protokoll fra årsmøtet

Transcription

protokoll fra årsmøtet
Årsmøtet i
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Røros Hotell 5. – 7. mai 2015
Sør-Trøndelag
Protokoll
Innholdsfortegnelse
Leders åpningstale……………………………………………………………………………
2
Delegatliste…………………………………………………………………………………...
7
SAK 1
Konstituering………………………………………………………………………..
12
Godkjenning av innkalling………………………………………………………….
1.1.1
Godkjenning av fullmakter……………………………………………......
Valg av møtedirigenter og møteleder i særmøte……………………………………
Valg av to møtesekretærer………………………………………………………….
Godkjenning av sakliste…………………………………………………………….
Godkjenning av møtereglement og valgreglement………………………………….
Valg av 5 representanter til tellekorps………………………………………………
Valg av fullmaktsnemnd…………………………………………………………….
Valg av 2 protokollunderskrivere………………………………………………….
Valg av redaksjonskomite…………………………………………………………...
13
13
13
14
14
16
21
21
22
22
SAK 2
Årsmelding fra Fylkesstyret…………………………………………………………
23
SAK 3
Regnskap for Fylkesstyret perioden 2012 – 2015……………………………………
39
SAK 4
Politisk plattform – retningslinjer for arbeidet kommende periode…………………
47
SAK 5
Budsjett 2015 – 2019…………………………………………………………………
57
SAK 6
Profesjonsetisk råd……………………………………………………………………
60
SAK 7
Fag- og yrkesopplæring………………………………………………………………
64
SAK 8
Norsk arbeidsliv i endring……………………………………………………………
71
SAK 9
Saker innmeldt fra lokallag…………………………………………………………..
80
SAK 10
Valg………………………………………………………………………………….
85
Valg av leder…………………………………………………………………………
Valg av nestleder…………………………………………………………………….
Valg av hovedtillitsvalgte i Fylkeskommunen………………………………………
Valg av hovedtillitsvalgt i kommunal sektor til styremedlem………………………
Valg av styremedlemmer…………………………………………………………….
Valg av varamedlemmer til fylkesstyret……………………………………………..
Valg av delegater til landsmøtet 2015……………………………………………….
Valg av vara delegater til landsmøtet 2015………………………………………….
Valg av valgkomite…………………………………………………………………..
Valg av varamedlemmer til valgkommiteen…………………………………………
86
86
87
88
88
89
92
95
96
97
SAK 11
Forslag på kandidater til sentrale verv……………………………………………….
99
SAK 12
Valg av alternativer innenfor vedtektene…………………………………………….
102
SAK 13
Resolusjoner………………………………………………………………………….
104
Vedlegg………………………………………………………………………………………...
113
Protokollunderskrivere…………………………………………………………………………
128
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
1.7
1.8
1.9
10.1
10.2
10.3
10.4
10.5
10.6
10.7
10.8
10.9
10.10
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 1
14/01884-2
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
Leders åpningstale
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
2015
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 2
Kjære alle sammen velkommen til fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag.
Velkommen til delegater, representanter for over 9000 medlemmer, velkommen til gjester og
gode hjelpere. Jeg har sett fram til dette møtet, gledet meg og det håper jeg også dere har gjort. Vi
skal sammen, gjennom gode diskusjoner fatte gode vedtak. Jo flere stemmer som lar seg høre
disse dagene, jo bedre blir vedtakene og ikke minst like viktig; jo lettere blir det også og følge opp
vedtakene sammen med klubben, medlemmene på arbeidsplassen og i lokallaget. Det er også vi
som TV som skal ta ansvar for å gjøre våre vedtak kjent og følge dem opp i hverdagen.
Ser vi litt utover oss selv er det ganske unikt og på mange måter spesielt at vi som
fagforeningskamerater kan sitte her sammen i tre dager for å utvikle politikk som skal gjøre
fagforeninga sterkere og arbeidsvilkåra for våre medlemmer bedre. Det er slett ingen selvfølge for
våre kolleger i andre deler av verden. Vi vet at fagforeningskolleger i enkelte land blir forfulgt og
satt i fengsel fordi de gjennom sine fagforeninger arbeider for å bedre sine arbeidsvilkår og
dermed muligheten til å gi barn bedre oppvekst og utdanning. Noen ofrer til og med livet for
dette. Vårt avtaleverk, bygd opp over flere tiår gir oss rett til å møtes, og for de fleste av oss rett til
å ta fri fra arbeid.
Den mest grunnleggende av alle fagforeningsrettigheter – retten til en tariffavtale er heller ingen
selvfølge for alle våre medlemmer i Utdanningsforbundet. (To eksempler: Heltberg og
Steinerskolen Rotvoll) Det ligger mye kamp og lidelse bak det avtaleverket vi nyter godt av i dag.
Vi bør tenke på dette, når vi som TV og medlemmer, forvalter avtaler som er kjempa fram over
lang tid. Dette må vi ikke skusle bort! Framforhandla avtaler diskuteres ikke, de praktiseres!
Og det gjelder både for TV og medlemmer.
For oss som fagforeningsmedlemmer er kollektivet utgangspunktet for alt; lønn, arbeidstid,
arbeidsmiljø, likeverdig opplæring osv. Styrken i kollektivet er en forutsetning for innflytelse.
«Din fagforening er så sterk som du gjør den til – gjør den sterkere!»
Vi blir stadig flere organiserte her i landet. Alle de fire hovedorganisasjonene øker
medlemsmassen. Også UNIO vokste kraftig siste året. Med rundt 10 000 nye medlemmer leder nå
Anders Folkestad en organisasjon som taler på vegne av 332 000 lønnstakere. Bare i
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har vi over 1 500 flere medlemmer i dag enn da jeg holdt
åpningstale på fylkesårsmøtet i 2006. Dette tegner bra!
Vi ser en sterk politisk oppmerksomhet rundt våre saker. Utdanning, både barnehage, grunnskole,
videregående skole, høyere utdanning og voksenopplæring, har i mer en 12 år vært i sentrum for
den politiske oppmerksomheten. Det har vært en av hovedsakene i flere valgkamper, det har vært
prioritert i regjeringserklæringer, i nyttårstaler og på store konferanser som NHO sin
årskonferanse. Samtidig har lærermangel og rekrutteringskrise vært et tilbakevendende tema.
Likevel har vi ikke, så langt, klart å ta ut gode effekter av dette. Noe av det viktigste vi kan foreta
oss på dette årsmøtet, og på landsmøtet til høsten, er å finne fram til gode strategier som er bedre
egnet til å realisere de målsettingene som vi har og utnytte de faktorene som burde gi oss drahjelp.
Min påstand er at vi har god politikk gjennom gode vedtak. Spørsmålet er hvordan vi sammen
skal finne de rette strategiene?
Et grep vi må ta er å bedre den vertikale kommunikasjonen i forbundet. Dette ble godt illustrert
under fjorårets tariffoppgjør, spesialet under meklingsinnspurten. Streiken utløste et
medlemsengasjement som er helt enestående både innafor og utafor Utdanningsforbundet. Aldri
før har så mange medlemmer tatt del i en uravstemning (67%) og aldri før har et så stort flertall
(73 %) av medlemmene stemt ned et forslag som var anbefalt av et enstemmig forhandlingsutvalg
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 3
og sentralstyre. Evalueringa av tariffoppgjøret ga noen svar på hvordan vi havnet i denne
situasjonen. Dette oppgjøret, som flere tidligere oppgjør, ble av mange opplevd som en
forsvarskamp, en kamp om å unngå forverringer. Det kom også klare meldinger om at
meklingsresultatet ble oversolgt, og at lønn var underkommunisert, særlig for de medlemmene i
kommunal sektor som ikke skulle forhandle arbeidstid.
Rapporten fra den særskilte evalueringa av hovedtariffoppgjøret på KS-området konkluderer slik:
«Tilliten er utfordret og må gjenreises. Evalueringen synes her å peke på noen helt avgjørende
satsinger i det videre arbeidet. Viktige stikkord er medlemsnærhet og forankring, bredden i
medlemsmassen, styrking av tillitsvalgtrollen og tiltak for vertikal kommunikasjon. Samtlige er
vesentlige både med hensyn til organisasjonsutvikling internt og påvirkningsarbeid eksternt» Og
her er vi i dag: Medlemmene har et klart budskap; « Vi må kjenne at vi hører til i denne
organisasjonen! Vi må kjenne igjen hverdagen når politikken vår skal forklares og begrunnes!»
Dette betyr at vi må klare å knytte politikkutviklingen vår nærmere den enkelte lærers og leders
profesjonsutøvelse, enten denne går for seg i barnehage, skole, voksenopplæring, støttesystem
eller høyere utdanning. Dette er en stor bestilling, men ikke en urimelig forventning. Og jeg
forutsetter og forventer at vi alle her i salen både gjennom grundig arbeid i klubben, i lokallaget
og i fylkeslaget skal bidra til å oppfylle bestillingen.
Mange av våre medlemmer opplever at det profesjonelle handlingsrommet og den faglige
autonomien blir innskrenka av detaljstyring utenfra, som for eksempel retten til å avgjøre hvordan
pedagogisk arbeid i barnehage og skole skal gjennomføres. Forslaget til ny barnehagelov som
kom i vår, og som i klartekst foreslår at eiere har rett til å velge system, verktøy og metode i
vurderingsarbeidet er et eksempel på dette. Vi har i den senere tid sett mange eksempler på at det
skjer en maktforskyvning fra profesjonsutøvere til blant annet arbeidsgivere, politikere eller
kommersielle aktører. Konsekvensen av dette blir svekka utdanningskvalitet og dårlig
ressursbruk. Vi trenger handlingsrom fordi vårt arbeid ikke utføres etter manual og instruks.
