Praktisk-pedagogisk utdanning i Drama- og

Praktisk-pedagogisk utdanning i Drama- og
teaterkommunikasjon
(PPUDTK)
Educational Theory and Practice in Drama and Theatre
Communication
60 studiepoeng
Heltid
Godkjent av Avdelingsstyret for estetiske fag ved Høgskolen i 2. mars 2005
Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. mai 2014
Fakultet for teknologi, kunst og design
Institutt for estetiske fag
Programplanen gjelder for kull 2014
Innholdsfortegnelse
1. Innledning ............................................................................................................................... 3
2. Målgruppe .............................................................................................................................. 3
3. Opptakskrav............................................................................................................................ 3
4. Læringsutbytte ....................................................................................................................... 3
5. Studiets innhold og oppbygging ............................................................................................. 4
6. Studiets arbeids- og undervisningsformer ............................................................................. 4
7. Internasjonalisering ................................................................................................................ 5
8. Arbeidskrav ............................................................................................................................. 5
9. Vurdering/eksamen og sensur ............................................................................................... 5
10.1 Emneplan for Fagdidaktikk i drama og teaterkommunikasjon ...................................... 8
10.2 Emneplan for Pedagogikk ............................................................................................. 12
10.3 Emneplan for praksisopplæring i praktisk-pedagogisk utdanning............................... 17
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 2
1. Innledning
Fagplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og ble godkjent av Avdelingsstyret 02.03.2005. Små
endringer ble godkjent av dekanen 01.04. 2008 og 23.03.2009.
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon er et ettårig profesjonsstudium på
60 studiepoeng med indre sammenheng og faglig progresjon. Studiet gir undervisningskompetanse i
fagfeltet både i grunnskolen og videregående skole.
2. Målgruppe
PPU i drama og teaterkommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for
undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende
læreplanverk, og andre arenaer som kulturskoler, folkehøgskoler og museer.
3. Opptakskrav
Det kreves 3-årig høyere utdanning innen drama og teaterkommunikasjon. To av de tre årene må
bygge på hverandre.
Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. Søknader om
opptak på bakgrunn av realkompetanse må dokumentere både generell studiekompetanse og teater
og/eller dramafaglig kompetanse tilsvarende 3 års høgere utdanning.
Søkere til studiet som tas opp på grunnlag av realkompetanse får ikke uten videre undervisningskompetanse for skoleverket. For tilsetting i undervisning i grunnskolen (5.-10. trinn) og videregående
skole kreves enten bestått allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning eller
universitets- og/eller høgskoleutdanning som samlet utgjør minst 80 vekttall/240 studiepoeng
inklusive pedagogisk utdanning (jf. kap. 14 i forskrift til opplæringsloven).
4. Læringsutbytte
Kunnskap
En kandidat med fullført Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon har
kunnskap om:
 skapende prosesser knyttet til barn, unge og voksne i drama og teaterfaglig arbeid
 forsknings- og utviklingsarbeid, vitenskapsteori og metode
 fagets historie og gjeldende lover og forskrifter, sentrale styringsdokumenter for opplæring
og læreplaner med læreplananalyse
 ulike perspektiver på barn og unges utvikling, sosialisering og læring, oppvekst i et
flerkulturelt samfunn og tilpasset opplæring
 entreprenørskap; både som pedagogisk og innovativ metode
Ferdigheter
En kandidat med fullført Praktisk- pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon
 kan reflektere over kunstpedagogiske teorier og estetisk dannelse for å forstå barn, unge og
voksnes estetiske utvikling og kunne bruke denne innsikten i egen undervisning
 har evne til å planlegge, variere, tilpasse og gjennomføre undervisning og formidling for
elever med ulik kulturbakgrunn og på ulike arenaer
 kan bruke digitale medier i skapende prosesser, kommunikasjon og i formidling av fagstoff
 kan finne, vurdere og bruke fagstoff knyttet til drama og teaterkommunikasjon for å belyse
praktiske og teoretiske problemstillinger
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 3


kan karakterisere og anvende kunnskaper innen drama og teater i formidling og undervisning
kan anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra praksis som grunnlag for faglige drøftinger
og problemstillinger
Generell kompetanse
En kandidat med fullført Praktisk- pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon
 kan inspirere og veilede i skapende arbeidsprosesser innen praktisk estetiske fagområder
knyttet til læring hos barn, unge og voksne
 kan reflektere over, drøfte og vurdere egen undervisning i forhold til elevers ulike
læreforutsetninger
 kan bidra til å endre og utvikle fagområdet, undervisningsplaner, læreverk, skole og
kulturskole
 kan gjøre rede for sentrale læringsmetoder og læringsstrategier
 kan drøfte ulike fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdets plass i undervisning
og formidling
 kan drøfte og vurdere feltet drama og teaterkommunikasjon som grunnlag for mulige
yrkesvalg for elever
5. Studiets innhold og oppbygging
Studiemodell. Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon (PPUDTK) har noen
felles emner med praktisk-pedagogisk utdanning i formgiving, kunst og håndverk (PPUFKH) Disse blir
undervist som felles emner*
Semester
1-2
1-2
1-2
Emne
ZPPUPEDNY Pedagogikk (fellesemne*)
ZFAGDDTK Fagdidaktikk i drama- og
teaterkommunikasjon
ZPPUP Praksis (fellesemne*)
Studiepoeng
30
30
4 ½ + 4 ½ uker
I det første semesteret er fokus rettet mot undervisningspraksis i grunnskolen. I andre semester
rettes fokus mot videregående skole og på arbeidet med FoU-oppgave innenfor fagfeltet.
