VEDLEGG - Aeiendom

Transcription

VEDLEGG - Aeiendom

VEDLEGG
RAPPORTANSVARLIG:
FauskeTakst AS
Jan Eirik Olsen
Venset, 8214 FAUSKE
Tlf: 97726314
E-post: post@fausketakst.no
VERDI- OG LÅNETAKST
FAST EIENDOM
Adresse
Matrikkelnr.
Kommune
Hjemmelshaver(e)
Dato for befaring
Tørresvik 8 , 8214 FAUSKE
Gnr. 118 Bnr. 40
FAUSKE
JAKOBSEN KEVIN ANDRÉ
08.01.2015
Bruksareal:
Bruksareal primærdel (P-ROM):
Tomteareal:
Normal markedsverdi:
Anbefalt låneverdi:
217 m2
173 m2
3 431,7 m2
kr 1 680 000
kr 1 450 000
Ønsker du å sjekke rapportens gyldighet?
Skann QR-koden med din mobiltelefon, eller
besøk http://takstverifisering.nito.no
VERDI-OGLÅNETAKST
Fasteiendom
Eiendomsbetegnelse, hjemmelshaver m.m.
Adresse
Tørresvik 8
Postnr. Poststed
8214
FAUSKE
Rekvirent
Kevin Andre Jakobsen
Hjemmelshaver(e)
JAKOBSEN KEVIN ANDRÉ
Tilstede/opplysninger gitt av
Kevin Andre Jakobsen
Gnr.
Bnr.
118
40
Kommune
FAUSKE
Feste.nr.
Seksj.nr.
Bolignummer
Område/bydel
Tørresvik
Besiktigelsesdato
08.01.2015
.
Premisser - Generelle opplysninger
Forutsetninger for denne verdivurderingen er visuell besiktelse og oppmålinger utført på besiktelsesdag, samt eiers opplysninger
og framlagte dokumenter.
Verditaksten er utført i hht. NITO Takst`s regler, NS 3940 og takstbransjens retningslinjer for arealmålinger av boliger fra 2014.
Standarden er formulert slik at arealene måles uten hensyntagende til lover og/ eller byggeforeskrifter ved beregning av arealer.
Boligen er besiktiget med de begrensninger som følger at boligen var møblert på befaringsdagen, samt utvendig snøbelagt tak og
tomt.
Ved salg av eiendommen anbefales det utført en Boligsalgsrapport/ Tilstandsanalyse, samt energimerking.
Kunden/rekvirenten plikter å lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding dersom dokumentet inneholder faktafeil.
Takstingeniøren er ikke ansvarlig for manglende opplysninger som innvirker på taksten. Hvis taksten er eldre enn 6 mnd bør
takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering.
Taksten er av undertegnende utført etter beste skjønn.
.
Sammendrag
Boligen er oppført i 1974 og er senere en del oppgradert de siste årene med bla. nytt utvendig tak i 2005, utvidet terasse i 2010
og nytt kjøkken i 2011. En del overflater er fra byggeår.
Mulighet for utleie av kjellerleilighet på ca 70 m2. med egen inngang.
Boligen har vareienende standard med hensyn til materialvalg, utstyr og utførelse, samt noe varierende vedlikehold på innvendige
og utvendige overflater.
.
Områdebeskrivelse - Beliggenhet - Miljø
Eiendommen ligger i Tørresvik ca 5 km. vest for Fauske sentrum og har direkte adkomst fra RV80.
Området rundt har spredt bebyggelse med boliger og en lanbrukseiendom.
Offentilige kontorer, butikker, skoler og andre fasiliteter ligger i sentrum av Fauske.
Eiendommen har fin utsikt over saltenfjorden med gode sol og lysforhold. Ligger nært traffikert vei og toglinje, slik at det tidvis
vil være en del trafikkstøy.
Kort vei til sjø og turområder.
.
Reguleringsmessige forhold
Området er ikke regulert, ligger i et LNF område.
.
Tørresvik8
8214FAUSKE
Gnr.:118Bnr.:40
Side1av5
12.01.2015
FauskeTakstAS
JanEirikOlsen
VERDI-OGLÅNETAKST
Fasteiendom
Eiendommens tomt
Type tomt
Tomteareal (m2)
Eiet
3 431,7
Festetidens utløpsår
Årlig festeavgift
Bortfesters navn
Tomtens beskaffenhet (også vann, vei, kloakk m.m.)
Opplysninger om tomteforhold er hentet fra Matrikkel og ikke kontrollert opp mot kommunale kart.
Tomten er skrående i sørlig retning og har opparbeidet plener med noe beplantning.
Adkomst til eiendommen fra RV80 til grusbelagt innkjørsel og parkeringsplass. Ny tretrapp til inngangsparti og treplatt til biinngang vaskerom.
Stor sør -og vestvendt terrasse over tilbygget garasje. Inngjerdet hundegård.
Veggmonterte utelys.
Tilkoblet kommunal vann- og avløpsledninger. Avløp deles med naboeiendom gnr.118/41.
Terrengforhold
Skrående terreng. Bedre fall fra grunnmur kan med fordel etableres.
Generelt anbefales det alltid å justere terreng med fall fra grunnmur og for å føre vekk overflatevann. For mye overvann kan føre til
fuktvandring i grunnmur og overbelastning av drenering.
.
Eiendommens bygninger
Type bygg
A Bolig
Likningsverdi (år)
Byggeår
1974
Kjøpsår
2009
Polisenummer
Forsikringsselskap
Ikke oppgitt
Rehab.-/ombygd år
2005, 2010-2014
Kjøpesum / Kostpris
1350000
Type forsikring
.
Bygningsmessig beskrivelse
Fundamentering, grunnmur og kjellergulv
Støpt sålefundament på fast grunn. Grunnmur og innvendig bærende midtvegg i kjeller er oppført i lecastein som er utvendig
pusset, delvis med utvendig fuktsperre og kledd med dekorstein i front. Støpt kjellergulv. Stedvis noe saltutslag på kjellergulv.
Kjeller med innvendig utlektet vegger som er kledd med plater.
Det gjøres oppmerksom på at utlektede vegger og oppforet gulv under terreng ansees som en risikokonstruksjon, da det er av
erfaring viser seg at slike konstruksjoner er utsatt for fuktighet.
På synlige steder er det registrert sprekk på innvendig grunnmur i garasje. Utvendig fuktsperre mangler klemlist.
Konstruksjonsmetode over grunnmur og utvendige fasader
Standard etasjeskiller av trebjelkelag.
Yttervegger av bindingsverk som er utvendig kledd med bordkledning av tre.
Dører og vinduer
Vinduer med trekarm og 2 lags glass.
Innvendige finèrdører, speildører og nyere formpressede profildører.
3 stk trepanelte verandadører med glassfelt.
Eik/teak ytterdører med glass og glass sidefeldt.
Enkelte dører og vinduer med noe slitasje.
Takkonstruksjon med yttertak
Valmet takkonstruksjon med W-takstoler, taktro som er tekket med pappshingel.
Aluminium takrenner og nedløp.
Isolert kaldloft. Noe museavføring registrert.
Piper, ildsteder og oppvarming
Elementpipe som er pusset -og malt, samt kledd med dekorstein i stue og med heldekkende beslag over utvendig tak.
2 vedovner montert i stuer med underliggende steinplate og fliser. Forøverig elektrisk oppvarming med panelovner.
Sprekk på dekorstein over ovn i leiligheten.
Tørresvik8
8214FAUSKE
Gnr.:118Bnr.:40
Side2av5
12.01.2015
FauskeTakstAS
JanEirikOlsen
VERDI-OGLÅNETAKST
Fasteiendom
Bad og vaskerom
Bad med toalett, dusjkabinett, servant på underskap, veggskap, speil og lysarmatur. Mekanisk ventilsajonsvifte med kanal ut vegg.
El-ovn montert på vegg.
Vaskerom med opplegg for vaskemaskin og plast skyllekar, samt benk og skap. Naturlig ventilasjon med ventil i tak.
Bad i leilighet med toalett, åpen dusj med forheng, enkel servant, stål skyllekar og opplegg for vaskemaskin. El-ovn montert på
vegg.
Badene antas å være fra byggeår, slik oppgraderinger kan påregnes ved vesentlig bruksendring.
Kjøkken
Kjøkkeninnredning med lyse fronter med profil, dobbel oppvaskkumme nedfeldt i laminert benkeplate og ventilatorhette.
Inntegrert kjøl -og fryseskap, micro, oppvaskmaskin, komfyr og steketopp.
Mdf-plate mellom benkeplate og overskap.
Kjøkkeninnredning i leilighet med slette fronter, dobbel oppvaskkumme med heldekkende beslag, laminert benkeplate. Fliser
mellom benk og overskap. Ventilator ikke etablert. Innredningen er fra byggeår og er en del slitt.
Innvendige overflater
Gulv med parkett, laminat, vinylbelegg og betong i kjeller. Leilighet med teppegulv, laminat og malt betong.
Vegger med Mdf-plater, tapet/ malerstrie, malt panel, malte -og umalte plater. Leilighet med malte plater, tapet og malt panel.
Tak med malte himlingsplater og strukturplate i kjøkken, samt umalte plater i kjeller. Leilighet med malte himlingsplater.
Overflatene har varierende bruksslitasje. Enkelte overflater er nye. Knirk i gulv i enkelte rom.
Noe saltutslag på gulv i kjeller. Dette tyder ofte på noe fuktvandring i grunnmur.
Elektrisk anlegg
Fordelingsskap i kjellergang med 63A og 40A hovedsikring og 11 automatkurser. 1 stk 3-faset kurs.. Fordelingsskap leilighet med
35 A hovedsikring og 5 kurser med skrusikringer.
El-anlegget anbefales å bli kontrollert av godkjent El-kontrollør.
VVS-installasjoner
Sanitærutstyr er beskrevet i de rom de er montert i.
Kobber vannrør og plast avløpsledning og sluker.
200l varmtvannsbereder i kjellergang.
Annet
Røykvasler og brannslukningsapparat montert.
Soverommene er innredet med garderobeskap.
Boder i kjeller er innhredet med hyller.
Arealer m.m.
AREALBEREGNING
Arealmålingene i denne rapporten måles etter bransjestandarden "Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger". Retningslinjene har NS
3940:2012 som utgangspunkt, men inneholder presiseringer for arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller
verdisetting av boenheter. Ved motstrid mellom NS 3940:2012 og "Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger" eller annen tolkningstvil er
de spesielle reglene for arealmåling av boliger i Takstbransjens retningslinjer lagt til grunn.
"Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger" utgis av Informasjonsselskapet Verdi og er også tilgjengelig på www.nitotakst.no og
www.ntf.no
De viktigste presiseringene er:
- Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted.
- Bruttoareal (BTA) er ved taksering definert som arealet som begrenses av omsluttende yttervegg i gulvhøyde og /eller til midt i skilleveggen til annen
bruksenhet og/eller fellesareal.
- Bruksareal (BRA) er bruttoarealet (BTA) minus arealet som opptas av yttervegger.
Måleverdige AREALER
Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i
åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med
byggeforskriftene selv om de er måleverdige.
MARKEDSFØRING
Ved markedsføring av boliger skal BRA og P-ROM oppgis. Denne rapporten viser hvilke rom som inngår i kategoriene P-ROM og S-ROM. Fordelingen
er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører.
For beregning av bygningsarealer i forbindelse med tomters utnyttelse gjelder egne måleregler.
Tørresvik8
8214FAUSKE
Gnr.:118Bnr.:40
Side3av5
12.01.2015
FauskeTakstAS
JanEirikOlsen
VERDI-OGLÅNETAKST
Fasteiendom
Bygg A: Bolig - arealer
Etasje
Bruttoareal (BTA) m2
Hovedetasje
Sokkeletasje
Sum bygning
107
106
213
Totalt
97
95
192
Bruksareal (BRA) m2
P-ROM
97
76
173
S-ROM
0
19
19
Bygg A: Bolig - romfordeling
Etasje
Hovedetasje
Sokkeletasje
Primære rom (P-ROM)
Sekundære rom (S-ROM)
Stue, med åpen kjøkken, vaskerom, gang, VF, 3 soverom
og bad
Kjellergang. Leilighet: Stue, kjøkken, VF, 2 ganger,
Garderobe og 2 boder Leilighet: Bod
bad/vaskerom og soverom
Bygg B: Garasje - arealer
Etasje
Sokkeletasje
Sum bygning
29
29
Totalt
25
25
Bruksareal (BRA) m2
P-ROM
0
0
S-ROM
25
25
Bygg B: Garasje - romfordeling
Etasje
Sokkeletasje
Primære rom (P-ROM)
Sekundære rom (S-ROM)
Garasje
Sum alle bygg
Sum alle bygninger
242
Totalt
217
Bruksareal (BRA) m2
P-ROM
173
Kommentarer til arealberegningen
Arealer er hentet fra tegninger og oppmålt med laser og på befaringsdagen.
Kommentarer til planløsningen
Planløsningen gjenspeiler datidens byggeskikk.
Arealene er godt utnyttet, men er ikke helt tidmessig med hensyn til innredning og romfordeling.
.
Kommentarer til Grunnboksbladet m.m.
Heftelser:
Ingen heftelser eller servitutter som har betydning for denne taksten.
.
Økonomi
Utleieforhold / Brutto årsleieinntekt. (Egenleie ikke vurdert)
Boligen har mulighet for utleie.
På befaringsdagen var ikke leiligheten utleid, men det opplyses at den tidligere har vært utleid til 3800,. pr mnd.
.
Tørresvik8
8214FAUSKE
Gnr.:118Bnr.:40
Side4av5
12.01.2015
FauskeTakstAS
JanEirikOlsen
S-ROM
44
VERDI-OGLÅNETAKST
Fasteiendom
Teknisk verdiberegning
Beregnede byggekostnader, Hovedbygg A
-Verdireduksjon
