Utdanning 8 2015

Transcription

Utdanning 8 2015
Mitt tips | 20 Lærer å regne på russisk vis Reportasje | 28 En liten huleboers historie
Portrettet | 30 – Ingen flink pike Gylne øyeblikk | 35 Da bålet flyttet inn
8
24. APRIL 2015
utdanningsnytt.no
Flerspråklig
forvirring
Redaksjonen
Innhold
8
24. APRIL 2015
utdanningsnytt.no
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
kh@utdanningsnytt.no
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
hw@utdanningsnytt.no
Paal M. Svendsen
Nettredaktør
ps@utdanningsnytt.no
Ylva Törngren
Deskjournalist
yt@utdanningsnytt.no
Sonja Holterman
Journalist
sh@utdanningsnytt.no
Jørgen Jelstad
Journalist
jj@utdanningsnytt.no
Kirsten Ropeid
Journalist
kr@utdanningsnytt.no
Marianne Ruud
Journalist
mr@utdanningsnytt.no
12
Kari Oliv Vedvik
Journalist
kov@utdanningsnytt.no
Hovedsaken:
SPRÅKOPPFØLGING ETTER LØST SKJØNN
Inger Stenvoll
Presentasjonsjournalist
is@utdanningsnytt.no
45.000 barn er vurdert til ikke å kunne norsk godt
nok til å følge vanlig undervisning. Ingen har oversikt
over hvordan skolene følger dem opp.
Tore Magne Gundersen
Presentasjonsjournalist
tmg@utdanningsnytt.no
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
sj@utdanningsnytt.no
Synnøve Maaø
Markedssjef
sm@utdanningsnytt.no
Gylne øyeblikk
I avdeling Myggbukta i Lundgaardsløkka
barnehage er januarturen stadig et tema:
«Husker dere da vi gikk tur inne og lot som
vi var ute!»
20
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
rs@utdanningsnytt.no
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
ha@utdanningsnytt.no
Carina Dyreng
Markedskonsulent
cd@utdanningsnytt.no
Sara Bjølverud
Markedskonsulent
sb@utdanningsnytt.no
Anita Ruud
Markedskonsulent
ar@utdanningsnytt.no
2 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Innhold
Aktuelt
Aktuelt navn
Hovedsaken
Kort og godt
Ut i verden
Mitt tips
Aktuelt
Portrettet
Friminutt
Gylne øyeblikk
Boksider
4
10
12
18
19
20
22
30
34
35
36
Innspill
Debatt
Kronikk
Stilling ledig/
kurs
Lov og rett
Fra forbundet
38
44
50
54
55
56
Mitt tips
Ved Smeaheia skole i Sandnes får elevene matematikkundervisning etter den
russiske pedagogen Leonid Zankovs prinsipper. Her ser vi Iris Helen Paus og
Linus Skjennum Vigesdal.
Utdanning på nettet
Leder
I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
redaksjonen@utdanningsnytt.no
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2014: 150.241
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
xx 30
Portrettet
Astrid Uhrenholdt Jacobsen greier å kombinere
toppidrett med legestudier. Hun tror det handler om å velge. Ikke om å være flink pike som
gjør alle til lags.
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav. Det er svanemerket
og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Sörmlands Grafiska
www.sormlandsgrafiska.se
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
medlem@utdanningsforbundet.no
Medlem av
Fagpressen
Utdanning redigeres etter
Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.
Den som likevel føler seg urettmessig
rammet, oppfordres til å ta kontakt
med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
28
Forsidebildet
Om lag tretti prosent av barna
ved Rosenholm skole i Oslo har
gjennom 2.8-vedtak rett til særskilt norskundervisning inntil
språket er godt nok til å følge vanlig undervisning. Her ser vi Levi
Boniface Kodjo Norman Afanou.
Foto: Erik M. Sundt
Familie på 13 under en båt
Som fireåring bodde Terje Pedersen under en
hvelvet båt kledd med torv vinteren 1944-45.
Familien på 13 gjemte seg for å slippe tyskernes
tvangsevakuering av Finnmark.
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Spennende og omstridte
forslag fra Venstre
Venstre var – sammen med Arbeiderpartiet – lenge «skolepartiet» i Norge, men de siste årene er det Høyre og SV som
har kommet med flest skolepolitiske utspill. Begge partier
har i flere omganger hatt den politiske styringen i Kunnskapsdepartementet – som siden høsten 2005 også har hatt
ansvaret for barnehagene. Nå vil Venstre tilbake i førersetet, og på landsmøtet i Tromsø nylig kom partileder Trine
Skei Grande med flere utspill i sin åpningstale. Hun tok til
orde for gratis barnehage, gratis skolefritidsordning og for
heldagsskole med leksefrie dager. – Hele mitt politiske liv
har jeg vært mot heldagsskolen, nå er jeg kommet i tvil, sa
Skei Grande i Tromsø.
Prisen for å innføre gratis barnehage mener Venstre vil
bli nærmere 7 milliarder kroner, mens gratis SFO vil koste
rundt 2,5 milliarder. Noe av kostnadene vil partiet hente
ved å legge ned den omstridte kontantstøtten, en ordning
som Venstre var med på å innføre i Kjell Magne Bondeviks
første regjering på slutten av 1990-tallet. Trine Skei Grande
understreket at hun ikke vil innføre gratis barnehage over
natten, men ta det steg for steg. Først ved å innføre en lavere
makspris for utvalgte grupper og gratis kjernetid for alle.
Noen konkret tidsplan for innføring av de nye reformene
ble ikke presentert, og reaksjonene fra regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti tyder på at det kan bli en god stund
til dette blir en politisk realitet.
Blant dem som vendte tommelen ned, var Anders Tyvand
i KrF. Han sa at Venstre-lederen skrev ut feil medisin. Når
97 prosent av femåringene allerede går i barnehage, blir det
feil å bruke så mye penger for å få inn de siste 3 prosentene, sa Tyvand til NTB. Barnehageforliket som ble inngått
på Stortinget for 12 år siden, sikret en massiv utbygging av
nye barnehageplasser og samtidig en maksgrense for hvor
mye det skal koste. Tall fra Utdanningsdirektoratet som ble
offentliggjort tidligere i april, viste at det er makspris i 94
prosent av barnehagene i Norge. Maksprisen for en plass er
nå på tett oppunder 2500 kroner per måned.
Trine Skei Grande avviste protestene fra sine kolleger
i samarbeidspartiene og sa at «for meg er dette en langt
viktigere frihetskamp enn å fjerne tåpelige forbud mot
poker og boksing. Dagens frivillige ordninger produserer
økte forskjeller, fordi de barna som trenger tilbudene mest,
er de som bruker dem minst.» Vi synes det er spennende og
viktige utspill Venstre-lederen kom med i sin tale på landsmøtet, og håper hun holder fast ved dem fram mot både
høstens valg og stortingsvalget om to år. Da blir barnehage
og skole garantert viktige temaer igjen.
Leder Ragnhild Lied
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Steffen Handal
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
3 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Aktuelt
Utdannede lever fortsatt lengst
LEVEKÅR: Høyt utdannede menn lever sju år lenger enn dem med bare grunnskole. For kvinner
er forskjellen fem år. – Forskjellen i dødelighet mellom høyt og lavt utdannede økte i 1960-2009.
Men det store sosiale spriket jevner seg nå ut, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand ved
Folkehelseinstituttet til Aftenposten. (NTB)
Forskning
Engasjerte foreldre
kan gi dårligere
skoleresultater
Da amerikanske forskere fant at foreldreengasjement kan skade
barnas skoleresultater, ble det bråk. Foreldre har betydning, men
kanskje på en annen måte enn man har trodd, sier forskerne i dag.
TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no
– Jeg fi kk hundrevis av e-poster hver eneste dag
fra alle mulige slags mennesker, sier Keith Robinson.
Det var alt fra sinte forskere til fagfolk som skrev
«godt jobba» til lettede foreldre som hadde følt seg
nedlesset i skyldfølelse fordi de ikke hadde klart å
hjelpe barna til bedre skoleresultater.
Sosiologen og forskeren ved University of Texas
forteller Utdanning via Skype om da han og forsker
Angel L. Harris fra Duke University ga ut boken
«The Broken Compass» for et drøyt år siden. Den
baserte seg på en stor studie de to hadde gjennomført for å få klarhet i hvordan foreldrenes engasjement påvirket barnas resultater på skolen.
– Vi ble veldig overrasket over resultatene vi
fikk, sier Robinson.
Lite effekt
De hentet inn undersøkelser gjort på tusenvis av
amerikanske familier hvor foreldrene var spurt
om hvordan de involverte seg i barnas skolegang.
De delte dette inn i 63 forskjellige typer foreldreatferd som for eksempel leksehjelp, å diskutere
skole med barna og å lese for barna. De fordelte
også familiene ut fra etnisitet og sosioøkonomisk
status. Så koblet de resultatene fra disse undersøkelsene med elevenes prøveresultater og karakterer i lesing og matematikk.
– Var det slik at de elevene som fikk mest oppfølging
og hjelp av foreldrene, også hadde den beste utviklingen
i skoleresultater?
4 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
– De fleste typene foreldreatferd hadde ingenting
å si for elevenes skoleresultater, sier Robinson.
Leksehjelp påvirket negativt
I et debattinnlegg i The New York Times skrev
forskerne at det å ha foreldre som involverte seg
mye, oftere viste en negativ enn en positiv sammenheng med elevenes prestasjoner. Å hjelpe
barna med lekser hadde for eksempel en klar
negativ sammenheng med skoleresultatene.
– Foreldre blir fortalt at jo mer de involverer seg,
dess bedre. Men kanskje bør foreldre gjøre mindre
og heller konsentrere seg om noen få ting som kan
se ut til å gi positive effekter, sier Robinson.
Foreldreatferd som kom positivt ut av studien,
var: å forvente at barnet skulle ta høyere utdanning
(college), å diskutere skoleaktiviteter med barna og
å kreve spesifikke lærere til barna.
Den foreldreatferden som hadde klarest sammenheng med positive resultater, var at foreldrene
forventet at barnet skulle ta høyere utdanning.
– Det er mer en holdning enn en atferd. Men
denne holdningen må overføres til barna gjennom
atferd, sier Robinson.
lyser som viser at foreldreengasjement gir positive
resultater. Shumow mener effekten av foreldreengasjement i stor grad avhenger av hvordan det
gjøres, noe hun skriver at Robinson og Harris ikke
diskuterer i boka.
Jay P. Greene, professor ved University of Arkansas, hevder at studien kun viser at foreldre i større
grad vil hjelpe et barn som sliter på skolen, og derfor vil det være en sammenheng mellom dårlige
skoleresultater og mye hjelp fra foreldrene. Det
betyr ikke at hjelpen fra foreldrene er det som fører
til dårlige resultater, ifølge Greene.
Hissig debatt
Boka og funnene førte til opphetet debatt i USA.
Professor i utdanningspsykologi, Lee Shumow,
skrev et innlegg i School Community Journal
hvor hun påpekte flere problemer med analysen
til Robinson og Harris. Hun nevner flere metaana-
– Må lære opp foreldrene
Keith Robinson blir oppgitt over kritikken om at
de har sauset sammen korrelasjon og kausalitet.
– Dette kunne vært et problem hvis vi hadde
målt foreldreatferd og elevresultater på samme
Full forvirring om atskilt svømmeundervisning
Lærer filmet overgrep mot 15-åring - dømt til fengsel
KJØNNSDELING: Fylkesmennene praktiserer loven ulikt når det gjelder
kjønnsdelt svømmeopplæring. I Aust-Agder sier Fylkesmannen ja, mens i
Troms er svaret nei til at gutter og jenter kan ha opplæring hver for seg,
ifølge avisa Vårt Land.
DØMT: En lærer fra Aust-Agder er dømt til fengsel i to år og to måneder for
seksuelle overgrep mot to 15-åringer og besittelse av overgrepsbilder av
barn. Mannen er fradømt retten til stillinger eller verv hvor han kommer i kontakt med barn eller unge, skriver Fædrelandsvennen. (©NTB)
– Altfor lite
foreldreforskning
i Norge
Thomas Nordahl er enig med Keith Robinson i at
resultatene fra forskningsfeltet spriker.
Professoren i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark har jobbet mye med forskning på skolehjem-samarbeid.
– I Norge har vi knapt forsket på dette feltet. Det
er forbausende hvor lite interesserte vi er i å finne ut
mer om hvordan foreldrene påvirker barnas resultater, sier Nordahl.
Han viser til skoler som har forsøk med foreldreskoler med et visst antall obligatoriske samlinger for
foreldrene tidlig i skoleløpet. Her samtaler skolen
med foreldrene om hvordan de best kan følge opp
barnas skolegang.
– Vi skulle gjerne visst mer om effektene av slike
tiltak, men det vet vi ingenting om, sier Nordahl.
– Må formidle positive holdninger
tidspunkt. Vi var veldig klar over det da vi satte
opp analysemodellen. Derfor har vi hatt to måletidspunkter, sier Robinson.
På tidspunkt 1, som i ett av datasettene er 8.
trinn, har forskerne sett på elevenes skoleresultater og foreldrenes involvering. På tidspunkt 2, som
er 12. trinn i samme datasett, har forskerne sett på
elevresultatene for de samme elevene og analysert
utviklingen fra 8. til 12. trinn.
– Ved å bruke to måletidspunkter undersøker vi
endringene i elevenes skoleresultater på bakgrunn
av foreldrenes atferd på et tidligere tidspunkt. En
slik analyse kontrollerer for barnas tidligere skoleresultater, noe kritikerne har hevdet har vært et
problem, sier Robinson.
På enkelte områder så de også at flinke elever
som fikk mye foreldrehjelp, endte opp med å
gjøre det dårligere sammenlignet med flinke
Å hjelpe barna med lekser kan føre til dårligere skoleresultater. Det er blant de omdiskuterte funnene til to
amerikanske forskere.
ILL.FOTO INGER STENVOLL
elever som ikke fikk foreldrehjelp.
– Vi gjorde studien fordi det var uklart for oss
hvor forskningen sto på feltet. Tidligere funn pekte
i alle retninger. Vi ante dermed ikke på forhånd hva
vi ville finne. Vi står fullt og helt bak metodene vi
har brukt i studien, sier han.
Robinson poengterer imidlertid at foreldre åpenbart betyr noe for barnas skolegang, men at myndigheter og andre må være mer nyanserte når de
formidler til foreldre hva som fungerer.
– Vi må hjelpe foreldrene med hvordan de mer
effektivt kan involvere seg i barnas skolegang, ikke
bare fortelle dem at de må involvere seg, sier han.
Han understreker at det er ting ved foreldreengasjement som ser ut til å være viktig.
– Rundt 700-800.000 foreldre har barn i grunnskolen i Norge. Det store flertallet er fornuftige folk.
Å si at vi ikke trenger dem, er dristig, sier Nordahl.
Han mener flere av funnene til Robinson og Harris samsvarer med en del tidligere forskning.
– Når foreldre har en positiv holdning til skolen
og snakker med barna om skole og arbeidsinnsats,
ser det ut til å ha en positiv sammenheng med elevenes resultater. Foreldre som er opptatt av skole og
utdanning, har barn som også er opptatt av skole og
utdanning, sier Nordahl.
– Er du enig i at foreldrene trenger bedre opplæring i
hvordan de skal hjelpe barna?
– Ja, det kan være vanskelig å vite hvordan man
konkret skal støtte og hjelpe egne barn. Særlig for
foreldre som ikke selv har lyktes særlig godt på skolen. Da kan man risikere negative effekter av foreldrenes involvering. Det viktigste er ikke å hjelpe
barnet med leksene, det er å fortelle ungene at skole
er viktig. Og det kan alle foreldre gjøre, sier Nordahl.
Sjekk den nye nettsiden vår:
5 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Aktuelt
Støre vil ha helhetlig skoledag
TALE: Arbeiderpartiet vil gi elevene et heldagstilbud, sa Jonas Gahr Støre i åpningstalen på partiets
landsmøte torsdag 16. april. – Vi vil ha en helhetlig skoledag der skole, SFO, leksehjelp, kulturaktiviteter,
sunt måltid og fysisk aktivitet gir elevene et godt heldagstilbud for å fremme god læring og trivsel,
sa Ap-lederen. (©NTB)
Profesjonsetisk plattform
Lærere er godt kjent med
etiske retningslinjer
Den profesjonsetiske
plattformen ble vedtatt
på Utdanningsforbundets
landsmøte på Lillestrøm
i 2012. Bildet er fra
behandlingen av en annen
sak.
FOTO TOM-EGIL JENSEN
Halvparten av lærerne har gjort
seg kjent med innholdet i den
profesjonsetiske plattformen,
og 30 prosent bruker den i sitt
daglige virke, viser en rundspørring Utdanning har gjort.
TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no
I 2012 vedtok landsmøtet i Utdanningsforbundet
den profesjonsetiske plattformen. Tre år senere
viser en rundspørring Utdanning har gjort blant
sine lesere at 70 prosent har hørt om plattformen,
50 prosent har gjort seg kjent med innholdet og 30
prosent bruker den i sitt daglige virke. Til sammen
440 svarte på rundspørringen, som ble sendt ut i
forbindelse med Utdannings nyhetsbrev.
Det gleder ledelsen i Utdanningsforbundet.
– Jeg er glad og positivt overrasket over tallene. Jeg skulle selvfølgelig ha ønsket at enda
flere kjente til den og brukte den, men dette er et
langsiktig arbeid som vi driver med. Plattformen
6 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
skal rotfestes på arbeidsplassen, og det tar tid, sier
nestleder Terje Skyvulstad til Utdanning.
I november er det landsmøte igjen, og nå jobber
sentralstyret i forbundet med å forberede en sak
om opprettelse av et profesjonsetisk råd.
– Dette har vi ikke diskutert ferdig ennå. Det
kan nok tenkes at det blir enda mer engasjement
omkring plattformen dersom vi oppretter et slikt råd.
I Sverige og Finland er det gode erfaringer med
slike råd.
– Det er viktig å lytte til hvordan andre oppfatter
sine profesjonsetiske råd. Det vil nok landsmøtet
også gjøre. Vi ser også på hvordan andre profesjoner og fagforeninger tenker.
– Er det avgjørende for plattformen å ha et slikt råd?
– Uansett hva landsmøtet kommer fram til, er
plattformen viktig. Jo bedre det jobbes over tid, jo
flinkere blir vi til å ta den i bruk.
Selvjustis
Norske journalister og redaktører har sin egen
etiske plattform, Vær varsom-plakaten. Den utøvende myndigheten er Pressens Faglige Utvalg
(PFU), som behandler klager knyttet til brudd på
plakaten.
Leder for Norsk Journalistlag, Thomas Spence,
sier til Utdanning at denne selvjustisordningen ble
startet av flere grunner.
– Pressen må selv holde orden i eget hus for å
unngå at myndighetene skal ty til lovmessige eller
andre tiltak for å vokte og gripe inn mot presseetiske overtramp. Det er nemlig slik at pressen
må utføre sitt oppdrag slik at den ikke provoserer
reaksjoner fra det offentlige.
Han peker på at pressen lever av sin troverdighet og integritet.
– For å bevare og styrke den må publikum oppfatte oss som seriøse. Vi må være åpne og ydmyke
og ha en institusjon som tar hånd om klager fra
publikum på en seriøs måte. Da må vi ha et sett
normer og regler som vi kan vurdere journalistisk
arbeid opp mot, sier han.
– Hvor viktig er det å ha arbeidsgiver med på dette?
– Det er kritisk og avgjørende. Hvis ikke kan
man operere med flere regelsett, hvor bare den
ene part er bundet og føler seg forpliktet, sier han.
– Har norske journalister tillit til PFU?
– Ja, svarer han kontant. – Derfor fungerer
utvalget. Det består av våre beste kvinner og
menn.
Nesten alle barnehager krever makspris
Regjeringen vil registrere alle skader i barnehagen
PRISTAK: 94 prosent av barnehagene holder seg til høyeste sats for foreldrebetaling, selv om antallet barnehager som ligger under maksprisen, ble doblet
i fjor. 315 barnehager ligger under maksprisen, 161 flere enn året før, viser
foreløpige tall for 2014 fra Utdanningsdirektoratet, ifølge Dagsavisen.
OVERSIKT: Regjeringen har bedt Norsk pasientregister registrere alle barn
som skader seg mens de er i barnehagen. I dag er finnes ingen samlet oversikt
over hvor mange barn som skader seg i de rundt 6.500 norske barnehagene
årlig – og hvordan skadene skjer, skriver Sunnmørsposten. (NTB)
Folkehøgskole
Åtte prosent flere har takket ja til plass
ved folkehøgskoler enn til samme tid i
fjor. Bildet er fra Romerike folkehøgskoles elevforestilling «Pisspreik» i 2011.
FOTO KERSTIN MERTENS / SAMFOTO
Teater og
e-sport
populært
Det er en generell fremgang for
folkehøgskolene, men enkelte
linjer og skoler er ekstra populære.
Fenger flere enn før
Folkehøgskolene har en sterk økning i søkertallet.
Over 5400 elever har allerede takket ja til plass neste skoleår.
TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no og Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no
5384 unge hadde i begynnelsen av april takket ja
til en plass på folkehøgskole. Det er 8 prosent flere
enn på samme tidspunkt i fjor. Blant landets 79 folkehøgskoler har mange opplevd en voldsom økning
i søkertall i år, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.
– Søkertallene våre så langt er veldig gode, sier
Marit Asheim, informasjonskonsulent for Folkehøgskolene, til Utdanning.
Totalt er det 7000 elevplasser på folkehøgskoler,
og inntaket foregår helt fram til skolestart. Økningen i søkere i år kommer på toppen av en økning
de siste fem årene.
– Flere har fått øynene opp for hva et folkehøgskoleår faktisk gir, som læringsglede, økt samarbeidskompetanse og faglig utvikling, sier Asheim.
Litt av æren for økningen mener Asheim regjeringen skal ha.
– Det er naturlig å se økningen i søkere i sammenheng med høsten 2014 og forslagene om kutt
for folkehøgskolene i statsbudsjettet. Det skapte
mye engasjement, blant både nåværende og tidligere elever. Det var god reklame for oss, og det ble
helt tydelig at vi er et skoleslag med mange tilhengere, sier Asheim.
Teaterlinjen ved Romerike Folkehøgskole har vært attraktiv i mange år,
også i år. 340 søkte seg til Romerike
neste skoleår, men skolen tilbyr bare
105 plasser.
– Vi har hatt stabile søkertall de
siste årene, på mellom 350–400
søkere. Det som er mest populært, er
teater og musikkteater, det har det
vært i mange år. I tillegg er design
og lyd linjer mange søker på. Nytt
av året er at vi har fått mange flere
søkere til scenografi, sier Ingjerd de
Graaff, kontorleder ved Romerike
Folkehøgskole.
Kirsten Bjørhus, som sitter på kontoret på Ringerike folkehøgskole, har
brukt vinteren til å ta imot søknader,
og det har vært travelt.
– Tre av linjene våre er fulle allerede. På Stand up og revy har vi venteliste, sier Bjørhus.
104 av 115 plasser ved skolen var
fylt opp før påske. Lignende tilstander er det over hele landet.
Spilldesign og e-sport, dataspill i
en form for konkurranse eller prestasjonsutøvelse, er også noe mange vil
lære mer om.
– Nytt av fjoråret var linjer for
e-sport og spilldesign, og dette
er svært populære linjer. Flere av
disse linjene var fulle allerede tidlig i
februar, sier informasjonskonsulent
Marit Asheim hos Folkehøgskolene.
7 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Aktuelt
KrF ber Røe Isaksen droppe mattekrav
LÆRERUTDANNING: Kristelig Folkeparti (KrF) ber regjeringen skrinlegge kravet om karakteren 4
eller bedre for alle som vil inn på lærerstudiet. – Det er synd hvis de som har en drøm om å bli lærere
i norsk, historie og samfunnsfag, ikke skal få muligheten fordi de ikke er flinke nok i algebra, sier
KrFs utdanningspolitiske talsperson, Anders Tyvand til NTB.
Videregående opplæring
Oslo ligger klart høyest
når det gjelder andelen
elever som ønsker
studiespesialisering på
videregående skole.
ILL.FOTO ERIK M. SUNDT
Ungdommenes
ønsker varierer
I Oslo har seks av ti elever søkt
studiespesialisering på videregående skole. Det er dobbelt så
mange som i Nord-Trøndelag.
TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no
Det er store forskjeller i ungdommenes utdanningsønsker rundt om i landet. De fire nordligste
fylkene ligger under snittet når det gjelder unge
som søker studiespesialisering, mens Oslo og
Akershus ligger langt over.
Ingen andre fylker har så mange søkere til studiespesialisering som Oslo, men også i Akershus
og Vestfold vil mange unge bruke videregående til
å forberede seg på videre studier.
– Oslo ligger klart lavest på yrkesfag, og
sånn har det vært i de årene vi har statistikk
fra, sier Kjetil Gunnerud Kristoffersen, råd-
8 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
giver i Utdanningsdirektoratet.
Totalt i landet har 208.059 ungdommer søkt om
videregående opplæring, og litt over halvparten
har søkt seg til yrkesfag.
– I år ser vi at søkningen til yrkesfag har hatt en
liten økning, og det er et tydelig avvik fra de siste
årenes trend, sier Gunnerud Kristoffersen.
Andelen søkere til læreplass av det totale søkertallet er 9,5 prosent. Dette er høyere enn de foregående årene. Denne andelen varierer også mye
mellom fylkene. Oslo og Akershus har rundt fem
prosent søkere til lærefag, mens Nord-Trøndelag,
Sogn og Fjordane og Nordland har over 12 prosent.
– Behov for fagarbeidere
I Nord-Trøndelag har bare 27 prosent søkt seg til
ren studiespesialisering, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.
– Vi har alltid hatt større søkning til yrkesfag
enn til studiespesialisering, sier Toril Haugland til
Utdanning.
Søkere til SSP
Andelen søkere som
har søkt om plass på
studiespesialisering
neste skoleår:
Oslo 59 %
Akershus 48 %
Vestfold 41 %
Buskerud 38 %
Vest-Agder 38 %
Hordaland 38 %
Rogaland 37 %
Aust-Agder 36 %
Sør-Trøndelag 36 %
Troms 36 %
Østfold 36 %
Sogn og Fjordane 35 %
Hedmark 35 %
Møre og Romsdal 33 %
Finnmark 33 %
Oppland 32 %
Telemark 31 %
Nordland 30 %
Nord-Trøndelag 27 %
Kilde:
Utdanningsdirektoratet
Haugland er funksjonsleder ved avdeling for
videregående opplæring i Nord-Trøndelag, og hun
tror en årsak til ungdommenes ønske er tradisjon.
– Fylket vårt ligger lavt når det gjelder høyere
utdanning også, og det kan vel skyldes at vi har et
mer yrkesrettet og mindre akademisk arbeidsliv
her, sier Haugland.
I hele landet sett under ett har 39 prosent av de
unge søkt om plass på en ren studiespesialisering,
men når man tar med Idrett og Musikk, dans og
drama, som også er studieforberedende, har 49,5
prosent søkt dette. Idrett har blitt en populær linje
i Nord-Trøndelag, men størst økning har Bygg- og
anleggsteknikk hatt.
– Vi har hatt en økning på 20 prosent på dette
faget i år. Det kan jo skyldes at det har vært mye
fokus på at vi har behov for fagarbeidere og at det
er viktig med yrkesfag, sier Haugland.
Totalt har det vært en økning på 2000 søkere til
læreplass fra i 2012 til 2015.
Offentlig sektor vinner studentene
Barn foretrekker nettbrett fremfor venner
ARBEIDSLIV: Over halvparten av studentene anser nå offentlig sektor som
attraktivt å søke jobb i, viser tall fra Karrierebarometeret 2015. I fjor var det
42 prosent av studentene som mente det var attraktivt å søke jobb i offentlig
sektor, mot 57 prosent i år. (NTB)
SKJERM: Barnehagebarn foretrekker å sitte med nettbrett fremfor å være
med venner, ifølge en ny dansk undersøkelse. To tredeler av barna svarer i
undersøkelsen at de heller vil «leke med iPad enn andre barn», skriver avisen
Politiken.
Ledige stillinger
650 søkte på 10 lærerjobber
Søkerbunkene er høye i Oslo-skolen.
142 søkere ønsket stillingen som
engelsklærer ved Sofienberg skole i Oslo.
TEKST OG FOTO Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no
Sofienberg skole i Oslo averterte
tidligere i år etter ti personer: to
rådgivere og åtte pedagoger. Det
manglet ikke på interesserte. Bare til
stillingen som lærer i engelsk kom
det inn 142 søknader.
– Det var mange om beinet. Vi
forventet mange søkere, men ikke så
mange, sier Øyvor Skofteland, assisterende rektor ved Sofienberg skole.
Ungdomsskolen ligger på Grünerløkka i den østlige delen av Oslo
sentrum, og den er snart ett år gammel. Skolen mottok 650 søknader til
ti stillinger, og søkerne var godt kvalifisert.
– Til stillingen i realfag hadde 60
prosent av søkerne mastergrad, sier
Skofteland.
Tall fra Utdanningsetaten i Oslo
kommune demper inntrykket av
lærermangel. I februar i år ble det
utlyst 94 ledige stillinger, og til disse
var det 3633 søkere. Det tilsvarer 39
søkere per stilling.
Gode kandidater
Ledelsen ved Sofienberg skole har
hatt en tung jobb med å velge blant
søkerne.
– Det var kompetente folk. Mange
unge søkere har lang utdanning,
og jeg må si at jeg er imponert over
lærerutdanningen. Det er utrolig
mange flinke, nyutdannede lærere,
sier Skofteland.
