Salgsoppgave og vedlegg

Transcription

Vest vatnli
Hytte med innlagt strøm, utsikt og enkel adkomast
Prisantydning 880 000,-
| Au g u s t 2015| STOR GATA 59, 8200 FAUS KE
H
olaveien 15
Hytte i stille og rolig område. Oppført i 1998.
- Stille og rolig område
- Fin utsikt
- 2 soverom og hems
- Strøm og sommervann
- Vei helt frem til hytten
EIENDOMMEN LIGGER FINT TIL
M E D F I N U TS I K T
I nnho l d
H y t t e n inne hold e r : S t u e , k jøk ke n, g a ng , b a d ,
2 sov e rom og b od .
U t hu s: B od og u t e d o
A re a le r e r he nt e t f ra v e d la g t t a k st , og i kke
kont rollmå lt a v me g le r.
KO S E L I G ST U E , G O D TA K H ØY D E
O G P E I S G I R ST E M N I N G
B e l i gge nhe t
Eie nd omme n lig g e r øv e rst i H ola i b y g d en Va l ne sf jord . H e r k a n ma n ny t e f in u t sik t og f l o t te
na t u rområ d e r somme r som v int e r.
O mrå d e t r u nd t ha r sp re d t b e b y g d me d f r i ti d s b olig e r.
C a . 16 k m. t il ma tb u t ik k som lig g e r p å S trø m sne s.
K J Ø K K E N M E D G O D P L ASS T I L S P I S E ST U E
B y gge må t e
Fu nd a me nt e r t me d b e t ong p ila re r p å f a s t
g r u nn.
Yt t e r v e g g e r a v e le me nt b inding sv e r k s o m er
u t v e ndig k le d d me d b ord k le d ning a v t re.
V ind u e r me d t re k a r m og 2 la g s isole rg l a s s
me d u t v e ndig sp rosse r.
Tre p a ne lt v e ra nd a d ør me d g la ssf e lt . Trep a n el t
og ma lt y t t e rd ør me d g la ss.
Innv e ndig e f u r u sp e ild øre r.
S a lt a k A me d t a k sp e r re r og limt re d ra g ere s o m
e r t e k ke t me d me t a ll A - t a k p la t e r.
M e t a ll t a k re nne r og ne d løp .
M u r t le c a p ip e og b ra nnmu r, som e r p u s s et o g
ma lt me d he ld e k ke nd e b e sla g ov e r t a k .
B A D M E D D U S J O G VAS K
To mt
Gnr. 70 , B nr. 13 , i Fa u ske kommu ne .
Tomt e n e r i a ll hov e d sa k na t u r t omt . D et er
op p a r b e id e t p ra k t iske st ie r me d g r u s m el l o m
p a r ke r ing sp la ss, u t hu s og hy t t e n.
Tomt e a re a l: 4 13 8 m²
Tomt e t y p e : Eie r t omt
A re a le ne e r he r u sik re d a d e t ik ke f ore l i g g er
kordina tb a se r t må le b re v me n sk y lld e lin g . D ett e a k se p t e re s a v k jøp e r. Ta kont a k t med m eg l er
f or me r inf or ma sjon.
H Y T T E N H A R 2 S OV E R O M O G
HEMS
St a nda r d
H y t t e n hold e r f in st a nd a rd . Tre g u lv og p a n el
p å v e g g e r. Innla g t v a nn og st røm.
K jøk ke n me d komf y r og a v t re k k sv if t e .
S t u e n ha r g od v e d ov n og u t g a ng t il ov er b y g d
a lt a n. F lot t u t sik t f ra st u e n.
B a d e t me d op p le g g f or d u sj og v a sk . To a l et t i
u t hu se t . H e r e r d e t og så op p le g g f or o p p v a s kma sk in.
H y t t e n ha r 2 sov e rom og he ms.
Hvi t e va re r – fa s t I ns t a l l a s j o n
A lt innb o som e r p å hy t t e n me d f ølg e r.
N B : H y t t e n v il ik ke r y d d e s e lle r v a ske s y t te r lig g e re e n n slik d e n f re m st å r p å v isn in g .
D U S J M U L I G H E T PÅ H Y T T E N
A re a l e r me d me r
A lle t a ll f ra v e d la g t e t a k st a v J a n Eir ik Ol s en
d a t e r t 3 0 . 0 6 . 2014
B ra / P- rom 5 0 / 4 8 m²
B y g g e å r : 19 98
B o l i gt y p e
Hytte
E i e r fo r ho l d
S e lv e ie r b olig
Oppdrag
215119/SW
Eier
Aud Storli
Tinglyste forpliktelser/rettigheter
Fra eiendommens grunnbokblad datert 28.07.15
29.08.1967 3831 ERKLÆRING/AVTALE
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
RETTIGHETSHAVER: JENSEN JOHANNES f 090111
GJELDER DENNE MATRIKKELENHETEN MED FLERE
Tilliggende rettigheter
Ingen kjente
Besiktigelse
Besiktiget av Stian Wikstrøm
Adkomst
Adkomst fra Holaveien med ca. 100 m. gruset oppkjørsel og parkeringsplass.
Bebyggelse
Området rundt har spredt bebyggelse med fritidseiendommer
Vann- og kloakkforhold
Sommervann deles med naboer. Vann pumpes fra pumpehus. Avløpsrør fra dusj og vask antas å ende i terreng.
Adgang til utleie
Det foreligger kun en bruksenhet. Ingen restriksjon for utleie av hytten.
Ferdigattest/brukstillatelse
Foreligger ikke ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse ifølge Fauske kommune.
Kommunale avgifter
Ingen kommunale avgifter pr 2015. Eiendomskatt for 2015: kr 3.060,-
Eiendommens ligningsverdi
Kr. 619 685,- for 2014 ifølge ligningskalkulator på https://www.skatteetaten.no/
Fyring
Vedovner montert i stuen. For øvrig elektrisk oppvarming.
Parkering
Parkering på egen grunn
Overtagelse
Klar for overtagelse etter nærmere avtale
Ansvarlig megler
Eiendomsmegler Stian Wikstrøm
Energimerkning
Boligen er ikke energimerket.
Eierskifteforsikring
Det er ikke tegnet eierskifteforsikring.
Offentlige planer/ Reguleringsbest
Arealbruken for eiendommen er fastsatt til fritid. Det er ikke igangsatt eller starten annet planarbeid for området som
kommunen kjenner til. Se kart og reguleringsbestemmelser i vedlegg.
Forbehold fra selger
Ingen.
Spesielle/ uvanlige avtaleforhold
Hytten vil ikke ryddes, vaskes eller tømmes ytterliggere enn slik hytten fremstår ved visning. Dette aksepteres av kjøper.
Diverse
I henhold til lov om hvitvasking av 15.04.09, hvor formålet med loven er å forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Det innebærer at eiendomsmeglere og andre rapporteringspliktige har fått et verktøy
som bidrar til å øke oppdagelsesrisikoen for hvitvaskingshandlinger og samtidig kan forhindre at man selv blir utnyttet
i en slik prosess.
Meglers vederlag er avtalt til fast pris kr. 59 000,-
Omkostninger for kjøper
Dokumentavgift til Staten, 2,5 % av salgsum.
Registrering av eierskifte kr. 525.Gebyr for grunnboksutskrift kr. 172,- (gjelder for hvert gnr. og bnr.)
Registrering av pantedokument kr. 525,Byggeteknisk spesifikasjon og arealbeskrivelse
Det gjøres oppmerksom på at byggeteknisk spesifikasjon og arealbeskrivelse er basert på vedlagt takst i ht. Norsk
Standard (3940), og er ikke kontrollert av megler.
NS 3940 definerer bruksareal som nettoarealet og arealet av bruksenhetens innvendige vegger
(NS pkt 3.3). Areal av primærrom (P-ROM) er primærrommenes nettoareal og arealet av
innvendige vegger mellom disse. I NS 3940 er nettoareal definert som areal mellom
omsluttende bygningsdeler (NS pkt 3.5). Primære rom kan for eksempel være oppholdsrom,
soverom, kjøkken, entre, bad og rom for kommunikasjon mellom disse.
Ufullstendig prospekt
Det gjøres oppmerksom på at dette ikke er et fullstendig prospekt. Komplett prospekt med takst, egenerklæring og
eventuelle vedlegg ligger bakerst i salgsoppgaven.
OBS: Dette er en del av selgers opplysningsplikt og kjøper plikter å gjøre seg kjent med denne før budgivning.
Takst
Type takst: Verdi- og lånetakst
Rapportansvarlig: Jan Eirik Olsen
Normal markedsverdi: 880.000,Takst datert: 30.06.2015
Viktig informasjon
Vi anbefaler alle å ta med seg en sakkyndig person på en eventuell visning. Når det gjelder øvrige tekniske spesifikasjoner vedrørende boligen og eiendommen ellers, vennligst studer vedlagte takst og/eller tilstandsrapport nøye.
Tilbudet er uten forbindtlighet. Vårt kontor er uten ansvar for mulige feil i denne salgsoppgaven.
Selger har overlatt alt salgsarbeidet til oss, også å foreta visning. Alle forhandlinger må føres med vårt kontor. Dersom De ønsker å gi bud på eiendommen ber vi Dem benytte vedlagt budskjema. Alle bud vil bli lagt frem for selgeren
til avgjørelse. Vi kan bistå med utfylling av budskjema.
Solgt ”som den er”
Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9:
”Endå eigedomen er selt ”som han er” eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel
der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand
enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers.” Kjøper kan derfor ikke
påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette
reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke
reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving.
Oppgjør
Fullt oppgjør før overtagelse.
B
udgivning
Fremgangsmåte ved budgivningen og budgivers rettigheter og plikter
Fra 1. Januar 2014 er det vedtatt endringer i regler om budgivning. Dette innebærer blant annet krav til skriftlighet og
legitimering. For at dette skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte vil megler kun formidle bud, samt budforhøyelser med minimumsfrist på 30 minutter.
Orienter deg i god tid med megler for nærmere informasjon.
Den vesentlige endringen består i at budrunder skal dokumenteres, ved at kommunikasjonen
under budgivningen skal skje skriftlig, og at budgivere må legitimere seg. Elektroniske
meldinger, for eksempel e-post og SMS, eller bruk av budgivningsplattformer, vil oppfylle
kravet til skriftlighet.
Generelle plikter ved budgivning
Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Megler skal styre budgivningen ved blant annet
å avpasse tempoet slik at oppdragsgiver og aktuelle interessenter kan sikres et forsvarlig grunnlag for sine handlingsvalg.
Megler skal ellers løpende bistå og gi råd til både selger og budgivere når det gjelder budgivningen.
Skriftlig bud og aksept, signatur og kontroll av budgivers identitet
Ved oppdrag som er inngått etter 1. januar 2014, kan megler bare opplyse selger eller mulige kjøpere om bud som
er gitt skriftlig. Det samme gjelder budforhøyelser og motbud, samt eventuell aksept eller avslag fra selger. I tillegg
må budgiver ha legitimert seg og avgitt signatur overfor megler før budet formidles.
Megler plikter å skriftlig opplyse de involverte i budrunden om status i budgivningen. Det skal opplyses om budets
størrelse, eventuelle forbehold og akseptfrist til oppdragsgiver, budgivere og øvrige interessenter, men bare i den
grad det er nødvendig og mulig.
Viktige avtalerettslige forhold
1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.
2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap
om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre
budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør
derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).
3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste
bud.
4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.
5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte ”motbud”), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.
F
orbrukerinfo
Fremgangsmåte ved budgivningen og budgivers rettigheter og plikter
Gjennomføring av budgivning
1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen, herunder om relevante forbehold.
2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder
også budforhøyelser og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til oppdragsgiver skal
megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt
for budgivere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med skriftlige bud menes også elektroniske
meldinger som e-post og SMS når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.
3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av
nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne
med megler før bud avgis.
4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er
forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte
visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det
er nødvendig, å orientere oppdragsgiver, budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør ikke gis
bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til
at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig
grunnlag for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.
5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor
fristene i punkt 4.
6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og
eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.
7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en
budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.
8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom
det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.
Budskjemaet fås som vedlegg til salgsoppgaven eller kan lastes ned på www.aeiendom.no
Dersom du har noen spørsmål kan du kontakte megler for nærmere informasjon
Eiendomsmegler Stian Wikstrøm
Fagansvarlig
Aeiendom
Advokat Sigurd A Refvik eiendom AS
Org nr . 879 319 382
www.aeiendom.no
Kontakt
Stian Wikstrøm m: 99 54 23 98 e: stian@aeiendom.no
firmapost@aeiendom.no
Tlf: 756 011 80
RAPPORTANSVARLIG:
FauskeTakst AS
Jan Eirik Olsen
Venset, 8214 FAUSKE
Tlf: 97726314
E-post: post@fausketakst.no
VERDI- OG LÅNETAKST
FAST EIENDOM
Adresse
Matrikkelnr.
Kommune
Hjemmelshaver(e)
Dato for befaring
Holaveien 15 , 8215 VALNESFJORD
Gnr. 70 Bnr. 13
Fauske
Aud Storli
23.06.2015
Bruksareal:
Bruksareal primærdel (P-ROM):
Tomteareal:
Normal markedsverdi:
Anbefalt låneverdi:
50 m2
48 m2
82 m2
kr 880 000