Praksisopplæringen inngår i begge semester og fungerer som et sammenbindende og progressivt
element i resten av undervisningen.
6. Studiets arbeids- og undervisningsformer
Undervisningsformen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert. Lærerteamet planlegger og
tilrettelegger fag- og teoriområder som gir nødvendig progresjon. Det pedagogiske opplegget vil
variere fra et emne til et annet. Studentens eksisterende kunnskap innen drama og
teaterkommunikasjon står sentralt i studiet. Opplæringen skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og
arbeidsmåte gjennom refleksjoner rundt det praktiske arbeidet i undervisningssammenheng. Den
faglige dialogen mellom lærer og student knyttes til sammenhenger mellom idé, fagtekniske,
praktiske prosesser og kunstpedagogisk teori og analyse.
Arbeidsformer kan være:




forelesninger, seminarer og individuelt studium
faglige innføringer, praktisk teaterarbeid og dramapedagogiske forløp
gruppearbeid, prosjektarbeid
feltstudier
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 4

varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer
I forbindelse med aktuelle temaer i FoU-arbeidet kan det være aktuelt å samarbeide med fagmiljøer
utenfor høgskolen.
Praksis
Praksisopplæringen inngår i begge semestrene i utdanningen og fungerer som et sammenbindende
og progressivt element. Praksisopplæringen har en felles emneplan for dette.
Semester
1
2
Praksis
Praksis 1. semester – 4 ½ uke
Praksis 2. semester – 4 ½ uke
Praksisfelt
Grunnskole
Videregående skole
I andre semester kan det være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, ulike
kulturarenaer og voksenpedagogiske miljøer.
Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering
Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studentene er skikket for læreryrket. Studenter
som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite
hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre
disse forholdene, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan
fattes gjennom hele studiet.
Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og
personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskriften kan leses i sin helhet på
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html
7. Internasjonalisering
Det er ikke lagt opp til særlige tiltak mot internasjonalisering, men det kan forekomme undervisning
på engelsk. Studenter ved PPUDTK kan søke om praksisopphold i utlandet dersom samarbeid ligger
til rette for gjeldende studieåret. Dette vil bli opplyst ved praksisforberedelser.
8. Arbeidskrav
Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til
eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen
fastsatte frister.
Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der
det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen.
Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.
Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav.
Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav
innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert
enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn
av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt.
Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 5
9. Vurdering/eksamen og sensur
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og
eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk
utdanning. Se høgskolens nettsider www.hioa.no
Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har
læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten.
Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som
inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering
benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke
bestått og bestått/ikke bestått for praksisopplæringen.
Eksamener som er definert som muntlige skal sensureres av minimum to sensorer. Det er kun
formelle feil som kan påklages ved slike eksamensformer. Andre eksamensformer kan ha en sensor
og kan påklages.
Semester
1-2
Emnekode og navn
ZPPUPEDNY
Pedagogikk
Sp
Eksamensform
Vurderingsuttrykk
30 sp
Individuell hjemmeeksamen over
5 dager - 40%
Muntlig eksamen - 20%
A-F
Skriftlig eksamen 5 timer - 40%
1-2
ZDAFDDTK
Fagdidaktikk
30 sp
Vurdering i læringsløpet - 40%
A-F
Skriftlig FoU-oppgave - 40%
Muntlig eksamen - 20%
1-2
ZPPUP Praksis
Bestått/Ikke bestått
Studieprogresjon
Foregående eksamen må være bestått før studenten kan melde seg opp til neste eksamen i løpet av
studieåret. Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge
undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Unntak fra bestemmelsene
ovenfor kan innvilges av fakultetsstyret etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.