– Lærermangelen ser altså ikke vi
noe til, sier Skofteland.
Assisterende rektor Øyvor Skofteland
ved Sofienberg skole i Oslo kunne velge
blant mange gode kandidater da skolen
tidligere i år søkte etter lærere.
Flere skoler skal få Nav-konsulenter
I løpet av året skal alle fylker ha minst én
videregående skole der Nav-konsulenter er til
stede for elevene.
TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no
Det er målet for prosjektet «Forsøk med Navveileder i videregående skole», som drives av
Utdanningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, opplyser Birgit Leirvik i Utdanningsdirektoratet til Utdanning.
Jessheim videregående skole var med på det aller
første pilotprosjektet, som blei starta i 2012.
– Nav-konsulentene på skolen er til stor hjelp i
arbeidet med de elevene som er i fare for å droppe
ut. Samtidig hjelper vi Nav i deres arbeid med
de unge som alt er blitt Nav-klienter. Vi kan for
eksempel sette sammen utdanningsplaner for dem
slik at de blir gjennomførbare, sier assisterende
rektor Svein Harald Grøndahl til Utdanning.
Til nå har i alt 13 pilotprosjekter vært i sving i 7
fylker. I disse dager skal Utdanningsdirektoratet og
Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere innstillingene fra 11 nye fylker om hvilke skoler og Navkontor som skal komme med i prosjektet.
Det er midler til to Nav-konsulenter i hvert fylke.
I praksis betyr det at én skole i hvert fylke blir med.
Men det er også eksempler på at to skoler deler på
Nav-konsulentene. Blant kriteriene for å være med
er at skolen har mer enn 500 elever, fortrinnsvis
yrkesfag, og at den har et stort frafall, men ønsker
å arbeide aktivt med frafallsproblematikken.
9 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Aktuelt
Heltberg-lærere vant fram
NY TARIFFAVTALE: Lærere ved Heltberg Private Gymnas får ny tariffavtale med Utdanningsforbundet etter at 17 lærere ved skolen streiket fra 19. mars til 10. april. Forbundet forhandler
nå med arbeidsgiverorganisasjonen Abelia om den nye avtalen.
Arbeidstid
Kjemper mot stemplingsur
Ansatte i barnehagene i
Lørenskog vil ha slutt på
registreringssystemet.
TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no
Utdanningsforbundet Lørenskog og Fagforbundet Lørenskog har siden ordningen med stemplingsur ble innført i Akershus-kommunen etter
sommeren lagt ned mye arbeid i å avskaffe den.
– Dette er rein kontroll av arbeidstakere, sier
leder i Utdanningsforbundet Lørenskog, Marit Elin
Brøyn, til Utdanning.
– Det har ingenting med fleksitid eller slike ordninger å gjøre. Stempler du inn fem minutter før
arbeidstid, kan du ikke gå hjem fem minutter før,
sier Brøyn, og fortsetter:
– Dessuten reagerer vi på at innføringa ikke
var drøfta med oss og Fagforbundet, og heller
ikke med styrerne i barnehagene. I ettertid har vi
måttet arbeide hardt for å få drøfta tiltaket og i det
hele tatt få kommunen i tale. Først 17. mars fikk de
tillitsvalgte i barnehagene et møte med barnehageledelsen. Men det har ikke ført til noe, sier hun.
– Er det ingen fordeler?
– Styrerne sier systemet gir noe bedre oversikt
over timeansatte og vikarer. Men alt i alt sier de at
de har fått ekstraarbeid med dette, for de må registrere og kontrollere stemplingene mot vaktplanene
før de sender dem videre, sier Marit Elin Brøyn.
Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Lørenskog
Kyrre Johansen bekrefter at Utdanningsforbundet og Fagforbundet står sammen i denne saka.
Håndtering av fravær
Barnehagesjef i Lørenskog kommune, Signy Fredriksen, sier dette ikke er et stemplingsur i tradisjonell forstand, men et system for tidsregistrering.
– Systemet er innført for å håndtere fravær,
vikariater, ferier, overtid og andre lønnstransaksjoner mest mulig effektivt. Det samme systemet
Ordningen med tidsregistrering for ansatte i barnehaFOTOMONTASJE
gene i Lørenskog møter motstand.
brukes alle andre steder i Lørenskog kommune,
med unntak av skolen.
– Hvorfor er det da så stor misnøye fra arbeidstakerne?
– Jeg har ikke fått tilbakemeldinger om stor
misnøye per i dag. I ettertid ser vi at vi var uheldige med innføringa og at vi burde informert bedre
i forkant. Men mitt inntrykk er at det nå har gått
seg til, særlig etter at vi hadde informasjonsmøte.
Utdanning i ny drakt på nett
Utdannings nettside utdanningsnytt.no har
fått ny design, nye funksjoner og er tilpasset
universell utforming.
TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no
Utdanning presenterte 13. april nettsiden
utdanningsnytt.no med et helt nytt og moderne
utseende.
Arbeidet har pågått i et års tid, først gjennom en prosess med design og funksjonalitet
sammen med 07 Media. Så har utviklere i selskapet Doorway sydd sammen designet med verk-
10 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
tøyet vi bruker til å publisere på nettsiden.
– Vi har store forventninger til den nye nettutgaven som vi har arbeidet med å utvikle hele det
siste året. Den gamle utgaven ble introdusert for
7–8 år siden og er moden for «skraphaugen», sier
ansvarlig redaktør Knut Hovland.
Sammen med papirutgaven, e-bladet og nyhetsbrevene får Utdanning nå et tilbud til leserne
som skal dekke ulike behov, både når det gjelder
nyhetsoppdatering, debatt og faglig påfyll.
– Innholdet er alltid det viktigste, men designet
på den nye nettutgaven gjør det mye mer fristende å besøke oss, sier Hovland.
Aktuelt navn
Hanne fikk
bispemøtets ja
Hanne Marie Pedersen-Eriksen kan bli den første presten i
Møre bispedømme som lever i et registrert homofilt samliv.
TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no
FOTO Privat
Hanne Marie
PedersenEriksen (27)
Hvem
Student ved Det teologisk menighetsfakultet
i Oslo.
Aktuell
Biskop Ingeborg
Midttømme forsøkte
å blokkere ansettelsen
av Hanne Marie
Pedersen-Eriksen som
prest i Sandøy sokn.
Bisperådet sa ja likevel.
Ansettelsesprosessen har gått fra ja til nei til
ja. Hva skjedde?
Jeg har i ulike intervjuer blitt spurt om min legning
og mitt partnerskap med Sigrunn. Dette skjedde i
intervjuet til soknepreststillingen i Sandøy. Jeg var
forberedt på det. Likevel føles det frustrerende. Men
etter at bispedømmerådet i Møre hadde holdt sitt
møte, ble det besluttet å tilby meg stillingen på bakgrunn av mine kvalifikasjoner.
Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?
Skuespiller Meryl Streep. Jeg tror hun er en veldig
klok dame med mye livserfaring.
Hvem ville du gitt straffelekse?
Det må bli justisminister Anders Anundsen for hans
håndtering av asylbarnsaken.
Du får holde en undervisningstime for den
norske befolkning. Hva handler timen om?
Deretter fikk du nei fra biskopen.
Hva var bakgrunnen for det?
Respekt og toleranse i et sammensatt samfunn.
Biskop Ingeborg Midttømme hadde helt fra starten
gjort det klart at hun ikke ville ordinere meg. Men
nå ville hun også nekte andre biskoper å ordinere
meg til stillingen. Da innkalte Bispemøtet til et
ekstraordinært møte. På møtet ble det konkludert
med at jeg likevel skulle tilbys stillingen fordi jeg
kan ordineres av en annen biskop dersom Midttømme ikke ønsker å gjøre det.
Hva liker du best med deg selv?
At jeg har rettferdighetssans.
Hvilke lag og foreninger er du medlem av?
Jeg er medlem av Kristelig Folkeparti og dessuten
støttemedlem i ulike foreninger som Changemaker
Norge, Natur og ungdom og Røde Kors.
Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?
Du har sagt til media at du er i tenkeboksen.
Er du det fremdeles?
Ja, jeg kommer til å tenke i alle fall til over helgen.
Dette handler ikke bare om meg, men også om
min tilkommende og hvor vi skal bosette oss. Hun
arbeider for tiden som barnehageassistent.
«Å få et nei basert
på min legning,
er vondt.»
«Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij.
Mange venner har anbefalt den.
Hvem er din favorittpolitiker?
Dagrunn Eriksen i KrF. Jeg har stor respekt for
henne.
I et innlegg i Aftenposten skriver du: «Å få nei
har fått meg til å tvile på meg selv, på min
legning, min identitet.» Det er sterke ord.
Har du også tvilt på yrkesvalget ditt?
Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden?
Ja, jeg har også tvilt på det. Å få et nei basert på min
legning, er vondt. Det føles også som et nei til den
lykken Sigrunn og jeg deler.
Hva har du lagt ut på Facebook denne uka?
Jeg engasjerer meg i politikk og støtter organisasjoner som jobber med solidaritet og nødhjelp.
Bilder av moren min, fordi vi feirer bursdagen hennes i dag (14. april). Og så har jeg oppdatert venner
om hva som skjer i ansettelsessaken.
11 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Hovedsaken
Minoritetsele
tilfeldig oppf
12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
ever risikerer
følging
45.000 barn har vedtak om at de ikke
kan norsk godt nok til å følge vanlig
undervisning. Men ingen har oversikt
over hvordan skolene følger dem opp.
Fra venstre: Nisa Topal, Soliana
Amanuel, Anne Grete Ingebretsen
Husan, Mamoon Muner og Rebecca
Ogechi Hansen.
13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
FLERSPRÅKLIGHET
– Hva gjør trærne om våren?
– De kommer tilbake!
TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no
FOTO Erik M. Sundt
Språklig vår
Opplæring
for elevar
frå språklege
minoritetar
Elevar i grunnskolen
med anna morsmål enn
norsk og samisk har
rett til særskild norskopplæring til dei har
tilstrekkeleg dugleik
i norsk til å følgje den
vanlige opplæringa i
skolen.
Fra opplæringslova
§ 2.8.
Svaret hans var rett da spørsmålet var hva fuglene
gjør om våren. Han sang nettopp at de «kommer
nå tilbake». Når førsteklassingen svarer slik også
på det nye spørsmålet, kan det være rein rasjonalitet. Men det kan også være at han går surr i orda
i det prosjektet klassen starter opp med denne
dagen. Det heter «Vår».
Utdanning besøker Rosenholm skole i bydelen
Søndre Nordstrand i Oslo. Rektor Christian Gulnes har anslått at drøyt nitti prosent av elevene
er flerspråklige.
«Spire» ser ut til å være et vanskelig ord denne
morgenen, for ute er det ikke mye som spirer
ennå, og karsefrøa på vått papir i klasserommet
til 1b er fortsatt bare grå.
Om lag tretti prosent av barna ved Rosenholm
skole har 2.8-vedtak etter opplæringsloven. Den
gir barn med anna morsmål enn norsk og samisk
rett til særskilt norskopplæring inntil norskkunnskapene er tilstrekkelige til å følge vanlig
undervisning. Ifølge Oslo kommune får sju av ti
flerspråklige barn i byen slike vedtak.
Rektor Christian Gulnes ved Rosenholm skole
gir godt arbeid i barnehagene i området mye av
æren for at andelen på Rosenholm er lav. Men han
ser også at bak et 2.8-vedtak ligger det avgjørelser
som ikke er entydige. Han utelukker ikke at dét er
en årsak til at talla varierer.
– Hva er tilstrekkelig norsk?
Mistanken til Oslo-rektoren blir bekrefta på
Hamar. Der sitter Gunnhild Tveit Randen, førsteamanuensis ved lærerutdanninga, Høgskolen
i Hedmark.
– Barn får et juridisk vedtak som er bestemmende for deres utdanning. Men vurderingskriteriet er ikke definert. Det kreves ikke godkjenning
av verktøyet som brukes, og det kreves ikke særskilt kompetanse hos den som fatter vedtaket, sier
Gunhild Tveit Randen til Utdanning.
I januar i fjor forsvarte hun sin doktoravhandling om minoritetselevers språk ved skolestart.
«Tilstrekkelige ferdigheter i norsk?» heter den.
14 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Tittelen siterer 2.8-paragrafen i opplæringsloven, som gir barn rett til særskilt norskopplæring
til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å
følge vanlig opplæring.
– Hva er tilstrekkelig norsk? Ingen språknorm
kan si hva det er. Forskerne er heller ikke enige om
hvordan språkferdigheter skal beskrives, sier hun.
– Veit ikke erfarne lærere hva barna bør kunne for å
følge undervisning?
– Min erfaring fra møter med lærere er at drevne
lærere er svært frustrerte og opprådde i vurderinga
av om flerspråklige elever skal ha 2.8-vedtak,
nettopp fordi retningslinjene er uklare.
Verktøy uten godkjenningskrav
– Bruker ikke lærerne kartleggingsverktøy?
– I intervju har lærere svart meg at de bruker
verktøy, men likevel har de en følelse av at resultatet ikke stemmer. Det er forståelig, sier Gunhild
Tveit Randen, og fortsetter:
– Verktøyene til å kartlegge norsken hos flerspråklige legger størst vekt på det kommunikative
og mindre vekt på det formelle i barnets språk.
Så testene kan vise at kommunikasjonen bryter
sammen, men ikke hvor språkproblemene ligger
og hva eleven trenger hjelp til. Men en lærer med
god kunnskap om språk kan analysere språket og
finne disse problemene. Den læreren hadde ikke
trengt verktøy.
– Er det gjort kontrolltester, slik at enspråklige norske
barn er kartlagt med kartleggingsverktøyet for tospråklige?
– Nei. Vi kan dermed spørre oss om hvor mange
av dem som hadde fått konklusjonen «tilstrekkelig norsk». Jeg har mistanke om at det er langt fra
alle, sier Tveit Randen.
Sidsel Sparre i Utdanningsdirektoratet, Avdeling for læreplanimplementering, bekrefter overfor Utdanning at verktøyene ikke har krav om
godkjenning. Direktoratet har ikke oversikt over
hvilke verktøy som brukes, men veit at flere skoler
og kommuner utvikler egne verktøy.
Direktoratet har et forslag til kartleggingsverktøy på sine nettsider «Kartleggingsverktøyet i
Mamoon Muner leser
om våren. Det går fort og
greit.
Sju prosent
får særskilt
norskundervisning
Høsten 2013 mottok
44.800 grunnskoleelever særskilt norskopplæring. Det er sju
prosent av elevtallet.
På 1.–5. trinn får ni
prosent av elevene
særskilt norskundervisning, på ungdomstrinnet 5 prosent.
4370 av disse elevene fikk undervisning
i egne grupper, som
innføringsgrupper, eller
grupper for asylsøkere.
Kilde:
Utdanningsdirektoratet
grunnleggende norsk», men Sparre veit ikke hvor
mange som bruker dette.
I «Kartleggingsverktøyet i grunnleggende
norsk» fra Utdanningsdirektoratet skal det for
eksempel skilles mellom at barnet «leser og forstår skjønnlitterære tekster i ulike sjangere» eller
om det bare «leser og forstår ulike tekster». Hva
læreren krysser av for her, kan være forskjellen på
om barnet skal ha 2.8-vedtak eller ikke.
Vedtak utløser ekstra penger
Tilbake på rektorkontoret på Rosenholm skole
spør rektor Christian Gulnes om penger kan være
en annen mulig årsak til forskjell i hvem som får
2.8-vedtak og ikke. Skolene får ekstra tilskudd
til elever med 2.8. Hvor mye er det vanskelig å få
oversikt over. De er bakt inn i rammetilskudda
skolen får.
Sidsel Sparre i Utdanningsdirektoratet kan ikke
gi Utdanning noen antydninger om størrelsen på
tilskudda, eller hvor mye penger totalt som brukes til dette. Tilskudda varierer fra kommune til
kommune.
Gulnes anslår at for en skole som hans kan
det handle om summer på rundt én million. Han
synes det er vanskelig å utelukke at penger spiller
inn på antallet 2.8-vedtak, men har ingen formening om i hvilken grad.
– Rolle- og fantasileik
fremmer abstrakt språk
Gunhild Tveit Randen ved Høgskolen i Hedmark
har i sitt arbeid ikke sett på hvordan penger eventuelt påvirker om barn får 2.8-vedtak eller ikke.
Men hun trekker fram et anna problem: Mener
læreren at førsteklassingen har «tilstrekkelige
ferdigheter», er språket friskmeldt for alltid.
– Ofte ser vi at barna får problemer først ved
Hva som er «tilstrekkelig
norsk», er ikke definert.
Likevel er det et kriterium
for å gi barn et juridisk vedtak som er bestemmende
for deres utdanning.
mellomtrinnet. I teorien er det lite i veien for å
komme med vedtak da, men i praksis skjer det
ikke, sier hun.
På mellomtrinnet kommer kravene til det
abstrakte språket for fullt. Da viser det seg hva
barnet har med seg fra barnehagen.
- Det skal godt gjøres å forstå ordet «demokrati» uten at man har en solid dose rolleleik i
bagasjen, sier Randen.
Å leike ting som ikke finnes, er en uvurderlig
bakgrunn for å lære seg abstrakt språk, ifølge Tveit
Randen.
– Å reise til et fantasiland på en trestamme er jo
i seg sjøl litt av en abstraksjon, sier hun, og fortsetter: – Skolens språk er det abstrakte. Der ligger
utfordringene. Derfor er det så viktig at barna har
solid erfaring med rolle- og fantasileik.
– Politikerne har store forventninger om at barnehageopphold skal minske bruken av paragraf 2.8 radikalt.
Er det realistisk?
– Arbeidet i barnehagene skal ha høye mål. Men
det tar fem til sju år å utvikle et andrespråk til et
språk det er naturlig å tenke på. Godt barnehagearbeid kan ikke forsere den prosessen, svarer
Gunhild Tveit Randen.
– Bruk morsmålslærere
Da er hun mer bekymra for at skole og barnehage
ikke utnytter barnas morsmål på best måte.
Forskeren på Hamar er på linje med elevrådsleder Smara Ahmed ved Rosenholm skole i Oslo
i dette. Da Utdanning besøkte skolen deres, forlot hun og elevrådsrepresentant Zaineb Iftrikhar,
begge fra 7. trinn, timen litt før for å møte oss.
– Bruk morsmålslærere, svarte de begge på
spørsmålet om de har et råd til politikere som er
bekymra for at flerspråklige barn ikke lærer norsk
godt nok.
>
15 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Hovedsaken
FLERSPRÅKLIGHET
Elevrådsrepresentant
Zaineb Ifitkhar (til
høyre) og elevrådsleder
Smara Ahmed meiner at
flerspråklige blir flinkere i
norsk hvis de også er gode
i morsmålet.
– I fjerde klasse var det en urdu-lærer her en
kort stund. Det var veldig moro, for vi fikk lære om
igjen på urdu det vi kunne på norsk, sier Smara.
– En morsmålslærer kan oversette norske ord
til urdu. Da forstår vi bedre enn når den norske
læreren forklarer dem. Samtidig kan læreren gi oss
ordet på urdu for det vi bare kan på norsk, sier
Zaineb.
Begge snakker norsk hjemme med far og søsken, og urdu med mor og bestemor. Men de skulle
gjerne brukt urdu i flere sammenhenger. Både
fordi de vil bli bedre og fordi de meiner at å bli god
i ett språk styrker det andre. Zaineb har Skypeundervisning i urdu med en lærer i Pakistan tre
ettermiddager i uka.
Utviklinga går imidlertid motsatt vei av det jentene ønsker. Mellom 2010 og 2014 sank andelen
elever med 2.8-vedtak som fikk morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring med 23 prosent,
ifølge Utdanningsdirektoratet.
– Nøkkelen er mer kunnskap
hos lærerne
«Bruk morsmålslærere!»
Smara Ahmed,
elevrådsleder og
Zaineb Iftrikhar,
elevrådsrepresentant
16 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Støtte fra morsmålet får altså bare de færreste. Av
de 44.800 grunnskoleelevene som får særskilt
norskopplæring, får 17.100 elever også særskilte
tiltak, som morsmålslærer, ifølge Utdanningsdirektoratet.
Men hva slags undervisning får barna når de har
fått rett til særskilt norskopplæring? Ved Rosenholm skole er særskilt norsk så godt som alltid
integrert i aktiviteten i klasserommet. For klasse
1b, som Utdanning besøkte, er det mest synlige
tiltaket at klassen har to lærere tre ettermiddager
i uka.
– Jeg har alltid arbeidet med ord og begreper
i bakhodet, uansett hva vi holder på med. Også
enspråklige norske barn har stort behov for det, sa
lærer Anne Grete Husan i 1b på Rosenholm skole
til Utdanning da hun forberedte timen.
– Skolene skal supplere undervisninga med
tiltak. Det kan være tiltak retta mot for eksempel begrepsforståelse. Støtten kan organiseres i
grupper utafor eller innafor klasserommet, men
det skal være på skolen. I utgangspunktet skal det
være en lærer knytta opp mot tiltaka. Men dette er
rektors ansvar. Vi har ingen oversikt over enkeltskoler, sier Sidsel Sparre i Utdanningsdirektoratet.
Ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
i Oslo veit de kanskje mer om hva skolene gjør i
særskilt norskopplæring. Utdanning spør seniorrådgiver Liv Bøyesen.
– Vi veit at de aller fleste elevene undervises i
klasserommet. Derfor er det der vi må styrke kvaliteten. Nøkkelen er mer kunnskap hos lærerne,
sier Liv Bøyesen.
Maya Isabel Qvennerstedt,
Levi Boniface Kodjo Norman
Afanou og Eskel Thomas
Williams må hjelpe hverandre
når de skal plassere rett ord
på rett bilde.
«I går jeg var på skolen»
Mer kunnskap hos lærerne gjentok også Gunhild
Tveit Randen ved Høyskolen i Hedmark flere ganger i intervjuet på Hamar.
– Hvilken kunnskap trenger lærerne i arbeidet med
barn med 2.8-vedtak?
– De må ha formell kunnskap om språk og vite
hva i norsk språk som er vanskelig. Å høre at det
er galt å si «i går jeg var på skolen» er ikke nok.
Lærerne må vite hvorfor det er feil. De må skjønne
språkstrukturene som gjør at vi på norsk kan si
«nå gir vi oss», og de må skjønne hvorfor setningen blir meiningsløs på mange andre språk.
– Nå er det fristende å hevde at lista over det ulike faggrupper meiner lærere bør kunne mer om, er urealistisk
lang?
– Enig. Derfor har jeg tro på den nye lærerutdanninga, som er delt mellom 1.–7. og 5.-10.-trinn. Da
trenger ikke alle lærere kunne alt. Dessuten har jeg
store forventninger til det nye videreutdanningstilbudet i andrespråkspedagogikk under strategien
«Kompetanse for kvalitet».
Liv Bøyesen ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring svarer slik på spørsmålet om hvordan vi styrker kvaliteten på arbeidet med barn
med 2.8-vedtak:
– Mer differensiert undervisning og mindre
grupper. Gode knep er å gjøre undervisningen mer
muntlig enn det det vanligvis legges opp til, og å
ha små grupper der det snakkes mye.
– Kan ikke en normalt flink og samvittighetsfull lærer
klare det med sin kunnskap?
– En flink og engasjert lærer uten spesialkom-
Det skal godt gjøres å
forstå ordet «demokrati»
uten å ha en solid dose
rolleleik i bagasjen, sier
Gunhild Tveit Randen,
førsteamanuensis ved
Høgskolen i Hedmark.
FOTO KIRSTEN ROPEID
Leilfa Lkorch og Anne
Grete Husan diskuterer.
1B er en talefør gjeng med
mange språk.
- Også enspråklige barn
har stort utbytte av at vi
arbeider mye med ord og
begreper, understreker
lærer Anne Grete Husan.
petanse vil svært raskt be om hjelp. Vedkommende
vil ha enspråklige barn som referanseramme, og
fort bli utålmodig over de tospråkliges progresjon.
– Kan barnehagene arbeide slik at andelen barn som
trenger ekstra norskstøtte i skolen, går vesentlig ned?
– Slike forventninger kan være farlige. Målet for
både skole og barnehage er at barna skal utvikle
sitt potensial best mulig. Da må vi være innforstått
med at utviklinga kan ta litt tid. Skolen har et klart
ansvar for å møte barnet der det er og gjøre sin del
av jobben. Dessuten må vi huske at barnehagebarna også skal støttes i kroppslig utvikling og i
å utvikle leik og undring. Inkluderes ikke språkstøtte i en slik helhet, blir den bare en parodi, en
mekanisk innlæring av ord, sier Liv Bøyesen, og
fortsetter:
– Andelen skolebarn som trenger ekstra støtte
er som forventa, ut fra den språklige bakgrunnen
barna har. Det som bør bekymre oss, er at tallet
på barn som har rett til støtte i norsk stiger, mens
tallet på lærertimer til å gi dem denne ikke øker,
avslutter Liv Bøyesen.
Hun viser til at siste skoleåret blei det i gjennomsnitt brukt 31,1 lærertimer per elev til særskilt
språkopplæring. Det er en reduksjon på 7,1 timer
fra skoleåret 2006-2007, ifølge Utdanningsdirektoratet.
– En gammeldags ordning
Helt på tampen gjør rektor Christian Gulnes ved
Rosenholm skole i Oslo seg noen siste refleksjoner:
– Jeg lurer ofte på om 2.8-vedtak er en gammeldags ordning, sier han.
– Intensjonen om å støtte barns språkutvikling
har jeg naturligvis ingenting imot, understreker
han.
– Men tilpassa opplæring er fundamentet for
norsk skole. Det gjelder om barna har 2.8-vedtak
eller ikke. 2.8-vedtaka representerer likevel en
fare for å stigmatisere disse elevene. Det er akkurat det motsatte av hva vi etterstreber. Skolens
holdning skal være at flerspråklighet er naturlig
og normalt, sier Christian Gulnes.
Flere elever, færre lærere
Skoleåret 2013/14 blei det i gjennomsnitt
brukt 31,1 lærertimer per elev til særskilt
språkopplæring. Det er en reduksjon på 7,1
timer fra skoleåret 2006–2007.
Andelen av timer brukt særskilt til elever
med 2.8-vedtak har gått ned, mens antall
elever med slikt vedtak har økt. I skoleåret
2003–2004 hadde sju prosent av elevene
på 1.–4. trinn slikt vedtak. Ti år seinere var
tallet ni prosent.
Forskjellene er store i bruken av lærertimer
til særskilt norsk. 28 kommuner bruker ikke
timer til dette. 31 kommuner brukte mer
enn åtte prosent.
I kommuner med mer enn 7500 elever gikk
over 7 prosent av lærernes årstimer til
forskjellige former for støtte til barn med
2.8-vedtak.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
– Ikke fornøyd
– Jeg har ingen grunn til å trekke i tvil
påstander fra kompetente folk om at
oppfølgingen av barn med særskilt
støtte i norsk er tilfeldig og usystematisk, sier kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen.
– Jeg har ikke sett noen systematisk kartlegging
av oppfølginga disse barna får. Hvis du spør generelt om jeg er tilfreds med oppfølginga av elever
med dårlig språk, er svaret nei. Vi må tro at det er
store forskjeller, sier han.
– Prosessene fram til et 2.8-vedtak er også svært
ulike. 28. januar argumenterer du for språkkartlegging
i barnehagen med å vise til tallet på førsteklassinger
med 2.8-vedtak. Er det lurt å lage barnehagepolitikk på
bakgrunn av et så vagt fundert tall?
– Ikke på tallet aleine, men tallet er en del av
et større bilde. Det er ingen standarder for å gjøre
2.8-vedtak. Sånn er det med mye av lovverket som
skal praktiseres lokalt.
– Kan tallet på barn som trenger særlig støtte i norsk
gå ned, så lenge Norge er et flerkulturelt samfunn med
stor innvandring?
– Godt språkarbeid i barnehagen kan få tallet
betydelig ned, men ikke utslette det.
– Veit vi hva godt språkarbeid i barnehagen er?
– Vi veit at å gå i barnehage i seg sjøl hjelper. Og
vi veit at systematikk er viktig for kvaliteten for
det språkarbeidet barnehagene gjør. Men vi har
ingen oversikt over hvordan barnehagene arbeider.
– Det er hevda at det store problemet for minoritetsspråklige er det abstrakte språket, og at tiltaka må ta mer
hensyn til det. Hva er din kommentar?
– Jeg har hørt den, eksemplifisert med barnet
som leste ordet «politiker», men som ikke visste
hva det er. Det viser at ingen språkkartleggingsverktøy kan erstatte et helhetlig pedagogisk opplegg, sier Torbjørn Røe Isaksen.
17 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Kort og godt
«Lesing er for hjernen det samme som trening
er for kroppen.»
Richard Steele (1672-1729)
engelsk-irsk skribent og politiker
Dikt
Avstemning
«Rømmelærere» falt mest i smak
Redaksjonen i Utdanning oppfordret leserne
til å stemme over hvilke
forsider av fjorårets utgaver de likte best. Forsiden
«Lærerne som forsvant»
gikk av med seieren, med
43 stemmer. Denne forsiden er en av Utdannings
bidrag til Fagpresseprisene,
som deles ut i juni.
Trine D. Mathiesen var
en av dem som deltok i
avstemningen. Hun vinner
et gavekort på 500 kroner.
FOTO HARALD F. WOLLEBÆK
Sola!
«Tegn sola», sa lærer'n!
