Barnehagelærerutdanningen-Studieplan-2015-Campus

Transcription

Studieplan for Bachelor i
barnehagelærerutdanning
Bachelor of Early Childhood Teacher Education
Gjelder for
studenter tatt opp
ved utdanningen,
campus Tromsø
2015
Innhold
Del 1: Studieplan for barnehagelærerutdanningen ...................................................................... 2
Del 2: Praksisplan for barnehagelærerutdanningen ................................................................... 10
Emner 1. studieår .......................................................................................................................... 15
Barns utvikling, lek og læring ........................................................................................................ 15
Språk, tekst og matematikk ........................................................................................................... 18
Kunst, kultur og kreativitet ............................................................................................................ 21
Emner 2. studieår ......................................................................................................................... 24
Samfunn, religion, livssyn og etikk ................................................................................................ 24
Natur, helse og bevegelse ............................................................................................................. 27
Språk og kommunikasjon i barnehagen ........................................................................................ 30
Natur, lek og læring i barnehagen ................................................................................................. 33
Nordlig mangfold: Danning i en flerspråklig og flerkulturell kontekst .......................................... 35
Emner 3. studieår .......................................................................................................................... 38
Bacheloroppgave med forskningsmetode og vitenskapsteori ...................................................... 38
Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid ........................................................................................ 41
Ledelse i barnehagen..................................................................................................................... 44
Språkstimulering for en- og flerspråklige barn, 1-6 år .................................................................. 47
Digital kompetanse i barnehagen ................................................................................................. 50
Friluftsliv og mestring for alle barn i barnehagen ......................................................................... 53
Fysisk aktivitet og kosthold i barnehagen ..................................................................................... 56
Småbarnspedagogikk .................................................................................................................... 59
Musikk og drama i barnehagen ..................................................................................................... 62
Tilpasset læringsmiljø og tidlig innsats i barnehagen.................................................................... 64
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP………..…………………………………….. 68
Håndbok for praksis i barnehagelærerutdanningen……………………………………………………………...78
1
Del 1: Studieplan for barnehagelærerutdanningen
Navn: Barnehagelærerutdanning.
Early Childhood Teacher Education.
Oppnådd grad: Bachelor barnehagelærer.
Omfang: Utdanningen er på til sammen 180 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 60
studiepoeng pr år. Praksisopplæringens omfang er 100 dager. Normert studietid er 3 år.
Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk.
Faglig og administrativt ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP).
Godkjenning: Vedtatt av instituttstyret ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), ved
Fakultet for humaniora, lærerutdanning og pedagogikk (HSL) ved UiT Norges arktiske universitet
(UiT), 27. 05 2014. Revidert 04.11.14 av instituttstyret ved ILP.
Innledning
Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som kvalifiserer
for pedagogisk arbeid og ledelse i barnehage. At utdanningen er forskningsbasert betyr at
forskningsbasert kunnskap er grunnlag for profesjonsutøvelse, profesjonsforståelse og kritisk
refleksjon.
Barnehagelærerutdanningen skal i tillegg til faglig kunnskap gi innsikt i en helhetlig læringsforståelse
der samspill, omsorg, barns medvirkning, lek, læring og danning inngår som sentrale elementer.
Utdanningen er profesjonsrettet og praksisnær. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
(2011) tematiseres i emnene.
Studieplanen bygger på Rammeplan fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.
Studieplanen består av en generell del (del 1) og praksisplan (del 2). Deretter følger emnebeskrivelser
for emnene i utdanningen.
Utdanningen er en fulltidsutdanning der det må påberegnes en arbeidsinnsats på minimum 37,5
timer pr uke (som inkluderer både organiserte læringsaktiviteter og selvstudier).
Campus Tromsø: undervisning foregår i Tromsø.
Campus Tromsø Samlingsbasert: undervisning foregår samlingsbasert i Tromsø i om lag 10 hele uker
pr studieår i tillegg til nettstøttede læringsaktiviteter.
Campus Alta: undervisning foregår samlingsbasert i Alta i om lag 10 uker pr studieår, i tillegg til
nettstøttede læringsaktiviteter.
Barnehagelærerutdanningen ved UiT fokuserer på mangfold i nord. Landsdelen byr på det urbane og
det rurale, og et mangfold i kultur og natur. Dette skal danne et bakteppe, gi inspirasjon og være en
av flere læringsarenaer i utdanningen. UiT skal utdanne barnehagelærere som er rustet til å møte
barn og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn, med særlig vekt på samiske forhold.
Dette gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelsene for emnene.
Målgruppe
Målgruppen er studenter som vil arbeide som barnehagelærere i barnehagen, eller i annen relevant
pedagogisk virksomhet for barn i barnehagealder.
2
Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper
Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.
Krav til realkompetanse: søkeren må fylle 25 år søknadsåret og ha relevant yrkeserfaring i minimum 5
år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:
 Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år.
 Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende.
 Relevant arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker, dagmamma, fritidstilbud for barn,
idrettslag o.l.).
 Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.
For barnehagelærerutdanning regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:
 Arbeid fra barnehage (assistent), barnevernsinstitusjon, skolefritidsordning eller grunnskole
(assistent, lærervikar).
 Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel barne- og
ungdomsarbeider.
Videre gjelder følgende faglige krav:


Norsk fra videregående skole (minimum grunnkurs).
Egenerklæring på engelskkunnskaper.
Søkere med grunnlag i realkompetanse må i tillegg levere et motivasjonsskriv.
Det gjøres oppmerksom på egne søknadsfrister for realkompetansesøkere, se våre nettsider.
Det er også mulig å få studiekompetanse etter 23/5-regelen. For å oppnå en generell
studiekompetanse etter denne regelen må søkeren fylle minst 23 år i søknadsåret, dekke seks
obligatoriske fagkrav (Norsk VG3, Engelsk, Historie, Samfunnsfag, Matematikk, Naturfag) og
dokumentere minst 5 års heltids yrkespraksis/utdanning.
Det gjøres videre oppmerksom på at det kun gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for
studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Fritaket fra
prøve skal gjelde samme målform som studenten hadde fritak fra i videregående opplæring. Det
samme gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritaket
føres på vitnemålet.
Vurdering av skikkethet
Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og i
praksisbarnehagene (jf. § 3 og 8 i forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning).
Skikkethetsvurderingen utføres som en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og
personlige forutsetninger for å kunne fungere i barnehagelæreryrket.
Barneomsorgsattest
Barneomsorgsattest utstedt fra politiet kreves ved alle utdanninger hvor studenter kan komme i
kontakt med mindreårige, som f.eks. ved praksisopplæring. En slik attest kreves allerede ved opptak
til barnehagelærerutdanningen, tilsvarende attest som for yrkesutøvelse. Studenter skal levere
barneomsorgsattest ved studiestart og senest innen 14 dager etter studiestart. Studenter som
unnlater å levere attest med korrekt hjemmel tildeles ikke praksisplass.
3
Taushetserklæring
Studentens praksis er omfattet av taushetsplikt, og studentene signerer sin taushetserklæring i
studentveven ved semesterstart. Studentene signerer også skjema ved hver praksisinstitusjon. Regler
og normer for taushetsplikt gjennomgås ved den enkelte praksisinstitusjon det enkelte studieår.
Dersom studenten foretar observasjoner av enkeltbarn eller dokumenterer barns aktiviteter, må
samtykke fra foresatte innhentes. Alt skriftlig arbeid skal anonymiseres i praksis, i etterarbeidet og
videre i utdanningen. Taushetsplikten omfatter også foresatte og ansatte i praksisbarnehagen.
Læringsutbytte
Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere kandidaten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn
som preges av mangfold og endring (jf. Rammeplan for Barnehagelærerutdanning).
Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidaten ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Kandidaten skal ha:
 kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie,
samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
 kunnskap om barnehagelæreryrket, profesjonskompetanse og pedagogisk leders rolle
 bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av
pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
 kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt,
helsefremmende og lærende barnehagemiljø
 bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur,
barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i samfunn preget av mangfold i natur,
språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
 kunnskap om kommunikasjon og gruppeprosesser, barns medvirkning, samarbeidsprosesser
mellom barn, foresatte og personalet, samt relasjoners betydning for barns læring og
utvikling
 kunnskap om veiledning og utvikling av yrkesidentitet som barnehagelærer
 kunnskap om samarbeid med skole og foresatte ved overgangen fra barnehage til skole
 bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske, motoriske og
skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, og matematikkferdigheter
 kjennskap til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for
barnehagelærerprofesjonen og kunne oppdatere sin faglige kunnskap
 kunnskap om ulike metoder for innhenting av kvantitative og kvalitative data
 kunnskap om barnekultur i et flerkulturelt samfunn
 kunnskap om samfunnsutvikling med vekt på mangfold, likeverd, likestilling, sosial ulikhet og
klima- og miljøspørsmål
Ferdigheter
Kandidaten:
 kan bruke sin faglighet og praksiserfaring til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring,
medvirkning, læring, utvikling og til å begrunne sine pedagogiske valg
 kan reflektere over egen og barnehagens praksis i arbeidet med videreutvikling av
barnehagelærerrollen og med profesjonsetikk
4










kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og
andre relevante instanser
kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling i ulike læringsmiljø
kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn,
forutsetninger og alder
kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende
aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i
pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt
iverksette tiltak
kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne
under veiledning
kan finne, vurdere og henvise til informasjon og faglitteratur for å belyse problemstillinger
kan legge til rette for godt faglig samarbeid med tanke på overgangen mellom barnehage og
skole
kan reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold, og
bruke dette som en ressurs i det pedagogiske arbeidet
Generell kompetanse
Kandidaten:
 har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og
maktperspektiver
 kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogiske arbeid
knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med
utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
 mestrer norsk språk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
 kan trekke flerkulturelle perspektiver preget av respekt og toleranse inn i barnehagens
arbeid
 har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til
nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
 er i stand til kritisk å reflektere over og vurdere tiltak, programmer og tilbud som barnehagen
tilrås å benytte til pedagogiske formål
 kan formidle sentralt faglitteratur muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor
utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
 kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med barns grunnleggende kompetanse og
ferdigheter i overgangen barnehage og skole
 kan reflektere over etiske problemstillinger
 kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn
.
Innhold
Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og
bacheloroppgave. Alle kunnskapsområdene utgjør emner i utdanningen, og alle emner er
profesjonsrettede og har integrert relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset
barnehagens fagområder.
Barnehagelærerutdanningen skal bruke teori, forskning og erfaringsbasert kunnskap fra bl.a.
pedagogikk, norsk, samfunnsfag, matematikk, drama, forming, musikk, naturfag, fysisk fostring,
religion, livssyn og etikk. Dette understreker den faglige bredden som inngår i
barnehagelærerkompetansen, som igjen reflekterer mangfoldet i barnehagelæreryrket.
5
Pedagogikk er integrert i emnene (se modell under), og skal bidra med kontinuitet og sammenheng
mellom emner, undervisning og praksisopplæring.
Fordeling på studieår og semester ved campus Tromsø:
Høst
Vår
1. studieår
Barns utvikling, lek og læring (BLU-1001), 20
studiepoeng
Praksis
40 dager i
barnehage
Språk, tekst og matematikk (BLU-1003), 20
studiepoeng
Kunst, kultur og kreativitet (BLU-1002), 20
Pedagogikk
Integrert i alle emner
Studieår
studiepoeng
Samfunn, religion, livssyn og etikk (BLU-1208), 20
studiepoeng
2. studieår
Natur, helse og
Forsterkning (alt. 1):
bevegelse (BLU-1207), Språk og kommunikasjon 35 dager i
20 studiepoeng
(BLU-1210), 20
barnehage
studiepoeng
Forsterkning (alt. 2):
Natur, lek og læring (BLU1211), 20 studiepoeng
3. studieår
Fordypning, 30
studiepoeng.
Mulighet for
internasjonalt
semester
Ledelse, samarbeid og
utviklingsarbeid (BLU2010), 15 studiepoeng
Bacheloroppgave (BLU-
25 dager i
barnehage
2000), 15 studiepoeng
6
Fordeling på studieår og semester ved campus Alta:
Høst
Høst-Vår
Vår
Praksis
1.studieår
Barns
utvikling, lek
og læring (BLU1001(F)), 20
studiepoeng
Kunst, kultur og
kreativitet (BLU1002(F)), 20
studiepoeng
Språk, tekst og
matematikk
(BLU-1003(F)),
20 studiepoeng
40 dager i
barnehage
2.studieår
Samfunn,
religion,
livssyn og etikk
(BLU-1208(F)),
20 studiepoeng
Forsterkning:
Nordlig
mangfold (BLU1212), 20
studiepoeng
Natur, helse og
bevegelse (BLU1207(F)), 20
studiepoeng
35 dager i
barnehage
3. studieår
Fordypning, 30
studiepoeng.
Bacheloroppgave (BLU2000(F)), 15 studiepoeng
Mulighet for
internasjonalt semester
utviklingsarbeid (BLU2010(F)), 15 studiepoeng
Pedagogik
k
Integrert i alle emner
Studieår
25 dager i
barnehage
Jamfør modellen skal praksis inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning.
Praksisopplæringen skal være veiledet og variert, med en tydelig progresjon mellom
praksisperiodene (se mer informasjon i del 2 av dette dokumentet: Praksisplan for
Barnehagelærerutdanningen).
I fjerde semester (andre studieår) er det mulig å velge mellom forsterkninger som bygger på
kunnskapsområder studentene har hatt tidligere i utdanningen (se emnebeskrivelser for mer
informasjon).
I fordypningsdelen vil tilbudet variere. Hvilke fordypningsemner som tilbys tar utgangspunkt i
barnehagens utvikling, nyere forskning og utvikling tilknyttet barnehagen og andre tema som
etterspørres i barnehagen. Eksempler på barnehagerelevante tema som det kan knyttes
fordypningsemner til er: småbarnspedagogikk, digital kompetanse, veiledning, ledelse, språk og
flerspråklighet, estetiske fag, fysisk aktivitet og natur, tilpasset læringsmiljø.
I femte semester kan studentene søke om å gjennomføre et internasjonalt semester. Gjennom
samarbeidsavtaler ved ILP vil det tilbys utenlandsopphold der studenter kan gjennomføre hele femte
semester utenlands (se mer informasjon s.8).
Det vil avholdes obligatoriske kurs, både som forberedelse til praksis og som læringsaktivitet.
Obligatoriske kurs vil fremgå av emnebeskrivelsene til kunnskapsområdene.
7
Læringsformer
Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, seminarer med studentaktivitet, øvelser, kurs,
digitale verktøy, ekskursjoner, temaarbeid, individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning.
Elementer fra praksis inngår i undervisningen.
Andre studieår vil minimum to av forsterkningsemnene gå samlingsbasert (minimum ett ved hvert
campus).
Tredje studieår vil all undervisning foregå samlingsbasert for alle kull.
I tillegg til lærerstyrt aktivitet må studentene ta ansvar for å tilegne seg innholdet i utdanningen
gjennom egenstudier, arbeid i grupper og arbeid med arbeidskrav. Det er knyttet obligatoriske
arbeidskrav i form av mellomarbeid til utdanningen.
Læringsformene skal vise progresjon og ivareta det helhetlige perspektivet i utdanningen. Digital
læringsplattform benyttes både i undervisningssammenheng og som kommunikasjonsverktøy. Det vil
videre legges opp til nettbaserte undervisningsaktiviteter. Se mer om undervisnings-, arbeids- og
læringsformer i emnebeskrivelsene.
Obligatoriske deler av utdanningen
All undervisning er obligatorisk. Aktiv deltakelse i undervisning ses på som viktig for forberedelsen til
yrket. Dersom en student er registrert med mer enn 20 % fravær fra undervisningen i et emne,
mister studenten eksamensretten i emnet.
Studieleder (på henholdsvis campus Alta og campus Tromsø) kan i særlige tilfeller (etter søknad med
nødvendig dokumentasjon) gi studenter mulighet til å kompensere manglende fullføring av
obligatorisk deltakelse i undervisningen med annet arbeid av tilsvarende art.
Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser vet de vil ha fravær, må avtale planlagt
fravær skriftlig med studieleder på forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å innvilge fritak fra
obligatorisk undervisning.
Emnene har obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få avlagt eksamen. Se de
enkelte emnebeskrivelsene for mer informasjon. Forberedelse til praksis og etterarbeid av praksis er
et felles ansvar for studenter, faglærere og praksislærere. Årsplan og semesterplan vil presisere
innhold og omfang av de obligatoriske delene av utdanningen.
Første og andre studieår arrangeres individuelle samtaler mellom student og faglig tilsatt. Innhold i
samtalen vil ta utgangspunkt i studiefaglige spørsmål og studiemiljø.
Progresjonskrav
For å kunne starte på tredje studieår må studentene ha avlagt eksamen i emner tilsvarende 100
studiepoeng.
Studentene må (alle studieår) ha bestått praksis i alle emner for å kunne gå videre i
praksisopplæringen og utdanningen.
Bacheloroppgaven
Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i de felles emnene,
forsterkningsemnet eller i fordypningsemnet. Oppgaven gir trening i systematisk og selvstendig
arbeid. I arbeidet med bacheloroppgaven skal studenten videreutvikle sin evne til selvstendig
refleksjon, sin bevissthet om muligheter og utfordringer innenfor barnehagelæreryrket i et kompleks
samfunn, sin innsikt i hvordan en kan ivareta behov hos barn med ulik bakgrunn og ulike
8
forutsetninger, sin evne til å formidle og dokumentere et faglig arbeid, samt sin evne til etisk
refleksjon (se detaljert informasjon i emnebeskrivelsen).
Vitenskapelig teori og metode
Det gis grunnleggende innføring i vitenskapsteori og metode tilsvarende metodekurs på 1000-nivå.
Eksamen og vurdering
Arbeidskravene er beskrevet i emnebeskrivelsene og vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, muntlig eksamen, praktisk
eksamen og bacheloroppgave. Det gis bokstavkarakter A-F (A er beste karakter og F er ikke bestått)
eller bestått/ikke bestått. Eksamens- og vurderingsform er oppgitt i de enkelte emnebeskrivelsene.
Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for
oppmelding til utsatt eksamen/ kontinuasjonseksamen er 15. august eller 15. januar.
Internasjonalisering og utveksling
Femte semester kan studentene søke om å få ta sin fordypning med tilhørende praksisperiode på 10
dager i utlandet. Avtaler med utenlandske samarbeidsinstitusjoner vil avgjøre hvor studentene kan
dra, tilbudet vil derfor variere.
Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i henhold til normert studieprogresjon. I tillegg
kreves et karaktergjennomsnitt på karakteren C.
Pensum
Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt emnes emnebeskrivelse, men det
vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den
enkelte emnebeskrivelse for detaljert informasjon.
Kvalitetssikring
Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen. Hvert emne evalueres skriftlig
minimum hvert tredje år. Dialog om forbedring skal også stå i fokus i det daglige mellom student og
utdanningens ansatte.
Kvalitetssikring av praksis foregår jevnlig, både i forkant, underveis og i etterkant av praksis.
Studieleder har, i samarbeid med barnehageleder i den enkelte barnehage, det overordnede
ansvaret for kvalitetssikring av praksis. Samtlige praksisbarnehager og praksislærere knyttet til ILP er
kvalitetssikret i forkant av praksis (jf. Øvingslæreravtalen).
9
Del 2: Praksisplan for barnehagelærerutdanningen
Praksisplan for barnehagelærerutdanningen (BLU) ved UiT Norges arktiske universitet (UiT), Institutt
for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) retter seg mot alle som er involvert i studentens praksis.
Praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen ved ILP er forankret i nasjonal rammeplan for
barnehagelærerutdanning vedtatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 04.06.2012, studieplan og de
enkelte emnebeskrivelsene som inngår i utdanningen. Øvingslæreravtalen (Rundskriv F-04-05)
beskriver bestemmelser i forhold til praksislærers ansvar og vilkår.
Praksis ved barnehagelærerutdanningen ved ILP er integrert i alle kunnskapsområder og emner. Det
er en sammenheng mellom to sidestilte læringsarenaer; studiedelen ved utdanningsinstitusjonen og
praksis i praksisinstitusjoner. I vekslingen mellom de to læringsarenaene skal det sikres at
studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis integreres med teori og faglige perspektiver
innenfor kunnskapsområdene. Studentene skal gjennom denne vekslingen få både erfarings – og
forskningsbasert grunnlag for sin yrkesutøvelse.
Praksisplanen beskriver organisering, læringsformer og veiledning i praksis. Planen tar også for seg
vurdering av praksis, samt krav og plikter knyttet til gjennomføringen av praksis. I tillegg til
praksisplanen angis det i alle emnebeskrivelser faglig innhold, læringsutbytte og arbeidsformer, samt
arbeidskrav til praksisopplæringen.
I dokumenter som omhandler praksis er
styrere/barnehageledere/fagansvarlige/enhetsledere/daglige ledere betegnet som barnehageleder.
Betegnelsen faglig tilsatt er en samlebetegnelse for tilsatte som innehar undervisningsstilling i
emnene ved utdanningen på ILP.
Det gjøres oppmerksom på at studenter i praksis ikke er forsikret for ulykker/skader e.l. av UiT.
Mål for praksis
Praksis utgjør den konkrete arbeidskontekst som utdanningen utdanner til. En stor del av verdien av
praksis er at studentene får gjøre sine egne erfaringer i praktisk barnehagearbeid, fagliggjøre og
reflektere over egen praksis. Studenten får anledning til å drøfte sentrale teorier og begreper fra
undervisningsemnene i relasjon til praktisk arbeid mens de er i praksis.
Organisering
Praksisopplæringen skal omfatte minimum 100 dager og gjennomføres i barnehage der 5 dager skal
ha fokus på overgangen barnehage-skole. 75 dager skal legges til de to første studieårene, og 25
dager til det siste studieåret. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.
En praksisuke skal tilsvare én ukes fulltidsstudium (37, 5 timers arbeidsinnsats). Av dette skal 30
timer knyttets hovedsakelig til barnegruppe i barnehagen, mens 7,5 timer som brukes til for- og
etterarbeid, refleksjon og veiledning. Studenten skal ikke leies inn som vikar i løpet av
praksisperioden/studieåret.
I forbindelse med planlegging, gjennomføring og etterarbeid til den enkelte praksisperiode,
vektlegges kontakt og samarbeid mellom alle parter i praksisopplæringen. Studentene har
obligatorisk deltakelse også i disse delene av praksisopplæringen, slik som faglige forberedelser i
emnene, praksisforberedelser, praksismøter underveis/dialogkonferanser og etterarbeid fra praksis.
10
De 100 praksisdagene er fordelt slik:
År
Emne
1.studieår
2. studieår
3. studieår
Omfang
Barns utvikling, lek og
læring
Kunst, kultur og
kreativitet
Språk, tekst og
matematikk
Natur, helse og
bevegelse
Samfunn, religion,
livssyn og etikk
Forsterkningsemne
15 dager i barnehage
Fordypningsemne
Bacheloroppgave
utviklingsarbeid
Totalt omfang pr
studieår
40 dager i
barnehage
35 dager barnehage
25 dager i
barnehage
Fordeling av praksisuker vil fremgå av årsplan for ILP for henholdsvis campus Alta og campus Tromsø.
Læringsformer og aktiviteter
Studenten forventes å møte barnehagen på en aktiv måte. Det er obligatoriske arbeidskrav i alle
emner i tilknytning til praksis, og disse må godkjennes for at praksis kan bli vurdert til bestått.
Praksislærer er studentens lærer i praksisfeltet, og skal bidra med sin faglige og didaktiske
kompetanse, samt profesjonskompetanse. Praksislærer skal legge til rette for, og skal gjennom
veiledning, tilbakemelding/vurdering og faglige samtaler bidra til studentens læring i praksis.
Veiledning i praksis
Det skal settes av tid til veiledning i praksis. 1,5-2 timer pr praksisuke per student settes av til faglige
samtaler og veiledning mellom student og praksislærer. Ved parpraksis må praksislærer sørge for at
studentene får ukentlig individuell veiledning, men det kan også gis gruppeveiledninger. I tillegg skal
praksislærer ha tid til kortere veiledningssamtaler og oppfølging underveis i barnehagedagen.
Tildeling av praksisplass det enkelte studieår
ILP inngår avtale om praksis ved praksisbarnehage og hos navngitt praksislærer. Utdanningen
bestreber seg på at studentene får en variert praksis knyttet til ulike barnehager og ulike
aldersgrupper, jf. Rammeplanen. Studenter som har behov for tilpassing av praksisplass er selv
ansvarlig for å sette seg inn mulighetene for dette og å søke innenfor gjeldende frist (se retningslinjer
i håndbok for praksis ved det aktuelle campus).
Utenlandspraksis 2. og 3. studieår
2. studieår:
Ved campus Alta: 2-3 uker knyttet til ett kunnskapsområde/emne.
Ved campus Tromsø: knyttet til en praksisperiode.
11
3. studieår:
Studenter kan ha 2 ukers praksisopphold ved barnehager/samarbeidsinstitusjoner i utlandet i femte
semester i sammenheng med internasjonalt semester.
Se håndbok for praksis for mer informasjon og søknadsfrist.
Fravær
Studenten melder fravær til praksislærer/barnehageleder umiddelbart (i barnehagens åpningstid).
Praksislærer fører studentens fravær i praksisperioden på sluttvurderingen. For studenter som ikke
møter til avtalt praksis, regnes dette som et forsøk. Ved udokumentert fravær over 10 % kontaktes
ILP, og studenten innkalles til møte ved ILP for å avklare videre utdanningsløp. Studieleder har ansvar
for videre oppfølging. Påbegynt praksis er tellende forsøk.
Dokumentert fravær - mulighet for å fullføre praksis
Studenter som ikke kan dokumentere fravær fra praksis må avslutte praksis. Fravær dokumenteres
med sykemelding/legeerklæring. Ved sykdom utover 10 % av den enkelte praksisperioden skal
studenten levere sykemelding/erklæring fra lege til praksislærer. Ved dokumentert fravær kan
studenten ta igjen den delen som overstiger grensen. Studentens sykemelding(er) legges ved
praksislærers sluttvurdering.
På grunnlag av friskmeldingen vil det bli avtalt når studenten kan fullføre sin praksis. Praksis skal
være gjennomført senest to uker før eksamen i emnet, etter avtale med ILP. Dersom studenten blir
sykemeldt utover praksisperiodens/tilleggsperiodens varighet, må studenten selv levere sykemelding
til ILP.
Ved egne barns sykdom kan sykemelding/legeerklæring benyttes. Vi gjør oppmerksom på at barns
sykdom ikke gir rett til flere fraværsdager i praksis, men regnes inn under studentens totale fravær.
Samme regler gjelder for fravær og dokumentasjon knyttet til barns sykdom, som for studenten selv.
Studenter kan ikke ha med egne barn i praksisbarnehagen under praksisopplæringen.
Ved søknad kan velferdspermisjon inntil 1 dag innvilges ved den enkelte praksisinstitusjon, forutsatt
at søknad og dokumentasjon leveres i rimelig tid (tillitsverv, dødsfall, e.a.). Ved behov for
velferdspermisjon utover 1 dag, må søknad leveres ILP. Permisjon fra praksis inngår i studentens
totale fravær fra praksis.
Praksislærers fravær
For å ivareta veiledning og vurdering av studentens praksis ved praksislærers fravær, skal
barnehageleder finne en ny praksislærer som følger opp studenten ved praksislærers fravær utover
tre dager. Ved vurdering av bytte av praksislærer, eller om praksislærer sykemeldes, kontaktes ILP.
Vurdering
Det foreligger sensorveiledning som studentens praksis skal vurderes i henhold til. Vurderingen skal
sikre progresjon i praksisopplæringen.
Praksisperioden skal vurderes skriftlig til bestått/ikke bestått. Arbeidskravene vurderes fortløpende
av praksislærer som gir studenten tilbakemelding underveis.
Vurdering og veiledning av studentens praksis må sees i forhold til årstrinn, faglig innhold, forventet
læringsutbytte og utførelse av arbeidskrav.
12
Målene for hvert studieår danner grunnlaget for vurderingen, som gis ut fra følgende kriterier:
Bestått Studenten har innenfor forventet læringsutbytte demonstrert et kunnskaps/ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som
barnehagelærer (ut fra hensyn til hvilket studieår studenten befinner seg på).
Ikke
Studenten har innenfor forventet læringsutbytte demonstrert et kunnskapsbestått /ferdighetsnivå som ikke tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som
barnehagelærer (ut fra hensyn til hvilket studieår studenten befinner seg på).
Praksislærer vurderer studentens praksis kontinuerlig. Arbeidskrav må være fullført for at
praksislærer skal ha grunnlag til å gjøre vurderingen.
Vurderingen skal:
 Avklare praksislærers forventninger for resterende del av praksis.
 Tydeliggjøre studentens forbedringspotensial ved at den er konkret og veiledende.
 Være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis.
Dersom studenten står i fare for å bli vurdert til «Ikke bestått» underveis i praksis, skal ILP kontaktes.
Sluttvurdering av praksis
Praksislærer gjør en skriftlig vurdering av studentens arbeid og utvikling. Vurderingen skal omfatte
faglig innhold, læringsutbytte og arbeidskrav for praksisperioden. Vurderingen skal begrunne
praksiskarakteren. Studenten mottar vurderingen siste dag i praksis. Sluttvurderingen undertegnes
av praksislærer, student, barnehageleder og/eller faglig tilsatt, og sendes sammen med studentens
egenvurdering til ILP innen én uke etter endt praksis. Barnehageleder og faglig tilsatt er involvert i
vurdering av praksis (se retningslinjer i håndbok for praksis).
Sluttvurdering fra tidligere praksis er grunnlag for forberedelse til neste praksis, samt til støtte og
veiledning i studentens videre arbeid i utdanningen og yrket. Studenten leverer sluttvurdering fra
praksis forrige studieår til ny praksislærer, slik at praksisperiodene kan sees i sammenheng og sikre
progresjon.
Prosedyrer ved underkjent praksis
Dersom det i løpet av praksisperioden viser seg at det er en fare for at studentens praksis
underkjennes, skal studenten og ILP varsles om dette. Varsel og begrunnelse ved fare for stryk skal
gis så tidlig som mulig. I praksis med omfang på over 15 dager er varslingstidpunktet ved skriftlig
midtveisevaluering. Praksislærers foreløpige vurdering sendes ILP. Det innkalles til møte der alle
involverte parter er representert. I møtet skal det komme tydelig frem hva studenten må forbedre i
resterende del av praksis for å kunne få godkjent praksisperioden. Praksis kan underkjennes etter
midtveisevaluering dersom særskilte forhold tilsier det. Dette selv om forutgående varsel ikke er gitt,
jf. Forskrift om studier og eksamen ved UiT § 27.
For emner som har 15 eller færre dager gjennomføres det ikke midtveisvurdering, men studenten
skal varsles så tidlig som mulig dersom studenten er i fare for ikke å bestå praksisperioden.
Sluttvurdering sendes ILP. Dersom praksis underkjennes, innkalles studenten til møte. Studenten får
tilgang til sluttvurderingen i forkant av møtet. Studieleder har ansvar for videre oppfølging.
13
Nytt forsøk på praksis
Studenten har totalt to-2- forsøk på å bestå praksis. Ny praksis gjennomføres samtidig som ordinær
praksis påfølgende studieår. Studenten gjøres skriftlig oppmerksom på dette før siste forsøk i praksis
påbegynnes, jf. Forskrift for eksamener ved UiT, § 26. Dersom studentens andre forsøk på praksis
underkjennes, mister studenten sin studie- og eksamensrett ved utdanningen.
Klageadgang
Underkjent praksis kan kun påklages med grunnlag i formelle feil. Klage over formelle feil rettes til
ILP. Klagefristen er 3 – tre - uker fra studenten har mottatt sluttvurderingen, eller er/ burde vært
kjent med forhold som begrunner klagen, jf. Lov om universitet og høgskole, § 5-2.
Relevante tilleggsdokumenter
- Rammeplan for barnehagelærerutdanning
- Emnebeskrivelser i utdanningen
- Sensorveiledning
-Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
- Håndbok for praksis i barnehagelærerutdanningen (henholdsvis ved campus Alta og campus
Tromsø) inneholder utfyllende beskrivelser og vedlegg som beskriver gjennomføring av arbeidskrav i
praksisopplæringen til støtte for studenter, praksislærere, praksisbarnehager og faglig tilsatte.
- Øvingslæreravtalen
14
Emner 1. studieår
Barns utvikling, lek og læring
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Barns utvikling, lek og læring
Barns utvikling, leik og læring
Children’s Development, Play and Learning
BLU-1001/BLU-1001S/BLU-1001F
Emnet er obligatorisk for studenter på barnehagelærerutdanningen. Emnet kan
ikke tas som enkeltemne.
20 studiepoeng.
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for
Barnehagelærerutdanningen.
Emnet skal gi forståelse og innsikt som barnehagelæreren må ha for å kunne
legge til rette for og lede lek-, lærings-, omsorgs- og danningsprosesser,
inkludert barns fysiske aktivitet og naturopplevelser.
Læreplanteori og didaktikk behandles i lys av barnehagens rammeplan.
Etter bestått eksamen skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om:
 barnehagelæreryrket, pedagogisk leders rolle og profesjonskompetanse
 aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning i et
samfunn preget av mangfold
 leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og
relasjoner
 styringsdokumenter og planverk for barnehagen
 didaktikk og didaktikkens betydning for barnehagens virksomhet
 observasjon og pedagogisk dokumentasjon i arbeidet med å ivareta barns
leke- og læringsprosesser
 hvordan naturen kan bidra til barns lek-, lærings- og mestringsopplevelser
 hvordan barn lærer og forstår seg selv gjennom kropp, bevegelse og sanser
Ferdigheter
Studenten kan:
 ta utgangspunkt i didaktiske forutsetninger i sitt pedagogiske arbeid
 lede arbeidet med å skape et stimulerende miljø for barns utvikling, lek og
læring
 bruke faglig kunnskap i samhandling med andre i ulike læringsarenaer
 arbeide med realisering av barns medvirkning i barnehagen
 reflektere over og begrunne eget pedagogisk arbeid i lys av praksiserfaringer
og teori
 anvende ulike observasjonsteknikker
 utforske bruk av pedagogiske digitale verktøy
 reflektere over hvordan mangfold kan være en ressurs i det pedagogiske
arbeidet
15

Undervisnings- og
arbeidsform
skape og bruke ulike omgivelser inne, ute og i naturen for utforskning,
sansestimulering og motorisk mestring
Generell kompetanse
Studenten kan:
 ta ansvar for og vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns
behov og læringsmuligheter
 reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til ledelse
av pedagogisk arbeid med barn
 vurdere sin fremtidige rolle som barnehagelærer og leder
 formidle egen pedagogisk kompetanse
 formidle fagkunnskap skriftlig i samsvar med krav til akademiske tekster
Undervisnings- og arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i
fellesskap, som forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med
praktiske og teoretiske tilnærminger.
Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er grunnleggende.
Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og
praksis.
Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet og for
forståelsen av emnenes plass i profesjonen. Studenten skal delta i daglige
gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av
stillingen som pedagogisk leder.
Digital læringsplattform benyttes i undervisningssammenheng og som
kommunikasjonsverktøy.
Ved Campus Tromsø vil undervisningen gå over begge semester.
Ved Campus Alta vil undervisningen gå første semester.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Undervisningsomfang: om lag 110 timer.
Praksis inngår som en integrert del av kunnskapsområdet.
Omfang: 15 dager.
Se studieplan og håndbok for praksis.
Emnet evalueres skriftlig minimum hvert tredje år.
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstilles
for eksamen:
Arbeidskrav i praksisbarnehagen som vurderes av praksislærer:
 deltakelse på praksisforberedende møte
 studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd
med praksislærer første praksisuke. Studenten informerer medarbeidere
 krav om tilstedeværelse (minimum 90 %)
 observasjon av barn i sosialt samspill i ulike situasjoner. Observasjonene
skriftliggjøres og diskuteres under oppsatt veiledning
 studenten planlegger og leder leke og/eller læringsaktiviteter. Aktiviteten
gjennomføres med to barnegrupper med ulike aldersinndelinger (om mulig).
Plan og evaluering skriftliggjøres
 studenten møter forberedt til oppsatt veiledning
16

et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om
lag 800 ord)
Andre obligatoriske arbeidskrav som vurderes av faglig tilsatt:
 oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter
(minimum 80 %)
 bestått praksis i emnet
 gjennomført skrivekurs og individuell skriftlig innlevering i forbindelse med
skrivekurset (omfang 1000-1500 ord)
 individuelt refleksjonsnotat om hverdagssituasjoner i barnehagen som
læringsarena (omfang om lag 800 ord)
 muntlig framlegg (i gruppe) med utgangspunkt i dokumentasjon fra praksis
av barns leke og/eller læringsaktiviteter (praksisfortelling, foto, dokumenter
eller liknende) for felles refleksjon. Dette er utgangspunkt for skriftlig
innlevering i gruppe (omfang om lag 2000 ord)
Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre
sin fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til
Bestått/Ikke bestått.
Eksamen består av:
Individuell hjemmeeksamen over tre dager (omfang om lag 2500 ord).
Kontinuasjonseksamen
Pensum
Undervisnings og
eksamensspråk
Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med seks
trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis
påfølgende år.
Ved karakter F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i påfølgende
semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon
Pensumets omfang er på om lag 1500 sider. Pensumlister er tilgjengelig innen
15.juni.
Undervisnings- og eksamensspråk er norsk.
17
Språk, tekst og matematikk
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Language, Text and Mathematics
BLU-1003/BLU-1003S/BLU-1003F
20 studiepoeng.
Jf. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplan for Barnehagelærerutdanningen.
Emnet tematiserer barns språklige, begrepsmessige, matematiske og
tekstkulturelle utvikling. Begrepsutvikling, barnelitteratur og mediekultur,
formidling av litteratur og matematiske områder som former, rom, måling,
mønster, tall og regning, samt overgangen barnehage/skole vil belyses.
Sentralt er barnehagelærerens rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer
med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Kartlegging,
observasjon, vurdering og andre metoder i arbeid med språk- og
matematikkutvikling, er viktige redskaper.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
 barns matematiske utvikling, barns muntlige og skriftlige språk og
språkutvikling, også i flerspråklige og flerkulturelle perspektiv
 skjønnlitteratur og sakprosa for barn, sjangre fra muntlige
fortellertradisjoner, også den samiske tradisjonen, samt moderne tekst- og
mediekultur for barn
 betydningen av å utvikle positive holdninger til matematikk, språk og
språkmangfold som dialekter, målformer og flerspråklighet
 matematiske områder som er relevante for barnehagebarn, og matematikk
som verktøy for systematisk utforsking, tenking og problemløsning
 lekens betydning for språk- og matematikklæring, og litteraturens rolle som
inspirasjon i leken
 hvordan barn utvikler språk og holdninger gjennom samhandling og samtale
 ulike tekstsjangre som brukes i profesjonssammenheng (for eksempel
årsplan og informasjonsskriv)
 overgang barnehage/skole, jf. Rammeplan for barnehage og Kunnskapsløftet
(K-06)
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
 observere, legge til rette for, kartlegge og følge opp barns språk- og
matematikkutvikling, både på gruppe- og individnivå
18





Undervisnings- og
arbeidsform
organisere et inkluderende og stimulerende læringsmiljø for matematisk og
språklig utforsking, fortelling og høytlesing
mestre didaktisk arbeid og anvende didaktiske begrep i arbeid med
aktiviteter for og med barn
sikre kvalitet og kulturelt mangfold i barnehagens formidling av språk, tekst
og matematikk
igangsette, veilede og inspirere barn i utforsking av muntlige og skriftlige
sjangre, matematiske problem, symboler og sammenhenger, blant annet
gjennom å knytte arbeidet til barns erfaringsverden
bruke IKT som pedagogisk verktøy i arbeidet med emnet, både i eget arbeid
og i arbeid sammen med barn
Kompetanse
 dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med Språk, tekst og
matematikk
 dokumentere og reflektere over barnehagens arbeid med barns
grunnleggende kompetanse og ferdigheter knyttet til overgangen
barnehage-skole
 forholde seg til og bidra i samtidens barnehagefaglige diskusjoner knytta til
Språk, tekst og matematikk, spesielt i kommunikasjon med personalet,
foresatte og eksterne samarbeidspartnere
 mestre norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk), og bruke språket
kvalifisert i profesjonssammenheng
praksis.
Ved Campus Alta vil undervisningen gå på vårsemesteret.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Omfang 15 dager.
For å framstille seg for eksamen i emnet må følgende arbeidskrav være oppfylt
og godkjent:
19








deltakelse på praksisforberedende møte
studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd
krav om tilstedeværelse (minimum 90 %)
intervjue barnehageleder om overgang mellom barnehage/skole, og
innhente planer for dette arbeidet i barnehagen
observasjon av en spontan eller planlagt situasjon i aldersgruppen 0-3 år.
Observasjonens tema er begrepsforståelse, og aktiviteten oppsummeres i et
refleksjonsnotat, og diskuteres under oppsatt veiledning
planlegge og gjennomføre to aktiviteter knyttet til barn i aldersgruppen 3-6
år knyttet til matematisk og språklig utforsking. Plan og evaluering
skriftliggjøres
studenten møter forberedt til oppsatt veiledning
lag 800 ord)
(minimum 80 %)
 individuell skriftlig oppgave knyttet til 3-6 åringers utvikling av
grunnleggende matematiske og språklige ferdigheter. Oppgaven skal skrives
på nynorsk (omfang ca. 1500 ord)
 skriftlig oppgave i gruppe (inntil tre studenter) med språk- og
matematikkfaglig teori knyttet til begrepsforståelse hos barn i aldersgruppen
0-3 år (omfang ca. 2000 ord)
 muntlig presentasjon med bruk av digitale verktøy (i gruppe), med
utgangspunkt i skjønnlitteratur for barn på begge målformer
Eksamen består av:
Individuell skriftlig eksamen på 6 timer.
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala med fem trinn
fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
påfølgende studieår.
påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av
påfølgende semester.
15. juni ved campus Tromsø og innen 15. desember ved campus Alta.
20
Kunst, kultur og kreativitet
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Art, Culture and Creativity
BLU-1002/BLU-1002S/BLU-1002F
20 studiepoeng.
I emnet vektlegges praktisk skapende arbeid med ulike uttrykksformer, samt
refleksjon og metodiske valg.
Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i forming, musikk og
drama i tillegg til erfaringer med tverrfaglige estetiske og didaktiske prosjekter.
Tverrfaglige prosjekt knyttes til praksis i barnehage.
Etter bestått eksamen skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om:
 hvordan kunst, kultur og kreative prosesser kan bidra til barns opplevelser,
utforsking, undring og læring
 didaktiske forutsetninger som har betydning for aktiviteter i drama, forming
og/eller musikk, samt ulike kunstneriske uttrykk
 kommunikasjons- og samspillsteorier i kreative prosesser
 barns utvikling innenfor musikk, skapende arbeid og dramatisk lek
 barnekultur og kulturarvens perspektiv, spesielt samisk kultur
 skapende arbeid innen digitale former og uttrykk
Ferdigheter
 anvende grunnleggende metoder og teknikker innenfor drama, forming og
musikk og kunne utforske disse i samspill med barn
 ta hensyn til de didaktiske forutsetningene i sitt planarbeid, herunder
hensynet til barn og barnegrupper med ulik alder og sammensetning
 bruke improvisasjon i lek og læring
 legge til rette for kunst- og kulturopplevelser og fremme barns estetiske
danning
 strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser og
uttrykk
 anvende digitale verktøy i skapende prosesser
Kompetanse
Studenten skal:
 planlegge, lede, dokumentere og vurdere kreative prosesser for og med
barn
21




