docFotoreportasje | 26 Dykking som valgfag Frisonen
download 
Report Transcription
Fotoreportasje | 26 Dykking som valgfag Frisonen
Min favorittlærer | 20 – Trygge barn lærer best Reportasje | 24 Krigen i skolegården Fotoreportasje | 26 Dykking som valgfag Frisonen | 35 Rektor tar gjerne en omvei til jobb 13 21. AUGUST 2015 utdanningsnytt.no Når videregående er null verdt Redaksjonen 13 21. AUGUST 2015 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no 12 Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Hovedsaken: GODKJENNING AV UTDANNING Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no – Vi vil gjerne være gode samfunnsborgere, jobbe og betale skatt, sier iranske Adel Khairy. Han mener altfor mange ressurssterke unge innvandrere gir opp i møte med norsk byråkrati. Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen – Gode sko og viljestyrke, er rektor Even Nedbergs tips for ultraløping. Distansene er nemlig fra fem mil og oppover. Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Sara Bjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no 2 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Glimt 22 Reportasje 24 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisonen 35 Aktuelle bøker 36 Innspill Debatt Kronikk Stilling/kurs Minneord Lov og rett Fra forbundet 38 44 50 54 61 63 64 20 Min favorittlærer Håvard Paulsen var utrygg foran skolestart i ungdomsskolen. Men frykten forsvant i møtet med klasseforstander Arne Kolåsæter. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette 30 xx Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Fotoreportasje Ved Bø ungdomsskole i Vesterålen kan ungdommene velge fridykkerkurs som valgfag. Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 24 Skolegang i Øst-Ukraina De fleste elevene fra skole nummer 58 i Donetsk har flyktet, men lærerne holder ennå skolen åpen. Langs frontlinjen kjemper separatister mot regjeringssoldater daglig. Skolen har blitt truffet fem ganger dette skoleåret, ifølge rektor og lærerne. Forsidebildet Adel Khairy fullførte videregående skole i Iran. Men den er ikke godkjent som grunnlag for inntak til høyere utdanning i Norge. Da han ville ta fagene han mangler på voksenopplæring i Norge, møtte han stengte dører. Han endte med å ta studiekompetansefagene som privatist. Foto: Tom-Egil Jensen Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Lavest lærertetthet i de største byene Tall som Dagsavisen har fått fra Utdanningsdirektoratet, viser at det er flest elever per lærer i noen av de største byene her i landet. Det gjennomsnittlige antall elever per lærer i 2014 var 16,8 i en vanlig skoletime. I Oslo lå 133 av totalt 144 skoler over gjennomsnittet, i Bergen og Trondheim lå to av tre skoler over, og i Drammen var det 19 av 20 grunnskoler som kom høyere opp enn snittet. Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier at presset på skolene og lærerne er størst i de store byene og i tettbygde strøk, men dette er ikke bare et byproblem, mener hun. Innenfor hver by kan variasjonene også være store. Ved Sørkedalen skole i Oslo er det 8,3 elever per lærer, mens det på Marienlyst skole er 27,1 elever per lærer. Spørsmålet om lærertetthet er et tema som ofte kommer opp, og Utdanningsforbundet har lenge arbeidet for å få innført en norm for hvor mange elever hver enkelt lærer kan ha ansvar for. Argumentasjonen for dette er lett å forstå for de fleste: Skal lærerne kunne gi hver enkelt elev den oppfølgingen de har krav på, må ikke antallet elever per lærer bli for høyt. Det er stor forskjell på å ha 15–20 elever i en gruppe eller klasse kontra det å ha nesten det dobbelte. Da den forrige borgerlige regjeringen fjernet klassedelingstallet for over ti år siden, kom det inn en formulering om «forsvarlig gruppestørrelse» i stedet. Det kan bety nesten alt mulig, det vet både elever, lærere og foresatte mye om. Vi er midt oppe i en valgkamp hvor skole igjen er blant de heteste temaene. Og partiene kappes om å love mer til skolen og å satse på lærerne. Høyre satser stort på etter- og videreutdanning av lærere, men er i mindre grad opptatt av lærertetthet. Tidligere har partiet nesten avvist denne problemstillingen helt, men nå sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han er enig i at det trengs flere lærere i skolen. Noen norm vil han likevel ikke innføre: – Vi trenger flere lærere, men vi mener det bør være opp til kommunene selv å bestemme hvor de ønsker å sette inn flere ressurser. Derfor har vi ikke noe behov for en nasjonal norm for lærertetthet, sier statsråden til Dagsavisen. Det bør være unødvendig å minne Røe Isaksen om at kommuneøkonomien er hardt presset, og at mange kommuner ikke har råd til å sette inn flere ressurser, selv om de gjerne skulle ønske det. Arbeiderpartiet og Trond Giske sier nå ja til å innføre en norm for lærertetthet. Men da de satt i regjering sammen med SV i åtte år, mente de noe annet. Først helt på slutten av regjeringsperioden fikk Kristin Halvorsen gjennomslag for en liten forbedring. Vi får håpe på større endringer i årene som kommer, budsjettet for 2016 kommer om ikke så lenge. 3 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Aktuelt Vi har 4,5 milliarder kroner i misligholdt studiegjeld SKYLDER LÅN: 29.000 tidligere studenter har en samlet misligholdt gjeld hos Lånekassen på 4,5 milliarder kroner, viser nye tall. I juli 2005 var snittgjelden for misligholdte lån på 109.545 kroner, i juli 2015 var dette tallet 154.445 kroner, skriver Finansavisen. (NTB) EI-kongressen 2015 Varsler kamp mot privatiserin – Kamp mot privatisering av utdanningssektoren er i høyeste grad aktuelt også i Norge. Regjeringen har akkurat fått gjennomslag for en ny lov og vil slippe til flere private aktører. TEKST Knut Hovland | kh@utdanningsnytt.no Det sa nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, under verdenskongressen til Education International (EI), som fant sted i Canadas hovedstad Ottawa i juli. Kongressen erklærte kamp mot privatisering og kommersialisering av utdanningssektoren. EI ser dette som avgjørende for å sikre utdanning med god kvalitet for alle, uansett kjønn, rase eller sosial bakgrunn. To resolusjoner om dette ble enstemmig vedtatt av kongressen. I debatten ble det lagt vekt på at dette er en kamp som alle verdens lærere må stå sammen om, enten de arbeider i barnehage, skole eller høyere utdanning. Unescos representant støttet også resolusjonene: – Vi står sammen om dette for å sikre god og gratis utdanning for både jenter og gutter, sa Unescos visedirektør for utdanning, Jordan Naidoo. Helt uforenlige mål Handal understreket i sitt innlegg at det ikke er mulig både å være for utdanning med høy kvalitet for alle og samtidig være for privatisering og kommersialisering. – To helt uforenlige mål, sa Handal. Han viste også til en rapport fra forskerne Carolina Junemann og Stephen Ball. De har dokumentert at globale, private aktører innen utdanningssektoren representerer en trussel mot retten til utdanning for alle. Det gjelder særlig for de fattigste i verden, for jenter og for barn og unge med spesielle behov. Handal sa at målet om utdanning for alle, som trolig vedtas av FN i september, gjør det helt nødvendig å kjempe hardt og konsekvent mot privatisering og kommersialisering. Vil følge nøye med Til Utdanning sier Handal at han frykter den sittende regjeringen vil tøye regelverket. Derfor er 4 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 det viktig å følge nøye med i det som skjer i Norge framover. Den nye privatskoleloven gjør at flere private aktører slipper til. Det må ikke bli et nytt privatskoleslipp, slik som under den forrige borgerlige regjeringen for 10–12 år siden, mener Handal. Rundt halvparten av barnehagene i Norge i dag er private. Handal trekker fram Utdanningsdirektoratets viktige rolle når det gjelder å følge opp de private aktørene. Eierne av private skoler har ikke anledning til å hente ut overskudd. Det har regjeringen understreket gang på gang. For eiere av private barnehager er det imidlertid ingen tilsvarende begrensning. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl (H), sier i en kommentar at den nye friskoleloven inneholder presiseringer som skal hindre at skole ses på som et investeringsobjekt. – Vi vil slippe til private aktører for å få større variasjon i skoletilbudet, ikke for at noen skal tjene penger på det. I all hovedsak vil norske skoler fortsatt bli drevet av kommuner og fylkeskommuner. Det private innslaget vil være beskjedent. Når det gjelder barnehager, kan vi ikke plutselig gjøre store endringer i premissene for å drive private barnehager, etter å ha invitert private aktører inn i stort monn. Med endringer i barnehageloven og en ny rammeplan vil det stilles krav som nok gjør det mindre lukrativt å drive kommersielle barnehager enn det vi så under den kraftige utbyggingen, sier Jordahl til Utdanning. Advarte mot privatisering og kommersialisering EI-president Susan Hopgood kom med en kraftig advarsel mot dem som vil privatisere og kommersialisere utdanningssektoren: – Vi så det komme etter finanskrisen, da ble det satt et stort press på offentlig sektor for å spare penger, også i utdanningssektoren. Fortsatt ser vi denne tendensen i mange land. De som ser muligheter til å tjene penger, benytter anledningen, sa Hopgood i åpningstalen 21. juli. Klassedelt skolesystem I 1998 gikk to prosent av elevene i Kenya i privatskoler. 15 år senere var andelen økt til over 30 prosent. De som kan betale, får et mye bedre skoletilbud enn de fattige. Privatiseringen skjer i både fattige og rike land, og flere av aktørene opererer i ulike land og verdensdeler. Generalsekretæren i den kenyanske lærerorganisasjonen (KNUT), Wilson Sossion, fortalte under et kongress-seminar at de har fått et klas- Norske forskeres publisering flater ut Tredobling av utvekslingselever fra Norge SISTE TO ÅR: Nettavisen forskning.no skriver at norske forskeres studieskriving har økt med rundt ti prosent hvert år siden 2005. Men de to siste årene flatet veksten ut, viser årets tilstandsrapport fra Kunnskapsdepartementet. (NTB) NY REKORD: 3500 norske ungdommer gjør seg i disse dager klare for å reise ut i verden som utvekslingselever. Det er ny rekord, og tre ganger så mange som for 15 år siden, opplyser Ansa, foreningen for norske studenter i utlandet, til NRK. (NTB) g – også i Norge Education International (EI) Representerer over 32 millioner lærere og andre ansatte i utdanningssektoren i hele verden. Stiftet i Stockholm i 1993, hovedkontor i Brussel, Belgia. I styret sitter 26 medlemmer, med minst to representanter fra hver region i verden. Utdanningsforbundet er en av 400 medlemsorganisasjoner. Forskerforbundet var også representert på kongressen i år. Susan Hopgood fra Australia er gjenvalgt som EI-president. Steffen Handal valgt inn i styret Nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet ble valgt inn i styret i Education International. – Dette sier noe om hvilken posisjon Utdanningsforbundet har internasjonalt, sier Handal til Utdanning. Det siste året er det lagt ned et stort arbeid for å fremme Handals kandidatur til EI-styret. Leder Ragnhild Lied har vært med i styret siden forrige verdenskongress i Sør-Afrika i 2011. Under årets kongress var Handal aktiv og hadde ordet i ulike sammenhenger, ikke minst i diskusjonen om privatisering og kommersialisering av utdanningssektoren. – Dette er en sak jeg kommer til å legge stor vekt på i den perioden vi nå går inn i. Skal utdanning for alle uansett kjønn, rase eller sosial bakgrunn bli en realitet, må vi stå sammen i kampen mot privatisering og kommersialisering. Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet, sier Handal. Han trekker også fram barnehager og barnehagelærernes status og vilkår som viktige saker å jobbe med framover. EI-kongressen erklærte kamp mot privatisering og kommersialisering av utdanningssektoren. Bildet er fra en demonstrasjon i Madrid i 2013. sedelt skolesystem i Kenya. De fattigste barna går på dårlig utstyrte skoler med relativt få lærere. Ett av seks barn får overhodet ikke skolegang. Barna til de rikeste i landet kan gå på eliteskoler med god lærerdekning, skikkelig utstyr og bygninger. Skjer i mange land Under seminaret ble det trukket fram tilsvarende eksempler fra flere land, blant dem Brasil, Chile, India, Pakistan, Uganda, Sør-Afrika og Filippinene. Dr. Prachi Srivastava fra Universitetet i Ottawa sa at selv såkalte «low fee schools» er for dyre for mange. For de aller fattigste kan en avgift på en dagslønn i måneden være nok til at de tar et barn ut av skolen. I andre tilfeller kan avgiften være opp mot 30–40 prosent av foreldrenes inntekt. Flere av delegatene understreket at det må mer aktiv handling til for å stoppe privatiseringsbølgen. Det ble trukket fram flere eksempler på aksjoner som er satt i gang, blant annet via sosiale medier. I andre land har lærerorganisasjoner kjøpt aksjer i private skoleforetak for å påvirke utviklingen og vekke oppmerksomhet i media. Det har gitt resultater, blant annet i USA. Steffen Handal ble valgt inn i EI-styret med god margin. FOTO HANS HOVLAND LØVLIEN > Les mer om kongressen på utdanningsnytt.no og ei-ie.org 5 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Aktuelt Frp foreslår premiering på skolen BONUS: Leder av Fremskrittspartiets kunnskaps- og familieutvalg, Sylvi Listhaug, foreslår at elever som klarer videregående skole på to år, bør premieres med en bonusutbetaling. Verken Elevorganisasjonen eller Kunnskapsdepartementet støtter forslaget, ifølge NRK. Litteratur Foreslår lønnspakke til lærerne I sin nye bok foreslår Trond Giske lønnsløft for lærere, økt lærertetthet, stenging av skoler som ikke stopper mobbing og nedlegging av Utdanningsdirektoratet. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Trond Giske (Ap) lanserer boka «La læreren være lærer». – Du foreslår en ny lønnspakke til lærere. Det vil vel skape jubel i velgergruppa? – Det håper jeg. Men kostnaden for lærerne er økt fleksibilitet, sier Giske. Samtidig varsler han at det trengs en «tillitsreform» i skolen etter forrige års konflikt med KS. – Er boka en søknad om å bli landets nye kunnskapsminister i 2017? – Man trenger ikke skrive bok for å bli kunnskapsminister. Bakgrunnen for boka er at jeg vil presentere mine meninger på bakgrunn av den kunnskapen jeg har skaffet meg som leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Jeg ønsker også å skape debatt, sier Giske. Ved skolestart i 2014 besøkte han sin gamle barneskole, Nardo i Trondheim. Det fikk han avtale om å gjøre hele skoleåret. Han har snakket med lærere, spesialpedagoger, rektor, foreldre, elever, helsesøster og ansatte i skolefritidsordningen. Giske har også gjennomført en spørreundersøkelse. Stolt viser han meg «Nardometeret» som rangerer forslagene. – Burde stoppet Kunnskapsløftet - Reformen Kunnskapsløftet ble påbegynt da du var utdanningsminister. Kristin Clemet videreførte reformen, under til dels sterke protester fra lærerhold. Det toppet seg med innføringen av de nasjonale prøvene. Hva tenker du i ettertid? – Vi burde definitivt ha stoppet noen av de nye læreplanene i Kunnskapsløftet da Øystein Dju- 6 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 pedal tok over som kunnskapsminister. Det var politisk enighet om å gi lærerne mer frihet gjennom å utarbeide overordnede kompetansemål. Men det var ikke enighet om å fjerne beskrivelsene av hva de ulike fagene skal inneholde. Krav om masse arbeid med lokale læreplaner var et feilgrep. Kunnskapsdepartementets evaluering viser at de nye læreplanene gikk ut over elevens læringsutbytte, sier Giske. Beundrer Clemets handlekraft Får han regjeringsmakt, har han endringsplaner. – Jeg beundrer Kristin Clemet for hennes handlekraft. Jeg er ofte uenig med henne politisk, men hun fikk i alle fall gjennomført sin politikk. Nå skjer det svært lite, sier han. – Regjeringen er neppe enig i med deg i det. Blant annet innføres kompetansekrav for lærere og femårige mastergradsutdanninger, og det satses på etter- og videreutdanning. Er ikke det bra? – Arbeiderpartiet er ikke uenige i denne satsin- – I boka presenterer jeg mine meninger på bakgrunn av kunnskapen jeg fikk som leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, sier Trond Giske. FOTO ADRIAN NØTTESTAD gen, men kompetansekravene innføres ikke før i 2029. Og lærerutdanning kommer ikke før i 2017. Vil nedlegge Utdanningsdirektoratet Giske foreslår å nedlegge Utdanningsdirektoratet, som Clemet fikk opprettet, og erstatte det med forløperen; «Læringssenteret». – Det trengs færre jurister og flere pedagoger og forskere som kan støtte lærerne, mener Giske. Han ser et stort behov for rydding i byråkratiet og foreslår fjerning av tidstyver for å frigjøre mer av lærernes tid til elevene. Giske vil dessuten at skoler som ikke greier å stoppe mobbing, skal kunne stenges. I tillegg foreslår han et løft for yrkesfagene og at skolehelsetjenesten styrkes. > Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no/giske-bok Stiftelser ønsker å starte muslimske skoler i Oslo 6000 flere ansatte i norsk akademia på ti år TO SØKER: Seven Minds for Future og Den muslimske grunnskole har søkt Utdanningsdirektoratet om å starte private, muslimske grunnskoler i Oslo fra og med høsten 2016, skriver Kommunal Rapport. Skolene vil skape henholdsvis 350 og 200 skoleplasser. (NTB) 22 PROSENT: Ved universiteter og høyskoler er det nå nesten 22 prosent flere ansatte enn i 2005, ifølge Forskning.no. Nå er det 2,25 faglig ansatte per administrativt ansatt. I antall årsverk vokste Universitetet i Oslo mest, med 800 stillinger over ti år, viser tall fra Kunnskapsdepartementet. Internett Ny nettportal for forskning Mye utdanningsforskning er katalogisert og lagt under en egen portal, for å gjøre det lettere å finne relevant forskningslitteratur. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no – Målet er at lærere, studenter og andre ansatte lettere kan finne fram til forskning som er relevant for deres hverdag, sier Marianne Olsen Brøntveit. Hun er prosjektleder for den nye forskningsportalen utdanningsforskning.no, som ble lansert 19. august. – En kartlegging fra Utdanningsforbundet viser at et slikt tilbud trengs, og interessen for faglig oppdateringer er klart til stede. Med- lemmene sier imidlertid at det er for tidkrevende å lete fram relevant forskningslitteratur som kan tas i bruk i det daglige arbeidet. Videre satsning Portalen er en samling av forskningsartikler samlet under utvalgte emneknagger. – Vi har i første omgang lett opp det vi har vurdert som relevant og interessant for vår målgruppe og lagt det inn i portalen. Forskernes originaltekster legges ut. Vi er ikke redd Skjermdump av den nye forskningsportalen til Utdanningsforbundet, utdanningsforskning.no for at våre brukere ikke forstår fagterminologien som brukes. I neste omgang er det meningen at portalen også skal fylles med egen- produsert stoff om og med forskere. – Det er neste steg: Å presentere ulike prosjekter og forskere, sier Brøntveit. 50 lærerstudier har fortsatt ledige plasser Studieåret er i gang, men fortsatt er det mange høyskoler og universiteter som ikke har klart å fylle opp plassene på lærerstudiene. TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 50 ulike lærerstudier har plasser til studenter som vil bli lærer, barnehagelærer eller yrkesfaglærer, viser tall fra Samordna opptak. ILL.FOTO INGER STENVOLL 50 ulike lærerstudier har plasser til studenter som vil bli lærer, barnehagelærer eller yrkesfaglærer, viser tall fra Samordna opptak. 21 ulike studier til grunnskolelærer søker fortsatt etter studenter. Hvor mange plasser som er ledige, har ikke Samordna opptak oversikt over. – Lærestedene i distriktene har ofte ledige plasser. Vi vet ikke hvor mange, men plassene forsvinner fort, sa Aina Rødal, informasjonsrådgiver i Samordna opptak til Utdanning da andreopptaket startet 20. juli. De ledige plassene er blitt færre i august, men ennå er det mulig å få plass ved barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanninger, ifølge Aina Rødal. Ni studier for dem som vil bli barnehagelærere har plasser. Det er også ledig på lektorutdanning, kroppsøving, faglærerutdanning og yrkesfaglærerutdanning. – Fyller man kravene, kan man altså få plass ved disse studiene, sier Rødal. Man må ha karakteren 3 eller bedre i norsk og matematikk, og 35 skolepoeng for å få studere til lærer. 7 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Aktuelt Å tøyse med småbarn gir dem fortrinn SKØY ER BRA: Foreldre som spøker og tuller med barna sine, lærer dem viktige ferdigheter. Fra 16 måneder oppfatter barn signaler som skiller vås fra liksomlek, ifølge en studie fra Universitetet i Sheffield, publisert i tidsskriftet Cognitive Science, skriver Forskning.no. Økonomi Må betale tilbake 1,9 millioner Puttara Fus barnehage må betale Kongsvinger kommune tilbake 1,9 millioner kroner som barnehagen har fått for mye i offentlig tilskudd. TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no Kongsvinger kommune krevde dette etter et tilsyn i 2013. Barnehagen klaga imidlertid vedtaket inn til Fylkesmannen i Hedmark. Fylkesmannen har nå avvist klagen. Seniorrådgiver hos Fylkesmannen, Gjertrud Aas Moen, forklarer saka slik til Utdanning: – I 2012 var det innrapportert flere barn enn det var betalt inn foreldrebetaling for, sier hun. Feil antall barn Dermed fikk barnehagen et større driftstilskudd enn den skulle ha. Samtidig var lønnskostnadene til barnehagen påfallende lave. Ifølge avisa Glåmdalen hadde Kongsvinger kommune vurdert lønnskostnadene i barnehagen sammenligna med andre private barnehager Puttara Fus barnehage Eies av Fus-kjeden, et driftsselskap som eies av Trygge Barnehager. Ifølge nettsidene til Trygge Barnehager driver Fus-kjeden 160 barnehager i 80 kommuner. I 2012 innrapporterte Puttara Fus barnehage flere barn enn det var betalt inn foreldrebetaling for. Dermed fikk barnehagen et større driftstilskudd enn den skulle ha. FOTO JENS HAUGEN/ GLÅMDALEN 8 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 og de kommunale. Der lå Puttara 20.000 kroner lavere per barn. I de andre ikke-kommunale og i de kommunale barnehagene var det i gjennomsnitt 7,5 barn per ansatt, i Puttara var det 9,2. Overfor Utdanning forklarer daglig leder i barnehagen Hege Bakke Andersen de lave lønnsutgiftene delvis med at barnehagen var ny og derfor hadde mange unge ansatte. Dessuten trekker hun fram at pensjonsutgiftene per ansatt ligger langt under utgiftene i de kommunale barnehagene. – Hvorfor kommunen har så høye pensjonsutgifter, har jeg ikke fått noe svar på. Vi har samme pensjonsleverandør og tilbud som de kommunale, sier hun. At tallet på barn ble feil, vedgår hun. Men Bakke Andersen mener kommunen må ta sin del av skylda for det. Overskudd på 7,5 millioner kroner Seniorrådgiver Gjertrud Aas Moen hos Fylkesmannen kommenterer dette siste overfor Utdanning med å minne om at barnehagen ble etablert i 2011. – Da var det et voldsomt rush i kommunen for å få flest mulig barnehager raskest mulig. Nye plasser ble oppretta i stort tempo. Likevel har eier et klart, sjølstendig ansvar for at virksomheten drives etter gjeldende lover og regler, sier hun. Ifølge Glåmdalen var det kommunestyremedlem Martin Hanestad, Høyre, som først reagerte på at Puttara Fus barnehage hadde et overskudd på 7,5 millioner kroner i 2012. For de andre ikke-kommunale barnehagene var årsresultatet i gjennomsnitt 475.702 kroner. Det førte til at kommunen gjorde et økonomisk tilsyn i barnehagen. Tilsynet resulterte i kravet om tilbakebetaling. – Mye penger Sjøl om Puttura barnehage må betale tilbake 1,9 millioner, sitter den igjen med 5,6 millioner i overskudd for 2012. – Det er mye penger? – Ja visst, det er svært mye. Men vi er en stor bedrift med mange ansatte, svarer Hege Bakke Andersen. Hun understreker at overskuddet var mulig blant annet fordi barnehagen var i en oppbyggingsperiode. I ettertid har de økt tallet på ansatte fra 28 til 39. Ifølge Bakke Andersen blir overskuddet brukt til beste for barna. Seniorrådgiver Gjertrud Aas Moe hos Fylkesmannen i Hedmark forteller at barnehagen ved opprettelsen i 2011 fikk garanti for ekstratilskudd til kapitalkostnader fra Kongsvinger kommune på 35 millioner kroner. Ny leder for utenlandsstudentene LEDER 24.000: Jakob Aure (24) er valgt til ny president i Ansa (Foreningen for norske utenlandsstudenter). Han har sittet to år i Ansas hovedstyre og har tidligere jobbet blant annet for Leger uten grenser. Han vil lede de 24.000 norske studentene som hvert år studerer i utlandet. «Det er ikke bare gode lærere som skaper interesserte elever, interesserte elever gjør læreren god.» Leif-André Trøhaugen, kontaktlærer ved Skullerud skole i Oslo, i Aftenposten 17.6.15 Realfag Pedagogstudentene krever økt studiestøtte Pedagogstudentene krever en årlig økning på nesten 35.000 kroner for å gi studentene mulighet til å studere på heltid. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no Det er fallende interesse for å studere petroleumsfag også i Norges oljehovedstad Stavanger. FOTO SONJA HOLTERMAN Langt færre søker seg til oljefagene Antall søkere til petroleumsfagene er mer enn halvert på ett år. TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 70 prosent færre unge søkte seg til petroleumsfag i ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og omtrent 50 prosent færre hadde disse fagene som førstevalg ved Universitetet i Stavanger i år, sammenlignet med i fjor. Petroleumsteknologi, offshoreteknologi og petroleumsgeologi har vært populære fag, men nå har trenden snudd. – Utfordringene i oljebransjen har fått stor plass i media, og unge har fått med seg det som skjer. Det er nok forklaringen på nedgangen, sier kommunikasjonsrådgiver Susanna King ved Universitetet i Stavanger. Grunnstudiene innen olje har gått mest tilbake. Tallene fra Samordna opptak viser at bare 77 valgte petroleumsfag som førstevalg ved NTNU i år, mot 257 i fjor. I Stavanger kan man søke fem oljefag rett fra videregående skole. Disse har hatt en søkernedgang på 7, 40, 51, 54 og 57 prosent. – Det totale antallet søkere har gått ned, men vi ser at mange som er i gang med utdannelsen sin, fortsetter og har søkt masterutdanning innen petroleum, sier King. Til tross for nedgangen er det fortsatt strenge krav for å få plass. – Det er lettere å komme inn, men det er fortsatt flinke studenter som søker fagene, sier King. – I dag viser tall fra Statens institutt for forbruksforskning at en gjennomsnittsstudent går 2000 kroner i minus hver måned. Derfor må støtten økes i årets statsbudsjett, sier Silje Marie Bentzen til Utdanning. Hun Silje Marie Bentzen. leder Pedagogstuden- FOTO INGER STENVOLL tene (PS) i Utdanningsforbundet. – Bør økningen være lån eller stipend? – Vi ønsker oss også høyere stipend, slik flere andre land har. Men det viktigste er at støtten, selv om den gis som lån, øker. I dag får en student årlig maksimalt 100.920 kroner over ti måneder. – Studenter har ofte samme utgifter om sommeren også, så vi krever 11 måneders studiestøtte, sier Bentzen. PS stiller seg dermed bak Norsk studentorganisasjons krav om økt studiefinansiering. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 60 prosent av studentene jobber ved siden av studiene. Om lag halvparten støttes økonomisk av familien. – Det kan gi et klasseskille mellom dem som kan konsentrere seg helt om studiene med rike foreldre i ryggen og dem som må jobbe ved siden av, sier Bentzen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har imidlertid gjort det klart at regjeringen har holdt hva den har lovet studentene. Han har ingen umiddelbare planer om nye løfter. Hold deg oppdatert om nyheter fra skole- og barnehagesektoren utdanningsnytt.no 9 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Aktuelt navn En rektor fra Amerika Den første ansatte rektoren ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble en amerikaner med nordlandsdialekt og en liten aksent: språkprofessor Curt Rice. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no FOTO Benjamin A. Ward / HiOA Curt Rice (53) Hvem Ny rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Aktuell For første gang har en utenlandsk statsborger fått topplederjobben ved en større norsk utdanningsinstitusjon. Språkprofessor Curt Rice er amerikaner. «Dra ut, opplev og lær av andre.» 10 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Hva husker du best fra din egen studietid? Jeg gikk på et lite universitet og husker godt den fine blandingen av det sosiale og det faglige. En kunne diskuterte alt fra jenter til filosofi. Hva er den største forskjellen på det norske og amerikanske utdanningssystemet? Penger. I USA er det langt vanligere at universitetene mottar pengegaver. Mange av gavene kommer fra tidligere studenter. Tenk hvor mye jeg kunne ha gjort hvis hver eneste tidligere student som hadde gått på min høyskole, hadde donert 1000 kroner i året. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Den ville ha handlet om viktigheten av internasjonal erfaring. Dra ut, opplev og lær av andre. Hva er ditt største fortrinn? Jeg er analytisk og flink til å lytte til andre. Det mener jeg er med på å få andre til å tenke nytt. Hva er din favorittbok? «Where Good Ideas Come From» av Steven Johnson. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Det er stadig flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Har du noen tanker om hvordan vi kan få en balanse? Puster. Og minner meg selv om intensjonene til den andre. Jeg er tilhenger av at alle skal kunne velge, og jeg er positiv til at stadig flere kvinner tar høyere utdanning. Der det er kjønnsbaserte forskjeller, må vi gjøre noe med det. Likevel, om menn velger noe annet enn høyere utdanning, er det greit, hvis det er det de ønsker. Hvem er din favorittpolitiker? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, fordi han kommer til å godkjenne søknaden vår om å bli universitet. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Hvilken kjent person ville du ikke hatt som lærer? Alle som driver med utdanning, bidrar til å redde verden. Nøkkelen til å heve livskvalitet hos den enkelte og i samfunnet for øvrig er kunnskap. Donald Trump. Han gir ingen tegn til å kunne reflektere og ha selvinnsikt. Det må alle gode lærere ha. Hvilke tvangshandlinger har du? Hvem ville du gitt straffelekse? Skrivetrang. Jeg må skrive. Ut over det tror jeg ikke jeg har noen. Som leder av en utdanningsinstitusjon ønsker jeg ikke å koble lekser til straff, så der avstår jeg fra å svare. LØP FOR EN BEDRE VERDEN UNICEF- runden er et ferdig opplegg hvor norske skolebarn løper for å forbedre livet til jevnaldrende barn i Afrika, som sårt trenger håp om en bedre fremtid. Når hvert eneste skritt teller: Over 200 000 barn i Norge har kjent gleden av å løpe for at andre barn skal få samme mulighet som dem selv til å gå på skole. Takket være deres innsats i UNICEF-runden har over 32 000 afrikanske barn fått mulighet til en bedre fremtid. I år inviterer vi alle skolebarn i hele landet til å bli med og løpe! Les mer om UNICEF-runden og bestill gratis materiell på www.unicefrunden.no 11 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Hovedsaken Med gode karakterer har Adel Khairy nå endelig kommet inn på psykologistudiet på Universitetet i Oslo. Men han har måttet finansiere videregående selv og er minst to år forsinket. Måtte fullføre 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 På grunn av det norske regelverket ble det en ulempe for Adel Khairy at han fullførte videregående skole i hjemlandet. e som privatist 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken GODKJENNING AV UTDANNING Voksne innvandrere som har fullført videregående skole i hjemlandet, risikerer å måtte ta hele videregående skole på nytt i Norge for egen regning. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen Tilfeldig om innvandrere får videregående opplæring Dette er saken Voksne flyktninger og asylsøkere som vil ta høyere utdanning i Norge, blir bedt om å dokumentere hva slags utdanning de har fra hjemlandet. For mange vil det være en ulempe å ha gjennomført videregående der. Den er nemlig ikke godkjent i Norge. De som har gjennomført videregående i hjemlandet, har ikke krav på videregående opplæring i Norge. 14 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Fullført videregående fra hjemlandet er ikke godkjent som grunnlag for opptak til høyere utdanning i Norge. Denne regelen gjelder for ungdom og voksne fra Asia og Afrika, men også flere land i Europa. Det er mulig å få for eksempel realfagene godkjent, men Samordna opptak krever flere fag i tillegg for å oppnå studiekompetanse. Voksne over 25 år kan bli realkompetansevurdert. Men vurderingen munner bare ut i bestått eller ikke bestått og gir ikke godt nok grunnlag for opptak til et norsk universitet. meg å ha kontakt med utdanningsdepartementet/ ambassaden i Iran. Jeg kan heller ikke reise dit», skriver Adel i et brev til norske utdanningsmyndigheter. Både Mehran Zolfagahri og Adel Khairy klarte til slutt å dokumentere at de har fullført videregående skole i Iran, bare for å få vite at utdanningen uansett ikke er godkjent i Norge. Dermed måtte begge søke om å få ta studiekompetansefagene på nytt. Siden de har fullført i hjemlandet, kan de ikke kreve videregående opplæring i Norge. Men fylkeskommunen kan likevel tilby det. Vil bli gode samfunnsborgere Noen gir imidlertid ikke opp til tross for motgang på veien. Kameratene Adel Khairy (30) og Mehran Zolfaghari (32) fra Iran begynner begge på norske universitetsutdanninger denne høsten. Veien dit har vært lang, dyr og kronglete. – Vi har planer om å bli i Norge, og vi vil være gode samfunnsborgere. Bakgrunnen for at vi ønsker å ta høyere utdanning her, er at vi vil bidra til det norske samfunnet gjennom å arbeide og betale skatt, sier Adel Khairy når Utdanning møter ham og kameraten Mehran Zolfagahri på en kafé i Oslo. Både Mehran og Adel kom til Norge som voksne. Mehran er en av mange kristne iranere som har måttet flykte, og han kan ikke reise tilbake. Adel, som er politisk flyktning, kan heller ikke reise tilbake til Iran. For begge har det vært problematisk å dokumentere alle kvalifikasjoner de har fra hjemlandet. «Som politisk flyktning er det umulig for Forskjellsbehandles Fylkeskommunene oppfordres nemlig til å tilby videregående opplæring også til elever uten rett. Mehran Zolfaghari var heldig og fikk mulighet til å ta de fagene han manglet gjennom voksenopplæringen i Telemark. Men han hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn på det studiet han ønsket. Derfor har han forbedret karakterene sine på den private videregående skolen Sonans i Oslo. Adel Khairy, som er bosatt i Drammen kommune i Buskerud fylke, søkte om å komme inn på Åssiden videregående skole i Drammen for å ta de fagene han manglet gjennom Opus voksenopplæring, som er en del av skolen. Men Adel fikk avslag. Han sendte inn klage på avslaget til Buskerud fylkeskommune, men klagen ble avvist. Da anket han til Fylkesmannen i Buskerud. Det medførte nytt avslag. I brevet, som er unntatt offentlighet, heter det: «Fylkesmannen i Buskerud stadfester Adel Khairy fikk avslag på å ta videregående opplæring her på Opus voksenopplæring ved Åssiden videregående skole i Drammen. Dermed endte han opp på Sonans privatistgymnas. De konkurrerer selvsagt med mange norske ungdommer om studieplassene i høyere utdanning, og også norske ungdommer forbedrer karakterene sine som privatister for å komme inn på det studiet de ønsker seg. Men de norske ungdommene har ikke måttet ta videregående skole på nytt. Mangelfull informasjon Ble forskjellsbehandlet. Fylkesmannen i Buskerud ga Adel Khairy endelig avslag på videregående opplæring i Norge. Kameraten Mehran Zolfaghari var heldigere. Han fikk videregående opplæring i Telemark, selv om han hadde fullført videregående opplæring i Iran. FOTO MARIANNE RUUD Buskerud fylkeskommunes vedtak datert 5. januar 2012 om at Adel Khairy ikke har rett på gratis kompetansevurdering og videregående opplæring for voksne. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke klages på.» Dermed endte det med at Adel måtte gjennomføre hele videregående som privatist på Sonans i Drammen og Oslo. Både Mehran og Adel har brukt langt flere år enn strengt tatt nødvendig for å kvalifisere seg til å ta høyere utdanning i Norge. Adel og Mehran har sett mange unge innvandrere i tilsvarende situasjon ramle ut av det norske utdanningssystemet på grunn av for eksempel feil og mangelfull informasjon, et for komplisert regelverk, manglende dokumentasjon fra hjemlandet og økonomiske hindringer. – Altfor mange ressurssterke unge innvandrere og asylsøkere ender opp med vaskejobber eller taxisjåførjobber i Norge. Mange har studiekompetanse fra hjemlandet. Likevel får de beskjed om å ta fag etter fag på nytt i Norge, om at de mangler poeng og papirer. Av og til endres dessuten reglene og kravene underveis. Det er ikke så rart at mange ungdommer gir opp på veien, sier Mehran. Om sin egen søknadsprosess forteller Mehran: – Da jeg søkte om inntak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak, endte det til slutt med at de ga beskjed om at jeg manglet ett dokument. Det var et dokument jeg hadde hjemme, men som jeg ikke hadde fått beskjed om å legge ved. Jeg tilbød meg å reise hjem for å hente dokumenta- sjonen som manglet, men da fikk jeg beskjed om at fristen var utløpt. Regelverket er ofte uklart og informasjonen for dårlig. Det fører til at vi taper tid, sier han. Informasjonsrådgiver Aina Rødal i Samordna opptak peker på at det er detaljert informasjon på nettsidene deres om hva som kreves for å få generell studiekompetanse i Norge for rundt 100 land. – I tillegg har vi informasjon om hvordan søknadene poengberegnes, hvordan de dekker spesielle opptakskrav og hvordan de kan forbedre karakterer i enkelte fag. Under hvert land opplyses det om hva søkerne må sende inn av dokumentasjon, sier hun. – Hvis man ikke klarer å skaffe riktig dokumentasjon innen fristen, må man søke på nytt neste år. På den måten taper mange tid. Kunne informasjonen vært bedre? – Alle lærestedene etterlyser dokumentasjon fortløpende i saksbehandlingsperioden, slik at søkerne skal ha mulighet til å ettersende papirer som eventuelt mangler. Men de som ikke har levert alle dokumenter innen 1. juli, kommer ikke med i opptaket. Vi har også en egen vurderingstjeneste, der søkere kan få vurdert om de har generell studiekompetanse og hva de eventuelt mangler. Den kan benyttes hele året, sier hun. For å klare å finansiere studiene har Adel og Mehran måttet jobbe ved siden av. – Jeg har jobbet som sveiser i Telemark, forteller Mehran. > 15 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Hovedsaken GODKJENNING AV UTDANNING «Rådgivningen til utdanningssøkerne må bli mye bedre.» Martin Minken i Utdanningsforbundet Adel jobbet som fotograf da han studerte i Iran. Han søkte både på psykologi, odontologi og medisin denne våren. I juli fikk han beskjed om at han er kommet inn på psykologistudiet ved Universitetet i Oslo. Han står også på venteliste til odontologi og medisin. Mehran skal ta ingeniørutdanning og fikk i juli beskjed om at han er kommet inn på ingeniørstudiet ved Universitetet i Stavanger. Denne høsten flytter Mehran dit for å ta en mastergrad innen oljeteknologi. Adel blir boende i Drammen og skal pendle til Oslo. Fikk ikke realkompetansevurdering Adel fikk også avslag på gratis realkompetansevurdering, selv om han er over 25 år. Uansett ville han hatt lite nytte av realkompetansevurderingen. Den munner ut i bestått eller ikke bestått, mens universitetsstudiene Adel har søkt på, baserer seg på poengberegning av karakterer. Adel og Mehran vil ikke framstå som sinte eller bitre, men de mener norske myndigheter kan gjøre mye for å rydde opp i regelverket, bedre informasjonen og slutte med forskjellsbehandlingen. Dette året har regjeringen lovet å komme med en stortingsmelding om «livslang læring og utenforskap». Her har både regjering og myndigheter mye å ta tak i, mener de to iranerne. For Norge sliter ikke bare med å tilby grunnskoleopplæring og grunnleggende norskopplæring til asylsøkere og flyktninger. Også ressurssterke, velutdannede innvandrere sliter med å komme seg gjennom byråkratiet. Skal man for eksempel gjøre seg kjent med hvilke krav Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) stiller til dokumentasjon av utenlandsk utdanning, er det ingen enkel oppgave. Det gjelder ulike regler for ulike land, ulike skoleslag og ulike typer høyere utdanning, offentlige og private institusjoner. Det finnes en internasjonal liste over utdanningsinstitusjoner som er godkjent, men selv om utdanningsinstitusjonen er godkjent, betyr ikke det at en eksamen herfra er godkjent i Norge. – Fordel å mangle videregående Solveig Hals FOTO PRIVAT 16 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 – Unge innvandrere som har gjennomført videregående skole i hjemlandet, blir bedt om å dokumentere sin kompetanse. Da tenker de at den kompetansen de har fra tidligere, vil telle i det norske utdanningssystemet. I stedet får de vite at utdanningen ikke gir studiekompetanse i Norge og at de ikke har krav på å ta de fagene de mangler, forteller Solveig Hals. Hun arbeider med voksenopplæring i Nome i Telemark og er nestleder i Utdanningsforbundet Telemark. Dette medfører at det er en fordel å mangle videregående fra hjemlandet, eller mangle dokumentasjon på det. Da har du krav på offentlig finansiert videregående opplæring i Norge. – Det må være noe galt med regelverket når du ikke får godkjent de fagene du tok på videregående skole i hjemlandet, samtidig som du får avslag på å ta fagene i Norge, sier Hals. Tidligere ga Oslo kommune videregående opplæring til voksne som manglet studiekompetansefag. Så ble regelverket strammet inn. Også andre fylker strammet inn. I et brev fra Utdanningsdirektoratet i 2011 heter det: «Voksne med fullført videregående fra hjemlandet har ikke krav på videregående opplæring i de fagene de mangler for å oppnå generell studiekompetanse». - Ved å praktisere regelverket slik, går Norge glipp av mange kloke hoder i arbeidsmarkedet. Mange av de innvandrerungdommene som kunne blitt dyktige leger, tannleger, psykologer, lærere og ingeniører i Norge, havner nå i stedet i Nav. De stanger hodet mot et system som gjør at de verken kommer inn i høyere utdanning eller får seg sin første jobb, sier hun. For å kunne begynne direkte i høyere utdanning i Norge krever NOKUT og Samordna opptak at du, i tillegg til å ha fullført videregående i hjemlandet, har bestått forkurs til høyere utdanning, samt har gjennomført minst ett års høyere utdanning fra hjemlandet. Få har kommet akkurat så langt når de flykter. I tillegg må man kunne dokumentere et visst ferdighetsnivå i norsk og engelsk. Tvinges over i privatistskoler Regelverket fører til at ressurssterke asylsøkere og innvandrere tvinges over i det private utdanningsmarkedet. Å ta studiekompetanse på to år som privatist koster minst 60.000 kroner i året, samt rundt 10.000–15.000 kroner i eksamensavgift. I tillegg er det et krevende og komprimert løp over En rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at sju av ti gutter med ikke-vestlig bakgrunn dropper ut av videregående skole i Drammen. Også de som kommer til Norge som voksne innvandrere, sliter med å komme seg videre i det norske utdanningssystemet. En ny stortingsmelding om utenforskap og livslang læring kan føre til at regelverket endres. to år. Det medfører at mange gir opp eller dropper ut på veien. Stadig flere unge tvinges nå inn i privatistordningen for å komme inn på det studiet de ønsker, både norske og utenlandske. På landsbasis har antall privatister økt fra 41.000 til 68.000 på fem år, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Mye av økningen skyldes at elever tar opp igjen fag, gjerne flere ganger. En av dem som er kritiske til utviklingen, er professor Geir Salvanes ved Universitetet i Oslo. Til Aftenposten sier han: – Det blir en evig runddans. Det blir verre og verre å komme inn, og de som konkurrerer, lærer ikke noe mer. I realiteten betaler du mer og mer for små marginer. Dette er ulønnsomt både for samfunnet og for den enkelte, påpeker han. Dagens regelverk fører til at ressurssterke unge med innvandrerbakgrunn blir gående i år etter år for å forsøke å kvalifisere seg til å ta høyere utdanning i Norge, mens inntakskrav og poenggrenser øker og regler endres. Utdanningsutgifter og utgifter til livsopphold stiger, og ikke alle innvandrere har krav på studielån, for eksempel på grunn av for kort botid i Norge. Mange må derfor ha full jobb mens de fullfører videregående som privatist på to år på et annet språk enn morsmålet. Har ikke kapasitet til alle I Telemark er det mellom fem og ti i året som søker videregående opplæring i Norge, selv om de tidligere har fullført videregående i hjemlandet. De fleste av dem får et tilbud om voksenopplæring. – I Drammen kommune har 25 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. Det betyr at vi har så mange søkere til voksenopplæringen at vi har vært nødt til å prioritere elever med rett, sier rådgiver Kjersti Hagen i utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune til Utdanning. – Buskerud fylkeskommune har nå 117 søkere til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i hjemlandet. Av disse har 61 fått et tilbud om voksenopplæring. Tallene er foreløpige og ikke eksakte, fordi voksenopplæringssentrene ikke har et fast inntakstidspunkt. Hagen forteller at Buskerud fylkeskommune har fått en ekstrabevilgning knyttet til opplæringstilbudet til søkere uten rett: – Midlene er ikke direkte rettet mot denne gruppen, men de ekstra pengene gjør at vi kan gi så pass mange et tilbud om videregående opplæring selv om de ikke har krav på det ifølge loven. Kjersti Hagen har undervist i voksenopplæringen i Skien før hun begynte å jobbe administrativt med voksenopplæring i Buskerud fylkeskommune. Hun ser et behov for at det ryddes i reglene slik at det blir mindre forskjellsbehandling. – I Buskerud fylkeskommune har vi et mål om å gi opplæring til flest mulig for at de skal komme seg videre i utdanningssystemet og få seg jobber. Når regjeringen nå har varslet en stortingsmelding om dette temaet, må regelverket gjennomgås for å se mer helhetlig på voksenopplæringsfeltet, sier hun. Sju av ti gutter droppet ut Forskning viser at både ungdom og voksne med innvandrerbakgrunn har en høyere risiko for å droppe ut av videregående opplæring enn norske elever. Uten videregående kommer de ikke videre i utdanningssystemet, og de får problemer på det norske arbeidsmarkedet. Statistisk sentralbyrå laget i fjor en rapport der de ser på levekår og utdanning for innvandrerbefolkningen i 13 kommuner. Rapporten er skrevet av Lars Østby. Den viser at 69 prosent av elevene som begynte i videregående perioden 2005 til 2007, fullførte i løpet av fem år. Av alle elever som begynte på videregående skole i Drammen, fullførte 68 prosent. Men resultatene for innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er langt dårligere. I Drammen droppet sju av ti innvandrergutter med ikke-vestlig bakgrunn ut av videregående skole. Kun 32 prosent fullførte. Jentene gjør det bedre. Her fullførte 61 prosent. Rapporten viser store forskjeller mellom kommuner. Av guttene med ikke-vestlig bakgrunn fullførte 47 prosent i Oslo og hele 67 prosent i Lørenskog. Flere tiltak har vært rettet inn mot å bedre gjennomstrømningen i videregående opplæring. Styrket norskopplæring for elever med annen bakgrunn enn norsk har vært ett av satsingsområdene. Men for å komme inn i høyere utdanning i Norge kreves det langt mer enn gode nok norskkunnskaper. OECD anbefaler å teste kunnskaper Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møtte Andreas Schleicher, direktør for utdanning i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på et seminar i Kunnskapsdepartementet i slutten av mai, fikk han råd om at norske myndigheter i større grad enn i dag bør teste den enkelte innvandrers faktiske kunnskaper i stedet for kun å spørre etter dokumentasjon. Utdanning spurte Røe Isaksen hva han tenker om reglene for godkjenning av utenlandsk utdanning. – Unge innvandrere som har fullført videregående opplæring i hjemlandet, får ikke godkjent denne i Norge, samtidig som de ikke har krav på å få videregående opplæring her. Vil ikke det hindre mange unge innvandrere i å ta høyere utdanning i Norge? – Det er nettopp denne typen regelverk vi kommer til å se nærmere på i stortingsmeldingen om livslang læring og utenforskap, svarer Røe Isaksen. Utdanningsforbundet foreslår konkrete tiltak Utdanningsforbundet har skrevet et innspill til den kommende stortingsmeldingen om livslang læring og utenforskap. Her får regjeringen flere råd. – Vi påpeker at lærernes og ledernes kompetanse har stor betydning for å lykkes på dette feltet. Det er behov for godt kvalifiserte lærere i voksenopplæringen. Dessuten må rådgivningen til utdanningssøkerne bli mye bedre. Manglende informasjon til den enkelte er en viktig grunn til at mange ikke får den utdanningen de har krav på, sier Martin Minken i Utdanningsforbundet. – Utdanningsforbundet foreslår i tillegg at også voksne får en kontaktlærer. Dessuten er det et problem at voksenopplæringsfeltet preges av mange aktører og komplekse styringsstrukturer. Ansvaret er spredt på flere departementer, direktorater og etater. Midler til livsopphold for den som er under utdanning bør vurderes og låne- og stipendordningen bør forbedres, mener Minken. 17 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Kort og godt «Misunnelse er en meget sterk drivkraft i politikk. Det finnes partier som skylder smålighet og avindsyke hele sin eksistens.» Lene Kühlmann, dansk journalist og forfatter (1945-) Dikt Naturfag Hav og berg Vellykket jakt på fossiler – Slik så Endocerasblekkspruten ut innvendig! Fossiljegere fra Hersleb videregående skole: Thea Brander Borgenhov (til venstre), Helene Markhus Brekke, Egil Bjørnæs (med blekksprutmodellen), Runa Udbjørg, alle fra videregående trinn 1 studiespesialisering. Bak fra v.: professor Jørn Hurum, lærer ved Hersleb Johanne Hjelle Nitter og lærer ved Hersleb, Magne Føreland. Se havet vasker berget med tang og tarerot. Og berget, det tar spenntak og legg seg lett imot. Slik elsker havet berget, og berget elsker hav. Så heftig når det stormer. Så matt det dabber av. Og havet renn telbake mens berget ligg der enn. Men berget kjenner havet og veit det kjem igjen. Det flør nok snart i hjertet av uro uti hav. Det klør nok òg i berget rundt tang og tarestav. Kato Løvstad I juni deltok geofagelever fra Hersleb videregående skole i Oslo i utgraving i Tøyenparken. Elevene fant fossiler av trilobitter, graptolitter og blekkspruter. Sistnevnte levde for 465 millioner år siden. Den gang lå området langt syd for ekvator. Også Hersleb-lærere, medlemmer fra Paleontologisk venneforening, museumsansatte og masterstudenter i paleontologi deltok i utgravingen. Fjellet vil bli vasket og renset slik at fossilene synes godt. Plassen markeres med et opplysende Kryssord Løsning og vinnere Vinnerne av sommerkryssord er: Svein Jortveit, 4480 Kvinesdal og Ole Th. Moen, 4580 Lyngdal som vil motta boksjekk på kr. 500,-. Vi gratulerer! 18 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 skilt for bruk i museets undervisning og formidling. Utgravingen er et samarbeid mellom Hersleb videregående skole og Naturhistorisk museum. – Det er utrolig morsomt at elevene får være med på et ordentlig prosjekt. Slik lærer de utrolig mye mer enn i den vanlige geologiundervisningen. De lærer også hvordan forskere jobber, sa geofaglærer Johanne Hjelle Nitter. Tekst og foto: Ram Gupta, Naturhistorisk museum Fra diktsamlinga «På reise» (2007), på eget forlag «Palatia». Litteratur Nasjonal bibliotekdag arrangeres for første gang 26. august 26. august 2015 får Norge en egen bibliotekdag. Dagen skal løfte frem alle typer bibliotek over hele landet, ifølge en pressemelding fra Norsk bibliotekforening, som er initiativtaker. Gjennom dagen vil bibliotekforeningen la bibliotekene selv vise frem sitt mangfold. Dette gjelder alt fra små skolebibliotek til Nasjonalbiblioteket, fra heldigitale bibliotek til bokkassen i barnehagen. Bibliotekforeningen oppfordrer alle bibliotek til å lage arrangementer og skape oppmerksomhet rundt sitt bibliotek 26. august. Dessuten oppfordrer de bibliotekbrukere til å melde seg på Facebook-arrangementet Med Biblioteksdagen 26. august håper man å løfte og ta en tur innom sitt frem alle typer bibliotek over hele landet, ifølge en bibliotek pressemelding fra Norsk bibliotekforening. 