Fotoreportasje | 26 Dykking som valgfag Frisonen

Transcription

Fotoreportasje | 26 Dykking som valgfag Frisonen
Min favorittlærer | 20 – Trygge barn lærer best Reportasje | 24 Krigen i skolegården
Fotoreportasje | 26 Dykking som valgfag
Frisonen | 35 Rektor tar gjerne en omvei til jobb
13
21. AUGUST 2015
utdanningsnytt.no
Når videregående
er null verdt
Redaksjonen
13
21. AUGUST 2015
utdanningsnytt.no
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
kh@utdanningsnytt.no
Innhold
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
hw@utdanningsnytt.no
Paal M. Svendsen
Nettredaktør
ps@utdanningsnytt.no
Ylva Törngren
Deskjournalist
yt@utdanningsnytt.no
Sonja Holterman
Journalist
sh@utdanningsnytt.no
Jørgen Jelstad
Journalist
jj@utdanningsnytt.no
Kirsten Ropeid
Journalist
kr@utdanningsnytt.no
12
Marianne Ruud
Journalist
mr@utdanningsnytt.no
Hovedsaken:
GODKJENNING AV UTDANNING
Kari Oliv Vedvik
Journalist
kov@utdanningsnytt.no
– Vi vil gjerne være gode samfunnsborgere,
jobbe og betale skatt, sier iranske Adel Khairy.
Han mener altfor mange ressurssterke unge
innvandrere gir opp i møte med norsk byråkrati.
Inger Stenvoll
Presentasjonsjournalist
is@utdanningsnytt.no
Tore Magne Gundersen
Presentasjonsjournalist
tmg@utdanningsnytt.no
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
sj@utdanningsnytt.no
Synnøve Maaø
Markedssjef
sm@utdanningsnytt.no
Frisonen
– Gode sko og viljestyrke, er rektor Even
Nedbergs tips for ultraløping. Distansene
er nemlig fra fem mil og oppover.
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
rs@utdanningsnytt.no
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
ha@utdanningsnytt.no
Carina Dyreng
Markedskonsulent
cd@utdanningsnytt.no
Sara Bjølverud
Markedskonsulent
sb@utdanningsnytt.no
Anita Ruud
Markedskonsulent
ar@utdanningsnytt.no
2 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Innhold
Aktuelt
4
Aktuelt navn
10
Hovedsaken
12
Kort og godt
18
Ut i verden
19
Min favorittlærer 20
Glimt
22
Reportasje
24
Fotoreportasje 30
Friminutt
34
Frisonen
35
Aktuelle bøker 36
Innspill
Debatt
Kronikk
Stilling/kurs
Minneord
Lov og rett
Fra forbundet
38
44
50
54
61
63
64
20
Min favorittlærer
Håvard Paulsen var utrygg foran skolestart i ungdomsskolen. Men frykten
forsvant i møtet med klasseforstander Arne Kolåsæter.
Utdanning på nettet
Leder
I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
redaksjonen@utdanningsnytt.no
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2014: 150.241
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
30
xx
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav. Det er svanemerket
og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Sörmlands Grafiska
www.sormlandsgrafiska.se
Fotoreportasje
Ved Bø ungdomsskole i Vesterålen kan ungdommene velge fridykkerkurs som valgfag.
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
medlem@utdanningsforbundet.no
Medlem av
Fagpressen
Utdanning redigeres etter
Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.
Den som likevel føler seg urettmessig
rammet, oppfordres til å ta kontakt
med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
24
Skolegang i Øst-Ukraina
De fleste elevene fra skole nummer 58 i
Donetsk har flyktet, men lærerne holder ennå
skolen åpen. Langs frontlinjen kjemper separatister mot regjeringssoldater daglig. Skolen har
blitt truffet fem ganger dette skoleåret, ifølge
rektor og lærerne.
Forsidebildet
Adel Khairy fullførte videregående skole i Iran. Men den
er ikke godkjent som grunnlag
for inntak til høyere utdanning i
Norge. Da han ville ta fagene han
mangler på voksenopplæring i
Norge, møtte han stengte dører.
Han endte med å ta studiekompetansefagene som privatist.
Foto: Tom-Egil Jensen
Leder Ragnhild Lied
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Steffen Handal
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Lavest lærertetthet
i de største byene
Tall som Dagsavisen har fått fra Utdanningsdirektoratet,
viser at det er flest elever per lærer i noen av de største
byene her i landet. Det gjennomsnittlige antall elever per
lærer i 2014 var 16,8 i en vanlig skoletime. I Oslo lå 133 av
totalt 144 skoler over gjennomsnittet, i Bergen og Trondheim lå to av tre skoler over, og i Drammen var det 19 av
20 grunnskoler som kom høyere opp enn snittet. Leder i
Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier at presset på
skolene og lærerne er størst i de store byene og i tettbygde
strøk, men dette er ikke bare et byproblem, mener hun.
Innenfor hver by kan variasjonene også være store. Ved
Sørkedalen skole i Oslo er det 8,3 elever per lærer, mens
det på Marienlyst skole er 27,1 elever per lærer.
Spørsmålet om lærertetthet er et tema som ofte kommer
opp, og Utdanningsforbundet har lenge arbeidet for å få
innført en norm for hvor mange elever hver enkelt lærer
kan ha ansvar for. Argumentasjonen for dette er lett å forstå
for de fleste: Skal lærerne kunne gi hver enkelt elev den
oppfølgingen de har krav på, må ikke antallet elever per
lærer bli for høyt. Det er stor forskjell på å ha 15–20 elever
i en gruppe eller klasse kontra det å ha nesten det dobbelte.
Da den forrige borgerlige regjeringen fjernet klassedelingstallet for over ti år siden, kom det inn en formulering om
«forsvarlig gruppestørrelse» i stedet. Det kan bety nesten
alt mulig, det vet både elever, lærere og foresatte mye om.
Vi er midt oppe i en valgkamp hvor skole igjen er blant
de heteste temaene. Og partiene kappes om å love mer til
skolen og å satse på lærerne. Høyre satser stort på etter- og
videreutdanning av lærere, men er i mindre grad opptatt
av lærertetthet. Tidligere har partiet nesten avvist denne
problemstillingen helt, men nå sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han er enig i at det trengs flere lærere i
skolen. Noen norm vil han likevel ikke innføre: – Vi trenger
flere lærere, men vi mener det bør være opp til kommunene selv å bestemme hvor de ønsker å sette inn flere ressurser. Derfor har vi ikke noe behov for en nasjonal norm
for lærertetthet, sier statsråden til Dagsavisen.
Det bør være unødvendig å minne Røe Isaksen om at kommuneøkonomien er hardt presset, og at mange kommuner
ikke har råd til å sette inn flere ressurser, selv om de gjerne
skulle ønske det. Arbeiderpartiet og Trond Giske sier nå ja
til å innføre en norm for lærertetthet. Men da de satt i regjering sammen med SV i åtte år, mente de noe annet. Først
helt på slutten av regjeringsperioden fikk Kristin Halvorsen
gjennomslag for en liten forbedring. Vi får håpe på større
endringer i årene som kommer, budsjettet for 2016 kommer
om ikke så lenge.
3 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Aktuelt
Vi har 4,5 milliarder kroner i misligholdt studiegjeld
SKYLDER LÅN: 29.000 tidligere studenter har en samlet misligholdt gjeld hos Lånekassen på
4,5 milliarder kroner, viser nye tall. I juli 2005 var snittgjelden for misligholdte lån på
109.545 kroner, i juli 2015 var dette tallet 154.445 kroner, skriver Finansavisen. (NTB)
EI-kongressen 2015
Varsler kamp mot privatiserin
– Kamp mot privatisering av utdanningssektoren er i høyeste
grad aktuelt også i Norge. Regjeringen har akkurat fått gjennomslag for en ny lov og vil slippe til flere private aktører.
TEKST Knut Hovland | kh@utdanningsnytt.no
Det sa nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen
Handal, under verdenskongressen til Education
International (EI), som fant sted i Canadas hovedstad Ottawa i juli.
Kongressen erklærte kamp mot privatisering og
kommersialisering av utdanningssektoren. EI ser
dette som avgjørende for å sikre utdanning med
god kvalitet for alle, uansett kjønn, rase eller sosial
bakgrunn. To resolusjoner om dette ble enstemmig
vedtatt av kongressen.
I debatten ble det lagt vekt på at dette er en
kamp som alle verdens lærere må stå sammen
om, enten de arbeider i barnehage, skole eller
høyere utdanning. Unescos representant støttet
også resolusjonene: – Vi står sammen om dette
for å sikre god og gratis utdanning for både jenter
og gutter, sa Unescos visedirektør for utdanning,
Jordan Naidoo.
Helt uforenlige mål
Handal understreket i sitt innlegg at det ikke er
mulig både å være for utdanning med høy kvalitet
for alle og samtidig være for privatisering og kommersialisering. – To helt uforenlige mål, sa Handal.
Han viste også til en rapport fra forskerne
Carolina Junemann og Stephen Ball. De har
dokumentert at globale, private aktører innen
utdanningssektoren representerer en trussel mot
retten til utdanning for alle. Det gjelder særlig for
de fattigste i verden, for jenter og for barn og unge
med spesielle behov.
Handal sa at målet om utdanning for alle, som
trolig vedtas av FN i september, gjør det helt nødvendig å kjempe hardt og konsekvent mot privatisering og kommersialisering.
Vil følge nøye med
Til Utdanning sier Handal at han frykter den sittende regjeringen vil tøye regelverket. Derfor er
4 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
det viktig å følge nøye med i det som skjer i Norge
framover.
Den nye privatskoleloven gjør at flere private
aktører slipper til. Det må ikke bli et nytt privatskoleslipp, slik som under den forrige borgerlige
regjeringen for 10–12 år siden, mener Handal.
Rundt halvparten av barnehagene i Norge i dag
er private. Handal trekker fram Utdanningsdirektoratets viktige rolle når det gjelder å følge opp
de private aktørene. Eierne av private skoler har
ikke anledning til å hente ut overskudd. Det har
regjeringen understreket gang på gang. For eiere
av private barnehager er det imidlertid ingen tilsvarende begrensning.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet,
Birgitte Jordahl (H), sier i en kommentar at den
nye friskoleloven inneholder presiseringer som
skal hindre at skole ses på som et investeringsobjekt. – Vi vil slippe til private aktører for å få
større variasjon i skoletilbudet, ikke for at noen
skal tjene penger på det. I all hovedsak vil norske skoler fortsatt bli drevet av kommuner og
fylkeskommuner. Det private innslaget vil være
beskjedent. Når det gjelder barnehager, kan vi
ikke plutselig gjøre store endringer i premissene
for å drive private barnehager, etter å ha invitert
private aktører inn i stort monn. Med endringer i
barnehageloven og en ny rammeplan vil det stilles krav som nok gjør det mindre lukrativt å drive
kommersielle barnehager enn det vi så under den
kraftige utbyggingen, sier Jordahl til Utdanning.
Advarte mot privatisering og
kommersialisering
EI-president Susan Hopgood kom med en kraftig advarsel mot dem som vil privatisere og
kommersialisere utdanningssektoren: – Vi så
det komme etter finanskrisen, da ble det satt et
stort press på offentlig sektor for å spare penger,
også i utdanningssektoren. Fortsatt ser vi denne
tendensen i mange land. De som ser muligheter til å tjene penger, benytter anledningen, sa
Hopgood i åpningstalen 21. juli.
Klassedelt skolesystem
I 1998 gikk to prosent av elevene i Kenya i privatskoler. 15 år senere var andelen økt til over 30
prosent. De som kan betale, får et mye bedre skoletilbud enn de fattige. Privatiseringen skjer i både
fattige og rike land, og flere av aktørene opererer i
ulike land og verdensdeler.
Generalsekretæren i den kenyanske lærerorganisasjonen (KNUT), Wilson Sossion, fortalte
under et kongress-seminar at de har fått et klas-
Norske forskeres publisering flater ut
Tredobling av utvekslingselever fra Norge
SISTE TO ÅR: Nettavisen forskning.no skriver at norske forskeres studieskriving har økt med rundt ti prosent hvert år siden 2005. Men de to siste
årene flatet veksten ut, viser årets tilstandsrapport fra Kunnskapsdepartementet. (NTB)
NY REKORD: 3500 norske ungdommer gjør seg i disse dager klare for
å reise ut i verden som utvekslingselever. Det er ny rekord, og tre ganger
så mange som for 15 år siden, opplyser Ansa, foreningen for norske
studenter i utlandet, til NRK. (NTB)
g – også i Norge
Education
International
(EI)
Representerer over
32 millioner lærere og
andre ansatte i utdanningssektoren i hele
verden.
Stiftet i Stockholm i
1993, hovedkontor i
Brussel, Belgia.
I styret sitter 26 medlemmer, med minst to
representanter fra hver
region i verden.
Utdanningsforbundet er en av 400
medlemsorganisasjoner.
Forskerforbundet var
også representert på
kongressen i år.
Susan Hopgood fra
Australia er gjenvalgt
som EI-president.
Steffen Handal
valgt inn i styret
Nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet ble valgt inn i styret i Education International.
– Dette sier noe om hvilken posisjon Utdanningsforbundet har internasjonalt, sier Handal til
Utdanning.
Det siste året er det lagt ned et stort arbeid for
å fremme Handals kandidatur til EI-styret. Leder
Ragnhild Lied har vært med i styret siden forrige
verdenskongress i Sør-Afrika i 2011.
Under årets kongress var Handal aktiv og hadde
ordet i ulike sammenhenger, ikke minst i diskusjonen om privatisering og kommersialisering av
utdanningssektoren.
– Dette er en sak jeg kommer til å legge stor
vekt på i den perioden vi nå går inn i. Skal utdanning for alle uansett kjønn, rase eller sosial bakgrunn bli en realitet, må vi stå sammen i kampen
mot privatisering og kommersialisering. Jeg gleder
meg til å ta fatt på arbeidet, sier Handal.
Han trekker også fram barnehager og barnehagelærernes status og vilkår som viktige saker å
jobbe med framover.
EI-kongressen erklærte kamp mot privatisering og kommersialisering av utdanningssektoren. Bildet er fra en demonstrasjon i Madrid i 2013.
sedelt skolesystem i Kenya. De fattigste barna går
på dårlig utstyrte skoler med relativt få lærere. Ett
av seks barn får overhodet ikke skolegang. Barna
til de rikeste i landet kan gå på eliteskoler med
god lærerdekning, skikkelig utstyr og bygninger.
Skjer i mange land
Under seminaret ble det trukket fram tilsvarende
eksempler fra flere land, blant dem Brasil, Chile,
India, Pakistan, Uganda, Sør-Afrika og Filippinene.
Dr. Prachi Srivastava fra Universitetet i Ottawa sa
at selv såkalte «low fee schools» er for dyre for
mange. For de aller fattigste kan en avgift på en
dagslønn i måneden være nok til at de tar et barn
ut av skolen. I andre tilfeller kan avgiften være
opp mot 30–40 prosent av foreldrenes inntekt.
Flere av delegatene understreket at det må mer
aktiv handling til for å stoppe privatiseringsbølgen. Det ble trukket fram flere eksempler på
aksjoner som er satt i gang, blant annet via sosiale
medier. I andre land har lærerorganisasjoner kjøpt
aksjer i private skoleforetak for å påvirke utviklingen og vekke oppmerksomhet i media. Det har
gitt resultater, blant annet i USA.
Steffen Handal ble valgt inn i EI-styret med god margin.
FOTO HANS HOVLAND LØVLIEN
> Les mer om kongressen på utdanningsnytt.no
og ei-ie.org
5 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Aktuelt
Frp foreslår premiering på skolen
BONUS: Leder av Fremskrittspartiets kunnskaps- og familieutvalg, Sylvi Listhaug, foreslår at elever
som klarer videregående skole på to år, bør premieres med en bonusutbetaling. Verken Elevorganisasjonen eller Kunnskapsdepartementet støtter forslaget, ifølge NRK.
Litteratur
Foreslår lønnspakke
til lærerne
I sin nye bok foreslår Trond
Giske lønnsløft for lærere, økt
lærertetthet, stenging av skoler som ikke stopper mobbing
og nedlegging av Utdanningsdirektoratet.
TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no
Trond Giske (Ap) lanserer boka «La læreren være
lærer».
– Du foreslår en ny lønnspakke til lærere. Det vil vel
skape jubel i velgergruppa?
– Det håper jeg. Men kostnaden for lærerne er
økt fleksibilitet, sier Giske.
Samtidig varsler han at det trengs en «tillitsreform» i skolen etter forrige års konflikt med KS.
– Er boka en søknad om å bli landets nye kunnskapsminister i 2017?
– Man trenger ikke skrive bok for å bli kunnskapsminister. Bakgrunnen for boka er at jeg vil
presentere mine meninger på bakgrunn av den
kunnskapen jeg har skaffet meg som leder av
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Jeg
ønsker også å skape debatt, sier Giske.
Ved skolestart i 2014 besøkte han sin gamle barneskole, Nardo i Trondheim. Det fikk han avtale
om å gjøre hele skoleåret. Han har snakket med
lærere, spesialpedagoger, rektor, foreldre, elever,
helsesøster og ansatte i skolefritidsordningen.
Giske har også gjennomført en spørreundersøkelse. Stolt viser han meg «Nardometeret» som
rangerer forslagene.
– Burde stoppet Kunnskapsløftet
- Reformen Kunnskapsløftet ble påbegynt da du var
utdanningsminister. Kristin Clemet videreførte reformen,
under til dels sterke protester fra lærerhold. Det toppet
seg med innføringen av de nasjonale prøvene. Hva tenker
du i ettertid?
– Vi burde definitivt ha stoppet noen av de nye
læreplanene i Kunnskapsløftet da Øystein Dju-
6 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
pedal tok over som kunnskapsminister. Det var
politisk enighet om å gi lærerne mer frihet gjennom å utarbeide overordnede kompetansemål.
Men det var ikke enighet om å fjerne beskrivelsene av hva de ulike fagene skal inneholde. Krav
om masse arbeid med lokale læreplaner var et
feilgrep. Kunnskapsdepartementets evaluering
viser at de nye læreplanene gikk ut over elevens
læringsutbytte, sier Giske.
Beundrer Clemets handlekraft
Får han regjeringsmakt, har han endringsplaner.
– Jeg beundrer Kristin Clemet for hennes handlekraft. Jeg er ofte uenig med henne politisk, men
hun fikk i alle fall gjennomført sin politikk. Nå
skjer det svært lite, sier han.
– Regjeringen er neppe enig i med deg i det. Blant
annet innføres kompetansekrav for lærere og femårige
mastergradsutdanninger, og det satses på etter- og videreutdanning. Er ikke det bra?
– Arbeiderpartiet er ikke uenige i denne satsin-
– I boka presenterer jeg mine meninger på bakgrunn av
kunnskapen jeg fikk som leder av Kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen, sier Trond Giske.
FOTO ADRIAN NØTTESTAD
gen, men kompetansekravene innføres ikke før i
2029. Og lærerutdanning kommer ikke før i 2017.
Vil nedlegge Utdanningsdirektoratet
Giske foreslår å nedlegge Utdanningsdirektoratet,
som Clemet fikk opprettet, og erstatte det med
forløperen; «Læringssenteret».
– Det trengs færre jurister og flere pedagoger
og forskere som kan støtte lærerne, mener Giske.
Han ser et stort behov for rydding i byråkratiet og foreslår fjerning av tidstyver for å frigjøre
mer av lærernes tid til elevene. Giske vil dessuten at skoler som ikke greier å stoppe mobbing,
skal kunne stenges. I tillegg foreslår han et løft for
yrkesfagene og at skolehelsetjenesten styrkes.
> Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no/giske-bok
Stiftelser ønsker å starte muslimske skoler i Oslo
6000 flere ansatte i norsk akademia på ti år
TO SØKER: Seven Minds for Future og Den muslimske grunnskole har søkt
Utdanningsdirektoratet om å starte private, muslimske grunnskoler i Oslo fra
og med høsten 2016, skriver Kommunal Rapport. Skolene vil skape henholdsvis 350 og 200 skoleplasser. (NTB)
22 PROSENT: Ved universiteter og høyskoler er det nå nesten 22 prosent
flere ansatte enn i 2005, ifølge Forskning.no. Nå er det 2,25 faglig ansatte
per administrativt ansatt. I antall årsverk vokste Universitetet i Oslo mest,
med 800 stillinger over ti år, viser tall fra Kunnskapsdepartementet.
Internett
Ny nettportal
for forskning
Mye utdanningsforskning er katalogisert og lagt
under en egen portal, for å gjøre det lettere å
finne relevant forskningslitteratur.
TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no
– Målet er at lærere, studenter og
andre ansatte lettere kan finne fram
til forskning som er relevant for
deres hverdag, sier Marianne Olsen
Brøntveit. Hun er prosjektleder for
den nye forskningsportalen utdanningsforskning.no, som ble lansert
19. august.
– En kartlegging fra Utdanningsforbundet viser at et slikt tilbud
trengs, og interessen for faglig oppdateringer er klart til stede. Med-
lemmene sier imidlertid at det er for
tidkrevende å lete fram relevant forskningslitteratur som kan tas i bruk i
det daglige arbeidet.
Videre satsning
Portalen er en samling av forskningsartikler samlet under utvalgte
emneknagger.
– Vi har i første omgang lett opp
det vi har vurdert som relevant og
interessant for vår målgruppe og lagt
det inn i portalen. Forskernes originaltekster legges ut. Vi er ikke redd
Skjermdump av den nye forskningsportalen til Utdanningsforbundet,
utdanningsforskning.no
for at våre brukere ikke forstår fagterminologien som brukes.
I neste omgang er det meningen at
portalen også skal fylles med egen-
produsert stoff om og med forskere.
– Det er neste steg: Å presentere
ulike prosjekter og forskere, sier
Brøntveit.
50 lærerstudier har fortsatt ledige plasser
Studieåret er i gang, men fortsatt
er det mange høyskoler og universiteter som ikke har klart å fylle
opp plassene på lærerstudiene.
TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no
50 ulike lærerstudier har plasser til studenter som vil bli lærer, barnehagelærer eller
yrkesfaglærer, viser tall fra Samordna opptak.
ILL.FOTO INGER STENVOLL
50 ulike lærerstudier har plasser til
studenter som vil bli lærer, barnehagelærer eller yrkesfaglærer, viser
tall fra Samordna opptak. 21 ulike
studier til grunnskolelærer søker
fortsatt etter studenter. Hvor mange
plasser som er ledige, har ikke Samordna opptak oversikt over.
– Lærestedene i distriktene har
ofte ledige plasser. Vi vet ikke hvor
mange, men plassene forsvinner fort,
sa Aina Rødal, informasjonsrådgiver
i Samordna opptak til Utdanning da
andreopptaket startet 20. juli.
De ledige plassene er blitt færre i
august, men ennå er det mulig å få
plass ved barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanninger, ifølge Aina
Rødal.
Ni studier for dem som vil bli barnehagelærere har plasser. Det er også
ledig på lektorutdanning, kroppsøving, faglærerutdanning og yrkesfaglærerutdanning.
– Fyller man kravene, kan man
altså få plass ved disse studiene, sier
Rødal.
Man må ha karakteren 3 eller
bedre i norsk og matematikk, og 35
skolepoeng for å få studere til lærer.
7 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Aktuelt
Å tøyse med småbarn gir dem fortrinn
SKØY ER BRA: Foreldre som spøker og tuller med barna sine, lærer dem viktige ferdigheter.
Fra 16 måneder oppfatter barn signaler som skiller vås fra liksomlek, ifølge en studie fra
Universitetet i Sheffield, publisert i tidsskriftet Cognitive Science, skriver Forskning.no.
Økonomi
Må betale tilbake 1,9 millioner
Puttara Fus barnehage må
betale Kongsvinger kommune
tilbake 1,9 millioner kroner som
barnehagen har fått for mye i
offentlig tilskudd.
TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no
Kongsvinger kommune krevde dette etter et tilsyn i 2013. Barnehagen klaga imidlertid vedtaket
inn til Fylkesmannen i Hedmark. Fylkesmannen
har nå avvist klagen.
Seniorrådgiver hos Fylkesmannen, Gjertrud Aas
Moen, forklarer saka slik til Utdanning:
– I 2012 var det innrapportert flere barn enn det
var betalt inn foreldrebetaling for, sier hun.
Feil antall barn
Dermed fikk barnehagen et større driftstilskudd
enn den skulle ha. Samtidig var lønnskostnadene
til barnehagen påfallende lave.
Ifølge avisa Glåmdalen hadde Kongsvinger
kommune vurdert lønnskostnadene i barnehagen sammenligna med andre private barnehager
Puttara Fus
barnehage
Eies av Fus-kjeden, et
driftsselskap som eies
av Trygge Barnehager.
Ifølge nettsidene til
Trygge Barnehager
driver Fus-kjeden
160 barnehager i 80
kommuner.
I 2012 innrapporterte
Puttara Fus barnehage
flere barn enn det var
betalt inn foreldrebetaling
for. Dermed fikk barnehagen et større driftstilskudd enn den skulle ha.
FOTO JENS HAUGEN/ GLÅMDALEN
8 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
og de kommunale. Der lå Puttara 20.000 kroner
lavere per barn. I de andre ikke-kommunale og i
de kommunale barnehagene var det i gjennomsnitt 7,5 barn per ansatt, i Puttara var det 9,2.
Overfor Utdanning forklarer daglig leder i barnehagen Hege Bakke Andersen de lave lønnsutgiftene delvis med at barnehagen var ny og derfor
hadde mange unge ansatte. Dessuten trekker hun
fram at pensjonsutgiftene per ansatt ligger langt
under utgiftene i de kommunale barnehagene.
– Hvorfor kommunen har så høye pensjonsutgifter,
har jeg ikke fått noe svar på. Vi har samme pensjonsleverandør og tilbud som de kommunale, sier hun.
At tallet på barn ble feil, vedgår hun. Men Bakke
Andersen mener kommunen må ta sin del av
skylda for det.
Overskudd på 7,5 millioner kroner
Seniorrådgiver Gjertrud Aas Moen hos Fylkesmannen kommenterer dette siste overfor Utdanning
med å minne om at barnehagen ble etablert i 2011.
– Da var det et voldsomt rush i kommunen for å
få flest mulig barnehager raskest mulig. Nye plasser ble oppretta i stort tempo. Likevel har eier et
klart, sjølstendig ansvar for at virksomheten drives
etter gjeldende lover og regler, sier hun.
Ifølge Glåmdalen var det kommunestyremedlem Martin Hanestad, Høyre, som først reagerte
på at Puttara Fus barnehage hadde et overskudd
på 7,5 millioner kroner i 2012. For de andre
ikke-kommunale barnehagene var årsresultatet
i gjennomsnitt 475.702 kroner. Det førte til at kommunen gjorde et økonomisk tilsyn i barnehagen.
Tilsynet resulterte i kravet om tilbakebetaling.
– Mye penger
Sjøl om Puttura barnehage må betale tilbake 1,9
millioner, sitter den igjen med 5,6 millioner i overskudd for 2012.
– Det er mye penger?
– Ja visst, det er svært mye. Men vi er en stor bedrift
med mange ansatte, svarer Hege Bakke Andersen.
Hun understreker at overskuddet var mulig
blant annet fordi barnehagen var i en oppbyggingsperiode. I ettertid har de økt tallet på ansatte
fra 28 til 39. Ifølge Bakke Andersen blir overskuddet brukt til beste for barna.
Seniorrådgiver Gjertrud Aas Moe hos Fylkesmannen i Hedmark forteller at barnehagen ved
opprettelsen i 2011 fikk garanti for ekstratilskudd
til kapitalkostnader fra Kongsvinger kommune på
35 millioner kroner.
Ny leder for utenlandsstudentene
LEDER 24.000: Jakob Aure (24) er valgt til ny president i Ansa (Foreningen
for norske utenlandsstudenter). Han har sittet to år i Ansas hovedstyre og
har tidligere jobbet blant annet for Leger uten grenser. Han vil lede de 24.000
norske studentene som hvert år studerer i utlandet.
«Det er ikke bare gode lærere som skaper
interesserte elever, interesserte elever gjør
læreren god.»
Leif-André Trøhaugen, kontaktlærer ved Skullerud skole i Oslo, i Aftenposten 17.6.15
Realfag
Pedagogstudentene
krever økt studiestøtte
Pedagogstudentene krever en årlig økning
på nesten 35.000 kroner for å gi studentene mulighet til å studere på heltid.
TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no
Det er fallende interesse for å studere petroleumsfag også i Norges oljehovedstad Stavanger.
FOTO SONJA HOLTERMAN
Langt færre søker
seg til oljefagene
Antall søkere til petroleumsfagene er mer enn halvert
på ett år.
TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no
70 prosent færre unge søkte seg til petroleumsfag
i ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og omtrent 50 prosent
færre hadde disse fagene som førstevalg ved Universitetet i Stavanger i år, sammenlignet med i fjor.
Petroleumsteknologi, offshoreteknologi og petroleumsgeologi har vært populære fag, men nå har
trenden snudd.
– Utfordringene i oljebransjen har fått stor plass i
media, og unge har fått med seg det som skjer. Det
er nok forklaringen på nedgangen, sier kommunikasjonsrådgiver Susanna King ved Universitetet
i Stavanger.
Grunnstudiene innen olje har gått mest tilbake.
Tallene fra Samordna opptak viser at bare 77 valgte
petroleumsfag som førstevalg ved NTNU i år, mot
257 i fjor. I Stavanger kan man søke fem oljefag rett
fra videregående skole. Disse har hatt en søkernedgang på 7, 40, 51, 54 og 57 prosent.
– Det totale antallet søkere har gått ned, men
vi ser at mange som er i gang med utdannelsen
sin, fortsetter og har søkt masterutdanning innen
petroleum, sier King.
Til tross for nedgangen er det fortsatt strenge
krav for å få plass.
– Det er lettere å komme inn, men det er fortsatt
flinke studenter som søker fagene, sier King.
– I dag viser tall fra
Statens institutt for
forbruksforskning at
en gjennomsnittsstudent går 2000 kroner
i minus hver måned.