Undervisnings- og
arbeidsform
kunne stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse
kunne reflektere over og begrunne bruken av estetiske fag i barnehagen
kunne lede medarbeidere i arbeid med estetiske og didaktiske prosjekt
forstå barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og
rollemodell
 ivareta mangfold og medvirkning i skapende aktiviteter og se barn som
kompetente deltakere
 ha forståelse for hvordan kulturarven påvirker barns ulike uttrykksformer
praksis.
Studentene skal delta i et tverrfaglig estetisk prosjekt. Prosjektperioden avsluttes
med en visning for barnehagebarn.
I didaktisk prosjekt arbeides det med hvordan teknikker og arbeidsmåter fra
drama, musikk og forming benyttes i tverrfaglige tema-/prosjektarbeid i
praksisperioden. Teori og didaktiske refleksjoner knyttes til begge prosjekt.
Ved Campus Tromsøs vil undervisningen gå over begge semester.
Ved Campus Alta vil undervisningen gå over begge semester.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Omfang: 10 dager.
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstilles
for eksamen:
 planlegge og gjennomføre didaktisk prosjekt i barnehagen. Plan og
evaluering skriftliggjøres
22

lag 800 ord)
(minimum 80 %)
 individuelt refleksjonsnotat om de estetiske fagenes betydning i barnehagen
(ca. 1500 ord)
 visning av estetisk produksjon. Lengde vil variere ut i fra gruppestørrelse og
produksjonens egenart
 muntlig framlegg fra didaktisk prosjekt som er gjennomført i praksis,
individuelt eller i gruppe (ca. 20 min)
Eksamen består av:
Praktisk gruppeeksamen (3-4 studenter).
Studentene får i oppgave å lage et estetisk uttrykk for barn. Det kan være en
visuell konsert, en utstillingsåpning med dramatiske og musikalske innslag eller
en forestilling der alle uttrykksformene inkluderes. Det gis 3 dagers
forberedelsestid.
Den praktiske eksamenen avsluttes med en gruppesamtale.
Det gis individuell karakter.
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
semester. Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon.
15. juni.
23
Emner 2. studieår
Samfunn, religion, livssyn og etikk
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Society, Religion and Ethics
BLU-1208/BLU-1208S/BLU-1208F
20 studiepoeng.
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplan for Barnehagelærerutdanningen.
Emnet tar utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat og særskilte
verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold, der samiske forhold vektlegges
spesielt. Tema knyttes til etikk, ulike religiøse og ikke -religiøse livssyn,
kulturenes fortellinger og tradisjoner, samt filosofi. Barnehagelærerens
refleksjon over sin virksomhet i et overordnet samfunnsperspektiv er sentralt og
inngår i barnehagelærerens kompetanse for å forstå og møte mennesker fra
ulike kulturer, spesielt med tanke på barn, medarbeidere og foresatte.
Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
 barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette innebærer i et
flerkulturelt samfunn, samt kunnskap om samiske barns kulturer og
rettigheter
 samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, mangfold, likeverd,
likestilling og sosial ulikhet, samt kunnskap om barndom, barnehage og
familie i historisk, nåtidig og framtidig perspektiv
 barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner,
samt kunnskap om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre
hjelpeinstanser
 barnehagens samarbeid med foresatte
 kristendom og andre religioner og livssyn representert i det norske samfunn
 filosofi, etisk teori og etisk veiledning
 barnehagen som arena for barns rettigheter, internasjonale konvensjoner,
samt lover og forskrifter som regulerer barnehagens virksomhet
 ansvarsområder og arbeidsoppgaver knyttet til stillingen pedagogisk leder
Ferdigheter
Studenten kan:
 begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og
verdigrunnlag
 reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og handle i
tråd med barnehagens formålsbestemmelse
24






Undervisnings- og
arbeidsform
kan inngå i samarbeid med alle barns foresatte og reflektere over egen rolle
som kommunikasjons- og samarbeidspartner
formidle kulturenes fortellinger og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge
for markering av høytider og merkedager
samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige
spørsmål
utøve demokratisk praksis i arbeid med barn, personale og foresatte
tilrettelegge for inkluderende fellesskap som også ivaretar barn med behov
for særskilt hjelp og støtte
arbeide med pedagogisk tilrettelegging og relasjonsbygging for alle barn
Generell kompetanse
Studenten:
 kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over
etiske spørsmål og begrunne sine handlingsvalg
 har tilegnet seg et profesjonsfaglig grunnlag for å kunne samarbeide med
andre profesjoner og eksterne samarbeidspartnere
 kan inngå i et konstruktivt samarbeid med barns foresatte
 kan samarbeide med og lede barn og personale med ulik bakgrunn og være
etisk reflektert i veiledningssamtaler
 kan se sammenhenger mellom individ, gruppe og samfunn og relatere disse
sammenhengene til praksis
 forstår sammenhengen mellom demokratiske prosesser og
demokratiforståelse
praksis.
Ved Campus Alta vil undervisningen gå første semester.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Omfang: 15 dager.
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til
eksamen:
25
 planlegge, gjennomføre og vurdere to foreldresamtaler (tema avtales med
praksislærer og foresatte).
 gjennomføre og reflektere rundt filosofiske samtaler med barn, gjerne med
utgangspunkt i fortellinger fra kulturene. Dette dokumenteres i et notat (om
lag 500 ord)
 dokumentere hvordan mangfold kommer til uttrykk i barnehagen.
Dokumentasjon skal legges frem i et muntlig faglig innlegg i avdeling/base
og/eller personalmøte
 gjennomføring av samtale med barnehageleder rundt barnehagens arbeid
med barn som har behov for tilpassa opplæring/ekstra hjelp og støtte, og
hvordan barnehagen fokuserer på foreldresamarbeid knyttet til dette. Det
skrives et refleksjonsnotat om temaet (omfang om lag 800 ord)
 et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema (om
lag 800 ord)
(minimum 80 %)
 individuell skriftlig oppgave over gitt tema (om lag 1500-2000 ord)
 muntlig framlegg i grupper (2-4 studenter). Framlegget skal være
refleksjoner over dokumentasjonsarbeid av mangfold utført i
praksisbarnehage
Eksamen består av:
Individuell hjemmeeksamen over gitt tema. Varighet fem dager (omfang om lag
3500 ord).
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
semester.
Se forskrift for eksamen ved UiT for nærmere informasjon.
15. juni.
26
Natur, helse og bevegelse
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Natur, helse og bevegelse
Natur, helse og rørsle
Nature, Health and Physical Education
BLU-1207/BLU-1207S/BLU-1207F
20 studiepoeng.
Jf. opptakskrav og profesjonskrav i studieplan for Barnehagelærerutdanningen.
Emnet tematiserer barns utforskning og opplevelser av fysiske fenomen,
mangfoldet i naturen og barns fysiske og motoriske utvikling. Arbeid med å legge
til rette for opplevelser og mestring for barn innenfor lek, fysisk aktivitet og
naturforståelse er sentralt. Bærekraftig utvikling vil også være et tema i dette
emne, og knyttes til hensyn til og bruk av naturen, spesielt samisk naturbruk.
Emnet skal videre gi studentene grunnlag for å ivareta barns helse og behov for
bevegelse, samt å ta vare på egen helse. Veiledning som verktøy for utvikling av
kompetanse i personalgruppa og i samhandling med foresatte vil også bli belyst.
Bruk av pedagogiske og digitale verktøy inngår i emnet.
Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
Studenten skal ha kunnskap om:
 barns fysiske og motoriske utvikling, som utgangspunkt for hvordan barn
lærer og forstår seg selv gjennom kropp og sanser
 variert fysisk aktivitet og kroppslig lek
 barns læringsprosesser i ulike læringsmiljø
 naturens mangfold og fenomen med vekt på nordnorsk natur
 naturforståelse, også knyttet til de 8 samiske årstider
 flerkulturelle perspektiver i kroppslig lek, kosthold, helse og forhold til
naturen
 kosthold, helse og helsefremmende arbeid for barn og voksne
 sikkerhet ved barns lekemiljø inne og ute
 veiledningsteori som pedagogisk verktøy
Ferdigheter
 utforske naturen og eksperimentere med fenomen i den fysiske verden
sammen med barn, samt gjøre nytte av lokale naturressurser
 planlegge, gjennomføre og vurdere forhold knyttet til fysisk aktivitet,
kroppslig lek, hvile, kosthold og hygiene for alle barn i barnehagen
 reflektere over natur, helse og bevegelse i kulturelle perspektiv
 legge til rette for miljøvennlige handlinger i barnehagen
 fremme barns lek og læring gjennom kreativ og kritisk bruk av ulike
pedagogiske og digitale verktøy
27


Undervisnings- og
arbeidsform
vurdere risiko av lekemiljø, og legge til rette for barns risikomestring
benytte veiledningssamtaler som verktøy i sin personalledelse
Kompetanse
Studenten skal:
 kunne lede og delta i lek, fysisk aktivitet og naturopplevelser med barn
 kunne legge til rette for variert helsefremmende arbeid i barnehagen, samt
ivareta egen helse
 kunne reflektere over natur, helse og miljøspørsmål og kunne begrunne
hvorfor dette er viktig i arbeid med barn
 kunne orientere seg i og bruke nærmiljøets muligheter for naturfaglig
utforsking og aktiviteter sammen med barn
 kunne utføre førstehjelp
 ha erfaring med observasjon og pedagogisk dokumentasjon, samt innsikt i
disse områdenes vektlegging i barnehagen
 kunne utarbeide rutiner for sikkerhet i barnehagen
 kunne samarbeide med og lede personalgruppen gjennom
veiledningssamtaler
praksis.
Ved Campus Tromsø vil undervisningen gå på høstsemesteret.
Ved Campus Alta vil undervisningen gå på vårsemesteret.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Omfang 10 dager.
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til
eksamen:
28





dokumentere og reflektere over ulike forhold i barnehagen knyttet til
risikomestring og sikkerhet. Dokumenteres digitalt ved bilder e.l. i tillegg til
refleksjonsnotat på om lag 400 ord
planlegge og gjennomføre to aktiviteter (i ulike barnegrupper) med
utgangspunkt i emnets faglige innhold. Plan og evaluering skriftliggjøres
lag 800 ord)
(minimum 80 %)
 førstehjelpskurs
 gjennomføre og vurdere minimum én veiledningssamtale med
medstudenter
 en skriftlig individuell rapport knyttet til emnets innhold (omfang om lag
2000 ord)
 et refleksjonsnotat om barnehagelærerens rolle i lek (omfang ca. 1000 ord)
 en didaktisk oppgave (i gruppe) som gjennomføres med barnegruppe.
Oppgaven dokumenteres og legges frem for felles refleksjon i plenum
Eksamen består av to deler:
 Skriftlig rapport i gruppe med bakgrunn i gjennomført didaktisk oppgave og
felles refleksjon. Omfang om lag 3000 ord. Eksamensdelen teller 50 %.
 Muntlig individuell eksamen (omfang ca. 20 minutter). Eksamensdelen teller
50 %.
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
15. juni ved campus Tromsø og innen 15. desember ved campus Alta.
29
Forsterkningsemner:
Språk og kommunikasjon i barnehagen
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskaps-krav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Language and Communication in Pre-School
BLU-1210
Forsterkningsemne som kan velges andre studieår i barnehagelærerutdanninga.
Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
20 studiepoeng.
Språkmiljøet i barnehagen er en felles overbygning for emnet. Arbeidet vil bli
delt i to fokusområder.
Fortelling: her inngår tema som kompetanse i å bygge opp og formidle
fortellinger, ordforråd og begrepsforståelse, rollelek og hvordan man gjennom
dette kan bidra til et godt språkmiljø. Fokusområdet skal også inneholde
produksjon av fortelling ved bruk av IKT. Dette gjøres med eller for barn.
Læringsutbytte
Språkkompetanse: tema som språkutvikling, språklig bevissthet,
begrepsforståelse, musiske elementer i språket, kartlegging og skriftspråklig
utvikling inngår.
Kunnskap
 barns språklige utvikling, også i et flerspråklig perspektiv
 hvordan praktisk-estetiske fag kan berike barns språkmiljø
 språksystemet og begrepslæring som basis for muntlig og skriftlig
språkutvikling
 ulike kommunikasjonsformer
 nordnorske og samiske fortellinger
 situasjonsuavhengig språk og stimulering av dette
 musiske elementer i språket
 se sammenhengen mellom barns muntlige språkkompetanse og mulighet
for utvikling av skriftlig språkkompetanse
Ferdigheter
 organisere og vurdere gode språkmiljø for alle barn
 utvalgte drama- og musikkpedagogiske metoder i tilknytning til arbeid med
språk
 bruke IKT i praktisk arbeid med språk
 fortelle for barn og legge opp til fortelleraktiviteter med barn
30

Undervisnings- og
læringsform
utrykke seg ved bruk av kropp og stemme, samt ha ferdigheter i drama og
musikk som sikrer egen rolle som inspirator
Kompetanse
Studenten skal:
 se sammenhengen mellom godt språkmiljø og språkkompetanse
 anvende teorier om språkutvikling, begrepslæring og fortellekompetanse i
praktisk-pedagogisk arbeid
 kunne bruke drama, musikk og IKT til å berike barns språkmiljø
 ha et repertoar av språkstimulerende aktiviteter
 kunne kommunisere om barns språkmiljø og språkkompetanse med
personale og foresatte
Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Tromsø.
praksis.
Kvalitetssikring av
emnet
Praksis
Arbeidskrav
Omfang: 10 dager.
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille
seg til eksamen:
 planlegge og gjennomføre minimum to aktiviteter knyttet til barns
språkkompetanse. Plan og evaluering skriftliggjøres
 planlegge og gjennomføre en aktivitet knyttet til fortelling. Aktiviteten
dokumenteres med et notat (om lag 1500 ord)
lag 800 ord)
31

oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter
(minimum 80 %)
 lage en digital billedbok for/med barn. Gjennomføres i gruppe på inntil 4
personer
 individuelt refleksjonsnotat på inntil 1500 ord knyttet til gjennomføring av
språklige aktiviteter i praksisbarnehagen
 lage en aktivitetsperm knyttet til arbeid med språk. Permen skal inneholde
minimum 10 aktiviteter, minimum to fra hver av følgende områder:
stimulere barns ordforråd, begrepsforståelse, språklige bevissthet, lytteevne
og fortellekompetanse. Permen skal også inneholde refleksjonsnotatene fra
fortelleraktiviteten og praksisarbeidet med aktiviteter knyttet til språk
Eksamen består av:
Muntlig individuell eksamen med utgangspunkt i aktivitetspermen (omfang om
lag 20 minutter).
Kontinuasjonseksamen.
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
Ved karakteren F på eksamen tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
15. desember.
32
Natur, lek og læring i barnehagen
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Natur, lek og læring
Natur, leik og læring
Nature, Play and Learning in Pre-School
BLU-1211
Forsterkningsemne som kan velges andre studieår i barnehagelærerutdanninga.
Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
20 studiepoeng.
Hovedfokus vil være å styrke studentenes bevissthet om naturens betydning for
barns utvikling gjennom lek og læringsaktiviteter i barnehagen. Emnet skal gi
innsikt i pedagogisk dokumentasjon og pedagogisk ledelse av lærings- og
danningsprosesser i barnehagen.
Kunnskaper
 barns læringsstrategier i lek med naturen som læringsarena
 medvirkning, observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning
for ivaretakelse av barns leke- og læringsmiljø
 hvordan natur og nærmiljø kan benyttes som læringsarena, bl.a. med
henblikk på samiske tradisjoner
Ferdigheter
Studenten kan:
 tilrettelegge for lek- og læringsprosesser i natur og nærmiljø
 delta i lek og læringsaktiviteter i samspill med barn og voksne
 observere og dokumentere barns leke- og læringsstrategier
 lede læringsprosesser gjennom arbeid med pedagogisk dokumentasjon og
veiledning
Undervisnings- og
arbeidsform
Generell kompetanse
Studenten kan:
 orientere seg i og bruke naturens muligheter for lek, utforsking, læring og
bevegelse gjennom aktiv medvirkning sammen med barn og medarbeidere
 lede arbeid med pedagogisk dokumentasjon
 reflektere kritisk over aktuelle temaer koblet til barns lek og
læringsprosesser, eksempelvis knyttet til sosiale forhold, likestilling og
kulturelt mangfold
Emnet går over ett semester og har jevnlig undervisning i Tromsø.
33
praksis.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Omfang: 10 dager.
seg til eksamen:
 igangsette og lede et dokumentasjonsarbeid om barns lek med naturen som
læringsarena
lag 800 ord)
(minimum 80 %)
 planlegge og gjennomføre én til to praktisk-metodiske aktiviteter over gitt
tema i gruppe. Muntlig evaluering i plenum i etterkant av aktivitetene
 med utgangspunkt i dokumentasjonsarbeidet fra praksisoppgaven
individuelt presentere en faglig problemstilling som belyses og drøftes i et
muntlig framlegg på 20 minutter
 individuell skriftlig innlevering med utgangspunkt i det pedagogiske
dokumentasjonsarbeidet (se punktet over), omfang 2000-3000 ord
Eksamen består av:
Individuell muntlig eksamen (20 minutter).
34
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
semester.
15. desember.
Nordlig mangfold: Danning i en flerspråklig og flerkulturell
kontekst
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskaps-krav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Nordlig mangfold: Danning i en flerspråklig og flerkulturell kontekst
Nordlig mangfald: Danning i ei fleirspråklig og fleirkulturell kontekst
Northern Diversity: Bildung in a Multilingual and Multicultural Context
BLU-1212
Forsterkningsemne som kan velges andre studieår i
barnehagelærerutdanningen. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
20 studiepoeng.
Grunnlaget for emnet finner vi både i regionens historie som et flerkulturelt og
flerspråklig samfunn, og i økt mangfold knyttet til nyere innvandring. Temaer vil
være språkutvikling, ulike kulturelle tradisjoner og fortellinger, og interkulturell
kommunikasjon. Det lokale og nordlige fokuset vil inngå i universelle
perspektiver på flerkulturalitet og flerspråklighet.
Kunnskaper
 språktilegnelse og utvikling av språkferdigheter hos flerspråklige barn
 kulturbegrepet og kulturforståelse
 ulike kulturers uttrykk, fortellinger og tradisjoner, inkludert ulike musiske
uttrykk og samisk håndverk
 regionens folk, historie, kulturelle tradisjoner og hverdagsliv som samisk,
kvensk og norsk
 religiøst og livssynsmessig mangfold nasjonalt, regionalt og lokalt
 profesjonsetiske krav i samarbeidet med foreldre med minoritetsbakgrunn
 ulike syn på barneoppdragelse
 interkulturell kommunikasjon
35
Ferdigheter
Studenten kan:
 bruke ulike ressurser for å fremme språkutviklingen hos flerspråklige barn
 formidle positive holdninger til språkmangfold
 formidle positive holdninger til kulturelt mangfold
 utnytte kulturelt mangfold som ressurs i pedagogisk arbeid i barnehagen
 formidle elementer fra lokal og regional historie og tradisjoner
 tilrettelegge for utforskning og bruk av litterære og musiske uttrykk fra ulike
kulturer og av samiske håndverkstradisjoner
 bruke ulike kulturelle uttrykk i markering av høytider og merkedager
 samtale med barn om filosofiske og livssynsmessige spørsmål
 inngå i konstruktivt samarbeid med foresatte med ulik språklig, kulturell og
livssynsmessig bakgrunn
Undervisnings- og
læringsform
Kompetanse
Studenten skal:
 kunne utvikle et stimulerende og inkluderende språkmiljø, både muntlig,
skriftlig og visuelt
 bidra til kritisk refleksjon i personalet over egne holdninger overfor ulike
kulturer, religioner og livssyn
 kunne vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barn og
familier med ulik kulturell bakgrunn
 kunne bidra til at barn får forståelse for hverandres forskjellige bakgrunner
 kunne analysere og reflektere kritisk over barnehagens samarbeid og
kommunikasjon med minoritetsforeldre
Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Alta.
praksis.
Kvalitetssikring av
emnet
Praksis
Arbeidskrav
Omfang: 10 dager.
seg til eksamen:
36






