tekst slik at vi bare må lese videre: «Ingen hadde slikt navn, og ingen var så pen. Hu hadde et etternavn òg, men det har je glømt …»8 Eller: «Je kjinte ei kjerring en gong som var så gammeldags at hu var forut for sin tid.»9 Og kan det vanskelige begrepet «identitet» beskrives bedre enn i den korte lørdagsstubben «Je»? «– Åkke er det som tusle uti redskapsbua? – Je, svara guttongen. Med ett står’ som høggin i stein. … Det er je som er je .., tenkjer’n. De andre er de andre. Men inst inni hugu på meg sitt det en liten svart flekk, det er DET som er JE. Æille har slike små flekker inni hugu på seg, og så står æille i midten ta væla og ser seg rundt og er JE.» Etter å ha fundert på dette en lang stund, blir gutten redd: «Hæin er så gudsjammerlig åleine der’n står midt i væla. For æille andre har en svart flekk som gjør at det er dom som er midt i væla hårr på sin kæint, og æille er åleine.»10 Hvis Alf Prøysen ikke hadde levd, ville ingen ha visst at vi alle har «et syskenbån på Gjøvik». Jula ville ha vært litt mørkere uten stjerna over taket «der a Jordmor-Matja bor», og vi ville kanskje ha glemt hvordan det var å være «fire år i romjul’n og kjint ei jinte som var nesten fem». Og hvem ville ha trodd at det eksisterer ei kjerring, som innimellom blir så lita som ei teskje? Fortellingen er pedagogikkens eldste og mest velprøvde metode. Når vi lytter til fortellinger, skjer et under: ord seiler gjennom hjernens labyrint og blir til bilder i oss. Vi ser det som blir sagt. Fantasien setter segl. En verden bortenfor her og nå åpner seg. Mennesker som aldri har levd i virkeligheten står plutselig lys levende i rommet. Vi får vite noe om andres liv som vi ikke visste før. Vi kjenner hvordan de har det så intenst at det nesten er som å være i deres sted. Vi blir Teddybjørnen og Teskjekjerringa. Jeg tror rett og slett vi blir bedre mennesker av å lytte til Prøysens fortellinger. 5. Alf Prøysen tok dagens formålsparagraf på alvor. Alf Prøysen hadde aldri hørt om PISA-testen. Han kjente heller ikke dagens formålsparagraf. Men som omgangsskolelærer med radioen som kateter, levendegjorde han bedre enn de fleste verdier som «respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet» (kapittel 1 i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa). Hele hans forfatterskap handler om dette. Ingen kan være uenig i at lesing, skriving og regning er viktig, og at vi trenger å vite at elevene mestrer disse fagene. Hvis ikke vil de få store problemer med å lære andre ting. Å ta lettvint på innlæringen av de grunnleggende ferdighetene rammer først og fremst dem med minst ballast Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. heimefra. Derfor ligger det mye omsorg i godt faglig arbeid. Men disse fagene er langt fra tilstrekkelig hvis vi skal ta skolens formålsparagraf og den generelle læreplanen alvorlig. Hvis vi sier oss tilfreds med at norske elever gjør det bra i de internasjonale PISA-testene, da krever vi mindre av skolen enn vi bør. Da har vi arkivert formålsparagrafen og den generelle læreplanen i skuffen for innholdsløse festtaler. Det overordnete målet for norsk skole er «å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling». (Den generelle læreplanen) Det vil si evne til erkjennelse og opplevelse, innlevelse og medfølelse, utfoldelse og deltakelse. Hvordan måler vi dette? Hvordan måler vi formålsparagrafens ord om respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet? Kan vi se for oss store avisoverskrifter om skoler der miljøet er preget av likeverd og solidaritet? Kan vi tenke oss spørsmål til kunnskapsministeren i Stortinget om hvordan norsk skole skal bli bedre til å la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang? (Ordene er fremdeles hentet fra formålsparagrafen.) Når hørte vi sist en offentlig skoledebatt som handlet om disse målene? Uten gode verdier og holdninger vil kunnskap i seg selv kunne bli et farlig redskap. Etter 2. verdenskrig ble det funnet et brev fra en anonym fange som hadde overlevd konsentrasjonsleirene. Det var stilet til lærere. «Kjære Lærer! Jeg er overlevende fra en konsentrasjonsleir. Jeg så det som intet menneske burde være vitne til: Gasskamre bygd av dyktige ingeniører. Barn gasset i hjel av velutdannete