Derfor må støtten økes
i årets statsbudsjett,
sier Silje Marie Bentzen
til Utdanning. Hun Silje Marie Bentzen.
leder Pedagogstuden- FOTO INGER STENVOLL
tene (PS) i Utdanningsforbundet.
– Bør økningen være lån eller stipend?
– Vi ønsker oss også høyere stipend, slik
flere andre land har. Men det viktigste er at
støtten, selv om den gis som lån, øker.
I dag får en student årlig maksimalt 100.920
kroner over ti måneder.
– Studenter har ofte samme utgifter om
sommeren også, så vi krever 11 måneders
studiestøtte, sier Bentzen.
PS stiller seg dermed bak Norsk studentorganisasjons krav om økt studiefinansiering.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 60 prosent av studentene jobber ved siden av studiene. Om lag halvparten støttes økonomisk av
familien.
– Det kan gi et klasseskille mellom dem
som kan konsentrere seg helt om studiene
med rike foreldre i ryggen og dem som må
jobbe ved siden av, sier Bentzen.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
(H) har imidlertid gjort det klart at regjeringen
har holdt hva den har lovet studentene. Han
har ingen umiddelbare planer om nye løfter.
Hold deg oppdatert om
nyheter fra skole- og
barnehagesektoren
utdanningsnytt.no
9 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Aktuelt navn
En rektor
fra Amerika
Den første ansatte rektoren ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble en
amerikaner med nordlandsdialekt og en liten aksent: språkprofessor
Curt Rice.
TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no
FOTO Benjamin A. Ward / HiOA
Curt Rice (53)
Hvem
Ny rektor ved
Høgskolen i Oslo og
Akershus (HiOA).
Aktuell
For første gang har en
utenlandsk statsborger
fått topplederjobben
ved en større norsk
utdanningsinstitusjon.
Språkprofessor Curt
Rice er amerikaner.
«Dra ut, opplev og
lær av andre.»
10 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Hva husker du best fra din egen studietid?
Jeg gikk på et lite universitet og husker godt den fine
blandingen av det sosiale og det faglige. En kunne
diskuterte alt fra jenter til filosofi.
Hva er den største forskjellen på det norske og
amerikanske utdanningssystemet?
Penger. I USA er det langt vanligere at universitetene mottar pengegaver. Mange av gavene kommer
fra tidligere studenter. Tenk hvor mye jeg kunne ha
gjort hvis hver eneste tidligere student som hadde
gått på min høyskole, hadde donert 1000 kroner i
året.
Du får holde en undervisningstime for den
norske befolkning. Hva handler timen om?
Den ville ha handlet om viktigheten av internasjonal erfaring. Dra ut, opplev og lær av andre.
Hva er ditt største fortrinn?
Jeg er analytisk og flink til å lytte til andre. Det
mener jeg er med på å få andre til å tenke nytt.
Hva er din favorittbok?
«Where Good Ideas Come From» av Steven Johnson.
Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon?
Det er stadig flere kvinner enn menn som tar
høyere utdanning. Har du noen tanker om hvordan vi kan få en balanse?
Puster. Og minner meg selv om intensjonene til den
andre.
Jeg er tilhenger av at alle skal kunne velge, og jeg er
positiv til at stadig flere kvinner tar høyere utdanning. Der det er kjønnsbaserte forskjeller, må vi
gjøre noe med det. Likevel, om menn velger noe
annet enn høyere utdanning, er det greit, hvis det
er det de ønsker.
Hvem er din favorittpolitiker?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, fordi
han kommer til å godkjenne søknaden vår om å
bli universitet.
Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden?
Hvilken kjent person ville du ikke hatt som
lærer?
Alle som driver med utdanning, bidrar til å redde
verden. Nøkkelen til å heve livskvalitet hos den
enkelte og i samfunnet for øvrig er kunnskap.
Donald Trump. Han gir ingen tegn til å kunne reflektere og ha selvinnsikt. Det må alle gode lærere ha.
Hvilke tvangshandlinger har du?
Hvem ville du gitt straffelekse?
Skrivetrang. Jeg må skrive. Ut over det tror jeg ikke
jeg har noen.
Som leder av en utdanningsinstitusjon ønsker jeg
ikke å koble lekser til straff, så der avstår jeg fra
å svare.
LØP FOR EN
BEDRE VERDEN
UNICEF- runden er et
ferdig opplegg hvor
norske skolebarn løper
for å forbedre livet til
jevnaldrende barn
i Afrika, som sårt
trenger håp om
en bedre fremtid.
Når hvert eneste skritt teller: Over 200 000 barn i Norge har kjent gleden
av å løpe for at andre barn skal få samme mulighet som dem selv til å gå på
skole. Takket være deres innsats i UNICEF-runden har over 32 000 afrikanske
barn fått mulighet til en bedre fremtid.
I år inviterer vi alle skolebarn i hele landet til å bli med og løpe! Les mer
om UNICEF-runden og bestill gratis materiell på www.unicefrunden.no
11 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Hovedsaken
Med gode karakterer har Adel Khairy nå endelig kommet inn
på psykologistudiet på Universitetet i Oslo. Men han har måttet finansiere videregående selv og er minst to år forsinket.
Måtte fullføre
12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
På grunn av det norske regelverket
ble det en ulempe for Adel Khairy
at han fullførte videregående skole
i hjemlandet.
e som privatist
13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
GODKJENNING AV UTDANNING
Voksne innvandrere som har fullført videregående
skole i hjemlandet, risikerer å måtte ta hele videregående skole på nytt i Norge for egen regning.
TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no
FOTO Tom-Egil Jensen
Tilfeldig om innvandrere
får videregående opplæring
Dette er
saken
Voksne flyktninger
og asylsøkere som vil
ta høyere utdanning i
Norge, blir bedt om å
dokumentere hva slags
utdanning de har fra
hjemlandet.
For mange vil det være
en ulempe å ha gjennomført videregående
der. Den er nemlig ikke
godkjent i Norge.
De som har gjennomført videregående i
hjemlandet, har ikke
krav på videregående
opplæring i Norge.
14 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Fullført videregående fra hjemlandet er ikke
godkjent som grunnlag for opptak til høyere
utdanning i Norge. Denne regelen gjelder for
ungdom og voksne fra Asia og Afrika, men også
flere land i Europa. Det er mulig å få for eksempel
realfagene godkjent, men Samordna opptak krever
flere fag i tillegg for å oppnå studiekompetanse.
Voksne over 25 år kan bli realkompetansevurdert. Men vurderingen munner bare ut i bestått
eller ikke bestått og gir ikke godt nok grunnlag for
opptak til et norsk universitet.
meg å ha kontakt med utdanningsdepartementet/
ambassaden i Iran. Jeg kan heller ikke reise dit»,
skriver Adel i et brev til norske utdanningsmyndigheter.
Både Mehran Zolfagahri og Adel Khairy klarte
til slutt å dokumentere at de har fullført videregående skole i Iran, bare for å få vite at utdanningen
uansett ikke er godkjent i Norge. Dermed måtte
begge søke om å få ta studiekompetansefagene
på nytt. Siden de har fullført i hjemlandet, kan de
ikke kreve videregående opplæring i Norge. Men
fylkeskommunen kan likevel tilby det.
Vil bli gode samfunnsborgere
Noen gir imidlertid ikke opp til tross for motgang
på veien. Kameratene Adel Khairy (30) og Mehran
Zolfaghari (32) fra Iran begynner begge på norske
universitetsutdanninger denne høsten. Veien dit
har vært lang, dyr og kronglete.
– Vi har planer om å bli i Norge, og vi vil være
gode samfunnsborgere. Bakgrunnen for at vi
ønsker å ta høyere utdanning her, er at vi vil bidra
til det norske samfunnet gjennom å arbeide og
betale skatt, sier Adel Khairy når Utdanning møter
ham og kameraten Mehran Zolfagahri på en kafé
i Oslo.
Både Mehran og Adel kom til Norge som voksne.
Mehran er en av mange kristne iranere som har
måttet flykte, og han kan ikke reise tilbake. Adel,
som er politisk flyktning, kan heller ikke reise tilbake til Iran. For begge har det vært problematisk å
dokumentere alle kvalifikasjoner de har fra hjemlandet. «Som politisk flyktning er det umulig for
Forskjellsbehandles
Fylkeskommunene oppfordres nemlig til å tilby
videregående opplæring også til elever uten rett.
Mehran Zolfaghari var heldig og fikk mulighet til
å ta de fagene han manglet gjennom voksenopplæringen i Telemark. Men han hadde ikke gode
nok karakterer til å komme inn på det studiet han
ønsket. Derfor har han forbedret karakterene sine
på den private videregående skolen Sonans i Oslo.
Adel Khairy, som er bosatt i Drammen kommune i Buskerud fylke, søkte om å komme inn på
Åssiden videregående skole i Drammen for å ta de
fagene han manglet gjennom Opus voksenopplæring, som er en del av skolen. Men Adel fikk avslag.
Han sendte inn klage på avslaget til Buskerud
fylkeskommune, men klagen ble avvist. Da anket
han til Fylkesmannen i Buskerud. Det medførte
nytt avslag. I brevet, som er unntatt offentlighet,
heter det: «Fylkesmannen i Buskerud stadfester
Adel Khairy fikk avslag på å ta videregående opplæring her på Opus voksenopplæring ved Åssiden videregående skole i Drammen. Dermed endte han opp på Sonans
privatistgymnas.
De konkurrerer selvsagt med mange norske
ungdommer om studieplassene i høyere utdanning, og også norske ungdommer forbedrer karakterene sine som privatister for å komme inn på
det studiet de ønsker seg. Men de norske ungdommene har ikke måttet ta videregående skole
på nytt.
Mangelfull informasjon
Ble forskjellsbehandlet. Fylkesmannen i Buskerud ga
Adel Khairy endelig avslag på videregående opplæring i
Norge. Kameraten Mehran Zolfaghari var heldigere. Han
fikk videregående opplæring i Telemark, selv om han
hadde fullført videregående opplæring i Iran.
FOTO MARIANNE RUUD
Buskerud fylkeskommunes vedtak datert 5. januar
2012 om at Adel Khairy ikke har rett på gratis
kompetansevurdering og videregående opplæring
for voksne. Fylkesmannens vedtak er endelig og
kan ikke klages på.»
Dermed endte det med at Adel måtte gjennomføre hele videregående som privatist på Sonans i
Drammen og Oslo. Både Mehran og Adel har brukt
langt flere år enn strengt tatt nødvendig for å kvalifisere seg til å ta høyere utdanning i Norge.
Adel og Mehran har sett mange unge innvandrere
i tilsvarende situasjon ramle ut av det norske
utdanningssystemet på grunn av for eksempel feil
og mangelfull informasjon, et for komplisert regelverk, manglende dokumentasjon fra hjemlandet
og økonomiske hindringer.
– Altfor mange ressurssterke unge innvandrere
og asylsøkere ender opp med vaskejobber eller
taxisjåførjobber i Norge. Mange har studiekompetanse fra hjemlandet. Likevel får de beskjed om å
ta fag etter fag på nytt i Norge, om at de mangler
poeng og papirer. Av og til endres dessuten reglene
og kravene underveis. Det er ikke så rart at mange
ungdommer gir opp på veien, sier Mehran.
Om sin egen søknadsprosess forteller Mehran:
– Da jeg søkte om inntak til høyere utdanning
gjennom Samordna opptak, endte det til slutt med
at de ga beskjed om at jeg manglet ett dokument.
Det var et dokument jeg hadde hjemme, men som
jeg ikke hadde fått beskjed om å legge ved. Jeg
tilbød meg å reise hjem for å hente dokumenta-
sjonen som manglet, men da fikk jeg beskjed om
at fristen var utløpt. Regelverket er ofte uklart og
informasjonen for dårlig. Det fører til at vi taper
tid, sier han.
Informasjonsrådgiver Aina Rødal i Samordna
opptak peker på at det er detaljert informasjon på
nettsidene deres om hva som kreves for å få generell studiekompetanse i Norge for rundt 100 land.
– I tillegg har vi informasjon om hvordan søknadene poengberegnes, hvordan de dekker spesielle
opptakskrav og hvordan de kan forbedre karakterer i enkelte fag. Under hvert land opplyses det
om hva søkerne må sende inn av dokumentasjon,
sier hun.
– Hvis man ikke klarer å skaffe riktig dokumentasjon
innen fristen, må man søke på nytt neste år. På den måten
taper mange tid. Kunne informasjonen vært bedre?
– Alle lærestedene etterlyser dokumentasjon
fortløpende i saksbehandlingsperioden, slik at
søkerne skal ha mulighet til å ettersende papirer
som eventuelt mangler. Men de som ikke har levert
alle dokumenter innen 1. juli, kommer ikke med i
opptaket. Vi har også en egen vurderingstjeneste,
der søkere kan få vurdert om de har generell studiekompetanse og hva de eventuelt mangler. Den
kan benyttes hele året, sier hun.
For å klare å finansiere studiene har Adel og
Mehran måttet jobbe ved siden av.
– Jeg har jobbet som sveiser i Telemark, forteller Mehran.
>
15 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Hovedsaken
GODKJENNING AV UTDANNING
«Rådgivningen til utdanningssøkerne
må bli mye bedre.»
Martin Minken i Utdanningsforbundet
Adel jobbet som fotograf da han studerte i Iran.
Han søkte både på psykologi, odontologi og medisin denne våren. I juli fikk han beskjed om at han
er kommet inn på psykologistudiet ved Universitetet i Oslo. Han står også på venteliste til odontologi og medisin. Mehran skal ta ingeniørutdanning
og fikk i juli beskjed om at han er kommet inn
på ingeniørstudiet ved Universitetet i Stavanger.
Denne høsten flytter Mehran dit for å ta en mastergrad innen oljeteknologi. Adel blir boende i
Drammen og skal pendle til Oslo.
Fikk ikke realkompetansevurdering
Adel fikk også avslag på gratis realkompetansevurdering, selv om han er over 25 år. Uansett ville
han hatt lite nytte av realkompetansevurderingen.
Den munner ut i bestått eller ikke bestått, mens
universitetsstudiene Adel har søkt på, baserer seg
på poengberegning av karakterer.
Adel og Mehran vil ikke framstå som sinte eller
bitre, men de mener norske myndigheter kan gjøre
mye for å rydde opp i regelverket, bedre informasjonen og slutte med forskjellsbehandlingen.
Dette året har regjeringen lovet å komme med
en stortingsmelding om «livslang læring og utenforskap». Her har både regjering og myndigheter
mye å ta tak i, mener de to iranerne.
For Norge sliter ikke bare med å tilby grunnskoleopplæring og grunnleggende norskopplæring
til asylsøkere og flyktninger. Også ressurssterke,
velutdannede innvandrere sliter med å komme
seg gjennom byråkratiet. Skal man for eksempel
gjøre seg kjent med hvilke krav Nasjonalt organ for
kvalitet i utdanningen (NOKUT) stiller til dokumentasjon av utenlandsk utdanning, er det ingen
enkel oppgave. Det gjelder ulike regler for ulike
land, ulike skoleslag og ulike typer høyere utdanning, offentlige og private institusjoner. Det finnes
en internasjonal liste over utdanningsinstitusjoner
som er godkjent, men selv om utdanningsinstitusjonen er godkjent, betyr ikke det at en eksamen
herfra er godkjent i Norge.
– Fordel å mangle videregående
Solveig Hals
FOTO PRIVAT
16 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
– Unge innvandrere som har gjennomført videregående skole i hjemlandet, blir bedt om å dokumentere sin kompetanse. Da tenker de at den
kompetansen de har fra tidligere, vil telle i det
norske utdanningssystemet. I stedet får de vite at
utdanningen ikke gir studiekompetanse i Norge
og at de ikke har krav på å ta de fagene de mangler, forteller Solveig Hals. Hun arbeider med voksenopplæring i Nome i Telemark og er nestleder i
Utdanningsforbundet Telemark.
Dette medfører at det er en fordel å mangle
videregående fra hjemlandet, eller mangle dokumentasjon på det. Da har du krav på offentlig
finansiert videregående opplæring i Norge.
– Det må være noe galt med regelverket når
du ikke får godkjent de fagene du tok på videregående skole i hjemlandet, samtidig som du får
avslag på å ta fagene i Norge, sier Hals.
Tidligere ga Oslo kommune videregående opplæring til voksne som manglet studiekompetansefag. Så ble regelverket strammet inn. Også andre
fylker strammet inn. I et brev fra Utdanningsdirektoratet i 2011 heter det: «Voksne med fullført
videregående fra hjemlandet har ikke krav på
videregående opplæring i de fagene de mangler
for å oppnå generell studiekompetanse».
- Ved å praktisere regelverket slik, går Norge
glipp av mange kloke hoder i arbeidsmarkedet.
Mange av de innvandrerungdommene som kunne
blitt dyktige leger, tannleger, psykologer, lærere
og ingeniører i Norge, havner nå i stedet i Nav. De
stanger hodet mot et system som gjør at de verken
kommer inn i høyere utdanning eller får seg sin
første jobb, sier hun.
For å kunne begynne direkte i høyere utdanning
i Norge krever NOKUT og Samordna opptak at du,
i tillegg til å ha fullført videregående i hjemlandet,
har bestått forkurs til høyere utdanning, samt har
gjennomført minst ett års høyere utdanning fra
hjemlandet. Få har kommet akkurat så langt når
de flykter. I tillegg må man kunne dokumentere et
visst ferdighetsnivå i norsk og engelsk.
Tvinges over i privatistskoler
Regelverket fører til at ressurssterke asylsøkere og
innvandrere tvinges over i det private utdanningsmarkedet. Å ta studiekompetanse på to år som
privatist koster minst 60.000 kroner i året, samt
rundt 10.000–15.000 kroner i eksamensavgift. I
tillegg er det et krevende og komprimert løp over
En rapport fra Statistisk
sentralbyrå viser at sju av ti
gutter med ikke-vestlig bakgrunn dropper ut av videregående skole i Drammen. Også
de som kommer til Norge som
voksne innvandrere, sliter
med å komme seg videre i det
norske utdanningssystemet.
En ny stortingsmelding om
utenforskap og livslang
læring kan føre til at regelverket endres.
to år. Det medfører at mange gir opp eller dropper
ut på veien.
Stadig flere unge tvinges nå inn i privatistordningen for å komme inn på det studiet de ønsker,
både norske og utenlandske. På landsbasis har
antall privatister økt fra 41.000 til 68.000 på fem
år, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Mye av
økningen skyldes at elever tar opp igjen fag, gjerne
flere ganger.
En av dem som er kritiske til utviklingen, er
professor Geir Salvanes ved Universitetet i Oslo.
Til Aftenposten sier han:
– Det blir en evig runddans. Det blir verre og
verre å komme inn, og de som konkurrerer, lærer
ikke noe mer. I realiteten betaler du mer og mer
for små marginer. Dette er ulønnsomt både for
samfunnet og for den enkelte, påpeker han.
Dagens regelverk fører til at ressurssterke unge
med innvandrerbakgrunn blir gående i år etter år
for å forsøke å kvalifisere seg til å ta høyere utdanning i Norge, mens inntakskrav og poenggrenser
øker og regler endres. Utdanningsutgifter og utgifter til livsopphold stiger, og ikke alle innvandrere
har krav på studielån, for eksempel på grunn av
for kort botid i Norge. Mange må derfor ha full jobb
mens de fullfører videregående som privatist på to
år på et annet språk enn morsmålet.
Har ikke kapasitet til alle
I Telemark er det mellom fem og ti i året som søker
videregående opplæring i Norge, selv om de tidligere har fullført videregående i hjemlandet. De
fleste av dem får et tilbud om voksenopplæring.
– I Drammen kommune har 25 prosent av
befolkningen innvandrerbakgrunn. Det betyr at
vi har så mange søkere til voksenopplæringen at
vi har vært nødt til å prioritere elever med rett,
sier rådgiver Kjersti Hagen i utdanningsavdelingen
i Buskerud fylkeskommune til Utdanning.
– Buskerud fylkeskommune har nå 117 søkere til
videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i hjemlandet. Av disse
har 61 fått et tilbud om voksenopplæring. Tallene
er foreløpige og ikke eksakte, fordi voksenopplæringssentrene ikke har et fast inntakstidspunkt.
Hagen forteller at Buskerud fylkeskommune har
fått en ekstrabevilgning knyttet til opplæringstilbudet til søkere uten rett: – Midlene er ikke direkte
rettet mot denne gruppen, men de ekstra pengene
gjør at vi kan gi så pass mange et tilbud om videregående opplæring selv om de ikke har krav på
det ifølge loven.
Kjersti Hagen har undervist i voksenopplæringen i Skien før hun begynte å jobbe administrativt
med voksenopplæring i Buskerud fylkeskommune. Hun ser et behov for at det ryddes i reglene
slik at det blir mindre forskjellsbehandling.
– I Buskerud fylkeskommune har vi et mål om å
gi opplæring til flest mulig for at de skal komme seg
videre i utdanningssystemet og få seg jobber. Når
regjeringen nå har varslet en stortingsmelding om
dette temaet, må regelverket gjennomgås for å se
mer helhetlig på voksenopplæringsfeltet, sier hun.
Sju av ti gutter droppet ut
Forskning viser at både ungdom og voksne med
innvandrerbakgrunn har en høyere risiko for å
droppe ut av videregående opplæring enn norske
elever. Uten videregående kommer de ikke videre
i utdanningssystemet, og de får problemer på det
norske arbeidsmarkedet.
Statistisk sentralbyrå laget i fjor en rapport der
de ser på levekår og utdanning for innvandrerbefolkningen i 13 kommuner. Rapporten er skrevet
av Lars Østby. Den viser at 69 prosent av elevene
som begynte i videregående perioden 2005 til
2007, fullførte i løpet av fem år.
Av alle elever som begynte på videregående
skole i Drammen, fullførte 68 prosent. Men resultatene for innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn
er langt dårligere. I Drammen droppet sju av ti innvandrergutter med ikke-vestlig bakgrunn ut av
videregående skole. Kun 32 prosent fullførte. Jentene gjør det bedre. Her fullførte 61 prosent. Rapporten viser store forskjeller mellom kommuner.
Av guttene med ikke-vestlig bakgrunn fullførte
47 prosent i Oslo og hele 67 prosent i Lørenskog.
Flere tiltak har vært rettet inn mot å bedre
gjennomstrømningen i videregående opplæring.
Styrket norskopplæring for elever med annen
bakgrunn enn norsk har vært ett av satsingsområdene. Men for å komme inn i høyere utdanning
i Norge kreves det langt mer enn gode nok norskkunnskaper.
OECD anbefaler å teste kunnskaper
Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møtte
Andreas Schleicher, direktør for utdanning i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
(OECD) på et seminar i Kunnskapsdepartementet i
slutten av mai, fikk han råd om at norske myndigheter i større grad enn i dag bør teste den enkelte
innvandrers faktiske kunnskaper i stedet for kun
å spørre etter dokumentasjon.
Utdanning spurte Røe Isaksen hva han tenker
om reglene for godkjenning av utenlandsk utdanning.
– Unge innvandrere som har fullført videregående
opplæring i hjemlandet, får ikke godkjent denne i Norge,
samtidig som de ikke har krav på å få videregående opplæring her. Vil ikke det hindre mange unge innvandrere i
å ta høyere utdanning i Norge?
– Det er nettopp denne typen regelverk vi kommer til å se nærmere på i stortingsmeldingen om
livslang læring og utenforskap, svarer Røe Isaksen.
Utdanningsforbundet foreslår
konkrete tiltak
Utdanningsforbundet har skrevet
et innspill til den kommende stortingsmeldingen om livslang læring
og utenforskap. Her får regjeringen
flere råd.
– Vi påpeker at lærernes og ledernes kompetanse har stor betydning for å lykkes på dette
feltet. Det er behov for godt kvalifiserte lærere i
voksenopplæringen. Dessuten må rådgivningen
til utdanningssøkerne bli mye bedre. Manglende
informasjon til den enkelte er en viktig grunn til
at mange ikke får den utdanningen de har krav på,
sier Martin Minken i Utdanningsforbundet.
– Utdanningsforbundet foreslår i tillegg at også
voksne får en kontaktlærer. Dessuten er det et
problem at voksenopplæringsfeltet preges av
mange aktører og komplekse styringsstrukturer.
Ansvaret er spredt på flere departementer, direktorater og etater. Midler til livsopphold for den
som er under utdanning bør vurderes og låne- og
stipendordningen bør forbedres, mener Minken.
17 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Kort og godt
«Misunnelse er en meget sterk drivkraft i politikk.
Det finnes partier som skylder smålighet og avindsyke
hele sin eksistens.»
Lene Kühlmann, dansk journalist og forfatter (1945-)
Dikt
Naturfag
Hav og berg
Vellykket jakt på fossiler
– Slik så Endocerasblekkspruten ut
innvendig!
Fossiljegere fra
Hersleb videregående
skole: Thea Brander
Borgenhov (til venstre),
Helene Markhus
Brekke, Egil Bjørnæs
(med blekksprutmodellen), Runa Udbjørg, alle
fra videregående trinn
1 studiespesialisering.
Bak fra v.: professor
Jørn Hurum, lærer ved
Hersleb Johanne Hjelle
Nitter og lærer ved
Hersleb, Magne
Føreland.
Se havet vasker berget
med tang og tarerot.
Og berget, det tar spenntak
og legg seg lett imot.
Slik elsker havet berget,
og berget elsker hav.
Så heftig når det stormer.
Så matt det dabber av.
Og havet renn telbake
mens berget ligg der enn.
Men berget kjenner havet
og veit det kjem igjen.
Det flør nok snart i hjertet
av uro uti hav.
Det klør nok òg i berget
rundt tang og tarestav.
Kato Løvstad
I juni deltok geofagelever fra Hersleb videregående skole i Oslo i utgraving i Tøyenparken.
Elevene fant fossiler av trilobitter, graptolitter
og blekkspruter. Sistnevnte levde for 465 millioner år siden. Den gang lå området langt syd
for ekvator. Også Hersleb-lærere, medlemmer
fra Paleontologisk venneforening, museumsansatte og masterstudenter i paleontologi deltok
i utgravingen.
Fjellet vil bli vasket og renset slik at fossilene
synes godt. Plassen markeres med et opplysende
Kryssord
Løsning
og vinnere
Vinnerne av sommerkryssord er:
Svein Jortveit,
4480 Kvinesdal og
Ole Th. Moen,
4580 Lyngdal
som vil motta
boksjekk på kr. 500,-.
Vi gratulerer!
18 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
skilt for bruk i museets undervisning og formidling.
Utgravingen er et samarbeid mellom Hersleb
videregående skole og Naturhistorisk museum.
– Det er utrolig morsomt at elevene får være
med på et ordentlig prosjekt. Slik lærer de utrolig
mye mer enn i den vanlige geologiundervisningen. De lærer også hvordan forskere jobber, sa
geofaglærer Johanne Hjelle Nitter.
Tekst og foto: Ram Gupta,
Naturhistorisk museum
Fra diktsamlinga «På reise» (2007), på
eget forlag «Palatia».
Litteratur
Nasjonal bibliotekdag arrangeres
for første gang 26. august
26. august 2015 får Norge en egen bibliotekdag.
Dagen skal løfte frem alle typer bibliotek over
hele landet, ifølge en pressemelding fra Norsk
bibliotekforening, som er initiativtaker. Gjennom
dagen vil bibliotekforeningen la bibliotekene selv
vise frem sitt mangfold.
Dette gjelder alt fra små
skolebibliotek til Nasjonalbiblioteket, fra heldigitale
bibliotek til bokkassen i
barnehagen. Bibliotekforeningen oppfordrer alle
bibliotek til å lage arrangementer og skape oppmerksomhet rundt sitt bibliotek
26. august. Dessuten
oppfordrer de bibliotekbrukere til å melde seg på
Facebook-arrangementet
Med Biblioteksdagen 26. august håper man å løfte
og ta en tur innom sitt
frem alle typer bibliotek over hele landet, ifølge en
bibliotek
pressemelding fra Norsk bibliotekforening.
26. august.
ARKIVFOTO INGEBJØRG JENSEN
Ut i verden
Storbritannia
Ministeren mener lærerne overdramatiserer
Storbritannias konservative
undervisningsminister Nicky
Morgan beskylder fagforeningene
for å overdrive problemene med å
rekruttere og beholde lærere.
krisen blant lærere. Hun stiller seg
uforstående til tallene fra ATL og viser
til departementets egne tall, som viser
at 87 prosent av nyutdannede lærere
fremdeles står i jobben etter ett år.
TEKST Ståle Johnsen
Tiltak mot
arbeidsbelastning
Ifølge den britiske dagsavisen The
Telegraph har utdanningsminister Nicky Morgan tatt til orde for at
lærere bør la være å lese og besvare
e-post samt rette elevarbeid etter
klokken fem om ettermiddagen.
Uttalelsen kom på bakgrunn av
rapporter om økende problemer med
å rekruttere og beholde lærere. Ifølge
tall fra fagforeningen Association of
Teachers and Lecturers (ATL) slutter 40 prosent av lærerne i jobben i
løpet av det første året de er i arbeid.
I et intervju med The Telegraph ga
Morgan eksempler fra skoler som har
iverksatt tiltak for å redusere lærernes arbeidsbelastning. Ved en skole i
hennes egen valgkrets hadde ledelsen
pålagt lærerne å la være å utføre rettearbeid eller svare på e-post fra lærere
Nicky Morgan er utdanningsminister i
David Camerons konservative regjering.
FOTO MATTHEW SMITH, POLICY EXCHANGE
ATL har pekt på tre hovedårsaker:
Lav lønn, stor arbeidsbelastning og
lange arbeidsdager, ifølge The Telegraph. Utdanningsministeren hevder på sin side at fagforeningene
overdramatiserer
rekrutterings-
SCAN & SE TILBUD
Kviterussland
ÅPNINGSTILBUD
Lærarar må samle underskrifter for Lukasjenko
LONDON
FRA NOK. 2.298,-
Ifølgje ei menneskerettsgruppe i Kviterussland har lærarar fått beskjed
om å samle inn ei viss mengd underskrifter kvar til støtte for Aleksandr
Lukasjenko, som stiller på nytt i presidentvalet 11. oktober.