26. august. ARKIVFOTO INGEBJØRG JENSEN Ut i verden Storbritannia Ministeren mener lærerne overdramatiserer Storbritannias konservative undervisningsminister Nicky Morgan beskylder fagforeningene for å overdrive problemene med å rekruttere og beholde lærere. krisen blant lærere. Hun stiller seg uforstående til tallene fra ATL og viser til departementets egne tall, som viser at 87 prosent av nyutdannede lærere fremdeles står i jobben etter ett år. TEKST Ståle Johnsen Tiltak mot arbeidsbelastning Ifølge den britiske dagsavisen The Telegraph har utdanningsminister Nicky Morgan tatt til orde for at lærere bør la være å lese og besvare e-post samt rette elevarbeid etter klokken fem om ettermiddagen. Uttalelsen kom på bakgrunn av rapporter om økende problemer med å rekruttere og beholde lærere. Ifølge tall fra fagforeningen Association of Teachers and Lecturers (ATL) slutter 40 prosent av lærerne i jobben i løpet av det første året de er i arbeid. I et intervju med The Telegraph ga Morgan eksempler fra skoler som har iverksatt tiltak for å redusere lærernes arbeidsbelastning. Ved en skole i hennes egen valgkrets hadde ledelsen pålagt lærerne å la være å utføre rettearbeid eller svare på e-post fra lærere Nicky Morgan er utdanningsminister i David Camerons konservative regjering. FOTO MATTHEW SMITH, POLICY EXCHANGE ATL har pekt på tre hovedårsaker: Lav lønn, stor arbeidsbelastning og lange arbeidsdager, ifølge The Telegraph. Utdanningsministeren hevder på sin side at fagforeningene overdramatiserer rekrutterings- SCAN & SE TILBUD Kviterussland ÅPNINGSTILBUD Lærarar må samle underskrifter for Lukasjenko LONDON FRA NOK. 2.298,- Ifølgje ei menneskerettsgruppe i Kviterussland har lærarar fått beskjed om å samle inn ei viss mengd underskrifter kvar til støtte for Aleksandr Lukasjenko, som stiller på nytt i presidentvalet 11. oktober. TEKST Harald F. Wollebæk I eit ope brev til utdanningsminister Mikhail Zjuravkov skriv leiaren for menneskerettsgruppa Vjasna («Vår»), Tatjana Revjaka, om ein lærar som vart heimkalla frå ferie. Læraren fekk beskjed om å samle inn 200 underskrifter til støtte for den sittande presidenten. Den same læraren skal ha vorte truga med sparken ved forrige val i 2011 fordi ho nekta å underskrive ein valprotokoll som ho meiner hadde falske røystetal. I brevet vert det òg nemnd ein annan lærar, Natalija Ilinitsj, som mista jobben fordi ho aktivt støtta ein annan kandidat i 2011. «Ikkje tillat audmjuking av lærarane!» er oppfordringa til ministeren. Brevet vert omtala av den kviterussiske nettavisa Nasja Niva. Ifølgje reglane må kvar av kandidatane samle inn over 100.000 underskrifter til støtte for kandidaturet sitt for å kunne stille til val. Dei som samlar inn underskriftene, vert registrerte som deltakarar i «initiativgruppa» til den aktuelle kandidaten. Ifølgje nettavisa er 83 prosent av deltakarane i initiativgruppa for Lukasjenko kvinner, noko som er identisk med andelen kvinner blant lærarane i landet. «Dette er utenkelege tal», konkluderer avisa og viser til at nesten alle dei andre kandidatene vert støtta av ei overvekt av menn. og foreldre etter kl. 17, og ved en skole i Essex hadde samtlige lærere tilgang til alle undervisningsplaner, for å unngå dobbeltarbeid og frigi lærernes tid til det de brenner for. Lederen i ATL, Mary Bousted, avviser ministerens kritikk. – Nicky Morgan kan benekte at vi har en rekrutteringskrise i læreryrket så lenge hun vil, men faktum er at rektorer over hele landet ikke får tak i lærere til kjernefagene. Klasser må slås sammen, og lærere må undervise i fag de ikke har kompetanse til, sier Bousted til The Telegraph. HVORFOR ALFA TRAVEL? -Dansk ekspert på studieturer og klasseturer til hele verden -Vi tilbyr gruppereiser fra alle avgangssteder i Norge -Lav pris og høy kvalitet - alltid gratis reisetilbud -Stort utvalg av utflukter og faglige besøk -Kontaktperson i Norge og 16 medarbeidere i Danmark -Våre 30.000 årlige danske gjester kan ikke ta feil...! Thomas Hørlyk Kontakt én av våre erfarne medarbeidere for en uforpliktende samtale om din neste studietur eller klassetur. Vi lager alltid et skreddersydd reiseforslag basert på dine ønsker. Ring til oss på +45 80 20 88 70. Christian Skadkjær Heine Pedersen info@alfatravel.dk · alfatravel.dk · +45 8020 8870 19 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Min favorittlærer Læreren som ga barne-TV-mannen trygghet FOTO OLE KALAND / NRK Eleven Hvem Håvard Paulsen (36) Programleder i barne-TV, utdannet skuespiller. Elev ved Gruben ungdomsskole i Mo i Rana 1992–1995. Læreren Hvem Arne Kolåsæter (58) Treårig lærerskoleutdanning i Nesna i 1985. Lærer ved Gruben ungdomsskole i Mo i Rana siden 1985, bortsett fra to år ved Baasmo ungdomsskole 1993– 1995. Har fagene matematikk, samfunnsfag og kroppsøving. 20 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 De er skjønt enige om en ting, programlederen i barne-TV og ungdomsskolelæreren: Trygghet er nøkkelordet i møter med barn og ungdom. TEKST Wenche Schjønberg | ws@utdanningsnytt.no Vi kjenner Håvard Paulsen som en smilende programleder som inviterer ungene inn i TV-ruta. Men som ung gutt i Mo i Rana var Håvard absolutt ikke trygg, men faktisk litt skremt, da han skulle begynne på ungdomsskolen. – Jeg hadde hørt flere historier om hva de største på ungdomsskolen kunne finne på å gjøre med de yngste. Jeg levde faktisk i litt frykt før jeg begynte i 7. klasse, sier Håvard til Utdanning. Men frykten forsvant ganske raskt i møtet med klasseforstander Arne Kolåsæter. – Jeg oppfattet ham som snill. En som ville oss vel. Jeg kan huske at jeg allerede de første dagene opplevde ham som en trygg klippe, og jeg fikk en følelse av at dette ville gå bra. Det var noe med måten han tok imot oss på. Han var ærlig, tok oss på alvor og viste at han ville bli kjent med oss som mennesker, sier programlederen: Ganske raskt forsvant en del av frykten for alt det skumle niendeklassingene kunne komme til å gjøre med sjuendeklassingene. Etter hvert erfarte også Håvard at historiene om villskapen var mest rykter. Ranværingen Arne Kolåsæter kan ikke huske Håvard som spesielt utrygg. – Nei, mer det motsatte. Håvard var en slik elev som utmerket seg på mange måter, som var grei og real mot alle, som jeg oppfattet at hadde en trygghet i seg selv, sier Arne. – Trygge elever lærer best Han er fortsatt lærer ved Gruben ungdomsskole i Mo i Rana, og han har fortsatt som motto at det mellommenneskelige er vel så viktig som det rent faglige. – Det er jeg blitt mer og mer trygg på ettersom årene har gått. Jeg er også blitt enda mer bevisst på hvordan jeg er i klasserommet. Det viktigste for meg er å hjelpe elevene til å føle seg trygge på meg, seg selv og hverandre. Da er de også i stand til å lære mer rent faglig, sier han. – Du underviser blant annet i matematikk. Er ikke da matematikkunnskapene det viktigste? – Jeg er veldig engasjert når jeg lærer bort fag. Og det er viktig å lære elevene det faglige. Men jeg mener faktisk at det er enda viktigere å lære dem hvordan de skal oppføre seg: At de møter opp i tide, at de oppfører seg ordentlig mot hverandre. Dette er viktige egenskaper å ha med seg videre i livet. Så kommer det rent faglige oppå det, sier Arne. Han legger til at faglig kunnskap alltid kan erverves, men at gode medmenneskelige egenskaper bør læres tidlig. «Det viktigste for meg er å hjelpe elevene til å føle seg trygge på meg, seg selv og hverandre» Arne Kolåsæter Håvard Paulsen fra den gang han var ung elev – og faktisk litt skremt de første dagene, på ungdomsskolen i Mo i Rana. FOTO PRIVAT Lærer Arne Kolåsæter fra den gangen han hadde Håvard som elev. FOTO PRIVAT Og lærer Arne Kolåsæter slik han ser ut nå. FOTO PRIVAT Også Håvard Paulsen er mer opptatt av det mellommenneskelige. – Selvsagt er det viktig å lære seg fag, men jeg har alltid fokusert mest på samspill. Derfor er jeg ikke i tvil om at det er Arne som er min favorittlærer, sier programlederen. Håvard husker at hos Arne var det åpen dør for å ta opp vanskelige temaer. – Takket være måten han var på, slappet vi av. Han var oppriktig interessert i oss, ikke nedlatende, han var både en venn og en kaptein, men aldri noen klovn som gjorde morsomme ting for å bli likt, sier Håvard. Vektlegger oppmuntring Han husker Arne som en positiv kraft. – Slik jeg husker det, var det et par av oss som var litt tøffe i trynet, med tendenser til å gi litt blaffen i skolen. Da ordnet Arne det slik at vi fikk stifte et band, og at vi fikk holde på å øve i klasserommet. Slik var han, han oppmuntret i stedet for å straffe, sier Håvard. Lærer Arne husker ikke Håvard som skolelei, men kjenner seg igjen i at han heller vil oppmuntre enn å skjenne og irettesette. Og han vil gjerne være en venn, samtidig som han som lærer også skal være en arbeidsleder. – Men disse prinsippene er jeg ikke alene om å ha. Det er mange gode lærere på Gruben ungdomsskole, sier Arne. Læreren understreker også at han mener det er viktig med humor i klasserommet, noe han har sett Håvard ofte bruker i barne-TV. – Men trodde du at Håvard ville ende opp på TV? – Jeg er i hvert fall ikke forundret. Håvard har mange ressurser og kunne blitt mye. Men når jeg ser han på TV, så kjenner jeg igjen smilet og humøret fra den gang, sier han. Selv understreker Håvard at det viktigste han kan være på barne-TV, er å være en «trygg medseer» for ungene. – Jeg har alltid sett alle filmer vi viser på forhånd. For meg er det viktig å snakke med ungene om det vi skal se, så er det innholdet i det som kommer etterpå som avgjør om jeg skal være litt sånn passe sprø og gæren, eller rolig, sier han. – Den ærligheten som jeg opplevde at Arne hadde, har jeg tatt med meg i alt videre. Den nyter jeg godt av som skuespiller og som programleder. Seerne skal oppleve meg som sannferdig, sier Håvard Paulsen. 21 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Historie GLIMT Her deler vi med våre lesere fotografiske tilbakeblikk fra skole og barnehage. Med svette hender og kribling i magen I den opprinnelige bildeteksten til dette bildet fra 16. august 1965 står det at dette er Fredrik til venstre og Gunnar til høyre, på vei til første skoledag ved Majorstua skole i Oslo sammen med sine mødre. Merk mødrenes raffe frisyrer, guttenes nyklipte sveiser, deres nye skoleransler, og ganske sikkert også svette små guttehender og følelsen av vilt flagrende sommerfugler i guttemagene ... FOTO NTB SCANPIX 22 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Bli med på abonnementsordningen Skolefrukt – alle grunnskoler i Norge kan delta. Frukt og grønt er sammen med melk og matpakke viktig for å sikre energi gjennom en lang skoledag. Sultne elever blir lett urolige og ukonsentrerte. Frukt og grønt er viktig for deres helse på kort og lang sikt. Skolefrukt er også et verktøy for å oppfylle deler av myndighetenes anbefalinger for mat og måltider i skolen. Tidligere hadde skoler med ungdomstrinn en statlig gratisordning som opphørte fra august 2014, og nå har disse skolene mulighet for å delta i den statlig subsidierte skolefruktordningen. EN SUBSIDIERT OG SUNN ORDNING Foresatte betaler for abonnement og elevene får utdelt Skolefrukt de dagene skolen har bestemt. Alternativt kan kommuner/skoler kjøpe inn frukt slik at det blir gratis for elevene. I begge tilfeller blir pris kr. 3,- per frukt eller grønnsak inklusive mva og frakt, og da har staten subsidiert hver enhet med kroner 1,-. får låne svalskap og fruktkasser gratis. Elever kan dele ut frukten og grønnsakene til de som abonnerer. Les om gode erfaringer på www. skolefrukt.no. FRUKTSTUND FOR ALLE? Man kan for eksempel velge å ha en egen fruktstund noen dager i uka. På den måten kan skolen tilpasse budsjettet hvis det ikke er oppnåelig med gratis frukt til elevene hver eneste skoledag. Skolen kan få faktura basert på bestillinger og levert vare, og en kan endre bestillingene i løpet av skolesemesteret. SLIK BLIR DU MED PÅ SKOLEFRUKT Send en e-post til support@skolefrukt.no eller ring oss på telefon: 815 20 123 FORELDREBETALT OG ENKELT FOR SKOLENE Det er lite arbeid for skolen. Skolen legger kun inn litt informasjon i starten av hvert semester (5 minutter) og de mottar automatisk genererte lister over elever som blir påmeldt. Skolene 23 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Reportasje Krigen i skolegå Våpenhvilen i Øst-Ukraina brytes hver dag, og de fleste elevene på skole nummer 58 ved frontlinjen har flyktet. Likevel holder lærerne fortsatt åpent. TEKST OG FOTO Per Christian Selmer-Anderssen 24 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Det er mandag 4. mai 2015, klokken er ni og rektor Klavdija Vasiljevna Kharkovskaja har gitt elevene beskjed om at skolen er stengt. Vi er i den separatistkontrollerte millionbyen Donetsk, der kampene mellom separatister og regjeringssoldater fortsatt pågår daglig ved flyplassen og frontlinjene. To dager tidligere ble skole nummer 58 truffet av eksplosiver fra tungt artilleri. Vinduene ble knust. Deler av taket ødelagt. Hjørnet av bygget er blitt til en steinrøys. Da trefningene begynte klokken 22.30 den lør- dagen, gjemte innbyggerne her i Kyivskij Distrikt seg i oppganger og toaletter. De presset seg inn i hjørnene eller kastet seg ned på gulvet mens de klamret seg til hverandre. Det gikk forholdsvis bra denne gangen. Ingen sivile ble drept i angrepet. Men inne i skolebygningen er det et inferno av knust glass og skrot. Noen kvinnelige lærere går rundt og rydder med feiekoster. Lokalet er fritt for menn. – Da jeg hørte at skolen var truffet, dro jeg dit med en gang for å rydde opp i klasserommet mitt. Foreldrene hjalp også til, så vi ble ferdige i løpet av Tomt klasserom: Dette klasserommet er ikke reparert etter ett av de fem bombeangrepene dette skoleåret. Men det er god plass i rommene som er igjen. Bare ti prosent av skolens opprinnelige elevmasse går fortsatt på skole nummer 58. Hviterussland Russland Polen O Kyiv Luhansk O Slovakia Ungarn Moldova Donetsk O Romania Da vi møter rektor Klavdija Kharkovskaja mandag morgen, dirrer hun i hele kroppen. De nysminkede leppene skjelver. Hun hever stemmen. Vifter oss vekk. – For femte gang rydder vi skolen for glasskår, fordi disse ikke-menneskene på ukrainsk side bomber oss. Ikke-mennesker, det er det de er! Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig å forstå: Vi vil ikke være med i Europa! Vi vil ha vårt eget land! Hun ber oss om å forlate området. Det hjelper ikke uansett hva vi skriver, sier hun. De blir bare bombet, igjen og igjen. Før krigen startet hadde skole nummer 58 hele 870 elever. Etter ett år med krig var det i april 200 elever igjen. De andre hadde flyktet. Varemangel og kaos ården helgen. Vi er et godt kollegium her på skolen og holder sammen, sier lærer Irina Ivanovna Skotar. Skolen truffet for femte gang Skolen har blitt truffet fem ganger dette skoleåret, forteller rektor og lærerne. Hvem som står bak, er ikke klart. Separatistene skylder på ukrainerne, mens den ukrainske regjeringen mener det er interne oppgjør. OSSE (Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa) etterforsket hendelsen lørdag 2. mai, men klarte ikke å konkludere hvilken side trefningene kom fra. Krigen i Øst-Ukraina har per 10. juli 2015 kostet minst 6776 menneskeliv, ifølge FN. 68 av dem er barn, rapporterer Verdens helseorganisasjon. Men selv ett år etter at separatistene tok kontroll over deler av fylkene Donetsk og Luhansk, er det uklart hvem som kjemper mot hvem. De russiske soldatene i Donetsk sier at de er «frivillige» eller «leiesoldater». I begynnelsen besto opprørsstyrken av flere bataljoner med alt fra lokale gruvearbeidere til tsjetsjenere. Nå er de samlet i en felles styrke, og flere av de lokale opprørslederne er enten «forulykket» eller fengslet av sine egne. For de sivile er ikke situasjonen mindre kaotisk. De første månedene fikk ikke lærerne lønn i det hele tatt. Deretter fikk de en slags «nødhjelp» fra den nye separatistregjeringen. I mai kom en halv lønn for januar. Ifølge lærerne på skole 58 ble den første normale lønnen utbetalt i juni. De som hadde lite å rutte med før, har enda mindre nå. På supermarkedene tynnes det ut med varer. Medisiner er enten rådyre eller umulig å få tak i. Lærerne forteller at de ofte går på døren med mat til vanskeligstilte elever. Krigen har drevet 2,2 millioner ukrainere på flukt. Men noen er også igjen her i nabolagene ved fronten. Foreldre vil ikke stenge skolen Ny skoledag. Tirsdag 5. mai. Rektor Klavdija Kharkovskaja sitter alene på rektorkontoret og ser Fakta om konflikten i Ukraina ODen væpnede konflikten tok til i midten av april 2014, da prorussiske separatister gjorde opprør i Donbass-området øst i landet. ODa hadde Russland allerede i mars annektert halvøya Krim. OOver 6.100 mennesker er drept og rundt 1 million er drevet på flukt. OI september inngikk partene – regjeringen i Kyiv og de prorussiske separatistene i øst – en avtale som skulle gjøre slutt på striden. Avtalen ble ikke overholdt. O12. februar ble partene enige om en ny våpenhvile. Avtalen inneholder også en fremdriftsplan for varig fred i Donbass-området. OVåpenhvilen trådte i kraft 15. februar. OMyndighetene i Kyiv og opprørerne anklager hverandre for brudd på våpenhvileavtalen. Kilde: Ritzau, NTB Kart: Wikimedia Commons motløst ut i luften. Vinduene er dekket av plast. Glasskårene er sopt opp. Leppene dirrer fortsatt. – I dag møtte det opp 81 elever, sier hun. – Jeg sendte dem hjem klokken 12, for det er større fare for trefninger om ettermiddagen. Rektoren forteller om faren sin, som døde i Berlin under andre verdenskrig. Hun var så liten da han dro til fronten at hun aldri rakk å bli kjent med ham. Nå har krigen kommet tilbake, og aldri i verden om hun forlater skolen. Den er blitt hennes fort. Når vi forsøker å dreie samtalen inn på situasjonen til elevene, svarer hun unnvikende. – Hvorfor har dere ikke stengt skolen? – Vi har spurt foreldrene om de vil ha barna på en annen skole, men det vil de ikke. Dette er deres nærskole. Det er hit de vil sende barna sine, sier rektor Kharkovskaja. I bakgrunnen hører vi at rakettene kommer stadig nærmere. Rektors røde lepper slutter å dirre. – Det er høylytt i dag, sier hun tørt og ser kort mot det plastdekkede vinduet. – Vi må komme oss vekk, sier jeg og regner med at rektor vil følge med. Men rektor Kharkovskaja blir sittende. > 25 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Reportasje Mens de venter på smellet: Det blir ikke et smell, men snarere en fiselyd, når barna slipper luften ut av ballongene. Skole nummer 58 er ikke stedet for å ta hull på ballonger akkurat nå. Lærerne som ikke gir opp Donetsk 10. juni 2015. Det har vært en turbulent måned i Donetsk, med mange trefninger og flere brudd på våpenhvilen enn tidligere. OSSE rapporterer om daglige trefninger i landsbyer på begge sider av grensen. Skole nummer 58 har imidlertid ikke blitt truffet siden sist. Rektorkontoret står tomt. Den 78 år gamle rektoren er innlagt på sykehus med hjerteproblemer. Kollegaene tror ikke hun kommer tilbake. – Hun var så glad i skolen. Angrepene gikk hardt inn på henne, sier inspektør Irina Ponomarenko og går for å vanne rektors grønne planter. Egentlig er det sommerferie, men lærerne ved skole 58 er fortsatt på jobb. – Elevene har så mange hull at vi fortsetter undervisningen i ferieskolen, sier lærer Irina Ivanovna Skotar. Biologirommet ser så godt som nytt ut. Vinduene er teipet sammen. Plakaten med bilder av de 30 elevene i 7. klasse vitner om fredeligere tider. Irina snakker om de flyktede elevene med ømhet. Denne onsdagen er de bare åtte elever igjen. – Om jeg er redd? Nei, overhodet ikke. President Porosjenko sa på TV at våre barn ville sitte i kjelleren istedenfor å gå på skole. Jeg vil bevise at 26 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 dette ikke skjer, og at våre barn får en fullverdig undervisning og gjør det bedre enn de ukrainske, sier Irina Skotar. Det er en kampvilje blant lærerne. En vilje som veksler mellom det sinte og standhaftige, til det såre og engstelige. Selv om det bare er 80 elever igjen på skolen i disse junidagene, er lærerværelset fullt bemannet. Bare to av de 40 ansatte har flyktet i løpet av krigen. Bare to av de 38 gjenværende lærerne er menn. Livredning i krigstid – Selvfølgelig er vi redde. Mest av alt for at det skal skje noe med barna, sier Svetlana Borisovna Derabivja. Hun er egentlig utdannet psykolog, men tok jobb som sosiallærer på skole 58 da det ikke var psykologstillinger å få i nabolaget. Nå bruker Svetlana det hun kan om krisepsykologi på de krigsrammede elevene. – Jeg har telefonen på hele tiden, og både foreldre, besteforeldre og barn kan ringe meg når som helst. Når det bombes ved fronten, står ikke telefonen stille. Da må jeg berolige hele familier, sier sosiallæreren. Tredje time. De åtte elevene i klasse 7B kommer løpende inn. Jentene sitter med mobiltelefonene. Guttene fniser etter oppmerksomhet. Svetlana har tilpasset skoledagen til krigen. I dag skal de lære gjenopplivning. I morgen skal hun holde en presentasjon om ammunisjon, slik at barna ikke skal plukke opp eksplosiver fra bakken. Men først: Livredning. Hun holder frem en lekehund. – Skal vi prøve oss på denne? sier hun. Klassen ler i takt med læreren. Hun roter frem en liten dukke, tilsynelatende tilfeldig. – Se her, den kan vi bruke. Dennis, kan ikke du prøve? spør hun. Sju elever kniser og tar frem mobilkameraene sine for å forevige at Dennis kysser en baby. – Nei, nei, ikke så hardt, sier Svetlana mens Dennis legger hele sin tyngde på babyens bryst. Guttungen prøver seg igjen. Klassekameratenes latter går over til vag anerkjennelse. – Se der, nå får vi alle håpe at Dennis er nær om ulykken skulle skje, sier Svetlana muntert. Klassen fniser – og løper ut til neste time. Når siste elev er ute, samler Svetlana sammen papirene med tunge bevegelser. – De har blitt mer voksne av krigen. Tar vare på hverandre og er mer interessert i å lære, sier Svetlana. I en krok har hun stablet et lager med Bryter våpenhvilen og skylder på hverandre Ukrainske myndigheter utelukker ikke at deres styrker kan ha truffet skolen, men at det i så fall var selvforsvar. Skolegården: Noen få kilometer fra skole nummer 58 er det kamper. Likevel forsøker noen av foreldrene, lærerne og elevene å fortsette undervisningen. Holder fortet: Biologilærer Irina Ivanovna Skotar setter sin ære i å gå på jobb, selv om det bombes ved fronten noen kilometer unna skolen. Skolen der hun jobber, har blitt truffet fem ganger i løpet av skoleåret. bamser, i tilfelle bombeangrep. – Når vi samler dem i kjelleren, blir de minste barna roligere av bamsene. Men det aller viktigste er at vi voksne aldri blir redde. Det smitter over på elevene. Plutselig smeller det et sted der ute. Veggene dundrer. Igjen. Og igjen. Svetlana fortrekker ikke en mine. Så går døren opp. Det er inspektøren Irina Ponomarenko. – Hva er det dere gjør? Hører dere ikke at det bombes? Det er farlig å være i fjerde etasje. Alle elevene evakueres nå, roper hun. Evakuering. Fem-seks elever, som ennå ikke er hentet av foreldrene, sitter på rekke i gangen. Leker med gule ballonger. Ser litt kjedsommelig ned i bakken. Barna er blitt vant til lydene fra fronten. Bekymrede bestemødre stormer inn i skolebygningen. – Det er vanskelig å vite hvor det er tryggest, men det er i hvert fall ikke ute. Jeg forsøker å gå med mitt lille barnebarn nær husveggene og komme oss så fort hjem som mulig, sier Viktoria Filipovskaja. Hun roper på sitt sju år gamle barnebarn, som kaster sin gule ballong i luften, som om ingenting hadde skjedd. – Heldigvis sover hun fortsatt godt. Det er nok fordi foreldrene alltid er nær, og at læreren er så god til å forklare henne hva som skjer, sier Filipovskaja. Bestemoren slår ut med armene. – Vi er ikke terrorister. Ingen separatister. Vi er vanlige folk. En liten jente med gul ballong og hvit bluse stormer ut døren. Svetlana går inn på sitt kontor. Junilyset er dunkelt gjennom plastdekket. Hun åpner noen tykke kladdebøker, noterer dagens fravær, roter i noen stensiler, starter forberedelsene til neste dag. – Skal du ikke evakuere? spør vi. Hun trekker på skuldrene. – Vi blir her til utdanningsdepartementet i Folkerepublikken Donetsk sier noe annet. Rådgiver for Ukrainas forsvarsminister, Aleksej Makukhin, skriver til Utdanning at de følger fredsavtalen slik den ble undertegnet i Minsk i februar, og at de bare skyter tilbake hvis det er fare for deres eget personells liv. - Når Ukrainas styrker forsvarer seg, bruker vi 100 mm kaliber, og skyter bare mot militære posisjoner. Når det gjelder skole nummer 58 i Donetsk, så har de russisk-støttede styrkene plassert en rekke tunge våpen i skogen Putilovskij, som er mindre enn én kilometer fra skolen. Det blir skutt fra denne skogen mot ukrainske styrker. Hvis vi gjengjelder disse angrepene, kan prosjektiler fra 82 mm bombekastere, granatkastere og mindre våpen havne i nærheten av skolen. Disse våpnene er tillat i henhold til Minsk-avtalen, skriver han. Daglig rapporterer OSSE om trefninger mellom regjeringssoldatene og separatistene i Donetsk. I starten av juni var kampene mellom partene spesielt intense, mens i midten av juli ble sentrum av Donetsk truffet for første gang på mange måneder. Forsvarstalsmann for den selverklærte folkerepublikken Donetsk, Eduard Basurin, har sagt på en rekke pressekonferanser at det er Ukraina som bryter våpenhvilen. – Så langt i juli har Ukraina brutt våpenhvilen 740 ganger. Fem sivile er blitt drept og 12 er skadet denne måneden, sa han i pressekonferansen etter trefningene i sentrum 18. juli. Han understreket at Donetsk likevel trekker tilbake tunge stridskjøretøy fra frontlinjen, i tråd med fredsavtalen. OSSE konkluderte med at prosjektilene som traff et sykehus og et nabolag 18. juli, kom fra ukrainsk side. 27 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Aktuelt Tredelt «Munch i barnehagen» • Fortellingen «Jakten på Edvard Munch» av Anne Elvedal, hvor vi møter to barnehagebarn som besøker Munch-museet og legger ut på et eventyr for å finne ut mer om maleren. • Veileder om hvordan snakke med barn om ulike følelser, av den svenske forfatteren og foredragsholderen Maria-Pia Gottberg. • Fem videofilmer fra maleatelieret, der kunstpedagog Camilla Grieg jobber sammen med barnehagebarn og presenterer ulike teknikker og ideer. • Alt materialet ligger åpent for alle på barnehageforum.no/ munchibarnehagen.aspx Hva ville Edvard Munch fortelle med dette bildet? Og hvorfor kalte han det «Forskerne»? Det har barna fra Lille Ekeberg barnehage mange tanker om. T.v. museumslektor og formidler Julie Knoff Smith ved Munch-museet. Munch for barnehagene Edvard Munchs kunst skal inspirere norske barnehagebarn. Det sørger Munch-museet og Barnehageforum for med et nettbasert opplegg. TEKST OG FOTO John Roald Pettersen – Hva ser vi her? spør formidler ved Munchmuseet, Julie Knoff Smith. De fem femåringene Anna, Eskil, Louise, Lucas og Maxmillian fra Lille Ekeberg barnehage i Oslo betrakter de store maleriene i Munch-museets festsal. – Noen barn er på stranda. De leker. – Noen bader. – Edvard Munch kalte dette bildet «Forskerne». Hvorfor gjorde han det? Hva er en forsker? spør Julie. 