Utdanning nummer 18 2012

Transcription

Utdanning nummer 18 2012
Min favorittlærer | 20 Matteknekkeren Reportasje | 24 Lærer kunsten å smi
Fotoreportasje | 30 Sjokolade på timeplanen Frisonen | 35 Rektor viser muskler
18
2. NOVEMBER 2012
utdanningsnytt.no
Hovedsaken
Sverige:
Nedtur
for private skoler
18
Redaksjonen
2. november 2012
utdanningsnytt.no
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
kh@utdanningsnytt.no
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
hw@utdanningsnytt.no
Paal M. Svendsen
Nettredaktør
ps@utdanningsnytt.no
Innhold
12
Ylva Törngren
Deskjournalist
yt@utdanningsnytt.no
Sonja Holterman
Journalist
sh@utdanningsnytt.no
Jørgen Jelstad
Journalist
jj@utdanningsnytt.no
Lena Opseth
Journalist
lo@utdanningsnytt.no
Kirsten Ropeid
Journalist
kr@utdanningsnytt.no
Marianne Ruud
Journalist
mr@utdanningsnytt.no
Inger Stenvoll
Grafisk formgiver
is@utdanningsnytt.no
Hovedsaken:
Nedover for sveNske friskoler
at årskullene går ned i Sverige, varsler usikre tider for de mange private skolene.
en rapport har ikke kunnet slå fast verken entydige fordeler eller ulemper ved privatiseringa
av offentlig sektor. om skoleeierne fortsatt skal kunne ta ut utbytte, er under utredning.
Tore Magne Gundersen
Grafisk formgiver
tmg@utdanningsnytt.no
Ståle Johnsen
Korrekturleser/bokansvarlig
sj@utdanningsnytt.no
Synnøve Maaø
Markedssjef
sm@utdanningsnytt.no
Helga Kristin Johnsen
Markedskonsulent
hkj@utdanningsnytt.no
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
rs@utdanningsnytt.no
Berit Kristiansen
Markedskonsulent
bk@utdanningsnytt.no
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
ha@utdanningsnytt.no
Carina Dyreng
Markedskonsulent
cd@utdanningsnytt.no
2 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Frisonen
Utover kostholdet tror ikke rektor Mariann
Sletten at lærerne merker så mye til at hun
er bodybuilder.
Innhold
Aktuelt
4
Aktuelt navn
10
Hovedsaken
12
Kort og godt
18
Min favorittlærer 20
Aktuelt
22
Reportasje
24
Fotoreportasje 30
Friminutt
34
Frisonen
35
Innspill
36
Debatt
40
Kronikk
Stilling ledig/
kunngjøringer
Lov og rett
Fra forbundet
46
50
55
56
20
Min favorittlærer
Håvard Tjora sleit med matematikken på 6. trinn, men da lærer Nils-Erik Lister
kom med råd, gikk lyset opp for Håvard. Mestringsfølelsen bidro til at Tjora
også valgte læreryrket.
Utdanning på nettet
Leder
På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no
Utdanning
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
redaksjonen@utdanningsnytt.no
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2012: 146.622
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
30
Fotoreportasjen
7.-klassinger fra Larkollen skole dro på søtt
besøk til fabrikken for slikkmunner, Kraft Foods
Norge. Her ser vi Sofie Myklebust i klassisk
Freia-reklame.
24
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav og er svanemerket,
CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
medlem@utdanningsforbundet.no
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens
regler for god presseskikk. Den som
likevel føler seg urettmessig rammet,
oppfordres til å ta kontakt med
redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
Forsidebildet
I Sverige fører minkende
elevtall til at de private
skolene sliter. I Norge vil
Høyre og Frp gjøre det lettere
å starte privatskoler.
Foto: SXC.
Bildet er fargekorrigert.
Lærer kunsten å smi
Ingrid Hopp Hegg (19) fra Svelvik vil bli kunstsmed. Som eneste jente i landet begynte hun
ved den private smedskolen på Dovre i høst.
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Venstre-skolen i det blå
Venstre er et parti med stolte tradisjoner i skolepolitikken.
Ett av de mest kjente sitatene er fra Venstre-høvdingen
Johan Sverdrup, som etter seieren over Høyre i 1884 uttalte:
«Jeg har talt og virket for folkets selvstyre. Det forplikter
meg til å tale og virke for folkets opplysning.» Partiets slagord var ikke snauere: «Statsraadens søn ved siden af arbeiderens paa skolebenken.» Venstre var i mange år partiet
som lærere og skolefolk sluttet opp om, og de tradisjonene
ønsker partiet fortsatt å ta vare på. Ved de siste valgene har
SV vært blant partiene som har sanket flest lærerstemmer,
men nå tar Venstre opp kampen med partileder Trine Skei
Grande i spissen.
Hun sitter i utdanningskomiteen på Stortinget og er en
partileder som markerer seg ofte – både når det gjelder
skolepolitikk og andre viktige samfunnsspørsmål. Med
bare to representanter på Stortinget nytter det ikke å være
beskjeden, da må det trås til for å komme i medias søkelys.
Til Dagbladet sier Skei Grande at hun ønsker å overta som
kunnskapsminister dersom det blir borgerlig flertall og en
ny regjering etter valget i september neste år. Noe av det
første hun vil ta tak i som ny statsråd, er å gi et tilbud til de
9000 ufaglærte lærerne (som de noe selvmotsigende kalles)
i grunnskolen. – Mange av dem er flinke, men de mangler
den faglige tyngden. Man burde ha en plan for alle disse
9000, sier Venstre-lederen til avisen.
Noe annet partiet vil satse på, er å rekruttere folk med
doktorgrad til læreryrket ved blant annet å lokke med et
lønnspåslag på 5000 kroner i måneden. Videre skal alle
lærere ha femårig utdanning på masternivå i årene som
kommer, og det skal innføres en sertifiseringsordning med
rett og plikt til etter- og videreutdanning. – Skolen bør bli
en arena for en akademisk karriére. Sammen med høyere
lønn, tror jeg det vil heve statusen til yrket, sier Skei Grande
til Dagbladet.
Vi antar at Venstre-lederen har god oppslutning om flere
av sine forslag blant lærere rundt om i landet. Og det er all
grunn til å tro at Skei Grande vil følge opp dette dersom hun
kommer inn i en eventuelt ny, borgerlig regjering. Men det
er slett ikke sikkert at skolepartiet Høyre vil avstå fra en så
viktig statsrådspost, og det er heller ikke sikkert at Venstre kommer med i en ny regjering. I tillegg har Trine Skei
Grande trolig oversett en viktig «detalj»: Det er ikke lenger staten som forhandler med lærerne om lønn, det er det
KS som gjør. De 5000 kronene som Venstre-lederen lover
i lønnstillegg til lærere med doktorgrad, kan de komme til
å se langt etter.
Leder Mimi Bjerkestrand
1. nestleder Haldis Holst
2. nestleder Ragnhild Lied
Sekretariatssjef Cathrin Sætre
3 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Aktuelt
Vil øke klimaengasjementet blant ungdom
Teknologirådet introduserer rollespillet «Klimatoppmøte i skolen», der ungdom må forhandle frem
en løsning på klimaendringene i eget klasserom.
– Global oppvarming er særlig relevant for de unge, sier Kari Laumann i Teknologirådet.
Friskoler
Åpner for privatskoleslipp
I Sverige fører minkende elevtall til at de private skolene
sliter. I Norge vil Høyre og Frp
gjøre det lettere å starte privatskoler.
TEKST Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no
Frp er for et fullstendig frislipp med mulighet for
å gjøre skole til butikk. Høyre er noe mer tilbakeholden til et slikt frislipp. Det viser en gjennomgang Utdanning har gjort av partienes forslag til
nye stortingsvalgprogrammer, som for tida er på
høring i partiorganisasjonene.
Per i dag råder de rød-grønnes privatskoleforlik
med KrF i 2007. Gjeldende privatskolelov begrenser privatskoledrift til at det bare er skoler med
religiøst grunnlag eller alternativ pedagogikk som
får statstilskudd.
Krav om kvalitet
Høyre vil gjeninnføre lov om frittstående skoler
(friskoleloven) hvor alle som ønsket det, kunne
drive friskoler som alternativ til offentlig skole.
Høyre vil at dagens krav om formål skal erstattes
med krav til innhold og kvalitet. Før skolene blir
godkjent, vil partiet ha ei helhetsvurdering for å
se om en friskole vil få negative konsekvenser for
det offentlige skoletilbudet for elevene. Dessuten
skal ikke friskoler kunne betale utbytte til eierne.
I Fremskrittspartiets forslag tas det til orde for å
åpne for større privatisering av utdanningssektoren.
En ny finansieringsmodell for skolen skal likebehandle offentlige og private skoler. Pengene skal
følge eleven, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole, heter det i programkomiteens
førsteutkast til nytt stortingsvalgprogram. I forslaget
tas det også til orde for fri etableringsrett for private
skoler, så sant krav til kvalitet er oppfylt.
Hva slags kvalitetskrav som skal stilles, kunne
verken komitéleder Per Sandberg eller ungdomsorganisasjonens leder, Himanshu Gulati, svare på
da programforslaget nylig ble presentert.
Dagens opposisjonspartier er opptatt av å gjøre det lettere å starte privatskole. ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT
Faglige minstekrav
Gulati, som også er medlem av programkomiteen, sa at det ville bli stilt noen minstekrav for
privatskolene. Kravene vil formuleres i samarbeid
med fagfolk. Gulati sa til Utdanning at partiet vil
åpne for at private skoleeiere skal kunne betale ut
utbytte fra skoler som går med overskudd.
Supplement
Både KrF og Venstre understreker at friskolene skal være et viktig supplement til den offentlige skolen.
Mens Krf vil tillate friskoler med alternativ pedagogikk eller alternativt
livssyn, er Venstre opptatt av familienes valgfrihet til å finne det opplæringstilbudet som passer best for barna. Derfor vil partiet at kvalitet skal være det
viktigste kriteriet ved godkjenning av friskoletilbud, ikke om dette representerer et religiøst eller et pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.
Mens KrF går inn for å øke driftstilskuddet til friskoler, går Venstre inn for
4 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012
at den offentlige finansieringa av friskolene skal være 90 prosent av driftstilskuddet en offentlig skole får. Partiet sier klart nei til at eierne skal kunne
ta ut fortjeneste gjennom direkte eller indirekte utbytte. Dessuten vil de ha
klare grenser for hvor mye skolepenger den enkelte elev skal betale.
Når KrF ønsker å legge til rette for friskoler som et alternativ til den offentlige skolen, er det viktig for partiet at friskolene får gode driftsvilkår og frihet
når det gjelder ansettelser og utvidede formålsparagrafer.
Se også artikkel side 12-17 i dette bladet.
digitaliserer nationalmuseets samling
kutter studieavgift
Nylig ble en stor del av svenske Nationalmuseets samling fotografert av Google Art, som ledd i å gjøre kunst tilgjengelig på nettet, skriver Dagens Nyheter. I prosjektet inngår allerede samlinger fra Van Gogh-museet, Amsterdam;
Versailles-slottet utenfor Paris; National Gallery, London og Moma, New York.
I Bayern i Tyskland vurderer politikerne å kutte studieavgiften ved høgskoler og
universitet. Forbundsrepublikken avskaffet formelt studieavgiften i 2002, men
sju delstater nektet i første omgang å følge de nye reglene. I dag krever bare
Bayern og Niedersaschen studieavgift, melder nettstedet taz.de
Profesjonsetisk plattform
– Vagt, men bastant
den vedtatte etiske plattformen er et godt utgangspunkt,
men må jobbes mer med,
mener forsker frøydis oma
ohnstad.
tekst og foto Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no
I mai kritiserte forsker og førsteamanuensis ved
Høgskolen i Oslo og Akershus, Frøydis Oma Ohn-
stad, førsteutkastet av lærerprofesjonens etiske
plattform for å være utydelig og overordnet. Etter å
ha sett på den endelige versjonen, vedtatt 25. oktober i sentralstyret i Utdanningsforbundet, konstaterer hun at det er strammet inn, men at det fortsatt
er en del ord som det må jobbes med.
– En del begreper trenger utdyping, men dette
er et godt utgangspunkt for videre diskusjon både i
fagforeningen, blant lærerstudenter og pedagoger i
skole og barnehage. Her er mange viktige begreper
som løftes fram, sier hun.
Hun peker på at det noen steder er vagt, mens det
andre steder er veldig bastant.
– For eksempel dette med å være «åpne om de
faglige og pedagogiske valgene vi gjør». Her er de
vage, mens i setningen om at lojaliteten «ligger
hos barnehagebarn og elever, for å fremme deres
beste», utelukker man eksempelvis lojalitet til foreldre og lærere. Det burde kanskje ha stått at i første
rekke ligger lojaliteten hos barnehagebarn og elever.
– I sum synes jeg dokumentet har mange gode
ansatser. En slik plattform er imidlertid aldri ferdig,
og man må kunne ta den opp til diskusjon igjen,
sier Ohnstad.
Snart skal landsmøtet diskutere hvordan kloke
ord skal settes ut i livet.
– Jeg håper det kommer mange gode ideer om
hvordan vi skal få eierskap til dette. Det vil ta tid å
få det innarbeidet, og jeg tror plattformen inviterer
til å sette av mer tid til å diskutere egen yrkespraksis, sier Bjerkestrand.
Hun tror det kan bli behov for et nasjonalt organ
som skal reflektere, men ikke dømme, over etisk
praksis i lærerprofesjonen.
Sentralstyret i Utdanningsforbundet skålte i alkoholfri
fruktvin da den etiske plattformen ble vedtatt. Leder
Mimi Bjerkestrand var ikke til stede da bildet ble tatt.
– Behov for
nasjonalt
organ
Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, mener dokumentet er presist i formuleringene og at det inviterer til refleksjoner rundt
etisk praksis.
– Det er skrevet i en språkdrakt som lærere i barnehage og skole kjenner seg igjen i, og som ledere
kan bruke i internopplæring av sine ansatte, sier
hun.
– Er dokumentet godt nok forankret?
– Dette er et langsiktig arbeid. Å få på plass et
felles dokument er et viktig steg, men kun det første på en lang vei. Det er ikke gjort over natten å
la et dokument innvirke på en praksis. Det er en
utfordring, og vi jobber med det. Et slikt dokument
vil aldri være statisk. I framtiden vil det bli justert
og endret.
– Hva tenker du om at KS ikke forplikter seg til dokumentet?
– Plattformen er lærerprofesjonens forpliktelse.
Kommuneadministrasjonene og KS er viktige
samarbeidspartnere og vi håper at de vil jobbe
for at det skal tas i bruk. Det tror jeg de vil gjøre.
> Les artiklene i sin helhet
på utdanningsnytt.no/
etikk1 eller skann QRkoden:
5 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Aktuelt
nye inntaksområder for skolene i oslo
Utdanningsetaten i Oslo la nylig fram et forslag til nye veiledende inntaksområder for skolestart
2013. 21 skoler og 242 barn er berørt som en konsekvens av elevtallsveksten.
Spesialundervisning
Åpner for mer statlig styring
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpner for at det kan bli
nødvendig med mer statlig styring med kommunale spesialtiltak.
KS mener kommunene får for lite handlingsrom til å drive god
tilpasset opplæring.
tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no
– Vi ser at vi mangler en del informasjon på nasjonalt nivå om hvordan dette faktisk ser ut på skolenivå, og vi skal jobbe med å skaffe oss et bedre
kunnskapsgrunnlag, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Vil følge opp
Hun sier dette er vanskelige problemstillinger hvor
det ikke er så lett å vedta seg frem til de gode løsningene.
– Vi er opptatt av å ha en inkluderende skole,
hvor elever med ulike behov får god opplæring og
muligheter til å mestre. Det kan imidlertid tenkes
at en del kommuner og skoler har samlet elever
med spesielle behov på måter som vi ikke synes
er inkluderende. Det er noe av det vi nå følger opp,
sier Halvorsen.
– Hvis kommunene ikke får til dette på en god måte, må
dere da inn med mer krav og statlig styring?
– Det kan godt tenkes, sier Halvorsen.
– Har snevret inn handlingsrommet
KS mener på sin side at Utdanningsdirektoratet
– Det kan tenkes at en del kommuner og skoler har samlet
elever med spesielle behov på måter som vi ikke synes er
inkluderende, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Foto: JøRgen JeLSTAd
6 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
De nye spesialskolene
De statlige spesialskolene i Norge ble lagt ned
i en reform i 1992. 20 år etter har det isteden
vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak ingen
har oversikt over. Utdanning har gjennomført en
omfattende kartlegging av elevene som tas ut av
normalskolen.
Den viser at antallet elever som segregeres ut i
spesialtiltak har økt siden 1992:
• Over 5000 elever segregeres ut i over 400 forsterkede avdelinger på norske skoler.
• 170 skoler har 10 elever eller mer i en forsterket avdeling: dette utgjør 4000 av de over 5000
elevene.
• Rundt 80 av de forsterkede avdelingene er rene
spesialskoler.
Flere sentrale utdanningsforskere kritiserer
myndighetene for en total mangel på oversikt over
hvem disse elevene er, og hva slags tilbud de får.
og fylkesmennene må myke opp tolkningen av
paragraf 8.2 om organisering av elevene. Der står
det blant annet at skolene til vanlig ikke kan dele
inn elever i grupper etter faglig nivå, noe som i
praksis innebærer at elevene ikke skal tas ut av
normalklassen.
Avdelingsdirektør for Utdanning i KS, Jan Sivert
Jøsendal, mener stram tolkning av loven fører til
utfordringer med å drive tilpasset opplæring.
– Utdanningsdirektoratet og noen fylkesmenn
tolker dette så stramt at mange skoler ikke tør å
ta elever ut av normalklassen i korte perioder for
å drive tilpasset intensivopplæring på et felt hvor
elevene sliter. Gjennom kompensatorisk intensivopplæring vil elevene få styrket egen kompetanse
utenfor den vanlige klassen, men vilkåret må være
at læringen øker, ikke at lærerne blir kvitt et problem. Om alle elever som tas ut av normalklassen
må ha enkeltvedtak, får vi et veldig rigid, byråkratisk og tidkrevende system, sier Jøsendal.
Elever i spesialtiltak har økt siden 1992. Over 5000
elever segregeres ut i over 400 forsterkete avdelinger
ved norske skoler.
aRKiVFoto: eRIK M. SUndT
– Men Utdannings kartlegging viser at kommunene i
høyeste grad tar elever ut i spesialtilbud?
– Ja, men kartleggingen refererer først og fremst
til elever med enkeltvedtak for spesialundervisning. Vi mener man må gi bedre muligheter for å
utøve tilpasset opplæring, uten å måtte utløse det
byråkratiet enkeltvedtak for alle elever som sliter
på skolen, medfører, sier Jøsendal.
– Vil ikke ha mer statlig styring
KS tror ikke den kraftige økningen i spesialundervisning generelt kan løses gjennom strammere
statlig styring.
– Det er ikke noe annet alternativ enn at kommunene har ansvaret for dette. Strammere styring
vil heller føre til enda mer spesialundervisning, sier
Jøsendal.
For å få bukt med økningen mener han at kom-
Meklingsløsning for akademiet i Bergen
– Elever må lære mer om lønn og fagforening
Utdanningsforbundet vant frem med sitt krav om videreføring av tariffavtalen ved Akademiet videregående skole i Bergen. Avtalen som er inngått, gjelder til 2014, og forbundet opplyser at de er fornøyd med resultat.
– Spør man grunnskoleelever, vet de færreste hva en fagforening er, sier Leif
Lahn Jensen i danske Socialdemokraterne. Hans parti og de andre regjeringspartiene mener undervisning i oppbyggingen av arbeidsmarkedet bør være
obligatorisk for grunnskoleelever, skriver Ritzau.
g
Foreldre presser
frem spesialundervisning
Kunnskapsløftet og økt foreldrepress er to av
de viktigste driverne bak økningen i spesialundervisning, ifølge en KS-rapport. – Foreldrene
er langt mer enn tidligere bevisste barnets
rettigheter, sier forsker anders Vassenden.
På Trøndelagskonferansen for skoleeiere og skoleledere i Stjørdal nylig var årets tema den kraftige
økningen i spesialundervisning.
– De vi har intervjuet, peker på at Kunnskapsløftet har ført til mer teori og mer vekt på læringsutbytte, noe som gir færre pustehull i skolen for de
elevene som kan ha godt av det, sa forsker Anders
Vassenden fra International Research Institute of
Stavanger (IRIS).
Han presenterte funn fra en forskningsrapport
gjort på oppdrag fra KS. I rapporten identifiserte
forskerne de fem viktigste driverne bak økningen
i spesialundervisning: 1) presset økonomi i skolesektoren, 2) foreldre krever mer av opplæringen,
3) Kunnskapsløftet legger med mer vekt på elevenes læringsutbytte, 4) mer vekt på internasjonale/
nasjonale tester og kartlegginger og 5) økende bruk
av diagnoser.
– Ufaglærte halvparten av tiden
Avdelingsdirektør for
Utdanning i KS, Jan Sivert
Jøsendal, mener stram
tolkning av loven fører til
utfordringer med å drive
tilpasset opplæring.
Foto: JøRgen JeLSTAd
Lars Arild Myhr, høgskolelektor ved Senter for
praksisrettet utdanningsforskning, Høgskolen i
Hedmark, fortalte at andelen spesialundervisning
varierer fra 1–20 prosent av elevene på forskjellige
skoler. Han mener det er altfor lite systematikk i
evalueringen av spesialundervisningen.
Rettelse
munene må sørge for kraftfull ledelse med et klart
syn på hvordan skolene kan tilby tilpasset opplæring for flere, og at dette må skje gjennom endret
praksis og i et samarbeid mellom skoleledere,
lærere og støtteapparat.
– Nasjonal styring må være så tydelig og gjennomtenkt at den gir kommunene og skolene det
nødvendige handlingsrommet, sier Jøsendal.
> Les flere saker fra Utdannings kartlegging av
«De nye spesialskolene» på utdanningsnytt.no/
eleveneutenfor
I artikkelen «Kunnskapsløftet førte til segregering» på side 15 i Utdanning 17/2012, er professor
Thomas Nordahl tillagt et sitat i ingressen som ikke
er hans. Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter er den rette opphavsmann for sitatet:
«Det økte fokuset på elevprestasjoner gjennom
Kunnskapsløftet er en del av forklaringen på at
antallet elever som tas ut øker. Det er veldig betenkelig.»
Utdanning beklager feilen. Riktig versjon av
saken finner du på www.utdanningsnytt.no/eleveneutenfor.
– Kunnskapsløftet trekkes veldig ofte fram som en
viktig driver for spesialundervisning, sa forsker Anders
Vassenden fra IRIS på Trøndelagskonferansen for skoleeiere og skoleledere.
Foto JøRgen JeLSTAd
– Og bortimot halvparten av undervisningstida
i spesialundervisning gjennomføres av ufaglærte.
Det er et gigantisk dilemma, sa Myhr.
Også han pekte på Kunnskapsløftet og økt foreldrepress som medvirkende til økningen.
– Mange foreldre krever nå barnets rett: en veldig
tung argumentasjon i våre dager, sa Myhr.
At systemet gir økonomiske motiver for spesialundervisning, mener han er et problem.
– I kampen om ressursene skyves nå enkeltelever fram. Slik tildelingsmodellen er nå, finnes det
ikke mulighet for å utløse ressurser på klasse- eller
gruppebasis, så rektorene må finne én elev. Den
koblingen må vi kanskje løsrive oss fra, sa Myhr.
Spesialundervisning
• Opplæringslovens paragraf 5–1 sier at elever
som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den
ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. For å utløse retten må eleven få et formelt
enkeltvedtak om spesialundervisning.
• Andelen elever som får spesialundervisning, har
økt fra 6,3 prosent i 2007 til 8,6 prosent i 2011,
noe som innebærer over 50.000 elever.
• Rundt 70 prosent av de som mottar spesialundervisning er gutter.
Kilde: Utdanningsdirektoratet og Stortingsmeldingen «Læring og fellesskap» fra 2011
7 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Aktuelt
Harald Rønneberg får dialektprisen
– harald rønneberg har gjennom ei årrekke vore ein stødig og positiv ambassadør for haldensmålet,
seier Norsk målungdom som grunngjeving for Dialektprisen 2012.
USA
– Vi kjemper for den offentlig
Mindre støtte til demokratene og flere streiker og aksjoner er
den nye linjen i flere amerikanske lærerfagforeninger. de frykter
at tida er over for den offentlige skolen.
tEKSt henrik Pryser Libell
I september gikk over 25.000 lærere og skoleansatte i Chicago til streik mot utdanningspolitikken
i byen. Lederen for Chicago Teachers Union (CTU),
Karen Lewis, kalte streiken «en kamp om den
offentlige skolens sjel». Streiken var den første på
25 år, omfattet nesten alle byens offentlige skoler og
holdt over 300.000 elever hjemme i dagevis.
– Streiken var resultatet av et sinne bygget opp
over årtier, sier visepresident Jesse Sharkey i Chicago Teachers Union til Utdanning.
– Vi satte foten ned for en utdanningspolitikk
som kan bety slutten på det offentlige skolevesenet i USA.
Sharkey var lærer ved flere fattige barneskoler i
Chicago før han ble valgt inn i ledelsen i Teachers
Union for to år siden.
– Siden 1990-tallet har Chicago-skolen vært
utsatt for en hestekur for å få de offentlige skolene
til å fungere som private bedrifter, og erstatte de
som ikke legger om nok, med private skoler, sier
Sharkey.
Laboratoriet Chicago
– Trenden siden Bill Clintons presidentperiode er
stadig mer standardisert pensum, evaluering av
skoler på basis av elevtester og flere skolenedleggelser, sier visepresidenten.
– Under Bush het utdanningspolitikken «No
child left behind». Under Obama heter den «Race
to the top», men det er samme politikk, mener han.
Sharkey sier Chicago er blitt et slags «laboratorium» for demokratenes skolepolitikk. Byens
tidligere skolesjef Arne Duncan er i dag Obamas
utdanningsminister. I 36 delstater har Duncan drevet
gjennom lovendringer som gjør det lettere å si opp
lærere, legge ned offentlige skoler og starte private.
– Streiken endte med delvis seier og flere timer til
gym og musikk. Et forslag om innsatsbasert lærerlønn ble stanset, sier Sharkey.
8 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Dropper gym og musikk
Jill Lang ved Parkview Elementary School i Chicago-forstaden Glenn Ellynn begynte som lærer i
1989. Antallet evalueringer av både henne selv og
av elevene har vokst kraftig siden da.
– Testene får mye tid og oppmerksomhet. Ofte
må fag det ikke testes i, settes til side, sier hun til
Utdanning.
Særlig er det gym, musikk- og kunstundervisning
som droppes.
Lang underviser fast i 2. klasse. På kateteret står
blant annet en tøyharepus hun fikk av en av sine
første elever.
– Han het Steven Markovsky. I dag er han over
35 år, smiler hun.
Da Markovsky gikk i andre klasse, besto skolekretsen mest av hvit, øvre middelklasse. I dag har
over en fjerdedel av elevene engelsk som annetspråk.
– Det påvirker hvor gode resultater skolen kan
levere. Vi lærere blir holdt ansvarlig for å fikse alt:
integreringsproblemer, språkvansker, mobbing,
fedme, uten at vi blir bedre betalt for det, sier Lang
oppgitt.
Lang får støtte av sin rektor, Barb Peterson fra
Ohio.
– Det er et massivt press på skolene for å evaluere alle resultater. Testene er dyre og rigide, og de
eneste som tjener på dem, er konsulentfirmaene
som lager dem, sier Peterson til Utdanning.