TEKST Harald F. Wollebæk
I eit ope brev til utdanningsminister Mikhail Zjuravkov skriv leiaren for menneskerettsgruppa Vjasna («Vår»), Tatjana Revjaka, om ein lærar som vart
heimkalla frå ferie. Læraren fekk beskjed om å samle inn 200 underskrifter
til støtte for den sittande presidenten. Den same læraren skal ha vorte truga
med sparken ved forrige val i 2011 fordi ho nekta å underskrive ein valprotokoll som ho meiner hadde falske røystetal. I brevet vert det òg nemnd
ein annan lærar, Natalija Ilinitsj, som mista jobben fordi ho aktivt støtta ein
annan kandidat i 2011. «Ikkje tillat audmjuking av lærarane!» er oppfordringa
til ministeren. Brevet vert omtala av den kviterussiske nettavisa Nasja Niva.
Ifølgje reglane må kvar av kandidatane samle inn over 100.000 underskrifter til støtte for kandidaturet sitt for å kunne stille til val. Dei som samlar
inn underskriftene, vert registrerte som deltakarar i «initiativgruppa» til den
aktuelle kandidaten.
Ifølgje nettavisa er 83 prosent av deltakarane i initiativgruppa for Lukasjenko kvinner, noko som er identisk med andelen kvinner blant lærarane i
landet. «Dette er utenkelege tal», konkluderer avisa og viser til at nesten alle
dei andre kandidatene vert støtta av ei overvekt av menn.
og foreldre etter kl. 17, og ved en skole
i Essex hadde samtlige lærere tilgang
til alle undervisningsplaner, for å
unngå dobbeltarbeid og frigi lærernes
tid til det de brenner for.
Lederen i ATL, Mary Bousted,
avviser ministerens kritikk.
– Nicky Morgan kan benekte at vi
har en rekrutteringskrise i læreryrket
så lenge hun vil, men faktum er at
rektorer over hele landet ikke får tak
i lærere til kjernefagene. Klasser må
slås sammen, og lærere må undervise i fag de ikke har kompetanse til,
sier Bousted til The Telegraph.
HVORFOR ALFA TRAVEL?
-Dansk ekspert på studieturer og klasseturer til hele verden
-Vi tilbyr gruppereiser fra alle avgangssteder i Norge
-Lav pris og høy kvalitet - alltid gratis reisetilbud
-Stort utvalg av utflukter og faglige besøk
-Kontaktperson i Norge og 16 medarbeidere i Danmark
-Våre 30.000 årlige danske gjester kan ikke ta feil...!
Thomas Hørlyk
Kontakt én av våre erfarne medarbeidere for en uforpliktende
samtale om din neste studietur eller klassetur. Vi lager alltid et
skreddersydd reiseforslag basert på dine ønsker. Ring til oss på
+45 80 20 88 70.
Christian Skadkjær
Heine Pedersen
info@alfatravel.dk · alfatravel.dk · +45 8020 8870
19 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Min favorittlærer
Læreren som ga
barne-TV-mannen
trygghet
FOTO OLE KALAND / NRK
Eleven
Hvem
Håvard Paulsen (36)
Programleder i
barne-TV, utdannet
skuespiller.
Elev ved Gruben ungdomsskole i Mo i Rana
1992–1995.
Læreren
Hvem
Arne Kolåsæter (58)
Treårig lærerskoleutdanning i Nesna i
1985.
Lærer ved Gruben ungdomsskole i Mo i Rana
siden 1985, bortsett
fra to år ved Baasmo
ungdomsskole 1993–
1995. Har fagene
matematikk, samfunnsfag og kroppsøving.
20 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
De er skjønt enige om en ting, programlederen i
barne-TV og ungdomsskolelæreren: Trygghet er
nøkkelordet i møter med barn og ungdom.
TEKST Wenche Schjønberg | ws@utdanningsnytt.no
Vi kjenner Håvard Paulsen som en smilende
programleder som inviterer ungene inn i TV-ruta.
Men som ung gutt i Mo i Rana var Håvard absolutt
ikke trygg, men faktisk litt skremt, da han skulle
begynne på ungdomsskolen.
– Jeg hadde hørt flere historier om hva de største
på ungdomsskolen kunne finne på å gjøre med de
yngste. Jeg levde faktisk i litt frykt før jeg begynte
i 7. klasse, sier Håvard til Utdanning.
Men frykten forsvant ganske raskt i møtet med
klasseforstander Arne Kolåsæter.
– Jeg oppfattet ham som snill. En som ville oss
vel. Jeg kan huske at jeg allerede de første dagene
opplevde ham som en trygg klippe, og jeg fikk en
følelse av at dette ville gå bra. Det var noe med
måten han tok imot oss på. Han var ærlig, tok oss
på alvor og viste at han ville bli kjent med oss som
mennesker, sier programlederen:
Ganske raskt forsvant en del av frykten for alt
det skumle niendeklassingene kunne komme til å
gjøre med sjuendeklassingene. Etter hvert erfarte
også Håvard at historiene om villskapen var mest
rykter.
Ranværingen Arne Kolåsæter kan ikke huske
Håvard som spesielt utrygg.
– Nei, mer det motsatte. Håvard var en slik elev
som utmerket seg på mange måter, som var grei og
real mot alle, som jeg oppfattet at hadde en trygghet i seg selv, sier Arne.
– Trygge elever lærer best
Han er fortsatt lærer ved Gruben ungdomsskole i Mo i Rana, og han har fortsatt som
motto at det mellommenneskelige er vel så
viktig som det rent faglige.
– Det er jeg blitt mer og mer trygg på ettersom
årene har gått. Jeg er også blitt enda mer bevisst
på hvordan jeg er i klasserommet. Det viktigste
for meg er å hjelpe elevene til å føle seg trygge på
meg, seg selv og hverandre. Da er de også i stand
til å lære mer rent faglig, sier han.
– Du underviser blant annet i matematikk. Er ikke da
matematikkunnskapene det viktigste?
– Jeg er veldig engasjert når jeg lærer bort fag.
Og det er viktig å lære elevene det faglige. Men jeg
mener faktisk at det er enda viktigere å lære dem
hvordan de skal oppføre seg: At de møter opp i
tide, at de oppfører seg ordentlig mot hverandre.
Dette er viktige egenskaper å ha med seg videre
i livet. Så kommer det rent faglige oppå det, sier
Arne.
Han legger til at faglig kunnskap alltid kan
erverves, men at gode medmenneskelige
egenskaper bør læres tidlig.
«Det viktigste
for meg er å
hjelpe elevene
til å føle seg
trygge på meg,
seg selv og
hverandre»
Arne Kolåsæter
Håvard Paulsen fra den
gang han var ung elev – og
faktisk litt skremt de første dagene, på ungdomsskolen i Mo i Rana.
FOTO PRIVAT
Lærer Arne Kolåsæter
fra den gangen han
hadde Håvard som elev.
FOTO PRIVAT
Og lærer Arne
Kolåsæter slik han
ser ut nå.
FOTO PRIVAT
Også Håvard Paulsen er mer opptatt av det mellommenneskelige.
– Selvsagt er det viktig å lære seg fag, men jeg
har alltid fokusert mest på samspill. Derfor er jeg
ikke i tvil om at det er Arne som er min favorittlærer, sier programlederen.
Håvard husker at hos Arne var det åpen dør for
å ta opp vanskelige temaer.
– Takket være måten han var på, slappet vi av.
Han var oppriktig interessert i oss, ikke nedlatende, han var både en venn og en kaptein, men
aldri noen klovn som gjorde morsomme ting for
å bli likt, sier Håvard.
Vektlegger oppmuntring
Han husker Arne som en positiv kraft.
– Slik jeg husker det, var det et par av oss som
var litt tøffe i trynet, med tendenser til å gi litt
blaffen i skolen. Da ordnet Arne det slik at vi fikk
stifte et band, og at vi fikk holde på å øve i klasserommet. Slik var han, han oppmuntret i stedet
for å straffe, sier Håvard.
Lærer Arne husker ikke Håvard som skolelei,
men kjenner seg igjen i at han heller vil oppmuntre enn å skjenne og irettesette. Og han vil gjerne
være en venn, samtidig som han som lærer også
skal være en arbeidsleder.
– Men disse prinsippene er jeg ikke alene om
å ha. Det er mange gode lærere på Gruben ungdomsskole, sier Arne.
Læreren understreker også at han mener det er
viktig med humor i klasserommet, noe han har
sett Håvard ofte bruker i barne-TV.
– Men trodde du at Håvard ville ende opp på TV?
– Jeg er i hvert fall ikke forundret. Håvard har
mange ressurser og kunne blitt mye. Men når jeg
ser han på TV, så kjenner jeg igjen smilet og humøret fra den gang, sier han.
Selv understreker Håvard at det viktigste han
kan være på barne-TV, er å være en «trygg medseer» for ungene.
– Jeg har alltid sett alle filmer vi viser på forhånd. For meg er det viktig å snakke med ungene
om det vi skal se, så er det innholdet i det som
kommer etterpå som avgjør om jeg skal være litt
sånn passe sprø og gæren, eller rolig, sier han.
– Den ærligheten som jeg opplevde at Arne
hadde, har jeg tatt med meg i alt videre. Den nyter
jeg godt av som skuespiller og som programleder.
Seerne skal oppleve meg som sannferdig, sier
Håvard Paulsen.
21 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Historie
GLIMT
Her deler
vi med våre
lesere fotografiske
tilbakeblikk
fra skole og
barnehage.
Med svette hender og kribling i magen
I den opprinnelige bildeteksten til dette bildet fra 16. august 1965 står det at dette
er Fredrik til venstre og Gunnar til høyre, på vei til første skoledag ved Majorstua
skole i Oslo sammen med sine mødre. Merk mødrenes raffe frisyrer, guttenes
nyklipte sveiser, deres nye skoleransler, og ganske sikkert også svette små guttehender og følelsen av vilt flagrende sommerfugler i guttemagene ...
FOTO NTB SCANPIX
22 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Bli med på abonnementsordningen
Skolefrukt – alle grunnskoler i Norge
kan delta.
Frukt og grønt er sammen med melk og matpakke
viktig for å sikre energi gjennom en lang skoledag.
Sultne elever blir lett urolige og ukonsentrerte.
Frukt og grønt er viktig for deres helse på kort
og lang sikt. Skolefrukt er også et verktøy for å
oppfylle deler av myndighetenes anbefalinger for
mat og måltider i skolen.
Tidligere hadde skoler med ungdomstrinn en
statlig gratisordning som opphørte fra august
2014, og nå har disse skolene mulighet for å delta
i den statlig subsidierte skolefruktordningen.
EN SUBSIDIERT OG SUNN ORDNING
Foresatte betaler for abonnement og elevene får
utdelt Skolefrukt de dagene skolen har bestemt.
Alternativt kan kommuner/skoler kjøpe inn frukt
slik at det blir gratis for elevene. I begge tilfeller
blir pris kr. 3,- per frukt eller grønnsak inklusive
mva og frakt, og da har staten subsidiert hver
enhet med kroner 1,-.
får låne svalskap og fruktkasser gratis. Elever
kan dele ut frukten og grønnsakene til de som
abonnerer. Les om gode erfaringer på www.
skolefrukt.no.
FRUKTSTUND FOR ALLE?
Man kan for eksempel velge å ha en egen fruktstund
noen dager i uka. På den måten kan skolen tilpasse
budsjettet hvis det ikke er oppnåelig med gratis
frukt til elevene hver eneste skoledag. Skolen kan få
faktura basert på bestillinger og levert vare, og en
kan endre bestillingene i løpet av skolesemesteret.
SLIK BLIR DU MED PÅ SKOLEFRUKT
Send en e-post til support@skolefrukt.no
eller ring oss på telefon: 815 20 123
FORELDREBETALT OG ENKELT FOR SKOLENE
Det er lite arbeid for skolen. Skolen legger kun
inn litt informasjon i starten av hvert semester
(5 minutter) og de mottar automatisk genererte
lister over elever som blir påmeldt. Skolene
23 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Reportasje
Krigen i skolegå
Våpenhvilen i Øst-Ukraina brytes
hver dag, og de fleste elevene på
skole nummer 58 ved frontlinjen
har flyktet. Likevel holder lærerne
fortsatt åpent.
TEKST OG FOTO Per Christian Selmer-Anderssen
24 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Det er mandag 4. mai 2015, klokken er ni og
rektor Klavdija Vasiljevna Kharkovskaja har gitt
elevene beskjed om at skolen er stengt. Vi er i
den separatistkontrollerte millionbyen Donetsk,
der kampene mellom separatister og regjeringssoldater fortsatt pågår daglig ved flyplassen og
frontlinjene.
To dager tidligere ble skole nummer 58 truffet av
eksplosiver fra tungt artilleri. Vinduene ble knust.
Deler av taket ødelagt. Hjørnet av bygget er blitt til
en steinrøys.
Da trefningene begynte klokken 22.30 den lør-
dagen, gjemte innbyggerne her i Kyivskij Distrikt
seg i oppganger og toaletter. De presset seg inn i
hjørnene eller kastet seg ned på gulvet mens de
klamret seg til hverandre. Det gikk forholdsvis bra
denne gangen. Ingen sivile ble drept i angrepet.
Men inne i skolebygningen er det et inferno av
knust glass og skrot. Noen kvinnelige lærere går
rundt og rydder med feiekoster. Lokalet er fritt
for menn.
– Da jeg hørte at skolen var truffet, dro jeg dit
med en gang for å rydde opp i klasserommet mitt.
Foreldrene hjalp også til, så vi ble ferdige i løpet av
Tomt klasserom:
Dette klasserommet er
ikke reparert etter ett av
de fem bombeangrepene
dette skoleåret. Men
det er god plass i rommene som er igjen. Bare
ti prosent av skolens
opprinnelige elevmasse
går fortsatt på skole nummer 58.
Hviterussland
Russland
Polen
O Kyiv
Luhansk
O
Slovakia
Ungarn
Moldova
Donetsk
O
Romania
Da vi møter rektor Klavdija Kharkovskaja mandag morgen, dirrer hun i hele kroppen. De nysminkede leppene skjelver. Hun hever stemmen. Vifter
oss vekk.
– For femte gang rydder vi skolen for glasskår,
fordi disse ikke-menneskene på ukrainsk side
bomber oss. Ikke-mennesker, det er det de er!
Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig å forstå: Vi vil ikke være med i Europa! Vi vil ha vårt
eget land!
Hun ber oss om å forlate området. Det hjelper
ikke uansett hva vi skriver, sier hun. De blir bare
bombet, igjen og igjen.
Før krigen startet hadde skole nummer 58 hele
870 elever. Etter ett år med krig var det i april 200
elever igjen. De andre hadde flyktet.
Varemangel og kaos
ården
helgen. Vi er et godt kollegium her på skolen og
holder sammen, sier lærer Irina Ivanovna Skotar.
Skolen truffet for femte gang
Skolen har blitt truffet fem ganger dette skoleåret,
forteller rektor og lærerne. Hvem som står bak, er
ikke klart. Separatistene skylder på ukrainerne,
mens den ukrainske regjeringen mener det er
interne oppgjør. OSSE (Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa) etterforsket hendelsen lørdag 2. mai, men klarte ikke å konkludere
hvilken side trefningene kom fra.
Krigen i Øst-Ukraina har per 10. juli 2015 kostet
minst 6776 menneskeliv, ifølge FN. 68 av dem er
barn, rapporterer Verdens helseorganisasjon.
Men selv ett år etter at separatistene tok kontroll over deler av fylkene Donetsk og Luhansk, er
det uklart hvem som kjemper mot hvem. De russiske soldatene i Donetsk sier at de er «frivillige»
eller «leiesoldater». I begynnelsen besto opprørsstyrken av flere bataljoner med alt fra lokale gruvearbeidere til tsjetsjenere. Nå er de samlet i en
felles styrke, og flere av de lokale opprørslederne
er enten «forulykket» eller fengslet av sine egne.
For de sivile er ikke situasjonen mindre kaotisk.
De første månedene fikk ikke lærerne lønn i det
hele tatt. Deretter fikk de en slags «nødhjelp» fra
den nye separatistregjeringen. I mai kom en halv
lønn for januar. Ifølge lærerne på skole 58 ble den
første normale lønnen utbetalt i juni.
De som hadde lite å rutte med før, har enda
mindre nå. På supermarkedene tynnes det ut med
varer. Medisiner er enten rådyre eller umulig å få
tak i. Lærerne forteller at de ofte går på døren med
mat til vanskeligstilte elever.
Krigen har drevet 2,2 millioner ukrainere på
flukt. Men noen er også igjen her i nabolagene
ved fronten.
Foreldre vil ikke stenge skolen
Ny skoledag. Tirsdag 5. mai. Rektor Klavdija Kharkovskaja sitter alene på rektorkontoret og ser
Fakta om konflikten i Ukraina
ODen væpnede konflikten tok til i midten av april
2014, da prorussiske separatister gjorde opprør i
Donbass-området øst i landet.
ODa hadde Russland allerede i mars annektert
halvøya Krim.
OOver 6.100 mennesker er drept og rundt
1 million er drevet på flukt.
OI september inngikk partene – regjeringen i Kyiv
og de prorussiske separatistene i øst – en avtale
som skulle gjøre slutt på striden. Avtalen ble ikke
overholdt.
O12. februar ble partene enige om en ny våpenhvile. Avtalen inneholder også en fremdriftsplan
for varig fred i Donbass-området.
OVåpenhvilen trådte i kraft 15. februar.
OMyndighetene i Kyiv og opprørerne anklager
hverandre for brudd på våpenhvileavtalen.
Kilde: Ritzau, NTB
Kart: Wikimedia Commons
motløst ut i luften. Vinduene er dekket av plast.
Glasskårene er sopt opp. Leppene dirrer fortsatt.
– I dag møtte det opp 81 elever, sier hun.
– Jeg sendte dem hjem klokken 12, for det er
større fare for trefninger om ettermiddagen.
Rektoren forteller om faren sin, som døde i
Berlin under andre verdenskrig. Hun var så liten
da han dro til fronten at hun aldri rakk å bli kjent
med ham. Nå har krigen kommet tilbake, og aldri
i verden om hun forlater skolen. Den er blitt hennes fort.
Når vi forsøker å dreie samtalen inn på situasjonen til elevene, svarer hun unnvikende.
– Hvorfor har dere ikke stengt skolen?
– Vi har spurt foreldrene om de vil ha barna på
en annen skole, men det vil de ikke. Dette er deres
nærskole. Det er hit de vil sende barna sine, sier
rektor Kharkovskaja.
I bakgrunnen hører vi at rakettene kommer stadig nærmere. Rektors røde lepper slutter å dirre.
– Det er høylytt i dag, sier hun tørt og ser kort
mot det plastdekkede vinduet.
– Vi må komme oss vekk, sier jeg og regner med
at rektor vil følge med.
Men rektor Kharkovskaja blir sittende.
>
25 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Reportasje
Mens de venter på smellet: Det blir ikke et smell, men snarere en fiselyd, når barna slipper luften ut av ballongene. Skole nummer 58 er ikke stedet for å ta hull på ballonger akkurat nå.
Lærerne som ikke gir opp
Donetsk 10. juni 2015. Det har vært en turbulent
måned i Donetsk, med mange trefninger og flere
brudd på våpenhvilen enn tidligere. OSSE rapporterer om daglige trefninger i landsbyer på begge
sider av grensen.
Skole nummer 58 har imidlertid ikke blitt truffet siden sist. Rektorkontoret står tomt. Den 78 år
gamle rektoren er innlagt på sykehus med hjerteproblemer. Kollegaene tror ikke hun kommer
tilbake.
– Hun var så glad i skolen. Angrepene gikk hardt
inn på henne, sier inspektør Irina Ponomarenko og
går for å vanne rektors grønne planter.
Egentlig er det sommerferie, men lærerne ved
skole 58 er fortsatt på jobb.
– Elevene har så mange hull at vi fortsetter
undervisningen i ferieskolen, sier lærer Irina
Ivanovna Skotar.
Biologirommet ser så godt som nytt ut. Vinduene er teipet sammen. Plakaten med bilder av de
30 elevene i 7. klasse vitner om fredeligere tider.
Irina snakker om de flyktede elevene med ømhet.
Denne onsdagen er de bare åtte elever igjen.
– Om jeg er redd? Nei, overhodet ikke. President Porosjenko sa på TV at våre barn ville sitte i
kjelleren istedenfor å gå på skole. Jeg vil bevise at
26 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
dette ikke skjer, og at våre barn får en fullverdig
undervisning og gjør det bedre enn de ukrainske,
sier Irina Skotar.
Det er en kampvilje blant lærerne. En vilje som
veksler mellom det sinte og standhaftige, til det
såre og engstelige. Selv om det bare er 80 elever
igjen på skolen i disse junidagene, er lærerværelset
fullt bemannet. Bare to av de 40 ansatte har flyktet i løpet av krigen. Bare to av de 38 gjenværende
lærerne er menn.
Livredning i krigstid
– Selvfølgelig er vi redde. Mest av alt for at det
skal skje noe med barna, sier Svetlana Borisovna
Derabivja.
Hun er egentlig utdannet psykolog, men tok jobb
som sosiallærer på skole 58 da det ikke var psykologstillinger å få i nabolaget. Nå bruker Svetlana det
hun kan om krisepsykologi på de krigsrammede
elevene.
– Jeg har telefonen på hele tiden, og både foreldre, besteforeldre og barn kan ringe meg når som
helst. Når det bombes ved fronten, står ikke telefonen stille. Da må jeg berolige hele familier, sier
sosiallæreren.
Tredje time. De åtte elevene i klasse 7B kommer
løpende inn. Jentene sitter med mobiltelefonene.
Guttene fniser etter oppmerksomhet.
Svetlana har tilpasset skoledagen til krigen. I
dag skal de lære gjenopplivning. I morgen skal
hun holde en presentasjon om ammunisjon, slik
at barna ikke skal plukke opp eksplosiver fra bakken. Men først: Livredning.
Hun holder frem en lekehund.
– Skal vi prøve oss på denne? sier hun.
Klassen ler i takt med læreren. Hun roter frem
en liten dukke, tilsynelatende tilfeldig.
– Se her, den kan vi bruke. Dennis, kan ikke du
prøve? spør hun.
Sju elever kniser og tar frem mobilkameraene
sine for å forevige at Dennis kysser en baby.
– Nei, nei, ikke så hardt, sier Svetlana mens
Dennis legger hele sin tyngde på babyens bryst.
Guttungen prøver seg igjen. Klassekameratenes
latter går over til vag anerkjennelse.
– Se der, nå får vi alle håpe at Dennis er nær om
ulykken skulle skje, sier Svetlana muntert.
Klassen fniser – og løper ut til neste time. Når
siste elev er ute, samler Svetlana sammen papirene
med tunge bevegelser.
– De har blitt mer voksne av krigen. Tar vare
på hverandre og er mer interessert i å lære, sier
Svetlana.
I en krok har hun stablet et lager med
Bryter våpenhvilen
og skylder på
hverandre
Ukrainske myndigheter utelukker ikke at deres
styrker kan ha truffet skolen, men at det i så
fall var selvforsvar.
Skolegården: Noen få kilometer fra skole nummer 58 er det kamper. Likevel forsøker noen av foreldrene, lærerne og
elevene å fortsette undervisningen.
Holder fortet:
Biologilærer Irina
Ivanovna Skotar setter
sin ære i å gå på jobb,
selv om det bombes ved
fronten noen kilometer
unna skolen. Skolen der
hun jobber, har blitt truffet fem ganger i løpet av
skoleåret.
bamser, i tilfelle bombeangrep.
– Når vi samler dem i kjelleren, blir de minste
barna roligere av bamsene. Men det aller viktigste
er at vi voksne aldri blir redde. Det smitter over
på elevene.
Plutselig smeller det et sted der ute. Veggene
dundrer. Igjen. Og igjen.
Svetlana fortrekker ikke en mine. Så går døren
opp. Det er inspektøren Irina Ponomarenko.
– Hva er det dere gjør? Hører dere ikke at det
bombes? Det er farlig å være i fjerde etasje. Alle
elevene evakueres nå, roper hun.
Evakuering. Fem-seks elever, som ennå ikke
er hentet av foreldrene, sitter på rekke i gangen.
Leker med gule ballonger. Ser litt kjedsommelig ned i bakken. Barna er blitt vant til lydene fra
fronten.
Bekymrede bestemødre stormer inn i skolebygningen.
– Det er vanskelig å vite hvor det er tryggest,
men det er i hvert fall ikke ute. Jeg forsøker å
gå med mitt lille barnebarn nær husveggene og
komme oss så fort hjem som mulig, sier Viktoria
Filipovskaja.
Hun roper på sitt sju år gamle barnebarn, som
kaster sin gule ballong i luften, som om ingenting
hadde skjedd.
– Heldigvis sover hun fortsatt godt. Det er
nok fordi foreldrene alltid er nær, og at læreren
er så god til å forklare henne hva som skjer, sier
Filipovskaja.
Bestemoren slår ut med armene.
– Vi er ikke terrorister. Ingen separatister. Vi er
vanlige folk.
En liten jente med gul ballong og hvit bluse stormer ut døren.
Svetlana går inn på sitt kontor. Junilyset er dunkelt gjennom plastdekket. Hun åpner noen tykke
kladdebøker, noterer dagens fravær, roter i noen
stensiler, starter forberedelsene til neste dag.
– Skal du ikke evakuere? spør vi.
Hun trekker på skuldrene.
– Vi blir her til utdanningsdepartementet i Folkerepublikken Donetsk sier noe annet.
Rådgiver for Ukrainas forsvarsminister, Aleksej Makukhin, skriver til Utdanning at de følger
fredsavtalen slik den ble undertegnet i Minsk i
februar, og at de bare skyter tilbake hvis det er
fare for deres eget personells liv.
- Når Ukrainas styrker forsvarer seg, bruker vi
100 mm kaliber, og skyter bare mot militære posisjoner. Når det gjelder skole nummer 58 i Donetsk,
så har de russisk-støttede styrkene plassert en
rekke tunge våpen i skogen Putilovskij, som er
mindre enn én kilometer fra skolen. Det blir skutt
fra denne skogen mot ukrainske styrker. Hvis vi
gjengjelder disse angrepene, kan prosjektiler fra
82 mm bombekastere, granatkastere og mindre
våpen havne i nærheten av skolen. Disse våpnene
er tillat i henhold til Minsk-avtalen, skriver han.
Daglig rapporterer OSSE om trefninger mellom
regjeringssoldatene og separatistene i Donetsk. I
starten av juni var kampene mellom partene spesielt intense, mens i midten av juli ble sentrum av
Donetsk truffet for første gang på mange måneder.
Forsvarstalsmann for den selverklærte folkerepublikken Donetsk, Eduard Basurin, har sagt på
en rekke pressekonferanser at det er Ukraina som
bryter våpenhvilen.
– Så langt i juli har Ukraina brutt våpenhvilen
740 ganger. Fem sivile er blitt drept og 12 er skadet
denne måneden, sa han i pressekonferansen etter
trefningene i sentrum 18. juli.
Han understreket at Donetsk likevel trekker
tilbake tunge stridskjøretøy fra frontlinjen, i tråd
med fredsavtalen.
OSSE konkluderte med at prosjektilene som
traff et sykehus og et nabolag 18. juli, kom fra
ukrainsk side.
27 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Aktuelt
Tredelt
«Munch i
barnehagen»
• Fortellingen «Jakten på
Edvard Munch» av Anne
Elvedal, hvor vi møter to
barnehagebarn som besøker Munch-museet og legger ut på et eventyr for å
finne ut mer om maleren.
• Veileder om hvordan
snakke med barn om ulike
følelser, av den svenske
forfatteren og foredragsholderen Maria-Pia
Gottberg.
• Fem videofilmer fra
maleatelieret, der kunstpedagog Camilla Grieg
jobber sammen med
barnehagebarn og presenterer ulike teknikker
og ideer.
• Alt materialet ligger
åpent for alle på
barnehageforum.no/
munchibarnehagen.aspx
Hva ville Edvard Munch fortelle med dette bildet? Og hvorfor kalte han det «Forskerne»? Det har barna fra Lille Ekeberg barnehage mange tanker om.
T.v. museumslektor og formidler Julie Knoff Smith ved Munch-museet.
Munch for barnehagene
Edvard Munchs kunst skal inspirere norske barnehagebarn. Det
sørger Munch-museet og Barnehageforum for med et nettbasert
opplegg.
TEKST OG FOTO John Roald Pettersen
– Hva ser vi her? spør formidler ved Munchmuseet, Julie Knoff Smith.
De fem femåringene Anna, Eskil, Louise, Lucas
og Maxmillian fra Lille Ekeberg barnehage i Oslo
betrakter de store maleriene i Munch-museets
festsal.
– Noen barn er på stranda. De leker.
– Noen bader.
– Edvard Munch kalte dette bildet «Forskerne».
Hvorfor gjorde han det? Hva er en forsker? spør
Julie.
28 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
– Det er en som ser rundt seg. En som finner
ut ting.
– Det gjør vi også, i barnehagen!
Barna fra Lille Ekeberg barnehage deltok under
lanseringen av prosjektet «Munch i barnehagen»,
som Munch-museet, Barnehageforum og støttespiller Sparebankstiftelsen presenterte 12. juni.
– Munchs bilder er åpne og inviterer barn inn.
Barn er også åpne, det ser vi under omvisninger.
De ser andre og nye ting i bildene, sa fungerende
leder ved Munch-museets formidlingsseksjon,
Hilde Ødegaard, under lanseringen.
Initiativtaker Trond Kristoffersen i Barnehageforum la vekt på at Munchs bilder inviterer til frie
assosiasjoner og til samtaler om store, og noen
ganger vanskelige, følelser. Munchs liv var også
fylt av spennende og engasjerende opplevelser.
– Derfor synes vi at alle barn, også de som ikke
bor så nær museet, skal få møte Munch i aktiviteter,
fortellinger og refleksjoner, sa Kristoffersen.
Lille Ekeberg-barna er kommet til Munchs bilde
«Rød villvin».
– Hva er det vi ser her?
– Et hus som brenner?
