Utdanning 9 2015

Transcription

Utdanning 9 2015
Mitt tips | 20 Uteskole gir gode resultater
Fotoreportasje | 30 Blåser i tradisjonene
Reportasje | 24 Viljars vemodige farvel
Frisonen | 39 Møtestrikkeren
9
8. MAI 2015
utdanningsnytt.no
Suksessdropperne
Redaksjonen
9
8. MAI 2015
utdanningsnytt.no
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
kh@utdanningsnytt.no
Innhold
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
hw@utdanningsnytt.no
Paal M. Svendsen
Nettredaktør
ps@utdanningsnytt.no
Ylva Törngren
Deskjournalist
yt@utdanningsnytt.no
Sonja Holterman
Journalist
sh@utdanningsnytt.no
Jørgen Jelstad
Journalist
jj@utdanningsnytt.no
Kirsten Ropeid
Journalist
kr@utdanningsnytt.no
12
Marianne Ruud
Journalist
mr@utdanningsnytt.no
Hovedsaken:
ENTREPRENØRENE
Kari Oliv Vedvik
Journalist
kov@utdanningsnytt.no
Møt tre ungdommer som
har skapt seg sine egne
jobber uten videregående
opplæring.
Inger Stenvoll
Presentasjonsjournalist
is@utdanningsnytt.no
Tore Magne Gundersen
Presentasjonsjournalist
tmg@utdanningsnytt.no
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
sj@utdanningsnytt.no
Synnøve Maaø
Markedssjef
sm@utdanningsnytt.no
Frisonen
Han skulket håndarbeidstimene.
Nå strikker Geir Evensen både gensere,
sokker, luer og pannebånd. Det neste
blir mønsterstrikk.
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
rs@utdanningsnytt.no
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
ha@utdanningsnytt.no
Carina Dyreng
Markedskonsulent
cd@utdanningsnytt.no
Sara Bjølverud
Markedskonsulent
sb@utdanningsnytt.no
Anita Ruud
Markedskonsulent
ar@utdanningsnytt.no
2 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Innhold
Aktuelt
Aktuelt navn
Hovedsaken
Kort og godt
Ut i verden
Mitt tips
Aktuelt
Reportasje
Fotoreportasje
Reportasje
Aktuelt
Friminutt
4
10
12
18
19
20
22
24
30
34
36
38
Frisonen
Innspill
Debatt
Kronikk
Stilling ledig/
kurs
Lov og rett
Fra forbundet
39
40
42
48
52
55
56
20
Mitt tips
Elevene ved Tolga skole i Hedmark ligger i landstoppen i nasjonale prøver.
Rektor Per Sindre Killingmo forklarer hvordan skolen får dette til: Blant annet
ved å sette reinjakt, sauesanking, seterflytting, revejakt og fløytespikking på
timeplanen.
Utdanning på nettet
Leder
I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
redaksjonen@utdanningsnytt.no
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2014: 150.241
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
30
xx
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav. Det er svanemerket
og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Sörmlands Grafiska
www.sormlandsgrafiska.se
Fotoreportasje
Møllergata skoles musikkorps i Oslo spiller
egentlig bare sørafrikansk musikk. Dermed er
det naturlig at de også byr på dans og sang.
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
medlem@utdanningsforbundet.no
Medlem av
Fagpressen
Utdanning redigeres etter
Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.
Den som likevel føler seg urettmessig
rammet, oppfordres til å ta kontakt
med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
24
Forsidebildet
Eirik Johansen (20) sluttet i
videregående og fikk seg det han
kaller verdens fineste jobb: fisker.
Seks måneders jobb, seks måneder fri; likevel er en årslønn på én
million ikke uvanlig, ifølge ham.
Foto: Lars Åke Andersen
Ansvarlig redaktør
Færre vil bli barnehagelærere
I midten av april kom søkertallene til høyere utdanning,
og på flere områder går det i positiv retning. Teknologi og
realfag kan vise til en økning på 11 prosent, helse- og sosialfagutdanningene har en økning på nesten 10 prosent og
lærerutdanningene en økning på over 8 prosent. Barnehagelærerutdanningen har dessverre ingen økning å vise
til. Der er det tvert om en liten nedgang fra i fjor. 3200 har
søkt om opptak til denne utdanningen, hvor det i år er 2600
studieplasser. Det er med andre ord en reell fare for at ikke
alle plassene blir fylt opp når studieåret starter i august.
Til tross for alle fagre ord om hvor viktig dette yrket er og
hvor høy status det egentlig burde ha, har det ikke skjedd så
mye i praksis. Barnehagelærerne sliter fortsatt med et relativt lavt lønnsnivå og lav status, selv om en ny forskningsrapport peker i riktig retning. Det har vært stor oppmerksomhet om å bygge ut flere barnehager de siste 10–12 årene,
men rekrutteringen av nye barnehagelærere har ikke fått
samme oppmerksomhet. Bare i Oslo mangler det nå over
500 barnehagelærere, leste vi i Aftenposten nylig. I landets
hovedstad, som er så stolt av sine skoleresultater, har bare
snaut 32 prosent av de ansatte i barnehagene barnehagelærerutdanning. Mange arbeider på dispensasjon fra utdanningskravet, og slik er det også i mange andre kommuner
rundt om i landet.
I pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med at
søkertallene ble offentliggjort, het det at regjeringen hadde
ønsket å se økt søkning også til barnehagelærerutdanningen. – Det er stort behov for flere barnehagelærere og vi
vet at dette er en nøkkelfaktor for å sikre kvalitet i barnehagene. Det blir viktig at utdanningsinstitusjonene tar godt
vare på de kvalifiserte søkerne som får tilbud om studieplass, sa settestatsråd for kunnskapsministeren, Elisabeth
Aspaker. Det har hun selvsagt helt rett i, men det er ikke
nok å komme med fromme ønsker i den situasjonen barnehagene er i nå. Her må det arbeides på bred front med
både å gjøre barnehagelærerutdanningen så attraktiv som
mulig og samtidig heve barnehagelæreryrkets status flere
hakk. Det lovforslaget regjeringen sendte ut for noen måneder siden, var ikke et skritt i riktig retning. Det valgte de,
klokt nok, å legge på is etter alle reaksjonene som kom fra
barnehagelærere over hele landet.
Lønnsnivået er ikke noe regjeringen kan gjøre så mye med –
i alle fall ikke direkte. Men både Utdanningsforbundet, Unio,
KS og ulike private barnehageeiere må ha dette langt framme
i bevisstheten i de kommende lønnsoppgjørene. At barnehagelærerne rent prosentvis får det samme som andre grupper,
monner ikke i lengden når de i utgangspunktet ligger lavere
enn grupper det er naturlig å sammenligne seg med.
Adjø til kjær skole
Viljar Limstrand tar farvel med A. C. Møller
skole i Trondheim, landets eneste grunnskole for
hørselshemmede. Fra høsten blir han den eneste
hørselshemmede ved Hunstad skole i Bodø.
Knut Hovland |
Leder Ragnhild Lied
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Steffen Handal
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
3 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Aktuelt
Totalramme i KS-området ble om lag tre prosent
TARIFF: – Resultatet i kommunal sektor er noe bedre enn i andre tariffområder. Akkurat dét er vi
fornøyd med. Likevel er lønnsnivået for lavt for dem med høyere utdanning, sier forhandlingsleder
for Unio kommune, Ragnhild Lied, til Utdanning. Les mer på utdanningsnytt.no
Barnehagelærerutdanningen
– Politikerne anser skole
som viktigst
Det er ti år siden en så liten
andel av søkerne ville bli barnehagelærere. Politikerne
glemmer barnehagene i alt
snakket om skole, mener
programansvarlig for barnehagelærerutdanningen ved
Høgskolen i Bergen.
TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no
Totalt søkertall har økt med over 20.000 de siste
fem årene, mens antallet som vil bli barnehagelærere, har ligget nokså stabilt på litt over tre tusen.
Kun 2,5 prosent av årets søkere til høyere utdanning har barnehagelærer som førstevalg. Vi må
tilbake til 2005 for å finne en like lav andel.
– Lave søkertall er bekymringsfullt. Barnehagene trenger flere barnehagelærere for å følge
dagens krav til pedagogtetthet, og vi trenger betydelig faglig styrking av barnehagene, sier Dag
Orseth, programansvarlig for barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen.
Orseth mener det er blitt enda tydeligere med
den nye regjeringen at kvalitet og faglig styrking
av skolen er det viktigste for politikerne.
– De glemmer at rundt 90 prosent av skolebarna
kommer fra en barnehage. Da betyr det mye hva
slags barnehage de har gått i, sier Orseth.
Han ønsker at barnehagelærerutdanningene
også skal få relevante mastergradsløp, slik at
utdanningen blir mer attraktiv.
– Må snakke opp yrket
På Høgskulen i Volda har søkertallene til barnehagelærerutdanningene økt noe i år, men ikke slik
at de «heiser flagget», sier Elisabeth Welle, studieleder for barnehagelærerutdanningen. De så
imidlertid en økning også i 2013, da søkertallene i
resten av landet gikk kraftig ned.
4 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
En stadig lavere andel av studiesøkerne vil bli barnehagelærere. ILL. FOTO SILJE KATRINE ROBINSON
– Det hadde gledet meg om økningen var enda
større, sier Welle.
– Er det bekymringsfullt at ikke flere søker seg til barnehagelæreryrket?
– Ja. Mange i barnehagene har dispensasjon fra
utdanningskravet. I tillegg til å få utdannet personale i disse stillingene trenger vi ytterligere økning
av andelen barnehagelærere. Det er viktig for kvaliteten i barnehagene, sier Welle.
Hun mener alle har en jobb å gjøre med å heve
statusen til yrkesgruppen: – Vi må snakke opp
barnehagelæreryrket, sier Welle.
– Må bli mer synlige
Leder i Pedagogstudentene, Marie Furulund, synes
det er synd at barnehagelærerutdanningen ikke
får sin del av den økte søkermassen.
– Hvordan skal utdanningen bli mer attraktiv for
studiesøkerne?
– Mye handler om å synliggjøre hva en barnehagelærer gjør og ansvaret man har. Utdanningen
er også en lederutdanning, sier Furulund.
Pedagogstudentene ønsker også mer masterutdanning for barnehagelærere.
– De som tar masterutdanning, går i stor grad ut
i jobber utenfor barnehagene. Vi vil ha flere gode
mastertilbud som kan føre til videre arbeid i barnehage, sier Furulund.
– Svært bekymringsfullt
Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied karakteriserte situasjonen for barnehagelærerutdanningen som svært bekymringsfull da søkertallene ble
lagt fram.
– Selv med dagens pedagognorm mangler vi
nesten 4000 barnehagelærere. At det kun er 1,2
førstegangssøkere per studieplass til denne utdanninga, er en situasjon vi, og ikke minst kunnskapsministeren, må ta på alvor, sa Lied.
Høyre-politiker Elisabeth Aspaker fungerte som
settestatsråd for kunnskapsministeren da søkertallene kom.
– Regjeringen hadde ønsket å se økt søkning
også til barnehagelærerutdanningen. Det er stort
behov for flere barnehagelærere, og vi vet dette er
en nøkkelfaktor for å sikre kvalitet i barnehagene,
sa Aspaker i pressemeldingen om søkertallene.
Skeptisk til delt rektor
Elever starter debattforum
FORSLAG: Rektorstillingen ved Borkedalen skole i Lillesand er utlyst, men
politiker Halvor Rismyhr (H) har foreslått å la en av de øvrige barneskolerektorene få ansvaret for skolen, skriver Lillesands-posten. Hovedtillitsvalgt
Arnt Gunnar Hårstad i Utdanningsforbundet Lillesand er skeptisk.
TALETEKNIKK: Elever ved Gjøvik videregående skole har tatt initiativ til et
debattforum for å bli bedre i taleteknikk og muntlig fremføring. Hver fredag
arrangerer de debattkonkurranse i skolens bibliotek, ifølge NRK.
Regler for prøvefritak
– For mange fritas for
nasjonale prøver i Oslo
Oslo kommune praktiserer ikke
fritaksreglene for nasjonale
prøver rett. Derfor framstår
Oslo-skolen som mye bedre enn
den er, hevder Kathe Lundahl.
TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no
I en kvalitetsanalyse av Oslo-skolen må også
arbeidet med de svakeste elevene med. Men det
skjer ikke når Oslo kommune flagger med gode
resultater fra nasjonale prøver, ifølge Kathe Lunde.
Hun er pedagogisk-psykologisk rådgiver i Oslo
og tillitsvalgt for om lag 80 rådgivere i pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) i Oslo, i fagorganisasjonen Samfunnsviterne.
Lundahl hadde et innlegg om dette i Aftenposten
25. april. Der sier hun at det sanne bildet av Osloskolen er at de svake elevene hektes av altfor tidlig.
På telefon utdyper hun for Utdanning og viser
til fritaksreglementet for nasjonale prøver. Skolen
kan frita elever som får spesialundervisning eller
særskilt norskopplæring. Men dette gir ikke automatisk fritak; prøveresultatet må ikke ha mye å si
for elevenes videre opplæring.
– Her fritar Oslo kommune for mange. Det ser vi
PPT-rådgivere både av statistikken og av kontakt
med lærerne, sier Lundahl, og fortsetter:
– Nylig sa en lærer til meg at elevene til ved-
Oslo kommune får kritikk for sin praksis med fritak fra nasjonale prøver.
kommende godt kunne hatt nasjonale prøver, men
rektor nekta. Åtte prosent av elevene er fritatt i
Oslo. Er alle disse elever med særskilt norsk eller
spesialundervisning der prøveresultatet ikke hadde
hatt mye å si for elevenes opplæring, er det sterkt
urovekkende. For det er bare de aller svakeste
dette kan gjelde for. De utgjør en svært liten del
ILL. FOTO ERIK M. SUNDT
av gruppa med spesialundervisning eller særskilt
norsk, sier Lundahl.
I avisinnlegget skriver hun også at Oslo kommune har for lave forventninger til arbeidet med
de svakeste. Hun viser også til at Oslo har ett av de
mest omfattende spesialgruppe-tilbudene i landet,
og at segregeringen øker.
– Kunne fritatt langt flere
– Jeg er så lei av kritikken om at vi jukser med
nasjonale prøver, sier Øystein Sundelin (H),
leder for kultur- og utdanningskomiteen i Oslo.
– Vi fritar en tredel av de elevene vi kunne fritatt.
Vi har den høyeste andelen flerspråklige elever i
hele landet. Det aleine gjør at vi kunne fritatt 25
prosent av elevene. Men vi fritar altså bare sju-
åtte prosent, fordi vi meiner så mange som mulig
skal være med på prøvene. På landsbasis fritas to
tredeler av alle som kunne vært fritatt, sier han.
– I innlegget i Aftenposten kritiseres også Oslo-skolen
for å ha for lave ambisjoner for de svakeste. Det vises til
stor bruk av segregert undervisning. Har du en kommentar?
– Grunnen til at vi har mange spesialgrupper
sammenligna med andre, er at vi har et stort nok
elevgrunnlag til slike grupper. Men elever som er
nye i landet og går i mottaksklasser, skal over i vanlig undervisning så raskt som mulig, sier Sundelin.
Kommentar fra Byrådsavdelingen for oppvekst
og utdanning i Oslo var ikke mulig å få før dette
bladet gikk i trykken.
4 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Aktuelt
Tre søkere til hver ingeniørplass
REKORD: Mens antall søkere til ingeniør- og teknologifag går ned på landsbasis, opplever Universitetet i Agder rekordsøkning til de samme fagene, skriver Fædrelandsvennen. Ifølge rådgiver Geir
Kløkstad ved fakultet for teknologi og realfag er det over tre søkere til hver plass.
Lærertetthet
Store forskjeller fra skole til s
Enkelte skoler har over 25
elever per lærer, mens andre
har under 15.
TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no og
Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no
Økt lærertetthet har igjen blitt et politisk stridstema etter at Arbeiderpartiet på årets landsmøte
vedtok å jobbe for en nasjonal norm for lærertetthet. Det er store forskjeller i lærertetthet mellom skoler av samme størrelse. Det viser en liste
over lærertettheten ved alle skoler i landet, som
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet for Utdanning.
Utdanning har sett på de 50 største kommunale
skolene i landet. Disse har 600 elever eller mer.
Høyt utdannede lærere
Nest største skole i oversikten er Marienlyst skole
i Oslo med drøyt 830 elever. Skolen har 27,1 elever
per lærer. Til sammenlikning har Kjelsås skole,
som ligger fem kilometer lenger nordøst i samme
kommune, nesten like mange elever. Her er det
17,4 elever per lærer.
Rektor ved Marienlyst, Knut Erik Brændvang,
sier til Utdanning at skolen har mange høyt utdannede lærere med høyere lønn enn ved andre sko-
ler. Han sier det betyr at de trolig ikke kan ansette
så mange lærere som andre skoler.
– Vi har 30 elever per lærer i hver klasse på ungdomstrinnet, og 25–28 elever per lærer på barnetrinnet, så det stemmer nok at vi har færre lærere
per elev enn andre skoler, sier rektoren.
Han mistenker imidlertid at det kan være
feilkilder i tallmaterialet og påpeker at de er en
1.-10.-skole, noe som gjør at den gjennomsnittlige
gruppestørrelsen blir større enn for rene barneskoler.
Maks 20 elever per kontaktlærer
Skolen med færrest elever per lærer blant de
femti største er Øreåsen barne- og ungdomsskole
i Rygge kommune i Østfold. De har 760 elever og
kun 13,8 elever per lærer.
– Først og fremst er dette gledelig både for
lærere og elever. Men på hektiske dager kjennes
det ikke slik. Vi trenger alle ressursene vi har i dag,
sier rektor Elisabeth Dyhre til Utdanning.
Hun sier noe av årsaken til få elever per lærer er
at de har redusert spesialundervisningen og vridd
oppmerksomheten mer mot tilpasset opplæring.
Samtidig har skolen fått beholde ressursene, noe
rektoren sier er et vilkår for å lykkes med en slik
vridning.
– Hva betyr god lærertetthet for elever og ansatte?
– Vi mener det gir god kvalitet i tilpasningen for
hver enkelt elev, sier Dyhre.
Svenske forskere:
Elever i små klasser lærer mer
De mener det er en rekke
metodiske problemer med
mange av studiene som viser
noe annet.
– Selv om det finnes unntak, finner de fleste troverdige studier at
elever som går i mindre klasser
lærer mer på skolen enn elever
som går i større klasser, skriver
6 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Björn Öckert en e-post til Utdanning. Han er forsker ved Institutet
för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering i Uppsala.
I 2012 publiserte han sammen
med Peter Fredriksson og Hessel
Oosterbeek en studie hvor de fulgte
elever fra 4.til 6. trinn i Sverige
gjennom hele utdanningssystemet
og ut i arbeid. Sverige hadde da en
klassedelingsregel. Var det 31 elever
eller mer på et årskull, måtte de
deles i to klasser. Forskerne sammenlignet skoler med 30 elever i et
årskull med skoler med 31 elever.
Skolene var sammenlignbare, men
klassestørrelsene var veldig forskjellige.
– Elever som gikk i en liten klasse
på 4.til 6. trinn klarte seg betydelig
bedre i skolen enn elever i en større
klasse. Det var framfor alt elever
fra familier med lavere inntekt
som hadde mest å vinne på å gå i
en mindre klasse, skriver Öckert til
Utdanning.
Elevene fra små klasser på 4.-6.
trinn tok noe lengre utdanning, og
de endte også opp med høyere lønn
som voksne.
Fjerdeklassinger har satt ut 16 humlekasser
17 søkjarar til ei lærarstilling
BOLIGBYGGING: 58 elever på 4. trinn ved Mjølkeråen skole utenfor Bergen
har satt ut 16 selvsnekrede humlekasser, ifølge Bergens Tidende. Opplegget
inngår i et Nysgjerrigper-prosjekt i regi av Norges forskningsråd.
GOD SØKNING: Ved Hornindal skule i Sogn og Fjordane har administrasjonen
motteke 17 søkjarar til ei lærarstilling, skriv Fjordingen. – Mange ønskjer å
arbeide ved Hornindal skule, seier kommunalsjef Ola Bolstad til avisa.
skole
Slik måles lærertetthet
Lærertetthet i skolen er elevtimer
delt på lærertimer. Et lavt tall betyr
få elever per lærer.
Det er to ulike målemetoder:
– Gruppestørrelse 1 er forholdet
mellom totalt antall elevtimer og
totalt antall lærertimer. Landsgjennomsnittet for skoleåret 2013/14
var 13,5.
– Gruppestørrelse 2 er en bedre
indikator for antall elever per lærer
i den ordinære under-visningen.
Ressurser til spesialundervisning er
trukket fra. Landsgjennomsnittet
for skoleåret 2013/14 var 16,8.
Utdanningsdirektoratet presiserer
at begge målene er heftet med noe
usikkerhet. Utdanning har brukt
gruppestørrelse 2 som utgangspunkt her.
Se utdanningsnytt.no/tetthet2015
for lærertettheten ved din skole.
NTNU-professor:
– Veldig liten effekt
av økt lærertetthet
De som vil ha økt lærertetthet, må
kunne vise at det gir positive effekter for elevene, mener professor
Hans Bonesrønning.
Det er store forskjeller i lærertetthet mellom skoler av samme størrelse, viser tall fra
Utdanningsdirektoratet. ARKIVFOTO MAGNE TURØY
Andre funn i Norge
Han mener det er metodeproblemer knyttet til mange av studiene
av klassestørrelse som gjør at overordnede analyser ofte ikke finner
særlig effekt av små klasser. Studier
som har en troverdig strategi for å
kontrollere for alle feilkilder, viser
som regel at elever i mindre klasser
presterer bedre, ifølge Öckert.
Han understreker at det finnes
unntak. I en studie over norske
elever fra 2008 brukte forskerne en
tilsvarende metode som de svenske
forskerne, men fant ingen effekt av
klassestørrelse for elever på 7.-9.
trinn.
Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i
Trondheim, Hans Bonesrønning, sier
at et overveldende antall studier viser
at økt lærertetthet har veldig liten
effekt på elevenes skoleresultater.
– Bevisbyrden ligger hos dem som
etterspør økt lærertetthet. De må vise
at det gir positive effekter på elevresultatene, for det er ikke opplagt, sier
han.
I en rapport i 2013 konkluderte også
Utdanningsdirektoratet med at «norsk
og internasjonal forskning viser ingen
entydig sammenheng mellom antall
lærere per elev og læringsresultater».
– Ikke bekymret for store
forskjeller
Tidligere har klassedelingsregler
påbudt å dele klasser med et visst
elevtall.
– Dermed har vi kunnet sammenligne klasser med 14-15 elever med
klasser med 28-30 sammenlign-
bare elever for å se om elevene i små
klasser gjør det bedre. Da har vi ikke
kunnet påvise noen store forskjeller
mellom klassene, sier Bonesrønning.
Derfor er han ikke så bekymret for
stor variasjon i gruppestørrelsene i
Norge.
– Jeg spår at man uansett ikke vil
finne noe systematisk mønster mellom klassestørrelse og elevprestasjoner på disse skolene.
– Kan ikke øke i det
uendelige
Han sier små klasser kanskje kan
virke positivt hvis lærerne underviser annerledes enn i større klasser,
og elevmotivasjonen i gruppa er høy.
Noen amerikanske studier har også
vist at mindre klasser kan virke positivt for elever med en sosioøkonomisk
vanskelig bakgrunn.
– Det må vel finnes en grense for hvor
mange elever en lærer kan ha?
– Ingen har kunnet undersøke
gruppestørrelser ut over variasjonene
i de eksisterende skolesystemene
som er forsket på. Men alle er enige i
at klassestørrelsen ikke kan økes i det
uendelige uten negative effekter, sier
Bonesrønning.
7 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Aktuelt
Færre foreldre klager etter avslag på permisjonssøknad for barna
MINDRE STRENGT: I Oslo og Akershus har antall klager fra foreldre som ikke har fått innvilget
permisjon til barna, gått kraftig ned. I fjor behandlet Fylkesmannen om lag 300 klager.
I år er det kommet inn 50 klager, og årsaken er at det strenge reglementet er moderert,
ifølge utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr.
Spesialundervisning
Disse 50 kommunene har
mest spesialundervisning
Mer enn hver sjuende elev får spesialundervisning i flere av kommunene.
TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no
Over 17.000 av elevene i grunnskolen holder til i
de 50 kommunene med mest spesialundervisning.
Mer enn 2400 av dem får spesialundervisning. Det
tilsvarer et snitt på 14 prosent av elevene. Landssnittet er åtte prosent. Det viser tall fra kommunenes rapporteringssystem Kostra.
På landsbasis har bruken av spesialundervisning gått jevnt ned etter toppåret 2011. Da fikk 8,6
prosent av elevene spesialundervisning, noe som
tilsvarte rundt 53.000 elever. I dag er tallet rundt
49.700 elever.
– Politikerne kan vedta lave tall
Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, hevder at flere og flere kommuner nå
setter en grense overfor pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PPT) for hvor stor andel av elevene som
kan få spesialundervisning. Dermed kan kommunene smykke seg med at andelen elever i slike
tiltak går ned, noe som regnes som positivt.