28 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 – Det er en som ser rundt seg. En som finner ut ting. – Det gjør vi også, i barnehagen! Barna fra Lille Ekeberg barnehage deltok under lanseringen av prosjektet «Munch i barnehagen», som Munch-museet, Barnehageforum og støttespiller Sparebankstiftelsen presenterte 12. juni. – Munchs bilder er åpne og inviterer barn inn. Barn er også åpne, det ser vi under omvisninger. De ser andre og nye ting i bildene, sa fungerende leder ved Munch-museets formidlingsseksjon, Hilde Ødegaard, under lanseringen. Initiativtaker Trond Kristoffersen i Barnehageforum la vekt på at Munchs bilder inviterer til frie assosiasjoner og til samtaler om store, og noen ganger vanskelige, følelser. Munchs liv var også fylt av spennende og engasjerende opplevelser. – Derfor synes vi at alle barn, også de som ikke bor så nær museet, skal få møte Munch i aktiviteter, fortellinger og refleksjoner, sa Kristoffersen. Lille Ekeberg-barna er kommet til Munchs bilde «Rød villvin». – Hva er det vi ser her? – Et hus som brenner? – Nei, det ser ut som et hus som blør! Formidler Julie forteller hva bildet heter, og forklarer hva en villvin er. Hun henleder oppmerksomheten mot mannen i forgrunnen. Hvordan ser han ut? – Som han er redd ... – Nei, som han er lei seg. Hvorfor er han lei seg? – For at han ikke kommer seg inn i huset. Villvinen har stengt for døra. Det er derfor han er lei seg! Egne bilder Etter omvisningen er Camilla Grieg klar med blanke ark og maling-flasker i museets verksted. Maling man kan trylle med. Hun klatter primærfarger på en glassplate, legger et ark over, presser ned, og vips: Et bilde, med helt nye farger! – Noen som vil prøve? – Jaaa! Så er de i gang. Engasjert og inspirert av Edvard Munch. Musikk i skolen Kunst i Skolen HVERT ÅR SER 40 000 BARN KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLINGER Kunst og design i skolen Kunst og design i skolen er en medlemsorganisasjon som arbeider for å styrke formgiving, kunst og håndverk i hele opplæringen. kunstogdesign.no Organisasjonen gir ut FORM, Norges eneste fagdidakƟske ƟdsskriŌ for formgiving, kunst og håndverk. MUSIKKLÆRERNES DAG 4. september i Oslo 34 SYNGENDE SKOLER La barn finne stemmen sin! Vi tilbyr VANDREUTSTILLINGER og digitale BILDEPRESENTASJONER med relevans til læreplanen Bli medlem og få en valgfri digital bildepresentasjon gratis! Bli medlem og få Ɵlsendt fem nummer av FORM i året. 7,5 MILLIONER til barn og unges musikkaktiviteter VESLEFRIKK Komposisjonskonkurranse for barn STUDIETUR KULTURSKOLE OG GRUNNSKOLE 8 - 9. september SCENEKORT Bli medlem og få flere gode medlemsfordeler! form fagdidaktisk tidsskrift for kunst og design 5 / 2014 | 48. årgang Visuell kommunikasjon form 5 / 2014 1 www.kunstiskolen.no facebook.com/kunstiskolen www.musikkiskolen.no facebook.com/musikkiskolen Samarbeidsforum for estetiske fag består av de Kunst i Skolen, Kunst og design i skolen og Musikk i Skolen. SEF har som mål å styrke de praktisk estetiske fagene og øke oppmerksomheten om fagenes betydning og situasjon i grunnopplæring og lærerutdanning. Les mer på sef.no. 29 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Fotoreportasjen Holdt pusten Elev Patrick Eriksen på 10. trinn klarte å holde pusten lenge nok til å komme seg ned på tre meters dyp. For å få fridykkersertifikat har han i tillegg hatt 12 timer teori. Øvelsene skjer rolig, så ingen stiger for fort opp eller hyperventilerer. For å kunne tilby gratis utlån av utstyr har skolen fått hjelp av Bø Dykkerklubb og lokale krefter. Vått og kaldt og dykking over alt Bø ungdomsskole i Vesterålen er kanskje første skole i landet som tilbyr fridykkerkurs som valgfag. Ildsjel og lærer Morten Rønningen (41) har i alle fall ikke hørt om flere. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no FOTO Øystein Lunde Ingvaldsen Strammer maska Til sammen 22 elever fra valgfaget «Friluftsliv» og ni elever fra valgfaget «Fysisk aktivitet og helse» var på tur til Åsandsanden i Bø, et paradis for fridykking. Friluftsgruppa overnattet. Her hjelper lærer Morten Rønningen en av elevene sine med å få maska på plass under kanten på drakta. Han er opprinnelig fra Sør-Trøndelag. Men da han og samboeren som nyutdannede lærere fikk hvert sitt årsvikariat i Bø, pakket de sekken og dro. – Nå har vi vært her i 13 år, har fått tre unger og stortrives. 30 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Fra teori til praksis Vakre strender Elev Emilie Berg har fått på seg våtdrakt og hansker. Hun lærer å ligge i overflata, puste gjennom snorkelen, se klart gjennom dykkermaska og bevege seg ved hjelp av svømmeføttene. Her sjekker hun om det er noe liv i sanda. Elever fra alle tre trinnene i ungdomsskolen er med. Emilie går på 9. trinn. Hun har tatt teorien til fridykkerkurset og deltatt på bassengøvelsene og er i gang med praksisdelen i havet. Når sommersola sniker seg inn over de vakre kritthvite strendene i Bø i Vesterålen, virker et bad i det blåturkise havet forlokkende. Men stikker man tærne i vannet, finner man fort ut at Middelhavet er milevis unna. – Det var vel rundt 10 grader den maidagen, forteller Rønningen. 31 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Fotoreportasjen Redningsøvelse På fridykkerkurset lærer elevene om bruk av utstyret, om pusteteknikk og om sikkerhet. Et fridykkerkurs har tre trinn, forklarer Rønningen, som er godkjent instruktør. Her er det redningsøvelse. Robin Johnsen redder medelev Aron Fredriksen ved å slepe ham rolig inn til land. Lærer Mats Hulthin, med fagutdanning i friluftsliv, passer på i gummibåten på land. Aldersgrensen for å begynne med fridykking er sju år. Kald opplevelse Brrr … iskaldt. Men det var verdt det. Slik oppsummerte elev Alex Rasamohan øvelsene i vann. Draktene, som også kan brukes til apparatdykking, var for store for noen. Da blir det ekstra kaldt. – Det finnes spesialdrakter for fridykking som er lettere og som sitter som pølseskinn. De kan man putte i sekken og ta med over alt, for eksempel på kanotur eller fjelltur, sier Rønningen. 32 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Flytende oppsummering Elev Ingeborg Vik Tobiassen og medelevene tar en oppsummering av øvelsene på dypt vann. Fridykkingen har gitt mersmak. – Vi burde hatt flere slike valgfag, som jegerprøve og båtførerprøve, foreslår lærer Hulthin. Men karakterer i valgfag vil Rønningen ikke ha. Elevene skal ikke bare holde pusten. I valgfagene skal de også få mulighet til å puste ut, mener Rønningen. 33 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Friminutt Petit Tilbakeblikk Den sminkede sannhet For 50 år siden Karakteroppdragelsen viktigste oppgave for skolen I sitt foredrag «Vi og framtidens skole» under den pedagogiske treningskonferansen på Tranberg i begynnelsen av august, holdt lektor ved Folkskoleseminariet i Stockholm, Karin Moberger, et oppgjør med den skolefilosofiske retning som hevder at målet for oppdragelsen er å skape kritisk tenkende mennesker som anser de moralske normer for relative og foranderlige fra «tid til tid» og «sted til sted». Ole Foss skribent og lærer ARKIVFOTO: PRIVAT Vi følger med i tiden. Ingen må følge så med i tiden som oss lærere, for vi bør jo i alt og ett holde oss minst ett hestehode foran dem vi skal undervise. Ordet «forbilde» ligger nært her, men jeg skal vente litt med det. Og blås i matematikk, engelsk og IKT, for det handler om viktigere ting enn som så. «Hestehode» gir en umiddelbar assosiasjon, for i dag framstår vi litt eldre av arten som strihårete, salryggede gamper og gampinner for våre ungføll av noen elever. Merk at jeg sa gampinner, ikke «hopper», for jeg prøvde meg på uttrykket en gang og fikk meg nesten et spark. Ikke noe tilfeldig der i hestegår’n! Ikke noe tilfeldig i 1. klasse heller. Ikke ei jente ankommer uten neglelakk, sminke og et lite lass med smykker i 2015. Og ting sitter enten fast i ørene eller henger så løst her eller der i uteleken at de forårsaker store leteaksjoner. Vi burde hatt egen skolefastlege som sørget for at tilbehøret satt på barna. Hårfarge var før forbeholdt de mest selvbevisste «lærerindene» da de nådde midtskills år og alder. I dag farger selv 1.-klassingene håret, og særlig gutta som ber til Liverpool, Manchester United og Barcelona. Som fedre, så sønner. Neglelakken på de førsteklasses jentene som skal lære riktig blyantgrep, er utrolig variert. Ikke bare fra jente til jente, men fra finger til finger. Manikyren vil gi god score på PISA-undersøkelser når den tid kommer. «Med smerte skal kunnskap fødes.» 34 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Norsk Skoleblad nr. 34/1965 Dette må snus til noe kreativt og nyttig. Hva med å lakkere tall og bokstaver i stedet for blank lakk eller glitter? Og påby neglelakk? Påbud virker mye sterkere enn forbud, det vet alle innflyttere fra skoleuniformerte land som filosoferer over hvor lite strenge vi er her, eventuelt over hvor mye bedre det var der de måtte komme fra: hårmoter og kjønnssignifikante vaner spesielt. Det at «alle skal» noe, begynner i det små, og med kroppen som levende tavle, mer mobil og stillegående enn noe nettbrett, har vi et potensial få vet omfanget av: Tatoverte ligninger og lignelser fra matematikk og KRLE, pedagogiske huskeregler som nagler byene langs sørlandskysten til hukommelsen … eller underarmen, Finnmarks-elvene eller tyske preposisjoner ... Kroppen bare skriker etter å bli tatt i bruk. Litt skrik og smerte må tåles. For i nyttetatoveringer og -piercinger har vi mye å lære av aboriginene og andre frigjorte urinnvånere. Med smerte skal kunnskap fødes. Pryd og fryd, hand i hand, skoleåret er i gang! Manikyren vil gi god score på PISA-undersøkelser når den tid kommer. ILL.FOTO INGER STENVOLL For 25 år siden Ny debatt om antall elever i klassen Flere elever i klassene. Mer fleksible krav til lærerutdanningen. Sanering av det sentralgitte regelverk. Mer makt til fylkeskommunene. Mindre innflytelse for lærerorganisasjonene. Dette er noen av forslagene fra et utvalg nedsatt av Kommunenes Sentralforbund. Skoleforum nr. 14/1990 Frisonen I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. Tar en omvei til jobb Even Nedberg og kona Yvonne Olstad underveis i løpet Romeriksåsen på langs 28. juni i år FOTO PRIVAT Even Nedberg driver med ultraløp, og da kan skoleveien bli litt kort. TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no – Ultraløp er en betegnelse på alle løp som er lengre enn maraton, sier rektor ved Belset ungdomsskole, Even Nedberg. Maraton, 42.195 meter, er altså ikke nok. Ultraløpene er fra fem mil og oppover. I november i fjor deltok Even i norgesmesterskapet i 24-timers innendørs på Bislett stadion i Oslo. – Da løper vi rundt og rundt under tribunen på en bane som er 546 meter, det blir mange runder i løpet av 24 timer, sier rektoren. – Kan det være sunt? – Sunnere enn å ligge på sofaen i 24 timer, sier Even og ler. Rektoren startet med ultraløp fordi han liker å løpe langt. Konkurransebiten er ikke så viktig, og Even gikk rett på den lengste løpeformen. – Jeg hadde ikke løpt maraton engang da jeg begynte med det. Jeg liker roen man har i et ultraløp. Man klarer jo ikke løpe i ett i et helt døgn, så man må gå litt og har ikke det samme stresset som i maraton, sier Even. Even har tilbakelagt mange kilometer med joggeskoene på det siste året. Even klarer å kombinere den tidkrevende sporten med jobben som rektor ved blant annet å løpe til jobb. Men han bor litt for nær skolen. – Jeg kan jo løpe til og fra jobb, og da kan jeg velge om jeg tar den korteste veien på tre kilometer eller en omvei på femten. I helgene er det jo muligheter for å ta seg en langtur, sier Even. Opp og ned i 12 timer Even Nedberg har hatt mange minneverdige løp. Skuggenatten 12-timars i Nissedal i Telemark er ett av dem. – Vi sprang opp og ned fjellet Skug- genatten så mange ganger som mulig, totalt 2500 høydemeter, sier han. Ultraløp er en liten idrett i Norge, men det arrangeres NM, EM og VM. Det er distansen som er viktig, og konkurransene legges opp på ulike måter. – Det kan være rundløyper på fem eller ti kilometer, terrengløp ute eller konkurransen kan gå ut på hvor langt man kommer på en fastsatt tid, sier Even. Men tider og rangeringer er ikke viktige for Even. – Plasseringer er jeg i grunnen ikke så opptatt av, jeg gjør dette for moro, sier han. Likevel går han med på å fortelle oss at den beste plasseringen hans kom etter en het opplevelse. – Jeg kom på 3. plass på Romerike sekstimers i 2014. Da løp jeg 63.110 meter på seks timer i 34 varmegrader på en friidrettsbane, sier han. Trim for eldre Ultraløpene tar tid, men treningen er mindre tidkrevende. – Det krever ikke en ekstrem treningsmengde. Før en konkurranse kan man ikke legge ut på et ultraløp. Det som er viktig er at man holder seg i god løpeform, sier han. Selv mener han at han ikke trener så veldig mye, bare fem ganger i uka. – Den psykiske barrieren er like viktig som formen. Det å holde ut og ikke gi opp, sier han. Det gjør ultraløping til en idrett man kan drive med til man blir gammel. – Man blir ikke nødvendigvis dårligere når man blir eldre. En dame på 70 år deltok i et løp jeg var med i. Hun løp åtte mil, sier han. – Hvis noen nå drister seg til å starte med ultraløp, er det fare for at de avhengige? – Ja, jeg tror nok man blir avhengig av det. Det er såpass mye glede i det. – Jeg liker roen man har i et ultraløp, sier Even Nedberg, til daglig rektor ved Belset ungdomsskole i Bærum i Akershus. Her er han på treningstur i Oberstdorf i Tyskland. FOTO PRIVAT Even Nedberg (38) Hvem Rektor ved Belset ungdomsskole i Bærum Hva Ultraløp Dette trenger du: Sko og viljestyrke. 35 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 På tavla Bøker Aktuell bok ANMELDT AV Ole Kallelid Livsløpet til Russlands siste tsar Det har inntil ganske nylig ikke foreligget noen norskspråklig biografi over Russlands siste tsar, Nikolaj II. Dette har den pensjonerte læreren Torbjørn Hovde gjort noe med. Han står bak en ny og detaljert skildring av livsløpet til den 18. og siste tsaren av Romanov-slekten. Nikolaj følges fra 1881, da han var 13 år. Dette året ble han ny russisk tronarving, og da faren hans døde i 1894, overtok den 26 år gamle Nikolaj tronen. Han styrte det enorme riket fram til han et par tiår senere ble tvunget til å abdisere. Året etter revolusjonen i Russland, i 1918, ble hele tsarfamilien henrettet, som de fleste lesere nok vil huske fra historietimene på skolen. Gud bevare Russland! Nikolaj II – Russlands siste tsar – hans liv og død Av Torbjørn Hovde Hovde forlag 2014 396 sider beskyttede og isolerte miljø ha avtegnet seg enda tydeligere for leseren. Tsar Nikolaj II som toåring, på fanget til moren Marija Feodorovna (prinsesse Dagmar av Danmark). FOTO SERGEJ LEVITSKIJ Hovde forteller med innlevelse og detaljkunnskap om Nikolaj og den øvrige tsarfamilien. Leseren blir tatt med inn i de innerste sirkler ved hoffet og følger tsarparet gjennom kroning, dagligliv og stadige familieforøkelser. Tsarinaen fødte i tiden omkring århundreskiftet fire døtre, før en sønn endelig kom til verden, men den lille tronarvingen var født med hemofili, en arvelig og livslang blødersykdom. Forfatteren får fint fram hvordan foreldrene bekymret seg for lille Aleksej, og hvordan morens dype religiøsitet ga mystikeren Rasputin, som skulle ha helbredende evner, innpass i palasset. Hovde gir i det hele tatt et godt bilde av den rike russiske overklassen, som tsaren var en naturlig del av. Det er imidlertid et savn i boka at livsbetingelsene for det brede laget av folket ikke blir omtalt eller skildret, for tsarfamiliens rikdom og overflod sto i grell kontrast til fattigdommen og nøden som preget befolkningen for øvrig. Med en beskrivelse av dette tilbakeliggende og reaksjonære russiske agrarsamfunnet, ville tsarens 36 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Et annet savn ved Hovdes framstilling er et sideblikk til de politiske grupperinger som ble sentrale i samfunnsomveltningene i Russland. Dette ville ha vist at tsarstyret var under kraftig press fra mange hold lenge før revolusjonen i 1917. Disse gruppene, og da i første rekke bolsjevikene, fikk direkte konsekvenser for styret til tsar Nikolaj, også utover Lenins tilbakekomst fra utlandet i 1907, som forfatteren fint fletter inn i beretningen. Det kunne ha vært interessant å lese Hovdes refleksjoner omkring den politiske motstanden mot tsaren. Levde eksempelvis Nikolaj så fjernt fra folket han var satt til å lede at revolusjonen i 1917 kom overraskende på ham, slik det tidligere er blitt påpekt av flere historikere? Med den inngående kjennskapen til tsarstyret som Torbjørn Hovde viser i boka, ville han ha vært kvalifisert til å mene noe om den politiske utviklingen i Russland i tiden mellom Krimkrigen og 1. verdenskrig. Mens Vest-Europa utover på 1800-tallet gradvis ble mer liberalt og demo- kratisk, ser det ut til at tiden i Russland nærmest sto stille. Dersom forfatteren i større grad hadde løftet blikket ut over godset til tsarfamilien, kunne historien om den siste tsaren ha gitt leseren økt forståelse for den særegne politiske utviklingen i Russland. Leseren blir med Torbjørn Hovdes bok servert en klar kronologisk gjennomgang av livet til tsar Nikolaj II. Biografien er velskrevet, men manuset kunne med fordel ha fått en ekstra korrekturrunde for å luke bort mange forstyrrende orddelingsfeil. Forfatterens tilgang til og bruk av kilder er dessuten uklar. Det går ikke fram av boka om Hovde har benyttet primærkilder, for den er ikke utstyrt med fotnoter eller andre former for referanseapparat. Dette gjør det vanskelig å bedømme eller vurdere teksten, som isolert sett gir et interessant innblikk i livet bak veggene i palasset til den siste tsaren. Aktuell bok OMTALT AV Ståle Johnsen Språkleg inspirasjon for norsklærarstudentar Den nyutkomne læreboka «Språk i skolen» gir ei innføring i språklege emne for grunnskulelærarstudentar, og ho skulle vere like høveleg for både meir og mindre erfarne norsklærarar. Ifylgje forordet har dei fire forfattarane til saman nesten hundre års erfaring med språkundervisning: Ingvil Brügger Budal, som er redaktør for verket, har skrive kapitla om morfologi og om tekststruktur og -samanheng. Rolf Theil skriv om fonetikk, fonologi og semantikk, Bernt Ø. Thorvaldsen tek for seg syntaks og semantikk, mens Ingebjørg Tonne blant anna skriv om didaktiske grep læraren kan ta i grammatikkundervisninga. Språk i skolen – grammatikk, retorikk, didaktikk Budal og Theil skriv nynorsk, mens Thorvaldsen og Tonne held seg til bokmål. Forfattarane veit mykje og skriv godt, og i tillegg legg dei for dagen ein entusiasme som vonleg smittar over på studentar, lærarar og andre lesarar. Smilet er aldri langt vekke. Eit lite døme: Rolf Theil tek for seg skilnadar mellom tonema i norsk, og illustrerer det med ei bokmålssetning: «Jan kjenner sulten gnager i magen.» Alt etter korleis ein legg trykket, kan «sulten gnager» tyda anten «at svolten gneg» eller «ein svolten gnagar». Alle kapitla har fleire tilvisingar til relevante delar av rammeplanane (NR1-7 og NR510), og som støtte til boka finst nettstaden www.gluspråk.no, som inneheld oppgåver og løysingsforslag. Av Ingvil Brügger Budal (red.), Rolf Theil, Bernt Ø. Thorvaldsen og Ingebjørg Tonne Fagbokforlaget 2015 320 sider Bestill undervisningsmateriell helt GRATIS! ELEVOPPGAVER / MILJØ OG KLIMA / SPILL / SEKSUALUNDERVISNING / BARNS RETTIGHETER / KNYTTET TIL KOMPETANSEMÅL VE NÅ O R 80 MAT ERIE LL SUFT 15 FRIL R 20 Å S T LET LIVE RIEL ATE ILL M TAID.NO BEST C UBJE PÅ S 4 Ulike kilder – alt på et sted! 4 Oppdatert og aktuelt materiell! 4 Stort utvalg i forskjellige fag! kostnadsfrie undervisningsmateriell 37 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Innspill Om lærerstandardene ved Haugerud skole Hva er yrkesetikk? Ole Andreas Kvamme universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo FOTO PRIVAT Ved inngangen til et nytt skoleår fortjener den yrkesetiske dimensjonen i lærerstandardene ved Haugerud skole oppmerksomhet. I mai omtalte Dagbladet en rekke standarder for den profesjonelle lærer utarbeidet ved Haugerud skole i Oslo. Standardene ble møtt med kritikk, ikke minst på grunn av formuleringer som tydet på at de ansatte ved Haugerud ikke hadde ytringsfrihet. «Du forstår at vi jobber i et politisk system hvor vi har som oppgave å gjennomføre samfunnets bestilling. Vil du påvirke, gjør du det gjennom stemmeseddelen», lød den klare meldingen under delområdet lojalitet. Nåværende rektor Terje Eide og tidligere rektor Trond Nilsen avviste 11. mai i Aftenposten at lærerne ved Haugerud skole hadde fått munnkurv. Samtidig knyttet de dokumentet til yrkesetiske drøftinger ved skolen, noe lærer Ida Hauknes ved skolen også gir uttrykk for i et innlegg i Dagsavisen 7. mai. Bernt Andreas Hennum, Mari Pettersvold og Solveig Østrem har skrevet godt om hvordan denne saken er et eksempel på at kritisk tenkning utfordres i dagens yrkesliv i Klassekampen, 26. mai. Ved inngangen til et nytt skoleår kan den yrkesetiske dimensjonen i saken fortjene oppmerksomhet, og det er dette jeg vil se nærmere på her. Selv underviste jeg våren 2015 en gruppe lektorstudenter i yrkesetikk, men den yrkesetikken studentene møter i studiet, er en annen enn den yrkesetiske samtalen standardene på Haugerud ser ut til å reflektere. Saken berører også klubbenes behov for yrkesetisk bevisstgjøring, jf. Utdanningsforbundets utforming av Lærerprofesjonens etiske plattform. Først litt om sjangeren som standardene er skrevet 38 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 innenfor og om Haugerud skoles spesielle posisjon i Oslo-skolen. Sjangeren Hva slags dokument er «Standarder for den profesjonelle lærer på Haugerud skole»? Dette er i seg selv høyst uklart. Ledelsen kaller det «et arbeidsdokument som har endret seg i takt med behovene». Ida Hauknes slår fast at det er «ført i pennen av ledelsen, men tankene og formuleringene er hentet fra mange ulike samtaler og møter, der både lærere og ledelse har bidratt med innspill». Vikarlærer Jørn Damslora konstaterer at både ansatte og ledelse er enige om at dokumentet er «håplaust formulert» (Aftenposten 19. mai), men han stiller seg fullt og helt bak det han mener er ledelsens gode intensjon. Selve teksten er en Powerpointpresentasjon som består av sju hovedområder og 41 delområder med underpunkter, stort sett formulert som beskrivelser, normer eller krav. Teksten veksler mellom å framstå som en henvendt stillingsutlysning – «Du ser på problemer som morsomme utfordringer», en detaljert stillingsinstruks – «Du tar ansvar for at alle rom du bruker er ryddet» og en nokså ustrukturert samling beskrivelser av lærerens holdninger og prioriteringer i og utenfor skolen. Samlet sett er standardene en samling momenter som spriker i ulike retninger. I likhet med de fleste har jeg ikke kjennskap til Haugerud skole utover omtalen i media. Både ledelse og kollegium opplever et ubehag ved at standardene ufrivillig har blitt til en offentlig sak. Er ikke det en grunn til å la dette ligge? På den andre siden, i lys av Haugerud skoles posisjon er det forståelig at saken vekker oppsikt. Haugerud skole som forbilde Samtlige som uttrykker støtte til skolen i denne saken, fra lærere og medlemmer av driftsstyret til skolebyråd Anniken Hauglie, framhever at en negativ utvikling ved Haugerud skole i løpet av få år er snudd til beste for elever, foreldre, nærmiljø og ansatte. Uttalt eller underforstått blir snuoperasjonen et argument for standardenes eksistensberettigelse. Ingen har uttrykt dette tydeligere enn leder for Skolelederforbundet i Oslo, AnneKarin Bjerkebro, som også er rektor ved Brannfjell skole. I Aftenposten 23. mai framhever hun betydningen av et profesjonelt fellesskap som samarbeider rundt oppgaver som skal løses og slår fast: «Haugerud skoles interne policydokument er et eksempel på slikt arbeid i praksis og ikke et brudd på ytringsfriheten, som noen synes å mene.» Bjerkebro forteller også at Haugerud skole under skoleutviklingskonferanser har «vist frem sine interne arbeidsdokumenter som konkrete eksempler på de tiltakene som ligger til grunn for suksessen.» At Haugerud-standardene løftes fram som eksempler på god praksis, gir grunn til å ta dem alvorlig. Hva er yrkesetikk? Ledelsen ved Haugerud skole forankrer som nevnt standardene de har utarbeidet i «de yrkesetiske drøftingene som de ansatte og ledelsen i fellesskap har hatt». Hauknes kaller dem «et referat av mange ulike diskusjoner om yrkesetikk». Spørsmålet er imidlertid hva som her menes med yrkesetikk. Slik dokumentet er utformet, ser målet med de yrkesetiske drøftingene ut til å ha vært å utforme klare standarder alle er enige om og stiller seg bak. I delområdet lojalitet slås det da også uttrykkelig fast: «Du følger Haugeruds standard for «Den profesjonelle lærer.» Men en slik forståelse av yrkesetikk kommer til kort overfor viktige krav læreryrket setter. Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen skri- ver for eksempel at de «ikke regner det som god yrkesetikk dersom man er lojal overfor kolleger og gjeldende regler uansett hva som skjer». De peker på «nødvendigheten av å utvikle et eget moralsk skjønn, det vil si ansvarlige holdninger til sin egen yrkespraksis». Det de her viser til, er «at en er i stand til å stå for, begrunne og ta ansvar for det en gjør». («Nærhet og distanse», 2006, s. 38). Mange av standardene ved Haugerud kan forstås som viktige påminnelser om hva som kjennetegner en god yrkesutøvelse. Men ingenting i dokumentet tyder på at de yrkesetiske diskusjonene ved skolen har dreid seg om å utvikle et moralsk skjønn, det vil si å opptre klokt i situasjoner der handlingsvalget ikke uten videre er gitt. Slike dilemmaer kjennetegner alle yrker med ansvar for mennesker. Standardene ved Haugerud gir eksempler på en ganske sterk styring av undervisningen i klasserommet. Slik går de inn i en debatt som har pågått lenge og som helt klart har yrkesetiske dimensjoner. Det dreier seg ikke minst om hvilket rom arbeidsgiveren gir til å utøve faglig skjønn i yrket og berører derfor den faglige integriteten. Det jeg likevel vil konsentrere meg om her, er hvilket bilde av læreren som tegnes i beskrivelsen av holdninger og foreskrevne prioriteringer i og utenfor skolen. Det slående ved disse standardene er ikke minst hvordan de utfordrer lærerens personlige integritet. Bilde av læreren Som helhet betraktet gir dokumentet, til tross for sin omfangsrikdom, et smalt bilde av læreren. Det er lenge siden Ingebrigt Steen Jensen skrev «Ona fyr», men på Haugerud skal læreren fortsatt la seg appellere av «hårete mål». En arbeidsplass bør ikke preges av baksnakking, men ifølge Haugeruds standarder uttaler læreren seg «aldri negativt om elever, foresatte, kolleger eller ledelse». Ansattes fravær på grunn av syke barn kan skape vansker for en arbeidsgiver, men lovverket beskytter den ansatte. På Haugerud griper standardene direkte inn i familiens prioriteringer: «Din jobb er like viktig som ektefellens jobb. Ved syke barn deler vi på å være hjemme.» Er man ikke spesielt begeistret for hårete mål, mener man at det i noen situasjoner kan være legitimt å uttrykke seg negativt, er man eneforsørger eller i et forhold der partnerens jobb i en periode er viktigst, er man utdefinert av teksten. Det stilles også krav til humør, uthvilthet og overskudd som de færreste av oss er i stand til å oppfylle, fordi det ikke er sånn livet er hele tiden. For læreren skal vel ikke holde seg borte på dager der det er vanskelig å leve opp til kravet om å være «ferdig motivert når du entrer skolen»? Selv der nyanser slipper til, blir de tatt til fange av formen. «Du er så trygg på deg selv at du ikke er redd for å vise at det er ting du ikke kan eller trenger hjelp til.» «Vi og ikke jeg» Problemet ved det lærerbildet som viser seg, kan tydeliggjøres med humanitetsformuleringen i etikken. Ifølge filosofen Immanuel Kant skal mennesket, her læreren, ikke kun behandles som et middel, men alltid også som et mål i seg selv. Dette etiske korrektivet melder seg når vi gjør andre eller oss selv til effektive ytelsesmaskiner. Det lærerbildet som trer fram i flere av Haugerudstandardene, viser at problemet med dem ikke kan begrenses til noen uheldige formuleringer som berører ytringsfrihet. Det er for mange av dem som truer lærerens personlige integritet. Problemet kan utdypes ved å gå til mantraet (sic!) som innleder dokumentet. Når det her slås fast at på Haugerud skole heter det «Vi og ikke jeg», kunne det i utgangspunktet kanskje vært lest som et uttrykk for solidaritet. Men med det instrumentalistiske menneskesynet som tegner seg, er det en annen lesning som melder seg. «Vi og ikke jeg» ser ut til å bety at jeg setter egne vurderinger til side, av hensyn til arbeidsfellesskapets behov. Det er imidlertid ikke vanskelig å forestille seg situasjoner der de fleste vil mene det moralsk riktige er å prioritere nære mennesker vi har omsorg for, selv om det betyr at vi kommer slitne på jobben. På en arbeidsplass må slike prioriteringer anerkjennes fordi, som Vetlesen og Henriksen skriver, «som moralske mennesker er vårt blikk for hva som skjer rundt oss, intimt forbundet med hvem og hva vi forstår oss selv som, og hvilken forståelse og opplevelse vi har av det arbeidsfellesskapet vi er en del av» («Nærhet og distanse», s. 15). Men er det ikke riktig at læreren skal utøve yrket til beste for elevene og for samfunnet? Jo, det må være en hovedsetning i enhver yrkesetikk for lærere. Hvis læreren imidlertid setter sin egen moralske vurderingsevne ut av spill av hensyn til standarder fellesskapet har satt, vil også dette prege blikket som vendes mot omgivelsene. Det er altså ikke så enkelt som ledelsen ved skolen skriver i Aftenposten: «Når vi voksne følger høye, felles standarder, er vi gode forbilder for elevene.» Hvis standardene som settes er urealistiske og grunnleggende sett i konflikt med hva det vil si å være menneske, vil både lærere og elever forstrekke seg. Risikoen er at vi som lærere ikke bare gjør oss selv og hverandre, men også elevene, til brikker i et spill vi, ut fra Haugerud-standardene, ikke har et selvstendig ansvar for. Normer og det normene er til for Kan det være at Haugerud skole har behøvd å innføre klare standarder for å snu en situasjon preget av høyt fravær og atferdsproblemer blant elevene? Og er det ikke et gode at man i et arbeidsfellesskap blir enig om felles kjøreregler? Håndtering av mobbing i skolen er et eksempel på hvordan det kan være nødvendig å gå inn med en normregulering av klassemiljø og skolemiljø. Men som K.E. Løgstrup er inne på i sin skjelning mellom norm og spontanitet, det gode livet mellom mennesker har dårlige kår hvis det blir for normregulert. Et slående trekk ved Haugerud skoles standarder er reguleringen av sider ved menneskelivet som vi ikke bare ganske enkelt kan bestemme oss for. Vi kan ikke tvinge fram spontanitet, slår Løgstrup fast. Hvis skolen velger å fjerne for eksempel «godt humør» fra de felles standardene, vil ledelse og kollegium fortsatt kunne håpe på og legge til rette for at humør og pågangsmot viser seg, men i en kravliste hører dette ikke hjemme. I Løgstrups overveielser ligger det også en forståelse av at normene aldri er til for sin egen skyld, de er til for å verne om livet. Løgstrups skjelning mellom norm og det normen skal verne om, åpner også opp for å se dilemmaene i yrkesutøvelsen. Dette er som sagt noe «Standarder for den profesjonelle lærer på Haugerud skole» knapt er i berøring med. Det skyldes kanskje at lojalitet er den verdien som framheves. Da forsvinner mange dilemmaer. Problemet er at læreren samtidig løsnes fra et ansvar hun eller han i yrkesetisk forstand ikke kan unndra seg. Et brennbart eksempel i Oslo-skolen er klassestørrelse, der lojalitet til ledelsen setter læreres faglige integritet på prøve. Det er ingen grunn til å betvile at det ved Haugerud skole har vært gjort et godt arbeid på mange områder som har styrket skolen i nærmiljøet. Men lærerstandardene er et uryddig dokument, og mange av kravene er i yrkesetisk forstand problematiske. Standardene reflekterer blant mye annet frykten for negativt omdømme, men for Haugerud skole kan den ufrivillige offentliggjøringen først og fremst være en anledning til å tenke seg om og styrke kvaliteten på det yrkesetiske arbeidet. For lærerinstitusjoner er saken en påminnelse om betydningen av å gjøre kommende lærere og skoleledere rustet til å drive et godt yrkesetisk arbeid i skolen. EN RESSURS FOR DEG SOM LÆRER – GØY FOR ELEVENE! Denne engasjerende og holdningsskapende kunnskapskonkurransen gjennomføres på nettet og tar opp ungdomsrelaterte tema som rus, miljø og andre spørsmål knyttet til samfunnet i dag. Dette dekker kompetansemålene for 6. og 7. trinn i naturfag og samfunnsfag. Skolequizen gjennomføres ved bruk av interaktive oppgaver og læringsressurser. Gjennom skoleåret deltar elevene i tre runder med quiz, og til slutt møtes ett lag fra hver av de VTGDGUVGUMQNGPGOGFJXGTUKPNÂTGTVKNƂPCNGK Trondheim i mai 2016. Deltakelse og bruk av læringsressursene er gratis. ,IV¿RRIVHYQIVMRJSVQEWNSRSK QIPHIVTpOPEWWIRRSVKIWQIWXIV NYFESVK ''Hvem blir norgesmester?'' driftes av barneorganisasjonen Juba med støtte fra Helsedirektoratet. juba.o rg 39 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Innspill Barns medverknad i danning Karen Ingebjørg Draugsvoll barnehagelærar FOTO PRIVAT Barn sin rett til medverknad og til å vere eit subjekt finn vi innskriven i FN sin barnekonvensjon, og den er teikna ned i rammeplan og barnehagelov. Danning er ein livslang prosess som handlar om å utvikla evne til å reflektera over eigne handlingar og veremåtar. Danning skjer i samspel med omgjevnadane og er ein føresetnad for meiningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosessar vert barn i stand til å handtere livet ved at dei utviklar evne til å forholda seg prøvande og nysgjerrig til omverda. Dei får hjelp til å sjå seg sjølv som eit verdifullt medlem av eit større fellesskap (Rammeplan for barnehagen (frå no forkorta til R-011), s. 15; Seland 2013, s. 170). Ein føresetnad for danning er at barna får medverke. Denne artikkelen drøftar korleis vi kan sjå barns medverknad i samanheng med danning. Danning versus tilpassing Tilpassing står i motsetnad til danning. Det handlar om at individet må tilpassa seg samfunnet og læra seg den aktuelle kulturen sine spelereglar, utan å sjølv ha høve til å diskutera eller forandra det som vert presentert. Individet må tilpassa seg den gjeldande kulturen utan kritiske spørsmål (Hellesnes 1975, s. 22-29; Seland 2013, s. 170). Ut frå ein slik tankegang tek ikkje pedagogen barn sin medverknad eller danning på alvor. Vi følgjer heller ikkje rammeplanen, barnehageloven eller barnekonvensjonen sine føringar. Vi gjer det vi meiner er best, ut frå ei haldning om at vaksne veit betre på grunnlag av meir erfaring. «Den veltilpassa er mild, positiv og aksepterande (…) han aksepterer tingas tilstand slik den er utan å førestille seg at den kunne vore annleis. Han sprengjer ingen grenser, korkje i teori eller praksis. Han er ‘mennesket utan alternativ’» (Hellesnes 1975, s. 29). Spørsmålet er om det er slik vi vil at barn skal møte verda, 40 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 alternativet er at vi lærer dei å vere kritisk til gjeldande praksisar, verdiar og haldningar. I rammeplanen og barnehageloven vert det kravd at pedagogen møter barna på ein måte som fremjar både medverknad og danning (R-011, s. 15-18). Å ta dette alvorleg fordrar at vi tør å møte barn sin motstand som eit uttrykk for deira danningsprosessar. Viss danning inneber å stilla spørsmål ved samfunnet sine spelereglar, må det på same tid også romme konflikt, opposisjon eller motstand. Pedagogen må tematisere eige ubehag i møte med barn sin motstand (Østrem 2012, s. 131). Barna skal ikkje bestemme alt, retten til deltaking og medverknad står ikkje i motsetnad til retten til omsorg og vern. Omsorg og vern er snarare ei føresetnad for å delta (Kjørholt og Winger 2013, s. 77). Barn treng trygge rammer og tydelege grenser for å vere fysisk og psykisk trygge, men grenser er eit verktøy og ikkje eit mål i seg sjølv. Barn har ikkje behov for restriksjonar, men visse om at dei vaksne er der og passar på (Brandtzæg mfl. 2013, s. 46). I situasjonar der vi må setja grenser kan vi møte barns medverknad og danning ved å bekrefte og anerkjenne. Då vil dei oppleve at eiga ytring betyr noko; at det er rom for motstand og utprøving, sjølv om dei ikkje fekk viljen sin. Pedagogen må ta barn sine uttrykk alvorleg, oppmuntra dei til å undra seg og stilla spørsmål; til aktivt å gje uttrykk for eigne tankar og meiningar (R-011, s. 18). Spørsmålet er korleis vi vel å møte barn sine uttrykk. Danning står i motsetnad til tilpassing og handlar om at barna skal lære å «tenkje sjølv», søkja kunnskap, reflektera over og vurdera vedtekne sanningar. Barna skal lære å vere kritiske, stilla spørsmål og handla i tråd med eiga overtyding. Danning handlar om evna og viljen til å yta motstand på både eigne og andre sine vegne, om å ta ansvar for seg sjølv og andre (Hellesnes i Seland 2013, s. 170). Dette er i tråd med både rammeplan og barnehagelov (R-011, s. 15-16). Prosess og resultat Danning er eit uttrykk for ein prosess og resultatet av denne prosessen (Sagberg 2012, s. 14). Prosessen er det som går føre seg i barnet når det møter andre menneske, den er livslang og er ei føresetnad for meiningsdanning, kritikk og demokrati (Seland 2013, s. 170; R-011, s. 15). Vi kan kople danning til medverknad ved å forstå medverknad ut frå verknadsaspektet. Då handlar medverknad om å gjere noko saman; vere med å påverke, kjenne at eiga deltaking bidreg til endring. Ut frå ei slik forståing handlar medverknad om at barn skal kjenne at eiga stemme vert teke på alvor og at ho verkar i fellesskapet (Bae 2006, s. 8; Sandvik 2007, s. 29; R-011, s. 15). Resultatet av danningsprosessen er barnet som eit danna menneske, ein reflektert og ansvarleg samfunnsborgar (Seland 2013, s. 170). Etisk praksis I møte med barn sine danningsprosessar har pedagogen stor makt. Det er vi som definerer om barn sine uttrykk, kroppsleg og verbalt, og motstandshandlingar vert sett på som saklege innspel og argument. Det er vi som avgjer om barna opptrer «trassig» og uoppdragent, eller nysgjerrig, spørjande og kritisk reflekterande (ibid., s. 171). Barnet strevar for å verte anerkjent. Berre slik kan det verte kjent med ulike delar av seg sjølv, byggje opp styrkje og halde angsten for å verte oppslukt under kontroll. Å verte anerkjent av dei vi er avhengig av handlar om psykologisk liv eller død. Slik får menneske som pedagogen som er i ein posisjon der andre er avhengig av eins godkjenning stor makt (Bae 1992, s. 37). Danning er ikkje berre ein del av barn si medverknad, men òg eit spørsmål om etisk praksis, verdiar og haldningar. Å møte barn i deira danningsprosjekt er òg eit arbeid med eigne verdiar, haldningar og danning (Sagberg 2012, s. 14-15). Pedagogen må skapa felles forståing blant medarbeidarane for kva verdiar og haldningar som ligg til grunn for praksis (R-011, s. 21). Å verte synleg «Viss danning inneber å stilla spørsmål ved samfunnet sine spelereglar, må det på same tid også romme konflikt, opposisjon eller motstand.» Danning og medverknad handlar om å verke i relasjon med andre. Pedagogen må møte barn sine uttrykk med interesse for at dei skal tørre å by på seg sjølv. Miljøet må gje rom for det enkelte barn sine synspunkt, dei må få høve til å vere seg sjølv (Sandvik 2002, s. 50). Det er lett å objektivere barn og dermed hindre dei i å vere deltakarar: «Dersom vi objektiverer den andre, er det ikkje så lett på same tid å ta han og det han seier alvorleg (…) Å ta den andre alvorleg er det same som å vera viljug til å ta hans meiningar opp til ettertanke, eventuelt diskusjon» (Skjervheim 1976, s. 55-56). Å ta barna alvorleg fordrar at vi tør å vere opne i møte med dei; at vi ser det dei gjev uttrykk for som saklege innspel i kvardagen. I staden for å definera det som skjer kan vi lytta til barna og søkja det unike i eitkvart møte. Berre ved å ta i mot ytringane kan vi bidra til at barna får medverke (Johannesen 2012, s. 95); oppleve at eigne innspel får betyding for praksis. Slik kan vi knyta medverknad til danning. Pedagogen må møte barna ansikt-til-ansikt, slik at også dei får ta innover seg det som skjer. Refleksjon over kvardagssituasjonar og korleis vi møter barna som medmenneske er nødvendig for å unngå at barna kjenner seg krenkja. Pedagogen må bekrefte og anerkjenne barna sine ytringar. Korleis vi møter barn avgjer om dei opplever seg sjølv som deltakar i fellesskapet eller ikkje. Målet må vere at dei utviklar handlingskompetanse til å setja eigne idear ut i livet. Barna må ha lyst til å handla ut frå eiga overtyding, til det beste for seg sjølv og andre (Seland 2013, s. 171). VIL DU BLI VEILEDER Litteratur: Bae, B. (1992): Relasjon som vågestykke – læring om seg sjølv og andre. I B, Bae. og J.E., Waastad. (red.): Erkjennelse og anerkjennelse. Perspektiv på relasjoner. Oslo, Universitetsforlaget. Bae, B. (2006): Perspektiver på barns medvirkning i barnehage. I Barns medvirkning i barnehage. Temahefte utgitt av Kunnskapsdepartementet, Oslo, s. 6-27. Brandtzæg, I., Torsteinson, S. og Øiestad, G. (2013): Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo, Kommuneforlaget. Hellesnes, J. (1975): Sosialisering og teknokrati. Ein sosialfilosofisk studie med særleg vekt på pedagogikkens problem. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag. Johannesen, N. (2012): Å se det unike i små barns uttrykk: Med Levinas som linse. I B. Bae (red.): Medvirkning i barnehagen. potensialer i det uforutsette. Bergen, Fagbokforlaget. Kjørholt, A.T. og Winger, N. (2013): Barndom og rettigheter under lupen. Individualisering, verdighet og menneskeverd. I A, Greve., S, Mørreaunet. og N, Winger. (red.): Ytringer. Om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen. Bergen, Fagbokforlaget. Kunnskapsdepartementet. (2011): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo, Kunnskapsdepartementet. Sagberg, S. (2012): Religion, verdier og danning. Barns møte med de store spørsmål i livet. Bergen, Fagbokforlaget. Sandvik, N. (2002): Å gjøre seg synlig for seg sjølv og andre. Barn, 1, 49-67. Norsk senter for barneforskning. Sandvik, N. (2007): De yngste barnas medvirkning i barnehagen. Barn, 1, 27-45. Norsk senter for barneforskning. Henta frå https://www.ntnu.no/ documents/10458/19133685/sandvik2.pdf Seland, M. (2013): «Nei! Jeg vil ikke!» Hvordan forstå barns motstand i barnehagen som en del av deres danning til demokrati? I A, Greve., S, Mørreaunet. og N, Winger. (red.): Ytringer. Om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen. Bergen. Fagbokforlaget. Skjervheim, H. (1976): Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo, Tanum-Norli. Østrem, S. (2012): Barnet som subjekt. Etikk, demokrati og pedagogisk ansvar. Oslo. Cappelen Damm Akademisk. Utdanningsdirektoratet søker deg som er erfaren skoleleder til oppdrag i vårt Veilederkorps. ∫ Les mer og send oss din søknad på udir.no/veilederkorps SØKNADSFRIST 10. SEPTEMBER 41 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Innspill Viktig, men ikke så viktig…? Iselin Dagsdotter Sæterdal En barnehagelærerstudent er 15.000 kroner i året mindre viktig enn en grunnskolelærerstudent. student ved barnehagelærerutdanningen Høgskolen i Oslo og Akershus FOTO PRIVAT 42 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 «Barnehagen skal legge et godt grunnlag for videre utvikling og læring. Målet er en trygg barnehage med kvalifiserte og omsorgsfulle voksne, en barnehage der barna kan leke og lære.» De aller fleste vil nok kunne si seg enig i ovenstående sitat hentet fra Kunnskapsdepartementets hjemmeside. Det råder sannsynligvis også liten uenighet om at barna er fremtiden. Og det kan nok tenkes å være en generell enighet om at denne fremtiden bør være av en viss kvalitet. Om fremtiden skal være av en viss kvalitet, bør det vel være fokus på blant annet å legge et kvalitativt og godt grunnlag for utvikling og læring så tidlig som mulig. Som sitatet over sier, mener Kunnskapsdepartementet (KD) at det er barnehagen som har ansvar for å gi barna dette gode grunnlaget for videre utvikling og læring. Barnehagen skal tilby trygghet, lek og læring ved hjelp av kvalifiserte og omsorgsfulle voksne. Ifølge KD heter det videre om kvalitet i barnehagen at de voksenes kompetanse er avgjørende for kvaliteten i tilbudet. Den faglige og personlige kompetansen er de viktigste ressursene og er en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for danning, omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Men hvor viktig mener egentlig KD at dette grunnlaget som skal legges i barnehagen er, når de plasserer barnehagelærerutdanningen i en økonomisk tildelingskategori under grunnskolelærerutdanningen? En barnehagelærerstudent er 15.000 kroner i året mindre viktig enn en grunnskolelærerstudent. For barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus aleine utgjør det en årlig forskjell på 7-8 millioner kroner. Det er barnehagelærerne som blant annet har ansvaret for og muligheten til å observere og forebygge de vanskene som skolen senere kan få problemer med. Utdanningsforbundet skriver på sine hjemmesider om viktigheten av tidlig innsats og viser til en analyse av flere internasjonale forskningsrapporter hvor de tre viktigste faktorene for at barnehagen skal ha en positiv og langvarig effekt på barns læring og utvikling, også inn i skolen, framkommer. De tre faktorene for at barna skal oppleve trygge rammer til å lære og utvikle seg i, er: gode relasjoner mellom de ansatte og barna, gode relasjoner barna seg i mellom og en målrettet pedagogikk som gir plass til det enkelte barn. Det er her snakk om faglig og personlig kompetanse i personalgruppen. Kunnskapsdepartementet sier på sine hjemmesider at de vil styrke arbeidet med kompetanseheving i barnehagesektoren blant annet ved å utdanne flere pedagoger. Det er vel og bra, men for at det skal sikres høy kompetanse og kvalitet i barnehagen, bør det være høy kvalitet i utdanningen av det pedagogiske personalet. Og for at det skal være høy kvalitet i utdanningen av det pedagogiske personalet, må det være høy kvalitet i undervisningen på utdanningsinstitusjonen. Hvordan kan det opprettholdes en høy kvalitet i undervisningen ved utdanningsinstitusjonen, og følgelig da i utdanningen, når det gang på gang kuttes i undervisningstilbudet på grunn av økonomi? Og hvordan har Kunnskapsdepartementet tenkt å gjøre barnehagelærer til et attraktivt yrke flere ønsker å utdanne seg til, med de økonomiske, og følgelig kvalitative, forutsetningene utdanningsinstitusjonen har? Jeg spør igjen: Viktig, men ikke så viktig…? «For barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus aleine utgjør det en årlig forskjell på 7-8 millioner kroner.» Barnehagen, den komplekse arena! Kjersti Hobæk pedagogisk leder Ingunn Mørreaunet pedagogisk leder Begge arbeider i Lohove barnehage, Trondheim. FOTO PRIVAT Hvordan skal Vemund få en god start i barnehagen med stadige kutt i budsjetter og økte barnegrupper? «Det er høst, og vi venter som vanlig omkring 15 nye ettåringer på basen. Vemund er en av dem som begynner i barnehagen for første gang. Den store dagen har kommet, og Vemund er uvitende om hva som skal skje mens foreldrene gruer seg noe, hvordan skal dette gå? Foreldrene skal gå fra det viktigste de har, barnet sitt! Når Vemund kommer i barnehagen, blir han tatt imot, og jeg viser foreldrene skapet hans, hvor klærne skal henge og hvor bleiene skal legges. Jeg setter meg deretter ned på gulvet. Jeg ser at Vemund vil sitte i fanget til far, og han trenger tid til å studere og bli kjent med omgivelsene inne på basen. Når Vemund kjenner seg klar for å utforske omgivelsene, ser jeg at han er klar for å ta imot mitt initiativ, og jeg gir han en lekesau og sier «Bæbæ», Vemund smiler, relasjonsbyggingen er i gang! Jeg ser hvordan Vemund beveger seg i trygghetssirkelen, og ser når han har behov for trygghet og når han har behov for å bli støttet i sin utforsking. Vemund og jeg må bli kjent, for da kan jeg møte, støtte og utfordre han i hans emosjonelle opplevelse. Jeg kan dette! Jeg har det pedagogiske blikket!» Avsnittet over er hentet fra en praksisfortelling fra barnehagehverdagen. Vemund og alle de andre barna fortjener faglig kompetente, engasjerte og reflekterende pedagoger i barnehagen. Pedagoger som ser det betydningsfulle i små opplevelser, som for andre er uviktige. Pedagoger som er der på barnas premisser og som støtter hvert enkelt barn i sin utvikling. For det er det det handler om: Vi ønsker å skape selvstendige, trygge barn som har tro på seg selv og andre! For å skape en barnehage med god kvalitet og gode læringsarenaer er det nødvendig med pedagoger som har kompetanse og evne til refleksjon. Pedagoger som ser hvert enkelt barns behov, styrker, utfordringer, gleder og mestring, samtidig som de skal se foreldrenes behov, styrker, utfordringer, gleder og mestring. Pedagoger som legger til rette for lek, vennskap, språk, sosial utvikling og relasjonsbygging som skaper et godt grunnlag for mestring senere i livet. For å lære må barna være trygge. Barnehagen er den første arenaen barna møter på veien i utdanningsløpet. Her skapes grunnlaget. Å være pedagog i barnehagen innebærer et stort ansvar! I partiprogrammet foran stortingsvalget 2013 frontet Høyre at ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og at god kvalitet i barnehagen er avhengig av dem som jobber der. Hva tenker politikerne om bemanning og kvalitet i barnehagen? Hva er kvalitet for dere? Hvordan skal kvaliteten øke hvis ressursene blir knappere? Hvordan skal Vemund få en god start i barnehagen med stadige kutt i budsjetter og økte barnegrupper? For at barn skal lære, er trygghet en forutsetning. Vi vet at for å skape trygghet er det nødvendig med kompetente voksne. Vi vet at dette har en sammenheng med hvordan barna møter motgang og utfordringer senere i livet. Vi mener at barnehagen er en pedagogisk virksomhet, men også en arena som er med på å utvikle barnas psykiske helse senere i livet. Vi ser at dette blir viktig i dagens samfunn hvor stadig flere unge sliter med psykisk sykdom og med å takle motgang generelt. Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt regner man til enhver tid med at 15–20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager, angst, depresjon og atferdsproblemer. Stadig flere forskningsmiljøer framhever at barnehagen er en svært viktig arena for barns utvikling. Dette forteller oss at det stiller også større kompetansekrav til de som jobber i barnehage, både med tanke på bemanning og pedagogtetthet. Med boka «Se barnet innenfra» har Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad skrevet en anvendelig håndbok i hvordan man kan jobbe med tilknytning i barnehagen. Innledningsvis skriver de at de som jobber i barnehagen har verdens mest «høythengende annenplass!» Dette ser de i sammenheng med at barnehagen er en viktig arena for utvikling av psykisk helse hos barna, noe som stiller enda større krav til voksne som skal jobbe i barnehagen, og utøve en profesjonell praksis rettet mot barna. «Barnehagen er en unik arena for å fremme psykisk helse, og det er nødvendig at vi ser barnehagen i et psykologisk perspektiv, ikke bare et pedagogisk perspektiv og utdanningsperspektiv». (Brandtzæg, Torsteinson, Øiestad, 2014, s 13). For barna er den emosjonelle utviklingen spesielt viktig i de tre første leveårene. Det er nødvendig med sensitive voksne som skaper gode relasjoner. Dette er vesentlig for å skape et godt grunnlag for psykisk helse senere i livet. Hvordan møter ungdom motgang og utfordringer i disse dager? Hvordan takler de å ikke mestre? Prøver de en gang til? Hvilke redskaper og strategier har de fått underveis for å kunne møte dette hensiktsmessig? Hvem hjalp usynlige Ellinor inn i leken med andre barn, støttet henne så hun kjente mestring og tro på seg selv i samhandling med andre? Hvem var der da aktive Truls var lei seg fordi mamma ikke har det helt greit? Hvem var der da urolige Bjørn kom i barnehagen med blåmerker på ryggen? Vi snakker også om gråsonebarna som trenger beskyttelsesfaktorer som for disse barn kan utgjøre en stor forskjell! Vi mener at med barnehages ansvar både for pedagogisk arbeid og for å være en arena som utvikler psykisk helse, er det helt nødvendig med bedre bemanning og bedre pedagogtetthet. Det må være et samsvar mellom å skape god kvalitet og ressursene man har til å gjøre dette. Vi undrer oss over politikere i Trondheim som setter de økonomiske rammene. De forventer kvalitet, men samtidig strammer de inn. De venter at vi skal jobbe med tidlig innsats for de minste barna i barnehagen, likevel pålegger de Trondheim kommune å kutte 15 prosent av all spesialpedagogisk hjelp til barna i barnehagene! Dette betyr enda flere og krevende oppgaver for grunnbemanningen, og mindre gruppestyrking til barnegruppene, altså dårligere kvalitet. Hvordan skal vi med et slikt utgangspunkt bidra til å utvikle trygge, selvstendige, empatiske og demokratiske barn? Hvordan skal barnehagen, med enda færre ressurser, være med på å utvikle barns psykologiske behov, og bidra til at barna mestrer emosjoner og håndterer relasjoner med andre? Hvor er tanken om det beste for barna? Hvem skal være der for gråsonebarna som trenger det mest av alle? Vi ønsker et sterkere søkelys på barnehagen som profesjon fra politikere, og at det skal være et samsvar mellom krav om kvalitet og ressursene som eksisterer i norske barnehager i dag. «Jeg kan dette! Jeg har det pedagogiske blikket!» 