Walkers Act 10
Både Barb Petersen og Jesse Sharkey ser Chicagostreiken som et forvarsel om hva som vil skje i andre
delstater. Utviklingen i nabodelstaten Wisconsin
støtter dette. Den republikanske guvernøren der,
Scott Walker, har innført en lov som i praksis forbyr
fagforeninger å drive lønnsforhandling i offentlig
sektor. Lignende lover er innført i Ohio og Indiana
og er på trappene i California.
Walkers reform gikk gjennom tross massedemonstrasjoner og en okkupasjon av delstatsforsamlingen som varte i ukevis. Demonstrantene
tvang gjennom et omvalg til guvernørposten, men
Walker og hans Act 10 vant omvalget.
Act 10 oppfattes som en pepekinn på hvor langt
republikanerne vil gå for å utrydde fagforeningsmakt. Samtidig har også demokratene og Obama
skjøvet lærerne lenger fra seg med «Race to the
top»-reformen.
– Utdanningspolitisk har Obama vært mye retorikk og lite substans, sier engelsklæreren Karen Lee
fra småbyen Parkers Prairie i Minnesota til Utdanning.
Fagforeningsalliansen
Tradisjonelt har fagforeningene donert store sum-
Utdanning hjelper ikke
«Konge uten krone» besøker skoler
Kurs og videreutdanning hjelper ikke danske arbeidsløse tilbake i jobb
Arbeidsledige på kvalifiseringskurs er arbeidsløse lenger enn andre, melder
forskning.no.
Ungdomsskoleelever landet over får besøk av Nasjonalmuseets vandreutstilling «Konge uten krone». På utstillingen får elevene se unike bilder
fra Slottets egen fotosamling.
ge skolens sjel
– Streiken var resultatet av et sinne bygget opp over
årtier, ifølge fagforeningen.
Foto: CTU
mer til demokratenes valgkamp, deltatt med
titusenvis av frivillige og anbefalt medlemmene
sine hvem de bør stemme på. Ifølge amerikansk
LO er hver fjerde velger i USA fra «a union home».
Også i år har de to store amerikanske lærerforeningene, American Federation of Teachers og National Education Associaton, anbefalt Obama. Men
de har også i større grad enn før forsøkt å komme
republikanerne i møte.
Lokalt hadde ikke CTU anbefalt Obama da valgkampen startet, trass hans tilknytning til Chicago.
– Fagforeningene støtter demokratene i hvert
valg, men demokratene støtter ikke alltid fagforeningene mellom hvert valg, sier visepresident i
– Vi lærere blir holdt ansvarlig for å fikse alt: integreringsproblemer, språkvansker, mobbing, fedme, uten at vi
blir bedre betalt for det, sier Jill Lang.
Foto: ThomAS hAUgerSveeN
Chicagos American Federation of State, County and
Municipal Employees (AFCME), Roberta Lynch til
Utdanning. AFCME er den største fagforeningen i
offentlig sektor i Chicago.
Tea Party og Obama
Demokratene har da også fått mindre å vinne på å
støtte fagforeningene. Fagforeningsgraden i USA er
kun 7 prosent, og fallende.
– Fremtiden for forholdet mellom demokratene
og CTU gjenstår å se. Vi liker ikke alt Obama gjør,
men vi liker republikanerne enda mindre, sier
Sharkey.
Han åpner likevel for utvidet samarbeid med
republikanerne.
– Mye avhenger av hvilke krefter som vinner
frem på republikansk side. Tea Party-bevegelsen er
jo erklært mot hele den offentlige skolen, sier han.
Chicagos relativt nyvalgte Demokrat-ordfører
Rahm Emanuel, Obamas tidligere stabssjef, var
lærernes motpart i streiken. En av grunnene til at
han ønsker å reformere Chicago-skolen, er at bare
60 prosent av Chicagos elever fullfører videregående. Når det gjelder lønnskravene viser han til
byens dårlige økonomi, og at Chicago-lærernes
snittlønn på 76.000 dollar i året er best i landet.
Fagforeningens tall er 71.000 dollar. Lærere i blant
annet New York og Los Angeles har lignende lønn,
men i mindre byer er 50.000 nærmere normen.
Testene er til barnas beste, uttalte Emanuel på en
pressekonferanse før streiken.
– Lærerne er redd 6000 lærere ikke vil bestå testene, sa han til Wall Street Journal.
– Streiken er et tydelig eksempel på at lærerfagforeningene har andre interesser enn elevene, sa
Obamas utfordrer Mitt Romney på et velgermøte
i september
Han lovet å «sette ungene, lærerne og foreldrene
først og fagforeningene sist».
Republikanere har anklaget systemet for å lage
«femti ulike systemer» i stedet for ett, nasjonalt.
9 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Aktuelt navn
Rørt av ny tillit
Å bli valgt til AUF-leder var spennende. Å bli gjenvalgt rørende.
tekSt Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no
foto AUF
Eskil
Pedersen (28)
Hvem
Leder av AUF
Aktuell
Gjenvalgt som leder
av AUF
gratulerer med gjenvalg, var det bedre å bli
gjenvalgt enn å bli valgt?
Det var flott å bli gjenvalgt. Første gang ble jeg valgt
i kampvotering, og det var bare to stemmer som
skilte meg og en annen. Derfor var det mer spennende den gangen. Nå var det andre følelser, jeg
ble mer rørt nå. Det var virkelig flott å bli gjenvalgt.
Denne gangen viser det jo at folk mener jeg har gjort
en god jobb. Det er godt og viktig for meg å vite.
Hvilke saker blir viktige for deg de neste to åra?
Å vinne stortingsvalget 2013. AUF skal være med
på å sørge for at vi fortsatt har en rødgrønn regjering. Vi vil også jobbe for å få gjennomslag for en
god miljøpolitikk. Skole er også viktig for AUF. I
tillegg må jeg si at vi skal jobbe for å utjevne de
sosiale forskjellene vi har her i landet.
Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?
Jens Stoltenberg. Jeg er ikke så god når det gjelder
tall, statistikk og økonomi, og det er jo han. Jeg tror
han ville vært en god lærer og at jeg kunne lært
mye nyttig av han.
Hva liker du best med deg selv?
Jeg tror at én av mine beste egenskaper er at jeg
alltid ser noe positivt i enhver situasjon. Jeg klarer
å holde humøret oppe, når det er motgang. Det er
en positiv egenskap som gjør at jeg takler stress
og motgang bedre. Ikke alt er like lett selvfølgelig,
men jeg er stort sett blid.
Hvilke lag og foreninger er du medlem av?
Jeg vet jo en av dem.
Ja, jeg er jo medlem av AUF. Og så er jeg medlem
av Arbeiderpartiet og LO. Og noen flere, hm, nei
vet du, jeg er nok medlem av flere foreninger, men
jeg vet ikke om jeg har betalt medlemsavgiften, så
dem tør jeg ikke nevne.
Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner?
Ja, det må man jo noen ganger få. Jo jeg hører på
musikk. Det må være musikk med litt fart i. Noe
med gode tekster som gir energi. Andre ganger
setter jeg meg ned med noen venner over en øl
og sier akkurat hva jeg mener. Det hjelper alltid.
Hvem er din favorittpolitiker?
Hvem ville du gitt straffelekse?
«Straffeleksen må gå til
Høyre, som tror at man kan
gi 25 milliarder kroner i
skattelette uten at det går
ut over skole og det
offentlige tilbudet.»
10 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Der er jeg ikke i tvil. Den må gå til Høyre, som
tror at man kan gi 25 milliarder kroner i skattelette uten at det går ut over skole og det offentlige
tilbudet. Det sier seg selv at et slikt skattelette ville
fått store konsekvenser.
du får holde en undervisningstime for den
norske befolkning. Hva handler timen om?
Det blir en time om klimakrisen. Vi i rike land
må ta vårt ansvar. Jeg vil gjerne fortelle folk hvor
alvorlig klimakrisen faktisk er, men samtidig er
det viktig å fortelle folk at det finnes håp, bare vi
gjør det vi må gjøre.
Det er jo så mange, og ikke så lett å velge, men ...
Ja, nå kan du ikke si Jens Stoltenberg igjen.
Nei, jeg kan jo ikke det. Du, det må bli kulturminister Hadia Tajik. Hun er veldig kunnskapsrik
og er et snilt menneske.
Hva er ditt bidrag for å redde verden?
Å være med i AUF. Det er et verdig bidrag til å redde
verden, synes jeg.
sant & usant PRESENTERER EN FILM AV kari anne moe
MED JOHANNE BUTENSCHØN LINDHEIM SANA EL MORABIT HENRIK WANGBERG & HAAKON KVENNA VEUM
Haugesunds Avis
Filmmagasinet
Bergens Tidende
Nordlys
VG
P3 Filmpolitiet
Adresseavisen
Sandefjords blad
Aftenposten
Klassekampen
Hamar Arbeiderblad
Fredrikstad blad
Se Til ungdommen Som Skolekino!
10 000 skoleelever har sett til ungdommen på sin lokale kino i høst.
ønsker du å gi elevene dine mulighet til å se årets viktigste film om ungdom og engasjement på kino?
ta kontakt med geir@euforia.no
filmen passer for ungdomskoletrinn og vgs
det er utviklet eget filmstudieark som kan brukes som arbeidsverktøy for å snakke om filmen i etterkant.
TU ann Utdanninsgnytt 197x265.indd 1
18.10.12 14.05
Hovedsaken
Svenske friskoler
Elevmangel gir
Ved høstens skolestart sto mange pulter tomme i Sveriges
videregående skoler. Årskullene minker fram til 2017, noe
som skaper problemer for privatskolene. Dermed synes tida
for utbyttefesten å være over.
12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
r konkurser
13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
svEnskE friskolEr
– Vi ser de første tegn på en klassisk overproduksjonskrise eller en boble som sprekker. I de gode åra
har skoleforetakene vokst raskt slik at vi i dag har for
stor kapasitet, sier Sten Svensson til Utdanning.
tEKSt Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no
FOtO Oskar Kullander
Skoleboble som kan sprekke
Elever i
svenske
privatskoler
I overkant av hver
tiende grunnskoleelev
og hver femte elev i
videregående skole går
i en friskole.
I Stockholm er tallene
hver fjerde grunnskoleelev og nær
halvparten av elevene
i videregående. Täby
utenfor Stockholm har
størst andel friskoleelever, 48 prosent på
ungdomstrinnet og 63
prosent i videregående
skole.
Om lag halvparten av
elevene i videregående skole går i skoler
som drives av ett av
de ti største private
skolekonsernene.
14 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Den frittstående skoledebattanten Sten Svensson
er tidligere redaktør for Lärarnas tidning og utreder
av den likeverdige skole, på oppdrag for Lärarförbundet. Han konstaterer at i år, for første gang siden
friskoleslippet i 1992, har de frittstående videregående skolene i alle kommuner i Stockholms län fått
færre elever. I år valgte 38 prosent av elevene en
friskole, mot 40 prosent i fjor. Han tolker dette som
at elever og foreldre er mer varsomme med å velge
en frittstående videregående skole.
25 prosent færre elever
Da elevtallet steg fra 2001 til 2009, åpnet det for
ei oppblomstring av private videregående skoler.
I dag er det dobbelt så mange skoler som for 15
år siden.
Ifølge Statistiska Centralbyrån (SCB) har imidlertid elevtallet falt mer enn 25 prosent fra 2009
til 2012, og det minker ytterligere. Når årskullene
reduseres, risikerer privatskolesektoren å bli en krisebransje. I verste fall går enda flere skoler konkurs
enn de 13 skolene som til nå er registrert.
– Risikoen for ei skoleboble som kan sprekke,
viser hvilken ulempe det kan være med en markedstyrt skole. Markedsstyring i skolesektoren er
ikke gjennomtenkt og fungerer ikke når skoler kan
bli slått konkurs, sier Svensson.
Ved siden av Chile er det bare i annerledeslandet Sverige at private skoleeiere får konkurrere om
nasjonale skolepenger og ta ut fortjeneste fra skoledrift, men nå kan færre søkere endre den svenske
privatskoleboomen.
I denne nye situasjonen oppdager mange frittstående videregående skoler vansker med å få fylt
elevplassene og at de derav kan få økonomiske
problemer.
Svensson mener flere elever vil velge en kommunal skole hvor de er garantert å få eksamen, siden
kommunale skoler ikke kan gå konkurs.
– Når det går opp for elevene, kan det bli en masseflukt fra friskolene. Da er krisa et faktum, spår
Svensson.
– Dopet med gode vilkår
– De private videregående skolene har vært
dopet med gunstige statstilskudd og vilkår, mener
Svensson, og viser til en av hovedgrunnene for friskoleveksten: de gode fortjenestemulighetene.
Friskolene har fått like stort tilskudd som kommunene gir per elev, og skolene har stort sett kunnet
forholde seg til læreplaner, kursplaner, timeplaner
og karakterer som de vil. Slik har de kunnet organisere undervisninga annerledes og til lavere kostnader.
Friskolene på grunnskolenivå har ikke hatt like
fordelaktige vilkår. Det har ført til at veksten av frie
videregående skoler har vært dobbelt så rask.
Sten Svensson mener at
elever og foreldre er blitt
mer varsomme med å
velge friskole.
FOtO: JOHAN SVENSSON
«Risikoen for ei skoleboble som kan
sprekke, viser hvilken ulempe det kan være
med en markedstyrt skole.»
Sten Svensson
Omstridt forskningsrapport
En rapport om konkurransens konsekvenser i velferdssektorene vakte
stor oppsikt da den verken kunne slå
fast entydige fordeler eller ulemper
ved privatiseringa av offentlig sektor.
Da det svenske offentlige velferdsmonopolet
ble opphevet for 20 år siden, ble det åpnet for et
omfattende privat frislipp. I dag er bortimot hver
femte arbeidstaker i velferdssektoren privat ansatt.
Frislippet utløste stor debatt. I et større forskningsprosjekt om hva konkurransen hadde ført til, tok
Studieförbundet Näringsliv och Samhälle (SNS)
initiativ til å evaluere stridsspørsmålet og kom
med en rapport i 2011. Veksten av privatskoler
står sentralt i SNS-rapporten, der det slås fast at
de store aktørene som var ute etter å tjene penger
på skole, kom på banen for ti år siden. I 2008 var
det svært lønnsomt å drive skole. Avkastninga av
egenkapital var i gjennomsnitt 14 prosent, mot 9
prosent i det øvrige næringslivet.
Ressurssterke elever
I rapporten pekes det på at sosioøkonomiske
sterke grupper er overrepresentert i friskolene.
Privatskolene vil gjerne vise fram gode elevresultater for å lokke til seg dyktige elever. Ved friskoler eid av stiftelser og foreninger gikk 5 prosent
av elevene i grunnskolen ut med toppkarakterer.
Tilsvarende for A/S-skolene var 3,1 og de kommunale skolene 1,2 prosent. Friskoleelevene gjør det
også bedre på de nasjonale prøvene enn elevene
ved kommunale grunnskoler.
I rapporten blir det antatt at forskjellene mellom karakterstatistikkene like gjerne skyldes
utvalget av elever som skolens innsats. Forskerne
tolker det til at karakterforskjellene ikke avspeiler
faktiske kunnskapsskiller. Elever som har gått på
A/S-drevne grunnskoler, gjør det noe dårligere i
videregående skoler enn elever som kommer fra
kommunale grunnskoler.
Færre lærere med pedagogisk
utdanning
Friskolene er jevnt over mindre enn de kommunale skolene. Mens 88 prosent av lærerne
ved kommunale grunnskoler har pedagogisk
utdanning, har til sammenligning 70 prosent av
friskolelærerne det. Ideelle friskoler har høyest
lærertetthet, mens lærertettheten er lavest i A/Sskolene.
Private eiere har riktignok lavere kostnader, men
virksomhetene er ikke alltid sammenlignbare.
Forskere sliter med å
finne ut hva den storstilte
privatiseringa av offentlig
sektor i Sverige har ført til.
Friskole-eiere
Siden 1992 har Sverige hatt fri etableringsrett
for privatskoler, fri karaktersetting og fri utbetaling av fortjeneste til eierne. Disse kan være for
eksempel en forening, stiftelse eller et aksjeselskap (A/S). Skolene må ha statlig godkjenning fra
Skolinspektionen.
Nær to av tre friskoler blir drevet av aksjeselskap, de øvrige av enkeltpersoner, foreninger og
stiftelser. Om lag 85 prosent av de videregående
skolene eies av aksjeselskap.
Har ikke gitt høyere kvalitet i skolen
Det blir slått fast at lite tyder på at den svenske
friskolereformen har ført til høyere kvalitet i skolen. Snarere er tilbudet av alternative pedagogiske
fordeler blitt visket ut ved at friskolene og de
kommunale skolene er blitt mer like. Forskjellen
mellom skoleslagene synes hovedsakelig å være
hvordan skolene blir organisert og styrt. Friskolekonsernene kan raskere enn den offentlige skole
ta i bruk nye ideer og arbeidsmåter.
>
15 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Hovedsaken
svEnskE friskolEr
– Friskolemarkedet er mettet
De svenske årskullene som søker
videregående opplæring, blir stadig
mindre. Fram til 2016 er nedgangen
25 prosent. Det merker
friskolene godt.
Sværingene
To store konsern eier
30 prosent av de
frittstående grunnskolene. Største eier er
Kunskapsskolan, mens
Academedia er største
friskolekonsern.
Ifølge Sveriges radio
hadde Academedia i
fjor et utbytte på 220
millioner kroner basert
på det offentlige tilskuddet som hver elev
får når de velger skole.
Academedia eies
av aksjeselskapet
EQT, som driver 240
skoler og voksenopplæringsentre. EQT
har 5600 ansatte og
64.000 elever.
Spørsmålet om skoleeierne skal kunne ta
ut utbytte, er under
utredning.
Folkpartiets tidligere
leder og utdanningsminister, Lars Leijonborg,
leder et utvalg som
skal avgi innstilling tidlig i 2013.
16 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Ved Skolinspektionen, som godkjenner og fører
kontroll med friskolene, slår undervisningsråd
Patrik Levin fast at Sverige opplever et trendbrudd.
– Søknadene om å starte friskoler er halvert.
Prognosene våre for neste år var 860 søknader, men
vi har bare fått inn 364 søknader. De store aktørene
begynner å stenge og slå sammen skoler, sier Levin.
Skolinspektionens vanligste grunner for å avslå
søknader om å starte frittstående videregående
skoler, er mangel på skolebibliotek, for få praksisplasser på yrkesfaglige programmer og usikre elevprognoser. Dersom det kan påvises negative følger
for skolene i kommunen eller i nabokommunene,
kan også søknader bli avslått.
– For tida blir skolene til en av de større aktørene
gransket. Det blir stadig vanskeligere å opprettholde
skoler hvor for mange plasser står tomme.
– Hvordan møter friskolene elevnedgangen?
– Ufrivillig går de konkurs. Frivillig kan de velge
å legge ned før de blir rammet av konkurs. Har en
eier mer enn en skole, kan elevene bli flyttet. Dette
kommer vi til å se mer av. En stor aktør kan lettere omorganisere virksomheten sin. Skoleeierne
får imidlertid ikke gjøre som de vil. De må søke om
hvordan de vil omorganisere, sier Levin og illustrerer det ved å trekke fram en eier som for eksempel
har en 1.-6.-skole og en 4.-9.-skole. Eier kan ikke
bare slå sammen klasser på visse årstrinn. Kommunene derimot, står friere til å omorganisere.
Tøffere krav til privatskoleeiere
Levin forteller at den nye skoleloven fra 1. august
2010, som trådte i kraft i 2011, stiller tøffere krav
til friskoleeierne. Nå stilles det nemlig like krav
til offentlige og private skoler. 324 av de 454 søknadene om å få starte frittstående videregående
skoler, ble helt eller delvis avslått i 2011.
– Regjeringa har gitt begge eierne samme virkemidler for at skolene skal kunne skape et bedre
læringsmiljø og kvalitet, sier Levin.
– Når private eiere kan ta ut overskudd av skoledriften,
kan fortjeneste bli hovedmotivet for en eier. Hva sier du til
en slik påstand?
– Det er klart det forekommer, så lenge det ikke
er forbudt å ta ut fortjeneste. Fører det til dårligere
kvalitet, kan vi ta det opp med skoleeier.
– Søkere blir nøye vurdert
– Er det for lett å starte en friskole i Sverige?
– Det er en myte. Søkerens økonomi og evne til å
følge regelverket blir nøye vurdert.
– Det er vel noen luringer der ute som vet å bruke konsulenter til å gi dere de rette opplysningene?
– Det er det nok, men vi kan ikke forby noen
søkere å kjøpe slik hjelp. Vi fører imidlertid en etableringskontroll for å se om alt de har lovet, blir oppfylt.
– Det må du forklare nærmere.
– For første gang i år har vi, etter godkjenning av
en skole, kunnet gi pålegg dersom lover og regler
ikke blir fulgt. Når en skole har startet opp, går vi
inn med et førstegangstilsyn for å se om alt er på
plass, sier Levin.
Han forteller at de som ønsker å starte en skole,
må søke innen 31. januar. Innen 1. oktober samme år
skal søkeren ha svar. Blir det ja, kan ny skole starte
høsten det påfølgende året.
Stengte skole
Levin forteller at Skolinspektionen i fjor fikk melding om at alt var kaos ved en nyopprettet skole
i Göteborg: – Vi var på plass etter fire uker og
stengte skolen.
– Hva skjedde med elevene?
– Kommunene har fortsatt ansvar for alle elevene, så de fikk plass i offentlige skoler.
– Hvorfor er private skoler så populært i Sverige?
– Noen blir etablert for å redde bygdeskolen.
Andre følger pedagogiske modeller som Steiner eller
Montessori. Og det kan være lærere og rektorer som
er misfornøyde med at den offentlige skolens regelverk er for stramt og vil ha større frihet til å organisere undervisninga. Noen skoler, slik som Den
engelske skole, har et eget konsept hvor engelsk er
hovedspråket og det blir lagt vekt på engelskspråklig kultur.
– Det hevdes at friskolene virker segregerende?
– Det er en for lettvint påstand. Det er ikke alltid
friskolene virker slik.
– Det er vel en viss sosioøkonomisk samling av elever
ved visse skoler?
– Det fins eksempler på det motsatte, hvor friskoler får elever som trenger ekstra oppfølging.
– Skolinspektionen har avdekket mangler ved en del
skoler. Hva svikter?
– Ofte mangler planer for hva skolen gjør dersom elever utsettes for krenkende behandling. Ved
førstegangs tilsyn av nyopprettede skoler ser vi på
lokalene, personalets og ledelsens kvalifikasjoner,
elevunderlaget og økonomien. Ofte får ikke elevene støtteundervisning. I videregående skoler med
yrkesprogram ser vi ganske ofte at skolene ikke
skaffer elevene læreplasser, sier Levin.
Patrik Levin ved Skolinspektionen forteller at
det nå blir stilt tøffere
krav for den som vil starte
friskole.
Ved denne skolen
tyder de mange låste
elevskapene på at
det fortsatt er mange
elever.
– Vi har oversikt
– Det er ingen nyhet at det blir færre
elever i videregående skole nå. Det
har vi visst siden 2009.
«Fritt skolevalg gjør at
innvandrere
ikke må gå i
skoler dominert av innvandrere.»
Cecilia Nykvist
Leder for Friskolornas Riksförbund, Cecilia
Nykvist, sier at skolene har hatt oversikt og er
forberedt på elevnedgangen.
– I løpet av de siste fem åra har 13 gymnas gått
konkurs. Sju av skolene har tilhørt samme konsern.
For å unngå dette, har skolene hatt færre klasser for
å få bedre økonomi.
– Er kritikken av de private skolene tatt ut av løse lufta?
– Vi har hatt noen dårlige eksempler. Det var en
person som forsøkte å selge skole i Malmö på nettet.
Slik skal ikke bransjen være.
– Friskolesystemet blir kritisert for å virke segregerende?
– Tvert imot. Hvis elevene måtte gå på nærmeste
skole, ville boligprisene avgjøre hvilken skole elevene får gå på. Fritt skolevalg gjør at innvandrere
ikke må gå i skoler dominert av innvandrere. Dette
slår spesielt positivt ut for innvandrerjenter, sier
Nykvist, og fortsetter:
– Alle svenske skoler skal ikke være like. Det må
være muligheter for å jobbe ulikt. For 30 år siden var
det ikke så lett for lærerne å individualisere undervisninga. Nå er mulighetene blitt bedre. Derfor søker
mange lærere seg til friskoler. Lærerne i friskolene
er også mer fornøyde ved at de kommer tettere på
beslutninger som angår skolen.
– Hvordan er lærernes lønnsnivå i forhold til lærerne i
kommunale skoler?
– I gjennomsnitt tjener lærerne i den kommu-
nale skolen 1000 kroner mer i måneden, men det
har å gjøre med aldersstrukturen. De fleste lærerne
i friskolene er mellom 30 og 45 år og tjener bedre
enn lærerne i samme aldergruppe i de kommunale
skolene. For disse blir friskolene lønnsledende, sier
Nykvist.
Hun opplyser at de fleste skolene har tariffavtaler. Det er ikke noe formelt samarbeid mellom Friskolornas Riksförbund og det svenske KS, Sveriges
Kommuner och Landsting (SKL) om lønnsforhandlingene.
– I SNS-rapporten slås det fast at man ikke har funnet
at friskolene har ført til bedre skole. Hva mener du om det?
– Rapporten viser at det må mer forskning til.
I sammendraget står det at valgfriheten har virket negativt, mens det ikke står i rapporten, sier
Nykvist.
Hun trekker fram at Friskolornas Riksförbund
legger vekt på kvalitet i skolen.
– Det arbeides med å få på plass en kvalitetsdatabase for alle skoler. Her skal en kunne sammenligne
elevenes resultater og hvordan de opplever skolen.
– Legger ikke dét til rette for å shoppe skole?
– Foreldre skal kunne sammenligne kvaliteten
mellom skolene. Det er et viktig signal å ha et godt
verktøy, så en kan velge skole.
– Er det for lett å starte friskole i Sverige?
– Det har vært ei utvikling i bransjen siden vi
fikk friskoleloven for 20 år siden. Nå som det stilles
samme krav til friskoler som til kommunale skoler,
er terskelen for å starte nye skoler hevet, sier Cecilie
Nykvist.
Leder for Friskolornas
Riksförbund, Cecilia
Nykvist, hevder at friskolene er forberedt på at de
kan få færre elever.
17 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Kort og godt
«Når du har lest 24,1 bøker på Ipaden, blir den mer miljøvennlig enn papirboken. (…) Men det aller mest miljøvennlige er å låne på biblioteket.»
Raz Godelink, am. universitetslektor, i intervju med Morgenbladet
Mat og helse
Realfag
Kjemilærere stiftet forening
Matkurs ved Middelhavet
Universitetet i Agder (UiA) og
Landslaget for mat og helse i
skolen (LMHS) har siden 2006
samarbeidet om et årlig etterog videreutdanningskurs i
middelhavsmat.
Uke 38 fant nok et kurs sted,
denne gangen i hotell Votsala
på Lesvos i Hellas. Anne Selvik
Ask (UiA) holdt en innføring i
gresk mat og måltidet som
sosial arena. Hotellvertskapet
viste vei i gresk matverden,
gjennom ekskursjoner og tilbereding av til sammen 22
retter. Seniorforsker Margareta
Haugen ved Folkehelseinstituttet foreleste om middelhavsmatens betydning for
helsen og vitenskapelig bevisføring sammenlignet med
nasjonale kostråd. Vigdis Guttormsen, universitetslektor ved
UiA snakket om kostholdsprosjektet Fiskesprell, med besøk
Kjøkkenøkt under kurset i middelhavskost.
I vår ble foreninga Faggruppe for kjemiundervisning opprettet, ei undergruppe av Norsk Kjemisk
Selskap (NKS). Foreninga vil arbeide for å fremme
faglig og didaktisk utvikling i kjemiundervisninga i
utdanningssystemet, fra barnehage til universitet.