– Nei, det ser ut som et hus som blør!
Formidler Julie forteller hva bildet heter, og forklarer hva en villvin er. Hun henleder oppmerksomheten mot mannen i forgrunnen. Hvordan ser
han ut?
– Som han er redd ...
– Nei, som han er lei seg. Hvorfor er han lei seg?
– For at han ikke kommer seg inn i huset. Villvinen har stengt for døra. Det er derfor han er lei seg!
Egne bilder
Etter omvisningen er Camilla Grieg klar med
blanke ark og maling-flasker i museets verksted.
Maling man kan trylle med. Hun klatter primærfarger på en glassplate, legger et ark over, presser
ned, og vips: Et bilde, med helt nye farger!
– Noen som vil prøve?
– Jaaa!
Så er de i gang. Engasjert og inspirert av Edvard
Munch.
Musikk i skolen
Kunst i Skolen
HVERT ÅR SER
40 000 BARN
KUNST I SKOLENS
VANDREUTSTILLINGER
Kunst og design i skolen
Kunst og design i skolen
er en medlemsorganisasjon som
arbeider for å styrke
formgiving, kunst og
håndverk i hele
opplæringen.
kunstogdesign.no
Organisasjonen gir ut
FORM, Norges eneste
fagdidakƟske ƟdsskriŌ
for formgiving, kunst og
håndverk.
MUSIKKLÆRERNES DAG
4. september i Oslo
34 SYNGENDE SKOLER
La barn finne stemmen sin!
Vi tilbyr
VANDREUTSTILLINGER
og digitale
BILDEPRESENTASJONER
med relevans til
læreplanen
Bli medlem og få
en valgfri
digital bildepresentasjon
gratis!
Bli medlem og få
Ɵlsendt fem nummer av
FORM i året.
7,5 MILLIONER
til barn og unges
musikkaktiviteter
VESLEFRIKK
Komposisjonskonkurranse
for barn
STUDIETUR KULTURSKOLE
OG GRUNNSKOLE
8 - 9. september
SCENEKORT
Bli medlem og få flere gode
medlemsfordeler!
form
fagdidaktisk tidsskrift for kunst og design
5 / 2014 | 48. årgang
Visuell kommunikasjon
form 5 / 2014 1
www.kunstiskolen.no
facebook.com/kunstiskolen
www.musikkiskolen.no
facebook.com/musikkiskolen
Samarbeidsforum for estetiske fag består av de Kunst i Skolen, Kunst og design i skolen og Musikk i Skolen.
SEF har som mål å styrke de praktisk estetiske fagene og øke oppmerksomheten om fagenes betydning og
situasjon i grunnopplæring og lærerutdanning. Les mer på sef.no.
29 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Fotoreportasjen
Holdt pusten
Elev Patrick Eriksen på
10. trinn klarte å holde
pusten lenge nok til å
komme seg ned på tre
meters dyp. For å få
fridykkersertifikat har
han i tillegg hatt 12
timer teori. Øvelsene
skjer rolig, så ingen
stiger for fort opp eller
hyperventilerer. For
å kunne tilby gratis
utlån av utstyr har
skolen fått hjelp av Bø
Dykkerklubb og lokale
krefter.
Vått og kaldt
og dykking
over alt
Bø ungdomsskole i Vesterålen er kanskje første skole i landet
som tilbyr fridykkerkurs som valgfag. Ildsjel og lærer Morten
Rønningen (41) har i alle fall ikke hørt om flere.
TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no
FOTO Øystein Lunde Ingvaldsen
Strammer maska
Til sammen 22 elever fra valgfaget «Friluftsliv» og
ni elever fra valgfaget «Fysisk aktivitet og helse»
var på tur til Åsandsanden i Bø, et paradis for
fridykking. Friluftsgruppa overnattet. Her hjelper
lærer Morten Rønningen en av elevene sine med å
få maska på plass under kanten på drakta. Han er
opprinnelig fra Sør-Trøndelag. Men da han og samboeren som nyutdannede lærere fikk hvert sitt
årsvikariat i Bø, pakket de sekken og dro. – Nå har
vi vært her i 13 år, har fått tre unger og stortrives.
30 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Fra teori til praksis
Vakre strender
Elev Emilie Berg har fått på seg våtdrakt og
hansker. Hun lærer å ligge i overflata, puste
gjennom snorkelen, se klart gjennom dykkermaska
og bevege seg ved hjelp av svømmeføttene.
Her sjekker hun om det er noe liv i sanda. Elever
fra alle tre trinnene i ungdomsskolen er med.
Emilie går på 9. trinn. Hun har tatt teorien til
fridykkerkurset og deltatt på bassengøvelsene
og er i gang med praksisdelen i havet.
Når sommersola sniker
seg inn over de vakre
kritthvite strendene i
Bø i Vesterålen, virker
et bad i det blåturkise
havet forlokkende.
Men stikker man tærne
i vannet, finner man
fort ut at Middelhavet
er milevis unna. – Det
var vel rundt 10 grader
den maidagen, forteller
Rønningen.
31 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Fotoreportasjen
Redningsøvelse
På fridykkerkurset lærer elevene om bruk av utstyret, om pusteteknikk og om sikkerhet.
Et fridykkerkurs har tre trinn, forklarer Rønningen, som er godkjent instruktør. Her er det
redningsøvelse. Robin Johnsen redder medelev Aron Fredriksen ved å slepe ham rolig inn til land.
Lærer Mats Hulthin, med fagutdanning i friluftsliv, passer på i gummibåten på land.
Aldersgrensen for å begynne med fridykking er sju år.
Kald opplevelse
Brrr … iskaldt. Men det var verdt det. Slik oppsummerte elev Alex Rasamohan øvelsene i vann.
Draktene, som også kan brukes til apparatdykking, var for store for noen. Da blir det ekstra kaldt.
– Det finnes spesialdrakter for fridykking som er lettere og som sitter som pølseskinn. De kan
man putte i sekken og ta med over alt, for eksempel på kanotur eller fjelltur,
sier Rønningen.
32 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Flytende
oppsummering
Elev Ingeborg Vik
Tobiassen og medelevene tar en oppsummering av øvelsene på
dypt vann. Fridykkingen
har gitt mersmak.
– Vi burde hatt flere slike
valgfag, som jegerprøve
og båtførerprøve,
foreslår lærer Hulthin.
Men karakterer i valgfag
vil Rønningen ikke ha.
Elevene skal ikke bare
holde pusten. I valgfagene skal de også få
mulighet til å puste ut,
mener Rønningen.
33 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Friminutt
Petit
Tilbakeblikk
Den sminkede sannhet
For 50 år siden
Karakteroppdragelsen
viktigste oppgave for
skolen
I sitt foredrag «Vi og
framtidens skole»
under den pedagogiske
treningskonferansen
på Tranberg i begynnelsen av august, holdt
lektor ved Folkskoleseminariet i Stockholm, Karin Moberger,
et oppgjør med den
skolefilosofiske retning som hevder at
målet for oppdragelsen er å skape kritisk
tenkende mennesker
som anser de moralske
normer for relative og
foranderlige fra «tid til
tid» og «sted til sted».
Ole Foss
skribent og lærer
ARKIVFOTO: PRIVAT
Vi følger med i tiden. Ingen må følge så med i
tiden som oss lærere, for vi bør jo i alt og ett holde
oss minst ett hestehode foran dem vi skal undervise. Ordet «forbilde» ligger nært her, men jeg skal
vente litt med det. Og blås i matematikk, engelsk
og IKT, for det handler om viktigere ting enn som
så.
«Hestehode» gir en umiddelbar assosiasjon, for i
dag framstår vi litt eldre av arten som strihårete,
salryggede gamper og gampinner for våre ungføll
av noen elever. Merk at jeg sa gampinner, ikke
«hopper», for jeg prøvde meg på uttrykket en
gang og fikk meg nesten et spark. Ikke noe tilfeldig der i hestegår’n!
Ikke noe tilfeldig i 1. klasse heller. Ikke ei jente
ankommer uten neglelakk, sminke og et lite lass
med smykker i 2015. Og ting sitter enten fast i
ørene eller henger så løst her eller der i uteleken
at de forårsaker store leteaksjoner. Vi burde hatt
egen skolefastlege som sørget for at tilbehøret satt
på barna.
Hårfarge var før forbeholdt de mest selvbevisste
«lærerindene» da de nådde midtskills år og alder.
I dag farger selv 1.-klassingene håret, og særlig
gutta som ber til Liverpool, Manchester United og
Barcelona. Som fedre, så sønner.
Neglelakken på de førsteklasses jentene som skal
lære riktig blyantgrep, er utrolig variert. Ikke bare
fra jente til jente, men fra finger til finger. Manikyren vil gi god score på PISA-undersøkelser når
den tid kommer.
«Med smerte skal
kunnskap fødes.»
34 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Norsk Skoleblad
nr. 34/1965
Dette må snus til noe kreativt og nyttig. Hva med
å lakkere tall og bokstaver i stedet for blank lakk
eller glitter? Og påby neglelakk? Påbud virker
mye sterkere enn forbud, det vet alle innflyttere
fra skoleuniformerte land som filosoferer over
hvor lite strenge vi er her, eventuelt over hvor mye
bedre det var der de måtte komme fra: hårmoter
og kjønnssignifikante vaner spesielt.
Det at «alle skal» noe, begynner i det små, og med
kroppen som levende tavle, mer mobil og stillegående enn noe nettbrett, har vi et potensial få vet
omfanget av: Tatoverte ligninger og lignelser fra
matematikk og KRLE, pedagogiske huskeregler
som nagler byene langs sørlandskysten til hukommelsen … eller underarmen, Finnmarks-elvene
eller tyske preposisjoner ...
Kroppen bare skriker etter å bli tatt i bruk. Litt
skrik og smerte må tåles. For i nyttetatoveringer
og -piercinger har vi mye å lære av aboriginene
og andre frigjorte urinnvånere. Med smerte skal
kunnskap fødes.
Pryd og fryd, hand i hand, skoleåret er i gang!
Manikyren vil gi god score
på PISA-undersøkelser når
den tid kommer.
ILL.FOTO INGER STENVOLL
For 25 år siden
Ny debatt om antall
elever i klassen
Flere elever i klassene.
Mer fleksible krav til
lærerutdanningen.
Sanering av det sentralgitte regelverk.
Mer makt til fylkeskommunene. Mindre
innflytelse for lærerorganisasjonene. Dette
er noen av forslagene
fra et utvalg nedsatt
av Kommunenes
Sentralforbund.
Skoleforum
nr. 14/1990
Frisonen
I denne spalten forteller
våre lesere om hva de trives
med å gjøre i fritiden.
Tar en omvei til jobb
Even Nedberg og kona
Yvonne Olstad underveis
i løpet Romeriksåsen på
langs 28. juni i år
FOTO PRIVAT
Even Nedberg driver med ultraløp, og
da kan skoleveien bli litt kort.
TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no
– Ultraløp er en betegnelse på alle løp som
er lengre enn maraton, sier rektor ved
Belset ungdomsskole, Even Nedberg.
Maraton, 42.195 meter, er altså ikke
nok. Ultraløpene er fra fem mil og oppover. I november i fjor deltok Even i norgesmesterskapet i 24-timers innendørs
på Bislett stadion i Oslo.
– Da løper vi rundt og rundt under tribunen på en bane som er 546 meter, det
blir mange runder i løpet av 24 timer, sier
rektoren.
– Kan det være sunt?
– Sunnere enn å ligge på sofaen i 24
timer, sier Even og ler.
Rektoren startet med ultraløp fordi han
liker å løpe langt. Konkurransebiten er ikke
så viktig, og Even gikk rett på den lengste
løpeformen.
– Jeg hadde ikke løpt maraton engang
da jeg begynte med det. Jeg liker roen man
har i et ultraløp. Man klarer jo ikke løpe i
ett i et helt døgn, så man må gå litt og har
ikke det samme stresset som i maraton,
sier Even.
Even har tilbakelagt mange kilometer
med joggeskoene på det siste året.
Even klarer å kombinere den tidkrevende sporten med jobben som rektor ved
blant annet å løpe til jobb. Men han bor litt
for nær skolen.
– Jeg kan jo løpe til og fra jobb, og da kan
jeg velge om jeg tar den korteste veien på
tre kilometer eller en omvei på femten. I
helgene er det jo muligheter for å ta seg en
langtur, sier Even.
Opp og ned i 12 timer
Even Nedberg har hatt mange minneverdige løp. Skuggenatten 12-timars i Nissedal i Telemark er ett av dem.
– Vi sprang opp og ned fjellet Skug-
genatten så mange ganger som mulig,
totalt 2500 høydemeter, sier han.
Ultraløp er en liten idrett i Norge, men
det arrangeres NM, EM og VM. Det er
distansen som er viktig, og konkurransene
legges opp på ulike måter.
– Det kan være rundløyper på fem eller
ti kilometer, terrengløp ute eller konkurransen kan gå ut på hvor langt man kommer på en fastsatt tid, sier Even.
Men tider og rangeringer er ikke viktige
for Even.
– Plasseringer er jeg i grunnen ikke så
opptatt av, jeg gjør dette for moro, sier
han.
Likevel går han med på å fortelle oss at
den beste plasseringen hans kom etter en
het opplevelse.
– Jeg kom på 3. plass på Romerike sekstimers i 2014. Da løp jeg 63.110 meter
på seks timer i 34 varmegrader på en friidrettsbane, sier han.
Trim for eldre
Ultraløpene tar tid, men treningen er mindre tidkrevende.
– Det krever ikke en ekstrem treningsmengde. Før en konkurranse kan man ikke
legge ut på et ultraløp. Det som er viktig er
at man holder seg i god løpeform, sier han.
Selv mener han at han ikke trener så
veldig mye, bare fem ganger i uka.
– Den psykiske barrieren er like viktig
som formen. Det å holde ut og ikke gi opp,
sier han.
Det gjør ultraløping til en idrett man kan
drive med til man blir gammel.
– Man blir ikke nødvendigvis dårligere
når man blir eldre. En dame på 70 år deltok
i et løp jeg var med i. Hun løp åtte mil, sier
han.
– Hvis noen nå drister seg til å starte
med ultraløp, er det fare for at de
avhengige?
– Ja, jeg tror nok man blir avhengig av
det. Det er såpass mye glede i det.
– Jeg liker roen man har
i et ultraløp, sier Even
Nedberg, til daglig rektor
ved Belset ungdomsskole
i Bærum i Akershus. Her
er han på treningstur i
Oberstdorf i Tyskland.
FOTO PRIVAT
Even Nedberg
(38)
Hvem
Rektor ved Belset
ungdomsskole i Bærum
Hva
Ultraløp
Dette trenger du:
Sko og viljestyrke.
35 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
På tavla
Bøker
Aktuell bok ANMELDT AV Ole Kallelid
Livsløpet til Russlands siste tsar
Det har inntil ganske nylig ikke foreligget noen
norskspråklig biografi over Russlands siste tsar,
Nikolaj II. Dette har den pensjonerte læreren
Torbjørn Hovde gjort noe med. Han står bak en ny
og detaljert skildring av livsløpet til den 18.
og siste tsaren av Romanov-slekten.
Nikolaj følges fra 1881,
da han var 13 år. Dette
året ble han ny russisk
tronarving, og da faren
hans døde i 1894, overtok
den 26 år gamle Nikolaj tronen. Han styrte
det enorme riket fram
til han et par tiår senere
ble tvunget til å abdisere.
Året etter revolusjonen i
Russland, i 1918, ble hele
tsarfamilien henrettet, som de fleste lesere nok vil
huske fra historietimene på skolen.
Gud bevare Russland!
Nikolaj II – Russlands
siste tsar – hans liv og
død
Av Torbjørn Hovde
Hovde forlag 2014
396 sider
beskyttede og isolerte miljø ha avtegnet seg enda
tydeligere for leseren.
Tsar Nikolaj II som toåring, på fanget til moren Marija
Feodorovna (prinsesse Dagmar av Danmark).
FOTO SERGEJ LEVITSKIJ
Hovde forteller med innlevelse og detaljkunnskap
om Nikolaj og den øvrige tsarfamilien. Leseren blir
tatt med inn i de innerste sirkler ved hoffet og følger tsarparet gjennom kroning, dagligliv og stadige
familieforøkelser. Tsarinaen fødte i tiden omkring
århundreskiftet fire døtre, før en sønn endelig kom
til verden, men den lille tronarvingen var født
med hemofili, en arvelig og livslang blødersykdom. Forfatteren får fint fram hvordan foreldrene
bekymret seg for lille Aleksej, og hvordan morens
dype religiøsitet ga mystikeren Rasputin, som
skulle ha helbredende evner, innpass i palasset.
Hovde gir i det hele tatt et godt bilde av den rike
russiske overklassen, som tsaren var en naturlig
del av. Det er imidlertid et savn i boka at livsbetingelsene for det brede laget av folket ikke blir
omtalt eller skildret, for tsarfamiliens rikdom og
overflod sto i grell kontrast til fattigdommen og
nøden som preget befolkningen for øvrig. Med
en beskrivelse av dette tilbakeliggende og reaksjonære russiske agrarsamfunnet, ville tsarens
36 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Et annet savn ved Hovdes framstilling er et sideblikk til de politiske grupperinger som ble sentrale i samfunnsomveltningene i Russland. Dette
ville ha vist at tsarstyret var under kraftig press
fra mange hold lenge før revolusjonen i 1917. Disse
gruppene, og da i første rekke bolsjevikene, fikk
direkte konsekvenser for styret til tsar Nikolaj,
også utover Lenins tilbakekomst fra utlandet i
1907, som forfatteren fint fletter inn i beretningen. Det kunne ha vært interessant å lese Hovdes
refleksjoner omkring den politiske motstanden
mot tsaren. Levde eksempelvis Nikolaj så fjernt
fra folket han var satt til å lede at revolusjonen i
1917 kom overraskende på ham, slik det tidligere
er blitt påpekt av flere historikere?
Med den inngående kjennskapen til tsarstyret
som Torbjørn Hovde viser i boka, ville han ha
vært kvalifisert til å mene noe om den politiske
utviklingen i Russland i tiden mellom Krimkrigen og 1. verdenskrig. Mens Vest-Europa utover
på 1800-tallet gradvis ble mer liberalt og demo-
kratisk, ser det ut til at tiden i Russland nærmest
sto stille. Dersom forfatteren i større grad hadde
løftet blikket ut over godset til tsarfamilien, kunne
historien om den siste tsaren ha gitt leseren økt
forståelse for den særegne politiske utviklingen
i Russland.
Leseren blir med Torbjørn Hovdes bok servert
en klar kronologisk gjennomgang av livet til tsar
Nikolaj II. Biografien er velskrevet, men manuset
kunne med fordel ha fått en ekstra korrekturrunde
for å luke bort mange forstyrrende orddelingsfeil.
Forfatterens tilgang til og bruk av kilder er dessuten uklar. Det går ikke fram av boka om Hovde
har benyttet primærkilder, for den er ikke utstyrt
med fotnoter eller andre former for referanseapparat. Dette gjør det vanskelig å bedømme eller
vurdere teksten, som isolert sett gir et interessant
innblikk i livet bak veggene i palasset til den siste
tsaren.
Aktuell bok OMTALT AV Ståle Johnsen
Språkleg inspirasjon for norsklærarstudentar
Den nyutkomne læreboka «Språk i skolen» gir
ei innføring i språklege emne for grunnskulelærarstudentar, og ho skulle vere like høveleg
for både meir og mindre erfarne norsklærarar.
Ifylgje forordet har dei fire forfattarane til saman
nesten hundre års erfaring med språkundervisning: Ingvil Brügger Budal, som er redaktør for
verket, har skrive kapitla om morfologi og om
tekststruktur og -samanheng. Rolf Theil skriv om
fonetikk, fonologi og semantikk, Bernt Ø. Thorvaldsen tek for seg syntaks og semantikk, mens
Ingebjørg Tonne blant anna skriv om didaktiske
grep læraren kan ta i grammatikkundervisninga.
Språk i skolen –
grammatikk, retorikk,
didaktikk
Budal og Theil skriv nynorsk, mens Thorvaldsen og
Tonne held seg til bokmål.
Forfattarane veit mykje og skriv godt, og i tillegg legg dei for dagen ein entusiasme som vonleg
smittar over på studentar, lærarar og andre lesarar. Smilet er aldri langt vekke. Eit lite døme: Rolf
Theil tek for seg skilnadar mellom tonema i norsk,
og illustrerer det med ei bokmålssetning: «Jan
kjenner sulten gnager i magen.» Alt etter korleis
ein legg trykket, kan «sulten gnager» tyda anten
«at svolten gneg» eller «ein svolten gnagar».
Alle kapitla har fleire tilvisingar til relevante delar av rammeplanane (NR1-7 og NR510), og som støtte til boka finst nettstaden
www.gluspråk.no, som inneheld oppgåver og
løysingsforslag.
Av Ingvil Brügger Budal
(red.), Rolf Theil, Bernt
Ø. Thorvaldsen og
Ingebjørg Tonne
Fagbokforlaget 2015
320 sider
Bestill undervisningsmateriell helt GRATIS!
ELEVOPPGAVER / MILJØ OG KLIMA / SPILL / SEKSUALUNDERVISNING / BARNS RETTIGHETER / KNYTTET TIL KOMPETANSEMÅL
VE
NÅ O
R
80
MAT
ERIE
LL
SUFT
15
FRIL
R 20
Å
S
T
LET
LIVE
RIEL
ATE
ILL M TAID.NO
BEST
C
UBJE
PÅ S
4 Ulike kilder – alt på et sted!
4 Oppdatert og aktuelt materiell!
4 Stort utvalg i forskjellige fag!
kostnadsfrie undervisningsmateriell
37 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Innspill
Om lærerstandardene ved Haugerud skole
Hva er yrkesetikk?
Ole Andreas Kvamme
universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning
og skoleforskning Universitetet i Oslo
FOTO PRIVAT
Ved inngangen til et nytt skoleår fortjener den
yrkesetiske dimensjonen i lærerstandardene ved
Haugerud skole oppmerksomhet.
I mai omtalte Dagbladet en rekke
standarder for den profesjonelle
lærer utarbeidet ved Haugerud
skole i Oslo. Standardene ble møtt
med kritikk, ikke minst på grunn
av formuleringer som tydet på at de
ansatte ved Haugerud ikke hadde
ytringsfrihet. «Du forstår at vi jobber
i et politisk system hvor vi har som
oppgave å gjennomføre samfunnets
bestilling. Vil du påvirke, gjør du det
gjennom stemmeseddelen», lød den
klare meldingen under delområdet
lojalitet.
Nåværende rektor Terje Eide og
tidligere rektor Trond Nilsen avviste
11. mai i Aftenposten at lærerne ved
Haugerud skole hadde fått munnkurv. Samtidig knyttet de dokumentet til yrkesetiske drøftinger
ved skolen, noe lærer Ida Hauknes
ved skolen også gir uttrykk for i et
innlegg i Dagsavisen 7. mai. Bernt
Andreas Hennum, Mari Pettersvold og Solveig Østrem har skrevet
godt om hvordan denne saken er
et eksempel på at kritisk tenkning
utfordres i dagens yrkesliv i Klassekampen, 26. mai. Ved inngangen til
et nytt skoleår kan den yrkesetiske
dimensjonen i saken fortjene oppmerksomhet, og det er dette jeg vil
se nærmere på her. Selv underviste
jeg våren 2015 en gruppe lektorstudenter i yrkesetikk, men den yrkesetikken studentene møter i studiet,
er en annen enn den yrkesetiske
samtalen standardene på Haugerud
ser ut til å reflektere. Saken berører
også klubbenes behov for yrkesetisk
bevisstgjøring, jf. Utdanningsforbundets utforming av Lærerprofesjonens
etiske plattform. Først litt om sjangeren som standardene er skrevet
38 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
innenfor og om Haugerud skoles
spesielle posisjon i Oslo-skolen.
Sjangeren
Hva slags dokument er «Standarder for den profesjonelle lærer på
Haugerud skole»? Dette er i seg selv
høyst uklart. Ledelsen kaller det «et
arbeidsdokument som har endret seg
i takt med behovene». Ida Hauknes
slår fast at det er «ført i pennen av
ledelsen, men tankene og formuleringene er hentet fra mange ulike
samtaler og møter, der både lærere
og ledelse har bidratt med innspill».
Vikarlærer Jørn Damslora konstaterer
at både ansatte og ledelse er enige om
at dokumentet er «håplaust formulert» (Aftenposten 19. mai), men han
stiller seg fullt og helt bak det han
mener er ledelsens gode intensjon.
Selve teksten er en Powerpointpresentasjon som består av sju
hovedområder og 41 delområder
med underpunkter, stort sett formulert som beskrivelser, normer
eller krav. Teksten veksler mellom å
framstå som en henvendt stillingsutlysning – «Du ser på problemer som
morsomme utfordringer», en detaljert stillingsinstruks – «Du tar ansvar
for at alle rom du bruker er ryddet»
og en nokså ustrukturert samling
beskrivelser av lærerens holdninger
og prioriteringer i og utenfor skolen.
Samlet sett er standardene en samling momenter som spriker i ulike
retninger. I likhet med de fleste har
jeg ikke kjennskap til Haugerud skole
utover omtalen i media. Både ledelse
og kollegium opplever et ubehag ved
at standardene ufrivillig har blitt til en
offentlig sak. Er ikke det en grunn til
å la dette ligge? På den andre siden,
i lys av Haugerud skoles posisjon er
det forståelig at saken vekker oppsikt.
Haugerud skole som
forbilde
Samtlige som uttrykker støtte til skolen i denne saken, fra lærere og medlemmer av driftsstyret til skolebyråd
Anniken Hauglie, framhever at en
negativ utvikling ved Haugerud skole
i løpet av få år er snudd til beste for
elever, foreldre, nærmiljø og ansatte.
Uttalt eller underforstått blir snuoperasjonen et argument for standardenes eksistensberettigelse. Ingen har
uttrykt dette tydeligere enn leder for
Skolelederforbundet i Oslo, AnneKarin Bjerkebro, som også er rektor
ved Brannfjell skole. I Aftenposten
23. mai framhever hun betydningen
av et profesjonelt fellesskap som
samarbeider rundt oppgaver som
skal løses og slår fast: «Haugerud
skoles interne policydokument er et
eksempel på slikt arbeid i praksis og
ikke et brudd på ytringsfriheten, som
noen synes å mene.» Bjerkebro forteller også at Haugerud skole under
skoleutviklingskonferanser
har
«vist frem sine interne arbeidsdokumenter som konkrete eksempler
på de tiltakene som ligger til grunn
for suksessen.» At Haugerud-standardene løftes fram som eksempler
på god praksis, gir grunn til å ta dem
alvorlig.
Hva er yrkesetikk?
Ledelsen ved Haugerud skole forankrer som nevnt standardene de har
utarbeidet i «de yrkesetiske drøftingene som de ansatte og ledelsen i
fellesskap har hatt». Hauknes kaller
dem «et referat av mange ulike diskusjoner om yrkesetikk». Spørsmålet
er imidlertid hva som her menes med
yrkesetikk. Slik dokumentet er utformet, ser målet med de yrkesetiske
drøftingene ut til å ha vært å utforme
klare standarder alle er enige om og
stiller seg bak. I delområdet lojalitet
slås det da også uttrykkelig fast: «Du
følger Haugeruds standard for «Den
profesjonelle lærer.»
Men en slik forståelse av yrkesetikk kommer til kort overfor viktige
krav læreryrket setter. Arne Johan
Vetlesen og Jan-Olav Henriksen skri-
ver for eksempel at de «ikke regner
det som god yrkesetikk dersom man
er lojal overfor kolleger og gjeldende
regler uansett hva som skjer». De
peker på «nødvendigheten av å utvikle et eget moralsk skjønn, det vil si
ansvarlige holdninger til sin egen
yrkespraksis». Det de her viser til, er
«at en er i stand til å stå for, begrunne
og ta ansvar for det en gjør». («Nærhet og distanse», 2006, s. 38).
Mange av standardene ved Haugerud kan forstås som viktige påminnelser om hva som kjennetegner en
god yrkesutøvelse. Men ingenting i
dokumentet tyder på at de yrkesetiske diskusjonene ved skolen har
dreid seg om å utvikle et moralsk
skjønn, det vil si å opptre klokt i
situasjoner der handlingsvalget ikke
uten videre er gitt. Slike dilemmaer
kjennetegner alle yrker med ansvar
for mennesker.
Standardene ved Haugerud gir
eksempler på en ganske sterk styring
av undervisningen i klasserommet.
Slik går de inn i en debatt som har
pågått lenge og som helt klart har
yrkesetiske dimensjoner. Det dreier
seg ikke minst om hvilket rom
arbeidsgiveren gir til å utøve faglig
skjønn i yrket og berører derfor den
faglige integriteten. Det jeg likevel vil
konsentrere meg om her, er hvilket
bilde av læreren som tegnes i beskrivelsen av holdninger og foreskrevne
prioriteringer i og utenfor skolen.
Det slående ved disse standardene
er ikke minst hvordan de utfordrer
lærerens personlige integritet.
Bilde av læreren
Som helhet betraktet gir dokumentet, til tross for sin omfangsrikdom,
et smalt bilde av læreren. Det er
lenge siden Ingebrigt Steen Jensen
skrev «Ona fyr», men på Haugerud
skal læreren fortsatt la seg appellere
av «hårete mål». En arbeidsplass
bør ikke preges av baksnakking,
men ifølge Haugeruds standarder
uttaler læreren seg «aldri negativt
om elever, foresatte, kolleger eller
ledelse». Ansattes fravær på grunn av
syke barn kan skape vansker for en
arbeidsgiver, men lovverket beskytter den ansatte. På Haugerud griper
standardene direkte inn i familiens
prioriteringer: «Din jobb er like viktig
som ektefellens jobb. Ved syke barn
deler vi på å være hjemme.» Er man
ikke spesielt begeistret for hårete mål,
mener man at det i noen situasjoner
kan være legitimt å uttrykke seg
negativt, er man eneforsørger eller
i et forhold der partnerens jobb i en
periode er viktigst, er man utdefinert av teksten. Det stilles også krav
til humør, uthvilthet og overskudd
som de færreste av oss er i stand til å
oppfylle, fordi det ikke er sånn livet er
hele tiden. For læreren skal vel ikke
holde seg borte på dager der det er
vanskelig å leve opp til kravet om å
være «ferdig motivert når du entrer
skolen»? Selv der nyanser slipper til,
blir de tatt til fange av formen. «Du
er så trygg på deg selv at du ikke er
redd for å vise at det er ting du ikke
kan eller trenger hjelp til.»