Utsatt/ny eksamen
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i
påfølgende semester. Ny eksamen – for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt
eksamen – for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt
eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere
informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.
For mer detaljert informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 6
10. Kvalitetssikring
Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling
ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i
kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:
 å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy
kvalitet
 å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
 å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
 emneevalueringer
 årlige studentundersøkelser felles for HiOA
Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-forkvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA
Tilsynssensorordning
Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er
ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen
i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å
praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her:
http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 7
11 Emneplaner
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
ZFAGDDTK Fagdidaktikk i drama og teaterkommunikasjon
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon
30
1 og 2
Norsk
Innledning.
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon (PPUDTK) kvalifiserer for
lærerarbeid; undervisning i drama i grunnskolen, i videregående opplæring og i folkehøgskolen.
Utdanningen kvalifiserer også for annen faglig/pedagogisk virksomhet, som for eksempel
voksenopplæring, arbeid i kulturskoler eller i amatørteaterbevegelsen.
PPU er et praksisbasert og yrkesrettet studium, og den nære forbindelsen med yrkeslivet krever at
studenten forplikter seg til og tar ansvar både for egen utvikling og for samarbeid i grupper.
Emnet handler om å gjøre seg kjent med grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisningsarbeid innenfor drama og teaterkommunikasjon slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner.
Dette omfatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med hvordan ulike
arbeids- og uttrykksformer kan nyttes inn i skolepraksis. Det legges vekt på øve opp evnen til å
formidle og bruke fagspråk i eget arbeid og i undervisning.
Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse
som skolefag. Et vesentlig spørsmål er hvilke forutsetninger og rammebetingelser som er nødvendige
for et godt læringsmiljø og for å utvikle det skapende potensialet hos eleven.
Forkunnskapskrav
Opptak til studiet.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
 Teaterfagenes plass og betydning i opplæringen
 læreplanutvikling og fagområdets stilling og utviklingspotensial i opplæringssystemet
 fagområdets filosofi, teoretiske forankring og kulturelle betydning med utgangspunkt i den
historiske utvikling
 ulike vurderingsformer som egner seg i drama og teater
 hvordan kunstfaget teater og ulike dramapedagogiske metoder har påvirket samfunn og
kultur
Ferdigheter
Studenten kan:
 begrunne teaterfagenes plass og betydning i opplæringen
 planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg med utgangspunkt i læreplaner og tilpasse
undervisningen til elevenes forutsetninger, interesser og lokale rammefaktorer
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 8





samarbeide med andre lærere i planlegging og gjennomføring av dramaforløp, i arbeid med
teaterproduksjoner og om tverrfaglige læringsforløp
reflektere over og drøfte relevant fagteori knyttet til skapende dramapedagogiske prosesser
og teaterproduksjoner
reflektere over kunstpedagogiske teorier og estetisk dannelse for å forstå barn, unge og
voksnes estetiske utvikling og kan bruke denne innsikten i egen undervisning
bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og
evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
samarbeide med aktuelle partnere i lokalsamfunnet som teaterkunstnere på ulike
institusjoner, bedrifter og offentlige etater.
Generelle kompetanse
Studenten:
 kan gjøre rede for læreplanutvikling og fagområdets stilling og utviklingspotensial i
opplæringssystemet
 har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning
 kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
 kan utvikle fagkunnskap i relasjon til barn og unge i en flerkulturell hverdag
 kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeidet ses i sammenheng med praksisopplæringen (Se egen plan for praksis). Alle sentrale
aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av
studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og
selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:
1) IKT som læringsverktøy. Gruppeoppgave og fremlegg med visuell presentasjon.
2) Gruppeoppgave knyttet til teaterformidling. Oppgaven presenteres for medstudenter og
lærer.
3) Individuell formidling av en valgt aktuell vitenskapelig fagartikkel
Eksamen og sensorordning/ Vurderingsuttrykk
Eksamen i emnet er tredelt:
1. Vurdering i læringsløpet 40%
Vurderingen i læringsløpet omfatter følgende oppgaver:
-
Én skriftlig individuell oppgave knyttet til teaterformidling.
Én gruppeoppgave knyttet til teaterproduksjon og det flerkulturelle samfunnet.
2. FoU-oppgave 40%
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 9
Dette er en oppgave som gjennom både en teoretisk og praktisk estetisk studie skal drøfte et
fagdidaktisk problemområde. Det praktiske arbeidet dokumenteres i det skriftlige dokumentet.
Vurderes av intern sensor og ekstern sensor.