leger. Spedbarn drept av erfarne sykepleiersker. Kvinner og deres babyer skutt og brent av mennesker med eksamener fra gymnas og universitet. Jeg er blitt mistenksom til utdannelse. Min bønn er: Hjelp elevene dine til å bli menneskelige. Ditt arbeid må aldri produsere lærde monstre, dyktige psykopater, velutdannete Eichmanner. Lesing, skriving og regning er viktig bare hvis det tjener til å gjøre våre barn mer menneskelige.» endog være den viktigste av alle kunstarter, siden mediet er det menneskelige sinn og den menneskelige ånd.» Alf Prøysen tok i bruk hele sitt register som kunstner for å nå fram til oss. Han prøvde ulike metoder, feilet og prøvde igjen, men måtte alltid stole på sin egen dømmekraft. Slik lærere også må gjøre. «Er det ett begrep jeg ønsker at lærere skal fjerne fra sitt vokabular, er det metodefrihet,» forkynte professor Thomas Nordahl i Debatten i NRK den 12. mars. Hvis noen hadde kommet til Prøysen og sagt dette, ville han kanskje ha svart at de befant seg i Bakvendtland, for «der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann». Hvis det er et fnugg av sannhet i dette, da må kunstnerens frihet også gjelde for læreren. Ikke en frihet fra, men frihet til. Ikke frihet til å bestemme hva vi skal undervise om, men hvordan. Det som er rett å gjøre for én lærer, kan være galt for en annen. Det som fungerer i en klasse, kan mislykkes i en annen. Det som skaper god undervisning i en situasjon, kan forårsake kaos i en annen. Det er her lærerens intuisjon, kunnskaper, erfaring og skjønn kommer inn. Fasiten finnes ikke, annet enn i hodet til noen skoleforskere, som har glemt hvordan livet er. Pedagogisk frihet er derfor ikke en luksus for forkjælte lærere, men selve det stoff som holder gleden og gløden ved like. Kveles den pedagogiske frihet, kveles også den kunstneriske og skapende impuls i læreryrket. Vi gjør nok det vi blir pålagt, men vi gjør det uten glede. Uten pedagogisk frihet forvandles læreren sakte, men sikkert til byråkrat. (Ikke et vondt ord sagt om byråkrater, men læreren skal ikke være det.) Hvis mer og mer tid må brukes til kontroll og rapportering, reduseres til slutt undervisningen til det som bare lar seg kontrollere og rapportere. Rommet for å utfolde lærerens spesielle begavelse skrumper inn i takt med økningen av detaljerte instrukser og rapporteringsskjema. Da blir arbeidsgleden borte. Og hvis den tørker inn, da forsvinner også overskuddet, gløden, humoren, plystringen i korridorene, sangen i timene. Da blir læreren en humørløs pedant og skolen en steril målstyringsinstitusjon. «Om hæin er borte så lever’n lell.» 6. Alf Prøysen viste oss betydningen av pedagogisk frihet. Nobelprisvinneren John Steinbeck sa en gang: «En god lærer er en stor kunstner. Å undervise kan Den danske presten, forfatteren og foredragsholderen Johannes Møllehave skriver et sted: «Når man spørger folk om, hva deres bedste lærer betød for dem, så skal man lægge mærke til, at der kommer et smil på deres læber, som om de mindedes en gammel kæreste.» Det kommer smil på våre lepper når Alf Prøysens navn nevnes. Bak smilet ligger minner, sanger, bilder og skikkelser som knytter generasjoner sammen. Slik er hans kunst blitt et sterkt og selvfølgelig innslag i den veven som heter vår kulturarv. Selv om Alf Prøysen var redd for å sette spor, var det nettopp det han gjorde. Han satte dype spor. Varige spor. Hvert eneste ord er sant i det minnediktet vennen Erik Bye skrev, etter at Alf Prøysen døde så altfor tidlig i 1970, bare 56 år gammel. Diktet slutter slik: «– Og itte trur je, men jamen veit je: om hæin er borte så lever’n lell.»11 PS.: Undervises det om Prøysens metoder ved våre pedagogiske læreinstitusjoner i dag? Eller er det bare John Hatties «Visible Learning» som gjelder? Noter: 1 Ordet pedagog kommer fra gresk. Pais betyr barn/gutt; agogos betyr leder. En pedagog i det gamle Grekenland var som oftest en slave som fulgte guttene til skolen, og som hjalp dem med skolearbeidet når de kom heim igjen. Den vide definisjonen i våre dager er at en pedagog er en som arbeider med oppdragelse og undervisning, men ikke nødvendigvis har studert faget pedagogikk. 2 Fra «Det var da det og itte nå», Tiden Norsk Forlag, 1971. 