deltakelse på praksisforberedende møte
studentens utviklingsmål og plan for praksisperioden ferdigstilles i samråd
planlegge og gjennomføre en aktivitet med flerkulturelt perspektiv i en
barnegruppe, der utgangspunktet er lokalt, regionalt og/eller globalt
forankret. Plan og evaluering skriftliggjøres
lag 800 ord)
(minimum 80 %)
 en faglig tekst i gruppe (på inntil 3 studenter). Omfang ca. 2000 ord
 et praktisk - muntlig gruppeframlegg (på inntil 3 studenter) i plenum med
utgangspunkt i aktiviteter for barn
 en individuell tekst med tema fra praksis (omfang ca. 1500 ord)
Eksamen består av:
Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager (omfang om lag 2500 ord).
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
15. juni.
37
Emner 3. studieår
Bacheloroppgave med forskningsmetode og vitenskapsteori
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Bacheloroppgave med forskningsmetode og vitenskapsteori
Bacheloroppgåve med metode og vitskapsteori
Bachelor`s Thesis integrating Methodology and Theory of Science
BLU-2000/BLU-2000S/BLU-2000F
Emnet er obligatorisk for studenter i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan
15 studiepoeng.
barnehagelærerutdanningen.
Emnet omfatter en profesjonsrettet bacheloroppgave som skal gi studenten
teoretisk innsikt i og praktisk øvelse i vitenskapelig arbeid.
Innholdet i oppgaven skal knyttes til barnehagen som pedagogisk institusjon og
barnehagelærerens arbeidsområder. Tematisk skal oppgaven forankres i
ervervet kompetanse innenfor ett eller flere av kunnskapsområdene eller
fordypningen i barnehagelærerutdanningen. Innholdet kan også knyttes til
studentens utviklingsarbeid i barnehagen 6.semester.
Innføring i vitenskapsteori og metode inngår i emnet.
Kunnskaper
Studenten har kjennskap til:
 ulike samfunnsfaglige forskningsmetoder og forskningsdesign
 kvalitative og kvantitative tilnærminger og analyseteknikker
 utfordringer knyttet til innsamling og analyse av datamateriale
 forskningsetiske prinsipper og retningslinjer
 teoretiske og praktiske perspektiver innenfor et selvvalgt profesjonsrettet
tema
 hva som er grunnleggende vitenskapelige og etiske krav til samfunnsfaglige
undersøkelser
 grunnleggende kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiv
Ferdigheter
Studenten kan:
 formulere problemstilling og design for oppgaven
 planlegge og gjennomføre en avgrenset undersøkelse i barnehagefeltet og
presentere denne skriftlig, i samsvar med grunnleggende krav til en
akademisk tekst
 kan vurdere egne og andres undersøkelser med utgangspunkt i
vitenskapelige og etiske krav
 anvende relevant teori og forskning fra faglitteratur for å belyse og drøfte
egen problemstilling på en systematisk måte
38
Undervisnings- og
arbeidsform
Kompetanse
 studenten kan arbeide selvstendig med et avgrenset prosjekt i
barnehagefeltet, der innsamling og analyse av datamateriale er basert på
vitenskapelige metoder og forskningsetiske prinsipper
 studenten har ervervet kompetanse i å presentere en undersøkelse, samt å
anvende faglitteratur (teori) i en selvstendig analyse og drøfting
undersøkelsen
 studenten har utvidet sitt handlingsrepertoar knyttet til sin profesjon
innenfor oppgavens tematikk
Undervisningen foregår samlingsbasert over ett semester.
praksis.
Studentene tilbys skriftlig og muntlig veiledning på både prosjektskissen og
bacheloroppgaven, inntil 8 timer pr bacheloroppgave. Det gis ikke veiledning
siste uken før innleveringsdato.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Bacheloroppgaven skal integrere teori og praksis og bygger derfor på konkrete
praksiserfaringer/utprøvinger.
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille
seg til eksamen:





oppfylt krav om tilstedeværelse i undervisning og læringsaktiviteter
(minimum 80 %)
bestått praksis inneværende semester
muntlig presentasjon på seminar av mulig tema og utkast til problemstilling
for bacheloroppgaven. Omfang ca. 15 minutter (20 minutter for evt. gruppe)
prosjektbeskrivelse for oppgaven, med særlig vekt på forskningsdesign og
metode. Omfang omkring 2000 ord (3000 ord ved skriving i gruppe).
Beskrivelsen må være vurdert til godkjent før bacheloroppgaven kan leveres
innlevering av selvvalgt pensum til godkjenning hos veileder (må være
godkjent senest 2 uker før innlevering av oppgave). Omfang selvvalgt
pensum er om lag 600 sider
Det vil gis utfyllende informasjon for presentasjon og prosjektskisse.
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
Innlevering av bacheloroppgave. Omfang om lag 7000 ord.
Oppgaven kan skrives i gruppe på to studenter. Omfanget skal da være om lag
9000 ord. Oversikt over selvvalgt pensum skal legges ved oppgaven.
Dersom ikke-skriftlig dokumentasjon er en del av oppgaven, kan omfanget av
den skriftlige teksten reduseres noe.
39
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
påfølgende semester
Pensumets omfang er om lag 1000 sider. Dette inkluderer selvvalgt pensum på
om lag 600 sider. Pensumlisten er tilgjengelig innen 15. desember.
40
Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
Leiing, samarbeid og utviklingsarbeid
Management, Collaboration and Development
BLU-2010/BLU-2010S/BLU-2010F
Emnet er obligatorisk for studenter i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan
15 studiepoeng.
Emnet handler om ledelse av personalet og av endrings- og utviklingsprosesser i
barnehagen, i tillegg til internt og eksternt samarbeid. I emnet tematiseres
veiledning, samt metoder og verktøy for ledelse og gjennomføring av
utviklingsarbeid.
Kunnskaper
 barnehagen som organisasjon og kultur
 ulike ledelsesstrategier og verktøy og hvordan disse legger føringer for
barnehagens virksomhet
 kommunikasjon som tilnærming i utviklingsprosesser
 samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte og personalet
 ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i organisasjoner og hvordan
personalets yrkesutøvelse og kompetanseutvikling kan styrkes gjennom
ulike tiltak
 strategier og metoder for systematisk lærings- og utviklingsarbeid
Ferdigheter
Studenten kan:
 anvende sentrale styringsdokumenter som grunnlag for ledelse, samarbeid,
kompetanseutvikling og endringsprosesser i barnehagen
 lede personalgrupper eller team med bruk av personalets kompetanse
 gjennomføre veilednings- og utviklingssamtaler med personalet, individuelt
og i gruppe
 planlegge, initiere og vurdere mindre utviklingsarbeid f.eks. med bakgrunn i
organisasjonsanalyse, samt formidle erfaringer og resultater
Kompetanse
 har forståelse for hvordan strukturelle og kulturelle forhold utenfor og innad
i barnehagen kan legge rammer for ledelse og samarbeid, samt lærings- og
utviklingsprosesser
 har relasjonell kompetanse i samhandling med forskjellige parter i
barnehagen
41

Undervisnings- og
arbeidsform
kan identifisere områder for utviklingsarbeid og vurdere aktuelle
ledelseshandlinger som kan bidra til ønsket utvikling
 kan vurdere eget arbeid med utviklingsprosjekt ut fra etiske standarder og
metodekritiske overveielser
 er i stand til å drøfte ulike sider ved ledelse knyttet til barns trivsel, læring og
utvikling i barnehagen
 være i stand til kritisk å reflektere over og vurdere tiltak, programmer og
tilbud som barnehagen tilrås å benytte til pedagogiske formål
Emnet går over ett semester og er samlingsbasert.
Deltakelse i veiledningsøvelser og gjennomføring av et mindre utviklingsprosjekt
i barnehage i forbindelse med veiledet praksis, er en sentral arbeidsform i dette
emnet.
praksis.
Praksis
Arbeidskrav
Omfang: 15 dager
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille
seg til eksamen:
 arbeid med et utviklingsarbeid i gruppe (på inntil tre studenter):
o kartlegging av utviklingsområder i samarbeid med medarbeidere
o skisse for arbeidet lages i samråd med praksislærer
o arbeidet dokumenteres i en logg
o arbeidet oppsummeres i en presentasjon for medarbeidere siste uke
i praksis
(minimum 80 %)
42

gjennomføre veiledningsøvelser i gruppe. Det skal skrives logg etter hver
øvelse, samt et individuelt refleksjonsnotat (om lag 800 ord) etter øvelsene
er avsluttet
 ferdigstille skisse (i praksisgruppene) for utviklingsarbeidet i
praksisbarnehagen (om lag 800 ord)
 skriftlig oppsummering av utviklingsarbeidet (i praksisgruppene). Teksten
skal inneholde refleksjoner knyttet til ledelse, samarbeid, endrings- og
utviklingsarbeid i barnehagen (om lag 1600 ord)
Eksamen består av:
Individuell muntlig eksamen i sentrale tema i emnet. Omfang 30 minutter.
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
påfølgende semester
15. desember.
43
Fordypningsemner:
Ledelse i barnehagen
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Ledelse i barnehagen
Leiing i barnehagen
Leadership and Management in Pre-School
BLU-2011
Emnet er fordypningsemne i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan tas som
videreutdanning.
30 studiepoeng.
Krav til forkunnskaper Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for
og anbefalte
barnehagelærerutdanningen. For studenter som tar emnet som videreutdanning
forkunnskaper
må en av følgende grunnutdanninger være fullført: barnehagelærerutdanning,
førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, praktisk-estetisk
lærerutdanning, grunnskolelærerutdanning eller bachelorgrad i barnevern.
Faglig innhold
Innholdet i emnet består i hovedsak av følgende deler:
 ledelse forstått som samhandling og relasjon mellom ledere, medarbeidere,
foreldre og andre samarbeidspartnere
 ledelse i forhold til plan- og lovverk
 analyse av lederes grunnlag for makt og innflytelse
 strukturelle og kulturelle rammefaktorers innvirkning på ledelse
 forståelse for kommunikasjon og konfliktsituasjoner
 samarbeidsklima og motivasjon
Læringsmål
Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultater:
Kunnskap
Studenten skal:
 kunne forstå barnehagen som et organisasjonssystem i samhandling med
omgivelsene, og ha kjennskap til hvordan dette påvirker mulighetene for
ledelse
 kunne identifisere sentrale ledelsesutfordringer i knyttet til
mellommenneskelige forhold som kommunikasjon, konflikt, motivasjon og
samarbeidsklima
 ha kjennskap til noen enkle arbeidsmetoder for å kunne vurdere
organisasjonens tilstand
Ferdigheter
Studenten skal:
 være i stand til å gjennomføre en enkel organisasjonsanalyse
 kunne bruke enkle arbeidsmetoder for å få innsyn i- og kunne følge opp
medarbeidernes kompetanse og motivasjon
 kunne lage handlingsplaner for de utfordringer som institusjonen står overfor
samt treffe beslutninger som sikrer realistisk gjennomføring
44
Undervisnings- og
arbeidsform
Generell kompetanse
 forstå hvordan strukturelle og kulturelle forhold i barnehagen og
barnehagens omgivelser utgjør handlingsbetingelser for ledere og
medarbeidere
 identifisere områder som krever tiltak og kunne vurdere hvilke
ledelseshandlinger som kan bidra til å få til en ønsket utvikling
 utvikle en selvstendig oppfatning av muligheter og utfordringer i egen
lederrolle
 kan gjennom sin didaktiske kompetanse legge til rette for læringsaktiviteter
for barn og faglig utvikling blant medarbeidere, med utgangspunkt i emnets
faglige innhold
 kan formidle og overføre emnets faglige innhold til en praktisk
barnehagehverdag
Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i undervisning og praksis.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Praksis inngår som en integrert del av emnet.
Omfang: 10 dager.
For videreutdanningsstudenter gjelder ikke krav om praksis.
seg til eksamen:
 planlegge og gjennomføre tre læringsaktiviteter for barnegrupper og/eller
planlagte faglige innslag for medarbeidere (med utgangspunkt i emnets
innhold, etter avtale med faglærer). Plan og evaluering skriftliggjøres
45

lag 800 ord)
(minimum 80 %)
 en individuell skriftlig tekst med redegjørelse for utfordringer som leder i
barnehagen (omfang 1100-1200 ord)
 en tekst skrevet i gruppe (2-4 medlemmer), som bygger på medlemmenes
individuelle tekst. Tema og problemstilling for gruppeteksten lages i samråd
med faglærer (omfang 2800-3000 ord)
For studenter som tar emnet som videreutdanning gjelder i tillegg følgende
arbeidskrav:
 en didaktisk oppgave knyttet til tidligere praksiserfaring (om lag 1500 ord)
Eksamen og vurdering I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre sin
fremtidige rolle som barnehagelærer. Studentens praksis vurderes til Bestått/Ikke
bestått.
Eksamen består av:
Individuell muntlig eksamen (omfang om lag 20 minutter).
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
Pensumets omfang er på om lag 2000 sider.
Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni.
46
Språkstimulering for en- og flerspråklige barn, 1-6 år
Navn
Språkstimulering for en- og flerspråklige barn, 1-6 år
Språkstimulering for ein- og fleirspråklege barn, 1-6 år
Language Stimulation for Mono- and Bilingual Children aged 1-6
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
BLU-2012
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
videreutdanning.
30 studiepoeng.
Emnet skal gi et teoretisk grunnlag for å forstå hva språk og begrep er, og
hvordan barn lærer språk. Videre skal det gi innsikt i den grammatiske og
semantiske språkutviklingen både hos enspråklige og flerspråklige barn. Emnet
skal gi oversikt over noen hovedlinjer i forskningsfeltet talespråklige ferdigheter
hos enspråklige og flerspråklige barn.
Et godt språkmiljø er viktig for å sikre tidlig innsats i et forebyggende perspektiv.
Utviklingen av et situasjonsuavhengig språk som grunnlag for læring vil stå
sentralt i emnet. Det vil være fokus på praktisk språkarbeid, blant annet i forhold
til kartlegging, vurdering og stimulering av muntlig språk i alderen 1-6 år.
Læringsutbytte
Emnet vil rette oppmerksomhet mot faglig utvikling både på personalnivå og
institusjonsnivå.
Kunnskap
 barns muntlige språkutvikling og begrepslæring, og betydningen av tidlig
pedagogisk innsats i et forebyggende perspektiv
 etiske problemstillinger knyttet til kartlegging av individuelle ferdigheter
 flerspråklig utvikling og kjennskap til det flerspråklige Nord-Norge
 barns språkmiljø
 samtale (barn-barn og barn-voksen) og barns fortellekompetanse og bruk av
situasjonsuavhengig språk
 språktilegnelse, med særlig vekt på flerspråklige barn
 språkets betydning for barns lekekompetanse, særlig i et flerspråklig
perspektiv
 betydningen av samarbeid mellom barnehage – hjem og barnehage –
offentlige instanser som helsestasjon og PPT
47
Ferdigheter
 analysere barns muntlige språk, blant annet med utgangspunkt i lydopptak
 kartlegge både barns språkmiljø og barnehagens språkmiljø, og veilede
personalet i arbeidet med dette.
 vurdere verktøy for språkkartlegging og vurdere og reflektere over
hensiktsmessig bruk
 stimulere barns samtaleferdigheter og fortellekompetanse
 ta i bruk og reflektere over arbeidsformer som fremmer bruk av ulike
muntlige sjangre, som stimulerer til bruk av et situasjonsuavhengig språk.
Dette kan være for eksempel samtale, fortelling og gjenfortelling
 tilrettelegge for og støtte barns språklige kompetanse i ulike typer lek
 veilede personalet i denne type arbeid
 bruke IKT som pedagogisk verktøy, både i eget arbeid og i arbeidet sammen
med barn
Undervisnings- og
arbeidsform
Kompetanse
 anvende teorier om språkutvikling, språktilegnelse og begrepslæring i
praktisk språkarbeid
 forstå sammenhengen mellom språkkompetanse og mulighet for deltakelse i
lek og læring
 reflektere over utvikling av et godt språkmiljø på institusjonelt nivå
 reflektere over og arbeide med flerspråklige barns utvikling av norsk språk
og støtte deres bruk av morsmål
 reflektere over samarbeid med foreldre i denne sammenhengen
 gi faglig begrunnet veiledning til personalet og samarbeide faglig med
eksterne instanser om barns språk
Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Tromsø. Undervisnings- og
arbeidsmåtene i emnet er lærerstyrte læringsaktiviteter i fellesskap, som
forelesning, studentframlegg og organisert gruppearbeid, med praktiske og
teoretiske tilnærminger.
praksis.
Praksis
Omfang: 10 dager.
48
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
seg til eksamen:
 kartlegging av språkmiljøet i en barnegruppe/ avdeling/ base. Tema for
kartleggingen velges i samråd med praksislærer. Det skrives et
refleksjonsnotat (inntil 1500 ord)
lag 800 ord)
(minimum 80 %)
 individuelt refleksjonsnotat på inntil 1000 ord knyttet til opptak av
barnespråk på inntil 1 minutt som transkriberes. Det må innhentes samtykke
fra barn og foreldre før opptaket. Innhold i refleksjonsnotatet spesifiseres av
faglærer
 deltakelse i nettdiskusjon med medstudenter og faglærer om emnet
flerspråklighet. Hver student deltar med minimum ett eget innlegg og én
kommentar til andres innlegg
 bestått faktaprøve i Fronter
arbeidskrav:
 en didaktisk oppgave knyttet til tidligere praksiserfaring (om lag 1500 ord)
I praksis foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å mestre
Eksamen består av:
Hjemmeeksamen over 5 dager (omfang om lag 4000 ord).
Kontinuasjonseksamen Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær praksis
Pensum
15. juni.
Undervisnings- og
eksamensspråk
49
Digital kompetanse i barnehagen
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Digital kompetanse i barnehagen
Digital Literacy in Pre-School
BLU-2013
videreutdanning.
30 studiepoeng.
Emnet kombinerer teoretiske og praksisnære kunnskaper og ferdigheter om
digitale verktøy og barns digitale hverdag i barnehagen.
Emnet tematiserer barns utvikling i bruk av digitale verktøy både i lek, utforsking
og læring. Digital kompetanse og digital dømmekraft er begreper som vil bli satt
inn i en faglig sammenheng knyttet til arbeid i barnehagen sett både fra voksne
og barns perspektiv.
Innholdet i emnet omhandler arbeid med digitale verktøy som er relevante for
det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Animasjon, video, bildebehandling og
lydarbeid er sentrale deler av emnet og vil inngå både i lek og læring, samt
dokumentasjonsarbeidet i barnehagen.
Læringsutbytte
Emnet fokuserer på de ansatte i barnehagen sin rolle og ansvar for å gi barn
varierte og tilpassede utfordringer knyttet til aktiviteter med bruk av IKT.
Vurdering av læringsressurser og lover og regler vil bli vektlagt.
Kunnskaper
 bruk av IKT som pedagogisk verktøy
 den digitale barnekulturen og mediers betydning i den
 ulike digitale enheter og bruk av dem
 barns erfaringer og danning med digitale medier
 lover og regler som ivaretar barna ved bruk av digitale medier/verktøy
Ferdigheter
Studenten:
 har grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy
 kan legge til rette for og gjennomføre kreative aktiviteter med digitale
verktøy som stimulerer barns utvikling
 er i stand til å la barna få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til
lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap
 har ferdigheter i digital dokumentasjon av barnehagens pedagogiske arbeid
50