Den vil også legge til rette for kontakt mellom
miljøer som er opptatt av kjemiformidling og være
et forum for å diskutere kjemifagets plass og innhold i norsk skole. Foreninga har allerede nesten
100 medlemmer. Styret og initiativtagerne til
foreninga håper alle med interesse for kjemi- eller
naturfagundervisning på alle nivåer i utdanningssystemet melder seg inn og bidrar aktivt i foreninga. Siden foreninga er helt nystartet, vil vi gjerne
at medlemmene er med og prioriterer hva den skal
jobbe med. For mer informasjon, se http://www.
kjemi.no/undervisning, https://www.facebook.
com/Kjemilaererforeningen eller send en e-post
til kjemilarerforeningen@gmail.com.
FOTO: UIA
hos lokale fiskeutsalg og kjøkkenøkt. Et gammelt olivenpresseri, middag på bysantinsk
vis, omvisning på ouzofabrikk
og grønnsakhøsting i Petra ble
det også tid til.
Oppholdet gir ikke stu-
diepoeng, men kan utvides
til 10 studiepoeng i ERN900
Middelhavsmat ved UiA. For
mer informasjon, kontakt
anne.s.ask@uia.no eller se
www.uia.no/EVU.
Av Vigdis Guttormsen
Av May Britt Stjerna, leder i faggruppa
Kryssordløsning
Y
F
M A K K E R
R O A R
A N R
Idédrodling
M E D U
P
600 elever samlet til skolelyst
S A L V A T O R
F O R Æ R
– Man må ha noe å glede seg til, et høydepunkt
hver dag, sier Ann-Kristin Hovland.
P
E R
P
R
E
Ø K
S
Mer engasjement fra lærere og elever, litt mer
sosiale sammenkomster. Det tror jeg vil få flere til
å gå på skolen, sier Marius Nilsen.
De to er blant 600 elever fra Åssiden videregående skole som 12. oktober satt samlet i Berskaughallen for å si hva som må til for at flere skal
få lyst til å gå på skolen hver dag.
– Til tross for lavt frafall og høy trivsel, spør vi
oss hva skal vi gjøre for å nå enda lenger. Elevene
må gi oss retningen for hvordan vi voksne kan
gjøre skolen bedre, sier fungerende rektor AnnMari Henriksen.
Det innsamlede materialet om hvordan elevene
gleder seg til å gå på skolen skal ikke bli i skrive-
18 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012
N E
E
I
L
FOTO: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE.
bordsskuffen. 1. november skal alle ansatte bearbeide stoffet og finne kjennetegn på god praksis
ifølge elevene for hvordan drive skolen godt.
Etter nyttår inviteres foreldrene, slik at også de
kan påvirke hverdagen ved skolen, heter det i en
pressemelding fra Buskerud fylkeskommune.
J
O D
S
S A Y
I
I
T
M A T
L
B
I
E
I
D
L
I
L
T
N
S
T
P
Y
M G
N
I
I
E
S A N D E
E
E
P O R
M O L D O V A
S
M A
R K E
L
R
S
M
D E
I
D E N
E
S A L
A R K
E
S
R
S
I
B A
F A R
E K T Ø R
E N
R
E D R U
Å R
K E A
S K E
L Y
L
E
E R
B O T
N U
R
A R N E
600 elever fra Åssiden videregående skole deltok på
samlingen i Berskaughallen på Åssiden i Drammen.
E
T
P
S K E
G
L A R G O
S
S
P Ø N
E N
A
E U R
F O R
T A V E
G A
S
E
S
S A
S
I
N E
S
F A N T A
L
K E
V
E
E N G E R
T
I
I
R A M
S A R
Vinnerne av høstkryssordet
som sto på trykk i 15/2012 er:
Heidi Dreyer Pedersen, 7075 Tiller
og Sissel Bleivik, 6429 Molde.
Begge vil motta boksjekk på kr. 500,-.
Vi gratulerer!
R
I
T
E
en
som nderllet
u
e
i
r
n
t
i
ma
en
em
ater v bredd
uker
r
d
b
p
p
g
a
o
e
e
J
å
s
”
til
g.”
del
lde
utvi
pleg
g ki
t op , Stange
t en
t
i
m
vikti
a
m
s
e
t av
ing,
skol
visn nnholde ående
g
e
ii
r
ide
ge v
Stan
Balansen – Jubileumsmagasin
– Miljøverndepartementet
Mor eller far er alvorlig syk
– Kreftforeningen
Ren luft, friskt vann, økosystemer i balanse, verdens
regnskoger, Arktis, miljøgifter og framtidens byer, er
noen av temaene i denne publikasjonen. Magasinet
har varierte og illustrerte artikler som gir innsikt i
viktige miljøtemaer og interessemotsetninger i miljøkampene som har vært og som kommer. Magasinet
ble distribuert med alle de store regionsavisene i mai
2012. Antall sider: 36. Målgruppe: ungdomsskole og
videregående.
Når barn opplever alvorlig sykdom hos en foreldre
kan hverdagen deres bli dramatisk endret. Barn
trenger informasjon og støtte i hverdagen for å mestre denne situasjonen. Brosjyren henvender seg til
voksne, familie, helsepersonell, lærere og andre. Den
tar for seg barn som pårørendes behov og reaksjoner
når foreldre blir alvorlig syk Brosjyren gir og praktiske
råd om hvordan omgivelsen på best mulig måte kan
støtte og hjelpe barn som pårørende. 15 sider
Du behøver ikke forandre verden,
men du kan! – Misjonsalliansen
Når krigen raser – Røde Kors
Brosjyren beskriver hvordan man som FADDER bidrar
til at fattige og vanskeligstilte barn i Sør kan få en
bedre hverdag og muligheten til å bygge sin egen
fremtid. Inneholder eksempler fra prosjektene som
støttes med hensyn til skoletilbud, og tiltak for bedre
helse og tannhelse, landsbyutvikling og holdningsskapende arbeid. Med spørsmål til samtale/gruppearbeid. Målgruppe: 0–102 år. 8 sider. Fag:
Livskunnskap og etikk, Samfunnsfag.
Vår hverdag med EU
– slik møter du EU i hverdagen
– Europabevegelsen
Dette heftet, av 44 sider, viser hvordan EU setter
preg på hverdagen vår. Flere tusen små og store
EU-direktiver er blitt til norsk lov. Disse reglene
påvirker alt fra daglige innkjøp, jobb, utdanning og
fritidsaktiviteter til miljøvern, kommunalt arbeid og
beskyttelse mot diskriminering. EU har modernisert
samfunnet og forvaltningen vår, og fornyet regelverket vårt i takt med de andre landene.
Megafon – Er EU demokratisk?
– Ungdom mot EU
Denne utgaven av Megafon tar for seg EU og demokrati. Det inneholder analyser av EUs demokratiske
utfordringer, institusjonelle utvikling, reaksjoner på
politikken som føres, studier av hvordan EU har
operert i Irland og Vest-Sahara samt en politisk duell
mellom leder i Rød Ungdom og leder i Unge Venstre.
Bladet passer for elever på ungdoms- og videregående skole.
Elevene får innsikt i menneskeverd, menneskerettigheter og internasjonale regler gjennom dilemmatrening og å ta stilling til situasjoner i egen hverdag
og andre menneskers livssituasjoner. Hjelper til å
bearbeide inntrykk fra media og sette lys på historiske
hendelser. Materiellet er knyttet til kompetansemål
10. trinn i norsk, samf.fag, RLE og elevrådsarb. samt
VG1/VG2 i internasjonale forhold. Kapitlene kan brukes uavhengig av hverandre. 141 s.
Rettighetsslottet – lærerveiledning
og plakat – Redd Barna
Redd Barnas digitale undervisningsmateriell (for
småskolen) om barns rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Du bestiller en pedagogisk veileder (12
sider) med åtte forskjellige undervisningsopplegg, og
en trykt plakat i A1 format. Nettadresse følger med
veilederen. Når elevene går inn i Rettighetsslottet får
de se filmer om barn i andre land, og lære om barns
rettigheter: innholdet i og betydningen av disse.
Stemmer på bokmål og nynorsk.
Norsk Sokkel nr 2/2012
– Oljedirektoratet
I denne utgaven tar vi et tilbakeblikk på hva som
skjedde i spillet rundt gigantfeltet Troll i Nordsjøen.
Olje for milliarder av kroner stod i fare for å forbli
uutnyttet fordi flere aktører ville produsere all gassen
fortest mulig. Veteran i norsk oljevirksomhet, Steinar
Njå, deler sine refleksjoner i et intervju i anledning av
at Oljedirektoratet er 40 år. Les også de rare historiene om oljefunn på land i Norge.Og les status om
Barentshavet.
UNDERVISNINGSMATERIELL SKAL VÆRE BRA OG GRATIS !
Bestill kostnadsfritt over 70 ulike materiell på
www.subjectaid.no
Dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt.
Min favorittlærer
Matteknekkeren
Eleven
Hvem
Håvard Tjora (35)
Lærerutdanning fra
Høgskolen i Oslo.
Har jobbet ni år som
lærer ved Tåsen skole
i Oslo. Ble kjent gjennom TV-serien «Blanke
ark». Har skrevet boka
Mattemagi. Jobber nå
som foredragsholder
og konsulent.
Læreren
Hvem
Nils-Erik Lister (71)
Lærer ved Gjøvik skole
og senere Bjørnsveen
ungdomsskole. Gikk av
med pensjon i 2008.
20 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Nils-Erik Lister er læreren som hjalp Håvard Tjora til å
knekke kodene i matematikk.
tEKSt Og FOtO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no
Året er 1992. På Gjøvik skole sitter en sjetteklassing og sliter med en matematikkoppgave. Lærer
Nils-Erik Listers skarpe blikk fanger inn Håvards
lett oppgitte uttrykk. Læreren vandrer ned til elevens pult, setter seg på huk og kommer med nyttige
råd. Plutselig skjønner Håvard hvordan oppgaven
skal løses. Nettopp denne følelsen av å mestre var
med på å inspirere den nå landskjente læreren til
selv å velge læreryrket.
- Ofte er det ikke så mye som skal til. En god forklaring på hvordan en oppgave løses, kan være nok,
sier Tjora. Han har benket seg på en kafé i Oslo med
sin favorittlærer fra grunnskolen. Nils-Erik Lister
har kommet med toget fra Gjøvik. Gjensynsgleden
er gjensidig, og under en gjennomgang av Håvards
gamle klassekamerater dukker stadig flere minner
opp.
– Vi pleide å leke ballsisten på vei inn i klasserommet. Når skoleklokka ringte, skulle vi stoppe
og gå rolig inn. Det gjorde vi selvsagt ikke. Vi fortsatte å kaste ball etter hverandre inne i korridorene.
Sistemann som ble truffet, skulle ta med seg ballen
inn i klasserommet. En gang ble jeg truffet i ryggen
rett før vi nådde døra. Irritert over å være den siste
som ble truffet, løp jeg etter kompisen min, Tore,
siktet og kylte ballen gjennom klasserommet. Den
traff Tore i bakhodet. I samme øyeblikk sto NilsErik i døra. Jeg følte at pekefingeren hans kom tvers
igjennom rommet, sier Tjora og strekker ut armen.
– Da jeg snudde meg og møtte blikket hans, knyttet
det seg i magen, sier Tjora og trykker hånda mot
mellomgulvet: – Hva hadde jeg gjort? Hva tenkte
jeg egentlig?
– Hva sa Nils-Erik?
– Han sa: «Sånt gjør vi ikke», sier Tjora. Den setningen har brent seg fast.
– Du kjeftet ikke?
Nils-Erik Lister rister på hodet og smiler. Tjora
legger til: – Det var helt unødvendig. Vi hadde stor
respekt for Nils-Erik. Det der gjorde jeg aldri igjen.
– Hvordan gikk det med Tore?
– Det gikk bra. Han er blitt forfatter, sier Tjora og
ler. Så er de to i gang med et nytt tema.
For Tore Skeie debuterte nylig som forfatter med
en historisk roman, eller rettere sagt en slags ny
sjanger, ifølge Tjora, der alle historiske fakta skal
være sanne. Så spør han:
– Har du lest boka til Tore?
– Fantastisk godt skrevet. Tenk at begge disse to
gutta har vært mine elever. Jeg er så stolt, sier Lister.
– Så du din tidligere elev i «Blanke ark»?
- Gjett om jeg gjorde. Jeg satt klistra foran TV-en
under hver eneste episode, sier Lister og legger til:
– Og nå skal jeg røpe noe jeg aldri har fortalt før.
Også jeg sleit skikkelig med matematikk, særlig på
realskolen. Jeg lurte på om jeg ville klare å komme
inn på lærerskolen.
– Sier du det? sier Tjora og ser overrasket ut.
– Det er to måter å lære matematikk på, ifølge
Tjora, som har skrevet boka «Mattemagi».
«Det har blitt
mye knebøy
på meg opp
gjennom
årene.»
Nils-Erik Lister
– Du kan lære deg trylletriksene som gjør at
du kan klare å gjennomføre. Den metoden fører
til at det meste er glemt dagen etter eksamen. Vil
du derimot videre i faget, trengs en dypere og mer
grunnleggende forståelse.
På spørsmål om hvordan Håvard Tjora var som
elev, sier Lister:
– Jeg husker deg som observerende. Du var ikke
så frampå som du er i dag.
Om Lister sier Tjora: – Han brydde seg om oss og
viste det. Når han spurte oss om noe, gjorde han det
på en måte som fikk oss til å svare ærlig. Han hadde
god oversikt over hva vi holdt på med også utenfor
klasserommet, sier Tjora.
– Jeg håndhilste alltid på elevene mine og forlangte at de så meg inn i øynene og ga meg et fast
håndtrykk, sier Liser.
– Var du en sånn lærer som vandret rundt i klasserommet? spør Utdanning.
Lister nikker. – Det har blitt mye knebøy på meg
opp gjennom årene, sier han.
Musikk er et annet fag både Lister og Tjora har
undervist i. Lister har i en årrekke holdt på med
både korps og kor, blant annet som dirigent. Fremdeles er han engasjert i ett kor og to korps. Tjora
spilte i korpset Blåveisen.
– Vi skrev tekster og melodier og satte opp egne
forestillinger, minnes Tjora.
Lister har også arrangert, skrevet musikk og tekster. Han minnes hvordan han på 1970-tallet stensi-
lerte 80 sanger og kom på korøvelse lettere omtåket
av damp fra spritduplikatoren.
– I dag kan du trykke på en knapp, så har du 80
kopier. Det må ha frigjort mye tid, sier Tjora.
– På Bjørnsveen ungdomsskole, der jeg jobbet de
siste årene, hadde vi PC-er og elektroniske tavler.
Men jeg synes ikke jeg fikk bedre tid til å hjelpe
elevene. I stedet brukte vi tid på skriftlig dokumentasjon, sier Lister og får Tjora engasjert:
– Jeg brukte 50 timer på skriftlig evaluering første gangen. Det er jo meningsløst.
– Det er stor forskjell på en klasse med 20 elever
og en med 30, sier Lister. Så forteller han hvordan
han lyktes med å undervise 30 elever i gitar. For at
det skulle bli tyst, lovet han elevene at de skulle
lære seg å kompe tre sanger i løpet av en time. Det
fungerte.
– Ny forskning viser at klassestørrelse ikke har
så mye å si for elevresultatene, blant annet John
Hattie. Når jeg reiser rundt til skoler, opplever jeg
at lærere med 16 elever klager like mye over dårlig
tid som de med 30. Det synes jeg er rart, sier Tjora.
De to begynner å diskutere metode og blir enige
om å ta en kaffe til.
– Håvard holdt nylig foredrag på skolen til datteren min. Både lærere og foreldre møtte opp. Det
foredraget går det gjetord om ennå, sier Lister.
– Er hun også lærer?
Lister nikker. – Og så er hun venn med Håvard
på Facebook.
Håvard Tjora og Nils-Erik
Lister er skjønt enige; for
å oppnå gode læringsresultater i matematikk,
må læreren hjelpe hver elev
til å knekke koden.
«Jeg brukte
50 timer
på skriftlig
evaluering
første gangen. Det er
jo meningsløst.»
Håvard Tjora
21 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Aktuelt
Tjener på underbemanning
Espira Ree barnehage tjente penger på bevisst underbemanning,
ifølge Fylkesmannen i Rogaland.
Klepp kommune beskylder Espira
Ormadalen for det samme og krever tilbake 4,1 millioner.
TEKST Kari Oliv Vedvik
Fylkesmannen har gitt Time kommune rett i kravet om at den private barnehageeieren Espira må
betale tilbake 400 000 kroner til Time kommune.
Fylkesmannen viser til at Espira Ree barnehage i
2009 hadde 30 prosent lavere bemanning enn hva
de kommunale barnehagene hadde. Time kommune mente at barnehagen hadde spart seks årsverk, noe som tilsvarer om lag 2,5 millioner kroner
i sparte lønnskostnader i 2009.
Fylkesmannen rådførte seg med Kunnskapsdepartementet, som konkluderte med at det var
grunnlag for å avkorte tilskuddet, og at kommunen
kunne ha avkortet mer.
Saksbehandlingsfeil
Private Barnehagers Landsforbund, som fører
dialogen for Espirabarnehagene om Espira Ree
barnehage, skrev i tilsvar at de mente det hadde
blitt begått saksbehandlingsfeil. Både rettskilder
og fakta i saken var feil, ifølge PBL.
Fylkesmannen granska fakta på nytt og kom
fram til at kommunen hadde regnet feil, men at
bemanningen fortsatt var for lav, slik at avkorting
var riktig.
Ifølge Stavanger Aftenblad, som først skrev om
saken, betaler Espira Ree en høy leie for bygningen til Service Property, som igjen er eid av Espiraaksjonær Einar Jansen. Til sammen tok eierne i
2009 ut over én million kroner i utbytte, fordelt på
konsernutbytte, høyere leieinntekter enn tilsvarende bygg i kommunen og andre tjenester.
4,1 millioner
Samtidig vil Klepp kommune, også i Rogaland, ha
tilbake 4,1 millioner kroner av Espira Ormadalen
barnehage. Sykefraværet i Espira Ormadalen barnehage på Klepp har vært 21 prosent. Med så høyt
sykefravær blir bemanningen 38 prosent lavere
enn i de offentlige barnehagene i kommunen,
ifølge kommunen.
22 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012
Espira Ree barnehage i 2009 hadde 30 prosent lavere bemanning enn hva de kommunale barnehagene hadde, ifølge
fylkesmannen i Rogaland
ILLUSTRASJONSFOTO: ERIK M. SUNDT
- Denne saken har ikke kommet til oss ennå,
men det vil den sannsynligvis gjøre, hvis ikke partene blir enige, sier Hallgeir Bøe, utdanningsdirektør i Rogaland, til Utdanning.
- Hvorfor er beløpet så mye mer i Klepp enn i Time?
- Fordi behandlingstiden var så lang, gir ikke
forvaltningsloven oss mulighet til å kutte mer i
Time. I Klepp har de reagert mye fortere, og saksgangen har vært hurtigere.
- Gjelder avkortingene bare det året de har for lav
bemanning?
- Ja, men har de for lav bemanning igjen, kombinert med for høyt utbytte, kan kommunen igjen
redusere tilskuddene, sier Bøe.
Regelverket
Kommunene har innenfor regelverket anledning
til å avkorte tilskuddet til barnehager hvis bemanningen er for lav, og eier samtidig tar ut urimelig
høyt utbytte eller belaster barnehagen med urimelig høye utgifter. Begge forholdene må være til
stede samtidig, før kommunen har mulighet til å
avkorte driftstilskuddet til en barnehage. Kommunen plikter å gjøre en omfattende vurdering,
og hente inn ekstra informasjon fra barnehagen.
Utdanning har gjentatte ganger forsøkt å
komme i kontakt med Espira for en kommentar,
men ikke lykkes.
SUpeRetteRFoRSkeRne
Digital oppstartspakke som
tilbys alle landets barnehager.
På www.iktsenteret.no bygger vi
ressursbank for barnehager, skoler,
kommuner, fylker og lærerutdanninger.
Visste du at vi har
oVeR 70
nettbaserte veiledere,
rapporter og faktaark
for barnehagepersonell,
lærere, skoleledere, skoleeiere og IT-personell?
600.000 ElEvEr
20.000 lærErE
senter For
ikt
Og
har lært mer om nettvett
og personvern gjennom
dubestemmer.no.
internasjonalt: iteC prøver ut metoder
i UtDanninGen
Vi motiverer barn, elever
og studenter til bedre læring
med smart bruk av ikt.
Monitor 2011 viser at
over 50 % av lærerne
på alle trinn opplever
for lite pedagogisk
støtte til bruk av IKT.
DE fEM BasisfErDighEtENE
1+2
lEsE
GrUnnopplærinG
skrivE
rEgNE
MuNtlig
100
og verktøy for fremtidens læring i
klasserom i Norge og 1.000 i Europa.
etwinning kobler lærere i Norge med
170.000 lærere i Europa.
Digital
kOMPEtaNsE
Kun 51 % av elever på
9. trinn vet hvordan de
kan bruke et regneark
for å tegne en graf.
Brukes IKT smart
styrker det elevenes
fagforståelse.
FørskolelærerUtDanninG
Kun 25 % av elever
på 9. trinn vet hvem
som eier bilder de selv
legger ut på Facebook.
lærerUtDanninG
BarnehaGe
Utdanning.no er Norges
største nettbaserte tjeneste
om utdanningsmuligheter
og karrierevalg.
Jeg forstår matte
bedre når jeg kan
visualisere grafer
og utregninger.
Bildene fra bondegården blir til en fin
historie jeg skal fortelle
mamma om.
Monitor kartlegger
pedagogisk IKT-bruk i
skolen for å kunne identifisere hindringer og gjøre
teknologibruk mer effektiv.
Utdanning.no har
2,5 mill
oVttaS.no har
1.000 BeSøk
av pedagoger som underviser samiske
barn og elever. ovttas.no samler og
utvikler samiske digitale læremidler.
BEsøk
søk i årEt
Utdanning.no lar deg søke i over
5.000 utdanningsvalg og har
500 yrkesbeskrivelser.
Feide
Vi har ansvaret for
til grunnopplæringen.
Med en sikker og enkel Feide-login får lærere
og elever tilgang til digitale læringsressurser og
muligheter for tilpasning til den enkelte elev.
hvEr
MåNED
Digitale læremidler.
Vi utarbeider kvalitetskriterier for digitale
læremidler.
Fremtidens læringsarena
Besøk roM For lærinG for utvikling av god
pedagogisk praksis: http://rfl.iktsenteret.no
500.000
375.000
500.000 elever og lærere
i grunnopplæringen bruker
Feide – bare 375.000 igjen.
Finn ut mer på iktsenteret.no/bedrelaering
Reportasje
11 e
I høst opplevde smedfagsentusiast Vinjar Eriksen
(23) fra Sørreisa at hans
iver har gitt resultater. Her
på skolen i Gudbrandsdalen som er den eneste i
landet med utdanning i det
gamle håndverket.
24 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
– Ingrid Hopp Hegg er arbeidsom og har et klart definert mål. Hun legger lista for de andre og har vist stor framgang,
sier lærer Jostein Espelund ved landets eneste smedskole.
elever lærer å smi
Da privatskoleloven ble endret i
sommer, åpnet det for utdanning
i små og verneverdige fag. Handverksskolen på Dovre smidde
mens jernet var varmt og startet
landets eneste smedskole.
tekst og foto Ove Kirkestuen
Vinjar Eriksen (23) fra Sørreisa og ti andre får dermed sine drømmer oppfylt. Ikke rart at smilet sitter
løst i det røde skjegget til gutten, som i flere år har
kjempet for smedutdanning i norsk skole.
– Etter flere mislykkete fagvalg tok jeg design/
håndverk og trearbeid med smiing som tilvalgsfag ved Bardufoss videregående skole, og da var
det gjort. Jeg falt pladask! Det var så godt å kunne
skape noe og samtidig bruke kroppen, sier Vinjar
foran essa i Gudbrandsdalen. Da gnisten var tent
den gangen for fem år siden, fantes det imidlertid
ikke skoletilbud.
– Lærlingplass fikk jeg heller ikke, for smeder
vil nemlig ha lærlinger med bedre kunnskaper
enn det jeg hadde da. Derfor forhørte jeg meg med
Utdanningsdirektoratet om hvorfor Norge manglet
smedutdanning. Det nedslående svaret var at det
ikke var bruk for smeder og at det var et utdøende håndverk. Jeg ville likevel kjempe og skrev
om min frustrasjon både i Utdanning og på nettet. Responsen viste at vi var relativt mange som
savnet smedfaget i videregående skole, sier han.
– Vi mener selvsagt ikke at smedutdanningen
er utdøende. Tvert imot er den en viktig del av vår
nasjonale kulturarv. Den må tas ekstra vare på, men
det er fylkeskommunens ansvar å etablere opplæringstilbud i videregående skole. Elevenes førstevalg
er ofte en vesentlig faktor når fylkeskommunene
etablerer tilbudene, sier Marianne Westbye til
Utdanning. Hun er rådgiver i avdeling for fag- og
yrkesopplæring i Utdanningsdirektoratet (Udir).
– Optimismen slo til
– Norsk Smedforening tok kontakt for fire år siden
og oppfordret oss til å starte opplæring. Ikke minst
ble vi oppringt av Vinjar Eriksen. Han hevdet at flere
på hans alder ønsket smedutdanning. Først måtte
imidlertid privatskoleloven endres, noe Stortinget vedtok etter forslag fra departementet. Vinjars
Handverksskolen på Hjerleid,
Dovre
Landets eneste skole som utdanner smeder
(fra 2012), verneverdig fag.
Godkjent av Kunnskapsdepartementet etter
Privatskoleloven. Tar også inn voksne.
Skolepenger: 16.000,- for hele skoleåret, pluss
materialutgifter 6000,Læreplan etter Kunnskapsløftet:
Videregående trinn 2 (vgs2) smed, men flere
verkstedstimer med fordypning i smedarbeid.
35 timer per uke. Grunnleggende, praktisk
opplæring i smedarbeid, materiallære, tegning,
stillære, verktøy- og maskinbruk, markedsføring/
presentasjon av produkter. Inntil 15 elever på
hvert programfag.
Tverrfaglig eksamen over tre dager. Kveldsåpen
skole og verksted. Lån og stipend i Lånekassen.
Lærebedrift ved Senter for Bygdekultur på
Dovre, der elevene kan gå i lære og senere ta
svenneprøven.
>
25 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Reportasje
Sarpingene (fra v.) Thorbjørn Westvang Hougaard (20) og Martin Bohlin (17) koser seg på smedskolen.
engasjement var uten tvil viktig for at vi tok sjansen,
og heldigvis slo guttens optimisme til. Vi fikk langt
flere søkere enn vi hadde plass til, forteller Helle
Hundevadt, rektor ved Handverksskolen på Dovre.
Hun er også daglig leder av Senter for Bygdekultur
på Dovre.
– Norge en sinke
– Selv om «guruen» i smedfaget, Håvard Bergland,
har skrevet to lærebøker og laget læreplaner som
har ligget ubrukt i nesten 20 år, har den offentlige
skolen oversett smedfaget. Dette trass i at interessen
og behovet for eldre håndverk har økt de seinere
åra, blant annet til restaurering av eldre hus. Sammenlignet med Sverige og Danmark er Norge nemlig
en sinke i smedfaget, sier lærer Jostein Espelund.
– Nordisk samarbeid en vei å gå
Noe Håvard Bergland slutter seg til.
– I Sverige finnes to anerkjente skoler, begge med
et treårig løp, noe jeg tror er ideelt. Blant annet fordi
det mangler læreplasser. Et nordisk samarbeid om
små og verneverdige fag kan også være en vei å gå,
sier Bergland til Utdanning.