Utdanningsforbundet har over lengre tid, også på fylkesnivå arbeidet systematisk for å skape
forståelse av sammenhengen mellom styring, faglig autonomi og utdanningskvalitet. I 2014 hadde
vi både lærerstreiken og Sandefjord-saken. Begge er eksempler som har bidradd til større
forståelse av svakhetene i styringssystemene. Disse enkeltsakene har vært med på å synliggjøre
den kollektive kraften som ligger i faglige fellesskap. Standpunktene til Utdanningsforbundet ble
begrunnet i faglige vurderinger og gitt tyngde gjennom kollektiv handling. På denne måten fikk vi
påvirkning og gjennomslag. Det nytter! Derfor bør vi i enda større grad bruke kraften som ligger i
sterke faglige fellesskap for å opponere mot en styringspraksis som er i strid med profesjonen sin
etikk og faglige skjønn.
Det klassiske partssamarbeidet hjemlet i hovedavtalene, er ikke godt nok som strategi for å ivareta
vårt profesjonelle handlingsrom. Fordi dette handler om noe mer enn medbestemmelse, lærere må
være realledere for å kunne løse sitt oppdrag. Kanskje har vi ubevisst bidratt til å svekke
partssamarbeidet ved å underkommunisere verdien av samspillet mellom leder og TV? Kanskje
ligger deler av løsninga på styringsutfordringene i at vi må lykkes bedre i å integrere rollene som
fagforening og profesjonsorganisasjon.
(Trøndersk forskning: Kirsti Øyum Jacobsen sin Masteroppgave i skoleledelse: Om partsarbeid i
skolen 2011.HA § 1-4 omstilling og utvikling i offentlig sektor. Kirsti stiller spørsmål om TV har
ulik oppfatning av mandatet: «Mens noen respondenter mener at det å ta ansvar for utvikling
absolutt er en del av deres rolle, mener andre det motsatte. Noen sier sågar at det er i strid med
deres mandat. Kan det tenkes at fagforeninga har vært for utydelig i sitt arbeid med å
konkretisere Hovedavtalens intensjoner om partssamarbeid, sli at den tradisjonelle
rettighetsorienterte siden har fått overordnet fokus?»
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 4
Det bør være et stort tankekors for oss hvorfor så mange lærere er lojale med barnehage –og
skoleeier til og med i saker som de ikke mener er gode for barnehagebarn og elever?
Det pågår nå en offentlig diskusjon om forvaltninga sin evne til å gjennomføre vedtatt politikk og
praktisering av mål- og resultatstyring i offentlig sektor. Diskusjonen har ført til en økende
erkjennelse av at det ikke er samsvar mellom nasjonale ambisjoner og lokale virkemidler/realiteter
i styringssystemet. Eller som Geir Røssvoll i LL Trondheim beskrev det under streiken i 2014:
Det er en sumpmyr mellom det sentrale myndigheter vedtar og det som prioriteres lokalt.
Styringstrendene er internasjonale og har virket stabile, men det kan også være tegn som tyder på
at pendelen er i ferd med å snu og at det åpnes rom for alternativ styringspraksis i offentlig sektor.
Noen av våre naboland har blant annet begynt å snakke om behovet for en tillitsreform og at
kunnskapen og yrkesetikken til velferdsprofesjonene må tillegges større vekt enn i dag. Her har vi
alle en jobb å gjøre både med å konkretisere og kommunisere gode alternativ og i å bygge brede
allianser for å sikre støtte til endringer. For å få til dette så må vi innse at vi ikke kan løse alle
konflikter med å møte eller erstatte en arbeidsgiverinstruks med en fagforeningsinstruks.
Prosessene og beslutningene om hva det er klokt å gjøre må tas i den enkelte barnehage og skole.
Det er krevende og det er nettopp da vi trenger god kommunikasjon slik at vi kan ta ut krafta i
fagprofesjonen, i kollektivet for å løfte problemstillingen.
Vi skal og må ta ansvar, også når det koster, stå imot moteretninger som bryter med det faglige
eller etiske grunnlaget for vår profesjon. Ideen om utdanning som et fellesgode har stått sterkt i
Norge, men blir nå sterkt utfordra. Individuell valgfrihet, lokal handlefrihet, individualisme og
fleksibilitet er mye brukte honnørord for kommersialisering av offentlige tjenester. Skoler og
barnehager er de siste åra blitt spesielt interessante for kommersielle aktører.
I siste halvdel av 1900 tallet bidro utviklinga av velferdsstaten til at viktige deler av
tjenesteytingen ble løfta ut av markedet og underlagt direkte politisk styring. Dette bidro til å tøyle
markedskreftenes innflytelse i samfunnet til fordel for demokratiske beslutninger i folkevalgte
organer. Det dempet konkurransepresset i økonomien og virket som et korrektiv på lønns- og
arbeidsforholdene i privat sektor.
Å ekspandere inn i offentlig sektor har nå blitt en stadig viktigere metode for multinasjonale
selskaper som vil erobre nye markeder. Noen av de mest ekspansive har spesialisert seg på å
vokse nettopp gjennom å overta offentlig virksomhet som barnehage og skole. Kommersialisering
har kun profitt som formål (privatisering noe annet, ideelle virksomheter- balanse –
selvfinansiering) og kapitalismens logikk er enkel; eksistensgrunnlaget er behovet for stadig nye
markeder. Når kullgruvene er tomme, oljen minsker, skogen er hugget ned så må de kommersielle
aktørene finne nye markeder dermed omgjøres utdanning til et attraktivt marked for profitørene.
Et svakt lovverk og politisk vilje/ ideologi legger til rette. Dette skaper et press i arbeidslivet, «den
billigste arbeidstakeren får jobben», og kvalitet svekkes. I tillegg innhylles slike trender i en
sverm av «ny ord».
Når det gjelder prosessen i forbindelse med ny Arbeidsmiljølov spydde formelig regjeringa ut
«nyord» i sin argumentasjon. Et av de slemmeste eksemplene var «familievennlig». Har noen av
dere hørt om familievennlig nattarbeid? Eller at midlertidig ansettelser framfor faste er
«familievennlig»? Ordene skaper en omskriving av virkeligheten, og tåkelegger det egentlig
handler om. Når norske arbeidere mister jobben sin fordi kapitalismen er rå og nådeløs, er det mye
som kan sies, men fortellingene om at arbeidstakere ikke mister jobben, ikke får sparken, ikke blir
arbeidsløs, men omstilles, er historien som skrives.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 5
Vi kaller ikke en spade for en spade lenger i norsk arbeidsliv, spaden er på veg ut! Dessverre også
blant oss tillitsvalgte. Min påstand er at vi som samla forbund i stor grad er enige om hva vi vil og
hvor vi vil, hva slags arbeidsliv og samfunn vi ønsker oss, altså politikken; Vi vil kjempe for
kollektive, sentrale lønns- og arbeidsavtaler, alternative styringssystem osv. Fylkesårsmøter og
landsmøter har over mange perioder slått fast dette. Den største utfordringa for oss som
fagforening nå er å finne gode strategier for å nå dit. Det håper jeg debattene på dette årsmøtet i
stor grad vil dreie seg om. Så får vi underveis passe på å feire de seirene vi tross alt vinner og
mobilisere til de neste.
Hvem er så Utdanningsforbundet? Dette er selvfølgelig et retorisk spørsmål. Utdanningsforbundet
er selvfølgelig deg og meg, den tillitsvalgte og hvert eneste medlem, fylkesstyret, sentralstyret og
forhandlingsutvalg osv. Vi har hver våre roller og det beste alle kan gjøre for å definere seg som
en del av organisasjonsdemokratiet, er å delta i meningsutveksling og utforming av
organisasjonen sin politikk og i neste omgang gi støtte til de som har fått sine roller som
tillitsvalgte, valgt i tillit. Det er fortsatt slik at Har du noe å si, får du noe å si!
Kjære delegater: Dere er utsendinger, dere representerer flere enn dere selv. Ha dette i
bevisstheten under årsmøteforhandlingene, for det er også du og dine medlemmer som skal føre
vedtakene ut i livet, ikke noen der nede i Oslo. Den gode tillitsvalgte er krevende. Hun stiller krav
til seg selv, til sine medlemmer, til egen ledelse, til myndighetene. Vi trenger tillitsvalgte som
ikke bare ser at et annet arbeidsliv og et annet samfunn er mulig, men som også ser at det er
nødvendig og i tillegg, er villig til å gjøre noe med det. «Din fagforening er så sterk som du
gjør den til – gjør den sterkere!»
Jeg ønsker oss alle et godt årsmøte.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 6
14/01884-2
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
Delegatliste
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
2015
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 7
Delegatliste
Fylkesårsmøte
5.- 7. mai 2015 Røros
Deltagere
Etternavn
Fornavn
Arbeidsgiver
Deltakertype
1
Strickert
Lisbet
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Fylkesstyret leder
2
Hegstad
Unni E.