43 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Debatt Meiningar på nettet Vurdering Nasjonale prøver Norge er opptatt av å være «den flinkeste i klassen» også når det gjelder elevenes faglige prestasjoner. Vi sammenlikner oss med andre land som scorer høyere enn oss på blant annet PISAundersøkelsen, og får bakoversveis når vi oppdager at vi ikke rangeres blant de beste. Dårlige lærere er selvfølgelig en av grunnene. Vi satser på mer etterog videreutdanning! Vi må styrke grunnleggende ferdigheter i matematikk, norsk og engelsk, vi innfører nasjonale prøver! Og så gjør man det, og tror at det vil bidra til å gi Norge en høyere rangering på listen. Er det her skoen egentlig trykker? Jeg underviser i ungdomsskolen. Mange av mine elever som oppnår relativt gode karakterer i engelsk, scoret lavt på den nasjonale prøven i engelsk 8. trinn. De innrømmet at de ikke orket å gjennomføre hele prøven grunnet altfor omfattende tekster og altfor mange oppgaver, og tippet seg gjennom svarene. Jeg antar at det samme var tilfellet når det gjaldt de nasjonale prøvene i både norsk og matematikk. Hvordan kan man da si at disse prøvene har validitet og kan benyttes som verktøy for å kartlegge elevenes reelle fagkompetanse? Det som skjer, er at skolene rangeres på bakgrunn av oppnådde resultater på disse prøvene. Det blir rett og slett konkurranse om å score høyest mulig. Vi leser i mediene at flere skoler lar faglig svake elever slippe å ta prøvene for å øke «mestringsnivået» på sin skole. Jeg stusser også over at det aldri nevnes at når det gjelder elevers fagkompetanse, spiller faktisk også faktorer som arv og miljø inn. Det handler ikke kun om gode eller dårlige lærere. Elevenes bakgrunn utgjør også en viktig faktor her, men det er det aldri noen som uttaler seg om? Målet var vel at nasjonale prøver skulle fungere som et faglig kartleggingsverktøy. I realiteten fungerer de overhodet ikke slik. De bidrar kun til å skape «eliteskoler» og «taperskoler» rangert ut fra disse falske prøveresultatene. Fokuset på «(faglig) kunnskap er makt» må ikke overskygge dannelsesperspektivet, det helhetlige menneske, hvor kunnskap bare utgjør én del. Det holder ikke med høy IQ hvis man ikke også har høy EQ. Sistnevnte er det svakere søkelys på i skolen i dag enn tidligere. Jeg sier iblant til noen av de faglig svake elevene mine: «Husk at i livets skole er ikke karakterene dine viktigst, men karakteren din…» Christine Wyller 44 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: «Det er ikke noen selvfølge at den profesjonsetiske plattformen er en adekvat læreretikk.» I Utdanning nr. 10/2015, side 14, kan vi lese: «Læreretikken er på plass. Er neste skritt et råd som skal passe på den?» Jeg spør: Sitter det ikke noen lett forvirrede lærere rundt omkring i landet som lurer på om ikke forbundet har overkjørt dem? skriver Per Tore Dalen. [19.06.] Risikosport på doktorgradsnivå Kvifor må pedagogikk seiast så vanskeleg? Kvifor må ein bruke så mange ord? spør Kjell Arthur Rødal. [16.06.] Årets pensjonsoppgjør med mer Nasjonale prøver skaper «eliteskoler» og «taperskoler» ut fra falske resultater, skriver innsenderen. Årets pensjonsoppgjør ble en skuffelse, slik mange av oss fryktet, konstaterer Harald Alsvik. [16.06.] ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT Kommentar til «Etteroppgjer» i Utdanning 11/2015 AFP kan straffe seg Rolv Sæter klargjør i Utdanning nr. 11 noen problemstillinger man kan bli utsatt for om/når man tar ut avtalefestet pensjon (AFP). Jeg ble for ca. tre år siden innvilget 30 prosent uføretrygd fra Statens pensjonskasse etter en ulykke 10 år før. En uføretrygd som skulle løpe til jeg blir 70 år, står det i papirene. Så valgte jeg, primært av helsemessige årsaker, å ta ut avtalefestet pensjon da jeg nærmet meg 63 år. Jeg stilte spørsmål til Statens pensjonskasse (SPK) om dette ville ha noen innvirkning på uføretrygden. Den ville bli samordnet og litt redusert. Mer kunne de ikke si. Ved årsskiftet, da AFP trådte i kraft, stoppet all utbetaling av uføretrygd, for SPK hadde vanskeligheter med å beregne denne. I mai kom uføretrygddelen tilbake i redusert form. Før jeg tok ut AFP, var den på 8467 kroner per måned brutto, og etterpå er den blitt beregnet til den store sum av kr 937,-. Jeg har anket. En reduksjon var forventet, men å få redusert de 30 prosentene av forventet inntekt til nesten ingen ting, finner jeg urimelig. Dersom andre i lignende situasjoner tenker på å ta ut AFP før fylte 65 år, bør de være klar over denne store reduksjonen. Dersom man kan, bør man vurdere å søke 100 prosent uføretrygd i stedet for å ta ut AFP, da dette vil, etter det jeg har fått opplyst, lønne seg økonomisk. For det er nå en gang de pengene som kommer inn, som betaler regningen. Lars Atle Lauvås Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Svar til innlegg frå Geir Lauvdal i Utdanning nr. 12 Utdanningsforbundet vil styrke rådgjevartenesta Rådgjevaren har ei avgjerande rolle på skulen og er blitt ein slags pedagogisk vaktmeister som skal løyse alt av store og små problem. Samstundes er det sett av lite ressursar til dette viktige arbeidet. Dette er Geir Lauvdal opptatt av. Han er leiar for Rådgjevarforum Norge, og i Utdanning (12/15) stiller han spørsmål om kva Utdanningsforbundet vil gjere for å styrke rådgjevartenesta. Svaret er at Utdanningsforbundet i lang tid har jobba for å styrke nasjonale standardar og retningslinjer for rådgjevarane. Vi ønskjer å forsvare den skulebaserte rådgjevartenesta fordi vi meiner at tenesta fungerer best for elevane når ho er lokalisert på skulen og er ein del av skulens verksemd. Vi ser problemet med at tidsressursen til rådgjevarane har vore uendra i lang tid, og at dette ikkje står i samsvar med endringane i oppgåvene som rådgjevarar har ansvar for i dag. Utdanningsforbundet meiner at rådgjevartenesta må vere eit nasjonalt ansvar, og at ressurstilgangen må sikrast gjennom auka statlege midlar. Spørsmålet om auka tidsressurs har sidan 2004 vore forhandla med KS, men dette er krevjande forhandlingar. Den einaste gongen vi har lukkast med å få gjennomslag for forbetringar i tidsressursen til rådgjevarane medan vi har forhandla med KS, var i 2006, då det vart innført ein grunnressurs på 5 prosent ved kvar skule. Det kostar mykje pengar for kommunar og fylkeskommunar om ein skulle avtalefeste å auke tidsressursen monaleg. KS har ikkje pengar, dei er det staten som har, men sidan staten ikkje er part i forhandlingane, vil dei ikkje blande seg inn. Vi må difor arbeide for at staten skal stille ressursar til disposisjon for kommunane på ein slik måte at ein kan finansiere ei avtalefesta auke i tidsressursen til rådgjevartenesta. På nasjonalt nivå vil Utdanningsforbundet halde fram Utdanningsforbundet jobbar fagleg og systematisk for å styrke rådgjevarane sin status, kompetanse og rolle i skulen, skriv forbundsleiaren. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT arbeidet med å peike på det ansvaret staten har for å sikre den nasjonale kvaliteten på tilbodet. Ein annan viktig inngang for å styrke rådgjevartenesta vil vere å forbetre kunnskapsgrunnlaget på feltet. Dette har Utdanningsforbundet mellom anna gjort ved å finansiere eit forskingsprosjekt som ser nærare på rådgjevarane si rolle og oppfatningar om eige arbeid i ungdoms- og vidaregåande skule. Eit meir solid kunnskapsgrunnlag om rådgjevarrolla vil vere ein viktig del av vår argumentasjon ovanfor sentrale og lokale styresmakter. Utdanningsforbundet jobbar fagleg og systematisk for å styrke rådgjevarane sin status, kompetanse og rolle i skulen. Det er i stor grad snakk om politisk påverknadsarbeid lokalt og sentralt for å ansvarleggjere lokal- og rikspolitikarar. Det vil vere viktig at Utdanningsforbundet, Rådgjevarforum Norge og andre sentrale aktørar samarbeider om å sette dette på dagsorden, både fagleg og politisk, i tida framover. ØK DIN KOMPETANSE! NKS Nettstudier har et bredt tilbud til lærere som ønsker å øke sin kompetanse: • • • • • Spesialpedagogikk Årsenhet i statsvitenskap Årsenhet i sosiologi Norsk for barnetrinnet Årsenhet i pedagogikk (30 studiepoeng) (60 studiepoeng) (60 studiepoeng) (30 studiepoeng) (60 studiepoeng) For mer informasjon: nks.no/pedagogiskefag E-post: info@nks.no | Telefon: 22 59 61 00 Ragnhild Lied leiar i Utdanningsforbundet 45 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Debatt Svar til innlegg på Utdanningsnytt.no 25.04. Mindfulness en motebølge? Takk for innlegget ditt, Geir Lauvdal. Jeg er takknemlig for debatt om dette viktige temaet. Mindfulness, det engelske ordet for oppmerksomt nærvær, er noe vi erfarer blir borte i vår egen og elevenes hverdag. Det er økte krav om mestring og prestasjon. Statistikk viser at ungdom sliter. Oppmerksomt nærvær er en god hjelp til å komme i kontakt med deg selv og dine egne verdier. Slik kan man bedre kjenne etter hva som er verdifullt og viktig i livet. Oppmerksomt nærvær handler om å stoppe opp, roe ned, puste, kjenne etter og akseptere situasjonen slik den er. Dette gjøres gjennom å være bevisst på og kjenne igjen signaler når de kommer. Vi kan velge vår egen reaksjon og unngå å handle på autopilot. Oppmerksomt nærvær er ikke en motebølge, men en tradisjon som bygger på 2500 år gamle erfaringer. Jeg har gjennomført noen økter med oppmerksomt nærvær i videregående skole. Der opplever jeg at elever liker dette veldig godt. De forteller at de kjenner seg rolige og får en god følelse av tilfredshet. Evnen til konsentrasjon øker. Noen forteller at de bruker mindfulness for å sove om kvelden. De sier det letter på bekymringer og negative tanker. De kan ha fokus på avspenning slik at de sovner. Elever som har prøvd mindfulness, opplever at konsentrasjonsevnen øker, påpeker innsenderen. ILL.FOTO FREEIMAGES.COM Mindfulness er en meditasjonsform hvor man lærer å være til stede her og nå. Uten at bekymringer om gårsdagen eller morgendagen blir for dominerende. Det er et verktøy for å lære seg å akseptere situasjonen slik den er og gi seg selv anerkjennelse for den man er. Kanskje dette er et godt verktøy for at ungdom skal bli fornøyd med seg selv og ikke strebe etter å være noen bedre utgave av seg selv? Anne Stien Grimsrud | rådgiver i videregående skole og student i oppmerksomt nærvær ved Høgskolen i Gjøvik Utdanningsforbundet Rådgivere og tidsressursen Rådgiverne har lenge opplevd seg som en lite prioritert gruppe i norsk skole. Hovedårsak: Tidsressursen er ikke i samsvar med den jobben rådgiverne skal utføre. De siste årene har flere utredninger og forskningsrapporter omhandlet rådgivingstjenesten og rådgivernes tidsressurs. (Karlsen-utvalget NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida) / (Sintef/NTNU/IRIS 2008, 2010, 2014) Konklusjonen angående tidsressursen er klar: Sintef-rapportene: «Øk rådgiverressursen: Rådgiverressursen har vært uendret siden 1973, til tross for stadig økende fokus på betydningen av rådgivning både for elever og samfunn. Vi mener det er på høy tid at skolens totale ressurser til rådgivning blir økt. I påvente av en nasjonal økning, som bør være målet, anbefaler vi at man går inn med ekstra midler fra skoleeier.» 46 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Karlsen-utvalget: «Utvalget foreslår at dagens rådgivingsressurs dobles.» Dette samsvarer godt med signalene rådgiverne har gitt; det er altfor liten tid til å ta vare på alle elevene som trenger yrkes- og utdanningsveiledning og sosialpedagogisk veiledning. Tidsressursen er tilpasset samfunnsforholdene på 60–70 tallet, innholdet i rådgiverjobben har imidlertid endret seg betraktelig i takt med samfunnsutviklingen. Man behøver ikke jobbe i skoleverket for å skjønne at elevene i dag har mye større utfordringer og oppfølgingsbehov enn tidligere. Arbeidsmarkedet er blitt mer komplisert og sammensatt. Ungdomsrollen er ikke som før, endrede familiestrukturer, stadig mediefokus og den digitale verden gjør ungdomstiden utfordrende for svært mange. Det er på tide at Utdanningsforbundet setter ordentlig fokus på rådgivernes tidsressurs, og at vi ser andre resultater enn en lang rekke stortingsmeldinger og forskningsrapporter. Utdanningsforbundet er ifølge hjemmesiden «opptatt av å styrke rådgivertjenesten, og vil på bakgrunn av rapporten (Sintef/NTNU/IRIS 2014) utarbeide en ny og oppdatert politikk på området.» Dette er lovende. Men hvis ikke den nye politikken bidrar til å løse tidsressursproblemet befinner vi oss fortsatt på 1970-tallet. Rådgiverne i Norge har vært tålmodige og utholdende i påvente av mer tid til elevene, men nå er det på tide med konkrete endringer. Nettverk Nord | Hovedtillitsvalgte for videregående opplæring i de seks nordligste fylkene Delta i debatten på utdanningsnytt.no Videregående opplæring Handlingslammelse overfor frafall? Alle er opptatt av at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring. Likevel ser vi at flertallet i Stortinget stemmer mot enkle tiltak som kan øke gjennomføring, motivasjon og mestring i videregående skole. Denne vinteren har Stortinget debattert to enkle forslag fra Senterpartiet som kunne bidratt til at flere gjennomførte videregående opplæring: Vi foreslo å fjerne ett ord i opplæringsloven, slik at alle fylker kunne gjøre som Oppland fylkeskommune: Tilby skoleplass i videregående selv om du ikke får tatt utdanningen din «sammenhengende i løpet av tre år». Ordet «sammenhengende» i loven fører til at mange som kanskje føler de har valgt feil, eller avbrutt utdanningen sin av andre årsaker, ikke får starte opp igjen med videregående utdan- ning før de fyller 25 år. Det er en tullete regel som bidrar til å sende elever til NAV-systemet framfor skolesystemet. Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap stemte imot en slik endring. I tillegg fremmet Senterpartiet forslag om at alle ungdomsskoler må tilby arbeidslivsfag til sine elever. Arbeidslivsfag er «mini-yrkesfag» på ungdomsskolen og et tilbud som kan gis i tillegg eller i stedet for det som kalles fordypning i norsk/ engelsk. Regjeringen reklamerer med at Arbeidslivsfag blir permanent fra høsten. Det de ikke skriver, er at «permanent» i deres betydning vil si at det er opp til den enkelte ungdomsskole å velge å tilby dette faget. Det er altså ikke opp til elevene å kunne velge et slikt fag hvis ikke skolen vil! Et fag som kan virke motiverende og bidra til å gjøre flere mer kjent med yrkesfagene. Flertallet, denne gangen Høyre, Frp, KrF og Venstre stemte MOT dette forslaget! Etter min og Senterpartiet sin mening kan ikke vi politikere bære oss ille over frafall i videregående skole når vi ikke engang er villige til å legge litt bedre til rette for at ungdommene skal få forberede seg til en praktisk rettet videregående skole i ungdomsskolen eller endre lovteksten slik at flere får muligheten til å avslutte sin utdannelse. Det vi har sett fra stortingsflertallet her er handlingslammelse i praksis. Anne Tingelstad Wøien (Sp) | 2. nestleder kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Kursstart: Kursslutt: 06.10.15 20.11.15 Tre samlinger á tre dager Søknadsfrist: 10.09.15 Mer informasjon og søknad: http://videre.ntnu.no/link/nv13751 Kurset gir en innføring i ulike evnetester, generell testkompetanse, tolkningsteori, utviklingspsykologiske perspektiver i bruk av tester, samt etiske implikasjoner i forhold til psykrometrisk arbeid. Etter kurset vil du være kvalifisert for selvstendig innkjøp og bruk av Wechsler testene; WISC og WPPSI i en utdanningskontekst. Studiepoeng 15 Jobbnorge.no Testteoretisk kompetanse NTNU VIDERE Etter- og videreutdanning fra NTNU 47 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Debatt Voksenopplæring Kompetanse for kvalitet – også i voksenopplæringa? Kommunal voksenopplæring får normalt ansvaret for opplæring i norsk og samfunnsfag for flyktninger som skal gjennomgå et toårig introduksjonsprogram. Formålet med programmet er å gi vellykket integrasjon i det norske samfunnet. Grunnskolen og videregående skole setter bestemte krav til både pedagogisk og faglig kompetanse hos lærere, og dette danner grunnlaget for utlysingstekst og ansettelse. For voksenopplæringa settes ingen krav til kompetanse som er tilpasset de spesifikke behovene hos flyktninger og innvandrere. Lærere fra grunnskolen er naturlige søkere, men i tillegg er det et bredt utvalg av andre som vil jobbe her, som barnehagepedagoger, teologer, sosionomer, samfunnsvitere osv. De regner med at dersom de har norsk som morsmål og utdannelse på et visst nivå, kan de saktens også lære flyktninger å snakke og skrive norsk. Ansiennitet i skolen vil være meget utslagsgivende for ansettelse. Flyktninger og innvandrere har med seg meget forskjellig kulturell bagasje, de har forlatt sitt hjemland og møter her ny atferd og nye skikker. Ikke minst er deres skolebakgrunn meget varierende både faglig og når det gjelder erfaring med pedagogiske metoder. I tillegg til dette har mange traumer fra sin nære fortid, og de er uten nær familie og sitt opprinnelige sosiale nettverk. Mange faktorer bidrar dermed til at de er en krevende og sårbar gruppe både pedagogisk og sosialt. Det er derfor en meget utfordrende oppgave en lærer her blir stilt overfor. Mange av dem som underviser i voksenopplæringa, er engasjert i oppgaven og gjør utvilsomt en god jobb, men samtidig Læreren er en svært viktig faktor for vellykket integrering av innvandrere, påpeker innsenderen. ILL.FOTO NINA BULL JØRGENSEN vil det nok samlet sett være en styrking av kvaliteten dersom de viktigste relevante kompetanseelementene ble prioritert ved ansettelser. Dette betyr i klartekst dokumentert kompetanse i migrasjonspedagogikk, i voksenpedagogikk og i norsk som annetspråk. En annen viktig kompetanse er kulturforståelse og erfaring i å møte en annen kultur. Dette er selvsagt vanskelig å dokumentere formelt, men kan vurderes i forbindelse med et intervju. En flyktning som bosettes i en kommune, administreres av den lokale flyktningkonsulenten. Men han har mange oppgaver, og kontakten med den enkelte flyktning er begrenset. Det er læreren som har den daglige kontakt med sine elever og som derfor er den desidert viktigste faktor for vellykket integrasjon. Det understreker viktigheten av at læreren har best mulig kompetanse for denne oppgaven. Det er derfor nødvendig at det defineres klare kompetansekrav også for lærere i voksenopplæringa, slik at utlysinga gir beskjed om hvilken kompetanse som kreves og skal prioriteres ved ansettelse. Mange av dem som allerede underviser i voksenopplæringa, vil kunne ha behov for etterutdanning og et kompetanse for kvalitet program slik som for grunnskolen vil da være aktuelt. Lorena Bunquin Strømgren | adjunkt Faglitteratur Godt nytt barnehage- og skuleår! Eg har eit sterkt ynskje om å reklamere for Inga Marte Thorkildsen si bok, «Du ser det ikkje før du tror det». Boka er ei sterk påminning til oss alle som jobbar med born – vi må orke å ta innover oss at omsorgssvikt, vald og overgrep er utbreidd i alle samfunnslag. Vi må våge å tru det verste. Det handlar om å tenkje tanken at kanskje er heimen, som skal vere den tryggaste staden for eit barn. 48 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 den verste trusselen. Born kan ikkje flytte, uansett kor ille dei måtte ha det. Boka har stor grad av truverd og gir oss innsikt og gode råd – og ei påminning om kva ansvar vi som fagpersonar har. Utdanning når ut til svært mange pedagogar og leiarar i barnehage og skule. Det er eit godt blad! Vi kan alle vere den eine som ser og handlar. Difor er det av stor betydning at så mange som råd i barnehage og skule les boka og med det får på dei rette brillene. Marit Lillestøl rektor ved Bergsøy skule, avdeling Borga Rett på sak Pensjon Elevmedvirkning Pensjonistene og statsbudsjettet Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) kan nå for første gang stille med egen delegasjon i drøftinger med arbeids- og sosialministeren om statsbudsjettet for neste år. Dette er drøftinger og ikke forhandlinger; ingen av pensjonistorganisasjonene har det. LOPs krav inneholdt blant annet: • underreguleringen må bort, en krone bør være en krone også for pensjonistene, • tilbakeføring av trygdeavgiften til 3 prosent, • minstefradraget for pensjonistene må igjen settes likt med de yrkesaktive, • tannhelse – LOP mener at tannpleie må organiseres som fastlegesystemet, • fradrag for større sykdomsutgifter, • større bemanning ved både sykehjem og hjemmebaserte tjenester, LOP ønsker øremerkede midler til kommunene når det gjelder disse tjenestene, • et nasjonalt eldreombud som kan tale og ivareta de eldres sak. Pensjonsreformen skal evalueres/reforhandles i 2017, og derfor er de to første punktene svært viktige å fremme. Det har vært mye fokus på årets trygdeoppgjør, hvor nettopp den urettferdige underreguleringen gjør at mange pensjonister kommer dårligere ut i år enn alle andre, nemlig i minus. En slik ordning som er spesiell for pensjonistene, er like urettferdig i år som i fjor og selvsagt også neste år. Derfor bør underrereguleringen av pensjonene med 0,75 prosent avskaffes. En underregulering på 0,75 prosent kan synes liten, men en må huske på at dette ikke gjelder bare årets tillegg, men hele pensjonen. Og i løpet ev. et «pensjonistliv» kan underreguleringen faktisk komme opp i en årsinntekt. Etter mitt skjønn en klar diskriminering av landets pensjonister. Nils Tore Gjerde | pensjonist og medlem av LOP Et år for skoledemokrati Kristoffer Hansen leder i Elevorganisasjonen FOTO ELEVORGANISASJONEN I Norge er skolen heldigvis mer enn bare fag. La oss skape en skolehverdag der alle er deltagere og bidragsytere i et demokrati. August og september kan være de meste spennende, kjedelige, rutinebaserte og morsomme månedene i løpet av året, i hvert fall for oss elever. Skolen er i gang igjen, og selv om det er 190 nøye planlagte dager, er det fortsatt mye som er usikkert. Vi er spente og gleder oss til den nye hverdagen. Vi skal sammen lære masse nytt, og kanskje blir dette året der elevdemokratiet får litt ekstra oppmerksomhet? Skolen har ansvar for å skape bevisste, forståelsesfulle og engasjerte elever. Elever som har gode forutsetninger for å kunne ta del i samfunnet, ikke bare når vi er ferdige, men også mens vi går på skolen. Elevdemokratiet er den viktigste og mest effektive måten å få ungdommer til å engasjere seg i sin egen hverdag. En skolehverdag er kjent for alle elever, og det er derfor enkelt å relatere til, og diskutere saker som omhandler skolen. Elevrådet er et av de beste eksemplene på demokrati vi har i Norge. Det at elever aktivt, og umiddelbart, kan endre sin skolehverdag, burde være en god måte å vise hvordan demokratiet funker i praksis. Skolen er på mange måter et lite samfunn der elever holder på med lobbyisme, ledelse og medvirkning hver dag. Uten at de nødvendigvis skjønner det selv. Disse tre tingene er viktige for å forstå påvirkning og hvordan demokratiet funker. Hvis man forstår det på skolen, vil man også forstå det utenfor. Demokratiforståelse er ikke bare stortingsvalg, murens fall eller 1884. Det handler ikke bare om å forstå politikere, byråkratiet eller maktfordelingsprinsippet. Det handler også om samtidsforståelse, ytringsfrihet og utvikling. Det betyr at vi kan lære om demokrati i alle fag på skolen. At elever får bedre demokratiforståelse av å delta i skoledemokratiet, er imidlertid bare en bonus. Den viktigste årsaken til at vi skal ha et skole- og elevdemokrati er for å bedre skolehverdagen. På samme måte som lærere har tillitsvalgte som fremmer de ansattes interesser for skolens ledelse, skal elever ha tillitsvalgte som gjør det samme. Det skal være handlingsrom for at elevene får være med på å bestemme hvordan skolehverdagen og læringen skal se ut. Det er tross alt elevene som er eksperter på å sitte i klasserommet. Du som lærer har mulighet til å vekke et engasjement, både for læring, men ikke minst til å ta del i egen hverdag. Som lærer skal du skape et klassemiljø der det er akseptert å snakke fritt og å si sin mening. Der alle er inkludert og deltagere i et demokrati. Tilrettelegger man for et slikt engasjement allerede fra starten av, har klassen et bra år foran seg. Gi oss mulighet til å gi innspill på årsplaner, vurderingsform og samarbeidsmetoder. La oss diskutere, gi oss mulighet til å forstå hverandre, og oss selv. La oss bruke klassens time til å debattere om vi vil ha mer av det grove eller fine brødet i kantina. Vær våre demokratiske tilretteleggere og veiledere, men la oss være lederne og premissetterne for skolens utvikling. Lykke til! Kronikk Det tause barnet: En praktisk tilnærming til barn med selektiv mutisme Marianne B. Iversen ped.leder i Merikroken barnehage i Lier kommune barnevernspedagog under videreutdanning i barnehagepedagogikk FOTO PRIVAT Hvordan man kan jobbe med barn med selektiv mutisme i barnehagen, er tema for denne kronikken. observasjoner og samtaler med foreldrene ble bekymringen sterkere. Foreldrene til «Jonas» som begge jobbet innen psykisk helsevern, tok selv opp SM som en mulig diagnose. ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no Selektiv mutisme Under min første dag på jobb, i en samlingsstund, der alle barna på treårsavdelingen satt i ring på gulvet, møtte jeg selektiv mutisme for første gang. En av de andre ansatte ledet samlingen, og barna fikk i tur og orden presentere seg. Turen kom til «Jonas». En stille gutt, som ikke så ut til å være en del av gruppen. «Han snakker ikke», hvisket en ansatt til meg. Og det gjorde han ikke, ikke en lyd. Barnehageansatte møter barn som ikke prater. Det finnes mange forklaringer på hvorfor. Barns språk er i utvikling og er begrenset. Normaliteten rommer mye. Noen barn er imidlertid tause fordi de har selektiv mutisme (SM). Det finnes lite litteratur om SM i barnehage og hvilke tiltak man kan sette inn. I denne kronikken vil jeg fortelle om det tause barnet «Jonas», og hvordan mine kollegaer og jeg nærmet oss ham for å hjelpe ham ut av tausheten. Tiltakene vi satte inn, er i tråd med anbefalingene. Kartlegging «Ikke et eneste hulk. Ikke engang et lite snufs.» 