Saksfremstilling og vedtak

FROLAND KOMMUNE
Saksfremlegg
Referanse:
2012/595 / 67
Ordningsverdi:
L12
Vår saksbehandler: Ole Tom Ørnevik
Telefon:
Saksgang:
Politisk saksnummer
15/15
Politisk utvalg
Formannskapet 2011 - 2015
Møtedato
07.04.2015
Trevanntoppen reguleringsplan - 2 gangsbehandling.
Rådmannens forslag til vedtak:
I henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar formannskapet i Froland kommune detaljplanen for
Trevanntoppen m/bestemmelser siste revidert mottatt 28.10.2014, under forutsetning av at man på
plankartet endrer veien o_V1 og o_V7 til felles privat veg og at sidearealet til annen veggrunn fra
tilkoblingen til fylkesveg 42 og frem til eiendomsgrensen gnr 20 bnr 13 fjernes. Der det i bestemmelsen
står offentlig veg må endres til felles privat veg. Videre må bestemmelsen § 2.1 2.setning endres til:
For eiendommene med eksisterende bebyggelse, gnr 20 bnr 235, 100, 142, 20 tillates det flere
boenheter.
Vedtaket betyr at reguleringsplanen m/bestemmelser er endelig.
Vedtaket ihht. pbl 12-11, 12-12 (planen og tilhørende bestemmelser) kan påklages til Fylkesmannen
innen 3 uker.
Eventuelt krav om innløsning og erstatning for tap ved reguleringsplanen jf plan- og bygningslovens
§§15-2 og 15-3 kan fremmes.
Behandling:
Ole Tom Ørnevik orienterte i forkant av saken.
Avstemning:
Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Vedtak i Formannskapet 2011 - 2015 - 07.04.2015:
I henhold til Plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar formannskapet i Froland kommune detaljplanen for
Trevanntoppen m/bestemmelser siste revidert mottatt 28.10.2014, under forutsetning av at man på
plankartet endrer veien o_V1 og o_V7 til felles privat veg og at sidearealet til annen veggrunn fra
tilkoblingen til fylkesveg 42 og frem til eiendomsgrensen gnr 20 bnr 13 fjernes. Der det i bestemmelsen
står offentlig veg må endres til felles privat veg. Videre må bestemmelsen § 2.1 2.setning endres til:
For eiendommene med eksisterende bebyggelse, gnr 20 bnr 235, 100, 142, 20 tillates det flere
boenheter.
Vedtaket betyr at reguleringsplanen m/bestemmelser er endelig.
Vedtaket ihht. pbl 12-11, 12-12 (planen og tilhørende bestemmelser) kan påklages til Fylkesmannen
innen 3 uker.
Eventuelt krav om innløsning og erstatning for tap ved reguleringsplanen jf plan- og bygningslovens
§§15-2 og 15-3 kan fremmes.
Vedlegg:
Vedlegg:
2012/595/-67 Side1av 7
(for saksdokumentet)
1
Trevanntoppen plankart
2
Trevanntoppen planbestemmelser
3
Trevanntoppen - reguleringsplan - klage på vedtatt plan - saksbehandlingsfeil
Andre dokumenter i saksmappen:
I
S
U
I
U
I
I
I
S
I
I
X
U
I
I
I
I
U
I
I
I
S
I
I
X
U
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
U
I
U
U
I
S
Dokumenttittel
Mulig reguleringsområde Frolands verk
Foreslått regulert - område nordvest for
Trevann
Trevanntoppen - referat fra oppstartsmøte
20062012
Trevanntoppen reguleringsformål - foreløpig
vurderinger
Trevanntoppen - reguleringsformål
Trevanntoppen - forslag til varsel om
oppstart - reguleringsplan
