Sammen i kampen mot hatet

Transcription

Sammen i kampen mot hatet
Min favorittlærer | 20 «Radiomeggas» favoritt Fotoreportasje | 26 Paradisiske tilstander
Reportasje | 32 Smaksprøve på et yrke i 40 timer Frisonen | 35 – Ballett gir flyt og nytelse
7
10. APRIL 2015
utdanningsnytt.no
Sammen
i kampen mot hatet
Redaksjonen
7
10. APRIL 2015
utdanningsnytt.no
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
kh@utdanningsnytt.no
Innhold
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
hw@utdanningsnytt.no
Paal M. Svendsen
Nettredaktør
ps@utdanningsnytt.no
Ylva Törngren
Deskjournalist
yt@utdanningsnytt.no
Sonja Holterman
Journalist
sh@utdanningsnytt.no
Jørgen Jelstad
Journalist
jj@utdanningsnytt.no
Kirsten Ropeid
Journalist
kr@utdanningsnytt.no
12
Marianne Ruud
Journalist
mr@utdanningsnytt.no
Kari Oliv Vedvik
Journalist
kov@utdanningsnytt.no
Hovedsaken:
TILTAK MOT HAT OG VOLD
Inger Stenvoll
Presentasjonsjournalist
is@utdanningsnytt.no
Skolene spiller en sentral rolle
i regjeringens nye tiltaksplan
mot radikalisering og voldelig
ekstremisme.
Tore Magne Gundersen
Presentasjonsjournalist
tmg@utdanningsnytt.no
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
sj@utdanningsnytt.no
Synnøve Maaø
Markedssjef
sm@utdanningsnytt.no
Frisonen
Tone Merete Ebbestad (52) både stepper
og løper maraton. Men fritidsaktiviteten
hun liker aller best, er å danse ballett.
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
rs@utdanningsnytt.no
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
ha@utdanningsnytt.no
Carina Dyreng
Markedskonsulent
cd@utdanningsnytt.no
Sara Bjølverud
Markedskonsulent
sb@utdanningsnytt.no
Anita Ruud
Markedskonsulent
ar@utdanningsnytt.no
2 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Innhold
Aktuelt
4
Aktuelt navn
10
Hovedsaken
12
Kort og godt
18
Ut i verden
19
Min favorittlærer 20
Reportasje
22
Fotoreportasje 26
Reportasje
32
Friminutt
34
Frisonen
35
Innspill
Debatt
Kronikk
Stilling ledig/
kurs
Lov og rett
Fra forbundet
36
42
46
50
55
56
20
Min favorittlærer
Lærer Sissel Falck-Jørgensen ga den senere journalisten Lise Askvik en viktig
trygghetsfølelse. Og hun fikk en ny dose trygghet da hun tilfeldigvis møtte sin
gamle lærer på et svært krevende tidspunkt mange år senere.
Utdanning på nettet
Leder
I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
redaksjonen@utdanningsnytt.no
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2014: 150.241
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
26
xx
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav. Det er svanemerket
og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Sörmlands Grafiska
www.sormlandsgrafiska.se
Fotoreportasje
Hoppeleken er utbredt over hele verden. Her ser
vi en barnevennlig kafé i Par(ad)is.
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
medlem@utdanningsforbundet.no
Medlem av
Fagpressen
Utdanning redigeres etter
Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.
Den som likevel føler seg urettmessig
rammet, oppfordres til å ta kontakt
med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
32
Forsidebildet
Gjensidig forståelse er et viktig
virkemiddel mot ekstremisme,
mener elever og lærer Andreas
Brekke ved Akademiet
videregående skole i Oslo.
Foto: Erik M. Sundt
Smaksprøve på arbeidslivet
Mathilde Menkerud Sagbakken er en av studiespesialisering-elevene som prøver ut hvordan
det er å jobbe i barnehage. Her hjelper hun Aage
og Johanne i akebakken.
Leder Ragnhild Lied
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Steffen Handal
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Tariffoppgjør med
svært trang ramme
Tariffoppgjøret i privat sektor kom i mål før påske uten
at det hadde vært noen meklingsrunder eller trusler om
streik. Alt gikk pent og pyntelig for seg, og både LO-leder
Gerd Kristiansen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund fortalte smilende at her ble det et moderat oppgjør med en
ramme på 2,7 prosent. For de aller fleste innebærer dette i
realiteten et nulloppgjør, men for de lavest lønnede er det
lagt inn en lønnsøkning på 1,75 kroner per time. Det var
LO-lederen godt fornøyd med, og NHO hadde ingen store
problemer med å akseptere kravet. Norge har fortsatt en bra
økonomisk posisjon, men sterk konkurranse fra utlandet
og usikre tider gjør det nødvendig med et beskjedent tariffoppgjør, mener både LO og NHO.
Nå skal det forhandles i offentlig sektor. Selv om man ikke
ser for seg noen blåkopi av oppgjøret i privat sektor, er de
fleste klar over at det ikke er så mye å hente denne gangen. Årets oppgjør er dessuten et mellomoppgjør hvor det
sjelden er snakk om de helt store endringene, det blir som
regel bare noen mindre justeringer. Vi husker fortsatt godt
2003-oppgjøret hvor det også stort sett endte med null i
tillegg til de fleste. Da fleipet daværende leder i Skolenes
Landsforbund, Gro Standnes, med at hun aldri hadde hatt
så fornøyde medlemmer. Ingen hadde fått noe, og ingen
kunne klage på at de var blitt urettferdig behandlet. Det
ble heller ikke avsatt noen pott til lokale forhandlinger, og
derfor ble det heller ingen runder om fordelingen i kommuner eller fylkeskommuner.
Men hvis man legger spøken til side, er det ingen tvil om at
barnehagelærere og lærere må få helt andre tillegg i årene
som kommer hvis rekrutteringen til disse yrkene skal styrkes. Lærere tjener i gjennomsnitt bedre enn barnehagelærere, men begge grupper må tilgodeses ved hovedoppgjøret
neste år. Ledere i barnehage og skole ligger heller ikke på
noe nivå som kan sies å være akseptabelt med tanke på
det store ansvaret de har. Utdanningsforbundet og Unio har
mange medlemsgrupper som skal ivaretas, og prioriteringene blir knallharde framover. Når man nå forhåpentlig har
lagt den verste striden om arbeidstid bak seg, kan man igjen
prioritere lønn ved oppgjørene.
Fra regjeringen, som har skole som ett av sine aller største
satsingsområder, bør det også komme signaler om hvem
som bør prioriteres. Dette kan skje uten direkte innblanding
i oppgjørene, det holder med noen hint fra tid til annen.
Styrking av lærernes kompetanse er vel og bra, men en
økning av lønnsnivået vil også være gunstig for norsk skole
i årene som kommer. Det vet også kunnskapsministeren
veldig godt.
3 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Aktuelt
Danske lærere stemte ja i uravstemning
AVTALE: 77, 3 prosent av medlemmene i Danmarks lærerforening deltok i uravstemningen om
lærernes overenskomstforlik, som blant annet omfattet sikring av tid til forberedelser. 70,1 prosent
stemte ja, mens 29,9 prosent stemte nei, skriver Folkeskolen.dk
Universiteter og høyskoler
14 blir til 5
Kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen er positiv til
institusjonenes forslag.
De som ikke har funnet seg
en partner, vil bli utfordret
til å jobbe videre.
Finnmarksfakultetet til UiT
Kategori 1:
SAMMENSLÅINGER
UiT – Norges
arktiske universitet
14 institusjoner blir til 5
Samisk høgskole
Egen prosess p.g.a. særskilt rolle
Universitetet i Tromsø
– Norges arktiske universitet (UiT)
Høgskolen i Harstad (HiH)
Høgskolen i
Harstad
Høgskolen i Narvik (HiN)
Høgskolen i Narvik
Universitetet i Nordland (UiN)
Kategori 2:
Sammenslåinger som vil utredes
Høgskolen i Nesna (HiNe)
Stortingsmeldingen «Konsentrasjon for
kvalitet – Strukturreform i universitets- og
høyskolesektoren for å bidra til økt kvalitet» ble presentert i kortform av ministeren
25. mars. Arbeidet med å bygge strukturen
for å sikre morgendagens kunnskapssamfunn er ikke over med denne meldingen.
Flere institusjoner er fortsatt sårbare alene,
skriver Kunnskapsdepartementet (KD) i en
pressemelding.
KD vil fortsette dialogen med flere av
institusjonene for å avklare deres plass i
den framtidige universitets- og høyskolesektoren.
–Vi har hatt en god dialog underveis og
er glade for godt samarbeid. Men meldingen
er første fase og ikke slutten i prosessen. De
nye kvalitetskriteriene vil veie tungt, sier
Røe Isaksen.
Mange utdanningsinstitusjoner har funnet seg samarbeidspartnere. Noen har
signalisert at de vil fortsette som frittstående, deriblant universitetene i Oslo og
Bergen. Begge har mottatt signaler om at
deres ønsker etterkommes. Høgskoler som
vil fortsette som frittstående, har ikke fått
samme signaler. Ministeren trekker spesielt
frem Vestlandet. Der har det kommet få forslag til sammenslåinger (se kartet fra KD).
Universitetet i Bergen (UiB)
Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB)
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)
Høgskolen
i Nesna
Høgskolen i Gjøvik (HiG)
Høgskolen i Ålesund (HiÅ)
Universitetet i Stavanger (UiS)
Høgskolen Stord/Haugesund (HSH)
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV)
Høgskolen i Telemark (HiT)
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Molde
– Vit. høgskole i logistikk
Høgskolen i Ålesund
Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO)
Norges musikkhøgskole (NMH)
Misjonshøgskolen (MH)
Haraldsplass diakonale høgskole (HDH)
Høgskolen Betanien (HB)
Kategori 3:
Fremtidig plass avklares på
grunnlag av kvalitetskriterier
Høgskolen i Molde – Vit. høgskole i logistikk
Høgskulen i Volda
Høgskolen i Bergen (HiB)
Høgskolen i Hedmark (HiHe)
Høgskulen i
Sogn og Fjordane
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Hedmark
Norges handelshøyskole
Universitetet
i Bergen
Høgskolen i Bergen
Høgskolen Stord/
Haugesund
Universitetet i
Stavanger
Høgskolen i Lillehammer (HiL)
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF)
Kunst- og designhøgskolen i Bergen
Høgskolen i
Buskerud og Vestfold
Høgskolen i Gjøvik
Høgskulen i Volda (HiVo)
Høgskolen i Østfold (HiØ)
Universitetet i Oslo
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Høgskolen i
Telemark
– Betyr ikke bedre kvalitet
4 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Diakonhjemmet høgskole (DH)
Universitetet i Agder
– At de store institusjonene leverer bedre
enn de små, er det grunn til å drøfte. For
høgskoler med ansvar for profesjonsutdanningene er samspillet med lokalt næringsliv
5 statlige institusjoner kan bli til 2
4 private institusjoner kan bli til 1
Universitetet
Nordland
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU)
STATLIGE
og Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no
PRIVATE
TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no
Tentativt Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT)
og lokal offentlig sektor avgjørende. Det håper jeg
ikke viskes ut, sier Unio-leder Anders Folkestad
til Utdanning.
Høgskolen
i Østfold
Norges handelshøgskole (NMH)
Norges idrettshøgskole (NIH)
Norges miljø- og biovitenskapelige univ. (NMBU)
Universitetet i Agder (UiA)
Universitetet i Oslo (UiO)
Kartet viser institusjonenens hovedcampus.
KILDE: Kunnskapsdepartementet Illustrasjon:
Store spørsmål
¶MVY[LSSPUNLYVNMHNZ[VMMPNVKIHSHUZL
Hele verket Store spørsmål har tydelig fokus
på fortellingen som didaktisk verktøy.
Sammen med fagstoffet utgjør fortellingene
en naturlig helhet og en godt balansert og
engasjerende formidling av religioner,
livssyn og etikk.
Alle tre bøkene
har et kapittel om
ETIKK og DIALOG
‡%XGGKLVPH
‡(YDQJHOLHQH
‡,VODP
‡'HWJDPOHWHVWDPHQWHW
‡+LQGXLVPH
‡-¡GHGRP
‡'HIHPYHUGHQVUHOLJLRQHQH
‡+XPDQLVPH
‡3DXOXV
‡
Fortellingen som didaktisk verktøy
‡
Grundig innføring i de store verdensreligionene
‡
Fagstoff som underbygger samtale og refleksjon
Bestill vurderingseksemplar på aschehoug.no.
Ta kontakt med oystein.haugsbo@aschehoug.no for mer informasjon.
NYTT
ERK
LÆREV
I RLE
Aktuelt
Elever utvist på grunn av rasisme
TILTAK: Ledelsen ved Drangedal skole uttaler til Drangedalsposten at det er problemer med rasisme
blant elevene på skolen. Enkelte elever har blitt utvist, og politiet og barnevernet er koblet inn i saken.
Arbeidskonflikt
Streiker for tariffavtale
17 lærere ved Heltberg private
gymnas vil ha samme rettigheter som alle andre lærere.
TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no
Det ser ikke ut til å bli noen snarlig løsning på konflikten mellom eier og lærerne ved skolen i Oslo.
– Heltberg gymnas vil ikke inngå en tariffavtale
med Utdanningsforbundet, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad.
Det streiker lærerne nå for å få. Eierne ønsker
en såkalt «husavtale», en egen avtale som gjelder
for lærerne på skolen. Heltberg er en stiftelse hvor
Akademiet har styreflertall. Utdanning har forsøkt
å få kontakt med daglig leder i Akademiet uten å
lykkes.
– Vi krever at lærerne ved Heltberg får den
sikkerheten landets andre lærere har gjennom en
tariffavtale, sier Skyvulstad.
Forbundet vil fraråde skolebonus
Røyken kommune har gitt Hyggen skole 50.000
kroner for god innsats på nasjonale prøver.
– En ordning som må frarådes, mener
Utdanningsforbundet.
TEKST Wenche Schjønberg | ws@utdanningsnytt.no
Tidligere i år fikk Hyggen skole i Buskerud tidligere
i år 50.000 kroner i bonus fordi elevene på 5. trinn
gjorde det bra på nasjonale prøver i lesing, regning
og engelsk.
– Kommunestyret ønsker å gi en premie til den
skolen som har hatt størst fremgang på nasjonale
prøver, sa ordfører Rune Kjølstad (H) da prisen ble
utdelt.
– Støtt heller lesetiltak
Dette fikk lærerne i Røyken til å reagere. I en resolusjon ber Utdanningsforbundet i Røyken kommunen om å slutte med slik premiering: «Bruken
av bonus er ikke riktig fordi den gis ved å sammenligne to forskjellige elevgrupper», heter det i
resolusjonen.
Lærerne viser blant annet til at prøveresultatene
varierer fra år til år, og at de er en tilfeldig variasjon
som ikke sier noe om fremgangen til den enkelte elev.
I stedet mener Utdanningsforbundet Røyken at
pengene bør brukes på lesetiltak.
nale prøver. Jeg vil advare andre kommuner mot å
innføre en slik bonus, sier han til Utdanning.
– Hva er galt i å premiere dem som gjør det godt?
– Premiering, rangering og konkurranse fremmer ikke læring. Røyken kommune må sørge for at
elever og skoler har ressurser som gir god og variert
undervisning hver eneste skoledag. Det vil fremme
god læring og gi gode resultater, sier Skyvulstad.
Kjenner ikke til flere tilfeller
– En uting
Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad,
mener også at slike bonuser er en uting.
– Vi er helt enige med lærerne i Røyken som er
kritiske til en skolebonus for resultatene på nasjo-
6 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Utdanningsforbundet er ikke kjent med andre
kommuner som gir bonus for resultater i nasjonale prøver.
– Så vidt vi vet, har bare Røyken kommune gjort
og gjør dette, sier Skyvulstad.
Hyggen skole i Røyken i Buskerud har mottatt bonus for
god innsats, men kommunen får kritikk for praksisen.
FOTO WIKIMEDIA COMMONS
Til tross for flere forsøk lyktes det ikke Utdanning
å innhente kommentar fra ordfører Rune Kjølstad
i Røyken.
I resolusjonen ber Utdanningsforbundet i Røyken om å bli hørt, og lokallaget viser blant annet
til at skoler som har gode resultater over tid, aldri
får denne typen bonuser. De frykter også en usunn
konkurranse skolene imellom, og at bruk av bonus
ved nasjonale prøver kan ta fokus vekk fra andre og
viktige læringsmål.
Professor vil ha nettbrett fremfor flere lærere
Får støtte av Lånekassen til å spille dataspill i ett år
UENIG: Regjeringen bevilger 200 millioner kroner til å ansette flere barneskolelærere. Arne Krokan, professor i teknologi og kommunikasjon ved
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), anbefaler å kjøpe
nettbrett til barneskoleelever i stedet, ifølge Klassekampen.
KRITISK: Fremskrittspartiet er kritisk til at Statens lånekasse gir støtte til
elever som spiller dataspill. Ett år med dataspilling ved Buskerud folkehøgskole koster 87.000 kroner. Elevene som fullfører, får 40 prosent av lånet
gjort om til stipend, skriver Aftenposten.
Foreldreutvalget for barnehager
Ny leder ønsker
bedre foreldrekontakt
Alle barnehager bør etablere rutiner og arenaer
der foreldrene kan føle seg trygge nok til å ta opp
alle relevante spørsmål.
TEKST Arne Solli, Første Steg
Det mener Marie Skinstad-Jansen, ny leder av Foreldreutvalget for barnehager (FUB). Hun sier at forholdet mellom foreldrene og barnehagen dessverre
varierer i for stor grad fra barnehage til barnehage:
– Jeg har inntrykk av at forholdet mellom foreldrene og de ansatte i barnehagen kan være kulturavhengig. I noen barnehager tilsier internkulturen i
liten grad samarbeid med foreldrene, noe som fører
til at de kan kvie seg for å ta opp relevante saker
som ellers burde tas opp. I andre barnehager kan
det heldigvis være stikk motsatt, og der er samarbeidet langt bedre, sier hun.
– Der samarbeidet skranter, frykter foreldrene
rett og slett at dersom de lufter noe som kan høres
ut som misnøye, kan det gå ut over barna deres, sier
Skinstad-Jansen.
Hun mener det er en kjensgjerning at ikke alle
barnehager har en egnet arena eller egnede rutiner
for behandling av ømtålige spørsmål fra foreldrenes side.
– Og det bør de skaffe seg, sier hun.
Hun har inntrykk av at det varierer hvor mye
Marie Skinstad-Jansen.
FOTO FUB
Barnehager som redegjør for pedagogikken i barnehagen, bereder grunnen for godt
samarbeid med foreldrene, mener Marie Skinstad-Jansen.
ARKIVFOTO BO MATHISEN
foreldrene vet om sine barns barnehager.
– Barnehager som er flinke til å redegjøre for de
pedagogiske aspektene ved alt som skjer i barnehagen, selv om det «bare» er lek, har beredt grunnen
for et langt bedre samarbeid med foreldrene enn
de barnehagene som ikke er så opptatt av dette,
sier hun.
FUB-lederen skrev masteroppgave innen barne-
rett, om temaet fysisk avstraffelse av barn.
– Hvordan ble du FUB-leder?
– Ansatte i barnehagen der jeg satt i styret, spurte
om de kunne få nominere meg til en plass i FUB.
Jeg sa ja. Etter hvert ble jeg oppringt av en statssekretær i Kunnskapsdepartementet som lurte på
om jeg ville være leder, sier hun.
700 nye lærerstillinger skal fylles med lærere i andre yrker
Kunnskapsdepartementet har bevilget penger til 700 nye lærerstillinger
i småskolen. Stillingene skal fylles med lærere som i dag er i andre yrker.
TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no
Nylig ble det kjent at Kunnskapsdepartementet gir 480 millioner kroner
til 100 kommuner for å øke lærertettheten på 1.-4. trinn. De øremerkede
midlene gir rom for å ansette rundt 700 flere lærere i småskolen, ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Midlene gir rom for nye årsverk i de kommunene som får midler, opplyser
opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet til Utdanning. KD presiserer
at kommunene avgjør hvem som skal tilsettes i disse årsverkene.
På spørsmål om hvor lærerne skal hentes fra, er svaret fra KD: «Det er til
enhver tid en god del ansatte med lærerutdanning i andre næringer enn skolen.
Dette er personer som potensielt kan arbeide i skolen. I tillegg er det til enhver
tid personer med lærerutdanning som av ulike grunner ikke er i arbeid. Dette
er også personer som kan dekke opp for en økt etterspørsel etter lærere.»
Satsingen på tidlig innsats i grunnskolen er permanent.
7 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Aktuelt
Ekspertgruppe er skeptiske til krav om 4 i matematikk for å bli lærer
SKEPSIS: Det er svært alvorlig at rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningene har en negativ
utvikling, mener Følgegruppen for lærerutdanningsreformen. Gruppen er også skeptiske til et krav
om karakteren 4 i matematikk for å bli lærer, ifølge Aftenposten.
Videreutdanning
Finnmark
topper
søkerlista
Hver sjette lærer i Finnmark
har søkt om å få ta videreutdanning. Det er nesten
dobbelt så mange som
landsgjennomsnittet.
TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no
Av 322 søkere i Finnmark ønsker 102 å videreutdanne seg i matematikk.
FOTO FREEIMAGES.COM
Fylke
Antall
lærere
Antall
søkere
Andel lærere
som søker (%)
Finnmark
Sør-Trøndelag
Troms
Buskerud
Nordland
Telemark
Hedmark
Aust-Agder
Sogn og Fjordane
Oppland
Nord-Trøndelag
Rogaland
Hordaland
Vest-Agder
Akershus
Vestfold
Østfold
Møre og Romsdal
Oslo
1850
5351
3376
4758
5295
3089
3543
2192
2613
3636
3035
8711
9130
3492
10133
4129
500
5099
7500
322
626
348
476
527
304
345
212
250
346
282
805
814
309
880
335
405
401
464
17
12
10
10
10
10
10
10
10
10
9
9
9
9
9
8
8
8
6
91932
8457
9
Totalsum
8 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Leder av Utdanningsforbundet Finnmark,
Kari Lium, sier Finnmark tidligere har ligget
nederst på denne lista. Hun er fornøyd med
at fylket går fra å være dårligst til å bli best.
– Årsaken er nok at vi har laget en egen
modell, Finnmarksmodellen. Tidligere måtte
lærere dra til for eksempel Bergen. Nå tilbyr
Universitetet i Tromsø en desentralisert modell
tre steder i fylket, sier Lium til Utdanning.
Av landets 8457 søkere vil 2056 videreutdanne seg i matematikk. Også i Finnmark er
matematikk den store vinneren: Av 322 søkere
ønsker 102 å videreutdanne seg i matematikk.
Fra høsten av tilbys matematikk i Kirkenes,
og to ulike norskopplegg tilbys i Alta og Hammerfest.
Kampanje
Utdanningsdirektøren i Finnmark, Lisbeth
Isaksen, og Utdanningsforbundet har aktivt
Hele 17 prosent av lærerne i Finnmark har søkt
om videreutdanning. Landsgjennomsnittet er
på 9 prosent.
gått ut for å få flest mulig til å søke.
– Dårlig kommuneøkonomi har vært årsaken til at lærere fra Finnmark har vært dårligst
i videreutdanning. Nå har skoleleiere poengtert at de skal være med på satsingen. Det er
jeg veldig godt fornøyd med, sier Lium.
Søknadene skal frem til 15. april godkjennes
og prioriteres av skoleeier, før Utdanningsdirektoratet behandler dem.
Vikarer
Av de 322 søkerne i Finnmark har 214 søkt
plass ved bruk av vikarordning. Det vil si at
en lærer som tar 30 studiepoeng, skal frigjøres
37,5 prosent av full stilling. Alle som har søkt,
vil nødvendigvis ikke få plass, men det vil bli
behov for en god del vikarer.
– Vi vil understreke at skoler må tilsette nok
og kompetent personale. Både de som videreutdanner seg og de som skal være på jobb på
skolen, må ikke få ekstrabelastning på grunn
av dette, sier Lium.
Lærere i Elverum får ikke videreutdanning
IKKE RÅD: Elverum-skolene fikk nylig en e-post fra skolesjefen der det står at kommunen ikke har råd til å betale etter- og
videreutdanning for lærerne neste skoleår. Årsaken er at kommunen må dekke inn fjorårets millionunderskudd, ifølge NRK.
1.000.000
barn har foreldre som har møtt hverandre i forbindelse med
utvekslingsprogrammet Erasmus siden 1987.
Kilde: Europakommisjonen, gjengitt i Dagens Nyheter.
Psykososialt miljø
Mobbingen ble nesten borte
12 av 13 skoler som har deltatt i
Læringsmiljøprosjektet, har nesten
fjernet mobbingen ved skolen.
TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no
og Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no
Professor Hildegunn Fandrem er teamleder for Læringsmiljøprosjektet for de tre nordligste fylkene. Sammen med skolene
jobber de iherdig med å avdekke mobbing.
– Skolene tar i bruk en ikke-anonym mobbeundersøkelse, der
elevene oppgir navn på mobber og mobbeoffer. Dette følges opp
av elevsamtaler for å avdekke mer, sier hun til Utdanning.
– Kan være feilkilder
En av skolene som har redusert mobbingen, er Knapstad skole
i Hobøl i Østfold. På barnetrinnet viser de siste tallene at ingen
elever rapporterer om mobbing. På ungdomstrinnet rapporterer
fortsatt noen elever om mobbing. Mye av jobben har handlet om
å bevisstgjøre personalet om teori og praksis, og om å sette inn
de rette tiltakene tidlig.
– Det er mulig å gjøre noe med mobbing, og det er godt å få
drahjelp gjennom forskning som viser hva som fungerer, sier
rektor Christer Høyning.
– Er tallene fra Elevundersøkelsen en god måling av mobbing på skolene?
– Tallene på barnetrinnet stemmer ofte godt med den virkeligheten vi ser, mens det på ungdomstrinnet kan være feilkilder.
Da må vi være i dialog med foreldrene og klassene for å få et reelt
innblikk, sier Høyning.
– Rapportering fra én klasse
Ved Drag skole i Tysfjord kommune i Nordland har det derimot
gått andre veien. Rektor Britt-Karin Hansen forklarer dette med
at det er få elever ved skolen, noe som gir store utslag i Elevundersøkelsen.
– Vi har forholdsvis små klasser. Da vil rapporteringer fra få
elever gi store utslag. Det er rapportering fra én klasse som gir
negativ endring i årets undersøkelse. Dette er noe vi håper vil
bedre seg på sikt.
Hun forteller at de har jobbet med å avdekke mobbing.
– Nå har vi trivselsundersøkelse blant elevene to ganger per
år, en anonym og en ikke-anonym, og vi har en plan for hvordan bruke resultatene. Vi følger opp med samtaler med elevene,
utenom de ordinære elevsamtalene, sier Hansen.
