docUtdanning 17 2015
download 
Report Transcription
Utdanning 17 2015
Min favorittlærer | 22 Hun lærte oss å stille spørsmål Fotoreportasje | 30 Fårikø Reportasje | 24 Hjelp til selvhjelp i Gambia Frisonen | 35 Blogger om barnehage 17 16. OKTOBER 2015 utdanningsnytt.no Læringsteknologi Jakten på framtidseleven Redaksjonen 17 16. OKTOBER 2015 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no 12 Paal Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Hovedsaken: FRA LÆREBØKER TIL DIGITALT LÆRINGSMARKED Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Flere titalls norske edtechselskaper konkurrerer på det norske og det globale utdanningsmarkedet. Noe norske rektorer og lærere tar med ganske stor ro. Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no Henriette Myklebust Øye Markedskonsulent hmo@utdanningsnytt.no 2 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Frisonen 35 – Det fine med et blogginnlegg er at du kan uttrykke i noen få avsnitt det en lærebok ville bruke 100 sider til, sier Lene Chatrin Hansen om sin blogg Barnehagske betraktninger. Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 20 Ut i verden 21 Min favorittlærer 22 Reportasje 24 Glimt 27 Intervju 28 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisonen 35 Aktuelle bøker 36 Innspill 38 Debatt 44 Kronikk 48 Stilling/kurs 52 Jubileum 54 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 22 Min favorittlærer – Ho viste oss at nynorsk ikkje treng å vere av det gamaldagse slaget, seier Kirsti Slotsvik om favorittlæraren sin, Anne Grethe Lauritzen. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no 30 UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette xx Fotoreportasje Bæ bæ store lam, snart så blir du spist. En deilig, gressfylt sommer er over for sauene i Sirdal i Vest-Agder. Noen av dem skal til slakteriet. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 24 Forsidebildet Her flyr Kine Tunge Sande i 9C på Harestad skole gjennom menneskehjernen med hjelp av briller for virtuell virkelighet. Læringsteknologien er på full fart inn i skolen. Blir elevene klokere av det? Foto: Jørgen Jelstad Snart 30 år med utdanningshjelp På Rex Nursery School i Gambia får rundt 800 elever utdanning, finansiert av fadderorganisasjonen Venner av Life. Annfinn Thuv fra Oslo startet skolen i 1986. Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Skattelette til liten nytte Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 er blitt møtt med mye kritikk, til tross for at det er et ekspansivt budsjett. Aldri før er det satt av så mye penger på et statsbudsjett her i landet. Det blir mer til det meste, og alle vil få en større eller mindre skattereduksjon Da burde vel alt være greit? Dessverre er det ikke det, og kritikken som kommer, er berettiget. Enten den kommer fra miljøbevegelsen, den politiske opposisjonen eller fagbevegelsen. Utdanningsforbundet peker på at en av konsekvensene av budsjettet i verste fall kan bli at flere lærere ikke kan fortsette i skolen. En regjering som gjerne vil være på lag med lærerne, bør lytte nøye til denne kritikken. I kommentarene fra Utdanningsforbundet blir det vist til at de nye kompetansekravene for lærerne er blitt gitt tilbakevirkende kraft. Det innebærer at mange lærere må få tilbud om etter- og videreutdanning de kommende årene, men det er det ikke satt av nok penger til. – De nye og strengere kompetansekravene vil kreve betydelig større midler enn det som ligger i regjeringens forslag. Vi er redd for at dette i praksis kan føre til en avskilting av mange lærere. Det har ikke skolen råd til. Derfor etterlyser vi en klarere plan og avsetting av nok økonomiske ressurser til å sikre lærere mulighet til kompetanseheving, sier nestleder Steffen Handal. Et annet viktig område i budsjettet, som det også kom en lekkasje om, er penger til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg. Behovet er skrikende mange steder i landet, og kommunene har ikke nok penger til å gjøre alt som trengs. På statsbudsjettet er det satt av 500 millioner kroner ekstra til formålet, men det er milevis unna det faktiske behovet. Rådgivende ingeniørers forening (RIF) har regnet ut at vedlikeholdsetterslepet er på minst 140 milliarder kroner for kommunale bygg. Mye av dette er skoler og barnehager. – Vi har anbefalt investeringer på 200 kroner per kvadratmeter for å komme opp på et akseptabelt nivå. 500 millioner kroner ekstra innebærer bare en økning på 15 kroner per kvadratmeter for skoler og omsorgsbygg, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF til Utdanning. En dråpe i havet, med andre ord. Det regjeringen vil bruke flere milliarder kroner på, er skattelette. I motsetning til det som kom i fjor høst hvor det ble gitt skattelette til de aller rikeste, legges det denne gangen opp til skattelette for de fleste. Men nok en gang er det de som tjener mest som får den største reduksjonen. I gjennomsnitt handler det om rundt 1000 kroner per arbeidstaker per år. Hva kan vi ikke få til hvis disse milliardene i skattelette heller brukes på områder hvor de virkelig trengs, enten det gjelder barnehage, skole, helse eller miljøtiltak. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Aktuelt Forskerforbundet roser regjeringen for «et godt kunnskapsbudsjett FORSKNING: Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskning og utvikling med 2,1 milliarder kroner i 2016. - Dette er et godt kunnskapsbudsjett, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet, til Utdanning. Han advarer likevel mot mindre forutsigbarhet som en følge av at mer av finansieringen er knyttet til tidsavgrensede prosjekter. Forslag til statsbudsjett 2016 Utdanningsforbundet: – Legger opp til avskilting av Forslaget til statsbudsjett innebærer at lærere ikke gis mulighet til å oppfylle de nye kompetansekravene, advarer Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet. I år ble kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk i grunnskolen skjerpet. Grunnskolelærere må ha minst 30 studiepoeng i sitt basisfag, mens ungdomsskolelærere må ha minst 60 studiepoeng. – Økes ikke satsingen på videreutdanning, er det uansvarlig å stå fast på de nye kompetansekravene. Dette betyr en avskilting av lærere. Vi er ikke imot kompetansekravene, men rekkefølgen her er uansvarlig, sier Handal til Utdanning. Han tviler også på om masterutdanningen for lærere er klar som planlagt i 2017. – Dessuten er 62 millioner kroner til stipendiatstillinger og praktisk-pedagogisk utdanning for lite, sier Handal. Kunnskapsdepartementet framhever i en pressemelding at regjeringen vil bruke 440 millioner kroner til å styrke kvaliteten i barnehagene, 160 Rådgivende ingeniørers forening: – 500 millioner er altfor lite til skolebygg Det årlige vedlikeholdsbehovet til skolebygg er på rundt 14 milliarder kroner, ifølge beregninger fra Rådgivende ingeniørers forening. I statsbudsjettet foreslår regjeringen et tilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg. Rådgivende ingeniørers forening (RIF) er en bransjeforening for bedrifter som driver rådgivning, planlegging og prosjektledelse i bygg- og anleggsnæringen. I vår kom deres rapport «State of the Nation» hvor de beregnet et vedlikeholdsetterslep for kommunale bygg på 140 milliarder kroner over ti år. – Det betyr 14 milliarder kroner årlig. En enkeltbevilgning på 500 millioner kroner monner derfor ikke så veldig, selv om alt hjelper, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF. Hun etterlyser tiltak for å få bukt med vedlikeholdsetterslepet. Hun viser til at en tiltakspakke i 2009 førte til at vedlikeholds-investeringene økte fra 85 til 120 kroner per kvadratmeter. I 2013 var de imidlertid falt tilbake til 90 kroner per kvadratmeter. – Vi har anbefalt investeringer på 200 kroner per kvadratmeter som et akseptabelt nivå. 500 millioner kroner betyr kun en økning på rundt 15 kroner per kvadratmeter for skole- og omsorgsbygg, sier Hansteen. 4 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 – Er kommunene i stand til å prioritere nødvendig vedlikehold i egne budsjetter, uten ekstra midler? – Det tror jeg er veldig krevende grunnet for mange år med for lite vedlikehold. Mange kommuner er klar over at behovet er stort, men de har ikke økonomi til å følge det opp, sier Hansteen. Hun viser også til at det ikke bare kommer an på pengene. – Kommunene må se om de kan kvitte seg med uhensiktsmessige arealer, blant annet gjennom Ap: - Barnehagene kommer dårlig ut i budsjettet Unio: – Det vert framleis trongt UREALISTISK: – Lave ambisjoner fra regjeringens side gjør at barnehagene kommer dårlig ut i dette budsjettet. Sammen med lange køer gjør dårlig kommuneøkonomi regjeringens mål om fleksible barnehageopptak urealistisk, sier stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) til Utdanning. KOMMUNEØKONOMI: Regjeringa legg opp til ein vekst på 7,3 milliardar kroner i kommunane sine inntekter, med 4,7 milliardar som frie inntekter. – Dette gjev ikkje rom for ei naudsynt heving av kvaliteten i barnehagar og skular. Det vert framleis trongt i mange kommunar, seier Unio-leiar Anders Folkestad. Forslaga til løyvingar i statsbudsjettet 2016 som gjeld utdanning – Økes ikke satsingen på videreutdanning, er det uansvarlig å stå fast på de nye kompetansekravene, sier Steffen Handal. lærere millioner mer enn i fjor. Handal mener likevel regjeringen fortsetter å satse mest på kvantitet, som antall plasser og opptak, framfor kvalitet. – Pengene skulle vært brukt til mer kompetansehevende tiltak. Norske barnehagene har den laveste pedagogdekningen i OECD, og alle sier kvalitet er så viktig. Da blir regjeringens forslag litt stusslig. Han mener regjeringens budsjettforslag stort sett er som ventet. FOTO TOM-EGIL JENSEN Over 100 millionar kroner til ein ekstra time i naturfag på barnetrinnet og til å styrke opplæringstiltak i realfag. 148 millionar til 5050 plassar til vidareutdanning for lærarar og til vidareføring av stipend- og vikarordninga. 200 millionar til helsestasjon- og skolehelsetenesta. 500 millionar til vedlikehald og rehabilitering av skolar og omsorgsbygg. – Regjeringen skal dessuten roses for videreføringen av Kristelig Folkepartis satsing på økt lærertetthet i 1.–4. klasse, sier Handal. 175 millionar til samanslåingar mellom universitet og høgskolar. 104 millionar til 288 nye rekrutterings-stillingar i sektoren. > Les mer om statsbudsjettet på utdanningsnytt.no: – Vi har anbefalt investeringer på 200 kroner per kvadratmeter som et akseptabelt nivå. 500 millioner kroner betyr kun en økning på rundt 15 kroner per kvadratmeter for skoleog omsorgsbygg, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF. Arbeiderpartiet: – Skoleeierne får få muligheter til å satse på skolen LO mener bruken av oljepengene er risikabel KS mener flyktningkrisen krever mye mer Pedagogstudentene: – Satsinger må følges opp med kvalitetstiltak ARKIVFOTO FRED HARALD NILSSEN Forskerforbundet roser regjeringen for «et godt kunnskapsbudsjett» Høyre: – Budsjettet er riktig medisin Venstre: Budsjettet er «et godt utgangspunkt for forhandlinger» Kristelig Folkeparti: – Statsbudsjettet er ingen offensiv for tidlig innsats i skolen 93 millionar auke til satsinga på yrkesfag, mellom anna til å auke tilskotet verksemder får for å ha lærlingar og til fagleg påfyll til yrkesfaglærarar. 50 millionar av dette er auke til lærlingtilskotet, eller om lag 2500 kroner per lærling. 20 millionar av dette går til å styrkje yrkesfaglærarane sin kompetanse og stimulere til auka rekruttering av fagarbeidarar til læraryrket. Regjeringa aukar løyvingane til forsking og utvikling (FoU) med 2,1 milliardar kroner i 2016. 300 millionar til studentbustader, eller om lag 2200 nye studentbustader Auke eigenbetalinga til studentar ved heimreiser med 500 kroner. 440 millionar for å styrke kvaliteten i barnehagane ved å gi fleire barnehageassistentar høve til å ta fagbrev eller barnehagelærarutdanning, og til tiltak for å heve kompetansen til alle barnehagetilsette. 180 millionar til å auke tilskotet til private barnehagar frå 98 til 100 prosent av det dei kommunale barnehagane får. 400 millionar til meir fleksibelt barnehageopptak. mer arealeffektive bygg og mer flerbruk. De må også etterspørre løsninger med lave livsløpskostnader når de bygger nytt og rehabiliterer, slik at de faktisk kan redusere sine drifts- og vedlikeholdsutgifter på sikt, sier Hansteen. TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Paal Svendsen | ps@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk | hw@utdanningsnytt.no > Les meir på utdanningsnytt.no/budsjettforslaget 5 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Aktuelt Flere dropper skolemelken FALLER: Andelen skolebarn som er med på skolemelkordningen, har falt fra 54,1 prosent til 46,8 prosent de siste sju årene, ifølge NTB. Ordningen er mest populær i Sogn og Fjordane og minst populær i Aust-Agder, og guttene fortsetter å drikke skolemelk lenger enn jentene. Prognoser over lærermangel – Tolk tallene forsiktig Beregning av lærerbehov SSB benytter framskrivningsmodellene MOSART og LÆRERMOD. MOSART baseres på beregninger av skolegang, arbeid og trygd. Modellen ligger til grunn for tallet på 38.000 fra 2014. LÆRERMOD baseres utelukkende på tilbud og etterspørsel etter fem typer pedagoger; barnehagelærere, grunnskolelærere, faglærere og praktiskpedagogisk utdanning for allmennlærere PPU-a og yrkesfaglærere PPU-y. Trude Gunnes sa at fertilitetsrate og nettoinnvandring kan påvirke etterspørselen etter lærere. Behovet for lærere i grunnskolen er nedjustert. Tallene må tolkes med forsiktighet, oppfordrer Statistisk sentralbyrå. Rapporten i 2012 basert på LÆRERMOD viste at Norge vil mangle 13.700 grunnskolelærere i 2035. Nå er altså tallet nedjustert med 10.000 årsverk. TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Hvor mange pedagoger vil Norge trenge i 2040? Det var tema under et seminar i Kunnskapsdepartementet 6. oktober med grunnlag i ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dagens tall avviker sterkt fra tidligere beregninger av SSB. – Framskrivningene er ingen fasit, men de gir oss viktige styringssignaler, sa statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet. Han la til at nedjusteringen SSB nå har foretatt, gjør det mulig for politisk ledelse å senke skuldrene. Ulike svar SSB la fram tall som viser at Norge vil mangle 3600 grunnskolelærere i 2035, mens det i 2040 vil være et lite overskudd av grunnskolelære i Norge. For ett år siden, i oktober 2014, rapporterte SSB at Norge vil trenge 38.000 lærere om ti år. I 2012 rapporterte SSB at Norge vil mangle 13.700 grunnskolelærere i 2035. Seminardelta- 6 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 kerne etterlyste derfor en forklaring: – Det at den framtidige lærermangelen nå er betydelig nedjustert, skyldes både ulikt datagrunnlag og bruk av ulike beregningsmodeller, forklarte forsker Trude Gunnes i SSB. Lavere fruktbarhet På spørsmål om hvorfor tallet er blitt så kraftig nedjustert, sier Gunnes: – I grove trekk har lærertilbudet økt siden forrige rapport. Etterspørselen har gått ned fordi barne- og elevtallet er lavere grunnet lavere ventet fruktbarhet, samt mindre nettoinnvandring. – I forrige rapport la vi til grunn en fertilitetsrate på 1,9 barn per kvinne, i denne rapporten har vi lagt 1,8 til grunn. Det gir forholdsvis store utslag, forklarer Gunnes. På spørsmål om hvilke tall politikerne bør legge til grunn når de skal utforme sin politikk, sa Gunnes: – I modellen LÆRERMOD ser man kun på arbeidsmarkedet for pedagoger. Derfor har denne modellen de best oppdaterte dataene. Vi har også brukt tall fra Utdanningsdirektoratet, sa hun. Gunnes la vekt på at små justeringer av datagrunnlaget kan gi store utslag på beregningene. Derfor advarte hun mot å bruke framskrivningene som absolutte tall. Flere usikkerhetsfaktorer Stipendiat i SSB Hege Marie Gjefsen har sett på beregninger av arbeidstilbudet for fem utdanningsgrupper, basert på modellen MOSART. Hun sa at ved å legge den laveste fødselsraten til grunn, vil det være 65.000 færre barn mellom 0 og 17 år i 2040. Færre barn trenger færre lærere. – Men legger vi for eksempel høyere innvandring til grunn, vil behovet for lærere øke, påpekte hun. Andre usikkerhetsfaktorer er nye krav til studentopptak, endret antall studenter som fullfører og endret politikk. Universiteter kan ikke være grensekontrollører Utlysning av stipend REAGERER: Forskerforbundet reagerer på regjeringens nye lovforslag om at universiteter og høyskoler skal luke ut studenter uten oppholdstillatelse i Norge, ifølge NTB. – Grensekontroll er utlendingsmyndighetenes oppgave og kompetanse, sier forbundsleder Petter Aaslestad. LITTERATUR: Fra Kari Skjønsbergs minnefond utlyses Norsk barnebokinstitutt-stipendet 2016, som er på kr 50.000 til forskning og forskningsformidling innen barne- og ungdomslitteratur. Søknadsfrist er 15. januar 2016, ifølge en pressemelding fra instituttet. Organisasjonen Steffen Handal er innstilt som ny leder i Utdanningsforbundet etter Ragnhild Lied. ARKIVFOTO HANS HOVLAND LØVLIEN Valgkomiteens innstillinger Valgkomiteen har levert to innstillinger til landsmøtet. I begge foreslås Steffen Handal som leder og Terje Skyvulstad som nestleder. Hvis landsmøtet vedtar to nestledere, er Hege Valås foreslått som andre nestleder. Utdanningsforbundets landsmøte 2015 Steffen Handal innstilt som ny leder Valgkomiteen går inn for Steffen Handal som Utdanningsforbundets nye leder. av styret. Vi har gode tradisjoner for demokratiske prosesser i Utdanningsforbundet, sier Handal. Dagens forbundsleder Ragnhild Lied har takket ja til å stille til valg som leder av hovedorganisasjonen Unio. Ny kandidat til ledertrioen TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no, Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no og Harald F. Wollebæk | hw@utdanningsnytt.no Steffen Handal (46) har vært 2. nestleder i forbundet siden januar 2013, og i sentralstyret siden 2010. – Jeg er veldig glad i og stolt av forbundet vårt. Jeg er både ydmyk og glad for å bli innstilt. Nå gjenstår det å se om jeg får støtte av landsmøtet, sier Handal. – Er det noe spesielt du vil satse på hvis du blir valgt som leder? – Da vil jeg stake ut kursen sammen med resten Hvis landsmøtet vedtar at forbundet skal ha to nestledere, blir Hege Valås en del av den nye ledertrioen som 2. nestleder, dersom valgkomiteens innstilling vedtas. Da blir hun den tredje barnehagelæreren i toppledelsen i forbundets historie, etter Gjertrud Eggen og Mimi Bjerkestrand. – Jeg er veldig glad for å bli spurt og brukte ikke lang tid på å svare ja, sier Valås til Utdanning. – Tror du din bakgrunn fra barnehage var viktig da valgkomiteen spurte deg? – Jeg regner med at det var en av grunnene til at jeg ble spurt. I tillegg har jeg lang erfaring som til- Finner sted 2.–5. november på Thon Hotel Arena, Lillestrøm. 180 delegater møter. Perioden mellom møtene er utvidet til fire år. Neste landsmøte blir i 2019. litsvalgt, først lokalt og så sentralt, sier Valås. – Hvor lenge har du vært tillitsvalgt? – Jeg har engasjert meg i fagforeningsarbeid nesten helt siden jeg ble ferdig utdannet barnehagelærer på slutten av 1980-tallet. Først som plasstillitsvalgt, så lokallagstillitsvalgt i Trondheim og tillitsvalgt i Sør-Trøndelag. I sentralstyret kom jeg inn som varamedlem. Dette er min andre periode som fast sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, sier Valås. – Når ble du spurt om å stille som nestlederkandidat? – Da det ble klart at Ragnhild Lied takket ja til å bli ny leder i Unio. – Trenger de to herrene en dame i ledelsen? – Dersom landsmøtet velger to nestledere, mener jeg den ene bør være en dame. Tre menn i ledelsen er uaktuelt. Vi har veldig mange kompetente damer i forbundet, sier Valås, som håper hun får landsmøtets tillit til å gå inn i ledelsen. 7 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Aktuelt Høgskolen i Nord-Trøndelag fusjonerer med Universitetet i Nordland TRIO: Styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har vedtatt å slå seg sammen med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna. Forslaget ble vedtatt med åtte mot tre stemmer 30. september, ifølge Trønder-Avisa. Fusjonen gjelder fra 1. januar 2016, melder NTB. Lederskifte i Unio – Hvordan Lied håndterte konflikten, ble lagt merke til Ragnhild Lied ble aktuell som ny Unio-leder blant annet for hvordan hun håndterte konflikten i fjor vår og for hvordan hun frontet streiken, ifølge valgkomiteens leder. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no – Det blir rikelig å ta tak i, sier Anders Folkestad om sin etterfølger, som trolig blir Ragnhild Lied. FOTO MARTE CHRISTENSEN / NTB SCANPIX Folkestad: – Lied må ta av seg lærerhabitten – Hvis Ragnhild Lied blir ny leder for Unio, skal hun representere alle grupper i organisasjonen. TEKST Paal Svendsen | ps@utdanningsnytt.no Det sier Anders Folkestad, som leder Unio i dag. 28. september ble det klart at Ragnhild Lied ikke stiller til gjenvalg som leder for Utdanningsforbundet ved landsmøtet i november. Hun har nemlig sagt ja til å stille som lederkandidat for hovedorganisasjonen Unio etter Anders Folkestad. – Hva blir Lieds største utfordring som eventuell Unioleder? – En leder representerer alle forbund og medlemsgrupper. Hun vil måtte kle av seg lærerhabitten og ta breddejobben det er å lede en hovedorganisasjon. Unios agenda handler om saker som arbeidsliv, økonomisk politikk og 8 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 samfunnspolitikk, sier Folkestad. – Andre oppgaver venter imidlertid i nær framtid. Arbeidslivet endrer seg. Flere ansatte vil få midlertidige stillinger og dermed også løsere tilknytning til arbeidslivet. Vi får økende arbeidsinnvandring og stadig mer privatisering og konkurranseutsetting. Dette vil Lied merke sterkere i Unio enn i Utdanningsforbundet, sier han. – Pensjon blir evaluert i 2017, og offentlig tjenestepensjon diskuteres i departementet. Det blir rikelig å ta tak i, sier Folkestad. For øvrig mener han Lied har gode forutsetninger: – Valgkomiteen har funnet Lied, som er interessert og med lang og solid erfaring. Jeg ønsker henne og organisasjonen lykke til. Unio er Norges nest største arbeidsgiverorganisasjon med over 330.000 medlemmer. – Ragnhild Lied støttes av alle forbundene og er foreslått av en enstemmig valgkomité. Men valget skjer Ragnhild Lied. i desember, så noen FOTO TOM-EGIL JENSEN garanti vil ikke bli utstedt, sier lederen for Unios valgkomité, Kolbjørg Ødegaard. – Hva har gjort at Unios forbund peker på Ragnhild Lied som ny Unio-leder? – Noe av det viktigste er måten hun håndterte konflikten på i fjor vår, måten hun frontet streiken på og ny forhandlingsrunde. Lied viste at hun taklet å stå i stormen. Det ble lagt merke til, sier Ødegaard. – Spennende og krevende – Hva tenker du om lederrollen i Unio? spør Utdanning Lied. – Unio er aktiv i arbeidslivspolitikken og har et bredt samfunnsengasjement. Et lederverv er både spennende og krevende, sier hun. – Anders Folkestad sier til Utdanning at du nå må kle av deg lærerhabitten. – Skal jeg kle av meg? Det gjør jeg ikke, sier en lattermild Lied, før hun fortsetter: – Jeg forstår godt hva han mener. Unios 12 ulike forbund representerer et mangfold av yrker innen utdanning, helse, sikkerhet, sjøfart og mye mer. – Har konflikten våren 2015 ført til at du nå ønsker deg et annet verv? – På ingen måte. Før jeg svarte ja til valgkomiteen, måtte jeg vite at jeg har støtte internt i forbundet, at fylkeslagene støtter mitt kandidatur til ledervervet. Hadde jeg manglet støtte internt, ville jeg ikke takket ja til å stille som lederkandidat i Unio, understreker Lied. Universitetet i Oslo (UiO) tar initiativ til dugnad for flyktninger Tromsø dropper parlamentarisme KURSING: UiO vil gå ut med informasjon om hvordan flyktninger og asylsøkere med høyere utdanning kan bruke eller gjøre ferdig sin utdanning i Norge. Dette kan gjøres gjennom dagsarrangementer med informasjon, ifølge en pressemelding frå UiO. ENDRING: Tromsø har i årene 2011 til 2015 hatt samme styringsmodell som Oslo og Bergen med et byråd som utgår av kommunestyret. De rødgrønne valgvinnerne i Tromsø har vedtatt å skrote styringsmodellen, ifølge NTB. Organisasjonen Landsmøtesammensetningen: – Et problem for deltakerdemokratiet På Utdanningsforbundets landsmøte vil 92 prosent av delegatene være fra fylkesstyrene eller sentralstyret. – Det er et problem for deltakerdemokratiet, sier et medlem av sentralstyret. TEKST Paal Svendsen | ps@utdanningsnytt.no I et innspill i Utdanning (se side 38) skriver Asle Jahren at «på tross av at ledelsen viste manglende evne til å fange opp grasrotmedlemmenes meninger i forbindelse med forrige hovedoppgjør, ser det ut til at toppledelsen sitter trygt i fire nye år». Jahren er hovedtillitsvalgt i Ullensaker og stiller som utfordrer, både til toppledelsen og som medlem eller varamedlem i sentralstyret. – Handler ikke om maktposisjonering At 92 prosent av delegatene til landsmøtet på Lillestrøm 2.