kr 750 000
Ønsker du å sjekke rapportens gyldighet?
Skann QR-koden med din mobiltelefon, eller
besøk http://takstverifisering.nito.no
VERDI-OGLÅNETAKST
Fasteiendom
Eiendomsbetegnelse, hjemmelshaver m.m.
Adresse
Holaveien 15
Postnr. Poststed
8215
VALNESFJORD
Rekvirent
Aud Storli
Hjemmelshaver(e)
Aud Storli
Tilstede/opplysninger gitt av
Ingen til stede ved befaring
Gnr.
Bnr.
70
13
Kommune
Fauske
Feste.nr.
Seksj.nr.
Bolignummer
Område/bydel
Jordbru
Besiktigelsesdato
23.06.2015
.
Premisser - Generelle opplysninger
Denne takstrapporten er en verdi- og lånetakst som benyttes for å ansette eiendommens normale omsetningsverdi. Denne taksttypen
forutsetter at det foretas overflatisk visuell bygningsteknisk inspeksjon uten tilstandsvurdering. Verdi og lånetakst må ikke
forveksles med Boligsalgsrapport som har en mer omfattende bygningsteknisk gjennomgang og hvor det blant annet foretas
fuktsøk og fuktmålinger, og hvor bygningsdelene tilstandsvurderes med tilstandsgrader og hvor konsekvensene av tilstanden
synliggjøres.
Forutsetninger for denne verdivurderingen er visuell besiktelse og oppmålinger utført på besiktelsesdag, samt eiers opplysninger.
Hytten er besiktiget med de begrensninger som følger at hytten var møblert på befaringsdagen. Det er ikke flyttet på møbler eller
gjennstander. Uthus og utedo er ikke besiktiget pga. ikke tilgjengelig på befaringsdagen.
Det er ikke utført fuktmåling eller inngrep i konstruksjonene, på befaringen.
Ved salg av eiendommen anbefales det utført en Boligsalgsrapport/ Tilstandsanalyse, samt energimerking.
Kunden/rekvirenten plikter å lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding dersom dokumentet inneholder faktafeil.
Takstingeniøren er ikke ansvarlig for manglende opplysninger som innvirker på taksten. Hvis taksten er eldre enn 6 mnd bør
takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering.
Taksten er av undertegnende utført etter beste skjønn.
Sammendrag
.
Fritidsboligen er en Saltdalshytte over ett plan og er oppført i 1998. Hytten har god standard med hensyn til materialvalg og
utførelse, samt har lite slitasje på innvendige og utvendige overflater.
Tomten består av naturtomt.
.
Områdebeskrivelse - Beliggenhet - Miljø
Eiendommen ligger øverst i Hola i bygden Valnesfjord. Adkomst fra Holaveien med ca. 100 m. gruset oppkjørsel og
parkeringsplass.
Området rundt har spredt bebygd med fritidsboliger.
Ca. 16 km. til matbutikk som ligger på Strømsnes. Andre butikker og fasiliteter liggerr i sentrum av Fauske.
Eiendommen har fin utsikt i østlig retning med gode sol og lysforhold og ligger i et område med lite trafikk.
Valnesfjord er et attraktivt og populært område med fine omkringliggende utmarksområder med gode muligheter for
fritidsaktiviteter hele året.
Reguleringsmessige forhold
Området antas og ikke være regulert.
Holaveien15
8215VALNESFJORD
Gnr.:70Bnr.:13
.
.
Side1av5
30.06.2015
FauskeTakstAS
JanEirikOlsen
VERDI-OGLÅNETAKST
Fasteiendom
Eiendommens tomt
Type tomt
Tomteareal (m2)
Eiet
82
Tomtens beskaffenhet (også vann, vei, kloakk m.m.)
Opplysninger om tomteforhold er hentet fra Matrikkel og ikke kontrollert opp mot kommunale kart. Oppgitte tomtearealene kan
ansees som omtrentlige arealer.
Ved avhending anbefales kart -og oppmålingsforetning.
Tomten er skrående i østlig retning og har opparbeidet grusstier fra parkering til hytte og uthus. Ellers er det naturtomt.
Tretrapp opp til inngangsparti med veggmontert utelys. Overbygget terasse på sør side med fin utsikt over Litlivatnet.
Markise montert ved terasse.
Uthus med utedo er oppført på eiendommen.
Sommervann deles med nabo. Vann pumpes opp fra pumpehus som ligger mellom eiendommene.
Avløpsrør fra dusj og kjøkkenvask, som antas å gå ut til terreng.
Terrengforhold
Skrående terreng. Generelt anbefales det alltid å justere terreng med fall fra grunnmur og for å føre vekk overflatevann. For mye
overvann kan føre til fuktvandring i grunnmur og overbelastning av drenering.
Eiendommens bygninger
.
Type bygg
A Fritidseiendom
Likningsverdi (år)
Ikke oppgitt
Forsikringsselskap
Ikke oppgitt.
Bygningsmessig beskrivelse
Byggeår
1998
Kjøpsår
1972
Polisenummer
Rehab.-/ombygd år
Kjøpesum / Kostpris
0
Type forsikring
.
Fundamentering, grunnmur og kjellergulv
Fundamentert med betongpilarer på fast grunn.
Konstruksjonsmetode over grunnmur og utvendige fasader
Standard etasjeskiller av trebjelkelag.
Yttervegger av element bindingsverk som er utvendig kledd med bordkledning av tre.
Dører og vinduer
Vinduer med trekarm og 2 lags isolerglass med utvendig sprosser.
Trepanelt verandadør med glassfelt. Trepanelt og malt ytterdør med glass.
Innvendige furu speildører.
Takkonstruksjon med yttertak
Saltak A med taksperrer og limtredragere som er tekket med metall A-takplater.
Metall takrenner og nedløp.
Piper, ildsteder og oppvarming
Murt lecapipe og brannmur, som er pusset og malt med heldekkende beslag over tak.
Vedovn montert i stue med underliggende kobberplate
Forøverig elektrisk oppvarming med panelovner.
Bad og vaskerom
Bad med vinylbelegg på tregulv i våtsoner. Panel på vegger. Er innredet med plassbygget dusjkabinett, heldekkende servant på
underskap med slett front, garderobeskap, samt speil og lysarmatur.
Vaskemaskin montert i uthus. Medfølger ved salg.
Kjøkken
Kjøkkeninnredning med slettmalte fronter, dobbel oppvaskkumme nedfelt i laminert benkeplate og ventilator med kanal ut vegg.
Holaveien15
8215VALNESFJORD
Gnr.:70Bnr.:13
Side2av5
30.06.2015
FauskeTakstAS
JanEirikOlsen
VERDI-OGLÅNETAKST
Fasteiendom
Innvendige overflater
Gulv med lakkert furubord i rom.
Vegger og himlinger kledd med panel i alle rom.
Overflater med lite bruksslitasje.
Elektrisk anlegg
Fordelingsskap på yttervegg med 50A hovedsikring og 1 automatkurs.
Annet
Soverommene er innredet med køyesenger. Veggskap i yttergang.
Hems på deler av hytten.
Røykvasler og brannslukningsapparat montert.
Opplagt feste for parabolantenne.
Generelt om andre bygg
Uthus med tilbygget utedo. Fundamentert med pilarer. Oppført med bindingsverk med utvendig trekledning og saltak tekket med
metall A-takplater. 2 plassbygde dører og ett vindu.
Arealer m.m.
AREALBEREGNING
Arealmålingene i denne rapporten måles etter bransjestandarden "Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger". Retningslinjene har NS
3940:2012 som utgangspunkt, men inneholder presiseringer for arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller
verdisetting av boenheter. Ved motstrid mellom NS 3940:2012 og "Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger" eller annen tolkningstvil er
de spesielle reglene for arealmåling av boliger i Takstbransjens retningslinjer lagt til grunn.
"Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger" utgis av Informasjonsselskapet Verdi og er også tilgjengelig på www.nitotakst.no og
www.ntf.no
De viktigste presiseringene er:
- Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted.
- Bruttoareal (BTA) er ved taksering definert som arealet som begrenses av omsluttende yttervegg i gulvhøyde og /eller til midt i skilleveggen til annen
bruksenhet og/eller fellesareal.
- Bruksareal (BRA) er bruttoarealet (BTA) minus arealet som opptas av yttervegger.
Måleverdige AREALER
Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i
åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med
byggeforskriftene selv om de er måleverdige.
MARKEDSFØRING
Ved markedsføring av boliger skal BRA og P-ROM oppgis. Denne rapporten viser hvilke rom som inngår i kategoriene P-ROM og S-ROM. Fordelingen
er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører.
For beregning av bygningsarealer i forbindelse med tomters utnyttelse gjelder egne måleregler.
Bygg A: Fritidseiendom - arealer
Etasje
Fritidsbolig
Sum bygning
Bruttoareal (BTA) m2
55
55
Bygg A: Fritidseiendom - romfordeling
Etasje
Fritidsbolig
Sum alle bygg
Sum alle bygninger
Holaveien15
8215VALNESFJORD
Gnr.:70Bnr.:13
Totalt
50
50
Primære rom (P-ROM)
Stue, kjøkken, gang, bad, 2 soveromog bod
Bruttoareal (BTA) m2
55
Totalt
50
Side3av5
30.06.2015
Bruksareal (BRA) m2
P-ROM
48
48
S-ROM
2
2
Sekundære rom (S-ROM)
Bod
Bruksareal (BRA) m2
P-ROM
48
FauskeTakstAS
JanEirikOlsen
S-ROM
2
VERDI-OGLÅNETAKST
Fasteiendom
Kommentarer til arealberegningen
Arealer er oppmålt med laser på befaringsdagen.
I tillegg til oppgitte arealer er det oppført uthus med tilbygget utedo på totalt ca. 10 m2. Dette er arealer som er medtatt i
markedsverdien.
Kommentarer til planløsningen
God planløsningen som gjenspeiler datidens byggeskikk.
.
Kommentarer til Grunnboksbladet m.m.
Heftelser:
Ingen heftelser eller servitutter som har betydning for denne taksten.
Grunnbok er ikke kontrollert. Ved et eventuelt salg/kjøp oppfordres kontroll av grunnboken for eventuelle heftelser på generelt
grunnlag.
Servitutter:
Grunnbok er ikke kontrollert. Ved et eventuelt salg/kjøp oppfordres kontroll av grunnboken for eventuelle servitutter på generelt
grunnlag.
Teknisk verdiberegning
.
Beregnede byggekostnader, Hovedbygg A
-Verdireduksjon
Beregnede byggekostnader etter fradrag
-Hovedbygg
kr 900 000
kr 90 000
= kr 810 000
10 %
Samlet sum beregnede byggekostnader
= kr 810 000
+Tomteverdi inkl. opparbeidelse
+ kr 150 000
Sum beregnet teknisk verdi
Markedsanalyse
= kr 960 000
.
Fritidseiendommen ligger i naturskjønne omgivelser i Hola, øverst i bygden Valnesfjord. Hytten er oppført i 1998 og fremstår med
lite bruksslitasje. Har enkelt tilkomst med bilvei opp til hytten.
Bygden Valnesfjord er en attraktiv bygd for fritidseiendommer, slik at hytten ansees som kurant og lett omsettelig på det åpne
markedet.
Markedsvurderingen er en helhetlig vurdering av beliggenhet, opparbeidelseskostnader og attraktivitet. Med bakgrunn i
dette settes en markedsverdi som angitt.
Verdikonklusjon
.
Oppdragsgiver må kontrollere dette dokumentet for eventuelle feil og mangler før det benyttes !
Eiendommen er ikke kontrollert for skjulte feil og mangler. Ut i fra visuell besiktigelse og innhentede opplysninger settes:
Dagens normale salgsverdi:
Anbefalt låneverdi:
Holaveien15
8215VALNESFJORD
Gnr.:70Bnr.:13
.
Side4av5
30.06.2015
kr 880 000
kr 750 000
FauskeTakstAS
JanEirikOlsen
VERDI-OGLÅNETAKST
Fasteiendom
Underskrifter
Sted og dato
Takstingeniør
Fauske, 30.06.2015
Dokumentkontroll
Jan Eirik Olsen
.
Fremlagt:
Ingen dokumenter fremlagt.
Vedlagt:
Utskrift av hjemmel fra eiendomsregister.
Holaveien15
8215VALNESFJORD
Gnr.:70Bnr.:13
Side5av5
30.06.2015
FauskeTakstAS
JanEirikOlsen
PLANBESTEMMELSER
FAUSKE KOMMUNE 2009-2021
Arealplankartet med tilhørende bestemmelser er et juridisk bindende dokument, og hjemlet i Plan- og
bygningsloven av 14.06.1985 i § 20-4, 2.ledd. Det vil si at det ikke er anledning til å ta i bruk, dele og
eller bebygge eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet eller i bestemmelsene.
Planbestemmelsene i dette dokumentet er innrammet.
Retningslinjene er kun av veiledende karakter og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak
etter denne planen. Retningslinjene er ment å være retningsgivende, og skal ligge til grunn for
kommunens saksbehandling i arealplansaker samt bygge- og fradelingssaker. Retningslinjer følger
bestemmelsene og er angitt i kursiv.
§ 1. RETTSVIRKNING
§ 1.1 Virkning kommuneplanen
Tidligere vedtatte reguleringsplaner gjelder såfremt de ikke strider mot denne kommuneplanen.
a)
Reguleringsplaner som godkjennes etter at arealdelen er godkjent gjelder foran
kommuneplanen.
§ 1.2 Kommuneplanens dokumenter
Kommuneplanens arealdel sjø og land 2009-2021 gjelder frem til det vedtas en ny kommuneplan og
består av:
1. Bestemmelser og retningslinjer
2. Hovedkart for hele kommunen (planid 2008001), i målestokk 1:70 000
3. Kommunedelplan Fauske sentrum, del 1 (planid 2008011), kart i målestokk 1:10 000
5. Kommunedelplan Langvatn 1 (planid 2008013), kart i målestokk 1:8 000
7. Kommunedelplan Daja/Jakobsbakken (planid 2008015), kart i målestokk 1:11 000
§ 2. BYGGEOMRÅDER
§ 2.1 Plankrav
For følgende områder avsatt til utbygging (Byggeområder), samt utenfor områder avsatt til
a)
spredt bebyggelse (LNF-B, C og E), skal arbeid og tiltak som nevnt i Plan- og bygningslovens
§§ 81, 84, 86a, 86b og 93, samt fradeling av eiendom til slikt formål, ikke finne sted før
arealene inngår i reguleringsplan.
b)
Plankravet kan fravikes for mindre byggeprosjekt hvis følgende kriterier er oppfylt:
• Prosjektet er i tråd med kommuneplanen.
• Brutto gulvareal ikke overstiger 200 kvm. Gjelder tilbygg, ikke nye boenheter.
Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse.
• Sektormyndigheters krav er oppfylt.
• Avstand og forhold til naboeiendom ikke er konfliktfylt.
c)
Innenfor H-områdene der bygging av fritidsboliger bare kan skje etter godkjent reguleringsplan
må avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Fritidsboligene kan oppføres i 1 etasje med
maks. gesimshøyde 3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fra gjennomsnittlig
planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på hyttebebyggelse kan ikke overstige 120
m2. Herav tillates oppført uthus/anneks på 30 m2. Det kan ikke reguleres områder større enn 1
daa til formål fritidsbebyggelse for den enkelte tomt. Uthus kan ikke innredes med rom for
varig opphold/overnatting. I hytteområdet H1 (Nordvik-Kistrand) tillates ikke ytterligere
utbygging av fritidsboliger før rv.80 er ferdig utbedret i henhold til reguleringsplan for
Sandvika-Sagelva (vedtatt 2009).
d)
Innenfor N-områdene der bygging av naust bare kan skje etter godkjent reguleringsplan må
avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Mønehøyden for naust skal være maks. 4,5 m
ved sjø og 3,0 m ved ferskvann, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Naustet skal ha
en takvinkel mellom 30 og 35 grader. For naust i tilknytning til sjø tillates maks. BYA=40 m²
med maksimal bredde 5 m regnet til utvendig kledning. For naust i tilknytning til ferskvann
tillates maks. BYA=20 m² med maksimal bredde 3,5 m regnet til utvendig kledning.
Bygningen skal ikke ha vindu, og skal ikke innredes med rom for varig opphold/overnatting.
Naust skal tilpasses terrenget og males i tradisjonelle naustfarger.
e)
Innenfor T-områdene der det er avsatt områder for campingbil/vogn skal dimensjonene på
tilbygg/spikertelt være maks. 3,0 m bredt, og ikke lengre eller høyere enn campingvogna.
Maks. tillatt bebygd areal (BYA) er 15 m². Farge og materialvalg skal være mest mulig likt
campingvogna/omgivelsene.
§ 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF)
§ 3.1 LNF-A
Innenfor områder merket LNF-A tillates ikke andre tiltak enn de som er knyttet til stedbunden
a)
næring, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2.
§ 3.2 LNF-B
I områder merket LNF-B tillates spredt boligbygging, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2,
a)
bokstav c.
b)
I LNF-B9 kan det ikke bygges boliger i utbredelsesområdet for flombølger i tilknytning til
evnt. dambrudd i dam Stengvatn.
c)
Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-B områdene
bygges det antall bolighus som vist nedenfor:
LNF-områder
LNF-B1
LNF-B2
LNF-B3
LNF-B4
LNF-B5
LNF-B6
LNF-B7
LNF-B8
LNF-B9
LNF-B10
Totalt
Antall boliger
11
14
1
2
1
5
9
10
4
1
58
§ 3.3 LNF-C
I områder merket LNF-C tillates spredt fritidsbebyggelse, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4,
a)
nr. 2, bokstav c
2
b)
Hyttene kan oppføres i 1 etasje med maks. gesimshøyde 3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der
høydene måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på
hyttebebyggelse kan ikke overstige 120 m2. Herav tillates oppført uthus/anneks på 30 m2.
c)
Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-C områdene
bygges det antall fritidshus som vist nedenfor:
LNF-områder
LNF-C1
LNF-C2
LNF-C3
LNF-C4
LNF-C5
LNF-C6
LNF-C7
LNF-C8
LNF-C9
LNF-C10
LNF-C11
LNF-C12
LNF-C13
Totalt
Antall hytter
5
3
2
3
8
2
6
2
2
3
2
2
5
45
§ 3.4 LNF-E
I området merket LNF-E tillates ervervsbebyggelse.
a)
§ 3.5 LNF-EC og LNF-BC
For kombinasjonsområdene merket LNF-EC og LNF-BC gjelder de samme bestemmelser som
a)
angitt for de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E foran.
b)
Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-E-, LNF-EC-og
LNF-BC områdene bygges det antall bolighus, fritidshus og ervervsbebyggelse som vist
nedenfor:
LNF-områder
LNF-E1
LNF-BC1
LNF-BC2
LNF-BC3
LNF-BC4
LNF-BC5
LNF-EC1
Totalt
Antall boliger
Antall hytter
2
2
2
2
1
1
10
1
1
1
2
1
6
Antall ervervsbygg
1
1
2
§ 3.6 SPREDT BEBYGGELSE
For ny spredt bebyggelse gjelder følgende:
a)
• Tomter skal ikke være større enn maksimum 1 daa.
• Spredt bebyggelse skal ikke danne siluett i terrenget (koller eller åsrygger).
• Kommunens skog-/jordbruksakkyndige skal konsulteres.
• Tomter til fritidsbebyggelse skal ikke legges ut på skogsareal med så god
produksjonsevne som middels og god skogbonitet.
• Tomter skal ikke legges ut i skogplantefelt.
• Tomter skal ikke legges ut på eksisterende skogsveger (traktor eller skogsbilveger) eller
i aktuelle/gode skogsvegtrasèer.
3
•
•
•
•
•
Tomter må ikke legges ut slik at det blir en dårlig arrondering for landbruket.
Boliger/fritidsbebyggelse skal ha en avstand på min. 15 m til dyrka mark.
Adkomst til spredt bebyggelse skal ikke legges over dyrka mark.
Spredt bebyggelse må ikke komme i konflikt med viktige trekkleier/flytteleier for
reindrift.
Utvidelse (tilbygg) av eksisterende boliger innenfor LNF-A og LNF-B tillates, men
BYA må ikke overstige 25% av netto tomteareal. Frittstående garasje på boligeiendom
kan ikke innredes for varig opphold/beboelse.
b)
Utgjør ny og eksisterende spredt bebyggelse en gruppe på 4 enheter, kreves godkjent
reguleringsplan.
c)
Før fradeling skal det innhentes uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Sametinget og
Nordland fylkeskommune), jfr. Kulturminneloven § 8 første ledd.
d)
Grad av utnytting i LNF-B områder som er uregulert, settes maks. BYA til 25% av netto
tomteareal. Dette inkluderer også nødvendig parkeringsareal. Maks. mønehøyde på å bolighus
er 8,5 m fra gjennomsnittlig planert terreng. Garasje kan ha en BYA på maks. 50 m².
Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse.
e)
Ved utbygging i de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E skal faren for skred
(snø/jordskred) og flom/erosjon vurderes.
§ 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (grustak, steinbrudd)
§ 4.1 Områder for råstoffutvinning
Nye og vesentlige utvidelser av uttak av mineralske råstoffer og uttak av løsmasser på over
a)
500 m3, skal skje på grunnlag av vedtatt reguleringsplan, jfr. Plan- og bygningsloven § 20-4,
2. ledd, bokstav a.
§ 5. BÅNDLAGTE/VERNA OMRÅDER
§ 5.1 Nedslagsfelt
Nedslagsfeltene for drikkevannskildene (NF) er vist som en opplysning på plankartet. I disse
a)
områdene kan tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens §§ 81, 84, 86a, 86b og
93, ikke tillates hvis dette medfører ulemper for bruk av vannkilden.
§ 5.2 Verna områder
Følgende områder er vernet i medhold av Naturvernloven og Kulturminneloven, jfr. Plan-og
a)
bygningsloven § 20-4 punkt 4:
1. NA1 – Sjunkhatten nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven
(kgl. res. dat. 05.02.2010). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte
innfallsporter for å bedre adkomst og opplevelsesmuligheter i og rundt
nasjonalparken. I denne sammenheng bør det være et særskilt fokus på barn og unge,
universell utforming/tilrettelegging for alle. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke
reduserer områdenes opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og
nasjonalparken.
2. NA2 - Ytre Klungset er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res.
dat. 15.12.2000, verneplan for rike løvskoger i Nordland).
4
3. NA3 - Fauskeeidet naturreservat er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven
(kgl. res. dat. 16.12.1983).
4. NA4 - Veten er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl.res. dat.
15.12.2000, verneplan for barskog i Nord-Norge).
5. K1 - Sjønstå er båndlagt i og med varig vern etter Kulturminneloven. Vedtatt fredet
12.12.2005 med hjemmel i Kulturminneloven, §§ 15 og 19, jfr. § 27.
6. NA5 - Junkerdal nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven
(kgl. res. dat. 09.01.2004). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte
innfallsporter for å bedre adkomst og opplevelsesmuligheter i og rundt
nasjonalparken. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke reduserer områdenes
opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og nasjonalparken.
§ 6. OMRÅDER I SJØ OG VASSDRAG
§ 6.1 FFFNA-områder
I FFFNA-områder mellom land og utenforliggende A-områder kan det, i forbindelse med
a)
godkjenning av lokaliteter for akvakultur, anlegges kai/brygge, fortøyningsanlegg og andre
innretninger til betjening av akvakulturanlegget. Disse skal ikke hindre den frie ferdsel for
mindre båter langs land.
§ 6.2 A-områder
Arealbruk:
a)
• Fauske kommune vil ved konsesjonsbehandling for nye akvakulturanlegg henvise
lokaliseringen av disse til A-områdene. Konkret plassering av anlegg innenfor disse
områdene vil det bli tatt stilling til under konsesjonsbehandlingen.
• Kommunen har ikke tatt stilling til hvilken type oppdrett som skal drives innenfor Aområdene. Dette vil bli vurdert under konsesjonsbehandlingen.
• Innenfor godkjent lokalitet for akvakulturanlegg skal festeanordninger og kabelstrekk
for akvakulturanlegg ikke unødig hindre allmennhetens ferdsel i sjøområdene og
adkomstmulighetene til land.
• Akvakulturanlegg i sjøen utformes på en estetisk forsvarlig måte med hensyn til
materialbruk, form og farge.
• Konsesjonshaver har ansvaret for å rydde området for utstyr, festeanordninger og avfall
dersom driften ved akvakulturanlegget nedlegges permanent eller for lengre perioder.
§ 6.3 A-25 – områder
A-25 viser arealer som skal nyttes til fortøyninger. Utfra andre brukerinteresser er områdene
a)
delt med hensyn til overflate og areal under overflaten; fra -25 meter til havbunnen. Dvs.
fortøyninger i A-25 – områdene skal minimum ligge 25 meter under havoverflaten*.
Overflaten er FFFN-område.
Retningslinjer
Valnesfjordvatnet, Nedrevatnet og Øvrevatnet, som i kystsoneplanen er disponert til FFFNområder, er i relasjon til motorferdselslovens § 2, 4.ledd å betrakte som sjø, og områdene
rammes derfor ikke av forbudsbestemmelsene i motorferdselslovens § 3.
Sjøkabler for overføring av telesignal, elektrisk kraft og drikkevann bør legges i områder som i
kystsoneplanen er disponert til FFFN-område.
*Angir et punkts høyde under/over gjennomsnittlig havnivå. På kart angis antall meter under
5
havet som et negativt antall meter over havet. Dvs. at 25 m under havet blir på kart -25 m over
havet.
§ 7. VERNEDE VASSDRAG OG STØRRE VASSDRAG FOR ØVRIG
§ 7.1 Inngrep verna vassdrag
Det kan ikke foretas inngrep i vassdraget/vannstrengen som kan skape erosjon og utrasing av
a)
elvekantene. Kantvegetasjon må bevares.
b)
For hovedvassdraget/vannstrengen i Valnesfjordvassdraget, Store Tverråga og Villumselva vil
det innenfor en sone på 100 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand
være krav om reguleringsplan før tiltak som nevnt i Plan-og bygningsloven §§ 81, 84, 86a,
86b og 93 samt fradeling til slike kan gjennomføres, jfr. Plan- og bygningsloven § 20-4, 2.
ledd, bokstav a. For øvrige vassdrag gjelder § 9.1 a).
§ 7.2 Verna vassdrag
Følgende vernede vassdrag er markert på plankartet (vernet gjelder hele nedbørsfeltet og er i
a)
utgangspunktet et vern mot utbygging til kraftformål):
1. V1- Valnesfjordvassdraget, vernet i Verneplan I (Stortingsvedtak av 06.04.73).
2. V2, V3 – Store Tverråga og Villumselva, vernet i Verneplan II (Stortingsvedtak av
30.10.80).
Retningslinjer
For verna vassdrag gjelder rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag av 10. nov.
1994. Retningslinjene gjelder følgende deler av det enkelte verneobjekt avgrenset slik:
• vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område
på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse
• andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert har betydning for
vassdragets verneverdi
Valnesfjordvassdraget er vernet p.g.a. vassdragets betydning for friluftsliv, verdier knyttet til
vassdraget (bl.a. ualminnelig rik flora) og viktige kulturelle verdier. Dette er ivaretatt ved at
størstedelen av området ligger som et rent LNF-område. Øvrige arealbruksformål i området
vil gjennom retningslinjer/bestemmelser ivareta intensjonene for vernet i vassdraget.
Kommunen kan ikke se at det utover dette er noe behov for å bruke differensiert forvaltning av
Valnesfjordvassdraget som et verktøy i oppfølgingen av RPR for verna vassdrag. Villumselva
og Store Tverråga er vernet bl.a. p.g.a. vassdragenes urørthet. Dette er ivaretatt ved
arealbruksformålet LNF-område
Faren for flom, erosjon, masseavlagring, isgang er vurdert i de verna vassdragene og en slik
fare vurderes som minimal.
Vassdrag og bekker som er viktige gyte-og oppvekstområder for laks og innlandsfisk må
forvaltes i tråd med intensjonene i lakse-og innlandsfiskeloven. I Fauske kommune er
Lakselva i Valnesfjord (del av Valnesfjordvassdraget som er vernet) og Sulitjelmavassdraget
(med Laksåga i Norddalen) de viktigste vassdragene med hensyn på oppgang av anadrom
laksefisk. Det vises i denne sammenheng til Fylkesmannens kategorisering av laks-, sjøaureog sjørøyevassdrag i Nordland av 21.12.98.
Vurdering av øvrige større vassdrag :