Og gutten tegnet sola,
rund og gul med strålekrans,
men tegninga viste ikke varmen,
lyset og livet som sola gir
nå på våren, her i nord,
viste ikke varmen etter kulda,
I hovedoppslaget i Utdanning
nr. 16 i fjor fortalte lærere om
hvorfor de forlot yrket og livet
etterpå. Reportasjen var skrevet
av journalist Kari Oliv Vedvik og
illustrert av Egil Nyhus.
viste ikke lyset etter mørket,
eller livet som sprenger seg fram
i en hestehov!
Gerd Nyland
Ordbøker
Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett kan bli nedlagt
Språkrådet slår alarm om at Bokmålsordboka og
Nynorskordboka, med 134.000 daglige søk, står
i fare for å forsvinne.
De to leksikografene som jobber med nettutgavene, går snart av med pensjon. Den ene er 68
år gammel, og den andre blir 67 år i mai, skriver
Klassekampen.
Språkrådet eier de to ordbøkene sammen med
Universitetet i Oslo. Universitetet har vedtatt å
ikke ansette flere leksikografer i årene framover,
og Språkrådet er bekymret for konsekvensene.
– Universitetet må ikke avslutte dette arbeidet
før det har funnet en varig, alternativ løsning. Vi
18 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
har også beklaget at Universitetet ikke ser det
som sin oppgave å drive et ordboksarbeid som
er basert i sitt språkvitenskapelige arbeid, sier
Daniel Gusfre Ims, seksjonssjef i Språkrådet.
Språkrådet har selv sagt seg villig til å overta
ansvaret for ordbøkene, men har ikke uten videre
råd til dette i dag.
– Da må vi få overført ressurser. Men det vil
være en trygg løsning for oss, for da vet vi at de vil
bli prioritert, sier han.
Universitetet i Oslo har foreslått at Nasjonalbiblioteket kan overta språksamlingene fra Universitetet
og at et forlag kan ta seg av ordbøkene, men fagmiljøet er skeptisk til å skille disse funksjonene. (©NTB)
Ut i verden
Storbritannia
India
Regjeringens
krav om å varsle
ved mistanke om
ekstreme holdninger
blant elever vil føre
til at ungdommer
stemples som
kriminelle på grunn
av meningene sine,
advarer britiske
lærere.
ILL.FOTO FREEIMAGES.COM
Lærere må gå
på dører i ferien
I den indiske delstaten
Karnaka må lærere bruke flere
uker av sommerferien til å
være med på å gjennomføre en
kartlegging av utdannelse og
sosioøkonomiske forhold blant
folk av de ulike kastene. Til
sammen 12,5 millioner hjem
skal oppsøkes.
Lærerne mener det er brudd
på loven, som fastsetter at
lærere bare er forpliktet til
å delta i folketellingene hvert
10. år, ifølge til avisen The
Times of India.
Lærere vil ikke angi elever
Den britiske regjeringen vil at skolene skal varsle om
elever som kan bli ekstremister. Men lærerne sier nei.
Strategien har ført til at skolenes personale er blitt stadig mer usikre på om de tør å ta opp slike vanskelige og
følsomme temaer med elevene sine.
Ifølge avisen har enkelte
representanter for myndighetene truet med å kutte strøm
og vann til skoler som nekter
å beordre lærere til å delta i
arbeidet. Til avisen The New
Indian Express uttaler myndighetene derimot at hvis lærere
har gode grunner til å søke seg
fritatt, vil det bli sett på med
velvilje.
TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no
Vil ikke kriminalisere meninger
Britiske lærere ønsker å ha åpne diskusjoner om ekstremisme og radikalisering i klasserommet. De advarer mot et
regime der de pålegges å innrapportere elevers meninger
til politiet, ifølge den engelske lærerorganisasjonen National Union of Teachers (NUT).
De mener at skolene må forbli trygge arenaer der barn
åpent kan diskutere sensitive temaer som radikalisering og
ekstremisme. Lærerne frykter at de skal bli pålagt å innrapportere ungdommer som uttrykker sine synspunkter,
skriver den britiske avisen The Guardian.
Skal fremme britiske verdier
I likhet med den norske regjeringen har den britiske regjeringen utarbeidet en strategi for å forebygge radikalisering
og ekstremisme.
Koalisjonsregjeringen med De konservative og Liberaldemokratene krever at lærerne og skolene skal fremme
grunnleggende britiske verdier. Skolenes personale skal
dessuten bidra til å identifisere og henvise ungdommer
hvis adferd indikerer at de kan bli trukket inn i ekstremisme og terrorisme, hvis regjeringen får det som den vil.
Lærerorganisasjonen frykter at regjeringens strategi kan
føre til at skolens personale er uvillige til å tillate diskusjoner i klasserommet av frykt for konsekvensene, skriver
The Guardian.
I strategien heter det: «Mange lærere kan føle seg usikre
når de engasjerer seg i diskusjoner med elevene og kan ha
behov for faglig veiledning om hvordan man gjør dette.»
Lærerne vil at skolen fortsatt skal være et sted der de
unge kan diskutere hendelser i åpenhet. Skolenes personale mener de er godt kvalifiserte til å håndtere elevers
uttrykk for «uakseptable synspunkter».
Der skolene har bevis for at elever er i faresonen for å bli
påvirket av grupper som fremmer vold eller ekstremisme,
bør sakene håndteres i henhold til eksisterende lover og
regler for beskyttelse av barn og unge, mener den britiske
lærerorganisasjonen.
Lærerne ønsker ikke nye prosedyrer som krever at skoler skal rapportere bekymringer direkte til politiet. Slike
prosedyrer kan føre til kriminalisering av ungdommer på
bakgrunn av deres meninger. Det ønsker ikke lærerne å
bidra til, skriver avisen.
Nord-Korea
Skal lære om
vidunder-Kims barndom
Skolene i Nord-Korea har fått
et nytt fag: «Kim Jong-uns
revolusjonære aktiviteter».
I lærerveiledningen blir det
lagt særlig vekt på den unge
diktatorens barndom. Lærerne
skal blant annet fortelle elevene at Kim lærte å kjøre bil
som treåring og at han vant
en kappseiling mot sjefen for
et utenlandsk yacht-selskap
da han var ni, melder det
sør-koreanske kringkastingsselskapet YTN.
19 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Mitt
tips
Har du et tips som du vil dele med andre?
Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips».
Iris Helen
Paus
Hvem
Kontaktlærer i 1b ved
Smeaheia skole.
Lærer å regne
på russisk vis
Med russiske matematikkbøker går undervisningen
i faget bedre, mener lærerne Silje Linn Bakke og Iris
Helen Paus.
Silje Linn
Bakke
Hvem
Kontaktlærer i 2c ved
Smeaheia skole.
Matteo Scigliano samtaler med veileder Kjersti Melhus,
universitetslektor ved Universitetet i Stavanger (UiS).
20 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
TEKST OG FOTO Lise-Marte Vikse Kallåk
De to lærerne ved Smeaheia skole i Sandnes har
merket at elevene har fått en bedre innstilling til
matematikk.
– Elevene sier at matematikk er det kjekkeste
faget de har, sier Silje Linn Bakke.
De to kontaktlærerne underviser på henholdsvis andre og første trinn. Utdanning er flue på veggen siste time fredag sammen med veileder Kjersti
Melhus, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Vi åpner døra til 1b, imot oss slår fengende
musikk fra en cd-spiller.
«Is, is kom og spis, is med vanilje og sjokolade.»
Elevene synger med.
– Opp med en tommel hvis du har hatt et godt
friminutt, sier Paus.
26 tomler går i været. Hun vender blikket mot
tavla og leser: «Finn verdien av summene 4+1, 5+1,
6+1 og 7+1.»
– Noen som har lyst til å finne verdien av disse
summene? spør hun deretter. Flere hender strekkes i været. Filip går fram til tavla og skriver et
5-tall, for så å lese høyt for klassen: «Fire pluss en
er lik fem.» Læreren og elevene klapper. Flere får
komme fram. Deretter følger ny oppgave.
Barna begynner å vri seg på stolen.
– Opp og stå, sier læreren. Sammen hinker de
30 ganger samtidig som de teller. Etterpå tar de
en sang for så å telle ned fra tre på engelsk mens
arbeidsbøkene kommer ut av sekken. Elevene
skal finne kriteriene for linjestykker, stråler og
rette linjer.
Elevene kjedet seg
Før Paus startet å undervise etter russiske matematikkbøker, eller utviklende opplæring som det
egentlig heter, fulgte hun undervisningen til mangeårig lærer og praksislærer ved UiS, Gerd Inger
Moe, pionéren bak bruk av modellen i Norge.
– Moe hadde erfart at elevene lærte for lite i
matematikkundervisningen. Det var for lite stoff,
og de kjedet seg, sier Melhus, som forteller at den
nå pensjonerte læreren kontaktet førsteamanuensis i matematikk Natalia Blank ved UiS. Blank
viste henne lærebøkene 25 prosent av elevene
bruker på småtrinnet i Russland. Alt høsten 2009
begynte Moe å undervise etter et russisk undervisningsopplegg i første klasse, mens Blank begynte å
oversette bøkene til norsk. Etter hvert har det også
blitt laget en egen norsk lærerveiledning. Høsten
2014 var bøkene for 1. trinn klare, mens 2. trinn
kommer høsten 2015. Nå underviser ni skoler på
1. trinn og fire skoler på 2. trinn i Rogaland etter
modellen i samarbeid med UiS, i tillegg til Gjerpen
skole i Skien og Ågotnes skule i Fjell kommune
utenfor Bergen. Sammen med universitetslektor
Cato Tveit ved UiS bidrar Blank og Melhus både
med forelesninger og veiledning for lærerne i
Rogaland. Pedagogene ved de ulike skolene har
også observert hverandre. I tillegg har foreldrene
blitt kurset i modellen.
– Det er viktig å ha foreldrene på laget, sier
Paus. Både hun og Bakke har laget begrepsoversikt
til de foresatte, slik at de bruker samme matematiske språk som barna lærer på skolen.
Tips til matematikkundervisningen
1) Bruk bevisst et matematisk språk, for
eksempel addisjon i stedet for pluss.
2) Lag en matematikkvegg med begrepene og en oversikt til foreldrene slik
at de bruker de samme matematiske
begrepene som barna lærer på skolen.
3) Ha tro på barna, gi dem utfordringer.
4) Snakk sammen om matematikk.
Spør: – Hva er du kommet fram til?
5) Bruk læringsvenner. La eleven få diskutere med sidemannen.
6) Få høyt læringstrykk i timen. Ha for
eksempel en grubleoppgave klar på tavla
når elevene kommer inn til timen, slik at
de kommer raskt i gang.
7) Start og avslutt timen med noe kjent.
Da føler elevene mestring i starten og
slutten og har noe nytt og utfordrende i
midten.
Diskusjon og samtale er viktig i utviklende matematikk. Sammen med kontaktlærer Iris Helen Paus løser Felix Wølner
oppgaven, mens Filip Brekka og Mathilde Lodén Vidvei venter på tur.
Slektsforhold blir matematikk
– Modellen er bygd på den russiske pedagogen
Leonid Zankovs 5 prinsipper. Melhus ramser opp:
1) Du skal undervise på høyt nivå. 2) Ungene skal
se sammenheng i lærestoffet. 3) Ha rask gjennomgang av stoffet, repetere samtidig som du lærer noe
nytt. 4) Gjøre elevene bevisst sin egen læringsprosess. 5) Systematisk og målrettet utvikling av hver
eneste elev i klasserommet.
– Elevene må hele tiden tenke seg om, velge seg
en strategi og tenke hva oppgaven krever av deg,
legger Bakke til.
Hun viser til en av oppgavene elevene på 2. trinn
løste da vi var på besøk.
Vi er tilbake i klasserommet.
– To mødre, to døtre og en bestemor med barnebarnet sitt plukker sopp i skogen, leser Bakke
fra tavla. Det er også er en tegning til oppgaven,
den viser en rekke mennesker som plukker sopp,
noen mer diffuse enn andre.
Hvor mange personer var i skogen for å plukke
sopp? spør læreren.
– 6, svarer elevene, mens noen svarer 3, for i
tekstoppgaven står det at det kunne være 3 eller 6.
– Elevene kunne ikke gi noen begrunnelse for
at det kunne være 3, sier Bakke, som dro fram 3
elever som skulle være bestemor, mor og datter.
– Hvor mange personer er det her framme?
– 3, sier elevene. Sammen resonnerer de seg
fram til at det ikke trengte å ha vært 6 ulike personer, for mormoren er også mor til moren, og
moren er datter samtidig som hun er mor til jenta.
Løfter alle
– Raske skift og hele tiden nye oppgaver og lærestoff. Hva
med de elevene som trenger tid til å lære?
– Det går raskt for noen, men forståelsen kommer ofte når de får vridd oppgaven, sier Bakke.
Hun forteller at det er lagt opp til diskusjoner og
at elevene får høre andres forklaringer.
– Med raske skifter av oppgaver vekker vi dem
som ikke har konsentrasjonen til å sitte med en
oppgave over tid, sier Paus.
– Det handler om å skynde deg sakte, presiserer
Melhus.
Trioen understreker at det ikke er en modell
spesielt for evnerike, men passer også for dem.
– Vi løfter alle og gir utfordringer til de flinkeste,
påpeker Melhus.
– Har dere noen resultater som viser at elevene blir
bedre i matematikk etter å ha jobbet etter utviklende
matematikk?
– Pilotklassen fikk 2,7 i snitt på den nasjonale
prøven på 5. trinn i 2013, sier universitetslektoren. Hun opplyser at snittet nasjonalt var 2,0 og
for Sandnes kommune 2,1.
8) Bruk ungene som konkretiseringsmateriale, da blir de mer deltagende i
egen læring.
9) Ha avbrekk med fysisk aktivitet, for
eksempel konkurranse om hvor mange
ganger elevene klarer å sprette en ball i
bakken på 30 sekunder.
Noter ned resultatene.
10) Ha variasjon i oppgavene og hurtige
skifter av aktivitet, da får ikke elevene
sjanse til å kjede seg.
Linus Skjennum Vigesdal prøver å slå klasserekorden i
å sprette ball. Filip Rougé Sirevåg (t.v.) og Ole Aasheim
teller hvor mange han klarer på 30 sekunder. Klassekontakt i 2c, Silje Linn Bakke, mener det er viktig med
avbrekk i form av fysisk aktivitet.
21 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Aktuelt
Oppfordrer barnehager
til å bruke naturen
Barn som er ute i naturen, lærer av den og blir glad i den. Det blir hovedbudskapet
fra sju norske studenter på en stor oppvekstkonferanse i USA til sommeren.
TEKST Arne Solli, Første steg
Da Første steg møtte seks av de sju på Campus
Kronstad ved Høgskolen i Bergen (HiB), var de
tredje års barnehagelærerstudenter, men til sommeren er de ferdig utdannet. Da er de invitert til å
holde foredrag under OMEP-konferansen i Washington D.C. i månedsskiftet juli-august.
Temaet deres blir bærekraftighet, presentert
gjennom foredrag og gruppearbeid. Som studentene er samstemte om: Ved å la barna få være med
i naturen, vil de lære av naturen og lære å sette
pris på naturen.
– Det vi lærer å sette pris på, søker vi å ta vare
på. La barna leke i naturen! Barna får alt gjennom leken, leken er barnas liv, understreker Lene
Asphaug Kjeilen.
Og der det ikke er så mye natur, som vi er vant
til her til lands? Da gjelder det å utforske mulighetene, mener hun. I en storby finnes det ofte
parker. Barnehagen kan utvikle det den måtte ha
av uteareal.
– Det er jo slik i mange land, at dersom foreldrene finner barna skitne og våte når de kommer
fra barnehagen, tolker de det som omsorgssvikt.
Hos oss er det jo heller slik at de vil stusse dersom
de møter barna sine gullende rene fra topp til tå når
de kommer fra barnehagen. Det er spørsmål om
forskjellige verdier, sier Vilde Håpoldøy Bekkevold.
– Hos oss er det helt ok at barn får klatre i trær
eller bergnabber eller at de får spikke med kniv
– under kontrollerte forhold. I mange land er det
forbudt! Skulle barnehagene gjøre slikt, risikerer
de søksmål.
Men igjen gjelder det å utforske hvilke muligheter som foreligger, mener studentene.
Suksess i Cork
Det var suksessen under fjorårets OMEP-konferanse i Cork i Irland som førte til at de ble invitert
til årets konferanse i USAs hovedstad. Studentene
fra HiB presenterte fortellinger som knapt noen
hadde reagert på her til lands, men som sendte
små sjokkbølger gjennom mange av de om lag 400
deltakerne i Irland. Foran en forsamling irske studenter fortalte de om blant annet gårdsbarnehager
og hva det innebærer av kontakt med dyr og med
redskaper som kniver og lignende.
De fikk ett spørsmål som tok dem på senga: Hva
hvis en av de voksne i barnehagen blir bitt av ei
geit? Hvem tar da kostnadene med lege, sykehus,
og så videre? Dette spørsmålet var en påminner
om at i mange land er ting innrettet annerledes
enn her i Norge, både helseforsikringer, erstatningsregler når skader oppstår, og annet lovverk.
De viste også en egenprodusert film under konferansen, med blant annet mye materiale fra praksisperiodene. Tilskuerne ble heller overrasket over
å få vite at natur og friluftsliv var selve studiet deres,
ikke bare et kort «program» som en del av studiet.
Seks av de sju tredjeårsstudentene som skal til OMEP-konferansen: F.v. Vilde Håpoldøy Bekkevold, Lene Asphaug
Kjeilen, Nathalia Greffel, Linnea Therese Andersson, Lisbet Muri og Jonas Johannessen Eian. Den sjuende er Kim Kaland.
De er alle medlemmer av OMEP Norge.
FOTO ARNE SOLLI
22 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Amerikansk begeistring
– En scene med saueslakting ble likevel vel sterk
kost for enkelte, og vi måtte opplyse om at ingen
barn tvinges til å være med på slikt, sier Linnea
Therese Andersson. – Det hjalp imidlertid på troverdigheten at en tsjekkisk studentgruppe hadde
deltatt i et prosjekt i Norge og i Bergen, og de
kunne bekrefte at «slik er det».
Om mange ble sjokkert, ble den amerikanske
OMEP-representanten Ronda R. Hawkins, professor ved Sandhills Community College i North
Carolina, begeistret. Hun sa klart fra om at dette
var et tema og en type presentasjon som ville være
godt egnet for konferansen i Washington D.C.
Presidenten for OMEP Norge, høgskolelektor Eli
Bergsvik ved HiB, opplyser til Utdanning at gjennom kontakt med Hawkins fikk OMEP Norge kontakt med programkomiteen for konferansen, en
kontakt som ga de norske førskolelærerstudentene
innpass i programmet.
Inspirert av læreren
For disse studentene utgjør naturfag og friluftsliv
om lag halvparten av hele studiet. Hvordan kom
de så i kontakt med OMEP, en organisasjon som
arbeider for småbarns «optimale utvikling i familie, institusjon og samfunn», og med overordnet
mål å bidra til fred i verden, slik det framgår av
OMEPs mandat?
– En av lærerne våre, førsteamanuensis Marianne Presthus Heggen, hadde holdt foredrag om
bærekraftig utvikling under OMEP-konferansen
i Shanghai i Folkerepublikken Kina i 2013. Denne
erfaringen delte hun med oss på natur- og friluftslivsstudiet, forteller Bekkevold. – Da fikk en
av studentene, Jonas Johannessen Eian, den ideen
at vi skulle forsøke å få komme med til OMEPkonferansen i Irland i 2014.
Hvilket de lyktes med. De dro til Irland for egne
penger.
Og nå drar de til Washington, D.C. Studentene
har med seg OMEP Norge-president Bergsvik og
sin lærer Presthus Heggen. Foreløpig kan det se ut
til at de selv må betale reisen av egen pung, igjen.
De har imidlertid søknader om reisestøtte inne, og
håper blant annet på støtte fra HiB.
OMEP
OMEP er Verdensorganisasjonen for
små barns oppvekst og
danning.
Organisasjonens navn
på fransk og spansk
samsvarer med forkortelsen: Organisation Mondiale pour
l’Éducation Préscolaire
(fransk) og Organizacíon Mundial para la
Educacíon Preescolar.
På engelsk: World
Organization for Early
Childhood Education.
OMEP er en ikkestatlig organisasjon
som ble stiftet i Praha
i 1948. Organisasjonen
har medlemmer i mer
enn 70 land. OMEP
Norge har høgskolelektor Eli Bergsvik ved
Høgskolen i Bergen
som president.
OMEP er rådgivende
organ for FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og
kultur (UNESCO), for
FNs internasjonale
hjelpefond for barn
(UNICEF), og er representert i Europarådet
Kilde: omep.no
– Hos oss er det helt ok at
barn får klatre i trær eller
bergnabber eller at de får
spikke med kniv – under
kontrollerte forhold. I mange
land er det forbudt, sier
studentene.
ILL.FOTO STEINAR MYHR NN/
SAMFOTO/NTB SCANPIX
23 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Aktuelt
– Må ikkje bli skremd frå å
Dette er saka:
O Eit foreldrepar bad
om tilpassa opplæring
til ein skuleflink
tredjeklassing.
OI staden for å gi
tilrettelagt matematikk,
sende skulen ei uromelding til Barnevernet.
OTV2-programmet
«Vårt lille land»
fortalde historia.
TV2 27. februar 2015 (Skjermdump).
OKontrollutvalget i
Skodje kommune seier i
si innstilling at det bør
vurderast tenesteleg
reaksjon mot rektorane.
24 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
kontakte barnevernet
Kan eit kontrollutval overprøve rektor sitt skjønn
og barnevernet si vurdering av ei uromelding? Det
spørsmålet uroar rektor Ketil Hjelset på Sunnmøre.
TEKST Bjørn Vatne
Stette skule i Skodje kommune vart gjenstand
for media sitt kritiske søkelys i fjor. Det var TV2programmet «Vårt lille land» som fortalde historia
om eit foreldrepar som bad om tilpassa opplæring
til ein skuleflink tredjeklassing. Men i staden for
å gi tilrettelagt matematikk, sende skulen ei uromelding til Barnevernet. Der stod det, ifølgje TV2,
at skulen var urolege for konfliktnivået som prega
foreldra sitt forhold til skule og lokalmiljø. Saka
fekk massiv merksemd.
– Eg ønskjer ikkje å kommentere den konkrete
saka, av omsyn til teieplikta og til barnet. Det eg
kan seie, er at eg forstår at saka vakte oppsikt slik
ho vart framstilt. Det vi må kunne diskutere, er
nokre prinsipielle spørsmål som har dukka opp
i etterkant, seier Ketil Hjelset ved Skodje barneskule.
Hjelset vart tilsett som rektor like før saka
dukka opp i media. Ein periode fungerte han som
rektor for både Stette skule, der guten gjekk, og
for naboskulen Skodje barneskule. Det var ikkje
han som sende uromeldinga, men han har mellom
anna fått kritikk for ein ranselpost han sende ut i
forkant av programmet. Der orienterte han om at
TV2 hadde vore på skulen og kva slags vinkling
dei hadde.
Vil vurdere tenesteleg reaksjon
mot rektorane
Siste instans som har handsama saka, er kontrollutvalet i Skodje kommune. I januar kom utvalet
med ei innstilling til kommunestyret. Det er innhaldet i denne som uroar Hjelset sterkt.
I innstillinga står det mellom anna at kommunestyret bør føresetje at det vert vurdert tenesteleg reaksjon mot rektorane; Hjelset for brot på
teieplikta og den andre rektoren for å ha sendt
uromeldinga. Kontrollutvalet skriv også følgjande:
«Kommunestyret kan gjennom sin saksgjennomgang ikkje finne at det har vore tilstrekkeleg
grunnlag for å melde foreldra til barnevernet ved
at skulen ikkje har godtgjort at dei faktiske forholda var slik at det var grunn for å tru at det låg
føre alvorleg omsorgssvikt, mishandling i heimen
eller vedvarande alvorlege adferdsvanskar.»
– Ikkje utvalet sitt mandat
– Eg meiner at det ikkje er kontrollutvalet si oppgåve å vurdere om det finst grunnlag for ei uromelding. Det er fullt og heilt opp til barnevernet å
ta den avgjerda. Det er dei som har kompetansen
til det. At kontrollutvalet ser det som si oppgåve
å overprøve både barnevernet og ein rektor sitt
skjønn i ei slik sak, rokkar ved heile grunnlaget
for forholdet mellom skule og barnevern, seier
Hjelset.
Barnevernet, som har plikt til å undersøke alle
uromeldingar «når det er rimelig grunn til å anta
at det ligg føre forhold som kan gi grunnlag for
tiltak», oppretta ei sak etter meldinga frå rektor.
Det førte til ei lengre utgreiing av guten og forholda heime, noko foreldra opplevde som svært
belastande, ifølgje TV2 og Sunnmørsposten. Dei
har stilt spørsmål ved motiva for meldinga, som
dei oppfattar som ein rein hemnaksjon frå skulen.
Barnevernet la bort saka i juni 2012 og fatta eit
vedtak om at guten hadde rett til hjelpetiltak. Dei
meinte det var avgjerande at nokon assisterte med
kommunikasjon mellom skulen og foreldra, noko
foreldra takka nei til.
Hjelset vil ikkje kommentere at saka vart lagt
bort. Han meiner at prinsippet uansett bør vere
at terskelen for varsling er låg. Om kontrollutvalet si innstilling blir vedteken, må han åtvare sine
tilsette i skulen, seier han.
– Viss ein kan få tenesteleg reaksjon for å ha
sendt ei melding, må eg jo mane til varsemd og
be dei tenkje seg om to gonger før dei varslar. Det
kan sjølvsagt gjere at terskelen for å varsle blir
høgare. Det er ikkje ei ønskeleg utvikling. Det er >
Ketil Hjelset er i dag rektor
ved Skodje barneskule. Han
fryktar at tilsette i skulen
skal nøle med å kontakte
barnevernet, i frykt for
represaliar frå kontrollutvalet i kommunen.
FOTO BJØRN VATNE
«I slike saker
er det berre
eitt omsyn
å ta, og det
er barnets
beste.»
25 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Aktuelt
Melde kommunen
til politiet
klart foreldre kan oppleve barnevernet som eit
stigma eller ei belastning, men i slike saker er det
berre eitt omsyn å ta, og det er barnets beste. Vi
må ikkje bli skremde frå å kontakte barnevernet,
seier Hjelset.
Ønskjer meir ressursar til oppfølging
– Men gjer ikkje kontrollutvalet berre jobben sin? Skal
dei ikkje kontrollere at systemet fungerer som det skal og
verne mot overgrep frå byråkratiet?
– Det er klart dei har ein viktig funksjon. Men
her trur eg dei er utanfor sitt mandat, seier Hjelset.
Gjennom nærare 40 år har han samarbeidd
mykje med barnevernet, seier Hjelset, og det har
blitt betre og betre. Han meiner at tilsette i skulen har fått ei nøkkelrolle, med tilhøyrande stor
arbeidsbyrde, når det gjeld å arbeide for barna sitt
beste.
– Eg trur ikkje samfunnet heilt veit kor stor vekt
ein legg på dette i skulen i dag. Og eg meiner det
er naturleg at lærarar og andre i skulen engasjerer seg. Vi har tett og dagleg oppfølging av borna
utanfor heimen, og vi kan følgje med på utviklinga. Å samarbeide med barnevernet er berre ein
av oppgåvene det gir oss, seier Hjelset, som likevel
ønskjer seg større ressursar og meir kompetanse
til dette arbeidet.
– Spør du ein nyutdanna lærar i dag, trur eg
han eller ho vil svare at dei kunne tenke seg større
vekt på dette aspektet i utdanninga. Samstundes er
mange skular råka av dårleg kommuneøkonomi,
og dei ekstra ressursane til å følgje opp borna er
ikkje det som blir høgast prioritert, seier Hjelset.
– Innanfor
vårt mandat
Kontrollutvalet i Skodje har nyleg hatt saka ute
på ny høyring. Etter påske tek dei for seg svara,
og vil fremje ei ny sak for kommunestyret.
Det seier Harald Rogne, leiar i Sunnmøre
kontrollutvalssekretariat.
– Har kontrollutvalet mandat og kompetanse til å slå
fast om det finst grunnlag for ei uromelding til Barnevernet?
– Svaret er definitivt ja, skriv Rogne i ein e-post.
Leiar i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal,
Borghild Moe, seier at rektor har bede om hjelp til
å vurdere det prinsipielle ved Kontrollutvalet si
handsaming, og at forbundet sine juristar sentralt
no ser på saka.
26 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Familien sin advokat meiner kontrollutvalet har
gjort ein grundig jobb og at byråkratiet uttalar
seg med arroganse.
Familien sin advokat Olav Sylte har meldt både
Skodje kommune og Kommuneadvokaten i Ålesund og Skodje til politiet. Han meiner dei har
gjort seg skuldige i uforstand i tenesta og brot
på teieplikta. Det skjedde etter eit intervju med
TV2 i februar, der advokaten meiner at 11-åringen vart stempla med psykiske vanskar. Mora i
familien har no gitt si forklaring til politiet i saka.
Ikkje einige med kontrollutvalet
Til TV2 har kommuneadvokat Kristin Otterlei
tidlegare sagt at dei ikkje er einige i kontrollutvalet si avgjerd, korkje når det gjeld lovforståing,
fakta i saka eller kontrollutvalet sitt mandat. Dei
ser ingen grunn til å ta sjølvkritikk på saksbehandlinga. Det refererer Sunnmørsposten.