– Elevene påvirkes
Utdanningsdirektoratet står bak Elevundersøkelsen. Petter Haa-
På barnetrinnet ved Knapstad skole i Hobøl i Østfold viser de siste
tallene at ingen elever rapporterer om mobbing.
Prosjektet
ARKIVFOTO ERIK SUNDT
gensen i avdeling for forskning og internasjonalt arbeid sier at
skolen må ha en plan for drøfting og oppfølging av resultatene.
– Elevenes motivasjon for å svare etter beste evne blir større
hvis skolen i praksis viser at de er interessert i å kartlegge elevenes opplevelser og ta dem alvorlig.
– Kan elevene ved en skole ha en hang til å svare i den retning man vil?
– Ja, elevene påvirkes av hvordan skolen presenterer Elevundersøkelsen og lignende undersøkelser. Derfor har vi lagt ut
tekster om hva det er viktig å orientere elevene om og involvere
dem i før, under og etter gjennomføringen.
Han sier det er svært viktig at elevene blir klar over at målet er
å gi dem sjansen til å si sin mening om læring og trivsel på skolen.
Direktoratet har laget et informasjonsbrev som kan deles ut og
gjennomgås sammen med elevene som forberedelse før de svarer.
– Vi anbefaler også at skolene går gjennom spørreskjemaet
med elevene. Slik kan misforståelser rettes opp før de svarer.
Elevene må få svare på undersøkelsen uten å påvirkes av medelever.
På utdanningsnytt.no kan du se et kart med utviklingen ved
de 13 skolene.
Gjennom analyser av
Elevundersøkelsen
2006-12 fant Utdanningsdirektoratet og
fylkesmennene i 2013
23 skoler som trenger
hjelp til å redusere
mobbing. 10 skoler er
unntatt offentligheten
grunnet få elever.
Ved 12 av de 13 skolene som har tall å vise
til, opplever elevene
mye mindre mobbing
enn tidligere, ifølge
Elevundersøkelsen i
midten av mars.
Læringsmiljøsenteret
ved Universitetet i Stavanger står bak tiltakene som tilbys skolene
med mobbeproblemer.
9 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Aktuelt namn
Vil ha lærebøker på
nynorsk i fleire fag
Nynorsk kan styrkast ved å bruke lærebøker på nynorsk i fleire fag,
meiner den nye leiaren i Norsk Målungdom.
TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no
FOTO Privat
Du er utdanna lektor frå lektorprogrammet ved
Universitetet i Oslo. Kva er ein god lærar?
Du får halde ein undervisningstime for det
norske folk. Kva handlar timen om?
Ein som ser elevane og som er god til relasjonskompetanse. Ein dyktig lærar skal vere flink i faget sitt.
Språkleg toleranse. Det er viktig å ha gode haldningar til språk.
Kven
student ved
lektorutdanninga,
Universitetet i Oslo.
Kjem frå Ørsta på
Sunnmøre. Engasjert
i Norsk Målungdom
sidan 2013.
Kvifor bør ungdom vere opptekne av arbeidet til
målungdommen?
Kva er favorittboka di?
Aktuell
Nyvald leiar for
Norsk Målungdom.
Tiltrer stillinga i juli.
Ikkje alle stader, men der nynorskelevane er i mindretal, møter dei nok meir motstand. Det er mange
som klagar på at dei ikkje får bøkene og eksamen
på hovudmålet sitt. Da er det nok ein del som
skiftar til bokmål.
Synnøve
Marie Sætre
(24)
Språk handlar om identitet. Det er viktig å verne om
likestillinga mellom bokmål og nynorsk. I praksis er
det ikkje likestilling mellom målformene. Det må
bli enklare for nynorskelevar å være nynorskelevar.
Er det vanskeleg i dag?
Kva bør ein gjere for å betre nynorskundervisninga?
Nynorsk bør bli obligatorisk i barneskulen, og ein
bør ta i bruk andre positive tiltak, til dømes lærebøker på nynorsk i andre fag. Slik møter elevane
språket på ein annan måte.
Boka som har gjort mest inntrykk, er «Jenny» av
Sigrid Undset. Innhaldet i boka er forut for den tida
ho vart skriven i.
Kva gjer du for å få utløp for frustrasjon?
Eg er nokså sindig av meg og blir sjeldan frustrert.
Når eg køyrer bil, kan eg sitte trygt inne i bilen og
vere sint på dei rundt meg. Eg tutar ikkje, men held
frustrasjonen for meg sjølv inne i bilen.
Kven er din favorittpolitikar?
Oddny Miljeteig, ny nestleiar i SV. Ho er ei fantastisk
måldame som arbeider mykje for nynorsken, men
også for dei svake i samfunnet.
Kva er ditt bidrag i kampen for å redde verda?
Eg kjeldesorterer. Elles er eg måtehalden i forbruket
mitt. Vi som bur i denne delen av verda, må redusere forbruket og slik også minske forureininga.
Kva for ein kjent person ville du hatt som lærar?
«Når eg køyrer bil,
kan eg sitte trygt
inne i bilen og
vere sint på dei
rundt meg.»
10 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Det må bli Ivar Aasen. Han er eit idol for oss som
bruker nynorsk. Han er meir enn ein frontfigur; han
er ein av dei største språkforskarane vi har hatt i
Europa. Han var eit språkgeni.
Kva har du publisert på Facebook denne veka?
Kva likar du best med deg sjølv?
Kva for tvangshandlingar har du?
Eg er både stødig og empatisk. Det er godt å ha med
seg både som leiar og som lærar.
Eg er livredd for å gå ifrå levande lys og komfyr når
eg forlèt leilegheita, så eg må alltid låse meg inn
for å sjekke.
Kva for lag eller foreiningar er du medlem av?
Norsk Målungdom, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og Den norske turistforening.
Eg har takka landsmøtet for tilliten og kome med
skryt til dei andre i sentralstyret som eg skal styre
resten av målungdommen saman med.
Norsk studieforberedende
Nyheter!
Moment Vg1 (2014)
Les mer på
cdu.no/vgs
Moment Vg3 (2016)
Moment Vg2 (2015)
Moment gir elevene konkret støtte i videreutviklingen av sin leseog skrivekompetanse. Utdypet lærestoff, grundige skrivekurs og
tydelig struktur gjør det lettere for elevene å forstå.
Norsk påbygging
••• Gratis leseeksemplarer og seminarer!
Kontakt påbygging følger i sporene til
Kontakt Vg1–Vg2. Læreverket gir elevene
god hjelp fram til eksamen. Teori og
tekstsamling er samlet i én bok.
Norsk yrkesfag
Kontakt Påbygging (2015)
Kontakt Vg1–Vg2 har et
gjennomgående fokus på å være
relevant for elevene på yrkesfag
og gir god støtte i arbeidet med
de grunnleggende ferdighetene.
Fagseminarer i mai!
Oslo 7. og 8. mai, Bergen 11. mai,
Stavanger 12. mai, Trondheim 13, mai
Program og påmelding på cdu.no/vgs
Kontakt Vg1–Vg2 (2014)
Hovedsaken
Felles innsats m
Politibetjent Linda Bryhn og politistudent
«Mads» har kurs for elevene på 8. trinn ved
Brannfjell skole i Oslo.
FOTO MARIANNE RUUD
12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
ot ekstremisme
Politiet har hovedansvaret for å forebygge radikalisering og
voldelig ekstremisme. En av oppgavene er å spore opp trusler
og hatefulle ytringer. Elevene på Brannfjell skole er lydhøre.
13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
TILTAK MOT EKSTREMISME
Faten Mahdi Al-Husseini talte IS midt imot foran
Stortinget. Yousef Bartho Assidiq valgte å bryte ut
av et ekstremistisk islamsk miljø i Oslo.
TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no
Muslimsk ungdom
til kamp mot fordommer
Nå har Yousef og Faten startet organisasjonen
JustUnity, der de jobber med å forebygge radikalisering og ekstremisme blant ungdom. De jobber
også med dem som allerede er radikalisert. De
har nettopp begynt å reise rundt på skoler for å
dele sine kunnskaper og erfaringer med lærere og
elever, og de oppfordrer lærere som ønsker å vite
mer om hvordan ekstremisme kan forebygges, til
å invitere JustUnity til skolen.
17. mars ble begge invitert til statsminister Erna
Solbergs (H) kontor sammen med flere andre unge
muslimer, blant annet Hajrah Arshad, en av initiativtakerne til «Fredens ring» rundt synagogen
i Oslo. De unge muslimene står opp for verdier
som medmenneskelighet, likeverd og fredelig
sameksistens. De har et klart budskap til islamog muslimhatere som ønsker å skape splittelse og
spre frykt.
Solberg er imponert over de unge muslimenes
engasjement:
– Veldig mange av oss er ikke klar over hva det
betyr når de stikker hodet opp i kontroversielle
spørsmål i sitt eget miljø. I tillegg er disse ungdommene kontroversielle blant noen nordmenn.
– De settes under mye press, men gjør en strålende innsats, sa Solberg.
På tross av sitt fredelige budskap har ungdommene trygghetsguide fra politiet og tilbud om
voldsalarm. Bakteppet for møtet hos Solberg er
frykt for at nordmenn skal bli radikalisert og reise
til Syria for å krige. Av de minst 70 som har reist
fra Norge, har rundt 15 personer blitt drept i Syria,
ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Fortalte om trusler, glede og håp
På Akademiet videregående skole i Oslo møter
Utdanning Andreas Brekke, som er læreren til
Hajrah Arshad. Foran oss sitter seks elever
med ulikt livssyn og bakgrunn. Alle går på
studiespesialiserende. Da lærer Andras Brekke
ba Hajrah Arshad si litt om «Fredens ring» i
timen, fortalte Hajrah at hun ble utsatt for trusYousef Assidiq, Faten
Mahdi Al-Husseini
og Zainab Taher har
startet organisasjonen
JustUnity. Yousef og
Faten holder foredrag.
De bistår også lærere
med elever som har
ekstreme holdninger.
FOTO MARIANNE RUUD
14 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Handlingsplan mot
radikalisering og ekstremisme
Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan mot
radikalisering og voldelig ekstremisme.
Innsatsen skal rettes både mot radikale muslimer
og høyreekstreme.
Ansvaret for gjennomføringen ligger hos politiet.
Skolen er en sentral aktør. Lærere og elever tilbys
kurs, foredrag og læringsmateriell.
Dialogmøter arrangeres nå landet rundt.
Her møtes blant annet politiet, skolen, Nav,
religiøse menigheter og idrettsklubber.
Elevene ved Akademiet videregående skole i Oslo er lei alle negative medieoppslag om muslimer. Derfor støtter de Hajrah Arshad i arbeidet med å skape et annet bilde.
Her er fra venstre Walid Umar Hayat, Hajrah Arshad, Aqsa Naveed, Mehmet Kaan Inan, Marte Nicoline Aasmundtveit og Hanne Økland.
FOTO ERIK M. SUNDT
«Jeg ønsket bare å vise at
minoriteter har en felles
interesse av å leve i fred, og
at islam er noe annet enn
krig og terror.»
Hajrah Arshad, skoleelev og en av
initiativtakerne til «Fredens ring»
- Det å forebygge radikalisering og ekstremisme
må være et ansvar som
hviler på flere, sa statsminister Erna Solberg
(H) da handlingsplanen
ble lansert. Den 17. mars
inviterte hun syv muslimske ungdommer hun
vil skal bidra. De er fra
«Fredens ring», Minotenk
og JustUnity. Her er
det Hajrah Arshad som
ønskes velkommen.
FOTO ERIK M. SUNDT
Lærer Andreas Brekke.
FOTO ERIK M. SUNDT
ler, men også om glede, stolthet og håp.
– Klassen ga henne applaus, uavhengig av politisk ståsted og religiøs bakgrunn, forteller Brekke.
– Jeg har kjent Hajrah lenge. Plutselig var hun på
forsiden av VG. Da ble jeg stolt. Nå er hun kjendis,
sier elev Walid Umar Hayat (17). Elevene så at historien om «Fredens ring» nådde verdenspressen.
– Da Hajrah først fortalte om «Fredens ring»,
brydde jeg meg egentlig ikke. Men da jeg så hvor
stort dette ble, skjønte jeg hvor modig og flott Hajrah er, sier Hanne Økland (17).
- Jeg ønsket bare å vise at minoriteter har en
felles interesse av å leve i fred, og at islam er noe
annet enn krig og terror, sier Hajrah.
Brekke synes det er irrasjonelt at nordmenn
med muslimsk bakgrunn til stadighet må ut og ta
avstand fra hva skakkjørte og hatefulle mennesker
foretar seg verden rundt.
– Jeg skjønner ikke hvordan disse norske ungdommene orker å ta dette meningsløse kravet
innover seg i det uendelige. Det fører neppe til noe
konstruktivt, sier Brekke.
Elev Aqsa Naveed (18) mener Brekke har forstått
hvordan det er å være henne.
– Moren vår bruker ikke hijab. Jeg bruker hijab
og går i moskeen. Det samme gjør søsteren min.
Men vi er ikke presset av noen og støtter ikke
vold og ekstremisme. Vi er bare helt vanlige mus-
limske ungdommer, sier Aqsa engasjert.
Ved enden av bordet sitter Mehmet Kaan Inan
(18). Han er også muslim, men går ikke i moskeen.
– Hvorfor kaller du deg ikke ateist? spør lærer
Andreas Brekke.
– Fordi jeg tror på Gud og respekterer religionen
min, svarer Mehmet, som er leder i elevrådet.
– Dere er på en måte født inn i det, sier Marte
Nicole Aasmundtveit (18).
Elevene diskuterer ofte religion seg imellom.
– Jeg lærte ikke så mye om islam i livssynsfaget.
Nå kan jeg spørre muslimske elever her hvis jeg
lurer på noe. Det lærer jeg masse av. Foreldrene
mine har vært litt bekymret for meg. De har bedt
meg passe på hvem jeg er sammen med. Deres
skepsis baserer seg på hva de leser om muslimer i
media. Da er det ikke rart de har et negativt bilde.
Etter å ha hørt om vennene mine på skolen, har
de fått et mye mer avslappet syn på muslimer, sier
Hanne Økland (17).
- Mange nordmenn er nysgjerrige. Jeg har tatt
med meg norske venner til moskeen. De vil gjerne
vite hvordan vi ber og hva slags aktiviteter som
tilbys der. Jeg har også vist dem kunsten på veggene, forteller Walid.
Han tror kompisene har godt av å skaffe seg mer
kunnskap.
– Vi vil ikke bare bli akseptert. Vi krever gjen-
>
15 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Hovedsaken
TILTAK MOT EKSTREMISME
Politibetjent
Linda Bryhn og
politistudent
«Mads» fant
lett tonen med
elev Mac Daniel
Polanco Ramirez
(14). Brannfjell
skole og Manglerud politistasjon
samarbeider om
å forebygge alle
typer kriminalitet. Tillit er en
viktig faktor for
å lykkes.
sidig respekt. Derfor er det bra at flere fra minoritetsmiljøene og også flere norske ungdommer nå
tar ordet i media, sier Hajrah.
– Hver gang noen kommer til meg med et avisoppslag som handler om islam eller muslimer, er
det noe negativt, noe om hva IS eller ekstremister
gjør. Jeg er så lei av det. Få fram det som handler
om oss vanlige muslimske ungdommer, sier Aqsa.
Organisasjon på tvers av religion
Eksperter på ekstremisme er positive til regjeringens handlingsplan. Men foreløpig er det ikke
bevilget særlig mye penger til antiradikaliseringsarbeidet. Nå åpner statsministeren for å se på mer
pengestøtte til denne typen arbeid.
Utdanning møter Faten og Yousef en lørdag formiddag på Aker Brygge. Her lager de vedtekter
for JustUnity. Advokat Geir Lippestad hjelper til
med det juridiske. Snart er et styre på plass. Det
skal bestå av representanter for ulike religioner.
JustUnity skal jobbe på tvers av religiøse skillelinjer.
- Nå sitter vi her en sunni og en sjia og har startet en organisasjon sammen, sier Yousef.
Som økonomiansvarlig har de to fått med seg
Zainab Taher (19). Også hun er sjiamuslim. Hun
studerer økonomi på Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Ås.
Yousef har nettopp fortalt om sin bakgrunn til
Ungdommens bystyre i Sarpsborg. Der fikk forsamlingen høre historien om hvordan en vanlig
norsk gutt fra Nøtterøy endte opp i en ekstremistisk muslimsk gruppe i Oslo. Yousef konverterte
til islam i 2009. Nyheten ble ikke tatt godt imot
verken i familien eller i vennekretsen.
Yousef følte seg ensom, men fant et fellesskap
blant ekstremistene.
– Da jeg skjønte at de var villige til å bruke voldelige midler, ville jeg ut, forteller Yousef.
Men det var ikke så enkelt. Han ble truet med
represalier etter å ha kontaktet politiet. I dag har
Yousef mange venner og et godt forhold til familien, som støtter ham fullt ut. Sammen med tenketanken Minotenk, der Yousef har jobbet fram til nå,
har han bidratt til å hindre ungdommer fra å reise
til Syria. Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen
sier til Utdanning at Minotenk er de eneste han
kjenner til som har klart å stoppe Syria-farere på
vei ut av Norge.
Under demonstrasjonen utenfor Stortinget i juni
i fjor sa Faten at IS hjernevasker unge mennesker i
Norge. I etterkant av dette mottok hun Bergesenprisen på én million kroner for sitt mot.
Da Sørumsand videregående skole i Akershus
nylig fikk besøk av Faten og Yousef, uttalte rektor Kjell Hermann til Vårt Land: – Dette er viktige
diskusjoner for elevene å ta del i, som det ikke
nødvendigvis er så lett for lærere å legge til rette
for. Han sa også at både han og lærerne synes det
er vanskelig å snakke om radikalisering og ekstremisme. Yousefs erfaring er at det kan være lettere
å ta opp disse temaene med ham og Faten.
– Vi har møtt muslimer som er redde for å si
at de er muslimer og homofile som ikke tidligere
har våget å stå fram. Vårt budskap er toleranse og
respekt, sier Yousef.
16 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
FOTO MARIANNE RUUD
Tar tak i hets på nettet
Å motvirke hatefulle utsagn på
internett blant ungdom er en del
av politiets arbeid for å forebygge
ekstremisme.
En politibil parkerer utenfor hovedinngangen til
Brannfjell ungdomsskole i Oslo. Manglerud politistasjon og Brannfjell skole har samarbeidet om å
forebygge kriminalitet i mange år. Denne formiddagen er det kurs i «Nettvett» for 8. trinn. Regjeringens handlingsplan omfatter også forebygging
av nettmobbing, hatprat og hatkriminalitet. Tanken er at det kan være en sammenheng mellom
slik atferd og risikoen for å havne i kriminelle og
ekstremistiske miljøer.
– Det er ikke lov å legge ut bilder på nett uten
samtykke fra den eller de som er avbildet, forklarer politibetjent Linda Bryhn. Elevene i spanskklassen lytter. Bryhn legger til: – Visste dere det?
Elevene nikker. Nesten hele klassen er på
Snapchat, Instagram og Facebook.
– Hvor mange kjenner til «Gossip girls»? spør
Bryhn.
Hun har med seg politistudenten «Mads». Siden
han ikke vet hvilke oppgaver han senere skal ta
fatt på i politiet, vil han ikke ha navnet sitt på
trykk. «Mads» kikker på elevene med myndig
blikk.
Nølende kommer det noen hender i været.
– Har dere sett kåringer av klassens styggeste
gutt, klassens peneste jente, klassens mest sexy?
spør Bryhn. Så legger hun til: – Er det greit at jeg
oppretter siden «Vi som hater Mads»?
- Guttene driver ikke med sånt, mener en jente
i klassen. – Guttene leser og deler, advarer Bryhn.
Rangeringslister er ikke nytt for elevene. Gif-
tige kommentarer og karakteristikker florerer på
sosiale medier.
Rådgiver Karin Beate Rosseli har sett både manglende «likes», sårende og nedsettende kommentarer. Hun gjennomgår ofte sladresidene sammen
med Bryhn.
– Tror dere at meldingene dere sender på
Snapchat virkelig forsvinner? Er det mulig å være
anonym på nettet? fortsetter Bryhn.
Få rekker opp hånden.
– Meldinger og bilder ligger på servere. Hackere
kan spre dem. Dreier det seg om en alvorlig sak,
og politiet velger å bruke ressurser på den, kan vi
spore avsender. Så flinke er vi, advarer Bryhn.
Registrerer trusler
Elevene vet at det er ulovlig å framsette trusler.
Men de lurer på om de kan straffes når de er under
femten år. Bryhn forklarer at trusler registreres og
at foreldre varsles. Bekymringssamtaler med politiet kan avholdes og barnevernet kan bli kontaktet.
Bryhn ber elevene avstå fra å sende krenkende
bilder og meldinger, selv om det ikke er lovforbud.
Kurset ender med gruppearbeid. Elevene skal
drøfte konsekvensene av netthets og nettmobbing. Spanskklassens lærer, Nicole Haugrav Wætten, vandrer mellom gruppene. Rosseli snakker
om konsekvenser. Denne kursdagen er hun også
stand-in for helsesøster.
– Hva kan nettmobbingen føre til? spør Rosseli.
– Selvmordstanker, foreslår en elev.
Utdanning spør Mac Daniel Polanco Ramirez
(14) om han har sett rangeringslister på sladresider.
– Ja, mange ganger. Men vi bryr ikke så mye om det.
Han opplever å få slengt korte skjellsord etter
seg. Men er de fra en kompis, vet han at det ikke
er alvorlig ment.
– Er det vanlig å skrive stygge meldinger til
– Må forebygge
gjengdannelse
Tiltak mot ekstremisme og kriminalitet har mye til
felles, mener forsker Tore Bjørgo.
- Hva kan nettmobbing føre til? spør rådgiver Karin Beate Rosseli. Elevene har flere
svar. Det er enighet om at sårbare elever som faller utenfor, lettere kan havne i miljøer
med rus, vold og kriminalitet.
FOTO MARIANNE RUUD
hverandre eller om hverandre? spør Utdanning.
Han nikker. Også resten av elevgruppa rundt
bordet nikker. De innrømmer at de av og til kan
føle seg såret. Ingen ønsker å føle seg utenfor.
Lærer Wætten synes det er bra at regjeringen
har laget en handlingsplan mot radikalisering og
ekstremisme: – På skolene trenger vi kompetanse
til å håndtere dette. Etter terrorangrepet i Paris
hadde vi heftige debatter i livssynsfaget, minnes
Wætten.
«Jeg mener
at politikerne
gjorde et
stort feilgrep
da de la ned
klassens
time.»
Snakker med politiet hver uke
Jarle Sundelin,
assisterende rektor
ved Brannfjell skole
Også rådgiver Rosseli er glad for at regjeringen satser på det forebyggende arbeidet. Hun er utdannet
barnevernspedagog og opptatt av tiltak som kan
bidra til at skolen klarer å inkludere alle elever.
– Vårt nærpoliti jobber veldig godt forebyggende. Jeg har samtaler med Bryhn ukentlig, forteller hun.
Både Rosseli og Wætten mener forebyggende
tiltak bør settes inn på barnetrinnet. Deretter må
det jobbes kontinuerlig. Kjappe stunts og skippertak holder ikke, understreker de.
Assisterende rektor ved Brannfjell skole, Jarle
Sundelin, synes det er bra at politiet arrangerer
kurs i nettvett. Skolen vurderer nå om kurset også
skal tilbys på niende trinn.
– Det som foregår på sosiale medier, er blitt et
stort problem for både elever, lærere og skoleledelse. Senest i forrige uke måtte vi ta tak i en
alvorlig hendelse der elever ved fire skoler var
involvert. Lærerne er ikke på sosiale medier med
elevene sine. Derfor kan det være vanskelig å følge
med på hva de holder på med der, sier Sundelin.
Han ser også behovet for åpne debatter rundt
radikalisering og ekstremisme.
– Jeg mener at politikerne gjorde et stort feilgrep
da de la ned klassens time, en perfekt arena for
slike debatter, sier han.
– Det å forebygge radikalisering
og ekstremisme skiller seg ikke så
mye fra annet kriminalitetsforebyggende arbeid blant ungdom. Viktige faktorer for å lykkes er et trygt
oppvekstmiljø, venner, positive
framtidsutsikter, utdanning og jobb.
Da handler det om å forebygge at
ungdom havner i et miljø med rus,
vold og kriminalitet, sier professor
Tore Bjørgo ved Politihøgskolen til
Utdanning.
I over 25 år har Tore Bjørgo forsket på terrorisme og annen voldelig ekstremisme, gjengkonflikter,
organisert kriminalitet og kriminalitetsforebygging. Han har gitt ut 12
bøker, deriblant «Vold, rasisme og
ungdomsgjenger».
- En viktig oppgave for både
lærere og andre ansvarlige voksne
er å bidra til å forhindre at ungdom
havner i en gjeng, sier Bjørgo.
Han snakker ikke om en vanlig
vennegjeng, men en gjeng i kriminologisk forstand. En slik gjeng består
av en aldersavgrenset vennegruppe
som har kriminelle aktiviteter som
sin kjerneaktivitet. De bærer gjerne
symboler på gruppetilhørigheten
eller har en spesiell klesstil.
– Det finnes mye forskning som
viser at unge som er med i gjenger,
oftere deltar i problematferd som
vold, bruk av ulovlige rusmidler og
andre kriminelle handlinger, sier
Bjørgo.
Fornærmelser og «respekt»
Han viser til at ungdom i gjenger har
en større volds- og trusselkapasitet
og kriminell slagkraft enn de som
opererer enkeltvis. Gjenger kan lettere dominere et lokalmiljø eller en
skole ved å spre frykt rundt seg og
framprovosere slåsskamper.
– Ritualiserte fornærmelser kan
inngå i et «respektspill». Den som
ikke svarer på en fornærmelse,
taper ansikt og respekt. Ofrene for
gjengkriminalitet søker ofte støtte og
beskyttelse i et gjengmiljø. Hvis det
kun er gjengene som er villige til å
En viktig oppgave
for både lærere og
andre ansvarlige
voksne er å bidra
til å forhindre at
ungdom havner i
en gjeng, sier Tore
Bjørgo, professor
ved Politihøgskolen.
FOTO MARIANNE RUUD
beskytte ofrene, er det ikke rart at
unge søker seg dit. Samtidig er gjengen det mest utrygge stedet å havne,
forklarer Bjørgo.
Bjørgo har også studert Exitprogrammer for ulike typer gjengmedlemmer. Strategien er brukt til
å løse opp gjenger både i Danmark,
Sverige og Norge. Metoden går ut på
å få medlemmene til å trekke seg på
bakgrunn av egne avgjørelser. Ofte
har de som selv har vært innenfor
gjengen, bistått potensielle avhoppere med å trekke seg ut.
– Noen av Exit-prosjektene har
vært mer vellykket enn andre. Det
har vi lært mye av, sier Bjørgo.