Trevanntoppen - melding om planarbeid reguleringsplan
Trevanntoppen - reguleringsplan fylkesmannens innspill til oppstart
Trevanntoppen - forslag til planprogram
Trevanntoppen - reguleringsplan - innspill
Trevanntoppen - reguleringsplan - innspill
Særutskrift - Trevanntoppen - forslag til
planprogram
Trevanntoppen - planprogram vedtatt
Trevanntoppen - reguleringsplan - til
gjennomsyn
Trevanntoppen - reguleringsplan - til
gjennomsyn
Trevanntoppen - reguleringsskisse - til
gjennomsyn
Trevanntoppen - reguleringsplan - utbygging
av området
Trevanntoppen - påminnelse reguleringsplan
Trevanntoppen - oppdatert reguleringskart
Trevanntoppen - reguleringsplan planforslag
Trevanntoppen - reguleringsplan planforslag 181213
Trevanntoppen - planforslag oppe til 1
gangsbehandling
Trevanntoppen - plandokumenter til
førstegangsbehandling
Trevanntoppen - angående endringer reguleringsplan
Særutskrift - Trevanntoppen - planforslag
oppe til 1 gangsbehandling
Trevanntoppen - planforslag til offentlig
ettersyn
Trevanntoppen - reguleringsplan - merknad
til offentlig høring
Trevanntoppen - reguleringsplan - merknad
til offentlig høring
Trevanntoppen - innspill til reguleringsplan
Trevanntoppen - reguleringsplan - innspill til
offentlig ettersyn
Trevanntoppen - forslag til reguleringsplan
Trevanntoppen - reguleringsplan planforslag til offentlig ettersyn
Trevanntoppen - reguleringsplan - innspill
Trevanntoppen - signal fra Fylkesmannen på
lekeplasser
Trevanntoppen - plankart - reguleringsplan
Trevanntoppen - revidert plankart og
terrengsnitt
Trevanntoppen - reguleringsplan - revidert
forslag
Trevanntoppen - reguleringsplan - forslag til
imøtekomme innspillene
Trevanntoppen - reguleringsplan
Trevanntoppen - reguleringsplan
Trevanntoppen - reguleringsplan - frafall av
innsigelse
Trevanntoppen - planforslag opp til andre
J.dato
02.04.2012
Avs. / Mottaker
Tor Albert Oveland
03.04.2012
22.06.2012
Aprova AS m.fl.
29.08.2012
30.08.2012
Tor Albert Oveland
Aprova
14.02.2013
Tor Albert Oveland
20.02.2013
Aprova AS
04.04.2013
05.04.2013
05.04.2013
04.04.2013
Fylkesmannen i Aust-Agder
Statens vegvesen, Region Sør
Aust-Agder fylkeskommune
11.06.2013
11.06.2013
Gunnar Gundersen m.fl.
28.10.2013
Tor Albert Oveland
28.10.2013
Tor Albert Oveland
31.10.2013
Martin Due-Tønnessen
25.11.2013
Gunnar Gundersen
05.12.2013
06.12.2013
Gunnar Gundersen m.fl.
Tor Albert Oveland
24.12.2013
Tor Albert Oveland
09.01.2014
Hans Jomås
10.01.2014
14.01.2014
Tor Albert Oveland
24.01.2014
Tor Albert Oveland
31.01.2014
31.01.2014
Anders Emil Ånonsen m.fl.
10.02.2014
Torgeir Neset
03.03.2014
19.02.2014
Statens vegvesen, Region Sør
Bjørge Johansen
11.03.2014
13.03.2014
Norges vassdrags - og energidirektorat Region Sør
Fylkesmannen i Aust-Agder - miljøvernavdelingen
19.03.2014
19.03.2014
Arendal kommune
Aust-Agder fylkeskommune
22.04.2014
23.04.2014
Tor Albert Oveland
Tor Albert Oveland
25.04.2014
Tor Albert Oveland
30.04.2014
Fylkesmannen i Aust-Agder - miljøvernavdelingen m.fl.
30.04.2014
14.05.2014
14.05.2014
Tor Albert Oveland
Fylkesmannen i Aust-Agder m.fl.