Charlottenlund videregående skole
Fylkesstyret
nestleder
3
Antonsen
Ole Edvard
Fosen videregående skole
Fylkesstyret
4
Kielland
Pål Heide
Børsa skole
Fylkesstyret
5
Lieng
Hans Johan
Thora Storm videregående skole
Fylkesstyret
6
Skaret
Toril Kuvene
Tildra barnehage
Fylkesstyret
7
Snuruås
John Ola
Hovin skole og barnehage avd skole
Fylkesstyret
8
Swensen
Just Andreas
Bymarka friluftsbarnehager
Fylkesstyret
9
Uthus
Trond Preben
Pettersen
Selbu ungdomsskole
Fylkesstyret
10
Wannebo
Bjørn
Hommelvik skole
Fylkesstyret
11
12
13
Østvik
Jorid Oline
Singsaker skole
Fylkesstyret
Ingdal
Stig Terje
Lensvik skole
Delegat
14
Wold
Per Otto
Botngård skole
Delegat
15
Rise
Siri Othelie By
Lyngrabben barnehage
Delegat
16
Lien
Ruben
Fosen videregående skole
Delegat
17
Gaustad
Randi
Nabeita skole
Delegat
18
Bjørnnes
Arne Olav
Sistranda skole
Delegat
19
Five
Ketil Heim
Hemne videregående skole
Delegat
20
Mehus
Dagrun Hårstad
Sodin skole
Delegat
21
Nordgård
Kenneth
Fillan skole
Delegat
22
Nyvold
Trine
Fillan barnehage
Delegat
23
Breen
Jon Inge
Hov skole
Delegat
24
Estenstad
Ingvild
Klæbu ungdomsskole
Delegat
25
Mikalsen
Benn-Anders
Sentrum barnehage Klæbu kommune
Delegat
26
Haugros
Bård
Sørborgen skole
Delegat
27
Venås
Nina Hågensen
Vikhammer ungdomsskole
Delegat
28
Benjaminsen
Anne Sofie
Sveberg skole
Delegat
29
Eggen
Helle Agentoft
Planetringen barnehage
Delegat
30
Lorentzen
Elin Fagervoll
Hommelvik barnehage
Delegat
31
Indal
Ingvild Hagerup
Hommelvik barnehage
Delegat
32
Aspaas
Bjarne
Meldal barne og ungdomsskole
Delegat
33
Woldmo
Hanne
Storås barnehage
Delegat
Forfall
Forening
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Bjugn
Utdanningsforbundet
Skaun
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Melhus
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Selbu
Utdanningsforbundet
Malvik
Utdanningsforbundet
Trondheim
Fylkesstyret
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Utdanningsforbundet
Agdenes
Utdanningsforbundet
Bjugn
Utdanningsforbundet
Bjugn
Utdanningsforbundet
Bjugn
Utdanningsforbundet
Frøya
Utdanningsforbundet
Frøya
Utdanningsforbundet
Hemne
Utdanningsforbundet
Hemne
Utdanningsforbundet
Hitra
Utdanningsforbundet
Hitra
Utdanningsforbundet
Holtålen
Utdanningsforbundet
Klæbu
Utdanningsforbundet
Klæbu
Utdanningsforbundet
Klæbu
Utdanningsforbundet
Malvik
Utdanningsforbundet
Malvik
Utdanningsforbundet
Malvik
Utdanningsforbundet
Malvik
Utdanningsforbundet
Malvik
Utdanningsforbundet
Meldal
Utdanningsforbundet
Meldal
Side 8
34
Amundal
Arnfinn
Gimse ungdomsskole
Delegat
35
Norum
Lisbeth
Gåsbakken skole og barnehage avd
barnehage
Delegat
36
Nordang
Janne Helene
Melhus videregående skole
Delegat
37
Forr
Audun
Løvset barnehage
Delegat
38
Slettahjell
Ingeborg Nordbø
Melhus videregående skole
Delegat
39
Sommervold
Hege Kristin
Soknedal skole
Delegat
40
Olsson
Cecilie Laugsand
Liøya barnehage BA
Delegat
41
Gynnild
Jens Ivar
Gauldal videregående skole
Delegat
42
Horvli
Ingunn
Lønset skole
Delegat
43
Gustavsen
Håkon
Fagerhaug
Oppdal ungdomsskole
Delegat
44
Krokann
Kirsti Lillebudal
Pikhaugen barnehage
Delegat
45
Aspaas
Bjørn
Oppdal videregående skole
Delegat
46
Tangen
Margaret
Orkanger ungdomsskole
Delegat
47
Holterman
Espen
Evjen barnehage
Delegat
48
Røen
Arnstein
Orkdal vidaregåande skole
Delegat
49
Ingdal
Heidi Husdal
Gjølme skole
Delegat
50
Løseth
Magni Skålholt
Orkdal vidaregåande skole
Delegat
51
Strand
Håvard
Strand barne- og ungdomsskole
Delegat
52
Stuen
Stian
Berkåk skole / Rennebu ungdomsskole
Delegat
53
Mjelde
Ann-Elin
Fembøringen barnehage
Delegat
54
Furunes
Jan Erik
Åsly skole
Delegat
55
Askim
Ragnhild
Stadsbygd skole
Delegat
56
Eian
Inger Lise
Sør-Roan skole
Delegat
57
Hauge
Hanne
Røros skole
Delegat
58
Mikkelsen
Marit Saanum
Kvitsanden barnehage
Delegat
59
Haukø
Lars
Røros videregående skole
Delegat
60
Forfall
61
Sørgjerd
Jorunn
Tømra og Innbygda bh
Delegat
62
Onsøyen
Gjøran Berg
Viggja skole
Delegat
63
Hagen
Sissel Roer
Skaun ungdomsskole
Delegat
64
Elvsveen
Kristin
Pundslia barnehage
Delegat
65
Mjønes
Anne Sofie Bye
Krokstadøra oppvekstsenter avd skole
Delegat
66
Lian
Berit
Jakobsli barnehager
Delegat
67
Slørdahl
Hege Sletvold
Trondheim kommune
Sentraladministrasjonen
Delegat
68
Jøssund
Tone
Furutoppen barnehage
Delegat
69
Aune
Merete
Blomsterbyen barnehager
Delegat
Delegat
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Utdanningsforbundet
Melhus
Utdanningsforbundet
Melhus
Utdanningsforbundet
Melhus
Utdanningsforbundet
Melhus
Utdanningsforbundet
Melhus
Utdanningsforbundet
Midtre Gauldal
Utdanningsforbundet
Midtre Gauldal
Utdanningsforbundet
Midtre Gauldal
Utdanningsforbundet
Oppdal
Utdanningsforbundet
Oppdal
Utdanningsforbundet
Oppdal
Utdanningsforbundet
Oppdal
Utdanningsforbundet
Orkdal
Utdanningsforbundet
Orkdal
Utdanningsforbundet
Orkdal
Utdanningsforbundet
Orkdal
Utdanningsforbundet
Orkdal
Utdanningsforbundet
Osen
Utdanningsforbundet
Rennebu
Utdanningsforbundet
Rissa
Utdanningsforbundet
Rissa
Utdanningsforbundet
Rissa
Utdanningsforbundet
Roan
Utdanningsforbundet
Røros
Utdanningsforbundet
Røros
Utdanningsforbundet
Røros
Utdanningsforbundet
Selbu
Utdanningsforbundet
Selbu
Utdanningsforbundet
Skaun
Utdanningsforbundet
Skaun
Utdanningsforbundet
Skaun
Utdanningsforbundet
Snillfjord
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Side 9
70
Hepsø
Merete
Romemyra barnehage
Delegat
71
Flaaøien
Kristin
Jakobsli barnehager
Delegat
72
Røhmen
Trine-Lise
Byneset barnehager
Delegat
73
Snildal
Linda
Kattem barnehager
Delegat
74
Viset
Anita Therese
Sæter
Jakobsli barnehager
Delegat
75
Gravås
Monica
Huseby barnehage
Delegat
76
Halseth
Tove
Gnist Trøa barnehage
Delegat
77
Aa
Gunhild
Omsorgsenheten for barn og unge
Delegat
78
Karlsen
Per Gøran
Lilleby skole
Delegat
79
Røsvoll
Geir
Vikåsen skole
Delegat
80
Hansen
John André
Nidarvoll skole
Delegat
Delegat
81
Mogård
Ole Bjarne
Trondheim kommune
Sentraladministrasjonen
82
Brovold
Bente Anita
Sverresborg skole
Delegat
83
Enoksen
Anita Bakken
Dalgård skole og ressurssenter
Delegat
84
Vikhals
Frode
Saupstad skole
Delegat
85
Lundberg
Ruben
Lilleby skole
Delegat
86
Golis
Ann-Rita
Steinerskolen på Rotvoll
Delegat
87
Larsen
Jan Robert
Hallset skole
Delegat
88
Larssen
Eva
Tonstad skole
Delegat
89
Størseth
Solrun Heitmann
Enhet for voksenopplæring (EVO)
Delegat
90
Tingstad
Gry Camilla
Enhet for voksenopplæring (EVO)
Delegat
91
Hilmo
Arnfinn
Blussuvoll skole
Delegat
92
Indergaard
Øystein
Strindheim skole
Delegat
93
Aspli
Per Thanke
Markaplassen skole
Delegat
94
Blekkan
Grete
Trondheim Katedralskole
Delegat
95
Rønningen
Elisabeth
NTNU Program for lærerutdanning (PLU)
Delegat
96
Skjetne
Toril Boldermo
STFK Fagenhet for videregående
opplæring
Delegat
97
Olaussen
Sonja
Skjetlein videregående skole
Delegat
98
Skjelstad
Erling Elias
Charlottenlund videregående skole
Delegat
99
Staven
Bjørn
Strinda videregående skole
Delegat
100
Nygård
Wenche
Byåsen videregående skole
Delegat
101
Forfall
102
Amundsson
Agneta
Sverresborg skole
Delegat
103
Gulaker
Ingeborg
Ranheim barnehage
Delegat
104
Haaseth
Monica
Tiller videregående skole
Delegat
105
Forfall
Delegat
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Delegat
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Trondheim
Side 10
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Tydal
Utdanningsforbundet
Tydal
Utdanningsforbundet
Ørland
Utdanningsforbundet
Ørland
Utdanningsforbundet
Åfjord
Utdanningsforbundet
Åfjord
Utdanningsforbundet
Bergen
106
Tronshart
Cathrine
Charlottenlund videregående skole
Delegat
107
Balstad
Gunnar Olav
Tydal barne- og ungdomsskole
Delegat
108