50 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Hvorfor pratet han ikke? Vi hadde kjøpt nye barnegrinder, men ikke montert dem. En dag skjedde det som ikke skal skje. Grindene veltet over «Jonas». Jeg hørte et «dunk». Deretter ble det helt stille. Ikke en lyd. «Jonas» skar en grimase, men kom ikke med en eneste lyd. Ikke et eneste hulk. Ikke engang et lite snufs. Treåringen «Jonas» laget ikke en lyd, selv ikke da han slo seg. Ingen av de ansatte hadde hørt ham gråte. I samtale med foreldrene forsto jeg at selv om han var helt taus i barnehagen, var han ikke det hjemme. Der pratet og gråt han. «Jonas» gråt mye. Hver dag gråt han, hjemme. Vi brukte kartleggingsverktøyet Tidlig registrering av språk (Tras) og fant alarmerende store hull når det gjaldt samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet. I tillegg fylte foreldrene ut et skjema om hvordan de opplevde ham hjemme. Det viste at «Jonas» hadde en normalutvikling av språk og språkforståelse hjemme. Den første bekymringen var vekket. Etter flere SM er lite utbredt i barnehager. I underkant av 1 prosent har diagnosen, med et lite flertall hos jenter (Cohan, Price & Stein, 2006). Det er en tilstand der barn i visse sammenhenger konsekvent ikke snakker. Selv om SM ofte kommer til syne i to til fireårsalderen, er det mest vanlig å oppdage det i skolealderen, når det stilles større krav til å snakke (Viana, Beidel og Rabian 2009). Steinhausen og Juzi (1996) fant at de første symptomene ofte mistolkes som normal skyhet. Sjenerte barn kan også være motvillige, men svarer ofte enten verbalt (gjerne hviskende) eller nonverbalt. Angst er et kjennetegn hos barn med SM. De lager seg strategier for å unngå å snakke. Ofte responderer de ikke nonverbalt med for eksempel smil og nikk. Ser de på deg, er det som om de venter at du skal slutte å prate. Mens barn med SM i barnehagen er tause, observerende og trekker seg unna når andre vil leke i barnehagen, kan de samme barna tulle, tøyse og ikke minst prate hjemme (Wagner 2011). Det kreves derfor god observasjon og god kommunikasjon med hjemmet for å oppdage SM. Det er relativt stor enighet om at SM best forklares som en angstlidelse, mest assosiert med sosial angst (Sharp, Sherman & Gross et al, 2007). Tidligere ble SM kalt for elektiv mutisme og tolket som viljestyrt og opposisjonell atferd. Dette har man gått bort ifra selv om det europeiske diagnosesystemet ICD-10 fortsatt bruker denne betegnelsen (2005). Dagens forståelse bygger på at barna ikke har en valgfri (elektiv) taushet, men er ufrivillig tause i bestemte (selektive) situasjoner. (Ørbeck, 2008)). SM anses å være forbundet med angst, da ofte sosial angst (Viana et al, 2009). Den diagnostiske betegnelsen av sosial angst beskrives slik: «(…) tilstanden karakteriseres ved fryktsomhet overfor fremmede og sosial usikkerhet eller angst til uvante, fremmede eller sosialt truede situasjoner. (…) av uvanlig alvorlighetsgrad og etterfulgt av problemer med sosial fungering.» (ICD-10: 180). Sosial angst påvirker barnets atferd og styrer barnets hverdag. > 51 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Kronikk Det er flere årsaker til SM. Forskning har vist at forekomsten er større hos barn med et annet morsmål, og at de også har høyere grad av sosial angst (Elizur og Perednik 2003). Wagner (2011) skriver: «Flerspråklighet kan altså være en sårbarhetsfaktor for utvikling av selektiv mutisme (…)» (s. 125). En annen årsak kan være familiære forhold. Det er gjort undersøkelser som viser at det er en klar sammenheng mellom barn med SM og foreldre med sosial angst/skyhet, da med overvekt hos mor. (Black og Uhde 1995; Kristensen og Torgersen 2001). Tiltak 1: Henvisning «Jonas» lekte ikke med de andre barna. Han satt helst for seg selv, stille. Der stilte han gjerne lekebilene eller dyrene på en lang rekke. Ikke en lyd. Ikke en venn. Vi begynte prosessen med å utforme en henvisning til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), med mistanke om at «Jonas» hadde SM. De kom og observerte ham, deltok i samarbeidsmøter med foreldre og henviste videre til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Bupa). Ansatte i Bupa tok kontakt med foreldrene og begynte et samarbeid med dem. I Norge skal behandlingen av SM gis av Bupa, eventuelt av kommunale psykologer, eller av PPT under veiledning av Bupa. I praksis er det pedagogene som først møter barna med SM. (Hammer og Orbeck 2014). «Jonas» fikk vedtak hos PPT og etter hvert noen timer med spesialpedagog i uka. Vi hadde noen tverrfaglige samarbeidsmøter, og Bupa tilbød noe veiledning. Dette var viktig for at vi skulle få en fellesforståelse av «Jonas». Tiltak 2: Lær barnet å kjenne For å kunne hjelpe «Jonas» best mulig var jeg nødt til å bli kjent med ham. Jeg lærte å lese kroppsspråket hans, særlig blikket og smilet. Han smilte gjerne selv om han ikke var glad. Det var kun når smilehullene kom fram at han faktisk var glad. Han sank ofte sammen når han opplevde angst, akkurat som om han ville synke gjennom et hull i bakken. Et annet tegn var at han hadde hendene i munnen. Når jeg så disse tegnene, visste jeg at nå er «Jonas» full av angst. Min jobb ble da å hjelpe ham gjennom situasjonene. Tiltak 3: Defokusert tilnærming Vi ble anbefalt defokusert kommunikasjon (Kristensen, 2005), der man kommuniserer uten å ha barnet i fokus. En bør sitte ved siden av barnet, unngå øyekontakt, og ikke vente seg verbale responser. Vi kunne gjerne stille «Jonas» spørsmål, men fortsette uten å kreve svar. Det var viktig at vi ikke gjorde noe ut av det dersom «Jonas» svarte. 52 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Ved måltidene kunne han sitte lenge uten å spise. Han ba ikke om mat. Han satt bare stille og gjorde ikke noe ut av seg. De andre barna dominerte måltidet, og holdt oss voksne opptatt. Vi så ikke at han ikke hadde fått pålegg. Måltidene ble et område som viste seg å egne seg godt til å jobbe defokusert. Jeg satt ved siden av «Jonas» slik at det var naturlig ikke å ha øyekontakt. Dermed ble det også enklere å legge pålegget innen rekkevidde for ham. Jeg spurte ham hva han ville ha på maten, og han kunne svare nonverbalt ved å strekke seg etter eller peke på det pålegget han ville ha. Dette ble begynnelsen til de første ordene. Gradvis begynte han å svare meg verbalt med et enkelt og noe mumlende «kaviar». Jeg sørget for ikke å reagere annerledes enn om et av de andre barna hadde svart, og ga ham kaviaren slik jeg gjorde når han bare pekte. Den defokuserte tilnærmingen ble brukt også på andre områder av barnehagehverdagen. I «Jonas'» tilfelle ble leveringen vanskelig, fordi han ble «bombardert» med hilsener fra ansatte, foreldre og barn. Til å begynne med visste ingen hvilke utfordringer «Jonas» bar på, så han ble presset til å svare. Dette gjorde det hele verre for ham. Han begynte å vegre seg for å komme i barnehagen. I et fortrolig øyeblikk hjemme fortalte han foreldrene at han følte seg slem fordi han ikke klarte å snakke. Vi ønsket ikke å gjøre velkomsten vanskeligere for ham, samtidig som at han skulle føle seg sett. Vi kom fram til at bare vi som jobbet tettest på ham skulle hilse, og det på en måte som tydelig ikke krevde noen svar tilbake. Vi erstattet ordet «hei» med setninger som «Hyggelig å se deg «Jonas»». Deretter hilste vi på et annet barn. Dersom det ikke var andre barn i garderoben, fungerte det like godt å følge opp med «bare kom inn når du er klar», og deretter gå inn på avdelingen. Tiltak 4: En del av gruppa («gå raskt videre»-strategi) Det var turdag. Barna sto klare ved porten og trippet spent på å få gå, men først var det navneopprop. Jeg begynte øverst på listen. Barna ropte «ja» når jeg sa navnet deres. Så var det «Jonas»’ tur. Det var viktig at han var en del av gruppa. Tausheten hans hadde alt gjort ham ganske alene, og jeg ville ikke forsterke dette. Navneoppropet ble et område vi måtte endre våre rutiner. Normalt venter jeg at barna svarer når jeg roper dem opp, men med «Jonas» måtte jeg tenke annerledes. Jeg ropte ham opp, men gikk raskt videre til neste barn. Etter en stund trengte jeg ikke lenger å gå raskt videre, for da visste han at jeg ikke krevde svar. Enda senere begynte han å svare. Først bare en stille antydning. Etter hvert et klart og tydelig «Ja!». Denne «gå raskt videre»-strategien brukte jeg på flere områder hvor det var naturlig at alle barna deltok etter tur, for eksempel i samlingsstunder. Når vi da gjennomførte runder for at alle barna skulle få mulighet til å fortelle noe, ga jeg «Jonas» muligheten, men gikk fort videre. Etter en stund begynte han å svare i flere og flere sammenhenger. Tiltak 5: Nonverbal konflikthåndtering Vi var ute, og flere av barna lekte i sandkassen. Plutselig hørte jeg et hyl. En sår gråt. En gråt som tydet på at noe var alvorlig galt. Den var ukjent. «Jonas» gråt. Konflikthåndtering ble vanskeligere for «Jonas» enn de andre barna. Han måtte være i situasjonen, enten ved å eie de følelsene han hadde, eller ved å ta ansvar for det han hadde gjort. I tillegg måtte han kommunisere med det andre barnet. Han så ned i bakken og klarte ikke å bevege seg. Løsningen ble å gjøre tingene sammen med ham. Si unnskyld sammen med ham, og blåse sammen med ham. I starten gjorde vi det for ham, mens han var til stede. Det tok lang tid, men etter hvert deltok han mer selv. Det var lettere for ham å gjøre opp for seg nonverbalt (klem, blåse), enn verbalt (si unnskyld). Vi hadde dermed et dilemma, hvilket hensyn skal gå først? Det sårede barnet som trengte et «unnskyld» eller «Jonas» som ikke fikk fram et ord? Resultatet ble ofte at vi prøvde å lede det andre barnet mot de nonverbale løsningene, men var barnet bestemt på å ville ha et «unnskyld» sa vi det ofte for «Jonas», i et forsøk på å si det sammen. «Jonas» fikk mange venner og var godt likt. Stort sett pratet og lekte han. En dag hadde «Jonas» gjort en av guttene vondt, og klarte ikke si «unnskyld». Det andre barnet var fortvilet: ««Jonas» gidder ikke si unnskyld til meg». Dette var et problem for «Jonas» også etter at han hadde fått seg venner og begynt å prate i barnehagen. Det var også vanskelig for de andre barna å forstå hvorfor «Jonas» plutselig oppførte seg annerledes. I slike situasjoner fortalte jeg at «Jonas» gjerne ville, men at det var vanskelig for ham. Jeg opplevde at de andre barna forsto mye, og respekterte «Jonas» på en unik måte. Tiltak 6: Plan B Førskolegutten «Jonas» skulle få sin avskjedshilsen under sommerfesten, foran alle foreldrene i barnehagen. Alle betraktet førskolebarna. Jeg kalte «Jonas» til meg. Mens han sto ved siden av meg, sa jeg noen gode ord og mimret om tiden hans i barnehagen, deretter overrakte jeg ham en gave. «Jonas» sto stødig. Deretter gikk han stille ned til foreldrene sine. Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. Jeg ville gi «Jonas» det samme tilbudet som de andre barna, og i samarbeid med foreldrene sørget vi alltid for en plan B. Vi informerte ham grundig før ulike arrangementer, og han fikk selv velge om han ville gjennomføre. Han kunne når som helst trekke seg, og vi fulgte alltid godt med på kroppsspråket hans. Til sommeravslutningen fikk han tilbud om en rolle i kulissene da de andre førskolebarna sang. Etterpå skulle vi ha en fellessang med alle barna i barnehagen. Denne regnet vi med at han ville velge vekk, men han valgte å gjennomføre. Året før ga foreldrene uttrykk for at de trodde han aldri ville klare å stå foran alle barna og foreldrene for å ta imot avskjedshilsenen sin. Men «Jonas» overrasket. Det var en stor dag for «Jonas». Han hadde mestret en angstfull setting. hjelpe ham når det ble vanskelig. I dag går «Jonas» på skolen. De forteller at han klarer seg bra og ofte klarer å snakke foran klassen. Han har fortsatt timer med spesialpedagog. Disse brukes blant annet til smågrupper hvor han kan være i en mindre setting og øve på det som er vanskelig for ham. «Jonas» hadde en fantastisk utvikling. Han var en reflektert gutt som virkelig sto på og jobbet med seg selv. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke ham og hans familie. Artikkelen har tidligere vært trykket i fagbladet Fontene. Referanser: Tiltak 7: Turer utenfor barnehagen Black, B., & Uhde, T. W. (1995): Psychiatric Characteristics of Children with Selective Mutism: A Pilot Study. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 34(7), 847-856. Cohan, S. L., Price, J. M. & Stein, M. B. (2006): Suffering in Silence: Why a Developmental Psychopathology Perspective on Selective Mutism Is Needed. Journal of Developmantal and Behavioral Pediatrics, 27, 341-355. Elizur, Y. & Perednik, R. (2003): Prevalence and Description of Selective Mutism in Immigrant and Native Families: A Controlled Study. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 42(12), s. 1451–1459. Hammer, J., Ørbeck, B. (2014): Selektiv mutisme i Norge. Mutismus.de, 6(12), s. 18-20. sisteskrik.no Illustrasjon: Berit Sømme Etter hvert som tiden gikk begynte «Jonas» å bli trygg i barnehagen. Jeg begynte derfor å jobbe med å gjøre ham trygg på andre arenaer. Jeg tok med meg ham og noen av vennene hans på tur utenfor barnehagen. Gradvis beveget vi oss til vanskeligere og mer krevende områder, for eksempel en offentlig lekeplass og en butikk hvor han selv fikk betale. På våren før «Jonas» begynte på skolen gikk besøkene til skolen. Gradvis kunne vi overføre tryggheten hans til skolen. Han ble først kjent med uteområdet. Deretter var vi inne i klasserommet og spiste lunsj. Etter hvert fikk vi være med på en skoletime. Læreren kunne gradvis tilnærme seg ham. Han hadde tryggheten i at jeg var der og kunne ICD-10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. (2005) 10. revisjon, norsk utgave. Sosial- og helsedirektoratet. Kristensen, H. (2005): Taushet er også tale: Selektiv mutisme hos barn og unge. In E. Befring, R. Talseth & I. Vea (Eds.), Se meg – Barn i Norge 2005, Årsrapport om barn og unges psykiske helse (pp. S. 17-25). Oslo: Voksne for barn. Kristensen, H., & Torgersen, S. (2001): MCMI-II Personality Traits and Symptom Traits in Parents of Children With Selective Mutism: A CaseControl Study. Journal of Abnormal Psychology, 110(4), 648-652. Sharp, W.G., Sherman, C. & Gross, A.M. (2007): Selective Mutism and Anxiety: A Review of the Current Conceptualization of the Disorder. Journal of Anxiety Disorders, 21(4), s. 568–579. Steinhausen, H. C., & Juzi, C. (1996): Elective Mutism: An Analysis of 100 Cases. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 35:5, 606 – 614. Viana, A.G., Beidel, D.C. & Rabian, B. (2009): Selective Mutism: A Review and Integration of the Last 15 Years. Clinical Psychology Review, 29(1), s. 57–67. Wagner, Åse Kari Hansen (2011): Barn med flere språk. Artikkel i Espenakk, Unni et al (red.): Tras, Observasjon av språk i daglig samspill. Ørbeck, Beate (2008). Selektiv mutisme hos barn. Forståelse og diagnostiske utfordringer, nevropsykologiske funn, utredninger og behandling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, nummer 9. (s. 1149 – 1154). Barnehagelæreryrket er spennende og givende, men for mange kan det være krevende å gå fra utdanning til yrke. Som nyutdannet har du god nytte av veiledning fra en erfaren kollega med veilederutdanning. Har du ikke allerede fått tilbud om veiledning? Be styrer om det! Les mer på udir.no/nyutdannede 53 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Annonser Øst-Norge Frogn kommune Frogn er en kommune i Akershus som ligger i regionen Follo. Kommunen har ca. 16.000 innbyggere. Drøbak ligger 30 minutters kjøring fra Oslo. Spennende rektorstilling i Drøbak Har du lyst på nye utfordringer i en spennende og flott kommune ved Oslofjorden? Frogn kommune med senter i idylliske Drøbak er en attraktiv skolekommune, blant de aller beste i Norge når det gjelder resultatene for elevenes læring. Nå er stillingen som enhetsleder for Sogsti skole ledig. Skolen har 350 elever fra 1.-7. trinn. For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema, se www.frogn.no. Søknadsfrist 4. september 2015, saksnr 15/02220 Østfold fylkeskommune Ønsker du en lederrolle på en skole i utvikling? St. Olav videregående skole i Sarpsborg har ledig stilling som UTDANNINGSLEDER St Olav videregående skole søker en målrettet og løsningsorientert utdanningsleder som setter elevenes læring og læringsresultater i sentrum for sitt arbeid. Aktuelle kandidater må ha god kjennskap til utdanningsprogrammet studiespesialisering og ha stort engasjement for pedagogisk utviklingsarbeid. For fullstendig utlysningstekst og kontaktinfo. se: www.ostfoldfk.no under ”stilling ledig”. Benytt Østfold fylkeskommunes elektroniske søknadsskjema med ID 1699. Søknadsfrist 01.09.15 Tønsberg kommune 100% STILLING. RA UNGDOMSSKOLE I LARVIK. Åpen - Oppriktig - Profesjonell www.tonsberg.kommune.no Telefon 33 34 80 00 STILLING LEDIG Barnehagefaglig rådgiver Fagenhet oppvekst, ledig fra 01.10.2015 For mer informasjon og søknadsskjema, se www.tonsberg.kommune.no - ledig stillinger. Søknadsfrist: 01.09.2015 Arkivsaknr. 15/7527 www.larvik.kommune.no/ledigestillinger Nytenkende og moderne skole søker nytenkende og moderne LÆRER Fag: matematikk, naturfag og/eller engelsk. Mer informasjon på vår nettside 54 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Annonser Øst-Norge 55 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Annonser Kurs Østlandsk lærerstevne 30. og 31. oktober 2 dager 200 kurs for 200 kroner Årets skolekonferanse på Scandic Park Hotell i Sandefjord 26.-27.okt 2015 «Jeg kan og jeg vil – men hvorfor faller jeg likevel utenfor?» - Om raushet, kreativitet og mestring i møte med annerledeshet Blant foredragsholderne: Terje Ogden, Bjørn Ringom, Marco Elsafadi og Geir Lippestad. Få med deg skuespiller Per Christian Ellefsen åpningsmonolog: «Lærer, hør nå!» Kursavgift begge dager inkl. lunsjbord: 1.790 for medl. av Dysleksi Norge og 1.995 for andre. Arr. og påmelding: Dysleksi Vestfold v/Trine Aakermann på trinet@vfk.no Kursoversikt og påmelding: www.ostlandsklarerstevne.no :ŽŚŶWĞĚĞƌŐĞŶčƐ ƐĂ>ŝŶĚĞƌďŽƌŐ :ŽŶtĞƐƐĞůͲĂƐ ,ĞŶƌŝŬ^LJƐĞ ,ĂŶŶĞ,ĂŐƚǀĞĚƚsŝŬ DĞŶŶĞƐŬĞƌĞƫŐŚĞƚƐŬŽŶĨĞƌĂŶƐĞŶϮϬϭϱ dĞŵĂ͗zƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚͲŵĊǀŝĂůůĞǀčƌĞŚĂƌůŝĞ͍ hƚĚĂŶŶŝŶŐƐĨŽƌďƵŶĚĞƚŽŐŵŶĞƐƚLJ/ŶƚĞƌŶĂƟŽŶĂůƆŶƐŬĞƌǀĞůŬŽŵŵĞŶƟůĊƌĞƚƐǀŝŬƟŐƐƚĞŬŽŶĨĞƌĂŶƐĞŽŵ LJƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚ͘,ǀŽƌĨŽƌĞƌLJƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚǀŝŬƟŐ͍,ǀŽƌĨŽƌďĞƌƆƌĞƌĚĞƚŽƐƐƐĊƐƚĞƌŬƚŶĊƌLJƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚĞŶ ŬƌĞŶŬĞƐ͍DĊǀŝĂůůĞǀčƌĞŚĂƌůŝĞʹŽŐŚǀŽƌĚĂŶďƌŝŶŐĞĚĞŶƐƚŽƌĞLJƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚƐĚĞďĂƩĞŶŝŶŶŝ ŬůĂƐƐĞƌŽŵŵĞƚŽŐďĞǀŝƐƐƚŐũƆƌĞĚĞƵŶŐĞ͍DƆƚ:ŽŚŶWĞĚĞƌŐĞŶčƐ͕ƐĂ>ŝŶĚĞƌďŽƌŐ͕,ĞŶƌŝŬ^LJƐĞ͕,ĂŶŶĞ ,ĂŐƚǀĞĚƚsŝŬ͕ZĂŐŶŚŝůĚ>ŝĞĚ͕:ŽŶtĞƐƐĞůͲĂƐ͕ůĞdžĂŶĚƌĂ>ĞƚĞůŝĞƌ͕'ƵŶŶĂƌ,ŽůƚŚ͕ZĂŚŵĂŶŬŚƚĂƌ ŚĂƵĚŚƌLJ͕>ĂƌƐsĂƵůĂƌŵ͘Ň͘ Fra programmet ͻ <ƵŶƐƚŶĞƌŝƐŬĊƉŶŝŶŐʹ>ĂƌƐsĂƵůĂƌ ͻ zƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚʹĨƌŝŚĞƚĞŶƐŐƌƵŶŶƉŝůĂƌĞƌ ͻ DĞŶŶĞƐŬĞƌĞƫŐŚĞƚĞƌ͕LJƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚŽŐLJƚƌŝŶŐƐĂŶƐǀĂƌ͗ůĞǀĂŬƟǀŝƐĞƌĞŶĚĞŵĞƚŽĚĞƌŝŬůĂƐƐĞƌŽŵŵĞƚ ͻ ƌŵĞŶŶĞƐŬĞƌĞƫŐŚĞƚĞŶĞďůŝƩĞƚƉŽůŝƟƐŬŵĂŬƚŵŝĚĚĞů͍ ͻ <ŶĞďůĞƚĂǀĚĞƚĨƌŝĞŽƌĚ ͻ ^ŬŽůĞŶͲĚĞŶǀŝŬƟŐƐƚĞĂƌĞŶĂĞŶĨŽƌĊďĞǀŝƐƐƚŐũƆƌĞĚĂŐĞŶƐƵŶŐĞ͊ ͻ <ƌĞŶŬĞůƐĞŶƐLJƩĞƌƉƵŶŬƚĞƌʹŚǀŽƌŐĊƌŐƌĞŶƐĞŶ͍^ĂŵƚĂůĞŽŐĚŝƐŬƵƐũŽŶ &ŽƚŽ͗ŵŶĞƐƚLJ;ŐĞŶčƐŽŐsĂƵůĂƌͿ͕ŌŽŶďůĂĚĞƚ;>ŝŶĚĞƌďŽƌŐͿ͕ĂƉƉĞůĞŶĂŵŵ;^LJƐĞͿ͕hŶŝǀĞƌƐŝƚĞƚĞƚŝKƐůŽ;sŝŬͿ 56 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 >ĂƌƐsĂƵůĂƌ d/K'^d ϭϵ͘ŽŬƚŽďĞƌϮϬϭϱ Ŭů͘ϭϬ͘ϬϬʹϭϲ͘ϬϬ ŝ>čƌĞƌŶĞƐŚƵƐ͕KƐůŽ D>'ZhWW >čƌĞƌĞŝƐĂŵĨƵŶŶƐĨĂŐ͕ ƌĞůŝŐŝŽŶ͕ƉŽůŝƟŬŬŽŐ ŵĞŶŶĞƐŬĞƌĞƫŐŚĞƚĞƌŽŐ ĂŶĚƌĞŝŶƚĞƌĞƐƐĞƌƚĞ WD>/E' ǁǁǁ͘ƵĚĨ͘ŶŽͬŬƵƌƐ ŬƵƌƐΛƵĚĨ͘ŶŽ <ŽŶĨĞƌĂŶƐĞŶĞƌŐƌĂƟƐ Annonser Kurs Ekstremisme i klasserommet Hva kan skolen gjøre? Onsdag 2. september kl. 9.00-17.00 Litteraturhuset i Oslo Sal: Wergeland Gratis. Begrenset antall plasser Hvordan bør skolen møte ekstremistiske holdninger blant elever? Hva kan læreren gjøre? Presentasjon av konkrete verktøy tilpasset lærerens hverdag. For mer informasjon og program: www.trooglivssyn.no/ekstremisme Matematikkonferanse «Fra vanske til mestring V» Spennende konferanse for ansatte i grunnskolen og PP-tjenesten! Bli inspirert til videre arbeid med å legge til rette for elever som strever med matematikk. «Fra vanske til mestring V» arrangeres i Kristiansand 21. og 22. oktober 2015. Arrangører: Bergesenstiftelsen og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og vinner av Bergesenprisen 2014, Faten Mahdi-Al-Hussaini Påmelding: stl@trooglivssyn.no Tema for konferansen er utredning, veiledning og tidlige tilpasninger for elever med ulike matematikkvansker. Sentrale foredragsholderne er Arne Kåre Topphol fra Høyskolen i Volda (SPEED prosjektet) og psykologspesialist Jørn Nielsen samt Statpeds egne rådgivere på feltet. Påmeldingsfrist: 21. september 2015 For påmelding og mer informasjon: statped.no/matematikkonferanse2015 57 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Annonser Kurs 58 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Annonser Kurs 59 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Annonser Kurs Kurs og konferanser høsten 2015, forts. 16. november KURS FOR RÅDGIVERE: Generasjon prestasjon 18. november Nye veier til læringsengasjement i klassen 19. november Norskfaget: Ny literacyforskning Sted: Røde kors konferansesenter, Oslo Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholder: Anne Kristine Bergem Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholdere: Bjørn Hauger, Ellen Sjong Sted: Caledonien Hotel, Kristiansand Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholder: Henning Fjørtoft Målgruppe: Norsklærere 5.-13 årstrinn I samarbeid med Rådgiverforum – Norge inviterer vi til kurs for rådgivere. Hvordan skal skolen møte elever med angst, depresjon og andre psykiske lidelser? Bare gjennom økt kunnskap kan rådgivere og andre i skolen rustes til å møte ungdom som sliter, noe som er målet for dette kurset. På kurset får du innblikk i hva positiv psykologi, systemisk tenkning og styrkebasert aksjonsforskning kan gi av alternativer til dagens tro på individfokusert ”læringstrykk”. Det blir øvelse i bruk av konkrete verktøy for å utløse gode samspill, og øke kapasiteten og lysten til å lære. Hvordan bør vi undervise i norsk? Og hva skal elever lære? På kurset får du en oppdatert innføring i fagdidaktikk for norskfaget. I tillegg får du konkrete tips og råd både om litteraturundervisning, skriving, lesing og muntlighet. 19. november OneNote for lærere – verktøyet som holder orden Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholdere: Wilhelm Egeland og Erik Svendsen OneNote er et enestående program for lærere som ønsker å få bedre oversikt over sine notater, filer, elevers fravær, karaktersetting og faglige ressurser. Kurset er praktisk og spesielt tilpasset læreres behov. Begrenset antall plasser! 30. november Ny i norskfaget 23.–24. november Etikk og rådgvining. Utfordringer for rådgivere i PPT og spesialpedagoger 30. november Sanglek i barnehagen Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 2800 (medlem), 3500 (andre) Kursholder: Lars Gunnar Lingås Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem) 1800 (ikke-medlem) Kursholder: Tony Valberg Dette er et obligatorisk kurs i profesjonsetikk i spesialistutdanningen. Deltakerne oppfordres til i forkant av kurset å nedtegne eksempler fra egen praksis på etiske utfordringer og dilemmaer. Kurset er ment å være en praktisk ressurs for ansatte i barnehagen som ønsker å tilby barna gledesfylte sangog samspillopplevelser uten å være trente musikkeksperter. Ingen spesielle forkunnskaper er nødvendige. 