Beregnede byggekostnader etter fradrag
-Hovedbygg
kr 3 100 000
kr 744 000
= kr 2 356 000
24 %
Samlet sum beregnede byggekostnader
= kr 2 356 000
+Tomteverdi inkl. opparbeidelse
+ kr 350 000
Sum beregnet teknisk verdi
= kr 2 706 000
.
Markedsanalyse
Eiendom med stor tomt som ligger i Tørresvik, ca 5 km. vest for Fauske sentrum. Boligen er tidvis noe oppgradert, men noe
påkostninger kan likevell påregnes.
Eiendommen ansees som kurant og lett omsettelig.
Markedsvurderingen er en helhetlig vurdering av beliggenhet, opparbeidelseskostnader og attraktivitet. Med bakgrunn i dette
settes en markedsverdi som angitt.
.
Verdikonklusjon
Oppdragsgiver må kontrollere dette dokumentet for eventuelle feil og mangler før det benyttes !
Eiendommen er ikke kontrollert for skjulte feil og mangler. Ut i fra visuell besiktigelse og innhentede opplysninger settes:
Dagens normale salgsverdi:
Anbefalt låneverdi:
kr 1 680 000
kr 1 450 000
.
Underskrifter
Sted og dato
Takstingeniør
Fauske, 12.01.2015
Jan Eirik Olsen
.
Dokumentkontroll
Fremlagt:
Skjøte, målerbrev, tidligere takst og tegninger
Vedlagt:
Utskrift av hjemmel fra eiendomsregister.
Tørresvik8
8214FAUSKE
Gnr.:118Bnr.:40
Side5av5
12.01.2015
FauskeTakstAS
JanEirikOlsen
Preikstoltinden
N
or
ds
ka
502
rd
e
Sæterhaugen
t
NordKlubblivatnet
Nordskard-
Ånsviklia
245
Langvatnet
Vassviktindan
1051
Middagstinden
Midtiskardtinden
Krubblia
vatnan
930
397
484
Nordskard-
Sætervatnet
381
214
fjellet
fje
ll
et
380
432
Midtiskard-
551
Djupvatnet
209
vatnet
582
206
576
Hømmervatnet
Blåfjellet
205
Hola
Kjerktårnet
428
Vestvatnli
I
134
er
ha
591
len
da
ss
va
og
r
D
Drogvatnet
Gråurdvatnet
315
215
170
762
n
rul
ia
824
419
366
e
or
St
357
Jo
rd
b
Bringslimark
u
Sa
LNF-BC2
Sørd
alen
412
571
da
LNF-BC1
111
LNF-C1
Litlsørdalsvatnet
I
La
ks
elv
a
695
639
Bjørnbakk
Tverrelvvatnan
Storsørdalsvatnet
456
940
632
663
Kvitblikfjellet
646
Storvatnet
50
an
Kv
g
nå
myra
lle
Tverrågfjellet
267
øvre
356
Kollen
59
97
455
Grasvatnet
B4
528
Svartvatnet
227
Storvatnet
G1Valnesfjord
256
Klipvatnet
Rulengvatnet
252
Litlvatnet
Beinteinvatnet
315
Vollan
171
LNF-A
Alvenesheia
Hesstekker
Vollamyran
rto
s
68
322
437
37
ytre
NA2
Røvikleira
201
LNF-B5
196
Raset
26
Hundholmen
A1
152
Holstad
357
256
vik
øl
Kj
770
265
SB1
Rismålstuva
222
Klungsetvika
Mjeldneset
538
Vatnan
646
da
rd
No
le
Fonnda
LNF-B9
såg
Lak
a
A25-2
3
nnliGrønlifjellet
fjel
lt
Svarthammar 330 unne
len
Svarthammarhola
GS3
Børstø
SB2
Leivsetodden
in
378
524
Mølnbukta
69
Øvrevatnet
282
Kaurkvann235
467
Høglia
hammaren
Storhaug
FFFN
Hå
rs
263
292
LNF-A
501
ko
lttu
nn
ele
n
Svartvatnet
969
1096
940
871
881
237
324
356
Kvænflåget
Grønnubben
orv
ike
lva
531
St
532
Sjø
nst
å
Skoffedalen
1123
Skoffedalsvatnet
LNF-E1
GS6
Nermivatnet
LNF-C8
382
Arealplankartet med tilhørende bestemmelser er et juridisk bindende dokument, og hjemlet i Plan- og bygningsloven av 14.06.1985 i § 20-4, 2.ledd. Det vil si at det ikke er anledning til å ta i bruk, dele og eller bebygge
eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet eller i bestemmelsene.
elv
a
317
Storvikvatnet
Stormo
a) Tidligere vedtatte reguleringsplaner gjelder såfremt de ikke strider mot denne kommuneplanen. Reguleringsplaner som godkjennes etter at arealdelen er godkjent gjelder foran kommuneplanen.
a) I FFFNA-områder mellom land og utenforliggende A-områder kan det, i forbindelse med godkjenning av lokaliteter for akvakultur, anlegges kai/brygge, fortøyningsanlegg og andre innretninger til betjening
av akvakulturanlegget. Disse skal ikke hindre den frie ferdsel for mindre båter langs land.
n
Fjell
237
267
12
LNF-C
Sjønstådalen
§ 6.2 A-områder
Tjåres
Hellarmovatnet
vasse
lva
127
152
F
Tomasvarden
Hellarmo
å
verr
Stort
litleTverråfjellet
ga
m
718
384
553
Gamvatnet
670
662
Vuolep
Skuorttajávrre
752
Fagerli
776
809
505
808
690
800
765
Bajep
827
Sagmoen
940
Skuorttajávrre
NA5
Anna
Sm
921
876
Hjerttjørna
Støysone skytebane, 75 dBA
746
894
831
836
1024
833
429
536
1050
1048
692
Ávvilumtjåhkkå
923
809
a) Langs RV80 og EV6 håndheves meget streng holdning til avkjørsler. Det skal være svært få avkjørsler til disse vegene, og det kreves vedtatt reguleringsplan dersom det skal bygges langs vegene. Unntak kan
gjøres for avkjørsler i forbindelse med primærnæring.
§ 8.2 Byggegrense
a) Langs øvrige riksveger i kommunen praktiseres mindre streng holdning til avkjørsler, men antall avkjørsler skal være begrenset. Utvidet bruk av eksisterende boligavkjørsler kan godkjennes etter søknad.
Byggegrense skal gå i en avstand på 50 m fra midt riksveg/fylkesveg og 15 m fra midt kommunal veg dersom ikke annet følger av reguleringsplan.
b) Innenfor en sone på 30 m fra nærmeste jernbanespors midtlinje er det forbudt å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling, dersom ikke annet følger av reguleringsplan.
708 - 649
§ 3.4 LNF-E
Byggegrense fra nærmeste faseledning er:
22 kV : 8 m
66 kV : 9 m
132 kV: 17 m
a)I området merket LNF-E tillates ervervsbebyggelse.
§ 3.5 LNF-EC og LNF-BC
a) For kombinasjonsområdene merket LNF-EC og LNF-BC gjelder de samme bestemmelser som angitt for de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E foran.
b) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-E-, LNF-EC-og LNF-BC områdene bygges det antall bolighus, fritidshus og ervervsbebyggelse som vist nedenfor:
Antall hytter
2
2
2
2
1
1
10
Antall ervervsbygg
1
1
2
§ 3.6 SPREDT BEBYGGELSE
a) For ny spredt bebyggelse gjelder følgende:
- Tomter skal ikke være større enn maksimum 1 daa.
- Spredt bebyggelse skal ikke danne siluett i terrenget (koller eller åsrygger).
- Kommunens skog-/jordbruksakkyndige skal konsulteres.
- Tomter til fritidsbebyggelse skal ikke legges ut på skogsareal med så god produksjonsevne som middels og god skogbonitet.
- Tomter skal ikke legges ut i skogplantefelt.
- Tomter skal ikke legges ut på eksisterende skogsveger (traktor eller skogsbilveger) eller i aktuelle/gode skogsvegtrasèer.
- Tomter må ikke legges ut slik at det blir en dårlig arrondering for landbruket.
- Boliger/fritidsbebyggelse skal ha en avstand på min. 15 m til dyrka mark.
- Adkomst til spredt bebyggelse skal ikke legges over dyrka mark.
- Spredt bebyggelse må ikke komme i konflikt med viktige trekkleier/flytteleier for reindrift.
- Utvidelse (tilbygg) av eksisterende boliger innenfor LNF-A og LNF-B tillates, men BYA må ikke overstige 25% av netto tomteareal. Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig
opphold/beboelse.
b) Utgjør ny og eksisterende spredt bebyggelse en gruppe på 4 enheter, kreves godkjent reguleringsplan.
c) Før fradeling skal det innhentes uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Sametinget og Nordland fylkeskommune), jfr. Kulturminneloven § 8 første ledd.
d) Grad av utnytting i LNF-B områder som er uregulert, settes maks. BYA til 25% av netto tomteareal. Dette inkluderer også nødvendig parkeringsareal. Maks. mønehøyde på å bolighus er 8,5 m fra
gjennomsnittlig planert terreng. Garasje kan ha en BYA på maks. 50 m². Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse.
e) Ved utbygging i de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E skal faren for skred (snø/jordskred) og flom/erosjon vurderes.
§ 9. GENERELLE BESTEMMELSER
§ 9.1 Generelt
a) Innenfor en sone på 50 m fra sjø i områdene LNF-B4 og LNF-C13, Laksåga i Norddalen, Sjønståelva (Sulitjelmavassdraget), og vann målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig høyvann/flomvannstand tillates ikke
tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til ny bolig-, ervervs-, eller fritidsbebyggelse med mindre tiltaket inngår i en reguleringsplan, jfr. § 7.1 b) og Plan-og
bygningsloven § 20-4, 2. ledd, bokstav a. Forbudet gjelder ikke for naust eller tiltak som er nødvendig for landbruket, reindriften, fiske/havbruk, samferdsel eller forsvaret.
b) Støygrenser fastsatt i Miljøverndepartementets (MD) retningslinje T-1442 gjelder innenfor hele planområdet inklusive arealplanens kommunedelplaner. For støyømfintlig bebyggelse (boliger, fritidsboliger, sykehus,
pleieinstitusjoner, skoler eller barnehager) langs sterkt trafikkerte veger, kreves det støyfaglig rapport som dokumenterer at støykrav er oppfylt. Hvilke veger dette omfatter avklares i den enkelte reguleringsplan eller
byggesak, men vil i hovedsak gjelde langs hovedveger (EV6, RV80) og større gater i Fauske sentrum.
Støysonekart gis følgende rettsvirkning:
Rød sone: I disse områder tillates ikke ny støyømfintlig bebyggelse. For eksisterende boliger tillates gjenoppbygging etter brann og skade, om- og tilbygging uten plankrav såfremt ingen nye boenheter etableres.
Bruksendring som etablerer nye boenheter tillates ikke.
Gul sone: Disse områder tillates bebygd i henhold til avsatt arealbruksformål. For støyømfintlig bebyggelse gjelder:
- Der det er plankrav, jfr. pkt.2.1, skal det fremlegges støyfaglig rapport som viser at støykrav oppfylles.
- Der det ikke kreves reguleringsplan skal det ved rammesøknad fremlegges støyfaglig rapport som godtgjør at støykravene oppfylles.
c) Før det fattes reguleringsvedtak eller gis bygge- eller delingstillatelse skal det foreligge en vurdering av arealplanens/ det omsøkte tiltakets innvirkning på risiko- og sårbarhetsforhold. Dersom en finner at risiko- og
sårbarhetsforhold ikke er aktuelt tema for aktuell plan/ aktuelt tiltak skal dette gå fram av vedtak. NGI-rapport 20091761-1, kvikkleirekartlegging - kartblad Fauske 2129IV, brukes i vurderingene.
d) Tiltaksmeldingen for bebyggelsen i planområdet skal inneholde dokumentasjon på radonkonsentrasjonen fra grunnen. Nødvendige innstrømningsdempende tiltak mot radon skal være gjennomført før
bygningene tas i bruk.
§ 4.1 Områder for råstoffutvinning
a) Nye tiltak må ikke berøre automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Dersom funn, gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med gravearbeider, skal arbeidene stanses omgående og
kulturminnemyndighetene underrettes, jfr. lov om kulturminner § 8, 2. ledd. Før det gis tillatelse til bygging/ fradeling innhentes tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Nasjonal kulturminnebase på nett ASKELADDEN - skal brukes aktivt i saksbehandlingen. Av nyere tids kulturminner skal SEFRAK - registreringen (309 objekter eldre enn 100 år er registrert) brukes aktivt i saksbehandlingen.
a) Nye og vesentlige utvidelser av uttak av mineralske råstoffer og uttak av løsmasser på over 500 m3, skal skje på grunnlag av vedtatt reguleringsplan, jfr. Plan- og bygningsloven § 20-4, 2. ledd, bokstav a.
§ 9.4 Barn og unge
§ 5. BÅNDLAGTE/VERNA OMRÅDER
§ 5.1 Nedslagsfelt
a) Barn- og unges interesser skal synliggjøres i planleggingen. Det vises til rikspolitiske retningslinjer om barn og unges interesser. Ved utbygging i boligområder skal det tas hensyn til leke-og oppholdsmuligheter
for barn og unge, også funksjonshemmede. I LNF-områder der det er adgang til spredt boligbygging kan det stilles areal-og funksjonskrav til lekeområder og andre oppholdsarealer for barn og ungdom før
byggetillatelse gis. Uteområder og boliger skal ferdigstilles samtidig.
a) Nedslagsfeltene for drikkevannskildene (NF) er vist som en opplysning på plankartet. I disse områdene kan tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens §§ 81, 84, 86a, 86b og 93, ikke tillates hvis
dette medfører ulemper for bruk av vannkilden.
§ 5.2 Verna områder
a) Følgende områder er vernet i medhold av Naturvernloven og Kulturminneloven, jfr. Plan-og bygningsloven § 20-4 punkt 4:
1. NA1 - Sjunkhatten nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 05.02.2010). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte innfallsporter for å bedre adkomst og
opplevelsesmuligheter i og rundt nasjonalparken. I denne sammenheng bør det være et særskilt fokus på barn og unge, universell utforming/tilrettelegging for alle. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke
reduserer områdenes opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og nasjonalparken.
2. NA2 - Ytre Klungset er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 15.12.2000, verneplan for rike løvskoger i Nordland).
3. NA3 - Fauskeeidet naturreservat er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 16.12.1983).
4. NA4 - Veten er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl.res. dat. 15.12.2000, verneplan for barskog i Nord-Norge).
5. K1 - Sjønstå er båndlagt i og med varig vern etter Kulturminneloven. Vedtatt fredet 12.12.2005 med hjemmel i Kulturminneloven, §§ 15 og 19, jfr. § 27.
6. NA5 - Junkerdal nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 09.01.2004). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte innfallsporter for å bedre adkomst og
opplevelsesmuligheter i og rundt nasjonalparken. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke reduserer områdenes opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og nasjonalparken.
Trasé Nord-Norgebanen, Fauske-Narvik (JT)
775
917
Láiruvárri
732
999
P
748
753
øvre Beritvatnet
955
Tjålbbe
633
781
Annavatnet
891
869
738
Tjalmmebielle
Gamvatnet
Eidevatnet
786
682
790
1146
712
692
729
690
774
1174
Kong Oscar
Langholmen
§ 10. DELPLANER
NA5
996
1094
710
728
565
§ 10.1 Delplaner Sulitjelma
729
972
610
1245
Vássjátjåhkkå
872
510 - 507
Såki
H6
514
a) Kommunedelplaner for Sulitjelma består av arealkart, bestemmelser og retningslinjer og gjelder for delplanene Langvatnet 1, Langvatnet 2 og Daja/Jakobsbakken.
Kullstadholmen
§ 10.1.2 Byggeområder
a) Innen næringsområde merket med T (turistbygg og anlegg) gjelder følgende:
Fortelt (spikertelt) skal maksimalt ha en bredde på 3,0 m, en lengde på 5,0 m og ikke være høyere eller lengre enn campingvogna. Farge og materialvalg skal være mest mulig likt campingvogna. Fortelt skal alltid
demonteres og fjernes når campingvogna flyttes fra caravanoppstillingsplassen.
b) I byggeområde avsatt til naust (fremtidig) tillates det ikke at naust innredes til og bygges slik at de kan benyttes til varig opphold. Naust kan bygges innenfor det avsatte området og over øverste vannstand med en
maksimal størrelse på 30 m2. Naustbebyggelse skal ha en maksimal mønehøyde på 5,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå og skal ligge så lavt som mulig mot terrenget. Naust skal utformes og males på en
måte som det er tradisjon for ellers i kommunen. Ved avvik fra bestemmelsene skal det utarbeides reguleringsplan for hele området som er avsatt til naustbebyggelse. Hvis det ikke foreligger avvik fra
bestemmelsene kan det tillates at tiltakene behandles direkte uten at det utarbeides reguleringsplan. Ved direkte behandling, uten reguleringsplan, kan kommunen kreve at situasjonsplan for hele området
utarbeides. Eventuelle flytebrygger kan plasseres i samråd med kommunen.
c) På Glastunes skal det innenfor byggeområde avsatt til boliger legges spesiell vekt på å ivareta de åpne, opprinnelige uterommene mellom husene og åpenheten mot Langvatnet og landskapet rundt. Ved
nybygging/utbygging skal utbygger dokumentere at endringene ikke innvirker negativt på dette. Planutvalget kan kreve at det fremlegges egen dokumentasjon som illustrerer forholdene.
756
797
728
1242
865
724
Vaººa-
Kjelvatnet
1038
H7
980
938
Èalalveshytta
546
Muorkihytta
1050
986
568
Loppa
893
várri
Vaºº
avag
gi
647
667
1058
751
884
896
984
1049
1116
Vaº
ºajo
hka
1098
1093
967
732
888
Rr 237 A
744
874
1114
687
1106
1046
BEHANDLING ETTER PLAN - OG BYGNINGSLOVEN:
Vaººajávri
1051
716
a) Nye områder avsatt til fritidsbebyggelse i Daja skal ikke bygges ut før arbeider med idrettsanlegg og nye parkeringsplasser og andre fellesfunksjoner m.m. er i gangsatt på stedet.
Retningslinjer for saksbehandling
- Ved tilbygg, utbedringer/fasadeendringer og ved søknad/melding om nybygg i tettstedet Sulitjelma bør det alltid kontrolleres om bygningen og/eller nabobygningene er gitt nummer på temakartet for vern og om tiltaket
kan være i strid med ønsket om tilpasning og/eller bevaring. Det bør innhentes dokumentasjon om huset (alder, opprinnelse, type etc).
- Det bør i søknaden/meldingen legges ved data (eget vedlegg) som viser at tiltakshaver har satt seg inn i tilgjengelig dokumentasjon.
- I forbindelse med endringer/oppussing av fasade (eldre enn 1960) bør det velges løsninger som er tilpasset huset og dets stilperiode. Dette gjelder detaljer, vindus-/dørløsninger, farge, taktekking, fasadekledning,
inngangsparti som trapper, overbygg etc.
- Saksbehandler bør be om at dokumentasjonen inneholder tegninger og fotos av husets fasader i dag og der det er mulig, opprinnelige fasader.
- Ved påbygning og nybygg bør det velges tilpasninger i volum, i forhold til terreng og i forhold til rommene mellom husene.
- Påbygning og nybygg bør i enkelte tilfeller gjøres som kontraster til eldre bebyggelse for å tydeliggjøre hva som er nytt og gammelt. Valg av løsning bør både dokumenteres og begrunnes som en del av søknaden.
- I tvilstilfeller bør kulturavd. ved fylkeskommunen rådspørres.
- Det bør stilles krav til kvalifisert bistand i forbindelse med alle endringer i fasader, konstruksjoner og volumer der bebyggelsen er fra før 1960.
- Saksbehandler bør også være spesielt oppmerksom på tiltak som berører andre (bla. industrielle) kulturminner. Dette bør i hvert tilfelle sjekkes mot temakartet.
a)
b)
c)
d)
For området B32 skal det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot skred før reguleringsplan for dette området kan vedtas.
F4 - område for bensin- og servicestasjoner.
FK3-FK4 - utbyggingsområde for forretning/reiseliv/turisme/"landemerke". Utvikles og utbygges i tråd med Strategisk næringsplan.
P/IA5 - offentlig rasteplass med servicebygg for vegfarende. Parkmessig opparbeidet utendørsanlegg, grill- og spisepaviljonger, lekeområde.
Dato
739
1161
Botnvasstjørnan
Varsel om igangsetting
28.02.2006
1. gangs behandling i planutvalget
09.06.2009
Offentlig ettersyn
23.06.2009 - 15.09.2009
26.01.2010
Offentlig ettersyn
04.05.2010 - 18.06.2010
18.01.2011
Kommunestyrets vedtak
03.02.2011
977
961
916
Retningslinjer
- Av hensyn til "geografi", historie, eksisterende bruk, arealpotensial og naturlige adkomstmuligheter både til fots og med bil bør det opparbeides en ny offentlig møteplass ved Samfunnshuset. Plassen bør inneholde
klimaskjerming og utformes med bruk av naturstein, sitteplasser og ny utebelysning.
- Eksisterende natursteinsmurer bør ikke tillates revet eller endret i forbindelse med nye byggearbeider.
- Det bør ikke oppføres nye større garasjer der dette i vesentlig grad ødelegger rommene mellom husene eller der forholdet mellom hovedhusets målestokk og garasjens blir unaturlig (dvs. garasjens volum blir for stor i
forhold til hovedhuset). En bør av miljøhensyn (bygningsmiljøet) oppmuntre eiere/festere til å ta vare på eksisterende fellesgarasjer.
Det bør ikke foretas tilsåing og revegetering/beplantning i område: fra Loame via Reinhagen til smeltehytta, mot Balmielva og på grunnstolltippen og deler av områdene øst og vest for kissiloen.
- Ved aktiv revegetering bør det utarbeides vegetasjonsplan for hele det området som naturlig hører med visuelt, funksjonelt og biologisk. Avgrensning for en slik plan gjøres i samråd med kommunen.
- Ved sikring av gruveinnganger bør det velges løsninger som gjør at inngangen fremstår som en åpning. Gjenmuring bør trekkes tilbake fra åpningen og eventuelle problemer knyttet til oppsamling av vann i åpningen
bør løses gjennom ny opparbeidet drenering. Hull bør sikres ved bruk av godt merkede viltgjerder. Kraftig netting bør også vurderes benyttet som horisontal sikring på toppen av viltgjerdet over hull. Rester etter viktige
ledd i gruvedriften bør ikke fjernes såfremt de ikke virker forurensende ved at de kan spres i landskapet rundt. Jernrester, kabler og annet bør såfremt de ikke kan skade folk og dyr, få ligge i ro på stedet.
- Eget prosjekt med utforming av database, vern i Sulitjelma, videreføres. Registreringer og dokumentasjon samles sammen og knyttes til nummer påført temakart. Temakart og database bør ajourføres og ligge som et
viktig og tilgjengelig materiale ved søknader, meldinger for private og for saksbehandling etc. Alle eksterne endringer på bestående hus som er registrert med nummer på temakart vern bør meldes/søkes om. Søknaden
bør inneholde fasadetegninger og beskrivelse. Alle endringer skal godkjennes før arbeidet kan igangsettes. Som endringer regnes endring av farger, fasadekledning, vindus/dørtyper, plassering av vinduer og dører,
detaljer knyttet til tak, overgang tak/vegg, inngangspartier, taktekking, trapper/inngangsparti, pipeløsninger og påbygg. Som endringer regnes også riving.
- Ved all ny bebyggelse bør det tas hensyn til landskapet omkring, bebyggelse og lokale bygningstradisjoner (jfr. Plan og bygningslovens § 74 nr. 2.).
- Nye tiltak må ikke berøre automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer.
Før det gis tillatelse til bygging/fradeling innhentes tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Av nyere tids kulturminner skal SEFRAK - registreringen brukes aktivt i saksbehandlingen.
§ 9.3 Kulturminner
§ 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (grustak, steinbrudd)
ru
jo
hk
a
857
§ 10.2 Delplan Fauske sentrum, del 1
a) Etablering av nytt eller utvidelse av eksisterende kjøpesenter (detaljhandel) med samlet bruttoareal over 3000 m² tillates bare i områder som på plankartet er angitt med særskilt grense som sentrumsavgrensning
(vist i kommunedelplan for Fauske sentrum, del 2) eller avlastningssenter. Unntak gjelder for handel med plasskrevende varegrupper (for eksempel brune-/hvitevarer, engros, trelast, bil-/caravan, gartneri). For
forretningsområder er det krav om min. 1 parkeringsplass pr. 100 m² bruksareal forretningsbebyggelse. Min 5 % av parkeringsplassene skal ha universell utforming.
Lá
i
806
780
Retningslinje
Ved all ny bebyggelse skal det tas hensyn til landskapet omkring, bebyggelsen og lokale bygningstradisjoner (jfr. Plan-og bygningslovens § 74 nr. 2).
§ 9.2 Kjøpesenter
898
891
I
§ 10.1.3 Rekkefølgebestemmelser
§ 8.3 Kraftlinjer
RETNINGSLINJE
913
954
740
866
680
880
a) Kraftlinjer er vist på plankartet som viktige ledd i kommunikasjonssystemet (jfr. Plan- og bygningslovens § 20-4 1.ledd nr.6).
6
912
894
§ 8.1 Avkjørsler
Antall hytter
5
3
2
3
8
2
6
2
2
3
2
2
5
45
1
1
1
2
1
Låmivatnet
795
912
R
789
Èallanasjávri
§ 8. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYTEMET
878
836
1146
a) I områder merket LNF-C tillates spredt fritidsbebyggelse, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2, bokstav c
b) Hyttene kan oppføres i 1 etasje med maks. gesimshøyde 3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på hyttebebyggelse kan ikke
overstige 120 m2. Herav tillates oppført uthus/anneks på 30 m2.
c) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-C områdene bygges det antall fritidshus som vist nedenfor:
Antall boliger