– Trengs det smeder i våre dager?
– Så absolutt. Noe vi ser i mange andre land. De
har imidlertid vært flinkere til å ta vare på kunnskapen enn oss, og dermed ser de lettere behovet,
sier han.
– Med Kunnskapsløftet fikk vi nye læreplaner
for smedfaget. Det skaptes et eget tilbud på videregående trinn 2, utdanningsprogrammet design og
håndverk, etter ønske fra smedfagmiljøet. Utdanningsdirektoratet ga også støtte til ny lærebok i
smedfaget, som kom ut i 2009, opplyser rådgiver
Westbye i Udir.
26 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
– Norge forsømmer sine plikter
– Det fascinerer meg å måtte vite hva man skal gjøre
når emnet tas ut av essa. Derfor vil jeg bli kunstsmed, sier Ingrid Hopp Hegg (19) fra Svelvik, eneste
jente i smedfaget.
– Smed er et typisk mannsyrke, og da er det
kjempekult at hun bryter med mønsteret, sier klassekamerat Vinjar Eriksen.
Ingrid mener styresmaktene har mye ugjort.
– Det er skuffende at de ikke prioriterer gamle
håndverksfag. Man får knapt vite at de eksisterer.
Ildsjelene på Dovre fortjener ros for at de har startet
utdanning både i smiing og treskjæring. Noe som er
nødvendig for å få lærlingplass, sier hun.
Rektor Hundevadt er enig i at myndighetene har
gjort altfor lite for rekrutteringen til de små fagene.
– I den såkalte Unesco-erklæringen fra 2006
forpliktet Stortinget seg til å ivareta den immaterielle kulturarven. Lite er gjort. Heldigvis foregår det
nordiske drøftinger rundt temaet, sier Hundevadt.
– Kulturdepartementet har ansvar for Norges
ratifikasjon og implementering av Unesco-konvensjonen om immateriell kulturarv. Kulturrådet
arrangerte blant annet en konferanse om dette i
Trondheim nylig, forteller Westbye i Udir.
Seminar for små fag
Opplands medlemmer i Kirke-, utdanning- og
forskningskomiteen; Anne Tingelstad Wøien (Sp),
Aksel Hagen (SV) og Johannes Rindal (Sp, vara) har
også arbeidet for å få utdanninga på plass.
– Selv om et fåtall kan leve av smedyrket, vil
behovet for smeder alltid være der. Vi har diskutert
dette med statsråden flere ganger, og vi er derfor
svært glade for at skolen nå er i gang. Siden dette
er en «smal» linje, er det imidlertid viktig å samle
ressursene rundt et godt faglig tilbud for hele landet.
Utdanninga bør også være åpen for mer «voksne»
– Det at man må vite nøyaktig hva man skal gjøre når
emnet tas ut av essa, fascinerer meg, sier Ingrid Hopp
Hegg, som her lager et hjerteformet dørhengsel.
søkere. Det er dessuten i gang et nordisk arbeid for å
vurdere en samordning av såkalt smale fag, forteller
Anne Tingelstad Wøien.
Wøien skal stå for den formelle åpningen av
smedlinja på Dovre 13. november.
– Det blir spennende å se hva endringen i privatskoleloven medfører for alle små og verneverdige
fag. Muligheter og behov i kjølvannet av endringen
er spørsmål vi vil drøfte under Hjerleid-seminaret
på åpningsdagen, sier rektor Helle Hundevadt.
– ikke lett å finne
læreplasser
ifølge inger smedsrud kan det bli vanskelig å
finne læreplasser til alle.
Smedsrud er leder av Sekretariatet for små og
verneverdige fag (SSV). Hun sier til Utdanning av
SSV anbefalte smedutdanningen, og hun synes det
er ekstra gledelig at så mange unge søkte.
– Det eneste aberet er at det kan bli vrient å finne
læreplasser til alle, sier Smedsrud.
Hun tror et nordisk tilbud kan være en god løsning
for smedfaget og andre små og verneverdige fag.
Helle Hundevadt, rektor ved Handverksskolen,
sier tanken ikke er at alle skal bli lærlinger.
– Det kan bare tegnes fem lærlingkontrakter årlig.
Dette skjer i samarbeid med Norsk Smedforening.
Ellers kan smiing som alle andre fag i videregående
skole danne grunnlag for flere yrkesutdanninger,
som for eksempel mekaniker, sveiser, formingslærer, ingeniør og konservator. Ikke minst kan man
spesialisere seg som skips-, våpen-, verktøy- og
kunstsmed, sier Hundevadt.
blir å kunne
e tenkningen
ringen.
Sentralt i denn
s utbytte av opplæ
kartlegge eleven
Mestring i mate
Spesialpedagogikk er det eneste norske tidsskriftet innenfor
sitt fagfelt. Bladet kommer ut med 8 nummer i året.
matikk
til
et dårlig forhold
atikk og har derfor presis kartlegging
for
strever med matem
er en modell
Mange elever
r skolens
artikkelen beskriv
tiltak innenfo
dette faget. Denne og hurtig igangsetting av
er
av matteferdighet
.
ordinære ramme
k debatt både
en pedagogis
e har skapt
det i at
Disse resultaten
I Norge resulterte
og Danmark.
lse av spesiali Norge, Sverige
en undersøke
(2011) foretok
rekke svakRiksrevisjonen
De påviser en
i grunnskolen.
ring av
undervisningen
e og konkretise
mangelfull beskrivels organisering blir ikke
heter, bl.a.
og
-seOmfang, innhold
i en «vente-og
opplæringsmål.
ofte
må
Dette resulterer
bl.a. med at tiltak
klart nok definert.
konkluderer
lærer i Harstad
konkret.
. Riksrevisjonen
arbeider som
beskrives
de
holdning»
at
Ludvig Forthun
og
sjektet.
for Seljestadpro
hurtig som mulig
av den tilog har vært leder
settes inn så
å vurdere virkningen
mulighet for
n.
Da har en også
ervisninge
med
plan
eren og spesialund
2011 fram en
og spesialund
passete opplæring
entet la i august
elever
1
tilpasset opplæring
si at
tring». Mange
Kunnskapsdepartem
Forholdet mellom
Enkelt kan en
til mattemes
nen.
kk
kkundermatteskre
sier Riksrevisjo
dervisning
av matemati
tittelen «Fra
visning er uklart,
hjelp. Spesialun
forventede utbyttet
er blitt kriikke har
spesialpedagogisk
har ikke det
agogiske hjelpen
begge deler er
eleven når denne
orgaog
den spesialped
enkelte
og
oppfor den
visningen
omfang, innhold
ingen. Tilpasset
er eget vedtak
har
når det gjelder
ordinære undervisn
De senere år
undervistisert som upresis
i gang for sent.
utbytte av den
del av den ordinære
at den settes
se på som en
til RTI – Response
nisering, samt
læring kan en
e forskning knyttet
problemene.
har rett til.
vi sett en omfattend
med «tilfredspå å løse disse
ningen alle elever
hva som menes
– som et forsøk
for å nå
on
uklart
er
brukes
Det
meget
Interventi
er
kan
to
2010).
Men det
trolig også
Strandkleiv,
Denne
metode som
(Lindbäck og
i matematikk.
Dette er en
skal eller bør
stillende utbytte».
opplæring som
tenkmål om mestring
mye tilpasset
Ofte ser det
departementets
r knyttet til denne
også uklart hvor
undervisningen.
noen probleme
ei
en grunnskol
av den ordinære
noe som
artikkelen beskriver
i bruk RTI ved
inngå som del
dette på skjønn,
lovende,
forsøk på å ta
og PPT avgjør
r.
ningen og et
ett år som meget
ut som om skolene
og kommune
e vurderes etter
mellom skoler
r at mateav modellen.
Norge. Resultaten
resulterer i ulikheter
tring» poengtere
for videre utprøving
tilbakk til mattemes
positive
en svak og jevn
og
men det er behov
n
matteskre
viser
«Fra
PISA
e på
bedre motivasjo
enn OECDkunnDe norske resultaten
bør preges av
de er svakere
matikkfaget
elevene og bedre
2000-2006, og
selv om
ambisjoner hos
ved gode
kegang i perioden
viser svake resultater,
holdninger, høyere
kunne oppnå
gnet
Også TIMSS
r. Det skal en
gjennomsnittet.
støtte til elever
fremgang. Sammenli
skaper og ferdighete
elevene og bedre
har sett en viss
resultatene
oppfølging av
vi de siste årene
er de norske
lærere, bedre
kk.
nordiske landene
elever preer i matemati
med de andre
er det at norske
med lærevansk
bekymringsfullt
svakest. Spesielt
ling.
området tallbehand
sterer svakt på
Olav Lunde arbeider
tter.
og fagbokforfa
20
som psykolog
La ikke sjansen gå fra deg til å holde deg orientert
om hva som skjer på dette feltet!
gikk
0512 Spesialpedago
21
0512
Spesialpedagogikk
Tegn abonnement nå!
Kr 150,- for medlem/studentmedlem av Utdanningsforbundet for årsabonnement.
Kr 450,- for ordinært årsabonnement.
Du kan bruke epost: redaksjonen@spesialpedagogikk.no
Spesialpedagogikks nettsider:
• du kan bestille enkeltblader
• du kan abonnere på bladet
• på nettsiden ligger kortfattet omtale
av alle artikler fra 1999
• finn bestemte temaer og forfattere
ved å bruke søkerfunksjonen
• du kan få opplysninger om hvordan
vi ønsker at artiklene skal utformes
• du kan finne stillingsannonser
www.spesialpedagogikk.no
Reportasje
Støtte
for klineforbud og
strengere regler
Rektor Vigdis Eriksen fikk mange
støtteerklæringer etter at skolen
forbød elevene å kline og høre
på musikk i skoletiden, men de
eldste elevene vil ha omkamp om
musikkforbudet.
– Det er ikke så veldig annerledes enn før, egentlig.
Elevene i åttende klasse ved Løpsmark skole i
Bodø sitter rundt et bord dekket med gamle plagg
de skal lage noe nytt av, i kunst og håndverk. De syns
det nye reglementet fungerer greit, men én ting reagerer de på:
– Før kunne vi høre på musikk på ipoden mens
vi jobbet. Det får vi ikke lenger, og det er dumt, sier
Ørjan Johannessen Larsen.
tEKSt Birgit røe Mathisen
Mediestorm
Løpsmark skole fikk mye plass i media like etter
skolestart på grunn av nye ordensregler. Nå må
elever som kommer for seint, møte i administrasjonen før de følges til klasserommet. Andre gang
28 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
iLL.Foto: WiKiMeDia COMMOns
de kommer for seint, må de ringe foreldrene. Elevene får ikke bruke mobiltelefon, mp3-spillere eller
annet elektronisk utstyr på skolen, og alle skal opptre anstendig og nøytralt i andres nærvær. Det betyr
at elevene ikke får kline i skoletida, og heller ikke
kle seg slik at undertøyet vises.
– Vi har fått reaksjoner og kommentarer fra hele
landet, også fra Sverige, sier rektor Vigdis Eriksen.
Hun hadde ikke ventet verken det store medietrykket eller alle reaksjonene. Hun synes likevel det
er positivt at saken vekker debatt, og hun forteller
om positive reaksjoner og støtte.
– Kolleger ved andre skoler syns det er bra at
vi tar klasserommet tilbake, og ønsker å gjøre det
samme.
«Reglementet er basert på holdninger elevene
vil møte i arbeidslivet.»
Vigdis Eriksen, rektor
Noen negative kommentarer har det også vært,
særlig på nett.
– Er dette gammeldags og et skritt tilbake?
– Det er heller et skritt framover. Reglementet er
basert på holdninger elevene vil møte i arbeidslivet.
Det handler om folkeskikk og det å ha respekt for
hverandre. Egentlig er det ikke så mye nytt i reglene,
men vi håndhever dem mer konsekvent, sier hun.
Bakgrunnen
I vår innførte Bodø kommune nytt ordensreglement
for grunnskolene. Løpsmark skole laget egne utfyllende trivselsregler.
– En del skled ut, særlig forseintkomming og uro.
Vi mistet tid til undervisning. Vi så også at flere av
elevene kledte seg utfordrende. Ungdommene er
utsatt for mye sexpress. Hormonene svirrer, og til
tider kan det dampe i gangene. De er søte, men man
må sette grensen et sted. Det er ikke greit å ta del i
andres undertøy. Noen opplever det ubehagelig å
være nær andre som er veldig intime. Hvordan ungdomsskolejentene kledte seg, forplantet seg til barneskolejentene, sier Eriksen.
– Eli Rygg uttalte til NRK at hun syns det var strengt å
nekte elevene å kysse?
– Vi nekter ikke elever å kysse og være kjærester,
men det er forskjell på kyssing og klining.
– Har dere sendt hjem elever på grunn av påkledning?
– Nei, men en av lærerne har en gammel jakke
som vi ber elevene ta på dersom de er for utfordrende
kledt. Det er ikke veldig populært, smiler rektor.
Ro, læring og debatt
Noen uker ut i det nye skoleåret opplever hun at
det er blitt mer ro.
– Vi viser at det er de voksne som styrer. Det
gir elevene mer trygghet og ro til undervisning og
læring. Timene starter når de skal, sier Eriksen.
Den oppfatninga deler både elever og lærer i
8.-klassen.
– Folk kommer ikke så mye for seint lenger, og
da blir det mindre uro, sier Benjamin Jørgensen, og
får støtte fra flere i klassen. Elevene gjør det klart at
ingen syns det er stas å måtte møte i administrasjonen og bli fulgt til klasserommet.
– I høst har jeg kunnet telle antall forseintkomminger på ei hand. Før kunne jeg telle dem på ei
hand i løpet av en dag. Jeg opplever en skole der
undervisning og læring er i fokus. Det var noe uro i
starten av året, særlig på 9. og 10. trinn, men det roet
seg raskt, sier lærer Sissel Horsdal.
Elevrådsleder Rebekka Olsen, 10. trinn, er ikke
helt enig: – Det var roligere før, da vi kunne høre på
musikk mens vi jobbet. Mange elever mener musikk
på øret gjør det lettere å konsentrere seg om jobbinga,
sier hun.
Reglementet vakte særlig debatt blant de eldste
elevene.
– Vi diskuterer det ikke så mye lenger, og merker
ikke så stor forskjell. De fleste i 10. er likevel ikke
veldig glad for det, og det er særlig musikkforbudet
vi er uenige i, sier Olsen.
Interne diskusjoner
Løpsmark skole har jobbet med ordlyden i trivselsreglene. Eriksen mener det er viktig å ha formuleringer kollegiet kunne stille seg bak.
– Reglementet stiller også krav til de voksne. Det
Rektor Vigdis Eriksen fikk støtte og reaksjoner fra hele
landet da Løpsmark skole i Bodø forbød elevene å kline
og spille musikk på skolen.
Foto: Birgit røe Mathisen
kan være utfordrende å håndheve regler man ikke
er enig i. En ordlyd alle kunne gå god for, var viktig,
sier hun.
Lærer Sissel Horsdal bekrefter at det har vært diskusjoner i kollegiet.
– Ikke alle var enige i alt, men jeg opplever at
vi alle slutter lojalt opp om reglene etter at de ble
bestemt. Vi har også justert dem noe underveis, sier
hun.
Løpsmark skole skal evaluere ordninga. Eriksen
håper effekten er større læring for elevene.
Vil høre på musikk
Elevene vil imidlertid ha tilbake muligheten til å
høre på musikk. 10.-klassen har skrevet et brev til
rektor og bedt om at den regelen endres, noe skolen
skal vurdere.
– Målet vårt er god læring, ikke å være rigide for
enhver pris. Elevene her har jobbet med læringsstiler
og er vant til å høre på musikk. Mange mener det gir
god konsentrasjon, og vi skal vurdere det ønsket, sier
Vigdis Eriksen.
drivkraft.no
2012
Hei lærer!
Meld på klassen din!
post@heiverden.no
Telefon 51 88 55 00
Dette er Sara. Hun er 12 år og drømmer om å fullføre barneskolen i landsbyen sin. Men skolen mangler både lærere med
utdanning, skrivesaker og bøker.
Vil din klasse bruke adventstiden til å samle inn til Saras skole?
Åpne ny luke hver dag og finn puslebit og dagens bilde med
oppgaver om Sara og Zambisk landsbyliv. Hefte med forslag
til aktiviteter som apejakten, zambiske leker, dyrekryss og quiz
følger også med.
1
2
3
4
5
7
8
9
10 11 12
6
13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24
Vi begynner nedtellingen
1.desember!
Meld på klassen din!
29 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Fotoreportasjen
Sjokolade på
timeplanen
– Knalldag! Jeg er så veldig kvalm.
– Dette må være den beste klasseturen vi noen gang har vært på!
Dommene er enstemmig fra 7. klasse fra Larkollen skole i Østfold
etter noen timer på Kraft Foods Norge, den «søte» fabrikken i Oslo
der de har mesket seg med godsaker i mengder.
tEKSt Kari Oliv Vedvik
FOtO Bo Mathisen
Hygieneregler
For å få komme inn i produksjonslokalet må man ikle seg frakker og hårnett. Victor Sæther synes det
ser hysterisk morsomt ut. Inne i fabrikken er det fotoforbud for at ikke produksjonshemmeligheter
skal bli avslørt.
30 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Historieleksjon
Larkollen-elevene lyttet oppmerksomt til sjokoladens lange historie, til tross
for at de unge kroppene var proppet fulle av sukkervarer. Mangt og mye lurte
de på, fra hvordan man laget hvit sjokolade til hvorfor Freia-sjokoladen har
en stork som symbol. Her titter de på tidligere tiders emballasje, fra den aller
første spisesjokoladen, «Mandelstang», ble lansert i 1897. Det aller første
utsalget er tatt vare på og satt opp igjen i sin fordums prakt.
Sjokoladejente
Med sjokolade i magen og på fingrene viser Sofie Myklebust seg frem som
reklame for herlighetene.
31 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Fotoreportasjen
Sjokoladestøpning
Elevene fikk støpe sin egen sjokolade, som de også fikk med seg hjem. Her
fyller Estiven Hallon formen sin, mens Lasse Bjørling Ellingsen fordeler den
varme massen i alle krinker og kroker av formen. Bak står Erlend Kristiansen.
Flytende fristelse
Varm fersk sjokolade flyter ut fra kranen. På fabrikken lages det 19 000 tonn
sjokolade årlig. Råmassen til sjokoladen stammer fra Ghana og Elfenbenskysten. Ifølge informasjonssjef Kristian Hvilen kan fabrikken ikke garantere
at råvarene ikke stammer fra barnearbeid. De arbeider imidlertid for at
råmassen fra kakaobønder og bønneplukkere skapes under ordnede arbeidsforhold.
32 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Sixpack til helga
«Wow så billig, Jeg har bare lyst til å grabbe til meg!»
Slik lød det da elevene pilte mellom hyllene i fabrikkbutikken og regnet over hvordan de skal få mest
mulig for den tilmålte 50-lappen alle hadde fått lov å ta med seg.
– Jeg tok en sixpack, sier Alf Kristian Tollefsrød, som har sikret seg en sekspakning med Kvikk Lunsj til
den nette sum av ti kroner. Sofie Myklebust har valgt yndlingskjeksene sine. Til venstre sitter Emil
Sohlman Lund, Helene Arnesen med ryggen til.
Livets nektar
Kakaobønner var i sin tid en så verdifull vare at bønnene ble brukt som betalingsmiddel. Fra å være
en luksusvare forbeholdt de velhavende spiser i dag hver nordmann i snitt 9, 6 kg i året. Elevene fra
Larkollen skole er heller ikke i tvil: «Dette er livet» er ett av utsagnene etter smaking av utvalgte lekkerbiskener. Her pakker (f.h.) Emil Sohlman Lund, Sebastian Ørneberg og Alf Kristian Tollefsrød innpå.
33 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Friminutt
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Faglig samarbeid over
grensene
Petit
Halleluja, for en brøler!
Hilde Eskild
lærer, forfatter og forteller
ARKIVFOTO: PRIVAT
«Voltaire, en merkelig skrue denne mannen»
skrev en av mine elever på en prøve i religion, livssyn og etikk. Det var det han «visste» om Voltaire.
En annen skulle forklare ordet agape, og hevdet
at det er en prikkstripete frukt som finnes i det
østvestlige Afrika. En tredje skrev: «Til Hilde: Dette
burde jeg kunne, men jeg har ikke peiling, men jeg
synes du grei.»
En kollega fortalte om prinsessa som ingen
kunne målbinde. Da Askeladden endelig møtte
det vrange kvinnemennesket, var han tomhendt.
Han hadde ikke funnet en eneste ting langs vegen.
Jeg skulle en gang fortelle en kort dilemmahistorie
som måtte begynne slik: To menn var i en ørken.
Da jeg sto der på scenen, hørte jeg meg selv si: Tre
menn var i en regnskog.
av Jorunn Hanto-Haugse
PERSONALROMMET
Da jeg var folkehøgskolelærer, øvde vi inn hallelujakoret fra Händels «Messias». Alle 90 elever
ga alt de hadde. Det var fantastisk! Mot slutten er
det en generalpause. Alt blir helt stille i et lite, gjallende sekund før kor og orkester smeller til med et
siste grandiost halleluja. Flygende høyt på sangens
vinger, rakk Øystein å smelle til med et kraftig
HA… akkurat der. Helt alene. Med fynd og klem.
Vi sluttet med et frynsete ha-ha-ha-halleluja og
publikum lo hele veien hjem.
34 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012
I forbindelse med 20-årsjubileet dukket Øysteins
klassiske brøler opp igjen. Men da kom han med
tilsvar på Facebook en gang for alle: «Brølar? Eg
er klar til å gjenta bragda kor og kva tid som helst!
Den barokke teknikken eg nytta vert gjerne referert til som ‘suspendert tenor’, noko som peiker
på det å dra med seg fire taktars etterslep inn i ei
terrassedynamisk stillsone slik at kontrasten mellom tutti og tenor vert størst mogeleg.»
«Av og til er det bare å krype
til korset med skjegget i
postkassen.»
Engelskmennene snakker om «play by ear» og
«learn by heart». Det er to veldig gode uttrykk.
Min mann sier at det beste med å ha vært musiker
en stund, er at man blir flink til å spille feil. Han
sikter da til å kamuflere sine feil slik at de høres
noenlunde riktige ut. Eller spille feil med så hjertelig overbevisning at alle tror det skal være slik.
Å gjøre feil, å glemme, å tråkke og trampe i salater
og klaverer er en del av hverdagen. Tror du at alt du
har formidlet med stort engasjement i klasserommet, er riktig? Ha! Særlig! Av og til er det bare å
krype til korset med skjegget i postkassen.
Dessuten: Tabber blir gode historier. Halleluja!
Selv om engelskmennene later til å ha sine
tvil og betenkeligheter
når det gjelder et
eventuelt medlemskap
i fellesmarkedet, er
forståelsen for verdien
av europeisk samarbeid klar i de aller
fleste kretser, og den
oppfatning at engelsk
er tilstrekkelig for en
engelskmann, er på
retur. Derfor er det nå
i mange engelske skoler stor interesse for
undervisning i andre
europeiske språk.
Den høgre skolen
nr. 18/1962
For 25 år siden
Bøygen
Fra 1987 til 1988 skal
utbyggingstakten
økes med nærmere
100 prosent – fra
4000 barnehageplasser i år til 7500 neste
år – var Regjeringens
glade budskap. (…)
Dessverre glemte
man da at kommunene
fortsatt må skaffe til
veie nesten 70 prosent
av driftsutgiftene og
at statsbudsjettet for
1988 ikke legger opp
til en vekst i de samlede overføringer til
kommunene.
Norsk Skoleblad
nr. 34/1987
Frisonen
I denne spalten forteller
våre lesere om hva de trives
med å gjøre i fritiden.
Mariann
Sletten (40)
Hvem
Rektor ved Eydehavn
skole i Arendal.
Hva
Deltok nylig i NM i
Bodybuilding & Fitness.
– Hadde det blitt en ny istid, hadde jeg strøket
med først, sier Mariann Sletten. Kroppsbygging
har likevel gjort henne til en tydeligere leder.
Dette trenger du:
En plan for kost
og trening.
Tilgang på treningssenter med godt utvalg
av løse vekter.
En veileder og et mål å
jobbe mot.
TEKST: Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no
Tok 40-årskrisa helt ut
Hun har gjort lynkarriere innen sporten, og det hele
var litt tilfeldig. I februar i år satte hun i gang med
personlig trener, fordi hun ikke var helt fornøyd med
egen vekt. Allerede i april hadde hun nådd målene,
og da trengtes nye. Den personlige treneren hadde
lang erfaring med Bodybuilding & Fitness og spurte
om ikke Sletten kunne tenke seg å trene mot NM.
– Jeg svarte at jeg vel like gjerne kunne ta 40-årskrisa helt ut, sier Sletten og ler.
Dermed ble det nye måneder med strengt kostholdregime og trening, men Sletten synes ikke hun
lever ekstremt.
– Jeg trener styrke fire ganger i uka, og så er jeg
Norges kroppsbygger- og
fitnessforbund: http://
www.nkf-ifbb.no/
Marianns blogg: http://
helemegheltenkelt.blogg.
no/
Mine
tips
En rektor
som viser
muskler
Mariann Sletten var i sitt livs form da hun sto på
scenen i NM i Bodybuilding & Fitness i begynnelsen
av oktober. Helt sunt er det likevel ikke når konkurransekroppen skal perfeksjoneres.
– Jeg hadde kun 5,2 kilo fett på kroppen i NM, og
det gjør blant annet at man ikke tåler temperaturforandringer særlig godt. Akkurat det er ikke sunt,
men en del av forberedelsene til konkurranse, og
det varer bare en periode, sier Sletten, til daglig
rektor på Eydehavn skole i Arendal.
I sitt første NM-forsøk kom hun ikke blant de
seks beste.
– Men jeg har nådd målet ett hundre prosent, og
det er spesielt å se tilbake på ni måneder hvor jeg
har gjort akkurat det jeg skulle, sier Sletten, som
også har startet blogg hvor hun deler erfaringer om
trening og kosthold.
Les mer
– Som fersk utøver hadde
jeg ennå ikke rukket å
bygge opp nok muskulatur
til å nå finalen, sier Mariann Sletten. Det skal hun
rette på frem mot NM i
Bodybuilding & Fitness i
2014.
FOTO: RUNE HARTVIGSEN
ute og går tur om morgenen før alle andre står opp. I
tillegg har jeg et par løpeøkter. Jeg bruker mye mindre tid på dette enn det mange andre bruker foran
TV, sier Sletten.
Tre matpakker
I tillegg må hun spise etter klokka, noe som innebærer tre matpakker på jobb, og av og til spising under
møter.
– Jeg spiser helt vanlig mat, som potet, grønnsaker, bær, fisk, nøtter, kylling, melk og kornprodukter,
men rett mengde til rett tid, sier Sletten, som sier
sporten krever mye viljestyrke.
– Noe som også har overføringsverdi til ledelse
og skolearbeid. Jeg har blitt tydeligere overfor meg
selv og mine ansatte, sier Sletten, som mener hun
også er blitt bedre kjent med seg selv.
– Man lærer at om man står løpet helt ut, når man
målet. Men å nå et mål betyr ikke alltid å vinne. For
å komme videre må man reflektere over det man
har erfart. Det gjelder både i fitness og i skolen,
sier Sletten, som gjerne har brukt sin mann som
drøftingspartner.
Utover kostholdet tror hun ikke at lærerne merker så mye til at rektoren er bodybuilder.
– Og jeg har jo bakt kake til jobben, med marsipan og syltetøy og det hele. Det går ikke ut over de
ansatte at jeg driver med dette, sier Sletten og ler.
– Men du tok ikke et stykke selv?
– Nei, det gjorde jeg nok ikke.