Laksåga i Norddalen er regulert og regulanten er Elkem AS, Siso kraftverk.
Det er bygd 6 terskler i Laksåga, samt 1 terskel etter kulvert som Litle Tverråga renner
6
gjennom, etter pålegg fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning.
Elkem forutsetter at adkomsten til tersklene ikke blokkeres ved eventuell hyttebygging i LNFC7. Det vil ikke bli større vannføring i elva, enn det som var før Siso kraftverk ble bygget ut.
Utfra dette anses faren for flom, erosjon, masseavlagring og isgang i dette vassdraget som
minimal, men bør likevel vurderes ved etablering av ny hyttebebyggelse i LNF-C7.
Sjønståelva (Sulitjelmavassdraget), nedstrøms flomluken på dammen i Dråvika og ned til
Øvrevatnet er regulert og regulanten er Salten Kraftsamband AS (SKS).
Flomstørrelsen i Sulitjelmavassdraget generelt er blitt redusert etter kraftutbyggingene, og
spesielt nedstrøms dam Dråvika etter at Sjønstå kraftverk kom i drift i 1984. SKS fremlegger
data over tidligere registrerte storflommer fra 1914 fram til i dag. Største flomsituasjon i
denne perioden var 13.nov. 1999 som medførte at flomluka i Dråvika måtte åpnes. Ingen av
disse registrerte flommene har forårsaket erosjonsskader eller flomskader av betydning i
nevnte vassdrag. Utfra ovenstående anses faren for flom, erosjon, masseavlagring og isgang
som minimal. NVE har satt krav om at alle dameiere i klasse 1 og 2 skal gjennomføre
dambruddsbølgeberegninger for utarbeidelse av dambruddsbølgekart. SKS har to dammer i
klasse 2. Disse er Balvannsdammen og dam Giken (Storelvvatn). SKS har fremskaffet slikt
materiale for disse anlegg (2003).
Dambruddsbølgeberegning for dam Stengvatn ble utført i 2005.
§ 7.3 Dambruddsbølgeberegning
Utarbeidede dambruddsbølgeberegninger skal benyttes for videre vurdering i utnyttelsen av
a)
arealet langs vassdraget.
Retningslinjer
Utover de nevnte vassdrag har verken Fauske kommune eller NVE kjennskap til spesielle
problemområder i det området arealplanen dekker.
Med grunnlag i kunnskap om verna vassdrag, naturverdier og infrastruktur kan det vurderes
småkraftverk ved elvene Gikenelva, Lomielva, Granheibekken, Rupsielva og Callanaselva
§ 8. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYTEMET
§ 8.1 Avkjørsler
Langs RV80 og EV6 håndheves meget streng holdning til avkjørsler. Det skal være svært få
a)
avkjørsler til disse vegene, og det kreves vedtatt reguleringsplan dersom det skal bygges langs
vegene. Unntak kan gjøres for avkjørsler i forbindelse med primærnæring.
§ 8.2 Byggegrense
Langs øvrige riksveger i kommunen praktiseres mindre streng holdning til avkjørsler, men
a)
antall avkjørsler skal være begrenset. Utvidet bruk av eksisterende boligavkjørsler kan
godkjennes etter søknad. Byggegrense skal gå i en avstand på 50 m fra midt riksveg/fylkesveg
og 15 m fra midt kommunal veg dersom ikke annet følger av reguleringsplan.
b)
Innenfor en sone på 30 m fra nærmeste jernbanespors midtlinje er det forbudt å oppføre bygning
eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling, dersom ikke annet følger av
reguleringsplan.
§ 8.3 Kraftlinjer
Kraftlinjer er vist på plankartet som viktige ledd i kommunikasjonssystemet (jfr. Plan- og
a)
bygningslovens § 20-4 1.ledd nr.6).
7
Byggegrense fra nærmeste faseledning er:
22 kV : 8 m
66 kV : 9 m
132 kV: 17 m
§ 9. GENERELLE BESTEMMELSER
§ 9.1 Generelt
Innenfor en sone på 50 m fra sjø i områdene LNF-B4 og LNF-C13, Laksåga i Norddalen,
a)
Sjønståelva (Sulitjelmavassdraget), og vann målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig
høyvann/flomvannstand tillates ikke tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens §§
81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til ny bolig-, ervervs-, eller fritidsbebyggelse med
mindre tiltaket inngår i en reguleringsplan, jfr. § 7.1 b) og Plan- og bygningsloven § 20-4, 2.
ledd, bokstav a. Forbudet gjelder ikke for naust eller tiltak som er nødvendig for landbruket,
reindriften, fiske/havbruk, samferdsel eller forsvaret.
b)
Støygrenser fastsatt i Miljøverndepartementets (MD) retningslinje T-1442 gjelder innenfor
hele planområdet inklusive arealplanens kommunedelplaner. For støyømfintlig bebyggelse
(boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler eller barnehager) langs sterkt
trafikkerte veger, kreves det støyfaglig rapport som dokumenterer at støykrav er oppfylt.
Hvilke veger dette omfatter avklares i den enkelte reguleringsplan eller byggesak, men vil i
hovedsak gjelde langs hovedveger (EV6, RV80) og større gater i Fauske sentrum.
Støysonekart gis følgende rettsvirkning:
Rød sone: I disse områder tillates ikke ny støyømfintlig bebyggelse. For eksisterende boliger
tillates gjenoppbygging etter brann og skade, om- og tilbygging uten plankrav såfremt ingen
nye boenheter etableres. Bruksendring som etablerer nye boenheter tillates ikke.
Gul sone: Disse områder tillates bebygd i henhold til avsatt arealbruksformål. For
støyømfintlig bebyggelse gjelder:
• Der det er plankrav, jfr. pkt.1, skal det fremlegges støyfaglig rapport som viser at
støykrav oppfylles.
• Der det ikke kreves reguleringsplan skal det ved rammesøknad fremlegges støyfaglig
rapport som godtgjør at støykravene oppfylles.
c)
Før det fattes reguleringsvedtak eller gis bygge- eller delingstillatelse skal det foreligge en
vurdering av arealplanens/ det omsøkte tiltakets innvirkning på risiko- og sårbarhetsforhold.
Dersom en finner at risiko- og sårbarhetsforhold ikke er aktuelt tema for aktuell plan/ aktuelt
tiltak skal dette gå fram av vedtak. NGI-rapport 20091761-1, kvikkleirekartlegging – kartblad
Fauske 2129IV, brukes i vurderingene.
d)
Tiltaksmeldingen for bebyggelsen i planområdet skal inneholde dokumentasjon på
radonkonsentrasjonen fra grunnen. Nødvendige innstrømningsdempende tiltak mot radon skal
være gjennomført før bygningene tas i bruk.
Retningslinje
Ved all ny bebyggelse skal det tas hensyn til landskapet omkring, bebyggelsen og lokale
bygningstradisjoner (jfr. Plan-og bygningslovens § 74 nr. 2).
§ 9.2 Kjøpesenter
Etablering av nytt eller utvidelse av eksisterende kjøpesenter (detaljhandel) med samlet
a)
bruttoareal over 3000 m² tillates bare i områder som på plankartet er angitt med særskilt
8
grense som sentrumsavgrensning (vist i kommunedelplan for Fauske sentrum, del 2) eller
avlastningssenter. Unntak gjelder for handel med plasskrevende varegrupper (for eksempel
brune-/hvitevarer, engros, trelast, bil-/caravan, gartneri). For forretningsområder er det krav
om min. 1 parkeringsplass pr. 100 m² bruksareal forretningsbebyggelse. Min 5 % av
parkeringsplassene skal ha universell utforming.
§ 9.3 Kulturminner
Nye tiltak må ikke berøre automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Dersom funn,
a)
gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med gravearbeider, skal arbeidene
stanses omgående og kulturminnemyndighetene underrettes, jfr. lov om kulturminner § 8, 2.
ledd. Før det gis tillatelse til bygging/ fradeling innhentes tillatelse fra
kulturminnemyndighetene. Nasjonal kulturminnebase på nett – ASKELADDEN – skal brukes
aktivt i saksbehandlingen. Av nyere tids kulturminner skal SEFRAK – registreringen (309
objekter eldre enn 100 år er registrert) brukes aktivt i saksbehandlingen.
§ 9.4 Barn og unge
Barn- og unges interesser skal synliggjøres i planleggingen. Det vises til rikspolitiske
a)
retningslinjer om barn og unges interesser. Ved utbygging i boligområder skal det tas hensyn
til leke-og oppholdsmuligheter for barn og unge, også funksjonshemmede. I LNF-områder der
det er adgang til spredt boligbygging kan det stilles areal-og funksjonskrav til lekeområder og
andre oppholdsarealer for barn og ungdom før byggetillatelse gis. Uteområder og boliger skal
ferdigstilles samtidig.
Retningslinjer
Tilgjengelighetskriteriene nedfelt i Teknisk forskrift, Miljøverndepartementets rundskriv T5/99B og Vegnormalen gjøres gjeldende for alle uteområder.
Følgende forhold skal vektlegges:
• utforming av leke- og oppholdsarealer
• utforming av trafikkarealer for fotgjengere, herunder forbindelseslinjer til
kollektivtrafikk, offentlige og private tjenester
Ved planlegging og utbygging skal alle grupper i befolkningen, i så stor grad som mulig,
sikres god tilgjengelighet innen byggeområdet. Utomhusplaner skal utarbeides. Ved
planlegging, utbygging/gjennomføring av turveger og andre anlegg for friluftsaktiviteter skal
god tilgjengelighet sikres for så stor del av befolkningen som mulig. De tilgjengelige turveger
skal forsøkes plassert slik i terrenget at større stigninger enn 1:20 evt. 1:15 over kortere
strekninger, unngås.
Arealressursene skal forvaltes slik at befolkningens helse fremmes. I forbindelse med
helsevurderinger tenkes helse i vid forstand. Det vil si at det ikke bare fokuseres på
risikofaktorer som må fjernes for å unngå skader, sykdom og lidelser. Like viktig er det å se
på faktorer som fremmer helse.
§ 10. DELPLANER
§ 10.1 Delplaner Sulitjelma
§ 10.1.1 Rettsvirkning
Kommunedelplaner for Sulitjelma består av arealkart, bestemmelser og retningslinjer og
a)
gjelder for delplanene Langvatnet 1, Langvatnet 2 og Daja/Jakobsbakken.
9
§ 10.1.2 Byggeområder
Innen næringsområde merket med T (turistbygg og anlegg) gjelder følgende:
a)
Fortelt (spikertelt) skal maksimalt ha en bredde på 3,0 m, en lengde på 5,0 m og ikke være
høyere eller lengre enn campingvogna. Farge og materialvalg skal være mest mulig likt
campingvogna. Fortelt skal alltid demonteres og fjernes når campingvogna flyttes fra
caravanoppstillingsplassen.
b)
I byggeområde avsatt til naust (fremtidig) tillates det ikke at naust innredes til og bygges slik
at de kan benyttes til varig opphold. Naust kan bygges innenfor det avsatte området og over
øverste vannstand med en maksimal størrelse på 30 m2. Naustbebyggelse skal ha en maksimal
mønehøyde på 5,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå og skal ligge så lavt som mulig
mot terrenget. Naust skal utformes og males på en måte som det er tradisjon for ellers i
kommunen. Ved avvik fra bestemmelsene skal det utarbeides reguleringsplan for hele området
som er avsatt til naustbebyggelse. Hvis det ikke foreligger avvik fra bestemmelsene kan det
tillates at tiltakene behandles direkte uten at det utarbeides reguleringsplan. Ved direkte
behandling, uten reguleringsplan, kan kommunen kreve at situasjonsplan for hele området
utarbeides. Eventuelle flytebrygger kan plasseres i samråd med kommunen.
c)
På Glastunes skal det innenfor byggeområde avsatt til boliger legges spesiell vekt på å ivareta
de åpne, opprinnelige uterommene mellom husene og åpenheten mot Langvatnet og
landskapet rundt. Ved nybygging/utbygging skal utbygger dokumentere at endringene ikke
innvirker negativt på dette. Planutvalget kan kreve at det fremlegges egen dokumentasjon som
illustrerer forholdene.
§ 10.1.3 Rekkefølgebestemmelser
Nye områder avsatt til fritidsbebyggelse i Daja skal ikke bygges ut før arbeider med
a)
idrettsanlegg og nye parkeringsplasser og andre fellesfunksjoner m.m. er i gangsatt på stedet.
Retningslinjer
Av hensyn til ”geografi”, historie, eksisterende bruk, arealpotensial og naturlige adkomstmuligheter
både til fots og med bil bør det opparbeides en ny offentlig møteplass ved Samfunnshuset. Plassen bør
inneholde klimaskjerming og utformes med bruk av naturstein, sitteplasser og ny utebelysning.
Eksisterende natursteinsmurer bør ikke tillates revet eller endret i forbindelse med nye byggearbeider.
Det bør ikke oppføres nye større garasjer der dette i vesentlig grad ødelegger rommene mellom
husene eller der forholdet mellom hovedhusets målestokk og garasjens blir unaturlig (dvs. garasjens
volum blir for stor i forhold til hovedhuset). En bør av miljøhensyn (bygningsmiljøet) oppmuntre
eiere/festere til å ta vare på eksisterende fellesgarasjer.
Det bør ikke foretas tilsåing og revegetering/beplantning i område: fra Loame via Reinhagen til
smeltehytta, mot Balmielva og på grunnstolltippen og deler av områdene øst og vest for kissiloen.
Ved aktiv revegetering bør det utarbeides vegetasjonsplan for hele det området som naturlig hører
med visuelt, funksjonelt og biologisk. Avgrensning for en slik plan gjøres i samråd med kommunen.
Ved sikring av gruveinnganger bør det velges løsninger som gjør at inngangen fremstår som en
åpning. Gjenmuring bør trekkes tilbake fra åpningen og eventuelle problemer knyttet til oppsamling
av vann i åpningen bør løses gjennom ny opparbeidet drenering. Hull bør sikres ved bruk av godt
merkede viltgjerder. Kraftig netting bør også vurderes benyttet som horisontal sikring på toppen av
viltgjerdet over hull. Rester etter viktige ledd i gruvedriften bør ikke fjernes såfremt de ikke virker