Undervisnings- og
arbeidsform
kan bruke digitale verktøy både i pedagogisk og administrativ sammenheng
kan bruke og tilrettelegge pedagogisk programvare og digitale spill rettet
mot barn i barnehagealder
Kompetanse
Studenten:
 har beredskap til å forstå og møte utfordringene som barnehagen møter på
den digitale arenaen
 kan reflektere over hvordan dokumentasjon kan brukes til å utvikle
barnehagen som organisasjon
 har kompetanse til å veilede barn og foresatte i deres møte med en digital
arena i og utenfor barnehagen
 kan vurdere digitale læringsressurser for barnehagebarn
 viser digital dømmekraft både sett fra voksne og barns perspektiv
 kan forholde seg kritisk og reflektert til bruk og innhold av digital verktøy og
programvare
Det legges også opp til mulig samarbeid med lokale samarbeidspartnere som f.
eks Nordnorsk Vitensenter og Senter for IKT i utdanningen.
praksis.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Omfang: 10 dager.
seg til eksamen:
51




tilrettelegge for og gjennomføre en faglig diskusjon med medarbeidere om
digital kompetanse i barnehagen. Dokumenteres med et referat fra
diskusjonen med begrunnelse for problemstillingen i diskusjonen
gjennomføre to aktiviteter med bruk av digitale verktøy med barn.
dokumenteres med refleksjonsnotat på inntil 400 ord pr aktivitet
lag 800 ord)
(minimum 80 %)
arbeidskrav:
 en didaktisk oppgave knyttet til tidligere praksiserfaring på om lag 1500 ord
 En praktisk- metodisk gruppeeksamen (2 – 3 studenter pr. gruppe). Tema for
hver gruppe trekkes i forkant og det gis 48 timers forberedelsestid. Etter
presentasjonen åpnes det for spørsmål på basis av hele pensum. Det gis
individuell karakter.
 Individuell semesteroppgave om digital kompetanse i barnehagen på inntil
3000 ord.
Det gis en individuell samlet karakter i emnet. Begge deleksamener teller 50 %
hver.
Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala fra A til E
for bestått, F som ikke bestått, med A som beste karakter.
Pensum
15. juni.
Undervisnings- og
eksamensspråk
52
Friluftsliv og mestring for alle barn i barnehagen
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Friluftsliv og mestring for alle barn i barnehagen
Friluftsliv og mestring for alle born i barnehagen
Mastering the Outdoors for every Child in Pre-School
BLU-2014
videreutdanning.
30 studiepoeng.
Sentrale fagområder er: utfordringer knyttet til atferd og ulik sosial kompetanse,
friluftsliv, natur, ferdsel og fagdidaktikk.
Ulike metoder for å ivareta barn med ulike utfordringer vil være et sentralt tema
i studentenes praksis.
Kunnskaper
Studentene skal ha:
 kunnskap om utfordringer knyttet til atferd og sosial kompetanse hos barn
 kunnskap om friluftsliv, førstehjelp og sikkerhetsvurdering
 kunnskap om fysisk, psykisk og sosial mestring hos barn koblet til friluftsliv
 forståelse for samspillet mellom menneske og natur i et barneperspektiv
Ferdigheter
Studentene skal kunne:
 planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter i natur for barn med
utfordringer knyttet til atferd og med ulik sosial kompetanse
 beherske praktiske ferdigheter i friluftsliv
 foreta sikkerhetsvurderinger i barnehagens utemiljø
 bruke digitale verktøy i planlegging, gjennomføring og evaluering
Læringsformer og
aktiviteter
Kompetanse
Studentene skal kunne:
 anvende kunnskap om barn med utfordringer knyttet til atferd og ulik sosial
kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter i natur
og nærmiljø
 reflektere over aktiviteter i natur ut fra målsetning om utfordring og
mestring for alle barn
 beherske enkelte ferdigheter innenfor friluftsliv og ta i bruk natur i nærmiljø
 bruke natur og friluftsliv for å ivareta barn med utfordringer knyttet til
atferd og ulik sosial kompetanse
53
praksis.
Det vil bli lagt vekt på at studentene får arbeide med det teoretiske stoffet
gjennom veiledet gruppearbeid med faglige og praktisk-metodiske oppgaver. I
løpet av semesteret vil det bli gjennomført en delvis studentorganisert
overnattingstur.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Omfang: 10 dager.
seg til eksamen:
 gjennomføre individuelt prosjekt med bruk av metoder for å ivareta barn
med utfordringer knyttet til atferd og med ulik sosial kompetanse. Prosjektet
dokumenteres i en rapport (omfang om lag 2000 ord)
lag 800 ord)
(minimum 80 %)
 to- tre praktisk- metodiske gruppeoppgaver (omfang om lag 1200 ord pr
oppgave)
 én overnattingstur med gruppeoppgave (omfang om lag 2500 ord)
arbeidskrav:
54
 Individuell praktisk prøve i sammensatt gruppe (3- 4 studenter) på de
sentrale ferdighetene i friluftsliv som studentene har øvd på gjennom emnet
(teller 40 % av karakteren).
 Muntlig eksamen på 20 minutter i sammensatt gruppe (3- 4 studenter). Den
skriftlige rapporten (arbeidskrav i praksisbarnehagen) utgjør utgangspunktet
for eksamen. Studentene må påregne spørsmål fra hele pensum (teller 60 %
av karakteren).
Det gis individuell karakter i emnet.
semester.
Pensum
Pensumets omgang er på om lag 2250 sider. Pensumlisten er tilgjengelig innen
15.juni.
Språk
55
Fysisk aktivitet og kosthold i barnehagen
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Fysisk aktivitet og kosthold i barnehagen
Fysisk aktivitet og kosthald i barnehagen
Activity and Nutrition in Pre-School
BLU-2015
videreutdanning.
30 studiepoeng.
Forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid med fokus på fysisk
aktivitet og kosthold. Studentene vil få teoretisk og praktisk grunnlag for å
arbeide helsefremmende og forebyggende i barnehagen.
Kunnskap
 helsemyndighetens anbefalinger knyttet til fysisk aktivitet og kosthold
 sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse
 å tilrettelegge for fysisk aktivitet i barnehagen
 å tilrettelegge for sunt kosthold for barn i vekst og utvikling
Ferdigheter
 planlegge, gjennomføre og vurdere fysisk aktivitet og kosthold for barn i
barnehagen
 reflektere og lede helsefremmende arbeid knyttet til fysisk aktivitet og
kosthold i barnehagen
 observere og dokumentere barns fysiske aktivitet og kosthold
Kompetanse
 anvende kunnskap om barns fysisk aktivitet og kosthold
 se fysisk aktivitet og kosthold i et folkehelseperspektiv
 igangsette helsefremmende og forebyggende tiltak i barnehagen
56
Undervisnings- og
arbeidsform
praksis.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Omfang: 10 dager.
seg til eksamen:
 planlegge, gjennomføre og dokumentere et prosjekt med barn, knyttet til
kosthold og/eller fysisk aktivitet. Prosjektet drøftes opp mot
pensumlitteratur og faglig refleksjon (om lag 2000 ord)
lag 800 ord)
(minimum 80 %)
 skriftlig skisse for prosjekt i praksisperioden (omfang om lag 800 ord)
 ett gruppearbeid etter problembasert læringsmetoden (PBL) i gruppe
(inkluderer forelesning, veiledning og muntlig fremlegg)
arbeidskrav:
57
Eksamen består av:
Muntlig framlegg i gruppe (ca. 30 minutter) med påfølgende 20 minutters
muntlig eksaminering. Gruppestørrelse er 3-4 studenter. Gruppene har 5 dager
til forberedelse av framlegget. På første eksamensdag skal alle gruppene levere
gruppekontrakt og en utskrift av fremlegget i to eksemplarer til sensorene.
semester.
Pensum
15.juni.
Undervisnings- og
eksamensspråk
58
Småbarnspedagogikk
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
Småbarnspedagogikk
Infant and Toddler Childhood Education
BLU-2016
Emnet er et fordypningsemne i barnehagelærerutdanningen. Emnet kan tas som
videreutdanning.
30 studiepoeng.
Emnet fokuserer på:
 pedagogens rolle som leder av 0-3-åringers leke- og læringsprosesser
 et relasjonelt og dialektisk perspektiv på barns medvirknings- og
danningsprosesser
 betydningen av fysiske omgivelser for de yngste barnas utvikling
 dramafaglig tilnærming i det pedagogiske arbeidet
 pedagogisk grunnsyn som styrende for pedagogisk praksis
 endrings- og utviklingsarbeid, hvor pedagogisk dokumentasjon og kritisk
refleksjon vil være sentralt
Kunnskaper
Studenten har:
 kunnskap om pedagogisk ledelse, med særlig vekt på kvalitet i omsorg,
relasjoner og tilknytning
 forståelse for pedagogens rolle i dialog og samspill med barn, foresatte og
medarbeidere
 kunnskap om bruk av dramapedagogisk arbeid sammen med de yngste
barna
 kunnskap om de sosiale og fysiske omgivelsers betydning for barns utvikling
 kunnskap om bruk av pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for utvikling
av en kritisk reflekterende praksis
Ferdigheter
Studenten:
 har evne til å se og tolke små barns kroppslige og verbale uttrykk, og la
uttrykkene få betydning for pedagogisk praksis
 har evne til spontanitet og improvisasjon i lek og læringsprosesser med de
yngste barna
 skal kunne anvende dramafaglige virkemidler i samspill med små barn
 skal kunne anvende pedagogisk dokumentasjon som verktøy for å
analysere, reflektere og utfordre egen og andres praksis
 har evne til å analysere og reflektere over pedagogiske verktøy i lys av
pedagogiske retninger
59
Læringsformer og
aktiviteter
Kompetanse:
Studentene skal:
 kunne initiere og opprettholde lærings- og utviklingsprosesser i
barnehagen, både blant barn og medarbeidere
 kunne forholde seg kritisk reflekterende til egen, medarbeideres og
barnehagens verdier og praksis
 ha en etisk bevissthet i møte med de yngste barna og deres
omsorgspersoner
 ha et reflektert og kritisk forhold til pedagogiske programmer og verktøy
praktiske og teoretiske tilnærminger. Drøfting av dokumentasjoner vektlegges.
praksis.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Omfang: 10 dager.
seg til eksamen:
 planlegge og gjennomføre dramapedagogisk arbeid knyttet til 2-3 aktiviteter
sammen med barn i alder 0-3 år. Plan og evaluering skriftliggjøres
lag 800 ord)
(minimum 80 %)
60




Eksamen og
vurdering
bestått praksis i emnet
en skriftlig tekst (ca. 1500 ord) knyttet til utdyping av relevante begreper
(individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter)
individuelt muntlig framlegg med utgangspunkt i dramapedagogisk arbeid i
praksis hvor en utvalgt problemstilling belyses (ca. 10 minutter)
et skriftlig, individuelt refleksjonsnotat med utgangspunkt i en
dokumentasjon (2000-3000 ord). Muntlig fremlegg av notatet til diskusjon
og respons i gruppe
arbeidskrav:
Eksamen består av:
Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i emnets pensum (omfang om
lag 20 minutter).
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
semester.
15. juni.
61
MUS-2003
Musikk og drama i barnehagen
Navn
Norsk: Musikk og drama i barnehagen
Nynorsk: Musikk og drama i barnehagen
English: Music and drama in pre-school
Emnekode og emnenivå MUS-2003
drama in Preschool
Emnetype
Emnet kan tas som videreutdanning. Adgangsregulert videreutdanning.
Emnet er et fordypningsemne i barnehagelærerutdanningens tredje år.
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Faglig innhold
Læringsutbytte
30 studiepoeng
For studenter som tar emnet som videreutdanning er opptakskravet
minst 20 sp i musikk og/eller drama.
Musikk- og dramadidaktikk
Egenferdigheter i musikk og drama
Tverrfaglige prosjekter/forestillingsarbeid og musikk - og
dramasamlinger i praksisbarnehager
Emnet er praktisk og teoretisk og didaktikk inngår som en viktig del i alle
emner
Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:
Kunnskaper:
Studenten har kunnskaper om
- dramaturgi og musikkens elementer
- barns dramatiske og musikalske utvikling
- sentrale drama- og musikkpedagogiske metoder
Ferdigheter:
Studenten
- kan utrykke seg på ulike måter ved bruk av kropp, stemme og bevegelse
- kan planlegge og gjennomføre samspillsoppgaver for og med barn
- kan planlegge, gjennomføre og evaluere tverrfaglige opplegg i drama og
musikk for barn i barnehagealder
Kompetanse:
Studenten
- kan legge til rette for musikk- og teateropplevelser for barnehagebarn
- kan lede barn i barnehagealder i musikk- og dramaaktiviteter
- kan reflektere over og drøfte barns estetiske læring og utvikling
62
Undervisnings- og
Arbeidsform
Emnet er samlingsbasert og går over ett semester. Deler av undervisningen
er oppdelt i fagspesifikke deler, mens noe er tverrfaglig organisert. Det
fagdidaktiske perspektivet integreres i alle hovedområder.
Emnet er i stor grad prosessorientert og basert på kollektive
arbeidsformer. Det forutsettes aktiv deltakelse i all undervisning.
Under veiledning fra faglærere skal studentene arbeide med og prøve ut
ulike musikk- og dramaøkter, presentasjoner og forestillinger. Teorien vil
delvis bli dekket gjennom forelesninger, men selvstudium og
kollokviearbeid utgjør en vesentlig del av studiet.
Arbeid med oppgaver mellom samlingene er også en viktig del av studiet.
IKT- relaterte verktøy inngår i studiet, og Fronter benyttes som
informasjons- og kommunikasjonsverktøy.
Undervisningsomfang omlag 144 timer
Praksis
Gjelder for studenter i barnehagelærerutdanningen. Se emnebeskrivelse for
praksis.
Kvalitetssikring av
emnet
Emnet evalueres i henhold til plan for Det kunstfaglige fakultet.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan
framstille seg til eksamen:
63
Tilpasset læringsmiljø og tidlig innsats i barnehagen
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Tilpasset læringsmiljø og tidlig innsats i barnehagen
Tilpassa læringsmiljø og tidleg innsats I barnehagen
Accommodated learning enviroments and head start programmes in PreSchool
BLU-2017
videreutdanning.
30 studiepoeng.
Krav til forkunnskaper Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for
og anbefalte
barnehagelærerutdanningen. For studenter som tar emnet som
forkunnskaper
videreutdanning må en av følgende grunnutdanninger være fullført:
barnehagelærerutdanning, førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning,
praktisk-estetisk lærerutdanning, grunnskolelærerutdanning eller
bachelorgrad i barnevern.
Faglig innhold
Innholdet i emnet består i hovedsak av følgende deler:
 barnehagen som inkluderende fellesskap og tilpasset læringsmiljø for alle
barn
 barnehagens ansvar og oppgaver for tidlig innsats
 taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt
 barn med behov for særskilt hjelp og støtte
 barn som utsettes for omsorgssvikt
 observasjon og kartlegging
 foreldresamarbeid
 tverretatlig og tverrfaglig samarbeid
Læringsutbytte
Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultater:
Kunnskap
 hva begrepene inkludering, tilpasset opplæring og tidlig innsats
innebærer, og hvordan de plasserer seg i en barnehagehverdag
 barn med behov for særskilt hjelp og støtte, med vekt på høyfrekvente
grupper, og barn som er utsatt for omsorgssvikt
 barn i sorg og krise
 relevant lovverk, styringsdokumenter og lokale retningslinjer for tidlig
innsats
 barnehagens ansvar og oppgaver knyttet til kommunalt samarbeid om
tidlig innsats, samt ulike samarbeidsinstansers innsats knyttet til barn som
vekker bekymring
 foreldresamarbeid og foreldres rettigheter og plikter knyttet til eget barns
oppdragelse og opplæring
64
Ferdigheter
Studenten kan:
 legge til rette for inkluderende fellesskap for alle barn gjennom felles
opplevelser og mestring
 identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige
vurderinger raskt iverksette tiltak
 observere, kartlegge, dokumentere og iverksette tilpasset læringsmiljø for
barn og barnegrupper som har behov for det
 utarbeide differensierte opplæringsplaner
 inngå i samarbeid og dialog med foreldre om barn med særskilte behov,
og gjennomføre foreldresamtaler om vanskelige tema
 ha en beredskap for å møte barn i sorg og krise
Undervisnings- og
arbeidsform
Generell kompetanse
Studenten skal:
 ha kjennskap til ulike forutsetninger og behov som barn kan ha, og
iverksette tilpasset læringsmiljø ut fra det
 forstå målsettingen med og betydningen av tidlig innsats, og ha innsikt i
hvordan kommunalt samarbeid om tidlig innsats fungerer
 kunne skriftliggjøre observasjon og kartlegging som del av samarbeidet
med foresatte, personalet i barnehagen, pedagogisk psykologisk tjeneste
(PPT), barneverntjenesten, helsestasjon og skoleverket
 forstå betydningen av tidlig foreldreinvolvering
 aktivt kunne bruke aktuelt lovverk til barnets beste
 kunne gjøre etiske overveielser knyttet til tidlig innsats
 være i stand til kritisk å reflektere over og vurdere tiltak, programmer og
tilbud som barnehagen tilrås å benytte til pedagogiske formål
Emnet går over ett semester og er samlingsbasert i Alta.
Selvstendig studieinnsats i form av selvstudium og deltakelse er
grunnleggende. Det forutsettes aktiv deltakelse og tilstedeværelse både i
undervisning og praksis.
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Omfang: 10 dager.
65
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan
framstille seg til eksamen:
 intervju med barnehageleder/pedagogisk leder og
spesialpedagog/støttepedagog om barnehagens arbeid med tilpasset
læringsmiljø og barn med behov for særskilt hjelp og støtte. Evaluering
skirftliggjøres
 planlegge og gjennomføre minimum to læringsaktiviteter i barnegruppe
med fokus på inkluderende fellesskap. Plan og evaluering skirftliggjøres
 et refleksjonsnotat der studentens læring og erfaring fra praksis er tema
(om lag 800 ord)
(minimum 80 %)
 to individuelle faglige tekster om sentrale tema i emnet (omfang om lag
2000 ord pr tekst)
 muntlig gruppeframlegg i plenum med utgangspunkt i erfaringer fra
praksis, omfang ca. 20 minutter
 gjennomføre dialogøvelser som tematiserer foreldresamtaler om
vanskelige tema. Felles refleksjon i plenum
arbeidskrav:
• en didaktisk oppgave knyttet til tidligere praksiserfaring på om lag 1500 ord
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
Eksamen består av:
Individuell muntlig eksamen (omfang 20 minutter).
Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakter etter en skala med
seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste
karakter.
Ved ikke bestått praksis gjennomføres ny praksis samtidig med ordinær
praksis påfølgende studieår.
Pensumets omfang er på om lag 2100 sider.
Pensumlister er tilgjengelig innen 15. juni.
66
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene
ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)
Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning
Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
Gjeldende fra 01.08.2015
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
Innhold
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP............................................................................. 2
1.
Innledning .................................................................................................................................................... 3
2.
Politiattest.................................................................................................................................................... 3
3.
Taushetserklæring ....................................................................................................................................... 3
3.1 Samtykke ................................................................................................................................................... 3
4.
Skikkethet .................................................................................................................................................... 4
4.1.
Løpende skikkethetsvurdering............................................................................................................. 4
4.2.
Særskilt skikkethetsvurdering .............................................................................................................. 4
4.3.
Tvilsmelding om skikkethet ................................................................................................................. 4
5.
Tilstedeværelse i praksis - et arbeidskrav .................................................................................................... 4
5.1.
Fravær (sykdom) .................................................................................................................................. 5
5.2.
Omsorg for barn................................................................................................................................... 5
5.3.
Permisjoner .......................................................................................................................................... 5
5.4.
Tilpasning av praksis ............................................................................................................................ 5
6.
Vurdering av praksis .................................................................................................................................... 5
6.1.
Midtveisvurdering av praksisopplæringa ................................................................................................ 5
6.2.
Prosedyrer ved «fare for ikke bestått praksis»........................................................................................ 6
6.3.
Prosedyrer ved «ikke bestått praksis»..................................................................................................... 6
6.4.
Nytt forsøk i praksis ................................................................................................................................. 7
6.5.
Klage......................................................................................................................................................... 7
7.
Kvalitetssikring av praksis ............................................................................................................................ 7
7.1.
Studentens vurdering av praksisopplæringa ....................................................................................... 7
7.2.
Praksisfeltets, praksislærerne, veilederne og de fagansattes vurdering av praksisopplæringa.......... 7
Om skjema «Samtykke ved innsamling av data ved praksisinstitusjonen» ..................................................... 8
Om skjema «Varsel om fare for «ikke bestått» praksis» .................................................................................. 9
Om skjema «Tvilsmelding skikkethet».............................................................................................................10
1. Innledning
Felles praksisreglement for praksisopplæringa ved profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning
og pedagogikk (ILP) omfatter følgende studieprogram:





Integrert master i lærerutdanning for trinn 1-7, 5-10 og 8-13
Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag og yrkesfag for trinn 8-13
Barnehagelærerutdanningen
Bachelor i spesialpedagogikk
Master i spesialpedagogikk og Master i logopedi
Reglementet gjelder for studenter og alle som er involvert i studentenes praksisopplæring; praksislærere og
praksisinstitusjoner, faglærere, administrasjon og ledelse ved UiT Norges arktiske universitet (heretter UiT)
ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (heretter ILP).
2. Politiattest
Studentene må levere politiattest (barneomsorgsattest), for å kunne delta i praksisopplæring jf.
Politiregisterloven, § 39. Politiattesten leveres seinest ved studiestart til praksiskonsulenten ved det
studieprogrammet studenten tilhører. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest ved oppstart, kan
ikke delta i praksisopplæring. Politiattesten er gyldig i tre år og må fornyes for studenter som har praksis ut
over de tre årene, jf. Forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6, §§ 6-1 – 6-9. Studenten plikter å
informere studieadministrasjonen dersom det underveis i studiene oppstår forhold som berører
paragrafene jf. Politiregisterloven, § 39. Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid
gjeldende forskrift.
3. Taushetserklæring
Studenter i praksisopplæring omfattes av taushetsplikt. Taushetsplikten pålegges gjennom Universitets- og
høyskolelovens § 4-6, der det heter at «En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens
personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende
livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er
aktuelt for.» Se også Opplæringslova §15-1 og Barnehagelova § 20, som begge henviser til Forvaltningsloven
§13.
Ved UiT underskrives taushetserklæringen ved bekreftelse fra studenten via StudentWeb.
Følgende tekst står i den elektroniske taushetserklæringa studentene signerer ved UiT;
«Jeg forplikter meg med dette til å bevare taushet om noens personlige forhold som jeg får kjennskap til i
studiet, ved praksisopplæring og ved deltakelse i råd, utvalg eller andre organ ved UiT Norges arktiske
universitet. Taushetsplikten gjelder i arbeid så vel som i fritid, også etter en har sluttet som student ved
UiT/Institutt for lærerutdanning og pedagogikk».
Ledelsen ved praksisinstitusjonen skal gjøre studentene oppmerksom på taushetsplikten, og følger opp
dette i henhold til egne prosedyrer. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet,
kreves det person- og stedsanonymitet.
3.1 Samtykke
Studenter i praksis har i blant med seg oppgaver og arbeidskrav i praksis der de skal innhente ulike data.
Oppgavene gis i den hensikt at studentene skal få innsikt, kunnskap eller kompetanse innenfor sider ved
fremtidig yrkesutøvelse. Studenter skal følge de etiske og yrkesetiske retningslinjer og normer som gjelder
for yrket og utdanningen. Det finnes eget skjema for samtykke ved innsamling av data ved
praksisinstitusjonen (se reglementets siste del). Studenter omfattes av taushetsplikt (se over).
Foresatte gis alltid informasjon om arbeidet, slik at de kan gjøre et informert valg knyttet til eventuelt
samtykke.
4. Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige
forutsetninger for å kunne fungere som lærer, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning,
fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006.
Forskriften er under revisjon og studenter omfattes av til enhver tid gjeldende forskrift.
4.1. Løpende skikkethetsvurdering
På de aktuelle profesjonsutdanningene skal det være en løpende skikkethetsvurdering om den enkelte
student er skikket for det yrket studenten utdanner seg til, jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-10 første
ledd annet punkt.
For bachelor og master i spesialpedagogikk, samt master i logopedi, gjøres også skikkethetsvurdering med
hensyn til virkeområdet for utøvende spesialpedagoger og logopeder.
4.2. Særskilt skikkethetsvurdering
Er det grunn til tvil om en students skikkethet i praksisperioder, skal det gjennomføres en særskilt
skikkethetsvurdering. Særskilt skikkethetsvurdering skal kun benyttes i de tilfeller der andre formelle og
uformelle tiltak underveis i studiet ikke har ført til endringer i studentens adferd. Særskilt
skikkethetsvurdering knyttet til praksisperioder, starter med at det leveres en tvilsmelding (se reglementets
siste del) til studieleder eller praksiskonsulent som følger opp i henhold til interne rutiner.
4.3. Tvilsmelding om skikkethet
Alle som er i kontakt med studenter på de aktuelle utdanningene kan levere tvilsmelding, herunder
faglærere, praksislærere, veiledere, administrativt personale og medstudenter, jf. Kvalitetssystem for
utdanningsvirksomheten ved UiT, Del 5, kap. 16 av 2009 og Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere
utdanning, § 9. Ved tvil om skikkethet i løpet av en praksisperiode, skal den som melder, fylle ut ei
tvilsmelding (se reglementets siste del), og sende denne til praksiskonsulenten ved ILP som videresender
tvilsmeldinga til institusjonsansvarlig. Dersom tvil om skikkethet meldes i forbindelse med praksis,
forutsettes det at leder ved praksisinstitusjon informeres.
5. Tilstedeværelse i praksis - et arbeidskrav
All praksisopplæring ved profesjonsutdanningene ved ILP er obligatorisk. Studenten følger
normalarbeidsdagen til praksislæreren/-veilederen, og utfører oppgaver i samsvar med emneplaner for
praksis og i tråd med veiledning fra praksislærerne/-veilederne. Tilstedeværelse i praksis er et arbeidskrav.
Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, uavhengig av årsakene til fraværet. Ved
dokumentert fravær over 10 % må studenten ta igjen den delen av praksisopplæringa som overstiger denne
prosenten.
Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 % må
avslutte praksisen (se prosedyre ved «ikke bestått praksis»).
5.1. Fravær (sykdom)
Studenter melder fra om fravær til sin praksislærer per telefon seinest om morgenen samme dag.
Egenmelding (sykdom) kan brukes for inntil 10 % av den totale tilstedeværelsen i en praksisperiode, regnet
fra første fraværsdag.
Ved fravær over 10 % skal det legges fram sykemelding/dokumentasjon fra lege. Sykemelding forevises
praksislærer/-veileder innen 48 timer fra første sykemeldingsdag. Studenten er ansvarlig for, samme dag
som sykemelding er forevist praksislærer/veileder, å levere sykemelding til praksiskonsulent ved egen
utdanning eller sende sykemelding per ordinær post til praksiskonsulent ved utdanningen. Etter
praksisperioden er avslutta, fører praksislærer studentens fravær inn i vurderingsrapporten, som bekreftelse
på at reglementet knyttet til sykefravær er fulgt.
5.2. Omsorg for barn
Ved egne barns sykdom kan egenmelding og /eller legeerklæring benyttes. Barns sykdom gir ikke rett til
flere fraværsdager i praksis, men regnes inn under studentens totale fravær. Samme regler gjelder for
fravær og dokumentasjon knyttet til barns sykdom som for studenten selv.
Studenter kan ikke ha med egne barn i praksisinstitusjonen under praksisopplæringa.
Studenter som har barn som ammes, må selv kontakte praksiskonsulent eller studieleder via epost i god tid
før praksis, slik at en eventuell avtale rundt dette kan inngås med praksisinstitusjonen. Ved ammepauser
forlenges studentens arbeidsdag tilsvarende.
5.3. Permisjoner
Ved søknad kan velferdspermisjon inntil 1 dag innvilges ved den enkelte praksisinstitusjon, forutsatt at
søknad leveres i rimelig tid (tillitsverv, dødsfall, e.a.). Ved behov for velferdspermisjon ut over 1 dag, må
søknad leveres ILP ved praksisadministrasjon. Permisjoner regnes med under samlet fravær (10%).
Se Forskrift for studier ved UiT for mer informasjon om permisjon i utdanningen.
5.4. Tilpasning av praksis
Studenter som har behov for tilpasning av praksis (geografi) må levere dokumentasjon og begrunnet skriftlig
søknad til praksiskonsulent ved sitt studieprogram. Søknaden saksbehandles av praksis - og
studieadministrasjonen. Søknaden kan innvilges for hele studietiden. Studenter som kan dokumentere
behov for tilpasning jf. kriteriene under, kan søke om tilpasset praksis.
 Omsorg for små barn/egen familie
 Medisinske årsaker (dokumentert ved legeerklæring)
 Tillitsverv
 Sosiale forhold
6. Vurdering av praksis
Praksis vurderes med karakteren bestått eller ikke bestått. For detaljer vedrørende innhold og kriterier i
vurdering av praksis viser vi til de enkelte emneplaner som omhandler praksis og/eller
praksisplaner/studieplaner.
6.1. Midtveisvurdering av praksisopplæringa
I praksisperioder som strekker seg over mer enn tre uker, skal det gjennomføres en midtveisvurdering
mellom praksislærer/-veileder og student. Praksislæreren/-veilederen skal ha en muntlig midtveisvurdering
med studentene knytta til målene for praksisperioden. I denne samtalen skal det fremgå om studenten
ligger an til bestått eller ikke bestått praksisperioden. Samtalen bør også nyttes til en gjensidig vurdering om
trivsel i og egnethet for yrket, mellom student og praksislærer.
Dersom det underveis i praksisperioden reises tvil om studenten vil oppnå bestått praksis skal prosedyrer
ved «fare for ikke bestått praksis» følges (se også pkt. 6.2).
6.2. Prosedyrer ved «fare for ikke bestått praksis»
Ved observasjoner, hendelser eller studentarbeid som fører til at praksislærer/veileder er i tvil om hvorvidt
studenten kan bestå praksisperioden, skal praksislærer fylle ut skjema «Varsel om fare for «ikke bestått»
praksis» (se reglementets siste del). Praksislærer/veileder kontakter utdanningen, og utdanningen sørger for
at studenten mottar kopi av varselet. Studieleder ved studieprogrammet har ansvar for den videre
oppfølginga av saken i henhold til prosedyrene.
Står studenten i fare for å få vurdering «ikke bestått» i løpet av praksis, brukes skjema (se reglementets siste
del), jf. «Varsel om fare for ikke bestått praksisopplæring» i Forskrift for eksamener ved UiT, § 27;
«Dersom det i løpet av praksisperioder e.l. viser seg at studenten står i fare for ikke å bestå, skal fakultetet
varsle studenten om dette. I varselet skal studenten gjøres oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli
vurdert til "bestått"».
Dersom en student i praksis viser handling eller adferd av en slik karakter at det åpenbart ikke gir grunnlag
for å fullføre profesjonsutdanninga (jf. Forskrift om skikkethetsvurdering og pkt. 4. i reglementet), kan
perioden bli vurdert til «ikke bestått praksis», selv om varsel ikke er gitt på forhånd. I slike tilfeller skal
praksiskonsulent straks kontaktes. Praksiskonsulent følger opp henvendelsen i henhold til prosedyrene ved
den enkelte utdanning, i samråd med studieleder.
6.3. Prosedyrer ved «ikke bestått praksis»
For alle utdanningene gjelder at dersom studenten har opparbeida seg et udokumentert fravær som
overstiger 10 %, må praksis avsluttes. Påbegynt praksis er tellende forsøk. Ved udokumentert fravær utover
10 %, kontakter praksislæreren ILP ved praksiskonsulent. Studieleder ved studieprogrammet har ansvar for
den videre oppfølginga av studenten.
Ved lærerutdanning 1-7 og 5- 10 fyller praksislærer ut «Vurderingsrapport for praksis» som på en
avklarende og begrunnende måte skal redegjøre for det vurderingsstandpunktet praksislæreren, i samråd
med faglærer og studieleder, er kommet fram til. Sluttvurderingsrapporten skal følge retningslinjer for
vurdering.
Ved lærerutdanning 8-13, samt PPU 8-13, fyller praksislærer(e) ut «Vurderingsrapport for praksis» som på
en avklarende og begrunnende måte redegjør for det vurderingsstandpunktet praksislærer(e) er kommet
fram til. Sluttvurderingsrapporten skal følge retningslinjer for vurdering. Eksamenskommisjonen (rektor,
praksislærer og faglærer) er ansvarlig for en begrunnelse for ikke bestått praksis. Studieleder ved
studieprogrammet har ansvar for den videre oppfølginga.
Ved barnehagelærerutdanninga, fyller praksislærer ut «Sluttvurdering» i henhold til sensorveiledning, som
på en avklarende og begrunnende måte redegjør for det vurderingsstandpunktet praksislæreren, i samråd
med barnehageleder og studieleder, er kommet fram til. Studieleder har ansvar for den videre oppfølginga.
Ved bachelor og master i spesialpedagogikk, samt logopedi, skal studenten og ILP varsles dersom det i
løpet av praksisperioden viser seg at det er en fare for at studentens praksis underkjennes. Praksislærer
fyller ut «Vurderingsrapport for praksis» som på en avklarende og begrunnende måte redegjør for det
vurderingsstandpunktet praksislærer er kommet fram til. Ved «ikke bestått» praksis, skal ILP varsle
studenten om dette og at han/hun står i fare for miste eksamensrett. Studieleder ved studieprogrammet har
ansvar for den videre oppfølginga.
6.4. Nytt forsøk i praksis
Studenten har totalt to – 2 – forsøk på å bestå praksis. Ved ikke bestått praksis, gis det mulighet til å ta
praksisperioden én gang til. Påbegynt praksis er tellende forsøk. Dersom studenten ikke stiller til praksis,
regnes praksis som tellende forsøk.
Ny praksis gjennomføres vanligvis samtidig som tilsvarende praksisperiode påfølgende studieår. Studenten
får skriftlig beskjed om dette før siste forsøk i praksis påbegynnes, jf. Forskrift for eksamener ved UiT, §26.
Ved Barnehagelærerutdanningen, ILP Campus Alta, kan studenter som ikke består praksis i et emne,
innvilges gjennomføring av nytt forsøk (2. forsøk) i praksis fortløpende - og før neste emne starter.
6.5. Klage
Studenten kan ikke klage på selve vurderinga / karakterfastsettinga i praksisopplæringa, jf. Universitets og
høgskoleloven, § 5-3, 5. ledd. Ikke bestått praksis kan bare påklages med grunnlag i formelle feil. Klage over
formelle feil rettes til ILP ved studieleder for det aktuelle program. Klagefristen er 3 uker fra studenten har
mottatt praksisvurdering eller er / burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Universitetets
klagenemnd er klageinstans, jf. Forskrift om eksamener ved UiT. Der klagenemnda finner at det foreligger
formelle feil som har hatt innvirkning på studentens prestasjon eller bedømmelse av denne, oppheves
sensurvedtaket.
Nytt forsøk på å bestå praksisperioden gjennomføres ved en annen praksisinstitusjon og hos annen
praksislærer/veileder.
7. Kvalitetssikring av praksis
ILP har som formål å kvalitetssikre og styrke praksisopplæringa gjennom prosedyrer for systematisk
evaluering fra studenter og praksisfeltet. Evalueringene er ledd i Kvalitetssystemet for
utdanningsvirksomheten ved UiT. Studentevalueringa skjer etter hvert praksisår. Praksisfeltet, de
fagansatte, samt administrasjonen ved ILP evaluerer praksisopplæringa hvert tredje år.
7.1. Studentens vurdering av praksisopplæringa
Se praksisplanen og/eller emnebeskrivelse for praksisemner for de enkelte utdanningene.
7.2. Praksisfeltets, praksislærerne, veilederne og de fagansattes vurdering av praksisopplæringa
Se praksisplanen og/eller emnebeskrivelse for praksisemner for de enkelte utdanningene.
Om skjema «Samtykke ved innsamling av data ved praksisinstitusjonen»
Samtykke ved innsamling
av data ved
praksisinstitusjonen
Studenter i praksis har i
blant med seg oppgaver og
arbeidskrav i praksis der de
skal innhente ulike data.
Oppgavene gis i den
hensikt at studentene skal
få innsikt, kunnskap eller
kompetanse innenfor sider
ved fremtidig
yrkesutøvelse.
Studenter skal følge de
etiske og yrkesetiske
retningslinjer og normer
som gjelder for yrket og
utdanningen.
Studenter omfattes av
taushetsplikt - se
Praksisreglement s. 2.
Foresatte gis alltid
informasjon om arbeidet,
slik at de kan gjøre et
informert valg knyttet til
eventuelt samtykke.
Om skjema «Varsel om fare for «ikke bestått» praksis»
Varsel om fare for «ikke
bestått» praksis
Når studenten står i fare for
å få vurdering «ikke bestått»
i praksis, skal skjema (innfelt)
benyttes.
Se også Praksisreglement s.
5-6.
De ulike utdanningene ved
Institutt for lærerutdanning
og pedagogikk, har i tillegg til
skjemaet og
praksisreglementet, egne
prosedyrer for oppfølging av
studenter i forbindelse med
fare for og ikke bestått
praksis.
Spørsmål knyttet til skjema
eller «ikke bestått» praksis
rettes til praksiskonsulent
eller studieleder ved den
enkelte utdanning.
Om skjema «Tvilsmelding skikkethet»
Tvilsmelding skikkethet
Ved tvil om en studentens
skikkethet for yrket, skal
skjema (innfelt) benyttes.
Se også Praksisreglement
s. 3.
Alle som er i kontakt med
studenter på de aktuelle
utdanningene kan levere
tvilsmelding, jf.
Kvalitetssystem for
utdanningsvirksomheten
ved UiT, Del 5, kap. 16 av
2009.
Ved tvil om skikkethet, skal
den som melder, fylle ut ei
tvilsmelding (skjema
innfelt), og sender dette til
praksiskonsulenten ved ILP
som videresender
tvilsmeldinga til
institusjonsansvarlig.
I forbindelse med melding
om tvil om en students
skikkethet i forbindelse
med studenters praksis,
forutsettes det at leder
ved praksisinstitusjon
informeres.
Håndbok for praksis i BLU
Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning
Barnehagelærerutdanningen (BLU) ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)
Gjeldende fra 01.08.2015 for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen
i.h.h.t. nasjonal Rammeplan for barnehagelærerutdanning av 2012.
Innhold
1 Innledning ..................................................................................................................................................80
2 Roller i praksisopplæringen .......................................................................................................................80
3 Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP .................................................................81
4 Studentens arbeidstid i praksisperiodene – 100 dager praksis................................................................82
5 Studentens ansvar for barnegruppen i praksis .........................................................................................82
6 Studenters fravær ved sykdom – egenmelding og sykemelding .............................................................82
7 Fordeling av praksisplass det enkelte studieår .........................................................................................82
8 Vedlegg til praksisopplæringen .................................................................................................................84
VEDLEGG 1 Studentens praksisforberedelser ...............................................................................................84
VEDLEGG 2 Praksiskontrakt mellom student og praksislærer .....................................................................85
VEDLEGG 3 Studenten(e)s samtale med barnehageleder ............................................................................86
VEDLEGG 4 En didaktisk modell for planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid .......87
VEDLEGG 5 Vurdering av pedagogisk arbeid ................................................................................................87
VEDLEGG 6 Veiledningsgrunnlag ...................................................................................................................88
VEDLEGG 7 Refleksjonsnotat .........................................................................................................................88
VEDLEGG 8 Felles Retningslinjer for praksismøte i praksisbarnehagen ......................................................89
VEDLEGG 9 Sensorveiledning for praksis ved barnehagelærerutdanningen ...............................................90
VEDLEGG 10 Skriftlig vurdering - praksis i barnehage .................................................................................91
VEDLEGG 11 Tidsregnskap student(er) i 2 uker ...........................................................................................92
Studiemodell for Barnehagelærerutdanningen (BLU), Campus Tromsø
Studieår
Kunnskapsområder/emner,
Ped. Studiepoeng
forsterking, fordypning og bacheloroppgave
1. studieår
PRAKSIS 1. STUDIEÅR – 40 dager/ 8 uker praksis
BLU-1002 Kunst, kultur og kreativitet
20
1. semester – 25 dager praksis:
20
BLU-1001 Barns utvikling, lek og læring – 15 dager
BLU-1207 Natur, helse og bevegelse
Forsterkning alt 1
BLU-1210 Språk og kommunikasjon
Forsterkning alt 2
BLU-1211 Natur, lek og læring
3. studieår – (6. sem.)
Fordypning
Internasjonalt semester
Pedagogikk er integrert i alle emner
20
BLU-1208 Samfunn, religion, livssyn og etikk
3. studieår – (5. sem.)
emner. Praksis gjennomføres i barnehage.
BLU-1001 Barns utvikling, lek og læring
BLU-1003 Språk, tekst og matematikk
2. studieår
Praksis er integrert i alle kunnskapsområder og
BLU-1002 Kunst, kultur og kreativitet – 10 dager
2. semester – 15 dager:
BLU-1003 Språk, tekst og matematikk – 15 dager
20
20
20
BLU-1207 Natur, helse og bevegelse – 10 dager
20
BLU-1208 Samfunn, religion, livssyn og etikk – 15
d.
Forsterking BLU-1210 eller BLU-1211 – 10 dager
30
5. semester - 10 dager: Fordypningsemne
BLU-2000 - Obligatorisk bacheloroppgave – metode
15
BLU-2010 - Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
15
6. semester - 15 dager: BLU-2010
Praksisforberedelser i emnene tidfestes i semesterplaner.
Samarbeidsarenaer mellom alle parter i utdanninga (studenter, praksislærere, faglærere – og ledelse) finnes i Møteplan BLU.
Innkallinger og informasjon finnes i Fronter (studentene) - og sendes per e-post (praksisbarnehager og praksislærere).
UiT Norges arktis ke universi tet
N-9037 Tr omsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
79
1
Innledning
Hva er praksis i barnehage?
Praksis i barnehage som læringsarena er likestilt med studiedelen av barnehagelærerutdanningen.
Arbeidsformene i praksis er sentrale i barnehagelærerens yrkesutøvelse og for studentens utvikling av egen
profesjonskompetanse; observasjon, refleksjon, skriftlig og muntlig fremstilling av faglighet, didaktisk arbeid,
dokumentasjon, ledelse og informasjon, samt veiledning med praksislærer. Profesjonskompetanse omfatter
faglighet (kompetanse, ferdigheter og kunnskap) – og de verdier, holdninger, handlinger og vurderinger som
ligger til grunn for barnehagelærerens yrkesutøving. Det er lagt egne arbeidskrav til praksis i emnene i
Studentens eget initiativ til læring i planlagte og spontane situasjoner er vesentlig for å nå læringsmålene og
det forutsettes at studenten inngår i samspill, kommunikasjon og samarbeid med alle grupper i barnehagen.
Studenten deltar i arbeidet på lik linje med barnehagelærere, pedagogiske ledere og medarbeidere i
barnehagen. For at studenten skal få læringsutbytte i praksis, må studenten selv ta ansvar for å løfte frem
observasjoner og erfaringer fra hverdagsaktivitetene. Studenten bearbeider sine erfaringer gjennom
refleksjon, veiledning, arbeidskrav og litteraturstudier. Disse arbeidsformene er med på å danne grunnlag
for studentens fremtidige yrkesutøvelse.
2
Roller i praksisopplæringen
Barnehagelærerstudentens rolle i praksis
Barnehagelærerstudenten;
 er hovedaktør i egen praksis, i læringsaktivitetene og i læringsprosessene.
 viser motivasjon og engasjement for å arbeide i barnehage gjennom å ta initiativ og by på seg selv.
 har satt seg inn i praksisen, i arbeidskrav og studieplan.
 viser selvstendighet i forhold til å lede egen praksis, eget arbeid og samarbeid med barn, barnegruppe
og på avdeling/base.
 viser egen faglighet og tar ansvar for egen læring i praksis.
 stiller spørsmål/undrer seg, gjør seg kjent med avdeling/base og praksisbarnehage og tar med
spørsmål, undringer og refleksjoner til veiledning.
 evner å ta til seg tilbakemeldinger, ta imot veiledning – og justere seg i forhold til dette.
 samarbeider og kommuniserer på en måte som inngir trygghet og tillit.
 er pålitelig og viser yrkesetikk, slik det gjelder for barnehagelæreryrket.
 ser på seg selv som en rollemodell for barn, foreldre og medarbeidere.
Praksislærers rolle i studentenes praksisopplæring
Praksislærer som tar imot studenter i praksis, gjør dette på vegne av den enkelte praksisbarnehage.
Praksislærerne ved barnehagelærerutdanningen tilbys kurs, møter og etter- og videreutdanning fra ILP.
Praksislærer er studentens lærer og veileder i praksisfeltet og bidrar med sin faglige og didaktiske
kompetanse, samt sin profesjonskompetanse. Praksislærer legger til rette for, og bidrar til, at faglig innhold
og læringsutbyttet for praksisopplæringen oppnås gjennom veiledning, faglige samtaler og henvisning til
litteratur. Det forutsettes at praksislærer og student sammen tar ansvar for å tilpasse den enkeltes praksis til
det som er aktuelt for barn, foresatte, ansatte og den aktuelle praksisbarnehagen. Studentene skal gjennom
arbeidsoppgaver og veiledning av praksislærer gjøres ansvarlig og utvikle bevissthet rundt emnene i
utdanningens plass i det pedagogiske arbeidet i barnehagen.
Praksislærer skal ha tid til veiledning og informasjon underveis i hverdagen, og gi studenten jevnlig
tilbakemelding på arbeidet i praksis. Tidspunkt for veiledning skal settes inn i studentens plan for
praksisperioden i første praksisuke. Veiledning tar utgangspunkt i studentens faglige initiativ, men skal ved
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
80
behov brukes til informasjon, faglig oppfølging, drøfting, vurdering av skriftlig arbeid og refleksjon rundt
studentens praksiserfaring. Praksisbarnehager der praksislærer har én student i praksis gis inntil 5 timer per
uke til møtevirksomhet, veiledning og vurdering i praksis. Der praksislærer har to studenter gis inntil 7,5
timer pr uke. Det er utarbeidet tidsregnskap tilknyttet praksisopplæringen. Veiledning i praksis skal foregå
ukentlig, der om lag 1,5-2 timer per praksisuke per student settes av til faglige samtaler, tilbakemelding på
arbeidet og veiledning mellom student og praksislærer.
Barnehageleders rolle i studentenes praksisopplæring
Barnehageleder;
 er øverste ansvarlige for praksisopplæringen ved praksisbarnehagen og avtaler organisering av
praksis ved barnehagen med ILP.
 deltar på møter om praksis og utveksler informasjon med utdanningen.
 sikrer at studentene blir kjent med alle sider ved barnehagevirksomheten, særlig med tanke på
ledelse.
 involveres i vurderingen av studentens praksis jf. emnebeskrivelse og praksisplan.
 innkaller studenter i praksis til en samtale jf. vedlegg 3.
 sørger for at praksisopplæringen ved barnehagen evalueres og gir tilbakemelding til
Praksisbarnehagens rolle i praksisopplæringen
ILP sitt samarbeid med praksisbarnehagene er regulert av Rundskriv F-04-05/ ”Øvingslæreravtalen”.
Praksisbarnehagene som barnehagelærerstudentene har sin praksis ved, har inngått avtale med
utdanningen om å gi studentene praksisopplæring. I årsplan for utdanningen fremgår det når de ulike
kullene barnehagelærerstudenter skal ha praksis, og utdanningen og praksisbarnehagene avtaler når
praksisbarnehagen skal ta imot studenter. På bakgrunn av dette planlegger praksisbarnehagene praksis som
en arbeidsoppgave innenfor barnehageåret.
Studieleder og praksisadministrasjon kontaktes for spørsmål eller avklaring rundt studentenes
praksisopplæring.
3
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP
En rekke felles rammer og bestemmelser for praksis ved profesjonsutdanningene ved ILP er samlet i «Felles
praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP». Alle som er involvert i barnehagelærerstudentenes
praksis må sette seg inn i praksisreglementet. Reglementet omfatter temaer som;
 Politiattest, taushetserklæring og foresattes samtykke ved innsamling av data.
MERK! Studenter ved BLU skal signere taushetserklæring ved alle sine praksisbarnehager.
 Skikkethet og tvilsmelding rundt skikkethet (se eget skjema for dette i praksisreglementet).
 Tilstedeværelse i praksis, fravær og permisjoner (også er omtalt i denne håndboka).
 Tilpassing av praksis (også omtalt i denne håndboka).
 Vurdering av praksis og midtveisvurdering ved praksis over 3 uker.
MERK! Ved vurdering av praksis benyttes sensorveiledning og vurderingsskjema fra håndboka.
 Prosedyrer ved fare for ikke bestått (se eget skjema for dette i praksisreglementet).
MERK! Melding om fare for stryk gis så tidlig som mulig (benytt skjema i praksisreglementet).
Se også studieplanens «DEL 2 – Praksisplan» for bestemmelser knyttet til dette.
 Stryk i praksis.
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
81
4
Studentens arbeidstid i praksisperiodene – 100 dager praksis
En praksisuke tilsvarer en arbeidsinnsats på en ukes fulltidsstudium (37,5 timer). Studentens arbeidstid er
gjennomsnittlig 6 timer per dag (30 timer per uke), 5 dager i uken og knyttes hovedsakelig til arbeid med
barnegruppe. 7,5 av de 37,5 timene brukes til for – og etterarbeid, refleksjon og veiledning, samt deltakelse i
møter. Det avtales tidlige og sene vakter/turnus for studenten som samsvarer med praksislærers og
studenten deltar i barnehagens pauseavvikling. Studentene kan avtale med praksislærer at enkelte,
tidsbegrensede skriftlige oppgaver gjøres underveis i barnehagedagen (notater etter observasjon,
vurderinger, logg e. a.). Studenten har ikke anledning til å opparbeide seg avspasering i løpet av
praksisperioden. Vikariat ved praksisbarnehagen i praksisperioden skal ikke forekomme.
Møtedeltakelse
Studenten skal sammen med praksislærer delta på møter i praksisbarnehagen gjennom hele praksisperioden
(avdelings-/basemøter, pedagogiske ledermøter, foreldremøter, personalmøter, fagdager,
planleggingsdager og foreldresamtaler e. a.). Barnehageleder og praksislærer avgjør hvilke møter studenten
skal delta i. Studenten kan permitteres fra deler av møter dersom enkeltsaker tilsier det. Studenten kan også
gis erfaring med å forberede, ha fremlegg på og lede møter.
5
Studentens ansvar for barnegruppen i praksis
Studenter skal ikke ha hovedansvar for barnegruppen eller enkeltbarn. I praksisopplæringen skal studenten
for øvrig følge de rammer som er gitt av lov og forskrifter, vedtekter, rammeplan for barnehagen, reglement
og instrukser som gjelder for praksisbarnehagen.
6
Studenters fravær ved sykdom – egenmelding og sykemelding
Studenter kan ha sykefravær i praksis og bestemmelser for dette finnes i Studieplan for
barnehagelærerutdanningen, DEL2: Praksisplan og i «Praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP».
Studenten melder fravær til praksislærer/barnehageleder umiddelbart (i barnehagens åpningstid).
Praksislærer fører studentens fravær i praksisperioden på sluttvurderingen. 90 % deltakelse i praksis er
arbeidskrav i alle emner i barnehagelærerutdanningen. Udokumentert fravær over 10 % fører til at praksis
vurderes til «ikke bestått».
Legg merke til at fravær ved praksis i barnehagelærerutdanningen regnes i hele dager (ikke i timer/halve
dager). Jf. nasjonal Rammeplan for barnehagelærerutdanning, er praksis organisert i dager:
«…Praksisopplæringen skal omfatte minst 100 dager… 75 dager skal legges til de to første studieårene, og 25
dager til det siste studieåret… .»
7
Fordeling av praksisplass det enkelte studieår
Studenter som har behov for tilpassing av praksisplass er selv ansvarlig for å sette seg inn kravene til dette
og å søke om dette innenfor gjeldende frister. Bestemmelser for dette finnes i «Praksisreglement for
profesjonsutdanningene ved ILP».
ILP inngår avtale om praksis ved praksisbarnehage og hos navngitt praksislærer. Utdanningen bestreber seg
på at studentene gjennom praksisperiodene i barnehage gis variert praksis jf. Rammeplan for
barnehagelærerutdanning (eierskap, organisering og barnegruppens alder). Praksis organiseres fortrinnsvis i
grupper der flere studenter gjennomfører praksis ved samme praksisbarnehage. For mannlige studenter
legges det til rette for at minst én praksisperiode gjennomføres hos mannlig praksislærer.
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
82
Retningslinjer for tilpassing av praksisplass – se Praksisreglement for profesjonsutdanningene ved ILP.
Studenter som ønsker å bli prioritert i henhold til retningslinjene, må levere begrunnet søknad med
dokumentasjon til praksiskonsulent innen 1. april studieåret før praksis skal gjennomføres (1. september for
1. årsstudenter). Praksis foregår i praksisbarnehager som ILP har inngått avtale med og hovedvekten av
praksisplassene i barnehage vil være i Tromsø kommune. Det innvilges ikke praksis ved barnehager der
studenter innehar andre roller enn studentrollen (arbeidsplass siste 3 år), barnehage der studenten er
foresatt eller barnehager der studentens nettverk eller familie innehar tilsvarende roller.
Studenter som har barn som ammes må selv kontakte praksiskonsulent skriftlig i god tid før praksis, slik at
en avtale rundt dette kan inngås med praksisbarnehagen. Det påpekes at eventuelle ammepauser legges
utenom studentens arbeidstid i praksis. Studenters barn kan ikke oppholde seg i praksisbarnehagen i
praksisperioden.
Der Barnehagelærerutdanningen ved ILP, campus Tromsø ikke allerede har avtale med praksisbarnehage,
forutsettes det at avtale kan inngås med barnehage med minimum to barnehagelærere (100 %), samt at
kvalifisert praksislærer påtar seg veiledningsoppdrag. Der Barnehagelærerutdanningen ved ILP, campus
Tromsø ikke kan inngå avtale med praksisbarnehage med kvalifisert praksislærer eller der student har
gjennomført praksis ved alle aktuelle praksisinstitusjoner, vil praksis påregnes gjennomført i regionen eller i
Tromsø kommune.
Studenter som søker om praksis utenfor Tromsø kommune, må påregne en reisetid på inntil 1,5 time til/fra
praksisbarnehagen, alternativt blir praksis lagt til praksisbarnehager i Tromsø kommune.
Mulighet for utenlandspraksis og internasjonalt semester
Andre studieår kan det gis mulighet til å gjennomføre utenlandspraksis i fjerde semester. Frist for søknad er
1. april studieåret før praksis skal gjennomføres.
Tredje studieår gis det mulighet for å søke om gjennomføring av praksis i utlandet knyttet til internasjonalt
semester (femte semester). For dette gjelder egne krav og bestemmelser.
Studenter som vil gjennomføre internasjonalt semester og/eller praksis i utlandet, er selv ansvarlig for å
sette seg inn kravene til dette og å søke om dette i henhold til gjeldende frister.
Styringsdokumenter for praksis ved barnehagelærerutdanningen
Praksis gis og organiseres på bakgrunn av overordnede styringsdokument for BLU - og for barnehager.
 Lov om universitet og høgskoler
 Forskrift, merknader og retningslinjer til nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning.
 Lov om barnehager
 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
 Rundskriv F-04-05: Nye avtaler for praksislærere.
 Forskrift om opptak til høyere utdanning – Kap. 6. Politiattest ved opptak til høyere utdanning
 Rundskriv F-14-06: Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene
 Forskrift om eksamener ved Universitetet i Tromsø
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
83
8
Vedlegg til praksisopplæringen
VEDLEGG 1
Studentens praksisforberedelser
a) Studentens utviklingsmål for praksis
Arbeidet som barnehagelærer er uløselig knyttet til den enkeltes personlighet og sosiale kompetanse. En
viktig del av kompetansen som barnehagelærer er knyttet til den enkeltes vilje og evne til selvrefleksjon og
selvinnsikt. Studentene skal formulere et mål eller en utfordring knyttet til fremtidig barnehagelærerrolle og
egne forutsetninger for å utøve barnehagelæreryrket. Emnebeskrivelsene sier hvilke faglige mål alle
studenter skal arbeide mot i praksis, utviklingsmålet skal peke på studentens personlige fokus i praksis.
Utviklingsmålet bearbeides gjennom refleksjon og veiledning. 2. - og 3. studieår kan utviklingsmålet ta
utgangspunkt i vurdering, praksiserfaringer og faglitteratur foregående år. Praksislærer gir veiledning på
utviklingsmålet, godkjenner målet og vurderer studentens arbeid med målet gjennom praksisperiodene.
Arbeidsmåte og innhold
1) Hva er målet? Målformulering.
Konkretisering og forankring.
2) Hvorfor er dette mitt mål? Begrunnelse.
Hvilken erfaring/opplevelse tar målet utgangspunkt i?
3) Hvordan vil/skal jeg arbeide mot målet?
Konkretisering, indre/ytre strategier. Husk at det ikke nødvendigvis handler om å oppnå et mål, men
å arbeide mot et mål man har satt seg.
4) Hvem rundt meg kan støtte meg i arbeidet mot målet mitt?
Studentens arbeid med utviklingsmålet godkjennes av praksislærer første praksisuke. Når studenten skriver
refleksjonsnotat i forbindelse med egen vurdering av praksis, redegjøres det for erfaringer, ny innsikt og
grad av måloppnåelse.
b) Presentasjon av studenten
Før praksisforberedende møte bør studenten utarbeide en kort skriftlig presentasjon av faglig innhold for
praksis til oppslag ved praksisbarnehagen som informasjon til praksisbarnehagens barn, foresatte og
medarbeidere. Oppslaget kan leveres praksislærer på praksisforberedende møte.
c) Studentens praksisperm
Studenten bør ha en praksisperm der skriftlige dokumenter og oppgaver knyttet til praksis samles og
systematiseres. Permen kan etterhvert inneholde dokumentasjon på arbeidet i alle praksisperioder.
Studenten skal gjøre alt skriftlige arbeid og dokumentasjon av arbeid tilgjengelig for praksislærer og/eller
utdanningen i forbindelse med veiledninger, vurderinger, praksismøter i barnehagen og eventuelle andre
møtepunkter.
d) Studentens plan for praksisperioden
Med utgangspunkt i emnebeskrivelsen lages en plan for praksisukene der alle oppgavene for praksis
fordeles jevnt. Planen angir frister for innleveringer, tidspunkt for arbeidskrav og aktiviteter, avtaler om
veiledning/faglige samtaler, samt tidspunkt for møter og praksismøte i praksisbarnehagen.
Studenten lager planen i samråd med praksislærer, som godkjenner planen første praksisuke. Planen er
bindende og kan bare endres i samråd med praksislærer. Planen skal kunne brukes til informasjon for andre
ved praksisbarnehagen.
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
84
VEDLEGG 2
Praksiskontrakt mellom student og praksislærer
Studentens navn:
Praksislærers navn:
Praksis i emne/emnene (BLU-XXXX):
Studentens utviklingsmål for praksis:
Studentens forventninger til praksis:
Studentens forventninger til praksislærer:
Praksislærers forventinger til studenten:
Undertegnede har satt seg inn i krav og forventinger til praksis, slik de fremgår av dokumentene som
omhandler praksis.
Dato:
Sted:
Studentens underskrift:
Praksislærers underskrift:
Arbeidet med praksiskontrakten starter i forbindelse med forberedende praksismøte og hensikten er å
avklare gjensidige forventninger rundt samarbeidet mellom student og praksislærer i den forestående
praksisperioden. Avtalen tas opp til vurdering i forbindelse med skriftlig midtveisvurdering av praksis, og
avklaring av forventninger til siste halvdel av praksis.
Praksissamtale – Tema
Praksislærer og studenter møtes på praksisforberedende møte (i forkant av praksis) for å drøfte ramme
og faglig innhold i praksis.
 Samtalen tar utgangspunkt i praksiskontrakt (se over).
 Studentens utviklingsmål for praksis – studenten presenterer muntlig og skriftlig. Utdyper.
 Gjensidige forventninger og avklaringer til forberedelser og oppstart av praksis.
 Emnebeskrivelsene for gjeldende kunnskapsområder.
 Studenten viser frem pensum i emnene gjeldende studieår.
Det anbefales at praksislærer og student, i løpet av praksis, går inn i Fronter og ser på emnenes
arbeid.
 Praksislærer orienterer om barnehagens arbeid, barnegruppen eller annet.
 Praksislærer tar med aktuelle dokumenter til samtalen (årsplan/halvårsplan, annet).
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
85
VEDLEGG 3
Studenten(e)s samtale med barnehageleder
Hvert studieår orienteres student/studentgruppe om:
 Studentens praksis er omfattet av taushetsplikt og det skal signeres skjema for dette ved hver
praksisbarnehage det enkelte studieår. Barnehageleder gjennomgår regler og normer for taushet ved
den enkelte barnehage. Dersom studenten foretar observasjoner av enkeltbarn eller dokumenterer
barns aktiviteter, må samtykke fra foresatte innhentes (se Praksisreglement for ILP). Alt skriftlig arbeid
skal anonymiseres i praksis, i etterarbeidet og i den videre utdanningen. Videre er det viktig at det
påpekes ovenfor studentene i hvilken grad taushetsplikten omfatter foresatte og de ansatte i
praksisbarnehagen jf. en yrkesetisk tenking.
 Barnehageleder skal orientere studenten(e) om barnehagens arbeid med å ivareta barn i sårbare
situasjoner, hvordan barnehagen samarbeider med eksterne samarbeidspartnere rundt dette - og
hvordan barnehagen arbeider med å forebygge og avdekke omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn jf.
ulike bestemmelser rettet mot barnehagen som samfunnsinstitusjon.
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver – der det i innledningen heter at:
«Ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner, skal barnets beste
være et grunnleggende hensyn. Staten skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for
omsorgen eller beskyttelsen av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet,
helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn. Barnekonvensjonen vektlegger barns
rett til å uttrykke seg.”
Barnehageloven kap. 6, §§ 22 og 23, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 5
Lov om barneverntjenester kap. 4 og kap. 6 § 6-4, Straffeloven § 139 – og Rundskriv Q-24/2005 Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten
 Barnehageleder gjennomgår barnehagens forventninger og regler for melding av og oppfølging av
sykefravær. Barnehageleder gir studenten tilgang til dokumenter som nyansatte eller vikarer får knyttet
til arbeidsplassen. Studenten ansvarliggjøres i forhold til kjennskap til krav om dokumentasjon knyttet til
fravær fra praksis over 10 %.
 Barnehagens eierskap, drift, organisering og pedagogiske arbeid, samt tilhørende dokumenter.
Studenter på 1. studieår skal i samtalen med barnehageleder orienteres om:
 Hvordan barnehagen arbeider for at rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal være en del
av det daglige arbeidet i barnehagen. Særlig vekt på temaområdet “Barns opplevelser og skapende
aktiviteter” sett i forhold til aktuelle fokus som medvirkning, danning og livslang læring.
 Hvordan barnehagen arbeider for at rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal ligge til
grunn for arbeidet som gjøres. Særlig vekt på temaområdet “Barns læring og utvikling” der lek, planlagte
og spontane aktiviteter er i fokus.
 Praksisbarnehagens arbeid med overgangen barnehage – skole.
 Profesjonskompetanse – hva mener barnehageleder som arbeidsgiver at en barnehagelærer skal kunne
og være?
Studenter på 2. studieår skal i samtalen med barnehageleder orienteres om:
 Hvordan barnehagen arbeider med områdene kartlegging, barn med spesielle behov og veiledning.
 Organisering og ledelse knyttet til samarbeid innad i barnehagen og samarbeid med eksterne
samarbeidsparter.
 Yrkesrollen – si noe om hvordan barnehagen arbeider med foreldresamarbeid og samarbeidet innad i
barnehagen. Hvilke rolle har de pedagogiske lederne i dette arbeidet?
3. studieår skal studentene i samtalen med barnehageleder orienteres om:
 Ledelsesoppgaver og funksjoner knyttet til stillingen som pedagogisk leder, herunder forholdet til
enkeltbarn, barnegruppe, medarbeidere ved avdeling/base, foresatte og andre samarbeidspartnere.
 Hvordan barnehagen arbeider med veiledning av medarbeidere i barnehagen.
 Hvordan barnehagen arbeider i forhold til rekruttering – og i møte med nyutdannede barnehagelærere?
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
86
VEDLEGG 4
pedagogisk arbeid
En didaktisk modell for planlegging, gjennomføring og vurdering av
Hver gang du skal planlegge eller vurdere et pedagogisk arbeid rettet mot barn, foresatte, medarbeidere,
organisasjon eller andre forhold, kan situasjonen/handlingen/arbeidet klargjøres eller analyseres ved hjelp
av didaktisk refleksjon hvor en didaktisk modell brukes:
Formål
Hva er den overordnede målsetting/ hensikt med virksomheten;
ovenfor barn/ barnegruppe/ andre personer/ forhold? Gi en kort
redegjørelse.
Formål
Didaktiske forutsetninger