– Men det tallet sier ikke noe om kvaliteten på
opplæringen, verken i ordinær opplæring eller for
spesialundervisning, sier Haug.
Han forteller at det i flere tiår har vært en strid
om spesialundervisning er en løsning eller et problem.
– De siste tjue årene har inkludering vært ideologien. Da er svaret at spesialundervisning er et
problem. Dilemmaet er at det er veldig lett å få
ned andelen elever som får spesialundervisning.
Det er bare for politikerne å vedta at færre skal få.
Tankekorset er hva slags tilbud disse elevene får
istedenfor spesialundervisning, sier Haug.
– Én av fem trenger ekstra oppfølging
Han frykter at mange av dem ikke får et tilfredsstillende tilbud og at de kun ender opp med å
plasseres inn i ordinær undervisning uten ekstra
oppfølging. Gjennom en inkluderende skole har
målet vært at man i større grad møter behovene til
den enkelte elev i den ordinære undervisningen,
og at ekstra tiltak settes inn i klasserommet uten
at elevene tas ut i spesialundervisning.
– Det er et enormt arbeid som krever mye fra
alle aktørene i systemet. Dette er et politisk ansvar
og et lederansvar ved skolene. Tendensen har likevel vært at lærerne i klasserommet sitter igjen
med mesteparten av ansvaret, sier Haug.
Ifølge Haug tyder forskningen på at en femtedel
av elevene i skolen trenger ekstra oppfølging.
– I det perspektivet kan en si at behovet for spesialundervisning er mye større enn andelen som
får dette i dag, sier Haug.
Bratt vekst
I perioden 2006 til 2011 økte spesialundervisningen kraftig. Til tross for nedgangen de siste tre
årene, er nivået fortsatt langt over det før 2006. Da
fikk under seks prosent av elevene slik undervisning.
Kostra-tallene viser store kommunale forskjeller i andel elever som får spesialundervisning. I
kommunene på bunnen av listen får under 4 prosent av elevene spesialundervisning. På topp ligger
kommuner hvor over 15 prosent får det samme.
«Den retten hver elev har til læring, blir definert
og forstått veldig forskjellig i kommunene.»
Peder Haug, professor i pedagogikk
8 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Nettstedet minlarer.no er lagt ned
SLUTT: Nettstedet minlærer.no, hvor man kunne kommentere og rangere lærere og gi dem karakterer fra 1 til 5, er lagt ned. – Datatilsynet
har trukket grensen og har i realiteten satt foten ned, sier advokatfullmektig Endre Lien i Raugland AS til Utdanning.
«Å redde skipbrudne bør vi kunne klare. Men den
egentlige utfordringen er å jevne ut de uanstendig store
forskjellene i verden. Inntil da vil mange heller være
lovløse i Europa enn håpløse i Afrika.»
Inger Anne Olsen, kommentar i Aftenposten, 22. april
Store forskjeller
Mens 5,5 prosent av elevene i Vadsø
kommune får spesialundervisning,
er andelen hele 17,5 prosent i nabokommunen Båtsfjord.
Kommunene med mest
spesialundervisning,
i fallende rekkefølge:
Modalen, Tydal, Moskenes, Bindal,
Båtsfjord, Ibestad, Vega, Tjeldsund,
Dønna, Forsand, Hol, Gildeskål,
Aremark, Ål, Vegårshei, Måsøy,
Austrheim, Bø (Nordl.), Alstahaug,
Gamvik, Røst, Eidfjord,
Gáivuotna/Kåfjord, Etne, Fauske,
Balsfjord, Flatanger, Gaular,
Kárásjohka/Karasjok, Flå, Hjelmeland,
Drangedal, Hyllestad, Træna, Hitra,
Lurøy, Sør-Aurdal, Odda, Meløy,
Gratangen, Osterøy, Lindås, Grane,
Sørfold, Våler (Hedm.), Tysnes, Nome,
Gjerstad, Namsskogan, Vardø.
Over 17.000 av elevene i grunnskolen holder
til i de 50 kommunene (rosafarget) med mest
spesialundervisning. Mer enn 2400 av dem får
spesialundervisning.
Leder for pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PPT) i Båtsfjord kommune,
Laila Austad, sier det er flere årsaker
til at de gir spesialundervisning til en
så høy andel av de rundt 270 elevene
i kommunen.
– Én av årsakene er at kommunen,
tross stram økonomi, ikke kniper på
rettigheten barna har til spesialundervisning. En annen årsak er at vi har
usedvanlig mange barn med store sammensatte behov i Vadsø, sier Austad.
Hun sier at kommunen har svært få
klagesaker innen spesialundervisning.
– Vi skulle gjerne rettet enda sterkere
oppmerksomhet mot tilpasset opplæring kontra spesialundervisning. Det
er noe vi kunne tenke oss som tema
for et større prosjekt, men det krever
at antall lærere er på plass. I dag er det
dessverre lærermangel i Båtsfjord, noe
som vanskeliggjør et slikt prosjekt, sier
Austad.
Stiller krav til skolene
I Vadsø kommune får kun 5,5 prosent
av de rundt 800 elevene spesialundervisning, ifølge de nyeste Kostra-tallene.
– Kommunen har en grundig mal
for hvordan gangen i spesialundervisning skal være. Før saker henvises til
PPT, kreves det at skolene har iverksatt
tiltak selv, og det antas at det har hjulpet. Skolene skal ha en bevisst tanke
bak hva de ønsker hjelp til fra PPT, for
eksempel utredning av språkvansker,
sier leder for PP-tjenesten i Vadsø
kommune, Margunn Blix.
Skolene i Vadsø har mulighet til å
få inn PPT på skolen en hel dag hver
måned for hjelp og veiledning.
– Det er også mye spesialpedagogisk
kompetanse ute på skolene. Det innebærer at de kan gjøre veldig mye selv,
sier Blix.
Vadsø kommune har i tilstandsrap-
porten for skolene et uttalt ønske om å
få ned antall elever med spesialundervisning og rette mer oppmerksomhet
mot tilpasset opplæring.
– Men det vil alltid være elever som
trenger spesialundervisning. I saker
vi utreder, tenker vi aldri på hvor stor
andel som bør ha spesialundervisning.
Vi avgjør ut fra det faktiske behovet,
sier Blix.
– Problempøl
Professor Peder Haug mener spesialundervisningen sitter fast i en pøl av
problemer.
– Forskningen viser at effekten av
spesialundervisning varierer veldig.
For en del elever virker det relativt
godt, mens for andre virker det dårlig,
sier Haug.
– Det er store kommunale forskjeller i
andelen elever som får spesialundervisning,
fra over 15 prosent til under 5 prosent. Er det
problematisk?
– Ja. Det betyr at den retten hver elev
har til læring, blir definert og forstått
veldig forskjellig i kommunene, sier
Haug.
Omfanget av spesialundervisning
har også en sammenheng med kvaliteten på den ordinære undervisningen.
– Forskningen tyder på at når
omfanget av spesialundervisning ved
en skole blir veldig høyt, kan kvaliteten
på den ordinære opplæringen være for
lav, sier Haug.
I Danmark har de nylig bestemt at
ingen elever skal få spesialundervisning med mindre behovet er på 12
timer eller mer per uke. Det har ført til
en kraftig reduksjon i spesialundervisningen.
– Det ingen vet ennå, er om de klarer
å gi elevene som tidligere fikk spesialundervisning, et undervisningstilbud
de har nytte av, sier Haug.
«Vi avgjør ut fra det
faktiske behovet.»
Margunn Blix, PPT-leder i Vadsø
9 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Aktuelt navn
Feminist og
russepresident
Drømmen hans er å bli forfatter, og han mener alle hadde trengt
en undervisningstime i feminisme.
TEKST Wenche Schjønberg
FOTO Privat
Kristoffer
Sørensen (19)
Hvem
Avgangselev ved
Bergeland videregående skole,
avdeling Vaisenhusgate
i Stavanger
Aktuell
Én av 13 russepresidenter i Stavanger.
PR-ansvarlig i
russens hovedstyre
i siddis-byen.
Hva er din viktigste oppgave som russepresident?
Hva er din favorittbok?
Å passe på at alle har en trygg og kjekk russetid.
Umulig å velge! Det er mange som slåss om den
tittelen, men jeg tror kanskje «Frankenstein» av
Mary Shelley stikker av med den.
Har russen fortjent eller ufortjent dårlig rykte?
Ufortjent. Vi er som folk flest. De fleste klarer å se
linja mellom rett og galt, men så er det noen som
tar det litt for langt.
Hvilken bok skulle du gjerne ha lest?
Du står foran en hektisk russetid. Blir den fuktig?
Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon?
Noe fukt blir det! Likevel er det viktigste for meg å
bestå dette siste året så jeg kan fortsette livet. Forhåpentlig kommer jeg inn på litteraturvitenskap ved
Universitetet i Bergen. Deretter er planen å reise rundt
i verden og jobbe som bartender på forskjellige steder,
mens jeg skriver. Langtidsdrømmen er å bli forfatter.
Da skriver jeg noe. Korthistorier, leserinnlegg, dikt,
med mer. Å skrive hjelper meg til å sette ord på det
jeg føler. Jeg får det ut av meg og inn i noe annet.
Tror du mange russ angrer på at de ikke tenkte
mer på eksamen og lesing, når russetida er
over?
De som tar russefeiringa litt for seriøst, vil kanskje angre, men de fleste ser ut til å sette utdanninga først. Vi er jo tross alt kjent som den snille
«flinkis»-generasjonen.
Hvilken kjent person ville du ha hatt som lærer?
Russell Brand. Han er en sprø og smart type som snakker om revolusjon, og som faktisk gjør noe med det.
Ellers er jeg ganske fornøyd med lærerne jeg har i dag.
«Vi er jo tross alt
kjent som den
snille «flinkis»generasjonen.»
10 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Du får holde en undervisningstime for den
norske befolkningen. Hva handler den om?
Hvorfor feminisme fortsatt er relevant, og at kampen ikke er over.
Alle. Alle bøkene.
Hvem er din favorittpolitiker?
Jeg har generelt liten tiltro til politikere. Aslak Sira
Myhre er en kul type.
Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden?
Jeg har vært veldig aktiv i Rød Ungdom. Det har blitt
en del aksjoner og demonstrasjoner som jeg håper
kan utgjøre en forskjell i det lange løp.
Hva har du lagt ut på Facebook denne uka?
Jeg la ut et leserinnlegg jeg fikk på trykk i Aftenposten. Det handler om at jeg ikke synes det er
greit å kommentere utseendet til fremmede på en
objektiviserende måte, og at jeg er lei av at andre
menn tror jeg er interessert i å høre hva de har å
si om fremmede kvinners kropper. Jeg la også ut
nytt profilbilde.
Har du noen tvangshandlinger?
Jeg må knipse tre ganger på toppen av brus- og
ølbokser før jeg åpner dem.
Hva er ditt største fortrinn?
Mitt største fortrinn er vel at jeg ikke er spesielt sjenert. Jeg er komfortabel med å snakke om det aller
meste og kan derfor lære noe av alle jeg møter på
min vei gjennom livet!
Hvem ville du gitt straffelekse?
Regjeringa, som kjører en super-usosial politikk.
albatros-travel.no/ut | 800 58 106
FLY T/R OG FLYSKATTER ER INKLUSIVE I ALLE VÅRE REISER!
Inkl .
nsjon
halvpe tefly
ek
og dir
Den
italienske
riviera
Reis med Utdanning og Albatros Travel
Pittoreske kystbyer, avslappet italiensk sjarme og besøk
i Nice og Monaco.
Med base i den italienske strandbyen Pietra Ligure
opplever vi middelhavskystens fortreffeligheter med en
god blanding av tid til egne fornøyelser og inkluderte
utflukter som byrundtur i sør franske Nice samt utflukter til vakre Genova og de liguriske byene Portofino og
Santa Margherita.
Med Albatros-reiseleder
– 8 dager
Genova
Pietra
Ligure
Portofino
Santa
Margherita
Avreise 6/10 2015
Alt dette får du:
Bestill nå
SPESIALPRIS
Nice
FRANKRIKE
DAGSPROGRAM
Dag 1 Oslo–Nice, Frankrike. Byrundtur og videre til
Pietra Ligure, Italia
Dag 2 Pietra Ligure. Byvandring
Dag 3 Utflukt til Portofino og Santa Margherita
Dag 4 Tid til egne eventyr
Dag 5 Utflukt til Genova med byrundtur
Dag 6 Dag på egen hånd eller mulighet for utflukt til
Savona
Dag 7 Tid til egne eventyr
Dag 8 Hjemreise fra Nice
ITALIA
KUN kr
8 498,–
!
• Norsk/svensk reiseleder
• Direkte fly Oslo–Nice t/r med
Norwegian
• Utflukter ifølge program
• Innkvartering i delt dobbeltrom
på Hotel Minerva
• Halvpensjon på hotellet (frokost og
middag)
• Skatter og avgifter
Enkeltromstillegg kr 1 148,–
Les mer på www.albatros-travel.no/UT
Vennligst opplys reisekode LR-UTD. Åpent man–fre 08:30–17:00 og lør–søn 10–15. Ring på tlf.: 800 58 106
Medl. Rejsegarantifonden Danmark | Med forbehold for trykkfeil
Hovedsaken
Skaper sin egen
Ungdommer med engasjement og ståpåvilje kan også i dag skape seg en levevei
uten å ha fullført videregående opplæring. Utdanning har møtt tre av dem.
– Sjansen for å få jobb er større med
utdanning, sier forsker Jan Ketil Arnulf.
12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
suksess
Skipper på tredje året
Eirik Johansen oppfordrer dem som har lyst
til å sette sjøbein til å ta kontakt. – Kom
oppover til meg, så skal du få være med.
FOTO LARS ÅKE ANDERSEN
13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
ENTREPRENØRENE
Vannpumpen på sjarken
«Njord» har havarert,
og Erik har holdt på i tre
dager for å få den i orden.
– Jeg liker ikke å skru, men
har blitt pent nødt til å
lære meg det. Det er alltid
noe som må utbedres når
man har båt, sier Eirik
Johansen.
FOTO LARS ÅKE ANDERSEN
Skipper på egen skute
I tre år har Eirik Johansen (20)
vært skipper på egen båt. Sin
aller første fiskebåt kjøpte han
bare 13 år gammel.
TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no
Ingen i den nærmeste familien til Eirik, som er
fra Lyngseidet i Troms, er fiskere. Eirik begynte
på videregående opplæring, men valgte å slutte.
– Jeg orket rett og slett ikke mer, jeg følte ikke at
jeg lærte noe som jeg hadde nytte av. Skal en lære
om fiske, må en være på havet, sier skipperen.
For å være skipper har han tatt sikkerhetskurs
og båtførerprøven.
– Jeg har tenkt å ta skippersertifikat senere. Da
kan jeg også ha en større båt.
Havari
Den dagen Utdanning treffer Eirik, er han i full
gang med å reparere vannpumpen, som sviktet
noen dager tidligere ute på sjøen. Motoren ville
ha blitt ødelagt uten kjøling, så han måtte slå av
motoren.
– Da var det bare å hive ut ankeret og ligge og
drive. Redningsskøyta var en time unna.
– Hvordan var været?
– Han var en god kuling, men vi var innaskjærs.
Det er ikke noe hyggelig når sånne ting skjer, men
heldigvis er det sjelden.
Erik har kjæreste hjemme på land, og han tenker på dem som går og venter når det er dårlig vær
og han blir forsinket.
– All respekt for dem som holder ut med fiskere, sånne som meg. Jeg skjønner at det ikke
alltid er lett å gå på land og vente.
Havet gir penger
Sommerjobb
Som 13-åring hadde Eirik sin første sommerjobb
på en fiskebåt. Snart var han bitt av basillen, og
yrkesveien var staket ut.
– Det er sånn jeg har lært, ved å jobbe for andre.
Jeg er selvlært, forteller Eirik, som har en 36 fots
sjark ved navn «Njord».
Skolebenken frister ikke, og som skipper på
egen skute med én mann i arbeid føler Eirik han
har kommet i riktig båt.
14 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Med en kvote på godt og vel 70 tonn er det bare å
stå på for å få opp fisken når det er sesong. I tillegg har Eirik fått tildelt en liten ekstrakvote av
Fiskeridirektoratet i vinter.
– Det varierer mye hvor lang tid vi bruker på å
få opp kvoten. I vinter har det vært mye dårlig vær.
Vi ble liggende landfast i to måneder.
Eirik lønner en medarbeider og holder båt i
tillegg. Inntektene fordeler de på fire: to deler på
båten og én på hver av dem.
– Det føles mest rettferdig. En vinter på havet
gir grei lønn. En fisker kan lett ha en årslønn på
én million.
Ofte sjøsyk
Om bord i båten er det både internett og data.
Mannskapet legger med ulike mellomrom ut oppdateringer på sosiale medier.
– Hva er det som er så bra med å være fisker?
– Det er verdens beste jobb. Ingen dager er like.
Seks måneder i året har han fri. Da gjør Erik så
lite som mulig.
– Da har jeg tid til dem rundt meg.
– Hva er det verste med å være fisker?
– De sier det er ett av verdens farligste yrker.
– Er dette en jobb for alle?
– Hvis du er optimistisk og har ståpåhumør, er
dette en flott jobb for deg.
– For kvinner også?
– Ja, vi har så gode hjelpemidler på båtene at
flere jenter skulle ha prøvd seg. Fiskeriet trenger
flere jenter, så kom igjen de som har lyst, oppfordrer den unge mannen.
Eirik har ofte vært sjøsyk, men hevder at det gir
seg etter kort tid.
– Alle som har lyst til å prøve, kom oppover
til meg, så skal de få være med. Dette er verdens
fineste jobb. Vi trenger flere ungdommer inn i
yrket, sier sjarkfiskeren.
Unge i
arbeidslivet
Arbeidsstyrken, som
utgjør dem i arbeid
eller aktive arbeidssøkere i Norge mellom 15
og 24 år, er 370.000.
Sysselsatte i aldersgruppen 15 til 24 år
er 341.000.
Arbeidsledige i alderen
15–19 år er om lag
17.000.
I aldersgruppen
20–24 år er det om lag
19.000.
Av den totale arbeidsstyrken i Norge har
19,7 prosent grunnskole som høyeste
utdanningsnivå.
5,1 prosent har ikke
oppgitt utdannelse.
71 prosent av dem som
begynte på videregående i 2008, hadde
i 2013 gjennomført
skolegangen.
Om lag 80.000 under
30 år er registrert hos
Nav per oktober 2014.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Nav
Timene foran dataskjermen la grunnlaget
for Joachim Haraldsens
yrkesvalg. Etter hvert
har det blitt flere
foretak. Datautstyret er
nøye utvalgt for å få den
ytelsen han trenger.
Spiller dataspill på heltid
Han lever ut drømmen og livnærer
seg av den. Joachim Haraldsen (22)
har ikke mange timene med videregående opplæring, men desto
flere foran dataskjermen.
kunne Joachim igjen bevege seg fritt.
Spillet World of Warcraft har 10 millioner aktive
brukere. Joachim var nummer fem på rankinglista.
At årene foran skjermen skulle bli hans levevei,
var ikke noe han tenkte da.
– Jeg fikk meg jobb i Nordea som alt-muligdata-mann, men jeg spilte ved siden av. Etter hvert
så jeg at jeg kunne gjøre penger på YouTube.
Joachim mener likevel at de som dermed tror at
det er lurt å introdusere data og spill for poden i
ung alder, bør tenke seg godt om.
– Det er lurere å gi ham eller henne en fotball.
Flere lever av fotball i Norge enn av gaming. Jeg
tror vi er to eller tre i hele landet som lever av det,
sier den unge gründeren til Utdanning.
Joachim har spilt dataspill siden han var tre år
gammel. Han har vært innom SuperNintendo,
Nintendo64 og PlayStation. Etter hvert ble det mer
avanserte dataspill, noe som det skulle vise seg at
han behersket meget godt.
Sa opp jobben
Sengeliggende
På grunn av en ryggskade ble årene fra Joachim
var 16 år til han var nesten 20 tilbrakt til sengs.
– Det var veldig tøft. Videregående lot seg ikke
gjennomføre. Jeg mistet kontakt med alle vennene
mine.
Han vokste for fort, og ryggmusklene skled ut.
Etter en operasjon i ryggen og ett års opptrening
Joachim hadde begynt å legge ut videofilmer på
YouTube og fikk etter hvert en stor tilhengerskare.
Foran videoene legges det ut reklame, som genererer inntekter. I mai i fjor sa han opp jobben hos
Nordea.
– Mamma lurte jo på om dette var lurt, men nå
stoler hun på at jeg har kontroll og at det er nå jeg
må satse.
Da Joachim sa opp jobben sin, tjente han om lag
5000 kroner i uka på YouTube. Raskt var han oppe
i 20.000. Hva han tjener i dag, vil han ikke si.
– Jeg håper at når jeg er 30 år, har jeg tjent nok
til at jeg kan leve av investeringene. En dag skal jeg
ha et A4-liv med familie. Da kan jeg ikke jobbe og
reise så mye. Jeg har ikke kjæreste, men det skal
jeg finne tid til den dagen det skjer.
Hver dag legger han ut en videofilm av seg selv
som spiller dataspill. Om lag 100.000 seere ser på
filmene med «Noobwork», som han heter i cyberverden.
FOTO KARI OLIV VEDVIK
>
15 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Hovedsaken
ENTREPRENØRENE
Sin
egen
sjef
Flere firmaer
Fra gutterommet i Nittedal i Akershus har
Joachim etter hvert bygd opp flere firmaer.
Han har blant annet et eget klesmerke og
driver utleie av dataspillservere.
– Jeg jobber hardt og lever ut drømmen.
Har en lidenskap for det en driver med, er
stort sett det meste moro, sier unggutten, som
ennå bor hjemme hos mamma, sammen med
to småbrødre.
– Jeg flytter ut i august. I Oslo et sted, det
kommer litt an på sponsorene hvor det blir.
Jeg får et eget gaminghus i hovedstaden.
Investorer kjøper eiendom og bygger huset
som skal være spesiallagd for gaming.
Stappfull kalender
Fra vi snakket sammen første gang, til vi blir
møtt av en smilende unggutt, har det gått en
liten måned.
– Ja, jeg er mye på farten: Paris, Los Angeles og nå kommer jeg direkte fra innspilling
med NRK.
Når dette leses, er han i Kina for å delta i
TV-show der.
– Jeg må si nei til masse. For å kunne dra
bort er jeg nødt til å planlegge å spille inn nok
episoder på kanalen min, sånn at fansen ikke
blir skuffet. De forventer at det kommer noe
nytt hver dag.
– Hadde du en drøm om hva du skulle bli da du
var mindre?
– Jeg trodde jeg skulle studere juss og bli
advokat. Det kan jeg gjøre når jeg er 40 år.
– Savner du mer utdannelse?
– Ikke egentlig. Alt jeg ikke vet, kan jeg jo
google.
«Alt jeg ikke vet, kan
jeg jo google.»
Joachim Haraldsen
16 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Hun er ung, blond og blåøyd. Ikke
la deg lure, Merete Christiansen
(25) er sjefen.
Omkvedet er ofte at hvis en ikke tar utdannelse,
havner man bak kassa på en dagligvarebutikk.
Merete Christiansen har ikke papirer fra videregående, men er allerede driver av egen butikk med
ni ansatte.
– Det er plass til oss som ikke gjør ting etter
boka også. Jo da, jeg angrer litt på at jeg prioriterte
å jobbe så mye og fikk for høyt fravær til at jeg
fikk papirer fra videregående, men nå kan jeg ikke
tenke meg å utdanne meg videre, sier den unge
kvinnen, som har vært på jobb siden klokka 04.30
den dagen vi møter henne.
12-timers dag
Hun begynner alle arbeidsdager mellom 04.30 og
senest klokka 6. Arbeidsdagen avrundes mellom
17 og 18, fem dager i uka.
– Jeg jobber kveldsskift av og til, for å jobbe
sammen med dem som er her bare kveld. I tillegg tar jeg hver tredje lørdag. Hver søndag er vi
i butikken og rydder og ser over, forteller Merete,
som er samboer med en som jobber i en annen
Rema-butikk.
– Vi treftes på jobb. Jeg har kjent han i mange år,
men det var først for ett og et halvt år siden vi ble
et par. Han er enig i at det er nå jeg må satse, jeg
har jo også satt en god del penger i denne butikken, forteller den unge kjøpmannen.
Flaskejente
Karrièren startet hun allerede som 13-åring. Hun
ønsket seg så innmari hest. Foreldrene ville ikke
uten videre finansiere en hest uten at hun selv bidro.
– Jeg gikk ned på Rema-butikken og spurte. Sjefen der ga meg noen ukers prøvetid, og jeg besto
testen. Hver onsdag ettermiddag og annenhver fredag hadde jeg ansvaret for panteflasker og bokser.
Hun fikk hest etter ett år. Da valget av videregående utdanning skulle tas, falt det på Tomb landbruksskole med hest som fag.