3 NRKs lytterstatistikk for en tilfeldig høstlørdag i 1953 viste at 94 prosent av alle norske barn satt og hørte Barnetimen. 47 prosent av alle voksne over 16 år gjorde det samme. 4 «Teskjekjerringvise» 5 Arbeiderbladet, 20. februar 1965. 6 Arbeiderbladet 19. januar, 1957. 7 Arbeiderbladet 15. juni 1957. 8 «Eiro Malo», Arbeiderbladet 21. mars 1964. 9 «Forut for sin tid», Arbeiderbladet 12. mars 1966. 10 Arbeiderbladet 22. mars 1969. 11 Her sitert fra Erik Bye: «Byes beste. Et utvalg av Erik Byes dikt, viser og fortellinger.» Den norske bokklubben, Oslo, 2004. 51 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Innsendelse Sommer- kryssord kr 52 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Løsningen sendes Utdanning, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, innen 31. juli 2015 (send hele siden). Merk konvolutten «Sommerkryssord». To vinnere får boksjekk. Navn Adresse Endringsmelding Endringen gjelder: (1) Adresse Utdanning Arbeidssted Arbeidsgiver Versjon 01.01.2010 Se rettledning på baksiden av arket Stilling Medlemstype Utmelding (2) Annet: (3) Student?: (5) Gjelder fra dato: (4) Utdanning fullført mnd/år: (6) / JA Fødselsnummer: Medlemsnummer: (7) Etternavn: Fornavn: Adresse: Postnr.: Poststed: E-post: (9) Tlf. mobil: (8) Utdanning: (10) Ped./yrkesteori: (11) Hovedarbeidsforhold: (12) 1 2 3 4 Tilsattdato: (13) Arbeidssted: Tlf.nr.: Adresse: Postnr.: Arbeidsgiver: Stillings-%: (14) Avtale/tariffomr.: (15) Årslønn: (16) Stillingstittel: (17) Stillingskode: (18) Biarbeidsforhold: (19) Tilsattdato: Arbeidssted: Tlf.nr.: Adresse: Postnr.: Arbeidsgiver: Stillings-%: Avtale/tariffomr.: Årslønn: Stillingstittel: Stillingskode : Merknader: (20) Som medlem i Utdanningsforbundet er jeg forpliktet til å melde i fra til forbundet om endringer av betydning for medlemskapet. Videre er jeg også forpliktet til å betale den til enhver tid gjeldende kontingent, normalt ved at Utdanningsforbundet gir melding til arbeidsgiver om trekk i lønn. Dato: (21) Medlemmets underskrift: (22) Rettledning for utfylling av endringsmeldingen Dette skjemaet kan brukes ved utmelding eller endringer som har betydning for medlemskapet. Endringer kan meldes på www.utdanningsforbundet.no - velg “Logg inn”. Dette gjelder f.eks. ved adresseendring, bytte av arbeidsplass, overgang til ulønnet permisjon, overgang til uføre-/alderspensjon osv. Alternativt kan dette skjemaet benyttes. Ved utmeldinger må signert skjema sendes inn. Skriv alltid dato endringen gjelder fra (felt nr. 4). Fyll også inn utdanning og tidspunkt for avsluttet pedagogisk utdanning korrekt. Ved utmeldinger må medlemmet underskrive meldingen. Studentmedlemmer (Pedagogstudentene) kan også bruke dette skjemaet. Pass da på å merke av som student i felt nr. 5, og skriv i felt 12 hvilket studiested du tilhører og hvilken linje du går på. Ferdig utfylt medlemsmelding sendes Utdanningsforbundet, Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Benytt eventuelt e-post medlem@utdanningsforbundet.no eller faks nr. 24 14 22 88. 1 Marker på skjemaet hva slags endring det gjelder (du kan JMHUQHPDUNHUHÀHUHW\SHUHQGULQJ0HGMedlemstype mener vi om du er i arbeid, student, i permisjon uten lønn, uten arbeid, trygdet av NAV eller alders-/uføretrygdet. 2 Kryss av her hvis meldingen gjelder en utmelding. Utmeldinger skal alltid underskrives av medlemmet. 12 Fyll inn opplysninger om hovedarbeidsforholdet ditt i denne UDPPHQ'HUVRPGXKDUÀHUHDUEHLGVIRUKROGVNDOGXLYDOJ av hovedarbeidsforhold bl.a. legge vekt på om du er fast ansatt eller ikke, stillingsstørrelse m.v. Hvis du bare har ett ansettelsesforhold fyller du bare ut denne rammen. 13 Skriv inn dato for tilsetting på den aktuelle arbeidsplassen. 3 Skriv her dersom endringen gjelder noe annet enn det som kan markeres over. 14 Fyll ut stillingsstørrelse. Dersom du ikke har fast stillingsstørrelse ber vi om et anslått gjennomsnitt. 4 Dato meldingen gjelder fra. Dette feltet skal fylles ut uansett hva slags endring meldingen gjelder. 15 5 Marker dersom du er student. Fyll inn studiested og linje i 12. Skriv inn hvilket avtale-/tariffområde du jobber innenfor, f.eks. statlig, kommunalt eller privat. Dersom du er omfattet av en landsomfattende tariffavtale i privat sektor ber vi om at det om mulig presiseres hvilken avtale dette er – spør gjerne den tillitsvalgte. 