Veileder i akuttpsykiatri - Selvskading Definisjon

Retningslinje Felles SØ
Veileder i akuttpsykiatri - Selvskading
Endring siden forrige versjon
Revidert utgave januar 2015, ny dokumentmal
Hensikt
Gi en kort oversikt over tilstander leger i psykiatrisk avdeling vil møte hos nyinnlagte pasienter.
Målgruppe
Leger som deltar i vaktarbeid og som vurderer og behandler pasienter dag 1 – 3 etter innleggelse.
Definisjon
Selvskading defineres her som ”villet egenskade”.
Innledning
Det er flere underliggende årsaker til selvskading. Det er forskjellige måter å selvskade seg på, og det er stort
spenn i alvorlighetsgraden. Selvskading kan tjene forskjellige mål. Det kan gjøres både med og uten suicidal
hensikt.
Det er mye som tyder på at det er et økende problem.
Fire typer selvskading
1. Impulsiv selvskading: Her er det ofte en repetitiv og ritualisert karakter. De fleste man treffer på vakt tilhører
denne kategorien.
2. Alvorlig selvskading: Sjeldne fenomener som bl.a. ses i tilknytning til psykoser eller rus. F.eks. blinding,
amputasjoner og selvkastraksjon, ofte pga. kroppslige vrangforestillinger.
3. Stereotyp selvskading: Knyttet til utviklingshemming og autisme. F.eks. repetitiv hodedunking, biting, kloring,
klemming og trikotillomani.
4. Tvangspreget selvskading: F.eks. repeterende atferd som å plukke hår eller hud. Denne typen selvskading blir
ikke utdypet nedenfor.
1. Impulsiv selvskading
Årsaker/risikofaktorer
Seksuelle overgrep, fysiske overgrep, omsorgssvikt, tap og separasjon, dårlig affektiv kvalitet på
tilknytningsbåndene, biologisk dårlig affektregulering. Svært utbredt ved emosjonelt ustabil
personlighetsforstyrrelse.
Symptomer/tegn
Selvskadingen kan komme til uttrykk i form av kutting, risping, stikking med nåler, brenning, hodebanking, slag
mot kroppen, strangulering eller hindring av sårtilheling. Intoksikasjoner er også frekvente.
Selvskadingens funksjoner
 Selvskading som affektregulering: Regulere følelser som angst, fortvilelse, sinne og opplevelse av kaos,
dissosiasjon.
 Selvskading og skam: Dempe selvforakt, symbolisere selvstraff.
Utarbeidet av: Gunhild Dalen m/redaksjonskomité
Godkjent av: Avdelingssjef Knut Erik Hymer
Ansvarlig for redigering: Psykiatrisk avdeling og voksenhabilitering
Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato
Dokument-ID: D26756
Versjonsnummer: 3.00
Gjelder fra: 05.02.2015
Sykehuset Østfold


Dokument-ID: D26756
Versjonsnummer: 3.00
Side 2 av 2
Selvskading og dissosiasjon: Dempe dissosiative symptomer som depersonalisering og derealisering,
selvstimulering for å avbryte dissosiative opplevelser.
Selvskading som kommunikasjon: Ønske om omsorg, provosere, anklage og straffe omgivelsene, hevde seg i
et hierarki (f.eks. smitteeffekt i fengsel/sykehusavdeling).
Akutt behandling/tiltak
Pasienten bør møtes empatisk og med respekt. Forsøk å kartlegge funksjonen selvskadingen var tenkt å fylle.
Informasjonen kan videre brukes til å møte pasienten med riktigst mulig tiltak, f.eks. avledning ved dissosiasjon,
tryggende tiltak ved behov for affektregulering. Fokuser på at selvskading er en dysfunksjonell
kommunikasjonsform og legg til rette for alternative kommunikasjonsformer. Gi rom for å vise følelser, samtale
om bakenforliggende psykisk smerte og lignende.
Vaktarbeid
 Utelukke suicidalitet: Samtale med pasienten, innhente informasjon fra personalet og journal.
 Minimere skadeomfanget ved å suturere eller henvise til somatikk. Husk også at noen feilberegner, er
uheldige og dør utilsiktet av skadene de påfører seg.
 Vurder sammen med postens personale, om det er indikasjon for tettere oppfølging.
 Orienter deg om pasientens behandlingsplan. Pasienter med kjent selvskadingstendens har som regel en slik.
Medikamenter hjelper ikke mot selvskading, men kan tilbys i en akuttsituasjon:
Tbl. klorprotiksen (Truxal ) 15-25 mg inntil x 3 p.o. (uro, angst, tankekjør).
Tbl. hydroksyzin (Atarax ) 25-50 mg inntil x 3 p.o. (uro, angst).
Tbl. zopiklon (Imovane ) 5-7,5 mg x 1 vesp. p.o. (søvn).
Tbl. zolpidem (Stilnoct ) 5-10 mg x 1 vesp. p.o. (søvn).
Delte meninger om tbl. alimemazin (Vallergan ) 20-30 mg x 1 vesp. p.o. (søvn).
Øke allerede eksisterende medikamentell behandling.
Benzodiazepin frarådes da plagene ofte er av kronisk karakter. Hvis det likevel vurderes nødvendig, anbefales tbl.
oksazepam (Sobril ) 5–25 mg p.o. som engangsdose.
2. Alvorlig selvskading
Forekommer oftest hos psykotiske (vrangforestilling om egen ondskap/kroppsdel).
Pasientene gjennomfører da gjerne grove former for selvskading. Skadebegrensende tiltak må vurderes. Vurder
behov for tett oppfølging og medikamentell behandling. Tiltakene må tilpasses individuelt.
3. Stereotyp selvskading
5-10 % av de utviklingshemmede har selvskading som utgjør et klinisk problem. Høy forekomst blant pasienter
med autistiske symptomer.
Somatiske lidelser kan være opphav til selvskadingen, dette må derfor vurderes.
Man bør unngå medisinering i vaktsituasjon, da miljømessige tiltak ofte vil være det mest riktige. Fast behandler
vurderer medikasjon.
Ved behov, bruk Motivation assessment scale.
Referanser


Vedlegg
Slutt på Retningslinje