Maria Fremmerli
16.05.2014
21.05.2014
Fylkesmannen i Aust-Agder
2012/595/-67 Side2av 7
(for saksdokumentet)
I
X
U
U
I
U
I
I
I
I
U
I
I
U
I
I
I
I
S
I
I
I
U
U
S
gangsbehandling
Trevanntoppen - reguleringsplan - ny
begrenset høring
Særutskrift - Trevanntoppen - planforslag
opp til andre gangsbehandling
Trevanntoppen - melding om vedtatt
detaljplan
Trevanntoppen - reguleringsplan behandlingsgebyr
Trevanntoppen - klage på vedtatt
reguleringsplan
Trevanntoppen - svar angående klage på
vedtatt reguleringsplan
Trevanntoppen - klage på vedtatt
reguleringsplan
Trevanntoppen - plan
Trevanntoppen - reguleringsplan - klage på
vedtatt plan - saksbehandlingsfeil
Trevanntoppen, revidert dokumenter iht
vedtatt plan
Trevanntoppen - klage på vedtatt plan reguleringsplan
Trevanntoppen - uttalelse til klage på vedtatt
reguleringsplan
Trevanntoppen - reguleringsplan oppsummering fra møte
Trevanntoppen - reguleringsplan - oppretting
av saksbehandlingsfeil - nytt begrenset
offentlig ettersyn
Trevanntoppen - reguleringsplan argumenter og spørsmål til klage på vedtatt
plan
Trevanntoppen - nytt begrenset offentlig
ettersyn - reguleringsplan
Trevanntoppen - nytt begrenset offentlig
ettersyn - reguleringsplan
Trevanntoppen - uttalelse vedrørende
forslag til reguleringsplan
Trevanntoppen - reguleringsplan 2 . gangs
behandling
Trevanntoppen - endret reguleringsplan
Trevanntoppen - reguleringsplan
Trevanntoppen - adkomst fra riksvei 42 ut til
byggefelt - reguleringsplan
Trevanntoppen - adkomst fra riksvei 42 ut til
byggefelt - reguleringsplan
Trevanntoppen - svar angående
reguleringsplan
Trevanntoppen reguleringsplan - 2
gangsbehandling.
21.05.2014
Aust-Agder fylkeskommune
05.06.2014
11.06.2014
Finn Johansen m.fl.
13.06.2014
Gunnar Gundersen
20.06.2014
Torgeir Neset
26.06.2014
Gunnar Gundersen m.fl.
26.06.2014
24.06.2014
Torgeir Neset
Rachel Olsen
26.06.2014
Finn Johansen m.fl.
08.07.2014
Tor Albert Oveland
29.07.2014
Aprova AS m.fl.
13.08.2014
Gunnar Gundersen
13.08.2014
Tor Albert Oveland
14.08.2014
Finn Johansen m.fl.
14.08.2014
Gunnar Gundersen
21.08.2014
Fylkesmannen i Aust-Agder
19.08.2014
Aust-Agder fylkeskommune
24.09.2014
A/S Froland Verk
08.10.2014
08.10.2014
28.10.2014
Tor Albert Oveland
Tor Albert Oveland
02.12.2014
Gunnar Gundersen
18.12.2014
Gunnar Gundersen
26.01.2015
Aprova
27.03.2015
Bakgrunn / Saksfremstilling:
Reguleringsplanen for Trevanntoppen var oppe til 2gangsbehandling i formannskapets møte den
03.06.2014. Administrasjonen oppdaget i ettertid, som følge av innsendt klage, at berørte naboer ifm. At
planen ble lagt ut til offentlig ettersyn, at disse ikke var blitt tilskrevet særskilt om varslet offentlig
ettersyn. For å rette opp denne saksbehandlingsfeilen varslet administrasjonen en ny begrenset offentlig
ettersyn til berørte naboer og gjorde oppmerksom på at planen da måtte opp til ny behandling.
Administrasjonen har stilt som krav for at kommunen skal overta vegen o_V1 at det er to meters
sideareal til annen veggrunn for å kunne ha lagringsplass til snø. I forhandlinger med grunneieren av gnr
20 bnr 1 blir utbygger møtt med et økonomisk krav fra grunneieren som utbygger ikke finner akseptabelt.
Av den grunn ønsker han å fremme reguleringsplanen med denne veien regulert til felles privat veg.
Videre fremkommer klagen som er fremsatt av berørte naboer.
Vurderinger:
I tidligere planer har kommunen hatt den holdningen at utforming av privat veg er privat anliggendet og
planmyndighetene (kommunen) har ikke vært inne og overstyrt det. Utbygger utelukker ikke at det kan
være aktuelt på et senere tidspunkt å søke om å få kommunen til å overta vegen til offentlig formål. Da
vil utbygger bli konfrontert med samme kravet vedrørende sideareal.
Eksisterende vei er i dag felles privat veg og slik sett endres ikke formålet med vegen. Drift og
vedlikehold av vegen må bli en forhandling mellom eksisterende og tilkommende nye beboere, men det
vedkommer ikke kommunen. Endringen av vegen på planforslaget er såpass minimal at man anser det
ikke som nødvendig å sende planforslaget til ny offentlig ettersyn.