–5. november er fra sentralstyret eller fylkesstyrenivå, er problematisk, mener han, og skriver: – De to nivåene som ble sterkest kritisert av grasrota i forbindelse med tariff 2014 før streiken, skal velge den nye ledelsen. – Er disse 92 prosentene et problem for deltakerdemokratiet, Nina Beate Jensen? – Ja, men landsmøtedelegatene velges av fylkesårsmøtene, det vil si av folk fra lokalnivået og arbeidsplasser. Dette handler ikke om maktposisjonering, men om kultur og tradisjoner, sier hun. Hun er medlem av sentralstyret og har ledet organisasjonsutvalget i forbundet denne landsmøteperioden. – Hvorfor har det blitt sånn? – Det er nok viktig for delegater og nyvalgte i fylkesstyrene å være på landsmøtet når politikken bestemmes, sier hun. – Attraktivt å være på landsmøtet Nina Beate Jensen sier at det ikke er noe i veien for å få flere fra grasrota inn som delegater. – Ingen regler hindrer det. Vi hadde et mål om å få med flere fra lokalnivå og arbeidsplassnivå, men slik ble det ikke. Det er nok for attraktivt for delegatene å være på landsmøtet. – Vil man ikke gi fra seg plasser? – I fylkene tenker de nok at fylkesstyret må på landsmøtet, sier Jensen. Jahren peker i innlegget sitt på at forbundets nominasjons- og valgordning er et representasjonsdemokrati, noe «som gjør de organisasjonstillitsvalgte svært sterke i organisasjonen, og de som er øverst i hierarkiet aller sterkest og minst sårbare for opprør fra grasrota». – Dette har klare fordeler ved at organisasjonen kan stå for ei linje over tid, og at politikken ikke forandres av kortvarige vindkast (…) Ulempen fikk vi se i 2014, skriver han. – Det kan også være mulig for ledelsen å «glemme» dem de skal representere, fordi deres maktbase er andre organisasjonstillitsvalgte høyt oppe i forbundet, skriver han også. Nina Beate Jensen minner om at til landsmøtet i år kommer om lag 80 delegater som ikke har vært på et landsmøte før: – Det vitner ikke om et pampevelde, sier hun. Et overveldende flertall av landsmøtedelegatene er tillitsvalgte på nasjonalt nivå eller på fylkesplan. ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN – Går gradene Avstanden mellom de ulike leddene i forbundet har også vært kritisert. – Bør fylkene jobbe for å gjøre denne veien enklere? – Det må vi generelt jobbe for. En sak til landsmøtet er organisasjonsutviklinga, der det foreslås en satsing i kommende periode. Vi må involvere hele organisasjonen for å bedre deltakerdemokratiet. Jahren mener det hadde vært sunt for forbundet på det kommende landsmøtet å skifte ut hele eller deler av toppledelsen, «og sørge for at det i sentralstyret kommer noen representanter som ikke har vært organisasjonstillitsvalgte de siste 4–8 årene». – Er det mulig, Nina Beate Jensen? – Det skulle være mulig, svarer Jensen. Nina Beate Jensen. FOTO TOM-EGIL JENSEN 9 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Aktuelt Solhjell går av som SV-nestleder NOVEMBER: Bård Vegar Solhjell har informert landsstyret i SV om at han ønsker å trekke seg som nestleder i partiet på neste landsstyremøte i november. – Jeg har over tid slitt med motivasjonen. Tiden er inne for å fornye ledelsen, sier Solhjell i en pressemelding ifølge NTB. Privatskoler Omstridt firma vil starte privatskoler innen toppidrett Utdanningsdirektoratet har mottatt ti søknader om å starte private profilskoler. To av søknadene er fra det omstridte firmaet Metis Education AS. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Eierne av Metis eide tidligere en tredjedel av Akademiet Norge. I 2014 avdekket Stavanger Aftenblad at tre av eierne bak Akademiet-kjeden hadde tjent 40 millioner kroner på to år. Hele 85 prosent av inntektene kom fra staten. Etter tilsyn krevde Utdanningsdirektoratet tilbakebetaling av 12,6 millioner kroner fra sju videregående Akademiet-skoler, blant annet fordi skolene etter direktoratets syn hadde betalt overpris på varer og tjenester fra nærliggende selskaper. Eierne bestrider alle kravene fra direktoratet og har saksøkt staten. To av Metis’ tre skoler i Bergen ble alene pålagt å tilbakebetale 8 millioner kroner. Metis Ungdomsskole Bergen AS og Metis ungdomsskole Rogaland AS har nå søkt om å få starte to nye private ungdomsskoler med særlig vekt på toppidrett, én i Sandnes og én i Bergen. Karakterpress I 2014 gikk lærerne ved Akademiet skole i Sandnes hardt ut mot skolens ledelse i Stavanger Aftenblad. Der fortalte lærerne om det de opplevde som press fra ledelsen om å sette gode karakterer. Harald Dyngen gikk av i november i fjor etter å ha vært både rektor og daglig leder ved Akademiet skole i Sandnes i åtte år. Han har nå startet en ny privatistskole i Sandnes, skriver Stavanger Aftenblad. Daglig leder i Metis Education AS, Trond Botnen, sier til avisen at Dyngen vil få en sentral rolle dersom de to nye ungdomsskolene i toppidrett godkjennes av direktoratet. Botnen er ikke redd for at forhistorien til Akademiet og Dyngen skal ødelegge for de nye profilskolene til Metis Education AS. Til avisen sier Botnen at det bare er media som er opptatt av dette: «Vi får aldri spørsmål om denne saken fra foreldre eller elever som jo er strålende fornøyde med våre skoler». 10 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Metis ungdomsskole Bergen AS og Metis ungdomsskole Rogaland AS har søkt om å få starte to private ungdomsskoler med særlig vekt på toppidrett. FOTO MATTEO CANESSA FREEIMAGES.COM Vurderer søkernes seriøsitet Utdanning har spurt direktoratet hvilken betydning forhistorien har for søknaden. – Metis AS og de andre eierne av Akademiet-skolene har etter tilsyn blitt pålagt å tilbakebetale penger grunnet omfattende lovbrudd. Virker dette inn på søknadsbehandlingen? – Søknadene fra Metis ungdomsskole Rogaland AS og Metis ungdomsskole Bergen AS er fortsatt under behandling. I alle søknadene vi behandler, ser vi på om søkerne dokumenterer at alle minstekravene i friskoleloven er oppfylt. Vi vurderer også søkernes seriøsitet og om opprettelsen av en ny friskole vil ha negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, sier rådgiver Peter Tryggestad i Utdanningsdirektoratet. Flest toppidrettsskoler Bakgrunnen for de nye søknadene om å få starte profilskoler og yrkesfagskoler er den nye friskoleloven vedtatt i Stortinget 11. juni. Rådgiver Peter Tryggestad i Utdanningsdirektoratet sier til Utdanning at det er kommet inn søknad om å få opprette 12 skoler. Ti av skolene er profilskoler, to er yrkesfaglige skoler. Søkerne får svar innen 1. april 2016. Aktuelt navn Håper på pengeregn til regnskogen Lars Løvold ønsker seg mange bøssebærere i søndagens TV-aksjon for verdens regnskoger. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no FOTO Regnskogfondet Lars Løvold (64) Hvem Leder av Regnskogfondet siden 1990. Utdannet sosialantropolog. Har også vært leder av Rainforest Foundation International i USA. Ble i 2012 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for regnskogen og urfolks rettigheter. Aktuell Inntektene fra årets TV-aksjon søndag 18. oktober går til Regnskogfondet. Hvor mye penger håper du det norske folk gir under årets TV-aksjon? Målet er å få full bøssebærerdekning. Det har bare skjedd en gang før. Vi trenger 100.000 bøssebærere. Klarer vi å banke på alle dører i det ganske land, vil vi få inn alt folk er villige til å gi. Hvordan kan vi være sikre på at pengene som samles inn, kommer frem? Etter 25 års drift har vi solide retningslinjer og samarbeidspartnere. Vi er ekstremt nøye når det gjelder hvem vi velger å samarbeide med og har ekstern revisjon både i de landene vi opererer i og her i Norge. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Naturlig nok regnskogen. Hvorfor den er så viktig for dem som bor der, for verden og for det norske folk. Hva liker du best med deg selv? Engasjementet mitt og at jeg er ekstremt tålmodig. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Tar meg en fest eller går en tur i skogen. Teller den norske skogen i klimaregnskapet? All skog teller, men den tropiske regnskogen gir størst klimaeffekt. Vi vil i stadig større grad merke det også her i Norge hvis enda større deler av regnskogen forsvinner. Hvem er din favorittpolitiker? Nelson Mandela. Han var fokusert og utrettelig, og samtidig en mild og pragmatisk leder som etter å ha vunnet fram, klarte å skape forsoning på tvers av en dyp historisk urett. Lærte du om regnskogen da du gikk på skolen? Ikke ett ord. I dag er regnskogen satt på pensum, både i grunnskolen og i videregående skole. I forbindelse med TV-aksjonen ser vi at mange skoler laster ned og bruker det utmerkede gratis undervisningsopplegget de kan finne på salaby.no. Det er vi veldig fornøyd med. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? «Den tropiske regnskogen gir størst klimaeffekt.» regnskogen i landet sitt. For eksempel statsministeren i Malaysia, Najib Razak, som ikke ser at han har et ansvar for kommende generasjoner. Det finnes flere, men må jeg velge én, blir det filosofen Henrik Syse. Han ville ha beriket min skolegang. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Min kamp for å sikre at regnskogen fortsatt skal finnes i framtiden. Hva har du lagt ut på sosiale medier denne uka? Jeg bruker sosiale medier lite, men nå rett før TV-aksjonen legger jeg ut mye. Alt som har med aksjonen å gjøre: film, tekster og bilder. Hvilke tvangstanker har du? Jeg klarer ikke å legge bort korrekturbrillene og spotter hver en minste feil. Hvem ville du gitt straffelekse? Statsledere som ikke vil innse at de må ta vare på 11 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Hovedsaken LÆRINGSTEKNOLOGI Læringsnæ Kine (13) bruker skoletimen til å bygge klagemuren i et av verdens mest solgte dataspill. Vil det gjøre neste generasjon smartere enn oss? 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 æringen Kine Tunge Sande (firkantfiguren i forgrunnen) i 9C på Harestad skole betrakter klagemuren gruppa hennes har bygget i den spesialtilpassede skoleversjonen av spillet Minecraft. Gründeren bak Minecraft Education, finnen Santeri Koivisto, mener det er uklokt om skolene ikke benytter seg av slike spill i undervisningen. 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken LÆRINGSTEKNOLOGI Det var stinn brakke da norske selskaper viste seg fram på edtech-dag i regi av IKT-Norge for ett år siden. 14. oktober er selskapene igjen klare for å selge inn teknologien til skolefolk og politikere. DiggiLoo DiggiLey Norske og internasjonale gründere vil erobre verden med læringsteknologi. Målet er å få millioner av elever til å bruke deres app, deres spill, deres nettverk. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad| jj@utdanningsnytt.no Anders Baumberger i selskapet Kikora forteller at de nå prøver å slå gjennom i USA. «Jag har visioner för miljoner.» Diggi-Loo Diggi-Ley (Herreys) 14. oktober 2014 står en engasjert Heidi Arnesen Austlid fra IKT-Norge på scenen i det rustikke lokalet til Norsk design og arkitektursenter DogA i Oslo. «Verden ser til Norge,» sier hun foran en stor samling mennesker sittende på oppsatte plaststoler. Kaffen skvulper i pappkrusene. Rundt dem er det fargerike stands og oppslåtte laptoper. «…vokser i en eksplosiv fart …,» sier Austlid. De gamle fabrikkveggene med slitt mur kan minne om enkelte klasserom med oppgraderingsbehov. Denne dagen handler det imidlertidig om digitale oppgraderinger. Det er edtech-dag på Oslo Innovation Week. Education Technology, eller læringsteknologi. «Dagens hashtag er edtechnorge!» avslutter Austlid. Fra udigitale bannere rundt om i lokalet kan man se iFinger Software, Microsoft Skole, Kikora, Kahoot og TV2 Skole. På to store skjermer over scenen lyser «The Norwegian Classroom. Nåtidens og fremtidens teknologi innen læring». IKT-Norge er en interesseorganisasjon for norske IKT-bedrifter og jobber for mer bruk av informasjonsteknologi i Norge. Det er de som står bak The Norwegian Classroom. De siste årene har flere titalls norske edtechselskaper vokst fram. Målet er å kapre andeler i det globale utdanningsmarkedet. Ifølge en rapport fra analyseselskapet IBIS Capital er det beregnet å være på over førti tusen milliarder kroner i 2015. The Norwegian Classroom flyr verden rundt. Erobring I januar 2015 ble The Norwegian Classroom flyttet til London, hvor Oslos daværende næringsbyråd 14 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Hallstein Bjercke holdt tale om temaet «Edtechnæringen kan erobre verden». Samtidig meldte IKT-Norge at 40 millioner bruker norsk edtech. Deretter bar det norske klasserommet videre til verdens viktigste messe for teknologifantaster, South By Southwest i Austin i USA. Fra The Oslo Lounge fortalte de norske delegatene at «det skandinaviske utdanningssystemet er blitt truffet av edtech-bølgen». I mai meldte IKT-Norge om 60 millioner brukere av norsk edtech. En måned senere kunngjorde næringsminister Monica Mæland at Oslo EdTech Cluster blir en ny næringsklynge for edtech-bedrifter under Arenaprogrammet. Samme dag skrev den ferske næringsklyngen på sine nettsider: «Markedet for Edtech ventes å eksplodere de neste årene og kjemper som Google, Microsoft, Samsung, ja til og med LEGO hiver seg på bølgen». Norske selskaper prater i store bokstaver på nettsider og i intervjuer. «We’ve just seen the beginning of the EdTech revolution», sies det i et intervju på nettsidene til Oslo EdTech Cluster. Ett selskap vil lage «the most engaging learning plattform in the world». Et annet snakker om å lede an på reisen i det «som kommer til å bli en av de største og viktigste vekstnæringene internasjonalt». Alt dette skal de. I september melder IKT-Norge om 80 millioner brukere av norsk edtech. Steinhugging – Ja, ja, de ringer konstant. En representant for iFinger har forsøkt å få fatt i meg i dagevis nå, sier Odin Nøsen. Han er lærer ved Harestad skole i Randaberg utenfor Stavanger og har lang erfaring med å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen. For øyeblikket jobber Nøsen kun noen få timer i uka som lærer. Hovedjobben hans er på skolekontoret i Randaberg kommune, hvor han blant annet har Lærer og ansvarlig for IKT-satsingen i skolene i Randaberg kommune, Odin Nøsen, opplever stadig at selgere tar kontakt for å selge inn edtech-produkter. ansvaret for en felles satsing på IKT i skolene. Han får mange telefoner fra edtech-bedriftene. – Hva sier selgerne? – At de har veldig gode løsninger, og at de er billige, sier Nøsen og ler. – Men det største innsalget skjer gjennom at lærere er på kurs og får presentert et digitalt verktøy. Så kommer de tilbake til skolen og er frelst på akkurat det verktøyet. En del kommuner velger nok produkter ut fra hvilken selger de var utsatt for sist, sier Nøsen. Han plukker opp litt ekstra datautstyr hos IKTansvarlig på skolen og bærer det inn i klasserommet til 9C. Snart beveger elev Kine Tunge Sande fingrene drevent over tastaturet. På skjermen hakker firkantfiguren Kine løs på noen steinblokker. – Vi bygger klagemuren, sier hun og konfererer med sidemann Benjamin Solberg-Hansen om neste skritt. Elevene på 9. trinn har time i kristendom, religion, livssyn og etikk, og lærer Nøsen har satt dem i gang med MinecraftEdu for å lære. Minecraft er et av verdens mest solgte dataspill noensinne og handler i enkle trekk om å lage byggverk. For rundt fire år siden ble det laget en egen versjon for skolebruk, Minecraft Education, forkortet MinecraftEdu. Ifølge deres egne nettsider bruker nå over fem tusen lærere i over 40 land spillet i undervisningen. Spillet er blant annet gjort tilgjengelig for alle ungdomsskolene i Nord-Irland. I 9C har elevene fått i oppgave å bygge kjente byggverk fra forskjellige religioner og fylle byggene med informasjon om religionen. De har søkt opp informasjon om religionen på internett og funnet bilder av klagemuren før de satte i gang byggingen. Mens Benjamin mener han lærer mye på denne måten, er Kine noe mer skeptisk. – Min personlige mening er at jeg lærer bedre når jeg leser og skriver, sier Kine. Lærer Odin Nøsen har også tatt med seg VRbriller til timen, briller for virtual reality. Dermed I klasse 9C finpusser elevene Marita Ørestrand, Ida Skjældal og Serina Knutson Haugland på religiøse byggverk de har laget i spillet MinecraftEdu. «En del kommuner velger nok produkter ut fra hvilken selger de var utsatt for sist.» kan enkelte av elevene få en tredimensjonal reise inn i en menneskelig hjernemodell. – Vi kan snakke om edtech så mye vi vil, men vi må ha tech å gjøre ed på. VR-brillene har ingen verdi for de elevene som ikke har dem på, sier Nøsen. Han er opptatt av at teknologien må være på plass før lærerne kan utnytte mulighetene som finnes. Selv om han er entusiastisk på vegne av de nye mulighetene den digitale hverdagen gir, er han også klar over fallgruvene. – Digitale verktøy må brukes til å lage pedagogiske opplegg du ikke hadde mulighet til å lage uten det nye verktøyet. Vi må unngå det jeg kaller å sette strøm i blyanten, at man bare overfører gamle undervisningsmetoder til skjermen, sier Nøsen. – Er det en edtech-bølge i norsk skole? – Ja, i den forstand at det kommer mye nytt på markedet nå. Men noe av det vil ende opp som jippoer. Det er vanskelig å si hva som blir værende av de forskjellige produktene. Det som er helt sikkert, er at vi får mer digitalisering av skolen, sier Nøsen. Odin Nøsen, lærer og ansvarlig for IKTsatsing i skolene i Randaberg Bølgeskvulp Ett år etter at hun sto på scenen under Oslo Innovation Week, er administrerende direktør i IKTNorge, Heidi Arnesen Austlid, fortsatt like positiv. 14. oktober er det igjen klart for samme runde med The Norwegian Classroom på Oslo Innovation Week. Denne gangen skal teknologien selges inn for skolefolk og politikere blant bøkene på Deichmanske bibliotek. – Hvis vi ser på investeringene i edtech globalt, peker pilene bare oppover og oppover og oppover, sier Austlid til Utdanning. – Dere snakker om at 80 millioner bruker norsk edtech. Hvor kommer det tallet fra? – Det er brukstall hentet fra våre medlemsbedrifter. Noen selskaper drar tallet godt opp. Kahoot > 15 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Hovedsaken LÆRINGSTEKNOLOGI «Dette har blitt en moden bransje som er tuftet like mye på pedagogikk som på teknologi.» Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge står for godt over halvparten av de 80 millionene, sier Austlid. Hun sier det har vært en eksplosiv vekst de siste årene. – Og Norge har markert seg. Vi var tidlig ute og har noen rockestjerner blant selskapene, sier Austlid. Hvis man lytter til aktørene i næringen, høres det ut som en edtech-bølge er i ferd med å skylle inn over norske skoler. Ifølge en rapport fra analyseselskapet CB Insights tidligere i år har det vært en kraftig vekst i investeringene i edtech de siste årene. Rapporten viste at det i 2014 ble spyttet inn nærmere to milliarder dollar i risikokapital i edtech-selskaper, en vekst på 55 prosent sammenlignet med 2013. Men med et utdanningsmarked vurdert av IBIS Capital til å være på over fem tusen milliarder dollar, er foreløpig edtech-bølgen skvulp i havet. – Jeg har forsket innenfor læring og teknologifeltet siden 1999, og revolusjon har vi hørt om hele veien. Det er viktig å framheve at det skjer en gradvis utvikling, men ikke slik mange av edtech-selskapene reklamerer for, sier professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Sten Ludvigsen. Han mener produktutviklingen i edtech-bransjen burde vært mye tettere koblet til forskning og utprøving enn tilfellet er i dag, hvis ønsket er å bidra til skolens utvikling. – Det er for mye kortsiktige løsninger preget av «hype». #smartlæring Universitetslektor Magnus H. Sandberg ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim ler litt når han får høre Ludvigsens utspill om overhypede edtech-løsninger. Han sier det ikke er uvanlig at selskapene bruker undersøkelser de selv har bestilt som bevis for at produktene fungerer. – Skikkelig forskning er veldig tidkrevende, mens denne verdenen farer framover i et vanvittig tempo. Mange edtech-utviklere tenker ikke så veldig pedagogisk, men mer på hva som er klikkbart og kjapt, sier Sandberg. Han kurser lærere i digital bruk gjennom NTNU-prosjektet #smartlæring. Før dette har han jobbet mange år som lærer ved Stovner videregående skole. – Hvordan ser du på at store teknologiaktører som Google, Apple og Minecraft vil inn i skolene? – Vi skal huske på at det også er fire-fem forlag 16 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 som har hatt skolen som markedsplass i mange generasjoner, og det er solgt millioner av blyanter til norsk skole, sier Sandberg. – Men det er vel en viss forskjell på å selge bøker og blyanter og å selge programmer som samler informasjon om elevene og får dem hekta på sine programmer? – Selvfølgelig, samtidig er en del av det disse aktørene tilbyr veldig bra. Google Docs og Google Disk med alle sine verktøy er noe av det mest produktive man kan bruke i skolen. Man skal selvsagt ikke gå ukritisk inn i noe av det, men det skal man heller ikke når man signerer store avtaler med for eksempel læringsplattformer som Itslearning og Fronter, sier Sandberg. Pionérene For det er utviklerne av læringsplattformer, digitale administrasjonssystemer for skolene, som var pionérene på edtech-feltet i Norge. Det begynte med Fronter, som ble stiftet i 1998, mens Itslearning ble stiftet året etter. Fronter ble solgt til det internasjonale gigantselskapet Pearson i 2008. På det tidspunktet hadde selskapet driftsinntekter på over hundre millioner kroner i året. Itslearning hadde i 2014 driftsinntekter på rundt 227 millioner kroner. Edtech-næringen har allerede produsert mangemillionærer. Det er langt fram dit for de fleste av dagens edtech-selskaper. Til sammenligning hadde Kahoot, med sine flere titalls millioner brukere, kun driftsinntekter på rundt 2,4 millioner kroner i 2013. – Fra å være en håndfull selskaper i Norge er det nå en egen edtech-næring med mellom 60 og 80 selskaper. Fronter og Itslearning skal takkes for innsatsen de gjorde for 15–20 år siden med å plassere Norge på kartet, sier Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge. Hun er ikke enig i Ludvigsens utsagn om at mye av bransjen er kortsiktig og hausset opp. – Dette har blitt en moden bransje som er tuftet like mye på pedagogikk som på teknologi. Vi ser også at de store forlagene og mediebransjen satser digitalt inn mot skolene. Men alle aktørene vil ikke overleve, sier Austlid. – Ser du noen problematiske sider ved at de store teknologiaktørene vil inn i skolene? – Forlagsbransjen har hatt et tilnærmet monopol fram til nå. Dette handler bare om et nytt sett aktører som leverer læring. Vi kan ikke velge bort teknologi. Det viktige er at læreren har den pedagogiske og digitale tryggheten til å velge verktøy, sier Austlid. Hannah Kristoffersen gjør en reise inn i menneskehjernen gjennom virtual reality-brillene. I forgrunnen sitter Heran Segen Tewelde Aregan og Benjamin Solberg-Hansen og fullfører en klagemur i MinecraftEdu. Gullgraverne Professor Sten Ludvigsen sier edtech-bransjen i liten grad kan dokumentere det de sier om produktene sine. – Men forskningen på digitale verktøy i skolen er etter hvert godt dokumentert. For å ha en læringseffekt må verktøyene være laget med god pedagogisk, faglig og innholdsmessig design, sier Ludvigsen. – Hva med læringsspill? – Hvis ikke læreren og elevene greier å bruke slike verktøy riktig, kan det lett bli mye spill og lite læring. Det er krevende for læreren å bruke digitale spill i pedagogisk sammenheng. Spillprinsipper er ikke utviklet med for eksempel begrepslæring i fag som formål. Spill og simuleringer kommer nok til å komme mer inn i skolen, men det vil ta tid og må testes faglig og pedagogisk, sier Ludvigsen. Han mener endringene på dette feltet bør komme fra forskningen, ikke fra kommersiell sektor. – Man må ha en sunn kritisk sans til utviklingen og produktene som lages. Selskapene lover gjerne gull og grønne skoger, mens det empiriske grunnlaget bak produktene de tilbyr, ofte er dårlig. Men det finnes selvsagt unntak, sier han. – Kan du nevne noen unntak? – Viten.no har et solid forskningsgrunnlag, GeoGebra er spennende, og Kikora har utviklet et opplegg i matematikk som ser lovende ut, sier Ludvigsen, som understreker at han ikke har oversikt over alle produkter på markedet. På tide å ta en prat med en av de lovende. Framtidskaffe Kikora er et program for oppgaveløsning i matematikk, hvor elevene får fortløpende tilbakemeldinger underveis. Redaktør i Kikora, Anders Baumberger, sier det er hyggelig å bli nevnt i positive ordelag av Ludvigsen. – Halvparten av alle skoler i Norge har tilgang til Kikora. Vi har nettopp etablert oss i Sverige og Danmark, og vi piloterer i USA, sier Baumberger. To norske gründere startet selskapet i 2005. De trakk inn Baumberger fordi han hadde lærerbakgrunn. – Vi har jobbet tett med Oslo-skolen i utviklingen av programmet, og vi har hatt både lærere og elever som referansegrupper under utviklingsprosessen, sier han. Kikora hadde driftsinntekter på drøyt ni millioner kroner i 2014, og Baumberger sier de klarer å tjene penger på produktet. – Men ikke nok til å ha en offensiv satsing i utlandet. Vi tjener penger på lisenssalg, i tillegg til at vi får inn penger fra noen offentlige støtteordninger. – Hvor er Kikora om fem år? – Om fem år er vi i en tid hvor det meste skjer digitalt, sier Baumberger. Han flyter videre i snakk om innovasjon drevet fram av lærerne. Om internasjonal satsing. Så stopper han opp litt. Ler kort i andre enden av telefonlinjen. > 17 | UTDANNING nr.17/16. oktober 2015 Hovedsaken LÆRINGSTEKNOLOGI – Vi vil ha en bred utbredelse av edtech rundt om i skolene, sa Høyre-politiker Kent Gudmundsen under edtech-dagen på Oslo Innovation Week i oktober i fjor. Arbeiderpartiets Marianne Aasen var også edtech-entusiast. – Man skal ha femårsperspektivet i bakhodet, men den som klarer å se for seg verden om fem år i vår bransje, tar jeg gjerne en kaffe med. Googlerne – Du trenger ikke å bygge det høyere nå! I klasserommet på Harestad skole sitter Serina Haugland og Ida Skjældal og finpusser på et hinduistisk byggverk i Minecraft. – Før vi begynte, leste vi om hinduismen og laget tankekart. Etter vi var ferdig, presenterte vi prosjektet for klassen og gikk gjennom rom for rom i bygget, sier Serina. De forteller at det er stor forskjell fra lærer til lærer om de bruker digitale verktøy i undervisningen. – Det er greit med lærebøker, men det er også ok at vi av og til gjør noe på en annen måte, sier Ida. Lærer Odin Nøsen mener vi må og skal ha IKT inn i skolen, også i undervisningen. – Men vi må finne svaret på hvordan vi kan gjøre det på en god måte. Det må være et verktøy for læreren til å lage egne pedagogiske opplegg, ikke ferdigtygde læringsløsninger. Om elevene blir flinkere, kommer an på om læreren klarer å utnytte verktøyene, sier han. – Store teknologiaktører som Google, Apple og Minecraft vil inn i skolen. Bør vi være skeptiske til det? – Jeg er ikke bekymret, men jeg hører om en del tankeløshet ute på skoler. Enkelte selskaper samler inn informasjon om elevene som gjør at de vet mer enn læreren om hvor god en elev er i et fag. Da må man spørre hva de skal bruke den informasjonen til, sier Nøsen. På Harestad skole har alle elevene en Googlekonto gjennom en avtale skolen har med selskapet. Avtalen innebærer at dataene ikke skal brukes til analyse og reklame, og at informasjonen skal slettes når elevkontoene slettes. – Men Google har selvsagt et ønske om at barna skal bli gode Google-brukere som voksne. Slik er det med alle de store selskapene, sier Nøsen. I klasse 9C løper firkantfigurer med elevenes navn rundt på skjermene. De hakker og bygger og skriver. Ideen om å ta Minecraft inn i skolen kom faktisk ikke fra selskapet som lagde spillet. Det kom fra en finsk lærer. Gruvegründeren Santeri Koivisto sitter lett henslengt nede i venstre billedkant av skjermen. Den finske læreren og gründeren som startet MinecraftEdu har bedt om å ta intervjuet via Skype, og nå viser han fram kontoret. Et klasserom med en hengekøye i det ene hjørnet og en tavle dekket av oransje, gule og grønne post-it-lapper. Tidlig i 2011 testet han Minecraft i en klasse og tenkte at det fungerte som ei kule. Ikke lenge etter var han på en teknologimesse og fikk fatt i direktøren i selskapet Mojang, som står bak spillet. Han fikk tillatelse til å utvikle en versjon til skolebruk. Deretter opprettet han et samarbeid med den amerikanske læreren Joel Levin, som også brukte Minecraft i undervisningen. Derfra gikk det i et rasende tempo. – I desember 2011 tok de første skolene kontakt med oss og spurte om de kunne kjøpe dette, sier Koivisto. Han sier at de nå har en vekst i brukere på rundt hundre prosent hvert år. Helt uten markedsføring. Koivisto ser på Minecraft-verdenen som et klasserom nummer to hvor elevene kan gjøre ting de ikke kan gjøre i det fysiske klasserommet. – Det er mange som spør om det er forsket på om dette fungerer, og vi vet ennå ikke noe om langtidseffektene på læring. Men for å få til noe på dette feltet må man først utvikle produktet, deretter se om skoler ønsker å bruke det og om de synes det fungerer. Så kan forskerne komme inn når det er nok brukere til å gjøre en studie, sier Koivisto. Han er tilhenger av at det forskes, men ettersom det er så tidkrevende, mener han at det er vanskelig å drive edtech-utvikling hvor produktet skal være gjennom forskning først. – Først må man finne ut om det er mulig å tjene penger på det, sier Koivisto. – Noen vil mene at Minecraft gjør dette bare for å kapre flere kunder til spillet? – Alle barn er allerede kunder av Minecraft. Vi bruker bare et verktøy de allerede bruker hjemme. Jeg mener det er uklokt om skolene bare skal holde seg unna dette, sier Koivisto. – Hvordan tjener selskapet penger på MinecraftEdu? – Vi har tjent penger helt siden oppstarten. Skolene kjøper lisenser, og vårt selskap betaler royalty av våre inntekter til eierne av Minecraft, sier Koivisto. Magikerne Tilbake i fortiden, til Oslo Innovation Week i oktober 2014. I The Norwegian Classroom kaster de en badeballglobus rundt omkring i lokalet. De som får ballen, får stille et spørsmål om det norskutviklede edtechverktøyet Kahoot. De har nettopp holdt en presentasjon om #globalclassroom direkte via Google med en lærer fra Sør-Afrika. Seansen avsluttes med en fargesprakende reklamefilm for Kahoot med oppfordringen «Join in!». Ap-politiker Marianne Aasen og Høyre-politiker Kent Gudmundsen inntar scenen for debatt ledet av IKT-Norge. – Edtech-miljøet i Norge er verdensledende. De skal få vilkår så de kan fortsette å utvikle seg, sier Gudmundsen. «Enkelte selskaper samler inn informasjon om elevene som gjør at de vet mer enn læreren om hvor god en elev er i et fag. Da må man spørre hva de skal bruke den informasjonen til.» Lærer Odin Nøsen 18 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 – IKT er svært viktig, sier Aasen. Flere av publikummerne titter ned i smarttelefonene sine. – Vi må ha et system som gjør at bedriftene her i dag får enkel tilgang til skolesystemet. Vi vil ha en bred utbredelse av edtech rundt om i skolene, sier Gudmundsen. Så forteller politikerne at de har vært på studietur i Danmark. Der har myndighetene spyttet inn 500 millioner kroner i en fondsordning. Hvis skoleeier kjøper inn digitale læremidler, får de femti prosent av utgiftene refundert fra fondet. «Magien i Danmark» lyder det fra IKT-Norge som spør om politikerne kan love noe lignende i Norge. – Vi er imponerte over Danmark, og vi skal ha det på plass i Norge i løpet av kort tid, sier Høyres Gudmundsen. – Ja, sier Aps Marianne Aasen. – Kjempebra! sier IKT-Norge. > Onsdag 14. oktober er årets edtech-dag på Oslo Innovation Week på Deichmanske hovedbibliotek. 19 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Kort og godt «Den mosjon, herre, vi har av en natts dans, er så sunn, som å få et helt apotek i maven.» Ludvig Holberg, norsk-dansk forfatter (1684-1754) Forskning Menneskerettigheter Formidlingspris til forsker Elever spiller seg til bedre læring Jurist og forsker Anine Kierulf ved Norsk senter for menneskerettigheter er tildelt Forskningsrådets formidlingspris. Hun får prisen for sin evne til å forklare komplekse problemer på en forenklet, men poengtert og tydelig måte og for å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter og ytringsfrihet, opplyser Forskningsrådet i en pressemelding. Prisen er på 250.000 kroner. Målet med prisen er å belønne og stimulere til formidling av egen forskning til et bredt publikum. ©NTB To klasser på 6. og 7. trinn fikk i oppdrag å lage spill som del av sin egen læring og ble slik historieformidlere selv, i stedet for lærebøkene, skriver nettstedet Gemini.no. Dette oppmuntrer doktorgradskandidaten som forsker på temaet. – Engasjementet og gleden ved dataspill smitter over til klasserommet, sier Kristine Øygardslia, stipendiat ved Pedagogisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I forsøket laget elevene spill basert på renessansen, middelalderen, vikingtiden og oppdagelsesreisene. De måtte søke informasjon for å gjenskape historiske hendelser, viktige personer og deres egenskaper. Ikke minst måtte de bruke et digitalt verktøy for å skape spillene. Øygardslia ser på hva som skjer når elever lærer å designe egne spill og hvordan dette Arbeidsmiljø Osterøy-rektor fekk pris påvirker læringen. Hun ser for seg en felles ressursdatabase på nettet som gir lærerne verktøyene de trenger. Med en slik base tror hun det blir et gjennombrudd for dette som et godt tillegg til tradisjonell undervisning. De aller fleste barn spiller digitale spill. I et forsøk i historiefaget fikk de også lov til å skape slike spill. ILL.FOTO YLVA TÖRNGREN Lesing Mer penger til arabiskspråklig litteratur i bibliotekene Nasjonalbiblioteket har bevilget 100.000 kroner til innkjøp av bøker på arabisk for at norske folkebibliotek skal kunne møte de syriske flyktningene med et tilbud på morsmålet. Norske bibliotek får flere bøker på arabisk. ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN 20 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Økningen i antallet flyktninger fra Syria har ført til en akutt mangel på arabiskspråklig litteratur i Det flerspråklige bibliotek, ifølge en pressemelding fra Nasjonalbiblioteket. – For mange flyktninger er biblioteket det første offentlige rom de blir kjent med i Norge. Tryggheten i å finne litteratur på sitt eget språk gir en mulighet til hvile og restitusjon. Samtidig kan man møte nye naboer, prate sammen og få kjennskap til lokalsamfunnet. Støtten til arabiskspråklige bøker gjør bibliotekene bedre rustet til å hjelpe flyktninger inn i en ny hverdag, sier avdelingssjef Siri Tidemann-Andersen ved Det flerspråklige bibliotek. Det flerspråklige bibliotek er en nasjonal bibliotektjeneste som sikrer at norske folkebibliotek kan tilby litteratur til innvandrere og flyktninger. Dei tilsette på Osterøy vidaregåande skule i Hordaland omtalar rektor Magne Espelid som sprudlande, medmenneskeleg, inkluderande, humoristisk og med smittande entusiasme. – Dette er veldig kjekt. Eg føler meg veldig takknemleg, ganske rørt og audmjuk for at vi nådde heilt opp i konkurranse med mange gode kandidatar, seier Espelid til Bygdanytt. 17. september fekk han overrekt Arbeidsmiljøprisen 2015 under den fylkeskommunale arbeidsmiljødagen i Hordaland. 14 andre var nominerte. Espelid vert hylla for korleis han leiar skulen sin. Av personalet vert han omtalt som «ein lagspelar av dei sjeldne». I nominasjonen frå dei tilsette ved skulen vert det mellom anna nemnt at Osterøy vidaregåande skule i 2014 hadde det lågaste sjukefråveret i fylket. Nettnytt Lanserer «Nordic Journal of Literacy Research» Nylig ble «Nordic Journal of Literacy Research» lansert, et nytt Open Access-tidsskrift om nordisk forskning innen lesing, skriving og lese- og skrivekyndighet. Tidsskriftet gis ut av Cappelen Damm Akademisk forlag. Portalen med redaksjonelle artikler ble publisert 23. september på nordicliteracy.net, ifølge en pressemelding fra Universitetet i Stavanger. Fra januar 2016 vil de første fagfellevurderte artikler fra nordiske forskere på lese- og skrivekyndighet bli publisert. Ut i verda Bestill undervisningsmateriell helt GRATIS! KNYTTET TIL KOMPETANSEMÅL / LÆRERVEILEDNINGER / UTDANNINSVALG / ELEVOPPGAVER / ULIKE KILDER USA STOPP MOBBING OG ANDRE HØYAKTUELLE EMNER Hillary Clinton ligg førebels best an til å verte Demokratane sin presidentkandidat neste år. Her er ho på eit valmøte i gymsalen på Moulton Elementary School i byen Des Moines i Iowa. ARKIVFOTO BRIAN FRANK/REUTERS/NTB SCANPIX Lærarorganisasjonar støttar Clinton NÅ O VER 80 MAT Leiinga i den største lærarorganisasjonen i USA, National Education Association (NEA), gjev si støtte til Hillary Clinton som Demokratane sin kandidat til presidentvalet neste år. ERIE LL Som senator har Clinton mellom anna gått imot prestasjonsløn for lærarar og styrka ordningar med førskule og skulefritidsordning. Ho har dessutan lagt opp til ein venskapleg tone andsynes lærarorganisasjonane ved å seie at «folk tek heilt feil når dei gjer lærarane til syndebukkar for alle problema i samfunnet», skriv The Washington Post. Allereie i juli gjekk den mindre lærarorganisasjonen American Federation of Teachers også inn for Clinton sitt kandidatur. Men støtta til Clinton er ikkje unison. NEA si avdeling i delstaten Vermont har til dømes allereie gjeve si støtte til den meir venstreorienterte kandidaten Bernie Sanders, som kjem frå denne staten. Ifølgje The Washington Post har fleire sider ved Obama-administrasjonen sin skulepolitikk også møtt skepsis frå mange lærarar, som til dømes framvoksteren av «charter schools», der organisasjonane står svakt. Australia Korkje føremon eller ulempe å vere tospråkleg Å snakke eit anna språk enn engelsk heime verkar korkje positivt eller negativt på korleis barn meistrar skulen. Slik konkluderer forskarar ved to australske universitet, ifølgje avisa The Sydney Morning Herald. Forskarane har samanlikna einspråklege og tospråklege born mellom fire og ni år, og dei fann ingen skilnad på desse gruppene når det gjeld lesing, rekning og det å vere skulemogen. Dei fleste tospråklege barna snakka mandarin, italiensk eller arabisk i tillegg til engelsk. kostnadsfrie undervisningsmateriell 21 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Min favorittlærer FOTO JOHN ROALD PETTERSEN Eleven Kirsti Lovise Slotsvik (52) Kystdirektør i Kystverket. Landskapsarkitekt frå Norges Landbrukshøgskole 1988, fleire leiarstillingar i Statens vegvesen 1991-2007, kystdirektør i Kystverket frå 2007. Elev ved Grimstad barne- og ungdomsskule i Ålesund 1976-1979. Kystdirektør Kirsti Slotsvik slik ho såg ut ved skulefotograferinga i 7. klasse. FOTO PRIVAT – Gav oss lyst til å vere på skulen – Anne Grethe Lauritzen lærte oss at ein kunne stille spørsmål ved sanningar, og at jenter kunne bli til noko, seier kystdirektøren. TEKST John Roald Pettersen Året er 1975. Den nyutdanna og nygifte læraren frå Risør kjem til Ålesund og får jobb ved Grimstad barne- og ungdomsskule. Skulen ligg på Ellingsøy, med fergesamband til byen, og skulen har ordna med bustad på øya. Etter eit år med ein nokså utfordrande klasse blir Anne Grethe Lauritzen klassestyrar for ein sjuandeklasse som ho følgjer i tre år. Ein av elevane er Kirsti Lovise Slotsvik. – Vi var nok ein relativt snill og grei klasse, men jammen var læraren også grei. Anne Grethe vart ein viktig person for oss, og ho var ein lærar som gav oss lyst til vere på skulen, seier Slotsvik. – Anne Grethe var litt annleis. Ho gjekk med lilla sjal på hovudet og flagrande klede. Vi hadde ikkje sett ein slik lærar på Ellingsøy før! Ho var grei, ho var humoristisk, og ho hadde mykje å lære oss. Det viktigaste ho lærte oss, var at vi kunne stille spørsmål, også ved etablerte sanningar, og ho let oss forstå at vi kunne bli til noko. Også vi som var jenter. skap mot akutt forureining, og sit i ei stilling som ingen på Ellingsøya i 1976 drøymte om at ei kvinne kunne ha. – Var det ei einaste kvinne på Ellingsøya som hadde ei leiande stilling på den tida? – Nei. Ingen. Ikkje utanom i kvinneforeninga, ler Slotsvik. – Skulle ei jente ta utdanning, var det helst snakk om anten sjukepleieskulen i Ålesund eller lærarskulen i Volda. Eg hadde andre interesser, og Anne Grethe fekk oss til å skjøne at jenter kunne bli kva som helst. – Ho fekk oss til å forstå at feminisme kan vere så mangt, og sjølv om eg ikkje kom til å stå på barrikadane seinare, har eg alltid forsvart dei som tør å markere seg. Anten dei vart kalla «raudstrømper» eller anna, har eg forsvart dei som tør å stå for noko og vere litt annleis. Det er mykje takka vere Anne Grethe. Vart toppsjef «Anne Grethe fekk oss til å skjøne at jenter kunne bli kva som helst.» I dag er Kirsti Slotsvik sjef for 1200 tilsette i Kystverket, 90 prosent av dei menn. Ho har det øvste ansvaret for kystforvalting, sjøsikkerheit og bered- 22 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Klasse 7 B ved Grimstad barne- og ungdomsskule i 1976, fotografert av Sunnmørsposten etter at dei vant konkurransen om å få lage ei heilside i avisa. Kirsti Slotsvik nr. to frå venstre i 1. rad, lærar Anne Grethe Lauritzen ytst til høgre i 2. rad. FOTO ROGER ENGVIK, SUNNMØRSPOSTEN – Du vart landskapsarkitekt og jobba i mange år i Statens vegvesen. Men mykje handla om fisk og kyst og sjøliv då du vaks opp? – Ja visst. Far min var rett nok snikkar, men vi tente pengar på å stable klippfisk frå vi var ti år. Og vi fekk lov til å bruke robåt når vi hadde lært å symje. Eg lærte det då eg var seks år. Ingen brukte redningsvest, fortel sjefen for sikkerheit langs kysten. vel ikkje at dette skapte noko form for vanskar i den utkanten av Ålesund som Ellingsøy var då. Vi vart tatt godt i mot. – Det eg hugsar som ei viss utfordring, var at Grimstad barne- og ungdomsskule var nynorskskule. Eg hadde bokmålsbakgrunn. Eg måtte skjerpe meg når eg skulle skrive på tavla, hugsar eg. Men klassen vart svært god i sidemål! Skreiv godt – Ei positiv drivkraft Anne Grethe Lauritzen hugsar både klassen og Kirsti godt. – Kirsti var ein veldig flink og vaken elev. Eg hugsar ho som ei positiv drivkraft i klassen, kunnskapshungrig, arbeidssam og samlande. Ho var allsidig, eg hugsar at ho spelte gitar og at dei laga songar. Kirsti hadde ein styrke og ei indre drivkraft. Eg er ikkje det minste overraska over at ho har klart seg godt og har gjort karriere, seier Anne Grethe. – At Kirsti hugsar meg som ein «annleis» lærar, mellom anna på grunn av klesdrakt, er morosamt. Vi var nokre lærarar som var ein del av eit radikalt miljø i Ålesund, typiske SV-arar. Eg opplevde like- At klasse 7 B kunne skrive godt, fekk dei eit synleg bevis på hausten 1976. Då vann dei ein konkurranse om å lage den beste avissida i Sunnmørsposten. Det vart ei fin oppmuntring både for elevar og ein fersk lærar. Anne Grethe har tatt vare på utklippa frå avisa. – Noko av det eg er glad for at Anne Grethe gjorde, var at ho nytta sideformene i nynorsk. Ho viste oss at nynorsk ikkje trong å vere av det gamaldagse slaget, og det har eg hatt stor nytte av seinare. Ho gav oss også lyst til å lese bøker, noko eg har hatt glede av gjennom heile livet, seier Kirsti Slotsvik. Læraren Anne Grethe Lauritzen (66). Lektor ved Hellerud videregående skole i Oslo. Opprinneleg frå Risør. Utdanna lærar ved Sagene lærerskole 1972, studerte seinare norsk, historie, engelsk og kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Lærar ved Grimstad barne- og ungdomsskule i Ålesund 1975–1979. FOTO PRIVAT 23 