– Kontrollutvalet har gjort
ein grundig jobb
– Det kommuneadvokaten seier, verkar arrogant
og som eit uttrykk for at Skodje kommunes tilsette/byråkrati ikkje respekterer dei folkevalde,
seier Sylte i ein e-post til Utdanning.
Han meiner at kontrollutvalet har gjort ein
grundig jobb og i tillegg innhenta juridisk og
faktisk rådgiving frå det han skildrar som ein
utanforståande, erfaren advokat.
– Det er påfallande at ein så viktig del av verksemda som skulen i kommunen er, ved kommunen sin advokat, så til dei grader har kome på
kollisjonskurs med utvalet som er sett til å kontrol-
lere administrasjonen og verksemda, seier Sylte.
– Kan ikkje overprøvast
Kommuneadvokat Kristin Otterlei seier at dei
enno ikkje har sett politimeldinga, og vanskeleg
kan ta stilling til innhaldet i den. Til at utsegnene hennar vert oppfatta som arrogante, har
ho følgjande kommentar:
– Eg prøver å vere tydeleg, ikkje arrogant. Det
er min jobb å påpeike kva som etter min klients
oppfatning er rett forståing av regelverket. Kommunen har ikkje endra oppfatning i denne saka
og meiner framleis at utvalet ikkje har grunnlag
for den førre innstillinga si til kommunestyret.
Ho syner til at skulen har ei plikt til å «vere
på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak
frå barnevernstenesta», ifølgje opplæringslova
sin paragraf 15–3. Ho viser òg til eit brev frå fire
departement, datert 17. desember i fjor. Dette vart
sendt til alle landets kommunar. Der står det at
det faglege skjønnet ein lærar gjer (når ein vurderer om det ligg føre uro) «ikke kan overprøves
av en overordnet».
Otterlei reagerer på at leiaren i kontrollutvalssekretariatet framleis held fast ved at dei har eit
slikt mandat.
– Kontrollutvalet har bede om fleire opplysningar i saka og skal sjå på ho igjen. Skodje
kommune har gitt slik informasjon. Det er enno
ikkje dagsett når dei skal behandle saka. Likevel
går sekretariatet ut og konkluderer før saka er
framlagt for kontrollutvalet. Harald Rogne har
ikkje styresmakt til å avgjere noko på vegner av
utvalet, så dette er ein merkeleg praksis, seier
Otterlei.
Skodje kommunes
advokat Kristin
Otterlei tilbakeviser
kritikken i Sunnmørsposten 23. februar
2015
(Skjermdump).
Steinerskoler
Steinerskolen bygger
på en utdannelsesfilosofi grunnlagt
av Rudolf Steiner
(1861–1925).
Pedagogikken legger
særlig vekt på
humanistiske
dannelsesidealer.
I Norge er skolene
organisert som selvstendige stiftelser.
Skolenes drift styres av et kollegium
med alle lærerne ved
skolen.
Skolene samarbeider
gjennom Forbundet
Steinerskolene i Norge.
Kilde: Wikipedia
Steinerskolen på Rotvoll i Trondheim.
FOTO KJELL A. OLSEN ADRESSEAVISEN
Steinerskolen på Rotvoll
har inngått tariffavtale
Steinerskolen på Rotvoll i Trondheim har inngått tariffavtale med Utdanningsforbundet.
– Dette er en milepæl, sier Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet Trondheim.
TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no
For første gang har en privatskole i Trondheim inngått tariffavtale med Utdanningsforbundet.
– Det betyr at medlemmene får trygge rammer på arbeidsplassen og i arbeidsforholdet. Tariffavtalen sørger for at rettighetene deres er ivaretatt og for ryddige forhold mellom ledelse
og ansatte, sier han til Utdanning.
Røsvoll sier at en slik avtale er en av grunnpilarene i arbeidslivet, og noe man tar som en selvfølge når man jobber i den
offentlige skolen.
– Det er imidlertid ikke like selvfølgelig når man jobber i
privatskoler, sier han.
– Har det vært vanskelig å få til en avtale med Steinerskolen?
– Det har tatt tid, og det har vært mange runder med forhandlinger. Men både styreleder og daglig leder har vært positive til å undertegne en avtale, sier Røsvoll.
Pensjon gjorde det enklere
Et forenklende element har dessuten vært at de ansatte ved
skolen allerede hadde en ytelsesbasert pensjonsavtale.
– Vi krever ytelsesbasert avtale. At de allerede hadde det på
plass, har bidratt til å få avtalen i havn, sier han.
– Fortsatt mangler flere privatskoler og en Steinerskole i Trondheim
tariffavtale. Hva gjør dere med det?
– Vi er i dialog med lærere og tillitsvalgte på de private skolene. Vi har et uttalt mål om at alle private skoler skal ha en
tariffavtale. Det må likevel komme som et ønske fra lærerne
ved de aktuelle skolene, sier han.
Ikke hjemmel
Røsvoll minner om at det ikke finnes noen hjemmel i privatskoleloven som sier at man kan kreve en tariffavtale.
– Men det finnes en hjemmel om at man kan kreve samme
lønns- og arbeidsbetingelser som i den offentlige skolen. Man
kan også kreve en pensjonsavtale som skal være like god som
den man får gjennom de offentlige tjenestepensjonene, sier han.
Steinerskolen på Rotvoll har ikke besvart henvendelser fra
Utdanning om en kommentar om tariffavtalen til bladet.
«Både styreleder og
daglig leder
har vært
positive til å
undertegne
en avtale.»
Geir Røsvoll,
leder i Utdanningsforbundet
Trondheim
27 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Intervju
En liten huleboers
I februar publiserte Utdanning et bilde fra Finnmark, tatt i 1945.
Det viser en liten gutt som titter ut fra skjulestedet sitt på Sørøya.
Nylig mottok redaksjonen en e-post fra «huleboeren».
TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no
I e-posten står det: «Den lille gutten som kommer
ut av døråpningen, heter Terje Pedersen. Undertegnede».
70 år etter er den lille pjokken en godt voksen
mann. Utdanning ringer «undertegnede». På
spørsmål om han kan fortelle mer, er svaret: – Det
er bare å komme innom.
Det skal vise seg at huleboeren er en trofast
leser av Utdanning. Terje Pedersen har tilbragt
nesten hele sitt yrkesliv som lærer i grunnskolen.
Nå er han pensjonert og bor i Spydeberg i Østfold.
Terje tar imot Utdanning på terrassen til sitt
koselige gule hus. Huset er godt vedlikeholdt, og
Terje forteller litt beskjedent at han gjør mesteparten av oppussingsarbeidet selv. Kona Bente, som
fremdeles er lærer i grunnskolen, er fornøyd med
å ha en handyman i huset.
På bordet står det kaffe og hjemmebakt kake.
– Kaka står kona for, avslører Terje.
Det er ikke første gang Terje Pedersen forteller
om sine opplevelser i Finnmark under krigen. Det
har han gjort for mange skoleklasser, siste gang i
klassen der sønnen er kontaktlærer. I likhet med
sine foreldre underviser også han i grunnskolen.
– Sønnen vår er tillitsvalgt for Utdanningforbundet ved skolen sin, forteller Terje.
Bodde i en kjeks
I e-posten skrev Terje:
«Som dere ser av høyden på døråpningen, er det
ikke en jordhytte jeg kommer ut av. Familien på
13 bodde i en liten nordlandsbåt, kalt kjeks. Båten
ble hvelvet og kledd med torv. Det ble slått et hull
i bunnen av båten slik at vi kunne ha en liten ovn
med ovnsrør gjennom hullet. Da hadde vi varme i
kjeksen, og vi kunne lage mat. Flesteparten av de
500 flyktningene på Sørøya ble evakuert til Murmansk – siden til Skottland – av britiske/allierte
skip. Min familie ble evakuert til Vardø med en
liten fiskebåt som het «Ruthland». På dette tidspunktet var Vardø, som resten av Øst-Finnmark
til Tana bru, befridd område.»
Da andre verdenskrig gikk mot slutten, opplevde
innbyggerne i Finnmark og Nord-Troms de tyske
okkupasjonsstyrkenes tvangsevakuering og nedbrenning. Dette skjedde på direkte ordre fra Hitler.
– Aksjonene pågikk fra oktober 1944 til mai
28 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Denne delen fra ovnen er det eneste minnet Terje har
fra huset han bodde i før brenningen av Finnmark. Etter
krigen flyttet han aldri tilbake, men han var på besøk hos
slektninger i sommerferiene.
FOTO MARIANNE RUUD
1945. De ble iverksatt av generaloberst Lothar
Rendulic, sier Terje.
Tyskerne brukte den brente jords taktikk for å
stanse den sovjetiske røde armé.
– Noen måtte flykte hals over hode. De fikk ikke
med seg noe. Vi hadde heldigvis litt tid på oss. De
voksne fikk med seg klær, sengeklær og mat. Mel
fantes ikke. Måltidene besto av poteter, saltet kjøtt
og fisk. Familien fisket, men det var farlig å bevege
seg ute, sier Terje.
På flukt fra tyske okkupasjonsstyrker søkte
Terje og de andre familiemedlemmene ly under
nordlandsbåten i november 1944. Terje var bare
fire år.
– I ett av nabohusene ble de nødt til å forlate
min syke onkel under tvangsdeportasjonen. Så
satte tyskerne fyr på alle husene. Det som skjedde
med ham, er forferdelig å tenke på, sier Terje og
blir stille et øyeblikk.
Han forteller også om dem som ble øyevitner til
nedslaktingen av seks sivile på Hopseidet 6. mai
1945. – Noen av dem ble veldig bitre. Det er lett å
forstå, sier han.
Tyskerne drepte de seks fordi de trodde at norsk,
britisk og sovjetisk side forberedte et angrep mot
tyske linjer sør for Lyngenfjorden.
Tre måneders hemmelig liv
De ble i båthytta i i tre måneder.
– Jeg har ikke så mange minner fra kjeksen. Jeg
var så liten, sier Terje.
Noe husker han.
– Takket være ovnen kunne vi fyre. Vi var forsiktige, redde for at noen skulle oppdage røyken som
steg opp fra ovnsrøret, forteller Terje og legger til:
– Vinteren i Finnmark var mild det året. Det
førte til at flere overlevde, også på fjellet.
Familiens skjulested lå ved vannkanten. Bak
gikk fjellet rett opp. En liten forhøyning i landskapet skjermet kjeksen godt fra sjøsiden. Terjes
familie befant seg nord på Sørøya. Plassen heter
Ytre Reppa.
– Hvilke minner har du fra ferden til Vardø?
historie
- Her er et bilde av oss inne i kjeksen. Ser man på taket,
så forstår man at dette ikke er en hytte, men en nordlandsbåt, sier Terje Pedersen, som sitter til venstre. Han
er ikke sikker på hvem de to andre er.
FOTO OLE FRIELE BACKER
Tvangsevakueringen
De tyske okkupasjonsstyrkene raserte og evakuerte Finnmark og Nord-Troms under tilbaketoget
fra Murmanskfronten fra oktober 1944 til mai
1945.
Sivilbefolkningen på nær 60.000 ble forsøkt
tvangsflyttet sørover under trussel om
dødsstraff.
Mellom 19.000–25.000 mennesker unngikk
tvangsevakuering. Tallene er usikre fordi okkupasjonsmakten pågrep folk utover vinteren, noen
flyktet til Sverige og noen flyktet til Øst-Finnmark
der sovjetiske styrker hadde kontrollen.
500 nordmenn på Sørøya ble evakuert av britisk / alliert marine februar 1945. De hadde levd under tøffe forhold
etter tyskernes nedbrenning under tilbaketrekningen. Her titter «huleboeren»Terje Pedersen ut av hjemmet, en hvelvet
Nordlandsbåt.
FOTO OLE FRIELE BACKER / NTB SCANPIX
- Jeg husker vi fikk øye på et britisk marinefartøy i horisonten. Da forstod vi at noe endelig var
i ferd med å skje. Så kom «Ruthland» for å frakte
oss fra Sørøya til Vardø. Aller best husker jeg en
episode fra før brenningen. På fergen fra Sørøysund til Hammerfest kom svartkledde tyske soldater på inspeksjon. Vi hørte lyden av støvler på
dekk og hunder som bjeffet. Noen av soldatene
ga oss sukkertøy.
– Da vi kom til Vardø, ble vi innkvartert i et
bygg kalt «Lushaugen» på folkemunne. Etter å
ha tilbrakt flere måneder ute, var vi fulle av utøy.
En helsesøster sto med sykkelpumpe og sprutet
DDT på oss. Slik foregikk avlusingen. Jeg kan ennå
kjenne lukta, sier Terje, som nesten er litt overrasket over at de overlevde giftsprøytingen.
– Jeg husker også en gang mor og jeg var ute og
gikk på det de kalte russerkaia. Jeg kikket opp og
hørte lyden av kampfly. Lyden var skremmende.
Plutselig snublet jeg og ramlet på havet. Jeg kunne
ikke svømme, likevel klarte jeg å krabbe meg på
land igjen.
– Moren min ble redd. Jeg husker hun sa: «Neste
gang skal jeg banke deg tilbake til livet», minnes
han.
Terje flyttet ikke tilbake til hjemplassen etter
krigen, men var der i sommerferiene.
– For nye generasjoner
Terje har fulgt godt med på NRKs programserier
fra andre verdenskrig og særlig programmene om
hva som skjedde i Øst-Finnmark. Han tar fram
fjernkontrollen og spoler fram til noen klipp han
vil vise. På bordet ligger flere bøker som dokumenterer krigshistorien i Finnmark. I én av dem
finnes bildet av huleboeren.
Terjes yrkeskarrière begynte på et fiskebruk i
Finnmark, men da han ble nødt til å omskolere
De som unngikk evakueringen, gjemte seg til fjells
og i utmark til områdene ble frigjort. At det var
en mild vinter med lite snø berget nok mange.
Tyske patruljer jaktet på dem som unndro seg
evakuering.
Kilde: Wikipedia
seg, ble det et halvt års lærerskole i Havøysund i
1964. Han fullførte utdanningen sin i Tromsø og
ble adjunkt i 1966. På et videreutdanningskurs for
lærere traff han kona, Bente.
– Hvordan havnet dere i Østfold?
– På slutten av 1970-tallet besøkte vi noen
slektninger på Jessheim i sommerferien. De hadde
plaskebasseng til ungene i hagen. Ungene var ikke
så fornøyde da de kom tilbake til sommertemperaturer som krevde lue og polvotter. Nå har vi bodd
her i 35 år og trives veldig godt.
– Har du tatt med deg barna til Sørøya?
– En gang. Jeg viste dem områdene der husene
ble brent. Det eneste jeg har bevart fra huset vårt er
denne, sier Terje, og viser meg en gjenstand i metall.
– Dette er en del av ovnen vår, forklarer han.
– Jeg liker å fortelle, og jeg synes det er bra at
slike historier kan formidles til nye generasjoner.
29 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
30 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Portrettet
– Ingen flink pike
Hun er både verdensmester på ski og nesten halvveis i legestudiene.
Men ingen flink pike, sier hun selv: – Definitivt ingen flink pike.
TEKST Wenche Schjønberg | ws@utdanningsnytt.no
FOTO Erik M. Sundt | emsundt@online.no
Toppidrettssenteret ligger innhyllet i gråvær og
duskregn bare meter fra Sognsvann i Oslo. For to
dager siden gikk Astrid Uhrenholdt Jacobsen i mål
i gnistrende sol noen kilometer unna og tok tredjeplass på tremila i Holmenkollen.
Med raske skritt og i rosa treningstøy er hun på
plass nøyaktig klokken 10.
– Vi har én time. Jeg begynner å trene klokken
11.
Vi tar plass i et møterom på senteret.
– Gratulerer med bronsemedaljen!
– Tusen takk. Det er mye som har gått bra nå
mot slutten av sesongen. Det er nesten vemodig
at den er over. Litt klønete at jeg datt på starten
av tremila, men det gikk jo bra. Og det var stas å
komme på pallen i Kollen, sier Astrid.
– Ja, dette er treningsområdet ditt?
– Ja, det er jo Heming-land, som vi kaller det,
svarer Astrid og smiler.
Astrid går for idrettslaget Heming, som har base
på Slemdal i Holmenkollåsen.
Som en av få har Astrid Uhrenholdt Jacobsen greid
å kombinere toppidrett med krevende studier, og
hun vet å disponere tiden. Hun tror det handler om
å velge. Og absolutt ikke om å være en flink pike
som gjør alle til lags.
– Mange tenker nok at jeg, en flink pike, som
er flink på ski, har valgt å studere og er en sånn
typisk «skal-få-til-alt-type». Men jeg er bare heldig, tror jeg, og har ganske gode ressurser. Jeg kan
få til mye, sier hun.
Hun understreker at hun verken har en plan for
alt eller må gjøre alt perfekt:
– Livet har tatt så mange vendinger. Jeg er best
på overraskelser, sier hun.
28-åringen har vokst opp på Ris i Holmenkollåsen, som det midterste barnet i en legefamilie,
mellom to brødre.
– I min familie hadde vi en direkte, litt ertende,
humoristisk tone. De voksne bestemte over av/
på-knappen på TV. Vi hadde ikke dataspill eller
PlayStation, vi lekte eller leste. Mamma og pappa
var kanskje aller mest opptatt av at vi skulle bruke
egne muligheter. De har aldri vært opptatt av at vi
skulle være veldig flinke. Det handlet mer om i
hvert fall å gjøre sitt beste: Gidder du ikke å gjøre
ditt beste, er ikke det bra nok. Om resultatet ble
det ene eller det andre, tror jeg ikke var så viktig,
sier Astrid.
– Ønsket de at du skulle bli skiløper?
– Definitivt ikke. Mine foreldre har aldri smurt
skiene mine. Etter hvert kjørte de meg når det var
nødvendig, men jeg brukte ofte sykkel og T-bane
til trening. Det er jo fordelen med å bo i byen, foreldrene kan faktisk si at du kan komme deg fram
selv. Opp gjennom oppveksten har de sagt: Du må
gjerne drive med ski, du må gjerne satse på det,
Astrid
Uhrenholdt
Jacobsen (28)
Yrke
Skiløper og student.
Bakgrunn
Toppidrettsutøver
på det norske skilandslaget med flere VMmedaljer i porteføljen.
To gull, én sølv og tre
bronse.
11 NM-gull og fire
seire i verdenscupen.
Studerer medisin ved
Universitetet i Oslo.
Har også tatt
60 studiepoeng
i helseledelse ved BI.
Aktiv blogger.
Drømmer også om å
skrive bøker.
>
31 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Portrettet
Det norske skiathlon-laget gjøgler for pressen under ski-VM 2009 i Liberec i Tsjekkia. Astrid Uhrenholdt
Jacobsen helt til høyre. Fra v. Marit Bjørgen, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira.
Astrid Uhrenholdt Jacobsen prøver å lære seg å spise med pinner i Sapporo,
Japan under ski-VM i 2007. Bak kommer Nozomi (t.v.) og Kenchi med gode råd.
FOTO GEIR OLSEN / SCANPIX
FOTO OLAV OLSEN, AFTENPOSTEN / NTB SCANPIX
men det er du som må ville det. Det er ikke vi.
Astrid beskriver Holmenkollåsen som en litt
konservativ del av Oslo som mangler kultur for
å satse på idrett.
– Jeg var den første i klubben min som egentlig
satsa ordentlig, sier hun.
Astrid valgte skiene, konkurransene og treningen. Og hun gikk fort, som hun blant annet har
uttalt i NRKs TV-serie «Verdens beste skijenter»:
Skal jeg gå på ski, kan jeg like godt gå fort.
Landslagssjef Egil Kristiansen er selvsagt enig.
– Astrid er en pallkandidat i ethvert renn hvor
hun stiller til start, sier han da Utdanning ringer for
å be ham beskrive 28-åringen han har i stallen sin.
– Astrid er ekstremt målbevisst. Hun har lagt
sine mål og jobber veldig hardt mot dem. Hun er
villig og ekstremt hardtarbeidende, utdyper han.
Selv innrømmer Astrid Uhrenholdt Jacobsen at
hun er sliten nå mot slutten av sesongen.
– I går var jeg bare helt borte. Litt sånn i koma.
Jeg er ikke nødvendigvis så trøtt. Det mentale gjør
meg mest sliten, svarer hun.
Likevel greier hun å glede seg til en ny treningsøkt. Som skiløper må hun være ekstremt detaljfokusert, og alt hun gjør, ses i lys av jobben som
skiløper.
Alt har imidlertid ikke dreid seg om ski i det
svært spesielle året Astrid Uhrenholdt Jacobsen
legger bak seg. Midt under OL i Sotsji fikk hun en
helt uventet og brutal beskjed om at lillebroren,
Sten Anders, hadde gått bort. Lillebroren, som var
Astrids treningskamerat. Som hun til NRK har sagt
at hun var som Knoll og Tott med.
32 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
– Vi var tette. Det var halvannet år mellom oss.
Vi var hverandres nærmeste lekekamerat.
Det kan virke som Astrid tar litt sats.
– Jeg begynner å bli mer vant til at han ikke er
her, men fortsatt er det like kjipt uansett. Det vil
det alltid være. Den største prøvelsen er å slå seg til
ro med at man ikke skjønner og ikke får vite. Det
er unaturlig for min del. Jeg liker å få svar. Nå får
man ingen svar, sier hun til Utdanning.
– Men du tror på Gud?
– Ja. Det er sannsynligvis derfor jeg klarer å slå
meg til ro med det. Jeg tenker at da får jeg ikke svar
nå, men jeg får det kanskje senere, sier 28-åringen.
Da sjokkmeldingen kom, valgte Astrid å bli
i OL-leiren. Foreldrene ba henne gjøre det hun
mente var mest riktig. Det riktige der og da var
å bli på post i idretten, i varmen og omsorgen fra
andre utøvere og ledere i idrettsmiljøet.
– Astrid har vært igjennom veldig mye. Men hun
klarer å fokusere. Hun har også gode folk rundt
seg, både privat og på landslaget, reflekterer landslagssjef Kristiansen.
– Det er mange som sier at jeg må være veldig
sterk, men jeg tenker at egentlig er det foreldrene
mine som har vært veldig sterke. De har lært meg
hvordan man kan holde seg oppreist, sier Astrid.
Da broren døde, hadde Astrid allerede vært
igjennom mye tungt. Selv hadde hun hatt en
alvorlig sykkelulykke som krevde lang og hard
opptrening. Dessuten hadde moren vært igjennom alvorlig kreftsykdom. En periode preget det
Astrid så sterkt at hun følte det var meningsløst
å gå på ski.
– Men mamma gikk foran som det gode eksempelet. Det var hun som sa sånn skal vi ha det, sånn
skal vi gjøre det. Den prosessen har gjort alle trøkkene etterpå, lettere. Det vanskelige blir ikke lett,
men jeg finner litt raskere strategier og måter å
takle det på som ikke tapper meg fullstendig for
krefter, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen.
Gode rollemodeller er viktig for å takle sorg,
mener hun.
– Hadde mine foreldre gravd seg ned, ville det
sannsynligvis vært det jeg hadde lært. Jeg har visst
at mamma og pappa var der. Men de har også vært
veldig sårbare. Jeg tror man trenger andre personer
uansett. Kanskje kan en lærer ta en slik rolle? Fortelle at jeg er her, uansett om du har familien din.
I en slik situasjon trenger du et nettverk av mennesker som er der uansett, også noen som ikke er
personlig berørt. Selv har jeg hatt flere rundt meg
som ikke er en del av familien, men som tydelig
har sagt at de er der uansett.
– Er det idrettsfolk?
– Det har vært både profesjonelle, som psykolog
og psykiater, og venner som jeg har kjent lenge,
og i idrettsmiljøet. I en slik situasjon trenger du å
få høre det veldig i klartekst: «Jeg er her». Du må
ikke bare anta at personen vet at du er der. Det
handler om å tørre å si: «Vet du, jeg vet egentlig
ikke hva jeg skal si, men jeg er her». Det holder,
sier Astrid.
Innimellom hever Astrid stemmen, som for
å legge ekstra trykk på noe, eller for å hindre
avbrudd når hun er midt i en argumentasjon. Hun
lar seg ikke så lett dytte ut av sporet.
Astrid Uhrenholdt Jacobsen i tredje stafettetappe under OL 2014 på Laura skistadion
i Sotsji i Russland.
Astrid Uhrenholdt Jacobsen, akkurat nå mest kjent fra skiløypene. Men hun studerer
også medisin og håper å være ferdig lege om tre år.
FOTO MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD, NTB SCANPIX
FOTO ERIK M. SUNDT
«Kanskje
kan en
lærer ta
en slik
rolle?»
hun utfordret forestillingene om det går an å velge
både utdanning og toppidrett.
– Hvordan kombinerer du toppidrett og medisinstudier?
– Fordi jeg kobler ganske godt av med å lære,
svarer Astrid.
– Derfor har jeg valgt å studere. Jeg trenger det
mentale avbrekket. Langrenn krever at jeg mentalt
er på høyden for å kunne prestere. Det er veldig,
veldig små marginer.
Hun blir enda mer ivrig, men samtidig streng
i stemmen.
– Jeg er veldig sliten og lei av å måtte forklare at
jeg skal studere, sier Astrid.
– Jeg får spørsmål som: Hvordan har du tid til å
studere, du kan jo ikke satse ordentlig? Alle ville
hatt tid til å studere, men veldig få har motivasjonen. Det er en helt fair sak. Hver og en av oss
som driver en idrett, gjør det som trengs for å bli
best, sier Astrid.
Hun nøler ikke med å kalle livet som toppidrettsutøver for ren egoisme.
– Ja, det er bare selvdyrking. Jeg håper jeg kan
slutte å være så egoistisk etter at jeg har lagt opp.
Nå er det bare selvdyrking. Familien og de nærmeste vet det og er vant til det, sier hun.
I intervjuet påpeker hun flere ganger at hun
ikke har dårlig samvittighet verken for å studere
for mye, eller for å trene for lite.
– Hva gir deg dårlig samvittighet?
– Ikke å ha nok tid til min nærmeste familie
og venner.
Blant sportsjournalister har hun ord på seg for
å være et interessant intervjuobjekt. Hun svarer
ikke bare «det gikk vel bra det», eller med enstavelsesord.
– Astrid Uhrenholdt Jacobsen er reflektert og
sier hva hun tenker og føler. Hun gir mye mer
interessante svar enn det en del andre gjør, sier
Tormod Brenna. Som sportsjournalist i Dagbladet
har han fulgt Astrids karrière.
– En ambisiøs dame som får ting gjort?
– Ja, men ikke ambisiøs for å være ambisiøs.
Hun har en ballast og er skrudd slik sammen at
hun fremstår som veldig gjennomtenkt. Noen ganger kanskje litt for gjennomtenkt, sier han.
Astrid har foreløpig ikke staket ut veien for
akkurat hva hun vil jobbe med, når hun er ferdig
utdannet lege.
– Jeg håper at tilfeldighetene tar meg. Det er
fascinerende at det veldig ofte kan være tilfeldigheter som avgjør hvilken spesialitet man velger.
Jeg kan godt tenke meg å søke turnus et mindre
sted enn Oslo. Da vil jeg lære andre ting og oppleve
en litt annen kultur. Kanskje møter jeg en veldig
flink veileder som gjør at jeg velger vei innen
medisinen, sier Astrid.
Astrid Uhrenholdt Jacobsen er kjent for å gjøre
ting på sin måte.
– Et eksempel på at det går an å ha noe både i
hodet og i bena, sier forfatter og historiker Hans
Olav Lahlum til Utdanning.
Han er en god venn av Astrid og synes det er
spennende å følge henne, ikke minst i hvordan
Spørsmålet
jeg gjerne
ville blitt stilt
Hvem ville du
intervjuet?
Jeg ville intervjuet
norske journalister om
hvorfor de stiller de
spørsmålene de gjør.
33 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Friminutt
GLIMT
Petit
Ludoligaen
Ole Foss
skribent og lærer
ARKIVFOTO: PRIVAT
Ludobrettet er matematikkens lykkehjørne.
Lystbetonte aktiviteter gir nemlig best læring, og
bonusen, i tillegg til mengde- og tellekunnskap,
er samhold, turtaking, systematikk og ren lykke.
Et mega-Kinderegg!
Hva? Summen av lykke-ulykke er konstant?
Pessimist!
Alle må ha 6 for å komme ut av sin hjemlige
sone, og her kan vi ane en forsiktig tilnærming
til tanken om at verden og lykken ligger utenfor
hjemmet. Så flytt ut!
Men noen har tungt for å få’n ut. Fire røde, flate
brikker ligger passivt ventende på sin eiers lykkebringende hånd. 2, 4, 5….ok, vent til neste runde. 3,
5,1….nei, men bare vent, Jonas! Både Eir, Lisa og Ali
har kommet seg ut med sin første! En god mentor
skal oppmuntre.
Liksom! Her lærer barna at den som venter, den
venter forgjeves. Det blir ikke bedre. Jonas nekter
å være med, nekter å kaste.
Forsiktige antydninger om at Jonas kanskje
kunne få slippe utpå Ludo-brettet uten 6 blir
bestemt avvist.
- Du sa vi skulle følge reglene!
Lisa er klassens paragrafrytter, gledesdreper og
reserve-voksne. Som påpeker lærerens litt rare t’er
eller det minste brudd på morgenrutinene. Ludo er
bare regler, beklageligvis. Etter to minutters stille
gråt klarte Jonas omsider å komme seg utpå. For
straks å bli slått inn igjen. Livet er brutalt!