2012/595/-67 Side3av 7
(for saksdokumentet)
Man sitter da igjen med klagen fremsatt av 3 berørte naboer til planen. Følgende punkter påpekes.
Kraftlinje/Trafo er ikke tegnet inn med sikkerhetssoner.
Planeringshøyden på tomtene tilpasses tilstøtende veihøyde og kan medføre store synelig sår i
forhold til eksisterende terreng.
Manglende estetiske rammebetingelser.
Forstøtningsmurer inntil 3 m høye vil bli svært synelig i landskapet.
Manglende skille mellom offentlig regulert veg og privat veg.
Manglende inntegning av skjæringer og fyllinger til vegene. Vegen vises også uten
stigningsprosent.
2,5 m sideareal på begge sider langs ny og eksisterende veg på kartet, men ikke i
bestemmelsen.
Avklaring på forhold rundt vegrett/bruksrett/privat avtaler og rekkefølgekrav på utvidelse av privat
eksisterende vei som følge av utbygging.
Mulighet for utbygger å anlegge vei uten å berøre eksisterende privat veg for å komme frem til
tomtene på Kalvodden.
Private brønner i området er ikke nevnt i beskrivelsen.
Manglende eller begrenset regulert byggehøyde kan medføre bygninger med silhuettvirkning.
Alle Tomtene på Odden ligger innenfor 50 m byggeforbudsonen til vann.
To avkjørsler mangler ihht. Privat avtale. Renovasjon kommer i vegen for privat avtale.
Privat avtale om fjerning av eksisterende garasje opphører.
Justering av tomtegrensen for eiendommen gnr 20 bnr 100.
Manglende samsvar mellom beskrivelsen og bestemmelsene vedrørende annen veggrunn.
Manglende avkjøringspil ved eksisterende avkjørsel.
Avklaring hvor breddeutvidelse skal være for vegen.
Kompensasjon støttemur og trapper for eiendommens forringelse.
Ingen buffersone opp til B4.
Konsekvensanalysen vedrørende friområde omtales som positivt, men økt trafikk vil for
eksisterende bebyggelse være negativt som følge av støv og støy.
Friluftsliv i vest er på eksisterende eiendom og er privat badeplass.
Kraftlinje er ikke tegnet inn fordi den skal følge naturlige traseer i terrenget, og vil ikke gå i rette luftlinjer.
Imidlertid vil strålingsfaren fra linjen være eliminert når den legges i bakken. Den siste stolpen som står
på eiendommen gnr 20 bnr 100, før ledningsstrekket går over vannet til Froland verk, må nødvendigvis
gjenstå for å opprettholde luftstrekket over vannet. Trafostasjonen ligger inntil denne stolpen og
sannsynligvis vil også den bli uforandret. Nødvendig gravearbeid med å legge ledningsstrekket i bakken
vil minimalt berøre eiendommen gnr 20 bnr 100 og man kan ikke se at dette skal kunne forringe
eiendommen.
For å unngå å ta i bruk dyrket mark eller områder egnet for dyrket mark, så må det bygges i høyden. For
å oppnå et tilfredsstillende stigningsforhold på vegen, kan man ikke slavisk følge eksisterende terreng.
Anlegg av vei vil være balanse mellom kravet til stigningsforhold og tilpasning til eksisterende terreng.
Man kan ikke unngå fyllinger eller skjæringer når man anlegger veg. Også kravet til stigningsforhold for
adkomsten til hver enkelt tomt er utslagsgivende for planeringshøyden på tomta. Man klarer ikke å
unngå forandringer på eksisterende terreng. Under utbygging vil byggeområde fremstå mer eller mindre
som et krater, men etter utbyggingen vil tomtene bli jorddekket og beplantet, og sårene vil bli tildekket.
Derfor vil overgangen fra utbyggingsområdet til uberørt område (randsonen) være særdeles viktig med
hensyn til tilpasning til det eksisterende terrenget. Kommunens administrasjon har vært klar over at det
både i sørenden og i nordenden av utbyggingsområdet er utfordringer når det gjelder tilpasning til
eksisterende terreng. Derfor har administrasjonen bedt om og fått, snitt-tegninger over de mest utsatte
områdene. En god landskapstilpasning avhenger av bevist forståelse fra alle aktører, fra planleggeren til
utførende maskinfører. Så langt som man kan handtere landskapstilpasning i planarbeid, mener
administrasjonen at det er gjort.