3. Muntlig eksamen 20%
Baseres på formidling og utspørring relatert til både individuell FoU-oppgave og fellespensum.
Vurderes av intern sensor og ekstern sensor. Eksamenen kan ikke påklages.
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste
karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få
sluttkarakter.
Pensum (1590 s)
Pensum
Andersen, M.(2012).Master Class in Drama Education. Transforming Teaching and Learning.
London/ New York : Continuum International Publishing Group. (162 sider)
Aune,V.(2013). Teater med barn og unge. En studie av Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland
Teater. Trondheim: Akademika forlag.(kap 2,3,4,5: 71 sider)
Boal, A.(2008). The aesthetics of the oppressed. London: Routledge. (133 sider)
Byrèus,K.(2003). Du har huvudrollen i ditt liv: om forumspel som pedagogisk metod för frigjörelse
och förandring. Stockholm: Liber (100 sider)
DICE Consortium/Heggstad,K.M.(red.) (2010).Dice-terningen er kastet. En DICE-ressurs.
Forskningsresultater og anbefalinger for drama og teater i undervisning. Bergen: Høgskolen i Bergen
(http://www.dramanetwork.eu).
Gjærum,R.G& Rasmussen,B.(2012). Forestilling, framføring, forskning. Metodologi i anvendt
teaterforskning. Trondheim: Akedamika forlag. ( kap 1,2,8: 63sider)
Haugsted, M., Hamre, I., Andersen, M.( red). (1998). Anslag. Teater- og dramafagets didaktik og
metode. København: Danmarks Lærerhøjskole. (40 sider)
Heggstad, K. M, Eriksson, S, Rasmussen, B. (red.).(2013). Teater som danning. Bergen:
Fagbokforlaget. (190 sider)
Juell, E., Norskog, T. (2006). Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende
prosesser. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 1-4:130 sider)
Knutsen, H., Ørvig, A. (2006). Scenepresentasjon. Framføringsprosjekter med barn og unge.
Kristiansand: Høyskoleforlaget (kap.1-7:166 sider)
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 10
Schonmann,S.(Ed.). (2011). Key Concepts in Theatre/Drama Education. Rotterdam: Sense Publishers
(kapittel1,2,4,7,8,9,10,11,12,19,20,21,38,39,40: 84 sider)
Songe-Møller,A., Sæbø, A. ((2007). Ibsen og Holberg i skolen-et møte med dramatikk, drama og
estetiske læringsformer. Kristiansand: Høyskoleforlaget (100 sider)
Spurkeland, J. (2011). Prestasjonshjel p- hvordan gjøre andre gode? Oslo: Universitetsforlaget (100s)
Szatkowski, J. (1996). Åben prøve i KvaN-et tidsskrift for lærerutdannelsen og folkeskolen.
44,16.årgang DRAMA. Århus: Tidsskriftet KvaN (15 sider)
Sæbø, A. (2009). Drama og elevaktiv læring. En studie av hvordan drama svarer på undervisningsog læringsprosessens didaktiske utfordringer. Doktorgraden for graden philosophiae doctor.
Trondheim: NTNU Det historisk-filosofiske fakultet Institutt for kunst og medievitenskap (kap.5,
61sider)
Østerlind, E. (red.). (2011). Drama-ledarskap som spelar en roll. Lund: StudentlitteraturAB. (226
sider)
Anbefalt litteratur til FoU:
Acroyd,J.(red). (2006). Research methodologies for drama educations. London:Trenham Books.
Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo: Gyldendal Akademisk.
Everett, E.L., Furseth,I. (2004). Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre. Oslo:
Universitetsforlaget
Kvale, S., Rygge, J., Brinkmann, S., & Anderssen, T. M. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2.
utg. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Offentlige dokument
LOV 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
(LOV-2011-06-24-37 fra 2011-08-01 ). http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html
Espeland, M., Allern, T.-H., Carlsen, K., & Kalsnes, S. (2011). Praktiske og estetisk fag og
lærerutdanning: En utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet høsten
2010, i samarbeid med høgskolene i Nesna, Telemark og Stord/Haugesund (Vol. 2001/1).
Stord: Høgskolen Stord/Haugesund.
KD. (2007). Skapende læring: strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010. Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
KD, & Udir. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
http://www.udir.no/grep
KKD. (2003). Den kulturelle skulesekken. St.meld.nr 38 (2002-2003). Oslo: Departementet.
KKD. (2007). Kulturell skulesekk for framtida. St.meld. nr 8 (2007-2008). Oslo: Departementet.
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 11
Kunnskapsdepartementet. (2009). Læreren: rollen og utdanningen (Vol. nr. 11 (2008-2009)). [Oslo]:
[Regjeringen].