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Reportasje Avgangsstudentene feiret bestått eksamen med studentluer i amerikansk stil da Utdanning besøkte Rex Nursery School i Fajikunda, Gambia. Klare for yrkeslivet i Gam Disse glade ungdommene er akkurat ferdig med yrkesskolen i slummen utenfor Banjul i Gambia. Flere av dem hadde knapt sittet på en skolebenk før de begynte på den norskdrevne skolen i Fajikunda. TEKST OG FOTO Wenche Schjønberg Elevene fra yrkesskolen skal få sitt diplom. Jentene poserer og flere av guttene blir med og spiller opp. Her skal det tas bilder før seremonien hvor familie og venner feirer at eksamen er bestått. Elevene fra sy- og husstellinja har allerede sydd sin egen skoleuniform. Mange har også solgt flere plagg på det lokale markedet. Nå venter læretid hos skredder. Resten har gått datalinja, et yrkesvalg de håper kan gi dem jobb. 54 ungdommer Til sammen har 54 ungdommer fullført yrkesskolen de to siste årene. Dermed står de bedre rustet i kampen om jobbene i Gambia, hvor en tredel av 24 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 befolkningen ifølge FN lever under FNs absolutte fattigdomsgrense på 1,25 dollar per dag, altså drøyt ti kroner dagen. Skolen er drevet av Venner av Life, der Life står for Literate Instruction For Everyone. Life er en fadderorganisasjon der inntektene fra fadderbidragene i hovedsak går til driften av skolen. Norske Annfinn Thuv fra Oslo startet skolen i 1986, etter reiser i Gambia hvor han hadde sett behovet for gode skoleplasser med et varmt måltid hver dag til ungene. – For å få fremgang i verden er det nødvendig å kunne lese og skrive, svarer Thuv til Utdanning på spørsmål om hva som motiverte ham til skoleprosjektet. Gambia Lærerne Lamin Balisa og Elisabeth Tarjou mener det varme måltidet er avgjørende for å holde barna motivert for læring. Foran lærerne, fra v.: Fireåringene Fatoumata Samatel, Saunabor Sonjang, Nfamara Bojoang og Mariano Mundy. Stor feiring 27 år etter at skolen fikk navnet Rex Nursery School. Både en lokal imam og flere fra det gambiske lokalsamfunnet var til stede. ble slått av fattigdommen som møtte oss utenfor turisttråkket. Året etter ble vi med i styret og ble veldig engasjerte. Livet vårt ble rett og slett forandret etter det besøket. Vi minner hverandre ofte på hvor godt vi har det i Norge og hvor heldige vi er som bor i Norge, sier hun. Opprinnelig ble skolen startet som bare førskole der barn i alderen fire til seks år i hvert fall får gratis førskole og skoleuniform, samt ett varmt måltid hver dag. Mat og leksehjelp Oddvar og Venche Lindmo har deltatt i driften av skolen i Fajikunda i snart 30 år. De siste årene har de bodd deler av vinteren i Gambia. Oddvar fungerer som vaktmester og altmuligmann ved skolen. mbia Førskole og yrkesskole Ganske raskt så Thuv at han ikke greide å finansiere driften alene. Foreningen Venner av Life ble stiftet. Skolen fikk etter hvert navnet Rex Nursery School. Nå, nesten 30 år senere, er i skolen både førskole og yrkesskole som gir tilbud til rundt 800 elever. I alt 24 gambiere er ansatt ved skolen: én rektor, femten lærere, fire kokker, to nattevakter, en sykepleier og en vaktmester. Venche Lindmo er styremedlem i organisasjonen. Sammen med mannen Oddvar har hun i flere år tilbrakt mye av vinteren i Gambia, der begge har deltatt i driften av skolen. – Vi reiste ned for å besøke fadderbarnet vårt. Vi I prinsippet er barne- og ungdomsskolen obligatorisk og skal være gratis i Gambia. Men tall fra Unesco viser at så sent som i 2011 begynte bare 70 prosent av alle sjuåringene i Gambia på barneskole. – Mange greier ikke skolepengene som kreves flere steder, eller utgiftene til skoleuniform. Vi følger derfor våre barn over i barneskolen. Vi støtter undervisningen ved en katolsk skole økonomisk, betaler skoleuniformen og gir barna leksehjelp de fire første skoleårene, sier Lindmo. Blant lærerne ved skolen underviser Lamin Balisa seksåringene og Elisabeth Tarjou fireåringene. Begge er utdannet lærere fra byen Basse i Gambia. – Dette er et viktig tilbud til barna, sier Lamin Balisa til Utdanning. Han påpeker hvor vesentlig det er at barna får gode kunnskaper i engelsk før de begynner på barneskolen. – Mange av dem kan ikke noe engelsk hjemmefra. De er vant til forskjellige stammespråk. Her underviser vi både i engelsk, skriving, regning og lesing, sier han. Mye lek Elisabeth Tarjou, som underviser de mindre barna, sier at mye av dagen legges opp som lek. – Det er viktig når de er så små. Men vi starter også med undervisning i engelsk og litt skriving og regning allerede når de er fire år, for å forbe- Det minste landet på det afrikanske kontinentet. Ifølge FN lever en tredel av befolkningen under FNs absolutte fattigdomsgrense på 1,25 dollar per dag, altså drøyt ti kroner dagen. Obligatorisk, gratis barne- og ungdomsskole. Tall fra Unesco viser imidlertid at så sent som i 2011 begynte bare 70 prosent av alle sjuåringene i Gambia i barneskolen. rede dem på videre skolegang, sier hun. – Er ikke fire år gamle barn altfor små til å lære skriving og regning og engelsk? – Nei, vi mener det er avgjørende at de blir forberedt på barneskolen. Veldig mange barn slutter på den offentlige barneskolen etter kort tid fordi skolegangen blir for vanskelig. Det kan være at barna ikke forstår engelsk, eller at familiene ikke har penger til å sende med skolemat eller betale for eksempel for skoleuniformer. – Derfor er tilbudet de får her på Rex så viktig. Først førskole hvor de læres opp til å begynne på vanlig skole. Deretter at de tre første årene i vanlig barneskole betales av fadderbidrag og sponsormidler, sier Elisabeth Tarjou. Begge lærerne nevner det gratis varme måltidet alle barna får, som en svært viktig del av skoledagen. – Her er det rent og hyggelig. Vi serverer ris og fisk, eller ris og kjøtt, noen dager er det pannekaker, andre dager grøt, ramser de opp. Barna får også frukt og grønnsaker fra skolens egen hage, sier Lamin Balisa. Innsamlingskontrollen Venner av Life har ikke registrert seg hos Innsamlingskontrollen for godkjenning. – Vi er registrert i Brønnøysundregisteret og mener det holder. Av vårt budsjett på ca 500.000 kroner går nesten alt til driften, lønn til ansatte, skolelunsj, skolemateriell og uniformer. Vi bruker ikke penger på administrasjon, bortsett fra fadderposten som sendes ut to ganger i året. Styremedlemmene betaler alle reiser til skolen av egen lomme, sier Lindmo. Lauritz Olavi Vadvik Raustøl i Innsamlingskontrollen opplyser til Utdanning at det stemmer at Venner av Life ikke har søkt godkjenning, men han opplyser samtidig at de heller ikke står på OBS-listen over organiasjoner det er knyttet negative opplysninger til. 25 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Historie GLIMT Her deler vi med våre lesere fotografiske tilbakeblikk fra skole og barnehage. Kaffeslabberas Jenter med moteriktig sløyfe i pannehåret holder kaffeslabberas for seg selv og dukkebarn sent høsten 1941. I hjørnet vanner den eneste gutten i selskapet potteplanten, men ser man nøye etter, har han kontakt med to barn utenfor vinduet. Bildet er tatt for Adresseavisen i Ila barnehave, Trondheim. Barnehagen fylte 175 år i 2015. FOTO SCHRØDERARKIVET/SVERRESBORG 26 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Aktuelt Lærer kan bli «Norges smarteste» Øystein Grøndahl er nå i finalen i TV-serien «Norges smarteste». Til daglig underviser han i matematikk og fysikk på ingeniørutdanningen ved Høgskolen Stord/Haugesund. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 2. oktober ble det klart at høyskolelærer Øystein Grøndahl (29) går til finalen i NRK-serien «Norges smarteste». I første episode av NRK-programmet stilte Grøndahl i Pedagogstudentenes T-skjorte med «Superlærer-logo» på brystet. Utdanning er nysgjerrig på klesvalget, som også ble kommentert av programleder Nadia Hasnaoui. – Jeg er jo lærer og stolt av yrket mitt. Dessuten synes jeg T-skjorta er kul, sier Grøndahl til Utdanning. I tillegg til ingeniørutdanning har han studert romfysikk ved Universitetet i Bergen. Han har også studert japansk. Grøndahl tok ingeniørutdanning ved Høgskolen Stord/Haugesund. Etter studiene begynte han å undervise. Det likte han så godt at han bestemte seg for å bli lærer. Mens han studerte pedagogikk, var han aktiv i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS). Under Pedagogstudentenes siste landsmøte var han å finne i landsmøtesalen, der han ble valgt til å sitte i valgkomiteen til PS. Blant de utvalgte – Hvorfor meldte du deg på konkurransen? – Jeg så annonsen på NRKs nettsider og syntes det virket spennende. Plutselig var jeg med i en krevende utvelgelsesprosess der alle deltakerne ble intervjuet, sier Grøndahl. Han endte til slutt blant de 25 deltakerne. Alle Øystein Grøndahl (29) er lærer og kommet til semifinalen i «Norges smarteste». Her sammen med programleder Nadia Hasnaoui. FOTO NRK åtte episodene er nå innspilt, men Grøndahl nekter å røpe hvordan det gikk til slutt. – Følg med på serien, er hans oppfordring. Finalen sendes på NRK 16. oktober. Fortsatt tillitsvalgt – Du var tidligere tillitsvalgt i Pedagogstudentene. Nå er du tillitsvalgt i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (Nito). Hva betyr arbeidet som tillitsvalgt for deg? – Jeg bruker mye tid på det og synes det er veldig gøy. Jeg har blitt kjent med masse flotte folk både i Pedagogstudentene og i Nito. Nå er jeg tillitsvalgt for Nito på fylkesplan i Rogaland. Dessuten er jeg valgt inn i Nito-studentenes valgkomité. – Hvordan har responsen vært på deltakelsen din i programmet? – Jeg har fått masse støtte fra familie, studenter, lærerkolleger, venner og kjente. Det hagler inn med meldinger, blant annet på Facebook. Det er bare gøy. Til å begynne med syntes jeg det var litt skummelt å risikere å dumme meg ut for alle som ser programserien. Men da vi først kom i gang med innspillingen, gikk det greit. De jeg konkurrerte med var utrolig dyktige, sier han. – Hvordan takler du din nye kjendisstatus? – Med stor ro. Når serien er over, blir jeg nok fort glemt igjen, tror Grøndahl. «Til å begynne med syntes jeg det var litt skummelt å risikere å dumme meg ut for alle som ser programserien.» 27 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Intervju – Giske frir til Kristin Clemet synes det er lett å forstå at Trond Giskes debattbok «La læreren være lærer» blir godt mottatt blant mange lærere. Hun mener forfatteren frir til yrkesgruppen. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no – Da jeg leste boka, tenkte jeg at den like gjerne kunne vært skrevet av Utdanningsforbundet. Giske har lagt seg tett opp til det forbundet mener i veldig mange saker, sier Kristin Clemet, som var utdanningsminister i Bondevik-regjeringen 20012005. Hun synes det er bra at Trond Giske har skrevet en debattbok om utdanning, men har flere innvendinger: – Det er blitt sagt at dette ikke er en partipolitisk bok, og at den er ganske nøytral. Det er den ikke. Giske er, tvert om, ganske snedig, både i sin historiefortelling og i sin politiske analyse, sier Clemet. – Giske foreslår et lønnsløft for lærerne. Hva mener du om det? – Det er ett av de klareste eksemplene på at han frir til lærerne. Jeg er ikke sikker på om det er en ny skolepakke lærerne etterspør. – Han foreslår også å trappe opp satsingen på skole og utdanning med ti milliarder kroner de neste ti årene. – Det er selvsagt populært, men det virker ikke kunnskapsbasert, slik han påstår det er. Angrer ikke – Giske foreslår å tilbakeføre forhandlingsansvaret for lærerne til staten. Du fikk forhandlingsansvaret overført til kommuneansattes arbeidsgiver KS. Angrer du? – Nei. Lærerne, som alle andre arbeidstakere, bør forhandle lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Alternativet er derfor å overføre arbeidsgiveransvaret til staten, men det tror jeg ingen vil foreslå. Clemet sier hun visste at beslutningen var kontroversiell. Derfor hadde hun forankret den i stortingspartiene på forhånd. – I ettertid har vi sett at kommuner og fylkeskommuner kanskje ikke var så forberedt som de burde ha vært. De er gradvis blitt mer ansvarliggjort for skolen. Vi har også fått en mye mer kva- 28 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 lifisert debatt om skolen lokalt. Det mener jeg er bra, sier Clemet. Hun mener raseriet fra lærerne og lærerorganisasjonene over dette ble hausset litt opp i media. – I løpet av kort tid var dialogen med Utdanningsforbundet normalisert. Jeg ble overraskende hyggelig mottatt under Utdanningsforbundets landsmøte i 2003. – Problematisk mistillit Clemet sier hun opplevde stor støtte i Skole-Norge. Ikke minst gjaldt det stortingsmeldingen om Kultur for læring. – Konflikten mellom lærerne og KS tyder på en tillitskrise i skolesektoren, og Giske ser behov for en tillitsreform. Ser du det behovet? – Det er et problem i offentlig sektor at toleransen for avvik og feil er liten, og at det ropes på stadig mer kontroll og rapportering. Hensikten er god: Man ønsker at oppgavene skal løses best mulig, og at vi skal vite hva som skjer. Det at for eksempel elever dropper ut av skolen, utsettes for mobbing, gjør at foreldre og samfunnet vil at det skal settes inn tiltak. – Men dersom arbeidstakerne opplever tiltakene som mistillit, og at det jaktes på dem, er det problematisk, sier Clemet. – Det er også problematisk hvis det går utover muligheten til å gjøre den egentlige jobben. Jan Tore Sanner (H), som har ansvaret for forvaltningspolitikken, arbeider med dette, blant annet «Da jeg leste boka, tenkte jeg at den like gjerne kunne vært skrevet av Utdanningsforbundet.» som en oppfølging av Gjørv-kommisjonen. – Han burde kanskje gå løs på skolesektoren sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, foreslår Clemet. Går imot Giskes historieskriving – I omtalen av seksårsreformen skriver Giske at Arbeiderpartiet ville utvide skolen til å bli tiårig, men at «Clemet ville gi elevene ett skoleår mindre». Stemmer det? – Denne typen historieskriving finnes det mange eksempler på i boka. Her unnlater Giske å si noe om innholdet i Høyres forslag, sier Clemet. Høyre ønsket seks års skolestart med lese- og skriveopplæring fra første klasse. Partiet ønsket å beholde niårig skole, men ville samtidig øke timetallet i småskolen så mye at elevene samlet sett ville fått like mye undervisning som med en tiårig skole, ifølge Clemet. – I tillegg skulle kommunene få plikt til å tilby et tiende år til elever som ikke fortsatte i videregående, noe rundt 95 prosent av elevene da gjorde. Jeg mener fortsatt at dette kanskje hadde vært en bedre modell enn dagens. Giske skriver at Kunnskapsløftet begynte med at Stoltenberg II-regjeringen nedsatte Søgnenutvalget. Clemet synses det er frimodig av Giske å late som han hadde planer om å gjennomføre Kunnskapsløftet. – For meg er det helt merkelig å lese dette. Giske gikk av som utdanningsminister i 2001, og utvalget ble nedsatt etter at han tapte valget, med en annen sammensetning og et annet mandat enn det senere fikk. Ingen hadde på dette tidspunkt planer om en reform. – Jeg tror ikke vi bestemte oss for å kalle det en reform før i 2003. Da så vi hvor omfattende endringer det var behov for. Arbeidet med Kunnskapsløftet var usedvanlig lærerne intenst, og det skjedde i omfattende dialog med Skole-Norge frem til stortingsmeldingen ble lagt frem i 2004, ifølge Clemet. – Vi fremmet da i liten grad de samme forslagene som Kvalitetsutvalget la frem, men utvalgets og regjeringens forslag gikk absolutt i samme retning. Så Kunnskapsløftet ble til under Bondevik II-regjeringen, sier Clemet. Gode lærere viktigere enn mange lærere Clemet mener andre tiltak er viktigere for å bedre resultatene i skolen enn en norm for lærertetthet. – Jeg mener blant annet at godt kvalifiserte lærere er viktigere, og derfor synes jeg regjeringens satsing på etter- og videreutdanning er en riktig prioritering. Jeg var for å fjerne klassedelingstallet. Når det er sagt, mener også jeg at det går en grense et sted. Lærerne må ha tilstrekkelig tid til å følge opp elevene. For øvrig sier ikke Giske noe om hva lærernormen skal være, sier hun. Clemet har ingen sans for forslaget om å legge ned Utdanningsdirektoratet og de nasjonale sentrene. For å hjelpe de svakeste elevene mener hun skolen bør ta i bruk differensiering i større grad enn i dag. Hun mener vi må tørre å peke ut de elevene som har behov for ekstra undervisning – Jeg er ikke sikker på at det er en ny skolepakke lærerne etterspør, sier tidligere utdanningsminister Kristin Clemet. FOTO ILJA HENDEL, SAMFOTO eller leksehjelp og sette inn målrettede tiltak mot dem. – Det bør ikke være slik at alle elever alltid skal gjøre det samme. > Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no/clemet 29 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Fotoreportasjen Fårete blikk 20.000 sauer gjør seg fete i Sirdalsheiene. De er godt merket for at bøndene skal finne sine. Bønder kommer fra Sandnes, Jæren, Gjesdal og sørfra for å hente «smalen» sin. 30 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Sirdalsheiene Første helga i september er ferien slutt for sauene i Sirdal. Da lokkes, huies og gjetes de ned fra de herlige gresskledte Sirdalsheiene i Vest-Agder. På Kvæven samles de mellom tregjerder og venter på bonden sin. I 180 år har sauer fra Sørvestlandet feriert her. FÅRiKØ Det er fårefest i Sirdal når sauene kommer ned etter en lang sommer på heia. TEKST OG FOTO Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 31 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Fotoreportasjen Fårefest Bygde- og hyttefolket feirer sauens hjemkomst med konsert, markedssalg, leker og saueklipping fra scenen. Glenn Torland (19) barberer ulla av sauen på to-tre minutter. – Er man rask, tjener man jo mer, men det viktigste er å unngå sår, sier han. Bortkomne får Enkelte sauer har tatt seg noen dager ekstra på fjellet. Bonde Sven Asheim og datteren Tonje fra Sandnes har gjetere på heia som leter etter de 45 sauene som fortsatt beiter der oppe. – Det er jo fint vær og masse gress. Jeg skjønner godt at de ikke vil ned, sier Sven. 32 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Klippe kort Sauen finner seg lydig i å bli frisert. Glenn Torland er vokst opp på en sauegård på Klepp på Jæren. Nå drar han fra gård til gård på Sørvestlandet og klipper sau. Siste reis Inn i lastebilen, ned til gården for å bli klippet, og deretter venter slakteriet, for en del av dem. 33 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Friminutt Tilbakeblikk For 50 år siden Paragraf 30, pkt. 4 i Lov om Folkeskolen Petit Ludofusk med mening «Jeg spilte ikke så godt jeg kunne.» I vår tid kan ingen utdanningsinstitusjon gi folk opplæring for levetida. Flere ganger i løpet av et menneskes arbeidsperiode må kunnskapene fornyes og suppleres. Man må stadig tilbake til skolebenken. De mest framsynte innenfor det private næringsliv har innsett dette og har tatt konsekvensen av det. Også i statens ulike tjenestegreiner er det i ferd med å bli en fast regel med kurs for tjenestemennene. Skolen er ikke og bør ikke være noe unntak i denne utvikling. Norsk Skoleblad nr. 42/1965 ILLUSTRASJON I STOCKPHOTO Stein Gjulem pensjonist og frilansskribent Ludo kan være et hjerterått spill. Men siden barneombudet foreløpig ikke har anbefalt spillebrettet henlagt grunnet potensielle skader på sarte barnesinn, var bestefar og barnebarn klar for en runde. Dog etter å ha sjekket: – Tåler du å tape, lille venn? – Jeg tåler det, bestefar, kom svaret litt overbærende. Det gjenstår å se, tenkte jeg, litt i tvil om jeg skulle spille «så godt jeg kan». For det pleier han å spørre om: – Spiller du så godt du kan, bestefar? Uansett, det var klart for valg av terning. En diplomatisk prosess om valg av terning. For i vår familie spiller vi nemlig med hver vår. Terninger med «mange 6-ere» eller de med «nesten bare 1-ere». Fordelingen gikk greit. Den gjør gjerne det når de minste får velge først. Deretter ble det en ny diplomatisk runde om hvem som skulle kaste terningen først, for å se hvem som skulle kaste terningen først, når spillet 34 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 skulle begynne på ord'ntlig. Og seksåringen visste råd: – Vi kaster på likt, bestefar. Det gjorde vi, og bestefar vant. – Ja, du er jo gamlest, forklarte 6-åringen, med en snev av forståelse for utfallet. Dermed var terningen kastet. «Ut-sekseren» kom etter hvert til oss begge. Vi smøg oss rundt hjørnene, og begge holdt pusten når den gule brikken havnet på rødt startfelt. Heldigvis ingen sekser i neste kast. Jeg spilte ikke så godt jeg kunne. Tvert imot. Når anledningen bød seg, fusket jeg så godt jeg kunne, for ikke å vinne. Men når min unge motspiller hadde telt opp fire ruter fra min brikke til hans, og terningen deretter viste fire prikker, da var det ikke mulig å jukse seg unna fire flytt. Han tok det som en mann! Deretter gikk det noen runder igjen. Da jeg henimot slutten stod med tre i høyden, like før trygg målgang, og 6-åringen som stod to bak, fikk, ja, nettopp, to, da var det at empatien hos den lille slo til: – Jeg kan slå deg inn, bestefar, men jeg vil ikke. – Ja, men, jeg tåler å tape, forsikret jeg. – Er du sikker på det …? Han slo meg ikke inn. Ja, onger er rare, som han skrev, han Alf. For 25 år siden Gladmelding til alle landets lærere Dere røyker mye mindre enn alle andre! Lærerne både i grunnskole og v.g.skole røyker svært mye mindre enn resten av den norske befolkning. Mens 48 prosent av mennene i hele befolkningen røykte daglig i 1977 og 43 prosent 10 år senere, var de tilsvarende tallene for mannlige lærere 24 prosent i 1977 og 18 prosent 10 år senere – i 1987. Den kvinnelige befolkningen røykte mer i 1987 enn i 1977, tallet økte fra 33 prosent i 1977 til 37 prosent i 1987. De kvinnelige lærerne hadde bare 15 prosent daglige røykere i sine rekker i 1977. 