«Vi og ikke jeg»
Problemet ved det lærerbildet som
viser seg, kan tydeliggjøres med
humanitetsformuleringen i etikken.
Ifølge filosofen Immanuel Kant skal
mennesket, her læreren, ikke kun
behandles som et middel, men alltid også som et mål i seg selv. Dette
etiske korrektivet melder seg når vi
gjør andre eller oss selv til effektive
ytelsesmaskiner. Det lærerbildet
som trer fram i flere av Haugerudstandardene, viser at problemet med
dem ikke kan begrenses til noen
uheldige formuleringer som berører ytringsfrihet. Det er for mange
av dem som truer lærerens personlige integritet. Problemet kan utdypes ved å gå til mantraet (sic!) som
innleder dokumentet. Når det her
slås fast at på Haugerud skole heter
det «Vi og ikke jeg», kunne det i
utgangspunktet kanskje vært lest
som et uttrykk for solidaritet. Men
med det instrumentalistiske menneskesynet som tegner seg, er det
en annen lesning som melder seg.
«Vi og ikke jeg» ser ut til å bety at
jeg setter egne vurderinger til side,
av hensyn til arbeidsfellesskapets
behov. Det er imidlertid ikke vanskelig å forestille seg situasjoner der
de fleste vil mene det moralsk riktige er å prioritere nære mennesker
vi har omsorg for, selv om det betyr
at vi kommer slitne på jobben. På en
arbeidsplass må slike prioriteringer
anerkjennes fordi, som Vetlesen og
Henriksen skriver, «som moralske mennesker er vårt blikk for hva
som skjer rundt oss, intimt forbundet med hvem og hva vi forstår oss
selv som, og hvilken forståelse og
opplevelse vi har av det arbeidsfellesskapet vi er en del av» («Nærhet
og distanse», s. 15).
Men er det ikke riktig at læreren
skal utøve yrket til beste for elevene
og for samfunnet? Jo, det må være en
hovedsetning i enhver yrkesetikk for
lærere. Hvis læreren imidlertid setter
sin egen moralske vurderingsevne
ut av spill av hensyn til standarder
fellesskapet har satt, vil også dette
prege blikket som vendes mot omgivelsene. Det er altså ikke så enkelt
som ledelsen ved skolen skriver i
Aftenposten: «Når vi voksne følger
høye, felles standarder, er vi gode
forbilder for elevene.» Hvis standardene som settes er urealistiske
og grunnleggende sett i konflikt
med hva det vil si å være menneske,
vil både lærere og elever forstrekke
seg. Risikoen er at vi som lærere ikke
bare gjør oss selv og hverandre, men
også elevene, til brikker i et spill vi,
ut fra Haugerud-standardene, ikke
har et selvstendig ansvar for.
Normer og det normene er
til for
Kan det være at Haugerud skole har
behøvd å innføre klare standarder
for å snu en situasjon preget av høyt
fravær og atferdsproblemer blant
elevene? Og er det ikke et gode at
man i et arbeidsfellesskap blir enig
om felles kjøreregler? Håndtering
av mobbing i skolen er et eksempel
på hvordan det kan være nødvendig
å gå inn med en normregulering av
klassemiljø og skolemiljø.
Men som K.E. Løgstrup er inne på i
sin skjelning mellom norm og spontanitet, det gode livet mellom mennesker har dårlige kår hvis det blir
for normregulert. Et slående trekk
ved Haugerud skoles standarder
er reguleringen av sider ved menneskelivet som vi ikke bare ganske
enkelt kan bestemme oss for. Vi kan
ikke tvinge fram spontanitet, slår
Løgstrup fast. Hvis skolen velger å
fjerne for eksempel «godt humør»
fra de felles standardene, vil ledelse
og kollegium fortsatt kunne håpe
på og legge til rette for at humør
og pågangsmot viser seg, men i en
kravliste hører dette ikke hjemme.
I Løgstrups overveielser ligger det
også en forståelse av at normene
aldri er til for sin egen skyld, de er til
for å verne om livet.
Løgstrups skjelning mellom
norm og det normen skal verne om,
åpner også opp for å se dilemmaene i yrkesutøvelsen. Dette er som
sagt noe «Standarder for den profesjonelle lærer på Haugerud skole»
knapt er i berøring med. Det skyldes kanskje at lojalitet er den verdien som framheves. Da forsvinner
mange dilemmaer. Problemet er at
læreren samtidig løsnes fra et ansvar
hun eller han i yrkesetisk forstand
ikke kan unndra seg. Et brennbart
eksempel i Oslo-skolen er klassestørrelse, der lojalitet til ledelsen setter læreres faglige integritet på prøve.
Det er ingen grunn til å betvile
at det ved Haugerud skole har vært
gjort et godt arbeid på mange områder som har styrket skolen i nærmiljøet. Men lærerstandardene er
et uryddig dokument, og mange av
kravene er i yrkesetisk forstand problematiske. Standardene reflekterer
blant mye annet frykten for negativt
omdømme, men for Haugerud skole
kan den ufrivillige offentliggjøringen
først og fremst være en anledning
til å tenke seg om og styrke kvaliteten på det yrkesetiske arbeidet.
For lærerinstitusjoner er saken en
påminnelse om betydningen av å
gjøre kommende lærere og skoleledere rustet til å drive et godt yrkesetisk arbeid i skolen.
EN RESSURS FOR DEG SOM LÆRER
– GØY FOR ELEVENE!
Denne engasjerende og holdningsskapende kunnskapskonkurransen gjennomføres på nettet og tar opp ungdomsrelaterte tema som rus, miljø og andre spørsmål knyttet til samfunnet i dag. Dette dekker kompetansemålene for 6. og 7. trinn
i naturfag og samfunnsfag. Skolequizen gjennomføres ved bruk
av interaktive oppgaver og læringsressurser.
Gjennom skoleåret deltar elevene i tre runder
med quiz, og til slutt møtes ett lag fra hver av de
VTGDGUVGUMQNGPGOGFJXGTUKPNÂTGTVKNƂPCNGK
Trondheim i mai 2016. Deltakelse og bruk av
læringsressursene er gratis.
,IV¿RRIVHYQIVMRJSVQEWNSRSK
QIPHIVTpOPEWWIRRSVKIWQIWXIV NYFESVK
''Hvem blir norgesmester?'' driftes av barneorganisasjonen
Juba med støtte fra Helsedirektoratet.
juba.o
rg
39 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Innspill
Barns medverknad i danning
Karen Ingebjørg
Draugsvoll
barnehagelærar
FOTO PRIVAT
Barn sin rett til medverknad
og til å vere eit subjekt finn vi
innskriven i FN sin barnekonvensjon, og den er teikna ned i
rammeplan og barnehagelov.
Danning er ein livslang prosess som handlar om
å utvikla evne til å reflektera over eigne handlingar og veremåtar. Danning skjer i samspel med
omgjevnadane og er ein føresetnad for meiningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode
danningsprosessar vert barn i stand til å handtere
livet ved at dei utviklar evne til å forholda seg
prøvande og nysgjerrig til omverda. Dei får hjelp
til å sjå seg sjølv som eit verdifullt medlem av eit
større fellesskap (Rammeplan for barnehagen (frå
no forkorta til R-011), s. 15; Seland 2013, s. 170). Ein
føresetnad for danning er at barna får medverke.
Denne artikkelen drøftar korleis vi kan sjå barns
medverknad i samanheng med danning.
Danning versus tilpassing
Tilpassing står i motsetnad til danning. Det handlar
om at individet må tilpassa seg samfunnet og læra
seg den aktuelle kulturen sine spelereglar, utan å
sjølv ha høve til å diskutera eller forandra det som
vert presentert. Individet må tilpassa seg den gjeldande kulturen utan kritiske spørsmål (Hellesnes
1975, s. 22-29; Seland 2013, s. 170). Ut frå ein slik
tankegang tek ikkje pedagogen barn sin medverknad eller danning på alvor. Vi følgjer heller
ikkje rammeplanen, barnehageloven eller barnekonvensjonen sine føringar. Vi gjer det vi meiner
er best, ut frå ei haldning om at vaksne veit betre
på grunnlag av meir erfaring. «Den veltilpassa er
mild, positiv og aksepterande (…) han aksepterer
tingas tilstand slik den er utan å førestille seg at
den kunne vore annleis. Han sprengjer ingen grenser, korkje i teori eller praksis. Han er ‘mennesket
utan alternativ’» (Hellesnes 1975, s. 29). Spørsmålet er om det er slik vi vil at barn skal møte verda,
40 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
alternativet er at vi lærer dei å vere kritisk til gjeldande praksisar, verdiar og haldningar.
I rammeplanen og barnehageloven vert det
kravd at pedagogen møter barna på ein måte som
fremjar både medverknad og danning (R-011, s.
15-18). Å ta dette alvorleg fordrar at vi tør å møte
barn sin motstand som eit uttrykk for deira danningsprosessar. Viss danning inneber å stilla
spørsmål ved samfunnet sine spelereglar, må det
på same tid også romme konflikt, opposisjon eller
motstand. Pedagogen må tematisere eige ubehag i
møte med barn sin motstand (Østrem 2012, s. 131).
Barna skal ikkje bestemme alt, retten til deltaking og medverknad står ikkje i motsetnad til
retten til omsorg og vern. Omsorg og vern er snarare ei føresetnad for å delta (Kjørholt og Winger
2013, s. 77). Barn treng trygge rammer og tydelege
grenser for å vere fysisk og psykisk trygge, men
grenser er eit verktøy og ikkje eit mål i seg sjølv.
Barn har ikkje behov for restriksjonar, men visse
om at dei vaksne er der og passar på (Brandtzæg
mfl. 2013, s. 46).
I situasjonar der vi må setja grenser kan vi møte
barns medverknad og danning ved å bekrefte og
anerkjenne. Då vil dei oppleve at eiga ytring betyr
noko; at det er rom for motstand og utprøving,
sjølv om dei ikkje fekk viljen sin. Pedagogen må
ta barn sine uttrykk alvorleg, oppmuntra dei til å
undra seg og stilla spørsmål; til aktivt å gje uttrykk
for eigne tankar og meiningar (R-011, s. 18).
Spørsmålet er korleis vi vel å møte barn sine
uttrykk. Danning står i motsetnad til tilpassing og
handlar om at barna skal lære å «tenkje sjølv»,
søkja kunnskap, reflektera over og vurdera vedtekne sanningar. Barna skal lære å vere kritiske,
stilla spørsmål og handla i tråd med eiga overtyding. Danning handlar om evna og viljen til å yta
motstand på både eigne og andre sine vegne, om å
ta ansvar for seg sjølv og andre (Hellesnes i Seland
2013, s. 170). Dette er i tråd med både rammeplan
og barnehagelov (R-011, s. 15-16).
Prosess og resultat
Danning er eit uttrykk for ein prosess og resultatet
av denne prosessen (Sagberg 2012, s. 14). Prosessen er det som går føre seg i barnet når det møter
andre menneske, den er livslang og er ei føresetnad
for meiningsdanning, kritikk og demokrati (Seland
2013, s. 170; R-011, s. 15). Vi kan kople danning til
medverknad ved å forstå medverknad ut frå verknadsaspektet. Då handlar medverknad om å gjere
noko saman; vere med å påverke, kjenne at eiga
deltaking bidreg til endring. Ut frå ei slik forståing handlar medverknad om at barn skal kjenne
at eiga stemme vert teke på alvor og at ho verkar
i fellesskapet (Bae 2006, s. 8; Sandvik 2007, s. 29;
R-011, s. 15). Resultatet av danningsprosessen er
barnet som eit danna menneske, ein reflektert og
ansvarleg samfunnsborgar (Seland 2013, s. 170).
Etisk praksis
I møte med barn sine danningsprosessar har pedagogen stor makt. Det er vi som definerer om barn
sine uttrykk, kroppsleg og verbalt, og motstandshandlingar vert sett på som saklege innspel og
argument. Det er vi som avgjer om barna opptrer
«trassig» og uoppdragent, eller nysgjerrig, spørjande og kritisk reflekterande (ibid., s. 171). Barnet strevar for å verte anerkjent. Berre slik kan det
verte kjent med ulike delar av seg sjølv, byggje opp
styrkje og halde angsten for å verte oppslukt under
kontroll. Å verte anerkjent av dei vi er avhengig
av handlar om psykologisk liv eller død. Slik får
menneske som pedagogen som er i ein posisjon der
andre er avhengig av eins godkjenning stor makt
(Bae 1992, s. 37). Danning er ikkje berre ein del
av barn si medverknad, men òg eit spørsmål om
etisk praksis, verdiar og haldningar. Å møte barn i
deira danningsprosjekt er òg eit arbeid med eigne
verdiar, haldningar og danning (Sagberg 2012, s.
14-15). Pedagogen må skapa felles forståing blant
medarbeidarane for kva verdiar og haldningar som
ligg til grunn for praksis (R-011, s. 21).
Å verte synleg
«Viss danning inneber å stilla
spørsmål ved samfunnet sine
spelereglar, må det på same
tid også romme konflikt,
opposisjon eller motstand.»
Danning og medverknad handlar om å verke i
relasjon med andre. Pedagogen må møte barn sine
uttrykk med interesse for at dei skal tørre å by på
seg sjølv. Miljøet må gje rom for det enkelte barn
sine synspunkt, dei må få høve til å vere seg sjølv
(Sandvik 2002, s. 50). Det er lett å objektivere barn
og dermed hindre dei i å vere deltakarar: «Dersom
vi objektiverer den andre, er det ikkje så lett på
same tid å ta han og det han seier alvorleg (…) Å ta
den andre alvorleg er det same som å vera viljug
til å ta hans meiningar opp til ettertanke, eventuelt
diskusjon» (Skjervheim 1976, s. 55-56).
Å ta barna alvorleg fordrar at vi tør å vere opne
i møte med dei; at vi ser det dei gjev uttrykk for
som saklege innspel i kvardagen. I staden for å
definera det som skjer kan vi lytta til barna og
søkja det unike i eitkvart møte. Berre ved å ta i
mot ytringane kan vi bidra til at barna får medverke (Johannesen 2012, s. 95); oppleve at eigne
innspel får betyding for praksis. Slik kan vi knyta
medverknad til danning.
Pedagogen må møte barna ansikt-til-ansikt,
slik at også dei får ta innover seg det som skjer.
Refleksjon over kvardagssituasjonar og korleis vi
møter barna som medmenneske er nødvendig for
å unngå at barna kjenner seg krenkja. Pedagogen
må bekrefte og anerkjenne barna sine ytringar.
Korleis vi møter barn avgjer om dei opplever seg
sjølv som deltakar i fellesskapet eller ikkje. Målet
må vere at dei utviklar handlingskompetanse til
å setja eigne idear ut i livet. Barna må ha lyst til å
handla ut frå eiga overtyding, til det beste for seg
sjølv og andre (Seland 2013, s. 171).
VIL DU BLI
VEILEDER
Litteratur:
Bae, B. (1992): Relasjon som vågestykke – læring
om seg sjølv og andre. I B, Bae. og J.E., Waastad.
(red.): Erkjennelse og anerkjennelse. Perspektiv på
relasjoner. Oslo, Universitetsforlaget.
Bae, B. (2006): Perspektiver på barns medvirkning i barnehage. I Barns medvirkning i barnehage.
Temahefte utgitt av Kunnskapsdepartementet,
Oslo, s. 6-27.
Brandtzæg, I., Torsteinson, S. og Øiestad, G.
(2013): Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo, Kommuneforlaget.
Hellesnes, J. (1975): Sosialisering og teknokrati.
Ein sosialfilosofisk studie med særleg vekt på
pedagogikkens problem. Oslo, Gyldendal Norsk
Forlag.
Johannesen, N. (2012): Å se det unike i små barns
uttrykk: Med Levinas som linse. I B. Bae (red.):
Medvirkning i barnehagen. potensialer i det uforutsette. Bergen, Fagbokforlaget.
Kjørholt, A.T. og Winger, N. (2013): Barndom og
rettigheter under lupen. Individualisering, verdighet og menneskeverd. I A, Greve., S, Mørreaunet.
og N, Winger. (red.): Ytringer. Om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen. Bergen,
Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2011): Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo,
Kunnskapsdepartementet.
Sagberg, S. (2012): Religion, verdier og danning.
Barns møte med de store spørsmål i livet. Bergen,
Fagbokforlaget.
Sandvik, N. (2002): Å gjøre seg synlig for seg
sjølv og andre. Barn, 1, 49-67. Norsk senter for
barneforskning.
Sandvik, N. (2007): De yngste barnas medvirkning
i barnehagen. Barn, 1, 27-45. Norsk senter for
barneforskning. Henta frå https://www.ntnu.no/
documents/10458/19133685/sandvik2.pdf
Seland, M. (2013): «Nei! Jeg vil ikke!» Hvordan
forstå barns motstand i barnehagen som en del av
deres danning til demokrati? I A, Greve., S, Mørreaunet. og N, Winger. (red.): Ytringer. Om likeverd,
demokrati og relasjonsbygging i barnehagen. Bergen. Fagbokforlaget.
Skjervheim, H. (1976): Deltakar og tilskodar og
andre essays. Oslo, Tanum-Norli.
Østrem, S. (2012): Barnet som subjekt. Etikk,
demokrati og pedagogisk ansvar. Oslo. Cappelen
Damm Akademisk.
Utdanningsdirektoratet søker
deg som er erfaren skoleleder til
oppdrag i vårt Veilederkorps.
∫
Les mer og send oss din søknad på
udir.no/veilederkorps
SØKNADSFRIST
10. SEPTEMBER
41 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Innspill
Viktig, men ikke så viktig…?
Iselin Dagsdotter
Sæterdal
En barnehagelærerstudent er 15.000 kroner i året mindre
viktig enn en grunnskolelærerstudent.
student ved barnehagelærerutdanningen
Høgskolen i Oslo
og Akershus
FOTO PRIVAT
42 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
«Barnehagen skal legge et godt grunnlag for
videre utvikling og læring. Målet er en trygg barnehage med kvalifiserte og omsorgsfulle voksne,
en barnehage der barna kan leke og lære.»
De aller fleste vil nok kunne si seg enig i ovenstående sitat hentet fra Kunnskapsdepartementets hjemmeside. Det råder sannsynligvis også
liten uenighet om at barna er fremtiden. Og det
kan nok tenkes å være en generell enighet om at
denne fremtiden bør være av en viss kvalitet. Om
fremtiden skal være av en viss kvalitet, bør det
vel være fokus på blant annet å legge et kvalitativt
og godt grunnlag for utvikling og læring så tidlig
som mulig.
Som sitatet over sier, mener Kunnskapsdepartementet (KD) at det er barnehagen som har
ansvar for å gi barna dette gode grunnlaget for
videre utvikling og læring. Barnehagen skal tilby
trygghet, lek og læring ved hjelp av kvalifiserte og
omsorgsfulle voksne. Ifølge KD heter det videre
om kvalitet i barnehagen at de voksenes kompetanse er avgjørende for kvaliteten i tilbudet. Den
faglige og personlige kompetansen er de viktigste
ressursene og er en forutsetning for at barnehagen
skal være en god arena for danning, omsorg, lek,
læring og sosial utjevning.
Men hvor viktig mener egentlig KD at dette
grunnlaget som skal legges i barnehagen er, når
de plasserer barnehagelærerutdanningen i en økonomisk tildelingskategori under grunnskolelærerutdanningen? En barnehagelærerstudent er 15.000
kroner i året mindre viktig enn en grunnskolelærerstudent. For barnehagelærerutdanningen ved
Høgskolen i Oslo og Akershus aleine utgjør det en
årlig forskjell på 7-8 millioner kroner.
Det er barnehagelærerne som blant annet har
ansvaret for og muligheten til å observere og forebygge de vanskene som skolen senere kan få problemer med.
Utdanningsforbundet skriver på sine hjemmesider om viktigheten av tidlig innsats og viser til
en analyse av flere internasjonale forskningsrapporter hvor de tre viktigste faktorene for at barnehagen skal ha en positiv og langvarig effekt
på barns læring og utvikling, også inn i skolen,
framkommer. De tre faktorene for at barna skal
oppleve trygge rammer til å lære og utvikle seg
i, er: gode relasjoner mellom de ansatte og barna,
gode relasjoner barna seg i mellom og en målrettet
pedagogikk som gir plass til det enkelte barn. Det
er her snakk om faglig og personlig kompetanse i
personalgruppen.
Kunnskapsdepartementet sier på sine hjemmesider at de vil styrke arbeidet med kompetanseheving i barnehagesektoren blant annet ved å
utdanne flere pedagoger. Det er vel og bra, men
for at det skal sikres høy kompetanse og kvalitet
i barnehagen, bør det være høy kvalitet i utdanningen av det pedagogiske personalet. Og for at
det skal være høy kvalitet i utdanningen av det
pedagogiske personalet, må det være høy kvalitet i undervisningen på utdanningsinstitusjonen.
Hvordan kan det opprettholdes en høy kvalitet i
undervisningen ved utdanningsinstitusjonen, og
følgelig da i utdanningen, når det gang på gang kuttes i undervisningstilbudet på grunn av økonomi?
Og hvordan har Kunnskapsdepartementet tenkt
å gjøre barnehagelærer til et attraktivt yrke flere
ønsker å utdanne seg til, med de økonomiske, og
følgelig kvalitative, forutsetningene utdanningsinstitusjonen har?
Jeg spør igjen: Viktig, men ikke så viktig…?
«For barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen
i Oslo og Akershus aleine
utgjør det en årlig forskjell
på 7-8 millioner kroner.»
Barnehagen, den komplekse arena!
Kjersti Hobæk
pedagogisk leder
Ingunn
Mørreaunet
pedagogisk leder
Begge arbeider i Lohove
barnehage, Trondheim.
FOTO PRIVAT
Hvordan skal Vemund få en god
start i barnehagen med stadige
kutt i budsjetter og økte barnegrupper?
«Det er høst, og vi venter som vanlig omkring 15
nye ettåringer på basen. Vemund er en av dem som
begynner i barnehagen for første gang. Den store
dagen har kommet, og Vemund er uvitende om
hva som skal skje mens foreldrene gruer seg noe,
hvordan skal dette gå? Foreldrene skal gå fra det
viktigste de har, barnet sitt! Når Vemund kommer
i barnehagen, blir han tatt imot, og jeg viser foreldrene skapet hans, hvor klærne skal henge og
hvor bleiene skal legges. Jeg setter meg deretter
ned på gulvet. Jeg ser at Vemund vil sitte i fanget til
far, og han trenger tid til å studere og bli kjent med
omgivelsene inne på basen. Når Vemund kjenner
seg klar for å utforske omgivelsene, ser jeg at han
er klar for å ta imot mitt initiativ, og jeg gir han
en lekesau og sier «Bæbæ», Vemund smiler, relasjonsbyggingen er i gang! Jeg ser hvordan Vemund
beveger seg i trygghetssirkelen, og ser når han har
behov for trygghet og når han har behov for å bli
støttet i sin utforsking. Vemund og jeg må bli kjent,
for da kan jeg møte, støtte og utfordre han i hans
emosjonelle opplevelse. Jeg kan dette! Jeg har det
pedagogiske blikket!»
Avsnittet over er hentet fra en praksisfortelling
fra barnehagehverdagen.
Vemund og alle de andre barna fortjener faglig
kompetente, engasjerte og reflekterende pedagoger i barnehagen. Pedagoger som ser det betydningsfulle i små opplevelser, som for andre er
uviktige. Pedagoger som er der på barnas premisser og som støtter hvert enkelt barn i sin utvikling.
For det er det det handler om: Vi ønsker å skape
selvstendige, trygge barn som har tro på seg selv
og andre!
For å skape en barnehage med god kvalitet og
gode læringsarenaer er det nødvendig med pedagoger som har kompetanse og evne til refleksjon.
Pedagoger som ser hvert enkelt barns behov, styrker, utfordringer, gleder og mestring, samtidig som
de skal se foreldrenes behov, styrker, utfordringer, gleder og mestring. Pedagoger som legger til
rette for lek, vennskap, språk, sosial utvikling og
relasjonsbygging som skaper et godt grunnlag for
mestring senere i livet. For å lære må barna være
trygge. Barnehagen er den første arenaen barna
møter på veien i utdanningsløpet. Her skapes
grunnlaget. Å være pedagog i barnehagen innebærer et stort ansvar!
I partiprogrammet foran stortingsvalget 2013
frontet Høyre at ansatte er barnehagens viktigste
ressurs, og at god kvalitet i barnehagen er avhengig av dem som jobber der. Hva tenker politikerne
om bemanning og kvalitet i barnehagen? Hva er
kvalitet for dere? Hvordan skal kvaliteten øke hvis
ressursene blir knappere? Hvordan skal Vemund
få en god start i barnehagen med stadige kutt i
budsjetter og økte barnegrupper?
For at barn skal lære, er trygghet en forutsetning. Vi vet at for å skape trygghet er det nødvendig med kompetente voksne. Vi vet at dette
har en sammenheng med hvordan barna møter
motgang og utfordringer senere i livet. Vi mener
at barnehagen er en pedagogisk virksomhet, men
også en arena som er med på å utvikle barnas psykiske helse senere i livet. Vi ser at dette blir viktig i
dagens samfunn hvor stadig flere unge sliter med
psykisk sykdom og med å takle motgang generelt.
Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt regner man
til enhver tid med at 15–20 prosent av barn og
unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på
grunn av psykiske plager, angst, depresjon og
atferdsproblemer. Stadig flere forskningsmiljøer
framhever at barnehagen er en svært viktig arena
for barns utvikling. Dette forteller oss at det stiller også større kompetansekrav til de som jobber
i barnehage, både med tanke på bemanning og
pedagogtetthet.
Med boka «Se barnet innenfra» har Ida
Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad
skrevet en anvendelig håndbok i hvordan man
kan jobbe med tilknytning i barnehagen. Innledningsvis skriver de at de som jobber i barnehagen
har verdens mest «høythengende annenplass!»
Dette ser de i sammenheng med at barnehagen er
en viktig arena for utvikling av psykisk helse hos
barna, noe som stiller enda større krav til voksne
som skal jobbe i barnehagen, og utøve en profesjonell praksis rettet mot barna. «Barnehagen er
en unik arena for å fremme psykisk helse, og det
er nødvendig at vi ser barnehagen i et psykologisk
perspektiv, ikke bare et pedagogisk perspektiv og
utdanningsperspektiv». (Brandtzæg, Torsteinson,
Øiestad, 2014, s 13).
For barna er den emosjonelle utviklingen spesielt viktig i de tre første leveårene. Det er nødvendig
med sensitive voksne som skaper gode relasjoner.
Dette er vesentlig for å skape et godt grunnlag
for psykisk helse senere i livet. Hvordan møter
ungdom motgang og utfordringer i disse dager?
Hvordan takler de å ikke mestre? Prøver de en
gang til? Hvilke redskaper og strategier har de fått
underveis for å kunne møte dette hensiktsmessig? Hvem hjalp usynlige Ellinor inn i leken med
andre barn, støttet henne så hun kjente mestring
og tro på seg selv i samhandling med andre? Hvem
var der da aktive Truls var lei seg fordi mamma
ikke har det helt greit? Hvem var der da urolige
Bjørn kom i barnehagen med blåmerker på ryggen? Vi snakker også om gråsonebarna som trenger beskyttelsesfaktorer som for disse barn kan
utgjøre en stor forskjell!
Vi mener at med barnehages ansvar både for
pedagogisk arbeid og for å være en arena som
utvikler psykisk helse, er det helt nødvendig med
bedre bemanning og bedre pedagogtetthet. Det må
være et samsvar mellom å skape god kvalitet og
ressursene man har til å gjøre dette. Vi undrer oss
over politikere i Trondheim som setter de økonomiske rammene. De forventer kvalitet, men samtidig strammer de inn. De venter at vi skal jobbe
med tidlig innsats for de minste barna i barnehagen, likevel pålegger de Trondheim kommune
å kutte 15 prosent av all spesialpedagogisk hjelp
til barna i barnehagene! Dette betyr enda flere og
krevende oppgaver for grunnbemanningen, og
mindre gruppestyrking til barnegruppene, altså
dårligere kvalitet.
Hvordan skal vi med et slikt utgangspunkt
bidra til å utvikle trygge, selvstendige, empatiske
og demokratiske barn? Hvordan skal barnehagen,
med enda færre ressurser, være med på å utvikle
barns psykologiske behov, og bidra til at barna
mestrer emosjoner og håndterer relasjoner med
andre? Hvor er tanken om det beste for barna?
Hvem skal være der for gråsonebarna som trenger
det mest av alle?
Vi ønsker et sterkere søkelys på barnehagen
som profesjon fra politikere, og at det skal være
et samsvar mellom krav om kvalitet og ressursene
som eksisterer i norske barnehager i dag.
«Jeg kan dette! Jeg har det
pedagogiske blikket!»
43 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Debatt
Meiningar
på nettet
Vurdering
Nasjonale prøver
Norge er opptatt av å være «den flinkeste i klassen» også når det gjelder elevenes faglige prestasjoner. Vi sammenlikner oss med andre land
som scorer høyere enn oss på blant annet PISAundersøkelsen, og får bakoversveis når vi oppdager
at vi ikke rangeres blant de beste. Dårlige lærere er
selvfølgelig en av grunnene. Vi satser på mer etterog videreutdanning! Vi må styrke grunnleggende
ferdigheter i matematikk, norsk og engelsk, vi innfører nasjonale prøver! Og så gjør man det, og tror
at det vil bidra til å gi Norge en høyere rangering på
listen. Er det her skoen egentlig trykker?