6 Skriv måned og år for avsluttet pedagogisk grunnutdanning. Dersom du tok fulltids videreutdanning rett etter at grunnutdanningen var fullført, setter du måned og år for avsluttet fulltids videreutdanning. Dersom du er/skal være studentmedlem skriver du måned og år for antatt avsluttede studier. Dersom du ikke har pedagogisk utdanning men har annen godkjent kompetanse må du opplyse om det under Merknader (20). 16 Skriv inn årslønna di (inkl. faste tillegg). 17 6NULYLQQKYDVODJVVWLOOLQJVEHWHJQHOVHGXKDU'HWWH¿QQHU du i tilsettingsbrevet, på lønnsslippen e.l. 18 Skriv inn stillingskoden din hvis du kjenner denne. Stillingskoden framgår ofte av tilsettingsbrev eller lønnsslipp. 19 Fyll inn opplysninger om ev. biarbeidsforhold hvis du har dette. Feltene fylles ut som under hovedarbeidsforhold (12). 20 Skriv inn ev. merknader av betydning for meldingen. Hvis du har eller har hatt permisjon fra en stilling, redegjør du for dette her. Hvis du går av med pensjon eller over på f.eks. uføretrygd skriver du dette her. Vi ber om at medlemmer som mottar tidsbegrenset uførestønad opplyser om dette. 21 Skriv inn dato for utfylling av meldingen. 22 Alltid underskrift ved utmelding. Medlemskapet opphører senest én måned etter utløpet av den måneden utmeldingen er mottatt. 7 0HGOHPVQXPPHULQQWLOVLIIHU'HWWH¿QQHUGXVDPPHQ med navn og adressen på medlemsbladet, på faktura o.l. 8 Mobiltelefonnummer, ev. hjemmetelefon. Du må ha registrert mobilnummeret for å kunne logge deg inn på medlemssiden på www.utdanningsforbundet.no 9 Din mest brukte e-postadresse. 10 Skriv hvilken utdanningskompetanse du har, f.eks. førskolelærer, adjunkt m/tilleggsutdanning, lektor osv. 11 Marker hva slags praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) du har slik: 1: Har PPU-eksamen fra universitet/høgskole. 2: Har PPU inkludert i (førskole)lærerutdanningen. 3: Har ikke PPU (skriv i merknadsfeltet om du har annen utdanning godkjent for tilsetting i pedagogisk stilling - ev. om du er tilsatt på vilkår). For lærer i yrkesfag krysses ev. av slik: 4: Har godkjent yrkesteoretisk utdanning. Juss Marianne Gjerstad | Advokat i Advokatfirma Raugland AS FOTO INGER STENVOLL Lov og rett Kan rektor frata en ansatt kontaktlæreransvaret? Tidligere i vår behandlet Hålogaland lagmannsrett en sak hvor spørsmålet var om rektor kunne frata en ansatt kontaktlæreransvar, eller om den ansatte etter arbeidsavtalen hadde krav på denne oppgaven. Utdanningsforbundet var ikke involvert i saken. Saken gjaldt en lærer som hadde vært ansatt i samme kommune siden 1980. Hun hadde vært kontaktlærer, eller klasseforstander og klassestyrer som det het tidligere, sammenhengende fra 1980 til 2011, med unntak av ett skoleår. Læreren fikk ikke kontaktlæreransvaret skoleåret 2011/2012 på bakgrunn av foreldreklager, brudd på avtalte regler og manglende innlevering av rapport. Hun ble senere sykmeldt og var borte helt eller delvis fra arbeidet i ett skoleår. Da hun ble friskmeldt og vendte tilbake til sitt arbeid, meldte læreren fra til arbeidsgiver at hun ønsket kontaktlæreransvar for skoleåret 2013/2014. Arbeidsgiver besluttet at læreren ikke skulle tildeles kontaktlæreransvaret for det kommende skoleåret. Da læreren stilte spørsmål ved denne beslutningen, viste rektor til at avgjørelsen om å frata en ansatt kontaktlæreransvar lå innenfor rektors styringsrett, og at den ansatte ikke hadde krav på kontaktlæreransvar. 55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 Partene kom ikke til en løsning i saken, og den ble tatt inn for domstolen for en avgjørelse. Læreren la ned påstand om at arbeidsgiveren hadde fratatt henne en så sentral arbeidsoppgave at beslutningen i realiteten var en oppsigelse av hennes arbeidsforhold. Arbeidsgiver fremsatte på sin side påstand om at beslutningen lå innenfor styringsretten og kunne gjøres uten å måtte si opp arbeidsforholdet. Lagmannsretten kom til at arbeidstakeren var ansatt som lærer, ikke kontaktlærer. Følgelig lå det innenfor rektors styringsrett å avgjøre hvem som skal få tildelt kontaktlærerfunksjonen det enkelte skoleår. I sin begrunnelse trakk lagmannsretten frem at kontaktlæreransvaret medfører kun en mindre reduksjon