Kirkvold
Kari
Tydal barnehage
Delegat
109
Sakariassen
Guro
Hårberg skole
Delegat
110
Wahl Dalemark
Bjørg
Borgen barnehage
Delegat
111
Dreiås
Knut
Åset skole
Delegat
112
Berdal
Camilla Hestmo
Åfjord videregående skole
Delegat
113
Jensen
Nina Beate
Sentralstyret
114
115
Sjøli
Kristian
Pedagogstudent, NTNU
116
Strand
Magne Olav
Strand barne- og ungdomsskole
Observatør
117
Raphaug
Bjørn Ole
Berkåk skole / Rennebu ungdomsskole
Observatør
118
Hopstad
Marit
Brandsfjord skole
Observatør
119
Krokstad
Sussann Hestnes
Krokstadøra oppvekstsenter avd skole
Observatør
120
Egeland
Kirsti
Sodin skole
Valgkomite
121
Magnussen
Magnar
Hårberg skole
Valgkomite
122
Nielsen
Berit Flo
Grøtte skole
Valgkomite
123
Nilsen
Anita Hovde
Klæbu kommune
Dirigent
124
125
126
127
128
Landrø
Karsten Selseth
Carlson
Kari Nanna
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Komite
Utdanningsforbundet
Osen
Utdanningsforbundet
Rennebu
Utdanningsforbundet
Roan
Utdanningsforbundet
Snillfjord
Utdanningsforbundet
Hemne
Utdanningsforbundet
Ørland
Utdanningsforbundet
Orkdal
Utdanningsforbundet
Klæbu
Utdanningsforbundet
Trondheim
Ansatt
Ekle
Trude Kristine R.
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Komite
Ansatt
Kvarberg
Jo
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Komite
Ansatt
Tellevik
Tone S.
NTNU
Komite
129
Aune
Heidi Bye
Høyeggen skole
Komite
130
Mæhle
Dag
Orkdal vidaregåande skole
Komite
131
Torvik
Per
Røros skole
Komite
132
Langen
Bård
Røros voksenopplæringssenter
Komite
133
Rønningen
Kai
Røros skole
Komite
134
Brynhildsvoll
Britt Randi
Røros skole
Komite
135
Vintervold
Andreas
Røros skole
Komite
136
Thronæs
Randi
137
Bakken
Arnold
Æresmedlem
Gjest
138
Bjurstrøm
Rikke Inger
Kommunikasjonsavdelingen
Gjest
139
Forfall
140
Vuttudal
Ann Oline
Grøtte skole
Observatør
141
Jakobsen
Kirsti Øyum
Orkdal Videregående skole
Ordstyrer
Pedagogstudentene
Utdanningsforbundet
Melhus
Utdanningsforbundet
Orkdal
Utdanningsforbundet
Røros
Utdanningsforbundet
Røros
Utdanningsforbundet
Røros
Utdanningsforbundet
Røros
Utdanningsforbundet
Røros
Utdanningsforbundet
Trondheim
Utdanningsforbundet
Skaun
Utdanningsforbundet
Sentralt
Utdanningsforbundet
Stranda
Utdanningsforbundet
Orkdal
Utdanningsforbundet
Orkdal
Observatør med
talerett
Observatør med
talerett
Pedagogstudentene
Forfall
Dirigent
Komite
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 11
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
14/01884-2
SAK 1
Konstituering
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
2015
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 12
SAK 1
1.1
KONSTITUERING
GODKJENNING AV INNKALLING
Innkalling er sendt årsmøtedelegatene 21.04.2015
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Årsmøtet godkjenner innkallinga.
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
Årsmøtet godkjenner innkallinga.
1.1.1 GODKJENNING AV FULLMAKTER
Det er utstedt 107 fullmakter ved møtets start.
Det er utstedt 108 fullmakter 06.05.2015.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet godkjenner fullmaktene.
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet godkjenner fullmaktene.
1.2
VALG AV MØTEDIRIGENTER OG MØTELEDER I SÆRMØTE
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet velger Anita Hovde Nilsen, Karsten Selseth Landrø og Kirsti Øyum Jakobsen til møtedirigenter. Anita Hovde Nilsen velges til møteleder i særmøtet.
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger Anita Hovde Nilsen, Karsten Selseth Landrø og Kirsti Øyum Jakobsen til møtedirigenter. Anita Hovde Nilsen velges til møteleder i særmøtet.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 13
1.3.
VALG AV 2 MØTESEKRETÆRER
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet velger Trude Kristine Rød Ekle og Heidi Bye Aune. Som sekretærer i
særmøte velges Heidi Bye Aune og Trude Kristine Rød Ekle.
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger Trude Kristine Rød Ekle og Heidi Bye Aune. Som sekretærer i
særmøte velges Heidi Bye Aune og Trude Kristine Rød Ekle.
1.4.
GODKJENNING AV SAKLISTE
Fylkesstyret innstiller på følgende behandling av innmeldte saker fra lokallagene (se
også vedlegg til sakspapirene).
A. En god fellesskole og et likeverdig barnehagetilbud krever sentral lønnsdannelse,
innmeldt fra Trondheim LL
Saken oversendes det nye fylkesstyret og landsmøtedelegasjonen til oppfølging.
Temaet kan også behandles under sak 3 Politisk plattform. Saken avvises som
egen sak.
B. Profesjonskamp for en forutsigbar og nasjonal utdanningspolitikk. Innmeldt fra
Trondheim LL Saken oversendes det nye fylkesstyret som vurderer å oversende
saken til landsmøtedelegasjonen. Saken avvises som egen sak.
C. Profesjonsutvikling, faglig utviklingsarbeid og karriereveier. Innmeldt fra Trondheim
LL
Saken henvises til sak 9, faglige karriereveier, innmeldt av
Utdanningsforbundet Bjugn
D. Ledelse i barnehager. Innmeldt fra Trondheim LL
Saken henvises til sak 3 Politisk plattform og innarbeides i tiltaksplanen for det
nye styret. Saken avvises som egen sak.
E. Privatisering og kommersialisering i utdanningssektoren. Innmeldt fra Trondheim LL
Fylkesstyret innstiller på at problemstillingene i saken behandles under sak 8.
Norsk arbeidsliv i endring. Saken avvises derfor som egen sak.
F. Faglige karriereveier. Innmeldt fra Bjugn LL
Saken settes opp som egen sak under sak 9, innmeldte saker.
G. Stopp TISA .Forslag til resolusjon innmeldt fra Bjugn lokallag
Fylkesstyret henviser saken til sak 8. Norsk arbeidsliv i endring. Saken avvises
som egen sak.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet vedtar styrets forslag til sakliste.
Votering:
Enstemmig
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 14
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet vedtar styrets forslag til sakliste.
SAKLISTE
Årsmøte Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 05.05 - 07.05 2015
Sak 1 Konstituering
1.
1.1.1
Godkjenning av innkalling
Godkjenning av fullmakter
1.2
Valg av 3 møtedirigenter
1.3
Valg av 2 møtesekretærer
1.4
Godkjenning av sakliste
1.5
Godkjenning av møtereglement og valgreglement
1.6
Valg av 5 representanter til tellekorps
1.7
Valg av 3 representanter til fullmaktsnemnd
1.8
Valg av 2 representanter til å underskrive protokollen
1.9
Valg av 4 representanter til redaksjons- og resolusjonsnemd
Sak 2 Årsmelding fra fylkesstyret
Sak 3 Regnskap fra fylkesstyret 2012-2014
Sak 4 Politisk plattform – Retningslinjer for arbeidet i kommende årsmøteperiode
Sak 5 Budsjett 2015-2019
Sak 6 Profesjonsetisk råd
Sak 7 Fag- og yrkesopplæring
Sak 8 Norsk arbeidsliv i endring
Sak 9 Saker innmeldt fra lokallag
Sak 10 Valg
10.1 Valg av leder
10.2 Valg av nestleder
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 15
10.3 Valg av hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen
10.4 Valg av hovedtillitsvalgt i fylkeskommunal sektor som styremedlem.
10.5 Valg av styremedlemmer
10.6 Valg av varamedlemmer til fylkesstyret
10.7 Valg av delegater til landsmøtet i 2015.
10.8 Valg av vara delegater til landsmøtet 2015
10.9 Valg av valgkomité
10.10 Valg av vararepresentanter til valgkomité
Sak 11
Forslag på kandidater til sentrale verv
11.1 Sentralstyret
11.1.1 Leder
11.1.2 Nestleder(e)
11.1.3 Medlemmer/varamedlemmer av sentralstyret
11.1.4 Representantskapet
11.1.4 Sentral valgkomite
Sak 12
Valg av alternativer innenfor vedtektene
Sak 13 Resolusjoner
1.5
GODKJENNING AV MØTEREGLEMENT OG VALGREGLEMENT
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet godkjenner styrets forslag til møtereglement for årsmøtet 2015.