Kunnskapsdepartementet. (2011). Motivasjon - mestring - muligheter: ungdomstrinnet (Vol. nr. 22
(2010-2011)). [Oslo]: [Regjeringen].
Østberg, S. (2010). Mangfold og mestring: flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet
(Vol. NOU 2010:7). Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Informasjonsforvaltning.
Emnekode og -navn
ZPPUPEDNY Pedagogikk
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Educational Theory
Praktisk-pedagogisk utdanning i formgiving, kunst og håndverk
30
1 og 2
Norsk
Innledning
Emnet handler om faglig og personlig læring og utvikling, oppdragelse, undervisning og sosialisering
som sammen skal bidra til utvikling av faglærerens profesjonelle skjønn og handlekraft. I tillegg skal
det danne grunnlaget for praktisk-pedagogisk virksomhet. Emneområdet består av tre målområder:



Læreren, eleven og opplæringen
Læreren og eleven i organisasjonen
Læreren og eleven i samfunnet
De tre målområdene er ikke klart adskilte enheter, men overlapper hverandre. Emnet skal gjøre
studentene fortrolige med de formelle rammer som faglæreren må forholde seg til. Hovedtema er
forholdet lærer, elev/elevgrupper og lærestoff, ulike syn på læring og utvikling og ulike kulturelle
forhold og deres betydning for barn og unges selvforståelse, utvikling og læring. Refleksjon og
bevisstgjøring rundt yrkesetiske dilemmaer i skolen står sentralt.
Forkunnskapskrav
Opptak til studiet.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
 sentrale styringsdokumenter for opplæring
 noen sentrale juridiske problemstillinger i skolehverdagen
 yrkesetiske prinsipper og dilemmaer som kan oppstå i skolehverdagen
 teori om barn og unges oppvekst og utvikling, og lov og prinsipp om likeverdig og tilpasset
opplæring
 klasseledelse
 skolen som læringsarena og flerkulturell møteplass
 hvordan sentrale idéer og verdier gjennom historien har påvirket oppfatningen av
oppdragelse og opplæring
 variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i elevers oppvekstbetingelser
 sosiale og emosjonelle vansker hos barn og unge og kjennskap til forebyggende og
helsefremmende tiltak i skolen
 pedagogisk utviklingsarbeid og prosjektarbeid
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 12
Ferdigheter
Studenten kan:
 reflektere over og begrunne egne pedagogiske valg i lys av læreplanverk, yrkesetikk, relevant
teori og praksiserfaring
 reflektere over noen etiske dilemmaer knyttet til egen profesjonsutøvelse
 reflektere over populærkulturelle medieuttrykk og relatere dette til barn og unges
identitetskonstruksjon
 legge til rette for et inkluderende læringsmiljø tilpasset elevers læringsbehov, og begrunne
valg av ulike læringsstrategier
 samarbeide med kolleger og eksterne samarbeidspartnere om å tilrettelegge undervisning
for elever med særskilte behov
Generelle kompetanse
Studenten:
 har evne til analytisk refleksjon over egen undervisningspraksis ut fra skolens verdigrunnlag
og overordnede mål
 er bevisst sin rolle som leder av læringsprosesser og er i stand til å legge til rette for et trygt
og stimulerende læringsmiljø
 kan vurdere ulike læringsstrategier relatert til elevers ulike bakgrunn
 kan initiere samarbeid med kolleger om bruk av kunstfagbaserte tilnærminger til spesielle og
generelle pedagogiske oppgaver
 kan bruke relevant fagterminologi i kommunikasjon med ulike målgrupper
 kjenner til nyere forskning på fagfeltet
 kan bidra til fornying av pedagogisk virksomhet
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeidet med de tre målområdene må ses i sammenheng med praksisopplæringen og
undervisningen i fagdidaktikk. (Se egen plan for praksis.) Alle sentrale aspekter ved målområdene
behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom
pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.
Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene
veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid (for eksempel pedagogisk
drama) og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer
underveis.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:
1. Presentasjon og drøfting av forhåndsinnlevert, skriftlig prosjektoppgave i grupper
2. To skriftlige gruppeoppgaver hvorav én knyttet til grunnskolen og én til videregående skole
eller annen relevant praksis. Det blir formulert oppgaver som integrerer pedagogikk,
fagdidaktikk og praksis. Praksisveilederne godkjenner oppgavene, som leveres i to
eksemplarer. Det ene eksemplaret sendes til øvingslærer.
