Eldre og ernæring - Stavanger kommune

Forskningssykepleier
Christina Frøiland
NETTVERKSARBEID INNEN
ERNÆRING
Introduksjon: eldre og ernæring
26.mars 2015
Agenda
•
•
•
•
•
•
•
Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus
Godt ernæringsarbeid
Forekomst av underernæring hos eldre
Ernæringsbehov hos eldre
Risiko for underernæring hos eldre
Kartlegging av ernæringsstatus
Screening
SESAM
Opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning og
fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin.
Eldremedisin:
Fysiske, psykiske og sosiale forhold som kan oppstå i forbindelse med akutt
sykdom, ved behandling av kroniske lidelser, rehabilitering og ved livets slutt.
Visjon; samhandling for eldres helse
og livskvalitet
Eldre som ressurs
Godt liv og verdighet i eldre år
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Verdig avslutning på livet
Implementering av ny kunnskap i praksis
Kort om SESAM
• Forskningsgruppe på rundt 30 forskere, ledet av
professor Dag Årsland
• 21 pågående prosjekter innen medisin og helsefag
• Stipendiater
• Undervisning
• Masteremne; personsentrert omsorg ved demens (UiS)
• Intervensjonsteam med forum for studenter
• Nettverksbygging
Godt ernæringsarbeid
• Kostholdet er viktig for å:
– Forebygge helseplager
– I forbindelse med gjenoppbygging
• Et godt ernæringsarbeid skal sikre at:
– Ernæringsmessige
– Psykiske
– Sosiale og kulturelle behov dekkes
• Vi må:
– Vite, ikke synse
– Vi må dokumentere
– Bruke ernæringstrappen
Godt ernæringsarbeid fortsatt…
• Kunnskaper om
– Ernæring
– Sammenheng mellom ernæring og helse
– Hva påvirker appetitt om matinntak
– Observasjon
– Tiltak
– Stimulere, motivere og veilede
– Måltidet
Forekomst av underernæring hos eldre
• Forekomsten av underernæring hos pasienter i sykehjem
og sykehus varierer mellom 10% - 60%
• Undersøkelse fra Oslo og Bærum som omfattet over 340
hjemmeboende med hjemmesykepleie viste at 46% var
underernært eller i ernæringsmessig risiko.
• Underernæring er svært utbredt blant hjemmeboende
pasienter med kognitiv svikt og demenssykdom.
• En underernært pasient har opp til 3 ganger så lang
liggetid som en velernært pasient.
Hva sier forskningen – fortsatt..
• Personalets kunnskaper om ernæring har tett
sammenheng med ernæringspraksis.
– Vansker med beregning av næringsbehov
– Vansker med å identifisere risiko pasienter
• Manglende kjennskap blant helsepersonell til Nasjonale
retningslinjer for forebygging og behandling av
underernæring.
• Manglende skriftlige prosedyrer for vurdering av
ernæringsstatus.
• Stort ønske om mer kunnskap innen ernæringsarbeid.
Ernæringsbehov hos eldre
• Energibehovet synker med alderen
– Endringer i kroppssammensetningen
– Lavere aktivitetsnivå med økende alder
• Behovet for vitaminer og mineraler er uendret.
– Behovet for vitamin D er økt
• Er matinntaket lavt stilles det derfor store krav til næringsog energitett mat.
Risiko for underernæring hos eldre
• Aldersrelatert fysiologiske forandringer kan virke negativt
inn på appetitten
– Dårlig tann- og munnstatus
– Redusert spyttsekresjon
– Svelgeproblematikk
– Fordøyelsesproblematikk
– Sykdomsprosesser
– Symptomer som smerter, kvalme etc
– Medikamenter
Andre faktorer som spiller inn på appetitt og
matinntak
• Sosiale faktorer
– Måltidsmiljø og måltidsopplevelse
– Kommunikasjon
• Organisatoriske faktorer
– Rutiner
– Mattilbud
Hvem er i ernæringsmessig risiko?