Votering: Enstemmig.
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet godkjenner styrets forslag til møtereglement for årsmøtet 2015.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 16
MØTEREGLEMENT FOR ÅRSMØTET I 2015
1.
Leder åpner møtet og leder forhandlingene under godkjenning av innkalling og valg av
dirigenter. Dirigentene leder de videre forhandlingene.
2.
Årsmøtet er åpent for gjester, presse, radio og fjernsyn såfremt møtet ikke gjør annet
vedtak.
3.
Taletiden begrenses til 3 minutter. Saksinnledere kan få utvidet taletid.
4.
Delegater som ønsker ordet, viser dette ved å holde nummerskiltet oppe.
Saksinnledere, medlemmer av fylkesstyret og ansatte kan få ordet utenom talelisten for
å svare på spørsmål eller gi saksopplysninger.
Medlemmer av sentralstyret, en representant fra Pedagogstudentene og en representant
fra pensjoniststyret har talerett. Kandidater til fylkesstyret som er/blir foreslått
innvilges talerett når delegater ber om at de skal svare på spørsmål eller presentere seg.
Til hvert innlegg er det anledning til tre replikker, hver på maksimum ett minutt. I
tillegg har taleren ett minutt til eventuell svarreplikk. Det er ikke anledning til duplikk.
De som ønsker ordet, må tale fra den faste talerstolen.
Alle delegater som ber om ordet til dagsorden, forretningsorden eller saksopplysning,
får ordet straks og har maksimum ett minutts taletid.
5.
Dirigenter og delegater kan komme med forslag om ytterligere begrenset taletid eller
om at strek settes. Slike forslag tas straks opp til avstemning.
6.
Forslag skal leveres skriftlig og være undertegnet med navn. Alle forslag skal være
referert før strek settes. Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at det er gjort
vedtak om at strek er satt. Forslag kan da heller ikke trekkes tilbake.
7.
Delegatene har stemmeplikt og plikt til å delta i alle forhandlinger. Delegater som er
ute i oppdrag for årsmøtet, kalles normalt inn i salen for å delta i avstemninger.
8.
Vedtak blir gjort med vanlig flertall i saker der ikke annet er fastsatt i vedtektene for
Utdanningsforbundet.
9.
Møtet avgjør voteringsmåten.
10.
Eventuell søknad om permisjon leveres dirigentene og behandles av årsmøtet.
Delegatene leverer sitt nummerskilt til leder av tellekorpset når de forlater møtesalen
under forhandlingene.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 17
GODKJENNING AV VALGREGLEMENT
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet godkjenner styrets forslag til valgreglement for årsmøtet 2015
Votering: Enstemmig.
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet godkjenner styrets forslag til valgreglement for årsmøtet 2015
VALGREGLEMENT FOR ÅRSMØTET I 2015
1.
Generelt om valgene
Valgene gjelder formelt for en fireårsperiode fra 1.8. årsmøteåret til 31.7. etter påfølgende
ordinært årsmøte.
Alle valg skal være skriftlige dersom minst én delegat på årsmøtet krever det. Årsmøtets
flertall kan likevel vedta å gjennomføre åpen avstemning dersom det er et enstemmig forslag
fra valgkomiteen, og ingen andre forslag foreligger.
Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene som er innstilt av valgkomiteen, eller som
det er fremmet forslag om fra årsmøtets talerstol. Stemmesedler som inneholder andre navn,
blir forkastet.
Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme.
2.
Oversikt over valg på årsmøtet – kronologisk rekkefølge
a)
dirigenter, referent(er), tellekorps, redaksjonskomité(er) og protokollunderskrivere
b)
leder og nestleder
c)
tillitsvalgte etter hovedavtalene (særmøter)
d)
valg av hovedtillitsvalgte som styremedlem
e)
øvrige fylkesstyremedlemmer og varamedlemmer
f)
delegater og varadelegater til landsmøte
g)
valgkomité
I tillegg foreslås kandidater til sentrale tillitsverv, jf. § 45.1.6.6 i vedtektene og retnings-linjer
forforslags- og nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg.
Første punkt over gjelder valg i konstitueringssaker, og behandles ikke her.
3.
Gjennomføring av valgene på årsmøtet
Valgene gjennomføres i den rekkefølgen som framkommer i nummereringen nedenfor.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 18
(1)
Valg av leder
Leder velges ved særskilt valg.
Den kandidaten som får mer enn 50 % av stemmene, er valgt.
Om ingen av kandidatene får mer enn 50 % av stemmene, skal det holdes omvalg. Dersom det er flere
enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg blir holdt mellom de
kandidatene som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen. Ved (nytt) valg
mellom to kandidater, er den valgt som har fått flest stemmer. Ved stemmelikhet i siste valgomgang
holdes først ett omvalg, og ved ny stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
(2)
Valg av nestleder
Her gjelder de samme valgreglene som i punkt 1.
(3)
Særmøter på årsmøtet for valg av hovedtillitsvalgte i virksomheter på fylkesnivå
Valgkomiteen må fremme forslag på 3 hovedtillitsvalgte for medlemmer tilsatt i fylkeskommunen, jf.
retningslinjer for hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet.
Valgene gjennomføres som særskilte valg i særmøte for årsmøterepresentanter med tilsetting i
fylkeskommunen. Valgreglene for leder følges så langt de passer.
(4)
Valg av hovedtillitsvalgt i fylkeskommunal sektor som styremedlem
1 styremedlem velges blant de hovedtillitsvalgte valgt i særmøte
(5)
Valg av øvrige medlemmer av fylkesstyret
Øvrige medlemmer (9) av fylkesstyret velges samlet. Fylkesårsmøtet må se til at gjeldende
kvoteringsregler i henhold til vedtektenes §§ 15.1 (det skal tilstrebes en kvinneandel på minst
50 %) og 15.2 (ingen medlemsgruppe skal alene kunne ha mer enn 50 % av medlemmene) og
at den vedtektsfesta representasjonen fra ulike medlemsgrupper ivaretas når leder, nestleder
og HTV regnes med.
Dersom valgene av leder, nestleder og HTV har gitt et annet resultat enn innstilt av
valgkomiteen, skal denne gis anledning til å fremme ny innstilling på øvrige styremedlemmer.
Ved skriftlig avstemning på øvrige styremedlemmer skal stemmeseddelen inneholde nøyaktig
det antall navn som skal velges. Hver enkelt stemmeseddel skal også tilfredsstille kravene til
kvotering:
•
Forutsatt at det er mulig blant de kandidater som er innstilt fra valgkomiteen og
foreslått på årsmøtet, skal stemmeseddelen oppfylle kravet om minst 50 % kvinneandel når
allerede valgte styremedlemmer (leder, nestleder og HTV) regnes med. Er dette ikke mulig,
skal alle innstilte/foreslått kvinner være ført opp på lista.
•
Det skal ikke være mer enn 50 % representasjon fra en og samme medlemsgruppe når
leder og nestleder og HTV regnes med.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 19
Det skal før avstemningen opplyses hvilke kriterier som må være oppfylt for at
stemmeseddelen skal være gyldig. Ved motstrid mellom prikkpunktene over går siste
prikkpunkt foran. Stemmesedler som ikke fyller alle disse kravene, forkastes.
Ved opptellingen rangeres kandidatene etter stemmetall, og de som får flest stemmer er i
utgangspunktet valgt. Viser det seg at fylkesstyret etter denne opptellingen får færre enn 50 %
kvinner, rykker det nødvendige antall kvinner opp på lista. Viser det seg etter dette at en
medlemsgruppe har fått mer enn 50 % av medlemmene i fylkesstyret, flyttes den lavest
rangerte fra denne medlemsgruppen (dog slik at det tas hensyn til kjønnskvotering dersom
dette er nødvendig og mulig) ut av lista over valgte.
Er det ikke mulig å tilfredsstille kravene i henhold til vedtektenes §§ 15.1 og 15.2 (med
forsøksparagrafen) samtidig, går hensynene i § 15.2 foran. Leder, nestleder og HTV er
allerede valgt, og kan ikke flyttes ut for å tilfredsstille kvoteringskrav.
•
Mulighet for å bringe valget inn for overordnet organ (”mindretallsanke”)
Dersom et mindretall på 10 eller flere delegater på årsmøtet mener at det endelige resultat av
styrevalget ikke tilfredsstiller kravene om rimelig representasjon fra medlemsgrupper, kan
dette mindretallet bringe saken inn for sentralstyret. Slik ”mindretallsanke” fremmes på
årsmøtet før dette heves. Sentralstyret kan med endelig virkning gjøre om på rangeringen
innenfor de samme rammer som fylkesårsmøtet har fullmakt til.