3. To muntlige gruppepresentasjoner knyttet til praksisopplæringen. Det blir formulert
oppgaver som integrerer pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Praksisveileder godkjenner
fremføringene.
Eksamen og sensorordning
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 13
Eksamen i emnet består av tre deler:
1. Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 5 dager (ca. 2000-2500 ord), som teller 40 %.
Vurderes av intern sensor.
2. Muntlig presentasjon, som teller 20 %. Vurderes av to interne sensorer.
3. Skriftlig eksamen på 5 timer, som teller 40 % av sluttkarakter. Vurderes av intern og ekstern
sensor.
Alle deler må ha bestått karakter for å få endelig karakter i emnet.
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste
karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
Pensum
Pensum er ca. 2000 sider hvorav kjernepensum utgjør ca. 1500 sider.
Kjernepensum
Andersen, F. Ø. (2006). ”Flow-teorien” i Flow og fordybelse. København: Reitzels forlag, kap. 4 (ca. 30
s).
Armstrong, T. (2003). Mange intelligenser i klasserommet, kap. 1. I ”Grunnlaget for teorien om de
mange intelligenser”. Oslo: Abstrakt (ca. 15 s).
Danielsen, A. G. Og Tjomsland, H. E. (2013). “Mestringsforventning, trivsel og frafall” i Krumsvik, R. J.
og Säljö, R. (red.): Praktisk-pedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 16 (ca. 20 s).
Dewey, J. (2006). “Mitt pedagogiske credo” i T. Kroksmark: Den tidløse pedagogikken. Oslo:
Fagbokforlaget (ca. 10 s).
Dysthe, O. (2013). “Dialog, samspill og læring” i Krumsvik og Säljö (red.): Praktisk-pedagogisk
utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 4 (ca. 30 s).
Eik, Karlsen, Solstad (2007). Lekende læring og lærende lek i en endret skole. Oslo:
PEDLEX – Norsk skoleinformasjon, s 11-23 (ca. 15 s).
Foros, P. B. og Vetlesen, A. J. (2012). Angsten for oppdragelse. Oslo: Universitetsforlaget (ca. 275 s).
Haug, P. (2013). “Tilpasset opplæring for den enkelte i fellesskapet”, i Krumsvik og Säljö (red.):
Praktisk-pedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 15 (ca. 20 s).
Hellesnes, J. (1969/92). “Ein utdana mann og eit dana menneske.” I E. L. Dale (red.): Pedagogisk
filosofi. Oslo: Gyldendal (ca. 25 s).
Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2,
10-12, 14-16 (ca. 225 s).
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 14
Krumsvik, R. J. (2013). “IKT i skolen” i Krumsvik og Säljö (red.): Praktisk-pedagogisk utdanning.
Bergen: Fagbokforlaget, kap. 19 (ca. 25 s).
Kvernbekk, T. (2013). “Vil dette virke hos oss?”, i Krumsvik og Säljö (red.): Praktisk-pedagogisk
utdanning. Bergen: Fagbokforlaget (ca. 20 s).
Løvlie, L. (2003). “Teknokulturell danning” i Slagstad, Korsgaard og Løvlie (red.): Dannelsens
forvandlinger. Oslo: Pax, kap. 17 (ca. 25 s).
Munthe, E. (2013). “Planlegging av undervisning” i Krumsvik og Säljö (red.): Praktisk-pedagogisk
utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 8 (ca. 20 s).
Møller, J. (2013). “Ledelse og kvalitetsutvikling i skolen” i Krumsvik og Säljö (red.): Praktiskpedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 10 (ca. 15 s).
Ohnstad, F. O. (2010). Profesjonsetikk i skolen. Kristiansand: Høgskoleforlaget (ca. 135 s).
Olsen, M. I. og Traavik, K. M. (2010). Resiliens i skolen. Om hvordan skolen kan bidra til livsmestring
for sårbare barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget (ca. 110 s).
Säljö, R. (2013). “Støtte til Læring – tradisjoner og perspektiver” i Krumsvik og Säljö (red.): Praktiskpedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 3 (ca. 25 s).
Skagen, K. (2012). Neste time. Innføring i grunnskolepedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 1-9
(ca. 175 s).
Øia, T. og Fauske, H. (2010). Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag, s 262-310, (ca. 50 s).
Østbye, G. L. (2007). Barn + Kunst = Danning. Om å fabulere og filosofere i kunstmøter. Oslo: Gurilo
forlag (Innledning, Introduksjon, kap. 2-3, 8-10) (ca. 100 s).
Østbye, G. L. (2009). “Forsker, kunstner eller filosof?” I Norsk pedagogisk tidsskrift 5-2009, s 328-339
(ca. 10 s).