Jeg underviser i ungdomsskolen. Mange av
mine elever som oppnår relativt gode karakterer
i engelsk, scoret lavt på den nasjonale prøven i
engelsk 8. trinn. De innrømmet at de ikke orket å
gjennomføre hele prøven grunnet altfor omfattende tekster og altfor mange oppgaver, og tippet
seg gjennom svarene. Jeg antar at det samme var
tilfellet når det gjaldt de nasjonale prøvene i både
norsk og matematikk. Hvordan kan man da si at
disse prøvene har validitet og kan benyttes som
verktøy for å kartlegge elevenes reelle fagkompetanse? Det som skjer, er at skolene rangeres
på bakgrunn av oppnådde resultater på disse prøvene. Det blir rett og slett konkurranse om å score
høyest mulig. Vi leser i mediene at flere skoler lar
faglig svake elever slippe å ta prøvene for å øke
«mestringsnivået» på sin skole.
Jeg stusser også over at det aldri nevnes at når
det gjelder elevers fagkompetanse, spiller faktisk
også faktorer som arv og miljø inn. Det handler ikke
kun om gode eller dårlige lærere. Elevenes bakgrunn utgjør også en viktig faktor her, men det er
det aldri noen som uttaler seg om?
Målet var vel at nasjonale prøver skulle fungere
som et faglig kartleggingsverktøy. I realiteten
fungerer de overhodet ikke slik. De bidrar kun til å
skape «eliteskoler» og «taperskoler» rangert ut fra
disse falske prøveresultatene.
Fokuset på «(faglig) kunnskap er makt» må ikke
overskygge dannelsesperspektivet, det helhetlige
menneske, hvor kunnskap bare utgjør én del. Det
holder ikke med høy IQ hvis man ikke også har høy
EQ. Sistnevnte er det svakere søkelys på i skolen i
dag enn tidligere.
Jeg sier iblant til noen av de faglig svake elevene
mine: «Husk at i livets skole er ikke karakterene
dine viktigst, men karakteren din…»
Christine Wyller
44 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire
meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men
nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre
meiningsytringar:
«Det er ikke noen selvfølge at den profesjonsetiske plattformen er en adekvat læreretikk.»
I Utdanning nr. 10/2015, side 14, kan vi lese:
«Læreretikken er på plass. Er neste skritt et råd
som skal passe på den?» Jeg spør: Sitter det ikke
noen lett forvirrede lærere rundt omkring i landet
som lurer på om ikke forbundet har overkjørt dem?
skriver Per Tore Dalen. [19.06.]
Risikosport på doktorgradsnivå
Kvifor må pedagogikk seiast så vanskeleg? Kvifor
må ein bruke så mange ord? spør Kjell Arthur
Rødal. [16.06.]
Årets pensjonsoppgjør med mer
Nasjonale prøver skaper «eliteskoler» og «taperskoler» ut
fra falske resultater, skriver innsenderen.
Årets pensjonsoppgjør ble en skuffelse, slik
mange av oss fryktet, konstaterer Harald Alsvik.
[16.06.]
ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT
Kommentar til «Etteroppgjer» i Utdanning 11/2015
AFP kan straffe seg
Rolv Sæter klargjør i Utdanning nr. 11 noen problemstillinger man kan bli utsatt for om/når man
tar ut avtalefestet pensjon (AFP).
Jeg ble for ca. tre år siden innvilget 30 prosent
uføretrygd fra Statens pensjonskasse etter en
ulykke 10 år før. En uføretrygd som skulle løpe til
jeg blir 70 år, står det i papirene.
Så valgte jeg, primært av helsemessige årsaker,
å ta ut avtalefestet pensjon da jeg nærmet meg 63
år. Jeg stilte spørsmål til Statens pensjonskasse
(SPK) om dette ville ha noen innvirkning på uføretrygden. Den ville bli samordnet og litt redusert.
Mer kunne de ikke si. Ved årsskiftet, da AFP trådte
i kraft, stoppet all utbetaling av uføretrygd, for
SPK hadde vanskeligheter med å beregne denne. I
mai kom uføretrygddelen tilbake i redusert form.
Før jeg tok ut AFP, var den på 8467 kroner per
måned brutto, og etterpå er den blitt beregnet til
den store sum av kr 937,-. Jeg har anket. En reduksjon var forventet, men å få redusert de 30 prosentene av forventet inntekt til nesten ingen ting,
finner jeg urimelig.
Dersom andre i lignende situasjoner tenker på
å ta ut AFP før fylte 65 år, bør de være klar over
denne store reduksjonen. Dersom man kan, bør man
vurdere å søke 100 prosent uføretrygd i stedet for
å ta ut AFP, da dette vil, etter det jeg har fått opplyst, lønne seg økonomisk. For det er nå en gang de
pengene som kommer inn, som betaler regningen.
Lars Atle Lauvås
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,
innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane
kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du
debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større
for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no
Svar til innlegg frå Geir Lauvdal i Utdanning nr. 12
Utdanningsforbundet vil styrke rådgjevartenesta
Rådgjevaren har ei avgjerande rolle
på skulen og er blitt ein slags pedagogisk vaktmeister som skal løyse alt
av store og små problem. Samstundes er det sett av lite ressursar til
dette viktige arbeidet. Dette er Geir
Lauvdal opptatt av. Han er leiar for
Rådgjevarforum Norge, og i Utdanning (12/15) stiller han spørsmål om
kva Utdanningsforbundet vil gjere
for å styrke rådgjevartenesta. Svaret
er at Utdanningsforbundet i lang
tid har jobba for å styrke nasjonale
standardar og retningslinjer for rådgjevarane. Vi ønskjer å forsvare den
skulebaserte rådgjevartenesta fordi
vi meiner at tenesta fungerer best for
elevane når ho er lokalisert på skulen
og er ein del av skulens verksemd. Vi
ser problemet med at tidsressursen
til rådgjevarane har vore uendra i lang
tid, og at dette ikkje står i samsvar
med endringane i oppgåvene som
rådgjevarar har ansvar for i dag.
Utdanningsforbundet meiner at
rådgjevartenesta må vere eit nasjonalt ansvar, og at ressurstilgangen
må sikrast gjennom auka statlege
midlar. Spørsmålet om auka tidsressurs har sidan 2004 vore forhandla
med KS, men dette er krevjande
forhandlingar. Den einaste gongen
vi har lukkast med å få gjennomslag
for forbetringar i tidsressursen til
rådgjevarane medan vi har forhandla
med KS, var i 2006, då det vart innført ein grunnressurs på 5 prosent
ved kvar skule.
Det kostar mykje pengar for kommunar og fylkeskommunar om ein
skulle avtalefeste å auke tidsressursen monaleg. KS har ikkje pengar, dei
er det staten som har, men sidan staten ikkje er part i forhandlingane, vil
dei ikkje blande seg inn. Vi må difor
arbeide for at staten skal stille ressursar til disposisjon for kommunane
på ein slik måte at ein kan finansiere
ei avtalefesta auke i tidsressursen til
rådgjevartenesta. På nasjonalt nivå
vil Utdanningsforbundet halde fram
Utdanningsforbundet
jobbar fagleg og systematisk for å styrke
rådgjevarane sin status,
kompetanse og rolle i skulen, skriv forbundsleiaren.
ILL. FOTO ERIK M. SUNDT
arbeidet med å peike på det ansvaret
staten har for å sikre den nasjonale
kvaliteten på tilbodet.
Ein annan viktig inngang for å
styrke rådgjevartenesta vil vere å
forbetre kunnskapsgrunnlaget på feltet. Dette har Utdanningsforbundet
mellom anna gjort ved å finansiere
eit forskingsprosjekt som ser nærare
på rådgjevarane si rolle og oppfatningar om eige arbeid i ungdoms- og
vidaregåande skule. Eit meir solid
kunnskapsgrunnlag om rådgjevarrolla
vil vere ein viktig del av vår argumentasjon ovanfor sentrale og lokale
styresmakter.
Utdanningsforbundet jobbar
fagleg og systematisk for å styrke
rådgjevarane sin status, kompetanse
og rolle i skulen. Det er i stor grad
snakk om politisk påverknadsarbeid
lokalt og sentralt for å ansvarleggjere lokal- og rikspolitikarar. Det vil
vere viktig at Utdanningsforbundet,
Rådgjevarforum Norge og andre sentrale aktørar samarbeider om å sette
dette på dagsorden, både fagleg og
politisk, i tida framover.
ØK DIN KOMPETANSE!
NKS Nettstudier har et
bredt tilbud til lærere som ønsker
å øke sin kompetanse:
•
•
•
•
•
Spesialpedagogikk
Årsenhet i statsvitenskap
Årsenhet i sosiologi
Norsk for barnetrinnet
Årsenhet i pedagogikk
(30 studiepoeng)
(60 studiepoeng)
(60 studiepoeng)
(30 studiepoeng)
(60 studiepoeng)
For mer informasjon: nks.no/pedagogiskefag
E-post: info@nks.no | Telefon: 22 59 61 00
Ragnhild Lied
leiar i Utdanningsforbundet
45 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Debatt
Svar til innlegg på Utdanningsnytt.no 25.04.
Mindfulness en motebølge?
Takk for innlegget ditt, Geir Lauvdal. Jeg er takknemlig for debatt om dette viktige temaet.
Mindfulness, det engelske ordet for oppmerksomt nærvær, er noe vi erfarer blir borte i vår egen
og elevenes hverdag. Det er økte krav om mestring
og prestasjon. Statistikk viser at ungdom sliter.
Oppmerksomt nærvær er en god hjelp til å komme
i kontakt med deg selv og dine egne verdier. Slik
kan man bedre kjenne etter hva som er verdifullt og
viktig i livet. Oppmerksomt nærvær handler om å
stoppe opp, roe ned, puste, kjenne etter og akseptere situasjonen slik den er. Dette gjøres gjennom
å være bevisst på og kjenne igjen signaler når de
kommer. Vi kan velge vår egen reaksjon og unngå
å handle på autopilot. Oppmerksomt nærvær er
ikke en motebølge, men en tradisjon som bygger på
2500 år gamle erfaringer.
Jeg har gjennomført noen økter med oppmerksomt nærvær i videregående skole. Der opplever
jeg at elever liker dette veldig godt. De forteller
at de kjenner seg rolige og får en god følelse av
tilfredshet. Evnen til konsentrasjon øker. Noen
forteller at de bruker mindfulness for å sove om
kvelden. De sier det letter på bekymringer og negative tanker. De kan ha fokus på avspenning slik at
de sovner.
Elever som har prøvd
mindfulness, opplever at
konsentrasjonsevnen øker,
påpeker innsenderen.
ILL.FOTO FREEIMAGES.COM
Mindfulness er en meditasjonsform hvor man
lærer å være til stede her og nå. Uten at bekymringer om gårsdagen eller morgendagen blir for
dominerende. Det er et verktøy for å lære seg å
akseptere situasjonen slik den er og gi seg selv
anerkjennelse for den man er. Kanskje dette er et
godt verktøy for at ungdom skal bli fornøyd med
seg selv og ikke strebe etter å være noen bedre
utgave av seg selv?
Anne Stien Grimsrud | rådgiver i videregående
skole og student i oppmerksomt nærvær ved
Høgskolen i Gjøvik
Utdanningsforbundet
Rådgivere og tidsressursen
Rådgiverne har lenge opplevd seg som en lite prioritert gruppe i norsk skole. Hovedårsak: Tidsressursen er ikke i samsvar med den jobben rådgiverne
skal utføre. De siste årene har flere utredninger og
forskningsrapporter omhandlet rådgivingstjenesten og rådgivernes tidsressurs. (Karlsen-utvalget
NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida) / (Sintef/NTNU/IRIS 2008, 2010, 2014)
Konklusjonen angående tidsressursen er klar:
Sintef-rapportene: «Øk rådgiverressursen: Rådgiverressursen har vært uendret siden 1973, til
tross for stadig økende fokus på betydningen av
rådgivning både for elever og samfunn. Vi mener
det er på høy tid at skolens totale ressurser til
rådgivning blir økt. I påvente av en nasjonal økning,
som bør være målet, anbefaler vi at man går inn
med ekstra midler fra skoleeier.»
46 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Karlsen-utvalget: «Utvalget foreslår at dagens
rådgivingsressurs dobles.»
Dette samsvarer godt med signalene rådgiverne
har gitt; det er altfor liten tid til å ta vare på alle
elevene som trenger yrkes- og utdanningsveiledning og sosialpedagogisk veiledning. Tidsressursen
er tilpasset samfunnsforholdene på 60–70 tallet,
innholdet i rådgiverjobben har imidlertid endret
seg betraktelig i takt med samfunnsutviklingen.
Man behøver ikke jobbe i skoleverket for å skjønne
at elevene i dag har mye større utfordringer og
oppfølgingsbehov enn tidligere. Arbeidsmarkedet
er blitt mer komplisert og sammensatt. Ungdomsrollen er ikke som før, endrede familiestrukturer,
stadig mediefokus og den digitale verden gjør ungdomstiden utfordrende for svært mange.
Det er på tide at Utdanningsforbundet setter
ordentlig fokus på rådgivernes tidsressurs, og at
vi ser andre resultater enn en lang rekke stortingsmeldinger og forskningsrapporter. Utdanningsforbundet er ifølge hjemmesiden «opptatt av å styrke
rådgivertjenesten, og vil på bakgrunn av rapporten
(Sintef/NTNU/IRIS 2014) utarbeide en ny og
oppdatert politikk på området.» Dette er lovende.
Men hvis ikke den nye politikken bidrar til å løse
tidsressursproblemet befinner vi oss fortsatt på
1970-tallet. Rådgiverne i Norge har vært tålmodige
og utholdende i påvente av mer tid til elevene, men
nå er det på tide med konkrete endringer.
Nettverk Nord | Hovedtillitsvalgte for videregående opplæring i de seks nordligste fylkene
Delta i debatten på utdanningsnytt.no
Videregående opplæring
Handlingslammelse overfor frafall?
Alle er opptatt av at flest mulig skal gjennomføre
videregående opplæring. Likevel ser vi at flertallet i Stortinget stemmer mot enkle tiltak som
kan øke gjennomføring, motivasjon og mestring i
videregående skole.
Denne vinteren har Stortinget debattert to enkle
forslag fra Senterpartiet som kunne bidratt til at
flere gjennomførte videregående opplæring:
Vi foreslo å fjerne ett ord i opplæringsloven, slik
at alle fylker kunne gjøre som Oppland fylkeskommune: Tilby skoleplass i videregående selv om du
ikke får tatt utdanningen din «sammenhengende i
løpet av tre år». Ordet «sammenhengende» i loven
fører til at mange som kanskje føler de har valgt
feil, eller avbrutt utdanningen sin av andre årsaker,
ikke får starte opp igjen med videregående utdan-
ning før de fyller 25 år. Det er en tullete regel som
bidrar til å sende elever til NAV-systemet framfor
skolesystemet. Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap
stemte imot en slik endring.
I tillegg fremmet Senterpartiet forslag om at
alle ungdomsskoler må tilby arbeidslivsfag til
sine elever. Arbeidslivsfag er «mini-yrkesfag» på
ungdomsskolen og et tilbud som kan gis i tillegg
eller i stedet for det som kalles fordypning i norsk/
engelsk. Regjeringen reklamerer med at Arbeidslivsfag blir permanent fra høsten. Det de ikke skriver, er
at «permanent» i deres betydning vil si at det er opp
til den enkelte ungdomsskole å velge å tilby dette
faget. Det er altså ikke opp til elevene å kunne velge
et slikt fag hvis ikke skolen vil! Et fag som kan virke
motiverende og bidra til å gjøre flere mer kjent med
yrkesfagene. Flertallet, denne gangen Høyre, Frp,
KrF og Venstre stemte MOT dette forslaget!
Etter min og Senterpartiet sin mening kan ikke vi
politikere bære oss ille over frafall i videregående
skole når vi ikke engang er villige til å legge litt
bedre til rette for at ungdommene skal få forberede seg til en praktisk rettet videregående skole i
ungdomsskolen eller endre lovteksten slik at flere
får muligheten til å avslutte sin utdannelse. Det vi
har sett fra stortingsflertallet her er handlingslammelse i praksis.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) | 2. nestleder
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Kursstart:
Kursslutt:
06.10.15
20.11.15
Tre samlinger á tre dager
Søknadsfrist:
10.09.15
Mer informasjon og søknad:
http://videre.ntnu.no/link/nv13751
Kurset gir en innføring i ulike evnetester, generell testkompetanse,
tolkningsteori, utviklingspsykologiske perspektiver i bruk av tester,
samt etiske implikasjoner i forhold til psykrometrisk arbeid.
Etter kurset vil du være kvalifisert for selvstendig innkjøp og bruk av
Wechsler testene; WISC og WPPSI i en utdanningskontekst.
Studiepoeng 15
Jobbnorge.no
Testteoretisk kompetanse
NTNU VIDERE
Etter- og videreutdanning fra NTNU
47 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Debatt
Voksenopplæring
Kompetanse for kvalitet – også i voksenopplæringa?
Kommunal voksenopplæring får normalt ansvaret
for opplæring i norsk og samfunnsfag for flyktninger som skal gjennomgå et toårig introduksjonsprogram. Formålet med programmet er å gi
vellykket integrasjon i det norske samfunnet.
Grunnskolen og videregående skole setter
bestemte krav til både pedagogisk og faglig kompetanse hos lærere, og dette danner grunnlaget
for utlysingstekst og ansettelse. For voksenopplæringa settes ingen krav til kompetanse som er
tilpasset de spesifikke behovene hos flyktninger
og innvandrere. Lærere fra grunnskolen er naturlige søkere, men i tillegg er det et bredt utvalg av
andre som vil jobbe her, som barnehagepedagoger,
teologer, sosionomer, samfunnsvitere osv. De
regner med at dersom de har norsk som morsmål
og utdannelse på et visst nivå, kan de saktens også
lære flyktninger å snakke og skrive norsk. Ansiennitet i skolen vil være meget utslagsgivende for
ansettelse.
Flyktninger og innvandrere har med seg meget
forskjellig kulturell bagasje, de har forlatt sitt
hjemland og møter her ny atferd og nye skikker.
Ikke minst er deres skolebakgrunn meget varierende både faglig og når det gjelder erfaring med
pedagogiske metoder. I tillegg til dette har mange
traumer fra sin nære fortid, og de er uten nær
familie og sitt opprinnelige sosiale nettverk. Mange
faktorer bidrar dermed til at de er en krevende og
sårbar gruppe både pedagogisk og sosialt.
Det er derfor en meget utfordrende oppgave
en lærer her blir stilt overfor. Mange av dem som
underviser i voksenopplæringa, er engasjert i oppgaven og gjør utvilsomt en god jobb, men samtidig
Læreren er en svært
viktig faktor for vellykket integrering av
innvandrere, påpeker
innsenderen.
ILL.FOTO NINA BULL JØRGENSEN
vil det nok samlet sett være en styrking av kvaliteten dersom de viktigste relevante kompetanseelementene ble prioritert ved ansettelser. Dette betyr
i klartekst dokumentert kompetanse i migrasjonspedagogikk, i voksenpedagogikk og i norsk som
annetspråk. En annen viktig kompetanse er kulturforståelse og erfaring i å møte en annen kultur.
Dette er selvsagt vanskelig å dokumentere formelt,
men kan vurderes i forbindelse med et intervju.
En flyktning som bosettes i en kommune, administreres av den lokale flyktningkonsulenten. Men
han har mange oppgaver, og kontakten med den
enkelte flyktning er begrenset. Det er læreren som
har den daglige kontakt med sine elever og som
derfor er den desidert viktigste faktor for vellykket integrasjon. Det understreker viktigheten av
at læreren har best mulig kompetanse for denne
oppgaven. Det er derfor nødvendig at det defineres
klare kompetansekrav også for lærere i voksenopplæringa, slik at utlysinga gir beskjed om hvilken
kompetanse som kreves og skal prioriteres ved
ansettelse. Mange av dem som allerede underviser
i voksenopplæringa, vil kunne ha behov for etterutdanning og et kompetanse for kvalitet program slik
som for grunnskolen vil da være aktuelt.
Lorena Bunquin Strømgren | adjunkt
Faglitteratur
Godt nytt barnehage- og skuleår!
Eg har eit sterkt ynskje om å reklamere for Inga
Marte Thorkildsen si bok, «Du ser det ikkje før du
tror det». Boka er ei sterk påminning til oss alle
som jobbar med born – vi må orke å ta innover oss
at omsorgssvikt, vald og overgrep er utbreidd i
alle samfunnslag. Vi må våge å tru det verste. Det
handlar om å tenkje tanken at kanskje er heimen,
som skal vere den tryggaste staden for eit barn.
48 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
den verste trusselen. Born kan ikkje flytte, uansett kor ille dei måtte ha det.
Boka har stor grad av truverd og gir oss innsikt
og gode råd – og ei påminning om kva ansvar vi
som fagpersonar har.
Utdanning når ut til svært mange pedagogar og
leiarar i barnehage og skule. Det er eit godt blad!
Vi kan alle vere den eine som ser og handlar. Difor
er det av stor betydning at så mange som råd i
barnehage og skule les boka og med det får på dei
rette brillene.
Marit Lillestøl
rektor ved Bergsøy skule, avdeling Borga
Rett
på sak
Pensjon
Elevmedvirkning
Pensjonistene og
statsbudsjettet
Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) kan
nå for første gang stille med egen delegasjon i
drøftinger med arbeids- og sosialministeren om
statsbudsjettet for neste år. Dette er drøftinger
og ikke forhandlinger; ingen av pensjonistorganisasjonene har det.
LOPs krav inneholdt blant annet:
• underreguleringen må bort, en krone bør være en
krone også for pensjonistene,
• tilbakeføring av trygdeavgiften til 3 prosent,
• minstefradraget for pensjonistene må igjen settes likt med de yrkesaktive,
• tannhelse – LOP mener at tannpleie må organiseres som fastlegesystemet,
• fradrag for større sykdomsutgifter,
• større bemanning ved både sykehjem og hjemmebaserte tjenester, LOP ønsker øremerkede
midler til kommunene når det gjelder disse
tjenestene,
• et nasjonalt eldreombud som kan tale og ivareta
de eldres sak.
Pensjonsreformen skal evalueres/reforhandles
i 2017, og derfor er de to første punktene svært
viktige å fremme. Det har vært mye fokus på årets
trygdeoppgjør, hvor nettopp den urettferdige
underreguleringen gjør at mange pensjonister kommer dårligere ut i år enn alle andre, nemlig i minus.
En slik ordning som er spesiell for pensjonistene,
er like urettferdig i år som i fjor og selvsagt også
neste år. Derfor bør underrereguleringen av pensjonene med 0,75 prosent avskaffes. En underregulering på 0,75 prosent kan synes liten, men en
må huske på at dette ikke gjelder bare årets tillegg,
men hele pensjonen. Og i løpet ev. et «pensjonistliv» kan underreguleringen faktisk komme opp i en
årsinntekt. Etter mitt skjønn en klar diskriminering
av landets pensjonister.
Nils Tore Gjerde | pensjonist og medlem av LOP
Et år for skoledemokrati
Kristoffer Hansen
leder i Elevorganisasjonen
FOTO ELEVORGANISASJONEN
I Norge er skolen heldigvis
mer enn bare fag. La oss
skape en skolehverdag der
alle er deltagere og bidragsytere i et demokrati.
August og september kan være de meste
spennende, kjedelige, rutinebaserte og morsomme månedene i løpet av året, i hvert fall
for oss elever. Skolen er i gang igjen, og selv
om det er 190 nøye planlagte dager, er det
fortsatt mye som er usikkert. Vi er spente
og gleder oss til den nye hverdagen. Vi skal
sammen lære masse nytt, og kanskje blir
dette året der elevdemokratiet får litt ekstra
oppmerksomhet?
Skolen har ansvar for å skape bevisste, forståelsesfulle og engasjerte elever. Elever som
har gode forutsetninger for å kunne ta del i
samfunnet, ikke bare når vi er ferdige, men
også mens vi går på skolen. Elevdemokratiet
er den viktigste og mest effektive måten å få
ungdommer til å engasjere seg i sin egen hverdag. En skolehverdag er kjent for alle elever, og
det er derfor enkelt å relatere til, og diskutere
saker som omhandler skolen.
Elevrådet er et av de beste eksemplene på
demokrati vi har i Norge. Det at elever aktivt,
og umiddelbart, kan endre sin skolehverdag,
burde være en god måte å vise hvordan demokratiet funker i praksis. Skolen er på mange
måter et lite samfunn der elever holder på
med lobbyisme, ledelse og medvirkning hver
dag. Uten at de nødvendigvis skjønner det
selv. Disse tre tingene er viktige for å forstå
påvirkning og hvordan demokratiet funker.
Hvis man forstår det på skolen, vil man også
forstå det utenfor.
Demokratiforståelse er ikke bare stortingsvalg, murens fall eller 1884. Det handler ikke
bare om å forstå politikere, byråkratiet eller
maktfordelingsprinsippet. Det handler også
om samtidsforståelse, ytringsfrihet og utvikling. Det betyr at vi kan lære om demokrati i
alle fag på skolen.
At elever får bedre demokratiforståelse av
å delta i skoledemokratiet, er imidlertid bare
en bonus. Den viktigste årsaken til at vi skal
ha et skole- og elevdemokrati er for å bedre
skolehverdagen. På samme måte som lærere
har tillitsvalgte som fremmer de ansattes
interesser for skolens ledelse, skal elever ha
tillitsvalgte som gjør det samme. Det skal være
handlingsrom for at elevene får være med på å
bestemme hvordan skolehverdagen og læringen skal se ut. Det er tross alt elevene som er
eksperter på å sitte i klasserommet.
Du som lærer har mulighet til å vekke et
engasjement, både for læring, men ikke minst
til å ta del i egen hverdag. Som lærer skal du
skape et klassemiljø der det er akseptert å
snakke fritt og å si sin mening. Der alle er
inkludert og deltagere i et demokrati.
Tilrettelegger man for et slikt engasjement
allerede fra starten av, har klassen et bra år
foran seg. Gi oss mulighet til å gi innspill på
årsplaner, vurderingsform og samarbeidsmetoder. La oss diskutere, gi oss mulighet til
å forstå hverandre, og oss selv. La oss bruke
klassens time til å debattere om vi vil ha mer
av det grove eller fine brødet i kantina. Vær
våre demokratiske tilretteleggere og veiledere,
men la oss være lederne og premissetterne for
skolens utvikling.
Lykke til!
Kronikk
Det tause barnet:
En praktisk tilnærming
til barn med selektiv mutisme
Marianne B.
Iversen
ped.leder i Merikroken
barnehage i Lier kommune
barnevernspedagog under
videreutdanning i
barnehagepedagogikk
FOTO PRIVAT
Hvordan man kan jobbe med barn
med selektiv mutisme i barnehagen, er tema for denne kronikken.
observasjoner og samtaler med foreldrene ble
bekymringen sterkere. Foreldrene til «Jonas» som
begge jobbet innen psykisk helsevern, tok selv opp
SM som en mulig diagnose.
ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no
Selektiv mutisme
Under min første dag på jobb, i en samlingsstund,
der alle barna på treårsavdelingen satt i ring på gulvet, møtte jeg selektiv mutisme for første gang. En
av de andre ansatte ledet samlingen, og barna fikk i
tur og orden presentere seg. Turen kom til «Jonas».
En stille gutt, som ikke så ut til å være en del av
gruppen. «Han snakker ikke», hvisket en ansatt til
meg. Og det gjorde han ikke, ikke en lyd.
Barnehageansatte møter barn som ikke prater.
Det finnes mange forklaringer på hvorfor. Barns
språk er i utvikling og er begrenset. Normaliteten
rommer mye. Noen barn er imidlertid tause fordi
de har selektiv mutisme (SM). Det finnes lite litteratur om SM i barnehage og hvilke tiltak man
kan sette inn. I denne kronikken vil jeg fortelle om
det tause barnet «Jonas», og hvordan mine kollegaer og jeg nærmet oss ham for å hjelpe ham ut
av tausheten. Tiltakene vi satte inn, er i tråd med
anbefalingene.
Kartlegging
«Ikke et
eneste hulk.
Ikke engang
et lite snufs.»
50 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Hvorfor pratet han ikke? Vi hadde kjøpt nye barnegrinder, men ikke montert dem. En dag skjedde
det som ikke skal skje. Grindene veltet over
«Jonas». Jeg hørte et «dunk». Deretter ble det helt
stille. Ikke en lyd. «Jonas» skar en grimase, men
kom ikke med en eneste lyd. Ikke et eneste hulk.
Ikke engang et lite snufs.
Treåringen «Jonas» laget ikke en lyd, selv ikke
da han slo seg. Ingen av de ansatte hadde hørt ham
gråte. I samtale med foreldrene forsto jeg at selv om
han var helt taus i barnehagen, var han ikke det
hjemme. Der pratet og gråt han. «Jonas» gråt mye.
Hver dag gråt han, hjemme.
Vi brukte kartleggingsverktøyet Tidlig registrering av språk (Tras) og fant alarmerende store hull
når det gjaldt samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet. I tillegg fylte foreldrene ut et skjema
om hvordan de opplevde ham hjemme. Det viste
at «Jonas» hadde en normalutvikling av språk og
språkforståelse hjemme.
Den første bekymringen var vekket. Etter flere
SM er lite utbredt i barnehager. I underkant av
1 prosent har diagnosen, med et lite flertall hos
jenter (Cohan, Price & Stein, 2006). Det er en tilstand der barn i visse sammenhenger konsekvent
ikke snakker. Selv om SM ofte kommer til syne i
to til fireårsalderen, er det mest vanlig å oppdage
det i skolealderen, når det stilles større krav til å
snakke (Viana, Beidel og Rabian 2009). Steinhausen og Juzi (1996) fant at de første symptomene
ofte mistolkes som normal skyhet. Sjenerte barn
kan også være motvillige, men svarer ofte enten
verbalt (gjerne hviskende) eller nonverbalt. Angst
er et kjennetegn hos barn med SM. De lager seg
strategier for å unngå å snakke. Ofte responderer
de ikke nonverbalt med for eksempel smil og nikk.