Sosiale medier en ny arena
Den største endringen siden Exitprosjektene startet, er alt som nå
skjer på nett.
– Det er en utfordring at stadig
flere konfliktaktiviteter, trakassering
og mobbing foregår i sosiale medier.
Mens ungdommer tidligere risikerte
å bli banket opp på gata eller i skolegården, blir de nå trakassert på
nettet. Politiet, lærere og foreldre
må derfor «patruljere» på nettet
hvis de skal kunne oppdage og gripe
inn overfor ryktespredning trakasseringskampanjer, digital mobbing
og konflikter under oppseiling, sier
Bjørgo.
– Samtidig har vi en pågående
debatt om innsyn og frihet som er
vanskelig. Nøkkelen er å finne en
god balanse. Hvis unge har tillit til
lærere, politiet, foreldre og andre
ansvarlige voksne, vil de i større grad
varsle dersom noe alvorlig er i ferd
med å utvikle seg.
17 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Kort og godt
«En drøm du drømmer alene, er bare en drøm.
En drøm dere drømmer sammen, er virkelighet.»
Yoko Ono, japansk-amerikansk multimediekunstner (1933-)
Utdanning
Utdanning
Hvilken 2014-forside liker du best?
KS og Kunnskapsdepartementet vil ha konkrete
tips fra lærere, skoleledere og skoleeiere om
tidstyver i skolen som bør fjernes. Fristen for å gi
innspill er 20. april.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kaller
dette «en dugnad for å kutte byråkrati».
– For å fjerne tidstyvene i skolen må vi ha
førstehåndskunnskap om hvor skoen trykker, sier
han, ifølge en pressemelding fra departementet.
Sammen med KS vil han ha innspill og kommentarer til rapporten om dokumentasjon og rapportering i skolen som ble lagt frem i desember.
– Vi vil ha en skole hvor elevene lærer mer.
Nå ønsker vi engasjement og innspill fra de som
kjenner problemene best, sier Røe Isaksen.
Lenke til rapporten og til å gi innspill finner du
her: www.regjeringen.no/innspill
Av i alt 21 forsider i 2014
har redaksjonen i Utdanning
plukket ut de fire som vi synes
er best. Hvilken er din favoritt?
Delta og vinn!
TEKST Paal M. Svendsen, nettredaktør
De fi re forsidene har redaksjonen sendt inn til Fagpressen, og vi håper å nå helt til
topps i kategorien «Beste
forside» under utdelingen av
Fagpresseprisene i juni.
Vi ønsker nå å høre hvilken
forside du synes er best, og det
vanker en hyggelig overraskelse i posten til én av deltakerne. En heldig vinner får en
boksjekk på 500 kroner.
> Dette må du gjøre:
a) Like siden vår på Facebook
b) Delta i konkurransen.
De fire forsidene er fra
Utdanning nr. 1, 2, 16 og 18.
De illustrerer hovedsakene
om lockout-en i Danmark i
nr. 1: «Låst i læreplaner», om
Dovre kommune som halverte
antallet elever med spesialundervisning i nr. 2: «Dovre
har falt», om lærere som har
funnet andre yrker i nr. 16:
«Lærerne som forsvant» og
om yrkesfaglærere som er
Meld fra om tidstyver
Velferd
Billigere å ringe krisetelefon
glemt av regjeringen i nr. 18:
«Ønsket som lærere».
Artiklene finner du her:
utdanningsnytt.no/15918/
Global-meny/Utdanningsom-eblad/, se «Eldre utgaver
i PDF-format».
Hvilken av de fire forsidene
liker du best? Delta i konkurransen
på Facebook-siden vår:
facebook.com/utdanningsnytt
3. mars skiftet Kirkens SOS telefonnummer.
815-nummeret ble byttet ut med 22 40 00 40.
– Nummeret endres fordi det skal bli billigere
for folk som trenger noen å snakke med, sier generalsekretær Leif Jarle Theis i en pressemelding.
Årlig besvarer Kirkens SOS mer enn 177.000
telefoner og rundt 14.000 chat- og SOS-meldinger
(anonymisert e-post).
I fjor handlet rundt 50 prosent av chat-samtalene, 30 prosent av SOS-meldingene og15 prosent
av telefonsamtalene om selvmord,.
– Pris må ikke hindre folk å ta den livsviktige
telefonen, sier Theis.
Matematikk
Tråstad ungdomsskole vant årets Matteknekker'n
3. mars stakk Tråstad ungdomsskole fra Kongsvinger av med seieren i årets
Matteknekker’n. Matteknekker’n er en matematikk-konkurranse for 10.-klassinger i Kongsvinger-regionen. Den ble arrangert for ellevte gang. Bak står Mapei AS
i Nord-Odal og Nord-Odal ungdomsskole. Konkurransen arrangeres årlig for å
sette søkelys på matematikk i skolen og gjøre faget morsomt og interessant for
elevene. Eidskog ungdomsskole (Skotterud) tok 2.-plassen og Holt ungdomsskole (Kongsvinger) 3.-plassen. Konkurransen fant sted hos Mapei AS, som leverer lim, fugemasser og andre kjemiske produkter til byggebransjen.
18 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Trond Hagerud,
administrerende
direktør i Mapei AS,
med glade vinnere:
Jørgen Rosager,
Karoline Nylænder
og Henriette
Lutterbey.
FOTO JANNICKE STENBERG
MYKKESTUE
Ut i verden
Frankrike
Svinekjøtt eller ingenting
Ordføreren i kommunen Chalon-sur-Saône
i Bourgogne-regionen øst i Frankrike har
vedtatt å stoppe praksisen med å servere
alternative måltider, skriver den franske
nettavisen lemonde.fr.
Palestina
Ahmed alSawaferi og
elevene hans
midt i en undervisningsøkt.
FOTO SUHAIB SALEM,
REUTERS / NTB SCANPIX
Ordfører Gilles Platret, som representerer
det konservative partiet UMP, kunngjorde
16. mars at skolekantinene i kommunen ikke
lenger skal tilby alternativ mat.
Den over 30 år gamle praksisen med å tilby
annen mat til elever som av religiøs overbevisning ikke vil spise for eksempel svinekjøtt,
er i strid med prinsippet om den sekulære
stat (at religion ikke skal ha noen institusjonell innflytelse), ifølge ordføreren.
Frankrikes minister for utdanning og forskning, Najat Vallaud-Belkacem, kritiserer
vedtaket. Under et møte med europeiske
utdanningsministre i Paris uttalte hun:
– Fjerner man muligheten til å spise i henhold
til egen religion, er det i realiteten det samme
som å stenge barn ute fra kantina.
Trosser alvorlig
krigsskade
Ahmed al-Sawaferi (25) gjør morgengymnastikk med elevene under
oppstillingen, skriver på tavla og underviser som hvilken som helst
lærer.
Palestinske al-Sawaferi mistet imidlertid begge beina og venstre arm i et israelsk flyangrep i 2008, men lar ikke det stoppe seg. På bildet ser vi ham undervise
en barneskoleklasse i byen Gaza i de palestinske selvstyreområdene. Al-Sawaferi, som er far til to barn, avslutter sitt siste universitetssemester i juni i år med
Bachelor of Arts i islamstudier.
Vanuatu
Uleselige skolebøker
Ved Central School i hovedstaden
Port Vila i øystaten Vanuatu i Stillehavet la de ansatte våte skolebøker til tørk i skolegården etter
at syklonen Pam tok skolebibliotekets tak. Rektor Paul Alexander
Hatyay og lærerne ber om en
donasjon av bøker, ifølge NTB. 24
personer er bekreftet omkommet
som følge av syklonen 13. mars,
ifølge FNs nødhjelpskontor OCHA.
FOTO EDGAR SU, REUTERS / NTB SCANPIX
Oslo kommune
Barne- og familieetaten
Fosterhjemstjenesten
Arian 9 år trenger
et hjem å vokse opp i
Arian er en kontaktsøkende gutt som tar i mot omsorg og trøst.
Moren hans er alvorlig syk, så han trenger en familie som kan ta
vare på han helt til han blir voksen. Han har vært mye redd og
overlatt til seg selv. Arian er en god gutt med «glimt i øyet»,
humor og evne til kontakt med både voksne og barn.
Hvem er dere?
Dere er et par som er bosatt i det sentrale Østlandsområdet, med
erfaring som fosterhjem eller med egne, eldre barn. Dere er en
familie som ønsker å gjøre en forskjell, er motiverte og ønsker å
være en trygg omsorgsbase for et barn som trenger det.
Det ytes:
• Forhøyet arbeidsgodtgjøring i minimum ett år
• Utgiftsdekning
• Veiledning
• Kurs og opplæring
Vil dere vite mer? Ta kontakt med Fosterhjemstjenesten i Oslo på
tlf. 23 42 80 09 eller send en e-post til fosterhjemstjenesten@bfe.oslo.kommune.no Dere kan lese mer på våre nettsider: www.fosterhjem.no/oslo
www.fosterhjem.no/oslo
19 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Min favorittlærer
FOTO ASCHEHOUG FORLAG.
Eleven
Lise Askvik (45)
Forfatter, journalist og
helsedebattant.
Kjent som programleder i P4 blant annet
med «Meggene» og
«Kjærlighet uten
grenser».
Aktuell med boka
«Helsesviket» og
frontkvinne for
brystoperertes rett til
brystrekonstruksjon.
Læreren
Sissel Falck-Jørgensen
(74)
Lærerskoleeksamen
i 1963. Adjunkt med
opprykk i 1977 etter
å ha tatt mellomfag
i engelsk og historie.
Grunnfag i idrett og
psykologi.
Jobbet ved Ekeberg
skole i 1963–64.
Husmor på heltid fra
1964–72.
Lærer ved Oppegård
videregående fra
1978–2000.
20 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Ga «radiomegga»
mot da hun
trengte det
Lise Askvik satt på gangen på sykehuset,
og kreftdiagnosen var et faktum.
Helt tilfeldig kom hennes tidligere lærer
Sissel Falck-Jørgensen forbi.
TEKST Wenche Schjønberg
– Der satt jeg med diagnose brystkreft og ventet
på å få tatt prøver på om jeg kom til å tåle behandlingen. Og der kom hun, like flott som alltid. Jeg
husker hun sa: «Jeg håper du er frisk, Lise!». Jeg
svarte: «Jeg føler meg frisk jeg, men jeg har brystkreft», sier Lise Askvik.
I tunge stunder er menneskers behov forskjellig.
Lise sier at hun der og da trengte å speile seg i en
som så henne som sterk, ikke svak. Hun trengte
oppmuntring, ikke medlidenhet. Det fikk hun av
sin tidligere lærer.
– Dette klarer du, Lise, sa Sissel til meg, og minnet meg om at jeg verken var den første eller siste
som er rammet av kreft.
– Ordene hennes ga meg mot, og de ga meg
kraft, sier Lise Askvik til Utdanning.
Revy
Men det var ikke hendelsen på Akershus universitetssykehus som gjorde Sissel Falck-Jørgensen til
Lise Askviks favorittlærer. Det skjedde da hun var
Lises lærer på Oppegård videregående skole. I sin
bok «Kreft ga meg kraft», bruker Lise ordene «en
av min ungdoms heltinner» om sin tidligere lærer.
– Jeg ble jo veldig rørt da jeg fant ut at jeg var
nevnt i Lises bok, men jeg husker også Lise som
ei virkelig flott jente, sier Sissel Falck-Jørgensen
til Utdanning.
– Jeg hadde Lises klasse i kroppsøving. Dessuten
hadde jeg ansvaret for alt som ikke hadde med det
rent faglige å gjøre. Her utmerket Lise seg på flere
felt, sier læreren.
Lise var nemlig revysjef, elevrådsleder og
russeformann. Det het russeformann, til tross for
protester fra blant andre Sissel Falck-Jørgensen,
som også hadde ansvaret for russen.
– Men flink i gym var jeg ikke, innrømmer Lise.
Hun sier at det ikke var på grunn av ferdighetene i kroppsøvingen hun knyttet bånd til sosiallærer Sissel. Både lærer og elev er enige om at
det var først og fremst gjennom revyene at de ble
kjent.
Falck-Jørgensen blir varm i stemmen når hun
snakker om Lise.
– Lise hadde et strålende blikk. Hun evnet å se
mennesker og var en naturlig leder. Hun var glitrende, oppsummerer den nå pensjonerte læreren.
Autoritetsangst
Mindre begeistret er ikke Lise om hva som gjør
Sissel Falck-Jørgensen til hennes favorittlærer.
– Hun var preget av mildhet og tilstedeværelse,
Sissel Falck–Jørgensen da
hun var lærer for Lise og
andre elever på Oppegård
videregående skole.
– Skolerevyene betød mye
for meg, jeg levde gjennom
dem og det var flotte år,
sier Sissel.
FOTO PRIVAT
Lise Askvik var russeformann ved Oppegård videregående skole i Akershus. Fra venstre: Line Andersen, Ingunn Møller, Liv Hansen, Kristin Børresen,
Britt Grimsland, Thale M. Nordby og formannen selv, Lise Askvik.
FOTO PRIVAT
Sissel Falck-Jørgensen er
nå pensjonist, men blant
annet aktiv i menigheten i
Oppegård og også i jevnlig
kontakt med to innvandrerfamilier fra Palestina
og Etiopia. – Vi forholdsvis
spreke pensjonister bør
konsentrere oss om mer
enn barnebarn og reiser,
sier hun til Utdanning.
FOTO PRIVAT
samtidig som hun selvsagt var en autoritet, sier
Lise.
Og så innrømmer hun noe som kanskje ikke
er det mest iøynefallende ved henne. Ikke minst
for dem som har hørt henne i satireprogrammet
«Meggene» på P4, der hun og Astrid Gunnestad
loser lytterne gjennom møter med kjentfolk og
autoriteter på en rappkjeftet og lite autoritetstro
måte.
– Egentlig har jeg en skikkelig angst for autoriteter, fordi jeg vokste opp med en veldig turbulent far. Jeg har et stort behov for trygghet. Da jeg
traff Sissel, var hun som en mild vind, som samtidig utstrålte autoritet. Det betød mye for meg,
sier Lise, som mener Sissel med sin lederstil som
lærer var med på å overvinne frykten hun hadde
for autoriteter.
Ingen P4-lytter
Sissel sier at hun kan forstå hva Lise mener med
autoritetsangst:
– Selv om hun alltid ordnet og administrerte,
var hun på en måte mild. Jeg har en følelse av at
hun var mottakelig for mye av det som skjedde
rundt henne. Hun var alltid lojal og tok mange
hensyn.
Den tidligere læreren følger med i Lises karrière
som et kjent radionavn, brystkreftoperert, og som
glødende debattant for retten til brystrekonstruksjon og et rett prioritert helsevesen.
– Jeg er ikke noen P4-lytter, men Lise har jeg
fulgt med på, sier Sissel.
Møtet på Ahus husker Sissel også veldig godt.
– Jeg kjente henne igjen med en gang.
– Hun sier du ga henne kraft?
– Det er godt å høre, men jeg er også veldig stolt
av Lise. Vi to gjør hverandre godt. Når det er sånn,
er det helt fantastisk å være lærer, sier Sissel FalckJørgensen.
Hun husker årene da hun blant annet ledet skolerevyene på Oppegård som svært givende og gode
år. I de ni årene hun var revyansvarlig, ble det satt
opp 49 revyer.
– Jeg trivdes, jeg fikk brukt meg selv. Jeg var
svært opptatt av elevene og ble godt kjent med
dem og deres familier. Jeg var på skolen tidlig og
sent. En gang sa Lise til meg; «Sissel, er ikke du
kreps? Jeg trodde krepser var familiekjære og
gjerne ville være mest mulig hjemme?».
– Så fortsatte hun, sier Sissel: «Nå forstår jeg det.
Det er vi som er familien din!»
Aleksander den stores verden
Enestående kulturhistorisk reise til en vakker og glemt del av
middelhavslandene – Albania og Makedonia – sammen med
Hellas og Tyrkia – med Albatros reiseleder, 10 dager
Reis med Utdanning og Albatros Travel
Avreise 10 oktober 2015 kr
14 998,–
www.albatros-travel.no/ut
Vennligst opplys reisekode LR-UTD
Ring på tlf: 800 58 106
21 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Aktuelt
Tar politikerne
med på laget
I fire kommuner på Jæren samarbeider
lærerne med politikerne.
TEKST Lise-Marte Vikse Kallåk
Målet er å bedre læringsutbyttet for elevene.
– Vi vil synliggjøre lærernes engasjement. De jobber ikke bare
for mer fritid og bedre lønn, sier Margareth Vatne Rønningsen,
nestleder i Utdanningsforbundet Rogaland.
– Vi deltar på møter og er sparringpartnere for politikerne,
sier Rønningsen og ser bort på hovedtillitsvalgt i Time, Kristin Fjermestad. Hun representerer én av de fire kommunene i
samarbeidet Jærskulen, der også Gjesdal, Klepp og Hå er med.
I 2011 vedtok politikerne i de fire kommunene at de skulle
satse på Jærskulen. Skoleutvikling og nyere skoleforskning er
noe av det de skal se på.
26. februar møttes rektorene, de tillitsvalgte og skolepolitikerne på Klepp, til sammen 130 personer.
– Vi snakket blant annet om framtidas kompetansekrav,
hvordan man kan øke status for skole og utdanning og om foreldrenes utdanningsnivå, sier Fjermestad.
Hun ønsker dette kan bli en årlig begivenhet. Slik mener hun
det blir lettere å ta kontakt ved utfordringer.
– Noen politikere erkjenner at skole ikke er deres sterkeste
felt. Nå får de tabeller og grafer forklart i et hverdagslig språk.
De får høre fra rektorer og lærere hvordan tilstanden i skolen
er. Det blir en vi-kultur, sier Fjermestad.
– Skeptiske lærere
Det er etablert ledernettverk og sju nettverk for plasstillitsvalgte
ved de 35 skolene som deltar. Nettverkene er delt inn etter skoletype, men samarbeider også på tvers. 30. april holdes felles
fagdag for 1.-10.-skolene, der lærerne allerede har ønsket fag
og tema for dagen.
Fjermestad poengterer at lærerne ikke skal gjøre mer enn før,
men at de nå skal høres og være med og bestemme satsningene.
Rønningsen og Fjermestad har møtt skepsis til samarbeidet
hos lærerne. Lærerne er redde for at det skal bli et samordnet
sparetiltak.
Fjermestad sier at det motsatte er målet: – Vi har egne
«Det blir en vi-kultur.»
Kristin Fjermestad, hovedtillitsvalgt i Time
22 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
lønns- og arbeidskårgrupper som jobber for å samkjøre de fire
kommunene i Jærskulen. Under siste forhandling hadde for
eksempel kontaktlærerne i Gjesdal kommune et årlig tillegg
på 21.000 kroner, de andre kommunene 18.000. I dag har alle
kontaktlærerne i Jærskulen et tillegg på 21.000, sier hun.
En toårig veiledning for nyutdannede lærere og for lærere
som har vært lenge borte fra skolen, har de også fått til i samarbeidet, for å hindre lærerflukt.
– Når politikerne får medansvar og forstår hva tidlig innsats
og forsvarlig drift betyr, som tiltak for å redusere frafall i videregående, håper vi de prioriterer skole høyere i budsjettet, sier
Rønningsen.
Fornøyd Time-ordfører
Ordfører Reinert Kverneland (H) i Time kommune synes samarbeidet har vært nyttig.
– Det har gitt et bedre omdømme av hele skolen, og vi har fått
flere kvalifiserte søkere til ledige lærerstillinger, sier Kverneland.
– Vil dere prioritere utdanning høyere i kommunebudsjettet?
– Vi har satt av penger til videreutdanning av lærerne de siste
årene, delvis grunnet dette samarbeidet. Høyere grad av kvalifiserte lærere fører til bedre undervisning, som er målet, sier
ordføreren.
Kristin Fjermestad (t.v.),
hovedtillitsvalgt i
Utdanningsforbundet
Time, og Margareth Vatne
Rønningsen, nestleder
i Utdanningsforbundet
Rogaland, vil bidra til
at lærerne får delta i
skoleutvikling.
FOTO LISE-MARTE VIKSE KALLÅK
Kurs i geografi
ASCHEHOUG har gleden av å invitere geografilærere på
videregående skole til kurs. Vi byr på faglig innhold
som oppdaterer deg på lesestrategier og norsk geologi.
Reidar Müller, aktuell med boken Det som ble Norge,
vil ta deg med på oppdagelsesferd inn i den dype
forhistorien til Norge, fra den tidligste spede starten
for 2902 millioner år siden til i dag.
I tillegg vil vi vise fram den reviderte utgaven av vårt
geografiverk Terra nova.
Gled deg til en geografidag med faglig påfyll og
kollegialt samvær!
PROGRAM
11.45 – 12.00 Registrering, kaffe og velkomst
12.00 – 12.30 Terra nova 2015
12.30 – 13.00 Lett lunsj
13.00 – 13.45
13.45 – 14.00
14.00 – 15.00
15.00 – 15.15
Lesestrategier i geografi
Kaffe, te og søtt
Om fjell, is og liv gjennom 2902 millioner år
Avslutning
Frist for
påmelding
17.04.
Tirsdag 5. mai, Trondheim
Onsdag 6. mai, Bergen
Torsdag 7. mai, Oslo
Trond Bøhler,
redaktør
Ida Molstad Johnsen,
lærer og forfatter
Påmelding på aschehoug.no.
Kurset er gratis.
Reidar Müller,
geolog og forfatter
Ta kontakt med Line Holst på line.holst@aschehoug.no for mer informasjon.
23 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Reportasje
Barnehagelærere
Gjør hverdagen
lettere for syke barn
I Norge jobber 30 barnehagelærere
verken i barnehage eller skole, men
på sykehus. Nå vil de danne et faglig
nettverk.
TEKST Caroline Svendsen
FOTO Anette Andresen
Noen bruker arbeidstittelen leketerapeut, andre barnehagelærer. Mange har ulike arbeidsavtaler angående lønn, arbeidstid og -oppgaver. Noen lønnes som spesialpedagoger, andre
som barnehagelærere. De fleste jobber alene som eneste pedagog ved barneavdelinger på sykehusene. Ofte er avdelingssykepleiere da nærmeste leder. Av 22 barneavdelinger i Norge
har 16 barnehagelærere. Noen sykehus har flere stillinger, så
til sammen er det 30 barnehagelærere på landsbasis.
– For å jobbe som barnehagelærer ved et sykehus, kreves
det ikke spesialpedagogikk. Likevel har de aller fleste leketerapeuter en eller annen spesialpedagogkompetanse, sier Ulrika
Mossblad.
Hun har jobbet som leketerapeut de siste seks årene ved
Drammen sykehus og er initiativtager til den første nasjonale
konferansen for leketerapeuter. Den fant sted ved Oslo universitetssykehus i begynnelsen av mars.
Vil danne fagnettverk
24 av de totalt 30 leketerapeutene ved landets sykehus var til
stede under konferansen. Tanken er at deltagerne skal danne et
faglig nettverk i etterkant av konferansen. Det har ikke eksistert
noen slik møteplass for leketerapeutene i Norge tidligere.
I Sverige har leketerapeutene sin egen forening, der en del
norske leketerapeuter er medlemmer. Den svenske foreningen
holder også en egen årlig konferanse.
– Sverige er forbildet vårt, og jeg spurte meg hvorfor vi manglet en slik gruppe her i Norge, sier Mossblad.
Nå er de spente på hva Utdanningsforbundet kan bidra med
for dem.
– Hvordan ser en arbeidsdag ut for en leketerapeut?
– Det handler om å gjøre oppholdet på sykehuset så positivt
som mulig for barna, som er fra noen måneder til seks år gamle.
Noen leketerapeuter jobber også med skolebarn. Rammene for
yrket er ulike ved ulike sykehus. Noen har egne leketerapilokaler, andre jobber på barneavdelingens lekerom. Vårt felles
mål er å gi barna mulighet til lek og mestringsfølelse i sykehushverdagen, sier Ulrika Mossblad.
Med totalt 30 lekepedagoger i Norge er fagmiljøene små. Flest
leketerapeuter, i alt ni, er ansatt ved Oslo universitetssykehus.
24 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Mer synlighet
26 av de 30 konferansedeltakerne er organisert i Utdanningsforbundet. Nå ønsker forbundet å komme mer på banen overfor
gruppen.
– Det er vesentlig å informere om denne gruppen i tillitsmannsapparatet, og jeg ønsker å ha fortsatt kontakt med
nettverket som de har tenkt å danne nå, sier Gro Hartveit, sentralstyremedlem.
Hun er også leder av kontaktforum for Faglig Administrativt
Støttesystem (FAS) en egen medlemsgruppe i forbundet. I FAS
er hovedutfordringer synliggjøring og bedre lønns- og arbeidsvilkår. FAS ble i sin tid opprettet for små medlemsgrupper uten
seksjonstilhørighet.
Noen leketerapeuter opplever at de ofte sammenlignes med
barnehageansatte. Arbeidsdagen på sykehuset er imidlertid helt
annerledes enn den i barnehagen.
– Derfor har vi FAS, svarer Gro Hartveit når hun blir konfrontert med denne kritikken.
Hartveit innledet under samlingen, i tillegg bidro Hans Holte
og Vidar Webjørnsen fra Utdanningsforbundet Oslo, foruten
Rune Vethe, foretakstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved
Oslo universitetssykehus.
– Nå er det viktigste å etablere kontakt og se hvordan vi kan
løfte gruppen mer frem, slik at de føler Utdanningsforbundet er
en organisasjon for dem, sier Hartveit.
24 av totalt 30 leketerapeuter møttes nylig til en
samling ved Oslo universitetssykehus. Der lyttet de
blant annet til Gro Hartveit
fra Utdanningsforbundet.
Gro Hartveit, sentralstyremedlem, vil gjøre
leketerapeutene mer kjent
med Utdanningsforbundet.
albatros-travel.no/ut | 800 58 106
Kulturrundreiser med reiseleder
Reis med hjerte, hjerne & holdning
Inkl .
nsjon
halvpe tefly
ek
og dir
Genova
Pietra
Ligure
Portofino
Santa
Margherita
Nice
FRANKRIKE
ITALIA
Pittoreske kystbyer, avslappet italiensk sjarme
og besøk i Nice og Monaco.
Med base i den italienske strandbyen Pietra Ligure
opplever vi middelhavskystens fortreffeligheter med en
god blanding av tid til egne fornøyelser og inkluderte
utflukter som byrundtur i sør franske Nice samt utflukter til vakre Genova og de liguriske byene Portofino og
Santa Margherita.