Vaknahelleren
Fagerlibukta
Lillyvatnet
1038
I
Innfallsporter til nasjonalpark
708 - 649
501
794
Vurdering av øvrige større vassdrag:
- Laksåga i Norddalen er regulert og regulanten er Elkem AS, Siso kraftverk.
Det er bygd 6 terskler i Laksåga, samt 1 terskel etter kulvert som Litle Tverråga renner gjennom, etter pålegg fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning. Elkem forutsetter at adkomsten til tersklene
ikke blokkeres ved eventuell hyttebygging i LNF-C7. Det vil ikke bli større vannføring i elva, enn det som var før Siso kraftverk ble bygget ut. Utfra dette anses faren for flom, erosjon, masseavlagring og isgang i dette
vassdraget som minimal, men bør likevel vurderes ved etablering av ny hyttebebyggelse i LNF-C7.
- Sjønståelva (Sulitjelmavassdraget), nedstrøms flomluken på dammen i Dråvika og ned til Øvrevatnet er regulert og regulanten er Salten Kraftsamband AS (SKS).
Flomstørrelsen i Sulitjelmavassdraget generelt er blitt redusert etter kraftutbyggingene, og spesielt nedstrøms dam Dråvika etter at Sjønstå kraftverk kom i drift i 1984. SKS fremlegger data over tidligere registrerte
storflommer fra 1914 fram til i dag. Største flomsituasjon i denne perioden var 13.nov. 1999 som medførte at flomluka i Dråvika måtte åpnes. Ingen av disse registrerte flommene har forårsaket erosjonsskader eller
flomskader av betydning i nevnte vassdrag. Utfra ovenstående anses faren for flom, erosjon, masseavlagring og isgang som minimal. NVE har satt krav om at alle dameiere i klasse 1 og 2 skal gjennomføre
dambruddsbølgeberegninger for utarbeidelse av dambruddsbølgekart. SKS har to dammer i klasse 2. Disse er Balvannsdammen og dam Giken (Storelvvatn). SKS har fremskaffet slikt materiale for disse anlegg
(2003).
- Dambruddsbølgeberegning for dam Stengvatn ble utført i 2005.
Retningslinjer
- Utover de nevnte vassdrag har verken Fauske kommune eller NVE kjennskap til spesielle problemområder i det området arealplanen dekker.
- Med grunnlag i kunnskap om verna vassdrag, naturverdier og infrastruktur kan det vurderes småkraftverk ved elvene Gikenelva, Lomielva, Granheibekken, Rupsielva og Callanaselva
Støysone skytebane, 65 dBA
1250
412
a
en
hk
al
rjo
kd
lffa
rjå
Vá
lfa
Vá
952
a) Utarbeidede dambruddsbølgeberegninger skal benyttes for videre vurdering i utnyttelsen av arealet langs vassdraget.
1248
934
850
895
Retningslinjer
- For verna vassdrag gjelder rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag av 10. nov. 1994. Retningslinjene gjelder følgende deler av det enkelte verneobjekt avgrenset slik:
- vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse
- andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi
- Valnesfjordvassdraget er vernet p.g.a. vassdragets betydning for friluftsliv, verdier knyttet til vassdraget (bl.a. ualminnelig rik flora) og viktige kulturelle verdier. Dette er ivaretatt ved at størstedelen av området
ligger som et rent LNF-område. Øvrige arealbruksformål i området vil gjennom retningslinjer/bestemmelser ivareta intensjonene for vernet i vassdraget. Kommunen kan ikke se at det utover dette er noe behov for å
bruke differensiert forvaltning av Valnesfjordvassdraget som et verktøy i oppfølgingen av RPR for verna vassdrag. Villumselva og Store Tverråga er vernet bl.a. p.g.a. vassdragenes urørthet. Dette er ivaretatt ved
arealbruksformålet LNF-område
- Faren for flom, erosjon, masseavlagring, isgang er vurdert i de verna vassdragene og en slik fare vurderes som minimal.
- Vassdrag og bekker som er viktige gyte-og oppvekstområder for laks og innlandsfisk må forvaltes i tråd med intensjonene i lakse-og innlandsfiskeloven. I Fauske kommune er Lakselva i Valnesfjord (del av
Valnesfjordvassdraget som er vernet) og Sulitjelmavassdraget (med Laksåga i Norddalen) de viktigste vassdragene med hensyn på oppgang av anadrom laksefisk. Det vises i denne sammenheng til Fylkesmannens
kategorisering av laks-, sjøaure-og sjørøyevassdrag i Nordland av 21.12.98.
Ráhpesvárre
GS10
688
Kraftlinje
1210
712
212
927
Kvikkleire (jf. NGI-rappport 20091761-1)
1050
fjellet
V3
835
§ 7.2 Verna vassdrag
a) Følgende vernede vassdrag er markert på plankartet (vernet gjelder hele nedbørsfeltet og er i utgangspunktet et vern mot utbygging til kraftformål):
1. V1- Valnesfjordvassdraget, vernet i Verneplan I (Stortingsvedtak av 06.04.73).
2. V2, V3 - Store Tverråga og Villumselva, vernet i Verneplan II (Stortingsvedtak av 30.10.80).
1546
1046
Lomihytta
LNF-A
Fyr
1616
937
H5
§ 7.3 Dambruddsbølgeberegning
§ 3.3 LNF-C
LNF-områder
LNF-E1
LNF-BC1
LNF-BC2
LNF-BC3
LNF-BC4
LNF-BC5
LNF-EC1
Totalt
771
R
Byggeforbud langs vassdrag
Vaknaèohkka
1690
801
640
675
Sti
Èeavraèohkka
ia
ol
Stålberget
Otervatnet
941
660
gm
GjertrudVillumvatnet
§ 7.1 Inngrep verna vassdrag
a) Det kan ikke foretas inngrep i vassdraget/vannstrengen som kan skape erosjon og utrasing av elvekantene. Kantvegetasjon må bevares.
b) For hovedvassdraget/vannstrengen i Valnesfjordvassdraget, Store Tverråga og Villumselva vil det innenfor en sone på 100 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand være krav om reguleringsplan
før tiltak som nevnt i Plan-og bygningsloven §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slike kan gjennomføres, jfr. Plan- og bygningsloven § 20-4, 2. ledd, bokstav a. For øvrige vassdrag gjelder § 9.1 a).
Låmie470
lva
Sa
722
809
Sulitjelmaisen
1376
Charlotta
738
§ 10.1.1 Rettsvirkning
LNF-områder
LNF-C1
LNF-C2
LNF-C3
LNF-C4
LNF-C5
LNF-C6
LNF-C7
LNF-C8
LNF-C9
LNF-C10
LNF-C11
LNF-C12
LNF-C13
Totalt
1088
1077
639
836
Antall boliger
11
14
1
2
1
5
9
10
4
1
58
Grense for verna vassdrag
Gudrun
1074
708
Grense for arealbruksområde
1822
1090
Holmtjørna
§ 3.2 LNF-B
a) I områder merket LNF-B tillates spredt boligbygging, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2, bokstav c.
b) I LNF-B9 kan det ikke bygges boliger i utbredelsesområdet for flombølger i tilknytning til evnt. dambrudd i dam Stengvatn.
c) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-B områdene bygges det antall bolighus som vist nedenfor:
toppen
Hankenflåget
365
i
Dard
a) Innenfor områder merket LNF-A tillates ikke andre tiltak enn de som er knyttet til stedbunden næring, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2.
Ny-Sulitjelma
Sulitjelma
§ 7. VERNEDE VASSDRAG OG STØRRE VASSDRAG FOR ØVRIG
§ 3.1 LNF-A
Stortoppen
Tverrfjellet
V2
§ 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF)
1153
1004
479
598
700
Planens begrensning
1908
Varde-
598
941
a) For følgende områder avsatt til utbygging (Byggeområder), samt utenfor områder avsatt til spredt bebyggelse (LNF-B, C og E), skal arbeid og tiltak som nevnt i Plan- og bygningslovens §§ 81, 84, 86a, 86b og
93, samt fradeling av eiendom til slikt formål, ikke finne sted før arealene inngår i reguleringsplan.
b) Plankravet kan fravikes for mindre byggeprosjekt hvis følgende kriterier er oppfylt:
- Prosjektet er i tråd med kommuneplanen.
- Brutto gulvareal ikke overstiger 200 kvm. Gjelder tilbygg, ikke nye boenheter. Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse.
- Sektormyndigheters krav er oppfylt.
- Avstand og forhold til naboeiendom ikke er konfliktfylt.
c) Innenfor H-områdene der bygging av fritidsboliger bare kan skje etter godkjent reguleringsplan må avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Fritidsboligene kan oppføres i 1 etasje med maks. gesimshøyde
3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på hyttebebyggelse kan ikke overstige 120 m2. Herav tillates oppført uthus/anneks på
30 m2. Det kan ikke reguleres områder større enn 1 daa til formål fritidsbebyggelse for den enkelte tomt. Uthus kan ikke innredes med rom for varig opphold/overnatting. I hytteområdet H1 (Nordvik-Kistrand)
tillates ikke ytterligere utbygging av fritidsboliger før rv.80 er ferdig utbedret i henhold til reguleringsplan for Sandvika-Sagelva (vedtatt 2009).
d) Innenfor N-områdene der bygging av naust bare kan skje etter godkjent reguleringsplan må avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Mønehøyden for naust skal være maks. 4,5 m ved sjø og 3,0 m ved
ferskvann, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Naustet skal ha en takvinkel mellom 30 og 35 grader. For naust i tilknytning til sjø tillates maks. BYA=40 m² med maksimal bredde 5 m regnet til utvendig
kledning. For naust i tilknytning til ferskvann tillates maks. BYA=20 m² med maksimal bredde 3,5 m regnet til utvendig kledning. Bygningen skal ikke ha vindu, og skal ikke innredes med rom for varig
opphold/overnatting. Naust skal tilpasses terrenget og males i tradisjonelle naustfarger.
e) Innenfor T-områdene der det er avsatt områder for campingbil/vogn skal dimensjonene på tilbygg/spikertelt være maks. 3,0 m bredt, og ikke lengre eller høyere enn campingvogna. Maks. tillatt bebygd areal
(BYA) er 15 m². Farge og materialvalg skal være mest mulig likt campingvogna/omgivelsene.
LNF-områder
LNF-B1
LNF-B2
LNF-B3
LNF-B4
LNF-B5
LNF-B6
LNF-B7
LNF-B8
LNF-B9
LNF-B10
Totalt
327
530
684
§ 2. BYGGEOMRÅDER
§ 2.1 Plankrav
916
911
838
lva
ne
ke
Gi
Tvetjørna
Retningslinjer
- Valnesfjordvatnet, Nedrevatnet og Øvrevatnet, som i kystsoneplanen er disponert til FFFN-områder, er i relasjon til motorferdselslovens § 2, 4.ledd å betrakte som sjø, og områdene rammes derfor ikke av
forbudsbestemmelsene i motorferdselslovens § 3.
- Sjøkabler for overføring av telesignal, elektrisk kraft og drikkevann bør legges i områder som i kystsoneplanen er disponert til FFFN-område.
- *Angir et punkts høyde under/over gjennomsnittlig havnivå. På kart angis antall meter under havet som et negativt antall meter over havet. Dvs. at 25 m under havet blir på kart -25 m over havet.
Suliskongen
Melvatnan
Lomvatnet
Grense for restriksjonsområde
1711
1054
825
Fjells gruve
Villum
elva
571
ga
831
328
1781
Knekten
873
1010
LNF-A
LINJE OG PUNKTSYMBOL
Dama
Koppartoppen
Furuhaugen a
Grovvatnet
Lánjak
534
1691
1046
1156
908
i
368
500
Sluskhatten
1069
866
972
Grønli
o
515
530
vatnan
NF
798 - 793
990
842
127
l
Tjåresjávrre
1470
970
Langodden
438
Nedslagsfelt for drikkevann
Område som er unntatt fra rettsvirkning fordi tidligere vedtatt plan fortsatt skal gjelde
1416
Kokedaltinden
NF8
Storelv-
t
430
460
§ 6.3 A-25 - områder
rrå
888
1154
1045
790
830
Unnep Tjåresjávrre
lT
ve
RESTRIKSJONER
1072
Rupsielva
490
a) A-25 viser arealer som skal nyttes til fortøyninger. Utfra andre brukerinteresser er områdene delt med hensyn til overflate og areal under overflaten; fra -25 meter til havbunnen. Dvs. fortøyninger i A-25 områdene skal minimum ligge 25 meter under havoverflaten*. Overflaten er FFFN-område.
1022
1350
803
Dan
ielh
eia
621
826
1315
1128
895
832
785
n
ale
o od
stm
s348
Fr o
r
670
267
735
1126
1052
LNF-A
Frostvika
608
169
836
1107
906
883
Muski
S
177
a) Arealbruk:
- Fauske kommune vil ved konsesjonsbehandling for nye akvakulturanlegg henvise lokaliseringen av disse til A-områdene. Konkret plassering av anlegg innenfor disse områdene vil det bli tatt stilling til under
konsesjonsbehandlingen.
- Kommunen har ikke tatt stilling til hvilken type oppdrett som skal drives innenfor A-områdene. Dette vil bli vurdert under konsesjonsbehandlingen.
- Innenfor godkjent lokalitet for akvakulturanlegg skal festeanordninger og kabelstrekk for akvakulturanlegg ikke unødig hindre allmennhetens ferdsel i sjøområdene og adkomstmulighetene til land.
- Akvakulturanlegg i sjøen utformes på en estetisk forsvarlig måte med hensyn til materialbruk, form og farge.