i undervisningsplikten og godtgjøres med under 5 prosent av lønnen for læreren. Videre pekte retten på tilsettingsbrevet, hvor det fremgikk at den ansatte var tilsatt som «lærer i hel stilling» og at kontaktlæreransvar ikke var nevnt. Retten trakk også frem at det av tariffavtalen fremgår at oppgaven som kontaktlærer er en midlertidig funksjon som godtgjøres særskilt. Praksis i kommunen tilsa også etter rettens syn at kontaktlæreransvaret var noe arbeidsgiver tildelte hvert år. Til slutt trakk lagmannsretten frem samfunnsutviklingen i sin vurdering av saken. Den kom til at det ville ikke være praktisk om skolen måtte gå til endringsoppsigelse hver gang det ikke var behov for eller ønskelig at den enkelte lærer skulle fun- gere som kontaktlærer, for deretter å reengasjere den aktuelle lærer som kontaktlærer neste år hvis situasjonen var endret. Lagmannsretten konkluderte dermed med at kontaktlæreransvar kunne fratas den ansatte uten å måtte si opp vedkommende. Retten kom deretter til at rektors beslutning om å frata den ansatte kontaktlæreransvar ikke var uforsvarlig. Etter lagmannsrettens syn hadde foreldreklager, den ansattes brudd på avtalte regler og manglende innlevering av rapport, samt sykefravær betydning for egnetheten som kontaktlærer. Det var derfor ikke usaklig å vektlegge disse momentene, og retten kom til at rektor hadde et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen om at hun ikke skulle ha kontaktlæreransvar. «Læreren la ned påstand om at arbeidsgiveren hadde fratatt henne en så sentral arbeidsoppgave at beslutningen i realiteten var en oppsigelse av hennes arbeidsforhold.» 55 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Fra forbundet Utdanningsforbundet Steffen Handal | 2. nestleder FOTO MARIANNE RUUD Autentiske arkitekter Jeg har med interesse fulgt NRKs serie «Arkitektens hjem», som i seks episoder har viet oppmerksomhet til norske arkitekters egne boliger. Serien forsøker å gi svar på hvordan arkitekters arbeid bidrar til et godt hjem. Hvordan har de selv valgt å bo? Kan arkitekter forbedre livskvaliteten til folk? For oss som har fulgt serien, er det spennende å se etter fellestrekk i de seks programmene. Hva er en god arkitekt? Det er selvsagt en umulig oppgave for oss som ikke kjenner yrket, å gi et godt svar på dette spørsmålet. Likevel slo det meg at alle de seks kan sitt fag, og de viser både respekt og nysgjerrighet for andres fag. Ikke minst preges de av at de er autentiske. Store norske leksikon definerer autentisk som noe som er ekte, opprinnelig, originalt eller som har egenart. Egenarten til de seks vellykkede arkitektene kommer til uttrykk gjennom hvordan bygningene deres ser ut, men også gjennom deres betraktninger over tanken som ligger til grunn for formspråket. Denne egenarten er interessant. Hva er egentlig det ekte eller originale? Hvor kom ideen til huset fra? Hvordan kom arkitekten på å bruke dette materialet eller denne teknikken? Hvorfor mener arkitekten at det var nødvendig å legge så stor vekt på siktlinjene akkurat i denne bygningen? Hva var det oppdragsgiverne egentlig bestilte da de engasjerte arkitekten? I det faktum at disse fagpersonene utfører sitt arbeid med en originalitet, ligger det implisitt at de uttrykker seg ulikt. Uttrykkene til fagpersonene er ulike, selv om de har et felles utgangspunkt. Gjennom grunnutdanningen vil de ha med seg mye av den samme kunnskapen. Men selv med dette felles utgangspunktet, kommer likevel svært forskjellige uttrykk frem. Jeg tror det henger sammen med at arkitektene bruker sin faglighet på en 56 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 måte der de også kopler inn både andre faggruppers vurderinger og sin personlige estetiske vurdering. Arkitekter med tilsynelatende samme faglige referansebakgrunn tegner derfor svært ulike hus. Arkitekter som ikke kan sitt fag og som ikke respekterer andres fag, vil ikke lykkes. Bygningene deres vil falle sammen, eller de vil tegne hus som er dårlige å bo i. Vi som er lærere kan kjenne oss igjen i dette. Vi vet at vi må kunne vårt fag for å gjøre en god jobb. Vi vet at det er begrensninger for vår egen kompetanse, og at vi er avhengige av andre fagpersoner for å lykkes. Vi vet at vi må kunne tro på de