formelle (lover, konvensjoner, Rammeplan og vedtekter)
menneskelige
praktiske
sosiale og kulturelle
Mål
På bakgrunn av formålet, samt kartlegging og analyse av
forutsetninger, setter du opp det/de konkrete pedagogiske mål for
arbeidet. Målene kan f. eks. relateres til sosiale eller faglige
ferdigheter.
Mål
Innhold og
Arbeidsmåte
Vurdering
VEDLEGG 5
Didaktiske forutsetninger
Klargjør forutsetninger og behov du må ta hensyn til når du skal
planlegge og gjennomføre arbeidet. For eksempel vil den konkrete
sammensetningen av barnegruppa avgjøre valg/ formuleringer av de
konkrete pedagogiske målene.
Innhold og arbeidsmåte
Ut fra formål, forutsetninger og mål for aktiviteten synliggjøres
innholdet dvs. – hva som skal skje, arbeidsmåter og hvordan
arbeidet skal gjennomføres.
Vurdering
Vurdering bør skje underveis i arbeidet, f.eks. ved hjelp av
tilbakemeldinger, observasjoner, dokumentasjon, drøftinger
og/eller notater. Vurderingskriteriene i vedlegg 5 er en støtte til
vurderingsarbeidet.
Vurdering av pedagogisk arbeid
Formålet med å vurdere det didaktiske arbeidet som studenten gjør i praksisopplæringen er å øve på
systematisk å reflektere over roller, samarbeid – og måloppnåelse, slik at studenten etter hvert benytter
den didaktiske modellen til å analysere og vurdere egen virksomhet. Det er også en mulighet for studenten
til å forberede seg godt til etterveiledning med praksislærer som skal bidra til studentens læring i praksis.
1) Situasjonsbeskrivelse – gi leseren innsikt i hva det er som vurderes
Beskriv kortfattet hva som foregikk i aktiviteten/situasjonen, din egen opplevelse av situasjonen (din
deltakelse, ditt samspill med barna og ditt faglige ansvar) og det du tror er barnas opplevelse av
situasjonen, samspillet og deltakelse.
2) Vurdering
Vurder barnas læringsutbytte. Vurder barnas læring/medlæring om seg selv og andre i situasjonen. Vurder
aktiviteten/situasjonen opp mot intensjonene; formål, mål, valg av innhold og arbeidsmåter.
3) Refleksjon
Reflekter over ett eller flere spesielle forhold eller fenomen i situasjonen. For eksempel kvalitet i samspill
eller barnas konsentrasjon i en aktivitet. Hvordan kommer fenomenet til uttrykk? Bruk din erfaring og
fagkunnskap til å forstå det du har valgt å belyse
4) Hva har jeg lært?
Hvilke konsekvenser kan det du har funnet ut gjennom erfaringen i situasjonen/aktiviteten og gjennom
vurderingsarbeidet få for videre planleggingsarbeid? Hva vil du ta med deg videre? Hva vil du gjøre
annerledes? Hvordan?
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
87
VEDLEGG 6
Veiledningsgrunnlag
Et veiledningsgrunnlag er et notat på om lag 500 ord som forteller veiledere hva veisøker vil ha veiledning i.
Grunnlaget utformes tydelig, slik at veisøker og veileder forholdsvis raskt kan drøfte og samtale faglig rundt
tema for veiledning. Studenten møter forberedt til veiledningene.
HUSK! Taushetsplikt omfatter også arbeid med veiledningsgrunnlag.
Veiledningsgrunnlag skrives på følgende måte:
1. Veiledningstema - beskriv hva du vil bli veiledet i
Tema for veiledningen skal være knyttet til din praksissituasjon. Beskriv så presist du kan ditt valg av
veiledningstema, slik at den som skal veilede deg kan forberede veiledningen.
2. Presiser hvilke utfordringer du står overfor
Beskriv hvilke utfordringer, erfaringer eller problemstillinger du synes det er viktig å bli veiledet i.
3. Dine refleksjoner knyttet til hvordan du vil arbeide med utfordringen
Hvordan skal du oppnå det du vil? Finnes det flere alternativer? Begrunn.
Dersom du ikke vet hvordan du skal jobbe med tema/utfordringen; skriv det.
VEDLEGG 7
Refleksjonsnotat
I Pedagogisk ordbok beskrives refleksjon som ”… et tema som blir gjenstand for inngående ettertanke… i
den hensikt å få en bedre og dypere forståelse…” I refleksjonsnotatet settes ord på tanker og refleksjoner
knyttet til praksiserfaringer eller et faglig tema. Dette sees i lys av fag/teori eller litteratur fra utdanningen.
Hensikten er å få ny forståelse, ny innsikt og/eller større trygghet i møte med en liknende utfordring. I alle
praksisperioder skal et refleksjonsnotat utgjøre studentens vurdering av egen praksis gjennom refleksjon
over egen læring og utvikling knyttet til utviklingsmål for praksis, faglig innhold og forventet læringsutbytte.
Hensikten er at studenten gis mulighet til å reflektere over faglig utvikling, samt å rette fokus mot egne
utfordringer i neste praksisperiode, utdanning og yrke.
HUSK! Taushetsplikt omfatter også arbeid med refleksjonsnotat.
Skriveprosessen:
a)
Praksiserfaring eller vurdering av læring og utvikling (egenvurdering av praksis)
 Beskriv praksiserfaringen som er utgangspunkt for notatet.
 Beskriv opplevelsen (tanker, reaksjoner e. a.) du hadde underveis.
 Hva ønsket du å oppnå/intensjoner/mål – og hvilke handlingsalternativer/valg hadde du?
 Hva gjorde du - og hva kunne du gjort annerledes? Hva lærte du?
 Hvordan kan du anvende det du lærte videre i utdanningen, praksis og yrkesliv?
 På hvilken måte har du økt din bevissthet når det gjelder det å være barnehagelærer?
 Kildehenvisning/litteratur.
b)