Den italienske
riviera
Med Albatros-reiseleder – 8 dager
Avreise 6/10 2015
SPESIALPRIS
kun kr
8 498,–
Rei s m
Utdan ed
n
og Alb ing
at r o
Travel s
Tillegg for enkeltrom kr 1 148,–
Usbekistan og
Silkeveien
Aleksander
den stores verden
Langs Silkeveien gjennom ørken, fjellandskap og
karavanebyer. Vi følger karavanerutene der silke,
krydder og gull ble fraktet fra Bukhara til Samarkand.
Enestående kulturhistorisk reise til en vakker og glemt
del av middelhavslandene – Albania og Makedonia –
sammen med Hellas og Tyrkia.
Med Albatros-reiseleder – 9 dager
Avreise 7/9 2015
Med Albatros-reiseleder – 10 dager
Avreise 10/10 2015
SPESIALPRIS kun kr
16 998,–
Tillegg for enkeltrom kr 2 298,–
SPESIALPRIS kun kr
14 998,–
Tillegg for enkeltrom kr 1 498,–
Les mer på www.albatros-travel.no/UT
Vennligst opplys reisekode LR-UTD. Åpent man–fre 08:30–17:00 og lør–søn 10–15. Ring på tlf.: 800 58 106
Medl. Rejsegarantifonden Danmark | Med forbehold for trykkfeil
25 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Fotoreportasjen
Paradis på mange
Barneleken å hoppe paradis er kjent over hele verden.
TEKST Ylva Törngren | yt@utdanningsnytt.no
26 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
vis
Alle følger spent med
Allerede i Romerriket fantes denne leken.
Her hopper barn paradis i Japan i 1890-årene.
FOTO MARY EVANS PICTURE / NTB SCANPIX.
To må
man være
Den må tidlig hoppe,
som god hinker skal bli.
FOTO ILYA HAYKINSON, WIKIMEDIA
COMMONS.
Åtte pjokker og en hinkestein
Engelskspråklige kilder fra 1600-tallet nevner paradis som en lek for gutter.
Her ser vi gutter hoppe paradis på et maleri av franske Théophile-Emmanuel
Duverger fra rundt 1900.
FOTO WIKIMEDIA COMMONS
Kjært barn
Wikipedia omtaler
leken på 40 språk, blant
annet russisk, spansk,
indonesisk, arabisk
og afrikaans. Her ser
vi skoleelever hoppe
paradis i Sabarmati
Ashram, der Mahatma
Gandhi bodde i 12 år.
Stedet er et nasjonalmonument og ligger i
byen Ahmedabad vest
i India.
FOTO NANDADEVIEAST,
WIKIMEDIA COMMONS
Tellerim
Til værs
Paradis fra Morecambe Pier i England,
med innlagt regle fra jorda til himmelen.
På tysk sies det enda mer dramatisk;
ett av lekens mange navn er «Himmel
und Hölle»; himmel og helvete.
Politisk gatekunst fra Tunis viser en
variant av paradisforma «flygeren».
Også i Mexico og Venezuela drar
barna til himmels med «el avion»,
flyet, og «el avioncito», det lille flyet.
FOTO LUPIN, WIKIMEDIA COMMONS
FOTO SUPAPLEX, WIKIMEDIA COMMONS
27 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Fotoreportasjen
Jenter og
gutter i veven
På Cuba kalles å hoppe
paradis «igual», som
betyr «det samme, lik»
fordi det hoppes av
både jenter og gutter.
Kanariøy-barna kaller
leken «teje/tejo», som
betyr veving.
FOTO D. SHARON PRUITT,
28 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
< «Stengt inngjerding»
Ordet paradis har gått inn i norsk via fransk, latin,
gresk, fra et gammeliransk språk; avestisk, der
«pairidaêza-» betyr «stengt inngjerding».
Dette paradiset ligger i den jødiske enklaven i byen
Hebron på Vestbredden.
FOTO BERNAT ARMANGUE, AP / NTB SCANPIX
Grasiøse byks
En jente hopper
paradis i utkanten av
Islamabad i Pakistan.
FOTO ZOHRA BENSEMRA,
REUTERS / NTB SCANPIX
Guttespagaten
Balanse og koordinasjon
kommer godt med.
Å kunne kaste, telle,
følge regler, vente på tur
og gå i spagaten også.
St Stephen's Gardens,
London, 1957.
FOTO MARY EVANS PICTURE / NTB SCANPIX
Klimatilpasset
I kalde strøk kan
paradiset flyttes inn.
Her ser vi en 2.-trinnselev i en Stockholmskole «hoppa hage»,
som det heter på
svensk.
FOTO JESSICA GOW, TT / NTB SCANPIX
Kvadratparadis
med tall
Barn hopper paradis
risset i sand i
Motjane rett ved
hovedstaden
Mbabane i Swaziland,
sør i Afrika.
FOTO DENIS FARRELL, AP / NTB SCANPIX
Kilde: Wikipedia
29 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
ASC H E H OUG S N AT U RFAGS E RI E
Naturfag Påbygging
– et læreverk med praktisk tilnærming til stoffet
Naturfag Påbygging har en praktisk
tilnærming til lærestoffet gjennom forslag
til aktiviteter som innleder bokas temaer. Verket inkluderer en gratis digital elevressurs
og en forenklet bok.
Læreboka Naturfag Påbygging har et enkelt
språk og tilnærming til stoffet gjennom små
aktiviteter. Innlæring av de grunnleggende
ferdighetene er tydeliggjort og integrert
gjennom egne oppgavetyper.
Naturfag Påbygging – forenklet er en
bok laget for å gi elever som sliter med
naturfag et bedre grunnlag. Boka har en
lav inngangsterskel og inneholder enkle
utfyllingsoppgaver og teori som følger
strukturen i den ordinære læreboka.
Verkets komponenter
z
z
z
z
z
z
Lærebok
Forenklet bok
Digital lærebok, brettboka.no
Gratis digital elevressurs
Digital lærerressurs
Lydbok
Gratis
vurderingseksemplarer
kan bestilles på
aschehoug.no
Ta kontakt med Line Holst på line.holst@aschehoug.no for mer informasjon.
Naturfag for yrkesfag
– naturfag i praksis
Naturfag for yrkesfag er skrevet spesielt
for elever på yrkesfag. Læreboka er
skrevet slik at man kan velge en praktisk
tilnærming til stoffet, og elever som
sliter i faget kan bruke forenklet bok
med utfyllingsoppgaver.
Verkets komponenter
z
z
z
z
z
z
z
Lærebok
Forenklet bok
Digital lærebok, Unibok
Digital lærebok, brettboka.no
Gratis digital elevressurs
Digital lærerressurs
Lydbok
Nyhet
2016
Naturfag SF
– praktisk og elevvennlig naturfag
Naturfag SF er et nytt læreverk som foreligger
våren 2016. Verket vil ha en mer praktisk
tilnærming til stoffet enn den nåværende
Naturfag 5, slik at det blir enklere for elevene å
koble teori og praksis. For eksempel vil hvert
kapittel innledes med «Forskerspiren», en
klasseaktivitet knyttet til kapitlets tema.
Naturfag SF
Harald Brandt
Odd T. Hushovd
Cathrine W. Tellefsen
BOKMÅL
Verkets komponenter
z
z
z
z
z
Lærebok
Gratis digital elevressurs
Digital lærebok, brettboka.no
Digital lærerressurs
Lydbok
Reportasje
En smaksprøve på
La elever på studiespesialisering
prøve seg i barnehage! Det kan
tenne lysten til å bli barnehagelærer, tenkte barnehagestyrer
Jennie Furulund i Lillehammer.
TEKST OG FOTO Wenche Schjønberg
Som tenkt, så gjort. Hun fikk klarsignal fra Fylkesmannen i Oppland til å kjøre «Prøv et yrke i
40 timer» som pilotprosjekt. Denne vinteren er
prosjektet i gang i tre barnehager i Lillehammer:
Steinrøysa, Jørstadmoen og Lundgaardsløkka.
I prosjektet samarbeider barnehagene med Lillehammer videregående skole. Målet er å selge seg
inn som et mulig yrkesvalg for elevene som snart
skal bestemme seg.
– Vi mangler over 4200 kvalifiserte barnehagelærere i Norge. Her er det jobbmuligheter, sier
Jennie Furulund til Utdanning.
Gjennom prosjektet får fem ungdommer fra
videregående jobbe 40 timer i barnehagen. Timene
kan de arbeide etter skoledagen eller på fridager
når det passer seg.
– Vi vet at elever på videregående ofte har et
stramt program med lange skoledager og noen
Styrer Jennie Furulund i Lundgaardsløkka barnehage
er i gang med et nytt prosjekt om hvordan barnehagene
kan rekruttere flere faglærte ansatte. Nå er det prosjekt
«Prøv et yrke i 40 timer» det dreier seg om.
32 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
ganger kveldsjobbing. Derfor er vi fleksible. Det
eneste vi forventer, er at ungdommen avtaler med
sin veileder her i barnehagen når han eller hun
skal jobbe, sier Furulund.
Også for jenter
Jennie Furulund har reist landet rundt med sitt
prosjekt «Lekeressurs», som går ut på å la gutter
i ungdomsskolealderen få prøve seg i barnehage.
Prosjektet «Prøv et yrke i 40 timer» ble unnfanget da Fylkesmannen i Oppland oppfordret Jennie
Furulund til å gå et skritt videre. Nå dreier det seg
om å bevisstgjøre både gutter og jenter i videregående skole om at det er flere karrièreveier for
dyktige pedagoger i barnehagene.
– Flere jenter har kontaktet meg og reagert på at
de ikke har fått prøve seg som lekeressurser. «Prøv
et yrke» er åpent for begge kjønn, og det tenker jeg
er bra for å rekruttere dyktige barnehagelærere,
sier Furulund.
Gjensidig nytte
– Slik jeg ser det, er det vinn-vinn både for barnehagene og ungdommene. Barnehagene får i noen
timer inn yngre medarbeidere som ungene setter
pris på å være sammen med. Ungdommene får
forsøkt seg i et yrke, de får erfaring med å skrive
en skikkelig søknad og CV, og de får også erfaring i
å møte til intervju, for vi gjennomførte en ordentlig intervjurunde da vi ansatte ungdommene. De
får forsøkt seg i hele den prosessen det er å søke
en jobb, sier Furulund.
Hun mener også prosjektet er til nytte for
videregående skoler, som får praktisk yrkesrekruttering inn som en del av undervisningen i
samfunnsfag.
Jostein Wahl er lektor ved Lillehammer videregående skole, med tilleggsutdanning i økonomi
og markedsføring, og han mener slike prosjekter
er med på å bevisstgjøre elevene.
– Det er fint å få krydret den teoretiske undervisningen med en praktisk del. I samfunnsfag
arbeider vi blant annet med å bevisstgjøre elevene om yrke og utdanning, og om verdien av å ha
en jobb. Her får vi også mulighet til å gå inn på
hvorfor det historisk er flere kvinner enn menn i
noen yrker, altså er vi midt i emnene i læreplanen,
sier Wahl til Utdanning.
Jostein Wahl mener det er viktig å gi elevene
mulighet til å trene på å søke jobber og til å se
mangfoldet i arbeidsmarkedet. Han er også svært
fornøyd med at elevene gjennom prosjektet får
vist seg fram i arbeidslivet.
Prøv et yrke i 40 timer
ORetter seg mot elever i videregående skole
OI Oppland har Fylkesmannen støttet prosjektet
økonomisk for å sikre rekruttering til barnehagene
OHver elev får 40 timers jobb, timelønnen er 125
kroner for de under 18 år, og 139 kroner for elever
som har fylt 18
OElevene må gjennom en søknadsprosess for å
få jobben, og de får attest og mulighet til å bruke
barnehagen som referanse i senere jobbsøknader
En lederjobb
Da Lundgaardsløkka barnehage skulle rekruttere
elever fra Lillehammer videregående, deltok styrer Jennie Furulund og to barnehagelærere som er
ungdommens veiledere, i en samfunnsfagstime og
informerte om det å være barnehagelærer.
– Vi var opptatt av å få fram at barnehagelærere har en variert og ansvarsfull jobb med mange
muligheter til blant annet å dyrke egne fritidsinteresser, som for eksempel friluftsliv. Å utdanne
seg til barnehagelærer er en lederutdanning. Det
er ikke alle ungdommer klar over, sier Furulund.
Blant elevene fra Lillehammer som har søkt
og fått jobb, er Øyvind Bryhn Pettersen fra Øyer.
Han tviler på at han vil bli barnehagelærer, men
mener likevel det er fint å få se en barnehage litt
mer innenfra.
– Jeg er glad i å bevege meg, og jeg liker å være
sammen med barn. Det er flott å ha en jobb, og jeg
er veldig glad for at jeg søkte, sier han til Utdanning.
Trives godt, men usikker
– Men hvorfor ikke barnehagelærerutdanning?
– Det gjenstår jo å se, men jeg er realfaginteressert og tror jeg vil velge en annen utdanning. Men
jeg trives godt her, sier han.
Også Mathilde Menkerud Sagbakken er fornøyd med at hun får prøve seg i Lundgaardsløkka
barnehage.
– Da jeg gikk på ungdomsskolen, var jeg veldig
skuffet over at det at jeg er jente diskvalifiserte
meg som lekeressurs. Så jeg var ikke i tvil om å
søke da dette prosjektet ble aktuelt på videregående, sier hun.
Heller ikke hun har bestemt seg sikkert for hva
hun vil gjøre etter videregående, men opplever
barnehagen som en interessant arbeidsplass.
– Her er det aldri kjedelig, sier hun.
barnehagen
Mathilde Menkerud Sagbakken og Øyvind Bryhn Pettersen er til daglig elever i første klasse ved Lillehammer videregående skole. Men begge har fått jobb på prosjektet «Prøv et
yrke i 40 timer» og er svært fornøyd med å få betalt for å leke med ungene på skøyteisen i Lundgaardsløkka barnehage. Her er det Helene, Eirin, Olav og Sunniva som er i lek på isen.
33 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Friminutt
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Lærernes
studiepermisjoner
Petit
Come on, brodder!
Ole Foss
skribent og lærer
ARKIVFOTO: PRIVAT
Ikke før er den grusomme vinteren med all sin
speilglatte og forblåste ondskap i ferd med å slippe
taket, så melder den ubarmhjertige våren seg med
alt sitt rennende vann og sine stikkende solstråler.
Barna blir våte på føttene, de må smøres på nesa
og doseres med allergikillere til flerfoldige tusen
kroner. Det eneste dekkende begrep for dette er
«huff».
Men menneskeheten er ikke kommet så langt
som den er for ingenting. Vi er nemlig så kreative
at det lukter av oss. Krutt. Fordi det var vi som
oppfant kruttet, og det skal visstnok være toppen
av lykke.
Ok, det var ikke du, jeg eller naboen som oppfant
kruttet. Det er bare de skarpeste hjernene og de
mest undrende og foretaksomme som fyller hele
sitt liv og enda litt til på søken etter slikt som løser
alle problem.
GLIMT
Vitenskapen tok over der gudene ikke virket lenger, og selv Tor med hammeren er detronisert og
arkivert i den permen han hører hjemme. I likhet
med de andre gamle superheltene. Men heeey! Vi
kan lage noen flotte filmer om slike i ny og ne, i
alle fall. Så vi ikke glemmer dem.
34 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Vitenskapsmenn og -kvinner vet hvordan de
fjerner alle plager slik at vi kanskje ikke dør, en
gang. Kan vi tro. Og helt konkret har de nå utviklet brodder for barn, og er ikke dette bare nok en
omdreining på trygghetsspiralen? Nå er de stakkars barna snart like trygge ute på glatta som inne.
Og det må ikke slutte der, sier trygghetsprofetene.
Polstring inne og ute har lenge vært en merkesak
for alle lekeplasser. Og hva skal vi med all denne
leken? Plasser får greie seg, tenker mange om den
saken.
«Og hva
skal vi med
all denne
leken?»
Før måtte barna fryse og baske seg fram ute, og
inne satt de med nettbrett laget av grafitt som de
måtte skrible på med gebrekkelige krittstykker,
de få som hadde råd til å gå på skole. Og hjemme
satt de med små, tjukke svarthvitt-TV-er fulle av
ingenting. Det som flimret over skjermen var på
engelsk, tysk og svensk. For å forstå det måtte
barna høre etter og prøve å dechiffrere disse vanskelige lydene eller, Gud forby, lese undertekster.
På det verste ble barn altså eksponert både for
fremmed språk og fremmed skrift på en gang!
Vi kan med lettelse registrere at denne tid er over.
Barn får ikke smurt irriterende skrift nedover de
65 tommer store skjermene sine. Selv svensk
språk kunne gi små barn traumatiske opplevelser, og det var betraktet som en enda større risiko
enn negerkongefaren til Pippi. Men nå – puh! –
vi er reddet! Framtida er begynt, med brodder og
dubbing.
I Aftenposten den 15.3.
leser en at Stortingets
ombudsmann retter
søkelyset mot lærernes
studiepermisjoner.
Det er ikke noe for
tidlig. Den vilkårlighet
lærerne her er utsatt
for, finner en ikke i noen
annen stand.
Kommunene rundt om
i landet reagerer helt
forskjellig på en søknad
om studiepermisjon.
Fra klart avslag, går
veien om mindre eller
større stipend, helt
fram til permisjon med
delvis eller full lønn.
Norsk Skoleblad
nr. 15-16/1965
For 25 år siden
Kommunal Opplæring:
Overadministrert
melkeku for KS
Kommunal opplæring
er basert på samarbeid
mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene
i kommunal sektor. I
1988 gikk 19 av KOs
44 millioner til politisk
ledelse og administrasjon. Arbeidstakerne
bidrar med halvparten
av KO-inntektene og
god tar ikke lenger å bli
avspist med smuler til
opplæring og utvikling.
Skoleforum nr. 7/1990
Språk/sprogstriden raser
For å fremme tilnærming mellom bokmål og
nynorsk, ble Norsk Språknemnd nedsatt i 1952.
To år senere begynte foreldre i Oslo-området å
rette ABC-bøkene fra samnorsk til bokmål. Slik
leste noen elever høna og kua, andre hønen og kuen.
Her ser vi barn ved Vinderen skole i Oslo strømme til
for å studere en rettet bok, før den beslaglegges.
FOTO SVERRE A. BØRRETZEN / AKTUELL / NTB SCANPIX
Frisonen
I denne spalten forteller
våre lesere om hva de trives
med å gjøre i fritiden.
Fritid
på tå
Hobby nummer to er
løping. Her under Médoc
Maraton i Bordeaux i
Frankrike. Løperne er
innom 20 vinslott med
anledning til å smake på
vinen. – Jeg liker ikke vin,
så jeg nøyer meg med å
tenke på hvor godt ølen vil
smake etter ankomst, sier
Tone Merete Ebbestad.
Som åtteåring snørte hun på seg ballettskoene for første gang, men valgte
å legge dem bort i midten av 20-årene.
I en alder av 52 år står hun igjen på
tærne på en scene.
TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no
Tone Merete Ebbestad er realfagslærer
ved Sande videregående skole i Vestfold.
Trebarnsmoren fra Oslo har alltid likt å
være aktiv, men hadde ikke trodd at hun
kunne ta opp interessen for klassisk ballett igjen.
– Da min datter begynte med klassisk
ballett, fikk jeg innmari lyst til å danse
igjen. Jeg var da 40 år og ble oppmuntret
av min datters danselærer til å forsøke
igjen. Det var ikke lett. Det krever enormt
mye styrke å danse klassisk ballett, sier
Ebbestad.
Pensjonsalderen for profesjonelle ballettdansere er 41 år.
– Jeg er ikke så myk lenger og danser
stort sett sammen med jenter i slutten av
tenårene. Det er stas at jeg får delta i oppsettinger ennå, forteller Ebbestad.
– Skal du opptre?
– Ja! Det har jeg gjort i flere år, og jeg får
opptre hver gang. Nå er det hardtrening
frem mot forstillingen i slutten av mai.
– Hvorfor er ballett så stas?
– Ballett er det stedet jeg flyter i vei og
nyter. Av alle aktivitetene jeg driver med,
er ballett det jeg nyter mest. Deretter
kommer løping. De siste åtte årene har jeg
blant annet deltatt i sju maraton.
– Dessuten driver du med stepping, har
jeg hørt?
– Ja, det har jeg drevet med i seks år. På
steppingen er det folk i alle aldre og med
alle kroppsfasonger; en mye mer sammensatt gruppe enn på balletten.
FOTO KOMMER
Denne treningen får Tone Merete Ebbestad til å sveve bort.
FOTO KOMMER
– Hvor mange aktiviteter driver du med?
– Jeg liker ikke å sykle. Ellers gjør jeg
det meste.
– Er det lettere å ramse opp det du ikke
gjør?
Tone ler godt før hun samtykker i at det
kanskje er riktig.
– Jeg går på ski. Nylig deltok jeg i et skirenn på 65 kilometer. Dessuten padler jeg
kajakk, og sist helg klatret jeg. Det ga skikkelig mersmak. Jeg ser aldri på TV.
– Har dere ikke TV?
– Jo da, min mann ser blant annet filmer.
Men jeg er ikke interessert i å bruke tid på
TV. Jeg har ro i rumpa og kan slappe av selv
om jeg synes det er mer moro å finne på ting.
Tone er utdannet provisorfarmasøyt,
det vil si master i farmasi. Hun har
tilleggsutdanning i matematikk.
– Det kan kanskje virke som jeg har
altfor mye fritid, men jeg jobber 50 til 60
timer i uka. I tillegg har jeg de siste tre
årene pendlet mellom Oslo og Sande i
Vestfold. Fra høsten av har jeg fått jobb
ved Elvebakken skolen i Oslo. Det skal
bli godt å slippe pendlingen. Selv om jeg
har trivdes veldig godt ved Sande videregående skole, tar det på å pendle, sier
den aktive kvinnen, som sikkert klarer å
fylle de ekstra fritimene hun da får med
aktivitet.
Tone Merete
Ebbestad (53)
Hvem
Realfagslærer ved
Sande videregående
skole i Vestfold.
Hva
Danser klassisk ballett
i tillegg til mange andre
fritidsaktiviteter.
Dette trenger du:
Tålmodighet og styrke.
35 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Innspill
Kirkenesferden i 1942 og min onkel Peder
Gerd Nyland
FOTO CECILIE NILSEN
Min onkel Peder Røisli var lærer
ved Gjøvik Gymnas da han ble
arrestert den 20. mars 1942.
Han var én av over 1100 mannlige
lærere som ble tatt den dagen. De
hadde nektet å melde seg inn i det
nazistiske Norges Lærersamband.
De fleste ble internert på Grini utafor Oslo. I boka
«Kirkenesferda 1942» finner jeg en beretning en
av fangene skreiv om den umenneskelige behandlingen lærerne fikk der:
«Vi ble marsjert bort til en garasje. Alle ble skysset inn. Der var det stuet sammen noen toetasjes
køyer innerst. Ellers lå det halmmadrasser utover
noen lemmer på cementgulvet. Vi ble stående i
halvmørket og fundere over motttakelsen. Ingen
vågde å sette seg. Jeg gikk omsider ut og spurte
vakten som patruljerte utenfor porten om vi
kunne sette oss. Det fikk vi. Ikke før hadde vi satt
oss, så kom en Unterwachtmeister inn og for løs på
de nærmeste. En fikk et slag så brillene føk bortover. Jeg var bakerst i garasjen, men tok sjansen,
gikk fram, presenterte meg som tolk og spurte om
det var noe jeg kunne være «behilflich» med. Jyplingen ble stum over denne frekkheten, og imens
benyttet jeg høvet til å si at vi hadde fått tillatelse
til å sitte. Han glodde olmt på meg og for så ut. I
døra møtte han vakten som bekreftet mitt utsagn.
«Lærerne hadde ikke klær
for en kald vinter.»
36 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Etter ei kald natt – stjernene skinte inn gjennom
sprekkene – fikk vi vårt første offisielle møte med
«Stormfyrsten», Sturmbannführer Koch. Jeg som
aldri før hadde uttalt et kommandoord til noen
avdeling, ble, på grunn av stillingen som tolk, en
slags leder for den forfrosne flokken vår. Det var
tydeligvis bare én måte å hindre at noen led overlast, - å etterkomme ordrene så fort som mulig.»
Terror på Jørstadmoen
Lærerne ble på Grini til slutten av mars. Da ble
de sendt til Jørstadmoen ved Lillehammer. Sjøl
om oppholdet der bare varte ei drøy uke, mintes mange det som ren terror. Tyskerne hylte og
skreik, spark og slag forekom, men verst av alt var
matmangelen. Dagsrasjonen var ett brød til deling
på fem mann. Sulten og det harde fysiske arbeidet
gjorde mange syke.
Jeg siterer fra boka Kirkenesferda 1942:
«På Jørstadmoen foregikk tvangsmarsjering i
raskt tempo med en vedkubbe under hver arm, i
klissvåte klær, så armbøyninger med en vedkubbe
på ryggen, hele tida under brølende kommando
fra en eller flere av Herrefolket. Opplegget var
eksempel på nazistiske overtalelsesmetoder, eller
utmattelsesmetoder, for å få lærerne til å bli med
i Lærersambandet. Mislykket var det jo, lærerne
holdt ut, hjalp hverandre, uten kameratskapet
hadde de ikke greid det.»
I begynnelsen av april ble de 500 sterkeste sendt
videre med tog til Trondheim. Der lå dampskipet
«Skjerstad». Skipet var beregnet til å transportere 250 passasjerer. Med alle lærerne om bord
var skipet stappfullt. 17 døgn senere kom de fram
til Kirkenes.
I en artikkel i Bergens Tidende i januar 1987, sto
det følgende: «På midten av 1980-tallet mottok
Universitetsbiblioteket i Bergen som gave et dokument med den spennende utenpåskrift: «Dagbok.
Fange nr. 2263». Bak dette fangenummer skjuler
seg Lars Folkedal, som i en årrekke var lærer ved
Fridalen skole i Bergen. Nå i sitt 85. år skjenket
han biblioteket dette meget verdifulle kildeskrift
om lærernes tvangsforsendelse til Kirkenes i 1942.
Dagboken ble lagt i en boks, gjenloddet og plassert
under en stor stein på Ulriken, og der ble dette
gripende vitnesbyrd om vår lærerstands standhaftighet mot de nazistiske makthavere liggende til
noen uker før fredsslutningen.»
I sin dagbok fra Kirkenes-ferden skriver Knut L.
Espelid om transporten med skipet «Skjerstad»:
«De sanitære forhold om bord var fryktelige. Folkedal gir en levende beskrivelse av stanken og
skitten om bord. Man beholdt klær og sko på, og
der var nesten ingen mulighet til vask og barbering. Et toalett og en bøtte i lasterommet skulle
betjene nærmere 500 mennesker, mange av dem
syke med diaré og oppkast. Sulten var et annet
problem. Tyskerne utdelte ett brød pr. mann, og
det skulle vare i tre dager. Ellers fikk fangene en
del matvarer fra mannskapet og Røde Kors. Men
det forhindret ikke at de alltid følte seg sultne.