Aagre, W. (2003). Ungdomskunnskap. Hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforlaget, s 2457, 90-132 (ca. 75 s).
Aasen, J. (2012). Flerkulturell pedagogikk – en innføring. Vallset: Oplandske Bokforlag, s 11-53 (ca. 45
s).
Anbefalt tilleggslitteratur
Bergem, T. (1998). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal (ca. 150 s).
Dewey, J. (2008). «Å gjøre en erfaring fra “Art as Experience” (1934)». I Estetisk teori – En antologi,
Bale og Bø-Rygg red. Oslo: Universitetsforlaget (s 196-213).
Dovland, K. (2013) Veiledning i grupper. Bergen: Fagbokforlaget.
Falck-Pedersen, T. Og Jordahl, A. M. (2013). “Lovverk i skolen” i Krumsvik og Säljö (red.): Praktiskpedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 13.
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 15
Maagerø, E. og Østbye, G. L. (2012). Do Worlds have Corners? When Children´s Picture Books invite
to Philosophical Questions. I Children´s Literature in Education. 43/1. Heidelberg and New York:
Springer Press. http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10583-012-9166-3
Moe, R. K. og Ødegaard, H. (2013). Håndbok for ferske lærere. Oslo: Universitetsforlaget.
Rabkin, N. et al. (2011). Teaching Artists and the Future of Education. A Report on the Teaching Artist
Research Project. Chicago: NORC: at the University of Chicago (kap. 1-8).
Vecchi, V. (2012). Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia. Bergen:
Fagbokforlaget. Innledning, Forord og kap. 2 (”Estetikk og poetikk”).
Offentlige dokumenter (gjelder for hele studiet)
Bostad, I. et al. (2009). Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra Dannelsesutvalget
for høyere utdanning.
http://www.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf
FNs konvensjon om barns rettigheter (1989). Ratifisert av Norge 1991, revidert oversettelse m.
tilleggsprotokoller 2003.
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931fns_barnekonvensjon.pdf
LOV 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). (LOV2011-06-24-37 fra 2011-08-01 ). http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html
Kultur og Kyrkjedepartementet. (2003). Stp.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014.
Oslo: Departementet.
http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/048/PDFS/STM200220030048000DDDPDF
S.pdf
Kultur og Kyrkjedepartementet. (2003). Stp.meld.nr 38 (2002-2003) Den kulturelle skulesekken. Oslo:
Departementet.
http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/038/PDFS/STM200220030038000DDDPDF
S.pdf
Kunnskapsdepartementet, & Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
http://www.udir.no/Lareplaner/
Kultur- og kyrkjedepartementet. (2007). Stp.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida.
Oslo: Departementet.
http://www.regjeringen.no/pages/2033431/PDFS/STM200720080008000DDDPDFS.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2007). Skapende læring: strategi for kunst og kultur i opplæringen 20072010. Oslo: Departementet.
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/Strategi_kunstog
kultur.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2009). Stp.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren: Rollen og utdanningen.
Oslo: Departementet.
http://www.regjeringen.no/pages/2150711/PDFS/STM200820090011000DDDPDFS.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2010). NOU (2010:7) Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og
voksne i opplæringssystemet. Oslo: Departementet.
http://www.regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 16
Kunnskapsdepartementet. (2011). Stp.meld. nr. 22 (2010-2011) Motivasjon-mestring-muligheter:
ungdomstrinnet. Oslo: Departementet.
http://www.regjeringen.no/pages/16342344/PDFS/STM201020110022000DDDPDFS.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2013). Vurdering for læring.
http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/
Utdannings- og forskningsdepartementet. (2004). Stp.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring.
Oslo: Departementet.
http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDF
S.pdf
Kulturdepartementet. (2011) S.meld.23. (2011-2012) Visuell kunst. Oslo: Departementet
http://www.regjeringen.no/pages/37868715/PDFS/STM201120120023000DDDPDFS.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2013). På rett vei: kvalitet og mangfold i fellesskolen. Oslo:
Departementet.
http://www.regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf
Kulturdepartementet og Enger, A. (2013). Kulturutredningen 2014 : utredning fra utvalg oppnevnt
ved kongelig resolusjon 18. mars 2011 : avgitt til Kulturdepartementet 4. mars 2013 (Vol.