Ludo er ett av de perfekte spillene i livet. Det
beste kastet er 6, og det gir ekstra kast, noe som
får barna til å skjønne at mye skal ha mer. Det
proporsjonalt katastrofale; lite gir lite. De må lære
seg å tape.
Ludo har et flott jaktaspekt; ta eller bli tatt - jag
eller bli jaget.
- Inte jag, sier svensken, noe som har preget
hele folkeferdet, men det er en annen historie. I
Ludo finner vi igjen elementer fra de griske og farlige vikingene. De kommer, går en runde, raider
og drar hjem igjen. Det er også storkapitalistens
spill; her kan du investere i andres ulykke og tap.
Den velorienterte kommer først til mål, er den
som finner vegen. Og rått og kynisk barrikaderer han seg med tårn både her og der for å hindre
andres framferd.
«Her lærer barna
at den som venter,
den venter forgjeves.»
FOTO NTB SCANPIX
1. trinn er steget inn i en stor verden full av spilleregler. Sa han spøkefullt, for det er en verden full
av flaks og uflaks. Den som flakser, den flyr. Mens
uflaksing går rett til bånns. Ulykker kommer sjelden alene, det er også en fin lærdom. Og det er av
sine egne man skal ha det. Etter at kjappe, små
never triller 6’ere som den reneste magi og tre av
fire spillere har fått både en og to i mål, har Jonas
fått nok.
Og smeller til hele ludospillet så alle røde, blå,
gule og grønne brikker fyker langt av gårde. MYE
lengre enn noe terningkast i verden kunne klart.
Russ -37
Den ene russeknuten avslører at
denne gymnasiepiken har fått med
seg én soloppgang, men ellers er det
ingenting ved antrekket som bærer
preg av store utskeielser, tatt i
betraktning at bildet er tatt 18. mai.
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Språklaboratorier og andre audio-visuelle hjelpemidler
For 25 år siden
Kvalitet
Språkundervisning med audio-visuelle hjelpemidler befinner seg ennå på eksperimentstadiet i
de fleste land. Det er naturlig at det reiser seg motforestillinger når det gjelder bruken og nytten
av disse nye tekniske hjelpemidler. Men hva man enn måtte mene og tro, så er de kommet for å
bli, og rett brukt, tror jeg bestemt at språklaboratorium, båndopptaker osv. om få år vil bli sett
på som nødvendige og nyttige ledd i en vel tilrettelagt språkundervisning.
Full barnehagedekning i år 2004 har Stortinget bestemt,
og det er flott. Men vil alle barn få et fullverdig barnehagetilbud? De aller fleste politikere er først og fremst
opptatt av kvantitet, ikke av kvalitet. Det er svært viktig
at man også ser på barns behov. (Fra lederartikkelen).
Den Høgre Skolen nr. 7/1965
Norsk Skoleblad nr. 15/1990
34 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Gylne øyeblikk
I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om
noe de har lyktes særlig godt med.
Da bålet
flyttet inn
Det var kaldt. Det var surt. Og sånn hadde det
vært i mange dager. Da flyttet Eli Hårstadhaugen
bålturen inn.
TEKST Wenche Schjønberg
FOTO Privat
Eli Hårstadhaugen (44)
Hvem:
Pedagogisk leder for
avdeling Myggbukta
i Lundgaardsløkka
barnehage.
Ferdig utdannet i 1995.
Godt å tenke på:
At barna får
trening i å bruke
fantasien gjennom
liksom-opplevelser.
– Vi hadde planlagt en tur i skogen, forteller barnehagelærer Eli Hårstadhaugen. Ungene i Myggbukta avdeling i Lundgaardsløkka barnehage rett
utenfor Lillehammer gledet seg. Det hadde vært
kaldt så lenge. Nå skulle de på tur ut. I skogen.
Sitte rundt bål. Drikke kakao.
– Det var bare så kaldt. Jeg tenkte at her blir det
mye frysing og lite moro, sier Eli, som er pedagogisk leder for avdelingen.
Gode råd var dyre. Selvsagt kunne de bare kle
på seg og gjøre turen kort. Eller droppe turen, slik
de hadde gjort noen dager på grunn av mange blå
grader på gradestokken.
– Da fikk jeg ideen. Hvorfor ikke gå på tur
inne? Late som vi skulle ut i kulda. Late som vi
skulle varme oss rundt et bål og nyte kakao, sier
Eli smilende.
Som tenkt så gjort. Eli gikk til avdelingen sin
og beskrev ideen for de rundt 12 smårollingene
fra to til fire år.
– Vi later som
Har du opplevd et gyllent øyeblikk
som du vil dele med andre?
Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no.
Merk e-posten «Gylne øyeblikk».
«Vi skal late som vi kler på oss. Vi skal leke at vi
går tur ute. Vi skal sitte rundt bålet og varme oss.
Og selvsagt skal vi drikke kakao!»
Ungene var helt med. Dro på seg usynlige ullbukser, vinterbukser og støvler. Passet på at strikkene kom godt under støvlene. Her skulle ikke
noe snø liste seg inn i støvlene. Her skulle ingen
fryse.
Samme da jakka skulle på. Usynlige votter kom
godt under jakka. For ikke å glemme lua, selvsagt
– det var kaldt ute, må vite.
– Alle ungene var helt med på leken. Og vi
voksne spilte vår rolle. Hjalp ungene med å «kle
på». Pratet om turen vi skulle på, beskriver Eli.
Juletrelys ble bål
Inne i et stort fellesrom hadde Eli klart et bål
ungene skulle få varme seg på.
– Dette var like etter jul, så vi hadde fortsatt
liggende noen lysslynger vi hadde pyntet med til
jul. Disse la jeg rundt noen steiner som ungene
nylig hadde brukt til å lage troll av. Det ble et
skikkelig bål, sier Eli.
På forhånd hadde Eli også lastet ned noen vinterbilder fra nettet. Via en projektor lyste de nå
opp som vinternatur.
På vei til bålplassen gikk skokken fra Myggbukta gjennom barnehagens avdelinger. Her var
andre voksne og barn med på notene. Noen lot
som de var trær som blåste i vinden som ungene
måtte forsere på sin vei ute i «naturen». Andre
blåste opp små vinterstormer.
– Det ble så levende og en så god erfaring i at
det går an å late som om. Og hvor morsomt det
er å bruke fantasien, sier Eli.
Vel fremme ved bålet slo ungene seg ned og
varmet hendene sine på det «flammende» bålet.
Men alle passet seg. Ingen ville brenne hendene,
selvfølgelig.
– Det var en utrolig glød å se hos ungene. Det
var det som gjorde det så artig, de var med på å
late som, var en del av det vi snakka om, sier Eli,
som ikke utelukker en reprise.
For i Lundgaardsløkka er turen stadig et tema:
«Husker dere da vi gikk tur inne og lot som vi
var ute!»
35 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
På tavla
Bøker
Aktuell bok ANMELDT AV Ståle Johnsen
Engasjerende erindringer og krass kritikk
Skoleveteranen Kjell Horn har
meninger om det meste, blant
annet skolereformer, målstrid,
fagforeningstilhørighet og nasjonale prøver. Den nye boka hans
er fengende og innsiktsfull, aldri
kjedelig.
Kjell Horn, mannen bak erindringsboka «Skolen
som kamparena», har lang og variert fartstid fra
ulike sider av skoleverket. Siden han i 1961 gikk ut
fra Sagene lærerskole, har han fungert som lærer,
undervisningsinspektør, rådgiver og rektor. I tillegg har han vært førstekonsulent i Grunnskolerådet og forlagsredaktør for skolebøker.
Horn har utgitt flere skolerelaterte bøker tidligere. Mest oppmerksomhet gav kanskje «Du er en
drittsekk, lærer!», som blant annet fikk Cappelens førstepris for dokumentarromaner i 1986. I sin
anmeldelse av boka (i Norsk Skoleblad) skrev Kåre
Kverndokken at forfatterens hovedintensjon med
boka var «å belyse skolens struktur og provosere
fram en diskusjon om skolens organisering». Det
samme inntrykket sitter denne anmelderen igjen
med etter å ha lest denne erindringsboka.
Kjell Horn har åpenbart et solid grunnlag for
egne meninger. Han har klare oppfatninger om
utviklingen norsk skole har bevegd og beveger seg
i, og han er ikke redd for å ta bladet fra munnen.
Som tittelen viser, har Horn valgt å drøfte skolen som en kamparena. Han åpner fremstillingen
med å definere aktørene. Han ender opp med
13 hovedkategorier: kirken, elevene, foreldrene,
språkfolket, lærerne, fagorganisasjonene, skoleledelsen, offentlige skoleeiere, private skoleeiere,
reformatorene på toppen, reformatorene fra sidelinjen, grasrotreformatorer og til slutt samfunnsog næringslivet.
I kapitlet om fagorganisasjonene gir Horn oss en
kortfattet, systematisk gjennomgang av lærerorganisasjonenes historikk, fra opprettelsen av de første organisasjonene i 1892 til dagens situasjon. Han
retter kritikk mot lærere som lar være å organisere
seg og mener det dreier seg om «en skummelt stor
del». Han omtaler dem som «gratispassasjerer»
og skriver samtidig at han har lyst til å bruke langt
36 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Skolen som kamparena
– erindringer og
refleksjoner
Av Kjell Horn
Kolofon Forlag 2015
442 sider
sterkere ord om disse kollegene.
Bokas undertittel, «erindringer og refleksjoner», er en god beskrivelse av forfatterens
arbeidsmåte. Han gir oss hovedtrekkene i skolens
historie og kommenterer fortløpende, aldri redd
for å være direkte.
I kapitlet «Reformer initiert fra toppen» tar
Horn for seg de tallrike reformene skoleverket har
vært gjennom, helt tilbake fra folkeskoleloven ble
vedtatt i 1889. Når fremstillingen kommer frem til
Hernes-reformen i 1997; læreplanverket for den
10-årige grunnskolen (L 97), blir Horn stadig mer
kritisk. De detaljerte fagplanene i L 97 ser forfatteren som at pendelen var i ferd med å svinge mot
mer målstyring. Tidspunktet for læreplanverket
sammenfalt med starten på PISA-testene, som
ifølge Horn dekker altfor snevre ferdigheter. Han
gir god plass til professor Svein Sjøbergs kritiske
beskrivelser av PISA, blant annet fra en kronikk i
Utdanning (nr. 4/2008).
Enda krassere er Horn i kritikken av nasjonale
prøver. Her skriver han at «ulempene – eller skadevirkningene – ved prøvene er etter min erfaring så store at de ikke forsvarer bruken av dem».
Blant ulempene nevner han blant annet: fagene
som måles med nasjonale prøver, tillegges større
vekt enn andre fag; undervisningen dreies mot
drilling av elevene for at de skal skåre høyt på
prøvene; lærere og skoler finner kreative metoder for å holde svake elever borte fra prøvene, for
at resultatene skal stille skolen i et best mulig lys.
Horn arbeidet i skoleverket fram til 2002, han
har altså vært pensjonert i over 12 år. I denne boka
viser han imidlertid til fulle at han fremdeles følger godt med i timen. I det samme kapittelet skriver Horn inngående om «Sandefjord-saken» fra
årsskiftet 2013/14, der lærerne Marius Andersen
og Joakim Volden nektet å rette seg etter Sande-
fjord kommunes pålegg til lærerne om å bruke
omfattende evalueringsskjemaer for elevene, og
ble truet med oppsigelse av sin arbeidsgiver. Som
kjent førte protesten til at Sandefjord kommune
trakk tilbake pålegget. I 2015 ble så lærerne tildelt
Zola-prisen til fremme av sivilt mot for «forbilledlig engasjement og sivilt mot», ifølge juryens
vurdering. Kjell Horn var en av flere som tipset
juryen om Sandefjord-lærerne som kandidater til
årets pris.
Kapitlet om «språkfolket» dekker bare om lag
10 sider, men forfatteren skriver både fengende og
innsiktsfullt om emner som samnorskstriden på
1960-tallet, fornorskingspolitikken som ble ført
mot samene helt fram til 1980-tallet og ulike syn
på morsmålsopplæring for språklige minoriteter.
Og riktig kostelig er det å lese om innføringen av
den «nye» tellemåten, som ble innført i enogfemti,
nei unnskyld, femtini (1951).
Boka er på nesten 450 sider. Det kan virke mye,
men Horns stilsikre språk gjør reisen behagelig.
Han sparker i alle retninger (riktignok mest mot
høyre) og blir aldri kjedelig. Dessuten kan man
godt plukke ut de kapitlene man selv er mest
interessert i, de kan like gjerne leses separat som
samlet.
Wikiverksted
Sibelius på norsk
Wikimedia Norge, stiftelsen som står bak de
norskspråklige versjonene av nett-oppslagsverket Wikipedia, ønsker velkommen til wikiverksted.
Forfatteren har ikke mye til overs for lærere
som ikke er organisert. – Jeg sier ikke mer,
selv om jeg har lyst til å bruke langt sterkere
ord enn «gratispassasjerer», skriver han.
Det foregår i Nasjonalbiblioteket i Oslo onsdag
28. april kl. 17-19. Her får man høre mer om den
finske komponisten Jean Sibelius, og samtidig får
man anledning til å lære hvordan man kan bidra på
Wikipedia.
Fra den spede starten tidlig på 2000-tallet har
Wikipedia på nynorsk fått over 120.000 artikler,
mens bokmålsversjonen har passert 400.000
og har nesten to millioner sidevisninger per dag.
Alle artiklene er skrevet av frivillige, og med sine
månedlige wiki-verksteder ønsker Wikimedia
Norge å skape interesse for det dugnadsbaserte
oppslagsverket og rekruttere nye bidragsytere.
Daglig leder i Wikimedia Norge, Astrid Carlsen,
forteller at de med ujevne mellomrom har arrangert wiki-verksteder, og at de nå arrangeres på
Nasjonalbiblioteket den siste onsdagskvelden i
hver måned.
Temaet for verkstedet i april er ikke tilfeldig
valgt. I år er det nemlig 150 år siden Sibelius ble
I forbindelse med 150-årsjubileet for Jean Sibelius’
fødsel inviterer Wikimedia Norge til wikiverksted på
Nasjonalbiblioteket.
FOTO SANTERI LEVAS / WIKIMEDIA COMMONS
født, et jubileum som markeres med flere arrangementer, blant annet på Nasjonalbiblioteket.
Wikiverkstedet arrangeres i samarbeid med
Finsk-norsk kulturinstitutt (Finno). Det er åpent
for alle interesserte.
Meld deg på til astrid@wikimedia.no og ta
gjerne med egen datamaskin.
FOTO KALAN / WIKIMEDIA COMMONS
Master i norskdidaktikk og
matematikkdidaktikk
Søknadsfrist: 15. mai 2015
Kunnskapen du trenger
Trinndelt masterutdanning for 1-7 eller 5-10
Omfang: 120 studiepoeng (heltid eller deltid)
Dette er masteren for deg som ønsker å bli
en framtidig ressursperson i norsk eller
matematikkfag i grunnskolen.
Kontakter:
Matematikk: Svein Arne Sikko,
svein.a.sikko@hist.no, 73 55 99 04
Norsk: Randi Solheim,
randi.solheim@hist.no, 73 55 89 04
37 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Innspill
Språkbetraktninger:
Noen hjertesukk
Knut Broch
Sommerfelt
FOTO PRIVAT
I videregående skoler klages det
over at elevenes norskferdigheter
ligger langt etter det ønskelige.
Er det egentlig rart?
De/dem. Uvisst av hvilken grunn, har det sneket
seg inn i språket en sosiolektisk variant som er i
ferd med å bli plagsom. Det var greit så lenge dens
opptreden var av muntlig art og kunne betraktes
som et utslag av Oslo-dialekt, og derfor ansett som
fint og dannet språk. Oslo-dialekt er ikke automatisk bokmål. Ikke engang i bydelen Frogner
snakkes gjennomgående korrekt bokmål. De mest
utpregete tror muligens det er Riksmaal, men det
har lett for å være en uheldig variant. Avhengighetsformen (de) er meget galt.
«Jeg har snakket med de. Jeg skal si det til de.
Jeg skal hilse fra de.» Muligens av frykt for å bli
oppfattet som rural og bondsk brukes ikke [dem].
«Ja, men, vi sier det slik her hos oss, vi, Og da må
det jo være riktig.» Personene det her gjelder, leser
ikke/tenker ikke over det de leser. Når man så stadig ser [de] som avhengighetsform også på trykk,
og elevene tar etter, blir man lettere nedstemt og
føler en viss frykt for at skriftspråket vårt er på
rask seiling utforbakke.
«Skal da alle
mulige varianter av
munnslapphet og
slurvespråk godtas
som gangbart
kommunikasjonsmiddel?»
38 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Noen år gammel, fæl, men stadig voksende og
tilsynelatende livskraftig: tæra, træra, klæra og
knæra. Muntlig gatespråk fra Oslo. Også utbredt
blant studenter. Det begynte blant ungdom, men
er overtatt av voksne som gjerne vil være «med»
Opptrer jevnt i TV. Håpløst!
Greit at Finn-Erik Vinje for en del år siden skrev
at «når grammatikken er i utakt med talespråket, er det talespråket som har rett». Skal da alle
mulige varianter av munnslapphet og slurvespråk
godtas som gangbart kommunikasjonsmiddel? I
hans utmerkede spalte «Språkligheter» i Utdanning nr. 4/2004 retter han en pekefinger mot
journalister. Nå er vi på bølgelengde. Har ikke
journalistutdanningen norsk på timeplanen?
Man ser til stadighet språkblomster av tidligere
uregistrerte arter. Etter at avisredaksjonene kuttet ut korrekturleserne, ser man savnet som stadig
stigende. Moderne tekstbehandlingsprogrammer
har autokorrektur og stavekontroll, avhengig av
kunnskapene til den som har satt opp ordlistene.
Det er dog grenser for hva slike fasiliteter kan
makte. Et minimum av språkkunnskap må den
ha som lever av språk og ordbruk. Hvor skal man
så skaffe seg den om ikke fra lesing av litteratur,
muntlig og skriftlig skolearbeid og fornuftig og
hyppig frekventering av ordbok og grammatikk?
Man kan ikke hele livet basere seg på bruk av sitater, selv om fristelsen måtte være aldri så stor. En
tale, uansett anledning og hensikt, må ikke være
en sitatsamling. Det virker kunstig, og det gir bare
inntrykk av at taleren har lest mye litteratur, fortrinnsvis «smal». Dersom vedkommende da ikke
har en sitatsamling.
Reportere i medier tuller seg bort i språkblomsterenger så svære at de mister oversikten. Forferdelig er det å høre fotballreportere som sliter vettet av seg på å bruke synonymer og bilder som i
utgangspunktet ikke har noe med fotball å gjøre.
Husk: «gjør ingen feil» = scorer mål. «Lærkula»
= ballen «Bokser» = oppmerkete ruter på banen.
«Kassa» eller «buret» = målet. Her går det også
ofte i grøfta med gradsadverb som brukes i forsterkende hensikt. Noen i negativ og andre i positiv.
Da blir det feil å si at «han løper ikke veldig fort»,
når man skal beskrive for langsom fart. «Han
løper ikke særlig fort» er en bedre beskrivelse.
Skireportere uttaler etternavnet til den polske
skihopperen Adam Malysh som [malysj] selv om
resten av Europa sier [maoisj]. En l med skråstrek over skal uttales som en w. Presisert av mor
til polskfødt elev. Dette havner i klasse med [lek
valesa], selv om franske, polske, tyske, svenske
og engelske media brukte [lex vawesa]. Utenrikskommentator Halvorsen brukte den rette uttalen,
men resten av presse og TV tok ikke hensyn til det.
Norsk grammatikk er etter hvert blitt noe forenklet. Riktig nok er den i det siste strammet opp
noe, men det mangler fremdeles elementer som
det tidligere var en styrke å beherske. Analyse av
setninger kan være en hjelp i skriving, og en sikring mot direkte feil bruk av bøyning og form. Fra
en hundeutstilling: «Åh, se på hun! Så nusselig!
Kan jeg få klappe hun?». Hjelpeløst! Det er fortsatt
mulig å lære elevene ordklassene, bøyning av verb
og substantiver, gradsbøyning og samsvarsbøyning
av adjektiver og adverber, bruke riktig form av
pronomen, bruk av riktig preposisjon (for eksempel hun er ikke god på skriving, men i skriving).
En styrke for elevene er at deres kunnskaper i
norsk grammatikk har direkte overføringsverdi
til fremmedspråkene i skolen, engelsk, tysk og
fransk.
Mange fi lm- og kulturanmeldere er fagfolk som
snakker om [resisjør] i stedet for [resjisør]. De
ser ingen sammenheng med regi [resji] som stort
sett går ganske bra. Utenriksreportere og politiske kommentatorer sier uten unntak [tiblisi] om
hovedstaden i Georgia, (Tbilisi). Det må da vel i
all anstendighets navn være mulig å snakke så
riktig og tydelig at det ikke går på troverdigheten
løs. Bruk da heller varianten Tiflis, gammel form,
men gangbar. Et nytt eksempel: Burma og Rangoon. Eksperter burde fått med seg at de offisielle
navnene er Myanmar og Yangon. Da virker det litt
pussig at de samme ekspertene bruker landets
offisielle navn på Khyrgystan, og ikke Kirgisistan
som er brukt på alle norske kart.
Sammensatte ord blir stadig vekk automatisk
delt uten bindestrek: studie retning, pris garanti,
lands dekkende, faktura gebyr. Spesielt i reklame,
hvor vi treffer fagpersoner med en helt annen
hensikt med språket enn å informere. Er det blitt
for vanskelig å lese lange ord? Eller mener de at
leserne er språklig underutviklete? Et velutviklet
språk har mange synonymer og nyanser som for-
sterker/mildner ord og uttrykk. Dersom elever får
en utfordring om å skrive ei side om dette eller
hint uten å bruke adjektiver, vil man oppleve at
mange får problemer, blant annet fordi talespråket til store grupper ungdom vesentlig består av
adjektiver. Noen kommer ut av dette med æren
i behold. Det er de som leser mye, og ikke nødvendigvis bare aviser og moderne litteratur. De
har ordene og forståelse for bruken av dem. Det
er ikke lett å godta at noe er dobbelt så lite som
noe annet eller at han ikke har gjort veldig mye.
Fordeler kontra bakdeler (svensk nackdelar),
korrekt skal det være «ulemper». Nyansene går
føyka, og språket blir fattig og hjelpeløst. Med rike
muligheter til misforståelser.
lige grammatikkprogrammer. Du må kunne det,
forstå det.
Det var godt å få det ut, selv om jeg vet at dette
er gammelt klagestoff. Vi kjemper en kamp som
vi vet er rett å kjempe, men altfor mange ser ikke
lenger motstanderen, og har for dårlig våpenkunnskap til å få gjort noe med det. Og mange
som virkelig vet hva, hvorfor og hvordan, har en
tendens til å forlate skolen og mure seg inne på et
arbeidsrom for å forske omkring språkutvikling.
Mange av dem ser språkavvikling. Da blir det de
andre som former fremtidens språk. Men redaksjonen i alle media trenger ei vaktbikkje, dette er
mer en investering enn en utgift.
«Nyansene går føyka,
og språket blir fattig
og hjelpeløst.
Med rike muligheter
til misforståelser»
I videregående skoler klages det over at elevenes
norskferdigheter (lesing og skriving) ligger langt
etter det ønskelige. Er det egentlig noe rart når
språket de blir servert gjennom media og andre
voksne, er så famlende og usikkert og fullt av formelle feil? Det må være forskjell på muntlig og
skriftlig språk.
En har full forståelse for at det er praktisk og
naturlig å snakke sin egen dialekt, i den grad noen
har en ren dialekt. Ofte er den utspedd og «tilsjasket» av fremmede former, nykonstruksjoner og
slurv. Ikke alt talemål som kommer fra Telemark
og Vestlandet er nynorsk, dersom noe i dag kan
defineres som nynorsk. Det er ikke mye igjen av
den nynorsken som skolene underviste på 1950-,
60- og 70-tallet. Målfolket har ikke mye igjen å
kjempe for. Dette kalles av progressive språkfolk utvikling, sjøl om det ofte minner sterkt om
avvikling. Dialektene i området rundt Mjøsa har
ikke lang avstand til nynorsk. Likevel har det her
vært motstand mot nynorsk, og dialektene blir
stadig mer utvannet.
Parverb/transitive/intransitive verb går en
usikker framtid i møte. Media er utpå igjen, men
er delvis uskyldige her. Hele landet lider under
at TV-/radiomedarbeidere med bergensdialekt
konsekvent benytter feil form. De har lagt (ligget)
i sengen hele dagen, og bare vært oppe og ligget
(lagt) i ovnen. Hun hang (hengte) bildet på veggen.
Han brant (brente) opp papiret eller brant (brente)
seg på fingrene. Hun har røket korsbåndet. Au, da.
Bokstavelig talt. Det var korsbåndet som røk. Hun
rev av et korsbånd. Slike blemmer kan ikke stavekontrollen gjøre noe ved. Heller ikke tilgjenge-
Videreutdanning for deg som jobber med yrkesfag
HiOA har ledige plasser på:
– Norsk med yrkesfaglig profil (60 studiepoeng)
– Pedagogisk veiledning (15+15 studiepoeng)
Videreutdanning for deg som jobber med yrkesfag
HiOA har ledige plasser på:
– Utdanningsvalg (30 studiepoeng)
– Trafikkopplæring i skolen (10 studiepoeng)
Søknadsfrist: fortløpende
For mer informasjon:
www.hioa.no/studier
Studieleder: Rønnaug Lyckander 67 23 74 00
39 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Innspill
Bortvalg – et alternativ til frafall!
Sissel Merethe
Høberg
avdelingsleder ved
Sandnessjøen
videregående skole
FOTO PRIVAT
«Vi må innse at vi alltid vil
ha en andel ungdom som
avslutter opplæringen sin,
av ulike årsaker.»
40 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
I løpet av de siste årene har vi
opplevd en stadig økende grad
av oppmerksomhet tilknyttet
gjennomføring i videregående
opplæring.
Det at våre ungdommer ikke gjennomfører skole
og eventuell lærlingetid i løpet av normert tid,
vektlegges mer og mer i offentlig debatt. Dette
gjelder på alle nivå innen opplæringssystemet og
ikke minst innen politisk retorikk. Det etableres
prosjekter og settes inn tiltak som skal bidra til økt
gjennomføring, men fortsatt er det ungdommer
som velger å avslutte sin opplæring i videregående
skole. Er det da slik at denne gruppen ungdommer
er «frafalne»? Og er det riktig å omtale dem som
om de faller?
Det hersker stor grad av enighet om at det er
viktig for ungdommene våre å fullføre sin videregående opplæring i løpet av normert tid, til det
beste for den enkelte ungdom samt det samfunnet vi alle er en del av. Til tross for dette er det
fortsatt over 30 prosent av alle ungdommer som
ikke fullfører sin opplæring, ofte av helt legitime
årsaker. Det er derfor grunn til å vurdere hvordan vi omtaler situasjonen når en ungdom ikke
gjennomfører opplæringen slik den er organisert innenfor normert tid. Hvilket språk er det vi
bruker, og hvilke holdninger kan skjule seg bak
språket? Disse ungdommene havner i en statistikk
som betegnes som «frafall». Begrepet anvendes i
utstrakt grad i politikk og samfunnsdebatt. Det er
en ordbruk som kan gi assosiasjoner til en atferd
eller et handlingsmønster som ikke er spesielt
positivt. De «frafalne» er gjerne en gruppe vi ikke
liker å sammenligne oss med. Skal vi identifisere
oss med denne gruppen, vil det kreve personlig
styrke og mot. Kanskje representerer ikke alltid
disse ungdommene dem som er i besittelse av
denne styrken og dette motet.
Næringslivets Hovedorganisasjon ved administrerende direktør Kristin Skogen Lund hevder at
frafall i videregående opplæring er en av regjeringens største utfordringer, og det etterlyses enda
flere tiltak fra regjeringens side. Frafall er tema på
konferanser, i artikler og ulike oppslag i media.
«For å motvirke frafall må vi sørge for at elevene har med seg nødvendige kunnskaper når
de går ut av grunnskolen», sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Dagens Næringsliv
09.09.2014. Det synes som en grov forenkling
av problematikken når kunnskapsministeren i
denne sammenheng kun fokuserer på kunnskap
i grunnskolen. I opplæringslovens paragraf 1 heter
det blant annet: «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne
meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og
fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.» Her berøres et sentralt punkt som omhandler kunnskap,
men også ferdigheter og holdninger som kan bidra
til livsmestring for den enkelte elev. Dette er etter
mitt syn et svært viktig felt som får for lite fokus
i kampen om oppmerksomhet tilknyttet kompetanse og måloppnåelse i fagene.
De senere års forskning viser at det er svært
sammensatte årsaker til at ungdom velger bort
en utdanning de har startet på. I en rapport fra
Nifu (Norsk institutt for studier av innovasjon,
forskning og utdanning) med bakgrunn i undersøkelse gjort i Akershus i 2011, er konklusjonen
tydelig: Mange slutter i videregående opplæring på
grunn av psykisk sykdom eller psykososiale problemer. Hvilke plager dette kan være, inneholder
hele spekteret fra alvorlige psykiske sykdommer
til lettere plager. Forskernes poeng er at dette er
problemer som i liten grad har oppstått akutt, de
er akkumulert over lang tid.
Vi har altså en situasjon hvor mange ungdommer sliter med tilværelsen. De klarer ikke opplæringssituasjonen, og de opplever å komme inn i en
gruppe som omtales med en begrepsbruk som gir
negative assosiasjoner. De er en del av begrepet
med de negative personlige og samfunnsmessige
konsekvenser det kan føre med seg. På samme
måte vil de ungdommene som avslutter opplæringen fordi de får jobb, eller ønsker seg et annet
liv, også bli en del av dette.