strategiene vi skal følge. Det er nødvendig og bra at vi løser oppgaven på en autentisk måte. Av og til fremstilles læreres ulike formidlingsmåter som et problem. Jeg mener at variasjon er en nødvendighet. Det finnes nemlig ingen fasit. Verken for arkitekter eller lærere. Når det er sagt, kan vi ikke slå oss til ro med at det å gjøre ting «på min måte» alltid er nok. Hvem vil vel bo i et hus som er tegnet av en arkitekt som ikke kan forsikre om at bygningen er tegnet i tråd med kvalitetsforskrifter? Det er ikke nok å påberope seg originalitet. Vi må kunne forklare, begrunne og forsvare vår praksis, både for kolleger og for dem som vi har et profesjonelt ansvar for. Ulike fagfolk med tilsvarende kompetanse vil uttrykke seg ulikt. Deres erfaringer og preferanser vil, sammen med deres kompetanse, prege arbeidet. Det skal vi være glade for. En dansk forsker jaktet på den gode lærer og fant frem til et titalls lærere som alle fikk gode skussmål fra både elever, foreldre, kolleger og ledelse. Han ville vite hva som kjennetegnet dem. Han fant ett fellestrekk – de var autentiske. «Det er nødvendig og bra at vi løser oppgaven på en autentisk måte.» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Arun Ghosh, Rikke Bjurstrøm, Stian Skaar, Marius G. Vik, Inger Lise Jensen Svaleng og Marianne Aagedal WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Folk flest fornøyd med barnehage og skole Tittel Xxxx Xxxx Tittel Xxxx Les mer Foreldre er godt fornøyd med tilbudet barna deres får i barnehagen, viser innbyggerundersøkelsen. www.udf.no Utdanningsforbundet FOTO TOM-EGIL JENSEN Xxxx ƌƵŬĞƌŶĞƐƟůĨƌĞĚƐŚĞƚŵĞĚƚũĞŶĞƐƚĞŶĞ www.nettside.no Xxxx ^ŬĊƌƉĊƐŬĂůĂĨƌĂϭƟůϭϬϬ͘^ŬĊƌĨƌĂϮϬϭϯŝƉĂƌĞŶƚĞƐ͘ Xxxx – Motiverende for våre medlemmer, sier Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet. Barnehage er blant tjenestene brukerne er mest fornøyd med, viser årets innbyggerundersøkelse. Også tilfredsheten med grunnskole og videregående er økende. – Det er flott og motiverende at foreldrene er godt fornøyd med barnehagene. Vi tror foreldres forventninger og krav til innholdet i barnehagene er stigende. For at kvaliteten skal være god i fremtiden er det viktig med flere barnehagelærere i barnehagene. Flere fagpersoner som er kvalifisert til å følge opp barna på en god måte vil gi et bedre tilbud til barnehagebarn, sier Handal. – Vi ser også at tilfredsheten med grunnskole og videregående opplæring øker blant brukerne. Det kjennes godt for oss som er lærere og skoleledere, som hver eneste dag bidrar til dette. Mediene skriver ofte om de tingene som kan bli bedre i norsk skole, og det er naturlig, men for oss er det godt å vite at foreldre og elever opplever at utgangspunktet for forbedringer er godt, legger han til. Mindre fornøyd med lokaler og inneklima i skolen Samtidig er brukerne mindre fornøyd med dårlige lokaler og dårlig inneklima når det gjelder særlig skole, skriver Difi i rapporten. Grunnskole og videregående får en skår på henholdsvis 67 og 69 av 100, og selv om det er bedre enn forrige innbyggerundersøkelse for to år siden, er det dårligst i undersøkelsen. Også når det gjelder inneklima, ligger grunnskole og videregående på bunn. Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen gjennomføres annethvert år av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Undersøkelsen består av en innbyggerdel (der alle ikke nødvendigvis har erfaring med de ulike tjenestene) og en brukerdel (de som har direkte erfaring med de ulike tjenestene). Undersøkelsen ble sendt ut til 30.000 respondenter og 41 prosent svarte. &ŽůŬĞďŝďůŝŽƚĞŬ 85 (85) aƌneŚaŐe 8Ϯ (8Ϯ) en nŽƌske kŝƌke 8ϭ (8ϭ) hnŝǀeƌsŝƚeƚeƚ 78 (75) 'ƌƵnnskŽůe 74 (7Ϯ) ,ƆŐskŽůe 7ϯ (7ϯ) VŝĚeƌeŐåenĚe skŽůe 7Ϯ (7Ϭ) ^kŽůeĨƌŝƟĚsŽƌĚnŝnŐ 69 (7ϯ) &asƚůeŐe 84 (8ϯ) ,eůsesƚasũŽn 79 (79) ^LJkeŚƵs 78 (76) LeŐeǀakƚ 7ϯ (7Ϯ) Lånekassen 76 (7Ϯ) dŽůůǀeseneƚ 68 (69) ^kaƩeeƚaƚen 69 (65) WŽůŝƟ 68 (69) ^ƚaƚens ǀeŐǀesen 68 (65) NAV 55 (57) WůanͲ ŽŐ ďLJŐnŝnŐskŽnƚŽƌeƚ 55 (55) ,ũeŵŵesLJkeƉůeŝe 7ϯ (7Ϯ) ,ũeŵŵeŚũeůƉ 7Ϯ (7Ϭ) ^LJkeŚũeŵ 7ϭ (7Ϯ) KŵsŽƌŐsďŽůŝŐ 7Ϭ (7Ϯ) 'ũennŽŵsnŝƩ aǀ sǀaƌ Ɖå sƉƆƌsŵåůene͗ ϭ) denk Ɵůďake Ɖå Ěŝne eƌĨaƌŝnŐeƌ ŵeĚ ƚũenesƚen͘ Aůƚ ŝ aůƚ͕ ŚǀŽƌ ĨŽƌnƆLJĚ eůůeƌ ŵŝsĨŽƌnƆLJĚ eƌ ĚƵ ŵeĚ ƚũenesƚen͍ Ϯ) / Śǀŝůken ŐƌaĚ Ɖůeŝeƌ ƚũenesƚen å ŝnnĨƌŝ Ěŝne