Estetikk er et vanskelig fagfelt. Det kan gis svært detaljerte føringer som vil kunne sikre seg en ensartet
bebyggelse og ivareta estetikken i området. Dette lar seg gjennomføre der utførelsen foretas av ett og
samme foretak. En detaljert føring igjen vil være hindrende for fleksibiliteten av utbyggingsområdet og
vanskelig for å tilpasse seg marked etterspørselen. Marked etterspørselen blir svært viktig dersom
2012/595/-67 Side4av 7
(for saksdokumentet)
utbyggingen skjer stykkevis og delt, og ut fra flere aktører. En stykkevis og delt utbygging er det mest
vanlige i Froland kommune. En for detaljer føringer kan være vanskelig å gjennomføre når området
er bebodd og blir utbygget av beboerne med garasjer, boder og tilsvarende mindre bebyggelse. I
behandlingen av Bliksåsenplanen ble det gitt politisk aksept for at når kommunens borgere foretok sin
livs investering i kjøp av enebolig og lignende småhus, må man anta at disse er beviste på estetikken i
deres prosjekt. Kommunen, selv om det ikke i planbestemmelsen er satt særskilte føringer for estetikk,
har man grep på estetikken ved behandlingen av byggesøknaden da estetikk inngår som en del av
behandlingen. På hvilket nivå man skal sette de estetiske føringene i utbyggingsplanene i kommunen er
en politisk beslutning, men administrasjonen har ikke grunn for å se at dette må endres for denne
planen.
Man unngår ikke massefylling, fyllingsfot og behovet for forstøtningsmurer i et utbyggingsområde.
Forstøtningsmurer er sår i landskapsbildet uansett material valg, men vil være mer estetisk spiselig når
de utføres med naturstein. En massiv forstøtningsmur som i hele sin lengde har en høyde på 3 meter er
uheldig. I bestemmelsene er det satt at maksimalt høyde på forstøtningsmurer, målt fra eksisterende
terreng til topp mur, ikke skal overstige 3 meter. I realiteten vil det kun være korte lengder av
forstøtningsmuren hvor det blir behov for å utnytte bestemmelsens maksimalt tillatt høyde på
forstøtningsmurer.
Man har forståelse for at det har vært noe uklart om veiene skulle være offentlige eller private.
Utgangspunktet var at utbygger tenkte seg veien offentlige, eller i hvert fall at planen ikke forhindret at
kommunen skulle kunne overta vegene. Nokså tidlig meddelte administrasjonen at det ikke var å
anbefale at kommunen skulle overta vegen frem til de fem ytterste tomtene ute på odden, fordi
veilengden var lang og få boliger tilknyttet denne veistrekningen. Utbygger meddelte at det ikke var
aktuelt å utbedre vegen nå og at den godt kunne være privat, men for å sikre en fremtidig utbedring av
vegen ble den avmerket på plankartet i offentlig standard. I siste tilbakemelding fra utbygger vil han at
alle vegene skal være private.
På plantegningen kunne det vært inntegnet skjæringer og fyllinger for å fremføre vegen. Påtegning av
stigningsprosenten kunne også ha vært nyttig. Imidlertid inntegning av skjæringer og fyllingsfoter til
eksisterende terreng vil være misvisende informasjon der vegen grenser til boligområder, fordi man vet
at disse blir terrengbehandlet. Stigningen fremkommer av kotehøydene gitt pr. tiende meter veg.
Fyllingsfoten som man vet kommer og som ikke vises på plankartet er i nordenden av planen, i
vegstrekningen opp til utbyggingsområdet B3-4. Nordsiden av planområdet er ikke det området som er
mest iøynefallende med tanke på landskapsbilde.
2,5 m sideareal (annen veggrunn) på begge sider langs veg er ihht kommunens vegnormer og er et krav
for at kommunen skal være villige til å overta driftsansvaret for vegen. Nå blir alle vegene private, men
utbygger velger å opprettholde sidearealet innenfor grunnen han selv er eier av. Sidearealet (annen
veggrunn) er tegnet inn på kartet og er målsatt. Annen veggrunn fremkommer av bestemmelsene men
det er her ikke oppgitt at den er 2,5 meter bred. Det kan allikevel ikke betegnes som feil i planen. Annen
veggrunn er nødvendig for å ha lagringsplass for snølagring.