35 | UTDANNING nr.18/2. november 2012
Innspill
Lærerprofesjonens etiske plattform
Mimi Bjerkestrand
leder i Utdanningsforbundet
Haldis Holst
Gratulerer! Det er ikke hver dag
vi skriver historie, men nå er den
her; lærerprofesjonens etiske
plattform.
1. nestleder i Utdanningsforbundet
Vi er stolte over å være ledere for profesjonsorganisasjonen som har klart å gi førskolelærere,
lærere og ledere i barnehage og skole et så konkret uttrykk for våre grunnleggende verdier, vårt
moralske ansvar og våre etiske forpliktelser.
Ragnhild Lied
Vi som utgjør lærerprofesjonen, har alltid vært
opptatt av at yrket vårt er verdiforankret, og vi vet
at ansvaret for å gi alle et godt utdanningstilbud i
barnehager og skoler er enormt. Vi har aldri vært
redde for å fremholde arbeidet vårt som verdiorientert, og vi har alltid tatt dette seriøst. Og nå
har vi klart å skape et konkret uttrykk for akkurat
dette; et uttrykk som kan bli en felles forpliktelse
for lærerprofesjonen.
2. leder i Utdanningsforbundet
FOTO TOM-EGIL JENSEN
Førskolelærere og lærere skal yte sitt beste for
barnehagebarn, elever, foreldre, kollegaer, nabolag
og storsamfunn. Som profesjon vil vi ta vår del av
ansvaret for at alle skal få et best mulig utdanningstilbud. Lærerprofesjonens etiske plattform er
et uttrykk for dette. Den skal legge grunnlaget for
et mer konsentrert og samlende arbeid for en enda
bedre barnehage og skole. Vi skal fortsette å være
gode, og vi skal ta ansvar for å bli stadig bedre.
«Dette er historien om en
stolt profesjon som vil vise at
den ansvarliggjør seg selv.»
36 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012
Hvorfor har det vært så viktig å få på plass et konkret uttrykk for lærerprofesjonens etikk? Samfunnet skal ha tillit til at vi utfører vårt arbeid på en
etisk forsvarlig måte. For det er ikke alt som kan
reguleres, verken gjennom nasjonale standarder
og lovparagrafer eller lokale pålegg og intensjonsavtaler. Vi som er førskolelærere, lærere og ledere,
står hver dag i nye situasjoner skapt i møte med
unike mennesker. Det finnes ikke den regelsamling som kan foreskrive rett handling for alle disse.
Vi må bruke vårt profesjonelle skjønn. Nettopp
derfor er det så viktig at vi skaffer oss mulighet for
å la oss korrigere i vår praksis. Plattformen er ikke
noe som kommer i konflikt med vårt samfunnsmandat og det nasjonale lov- og planverket vi er
forpliktet av, men et dokument som skal hjelpe
oss som kollektiv med å sikre god praksis i alle de
rommene som ikke kan lov- og planfestes.
Vi vil fremme etisk refleksjon og en konstruktiv
ytringskultur som kjennetegn ved lærerprofesjonens virke. Vi vil sikre at ingen står alene med
utfordringene arbeidshverdagen bringer. Samtidig
vil vi i fellesskap søke å tydeliggjøre hvor grensen
går for lærerprofesjonens ansvar og oppgaver, og
hvor det er betimelig også å stille andre til ansvar
om barnehagen og skolen ikke er god nok. Under
våre fylkesårsmøters behandling av arbeidet med
profesjonsetikken kom det tydelig frem at vi som
utgjør lærerprofesjonen må bli dyktigere til å tale i
klartekst. Da må vi være enige om hva vi ønsker å
si, og vi må stå sammen om hva det er det egentlig dreier seg om når vi fremmer våre meninger.
Verdispørsmål og etiske overveielser er noe vi
som førskolelærere og lærere alltid har drevet
med, så hva er egentlig det nye nå? Vi vil hevde at
det er tre ting. 1: Vi har hittil ikke klart å gi dette
arbeidet et så konkret uttrykk at samfunnet ser
det og blir klar over det. 2: Arbeidet med førskolelæreres og læreres etikk har tidligere vært tett
knyttet til én fagforenings interesser. Dette er ikke
Utdanningsforbundets etikk. Det er nettopp, som
plattformens tittel indikerer, lærerprofesjonens.
Vi mener verdiene og prinsippene plattformen
forfekter må gjelde alle førskolelærere, lærere
og ledere i barnehager og skoler, fordi vi deler et
felles ansvar for det samme samfunnsoppdraget
uavhengig av hvor vi er organisert. Og til sist 3:
Denne gangen har arbeidet med å skape et uttrykk
for vår etikk vært mer omfattende, inkluderende
og målrettet enn noensinne. Prosessene har gått
bredt og i mange runder, der ulike utkast har blitt
behandlet, forkastet, videreutviklet og behandlet
på nytt, både internt i Utdanningsforbundets ulike organer og i samhandling
med de andre fagforeningene. Det hele kulminerte i Utdanningsforbundets
første høring utenfor egen organisasjon, der lærerutdanninger, fagforeninger
og andre interessenter i utdanningsfeltet lot seg høre.
Nå har vi i sentralstyret vedtatt lærerprofesjonens etiske plattform. Men et
slikt vedtak utvikler ikke norsk barnehage og skole i seg selv. Det er det bare
de enkelte førskolelærere, lærere og ledere i fellesskap som kan. Derfor er det
viktig at vi fremover klarer å stå sammen om profesjonsetikken, uavhengig av
fagforeningstilhørighet. Utdanningsforbundet har igangsatt prosessene, men
ønsker ikke å «eie» etikken. Det er det profesjonen som skal gjøre, og dette
tror vi blant annet vil bli tydelig etter hvert som plattformen får sin naturlige
plass i lærerutdanningene.
Vårt mål er at lærerprofesjonens etikk skal bli en del av alle førskolelæreres og læreres profesjonsidentitet. Men vi kan ikke vente på nye kull med
lærerstudenter som har fått dette med seg i utdanningen. Vi må hele tiden
arbeide aktivt for at det tilrettelegges for at kollegiet i den enkelte barnehage
og skole får mulighet til å reflektere over og diskutere hvordan de ønsker
å utvikle praksis på deres arbeidsplass. Her er barnehagenes og skolenes
ledere avgjørende som toneangivende premissleverandører. Vi håper og tror
at den profesjonsetiske plattformen er et godt utgangspunkt for å igangsette
og videreutvikle en slik praksis. Samtidig vil Utdanningsforbundet som organisasjon fortsette å holde etikken høyt og utvikle materiell og nettsider der
både konkrete utfordringer og tips til lesestoff legges ut.
Dette er et langsiktig arbeid. Det er ikke gjort over natten å la et dokument få
innvirke på en praksis som utvikler seg over lang tid. Målsettingen er å utvikle
en felles profesjonsidentitet og sammen skape arenaer for forbedring og diskusjon om hva det er vi egentlig bør gjøre i møte med større og mindre utfordringer i vår arbeidshverdag. Hvordan dette skal gjøres har ikke vi de detaljerte
svarene på, men Utdanningsforbundets landsmøte skal behandle saken «Profesjonsetikk i praksis», nettopp for å vedta hvordan vi som organisasjon vil
forplikte oss i det videre arbeidet med å fremme lærerprofesjonens etikk.
Førskolelærere og lærere vet at de fleste enkeltdager går over i historien
uten nevneverdige følger. Det er summen av alle dagene som gjør de store
forskjellene i barnehagebarns og elevers liv. Men noen dager – som i dag –
skrives det faktisk historie, og i dag skriver vi den selv! Dette er historien om
en stolt profesjon som vil vise at den ansvarliggjør seg selv. Samtidig påpeker
vi forpliktelsene til de andre aktørene i utdanningsfeltet.
mulig omsorgs- og utdanningstilbud. Dette er vår etiske forpliktelse, dette er
vårt profesjonelle ansvar.
Det er en stor dag for lærerprofesjonen og det er egentlig historisk. Arbeidet
for å få på plass denne plattformen er likevel bare et forord til den virkelige
historien. Nå skal den videre historien skrives; historien om lærerprofesjonens
bevissthet om, og arbeid med, sine verdier, sitt moralske ansvar og sine etiske
forpliktelser og om hva dette betyr for barnehagebarn og elever. Til lykke!
Ta klimadebatten
i klasserommet!
Klimatoppmøte i skolen er et rollespill om
global oppvarming og klimaforhandlinger
for ungdomstrinnet og vgs.
Opplegget kan lastes ned gratis på
www.klimamøte.no
Vi vil mer, vi vil bedre, men vi vil ikke alene! Vi vil stå sammen, for at alle
barnehagebarn og elever i alle landets barnehager og skoler skal få et best
37 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012
Innspill
Vurdering for økt læringsutbytte
Bjørn Hoelseth
Medlem av skole- og barnehageutvalget i Sandefjord.
FOTO ATLE MØLLER
Skolene i Sandefjord gjennomfører
nå en halvårsvurdering som sikrer
at alle elever, og deres foreldre, får
vite hvor de står i forhold til kompetansemålene i faget.
Dette er for å etterleve lov og forskrift som skolene er pålagt. Elevene skal få tydelige tilbakemeldinger om hva de mestrer, og de skal få råd
om hvordan de kan forbedre seg. Som kjent skal
tilbakemeldingene minimum gis i fagene norsk,
engelsk og matematikk. Det er akkurat dette skolene i Sandefjord nå gjør. Halvårsvurderingen er
gjennomført etter et prøveår og en lang prosess
der alle berørte har fått kommet til orde. Jeg reagerer sterkt på Kjell Ivar Einarsens fremstilling av
«Vurdering for læring» i Utdanning nr. 16 den 5.
oktober.
Etter at Utdanningsforbundet i Sandefjord tilkjennega sitt negative syn på vurderingssystemet
Vokal og aksjonerte rundt om på skolene, gjorde
skolesjefen det helt riktige: Han henvendte seg
til sentrale og overordnede instanser for å få en
avklaring rundt vurderingssystemet som var tatt i
bruk. Stridens kjerne besto i bruken av uttrykkene
høy, middels og lav måloppnåelse.
Utdanningsdirektoratet svarte allerede i fjor
høst på om disse begrepene bryter med forskriften, med denne enkle setningen: «Det er ikke noe
forskriftsforbud mot å bruke kategoriene «lav»,
«middels» og «høy». Dette øverste fagorganet fikk
også oversendt et fyldig notat om halvårsvurdering i Sandefjord, slik at man kunne se de nevnte
uttrykkene i en større sammenheng.
«Det er leit at Utdanningsforbundets leder i
Sandefjord gjør alt han
makter for å snakke ned
Sandefjordsskolen.»
38 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012
Svaret er det samme: Dette er ikke noe brudd på
forskriften. Likevel har det lokale Utdanningsforbundet under Einarsens ledelse fortsatt sin
maniske motstand. I leserinnlegg etter leserinnlegg har han gang på gang hevdet at systemet er
«graverende», det tar fra barn lærelysten, selvtilliten og selvfølelsen. Barna blir stigmatisert, vurderingene er i strid med lærernes profesjonsetikk
og så videre. Han har også blandet begrepene
i den offentlige debatten og har med bred penn
skrevet at «karakterer gir umotiverte barn». Nå
er halvårsvurderingen, godkjent av direktoratet,
ved et tanketrick blitt til «karakterer». Einarsen
vil heller ikke ha noe av at det skal sies noe om
måloppnåelse i orden og oppførsel.
I april i år skrev han i et leserbrev i Sandefjords
Blad at halvårsvurderingene er «et strupetak på
Sandefjords lærere og deres mulighet til å drive
forsvarlig undervisning og underveisvurdering.
Dette vil føre til en rasering av skolen.»
Som om ikke dette var nok, uttaler han at halvårsvurderingene vil være en «katastrofe» for Sandefjordsskolen.
I vårt siste møte i skole- og barnehageutvalget la
skolesjefen fram til orientering en sak om læringsutvikling i Sandefjordsskolen, der man gjengir
Utdanningsdirektoratets oversikt over grunnskolepoeng for skoleåret 2011–2012. Her går det fram
at skolene i Sandefjord hvert år siden 2008–2009
har hatt solid framgang, for å si det mildt. Grunnskolepoengene i vår kommune har i snitt steget fra
37,5 i 2008–2009 til 40,1 siste skoleår. Vi ligger nå
godt over snittet i Vestfold og i landet.
Sandefjordsskolen ble etter skoleåret 2008–2009
rangert på 367. plass av 400 deltakende skolekommuner basert på innrapporterte resultater i GSI og
Kostra. Bare siden 2009–2010 har det vært en forbedring på 187 plasser på denne listen, eller 62,5
plasser pr. år tre år på rad.
Det har altså hverken skjedd noen rasering eller
katastrofe i Sandefjordsskolen de siste årene. I
2010 besluttet et enstemmig bystyre å ta et krafttak
i skolen for å forbedre den gjennom økt læringstrykk og tydeligere klasseledelse. Det begynner nå
å gi resultater. Resultatene er en klar indikasjon
på at det jobbes godt ute i skolene, og at man i dag
leverer et kvalitativt sett bedre tilbud enn tidligere
i tråd med de føringer skoleeier ønsker.
Selv etter at disse resultatene forelå, gjør Einarsen hva han kan for å torpedere det vurderingssystemet som er innført. I sommer sendte han
til og med klage til fylkesmannen i Vestfold om
saken. Men region stat kom selvfølgelig til samme
konklusjon som skolens høyeste fagorgan, Utdanningsdirektoratet.
Det er leit at Utdanningsforbundets leder i Sandefjord gjør alt han makter for å snakke ned Sandefjordsskolen og skape splid og turbulens rundt
om på personalrommene. Det fortjener hverken
elever eller foreldre i en tid der alle ledd i skolen,
fra kunnskapsministeren til den enkelte lærer, gjør
alt hva de kan for å øke læringsutbyttet og kvalifisere elevene for den videregående skolegangen.
Offensiv satsing på barnehagekvalitet
Kristin Halvorsen
Kunnskapsminister
FOTO KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å øke
bevilgningen til barnehager med 764 millioner kroner.
Siden 2006 har regjeringen tredoblet ressursinnsatsen til kvalitetstiltak i
barnehagen. 150 millioner skal gå til kompetansehevende tiltak i 2013. Samtidig arbeider vi med stortingsmeldingen «Framtidas barnehage», der økt
kvalitet står i sentrum.
Vi arbeider systematisk med å styrke kompetansen til alle ansatte i barnehagen. En økning på 20 millioner kroner i 2013 skal gå til å styrke etter- og
videreutdanningstilbudet for assistenter i barnehagene.
Rasmus T. Gjestland hevder på Utdanningsnytt.no 9. oktober at det ikke er
lagt inn rekrutteringstiltak som vil sikre barnehagekvaliteten på landsbasis.
Dette er feil. Midlene som foreslås til rekrutterings- og kompetansetiltak, er
rettet mot alle ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager i alle
landets kommuner. Flere av kompetansetiltakene skal sikre at førskolelærere
blir værende i barnehagene og disse er derfor både kompetanse- og rekrutteringstiltak.
Å styrke kompetansen til de ansatte er et av regjeringens viktigste mål. En
rekke tiltak er igangsatt:
– Lederutdanning for styrere i alle landets barnehager
– Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning for assistenter i barnehagen
– Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen
– Kompetanseheving for assistenter
– Lokale kompetansetiltak i regi av Fylkesmannen
– Kompetanseheving for kommunen som barnehagemyndighet
– Videreutdanning i barnehagepedagogikk
– Veiledning for nyutdannete førskolelærere.
Rekrutteringskampanjen «Verdens fineste stilling ledig» videreføres de
neste tre årene. Tall fra Samordna opptak fra juli i år viste en økning på 18
prosent kvalifiserte søkere til førskolelærerutdanningen. Det viser at kampanjen allerede har gitt resultater. Fullføringsandelen i studiet på normert
tid har også økt. I tillegg kommer et stort antall faste studieplasser på førskolelærerutdanningen som videreføres ved de fleste av landets høyskoler.
Det har vært en sterk økning i barnehageforskningen siden 2005. Både det
nye forskningsprogrammet «Praksisretta utdanningsforskning 2010–2014»
og Utdanning 2020 har hatt store utlysninger i 2011 og 2012. Gjennom Utdanning 2020 har Norges forskningsråd tildelt 20 millioner kroner til et stort,
tverrfaglig femårig forskningsprosjekt om barnehagekvalitet.
Parallelt med den historiske barnehageutbyggingen har regjeringen hatt
stor oppmerksomhet rettet mot kvalitet i barnehagen. En kartlegging viser
at satsingen har bidratt til økt anerkjennelse av arbeidet som utføres i barnehagene. Kompetanseutvikling er satt på dagsorden i kommunene, og det
har vært en økning av statlige og kommunale midler. Det gjelder ansatte
både i private og kommunale barnehager. Strategiene har bidratt til en større
bevissthet om sammenhengen mellom kompetanse og kvalitet.
En ny og helhetlig kompetansestrategi for alle ansatte i barnehagen skal
gjelde fra 2014. Strategien vil bli lagt fram vinteren 2013, sammen med stortingsmeldingen «Framtidens barnehage». Jeg har store forventninger til at
alle parter i sektoren bidrar til et nytt stort barnehageløft.
AKTIVE KLASSETURER MED
CLUB ENGLAND
THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS
Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig
kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv
fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell.
Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,med fly. Gratis for foresatte og lærere*.
Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du
finner på nettsidene våre: www.clubengland.net
Scarborough med York
Spennende, trygg og solrik ferieby
med Englands råeste fornøyelsespark.Vi
besøker den verdenskjente kulturbyen York
med The Viking Centre, og kanskje London
eller Skottland!
www.clubengland.net
info@clubengland.net
* Avhengig av gruppens størrelse.
Brighton med London
Englands største og mest berømte
badeby - nesten en forstad til London,
som vi besøker på flere dagsturer. Et
fantastisk reisemål hvor dere vil treffe
ungdommer fra hele verden!
22 11 13 33
55 56 02 02
90 02 23 10
39 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012
Debatt
Til «Nettside som evaluerer lærere er systematisk uthenging»
på utdanningsnytt.no
Lærere må tåle å evalueres, men innsenderne er
ikke enige om hvordan og
i hvilken grad evalueringa
skal offentliggjøres.
iLLUStraSjOnSfOtO: BØRGE NILSSON
Meiningar på nettet
redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire
meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men
nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre
meiningsytringar:
Kven er skulen laga for?
Dette spørsmålet sit eg att med etter år som
lærar, røynsler gjennom eigne born, fleire hundre
intervju med ungdommar på veg inn i yrkesval
der dei endeleg har kome borti det praktiske her i
verda, og mange underlege skuledebattar gjennom
åra. (Jarle Tufta, 15.03)
Sosial kommunikasjon
Håpløst
Privatliv
Lærerevaluering er på mange måter bra, men når
dette skal offentliggjøres for alle og enhver, synes
jeg man går over en grense. Paradokset er at jeg
kan anmelde en elev for å ha lagt et uskyldig bilde
av meg på facebook uten min tillatelse, men må
godta at den samme eleven legger ut en skriftlig
karakteristikk av meg og min undervisning. Eksempler på karakteristikker hentet fra minlærer.no nå
i ettermiddag: forskjellsbehandler elever, har ikke
mye respekt for elever, kan henge ut elever på en
ekkel måte, gir uforståelige karakterer, ekstremt
dårlige læringsmetoder, overlegen og frekk.
Det er ikke evaluering som er problemet. Problemet er offentliggjøringen. Mine venner, naboer,
familie og andre bekjente har ingenting med hva
jeg som profesjonell driver med på jobb. Det er et
gode å kunne skille klart mellom privatliv og jobb
som nå blir tatt fra oss her. Det spiller ingen rolle
om vurderingen er god eller dårlig, saklig eller
usaklig. Det her er som om undervisningen skulle
blitt filmet og lagt ut på nett.
Kjetil Øien
Yngve Eriksen
Til «Disse skolene får styrket
lærertettheten» på Utdanningsnytt.no
Sosial kompetanse er noe av det aller viktigste
som skolen vår kan utvikle. Sosiale medier, brukt
på hensiktsmessig måte, er fine verktøy til dette.
(…) Ting tar tid i skoleverket. Fremskritt latterliggjøres ofte av samtiden, noe som gjør at ting tar
enda mye meir tid enn godt er.
(Cecilie Staude, 02.05)
Kroppsøvingsfaget i bevegelse?
Full gjennomgang av læreplan og vurdering i
kroppsøving var Kristin Halvorsens bodskap 2011.
Ny læreplan og forskriftsendring skal være klart
neste skoleår. Får vi et fag som møter morgendagens utfordringer?
(Petter Erik Leirhaug, 29.05)
Er leksehjelp i småskolen for tidlig innsats?
Plikten til å gi tilbud om gratis leksehjelp for 1. til
4. trinn i alle landets grunnskoler ble vedtatt gjennom lov og forskrift fra skoleåret 2010/2011. (…)
Er dette et tilbud som gagner våre yngste elever,
eller er det først og fremst en gratis tilsynsordning for foreldre?
(Marit Granmo, 11.06)
Privatliv?
Skole på en spiker
Det er da ikke privatlivet ditt som blir evaluert.
Du har et svært viktig og offentlig yrke, og det er
på høy tid at lærerne åpner klasserommet og blir
evaluert. I stedet for å motsette seg dette, burde
dere heller bidra slik at det nettopp ikke utvikler
seg til en useriøs uthengingsside. Det er helt tydelig et behov elevene har. De er prisgitt læreren de
får, og med tanke på hvor viktig utdanning er, så
skjønner jeg elevenes bekymring dersom læreren
de får «ikke virker».
Men hva med driftsmidler til lærerne? Penger
til innkjøp av lærervertøy, undervisingsmidler,
buss til ekskursjoner, vann i bassengene, osv. Når
driftsmidlene ikke er på plass, blir lærerne dømt
til å koke skole på en spiker. Da blir det helst bare
tørr teoretisk tavle- og kritt-skole, klippe- og
limeskole. De 600 nye lærerstillingene møter
på jobb med to tomme hender som alle de andre
lærerne – og ansatte ellers i samfunnet – og forventer at arbeidsgiver tilrettelegger for ansattes
arbeid i form av driftsmidler. Det loves ingen ting
fra politisk hold til styrking av «tettheten» av
driftsmidler, hvor det er skremmende glissent.
Riktig som journalisten skriver: ironisk nok velger
bloggeren å være anonym.
arnt Orskaug
Lars Hansen
Mette Bråthen
40 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Til «Ber lærere ta til motmæle
mot minlarer.no»
på Utdanningsnytt.no
Merkelig!
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,
innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane
kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du
debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større
for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no
Til «Dobling i antall elever utenfor normalskolen» på Utdanningsnytt.no
Behold spesialskolene
Det er alvorlig at myndighetene ikke har oversikt
over disse tilbudene. Når det er sagt, vet jeg ikke
om det er mest provoserende eller latterlig når man
finner det nødvendig å påpeke at det må finnes et
godt faglig grunnlag for å «segregere» elever. Alle
som jobber i norsk skole, vet at det må utrolig mye
til før en elev sendes på spesialskole. Enten er de
flere årstrinn unna klassen faglig eller er svært
utagerende. For å bruke rene ord for penga: Du skal
ha banka opp mange medelever før du blir sendt på
spesialskole, og da snakker vi bare om den andelen
som får et annet tilbud grunnet adferdsvansker.
Det er trist at Utdanningsnytt på nett kun tar med
den delen av artikkelen som får disse tilbudene til å
høres suspekte ut. La oss håpe at flest mulig leser
hele artikkelen og får med seg historiene om de
fornøyde brukerne, som var totalt isolerte på «normalskolen» fordi de var annerledes. Det er nå en
gang slik at vi velger venner som vi har noe til felles
med. Dette gjelder også for voksne; det er underlig
at ekspertene venter at barn og ungdom skal være
greie og ta seg av andre som sosialt fungerer helt
annerledes enn dem selv. Det er heller ikke så greit
å være den som andre må ta seg av; bedre da å få
sjansen til å få venner som man har noe til felles
med. Det er mulig flere av disse elevene kunne ha
vært integrert i den ordinære skolen, dersom man
hadde hatt midler til faglig oppfølging. Staten har i
20 år vist at de ikke bevilger nok midler. Det er liten
grunn til å tro at dette vil endre seg. Det beste man
kan håpe på, er at oppmerksomhet kan føre til en
engangsbevilgning, som gradvis smuldrer bort. Uten
midler til den beste løsningen, dersom såkalt integrering er det, er det bedre å la spesialskolene leve.
Til «Alle Oslo-skolene markerer
Dignity Day» Utdanningsnytt.no
Dignity Day?
Jeg er kanskje ikke meningsberettiget siden jeg
aldri har undervist på noen skole i Oslo. Men etter
mitt syn burde hele arrangementet boikottes inntil forbudet mot niqab oppheves og elever uansett
trosretning får anledning til egne bønnerom. Det
er den beste måten å markere verdighet på.
Karl Moum
Sissil Lea Heggernes
Barnehagefinansiering
KS og PBL enige,
politikerne har nøkkelen
Det har vært svært mye uro rundt barnehagefinansieringen etter at kommunene 1. januar 2011
overtok hele finansieringsansvaret for de private
barnehagene.
Barnehagesektoren er nå rammefinansiert, og
hver enkelt kommune har ansvar for at barnehagene
hvert år mottar de pengene de har krav på.
Men per i dag er ikke regjeringens målsettinger
om et enklere system for utmåling av tilskudd og
mindre konflikt i sektoren nådd. Tvert i mot.
Derfor har kommunenes interesseorganisasjon
KS og vi i Private Barnehagers Landsforbund (PBL)
– etter direkte oppfordring fra kunnskapsminister
Kristin Halvorsen – tatt et nytt grep for å forsøke å
få orden på barnehagefinansieringen. Målet er å få
finansieringen på skinner fra og med 2013.
Et fellesprosjekt i regi av KS og PBL har nå resultert i en ny veileder for beregning av tilskudd og en
mal for dokumentasjon av kostnader i de kommunale barnehagene.
Partene har begge uttrykt stor tilfredshet med
verktøyet som er laget. I disse dager gjennomføres
det kurs med opplæring i bruk av ny veileder og
mal. Ved å følge fremgangsmåten fra KS og PBL vil
det øke sjansen for riktige vedtak. Det vil redusere
sjansene for klager og konflikt. Og det vil sikre
private barnehager og andre aktører den informasjonen de har krav på, slik at de kan ha tillit til
beregningene og systemet.
Kommunen plikter imidlertid ikke å følge ny
fremgangsmåte. Det blir en vurdering i den enkelte
kommune.
PBL mener dette bør være en politisk beslutning i kommunen. Det er lokalpolitikerne som nå
må avgjøre hvorvidt verktøyet fra KS og PBL skal
brukes.
Etter PBLs oppfatning bør politikerne i kommunen snarest fatte vedtak om at det er dette verktøyet som skal benyttes, til beste for alle involverte
parter.
Den nye fremgangsmåten anbefales av KS og
PBL. Den er i tråd med lov og forskrift – og den
er velsignet av Kunnskapsdepartementet og
Utdanningsdirektoratet.
Hva skal da være begrunnelsen for ikke å bruke
dette nye verktøyet?
arild M. Olsen
administrerende direktør
Private Barnehagers Landsforbund
Regjeringens mål om et enklere system for utmåling av
tilskudd og mindre konflikt i barnehagesektoren er ikke
nådd. Tvert i mot, mener innsenderen.
iLLUStraSjOnSfOtO: ERIK SUNDT
41 | Utdanning nr. . 18/2. november 2012
Debatt
Fredsprisen
Sverige bør dele
ut fredsprisen
Hva har EU gjort for å skape fred det siste året?