– Jeg fant ut underveis at det å skulle satse på
hesteyrket var en tung og lite lukrativ vei. Jeg
jobbet hele tiden på Rema. Etter hvert hadde jeg
jobbet meg opp, sånn at jeg hadde ansvaret for å
stenge butikken når jeg jobbet.
Betalte hjemme
Fra Merete tjente sin første krone, måtte hun
betale halvparten hjemme.
– Pappa var økonom. Jeg tenkte det var rett og
rimelig at jeg bidro til husholdningen. Hesten og
alle omkostningene med den var jo også dyrt, så
jeg syntes det var greit. Jeg hadde nok penger til
det jeg trengte.
Overraskelsen var derfor stor da faren på myndighetsdagen hennes kunne avsløre at han hadde
investert pengene han hadde trukket.
– Han hadde satt av alle pengene jeg hadde
tjent, pluss pengegaver jeg hadde fått gjennom
oppveksten. Der satt jeg med én million på bok.
Rett etter fikk jeg jobben som nestleder på Remabutikken jeg jobbet på.
Faren til Merete hadde en mastergrad i økonomi
og ville gjerne at datteren skulle utdanne seg.
– Men han skjønte fort at jeg ikke var så interessert i skole. Jeg fikk støtte for mine valg, jeg jobbet og sto på. Mange venner, bekjente og familie
studerer, men når de er ferdigutdannet, hender
det at de må begynne å jobbe i kassa først, sier
Merete og ler.
Selv har verken hun eller samboeren studielån.
De har litt boliglån og to leiligheter.
– Jeg er nøktern og sparer til innskudd i neste
butikk. Denne her skal jeg drive en stund til, men
Merete Christiansen
har gått gradene. Hun
startet som flaskejente
som 13-åring og er i dag
franchisetaker i sin egen
Rema-butikk i Oslo.
FOTO KARI OLIV VEDVIK
– Svært få
lykkes som
ufaglært
– Svært vellykket som
ufaglært blir man nok bare
som gründer, men suksessraten er svimlende lav. Det
går mange underbetalte fastfood-servitører på hver Steve
Jobs, sier Jan Ketil Arnulf.
jeg skal ta over en annen. Jeg vet ikke akkurat
når og hvor, bare at det er i Oslo, forteller forretningskvinnen, som ble kjøpmann i sin første egne
butikk for ett år siden.
– Hvordan har det første året gått?
– Vi ligger under budsjett, noe som gjør at jeg tar
ut mindre lønn enn budsjettert, og vi har færre på
jobb. Det går, men det er tøft.
Nåløyet
Rema har et eget opplæringstilbud for ivrige
ansatte som ønsker å satse, «Talent». De som
kommer inn, skal helst ha utdannelse, gjerne
innen økonomi. De som har jobbet som nestledere minimum fem år, kan søke selv om de ikke
har formell utdannelse.
– Jeg søkte, var på intervju og ble grillet. De var
så tøffe, jeg tenkte dette går ikke.
Faren til Merete var på dette tidspunktet dødssyk. Ett av spørsmålene hun fikk, var hvordan hun
hadde løst situasjon med et dødsfall i familien hvis
hun hadde hatt ansvaret for en butikk.
– Da svarte jeg at jeg måtte ha informert de
ansatte og ordnet så andre steppet inn for meg.
Da kom spørsmålet: Hva med ekstra lønnskostnader. Uansett hva jeg svarte, kjørte de på med nye
spørsmål og problemstillinger. Jeg var sikker på at
dette ikke gikk.
Studentstøtte
15 stykker var innkalt til intervju. To heldige kandidater kom gjennom nåløyet. Da telefonen ringte,
var Merete sikker på avslaget.
– Jeg hylgren av glede. Så ringte jeg pappa.
Faren til Merete lå på sykehus og fikk cellegift, men han ba datteren komme på besøk.
Da hun dukket opp, satt far i senga og viste
tydelig at han var stolt av avkommet.
– Han hadde ordnet kake med Rema-logoen og
fått skrevet «gratulerer» på kaka. Det betyr mye
for meg at han rakk å oppleve at jeg var i gang
med løpet som skulle gjøre det mulig for meg å få
min egen butikk.
Året på Rema-skolen skulle bli tøft for Merete.
– Økonomifaget var vanskelig. Heldigvis gikk
jeg sammen med folk som hadde god greie på
faget. Én av dem satte seg ned på ettermiddagene
når vi var på samling og hjalp meg. Det er jeg evig
takknemlig for. Hadde ikke han gjort det, tror jeg
ikke at jeg hadde klart det.
Faren til Merete gikk bort før hun feiret åpningen av sin første butikk.
– Det er trist at han ikke er her mer, men jeg
er glad for at han fikk oppleve at jeg kom i gang
og at han kunne føle seg trygg på at jeg kom til å
klare meg, forteller sjefen for Rema 1000 i Sannergata i Oslo.
Hjelper andre
Jobben tar mye av fokuset til Merete nå, men en
gang i framtiden skal hun ha barn.
– Det finner vi ut av når det blir aktuelt. Jeg
kommer til å satse på å jobbe hardt i min egen
butikk, få den opp og stå. Etter noen år kan jeg
vurdere familie, sier den unge kvinnen, som
anbefaler alle å gjøre ferdig utdannelsen sin først.
– Men jeg har praktikanter fra Nav her, som jeg
ser klarer seg bra. De blomstrer etter hvert som jeg
gir dem ansvar. Det er viktig for meg å gi folk som
vil en sjanse. Det er ikke for alle å gå på skole for å
utdanne seg. Det finnes andre muligheter, sier den
kvinnelige kjøpmannen, som er én av fire kvinner
blant de 59 Rema-kjøpmennene som finnes i Oslo.
– I dagens samfunn er det større sannsynlighet for at man får jobb hvis man har utdanning, enn uten, sier førsteamanuensis ved BI,
Jan Ketil Arnulf.
– Det finnes ingen felles egenskaper
mellom folk som ikke tar utdanning. Det
finnes heller ingen felles egenskaper
mellom folk som greier seg uten utdanning.
Det bør nevnes at skolen bare er en mulighet
til å lære seg noe man trenger. Man kan lære
seg dette utenfor skolen også, og mange som
har gjennomført skolen, har fortsatt ikke lært
det skolen hevder å lære folk, sier han.
Han peker på at noen jobber, som for
eksempel sjåfør og lege, kan en få bare hvis
papirene er i orden.
– Men det er ikke sikkert at man får jobb
selv om man har papirene i orden. Utdanning
er ingen garanti for at en lykkes i arbeidslivet.
Et utall årsaker kan hindre folk å tre inn i
yrkeslivet, som arbeidsmarkedet, sykdommer, psykisk ustabilitet og diskriminering.
Norsk økonomi har ikke lenger et overveldende flertall av arbeidsplasser i primærnæringene. Statistisk sett overlever de
arbeidsplassene lengst som krever lengre
utdanning, ifølge Arnulf.
– I dag kan alle småunger surfe på nett og
lage websider, og det finnes derfor fortsatt
muligheter for å finne noe å tjene penger på.
Men konkurransen vil alltid være hardere om
jobber som ikke krever utdanning fordi det
ganske enkelt vil være flere som er kvalifisert
jo mindre kvalifikasjon som trengs, avrunder
Jan Ketil Arnulf.
17 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Kort og godt
«Bokhyllen er den stige,
hvorved du bliver din overmanns lige.»
Henrik Wergeland (1808-1845), dikter
Utveksling
Historie
Elektronisk historie
Fra Berlin til Øksnes
Utvekslingsstudenten kom til Vesterålen fra
Berlin for skoleåret 2014/15. Han ville bo
ved kysten i Nord-Norge og havnet i Øksnes.
Utdanning møter ham i Myre i full oljehyre,
der han skjærer tunger ut av torskehodene.
– De andre ungene ønsket meg velkommen
fra første dag og lærte meg teknikken. Det går
bedre for hver dag, sier Marvin og smiler fornøyd.
Han går første året i den lokale videregående skolen.
I løpet av noen kveldstimer tjener han vel
1500 kroner på torsketunger.
– Som ung student er dette en fantastisk
måte å skaffe seg lommepenger på. Og her i
Vesterålen har jeg lært språket og om skolekulturen, fiskerinæringen og kystkulturen.
Studieoppholdet avsluttes til våren, men
Grocholls plan er å reise til Norge igjen.
«Shared Histories for a Europe Without Dividing
Lines» er en gratis interaktiv e-bok for undervisning i historie. Boka, som er på over 900 sider,
inneholder bilder, tekster, statistikk og oppgaver,
og er laget i et samarbeid mellom Europarådet
og lærere fra mange land. Målet er å vise at
europeisk historie handler om felles utviklingstrekk så vel som konflikt. Prosjektet er åpent for
alle, med rett til å kopiere, dele, skrive ut med
mer. Nettadresse: coe.int/t/DG4/EDUCATION/
HISTORYTEACHING/Projects/SharedHistories/
SharedHistories_en.asp
Materiellet kan fritt lastes ned enkeltvis eller
som hefter man selv setter sammen.
Enklest er å søke etter «Shared Histories» i en
søkemotor, deretter klikke på full-skjerm-ikonet
(fire piler pekenede i hver sin retning) på menylinjen over e-boka. Før markøren over menyen for
å se innholdet du kan klikke på. Bla med pilene i
menyen, eller ved å klikke på hjørnene nederst på
boka. Når du blar deg framover, vil du se at øverst
i e-boka ligger også en meny som viser temaet
du er inne på, og emne innenfor temaet. Denne
menyen er også klikkbar.
Av Svein-Arne Nilsen
Av Elisabeth Lønnå
– Da jeg flyttet hit, hadde jeg ikke smakt fisk.
Nå synes jeg faktisk det smaker godt, sier
Marvin Grocholl.
Marvin Grocholl (16) hadde ikke smakt fisk eller hørt om
torsketungeskjæring. Etter et halvt år i Vesterålen har
han prøvd begge deler og er godt fornøyd med det.
FOTO SVEIN-ARNE NILSEN
Den akademiske lærerstands understøttelsesselskap (D.A.L.U.S.)
Påskekryssordløsning
Generalforsamling avholdt
Selskapets årlige generalforsamling ble avholdt
i Oslo 26. mars i år. Årsregnskapet, gjennomgått
og funnet i orden av revisor, ble godkjent. Understøttelsesselskapet ga i fjor kr. 10.200 i bidrag
til etterlatte. Gravferdsbidragene beløp seg til kr.
22.100. Størrelsen på sistnevnte har vært på kr.
5.300, men siden rentenivået forblir svært lavt,
er dette nå redusert til kr. 4000. Av samme grunn
fant man ikke å kunne gi understøttelse til eneste
søker. Avgjørende for avslaget var også det faktum at hennes barn ikke lenger bor hjemme.
Den trange økonomien ble grundig drøftet, og
man kom fram til at det er ønskelig å konsultere
fagfolk ad mulighetene for å øke selskapets
avkastning.
Styrets formann, lektor Frøydis Dietrichson,
ble enstemmig gjenvalgt. Lektorene Jill Kvamme
Schau, Gro Huser og adjunkt Kari Midttømme fikk
alle fornyet tillit som styremedlemmer. Lektor
Erik Bade ble valgt inn som nytt medlem, og han
18 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
aksepterte også å overta nestformannsvervet
etter Petter Bjørn–Hansen. Siden varamedlem
Paul Jasper er gått bort, ble å gi dennes plass til
katedralskolens inspektør Terje Bjøro enstemmig
tiltrådt. Revisor Tormod Audun Nygaard ble også
gjenvalgt.
Styret består ellers av lektor Harald Berg,
inspektør Stein Eriksen (vara) og lektor Jørgen
Øksenvåg.
D.A.L.U.S. har virket siden 1899, har nå rundt
1000 medlemmer og tar med glede imot nye medlemmer. Kontingent for livslangt medlemskap er
kr. 600,-. Interesserte bes henvende seg til forretningsfører, lektor Clemens Saers, Lillevannsveien
51 D, 0788 Oslo, eller til selskapets sekretær,
lektor Øystein Skjæveland, Bleikerfaret 97, 1387
Asker.
Av Øysten Skjæveland, selskapets sekretær
Vinnerne av påskekryssord er:
Svein Berg, 5093 Bergen og Torunn Frøvoll, 3040
Drammen som vil motta boksjekk på kr. 500.
Vi gratulerer.
Ut i verden
Nigeria
Storbritannia
Seksualisering øker angst
blant unge elever
Seksualiserte bilder av kvinner i reklame og sosiale
medier leder til økte følelsesmessige problemer hos
unge jenter, antyder ny forskning fra forskere ved
University College London. Engstelse, manglende
selvtillit og nervøsitet har økt blant jenter mellom
11 og 13 år, fra 13 prosent i 2009 til 20 prosent i
2014, ifølge Daily Mails nettutgave. 1600 jente- og
gutteelever deltok i studien. Studien, publisert i
Journal of Adolescent Health, sammenlignet mental
helse hos skoleelever i 2014 med den i 2009.
Matematikklærer
skjulte modellkarrieren
Angivelig over 200 av de bortførte jentene i mai 2014, en måned etter bortføringen. Bildet er fra en video tatt av den
nigerianske terroristgruppen Boko Haram.
FOTO AP PHOTO/FILE
Trolig på flukt i jungelen
Ett år etter bortføringen hersker det stor
usikkerhet om skolejentene. Trolig er de på
flukt sammen med Boko Haram i jungelen.
TEKST Wenche Schjønberg
14. april i fjor ble 276 jenter bortført i et angrep
mot jenteskolen i Chibok i delstaten Bonro i Nigeria. Over 200 av jentene er fortsatt fanget. Fra før
er det kjent at 57 av jentene har rømt. 21 av dem
får nå utdanning ved det amerikanske universitetet i byen Yola.
I det siste har den nigerianske hæren med støtte
fra Tsjad, Kamerun og Niger slått Boko Haram tilbake fra de største byene nordøst i Nigeria.
– Boko Haram er derfor nå på flukt, og vi må
regne med at skolejentene fra Chibok er sammen
med dem i jungelen. Situasjonen for jentene kan
være mer kritisk nå enn før, sier seniorforsker i
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), Morten
Bøås til Utdanning.
28. april ble 200 jenter og 93 kvinner befridd fra
Boko Haram-fangenskap, men ingen av dem var
fra ovennevnte gruppe, ifølge NTB.
Hellas
Pietro Boselli, 26, holdt modelljobben på si skjult for
studenter og kolleger i arbeidet som matematikklærer ved University College London.
- Jeg trodde akademikere ville se ned på meg hvis de
visste om modell-livet, sier Boselli, opprinnelig fra
Italia, til The Times.
Studentene avdekket ikke overraskende dobbeltyrkeslivet hans via nettet, skriver avisen Metros
nettsted, Metro.co.uk. Boselli sier han forsto at
hemmeligheten var ute da studentene snek seg til å
ta bilder av ham i korridorene.
Han har nå kontrakt med byrået Models 1 og håper
med det og med undervisningen å finansiere en egen
ingeniørbedrift. Dårlig nytt for hans studenter er,
ifølge Metro, at han allerede er i et fast forhold, selv
om han ikke har røpet damens navn til media.
Venezuela
Studenter bak soldrevet elbil-ladestasjon
Utenlandsstudenter overlatt til seg selv
Hellas’ første ladestasjon for elbiler drevet av 100 prosent solenergi ble nylig
lansert av Piraeus University of Applied Sciences.
– Ladestasjonen ble bygget med hjelp av nåværende og tidligere studenter, sier
professor og prosjektansvarlig Ioannis Kaldelis til den greske avisen Kathimerinis nettsted, ekathimerini.com. Han tilføyer at ladestasjonen er enkel å lage
og ikke tar mer enn to uker å sette opp. Han mener elbiler og elbil-solladere bør
passe særlig godt på greske øyer, med mye sol og små avstander. Hellas’ strøm
produseres forøvrig hovedsakelig fra importert brunkull og naturgass.
– Nå har jeg ikke engang til mat, sier studenten Jindy Morales til El País. De fire
siste månedene har hun ikke kunnet ta ut fra kontoen sin.
Hundrevis av unge fra Venezuela får ikke veksle til fremmed valuta i utlandet,
ifølge El País’ nettutgave. Det skorter på fremmed valuta hos den venezuelanske
nasjonalbanken, som ikke lenger veksler inn nasjonal valuta, bolívar.
– Vi spør ikke om andres penger. Vi ønsker bare å ta ut våre egne, sier Henry
Sosa, leder i foreningen for venezuelanske studenter i Spania. Den venezuelanske advokaten William Cárdenas, bosatt i Madrid, har bedt EU og FNs høykommisær for menneskerettigheter om å ta grep.
19 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Mitt
tips
Har du et tips som du vil dele med andre?
Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips».
Per Sindre
Killingmo
Rektor ved Tolga skole
Østerdalen i Hedmark
Uteskole
Tolga skole oppnår
gode resultater med
å bruke nærmiljøet
og naturen som
læringsarena.
Oppsving med
uteskole
Tolga skole bruker naturen og lokalmiljøet som
utvidet læringsarena. Det gir gode resultater.
TEKST OG FOTO Jon Iver Grue
I uteskolen er
matematikk, naturfag,
mat og helse og
kroppsøving sentrale.
Elevene ved Tolga skole i Hedmark har i flere
år ligget i landstoppen i nasjonale prøver, særlig
i matematikk og norsk. 9. trinn har flere ganger
vunnet fylkesfinalen i matematikk-konkurransen
KappAbel. I Tolgas uteskole er basisfagene mat og
helse, kroppsøving, matematikk og naturfag sentrale.
Hans Fredrik Jacobsen lærer elever på ungdomstrinnet også å lage seljefløyte av Magnar Storbekken, før de har opptredener.
De eldste elevene i grunnskolen har også kunstprosjekter og lærer om etablering av egen arbeidsplass. I elevbedrifter lærer de å starte opp en
bedrift; markedsføring, produksjon og salg, men
også å avvikle en bedrift.
– Glade, robuste og friske barn
Lærer Inger Elisabeth Sande skryter av motiverte og
ivrige elever. Fra v.: Malyuun Icmi, Goro Bakken, Ingrid
Sugaren og Maren Krogseth-Skauby.
20 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
– Vi legger mer vekt på å utvikle stolthet over egen
natur og kultur enn å jage etter å være bedre enn
sidemannen, og vi samarbeider med lokalsamfunnet på flere områder. Gode økter med fysisk
aktivitet hver dag gir glade, robuste og friske barn
med økt konsentrasjon og utholdenhet i arbeidet
og helsegevinst på lang sikt, sier rektor Per Sindre
Killingmo.
Skolens årsplan er laget med aktiviteter for alle
klasser fra 1.-10. trinn. Tolga er omgitt av fjell og
skog, noe som innbyr til ymse friluftsaktiviteter.
Blant uteaktivitetene er reinjakt, sauesanking og
seterflytting.
For å bli bedre kjent i lokalmiljøet oppsøker førsteklassingene hjemmet til hver enkelt førsteklassing og tar bilder ved utgangsdøra. 10.-klassingene
deltar i revejakt og tar jegerprøven i skoletiden for
å utvikle positive holdninger til friluftsliv.
I samarbeid med musikerne Tone Hulbækmo og
– Systematisk arbeid
Det elevene gjør ute, tar de med inn i klasserommet for å jobbe videre med kompetansemål.
Ifølge rektor er lærere med høy faglig og
pedagogisk kompetanse et «must» for elevenes
læring og bidrar til gode elevresultater.
– Vi er selvsagt godt fornøyd med resultatene, men fokuset må også ligge andre steder.
Det handler om å etablere et felles verdigrunnlag som skolen står for, og noen dokumenter
i bunn for å danne et slikt verdigrunnlag, sier
Killingmo.
Ett av disse dokumentene er forankret i det
kommunale vedtaket «Plattform for oppvekst
og læring i Tolga kommune», og inkluderer
visjonen om «Røtter i fortida, tro på framtida
og læring i fellesskap». Det betyr at skolen skal
ta vare på tradisjoner og kultur og samarbeide
med et lokalsamfunn tuftet på røtter i fortida.
10.-klassingene ved Tolga
skole deltar hver høst i
reinjakta.
FOTO PRIVAT
«Vi legger mer
vekt på å utvikle
stolthet over egen
natur og kultur
enn å jage etter å
være bedre enn
sidemannen.»
Samtidig skal skolen se framover og være utviklingsorientert mot tilgjengelig forskning.
– Vi ønsker et systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter. I plattformen står det blant
annet at vi skal styrke kompetansen med foreldreskole i 1. og 8. klasse. Videre skal vi i særlig
grad ha en læringsorientert målstyring. Elevene
skal lære, ikke pugge, for å oppnå gode resultater, sier Killingmo.
elever er det 30 tilpasninger for å oppnå denne
mestringsfølelsen.
– Vi skal ikke gi lekser elevene ikke greier,
men dette handler også om struktur: Lærerne
er på plass før timene begynner. De gir konkrete
beskjeder for å skape forutsigbarhet og god orden,
sier Killingmo.
– Mange veier til Rom
Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark mener noe av suksessårsaken er at Tolga
skole har mange dyktige lærere, og at det har utviklet seg en læringsrettet kultur i Hedmark.
– På Tolga er de flinke til å hente forskningsråd og kunnskap og interessert i utvikling. Ett
eksempel er den tette kontakten med matematikksenteret og naturfagsenteret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
Nordahl berømmer også Tolga skole for hvordan
uteaktiviteter ikke ses som et mål i seg selv, men
knyttes til hensikten med læremetoder.
Skolen er ikke den eneste i Nord-Østerdal som
utmerker seg nasjonalt. Nordahl viser til grunnskolepoeng og eksamensresultater på skoleporten.no.
– Nord-Østerdals kommuner har gode, praktisk talt like resultater. Kommunene er flinke til
å samarbeide om kompetanseutvikling, ikke
Verken rektor Killingmo eller hovedtillitsvalgt
Bjørn Martin Galåen i Utdanningsforbundet vil
imidlertid påberope seg noe bedre fasitsvar enn
andre skoler.
– Vi må gi foreldrene og deres engasjement en
god del av æren. Alt er ikke problemfritt her, men
vi dyrker en læringskultur som er bra, sier Galåen.
– I Nord-Østerdal er det en kultur for struktur. Den har vi rendyrket, uten at vi kan si at vi
er bedre enn andre skoler. Mange veier fører til
Rom, poengterer rektor Killingmo.
Han roser også nettverket med andre skoler i
Nord-Østerdal: – Du blir ikke god alene.
Han mener det er vesentlig å skape motivasjon
og forventninger til elevene med å vise interesse
og gi tilbakemeldinger. Han tror på mestring gjennom tilpasning. Det betyr at for en klasse med 30
Tett kontakt med fagsentre
og universitet
Niendeklassingene på Tolga deltar blant annet i både
sauesanking og seterflytting i skoletiden. Her ser vi en
utetime i treningsledelse.
minst felles satsing på lesing, sier han.
Han mener de gode elevresultatene har med
innstillingen ved skolen å gjøre.
– Verdier, holdninger, respekt og interessen for
skolen i Nord-Østerdal skiller seg helt klart ut fra
øvrige skoler i fylket.
21 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Aktuelt
I februar og mars 1954
streiket lærerne i Oslo i 33
dager for høyere lønn. Her
ser vi en lærer tilbake på
jobb i mars 1954.
FOTO NTB SCANPIX
Lærerlagene i Oslo
Strid og samling
Nå kommer boka om historien
til lærerlagene i Oslo. – Det er
en historie om splittelse og
samling, sier Milton Raiby.
TEKST Wenche Schjønberg
Sammen med Kari Lie, tidligere leder i Norsk
Lærerlag, og Grete Letting har han skrevet boka
«Lærerlagene i Oslo 1821-2001. I strid og samling».
Milton er selv tidligere lærer og har vært tillitsvalgt i Norsk Lærerlag.
Pionerer
Boka forteller om hvordan lærerne i daværende
Christiania var de første som dannet sin egen forening.
– Da foreningen ble stiftet i 1821 var det til
sammen seks medlemmer i Christiania Lærerforening, sier Milton Raiby til Utdanning.
Den gang fantes det ingen tilsvarende lærerorganisasjon verken i Norge eller i Skandinavia.
Blant de første sakene foreningen kjempet for,
var sykelønn og pensjon. Det gikk imidlertid raskt
mot splittelse.
Kvinneopprør
Kvinnelige lærere ble nemlig tilbudt medlemskap
22 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
i foreningen, men bare uten stemmerett. Dette
førte til at kvinnene forlot foreningen og dannet
Kristiania Lærerindeforening i 1866.
I boka vises det blant annet til den vesentlige
rollen Kristiania Lærerindeforening har i den
norske kvinnebevegelsens historie. Samarbeidet
og striden mellom de to lærerforeningene, som
begge kjempet for bedre arbeids- og lønnsvilkår
for lærerne, vies også stor plass.
Skolehistorie
Historien om lærerlagene er også historien om
folkeskolen. Lov om folkeskolen i byene fra 1889
førte til at Kristiania folkeskole ble etablert og flere
store sentrumsskoler ble bygget i årene fram mot
århundreskiftet.