Eksisterende felles privat veg og som det i planen er tenkt utvidet til B5 med 5 boligtomter, forutsetter
kommunen at det foreligger avtale/vegrett/bruksrett over eiendommen gnr 20 bnr 100 og fram til
utbyggers eiendom gnr 20 bnr 20. Avtale/vegrett/bruksrett må fremkomme at den er begrenset til for
eksempel en boenhet (utbyggers bolig) dersom eieren av gnr 20 bnr 100 skal kunne nekte ytterligere
bruk av vegen. Avtale/vegrett/bruksrett på en privat veg er privatrettslig forhold og som ikke vedkommer
reguleringsplanen. Kommunens anliggende når det gjelder bruksrett vil være dersom kommunens
godkjenning vil kunne forhindre gjennomføringen av bruksretten. Administrasjonen kan ikke se at
godkjenning av reguleringsplanen vil kunne forhindre gjennomføringen av reguleringsplanen.
Forslaget om alternativ veg til B5 området må så fall være på østsiden av odden. Det vil i så fall bety
større sår i terrenget enn en videreføring av eksisterende veg og kan fort komme i konflikt med
fortidsminne i bukta.
Når det legges opp til offentlig vann og avløp inn i området, vil det være høyst aktuelt at kommunen vil
pålegge eksisterende bebyggelse tilkobling til ledningsnette jmf. Pbl. §§ 27-1,27-2. Private brønner er
en eiers råderett og dersom brønner blir ødelagte som følge av utbyggingen, så blir det en forhandling
2012/595/-67 Side5av 7
(for saksdokumentet)
mellom brønneier og utbygger.
På toppen altså området B3-4 i planen blir en avskalling av topografien for å gjøre området anvendbart
for boligbygging. Selvsagt vil bygging på topper være en viss fare for at bygningene kan fremstå som
silhuetter i landskapet. Dette har utbygger tatt hensyn til og det er derfor satt høydebegrensing for
tomtene som ligger ute mot skrenten. Utbygger ønsker en plan som gir lite føringer for utbyggingen slik
at de lettere kan imøtekomme etterspørselen i markede. Derfor er høyden for de øvrige tomtene regulert
av pbl § 29-4 der øvre mønehøyde er satt til 9 m og gesimshøyden satt til 8 m. Administrasjonen
oppfatter, etter den politiske behandlingen av Bliksåsen planen, at politikerne har tiltro til at
tomtekjøperene selv er bevist på estetikk ved oppføringen av deres bolig. Administrasjonen oppfatter
også LNF-områdene i randsonen rundt B3-4 som en grønn buffer som vil ha en dempende effekt på
silhuettvirkningen. Her må man regne med at trær som skjermer for utsikten vil bli fjernet, men skrenten
er såpass bratt at den krattskogen som vokser her vil i realiteten bli stående. Selv om ikke planen legger
estetiske føringer så er ikke dette amnesti for oppføring av alle typer bygg, fordi bygningsmyndighetene
skal vurdere estetikk ved behandlingen av byggesøknadene.
To av tomtene ute ved odden ligger i sin helhet innenfor 50 meters sonen fra vann. To andre tomter
ligger deler av tomten innenfor 50 meters sonen fra vann. 50 meters byggeforbud er en bestemmelse i
kommuneplanen og er til en viss grad førende for andre planer. Imidlertid er det legitimt å fremme et
planforslag der utbyggingen er lagt i 50 meters sonen, slik som i dette planforslaget. Det forutsetter at
man i planprosessen vurderer om intensjonen med byggeforbudet til vann blir ivaretatt. Her i dette tilfellet
så åpnes området for allmennheten ved at det legges et friområde vest for odden.
Utbygger og berørt grunneier har innledet forhandlinger og forhandlingens innhold var at det skulle
avmerkes 2 avkjørsler til berørt grunneiers eiendom som ligger utenfor planområdet og at hans
eksisterende garasje skulle vike plass for ny adkomstveg. Berørt grunneier meddeler at denne
forhandlingen har strandet. Utbygger har tatt dette til etterretning og har lagt om vegen slik at det er ikke
behov for å fjerne eksisterende garasje. Han har også flyttet et område for renovasjon slik at det ikke er
til hinder for en løsning for tilkobling til adkomstvegen for berørt grunneier. Disse forhandlingene er av
privatrettslig karakter og vedkommer ikke kommunen.