Derfor ble alt som kunne spises fortært. «Utdelt
tørrfisk om ettermiddagen, gnager som bikkjer.»
Under hele turen var skipet i fare for bombing,
torpedering eller minesprenging. Enkelte ble
grepet av håpløshet og desperasjon. Men de aller
fleste tilpasset seg forholdene. «Det er et merkelig
liv her ombord, det er kortspill og bibellesning ved
siden av hinannen og prat og diskusjon.» Ferden
varte i 17 døgn før skipet kunne legge til kai i Kirkenes. Her ble lærerne plassert i en arbeidsleir, og
først den 22. november 1942 kom Lars Folkedal
tilbake til Bergen.
I Kirkenes var det tvangsarbeid, lossing av
skip og veibygging. Boforholdene var elendige,
mange lå stuet sammen i telt. Lokalbefolkningen
i Kirkenes hjalp dem med mat og nyheter, men
utover sommeren og høsten forverret forholdene
seg. Lærerne hadde ikke klær for en kald vinter.
Allerede i oktober var nattetemperaturen nede i
minus 20. Mange var medtatte både av fangeoppholdet før reisen med «Skjerstad» og av det tunge
kroppsarbeidet i Kirkenes. Lærerne ble sluppet fri
seinhøstes 1942. Nazistene greide seg ikke uten
dem!
Onkel Peder besøkte familien min på Jaren
kort tid etter at han kom tilbake. Da han kom inn
på kjøkkenet, så jeg forskrekkelse i mors ansikt.
Broren hennes var radmager, og det brune håret
hadde blitt kritthvitt. Han satte seg ved kjøkkenbordet og fikk erstatningskaffe og brødskiver. Jeg
sto bak bestefars stol og sugde i meg hvert ord
onkel Peder sa. I dag, 73 år seinere, husker jeg mye
av det han fortalte.
Han begynte med å fortelle om togturen gjennom Gudbrandsdalen, i låste, overfylte kuvogner.
Men så lo han og sa at toget hadde stoppet ett sted,
og alle hadde blitt kommandert ut, - for å tisse og
skite. - Hundrevis av menn, ved sida av hverandre
i bakkeskråningen med buksene rundt knærne!
Det hadde vært et tragikomisk syn!
Båtturen med «Skjerstad» hadde vært grusom,
langt under dekk, magesjuke og oppkast, helt forferdelig og så fornedrende.
- Det aller verste med oppholdet i Kirkenes var
å være vitne til behandlingen av de russiske fangene, sa onkel Peder. - Leiren deres var ved sida
g
M
e
s
n
+
t
l
i
r
l
i
n
a
r
g
T
= Læ
Kilder:
Alle tiders historie. Norge under andre
verdenskrig.
Store norske leksikon. Kirkenesferden.
Dagbok: fange nr. 2263
Kirkenesferda 1942. J W Cappelen forlag 1946.
Forfatter: Sverre S Amundsen.
Mattemaur vil gi
læring gjennom:
•
•
•
•
•
•
•
Motivasjon
Aktivitet
Glede
Engasjement
Samarbeid
Utfordring
Mestring
– Brettet, spillet
og læringseffekter er
særdeles positive.
Brukbarhetstester og
observasjoner, Høgskolen
i Nord-Trøndelag.
Spillet Mattemaur:
•
•
•
•
•
•
•
fra ca 5 år
i tallområdet 0 - 20
nivådelt
magnetisk
kan brukes ute og inne
trening i de fire regneartene
pr. i dag er addisjon og
subtraksjon på markedet
Olav Thons
stiftelse
støtter
Mattemaur!
Gründerne med idéen til
Mattemaur, Toril Strømmen
og Rita Aarø, er lærere
med lang erfaring fra
undervisning i småskolen.
INTRODUKSJONSTILBUD
FREM TIL 20. APRIL 2015!
Skolepakke
Barnehagepakke
7 spillsett med totalt 25 brett
3 spillsett med totalt 9 brett
Mer informasjon og bestillingsskjema:
mattemaur.no
WOW Reklame • wowmedialab.no
av den norske, bare atskilt med et høgt piggtrådgjerde. Han hadde sett hvordan de russiske fangene ble behandlet.
- Tyske fangevoktere med pisker og bikkjer
jaget russerne vekk fra gjerdet hvis de sto der med
utstrakte hender og ventet på å få noen brødbiter
fra oss nordmenn. - Vi kastet potetskrell og innmaten fra sild over gjerdet, og russerne kastet seg
over det som sultne bikkjer. Vi nordmenn ble ikke
riktig så hardt behandlet. Vi var jo æresariere og
tilhørte Die Übermensch. Jeg lærte begrepet ariere
og litt tysk også den gangen.
Ni år gammel fikk jeg min aller første opplæring
i rasefordommer der ved kjøkkenbordet i Mjønvald på Jaren.
Onkel Peder ble med i den hemmelige motstandskampen like etter at han var tilbake fra
Kirkenes. Noen måneder seinere måtte han gå i
dekning. Tyskerne ville ha tak i han. Ingen visste
hvor han var. - Tenk om onkel Jens blir tatt som
gissel, sa a mor en dag. Jeg hørte på stemma hennes at hun var redd. – Hva er gissel, sa jeg, og fikk
vite at tyskerne av og tel tok slektninger til fange
hvis en de var ute etter, hadde forsvunnet.
- Hvor trur du onkel Peder er hen da, mor?
spurte jeg. - Kanskje han prøver å komme seg over
tel Sverige, var svaret. - Sverige er ikke i krig, og
svenskene hjelper dem som greier å ta seg over
grensa.
En dag kom mor løpende inn på kjøkkenet
mens hun veivet med et postkort og ropte at broren Peder var i Sverige, i Karlstad! Hun leste kortet for oss. - Har det bra. Hilsen Gunnar. - Men
onkel heter da ikke Gunnar, sa jeg. Hvordan veit
du at kortet er fra onkel Peder? – Jeg kjenner vel
skrifta tel bror min, svarte mor mi. Så fikk jeg vite
at grunnen til at han brukte falskt navn var at da
kunne ikke tyskerne ta broren Jens som gissel.
PS: Onkel Peder endte opp i England og kom
hjem i maidagene 1945 iført britisk uniform og
med brunt hår. – Han har nok farget håret, hvisket
mor til meg da onkel gikk for å hilse på faren sin.
37 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Innspill
Quo vadis – norsk skole?
Bjørn Olsen
pensjonert adjunkt
FOTO PRIVAT
Vi må løfte anseelsen for praktisk
arbeid og yrkesfag. Alle må ikke ta
mastergrad i teorifag.
Svært mye er godt i norsk skole. Det investeres
mange milliarder kroner i skolen, og slik skal
det være fordi framtida vår befinner seg i skolen.
Framtida, våre barn og ungdom, skal gis best mulig
vilkår til å overta ledelse og aktiviteter i kongeriket
når de har vært gjennom det 13-årige skoleløpet og
studert innenfor de ulike fagfelt som må dekkes i
et velfungerende demokrati.
Nå er det likevel slik at norske grunnskoleelever
bare scorer middels bra etter PISA-elevtestenes
målestokk, og Finland ligger helt i toppen. Ulike
utdanningsministre ville at vi skulle klatre på rankingen og satte i gang nasjonale prøver. I PISA-testen måles matematikkunnskaper, leseferdigheter
og kunnskaper i natur-/miljøfag. Det er mye å si
både for og imot denne voldsomme testmengden,
men at det skaper ro i undervisningsåret, tror jeg
ingen praktiserende lærer vil hevde.
I enden av grunnskolen ligger eksamener, slik
det har vært fra tidenes morgen. For testene sies
det at de skal hjelpe skolen til å se hvordan man
ligger an hva angår de mål man har satt seg. Man
får også et mål på lærernes evne til å lykkes med
undervisningen slik at vi får dyktige, middels
dyktige og mindre dyktige lærere. Det kan være
at noen trenger å vite nivået på lærerne ut fra
PISA-testinga. Imidlertid har det seg slik at elevgrupper varierer mye i kvalitet – noen er meget
gode, andre middels gode og noen mindre gode.
Noen steder friserer man elevmassen slik at de lavt
presterende blir «fritatt» fra testene. I Oslo-skolen
er 848 elever plassert i spesialskoler/spesialklasser/spesialgrupper. Dette øker nok PISA-resultatet
en del.
Denne kortsiktige testkulturen må ikke komme
i veien for de langsiktige linjer i skolen: å lære for
38 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
livet. Lange linjer krever ro og forutsigbarhet for
å fungere. Norsk skole har de siste tjue år vært en
smeltedigel av ideer og prøveprosjekter satt i verk
av reformkåte skolepolitikere som ville markere
seg som betydningsfulle. Det begynte med Gudmund Hernes, som ga oss ny læreplan full av fine
ideer og honnørord. Kristin Clemet kom med testingen der man skulle få et redskap for å justere
undervisninga, siden testresultatene ville vise
hvilke emner det var nødvendig å bruke mer tid
på. Etter hvert ble testene viet stor oppmerksomhet, og man kan frykte at testene påvirker veivalg
for undervisningen, noe som blir feil.
For tiden driver kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen sin skolepolitikk der nivåheving og
skolefokus skal bedres betydelig. Hans siste lansering er lærerspesialistene: flinke lærere i norsk
og matematikk som skal holde seg oppdatert i sitt
fag og få 48.000 kroner for dette. Ifølge ministeren
skal dette gjør det mer spennende og utfordrende å
være lærer. Det Røe Isaksen ikke tar inn over seg,
er hva hans spesialistopplegg gjør med resten av
kollegiet. Det store flertall i kollegiene vil mangle både 48.000 kroner og spenning/utfordring.
Denne metoden for kvalitetsheving og lønnsøkning synes jeg ikke er god.
Norsk skole har vært politikerstyrt helt fra Gudmund Hernes og er det fortsatt. Dette har gitt oss
en skole i stadig forandring, der reformene ikke
har rukket å feste seg skikkelig før neste reform
kommer. Man sier at ting tar tid, det vil si at noe
trenger tid for modning. Skolereformer er prosjekter som bør gis modningstid.
Finsk skole er organisert som en lærerstyrt
skole der politikerne holder fingrene borte fordi
politikerne i Finland har tillit til sine lærere. Ting
får modnes, og det skaper forutsigbarhet og små
kursjusteringer, hvilket medfører at elever og
lærere kjenner seg igjen fra år til år. Skolebiblioteket har en stor betydning i Finland. Dette minner
om norsk skole for 60 år siden, da det også var
disiplin i klasserommet, lærernes status i samfunnet var høy og lærerlønna var god, relativt sett.
Ikke alt var bedre før, men det er tankevekkende
at finsk skole lykkes med sine metoder, mens vi
ligger midt på rankinglista fra PISA-prøvene.
Hvor går vi så?
Etter min mening bør vi ikke innføre verken coacher eller superlærere med lønnspåslag på 48.000
kroner for å holde seg oppdatert i sitt fag og være
en glitrende faglærer i sitt kollegium.
Coacher fra konsulentfirmaer med høye honorarer skal med iver fortelle elevene at de må tenke
positivt. Ideen belaster skolens budsjett og er et
fremmedelement hentet fra næringslivet. Skolen
har hatt og har profesjonelle coacher, lærerne, som
skryter av elevene når det er fortjent. Like viktig
er det at elevene lærer å takle motgang. Livet har
både plussdager og minusdager.
Superlærerne finnes nok, men hvorfor skal
de få ekstralønn? Undertegnede tror at en slik
premiering av noen topper skaper misnøye, og
som forsøk på lærerlønnsheving er det klønete
og umusikalsk. Ministeren må nok finne på noe
glupere. Avlønning av lærere skjer etter en nokså
flat struktur, og den bør også lønnsopptrappingen
følge, selv om det blir mye dyrere enn å ta noen
håndfuller med superlærere og gi dem 48.000
kroner ekstra.
Noe av det mest spennende og framtidsrettede innen norsk skolepolitikk jeg har sett på
lenge, er Arbeiderpartiets satsing på å heve
nivået på og respekten for det praktiske arbeidet
i grunnskolen. Hvis skolen som alle nordmenn
går gjennom, slutter å drive som om alle skal ta
bachelor-/mastergrader, vil det være meget bra.
Å utsette oppsplittingen i teoretiske fag og yrkesfag til videregående skole, er for seint. Det er ikke
alle ungdomsskoleelever som er i stand til å fatte
brøkregning, geometri, det periodiske system,
arvelover med mer, eller klarer å skrive norsk
uten mange ortografiske og grammatikalske feil.
Imidlertid kan de ungdommene være noen racere
i forming, musikk, kroppsøving eller mekking av
mopeder på fritida. Mange av dem blir «mastere»
i praktiske gjøremål i sitt voksne liv. Vi må organisere grunnskolen slik at disse blir vinnere fram til
de er 16 år og går over i videregående skole.
Alt i alt gjøres det mye flott i norsk skole, men
utfordringene er store. Nå er tida inne for veivalg
i skolepolitikken, veivalg som skal føre oss inn i
tida når olje/gass gir mindre og mindre inntekter.
Fastlands-Norge skal brødfø oss.
«Vi bør ikke innføre verken
coacher eller superlærere
med lønnspåslag på 48.000
kroner.»
Utdanningsforbundet er
en organisasjon for pensjonistene
Bjørn L. Vaaland
medlem av
pensjoniststyret i
Utdanningsforbundet
FOTO PRIVAT
Profesjonen sitter i ryggmargen.
På medlemsmøtene i Stavanger er
engasjementet stort når lokallagsleder informerer om det som skjer
i forhandlinger og hva lokallaget
engasjerer seg i angående skoler og
barnehager i kommunen.
Den gode kontakten med lokallagsleder er en
viktig forutsetning for opplevelsen av tilhørighet.
Og dette er ikke spesielt for Stavanger. God dialog mellom pensjoniststyrer og lokallag fungerer
godt mange plasser i landet. Å se verdien av sitt
medlemskap medfører å være en del av organisasjonen og ikke isolere seg fra organisasjonen.
Hva så med økonomien rundt pensjonistenes
medlemskontingent på 504 kroner i året? Det er
Utdanningsforbundets politikk at medlemskontingenten er satt lavt. Pensjonistene har et fullverdig medlemskap unntatt når det gjelder lønn og
ansettelse. Organisasjonen har en kontingentfordelingsordning mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Kontingenten som tilføres lokallag og
fylkeslag, gjør at både fylkeslag og lokallag kan
finansieres godt. Tillitsvalgtes arbeidsoppgaver
og oppfølging av medlemmer krever frikjøp på
alle nivå.
Lokallagene får ca. 600 kroner per medlem av
medlemskontingenten. Her teller også pensjonistmedlemmene.
Mange pensjonister opplever at de ikke får noe
igjen av det en betaler inn. Her må vi snu tankene
våre. Som i Stavanger, og i lokallagene rundt i landet, er det gode økonomiske rammer til å drive
pensjonistarbeid. Lokallagsleder har et ansvar,
og med oppnevning av pensjoniststyrer kan mye
positivt skje. Jeg kjenner til flere lokallag som leter
etter pensjonister som kan være med å drive et
pensjonistarbeid. Subsidiering av medlemsmøter
er helt vanlig.
På Landsmøtet i 2012 skjedde det en positiv endring for pensjonistene. Forslag fra pensjoniststyret den gang ble oversendt Utdanningsforbundets
sentralstyre til en grundig gjennomgang. Arbeidsgruppa la fram resultatet i juni 2014, og sentralt
arbeidsutvalg, som hadde fått delegert oppgaven
å følge opp saken, konkluderte med behov for
vedtektsendringer. Det sittende pensjoniststyret
ser på bakgrunn av dette optimistisk fram mot
Landsmøtet i november 2015.
Hvorfor? Jo, fordi at det er lagt opp til vedtektsendringer som gir pensjonistene en innflytelse på
alle nivå i vår organisasjon. Det skal innkalles en
fra pensjoniststyret/pensjonistkontakt, til styrene
på alle nivå med tale- og forslagsrett.
De fem medlemsgruppene innbefatter også
pensjonister. Organisasjonen har en demokratisk
søyle gjennom valgte styrer på alle nivå og dermed en representativ demokratisk ordning for
medlemmene. Arbeidsgruppa som gjennomgikk
pensjonistenes medinnflytelse i organisasjonen,
konkluderte med at pensjonistene ikke skulle
være egen medlemsgruppe.
Alle pensjonistmedlemmer har stemmerett
på årsmøtene i lokallagene i organisasjonen. På
årsmøtene velges tillitsvalgte som representerer
medlemmene, først på fylkesnivå og deretter på
nasjonalt nivå. Det er naturlig at styrene stort sett
er representert av yrkesaktive tillitsvalgte. Derfor
foreslås vedtektsendringer som gir pensjonistene
fast representasjon med tale- og forslagsrett i alle
styrer på alle nivå. Dette kommer i tillegg til at
årsmøtene kan velge blant pensjonistene faste
styremedlemmer med fulle rettigheter og plikter.
Nytt fra i år er at alle medlemmene via internett
har anledning til å fremme kandidater til sentralstyret som skal velges på landsmøtet i november.
Denne ordningen har også pensjonistmedlemmene rett til å delta i.
Med eksisterende vedtekter er det ingen ting i
veien for å innkalle pensjonister til styremøter.
Mange lokallag og fylkeslag har allerede rutiner
for det. Der får vi positive tilbakemeldingene fra
lokallag og fylkeslag.
Blir vi som pensjonister i en yrkesorganisasjon
hørt? Det er Unio som er hovedorganisasjonen
vår. Leder av sentralt pensjoniststyre har plass i
Unio sin delegasjon i møtet med departement når
trygdeoppgjør og statsbudsjett skal drøftes. Pensjoniststyret sentralt ser igjennom argumentasjonene som skal fremmes via Unio. Dette er stort sett
de samme argumenter som kommer fra de andre
pensjonistorganisasjonene.
Unio er også kanalen for pensjonsforhandlinger.
Unio er en stor aktør her. Som pensjoniststyre har
vi et ansvar for å komme med innspill i argumentasjonsrekka for framtidige pensjonsordninger.
Det sentrale pensjoniststyret er optimister med
hensyn til medinnflytelse i organisasjonen vår. Vi
har et langt liv i en pedagogisk organisasjon. Alle
i sentralt pensjoniststyre deltar per i dag aktivt i
organisasjonens pensjonistarbeid både på fylkesog lokallagsnivå der vi bor. Derfor har representantene i styret god oversikt over vindene som
blåser i organisasjonen. Styret må ta de ulike valgene som er nødvendige når det er ulike meninger. Det er en viktig oppgave å se hele gruppen
pensjonister.
«Her må vi snu
tankene våre.»
39 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Innspill
Min dag på jobben
59 grader nord, en anelse vestover, noe sørover
og slakk krenging mot øst, ligger Rørenbygda.
«Ei lita» skogsbygd i fotenden av det mektige
Holtefjell.
I sentrum av dette skogkledte og jordepyntede stedet ligger
Røren barneskole. En skole som har fostret leger, politifolk, ingeniører, skuespillere, musikere, toppidrettsutøvere og sist, men
ikke minst, lærere. Det var det han ble. Lærer. En høstdag for 16 år
siden dro han ut i den store verden og lot seg danne på lærerhøgskolen i Tromsø. Ferdig utdannet, og klar til å erobre verden, falt
valget på skolen i hjembygda. Kort i nakken, rak i ryggen og med
hodet fylt opp av didaktikk, pedagogikk, algoritmer, grammatikk
og kongerekka tok han fatt på lærergjerningen. I dag, 10 år etter
og fremdeles kort i nakken, men litt mer fyldig rundt bringa, står
han og underviser barn/ungdom høst, vinter og vår.
Den typiske dagen handler ikke om å rette ut en skjev pedalkring, eller fikse kardangkoilen på en Triumph. Dette er et annet
slags håndverk. Håndverket som handler om å møte vidt forskjellige mennesker med ulikt opphav og foresatte. Yrket hvor
en tørker tårer og snørr, plastrer knær og bedriver sjelesorgstøtte
på høyt nivå, samt benytter seg av relasjonskompetansens samtalemønster for å få en elev til å forstå at det kan være lurt å følge
litt med. Dette er yrket med tusener av sider med gode teorier,
men ingen fasiter. Dette er jobben hvor du får kjeft av foresatte
fordi poden eller podinnen ikke ble valgt ut som Lucia. I dagliglivet møter jeg elever som den ene dagen gir meg en klem,
mens jeg neste dag kan blir bedt om å dra dit sola ikke skinner. Klasserommet, hvor interaksjonen mellom barn og voksen
skjer, er hjertet i mitt virke. Det er her jeg har dem i min hule
hånd når opplegget er striglet, interessant og hvor læringsutbyttet er høyt. Det er i klasserommet feilene mine kommer fram.
Det er her jeg ikke alltid ser han eller hun som trenger hjelp.
Det er her noen opplever å bli urettferdig behandlet, samt ikke
får hjelpen som de venter på. Læringsrommet er arenaen hvor
min profesjonalitet må og skal komme til uttrykk. Det er her
jeg må bruke forskningsbasert kunnskap og sette denne inn i
undervisningskonteksten.
Klasserommet er også stedet hvor latteren sitter løst, og hvor
pennen kan løpe løpsk. I dette rommet veksles det mellom
tradisjonell arbeidsro, uro, korrigeringer, kveruleringer, gruppearbeid, individuelt arbeid, PC-bruk, nettbrett og fremføringer. Som lærer må jeg samhandle med 20 elever samtidig
og sannsynligvis ta hundrevis av valg i løpet av en time. Min
arbeidsdag handler om valg. Måten jeg møter Pål på, bestemmer gjerne hans reaksjonsmønster. Hvordan jeg snakker til Kari,
bestemmer hennes tilsvar. Mine valg av metodikk bestemmer
barnets læringsutbytte.
40 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Lasse Haugen
lærer
FOTO PRIVAT
Opplevelsene av mitt virke kan beskrives som de fire årstidene:
Høsten med sin uforutsigbarhet, mørke og kraftige stormer,
sier meg mye om lærere og elevers emosjonelle reise. Fra det
koselige, lune mørket, til hverdagens stormer med uoverensstemmelser og krangler. Høst betyr å virvle opp og gjøre klart
for noe nytt. Det kan være utvikling i vindkastene og kunnskap
i stormene.
Vinteren med sin kulde og klare stjernehimmel beskriver elevenes undringstrang og de gangene de ser stjernehimmelen. Vinter er bildet på tusener av stjerner en kald desemberkveld. Disse
stjernene er et barns tanker. Noen tanker stråler, mens andre
skinner svakt. Tenk deg øyeblikket når eleven får øye på «sannheten» i sitt indre teleskop. Min jobb er å justere teleskopet for å
gjøre stjernene noe klarere.
Våren er morgendagen. Det er når elevene utvikler seg. Det
spirer, gror, de har lært noe nytt og modnes og dannes. Ny lærdom legges oppå gammel. Vår betyr tanker og ny kunnskap i strie
strømmer. Akkurat som når elvene våre går over sine bredder.
Elevers tilstedeværelse og oppdagelsestrang kan være massive og
utfordrende som våre vårflommer. En lærer demmer opp, stabler
sandsekker og leder barnets flom ut i det store havet.
Sommeren er frihetens kvarter. Vi puster, får litt avstand og forbereder oss til nye møter, kanskje med nye lærere, elever eller
skole. Sommeren med sin svale vind og bølgesang er elevers
drømmedag. Tanker som slår inn og minner som setter spor. Det
å lytte til konkyliens bølgesus og stemmene fra havet gir barna
fred og ro.
Min arbeidsdag handler om valg, interaksjon, profesjonalitet, tåle
å få kjeft, våge å prøve nye ting, lojalitet, ta til seg massiv ros og
ikke minst beskytte et barns integritet. Det å være lærer betyr
å våge å gjøre en forskjell og å inneha en stemme som tar vare
på og utdanner framtidens mennesker. Dagens barn og ungdom
er dem som skal rette opp feilene generasjonene før dem har
forårsaket. Som lærer er jeg med på å forme og utdanne morgendagens stemmer.
Jeg er glad for at jeg ble lærer i Øvre Eiker, og denne 10 år gamle
reisen med alle mulige treffpunkt med forskjellige individer, har
formet meg til den jeg er i dag: Lærer i ord og gjerning, og menneske med feil, mangler, styrker og livsgnist.
«Opplevelsene
av mitt virke
kan beskrives
som de fire
årstidene.»
Grunnleggjande ferdigheiter
Digital kompetanse er
ikkje ei grunnleggjande
ferdigheit.
Øistein Paulsen
lærar ved Nygård skole i Bergen
FOTO PRIVAT
er komprimert bruk av talrekka i
stigande rekkefølgje. Subtraksjon
er komprimert bruk av talrekka i
søkkande rekkefølgje. Multiplikasjon
er komprimert addisjon og divisjon
er komprimert subtraksjon.
Eigentleg står vi igjen med tre
grunnleggjande ferdigheiter: Munnleg kompetanse, skriftspråkleg
kompetanse og rekning eller talkompetanse.
Digital kompetanse er ikkje ei
grunnleggjande ferdigheit. Skal du
bruke digitale verktøy, må du ha
kompetanse på mange felt. Det eg
har definert som grunnleggjande
ovanfor, er berre nokre. Det digitale
verktøyet endrar seg heile tida. Digital kompetanse var noko heilt anna
for tretti, tjue, ti eller berre for fem år
sidan. Noko som er grunnleggjande
endrar seg ikkje så raskt. Å ta inn og
behalde digital kompetanse som ei
grunnleggjande ferdigheit i Kompetanseløftet, byggjer på eit sviktande
grunnlag.
Lyst til å skrive i
spesialpedagogikk?
07 Spesia
lpedagogikk
nland,
2014
anning
Hva er en
Eldar
ktlærer
d Egge
der nå
god skole?
esten har
I to
evet
iser
07 spesialpedagogikk
2014
årsabonneme
nt kr 450,–
04 Hva er
en god skole
? 12 Egge
og kappa
-modellen
– en skole
historie
18 God skole
36 Toalettren
start for uroli
ing av en
ge barn
voksen utvik
24 Kalle,
lingshem
boken
met elev
til
et i
ed
d,
g
e
•
•
•
barn
•
rt for urolige
•
God skolesta
I tillegg til artikler
tar vi gjerne imot
kortere innlegg som
bl.a. kan være:
Egge-modellen
I «Dag og tid» 20. februar 2015 seier
kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen: «No er digital kompetanse
innarbeidd som ei grunnleggjande
ferdigheit i skulen. Og det er ikkje
aktuelt å ta det ut.»
La oss sjå litt på kva ei grunnleggjande ferdigheit er for noko, og sjå
på kvar digital kompetanse høyrer
heime i ei slik vurdering.
Kunnskapsløftet set opp fem grunnleggjande ferdigheitar: uttrykkje seg
munnleg, lese, rekne, uttrykkje seg
skriftleg og bruke digitale verktøy.