I 1921 feiret Kristiania Lærerforening 100 år. Da
var folkeskolen godt etablert, med sju års obligatorisk skole for alle elevene.
I boka vises det til at Lærerforeningen og Lærerindelaget sto sammen om de fleste sakene, men det
var også store stridigheter mellom dem. Splittelsen
fikk også nasjonale konsekvenser.
I 1911 vedtok Norges Lærerforenings landsmøte
at kvinner og menn skulle være representert i
styrene etter forholdstall. Dermed ble kvinnene i
mindretall, og med Anna Rogstad i spissen meldte
kvinnene seg ut og dannet Norges Lærerindeforbund i 1912.
Kamp mot nazismen
Andre verdenskrig er også viet omtale i boka, ikke
minst lærernes kamp mot den tyske okkupasjonsmakten og en nazifisering av skolen.
– Etter krigen trodde mange lærere at deres tur
var kommet til å få bedre lønns- og arbeidsvilkår,
men virkeligheten ble den motsatte, sier Raiby.
Men lærerne er et tålmodig folkeslag, og reiste
sine lønnskrav igjen og igjen. Kampen endte med
det som ble regnet som en sensasjon i 1954. Norske
lærere gikk ut i streik.
Oslo-striden
For Oslos lærere endte kampen først med lønnsnedgang, ettersom ordningen med kommunale
tillegg ble fjernet. Lærerne i Oslo måtte føre
omkampen alene, og vant fram. Men da hadde de
tapt tilliten til hovedorganisasjonen, Norsk Lærerlag, og dermed var det igjen duket for splittelse.
Oslo Lærerlag sto utenfor hovedorganisasjonen
frem til 1979, mens Oslo Lærerinnelag meldte seg
inn igjen i Norges Lærerinneforbund i 1959.
– Historien om lærerlagene handler om samarbeid, uenighet og så samarbeid, uenighet og samarbeid igjen, sier Milton Raiby.
Oslo Lærerlag gikk inn i Norsk Lærerlag i 1979.
Først da var lærerlagene i Oslo slått sammen.
Boka ble presentert i Utdanningsforbundets
lokaler i Oslo 23. april.
0[»ZV\YIYHUKUL^
LK\JH[PVUHSUL^ZTHJOPUL
5LPKH[LRUVSVNPLUOHYRVTTL[SP[[SLUNLYLUUZVTZr
-HR[PZRZrSHUN[H[]POHYKLZPNUL[LUOLS[U`UL[[ZPKLMVYKLN
ZVT]PSOVSKLKLNVWWKH[LY[TLKKL]PR[PNZ[L
U`OL[LULMYH\[KHUUPUNZZLR[VYLU
=LSRVTTLU[PSU`L
23 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Reportasje
Å være tilbake på
Hunstad skole i Bodø
etter siste dag på A.C.
Møller skole utenfor
Trondheim, er tøft for
Viljar Limstrand (15).
24 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Viljars vemodige farvel
Siden barnehagen har hørselshemmede Viljar Limstrand (15)
hatt jevnlige opphold ved A.C. Møller skole i Trondheim.
Til høsten må han klare seg selv.
TEKST Veronika Søum
FOTO Lena Knutli
Det er stille på A.C. Møller skole. Tomt i gangene,
knapt en lyd å høre. Men i amfiet i hjertet av skolen
er det full aktivitet. 14- og 15-åringene er opptatt
med å øve til revyen «Døve på tur, alltid sur».
Revyen har de jobbet med i fire uker, to i høst
og to i vår. Om kort tid er det première. Glass med
brus er allerede satt fram til publikum. Det ringer
kort i ei klokke før det blinker hvitt fra ei lampe
på veggen. Friminutt. Elevene gjør seg ferdige med
prøvene og forsøker å holde nervene i sjakk. Bare
minutter igjen til showtime.
– Dette er siste dagen, så vi skal gi alt vi har,
forklarer Viljar Limstrand (15) mens han deler ut
program til dem som kommer for å se.
Det blinker på ny i klokka som varsler at friminuttet er over. Forestillingen kan begynne.
A.C. Møller skole
O Feirer i april 190-årsjubileum.
O Grunnlagt av Andreas Christian Møller
i Trondheim i 1825. Møller blir betraktet
som døveskolens far i Norge.
O Grunnskole for hørselshemmede elever
(1.–10. trinn) fra Finnmark til Møre og Romsdal.
O Rundt 60 elever er her på deltidsopphold,
de aller fleste fire uker i året.
O Er siden høsten 2014 Norges eneste
statlige grunnskole for hørselshemmede.
O Har Norges eneste statlige tospråklige
barnehage.
Hjemme på Møller
Viljar bor i Bodø, men omtaler A.C. Møller skole i
Trondheim som «hjem». Her har han vært jevnlig siden barnehagealder, og to årlige opphold på
to uker hver siden han begynte på skolen. Skolen
og barnehagen er et tilbud til barn og unge med
hørselshemming. På skolen får hørselshemmede
fra 1. til 10. trinn opplæring i og på tegnspråk. Mens
noen få går her jevnlig hele skoleåret, er de fleste
på deltidsopphold i totalt fire uker. To uker i strekk
bor de på skolen, som siden høsten 2014 er den
eneste statlige grunnskolen for hørselshemmede
elever i Norge. Hit kommer elever fra Finnmark i
nord til Møre og Romsdal i sør, rundt 60 av dem
på deltidsopphold.
I dag skal sju av dem avslutte sine år på Møller. Mange av dem har vært her siden de begynte
i barnehagen. En stor del av livet har foregått her.
Vennskap og intriger. Overgangen fra barndom til
ungdom. Kunnskap og nærhet flettet inn i hverandre, som har resultert i ubrytelige vennskap.
Viljar har oppsummert 10.-trinnets samhørighet i en film som avslutter revyen. «Det var en
gang en gjeng som man aldri glemmer», står det
med hvite bokstaver på lerretet. Foreldre og lærere
snufser høyt i salen mens bilder av 15-åringene
flimrer forbi. Elevene sitter rødøyde og holder
rundt hverandre.
– Jeg har gått her i 13 år, det har vært en fantastisk historie. Jeg har fått venner og blitt kjent med
mange nye. Hjemme har jeg hatt det ganske tungt;
dette har vært mitt eget hjem, forklarer Viljar.
To uker i strekk hver vår og høst har Viljar bodd på et av
de fire elevhjemmene ved A.C. Møller skole. Bamsen har
derimot fast tilholdssted på elevhjemmet.
Samme utfordringer
Klassekameratene fra Møller har han kontakt med
via Skype eller Facebook nesten hver dag. Opp-
>
25 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Reportasje
Tårene sitter løst etter
at revyen er over og
elevene innser at de
faktisk er ferdige på
A.C. Møller skole. Mange
har kjent hverandre helt
siden barneskolen, men
de kommer fortsatt til
å ha kontakt via sosiale
medier.
holdene på skolen er som et langt friminutt. Skuldrene kan senkes. Her slapper de av. For å være
tunghørt er krevende.
– Det er en fordel å være sammen med andre
som er døve eller tunghørte, for vi skiller oss ut
fra hørende. Vi kjenner til hverandres utfordringer. Når en snakker til hørende, kan det oppstå
situasjoner der du ikke er helt sikker på hva vedkommende sa, forteller Viljar, som ikke ble født
med hørselshemming, men gradvis fikk dårligere
hørsel som liten.
På Møller har han undervisning i og på tegnspråk, i drama og rytmikk og engelsk, men det
sosiale er vel så viktig for elevene. En betydningsfull del av opplæringa er å bo sammen. Skolen har
fire elevhjem der elevene bor mens de er på deltidsopphold.
– Mange hørselshemmede føler seg utenfor når
de er på skolen hjemme. Det er godt å komme
sammen med andre som snakker tegnspråk og
bli kjent med voksne og barn som heller ikke får
med seg alt som til vanlig blir sagt rundt middagsbordet, forteller rektor Odd Morten Mjøen.
Identitetsskapende
Viljar største utfordring i skolehverdagen i Bodø
er nettopp det at han ikke får med seg alt som blir
sagt. 15-åringen har lært seg noen strategier som
han følger, blant annet velger han å fokusere på
én stemme om gangen. I tillegg er han flink til å
lese av munnen, men likevel får han bare med seg
brøkdeler.
– Han er en veldig sosial person som vil ha
med seg alt som skjer hele tida, og det blir veldig
26 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
slitsomt. Han bruker mye energi på å følge med,
forteller tegnspråklærer Carina Pedersen.
Hun har tre undervisningstimer med Viljar i
uka på hjemmeskolen Hunstad i Bodø, og hun ser
hvordan han blomstrer etter et opphold på A.C.
Møller.
– Møller er veldig viktig for ham, det har med
identitet å gjøre. Der kommer han i et språklig
miljø der han kan bruke tegnspråk, og alle er i
samme situasjon. Det virker som han slapper veldig av. Han har på en måte to klasser, en i Trondheim og en i Bodø, forklarer Pedersen.
Men etter to uker med drøssevis av nye opplevelser kan det være tungt å komme hjem.
– De andre i klassen har sikkert savnet ham,
men de er ikke så flinke til å si det. Det blir litt
nedtur å komme hjem når du har masse å fortelle, men ingen spør om hvordan du har hatt det,
understreker hun.
Savner samholdet
I klasserommet til 10c i Bodø øver de på dialekter. På Hunstad skole går 371 elever; Viljar er den
eneste som er hørselshemmet. Ved inngangsdøra
til klasserommet henger en plansje med tegninger
som viser hvordan man sier ulike ting på tegnspråk. Her er det høyttalere, og både læreren og
hver pult er utstyrt med mikrofon som går rett i
øret til Viljar.
I langfriminuttet henger elevene i klasserommet. Listepop blandes med pågående samtaler, og
porøse ungdomsstemmer skjærer til tider nokså
hardt gjennom lydbildet. En stor kontrast til den
dempede stemningen ved Møller skole.
– Det er både godt og vanskelig å komme hjem
etter siste dag ved Møller. Miljøet her hjemme er
bra, og jeg har mange venner som kjenner meg
og situasjonen min godt. Jeg har det fint, men
samholdet på Møller er noe helt annet, forklarer
Viljar.
Både elever, lærere og
foreldre blir vemodige
av filmen til Viljar som
avslutter revyen, med
bilder av avgangselevenes ti år ved skolen.
Bekymra for andre elever
Til høsten har han søkt idrettslinja ved Bodin videregående skole, Viljar er en ivrig fotballspiller. Der
får han tilbud om døvetolk, ellers er han overlatt
til selv.
– Det finnes ikke noe lignende tilbud på videregående, med mindre man oppsøker en skole med
et tegnspråklig miljø, forklarer Carina Pedersen.
Tegnspråklæreren synes det burde vært et tilbud
også etter grunnskolen. Men hun er ikke bekymra
for Viljar. Derimot tenker hun mye på dem som
kommer etter han.
– Elevene etter Viljar vil ikke få det samme tilbudet som han har hatt. Det er snakk om at elevene skal til Tromsø, og jeg er bekymra for tilbudet
der. Statped midt har mye kompetanse, men nå er
det en omorganisering på gang, forteller Pedersen.
Likeverdig tilgang for alle
Til A.C. Møller skole kommer elever fra Møre og Romsdal
i sør til Finnmark i nord. Med Statpeds nye reform som
skal være ferdig i løpet av 2016, skal Statped midt kun
dekke Møre og Romsdal og Trøndelags-fylkene.
Statped er midt inne i en omorganiseringsperiode
som skal være ferdig i løpet av 2016. Kvalitetsreformen skal sikre at alle med særskilte opplæringsbehov i hele landet får likeverdig tilgang til
Statpeds tjenester. Med reformen vil Statped midt
dekke Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og NordTrøndelag, mens Statped nord vil ha ansvaret for
de tre nordligste fylkene.
Bakgrunnen er bestemmelsene i opplæringsloven om at norske elever har krav på tilpasset
opplæring. Døve og sterkt tunghørte elever har ut
fra opplæringslovens paragraf 2–6 rett til opplæring i og på tegnspråk, og de har egne læreplaner
i tegnspråk, norsk for døve, engelsk og drama og
rytmikk.
«Dette har vært
mitt eget hjem.»
Viljar Limstrand (15)
Færre har behov
Blant annet har en rivende teknologisk utvikling
ført til at elevgruppas behov har endret seg. Utviklingen av cochleaimplantat har gjort det enklere
for døve elever å kommunisere med hørende klassekamerater og fungere i klassen på hjemskolen.
– Mange kommuner har også bedre kompetanse
i å undervise døve barn. Derfor er det færre som
ønsker både heltidsopplæring og deltidsopplæring ved A.C. Møller skole nå enn før. I tillegg er
tegnspråkkompetansen hos foreldre og i kommunene bedre, og mobiltelefon, videotelefoni og
sosiale medier er til stor hjelp når døve skal kommunisere, forklarer regiondirektør Anne Bakken
i Statped midt.
I løpet av de siste 15–20 årene har elevantallet
ved skolen blitt halvert. Hvor få helårselever skolen kan ha for å fortsatt tilby et robust tegnspråkmiljø, veit ennå ikke regiondirektøren.
– Vi ønsker å skape et godt tegnspråklig miljø,
og da må det være av en viss størrelse. Vi veit ikke
hvor lenge det er mulig å opprettholde dette, men
vi har sagt til foreldrene at alle elever som har
begynt ved A.C. Møller skole og ønsker å fortsette
å ha deltidsopplæringen sin her, vil få mulighet til
det, forteller Anne Bakken.
27 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Reportasje
Saddam Sharif er elev ved voksenopplæringen. På Banken får han hjelp til leksene av
Bent Sofus Eriksen, lærer og miljøterapeut ved ett av de kommunale bofellesskapene
for flyktninger.
Saddam Sharif sier Banken har vært et viktig tilbud for ham, både for å lære norsk og
for å få venner. Og når Kirsten Ulrichsen trenger hjelp til å nøste opp garn, bidrar han
gjerne, mens Maj Nordentoft og Abdu Youssuf bivåner det hele.
Middag og leksehjelp i
I den gamle banken i Kabelvåg får
hybelungdom og unge enslige flyktninger billig middag og leksehjelp.
TEKST OG FOTO Birgit Røe Mathisen
– Vi vet aldri hvor mange som
kommer, så det er ikke lett å
beregne mengden med mat,
smiler daglig leder Maj Nordentoft.
Bak ei blå dør i Kabelvåg i
Vågan kommune i Lofoten er de
gamle banklokalene blitt til ei
Maj Nordentoft.
hjemmekoselig stue. To langbord
står pyntet med blomster og
levende lys. På kjøkkenet skreller Kirsten Ulrichsen
gulrøtter, mens Jan Harald Mannvik skjærer opp fisk.
Fersk skreimølje står på menyen. Slutten på skoledagen nærmer seg, og Maj setter fram fat, bestikk
og servietter.
Integrering og forebygging
«Banken møtested for ungdom» er et tilbud for videregående elever som bor på hybel, og unge, enslige
flyktninger. To ettermiddager i uka er det åpent hus
med billig middag og leksehjelp. Målet er å integrere
flyktningene og gi hybelboende ungdom et fellesskap
og støtte fra voksne. Og slik også forebygge frafall.
– Begge gruppene trenger å føle tilhørighet til
lokalsamfunnet og et sted der de blir sett av voksne,
sier Maj Nordentoft.
28 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Så langt har Banken vært drevet som et treårig
prosjekt, i samarbeid mellom Vågan kommune,
Nordland fylkeskommune og Lykta AS, en privat
barnevernstjeneste. Lofotrådet er overordnet eier.
Ideen og initiativet kom fra Lykta AS.
– I arbeidet vårt har vi møtt mange unge som
har falt ut av videregående og sett deres sårbarhet
og følelsen av ikke å mestre. Vi ønsket å gjøre noe
forebyggende. Samtidig ble det etablert bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger i kommunen. Her var utfordringen å finne gode arenaer for å
treffe norsk ungdom. Slik ble Banken til, sier Barbro
Erdahl i Lykta.
Fristende middag
– Åh, dette er det beste som finnes!
På kjøkkenet har kokkene lagt opp fisk, poteter,
grønnsaker og rogn. Et titalls sultne ungdommer står
pent i kø.
Marius Lorentzen har forsynt seg med dampende
fersk skreimølje. Den 17 år gamle hybelboeren besøker Banken for første gang, sammen med kompisen
Peder Sjøstrand.
– Billig og god mat er kjekt med et stramt studentbudsjett, sier Peder, som kommer hit så ofte han kan.
– Det er sosialt og god atmosfære her. Jeg er blitt
kjent med mye folk, sier han.
Peder har ekstrajobb på fiskebruket på Ballstad og
har sørget for forsyningen til den årlige skreimølja.
Leksehjelp og integrering
Etter maten er det klart for spill og lekser. Inne på et
stille rom med lang arbeidsbenk sitter Saddam Sharif og leser om Skandinavia. Han får hjelp fra Bent
Sofus Eriksen. Eriksen er lærer, ansatt som miljøterapeut ved ett av de kommunale bofellesskapene og
ansvarlig for leksehjelpen på Banken. Sharif har vært
to år i Norge og går på voksenopplæringen. For ham
har Banken vært viktig for å lære seg norsk.
– Du må være sosial for å lære språket, ellers nytter det ikke. Jeg kjente ingen da jeg kom hit, men her
har jeg fått venner, forteller han.
– Og hjelp til leksene, tilføyer han, og smiler til
Eriksen.
Banken arrangerer også aktiviteter, alt fra kajakkpadling til førstehjelpskurs.
– Har man padlet sammen, er det lettere å hilse og
snakke når man møtes på gata, sier hun.
– Er det noen grupper ungdommer dere ikke klarer å nå?
– En god del ungdom sliter psykisk. For dem kan
terskelen være ekstra høy for å oppsøke et ukjent
sted med ukjente mennesker. Jeg skulle ønske vi
nådde flere i den gruppen.
– Hva tror du er nøkkelen til det?
– Et godt samarbeid med lærerne i videregående,
svarer hun. Hun trekker også fram frivillighet og god
hjelp fra lokalsamfunnet.
Fristed utenfor skolen
Ved enden av det ene langbordet i stua sitter en
internasjonal troika fordypet i spillet Jenga; Eva Seiler fra Tyskland, Abdu Youssuf fra Eritrea og Bilan
Assasi fra Indonesia.
Bilan og Eva er utvekslingsstudenter, Abdu er
flyktning. Alle tre besøker Banken ofte.
– Det er god sosialisering å være her, og lett å bli
kjent med folk, sier Abdu.
Terje Knudsen er koordinator for Oppfølgingstje-
Bt
Jan Harald Mannvik jobber ved ett av de kommunale bofellesskapene og er ofte innom Banken. På skreimølja stiller
han opp som kokk, sammen med Kirsten Ulrichsen. Hun er
pensjonert lærer og jobber som frivillig på Banken.
Banken
nesten (OT) ved videregående, og er innom Banken
i dag.
– 30 prosent av elevene i videregående er hybelboere. Dette er et viktig tilbud for dem, sier han.
– Hindrer Banken frafall?
– Frafall har ofte sammensatte grunner. Banken
blir et fristed helt utenfor skolens rammer. Vi i OT er
en del av skolen, dette er noe annet og favner flere.
Det tror jeg er viktig, sier han.
Uviss framtid
Prosjektdriftsmidlene fra fylkeskommunen går ut
dette året. Til høsten samlokaliseres alle avdelingene til Aust-Lofoten videregående skole i Svolvær.
– Vi ønsker å drive Banken der ungdommen
er. Da er det naturlig å flytte til Svolvær. Men først
avventer vi politisk behandling, sier Maj Nordentoft.
Utenfor skumrer det. På kjøkkenet vasker Kirsten Ulrichsen de siste grytene. Hun er pensjonert
lærer og jobber som frivillig i Banken, mens dagens
medkokk Mannvik er ansatt ved ett av de kommunale bofellesskapene, og ofte innom Banken. Bak
den gamle bankdøra tømmes lokalet for ungdom.
Om lag 17 unge har spist middag her i dag.
– Åh, det var så kjekt å se deg igjen!
Maj Nordentoft gir Gabrielle Fagerlid en god klem
før hun går.
Det er lenge siden Gabrielle var her sist. Forrige
skoleår var hun fersk hybelboer, og ofte i Banken.
– Her er det ingen krav, men voksne som ser deg
og prater med deg. Det er det som er så godt, sier hun.
– Og jeg kommer snart igjen, smiler hun til Maj
i det hun går ut.
Fylkeskommunen lover ingenting ennå
Grete Bang, fungerende fylkesråd for utdanning i Nordland fylkeskommune, sier Banken er
et interessant prosjekt, men at det er for tidlig
å gi løfter om permanente tilskudd til Banken.
– Nordland fylkeskommune gir honnør til «Banken» og det arbeidet som er lagt ned. Vi ser med
stor interesse på modellforsøket, og vi vurderer
hvordan erfaringen har overførbarhetsverdi til
andre lokalsamfunn der fylkeskommunen har
ansvar for videregående opplæring.
– Det er for tidlig å kunne gi løfter om permanente tilskudd fra fylket. Vi vil imidlertid vurdere
hvordan vi kan bidra til at tiltaket kan opprettholdes og videreutvikles, sier Bang til Utdanning.
«Vi ser med stor interesse
på modellforsøket.»
Grete Bang (Ap),
fungerende fylkesråd for utdanning
29 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Fotoreportasjen
Norges eldste skoleko
blåser i tradisjonene
Improvisasjon
Instruktør Sikho Bevu bestemmer fem toner, så improviserer musikanten en solo-takt med disse tonene.
Korpset gjentar takten, og en ny musikant improviserer en ny takt. Slik bølger melodien fram.
«Hermegåsa» kaller musikantene det. Fra venstre: Ole Magnus Ekeberg, Ada Steinkjer
Hanna Noor Barre, Hamse Noor Barre, Marwa Rabhi og Sarah Abdiwali (bak).
Klar melding
Dirigent Ole Magnus Ekeberg får klar melding fra veteran i korpset Thao Thanh Nguyen. Med lav gjennomsnittsalder og stort gjennomtrekk kan ikke korpset bygges tradisjonelt, med notekurs og aspirantkorps. Alle må i aksjon så fort som mulig. Derfor læres melodiene på øret, uten noter.
30 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
rps
Møllergata skoles musikkorps i Oslo spiller
bare sørafrikansk musikk og bruker ikke noter.
Det betales ikke kontingent og holdes ikke
loppemarked. Alle musikantene er
barneskoleelever.
TEKST Kirsten Ropeid
FOTO Siv Dolmen
Første
marsjøving
Marwa Rabhi og
instruktør Håvard
Johansen før årets første marsjøving. I vinter
har korpset mista seks
musikanter på grunn av
flytting. Elevmassen,
og dermed korpset, er
lite stabil. Bare fire av
de 15 musikantene var
med i 17. mai-toget
i fjor. Korpsmedlemmene kan til sammen
synge «Fader Jakob» på
åtte ulike morsmål.
31 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Fotoreportasjen
Rett fram
Holder takten
Dirigent Ole Magnus Ekeberg kommanderer rett fram. Korpset finansieres med penger fra bydel
St. Hanshaugen. Dessuten lever korpset av stor velvilje fra skolens ledelse, ifølge dirigenten.
Rektor har i perioder vært styre for korpset. Hamse Noor Barre, Thao Thanh Nguyen og Tiina Johanna
Nummi i første rekke leder an.
Sarah Abdiwali spiller både stortromme,
skarptromme og
trommesett. Her med
instruktør Håvard
Johansen. Trommer og
trompeter er instrumentbesetningen i
korpset. Korpsprøvene
inneholder også sangleker, klappeleker og
dans. Spilleglede er
viktigere enn rigid
faglig innhold, ifølge
dirigenten.
Stifteren
Dans
Hamse Noor Barre har teken på dansen. Da dirigent Ole Magnus Ekeberg arbeida for Norges Musikkorps
Forbund i Sør-Afrika, var Sikho Bevu (bak) hans elev. Nå har Bevu og et knippe andre instruktører fra
Sør-Afrika arbeidet flere måneder for Norges Musikkorps Forbund her. 18. mai reiser de hjem. Her
sammen med Thao Thanh Nguyen.
32 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
– Han starta korpset
vårt, forteller de i
munnen på hverandre
og samler seg rundt
William Farre, som
står på sokkel utafor
Møllergata skole. Her
starta han Norges, og
trolig verdens, første
skolekorps i 1902.
Fra venstre: Tiina
Johanna Nummi ,
Hamse Noor Barre,
Sarah Abdiwali og
Thao Thanh Nguyen.
Hold plassen
Å gå og spille samtidig er
vanskelig nok. Dirigent
Ole Magnus Ekeberg gir
råd om hvordan man skal
holde plassen.
Siden korpset egentlig
bare spiller sørafrikansk
musikk, skal de danse og
synge også.
Etter krav fra musikantene
skal imidlertid korpset i år
øve inn «Ja, vi elsker» i tillegg. Uten dans.