Det settes per i dag inn en rekke tiltak ved de
ulike videregående skolene for å bidra til at flest
mulig gjennomfører og består videregående opplæring. For å få dette til gir fylkeskommunene
støtte til tiltak på skolenivå gjennom ulike programmer. Dette innebærer tiltak rettet mot den
enkelte elev på det personlige plan og tiltak rettet mot måloppnåelse i de enkelte fagene; tiltak
som tett oppfølging ved hjelp av telefon og/eller
hjemmebesøk ved eventuelt fravær, ekstra undervisning/støtte i fag hvor eleven har vansker, lekse-
hjelp, trivselstiltak med mer. Dette er gode formål
som vi har grunn til å tro virker positivt.
Selv om resultatene peker i positiv retning, har
vi fortsatt elever som velger å avbryte opplæringen
sin. Hvordan skal vi kunne ivareta denne gruppen, utover det som allerede blir gjort? Og hvordan
skal vi omtale dem? Og hvilke holdninger har vi
til dem?
Vi må fortsatt arbeide målrettet for at flest mulig
unge skal gjennomføre sin opplæring på normert
tid, ved hjelp av alle de gode tiltak vi kjenner til og
rår over. Det gjelder offentlige myndigheter så vel
som arbeids- og næringsliv. I tillegg vil det være
nødvendig å etablere nye ordninger i takt med de
behovene ungdommene og samfunnet til enhver
tid vil ha. Her er økt oppmerksomhet mot yrkesfag
og alternative opplæringsformer etter mitt skjønn
en viktig og riktig satsing. Dette kan være forsøk
med «vekslingsmodeller», hvor elevene får variere mellom teoretisk og praktisk opplæring i skole
og bedrift allerede fra første år.
Når forskning viser at dagens unge i økende grad
sliter psykisk, må vi rette oppmerksomheten mot
tidlig forebygging, slik at vi hindrer at problemer
oppstår senere. Det er nettopp slik opplæringsloven slår fast; vi skal hjelpe barn til å mestre sine
liv. Dette kan ikke skolen klare alene. Som samfunn må vi alle bidra til å sikre barns oppvekstmiljø med foreldre, skole og helsetjeneste som de
viktigste aktørene. Vi må sammen sikre at barn og
unge opplever at det er bruk for dem, at de trengs
i arbeids- og samfunnsliv. Vi trenger dem slik de
er, og med de egenskaper de har. Ikke bare for det
de gjør. Et hvert menneske har sine talenter som vi
må være oppmerksomme på fra tidlig alder. Disse
talentene må verdsettes og framelskes slik at de
kan få vokse fram og bli til eksperter innenfor sitt
område. Da kan vi starte med å være oppmerksomme på språket vårt og hvordan vi omtaler
forskjellige talenter, mennesker og yrkesgrupper.
Vi må innse at vi alltid vil ha en andel ungdom
som avslutter opplæringen sin, av ulike årsaker.
Da må det arbeidet vi gjør for å følge dem opp i
ettertid, fortsatt vektlegges gjennom oppfølgingstjenesten og gjennom alternative utdannings- og
opplæringssituasjoner. Som skoleleder over flere
år har jeg mange ganger erfart at det å slutte på
skolen kan være til det beste for eleven slik livet
hans/hennes er der og da. Det er viktig for meg
at vi i vår omtale av de ungdommene som velger noe annet enn skolegang etter fastlagt møn-
ster vektlegger en begrepsbruk og en holdning til
dem som ikke virker nedlatende og stempler dem
som tapere. De er ikke frafalne! De er ungdommer
som har valgt annerledes enn den store flokken,
og de kan ha særdeles gode grunner for de valgene
de har gjort. La oss omtale dem med respekt og
erkjenne at de har gjort en aktiv handling ved å
velge bort videregående opplæring på dette stadiet
i livet, ikke passivt latt seg falle fra. Et slikt fokus
vil også legge ansvaret for eget liv på eleven selv.
De skal få all mulig hjelp og støtte fra utdanningssektor og fra samfunnet for øvrig, men valget er
til syvende og sist deres eget. Livsmestring er ikke
alltid ensbetydende med skolemestring.
«De er ikke frafalne!
De er ungdommer som har
valgt annerledes enn den
store flokken, og de kan ha
særdeles gode grunner for
de valgene de har gjort.»
=PSK\ISP]rYU`LISVNNLY&
:[PSSPUNZWVY[HSLU3¤YLYQVIIUVZ¥RLYISVNNLYLZVT
ZRHSZRYP]LJHPUUSLNNPTrULKLUZVTZRHS
W\ISPZLYLZWr3¤YLYQVIIUVVNWr]rY-HJLIVVR
ZPKL0UUSLNNLULOVUVYLYLZL[[LYH][HSL
-VYTLYPUMVYTHZQVUZL3¤YLYQVIIUV
41 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Innspill
Kjære kunnskapsminister
Alexander Meyer
pappa til to glade
barnehagebarn
FOTO PRIVAT
Da våre to små håpefulle byttet
barnehage for et halvt års tid siden,
forventet vi noen utfordringer i
innkjøringsfasen og at ungene kom
til å savne den gamle barnehagen.
Men bare etter et par uker kunne barnehagen
melde at yngstemann hadde funnet seg godt til
rette, noe vi også merket på trivselen hans. Eldstejenta derimot, tok det litt lengre tid med. Vi
slo oss allikevel til ro med at det kom til å gå seg
til etter hvert. Litt innkjøringsproblemer er tross
alt helt normalt. Men da det hadde gått over tre
måneder, og vi fortsatt så at jenta vår ennå ikke
var like fornøyd og sprudlende som hun var da
hun gikk i den forrige barnehagen, tok vi kontakt med den nye barnehagen og ba om et møte.
En forsiktig bekymring ble umiddelbart tatt på
alvor, og et møte med pedagogisk leder ble avtalt
allerede samme uke.
Systematisk observasjon av datteren vår i samspill med andre barn og voksne i barnehagen
ble satt i verk. Barnehagen informerte om at de
hadde rutiner for observasjon og at de ville ta
tak i det de observerte dersom de så at det var
nødvendig å gjøre endringer for at situasjonen
skulle bli bedre. I løpet av kun to uker opplevde
vi at eldstejenta vår endret seg: Hun var gladere,
både i og utenfor barnehagen. Og endringen
varte ved.
I løpet av en måned innkalte barnehagen til
et evalueringsmøte. Der ble vi informert om
observasjoner og tiltak barnehagen hadde gjort.
I løpet av denne samtalen ble vi om mulig enda
mer klar over hvorfor kompetente fagfolk i barnehagen er så viktig. Barnehagen hadde observert følgende: Hvilke roller hadde vår datter i
lek? Fikk hun oftest lavstatusroller, som for
eksempel hund eller katt, eller hadde hun mer
høystatusroller, som for eksempel mor eller far?
Hvordan var lekekompetansen hennes: Var hun
kreativ til å finne på leker? Hvordan tilpasset
hun seg endringer i leken? Hvilke interesser har datteren vår? Hvordan tar hun kontakt
med andre barn? Hvordan blir hun kontaktet og
hvordan responderer hun når hun blir kontaktet? Dessuten observerte barnehagen hvem hun
42 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
leker med og hvordan hun fungerer i samspill
med voksne. Språklig kompetanse ble vurdert,
og i tillegg observerte de hvor mye tid hun tilbringer aleine og i lek med andre barn. Sosiale
relasjoner i barnegruppa generelt ble også tatt
med i betraktningen.
Ifølge barnehagen var det bare små justeringer
som trengtes for å bedre situasjonen. Vi foreldre
sitter igjen med følgende: Barnehagens omsorg
viderefører det budskapet vi som foreldre også
ønsker å sende til våre barn: at verden er et trygt
sted der de først og fremst blir møtt med omsorg
og respekt. Å gi barn denne grunnleggende
erfaringen vet vi fungerer som en psykologisk
«vaksinering» mot mange mulige utfordringer
seinere i livet. I tillegg synliggjorde barnehagen for oss at omsorg i mange sammenhenger
er synonymt med kompetanse. Vi er overbevist
om at god voksendekning og tilstrekkelig kompetent pedagogisk personale utgjorde en stor
forskjell for vår datter. Så i solidaritet med alle
foreldre og barnehagebarn som ikke er omgitt
av like mye, og like kompetent personale, deler
jeg vår erfaring med deg, slik at du skal vite at
du får vår uforbeholdne støtte ved å gå inn for
en pedagogtetthet som gjør at alle barn i Norge
kan være like heldige med sin barnehage som
våre barn er med sin!
«God voksendekning og
tilstrekkelig kompetent
pedagogisk personale gjorde
en stor forskjell for vår
datter.»
Hva er intensjonen med
«fredagstester/målprøver» i skolen?
Siv Måseidvåg
Gamlem
førsteamanuensis ved
Høgskulen i Volda
FOTO PRIVAT
I løpet av de siste årene har
«fredagstester» og «målprøver»
blitt innført som en del av
skolens vurderingspraksis ved
mange grunnskoler. På noen
skoler har nå elever fra 1. klasse
tester hver fredag.
Elever skal da ved endt periode vise i hvilken
grad de har lært det som har vært mål for læringsaktiviteten. Elevene gjennomfører en test basert
på elementer fra arbeidsoppgavene og det faglige innholdet de har jobbet med den siste uka
eller de siste ukene. Resultatet skal vise hva og i
hvilken grad eleven mestrer oppgaver basert på
læringsmålene for perioden. Tanken kan være at
prøven skal gjøre læring synlig, men det ser ut til å
være en utfordring at disse prøvene fragmenterer
læringselementer til enkeltdeler og ikke klarer å
måle hva elevene egentlig forstår eller har lært. En
annen utfordring er relatert til spørsmålet om hva
elevene lærer ved bruk av disse prøvene.
Fredagstester i skoler ser ut til å bli brukt som
en dokumentasjon av læring og ikke som grunnlag for en videre læringsprosess. Dersom fredagstester eller målprøver skal fungere innenfor
en underveisvurdering, er det viktig at resultatene eller informasjonen blir brukt systematisk
for elevers videre læring og for bedre mestring
og prestasjon. Altså som vurdering for læring.
Resultatene fra disse prøvene bør således gi en
retning for en videre læringsaktivitet i forhold
til hva elever nå mestrer. Resultatene bør brukes
for læring av lærer og elev med utgangspunkt i
at de kan informere om hva som bør presiseres,
vektlegges eller justeres i læringsaktiviteten den
påfølgende uken.
Dersom fredagsprøver som målprøver blir brukt
som en dokumentasjon på om elever har lav, mid-
dels eller høy måloppnåelse eller hvor mange rette
svar elever har på de ulike oppgavene, er de lite
læringsfremmende og ikke et verktøy for en systematisk oppfølging og tilpasset opplæring. Fredagsprøver som fokuserer på resultatoppnåelse,
vil kunne utgjøre et faremoment som hemmer
læring: Elevers motivasjon for skolearbeid kan
bli fraværende, vilje til innsats i læringsaktivitet
og elevens tro på egen mestring kan komme til å
dale. Gjennom resultatorienterte tilbakemeldinger
(poeng, karakterer, skåre på mestring) får elever
en tilbakemelding om mestringsnivå og grunnlag
for å sammenligne seg med andre elever. Utfordringer vil kunne bli til dels store, både for de med
lav og de med høy måloppnåelse med en slik vurderingspraksis basert på at elevene stadig får tilbakemeldinger om resultatoppnåelse fra lærerne.
Elever med lav måloppnåelse vil for eksempel få en
bekreftelse på at de ikke lykkes. Uten en mulighet
til å forbedre prestasjon eller forståelse vil de kunne
oppfatte seg som «tapere» – fordi de blir kjent med
et system som går ut på at «det er mandag, og vi
må gå videre til nye læringsmål som skal testes på
fredag». Disse elevene får således bekreftet gjennom bruk av fredagstest/målprøve at de ikke klarer
å lære det som er forventet og heller ikke vil de få
hjelp og mulighet til bedre prestasjon – for skolen
fokuserer stadig på nye oppgaver. Disse elevene vil
etter hvert kunne utvikle unnvikelsesstrategier for
å beskytte sin identitet og for å unngå å bli oppfattet
som «tapere». De vil også miste sitt engasjement
og sin interesse for å lære, og finne liten mening i å
delta i aktiviteter på skolen.
På den andre siden vil elever med høy måloppnåelse, og kanskje høye krav til egne prestasjoner,
kunne oppleve en stor belastning gjennom hyppig testing. De vil kunne oppleve å aldri strekke til
og ende opp som utbrente ungdommer. En annen
ting er også at elever som får høy måloppnåelse
på slike prøver uten å bruke innsats i arbeidet,
får en «bekreftelse» på at de ikke trenger å yte
eller arbeide for å få godkjent arbeidet. Disse
elevene lærer således at innsats ikke er nødvendig og vil kunne bli «underytere» og få uønskede
arbeidsvaner.
Elever som er motiverte, som ser en verdi med
å legge innsats i skolearbeidet og som får hjelp
til videre læring og stadig bedre prestasjoner, er
vel det man ønsker? Derfor er det viktig at skoler har et bevisst forhold til hva de ønsker med
fredagstester/målprøver og hvordan de forstår
implikasjonene med å bruke disse vurderingsverktøyene på ulike måter. Dersom man ønsker
at disse prøvene skal fungere som en underveisvurdering for å fremme og styrke elevers læring og
utvikling, må de brukes på hensiktsmessige måter.
Ønsker man å fortsette med disse prøvene i skolen,
bør de brukes som en redskap til å hjelpe elever
til videre læring, og ikke som et vurderingsdokument som for eksempel forteller om elever er på
«rød, gul, eller grønn» eller «lav, middels eller høy
måloppnåelse». Dette er tilbakemeldinger som
gir grunnlag for sammenligninger, som skaper
«tapere» og «vinnere» men som i svært liten grad
hjelper til bedre mestring, forståelse og prestasjon.
Det er faktisk viktig hvordan prøvene utformes
og hvordan de brukes. I skolen bør man la elevene få mulighet til å bruke vurderingsinformasjon
til videre læring, øve seg i refleksjon og unngå at
en vektlegger fragmentert kunnskap. For å vise at
forståelse og dypere kunnskap er viktigere enn å
være i stand til å ramse opp enkelte fakta på en
målprøve bør slik kunnskap også etterspørres
og vektlegges. Oppsummert tenker jeg det er tre
problem med disse fredagstestene: 1) Fragmentering av lærestoff og læring 2) Uheldig vurderingspraksis, som gir grunnlag for sammenligning og
stadige nederlagsfølelser 3) Hyppigheten – det tar
på, både for elever med lav og høy måloppnåelse,
å bli målt ukentlig.
For elever er det viktig å få tilbakemeldinger for
å bli bevisst hva de mestrer og hva de kan og bør
gjøre for bedre resultat, men da må informasjonen
kunne brukes for bedre prestasjon og mestring.
Tilbakemeldinger som elever kan og får bruke til
økt læring og forståelse, oppleves som meningsfulle og nyttige av elever. Det er også slik at gjennom å avdekke og vise manglende forståelse og
mestring kan elever bli bedre – men da må vurderingsresultat brukes systematisk for videre og
dypere læring. Så hva er egentlig intensjonen med
fredagstestene i skoler – hvordan blir de brukt?
«Fredagstester i skoler ser
ut til å bli brukt som en
dokumentasjon av læring
og ikke som grunnlag for
en videre læringsprosess.»
43 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Debatt
Årsmøteresolusjon
Hva er barnas/elevenes beste?
Da seksåringene ble overført fra
barnehagen til skolen i 1997, lovte
myndighetene at de skulle møtes
med det beste fra både skole- og
barnehagetradisjonene, i form av
leik, trivsel, utvikling og læring. De
ti siste årene har vist at det er blitt
mindre med leik, uteliv og praktiskestetiske fag/temadager i skolen,
fordi myndighetene i stadig sterkere
grad har vektlagt testing, diagnostisering, rapportering og dokumentasjon. Dette har stjålet tid, krefter og
oppmerksomhet fra undervisning
og forberedelser. Nå ser det ut til at
myndighetene vil eksportere denne
praksisen også til barnehagen, blant
annet er det forslag om endringer i
barnehagelov, rammeplan og eiers
styringsrett. Dette er endringer som
både foreldre og barnehagelærere
opplever som utslag av mistillit og
kontrollbehov.
Årsmøtet i Utdanningsforbundet
Skaun ber derfor om at både sentrale og lokale politikere og ledere
tar opp til ny vurdering de nevnte
forslag, spesielt om de ivaretar
barnas beste, deres integritet og
barnas/foreldrenes medbestemmelsesrett. Samtidig ber lærerne
i både skole og barnehage om tillit
til og respekt for at den utdanning,
praksiserfaring og profesjonalitet
som vi har, gjør oss i stand til å
vurdere, planlegge og gjennomføre
gode, varierte og individuelt tilpassete opplegg til barnas beste.
Dette gjelder også vurdering og valg
av tester/prøver, undervisningsmetoder, kartleggingsverktøy og
vurderingsformer.
Årsmøtet i Utdanningsforbundet
Skaun
De ti siste årene har leik og uteliv i skolen
fått mindre plass til fordel for mer byråkrati. I forslaget til ny barnehagelov ser
det ut til at myndighetene vil eksportere
dette også til barnehagen, skriver
innsenderne. ARKIVFOTO KIRSTEN ROPEID
Til«Digital kompetanse er ikkje ei grunnleggjande ferdigheit» på utdanningsnytt.no 27.2.
Hvilke ferdigheter lærer elevene seg
i sitte-stille- og holde-kjeft-skolen
I ovennevnte innspill skriver Øistein Paulsen: «Den
første ferdigheita er tale. Når vi kan snakke, kan
vi kommunisere med omverda. Det lærer vi oss
ved å bruke auditive inntrykk og lære oss å bruke
språklydar på same måte som andre medlemmer
av fellesskapet. Det er ei grunnleggjande ferdigheit.» (Innspillet ble også trykket i Utdanning 07,
side 40).
Omtrent alle undersøkelser om hvordan man
arbeider i skolen og spesielt i matematikk, får vi
vite at elevene sitter stille og regner i læreboka si.
Forskning tyder på at dette er omtrent den
44 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
dårligste metoden for å tilegne seg matematikk.
Matematikk skal ikke læres, men huskes.
Mitt spørsmål blir: Hvilke ferdigheter lærer
elevene i en slik skole hvor de skal sitte stille og
arbeide alene i ei lærebok?
Ser vi på sensorveiledningen til eksamen i
matematikk i 10. klasse, er det tre områder
som skal vurderes: begrep, problemløsning og
kommunikasjon.
Min påstand er at elevene lærer ingen av disse
områdene gjennom den metoden som de fleste
skolene bruker.
Grunnen er at de ikke lærer noen av de grunnleggende ferdighetene skikkelig. Disse ferdighetene er en del av og en forutsetning for å lære de
forskjellige områdene i matematikk.
Dette skjønner ikke kunnskapsministeren,
direktoratet, lærerutdannerne, rektorene eller
matematikklærerne. Vi har et system som
er fullstendig inkompetent når det gjelder
matematikkopplæringen.
Kai Bråthen
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du
debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få
plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på
mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no
Årsmøteresolusjon
Kommunesammenslåing
Frem mot 1. januar 2017 skal vi delta i arbeidet
med å bygge en helt ny Sandefjord kommune
bestående av dagens Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner. I den forbindelse er Utdanningsforbundet i de respektive lokallagene opptatt av
at det blir reell åpenhet med gode prosesser og
dialog. Det er viktig med inkluderende prosesser
for at medarbeiderne i kommune skal få et eierforhold til nye Sandefjord kommune.
Gjennom prosessen om kommunesammenslåing
skal Utdanningsforbundet i de tre kommunene
arbeide sammen for noen grunnleggende prinsipper. Vårt fremste mandat er å ivareta medlemmenes interesser i lønns- og arbeidsvilkår og
profesjonsspørsmål. Det er viktig at vi sammen
ser fremover, men også evner å ta med oss det
beste fra de tre nåværende kommunene. Når de
lokale avtalene skal harmoniseres, skal Utdanningsforbundet søke å få tilslutning til de beste
avtalene. Utdanningsforbundet er opptatt av at
prosessene «starter i bunnen» og at våre medlemmer skal føle seg inkludert.
En viktig oppgave for våre tillitsvalgte blir å
legge premissene for en god skole- og barnehagestruktur. For Utdanningsforbundet vil krav til
skole- og barnehagefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen være av stor betydning.
Likeledes vil ambisjonen om å oppnå et likeverdig
opplæringstilbud i det helhetlige opplæringsløpet,
stå høyt prioritert i vårt forbund. I den profesjonsfaglige debatten skal vi være synlige og meget
aktive.
Vi ser positivt på muligheten for større og mer
sammensatte fagmiljøer. Utdanningsforbundet
Stokke, Andebu og Sandefjord skal være aktivt
med på å definere hva god kvalitet i opplæringstilbudet innebærer. Vi forventer at våre politikere
har tillit til og lytter til profesjonsutøverne og
dermed fatter politiske vedtak med rom for profesjonelt handlingsrom. Profesjonsutøvere både
i barnehage og skole forvalter sitt samfunnsmandat med utgangspunkt i loven, læreplanene og
lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonen
er derfor forpliktet på, og ansvarlige for, barnehagens og skolens samfunnsmandat.
Utdanningsforbundet Stokke, Andebu og
Sandefjord
Møt Lingit på NKUL 2015
den 6.-8. mai!
Vi står på stand nr. 67 og kan svare
på det du måtte ha av spørsmål om
lese- og skrivestøtteprogrammer.
Få også med deg Lingits utstillerseminar
kl. 10.15 den 8. mai om Lingpilot,
vår lese- og skrivestøtte for Mac OS X.
www.lingit.no
45 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Debatt
Nobels fredspris
Feil i oversettelsen av Malala Yousafzais foredrag
Oversettelsen utelater avsnittet hvor Yousafzai
gjør det klart at hennes kritikk av Taliban bygger
på et muslimsk verdigrunnlag. Hun kan oversettes
slik: «Vi kunne ikke bare avvente og se på uretten
som ble begått av terrorister som fratok oss våre
rettigheter, drepte folk uten nåde og misbrukte
islams navn. Vi bestemte oss for å heve stemmen
og si til dem: Har dere ikke lært, har dere ikke lært
at i den hellige Koranen sier Allah: Hvis du dreper
en person er det som om du dreper hele menneskeheten. Vet dere ikke at Muhammed, fred være
med ham, nådens profet, han sier: Gjør ikke skade
på dere selv eller andre.»
Yousafzai påpeker i talen sin at hun er den yngste nobelprisvinneren noensinne. (I oversettelsen
ble dette til at hun er «den første ungdommen»
som har fått fredsprisen.) I et sjarmerende avsnitt
i talen henvender hun seg til sine små brødre som
sitter i salen: «Jeg er nobelprisvinner nå», sier hun,
«men brødrene mine kaller meg fremdeles for
sin irriterende sjefete søster.» Det forekommer
tydeligvis hissige diskusjoner hjemme hos henne.
Hun sier at hun er sikker på at hun er den første
vinneren av Nobels fredspris som fremdeles slåss
med lillebrødrene sine.
I oversettelsen heter det feilaktig at Yousafzai
«slåss sammen med sine yngre brødre». Når
Malala Yousafzais tale under Nobelpris-utdelingen i fjor
er lagt ut på Nobelkomiteens nettsider, men oversettelsen Nobelkomiteen først har gitt fredsprisen til en
tenåring, hadde det vært greit hvis ikke oversethar flere mangler, mener innsenderen. ARKIVFOTO MARIANNE RUUD
Lærere og elever som vil studere foredraget som
Malala Yousafzai holdt under utdelingen av Nobels
fredspris i Oslo rådhus 10. desember i fjor, kan
ikke stole fullt ut på oversettelsen på nettsidene
til Malala Yousafzai. Oversettelsen utelater nemlig noen av de mest interessante og kontroversielle avsnittene.
telsen gjorde henne til en helt annen person.
Malala Yousafzai kjemper for skolegang, men i
et avsnitt som oversetteren har utelatt, sier hun
noe som muligens kan provosere enkelte politiske ledere i rike land: «Verden kan ikke lenger
akseptere at grunnleggende skolegang er godt
nok. Hvorfor aksepterer ledere at for barn i utviklingsland er det tilstrekkelig med grunnleggende
lese- og skriveferdigheter, så lenge deres egne
barn gjør lekser i algebra, matematikk, naturvitenskap og fysikk?»
Hun krever altså ikke bare mer skolegang, men
også større global likhet og styrking av høyere
utdanning. Siden Utdanning er et tidsskrift for
lærere, kan det til slutt nevnes at Malala Yousafzai takker lærerne sine, og at oversetteren har
hoppet over denne setningen: «Og takk til alle
mine vidunderlige lærere, som inspirerte meg til å
tro på meg selv og være modig.»
Vil dette også provosere enkelte politikere? Av
og til skulle man kanskje tro det, men vi kan sikkert trygt stanse spekuleringen her. Uansett er
det skuffende at Nobelkomiteen ikke har gjort et
bedre arbeid med et så viktig dokument.
Eyvind Riis
Sjøvegan
Til «Rekordmange lærere har søkt om videreutdanning» på utdanningsnytt.no 16.3.
Hvor ble det av etterutdanningen?
Nesten 8400 lærere har i år søkt om videreutdanning,
viser foreløpige tall. Det er ny rekord og en økning
på over 1000 sammenlignet med i fjor, viser tall fra
Utdanningsdirektoratet, ifølge Utdanningsnytt.no.
I hele arbeidslivet har vi alltid hatt etterutdanning, det vil si ajourføring av de kunnskaper og
ferdigheter faget krever. Å sørge for at fagfolk
er oppdaterte, er et arbeidsgiveransvar. At det
satses på videreutdanning, betyr at grunnutdanningen ikke er god nok eller at de tilsatte ikke har
god nok grunnutdanning. At de er tilsatt etter
slike vilkår, er et arbeidsgiveransvar.
Jeg er stygt redd for at videreutdanning går
på bekostning av etterutdanning og fortrenger
46 | UTDANNING nr. . 8/24. april 2015
denne. Begge trengs, men det er etterutdanningen som kobler grunnutdanningen og jobben.
Ofte bidrar videreutdanning til andre arbeidsoppgaver, særlig utenfor skolen. Etterutdanning
gir ikke studiepoeng og er uriktig diskreditert.
Det er gjennom etterutdanning at skolemiljø,
kollegasamarbeid og elevens læring kan bedres
ved opplæring nær arbeidsplassen og de daglige
arbeidsoppgavene. I dag presenterer både politikere og fagfolk etterutdanning og videreutdanning som om de er det samme og hindrer slik faglig
utvikling på arbeidsplassen.
Trond Lygre
Etterutdanning gir ikke studiepoeng og er uriktig
diskreditert. Det er gjennom etterutdanning at skolemiljø,
kollegasamarbeid og elevens læring kan bedres, skriver
innsenderen. ARKIVFOTO INGER STENVOLL
Årsmøteresolusjon
Barn si utdanning startar i barnehagen
Barn si utdanning startar i barnehagen, derfor
trengst det fleire barnehagelærarar!
Når eittåringen din kjem inn barnehageporten
for første gong, startar første steg i utdanningsløpet. I barnehagen skal ditt barn få møte barnehagelærarar som legg til rette for at ho skal ha gode
tilhøve for leik, læring, danning og omsorg. Barnehagelæraren sin kompetanse er viktig for ditt barn
si utvikling, for kva kunnskap og opplevingar ditt
barn får i barnehagekvardagen.
Utdanningsforbundet har nyleg starta Barnehagepolitisk offensiv, der lovfesting av ei
barnehagelærarnorm på 50 prosent er målet.
I dag er gjennomsnittleg norm på 33,2 prosent
barnehagelærar. Barn si utdanning startar i barnehagen, derfor trengst det fleire barnehagelærarar.
Barnehagepolitisk offensiv sitt mål føreset at
Stortinget gjennomfører lovendringa om lovfesta
bemanningsnorm.
I våre naboland har dei for lengst innsett at god
kvalitet i barnehagen heng saman med kompetansen til dei tilsette. Dei har minst 50 prosent av
dei tilsette med barnehagelærarutdanning. Her i
Noreg er barnehagen den einaste utdanningsinsti-
Årsmøteresolusjon
tusjonen der berre ein tredjedel av dei tilsette er
lærarar.
Stavanger-barnehagen set kvalitet i fokus. Det
satsast godt på fire kompetanseområde innan:
relasjons-, språk-, interkulturell- og tidleg innsatskompetanse. Kvaliteten i Stavanger-barnehagen
er avhengig av barnehagelærarane.
Er vi for ambisiøse i offensiven vår då det er
stor mangel på barnehagelærarar i Stavanger? Her
må vi sjå til «reservestyrken», alle dei barnehagelærarane som har slutta i jobben sin i barnehagen.
I TNS Gallup sin rapport «Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe
reservestyrken tilbake?» viser det seg at eit av
hovudargumenta for at barnehagelærarane kan
velje å vende tilbake til barnehagelæraryrket, er
fleire barnehagelærarar i barnehagen.
Dermed er vi på rett veg.
Utdanningsforbundet vil at ditt og alle andre
sine barn skal gå i ein kvalitativ god barnehage.
Kva vil politikarane i Stavanger? Er de klare til å
jobbe aktivt for ei lovfesting av ei barnehagelærarnorm på 50 prosent av dei tilsette i
barnehagen?