«Grunnleggjande» kan jamførast
med «fundamental», altså at denne
ferdigheita er det fundamentet som
andre ferdigheiter byggjar på. Ei
ferdigheit får vi gjennom øving og
arbeid. Ein sans er medfødt. Alle
kunnskapane våre byggjar på visuelle eller auditive inntrykk tatt inn
gjennom sansane. Vi arbeider med
inntrykka og gir dei eit uttrykk
enten ved tale eller skrift. Når vi får
eit sanseinntrykk, enten gjennom
syn, hørsel, smak, lukt eller taktilt,
så er det medfødt. Skal vi fortelje om
inntrykka, må vi lære korleis. Vi må
tileigne oss ei ferdigheit.
Den første ferdigheita er tale. Når
vi kan snakke, kan vi kommunisere
med omverda. Det lærer vi oss ved å
bruke auditive inntrykk og lære oss å
bruke språklyder på same måte som
andre medlemmer av fellesskapet.
Det er ei grunnleggjande ferdigheit.
Å lese er å avkode skriftlige teikn og
sette dei saman til ord og setningar.
Det er ei grunnleggjande ferdigheit.
For å kommunisere med andre som
produserer tekstar som vi kan lese,
må vi sjølve lære å produsere tilsvarande tekstar. Vi må lære å skrive.
Det er ei grunnleggjande ferdigheit.
Snakke, lese og skrive heng saman.
Den eine støttar og er avhengig av
dei to andre i livet til eit menneske
som har alle sansane intakte. Om ein
sans manglar, kan desse grunnleggjande ferdigheitene likevel lærast og
utviklast vidare: Ein blind kan lære
å snakke, lese og skrive, ein døv kan
lære å lese og skrive, og ein stum kan
lære å lese og skrive. Men om ei ferdigheit byggjer på ei eller fleire andre
ferdigheiter, er ho ikkje grunnleggjande. Digitale ferdigheiter byggjer
på blant anna lese- og skriveferdigheiter. Ei ferdigheit som byggjer på
andre ferdigheiter, er ikkje grunnleggjande. Snakke, lese og skrive er
primære ferdigheiter som alle andre
ferdigheiter er avhengige av for å
kunne lærast og utviklast. Alle andre
ferdigheiter byggjer på dei primære
ferdigheitene og er derfor sekundære. Digitale ferdigheiter er altså
sekundære og ikkje grunnleggjande
ferdigheiter. Kva er da «grunnleggjande ferdigheiter»?
Å lytte er ein sans. Først når vi kan
kjenne igjen lydar, tolke dei og gi dei
ei tyding, blir det ei ferdigheit. Denne
ferdigheita går saman med ferdigheita «å snakke», som er ei produktiv ferdigheit som må lærast. Desse
ferdigheitene heng så tett saman at
vi må gi dei eit felles namn: Samtalekompetanse. Her vekslar vi mellom den reseptive ferdigheita som
er å lytte og forstå og den produktive ferdigheita som er å gi respons
på mottatte inntrykk som er auditiv
og eventuelt visuell dersom ein ser
avsendaren. Det visuelle består av
mimikk og kroppsspråk.
Lesing er ei reseptiv ferdigheit som
består av avkoding av ein tekst og
tolking eller forståing av avkodinga.
Skriving er ei produktiv ferdigheit
som består i å lage ein bodskap der
ein avsendar formidlar ein bodskap
til ein mottakar. Lesing og skriving
kan vi slå saman til ei ferdigheit som
vi kan kalle skriftspråkleg kompetanse.
Rekning er ei grunnleggjande
ferdigheit. Vi kan handsame og formidle tal utan å ha felles språk. Tala
er det heilt grunnleggjande. Frå talrekka går ein over til addisjon, som
Erfaringer fra praksis
Metodiske tips
Debattinnlegg
Kommentar til aktuelle spørsmål
Bokmeldinger
Bruk adressen:
Redaksjonen@spesialpedagogikk.no
41 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Debatt
Meiningar
på nettet
Redaksjonen i Utdanning tek imot
langt fleire meiningsytringar enn det
er plass til i bladet. Dei fleste vert
publiserte i nettutgåva vår,
utdanningsnytt.no.
Her følgjer presentasjon av
nokre meiningsytringar:
Taushetsplikt på bekostning
av barnets beste
Vi må ikke bruke taushetsplikten til
hinder for barnets beste. Hvis ingen
stopper mobberne, vil de fortsette å
utvikle seg i negativ retning, skriver
Annette Åsland. [10.03.]
Barneblikk på Max Hermansen
Jeg er redd for at vi skal ha mennesker inn i den aller mest sårbare
perioden av barns liv, som forfekter
et syn som ikke er forenlig med det
jeg ønsker at mine barn og elever
skal ha med seg, skriver Sandra
Sandøy. [02.02.]
Biblioteket i Hargeisa
For å jobbe mot hat og ekstremisme
må vi utfordre våre egne forestillinger, og støtte demokratiske
krefter og utvikling i de landene som
trenger det. Det holder ikke bare å ta
avstand fra terror, skriver Espen Lia.
[13.01.]
Organisasjonen
Pensjonistene
i Utdanningsforbundet
Jeg satt i pensjoniststyret i Nordland fra 2009 til
2012. Da hadde vi i ca. ett år diskutert hvordan
pensjonistene i Utdanningsforbundet burde organisere seg for å tilhøre en forening/organisasjon
som kunne ivareta pensjonistenes interesser, og
slik jeg husker det, endte vi opp med å anbefale
at en tilknytning til Landslaget for offentlige
pensjonister (LOP) ville være det mest naturlige.
Det kom sågar et tilbud fra LOP om å bli fullverdige medlemmer der. Dette var så vidt jeg husker
i 2011. Nå skriver vi 2015, og hva har skjedd på
snart fire år? Jo, vi har gått flere skritt bakover!
Det sentrale pensjoniststyret ønsker ikke å
arbeide for en tilknytning til LOP, men arbeider
for at vi skal ha «fulle» rettigheter i Utdanningsforbundet, hva nå det betyr. Man må nok en gang
minne om at Utdanningsforbundet er en organisasjon for yrkesaktive og ingen pensjonistorganisasjon. LOP er en pensjonistorganisasjon kun for
pensjonister, som arbeider for gruppen pensjonister. Jeg kan overhodet ikke forstå hvorfor det skal
utredes/forhandles hvordan pensjonistene kan
få fulle rettigheter i Utdanningsforbundet. Det
er jo en blindvei; vi har strengt tatt ikke noe der å
gjøre; vi kan like godt melde oss inn i Den Norske
Turistforening, Motorførernes Avholdsforbund
e.l., de har heller ingen forhandlings-/drøftingsrett
hva gjelder pensjonistenes kår. Da vi var yrkesaktive, meldte vi oss inn i en organisasjon som skulle
ivareta våre interesser overfor arbeidsgiver, og
vi hadde ikke særlig positive tanker om de uorganiserte som reiste som gratispassasjerer. Men
hva er det vi nå legger opp til; det er jo nettopp å
være gratispassasjerer som lar andre tale vår sak!
Hva får vi igjen for kontingenten på 504 kroner
Innsenderen finner grunn til å minne om at Utdanningsforbundet er en organisasjon for yrkesaktive. Bildet er fra
landsmøtet på Lillestrøm i november 2012.
FOTO TOM-EGIL JENSEN
vi betaler pr. år? Ikke mye. Kontingenten i LOP er
200 kroner i året, og i tillegg kan en melde seg inn
i LOPs lokalavdeling til 100 kroner i kontingent.
Nei, legg bort arbeidet med å bli bedre representert i Utdanningsforbundet, det er en forening
for yrkesaktive, og få fart på arbeidet med at vi
blir medlemmer av LOP. Jeg viser til Johannes
Bolstads innlegg i Utdanning nr. 5 i år. Jeg støtter
hans tanker. Men nå må noen få ut fingeren og
gjøre noe! Det har gått sju år siden vedtaket om
pensjoniststyre sentralt og lokalt i Utdanningsforbundet, men hva har vi oppnådd? Det er vel det
som kalles supperåd.
Fritz Otte
Til «Professor er bekymret for at guttene kjeder seg i klasserommet» på utdanningsnytt.no
Gutter oppdras etter et utdatert ideal
Den australske professoren Anne Bamford er
bekymret for at norske gutter kjeder seg i klasserommet, skriver utdanningsnytt.no.
Vi oppdrar fortsatt gutter etter et ideal som ble
utdatert i 1950! Gutter som heller sitter inne med
42 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
en bok enn å spille fotball eller fly rundt i skogen,
eller er skoleflinke, blir systematisk latterliggjort
både av andre elever, lærerne som burde ha visst
bedre og i media.
Begynn å akseptere at det ofte er de guttene
som er mest interessert i idrett og friluftsliv, som
er de svake elevene og som sitter fast i et utdatert «gutteideal».
O.J. Malm
Til «Oslo skroter forsøk om arbeidstid»
på utdanningsnytt.no
Kven forvaltar den
pedagogiske profesjon?
Dette intense ynsket om bunden
arbeidstid kjem frå bedriftsleiarkulturen dei siste 20 åra. Den pedagogiske
arena er i ferd med å verta overtatt av
økonomar. Her er Norsk Skolelederforbund klar i sin tale, dei er dyktige
på klar formidling, i motsetning til
leiarrådet i Utdanningsforbundet.
Sistnemnde meiner akkurat det same,
men nyttar ein ullen retorikk. I ein
organisasjon som skal vareta ulike
interessegrupperingar av fagfolk/profesjonsutøvarar, kan det vel vera ein
viktig suksessfaktor å sende tvitydige
bodskap?
Ein organisasjon som skal vareta
både arbeidstakarar og arbeidsgjevarar, må sjølvsagt velja «den gylne
middelveg», som er omtalt i tankegangen til Aristoteles. Ein kan undra
seg over om dette er ein god strategi
for lærarstanden som arbeidstakarar.
Argumentasjonen for samanslåinga
til Utdanningsforbundet i 2002 var
nettopp at «kjøttvekta» ville gje
lærarane god utteljing økonomisk.
Men har dette hatt nemneverdig
effekt, bortsett frå auke av lokale
lønstillegg, utvida skoleår og auka
administrasjon? Er det slike prinsipp
lærarorganisasjonane vil ha? Ein auke i
frekvensen av administrative personar
er vel neppe til å unngå ved meir og
meir detaljstyring.
Eit alternativ til den einsidige
karrierestigen som fagforeiningane
i skolesektoren legg seg på, kunne
kanskje vera på sin plass? Kunne ein
organisasjon med parallelle administrative og faglege leiarfunksjonar vera
ein modell? Rektorskolen vil sannsynlegvis vera ein arena for å utvikle den
økonomisk-administrative delen av
skoleverket. Tendensane kan ein sjå
alt i dag. Byråkrati og skolebyrådar tek
styringa på innhaldet i skolen. Men det
er vel ein arena for kunnskapsministeren og Stortinget, ikkje kommunale
politikarar? Den kommunalpolitiske
leiinga har sjølvsagt mange oppgåver
med rammefaktorar som skolebygg,
nok undervisningskapasitet og lønsutvikling om dei ikkje fullstendig skal
gjera lærarstanden til funksjonærar
med bunden arbeidstid.
Ein oppegåande lærarstand er
sjølvsagt ein viktig samfunnsaktør.
Det viste vel åtaket på lærarstanden
da lærarar frå heile landet i 1942 vart
tvangssendt til Kirkenes på grunn av
motstand mot sitjande regjering?
I 1988 var det eit anna «læraropprør» med eit samla lærarkorps, sjølv
om det ikkje hadde så stor effekt på
lønsutviklinga, var det iallfall ein solidaritetsmarkering. Men kva er viktig
i denne prosessen med å utvikla skolen? Skal skolen vera ein samfunnsbyggjar, må kanskje lærarstanden få
mot til å tenka sjølvstendig og forvalte
sin eigen arena, dei er vel trass alt profesjonsutøvarane på dette feltet?
J.M. Rinde
Kjelder:
Rollemodeller fra
arbeidslivet vil gjerne
besøke klassen din
GRATIS FOR SKOLENE
– INSPIRERENDE FOR ELEVENE
På rollemodell.no har vi over 1000 rollemodeller som besøker
skoler og forteller om jobben sin, utdanningsvalget sitt og
kanskje litt om seg selv. De har alle realfaglig bakgrunn, og de
har alle lyst til å bevisstgjøre unge som skal velge utdanning.
Noen av rollemodellene studerer fortsatt, andre er i full jobb.
Våre rollemodeller er spredt over hele landet slik at alle skoler
skal finne rollemodeller i sitt nærmiljø. Skolene tar kontakt
med rollemodellene via vår nettside og inviterer dem til
skolebesøk. Besøket varer i ca. 1 skoletime, og passer godt
f.eks. i faget Utdanningsvalg.
VI HAR GJORT DET LETT FOR
DEG Å FINNE DEM
Aristoteles: Den nikomakiske etikk.
Oversett v/Rabbås, Ø og Stigen, A.
Bokklubbens dagens bøker. Oslo
1999.
Oslo kommune og utdanningsbyråd
Anniken Hauglie (H) kjem ikkje til å
gjennomføre forsøket med meir bunden
arbeidstid, som var ein del av tariffavtalen
frå i fjor.
Molander, A. og Terum L: Profesjonstudier, Universitetsforlaget 2008
Svartefoss, E: 5-årsnatta. Systrond
Sogelag 1994
ARKIVFOTO KARI OLIV VEDVIK
43 | UTDANNING nr.7/10. april 2015
Debatt
Årsmøteresolusjon 2015
Støtte til pilotene i Norwegian
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Halden ønsker
å uttrykke sin solidaritet med pilotene og deres
kamp under streiken i Norwegian.
Streiken handlet om prinsipielle spørsmål i
arbeidslivet. Det var en lovlig streik, som arbeidsgiveren tok brodden av ved streikebryteri. Organiseringen av selskapet framsto som en omgåelse
av arbeidstakernes rettigheter, der forhandlings-
retten og stillingsvernet ble overkjørt. Pilotenes
kamp for trygge arbeidsplasser og en tariffavtale
med sin reelle arbeidsgiver, representerer viktige
prinsipper for et ryddig arbeidsliv. Hvis det Norwegian sto for under streiken, vinner fram, kan det
få stor smitteeffekt i deler av arbeidslivet. Bruk
av bemanningsbyråer og uklare tilsettingsforhold
brer om seg internasjonalt og kan ødelegge den
skandinaviske arbeidslivsmodellen. Vi betrakter
dette som fagforeningsknusing, og vi ber Unio
forsterke kampen mot slike tendenser i norsk
arbeidsliv.
Utdanningsforbundet Halden
årsmøtet
Årsmøteresolusjon 2015
Lønsutvikling for lærarar
Det nye garantilønssystemet legg opp til meir personleg
løn og mindre vekt på objektive kriterium, åtvarar
Utdanningsforbundet Bømlo.
Utdanningsforbundet Bømlo er uroa over lønsutviklinga for lærargruppene. Førebelse tal frå
Teknisk berekningsutval syner at undervisingsgruppene også i 2014 kjem dårleg ut samanlikna
med dei fleste andre lønstakarar. Denne langvarige trenden skuldast ikkje streiken åleine.
Grupper med lang utdanning i offentleg sektor
sakkar etter tilsvarande grupper i privat sektor.
Undervisingsgruppene sakkar etter andre grupper
i offentleg sektor.
Frå 1. mai 2015 vert det nye garantilønssystemet innført. Me fryktar nytt system vil føre til
framleis svak lønsutvikling. Særleg to moment
gjer oss uroa:
1. Det nye systemet vidarefører ordninga med
lokale forhandlingar. Lokale forhandlingar undergrev sentral lønsdanning. Størst mogleg del av
lønsmidla må fordelast sentralt.
2. Det nye systemet, slik me ser det, legg opp
til lokal lønsdanning prega av meir personleg løn.
Dette strir mot vårt krav om felles, objektive
lønskriterium. Arbeidsgjevar ønskjer auka bruk av
avansementsstillingar, spesialistordningar og karrierevegar, med diffuse kriterium for tildeling og
lønstillegg. Me fryktar dette samla sett vil undergrave kompetanselønssystemet me har i dag.
Nytt garantilønssystem vil ikkje vere til hinder
for at kommunane kan gje grupper ytterlegare
lønsauke, til dømes for å rekruttere. Men slike
lønsløft må kome i tillegg til sentrale lønstillegg,
ikkje som erstatning for desse!
Arbeidet for å styrke sentrale forhandlingar
må intensiverast. Sentrale, kollektive avtalar er
avgjerande for å få eit lønsløft fot våre grupper,
som igjen er avgjerande for auka status og rekruttering til yrket!
Utdanningsforbundet Bømlo
ILL. FOTO HARALD F. WOLLEBÆK
Kvalitet
Etterutdanning viktigere enn videreutdanning
For å full effekt av såkalt satsing på kollektiv utvikling må man satse på etterutdanning. Utgangspunktet må være fagene i skolehverdagens undervisning
og læringspraksis og hvis mulig kollegabasert.
Etterutdanningen er den som skal løse ut grunnutdanningen og koble den til arbeidslivet. I dag er
videreutdanning hypet på bekostning av etterutdan-
44 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
ning. Studiepoeng teller mer enn anvendelighet i
hverdagen. Grunnen til at videreutdanning er prioritert må være at skoleeier i tilsettinger ikke i tilstrekkelig grad har vektlagt omfanget av og kvaliteten
på grunnutdanningen. Med god nok grunnutdanning,
trengs bare etterutdanning: billig, kan kjøres lokalt,
kan bruke lokale og ofte egne ressurser, helt andre
og mer effektfulle læringsformer enn kurs som har
det svakeste læringspotensialet. Universitet og
høgskoler kan i dette arbeidet ha tilretteleggingsog veiledningsroller og kanskje selv lære mye om
skole.
Trond Lygre
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held
du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for
å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd
på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no
Barnehagar
Resolusjon frå årsmøtet
Det skjer mykje innanfor barnehagesektoren. Akkurat som i skulen er
det strid om arbeidstid. Utdanningsforbundet Austevoll krev at ved dei
neste forhandlingane om arbeidstidsavtale til barnehagelærarane
må Utdanningsforbundet vera meir
offensive når det gjeld å sikra gode
arbeidsvilkår for barnehagelærarane
med tilstrekkeleg tid til eige for- og
etterarbeid. Barnehageeigarane må
vera meir villige til å imøtekoma våre
krav for å sikra best mogleg kvalitet
i barnehagen. Utdanningsforbundet
må vera villig til å trø hardare til.
Barnehagelærarane stod solidarisk
opp for lærarane i deira strid om
arbeidstidsavtale i skuleverket, og
det same vil skje motsett.
For tida er det også ute forslag til
endring av barnehagelova som kan
føra til at barnehageeigar, og ikkje
som i dag, styrar og pedagogisk leiar,
skal avgjera kva system, metode og
verktøy som skal brukast i vurderings- dokumentasjonsarbeid. Me
meiner profesjonsutøvaren må ha
metodefridom for elles kan ein lett
hamna i meiningslaus bruk av tid,
med kartlegging for kartleggingas
skyld, som til dømes bruk av eit
bestemt språkkartleggingsverktøy
på alle barn, sjølv om det er lite føremålstenleg for mange av dei. Det
kan føra til at ein gjer barnehagelærarprofesjonen til funksjonærar med
instrumentell læring som grunnlag
for arbeidet.
Me meiner at bemanningsnorm og
gruppestorleik må bli gjort tydeleg
i barnehagelova. 50 prosent pedagogdekning må vera eit minstekrav.
Det må også sikrast ein tilstrekkeleg
styrarressurs, og styrar i alle barnehagar slik at dei viktige leiaroppgåvene i barnehagen blir varetekne på
ein god måte.
Utdanningsforbundet Austevoll
ØNSKER DU MER TVERRFAGLIG KUNNSKAP
OM BARN OG UNGE?
En master i Forebyggende arbeide med barn og unge venter på deg. Studiet gir deg en sammensatt
kompetanse i å forstå og forebygge risiko knyttet til oppvekst i et flerkulturelt samfunn. Vi vektlegger
et godt læringsmiljø med tett oppfølging.
SØK INNEN 15. APRIL
LES MER PÅ hit.no
45 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Kronikk
Frå religiøs til vitskapeleg
heilskapsforståing
Asbjørn Geithus
pensjonert historielærar
FOTO PRIVAT
Eit eige fag om utviklinga frå Big
Bang til vår tid vil gje perspektiv
på mennesket sine særs korte liv
i universet. Eit slikt fag vil gje forståing av at alt oppstår og går til
grunne i historia.
ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no
Vi lever i ei tid då kunnskap vert vidareutvikla i
høgt tempo. Eitkvart moderne menneske skjønar
at mykje av kunnskapen som i går rådde grunnen
på sitt felt, ikkje lenger er den beste kunnskapen
tilgjengeleg. Vi og vår tid er ikkje slutten på historia. Sjølvsagt forstår vi det. Men det er merkeleg
krevjande å sjå og forstå seg sjølv som ein liten bit
mellom fortid og framtid.
Tidsrammene i våre altomfattande
forteljingar
«Dette faget skal vere
objektivt og lære om
utviklingshistoria til
materien. Moderne
religiøse menneske vil
finne rom for sin religiøsitet
innanfor dette faget.»
46 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Ein del kristne kan ved å studere sin bibel finne ut
at den allmektige Gud skapte alt for om lag 6000
år sidan. Men denne forteljinga fungerer i dag i det
norske samfunn berre for eit fundamentalistisk
mindretal. Tidsramma er håplaus, ikkje berre for
dei velutdanna. Kjerringa kom heim frå butikken,
der praten hadde gått om dei store spørsmål. Med
skrekk i røysta kunne ho fortelje sin betre halvdel at sola ville vere utbrend om seks millionar
år. Mannen som hadde meir solid forhold til store
tal, kunne trøyste: Nei, ikkje seks millionar år. Seks
milliardar år! Då roa ho seg. Vitskapen har kome
fram til ei tidsramme for universet der starten
var Big Bang for 13,7 milliardar år sidan. Sola vart
danna for 4,57 milliardar år sidan. Sola forbrenn
enorme mengder materie kvart einaste sekund. Og
om millionar av år vil endringar på sola medføre
at menneske ikkje kan leve på jorda. Men vi kan
då sakte uroe oss for det også innan ei tusen- eller
hundreårsramme.
Homo sapiens og forståing
Homo sapiens har ei fartstid på om lag 200.000
år, og har utvikla sivilisasjonar i om lag 6000 år.
Enkle og etter kvart altomfattande religiøse rammeforteljingar vart skapte og rådde grunnen nes-
ten fram til i dag. Men ein bit her og ein bit der som
braut med religionen sitt verdsbilde, sprengde seg
fram. I Europa miste jorda status som sentrum i
verda. I 1543 la Kopernikus fram sitt heliosentriske
verdsbilde. Tidleg på 1700-talet reflekterte Auguste
Comte omkring utviklinga av mennesket si forståing av verda. Han såg tre fasar; først kom den teologiske, så den metafysiske og til sist den positive.
I den positive fanst ikkje lenger ånder som drivkrefter, berre positive storleikar som mennesket
kunne utvikle innsikt i. Charles Darwin publiserte
i 1859 eit verk han hadde arbeidd med i mange
år: «On the Origin of Species by Means of Natural
Selection, or the Preservation of Favoured Races in
the Struggle for Life». Mange såg at hans måte å
forstå endringar i livsformer måtte kollidere med
kyrkja sitt tankesystem. Dei 6000 åra sidan Gud
skapte alt vart sprengd som tidsramme. Debattane
rasa. Men vitskapsmannen Darwin konsentrerte
seg om viktigare emne: Meitemakken sin funksjon
for danning av moldjord.
Kunnskapen om materien
har ekspandert
Thales frå Milet, som levde for 2600 år sidan, har
fått æra for å kome fram til den grunnleggjande
tanken om at alt er i rørsle; panta rei. I moderne
tid har vitskapen fylt på med innsikter som stadfester både Thales og Darwin. Inntil for tre hundre
år sidan trudde ein at universet var sett saman av
fire grunnstoff, luft, jord, eld og vatn. Rundt 1860
hadde ein funne over 60 grunnstoff. I 1869 kom
russaren Dimitrij Mendelejev med det periodiske
systemet, ei systematisk oppstilling av grunnstoffa
etter stigande atomnummer, det vil seie etter talet
protonar i kjernen. No er 118 grunnstoff funne.
Darwin fann fossil av sjødyr langt oppi Andesfjella og forstod at jordoverflata er i rørsle. Kartlegginga av havbotnen tok viktige steg under og
etter 2. verdskrigen. Og ein fann at også havbotnen
er i rørsle, med fjellkjeder og dalar. Med funn av
spor etter same planterestar på ulike kontingent
fann ein at kontinent måtte ha hange saman og
vorte skilde; ideen om Pangea fekk vitskap på
beina. Med utviklinga av satellittar kan ein no
måle at Amerika og Europa aukar avstanden seg
i mellom med 1,5 cm årleg, 15 km på ein million
år. Tidslinja frå Big Bang får innplassert nye bitar
i aukande tempo, og bitane fyller ut ei saman- >
47 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Kronikk
hengande utvikling. Den religiøse tenkinga ser på
mennesket som noko eineståande, ja som sjølve
målet for historia. Etter Darwin kom førestillinga
om «the missing link». Dette steget i utviklinga
plasserer vitskapen som ein av uendeleg mange
linkar. I eit tidsperspektiv på nokre hundre år går
den store forteljinga frå ei rein religiøs forteljing til
vitskapen si forteljing. Vitskapen fyller ut sine forklaringsdelar i aukande tempo. Dinosaurbein og
andre funn viser ei utvikling over millionar av år.
Moderne religiøse menneske har lagt vekk mykje
av det som kolliderer med vitskapen. At Gud står
bakom alt og har laga til alt vitskapen avdekkjer,
er ein posisjon som kan leve saman med all vitskapeleg utvikling.
Skulen i samfunnet
Men kva verknader får all denne nye kunnskapen
på korleis skulen formidlar den store forteljinga
om alt? I vår tid har den statiske tenkinga måtta
vike plassen for ei dynamisk tenking på alle felt.
Samfunna våre vert endra, og ymse institusjonar
må endre seg også. Skulen er eitt døme. Den første norske skulelova i 1739 hadde faga kristendom, lesing, skriving og rekning. Konfirmasjon
gjorde ein viss allmennkunnskap naudsynt. Med
den moderne tid kom nye skulelover med nye
fag. Utvikling av produktivkrefter og kunnskap
på alle dei felt påverka sjølvsagt også den norske skulen. Og produksjonslivet kravde ein skule
som leverte kunnskap det framveksande samfunn
trong. Kunnskap innan teologi, gresk og latin fekk
redusert status. Den nye gymnaslova frå 1896 innførte reallinje og engelsklinje. Framandspråk var
ikkje reiskap for å studere bibel og kyrkja sin tradisjon. Framandspråk i skulen måtte veljast etter
kva som var funksjonelt i den moderne tid. Men
statskyrkjeordninga heldt fram. Prestane hadde
framleis tilsyn med skulen, og Gud sin posisjon
og tilhøyrande verdsbilde vart ikkje rørt ved. Dette
kunne ikkje vare lenge, av fleire grunnar.