10 år etter var dette tallet sunket til 14. Skoleforum nr. 19/1990 Frisonen I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. Lene Chatrin Hansen har arbeidet til og fra i barnehage fra før hun fylte 18. I fjor ga hun ut boken «Sårbare barn i barnehagen - den lille boken om de store svikene» på Kommuneforlaget. FOTO ERIK M. SUNDT / FØRSTE STEGS ARKIV Leses av snart 6000 Arbeidet i barnehagen og det å skrive blogg er to sider av samme sak for Lene Chatrin Hansen, TEKST OG FOTO Arne Solli | arne19olli@gmail.com – Else Foss ved Høgskolen i Vestfold skrev i sin tid artikkelen «Vår arbeidsmåte er vår væremåte». Det slutter jeg meg til. Førskolelærer er jeg hele tiden, på jobben og i fritiden, sier Lene Chatrin. Hun arbeider som styrerassistent ved barnehagen Eilert Sundt på Blindern i Oslo, som drives av studentsamskipnaden i Oslo. Denne livsstilen har blant annet ført til tidvis stor innsats gjennom den ikke-kommersielle bloggen Barnehagske betraktninger, medium.com/@barnehagske/. Bloggen ble riktignok etablert av en venn og kollega, men Lene Chatrin kom med på et tidlig tidspunkt, og hun og kollegaen har i en årrekke delt sine faglige og personlige erfaringer med trofaste følgere. Bloggen leses nå av snart 6000 på Facebook. – Temaene for bloggen er fag, politikk og hverdagsliv. Det begynte med formidling av små historier fra hverdagen i barnehagen, forteller hun. – Etter hvert ble de positive tilbakemeldingene mange. Folk ga beskjed om at dette var noe de kunne bruke i sitt daglige arbeid i barnehagen, og i undervisningsøyemed. Balansegang – I hvilken grad preges bloggen av din interesse for overgrepsproblematikken? – Det å skrive og drive en blogg som denne er mer av en balansegang enn man skulle tro. Bloggen skal presentere stoff som leserne kan relatere til og kjenne seg igjen i. Balanse og variasjon i tekstene er å etterstrebe. For eksempel er det slik at Utdanning møter Lene Chatrin Hansen på jobben, men hun lar seg overtale til å posere foran PC-en med egen bloggside framme. selv om vold og overgrepsproblematikk er noe som opptar meg sterkt både faglig og personlig, så bør den tematikken ikke være enerådende, selv om dette angår flere enn vi ønsker å tro. Sine egne erfaringer i så måte har Lene Chatrin blant annet berørt i boken «Sårbare barn i barnehagen - den lille boken om de store svikene» som hun utga på Kommuneforlaget i fjor. – Profesjonalitet innebærer uansett å styre unna det mest private. Når jeg går inn i barnehagen om morgenen, legger jeg mine personlige problemer og utfordringer til side. Da er det jobben med sine faglige utfordringer som gjelder. Slik er det med bloggskriving også, sier hun. – Hvis det jeg skriver ikke kan knyttes til teori og fag, har det ikke noe i bloggen å gjøre. Det man uttaler i en blogg er offentlig. – Det faglige er overordnet – Hva er bloggens styrke, faglig sett? – Det fine med et blogginnlegg er at du kan uttrykke i noen få avsnitt det en lærebok ville bruke 100 sider til. Slik sett kan et blogginnlegg fungere som en god introduksjon til et tyngre fagstoff. Nettopp det er svært viktig for meg, for alt jeg gjør, springer ut av meg selv som fagmenneske. I alle fall er det min ambisjon, sier Lene Chatrin. – Både i hode og hjerte ønsker jeg å holde faget høyt i hevd. Bloggen kan muligens sees både som en del av min faglige ekspansjon og min glede ved å formidle. – Din faglige interesse fyller både arbeidstid og fritid. Er du redd for å møte veggen? – Møter jeg veggen, blir det både faglig og personlig. Det vil være en eksistensiell livskrise! Lene Chatrin Hansen (45) Hvem Styrerassistent ved SiO Barnehage Eilert Sundt på Blindern i Oslo, i tillegg foredragsholder, kursholder og blogger. Hva Skriver bloggen medium.com/@ barnehagske/ Dette trenger du: Viljen til å gjøre deg selv som fagmenneske til en livsstil. 35 | UTDANNING nr.17/16. oktober 2015 På tavla Bøker Aktuell bok MELD AV Kirsten Flaten, dosent ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Overkommeleg bok om systematisk undervisningsplanlegging «Lesson study» er ein japanskinspirert metode for systematisk planlegging og evaluering av undervisninga. Denne boka gir forslag til korleis ein kan innføre og nytte prinsippa i den norske skulen. Omgrepet «Lesson study» vert på norsk gjerne oversett med «forskingstime». Det japanske omgrepet «kenkyuu jugyou» betyr forskingstime, men viser meir til den prosessen som ligg i denne undervisingspraksisen. Omgrep som i stor grad handlar om det same og er meir innarbeidde i Norge, er aksjonslæring eller innovasjonsarbeid. Sjølve fasane i forskingstime har mykje overlapping med refleksjonssyklus. Så for mange lærarar vil innhaldet i forskingstime vere kjent frå før. Lesson study i utdanning og praksis Av Elaine Munthe, Nina Helgevold og Raymond Bjuland Cappelen Damm Akademisk 2015 99 sider Boka byggjer på japanske utdanningstradisjonar og viser til at japansk undervisning legg vekt på at elevane skal vere aktivt deltakande. Eksempel frå matematikk viser at ein i tysk og amerikansk undervisingstradisjon er meir opptatt av at reglar og prosedyrar vert følgde, medan det i dei japanske eksempla er lagt meir vekt på å få fram elevane si førforståing, engasjement, og at oppgåvene gir utfordring. I Japan kan gjerne lærarar frå andre skular verte invitert inn i klasserommet for å observere og vere med i vurdering av undervisninga. Det vert òg understreka at undervisninga ikkje er den einskilde læraren sitt individuelle ansvar, det er samarbeidsgruppa sitt felles ansvar. Forskingstime er ein undervisingspraksis der ei gruppe lærarar vert samde om kva som skal vere hovudinnhaldet i den undervisninga dei planlegg. Kva er det elevane skal lære i denne timen, og kva vert konsekvensen av lærar sin måte og leggje opp undervisninga. Førebuing er ei stor del av arbeidet. Her stiller lærar spørsmål ved eigne val, og gruppa drøfter saman korleis undervisninga skal gjennomførast. Her kan gjerne lærarar frå fleire trinn samarbeide. Sjølve undervisninga vert gjennomført av ein lærar, medan andre lærarar observerer, og så byter ein på rollene innimellom. Det vert lagt vekt på at forskingstime ikkje er ei lettvint løysing, og at skal endringar vere gode må dei gjennomførast på ein kvalitetsmessig god måte. Forskingstime kan vere tidkrevjande, som alt nytt som skal lærast. I boka blir det vist til at skulen treng ikkje gjennomføre forskingstimeprosessen i alt som skal arbeidast med. Det kan vere nok å starte opp med ein syklus per semester. Det gjev kollegiet ein smak på om dette er ein arbeidsmåte som fungerer for dei. I boka blir det minna om at halvhjarta tiltak kan opplevast som sløsing med tid: eit godt moment å tenke gjennom før ein implementerer forskingstime. 36 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Eksempla i boka om forskingstime er spreke og viser at symjeopplæring eller elevane sitt engasjement i timane kan trenge forbetring, og at forskingstime kan vere ein måte å arbeide med dette på, skriv bokmeldaren. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Observasjon er ein del av førebuingane, og det vert lagt vekt på at observasjon og undervisning må gjennomførast av to personar. Det vert påpeika at observasjon og tolking er to ulike ting. Sjølv om ein lærar vil observere mykje medan denne underviser, vil ein grundig observatør som berre skal observere få med seg mykje meir informasjon om kva som skjer i elevgruppa. Kanskje ikkje alle elevar skal ha like mykje fokus under obser- vasjon? Her kan ein velje ut ei gruppe elevar og sjå korleis dei reagerer på undervisninga. Er det noko som fenger meir enn anna, er det elevsamarbeid som verkar fruktbart, eller melder eleven seg tidleg ut? Og i så fall, kva kan fange eleven si merksemd slik at konsentrasjon og læring vert betre? Boka er grundig og konkret i kva som bør drøftast når gruppa planlegg undervisning. Kva er det lærargruppa vil finne ut av? Kva er gapet eller distansen mellom det skulen eller klassen ynskjer å få til og slik det fungerer no? Praktiske eksempel viser kva heile skulen eller einskilde klassar kan oppleve som utfordring. For nokre skular er det den faglege utfordringa, for andre kan det vere sosiale utfordringar der elevane ikkje opplever så god tilhøyrsle til skulen som ynskjeleg. Eksempla er spreke og viser at symjeopplæring eller elevane sitt engasjement i timane kan trenge forbetring, og at forskingstime kan vere ein måte å arbeide med dette på. For travle lærarar er dette ei overkommeleg bok å lese seg gjennom, berre 99 sider. I tillegg gjer det meining å velje seg ut eit kapittel og lese det, alt etter kva ein har nytte av i augeblinken. Det kan òg vere tips og plukke opp, sjølv om ein ikkje går i gang med heile forskingstime-prosedyren. «Sjølv om ein lærar vil observere mykje medan denne underviser, vil ein grundig observatør som berre skal observere få med seg mykje meir informasjon om kva som skjer i elevgruppa.» For alle eleverȩI alle fag Lese- og skrivestøtte for alle elever med Textpilot Skole Textpilot er en intelligent støttespiller som hjelper elevene med rettskriving, ordvalg og opplesing i de viktigste programmene hvor de arbeider med tekst i Windows. Jobb enklere www.lingit.no | skole@lingit.no 37 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Innspill Ikke rart at ledelsen sitter trygt Asle Jahren hovedtillitsvalgt i Ullensaker, kandidat til sentralstyret og nestledervervet i Utdanningsforbundet FOTO PRIVAT De to nivåene som ble sterkest kritisert av grasrota i forbindelse med tariff 2014 før streiken, skal velge den nye ledelsen. På tross av at ledelsen viste manglende evne til å fange opp grasrotmedlemmenes meninger i forbindelse med forrige hovedoppgjør, ser det ut til at toppledelsen sitter trygt i fire nye år. En av de årsakene blir presentert i landsmøtepapirene, nemlig hvordan valgordningen vår resulterer i en topptung landsmøtedelegasjonssammensetning. 92 prosent av delegatene er fra sentralstyre- eller fylkesstyrenivå. De to nivåene som ble sterkest kritisert av grasrota i forbindelse med tariff 2014 før streiken, skal velge den nye ledelsen. Fra «Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15» Vår nominasjons- og valgordning er et representasjonsdemokrati som gjør de organisasjonstillitsvalgte svært sterke i organisasjonen, og de som er øverst i hierarkiet aller sterkest og minst sårbare for opprør fra grasrota. Dette har klare fordeler ved at organisasjonen kan stå for ei linje over tid, og at politikken ikke forandres av kortvarige vindkast i en eller annen retning. Ulempen fikk vi se i 2014. Uten en svært bevisst holdning kan ledelsen miste nødvendig kontakt med medlemmene nederst i organisasjonen. Det kan også være mulig for ledelsen å «glemme» dem de skal representere, fordi deres maktbase er andre organisasjonstillitsvalgte høyt oppe i Utdanningsforbundet. Det er et faresignal når Fafo i sin rapport om Utdanningsforbundet: «Se og bli sett» oppsummerer med blant annet: «Én av tre opplever at det ikke en noe poeng å delta i debatter fordi noen få på toppen bestemmer uansett. Dette et viktig sig- 38 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 nal fra medlemmene om at medlemsdemokratiet ikke fungerer optimalt.» Dette funnet gjør det helt nødvendig at det blir satt i gang et arbeid med å se på medlemsdemokratiet i Utdanningsforbundet. Denne gjennomgangen må innebære en vurdering av nominasjons- og valgordningen vår. For meg er det ulogisk at de som feilet så fatalt før 1. mai 2014, skal lede arbeidet med å gjøre medlemsdemokratiet og den vertikale kommunikasjonen i Utdanningsforbundet bedre. Det ligger likevel foreløpig an til at det er slik det blir. De får sterke signaler fra sentralstyre- og fylkesstyrenivå om å fortsette, og det vil neppe komme opp motkandidater, med 92 prosent av landsmøtedelegatene fra disse nivåene i organisasjonen. En av grunnene til dette ser vi i Akershus. Da fylkesårsmøtet skulle foreslå kandidater til toppledelse i Utdanningsforbundet, nektet årsmøtet å foreslå Ragnhild Lied og Terje Skyvulstad på tross av at flere styremedlemmer ønsket det. Da fylkesstyret skulle nominere sine kandidater i høst, nominerte likevel fylkesstyret i Akershus dagens ledertroika, enstemmig. Det var de selvfølgelig i sin fulle rett til i vårt representasjonsdemokrati, men om det er riktig overfor dem de representerer, er et annet spørsmål. Min mening er at det hadde vært sunt for Utdanningsforbundet allerede på landsmøtet i 2015 å skifte ut hele eller deler av toppledelsen, og sørget for at det i sentralstyret kommer noen representanter som ikke har vært organisasjonstillitsvalgte de siste fire til åtte årene. Så kan arbeidet med å se på medlemsdemokrati og vertikal kommunikasjon få hjelp av øyne som ikke er for mye farget av dagens strukturer eller hendelsene i 2014. Jeg tror det ville vært mer i tråd med det vanlige medlemmets ønske, enn å gjenvelge sittende ledelse. Det er imidlertid nesten mot fysiske lover at det kan skje med årets delegatsammensetning på landsmøtet. «92 prosent av delegatene er fra sentralstyre- eller fylkesstyrenivå.» Byråkratikrøll fra Giske Trond Egil Toft kommunikasjonsrådgiver Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Åse Kari Hansen Wagner senterleder Lesesenteret, Universitetet i Stavanger BEGGE FOTO LESESENTERET, UNIVERSITETET I STAVANGER «Vi tar gjerne imot Giske, og setter ham litt bedre inn i de nasjonale sentrenes arbeid.» Trond Giske vil slanke skolebyråkratiet. De nasjonale sentrene er ikke byråkrati. De er forskningsog faglige ressurssentre. I Aftenposten søndag 16. august promoterer Trond Giske sin nye bok «La læreren være lærer – veien til en skole der alle barn kan lykkes». I VG dagen etter utdyper han sin skolepolitiske visjon i en kronikk. Giske tar til orde for å legge ned Utdanningsdirektoratet, og han setter samtidig spørsmålstegn ved opprettelsen av de nasjonale sentrene som får oppdrag fra samme direktorat. Giske mener kompetansen som disse sentrene sitter på, i altfor liten grad kommer skolene og elevene til gode. – Lærerne trenger enkle og tilgjengelige ressurser, sier Trond Giske. Det er nettopp slike ressurser de nasjonale sentrene gir til skolene. Den enkelte lærer har ikke interesse av, eller behov for, å ha oversikt over skolebyråkratiet, uavhengig av om det er stort eller lite. De nasjonale sentrene lager gratis, og ofte nettbaserte ressurser for skolene. Disse kan være undervisningsopplegg, forskningsbaserte fagartikler, konferanser, kurs, forelesninger, prøvemateriell eller omtale av kvalitetssikrede ressurser som er tilgjengelig hos andre. Alt basert på ledende forskning innen hvert enkelt fagområde. Hvis Giske hadde tatt en prat med lærere om hvordan de finner enkle og tilgjengelige ressurser, er det nok få som ville svart at de først prøver å få oversikt over det statlige skolebyråkratiet. Det er mer målrettet enn som så. Og han hadde nok fått til svar at de ofte finner disse ressursene nettopp hos de nasjonale sentrene. Utdanningsdirektoratet har annethvert år en undersøkelse der blant annet skolenes bruk av de nasjonale sentrene er tema. Disse undersøkelsene viser at en stor del av norske skoler bruker de nasjonale sentrene, både for å få svar på faglige spørsmål og i forbindelse med samarbeidsprosjekt og etter- og videreutdanning. De nasjonale sentrene Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret er knyttet til Universitetet i Stavanger. Her drives det utstrakt forskning på de fagområdene sentrene har ansvar for. Sentrenes rolle som forskningssentre ved et universitet kombinert med ansvaret som nasjonalt senter under Utdanningsdirektoratet gir en veldig kort vei fra ledende forskning på et fagområde til produksjon av ressurser og implementering av forskningen i praksisfeltet. Flere av forskningsprosjektene gjøres i samarbeid med skoler eller barnehager, noe som fører til kompetanseheving allerede mens forskningsprosjektene gjennomføres. Den korte veien fra forskning til praksis, og evnen til raskt å implementere forskningsresultater i tilgjengelige ressurser, er én av grunnene til at departementet ofte har benyttet seg av de nasjonale sentrene. Hadde Giskes 18 måneder som kunnskapsminister funnet sted i en tid der det fantes nasjonale sentre, hadde han visst dette. Ved sine besøk i Stavanger har han gitt uttrykk for å være imponert over sentrenes arbeid. Har Giske glemt dette? I sin kronikk i VG 17. august om samme sak legger Giske fram en liste over mange og gode forslag til hva som kan gjøres for å gjøre skolen enda bedre. Ett av punktene er: Bygge ut et permanent etter- og videreutdanningstilbud, og gode systemer for at lærerne kan lære mer av hverandre og utveksle pedagogiske metoder og opplegg som virker. De nasjonale sentrene bidrar allerede i dag i storstilte etter- og videreutdanningstilbud til lærere. Dette må videreutvikles og hele tiden gjøres oppdatert etter gjeldende forskning. Men enda viktigere er det nok at lærerne blir gitt anledning til å benytte seg av det. I artikkelen i Aftenposten foreslår Giske «å delegere mer nedover til kommunene». Det høres lite effektivt ut at hver kommune skal sitte og lage forskningsbaserte og kvalitetssikrede ressurser til skolene. Selv med NHOs kommunemodell med 77 kommuner i Norge er dette dyrt og urealistisk. Og de aller fleste lærere i skolen ser nok at dette vil bli en av de første salderingspostene i en allerede presset kommunal skoleøkonomi. Trond Giske ønsker å krympe det han kaller skolebyråkratiet. Fagkompetansen i de nasjonale sentrene, som han feilaktig inkluderer i dette byråkratiet, produserer store mengder av slike ressurser som han ønsker skal være tilgjengelig for lærerne. Og ressursene brukes. En lang liste over nasjonale sentre med lange navn er godt egnet til å slå billige poeng i en debatt, slik Trond Giske gjorde under Arendalsuka. Vi tar gjerne imot Giske, og setter ham litt bedre inn i de nasjonale sentrenes arbeid. Imens fortsetter vi å lage gode, tilgjengelige og forskningsbaserte ressurser til lærerne. 39 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Innspill Hva skal vi med andregradslikninger, lærer? Odd Vaule matematikklærer Holviga skole i Grimstad FOTO FOVEA Noe er galt når 42 prosent av årets 10.-klassinger fikk karakteren 1 eller 2 til eksamen i matematikk. Hva som er galt, er det ulike meninger om. Norsklærere og andre peker på at formuleringene i oppgavene er så vanskelige at svært mange elever ikke forstår hva det spørres etter. Man skal være en svært god leser for å kunne løse disse oppgavene. Jeg jobber selv som matematikklærer ved en ungdomsskole, og er bekymret for hva vi tilbyr ungdomsskoleelever som sliter med matematikk. Jeg vil nedenfor komme med noen betraktninger omkring hva jeg mener er hovedutfordringene for denne elevgruppen, og hva som kan være en løsning. Matematikkutfordringer for elever i grunnskolen Kunnskapsløftet legger opp til at alle elever skal jobbe mot de samme kompetansemålene i matematikkfaget. Vi får stadig spørsmål fra elever: «Hva skal vi med dette, lærer?», eller «Hvorfor må vi lære dette?» Jeg må innrømme at det er vanskelig å svare troverdig på dette når vi vet at eleven som spør, ikke har planer om å bruke matematikken i sin videre skolegang. At alle elever må lære kvadratsetninger, likninger med to ukjente, andregradslikninger med mer, fører utvilsomt til at mange mister motet og føler seg dumme. Vi vet at det betyr mye for læring at man ser nytten av det man skal lære og samtidig opplever mestring. Jeg vil påstå at dagens system genererer mange «mattehatere» som vi blant annet finner igjen blant elevene med karakterene 1 og 2. Overgangen til videregående skole «Vi bør etter mitt syn åpne opp for at elevene på ungdomstrinnet kan velge et praktisk matematikkurs.» 40 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 For meg virker innholdet/målene i Kunnskapsløftet fornuftige når det gjelder elever som har tenkt å gå videre med studieforberedende kurs (=allmennfag). Særlig gjelder dette elever som velger 1T-kurset (det vanskeligste og mest teoretiske kurset) i 1. klasse i videregående skole. For de elevene som ønsker å gå en yrkesfaglig retning eller ta 1P (et mer praktisk mattekurs) på studieforberedende utdanningsprogram, er det svært lite samsvar mellom matematikken på ungdomstrinnet og det de møter i videregående. Vi har i vår hatt flere møter med en matematikklærer på «vår» videregående skole, der vi har sammenlignet fagplaner og eksamensprøver. Vi er enige om at 10.