NOU 2013:4). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.
http://www.regjeringen.no/pages/38245616/PDFS/NOU201320130004000DDDPDFS.pdf
10.3 Emneplan for praksisopplæring i praktisk-pedagogisk utdanning
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 17
Emnekode og -navn
Engelsk navn
Studieprogrammet
emnet inngår i
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Praksis
Teaching practice
Praktisk-pedagogisk utdanning i formgiving, kunst og håndverk
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon
0
1 og 2
Norsk
Innledning
Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige,
fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer
faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper. Praksisopplæringen organiseres slik at studentene
skaffer seg erfaringer med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i
faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder
gjennom studiet, men også ved at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for
gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første praksisperiode er lagt
til grunnskolen og den andre til videregående skoler.
Det arbeides med områdene:



faglæreren og eleven, knyttet til undervisning og ledelse av læring og til kommunikasjon og
samarbeid
faglæreren og organisasjonen, knyttet til tilpasset opplæring og til vurdering
faglæreren og samfunnet, knyttet til yrkesrolle og yrkesidentitet og til utviklingsarbeid
Forkunnskapskrav
Opptak til studiet
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
 tilretteleggelse og begrunnelse av undervisning
 elevers væremåter og behov for tilrettelegging innen gjeldende rammebetingelser
 samspill mellom elever og mellom elev og faglærer
 innhold og former for teamarbeid, gruppearbeid og skoleledelse
 samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø
Ferdigheter
Studenten kan:
 finne fram til fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning
i grunnskolen, samt skolens hjelpeapparat og betydningen av ulike elevtiltak
 benytte ulike former for planlegging, gjennomføring, ledelse, veiledning og vurdering av
læringsprosesser
 anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser
 samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og samfunnet for innhenting
av fagkunnskap og fagforståelse
 reflektere over praksiserfaringer ut fra elevforutsetninger, læringskulturer, læreplaner,
rammebetingelser og teoretisk kunnskap
Generelle kompetanse
Studenten:
 kan drøfte og reflektere over selvforståelse og egenutvikling fra erfaringene som faglærer i et
etisk og faglig perspektiv
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 18



kan vurdere læreplanverk, rammebetingelser, elevers væremåter og samspill, planlegging av
undervisning, læringsprosesser og sluttprodukter av læreprosesser
har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende
læreplaner og lovverk
kan diskutere faglig og fagdidaktisk kunnskap både i faglig, prosjektorientert og tverrfaglig
sammenheng
Arbeids- og undervisningsformer
Praksisopplæringen organiseres av praksisansvarlig, studieleder, teamkoordinator, faglærere (interne
veiledere) og øvingslærere (eksternveiledere) i et felles ansvar. Opplæringen er tilknyttet
læringsutbytteformuleringene i emneplanen. Studentene skal erfare arbeids- og undervisningsformer
knyttet til planlegging, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i de aktuelle fagområder.
Prosessen skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i 1.semester mot mer selvstendig og
individuelt ansvar for undervisning i 2.semester. Studentene veiledes og vurderes både underveis og
ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for
praksisopplæring, som følger studenten gjennom begge praksisperiodene.
Arbeidskrav
Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og vurdert til «Godkjent» før
studentene kan få bestått praksisopplæringen.
Arbeidskrav:
 innlevering av undervisningsplaner til godkjenning i god tid før undervisningspraksis til
øvingslærer og praksisveileder
 muntlige fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode
 skriftlig gruppeoppgave knyttet til hver praksisperiode
Praksisopplæringen er obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn 1 dags fravær i hver
praksisperiode. Alt fravær som overstiger 1 dag må tas igjen. Fravær som overstiger 3 dager må
dokumenteres. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.
Obligatorisk er også:
 deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av
praksisopplæring
 deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver
Eksamen og sensorordning/ Vurderingsuttrykk
For å bestå praksisopplæringen og få utskrevet vitnemål som faglærer i formgiving, kunst og
håndverk må:


alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til
”Godkjent”
alle praksisperioder vurderes til ”Bestått”
Tvil om bestått praksisperiode
Dersom det oppstår tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal studenten varsles muntlig og
skriftlig halvveis i perioden, for å kunne forbedre seg. Det kan også ved behov varsles etter denne
fristen. Det kan også arrangeres vurderingsmøter om tvil.
Ikke bestått praksisperiode
Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en
gang til. Studenten kan bare melde seg opp til praksisopplæring neste gang den samme
praksisperioden arrangeres.
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 19
Avsluttende vurdering i praksisopplæringen uttrykkes med karakterene Bestått/Ikke bestått.
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier
og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt
 Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge
under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder
ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år.
 Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for
farlige sykdommer. Reglene ligger på HIOA-nett.
 Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på
praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin øvingslærer.
Pensum
Pensumliste for emneplan i praksisopplæring består av alle pensumlister som benyttes i studiet.
Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014
Side 20