Plassen til kristendom i skulen
Sekulariseringa i samfunn og kulturliv har auka
på. Og Noreg har opplevd eit aukande tal innvandrarar med anna tru. Statskyrkjeordninga der
skulen hadde ansvar for å lære opp alle i kristen
tru, levde på oppseiing. I lærarutdanninga hadde
kristendomskunnskap lenge status som eit stort og
obligatorisk fag. I 2003 føreslo departementet å ta
vekk statusen som obligatorisk. Stortinget avviste
det, men reduserte faget noko, til eit obligatorisk
48 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
fag med 20 studiepoeng. Grunnskulelærarutdanninga fekk i 2009 eit nytt obligatorisk fag, pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Samstundes vart
religion, livssyn og etikk (RLE) gjort til valfag. Striden omkring kristendomen sin plass i skulen går
vidare, no med omfanget av K-en i KRLE avgjort
av Stortinget.
Fredeleg sameksistens
Med eit meir sekulært og kulturelt samansett
samfunn finst det berre ein farbar veg om ein skal
halde fram med ein skule for alle.
Med trus- og organisasjonsfridom får kvart religiøse samfunn syte for trusopplæringa av barna
sine. Og alle trussamfunn må få offentlege tilskot
til sitt arbeid etter same reglar. Ulike rammeforteljingar kan leve i fredeleg sameksistens, som i
Noreg no. Der er rom for alle slags religionar, og
ulike variantar av fundamentalistar kan leve med
sine førestillingar innanfor denne sameksistensen.
Men både i historia og i vår samtid finn vi blodige
samanstøytar der deltakarane meinte og meiner
ulik tru er ein viktig grunn til å slåst mot dei vantru. Litt ekstremistar greier eit tolerant samfunn
å leve med, men med mange kan det verte problematisk.
Vitskapeleg heilskapsforståing i
skulen
Etter fullført skuleløp i norsk skule skal ein ha lært
eit pensum med grunnlag i den beste kunnskapen
samtida kjenner. Ein kan ikkje endre og fylle på
pensum i skulefag kvart år for å få med det siste
nye. Men alle fag har sin grunnkunnskap, som
skulen må formidle. Nye læremiddel kjem relativt
ofte. Og tilgang til internett gjev ein veg der særleg
interesserte kan finne påfyll. Fagområde vert kontinuerleg utvikla. Vi kan spekulere omkring korleis kunnskapen i vår tid vil fortone seg om 100 år.
Kva skal med som grunnkunnskap?
Big Bang og utviklinga av grunnstoffa vil vere
sjølve basisen. Systemet i desse byggjeklossane
er fascinerande enkelt. Dei kjemiske formlane
for grunnstoffa er eit enkelt og framifrå språk til
å forstå systematikken i meir og meir komplekse
grunnstoff. Fordi vi lever på jorda, vil denne vesle
planeten ha ein sentral plass i tenkinga vår. Då kan
det passe å setje det store perspektivet og fortelje
at sola vår er ei av minst 200 milliardar stjerner
i galaksen vår, Mjølkevegen. Og at det synlege
universet inneheld hundre milliardar galaksar.
Dynamikken er grunnleggjande; Alle atom i heile
verda er heile tida i rørsle. Her må vi tenkje innanfor tidsrammer på milliardar av år. Kvart atom
som utgjer alt som er på jorda no, har ei fortid før
jorda vart til. Kvar byggjestein kom frå verdsrommet, frå stjernene. Vi menneske er ein bitte liten
del av heilskapen, og då ikkje berre jorda som
heilskap, men heile universet. Kvart atom i deg
som les dette, har ei fortid på jorda, og ei fortid
utanfor jorda, i stjernene. Og kvart atom i deg vil
ha ei framtid på jorda og i ei fjernare framtid mellom stjernene. For «panta rei»!
Uendeleg med emne
Der er uendeleg med emne å velje å studere; Ein
kan sjå på historie og utviklinga av særleg viktige
stoff på jorda, som karbon og oksygen og deira
funksjon i samspel med omgjevnadene. Ein kan
velje å sjå på utviklinga av mikroorganismar, av
plantar, av fisk, av landdyr. Kvifor har hunden
100.000 gonger betre luktesans enn mennesket?
Kan vi forlenge livet ved manipulering av kromosomendar slik at talet delingar ei celle kan utføre,
vert auka? Kva framgangar har hjerneforskinga
å vise til? Den gamle sanninga om at vi er fødde
med eit visst tal hjerneceller, som ikkje kan fornyast, er no ei gammal og utdatert sanning. Den
første norske nobelprisen i medisin kom etter
kartlegging av dei såkalla gittercellene med sine
mønster, som byggjer opp eit mentalt kart over
omgjevnadene våre med tilhøyrande stadsans.
Overgangsformer er særleg fascinerande. Over
99 prosent av alle organismar som har levd ein
gong, er vekke, utdøydde. Og berre ein liten del
av den knappe siste prosenten kan ein rekne med
å finne fossil av. Ein ekspedisjon ville sjå om dei
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland
kh@utdanningsnytt.no.
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en
bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant
annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært
beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste
og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i
wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.
kunne finne fossil av liv som viste overgangen
frå fisk til landdyr. Ellesmere-øya hadde område
med aktuell alder, 375 millionar år. I 2004 fann dei
overgangen. Dei overlèt til eldrerådet til inuittane i
området å finne namn. Rådet valde Tiktaalik. Det
tyder «stor ferskvatnfisk». Stoffmengda er kolossal, og den veks. Kompetente folk får velje ut den
grunnkunnskapen som gjev det oversynet norsk
skule skal formidle.
Læraren
Alle er samde om at læraren er den viktigaste
faktoren for kvaliteten på skulen. Mange lærarar
har spesialkunnskap i fag dei har valt. Men kva
basiskunnskap må alle lærarar ha, same kva fag
dei praktiserer i? For hundre år sidan var ein lærar
som ikkje kunne si bibelsoge, ubrukeleg, ja kanskje også sett på som farleg. Ordet fritenkjar var
lenge eit skjellsord for svært mange. Like sjølvsagt
som det var å kjenne heilskapen omkring Gud og
Jesus må det no vere for alle lærarar å kjenne den
vitskapelege forteljinga om verda, frå Big Bang til
i dag. Det er viktig å ha tidsfaktoren på plass; Big
Bang for 13,7 milliardar år sidan, jorda 4,5 milliardar, første liv på jorda 3,5, dei første hominid
(med menneskeliknande trekk) vi har funne fossil
av, 7 millionar år og homo sapiens med si smålåtne fartstid på 200.000 år. Skulen skal utvikle
forståing av mengde. Kor stor del av tidsrommet
sidan Big Bang har homo sapiens levd? 200 000:
13.700.000.000. Svar: ein 68.500/del. Kor mykje
vert dette i prosent? Svar: 0,00146 prosent. Alle
lærarar må forstå at heile verda utgjer eit dynamisk system; Jorda og alt som her er, inkludert alt
ikkje-levande og alt levande, også menneske, er
del av dette dynamiske systemet. Dei må forstå at
alt heng saman med alt. Og dei må kunne forklare
prinsippet om «panta rei» og gje eit utval døme.
Utviklinga frå religiøs til vitskapeleg heilskap er
full av stridsemne. Læraren må kjenne hovudtrekk i denne omlegginga i eit 500-årsperspektiv.
Vert nye lærarar i Noreg utdanna til å kjenne den
vitskapelege heilskapsforståinga godt nok?
Punkt i fagplanar
Eg har plukka frå relevante fagplanar i grunnskule
og vidaregåande skule. Fleire formuleringar kan
knytast til ei utvikling av heilskapsforståinga av
verda:
O Hvordan mennesker tenker forskjellig om fortiden, og hvordan dette kommer til uttrykk i fortellinger og i historiske framstillinger.
OVurdering av historiske forklaringer vektlegges .
ODrøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes
i politiske sammenhenger.
Som venta har naturfagplanar for vidaregåande
skule fleire relevante punkt:
OForklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og
gjøre rede for observasjoner som støtter teorien.
OForklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda
endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og
grunnlaget for disse teoriene.
OVårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også
behandlet.
O Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
beskrive universet og ulike teorier for hvordan
det har utviklet seg.
OForklare hvordan elektromagnetisk stråling fra
verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om
verdensrommet.
Når elevane våre har gjennomført skuleløpet
sitt utforma etter mellom anna desse målpunkta,
kjenner dei då vitskapen si forteljing frå Big Bang
til no? Og kjenner ungdomane dei sentrale stridane knytt til korleis vitskapen si framstilling har
vorte kjempa fram gjennom hundreåra?
«Ei ny økt på 6000 år
med bygging av meir
avanserte sivilisasjonar
må då menneskeheita
klare!?»
fascinerte av det fantastiske skaparverket saman
med sine medmenneske som ikkje har noka religiøs tru. Den religiøse tenkinga har solid feste på
mange felt. Ikkje minst ser vi dette i framstillinga
av hendingar rundt oss. Den vonde står mot den
gode. Vi hugsar Reagan si formulering vondskapens imperium. Store delar av populærkulturen
har motsetninga mellom det vonde og det gode
som kjernen i sin dramaturgi. Og denne dramaturgien sel godt og formar tankane våre. Auguste
Comte ville nok ha vore vonbroten over at så
mykje av menneska si tenking framleis er metafysisk. Men det må til eit sivilisasjonssamanbrot
for at den metafysiske, religiøse verdsforståinga
skulle kunne ta over for vitskapen si forståing av
universet.
Tilhøvet mellom religion og vitskap no
Mange religiøse menneske lever med eitt bein i
religionen si forteljing og eitt i vitskapen. Desse
les Bibelen som eit uttrykk for si tid; 6000 år sidan
skapinga skal ikkje lesast bokstaveleg. Men Gud
som skapar står fast. Men også mange av dei som
i vår tid lever i samfunn dominert av moderne vitskap, forkastar og motarbeider evolusjonstenkinga
og ventar med grunnlag i heilage skrifter på at Gud
skal kome for å døme levande og døde. Mange
fundamentalistiske kristne ser fram til Armageddon. Når alle jødane er samla i Israel, skjer det.
Ved å arbeide for at jødar reiser til Israel, kan ein
vere med på å framskunde at Jesus kjem. Etter at
Darwin la grunntenkinga omkring evolusjonen,
har funna som fyller ut posisjonar innanfor denne
store tankeramma vorte talrike. Og nye og nye
kjem til. Den religiøse rammeforteljinga har ikkje
noka tilsvarande påfylling og vert ståande med sitt
kjernepunkt; Gud står som skapar bakom alt. Eg
lever fredfullt i lag med mange kristningar som
har kome fram til denne lite detaljerte grunntrua.
Ymse kjepphestar knytt til rett tru vert ikkje så
viktige og kan roleg verte lagde bort for dei kristne
som lever med denne konklusjonen som sitt
fundament. Og dei kan studere vitskap og verte
Eit eige fag
Punkta eg plukka frå fagplanar ovanfor, syner
at skulen har vitskapeleg forståing av heile eller
deler av verda spreidd over fleire fag, der det passar inn. Eit eige fag om utviklinga frå Big Bang til
vår tid vil gje heilskap og perspektiv på vesle jorda
og mennesket sine uendeleg korte liv i universet.
Eit slikt fag vil gje forståing av kjernen om at alt
oppstår i historia, og alt går til grunne i historia.
Som nemnt ovanfor; Over 99 prosent av alle organismar som har levd ein gong, er vekke, utdøydde.
Og nye organismar kjem til, og vil kome til, men
slike prosessar tek tid. I eit slikt fag kan ein spekulere omkring framtida. Homo sapiens har ei
fartstid på 200.000 år, med sivilisasjonar siste
6000 åra. Ei ny økt på 6000 år med bygging av
meir avanserte sivilisasjonar må då menneskeheita klare!? Eit slikt fag må vere med gjennom
heile skuleløpet, der innlæringa og omfanget til
ei kvar tid er tilpassa alderssteget. Dette faget skal
vere objektivt og lære om utviklingshistoria til
materien. Moderne religiøse menneske vil finne
rom for sin religiøsitet innanfor dette faget.
49 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Annonser Øst-Norge
LEDIGE UNDERVISNINGSSTILLINGER FRA 1. AUGUST 2015
Barn og unge bosatt i de 7 kommunene i Sør-Hedmark som utgjør
GLÅMDALSDISTRIKTET trenger flere dyktige lærere.
Kongsvinger
Eidskog
Grue
Sør-Odal
Nord-Odal
Åsnes
Våler
Hver eneste dag gjør våre pedagoger en iherdig innsats for å hjelpe elevene med å realisere sitt
potensiale og nå sine drømmer og mål. Nå håper vi at du vil bli med på dette laget.
I tillegg til en spennende jobb kan vi tilby et trygt og godt oppvekstmiljø for deg og dine.
KONGSVINGER KOMMUNE
EIDSKOG KOMMUNE
AUSTMARKA SKOLE
Arkivsaks-ID: 15/962
Inntil 100 % fast stilling på barne- og ungdomstrinnet.
Kompetansekrav: Kunst & håndverk og musikk. Informasjon: Rektor Britt-Marie
Paulsson, tlf. 474 87 083
Ved skolestart skoleåret 2015/2016, vil det bli ledig et antall faste og
midlertidige stillinger ved Eidskog ungdomsskole og i barneskolene
i Eidskog kommune.
BRANDVAL OPPVEKSTSENTER
Arkivsaks-ID: 15/963
Inntil 100 % vikariat
Kompetansekrav: Norsk og kroppsøving. Barnehagen kan i tillegg få ledig
stilling som ped.leder. Informasjon: Rektor Mari Anne Rapstad, tlf. 916 34 834
LANGELAND SKOLE
Arkivsaks-ID: 15/964
Inntil 100 % vikariat
Kompetansekrav: Engelsk og svømming.
Informasjon: Rektor Tommy Seigerud, tlf. 400 34 866
Undervisningsstillingene ønskes besatt av initiativrike, strukturerte,
nytenkende og kreative personer. Formell undervisningskompetanse er
påkrevet, allmennlærer-utdanning vil prioriteres ved de fleste stillingene.
Ønsket kompetanse i barneskolen: Engelsk, realfag og kunst og håndverk
Ønsket kompetanse i ungdomsskolen: 2. fremmedspråk og engelsk.
Personlig egnethet og erfaring vil bli vektlagt ved ansettelse.
Nærmere opplysninger om stillingene kan gis av:
Rektor Skotterud skole: Kjell-Ivar Brustad 62 83 28 31
Rektor Magnor skole: Kari Nystuen 62 83 28 12
Rektor Eidskog ungdomsskole: Nils Johansen 62 83 20 12
ROVERUD BARNE- OG UNGDOMSSKOLE
Arkivsaks-ID: 15/965
Inntil 700 % faste undervisningsstillinger
Kompetansekrav: Norsk, engelsk, spansk, begynnende lese- og skriveopplæring og musikk. Informasjon: Rektor Paul Inge Tønseth, tlf. 916 47 091
TRÅSTAD UNGDOMSSKOLE
Arkivsaks-ID: 15/966
Inntil 400 % faste og årsvikariater undervisningsstillinger
Kompetansekrav: Engelsk, kunst & håndverk, spes.ped. samt undervisning i
Innføringsklassen. Informasjon: Rektor Berit Johnsrud, tlf. 917 11 544
HOLT UNGDOMSSKOLE
Arkivsaks-ID: 15/967
Inntil 200 % fast og årsvikariat undervisningsstillinger
Kompetansekrav: Kunst & håndverk, engelsk, norsk og fransk.
Informasjon: Rektor Jørgen Bo Gundersen, tlf. 474 63 790
MARIKOLLEN SKOLE
Arkivsaks-ID: 15/968
Spesialpedagog, 100 % fast, ansvar for spesialpedagogisk opplegg til elever og
veiledning av personalet.
Stillingen er en del av et assistentteam
Kompetansekrav: Rettet mot lærevansker/sosialpedagogikk/pedagogisk
utviklingsarbeid/utdanningsvitenskapelig metode (utprøving av ny praksis)
Livredningsprøve i vann er nødvendig, da elever skal ha sansemotorisk trening
i basseng
Arkivsaks-ID: 15/969
Inntil 200 % fast og årsvikariat
Kompetansekrav: Engelsk, spesialpedagogikk, naturfag og matematikk
Arkivsaks-ID: 15/970
80 % vikariat 010815-310116
Kompetansekrav: Begynneropplæring i lesing, skriving og regning,
sosialpedagogikk
Arkivsaks-ID: 15/971
100 % vikariat 010815-311215
Kompetansekrav: Begynneropplæring i lesing, skriving og regning,
sosialpedagogikk
IKT kunnskaper og erfaring med iPad er ønskelig for alle stillingene.
Vi oppfordrer menn til å søke.
Informasjon: Rektor Magnus Olsen, tlf. 954 31 938
ANNET
Kongsvinger kommune ønsker å gjenspeile befolkningen for øvrig og være en
mangfoldig organisasjon. Kvalifiserte kandidater uansett alder, kjønn, etnisitet
eller funksjonsevne oppfordres til å søke.
SØKNAD
Kongsvinger kommune ønsker å motta alle søknader elektronisk og ber
søkerne benytte vårt elektroniske søknadsskjema på
http://min.e-kommune.no/kongsvinger. Søknad må merkes med stillingens
arkivsak-ID. Attester og vitnemål tas med til eventuelt intervju. Søkere som
ønsker å være unntatt offentlighet må begrunne dette særskilt. Begrunnelsen
vil bli vurdert i forhold til reglene i Offentlighetsloven. Hvis det etter
kommunens vurderinger ikke foreligger en særskilt grunn til unntak, vil
søkerlisten bli offentliggjort. Søker vil i et slikt tilfelle bli kontaktet på forhånd.
Elektronisk søknadsskjema på kommunens hjemmesider:
www.eidskog.kommune.no
Oppgi id 15/707
GRUE KOMMUNE
Ingen ledige stillinger pr. i dag.
Evt. ledige stillinger vil bli kunngjort på kommunens hjemmesider:
www.grue.kommune.no
SØR-ODAL KOMMUNE
Ingen ledige stillinger pr. i dag.
Evt. ledige stillinger vil bli kunngjort på kommunens hjemmesider:
www.sor-odal.kommune.no
NORD-ODAL KOMMUNE
- ser ut til å få noen ledige årsvikariater skoleåret 2015-16 på ungdomsskolen
og våre to barneskoler.
Søknad sendes elektronisk og skjemaer finnes på kommunens hjemmesider:
www.nord-odal.kommune.no
ÅSNES KOMMUNE
Ingen ledige stillinger pr. i dag.
Evt. ledige stillinger vil bli kunngjort på kommunens hjemmesider:
www.asnes.kommune.no
VÅLER KOMMUNE
Fra høsten 2015 har vi ledige lærerstillinger ved:
Nordhagen skole: 2,16 årsverk fast og 100 % vikariat ut 2015.
Rektor Dagrun Gundersen - telefon 62 42 42 22
Vålbyen skole: 2,65 årsverk – faste og vikariater.
Rektor Geir Arne Framaas - telefon 62 42 42 72
Våler ungdomsskole: 33,34 % faglærer i spansk og 70 % med basisfagene
norsk, engelsk og matematikk.
Rektor Morten Libekk - telefon 62 42 42 42
Kvalifikasjoner for stillingene:
Godkjent lærerutdanning, fortrinnsvis allmennlærere + fagene spansk, norsk,
engelsk og matematikk. Menn oppfordres til å søke da menn er underrepresentert i våre skoler.
Personlige egenskaper som blir vektlagt:
- Kontaktskapende og tillitsvekkende framferd ovenfor barn, unge og foresatte
- Gode samarbeidsevner
- God til å kommunisere både skriftlig og muntlig
- Fleksibel og oppgaveorientert
- Engasjement ovenfor både fag og mennesker
- Sterk motivasjon for å bidra til andres læring og utvikling
Stillingene søkes via vårt digitale søkesenter:
www.vaaler-he.kommune.no
FELLES SØKNADSFRIST: 18. APRIL 2015
Informasjon om stillingene ligger også på www.drømmelæreren.no
50 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Halden kommune ligger 1 ½ times kjøring fra Oslo – 20
min. fra Strömstad og 2 timer fra Göteborg. Kommunen
ligger ved sjøen og har et ypperlig turterreng. Det er et
aktivt kultur- og organisasjonsliv i kommunen som har ca.
30.000 innbyggere. Byen har høgskole med avdelinger
for lærerutdanning, informasjonsteknologi, økonomi,
språk og samfunnsfag.
Modum kommune
Modum kommune er en god arbeidsplass der et
godtog inkluderende arbeidsmiljø gir økt nærvær,
motiverer til innsats og skaper resultater. Vi
er samhandlende og romslige, nyskapende og
modige. Det er rundt 1200 dyktige og engasjerte
medarbeidere i Modum kommune. Og vi er stolte av både
arbeidsplassen og kommunen vår.
Dette i tråd med visjonen vår, «Vi strekker oss lenger».
LEDIG STILLING - ENHETSLEDER / REKTOR
Med virkning fra 1.august 2015 er det ledig stilling som
enhetsleder / rektor ved Folkvang skole
Rektor er enhetsleder og har et selvstendig delegert
budsjett-, økonomi og personalansvar. Stillingen er
plassert i kap.3 i hovedtariffavtalen. Rektor er ansvarlig for
elevenes læringsresultater og skal sørge for at politiske og
administrative vedtak blir iverksatt.
Skolen har skoleåret 2014 - 2015 218 elever fordelt på 1. - 7.
trinn.
Fullstendig utlysningstekst med søknadsfrist og informasjon
om hvordan du kan søke stillingen, finner du på Halden
kommunes hjemmeside:
www.halden.kommune.no under «Ledige stillinger».
I Modum kommune er det ledig stilling som
UNDERVISNINGSSJEF
Undervisningsetaten har ansvar for grunnskoler,
barnehager, SFO, voksenopplæring og PPT.
Stillingen inngår i rådmannens ledergruppe.
Annonser Øst-Norge/Svalbard/Utlandet
Halden kommune
Se fullstendig utlysningstekst på:
www.modum.kommune.no
Søknadsfrist: 1. mai
SØKNADSFRIST: 20.04.2015
Longyearbyen
Longyearbyen ligger på Svalbard,
midt i en variert og vakker arktisk
natur med gode muligheter for friluftsliv. Longyearbyen er et moderne
tettsted med ca. 2000 innbyggere og har et godt tjenestetilbud med bla. full
barnehagedekning, svømme-/idrettshall og et variert forenings-, idretts- og
kulturliv. Longyearbyen lokalstyre har oppgaver som er tilnærmet lik det en
kommune har på fastlandet, og styres etter tilsvarende regelverk som for
kommunene.
I Longyearbyen er det tre barnehager: Kullungen Barnehage, Longyearbyen
Barnehage og Polarflokken Barnehage. Alle tilbyr barnehageplass for barn i
alderen 1-6 år.
Ledige stillinger i Longyearbyen lokalstyres barnehager
Med forbehold om antall barn i barnehagene fra august 2015, vil et
antall faste stillinger og vikariater heltid/deltid bli ledige:
-
Pedagogiske ledere og barnehagelærere
Barne- og ungdomsarbeider/assistent
Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema på www.
lokalstyre.no
Kontaktperson
- Gunnhild Antonsen, Styrer Longyearbyen barnehage, tlf: 79022368,
mobil: +4797179540, Gunnhild.Antonsen@lokalstyre.no
- Trine Berntsen, Styrer Polkarflokken barnehage, tlf: 79022164, mobil:
90840563, Trine.Berntsen@lokalstyre.no
- Lena Moeng Johansen, Kst. styrer Kullungen barnehage, tlf: 79022313,
mobil: 93080019, Lena.Moeng.Johansen@lokalstyre.no
Søknadsfrist 16.04.2015
Ledig lærerstilling skoleåret 2015/2016
Vi søker en tilpasningsdyktig, kreativ og fleksibel allmennlærer med
god samarbeidsevne. God arbeidskapasitet, lojalitet og evne til å ta
ansvar er nødvendig.
Alle våre stillinger krever god kompetanse og stor interesse for
bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet.
Hoveddelen av stillingen vil være rettet mot elever med
spesialpedagogiske behov, men en del av stillingen vil også være
undervisning i klasser. Vi ønsker primært en allmennlærer med
fordypning innenfor spesialpedagogikk, norsk, kroppsøving eller
matematikk.
Søknadsskjema finner du på skolens hjemmeside:
www.norskeskolen.net og sendes til post@dnsmalaga.com.
Ikke send attester, disse ettersendes ved behov. Vi ber om
forståelse for at søknadspapirer ikke vil bli returnert.
Søknadsfrist: 24 april
51 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Annonser Kurs
LØPANDE
OPPTAK
Shaped by the past,
creating the future
Institute of Advanced Study 2016/17 Fellowships
The Institute of Advanced Study is Durham University’s major interdisciplinary research institute, providing a central forum for debate and
collaboration across the entire disciplinary spectrum. The Institute
seeks to catalyse new thinking on major annual themes by bringing
together leading international academics as well as writers, artists
and practitioners. The theme for 2016/17 is ‘Scale’, interpreted in its
broadest sense – scientifically, symbolically, legally, philosophically,
literarily, politically, economically, and sociologically. Applications are now
invited for up to 20, three-month fellowships (October-December 2016
and January-March 2017), linked to the annual theme.
Applicants may be from any academic discipline or professional
background involving research, and they may come from anywhere in
the world. IAS Fellowships include honorarium, travel, accommodation,
subsistence and costs associated with replacement teaching or loss of
salary (where appropriate).
Further particulars are available from the IAS website www.dur.ac.uk/ias.
Further details of the 2016/17 ‘Scale’ theme can also be found here.
Informal enquiries with the Directors of the Institute can be made
via Linda Crowe, the IAS administrator (Tel: +44 (0) 191 3344686 or
email linda.crowe@durham.ac.uk).
Institute of
Closing date for applications is 05 June 2015.
Eligible applicants will be partly funded by the European Union, through the
Durham International Fellowships for Research and Enterprise (DIFeREns).
Advanced
Study
YORKCOURSE IN ENGLISH
Engelsk fordypning | 200-nivå ved University of York
Et studium godkjent av de norske universitetene! En unik
anledning til å studere engelsk i Storbritannia uten høye
britiske studieavgifter!
Høsten 2015 tilbyr University of York og Det Norske
Studiesenteret i Storbritannia (DNSS) ett semester/30
studiepoeng i engelsk. Studiestart september 2015. Det er
mulig å skrive bacheloroppgave som del av studiet.