EU har bygd opp en egen hær med slagkraftige
og offensive kampstyrker. Unionens egne retningslinjer sier at hæren skal kunne settes inn
hvor som helst i verden, også uten FN-mandat.
Lisboatraktaten slår dessuten fast at EU skal øke
sin militære kapasitet, og ordet nedrustning er
ikke nevnt.
Med denne tildelinga tar Thorbjørn Jagland den
norske elitens EU-servilitet til nye høyder. Han
bruker Nobelprisen som et innenrikspolitisk virkemiddel, helt i strid med Nobels testamente. Dette
framstår først og fremst som Jaglands personlige
oppreisning over at flertallet sa nei til EU i 1994.
For tre år siden skandaliserte Jagland Nobelprisen ved å gi den til Barack Obama, rett før den
amerikanske presidenten trappet opp Afghanistan-krigen. Den norske Nobelkomiteen er åpenbart ikke lenger i stand til å forvalte Alfred Nobels
arv. Nå bør i stedet Sverige dele ut fredsprisen.
Svenskene har vist seg i stand til å håndtere utdeling av andre Nobelpriser.
EU får fredsprisen i en tid der unionens rolle
er svært omstridt. Hvilket signal sender dette til
grekere, spanjoler og italienere som nå kjemper
mot EUs kuttpolitikk? EUs krisepakker gjør vondt
verre, med krav om omfattende nedskjæringer i
velferden og masseoppsigelser. EUs kuttpolitikk
truer demokratiene i Sør-Europa. I stedet for at de
får bestemme sin egen framtid, dikterer Brussel
og Angela Merkel betingelsene. I Hellas og Italia er
statsministerne innsatt nærmest på diktat fra EU.
Det fins lagt bedre kandidater enn EU til Nobels
fredspris. Hva med alle de som hver eneste dag
setter sine liv på spill og jobber for fred. Mordechai Vanunu har tilbrakt mange år av sitt liv i israelsk fengsel for sin innsats mot atomvåpen. Han
er en solid kandidat for fredsprisen. Det samme
kan sies om Malalai Joya, kjent som Afghanistans
modigste kvinne, som har kjempet både mot
Taliban-regimet og mot Nato-okkupasjonen med
fredelige midler og med fare for eget liv.
Bjørnar Moxnes
Leder i partiet Rødt
42 | UTDANNING nr. . 18/2. november 2012
Lønnspolitikk
Tips for bedre lønn
Innsenderen gir råd
om lønnskamp for
stortingsrepresentanter.
FOTO: TOM-EGIL JENSSEN
Jeg ser at stortingsrepresentanten Ketil SolvikOlsen, Fremskrittspartiet, ikke tar gjenvalg til Stortinget blant annet på grunn av at lønna er for lav og
at for mye av arbeidstiden blir brukt på virkelighetsfjerne og innholdsløse møter. Lønnsnivå henger
sammen med status for yrket. Det kan være på sin
plass å komme med noen velprøvde råd om hvordan
man kan øke statusen for et yrke, og dermed etter
hvert lønna. Kanskje arbeidsforholdene også kan
bli bedre etter hvert?
1. Det må synes at man jobber. Bind mye mer av
arbeidstiden til arbeidsplassen.
2. Representantene har alltid hatt for lang ferie.
Denne må kuttes ned.
3. Skriv og snakk pent om yrket og yrkesutøverne i
det offentlige rom. «Snakk opp!»
4. Nedsett et tidsbrukutvalg som skal se på hvor
mye av arbeidstiden som tapes i unyttige møter.
5. Mer utdanning er gunstig for yrkesstatusen. Innfør en obligatorisk ettårig utdannelse i stortingsarbeid som må gjennomføres før man får stille til valg.
Utdannelsen kan dessverre ikke direkte kompenseres med høyere lønn. Tapt arbeidsfortjeneste under
utdannelsen kompenseres heller ikke.
6. For å sikre kvalifisert arbeidskraft innføres en
ny regel som sier at søkerne som et minimum må
ha gjennomført videregående skole med gjennomsnittskarakter 2,8.
7. Gi representantene rapporteringsplikt over hvor
mye de jobber, hvordan de jobber og hvordan de
legger til rette for at alle nivå av folket skal kunne
skjønne hva de holder på med. Tilretteleggingen
må være skrevet i minst tre vanskegradsnivåer, og
utgis hver andre uke.
8. Det er viktig å ha kontinuitet i arbeidet. Viss
representanten er syk, innleies vikar. Viss andre
representanter er tilgjengelige, pålegges de vikar-
tjeneste uansett partifarge. Viss ikke leies ufaglært
arbeidskraft inn, vikarbyrå er behjelpelig. For å
spare penger finnes også en siste utvei: Det settes
ikke inn vikar.
9. Ikke snakk nedsettende om yrket når barn er til stede.
10. Lag en statistikk der det tydelig går fram i hvor
stor grad representantens parti har fått gjennomslag for politikken sin. Hvor mange avstemminger
er vunnet eller tapt? Dette skal være tallfestet og
sammenlignbart med andre partier. Statistikken
skal være offentlig tilgjengelig, og må kunne sammenlignes med andre lands representanter.
Til slutt vil jeg minne om at lønnsnivå kan
arbeidsgiver dessverre ikke gjøre noe med. Det
er en sak som avgjøres i forhandlinger mellom
organisasjonene.
Jan Geir Ollestad
Svar til Ollestad
Korrigering
Føler behov for å korrigere et feilaktig bilde. Jeg
har ikke klaget over egen lønn og det har ikke vært
utslagsgivende for min beslutning om ikke å ta
gjenvalg til Stortinget. Det handler kun om familie
og fremtidige veivalg. Misforståelsen om lønn kommer nok fra at jeg har påpekt noen utfordringer for å
rekruttere folk med lang og godt betalt karriere. Hva
gjelder møte og innhold, så henviser jeg til min blogg:
http://www.solvikolsen.com/2012/09/lut-lei/
Ketil Solvik-Olsen
Delta i debatten på utdanningsnytt.no
Til «1 av 3 kommuner svikter lærerne» i Utdanning nr. 16
Utdanning bommer
Utdanning har bommet på enkel prosentregning
når bladet gjør et tappert forsøk på å henge ut
partiet Høyre i et intervju med Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand. Det heter i en
redaksjonell artikkel fra forbundet at «hver tredje
Høyreordfører ikke følger opp partilederens fine
ord. Det skuffer Mimi Bjerkestrand». Hun uttaler
seg om kommuner som ikke sender lærere på
videreutdanning.
Det var da litt av et regnestykke! Høyre har
nemlig 120 ordførere. Av disse er det 34 som ikke
deltar på Statens etter- og videreutdanningsopplegg, og 20 av disse er i kommuner der Høyre fikk
ordføreren ved valget i fjor. Disse 20 bør vel få
bli varme i ordførerstolen før Mimi Bjerkestrand
regner dem inn i klassen for «unnasluntrere», og
sier hun er skuffet over dem! Det er altså kun 14
av de «gamle» Høyrestyrte kommunene som ikke
deltar på etterutdanningstilbudet fra staten. Det
vil de fleste kalle kjempebra, regnet ut fra at det
er 120 H-ordførere!
Hvorfor overdrive og feilinformere om Høyre?
Og ikke nevne i en eneste setning, Mimi Bjerkestrand, at det er over 100 rødgrønne ordførere
som ikke ser seg råd til å sende lærere på videreutdanning! Er du i gang med valgkampen, slik
Utdanning skriver at bladet nå har startet?
Jeg har aldri vært medlem i Høyre, men har som
tidligere realfaglærer i videregående sett matematikkforfallet som har rammet skole-Norge de
siste årene. Denne svært alvorlige tilstanden, som
rammer elever og gjør foreldre fortvilte, synes
Utdanning ikke er så interessant, om man skal vurdere den redaksjonelle stoffprioriteringen.
Det er avslørt at lærerstudenter som skal
undervise i matematikk på ungdomstrinnet, og
som kommer ut som lærere om et års tid, har så
dårlige kunnskaper i faget at de kun ville fått
undervise på barnetrinnets 1. til 4. klasse i de
fleste andre land. Det er avslørt, gjennom tester,
at sju av 10 lærerstudenter i Norge ikke klarer å
løse enkle regneoppgaver som tilhører pensum i
ungdomsskolen!
Det må være en oppgave for Utdanningsforbundet, og bladet Utdanning, å se om det kan være
en mulig sammenheng mellom politisk styring av
norsk skole de siste sju årene og denne skremmende nivåsenkningen.
Foreldre som lurer på hvorfor barna deres får
så store matematikkfaglige problemer ved overgangen til videregående fra ungdomsskolen er
nok mer opptatt av å finne svaret her, enn å lese i
Utdanning om at bladet «er spesielt skuffet over
Høyre-kommuner» (angående videreutdanning
av lærere), og som på toppen grovt feilinformerer negativt om Høyre når lederen Bjerkestrand
intervjues.
jan Stedje
Eks-lærer i matematikk
Dette intervjuet sto på de sidene i bladet som
er laget og redigert av Utdanningsforbundets
kommunikasjonsavdeling, ikke av redaksjonen i
Utdanning. Spørsmål og kommentarer til disse
sidene må rettes til kommunikasjonsavdelinga.
Red.
Til «Ber om tilsyn med voksentetthet» Utdanningsnytt.no
Pedagog- og voksentetthet
Jeg håper lokallaget ikke gir seg her, og at de får
hjelp av Utdanningsforbundet sentralt. Dette er
et problem i mange kommuner, og det må synliggjøres for kunnskapsdepartementet og i samfunnsdebatten at KS velger økonomisparing og
kvantitet i barnehageopptaket fremfor kvalitet i
drift. Foreldrene burde vel også mobiliseres for å
holde pedagogtettheten på lovens nivå, og for å
kreve normsatt personaltetthet som tilgodeser
bemanning igjen på avdeling når pedagogen må i
møter med barnevern, pedagogisk-psykologisk
tjeneste og og barne- og ungdomspsykiatrien,
samt har nødvendig plantid.
ragnhild fuglseth dahl
Sykling til skolen
Ønsker skolebarn
på sykkel
Flere medier har den siste tiden omtalt saker om barn
som sykler og skolers aldersgrenser for sykling til skolen. I en del av diskusjonene tas Trygg Trafikk til inntekt
for at barn blir nektet å sykle. Vi vil derfor gjerne presisere Trygg Trafikks syn på barn og sykling.
Trygg Trafikk mener det er positivt at barn sykler
til skolen. Det er bra for barns helse og for miljøet, og
barna lærer å ferdes i trafikken. Flere barn som sykler,
og etter hvert blir til voksne syklister, betyr færre biler
i tettbygde strøk.
Trygg Trafikk anbefaler at barn er 10-12 år før de
får sykle alene i blandet trafikk. Nøyaktig når vil være
avhengig av barnet og trafikkforholdene, og må vurderes av foreldrene selv.
Sykle gjerne sammen med barna: Den beste måten
barn lærer å sykle i trafikken på, er ved at voksne
sykler sammen med dem. Vår anbefaling er nettopp at
foreldre sykler mye med barna slik at de får trening i
trafikken, lærer og gradvis tar mer ansvar selv.
Vi forstår at mange skoler ser behovet for å ha
felles regler for når barna kan sykle alene til skolen.
Dette tas vanligvis opp med foreldrene via foreldrenes
arbeidsutvalg eller andre samarbeidsorganer. Skolen
har kompetansemål knyttet til trafikkopplæring, og
det er lang tradisjon for å drive sykkelopplæring i
skolen. Trygg Trafikk anbefaler at skole og hjem har et
nært samarbeid rundt dette. Det er viktig å være klar
over at forskrift til opplæringsloven pålegger kommunene å sørge for ulykkesforsikring for elevene, og
denne forsikringen skal også dekke ulykker på vei mellom skole og hjem.
Helsegevinst når sikkerheten ivaretas: I diskusjonen
om barn og sykling mener noen at vi har blitt for redd
risiko og overbeskytter barna. Da er det greit å minne
om at antall omkomne barn i trafikken i Norge er dramatisk redusert siden 1970-tallet, til tross for stor
trafikkvekst.
Trafikkreglene regnes for å være så kompliserte for
voksne at de nå skal gjennomgås. Vi vet at barn ikke
har samme forutsetninger som voksne til å bedømme
farlige situasjoner og ta raske beslutninger.
Fysisk aktivitet er viktig, men det er forskjell på lek
med mulige skrubbsår og alvorlighetsgraden i potensielle trafikkulykker med barn som sykler.
Kari Sandberg
direktør Trygg Trafikk
43 | Utdanning nr. . 18/2. november 2012
Debatt
Sidemålet
Ansvarsfråskriving
I framlegget til ny læreplan i norsk vil Utdanningsdirektoratet fjerne sidemålskarakterane og kutte
kraftig ned på kompetansemåla i sidemål. Vi meiner
Udirs framlegg legg alt ansvaret over på den enkelte
læraren. Korleis skal vi sikre god opplæring i sidemål, dersom ikkje kompetansen skal dokumenterast
på vitnemålet? Å fjerne sluttvurderinga vil i praksis
«privatisere» sidemålsopplæringa – det blir opp til
kvar enkelt lærar å bestemme kva elevane skal lære.
Det finst mange profesjonelle norsklærarar som vil
ta sidemålet på alvor, sjølv utan karakter. Diverre
veit vi at det også finst ein god del lærarar som vil
gjere det motsette. Udir sitt framlegg vil føre til at
elevane får ulik opplæring og endar opp med ulik
kompetanse, som attpåtil ikkje blir dokumentert.
Ansvarsfråskrivinga går som ein raud tråd gjennom
den nye planen.
Udir kuttar hardt i kompetansemåla for sidemål.
Sjølv dersom det blir eigen sidemålskarakter, vil
ulike kompetansemål gjere at det løner seg å velje
bokmål som hovudmål dersom du er litt betre i bokmål enn nynorsk. Eit slikt statleg incentiv til å velje
bort nynorsk er ikkje akkurat å ta ansvar for å støtte
nynorskelevane.
Det viktigaste vi kan gjere med sidemålsopplæringa, utover å halde på eigen karakter og eksamen,
er å byrje opplæringa langt tidlegare. Diverre er
dei nye formuleringane om sidemål på barneskulen
svært vage og uforpliktande, og gjer at det meste
er opp til læraren. Nok ein gong blir ansvaret for
elevane si opplæring flytta ut av læreplanen og ned
til kvar enkelt lærar. Det er ikkje haldbart, og det vil
føre til at dei fleste ikkje får skikkeleg opplæring på
ungdomsskulen – dersom dei får det i det heile. Då
Til: - Misvisende om norskfaget på Utdanningsnytt.no
Forskingsetiske problem
Bakgrunnen for at vi frå UiB skreiv i Nordlys
om denne saka, var eit innlegg frå Odd Gaare. I
svarinnlegget vårt gjentok vi dei momenta som
låg til grunn for å takke nei til oppdraget. Vi vart
spurde om å gjere ein effektstudie av prosjektet
ved Fana gymnas og Kongsbakken videregåande
skole, og det var det vi takka nei til. I Nordlysinnlegget siterte vi så evalueringsrapporten frå
Nordlandsforskning der det heiter at heller ikkje
den institusjonen kunne gjere ein effektstudie.
Samtidig var vi kritiske til slutningane i rapporten
frå Nordlandsforsking. Rapporten tek svara frå
lærarane og elevane for gitt, utan å problematisere dei. Dette er ikkje berre metodisk problematisk. Det har ei forskingsetisk side. Forsøket
ved dei vidaregåande skulane går nemleg rett inn
i den språkpolitiske debatten. Kunnskapsminister
Kristin Halvorsen har i Stortinget 4.5.2011 vist til
forsøket ved skulane, og seier at erfaringane skal
brukast i arbeidet med å revidere norskfaget. Det
talar for at ein som forskar reflekterer over kva
slags rolle ein sjølv spelar, og om ein har kontroll
over måten forskinga vert brukt på. Lat oss i den
samanhengen sjå på følgjebrevet frå Utdanningsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet om ny
læreplan i norsk (dagsett 2.10.2012). Eg siterer:
44 | Utdanning nr. . 18/2. november 2012
«Sju skolar har det siste året drive lokale forsøk
med ein felles, samanslått karakter i undervegsvurderinga på vg1 og vg2. Erfaringane på dei
sju skolane stadfestar at det er ein samanheng
mellom talet på karakterar i norskfaget og det
handlingsrommet lærarane har for å følgje opp
elevane i skriveopplæringa.12 Lærarane på forsøksskolane har brukt meir tid på læringsprosessane før dei har sett karakter, og har hatt høve
til å arbeide meir konsentrert med kvart emne.
Nokre av skolane gir uttrykk for at dette mellom
anna har styrkt sidemålsopplæringa.» I dette brevet frå Utdanningsdirektoratet vert Nordlandsforskning sin rapport brukt som kjeldegrunnlag
for eit slikt resonnement (jf. fotnote). Rapporten
tek rett nok berre føre seg to av dei sju skulane
som er nemnde, men vert brukt som sanningsvitne
for alle. Og sjølv om rapporten ikkje vil seie noko
om effektar, er implikaturen om effekt til stades
i det Utdanningsdirektoratet skriv. Likeins får
elevane og lærarane si sjølvrapportering status
som «forsking». Vi har vore opptekne av å peike
på dei språkpolitiske og forskingsetiske problema
ved dette.
Endre Brunstad
Diskusjonen om sidemålsopplæring og karaktersetjing
inneheld mange aspekt.
iLLUStraSjOnSfOtO: KARI OLIV VEDVIK
har toget allereie byrja gå.
Det er bra at læreplanen elles vert stramma litt
inn. Norskfaget har blitt fylt opp av ganske mykje
rart dei seinare åra. Vi er også glade for at språkspørsmål og den norske språkstoda skal tematiserast tidlegare og tydelegare enn før. I tillegg er det
gledeleg at føremålet med opplæringa i både hovudog sidemål blir grundigare grunngjeve i læreplanen.
Dette kan diverre ikkje vege opp for den generelle
ansvarsfråskrivinga som pregar planen. Framlegget
frå Udir skal handsamast i Kunnskapsdepartementet før det kjem ut på høyring. Vi forventar at kunnskapsminister Kristin Halvorsen sørgjer for at tidleg
sidemålsstart, likestilte kompetansemål, og eigen
karakter og eksamen kjem med i høyringsforslaget.
Vebjørn Sture,
leiar i Norsk Målungdom
Til: - Misvisende om norskfaget
på Utdanningsnytt.no
Effektevaluering
Når Nifu ikke ønsket å påta seg dette oppdraget,
var det fordi vi tolket henvendelsen fra Utdanningsdirektoratet som å gjelde en effektevaluering. Det mente jeg, og mener fortsatt, at ikke
ville være mulig. Slik jeg forstår Nordlandsforsknings arbeid, så er heller ikke det de har levert en
effektevaluering og har ikke vært ment å være det.
De har påtatt seg oppdraget og løst det på disse
betingelsene, noe jeg finner helt forsvarlig.
nils Vibe
Til Utdanningsforbundet Sola i Utdanning 17/2012
Henger ikke ut elever eller skoler
Lederen i Utdanningsforbundet Sola,
Trine Sæther, skriver i et innlegg i
Utdanning nr. 17 at vi har tabbet oss
ut ved å bringe en oversikt over hvilke
skoler og hvor mange elever som er tatt
ut av ordinær undervisning rundt om
i landet. Denne oversikten kom på vår
nettutgave, utdanningsnytt.no – ikke
i papirutgaven av Utdanning. «Hva er
hensikten med dette? Det kan vel ikke
være å henge ut elever og foreldre i et
lite lokalmiljø? Det kan vel ikke være å
mate tabloidaviser med enda mer krutt
i kritikken av enkeltskoler?» spurte
Sæther i innlegget.
Vårt svar er at vi brakte oversikten
for å vise den dokumentasjonen vi har
skaffet til veie etter over et halvt års
grundig, journalistisk arbeid. Siden
det mangler oppdatert offentlig statistikk på området, var det viktig å få
opplysningene fram i lyset. Den første
store reformen til Gudmund Hernes
på 1990-tallet er ikke blitt slik mange
hadde håpet, og dette dysses ned.
Derfor ble også tittelen på oppslaget
«Elevene som ikke finnes».
Hensikten var ikke å henge ut verken enkeltskoler eller elever, det er
selvsagt ingen «svarteliste». Vi kan
heller ikke skjønne hvordan lokalaviser eller andre medier skal kunne
identifisere hvilke elever det er snakk
om – hvis ikke skolene selv bidrar. Det
har vi ingen tro på at de gjør.
Utdanning har fått svært mange
positive reaksjoner på hovedoppslaget
om de nye spesialskolene i Utdanning
15, både fra vanlige lærere, forskere
og andre i fagmiljøene. Vi har fulgt
opp med mer stoff i de siste utgavene
(inkludert denne), og det kommer enda
mer i løpet av høsten. Vi ønsker flere
tips og innspill om temaet og håper
debatten fortsetter om både de faglige
og politiske aspektene – ikke om dokumentasjonen som ligger til grunn.
Knut Hovland,
Ansvarlig redaktør i Utdanning
Til «Tilrettelagt
inkludert undervisning for alle»
utdanningsnytt.no
Sarkasme
fra medelevene?
«De voksne skjønner ikke hva hun
egentlig kan de»... Dette høres ut
som sarkasme. Hadde det ikke
vært bedre om hun hadde fått et
tilbud der hun kan få virkelige venner som tross alt skal bli arbeidskameratene hennes i framtiden?
O.J. Malm
Omvendt julekalender
– bli med på SOS-barnebyers omvendte julekalender, og gi i stedet for å få i adventstiden
I fjor deltok 19 000 elever fra mer enn 1000 klasser på Omvendt
julekalender. Til sammen ble det samlet inn nesten 1 million kroner
til SOS-barnebyers arbeid for sårbare barn over hele verden! Dette
gjør at enda flere barn kan få et trygt hjem og en bedre framtid.
Blir dere med i år?
På vår nettside sos-barnebyer.no/julekalender vil
dere hver skoledag i desember finne en ny kalenderluke med bilder eller film. Elevene kan bruke adventstiden til å gjøre en innsats for andre barn, og klassen
kan delta i vår konkurranse.
«Det var helt fantastisk å være med på
Omvendt julekalender. Det var så
meningsfullt å ha fokus på å gi i stedet
for å få, og elevene var veldig ivrige.»
–Trine Gleine, lærer for 6. trinn ved Gakori skole i Alta.
Les mer på våre skolesider på sos-barnebyer.no/julekalender
eller kontakt vår skoleavdeling på tlf 23 35 39 48 eller e-post:
skole@sos-barnebyer.no.
Kronikk
«Hvis øynene ikke glir raskt nok over teksten –
– begynner hjernen å kjede seg»1
Sophie A. Vamnes
logoped/pedagogiskpsykologisk rådgiver
Oppegård
An-Magritt Eide
pedagogisk-psykologisk
rådgiver Oppegård
I vår undersøkelse av
effekten til lesetreningsprogrammet Pageturner
fant vi at leseforståelsen
i gjennomsnitt gikk ned
med 17 prosent.
iLLUStRaSJOn Tone Lileng | tonelileng.no
FOtO PRIVAT
De aller fleste barn i Norge lærer seg å lese ganske
lett. De koser seg med språkleker i barnehagen, og
den første skoletiden er spennende. De lytter ut
lyder, rimer og forstår etter hvert at det er en sammenheng mellom lydene i språket og bokstavene
de møter overalt rundt seg. De knekker lesekoden,
og en ny verden åpner seg for dem.
Norge satser enorme penger på utdanning. Det
er opplest og vedtatt at vi må satse på kunnskap
for å være konkurransedyktige i fremtiden. Det er
en av grunnene til at kravet om tilpasninger når
det gjelder den første leseopplæringen, er uthevet
i Opplæringsloven, og alle skal få den hjelpen de
trenger tidlig i opplæringsløpet. Med jevne mellomrom får vi likevel sterke påminnelser om at
vi ikke er konkurransedyktige når det kommer til
lesing. Resultatene av PISA-testene er ikke som
ventet ut fra vår levestandard og pengene vi bruker på skole. Det er vanskelig å velge i et enormt
utvalg av kommersielle aktører på læringsmiddelsmarkedet, selv om alle er ute etter å hjelpe
elever til å lykkes på skolen.
Pageturner
«Er det bevisstløs avkoding
vi ønsker av norske elever?»
46 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Denne gangen heter vidundermiddelet Pageturner.
Etter å ha blitt introdusert for programmet, blir vi
som kan mye om lesing, både nysgjerrige og litt
skeptiske. Vi setter oss inn i det og finner fram til
en hjemmeside som reklamerer med at du kan
lære deg å lese dobbelt så raskt uten at det går ut
over leseforståelsen dersom du bruker Pageturner.
Det høres jo umiddelbart helt fantastisk ut. Tenk
så mye tid man kan spare! Og hjernen slipper til
og med å kjede seg, leser vi i en Sintef-rapport1.
Dette må, om ikke annet, undersøkes nærmere,
da det strider mot alt vi har lært om lesing og lesestrategier.
Vi finner ut at Pageturner er et nettbasert øyetreningsprogram som består av 21 økter på 11 eller
17 minutter. Elevene skal følge en markør som flyr
over skjermen i ulike baner. Etter en stund skal
øynene (og hjernen, forhåpentlig) ha vent seg til
tempoet uten at det går ut over forståelsen. Det står
ingenting om verken lesestrategier eller andre ferdigheter som er viktige i møte med tekster, så det
er lett å tenke seg at synet på lesing er noe snevert.
Vi leser forskningsrapporten fra Sintef, hvor
resultatene etter utprøving presenteres som oppsiktsvekkende: «Betydelig utvikling av lesehastigheten i alle gruppene som var med i utprøvingen,
og de med lavest lesehastighet i utgangspunktet
har størst fremgang!» Det klinger godt i pedagogører, men ved nærmere ettertanke stusser vi over at
programmet ikke er prøvd ut på barneskolebarn,
at det ikke er brukt kontrollgrupper og at det ikke
er brukt andre tester enn Pageturners egne.
Prosjektet vårt
Programmet blir kjøpt inn, slik at det kan prøves
ut på alle elever på 4. og 8. trinn. Vi får med oss
noen rektorer og lærere, innhenter samtykke fra
foreldre og motiverer elever på 4. trinn til å delta i
en undersøkelse. Vi deler inn elevene i en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe og setter av tid
til å teste alle elevene før og etter gjennomføringen
av Pageturner-øktene. Vi tester elevene med anerkjente tester som Logos og STAS. Etter pretesting
kan elevene (og lærerne) i kontrollgruppa gjøre
som de pleier i en periode, mens eksperimentgruppa må jobbe konsentrert og intensivt med
Pageturner hver dag i noen uker.
Elevene i eksperimentgruppa syns det er morsomt å delta. Lærerne er motiverte og finner plass
til de nye rutinene i en travel hverdag. Elevene
lurer på om de får en premie når de er ferdige. Å bli
bedre lesere er en premie i seg selv, tenker vi. Ikke
alle syns det, noen av elevene faller fra etter de
første øktene foran dataskjermen: De urolige, de
som strever med å konsentrere seg mer enn noen >
1) Sintef rapport F16010
Kronikk
minutter av gangen. Noen av dem er raske lesere
allerede, men få av dem har særlig god leseforståelse. De klarer ikke å motivere seg til å følge markøren som flyr over skjermen. Ordene gir ingen
mening, og det blir kjedelig. Ganske mange syns
de blir bedre til å lese etter perioden med daglige
Pageturner-økter. Lærerne forteller dessuten at
elevene er blitt flinke til å logge seg inn på dataen
og arbeide effektivt og stille på datarommet.
Når perioden med Pageturner er over, vender
alt tilbake til normalen. Det har vært slitsomt,
morsomt og litt kjedelig, sier elevene, men de
fleste føler at de er blitt bedre til å lese. Lærerne
er spente. De tror at de flinkeste elevene har profittert mest på dette, mens de svakeste leserne har
falt fra, men de vet ikke helt.