ĨŽƌǀenƚnŝnŐeƌ͍ ϯ) denk ĚeŐ en ŝĚeeůů ƚũenesƚe͘ ,ǀŽƌ nčƌ ŽƉƉƟů ĚeƩe ŝĚeaůeƚ eƌ ƚũenesƚen ĚƵ Śaƌ eƌĨaƌŝnŐ ŵeĚ͍ 57 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Kritisk til ny privatskolelov – Vi beklager sterkt at regjeringen og dens støttepartier har ignorert rådene fra fagfolk og har vedtatt en ny privatskolelov som vil svekke den offentlige skolen, sier Ragnhild Lied. Lied reagerer også på at partier som snakker varmt om å satse på den offentlige skolen, nå vedtar en lov som trolig bidrar til at den svekkes. – Jeg hadde håpet på at regjeringen og støttepartiene hadde lyttet til de gode og velfunderte innspillene de fikk i høringsprosessen, men må konstatere at hverken lærerorganisasjonene eller Elevorganisasjonen har fått gjennomslag for sine synspunkter, sier lærerlederen. Lied påpeker at det særlig er to grunner til at den nye loven vil svekke den offentlige fellesskolen: Undersøkelser fra OECD, annen internasjonal forskning og ikke minst erfaringer fra Sverige viser at større innslag av private skoler fører til økte sosiale forskjeller mellom skolene. Økt privatisering bidrar til å flytte penger fra den offentlige fellesskolen til private skoler, og vil dermed utarme det offentlige skoletilbudet ytterligere. Ikke økt valgfrihet for alle – Argumentet om økt valgfrihet for elevene stemmer bare delvis: Valgfriheten vil nok øke i sentrale strøk, men i utkantene vil situasjonen bli motsatt – her kan tilbudet bli dårligere. Den nye loven vil bidra til å svekke den offentlige skolen, og dermed forsterke forskjellene framfor å gi økt likeverdighet i opplæringen, påpeker Lied, og fortsetter: – Særlig er vi bekymret for privatiseringen av yrkesfagopplæringen. Nå blir det full åpning for private yrkesskoler. Vi frykter at dette raskt kan ramme den offentlige yrkesopplæringen, allerede i dag har fylkeskommunene problemer med å organisere et opplæringstilbud med stor nok faglig bredde. Utdanningsforbundet beklager også at Stortinget heller ikke denne gang maktet å lage en privatskolelov som vil overleve et regjeringsskifte, noe som trolig hadde vært mulig med små, men viktige, justeringer i regjeringens lovforslag. – Med stadig skiftende regjeringer kommer stadig ny politikk for privatskolene. Det er helt uholdbart med så korte horisonter for viktige utdanningspolitiske reformer. Forutsigbarhet og langsiktighet er helt grunnleggende, både for elevene og for kommunene og fylkene som skal håndtere dette, fastslår Lied. Ikke mer innovasjon Et av hovedargumentene for en liberalisering av privatskoleloven er økt innovasjon og nytenkning i utdanningssektoren. Men en større OECD-rapport som analyserer en rekke undersøkelser fra land som har åpnet for markedsmekanismer og privat eierskap i skolesektoren, konkluderer med at det ikke er privatskolene som går i bresjen for nytenkningen i klasserommene. OECDs konklusjon er at markedsmekanismene først og fremst fremmer innovasjoner i markedsføring av skolene, og særlig i strategier for å tiltrekke seg middelklasseelever. Det er vanskelig å finne pedagogisk nyskaping, fastslås det i rapporten. – Med andre ord: Det er lite som tyder på at flere privatskoler vil føre til nyskapninger og bedre skoler for elevene. I tillegg er den nye loven uklar på noen helt sentrale områder, konstaterer Lied – og utdyper: – Det gis grønt lys for privatskoler med en annen fag- og timefordeling enn offentlige skoler; såkalte profilskoler. Men flere offentlige skoler er i realiteten slike profilskoler i dag – og enda flere kan bli det. Så hvor går grensen for avvikene som skal ligge til grunn for status som profilskole? Her er lovteksten uklar. – Når alt man ønsker å oppnå med den nye loven kan gjennomføres – og faktisk også blir det – innenfor det offentlige systemet, er det nærliggende å tro at Regjeringen og støttepartiene drives mer av ideologiske kjepphester enn av å gi norske barn og elever et bedre skoletilbud, sier Lied. Krever streng kontroll Den nye loven inneholder heller ingen nye tiltak for å sikre at eierne av privatskolene ikke beriker seg selv på offentlige midler som skal gå til elevene og undervisningen. Selv om det ikke er lov til å ta ut utbytte, vet vi av erfaring at enkelte private eiere er kreative når de søker