MASTERSTUDIUM I
NYNORSK SKRIFTKULTUR
Mastergradsstudentane i Volda går inn i eit aktivt og kreativt miljø.
Mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg.
Det formidlar innsikt i skriftkulturen generelt og i den nynorske
skriftkulturen særskilt.
Studiet tilsvarar 120 studiepoeng og kan takast på heiltid eller deltid.
Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar kvart semester. Det
er også opning for utanlandsopphald. Fullført mastergrad gir høve til å
søkje om opptak ved doktorgradsprogram.
Kontakt:
Stig J. Helset | 70 07 51 59 | stig.helset@hivolda.no
Roger O. Rangsæter | 70 07 50 16 | ror@hivolda.no
Les meir på www.hivolda.no
/ hivolda
Flerkulturell pedagogikk –
videreutdanning (30 stp)
2SSVWDUWK¡VWPHGÀUHVDPOLQJHURYHUWRGDJHU
Styrk din kompetanse i arbeid med barn, ungdom
og voksne med minoritetsspråklig/tospråklig bakgrunn.
Kurset går over to semestre.
Normalt opptakskrav er fullført årskurs/grunnfag eller
tilsvarende i engelsk (60 studiepoeng på 100-nivå), anbefalt
gjennomsnittlig karakternivå minst C eller tilsvarende.
Studenter med mellom 30 og 60 stp. i engelsk og karaktergjennomsnitt B eller bedre kan også søke opptak. Mer
informasjon om dette på studiesenterets hjemmeside.
Lån og stipend blir gitt på vanlig måte fra Statens Lånekasse.
Ingen studieavgift.
Søknadsfrist: 01. mai 2015
Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås fra:
•
Engelskseksjonene ved høgskolene / universitetene
•
NSS v/ K. Myskja | e-post: km@hivolda.no
•
www.york.ac.uk/inst/nsc/
52 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Søknadsfrist 1. mai
www.uio.no/studier/emner/uv/iped/PED1360
Annonser Kurs
Kunngjering
Almmuhus
Landsmøtet 2015
ahke«oahkkin 2015
Med heimel i vedtektene for Utdanningsforbundet, § 28,
kunngjer vi med dette at det 5. ordinære landsmøtet i
Utdanningsforbundet vert halde i perioden 2.–5. november 2015
på Thon hotell Arena i Lillestrøm.
ahppolihtu njuolggadusaid vuo ul, § 28, almmuhit mii
dákkobokte ahte 5. dábálaš jahke oahkkin ahppolihtus
dollojuvvo áigodagas 2.–5. b. skábmamánus 2015
Thon hoteallas Arenas Lillestrømmas.
Landsmøtet opnar om føremiddagen måndag 2. november. Kva
for saker landsmøtet skal handsame, følgjer av § 29 i vedtektene.
I tillegg til desse sakene er det planlagt å ta inn følgjande på
sakskartet;
ahke oahkkin álgá ovdalgaskabeaivve mánnodaga 2. b.
skábmamánus. ššit maid jahke oahkkin galgá meannudit,
bohtet ovdan § 29:s njuolggadusain. Lassin daidda áššiide lea vel
áigumuš lasihit uovvovaš áššiid áššelistui;
løn og arbeidsvilkår;
styring, leiing og medråderett;
profesjonsutvikling og kvalitet;
organisasjonen i utvikling;
profesjonsetisk råd.
bálká ja bargoeavttut;
stivrejupmi, jo¯iheapmi ja mieldemearrideapmi;
profešuvdnaovdánahttin ja kvalitehta;
ovdáneaddji organisašuvdna;
profešovdnaehtalaš rᯯi.
Alle medlemmer i organisasjonen har rett til å vere til stade
som observatørar på landsmøtet, med dei rettar som framgår av
møtereglementet.
Buot miellahtuin organisašuvnnas lea riekti leat mielde
ái adeaddjin jahke oahkkimis, daid vuoigatvuo aiguin mat
bohtet ovdan oahkkinjuolggadusain.
Z[\KLU[ISVNNLYLZ¥RLZ[PS3¤YLYQVIIUV
Siste mulighet for å få utstedt vitnemål for allmennlærerutdanningen er 31.12.2015.
HiOA vil i løpet av høsten 2015 tilby noen
eksamener som ligger til rammeplan for fag fra
allmennlærerutdanningen.
Hvis du er tidligere HiO/HiOA-student og mangler
eksamener, sjekk: www.hioa.no/ALU-vitnemaal
)SVNNPUUSLNNLULOVUVYLYLZL[[LYH][HSL
:[PSSPUNZ\[S`ZUPUNÄUULYK\Wr3¤YLYQVIIUV
Søknadsfrist: 1. mai 2015.
:¥RUHKZMYPZ[HWYPS
53 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Annonser Kurs
Norsk for påbygging
¶TLK]LR[WrKPMMLYLUZPLYPUNVNLRZHTLU
NYTT
ERK
LÆREV
‡
‡
Vakker lærebok til krevende kurs
Fagstoff og tekstsamling i ett
Fagdag 2015
21. a p r i l :
DogA (Norsk designo g a r ki t e kt u r s e n t e r ) ,
Oslo
Påmelding:
aschehoug.no
Fellesutgave bokmål/nynorsk.
Norsk for yrkesfag
¶YHZR[[PSRQLYULUH]MHNZ[VMML[
DSMARKE
LEDER
Velg enkeltbøker
eller sammenslått
utgave for begge år.
Stor og variert tekstsamling.
Bestill vurderingseksemplar på aschehoug.no.
Ta kontakt med oystein.haugsbo@aschehoug.no for skolebesøk.
54 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Juss
Ellen A. Gooderham |
Advokat i Advokatfirma Raugland
FOTO INGER STENVOLL
Lov
og
rett
Ytringsfrihet for ansatte
Det vi kan omtale som ansattes
ytringsfrihet, er et evig aktuelt tema.
Retten til å ytre seg er befestet i Grunnlovens paragraf 100, som
sier at «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst
annen gjenstand er tillat for enhver». Alle, også ansatte, har en
grunnlovfestet rett til å ytre seg. I forbindelse med revisjonen
av Grunnlovens paragraf 100 i 2004 ble det uttrykt at man så
verdier ved større deltakelse fra ansatte i den offentlige debatt.
Lovgiver mente altså å styrke kårene for ansattes ytringsfrihet.
I praksis ser vi imidlertid mange tilfeller av at ansatte vegrer
seg for å delta i det offentlige ordskiftet innenfor eget fagområde, og at flere som gjør det møter sanksjoner fra arbeidsgiver.
En medlemsundersøkelse gjennomført av Respons analyse
på vegne av Utdanningsforbundet blant rektorer og skoleledere i januar, viser at hele 67 prosent av de spurte mener at
det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de offentlig
kan uttrykke seg kritisk til skoleeiers utdanningspolitikk og
prioriteringer.
Vi har videre sett flere eksempler på at ansatte får ilagt
advarsler eller tilrettevisninger som følge av at de deltar i det
offentlige ordskiftet om rammevilkårene innenfor eget arbeidsområde. Arbeidsgivers reaksjoner er basert på at de opplever
kritikken som illojal.
Ett tilfelle det kan vises til, er sak 2014/379 fra Sivilombudsmannen. Dette gjaldt en lege som fikk en tilrettevisning som
følge av at han hadde uttalt seg kritisk i lokalavisen om kommunens budsjett- og økonomiprosess. Fra skolesektoren finner
vi et eksempel i sak 2012/1031 hvor en lærer fikk påpakning
fra arbeidsgiver etter å ha kritisert et skoleutviklingsprosjekt i
lokalavisen. I begge tilfeller fant Sivilombudsmannen at reaksjonene fra arbeidsgiver var en ulovlig inngripen i den grunnlovfestede ytringsfriheten. Sivilombudsmannen fant altså ikke
at den fremsatte kritikken var i strid med den ansattes lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver.
Det er imidlertid på det rene at ytringsfriheten ikke gjelder
helt uten grenser, og at nettopp lojalitetsplikt til arbeidsgiver
er en grense som innebærer at ansatte vil kunne måtte legge
bånd på seg.
55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
Det er viktig å merke seg at det er inngrep i ytringsfriheten
som krever særskilt begrunnelse. Begrensninger i ytringsfriheten på bakgrunn av lojalitetsplikten bør som generelt utgangspunkt bare gjelde ytringer som påviselig skader eller kan skade
arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte. Arbeidsgivers
styringsrett gir altså ikke arbeidsgiver generell adgang til å
sanksjonere mot ytringer som anses som uønskede, uheldige
eller ubehagelige.
Den konkrete grensedragningen mellom ytringsfrihet og
lojalitetsplikt er ikke regulert i lov, og det finnes lite rettspraksis
på området. Hvor grensen skal gå for den ansattes ytringsfrihet, vil bero på en avveining av generelle hensyn og en konkret
vurdering i det enkelte tilfelle. Justisdepartementet har i Stortingsmelding nr. 26 (2003-2004) trukket opp noen momenter
som kan tjene som utgangspunkt for grensedragningen:
«Det er viktig
å merke seg
at det er inngrep i ytringsfriheten som
krever
særskilt
begrunnelse.»
1. Ytringens innhold: Uriktige opplysninger, samt grunnløs
kritikk er ikke vernet av ytringsfrihet. Dersom en ytring er et
saklig bidrag til samfunnsdebatten, skal det mye til for at den
ikke er vernet.
2. Ytringens form: Det skal generelt mer til for at ytringer som
har en saklig og balansert form, kommer i strid med lojalitetskravet enn ytringer som er utilbørlige.
3. Identifi kasjonsfaren: Ansatte bør sørge for at mottaker av
ytringene forstår at uttalelsene er gitt i egenskap av privatperson eller fagperson.
4. Tidspunktet for ytringen: Det er viktig at en ansatt som
ønsker å kritisere fattede vedtak, også gjør det klart at ledelsens
beslutning vil bli fulgt opp.
5. Kanaler: Det skal mer til for at ytringer fremsatt internt skal
bli ansett som illojale enn ytringer fremsatt i offentligheten.
6. Formålet med ytringen: Er formålet å skade arbeidsgiver
eller er formålet å bidra til en saklig og opplyst samfunnsdebatt?
55 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Ragnhild Lied |
leiar
FOTO TOM-EGIL JENSEN
Metodefridom
«Er det ett begrep jeg ønsker at lærerne skal fjerne fra sitt
begrepsapparat, så er det begrepet metodefrihet. Det måtte
i hvert fall være frihet til å velge mellom det som virker i
undervisning i forhold til læring. Det er ingen andre profesjoner som holder seg til et begrep som heter metodefrihet.
Du må velge mellom det som virker.»
Professor Thomas Nordahl sa dette i Debatten i NRK 12. mars.
Utsegna skapte debatt i sosiale medium. Mange vart provoserte. Det kan eg forstå. Lærarar har i lengre tid hatt ei stigande oppleving av å bli utsette for overstyring. Overstyringa
vert driven fram av aktørar som grunngir sine tiltak nettopp
med at dei «verkar». Då blir posisjonen nærmast heva over
kritikk. Det fi nst jo dokumentasjon og statistikk, må vite.
Lærarar er opptekne av å undervise på ein slik måte at elevane får eit best mogleg utbytte. Når dei reagerer, handlar
det ikkje om å underkjenne at undervisning skal understøtte
læring og utvikling hjå elevane. Lærarar er heller ikkje negative til å undersøkje om dette faktisk fungerer. Det gjer dei
på ulikt vis kvar dag, også med prøver og testar. Problemet
ligg ikkje der.
Problemet oppstår fordi lærarar har eit arbeid som krev klokt
skjønn i dei autentiske møta med elevane der alle dei pedagogiske intensjonane skal realiserast. Ein annan professor,
amerikanaren Anthony S. Bryk, har kommentert pedagogisk
effektjakt på denne måten:
«50 år med intervensjon i utdanningsfeltet har vist oss at
omtrent alt kan fungere somme stader, mens ingen ting fungerer alle stader. Det kritiske spørsmålet er derfor ikkje «kva
verkar?» Spørsmålet å stille er heller: Korleis fremje effektivitet blant ulike lærarar som møter varierte utfordringar i
forskjellige elevgrupper og arbeider i ulike organisatoriske
samanhengar?»
56 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Nettopp. Fridomen læraren treng til å velje korleis ho vil gå
fram i bestemte situasjonar, er ikkje ein fridom til å velje kva
som helst. Heller ikkje kva som helst som «verkar». I kva grad
noko verkar, er eit utilstrekkeleg kriterium. Vi må spørje kva
det verkar til og for kven det verkar. Korkje lærarar eller elevar
er like. Det som fungerer godt for ein, kan vere mindre vellukka for ein annan. Det elev A treng meir av, kan vere noko
heilt anna enn kva elev B har bruk for. Læraren må bedømme
den faktiske situasjonen og kva ho meiner vil tene kvar elev
best. Dette må ho gjere ut frå eit omfattande og breitt samfunnsmandat.
Professor Nordahl tutar med ulvar når han opptrer som
våpendragar for styringssystemet i Oslo kommune. Men han
har eit viktig poeng. Profesjonelle lærarar har ei plikt til å
skaffe seg, og vidareutvikle, ein didaktisk kompetanse. Dei
skal vere oppdaterte i dei ulike faga og ha innsikt i resultat
frå pedagogisk forsking. Dei må ha oversikt over alle dei
ulike mål elevane skal arbeide etter. Og dei må ha innsikt
i kva behov elevane har. Ut frå alt dette må dei velje framgangsmåtar dei har tru på. Det er dette vi kallar profesjonell
skjønnsutøving. Det er dette vi pålegg oss sjølve i den profesjonsetiske plattforma.
Dette er både eit individuelt og eit kollektivt oppdrag. Læraren er ofte åleine i dei situasjonane der ho må velje korleis
ho vil gå fram. Likevel skal vi lærarar, som profesjon, kunne
gi samfunnet ein garanti for at dei avgjerdene vi tek når vi
underviser, er kloke og gode. Det kan vi berre gjere gjennom å
bruke lærarfellesskapet i ulike prosessar for å sikre god kvalitet i yrkesutøvinga. Vi kan ikkje gjere det ved å vandre i flokk
etter styringssignal frå dei som meiner å vite kva som verkar.
«Lærarar har i
lengre tid hatt
ei stigande
oppleving av å
bli utsette for
overstyring.»
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Nyheter
Redaksjonen: Arun Ghosh, Marius G. Vik, Heidi Thaulow Harto, Marianne Aagedal, Per Sætre og Hans Jørgen Delbæk
WWW.UDF.NO
Utdanningsforbundet
Tittel
Xxxx
Søk stipend!
Xxxx
Tittel
Xxxx
I år skal Utdanningsforbundet dele ut inntil kr. 500.000 i stipender til
videreutdanning. Nå kan du som er medlem i Utdanningsforbundet søke om
Les mer
midler fra forbundets videreutdanningsfond.
www.udf.no
Utdanningsforbundet
Xxxx
Følgende områder prioriteres for 2015:
O Fremmedspråk utenom engelsk.
www.nettside.no
O Musikk, mat og helse og kunst og håndverk,
Xxxx
samt yrkesfag.
Xxxx
Stipend kan tildeles medlemmer på grunnlag av
følgende retningslinjer:
O Søker må ha vært medlem i Utdanningsforbundet i minst 3 år.
O Videreutdanningen må tilsvare minst 60 studiepoeng (stp).
O Stipend kan utgjøre inntil kr. 10.000 for 60 stp.
og kr. 20.000 for 120 stp.
O Søknad sendes Utdanningsforbundet på fastsatt skjema etter påbegynt videreutdanning, dog
senest 6 måneder etter at utdanningen er avsluttet.
O Tildelt stipend utbetales etter avsluttet og dokumentert gjennomført videreutdanning.
O Søkere som tidligere har mottatt stipend fra
Utdanningsforbundet, prioriteres ikke før etter
fem år.
O For at søknad skal behandles, må den inneholde
navn og nummer på studiet som gjennomføres, i
tillegg til navn på studiested.
Det vil fra og med i år kun være mulig å sende
inn elektronisk søknad. Det er mulig å sende inn
vedlegg elektronisk sammen med denne søknaden.
Har du noen spørsmål i denne forbindelse,
kan du ta kontakt med Utdanningsforbundet ved
konsulent Per Sætre på telefon: 24 14 21 20 eller
e-post: per.satre@utdanningsforbundet.no.
Stipendmuligheter: Videreutdanning innen yrkesfag er ett av områdene som prioriteres i år. Illustrasjonsbilde fra
Holtet videregående skole i Oslo. FOTO UDF/TOM-EGIL JENSEN
Søk stipend fra Oslo Lærerinnelags Fond
Fristen for å søke stipend fra
Utdanningsforbundets videreutdanningsfond
er 1. mai 2015.
Søk her: www.udf.no/stipend
Oslo Lærerinnelags Fond utlyser nå stipend til
videreutdanning for 2015. Søknadsfrist for årets
søknader er 1. mai.
Kvinnelige lærere ansatt i grunnskolen i hele Norge
kan søke om stipend til videreutdanning og forskning. Forskningen må være innenfor det pedago-
giske området og være relatert til grunnskolen.
Videreutdanningen må være på minst 60 studiepoeng og være innrettet mot grunnskolen.
Søk her: www.udf.no/stipend
57 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet
Krev din plass!
Har du en tilfredsstillende kontorplass - seks kvadratmeter
med gode lysforhold og tilfredsstillende klima på et sted hvor
du kan jobbe uforstyrret og konsentrert? Hvis ikke, les
Utdanningsforbundets nye brosjyre!
Tilfredsstillende kontorplasser var et tema mange
lærere og barnehagelærere var opptatt av under
fjorårets streik i KS. Kanskje ikke så overraskende:
En undersøkelse Respons Analyse gjorde våren
2014, viste at 54 prosent av lærerne i skoleverket
mente de hadde kontorforhold som var for dårlige til å kunne arbeide godt og effektivt når de er
på jobben. Samtidig viste det seg at bare én av fire
barnehagelærere hadde et egnet, avskjermet kontor
i barnehagen hvor de kunne arbeide i ro når det
passet dem.
Fylkeshovedverneombudene sendte senere ut et
skriv der de blant annet presiserte at:
O Lærerne må ha kontorarbeidsplasser på minst
6 kvadratmeter.
O Det må være mulig for den enkelte lærer å gjøre
forberedelser og rettearbeid uforstyrret.
O Læreren må ha egen pc, og hver enkelt må ha
stort nok arbeidsbord og nok hylleplass. Arbeidsbordene skal være regulerbare. Arbeidsstolene må
være tilpasset den enkelte ut fra en ergonomisk
vurdering, og med god støtte i korsryggen.
Nå har Utdanningsforbundet fulgt opp med en
egen brosjyre hvor vi presiserer hvordan kontorplassen til lærere og barnehagelærer skal være
utformet. Du kan laste ned brosjyren fra udf.no
under Publikasjoner/Brosjyrer. Samtidig vil du også
få svar på hva du skal gjøre hvis kontorplassen din
ikke oppfyller kravene.
Sentralstyremedlem og leder av ULA (Utvalg for
lønns- og arbeidsvilkår), Kolbjørg Ødegaard, er
fornøyd med at brosjyren nå er på plass og gjøres
tilgjengelig for Utdanningsforbundets medlemmer.
– Vi merket under og etter streiken at dette er
noe stadig flere er blitt opptatt av. Lærerne og barnehagelærerne finner seg ikke lenger i de dårlige
kontorplassene mange må jobbe på. Dette handler
om muligheten for å kunne gjøre en best mulig jobb.
– Altfor mange av våre medlemmer har altfor
dårlige, fysiske arbeidsforhold.
Nå oppfordrer hun alle som mener de ikke har
gode nok kontorplasser, til å ta i bruk brosjyren.
– I brosjyren finner du tydelig hvor stor en kontorplass må være, og hva den må inneholde, for at
den skal tilfredsstille kravene. Om den ikke gjør det,
står det også tydelig hvordan du må gå frem for å få
forbedret manglene.
Last gjerne opp bilder fra din kontorplass på
Utdanningsforbundets Facebook-side under appen
«Arbeidsplassen min».
Du kan laste ned brosjyren fra udf.no under Publikasjoner/Brosjyrer
For få unge vil bli lærere
Spesielt på de laveste trinnene vil
lærermangelen bli stor i tiden framover, viser en ny rapport.
I mars la følgegruppen for grunnskolelærerutdanningene frem sin femte
rapport. Gruppen har fulgt lærerutdanningene siden 2010, etter at man
i en reform delte lærerutdanningen i
to, mellom 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.
I år som tidligere år er følgegruppens største bekymring rekruttering
Økt lønn og
nedskrivning
av studielån er
blant tiltakene
følgegruppen
for grunnskolelærerutdanningene mener
kan øke rekrutteringen. Illustrasjonsbilde
fra Høgskolen i
Oslo.
FOTO UDF/OLE WALTER
JAKOBSEN
58 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
til læreryrket. Et mål med reformen
var akkurat å øke rekrutteringen. Det
ser ikke ut til å ha fungert. Mens antall
søkere til høyere utdanning generelt
har økt med nesten 15 prosent de siste
fem årene, har søkere til grunnskoleutdanningene kun økt med litt over
syv prosent. I tillegg er frafallet høyt.
Nesten hver tredje student har droppet
ut av studiet etter to år.
Tall fra SSB viser at vi i 2025 vil
mangle 38.000 lærere i Norge.
Konsekvensen blir ufaglærte og
ukvalifiserte lærere i skolen.
Nedskriving av studielån
og økt lønn
For å bedre rekrutteringsarbeidet
både lokalt og nasjonalt, anbefaler
blant annet følgegruppen økono-
miske tiltak, slik som nedskrivning
av studielån eller økt lønn. De viser til
at lønnsgapet mellom lærere og andre
yrkesgrupper i Norge har økt det siste
tiåret. Norske lærere med 15 års erfaring tjener under snittet blant landene
i OECD.
Nei til «lærerspesialister»
og mattekrav
Som en del av sin store lærersatsing
har kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen (H) gått inn for at lærerstudenter må ha karakteren fire som
minimum i matematikk fra videregående. Dessuten vil han innføre en ny
lærerstilling, «lærerspesialisten». De
skal få høyere lønn og mer ansvar enn
kollegene. Men følgegruppen er skeptisk. De mener forslaget ikke vil virke
Kurs i Utdanningsforbundet
Hvordan skal det norske utdanningssystemet styres?
Utdanningspolitisk konferanse
20. april inviterer vi til gratis konferanse i Lærernes hus der vi blant annet spør:
Er det norske utdanningssystemet ved en skillevei? Utdanningsforbundet
ønsker debatt om hvilken måte det norske utdanningssystemet skal styres på og
har invitert sentrale aktører i den offentlige debatten. Til konferansen kommer
direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, og tidligere ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Ole Briseid. Det gjør også professor Leif Lewin
fra Universitetet i Uppsala, Anders Tyvand fra KUF-komiteen og Kristin Vinje,
stortingsrepresentant fra Høyre. I tillegg kommer leder av Utdanningsforbundet,
Ragnhild Lied, og tidligere leder av Børnerådet, Per Schultz Jørgensen.
Skal vi leke en bok?
27. april blir det kurs i Lærernes hus om språk for ansatte i barnehagen. Ingvild
Alfheim og Cecilie Fodstad, forfatterne bak boka «Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom bildebøker» vil konkretisere noe av bildebøkenes potensial til å
skape et morsomt språkmiljø i barnehagen.
Atferdsutfordringer i barnehage og skole
28.-29. april kan du møte landets fremste fagpersoner på området; Thomas
Nordahl, Ingrid Lund og Terje Ogden. De vil bl.a. snakke om læringsmiljøets
betydning i arbeidet med atferdsutfordringer, innagerende atferd hos barn og
unge og om psykososiale vansker og utagerende atferdsutfordringer.
Kurset holdes i Lærernes hus i Oslo.
Informasjon og påmelding til alle kurs på: www.udf.no/kurs
Vinn Tesla for en helg!
etter sin hensikt. I tillegg mener de
dette vil ha negative konsekvenser
for rekrutteringen. Tall fra Samordna
Opptak viser at hver fjerde av dagens
lærerstudenter ikke ville klart det
nye mattekravet.
Om
spesialistlærerordningen
skriver følgegruppen at eventuelle
økonomiske incentiver istedet bør
benyttes til å gjøre det mer attraktivt
å være lærer på 1.-4. trinn.
Viktig med gode
lærerutdannere
Utdanningsforbundet understreker at også gode lærerutdannere
er avgjørende for få til den lærerutdanningen vi ønsker. Derfor må
også dette gjøres til en attraktiv karrierevei. Lærerutdannere må ha solid
kunnskap om og kjennskap til den
yrkeshverdagen studentene utdannes til, samt kunnskap om planog rammeverket som styrer disse
virksomhetene. Det forutsetter satsing på rekrutteringsstillinger og et
lønnsnivå for faglig-vitenskapelige
stillinger som anerkjenner kompetansen som kreves.
Rapporten peker på at det for
mange institusjoner er vanskelig å
få tak i ansatte som både har erfaring fra grunnskolen og doktorgrad.
Det har vært vanlig å løse dette ved
å ansette lærere fra grunnskolen, for
så å lose dem inn i et doktorgradsprogram. Men dette er vanskelig å få
til, blant annet fordi lærere i grunnopplæringen tjener bedre enn lærere
i universitets- og høyskolesektorene.
Konkurranse – Vinn gratis leiebil
Svar på spørsmålet under for å delta i trekningen av en gratis weekendleie av
el-bilen Tesla!
Hvilket bilmerke begynte å masseprodusere biler?
1. Ford
2. Toyota
3. Tesla
Vinneren trekkes i slutten av april, og premien gjelder weekendleie i mai
eller juni 2015.
Svaret sendes til konkurranse@udf.no innen 26. april
For å bestille leiebil, gå til www.avis.no.
FOTO AVIS
Trangt om saligheten: Utdanningsforbundet har laget en ny brosjyre om krav til
læreres kontorplass. FOTO UDF/TOM EGIL JENSEN
Vår samarbeidspartner Avis er opptatt av å bidra til miljøet. De har derfor lansert bilflåten Avis GO Green som inneholder både hybrid- og el-biler, og våre
medlemmer tilbys de nyeste og mest moderne løsningene innenfor bilutleie.
Det er 30 prosent rabatt på leier med rabattkoden U997199. Ved utsjekk av
leiebil, husk å fremvise bekreftelse på medlemskap i Utdanningsforbundet.
59 | UTDANNING nr. 7/10. april 2015
Foto: Ingeborg Øien Thorsland
Nytt engelskverk
for ungdomstrinnet
I salg
2016
2017
For mer informasjon eller bestilling av prøveeksemplar,
gå inn på www.gyldendal.no/enter
I salg