I planforslaget merket utbygger området fra B3-4 ned til og med eiendommen gnr 20 bnr 100 til
boligformålet. Det er ikke en tomtejustering da dette kun foretas med kartforretning. Det ville være
legitimt å tillegge eiendommen gnr 20 bnr 100 korridoren mellom eiendommen gnr 20 bnr 100 og
boligområdet B3-4 slik planforslaget var. Utbygger har tatt til etterretning berørt grunneiers uttalelse og
omgjort dette arealet mellom eiendommen gnr 20 bnr 100 og boligområde B3-4 til LNF-formål. Den vil nå
fungere som en buffer mellom omtalte eiendom og boligområde B3-4.
Veg inn til planområdet har vært gjenstand for diskusjon under planprosessen. Administrasjonen har
ment at vegen ut til odden er for lang og for få boliger tilknyttet vegen til at kommunen vil overta vegen.
Imidlertid har administrasjonen meddelt at forutsetningen for at kommunen skal overta veger er at det er
et sideareal (annen veggrunn) på hver side av vegen til lagring av for eksempel snø. Utbygger har hatt et
ønske om å regulere adkomstvegen til kommunal standard slik at det en gang i fremtiden ikke var hinder
for å utvide vegen til dette. Antagelig er det grunnet til at det ikke er helt samsvar mellom beskrivelsen og
bestemmelsen. Bestemmelsene og plankartet er juridisk bindende dokumenter, og det er ikke
beskrivelsen.
Utbygger har etterkommet eieren av eiendommen gnr 20 bnr 100 og fått tegnet inn avkjøringspil ved
eksisterende avkjørsel til denne eiendommen.
Utbygger har også etterkommet eieren av eiendommen gnr 20 bnr 100 merknader om uklart avmerking
av breddeutvidelse av vegen over deres eiendom. I revidert planforslag er vegen gjort om til felles privat
og over eiendommen gnr 20 bnr 100 skal det være eksisterende vegs bredde. På denne måten blir
ingen støttemurer eller trapper berørt og derfor heller ikke forringet.
Man kan kritisere at konsekvensutredningen ikke har påpekt tilstrekkelig negative konsekvenser som for
eksempel økt trafikk forbi eiendommen gnr 20 bnr 100 som følge av utbygging av 5 boligtomter på
odden og at deler av odden åpnes som friområde for allmennheten. En slik konsekvensutredning skal
avveie negative konsekvenser opp mot positive konsekvenser. I dette planforslaget veier de positive
2012/595/-67 Side6av 7
(for saksdokumentet)
konsekvensene, utbyggingen av 5 boliger og åpning av friareal for allmennheten, så pass mye at man
ikke kan hensyntagens de negative konsekvenser som den økte trafikken som vil få over eiendommen
gnr 20 bnr 100.
Det er ikke i planforslaget lagt opp til friområde/lekområde på eiendommen gnr 20 bnr 100.
Rådmannen fremmer derfor forslag om at formannskapet godkjenner revidert planforslag med den
endringen at vegen o_V1 og o_V7 gjøres om til felles privat og at sidearealet fra fylkesveg 42 til
eiendomsgrensen til gnr 20 bnr 13 fjernes. Der det i bestemmelsene står oppført offentlig veg må endres
til felles privat veg. Bestemmelsen for eksisterende boligtomter lyder da
som følgende: For eiendommene med eksisterende bebyggelse, gnr 20 bnr 235, 100, 142, 20 tillates det
flere boenheter.
Alternative løsninger:
Mange. Detaljnivået på estetiske føringer er et politisk valg. Dersom politikerne ønsker strengere og mer
detaljerte estetiske føringer i reguleringsplaner, er det fult mulig å oppnå. Det er også mulig for
politikerne å overstyre forslagstiller og berørte grunneiere og for eksempel kreve full kommunal standard
på vegen inkludert annen veggrunn også for felles private veger.
Kommuneplanens føringer:
Gode og trygge nær- og oppvekstmiljø.
God kommunal service.
2012/595/-67 Side7av 7
(for saksdokumentet)