Konsesjonshaver har ansvaret for å rydde området for utstyr, festeanordninger og avfall dersom driften ved akvakulturanlegget nedlegges permanent eller for lengre perioder.
Raudtind
j
Stokkviknakken
130
964
1016
210
Lang
ø
Sandelva
lva
nne
Kva
976
1165
778
Osbakk
815
777
§ 1.2 Kommuneplanens dokumenter
Kommuneplanens arealdel sjø og land 2009-2021 gjelder frem til det vedtas en ny kommuneplan og består av:
1. Bestemmelser og retningslinjer
2. Hovedkart for hele kommunen (planid 2008001), i målestokk 1:70 000
3. Kommunedelplan Fauske sentrum, del 1 (planid 2008011), kart i målestokk 1:10 000
5. Kommunedelplan Langvatn 1 (planid 2008013), kart i målestokk 1:8 000
7. Kommunedelplan Daja/Jakobsbakken (planid 2008015), kart i målestokk 1:11 000
Bjørnmyr
Litlevatnet
Barfjellet
e
gg
vá
es
år
Tj
§ 1.1 Virkning kommuneplanen
Áhtse
1009
1028
952
945
Bo
tte
lva
954
810
§ 1. RETTSVIRKNING
1164
908
910
Gálmmejåhkå
647
Sjønståfjellet
Planbestemmelsene i dette dokumentet er innrammet.
Retningslinjene er kun av veiledende karakter og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter denne planen. Retningslinjene er ment å være retningsgivende, og skal ligge til grunn for kommunens
saksbehandling i arealplansaker samt bygge- og fradelingssaker. Retningslinjer følger bestemmelsene og er angitt i kursiv.
1354
Bajep
Sårjåsjávrásj
877
Lyngås
§ 6.1 FFFNA-områder
1690
961
746
t
s
Jernbane
Jernbane tunnel
1048
952
920
898
å
Gamsi
Biled sjø (skipsled)
Sorjosèohkka
1058
1022
887
868
779
LNF-C10
vatnan
1124
Nermitinden
its
tig
Ge
LNF-C9
§ 6. OMRÅDER I SJØ OG VASSDRAG
908
921
l
Kommunal veg tunnel
957
1269
952
1130
e
Tverråmoen
Vuolep Sårjåsjávrásj
969
1133
951
806
PLANBESTEMMELSER
KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021
Stormfjellet
Fylkesveg tunnel
1406
918
933
890
447
Småsorjos-
1078
Galmitind
v
A
Kommunal veg
1084
1042
1130
976
Elidavatnet
LNF-BC5
506
893
525
97
hammaren
1008
858
1110
834
SB
Fylkesveg
948
1259
NF7
1060
a
Småbåthavn
Regulert vannmagasin
Vannareal for almennt friluftsliv
A
1260
LNF-C11
Tverrelva
GS5
fjell
tu n
nel
en
Sorjushytta
1099
1086
948
LNF-EC1
A25
E6 / Riksveg tunnel
Svart-
1208
1245
970
379
1227
891
932
Fiske-, ferdsel, frilufts- og naturområde og fortøyning akvalkultur
Akvakulturområde
E6 / Riksveg
1006
890
895
Storvika
FFFNA
821
829
846
990
620
Hårskolten
Fiske-, ferdsel, frilufts-, natur og akvakulturområde
VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET (PBL 20-4, 1.ledd nr. 6)
bajit Sorjosjávri
794
962
Storvikbukta
293
FFFN
820
1283
700
K1
Fiske-, ferdsel, frilufts- og naturområde
Sorjosjávri
790
974
983
536
Tverrlia
Langvatnet
vuolit
1115
935
Skoffedalsfjellet
Kvanntotinden
510
244
1115
826
Solvikmarka
Va
rgl
iel
va
LNF-C5
Øvrevatnet
1
147
Tussvika
Nakkneset
990
845
1115
Djupfest
1174
Blåmannsisvatnet
1186
1149
FFFN
lHårskolten
107
Mefjell
909
Storneset
440
Småvatnan
980
720
758
498
500
1148
460
Meneset
Kvannmovatnet
Tuva
1285
alen
Sveåtinden
Solvik
FO
1259
715
162
Asphammar
367
Nord
d
1122
820
Jenta
Sveåvatnet
Nakkfjellet
1098
910
912
283
784
bukta
1162
1124
Leirelva
781
768
Skones
LNF-B10 25
Storskardfjellet
Veten
1252
1063
810
482
Moengodden
116
952
443
S
Stigfjellet
456
N2 N3
1080
1290
v
1036
Lakså-
Lægervatnet
480
B12 F/I1
1433
1091
Mellomvatnet
e
Lakså
427
Grø
229
Lappgamhøgda
Leivset
1322
269
393
Stigfjellet
LNF-C6
134
49
K
1189
å
Hohammar
1
LNF-A
963
1224
s
Laksåtuva
448
Nedrevatnet
Åsan
yt
LNF-C7
Gjemgangkoppen
FFFN
B11
Kjerringa
d
1019
1398
25
Båtsvika
AFN
FF
Båndlegging etter lov om kulturminner
1144
413
Høggrytja
B7
169
B8 B10
B9
B5 LNF-A
1236
1097
252
Nedrevassheia
1106
Vatnneset
Båtsvika
A3
NA
OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG
(PBL § 20-4, 1.ledd nr. 5)
Lináisen
952
a
åg
a
NA4
A2
Fa
NA
1574
1148
e
Sv
e
Veten
ika
ev
k
us
Båndlegging etter lov om naturvern
1663
954
r
Sjø
ns
tåe
lva
FFFNA-2
Bjørkvika
22
Blåmannsisen
513
Skam
sjurelv
a
Øynes
A25-3
Knuvika
GS
1046
935
1540
Norddal
ga
FO1
173
Blåmannen
t
k
GS4
F1
1035
171
101
ytåg
a
40
GS
1058
Nedrevatnet
Mosti
Moen
4
AFN
13
FF NF-C
L
n
1336
Straumnakken
B6
A4
FFFN
110
LNF-EC
Båndlegging for forsvaret - nåværende
1223
lva
Fonne
Vassheia
308
789
512
Gjemgang
LNF-A
LNF-BC
263
Stønnjolheia
672
Stigå
FFFN
A25-4
29
Lund
LNF områder med spredt bolig- og fritidsbebyggelse
948
n
le
Litltverråfjellet
Tverrstigfjellet
Stø
69
LNF-C
Båndlegging etter plan- og bygningsloven
876
1340
Os
69
T2
1152
933
727
FFFN
130
store
Hekltinden
635
547
122
Mos
tilia
litle
38
Stengvatnet
Finneid
Raudtinden
844
868
Martinvatnet
838
n
le
da
934
754
572
NF6
Låkthaugen
Okshola
LNF-B4
A25-1
1380
1280
Raudtindaksla
824
ia
nl
rø
Janslivatnet
Fin
ne
idb
ekk
e
Tørresvika
LitleLåkthaugen
997
977
g
sp
O
n
Veltskardvatnet
Jodal
Hundholmneset
1411
Sisovasstinden
St
255
Elvebakk
GS1
FFFNA-1
FFFN
Klungset
M
el
ke
rd
al
en
156
LNF områder med spredt fritidsbebyggelse
1008
467
200
807
592
Steindalen
Finneidfjellet
207
Kleivtoppvatnet
Røvika
LNF-E
LNF-EC
OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL BÅNDLEGGES
(PBL § 20-4, 1.LEDD NR.4)
1002
158
Kleivtoppen
35
30
LNF områder med spredt everv- og fritidsbebyggelse
1066
1002
Meby
135
LNF-E
LNF-E
1013
Bjørnhaugan
Storhaugen
258
Tindvatnet
503
Esinghaugen
Litlsteinfjellet
170
47
LNF områder med spredt evervbebyggelse
Masseuttak/-deponi
t
Stemlandsmyran
Nes
Lundbakkan
LNF-B
1088
Blåfjellet
Åseng
355
14
Rishaugfjellet
Hu
nd
åg
a
Åsengmyra
86
Lauvgavlen
157
209
433
464
116
158
Lomtjørna
Austerli
Benkevatnet
skardet
253
Rapen
Stokkland
Stemland
Maritvatnet
818
535
65
173
390
29
LNF områder med spredt boligbebyggelse
vestre
54
152
LNF-A
OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (PBL § 20-4, 1.ledd nr. 3)
1136
1005
48
IA3
189
Erikstadvatnet
248
26
Hjemås
Blåfjellvatnet
len
Hel-
Stormyra
sslia
keva
Ben
Megården
Voll
Tortenlia
LNF områder hvor spredt bygging ikke er tillatt
1014
a
åd
Haug
Mosnesbukta
64
Medås
Unnlendbakken
302
LNF-A
43
Haukland
24
LNF-B6
169
rs
Ko
Valnesfjord
NF4
Rundvatnet
277
216
IA
957
a
B3
Langvatnet
221
Friområde, Park/Idrett
1114
Rundhaugen
1033
ga
Litlvatnet
Løkås
Storskjeret
Åsbakken
Regnbuvatnan
201
37
416
44
Svartvasshaugen
493
Tindhola
Ny Jord
Tverrå
237
Straumsnes
32
Steinfjellet
486
arå
ga
Holtan
63
t
llsk
189
B2
R
B1
O2
Furnes
194
230
SK
å
rs
Ko
Skaftvika
48
513
Helskog
Furnesstranda
Tjørna
53
489
He
NF5
Utvatnet
Osphaugen
14
Skytebane
Gamstø
Litltuva
155
Hagneset
27
lva
412
us
LNF-A
Djuposfjellet
209
G
LNF områder med spredt erverv- og fritidsbebyggelse
gd
al
en
42
ide
en
88
JT1
LNF-A
435
Kalvgardodden
Brattåsen
Vargåsen
Langvatnet
Mø
lne
ke
e
90
Brattflogan
Skaftgrunnen
320
Fa
H3
selva
78
Fu
ru
lia
H2H4
La
uk
ås
str
au
m
Måsøya
nedre
Helskarnes
Sn
ei
ve
278
43
61
Sv
a
28
Djupvika
Brattåsvika
435
Grønåsen
LNF-B8
Storvatnet
153
449
Tjørna
Djupo
Harlifjellet
91
a
357
1
90
154
449
13
Risøya
248
157
Vass-
183
574
ok
da
len
326
Voll
Djuposen
32
vatnet
iel
v
FFFN
97
37
Grav- og urnelund
73
180
ke
n
13
ålå
ga
a
ark
Sk
ag
ma
da
len
Bølsnes
mm
Ste
Kvitblik-
Ba
lm
Valnesfjordvatnet
95
N1
497
litl
eT
68
lle
len
Dinesodden
ytt
ar
p
Brynsliskolten
47
Rotneset
O
Rødås
NA3
Sk
406
606
Nystadfjellet
Ra
ud
ste
inå
ga
Storbogen
94
54
je
pda
Nordgård
LNF-B3
LNF-C2
Kistrand
408
586
LNF-BC3
80
ika
rdv
No
a
aråg
47
Holmvatnet
va
ss
lia
m
Ham
Holabåtvatnet
To
k
25
bakkan
Kobbskjerodden
Sandvika
193
nakken
V1
GS8
Dju
NF2
Skrykkje-
Kaggstranda
H1
Offentlige bygg og anlegg
31
myra
42
t
145
288
327
Nystad
12
N
LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (PBL § 20-4, 1.ledd nr.2)
LNF-BC4
383
je
Knubbtjørna
Flatøya
309
288
lsf
33
Gubbli-
112
Tokdalsvatnet
29
da
Svarttjønna
SK1
105
O1
Vangen
Naust
H
Vassrygg-
LNF-B7
Kosmoholmen
Vargnakken
Altermyra
Tofte
435
Laksåbakkan
105
631
jellet
andf
r
t
s
i
K
Toktdalen
ol
ik
be
k
758
ga
58
H
Flaget
I
63
Kvitblik
LNF-C4
He ekld
kle alen
lva
Tokda
lå
575
rrå
ga
a
elv
ros
H
LNF-A
GS2
o rt
ve
27
28
Fritidsbebyggelse
n
e
ipp
Sk
Innertinden
va
el
rli
Va
in
yt
Bringslimo
14
åg
a
St
or
Gr
yt
970
T
Sv
ar
tflo
LNF-B2
LNF-B1
Turistbygg og anlegg
88
Nørdstelvvatnet
Medlia
Bringsli 39
463
683
ale
Petterjoheimen
ikd
IA1
Kosmofjellet
Kj
ølv
heia
40
Kj
øl
vi
Rø
ke
yr
lv
va
a
ss
f
myra
634
732
457
tn
et
833
Brenn-
Stor-
618
NF1
598
760
Va
llv
a
578
NA1
F, F/I
674
LNF-C3
77
sla
272
Tv
er
re
lva
76
57
520
573
Østerkløftfjellet
290
14
NF3
len
751
B
496
Røyrd
alsak
t
B
Forretning, Forretning/Industri
lva
448
128
546
737
408
Eiteråga
Nattmålstuva
569
Boligområde
619
lse
Oksskardfjellet
Østerkløft
962
Kvalhornet
Sø
rd
a
IA2
T1
BYGGEOMRÅDER (PBL § 20-4, 1.ledd nr. 1)
Falkflogvatnan
Sørdalsheia
Jo
rd
br
u
rli
a
Tv
er
Eiterå
gskare
Austerdalen
330
Østerkløft
150
Skytteli
lva
Trolovelsvatnet
255
lva Valnesfjord
Helsesportsenter
Salbakk
el
va
Mefjellet
307
177
Jordbrua
251
Austerdalsvatnet
325
172
407
Nåværende Fremtidig
ga
n
Blåfjell
Eitråskardtinden
1028
Dr
295
og
va
ss
el
va
Daudmannheia
Frida
le
198
TEGNFORKLARING
Falkfloget
Fridalvatnet
I
Langvatnet
107
561
184
en
420
Fridalen
228
189
Ne
v
Jordbrufjellet
586
298
245
208
lia
198
Fagermo
m
Ga
fjellet
418
Trollvatnet
st
Svartvatnet
lva
lva
Nor
de
806
123
Litlvatnet
ås
en
ar
de
ug
Sø
rsk
a
236
844
833
lv
ide
Bre
et
Halsvatnet
åsen
ll
sfje
273
396
812
Stormyra
Rundvatnet
Halshaugan
Tverr-
Sørskard-
Drogvass-
Holmvatnet
224
vatnan
380
Middagstinden
KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021
240
278
rn e
Fu
Sørskardtoppen
Storholmen
252
NA1
Do
mm
aka
663
725
FAUSKE KOMMUNE
382
878
1135
1005
1191
961
Kjerrtopptjørnan
Kjerrtoppen
1259
1180
1154
Mellomfjellet
1140
1032
Saksbehandling:
Dato
REVISJONER:
Sign.
Planutkast A/S Salten Kartdata
19.06.2009
R.H.B.
Etter 1.gangs offentlig ettersyn, A/S Salten Kartdta
15.01.2010
R.H.B.
I henhold til 2.gangs behandling planutvalget, A/S Salten Kartdata
27.04.2010
R.H.B.
I henhold til kommunestyrets vedtak
14.02.2011
R.H.B.
Div. korreksjoner
Div. korreksjoner
Retningslinje
Større forretningsetableringer av stor lokal og regional betydning kan lokaliseres til arealet I2. Dette fordrer at tiltaket ikke vil gi vesentlige negative konsekvenser for etablert forretningsstruktur i øvrige deler av Fauske,
særskilt Fauske sentrum. Dette skal avklares gjennom reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning
§ 10.2.2 LNF-områdene
a) Innenfor områder merket LNF-B kan det tillates spredt boligbebyggelse og innenfor områder merket LNF-E kan det tillates spredt ervervsbebyggelse, begge etter godkjent reguleringsplan, jfr. plan- og
bygningsloven § 20-4, nr. 2.
Kartgrunnlag: N50
Målestokk: A0,1:70000
Planident: 2008001
Ekvidistanse 100 m
§ 10.2.2 Byggeforbud langs sjø og vassdrag
Retningslinjer
- Tilgjengelighetskriteriene nedfelt i Teknisk forskrift, Miljøverndepartementets rundskriv T-5/99B og Vegnormalen gjøres gjeldende for alle uteområder.
- Følgende forhold skal vektlegges:
- utforming av leke- og oppholdsarealer
- utforming av trafikkarealer for fotgjengere, herunder forbindelseslinjer til kollektivtrafikk, offentlige og private tjenester
- Ved planlegging og utbygging skal alle grupper i befolkningen, i så stor grad som mulig, sikres god tilgjengelighet innen byggeområdet. Utomhusplaner skal utarbeides. Ved planlegging, utbygging/gjennomføring av
turveger og andre anlegg for friluftsaktiviteter skal god tilgjengelighet sikres for så stor del av befolkningen som mulig. De tilgjengelige turveger skal forsøkes plassert slik i terrenget at større stigninger enn 1:20 evt.