forurensende ved at de kan spres i landskapet rundt. Jernrester, kabler og annet bør såfremt de ikke
kan skade folk og dyr, få ligge i ro på stedet.
Eget prosjekt med utforming av database, vern i Sulitjelma, videreføres. Registreringer og
10
dokumentasjon samles sammen og knyttes til nummer påført temakart. Temakart og database bør
ajourføres og ligge som et viktig og tilgjengelig materiale ved søknader, meldinger for private og for
saksbehandling etc. Alle eksterne endringer på bestående hus som er registrert med nummer på
temakart vern bør meldes/søkes om. Søknaden bør inneholde fasadetegninger og beskrivelse. Alle
endringer skal godkjennes før arbeidet kan igangsettes. Som endringer regnes endring av farger,
fasadekledning, vindus/dørtyper, plassering av vinduer og dører, detaljer knyttet til tak, overgang
tak/vegg, inngangspartier, taktekking, trapper/inngangsparti, pipeløsninger og påbygg. Som endringer
regnes også riving.
Ved all ny bebyggelse bør det tas hensyn til landskapet omkring, bebyggelse og lokale
bygningstradisjoner (jfr. Plan og bygningslovens § 74 nr. 2.).
Nye tiltak må ikke berøre automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer.
Før det gis tillatelse til bygging/fradeling innhentes tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Av nyere
tids kulturminner skal SEFRAK – registreringen brukes aktivt i saksbehandlingen.
Retningslinjer for saksbehandling
Ved tilbygg, utbedringer/fasadeendringer og ved søknad/melding om nybygg i tettstedet Sulitjelma
bør det alltid kontrolleres om bygningen og/eller nabobygningene er gitt nummer på temakarte for
vern og om tiltaket kan være i strid med ønsket om tilpasning og/eller bevaring. Det bør innhentes
dokumentasjon om huset (alder, opprinnelse, type etc).
Det bør i søknaden/meldingen legges ved data (eget vedlegg) som viser at tiltakshaver har satt seg
inn i tilgjengelig dokumentasjon.
I forbindelse med endringer/oppussing av fasade (eldre enn 1960) bør det velges løsninger som er
tilpasset huset og dets stilperiode. Dette gjelder detaljer, vindus /dørløsninger, farge, taktekking,
fasadekledning, inngangsparti som trapper, overbygg etc.
Saksbehandler bør be om at dokumentasjonen inneholder tegninger og fotos av husets fasader i dag
og der det er mulig, opprinnelige fasader.
Ved påbygning og nybygg bør det velges tilpasninger i volum, i forhold til terreng og i forhold til
rommene mellom husene.
Påbygning og nybygg bør i enkelte tilfeller gjøres som kontraster til eldre bebyggelse for å
tydeliggjøre hva som er nytt og gammelt. Valg av løsning bør både dokumenteres og begrunnes som
en del av søknaden.
I tvilstilfeller bør kulturavd. ved fylkeskommunen rådspørres.
Det bør stilles krav til kvalifisert bistand i forbindelse med alle endringer i fasader, konstruksjoner og
volumer der bebyggelsen er fra før 1960.
Saksbehandler bør også være spesielt oppmerksom på tiltak som berører andre (bla. industrielle)
kulturminner. Dette bør i hvert tilfelle sjekkes mot temakartet.
§ 10.2 Delplan Fauske sentrum, del 1
For området B32 skal det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot skred før reguleringsplan
a)
for dette området kan vedtas.
b)
F4 – område for bensin- og servicestasjoner.
11
c)
FK3-FK4 – utbyggingsområde for forretning/reiseliv/turisme/”landemerke”. Utvikles og
utbygges i tråd med Strategisk næringsplan.
d)
P/IA5 – offentlig rasteplass med servicebygg for vegfarende. Parkmessig opparbeidet
utendørsanlegg, grill- og spisepaviljonger, lekeområde.
Retningslinjer
Større forretningsetableringer av stor lokal og regional betydning kan lokaliseres til arealet I2. Dette
fordrer at tiltaket ikke vil gi vesentlige negative konsekvenser for etablert forretningsstruktur i øvrige
deler av Fauske, særskilt Fauske sentrum. Dette skal avklares gjennom reguleringsplan med
tilhørende konsekvensutredning.
§ 10.2.2 LNF-områdene
Innenfor områder merket LNF-B kan det tillates spredt boligbebyggelse og innenfor områder
a)
merket LNF-E kan det tillates spredt ervervsbebyggelse, begge etter godkjent reguleringsplan,
jfr. plan- og bygningsloven § 20-4, nr. 2.
§ 10.2.2 Byggeforbud langs sjø og vassdrag
Innenfor planområdet er det ikke tillatt å iverksette tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven
a)
§§ 81, 84, 86a, 86b og 93 eller fradeling til slike tiltak i 30-metersbeltet langs vassdrag, målt i
horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, jfr. plan- og bygningsloven § 20-4 annet
ledd bokstav f.
b)
På Klungsetleira (NVS1) skal det ikke foretas gravearbeider eller oppføres bygg eller anlegg.
Det skal heller ikke legges aktiviteter hit som kan være til skade for fuglelivet i området.
I områder til forretnings-/kontorformål tillates innslag av boliger i bebyggelsen. Ved
a)
utbygging i disse områdene skal det avsettes plass til offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i
samsvar med de kommunale parkeringsvedtektene.
12
Preikstoltinden
N
or
ds
ka
502
rd
e
Sæterhaugen
t
NordKlubblivatnet
Nordskard-
Ånsviklia
245
Langvatnet
Vassviktindan
1051
Krubblia
vatnan
930
Midtiskardtinden
397
484
Nordskard-
1135
FAUSKE KOMMUNE
382
878
Sætervatnet
381
214
fjellet
fje
ll
et
380
432
Sørskardtoppen
Midtiskard-
551
Djupvatnet
209
vatnet
582
206
576
Hømmervatnet
Blåfjellet
Hola
tårnet
Kjerk
428
Vestvatnli
er
ha
Gråurdvatnet
315
215
170
824
762
n
419
366
e
or
St
357
rul
ia
el
va
Bringslimark
u
Sa
Sørd
alen
412
571
da
111
LNF-C1
Litlsørdalsvatnet
I
La
ks
elv
a
695
639
Bjørnbakk
Tverrelvvatnan
Storsørdalsvatnet
456
940
457
632
663
Kosmofjellet
Kvitblikfjellet
t
ålå
ga
32
vatnet
myra
lle
Tverrågfjellet
øvre
356
Kollen
59
97
455
227
Storvatnet
216
Klipvatnet
Rulengvatnet
252
Maritvatnet
Beinteinvatnet
Rapen
Stokkland
Litlvatnet
315
Vollan
171
LNF-A
Alvenesheia
Tindvatnet
rto
s
t
Bjørnhaugan
Hesstekker
Vollamyran
68
322
437
37
ytre
NA2
Røvikleira
201
LNF-B5
Fin
ne
idb
ekk
e
196
26
Hundholmen
A1
152
Holstad
357
256
vik
øl
Kj
770
265
LNF-B4
SB1
A25-1
Rismålstuva
222
Klungsetvika
Mjeldneset
538
Vatnan
646
da
rd
No
Fonnda
LNF-B9
Nedrevatnet
171
s
Lak
1236
åga
1097
252
3
nnliGrønlifjellet
fjel
lt
Svarthammar 330 unne
len
Svarthammarhola
LNF-A
Leivset
GS3
Børstø
378
524
Solvik
Hå
rs
263
235
467
Høglia
292
LNF-A
501
Øvrevatnet
ko
lttu
nn
ele
n
Svartvatnet
969
1096
940
871
881
237
324
356
Grønnubben
St
Sjø
nst
å
Skoffedalsvatnet
Nermivatnet
elv
a
Ge
1354
Sandelva
1164
Stokkviknakken
130
§ 6.2 A-områder
ø
Sj
177
ns
tå
e
976
1165
778
Raudtind
a
lv
Lang
12
LNF-C
Hellarmovatnet
vasse
lva
127
152
Hellarmo
Tjåres
Fr o
Tomasvarden
608
670
s tm
e
gg
vá
es
år
Tj
515
328
Lánjak
534
384
553
Ny-Sulitjelma
Sulitjelma
Tvetjørna
598
Holmtjørna
Otervatnet
752
ia
ol
771
505
690
800
765
Bajep
827
Sagmoen
940
1248
NA5
895
Anna
Sm
921
876
Hjerttjørna
Støysone skytebane, 75 dBA
412
746
894
794
831
836
1024
833
429
536
1050
1048
692
Ávvilumtjåhkkå
923
Vaknahelleren
809
Låmivatnet
795
912
912
708 - 649
740
891
I
§ 8.2 Byggegrense
a) Langs øvrige riksveger i kommunen praktiseres mindre streng holdning til avkjørsler, men antall avkjørsler skal være begrenset. Utvidet bruk av eksisterende boligavkjørsler kan godkjennes etter søknad.
Byggegrense skal gå i en avstand på 50 m fra midt riksveg/fylkesveg og 15 m fra midt kommunal veg dersom ikke annet følger av reguleringsplan.
b) Innenfor en sone på 30 m fra nærmeste jernbanespors midtlinje er det forbudt å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling, dersom ikke annet følger av reguleringsplan.
Byggegrense fra nærmeste faseledning er:
22 kV : 8 m
66 kV : 9 m
132 kV: 17 m
a)I området merket LNF-E tillates ervervsbebyggelse.
§ 3.5 LNF-EC og LNF-BC
a) For kombinasjonsområdene merket LNF-EC og LNF-BC gjelder de samme bestemmelser som angitt for de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E foran.
b) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-E-, LNF-EC-og LNF-BC områdene bygges det antall bolighus, fritidshus og ervervsbebyggelse som vist nedenfor:
Antall hytter
2
2
2
2
1
1
10
Antall ervervsbygg
1
1
2
§ 3.6 SPREDT BEBYGGELSE
a) For ny spredt bebyggelse gjelder følgende:
- Tomter skal ikke være større enn maksimum 1 daa.
- Spredt bebyggelse skal ikke danne siluett i terrenget (koller eller åsrygger).
- Kommunens skog-/jordbruksakkyndige skal konsulteres.
- Tomter til fritidsbebyggelse skal ikke legges ut på skogsareal med så god produksjonsevne som middels og god skogbonitet.
- Tomter skal ikke legges ut i skogplantefelt.
- Tomter skal ikke legges ut på eksisterende skogsveger (traktor eller skogsbilveger) eller i aktuelle/gode skogsvegtrasèer.
- Tomter må ikke legges ut slik at det blir en dårlig arrondering for landbruket.
- Boliger/fritidsbebyggelse skal ha en avstand på min. 15 m til dyrka mark.
- Adkomst til spredt bebyggelse skal ikke legges over dyrka mark.
- Spredt bebyggelse må ikke komme i konflikt med viktige trekkleier/flytteleier for reindrift.
- Utvidelse (tilbygg) av eksisterende boliger innenfor LNF-A og LNF-B tillates, men BYA må ikke overstige 25% av netto tomteareal. Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig
opphold/beboelse.
b) Utgjør ny og eksisterende spredt bebyggelse en gruppe på 4 enheter, kreves godkjent reguleringsplan.
c) Før fradeling skal det innhentes uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Sametinget og Nordland fylkeskommune), jfr. Kulturminneloven § 8 første ledd.
d) Grad av utnytting i LNF-B områder som er uregulert, settes maks. BYA til 25% av netto tomteareal. Dette inkluderer også nødvendig parkeringsareal. Maks. mønehøyde på å bolighus er 8,5 m fra
gjennomsnittlig planert terreng. Garasje kan ha en BYA på maks. 50 m². Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse.
e) Ved utbygging i de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E skal faren for skred (snø/jordskred) og flom/erosjon vurderes.
§ 9. GENERELLE BESTEMMELSER
§ 9.1 Generelt
a) Innenfor en sone på 50 m fra sjø i områdene LNF-B4 og LNF-C13, Laksåga i Norddalen, Sjønståelva (Sulitjelmavassdraget), og vann målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig høyvann/flomvannstand tillates ikke
tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til ny bolig-, ervervs-, eller fritidsbebyggelse med mindre tiltaket inngår i en reguleringsplan, jfr. § 7.1 b) og Plan-og
bygningsloven § 20-4, 2. ledd, bokstav a. Forbudet gjelder ikke for naust eller tiltak som er nødvendig for landbruket, reindriften, fiske/havbruk, samferdsel eller forsvaret.
b) Støygrenser fastsatt i Miljøverndepartementets (MD) retningslinje T-1442 gjelder innenfor hele planområdet inklusive arealplanens kommunedelplaner. For støyømfintlig bebyggelse (boliger, fritidsboliger, sykehus,
pleieinstitusjoner, skoler eller barnehager) langs sterkt trafikkerte veger, kreves det støyfaglig rapport som dokumenterer at støykrav er oppfylt. Hvilke veger dette omfatter avklares i den enkelte reguleringsplan eller
byggesak, men vil i hovedsak gjelde langs hovedveger (EV6, RV80) og større gater i Fauske sentrum.
Støysonekart gis følgende rettsvirkning:
Rød sone: I disse områder tillates ikke ny støyømfintlig bebyggelse. For eksisterende boliger tillates gjenoppbygging etter brann og skade, om- og tilbygging uten plankrav såfremt ingen nye boenheter etableres.
Bruksendring som etablerer nye boenheter tillates ikke.
Gul sone: Disse områder tillates bebygd i henhold til avsatt arealbruksformål. For støyømfintlig bebyggelse gjelder:
- Der det er plankrav, jfr. pkt.2.1, skal det fremlegges støyfaglig rapport som viser at støykrav oppfylles.
- Der det ikke kreves reguleringsplan skal det ved rammesøknad fremlegges støyfaglig rapport som godtgjør at støykravene oppfylles.
c) Før det fattes reguleringsvedtak eller gis bygge- eller delingstillatelse skal det foreligge en vurdering av arealplanens/ det omsøkte tiltakets innvirkning på risiko- og sårbarhetsforhold. Dersom en finner at risiko- og
sårbarhetsforhold ikke er aktuelt tema for aktuell plan/ aktuelt tiltak skal dette gå fram av vedtak. NGI-rapport 20091761-1, kvikkleirekartlegging - kartblad Fauske 2129IV, brukes i vurderingene.
d) Tiltaksmeldingen for bebyggelsen i planområdet skal inneholde dokumentasjon på radonkonsentrasjonen fra grunnen. Nødvendige innstrømningsdempende tiltak mot radon skal være gjennomført før
bygningene tas i bruk.
775
955
Tjålbbe
633
781
Annavatnet
891
869
738
Tjalmmebielle
Gamvatnet
Eidevatnet
786
682
790
1146
712
Langholmen
692
729
690
774
1174
Kong Oscar
NA5
996
1094
710
§ 10. DELPLANER
728
565
§ 10.1 Delplaner Sulitjelma
a) Kommunedelplaner for Sulitjelma består av arealkart, bestemmelser og retningslinjer og gjelder for delplanene Langvatnet 1, Langvatnet 2 og Daja/Jakobsbakken.
729
972
610
1245
Vássjátjåhkkå
872