-klassematematikken er mye mer avansert og teoretisk sammenlignet med det elevene vil møte i P-matematikken/yrkesfaglig matematikk i videregående skole. Elevene som sliter, vil oppleve at det kun er til en eventuell eksamen at de vil få bruk for den mest teoretiske og vanskelige matematikken som det legges opp til at de skal lære på ungdomstrinnet. Eksamen og Kunnskapsløftet gjør at undervisningsinnholdet blir feil For oss lærere, med 20–30 elever i klassene, blir det en svært vanskelig oppgave å legge opp en undervisning som passer for alle elevene: Skal hele klassen få undervisning i det mest abstrakte og teoretiske i matematikken? Vi vet at nesten halvparten av elevene har minimalt utbytte av disse timene. I stedet blir de time etter time minnet om hvor «udugelige» de er. Elevene ser ikke verdien eller nytten av matematikken og gir mer eller mindre opp. Samtidig må vi være forberedt på at foresatte og elever vil kunne klage dersom vi har utelatt deler av pensumet til fordel for å jobbe mer med den praktiske hverdagsmatematikken. Hva kan og bør gjøres? Vi bør etter mitt syn åpne opp for at elevene på ungdomstrinnet kan velge et praktisk matematikkurs. Jeg kjenner til at dette gjøres blant annet i Tyskland. Et slikt kurs bør inneholde mye praktisk hverdagsmatematikk; regning, for å tette igjen huller i grunnmuren og samtidig gi elevene økt motivasjon og mestringsfølelse. Vi opplever i dag at det jobbes med tema som tilhører toppetasjen samtidig som det er store huller i grunnmuren. Dette kurset må få en ny læreplan som samsvarer med hva elevene bør ha lært før oppstart i yrkesfaglig studieretning i videregående skole / 1P-matematikk. Ved å gjøre dette kurset mye mer praktisk rettet vil vi også ha større muligheter til å gjøre faget meningsfullt, og at elevene får oppleve mestring i faget. Disse elevene må selvsagt få en eksamen tilpasset det faglige innholdet. I stedet for at en elev i dag går ut 10. trinn med en 2-er til matematikkeksamen og føler seg dum og mislykket, ville kanskje den samme eleven kunne fått en 4-er i et praktisk matematikk-kurs der han/hun til og med hadde opplevd mestring! Min matematikklærerdrøm er: Om noen år har vi en ungdomsskole der elevene velger mellom to ulike matematikkurs. Vi vil da oppnå at de som velger det mest teoretiske kurset er en motivert gruppe som vil kunne få fine utfordringer og stort læringsutbytte. De elevene som velger et praktisk kurs vil lære grunnleggende regning, oppleve glede og mestring med dette, og se nytte i det de lærer! Hva tenker skolepolitikere, eller andre som er opptatt av at alle i skolen skal få størst mulig utbytte av undervisningen? Jeg tror også dette ville være et godt tiltak for å minske frafallet i den videregående skolen. Nye prosjekter ved NTNU Berit Kjeldstad prorektor for utdanning og læringskvalitet, NTNU FOTO ÅGE HOJEM, NTNU I satsingen NTNU Toppundervisning blir det denne høsten startet en rekke prosjekter for å forbedre undervisningen og øke studentenes læringsutbytte. «Vi utdanner kandidater til et arbeidsliv i endring. Dette krever at vi gir våre kandidater kompetanse i å møte det uventede.» Hvordan tilrettelegger vi for best mulig læring? Finnes det metoder eller teknologier som kan gi mer variasjon, egenaktivitet og relevans i studiene? I satsingen NTNU Toppundervisning blir det denne høsten startet en rekke prosjekter for å forbedre undervisningen og øke studentenes læringsutbytte. Fagmiljøer fra hele Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) har meldt fra om at de ønsker å jakte på de beste læringsformene. Simulering Flere av de nye prosjektene ønsker å bruke simulering som metode. I et prosjekt vil det for eksempel innføres en simuleringsmodul i et emne i prosjektledelse. Der får studentene trene på å gjennomføre en prosjektprosess i samarbeid med medstudenter. I to andre prosjekter (TverrSim og VirSam) vil det brukes simulering av virkelighetsnære kliniske situasjoner for å trene studenter fra medisin- og helseutdanninger i å samarbeide på tvers av yrkesgrupper. Målet er å gi faglig læring samtidig som studenten utvikler sine samhandlings- og kommunikasjonsferdigheter. Your Skin» vil et eksisterende online øvingsspill tilpasses NTNUs medisinstudium og innføres som øvingsaktivitet som gir mer tilpasset forberedelse til eksamen. I et annet prosjekt vil det bli brukt digitale plattformer til nettverkslæring i historiske studier. Her er målet å kombinere bruk av digitale ressurser, dialog og gruppearbeid for å gi studenten trening i historieforskning. Geografistudenter kan på sin side se fram til nye spennende muligheter til utvidet læring og bedre eksamensforberedelse gjennom å lage spillbaserte multimedia-narrativer som kombinerer digitale kart, bilder, film, tekst og diagrammer. «Blended learning» Flere av de nye prosjektene vil prøve ut en metodikk, «blended learning», der undervisningstiden brukes til diskusjon, refleksjon og veiledet studentaktivitet, mens individuell studietid utnyttes bedre ved bruk av nettbaserte studietilbud. På Program for lærerutdanning vil de for eksempel sette denne metodikken i system på tvers av grunnemnene og utvikle de ansattes kompetanse på dette området. Slutt på skippertak til eksamen Kreativitet og læring Studenter er målrettede og bruker eksamen som rettesnor for sitt studiearbeid. Derfor er det viktig med god sammenheng mellom læringsmål og vurderingsform. Eksamen og vurdering underveis har ikke bare til hensikt å måle studentens kompetanse, de skal bidra til læring. Det er svært gledelig å se at læringsmål, undervisning og vurdering er helhetlig behandlet i de nye prosjektene. I et prosjekt i fysikkfaget vil det innføres nettbaserte tester som vil gi studenten innblikk i egen læring underveis og motivasjon til å jobbe jevnt gjennom semesteret. Et annet prosjekt går ut på at fagfeller vurderer eksamensoppgaver for medisinstudenter for å sikre at oppgavene er faglig oppdaterte og relevante for yrkeslivet som venter kandidatene våre. Å få studentene i aktivitet underveis i semesteret er ekstra krevende i store studentklasser på flere hundre. I et kjemiemne vil man i et prosjekt prøve ut bruk av tester og oppgaver som kan gjennomføres i store grupper for å gi studentene relevant trening til eksamen. Vi utdanner kandidater til et arbeidsliv i endring. Dette krever at vi gir våre kandidater kompetanse i å møte det uventede. Prosjektet TRANSark MiTLab vil etablere et laboratorium som inviterer arkitektstudenter til eksperimentering og kreative arbeidsprosesser. Prosjektet har overføringsverdi til flere fagdisipliner. For studier i klimatisering av bygninger begynner også et prosjekt som vil etablere et kreativt klasserom og/eller læringslaboratorium som vil gi mer aktivitetsbasert læring. Helst skulle jeg listet opp alle de nye og spennende prosjektene som sparkes i gang i disse dager, men oppfordrer heller til å sjekke dem ut her: ntnu.no/toppundervisning/utdanningsprosjekter-2015-2016 Takk til alle faglærere som bidrar i jakten på bedre læringsformer! Jeg gleder meg til å følge prosjektene deres videre. Snart vil dere trolig kunne bruke disse prosjektene som grunnlag i søknader om opprykk. NTNU bidrar aktivt i det nasjonale arbeidet for å heve statusen til pedagogisk kompetanse i høyere utdanning (se ntnu.no/toppundervisning/pedagogisk-meritteringssystem) Som i mange av våre naboland, vil innsats innen utdanning gi formell uttelling i karrièrestigen, også i Norge. Spill og teknologi Ny teknologi gir ubegrensede muligheter til å tenke nytt rundt læring, og det er krevende å sortere i mengden av apper og programvare. Heldigvis kan vi hente og dele erfaringer med andre universiteter rundt i verden: I prosjektet «Save 41 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Innspill Norsk skole og problemfagene matematikk og naturfag Bjørn Olsen pensjonert adjunkt FOTO PRIVAT «For å heve nivået på realfagslærere og gjøre yrket mer attraktivt må lønna heves så det monner.» 42 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 I vår fikk 42 prosent av 10.-klassingene karakterene 1 eller 2 til eksamen. Dette skaper bekymring hos lærere og politikere, særlig hos kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Derfor kjører regjeringen en ny realfagsstrategi for perioden 2015–2019. I Utdanning nr. 14, side 7, slås realfagsatsingen i grunnskolen opp i artikkelen «Norske elever på rett vei». I realfagene er matematikk et symbolspråk på linje med notelære. Når man knekker kodene med matematikksymbolene, vil faget være morsomt og spennende. På samme måte som at ikke alle behersker notelære, er det ikke alle som begriper symbolene i matematikk og vil da ikke beherske matematikken. Nå har det seg slik at vi de siste 50 år har uteksaminert realister som etter hvert har blitt leger ingeniører, veterinærer, økonomer og realfagslærere. Vi har til og med fått de første norske nobelprisvinnere i medisin, ekteparet Moser, hvilket borger for at noe bra har blitt resultatet av realfagsundervisningen. Realfagslærere som del av et samlet lærerkorps, har imidlertid de siste 50 år sakket akterut hva lønn angår sammenlignet med andre realfagsyrker. For å heve nivået på realfagslærere og gjøre yrket mer attraktivt må lønna heves så det monner: en årslønnsheving i hundretusenkronersklassen. Da vil ungdom med de beste karakterene i realfag og andre fag søke lærerutdanning, fordi lærerlønna har kommet på nivå med andre yrker som krever realfagskompetanse i bunnen. For at skolen skal komme videre og frambringe høyere resultater i elevtesten PISA og andre tester, må skolepolitikerne holde fingrene borte fra skolen. Skolepolitikere skal sette rammer for og bevilge penger til skolen, men detaljstyringen skal og må bli foretatt av skolens personale. Lærerne kan skole, og de må få bruke sine kunnskaper til å drive og utvikle skolen uten stadig å måtte forholde seg til innspill fra politikere. Trond Giske (Ap) har et bra innspill med sin bok «La læreren være lærer». Giske er imidlertid ikke pragmatisk nok, han trekker ikke konklusjoner over hele linja, Når Røe Isaksen mener at innføringen av allmennlæreren for 50 år siden er årsak til mange av problemene i norsk skole i dag, er jeg himla uenig. Allmennlærere med bredest mulig fagspekter er jo den ultimate lærertype i grunnskolen, for dagens og framtidas skole. Røe Isaksen vil gjenreise fag- læreren. Gjerne det, men bare for videregående skole og videre oppover, etter min mening. Skal man forstå sammenhenger og samspill i samfunn og natur, må man kunne noe om flest mulig fagfelter og knytte disse fagfelter sammen. Som kjent henger alt sammen med alt, og allmennlærere er de som er best skikket til å formidle bredspektret kunnskap. Spesialistene med dyp kunnskap i smale sektorer sitter på quiz-viten på høyt nivå, men anvendelsen av kunnskaper blir større jo bredere spekter kunnskapene dekker. Det er fint å forstå forbrenning av fossilt brensel. Kan man vurdere det i historisk og samfunnsmessig sammenheng, har man et solid grunnlag for å mene noe om oljeutvinning, forurensing med mer. Ved å la barn leke ute i naturen og oppleve blomster, trær, bær, sopp, fugl, fisk, dyr, meteorologi med mer, skaper man naturlig interesse for naturfagene. I disse opplevelser vil også matematikk være et element som barna slik kan tilegne seg tidlig. Likevel er det ingen selvfølge at mange barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfagene slik «Tett på realfag», nasjonal strategi i realfag for barnehage og grunnopplæring, har som et hovedmål. Framtidas mennesker vil få økende behov for lange kjeder av kunnskaper for å forstå hva som skjer og ikke minst hvorfor det skjer. Skal vi ha håp om å snu uønskete utviklingsveier i samfunnet, er det en forutsetning med solide integrerte kunnskaper hos aktørene i politikk, bedriftsledelse og samfunnsliv. Slik jeg ser det, vil framtida fortone seg lysere med et utdanningsløp som har bred integrert kunnskapsformidling. Videre mener jeg skoletiden ikke skal vare hele dagen, fordi det finnes mange gode lærearenaer. Variasjon i antall arenaer styrker innlæringen for den oppvoksende slekt. Problemer i og med skolen er til for å løses, og realfagene er en del av skolens utfordring. Kunnskapsministerens nye realfagsstrategi har fire gode hovedmål. Jeg vil likevel advare mot at elevene generelt skal drives til realfagsprestering på høyt og avansert nivå. Jeg er med på at elevene løftes nært sitt optimale realfagsnivå, og like viktig er det at realfagene inngår i en integrert kunnskapspakke. Meldte overgang fra Pedagogstudentene Tonje Rimol Eggan ble i høst ferdig på lærerutdanningen på Høgskolen i Sør-Trøndelag, og hun var medlem av Pedagogstudentene mens hun studerte. Utdanningsforbundet, i samarbeid med Pedagogstudentene, bestemte seg for at de ville gi en ekstra påskjønnelse til et medlem som meldte overgang tidlig i sommer. Dette gjorde Tonje da hun ble ansatt ved Gjølme skole i Orkdal kommune. Hun ble trukket ut som den heldige vinneren, og dermed kunne hun innkassere et gavekort på 6000 kroner og en sekk fra Utdanningsforbundet. Overrekkelsen skjedde på den første planleggingsdagen før skolestart til en smilende Tonje, som nettopp hadde kjøpt seg ny leilighet. Derfor kom pengene ekstra godt med. På Gjølme skole er vi opptatt av å ta vare på dem som er nyutdannede, gjennom å gi dem veiledning og sette av tid til en veileder som har lang fartstid i skolen. Det har skolen gjort helt siden det ble et krav til veiledning av nyutdannede lærere. I år er det Tonjes tur til å få veiledning. Hun har, sammen med kollega Gerd Bjørseth, satt av en skoletime ukentlig til veiledning. Denne tiden bruker de hvis Tonje har behov for å diskutere noe spesielt som tar lengre tid. Samtidig deler de også kontaktlæreransvar for 4. trinn ved skolen, og de jobber tett sammen, med og om elevene. De sitter også ved siden av hverandre på teamrommet, noe som gjør at muligheten for samarbeid blir enda bedre. Dette gjør at Tonje kan stille spørsmål til Gerd når hun har behov for dette. Denne organiseringen av veiledningen fungerer veldig godt for begge to. Det er kanskje ikke noen hemmelighet at de fleste lærere opplever starten på karrièren som et sjokk. Veiledningen, sammen med reduksjonen i undervisning som kom i den nye arbeidstidsavtalen, håper vi kan bidra til at praksissjokket reduseres noe. Tonje sier at hun hadde forberedt seg på at den første tiden i yrket er tøff. Opplevelsen av å starte var derimot ikke så slitsom som hun hadde sett for seg i utgangspunktet. Det er på grunn av at hun har støtte i Gerd, mener hun helt bestemt. Tonje Rimol Eggan vant premie for sin overgang til Utdanningsforbundet. FOTO TORE ERLING LØVSTRAND Tonje har allerede vist seg som en utmerket lærer. Hun fremstår som engasjert, reflektert og tydelig. Hun er godt fornøyd med å få veiledning av Gerd, og de jobber godt sammen Tore Erling Løvstrand Utdanningsforbundets klubbleder ved Gjølme skole i Orkdal FOTO PRIVAT om klassen. Hun påpeker at organiseringen av tiden er veldig viktig og at det tette samarbeidet blir gjort mulig på grunn av organiseringen, plassering på teamrom, avsatt tid og tett samarbeid. Til slutt en liten hilsning: På vegne av klubben på Gjølme skole vil jeg gratulere deg, Tonje, med premien og ønsker deg mange gode år i læreryrket. &/8%(1*/$1' $.7,9(2*/5(5,.(./$66(785(5 5$%$7735(/(9 3HUIHNWVRPVWDUWHOOHUVOXWWSnNODVVH*UDWLVOHGHUSODVVHU 9 U UDVNW XWH KYLV NODVVHQ YLO UHLVH L MXQL HOOHU RP K¡VWHQ 6FDUERURXJKPHG<RUN %ULJKWRQPHG/RQGRQ 6SHQQHQGHEDGHE\IORWWH VWUHQGHURJIRUQ¡\HOVHVSDUN 6SUnNNXUVHYWOLJDNDPS<RUN PHG9LNLQJ&HQWUH.RPELQpU PHG/RQGRQHOOHU6NRWWODQG (QJODQGVPHVWEHU¡PWH IHULHE\Q U/RQGRQVRPYL EHV¡NHUSnGDJVWXU)DQWDVWLVN UHLVHPnOKYRUGHUHWUHIIHU XQJGRPPHUIUDKHOHYHUGHQ ZZZFOXEHQJODQGQHW LQIR#FOXEHQJODQGQHW 7KHOHDGLQJFODVVWRXUWR(QJODQGIRUDOPRVW\HDUV 43 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Debatt Sykefravær Statistikk med store mangler Unio er kritisk til at man ikke lenger har sammenlignbare tall for sykefraværet. 17. september kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med tall for sykefraværet. Fordi SSB bruker et annet datagrunnlag, er det umulig å sammenligne med tidligere statistikk, og tallene blir derfor i praksis ubrukelige. Dette er svært beklagelig. De publiserte tallene viser at i 2. kvartal 2015 var 140 101 arbeidstakere borte fra arbeidet på grunn av legemeldt sykefravær. Det tilsvarer 5,8 prosent av alle arbeidstakere, mot 5,0 prosent i 2. kvartal i fjor. Det høyere nivåtallet skyldes i all hovedsak nytt datagrunnlag og ikke en reell endring. Hvis dette er en konsekvens av regjeringens forenklings- og fornyingsprosjekt, så ser vi samtidig risikoen for at kvaliteten blir redusert. Det er blitt umulig å sammenligne nåværende med tidligere statistikk over sykefraværet, påpeker Unios leder. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Oppfordring fra Nordisk Folkehøgskoleråd 44 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Anders Folkestad | leder i Unio Utdanningsforbundet Flyktningkrisen Nordisk Folkehøgskoleråd ber alle politikere og aktører i Norden om å vise medansvar og lederskap. Flyktningsituasjonen utfordrer Europa til humanitær innsats. Nordisk Folkehøgskoleråd ber derfor alle politikere og aktører i Norden om å vise medansvar og lederskap. I overensstemmelse med folkehøgskolenes tradisjon oppfordrer vi alle folkehøgskolene i Norden til å vise Statistikken vi nå har fått, er svært mangelfull. På grunn av brudd i tidsserien er det ikke mulig å publisere oversikt over sykefraværsprosenten. Sykefraværsprosenten er den mest brukte indikatoren for å si noe om utviklingen i sykefraværet. Det er også sykefraværsprosenten man har brukt som mål når man i avtalen om inkluderende arbeidsliv satte som mål at sykefraværet skulle ned med 20 prosent. Grunnen til at SSB ikke kan produsere sykefraværstall, er at Aa-registeret før som ble brukt til å innhente sykefraværstall, er lagt ned og erstattet med a-ordningen. SSB burde hentet inn tall via det gamle registeret også. Hvis man hadde valgt å opprettholde dette registeret i en periode, ville en ikke fått et slikt brudd i statistikken. Opprettelsen av a-ordningen og mangel på overlapp fører også til problemer med å få gode tall for lønnsveksten i 2015. storsinn ved å handle og ta initiativer til forbedring av flyktningenes vilkår. Det er behov for en innsats her og nå, men også behov for å tenke langsiktig. Folkehøgskolene i Norden kan bidra med både dannelse, utdannelse og medmenneskelighet. Nordisk Folkehøgskolerådsmøte | Visby, 9. september 2015 Partipolitikk Eg har vore pensjonist i vel eit år no. Forsikringane eg har gjennom Utdanningsforbundet for både meg og kona er no einaste grunnen til at eg framleis er medlem i forbundet. Har elles vore inne på å melda overgang til Norsk Lektorlag gong på gong. Deira ideologi i utdanningsdebatten stemmer så å seia alltid betre med mine synspunkt. Spesielt irriterande er det at Utdanningsforbundet nyttar eitkvart høve til å ta ope standpunkt for venstresida i norsk politikk. Reidar O. Meling | Bømlo Les mer debatt på utdanningsnytt.no Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Pedagogikk Tanker om en ny undervisningsform for våre nye landsmenn Undertegnede er pensjonert adjunkt i faget media og kommunikasjon (tidligere grafiske fag) og lærebokforfatter. Statens yrkespedagogiske høgskole. Tidligere hentet inn ved Sogn, Skedsmo, Oppegård og Horten videregående skoler. Lærer i 30 år. En venn av meg som er lærer i bilfag (yrkesfag) ved Sogn videregående fortalte at i hans klasse var det 30 elever med 8 forskjellige språk. En fullstendig umulig undervisningssituasjon, men jeg mener at den kan løses på en enkel og forståelig måte og at tilliten mellom lærer og elev er til stede allerede fra dag én. Første skoledag mot- tar elevene, på sitt eget språk, følgende melding: Første skoledag: Velkommen til xxxx videregående skole. (Gjelder alle yrkesfag.) Du har nå mottatt et hefte med blanke ark og du skal med egne ord skrive ned alt læreren gjør på ditt eget språk. Elever med samme språk samles i en gruppe og renskriver læreboken. Oppgaven er at gruppen utarbeider i fellesskap en lærebok på sitt språk. Tolker kobles inn og renskriver denne. Til slutt trykkes manuskriptene til et hefte/bok som benyttes av nye elever året etter. Annet skoleår: Det samme skjer i annen klasse. Boken trykkes opp og flettes inn i bok 1. Tredje skole år: Det samme skjer i tredje klasse og boken er komplett for nye elever. Dukker det opp elever med nytt språk, flettes dette inn i hovedboka. Elevene kommer i ny positiv situasjon og vil orientere venner og kjente. Undervisningsmetoden vil sette elevene inn i en ny tenkning og positivt bidra til hjelp også for svake elever. Denne metoden kan med fordel benyttes i alle yrkesfag. Per Edvard Ekrem Utdanningsløpet Kan gode barnehager forebygge frafall i videregående? Ikke fullført videregående skole er et stort samfunnsproblem fordi det reduserer muligheten til jobb og øker risikoen for et liv utenfor arbeidslivet. Frafall fra videregående skole gir større fare for dårligere levekår og helse gjennom livet. Forebygging av frafall starter i barnehagen. Gode barnehager gir varige virkninger for den enkelte. Det finnes tre viktige faktorer for at barnehagen skal ha en positiv og langvarig innflytelse på barns læring og utvikling: Gode relasjoner mellom barn og ansatte, gode relasjoner mellom barna og en bevisst og målrettet pedagogikk som gir plass til det enkelte barns initiativ og engasjement. Barnehagen er barnas første trinn i utdanningsløpet. Utdanningsløpet er langt, og læringsgnisten skal holde seg varm helt til videregående skole og enda lenger. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som utfordrer barna på områder der de har interesser, kunnskap og ferdigheter. Her spiller barnehagelæreren en avgjørende rolle. Barnehagelæreren har kunnskap om barns utvikling og hvordan barn lærer i samspill med andre gjennom lek. Tidlig innsats er viktig. Skal en redusere frafall i videregående opplæring, må en betydelig innsats settes inn tidlig i utdanningsløpet. Barnehageplass i seg selv er ikke nok, det er kvaliteten på tilbudet som er avgjørende. Betydningen av kompetanse hos de ansatte i barnehagen er helt sentral for å kunne gi alle barn et godt grunnlag for Gode barnehager er viktig blant annet for å redusere frafallet i videregående skole, påpeker innsenderen. ILL.FOTO NED ALLEY utvikling og videre læring. Gode fagarbeidere og barnehagelærere i barnehagene spiller en vesentlig rolle. Et kompetent personale gir omsorg og legger til rette for et tilpasset miljø som fremmer lek, læring og danning. Å sørge for at barn som går i barnehage får muligheten til å leke, lære og utvikle seg i trygge omgivelser med omsorgsfulle voksne, har en positiv effekt for barnas psykiske helse. Barn som er trygge på seg selv, er bedre rustet til å møte utfordringer senere i livet, både i skolehverdagen og på fritiden. Kompetanse og kvalitet koster, men det er god økonomi for et samfunn å investere i god kvalitet i barnas første utdanning. Barnehager med kompetent personale og nok barnehagelærere er en av flere faktorer som er med på å forebygge frafall i videregående skole. Kunnskap kommer ikke av seg selv! Marthe Kragebøl Norvalls | Utdanningsforbundet Akershus 45 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Debatt Utdanningsforbundet Et viktig og spennende landsmøte Landsmøtet 2015 nærmer seg med stormskritt. Som medlemmer av det sentrale pensjoniststyret har vi fått landsmøtepapirene. Der er mye interessant lesning og mye å engasjere seg i og ta stilling til. Pensjonistene har tre delegater med tale- og forslagsrett. Det er pensjonistene godt fornøyd med. Arbeidet med å sette seg inn i landsmøtesakene er i gang i styret. Vi har valgt å fordele sakene på alle styremedlemmer, også på dem som ikke er delegater, og vi skal bli enige om hva som er viktig for oss som pensjonister i en arbeidstakerorganisasjon å si noe om på landsmøtet. Det er viktig for å ha innsikt i hva organisasjonen vår er opptatt av og har av utfordringer. Jeg mener det er av stor betydning at pensjonistenes tillitsmenn/-kvinner er oppdaterte og engasjerer seg i saker som angår hele organisasjonen. Særlig viktig er det på et landsmøte der framtida skal stakes ut for de neste fire årene. Pensjonistenes røst må høres på landsmøtet, både i saker som direkte berører pensjonistgruppa, og i de som har betydning for organisasjonen og andre medlemmer. Vi vil ha innflytelse og bli tatt på alvor. Derfor må vi være bevisst hvordan vi søker innflytelse og være villige til å se på oss som en del av Utdanningsforbundet, selv uten stemmerett. Det har vært mye støy rundt temaet stemmerett i egne saker tidligere, og mitt håp er at det ikke skal bli en ny kamp om dette på LM2015. LM2009 gjorde vedtak som førte til at begrepet «egne saker» forsvant. Etter det skal, enkelt sagt, alle tillitsvalgte på alle nivå jobbe for alle medlemmer. Så er det saker vi som pensjonister selvsagt kan stå på ekstra for, for å styrke vår posisjon i organisasjonen. Det vil i praksis bety at pensjonister må velge, mer enn i dag, å engasjere seg, forplikte seg og ta et tak for fellesskapet. Mitt inntrykk er at etter et langt yrkesliv ønsker de fleste pensjonister å ikke forplikte seg for mye, det må være helt greit og er lett å forstå. Det er lokallagsstyret som skal være pådriver og tilrettelegge for å få i gang pensjonistarbeid. Oslo-budsjettet Reelle kutt for barnehage og skole Byrådet i Oslo sier det vil satse på barnehage og skole og har flotte festtaler om tidlig innsats og tilpasset opplæring. Realiteten i budsjettet er at bydelene får mindre penger, noe som vil ramme barnehagetilbudet hardt. Samtidig ser vi at elevtallsveksten i Osloskolen er langt større enn hva det blir kompensert for i budsjettet. Byrådet foreslår å redusere rammene til bydelene med 84,7 millioner. Bydelene har gjennom flere år hatt trange budsjetter. De foreslåtte kuttene forverrer situasjonen ytterligere. Vi ser at ledelsesressursen i barnehagene reduseres og fagsentrene, som skal veilede barnehagene for å hjelpe barn med særlige behov, er blitt nedbemannet. Budsjettet legger ikke opp til at denne situasjonen blir bedret. Det er riktig å si at siden barnehageforliket i 2002 har driftsrammene ikke vært lavere. Vi håper at det nye byrådet vil lage 46 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 en ny økonomiplan for kommunen. Vi trenger en plan for økte bevilgninger for å bevare og utvikle tjenestetilbudet. Den gjeldende økonomiplanen legger opp til systematiske kutt i bydelsbudsjettene fram til 2019. I 2016 vil det bli nærmere 2000 flere elever i Osloskolen, dette tilsvarer omtrent 4 skoler. I budsjettforslaget er det ikke lagt opp til full kompensasjon for denne veksten. Vi har beregnet at den manglende kompensasjonen tilsvarer 50 lærerstillinger. Dette er i realiteten ett omfattende kutt, fra et byråd som påstår at skolen er budsjettvinner. Aina Skjefstad Andersen | leder i Utdanningsforbundet Oslo Til tross for befolkningsvekst innebærer byrådets budsjettforslag kutt for barnehager og skoler. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT Men det er ikke mulig å få til uten at pensjonistene bretter opp ermene og melder seg til innsats og medvirkning i egne lokallag. Vi er over 30.000 pensjonistmedlemmer og er en viktig gruppe for Utdanningsforbundet. Vi ønsker å bli sett, hørt og tatt på alvor på linje med alle andre medlemsgrupper. Det innebærer et positivt engasjement fra oss som pensjonister, på det nivå den enkelte ønsker å bidra. LM2012 gjorde vedtak som har ført til økt fokus på pensjonistene. Arbeidsgruppa som ble nedsatt, gjorde en god jobb som får betydning for pensjonistarbeidet framover. Så er det opp til pensjonistene og deres tillitsmenn lokalt, på fylkesplan og sentralt å være med og skape gode samarbeidsarenaer sammen med de tillitsvalgte. Med ønske om et godt og givende landsmøte med fruktbare diskusjoner og gode vedtak. Anne-Margrete Benæs | medlem av det sentrale pensjoniststyret i Utdanningsforbundet Rett på sak Om landsmøtets sammensetning på Utdanningsnytt.no For stor avstand Det er for langt fra oss menige medlemmer til toppen. Det var jo helt tydelig at ledelsen ikke hadde tatt signalene fra grasrota i det hele tatt da de valgte å ikke gå til streik i mai 2014. Det var en vantro medlemsmasse som selv måtte mobilisere, og også argumentere mot egen ledelse i mange fylker, for at vi skulle få et dårlig resultat i august. Det er rigide regler for hvem som kan bli delegater til landsmøtet. Det er mange grupper som skal være representert, i tillegg til at man skal ta hensyn til kjønn og geografisk tilhørighet. Jeg syns også det er riktig at medlemmer av fylkesstyrene er delegater. Det er tross alt de som skal være bindeleddet mellom sentralstyret og lokallagene i den neste perioden. Kan man for eksempel lage et system der hvert fylke har med medlemmer fra grasrota med talerett, men ikke stemmerett? Da kan man få et bedre organisasjonsdemokrati der man i det minste kan bli hørt i viktige saker. Mona Tøpfer Krim-halvøya Undertrykkelse Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa hevder i en rapport at menneskerettighetene på Krim er «radikalt dårligere» etter Russlands anneksjon. Dette gjelder fundamentale rettigheter som forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet. Både ukrainere og tartarer som mener Krim tilhører Ukraina, nekter å motta russisk statsborgerskap eller ikke støtter de nye «myndighetene», er spesielt i faresonen. Etter den russiske maktovertakelsen på Krim antas det at mellom 10.000 og 15.000 tartarer har forlatt Krim. Tartarenes TV-stasjon er stengt, og deres selvstyreorgan er også forbudt. Ingen tartarer fra Krim fikk heller reise til tartarenes verdenskongress i Ankara. «Tartarenes rettigheter skal respekteres», sa president Putin straks etter anneksjonen. Rimelig langt mellom liv og lære, spør du meg. (Kilde: Daily star – Beirut, 17/9-2015). Nils Tore Gjerde Undervisningsevaluering Selvsagt skal læreren bli vurdert! Kristoffer Hansen leder i Elevorganisasjonen FOTO ELEVORGANISASJONEN Det nytter ikke å være godt utdannet hvis ikke elevene dine lærer noe av deg. Da jeg var fem år, var jeg i min bestefars 50-årsdag. Det var dekket til stort sjømatbord, og festens gjester skrøt voldsomt av den gode maten og den dyktige kokken. Fem år gamle meg kunne ikke begripe hvordan denne kokken kunne få så mye skryt. Han hadde jo bare laget to ting jeg likte: loff og ris. Selv om kokken var godt utdannet, er det ingen selvfølge at alle liker maten. Og selv om du som lærer har undervist i norsk i 30 år, er det ikke gitt at neste års elevkull lærer godt av dine metoder. Derfor trenger vi undervisningsevaluering. Når du lager en terminplan, vet du hva som passer for deg. Du har kanskje lest i Utdanning om en eller annen ny trend, men vet kanskje at det ikke vil passe for deg. Du har skoene på og er ekspert i å være lærer. Slik vet elevene også best hvilken undervisning som fungerer for dem. Du kan være godt utdannet og svært erfaren, men treffer du ikke med undervisningen, nytter det ikke. Ja, selv om alle kolleger skryter av deg, kan det hende at noen av klassene dine ikke lærer så mye av hvordan du underviser. Medlemmene i Utdanningsforbundet har gjentatte ganger gitt ettertrykkelig beskjed om at lærerne må være med i utviklingen av skolen. Reformer må ikke være «ovenfra og ned». Den enkelte lærer vet selv best hva som fungerer for den enkelte klasse. Alt baserer seg på en tanke om at de med skoene på, er ekspertene. Derfor er det en selvfølge at lærerne skal bli vurdert av elevene! Ikke med karakter 1-6, men med gode, utviklingsrettede fremovermeldinger, i tråd med god underveisvurderingspraksis. For når det kommer til undervisning, er det elevene som er ekspertene. Det er vi som vet om en time er god eller dårlig, og det er vi som vet hvor skoen trykker. Det er viktig for skolen at elevene får gitt sin tilbakemelding på en systematisert måte. Det gir et godt forhold mellom læreren og elevene om man i fellesskap kan diskutere og stille spørsmål ved læringsmetodene. Det som fungerte for klassen læreren hadde i fjor, fungerer ikke nødvendigvis i år. For å kunne gi tilpasset opplæring trengs det et system som ivaretar elevens meninger. Undervisningsevaluering er et tiltak for å få et best mulig resultat ut av tiden elevene og lærerne tilbringer sammen. Om elevene og lærerne er enige om fremgangsmåten, vil læringslysten være større og resultatet bedre. Det gjør at læreren føler at han/hun får til sin oppgave å lære bort, og elevene mottar relevant undervisning. Å vurdere lærere er noe vi er eksperter i. Det er få ting vi har mer erfaring med enn å være i klasserommet. Det gjør at lærere burde være pålagt å lytte til våre tilbakemeldinger. Når vurdering er gitt, må man følge opp med samtaler, og forhåpentlig komme frem til løsninger som tilfredsstiller alles behov. Ofte handler det om enkle ting. Det burde vært en smal sak for kokken i bestefars selskap å tilpasse seg min gane. Og en god lærer klarer også å tilpasse undervisningen til forskjellige klasser. 47 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Kronikk Ny realfagssatsing: Mye å glede seg over, noe å uroe seg for Odd Valdermo professor emeritus, realfagsdidaktikk Universitetet i Tromsø/ Norges arktiske universitet Kunnskapsdepartementet (KD) lanserte i slutten av august i år «Tett på realfag», en ny tre-fireårig «realfagsstrategi». ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no ARKIVFOTO WILLIAM GUNNESDAL Som grunnlag for denne satsingen oppnevnte KD ei ekspertgruppe av universitetsansatte i 2014 for å analysere realfagenes situasjon i grunnutdanningen. Hva gruppa er ekspert i, ble ikke oppgitt. Analysen skulle bygge på norsk og internasjonal forskning. Rapporten fikk tittelen «Realfag: relevante – engasjerende – attraktive – lærerike» (se lenke til slutt). Tittelen passer godt for mange elever, en del faller utafor. Her setter jeg primært søkelyset på denne utredningen, men kommenterer KDs satsing fra 2016. Kort om rapporten Ekspertgruppa er usikker på behovet for ny realfagssatsing utenom lærerutdanning (side 50). Det avgjørende er kanskje om søkelyset er på realfag eller elevene. Likevel legger den fram forslag til ni satsingsområder, med over 30 tiltak. Tiltakene og deres begrunnelser utgjør hoveddelen av rapporten, en grei og meget leseverdig oversikt over hva gruppa tenker seg. Mye av dette er kjent og prøvd tidligere, men ofte kan noe forbedres. I tillegg til tiltakene gir rapporten en interessant beskrivelse av realfagenes situasjon i grunnutdanningen, der prestasjoner i matematikk på ungdomstrinn og i videregående skole (vgs.) gir klar grunn for handling. I ett kapittel drøftes bedre undervisning basert på forskningsresultater, noe som kommenteres nedenfor. Det gledet meg spesielt at rapporten bruker ordet labb for laboratorium og ikke forkortelsen lab (lang a). Kommentar til noen av tiltakene «Uten oppfølging har testingen liten verdi.» 48 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Tiltakene i mål 1, å «styrke og videreutvikle realfagsundervisningen i grunnopplæringen», har det vært jobbet med over lang, lang tid, ikke minst etter at fagdidaktikk ble forskningsfelt i Norge rundt 1980. Nasjonale sentre for matematikk og naturfag er for lengst etablert. Det er uklart hva nytt gruppa legger i «langsiktige nasjonale pro- gram», eller i kvalitetssikring av etterutdanning. Kanskje er den største utfordringen at nye og spennende opplegg i lære- og hjelpemidler fra sentre, forlag eller andre, har vært lite brukt i skolen? Kan det i så fall skyldes en hektisk lærerhverdag, og/eller overfylte og oppstykkede læreplaner som gir liten frihet for lærerne, også på ungdomstrinnet? Gruppa ser de siste problemene for vgs. (side 40), men følger ikke opp, til tross for at evaluering av læreplaner inngår i mandatet. I mål 2 vil gruppa «heve realfaglæreres faglige og fagdidaktiske kompetanse» gjennom 10 tiltak, der mye er kjent tenkning. Her følger noen spørsmål: Hvilken forskning kan gruppa vise til der masterutdanning for lærer, generelt og for 1.–7. trinn spesielt, gir bedre læringsresultater for elevene? Spørsmålet er viktig fordi masterutdanning vil endre prioriteringen av ressurser i lærerutdanning og på sikt øke kostnader til lærerlønn. En mastergrad ventes å holde høyt, faglig nivå. Hva mener gruppa med at opptakskrav til praksisrettet master «helst bør» være 60 studiepoeng i fag pluss fagdidaktikk? 60 studiepoeng i realfag for grunnskolelærere ligger i seg selv på et lavt nivå. Hvorfor vurderer ikke gruppa eventuelle uheldige konsekvenser av obligatorisk matematikk i utdanning av lærere for 1.–7. trinn? Kan det generelt være en idé å evaluere pågående og avsluttede tiltak før nye iverksettes? I mål 4 vil ekspertgruppa «bedre vilkårene for differensiert og tilpasset opplæring og styrke vurderingspraksis». Enkeltvis foreslås gode tiltak, som å sikre mest mulig lik vurderingspraksis. Ett viktig spørsmål som gruppa tar opp, er at gutter og jenter får ulike standpunktkarakterer, mens de skårer likt i realfagstesten Timss (Trends in International Mathematics and Science Study) og PISA-testen. Gruppa gjør PISA/Timss til fasit. Karakterstøttende prøver kan være til hjelp for noen lærere, ikke minst yngre. Kanskje kan enkelte tester begrenses til noen av elevene ut fra lærers behov. Men den foreslåtte og omfattende testingen kan ende i testhysteri (sammenlign med Oslo-tester). For sterk styring kan frata lærerne faglig og pedagogisk frirom. I sum kan forslagene føre til ensretting av undervisningen. Uten oppfølging har testingen liten verdi. Merkelig nok vil ekspertgruppa bruke PISAtesten som indikator for måloppnåelser. I natur- > 49 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Kronikk fag tester PISA logisk tenkning basert på teksten i oppgavene, og i mindre grad læreplanmål. I Timss testes læreplanmål. I snitt kommer en PISA/Timssrapport cirka hvert halvannet år, noe som i seg selv legger grunn for testhysteri. Så langt har resultater fra PISA og Timss vært lite fulgt opp konkret og systematisk i norsk skole? Som mål 7 vil gruppa «redusere regionale forskjeller i læringsutbyttet i realfag», også det en god tanke. Offentliggjøring av test- og eksamensresultater har vist betydelig variasjon mellom «by og land» (s 21). Skal utjevning lykkes, må man kjenne årsaker. Ekspertgruppa satser på «lærende nettverk» innen realfag. Det kan hjelpe om problemet er lærerutdanning i realfag, særlig for små skoler, men i mindre grad om årsakene ligger i lokale skolekulturer, i elev-og/eller foreldreholdninger eller i andre skole- og/eller samfunnsforhold. Som alle vet, har skolen gjennom generasjoner bidratt til at skoleflink ungdom, ikke minst i realfag, har forlatt distrikter og flyttet til mer sentrale strøk, både regionalt og sentralt, ikke minst Oslo-området, for videre utdanning og jobb. Deler av skolens innhold kan også gi mindre mening og motivasjon for elever i distrikter om de ikke ønsker å forlate heimbygda. Noen har til nå kunnet få godt lønnet jobb i nærmiljøet etter grunnskole. Alt ovenstående og sikkert mer kan gjøre jobben med utjevning vanskelig, der deler av dagens grunnlag for å sammenligne kan være mindre relevant for noen elever i noen distrikter. Ekspertgruppa vil gjennom mål 8 «bidra til å øke gjennomføringsgraden i yrkesfaglig videregående opplæring». Slik det framgår av Aftenposten 16. august 2015, har det vært jobbet mye med dette i lang tid og under mange ministre, ikke minst etter teoretisering av studieretningen i Reform 94. Det er gledelig at ekspertgruppa her tar fatt i læreplaner og vil endre disse. Men som observatør i matematikk-klasser i vgs./yrkesfag i 20 år, ser jeg bare én løsning: kutt matematikk helt ut som eget fag. Det «Vi tvinger altså ungdommer til å ta et fag i vgs. som de verken har interesse av eller grunnlag for.» 50 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 kan bidra til å redusere frafall. Hjelp heller yrkesfaglærer med å trekke inn regning og matematikk der det passer og ønskes. Som ekspertgruppa er inne på, har såkalt yrkesretting gjennom 20 år mislyktes. Det store frafallet fra Fysikk 1 til Fysikk 2 er viet overraskende liten plass i rapporten ut fra gruppas sammensetning. Dette kan være viktig realfagsatsing. Ekspertgruppas anbefalinger og henvisninger til skoleforskning Norsk skoleforskning koster årlig en milliard kroner inkludert forsknings- og utviklingsdelen (FoU) i stillinger ved lærerutdanningene. Likevel vil gruppa i mål 9 «styrke forskning på undervisning og læring i matematikk, naturfag, ...» Hvilken forskning på norsk skoleforskning gir støtte for dette? Ekspertgruppa skriver et viktig kapittel om å forbedre undervisning og læring i realfag. Noen av forskningsresultatene gruppa viser til, blir imidlertid presentert som fakta, som om de gjelder for alle lærer- og elevkategorier. I egen FoU i vgs. med åpenbok-vurdering og omorganisering av skoledagen (studieøkter) var det de skoleflinke elevene og noen lærere som opplevde størst utbytte. Slik er det ofte, noe som kan øke forskjeller. I rapporten og ellers er det mange ganger vanskelig å forstå hva forskning egentlig har vist, uttrykt i vage formuleringer av typen «bedre læring», «fremme evne til …». At skoleutvikling krever mye tid, har for øvrig vært kjent i Norge lenge før årtusenskiftet. Resultater fra FoU-prosjekter har hatt en tendens til «å komme og gå». Det behøver ikke skyldes forskningen; problemet kan ligge i oppfølging av resultatene. Ofte er det slik at når skoleforskning blir grundig nok lest, holder den ikke mål eller er uferdig. Hjerneforsker og nobelprisvinner Edvard Moser sier i et intervju i Morgenbladet i mars i år at han bruker altfor mye tid til å lese uferdig forskning og ser det som en konsekvens av høyt publiseringspress. Dette er neppe bedre for pedagogiske fag. Et eksempel: ekspertgruppa foreslår blant annet mer «læringstrykk», basert på Timss-forskningen. Da må man lure på om rapportene er lest. Timss-forskningen på læringstrykk er meget uferdig. Jeg tror også på læringstrykk, mitt læringstrykk. Men verken i PISA- eller Timss- forskningen er det så langt funnet et brukbart begrep for læringstrykket. Gruppas henvisninger til Timss-læringstrykket bidrar til å gjøre tvilsomme forskningsresultater til fakta, og skaper såkalte akademiske vandrehistorier (svensk: faktoider). Dette er utdypet fra side 46 i Utdanning 9/2014: http://www.utdanningsnytt.no/Global/PDF%20 av%20Utdanning/Utdanning_09_14_lav.pdf Rapporten har viktige fokus på dybdelæring. I KDs «Tett på realfag» vil dette følges opp. Ekspertgruppa setter også fokus på læreplaner med tanke på dybdelæring. Men framstillingen er noe historieløs. Dybdelæring er ikke noe Ludvigsen-utvalget eller andre har utviklet på 2000-tallet. «Blooms» taksonomi er for eksempel over 60 år. Med bistand fra OECD fikk spørsmål om kompetanse en sentral plass i forarbeidene til Reform -94, og sist på 1990-tallet ble det jobbet mye i regi av Læringssenteret (nå del av Utdanningsdirektoratet) med å minske omfang av reproduksjon i eksamensoppgaver i realfag. Forsøk med åpenbok-vurdering på videregående trinn 1 (vg1) på den tiden var også en del av strategien for mer dybdelæring. Faktakunnskaper er også viktige i åpenbok-vurdering. Noen eksamener i realfag har i dag innslag av åpenbokvurdering, men undervisningen har ikke vært fulgt opp for å utnytte potensialer i vurderingsformen. For øvrig var læreplanene i gymnaset for en generasjon siden mer egnet for dybdelæring grunnet tilvalgsstoff. Det ga større frihet, men fører ikke av seg selv til mer dybdelæring. Man fristes etter dette til å spørre om rapportens Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. «Når et utvalg blir snevert sammensatt, kan tenkningen lett forbli i «sterile sirkler» med liten påvirkning fra andre miljøer.» henvisninger til annen forskning, for eksempel lærende nettverk, vurdering for læring og svensk oppgavebank er til å stole på når det gjelder lærere og elever flest, spesielt banken der samme person synes å ha utviklet og evaluert prosjektet, eller der dokumentasjon synes å bygge på ei forelesning. Om oppgavebank: Problemet er kanskje ikke mangel på gode oppgaver, men organisering og bruk av dem som finnes. Matematikkfagets plass i utdanning og danning «Alle kan lære matematikk» var tittel på ett av Matematikk-sentrets lærerkurs. Men alle elever kan ikke lære all matematikken som ventes i læreplaner slik de er utformet. Derfor er tittelen misvisende. Da det rundt 1920 skulle avgjøres om elever på nyspråklig linje (les jenter) skulle lære matematikk, var ett av argumentene for dette at de gjennom matematikkens uendelighetsbetraktning kom nærmere Gud. Matematikk er et rasjonelt fag med stram indre logikk. Da er det rimelig at fagets plass i all utdanning blir vurdert ut fra rasjonelle analyser med elevers forutsetninger og mål som utgangspunkt, og uten makt (mis) bruk. Ekspertgruppa ser problemer som matematikk skaper i skolen, men tar bare yrkesfag på alvor. Mange elever har fått nok av faget lenge før grunnskolen er fullført. I studieforberedende program i vgs. ble faget gjennom Kunnskapsløftet utvidet med obligatorisk kurs for alle elevene også på vg2. Promotørene hevdet da at nå skulle elever som var lei av matematikk, få lære hvor nyttig faget er. Det var kanskje godt ment, men på feil tidspunkt. Karaktertabellen (s 37) gir grunn til å stoppe opp. Mange elever har svakt utbytte av matematikk også i studieforberedende program i vgs., noe som gjelder mange flere enn de som stryker, de som ekspertgruppa er mest bekymret for. Det er enkelt å påvise at elever med karakteren 2 og noen med 3 har lite utbytte av faget, utover det å lære å løse noen oppgavetype til prøver og eksamen. Følgelig ligger det store utfordringer for halvparten av elevene på flere kurs på vg1 og vg2, og en årsak til frafall fra vgs. (s 37). Vi tvinger altså ungdommer til å ta et fag i vgs. som de verken har interesse av eller grunnlag for. Men ekspertgruppa foreslår ikke tiltak for å vurdere saken, som det å analysere reelt, faglig utbytte i forhold til karakter. Uten matematikk i studieforberedende program på vg1 og vg2, vil skolen bli mer meningsfull for en del elever. Noen trenger ikke grunnkurs i matematikk til sine studier, om de studerer. Men de som før 3. trinn ser at de trenger det, må få matematikk på 3. trinn. Noen vil hevde at elever uten matematikk på vg1 og vg2 vil glemme det de har lært i grunnskolen når de kommer til vg3. Men hva gjør da det? Og kan man glemme noe man ikke kan? Som realist med matematikk, fysikk og kjemi og som lærer gjennom 30 år er jeg ikke mot matematikk og/eller realfag i skolen. Jeg vil bare at man i fagene skal forvalte deres store potensial med vett og forstand, og samtidig stille krav til alle elever etter forutsetninger. Betydelige endringer av læreplaner blir da nødvendig, noe man i «Tett på realfag» ser ut til å ville vurdere. Ekspertgrupper Først et eksempel fra hukommelsen: I 1975 leverte et utvalg på 20 medlemmer sin rapport om Norge skulle bygge ut kjerneenergi. 17 av medlemmene (fagekspertene) gikk inn for utbygging. De tre øvrige (helsesøster, husmor og filosof), mente sannsynligheten for at noe skulle gå galt, var liten, men konsekvensene var så alvorlige at risikoen ble for stor. De stemte nei, og fikk etter hvert full tilslutning fra politikerne og folk flest. Når et utvalg blir snevert sammensatt, kan tenkingen lett forbli i «sterile sirkler» med liten påvirkning fra andre miljøer. Ekspertgruppa bak rapporten for realfagssatsing har høy kompetanse i fagdidaktikk i matematikk og fysikk. De er eksperter på fag, ikke dokumenterte eksperter på barn og ungdom, så vidt jeg kan se. Gruppa må gjerne gi innspill om barnehage, men da presisere at den ikke har ekspertkompetanse når det gjelder dette (mål 5). Det skriver jeg til tross for at jeg tror det kan være barnehagesatsingen som er årsaken til at norske 4.-klas- ser gjorde det så godt på siste Timss-test. Min uro nå er at barnehage skal bli for mye skole, noe som kan slå kontra. Forskningsgrunnlaget for sammenhenger mellom prestasjoner i barnehage og senere skolegang er svakt og kan være feil oppfattet, for eksempel av KD. Men barn som trenger spesiell hjelp med sin utvikling, må få den tidligst mulig. Det understreker gruppa fint, og advarer mot «vent og se». Grupper av fagpersoner kan ha mer fokus på fag enn på barn. Ei gruppe der alle har vært skoleflinke, har større problem med å se skolesliternes situasjon, også i studieforberedende. I rapporten synes det som om man er mer opptatt av å nå læreplanmål, uansett om de passer til elevforutsetninger. Man aner at elevtestene PISA og Timss ligger bak. Kanskje burde læreplangrupper i alle fag, og ikke minst i realfag, bestå av både fagpersoner og personer med annen fagbakgrunn der aktuelle fag er valgt bort. Da kan hensyn til alle elevene bli mer rettferdig ivaretatt. «Tett på realfag» Kanskje er det bevisst oppfølging som skiller den meget dyktige lærer og leder fra den dyktige. I KDs satsing er det et gledelig fokus på oppfølging. Tiltakene er så langt bare tilgjengelig for 2016, men det ser ut som fornying av fag og læreplaner får større plass enn i utredningen. Det gleder i så fall også. Lek er imidlertid bare lek når den er fri. Derfor håper jeg satsingen på barnehager har vært på høring hos alle berørte parter. Uansett bør det gjøres en metastudie på forskningsresultatene som brukes av KD. I «Tett på realfag» vil det induseres spennende forskningsoppgaver for evaluering der og da, og senere. Å se hva som er igjen fire-fem år etter avsluttet prosjekt, er mest spennende. www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/ vedlegg/rapporter/rapport_fra_ekspertgruppa_ for_realfagene.pdf «Ei gruppe der alle har vært skoleflinke, har større problem med å se skolesliternes situasjon, også i studieforberedende.» 