Dro til Indonesia på ube bestemt tid
Transcription
Dro til Indonesia på ube bestemt tid
12 ● NYHETER LØRDAG 29. AUGUST 2015 HAUGESUNDS AVIS HAUGESUNDS AVIS LØRDAG 29. AUGUST 2015 NYHETER ● 13 Familien på fem fra Skjold var lei A4-livet Dro til Indonesia på ube bestemt tid PSYKOLOG: Evalill Bølstad FOTO: UIO Karevold. A4-livet til Heidi Grunnaleite Byrkja, Jarle Ersland og barna Hedda (8), Ailo (5) og Luka (2) suste av gårde hjemme i Skjold. I jor fulgte de drømmen. – Snakk med barna Tettere familie og mer tid sammen er fordeler når familier flytter til utlandet. NYHETER MARTHE SYNNØVE JOHANNESSEN marthe.synnove.johannessen@h-avis.no D et er stort sett mellom 28 og 30 grader på den indonesiske øya Gili Air. Der har familien på fem fra Skjold bodd i over åtte måneder. – Slagordet på øya er «no police no pollution». Alle kjenner alle og båten er eneste rømningsvei, så det er lite form for kriminalitet, forteller Heidi Grunnaleite Byrkja. På det nye hjemstedet innes ingen biler. Kun sykler, elsykler og hest. – Hippietiden ser aldri ut ti å ha sluppet helt taket. Mentaliteten om de små gleder gjelder på øya. Folk sier «no worries» overalt hvor man går, forteller hun. SKOLEJENTE: Eldst i lokken og skolejente. Hedda (8) får hjemmeundervisning. La drømmen på hylla Store motsetninger til livet før da fritiden var fylt opp til randen med lekselesing, matlaging, barnetrim, kor, dagligvareinnkjøp, husarbeid, møter, teater og trening. Listen til familien er enda lengre. – Vi prøvde etter beste evne å følge med mens A4-livet suste av gårde, sier Grunnaleite Byrkja. Drømmen om å lytte utenlands var opprinnelig trebarnsmorens. Hun har hatt lere lengre utenlandsopphold i SørAfrika, Ecuador og Bali i forbindelse med studier og sosialt arbeid. Et liv utenfor Norge med humanitært arbeid og mindre hverdagsstress var en framtidsdrøm. Men så stiftet hun familie. – Da vi tok fatt på livet med barn, hus og arbeid la jeg drømmen litt på hylla. Vi hadde allerede reist og opplevd en del, så jeg slo meg til ro med at det ikke ble med mer enn drømmen, sier hun. Pappaperm i utlandet Men de fortsatte å reise rundt i verden. For hvert barn tok de pappapermisjonen i utlandet. Australia, Hawaii, Thailand, Sri Lanka og Indonesia. Etter FULGTE DRØMMEN: Heidi Grunnaleite Byrkja sin drøm er å drive med sosialt arbeid i utlandet. I fanget sitter minstegutten Luka (2). STRANDLIV: Ailo (5) og Luka (2) på stranden på Gili Air. Femåringen savner krone-is, men når han er hjemme i Norge savner han Gili Air. FOTO: PRIVAT hvert begynte også husets far å drømme om det samme som henne. – Da vi ankom Gili Air i den siste pappapermisjonsferien bestemte vi oss for å la drømmen bli virkelighet. Vi forelsket oss med en gang i den lille øya, sier Heidi. Det måtte bli Gili Air, øya hun hadde besøkt både i 2002 og 2013. – Det er billig, trygt og passe lite for bygdefolk som oss. Vi snudde litt på tanken om sosialt arbeid og tenkte at om vi heller kunne leve av turismen, så kunne vi jobbe frivillig med sosialt arbeid i tillegg. Drømmen var vår, det praktiske in- ner man alltid ut av, mener hun. Nå eller aldri Mer tid sammen med de tre barna skulle også bli int. – Barna begynte å bli større og vi tenkte at et lengre utenlandsopphold passet nå eller aldri. Aldri hørtes utrolig kjedelig ut, så vi ble enige om at det måtte bli nå, sier hun. Dermed la de hus og bil ut for salg. Jobber og barnehageplasser ble sagt opp og hund og katt ikk nye hjem. I desember i jor sto fem spente skjoldabuer på Sola fem stappfulle koferter og enveisbilletter i hånden. På Gili Air sto toromsleiligheten klar. Vennene de hadde møtt på forrige tur tok dem vel imot. Giliøyene består av tre øyer som ligger like vest for Lombok, en av hovedøyene i Indonesia. Gili Air er den mellomste og har en omkrets på om lag ire kilometer. Det er 1.000 fastboende på øya i tillegg til turister og ansatte i turistnæringen. Hjemmeundervisning Hedda og Ailo går på den lokale skolen og internettskole for barn som bor i utlandet i tillegg til at de får hjemmeundervis- ning. Det innes ikke barnehager på øya, så Luka er hjemme. Framover konsentrerer de seg også om ny bedrift. Som så mange andre på Gili satser også de på å livnære seg på turisme. – Bungalower, snorkling og dykking er god business her. Det blir stadig mer turisme, men øya har klart å beholde sin sjarm. Jarle har kjøpt tomt og skal bygge bungalower med bar. Så da blir det mye planlegging og en del jobb framover, forteller hun. – Vi skal begge jobbe med det når den starter, men på sikt har jeg lyst til å drive med sosialt arbeid av en eller annen sort. Skole, barnehjem eller lignende, tenker hun. Familien blir på Gili Air på ubestemt tid. – Vi har lyst til å bli her i to til tre år, men vi må ta ting som de kommer, sier hun. Nå eller aldri: Aldri hørtes utrolig kjedelig ut, så vi ble enige om at det måtte bli nå. Nyter masse tid i lag HEIDI GRUNNALEITE BYRKJA Gili Air Nå nytes det å ha tid til mer enn alle de pålagte syslene A4livet krevde. – Det aller beste med å bo her er massevis av tid i lag. Det er null stress, og vi elsker klimaet og de vennlige folkene. I tillegg får ungene lære en ny kultur å kjenne. Det er godt for små og store å bli minnet på fordelene og bakdelene med vårt materialistiske samfunn og levestil og de viktige verdiene i livet. Men jeg savner venner og familie og enkelte matvarer. Vinter og ski og av og til det organiserte og strukturerte samfunnet, sier hun og fortsetter: – Ungene stortrives og har ! lere ganger sagt at de synes det er deilig å slippe stresset hjemme. Da vi måtte skynde oss ut en morgen for å ta ly til Malaysia, sa Hedda så int: Nå er det nesten som å være hjemme mamma! Ellers savner ungene familie og venner. Krone-is og ski. Snø og grovt brød. En dag Ailo (5) lengtet hjem spurte han om de ikke skulle reise tilbake til Norge: – Jeg vil bare hjem to dager og se vennene mine og spise 14 kroneis. Så vil jeg tilbake til Gili for når jeg er her savner jeg Norge og når jeg er i Norge savner jeg Gili. Ifølge førsteamanuensis ved psykologisk institutt, Evalill Bølstad Karevold på Universitetet i Oslo, er det lere ting en må tenke på før en familie lytter utenlands, enten for en kort periode eller på ubestemt tid. – En må forberede barna før de reiser, når de kommer fram, før de skal reise hjem og når de kommer hjem, sier Karevold. Vis bilder av det nye hjemstedet, barnehage eller skole er rådet fra psykologen. Hvor gamle barna er har mye å si. – Barn i tidlig ungdom er mer sårbare enn i barnealder. Barn i ungdomsalder inner mer støtte i venner. Det er der identitetssøkingen skjer. Når de er yngre har de størst tilknytning til foreldrene, sier hun. Individuelle forskjeller har foreldrene best kontroll på selv. Et beskjedent barn trenger mer tid på å komme seg inn i et miljø og på å justere seg tilbake når de kommer hjem. Og for noen barn vil det gå bra uansett. Å dra ut kan ha store fordeler for familien som enhet. – Familien vil bli veldig sammensveiset og vil gjerne få mer tid sammen, sier hun. Kunnskapsbarnehagen Espira skal lede utviklingen av fremtidens barnehager. Espira er en del av Academedia som er Nordens ledende barnehage- og utdanningsaktør. Vi driver i dag 80 barnehager med ca. 2200 medarbeidere og 7500 barn i Norge. På Haugalandet driver vi 12 av disse; Espira Tjøsvoll, Espira Sletten, Espira Østrem, Espira Veldetun, Espira Litlasund, Espira Karmsund, Espira Skåredalen, Espira Bråsteintunet, Espira Bjørgene, Espira Garhaug, Espira Solkroken og Espira Århaug. Les mer om oss på www.espira.no Espirabarnehagene på Haugalandet ønsker Velkommen til nytt barnehageårD