(6)
Valg av varamedlemmer til fylkesstyret
Det velges minst 3 varamedlemmer i prioritert rekkefølge, etter innstilling fra valgkomiteen.
Disse velges i særskilte valg etter samme regler som for leder så langt det passer.
(7)
Valg av delegater og varadelegater til landsmøtet
Så snart fylkesstyret mottar melding fra sentralstyret om fordeling av delegatplasser mellom
fylkeslagene samt sammensetning av delegasjonene innenfor de enkelte fylkeslagene, må
fylkesstyret videresende disse opplysningene til valgkomiteen.
Det vises til egne retningslinjer for landsmøtet i Utdanningsforbundet og retningslinjer for
nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg.
Valgkomiteen fremmer forslag på det antall og den sammensetning av delegater til landsmøtet
som er fastsatt. Valgkomiteen fremmer også forslag på varadelegater i tilstrekkelig antall – jf.
retningslinjer for landsmøte i Utdanningsforbundet.
Valg av delegater gjennomføres på samme måte som valget av øvrige fylkesstyremedlemmer.
Fordeling mellom medlemsgrupper og kjønn skal tilfredsstille den fordeling som er bestemt
av sentralstyret
Valg av varadelegater gjennomføres etter at årsmøtet har valgt delegatene. Årsmøtet kan
bestemme om varadelegatene skal velges én og én, i så fall følges samme valgprosedyre som
for leder. Velges varadelegatene samlet, følges valgprosedyre som for øvrige
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 20
styremedlemmer, men uten justering i etterkant for kjønn. Årsmøtet må være oppmerksom på
at ved forfall fra en kvinne i delegasjonen, kan en annen enn den øverst rangerte
varadelegaten for denne medlemsgruppen måtte rykke opp for å ivareta kravet til
kjønnsfordeling.
I henhold til vedtektene er det bare sentralstyrets medlemmer som automatisk er delegater til
landsmøtet. Alle andre må velges inn som delegater fra fylkesårsmøtene.
(8)
Valg av valgkomité
Fylkesstyret fremmer forslag på et antall medlemmer og varamedlemmer til ny valgkomité for
årsmøteperioden. Antallet skal være lik tallet på medlemmer i fylkesstyret med fradrag av
leder og nestleder. Sammensetningen skal følge reglene for kvotering i § 15. Komiteen er ikke
et besluttende organ slik at kravene i § 15.2 om maksimalt 50 % representasjon fra én
medlemsgruppe gjelder ikke for dette organet.
Valgkomiteen med varamedlemmer velges på samme måte som for (øvrige) medlemmer av
fylkesstyret og varamedlemmer av fylkesstyret.
(9)
Forslag og nominasjoner til sentrale verv .
1.6
VALG AV 5 REPRESENTANTER TIL TELLEKORPS
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet velger Tone S. Tellevik, Per Torvik, Kai Rønningen, Britt Randi
Brynhildsvoll, Andreas Vintervold. Leder: Per Torvik
Votering:
Enstemmig.
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger Tone S. Tellevik, Per Torvik, Kai Rønningen, Britt Randi
Brynhildsvoll, Andreas Vintervold. Leder: Per Torvik
1.7
VALG AV FULLMAKTSNEMD
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet velger Randi Thronæs , Dag Mæhle og Bård Langen
Votering: Enstemmig
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger Randi Thronæs , Dag Mæhle og Bård Langen
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 21
1.8.
VALG AV 2 PROTOKOLLUNDERSKRIVERE
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet velger Ingvild Estenstad og Sissel Roer Hagen
Votering:
Enstemmig.
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger Ingvild Estenstad og Sissel Roer Hagen
1.9 VALG AV REDAKSJONS- OG RESOLUSJONSNEMND
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet velger Jorid Østvik, Bjørn Wannebo, Tone Jøssund og Arnfinn Amundal
Votering:
Enstemmig.
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger Jorid Østvik, Bjørn Wannebo, Tone Jøssund og Arnfinn Amundal.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 22
14/01884-2
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
SAK 2
Årsmelding fra
fylkesstyret
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
2015
Side 23
SAK 2
ÅRSMELDING FRA FYLKESSTYRET
Lisbeth Strickert innledet i saken.
Fylkesstyrets forslag til vedtak:
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag tar fylkesstyrets årsmelding til orientering.
Fylkesstyrets sammensetning i perioden:
(01.08.2012 – 31.07.2015)
Navn
Lisbet Strickert
Unni Hegstad
Brynhild Henriksen
Just A. Swensen
Marit Heldal
Arbeidssted
Trondheim kommune
Charlottenlund vgs,
Trondheim
Valset og Kyståsen
barnehager, Trondheim
Bymarka
friluftsbarnehager,
Trondheim
DMMH, Trondheim
Verv
Leder
Nestleder
Varighet
Styremedlem
Fritatt i vervet fra nov 13.
Styremedlem
Styremedlem
John Ola Snuruås
Trond Preben
Pettersen Uthus
Pål H. Kielland
Elin Bø Morud
Hovin skole, Melhus
Styremedlem
Selbu ungd.skole, Selbu Styremedlem
Mona H. F. Strøm
Ole Edvard
Antonsen
Hans Lieng
Styremedlem
Styremedlem
Børsa skole, Skaun
Gimse ungd. Skole.,
Melhus
Orkanger bhg., Orkdal
Fosen vgs., Bjugn
Styremedlem
Styremedlem
Thora Storm vgs.
Trondheim
Styremedlem
HTV valgt
Arbeidssted
Singsaker skole,
Trondheim
Orkdal vgs., Orkdal
Verv
1. vara
Permisjon fra okt.13 til
febr.14. Fritak i vervet fra
febr. 14.
Fritatt i vervet fra april
13.
Fritatt i vervet fra sept.13
Varamedlemmer:
Navn
Jorid Østvik
Kirsti ØyumJakobsen
Toril Kuvene Skaret
2. vara
Varighet
Fast styremedlem fra
april 13.
1.vara fra april 13. Fritak
i vervet fra des. 14.
1.vara fra sept.13, fast
styremedlem fra nov.13.
Fast styremedlem fra
febr. 14
Fast styremedlem fra
des.14.
Tildra bhg., Trondheim
3. vara
Annepetra Jenssen
HiST-ALT, Trondheim
4. vara
Bjørn Wannebo
Hommelvik skole,
Malvik
5. vara
Paal Christian
Bjønnes
Gunn Elise Hansen
Sentrum bhg., Klæbu
6. vara
1.vara fra des. 14.
FAS, Trondheim
7. vara
2. vara fra febr. 14.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 24
Hovedtillitsvalgte med møterett i fylkesstyret:
Hans Lieng, HTV-F
Ingeborg N. Slettahjell, Melhus vgs., HTV-F
Dag Mæhle, Orkdal vgs, HTV-F
Randi Moxnes Karlsen, HTV NTNU til jan 13.
Tine Arntzen Hestbek, HTV NTNU fra jan 2013 til juni 2013.
Annepetra Jenssen, HTV HiST – fast styremedlem fylkesstyret fra febr. 14
Morten Lundgren, HTV Spekter. Permisjon i vervet jan.- juni 13. Randi Skog, vara i
permisjonstiden.
Pedagogstudenter ved HiST, NTNU og DMMH har vært representert i fylkesstyremøtene i
perioden.
Leder av pensjoniststyret innkalles til fylkesstyremøtene:
Elin Østerberg, Trondheim, til mars 2013
Liv Haug, fra aug. 2013 til dd.
Fylkesstyret har for perioden opprettet følgende utvalg/nemnder:
Arbeidsutvalg (AU)
Profesjon og utdanningspolitikk (UPU)
Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår (ULA)
Organisasjonsutvalg (OU)
Lederråd
Utvalg for voksenopplæring (VO)
Personalnemnd
Pensjoniststyre
Alle utvalg og nemnder ledes av fylkesstyremedlemmer, med unntak av pensjoniststyret, som
har en kontaktperson i fylkesstyret.
Fylkesstyret har i årsmøteperioden hatt 33 møter til april 15 og behandlet 327 saker fram til
jan. 2015.
Fylkesstyret har også vært oppnevnt i følgende ad hoc utvalg:
 Programkomite for NKUL: John Ola Snuruås, 2012 – 31.07.14 Bjørn Wannebo frå
1.08.14 – d.d.
 Ny-tiltaket, samarbeidsprosjekt for lærerutdanningene: John Ola Snuruås, 2012 til
aug.14. Jorid Østvik fra aug. 14 til dd.
 RSMSØ (regionalt samarbeid mot svart økonomi): Lisbet Strickert til høst 2013.
 IA-råd, representant UNIO: Lisbet Strickert.
 YON (yrkesopplæringsnemnda): Per Magnar Skånøy.
 Programrådet for YFL, NTNU (yrkesfaglærerutdanninga): Ole Edvard Antonsen
Fylkesstyret har i perioden oppnevnt følgende representanter i AMU(arbeidsmiljøutvalg)videregående skole og i HAMU (hovedarbeidsmiljøutvalget for Sør-Trøndelag
fylkeskommune) – perioden 2012-2014/2016:
AMU-vgs:
Dag Mæhle, Orkdal vgs., Orkdal (leder 2012 og 2014)
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 25
Vara: Vidar Kirksæter, Tiller vgs., Trondheim, etterfulgt av Terje Nyhus, Thora Storm
vgs., Trondheim
Ingeborg N. Slettahjell, Melhus vgs, Melhus.