Jon Ahmed Dakhil på
trommer, Marwa Rabhi og
Tiina Johanna Nummi på
trompet.
33 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Aktuelt
Danseterapeut Liv Marie Leirvåg går foran med liv og
lyst, men (fra v.) Erik Alexander Lindstad og John Daniel
Jimenez Balatico fra 1B stiller seg avventende.
Her løsner det. Fra v.: Erik Alexander Lindstad, Soliana Amanuel, danseterapeut May
Lisbeth Grønli og Latifa Lkorch. Alle elevene går i klasse 1B.
Kreativt kaos
1B ved Rosenholm skole utfoldet seg slik de selv ville i dobbelttimen med «Kreative kroppsuttrykk».
«Kreative
kroppsuttrykk»
TEKST Caroline Svendsen FOTO Anette Andresen
Utgangspunktet for timen er et eventyr om å
uttrykke seg med kroppen, «Skilpaddens sang».
Det er skrevet av danseterapeutene som holder
timen, Liv Marie Leirvåg og May Lisbeth Grønli.
Timen starter derfor med at hver elev lager en
bevegelse til navnet sitt. Den bevegelsen skal alle
de andre kopiere. Mye av tanken bak er at barna
skal delta likeverdig, se og bli sett. Derfor gjøres
mange øvelser i ring slik at alle ser hverandre.
Musikk, historiefortelling og rekvisitter er mye
brukt. Rekvisittene er blant annet masker, dramasjal og vimpler som elevene kan danse og bevege
seg med.
Mot slutten av timen tar de to danseterapeutene
Liv Marie Leirvåg og May Lisbeth Grønli frem en
fallskjerm som alle skal holde i. Vips blir fallskjermen et telt, til stor glede for elevene. De er
ikke sene om å gå under teltet og fortsetter gjerne
resten av timen der.
Elevene lager forestilling til slutt
Selv om mye virker spontant og styres av elevenes
ønsker, ligger det ifølge pedagogene og danseterapeutene Leirvåg og Grønli mye planlegging
34 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
og arbeid bak hver time. På den siste kursdagen
arrangerer barna en forestilling som viser noe
av det de har jobbet med i «Kreative kroppsuttrykk».
- Vi ønsker at elevene skal kunne se hverandre
på nye måter og lære hvordan de kan uttrykke seg
med den kroppen de har, sier Leirvåg.
Gymlæreren er med
Det er første gang de to danseterapeutene står bak
et slikt opplegg i barneskolen. Faglærer i kroppsøving ved skolen, Lars Imrik, deltar også i timen.
De to lederne legger ikke skjul på at det er avgjørende at også lærerne som kjenner elevene til daglig, deltar i slike opplegg på en barneskole.
Det var kontaktlærer i klasse 1A, Kristiina Keränen-Andersson, som ønsket at 1.-trinnselevene
ved Rosenholm skulle få mer kreativitet i hverdagen. Hun kjenner opplegget fra sin egen klasse
og uttaler seg på bakgrunn av det:
- Hvis barna får for stramme rammer, kveles
kreativiteten, sier hun.
Skolen bygges for tiden om og mangler derfor
fellesrom. Derfor ønsket kontaktlæreren for 1A å
Kropp, bevegelse og
kreativitet brukes for
å stimulere aktivitet,
nysgjerrighet og samspill med andre barn
gjennom dans.
Gjennom samspilløvelser, dramaleker,
dans og bevegelse er
tanken at elevene opplever mestring og får
uttrykke fantasi, tanker
og følelser.
Prosjektet inngår i
Den kulturelle skolesekken i Oslo skoleåret
2014/2015.
Hver gruppe får fire
ganger to timer.
Prosjektet dekker noen
kompetansemål i norsk,
musikk og kroppsøving.
Ariana Elisabeth Moreno
Lie-Hagen og Malin
Torgersen Andersen i 1B
utfolder seg i klasserommet. I timen «Kreative
kroppsuttrykk» beveger
man seg som man vil.
tilby elevene et opplegg der de kunne bevege seg
og utfolde seg i klasserommet.
Keränen-Andersson syns det er bra at kurset
går over flere ganger, slik at barna blir vant til det.
- Jeg tror det er viktig for elevene at de ser hverandre på andre arenaer i skolehverdagen. Det er
også morsomt å se at gutter og jenter kan velge
andre lekekamerater enn vanlig i disse timene, og
ikke alltid bestevennen sin.
Hun synes opplegget er en suksess og anbefaler
det for neste års 1.-trinnslærere.
- Fordel med spesialpedagogisk erfaring
- Veldig mange søkte om å få «Kreative kroppsuttrykk» til sin skole. Vi måtte si nei til halvparten,
sier Liv Marie Leirvåg.
May Lisbeth Grønli sier det er en fordel at de
begge har lærererfaring. De er vant til å jobbe
med målgruppen for prosjektet (1.-4. trinn). De
har også mye erfaring innen spesialpedagogikk.
- Det er viktig at alle elevene føler at de opplever
mestring i dette opplegget, sier Grønli.
De to kursholderne har begge mastergrad i danseterapi fra USA. De arbeider som lærere, men er
ute med prosjektet på ulike skoler én dag i uka.
Danseterapeutene har fått inntrykk av at elevene har gledet seg til hver gang. «Supergøy!»
«Tipp, topp, tommel opp!» «Alt er gøy!» har vært
omkvedet. Slik opplevde også Utdannings journalist barna, som etter timen entusiastisk sa at alt var
fint og at de likte det.
Barna har også gitt uttrykk for hva man kan lære
av eventyret «Skilpaddens sang». For eksempel
at alle har et talent, selv om det kan være skjult.
- Man må tåle litt kaos, men dette har gått fint.
Det kan være krevende å åpne for fri utfoldelse
samtidig som det skal være trygge rammer. Det er
viktig å sette grenser på en positiv måte. Målet er
en ramme der alle barna kan utfolde seg, sier May
Lisbeth Grønli.
Levi Boniface Kodjo Normann-Afanou og Ariana
Elisabeth Moreno Lie-Hagen i 1B leker i «Kreative
kroppsuttrykk»-timen.
35 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Aktuelt
Ny ledelse
Silje Marie Bentzen overtar som leder og
Bjørn Roberg som nestleder i Pedagogstudentene
til sommeren.
TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no
– Takk for tilliten, sa Silje Marie Bentzen, som blir Pedagogstudentenes nye leder.
Silje Marie Bentzen (27) fikk stående applaus
da hun ble valgt til ny leder. Det skjedde under
Pedagogstudentenes landsmøte på Sundvollen i
Buskerud 18. april. Møtet varte fra 16. til 19. april.
Silje gikk på talerstolen med tre ord: – Takk
for tilliten.
Under presentasjonen av seg selv sa Silje: – Jeg
ble kastet inn i mitt første verv som tillitsvalgt i
Pedagogstudentene for to år siden. Det var med
både hode, hjerte og kropp.
Hun er lektor med mastergradsutdanning fra
Universitetet i Bergen. Hun sa at hun er god til å
engasjere og motivere.
Den nyvalgte lederen har deltatt i Nasjonalt
råd for lærerutdanning som studentrepresentant.
– Jeg tar gjerne en frisk diskusjon og er ikke
redd for å fronte saker for Pedagogstudentene,
sa Silje.
Til Utdanning sier hun: – Vi skal ikke bare
verve medlemmer, men også føre en politikk
for alle enkeltmedlemmer i de ulike utdanningene. Dessuten skal vi bli enda tydeligere i
utdanningspolitikken. Arbeidsprosessene våre
skal være gjennomsiktige, slik at vi skaper engasjement blant medlemmene.
– Et annet viktig punkt for meg er vedtaket
36 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
om at vi skal arbeide for at nyutdannede får en
tilfredsstillende veiledningsordning med nasjonale føringer, sier Silje.
Nåværende leder Marie Furulund stilte til
gjenvalg, men tapte for Bentzen med 17 mot 59
stemmer. Furulund var den første som gratulerte
Silje: – Jeg gleder meg til å samarbeide med deg
i overlappingsperioden i juni, sa hun.
Bjørn Roberg ble ny nestleder
Bjørn Roberg ble valgt til
ny nestleder.
Tre kandidater stilte til vervet som nestleder.
Bjørn Roberg (23) vant etter to valgomganger.
Han er allmennlærer fra Universitetet i Bergen.
– Jeg har engasjert meg siden jeg var en liten
tass. Blant annet har jeg vært med i elevrådet
i mange år. Jeg har alltid hatt en tendens til å
ende som nestleder. Det er et verv som passer
for meg, sa Bjørn.
I inneværende periode har han sittet i
arbeidsutvalget.
Bjørn fikk mye skryt for å være tilgjengelig
for alle medlemmer med spørsmål til organisasjonen. Han ble også omtalt som en person som
gjør andre trygge.
Bjørn tar nå et årsstudium i religionsvitenskap. Han har tidligere fullført grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn.
«Jeg tar
gjerne
en frisk
diskusjon.»
Silje Marie Bentzen,
ny leder i Pedagogstudentene
Pedagogstudentene i
Utdanningsforbundet (PS)
Partipolitisk uavhengig fagorganisasjon som
jobber for å ivareta og fremme lærerstudentenes
interesser, med 15 200 medlemmer fordelt på
alle landets lærerutdanninger.
PS vil ha tredelt lærerutdanning
– Vi ønsker at grunnskoleutdanningen for 5. til
10. trinn videreføres, sier leder Marie Furulund.
PS går inn for følgende inndeling av mastergradsutdanningene for lærere: grunnskolelærerutdanning (GLU) for 1.-7. trinn, GLU for 5.-10. trinn og
lektorutdanning for 8.-13. trinn.
– Vi vil at grunnskoleutdanningen for 5. til 10.
trinn videreføres. Det ble vedtatt av landsmøtet
17. april, både som resolusjon og som del av vår
politiske plattform, sier Furulund.
I en annen resolusjon blir det understreket at
det må legges til rette for overgang fra bachelor til
master på GLU. En tredje resolusjon handler om
varierte læringsmetoder fordi det skaper moti-
– Jeg har god organisasjonsinnsikt, stor
arbeidsvilje og alltid et smil på lur, sa Bjørn fra
talerstolen.
Til Utdanning sier Bjørn at han vil prioritere å
jobbe rettet mot lokallagene for å ruste dem for
fremtiden. Pedagogstudentene har utarbeidet en
ny vervestrategi som det skal jobbes mer med
framover.
– Jeg har eksamen 8. juni. 10. juni begynner
overlappingen på Pedagogstudentenes kontor.
Da flytter jeg til Oslo, forteller Bjørn.
Sittende nestleder Martin Bildøy Asheim stilte
til gjenvalg, men fikk færrest stemmer av de tre
kandidatene. I den avgjørende valgomgangen
vant Bjørn Roberg med 42 stemmer. 34 delegater
stemte på Camilla Rikardsen Solheim, som var
innstilt av valgkomiteen.
Den nye ledelsen i Pedagogstudentene tiltrer
vervene sine 1. juli.
Til arbeidsutvalget ble Kristine Lund Klippenvåg, Ruben Amble Hirsti og Elise Håkul Klungtveit valgt.
En romfysiker i valgkomiteen
Øystein Grøndahl ble valgt til valgkomiteen. Han
er nettopp ferdig med en mastergrad i romfysikk ved Universitetet i Bergen. Grøndahl har
vasjon. De andre resolusjonene skal landsstyret
arbeide videre med.
Det ble også vedtatt å gå inn for at masteroppgavene skal være på minimum 30 studiepoeng og
at det skal være løp med minst tre undervisningsfag. 15. april ble det klart at «Rammeplanutvalget» går inn for det samme, da utvalget leverte sin
innstilling til Kunnskapsdepartementet. Gjennom
«Lærerløftet» går regjeringen Solberg inn for å
endre all grunnskoleutdanning til mastergrader.
PS går også inn for obligatorisk førstehjelpskurs
i alle utdanningene før første praksisperiode. De
krever dessuten at praksis skal være relevant for
studentene når det gjelder trinn og fag og at studentene får delta i forskningsprosjekter.
Stående applaus høstet ny leder Silje Marie Bentzen.
Øystein Grøndahl (stående lengst til høyre), valgt til
valgkomitéen, ble populær da han delte ut is til delegatene i pausen.
praktisk-pedagogisk utdanning og var tidligere
medlem i Pedagogstudentene. Nå underviser
han på ingeniørutdanningen ved Høgskolen
Stord/Haugesund.
– På Universitetet i Bergen studerer vi nærjordsfenomener, som lynutbrudd og nordlys. Jeg
skrev masteroppgave om stråling fra lyn. Jeg har
også ti vekttall i nordlys, forteller han.
De to andre som ble valgt til valgkomiteen, er
Tone Sandalsnes Tellevik og Heidi Cecilie Valo.
Tellevik er utdannet førskolelærer og tar nå
mastergradsutdanning. Valo er ferdig utdannet
førskolelærer i mai 2015.
37 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Friminutt
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Elevers rett til
spesialopplæring
Petit
Hurra!
Hilde Eskild
lærer, forfatter og forteller
ARKIVFOTO: PRIVAT
I desember 1975 debuterte jeg som musiker. Det
skjedde i Vestre Moland Kirke. I fire måneder
hadde jeg blåst meg kvalm på en litt bulkete og
veldig tungspilt kornett. Det hjalp litt da jeg fikk
pirket ut årgangstyggisen fra innerst i munnstykket, og nå var jeg klar for «Deilig er den himmel
blå».
Jeg spilte andrestemmen. Den besto stort sett av
enstrøken F, men ett sted måtte jeg opp en stor ters
– helt til A. Det gikk nesten. For jeg hadde øvd.
Så mye at jeg sitter her og synger den ensformige
melodistubben for meg selv ved datamaskinen.
Korpset gikk fra brass til janitsjar den høsten.
Ukontrollerte pip fra unge treblåsere fikk både oss
og de med flisa i munnen til å skvette. Men jeg tror
så absolutt at vi skapte julestemning. I alle fall for
oss selv. Og jeg ble frelst under den skolegudstjenesten. Siden den gangen har jeg æret og elsket
hvert eneste skolekorps langs min vei.
GLIMT
Kornetten ble lagt i kofferten og erstattet av trombone. Jeg gikk først med den digre bindersen og
alle de røde uniformene i ryggen. Vi spilte surt og
gikk i utakt, men vi spilte fint og gikk i takt også.
38 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Althornene slet med etterslagene, og vi mistet
både trommestikkene og retningen. Notene flagret, og vi besvimte under glovarme korpsstevner.
Vi var i Nederland og Østerrike. Der marsjerte vi
i gatene og var enige om at vi spilte mye bedre i
utlandet enn i Norge.
Noen synes ikke det er så veldig fint med korpsmusikk. Dem blåser jeg en lang marsj i! Korps
handler om mye mer enn å spille fint. Dessuten
er det så fantastisk fint å spille i korps! Ikke alle
lærer å spille vakkert, men alle får ta del i en felles
musikalsk opplevelse. Alle opplever å være del av
noe som blir hørt. Får oppmerksomhet. Blir satt
pris på!
«Notene flagret, og vi
besvimte under glovarme
korpsstevner.»
Derfor, la dere begeistre! Rop hurra! Hurra for
unger som øver, eller som i alle fall møter opp til
de fleste øvelsene. Hurra for foreldre som stiller
opp på turer og stevner og øvelser og lotterier i
tillegg til å høre på og oppmuntre sure og seigpinte
øvingstoner fra barnerommene. Hurra for dirigenter som står midt i virvaret av barn og messing og
treblås og slagverk og uniformer og noter, og som
får det til både å se og høres stemningsfullt ut.
Slike sønner og døtre vil gamle Norge ha. Tre
ganger tre hurra!!!
Loven slår fast at Staten
sørger for det nødvendige antall spesialskoler.
La oss se på hvordan
dette arter seg i praksis:
– En elev i småskolen ble
meldt til Kontoret for
spesialskolene fordi hun
hørte dårlig. Men landets
eneste spesialskole for
tunghørte måtte svare
at p.g.a. den lange venteliste kunne hun sannsynligvis ikke bli opptatt før
hun var over skolepliktig
alder.
Av skolepsykolog Ole
Danbolt
Norsk Skoleblad
nr. 20/1965
For 25 år siden
Lærere over 55 år
sliter tungt
En NUFO-undersøkelse
av arbeidssituasjonen
for lærere mellom 55 og
67 år viser følgende:
27 prosent mener de har
for stort arbeidspress,
og eldre kvinner i grunnskolen sliter tyngst. 18
prosent har syke- eller
invalidepermisjon. 25
prosent har redusert
post, og dårlig helse er
hovedårsaken. 25 prosent vil ha fleksibel pensjonsalder, og de fleste
vil ha den fra 63 år.
Skoleforum nr. 9/1990
Trosset tyske myndigheter
Tyske myndigheter la ned forbud mot å feire 17. mai
og mot å vise det norske flagget. Her ser vi barn i en
nord-norsk bygd trosse forbudene med et eget lite
17. mai-tog i 1940.
FOTO NTB SCANPIX
Frisonen
I denne spalten forteller
våre lesere om hva de trives
med å gjøre i fritiden.
Strikker
seg gjennom
lange møter
Geir Evensen er blitt vant til at møtedeltakere kikker nysgjerrig på ham
og strikketøyet.
TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no
I slutten av januar arrangerte Utdanningsforbundet en konferanse om lærerutdanning. Ytterst på en av de bakerste radene
observerte Utdanning en deltaker som
strikket sokker.
– Hva fikk deg til å begynne med
strikking?
– Én av mine to døtre ønsket seg en rosa
Dorthe Skappel-genser. Til en tillitsvalgtkollega sa jeg: «Det kan da umulig være så
vanskelig», minnes Geir Evensen.
– Syntes hun du var litt vel eplekjekk?
– Hovedtillitsvalgt for barnehage i
Skien, Kjersti Helgen, hadde lite tiltro til
mine håndarbeidsferdigheter. Siden vi
allerede har litt rivalisering gående mellom
Skien og Porsgrunn, bestemte jeg meg for
å gjennomføre. Et slags veddemål, røper
grunnskolelæreren.
– Var håndarbeid ditt favorittfag på
skolen?
– Langt ifra. Jeg skulket nok en del av de
timene. På lærerutdanningen hadde jeg en
kvart årsenhet, kanskje. Derfor måtte jeg
begynne helt fra grunnen av, innrømmer
Evensen.
Han bor sammen med tre jenter, men
verken kona eller døtrene strikker.
– Jeg ba ikke om hjelp fra noen. Oppskriften fant jeg på Internett. Så kjøpte
jeg garn og pinner. Instruksjonsvideoer
fant jeg på YouTube. Først lærte jeg meg
å legge opp og strikking av rett og vrang.
Genseren ble ferdig tidlig på våren.
Etterpå strikket jeg én til den andre datteren min.
– Passformen kunne vært bedre. Jeg
ville strikket dem annerledes i dag. Mange
ble overrasket over at jeg gjennomførte.
Min bestemor inspirerte meg. Nå kan jeg
bringe tradisjonen videre.
– På konferansen strikket du sokker
uten oppskrift. Er du blitt flinkere?
– Ja, så absolutt. Etter genserne går det
mest i sokker, luer og pannebånd. Neste
utfordring er mønster. Men jeg kommer
ikke til å begynne med korssting.
– Hva skal du strikke under Utdanningsforbundets landsmøte?
– Kanskje en lue med Utdanningsforbundets logo, sier Evensen.
– Du tiltrakk deg mange nysgjerrige
blikk under konferansen. Særlig fra kvinnelige deltakere. Er strikking et sjekketriks du kan anbefale single menn?
– Du kommer i alle fall lett i kontakt med
damer slik. I tillegg har du noe å snakke
med dem om, sier Evensen og ler hjertelig.
– Følger du med på hva foreleserne
sier?
– Strikkingen har gjort meg til en bedre
lytter.
– Gjør strikking deg mindre rastløs?
– Det kan du godt si. Det meste av
fritiden tilbringer jeg ute i skog og mark
med hunden vår. I tillegg dyrker jeg jord-
– Strikkingen har gjort meg til en bedre lytter, sier Geir Evensen.
bær og bringebær i drivhus. Strikkingen
utøves under lange møtedager eller mørke
vinterkvelder.
– Nylig klaget du i Porsgrunns Dagblad
over dårlig samarbeidsklima mellom kommunenes ledelse og Utdanningsforbundet.
Gir strikking utløp for frustrasjon?
– Under dialogmøtet med rådmannen
noen dager senere fikk jeg sterk kritikk.
En tillitsvalgt i Sykepleierforbundet ville
ta meg i forsvar. Da hun oppdaget at jeg
strikket og pustet rolig, skjønte hun at jeg
ikke lot meg provosere. Strikking er beroligende, sier Geir Evensen og avrunder:
– Hvis noen av mine tidligere håndarbeidslærere leser dette, kan de si: «Det gikk inn
til slutt».
Geir Evensen
(44)
Hvem
Lokallagsleder i
Utdanningsforbundet
Porsgrunn.
Hva
Strikking.
Dette trenger du:
Pinner, garn, oppskrift
og tålmodighet.
39 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Innspill
8. mai 1945 og daga etterpå
Gerd Nyland
pensjonert lærer
FOTO CECILIE NILSEN
– Gerd og Berit. Det er fred,
krigen er slutt!
Sola strålte varnt den mårran. Det var lysegrønne
museører ta lauv på bjørka utafor huset vårt. I
skråningen nedafor sto vårgraset frodig, og nedafor der igjen var det et teppe ta stemorsblommer.
Syster mi, a Berit, og je sto midt blant blomma og
var ivrig opptatt med å plukke dom. Vi ville ha nok
tel en bukett tel a mor. Vi hadde fått lov tel å ha på
oss sommarsklæ`er den mårran; stutte kjoler, bare
legger og lågskor. Det hadde vi glede oss tel lenge!
Plutselig blir kjøkkenglaset åpne, og a mor lener
seg ut. Så hører vi orda: - Gerd og Berit. Det er fred;
krigen er slutt! Stemma hennes er litt rar; som en
slags blanding ta gråt og latter. Vi skjønte at a var
glad! – Tyskera har kapitulert, det er fred, det er
fred!
Kapitulert! Et nytt rart ord, ett ta flere jeg hadde
lært dei fem åra krigen hadde vara. Non måneder
før hadde jeg hørt orda konsentrasjonsleir, tortur
og henrettelse. Og non få dager før hadde’n far vist
meg en Oslo-avis med stor, svart overskrift. Der
sto det: – HITLER ER DØD. ADMIRAL DØNITZ tar
over som regjeringssjef i Tyskland! Han far hadde
sagt at krigen snart ville vara over, og at dei allierte
hadde seire på alle fronter. Je hadde sett at han var
glad for at Hitler var borte.
«Verst gikk det nok ut over
onga tel dom som hadde
vøri nazister og dei ongjinten
som hadde valgt kjærligheta
og lidenskapen.»
40 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
«Det var den dagen Kronprins Olav kom telbarsatt fra England. Det var store folkemengder og stor trengsel; norske
flagg over alt, hornmusikk og jubel.»
FOTO NTB SCANPIX
A mor kom ut tel oss i blomsterenga og tok i mot
blomsterbuketten. Så sto vi der i den varme maisola og såg at norske flagg vart heist i Viggadalen
og oppover mot Røysum. Gledestårer rant nedover
ansiktet hennes mor. Je og hadde en stor klump i
halsen. Je var veldig glad, og skjønte at noe skjellsettende hendte akkurat da; noe je aldri kom tel å
glømme! – Vi skar steike vafler, sa a mor. – Je har
att et egg, også skar vi bruke det hveitemjølet je
fekk ta a tante Gunvor om syndan. A tante Gunvor hadde rasjoneringsmerker tel hvitt mjøl for hu
hadde ei småjinte på ett år. Vi feire frigjøringa med
nystekte vafler og bringebærsaft.
Den 13.mai reiste vi tel Oslo for å feire. Det var
den dagen Kronprins Olav kom telbarsatt fra England. Det var store folkemengder og stor trengsel;
norske flagg over alt, hornmusikk og jubel; bare
blide ansikter, latter og smil.
Vi sto ved Rådhuset, og da den åpne bilen med
Kronprinsen kom, løfte’n far meg opp så je fekk
se’n. Han vinke og smilte tel alle og så vart det
ropt: – Heia Krompen, heia Krompen! Han hadde
battledress og montylue, to andre nye ord som jeg
lærte den dagen. – Og der er Gerhardsen, sa’n far!
Je såg en lang, tynn kar som og smilte og vinke.
Han hadde vøri ordfører i Oslo før krigen, fange i en
konsentrasjonsleir i Tyskland og på Grini fra 1944
tel 8. mai, 1945. Og så viste’n far meg en som hette
Pål Berg og fortælte at han var leder for heimefronten og at han var Høyesterettsjustitiarius! Det
var et vaskelig ord for en onge. Om kvæld’n da je
skulle prøve å sova, sa je det ordet om att og om att.
Høyesterettsjustitiarius. Høyesterettsjustitiarius!
Så vart det restaurantbesøk; mye folk i ei lang
kø, my venting! Vi onga var sultne og utålmodige.