51 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Annonser Stilling/Kurs Tysvær kommune er ein spennande kommune der mykje skjer og mulighetene er store. Her er det GODT Å LEVE, MYKJE Å OPPLEVE og KJEKT Å JOBBE! Resultatområde Skule omfattar åtte grunnskular med omlag 1650 elevar og eit opplæringssenter med ansvar for vaksenopplæringa. Vi søkjer: Skulesjef Fullstendig utlysingstekst finn du på: www.tysver.kommune.no/stillingar Søknadsfrist: 22. oktober 2015 52 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Annonser Kurs ETTER- OG VIDAREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN ALLTID OPPDATERT KUNNSKAP Universitetet i Bergen tilbyr fleksibel, nettbasert vidareutdanning på deltid for deg som vil styrke undervisningskompetansen din og få fleire moglegheiter i yrkeslivet. Våren 2016 tilbyr vi mellom anna desse kursa: PRISMESTUDIET/NORSK SOM ANDRESPRÅK: Andrespråkslæring og -undervisning FJERNORD Nordisk: Språkhistorie og talemål KINESISK Kinesisk 2 NETTSPANSK Spansk begynnarkurs Latinamerikansk historie Latinamerikansk litteratur Fordjuping i spansk språk Søknadsfrist: 15.12.2015 Les meir og søk plass uib.no/evu Kontakt: Kontor for etter- og vidareutdanning 55 58 20 40 post@evu.uib.no 53 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Jubileum Førskulelærarstudentar 1972–1975 40-årsjubileum 11.-13. september fann eit lenge etterlengta gjensynsmøte stad. 15 av dei aller fyrste førskulelærarstudentane som gjekk ut frå Stord Lærarskule våren 1975, møttest. Åsa Rygg skreiv i sitt innlegg i bladet Sunnhordland før treffet, at me var pionerar i dette studiet, noko me fekk erfare på mange måtar både gjennom utdanning og praksis. Før 1971 var det berre fire skular i landet som utdanna barnehagelærarar: Barnevernsakademiet i Oslo, Barnevernskolen i Bergen, Barnevernsinstituttet Dronning Mauds Minne i Trondheim og Sørlandets Barnehagelærerskole i Kristiansand. Dei fleste småbarnsmødrer var heimeverande, og dei færraste førskuleborn gjekk i barnehage. Etter kvart som unge mødrer ynskte utdanning og arbeid utanfor heimen, auka behovet for barnehagar. Barnehagane poppa opp rundt omkring i heile landet, og behovet for fleire førskulelærarar vart skrikande. I 1971 fekk fem-seks av lærarskulane i landet førskulelærarliner. I 1972 var det Stord og resten av lærarskulane sin tur. Me vart på mange måtar «forsøkskaninar». Utdanningsinstitusjonane visste ikkje heilt kva dei gjekk til, og det gjorde ikkje me heller, men det var utruleg kor mykje me lærte. Lærarane våre med Randi Sande i spissen var unike, og dei tok i mot oss med respekt. Dei fordjupa seg i utviklingspsykologi og underviste oss på ein dyktig måte i teori og praktisk-estetiske fag. På «Ormaberget», der me fekk klasserom, stortreivst me. Her hadde me besøk av mange flotte og populære personar. Då Anne Cath Vestly var på Stord og hadde «barnetime for dei store» i aulaen, var det ei stor ære at ho fyrst kom til oss for å helsa på kvar og ein. Barnepsykolog Åse Gruda Skard var det òg stort å få høyra på saman med allmennlærarstudentane. Men då lærarskulane ikkje hadde kapasitet til å ta i mot oss meir enn eitt år i fyrste omgang, måtte me ut i eit praksismellomår. På folkemunne vart det sagt at me gjekk i «kriseklassar». Nokon av øvingslærarane var skeptiske til oss. Dei var redde for at me kom til å avslutta og få jobb i barnehagane som «halvutdanna» førskulelærarar etter dette året i praksis. Men der tok dei feil. Nesten 100 prosent kom attende til Stord hausten 1974 og avslutta med glans som fullverdige førskulelærarar våren 1975. Då me no treftest att på Stord etter 40 år, vart det full klaff! Humøret var på topp, og me storkoste oss. I eit fantastisk haustvêr fekk me oppleve Stordøya på sitt beste. Stemninga var god frå fyrste stund då me møttest i lavvoen på Lundstre gard, der Åsa serverte verdas beste viltkjøtsuppe og vennekake, og dotter hennar, Åshild Rygg Tonning, gav oss eit innblikk i aktivitetane ho driv med. Me vart som barn att då me vart delt 54 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 inn i tre grupper som konkurrerte i eit kjekt ballspel. Og skravla gjekk til langt på kveld så me nesten fekk gnagsår i øyro av kvarandre. Laurdag fekk me omvising på Høgskulen Stord Haugesund. Ernst Wilhelmsen gav oss eit historisk tilbakeblikk og fortalde om dagens ulike studieretningar. Arne Trageton stilte villig opp etter oppfordring frå sine gamle elevar. Han gav oss ei repetisjon i verkstadpedagogikk. Etter ein betre middag på Stord Hotell laurdag kveld synte han oss videoar frå hyttebygging, og bokstavinnlæring på datamaskin. Me skulle så gjerne hatt med oss fleire av dei dyktige lærarane våre og dei koselege medstudentane, men 40 år er lenge, og mykje har skjedd i mellomtida. Me sender ei helsing til dei alle med håp om at dei kjem på neste treff! Diverre vart det ikkje tid til å ta ein tur i Eventyrskogen, eit fantastisk kunstverk som alle som har med born å gjera, vert oppmoda til å vitja. Dette hadde vore midt i blinken for gamle førskulelærarar, slik nokon av oss hadde håpa på, men det får me ha til gode til neste gong. På vegner av førskulelærargjengen 1972–75 Marta Bergstø Ståande frå v.: Halldis Roth, Kristi Alsaker, Sigrun Vattøy Orvik, Marit Svahn Byberg, Annlaug (Mortveit) Sævareid, Helga Oddny Tofte, Anne Birgit (Lystad) Lunde, Lillian Hermansen, Marta (Davidhaug) Bergstø, Svanhild (Bjåland) Engen, May Torill Kristoffersen. Sitjande frå v.: Åsa Rygg, Annikken Jaatun, Inger (Strømsnes) Schjølberg og Marit Strandheim Rotter. Juss Mona Mjøen McKiernan | advokatfullmektig hos Advokatfirmaet Raugland AS FOTO INGER STENVOLL Lov og rett Forbigåelse ved offentlige tilsettinger Ved ansettelser i det offentlige står ikke arbeidsgiver helt fritt i sin vurdering av hvem som skal velges til en stilling. I det følgende vil jeg se på hvilke rettigheter du har som arbeidssøker og hvilke krav som stilles til det offentlige. Jeg behandler ikke hvilke rettigheter man har dersom man opplever seg diskriminert i en tilsettingsprosess. Det offentlige er forpliktet til å følge kvalifikasjonsprinsippet ved tilsettinger, som går ut på at den som er best kvalifisert for stillingen, skal velges. Dette skal først og fremst sikre at tilsettingen skjer på grunnlag av saklige kriterier. Formålet er at offentlige stillinger blir besatt av best mulig kvalifiserte personer. Valget mellom søkere må gjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering av hvem som fremstår som best kvalifisert ut fra stillingens art og arbeidsområde. Det skal herunder tas utgangspunkt i kravene til faglige og personlige kvalifikasjoner og skal tas med i utlysningen. Avhengig av stillingens art kan valget mellom søkere være nærmere regulert i lov eller forskrift. For læreres del er dette regulert i opplæringslovens kap. 10. Avgjørelser om tilsettinger er enkeltvedtak, da disse berører rettigheter og plikter for en bestemt person, jf. forvaltningsloven paragraf 2 bokstav a jf. b. Ansettelser i det offentlige må kunne begrunnes saklig i henhold til kvalifikasjonsprinsippet. Forvaltningsloven paragraf 3 unntar kravet til samtidig og skriftlig begrunnelse, men tilsettingene må likevel kunne begrunnes saklig. Det er ikke klagerett etter forvaltningslovens bestemmelser, men vedtak kan selvsagt påklages likevel og uansett prøves av både sivilombudsmannen og rettsapparatet. De øvrige reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven gjelder, som blant annet stiller krav til saksutredningen og underretning om vedtaket. Det er et grunnleggende ulovfestet krav til all offentlig forvaltning at avgjørelser skal være saklig begrunnet og at saksbehandlingen skal være forsvarlig. Det uttales i en sak fra Sivilombudsmannen (årsmelding 2008 side 96) at for å ivareta 55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 dette kravet må det være mulig å kontrollere i ettertid at tilsettingsprosessen har vært forsvarlig. Sivilombudsmannen uttaler at hovedpunktene i tilsettingsprosessen bør nedtegnes skriftlig, og at tilsettingsorganet må innrette sin virksomhet slik at det er mulig å føre kontroll med forvaltningens avgjørelser. Det er noen begrensninger i hva arbeidssøker kan få innsyn i av dokumenter fra søkeprosessen, jf. forskrift til forvaltningsloven kapittel 5. Søkeren har rett til å gjøre seg kjent med faktiske opplysninger og opplysninger om de andre søkerne, herunder samtlige søkeres navn, alder og fullstendige opplysninger om utdanning og praksis. Videre har arbeidssøker krav på å bli gjort kjent med hvem som har blitt innstilt til jobben. Dersom det er avholdt intervju, har søkeren krav på referat om hva som ble sagt, hvis dette er laget. «Dersom man opplever seg forbigått i en offentlig tilsettingsprosess, kan man henvende seg til tilsettingsmyndigheten.» Dersom man opplever seg forbigått i en offentlig tilsettingsprosess, kan man henvende seg til tilsettingsmyndigheten og be om en begrunnelse for avslaget. Som grunnlag for dette kan man vise til behovet for å etterprøve om kvalifikasjonsprinsippet er fulgt. Det er mulig å bringe saken inn for Sivilombudsmannen, som kan gi kritikk og eventuelt konstatere at avgjørelsen eller prosessen har vært urettmessig. Sivilombudsmannen kan også stille krav om at arbeidsgiver setter i verk tiltak for å bedre sine rutiner for fremtiden. Sivilombudsmannen kan imidlertid ikke bestemme at vedtaket er ugyldig eller tilkjenne erstatning. Det er viktig å presisere at selv om saksbehandlingen har vært kritikkverdig, eller det foreligger brudd på kvalifikasjonsprinsippet, fører det sjelden til at man får den aktuelle stillingen. Dersom en annen er lovlig tilsatt og har tiltrådt i stillingen, har vedkommende et stillingsvern. Ved å påklage en tilsetting dersom man opplever seg forbigått, vil man imidlertid kunne bidra til mer forsvarlige prosesser i fremtiden. 55 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Fra forbundet Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad | 1. nestleder FOTO STIG BRUSEGARD Uro i Finland Forestill deg at regjeringen innkaller til pressekonferanse og informerer om en ny lov som skal bidra til at nasjonen bedre kan håndtere økonomiske nedgangstider. Der forteller de at lovutkastet inneholder disse elementene: innføring av én karensdag og deretter 20 prosent kutt i sykelønna, bortfall av åtte feriedager, bortfall av to bevegelige helligdager, 25 prosent kutt i helgetillegg og 50 prosent kutt i overtidstillegg. Dette skjedde i Finland for én måned siden. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Fredag 18. september samlet 30.000 fagorganiserte seg på Jernbanetorget i Helsingfors, under den felles parolen #STOP. Kampen mot lovforslaget pågår nå for fullt. For to uker siden deltok Utdanningsforbundet på et fellesmøte for de nordiske lærerorganisasjonene. Der ble kampen mot den finske regjeringens lovforslag en av hovedsakene. Møtet ga full støtte til en samlet finsk fagbevegelse. Den finske regjeringens forslag vil ramme mange arbeidstakere hardt. Det i seg selv gir fagbevegelsen all grunn til å bruke hele sin kapasitet i arbeidet med å hindre at lovforslaget går gjennom. Likevel er de finske fagforeningene helt klare på at det mest provoserende med dette lovforslaget ikke er enkeltelementene. Selv om de, både samlet og hver for seg, er ganske så uspiselige. Den største trusselen ligger i den fremgangsmåten regjeringen har valgt. Det som nå skjer i Finland, er et angrep på hele trepartssamarbeidet. Den bærende ideen i trepartssamarbeidet er å bruke forhandlingsinstituttet for å finne frem til best mulige løsninger i arbeidslivet. Slik har modellen også fungert. Løsningene er blitt bedre og konfliktene færre som en følge av at fagbevegelsen er trukket aktivt inn. Modellen har lang tradisjon i Finland, hos oss og i våre øvrige naboland. Det er ikke uten grunn at den 56 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 omtales som den nordiske modellen. Det er bred enighet blant samfunnsforskere om den viktige rollen dette samarbeidet har spilt i utviklingen av de nordiske demokratier og velferdssamfunn. Derfor er det også mye som står på spill når selve samarbeidsmodellen er under angrep. Her i landet har vi hatt gode og relativt stabile forhold i økonomien i svært lang tid. Da kan lett en form for falsk trygghet etablere seg. Man tar så å si de opparbeidede rettigheter og forhandlingssystemer for gitt. Man tror at de har solid og vedvarende oppslutning i alle leire. Så viser det seg, når de økonomiske pilene peker nedover, at dette ikke lenger er situasjonen. Det er dette vi nå ser i Finland. Det er dette vi så da de danske lærerne for to år siden ble overkjørt av sin egen regjering. Innsparing var også da hovedmotivet. Fagorganiserte i mange europeiske land har lenge stått i en situasjon der opparbeidede rettigheter nærmest ved et pennestrøk blir fratatt dem. Nå ser vi det i naboland. Når det strammer seg til i økonomien, er myndigheter og kapitaleiere mer opptatt av å sende regningen til arbeidstakerne enn av å etterleve inngåtte forhandlingsavtaler. Det eneste som kan hindre denne utviklingen, er en sterk fagbevegelse – i hele arbeidslivet. Da er organisasjonsgraden viktig. I mange europeiske land har den sunket til faretruende lave nivåer. Her i landet er samlet organisasjonsgrad fortsatt over femti prosent. Men ikke så mye. Bevisst innsats for å styrke organisasjonsgraden er av strategisk betydning. Derfor skal vi gjøre to ting som respons på det som nå skjer i Finland: gi våre finske kolleger full støtte og samtidig jobbe for å verve medlemmer og opprettholde en sterk fagbevegelse. «Det som nå skjer i Finland, er et angrep på hele trepartssamarbeidet.» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Heidi Thaulow Harto, Stian Skaar WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Tittel Xxxx Nå kommer utdanningsbarnehagene Xxxx Tittel Xxxx Les mer www.udf.no Utdanningsforbundet Etter modell fra universitetsXxxx sykehus og -skoler, lanseres nå www.nettside.no utdanningsbarnehager i Oslo. Xxxx Xxxx I et samarbeid mellom Oslo kommune og Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) opprettes det til neste år to utdanningsbarnehager i hovedstaden. Gjennom de to pilotprosjektene ønsker man å styrke samarbeidet mellom barnehagelærerutdanningen, forskningen og barnehagene, og på sikt øke rekrutteringen til Oslo-barnehagene. – Et tettere samarbeid mellom institusjonene vil gi økt kunnskap og kompetanse om barnehagene til akademia, og mer forskningsbasert praksis i barnehagene. I tillegg vet vi at vi kommer til å trenge mange nye, dyktige barnehagelærere i årene fremover, og vi håper dette kan øke interessen for Oslo-barnehagene, sier Kristin Vinje, konstituert byråd for kunnskap og utdanning (H). Krever likeverdig samarbeid F.v: Utdanningsforbundets Steffen Handal, rektor ved HiOA, Curt Rice, konstituert byråd, Kristin Vinje og prorekor ved HiOA, Nina Waaler, er alle veldig fornøyd med at Oslo til neste år vil få sine første utdanningsbarnehager. Utdanningsforbundets nestleder, Steffen Handal, ønsker tiltaket velkommen. – Vi synes dette er en strålende idé. Det er en vanvittig kraft i triangelet mellom forskning, lærerutdanning og praksis. Hvis dette gjøres på riktig måte, er dette noe alle parter vil tjene på – både kommunen som barnehageeier, forskningsinstitusjonene, barnehagelærerne og ikke minst barna. Handal understreker at det for å lykkes er viktig at det blir et likeverdig samarbeid mellom partene. – Det er avgjørende at kunnskap og innspill fra praksisfeltet blir tatt seriøst av akademia og omvendt, sier han. at de lenge har ønsket å få i gang et lignende tiltak. – Vi synes dette er fantastisk – det kom som bestilt at også byråden ønsket å få implementert dette. Dette vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag og dermed også en bedre utdanning, sier han. Også prorektor ved HiOA, Nina Waaler, er positiv, og sier tiltak som dette har vært etterspurt av studentene lenge. Hun ser for seg at modellen etter hvert kan spre seg til andre fagfelt og profesjoner. Har jobbet for dette lenge Ønsker følgeforskning Rektor ved HiOA, Curt Rice, er enig. Han er svært fornøyd med planene som foreligger og forteller Handal trekker også frem at det blir viktig å forske på selve prosjektet. Han etterspør en følge- FOTO HEIDI THAULOW HARTO forskningsgruppe som kan se nærmere på hvordan prosjektet oppleves av de ulike partene, og hva som skal til for en vellykket implementering. Vinje og Rice støtter Handals innspill. – Det er i høyeste grad aktuelt og en naturlig oppfølging av tiltaket, sier Rice. Vil spre ideen Vinje håper at et vellykket pilotprosjekt fra Oslobarnehagene kan gjøre det lettere å utvide tiltaket, men også å spre ideen til andre kommuner. – Jeg ser ingen negative sider ved dette. Jeg er overbevist om at dette er fremtiden, sier hun. 57 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Feil å øve til kartle Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret i Stavanger. FOTO ELISABETH TØNNESSEN Dersom elevene øver til kartleggingsprøver, risikerer man at elevene som trenger ekstra hjelp, ikke blir oppdaget. bekymringsgrensen, og hvis de ikke blir oppdaget, kan eleven falle enda lenger bak, sier Lundetræ. Også Utdanningsdirektoratet er veldig tydelig på at øving på forhånd blir feil: – Hvis man øver til kartleggingsprøver, så ødelegger man muligheten til å finne elever som trenger hjelp, sier avdelingsdirektør Kirsti Aandstad Hettasch. – Man ødelegger det verktøyet som kartleggingsprøvene er. De vil ikke fungere hvis elevene har øvd på prøven på forhånd, sier førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger til Klassekampen. Det er Lesesenteret som utvikler de nasjonale kartleggingsprøvene. Utdanningsforbundets medlemmer bekrefter at det øves til prøvene. I en undersøkelse fra 2014 svarte 41 prosent av de tillitsvalgte at man øvde på denne typen prøver på forhånd på deres skole. Skoler med nullvisjon Risikerer at de som trenger ekstra hjelp, ikke får det Kartleggingsprøver er laget slik at de 20 prosentene med svakest ferdigheter blir identifisert. Betydelig færre elever vil havne under bekymringsgrensen når de tar testen for andre gang, forteller Lundetræ til Klassekampen. Tall fra Utdanningsetaten i Oslo viser også at prøveresultatene synker betydelig når det innføres nye prøvesett, mens de stiger igjen de påfølgende årene. – Derfor er det veldig alvorlig hvis de øver på prøven på forhånd. Det kan føre til at elever ikke får den hjelpen de har krav på. Skolen skal iverksette tiltak når elever får resultat under Selv om kartleggingsprøvene er lagt opp slik at omtrent 20 prosent av barna i Norge får et resultat under bekymringsgrensen, har flere skoler som målsetting at ingen av deres elever skal havne under bekymringsgrensen. Det er totalt urealistisk, mener Lundetræ. – Det er positivt at skoler ønsker å gi så god undervisning at ingen elever kommer under bekymringsgrensen. Likevel er det problematisk å tallfeste slike mål, fordi det er så individavhengig og vil variere fra år til år. Målene kan da føre til at leseopplæringa bevisst eller ubevisst innsnevres og innrettes mot kartleggingsprøvene. Hun legger til at man før prøvene kan gjøre elevene kjent med prøvesituasjonen – hvorfor vi kartlegger og hvordan det foregår. Man kan også la elevene jobbe med tilsvarende oppgaver. - Men det er ikke greit å la dem øve på innholdet i prøvene, forklarer Lundetræ. De som lager kartleggingsprøvene, er klare i sin tale: Om skolene øver til prøvene, vil de ikke fungere slik de er ment å fungere. ILL. FOTO OLE WALTER JACOBSEN Rekordlav boliglånsrente til våre medlemmer Etter rentemøtet i Norges bank i september, har Swedbank igjen satt ned boliglånsrenten for våre medlemmer. Gjennom Utdanningsforbundets boliglånsavtale får du nå en nominell rente fra 2,15 prosent. Dette kan bety flere tusen kroner spart for medlemmer som benytter seg av boliglånavtalen. Etter at Statens Pensjonskasse ikke lenger tilbyr en like konkurransedyktig rente for offentlige ansatte, kan Utdanningsforbundets avtale med Swedbank være et godt alternativ. Den lave renten har ført til at flere medlemmer har fått øynene opp for boliglånsavtalen. Du finner mer informasjon om vår boliglånsavtale på udf.no/medlemstilbud. 58 | UTDANNING nr 17/16. oktober 2015 ggingsprøvene Kurs og konferanser På spor etter lek. Nye perspektiver på lek i det moderne samfunn 12. november ønsker vi velkommen til konferanse i Trondheim, sammen med Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Det siste tiåret har det i Norden vært mindre fokus på barns lek. Temaer som hvordan mestre framtida, nasjonale læreplaner, tester, språkvurdering, konkurranseevne og lederskap har i større grad stått på dagsorden. På dette seminaret vil vi løfte fram nye perspektiver på lek i det moderne samfunn. Møt Torben Hangaard Rasmussen, Kristin Danielsen Wolf, Einar Sundsdal, Merete Lund Fasting, Ellen Beate Sandseter, Maria Øksnes, Eva Stai Brønstad og Hilde Merete Amundsen. Nye veier til læringsengasjement i klassen 18. november inviterer vi til kurs i Lærernes hus om læringsengasjement i klassen. Her vil du få innblikk til hva positiv psykologi, systemisk tenkning og styrkebasert aksjonsforskning kan gi av alternativer til dagens tro på individfokusert «læringstrykk». Vi øver på bruk av konkrete verktøy for å utløse gode samspill og øke kapasiteten og lysten til å lære. Kursholdere er Bjørn Hauger og Ellen Sjong. OneNote for lærere – verktøyet som holder orden 19. november blir det kurs om OneNote i Lærernes hus. OneNote er et enestående program for lærere som ønsker å få bedre oversikt over sine notater, filer, elevers fravær, karaktersetting og faglige ressurser. Kurset er praktisk og spesielt tilpasset læreres behov. Kursholdere er Wilhelm Egeland og Erik Svendsen. Les mer på www.udf.no/kurs 59 | UTDANNING nr. 17/16. oktober 2015 Les digitalt Gå inn på utdanningsnytt.no/eblad Husk at du selv kan velge mellom papirutgaven og ebladet på udf.no/minside God lesing!