Resultater
Vi ser på resultatene, analyserer og sammenligner
eksperimentgruppa med kontrollgruppa. Vi forholder oss til hele gruppa av elever, men skjeler
likevel til den enkeltes resultater. Etter å ha møtt
elevene, blir vi nysgjerrige på hvem de er og hvordan de leser.
Pretestingen med Logos og STAS viser at elevene
i eksperimentgruppa i utgangspunktet er ganske
gode lesere. Før oppstart med Pageturner leser de,
når de leser høyt, i gjennomsnitt 125 riktige ord i
minuttet, og leseforståelsen er i gjennomsnitt på
87 prosent. De har også god avkoding (lesing av
enkeltord). Pretestingen viser at det ikke er noen
sammenheng mellom leseflyt og leseforståelse.
Selv de som leser raskt, kan streve med å forstå
det de leser. Og omvendt. Noen leser sakte og forstår alt de leser.
Etter perioden med Pageturner har elevenes
48 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
leseflyt (antall riktig leste ord i minuttet) økt med
gjennomsnittlig ti ord per minutt på Logos, og
leseforståelsen på Logos har i gjennomsnitt økt
med 5 prosent. Avkodingen (STAS) har også blitt
bedre. Framgang liker vi, selv om noe sikkert må
tillegges retest-effekt. Det er tross alt ikke så lenge
siden de ble testet med akkurat de samme testene.
For å kontrollere for retest-effekt, samt for i det
hele tatt å kunne si om framgangen er signifikant
eller ikke, er en kontrollgruppe god å ha. Kontrollgruppa har også blitt pretestet og posttestet
med Logos og STAS. Dersom man sammenligner resultatene til elevene i eksperimentgruppa
med resultatene til kontrollgruppa, kan man i det
minste spekulere i årsaksforhold. Det er imidlertid
ingen signifikante forskjeller mellom de to gruppene. De har hatt omtrent den samme utviklingen
på Logos og STAS.
Hva har kontrollgruppa gjort i denne perioden?
Noen av de svakeste leserne har vært på lesekurs i
en periode, men ellers kan lærerne forsikre oss om
at de ikke har hatt mer enn vanlig lesing i opplæringen. Utviklingen må derfor tilskrives god opplæring, mener de. Vi må gi dem rett. Opplæringen
ser i alle fall ikke ut til å være noe dårligere enn
den elevene som har hatt 21 økter foran datamaskinen, har fått.
Vi tenker at det muligens er for tidlig å konkludere, at Pageturners egne tester kanskje viser at
elevene har hatt framgang. Kanskje det er Logos
og STAS som ikke fanger opp utviklingen?
Pretestingen med Pageturners tester viser at
elevene i eksperimentgruppa i gjennomsnitt leser
146 ord i minuttet (stillelesing), mens leseforståelsen er på 89 prosent. 32 av 48 elever har 100 prosent riktig og bare tre har under 60 prosent riktig.
Raskeste leser med 100 prosent riktig, leser med
232 ord i minuttet, langsomste leser med 100 prosent riktig leser med 59 ord i minuttet. Vi kan ikke
annet enn å være stolte av dette! Flinke elever!
Etter gjennomføringen av Pageturner, har
lesehastigheten i gjennomsnitt økt med 53 ord i
minuttet hos elevene, snittet er på 199 ord i minuttet. Det loves fordoblet lesehastighet på hjemmesiden til Pageturner, og da burde elevene strengt
tatt lese med nærmere 300 ord i minuttet nå. Greit
nok.
Deretter støter vi på et svært problematisk funn:
Leseforståelsen har i gjennomsnitt gått ned med 17
prosent. Fortsatt har 20 av 48 elever 100 prosent
riktig, men nå har 11 (ikke tre!) elever under 60
prosent riktig. Det er jo katastrofalt! Vi stusser. Blar
tilbake. Sjekker enkeltelever. Stusser enda mer.
Flere elever har 0 prosent riktig på posttesten, og
samtlige av dem hadde 80 eller 100 prosent riktig
på pretesten. Hastigheten gikk opp og forståelsen
ned hos 20 av 48 elever.
Hva betyr dette? Det betyr det vi har visst hele
tiden. Det finnes ingen snarveier. Lesehastighet er
en ting, forståelse en annen, og det aller viktigste
er kanskje metakognitive strategier.
Raskeste leser med 100 prosent riktig leser riktignok med 309 ord i minuttet (økt fra 221, så den
burde vært på cirka 440 ord i minuttet, dersom
vi skal tro reklamen). Langsomste leser med 100
prosent riktig leser med 65 ord i minuttet, og lesehastigheten til denne eleven har faktisk gått ned!
Har ikke medisinen virket i det hele tatt?
Vi vender tilbake til leseforskningen og syns det
er rart at tekstene elevene settes til å lese er hentet
fra velkjent barnelitteratur og ikke er ukjente for
elevene. Ikke minst syns vi det er betenkelig at de
som i størst grad har økt lesehastigheten, i mindre
grad har utviklet leseforståelsen. Er det bevisstløs avkoding vi ønsker av norske elever? Er det
dette som vil gjøre Norge til et konkurransedyktig
kunnskapssamfunn? Hvor blir det av fokuset på
forståelse og lesestrategier?
Den gruppa Sintef referer til som den som har
hatt best utvikling hva leseforståelse angår, er de
erfarne leserne (sju personer!) som er i arbeid. De
skriver selv at det sannsynligvis er lesere som allerede vet en del om hva de skal se etter i en tekst,
og som klarer å tilpasse lesingen sin til teksten.
Gode lesere bruker lesestrategier bevisst og klarer
å reflektere rundt sin egen lesing. Den gruppa som
i Sintef-rapporten ikke har fått bedre leseforståelse, er ungdomsskoleelevene (104 i tallet). Yngre
elever står det som tidligere nevnt ingenting om i
rapporten. Betenkelig.
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut
Hovland kh@utdanningsnytt.no.
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket
godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger
på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en
svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn
inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i
antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen,
men separat som jpg- eller pdf-filer.
Favne alle elever
Er det noen lesemetodiske opplegg som langt på
vei kan favne mange elever?
Vi diskuterer det vi allerede vet. Elever har ulike
læreforutsetninger, både når det gjelder kognitive
evner, språklige ferdigheter, oppmerksomhet og
visuo-motoriske ferdigheter. Det er lov å ønske
seg en oppskrift som er løsningen for alle elever.
De fleste har imidlertid innsett at en slik metode
ikke finnes.
Det vi kan være enige om, er at det er gjennom
systematisk kartlegging av alle elever at skolen har
mulighet til å gi tilfredsstillende stimulering til de
gode leserne og til å fange opp de som ikke utvikler ferdigheter tilknyttet leseprosessen i et forrykende tempo. En systematisk kartlegging sikrer at
vurderingen av barnets lesenivå ikke blir subjektiv
og tilfeldig.
Ulike leselystprosjekter bidrar til at de gode
leserne blir bedre, noen elever oppdager endelig
magien ved bøker, mens en gruppe elever fortsetter å se på bilder eller strever seg gjennom teksten uten forståelse eller glede ved å lese. Disse
leseaksjonene er viktige, men ikke tilstrekkelige.
Repetert lesing, veiledet lesing, og helhetslesing er
plussord. Felles er at metodene ikke bidrar til en
rask løsning, men likevel kan være en god, stabil løsning over tid? De er også systematiske. Har
en lært grunnprinsippene i metodikkene, kan de
overføres til nye tekster i de ulike fagene på ulike
trinn.
Det er sårbart når en spesialpedagog sitter alene
på en skole og kjenner de ulike lesemetodiske tilnærmingene og har ansvaret for å holde kurs for
de svake leserne. Når lesemetodene løftes opp slik
at de blir en del av skolens allmenne praksis, gjør
ofte magien seg gjeldende, også for de elevene som
ikke oppdaget den allerede høsten i første klasse.
Hva virker da?
Det kan se ut som om Pageturner er med på å bidra
til at noen få elever på 4. trinn får bedre lesehastighet uten at det går på bekostning av leseforståelsen, og vi håper det kommer mer forskning om
bruk av Pageturner på barnetrinnet. Inntil videre
får vi vende oss til det den tradisjonelle leseforskningen viser.
Vi vet at repetert lesing fremmer leseflyt hos
barn og unge. Både gode lesere og barn med lesevansker har god nytte av repetert lesing. Leselæring stopper ikke når barnet kan avkode ord. Neste
steg er at barnet utvikler leseflyt, som er evnen til
å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk
og uanstrengt. Forskning viser at leseflyt i svært
stor grad er bestemt av ordavkodingsferdighe-
ten, det vil si evnen til effektiv lesing av enkeltord. Sikker, rask og automatisert ferdighet i å lese
enkeltordene i en tekst er kjernen i og er en nødvendighet for leseflyt.
Repetert lesing foregår ved at eleven leser en
kort enkel tekst, eller ord, bokstaver eller bokstavsammensetninger flere ganger til de oppnår
en avtalt nøyaktighet og hastighet. Repetert lesing
virker best når metoden brukes daglig over lengre tid. Jan Erik Klinkenbergs bok «Å bedre barns
leseflyt – 27 varianter av repetert lesing» gir gode
innspill til ulike øvelser. Vi vet at noen elever får
tre sider som skal leses tre ganger hver dag gjennom hele småskolen. For de aller fleste vil dette
drepe motivasjon og leseglede, og det kan bli en
sovepute for læreren. Også leseglede og leseinteresse er en viktig dimensjon i leseutviklingen,
det skal man ha i bakhodet. Derfor er variasjon
så viktig.
Veiledet lesing er en metode som gir elevene en
tilpasset og strukturert leseopplæring. En arbeidsøkt er kort og har alltid et klart mål. Læreren veileder elevene innen flere områder; å sette seg
mål for hvorfor de leser, å hente fram bakgrunnskunnskap (førforståelse), å lære seg kloke måter
å lese vanskelige ord på (avkoding), å stoppe opp
og reflektere over det de leser (leseforståelse), å
forklare og lære seg vanskelige/nye ord (ordforråd)
og til slutt å vite hvordan de kan kontrollere at de
har forstått det de har lest og har lært det de skal.
Veiledet lesing foregår ofte i små grupper hvor
lærer veileder og støtter elevene der de er i sin
leseutvikling for å strekke dem mot neste nivå
i utviklingen. Elevene tilegner seg lesestrategier
som de kan bruke i alle fagene. Lesing tilhører jo
ikke bare norskfaget. Metoden kan også brukes i
hel klasse. Språkarbeidet, som innebærer å bygge
opp barnets begrepsforståelse, er med dette kommet på banen. Det er godt kjent at ordforståelsen
og omfanget av antall ord vi kan, er svært viktig
for leseutviklingen. Det går fortere å lese når vi
faktisk forstår ordene vi leser.
I likhet med veiledet lesing står både enkeltord
og tekst som helhet i fokus i helhetslesing (Jørgen
Frosts modell). Prinsippet i denne modellen er at
en først tar utgangspunkt i helheten. En skaffer seg
oversikt over hva teksten handler om ved å se på
bilder, finne nøkkelord i teksten og gjennom samtale. Når en har fått denne oversikten og skapt en
forventning og et formål med lesingen, kan teksten leses. Avhengig av elevenes lesenivå kan teksten leses i kor, som veksellesing, eller med støtte
fra en voksen. Når teksten er lest, starter detaljarbeidet. De språklige detaljene analyseres med
setninger, setningsledd, stavelser, lyder, riming,
puslehistorier og silhuettstaving. Når det grundige detaljarbeidet er gjennomført, går en tilbake
til teksten og leser den på nytt. Forhåpentligvis
både med bedre flyt og bedre forståelse.
Vi har mye kunnskap om tilegnelse av leseferdigheter. Ved systematisk å bruke av denne
kunnskapen, kommer en langt på vei. Derfor finner vi fram lærebøkene og blar i dem. Leser om
lesing. Vender oss til guruene. Finner fram leseutviklingsskjemaer og kartleggingsprøver. Vi bretter opp ermene og gjør oss klare til et nytt skoleår
med søkelyset på god, systematisk leseopplæring.
Uten tryllestøv, men med masse tro på at varierte
tilnærminger til lesing fortsatt vil bidra til at den
enkelte elev vil vise fin utvikling. I sitt tempo.
Elevene blir kurset i veiledet lesing, helhetslesing
og repetert lesing, vi utreder elever som strever
med lesing/skriving og minner lærere om hjelpen
disse elevene er avhengig av for å kunne fungere
i et tekstbasert samfunn som det norske. Vi skal
satse på kunnskap i Norge, og vi skal gjøre det ved
å tilpasse opplæringen til den enkelte elev.
Litteratur:
http://www.pageturner.no/
Sintef- rapport F16010: Utvikling av leseferdigheter
gjennom trening. Resultater fra trening med programmet
Pageturner. Trondheim: Sintef (juni 2010).
Halaas-Lyster, S-A.: Om lese og skrivevansker-dysleksi. I
Speialpedagogikk: E. Befring & R. Tangen (Eds.) Oslo: Cappelen akademiske forlag (2008).
Høien, T.: Håndbok til Logos. Teoribasert diagnostisering
av lesevansker. Oslo: http://www.logometrica.no/ (2010).
Klinkenberg, J. E. og Skaar, E.: STAS. Standardisert test i
avkoding og staving. Manual. Ringerike (2003).
Klinkenberg, J. E.: Å bedre barns leseflyt. 27 varianter av
repetert lesing. Oslo: Aschehoug & Co (2005).
Lundberg, I. og Herrlin, K.: God leseutvikling. Kartlegging
og øvelser. Oslo: Cappelen akademisk forlag (2008).
Språkveilederen. Bredtvet kompetansesenter (2007)
Steen-Paulsen, Mari og Kathrine Wegge: Veiledet lesing.
Metodehefte med DVD. Cappelen (2008).
«Hastigheten gikk opp og
forståelsen ned hos 20 av 48
elever.»
49 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Annonser Øst-Norge
RÅDE KOMMUNE
Bygda mellom byene
DRØBAK MONTESSORI SKOLE
Rektor/virksomhetsleder ved Råde
ungdomsskole, 2. gangs utlysning
Stillingen som rektor/virksomhetsleder ved
Råde ungdomsskole er ledig fra 01.12.2012.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved
henvendelse til:
Rådmann Morten Svagård mob. 98217031
Ped. rådgiver Inger Kolstad mob. 98217033
For fullstendig utlysning, se
www.rade.kommune.no eller www.nav.no
Drøbak Montessori skole er en privat grunnskole som ble etablert i 1995.
Skolen er bygget på Maria Montessoris pedagogiske prinsipper og er
godkjent for 160 elever fordelt på 1. – 10. trinn. Vi er 32 ansatte inkludert adm.
Lærer/spesialpedagog
til barnetrinnet
Vi søker fortrinnsvis deg som:
er allmennlærer, gjerne med videreutdanning i spesialpedagogikk
er utdannet montessoripedagog, eller har interesse for pedagogikken
har et ønske om å bidra til å skape et læringsmiljø som vektlegger
hver enkelt elevs egenskaper og utvikling
er målbevisst og strukturert
har gode samarbeidsevner og initiativ
Tiltredelse snarest
For nærmere informasjon kontakt:
Søknad, med vedlagt cv, sendes per e-post
til roar.nordtug@rade.kommune.no
og inger.kolstad@rade.kommune.no
Daglig leder Mervi Flugsrud på tlf. 64 93 05 23
Søknad sendes Drøbak Montessori stiftelse, Osloveien 27, 1440 Drøbak
evt. skole@drobakmontessori.no
Du kan lese mer om oss på vår hjemmeside www.drobakmontessori.no
Søknadsfrist 16.11. 2012
Ringevikar – lærer
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Voksenopplæringen for Øvre Romerike
Oslo Voksenopplæring Skullerud
Voksenopplæringens hovedmålsetting er å gi opplæring i
norsk og samfunnskunnskap og grunnskoleopplæring, slik
at voksne flyktninger og innvandrere lettere skal komme i
arbeid, ta videre utdanning og delta i samfunnslivet.
Avdelingsleder spesialpedagogisk avdeling
Stilling ledig fra 01.03.2013 med søknadsfrist: 9. november
Fullstendig annonse finner du under ledige stillinger på:
www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no
Vi vil at våre deltakere skal oppleve LÆRING gjennom
Mangfold, Arbeidsglede og Samarbeid!
Voksenopplæringen tilbyr:
• Grunnopplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere
• Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger
• Grunnskole for voksne
• Kurs i 50 timer samfunnskunnskap
• Bergenstestkurs
Vi har behov for ringevikarer, er du interessert kan du ta
kontakt med Norskavdelingen,
Rektor Heidi Tokstad, tlf.: 66 10 94 92/992 68 460.
Grunnskoleavdeling
Avdelingsleder Brita Gjellesvik, tlf.: 66 10 94 93/488 86 460.
50 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Utdanning
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
Parallellannonsering
på utdanningsnytt.no
uten ekstra kostnader
Fagbokforlaget har en spennende portefølje med læremidler for videregående skole.
Forlaget skal nå gjennomføre en bred oppdatering av porteføljen innen økonomi og
service og samferdsel, og skal ansette en ny forlagsredaktør som skal ha hovedansvaret
for dette arbeidet. Den nye redaktøren skal også delta i arbeidet med å utvikle
støttefinansierte læremidler i ulike yrkesfag på videregående nivå.
ARBEIDET BESTÅR I Å
PERSONEN VI SØKER, MÅ HA
– samarbeide med eksisterende forfattere
– rekruttere nye forfattere fra de aktuelle
fagmiljøene
– generere nye prosjekter
– vedlikeholde eksisterende portefølje
– arbeide redaksjonelt med bøker og digitale
komponenter
– utarbeide støttesøknader
– delta på møter, fagsamlinger og konferanser
– holde seg oppdatert innen fagområdene
– relevant høyere utdanning
– god kjennskap til utdanningsfeltet
– god språklig, analytisk og pedagogisk
vurderingsevne
– god muntlig og skriftlig formidlingsevne
– evne til å arbeide selvstendig og ta initiativ
– gode samarbeidsevner og systematisk
arbeidsform
Fagbokforlaget er hovedselskapet i
konsernet Forlagshuset Vigmostad
& Bjørke, og er et landsdekkende,
uavhengig forlag for faglitteratur og
undervisningsmateriell. Forlaget har i dag
ca. 150 ansatte og over 300 millioner
kroner i omsetning. Fagbokforlaget er det
femte største forlaget i Norge og ledende
innen en rekke av våre satsingsområder.
Forlagshuset har hovedkontor i Bergen
og avdelingskontorer i Oslo, Stavanger,
Gdansk og Delhi.
Annonser Vest-Norge/Nord-Norge
Forlagsredaktør for læremidler
i videregående skole
Det er en fordel med undervisningserfaring fra videregående skole.
Arbeidssted: Bergen. Søknadsfrist: 15. november
Nærmere opplysninger om stillingen får du av redaktør Trond Soldal på telefon
55 38 88 32 / 975 54 832 eller assisterende forlagssjef Tom Skovdahl på 970 57 440.
Søknad og CV sendes per e-post til tom.skovdahl@fagbokforlaget.no.
Sør-Varanger
www.fagbokforlaget.no
Kanalveien 51, 5068 Bergen
Utdanning
- en grensesprengende kommune
10.000 innbyggere med Kirkenes som kommunesenter
http://www.svk.no/
Prestøya barnehage
Virksomhetsleder/styrer
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
- Saksnr.: 12/2414
Ledig 1/1 stilling som virksomhetsleder/styrer.
Sandnes skole
Undervisningsstillinger
- Saksnr.: 12/2459
Ledig undervisningsstillinger med snarlig tiltredelse:
• 1/1 fast allmennlærer
• 1/1 vikar som allmennlærer
For annonser – kontakt:
Virksomhetsleder/rektor
Saksnr.: 12/2469
Stillings-/kunngjøringsannonser:
Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no
Ledig 1/1 stilling som virksomhetsleder/rektor.
Barnehager i Sør-Varanger kommune
Produktannonser og bilag:
Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no
Ledige stillinger
- Saksnr.: 12/2456
Fullstendig utlysning vil du finne på www.svk.no
Søknadsfrist: 11. november 2012
Nettannonser:
Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no
Jobbnorge.no
• Pedagogisk leder
• Førskolelærer/barne- og ungdomsarbeider
• Ekstraressurs
51 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Annonser Kunngjøringer
Etterutdanningskurs for lærere i videregående
skole og ungdomsskole
MF Oslo 3. - 4. januar 2013
Pluralisme i det norske samfunnet
- majoritet og minoritet 3. januar:
Den religionsåpne stat – det sekulære samfunn
v. gen.sekretær Sturla Stålsett:
Religionspolitikk i Norge v. partileder Trine Skei Grande
Ny relasjon kirke-stat. Den norske kirke i endring
v. sokneprest Trond Bakkevig
Multikulturalisme i norsk kontekst v. 1.am Lars Laird Eriksen
Verdigrunnlag og formålsparagraf: fra hegemoni til en
flerkulturell skole v. gen.sekretær Kristin Gunleiksrud
TA VIDEREUTDANNING
MENS DU ER I JOBB
MF Oslo. Oppstart 12. januar 2013
RLE 1 (15+15 stp) over 2 semester. Underv. 7 lørd. pr sem.
RLE 2 (15+15 stp) over 2 semester. Underv. 7 lørd. pr sem.
Studieavgift ca. kr. 2700,- pr. sem.
Søknadsfrist: 15. desember 2012
For info og søknad: www.mf.no/videreutdanning
Nærmere opplysninger: e-post: deltid@mf.no
4. januar:
Antisemittisme i det norske samfunnet v. forsker Vibeke Moe
Hva er islamofobi? v. forsker Cora Alexa Døving
Den aggressive ateismen ”Her lukter det kristenmanns blod
v. forsker/stipendiat Eskil Skjeldal:
Hvor går grensene mellom saklig og usaklig religionskritikk?
v. lektor Ole Andres Kvamme
Elektronisk påmelding innen 10. desember på
www.mf.no/etterutdanning
Pris kr. 1600,- (inkludert lunsj mm)
E-post: kurs@mf.no
Kursansvarlig: Etter- og videreutd.leder Ann Midttun
Doktorgradsprogram i
utdanningsvitenskap for
lærerutdanning
Vi oppfordrer dyktige talenter til å
søke opptak på nytt doktorgradsprogram i
utdanningsvitenskap for lærerutdanning
Fakultet for lærerutdanning og
internasjonale studier har fått akkreditert et
doktorgradsprogram i utdanningsvitenskap for
lærerutdanning, med oppstart i januar 2013.
Doktorgradsprogrammet har en særegen
utdanningsvitenskapelig profil ved at det kobler
forskning i og på lærerutdanning med forskning
i og på yrkesutøvelse i barnehage og skole i et
nasjon,alt og internasjonalt perspektiv.
Programmet kvalifiserer for forskning,
undervisning, utviklingsarbeid og annen
virksomhet hvor det stilles store krav til
vitenskapelig innsikt om lærerutdanning, skole
og barnehage, oppvekst og sosialisering.
52 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Fullført doktorgrad gir førstestillingskompetanse
som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsog forskerstillinger ved høgskoler og
universiteter og tilsetting i forskerstilling ved
forskningsinstitutter. Doktorgradskompetanse
kvalifiserer også for ansettelse i forvaltningen som
etterspør ansatte med utdanningsvitenskapelig
forskningskompetanse knyttet til lærerutdanning,
skole og barnehage. Yrkesfeltet etterspør
i stigende grad utdanningsvitenskapelig
forskningskompetanse.
Vi oppfordrer kvalifiserte interessenter til å søke
opptak på programmet.
Se www.hioa.no/Phd-UtdVit
for informasjon om doktorgradsprogrammet,
vilkår for opptak og søknadsprosessen.
Søknadsfrist for opptak på
doktorgradsprogrammet:
12.november 2012 og 2. mai 2013
Oppstart: Januar 2013
Annonser Kunngjøringer
VIDEREUTDANNINGSTILBUD TIL LÆRERE
Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 2
Videreutdanningsstudium i profesjonsutvikling: lærerarbeidet
Studiet retter seg mot deg som har 15 studiepoeng i veiledning, og som
•
ønsker å videreutvikle egen kompetanse i veiledning av studenter,
nyutdannede og kolleger
•
ønsker kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid i skolen (FoU)
•
vil oppdatere deg på det nyeste av litteratur og forskning innen
veiledningsfeltet
•
er opptatt av skoleutvikling
Studiet gir 15 studiepoeng og er erfaringsbasert.
Undervisningen foregår på dagtid. Studiestart er 31. januar 2013.
Søknadsfrist: 15. november 2012
Mer informasjon: www.uv.uio.no/ils
NYTTIG
KUNNSKAP
RETT HJEM
FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING
Ingen feilmarginer
Vanskelig å bli gullsmed
4
9
Håndverk på frimerker
24
Stein er gammel kultur
36
Spesialpedagogikk, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
barnehager. Hun har også utdanning innen veiledningspedagogikk, psykisk helse og administrasjon og ledelse. Hun er spesielt
opptatt av samspills- kommunikasjons- og språkutvikling og fysisk aktivitet og sanseopplevelser. Helg Fottland er utdannet
allmennlærer og spesialpedagog, har hovedfag i spesialpedagogikk, doktorgrad i pedagogikk og mange års praktisk erfaring fra
vanlig grunnskole, spesialskole, voksenopplæring og universitet og høgskole. Hun benytter kvalitative metoder i sin forskning og
har gjennomført intervju- og kasusstudier, klasseromsforskning og aksjonsforskning. Hun formidler ofte sine forskningsresultater
gjennom narrativer som i denne utgaven av Spesialpedagogikk. Arne Ødegaard er ernæringsfysiolog, skribent, steinerskolelærer
og redaktør i Pengevirke. Han har utgitt bøkene «Hyperaktive barn, kosthold og tilsetningsstoffer» og «Mennesket er usynlig».
Elinor Hasli er utdannet logoped, nevropedagog og cand. ed. Hun har jobbet i barnepsykiatrien, grunnskolen, PPT, spesialskole
for barn med sentrale språkskader (Elton) og jobber nå på Øverby kompetansesenter. Hun har vært spesielt opptatt av barn
med traumatiske hodeskader og barn med hjerneslag og er også med i et tverrfaglig kunnskapsformidlingsteam ved Øverby
som holder seminarrekker om hjerne og atferd og nevropedagogikk. Charlotte U. Johannessen er cand.polit. og arbeider som
pedagogisk psykologisk rådgiver i PPT i Bærum kommune med førskolebarn. Hun har også utdanning som Marte Meo veileder
og har spesialisering innen sped- og småbarns psykiske helse. Hun er i tillegg prosjektleder for et kompetansehevingsprogram
for førskolelærere i kommunen om omsorgssvikt av barn i førskolealder i et forebyggende perspektiv. Vigdis Hegg er
barnevernspedagog og cand.paed. spec. Hun har skrevet mange bokmeldinger, særlig knyttet til barnevern og opplæring.
intervensjonsprogrammet Pivotal Respons Training for foreldre til barn
med autismespekterforstyrrelser: Kenneth Larsen, Anne Ekrheim, Merete Haugen og
Kate Alice Mandal-Hergot er alle ansatt ved Glenne regionale senter for autisme. Kritisk
blikk på diagnostisering av Aspergers syndrom hos ungdommer og voksne:
Børge Holden er sjefpsykolog ved Sykehuset innlandet, Habiliteringstjenesten i Hedmark.
Interessert i mer nyttig lesestoff?
Kontakt ha@utdanningsnytt.no
Aspergers syndrom og spesielle interesser: Nils Kaland er førsteamanuensis ved
Høgskolen i Lillehammer, avd. for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap. Jeg føler
jeg har veldig lite ordinær undervisning i den klassen: Eirik S. Jensen har gjort
en intervjuundersøkelse der han har spurt åtte lærere hva de legger vekt på ved tilpasset
opplæring.