Endelig vart vi servert en slags mædda! Vi fekk no
klippfiskaktig i en tynn, gul uappetittlig saus. Det
smakte forferdelig! Ingen ta oss orke å eta den retten. Men vi åt poteta; dom var gode. Også fekk vi
onga rau brus, det var stort den gongen.
Heme hos skyldfolka våre like ved Trondhjemsveien kom to karer på besøk. Dom hadde vøri fanger på Grini, var radmagre og medtatte. Den eine
hadde stygge arr på den eine sida ta ansiktet, også
var’n døv! – Han har vørti slin og har miste hørsal,
sa’n far.
Seint på kvæld`n banke det hardt på døra og ‘n
far og ‘n onkel Anton åpne. Je sto like bak dom og
En fabel fra Skole-Norge
Død over læreren?
fekk se en full, tysk soldat. Han hadde åpen uniformsjakke, var ubarbert og grimete i fjeset. Og så
gråt’n! Jeg hadde aldri sett en mann gråte før! Han
ropte på en slags blanding ta tysk og norsk at han
ville væta åkke som hadde klypt håret ta kjæresten hass! Han skulle ta dom, sa’n. I ettertid har je
tenkt over å fint han far og’n onkel Anton takle
den situasjon. Dom prate rolig med’n, sa at’n ikke
måtte ta non slags hevn for det som hadde hendt,
og at dom var leie for at non norske kunne gjøra
no sånt! Je syntes så synd på den tyskar’n at je og
begynte å grine. Je syns jeg ser’n nå, der han sjangle nedover mot porten og forsvant.
Dagen etter sto det en to, tre andre karer utafor
porten. Dom og var forferdelig magre, hadde fillete klæ’er og var møkkete og skjeggete. Vi onga
fekk non brødskiver ta a tante Gunvor som vi ga
dom. Dom var veldig glade for maten, sa – Takk,
takk flere gonger, smilte og gestikulerte. Vi kommuniserte på et vis med smil og hender. Det var
russiske krigsfanger som hadde gjort slavearbeid
for tyskera. En ta dom tok en liten kopperring opp
frå lomma og ga meg. Je hadde den ringen i flere år.
På Trondhjemsvegen kjørte det lastebil etter
lastebil med tyske soldater på lasteplana. Det var
hvite kapitulasjonsflagg på alle bila. Soldata hadde
slaskete uniformer og triste ansikter. Nederlaget
var nok vanskelig å fatte for mange ta dom.
Vi reiste tel Jaren dagen etter, og der opplevde je
fredsvåren. 17.-maifeiringa det året er uforglømmelig! Je var med i barnetoget frå Fagerlund Skole
tel Tomtehaugen i Brandbu. Der var det samling og
fest for onger, lærar og foreldre frå alle barneskola
øst for fjord’n. Det var, taler, hornmusikk, flotte
faner og norske flagg alle stand. «Ja, vi elsker» og
dei andre fedrelandssanga har vel aldri vørti søngi
med slik stolthet, innlevelse og nasjonalfølelse
som den gongen.
Men for dom som hadde vøri på den gælne
sida under krigen, må det ha vøri ei vanskelig og
vond tid. Oppgjøret var ikke rettferdig støtt. Mange
uskyldige hadde det vondt. Verst gikk det nok ut
over onga tel dom som hadde vøri nazister og dei
ongjinten som hadde valgt kjærligheta og lidenskapen. Forsoningsprosessen var vanskelig i Norge
og. Det å legge uoverensstemmelser og feilbedømmelse bak seg er ikke lett for noen, men det må tel
hvis en skar kunne leva fredelig i hoppes.
Marie Aalen
lektor
FOTO PRIVAT
Nå er det slutt for den
autonome læreren.
Da jeg slo på TV-en halvveis ut i Debatten, ble
jeg vitne til tre dødelige lærere som kjempet
fortvilet fra venstre flanke mot noe som kunne
minne om en høyere treenighet av skolebyråden (Gud?), en gjeng rektorer (Jesus?) og
skoleforskeren Thomas Nordahl (den hellige
ånd?), som viftet med en usynlig bok, nemlig
(in) «Visible learning» av profeten John Hattie,
hvis ånd lenge har svevd over vannene i skoleNorge.
Jeg kom inn i programmet akkurat idet en
av ungdomsskolelærerne minnet om at «vi
har høyere utdanning», «vi har samme mål»,
men «det er vi som kjenner barna best, og som
kan gi dem tilpasset undervisning», i et tappert
forsøk på å sette seg i respekt som fagfolk. Jeg
spisset ørene, for selv om jeg selv underviser
i voksenopplæringen, lød de fortvilte ordene
fra disse lærerne merkelig kjent. Den ene av
lærerne fortsatte, som jeg skulle ha sagt det
selv: «Og derfor må vi ha metodefrihet!» Det
var da Thomas Nordahl løftet hånden og pekte
på læreren som om han var en uskikkelig skolegutt: «Det finnes ikke noe som heter metodefrihet!» Jeg skvatt. Dette var jo halmstrået vårt
på skolen. Felles mål, et enkelt og klinkende
klart mål: Å lære disse voksne elevene fra 120
ulike land, med ti ganger så mange morsmål og
tilsvarende varierende utdanningsbakgrunn,
norsk. Felles mål, men mange veier til målet,
og mange dyktige lærere som hvert år, i hvert
av de tretti årene skolen hadde eksistert, hadde
utprøvd, bearbeidet og variert metodene sine
som på en mest mulig effektiv og inspirerende
måte skulle føre til målet.
En av rektorene i Debatten la til, med litt,
men ikke mye, lavere stemme: «Det finnes
ikke metodefrihet. Det finnes bare riktige og
gale metoder. Det viser nyere forskning.» Han
sa ikke «av John Hattie», men det var også
helt unødvendig for de lærere som så på, og
som hadde hørt «nyere forskning = John Hattie» med to streker under flere ganger i uken
det siste året. For at ikke det skulle være nok,
la skolebyråden triumferende til: «Nå er det
slutt på den autonome læreren.» Slutt på den
læreren som valgte yrket fordi hun er kreativ og
kunnskapsrik, og har stor evne til improvisasjon og tilpassing. «Ja» derimot, til den læreren
som følger regler, og setter «prinsipper for den
gode læringsøkt» inn i skjemaer som lederen
skal krysse av på, på «skolevandring».
Jeg stusset ved ordene: Nå er det slutt for den
autonome læreren. I hvilke andre yrker er man
like mye overlatt til seg selv og sin egen dømmekraft, som nettopp i læreryrket? I hvilke
andre yrker kan man ikke løpe til en kollega og
be om hjelp der man står fast, og må altså være
«autonom»? Jeg kom på bare ett yrke, nemlig
sjåføren. Sjåfører kan trafikkreglene, men de
kan ikke pugge trafikkbildet. Når de kjører, må
de ta avgjørelsene selv ut fra den situasjonen
som oppstår. Er det noen som ville si: «Nei til
den autonome sjåfør»? Nei, det ville falle på sin
egen urimelighet.
Medarbeidersamtalen på skolene er ikke
lenger samtaler mellom likeverdige, men ligner
mer på en skriftestol, der man skal bekjenne
sine synder, og gjøre bot. På spørsmålet:
«Begynte og avsluttet du timen i tråd med prinsippene til Hattie?», må man gripe til pennen
og underskrive på «tiltak» for å forbedre ikke
sine karakterer, men sin karakter.
Ordene som ble brukt i Debatten, lød så altfor kjent. Det eneste som manglet, var at noen
ropte: «Død over læreren!»
«I hvilke andre yrker
er man like mye overlatt
til seg selv og sin egen
dømmekraft, som nettopp
i læreryrket?»
41 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Debatt
Avtale med Landslaget for offentlige pensjonister
Sentralt pensjoniststyre er referert feil
I Utdanning nr. 6 har pensjonistutvalgene i Utdanningsforbundet Finnmark, Troms og Nordland et
innlegg.
De skriver, sitat: « ... har reagert på at det sentrale pensjoniststyret fattet vedtak om ikke å forhandle om en avtale med Landslaget for offentlige
pensjonister (LOP)»
Dette er ikke korrekt referert og kan gi inntrykk
av at pensjoniststyret har skrinlagt denne saken
for all tid.
Protokollen fra styremøtet i Hurdal er ikke til å
misforstå. Saken ligger i sin helhet på nett og kan
leses der.
Styret kom fram til følgende i sak 54/14, og det
ble stemt over to forslag.
«Tilråding: Pensjoniststyret ønsker ikke på det
nåværende tidspunkt å arbeide for en bindende
avtale med LOP. Vi ønsker et samarbeid, men ikke
en samarbeidsavtale. Vi ønsker å forsterke Unios
arbeid for pensjonister.» Fem stemte for tilrådinga, én mot.
Dette betyr at det sentrale pensjoniststyret nå vil
jobbe fram mot Utdanningsforbundets landsmøte i
november for at pensjonistene skal få større medinnflytelse på alle nivå i organisasjonen, jf. arbeidsgruppas konklusjon og arbeidsutvalgets vedtak.
Styret vil også ha fokus på samarbeid med
andre pensjonistorganisasjoner. En mulig samarbeidsavtale med LOP vil det være naturlig å se
nærmere på etter landsmøtet.
Til «12 av 13 skoler har nesten fjernet mobbingen»
på Utdanningsnytt.no 18.3.
Overflatisk metode
12 av 13 skoler som har vært med på
Læringsmiljøprosjektet, har nesten
fjernet mobbingen ved skolen, ifølge
Elevundersøkelsen som kom nylig,
ifølge utdanningsnytt.no.
Å be elever om å navngi elever som
de tror mobber eller blir mobbet, er
ingen god metode. Mobbing foregår
i gruppe, mot en enkelt person, i
en komplisert prosess. Med denne
metoden vil gruppas ansvar pulveriseres, og én elev bære skylden.
Skolene må gå i dybden og se på
mekanismer og verdier i skolen som
gir grobunn for usikre elever, ulikhet
og mobbing. Hva med inntaksforskrift av 1. august 2013 der elever
må konkurrere om å komme inn på
videregående trinn 2 og 3? Her er det
systemet som isolerer og utestenger
enkelte elever.
Heidi Stakset
Innsenderen advarer mot at elever oppfordres til å navngi medelever
som mobber. ILL. FOTO BO MATHISEN
42 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Det har kommet kritikk av det sentrale pensjoniststyret fordi saken ikke ble gjenstand for diskusjon på pensjonistlederseminaret før tilråding
ble fattet. Som styre har vi mandat til å komme
med tilrådinger til sentralstyret i saker vi får oss
forelagt. Dette ansvaret har styret tatt på bakgrunn av vår forståelse av hva som tjener pensjonistene i organisasjonen best. Så er det selvsagt
legalt å være uenig med oss i dette. Vi er til enhver
tid åpne for saklig uenighet og diskusjoner om hva
som tjener pensjonistene best.
Anne-Margrete Benæs | det sentrale
pensjoniststyret i Utdanningsforbundet
Til «12 av 13 skoler har nesten
fjernet mobbingen» på
Utdanningsnytt.no 18.3.
Svar til
Heidi Stakset
Hvis disse spørreskjemaene blir en årlig rutine, vil
de som mobber vite at de kan bli angitt. Dette kan
virke som en brems. Dessuten: Skal vi jobbe med
en konkret mobbesak, må vi vite navn på mobbere
og offer.
Jeg har selv opplevd en mobbesak i barnehagen
for en del år siden. Den løste vi gjennom samtaler
med barna enkeltvis og i hele gruppa der navn
på mobbeoffer og mobbere ble offentliggjort. Vi
kalte en spade for en spade. Alle fikk i oppgave å
«hjelpe» mobbeoffer og mobbere ved å si fra til
de voksne om hver minste ting de så. Vi innførte
nulltoleranse. Alle ville hjelpe. Ting ble tatt opp
og snakket om i plenum hver dag. Resultatet
var bedre enn ventet: Mobber og mobbeoffer
ble bestevenner. De er 17 år i dag og er fortsatt
bestevenner. Dette hadde aldri skjedd dersom vi
ikke hadde offentliggjort navn og fått hjelp av alle
de andre barna. Både mobbeoffer og mobbere
trengte hjelp av de andre barna.
Borgny Nygaard
Samfunnsøkonomi
Hva skal vi leve av etter olja?
Det er et høyst aktuelt spørsmål for våre unge håpefulle, ungdom som vokser opp på Vestlandet i en tid
der mange spår slutten på oljealderen. For ganske
mange unge opplever i disse dager at foreldre permitteres, tilbys sluttpakker og mottar oppsigelser
fra arbeidsforhold som inntil nylig ble opplevd som
sikre.
Fremtidsbildet kan derfor virke mer dystert i
vår region og vårt land enn det vi har vært vant til
i lang tid.
Da blir spørsmålet hva ungdom bør velge for
å trygge sin egen fremtid, og hva Vestlandet og
Norge trenger for å sikre at vi beholder en solid
velferdsstat og goder som andre nasjoner bare
kan drømme om. Politikere i alle partier har i lang
tid høyt og tydelig uttalt at ungdom bør velge
realfag. Og det er sikkert et klokt valg. Men det
er samtidig uttalt fra høyt politisk hold og fra
næringslivets beslutningstakere at Norge trenger
flere entreprenører. I videregående skole er det en
ganske liten andel ungdommer som velger faget
entreprenørskap og bedriftsutvikling. Et fag som
lar ungdom få erfaring i å starte egne bedrifter og
Disse jentene ved Ålesund videregående skole tenkte
ut en praktisk løsning for å samle inn elevenes mobiltelefoner før undervisningen starter: fra venstre Christine
Bjørge Kvam, Emma Torvnes Honningsvåg, Celine Gundersen Finnøy og Maria-Kristin Eidsvik.
ARKIVFOTO JOHN ROALD PETTERSEN
som har en tett tilknytning til næringslivet i regionene i hele landet. Min påstand er at langt flere
unge burde oppmuntres til å ta faget. Men det kre-
Språk
Gro Reppen | statsviter og lektor
Historie
Meir nynorsk i butikkane
Etter at konkurransetilsynet har
godkjent Coop sitt kjøp av Ica, får
mange butikkar nye eigarar. Norsk
målungdom har sendt brev til alle
kjøpte butikkar i nynorskområde
med oppmoding om å bestille skilt
på nynorsk. Også dei som går til
Bunnpris og Norgesgruppen.
No som alle skilt i dei kjøpte
butikkane likevel må bytast ut, kvifor skulle ein ikkje nytte høvet til å
synleggjere språket vårt endå meir?
Det er eit stort problem at nynorskbrukarar ikkje blir møtt meir med
språket sitt i kvardagen. Vi håpar
næringslivet vil vere med og leggje
til rette for å betre stoda.
I brevet står det mellom anna at
Målungdomen observerer at fleire og
fleire aktørar innan næringslivet vel
å bruke nynorsk i marknadsføringa si.
ver at faget løftes opp og gis samme status som
realfagene. Ungdom må få like mange tilleggspoeng for å ta dette faget som realfag. Politikere,
skolebyråkrater og skoleledelse må fronte faget,
og gi det økt status (herunder rammevilkår som
gjør det attraktivt å undervise i faget).
For etter olja er det åpenbart at vi vil trenge
entreprenører; folk som får lov til å feile og lykkes
i å skape egne bedrifter, og som heies frem for sin
kreativitet og handlingskraft. Mange av disse går
på studiespesialisering i tre sentrale år av sitt liv.
Det er på tide å løfte faget entreprenørskap og
bedriftsutvikling opp på et nivå som gjør at langt
flere velger det. Fordi landet vårt trenger det, og
fordi vi ikke har råd til å vente med å gjøre nødvendige grep som bidrar til at ungdom får lyst og
skjønner at det er mulig å starte egne bedrifter.
Derfor, kjære kunnskapsminister, er du klar for
å heve fagets status? Og gi faget de samme vilkår
som realfagene?
Vi trur dei går for nynorsken fordi dei
vil spele på ein lokal identitet, og dersom dei held til i nynorsk kjerneområde eller ei randsone, er nynorsken
det språket som best representerer
den lokale identiteten.
Intensjonen bak oppmodinga er at
eit språkbyte vil kome alle til gode. Vi
som språkpolitikarar veit veldig godt
at følgjene av å velje nynorsk ikkje
berre kjem næringsdrivaren til gode.
Ikkje minst vil dette vere ein stor fordel for dei lokale nynorskbrukarane,
som vil kunne kome meir i kontakt
med språket sitt. Vi er veldig spente
på reaksjonane frå butikkane vi har
sendt brev til. Vi vil gi honnør og løfte
fram alle som vel å gå over til nynorsk.
Kristofer Olai Ravn Stavseng |
nestleiar i Norsk Målungdom
Krimtartarene –
forfølgelsene fortsetter
Den 1. april – absolutt ingen
aprilspøk – ble krimtartarenes
TV-kanal ART stengt, etter alt å
dømme som en reaksjon på at de
fleste tartarene verken deltok i
lokal-«valgene» på Krim eller støtter den russiske okkupasjonen og
anneksjonen av halvøya. Tidligere
er tartarenes selvstyreorgan
Mejlis forbudt, og flere aktivister
er funnet drept. I denne forbindelse er det naturlig å minne om
president Putins klare løfter om
at tartarenes rettigheter skulle
respekteres, nok et klart bevis på
forskjellen mellom liv og lære i russisk politikk.
Under krigen – i mai 1944 – ble tartarene deportert av Stalin, og de
første fikk komme tilbake til Krim
først ca. 40 år senere. Tartarene
hadde faktisk en egen stat på Krim
i over 300 år, fra 1441 til 1783.
Så her er det ikke bare russerne
som kan påberope seg historiske
rettigheter!
Nils Tore Gjerde
Delta i debatten på
utdanningsnytt.no
43 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Debatt
Årsmøteresolusjon
Videreutdanningsreform for barnehagelærere
«Bli med og gjør et løft for å gjøre en
god skole enda bedre». Uttalelsen er
hentet fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sin oppfordring til
lærere om å ta videreutdanning. Satsingen på videreutdanning er ifølge
Utdanningsdirektoratet større enn
noen gang. Og lærerne har mange fag
å velge mellom. Dette er bra.
Samtidig ser vi at videreutdanningstilbudet i barnehagefeltet
snevres inn til en styrerutdanning
med fokus på administrasjon og
ledelse, og til assistentopplæring.
Dette er et uheldig signal til lærerne
i barnehagen og verdien av det barnehagepedagogiske arbeidet.
Utdanningsforbundet Skien er
opptatt av kvalitet i barnehage og
mener at det henger nøye sammen
med høgskoleutdanna personale.
Vi mener at alle lærere i alle ledd
av utdanningsløpet er like viktige
for barn og elevers livskvalitet og
utvikling. Det må derfor så raskt som
mulig komme på plass en videreutdanningsreform for barnehagelærere. De yngste fortjener det beste.
Utdanningsforbundet Skien
Kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen (H) må få på plass en videreutdanningsreform for barnehagelærere,
oppfordrer Utdanningsforbundet Skien.
ARKIVFOTO BO MATHISEN
Årsmøteresolusjon
Framtida starter nå
I år er det kommunevalg igjen. En fireårsperiode er
snart over. Noen politikere skal tre tilbake og andre
skal velges inn, noen for første gang.
Mye har skjedd i de snart fire årene som har gått
siden forrige lokalvalg, blant annet Stortingets
vedtak om kampflybasen i 2012. Vi har også nylig
fått rapporter om at Ørland kommune har fått kontroll over gjelda si.
Vi som ansatte i kommunen har merket godt de
innsparingstiltakene som har vært gjort, men har
hatt forståelse for at det har vært en nødvendig
hestekur. Nå har vi forventninger om at ting snur og
at situasjonen blir lettere.
Vi er opptatt av vilkårene for barn og unge, fra
de er barnehagebarn til de er voksne, selvstendige
individer. Vi er opptatt av kvaliteten på det tilbudet
vi skal gi dem i barnehage og skole. Vi ønsker at vi
kan gi dem et tilbud som ikke bare er det beste vi
kan få til, men et tilbud vi er trygge på vi kan kalle
for godt.
Skoledebatten i Ørland har den siste tiden handlet om salg av skole, om tomtevalg ved plassering
44 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
av ny skole, og i altfor liten grad om innholdet.
Ressursbruken i ørlandsskolene har hatt en
nedgang gjennom mange år. Utdanningsforbundet
Ørland mener det nå er på tide å snu den trenden:
– Vi har behov for å øke grunnbemanningen.
– Gjennom «Lærerløftet» satser regjeringen på
videreutdanning av lærere, og i Ørland kommune er
mange lærere nå i gang med videreutdanning i ulike
fag. Det må imidlertid sikres at satsing på kompetanseheving ikke påvirker den daglige driften i nevneverdig grad, i form av dårlig bemanning.
– Det må investeres i IKT-utstyr:
a) Skolenes datapark begynner å bli gammel.
Mange ganger opplever vi at ting ikke fungerer når
vi skal undervise, og når det skal avlegges prøver/
eksamener.
b) Dataparken er i tillegg for liten. Når 70–80
elever skal undervises og man kun har 20 maskiner til rådighet sier det seg selv at det ikke er
tilfredsstillende.
– Vi må oppgradere læreverk og annet
undervisningsmateriell.
Utdanningsforbundet Ørland mener det må
settes noen tydelige standarder for oppvekstsektoren i Ørland kommune, spesielt trenger vi
standarder når det kommer til bemanning. Disse
standardene må både kommunenes ledelse,
administrativ og politisk, og de ansatte ha et
sterkt ønske om å overholde. For å øke kvaliteten
i tjenestetilbudet for barn og unge i Ørland bør
disse standardene være betydelig høyere enn
minimumsstandarder.
I år er det som nevnt kommunevalg igjen. Vi
oppfordrer alle velgere, inkludert våre egne medlemmer, til å engasjere seg i valget, og spesielt i
alt som handler om vilkårene for barn og unge i
Ørland.
Vi oppfordrer også alle kommunepolitikere som
er på valg, om å sette oppvekst høyt opp på dagsordenen. Vær åpne og ærlige. Lov ikke mer enn
dere kan klare å holde.
Utdanningsforbundet Ørland
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held
du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for
å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd
på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no
Utbrenthet
Er mindfulness og stressmestring riktig medisin?
Flere skoler har satt stressmestring, mindfulness
og yoga på timeplanen. Begrunnelsen er at elevene er stressa, har eksamens- og prøveangst og
kjenner seg utslitte og deprimerte.
Er dette riktig medisin? Jeg mener nei. Disse
teknikkene, eller metodene, har etter det jeg
skjønner som hovedidé at man skal «komme i
kontakt med seg selv», finne svarene i seg selv,
kjenne sin egen pust etc. Og effektene som loves,
er formidable: «tenke mer positivt», «bli en bedre
utgave av seg selv», «mer effektiv og opplagt»,
«oppdage alle de skjulte ressursene i seg selv»,
mer «autentisk og ekte». Fokuset, og det man
søker, «ligger i en selv». Utgangspunktet blir helt
feil. Det er jo nettopp dette som er ungdommens
problem: De søker i seg selv, men finner lite svar.
De søker i sitt indre, men opplever at det er tomt.
Kombinert med ytre krav om vellykkethet på alle
livets områder er det jo dette som fører til stress
og depresjon.
Jeg mener det er helt feil at skolen gjennom
mer eller mindre vitenskapelige metoder skal
være med å bygge opp under, og delvis gi, ungdom falske forhåpninger om at nå har vi funnet
løsningen på utbrenthet, stress og psykiske
problemer. Disse metodene er ikke løsninger, de
er kun motebølger og «småpirking i overflaten av
symptomene». Ungdommens diagnose er stilt,
men svarene og løsningene som disse metodene
foreskriver, er feil. De er tvert imot en stein til
byrden for de fleste. De som ikke opplever effekt
av disse metodene, og de tror jeg er mange, vil jo
i alle fall nå sitte igjen med følelsen: «Alt er jo min
skyld. Jeg klarte ikke engang dette.»
Hva er så løsningen? Den finnes ikke. Det vil si,
den ene løsningen med stor L finnes ikke. Dette er
komplekst, men jeg har noen tanker.
La oss bli enige om at de fleste av oss ikke har
potensial til å bli noe virkelig stort og ekstraordinært. Det er en god start. Da kan vi slappe litt av
og ta det litt mer som det faller seg. 95 prosent
av oss blir vanlige, kjedelige mennesker, med en
passe interessant hverdag, og passe utfordrende
jobb. Kan vi ikke være fornøyd med det?
Vi må slutte å skjerme barn og ungdom mot
all form for motstand og ubehag. All rosen for
den minste ting de foretar seg, er bedøvende og
ødeleggende. Ikke rart de tror de er verdensmestere på alle felt, helt til de oppdager sannheten,
nemlig at de er ganske ordinære på de fleste av
livets områder. Å stå i motstand og ubehag former
selvstendighet og personlighet. Dessuten er det
jo dobbelt hyggelig når opplevelsen av ubehag og
motstand ikke er der.