1:15 over kortere strekninger, unngås.
- Arealressursene skal forvaltes slik at befolkningens helse fremmes. I forbindelse med helsevurderinger tenkes helse i vid forstand. Det vil si at det ikke bare fokuseres på risikofaktorer som må fjernes for å unngå
skader, sykdom og lidelser. Like viktig er det å se på faktorer som fremmer helse.
a) Innenfor planområdet er det ikke tillatt å iverksette tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 eller fradeling til slike tiltak i 30-metersbeltet langs vassdrag, målt i horisontalplanet ved
gjennomsnittlig flomvannstand, jfr. plan- og bygningsloven § 20-4 annet ledd bokstav f.
b) På Klungsetleira (NVS1) skal det ikke foretas gravearbeider eller oppføres bygg eller anlegg. Det skal heller ikke legges aktiviteter hit som kan være til skade for fuglelivet i området.
Digitalisering og kartproduksjon:
A/S Salten Kartdata
a) I områder til forretnings-/kontorformål tillates innslag av boliger i bebyggelsen. Ved utbygging i disse områdene skal det avsettes plass til offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i samsvar med de kommunale
parkeringsvedtektene.
Dato: 14.02.2011
PLANBESTEMMELSER
FAUSKE KOMMUNE 2009-2021
Arealplankartet med tilhørende bestemmelser er et juridisk bindende dokument, og hjemlet i Plan- og
bygningsloven av 14.06.1985 i § 20-4, 2.ledd. Det vil si at det ikke er anledning til å ta i bruk, dele og
eller bebygge eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet eller i bestemmelsene.
Planbestemmelsene i dette dokumentet er innrammet.
Retningslinjene er kun av veiledende karakter og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak
etter denne planen. Retningslinjene er ment å være retningsgivende, og skal ligge til grunn for
kommunens saksbehandling i arealplansaker samt bygge- og fradelingssaker. Retningslinjer følger
bestemmelsene og er angitt i kursiv.
§ 1. RETTSVIRKNING
§ 1.1 Virkning kommuneplanen
Tidligere vedtatte reguleringsplaner gjelder såfremt de ikke strider mot denne kommuneplanen.
a)
Reguleringsplaner som godkjennes etter at arealdelen er godkjent gjelder foran
kommuneplanen.
§ 1.2 Kommuneplanens dokumenter
Kommuneplanens arealdel sjø og land 2009-2021 gjelder frem til det vedtas en ny kommuneplan og
består av:
1. Bestemmelser og retningslinjer
2. Hovedkart for hele kommunen (planid 2008001), i målestokk 1:70 000
7. Kommunedelplan Daja/Jakobsbakken (planid 2008015), kart i målestokk 1:11 000
§ 2. BYGGEOMRÅDER
§ 2.1 Plankrav
For følgende områder avsatt til utbygging (Byggeområder), samt utenfor områder avsatt til
a)
spredt bebyggelse (LNF-B, C og E), skal arbeid og tiltak som nevnt i Plan- og bygningslovens
§§ 81, 84, 86a, 86b og 93, samt fradeling av eiendom til slikt formål, ikke finne sted før
arealene inngår i reguleringsplan.
b)
Plankravet kan fravikes for mindre byggeprosjekt hvis følgende kriterier er oppfylt:
• Prosjektet er i tråd med kommuneplanen.
• Brutto gulvareal ikke overstiger 200 kvm. Gjelder tilbygg, ikke nye boenheter.
Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse.
• Sektormyndigheters krav er oppfylt.
• Avstand og forhold til naboeiendom ikke er konfliktfylt.
c)
Innenfor H-områdene der bygging av fritidsboliger bare kan skje etter godkjent reguleringsplan
må avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Fritidsboligene kan oppføres i 1 etasje med
maks. gesimshøyde 3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fra gjennomsnittlig
planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på hyttebebyggelse kan ikke overstige 120
m2. Herav tillates oppført uthus/anneks på 30 m2. Det kan ikke reguleres områder større enn 1
daa til formål fritidsbebyggelse for den enkelte tomt. Uthus kan ikke innredes med rom for
varig opphold/overnatting. I hytteområdet H1 (Nordvik-Kistrand) tillates ikke ytterligere
utbygging av fritidsboliger før rv.80 er ferdig utbedret i henhold til reguleringsplan for
Sandvika-Sagelva (vedtatt 2009).
d)
Innenfor N-områdene der bygging av naust bare kan skje etter godkjent reguleringsplan må
avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Mønehøyden for naust skal være maks. 4,5 m
ved sjø og 3,0 m ved ferskvann, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Naustet skal ha
en takvinkel mellom 30 og 35 grader. For naust i tilknytning til sjø tillates maks. BYA=40 m²
med maksimal bredde 5 m regnet til utvendig kledning. For naust i tilknytning til ferskvann
tillates maks. BYA=20 m² med maksimal bredde 3,5 m regnet til utvendig kledning.
Bygningen skal ikke ha vindu, og skal ikke innredes med rom for varig opphold/overnatting.
Naust skal tilpasses terrenget og males i tradisjonelle naustfarger.
e)
Innenfor T-områdene der det er avsatt områder for campingbil/vogn skal dimensjonene på
tilbygg/spikertelt være maks. 3,0 m bredt, og ikke lengre eller høyere enn campingvogna.
Maks. tillatt bebygd areal (BYA) er 15 m². Farge og materialvalg skal være mest mulig likt
campingvogna/omgivelsene.
§ 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF)
§ 3.1 LNF-A
Innenfor områder merket LNF-A tillates ikke andre tiltak enn de som er knyttet til stedbunden
a)
næring, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2.
§ 3.2 LNF-B
I områder merket LNF-B tillates spredt boligbygging, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2,
a)
bokstav c.
b)
I LNF-B9 kan det ikke bygges boliger i utbredelsesområdet for flombølger i tilknytning til
evnt. dambrudd i dam Stengvatn.
c)
Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-B områdene
bygges det antall bolighus som vist nedenfor:
LNF-områder
LNF-B1
LNF-B2
LNF-B3
LNF-B4
LNF-B5
LNF-B6
LNF-B7
LNF-B8
LNF-B9
LNF-B10
Totalt
Antall boliger
11
14
1
2
1
5
9
10
4
1
58
§ 3.3 LNF-C
I områder merket LNF-C tillates spredt fritidsbebyggelse, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4,
a)
nr. 2, bokstav c
2
b)
Hyttene kan oppføres i 1 etasje med maks. gesimshøyde 3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der
høydene måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på
hyttebebyggelse kan ikke overstige 120 m2. Herav tillates oppført uthus/anneks på 30 m2.
c)
Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-C områdene
bygges det antall fritidshus som vist nedenfor:
LNF-områder
LNF-C1
LNF-C2
LNF-C3
LNF-C4
LNF-C5
LNF-C6
LNF-C7
LNF-C8
LNF-C9
LNF-C10
LNF-C11
LNF-C12
LNF-C13
Totalt
Antall hytter
5
3
2
3
8
2
6
2
2
3
2
2
5
45
§ 3.4 LNF-E
I området merket LNF-E tillates ervervsbebyggelse.
a)
§ 3.5 LNF-EC og LNF-BC
For kombinasjonsområdene merket LNF-EC og LNF-BC gjelder de samme bestemmelser som
a)
angitt for de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E foran.
b)
Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-E-, LNF-EC-og
LNF-BC områdene bygges det antall bolighus, fritidshus og ervervsbebyggelse som vist
nedenfor:
LNF-områder
LNF-E1
LNF-BC1
LNF-BC2
LNF-BC3
LNF-BC4
LNF-BC5
LNF-EC1
Totalt
Antall boliger
Antall hytter
1
1
1
2
1
2
2
2
2
1
1
10
6
Antall ervervsbygg
1
1
2
§ 3.6 SPREDT BEBYGGELSE
For ny spredt bebyggelse gjelder følgende:
a)
• Tomter skal ikke være større enn maksimum 1 daa.
• Spredt bebyggelse skal ikke danne siluett i terrenget (koller eller åsrygger).
• Kommunens skog-/jordbruksakkyndige skal konsulteres.
• Tomter til fritidsbebyggelse skal ikke legges ut på skogsareal med så god
produksjonsevne som middels og god skogbonitet.
• Tomter skal ikke legges ut i skogplantefelt.
• Tomter skal ikke legges ut på eksisterende skogsveger (traktor eller skogsbilveger) eller
i aktuelle/gode skogsvegtrasèer.
3
•
•
•
•
•
Tomter må ikke legges ut slik at det blir en dårlig arrondering for landbruket.
Boliger/fritidsbebyggelse skal ha en avstand på min. 15 m til dyrka mark.
Adkomst til spredt bebyggelse skal ikke legges over dyrka mark.
Spredt bebyggelse må ikke komme i konflikt med viktige trekkleier/flytteleier for
reindrift.
Utvidelse (tilbygg) av eksisterende boliger innenfor LNF-A og LNF-B tillates, men
BYA må ikke overstige 25% av netto tomteareal. Frittstående garasje på boligeiendom
kan ikke innredes for varig opphold/beboelse.
b)
Utgjør ny og eksisterende spredt bebyggelse en gruppe på 4 enheter, kreves godkjent
reguleringsplan.
c)
Før fradeling skal det innhentes uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Sametinget og
Nordland fylkeskommune), jfr. Kulturminneloven § 8 første ledd.
d)
Grad av utnytting i LNF-B områder som er uregulert, settes maks. BYA til 25% av netto
tomteareal. Dette inkluderer også nødvendig parkeringsareal. Maks. mønehøyde på å bolighus
er 8,5 m fra gjennomsnittlig planert terreng. Garasje kan ha en BYA på maks. 50 m².
Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse.
e)
Ved utbygging i de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E skal faren for skred
(snø/jordskred) og flom/erosjon vurderes.
§ 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (grustak, steinbrudd)
§ 4.1 Områder for råstoffutvinning
Nye og vesentlige utvidelser av uttak av mineralske råstoffer og uttak av løsmasser på over
a)
500 m3, skal skje på grunnlag av vedtatt reguleringsplan, jfr. Plan- og bygningsloven § 20-4,
2. ledd, bokstav a.
§ 5. BÅNDLAGTE/VERNA OMRÅDER
§ 5.1 Nedslagsfelt
Nedslagsfeltene for drikkevannskildene (NF) er vist som en opplysning på plankartet. I disse
a)
områdene kan tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens §§ 81, 84, 86a, 86b og
93, ikke tillates hvis dette medfører ulemper for bruk av vannkilden.
§ 5.2 Verna områder
Følgende områder er vernet i medhold av Naturvernloven og Kulturminneloven, jfr. Plan-og
a)
bygningsloven § 20-4 punkt 4:
1. NA1 – Sjunkhatten nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven
(kgl. res. dat. 05.02.2010). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte
innfallsporter for å bedre adkomst og opplevelsesmuligheter i og rundt
nasjonalparken. I denne sammenheng bør det være et særskilt fokus på barn og unge,
universell utforming/tilrettelegging for alle. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke
reduserer områdenes opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og
nasjonalparken.
2. NA2 - Ytre Klungset er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res.
dat. 15.12.2000, verneplan for rike løvskoger i Nordland).
4
3. NA3 - Fauskeeidet naturreservat er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven
(kgl. res. dat. 16.12.1983).
4. NA4 - Veten er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl.res. dat.
15.12.2000, verneplan for barskog i Nord-Norge).
5. K1 - Sjønstå er båndlagt i og med varig vern etter Kulturminneloven. Vedtatt fredet
12.12.2005 med hjemmel i Kulturminneloven, §§ 15 og 19, jfr. § 27.
6. NA5 - Junkerdal nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven
(kgl. res. dat. 09.01.2004). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte
innfallsporter for å bedre adkomst og opplevelsesmuligheter i og rundt
nasjonalparken. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke reduserer områdenes
opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og nasjonalparken.
§ 6. OMRÅDER I SJØ OG VASSDRAG
§ 6.1 FFFNA-områder
I FFFNA-områder mellom land og utenforliggende A-områder kan det, i forbindelse med
a)
godkjenning av lokaliteter for akvakultur, anlegges kai/brygge, fortøyningsanlegg og andre
innretninger til betjening av akvakulturanlegget. Disse skal ikke hindre den frie ferdsel for
mindre båter langs land.