510 - 507
Såki
H6
514
Kullstadholmen
a) Innen næringsområde merket med T (turistbygg og anlegg) gjelder følgende:
Fortelt (spikertelt) skal maksimalt ha en bredde på 3,0 m, en lengde på 5,0 m og ikke være høyere eller lengre enn campingvogna. Farge og materialvalg skal være mest mulig likt campingvogna. Fortelt skal alltid
demonteres og fjernes når campingvogna flyttes fra caravanoppstillingsplassen.
b) I byggeområde avsatt til naust (fremtidig) tillates det ikke at naust innredes til og bygges slik at de kan benyttes til varig opphold. Naust kan bygges innenfor det avsatte området og over øverste vannstand med en
maksimal størrelse på 30 m2. Naustbebyggelse skal ha en maksimal mønehøyde på 5,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå og skal ligge så lavt som mulig mot terrenget. Naust skal utformes og males på en
måte som det er tradisjon for ellers i kommunen. Ved avvik fra bestemmelsene skal det utarbeides reguleringsplan for hele området som er avsatt til naustbebyggelse. Hvis det ikke foreligger avvik fra
bestemmelsene kan det tillates at tiltakene behandles direkte uten at det utarbeides reguleringsplan. Ved direkte behandling, uten reguleringsplan, kan kommunen kreve at situasjonsplan for hele området
utarbeides. Eventuelle flytebrygger kan plasseres i samråd med kommunen.
c) På Glastunes skal det innenfor byggeområde avsatt til boliger legges spesiell vekt på å ivareta de åpne, opprinnelige uterommene mellom husene og åpenheten mot Langvatnet og landskapet rundt. Ved
nybygging/utbygging skal utbygger dokumentere at endringene ikke innvirker negativt på dette. Planutvalget kan kreve at det fremlegges egen dokumentasjon som illustrerer forholdene.
§ 4.1 Områder for råstoffutvinning
a) Nye tiltak må ikke berøre automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Dersom funn, gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med gravearbeider, skal arbeidene stanses omgående og
kulturminnemyndighetene underrettes, jfr. lov om kulturminner § 8, 2. ledd. Før det gis tillatelse til bygging/ fradeling innhentes tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Nasjonal kulturminnebase på nett ASKELADDEN - skal brukes aktivt i saksbehandlingen. Av nyere tids kulturminner skal SEFRAK - registreringen (309 objekter eldre enn 100 år er registrert) brukes aktivt i saksbehandlingen.
a) Nye og vesentlige utvidelser av uttak av mineralske råstoffer og uttak av løsmasser på over 500 m3, skal skje på grunnlag av vedtatt reguleringsplan, jfr. Plan- og bygningsloven § 20-4, 2. ledd, bokstav a.
§ 9.4 Barn og unge
§ 5. BÅNDLAGTE/VERNA OMRÅDER
§ 5.1 Nedslagsfelt
a) Barn- og unges interesser skal synliggjøres i planleggingen. Det vises til rikspolitiske retningslinjer om barn og unges interesser. Ved utbygging i boligområder skal det tas hensyn til leke-og oppholdsmuligheter
for barn og unge, også funksjonshemmede. I LNF-områder der det er adgang til spredt boligbygging kan det stilles areal-og funksjonskrav til lekeområder og andre oppholdsarealer for barn og ungdom før
byggetillatelse gis. Uteområder og boliger skal ferdigstilles samtidig.
a) Nedslagsfeltene for drikkevannskildene (NF) er vist som en opplysning på plankartet. I disse områdene kan tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens §§ 81, 84, 86a, 86b og 93, ikke tillates hvis
dette medfører ulemper for bruk av vannkilden.
§ 5.2 Verna områder
a) Følgende områder er vernet i medhold av Naturvernloven og Kulturminneloven, jfr. Plan-og bygningsloven § 20-4 punkt 4:
1. NA1 - Sjunkhatten nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 05.02.2010). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte innfallsporter for å bedre adkomst og
opplevelsesmuligheter i og rundt nasjonalparken. I denne sammenheng bør det være et særskilt fokus på barn og unge, universell utforming/tilrettelegging for alle. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke
reduserer områdenes opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og nasjonalparken.
2. NA2 - Ytre Klungset er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 15.12.2000, verneplan for rike løvskoger i Nordland).
3. NA3 - Fauskeeidet naturreservat er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 16.12.1983).
4. NA4 - Veten er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl.res. dat. 15.12.2000, verneplan for barskog i Nord-Norge).
5. K1 - Sjønstå er båndlagt i og med varig vern etter Kulturminneloven. Vedtatt fredet 12.12.2005 med hjemmel i Kulturminneloven, §§ 15 og 19, jfr. § 27.
6. NA5 - Junkerdal nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat. 09.01.2004). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte innfallsporter for å bedre adkomst og
opplevelsesmuligheter i og rundt nasjonalparken. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke reduserer områdenes opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og nasjonalparken.
756
797
728
1242
865
724
Vaººa-
Kjelvatnet
1038
H7
980
938
Èalalveshytta
546
Muorkihytta
1050
986
568
Loppa
893
várri
Vaºº
avag
gi
647
667
1058
751
884
896
984
1049
1116
Vaº
ºajo
hka
1098
1093
967
732
888
Rr 237 A
744
874
1114
687
1106
1046
BEHANDLING ETTER PLAN - OG BYGNINGSLOVEN:
Vaººajávri
1051
716
a) Nye områder avsatt til fritidsbebyggelse i Daja skal ikke bygges ut før arbeider med idrettsanlegg og nye parkeringsplasser og andre fellesfunksjoner m.m. er i gangsatt på stedet.
Retningslinjer for saksbehandling
- Ved tilbygg, utbedringer/fasadeendringer og ved søknad/melding om nybygg i tettstedet Sulitjelma bør det alltid kontrolleres om bygningen og/eller nabobygningene er gitt nummer på temakartet for vern og om tiltaket
kan være i strid med ønsket om tilpasning og/eller bevaring. Det bør innhentes dokumentasjon om huset (alder, opprinnelse, type etc).
- Det bør i søknaden/meldingen legges ved data (eget vedlegg) som viser at tiltakshaver har satt seg inn i tilgjengelig dokumentasjon.
- I forbindelse med endringer/oppussing av fasade (eldre enn 1960) bør det velges løsninger som er tilpasset huset og dets stilperiode. Dette gjelder detaljer, vindus-/dørløsninger, farge, taktekking, fasadekledning,
inngangsparti som trapper, overbygg etc.
- Saksbehandler bør be om at dokumentasjonen inneholder tegninger og fotos av husets fasader i dag og der det er mulig, opprinnelige fasader.
- Ved påbygning og nybygg bør det velges tilpasninger i volum, i forhold til terreng og i forhold til rommene mellom husene.
- Påbygning og nybygg bør i enkelte tilfeller gjøres som kontraster til eldre bebyggelse for å tydeliggjøre hva som er nytt og gammelt. Valg av løsning bør både dokumenteres og begrunnes som en del av søknaden.
- I tvilstilfeller bør kulturavd. ved fylkeskommunen rådspørres.
- Det bør stilles krav til kvalifisert bistand i forbindelse med alle endringer i fasader, konstruksjoner og volumer der bebyggelsen er fra før 1960.
- Saksbehandler bør også være spesielt oppmerksom på tiltak som berører andre (bla. industrielle) kulturminner. Dette bør i hvert tilfelle sjekkes mot temakartet.
a)
b)
c)
d)
For området B32 skal det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot skred før reguleringsplan for dette området kan vedtas.
F4 - område for bensin- og servicestasjoner.
FK3-FK4 - utbyggingsområde for forretning/reiseliv/turisme/"landemerke". Utvikles og utbygges i tråd med Strategisk næringsplan.
P/IA5 - offentlig rasteplass med servicebygg for vegfarende. Parkmessig opparbeidet utendørsanlegg, grill- og spisepaviljonger, lekeområde.
Dato
739
1161
Botnvasstjørnan
Varsel om igangsetting
28.02.2006
1. gangs behandling i planutvalget
09.06.2009
Offentlig ettersyn
23.06.2009 - 15.09.2009
26.01.2010
Offentlig ettersyn
04.05.2010 - 18.06.2010
18.01.2011
Kommunestyrets vedtak
03.02.2011
977
961
916
Retningslinjer
- Av hensyn til "geografi", historie, eksisterende bruk, arealpotensial og naturlige adkomstmuligheter både til fots og med bil bør det opparbeides en ny offentlig møteplass ved Samfunnshuset. Plassen bør inneholde
klimaskjerming og utformes med bruk av naturstein, sitteplasser og ny utebelysning.
- Eksisterende natursteinsmurer bør ikke tillates revet eller endret i forbindelse med nye byggearbeider.
- Det bør ikke oppføres nye større garasjer der dette i vesentlig grad ødelegger rommene mellom husene eller der forholdet mellom hovedhusets målestokk og garasjens blir unaturlig (dvs. garasjens volum blir for stor i
forhold til hovedhuset). En bør av miljøhensyn (bygningsmiljøet) oppmuntre eiere/festere til å ta vare på eksisterende fellesgarasjer.
Det bør ikke foretas tilsåing og revegetering/beplantning i område: fra Loame via Reinhagen til smeltehytta, mot Balmielva og på grunnstolltippen og deler av områdene øst og vest for kissiloen.
- Ved aktiv revegetering bør det utarbeides vegetasjonsplan for hele det området som naturlig hører med visuelt, funksjonelt og biologisk. Avgrensning for en slik plan gjøres i samråd med kommunen.
- Ved sikring av gruveinnganger bør det velges løsninger som gjør at inngangen fremstår som en åpning. Gjenmuring bør trekkes tilbake fra åpningen og eventuelle problemer knyttet til oppsamling av vann i åpningen
bør løses gjennom ny opparbeidet drenering. Hull bør sikres ved bruk av godt merkede viltgjerder. Kraftig netting bør også vurderes benyttet som horisontal sikring på toppen av viltgjerdet over hull. Rester etter viktige
ledd i gruvedriften bør ikke fjernes såfremt de ikke virker forurensende ved at de kan spres i landskapet rundt. Jernrester, kabler og annet bør såfremt de ikke kan skade folk og dyr, få ligge i ro på stedet.
- Eget prosjekt med utforming av database, vern i Sulitjelma, videreføres. Registreringer og dokumentasjon samles sammen og knyttes til nummer påført temakart. Temakart og database bør ajourføres og ligge som et
viktig og tilgjengelig materiale ved søknader, meldinger for private og for saksbehandling etc. Alle eksterne endringer på bestående hus som er registrert med nummer på temakart vern bør meldes/søkes om. Søknaden
bør inneholde fasadetegninger og beskrivelse. Alle endringer skal godkjennes før arbeidet kan igangsettes. Som endringer regnes endring av farger, fasadekledning, vindus/dørtyper, plassering av vinduer og dører,
detaljer knyttet til tak, overgang tak/vegg, inngangspartier, taktekking, trapper/inngangsparti, pipeløsninger og påbygg. Som endringer regnes også riving.
- Ved all ny bebyggelse bør det tas hensyn til landskapet omkring, bebyggelse og lokale bygningstradisjoner (jfr. Plan og bygningslovens § 74 nr. 2.).
- Nye tiltak må ikke berøre automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer.
Før det gis tillatelse til bygging/fradeling innhentes tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Av nyere tids kulturminner skal SEFRAK - registreringen brukes aktivt i saksbehandlingen.
§ 9.3 Kulturminner
§ 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (grustak, steinbrudd)
Láiruvárri
999
748
753
øvre Beritvatnet
a) Etablering av nytt eller utvidelse av eksisterende kjøpesenter (detaljhandel) med samlet bruttoareal over 3000 m² tillates bare i områder som på plankartet er angitt med særskilt grense som sentrumsavgrensning
(vist i kommunedelplan for Fauske sentrum, del 2) eller avlastningssenter. Unntak gjelder for handel med plasskrevende varegrupper (for eksempel brune-/hvitevarer, engros, trelast, bil-/caravan, gartneri). For
forretningsområder er det krav om min. 1 parkeringsplass pr. 100 m² bruksareal forretningsbebyggelse. Min 5 % av parkeringsplassene skal ha universell utforming.
917
P
Retningslinje
Ved all ny bebyggelse skal det tas hensyn til landskapet omkring, bebyggelsen og lokale bygningstradisjoner (jfr. Plan-og bygningslovens § 74 nr. 2).
§ 9.2 Kjøpesenter
Trasé Nord-Norgebanen, Fauske-Narvik (JT)
857
780
a) Kraftlinjer er vist på plankartet som viktige ledd i kommunikasjonssystemet (jfr. Plan- og bygningslovens § 20-4 1.ledd nr.6).
§ 3.4 LNF-E
ru
jo
hk
a
732
§ 10.1.3 Rekkefølgebestemmelser
§ 8.3 Kraftlinjer
Lá
i
806
880
894
a) Langs RV80 og EV6 håndheves meget streng holdning til avkjørsler. Det skal være svært få avkjørsler til disse vegene, og det kreves vedtatt reguleringsplan dersom det skal bygges langs vegene. Unntak kan
gjøres for avkjørsler i forbindelse med primærnæring.
898
866
680
Èallanasjávri
§ 8.1 Avkjørsler
Antall hytter
5
3
2
3
8
2
6
2
2
3
2
2
5
45
RETNINGSLINJE
913
954
R
789
Vurdering av øvrige større vassdrag:
- Laksåga i Norddalen er regulert og regulanten er Elkem AS, Siso kraftverk.
Det er bygd 6 terskler i Laksåga, samt 1 terskel etter kulvert som Litle Tverråga renner gjennom, etter pålegg fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning. Elkem forutsetter at adkomsten til tersklene