Utdanningsforbundet Melhus
Utdanningsforbundet Stavanger
Når eittåringen din kjem inn barnehageporten for første
gong, startar første steg i utdanningsløpet. Derfor
trengst det fleire barnehagelærarar, skriv innsendarane.
ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT
Årsmøteresolusjon
Si nei til et råere Stopp TISA
arbeidsliv!
Arbeidsmarkedets rammebetingelser og tariffavtaler settes under press av regjeringen og arbeidsgivere. Utdanningsforbundet vil slå tilbake angrep
på ansattes lønns- og arbeidsvilkår, herunder
arbeidstidsbestemmelser og pensjon, samt forsvare arbeidstakerrettigheter og velferdsordninger.
Sosial dumping må bekjempes på bredt grunnlag.
Utdanningsforbundet mener økt omfang av konkurranseutsetting legger til rette for tariffhopping
og dårlige vilkår for arbeidstakerne. Det svekker
arbeidslivsmodellen og bidrar til uro og stadige konflikt- og tvistesituasjoner. Utdanningsforbundet vil
kjempe for at utdanning og kompetanse skal lønne
seg bedre. Det er avgjørende for kvaliteten på de
tjenestene som hele samfunnet er avhengig av.
Barn si utdanning startar i barnehagen, derfor
trengst det fleire barnehagelærarar!
Vi helsar Barnehagepolitisk offensiv velkomen,
og ser fram til den dagen då alle barn går i ein barnehage med 50 prosent barnehagelærarar!
Sammen med 49 andre land sitter Norge i hemmelige forhandlinger om en ny handelsavtale om tjenester. Den eneste grunnen til at vi kjenner til det,
er en lekkasje fra nettstedet Wikileaks i juni 2014.
Trade in Services Agreement (TISA) er den
siste i rekken av frihandelsavtaler initiert av
USA, som ønsker å skape et globalt marked for
tjenester hvor velferd, utdanning og andre viktige områder i samfunnet skal kjøpes og selges
på det private markedet. Disse forslagene protesterte de fattige landene mot under forhandlingene i handelsorganisasjonen WTO. Derfor
har USA og en rekke andre vestlige land nå gått
sammen for å forhandle fram en hemmelig avtale.
TISA omfatter alt av tjenester, som utgjør 70
prosent av verdensøkonomien. De 50 landene
som forhandler om TISA, står for 70 prosent av
tjenestene i verden. Dette dreier seg om den
delen av vårt samfunn som vi kaller velferds-
staten. Om skole, sykehus, vann, energi, alle
tjenester som gjør at samfunnet tar ansvar for
fellesskapet.
Framtida under TISA er ei framtid med stadig
mindre offentlig leverte eller regulerte tjenester.
TISA vil åpne dørene for mer utenlandsk eierskap
av bedrifter i Norge. Dette er en alvorlig trussel
mot fagorganisering og trygge arbeidsplasser.
Utdanningsforbundet Bjugn krever
– at Norge trekker seg fra forhandlingene om
TISA-avtalen
– At forhandlingsdokumentene offentliggjøres.
Utdanningsforbundet Bjugn
47 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Debatt
Til «Årets «lønnsoppgjør» for
pensjonister» av Harald Alsvik
Pensjonistoppgjør 2015
Årets «lønnsoppgjør» for pensjonister
Unio vedtok 18. mars sin inntektspolitiske uttalelse for 2015. Dette var skuffende lesning for
oss pensjonistmedlemmer. Svært lite sies om vårt
absolutte krav om at ingen pensjonister skal ha
reallønnsnedgang ved kommende oppgjør. I kapittelet om føringer blir ikke pensjonistenes «lønnsutvikling» nevnt med et eneste ord. Jeg vet at vi
ikke har forhandlingsrett for øyeblikket og at våre
myndigheter dikterer våre årlige tillegg, men jeg
er skuffet over den passiviteten som vår hovedorganisasjon viser i pensjonsspørsmål. Leder av
Unio, Anders Folkestad, gikk høyt ut for å forsvare
Norwegians piloter i deres streik til tross for at de
har noen av de beste lønns- og arbeidsbetingelser
som finnes innen luftfarten. Jeg forventer at Folkestad går like offensivt ut i det offentlige rom
for å forsvare pensjonistenes kamp for å unngå
reallønnsnedgang til våren. Vi bør ha like stor oppmerksomhet som Parats medlemmer. Det er vel
like prestisjefylt å tale vår sak i media.
Hovedtariffavtalen omtaler regulering av
alderspensjon i paragraf 2.1.6. Der heter det:
«Regulering av alderspensjon under utbetaling
foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig
fra 01.05. i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent». Jeg mener at denne
formuleringen er en garanti for at ikke pensjonistene skal ha en negativ lønnsutvikling. Denne
bestemmelsen er tatt inn i hovedtariffavtalen
under forutsetning av at det er en lønnsutvikling
for de yrkesaktive. Paragrafen tar ikke høyde for
at det skal være nullvekst blant arbeidstakere.
Hele paragrafen forutsetter lønnsvekst, og ingen
ting i bestemmelsen rettferdiggjør reallønnsnedgang for pensjonistene. Min utfordring går til
Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår (ULA), til leder
av Utdanningsforbundet og leder av Unio til å
fronte denne naturlige tolkningen av formuleringene i hovedtariffavtalen. Vi har inntil videre mistet vår forhandlingsrett som pensjonister, men vi
har aldri mistet vår rett til å påvirke. Dette ansvaret hviler tungt på våre fagforeningsledere.
Vi er på ballen
Unio er smertelig klar over at dagens reguleringsregime for alderspensjonistene antakelig vil gi en
betydelig realinntektsnedgang i årets trygdedrøftinger. Dette vil vi ta opp når vi møter regjeringen
i drøftingene. Det var nok ingen på Stortinget som
ventet at underreguleringen kunne gi slike utslag.
Men med lav reallønnsvekst for arbeidstakerne blir
det resultatet.
Alternativet til dagens reguleringsregime der
alderspensjonen først økes med lønnsveksten
for så å «trekke fra 0,75 prosent», var i sin tid en
regulering med halvparten av prisveksten og halvparten av lønnsveksten. Det hadde gitt et bedre
resultat i år og i 2013, men ikke i 2011, 2012 eller
2014.
Erik Orskaug | sjeføkonom i Unio
Harald Alsvik | pensjonistmedlem
i Utdanningsforbundet Aust-Agder
Til «Statped frykter at omorganisering går ut over sårbare elever» på utdanningsnytt.no 30.3.
Undervisningstilbod på kommunalt nivå
eller statped-konsultasjon?
Det er gjort framlegg om å flytta 300 stillingar frå
Statped til pedagogisk-psykologisk teneste (PPT)
for å styrke kampen mot mobbing, ifølgje utdanningsnytt.no.
Statped-systemet er ei leivning frå den tida da
statlege spesialskolar var ein del av opplæringstilbodet. Sidan 1976, da integreringstankegangen
nedfelte seg i lovverket, har dette systemet gjennomgått mange omorganiseringar. Men er ikkje
dette systemet noko avleggs i dag? Dette er da
eit byråkratisk konsulentsystem. Rett nok er det
mange dyktige fagfolk med spisskompetanse på
ulike felt. Men lever ikkje dette systemet likevel
sitt eige liv, langt frå undervisning og opplæring?
Om ressursane vart omdanna til fagstillingar
på kommunalt nivå, ville det truleg kome elevar og
foreldre betre til gode på grunn av nærleiken til
brukaren. Den spisskompetansen det her er snakk
om, finst dessutan alt i dag på kommunalt nivå, men
48 | UTDANNING nr. . 8/24. april 2015
det er stor ubalanse mellom dei ulike faggruppene
innan spesialpedagogikken. Svært byråkratiske
styringsinstrument og til dels manglande fagkompetanse er diverre eit faktum på enkelte felt
i det kommunale nivået. Særleg merkast dette i
store kommunar som til dømes Oslo. Av 13 administrative leiarar i PPT, til dømes, har ingen leiarar
logopedfagleg eller audiopedagogisk kompetanse.
På kommunalt nivå er det heller ikkje fokus på forsking og utviklingsarbeid (FOU), bortsett frå ein del
einsretta merksemd og skolering rundt læringsteoretiske prinsipp og sanksjonsmetodar.
Sjølv om systemarbeid er ein viktig del av PPT
sitt arbeid, er dette arbeidet lite vekta, truleg fordi
det er eit nokså uklart omgrep. Oslo-skolen har i
årevis brukt Olweus-programmet utan at dette har
hatt nemneverdig effekt om ein observerer frekvensen av presenterte mobbesaker i media. Dersom ansvaret for kompetansen til Statped hadde
vorte overført til kommunalt nivå, kunne det dessutan medført viktig fagleg utvikling der. Fordeler
som kan nemnast, er kortare liner til brukargruppa
og ikkje minst ei motvekt til det økonomisk administrative paradigmet som er styrt av byråkratar og
kommunale politikarar.
Spesialpedagogikken vert borte når leiarar er
meir opptatt av bedriftsøkonomiske prinsipp enn eit
godt arbeidsmiljø for elevar og tilsette. Difor treng
kommunalt nivå fleire fagfolk innan den spisskompetansen som Statped-tilsette representerer, og er
ottefulle skal bli borte. Dersom FOU-arbeidet i PPT
var like viktig som å produsere sakkunnige rapportar
om ein tredel av elevmassen, ville kanskje både lærartettleik og nærleik til brukarane ha positiv effekt?
Kor mange konsulentnivå trengst forresten for å
skildra same problemstilling?
J. Rinde
Rett
på sak
Internasjonalt
Katyn –
et dystert
75-årsminne
I år markeres 70-årsdagen for avslutningen av
2. verdenskrig, samt at det er 75 år siden den
startet, i hvert fall i vårt land. Men det er viktig
å huske at den 2. verdenskrig egentlig startet
1. september 1939 med det tyske angrepet på
Polen, samt at Polen også ble angrepet østfra av
Stalins sovjetiske armeer. Polen ble delt mellom
Hitler-Tyskland og Sovjetunionen som en del
av Hitler-Stalin-paktens hemmelige protokoller som også ga Sovjetunionens diktator frie
hender i Estland, Latvia og Litauen. Alle tre land
ble annektert og innlemmet i Sovjetunionen som
såkalte sovjetrepublikker. Parallellen til Krim
er der!
Men vi bør heller ikke glemme hva som
skjedde i Katynskogen for 75 år siden. 5. mars
1940 ga Stalin ordre om å henrette den polske
eliten som satt i sovjetisk fangenskap etter
invasjonen av de østlige delene av Polen. I april
og mai ble 22.000 polske offiserer, embetsmenn
og intellektuelle drept og kastet i massegraver
i Katynskogen. Dette ble oppdaget av tyskerne
etter at de hadde okkupert hele landet. Sovjetunionen blånektet for massakren og skyldte på
tyskerne, og først i 1990 innrømmet den daværende presidenten, Mikhail Gorbatsjov, at dette
var Stalins og det hemmelige politiet NKVDs
verk.
Hitler-Stalin-pakten var langt mer enn en
ikke-angrepspakt. Den omfattet også økonomisk og militært samarbeid. Tyskerne fikk faktisk benytte en marinebase øst for Murmansk
helt til september 1940. Og sovjetiske myndigheter protesterte heller ikke mot den tyske
invasjonen av Norge.
Nils Tore Gjerde
Delta i debatten på
utdanningsnytt.no
Nasjonale delaksamener
Samlebåndsskole
uten kritisk tenkning?
Marie Furulund
Leder, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
FOTO PEDAGOGSTUDENTENE
Tanken bak nasjonale deleksamener er, med litt godvilje,
god. Fremgangsmåten derimot,
den er vi sterkt uenige i.
Regjeringen ønsker likere og mer sammenlignbar karaktersetting, og at karakterene skal
reflektere kvaliteten på utdanningen. Så langt
er Pedagogstudentene enige. Ingenting tilsier
at det er så sprikende kvalitet på lærerstudentene som enkelte eksamensresultater viser.
Men fremgangsmåten er vi sterkt uenige i. Som
grisen som ikke blir fetere av at du veier den
ofte, blir ikke institusjonene bedre til å sette
karakterer gjennom en standardisert eksamen.
Institusjonenes akademiske frihet må
vi holde høyt. Det betyr at institusjonene
utvikler egne program og emneplaner med
utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen
og hvordan de mener de kan gi et best mulig
utdanning lokalt. Per i dag formidles altså
ikke enhetlige læringsmål til studentene på
samme tidspunkt i lærerutdanningen. Det er
derfor et vesentlig poeng at det praktisk talt
er umulig å måle matematikkdidaktikken
på en standardisert måte som er rettferdig.
Et annet problem er dessuten hvilke deler
av faget matematikkdidaktikk som på en
rettferdig måte vil kunne testes gjennom en
standardisert eksamen. Vi antar, og frykter, at
de rene matematiske ferdighetene vil få forrang, og at didaktikken, hvordan studentene
skal lære bort matematikken, vil lide.
Matematikkmiljøet har de siste årene jobbet med kartlegging av matematikkarakterer
i grunnskolelærerutdanningene. Jeg fikk gle-
den av å delta på karaktersamlingen i Trondheim september i fjor. Der var representanter
fra de fleste matematikkmiljøene samlet for å
vurdere reelle eksamensbesvarelser fra forskjellige studenter og læresteder. Målet var
kvalitetsutvikling og en likere karaktersettingspraksis. Dette mener vi er riktig vei å gå!
Institusjonene er ikke pålagt å bruke ekstern
sensur. Ekstern sensur gir institusjonene verdifull informasjon om hvordan karaktersetting praktiseres andre steder, og bidrar til
kvalitetsutvikling. Pedagogstudentene mener
ekstern sensur bør være hovedregelen og at
det vil være bedre investerte penger enn en
deleksamen fagmiljøene ikke ønsker.
En nasjonal deleksamen vil virke konserverende på undervisningen, og vi frykter at
det vil føre til strømlinjeformede og smale
lærerutdanninger. Tør foreleserne inkludere
studentene i forsknings- og utviklingsarbeid,
formidle den nyeste forskningen og beholde
sin akademiske frihet? Når de vet at det ikke
er det som testes under deleksamen? Ikke
bare er nasjonale deleksamener en fornærmelse mot Norges fremste matematikkdidaktikere. Skolen er tjent med lærere med
ulike fagkompetanser innen matematikkdidaktikk. Nasjonale deleksamener kan på sikt
føre til at store områder innenfor matematikken ikke blir dekket i lærerutdanningen. På
sikt vil elevene våre ender opp som taperne.
Det er ikke mer veiing og mer kontroll
lærerutdanningene trenger. De trenger tillit
og mulighet til å samarbeide og utdanne de
beste lærerne, med ulike fordypningsområder og et mangfold av metoder. En standardisert eksamen vil ikke bidra til dette.
49 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Kronikk
Sterkere sammen?
Trond Hofvind
lærer og mangeårig
tillitsvalgt i
Utdanningsforbundet
ARKIVFOTO ASLE FLATØY
LO, Unio og YS streiket mot
angrepene på arbeidsmiljøloven
28. januar. 5. mars ga de en felles
uttalelse om Norwegian-streiken.
Er det noe på gang?
LO, Unio og YS bør starte en samtale om samling
av fagbevegelsen, ikke «fort og gæli», men besindig. Kan en samlet fagbevegelse kombinere felles
slagkraft med de enkelte arbeidstaker- og profesjonsgruppenes interesser og identitet? Et stort
arbeidstakersamhold kan bli nødvendig raskere
enn vi hadde tenkt. Fagbevegelsen må ha skoene
på. Konsekvensene av «kappløpet mot bunnen»
vil også endre vilkårene i offentlig sektor. Norge
er i verden og offentlig sektor er i Norge. LO, Unio
og YS har allerede erfaringer med pensjonskampen, forsvaret av arbeidsmiljøloven og gjensidig
støtte under konflikter som den i Norwegian.
Samarbeid tvinger seg fram. Den europeiske faglige samorganisasjonen(DEFS) er for eksempel et
alleuropeisk talerør for alle arbeidstakere. Her er
allerede den norske fagbevegelsen samlet. LO har
vært med fra starten, YS ble medlem høsten 2002
og Unio kom med i 2006. Er det mulig og lurt å gå
sammen i «Den Norske Fagbevegelsen (DNF)»?
«Fagforeningsmakt er for sterk og den er udemokratisk» er et synspunkt som jevnlig dukker
opp. Demokrati reduseres til å bestå av stemmerett + ytringsfrihet. Ytringsfrihet og demokrati
er rimeligvis grundig og behørig drøftet de siste
månedene. Men organisasjonsfriheten og verdien
av folkelig organisering trekkes sjeldnere inn i
prinsipiell diskurs om demokratiforståelse. Fagbevegelsen bør erobre og bruke «demokratikortet».
La oss prøve marsboerpedagogikk: Liten og
grønn ankommer du landet Egron (les bakfra).
Det har ubegrenset ytringsfrihet for enkeltindividet, men organisasjonsforbud og null fagforeninger. Egron er et geografisk landområde, men ikke
et samfunn, bortsett fra nattvekterne1. Alt avtales individuelt. Hva slags arbeidsliv og hva slags
liv gir det? En helt urealistisk dystopi? Vel, blant
rundt to milliarder arbeidstakere i den virkelige
verden, er kun ca. 10 prosent fagorganiserte. Tallet
på arbeidsløse er beregnet2 til rundt 300 millioner.
Organisering, organisering, organisering! Fagforeningenes tre viktigste oppgaver. Forutsetningen
for innflytelse og betydning er å samle mange.
Ikke bare blant dem som allerede har fast jobb. 25
prosent av arbeidsstyrken i OECD3-området er nå
uten fast ansettelse i form av en standardkontrakt4.
Det trengs en kjempeoffensiv for organisering av
arbeidsløse, folk i deltid og i midlertidige jobber,
også i Norge. Arbeidsminister Robert Eriksson
bløffer om at han kjemper for dem som står utenfor arbeidslivet. Fagforeningene må vise i praktisk politikk at det er de som er deres egentlige
venner. Det haster å finne nye arenaer og organiseringsformer, og det er påtrengende viktig å få
de unge med. Forbundet EL og IT gjør interessant
arbeid, Fagforbundet har egne nettsider for ungdom, Utdanningsforbundet har gjort erfaringer
med ungpolitikk, og studentorganisering har tradisjoner. Men det må mye mere guffe til. Å vinne
ungdommen, slik at de forstår nødvendigheten av
organisering og fagbevegelsens verdi, er av uvurderlig samfunnsmessig betydning.
Tradisjonelle arbeidstakergrupper reduseres. Det som blir omtalt som prekariatet5, øker.
Betegnelsen kommer av «prekær, akutt bekymringsfullt». Bilpleiere, renholdere, «burgerproletariat», store grupper ufaglærte med mer omtales
i europeiske land nå som «arbeidende fattige».
Men også høyt utdannede deklasseres. Prekariatet
underkastes usikre og skiftende tilsettingsforhold,
kortvarig og dårlig betalt arbeid med lite håp om
forbedring. De rammes i form av sosial marginalisering, fysisk og psykisk uhelse. Arbeidslivets
fragmentering gjør det vanskelig for dem å forbedre sine vilkår gjennom tradisjonell faglig organisering. Dette skjer også i Norge. Et tiltak kan være
at LO, Unio og YS tilbyr et billig felles grunnmedlemskap som kan følge fra jobb til jobb, til de får
permanent arbeid og fagforbundstilhørighet.
I Sverige og Danmark har høyreorienterte
regjeringer vunnet frem. Dansk og svensk LO
har mistet tusenvis av medlemmer, blant annet
etter at medlemskapets sosialpolitiske betydning
ble redusert. I Norge6 har antallet organiserte økt
(Akademikerne og Unio øker mest7), men organisasjonsgraden har gått svakt ned (nå litt over 50
1 Den klassiske liberalismen tar til orde for en minimalstat eller nattvekterstat.
6 Fafo: «Mer enn 1,2 millioner norske arbeidstakere var ved utgangen av 2013
(Store Norske Leksikon)
medlem i en arbeidstakerorganisasjon. Det er en økning på nesten 140 000
2 Harald Berntsen
yrkesaktive fra 2004. Men organisasjonsgraden er likevel litt synkende – fra 53
3 Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
prosent i 2004 til 51,7 prosent i 2013.»
4 Professor Eli Moen på Handelshøyskolen BI
7 Anders Folkestad: Trenden er at organisasjonsgraden er høyere hos dem med
5 Se: Guy Standing, professor ved SOAS (School of Oriental and African Studies)
høy utdanning, og da særlig innen helse- og utdanning samt offentlig administra-
ved Londons universitet.
sjon. Her er organisasjonsgraden 80 prosent.
ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no
«I USA plasserer
fagforeninger kjempestore
oppblåste rotter utenfor
bedrifter i konflikt. Ikke så
kjekt for en restaurant eller
et hotell.»
50 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
>
55 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Kronikk
«Forutsetningen for innflytelse og betydning,
er å samle mange. Ikke bare blant dem som
allerede har fast jobb.»
prosent). Antallet arbeidstakere har økt i deler av
arbeidslivet der det er krevende å organisere. (Se
drøftingen av prekariatet ovenfor.)
Før var det slik at arbeidstakerne reiste krav,
arbeidsgiver kom med tilbud, og selvsagt skulle
lønn og vilkår forbedres og fremforhandlete goder
beholdes. Nå stiller pågående arbeidsgiverorganisasjoner krav. Lærerkollegaer nær Norge har fått
lønnsnedslag og reduksjon av pensjon. Krisen i
Europa er langt fra over. Og når fagforeningene
trengs mest, sliter de hardest.
Sterke fagforeninger er heller ikke naturgitt i
Norge. Ifølge Arbeidslivsbarometeret 2014 oppgir
stadig flere at de ikke er interessert i fagforeningsarbeid. 38 prosent oppga i 2009 at de absolutt, eller
kanskje, kunne tenke seg å påta seg verv. Nå er
andelen 28 prosent. Går fagbevegelsens historiske periode mot slutten? Vil ny teknologi, høyere utdanningsnivå og individuelle klassereiser
påskynde en slik utvikling? Det er ikke sikkert.
Paradoksalt nok kan en samfunnsutvikling med
større sentralisering og konsentrasjon av folk peke
i motsatt retning. Generelt høyere kompetanse hos
medlemmene innebærer store ressurser i et fagforeningsfellesskap. Ny teknologi gjør det lettere
å organisere.
Fagbevegelsen må hver dag opparbeide seg
tillit, forfekte medlemmenes sak og kjempe for
deres interesser. Fagforeningsbevisste tillitsvalgte
kan mislike det, men folk stiller spørsmålet
«What’s in it for me?». Individualistiske trender er tunge. Konkurrentene kommer og utnytter mulighetene og den ideologiske utviklingen.
Kristelig Fagforening (Krifa) er eksempel på en
nettbasert «fagforening». Den har ett spor: det
individuelle, med karrière- og juridisk hjelp.
Kontingenten er billigere og medlemmer blir
sett på som kunder i et forsikringsselskap. Ekte
«Striden om arbeidsvilkår
er internasjonal.»
52 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
fagforeninger hjelper også enkeltmedlemmer,
men vil møte «amerikaniserte» utfordrere som
stjeler fagforeningsklær for å drive butikk. Svaret
er både styrking av tradisjonelle fagforeningsfellesskap og kollektive verdier, og at det «usynlige» arbeidet for den enkelte vises tydeligere
frem. Det gjelder både den juridiske ivaretakelsen og de millioner av arbeidstimer som tusenvis
av fantastiske tillitsvalgte utfører for å forsvare
enkeltmedlemmers rettigheter lokalt.
I forbindelse med arbeidstidskampen i 2014
opplevde Utdanningsforbundet for første gang
at medlemmenes engasjement gjennom sosiale
medier «tok av». Over 30.000 engasjerte seg i
Facebook-grupper med stor aktivitet og deling
av informasjon og nyheter. Viser ikke dette at den
digitale verden og sosiale medier har overtatt for
det fysiske formatet? Nei, tusenvis av ungdommer samler seg ikke først og fremst for å se for
eksempel Justin Bieber, men for å se hverandre.
Og det ble organisert ved bruk av ny teknologi og
sosiale medier. Syntesen mellom fysiske møter og
bruk av ny teknologi er krutt. Espen Løken skrev
boka «Så samles vi på nettet» i 2002. Den trenger oppfølging tretten år etter. Fagbevegelsen må
nytte alle verktøy i den teknologiske kassen til å
videreutvikle de tradisjonelle møtene der fagorganiserte treffes. De er ikke avleggs. Fellesskapet
som materialiseres, befestes og forsterkes under
streikesamlinger, streikekafeer og demonstrasjoner har stor betydning.
Våren 2013 gikk kommunenes arbeidsgivere i
Danmark til lockout mot lærerne. Skolelærerne i
Norge var i front blant arbeidstakerne høsten 2014.
En taktisk og foreløpig seier var gunstig også for
andre. Striden om arbeidsvilkår er internasjonal.
– If there is anyone who still wonders why this
war is being fought, let him look to Norway, sa
president Franklin D. Roosevelt i 1942. I dag kan
det, uten sammenlikning for øvrig, være grunn til
å si «Look to Norwegian». Luftfarten ligger foran
i utviklingen av arbeidslivets vilkår, med beinhard konkurranse og press på lønns- og arbeidsvilkår. Selskap som Ryanair leder an. Utviklingen
har relevans for alle arbeidstakere. Liberalistisk,
internasjonalisert konkurranse gir sine resultater.
Retningen er stukket ut, og presset mot fagbevegelsen øker. At LO og Unio så det prinsipielle i Norwegian-pilotenes kamp, og ikke falt YS i ryggen,
var av historisk betydning. Streiken i Norwegian
var elleve dagers voksenopplæring, for dem som
fulgte med i timen.
Når mange «gir» solidaritet, betyr det at stadig
flere «får». I dette fellesskapsregnestykket blir
summen større, jo mer arbeidstakerne deler. Det
peker fremover. Derfor er det er tankevekkende
når det sies at høyresiden har tatt over utopiene og
at arbeiderbevegelsen har gitt slipp på dem. Fagbevegelsen er fattig uten formulerte fremtidsbilder
og visjoner. De må ankres fast i det daglige arbeidet. Det betyr blant annet at forbund, både i privat
og offentlig sektor, forsvarer og bygger velferdsstaten. I det ligger også et annet prosjekt: å bekjempe
splittelse mellom organisasjonene og deres medlemmer. Like nødvendig er det å kjempe mot sosial
dumping, rasisme og for kvinners rettigheter. Fordi
det er riktig i seg selv, fordi det styrker samholdet,
og fordi det viser viktige sider ved det samfunnet
der det «skal bli like fint å jobbe som å danse».
Det er ideologisk tåkeprat å fremstille fagbevegelsen som stivnet og gammelmodig. Men
den trenger flere «uttrykkssterke» aksjons- og
demonstrasjonsformer for å fenge medlemmer,
media og folk ellers. Bildet av uniformskledte
sykepleiere med trommer har festet seg for meg
som ett eksempel. I USA plasserer fagforeninger
kjempestore oppblåste rotter utenfor bedrifter i
konflikt. Ikke så kjekt for en restaurant eller et
hotell. Aktiv streik, med de store kreftene som fagforeningene disponerer, gir fantastiske muligheter.
Unios siste streiker viser dette. Arbeidsgiversiden
disponerer alltid færre folk når konflikten er et
faktum. Men hva striden gjelder, må ikke forsvinne i støv og støy. Veteranen Per Østvold fra
Transportarbeiderforbundet uttrykte det slik: Et
streikegrunnlag som ikke får plass i en VG-overskrift, er neppe verdt å ta en kamp for.
Sterk ledelse er nødvendig for slagkraft. Men
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut
Hovland
kh@utdanningsnytt.no.
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket
godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger
på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en
svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn
inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i
antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen,
men separat som jpg- eller pdf-filer.
«pamperi», der ledende tillitsvalgte og topper i
fagforeningssekretariat fjerner seg fra medlemmene, er ødeleggende. De fleste ser for eksempel ingen grunn til at deres egne representanter,
med kontingentpenger, skal lønnes som overbetalte direktører. Videre er det selvsagt greit at folk
skifter jobber. Men dersom det etableres et «flytsjikt» der mange pendler mellom fagforeninger,
arbeidsgiversiden og direktorater/departementer, kan fagforeningskulturen og tilhørigheten til
arbeidstakersiden svekkes. Profesjonelle fagforeningsapparat trengs for at organisasjonene skal
gjøre jobben.
Fagbevegelsen skal være et kraftsentrum i
samfunnsutviklingen og diskursen om både virkelighetsbeskrivelsen og de store spørsmålene
i vår tid. Det holder ikke å overlate debatten til
Civita, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
og finansnæringens forståsegpåere. Manifest,
DeFacto, Res Publica med flere må få ressurser
til å pøse på med analyser og argumenter. Tankesmien Agenda bør plassere seg i dette fellesskapet. Og selvsagt er det viktig at fagbevegelsens
egne tallknekkere og spesialister er blant de aller
beste.
Men fagbevegelsens egenart, kultur og identitet
må ikke forsvinne i effektivitetens tornadoer. Det
er viktig å verne og videreutvikle fagforeningsspråk som skiller seg fra det glatte og luktfrie som
vi kjenner fra organisasjonspsykologer, ledelseskurs og nyliberalisme. Arbeidstakerne trenger sitt
eget språk som er organisk utviklet i egen jobb-,
profesjons- og fagvirkelighet. Det må gjenfinnes,
gjenvinnes og nyskapes i prat og samtale. I arbeidsplassenes, yrkenes, profesjonenes og fagbevegelsens fellesskap. Lenge leve felles matpauser!