§ 6.2 A-områder
Arealbruk:
a)
• Fauske kommune vil ved konsesjonsbehandling for nye akvakulturanlegg henvise
lokaliseringen av disse til A-områdene. Konkret plassering av anlegg innenfor disse
områdene vil det bli tatt stilling til under konsesjonsbehandlingen.
• Kommunen har ikke tatt stilling til hvilken type oppdrett som skal drives innenfor Aområdene. Dette vil bli vurdert under konsesjonsbehandlingen.
• Innenfor godkjent lokalitet for akvakulturanlegg skal festeanordninger og kabelstrekk
for akvakulturanlegg ikke unødig hindre allmennhetens ferdsel i sjøområdene og
adkomstmulighetene til land.
• Akvakulturanlegg i sjøen utformes på en estetisk forsvarlig måte med hensyn til
materialbruk, form og farge.
• Konsesjonshaver har ansvaret for å rydde området for utstyr, festeanordninger og avfall
dersom driften ved akvakulturanlegget nedlegges permanent eller for lengre perioder.
§ 6.3 A-25 – områder
A-25 viser arealer som skal nyttes til fortøyninger. Utfra andre brukerinteresser er områdene
a)
delt med hensyn til overflate og areal under overflaten; fra -25 meter til havbunnen. Dvs.
fortøyninger i A-25 – områdene skal minimum ligge 25 meter under havoverflaten*.
Overflaten er FFFN-område.
Retningslinjer
Valnesfjordvatnet, Nedrevatnet og Øvrevatnet, som i kystsoneplanen er disponert til FFFNområder, er i relasjon til motorferdselslovens § 2, 4.ledd å betrakte som sjø, og områdene
rammes derfor ikke av forbudsbestemmelsene i motorferdselslovens § 3.
Sjøkabler for overføring av telesignal, elektrisk kraft og drikkevann bør legges i områder som i
kystsoneplanen er disponert til FFFN-område.
*Angir et punkts høyde under/over gjennomsnittlig havnivå. På kart angis antall meter under
5
havet som et negativt antall meter over havet. Dvs. at 25 m under havet blir på kart -25 m over
havet.
§ 7. VERNEDE VASSDRAG OG STØRRE VASSDRAG FOR ØVRIG
§ 7.1 Inngrep verna vassdrag
Det kan ikke foretas inngrep i vassdraget/vannstrengen som kan skape erosjon og utrasing av
a)
elvekantene. Kantvegetasjon må bevares.
b)
For hovedvassdraget/vannstrengen i Valnesfjordvassdraget, Store Tverråga og Villumselva vil
det innenfor en sone på 100 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand
være krav om reguleringsplan før tiltak som nevnt i Plan-og bygningsloven §§ 81, 84, 86a,
86b og 93 samt fradeling til slike kan gjennomføres, jfr. Plan- og bygningsloven § 20-4, 2.
ledd, bokstav a. For øvrige vassdrag gjelder § 9.1 a).
§ 7.2 Verna vassdrag
Følgende vernede vassdrag er markert på plankartet (vernet gjelder hele nedbørsfeltet og er i
a)
utgangspunktet et vern mot utbygging til kraftformål):
1. V1- Valnesfjordvassdraget, vernet i Verneplan I (Stortingsvedtak av 06.04.73).
2. V2, V3 – Store Tverråga og Villumselva, vernet i Verneplan II (Stortingsvedtak av
30.10.80).
Retningslinjer
For verna vassdrag gjelder rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag av 10. nov.
1994. Retningslinjene gjelder følgende deler av det enkelte verneobjekt avgrenset slik:
• vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område
på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse
• andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert har betydning for
vassdragets verneverdi
Valnesfjordvassdraget er vernet p.g.a. vassdragets betydning for friluftsliv, verdier knyttet til
vassdraget (bl.a. ualminnelig rik flora) og viktige kulturelle verdier. Dette er ivaretatt ved at
størstedelen av området ligger som et rent LNF-område. Øvrige arealbruksformål i området
vil gjennom retningslinjer/bestemmelser ivareta intensjonene for vernet i vassdraget.
Kommunen kan ikke se at det utover dette er noe behov for å bruke differensiert forvaltning av
Valnesfjordvassdraget som et verktøy i oppfølgingen av RPR for verna vassdrag. Villumselva
og Store Tverråga er vernet bl.a. p.g.a. vassdragenes urørthet. Dette er ivaretatt ved
arealbruksformålet LNF-område
Faren for flom, erosjon, masseavlagring, isgang er vurdert i de verna vassdragene og en slik
fare vurderes som minimal.
Vassdrag og bekker som er viktige gyte-og oppvekstområder for laks og innlandsfisk må
forvaltes i tråd med intensjonene i lakse-og innlandsfiskeloven. I Fauske kommune er
Lakselva i Valnesfjord (del av Valnesfjordvassdraget som er vernet) og Sulitjelmavassdraget
(med Laksåga i Norddalen) de viktigste vassdragene med hensyn på oppgang av anadrom
laksefisk. Det vises i denne sammenheng til Fylkesmannens kategorisering av laks-, sjøaureog sjørøyevassdrag i Nordland av 21.12.98.
Vurdering av øvrige større vassdrag :
Laksåga i Norddalen er regulert og regulanten er Elkem AS, Siso kraftverk.
Det er bygd 6 terskler i Laksåga, samt 1 terskel etter kulvert som Litle Tverråga renner
6
gjennom, etter pålegg fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning.
Elkem forutsetter at adkomsten til tersklene ikke blokkeres ved eventuell hyttebygging i LNFC7. Det vil ikke bli større vannføring i elva, enn det som var før Siso kraftverk ble bygget ut.
Utfra dette anses faren for flom, erosjon, masseavlagring og isgang i dette vassdraget som
minimal, men bør likevel vurderes ved etablering av ny hyttebebyggelse i LNF-C7.
Sjønståelva (Sulitjelmavassdraget), nedstrøms flomluken på dammen i Dråvika og ned til
Øvrevatnet er regulert og regulanten er Salten Kraftsamband AS (SKS).
Flomstørrelsen i Sulitjelmavassdraget generelt er blitt redusert etter kraftutbyggingene, og
spesielt nedstrøms dam Dråvika etter at Sjønstå kraftverk kom i drift i 1984. SKS fremlegger
data over tidligere registrerte storflommer fra 1914 fram til i dag. Største flomsituasjon i
denne perioden var 13.nov. 1999 som medførte at flomluka i Dråvika måtte åpnes. Ingen av
disse registrerte flommene har forårsaket erosjonsskader eller flomskader av betydning i
nevnte vassdrag. Utfra ovenstående anses faren for flom, erosjon, masseavlagring og isgang
som minimal. NVE har satt krav om at alle dameiere i klasse 1 og 2 skal gjennomføre
dambruddsbølgeberegninger for utarbeidelse av dambruddsbølgekart. SKS har to dammer i
klasse 2. Disse er Balvannsdammen og dam Giken (Storelvvatn). SKS har fremskaffet slikt
materiale for disse anlegg (2003).
Dambruddsbølgeberegning for dam Stengvatn ble utført i 2005.
§ 7.3 Dambruddsbølgeberegning
Utarbeidede dambruddsbølgeberegninger skal benyttes for videre vurdering i utnyttelsen av
a)
arealet langs vassdraget.
Retningslinjer
Utover de nevnte vassdrag har verken Fauske kommune eller NVE kjennskap til spesielle
problemområder i det området arealplanen dekker.
Med grunnlag i kunnskap om verna vassdrag, naturverdier og infrastruktur kan det vurderes
småkraftverk ved elvene Gikenelva, Lomielva, Granheibekken, Rupsielva og Callanaselva
§ 8. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYTEMET
§ 8.1 Avkjørsler
Langs RV80 og EV6 håndheves meget streng holdning til avkjørsler. Det skal være svært få
a)
avkjørsler til disse vegene, og det kreves vedtatt reguleringsplan dersom det skal bygges langs
vegene. Unntak kan gjøres for avkjørsler i forbindelse med primærnæring.
§ 8.2 Byggegrense
Langs øvrige riksveger i kommunen praktiseres mindre streng holdning til avkjørsler, men
a)
antall avkjørsler skal være begrenset. Utvidet bruk av eksisterende boligavkjørsler kan
godkjennes etter søknad. Byggegrense skal gå i en avstand på 50 m fra midt riksveg/fylkesveg
og 15 m fra midt kommunal veg dersom ikke annet følger av reguleringsplan.
b)
Innenfor en sone på 30 m fra nærmeste jernbanespors midtlinje er det forbudt å oppføre bygning
eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling, dersom ikke annet følger av
reguleringsplan.
§ 8.3 Kraftlinjer
Kraftlinjer er vist på plankartet som viktige ledd i kommunikasjonssystemet (jfr. Plan- og
a)
bygningslovens § 20-4 1.ledd nr.6).
7
Byggegrense fra nærmeste faseledning er:
22 kV : 8 m
66 kV : 9 m
132 kV: 17 m
§ 9. GENERELLE BESTEMMELSER
§ 9.1 Generelt
Innenfor en sone på 50 m fra sjø i områdene LNF-B4 og LNF-C13, Laksåga i Norddalen,
a)
Sjønståelva (Sulitjelmavassdraget), og vann målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig
høyvann/flomvannstand tillates ikke tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens §§
81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til ny bolig-, ervervs-, eller fritidsbebyggelse med
mindre tiltaket inngår i en reguleringsplan, jfr. § 7.1 b) og Plan- og bygningsloven § 20-4, 2.
ledd, bokstav a. Forbudet gjelder ikke for naust eller tiltak som er nødvendig for landbruket,
reindriften, fiske/havbruk, samferdsel eller forsvaret.
b)
Støygrenser fastsatt i Miljøverndepartementets (MD) retningslinje T-1442 gjelder innenfor
hele planområdet inklusive arealplanens kommunedelplaner. For støyømfintlig bebyggelse
(boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler eller barnehager) langs sterkt
trafikkerte veger, kreves det støyfaglig rapport som dokumenterer at støykrav er oppfylt.
Hvilke veger dette omfatter avklares i den enkelte reguleringsplan eller byggesak, men vil i
hovedsak gjelde langs hovedveger (EV6, RV80) og større gater i Fauske sentrum.
Støysonekart gis følgende rettsvirkning:
Rød sone: I disse områder tillates ikke ny støyømfintlig bebyggelse. For eksisterende boliger
tillates gjenoppbygging etter brann og skade, om- og tilbygging uten plankrav såfremt ingen
nye boenheter etableres. Bruksendring som etablerer nye boenheter tillates ikke.
Gul sone: Disse områder tillates bebygd i henhold til avsatt arealbruksformål. For
støyømfintlig bebyggelse gjelder:
• Der det er plankrav, jfr. pkt.1, skal det fremlegges støyfaglig rapport som viser at
støykrav oppfylles.
• Der det ikke kreves reguleringsplan skal det ved rammesøknad fremlegges støyfaglig
rapport som godtgjør at støykravene oppfylles.
c)
Før det fattes reguleringsvedtak eller gis bygge- eller delingstillatelse skal det foreligge en
vurdering av arealplanens/ det omsøkte tiltakets innvirkning på risiko- og sårbarhetsforhold.
Dersom en finner at risiko- og sårbarhetsforhold ikke er aktuelt tema for aktuell plan/ aktuelt
tiltak skal dette gå fram av vedtak. NGI-rapport 20091761-1, kvikkleirekartlegging – kartblad
Fauske 2129IV, brukes i vurderingene.
d)
Tiltaksmeldingen for bebyggelsen i planområdet skal inneholde dokumentasjon på
radonkonsentrasjonen fra grunnen. Nødvendige innstrømningsdempende tiltak mot radon skal
være gjennomført før bygningene tas i bruk.
Retningslinje
Ved all ny bebyggelse skal det tas hensyn til landskapet omkring, bebyggelsen og lokale
bygningstradisjoner (jfr. Plan-og bygningslovens § 74 nr. 2).
§ 9.2 Kjøpesenter
Etablering av nytt eller utvidelse av eksisterende kjøpesenter (detaljhandel) med samlet
a)
bruttoareal over 3000 m² tillates bare i områder som på plankartet er angitt med særskilt
8
grense som sentrumsavgrensning (vist i kommunedelplan for Fauske sentrum, del 2) eller
avlastningssenter. Unntak gjelder for handel med plasskrevende varegrupper (for eksempel
brune-/hvitevarer, engros, trelast, bil-/caravan, gartneri). For forretningsområder er det krav
om min. 1 parkeringsplass pr. 100 m² bruksareal forretningsbebyggelse. Min 5 % av
parkeringsplassene skal ha universell utforming.
§ 9.3 Kulturminner
Nye tiltak må ikke berøre automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Dersom funn,
a)
gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med gravearbeider, skal arbeidene