Så altså, søk svar utenfor deg selv, vær fornøyd
med gjennomsnittsutgaven av deg selv, og tål
motstand. Da forsvinner behovet for både stressmestringskurs, mindfulness og yoga.
Geir Lauvdal | rådgiver ved Mandal
videregående skole
Årsmøteresolusjon
La læreren være lærer
Tid og tillit er to begreper som har vært satt på
prøve for Sør-Varanger og landets lærere det
siste året. Skoleåret 2014/15 begynte med en
opprivende streik i landets skoler. Et uspiselig
forslag til ny arbeidstidsavtale fra kommunenes
arbeidsgiverorganisasjon KS ble kontant avvist
i uravstemning. Det mest skremmende ved KSforslaget var en mistillit til at et høyskole- og
universitetsutdannet personale selv kan gjøre og
organisere de viktige grep for en god utdanning
til barn og unge. Det mest gledelige med utfallet
av streiken var at store deler av landets politiske
miljø og media ga landets lærere sin fulle støtte. I
disse dager skal utformingen av lærernes arbeidstid for neste skoleår forhandles om på den enkelte
skole. Utdanningsforbundet Sør-Varanger håper
arbeidsgiver har i bakhodet hva høstens streik
handlet om.
Lokale lønnsforhandlinger er også noe KS har
ivret for etter at lærerne ble overført fra stat til
kommune. Dessverre har teknisk beregningsutvalg påvist en mindrelønnsutvikling til lærerne
ved disse oppgjørene de siste 10 årene. I SørVaranger fulgte kommunen opp med et historisk
dårlig tilbud til lærerne høsten 2014, noe som
førte til brudd i forhandlingene.
Dagens snakkis blant lærere i skole og barnehage er metodevalg. Igjen oppleves en mistillit
til fagutdannede pedagoger. Altfor mange utenforstående bedrevitere blander seg inn i hvordan
skole- og barnehages autonome yrkesutøvelse
skal bedrives. Mon tro om slik innblanding ville
blitt godtatt i andre yrkers fagmiljøer?
Om bare fem år kan landet mangle 20.000
lærere. Dersom man fortsetter med å vise lærerne
mistillit både sentralt og lokalt er ikke dette
akkurat et positivt rekrutteringstiltak. Sårene fra
2014 tar tid å lege. Kanskje, i disse påsketider, kan
en kjent fjellvettregel bringes til gjenbruk i det
ganske land: «Vend i tide, ingen skam å snu»!
Utdanningsforbundet Sør-Varanger
Tilliten mellom lærerne og arbeidsgiverorganisasjonen
KS ble satt på en hard prøve i forbindelse med tariffoppgjøret i fjor. På bildet: streikende lærere i Alta.
FOTO JØRGEN JELSTAD
45 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Debatt
Årsmøteresolusjon
Profesjonsutvikling, faglig utviklingsarbeid
og karrièreveier
Begrepet «faglige karrièreveier»
har kommet inn i den utdanningspolitiske debatten de siste ti årene. I
Utdanningsforbundet dukket begrepet opp i landsmøtepapirene, i både
2009 og 2012. Det ble vedtatt at
Utdanningsforbundet skulle arbeide
videre med «faglige karrièreveier».
Våren 2013 ble det lagt frem forslag
til modeller for representantskapet
og sentralstyret, men tilbakemeldingene på dette gjorde at videre
behandling av saken ble utsatt for at
en skulle gjøre nye vurderinger.
Årsmøtet i Utdanningsforbundet
Bergen har behandlet sak om faglige
karrièreveier. På bakgrunn av debatten på årsmøtet har vi utarbeidet
noen råd til Utdanningsforbundet
Hordaland og sentralstyret i Utdanningsforbundet for det videre arbeidet med faglige karrièreveier.
O Utdanningsforbundet må arbeide
for å fjerne karrièrebegrepet.
Begrepet «faglige karrièreveier» må
erstattes med «faglig utviklingsarbeid» eller «profesjonsutvikling».
O Lærerne og lærerorganisasjonen
må ta tilbake begrepsmakt gjennom
fokus på kollektivt faglig utviklings-
arbeid og profesjonsbygging, og
ikke dyrking av enkeltindividet. Det
er vesentlig for at vi skal nå våre
målsettinger at det ikke fokuseres
på individuelle karrièrer, men på kollektiv utviklingskultur.
O Vi må arbeide for at faglig kompetanse og profesjonalitet gir uttelling
gjennom styrking og videreutvikling
av kompetanselønnssystemet.
O Det må arbeides for gode etterog videreutdanningsordninger for
lærere som ønsker det.
O Lærerprofesjonen må bidra til
å utvikle læringsmiljø gjennom
kompetanseoppbygging i kollegiet
på den enkelte arbeidsplass. Dette
gjelder både kollektivt så vel som
individuelt.
O Utdanningsforbundet må intensivere arbeidet med å få på plass sentrale arbeidstidsavtaler med avsatt
tid til faglig utviklingsarbeid.
O Arbeidet med faglig utvikling
skal ikke blandes sammen med
lønnsfastsetting.
Begrepet lærere her omfatter alle
lærere i hele utdanningsløpet.
Utdanningsforbundet Bergen
«Faglig utviklingsarbeid» eller «profesjonsutvikling» er bedre uttrykk enn «faglige
karriereveier»mener Utdanningsforbundet Bergen.
ILL. FOTO TOM-EGIL JENSEN
Fråsegn
Vern om lærarprofesjonen!
Utdanningsforbundet Voss har over lengre tid reagert
på at ufaglærte blir brukt som vikarar, også utan at
tilgjengeleg pedagogisk personell er spurt.
Det er for lett å bli lærarvikar, og dette lettvinte
synet på lærararbeidet bryt ned profesjonen vår.
At ufaglærte vert titulerte som lærarvikarar, inneber eit syn om at dei skal kunna gå inn og erstatta
ein høgt utdanna og kvalifisert lærarar. Dette er
ikkje tilfelle.
46 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Ein lærarvikar bør per definisjon vera ein lærar
som vikarierer for ein annan lærar.
Læraryrket må vere ein profesjon som ikkje
kven som helst kan gå inn i. Arbeidsgjevar må i
langt større grad leggja vekt på at vikarar skal
hentast frå kvalifisert personell.
Me krev at Utdanningsforbundet intensiverer
arbeidet mot bruken av ufaglærte vikarar i skulen.
Dette arbeidet er særs viktig for å verne om profe-
sjonen vår og omdømmet til læraryrket. Det er òg
viktig i høve langsiktig lønnskamp. Viss ein i mangel
på kvalifisert arbeidskraft kan nytta ufaglærte, vil
ein ikkje klare å vise om behovet for fleire kvalifiserte lærar. Då strandar òg kravet om høgare løn for
å auka rekrutteringa til yrket.
Utdanningsforbundet Voss
årsmøtet
Rett
på sak
Arbeidsliv
Pensjonister
som vikarlærere
Dagens regjering satser betydelige ressurser på
blant annet etter- og videreutdanning av lærere.
Denne satsingen sammen med den generelle
situasjonen i skolene forutsetter tilgang på
kvalifiserte vikarer. Pensjonerte lærere er sagt
å kunne være en slik ressurs, og jeg er blant dem
som med fagene norsk og historie er blitt spurt
om å kunne hjelpe til i videregående skole. Men
frister det?
Hvis en lærer i skolen tar på seg ekstra oppgaver i faget, får han/hun ca. kr 900 per avholdt
time inklusive for- og etterarbeid med mer. Jeg
skal imidlertid få kr 180 (etter 1. mai kr 186)
multiplisert med 1400 og dividert på årsrammen, det vil si maksimum ca. kr 400 (for norsk).
(Betales mer, vil Statens pensjonskasse trekke i
pensjonen.)
I såkalt gamle dager kunne jeg kanskje som
lærervikar gått inn uten særlige forberedelser og
kjørt noen glansnummer. Men ikke i dagens skole.
Jeg må forberede meg grundig, kanskje til og
med med læreverk jeg ikke selv brukte. Jeg skal
kommunisere med elevene på skolens læringsplattform og eventuelt med foreldrene via iSkole,
jeg skal følge oppsatt lese- og årsplan for kontinuitetens skyld, kanskje til og med innenfor
emner/tekster/forfattere jeg i liten grad kjenner
til. Siden jeg er så heldig å ha såkalte fellesfag,
følger ofte flere oppgaver i oppfølgingen av klassenes elever.
De lærerne som daglig jobber i skolen med de
nevnte fagene, har fagene «inne» og trenger på
langt nær å bruke samme tid på for- og etterarbeidene som jeg må – hvis jeg ønsker å gjøre
en kvalitativt god jobb. Innsats og avlønning for
meg som pensjonist harmonerer derfor ikke med
hverandre. Derfor tar jeg ikke flere vikartimer
med dagens betingelser, og flere sier akkurat det
samme som meg.
Alf-Einar Øien
Les mer debatt på
utdanningsnytt.no
Skolens innhold
Ikke rør tidstyvene våre
Kristoffer Hansen
påtroppende leder i Elevorganisasjonen
FOTO PAAL M. SVENDSEN
Skole er mye mer enn klasseromsundervisning. Lar vi tidstyvjegerne bestemme hva som
må ut av skolen, blir vi et fattig
folk.
De drøyt tyve sidene som utgjør generell
del av læreplanen, er hyggelig lesning. Gudmund Hernes' ord runder av skolens mandat
med å si at «Sluttmålet for opplæringa er å
eggje den einskilde til å realisere seg sjølv
på måtar som kjem fellesskapet til gode – å
fostre til menneskelegdom for eit samfunn
i utvikling.» For en som er født midt på
90-tallet, er det samtidig litt pussig å lese
disse ærverdige ordene. Ordene som skal
legge grunnlaget for alt vi lærer, er nemlig
skrevet omtrent da vi ble født, og er dermed
ikke besudlet av PISA og målstyringen. I den
eneste skolehverdagen vår generasjon kjenner til, virker disse ordene likevel uviktige
for mange i skolen.
Fjorårets langvarige streik har av mange
blitt legitimert med lærernes mangeårige
misnøye med det de opplever som mangel på tillit fra politikere. Stadig flere tester
og skjemaer har blitt innført, og klasselederrollen er snudd på hodet. I etterkant
av opprøret har man fra alle hold forsøkt
å være løsningsorienterte. Flere såkalte
tidstyvutvalg har levert rapporter hvor de
peker på hva som stjeler tid. I tillegg har
lærere sine lange lister med tilsynelatende
unødvendige arbeidsoppgaver, eller tidstyver om du vil.
Fordi læreprofesjonen har stått veldig
samlet den siste tiden, er det vanskelig for
politikere å tale dem imot. Det har gitt alle
lærere muligheten til å skape blest rundt sin
hjertesak. Facebook-grupper brukes flittig som klagefora, og det gås sport i å ha de
lengste oppdateringene på hvor mye tid som
går med til «unødvendige» oppgaver. Aller
ferskest er ytringene om hvordan leirskolen,
den kulturelle skolesekken og solidaritetsprosjekter stjeler verdifull undervisningstid.
Lar vi disse tidstyvjegerne bestemme, vil vi
ende opp med en kjedelig, homogen skole og
et fattigere samfunn.
Mange har brukt Gudmund Hernes' ord til
å forsvare skolen mot et testregime, Elevorganisasjonen likeså. Dessverre er det mange
av de samme som i dag roper høyt mot alle
aktiviteter som ikke styres av faglæreren ved
kateteret.
Hvis lærere tror at skolens mandat kan oppfylles utelukkende ved tavleundervisning,
tror jeg de har misforstått. Hvordan kan man
«lære elevane å bruke naturkreftene for menneskelege formål» uten å reise på leirskole?
Hvordan skal skolen «opne sansane for dei
mønster som har festna seg som tradisjonar, i
alt frå musikk til byggjekunst» ved å se på bilder og lese historier? Hvordan vil man «fremje
likestilling mellom kjønn og solidaritet på
tvers av grupper og grense» hvis man ikke har
tid til å arrangere Operasjon Dagsverk?
Vi må ikke, av frykt for minstetimetallet i
matte, redusere skolens mangfold. La oss heller la den «realisere seg sjølv på måtar som
kjem fellesskapet til gode».
47 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Kronikk
Undervisningsopplegg med utgangspunkt i utforskende arbeidsmetoder
Rom for læring
Bodil Svendsen
Program for
lærerutdanning,
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet
Abdul Basit
Mohammad
Centre for
Interdisciplinary
Research in Space
Norges teknisknaturvitenskapelige
universitet
Silje Aase Wolff
Centre for
Interdisciplinary
Research in Space
Norges teknisknaturvitenskapelige
universitet
FOTO PRIVAT
«Liv på andre steder enn
jorda er spennende for
elever uansett kjønn.»
48 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
I denne artikkelen vil vi
gjøre rede for eksempler
på elevaktiviteter som kan
arbeides med ut fra et
utforskende undervisningsperspektiv i naturfag.
Fakta
ILLUSTRASJON Lars Aurtande | lars@aurtande.no
Centre for Interdisciplinary Research in Space
(Ciris) har utarbeidet flere undervisningsopplegg
med støtte fra Norsk Romsenter og i samarbeid
med Bodil Svendsen, Program for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU). «Rom for Læring» er tilpasset
læreplanmål i grunnskolen og i videregående opplæring. Ressursene er å finne på www.naturfag.no/
tema/vis.html?tid=1994753
«Utforskende undervisning er drevet av nysgjerrighet. Det involverer undring, å stille spørsmål, og
å observere. Det innebærer også å lese bøker om
hva andre har lært, planlegge undersøkelser, samle
og analysere informasjon, tenke over hva man har
lært i lys av nye bevis, og å foreslå forklaringer og
forutsigelser. Utforskende undervisning fordrer
kritisk og logisk tenkning, å overveie alternative
forklaringer og evnen til å forandre egne ideer.
Både forskere og gode lesere er utforskende!»
(Barber, 2009).
Dagens elever er nysgjerrige på verdensrommet.
Ifølge Angell m.fl. (2011) er det dette temaet norske
elever vet mest om i naturfaget. Elevene undrer seg
ofte over hverdagslige fenomener som månefaser
og årstider, men også over det vi ikke vet så mye
om ennå, for eksempel om det er liv der ute og
hvordan universet vil være i fremtiden. Temaet har
fått stor plass i naturfaget gjennom hele grunnskolen samt videregående trinn 1. Undersøkelsen
«Trends in International Mathematics and Science
Study» (Timss) viser at norske elever kan mye om
verdensrommet. Dette er et godt utgangspunkt for
å lære mer. Liv på andre steder enn jorda er spennende for elever uansett kjønn (ROSE- undersøkelsen). Her ligger det derfor et stort potensial for
god motivasjon i emnet i naturfag.
Hensikten med «Rom for læring» er å gripe fatt
i elevenes nysgjerrighet for naturfag ved å bruke
verdensrommet og romfart som utgangspunkt for
undring og læring. Hvordan er det fysiske miljøet
på andre planeter forskjellig fra jorda, og hva skjer
med menneskekroppen under lengre opphold i
vektløse betingelser?
Hovedområdet «Forskerspiren» i læreplanen i
naturfag viser til at naturvitenskap er både prosess
og produkt:
«Naturvitenskapen framstår på to måter i
naturfagundervisningen, som et produkt som
viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosess som handler om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene handler om
hypotesedanning, eksperimentering, systematiske
observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta
disse dimensjonene i opplæringen.» (Utdanningsdirektoratet 2006, s. 2).
Utforskende arbeidsmetoder bygger på det
å stille spørsmål, å samle informasjon og gjøre
vurderinger i et tema. Ifølge The National Science
Education Standards (NRC 2000, s. 29) kan utforskende arbeid identifiseres ut fra flere kjennetegn. Elevene arbeider med naturfaglig orienterte
spørsmål, og de er opptatt av å utvikle og teste
forklaringer på disse. Elevene arbeider med å lage
egne forklaringer ut fra data og informasjon, og de
argumenterer og underbygger egne forklaringer.
Disse kjennetegnene på utforskende arbeidsmåter har påfallende likheter med John Deweys
(1916) teori om erfaringsbasert læring og er
inspirert av hans tenkning. Betydningen av å ta
utgangspunkt i et spørsmål som er meningsfylt
sett med elevenes øyne for så å undersøke dette >
49 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Kronikk
Andromeda er vår nærmeste spiralgalakse. Fins det planeter der som inneholder
liv? Kilde: NASA/JPL-Caltech
praktisk, var noe av det Dewey påpekte som viktig. Han var i tillegg opptatt av at læring skjer når
en reflekterer igjennom hendelser og observasjoner og prøver å forstå disse. Knain og Kolstø
(2011) mener at læring oppstår først når det blir
et kreativt samspill mellom handling og tenkning,
der den som er lærende, prøver ut forskjellige forståelsesmodeller.
Utforskende undervisning har som mål å bidra
til at elever utvikler sine evner til å møte komplekse problemstillinger der naturfaglige argumenter inngår. Dette betinger at elevene utvikler
forståelse av naturfaglige begreper gjennom utforskende metoder. «Rom for læring» setter rammer
for en undervisning som elevene ser er relevant
kunnskap for livet utenfor og etter skolen.
I utforskende naturfagundervisning er det viktig
at elevene får veiledning og støtte i læringsprosessen. Lærerens oppgave er å bygge opp undervisning slik at den blir interessant for elever, og
som baseres på behov og erfaring hos elevene.
En positiv læringssituasjon oppstår når elever
får en problemopplevelse (Dewey, 1916). Elevene
vil begynne å tenke når de møter et problem, en
utfordring, og vil løse dem. Læreren endrer sin
rolle fra en aktiv deltaker i undervisningen til
elevenes veileder. Læreren veileder elevene med
å vise veier for å løse problemet. Elevene vil kunne
«Elevene vil kunne oppdage
at tvil og kritikk ikke er til
hinder for læring, men tvert
imot at argumentasjon
genererer ny kunnskap.»
50 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Bæreraketten Saturn V (110 m/33 etasjer) skytes opp
med månefartøyet Apollo 11. Fem dager senere tar Neil
Armstrong sine første skritt på månens overflate.
Kilde: NASA.
oppdage at tvil og kritikk ikke er til hinder for
læring, men tvert imot at argumentasjon genererer
ny kunnskap. Det er avgjørende at støttestrukturer
er på plass for å sikre elevenes framgang i læringsarbeidet. Eksempler på støttestruktur kan være
informasjon og undervisning som fremmer elevenes refleksjoner, oppskrifter for skriving, eller
mal for oppsett av forsøk. Rom for utforskende
arbeid og retning for strukturering av elevarbeidet
må tilpasses elevenes læringsbehov.
Vi presenterer her tre utforskende undervisningsopplegg. Hvert undervisningsopplegg begynner med en oppsummering av kompetansemål
som dekkes med aktiviteten. Deler av oppleggene
er for lærere hvor fagstoff presenteres og fritt kan
bearbeides etter lærerens preferanser for formidling, og andre deler er oppgaver og aktiviteter som
elevene skal gjennomføre, se www.naturfag.no/
tema/vis.html?tid=1994753.
«Raketter og romreiser»
Romraketter er et bevis på menneskets evne til
å utnytte store krefter til å gjennomføre reiser ut
i verdensrommet. I siste halvdel av det forrige
århundre ble romraketter symboler både for menneskers ingeniørbragder og for nasjoners evne til
å mestre avansert teknologi.
I dette undervisningsopplegget presenteres
denne historien i to deler med både tekst og bilder.
Den første delen omhandler rakettenes «eldre»
historie i tiden frem til andre verdenskrig. Den
andre delen oppsummerer rakettenes utvikling
etter andre verdenskrig med fokus på bruk innenfor romfart og romkappløpet. Videre inneholder
opplegget forsøk og oppgaver som kan bidra til å
lære elever om raketters virkemåte og vise enkle
sammenhenger mellom kraft, masse, hastighet og
akselerasjon. «Raketter og romreiser» inkluderer i
tillegg matematikkoppgaver med rakettoppskytninger som tema.
«Livet i verdensrommet»
Er vi alene i universet, eller finnes det andre former for liv enn dem vi kjenner til i dag? Menneskets undring om andre livsformer har pågått
så lenge vi har hatt bevissthet om vår plass i universet. Universet rommer et ukjent antall galakser
med milliarder av planeter. De siste tiårene har vi
observert mange eksoplaneter, planeter i andre
solsystemer enn vårt eget, og man ser stadig tegn
på at flere av disse kan ha forhold som muliggjør
eksistens av liv. Solsystemet vårt befinner seg i
ytterkanten av Melkeveien, og utgjør bare et lite
sandkorn i mylderet der ute. Noe liv kan finnes
i vårt solsystem, kanskje på Mars? Men hva er
egentlig liv, hva skal til for at liv skal oppstå, og
hva menes med at forholdene er riktige for at liv
skal kunne eksistere?
Naturfaget gir rom for undring og utallige og
kompliserte spørsmål om liv på andre planeter.
Elevene har sett fantastiske illustrasjoner om
liv utenfor Jorden, og hørt og lest om romfart og
forskning i verdensrommet. I «Livet i verdensrommet» er det lagt opp til argumentasjon og
elevaktiviteter som skal gi grunnleggende forståelse og innføring i astrobiologen; hva kjennetegner livet slik vi mennesker har definert det, og hva
legges til grunn for søken etter liv andre steder.
Opplegget finnes på:
www.naturfag.no/undervisningsprogram/vis.
html?tid=2097384
«Astronauthelse»
Mennesker bor og jobber i verdensrommet i dag,
og har gjort det kontinuerlig i de siste 14 årene.
Astronautene bor i Den internasjonale romsta-
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut
Hovland kh@utdanningsnytt.no.
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket
godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger
på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en
svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn
inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i
antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen,
men separat som jpg- eller pdf-filer.
«Naturfaget gir rom for
undring og utallige og
kompliserte spørsmål om
liv på andre planeter.»
Den italienske astronauten Luca Parmitano svever rundt i ISS, og kroppen hans
blir påvirket av vektløshet på flere måter.
Kilde: NASA/ESA
sjonen (ISS, International Space
Station). Samtidig som ISS går i
bane rundt jorden med en fart på
27.000 km/t, foregår det trafikk av
astronauter til og fra romstasjonen.
Astronautene kommer fra mange
ulike land. De bor og arbeider på
romstasjonen i vitenskapens navn i
månedsvis. Langt hjemmefra svever
de rundt i et fartøy som må sørge for
å gi de best mulige forhold for å jobbe
og leve i et ekstremt og farlig miljø.
Boforholdene og miljøet på ISS er
annerledes enn på jorden, det skjer
mange endringer inne i kroppene til
astronautene. «Astronauthelse» er
laget omkring de endringer kroppen opplever på en slik tur, og er et
utgangspunkt for å utforske men-
neskekroppens funksjoner under
forhold som kan være ulikt forholdene på jorden. Opplegget finnes på:
www.naturfag.no/undervisningsprogram/vis.html?tid=2092393
Oppsummering
«Rom for læring» har instruksjoner til læreren med tips og råd
underveis i læringsprosessen, og
elevhefter med eksempler på oppgaver og lenker til informasjon.
Temaet verdensrommet gir elevene
et spennende utgangspunkt for ny
kunnskap, og vi håper lærere rundt
om i landet vil utfordre sine elever i
et spennende og lærerikt tema, som
vi tror vil generere ny kunnskap hos
både elever og lærere.
I salg hos en bokhandel
nær deg eller i nettbutikk.
www.vivo.no
vvvvwww.ark.no
www.haugenbok.no
Referanser
Angell, C., Bungum, B., Henriksen, E. K., Kolstø, S.D., Persson, J., & Renstrøm,
R.: Fysikkdidaktikk (Physics education). Kristiansand: Høyskoleforlaget (Norwegian academic press) (2011)
Barber, J. P. Integration of Learning: Meaning making for undergraduates
through connection, application, and synthesis. (2009). (Doctoral dissertation, University of Michigan, Ann Arbor). (UMI No. 3354010).
Dewey, J.: Democrazy and Education. An Introduction to the Philosophy of
Education. New York: Macmillan Company. (1916).
National Research Council: Inquiry and the National Science Education
Standards: A Guide for Teaching and Learning. Washington, DC: The National
Academies Press (2000).
(Lastet ned 10/9-14; http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=9596”)
Knain, E. og Kolstø, S. D.: Utforskende arbeidsmåter i naturfag – uenighet og
tvil som grunnlag for læring. Bedre Skole nr. 4. (2011)
ROSE-undersøkelsen: http://roseproject.no./
Timss: http://www.timss.no/
Planleggingsbøker 15/16
Barnehage – Grunnskole – Videregående – Skoleleder
Et komplett arbeidsverktøy for lærere og skoleledere, med
et pedagogisk planleggingssystem som gir full fleksibilitet
og oversikt. Finnes som innbundet og spiralisert i A4.
Tlf.:22 97 40 00
post@almanakkforlaget.no
www.almanakkforlaget.no
51 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Annonser Nord-Norge/Kurs
UTDANNING
Utgivelser
2015
Er du egentlig ikke på jobbjakt
- men holder deg oppdatert i tilfelle
drømmejobben dukker opp?
Legg inn CV-en din på Lærerjobb.no
så kan arbeidsgivere kontakte deg!
følg oss på
52 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Nr.
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
Materiellfrist
06. mai
21. mai
04. juni
06. aug
20. aug
03. sep
17. sep
01. okt
15. okt
29. okt
12. nov
26. nov
For annonser – kontakt:
Stillings-/kursannonser:
Sara Bjølverud - sb@utdanningsnytt.no
Produktannonser og bilag:
Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no
Nettannonser:
Carina Dyreng – cd@utdanningsnytt.no
Utkommer
22. mai
05. juni
19. juni
21. aug
04. sep
18. sep
02.okt
16. okt
30. okt
13. nov
27. nov
11. des
Annonser Kurs
Oslo kommune
Barne- og familieetaten
Fosterhjemstjenesten
17 Oslobarn over 12 år
venter på ny familie.
17 barn over 12 år trenger 17 familier. Vi søker etter
tålmodige og omsorgsfulle voksne som kan hjelpe barna
videre i livet. De har opplevd omsorgssvikt og trenger derfor ekstra god støtte og hjelp.
Marcus og Kim er to av barna som venter:
Marcus, 12 år, har fått skylden for mye hjemme, og synes
dette er vanskelig. Mor strekker ikke til og far er død. Folk
som blir kjent med Marcus blir fort glad i han. Han fungerer godt sammen med andre barn og ønsker seg gjerne en
familie med egne barn. Han er glad i ulike aktiviteter og
spiller tennis.
Kim, 15 år, ønsker å flytte i fosterhjem. Han er innstilt på å
gjøre en innsats det siste året på ungdomsskolen, og vil
gjerne fortsette å trene fotball. Kim er ikke vant med hva
det vil si å være del av en vanlig familie. Det er derfor hans
største ønske å oppleve det. Han trenger at trygge voksne
bryr seg og i praksis viser at de vil han vel. Kim er tospråklig og har bodd i Norge i mange år.
Felles for barna er at de trenger varme voksne som kan
snakke om følelser, være engasjerte, følge opp skole, fritidsaktiviteter og velge å bruke mye tid sammen med dem.
Barna skal bo i fosterhjemmet til de er 18 år eller videre
inntil 23 år med støtte fra barneverntjenesten.
Vi søker familier i Oslo og omegn, ikke lenger unna enn to
timers biltur.
ETTER- OG VIDEREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN
ALLTID OPPDATERT KUNNSKAP
Universitetet i Bergen tilbyr fleksibel, nettbasert
vidareutdanning på deltid for deg som vil styrke
undervisningskompetansen din og få fleire moglegheiter i yrkeslivet. Hausten 2015 tilbyr vi mellom
anna desse kursa:
KUNSTHISTORIE
Norsk kunst
FJERNORD
Nordisk: Moderne språk
PRISME
Norsk språk som andrespråk
KINESISK
Innføring i kinesisk språk
NETTSPANSK
Spansk innføringskurs
Spansk språk og omsetjing
Kultur- og samfunn i Latin-Amerika
Fordjupning i latinamerikansk litteratur
NYE STUDIETILBOD
GeoGebra for matematikklærarar
Framandspråksdidaktikk i fransk, spansk eller tysk
Alle skal ha noe samvær med sine foreldre.
Fosterforeldre vil få:
• Oppfølging fra barneverntjenesten.
• Kurs, opplæring og veiledning.
• Økonomisk godtgjøring med mulighet til å være hjemmearbeidende en tid etter plassering, i tillegg til månedlig skattefri utgiftsdekning.
Søknadsfrist:
01.08.2015
Les meir og søk plass
uib.no/evu
Kontakt:
Kontor for etter- og
vidareutdanning
55 58 20 40
post@evu.uib.no
Kan du og din familie hjelpe noen av disse barna – eller har
dere generelle spørsmål om det å bli fosterhjem?
Ta kontakt med Fosterhjemstjenesten i Oslo for en uforpliktende samtale på tlf. 23 42 80 09 eller send en e-post til
fosterhjemstjenesten@bfe.oslo.kommune.no.
www.fosterhjem.no/oslo
53 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Lærerjobb.no - stillingsportalen for utdanningssektoren
fyller 1 år den 5. mai 2015.
Vi benytter anledningen til å takke alle som bruker
stillingsportalen til å utlyse eller søke på ledige stillinger.
Bursdager må jo feires!
Vi gir derfor arbeidsgivere hele 50 % rabatt på alle
stillingsutlysninger på Lærerjobb.no i perioden 5. mai - 15. mai.
Kontakt oss på: post@laererjobb.no / 24 14 23 30
54 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Juss
Bjørn Saugstad |
Lov
og
rett
Advokat i Utdanningsforbundet
FOTO ERIK M. SUNDT
Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. juli
Med virkning fra 1. juli 2015 er det foretatt
endringer i arbeidsmiljøloven på ikke
uvesentlige områder.
dersom det er nødvendig av hensyn til helse og sikkerhet. Lavere
bedriftsinterne aldersgrenser enn 70 år kan beholdes inntil 1. juli
2016.
Endrede arbeidstidsbestemmelser
Midlertidig tilsetting
For det første utvides adgangen til bruk av midlertidig tilsetting.
Dette gjøres ved at det i paragraf 14-9, første ledd bokstav b innføres en generell adgang til midlertidige tilsettinger for en periode på 12 måneder. Arbeidsgiver trenger ikke lenger begrunne
hvorfor en ønsker å tilsette midlertidig. Dersom arbeidsgiver
ønsker å benytte seg av denne adgangen til å tilsette midlertidig,
kan dette ikke omfatte mer enn 15 prosent av arbeidstakerne
i virksomheten. Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn
med at kvotereglene overholdes.
Dersom en som er midlertidig ansatt på dette nye generelle
grunnlaget, ikke får fortsette etter utløpet av avtaletidspunktet,
inntrer det en karanteneperiode på 12 måneder. Dette innebærer
at det ikke kan gjøres nye tilsettinger på generelt grunnlag for å
utføre arbeid av samme art i virksomheten. Hva som er «arbeid
av samme art» vil bero på en konkret vurdering, der utførte
arbeidsoppgaver vil være av sentral betydning.
Fireårsregelen i arbeidsmiljøloven paragraf 14–9 femte ledd
blir en treårsregel for tilsatte som er midlertidig som vikar og de
som tilsettes midlertidig etter den nye generelle bestemmelsen
som det er redegjort for foran. Treårsregelen gjelder kun for de
arbeidsforholdene som er inngått etter 1. juli 2015.
Aldersgrenser
Per i dag kan arbeidsgiver bringe arbeidsforholdet til opphør
uten at det stilles krav om saklig grunn fra det tidspunktet
arbeidstakeren fyller 70 år. Fra 1. juli 2015 økes denne grensen
til 72 år.
Det er nå lovfestet en nedre grense på 70 år for bedriftsinterne
aldersgrenser. I dag er det ikke uvanlig med bedriftsintern aldersgrense på 67 år. Det er fortsatt anledning til lavere aldersgrense,
55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
Grensen for overtid som arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakeren, økes fra 10 til 12 timer per uke, og fra 25 til 30 timer
per måned. Dessuten kan overtid etter lokal avtale økes fra 15
til 20 timer per uke og fra 40 til 50 timer per måned. Overtid
etter tillatelse fra Arbeidstilsynet økes fra 20 til 25 timer per uke.
Videre økes grensen for maksimal alminnelig arbeidstid per
dag etter individuell avtale fra 9 til 10 timer. Grensen på 48 timer
per uke etter individuell avtale kan gjennomsnittsberegnes over
en periode på åtte uker, men arbeidstiden kan ikke overstige 50
timer i noen enkeltuke.
Ved beredskapsvakt skal nå kun 1/7 av vakten regnes inn i den
alminnelige arbeidstiden. Tidligere kunne 1/5 regnes inn.
Det gjøres også endringer i adgangen til søndagsarbeid ved at
gjeldende regel om at hver tredje søndag må være fri, endres til
hver fjerde søndag.
Straffeansvar
Straffeansvar fjernes ved overtredelse av arbeidsmiljølovens
kapitler om informasjon og drøfting, rett til permisjon, vern mot
diskriminering, ansettelse, skriftlige arbeidsavtaler, utbetaling
av lønn og feriepenger, virksomhetsoverdragelse og enkelte
deler av kapitlet om opphør av arbeidsforhold som før var
straffesanksjonerte. Derimot skjerpes strafferammen for forsettlig og uaktsom overtredelse av de øvrige bestemmelsene i
arbeidsmiljøloven.
Kollektiv søksmålsrett
Dagens bestemmelse om at fagforeninger med medlemmer i
virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie,
oppheves.
55 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Steffen Handal | 2. nestleder
FOTO MARIANNE RUUD
Må innovativ
utdanning være privat?
Regjeringens forslag til endringer i privatskoleloven har ikke
støtte i lærerprofesjonen. Regjeringen vil utvide grunnlaget for
å bli godkjent som en privatskole med offentlig tilskudd. Hensikten er å legge til rette for en økning i antallet private skoler.
I begrunnelsen for endringen heter det at denne utvidelsen er
en kompromissløsning som vil samle bred støtte. Jeg er ikke så
sikker på det.
Selv om regjeringen har forlatt standpunktet om at private
aktører skal ha rett til å etablere seg, er det grunn til bekymring. I lovproposisjonen står det at «hovedregelen skal være at
godkjenning gis hvis vilkårene for opprettelse blir fulgt». Dette
gjør det uklart hva konsekvensene faktisk blir. Det skal fortsatt
være mulig for kommuner og fylkeskommuner å advare mot
følgene av at det opprettes private alternativer. Det er likevel
veldig uklart i hvilken grad det vil bli lagt vekt på slike innvendinger.
Det er svært uheldig at lovreguleringen av private skoler med
offentlig tilskudd endres hver gang vi får et regjeringsskifte.
Denne gang foreslås en endring til det verre. Privatskoleloven
av 2007 har færre svakheter og uklarheter enn det framlagte
lovforslaget. Dersom et flertall på Stortinget likevel går inn for
regjeringens forslag, mener Utdanningsforbundet at Stortinget
samtidig må sørge for at det også i fremtiden blir lagt avgjørende
vekt på innsigelser fra kommuner og fylkeskommuner. Hvis
ikke vil dette forslaget i realiteten undergrave lokaldemokratiets
innflytelse på skoletilbudet.
De nye kriteriene for godkjenning av private skoler er svært
uklare. «Profilskoler» skal kunne godkjennes dersom de innholdsmessig, organisatorisk eller pedagogisk representerer et
56 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
alternativ til «vanlig» praksis i offentlige skoler, altså praksis i
samsvar med de krav som Kunnskapsløftet stiller. Samtidig sies
det at elevene skal kunne skifte mellom profilskoler og offentlige skoler og omvendt i opplæringsløpet. Da den borgerlige
regjeringen introduserte Kunnskapsløftet, ble det blant annet
begrunnet med at alle offentlige skoler måtte ha så stor frihet
at de kunne utvikle sin egen profil. Nå virker det som om bare
private skoler skal ha enerett på å omtale seg som profilskoler.
Det virker som om regjeringen mener at innovasjon gjennom
oppretting av profilskoler må skje i privat regi.
Forslaget om å godkjenne private videregående skoler med
yrkesfaglige program vil gjøre det vanskelig å opprettholde
yrkesfaglige tilbud i offentlig regi. Særlig gjelder dette mindre
fag. Det er allerede et problem at mange av de yrkesfaglige
tilbudene som beskrives i læreplanverket, ikke blir tilbudt på
grunn av for lav søkning. Å opprette flere yrkesfaglige tilbud i
sentrale strøk, hvor private videregående skoler i all hovedsak
opererer, vil også kunne gjøre det vanskeligere å opprettholde
offentlige yrkesfaglige tilbud i distriktene. Forslaget begrunnes
med ønsket om å tilpasse opplæringen til arbeidslivets behov.
Men arbeidsgivernes interesser er ikke alltid sammenfallende
med samfunnets og elevenes langsiktige behov for en bred
opplæring.
Lovforslaget bør ikke bare vurderes i en nasjonal sammenheng. I de pågående Tisa-forhandlingene om en frihandelsavtale om kjøp og salg av tjenester mellom land, ønsker norske
myndigheter å skjerme grunnopplæringen for konkurranse fra
utlandet, selv om deler av den er privat drevet. Det er bra. Vi
trenger nasjonale reguleringer som beskytter offentlige tjenester
mot kommersialisering.
«De nye
kriteriene for
godkjenning
av private
skoler er
svært uklare.»
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Nyheter
Redaksjonen: Arun Ghosh, Heidi Thaulow Harto, Rikke Bjurstrøm, Inger Lise Jensen Svaleng og Marianne Aagedal
WWW.UDF.NO
Utdanningsforbundet
Samordna opptak:
Tittel
Færre vil bli
barnehagelærere
Xxxx
Xxxx
Tittel
Xxxx
Les mer
www.udf.no
Utdanningsforbundet
Selv om søkertallene øker til alle
lærerutdanningene unntatt barnehagen, er
www.nettside.no
det fortsatt altfor få som vil bli lærer. – Særlig
Xxxx
Xxxx
er det svake søkertallet til barnehagelærerutdanningen bekymringsfullt, sier leder
i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied.
Xxxx
Tallene fra Samordna opptak ble
presentert i slutten av april. Kunnskapsdepartementet melder om
tidenes høyeste søkertall til høyere
utdanning og en økning på 6,7 % fra
i fjor.
For grunnskolelærerutdanningene
er økningen samlet sett på drøyt
åtte prosent, mens interessen for
barnehagelærerutdanningen fortsatt
er dalende.
– For alle oss som lenge har vært
bekymret over den kritisk lave
rekrutteringen til læreryrkene, gir
tallene for skolen grunn til forsiktig
optimisme. Men andelen søkere til
barnehageutdanningene er urovekkende lav, påpeker Ragnhild Lied.
– Barns utdanning starter i barnehagen, derfor er det viktig med
langt høyere lærertetthet i barnehagene. Det svake søkertallet til
barnehagelærerutdanningen er svært
bekymringsfullt.
Selv med dagens pedagognorm
mangler vi nesten 4000 barnehagelærere. At det kun er 1,2 førstegangssøkere per studieplass til
denne utdanninga er en situasjon vi
– og ikke minst kunnskapsministeren
må ta på alvor, sier Lied.
Stillstand for
barnehagelærerutdanningen
Etter en dramatisk nedgang på 18 %
i søkertallene til barnehagelærerutdanningen i 2013, økte søkertallet
igjen med 5,3 % i 2014. Av søkerne til
barnehagelærerutdanningen er det i
år kun 1,2 førstevalgsøkere pr. plass.
Til sammenligning er tilsvarende tall
for grunnskolelærerutdanningen
(GLU 1-7 og GLU 5-10) på henholdsvis 1,7 og 1,8 søkere pr. plass.
Prosentvis endring i søkertall til
lærerutdanninger fra 2014 til 2015:
O Grunnskolelærerutdanning 1–7:
+ 8,2 %
O Grunnskolelærerutdanning 5–10:
+ 8,4 %
O Lektorutdanning for trinn 8–13:
+ 7,5 %
O Faglærerutdanning: + 11,5 %
O Barnehagelærerutdanning: – 0,2 %
Lied er klar på hva som må til
for å få flere til å ønske seg til
barnehagelæreryrket:
– Forskningen er tydelig på at det
er viktig å investere i et godt tilbud til
de aller yngste. Likevel bidrar dårlige
lønns- og arbeidsvilkår til at barnehagelæreryrket ikke er attraktivt nok
for unge søkere. Barnehagelærere
Stadig færre ønsker å bli barnehagelærere viser nye tall fra Samordna opptak. Antall
søkere til barnehageutdanningene er urovekkende lavt, sier Utdanningsforbundets leder
Ragnhild Lied. FOTO OLE WALTER JACOBSEN
kommer dårligst ut av alle yrkesgrupper med høyere utdanning, når det
gjelder forventet livslønnsinntekt,
fastslår Lied.
At pilen nå peker forsiktig oppover
for søkertallene til lærerutdanningene i skolen, er helt påkrevd.
Må beholde lærerne
– Læreryrket er blant de viktigste og
mest meningsfulle jobbene man kan
ha. Vi trenger hver eneste lærerstudent i årets kull, for framskrivninger
tyder på at Norge kommer til å
mangle så mye som 38.000 lærere i
2025, påpeker Lied – som også etterlyser effektive tiltak for å beholde
de lærerne som allerede finnes i
klasserommene:
– Undersøkelser viser at nesten
hver tredje lærerstudent slutter i
utdanningen i løpet av studietiden og
ytterligere hver tredje forlater skolen
i løpet av de første årene som lærer.
Hvis statsminister Erna Solberg
og regjeringen virkelig mener noe
med sine ambisjoner for kunnskapsNorge, må de sørge for at lærerne
blir i jobben og ikke velger seg bort
til andre yrker. Alle barn fortjener en
kvalifisert lærer!
Mer tid og lønn
Og i tilfelle det skulle herske noen
tvil:
Undersøkelsene er entydige – det
viktigste nasjonale og lokale politikere kan gjøre for å motvirke lærerflukten fra skolen og barnehagen er
å gi lærerne mer tid til hvert barn og
hver elev, slik at de får gjort en god
jobb. Og en lønn som er konkurransedyktig med andre aktuelle yrker,
fastslår Lied.
57 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Stadig større skole
Store klasser med mer enn 28 elever har blitt
en del av hverdagen på mange skoler, viser ny
medlemsundersøkelse.
– Mange steder er det nå helt
vanlig med klasser på mellom 30 og
35 elever. Det er en utvikling som
bekymrer oss, sier leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied.
41 prosent av våre rektorer og skoleledere oppgir i en ny medlemsundersøkelse at de i dag har klasser og
grupper som er permanent organisert
med flere enn 28 elever.
Undersøkelsen, som ble utført i
samarbeid med Respons Analyse,
Frykter lærerflukt
ble plukket opp av NTB og publisert
i flere medier, blant annet Dagens
Næringsliv, Klassekampen og P4.
Fram til 2003 var det satt et tak på
maksimalt 28 elever per skoleklasse.
Grensen ble fjernet den gangen fordi
den ble ansett som for rigid.
Tallene i undersøkelsen står i kontrast til tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Ifølge GSI har
antall elever per lærer i snitt holdt
seg stabilt på rundt 13,5 i perioden
2002 til 2014.
– Vi mener disse tallene tilslører
virkeligheten, fordi de mange småskolene i grisgrendte strøk trekker
snittet ned. Vi har nå for første gang
fått kartlagt det våre medlemmer
stadig oftere melder fra om – at klassene vokser og vokser i pressområdene, sier Lied.
Lied sier medlemmene melder om
at de store klassene gjør det krevende å gi elevene tilpasset undervisning og følge opp den enkelte
elev.
Lied mener økende klassestørrelser også truer lærerrekrutteringen.
– Vi vet at mange lærere forlater
yrket fordi de opplever at de ikke
strekker til i jobben, det gjelder sær-
lig mange nyutdannede. Med stadig
større klasser vil lærerne i enda
større grad føle at de ikke strekker
til, advarer hun.
Utdanningsforbundet mener også
økt lærertetthet vil gi mindre behov
for spesialundervisning, og viser til
forsøk gjort på flere ungdomsskoler,
der behovet for spesialundervisning
har gått betydelig ned etter at lærertettheten har økt.
Fjernet makstak
Det var daværende utdanningsminister Kristin Clemet (H) som fjernet
makstaket i 2003. Utdanningsforbundet mener utviklingen bryter
med intensjonen til både Clemet og
Stortinget den gangen.
– De ønsket seg en litt mindre rigid
ordning, ikke at det skulle bre om
seg med permanente store klasser,
mener Lied.
Utdanningsforbundet ønsker seg
ikke tilbake til et makstak for elever
per klasse, men en ny norm som fastsetter hvor mange lærere det skal
være på en skole i forhold til elevantall og elevsammensetning.
Ap, Krf, SV, Rødt og MDG vil alle
øke lærertettheten.
Sjekk ut den nye valgsiden!
Utdanningsforbundet har samlet de ulike
partienes utdanningspolitikk på våre nettsider.
Du finner også diverse undersøkelser, statistikk
og valgnyheter på valgsiden vår.
Les deg opp på de viktige utdanningstemaene i årets
kommunevalgkamp. ILL. FOTO TOM-EGIL JENSEN
58 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
«Sats på framtida – hold løftene», lyder oppfordringen til landets kommunepolitikere fra
Utdanningsforbundet. Og løftene har vi hentet
fra partienes programmer for stortingsperioden
2013 – 2017. Vi utfordrer partienes kommunepolitikere på hvordan de vil følge opp stortingspolitikernes løfter om satsing på skolen og
barnehagen. Dette gapet er det vanskelig å få
politikerne til å snakke om. Men i denne valgkampen skal de ikke slippe unna.
Utdanningsforbundet skal være både vaktbikkje og trekkhund: I valgkampen skal vi både se
bakover og måle partiene på hva de faktisk har
gjort for skolen og barnehagen lokalt de siste
fire årene – og vi skal se framover og tvinge fram
forpliktende politikk og løfter, blant annet med
utgangspunkt i stortingsprogrammene deres.
Du finner valgsidene her:
udf.no/valg2015
klasser
Kurs i
Utdanningsforbundet
De sårbare barna i barnehagen
21. mai arrangerer vi kurs for ansatte i
barnehagen, der bl.a. omsorgssvikt, vold
og overgrep mot barn er tema. Utdanningsforbundet inviterer til et profesjonelt, etisk og personlig møte mellom
prof. emerita Kari Killén, språkviter
Maja Michelsen og barnehagelærer Lene
Chatrin Hansen. Hvordan takler du som
styrer og barnehagelærer mistanke om
omsorgssvikt og overgrep mot et barn i
din barnehage?
Med dette kurset ønsker vi å fokusere på
viktigheten av kompetanse og kunnskap i
et felt det kan være vanskelig å håndtere.
TVIL 2015: Endring
Over 28 elever i hver klasse er blitt hverdagen for flere og flere lærere. – Nasjonale
gjennomsnitt for antall elever per lærer tilslører virkeligheten, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied. FOTO UDF/OLE WALTER JACOBSEN
Hva gjør du ved mistanke om
omsorgssvikt og overgrep mot et
barn i din barnehage?
ILL. FOTO UDF/LINDA CARTRIDGE
9.–10. september går årets Tvilsdager av
stabelen på Voksenåsen kultursenter i Oslo. Tema på årets konferanse er
endring – på alle ordets nivåer. Møt bl.a. Edvard Hoem, Ingvild Hedemann
Rishøi, Rasmus Willig, Oddleiv Apneseth, Paul Otto Brunstad, Marta Breen,
Oddgeir Synnes, Tom Remlov, John Y. Jones, Erik Reinert, Arne Ruth,
lærerne fra Sandefjordsaken m.fl. Mer informasjon om arrangementet
finner du på TVIL sin egen hjemmeside tvil.no
Les mer og meld deg på: udf.no/kurs
Smart sommerferie med medlemstilbud
Har du begynt å planlegge sommerferien? Her er
fire grunner til at du bør benytte deg av Utdanningsforbundets medlemstilbud.
1. Norgesferie eller backpacking i Asia? Uansett hvor
kort eller langt du skal reise, kan du føle deg trygg med
Utdanningsforbundets reiseforsikring. Med 90 dagers
reisevarighet per reise og særdeles god dekning er
reiseforsikringen den beste garantien for en god og
problemfri sommer.
2. Bankkontoen går opp og ned… særlig i ferien! Med
medlemskort med bankfordeler får du medlemskort,
sparekonto og kredittkonto i ett – med ekstra god rente.
3. På fire hjul i ferien? Du får 30 prosent rabatt
på leiebil i Norge hos Avis – og dersom du velger
Avis Go Green kan du i tillegg nyte bilturen med god
samvittighet.
4. Mai er høysesong for boligkjøp, og uansett om du
er ny boligeier eller ønsker å forbedre ditt nåværende
boliglån, kan du spare mye ved å sammenligne
boligrenten. Vår avtale med Swedbank gir deg nominell
boliglånsrente fra 2,65 %, noe som er lavere enn Statens Pensjonskasse.
Les mer om medlemstilbudene på
udf.no/medlemstilbud
Har du reiseforsikring? – Hvis ikke, bør du sjekke
Utdanningsforbundets gode ordning.
ILL. FOTO TOM-EGIL JENSEN
59 | UTDANNING nr. 9/8. mai 2015
Foto: Ingeborg Øien Thorsland
Se hva
Jar skole gjør:
Bare
har Smart Øving
– adaptiv læring, større læringsutbytte
• Læreren får mer tid til å gi målrettet oppfølging
• Hver elev får utfordringer tilpasset sitt nivå
• Kontinuerlig oversikt over elevenes kompetanse
og utvikling i matematikk
Bestill gratis prøvelisens:
www.smartøving.no
Besøk oss på stand nr. 45/46 på NKUL
• Bygger på teknologi fra Knewton, verdens
ledende selskap innen adaptiv læring
• Kan brukes på iPad, andre typer nettbrett og PC