Faglig tema
Redegjør for notatets faglige tema; definer begrep og avklar din forståelse.
Gi eksempel på egen praksis eller livserfaring som beskriver temaet.
Beskriv hvordan du vil/kan arbeide videre med dette temaet i praksis, utdanningen eller yrket.
Begrunn faglig de valgene du tok eller hvorfor det er viktig å ha fokus på dette faglige temaet.
Finn støtte for ditt valg i faglitteratur.
Kildehenvisning/litteratur.
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
88
VEDLEGG 8
Felles Retningslinjer for praksismøte i praksisbarnehagen
Praksismøte i praksisbarnehagen gjennomføres i praksis 1. - og 4. semester. Faglig tilsatt fra
barnehagelærerutdanningen reiser ut til praksisbarnehager for å møte student(er) og praksislærer(e).
Møtet gjennomføres om mulig midtveis i praksisperioden. Hvilke faglig tilsatte som skal til hvilke
praksisbarnehager, planlegges av praksisadministrasjonen og publiseres i Fronter. Ser studieleder det
hensiktsmessig, kan møtet erstattes av praksisdialog. For praksisbarnehager utenfor Troms fylke, kan
praksismøte i praksisbarnehagen gjennomføres per telefon eller andre hjelpemidler (Skype e. l.).
Mål for praksismøte i praksisbarnehagen:
I møtet skal praksislærer og faglig tilsatt samarbeide rundt å skape sammenheng mellom praksis – og
studiedelen i barnehagelærerutdanningen. Studentens begynnende profesjonskompetanse og møte med
barnehagen/yrket skal være overordnet fokus. Møtet er forberedelse til sensursamtale mellom faglig tilsatt
og praksislærer.
Avtale om tidspunkt og forventningsavklaring for praksismøte i praksisbarnehagen:
1. Faglig tilsatt, student og praksislærer avtaler tidspunkt og tidsramme (antall timer) for møtet på
praksisforberedende møte.
2. Er det ikke avtalt tidspunkt for møte (pkt. over), kontakter praksislærer faglig tilsatt per e-post i løpet av
første praksisuke (kontaktinformasjon utveksles på praksisforberedende møte).
3. Faglig tilsatt og praksislærer avklarer før møtet forventninger, ledelse av - og faglig fokus for møtet.
Plan for praksismøtet i praksisbarnehagen:
1. Alle parter skal forberede seg og delta på møtet innenfor den tidsrammen som er avtalt.
2. Praksislærer og student skal i forberedelsene velge ut en faglig problemstilling eller et tema for møtet
(refleksjon, pedagogisk dokumentasjon eller aktivitet e. a.). Dette gjøres tilgjengelig for faglig tilsatt i
forkant. Påfølgende praksisdialog.
3. Faglig tilsatt gis innsyn i studentens praksisperm og arbeidskrav. Det drøftes hvordan studenten har
gjennomført arbeidskravene og studentens læring og veiledningen i praksis er i fokus. Ved forsinkelser
eller forhold som ikke bidrar i læreprosessen, avklares evt. oppfølging og av hvem.
4. Studentens og praksislærers foreløpige vurdering av praksis drøftes med fokus på
læringsutbyttebeskrivelsene i emnene.
Faglig tilsatt sine oppgaver:
1. Faglig tilsatt skal sette seg inn i studieplan og har en overordnet oversikt over emnene det aktuelle
studieåret, for å kunne se på det helhetlige arbeidet i praksis (ikke kun eget emne).
2. Faglig tilsatt samarbeider med praksislærer om ledelse og måloppnåelse.
Praksisbarnehagen, ved barnehageleder og praksislærer, er ansvarlig for:
1. At medarbeidere er kjent med møtet og at praksislærer kan delta på dette innenfor tidsrammen.
Praksisbarnehagen tar inn vikar for praksislærer innenfor timetallet gitt til praksisopplæringen.
2. Praksislærer samarbeider med faglig tilsatt om ledelse og måloppnåelse.
Studenten er ansvarlig for å:
1. Tilrettelegge for spontan aktivitet eller planlegge aktivitet med barnegruppa i forbindelse med
praksismøtet i barnehagen og orientere faglig tilsatt i forkant (via e-post/Fronter).
2. Presentere eget arbeid i praksis ved hjelp av praksisperm og annen dokumentasjon.
Ønsker noen av partene å drøfte bekymring eller problemer skal det, avhengig av problemets art, vurderes
om dette skal tas opp i praksismøtet i praksisbarnehagen eller i annet forum. Vurderer noen av partene det
slik at de ønsker å drøfte andre problemstillinger (som fare for ikke bestått praksis), kontaktes
praksiskonsulent eller studieleder.
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
89
VEDLEGG 9
Sensorveiledning for praksis ved barnehagelærerutdanningen
Retningslinjer for vurdering av praksis i Barnehagelærerutdanningen
En faglig vurdering av studentens praksis er et av hovedansvarsområdene praksislærer har i praksisopplæringen, i samarbeid med
barnehageleder og faglig tilsatt. Faglig tilsatt deltar i vurderingsarbeidet i praksis i 1. – og 4. semester. Emnebeskrivelsen for det
enkelte kunnskapsområdet (KO), forsterkning og fordypning angir faglig innhold, læringsutbytte og arbeidskrav for praksis som
integrert del av emnet – og er sammen med sensorveiledningen utgangspunktet for vurderingsarbeidet. Praksis vurderes helhetlig
jf. sensorveiledning og det er viktig at praksislærer setter seg inn i læringsutbyttet for emnet - og peker på hovedstyrker og hovedutfordringer i studentens arbeid i praksis. Praksislærer vurderer studentens begynnende profesjonskompetanse.
Profesjonskompetanse omfatter faglighet (kompetanse, ferdigheter og kunnskap) – og de verdier, holdninger, vurderinger og
handlinger som ligger til grunn for barnehagelærerens yrkesutøving. I vurdering av praksis inngår vurdering av egnethet for
barnehagelæreryrket og skikkethetsvurdering. Praksislærer utarbeider skriftlig vurdering i henhold til praksisreglementet for ILP.
Det finnes egne prosedyrer ved fare for “ikke bestått” praksis – se Praksisreglement for ILP. Vurderingen skrives i vurderingsskjema
for praksis ved BLU og utfylt og signert skjema er vurderingsprotokoll for praksis fra UiT Norges arktiske universitet.
Emnebeskrivelse, sensorveiledning og vurderingsskjema benyttes i vurderingsarbeidet den enkelte praksisperiode:
Praksislærers vurdering av studentens praksis er begrunnelse for karakter Bestått/Ikke bestått. Vurdering og veiledende kommentar skal være konkret og
støttende i studentens videre arbeid i praksis, utdanning og yrke.
Bestått
Studenten har innenfor profesjonskompetanse og forventet læringsutbytte demonstrert et kunnskaps-/ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som
kreves for å kunne praktisere som barnehagelærer (ut fra hensyn til studieåret studenten befinner seg på).
Ikke
bestått
Studenten har innenfor profesjonskompetanse og/eller forventet læringsutbytte demonstrert et kunnskaps-/ferdighetsnivå som ikke tilfredsstiller
det som kreves for å kunne praktisere som barnehagelærer (ut fra hensyn til studieåret studenten befinner seg på).
Praksislærers vurdering av studentens møte med praksis som læringsarena og studentens samarbeid og kommunikasjon i daglige
gjøremål i barnehagen med utgangspunkt i oppgaver og ansvar som følger av stillingen pedagogisk leder:
 På hvilken måte har studenten arbeidet med/benyttet de ulike arbeidsformene som ligger til stillingen som pedagogisk leder;
observasjon, fremstilling av faglighet, didaktisk arbeid, dokumentasjon og i veiledning med praksislærer?
 På hvilken måte har studenten deltatt og vist initiativ til læring i både planlagte og spontane aktiviteter?
 På hvilken måte har studenten ledet seg selv, egen praksis og barn, barnegruppe og medarbeidere?
 På hvilken måte har studenten inkludert barn, barnegruppe, medarbeidere og foresatte i sitt arbeid i praksis?
 På hvilken måte har studenten inngått i samarbeid og kommunikasjon med barn, barnegruppe, medarbeidere og foresatte?
Praksislærers vurdering av studentrollen og egnethet for barnehagelæreryrket:
 På hvilken måte viser studenten motivasjon og engasjement for å arbeide i barnehagen - og for barnehagelæreryrket?
 På hvilken måte viser studenten ansvar for kravene til praksis og for egen læring i praksis?
 På hvilken måte fremstår studenten som pålitelig og selvstendig – og hvordan har studenten forholdt seg til yrkesetikk i praksis?
 På hvilken måte inngir studenten trygghet og tillit i sitt samarbeid og sin kommunikasjon?
 På hvilken måte fremstår studenten som en rollemodell for barn, foresatte og medarbeidere?
 På hvilken måte tar studenten til seg tilbakemeldinger og veiledning – og justerer seg i forhold til disse?
Praksislærers vurdering av arbeidskrav:
1) Deltakelse – fravær innenfor 10 %, dokumentert fravær eller udokumentert fravær registreres i vurderingsskjema
2) Praksisforberedende arbeidskrav (utviklingsmål, presentasjon, perm/oversikt - og plan), veilednings – og refleksjonsnotater
3) Faglig fremstilling og kildebruk/litteratur i skriftlige arbeidskrav – skriftlig og muntlig
4) Formidling, kommunikasjon, informasjon, samarbeid og ledelse i planlagte aktiviteter med alle deltakere
5) Egenvurdering eller avsluttende refleksjonsnotat
Praksislærers vurdering av læringsutbytte - kunnskap om:
Vurdering av studentens kunnskap i henhold til læringsutbyttet i gjeldende emnebeskrivelse. Studenten viser sin kunnskap i arbeid
med f. eks. arbeidskrav, i samarbeid, kommunikasjon og ledelse av barn, barnegrupper, medarbeidere og foresatte – og/eller i
veiledning/faglige samtaler med praksislærer.
Praksislærers vurdering av læringsutbytte - ferdighet og kompetanse:
Vurdering av studentens ferdighet og kompetanse i henhold til læringsutbyttet i gjeldende emnebeskrivelse. Studenten har vist
ferdigheter og kompetanse gjennom f. eks. deltakelse og initiativ i arbeid med spontane og planlagte aktiviteter i praksis, samt i
samarbeid, kommunikasjon og ledelse av alle og/eller i veiledning/faglige samtaler med praksislærer.
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
90
VEDLEGG 10 Skriftlig vurdering - praksis i barnehage
Barnehagelærerutdanningen har eget skjema
som skal benyttes ved skriftlig vurdering av
praksis i barnehage (innfelt).
Skriftlig sluttvurdering av praksis er
vurderingsprotokoll fra UiT for praksis.
Gjeldende skjema benyttes til vurdering av
praksis. Vurderingen skal utføres i h.h.t.
gjeldende emnebeskrivelse og
sensorveiledning. Praksislærer gis tilgang til
skjema i forbindelse med
praksisforberedelsene.
Sluttvurdering av praksis er en helhetlig
vurdering av studenten sitt arbeid og
arbeidsinnsats gjennom hele praksisperioden.
I muntlig midtveisvurdering skal studenten få
tilbakemelding på hva som må forbedres
videre i praksis – og hvordan studenten skal
fortsette å arbeide videre i praksis for å bestå
denne.
Det er praksislærer som har hovedansvar for
vurdering av studentens praksis.
Barnehageleder samarbeider med
praksislærer i vurdering av studentenes
praksis.
Barnehageleder involveres i vurderingen i alle
praksisperioder. Faglig tilsatt som har vært på
praksismøte i barnehagen eller deltatt i
praksisdialog (1. - og 4. semester), involveres i
disse praksisperiodene i vurderingen gjennom
sensursamtale før sluttvurdering ferdigstilles.
Praksislærer har ansvar for å gi kopi av
vurderingen til studenten.
Sluttvurderingen undertegnes av praksislærer,
student, barnehageleder (alle praksisperioder)
- og faglig tilsatt (1. - og 4. semester).
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
91
VEDLEGG 11 Tidsregnskap student(er) i 2 uker
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
92
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
93
N-9037 Tr omsø
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
94

Barnehagelærerutdanningen-Studieplan-2015-Campus

Transcription

Similar documents

VEPRA20– Tilrettelegging av livs-og miljøbetingelser

Emneplan PPU-P2 - Praksis andre studieår Praktisk

Emneplan PPU-P1 - Høgskolen i Bergen

PÅMELDING/KONTRAKT - Kompetansebyggeren

Søknad om tilrettelegging til eksamen

Emneplan for Videreutdanning i

Emneplan KRO-3 - Praksis tredje studieår Bachelor i kroppsøving

Pedagogstudentenes politikk om skikkethetsvurdering