stanses omgående og kulturminnemyndighetene underrettes, jfr. lov om kulturminner § 8, 2.
ledd. Før det gis tillatelse til bygging/ fradeling innhentes tillatelse fra
kulturminnemyndighetene. Nasjonal kulturminnebase på nett – ASKELADDEN – skal brukes
aktivt i saksbehandlingen. Av nyere tids kulturminner skal SEFRAK – registreringen (309
objekter eldre enn 100 år er registrert) brukes aktivt i saksbehandlingen.
§ 9.4 Barn og unge
Barn- og unges interesser skal synliggjøres i planleggingen. Det vises til rikspolitiske
a)
retningslinjer om barn og unges interesser. Ved utbygging i boligområder skal det tas hensyn
til leke-og oppholdsmuligheter for barn og unge, også funksjonshemmede. I LNF-områder der
det er adgang til spredt boligbygging kan det stilles areal-og funksjonskrav til lekeområder og
andre oppholdsarealer for barn og ungdom før byggetillatelse gis. Uteområder og boliger skal
ferdigstilles samtidig.
Retningslinjer
Tilgjengelighetskriteriene nedfelt i Teknisk forskrift, Miljøverndepartementets rundskriv T5/99B og Vegnormalen gjøres gjeldende for alle uteområder.
Følgende forhold skal vektlegges:
• utforming av leke- og oppholdsarealer
• utforming av trafikkarealer for fotgjengere, herunder forbindelseslinjer til
kollektivtrafikk, offentlige og private tjenester
Ved planlegging og utbygging skal alle grupper i befolkningen, i så stor grad som mulig,
sikres god tilgjengelighet innen byggeområdet. Utomhusplaner skal utarbeides. Ved
planlegging, utbygging/gjennomføring av turveger og andre anlegg for friluftsaktiviteter skal
god tilgjengelighet sikres for så stor del av befolkningen som mulig. De tilgjengelige turveger
skal forsøkes plassert slik i terrenget at større stigninger enn 1:20 evt. 1:15 over kortere
strekninger, unngås.
Arealressursene skal forvaltes slik at befolkningens helse fremmes. I forbindelse med
helsevurderinger tenkes helse i vid forstand. Det vil si at det ikke bare fokuseres på
risikofaktorer som må fjernes for å unngå skader, sykdom og lidelser. Like viktig er det å se
på faktorer som fremmer helse.
§ 10. DELPLANER
§ 10.1 Delplaner Sulitjelma
§ 10.1.1 Rettsvirkning
Kommunedelplaner for Sulitjelma består av arealkart, bestemmelser og retningslinjer og
a)
gjelder for delplanene Langvatnet 1, Langvatnet 2 og Daja/Jakobsbakken.
9
Innen næringsområde merket med T (turistbygg og anlegg) gjelder følgende:
a)
Fortelt (spikertelt) skal maksimalt ha en bredde på 3,0 m, en lengde på 5,0 m og ikke være
høyere eller lengre enn campingvogna. Farge og materialvalg skal være mest mulig likt
campingvogna. Fortelt skal alltid demonteres og fjernes når campingvogna flyttes fra
caravanoppstillingsplassen.
b)
I byggeområde avsatt til naust (fremtidig) tillates det ikke at naust innredes til og bygges slik
at de kan benyttes til varig opphold. Naust kan bygges innenfor det avsatte området og over
øverste vannstand med en maksimal størrelse på 30 m2. Naustbebyggelse skal ha en maksimal
mønehøyde på 5,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå og skal ligge så lavt som mulig
mot terrenget. Naust skal utformes og males på en måte som det er tradisjon for ellers i
kommunen. Ved avvik fra bestemmelsene skal det utarbeides reguleringsplan for hele området
som er avsatt til naustbebyggelse. Hvis det ikke foreligger avvik fra bestemmelsene kan det
tillates at tiltakene behandles direkte uten at det utarbeides reguleringsplan. Ved direkte
behandling, uten reguleringsplan, kan kommunen kreve at situasjonsplan for hele området
utarbeides. Eventuelle flytebrygger kan plasseres i samråd med kommunen.
c)
På Glastunes skal det innenfor byggeområde avsatt til boliger legges spesiell vekt på å ivareta
de åpne, opprinnelige uterommene mellom husene og åpenheten mot Langvatnet og
landskapet rundt. Ved nybygging/utbygging skal utbygger dokumentere at endringene ikke
innvirker negativt på dette. Planutvalget kan kreve at det fremlegges egen dokumentasjon som
illustrerer forholdene.
§ 10.1.3 Rekkefølgebestemmelser
Nye områder avsatt til fritidsbebyggelse i Daja skal ikke bygges ut før arbeider med
a)
idrettsanlegg og nye parkeringsplasser og andre fellesfunksjoner m.m. er i gangsatt på stedet.
Retningslinjer
Av hensyn til ”geografi”, historie, eksisterende bruk, arealpotensial og naturlige adkomstmuligheter
både til fots og med bil bør det opparbeides en ny offentlig møteplass ved Samfunnshuset. Plassen bør
inneholde klimaskjerming og utformes med bruk av naturstein, sitteplasser og ny utebelysning.
Eksisterende natursteinsmurer bør ikke tillates revet eller endret i forbindelse med nye byggearbeider.
Det bør ikke oppføres nye større garasjer der dette i vesentlig grad ødelegger rommene mellom
husene eller der forholdet mellom hovedhusets målestokk og garasjens blir unaturlig (dvs. garasjens
volum blir for stor i forhold til hovedhuset). En bør av miljøhensyn (bygningsmiljøet) oppmuntre
eiere/festere til å ta vare på eksisterende fellesgarasjer.
Det bør ikke foretas tilsåing og revegetering/beplantning i område: fra Loame via Reinhagen til
smeltehytta, mot Balmielva og på grunnstolltippen og deler av områdene øst og vest for kissiloen.
Ved aktiv revegetering bør det utarbeides vegetasjonsplan for hele det området som naturlig hører
med visuelt, funksjonelt og biologisk. Avgrensning for en slik plan gjøres i samråd med kommunen.
Ved sikring av gruveinnganger bør det velges løsninger som gjør at inngangen fremstår som en
åpning. Gjenmuring bør trekkes tilbake fra åpningen og eventuelle problemer knyttet til oppsamling
av vann i åpningen bør løses gjennom ny opparbeidet drenering. Hull bør sikres ved bruk av godt
merkede viltgjerder. Kraftig netting bør også vurderes benyttet som horisontal sikring på toppen av
viltgjerdet over hull. Rester etter viktige ledd i gruvedriften bør ikke fjernes såfremt de ikke virker
forurensende ved at de kan spres i landskapet rundt. Jernrester, kabler og annet bør såfremt de ikke
kan skade folk og dyr, få ligge i ro på stedet.
Eget prosjekt med utforming av database, vern i Sulitjelma, videreføres. Registreringer og
10
dokumentasjon samles sammen og knyttes til nummer påført temakart. Temakart og database bør
ajourføres og ligge som et viktig og tilgjengelig materiale ved søknader, meldinger for private og for
saksbehandling etc. Alle eksterne endringer på bestående hus som er registrert med nummer på
temakart vern bør meldes/søkes om. Søknaden bør inneholde fasadetegninger og beskrivelse. Alle
endringer skal godkjennes før arbeidet kan igangsettes. Som endringer regnes endring av farger,
fasadekledning, vindus/dørtyper, plassering av vinduer og dører, detaljer knyttet til tak, overgang
tak/vegg, inngangspartier, taktekking, trapper/inngangsparti, pipeløsninger og påbygg. Som endringer
regnes også riving.
Ved all ny bebyggelse bør det tas hensyn til landskapet omkring, bebyggelse og lokale
bygningstradisjoner (jfr. Plan og bygningslovens § 74 nr. 2.).
Nye tiltak må ikke berøre automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer.
Før det gis tillatelse til bygging/fradeling innhentes tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Av nyere
tids kulturminner skal SEFRAK – registreringen brukes aktivt i saksbehandlingen.
Retningslinjer for saksbehandling
Ved tilbygg, utbedringer/fasadeendringer og ved søknad/melding om nybygg i tettstedet Sulitjelma
bør det alltid kontrolleres om bygningen og/eller nabobygningene er gitt nummer på temakarte for
vern og om tiltaket kan være i strid med ønsket om tilpasning og/eller bevaring. Det bør innhentes
dokumentasjon om huset (alder, opprinnelse, type etc).
Det bør i søknaden/meldingen legges ved data (eget vedlegg) som viser at tiltakshaver har satt seg
inn i tilgjengelig dokumentasjon.
I forbindelse med endringer/oppussing av fasade (eldre enn 1960) bør det velges løsninger som er
tilpasset huset og dets stilperiode. Dette gjelder detaljer, vindus /dørløsninger, farge, taktekking,
fasadekledning, inngangsparti som trapper, overbygg etc.
Saksbehandler bør be om at dokumentasjonen inneholder tegninger og fotos av husets fasader i dag
og der det er mulig, opprinnelige fasader.
Ved påbygning og nybygg bør det velges tilpasninger i volum, i forhold til terreng og i forhold til
rommene mellom husene.
Påbygning og nybygg bør i enkelte tilfeller gjøres som kontraster til eldre bebyggelse for å
tydeliggjøre hva som er nytt og gammelt. Valg av løsning bør både dokumenteres og begrunnes som
en del av søknaden.
I tvilstilfeller bør kulturavd. ved fylkeskommunen rådspørres.
Det bør stilles krav til kvalifisert bistand i forbindelse med alle endringer i fasader, konstruksjoner og
volumer der bebyggelsen er fra før 1960.
Saksbehandler bør også være spesielt oppmerksom på tiltak som berører andre (bla. industrielle)
kulturminner. Dette bør i hvert tilfelle sjekkes mot temakartet.
For området B32 skal det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot skred før reguleringsplan
a)
for dette området kan vedtas.
b)
F4 – område for bensin- og servicestasjoner.
11
c)
FK3-FK4 – utbyggingsområde for forretning/reiseliv/turisme/”landemerke”. Utvikles og
utbygges i tråd med Strategisk næringsplan.
d)
P/IA5 – offentlig rasteplass med servicebygg for vegfarende. Parkmessig opparbeidet
utendørsanlegg, grill- og spisepaviljonger, lekeområde.
Retningslinjer
Større forretningsetableringer av stor lokal og regional betydning kan lokaliseres til arealet I2. Dette
fordrer at tiltaket ikke vil gi vesentlige negative konsekvenser for etablert forretningsstruktur i øvrige
deler av Fauske, særskilt Fauske sentrum. Dette skal avklares gjennom reguleringsplan med
tilhørende konsekvensutredning.
§ 10.2.2 LNF-områdene
Innenfor områder merket LNF-B kan det tillates spredt boligbebyggelse og innenfor områder
a)
merket LNF-E kan det tillates spredt ervervsbebyggelse, begge etter godkjent reguleringsplan,
jfr. plan- og bygningsloven § 20-4, nr. 2.
§ 10.2.2 Byggeforbud langs sjø og vassdrag
Innenfor planområdet er det ikke tillatt å iverksette tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven
a)
§§ 81, 84, 86a, 86b og 93 eller fradeling til slike tiltak i 30-metersbeltet langs vassdrag, målt i
horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, jfr. plan- og bygningsloven § 20-4 annet
ledd bokstav f.
b)
På Klungsetleira (NVS1) skal det ikke foretas gravearbeider eller oppføres bygg eller anlegg.
Det skal heller ikke legges aktiviteter hit som kan være til skade for fuglelivet i området.
I områder til forretnings-/kontorformål tillates innslag av boliger i bebyggelsen. Ved
a)
utbygging i disse områdene skal det avsettes plass til offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i
samsvar med de kommunale parkeringsvedtektene.
12

VEDLEGG - Aeiendom

Transcription

Similar documents

Salgsoppgave og vedlegg

Bildet viser konfirmanter ved Fauske kirke 25.6.1922. Første rekke

Kulturtavla

kart - Hadsel kommune

Trykk på denne lenken for å få navnene

Kart Eikeland naturreservat og Eikefjelldalen landskapsvernområde

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FLADSTAD GÅRD

Trykk på denne lenken for å få navnene.

Referat fra møte mellom Statens vegvesen og Randaberg kommune

Boxs Arkitektstudio AS v/Pieter Paul Furnée

TRENINGSTIMER GYMSAL VESTMYRA SKOLE

SJEKKLISTE FOR BYGGESAK – DRAMMEN KOMMUNE:

ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING.

Råd om beskatning av laks og sjøørret for perioden 2016 til