En genuin bevegelse tar sin kraft fra medlemmenes tusener av stemmer og hoder. Selvsagt, vil
leseren kanskje si. Men noen snakker om «New
Tradeunion Management», NTM, som en mulig
smitteeffekt fra New Public Management. Fagbevegelsen eksisterer ikke isolert fra samfunnsutviklingen og tidsånden. Å la innleide reklamefolk og
konsulenter ta over budskap, strategi og profilering
er en felle. Levende organisasjonsdemokrati med
gode kanaler mellom topp og bunn er viktigere
enn brukerundersøkelser, profileringsartikler og
«bonuspoeng».
Medlemmene må være årvåkne. Grunnmuren; tillitsvalgtapparatet, de lokale foreningene
og klubbene på arbeidsplassene, må bygges og
styrkes. Fagforeningsbevissthet oppfattes noen
ganger begrenset til lojalitet fra medlemmer og
grunnplanstillitsvalgte overfor organisasjonen,
eventuelt ledelsen. Under konflikt er den avgjørende for arbeidstakerkraften. Men medlemmene
må aldri gjøres til kveg som dras ut i gatene når
det passer. Like viktig som det er å stå sammen
når det gjelder, er medlemmenes engasjement og
konstruktivt kritiske holdning. Uten den råtner
fagbevegelsen på rot.
Er en samlet bevegelse mulig og ønskelig i dette
perspektivet? En av forutsetningene for å lykkes
med samling, er at medlemmene oppfatter at «det
er min bevegelse». Ulike profesjoner, yrkes- og faggrupper må ha forbund, seksjoner og møteplasser
for egen identitet og særegne interesser. De må
oppleve gjenklang, gjenkjennelse, kollegafellesskap
og faktisk støtte for sine saker. I LO finnes fremdeles strømninger som motarbeider utdanningsgruppene, og i Unio mangler det noe på respekten
for fagarbeidere. Når slikt endres, vil fagbevegelsen
samlet styrkes. Gjensidig arbeidstakersamarbeid
må kombineres med respekt for andre grupper og
anerkjennelse av profesjonsgrenser.
I LO diskuteres om det er mest tjenlig med
vertikal (etter fag) eller horisontal (etter bedrift/
arbeidssted) organisering. Problemstillingene
ligner dem lærergruppene har gjennomført
om enstolpemodell. Utdanningsforbundet har
årelange erfaringer med fusjonsprosesser og
omorganisering. Noe har gått bra, men flere
medlemmer i flere grupper har ikke funnet seg til
rette med sin plass, sin innflytelse og sine arenaer.
Men det er erfaringer å øse av.
Jo større paraply vi samles under, desto større
sjanse er det for spenninger innad. Vi ser allerede tilfeller der forbund i samme hovedorganisasjon slåss om medlemmer. Innen en enda større
sammenslutning vil det være klare politiske og
saksmessige uenigheter, til og med interessemotsetninger.
Fagbevegelsen er politisk og må samarbeide
med ulike organisasjoner og partier, ut fra sakene
og på egne premisser. Medlemmene må oppleve
at fagbevegelsen er reelt uavhengig og deres egen.
Dette er et troverdighetsspørsmål. Formell binding til politiske partier er uaktuelt for Unio. Det
er ingen grunn til å gi fagforeningsmotstandere
billig argumentasjon. Faren er også at «DNFs»
apparat blir en modererende kraft som motarbeider medlemsforeningene og medlemmenes
interesser. Vi trenger ikke et monstrøst byråkrati
som «går i ett» med statsapparatet og den etablerte eliten. Vi trenger fagbevegelsen mer enn
noen gang.
Antall medlemmer i hovedorganisasjonene (2013) og organisasjonsgrad i 2004 og 2013.
53 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Annonser Sør-Norge/Kurs
Arendal kommune
I hjertet av Sørlandet ligger Arendal. Arendal har ca.
43 700 innbyggere og er fylkeshovedstaden i AustAgder. Kommunen er i dag kjent for et rikt kultur- og
festivalliv.
UTDANNING
Utgivelser
2015
Moltemyr skole er en 1-10 skole med ca. 450 elever og ca.
70 ansatte. Vi er mottaksskole, og har SFO tilbud. Vi har
kontorfellesskap og godt samarbeid med PPT, barnevern,
oppvekstmedarbeider og fritidsmedarbeider. Mediatek,
svømmebasseng, flotte turområder og nylig oppdaterte
uteområder. Skolen har sterkt fokus på brukermedvirkning.
Se skolens hjemmeside: moltemyr.skole.no
Vil du være med å bidra til at våre elever får de beste
muligheter?
Vi trenger en dyktig FAGLEDER TIL BARNETRINNET som
er en tydelig , engasjert og løsningsorientert leder.
100% fast stilling
For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad se:
www.arendal.kommune.no
Søknadsfrist: 10. mai 2015
TA DELTIDSSTUDIER MENS DU
ER I JOBB
August 2015 starter nye kurs på MF i Oslo:
RLE 1(15+15 stp) Religion, livssyn og etikk
Undervisning 8 lørdager per semester over 1 år
Nr.
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
Materiellfrist
23. apr
06. mai
21. mai
04. juni
06. aug
20. aug
03. sep
17. sep
01. okt
15. okt
29. okt
12. nov
26. nov
RLE 2(15+15 stp) Religion, livssyn og etikk
Undervisning 8 lørdager per semester over 1 år
Undervisning RLE 1 og 2 h-15:
15.08, 29.08, 12.09, 19.09, 17.10, 31.10, 07.11, 21.11
Erfaringsbasert master i RLE/religion og etikk (90 stp)
Undervisning 6 lørdager per semester over 2 år, pluss
avhandling 1 år. Undervisning h-15: 15.08, 29.08, 19.09,
17.10, 14.11, 05.12
Opptakskrav: RLE 1 og 2: Generell studiekompetanseMaster: Se egne opptakskrav i brosjyre/søknadsweb
Søknadsfrist: 15. juni 2015
Studieavgift per semester: ca kr. 3.500,For info og søknad: www.mf.no/videreutdanning
Nærmere opplysninger: e-post: deltid@mf.no
Studierådgiver Mona Gulbrandsen Bø. Tlf. 22 59 05 00
Faglig ansvarlig: ann.midttun@mf.no og
Sverre.d.mogstad@mf.no
54 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
For annonser – kontakt:
Stillings-/kursannonser:
Sara Bjølverud - sb@utdanningsnytt.no
Produktannonser og bilag:
Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no
Nettannonser:
Carina Dyreng – cd@utdanningsnytt.no
Utkommer
08. mai
22. mai
05. juni
19. juni
21. aug
04. sep
18. sep
02.okt
16. okt
30. okt
13. nov
27. nov
11. des
Juss
Endre Lien |
Advokatfullmektig
i Advokatfirma Raugland AS
FOTO OLAV HEGGØ/FOTOVISJON AS
Lov
og
rett
Uttalelse fra Datatilsynet
om nettstedet minlærer.no
Datatilsynet har i brev den 6. februar
2015 avgitt en viktig uttalelse om
nettstedet minlærer.no.
Nettsiden minlærer.no ble lansert i 2012. Her kunne elevene gi
sin vurdering av lærere i den videregående skolen.
Mange har vært kritisk til nettsiden siden etableringen.
Utdanningsforbundet, og også Elevorganisasjonen, har vært
kritisk til nettstedet.
Kritikken dreier seg om at nettsiden har fungert som en
offentlig gapestokk. Flere av kommentarene anses å grense til
sjikane rettet mot enkeltpersoner. Kritikken har også gått på at
elevene uttaler seg anonymt og dermed ikke kan ansvarliggjøres
på noen måte.
Utdanningsforbundet ba i 2012 Datatilsynet om en juridisk
vurdering av lovligheten av minlærer.no
Datatilsynet viser innledningsvis i sitt brev 6. februar 2015
til tidligere uttalelse om at de enkelte ytringene på minlærer.no
måtte vurderes for seg, og at man ikke kunne vurdere lovligheten for hele nettstedet. Datatilsynet uttaler at dette standpunktet ikke lenger er gjeldende. Tilsynet viser til at rettsutviklingen
innebærer at de ansvarlige for nettstedet har ansvar for å følge
personopplysningsloven, og de kan dermed stilles til ansvar for
sin behandling av personopplysninger.
Datatilsynet går deretter inn på hva rettsutviklingen på området består i, og nettstedet minlærer.no spesielt.
EU-domstolen avsa 13. mai 2014 dom i den såkalte Googlesaken. Dommen slo fast at Google og andre søkemotorer ble
ansvarliggjort selv om søkemotorene selv ikke publiserer personopplysningene, men kun peker til dem gjennom visning av
søketreff.
Datatilsynet vurderer det slik at ansvarliggjøringen av Google
og andre søkemotorer får konsekvenser også for andre aktører som drifter nettsider hvor personopplysninger formidles til
allmennheten.
55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
Datatilsynet viser til at det har medført en endring i synet på
såkalte ratingsider på nett. Datatilsynet viser videre til at det er
funnet sted en dialog med nettstedet legelisten.no, som er en
ratingside om leger i Norge. Datatilsynet har i en uttalelse lagt
til grunn at personopplysningsloven gjelder for legelisten.no,
og at nettstedet har et overordnet ansvar for at personopplysningsloven følges i drift av nettsiden. Datatilsynet uttaler seg så
videre om nettstedet minlærer.no: «Minlærer.no går imidlertid
ut over de tradisjonelle rammene for å fremme kritikk og skape
debatt. Nettstedet innhenter, systematiserer og videreformidler evalueringer av navngitte lærere om hvordan de gjør jobben
sin. Lærere som er omtalt på nettstedet, får en samlet karakter basert på tilbakemeldinger som er gitt innen fire områder:
«fagkunnskap», «evne til å lære bort», «respekt for elevene»
og «engasjement».
Evalueringene er søkbare for enhver som besøker nettsiden
ved at man kan søke opp skoler i Norge. Tjenesten er anonym
for den som skriver vurderinger, mens en lærer ikke kan kreve
å bli slettet.
Datatilsynet uttaler at de finner klare likheter mellom nettsiden legelisten.no og minlærer.no. Begge nettsidene baserer sin
virksomhet på å innhente og spre evalueringer av enkeltpersoners yrkesutøvelse.
Datatilsynets vurdering er at nettsider som driver med denne
type evalueringsvirksomhet, ikke er unntatt personopplysningslovens plikter gjennom unntaket for «utelukkende journalistiske formål» i personopplysningsloven § 7. Datatilsynet
uttaler videre:
«Vi legger her vesentlig vekt på at en database hvor man ved
søk kan finne strukturerte og systematiserte personopplysninger om enkeltpersoner fremstår som noe kvalitativt annet enn
utøvelse av tradisjonell journalistisk virksomhet.»
Datatilsynets uttalelse er viktig og sier klart hvor grensen
går i forhold til personopplysningsloven når det gjelder såkalte
ratingsider på internett.
«Rettsutviklingen innebærer at de
ansvarlige for
nettstedet har
ansvar for å
følge personopplysningsloven.»
55 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Terje Skyvulstad | 1. nestleder
FOTO STIG BRUSEGARD
Heltene på Heltberg
Fredag 10. april fikk 17 lærere ved Heltberg Private Gymnas i Oslo igjen lovnad om en kollektiv
tariffavtale. Det skjedde etter tre ukers streik. Det
skjedde fordi disse lærerne hadde en bevissthet
om at solidaritet og fellesskap bringer oss lenger
enn om vi prøver å ordne opp hver for oss. Bakgrunnen var at lærerne hadde hatt en tariffavtale
som arbeidsgiver ikke ville videreføre. Utdanningsforbundet skal nå i løpet av april forhandle
videre med Abelia om en ny avtale som skal
gjelde for undervisningspersonale på skoler som
omfattes av privatskoleloven, og som er medlem
av NHO/Abelia. Dette er en seier for lærerne på
Heltberg, for Abelia – og for det norske partssamarbeidet.
Vi opplever at tariffavtaler i den private delen
av utdanningssektoren settes under press. Et
eksempel er presset mot pensjonsrettighetene til
de ansatte i den private delen av barnehagesektoren. Vi ser stadig tydeligere hvordan private eiere
søker seg mot de tariffområdene med de dårligste
vilkårene. Vi kaller fenomenet for tariff-hopping.
Samfunnet står overfor en «smart omstilling» av
arbeidslivet. Konflikten i Norwegian er et uttrykk
for slik «smartness». Konflikten handlet om selskapets rett til å fraskrive seg ansvar for de ansatte,
gjennom å opprette underselskaper med arbeidsgiveransvar for pilotene. Jo løsere tilknytning de
norske pilotene har til morselskapet, jo enklere vil
det være for Norwegian å presse lønn og arbeidsvilkår. Er dette metoder vi vil komme til å se også
i private utdanningsselskaper?
56 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
«Fagforeningene har sjelden helterollen i fortellingene om «det nye» arbeidslivet», sier
Per-Harald Rødvei i en artikkel i Tidsskrift for
samfunnsforskning. Han er tilknyttet Nordlandsforskning og har i sin doktorgrad sett på individualisering i forholdet mellom arbeidsgiver og
arbeidstakere. Han viser mange ulike måter å
tolke forholdet mellom individet og kollektivet,
men er tydelig på at bedriftene og deres ledere
neppe er tjent med å forholde seg arbeidstakerne
som individer. Snarere tvert i mot: «I den nordiske
modellen veves partene i arbeidslivet sammen i de
lokale virksomhetene gjennom forhandling, medbestemmelse og representasjon for de ansatte, der
man ikke bare drøfter fordelingene av resultater og
inntjening, men også samarbeider om virksomhetens utvikling.»
Rødvei ser ingen tegn til at det i dagens arbeidsliv
finnes brukbare alternativer til partssamarbeidet,
slik vi kjenner det. Det gjør Jonas Gahr Støres
advarsel i Dagbladet 15. april ekstra alarmerende:
«Den norske modellen svekkes bit for bit.»
Hvis den nordiske modellen svekkes, betyr
dette antakelig ikke bare en tøffere hverdag for de
ansatte – det betyr også svekkede bedrifter! Heltene i norsk arbeidsliv skal fortsatt handle som
et kollektiv – dette er den beste garantien for en
samfunnsutvikling der solidaritet står sterkere enn
egennytte.
Lærerne på Heltberg forsto dette – jeg gratulerer!
«Hvis den nordiske
modellen svekkes,
betyr dette antakelig
ikke bare en tøffere
hverdag for de ansatte –
det betyr også svekkede
bedrifter!»
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Nyheter
Redaksjonen: Arun Ghosh, Marius Vik, Marianne Løkholm Lewin, Heidi Thaulow Harto og Marianne Aagedal
WWW.UDF.NO
Utdanningsforbundet
Tittel
Sikret tariffavtale
etter tre ukers streik
Xxxx
Xxxx
Tittel
Xxxx
Les mer
www.udf.no
Utdanningsforbundet
Lærerne ved Heltberg Private Gymnas er
tilbake på jobb etter å ha sikret seg det de
www.nettside.no
Xxxx
streiket for.
Xxxx
Xxxx
Utdanningsforbundet tok ut 17
lærere ved Heltberg Private Gymnas i Oslo i streik 19. mars. Etter tre
ukers kamp ble konflikten kronet
med seier rett etter påske, da lærerne
kunne juble over å ha sikret seg ny
tariffavtale.
For det var det kampen sto om:
Å få en tariffavtale, slik de tidligere
hadde hatt, og som de også var lovet
videre.
Tariffavtalen forsvant etter at
Akademiet Norge AS i 2012 skaffet seg styreflertall i Stiftelsen
Heltberg. De forpliktet seg riktignok til å videreføre den gjeldende
tariffavtalen som da gjaldt mellom
Utdanningsforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som stiftelsen tidligere var medlem av, men
det skjedde ikke.
Etter å ha blitt medlem i arbeidsgiverorganisasjonen Abelia nektet
Heltberg Private Gymnas å inngå en
tilsvarende tariffavtale med Utdanningsforbundet. De ville i stedet forsøke å tvinge lærerne til å opprette
en alternativ fagforening ved skolen,
et klart brudd på lærernes organisasjonsfrihet og på den forpliktelsen
Akademiet Norge AS påtok seg da
de fikk styreflertall i stiftelsen.
Dette nektet Utdanningsforbundet
og lærerne å godta, og en tre uker
lang streik ble resultatet. Fredag 10.
april ble streiken avblåst. Da gikk
Abelia endelig med på at lærerne
skulle sikres tariffavtale.
– Dette var en viktig kamp for oss,
og det er svært gledelig at lærerne
nå er sikret tariffavtale slik nesten
alle norske lærere har, sier Ragnhild
Lied.
Selv om de streikende lærene har
stått rakrygget, vil det alltid være tøft
med en streik hvor så få personer er
involvert, poengterer Utdanningsforbundets leder.
– Streiken har vært en stor
påkjenning for lærerne, men de har
tatt denne viktige kampen – og fikk
det de streiket for. Nå kan lærerne
igjen gjøre det de trives best med:
undervise elevene sine.
Håpet er at dette også vil gi flere
lærere i privatskolesektoren tariffavtale. Utdanningsforbundet skal
nå forhandle videre med Abelia
om en ny avtale som skal gjelde for
undervisningspersonale på skoler
som omfattes av privatskoleloven,
og som er medlem av NHO/Abelia.
Forhandlingene skal være ferdigstilte innen torsdag 28. april.
Dersom partene ikke blir enige i
forhandlingene, gjelder Utdanningsforbundets standard tariffavtale for Heltberg.
Av Utdanningsforbundets medlemmer i skolesektoren tas en tariffavtale gjerne for gitt: 98,5 prosent av
våre medlemmer i denne sektoren
Sikret seg ny tariffavtale: 10.april kunne Heltberg-lærerne feire at den tre uker lange
streiken var over. FOTO UDF/HELTBERG- LÆRERNE
har det. Nå er det også i ferd med
å bli mer vanlig i privat sektor, og
nylig underskrev også Steinerskolen
på Rotvoll i Trondheim, som første
Steinerskole i landet, en tariffavtale
med Utdanningsforbundet.
Ungdommens kritikerpris
søker nye juryklasser!
12. mars ble Ungdommens kritikerpris delt ut på Litteraturhuset i Oslo med
kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til stede. Vil din klasse være med
til neste år?
Vi søker videregående klasser fra hele landet – fra både allmenn og yrkesfaglige linjer – som skal kåre årets beste bok for 2015. De sju utvalgte klassene
skal lese åtte bøker nominert av Norsk kritikerlag.
Søknadsfrist er 20. mai. Les mer på Utdanningsforbundets hjemmesider.
57 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Landsmøtet 2015:
Skal vi ha et etisk råd?
Skal vi, som våre nordiske naboland,
innføre et profesjonsetisk råd? Det er ett av
spørsmålene Utdanningsforbundet skal ta
stilling til på landsmøtet seinere i år.
Landsmøtet i Utdanningsforbundet er organisasjonens øverste organ.
Her legges premissene for forbundets
politikk de neste fire årene.
Det kommende landsmøtet skal på
nytt reise spørsmålet om vi trenger
et profesjonsetisk råd. Landsmøtet i
2012 la en rekke føringer for hvordan
det skulle jobbes med profesjonsetikk
internt og eksternt, blant annet skulle
mandat og sammensetning av et etisk
råd utredes og legges fram som sak på
landsmøtet i 2015.
Mange har råd
Yrkesgrupper som regner seg som en
egen profesjon, har vanligvis utviklet
en egen etikk, oftest kombinert med
et etisk råd for å holde egen etikk i
hevd og for å opprettholde nødvendig tillit mellom profesjonen og samfunnet. For eksempel har profesjoner
som leger, advokater og yrkesgrupper som logopeder opprettet etiske
råd. Det samme har mange bransjer som for eksempel pressen, med
Pressens faglige utvalg. Innen helsesektoren er det opprettet etiske
komiteer i helseregionene. Etiske råd
opprettes for å opprettholde en etisk
forsvarlig praksis.
Lærerprofesjonens
etiske plattform
Arbeidet med å sette Lærerprofesjonens etiske plattform ut i livet
er i full gang. Samtidig er det langt
igjen før målet er nådd med at alle
arbeidsplasser, lærerutdanninger,
studenter og laget av støttespillere
i utdanningssystemet for øvrig, har
tatt Lærerprofesjonens etiske plattform aktivt i bruk.
Dette arbeidet er viktig for å verne
om profesjonens faglige autonomi
og handlingsrom. Lærere må ha et
handlingsrom for faglig skjønn og
etiske overveielser, fordi våre verdier, holdninger og valg påvirker
barnehagebarn og elever. Å ha rom
for å diskutere, reflektere og vurdere faglige overveielser, verdivalg
og handlinger sammen med kolleger er helt nødvendig for å vite om
valgene er til beste for dem vi har
ansvar for. Plattformen skal gi støtte
for refleksjoner, faglige begrunnelser
og diskusjoner om hva som er etisk
forsvarlig praksis. På den annen side
må lærere og ledere oppleve trygghet
og tillit fra omgivelsene for å kunne
utføre jobben som forventes av dem.
Disse spørsmålene er diskutert i
mange lokallag og skal diskuteres
på de kommende fylkesårsmøtene:
OSkal det opprettes et etisk råd?
OHva kan og bør et etisk råds mandat være?
OHva kan og bør være rådets sammensetning?
Argument mot
Et argument mot å opprette Lærer-
Pengene tilbake til «Rosa kompetanse»
Kurstilbudet som skal gi ansatte i
skolen økt kunnskap om kjønn og
seksualitet, får tilbake midlene i det
nye statsbudsjettet.
FOTO PHILIPPE LEROYER
66 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)
fikk nesten halvert budsjettet til sitt
kurstilbud «Rosa kompetanse» ved
siste statsbudsjett. Nå har regjeringen snudd og vier igjen én million
kroner til formålet.
«Rosa kompetanse» er et undervisningstilbud utviklet av LLH som tilbys
skoler i hele landet. Målet er å lære
ansatte i skolen og andre offentlige
instanser om hvordan vi kan snakke
trygt om kjønn og seksualitet, og gi
økt kunnskap om det å være lesbisk,
homofil, bifil eller transperson i
dagens Norge.
– Dette er et kompetansefelt det
undervises lite i på lærerutdanningene, samtidig som det er sterkt
etterspurt. Det er derfor flott at
regjeringen har snudd og bevilget
mer penger til dette viktige arbeidet.
Vi oppfordrer skolene til å be om
kurstilbud fra «Rosa kompetanse»,
sier Reidun Blankholm, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.
Foredraget kan bestilles via
www.llh.no.
profesjonens etiske råd, er at lærerorganisasjonene kan overlate arbeidet
med etikk i for stor grad til rådet - at
rådet kan bli en «parkeringsplass» for
etikkarbeidet.
Hvis Utdanningsforbundet velger
å opprette et etisk råd vil det være
naturlig å opprette et råd som har
en rolle tilpasset Lærerprofesjonens
etiske plattform. Plattformen er
utformet for å gi lærerprofesjonen
et godt utgangspunkt for å diskutere
verdier. Plattformen skal også bidra
til at lærerstemmene skal høres i det
offentlige rom.
Råd kan ha svært forskjellige roller og mandat, og rådenes
uttalelser vil være mer eller mindre forpliktende. Består det etiske
grunnlaget av retningslinjer – vil
rådet kunne påpeke brudd på retningslinjene. Da kan et råd ha et
mandat som innebærer at det også
er en klageinstans. Ingen av rådene
som lærerorganisasjonene i våre
naboland har opprettet har et slikt
mandat. Mandatene til disse rådene
er å støtte opp om og holde diskusjonene om etisk praksis i skoler og
barnehager oppe.
Kurs i Utdanningsfo
Skal vi leke en bok?
27. april blir det kurs i Lærernes
hus om språk for ansatte i barnehagen. Ingvild Alfheim og Cecilie Fodstad, forfatterne bak boka «Skal vi
leke en bok? Språktilegnelse gjennom bildebøker» vil konkretisere
noe av bildebøkenes potensial til
å skape et morsomt språkmiljø i
barnehagen.
Atferdsutfordringer
i barnehage og skole
28.-29. april kan du møte landets
fremste fagpersoner på området;
Thomas Nordahl, Ingrid Lund og
Terje Ogden. De vil bl.a. snakke om
Etisk tenketank
HVA MENER DU?
Etikk–stafett
Pedagogisk forsvarlig?
TEKST Frank Bergli 1. vara til sentralstyret
Etikk-debatt: Landsmøtet i november skal bestemme om Utdanningsforbundet skal
opprette et profesjonsetisk råd eller ei. FOTO UDF/TOM-EGIL JENSEN
Har du spørsmål eller synspunkter
på denne saken ta kontakt med ditt
fylkeslag.
Fylkeslagene kan gi sine innspill
til sentralstyret innen 1. juni.
For mer informasjon om bakgrunn
for debatten kan du lese saken med
vedlegg på våre nettsider:
udf.no/Hovedmeny/Landsmotet-2015
orbundet
læringsmiljøets betydning i arbeidet med atferdsutfordringer, innagerende atferd hos barn og unge og
om psykososiale vansker og utagerende atferdsutfordringer.
Kurset holdes i Lærernes hus i
Oslo.
Muntlig eksamen i norsk
for videregående skole (SF)
11. mai arrangerer vi kurs i Lærernes hus for norsklærere på studiespesialisering. Hvordan forholder
vi oss til den nye eksamensforskriften? Og hvordan kan vi sikre
en rimelig lik nasjonal standard når
det gjelder vurdering av muntlig
eksamen? I ulike videoklipp følger
vi en elev i en «autentisk» eksamenssituasjon. Hvor god er prestasjonen – kursdeltakerne utveksler
synspunkter og gir karakter. Mette
Haraldsen er kursleder. Haraldsen
underviser i norsk ved Kvadraturen
skolesenter i Kristiansand og har
utgitt flere læreverk innen dette
fagområdet.
Meld deg på eller les mer på
www.udf.no/kurs
Arne er pedagogisk leder i en fire-avdelings barnehage. Han har vært
ansatt i stillingen i fire år, men har allerede begynt å tenke på om han skal
slutte som barnehagelærer.
Han sliter litt med å bestemme seg, fordi han liker barnehagelæreryrket veldig godt, spesielt den delen av arbeidet som foregår sammen med
barna. Men Arne synes han har fått for mye ansvar og for mange oppgaver
som handler om andre forhold den siste tiden, og han får ikke tida til å
strekke til. Dette har ført til at han ofte går hjem fra jobb med en følelse
av at han ikke lenger gjør en god nok jobb, og det er mest frustrerende å
kjenne på at han kunne gjort mange ting annerledes dersom han hadde fått
litt mer handlingsrom i hverdagen sin.
Arne liker godt å jobbe i team hvor de kan spille på hverandre, både
store og små. Han liker også godt å planlegge dagene på en måte som nettopp legger opp til at alle må bidra. Imidlertid har sykdom blant de ansatte
på avdelingen og i barnehagen, og en sterk føring fra styrer om å hjelpe til
på andre avdelinger ved fravær, ført til at de ofte ikke får gjennomført det
de hadde planer om på avdelingen. Dette fører igjen til frustrasjon blant de
ansatte, og resultatet blir slitne voksne og umotiverte og urolige barn.
Den siste tiden har det stadig vært nødvendig å improvisere eller endre
på deres opprinnelige planer, og Arne har etter hvert begynt å tenke på om
det de gjør er pedagogisk forsvarlig ut fra det samfunnsmandatet de er
satt til å forvalte. Han er ikke fornøyd med sin egen innsats, og han er ikke
bekvem med at det er han som har ansvaret for dette på avdelingen. Han
har tatt opp problemet med styrer ved et par anledninger, som sier at han
er fornøyd med den jobben Arne og teamet gjør. De har også drøftet hvordan de best kan realisere barnehagens samfunnsmandat på et par ledermøter, uten at de har kommet fram til noen gode løsninger. Diskusjonene
ender alltid opp i strukturelle behov og barnehagens pressede økonomi, og
at de må være veldig restriktive med å
bruke vikarer.
OHvordan kan barnehagen ta tak i denne
utfordringen?
OBør Arne slutte for å vise at det er
alvor?
OHvem har ansvaret for at den daglige
driften er pedagogisk forsvarlig?
OHvilket ansvar har Arne i dette?
Stafettpinnen går til videre til
sentralstyremedlem Tore Fjørtoft.
Frank Bergli. FOTO UDF /TOM-EGIL JENSEN
67 | UTDANNING nr. 8/24. april 2015
ÅRETS LÆREMIDLER fra Aschehoug Undervisning 1–7
Vekk nysgjerrigheten for
matematikk med Matemagisk!
Quest fikk BELMA-prisen (Best European
learning materials awards) i 2014.
Norges mest
brukte norskverk!
Digital elevbok med
innlest lyd fra 5.trinn
NYE Zeppelin 3: 2016
NYE Zeppelin 4: 2017
KOM PON ENTER:
L æ re b ø ke r | D i g i t a l e e l ev b ø ke r | L æ re re n s t a v l e re s s u r s | D i g i t a l e l ev re s s u r s | D i g i t a l l æ re r re s s u r s | Vu rd e r i n g s p røve r i n te g re r t i VO K A L
Fo r m e r i n fo r m a s j o n o g t i l g a n g t i l g r a t i s p røve p e r i o d e p å l æ re re n s t a v l e re ss u r s ko n t a k t : sve r re. b l i x r u d @ a s c h e h o u g . n o