Ser de på deg, er det som om de venter at du skal
slutte å prate. Mens barn med SM i barnehagen er
tause, observerende og trekker seg unna når andre
vil leke i barnehagen, kan de samme barna tulle,
tøyse og ikke minst prate hjemme (Wagner 2011).
Det kreves derfor god observasjon og god kommunikasjon med hjemmet for å oppdage SM.
Det er relativt stor enighet om at SM best forklares som en angstlidelse, mest assosiert med sosial
angst (Sharp, Sherman & Gross et al, 2007). Tidligere ble SM kalt for elektiv mutisme og tolket som
viljestyrt og opposisjonell atferd. Dette har man
gått bort ifra selv om det europeiske diagnosesystemet ICD-10 fortsatt bruker denne betegnelsen
(2005).
Dagens forståelse bygger på at barna ikke har
en valgfri (elektiv) taushet, men er ufrivillig tause
i bestemte (selektive) situasjoner. (Ørbeck, 2008)).
SM anses å være forbundet med angst, da ofte
sosial angst (Viana et al, 2009). Den diagnostiske
betegnelsen av sosial angst beskrives slik: «(…)
tilstanden karakteriseres ved fryktsomhet overfor fremmede og sosial usikkerhet eller angst til
uvante, fremmede eller sosialt truede situasjoner.
(…) av uvanlig alvorlighetsgrad og etterfulgt av
problemer med sosial fungering.» (ICD-10: 180).
Sosial angst påvirker barnets atferd og styrer barnets hverdag.
>
51 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Kronikk
Det er flere årsaker til SM. Forskning har vist at
forekomsten er større hos barn med et annet morsmål, og at de også har høyere grad av sosial angst
(Elizur og Perednik 2003). Wagner (2011) skriver:
«Flerspråklighet kan altså være en sårbarhetsfaktor for utvikling av selektiv mutisme (…)» (s. 125).
En annen årsak kan være familiære forhold. Det
er gjort undersøkelser som viser at det er en klar
sammenheng mellom barn med SM og foreldre
med sosial angst/skyhet, da med overvekt hos mor.
(Black og Uhde 1995; Kristensen og Torgersen 2001).
Tiltak 1: Henvisning
«Jonas» lekte ikke med de andre barna. Han satt
helst for seg selv, stille. Der stilte han gjerne lekebilene eller dyrene på en lang rekke. Ikke en lyd.
Ikke en venn.
Vi begynte prosessen med å utforme en henvisning til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT),
med mistanke om at «Jonas» hadde SM. De kom
og observerte ham, deltok i samarbeidsmøter med
foreldre og henviste videre til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Bupa). Ansatte i Bupa tok
kontakt med foreldrene og begynte et samarbeid
med dem. I Norge skal behandlingen av SM gis av
Bupa, eventuelt av kommunale psykologer, eller
av PPT under veiledning av Bupa. I praksis er det
pedagogene som først møter barna med SM. (Hammer og Orbeck 2014). «Jonas» fikk vedtak hos PPT
og etter hvert noen timer med spesialpedagog i
uka. Vi hadde noen tverrfaglige samarbeidsmøter,
og Bupa tilbød noe veiledning. Dette var viktig for
at vi skulle få en fellesforståelse av «Jonas».
Tiltak 2: Lær barnet å kjenne
For å kunne hjelpe «Jonas» best mulig var jeg nødt
til å bli kjent med ham. Jeg lærte å lese kroppsspråket hans, særlig blikket og smilet. Han smilte
gjerne selv om han ikke var glad. Det var kun når
smilehullene kom fram at han faktisk var glad.
Han sank ofte sammen når han opplevde angst,
akkurat som om han ville synke gjennom et hull i
bakken. Et annet tegn var at han hadde hendene i
munnen. Når jeg så disse tegnene, visste jeg at nå
er «Jonas» full av angst. Min jobb ble da å hjelpe
ham gjennom situasjonene.
Tiltak 3: Defokusert tilnærming
Vi ble anbefalt defokusert kommunikasjon (Kristensen, 2005), der man kommuniserer uten å ha
barnet i fokus. En bør sitte ved siden av barnet,
unngå øyekontakt, og ikke vente seg verbale
responser. Vi kunne gjerne stille «Jonas» spørsmål, men fortsette uten å kreve svar. Det var viktig at vi ikke gjorde noe ut av det dersom «Jonas»
svarte.
52 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Ved måltidene kunne han sitte lenge uten å
spise. Han ba ikke om mat. Han satt bare stille og
gjorde ikke noe ut av seg. De andre barna dominerte måltidet, og holdt oss voksne opptatt. Vi så
ikke at han ikke hadde fått pålegg.
Måltidene ble et område som viste seg å egne
seg godt til å jobbe defokusert. Jeg satt ved siden av
«Jonas» slik at det var naturlig ikke å ha øyekontakt. Dermed ble det også enklere å legge pålegget
innen rekkevidde for ham. Jeg spurte ham hva han
ville ha på maten, og han kunne svare nonverbalt
ved å strekke seg etter eller peke på det pålegget
han ville ha. Dette ble begynnelsen til de første
ordene. Gradvis begynte han å svare meg verbalt
med et enkelt og noe mumlende «kaviar». Jeg sørget for ikke å reagere annerledes enn om et av de
andre barna hadde svart, og ga ham kaviaren slik
jeg gjorde når han bare pekte.
Den defokuserte tilnærmingen ble brukt også på
andre områder av barnehagehverdagen.
I «Jonas'» tilfelle ble leveringen vanskelig, fordi
han ble «bombardert» med hilsener fra ansatte,
foreldre og barn. Til å begynne med visste ingen
hvilke utfordringer «Jonas» bar på, så han ble
presset til å svare. Dette gjorde det hele verre for
ham. Han begynte å vegre seg for å komme i barnehagen. I et fortrolig øyeblikk hjemme fortalte
han foreldrene at han følte seg slem fordi han ikke
klarte å snakke. Vi ønsket ikke å gjøre velkomsten
vanskeligere for ham, samtidig som at han skulle
føle seg sett. Vi kom fram til at bare vi som jobbet
tettest på ham skulle hilse, og det på en måte som
tydelig ikke krevde noen svar tilbake. Vi erstattet
ordet «hei» med setninger som «Hyggelig å se deg
«Jonas»». Deretter hilste vi på et annet barn. Dersom det ikke var andre barn i garderoben, fungerte
det like godt å følge opp med «bare kom inn når du
er klar», og deretter gå inn på avdelingen.
Tiltak 4: En del av gruppa
(«gå raskt videre»-strategi)
Det var turdag. Barna sto klare ved porten og trippet spent på å få gå, men først var det navneopprop. Jeg begynte øverst på listen. Barna ropte «ja»
når jeg sa navnet deres. Så var det «Jonas»’ tur.
Det var viktig at han var en del av gruppa. Tausheten hans hadde alt gjort ham ganske alene, og
jeg ville ikke forsterke dette. Navneoppropet ble et
område vi måtte endre våre rutiner. Normalt venter
jeg at barna svarer når jeg roper dem opp, men med
«Jonas» måtte jeg tenke annerledes. Jeg ropte ham
opp, men gikk raskt videre til neste barn. Etter en
stund trengte jeg ikke lenger å gå raskt videre, for
da visste han at jeg ikke krevde svar. Enda senere
begynte han å svare. Først bare en stille antydning.
Etter hvert et klart og tydelig «Ja!».
Denne «gå raskt videre»-strategien brukte jeg
på flere områder hvor det var naturlig at alle barna
deltok etter tur, for eksempel i samlingsstunder.
Når vi da gjennomførte runder for at alle barna
skulle få mulighet til å fortelle noe, ga jeg «Jonas»
muligheten, men gikk fort videre. Etter en stund
begynte han å svare i flere og flere sammenhenger.
Tiltak 5: Nonverbal konflikthåndtering
Vi var ute, og flere av barna lekte i sandkassen.
Plutselig hørte jeg et hyl. En sår gråt. En gråt som
tydet på at noe var alvorlig galt. Den var ukjent.
«Jonas» gråt.
Konflikthåndtering ble vanskeligere for «Jonas»
enn de andre barna. Han måtte være i situasjonen,
enten ved å eie de følelsene han hadde, eller ved
å ta ansvar for det han hadde gjort. I tillegg måtte
han kommunisere med det andre barnet. Han så
ned i bakken og klarte ikke å bevege seg. Løsningen ble å gjøre tingene sammen med ham. Si unnskyld sammen med ham, og blåse sammen med
ham. I starten gjorde vi det for ham, mens han var
til stede. Det tok lang tid, men etter hvert deltok
han mer selv. Det var lettere for ham å gjøre opp
for seg nonverbalt (klem, blåse), enn verbalt (si
unnskyld). Vi hadde dermed et dilemma, hvilket
hensyn skal gå først? Det sårede barnet som trengte
et «unnskyld» eller «Jonas» som ikke fikk fram
et ord? Resultatet ble ofte at vi prøvde å lede det
andre barnet mot de nonverbale løsningene, men
var barnet bestemt på å ville ha et «unnskyld»
sa vi det ofte for «Jonas», i et forsøk på å si det
sammen.
«Jonas» fikk mange venner og var godt likt. Stort
sett pratet og lekte han. En dag hadde «Jonas» gjort
en av guttene vondt, og klarte ikke si «unnskyld».
Det andre barnet var fortvilet: ««Jonas» gidder
ikke si unnskyld til meg».
Dette var et problem for «Jonas» også etter
at han hadde fått seg venner og begynt å prate i
barnehagen. Det var også vanskelig for de andre
barna å forstå hvorfor «Jonas» plutselig oppførte
seg annerledes. I slike situasjoner fortalte jeg at
«Jonas» gjerne ville, men at det var vanskelig for
ham. Jeg opplevde at de andre barna forsto mye, og
respekterte «Jonas» på en unik måte.
Tiltak 6: Plan B
Førskolegutten «Jonas» skulle få sin avskjedshilsen under sommerfesten, foran alle foreldrene i
barnehagen. Alle betraktet førskolebarna. Jeg kalte
«Jonas» til meg. Mens han sto ved siden av meg,
sa jeg noen gode ord og mimret om tiden hans i
barnehagen, deretter overrakte jeg ham en gave.
«Jonas» sto stødig. Deretter gikk han stille ned til
foreldrene sine.
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland
kh@utdanningsnytt.no.
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en
bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant
annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært
beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste
og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i
wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.
Jeg ville gi «Jonas» det samme tilbudet som
de andre barna, og i samarbeid med foreldrene
sørget vi alltid for en plan B. Vi informerte ham
grundig før ulike arrangementer, og han fikk selv
velge om han ville gjennomføre. Han kunne når
som helst trekke seg, og vi fulgte alltid godt med
på kroppsspråket hans. Til sommeravslutningen
fikk han tilbud om en rolle i kulissene da de andre
førskolebarna sang. Etterpå skulle vi ha en fellessang med alle barna i barnehagen. Denne regnet
vi med at han ville velge vekk, men han valgte å
gjennomføre. Året før ga foreldrene uttrykk for at
de trodde han aldri ville klare å stå foran alle barna
og foreldrene for å ta imot avskjedshilsenen sin.
Men «Jonas» overrasket. Det var en stor dag for
«Jonas». Han hadde mestret en angstfull setting.
hjelpe ham når det ble vanskelig.
I dag går «Jonas» på skolen. De forteller at han
klarer seg bra og ofte klarer å snakke foran klassen. Han har fortsatt timer med spesialpedagog.
Disse brukes blant annet til smågrupper hvor han
kan være i en mindre setting og øve på det som er
vanskelig for ham.
«Jonas» hadde en fantastisk utvikling. Han var
en reflektert gutt som virkelig sto på og jobbet med
seg selv. Jeg vil benytte denne anledningen til å
takke ham og hans familie.
Artikkelen har tidligere vært trykket i fagbladet Fontene.
Referanser:
Tiltak 7: Turer utenfor barnehagen
Black, B., & Uhde, T. W. (1995): Psychiatric Characteristics of Children with Selective Mutism: A Pilot
Study. Journal of the American Academy of Child
and Adolescent Psychiatry, 34(7), 847-856.
Cohan, S. L., Price, J. M. & Stein, M. B. (2006):
Suffering in Silence: Why a Developmental Psychopathology Perspective on Selective Mutism Is
Needed. Journal of Developmantal and Behavioral
Pediatrics, 27, 341-355.
Elizur, Y. & Perednik, R. (2003): Prevalence and
Description of Selective Mutism in Immigrant and
Native Families: A Controlled Study. Journal of the
American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 42(12), s. 1451–1459.
Hammer, J., Ørbeck, B. (2014): Selektiv mutisme i
Norge. Mutismus.de, 6(12), s. 18-20.
sisteskrik.no Illustrasjon: Berit Sømme
Etter hvert som tiden gikk begynte «Jonas» å bli
trygg i barnehagen. Jeg begynte derfor å jobbe med
å gjøre ham trygg på andre arenaer. Jeg tok med
meg ham og noen av vennene hans på tur utenfor
barnehagen. Gradvis beveget vi oss til vanskeligere og mer krevende områder, for eksempel en
offentlig lekeplass og en butikk hvor han selv fikk
betale.
På våren før «Jonas» begynte på skolen gikk
besøkene til skolen. Gradvis kunne vi overføre
tryggheten hans til skolen. Han ble først kjent med
uteområdet. Deretter var vi inne i klasserommet og
spiste lunsj. Etter hvert fikk vi være med på en skoletime. Læreren kunne gradvis tilnærme seg ham.
Han hadde tryggheten i at jeg var der og kunne
ICD-10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. (2005) 10. revisjon, norsk utgave. Sosial- og
helsedirektoratet.
Kristensen, H. (2005): Taushet er også tale: Selektiv mutisme hos barn og unge. In E. Befring, R.
Talseth & I. Vea (Eds.), Se meg – Barn i Norge 2005,
Årsrapport om barn og unges psykiske helse (pp.
S. 17-25). Oslo: Voksne for barn.
Kristensen, H., & Torgersen, S. (2001): MCMI-II
Personality Traits and Symptom Traits in Parents
of Children With Selective Mutism: A CaseControl Study. Journal of Abnormal Psychology,
110(4), 648-652.
Sharp, W.G., Sherman, C. & Gross, A.M. (2007):
Selective Mutism and Anxiety: A Review of the
Current Conceptualization of the Disorder. Journal
of Anxiety Disorders, 21(4), s. 568–579.
Steinhausen, H. C., & Juzi, C. (1996): Elective
Mutism: An Analysis of 100 Cases. Journal of the
American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 35:5, 606 – 614.
Viana, A.G., Beidel, D.C. & Rabian, B. (2009): Selective Mutism: A Review and Integration of the Last
15 Years. Clinical Psychology Review, 29(1), s.
57–67.
Wagner, Åse Kari Hansen (2011): Barn med flere
språk. Artikkel i Espenakk, Unni et al (red.): Tras,
Observasjon av språk i daglig samspill.
Ørbeck, Beate (2008). Selektiv mutisme hos barn.
Forståelse og diagnostiske utfordringer, nevropsykologiske funn, utredninger og behandling.
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, nummer 9. (s. 1149 – 1154).
Barnehagelæreryrket er spennende og givende, men for mange kan det være krevende
å gå fra utdanning til yrke. Som nyutdannet har du god nytte av veiledning fra en erfaren
kollega med veilederutdanning. Har du ikke allerede fått tilbud om veiledning?
Be styrer om det! Les mer på udir.no/nyutdannede
53 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Annonser Øst-Norge
Frogn kommune
Frogn er en kommune i Akershus som
ligger i regionen Follo. Kommunen har
ca. 16.000 innbyggere. Drøbak ligger 30
minutters kjøring fra Oslo.
Spennende rektorstilling i Drøbak
Har du lyst på nye utfordringer i en spennende og
flott kommune ved Oslofjorden?
Frogn kommune med senter i idylliske Drøbak er
en attraktiv skolekommune, blant de aller beste
i Norge når det gjelder resultatene for elevenes
læring. Nå er stillingen som enhetsleder for Sogsti
skole ledig. Skolen har 350 elever fra 1.-7. trinn.
For fullstendig utlysningstekst og elektronisk
søknadsskjema, se www.frogn.no.
Søknadsfrist 4. september 2015, saksnr 15/02220
Østfold fylkeskommune
Ønsker du en lederrolle på en skole i utvikling?
St. Olav videregående skole i Sarpsborg
har ledig stilling som
UTDANNINGSLEDER
St Olav videregående skole søker en målrettet og
løsningsorientert utdanningsleder som setter elevenes
læring og læringsresultater i sentrum for sitt arbeid.
Aktuelle kandidater må ha god kjennskap til
utdanningsprogrammet studiespesialisering og ha stort
engasjement for pedagogisk utviklingsarbeid.
For fullstendig utlysningstekst og kontaktinfo. se:
www.ostfoldfk.no under ”stilling ledig”.
Benytt Østfold fylkeskommunes elektroniske søknadsskjema med ID 1699.
Søknadsfrist 01.09.15
Tønsberg kommune
100% STILLING. RA UNGDOMSSKOLE I LARVIK.
Åpen - Oppriktig - Profesjonell
www.tonsberg.kommune.no
Telefon 33 34 80 00
STILLING LEDIG
Barnehagefaglig
rådgiver
Fagenhet oppvekst, ledig fra 01.10.2015
For mer informasjon og søknadsskjema,
se www.tonsberg.kommune.no - ledig stillinger.
Søknadsfrist: 01.09.2015
Arkivsaknr. 15/7527
www.larvik.kommune.no/ledigestillinger
Nytenkende og moderne skole
søker nytenkende og moderne
LÆRER
Fag: matematikk, naturfag og/eller engelsk.
Mer informasjon på vår nettside
54 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Annonser Øst-Norge
55 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Annonser Kurs
Østlandsk lærerstevne
30. og 31. oktober
2
dager
200
kurs
for
200
kroner
Årets skolekonferanse på Scandic Park
Hotell i Sandefjord 26.-27.okt 2015
«Jeg kan og jeg vil – men hvorfor faller jeg likevel
utenfor?»
- Om raushet, kreativitet og mestring i møte med
annerledeshet
Blant foredragsholderne: Terje Ogden, Bjørn Ringom,
Marco Elsafadi og Geir Lippestad. Få med deg skuespiller
Per Christian Ellefsen åpningsmonolog: «Lærer, hør nå!»
Kursavgift begge dager inkl. lunsjbord: 1.790 for medl. av
Dysleksi Norge og 1.995 for andre.
Arr. og påmelding:
Dysleksi Vestfold v/Trine Aakermann på trinet@vfk.no
Kursoversikt og påmelding:
www.ostlandsklarerstevne.no
:ŽŚŶWĞĚĞƌŐĞŶčƐ
ƐĂ>ŝŶĚĞƌďŽƌŐ
:ŽŶtĞƐƐĞůͲĂƐ
,ĞŶƌŝŬ^LJƐĞ
,ĂŶŶĞ,ĂŐƚǀĞĚƚsŝŬ
DĞŶŶĞƐŬĞƌĞƫŐŚĞƚƐŬŽŶĨĞƌĂŶƐĞŶϮϬϭϱ
dĞŵĂ͗zƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚͲŵĊǀŝĂůůĞǀčƌĞŚĂƌůŝĞ͍
hƚĚĂŶŶŝŶŐƐĨŽƌďƵŶĚĞƚŽŐŵŶĞƐƚLJ/ŶƚĞƌŶĂƟŽŶĂůƆŶƐŬĞƌǀĞůŬŽŵŵĞŶƟůĊƌĞƚƐǀŝŬƟŐƐƚĞŬŽŶĨĞƌĂŶƐĞŽŵ
LJƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚ͘,ǀŽƌĨŽƌĞƌLJƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚǀŝŬƟŐ͍,ǀŽƌĨŽƌďĞƌƆƌĞƌĚĞƚŽƐƐƐĊƐƚĞƌŬƚŶĊƌLJƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚĞŶ
ŬƌĞŶŬĞƐ͍DĊǀŝĂůůĞǀčƌĞŚĂƌůŝĞʹŽŐŚǀŽƌĚĂŶďƌŝŶŐĞĚĞŶƐƚŽƌĞLJƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚƐĚĞďĂƩĞŶŝŶŶŝ
ŬůĂƐƐĞƌŽŵŵĞƚŽŐďĞǀŝƐƐƚŐũƆƌĞĚĞƵŶŐĞ͍DƆƚ:ŽŚŶWĞĚĞƌŐĞŶčƐ͕ƐĂ>ŝŶĚĞƌďŽƌŐ͕,ĞŶƌŝŬ^LJƐĞ͕,ĂŶŶĞ
,ĂŐƚǀĞĚƚsŝŬ͕ZĂŐŶŚŝůĚ>ŝĞĚ͕:ŽŶtĞƐƐĞůͲĂƐ͕ůĞdžĂŶĚƌĂ>ĞƚĞůŝĞƌ͕'ƵŶŶĂƌ,ŽůƚŚ͕ZĂŚŵĂŶŬŚƚĂƌ
ŚĂƵĚŚƌLJ͕>ĂƌƐsĂƵůĂƌŵ͘Ň͘
Fra programmet
ͻ <ƵŶƐƚŶĞƌŝƐŬĊƉŶŝŶŐʹ>ĂƌƐsĂƵůĂƌ
ͻ zƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚʹĨƌŝŚĞƚĞŶƐŐƌƵŶŶƉŝůĂƌĞƌ
ͻ DĞŶŶĞƐŬĞƌĞƫŐŚĞƚĞƌ͕LJƚƌŝŶŐƐĨƌŝŚĞƚŽŐLJƚƌŝŶŐƐĂŶƐǀĂƌ͗ůĞǀĂŬƟǀŝƐĞƌĞŶĚĞŵĞƚŽĚĞƌŝŬůĂƐƐĞƌŽŵŵĞƚ
ͻ ƌŵĞŶŶĞƐŬĞƌĞƫŐŚĞƚĞŶĞďůŝƩĞƚƉŽůŝƟƐŬŵĂŬƚŵŝĚĚĞů͍
ͻ <ŶĞďůĞƚĂǀĚĞƚĨƌŝĞŽƌĚ
ͻ ^ŬŽůĞŶͲĚĞŶǀŝŬƟŐƐƚĞĂƌĞŶĂĞŶĨŽƌĊďĞǀŝƐƐƚŐũƆƌĞĚĂŐĞŶƐƵŶŐĞ͊
ͻ <ƌĞŶŬĞůƐĞŶƐLJƩĞƌƉƵŶŬƚĞƌʹŚǀŽƌŐĊƌŐƌĞŶƐĞŶ͍^ĂŵƚĂůĞŽŐĚŝƐŬƵƐũŽŶ
&ŽƚŽ͗ŵŶĞƐƚLJ;ŐĞŶčƐŽŐsĂƵůĂƌͿ͕ŌŽŶďůĂĚĞƚ;>ŝŶĚĞƌďŽƌŐͿ͕ĂƉƉĞůĞŶĂŵŵ;^LJƐĞͿ͕hŶŝǀĞƌƐŝƚĞƚĞƚŝKƐůŽ;sŝŬͿ
56 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
>ĂƌƐsĂƵůĂƌ
d/K'^d
ϭϵ͘ŽŬƚŽďĞƌϮϬϭϱ
Ŭů͘ϭϬ͘ϬϬʹϭϲ͘ϬϬ
ŝ>čƌĞƌŶĞƐŚƵƐ͕KƐůŽ
D>'ZhWW
>čƌĞƌĞŝƐĂŵĨƵŶŶƐĨĂŐ͕
ƌĞůŝŐŝŽŶ͕ƉŽůŝƟŬŬŽŐ
ŵĞŶŶĞƐŬĞƌĞƫŐŚĞƚĞƌŽŐ
ĂŶĚƌĞŝŶƚĞƌĞƐƐĞƌƚĞ
WD>/E'
ǁǁǁ͘ƵĚĨ͘ŶŽͬŬƵƌƐ
ŬƵƌƐΛƵĚĨ͘ŶŽ
<ŽŶĨĞƌĂŶƐĞŶĞƌŐƌĂƟƐ
Annonser Kurs
Ekstremisme i klasserommet
Hva kan skolen gjøre?
Onsdag 2. september kl. 9.00-17.00
Litteraturhuset i Oslo
Sal: Wergeland
Gratis. Begrenset antall plasser
Hvordan bør skolen møte
ekstremistiske holdninger blant elever?
Hva kan læreren gjøre?
Presentasjon av konkrete verktøy
tilpasset lærerens hverdag.
For mer informasjon og program:
www.trooglivssyn.no/ekstremisme
Matematikkonferanse
«Fra vanske til mestring V»
Spennende konferanse for ansatte i grunnskolen og PP-tjenesten!
Bli inspirert til videre arbeid med å legge til rette for elever som
strever med matematikk. «Fra vanske til mestring V» arrangeres
i Kristiansand 21. og 22. oktober 2015.
Arrangører: Bergesenstiftelsen og
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og vinner av Bergesenprisen
2014, Faten Mahdi-Al-Hussaini
Påmelding: stl@trooglivssyn.no
Tema for konferansen er utredning, veiledning og tidlige
tilpasninger for elever med ulike matematikkvansker. Sentrale
foredragsholderne er Arne Kåre Topphol fra Høyskolen i Volda
(SPEED prosjektet) og psykologspesialist Jørn Nielsen samt
Statpeds egne rådgivere på feltet.
Påmeldingsfrist: 21. september 2015
For påmelding og mer informasjon:
statped.no/matematikkonferanse2015
57 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Annonser Kurs
58 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Annonser Kurs
59 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Annonser Kurs
Kurs og konferanser høsten 2015, forts.
16. november
KURS FOR RÅDGIVERE:
Generasjon prestasjon
18. november
Nye veier til læringsengasjement i klassen
19. november
Norskfaget: Ny literacyforskning
Sted: Røde kors konferansesenter, Oslo
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholder: Anne Kristine Bergem
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholdere: Bjørn Hauger, Ellen Sjong
Sted: Caledonien Hotel, Kristiansand
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholder: Henning Fjørtoft
Målgruppe: Norsklærere 5.-13 årstrinn
I samarbeid med Rådgiverforum – Norge
inviterer vi til kurs for rådgivere. Hvordan
skal skolen møte elever med angst, depresjon
og andre psykiske lidelser? Bare gjennom
økt kunnskap kan rådgivere og andre i
skolen rustes til å møte ungdom som sliter,
noe som er målet for dette kurset.
På kurset får du innblikk i hva positiv
psykologi, systemisk tenkning og styrkebasert aksjonsforskning kan gi av alternativer til dagens tro på individfokusert
”læringstrykk”. Det blir øvelse i bruk av
konkrete verktøy for å utløse gode samspill, og øke kapasiteten og lysten til å lære.
Hvordan bør vi undervise i norsk? Og hva
skal elever lære? På kurset får du en oppdatert innføring i fagdidaktikk for
norskfaget. I tillegg får du konkrete tips
og råd både om litteraturundervisning,
skriving, lesing og muntlighet.
19. november
OneNote for lærere –
verktøyet som holder orden
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholdere: Wilhelm Egeland og Erik
Svendsen
OneNote er et enestående program for
lærere som ønsker å få bedre oversikt
over sine notater, filer, elevers fravær,
karaktersetting og faglige ressurser.
Kurset er praktisk og spesielt tilpasset
læreres behov. Begrenset antall plasser!
30. november
Ny i norskfaget
23.–24. november
Etikk og rådgvining.
Utfordringer for rådgivere i
PPT og spesialpedagoger
30. november
Sanglek i barnehagen
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 2800 (medlem), 3500 (andre)
Kursholder: Lars Gunnar Lingås
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem) 1800 (ikke-medlem)
Kursholder: Tony Valberg
Dette er et obligatorisk kurs i profesjonsetikk i spesialistutdanningen.
Deltakerne oppfordres til i forkant av
kurset å nedtegne eksempler fra egen
praksis på etiske utfordringer og
dilemmaer.
Kurset er ment å være en praktisk
ressurs for ansatte i barnehagen som
ønsker å tilby barna gledesfylte sangog samspillopplevelser uten å være
trente musikkeksperter. Ingen spesielle
forkunnskaper er nødvendige.
30. november
Tilpasset opplæring i
grunnskolen
1. desember
Tilpasset opplæring i
videregående skole
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholder: Mette Haraldsen
Målgruppe: Norsklærere, YF og SF,
videregående skole
Sted: Radisson BLU, Tromsø
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholdere: Hilde Larsen Damsgaard
og Cecilie Isaksen Eftedal
Målgruppe: Lærere i grunnskolen
Sted: Radisson BLU, Tromsø
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholdere: Hilde Larsen Damsgaard
og Cecilie Isaksen Eftedal
Målgruppe: Lærere i videregående skole
Et kurs for deg som er ny i faget, eller
for deg som vil få gode tips som du kan
bruke i skolehverdagen. F.eks: Hvordan
fremme lese - og skrivelyst? Tips til
skriveøvelser, vurderering mm.
Men hvordan gjør vi det? Dette er et
praksisnært kurs som er ment som en
hjelp til å realisere kravet om tilpasset
opplæring i grunnskolen.
Men hvordan gjør vi det? Dette er et
praksisnært kurs som er ment som en
hjelp til å realisere kravet om tilpasset
opplæring i videregående skole.
For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs
Kurspåmelding og spørsmål: kurs@udf.no – eller tlf.: 24 14 20 00
60 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Minneord
Dagny Blichfeldt, født 24.12.1919, gikk bort lørdag den 6. juni 2015 på Ammerudhjemmet i Oslo. Hun har bodd på Grorud og Ammerud store deler av livet
etter at hun ble lærer og arbeidet på Grorud skole til hun gikk av med pensjon.
Undertegnede hadde den glede å være kollega med Dagny Blichfeldt. Hun
var en av disse lærerne som ikke bare kunne navnene på sine egne elever,
men hun kjente og kunne navnene på utrolig mange andre også.
Dagnys mor døde like etter Dagnys fødsel, så hun vokste opp i en storfamilie hos mormor, tanter og onkler ved Haugesund. Hun hadde en god og trygg
barndom, og på omslaget for programmet ved begravelsen hadde familien
trykt en vakker tegning Dagny laget i 1935 av bondegården i Haugesund.