• Demens, Parkinson, hjerneslag
• Psykiske lidelser
• Kroniske lidelser (f eks leddgikt, benskjørhet, hjerte- og
lungesyke, diabetes, KOLS)
• Personer med dårlig tyggefunksjon og tannstatus
• Eldre som er i lite aktivitet
• De eldste eldre
• Aleneboende eldre
Feilernæring / underernæring kan:
•
•
•
•
•
Forverre sykdomstilstander
Sinke helbredelsesprosesser
Gjøre pasienten mer utsatt for infeksjoner
Gi uspesifikke symptomer som kan mistolkes
Gi økt risiko ved kirurgiske inngrep
Forebygge underernæring
•
•
•
•
Kartlegge ernæringsstatus
Identifisere behov
Definere mål hos den enkelte pasienten
Sette i gang tiltak
– Kostplan, tilrettelegging av måltidet, måltidsmiljø, hjelp
i spisesituasjonen
• Dokumentasjon
Kartlegging av ernæringsstatus
• Kostintervju
– Vaner, måltider, type og mengde mat og drikke, hjelpebehov
/ hjelpemidler
• Observasjon av kostvaner (over 3 dager eller ved behov)
– Antall måltider, registrere mengde, motivasjon, hjelpebehov,
relasjonelle behov, tradisjoner.
• Screening
• KMI – kroppsmasseindeks
– Beregne behov
– vektkontroll
Kartlegging av ernæringsstatus – fortsatt..
• Kartlegging av somatiske faktorer
– Munntørrhet
– Slimhinner
– Tygge problemer (tannstatus generelt)
– Behov for hjelp til munnstell?
– Svelgproblematikk
– Observasjon av hud og slimhinner
– Observasjon av negler og hår
– Urin og avføring
– laboratorieprøver
Hva er underernæring?
• KMI bør hos eldre være mellom 24-29
• Moderat underernæring hos eldre over 70 år defineres
ifølge ICD-10 koden E.44 ved oppfyllelse av minst ett av
følgende kriterier:
– Ufrivillig vekttap > 10% siste 3-6 måneder eller > 5%
siste 2 måneder
– KMI < 20
– KMI < 22 og samtidig ufrivillig vekttap > 5% siste 6
måneder
– Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke
Hva er underernæring? - fortsatt
• Alvorlig underernæring hos eldre over 70 år defineres
ifølge ICD-10 koden E.43 ved oppfyllelse av minst ett av
følgende kriterier:
– Ufrivillig vekttap på 15 % siste 3-6 måneder eller > 5%
ufrivillig vekttap siste måned
– KMI < 18,5
– KMI < 20 og samtidig ufrivillig vekttap > 5% siste 3
måneder
– Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke
Ernæringstrappen
(Helsedirektoratet, 2012, s. 98)
Næringsdrikke
• Mange varianter – både melke- og saftbaserte,
fullverdige, ikke-fullverdige, tilpasset ulike pasientgrupper
eller symptomer, samt tilpasset elektrolytter, protein, fett
etc..
• Næringsdrikker øker energi- og protein inntaket hos
underernærte, eldre, KOLS pasienter, kreft pasienter og
hos postoperative pasienter.
Måltidets ulike funksjoner
• Fysiske
– Hva får pasienten i seg ?
• Psykiske og sosiale
– Å spise alene eller sammen med andre?
– Ensomhet?
• Kulturelle og åndelige aspekter
– Vaner og livsmønstre
Måltidet som aktivitet
• Måltidet er noe som skal prioriteres.
• Rutiner skal kjennes av alle – og det skal være en
oppgave og ansvarsfordeling
• Hvordan kan pasientene delta?
– Borddekking, aktiviteter på postkjøkken, legge på fat,
rydde av bordet
• Personalets tilstedeværelse
Statlige anbefalinger innen ernæringsarbeid
Oppsummering av nasjonale anbefalinger
• Dokumentasjon om ernæringsstatus
• Alle beboere i
sykehjem/institusjon/hjemmesykepleie skal
vurderes for ernæringsmessig risiko
• Bruk av screeningsverktøy anbefales
• Fastlegen skal vurdere hjemmeboende
pasienter i risikogruppe regelmessig
Oppsummering av anbefalinger fortsatt…
• Personer i risiko skal ha en individuell
ernæringsplan.
• Tiltak i prioritert rekkefølge
• Ledelsesforankring og definert
ansvarsfordeling
• Opplæring av helsepersonell
Mat og måltider i hjemmesykepleien
• Viktig at hjemmesykepleien har gode rutiner for
ernæringsarbeidet
• Veilede om hva som bør kjøpes inn
• Finnes det ordning for matombringing?
• Hvilke behov for hjelp i forhold til tilberedelse av maten
har pasienten?
• Å understøtte selvstendighet og gjenværende
ressurser.
• Hvilke behov har den enkelte i selve spisesituasjonen?
• Etiske utfordringer