smutthull i lovverket. – At det derfor må brukes offentlige ressurser på å kontrollere disse skolene, er nok en svakhet ved den nye loven, fastslår lederen i Utdanningsforbundet. Send inn ditt kontorbilde! En undersøkelse gjort for et drøyt år siden, viste at bare én av fire barnehagelærere hadde et egnet, avskjermet kontor i barnehagen hvor de kunne arbeide i ro når det passet dem. Undersøkelsen ble gjort av Respons Analyse for Utdanningsforbundet. Har du en kontorplass hvor dere sitter oppå hverandre, hvor det er bekmørkt, eller hvor PC-en står på stellebordet, er det slike ting vi ønsker å dokumentere: Kan du ta et bilde av kontorplassen din og sende til oss, setter vi stor pris 58 | UTDANNING nr. 12/19. juni 2015 på det. Om du vil gjøre det anonymt, er det også greit. Bildene vil bli lagt ut på Facebook-sidene våre, i tillegg vil de kunne bli brukt på våre hjemmesider og blader, og for å skape blest om barnehagelæreres kontorforhold. Du kan gjøre dette ved å laste opp bildet på Facebook, eller du kan velge å sende det til: marius.vik@utdanningsforbundet.no Merk e-posten med «Kontorplass», og skriv i mailen om du vil være anonym og/eller om du ønsker at navnet på arbeidsstedet ikke skal oppgis. Etisk tenketank HVA MENER DU? Målstyring i skolen Alina er lærer ved en stor barneskole, og det er starten på et nytt skoleår. I dag er det fellesmøte for alle lærerne. Rektor presenterer skolens strategiske plan. – Dette er målene for skolen vår i dette skoleåret, sier rektor. Kommunestyret har bestemt at skolene i kommunen skal styres etter slike mål. Alina er tillitsvalgt ved skolen, og hører derfor ekstra nøye etter mens rektor forklarer. Hun kjenner et sterkt ubehag. Grunnen er at mange av disse målene er resultatmål, og hun synes målene er urealistiske. Målene settes for at en ny elevgruppe skal få bedre resultater enn forrige elevgruppe. Elevene sammenlignes med andre elever, ikke med seg selv. Erfaring fra tidligere år har vist at målene i seg selv blir fokus for aktiviteten i klasserommene, tenker Alina. Hun lurer på hvordan lærerne skal klare å oppfylle de andre delene av samfunnsmandatet. De delene som ikke kan måles på samme måte, og som ikke er spesifisert i strategisk plan. Som tillitsvalgt føler Alina et ansvar for å ta opp bekymringen med de andre klubbmedlemmene og med rektor. Samtidig vet hun hvor vanskelig det er for rektorer og lærere å overprøve eller endre et kommunestyrevedtak. O O Hvilke handlingsalternativer har Alina? Hvilke verdier står på spill her? Flere privatskoler: Regjeringen og dens støttepartier Krf og V vil åpne for flere privatskoler som Bjørknes på Frogner i Oslo. FOTO PUNKMORTEN/WIKI COMMONS FOTO UTDANNINGSFORBUNDET/OLE WALTER JACOBSEN Seksualitet og kjønn 12.–14. oktober arrangeres det workshop i Oslo for lærere fra hele Europa om hvordan man underviser om seksuell orientering og kjønnsidentitet. Workshopen er et Pestalozzikurs som gir kunnskap, kontakter og inspirasjon om undervisning knyttet til demokrati og menneskerettigheter. Søknadsfrist: 15.09. Mer informasjon og påmelding: Europarådets nettsider. Nyhet! Medlemskapet ditt på app Har du glemt medlemsnummeret ditt? Skal ut på reise og har mistet reiseforsikringskortet? Last ned den splitter nye medlemsappen og få oversikt over alle medlemsfordeler rett i lomma. Appen heter UDF Medlem og kan lastes ned fra Google Play og Apple Store. Kurs i UDF 16. september arrangerer vi kurs på Victoria hotel i Stavanger for ansatte i barnehagen, der bl.a. omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn er tema. Hvordan takler du som styrer og barnehagelærer mistanke om omsorgssvikt og overgrep mot et barn i din barnehage? På dette kurset ønsker vi å fokusere på viktigheten av kompetanse og kunnskap i et felt det kan være vanskelig å håndtere. Les mer og meld deg på kurs på www.udf.no/kurs 57 | Utdanning nr. 12/19. juni 2015 Nå trenger du passord for å lese Bedre Skole som eblad! Fra og med 26. mai må du ha passord for å lese Bedre Skole som eblad. Passordet blir sendt på e-post til alle medlemmer i Utdanningsforbundet. Ebladet kan du lese på bedre-skole.no/eblad. På udf.no/MinSide kan du selv velge om du vil lese Bedre Skole på papir, som eblad eller begge deler. God lesing!