Dialekten sin beholdt hun til det siste og var stolt og glad for den. Stemmen
hennes var også sterk og god. Hun var glad i sang og musikk, og dette «genet»
opplevde vi i Grorud kirke under begravelsen hvor familien i tre generasjoner
demonstrerte sine talenter. Avslutningsvis i kirken sang over 30 familiemedlemmer flerstemt: Elsk din neste, du kristensjel av B. Bjørnson /T. Beck
Dagny gikk på lærerskolen i Elverum. Der traff hun sin tilkommende mann
Fredrik, og de fikk 59 år sammen før han døde. Han ble også lærer i Groruddalen, og til sammen har de undervist her i vel 80 år.
De fikk to barn, Jon Frode og Anne Merete, som begge gikk i foreldrenes
spor og ble pedagoger og forskere. Dagny var heldig og fikk oppleve 7 barnebarn og 17 oldebarn.
Som lærer var hun godt likt, og særlig hennes kull fra 1951–1958 har fulgt
henne også i hennes eldre dager – da noen av dem fortsatt bor på Grorud.
De skrev så vakkert i lokalavisen Akers Avis Groruddalen: «Din skikkelse
var liten og vever, stemmen din mild og god, men
du kunne også være streng og bestemt når det var
nødvendig, og vi hadde respekt for deg.
Du var en dyktig lærer, og du ga oss et solid faglig
grunnlag å bygge videre på.
Du ga oss ikke bare faglig lærdom. Du lærte oss
å ta vare på hverandre, du lærte oss menneskeverd
og å godta at mye er forskjellig, men inni er vi like.»
Mange av hennes tidligere elever var til stede
i Grorud kirke i begravelsen den 16. juni. Det var
også flere av hennes tidligere kolleger. Som relativt
nyutdannet lærer var det godt å møte Dagny. Hun hadde tid til å snakke med
en. Kom en selv med ideer og synspunkter, var hun alltid villig til å høre,
vurdere og støtte om hun mente at det var gode, fornuftige eller spennende
tanker. Også etter at hun ble pensjonist var hun levende interessert, og mange
samtaler om utviklingen i skolen er det blitt i årene som har gått. Hun var et
sjeldent våkent menneske når det gjaldt nye ting. Hun var tolerant og hadde
godt humør.
Vi takker Dagny for et godt samarbeid og lyser fred over hennes vakre
minne.
FOTO PRIVAT
Dagny Blichfeldt
Anne Finhammer og Tone Marie Buberg
Arne Holme, god kollega og venn til mange i høyskolesystemet, født 16.
september 1937 på Lista, døde fra oss 5. juli 2015.
Profesjonelt og kollegialt vil han især bli minnet som administrativ leder
ved Agder distriktshøgskole (ADH), de fleste årene som direktør, og fra 1994
som fakultetsdirektør for det Kristiansand og Grimstad-baserte for teknologi
og realfag ved Høgskolen i Agder (HiA) fram til år 2000.
Med bakgrunn som cand. real, med hovedfag i organisk kjemi og som
vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo, og fra konsulentstillinger i
Vassdragsvesenet og Universitets- og høyskoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet, fikk han straks hovedansvaret for den viktige budsjett- og økonomifunksjonen ved ADH.
Dette ansvaret var spesielt krevende fordi det falt sammen med en storstilt
ekspansjonstid for distriktshøyskolene, med store interne forventninger om
kraftig vekst på kort tid. Det var en tid da studentrevolusjonens ånd fortsatt
preget de unge rektorers styrings- og ledelsesprinsipper, der Holme representerte det stødige byråkratiske korrektiv, for å sitere de samme tidligere
rektorene i dag.
Hans bedrift var at han greide å balansere de kryssende prioriteringer fra
en rekke interne og eksterne instanser i seriøse budsjetter og likevel vinne
alles respekt for at de ulike forventninger ikke alltid kunne møtes.
Så var da også Arne en usedvanlig vennlig mann
som respekterte den rollefordeling som ligger
til grunn for et godt samarbeid mellom rektorer,
dekaner og direktører innenfor akademia. Også i
hans siste to år, da han slet med kreften, beholdt
han gudstroen, optimismen, humøret og den godlynte snerten i replikken. Praktisk anlagt som han
var, stilte han til siste slutt opp for kona AnneMarie og for barna Bjørg, Karl Anders og Solveig og
for sine syv barnebarn på alle vis. Så var det også en stor skare av naboer på
Sørheia i Søgne, korkamerater og tidligere kolleger som fulgte Arne til hans
siste hvilested, da han 10. juli ble gravlagt ved Søgne hovedkirke. Like kjært
som blomster var en gave til Søgne menighetssenter, det tidligere så kjente
leirstedet Agderstrand.
FOTO PRIVAT
Arne Holme
Thor Einar Hanisch, regional høyskoledirektør for Agder-fylkene 1980–1994
61 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Minneord
Asbjørn Ackermann
Asbjørn Peder Ackermann er gått bort, 83 år
gammal. Han vart gravlagt frå Valberg kyrkje 23.
juni. Mykje folk fylgde han til siste kvilestaden ved
den vakre stranda i Valberg. Asbjørn var frå Grense
Jakobselv i Finnmark og voks opp på eit gardsbruk
der. Han var sterkt knytt til bygda og slekta si og
bygde seg hytte på heimstaden. Heim måtte han
kvar sommar, så sant det let seg gjere. Han måtte
møte slekta, sjå att elva, skogen og dei vide viddene der aust.
Han var eit menneske som drog fram det positive
i situasjonane. Han krangla aldri, tok den veike sitt
parti og var framfor alt lojal mot sine medarbeidarar. Hans arbeidsdag var før ordet «framsnakking»
var oppfunne, men han praktiserte innhaldet i
ordet. Han var flink til å fortelje og levandegjere
stoffet i skolefaga så elevane vart engasjerte. Samstundes hadde han ein naturleg autoritet og orden
som gjorde at elevane fekk interesse for skole og
kunnskap.
Tidleg var Asbjørn klar over at det var lærar han
ville bli, sjølv om han likte arbeidet på garden og
treivst godt med kroppsleg arbeid. På den tida var
det vanleg at den som skulle gå den tradisjonelle
4-årige lærarskolen, først tok eit år som elev på ein
folkehøgskole. Det gjorde Asbjørn også. Han gjekk
eit år på Trondarnes folkehøgskole ved Harstad.
Kanskje var det der han fekk utvikle si store interesse for song og musikk. I alle høve var han heile
livet glad i song, og songen fylgde han, også då han
på sine gamle dagar vart sjuk og ikkje kunne minnast noko lenger. Men synge kunne han då også, og
versa dei kom. Når eg let augo att, kan eg høyra for
meg Asbjørn stemme i med Arvid Hansens song:
«Der ligg ei stø …». Kan hende såg han for seg ei
stø på den norske sida av grenseelva ...
Vi som stod Asbjørn nær i arbeidssituasjonane,
veit at han alltid var å lite på, han uttrykte seg klårt
og var god til å trekkje konklusjonar i eit ordskifte.
Det hende at vi hadde ulikt syn i ei sak. Då maste
han ikkje på sine argument, eller blei sur, men sa:
«Eg registrerer at vi har ulikt syn i denne saka ...»
Og gode vener var vi, uansett om vi var einige eller
ikkje.
Etter Trondarnes-tida bar det til Nesna på lærarskolen. Der møtte han Eldbjørg Blix frå Valberg i
Vestvågøy. Dei gifta seg. I I957 fekk båe stillingar i
Sigerfjord skole i Vesterålen. Der var dei til i 1960
då dei kom til Vestvågøy og fekk lærarpostar ved
Fygle skole. Året etter vart Asbjørn tilsett som rektor ved Fygle skole. Denne stillinga hadde han i
21 år og hadde derfor lang erfaring frå skoleleiing.
Då Vestvågøy kommune i 1982 omsider oppretta
stilling for pedagogisk konsulent på skolekontoret,
var Asbjørn ein av søkjarane. Med si lange erfaring
både frå undervisning og administrasjon i tillegg til
brei utdanning, vart Asbjørn tilsett. Som skolesjefens «høgre hand» fekk han ansvar for både små
og store saker. Han var ein pådrivar for skoleutvikling og hadde eit godt samarbeid med den første RKK-leiaren i Lofoten, Ole Arne Mellingseter.
(RKK stod for «regionalt kompetansekontor».)
Asbjørn Ackermann var ein uvanleg omgjengeleg person. Det var alltid lett å snakke med han.
62 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Asbjørn Ackermann «trappa ned» etter 10 år som
pedagogisk konsulent og gjekk over i arbeidet for
pedagogisk utviklingshemma (PUH). Først som
rektor for undervisninga, og frå 1993 som lærar.
I april 1996 gjekk han av med avtalefesta pensjon.
På minnestunda i Valbergstua fortalde Sissel,
Eldbjørg og Asbjørns dotter, om sin barndom og
ungdom. Ho tok oss med på ei levande og kjenslevar reise der pedagogen og mennesket Asbjørn
Ackermann var hovudpersonen. Vi takkar også for
den «reisa».
Vi takkar for det Asbjørn gjennom heile sin
arbeidsdag har gitt oss og Vestvågøy kommune,
og sluttar av minneorda med diktet «Farvel til
Asbjørn Ackermann».
I takksemd – Johannes Hope
Farvel til Asbjørn Ackermann
Det kling så mjukt ifrå kyrkja i Valberg
så sårt eit farvel!
Kjenn tonen skjelv, gjennom minne og merg
i sorgsame sjel.
Høyrer du omen
frå klokkeljomen
så takk-fullt eit spel.
Og tonane ber over strand og sti
med eit sorgfullt bod:
Han Asbjørn er borte frå dag og tid,
hans hand lagt til ro.
Ei røyst er tagna.
Ein fullendt lagnad
– er skriven no.
Sjå lia, ho lyser i sommarstas,
– syng eit velfars-sus,
og solgangs-vind stryk over gronemt gras,
ber eit bylje-brus,
er her ved sida,
takkar for tida
– for livsdagens hus.
Vi takkar for tida, for dagen her
– Asbjørn, skolemann!
Vi takkar for songen og all di ferd,
di trufaste hand!
Du alle møtte
med hjelp og støtte
– du heidersmann!
Så mange takkar for kunnskap du gav
i åra som for.
For orda dei fyljer på hei og hav
der livsviljen gror.
Du songen nørde
og fram han førde
i nord-norske spor!
Til sist vi takkar for varme og smil,
for alt det du var!
Ditt minne vil fylje mil etter mil
og gi oss ditt svar!
Du sådde orda
i voksterjorda
og sette ditt far!
Juss
Ellen A. Gooderham |
Advokat i Advokatfirma Raugland
FOTO INGER STENVOLL
Lov
og
rett
Retten til utdanningspermisjon
Mange har kanskje brukt ferien til å
reflektere over sin egen arbeidssituasjon
og hentet inspirasjon til faglig påfyll.
Hvilke muligheter har man så som
arbeidstaker til å få tatt mer utdanning
uten å måtte si fra seg jobben?
Arbeidsmiljøloven paragraf 12–11 inneholder bestemmelser om utdanningspermisjon, altså rett til fri uten lønn for å ta
utdanning. Dette er bestemmelser som gjelder alle arbeidstakere, uavhengig av sektor. I tillegg vil det i mange tilfeller være
gitt bedre rettigheter i tariffavtaler, eksempelvis vil tariffavtalene kunne inneholde bestemmelser om rett til økonomisk
støtte på nærmere vilkår.
Arbeidsmiljøloven gir den som har vært i arbeidslivet i minst tre
år og som har vært ansatt hos arbeidsgiveren i de siste to år, rett
til hel eller delvis permisjon i inntil tre år for å delta i organiserte
utdanningstilbud. Utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæring må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon.
Det er ikke et vilkår for utdanningspermisjon at utdanningen er
relevant for den jobben man har i dag. Formålet med bestemmelsen om rett til utdanningspermisjon er å møte behovet for
økt kompetanse og omstilling i arbeidslivet generelt. Man kan
altså utdanne seg til et helt annet yrke enn det man har i dag.
Den som ønsker å benytte retten til permisjon, må gi arbeidsgiver skriftlig varsel om dette. Her må man gi opplysninger om
utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelt opptak ved
utdanningsinstitusjon. Gjelder det utdanning utover grunnskolenivå eller videregående opplæringsnivå, må også yrkesrelevans begrunnes.
vedkommende ønsker. Det er imidlertid gitt en åpning i loven
for at arbeidsgiver kan avslå kravet dersom permisjonen er «til
hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer».
Hvorvidt arbeidsgiver kan avslå krav om permisjon, vil basere
seg på en skjønnsmessig vurdering hvor flere elementer er relevante. Forarbeidene til loven angir at det skal gjøres en konkret,
helhetlig avveining av partenes interesser, hvor arbeidstakers
stilling, virksomhetens størrelse, permisjonens varighet, konsekvensen av permisjonen sett opp mot annet fravær i virksomheten.
«Man kan
altså utdanne
seg til et helt
annet yrke
enn det man
har i dag.»
Dersom arbeidsgiver motsetter seg den ansattes krav om permisjon med bakgrunn i det ovennevnte, skal arbeidsgiver snarest
mulig og senest innen seks måneder, gi arbeidstaker skriftlig
underretning om dette. Dersom angitt permisjonstid er kortere
enn seks måneder, skal slik melding gis innen tre måneder, og
innen to måneder dersom permisjonstiden er kortere enn én
måned. Frem til svar gis skal arbeidsgiver på forespørsel orientere arbeidstaker om hva som gjøres for å forsøke å legge til
rette for permisjonen.
For det tilfellet at arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige
om avvikling av utdanningspermisjon, kan tvisten bringes inn
for tvisteløsningsnemnda for avgjørelse. For at nemnda skal ta
saken til behandling må den bringes inn senest fire uker etter
avslag fra arbeidsgiver.
Går man med tanker om å ta utdanningspermisjon, er det en
fordel å planlegge og varsle om dette i god tid. På denne måten
er det større sannsynlighet for at man finner en omforent løsning med arbeidsgiver. For det tilfellet at det oppstår en tvist
som man ønsker å få behandlet av tvisteløsningsnemnda, må
man dessuten ta høyde for en saksbehandlingstid på opp mot
seks måneder.
Utgangspunktet er altså at en arbeidstaker som oppfyller disse
vilkårene, har rett til utdanningspermisjon på det tidspunktet
63 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
63 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Ragnhild Lied |
leiar
FOTO TOM-EGIL JENSEN
Saman er vi sterke
Saman er vi sterke. Her ligg essensen av kva ein fagforeining
er. Når du og eg vel å vere medlem av Utdanningsforbundet,
styrkar vi vår eiga moglegheit til å påverke. Samstundes bidreg
vi til å styrke lærarprofesjonen. I forhandlingar om lønns- og
arbeidsvilkår er det kollektivet som gjev oss kraft. Og når viktige
utdanningspolitiske spørsmål skal avgjerast, er det den faglege
fellesskapen som gjev oss ei stemme i diskusjonen. Maktkampen om skule, barnehage og høgare utdanning er tøff. Men der
kvar enkelt av oss er temmeleg makteslaus, er vi sterke saman.
I sommar var eg på verdskongressen til Education International
(EI) i Ottawa, Canada, saman med nestleiarane Terje Skyvulstad
og Steffen Handal og fleire frå sentralstyret. EI er ei samanslutning av lærarorganisasjonar frå 170 land som organiserer over
32 millionar lærarar og støttepersonell. Det gjer EI til den største
samanslutninga av fagforeiningar i verda.
Å møte lærarar og tillitsvalde frå så mange land er ei sterk oppleving. Det er ei brutal påminning om kor ulike vilkår lærarar
jobbar under. Men det gjev også ei djup kjensle av fellesskap
mellom lærarar, uavhengig av storleiken på bruttonasjonalproduktet i landet dei kjem frå.
Under kongressen fekk vi høve til å knyte band til andre lærarorganisasjonar. Det er alltid spennande og nyttig. Vi sette oss ned
med lærarar frå Ontario i Canada og utveksla erfaringar og relevant forsking knytt til arbeidet for betre lærartettleik. Ontario,
som er kjend for sitt gode skulesystem, har gått motsett veg av
Noreg. Dei innførte eit tak på elevar per klasse omtrent samstundes med at vi avskaffa ordninga hos oss.
Interessant var det òg å snakke med barnehagelærarane frå
Tyskland om den tøffe streiken deira for pensjon og akseptable
64 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
lønnsvilkår. Størst inntrykk gjorde likevel dei mange vitnesbyrda om korleis privatisering og kommersialisering trugar retten til god og likeverdig utdanning for alle.
I kjølvatnet av den marknadsliberale ideologien har det vakse
fram eit syn på utdanning som ein vare i ein global marknad.
Kommersialiseringa set spor over heile kloden. Størst er konsekvensane for land som enda ikkje tilbyr utdanning gratis til
alle. For å bygge ut et slikt skolevesen overlèt styresmaktane i
aukande grad ansvaret for utdanning til private. Enorme globale konsern rykker inn med tilbod om såkalla «low fee private schools». Trass i namnet krev konserna skulepengar som
er umoglege å betale for enkelte familiar. Resultatet er at dei
fattigaste ikkje får utdanning. Jenter blir haldne heime. I tillegg
er skulebygga ofte elendige, klassane overfylte og lærarar blir
erstatta med billeg elektronisk utstyr.
Dette er fjernt frå verkelegheita hos oss. Likevel er vi naive om
vi ikkje bur oss på at bølga av privatisering og kommersialisering av utdanning og utdanningsmateriell òg kjem til å merkast
her heime. Store multinasjonale selskap som Pearson er allereie maktfaktorar innan global utdanning. For slike selskap er
utdanningsfeltet ein enorm og lukrativ marknad.
Kampen for retten til god offentleg utdanning for alle er ikkje
enkel. Eg drog frå Ottawa med ei sterk kjensle av alvoret i situasjonen. Samstundes har eg sjølv sett korleis EI har lukkast med å
sette dagsordenen i viktige forsamlingar og nå inn til internasjonale leiarar. På kongressen var vi med på å vedta ein god politisk
plattform for dei neste fire åra. Vi kjende den krafta som ligg i at
lærarorganisasjonar frå 170 land arbeidar saman. Det same gjeld
internasjonalt som nasjonalt: Saman er vi sterke.
«Kampen
for retten til
god offentleg
utdanning for
alle er ikkje
enkel.»
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Nyheter
Redaksjonen: Heidi Thaulow Harto, Stian Skaar, Marius Vik, Inger Lise Jensen Svaleng, Marianne Aagedal
WWW.UDF.NO
Utdanningsforbundet
Sjekk hva partiene mener
om skole og barnehage
Tittel
Xxxx
Xxxx
Tittel
Xxxx
Les mer
www.udf.no
Utdanningsforbundet
Xxxx
www.nettside.no
Xxxx
Xxxx
Steffen Handal på EI-kongress i Canada.
FOTO MARIUS VIK
Handal valgt
inn i EI-styret
Under den globale lærerforeningens kongress i juli, ble Utdanningsforbundets nestleder valgt
inn i styret.
Les deg opp på de viktige utdanningstemaene i årets kommunevalgkamp.
«Sats på framtida – hold løftene», lyder oppfordringen
fra oss til landets kommunepolitikere. Og løftene har
vi hentet fra partienes programmer for stortingsperioden 2013 – 2017.
Vi utfordrer partienes kommunepolitikere på hvordan
de vil følge opp stortingspolitikernes løfter om satsing
på skolen og barnehagen. Dette gapet er det vanskelig
å få politikerne til å snakke om. Men i denne valgkampen skal de ikke slippe unna.
Utdanningsforbundet skal både være vaktbikkje og
trekkhund: I valgkampen skal vi både se bakover og
måle partiene på hva de faktisk har gjort for skolen
og barnehagen lokalt de siste fire årene – og vi skal se
framover og tvinge fram forpliktende politikk og løfter,
blant annet med utgangspunkt i stortingsprogrammene
deres.
Vi har allerede arrestert både statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre i feil bruk av tall i
forbindelse med den første partilederdebatten.
Flere undersøkelser (utført på oppdrag fra oss av
blant annet Respons Analyse og Norgesbarometeret)
viser over flere år at mange kommuner vedtar kutt i
skole og barnehage, og vi frykter at dette vil skape
enda større forskjeller mellom skoler og barnehager i
landets kommuner. Vi ønsker ikke forskjellsskolen og
forskjellsbarnehagen.
> Du finner valgsidene her: udf.no/valg2015
- Dette var veldig hyggelig. EI gjør en
utrolig viktig og god jobb, og jeg er stolt
av å få være med på den jobben som
styremedlem, sa Handal etter valget.
Education International (EI) samler
nærmere 32 millioner lærere verden
over. Under kongressen, som ble avholdt
i Canada, ble Susan Hopgood gjenvalgt
som leder for organisasjonen, mens
Steffen Handal altså fikk en av de
26 øvrige plassene.
- Jeg mener dette bare vil være en
berikelse for min rolle som nestleder
og Utdanningsforbundet. Styrevervet
betyr at Utdanningsforbundet og Norge
får en aktiv hånd på det rattet, og kan
være med å forme fremtidens utdanning og holdningen til dette, sier Handal.
65 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Omdiskutert ekspertp
Til og med fremtidige
superlærere kan være
uheldige.
Kaffetørst
pedagogstudent?
Noen ganger er kaffe det
eneste som hjelper. Men
ikke alltid. Noen ganger
er det som faktisk hjelper
å være forberedt på at
ting kan gå galt. Som at du
knekker foten på stranda
i Nicaragua. Blir frastjålet
lommeboken på Manhattan. Ribbet for mobilen
på bussen. Ødelegger
laptopen. Mister alt du
eier i brann. Noen stjeler
sykkelen. Du havner i en
bilulykke. Får beskjed om
at du er arbeidsufør.
Da er plutselig det kjedeligste i verden – forsikring – noe av det viktigste
i verden.
Derfor tilbyr Utdanningsforbundet en skreddersydd studentforsikring
til 1296 kroner i året.
Det vil si at du får reise-,
innbo-, ulykkes- og uføreforsikring for samme pris
som en kopp kaffe i uka!
> Les mer og bestill
studentforsikringen på
www.udf.no/
medlemstilbud eller
send SMS med
UDF 223 til 2028
66 | UTDANNING nr. 13/21. august 2015
Et nytt ekspertutvalg, nedsatt av kunnskapsministeren, skal se på lærerrollen. Kritikken har ikke latt
vente på seg etter lanseringen. Her er årsakene til at
Utdanningsforbundet i utgangspunktet var åpen for
tiltaket.
Debatten som har kommet etter
kunnskapsministerens lansering av
utvalget, har i hovedsak dreid seg om
hvorvidt et eksternt utvalg kan løse
tillitskrisen mellom kommuneorganisasjonen KS og lærerne. I et intervju i
Dagens Næringsliv tidligere i sommer
ga nemlig Torbjørn Røe Isaksen uttrykk
for at utvalget var satt til å løse nettopp denne utfordringen. Men tillitskrisen har aldri vært en del av utvalgets
mandat, understreker Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied.
- Debatten om ekspertutvalget
har kommet skjevt ut, og det må
kunnskapsministeren ta ansvaret
for. Det har aldri vært vår oppfatning
at dette utvalget skulle kunne løse
den tillits-krisen som så tydelig kom
til uttrykk i fjorårets streik.
Dette er utvalget
Leder: Thomas Dahl, professor,
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet
Kåre Heggen, professor, Høgskulen
i Volda
Lise Iversen Kulbrandstad, professor, Høgskolen i Hedmark
Torunn Lauvdal, rektor, Universitetet
i Agder
Kjell G. Salvanes, professor, Norges
Handelshøyskole
Kaare Skagen, professor, Høgskolen
i Oslo og Akershus
Siw Skrøvset, dosent, Universitetet
i Tromsø
Fredrik W. Thue, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus
Berit Askling, professor emerita,
Göteborgs universitet
Lars Qvortrup, professor, Aalborg
universitet
Kunnskapsminister
Torbjørn Røe
Isaksen
Utdanningsforbundets leder,
Ragnhild Lied
FOTO THOMAS MOSS
FOTO TOM-EGIL JENSEN
Lied viser til at utvalgets oppgave
er «å frembringe et kunnskapsgrunnlag som gir innsikt i og forståelse av
den rollen dagens lærere har i skolen»,
og at «dette kunnskapsgrunnlaget
skal være et utgangspunkt for forslag
om hvordan en framtidig lærerrolle,
lærerprofesjon og profesjonsfellesskap kan utvikles».
- Vi gikk inn for en utredning av
lærerrollen fordi vi mener at mange av
de konfliktene vi har sett den senere
tid, som for eksempel i Sandefjord,
bunner i ulike forsøk på å innsnevre
lærernes faglige handlingsrom. God
utdanningsledelse må bygge på en
anerkjennelse av at det er lærerprofesjonen som selv må ta de faglige
beslutningene i det direkte møtet med
elevene, sier Lied.
Mye av kritikken har også rettet seg
mot mangelen på lærere i utvalget,
som består av syv professorer, en
rektor og en dosent. Utdanningsforbundet mener likevel det kan være
flere fordeler med et ekspertutvalg,
fremfor et partssammensatt utvalg.
- Når vi skulle vurdere hvilken type
utvalg dette burde være, var det
avgjørende for oss at en slik utredning
først og fremst er et faglig og ikke
et politisk anliggende. Dette er bakgrunnen for at Utdanningsforbundet
valgte å gå inn for et ekspertutvalg
og ikke et partssammensatt utvalg,
sier Lied.
Hun understreker samtidig at
utvalgets løpende arbeid og endelige
anbefalinger selvsagt må drøftes mellom partene.
- Vi forventer at utvalget leverer
en faglig etterrettelig utredning som
bygger på det mandatet de har fått,
og at de i sitt arbeid legger vekt på å
innhente og analysere synspunkt og
erfaringer fra praksisfeltet. Så er det
vår forventning at denne utredningen
skal kunne gi et bedre grunnlag for
dialogen mellom partene enn det vi
har i dag, sier Lied.
For Utdanningsforbundet er det
avgjørende at lærernes opplevelser av
hverdagen blir tatt på alvor.
- En ting som er sikkert når det gjel-
Etisk tenketank
HVA MENER DU?
panel
Etikk-stafett
Starten på
et barnehageår
TEKST Hege Elisabeth Valås, sentralstyremedlem
Det er tidlig i august og det er oppstart av et
nytt barnehageår. For Anna på ett år og hennes
mamma og pappa er det starten på noe helt
nytt, for dem alle tre. I løpet av sommerferien
har de vært innom barnehagen flere ganger – de
har vært på utelekeplassen og de har også vært
inne på avdelinga hvor Anna skal starte opp.
Foreldrene mener at Anna er veldig klar for å
Hege Elisabeth Valås
starte i barnehagen og at dette kommer til å gå
helt fint – hun er vant til å omgås nye mennesker FOTO UDF/TOM EGIL JENSEN
og hun er en tillitsfull unge. Det er fem andre
barn som også er nye, og for å skape en best
mulig oppstart for alle barna, både de som «nye» og de som er «gamle»,
har den pedagogiske lederen, Karin, foreslått ulike oppstartsdager for de
helt nye barna. Hun har også snakka med foreldrene til Anna om oppstart
og tilvenning, og vært klar på sin forventning om at en av foreldrene må
være med Anna den første tida i barnehagen. Hvor lenge vil være helt
avhengig av hvordan Anna reagerer på sitt møte med nye barn og voksne.
Det er vanskelig å si og veldig individuelt, men veldig viktig at oppstarten
blir trygg og god, har Karin understreket.
der dette utvalgsarbeidet, er at dersom
utvalget leverer en utredning som ikke
anerkjennes av lærerne selv, vil dette
arbeidet være helt bortkastet. Derfor
er det helt nødvendig at utvalget vektlegger å få fram et kunnskapsgrunnlag
som speiler den virkeligheten lærerne
selv opplever, sier hun.
Utvalget skal arbeide frem til 15.
august 2016.
Det nye ekspertpanelet
har som formål å gi
innsikt i og forståelse av
lærerrollen i skolen i dag,
og komme med forslag
til hvordan en framtidig
lærerrolle kan utvikles.
FOTO OLE-WALTER JACOBSEN
Kurs i UDF
Oppstartsdagen er her, og Anna kommer i barnehagen sammen med
begge foreldrene sine til avtalt tid. De er der hele formiddagen sammen
og følger Anna i sine gjøremål og aktiviteter. Alt går fint, Anna er fornøyd
og glad, hun tar forsiktig kontakt med nye bekjentskaper, utforsker og
oppdager. Men hun søker stadig tilbake til foreldrene og forsikrer seg om
at de er der, ser henne og ikke er for langt unna. Da det er sovetid, synes
foreldrene det er best at hun tar hvilen hjemme, og at de ses igjen i morgen tidlig.
Neste dag kommer bare Anna og mamma. Pappa har dratt på jobben og
mamma har tid til å være med Anna en liten time i barnehagen, før hun må
rekke et møte på sin jobb. Hun tror det kommer til å gå helt bra at de forlater Anna nå – det gikk jo så fint i går.
OHvordan kan Karin takle denne situasjonen på best mulig vis?
OHvilke handlingsalternativer finnes?
OHvordan løser hun situasjonen her og nå?
De sårbare barna i barnehagen
16. september arrangerer vi kurs på Victoria hotel i Stavanger for ansatte i
barnehagen, der bl.a. omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn er tema. Hvordan takler du som styrer og barnehagelærer mistanke om omsorgssvikt og
overgrep mot et barn i din barnehage? Det blir et profesjonelt, etisk og personlig møte med førskolelærer Lene Chatrin Hansen. På dette kurset ønsker vi
å fokusere på viktigheten av kompetanse og kunnskap i et felt det kan være
vanskelig å håndtere.
Les mer og meld deg på kurs på www.udf.no/kurs
OHvordan unngår hun en liknende situasjon i fremtiden?
OKan Lærerprofesjonens etiske plattform gi støtte for faglige
spørsmål som dette?
67 | Utdanning nr. 13/21. august 2015
0[»ZV\YIYHUKUL^
LK\JH[PVUHSUL^ZTHJOPUL
=LSRVTTLU[PSU`L