Dysleksi og læring
I neste nummer kan du bl.a. lese om:
Basebarnehager og stress hos barn: May Lise Kismul arbeider som
spesialpedagog ved et pedagogisk fagsenter tilknyttet PPT i Bergen. Opplæring i
Medvirkning og mestringsopplevelser
Vi minner om at dere på linje med øvrige
medlemmer av Utdanningsforbundet kan
velge et gratis abonnement av Bedre Skole,
Første Steg eller Yrke.
bidragsytere: Bjørg Hinze er utdannet førskolelærer med master i barnehagepedagogikk og har lang erfaring fra arbeid i
06 Spesialpedagogikk 2011
Til våre
pensjonister
NR. 3 - OKTOBER 2011 - ÅRGANG 55
06spesialpedagogikk
2011
årsabonnement kr 450,–
04 Medvirkning og mestringsopplevelser for barn med hørselshemning og autismespekterforstyrrelser 16 Dysleksi og læring 44 Fosterbarn med tilknytningsvansker
52 Identifisering av psykososial risiko hos små barn
I tillegg kan
dere også
få Spesialpedagogikk til
medlemspris
– kr 150.
53 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Innspill
Vant nasjonal solidaritetspris
Karianne
Hartviksen
3mka, Møglestu videregående skole
FOtO PRIVAT
Elevene ved tilrettelagt avdeling
på Møglestu videregående skole
i Lillesand fikk midt i oktober
overrakt en sjekk på 50.000
kroner fra Skolefrontens fond.
Prisen ble tildelt elevene grunnet
deres engasjement vedrørende
skolebygging på Sri Lanka for
funksjonshemmede elever.
En regntung høstdag ble det avslørt at det var
elevene ved tilrettelagt avdeling i Lillesand som
hadde stukket av med den nasjonale solidaritetsprisen for 2012. Tilrettelagt avdeling består av to
klasser med elever med forskjellige funksjonshemninger. Rektor ved Møglestu videregående
skole, Dag Gulbrandsen, kunne under en fellessamling på skolen introdusere både leder, Oddvar
Halleåker, og sekretær, Per Sætre, fra Skolefrontens fond. Det begynte først da å gå opp for elevene
hva som skulle skje denne spesielle tirsdagen.
Hemmelighetsfullt
Ifølge rektor var dette en dag han hadde sett frem
til i lang tid. «Dere kan se vi har pyntet med flaskedunker for anledningen, og det er nettopp fordi
disse dunkene er utgangspunktet for denne samlingen», forklarte Gulbrandsen hemmelighetsfullt
til forsamlingen.
Elevene på tilrettelagt, som går i klasse ALA og
ALB, har i lengre tid gjort flere tiltak for å samle
inn penger til Sri Lanka. Noe som blir gjort jevnlig, er å samle inn tomflasker i pantedunker rundt
omkring på skolen. Flaskene blir pantet, og hver
eneste krone går til solidaritetsprosjektet.
Imponert over engasjementet
Sondre Tjøntveit og Juliane Flakk ble både overrasket og
glade over å vinne prisen. FOtO KARIANNE HARTVIKSEN
54 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
«Det er en ære og en glede for meg å være her i
dag. Vi synes det er et utrolig ambisiøst prosjekt
å ønske å bygge opp en skole i en annen del av
verden. Det er også flott at hele skolen med rektor i
spissen er inkludert, og at det å samle inn flaskene
blir en naturlig del av skolehverdagen», meddelte
leder fra Skolefrontens fond, Oddvar Hallåker.
Solidaritetsprisen fra Skolefrontens fond ble
etablert i 2002, men siden den gang har det kun
vært tre vinnere. I år var det fem kandidater til
prisen, men skolen i Sør-Norge skilte seg ut og fikk
overrakt den store sjekken og rungende applaus.
Formålet med prisen er å fremme nasjonal og
internasjonal forståelse og solidaritet, og motvirke utvikling og utbredelse av diskriminerende
og rasistiske holdninger. Møglestu ble valgt ut som
verdig vinner, ettersom deres prosjekt samsvarte i
høy grad med formålet.
Hele Møglestu er engasjert i pengeinnsamlingen til skolebyggingen på Sri Lanka ved hjelp av en
«Solidaritetsdag». Her jobber elevene en skoledag
for å tjene inn penger til prosjektet. Det er likevel
elevene på tilrettelagt som står som hovedeierne
av prosjektet, og disse gjør som sagt en daglig innsats for å dra inn penger. Skolebygget som forhåpentligvis skal stå klart til våren på Sri Lanka, vil
være for funksjonshemmede elever.
«Skjønte ingenting»
«Når jeg først fikk høre vi hadde vunnet en pris,
så skjønte jeg ingenting», fortalte Juliane Flakk,
elev i ALB.
Hun og de andre prisvinnerne ble samme kveld
hedret på skolen, med både underholdning, gratulasjoner, utlodning og mat. Både politikere, elevenes foreldre, skolens personale og andre som
har involvert seg i prosjektet var til stede under
feiringen.
– Jeg er utrolig glad. Jeg tror kanskje vi vant fordi
vi vet hvordan elevene vi vil hjelpe på Sri Lanka
har det, mente Julianes klassekamerat, Sondre
Tjøntveit.
Rektor beskrev kveldsarrangementet som en
eksklusiv kveld, og med flotte underholdningsinnslag fra både tilrettelagt, andre elever og utenfra, ble kvelden en flott opplevelse. De inviterte
fikk også se dokumentarfilmer, både fra Sri Lanka
og om flaskeinnsamlinga, laget av skolens medieelever.
Til rådhuset og til Sri Lanka?
Gratulasjonene kom som perler på en snor i løpet
av kvelden, og en av dem fra Lillesands ordfører, Arne Thomassen, som ville gratulere «noe
enormt»: – Dere skal være utrolig stolte over dere
selv, og jeg vil gjerne invitere dere ned på rådhuset,
så vi kan få utfordre enda flere til å støtte oppom
prosjektet.
Mens gjestene ved det lystige arrangementet
nøt tapas-servering og utlodning, hvor inntektene selvfølgelig gikk til solidaritetsprosjektet, sto
rektor Dag Gulbrandsen igjen med et klart mål:
– Jeg ønsker at den dagen skolebygget for funksjonshemmede står ferdig på Sri Lanka, er det en
av våre elever fra tilrettelagt som klipper den røde
snora. Det skal vi få til!
Skolefrontens fond
30. juni 1945 vedtok Lærerfrontens landsmøte at
midlene fra de illegale lærerkassene skulle samles i
Skolefrontens Fond. I 2002 vedtok styret å etablere
Skolefrontens solidaritetspris, som tildeles personer,
institusjoner eller organisasjoner som i arbeid med
konkrete prosjekter i skolen, eller med barn og ungdom
bidrar til å fremme nasjonal og internasjonal forståelse
og solidaritet, og motvirker utvikling og utbredelse av
diskriminerende og rasistiske holdninger.
Så langt har Skolefrontens solidaritetspris blitt utdelt
fire ganger.
Minneord
Reidar Bakke
Den 7. juni 2012 kom budet om at Reidar Bakke, tidligere skolesjef i Sandnes,
var død, nær 86 år gammel. Han sovnet fredfullt inn med kone og datter ved
sykesengen.
Reidar Bakke var født og oppvokst i Bjerkreim, som én av åtte søsken. Hans
foreldre var innflyttere fra Jølster i Sunnfjord. De drev gård, var bureisere,
og det var naturlig at barna deres måtte delta i alt praktisk arbeid som hørte
gården til. Denne praktiske erfaringen tok Reidar med seg og hadde nytte og
glede av siden i livet.
Han elsket den vakre naturen i barndomsriket, og han ble en friluftsmann
som prioriterte lange turer i fjell og hei, og så fram til disse sammen med
familie og venner. Da han feiret sin 80-årsdag på turisthytta Mån sammen
med nærmeste familie, nærmest løp han opp!
Men han var òg teoretisk interessert. Han tok artium ved Bryne Landsgymnas, senere eksamen ved Oslo lærerskole. Da han begynte sin lærergjerning,
valgte han å arbeide med barn med særskilte lærevansker. Han viste også
senere at de som strevde stod hans hjerte nært.
Etter en tid tok han videre studier ved Universitetet i Oslo, og tok magistergrad i pedagogikk i 1958. Deretter fulgte lederstillinger i skoleadministrasjonen. Han var skoleinspektør i Egersund og i Hetland. Senere ble han skolesjef
i Sandnes kommune, en stilling han hadde i mer enn 20 år.
Han så det som sin store oppgave at denne reformen skulle bli innført på
best mulig måte i Sandnes. Dette krevde blant annet stor satsing på nye og
tidsmessige skoler.
Bakke så det som et hovedmål at skolen skulle gi like gode muligheter for
læring og utvikling for alle elever: praktisk og teoretisk kunnskap hånd i hånd.
Arbeidslivskunnskap var en hjertesak for han, og i dette ble Sandnes en foregangskommune. Han kunne være kompromissløs når det var noe han mente
var det rette og viktige å gå inn for, det kunne til tider blåse friskt rundt ham!
Hans internasjonale engasjement kom òg til uttrykk i hans iver for en del
utvekslingsprogram som senere kom i gang ved noen av ungdomsskolene.
Der var avtaler med skoler i England, Frankrike og Tyskland gjennom mange
år. Selv bidro han både med tilrettelegging og praktisk involvering, noe også
hans kone Sissel ble en del av.
Da han ble pensjonist, fortsatte han sin interesse for å arbeide for de som
trengte mest omsorg og hjelp. I den kristne organisasjonen Food for The Hungry International var han medlem av det internasjonale styret, og ble i tillegg
leder av organisasjonens norske avdeling kalt Hungershjelpen.
En markant skoleleder og et ansvarsfullt menneske er borte.
Reidar Bakke var internasjonalt orientert, og han ble tidlig inspirert av nye
tanker om læring og skole, blant annet fra England. Da reformen om innføring
av niårig skole ble innført i Norge i begynnelsen av 1960-årene, hadde han
et aktivt engasjement.
Fred over minnet.
Grethe og Olav Lindal
55 | Utdanning nr. 18/2. november 2012
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Ragnhild Lied |
Nestleiar
FOTO TOM-EGIL JENSEN
Kontroll og tillit
Kontroll og tillit var tema på to
av haustens konferansar. Både
arbeidsmiljøkongressen og vår
eigen leiarkonferanse har drøfta
balansen mellom tillit og
kontroll i arbeidslivet.
Skule og barnehage er ikkje eit unnatak frå regelen om at det i
dag er for mykje kontroll og for lite tillit. Dette betyr ein mindre
interessant arbeidskvardag for førskulelærarar og lærarar – og
dårlegare kvalitet i omsorg og undervisning.
Eit oppslag i Aftenposten i oktober fortel oss at Oslo kommune
har leigd inn eit konsulentfirma til å lage ei analyse av korleis
det står til i skular med krevjande elevgrupper og ujamne resultat. Difor sit det ein økonom i klasseromma i desse skulane og
ser etter svara på spørsmål som: «Er det tydeleg for elevane kva
dei skal lære? Korleis er læringstrykket? Korleis er klasseleiinga?» Ein kan vanskeleg tenkje seg eit meir tydeleg uttrykk
for mistillit til lærarane, enn at kommunen meiner at desse
spørsmåla best kan svarast på av ein økonom.
Det er rett å spørje om kva elevane lærer og korleis undervisninga er. Eg har tillit til lærarar, og eg veit kva eg ville gjort om
eg var Oslo kommune: Eg ville sett ein lærar i enden av klasserommet. For den som observerer andre, lærer mykje som kan
brukast i eiga undervisning. Eg ville ha brukt pengane på å gi
lærarar og rektorar på desse skulane tid til å undersøke undervisninga. Eg ville bedt dei observere kvarandre, diskutere og
laga tiltak som dei saman kunne følgje opp. Med andre ord – eg
ville bedt dei om å gjere heilt alminneleg lærararbeid som dei
fleste skular i dag ikkje har nok tid og ressursar til.
56 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012
Om eg ville ha eit blikk frå utsida, ville eg ha hyra inn ein
lærarutdannar eller ein skuleforskar. Eit ideal for utvikling av
skulen i dag er at lærarar og skuleforskarar arbeider saman om
utvikling. Sjansen for at tiltaka treff rett, er mykje større når
lærarane sjølve får sjansen til å finne fram til eigne tiltak – men
det krev også tid.
Trua på konsulentfi rma er høg i norske kommunar. For ikkje
lenge sida høyrde eg om ein kommune som hadde leigd inn
kosthaldsekspertar til å gi barnehagane råd om korleis dei skulle
laga sunn og rett kost til ungane. Ekspertane laga mange gode
tiltak og heldt kurs for personalet i barnehagen. Men problemet
som nokon hadde gløymt å tenkje på, var at barnehagane ikkje
lenger har kjøkenhjelp og heller ikkje eit budsjett for innkjøp
av råvarer. Og nokre hadde kjøken som av hygieniske årsaker
ikkje var godkjende for matlaging.
Den danske sosiologen Rasmus Willig har skrive ei bok med
tittelen «Umyndiggørelse». Boka fortel kva som skjer med ein
profesjon som mister sitt eige handlingsrom. Forskinga hans er
gjort i barnehagar i Århus, og han viser korleis pedagogane sitt
arbeid sakte er blitt rasjonalisert. Dette skjer samtidig med at det
stadig kjem nye ambisjonar for barnehagen – dei skal bli betre
på å dokumentere barns læring, dei skal bli betre på kosthald
og på fysisk aktivitet. Nye mål og tiltak kjem gjerne til barnehagane, innpakka i konsulentarbeid. Måla er gode og ikkje til å
protestere mot – men tiltaka står ikkje i forhold til dei rammene
som institusjonane har. Difor opplever pedagogane at dei kjem
til kort – og dei vender kritikken mot seg sjølve i staden for å
opponere mot styresmaktene. Ingen kan jo klandre kommunen
for at dei vil at borna skal verte sunnare, friskare og lære meir.
Gode resultat i utviklinga av barnehage og skule heng saman
med at førskulelærarar og lærarar får rom for å undersøke sin
eigen praksis og sjølv finne fram til dei gode tiltaka. Dette er
vanleg lærararbeid og kan ikkje utførast av konsulentar.
«Dette er
vanleg lærararbeid og
kan ikkje
utførast av
konsulentar.»
Juss
Endre Lien |
Juridisk rådgiver i Utdanningsforbundet
FOTO OLAV HEGGØ
Lov
og
rett
Skatt og pensjon
Reglene for skattlegging av pensjon ble
endret fra og med inntektsåret 2011.
I hovedsak var endringene:
• Innføring av et nytt skattefradrag for mottakere av
alderspensjon fra folketrygden og AFP.
• Særfradrag for alder ble opphevet.
• Reglene om skattebegrensning gjelder ikke lenger alderspensjonister og mottakere av AFP, kun for uføre- og etterlattepensjonister inntil videre.
Fortsatt er hovedbildet at hver pensjonskrone beskattes lavere
enn tilsvarende lønnskrone. Pensjonister betaler altså mindre
skatt av pensjonsinntekt enn av lønnsinntekt. AFP skattlegges
også som pensjonsinntekt.
Etter de nye reglene om alderspensjon med ikrafttredelse
1. januar 2011 kan man fortsette å jobbe samtidig som man
mottar alderspensjon fra folketrygden, uten at denne pensjonen reduseres (fleksibel alderspensjon). Er man født i 1943 eller
senere, kan man tjene opp pensjonsrettigheter av arbeidsinntekt
til og med det året man fyller 75 år.
Skatteendringene fra og med inntektsåret 2011 hadde til hensikt både å øke skatteinngangen fra pensjonister på lengre sikt
og stimulere eldre til å stå lenger i arbeid. Sentralt i reglene er et
skattefradrag som minsker med stigende pensjonsinntekt. Som
vist nedenfor, har dette resultert i påfallende lav skatt på den
pensjonen du kan ta ut på toppen av lønn.
De nye skattereglene medfører lavere skatt for lave pensjonsinntekter og økt skatt på høye pensjonsinntekter. Etter skattereglene fra 2011 er det mer lønnsomt å ta ut lav pensjon over
mange år i stedet for høy pensjon over få år. Tidlig uttak gir
lavere årlig pensjon og dermed større effekt av det nye skattefradraget.
Nedenfor gis en enkel oversikt over trygdeavgift, toppskatt og
skatt på alminnelig inntekt, arbeids- og pensjonsinntekter, med
satser og beløpsgrenser, samt en nærmere beskrivelse av det nye
skattefradraget for pensjonsinntekt. Alle satser og beløpsgrenser
nedenfor er for 2012. Det er på ingen måte en fullstendig oversikt over skattereglene knyttet til pensjon, noe som ikke lar seg
gjøre innenfor tildelt spalteplass for denne artikkel.
57 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
Trygdeavgift, toppskatt og
skatt på alminnelig inntekt
Trygdeavgift og toppskatt er bruttoskatt og beregnes av brutto
arbeids- og pensjonsinntekter over et visst beløp.
Trygdeavgiften på pensjonsinntekt er 4,7 prosent, mens den
er 7,8 prosent på lønnsinntekt.
Det første innslagspunktet for toppskatt er på 490 000 kroner
med sats på 9 prosent, det andre innslagspunkter er på 796 400
kroner med sats på 12 prosent. Man betaler toppskatt for den
del av inntekten som overstiger et årlig fastsatt fribeløp. Mange
vil gå over toppskattgrensen dersom de kombinerer fullt arbeid
og full pensjon.
Skatt på alminnelig inntekt er en nettoskatt og beregnes av
alle typer skattepliktige inntekter etter fradrag for alle fradragsberettigede kostnader. Skattesatsen er på 28 prosent, også for
pensjonister.
«Etter skattereglene fra
2011 er det mer
lønnsomt å ta
ut lav pensjon
over mange år
i stedet for høy
pensjon over
få år.»
Skattefradrag for pensjonsinntekt
Skattefradraget for pensjonsinntekt gjelder mottakere av alderspensjon fra folketrygden, mottakere av AFP i offentlig sektor
og mottakere av AFP i privat sektor innvilget før 2011, jamfør
skatteloven paragraf 16–1.
Skattefradraget er et fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for
pensjonister med samlet pensjonsinntekt opp til et visst beløp.
Dette er altså et fradrag i utlignet skatt, og altså ikke fradrag
i inntekt, lik andre fradrag som minstefradraget og liknende.
Stortinget fastsetter hvert år størrelsen på skattefradraget og
innenfor hvilke beløpsgrenser man har krav på fradraget.
For pensjon inntil 165 000 kroner kan man få maksimalt
skattefradrag, med inntil 29 300 kroner. Man kan ikke få høyere skattefradrag enn summen av inntektsskatt og trygdeavgift.
Fradraget trappes ned for pensjon over 165 000 kroner og faller
helt bort når pensjonen er 518.950 kroner eller mer. Tar man ut
mindre enn full pensjon eller pensjon bare i deler av året, blir
skattefradraget og inntektsgrensene redusert.
Eksempel: En minstepensjonist mottar i 2012 en samlet pensjon på 155 000 kroner. Utlignet skatt utgjør 27 193 kroner. Hun/
han har da krav på fradrag i utlignet skatt på samme beløp, 27
193 kroner, og betaler derfor ikke noe skatt.
57 | UTDANNING nr. 18/2. november 2012
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Redaksjonen denne gangen: Nina Ansteensen, Anne Karin Sæther og Stig Brusegard
Hva er en profesjonell lærer?
Utdanningsforbundet og
Pedagogstudentene inviterte til
gratis kveldsseminar i Lærernes
hus i Oslo 15. oktober.
Målgruppen var studenter, nyutdannede lærere og
andre interesserte. Rundt 200 personer møtte opp.
Håvard Tjora fra TV Norge-serien «Blanke ark»
innledet sammen med sentralstyremedlem Steffen Handal i Utdanningsforbundet og leder Jan
Ola Ellingsvåg i Pedagogstudentene, under temaet
«Hva er en profesjonell lærer?». I etterkant ble det
debatt med de frammøtte.
Norges viktigste jobb!
I sin innledning fokuserte Tjora på lærerens rolle
fra barnehagen og opp og lærernes betydning for
samfunnsutviklingen i Norge. Velferdsstaten står
og faller på gode og dyktige folk i arbeidslivet, og
dermed gode og dyktige lærere som veileder og
legger til rette for at elevene kan utvikle seg, tilegne seg kunnskap og ta gode valg. Da må læreren
stille høye krav til refleksjon over eget arbeid. I
tillegg er læreren nødt til å samarbeide godt med
foreldrene.
Tjora utfordret også Utdanningsforbundet til å
snakke mer om elevene og ikke bare lærerne, når
man diskuterer ansvar i lærerrollen.
Håvard Tjora engasjerte de fremmøtte. Foto: Marianne aagedaL.
Lærerne får sin egen etiske plattform
25. oktober vedtok Utdanningsforbundets sentralstyre lærerprofesjonens etiske plattform,
som er utarbeidet av og for hele
lærerprofesjonen.
– Som lærerorganisasjon har vi alltid jobbet med
yrkesetikk, men vi har aldri klart å lage et forpliktende dokument. Det gjør vi nå, sier leder Mimi
Bjerkestrand i Utdanningsforbundet til nettutga-
58 | Utdanning nr.18/2. november 2012
ven til Bergens Tidende. Lærerne i de andre nordiske landene har lenge hatt på plass en yrkesetisk
plattform.
diskusjoner av yrkesutøvelsen på hver arbeidsplass.
Håper på diskusjoner
Utarbeidet av og for hele
lærerprofesjonen
Lærernes etikkplattform tar opp tema som menneskeverd, respekt, personvern, personlig og felles
etisk ansvar.
– Dokumentet er et konkret uttrykk for læreryrkets grunnleggende verdier, moralske ansvar
og etiske forpliktelse, sier Mimi Bjerkestrand
videre. Utdanningsforbundets leder sier også at
hun tror og håper at dette skal stimulere til etiske
Hun understreker at dette ikke er Utdanningsforbundets dokument, men at det er utarbeidet på
vegne av hele profesjonen, både lærere, førskolelærere og ledere i skoler og barnehager.
Plattformen har blitt utarbeidet med innspill
fra lærere, ledere og i samarbeid med en filosof.
Lærere over hele landet har sendt inn eksempler
på dilemma de opplever i hverdagen sin.
www.UdF.no
Utdanningsforbundet
Verdt å vite
– dere har norges
viktigste lederjobb!
Landsmøtet 2012
du kan følge Utdanningsforbundets landsmøte på egen nettside. alt i programmet vil bli filmet og sendt direkte på nettsiden. Se mer på www.udf.no
Kristin Halvorsen skrøt av styrere og skoleledere
på lederkonferansen. Utdanningsforbundet arrangerte nylig Styrerkonferansen og Skolelederkonferansen i oslo.
Da Kristin Halvorsen holdt sitt innlegg, startet hun
med å slå fast hvor stor betydning lederne innen
utdanning har:
– Dere har Norges viktigste lederjobb! Jeg trenger jo ikke å si til dere at dere har Norges viktigste
lederjobb, for dere vet det, sa kunnskapsministeren.
– De beste lederne
Halvorsen mener at lederne i norsk skole og barnehagene ikke bare er de viktigste, men kanskje også
de beste lederne i landet.
Hun trakk frem en studie som ble omtalt i Dagens
Næringsliv for noen år tilbake, som viste at barnehageledere scorer bedre enn andre ledere på utførelse,
stil og evnen til å bygge god kultur blant sine ansatte.
Kunnskapsministeren gjentok deretter sitt løfte
om å følge opp den historiske barnehageutbyggingen
med et stort løft i kompetansen blant de ansatte. En
stortingsmelding om regjeringens planer for barnehagen skal komme i vinter.
Venn på Facebook?
Under arbeidet med plattformen har lærerne
blant annet diskutert om de kan være venner med
elevene sine på Facebook, reklame i barnehagen
og feiring av bursdager.
Bjerkestrand mener den nye plattformen gjør
det mer forpliktende å ta et felles ansvar for slike
diskusjoner.
En plakat av etikkplattformen vil bli vedlagt
Utdanning som sendes ut i uke 46. Les mer om
den profesjonsetiske plattformen foran i bladet.
Du kan også lese mer på www.udf.no.
Kurs i Utdanningsforbundet:
«de yngste barna i barnehagen»
22. november inviterer vi til gratis kveldsseminar med fokus på de yngste
barna i barnehagen. Temaet denne kvelden er læring og omsorg i forhold til små
barn. Seminaret starter kl. 1800 og arrangeres i Lærernes hus. det er Teresa
Katherine aslanian, masterstudent ved Høgskolen i Oslo og akershus, som er
foredragsholder.
«den politiske utviklingen i Midtøsten og nord-afrika»
3. desember arrangerer Utdanningsforbundet, i samarbeid med Fn-sambandet,
kurs for samfunnsfaglærere. Kurset tar for seg de politiske omveltningene i de
arabiske landene, med særlig fokus på Libya, Syria og Libanon. Kurset arrangeres i Lærernes hus.
«triangulerte samtaler mellom foreldre og barn»
4. – 5. desember blir det kurs i Lærernes hus med Haldor Øvreeide, spesialist i
klinisk psykologi. Kurset tar utgangspunkt i at barns utvikling bygges i en transaksjonell prosess. Funksjonelle dialoger er avgjørende for trygg tilknytning,
omsorg, psykisk helse og læring. Kurset er særlig rettet mot medlemmer av
Utdanningsforbundets spesialiseringsutdanning i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Begrenset antall plasser.
«Forskerfrø 2013»
i samarbeid med naturfagsenteret inviterer vi til gratis konferanse for ansatte
i barnehagen i Lærernes hus, 4.-5. februar. Tema på årets konferanse er mat og
bærekraftig utvikling. Møt bl.a. Berit Bae, Petter Bøckman og erik Foladi. Påmeldingen åpner 1. november. det er begrenset antall plasser!
«når utdanning møter yrke»
21. januar går den årlige lærerutdanningskonferansen av stabelen i Lærernes
hus. Konferansen er gratis og tema denne gang er profesjonsetikk. nå har vi
omsider fått på plass en forpliktende profesjonsetisk plattform. Vi vil gjennom
konferansen vise hvor viktig denne plattformen kan bli – også i utdanningen av
lærere for barnehage og skole. Møt bl.a. gert Biesta, inga Bostad, Siw Skrøvset
og Kristin Halvorsen.
59 | Utdanning nr.18/2. november2012
B-POSTABONNEMENT
Returadresse:
Utdanning
Postboks 9191, Grønland
0134 Oslo
w
Bestselger
fra
Solingen
Pakkepris
1.295,-
Passer til alle
varmekilder,
inkl. induksjon
Veil. pris: 2.483,-
Eksklusivt fra Solingen
8 delers grytesett med glasslokk
Mod. Anita 453 - sort
•
•
•
•
•
Kvalitetsgryter med tykke solide bunner og sider
Innvendig platinumforsterket GastroPlus belegg
Størrelser 1,2 til 4,2 l
Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon
Særdeles godt egnet for sauser, supper og
andre melkeprodukter
• Håndtak som ikke blir varme
• 5 års garanti
Modell Anita 452 - rød
Modell Anita 454 - blå
Inkludert!
Spar kr. 1.188
Grytesett, 8 deler: 1.985,Titanpanne:
498,Verdi:
2.483,Du får alt for:
1.295,-
Chefline titanpanne (28 cm) inkludert
i prisen ved svar innen 14 dager!
Verdi kr. 498,-
Bestill i dag:
Telefon
69 39 90 40
Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer
E-post
salg@postshop.no
Nettbutikk
www.postshop.no
Leverandør: