Norsk Rheumabulletin

Transcription

Norsk
revmatologisk forening
Medlemsblad
for Norsk
Revmatologisk Forening • Nummer 2 • 2015
LIS-seminaret 2015
VASCULITIS 2015 i London
Eular – erfaringer fra en kursdeltaker
Revmatologisk avdeling i Kongsvinger
Norsk
Revmatologisk
Foreningforening
Norsk
revmatologisk
Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening
Utgivelser 2015:
26 mars
11 juni
24 september
25 november
Ansvarlig utgiver Erik Rødevand
Revmatologisk avdeling
St. Olavs Hospital
Postboks 3250 Sluppen
7006 Trondheim
Telefon: 06800
Erik.Rodevand@stolav.no
Redaktør Erik Rødevand
Revmatologisk avdeling
St. Olavs Hospital
Postboks 3250 Sluppen
7006 Trondheim
Telefon: 06800
Erik.Rodevand@stolav.no
Produksjon Mediahuset i Göteborg AB
Marieholmsgatan 10C
415 02 Göteborg
Sverige
www.mediahuset.se
Tel +46 (0)31-707 19 30
Annonser Dan Johansson
dan@mediahuset.se
Olle Lundblad
olle@mediahuset.se
Design Peo Göthesson
peo@mediahuset.se
Trykk ÅkessonBerg AB
Box 148
361 22 Emmaboda
Sverige
www.akessonberg.se
Distribusjon
ISSN892-090X
ISSN Online 1893-7438
Distribueres som posttidning
Omslagsbild:
Bergen. (Foto: Christa Eder)
Innhold 2/2015
2
3
4
5
8
12
13
Redaktørens ledere: God sommer
Styret Norsk Revmatologisk Forening
Status NorArtritt april 2015
LIS-seminaret 2015
Trening ved Polymyositt og Dermatomyositt
Revmatologisk poliklinikk for unge voksne under 25 år
ved St. Olavs Hospital
1 4
15
16
Eular – on-line og andre nettkurs
Erfaringer fra en kursdeltaker
Den fremtidige spesialistutdanningen
”Fra hva vi gjør til hva vi kan”
18
Workshops on Ultrasound in Large-Vessel Vasculitis
in Kristiansand, Norway
19
20
22
24
Nasjonale og europeiske ultralydkurs
Det 2. norske kurset i Revmatologisk Sonopatologi
Julekurset 2015
Høydepunkter fra det internasjonale vaskulittmøtet
i London
26
Forskning om storkarvaskulitt – abstrakter
presentert ved 16. ANCA Workshop i London
27
Eponymer knyttet til revmatologi (del 6)
www.legeforeningen.no/id/6162
Norsk Rheumabulletin Nummer 2 • 2015
1
SLIK REDAKTØREN SER DET
God sommer
D
ette nummeret av Norsk Rheumabulletin
setter fokus på læring og kunnskapsoppbygging.
Noen av aktivitetene er allerede arrangert og flere viktige kurs kan dere se fram til høsten 2015. Den
som leser medlemsbladet og bruker foreningens
hjemmeside vil være oppdatert om høstens aktiviteter.
Fjorårets julekurs etter konseptet – 3 dager 2 kurs
og 1 seminar – videreføres i år.
Dessverre må kurset i år arrangeres i UKE 47 og
ikke i UKE 48 som tidligere annonsert. Altså hold av
mandag til onsdag i UKE 47.
Planen er å arrangere julekurset hvert år i uke 48
– 2015 blir et unntaksår.
Sen bestilling ved Thon Arena Lillestrøm førte
til at de ikke hadde plass til oss. Kurskomiteen og
styret har derfor besluttet at kurset arrangeres ved
Thon Hotell Oslo Airport på Gardermoen. Vi håper
det blir et godt alternativ.
Programmet for julekurset er ikke endelig, men
dere kan med forbehold lese om de tema som kurskomiteen foreslår. Kurskomiteen vil tilby et kurs
med svært aktuelle tema med vekt på nyheter innen
faget. Vi håper det vil trekke mange deltakere, gjerne
flere enn i 2014– da var det mer enn 100 deltakere.
LIS-legene arrangerer også sitt eget kurs med tema
som er aktuelle for dem. Det er 2. året det arrangeres
et LIS-kurs, noe styret håper blir en tradisjon for de
kommende årene. LIS-representant i styret – Gudleik Jørstad – er en ivrig pådriver i planleggingen
av kurset.
2
Etter innspill fra fjorårets kurs vil mer tid bli
brukt på formidling av forskning og registerarbeid
– til sammen 4 timer den første formiddagen. Det vil
også bli satt av mer tid til diskusjon, et forbedringsforslag fra kurset i 2014.
Sett at dagene 16.-18. november og bidra til at
årets julemøte blir møteplassen for å utveksle kunnskap og erfaringer.
I tillegg treffer du gamle kollegaer og blir kjent
med nye.
Rapport fra årets LIS-BIO-møte viser at dette arrangementet også er en viktig møteplass mellom ulike
aktører i helsetjenesten og industrien, et arrangement med stadig flere deltakere og faglig program av
høy kvalitet. Fyldig reportasje presenteres.
I september arrangeres det 2. Sonopatologikurset,
denne gangen i Haugesund. Påmelding via hjemmesiden.
Opplæringen i bildediagnostikk bør bli et satsingsområde i årene som kommer. Vaskulær ultralyd
blir også stadig viktigere i diagnostikk og oppfølging
ved vaskulittsykdom. Årets internasjonale EULAR
anbefalte kurs i Kristiansand når stadig nye høyder.
En stemningsrapport med bilder og en artikkel av
professor Wolfgang Schmidt presenteres.
Nettkurs er en opplæringsform som er kommet
for å bli. En presentasjon av nettkurs EULARs online kurs med erfaringer som Lene Brekke har gjort
seg kan dere også lese om og forhåpentligvis inspirasjon til å gjennomføre kurset selv.
Styret Norsk Revmatologisk Forening 2015
Leder
Dag Soldal
Sørlandet sykehus
Sekretær
Inger Myrnes Hansen
Helgelandssykehuset
Mo i Rana
Økt oppmerksomhet om vasulitsykdommene og
oppstart av NOVAS førte til at mange deltok på
VASCULITIS 2015 i London. Det var deltakelse fra
universitetssykehus, men også andre sykehus som
interesserer seg for vaskulitter. En artikkel med faglige høydepunkter er skrevet av Emilio Besada. Presentasjon av 5 norske abstracts viser det økte fokuset
på ultralyddiagnostikk ved vaskulitt og bedre organisering av helsetjenestene til denne pasientgruppen.
Spesialistutdanningen er i endring, en oppsummering og oppdatert informasjon etter det årlige seminaret for spesialitetskomiteer omtales.
Som vanlig presenteres en avdeling, denne gangen
Revmatologisk avdeling ved Kongsvinger sykehus.
Faglige retningslinjer og organisatoriske prosjekter
er nyttig å få informasjon om. På Helsebibliotekets
hjemmeside finner dere en gjennomarbeidet prosedyre om fysioterapi ved myositter. Et nytt regionalt
pasientforløp/behandlingslinje i Midt-Norge for pasienter som utvikler seg fra barn til voksen skal sikre
et varig og kvalitativt bedre tilbud til denne gruppen
pasienter, en gruppe hvor ”sørge for ansvaret” ikke
har blitt godt nok i varetatt.
Web-red.
Frode Fjeldberg
Betanien hospital
Kasserer
Ellen Apalset
Haukeland Universitetssjukehus, stipendiat
Styremedlem/redaktør
Erik Rødevand
St. Olavs Hospital
Styremedlem
Bertha Storesund
Praktiserende revmatolog
Haugesund
Kjære leser av Norsk Rheumabulletin – nyt sommeren – med eller uten revmatologiske grublerier.
Styremedlem
Berit Grandaunet
NTNU/St. Olavs Hospital
ERIK RØDEVAND
Redaktør Norsk Rheumabulletin og
styremedlem Norsk revmatologisk forening.
YLF-repr.
Gudleik Jørstad
Sykehuset Østfold i Moss og
Diakonhjemmet sykehus
3
Status NorArtritt april 2015
Inklusjon av pasienter
Per dags dato har NorArtritt over 7700
inkluderte pasienter. For å oppnå registerets formål; å få kunnskap om kvalitet
på behandling av pasienter med kronisk
inflammatorisk leddsykdom, er det viktig med god dekningsgrad og komplette
data. Innsamling av samtykker og inklusjon av pasienter er godt i gang ved mange
store avdelinger i landet (se figuren). Ved
flere avdelinger har man gjort seg erfaringer med arbeidet rundt inklusjon av pasienter og den generelle tilbakemeldingen
er at pasientene er positive. Svært få takker nei til å være med. Dette er viktig fordi kvaliteten på de data vi får inn vil være
avhengige av at registeret er mest mulig
representativt, altså at de aller fleste pasientene er inkludert. Dette ser ut til å fungere bra så langt.
Når det gjelder dekningsgrad er det
også viktig at alle, eller de aller fleste revmatologiske avdelinger rapporterer. I tillegg til de avdelinger som er i gang med
inklusjon, ligger flere i løypen. I Tromsø
er avdelingen motivert for å være med,
men oppstart står på vent grunnet vansker med selvrapportering i GTI. Diakonhjemmet sykehus, Revmatismesykehuset
Lillehammer og Martina Hansens hospital
forventes å starte inklusjon i beste fall fra
før sommeren, eventuelt i løpet av høsten.
Andre avdelinger venter på- eller er i
ferd med å ta i bruk GTI og kommer i gang
når dette er på plass, mens andre igjen avventer ferdigstillingen av alternativ innrapporteringsløsning.
Gode og komplette data i GTI
Like viktig som at de fleste pasienter ved
de fleste avdelinger er med, er det at data
for hver enkelt pasient er mest mulig komplette. Her gjenstår det nok enda en del arbeid fordi registreringen i GTI kan være
vekslende. I GTI-versjonen som ble frigitt sommeren 2014 er det kommet en påminningsfunksjon. Denne trer i kraft når
pasienten inkluderes i NorArtritt. Dersom sentrale data mangler vil det komme opp en påminning så snart man søker
opp pasienten. I versjonen som frigis før
sommeren 2015 er denne funksjonen forbedret bl.a. ved at det blir mulig å manøv-
4
Figur 1. Antall inkluderte pasienter per 20.10.2014 (blå kolonner) og per
10.04.2015 (røde kolonner).
rere fra påminningsbildet direkte til data
som skal kompletteres. Det vil også skilles mellom pasienter som fikk sin diagnose
før- og etter 2003 ved at man kun trenger å
registrere diagnoseår for dem som fikk diagnosen før 2003, mens man for dem med
en senere diagnose også bør registrere diagnosekriterier. I tillegg vil det komme en
funksjon der man i medisineringsbildet
ved et tastetrykk kan velge «Ingen endring i medikamentell behandling». Slik vil
man enkelt registrere at man ikke har gjort
endringer i behandlingen, samtidig med at
man viser at man har vurdert dette.
Dataløsning
Arbeidet med NorArtritt sin dataløsning
er nå godt i gang og det utføres i samarbeid
mellom Helse Vest IKT, Hemit (i Trondheim) og DiaGraphIT. Det jobbes parallelt
med utvikling av en transportløsning som
skal frakte data fra sykehusenes GTI til
NorArtritt, og med en løsning for innrapportering av data som vil tilbys avdelinger
som ikke har- eller ikke ønsker å bruke
GTI som rapporteringsverktøy. Det er god
progresjon i dette arbeidet og vi forventer
at det blir tilgjengelig før utgangen av året.
www.norartritt.no
Vi har videreutviklet vår hjemmeside
www.norartritt.no. På siden finner man nå
status for antall inkluderte pasienter ved
hvert sykehus. I tillegg ligger bl.a. registerets vedtekter og litt informasjon om aktuelle sykdommer. Under «Deltakelse og
registrering» finnes informasjon/samtykkeskriv på norsk og engelsk og der ligger
prosedyrer bl.a. for registrering via GTI til
registeret. Den sistnevnte kan være nyttig
som innføring i bruk av GTI for nye leger,
uavhengig av NorArtritt. Tilsvarende materiell vil utvikles for den alternative løsningen når denne foreligger. Vi har også
utviklet power-point presentasjoner til
bruk i opplæring av personalet, vedrørende hvordan informere pasienter og innhente samtykke, hvordan legge pasientene
inn i registeret, og hvordan registrere. Disse kan man få ved å kontakte en av oss i registerledelsen.
BJØRG TILDE SVANES FEVANG
Daglig leder NORATRITT
Sykehuset Innlandet i Kongsvinger har
en aktiv Revmatologisk avdeling.
De tilbyr et komplett behandlingstilbud
med rehabilitering integrert i forløpet.
Tverrfaglig arbeid – der alle personalgrupper inngår og har sin selvsagte
plass – kjennetegner virksomheten.
M
artin Mousa er avdelingsoverlege ved Revmatologisk avdeling i
Kongsvinger. Martin er svensk
og bor på Gotland (en øy i Østersjøen) – så
han har veldig lang vei å reise til arbeidsplassen sin.
– Jeg jobber her i perioder på tre uker,
og da ganske intensivt. Så tar jeg med meg
en del jobb hjem den fjerde uka, forklarer
Martin.
Fastlegen en viktig partner
Han forteller at han kom til Kongsvinger i
2005 – for å teste hvordan det var å arbeide som revmatolog i Norge.
– Da opplevde jeg at forskjellen på helsevesenet i Sverige og Norge er stor. Fast-
legesystemet fungerer veldig bra her. For
meg som spesialist for pasienter med
kronisk sykdom, er det bra at det fins en
kontinuitet med en fastlege som virkelig
kjenner pasienten. Jeg samarbeider med
fastlegen, og det fungerer veldig bra, sier
Martin.
I 2013 ble Martin avdelingsoverlege. I
dag er legebemanningen på avdelingen
2,3 revmatologer og 1 lege i spesialisering
(LIS)– men antall LIS-leger skal økes:
– Ytterligere en LIS begynner her i mai,
og en fast overlege begynner i sommer. Vi
ekspanderer, forteller Martin.
Revmatologi og revmakirurgi
Opptaksområdet øst og sør i Hedmark har
en befolkning der andelen som er 45 år eller eldre er høyere enn i landet som helhet.
Andelen med videregående eller høyere
utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet for aldersgruppen 30 – 39 år. Forskjellen i forventet levealder mellom de
som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående eller
høyere utdanning, er større enn i landet
som helhet, noe som kan indikere større
sosiale helseforskjeller.
Ovenstående fakta er hentet fra en Folkehelseprofil fra 2015, utgitt av Folkehelseinstituttet.
– Offisielt er det cirka 100 000 personer
i opptaksområdet, men det faktiske tallet
ligger nærmere 120 000, fortsetter Martin.
I 1963 ble Sør-Odal Revmatismesykehus opprettet, med sentralsykehusfunksjon i Hedmark. I 1979 fikk Kongsvinger
Sykehus – sentralsykehusfunksjon i revmakirurgi i Hedmark. I 1988 ble revmatologien innlemmet i Kongsvinger Sykehus.
I dag utgjør revmatologi og revmakirurgi en såkalt combined unit ved sykehuset.
Martin forteller at de på revmatologisk avdeling har faste fellesmøter med revmakirurgene én gang i uka.
– Da diskuterer vi pasienter, og det vi
kommer fram til blir dokumentert. Som
regel går det ikke en uke uten at en pasient opereres.
5
Avdelingsoverlege Martin Mousa.
Fagkoordinator Turid Østbal Høystad.
Divisjonsdirektør Dagny Sjaatil.
Tverrfaglig team
Avdelingen råder over 8 senger, men Martin påpeker at de deler avdeling med ortopedisk, og at de derfor ved behov kan legge
inn et par ekstra pasienter.
– I fjor var det 268 pasienter som måtte
innlegges. I løpet av 2014 ble 3765 pasienter behandlet poliklinisk – og 11 % av disse
kom fra Akershus fylke, forteller han.
Samarbeidet i tverrfaglig team er et
nøkkelbegrep for avdelingen, og dette
gjennomsyrer hele behandlingstilbudet. I
tillegg til lege består teamet av sykepleier,
fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og
klinisk ernæringsfysiolog.
– Fysioterapeut og ergoterapeut har
spesialkompetanse innen revmatologi, og
er fast knyttet til oss. Jeg har utrolig mange kompetente mennesker rundt meg, påpeker Martin.
Det holdes et tverrfaglig møte hver onsdag morgen 08.30 – 10.00. Da diskuteres
også poliklinikk-pasienter etter behov, og
disse kan tas opp til diskusjon av hvem
som helst i gruppen. Alle beslutninger dokumenteres.
– Så går vi også gjennom samtlige innlagte pasienter og diskuterer dem: Hva har
vi foretatt oss hittil – og hvilke planer har
vi videre? Også dette dokumenteres, sier
Martin.
Han legger til at allerede da han kom hit
i 2005, ble han imponert av kvaliteten på
det tverrfaglige teamet.
hatt i halvannet år. Vi spør Turid hva arbeidsoppgavene hennes er.
– Jeg går sjelden inn i arbeidet med den
enkelte pasient. Oppgaven min er å fremme samarbeidet og styrke den faglige kvaliteten: Opprettholde og drive prosesser som
skal resultere i at pasientene får best mulig
behandling og forløp, forklarer Turid.
Avdelingssjef på medisinsk avdeling,
Ann-Kristin Kneppen, er enig i Martins
beskrivelse av Turid.
– Hun er den beste vi har å støtte oss
til når vi skal kjøpe utstyr, gjøre noe med
ventelister osv. Turid tar seg også av viktige administrative spørsmål, legger fram
statistikk mm, sier Ann-Kristin.
Turid forteller at det er de samme fysioterapeutene som jobber både på sengeposten og på poliklinikken. Også sykepleierne
går i en turnus der de veksler mellom disse
to avdelingene.
Det betyr altså at samme fagpersoner
kan følge pasienten gjennom alle dennes
faser, og dermed utgjøre en kontinuitet for
pasienten, fastslår hun.
Ann-Kristin understreker at det er bra å
være sjef her, fordi man har et så bra tverrfaglig miljø ved klinikken i Kongsvinger.
– Vi er så heldige at pasientene velger
å komme hit – fordi vi har et bra opplegg!
Arbeidsmiljøet vårt er så bra at vi har få
problemer med rekruttering – og vi får beholde det personalet vi har. Jeg tror mange
lokkes av at man får muligheten til å arbeide så bredt som vi gjør her, forklarer hun.
– Vi kan tilby en så bra behandling som
det er mulig å gi, derfor velger også våre
faste vikarer å komme tilbake når det byr
seg en anledning, legger Martin til.
Når det gjelder ventetidene, sier Martin at de forsøker å ta inn en pasient med
prioritert henvisning i løpet av en måned.
– Det kommer an på hvilken sykdom
man mistenker at pasienten har, og hvor
presserende det er.
Cirka 50 % av pasientene står på biologiske legemidler.
Avdelingen har nettopp kommet i gang
med deltakelse i NOR-SWITCH, og med
start i mai har Martin hovedansvaret for
en studie på et nytt preparat, en IL17-reseptorhemmer for pasienter med Bechterews sykdom.
Samme fagpersoner følger pasienten
Turid Østbøl Høystad er fagkoordinator,
og ifølge Martin selve "edderkoppen i nettet". Hun har jobbet som spesialfysioterapeut på revmatismesykehus siden 1985.
Stillingen som fagkoordinator har hun
6
Godt arbeidsmiljø
Cirka 4 ganger i året arrangerer avdelingen en temarettet rehabiliteringsuke: Helsefremmende livsstil/livsutfordringer ved
betennelseaktig revmatisk sykdom. Man
må ha henvisning fra fastlege eller revmatolog for å få delta. Det er Turid som organiserer og legger rammer for prosessen
hvor veiledning og erfaringslæring er essensen.
Man arrangerer også et todagers mestringskurs: Pasient og pårørende – opplæring ved artrittsykdom. I begge kursene
deltar hele det tverrfaglige teamet med
sine kunnskaper.
Sykepleiermottak
I 2013 begynte man å tilby sykepleiermottak, og virksomheten øker.
– Der møter sykepleierne alle pasienter
som har begynt med DMARD eller biologiske legemidler. De får da en kontroll av
sykepleier 4 – 6 uker etter behandlingsstart. Disse pasientene utgjør den store
gruppen. En annen gruppe er de som står
på stabil behandling og har en sykdom i
remisjon, og som derfor bare treffer legen
én gang i året. De får en kontroll av syke-
Bakre rekken fra venstre: Sykepleier Anita Knutsen, sykepleier Aina Risberg, fagkoordinator Turid Østbal Høystad, overlege Ahmed Samawi,
avdelingsoverlege Martin Mousa, sykepleier Mona Sværen, overlege Bengt Lindell, sosionom Else Noer, spesialergoterapeut Ida S. Lystad og
sykepleier Eli-Anita Beines.
Fremre rekken fra venstre: Sykepleier Elin A. Sætre, spesialergoterapeut Anne Marte Hals, spesialfysioterapeut Gunhild Knutsrud, sykepleier
Jorunn Holme og avdelingssjef Ann-Kristin Kneppen.
pleier hver sjette måned.
Erfaringene med sykepleiermottaket er
gode så langt.
– Vi kommer likevel til å omorganisere
det, slik at pasientene får en mer formalisert legeoppfølging.
Eksistensberettigelse
Diskusjonen om revmatologiens framtid
i Kongsvinger har pågått så lenge Martin
kan huske.
– Den pleier å dukke opp omtrent annethvert år, sier han.
Dagny Sjaatil er divisjonsdirektør ved
Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger.
– Ettersom avdelingen ligger litt ved
siden av den oppgaven vi har som lokalsykehus, hender det at den blir diskusjonstema, sier hun.
Dagny framholder likevel at bra drift er
en god grunn til å fortsette virksomheten.
– Det er altså vår intensjon at vi skal beholde den her!
Turid påpeker at slik hun har forstått
saken, så har man i hovedstadsprosessen
konkludert nettopp med at revmatologi
kan ligge på lokalsykehusnivå. Martina
Hansens hospital ligger på andre siden
av Oslo, og siden Ahus ikke har revmatologi– kommer en del Akershus-pasienter
hit, sier Turid.
Ett forslag som har forekommet i debatten, er å sentralisere all revmatologi fra Sykehuset Innlandet til Lillehammer. Martin
påpeker da at det har vist seg at dette ikke
er en kostnadseffektiv løsning, og pasientene ønsker et desentralisert tilbud.
Vil utdanne neste generasjon
Avdelingssykepleier Mona Sværen forteller at de har en psykiatrisk sykepleier som
har spesialisert seg på å arbeide med sorgprosesser.
– Det er veldig viktig for dem som rammes av en kronisk sykdom. Sykepleieren
er en del av teamet vårt, og er her fast visse dager i uka.
Vi spør alle vi treffer i Kongsvinger hva
som er det beste med å jobbe her?
Mona forklarer at hun er stolt av det
spekteret av behandlingsmuligheter som
tilbys pasientene ved avdelingen.
– Personalet samarbeider og er motivert til å gjøre sitt beste. De gjør hveran-
dre gode, sier hun.
– At jeg har så dyktige og faglig engasjerte ansatte med en voldsom lyst til å utvikle seg, svarer Ann-Kristin.
Dagny sier at revmatologiens tilstedeværelse bidrar til faglig mangfold ved sykehuset.
– Øyeavdelingen, ortopedien og indremedisin samarbeider med revmatologien.
Sykehuset får dermed et bredere kompetanseområde med den til stede.
Turid mener at svaret ligger i det rehabiliteringstilbudet de har.
– Det bidrar til at vi kan ta hånd om de
pasientene som ikke tolererer, eller responderer tilstrekkelig på, medisinsk behandling.
Martin beskriver at drivkraften hans er
at han vil kjempe videre for det utviklingspotensialet som alt er etablert her.
– Vi må også generere neste generasjon
som skal overta! Det kan vi gjøre her og
nå med den kompetansen vi har, avslutter
Martin.
PER LUNDBLAD
7
LIS-seminaret 2015
28.–29. januar ble årets seminar om
biologisk legemiddel behandling innen
reumatologi, gastroenterologi og dermatologi arrangert i Bergen.
E
tter å ha vist en film om Bergen by og
dens vakre omgivelser, ønsket møteleder Gustav Lehne de cirka 175 deltakerne velkommen.
– Vi har et par dager her sammen, og
det er bra, siden vi har mye å snakke om,
sa han.
Det imponerende antallet deltakere var
rekord, fortsatte Gustav.
– LIS-seminaret er et tverrfaglig møte
og en viktig anledning til kunnskapsutveksling!
Vurdering av LIS
Torfinn Aanes fortalte at alle helseregioner, alle offentlige helseforetak, samt Lovisenberg og Diakonhjemmet, er med i
LIS.
8
– LIS (Legemiddelinnkjøpssamarbeidet) eies av de regionale helseforetakene
og er ansvarlig for koordinering av offentlige innkjøpsavtaler for legemidler på vegne
av alle helseforetakene, forklarte Torfinn.
LIS må følge loven om offentlige innkjøp, men legemidler er litt spesielt, fortsatte han.
– I mange andre land har innkjøpene resultert i rettslige tvister, men ikke i Norge!
Konsulentfirmaet Pricewater Cooper
(PwC) har foretatt en vurdering av virksomheten, og Torfinn siterte hovedkonklusjonene deres:
"LIS har lagt til rette for at helseforetakene har kunnet realisere store besparelser. En hovedforklaring er organiseringen
av LIS som et nettverk med sterk lokal
forankring i innkjøpsavtalene i de enkelte
helseforetakene".
Han fortalte også at man skal forandre
på organiseringen av LIS, men derimot
ikke på arbeidet som utføres.
Stor forskjell regionene imellom
Etter å ha presentert LIS TNF spesialistgruppe, oppsummerte Torfinn de største
endringene i 2014.
– Tilbud på rimeligste biotilsvarende
infliksimab er 39 % lavere enn prisen på
Remicade. Ettårskostnaden for Cimzia
gikk ned med 14 %, kunne han fortelle.
En oversikt over TNF-forbruk i nettoverdi fakturert i 2014 viste en reduksjon
på 10,9 % for nettopp Remicade. For alle
andre kunne man konstatere en økning
– noe som forklares med at selve forbruket av disse legemidlene økte totalt med
13,7 %.
Torfinn gjorde også rede for de store
forskjellene som fins mellom forskjellige
sykehus og forskjellige legemidler. Og han
påpekte at det er stor forskjell regionene
imellom når det gjelder fordeling mellom
Remicade og Remsima.
– På bakgrunn av mottatte pristilbud
for 2015, vil LIS spesialistgruppe gjen-
Gustav Lehne
Torfinn Aanes
Pekka Kurki
nom helseregionene gi anbefalinger for
valg av behandling. Laveste tilbudspris vil
gi grunnlag for preparatvalg ved oppstart
og endring av behandling når det ikke fins
klart dokumenterte forskjeller på effekt og
bivirkninger.
Ikke det samme – men med liknende
effektivitet og sikkerhet
Etter å ha beskrevet mer detaljert hvordan en biosimilar framstilles, samt hvordan man må gå fram for å få den godkjent i
Europa, ga Pekka noen kommentarer til de
to første av de påstandene som har skapt
splittelse i Finland.
– Produktene er prosessen, men nye,
sammenlignbare versjoner er også produktene. De samlede erfaringene med de
biosimilarer som fins i Europa viser at det
er mulig å kopiere et biologisk produkt.
Apropos "similar but not the same",
konstaterte han også at de allerede eksisterende originallegemidlene har gjenomgått et stort antall forandringer etter at de
studier som ligger til grunn for godkjenningen av dem ble gjennomført.
– Biosimilarer er ikke identiske med referanseproduktene – men de har liknende
effektivitet og sikkerhet, fastslo Pekka.
Når det gjelder immunogenisitet, sa
Pekka at det er et meget komplisert område, siden det fins så mange forskjellige
pasient- og legemiddelrelaterte faktorer å
ta hensyn til.
– En biosimilar må ikke ha større immunogenisitet enn referanseproduktet
– men den kan ha mindre. Det fins ingen
rapporter som taler for at det skulle være
større fare for immunogenisitet for biosimilarer.
– Biosimilarer har vært på det europeiske markedet i flere år, og har fungert
klinisk slik man har forventet – de ekstrapolerte indikasjonene inkludert.
Men det fins noen pasientorganisasjoner og medisinvitenskapelige organisasjoner som har motsatt seg ekstrapolering.
– Omfattende eller bare bekreftede data
for alle terapeutiske indikasjoner er ikke
et krav. En slik praksis ville forsinke utviklingen av biosimilarer betydelig, fortsatte
Pekka.
Til slutt kommenterte Pekka byttbarheten. Han understreket forskjellen mellom
det begrepet og substitusjon.
– Utbyttbarhet går ut på at man i en
gitt klinisk situasjon bytter ut en medisin
med en annen som forventes å gi samme
kliniske effekt – på initiativ av, eller med
godkjenning av, medisinutskriveren! Substitusjon innebærer at apoteket gir en annen likeverdig og byttbar medisin uten å
konsultere medisinutskriveren!
Pekka avsluttet med å påpeke at leger
i lang tid har erstattet en medisin med en
annen, en kopi, og at det også har skjedd
med biosimilarer i Europa.
– Men hittil har man ikke kunnet fange opp noen signaler om at det har ført til
svekket sikkerhet, avsluttet han.
Fire utfordrende områder identifisert i
Finland
Pekka Kurki fra Legemiddelverket i Finland orienterte om erfaringene med
biosimilarer i vårt naboland. Han presenterte en undersøkelse som ble gjennomført blant finske forskrivere av legemidler.
Den hadde identifisert fire områder der de
finske legenes oppfatninger var delte.
– Når det gjaldt kvalitet, viste det seg at
mange var av den oppfatning at det er prosessen som er produktet, sa Pekka.
Immunogenisitet ble oppfattet som en
risiko av mange, særlig om man bytter fra
referanseproduktet til en biosimilar (såkalt switch).
Ekstrapolering var et annet område der
oppfatningene var delte.
– Mange leger syns det er vanskelig å
forstå hva det innebærer. De underliggende mekanismene er ukjente. Mange
av dem påpekte at små forskjeller i biosimilarens struktur kan ha stor betydning
for sikkerheten.
Det fjerde og siste området var byttbarheten. Mange har sine funderinger rundt
formuleringen "similar but not the same",
fortsatte Pekka.
– Vi står overfor en utfordring på det
området. Derfor trenger vi virkelig møter
som dette!
Forskjell mellom byttbarhet og
substitusjon
Ekstrapolering av biosimilarer baseres på
trygg vitenskapelig grunn.
Lettere enn ventet å rekruttere til
NOR-SWITCH
Guro Goll, Merete Lorentzen (OUS, seksjon hudsykdommer) og Kristin Kaasen
Jørgensen (Ahus, medisinsk avd. gastro)
rapporterte om NOR-SWITCH og aktuell
status for denne studien. Guro er fagkoor-
9
�
Fr.v. Merete Lorentzen, Guro Goll og Kristin Kaasen Jörgensen.
dinator reumatologi for NOR-SWITCH.
– Det fins i dag 39 studiesentre. 15 av
dem er revmatologiske, 20 er gastroenterologiske og 4 er hudsentre. 250 pasienter er til dags dato (29.01.-15) inkludert. Av
disse er 61 % gastro-, 36 % reuma- og 3 %
hudpasienter.
Målet er å inkludere 500 pasienter, og
arbeidet med det pågår til april/mai 2015.
Studiet avsluttes våren 2016, og Guro kunne fortelle at de første resultatene vil foreligge høsten samme år.
– Studiet – som formelt skal avgjøre det
vi alle allerede tror, nemlig at Remsima
har en like god, trygg og sikker virkning
som Remicade – har bred støtte i norske
fagmiljøer. Studiet hilses velkommen og
støttes dessuten av pasientorganisasjonene, forklarte Guro.
Et problem man har fundert på i forkant, er hvordan man skal motivere pasienter til å delta. De får jo allerede en
fungerende medisin. Men Guro kunne
fortelle at dette har gått bedre enn ventet.
– En vanlig grunn de oppgir, er at de
syns de har fått så mye av norsk helsevesen, og at de derfor gjerne vil gi noe tilbake. Det syntes hun var rørende.
10
De som sier nei, er enten mennesker
som har vært alvorlig syke og fremdeles
er preget av minnet om det – eller så er de
ganske enkelt lei av å delta i studier og tester, avsluttet Guro.
Positive erfaringer med bytting
Revmatologisk seksjon ved Drammen
sykehus har alt byttet ut Remicade med
Remsima. Åse Lexberg fortalte om de kliniske erfaringene de har med byttet så
langt.
Byttet hadde fått negativ oppmerksomhet i media. Åse viste en artikkel med
overskriften "Gir pasienter billig kopimedisin".
– Slike artikler gir god grobunn for placeboeffekt, konstaterte hun.
Men til tross for dette kunne Åsa rapportere at byttet har gått – som forventet
– bra, og at de ikke har hatt noen uventede episoder.
– 01.01.2015 har vi totalt gitt 260 infusjoner Remsima, i doser fra 200 mg per
uke til 800 mg hver fjerde uke.
NOR-SWITCH kommer til å bidra med
ytterligere underlagsmateriale, avsluttet
hun.
Avdelingssjef Einar Husebye, medisinsk avdeling Drammen, overtok så, og
beskrev erfaringene med byttet for pasienter med IBD. Også han bekreftet en tilsvarende og forventet effekt av Remsima.
– Samlet sett har overgangen forløpt
uten spesielle kliniske utfordringer, oppsummerte Einar.
I den påfølgende diskusjonen kom det
fram synspunkter om at det var veldig lav
power i de data de presenterte.
– Vi kaller ikke dette en studie – det er
bare en redegjørelse av erfaringene våre så
langt, påpekte Einar.
Forskjellige oppfatninger
Det ble deretter holdt en paneldiskusjon
om biotilsvarende legemidler og bytting.
– Vi har behov for å vite flere detaljer,
derfor gjennomfører vi byttestudiet NORSWITCH. Gjennomføringen av det betyr
ikke at vi ikke allerede mener det er trygt å
bytte, sa Steinar Madsen, fagdirektør i Legemiddelverket.
Professor Tore K. Kvien var ikke helt
enig i den analysen.
– Oppdraget var å undersøke om det er
trygt. Jeg mener det fins flere funn som
gjør at det er berettiget å stille det spørsmålet, sa Tore.
Einar Husebye understreket at konsekvensen av ikke å bytte, innebar flere hundre millioner kroner i ekstrautgifter for
Norge årlig.
– Vi må se dette i forhold til andre områder i helsevesenet. Jeg tror at det fins pasienter som utsettes for betydelig høyere
risiko i sin behandling enn det som vi diskuterer her!
Einar Husebye og Åse Lexberg.
Nytt fra leverandørene i 2015
Også i 2015 var det et programpunkt i LISseminaret som besto av leverandørpresentasjoner. Tilbydere med nye legemidler,
nye indikasjoner og formuleringer, får
inntil 10 minutter til disposisjon for presentasjon av hvert enkelt legemiddel.
Abbvie har levert inn søknad om indikasjon for adalimumab (Humira) ved
Hidradentis suppurativa, en kronisk inflammatorisk hudsykdom, med forventet
godkjenning av EMA i oktober 2015. De
har også levert inn søknad for Humira for
øyesykdommen uveitt, med forventet godkjenning i løpet av 2016.
MSD fortalte om studiet GO-AHEAD.
Det viste at pasienter med aktiv nr-axSpA
som ble behandlet med golimumab (Simponi), hadde signifikant forbedret sykdomsaktivitet og inflammasjon ved
MRI-undersøkelse, sammenliknet med
placebo. Golimumab ble tolerert bra og
hadde en generelt gunstig profil når det
gjaldt fordeler veid opp mot risikoer ved
behandlingen.
Novartis presenterte sekukinumab (Cosentyx) – et nytt legemiddel for psoriasis.
Direkte sammenliknende studier mot etanercept og ustekinumab viser at sekukinumab gir bedre reduksjon i PASI-score.
Legemiddelet ble godkjent av EMA i januar 2015.
Takeda presenterte avslutningsvis vedolizumab (Entyvio), det første og eneste tarmselektive biologiske legemiddelet
for pasienter med ulcerøs kolitt og/eller
Crohns sykdom.
Møteleder Gustav Lehne takket alle fire
og uttrykte at han syns det er stimulerende å se all den forskningen produsentene
gjennomfører – og som genererer nye legemidler.
PER LUNDBLAD
11
Trening ved Polymyositt
og Dermatomyositt
E
n gruppe fysioterapeuter fra sentrale revmatologiske miljøer har
utarbeidet en kunnskapsbasert fagprosedyre om trening ved polymyositt og
dermatomyositt. Hensikten med prosedyren er å gi evidensbaserte anbefalinger
for muskulær og aerob trening av pasienter med disse sykdommene. Prosedyren
gjelder for voksne pasienter og skal veilede fysioterapeuter i tilpasning av trening
for personer med polymyositt og dermatomyositt ved sykehusinnleggelse, i kommunal og privat praksis samt i hjemmebasert
trening
Til tross for at de fleste pasienter med
polymyositt og dermatomyositt har positiv effekt av medikamentell behandling,
utvikler mange varig muskelsvakhet og
aktivitetsbegrensning. Eksempelvis kan
de få vanskeligheter med å reise seg, gå i
trapper og løfte armene over hodet
Tidligere ble pasientene anbefalt ikke
å trene fordi man trodde dette kunne øke
muskelinflammasjonen og derved forverre sykdomstilstanden. Nyere forskning
viser at trening ikke påvirker sykdommen negativt. I tillegg til å forbedre muskelfunksjon og generell utholdenhet kan
regelmessig fysisk aktivitet beskytte mot
hjerte- og karsykdommer, samt forsinke kortisonrelatert osteoporoseutvikling.
Treningsinnhold og treningsintensitet må
tilpasses den enkelte pasients sykdomsaktivitet og fysiske kapasitet.
Fagprosedyren med vedlegg er publisert
på Helsebibliotekets nettsider (www.fagprosedyrer.no). Fagprosedyren er også
lagt ut på nettsidene til Nasjonalt Kompetansesenter for Revmatologisk Rehabilitering (NKRR).
Prosedyren ble ferdigstilt høsten 2013
og vil bli revidert i løpet av 2016.
Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter har gitt midler til arbeidet
med utvikling av fagprosedyren. Arbeidet
er ledet av Ragnhild Walle-Hansen, fysioterapeut, Oslo Universitetssykehus HF og
Anne Christie, NKRR.
KIRSTEN J. ENGER
Spesialfysioterapeut St. Olavs Hospital
12
Kortversjon av anbefalingene
Trening:
Det anbefales å starte med trening så snart som mulig etter sykdomsdebut når
sykdommen er under medikamentell kontroll.
Treningen skal være individuelt tilpasset pasientens grad av sykdomsaktivitet,
muskelfunksjon og kondisjonsnivå.
Det anbefales trening for å øke muskulær utholdenhet så vel som styrke.
Trening av styrke bør starte med lav/moderat intensitet på 50 % av 10 RM og ha
gradvis økning mot 100 % av 10 RM.
Det anbefales at hver trente muskelgruppe får en restitusjonstid på 1-2 dager.
Det anbefales kondisjonstrening på 60 % av maksimal puls i en time, inklusive
oppvarming og nedtrapping, såfremt pasienten er lunge- og hjertefrisk.
Forsiktighetsregler:
Hos pasienter med hjerte- eller lungesykdom må det gjøres individuell vurdering i
samråd med revmatolog, hjerte- eller lungespesialist før kondisjonstrening igangsettes.
Dersom influensalignende symptomer oppstår eller det registreres nedgang i muskelfunksjon, skal treningen reduseres eller avbrytes inntil pasienten er medisinsk vurdert.
Ved økende smerter i form av artritter eller tendinitter skal belastningen reduseres.
Revmatologisk poliklinikk for unge voksne
under 25 år ved St. Olavs Hospital
St. Olavs Hospital etablerte i 2012 prosjekt «Ungdomsmedisin»
etter initiativ fra Barne- og ungdomsklinikken. Bakgrunn for dette prosjektet var knyttet til behov for:
• Bedre rutiner for overføring av pasienter mellom barne- og
voksenavdelinger ved St. Olavs Hospital
• Bedre rutiner ved mottak av unge pasienter med kroniske tilstander eller lidelser i voksenavdeling
• Systematisk samling av pasientinformasjon rettet mot ungdom
• Vurdere brukermedvirkning fra unge pasienter
En tverrfaglig gruppe bestående av representanter fra barne- og
ungdomsklinikken, voksenavdelinger og brukerrepresentanter
utarbeidet «Standardisert pasientforløp for ungdom og unge
voksne med langvarig eller kronisk sykdom/tilstand i St.Olavs».
Det standardiserte pasientforløpet ble godkjent våren 2013.
Revmatologisk poliklinikk ved St. Olavs Hospital har lenge
hatt fokus på ungdom som kommer overført fra barne- og ungdomsklinikken, og et behov for å sette oppfølging av disse pasientene i system har blitt tydeligere gjennom kvalitetssikringsarbeid
og forskning ved avdelingen.
Ungdomstiden er en periode i livet der det skjer store forandringer fysisk, psykisk og sosialt i den enkeltes liv. I tillegg til de
«normale» forandringene, må unge med en kronisk revmatisk
sykdom samtidig lære seg å ta ansvar for egen helse. Helsetjeneste i denne perioden er ikke enkelthendelse, men en prosess
som krever effektiv kommunikasjon med tverrfaglig involvering
og at den unge deltar selv som en sentral aktør.
Med bakgrunn i det overordnede pasientforløpet ved St. Olavs
Hospital startet revmatologisk avdeling i 2013 prosjekt «Sykepleierdrevet overgangspoliklinikk for pasienter med barneleddgikt».
Dette prosjektet utviklet seg gjennom året til å bli et standardi-
sert pasientforløp «Juvenil revmatisk sykdom fra 18-25 år i revmatologisk avdeling». Pasientforløpet ble implementert i løpet
av sommeren og høsten 2014. Hovedfokuset i pasientforløpet er
kontinuitet. Pasienten får kontakt med voksenavdelingen i løpet
av 2 uker etter siste konsultasjon ved barne- og ungdomsklinikken. Denne kontakten gjøres via telefon av en tildelt pasientkoordinator som blir pasientens kontaktperson i voksenavdeling. Det
tilstrebes at pasienten får møte de samme personene i det tverrfaglige teamet gjennom hele forløpet.
Pasientkoordinatoren har en nøkkelrolle i oppfølgingen, og er
en fast sykepleier. Pasienten har mulighet til å ringe til denne
sykepleieren direkte ved spørsmål for raskest mulig avklaring.
Ved hver enkelt konsultasjon gjøres det en individuell vurdering
av behov for revmatolog ved neste time, eller om pasienten kan
kontrolleres av erfaren sykepleier (pasientkoordinator). Samtidig
vurderes det jevnlig gjennom forløpet om det er behov for andre
personer fra det tverrfaglige teamet.
Tilbudet til den enkelte pasient vurderes etter individuelle behov, og oppfølgingen av et tverrfaglig team varer til fylte 25 år.
Ved fylte 25 år vurderes det om pasienten avsluttes eller overføres til den ordinære polikliniske driften.
Erfaringer med prosjektet så langt er at kontinuitet og en fast
kontaktperson i form av pasientkoordinator er viktig for denne
pasientgruppen. Prosjektet er nå utvidet til også å omfatte nydiagnostiserte pasienter under 25 år. De nydiagnostiserte under 25
år får nå samme tilbud i avdelingen som de med en juvenil revmatisk sykdom.
Pasientforløpet som er implementert ved St. Olavs Hospital
vil kunne tilpasses og implementeres ved andre revmatologiske
avdelinger i Norge. Det jobbes nå med å få det aktuelle pasientforløpet til å bli et regionalt pasientforløp som gjør at pasienter
i hele Helse Midt-Norge vil få tilbud om individtilpasset oppfølging i en overgangsfase og fram til de er 25 år.
BENTE JAKOBSEN
Norsk kompetansetjeneste for svangerskap og revmatisk sykdom
(NKSR)
13
Eular – on-line og andre nettkurs
E
ulars on-line course on Rheumatic
diseases er et omfattende kurs som
krever stor innsats for å gjennomføre. Spesialitetskomiteen har diskutert om
dette kurset bør gis tellende kurstimer i
spesialistutdanningen, eller om er det for
omfattende til at vi bør gi en slik anbefaling. I Sverige har de en lignende diskusjon.
Det komplette kurset on Rheumatic
diseases er et toårig kurs med 42 moduler
og dekker hele revmatologien, oppdateres
kontinuerlig og anbefales til leger som er i
slutten av sin spesialistutdanning. Kurset
er utarbeidet av Eulars vitenskapskomite.
Hver modul er beregnet å ta 8 timer å
gjennomføre og omhandler et spesifikt
emne. Til sammen må en bregne ca. 336
arbeidstimer, noe som tilsvarer omtrent
20 % av et årsverk.
Hver 14. dag åpnes en ny modul, slik at
kurset varer 2 år og avsluttes med 90 minutters eksamen on-line. Bestått eksamen
gir et Eular bevis for godkjent kurs
Hver modul består av en teoretisk del,
sammenfatninger (reviews/updates) og
referanser til utvidet lesning og kunnskapservervelse. I tillegg er det sykehistorier
kombinert med testspørsmål, muligheter for å delta i diskusjoner, få feedback og
stille spørsmål til professorer.
Dersom en mener at det komplette kurset er for omfattende, finnes det delkurs
for Connective Tissue Diseases, Systemic
Sclerosis, Introductory ultrasound, Pediatric Rheumatology og Health Professionals.
Disse kursene er mindre omfattende, er
beregnet å ta fra 7-9 måneder og avsluttes
også med en eksamen.
Nye kurs starter i september 2015, med
påmelding fra april 2015. Prisen på hvert
kurs er 100 Euro, noe som er svært gunstig, men så er kurene også subsidiert av
Eular.
Vil kursene ha en læremessig verdi verdt
innsatsen? Bør kursene godkjennes som et
valgfritt kurs i spesialistutdanningen eller
bør også spesialister ta kursene for å dokumentere at de har nok kunnskap for å
kunne gi god supervisjon?
14
Lene Brekke som er overlege ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatisme sykehus og nestleder i spesialitetskomiteen
har gjennomført hovedkurset. Hun deler
sine erfaringer med oss.
Spesialitetskomiteen har fått signaler
fra Legeforeningen om at kurskravet i revmatologien muligens er for lavt, noe vi skal
jobbe med fremover. Hvis kurskravet skal
utvides, bør et eller flere online-kurs vurderes godkjenne som valgfrie kurs?
Ved avdelingene bør en stille seg spørsmålet om fordypningstiden bør kunne
brukes til kursene, også da de visstnok
skal være egnet til bruk i internundervisningen. Forberedelse av internundervisning er noe som fordypningstiden brukes
til allerede.
Selv om kursene er omfattende bør det
ikke avskrekke noen til å melde seg på og
forhandle med sin avdelingsledelse om betingelser for å få det gjennomført.
Gå inn på Eulars hjemmeside for mer
informasjon og påmelding.
Noen spesialiteter har allerede erstattet ”fremmøte” kurs helt eller delvis med
nettkurs.
For revmatologi er det ingen godkjente
fagspesifikke kurs. Kurset i etikk er et generelt kurs som kan være aktuelt å gjennomføre, da opplæring i etikk er et av
kravene som for å få spesialistgodkjenning. I de årlige SERUS-rapportene skal
det rapporteres om undervisning i etikk.
Spesialitetskomiteen har påpekt at
etikkundervisningen er mangelfull, selv
om det i rapportene er bedring å spore. En
oppfordring til både LIS og overleger om å
ta nettkurset i etikk, kan i noen grad være
med på å imøtekomme kravet.
Hvorfor ikke bruke fordypningstiden
til å ta et nettkurs, en læringsform som i
fremtiden vil bli mer og mer benyttet.
Veiledere, LIS og avdelingene utfordres
til å vurdere og ta i bruk nettkurs i kunnskapservervelsen.
Legeforeningens nettkurs
Legeforeningen tilbyr også nettkurs. En
oversikt finner dere på http://nettkurs.
legeforeningen.no.
Redaktør Norsk Rheumabulletin
ERIK RØDEVAND
”On-line kurset er svært
omfattende og jeg vil
påstå at det holder et
høyt faglig nivå. ”
Erfaringer fra en kursdeltaker
J
eg meldte meg på Eulars on-line course on Rheumatic Diseases i 2011 og
skulle ha fullført kurset høsten 2013.
Slik gikk det imidlertid ikke. Tross panikkartet «i siste-liten» innsats rakk jeg
ikke å gjennomføre de siste 8-9 modulene og fikk derfor ikke delta på eksamen i
2013. Høsten 2014 kom en morspermisjon
«i veien» for eksamensdeltakelse og dermed måtte jeg bittert innse at jeg ikke fikk
gjennomført kurset… i første omgang. For
jeg har selvfølgelig meldt meg på en gang
til… man fullfører jo det som er påbegynt!
Slik tror jeg Eular on-line opplevelsen har
vært for mange andre enn meg selv også.
Da kurset begynte en ny «runde» høsten
2014 fikk jeg høre at det til dags dato bare
er 8 nordmenn som har fullført kurset. Det
hadde vært interessant å vite hvor mange
som har begynt på det… for vi er nok flere.
On-line kurset er svært omfattende
og jeg vil påstå at det holder et høyt faglig nivå. Det er stort sett meritterte forfattere av modultekstene og forfatterlisten
inneholder en rekke «EULAR-kjendiser»
og også en håndfull norske bidragsytere.
Noen ganger opplevde jeg at språklige utfordringer tilførte modul-eksamenene en
ekstra (og sikkert utilsiktet) vanskelighetsgrad, men stort sett var det grundige
og oversiktlige faktatekster samt tilstrekkelig mange arbeidsoppgaver til at man
ble godt nok forberedt til modul-eksamenen. For hver modul-eksamen har man
3 forsøk på å oppnå 100 % score og etter
første forsøk får man en viss tilbakemelding på hva som ikke ga uttelling sist. Slik
blir det mulig å forbedre scoren, men etter 3 forsøk går man uansett videre til neste modul.
«Bøygen» med kurset er at det tar mye
tid å få gjennomgått alt læremateriellet og alle arbeidsoppgavene. For min del
var progresjonen i kurset noenlunde grei,
men ikke helt optimal, så lenge jeg hadde fordypningstid og benyttet den nesten
utelukkende til nettopp dette kurset. Ved
overgangen til overlegerolle ble det imidlertid et stadig større etterslep som til slutt
ble for stort. Vil jeg likevel anbefale kurset
til andre? Absolutt! Men vær da forberedt
på at dette kurset krever å være en prioritert oppgave! Det er det for meg nå, og jeg
ser at det er visse grep jeg kan gjøre for
å fremme progresjonen i.f.t. forrige gang.
For eksempel: Obligatoriske internundervisninger må forberedes flere ganger
hvert halvår og for min del har det pleid
å ta minst 10-12 timer for hvert nytt tema.
Jeg ser ikke bort fra at mine kollegaer vil
bli eksponert for noen Eular on-line moduler i vår internundervisning det neste
halvannet år. Eventuelt ubrukt «kvote» av
kursdager burde også kunne brukes til Eular on-line.
Jeg mener også at Eular on-line kurset kunne egnet seg godt som tema for en
overlegepermisjon, men for å jobbe effektivt med kurset i en avgrenset 4-måneders
periode må man i så fall skaffe seg et stort
nok etterslep før permisjonen begynner…
ettersom nye moduler åpnes ca. hver 14.
dag fra kursets startdato (neste gang september 2015). Andre muligheter for tilrettelegging for kurs-arbeidet finnes nok
også… tips meg gjerne ;-)
LENE BREKKE
Overlege Haugesund revmatismesykehus og
nestleder spesialitetskomiteen i revmatologi
15
”Fra hva vi gjør til hva vi kan”
Det årlige seminaret for spesialitetskomiteer ble arrangert 5.-6. mai med
”rekordmange” deltakere. Deltakerne
er som oftest ledere og medlemmer av
spesialitetskomiteene. I år var også lederne for de fagmedisinske foreningene
invitert. Leder av foreningen Dag Soldal
og leder av spesialitetskomiteen Erik
Rødevand deltok.
S
om sikkert mange vet, har Helsedirektoratet i november 2014
overlevert sin rapport om ny spesialitetsstruktur til Helse og Omsorgsdepartementet. Siden er lite informasjon
om den videre utviklingen i arbeidet med
ny spesialitetsstruktur og innholdet i den
nye spesialistutdanningen offentlig gjort.
Alle som deltok var spente på hva som er
skjedd i saken. Selv om det langt fra ble
gitt svar på alle spørsmål, fikk deltakerne
nyttig informasjon om mange sider av arbeidet som er gjort siden rapporten ble levert departementet.
Omleggingen fremstilles av myndighetene som en kvalitetsreform, altså en erkjennelse av at nåværende ordning ikke
er god nok og ikke tilpasset helsetjenestens fremtidige behov. Myndigheten vil
”strømlinjeforme” og forkorte utdanning
og samtidig bedre kvaliteten. Det er kanskje mulig, men ikke uten at fagmiljøene
bidrar gjennom innflytelse på utformingen av det faglige innholdet, noe som ble
påpekt med ettertrykk i diskusjonen under seminaret. Uten Legeforeningens
medvirkning og innflytelse vil ikke det
faglige innholdet bli av tilstrekkelig kvalitet er konklusjonen.
Det antydes at dagens utdanning er
mest fokuserer på hva LIS gjør og har
gjort, dvs. på tiden som utdanningen varer og ikke hva LIS har lært. Kunnskapen
de nyutdannede spesialistene har er for
ujevn mener myndighetene.
Dette er mulig en riktig beskrivelse,
men om den fremtidige utdanningen vil
endre på forholdet er uklart, udokumentert og forbundet med betydelig risiko for
å at målene som er satt ikke nås i det nye
systemet heller.
16
Dagens godkjenning gis med bakgrunn
i at definerte krav er oppfylt, men uten at
gjøres en vurdering av kvaliteten på de
godkjente spesialistene, mener Helsedirektoratet. Det vil de endre gjennom den
omlegging som foreslås.
Hva er partene enige om?
Legeforeningen og myndigheten er enige
om flere sider ved forslaget.
Kravet om en nasjonal standard opprettholdes, en standard som også tilfredsstiller internasjonale krav, da legene i
fremtiden i større grad bør være mobile
i det nasjonale og internasjonale arbeidsmarkedet. På dette punktet er Helsedirektoratet helt klart enig med Legeforeningen
– heldigvis.
Diskusjonen om lokale og regionale løsninger er dermed ikke lenger på agendaen,
les også lederen fra president Hege Gjessing i Tidsskrift nr. 8-2015 – Helsedirektoratets forslag til spesialitetsstruktur – bra
eller dårlig?
Det hersker også enighet om at det skal
utarbeides nye og bedre definerte læringsmål og at læringsmål skal være mer styrende for utdanningen. Gode læringsmål
skal være et virkemiddel for å kunne ut-
danne bedre spesialister. Om en finner
frem til gode og rettferdige systemer for å
vurdere om læringsmålene er oppfylt, er
et ubesvart spørsmål.
Bedre og mer omfattende veiledning vil
også bli prioritert. Bedre veilederopplæring er en forutsetning.
Det er også enighet om at gruppeføringen (gruppe I og II) slik den praktiseres i dag skal opphøre. Det betyr ikke at
all tjeneste kan gjennomføres på et sykehus, men må som i dag fordeles på et eller
flere sykehus i forhold til at læringsmålene skal oppfylles. Sykehusene må fortsatt
godkjennes som læringsinstitusjoner i forhold til hva de kan tilby for at LIS kan få
oppfylt læringsmålene.
I dag er det ulik ”profil” på revmatologiske avdelinger, noe som en må ta hensyn til når avdelingene trolig godkjennes
på nytt i forhold til hva de kan tilby. Dette får betydning for hvordan LIS utvikler
sine utdanningsplaner.
Grenspesialiteter innen kirurgi og indremedisin omgjøres til hovedspesialiteter. Den tredelte modellen som ble
presentert i Norsk Rheumabulletin nr
3/2014, legges til grunn for kirurgiske og
indremedisinske fag. For fag der model-
Det er et mål at veiledningen skal styrkes og at LIS i større
grad får status til å være under opplæring, og ikke bare en
lege som skal ”produsere” helsetjenester.
len ikke passer, vil det bli laget tilpassede
opplegg.
Om modellen passer for revmatologien må vurderes, men revmatologiens
struktur i dag er ikke ulik strukturen som
foreslås innen de nye indremedisinske hovedspesialitetene.
Felles kompetansemoduler innen
kunnskapsbasert praksis, etikk, ledelse, kommunikasjon, lovforståelse, kunnskapshåndtering, kvalitetsarbeid mv. er
det enighet om at det er behov for, selv om
tiden som tenkes avsatt til slik opplæring
virker begrenset. Det er foreslått et kurs
på 30 timer og at temaene integreres i daglig praksis, hvordan for så langt uklart.
Hva er det uenighet om?
Det er uenighet mellom Legeforeningen
og myndighetene om utdanningslengden.
Legeforeningen ønsker å beholde dagens
utdanningslengde for de ulike spesialitetene, men myndighetene vil forkorte den
til 6.5 år – turnus (såkalt felles plattform
for alle fag) inkludert.
Under seminaret fremkom informasjon
om at 6.5 år er minimumstid for å oppfylle læringsmålene. Dersom læringsmålene
ikke nås innen 6.5 år, må en bruke lenger
tid, noe mange også gjør i dag.
Forlaget om en avsluttende spesialisteksamen er noe Legeforeningen er
motstander av, da en ikke ser slik kompetansetesting som hensiktsmessig. Myndighetene ønsker trolig en slik ordning.
Hva er det uklarhet om?
Faste stillinger for LIS er det enighet om,
men hvordan en skal ivareta behovet for
rotasjon mellom avdelinger er det fortsatt
uklarhet om. Det skal lages avtaler mellom helseforetak som sikrer at LIS får den
utdanningen de skal ha uten unødvendig
forsinkelse. De regionale og lokale helseforetak skal utarbeide og forvalte slike avtaler, men hvordan disse avtalene endelig
blir utformet er uklart. Arbeid for å etablere den nye ordningen er igangsatt.
Helsedirektoratet har foreslått at forskning ikke skal telle for spesialistutdanningen. Signaler under seminaret kan tyde
på at en vil revurdere dette standpunktet
og at forskning i noen grad skal telle likevel. Det er gode nyheter. Hvor mye forskningstid som skal telle, vil bli avgjort
senere.
Det har vært uklart om strukturen med
spesialitetskomiteer skal videreføres, men
Helsedirektoratet signaliserer behovet for
en rådsstruktur hvor fagmiljøene har innflytelse og påvirkning. Legeforeningen er
ikke tiltenkt noen formalisert rolle.
Med fagmiljøene tenker Legeforeningen på de fagmedisinske foreningene, Helsedirektoratet muligens på fagmiljøene
slik de er organisert i foretaksstrukturen.
Personlig mener jeg at Legeforeningen
ved de fagmedisinske foreningene best vil
ivareta oppgaven med å utvikle fagene. Vi
vet hvilke behov som foreligger og hvilke
endringer som til enhver tid bør gjøres.
Det er kun fagmiljøet som er ”hand on”
fagenes utvikling og dynamikk og som er
kan foreslå fornuftige endringer i spesialistreglenes innhold. Det er å håpe at denne muligheten videreføres og formaliseres
som i dag.
Bedret kvalitet på utdanningen krever
flere ressurser, som flere overlegestillinger for veiledere, og for klinisk arbeidende overleger som skal utføre de daglige
oppgavene.
Når og i hvilket omfang flere ressurser
blir tilført er foreløpig uklart.
helhetlige utdanningsforløp og utdanningskapasiteten for LIS i faste stillinger,
en ny premiss og rammebetingelse.
Fremtidige roller
Legeforeningens rolle i fremtiden fortsetter forhåpentligvis å være faglig premissleverandør for myndighetene.
Universitetenes rolle er tonet ned og
skal begrense seg til å bistå med opplæring i tung teori, utvikle e-lærings- og
veilederkurs, samt pedagogisk kvalitetssikring.
Universitetssykehusene er tiltenkt en
tydeligere rolle i teoriundervisningen og
i samarbeidet med universitetene
Helsedirektoratet beholder myndighetsansvaret for struktur, fastsettelse læringsmål, faginnhold og godkjenning.
De regionale og lokale helseforetak skal
ivareta arbeidsgiveransvaret og sørge for
Leder spesialitetskomiteen i revmatologi
Oppsummering
blir mer målstyrt og vil fokusere på hva de
fremtidige spesialister kan og ikke bare
hva de har gjort i utdanningsperiode. Det
er et mål at veiledningen skal styrkes og at
LIS i større grad får status til å være under
opplæring, og ikke bare en lege som skal
”produsere” helsetjenester.
Høsten 2016 vil legene som begynner i
turnus bli omfattet av den nye ordningen,
men de nye reglene vil bli innført gradvis
og til ulike tidspunkter i de ulike spesialitetene.
Tidligst i 2022/23 vil den første spesialisten bli utdannet etter den nye ordningen. Det blir neppe en revmatolog.
De som allerede er under spesialisering,
må forholde seg til reglene i den nåværende ordningen i mange år fremover. Det er
bare å bli godkjent spesialist raskest mulig.
Spesialitetskomiteen vil fortsette å påpeke at veiledning blir stadig viktigere,
fordypningstiden må respekteres og fylles med innhold samt at etterutdanning
av spesialistene prioriteres, dokumenteres og rapporteres.
ERIK RØDEVAND
17
Forelesere og kursdeltakere ved årets 3rd International workshop on US in LVV & PMR.”
Workshops on Ultrasound in Large-Vessel
Vasculitis in Kristiansand, Norway
C
olour Doppler ultrasound in temporal arteritis has first been described in 1995 (1). Since then several
centres around the world began applying
this technique. In the first years temporal
artery ultrasound was difficult because ultrasound technology was not as developed
as it is nowadays. Radiologists, neurologists, vascular surgeons, and angiologists
started using this technology and showed
that ultrasound could often replace temporal artery biopsy (2).
Many rheumatologists were reluctant
to introduce this technique into routine
clinical practice because of lack of training
in vascular ultrasound and absent highend ultrasound equipment. Nevertheless,
rheumatologists usually treat a good deal
of giant cell arteritis (GCA) patients. Particularly in Norway, the prevalence of GCA
is high.
18
In 2010 the first 1st Norwegian
workshop on ultrasound in large vessel
vasculitis was held in Kristiansand followed by another Norwegian and 3 more
international workshops. Particularly
rheumatologists from all over the world
participated. These workshops include
lectures on how to practically scan temporal and other large arteries with standard scans, machine adjustments and
pitfalls as well as practical advice on how
to use ultrasound for diagnosing polymyalgia rheumatica (PMR). The main focus
of these workshops, however, is practical
training in small groups of about four participants with patients, many of them with
temporal arteritis, large-vessel GCA, Takayasu arteritis, aortitis or PMR. The participants learn how to apply ultrasound
together with history taking and clinical
examination.
Many participants of the workshops in
Kristiansand decided to introduce ultrasound of patients with suspected largevessel vasculitis in their clinical practice.
Fast track clinics organized by rheumatologists offer referring physicians to see
patients with suspected GCA within 24
hours. The same rheumatologist takes
history, does clinical examination, and
performs temporal and axillary artery ultrasound within the same visit. A definite
diagnosis can be established; and treatment can be initiated at once.
It could be shown that fast track clinics
lead to a shorter time between disease onset and diagnosis as well as start of treatment, to a decrease of blindness, and to a
reduction of hospitalization (3). Furthermore, these centres are seeing an increasing number of patients due to this service.
The author saw 10 newly diagnosed GCA
patients in 1994. As the fast-track service
has become widely known, the number of
newly diagnosed GCA diagnosed patient
increased to over 60 in 2015.
PROF. DR. MED. WOLFGANG A. SCHMIDT
Immanuel Krankenhaus Berlin,
Medical Centre for Rheumatology
Berlin-Buch, Lindenberger Weg 19, 13125
Berlin, Germany
References:
1.Schmidt WA, Kraft H, Völker L, Vorpahl K,
Gromnica-Ihle EJ. Colour Doppler sonography to diagnose temporal arteritis. Lancet
1995;345:866.
2. Karassa FB, Matsagas MI, Schmidt WA, Ioannidis JP. Diagnostic performance of ultrasonography for giant-cell arteritis: a meta-analysis.
Ann Intern Med 2005;142:359-69.
3. Diamantopoulos AP, Haugeberg G, Lindland A,
Myklebust G. The fast-track ultrasound clinic
for early diagnosis of giant cell arteritis significantly reduces permanent visual impairment:
Towards a more effective strategy to improve clinical outcome in giant cell arteritis? Rheumatology (in press).
Professor dr. med. Wolfgang A. Schmidt ved Immanuel Krankenhaus Berlin underviste som
vanlig med stor entusiasme. Her sammen med kursleder avdelingsleder dr. med. Andreas
Diamantopoulos.
Nasjonale og europeiske ultralydkurs
P
å foreningens hjemmeside – http://legeforeningen.no/
Fagmed/Norsk-revmatologisk-forening/ – kan dere lese
siste nytt om EULARs ultralydkurs.
Hvis dere følger lenken på siden, får dere mer informasjon.
EULAR arrangerer ikke lenger basale kurs i ultralyddiagnostikk.
Norsk revmatologisk forening har derfor startet ultralydutdanning i Norge. Foreningen i samarbeid med Hilde Berner
Hammer og en nasjonalt særs kompetent gruppe av kollegaer
danner kurskomiteen og veilederkorpset. Kurskomiteen må også
gis honnør for at den lykkes med å få Europas mest kompetente
ultrasonografere som veiledere på kurset. Gratulerer!
Kursene som allerede har vært arrangert, har vært svært vellykkede og gir inspirasjon til å fortsette å opplegget med et sonoanatomi – og et sonopatologikurs.
Ambisjonen er å arrangere sonoanatomikurs ved Diakonhjemmet og sonopatologi i Haugesund eller på Haukeland, et av dem
hvert år, noe en tror vil dekke behovet for opplæring.
Kursene bør være en felles arena for LIS-leger og spesialister til å erverve solid kompetanse i ultralyddiagnostikk, utveksle
erfaringer og treffe kollegaer. Kursformen med mye ”hands on”
trening innbyr til det.
I tillegg er det svært ønskelig at det EULAR anbefalte kurset i
vaskulær ultralyddiagnostikk i Kristiansand arrangeres årlig. Ervervelse av kunnskap og ferdigheter på dette området blir stadig
viktigere for revmatologer.
Selv om kursavgiften – ca. 10000 kroner – kan synes høy for
mange, dekker den ikke de nødvendige utgiftene fullt ut, men
Norsk revmatologisk forenings solide økonomi tillater at underskudd dekkes av foreningen, noe som understøtter foreningens
formål om å tilrettelegge for faglige aktiviteter.
EULARs anbefaling om å ta deres on-line introduksjonskurs
i ultralyd (Introductory Ultrasound Course) http://www.eularus-onlinecourse.org/ – er også en svært god ide å gjennomføre,
og noe en kan bruke fordypningstiden til.
ERIK RØDEVAND
19
Det 2. norske kurset i Revmatologisk Sonopatologi
Onsdag 9. til fredag 11. september 2015
Revmatologisk avdeling Haugesund Sanitetsforening Revmatismesykehus
Kurset starter: Onsdag 9. sept. kl 9.00 og avsluttes: Fredag 11. sept. kl 15.00
Kursledere:
Hilde Berner Hammer, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo
Hilde Stray, Revmatologisk avdeling Haugesund Sanitetsforening Revmatismesykehus
Andreas Diamantopoulos, Revmatologisk avdeling Haugesund Sanitetsforening Revmatismesykehus
Undervisere:
Norske
Hilde Berner Hammer, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo
Andreas Diamantopoulos, Revmatologisk avdeling Haugesund Sanitetsforening Revmatismesykehus
Daniel Hammenfors, Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen
Åse Lexberg, Revmatologisk avdeling, Drammen sykehus
Christian Høili, Revmatologisk avdeling, Moss sykehus, Moss
Kjetil Bergsmark, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo
Maud-Kristine Aga Ljoså, Revmatologisk avdeling, Fylkessykehuset i Ålesund
Utenlandske
Lene Terslev, Department of Rheumatology, Copenhagen University Hospital at Glostrup, Copenhagen, Denmark
Ingrid Møller, Faculty of medicine, CCS Bellvitge, University of Barcelona, Barcelona, Spain
Esperanza Naredo, Department of Rheumatology, Hospital General Universitario Gregorio Marañón, Complutense University, Madrid
Maria-Antonietta D’Agostino, Department of Rheumatology, Ambroise Paré Hospital, Boulogne-Billancourt, France
Annamaria Iagnocco, Rheumatology Unit, Sapienza Universita di Roma, Rome, Italy
Kursavgift: NOK 10.000 (innbetales til Norsk Revmatologisk Forening, via Dnlf )
Antall deltakere: 24 (delt inn i 6 grupper for hands-on sesjonene)
Språk: Norsk og engelsk
Påmelding: Koordinator Bergen, ved Tove Hellem, Tove.Hellem@legeforeningen.no
Spørsmål i forbindelse med kurset: Hilde Berner Hammer, h-hammer@diakonsyk.no
Læremål for kurset
• Forstå UL fysikk og artefakter
• Forstå bruken av Doppler i klinisk undersøkelse
• Lære bruk av UL for diagnostisering og vurdering av pasienter med:
– Inflammatorisk artritt og tenosynovitt
– Entesitt
– Artrose og degenerative seneforandringer
– Urinsyregikt og kondrokalsinose
– Inflammatoriske forandringer i spyttkjertler
– Vaskulitt
– Carpal tunnel syndrome
– Kunne UL veiledede injeksjoner
Hands-on: Omtrent 75 % av kurset består av hands-on opplæring på pasienter med forskjellige
revmatiske sykdommer.
20
PROGRAM
Onsdag 9. September
09.00 – 09.30
09.30 – 10.00
10.00 – 11.30
11.30 – 12.30
12.30 – 14.00
14.00 – 14.30
14.30 – 14.50
14.50 – 15.10
15.10 – 15.40
15.40 – 16.15
16.15 – 18.15
Doppler; Basic physics and use in clinical rheumatology – Lene Terslev
US in patients with RA and PsA; evaluation of joint synovitis and tenosynovitis
Esperanza Naredo
Hands-on: Innstilling av power og colour Doppler og vurdering av inflammerte
ledd hos RA pasienter (30 min per pasient)
Lunsj
Hands-on: Innstilling av power og colour Doppler og vurdering av inflammerte
ledd hos RA og PsA pasienter (30 min per pasient)
Enthesitis – Maria-Antonietta D’Agostino
Kaffepause med frukt
SI joints, anatomy and injections – Ingrid Møller
Shoulder pain; degenerative changes and possible local treatment – Ingrid Møller
Trochanter pain; bursitis and tendinopathies; possible UL detected causes and local
treatment – Ingrid Møller
Hands-on: Entesitt, IS ledd, skulder og trokanter (20 min per pasient)
Torsdag 10. September
09.00 – 09.40
09.40 – 10.00
10.00 – 12.00
12.00 – 13.00
13.00 – 14.00
14.00 – 14.30
14.30 – 15.00
15.00 – 15.20
15.20 – 18.20
Osteoarthritis – Annamaria Iagnocco
Gout and CPPD – Lene Terslev
Hands-on: Artrose og urinsyregikt/kondrokalsinose (30 min per pasient)
Lunsj
Hands-on: Artrose og urinsyregikt/kondrokalsinose (30 min per pasient)
Vaskulitt i små og store kar – Andreas Diamantopoulos
UL veiledede injeksjoner – Hilde Berner Hammer
Kaffepause med frukt
Hands-on: UL av store kar; normale og med vaskulitt. En stasjon med UL veiledede
injeksjoner (i kylling) (30 min per pasient/injeksjon)
Fredag 11. September
09.00 – 09.15
09.15 – 09.30
09.30 – 11.30
11.30 – 12.30
12.30 – 13.00
13.00 – 14.00
14.00 – 15.00
Spyttkjertel-patologi ved Mb Sjøgren – Daniel Hammenfors
N.medianus (carpal tunnel syndrome) og n. ulnaris – Hilde Berner Hammer
Hands-on: Spyttkjertler og nerve-patologi (20 min per pasient)
Lunsj
Scoring av synovitt hos RA pasienter – Hilde Berner Hammer
Hands-on: Scoring av synovitt hos RA pasienter (30 min per pasient, to pasienter
per gruppe)
Kurseksamen
21
Norsk
Revmatologisk
Foreningforening
Norsk
revmatologisk
Julekurset 2015
Mandag 16. november til onsdag 18. november
Thon Hotell Oslo Airport
Julekurset 2015 arrangeres mandag 16. november til onsdag
18. november 2015, altså uke 47, ikke uke 48 som tidligere
annonsert.
Merk dere endringen
Grunnen til avviket i år er at Thon Arena Hotell på Lillestrøm
ikke hadde kapasitet. Vi var for sent ute med å bestille plass.
Kapasiteten ved de andre hotellene i området Gardermoen/
LIllestrøm var også begrenset i uke 48, slik at kurset må flyttes
til uke 47.
Kurset arrangeres i år ved Thon Hotell Oslo Airport.
Tilbakemeldingene etter julekurset 2014 var gode, mange var
spesielt fornøyd med lokalisasjonen. Deltakere som valgte å reise
hjem om kvelden hadde gode kommunikasjonsmuligheter, noe
som også var en av forutsetningene da årsmøtet 2013 besluttet å
arrangere kun et årlig kurs- julekurset.
Selv om Thon Hotell Oslo Airport kanskje ikke er like sentralt beliggende, ca. 10 minutter med shuttlebus fra flyplassen,
har kurskomiteen vurdert beliggenheten som tilfredsstillende,
men deltakernes vurderinger vil telle med når en skal bestemme
hvor julekurset 2016 skal arrangeres.
Uansett, med suksessen fra julemøtet 2014, håper styret og
kurskomiteen at julemøtet 2015 blir årets nasjonale høydepunkt,
og et viktig møtested for spesialister og utdanningskandidater for
å få tilført ny og nyttig kunnskap.
LIS kurs og seminar
Årets kurs arrangeres over 3 dager. Den første dagen blir det kurs
for LIS-leger. YLF representant i styret Gudleik Jørstad, som
også er med i kurskomiteen, har dannet en gruppe av LIS-leger
som lager programmet. Tema skal tilpasses LIS sitt behov, selv
om også overleger kan melde seg på kurset.
Styret arrangerer som vanlig et seminar med fagpolitisk innhold parallelt med LIS-kurset. Tema i år er jobbglidning. Med
jobbglidning tenker en ofte på overføring av oppgaver fra leger
til andre yrkesgrupper innen samme fag.
22
I revmatologien er det blitt tradisjon for at dedikerte og spesialutdannede sykepleiere har overtatt legeoppgaver. Ved mange
avdelinger er dette selvstendige oppgaver innen oppfølging og
behandling, fortrinnsvis for pasienter med artrittsykdom i stabil
remisjon eller lav sykdomsaktivitet.
Jobbglidning er ikke nødvendigvis overføring av oppgaver
mellom ulike helseprofesjonsgrupper, men kan også være overføring mellom ulike legespesialiteter og nivåer i helsetjenesten.
Overføring av flere oppfølgings oppgaver til fastleger kan være et
eksempel jobbglidning. Tolkning av bildediagnostikk og formell
opplæring i ultralyd diagnostikk som kan føre til at revmatologer tar over oppgaver for radiologer kan være et annet eksempel.
I Norsk Rheumabulletin nr 1-2015 omtalte leder Dag Soldal
ulike prosjekter med jobbglidning og etterlyste en debatt for
hvordan vi som fagmiljø kan utvikle og omstille tilbudet til pasienter med revmatisk sykdom.
Seminaret er styrets oppfølging av dette temaet.
Det satses på et spennende program, mange deltakere og gode
diskusjoner.
Hovedkurset
Kurskomiten har laget utkast til tema for hovedkurset, tema som
komiteen mener er aktuelle og hvor det er behov for oppdatering
av kunnskapen.
Komiteen har også tatt hensyn til noen av tilbakemeldingene
fra fjorårets kurs.
Det vil bi brukt mindre tid på informasjon fra registrene, men
mer tid på presentasjon av forskning.
Tema som artrose, stamcellebehandling ved systemisk sklerose og ulike behandlingsstrategier ved artrittsykdom vil også stå
på programmet.
Et foreløpig program får dere presentert i dette nummer av
medlemsbladet. Endelig program med påmelding kommer i neste nummer og på hjemmesiden.
ERIK RØDEVAND
Norsk
Revmatologisk
Foreningforening
Norsk
revmatologisk
Program Julemøtet 2015
Mandag 16. november
10.30 – 13.00
Foreningsseminar
Tema: Jobbglidning
LIS-legekurset
Foreslåtte tema er:
Juvenil artritt
Leddinjeksjoner
Lunsj
14.00 – 16.00
Foreningsseminar forts
Tema: Jobbglidning fortsetter
16.30 – 19.00
Møter for styret, komiteer, råd og utvalg
20.00
Felles middag styret og komiteer
LIS –legekurset forts.
Aktuelle fagpolitiske YLF-temaer til diskusjon
Tirsdag 17. november
09.00 – 13.00
Register- og forskningsnytt
Presentasjoner fra utvalgte registre
Presentasjoner fra forskning og forskningsprosjekter
Lunsj
14.00 – 16.00
Nyheter ved artrose
Importerte sykdommer i revmatologien – case med teori
16.15 – 19.15
Årsmøte/medlemsmøte
20.00
Middag
Onsdag 18. november
09.00 – 11.30
Systemisk sklerose og stamcellebehandling
Lunsj
12.30 – 16.00
Behandlingsstrategier ved RA
Finland
Danmark
Sverige
Norge
16.00
Slutt
Med forbehold om endringer av tema – endelig program presenteres i Norsk Rheumabulletin nr. 3-2015 i september og på
hjemmesiden når programmet er endelig utarbeidet. Påmelding til kursene via hjemmesiden og kurskatalogen.
For overnatting, dagpakker, middag mv. vil det bli gitt mer og utfyllende informasjon.
23
Høydepunkter fra det internasjonale
vaskulittmøtet i London
Fem hundre spesialister og interesserte helsearbeidere (15 fra Norge)
innen vaskulittsykdommer deltok ved den 17. International Vasculitis
& ANCA workshopen i London i april i år.
V
ed forrige workshop i Paris i 2013 var hovedtemaet bruk
av rituximab (RTX) i ANCA-assosiert vaskulitt (AAV) i
induksjonsbehanding sammenlignet med cyclofosfamid
(CYC) og som vedlikeholdsbehandling (”maintenance”). I år er
bruk av RTX i behandling av AAV udiskutabel, og det er få postere som referer til CYC. Det var flere postere som handlet om utfordringer med diagnosen kjempeceller arteritt (GCA) med bruk
av temporal arterie biopsi og clou-Doppler ultralyd (CDUS). Det
er et utvalg av poster som bør interessere klinikere og mine kommentarer er ingen anbefalinger, men bare mitt inntrykk om enkelte temaer.
Å bekrefte diagnosen GCA med biopsi av arteria temporales
kan være utfordrende. Det er vanskelig å tolke biopsi, og derfor er
inter-observer enighet mellom patologer ikke helt optimal. I tillegg har kun 50 % av pasienter med sikker diagnose og 25 % med
probabel diagnose en positiv biopsi (Tabul studie, Singh, Oxford).
I den samme studien ser det ut til at CDUS er mer følsom med å
detektere patologiske funn (halo i temporal og aksillær arterier)
hos cirka 50 % av pasientene. Inter-observer enighet ved CDUS
ligger rundt 0.9 – lavere enighet med undersøkelse av Cartier - og
CDUS er betydelig mer følsom enn MR angiografi (Diamantopoulos AP, Kristiansand/Haugesund). CDUS kan også monitorere
effekten av behandling hos GCA pasienter (Hetland H, Kristiansand) og kan identifisere vaskulær affeksjon hos GCA og polymyalgia reumatica (PMR) pasienter som får residiv uten vaskulære
symptomer (Stavros C, Esbjerg). Bruk av CDUS tidlig, i en ”fasttrack” poliklinikk, minsker risiko for blindhet i GCA med 88 %
(Diamantopoulos AP, Kristiansand/Haugesund).
GCA pasienter er ”syke” pasienter sammenlignet med kontroll
pasienter. De plages oftere med hypertensjon, hjertekarsykdom,
diabetes, apoplexia cerebri, DVT og pulmonal emboli (PE), brudd
og osteoporosis (Mohammad A, Lund). Insidens av DVT og av
PE i GCA er cirka 3/1000 pasient-år; men den relative risiko er
betydelig høyere (RR=18) i de tre første måneder etter diagnose
(Unizony S, Boston).
Hvis GCA pasienter får tidlig diagnose og behandles med
prednisolon, blir kardiovaskulær og mortalitet av alle årsaker
ikke økt (Tomasson G, Reykjavik). Pasienter med nylig diagnostisert GCA som behandles med prednisolon > 40 mg daglig, får en
større kumulativ dose. Likevel klarer de å seponere prednisolon
tidligere enn de som får en redusert dose uten økte prednisolonassosierte komplikasjoner (Koster M, Rochester). Etter ett år får
halvparten av pasienter med GCA residiv (Koster M, Rochester).
24
Bruk CDUS ved diagnose og ved mistanke på residiv. Vær aggressiv med behandling av GCA pasienter og pass på å trappe
ned dosen med prednisolon. Vær oppmerksom på prednisolon-assosierte komplikasjoner. Det er fortsatt ingen konsensus når det gjelder bruk av ASA i GCA.
I AAV er mortaliteten ytterligere redusert i de siste 10 årene sammenlignet med tidligere, sannsynligvis mest på grunn av
bedre nyrefunksjon ved diagnose tidspunktet og mindre eksponering av CYC (Wallace Z, Boston). Risikoen for malignitet ved
AAV med glomerulonefritt (GN) øker 5 ganger for ikke-melanoma hudkreft og lymfoma (Bjørneklett R, Bergen), noe som kan
assosieres med immunosuppressiv behandling.
Det var mange spørsmål om andre vedlikeholdsbehandlinger
enn RTX i AAV, da RAVE studien nylig viste at RTX monoterapi
var like effektiv som CYC behandling etterfulgt av vedlikeholdsbehandling med azathioprine (AZA)18 måneder etter induksjon.
Riktignok viser en meta-analyse av flere EUVAS studier støtte
for bruk av vedlikeholdsbehandling med AZA i 18 måneder da
det minsker risiko for residiv, men det er ingen gevinst med å
bruke AZA utover 18 måneder (de Joode A, Groningen). På den
andre siden kommer 80 % av residiv i WEGENT studien og 50 %
av residiv i MAINRITSAN etter seponering av vedlikeholdsbehandling. I tillegg presenterte de Joode i 2013 en annen studie
som viste mindre residiv hos AAV pasienter som brukte AZA i
4 år sammenlignet med pasienter som brukte den i 18 måneder.
I RAVE-studien kan milde residiver (BVAS≤3 uten alvorlig organ skade) sjelden bli behandlet med økt prednisolon alene, da
75 % av pasientene residiverer på nytt og residivene er oftere mer
alvorlige. Residiv hos RTX-behandlete pasienter kommer tidligere enn hos de som fikk CYC og AZA (Miloslavsky E, Boston).
Risiko for alvorlig infeksjon hos AAV pasienter er større det
første året etter diagnosen, spesielt hos eldre pasienter over 70 år
og som har nedsatt nyrefunksjon (GFR<50ml/min) (Mohammad
A, Lund). Den økte risiko for infeksjon er relatert til sykdomsaktivitet og til den sterke immunosuppressive behandling. I tillegg
får AAV pasienter med alvorlig GN (kreat > 500 mmol/l) som
bruker intravenøs methylprednisolon oftere alvorlige infeksjoner
(40 vs 0 %) i de tre første måneder (Chanouzas D, Birmingham).
Når det gjelder komplikasjoner til RTX brukt ved AAV, ble det
presentert to tilfeller som fikk PML (Brunetta P, San Francisco)
og en 11 % risiko for ”late onset neutropenia” (neutropeni som
kommer 4 uker etter siste RTX infusjon) (Knight A, Uppsala)
– sammenlignet med 13 % i Tromsø. Det ble ikke rapportert hy-
pogammaglobulinemi under langvarig vedlikeholdsbehandling
med RTX i AAV, i motsetning til iTromsø: Ig nivå går ned i kombinasjon av RTX og CYC i induksjon og er stabil under RTX vedlikeholdsbehandling (Cortazar F, Boston).
Når det gjelder biomarkører ved AAV, virker eliminasjon i urin
av CD163 og måling av calprotectin nivå i serum lovende. CD163
dannes av makrofager i crescent GN og elimineres i urin: en cuttoff over 0.33 ng/mL/mmol kreatinin er spesifikk for aktiv renal
vaskulitt, og pretest-probabiliteten økes 22 ganger med positivt funn (O’Reilly V, Dublin). AAV pasienter med lavere serum
calprotectin nivåre 6 måneder etter behandling med RTX eller CYC+AZA har 3 ganger lavere risiko for residiv (Pepper RJ,
London). PR3-AAV pasienter som behandles med vedlikeholdsbehandling med RTX 0.5 g hver 6. måned i 18 måneder (MAINRITSAN studien) og som er fortsatt PR3-ANCA positive etter 12
måneder, får oftere residiv etter 50 måneder sammenlignet med
PR3-AAV pasienter som er PR3-ANCA negative etter 12 måneder
og MPO-AAV pasienter: 83 vs 23 vs 0 % (Terrier B, Paris).
Husk at mange studier har flere pasienter med PR3-AAV enn
MPO-AAV og at MPO-AAV pasienter residiverer sjeldnere
enn PR3-AAV. Tidlig diagnose og aggressiv behandling i AAV
gir mindre mortalitet, men pass på risikoen for alvorlige infeksjoner i de første 3 måneder og i det første året. CD163 i
urin ser lovende ut i AAV, men husk å mikroskopere urin med
tanke på sediment og ”stille” GN. Følg godt opp AAV pasienter
med milde residiver; det kan føre til en mer alvorlig residiv og
økte organskader. RTX er en effektiv behandling i AAV med
mindre komplikasjoner sammenlignet med CYC; men tidligere CYC eksponering (med lav kumulativ dose) og vedlikeholdsbehandling (med AZA, MTX, MMF) spiller fortsatt en
rolle for å redusere risiko for residiv og organskade.
EMILIO BESADA
Universitetet i Tromsø
25
Forskning om storkarvaskulitt
presentert ved 16. ANCA Workshop i London
ANCA vasculitis Workshop arrangert i London fra 19. - 22. april 2015. Vår gruppe
har presentert 5 abstrakter innen feltene kjempecellearteritt og storkarvaskulitt.
1. High interobserver agreement on Ultrasonographic Findings
in Patients with Large Vessel Vasculitis
4. Vascular complications in patients with active silent large
vessel vasculitis
AP Diamantopoulos, J Geiger, F Lohne, G. Myklebust, WA Schmidt
Stavros Chrysidis, Philip Rask Hansen, Ada Colic, Andreas P. Diamantopoulos
I denne studien ble interobserver enighet mellom to erfarne ultrasonografer undersøkt. Studien inkluderte 19 pasienter med
storkarvaskulitt. Det ble utført ultralyd av a. temporalis, aksillaris, carotis, subklavia, vertebralis, aorta bue, aorta ascendens
og abdominal aorta. Filmer av disse ovenstående undersøkelsene
ble vurdert av to erfarne revmatologer innen bruk av vaskulær
ultralyd. Resultatene viser at det var utmerket enighet mellom
de to ultrasonograferne ved alle de undersøkte blodkar bortsett
fra carotis. Men også her var enighet god. Konklusjonen er at ultralyd av arterier ved storkarvaskulitt er en pålitelig metode og v.
2. A Head-to-Head Comparison of Color Doppler Ultrasonography and Magnetic Resonance Angiography in Patients with systemic Large Vessel Vasculitis
AP Diamantopoulos, J Geiger, F Lohne, G. Myklebust, WA Schmidt
I denne studien ble ultralyd av a. temporalis, aorta ascendens, bue
og supraaortiske arterier sammenlignet med MR angiografi. 20
pasienter ble rekruttert. Disse hadde enten nyoppståtte forandringer, var i remisjon eller hadde oppbluss (relaps). Noen hadde
kroniske forandringer oppfattet som permanent storkarvaskulitt.
MR angiografi ble utført innen 5 dager etter ultralyd vurderingen. Resultatene viser at ultralyd klarte å avdekke betydelig flere
vaskulære forandringer i de nevnte arterier enn MR. Det ble konkludert med at ultralyd bør brukes som første linjes vurdering
ved mistanke om storkarvaskulitt.
3. Color Doppler ultrasound as a monitoring tool of the response to treatment in large vessel giant cell arteritis
H Hetland, G Haugeberg, G Myklebust, A P Diamantopoulos
Ultralyd brukes for å diagnostisere kjempecellearteritt. Her undersøkte vi om ultralyd kan brukes ved oppfølging av pasienter
med storkarvaskulitt. 19 pasienter med nyoppstått vaskulitt eller tilbakefall ble inkludert. Ultralyd av a. aksillaris ble utført ved
diagnosetidspunkt, ved tilbakefall og etter oppstart av kortikosteroider. Fortykkelsen i karveggen ble registrert. Vi fant en signifikant reduksjon i veggfortykkelse etter behandling hos samtlige
pasienter (reduksjon 0.5 mm ved begge a. aksillaris (95% CI 0.30.8, p<0.0005)). Således har ultralyd et potensialet som oppfølgingsmetode ved storkarvaskulitt.
26
Langvarig inflammasjon pga. utilstrekkelig behandling kan gi alvorlige konsekvenser for pasienter med storkarvaskulitt. I denne
studien presenterte vi 20 pasienter med aktiv storkarvaskulitt
tross langvarig behandling med kortikosteroider enten for polymyalgi eller kjempecellearteritt. Samtlige pasienter fikk råd om
å øke prednisolondosen eller å få en annen type immunsuppresiv behandling som methotrexate eller leflunomide. Tre pasienter nektet å ta mer prednisolon eller annen immunsuprimerende
behandling. En pasient hadde tidligere reagert med bivirkninger
på methotrexate. Ved oppfølging med ultralydundersøkelse ble
det observert vaskulære komplikasjoner hos de 4 pasientene som
ikke har fått adekvat behandling enten som aneurisme, okklusjon, eller alvorlig stenose. Ingen komplikasjoner ble funnet hos
de som samtykket i behandling med økte doser kortikosteroider
eller immunsupressiva. Vi konkluderer med at aktiv storkarvaskulitt kan forårsake alvorlig skade selv hos pasienter som er på
behandling med kortikosteroider. Funn ved ultralyd i denne pasientgruppen bør umiddelbart føre til endringer i den medikamentelle behandling.
5. The fast-track ultrasound outpatient clinic for early diagnosis
of giant cell arteritis significantly reduces permanent visual impairment: Towards a more effective strategy to improve clinical
outcome in giant cell arteritis?
A P Diamantopoulos, Glenn Haugeberg, Are Lindland, G Myklebust
Synsforstyrrelser og ledsagende blindhet er en alvorlig manifestasjon ved kjempecellearteritt. Rask diagnostisering og oppstart av behandling er avgjørende for å forebygge skade av synet.
Ved Sørlandet sykehus (SSHF) introduserte vi for 3 år siden den
såkalte Fast-Track kjempecellearteritt poliklinikk (FT klinikk).
Pasienter med mistanke om kjempecellearteritt ble henvist av
allmennlege eller spesialister. Pasientene ble deretter tilsett med
ultralyd av a. temporalis og supraaortiske arterier ved FT klinikken innen 24 timer. Etter innføring av FT klinikk har antallet av
pasienter som mistet synet, blitt redusert betydelig (relativ risiko for pasientene vurdert ved FT klinikk 0.12, 95 % CI 0.01-0.97,
p=0.01). Antall liggedøgn har også blitt redusert (3.6 vs. 0.6 liggedøgn, p<0.0005). FT klinikk kan altså redde synet i tillegg til
å redusere i betydelig grad de økonomiske kostander ved hospitalisering.
Artikkelen har tidligere blitt utgitt i den svenske Reumabulletinen nr 102-2015 og har blitt oversatt til norsk av Morten Hansen.
Eponymer knyttet til revmatologi
(del 6)
se er: Morbus Besnier, lupus pernio, som
er en spesiell form for hudsarkoidose, Heerfordts syndrom, febris uveo-parotidea
subchronica, etter den danske øyelegen
Christian Frederik Heerfordt (1871-1953)
og Löfgrens syndrom etter den svenske indremedisineren Sven Löfgren (1910-1978),
se ReumaBulletinen (RB) 4/2009. Ernest
Besnier (1831-1909) jobbet som dermatolog i Paris.
Denne gangen har systemeringen av
eponymer lært meg at flere helgener er
knyttet til forskjellige sykdomstilstander.
I
spansktalende land er St. Gervasius
sykdom synonymt med "revmatisme".
Det viser seg også at det finnes en
olympisk gullvinner (Nils Otto Silfverskiöld) blant de svenske legene som har
blitt udødeliggjort gjennom et eponym.
Kom gjerne med en tilbakemelding hvis
dere vet om andre svenske leger som har
vunnet en medalje i de olympiske leker.
I denne omgangen forkommer det også
en verdenskjent forfatter, Georges Simenon. Hans roman (ikke en kriminalroman)
”The Bells of Bicetre”, som ble utgitt i 1963
gir nyttige refleksjoner til alle som er aktive i helsevesenet.
Röntgen, Wilhelm Conrad (1845-1923),
professor (figur 1) i fysikk (Würzburg).
Det var han som i 1901 fikk den første Nobelprisen innen dette emneområdet for
sin epokegjørende oppdagelse i november 1895 av det fenomenet som den gang
ble oppkalt etter han, røntgenstrålingen.
Allerede året etter oppdagelsen til Wilhelm Conrad Röntgen, ble Sveriges første
røntgenapparat for klinisk bruk installert
i Stockholm (1).
Sacks,
Benjamin (1896-1939) ameri-
kansk indremedisiner som i 1923 til 1924
sammen med sin lærer Emanuel Libman
beskrev de ikke-mikrobielle hjerteklafforandringene hos SLE pasienter som senere
ble kalt Libman-Sacks endokarditt. Se også
Eponymer del 3, ReumaBulletinen (RB)
4/2009. Det kan også nevnes at Emanuel
Libman behandlet mange fremtredende
personer, som for eksempel Gustav Mahler, som døde i 1911 på grunn av bakteriell
endokarditt.
Schaudinn, Fritz Richard (1871-1906) tysk
bakteriolog som i 1905 beskrev den spiroketen, treponema pallidum, som forårsaker syfilis, Schaudins sykdom.
Schaumann, Jörgen (1879-1953) svensk
dermatolog som i 1914 viste at sarkoido-
Holger Werfel (18771960) dansk ortoped og radiolog som i
1921 beskrev kyphosis juvenilis, Morbus
Scheuermann, en av mange juvenile osteokondroser.
Scheuermann,
Figur 1. Wilhelm Conrad Röntgen var av
natur tilbaketrukket og lot seg først overtale til å komme til Stockholm da han som
prisvinner ble lovet å slippe de obligatoriske nobelforelesningene. Før 50 års jubileet
av røntgenstrålenes oppdagelse kommer
det fysikalske medisinske selskapet i Würzburg med et ønske. De vil at Röntgen skal
la seg avbilde på et frimerke (1). Dette ble
avvist av den ansvarlige ministeren for post
og telegraf (tidligere fysiker og elev til en
av Röntgens smedkandidater til nobelprisen i 1901) med den begrunnelse at dette
var kun forbeholdt spesielt høyt verdsatte
mennesker. Ironisk nok er Röntgen en av
de vitenskapsmenn som oftest har blitt avbildet på et frimerke! Nasjonens forbund,
som etter Versaillestraktaten i 1919 forvaltet
den polske byen Gdansk under betegnelsen ”Die Freie Stadt Danzig”, hadde allerede
i 1939 utgitt et frimerke, se bilde. For øvrig det siste frimerket som ble utgitt under
denne betegnelsen.
se er en systemsykdom (2). Fra da av benyttet man ofte i Skandinavia betegnelsen
Boeck-Schaumanns syndrom. På en internasjonal konferanse i Washington i 1960
ble man enige om å endre begrepet til sarkoidose.
Dette begrepet hadde allerede blitt
foreslått i 1899 av den norske dermatologen Cæsar Peter Møller Boeck (1845-1917).
Andre eponymer forbundet med sarkoido-
Schirmer, Otto (1864-1918) tysk øyelege
som jobbet i Greifswald, hvor han i 1896
tok over for sin far, Rudolf Schirmer på
”the chair of Ophtalmology” (3). I 1903
utviklet han en test ved hjelp av sterilt filterpapir for å måle tåresekresjonen, Schirmers test. Denne metoden blir fremdeles
benyttet, først og fremst for å diagnostisere Sjøgrens syndrom.
Schlatter, Carl (1864-1934) sveitsisk kirurg
som i 1903 sammen med R. B. Osgood (se
RB 2/2010) beskrev en annen juvenil osteokondrose lokalisert til tuberositas tibiae,
Osgood-Schlatters sykdom.
Schmorl, Christian Georg (1861-1932) tysk
patolog som gav navnet til intracarpal
diskherniering i ryggvirvelorganer, Schmorls knuter, som han i 1927 innrapporterte etter grundige disseksjoner (4).
Schnitzler, Liliane *19?? Fransk professor i
dermatologi som har beskrevet et sjeldent
syndrom med kronisk urticaria, intermitterende feber, artralgi/artritt og monoklonal IgM økning, Schnitzlers syndrom (5).
Schober, Paul (1865-1943) tysk revmatolog
som i flere artikler på slutten av 1930-tallet (6) beskrev en enkel test for gradering/
måling av bevegeligheten i korsryggen,
Schobers test. Dette ble først og fremst
brukt når man undersøkte pasienter med
spondylartritt. Han var lege på rehabiliteringssenteret Bad Wildbad og gift med en
svensk sykepleier, Signe Elbe (6).
27
�
Schulman, Lawrence (1919-2009) ameri-
Siwe, Sture (1847-1966) ble i 1936 utnevnt
kansk revmatolog som beskrev eosinofil
fasciitt, Schulmans syndrom.
som professor i pediatri i Lund. I 1933
publiserte han en saksrapport med tittelen: Die Reticuloendotheliose - ein neues
Krankheitsbild unter den epatosplenomegalien (Zeitschrift für Kinderheilkunde,
1933;55:212-47). Senere ble denne sykdomstilstanden kjent som Letterer-Siwes
sykdom, se tidligere artikler om Langerhans, Letterer (RB 4/2009) og Schűller.
Schűller, Artur (1874-1957) østerriksk nev-
rolog og radiolog i tillegg til de amerikanske legene Alfred Hand (1868-1949) og
Henry A. Christian (1876-1951) beskrev
tilfeller av det som senere ble kjent som
Hand-Schűller-Christians sykdom.
Alfred Hand publiserte sitt arbeid på
1890-tallet og mente da at det sannsynligvis dreide seg om en uvanlig form for tuberkulose. Det tok lang tid før Alfred Hand
innså likheten med de tilfellene Christian
og Schűller senere publiserte uavhengig
av hverandre (7).
kansk lege og genetiker som gjorde grunnleggende arbeid innen den biokjemiske og
genetiske årsaken til Lesch-Nyhan syndromet. Se tidligere artikkel om Lesch og
artikkel om Kelly (RB 4/2009) angående
Kelly-Seegmillers syndrom (men med partiell HGPRT defekt).
Figur 2. Semmelweis ble født i det daværende Buda i Ungarn. Han studerte medisin i Wien og ble ferdig med sin eksamen i
1844. I årene 1846 til 1850 tjenestegjorde
han på kvinneklinikken som tilhørte Allgemeines Krankenhaus. Det var delt opp i to
avdelinger. Den ene avdelingen ble ledet av
leger og der ble legestudentene utdannet.
De gikk ofte direkte fra obduksjonslokalene til avdelingen for nyfødte. På den andre
avdelingen utdannet man jordmødre ved
hjelp av sine egne faglige representanter.
Antall dødsfall i barselfeber på disse avdelingene viste en grusom kontrast. I overkant
av 10 % på den første avdelingen sammenlignet med 2-3 % på den andre avdelingen.
Semmelweis viste at håndvask med klorkalk (desinfiserende) før man undersøkte
de nyfødte barna, reduserte antall dødsfall til det som var tilfelle på avdelingen til
jordmødrene. Forsøksopplegget med systemisk hypotesetesting har blitt obligatorisk.
Frimerke utgitt i Ungarn i 1954.
Semmelweis, Ignáz Philip (1818-1865) ungarskfødt gynekolog (figur 2) som på slutten av 1840-tallet viste at barselfeber er en
form for blodforgiftning og at forebyggende tiltak (håndvask, Semmelweis metode)
kan redusere antall dødsfall blant nyfødte
dramatisk (8).
Som regel blir ikke barselfeber betegnet med eponymet Semmelweis sykdom,
men dette er et unntak fordi hans arbeid
og forskning står sentralt i vitenskapens
historie.
stremitetene, Silverskiölds syndrom, noen
ganger også betegnet som Morquio-Silverskiölds syndrom (9.1). Et interessant
faktum er at Nils Otto Silfverskiöld har
vunnet en gullmedalje i de olympiske leker (9.2).
Han var en del av det svenske laget som
under sommerolympiaden i Stockholm i
1912 vant lagturn. Hans datter Monica giftet seg med den berømte jazzmusikeren og
saksofonisten Stan Getz (1927-1991).
Sever, James Warren (1878-1964) en an-
Simenon, Georges (1903-89) verdensbe-
Schönlein, Lukas (1793-1864) tysk profes-
sor i medisin, først i Würzburg og deretter i Berlin. Han observerte tilfeller med
purpura rheumatica, som senere ble kalt
Henoch Schønleins purpura og som i dag
klassifiseres som småkarsvaskulitt (for referanse, se Henoch, RB 3/2009).
Seegmiller, Edwin (1920-2006) ameri-
nen lege (amerikansk ortoped) som også
har fått en osteokondrose oppkalt etter
seg, Severs sykdom. Barn i 6 – 10 års alder
får beinforandringer i hælen, apophysitis
calcanei.
Silfverskiöld, Nils Otto (1888-1957) svensk
førsteamanuensis i ortopedi, aktiv i Stockholm, som i 1925 og 1926 publiserte to artikler som beskrev totalt fem tilfeller av
en dominant arvelig og sjelden form for
kondrodysplasi som spesielt rammer ek-
28
rømt fransk kriminalforfatter og novelleforfatter hvis navn er forbundet med
begrepet Clérambaults syndrom eller Simenons syndrom, noe som betyr at en yngre kvinne uten grunn føler at en eldre rik
mann er tiltrukket av henne eller ønsker
å gifte seg med henne. Sistnevnte er ofte
ikke klar over hennes eksistens.
Tilstanden har også blitt betegnet som
psychose passionelle og Simenon har litterært skildret dette i en novelle fra 1942
(10).
Sjögren, Henrik (1899-1986) svensk øyele-
ge som har gitt navn til det syndromet som
han beskrev i sin avhandling i 1933 og som
i hele verden ofte blir betegnet som Sjögrens syndrom (11-13). Se også artikkelen
i ReumaBulletinen 1/2010 som omhandler Mikulicz.
Smith, Carl Henry (?) amerikansk hema-
tolog som i 1967 sammen med sin kollega
Virginia Canale beskrev det som i senere
tid ble kalt autoimmunt lymfoproliferativt
syndrom (ALPS), Canale-Smiths syndrom.
En sjelden genetisk sykdomstilstand forårsaket av en defekt Fas-mediert apoptose.
Smith, Stephanie (1947-1969) ung kvinne
som har gitt navn til et antigen (Sm) som
er patognomonisk for SLE. Hun fikk sin
SLE diagnose i 1959 og ble behandlet på
The Rockefeller University i New York av
doktor Kunkel og doktor Tan. I 1966 kunne de to påvise at hun utviklet antistoffer
mot et spesielt kjerneantigen som de kalt
for Smith antigen (Sm ag) (14).
Solente, Gabriel (1890-19??) fransk lege
hvis navn er knyttet til et osteodermopatisk syndrom (15) som kjennetegnes av
”bulldog-scalp lesions”, økt tilvekst av så
vel lange bein som hender og føtter, periostale forandringer og trommestikkefingre, Touraine-Solente-Golés syndrom.
Hans landsmann Albert Touraine var
dermatolog. Mine kilder gir ingen informasjon om spesialiteten til den andre
landsmannen Laurent Golé (1903-19??).
Speed, Spencer James (1890-1970) ame-
rikansk ortoped som har gitt navn til en
provokasjonstest for diagnostisering av
bicepstendinitt, Speed test. Testen er beskrevet i en svært lærerik artikkel på nettet som omhandler det meste som er verdt
å vite om den kliniske undersøkelsen av
skulderleddet (16). Der viser man også et
meget illustrerende bilde/foto (se figur 7
i artikkelen) på en såkalt Milwaukee skulder, se RB 1/2010. For detaljert biografisk
informasjon om Speed, se (17).
St. Gervasius ble martyr på 100-tallet
e.Kr., under keiser Neros regime. I spansktalende land er St. Gervasius sykdom ensbetydende med ”revmatisme”.
Han og tvillingbroren Protasius er
skytshelgener. De ble forfulgt som tidlig
kristne, ble dømt til døden og henrettet
ved halshugging. Innenfor den katolske
kirken blir deres dødsdag markert hvert
år den 19. juni.
Steinbrocker, Otto (1898-1987) ble født
i Wien, men to år gammel flyttet han
sammen med sine foreldre til New York.
En by han holdt trofast. Her utdannet han
seg for siden å arbeide som revmatolog
med mange tillitsverv.
I 1949 (18) opprettet han et system for
funksjonsklasseinndeling av RA pasienters funksjonshemninger. Steinbrockers
funksjonsklasser (fire stykker I – IV). Pasienter i F I klarte de daglige gjøremålene
uten større problemer, mens de som tilhørte F IV var helt invalidiserte, var avhengig av rullestol eller sengeliggende.
Steinbrockers syndrom er ensbetydende
med skulder-hånd syndrom.
Steinhardts tegn i henhold til Dorland
misfarging av den bløte ganen som kan
sees ved ervervet syfilis.
Stevens, Albert Mason (1884-1945) ame-
rikansk barnelege som i 1922 sammen
med sin kollega Frank Chambliss Johnson (1894-1934) beskrev et syndrom som
karakteriseres av erythema multiforme
hudlesjoner, slimhinneulcera, feber, hodepine og leddsmerter, Stevens-Johnsons
syndrom.
For de mer alvorlige gradene av syndromet, som kan være dødelige, betegnes som
toksisk epidermal nekrolyse. De fleste tilfeller er idiopatiske, men legemiddel og
mikrober er ansett å være utløsende (19).
Still, Georg Frederic (1860-1941) engelsk
barnelege som i 1906 ble utnevnt til Englands første professor i pediatri. I 1897
publiserte han en samling av forskjellige leddsykdommer hos barn. En av disse
hadde flere systemiske symptomer og ble
snart betegnet som Stills sykdom. Jeg skulle gjerne ha lest hans avhandling som sies
å handle om kronisk artritt hos barn (20),
men det er ikke mulig å finne avhandlingen noe sted. Det merkelige er at verken
tittelen eller utgivelsesåret er dokumentert i et tradisjonelt arkiv (21).
Stieda, Alfred (1869-1945) tysk lege som
sammen med sin italienske kollega Augosto Pellegrini har gitt navn til den halvmåneformede forkalkning som man noen
ganger ved røntgenundersøkelser kan se i
kneleddenes mediale kollateralligament,
Pellegrini-Stiedas sykdom, se også artikkelen om Pellegrini i RB 2/2010.
Straus, Lotte (1913-1985) tyskfødt ameri-
kansk patolog som i 1951 sammen med sin
kollega Churg beskrev den vaskulittsykdommen som bærer deres navn, ChurgStraus syndrom, se også RB 2/2009.
Strűmpell, Adolf von (1853-1925) tysk
nevrolog virksom i Leipzig og som på
1880-tallet i likhet med Bechterew i Russland bidro til å avgrense den ankyloserende spondylitten fra andre kroniske
artritter, se artikkelen om Bechterew RB
2/2009.
Blir ofte kalt Strűmpell-Bechterews i
Tyskland.
Sudeck, Paul Herman Martin (1866-1938)
tysk kirurg som var virksom i Hamburg
og som har beskrevet en spesiell form av
Sympatisk refleksdystrofi (RSD), Sudecks
dystrofi.
De første tilfellene som er beskrevet på
slutten av 1800-tallet hadde oppstått etter
store traumer, ofte skuddskader. Lignende tilstander ble observert senere uten at
de ble innledet av nevneverdige traumer.
Mekanismene for fremvekst er uklare og
sannsynligvis multifunksjonelle. Siden
1993 har man brukt betegnelsen Complex
Regional Pain Syndrome (CRPS) (22).
Sweet, Robert Douglas (1917-2001) en-
gelsk dermatolog som i 1964 beskrev en
hudsykdom av ukjent etiologi, Sweets syndrom. Dette kjennetegnes ved smertefulle
hudforandringer i form av papler og plakk
hvor PAD viser infiltrasjon av granulocytter, feber og granulocytter i blodet (23).
Swediaur, Francois Xavier (1748-1824) øst-
erriksk lege med svensk opphav som polemiserte med den berømte John Hunter
i England (24). Swediaur sin rapport om
blennorrhagia arthritica (”gonorrhoeal arthritis”) regnes som den første rapporten
siden William Musgrave sin kasuistikk fra
1723 (24).
Swediaur ble fornærmet av at Hunter
ikke hadde oppført denne tilstanden i sin
lærebok i 1786. Dorland sier at Swediaurs
sykdom betegner inflammasjon ”of the calcaneal bursa”. I FP blir det antydet at det
er et spørsmål om den øvre bursa (25) og
er dermed den sykdomstilstanden vi her i
Sverige kaller for Haglunds sykdom II, se
RB 3/2009.
IDO LEDEN
Referenser
1. Fransson S-G. Mannen bakom metoden: Wilhelm Conrad Röntgen. Motvillig nobelpristagare. Läkartidningen 1994; 91: 145-7.
2. Hanngren Å, Wiman L-G. Caesar Boeck och Jörgen Schaumann – Männen bakom sarkoidossyndromet. Läkartidningen 1993; 90: 2989-92.
3. http://www.mrcophth.com/ophthalmology halloffame/schirmer.html
4. Schmorl, G. Über die an den Wirbelbandscheiben vorkommenden Ausdehnungs- und Zerreissungs- vorgänge und die dadurch an ihnen
und der Wirbelspongiosa hervorgerufenen
Veränderungen. Verhandlungen der Deutschen
Gesellschaft fűr Pathologie 1927; 22: 250-62. (Innehåller 20 illustrationer med tillhörande text.)
5. h t t p :// w w w. l a ka r t i d n i n g e n . s e /e n g i n e.
php?articleId=10697 (Schnitzlers syndrom)
6. Keitel, W. Ein Mann mit eigenen ansichten – Paul
Schober (1865-1943). Zeitschrift für Rheumatologie, 2007, 66 (2): 157-162. (Artikeln innehåller
foto av PS.)
7. Fadeel B, Olsson S, Jakobson Å, Hjorth L, Österlundh G, Henter J-I. Langerhans’ cellhistiocytos:
nytt ljus över patogenesen. Läkartidningen 2008;
105: 3737-42.
8.Leden I. Semmelweis – barnsängsfeberns
bekämpare. Sydsv Med Hist Årsbok 2009: 125-32.
9.1.http://www.whonamedit.com/synd.cfm/2110.
html (Silfverskiölds syndrom)
9.2. h t t p : // e n .w i k i p e d i a . o r g / w i k i / N i l s _
Silfverski%C3%B6ld
10.http://www.whonamedit.com/synd.cfm/2539.
html (Simenons syndrom)
11. Wollheim F. Henrik Sjögren and Sjögrens syndrome. Scand J Rheumatol 1986; Suppl 61: 11-16.
12. Manthorpe R. Henrik Sjögren klarlade tårproduktionens betydelse för ögat. Läkartidningen
1987; 84: 3937-8.
13. Carlsson C. ”True love” (Medicinhistorisk paus).
Läkartidningen 2001; 98: 3437.
14. http://en.wikipedia.org/wiki/LSm (Smith antigen)
15. Athappan G et al. Touraine Solente Gole syndrome: the disease and associated tongue fissuring.
Rheumatology International 2009; 29: 1091-3.
16.http://www.maitrise-orthop.com/viewPage_
us.do?id=1010
17.http://www.ejbjs.org/cgi/reprint/52/7/1498.pdf
(Speed biografi: J Bone Joint Surg Am. 1970; 52:
1498-1499.)
18.http://www.nytimes.com/1987/01/21/obituaries/dr-otto-steinbrocker-led-arthritis-research.
html?pagewanted=1
19. http://www.avimedi.net/en/ (Stevens J)
20.Persson J. Mannen bakom syndromet: George F
Still. Förste professorn i barnmedicin. Läkartidningen 1993; 90: 1061-7.
21. Leden I. Kronisk artrit hos barn – historik med
skånska inslag. Sydsv Med Hist Årsbok 2010: 129137.
22.http://www.lj.se/index.jsf ?childId=10321
&nodeId=31496&nodeType=12 (Sudeck)
23.http://en.wikipedia.org/wiki/Sweet’s_syndrome
24.http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/
PMC1033698/ (Kelly M. Med Hist 1967; 11:170-4.)
25.http://www.fpnotebook.com/ortho/ankle/
AchlsTndnBrsts.htm
29
Annonse

Norsk Rheumabulletin

Transcription

Similar documents

PORS: Pasientstyrt oppfølging ved revmatisk sykdom

Hva er en god henvisning Sigrid Svalastoga

Innhold 1/2012

Internt notat, 310103

Det var en gang

Norsk Rheumabulletin

Rekvisisjon - St. Olavs Hospital

EXOGEN-introduksjonsbrosjyre Oversikt over enheten og hvordan