Vara: Grete Berge Owren, Melhus vgs.
Kjell Harald Kvande, Brundalen vgs., Trondheim
Eva Holthe Mathisen, Ladejarlen vgs., Trondheim til 01.08.2012, Pål Magne Svarlien fra okt.
2012 til dd.
Hovedverneombud vg.skole:
Vara Hovedverneombud vgs:
Eva H. Mathisen, til 01.08.2012. Pål Magne Svarlien,
Skjetlein vgs., Trondheim fra okt. 2012 til dd.
Svein J. Hansen, til des. 13. Randi Christin Kvalvaag,
Charlottenlund vgs. fra des. 13 – dd.
HAMU
Ingeborg Nordbø Slettahjell, Melhus vgs. (leder 2012)
Vara: Kjell Harald Kvande.
Dag Mæhle, Orkdal vgs. (leder 2014)
Vara: Hans Lieng.
Hovedverneombud: Eva H. Mathisen, til 01.08.2012. Pål Magne Svarlien, Skjetlein vgs.,
Trondheim fra okt.2012 til dd.
ADMINISTRASJONSUTVALGET I SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
Ingeborg Nordbø Slettahjell, perioden 01.01.2011 - 31.12.2015.
Hans Lieng, perioden 01.01.2011 – 31.12.2015.
1. vara: Marit Heggeriset, STFK Fagenhet for vgo.
2. vara: Dag Mæhle
Årsmelding-innledende kommentar og samfunnspolitikk
Fylkesstyret legger fram melding om aktiviteten i fylkeslaget for valgperioden 2012-2015.
Fylkesstyrets melding er skrevet på bakgrunn av innsatsområder vedtatt på Landsmøtet,
politisk plattform vedtatt på fylkesårsmøtet 2012, fylkeslagets tiltaksplan og andre vedtak i
fylkesstyret. Fylkesstyrets tiltaksplan har vært revidert hvert halvår.
Fylkeslaget har også denne perioden stått overfor store utfordringer; Angrep på velferdsstaten,
for eksempel i form av trange budsjetter og overtallighet, lokale forhandlinger i flere sektorer,
tendensen til stadig mer lokal og individuell lønnsdannelse og omorganisering i kommuner.
Endringer i barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven og Stortingsvalget 2013 er
andre saker vi her brukt tid på.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 26
Vi er nå i oppstarten med arbeidet knyttet til kommunereformen. I vårt fylke har
fylkesmannen opprettet en gruppe med deltakelse fra KS og hovedorganisasjonene hvor
informasjon om prosessen i kommunene gjennomgås. Unio, representert ved
Utdanningsforbundet, ser utfordringer både når det gjelder utdanningspolitikk,
medbestemmelse og konsekvenser for Utdanningsforbundets interne struktur.
Det er viktig å forstå at det i mange saker er medlemmenes styrke og engasjement som er
avgjørende for hvilke resultater vi oppnår. Derfor har vi prioritert informasjon og
medlemsaktivitet i lokallagene. Vi har lagt hovedvekten på arbeidet med skolering av våre
tillitsvalgte, både gjennom grunnopplæringen, andre kurs, informasjonsmøter, veiledning og
dialog med tillitsvalgte.
Medlemsengasjementet kom særlig til uttrykk i sommerhalvåret 2014, da medlemmene stemte
mot Utdanningsforbundets anbefalte forslag til tariffavtale. Dette tariffoppgjøret var
utfordrende på mange måter for organisasjonen. Fylkeslaget har registrert at dette har svekket
tilliten til organisasjonen hos enkelte.
Fylkesstyret har i samarbeid med lokallagene, arrangert regionale kurs, hvor også lederne har
vært invitert. Vi har vært på arbeidsplassbesøk og hatt medlemsmøter for mange grupper i
flere lokallag i forbindelse med både lokale og nasjonale politiske saker og andre utfordringer
for organisasjonen.
Vi har hatt et godt samarbeid med pensjoniststyret. Samarbeidet med Pedagogstudentene har
vært svært fruktbart og studenttillitsvalgte har i stor grad vært preget av kontinuitet spesielt i
siste halvdel av perioden.
Fylkesstyret har hatt en god arbeidsperiode, til tross for at det også i denne perioden, har vært
relativt stor utskifting av medlemmer i fylkesstyret. Samarbeidet mellom fylkesstyret og
lokallagene har fungert svært godt. Det har vært mange utfordringer og til tider stor
arbeidsmengde. Fylkesstyret har prioritert å være tilgjengelig for lokallagene, både ute i
regionene, i enkeltkommuner og på fellessamlinger. Sammen med ansatte forsøker vi å gi god
veiledning og hjelp til tillitsvalgte og medlemmer i lokale ledd. Fylkesstyret og tilsatte
opplever en god dialog med tillitsvalgte og medlemmer.
Mye av tida til de tillitsvalgte blir brukt på personalsaksarbeid. Disse sakene kan være svært
komplekse og strekke seg ut i tid. Vi må ofte ha kontakt med juristene sentralt og dette kan
føre til at saksbehandlingen kan ta litt lengre tid enn det medlemmene hadde sett for seg.
Noen ganger ender også saker i retten. Utdanningsforbundet gjennomførte høsten 2013 en
rettsak på vegne av medlemmer på en skole i Trondheim. Saken dreide seg om endring av
arbeidsavtaler og rett til betalt spisepause for miljøterapeuter. Utdanningsforbundet vant
denne saken.
Samfunnspolitikk
Fylkesstyret har lagt vekt på å være synlig i samfunnsdebatten i det offentlige rom. Vi har hatt
god kontakt med media. Fylkeslagets mening etterspørres stadig oftere både i regionalt og
lokalt media. Også riksmedia har denne perioden flere ganger etterspurt fylkeslagets syn,
spesielt i saker som konsekvenser av nasjonalbudsjettet og under tariffstreiker. Vi har gitt
media tips, innspill og informasjon om forholdene i skoler og barnehager i fylket, og flere
debattinnlegg har vært trykt i regionale og lokale aviser.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 27
Det er fortsatt viktig for fylkeslaget at vi jobber med å få oppmerksomhet om viktige saker på
eget initiativ, være «eksperten» på utdanningsområdet og ikke bare inneha en
kommentatorrolle i den politiske debatten.
Fylkesstyret har arbeidet aktivt i forhold til Stortingsvalget, blant annet gjennom
lobbyvirksomhet mot fylkeskommunale politikere og i paneldebatter.
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag arbeidet i 2012/2013 med strategisk påvirkningsarbeid
forut for utformingen av partipolitiske program til Stortingsvalget. I innspillene til de
partipolitiske programkomiteene formidlet vi Utdanningsforbundet sitt syn på ulike
arbeidsvilkår og lærergruppenes til tider mangelfulle profesjonelle handlingsrom og kritikk av
den overdrevne tilliten til lokal handlefrihet. I forkant av Stortingsvalget 2013 inviterte
fylkesstyret Stortingsrepresentanter fra de ulike politiske partiene til møter på kontoret. I disse
møtene utfordret vi partiene på viktige tema som for eksempel pedagogtetthet i barnehagen,
nasjonale standarder, gruppestørrelse i skolen og utfordringer i høyere utdanning.
Utdanningspolitikk og fagforeningsrettigheter blir påvirket av internasjonale forhold og
trender. Profesjon og yrkesutøvelse har vært sentrale tema i skoleringen og i møter med
lokallagsledere og hovedtillitsvalgte. Vi har i perioden hatt et særskilt fokus på
utdanningspolitiske konsekvenser av de rådende ideologiene, nasjonalt og internasjonalt.
Fylkesstyret har i perioden hatt et mål om å knytte vårt faglige arbeid og utdanningspolitikk
tettere sammen. Vi har derfor hatt en høy bevissthet om denne sammenhengen under
planlegging av kurs, møter og samlinger.
Fylkesstyret har arbeidet aktivt for å styrke samarbeidet og bygge allianser innenfor egen
hovedorganisasjon og med andre organisasjoner. Det har vært et fast samarbeid i Unio i
forbindelse med beredskap. I tillegg har vi et godt etablert politisk samarbeid med Unioforbundene i Sør-Trøndelag, hvor vi samarbeider bredt i forbindelse med flere arbeidslivs- og
samfunnspolitiske saker.
Utdanningsforbundet har representert Unio i IA-arbeidet (inkluderende arbeidsliv), i
Trøndelag. De regionale partene bak IA-avtalene i Sør- og Nord-Trøndelag, Arbeidstilsynet
Midt-Norge og NAV i de to fylkene skal gjennom IA-råd Trøndelag, med grunnlag i de
sentrale avtaler for et mer inkluderende arbeidsliv, drøfte og være pådriver for hvordan
samhandlingen om IA-avtalen skal skje i Trøndelag. Fylkesstyret har også styrket og utviklet
samarbeidet på tvers av hovedorganisasjonene. Forslagene til endringer i Arbeidsmiljøloven
hvor YS, Unio og LO samlet seg om felles markeringer og streik den 28. januar, er et
eksempel på dette samarbeidet.
Fylkesstyret ved leder, har sete i Rådet for Stiftelsen Falstadsenteret. Falstadsenteret som
nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter skal utvikle og formidle kunnskap om krigens
fangehistorie og menneskerettighetene gjennom dokumentasjon, forskning og pedagogisk
virksomhet. I denne årsmøteperioden har fylkesleder innehatt nestledervervet i rådet.