ikke blokkeres ved eventuell hyttebygging i LNF-C7. Det vil ikke bli større vannføring i elva, enn det som var før Siso kraftverk ble bygget ut. Utfra dette anses faren for flom, erosjon, masseavlagring og isgang i dette
vassdraget som minimal, men bør likevel vurderes ved etablering av ny hyttebebyggelse i LNF-C7.
- Sjønståelva (Sulitjelmavassdraget), nedstrøms flomluken på dammen i Dråvika og ned til Øvrevatnet er regulert og regulanten er Salten Kraftsamband AS (SKS).
Flomstørrelsen i Sulitjelmavassdraget generelt er blitt redusert etter kraftutbyggingene, og spesielt nedstrøms dam Dråvika etter at Sjønstå kraftverk kom i drift i 1984. SKS fremlegger data over tidligere registrerte
storflommer fra 1914 fram til i dag. Største flomsituasjon i denne perioden var 13.nov. 1999 som medførte at flomluka i Dråvika måtte åpnes. Ingen av disse registrerte flommene har forårsaket erosjonsskader eller
flomskader av betydning i nevnte vassdrag. Utfra ovenstående anses faren for flom, erosjon, masseavlagring og isgang som minimal. NVE har satt krav om at alle dameiere i klasse 1 og 2 skal gjennomføre
dambruddsbølgeberegninger for utarbeidelse av dambruddsbølgekart. SKS har to dammer i klasse 2. Disse er Balvannsdammen og dam Giken (Storelvvatn). SKS har fremskaffet slikt materiale for disse anlegg
(2003).
- Dambruddsbølgeberegning for dam Stengvatn ble utført i 2005.
§ 8. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYTEMET
878
836
Fagerlibukta
Lillyvatnet
1038
I
Innfallsporter til nasjonalpark
708 - 649
501
a
en
hk
al
rjo
kd
lffa
rjå
Vá
lfa
Vá
952
Retningslinjer
- Utover de nevnte vassdrag har verken Fauske kommune eller NVE kjennskap til spesielle problemområder i det området arealplanen dekker.
- Med grunnlag i kunnskap om verna vassdrag, naturverdier og infrastruktur kan det vurderes småkraftverk ved elvene Gikenelva, Lomielva, Granheibekken, Rupsielva og Callanaselva
Støysone skytebane, 65 dBA
1250
934
850
Skuorttajávrre
Retningslinjer
- For verna vassdrag gjelder rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag av 10. nov. 1994. Retningslinjene gjelder følgende deler av det enkelte verneobjekt avgrenset slik:
- vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse
- andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi
- Valnesfjordvassdraget er vernet p.g.a. vassdragets betydning for friluftsliv, verdier knyttet til vassdraget (bl.a. ualminnelig rik flora) og viktige kulturelle verdier. Dette er ivaretatt ved at størstedelen av området
ligger som et rent LNF-område. Øvrige arealbruksformål i området vil gjennom retningslinjer/bestemmelser ivareta intensjonene for vernet i vassdraget. Kommunen kan ikke se at det utover dette er noe behov for å
bruke differensiert forvaltning av Valnesfjordvassdraget som et verktøy i oppfølgingen av RPR for verna vassdrag. Villumselva og Store Tverråga er vernet bl.a. p.g.a. vassdragenes urørthet. Dette er ivaretatt ved
arealbruksformålet LNF-område
- Faren for flom, erosjon, masseavlagring, isgang er vurdert i de verna vassdragene og en slik fare vurderes som minimal.
- Vassdrag og bekker som er viktige gyte-og oppvekstområder for laks og innlandsfisk må forvaltes i tråd med intensjonene i lakse-og innlandsfiskeloven. I Fauske kommune er Lakselva i Valnesfjord (del av
Valnesfjordvassdraget som er vernet) og Sulitjelmavassdraget (med Laksåga i Norddalen) de viktigste vassdragene med hensyn på oppgang av anadrom laksefisk. Det vises i denne sammenheng til Fylkesmannens
kategorisering av laks-, sjøaure-og sjørøyevassdrag i Nordland av 21.12.98.
Ráhpesvárre
GS10
688
Kraftlinje
1210
712
212
H5
927
Kvikkleire (jf. NGI-rappport 20091761-1)
1050
fjellet
V3
808
§ 7.2 Verna vassdrag
a) Følgende vernede vassdrag er markert på plankartet (vernet gjelder hele nedbørsfeltet og er i utgangspunktet et vern mot utbygging til kraftformål):
1. V1- Valnesfjordvassdraget, vernet i Verneplan I (Stortingsvedtak av 06.04.73).
2. V2, V3 - Store Tverråga og Villumselva, vernet i Verneplan II (Stortingsvedtak av 30.10.80).
1546
1046
Fagerli
776
809
Fyr
1616
937
Lomihytta
LNF-A
835
R
Byggeforbud langs vassdrag
1690
Èeavraèohkka
801
640
675
Sti
Vaknaèohkka
941
660
gm
Stålberget
Vuolep
Skuorttajávrre
Sa
GjertrudVillumvatnet
a) Det kan ikke foretas inngrep i vassdraget/vannstrengen som kan skape erosjon og utrasing av elvekantene. Kantvegetasjon må bevares.
b) For hovedvassdraget/vannstrengen i Valnesfjordvassdraget, Store Tverråga og Villumselva vil det innenfor en sone på 100 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand være krav om reguleringsplan
før tiltak som nevnt i Plan-og bygningsloven §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slike kan gjennomføres, jfr. Plan- og bygningsloven § 20-4, 2. ledd, bokstav a. For øvrige vassdrag gjelder § 9.1 a).
Låmie470
lva
738
722
809
Sulitjelmaisen
1376
Charlotta
i
Dard
a) I områder merket LNF-C tillates spredt fritidsbebyggelse, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2, bokstav c
b) Hyttene kan oppføres i 1 etasje med maks. gesimshøyde 3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på hyttebebyggelse kan ikke
overstige 120 m2. Herav tillates oppført uthus/anneks på 30 m2.
c) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-C områdene bygges det antall fritidshus som vist nedenfor:
6
1088
1077
639
1146
§ 3.3 LNF-C
1
1
1
2
1
Grense for verna vassdrag
Gudrun
1074
708
Grense for arealbruksområde
1822
1090
700
836
Antall boliger
toppen
Hankenflåget
365
662
§ 7.1 Inngrep verna vassdrag
a) Utarbeidede dambruddsbølgeberegninger skal benyttes for videre vurdering i utnyttelsen av arealet langs vassdraget.
1153
1004
Tverrfjellet
§ 7. VERNEDE VASSDRAG OG STØRRE VASSDRAG FOR ØVRIG
§ 7.3 Dambruddsbølgeberegning
Stortoppen
Varde-
598
670
Planens begrensning
1908
479
V2
Antall boliger
11
14
1
2
1
5
9
10
4
1
58
916
911
838
lva
ne
ike
530
§ 10.1.1 Rettsvirkning
LNF-områder
LNF-E1
LNF-BC1
LNF-BC2
LNF-BC3
LNF-BC4
LNF-BC5
LNF-EC1
Totalt
327
G
Gamvatnet
ga
Suliskongen
Melvatnan
Lomvatnet
Grense for restriksjonsområde
1711
1054
825
Fjells gruve
Villum
elva
1781
Knekten
873
LNF-A
Furuhaugen
Grovvatnet
LINJE OG PUNKTSYMBOL
Dama
Koppartoppen
368
530
§ 3.2 LNF-B
LNF-områder
LNF-C1
LNF-C2
LNF-C3
LNF-C4
LNF-C5
LNF-C6
LNF-C7
LNF-C8
LNF-C9
LNF-C10
LNF-C11
LNF-C12
LNF-C13
Totalt
866
908
Grønli
831
Tjåresjávrre
500
941
a) I områder merket LNF-B tillates spredt boligbygging, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2, bokstav c.
b) I LNF-B9 kan det ikke bygges boliger i utbredelsesområdet for flombølger i tilknytning til evnt. dambrudd i dam Stengvatn.
c) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-B områdene bygges det antall bolighus som vist nedenfor:
1156
970
972
718
684
1691
1046
1010
ga
NF
798 - 793
990
842
127
571
Retningslinjer
- Valnesfjordvatnet, Nedrevatnet og Øvrevatnet, som i kystsoneplanen er disponert til FFFN-områder, er i relasjon til motorferdselslovens § 2, 4.ledd å betrakte som sjø, og områdene rammes derfor ikke av
forbudsbestemmelsene i motorferdselslovens § 3.
- Sjøkabler for overføring av telesignal, elektrisk kraft og drikkevann bør legges i områder som i kystsoneplanen er disponert til FFFN-område.
- *Angir et punkts høyde under/over gjennomsnittlig havnivå. På kart angis antall meter under havet som et negativt antall meter over havet. Dvs. at 25 m under havet blir på kart -25 m over havet.
Sluskhatten
1069
Rupsielva
Langodden
348
438
litleTverråfjellet
1470
vatnan
Storelv-
430
460
å
verr
Stort
Kokedaltinden
NF8
830
n
ale
od
Nedslagsfelt for drikkevann
Område som er unntatt fra rettsvirkning fordi tidligere vedtatt plan fortsatt skal gjelde
1416
1154
790
803
Dan
ielh
eia
Frostvika
ol ia
stm
Fr o
§ 6.3 A-25 - områder
rrå
1072
1045
785
490
l T
ve
RESTRIKSJONER
1128
1022
1350
888
832
LNF-A
Muski
Unnep Tjåresjávrre
§ 2. BYGGEOMRÅDER
a) Innenfor områder merket LNF-A tillates ikke andre tiltak enn de som er knyttet til stedbunden næring, jfr. Plan-og bygningslovens § 20-4, nr. 2.
1052
1315
895
906
883
621
a) A-25 viser arealer som skal nyttes til fortøyninger. Utfra andre brukerinteresser er områdene delt med hensyn til overflate og areal under overflaten; fra -25 meter til havbunnen. Dvs. fortøyninger i A-25 områdene skal minimum ligge 25 meter under havoverflaten*. Overflaten er FFFN-område.
1107
1126
210
267
735
964
1016
Osbakk
169
836
1009
1028
952
945
Bo
tte
lva
267
Sjønstådalen
815
Bajep
Sårjåsjávrásj
908
910
Gálmmejåhkå
Bjørnmyr
237
826
LNF-områder
LNF-B1
LNF-B2
LNF-B3
LNF-B4
LNF-B5
LNF-B6
LNF-B7
LNF-B8
LNF-B9
LNF-B10
Totalt
1690
961
877
Fjell
Jernbane
Jernbane tunnel
1048
952
746
Gamsi
Litlevatnet
Barfjellet
Sorjosèohkka
1058
1022
887
868
779
Stormo
777
§ 3.1 LNF-A
vatnan
1124
647
Sjønståfjellet
lva
nne
Kva
908
920
LNF-C10
Biled sjø (skipsled)
957
898
its
tig
954
1269
952
1130
921
Nermitinden
Kommunal veg tunnel
969
Vuolep Sårjåsjávrásj
933
890
447
1406
918
1133
951
Galmitind
Áhtse
a) Arealbruk:
- Fauske kommune vil ved konsesjonsbehandling for nye akvakulturanlegg henvise lokaliseringen av disse til A-områdene. Konkret plassering av anlegg innenfor disse områdene vil det bli tatt stilling til under
konsesjonsbehandlingen.
- Kommunen har ikke tatt stilling til hvilken type oppdrett som skal drives innenfor A-områdene. Dette vil bli vurdert under konsesjonsbehandlingen.
- Innenfor godkjent lokalitet for akvakulturanlegg skal festeanordninger og kabelstrekk for akvakulturanlegg ikke unødig hindre allmennhetens ferdsel i sjøområdene og adkomstmulighetene til land.
- Akvakulturanlegg i sjøen utformes på en estetisk forsvarlig måte med hensyn til materialbruk, form og farge.
Konsesjonshaver har ansvaret for å rydde området for utstyr, festeanordninger og avfall dersom driften ved akvakulturanlegget nedlegges permanent eller for lengre perioder.
Stormfjellet
976
LNF-C8
Småsorjos-
Fylkesveg tunnel
Kommunal veg
1084
1042
1130
1078
Elidavatnet
382
1008
858
1123
834
97
hammaren
893
525
LNF-E1
GS6
a) I FFFNA-områder mellom land og utenforliggende A-områder kan det, i forbindelse med godkjenning av lokaliteter for akvakultur, anlegges kai/brygge, fortøyningsanlegg og andre innretninger til betjening
av akvakulturanlegget. Disse skal ikke hindre den frie ferdsel for mindre båter langs land.
NF7
1060
Lyngås
§ 6.1 FFFNA-områder
1260
1110
810
§ 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF)
A
Fylkesveg
948
1259
LNF-C11
Tverrelva
Storvikvatnet
§ 6. OMRÅDER I SJØ OG VASSDRAG
Sorjushytta
1099
948
GS5
fjell
tu n
nel
en
1208
1245
1086
932
Skoffedalen
LNF-EC1
317
Planbestemmelsene i dette dokumentet er innrammet.
a) For følgende områder avsatt til utbygging (Byggeområder), samt utenfor områder avsatt til spredt bebyggelse (LNF-B, C og E), skal arbeid og tiltak som nevnt i Plan- og bygningslovens §§ 81, 84, 86a, 86b og
93, samt fradeling av eiendom til slikt formål, ikke finne sted før arealene inngår i reguleringsplan.
b) Plankravet kan fravikes for mindre byggeprosjekt hvis følgende kriterier er oppfylt:
- Prosjektet er i tråd med kommuneplanen.
- Brutto gulvareal ikke overstiger 200 kvm. Gjelder tilbygg, ikke nye boenheter. Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse.
- Sektormyndigheters krav er oppfylt.
- Avstand og forhold til naboeiendom ikke er konfliktfylt.
c) Innenfor H-områdene der bygging av fritidsboliger bare kan skje etter godkjent reguleringsplan må avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Fritidsboligene kan oppføres i 1 etasje med maks. gesimshøyde
3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på hyttebebyggelse kan ikke overstige 120 m2. Herav tillates oppført uthus/anneks på
30 m2. Det kan ikke reguleres områder større enn 1 daa til formål fritidsbebyggelse for den enkelte tomt. Uthus kan ikke innredes med rom for varig opphold/overnatting. I hytteområdet H1 (Nordvik-Kistrand)
tillates ikke ytterligere utbygging av fritidsboliger før rv.80 er ferdig utbedret i henhold til reguleringsplan for Sandvika-Sagelva (vedtatt 2009).
d) Innenfor N-områdene der bygging av naust bare kan skje etter godkjent reguleringsplan må avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Mønehøyden for naust skal være maks. 4,5 m ved sjø og 3,0 m ved
ferskvann, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Naustet skal ha en takvinkel mellom 30 og 35 grader. For naust i tilknytning til sjø tillates maks. BYA=40 m² med maksimal bredde 5 m regnet til utvendig
kledning. For naust i tilknytning til ferskvann tillates maks. BYA=20 m² med maksimal bredde 3,5 m regnet til utvendig kledning. Bygningen skal ikke ha vindu, og skal ikke innredes med rom for varig
opphold/overnatting. Naust skal tilpasses terrenget og males i tradisjonelle naustfarger.