30. november Tilpasset opplæring i grunnskolen 1. desember Tilpasset opplæring i videregående skole Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholder: Mette Haraldsen Målgruppe: Norsklærere, YF og SF, videregående skole Sted: Radisson BLU, Tromsø Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholdere: Hilde Larsen Damsgaard og Cecilie Isaksen Eftedal Målgruppe: Lærere i grunnskolen Sted: Radisson BLU, Tromsø Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholdere: Hilde Larsen Damsgaard og Cecilie Isaksen Eftedal Målgruppe: Lærere i videregående skole Et kurs for deg som er ny i faget, eller for deg som vil få gode tips som du kan bruke i skolehverdagen. F.eks: Hvordan fremme lese - og skrivelyst? Tips til skriveøvelser, vurderering mm. Men hvordan gjør vi det? Dette er et praksisnært kurs som er ment som en hjelp til å realisere kravet om tilpasset opplæring i grunnskolen. Men hvordan gjør vi det? Dette er et praksisnært kurs som er ment som en hjelp til å realisere kravet om tilpasset opplæring i videregående skole. For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs Kurspåmelding og spørsmål: kurs@udf.no – eller tlf.: 24 14 20 00 60 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Minneord Dagny Blichfeldt, født 24.12.1919, gikk bort lørdag den 6. juni 2015 på Ammerudhjemmet i Oslo. Hun har bodd på Grorud og Ammerud store deler av livet etter at hun ble lærer og arbeidet på Grorud skole til hun gikk av med pensjon. Undertegnede hadde den glede å være kollega med Dagny Blichfeldt. Hun var en av disse lærerne som ikke bare kunne navnene på sine egne elever, men hun kjente og kunne navnene på utrolig mange andre også. Dagnys mor døde like etter Dagnys fødsel, så hun vokste opp i en storfamilie hos mormor, tanter og onkler ved Haugesund. Hun hadde en god og trygg barndom, og på omslaget for programmet ved begravelsen hadde familien trykt en vakker tegning Dagny laget i 1935 av bondegården i Haugesund. Dialekten sin beholdt hun til det siste og var stolt og glad for den. Stemmen hennes var også sterk og god. Hun var glad i sang og musikk, og dette «genet» opplevde vi i Grorud kirke under begravelsen hvor familien i tre generasjoner demonstrerte sine talenter. Avslutningsvis i kirken sang over 30 familiemedlemmer flerstemt: Elsk din neste, du kristensjel av B. Bjørnson /T. Beck Dagny gikk på lærerskolen i Elverum. Der traff hun sin tilkommende mann Fredrik, og de fikk 59 år sammen før han døde. Han ble også lærer i Groruddalen, og til sammen har de undervist her i vel 80 år. De fikk to barn, Jon Frode og Anne Merete, som begge gikk i foreldrenes spor og ble pedagoger og forskere. Dagny var heldig og fikk oppleve 7 barnebarn og 17 oldebarn. Som lærer var hun godt likt, og særlig hennes kull fra 1951–1958 har fulgt henne også i hennes eldre dager – da noen av dem fortsatt bor på Grorud. De skrev så vakkert i lokalavisen Akers Avis Groruddalen: «Din skikkelse var liten og vever, stemmen din mild og god, men du kunne også være streng og bestemt når det var nødvendig, og vi hadde respekt for deg. Du var en dyktig lærer, og du ga oss et solid faglig grunnlag å bygge videre på. Du ga oss ikke bare faglig lærdom. Du lærte oss å ta vare på hverandre, du lærte oss menneskeverd og å godta at mye er forskjellig, men inni er vi like.» Mange av hennes tidligere elever var til stede i Grorud kirke i begravelsen den 16. juni. Det var også flere av hennes tidligere kolleger. Som relativt nyutdannet lærer var det godt å møte Dagny. Hun hadde tid til å snakke med en. Kom en selv med ideer og synspunkter, var hun alltid villig til å høre, vurdere og støtte om hun mente at det var gode, fornuftige eller spennende tanker. Også etter at hun ble pensjonist var hun levende interessert, og mange samtaler om utviklingen i skolen er det blitt i årene som har gått. Hun var et sjeldent våkent menneske når det gjaldt nye ting. Hun var tolerant og hadde godt humør. Vi takker Dagny for et godt samarbeid og lyser fred over hennes vakre minne. FOTO PRIVAT Dagny Blichfeldt Anne Finhammer og Tone Marie Buberg Arne Holme, god kollega og venn til mange i høyskolesystemet, født 16. september 1937 på Lista, døde fra oss 5. juli 2015. Profesjonelt og kollegialt vil han især bli minnet som administrativ leder ved Agder distriktshøgskole (ADH), de fleste årene som direktør, og fra 1994 som fakultetsdirektør for det Kristiansand og Grimstad-baserte for teknologi og realfag ved Høgskolen i Agder (HiA) fram til år 2000. Med bakgrunn som cand. real, med hovedfag i organisk kjemi og som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo, og fra konsulentstillinger i Vassdragsvesenet og Universitets- og høyskoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet, fikk han straks hovedansvaret for den viktige budsjett- og økonomifunksjonen ved ADH. Dette ansvaret var spesielt krevende fordi det falt sammen med en storstilt ekspansjonstid for distriktshøyskolene, med store interne forventninger om kraftig vekst på kort tid. Det var en tid da studentrevolusjonens ånd fortsatt preget de unge rektorers styrings- og ledelsesprinsipper, der Holme representerte det stødige byråkratiske korrektiv, for å sitere de samme tidligere rektorene i dag. Hans bedrift var at han greide å balansere de kryssende prioriteringer fra en rekke interne og eksterne instanser i seriøse budsjetter og likevel vinne alles respekt for at de ulike forventninger ikke alltid kunne møtes. Så var da også Arne en usedvanlig vennlig mann som respekterte den rollefordeling som ligger til grunn for et godt samarbeid mellom rektorer, dekaner og direktører innenfor akademia. Også i hans siste to år, da han slet med kreften, beholdt han gudstroen, optimismen, humøret og den godlynte snerten i replikken. Praktisk anlagt som han var, stilte han til siste slutt opp for kona AnneMarie og for barna Bjørg, Karl Anders og Solveig og for sine syv barnebarn på alle vis. Så var det også en stor skare av naboer på Sørheia i Søgne, korkamerater og tidligere kolleger som fulgte Arne til hans siste hvilested, da han 10. juli ble gravlagt ved Søgne hovedkirke. Like kjært som blomster var en gave til Søgne menighetssenter, det tidligere så kjente leirstedet Agderstrand. FOTO PRIVAT Arne Holme Thor Einar Hanisch, regional høyskoledirektør for Agder-fylkene 1980–1994 61 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Minneord Asbjørn Ackermann Asbjørn Peder Ackermann er gått bort, 83 år gammal. Han vart gravlagt frå Valberg kyrkje 23. juni. Mykje folk fylgde han til siste kvilestaden ved den vakre stranda i Valberg. Asbjørn var frå Grense Jakobselv i Finnmark og voks opp på eit gardsbruk der. Han var sterkt knytt til bygda og slekta si og bygde seg hytte på heimstaden. Heim måtte han kvar sommar, så sant det let seg gjere. Han måtte møte slekta, sjå att elva, skogen og dei vide viddene der aust. Han var eit menneske som drog fram det positive i situasjonane. Han krangla aldri, tok den veike sitt parti og var framfor alt lojal mot sine medarbeidarar. Hans arbeidsdag var før ordet «framsnakking» var oppfunne, men han praktiserte innhaldet i ordet. Han var flink til å fortelje og levandegjere stoffet i skolefaga så elevane vart engasjerte. Samstundes hadde han ein naturleg autoritet og orden som gjorde at elevane fekk interesse for skole og kunnskap. Tidleg var Asbjørn klar over at det var lærar han ville bli, sjølv om han likte arbeidet på garden og treivst godt med kroppsleg arbeid. På den tida var det vanleg at den som skulle gå den tradisjonelle 4-årige lærarskolen, først tok eit år som elev på ein folkehøgskole. Det gjorde Asbjørn også. Han gjekk eit år på Trondarnes folkehøgskole ved Harstad. Kanskje var det der han fekk utvikle si store interesse for song og musikk. I alle høve var han heile livet glad i song, og songen fylgde han, også då han på sine gamle dagar vart sjuk og ikkje kunne minnast noko lenger. Men synge kunne han då også, og versa dei kom. Når eg let augo att, kan eg høyra for meg Asbjørn stemme i med Arvid Hansens song: «Der ligg ei stø …». Kan hende såg han for seg ei stø på den norske sida av grenseelva ... Vi som stod Asbjørn nær i arbeidssituasjonane, veit at han alltid var å lite på, han uttrykte seg klårt og var god til å trekkje konklusjonar i eit ordskifte. Det hende at vi hadde ulikt syn i ei sak. Då maste han ikkje på sine argument, eller blei sur, men sa: «Eg registrerer at vi har ulikt syn i denne saka ...» Og gode vener var vi, uansett om vi var einige eller ikkje. Etter Trondarnes-tida bar det til Nesna på lærarskolen. Der møtte han Eldbjørg Blix frå Valberg i Vestvågøy. Dei gifta seg. I I957 fekk båe stillingar i Sigerfjord skole i Vesterålen. Der var dei til i 1960 då dei kom til Vestvågøy og fekk lærarpostar ved Fygle skole. Året etter vart Asbjørn tilsett som rektor ved Fygle skole. Denne stillinga hadde han i 21 år og hadde derfor lang erfaring frå skoleleiing. Då Vestvågøy kommune i 1982 omsider oppretta stilling for pedagogisk konsulent på skolekontoret, var Asbjørn ein av søkjarane. Med si lange erfaring både frå undervisning og administrasjon i tillegg til brei utdanning, vart Asbjørn tilsett. Som skolesjefens «høgre hand» fekk han ansvar for både små og store saker. Han var ein pådrivar for skoleutvikling og hadde eit godt samarbeid med den første RKK-leiaren i Lofoten, Ole Arne Mellingseter. (RKK stod for «regionalt kompetansekontor».) Asbjørn Ackermann var ein uvanleg omgjengeleg person. Det var alltid lett å snakke med han. 62 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Asbjørn Ackermann «trappa ned» etter 10 år som pedagogisk konsulent og gjekk over i arbeidet for pedagogisk utviklingshemma (PUH). Først som rektor for undervisninga, og frå 1993 som lærar. I april 1996 gjekk han av med avtalefesta pensjon. På minnestunda i Valbergstua fortalde Sissel, Eldbjørg og Asbjørns dotter, om sin barndom og ungdom. Ho tok oss med på ei levande og kjenslevar reise der pedagogen og mennesket Asbjørn Ackermann var hovudpersonen. Vi takkar også for den «reisa». Vi takkar for det Asbjørn gjennom heile sin arbeidsdag har gitt oss og Vestvågøy kommune, og sluttar av minneorda med diktet «Farvel til Asbjørn Ackermann». I takksemd – Johannes Hope Farvel til Asbjørn Ackermann Det kling så mjukt ifrå kyrkja i Valberg så sårt eit farvel! Kjenn tonen skjelv, gjennom minne og merg i sorgsame sjel. Høyrer du omen frå klokkeljomen så takk-fullt eit spel. Og tonane ber over strand og sti med eit sorgfullt bod: Han Asbjørn er borte frå dag og tid, hans hand lagt til ro. Ei røyst er tagna. Ein fullendt lagnad – er skriven no. Sjå lia, ho lyser i sommarstas, – syng eit velfars-sus, og solgangs-vind stryk over gronemt gras, ber eit bylje-brus, er her ved sida, takkar for tida – for livsdagens hus. Vi takkar for tida, for dagen her – Asbjørn, skolemann! Vi takkar for songen og all di ferd, di trufaste hand! Du alle møtte med hjelp og støtte – du heidersmann! Så mange takkar for kunnskap du gav i åra som for. For orda dei fyljer på hei og hav der livsviljen gror. Du songen nørde og fram han førde i nord-norske spor! Til sist vi takkar for varme og smil, for alt det du var! Ditt minne vil fylje mil etter mil og gi oss ditt svar! Du sådde orda i voksterjorda og sette ditt far! Juss Ellen A. Gooderham | Advokat i Advokatfirma Raugland FOTO INGER STENVOLL Lov og rett Retten til utdanningspermisjon Mange har kanskje brukt ferien til å reflektere over sin egen arbeidssituasjon og hentet inspirasjon til faglig påfyll. Hvilke muligheter har man så som arbeidstaker til å få tatt mer utdanning uten å måtte si fra seg jobben? Arbeidsmiljøloven paragraf 12–11 inneholder bestemmelser om utdanningspermisjon, altså rett til fri uten lønn for å ta utdanning. Dette er bestemmelser som gjelder alle arbeidstakere, uavhengig av sektor. I tillegg vil det i mange tilfeller være gitt bedre rettigheter i tariffavtaler, eksempelvis vil tariffavtalene kunne inneholde bestemmelser om rett til økonomisk støtte på nærmere vilkår. Arbeidsmiljøloven gir den som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært ansatt hos arbeidsgiveren i de siste to år, rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud. Utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæring må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon. Det er ikke et vilkår for utdanningspermisjon at utdanningen er relevant for den jobben man har i dag. Formålet med bestemmelsen om rett til utdanningspermisjon er å møte behovet for økt kompetanse og omstilling i arbeidslivet generelt. Man kan altså utdanne seg til et helt annet yrke enn det man har i dag. Den som ønsker å benytte retten til permisjon, må gi arbeidsgiver skriftlig varsel om dette. Her må man gi opplysninger om utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjon. Gjelder det utdanning utover grunnskolenivå eller videregående opplæringsnivå, må også yrkesrelevans begrunnes. vedkommende ønsker. Det er imidlertid gitt en åpning i loven for at arbeidsgiver kan avslå kravet dersom permisjonen er «til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer». Hvorvidt arbeidsgiver kan avslå krav om permisjon, vil basere seg på en skjønnsmessig vurdering hvor flere elementer er relevante. Forarbeidene til loven angir at det skal gjøres en konkret, helhetlig avveining av partenes interesser, hvor arbeidstakers stilling, virksomhetens størrelse, permisjonens varighet, konsekvensen av permisjonen sett opp mot annet fravær i virksomheten. «Man kan altså utdanne seg til et helt annet yrke enn det man har i dag.» Dersom arbeidsgiver motsetter seg den ansattes krav om permisjon med bakgrunn i det ovennevnte, skal arbeidsgiver snarest mulig og senest innen seks måneder, gi arbeidstaker skriftlig underretning om dette. Dersom angitt permisjonstid er kortere enn seks måneder, skal slik melding gis innen tre måneder, og innen to måneder dersom permisjonstiden er kortere enn én måned. Frem til svar gis skal arbeidsgiver på forespørsel orientere arbeidstaker om hva som gjøres for å forsøke å legge til rette for permisjonen. For det tilfellet at arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige om avvikling av utdanningspermisjon, kan tvisten bringes inn for tvisteløsningsnemnda for avgjørelse. For at nemnda skal ta saken til behandling må den bringes inn senest fire uker etter avslag fra arbeidsgiver. Går man med tanker om å ta utdanningspermisjon, er det en fordel å planlegge og varsle om dette i god tid. På denne måten er det større sannsynlighet for at man finner en omforent løsning med arbeidsgiver. For det tilfellet at det oppstår en tvist som man ønsker å få behandlet av tvisteløsningsnemnda, må man dessuten ta høyde for en saksbehandlingstid på opp mot seks måneder. Utgangspunktet er altså at en arbeidstaker som oppfyller disse vilkårene, har rett til utdanningspermisjon på det tidspunktet 63 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 63 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Fra forbundet Utdanningsforbundet Ragnhild Lied | leiar FOTO TOM-EGIL JENSEN Saman er vi sterke Saman er vi sterke. Her ligg essensen av kva ein fagforeining er. Når du og eg vel å vere medlem av Utdanningsforbundet, styrkar vi vår eiga moglegheit til å påverke. Samstundes bidreg vi til å styrke lærarprofesjonen. I forhandlingar om lønns- og arbeidsvilkår er det kollektivet som gjev oss kraft. Og når viktige utdanningspolitiske spørsmål skal avgjerast, er det den faglege fellesskapen som gjev oss ei stemme i diskusjonen. Maktkampen om skule, barnehage og høgare utdanning er tøff. Men der kvar enkelt av oss er temmeleg makteslaus, er vi sterke saman. I sommar var eg på verdskongressen til Education International (EI) i Ottawa, Canada, saman med nestleiarane Terje Skyvulstad og Steffen Handal og fleire frå sentralstyret. EI er ei samanslutning av lærarorganisasjonar frå 170 land som organiserer over 32 millionar lærarar og støttepersonell. Det gjer EI til den største samanslutninga av fagforeiningar i verda. Å møte lærarar og tillitsvalde frå så mange land er ei sterk oppleving. Det er ei brutal påminning om kor ulike vilkår lærarar jobbar under. Men det gjev også ei djup kjensle av fellesskap mellom lærarar, uavhengig av storleiken på bruttonasjonalproduktet i landet dei kjem frå. Under kongressen fekk vi høve til å knyte band til andre lærarorganisasjonar. Det er alltid spennande og nyttig. Vi sette oss ned med lærarar frå Ontario i Canada og utveksla erfaringar og relevant forsking knytt til arbeidet for betre lærartettleik. Ontario, som er kjend for sitt gode skulesystem, har gått motsett veg av Noreg. Dei innførte eit tak på elevar per klasse omtrent samstundes med at vi avskaffa ordninga hos oss. Interessant var det òg å snakke med barnehagelærarane frå Tyskland om den tøffe streiken deira for pensjon og akseptable 64 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 lønnsvilkår. Størst inntrykk gjorde likevel dei mange vitnesbyrda om korleis privatisering og kommersialisering trugar retten til god og likeverdig utdanning for alle. I kjølvatnet av den marknadsliberale ideologien har det vakse fram eit syn på utdanning som ein vare i ein global marknad. Kommersialiseringa set spor over heile kloden. Størst er konsekvensane for land som enda ikkje tilbyr utdanning gratis til alle. For å bygge ut et slikt skolevesen overlèt styresmaktane i aukande grad ansvaret for utdanning til private. Enorme globale konsern rykker inn med tilbod om såkalla «low fee private schools». Trass i namnet krev konserna skulepengar som er umoglege å betale for enkelte familiar. Resultatet er at dei fattigaste ikkje får utdanning. Jenter blir haldne heime. I tillegg er skulebygga ofte elendige, klassane overfylte og lærarar blir erstatta med billeg elektronisk utstyr. Dette er fjernt frå verkelegheita hos oss. Likevel er vi naive om vi ikkje bur oss på at bølga av privatisering og kommersialisering av utdanning og utdanningsmateriell òg kjem til å merkast her heime. Store multinasjonale selskap som Pearson er allereie maktfaktorar innan global utdanning. For slike selskap er utdanningsfeltet ein enorm og lukrativ marknad. Kampen for retten til god offentleg utdanning for alle er ikkje enkel. Eg drog frå Ottawa med ei sterk kjensle av alvoret i situasjonen. Samstundes har eg sjølv sett korleis EI har lukkast med å sette dagsordenen i viktige forsamlingar og nå inn til internasjonale leiarar. På kongressen var vi med på å vedta ein god politisk plattform for dei neste fire åra. Vi kjende den krafta som ligg i at lærarorganisasjonar frå 170 land arbeidar saman. Det same gjeld internasjonalt som nasjonalt: Saman er vi sterke. «Kampen for retten til god offentleg utdanning for alle er ikkje enkel.» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Heidi Thaulow Harto, Stian Skaar, Marius Vik, Inger Lise Jensen Svaleng, Marianne Aagedal WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Sjekk hva partiene mener om skole og barnehage Tittel Xxxx Xxxx Tittel Xxxx Les mer www.udf.no Utdanningsforbundet Xxxx www.nettside.no Xxxx Xxxx Steffen Handal på EI-kongress i Canada. FOTO MARIUS VIK Handal valgt inn i EI-styret Under den globale lærerforeningens kongress i juli, ble Utdanningsforbundets nestleder valgt inn i styret. Les deg opp på de viktige utdanningstemaene i årets kommunevalgkamp. «Sats på framtida – hold løftene», lyder oppfordringen fra oss til landets kommunepolitikere. Og løftene har vi hentet fra partienes programmer for stortingsperioden 2013 – 2017. Vi utfordrer partienes kommunepolitikere på hvordan de vil følge opp stortingspolitikernes løfter om satsing på skolen og barnehagen. Dette gapet er det vanskelig å få politikerne til å snakke om. Men i denne valgkampen skal de ikke slippe unna. Utdanningsforbundet skal både være vaktbikkje og trekkhund: I valgkampen skal vi både se bakover og måle partiene på hva de faktisk har gjort for skolen og barnehagen lokalt de siste fire årene – og vi skal se framover og tvinge fram forpliktende politikk og løfter, blant annet med utgangspunkt i stortingsprogrammene deres. Vi har allerede arrestert både statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre i feil bruk av tall i forbindelse med den første partilederdebatten. Flere undersøkelser (utført på oppdrag fra oss av blant annet Respons Analyse og Norgesbarometeret) viser over flere år at mange kommuner vedtar kutt i skole og barnehage, og vi frykter at dette vil skape enda større forskjeller mellom skoler og barnehager i landets kommuner. Vi ønsker ikke forskjellsskolen og forskjellsbarnehagen. > Du finner valgsidene her: udf.no/valg2015 - Dette var veldig hyggelig. EI gjør en utrolig viktig og god jobb, og jeg er stolt av å få være med på den jobben som styremedlem, sa Handal etter valget. Education International (EI) samler nærmere 32 millioner lærere verden over. Under kongressen, som ble avholdt i Canada, ble Susan Hopgood gjenvalgt som leder for organisasjonen, mens Steffen Handal altså fikk en av de 26 øvrige plassene. - Jeg mener dette bare vil være en berikelse for min rolle som nestleder og Utdanningsforbundet. Styrevervet betyr at Utdanningsforbundet og Norge får en aktiv hånd på det rattet, og kan være med å forme fremtidens utdanning og holdningen til dette, sier Handal. 65 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Omdiskutert ekspertp Til og med fremtidige superlærere kan være uheldige. Kaffetørst pedagogstudent? Noen ganger er kaffe det eneste som hjelper. Men ikke alltid. Noen ganger er det som faktisk hjelper å være forberedt på at ting kan gå galt. Som at du knekker foten på stranda i Nicaragua. Blir frastjålet lommeboken på Manhattan. Ribbet for mobilen på bussen. Ødelegger laptopen. Mister alt du eier i brann. Noen stjeler sykkelen. Du havner i en bilulykke. Får beskjed om at du er arbeidsufør. Da er plutselig det kjedeligste i verden – forsikring – noe av det viktigste i verden. Derfor tilbyr Utdanningsforbundet en skreddersydd studentforsikring til 1296 kroner i året. Det vil si at du får reise-, innbo-, ulykkes- og uføreforsikring for samme pris som en kopp kaffe i uka! > Les mer og bestill studentforsikringen på www.udf.no/ medlemstilbud eller send SMS med UDF 223 til 2028 66 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015 Et nytt ekspertutvalg, nedsatt av kunnskapsministeren, skal se på lærerrollen. Kritikken har ikke latt vente på seg etter lanseringen. Her er årsakene til at Utdanningsforbundet i utgangspunktet var åpen for tiltaket. Debatten som har kommet etter kunnskapsministerens lansering av utvalget, har i hovedsak dreid seg om hvorvidt et eksternt utvalg kan løse tillitskrisen mellom kommuneorganisasjonen KS og lærerne. I et intervju i Dagens Næringsliv tidligere i sommer ga nemlig Torbjørn Røe Isaksen uttrykk for at utvalget var satt til å løse nettopp denne utfordringen. Men tillitskrisen har aldri vært en del av utvalgets mandat, understreker Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied. - Debatten om ekspertutvalget har kommet skjevt ut, og det må kunnskapsministeren ta ansvaret for. Det har aldri vært vår oppfatning at dette utvalget skulle kunne løse den tillits-krisen som så tydelig kom til uttrykk i fjorårets streik. Dette er utvalget Leder: Thomas Dahl, professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Kåre Heggen, professor, Høgskulen i Volda Lise Iversen Kulbrandstad, professor, Høgskolen i Hedmark Torunn Lauvdal, rektor, Universitetet i Agder Kjell G. Salvanes, professor, Norges Handelshøyskole Kaare Skagen, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus Siw Skrøvset, dosent, Universitetet i Tromsø Fredrik W. Thue, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus Berit Askling, professor emerita, Göteborgs universitet Lars Qvortrup, professor, Aalborg universitet Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied FOTO THOMAS MOSS FOTO TOM-EGIL JENSEN Lied viser til at utvalgets oppgave er «å frembringe et kunnskapsgrunnlag som gir innsikt i og forståelse av den rollen dagens lærere har i skolen», og at «dette kunnskapsgrunnlaget skal være et utgangspunkt for forslag om hvordan en framtidig lærerrolle, lærerprofesjon og profesjonsfellesskap kan utvikles». - Vi gikk inn for en utredning av lærerrollen fordi vi mener at mange av de konfliktene vi har sett den senere tid, som for eksempel i Sandefjord, bunner i ulike forsøk på å innsnevre lærernes faglige handlingsrom. God utdanningsledelse må bygge på en anerkjennelse av at det er lærerprofesjonen som selv må ta de faglige beslutningene i det direkte møtet med elevene, sier Lied. Mye av kritikken har også rettet seg mot mangelen på lærere i utvalget, som består av syv professorer, en rektor og en dosent. Utdanningsforbundet mener likevel det kan være flere fordeler med et ekspertutvalg, fremfor et partssammensatt utvalg. - Når vi skulle vurdere hvilken type utvalg dette burde være, var det avgjørende for oss at en slik utredning først og fremst er et faglig og ikke et politisk anliggende. Dette er bakgrunnen for at Utdanningsforbundet valgte å gå inn for et ekspertutvalg og ikke et partssammensatt utvalg, sier Lied. Hun understreker samtidig at utvalgets løpende arbeid og endelige anbefalinger selvsagt må drøftes mellom partene. - Vi forventer at utvalget leverer en faglig etterrettelig utredning som bygger på det mandatet de har fått, og at de i sitt arbeid legger vekt på å innhente og analysere synspunkt og erfaringer fra praksisfeltet. Så er det vår forventning at denne utredningen skal kunne gi et bedre grunnlag for dialogen mellom partene enn det vi har i dag, sier Lied. For Utdanningsforbundet er det avgjørende at lærernes opplevelser av hverdagen blir tatt på alvor. - En ting som er sikkert når det gjel- Etisk tenketank HVA MENER DU? panel Etikk-stafett Starten på et barnehageår TEKST Hege Elisabeth Valås, sentralstyremedlem Det er tidlig i august og det er oppstart av et nytt barnehageår. For Anna på ett år og hennes mamma og pappa er det starten på noe helt nytt, for dem alle tre. I løpet av sommerferien har de vært innom barnehagen flere ganger – de har vært på utelekeplassen og de har også vært inne på avdelinga hvor Anna skal starte opp. Foreldrene mener at Anna er veldig klar for å Hege Elisabeth Valås starte i barnehagen og at dette kommer til å gå helt fint – hun er vant til å omgås nye mennesker FOTO UDF/TOM EGIL JENSEN og hun er en tillitsfull unge. Det er fem andre barn som også er nye, og for å skape en best mulig oppstart for alle barna, både de som «nye» og de som er «gamle», har den pedagogiske lederen, Karin, foreslått ulike oppstartsdager for de helt nye barna. Hun har også snakka med foreldrene til Anna om oppstart og tilvenning, og vært klar på sin forventning om at en av foreldrene må være med Anna den første tida i barnehagen. Hvor lenge vil være helt avhengig av hvordan Anna reagerer på sitt møte med nye barn og voksne. Det er vanskelig å si og veldig individuelt, men veldig viktig at oppstarten blir trygg og god, har Karin understreket. der dette utvalgsarbeidet, er at dersom utvalget leverer en utredning som ikke anerkjennes av lærerne selv, vil dette arbeidet være helt bortkastet. Derfor er det helt nødvendig at utvalget vektlegger å få fram et kunnskapsgrunnlag som speiler den virkeligheten lærerne selv opplever, sier hun. Utvalget skal arbeide frem til 15. august 2016. Det nye ekspertpanelet har som formål å gi innsikt i og forståelse av lærerrollen i skolen i dag, og komme med forslag til hvordan en framtidig lærerrolle kan utvikles. FOTO OLE-WALTER JACOBSEN Kurs i UDF Oppstartsdagen er her, og Anna kommer i barnehagen sammen med begge foreldrene sine til avtalt tid. De er der hele formiddagen sammen og følger Anna i sine gjøremål og aktiviteter. Alt går fint, Anna er fornøyd og glad, hun tar forsiktig kontakt med nye bekjentskaper, utforsker og oppdager. Men hun søker stadig tilbake til foreldrene og forsikrer seg om at de er der, ser henne og ikke er for langt unna. Da det er sovetid, synes foreldrene det er best at hun tar hvilen hjemme, og at de ses igjen i morgen tidlig. Neste dag kommer bare Anna og mamma. Pappa har dratt på jobben og mamma har tid til å være med Anna en liten time i barnehagen, før hun må rekke et møte på sin jobb. Hun tror det kommer til å gå helt bra at de forlater Anna nå – det gikk jo så fint i går. OHvordan kan Karin takle denne situasjonen på best mulig vis? OHvilke handlingsalternativer finnes? OHvordan løser hun situasjonen her og nå? De sårbare barna i barnehagen 16. september arrangerer vi kurs på Victoria hotel i Stavanger for ansatte i barnehagen, der bl.a. omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn er tema. Hvordan takler du som styrer og barnehagelærer mistanke om omsorgssvikt og overgrep mot et barn i din barnehage? Det blir et profesjonelt, etisk og personlig møte med førskolelærer Lene Chatrin Hansen. På dette kurset ønsker vi å fokusere på viktigheten av kompetanse og kunnskap i et felt det kan være vanskelig å håndtere. Les mer og meld deg på kurs på www.udf.no/kurs OHvordan unngår hun en liknende situasjon i fremtiden? OKan Lærerprofesjonens etiske plattform gi støtte for faglige spørsmål som dette? 67 | Utdanning nr. 13/21. august 2015 0[»ZV\YIYHUKUL^ LK\JH[PVUHSUL^ZTHJOPUL =LSRVTTLU[PSU`L