e) Innenfor T-områdene der det er avsatt områder for campingbil/vogn skal dimensjonene på tilbygg/spikertelt være maks. 3,0 m bredt, og ikke lengre eller høyere enn campingvogna. Maks. tillatt bebygd areal
(BYA) er 15 m². Farge og materialvalg skal være mest mulig likt campingvogna/omgivelsene.
SB
E6 / Riksveg tunnel
Svart-
891
970
Storvika
1227
890
895
LNF-C9
§ 2.1 Plankrav
Småbåthavn
Regulert vannmagasin
Vannareal for almennt friluftsliv
A
E6 / Riksveg
1006
620
506
§ 1.2 Kommuneplanens dokumenter
Kommuneplanens arealdel sjø og land 2009-2021 gjelder frem til det vedtas en ny kommuneplan og består av:
1. Bestemmelser og retningslinjer
2. Hovedkart for hele kommunen (planid 2008001), i målestokk 1:70 000
7. Kommunedelplan Daja/Jakobsbakken (planid 2008015), kart i målestokk 1:11 000
A25
821
829
846
990
Tverråmoen
a) Tidligere vedtatte reguleringsplaner gjelder såfremt de ikke strider mot denne kommuneplanen. Reguleringsplaner som godkjennes etter at arealdelen er godkjent gjelder foran kommuneplanen.
Fiske-, ferdsel, frilufts- og naturområde og fortøyning akvalkultur
Akvakulturområde
VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET (PBL 20-4, 1.ledd nr. 6)
bajit Sorjosjávri
794
962
806
§ 1.1 Virkning kommuneplanen
FFFNA
820
790
974
LNF-BC5
§ 1. RETTSVIRKNING
Fiske-, ferdsel, frilufts-, natur og akvakulturområde
Sorjosjávri
1283
Skoffedalsfjellet
700
K1
379
532
Retningslinjene er kun av veiledende karakter og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter denne planen. Retningslinjene er ment å være retningsgivende, og skal ligge til grunn for kommunens
saksbehandling i arealplansaker samt bygge- og fradelingssaker. Retningslinjer følger bestemmelsene og er angitt i kursiv.
vuolit
1115
935
Storvikbukta
293
Va
rgl
iel
va
Øvrevatnet
983
536
531
Arealplankartet med tilhørende bestemmelser er et juridisk bindende dokument, og hjemlet i Plan- og bygningsloven av 14.06.1985 i § 20-4, 2.ledd. Det vil si at det ikke er anledning til å ta i bruk, dele og eller bebygge
eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet eller i bestemmelsene.
1115
845
Kvanntotinden
Hårskolten
Kvænflåget
PLANBESTEMMELSER
KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021
990
826
Solvikmarka
Tverrlia
Langvatnet
Blåmannsisvatnet
1186
460
1174
715
1
510
244
909
1115
Nakkneset
Djupfest
147
LNF-C5
980
720
784
1149
FFFN
lHårskolten
hammaren
Tussvika
1148
Storneset
Mølnbukta
69
282
FFFN
FFFN
Meneset
KaurkvannStorhaug
Fiske-, ferdsel, frilufts- og naturområde
1259
1285
alen
Sveåvatnet
Nakkfjellet
1122
820
Sveåtinden
107
Mefjell
Nord
d
768
910
912
t
162
440
Småvatnan
e
rd
1162
1098
Jenta
758
498
500
1252
1124
Leirelva
Moengodden
116
Kvannmovatnet
Tuva
ka
bukta
Stigfjellet
Asphammar
367
ås
e
Sv
Lakså-
LNF-B10 25
Storskardfjellet
Veten
SB2
Leivsetodden
in
1036
456
N2 N3
1080
1063
810
283
427
Lægervatnet
480
B12 F/I1
952
Mellomvatnet
781
Lakså
Skones
FO
OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG
(PBL § 20-4, 1.ledd nr. 5)
1433
1290
393
Stigfjellet
Grø
229
Lappgamhøgda
134
49
Hohammar
LNF-C6
B11
1019
1091
482
1
Åsan
yt
K
1144
Laksåtuva
448
Nedrevatnet
Båtsvika
1322
443
LNF-C7
Gjemgangkoppen
FFFN
Båtsvika
A3
AFN
FF
A25-2
25
åg
a
NA4
A2
Fa
Båndlegging etter lov om kulturminner
1189
413
Vatnneset
Høggrytja
B7
169
B8 B10
B9
B5 LNF-A
963
1224
Sv
e
Veten
Bjørkvika
ika
ev
k
us
Kjerringa
Nedrevassheia
Norddal
Sjø
ns
tåe
lva
FFFNA-2
22
NA
1574
Lináisen
952
954
1106
Skam
sjurelv
a
Øynes
A25-3
Knuvika
NA
1663
1148
513
orv
ike
lva
FO1
173
Blåmannsisen
1540
101
ytåg
a
40
Båndlegging etter lov om naturvern
1046
935
269
GS4
F1
Blåmannen
1398
Moen
4
AFN
13
FF NF-C
L
1035
308
789
ga
A4
FFFN
110
GS
1058
Mosti
Straumnakken
B6
len
1336
Gjemgang
LNF-A
GS
Båndlegging for forsvaret - nåværende
1223
lva
Fonne
Vassheia
Stønnjolheia
672
Stigå
FFFN
A25-4
29
Lund
LNF-EC
Båndlegging etter plan- og bygningsloven
876
635
512
Stø
69
LNF-BC
263
Os
69
T2
LNF områder med spredt bolig- og fritidsbebyggelse
948
n
le
Litltverråfjellet
727
FFFN
130
1152
1340
Tverrstigfjellet
547
122
Mos
tilia
store
Hekltinden
38
Stengvatnet
Finneid
litle
933
Martinvatnet
838
n
le
da
Raudtinden
844
868
572
NF6
Låkthaugen
Okshola
934
Raudtindaksla
824
ia
nl
rø
Janslivatnet
Raset
1380
1280
754
g
sp
Tørresvika
LitleLåkthaugen
997
977
O
n
Veltskardvatnet
Jodal
Hundholmneset
Sisovasstinden
St
255
Elvebakk
GS1
FFFNA-1
FFFN
Klungset
M
el
ke
rd
al
en
156
200
LNF-C
1008
467
Kleivtoppen
Røvika
1411
592
Steindalen
158
Kleivtoppvatnet
35
30
LNF områder med spredt fritidsbebyggelse
OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL BÅNDLEGGES
(PBL § 20-4, 1.LEDD NR.4)
1002
Meby
135
807
1002
Finneidfjellet
207
Storhaugen
258
LNF-E
LNF-EC
1066
503
Esinghaugen
Litlsteinfjellet
170
47
LNF områder med spredt everv- og fritidsbebyggelse
Masseuttak/-deponi
t
Stemlandsmyran
Nes
Lundbakkan
LNF-E
LNF-E
1013
355
14
LNF områder med spredt evervbebyggelse
1088
Blåfjellet
Åseng
157
209
818
Rishaugfjellet
Hu
nd
åg
a
Åsengmyra
86
Lauvgavlen
116
158
433
464
Benkevatnet
skardet
253
Lomtjørna
Austerli
65
173
390
29
535
189
152
LNF-B
OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (PBL § 20-4, 1.ledd nr. 3)
1005
IA3
54
Erikstadvatnet
248
26
Hjemås
LNF områder med spredt boligbebyggelse
vestre
48
len
Hel-
sslia
keva
Ben
Megården
Voll
Tortenlia
256
302
Stormyra
Stemland
Medås
Unnlendbakken
a
åd
LNF-A
43
Haug
Mosnesbukta
64
169
277
G1Valnesfjord
Haukland
24
LNF-B6
Svartvatnet
rs
Ko
Valnesfjord
528
Blåfjellvatnet
ke
n
B4
NF4
Rundvatnet
LNF-A
957
1136
lle
B3
Langvatnet
221
LNF områder hvor spredt bygging ikke er tillatt
1014
Rundhaugen
1033
ga
Litlvatnet
Løkås
Storskjeret
Åsbakken
Regnbuvatnan
201
416
44
Svartvasshaugen
493
Tindhola
Ny Jord
Tverrå
237
37
IA
1114
Tjørna
Holtan
63
ide
Grasvatnet
Straumsnes
32
Steinfjellet
486
arå
ga
189
B2
R
B1
O2
Furnes
llsk
Friområde, Park/Idrett
å
rs
Ko
Helskog
Furnesstranda
Skaftvika
194
230
NF5
48
513
He
SK
LNF områder med spredt erverv- og fritidsbebyggelse
gd
al
en
412
53
489
us
LNF-A
Litltuva
Utvatnet
Osphaugen
14
Skytebane
Gamstø
155
Hagneset
27
lva
42
Djuposfjellet
209
en
88
JT1
LNF-A
435
Kalvgardodden
Brattåsen
Vargåsen
Langvatnet
Mø
lne
ke
e
90
Brattflogan
Skaftgrunnen
320
78
Fa
H3
nedre
Fu
ru
lia
H2H4
Sn
ei
ve
278
43
61
449
Tjørna
435
Grønåsen
LNF-B8
Storvatnet
153
Sk
ag
ma
da
len
an
Kv
Helskarnes
La
uk
ås
str
au
m
Måsøya
Harlifjellet
91
a
267
selva
154
Sv
a
28
Djupvika
Brattåsvika
248
449
g
nå
326
Djupo
G
73
180
50
357
1
90
a
ark
157
Vass-
183
574
ok
da
len
13
Risøya
mm
Ste
Kvitblik-
a
Storvatnet
Voll
Djuposen
ytt
ar
p
iel
v
37
NA3
Sk
406
606
Ba
lm
13
FFFN
97
je
lsf
Bølsnes
68
ol
ik
be
k
Valnesfjordvatnet
95
N1
Grav- og urnelund
Rødås
je
len
Dinesodden
54
Brynsliskolten
litl
eT
94
Holmvatnet
497
47
Rotneset
Holabåtvatnet
Nystadfjellet
Ra
ud
ste
inå
ga
Storbogen
47
Kj
øl
vi
Rø
ke
yr
lv
va
a
ss
f
pda
Nordgård
LNF-B3
LNF-C2
Kistrand
408
586
LNF-BC3
80
ika
rdv
No
a
aråg
O
31
383
va
ss
lia
m
Ham
Offentlige bygg og anlegg
LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (PBL § 20-4, 1.ledd nr.2)
LNF-BC4
myra
42
To
k
25
bakkan
Kobbskjerodden
Sandvika
193
nakken
V1
GS8
Dju
NF2
Skrykkje-
Kaggstranda
H1
327
Nystad
12
145
288
309
288
Knubbtjørna
Flatøya
33
Gubbli-
112
Tokdalsvatnet
29
da
Svarttjønna
SK1
105
O1
Vangen
N
Vassrygg-
LNF-B7
Kosmoholmen
Vargnakken
Altermyra
Tofte
435
Laksåbakkan
105
631
jellet
andf
Kistr
Toktdalen
H
758
ga
58
He ekld
kle alen
lva
Flaget
63
Kvitblik
LNF-C4
rrå
ga
Tokda
lå
575
o rt
ve
a
elv
ros
Naust
H
n
I
27
28
H
LNF-A
GS2
ale
Bringslimo
14
åg
a
e
ipp
Sk
Innertinden
va
el
yt
rli
Va
in
St
or
Gr
yt
970
Fritidsbebyggelse
Sv
ar
tflo
LNF-B2
LNF-B1
T
88
Nørdstelvvatnet
Medlia
Bringsli 39
463
683
ikd
Petterjoheimen
646
Kj
ølv
heia
40
sla
myra
IA1
634
732
tn
et
833
Brenn-
Stor-
618
NF1
598
760
Va
llv
a
578
NA1
Turistbygg og anlegg
674
LNF-C3
77
Røyrd
alsak
272
Tv
er
re
lva
76
57
520
573
Østerkløftfjellet
290
14
NF3
len
751
F, F/I
496
448
LNF-BC2
LNF-BC1
B
ga
n
t
B
Forretning, Forretning/Industri
lva
Oksskardfjellet
128
546
737
Boligområde
619
lse
408
IA2
Østerkløft
962
569
Sø
rd
a
Eiteråga
Nattmålstuva
Kvalhornet
Falkflogvatnan
Sørdalsheia
Østerkløft
T1
BYGGEOMRÅDER (PBL § 20-4, 1.ledd nr. 1)
330
Jo
rd
br
u
rli
a
Tv
er
Eiterå
gskare
Salbakk
150
Skytteli
Austerdalen
Trolovelsvatnet
255
lva Valnesfjord
Helsesportsenter
177
Jordbrua
251
Mefjellet
307
172
407
Nåværende Fremtidig
Austerdalsvatnet
325
lva
en
1028
Dr
295
og
va
ss
el
va
Jo
rd
b
Blåfjell
Eitråskardtinden
Daudmannheia
Frida
le
198
TEGNFORKLARING
Falkfloget
Fridalvatnet
I
Langvatnet
107
561
184
Ne
v
591
Drogvatnet
Fridalen
228
189
l ia
586
len
da
ss
va
og
Dr
298
245
208
Jordbrufjellet
420
Fagermo
m
Ga
134
198
Trollvatnet
st
Svartvatnet
lva
I
Nor
de
806
123
Litlvatnet
lva
ås
en
ar
de
fjellet
418
812
205
ug
Sø
rsk
a
236
844
833
lv
ide
Bre
et
Halsvatnet
åsen
ll
sfje
Tverr273
396
Drogvass-
Stormyra
Rundvatnet
Halshaugan
Sørskard-
Middagstinden
Holmvatnet
224
vatnan
380
725
KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021
240
278
rn e
Fu
Do
mm
aka
663
Storholmen
252
NA1
1005
961
Kjerrtopptjørnan
1191
Kjerrtoppen
1259
1180
1154
Mellomfjellet
1140
1032
Saksbehandling:
Dato
REVISJONER:
Sign.
Planutkast A/S Salten Kartdata
19.06.2009
R.H.B.
Etter 1.gangs offentlig ettersyn, A/S Salten Kartdta
15.01.2010
R.H.B.
I henhold til 2.gangs behandling planutvalget, A/S Salten Kartdata
27.04.2010
R.H.B.
I henhold til kommunestyrets vedtak
14.02.2011
R.H.B.
Div. korreksjoner
Div. korreksjoner
Retningslinje
Større forretningsetableringer av stor lokal og regional betydning kan lokaliseres til arealet I2. Dette fordrer at tiltaket ikke vil gi vesentlige negative konsekvenser for etablert forretningsstruktur i øvrige deler av Fauske,
særskilt Fauske sentrum. Dette skal avklares gjennom reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning
§ 10.2.2 LNF-områdene
a) Innenfor områder merket LNF-B kan det tillates spredt boligbebyggelse og innenfor områder merket LNF-E kan det tillates spredt ervervsbebyggelse, begge etter godkjent reguleringsplan, jfr. plan- og
bygningsloven § 20-4, nr. 2.
Kartgrunnlag: N50
Målestokk: A0,1:70000
Planident: 2008001
Ekvidistanse 100 m
§ 10.2.3 Byggeforbud langs sjø og vassdrag
Retningslinjer
- Tilgjengelighetskriteriene nedfelt i Teknisk forskrift, Miljøverndepartementets rundskriv T-5/99B og Vegnormalen gjøres gjeldende for alle uteområder.
- Følgende forhold skal vektlegges:
- utforming av leke- og oppholdsarealer
- utforming av trafikkarealer for fotgjengere, herunder forbindelseslinjer til kollektivtrafikk, offentlige og private tjenester
- Ved planlegging og utbygging skal alle grupper i befolkningen, i så stor grad som mulig, sikres god tilgjengelighet innen byggeområdet. Utomhusplaner skal utarbeides. Ved planlegging, utbygging/gjennomføring av
turveger og andre anlegg for friluftsaktiviteter skal god tilgjengelighet sikres for så stor del av befolkningen som mulig. De tilgjengelige turveger skal forsøkes plassert slik i terrenget at større stigninger enn 1:20 evt.
1:15 over kortere strekninger, unngås.
- Arealressursene skal forvaltes slik at befolkningens helse fremmes. I forbindelse med helsevurderinger tenkes helse i vid forstand. Det vil si at det ikke bare fokuseres på risikofaktorer som må fjernes for å unngå
skader, sykdom og lidelser. Like viktig er det å se på faktorer som fremmer helse.
a) Innenfor planområdet er det ikke tillatt å iverksette tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 eller fradeling til slike tiltak i 30-metersbeltet langs vassdrag, målt i horisontalplanet ved
gjennomsnittlig flomvannstand, jfr. plan- og bygningsloven § 20-4 annet ledd bokstav f.
b) På Klungsetleira (NVS1) skal det ikke foretas gravearbeider eller oppføres bygg eller anlegg. Det skal heller ikke legges aktiviteter hit som kan være til skade for fuglelivet i området.
Digitalisering og kartproduksjon:
A/S Salten Kartdata
a) I områder til forretnings-/kontorformål tillates innslag av boliger i bebyggelsen. Ved utbygging i disse områdene skal det avsettes plass til offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i samsvar med de kommunale
parkeringsvedtektene.
Dato: 14.02.2011

Salgsoppgave og vedlegg

Transcription

Similar documents

VEDLEGG - Aeiendom

kart - Hadsel kommune

Jul og juletradisjoner 1. trinn Arena: Fauske

Bildet viser konfirmanter ved Fauske kirke 25.6.1922. Første rekke

Kulturtavla

Kart Eikeland naturreservat og Eikefjelldalen landskapsvernområde

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FLADSTAD GÅRD

Referat fra møte mellom Statens vegvesen og Randaberg kommune

Boxs Arkitektstudio AS v/Pieter Paul Furnée

Trykk på denne lenken for å få navnene