Lønns- og arbeidsvilkår
Offentlig sektor er i økende grad utsatt for reell konkurranse fra private aktører som er
konkurrenter både når det gjelder barnehage- og skoletilbud. Vi ser en utvikling mot flere
kommersielle aktører innenfor sektoren.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 28
Strukturelle og organisatoriske endringer pågår nærmest kontinuerlig. Slike endringer
påvirker de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det stilles stadig nye krav til de ansattes evne til
omstilling.
Tariffoppgjør 2012, 2013 og 2014
Tariffoppgjøret 2012 i offentlig sektor (kommunal og statlig sektor) gikk raskt til mekling. Da
fristen for å komme til enighet utløp, var partene ikke blitt enige. Dermed ble det full streik i
offentlig sektor, og den første storstreiken i staten på 28 år var et faktum. Den store
uenigheten dreide seg om rammen og profil for oppgjøret, samt Unios krav om en utvidet
frontfagsmodell. Unio avslo det opprinnelige tilbudet fordi utdanningsprofilen var for svak,
utdanningsgruppene fikk ikke nok uttelling. Streiken i offentlig sektor pågikk frem til starten
av juni. Etter frivillig mekling ble resultatet i staten en økonomisk ramme på 4,1 %. I KSområdet kom partene også til enighet om den samme økonomiske rammen.
Lønnsoppgjøret 2013 var et mellomoppgjør. I staten ble resultatet 3,48 %, med et generelt
tillegg fordelt som et kronebeløp for lønnstrinn 19 til 51 og som prosenttillegg på 1,07 % for
lønnstrinn over dette. Det ble ikke satt av penger til justeringsforhandlinger eller lokale
forhandlinger. I KS-området var overhenget fra lønnsoppgjøret 2012 betydelig. Det medførte
at det var begrenset hvor stort lønnstillegg som kunne fordeles i kommunene i 2013.
Resultatet ble en ramme beregnet til 3,54 % inkludert overhenget. Lønnstilleggene ble fordelt
gjennom generelt tillegg på 0,75 % eller minst kr 3.100,- til alle ansatte i stillinger i kap. 4
HTA i KS. Det ble foretatt justeringer av minstelønnssatser og gitt en ansiennitetsgaranti. Det
ble ikke satt av midler til lokale forhandlinger.
Tariffoppgjøret i 2014 var det første oppgjøret under regjeringen Solberg. Ved inngangen til
lønnsforhandlingene i offentlig sektor 2014 var det mange som fryktet økt fokus på lokal
lønnsdannelse og økt lokalt handlingsrom. Et annet element som det var knyttet en del
spenning rundt, var hvorvidt den stipulerte rammen på 3,3 % samlet lønnsutvikling for
arbeidere og funksjonærer i industrien ville bli fulgt opp i oppgjørene i offentlig sektor. Etter
mekling på overtid kom partene i staten til enighet om en økonomisk ramme på 3,3 %. Det ble
satt av en pott på 1,75 % av lønnsmassen til fordeling gjennom lokale forhandlinger.
Meklingen i KS-området foregikk parallelt med oppgjøret i staten. Kompliserende elementer i
disse forhandlingene var at det skulle bygges et nytt lønnssystem, samt at arbeidstidsavtale for
lærerne var trukket inn som del av dette oppgjøret. Unio aksepterte riksmeklerens forslag til
løsning men det anbefalte forslaget ble nedstemt av 73 % av utdanningsforbundets
medlemmer i uravstemningen. Da resultatet av uravstemningen forelå ble det klart at forslaget
til tariffavtale var stemt ned. Det ble streik og det store streikeuttaket kom i midten av august.
I Sør-Trøndelag var 853 lærere i videregående skoler og ungdomsskoler i streik. I år ble også
andre lokallag enn Trondheim berørt av streiken, da også medlemmer fra
Utdanningsforbundet Melhus og Midtre Gauldal ble tatt ut i streik. Konflikten ble avsluttet i
starten av september, da partene kom til enighet om en reforhandlet arbeidstidsavtale. Det
økonomiske resultatet i KS-området ble som i staten, en ramme på 3,3 %. Det ble satt av en
pott på 1 % til lokale forhandlinger.
Beregninger gjort av teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at lærerne, barnehagelærerne,
PPT-ansatte og andre medlemmer i KS kom dårligere ut enn andre grupper i 2014. De fleste
andre yrkesgrupper hadde en lønnsvekst på drøyt 3 %, mens lønnsveksten for våre
medlemmer i KS var på 2,3 %. Dette er en konsekvens av streiken med at lønnstilleggene
først fikk virkning fra 1. september, og ikke 1. mai. Tilleggene fikk virkning i 4 måneder, og
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 29
ikke i 8 måneder. Lønnsforskjellene mellom funksjonærer i industrien og lærere og
statsansatte er nå på rundt 150.000 kroner.
Arbeidstidsforhandlinger i kommunale barnehager
Forsøksordningen med lokalt tilpasset ubunden tid i kommunale barnehager ble satt i verk fra
1. august 2012. I januar 2014 fikk barnehagene en ny avtale som følge av en nemndskjennelse
som i praksis gjorde den eksisterende forsøksordningen permanent. Fylkesstyret beklager at
KS ikke var villig til å bli med på en bedre avtale. I etterkant av at kjennelsen ble kjent, har
fylkesstyret deltatt på klubb- og medlemsmøter for å informere om avtalen og hvordan de
lokale prosessene bør være.
Arbeidstidsforhandlinger i skoleverket
I hele årsmøteperioden har temaet arbeidstid i skoleverket utløst et stort engasjement hos våre
medlemmer. Særlig kom dette til uttrykk da forhandlingene med arbeidsgiver brøt sammen i
januar 2014.
I forkant av særforhandlingene om arbeidstid, ble det høsten 2013 gjennomført en
heldagssamling med lokallagsledere hvor dagen var viet arbeidstid. Innspill og argumenter fra
samlingen ble overbrakt Utdanningsforbundet sentralt.
Lokale forhandlinger i kommunal sektor
Det har vært lokale lønnsforhandlinger i kapittel 4 i HTA i kommunene i 2012 og 2014.
Resultatet av disse forhandlingene har vært relativt like sett under ett. Fylkesstyret registrerer
at tendensen til dårlig lønnsvekst lokalt for våre medlemmer i skoleverket fortsetter. Det er
spesielt utfordrende å få lønnsmessig uttelling lokalt for lærerne i skoleverket. Førskolelærere
og pedagogiske ledere har stort sett oppnådd bedre resultater i lokale forhandlinger.
Fylkesstyret har hatt ambisjon om å være tettere på lokallagene før, under og etter
forhandlingene lokalt. Fylkesstyret har utarbeidet et årshjul for kommunikasjon med
lokallagene om dette. Gode lokale lønnspolitiske planer ligger som en forutsetning for at
lokale forhandlinger kan gjennomføres etter intensjonen. I noen kommuner mangler det
fremdeles gode nok planer og dette hinder gode prosesser lokalt. Etter fylkesstyrets mening
må lønnspolitikken baseres på objektive og etterprøvbare kriterier. Å få gjennomslag for
dette, er en utfordring i mange kommuner.
Det er store variasjoner i lønnsnivået for medlemmer i PP-tjenesten, både mellom
kommunene og internt i enkelte kommuner. Årsaken ligger i at noen er innplassert i ulike
kapitler. i Hovedtariffavtalen. Som en følge av dette har noen medlemmer en kombinasjon av
lokale og sentrale tillegg, mens andre har utelukkende lokal lønnsdannelse.
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag gjennomførte en kartlegging av lønnsnivået for denne
gruppen våren 2015.
Det har vært ført lederforhandlinger i kommunene hvert år i perioden. Fylkesstyret registrerer
stor spredning i både lønnsnivå og lønnstillegg for våre medlemmer. Ansvar, myndighet og
oppgaver er ulikt for lederne de ulike kommunene. Direkte sammenligninger mellom
kommunene har derfor begrenset verdi.
Stat
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har pt. 215 medlemmer på statlig tariffområde.
Fylkesstyret har det overordnete ansvaret for lokale forhandlinger ved virksomheter med
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 30
medlemmer. Dette ansvaret innebærer veiledning og råd til tillitsvalgte. I noen tilfeller også
konkrete lønnsforhandlinger på virksomheter som ikke har hoved- tillitsvalgt. Vi forhandler
også på vegne av medlemmer i statlige virksomhet fra andre fylker, fordi hovedkontoret til
virksomheten ligger i Trondheim.
En stor utfordring for Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag er at virksomheter i perioder ikke
har valgt hovedtillitsvalgt. Dette går ut over informasjonsflyten og muligheten til å utøve reell
medbestemmelse. Fylkesstyret må i slike tilfeller overta det konkrete forhandlingsansvaret,
enten alene eller sammen med Forskerforbundet. Det blir ofte underskudd på
førstehåndskjennskap til organisasjonen og nærhet til medlemmene i slike tilfeller.
Stadige omorganiseringer og effektiviseringsprosesser har preget driften. Samtidig ser vi at
mange av de statlige arbeidsplassene har gode systemer for medbestemmelse, deltakelse og
forhandlinger.
En hovedutfordring for mange av våre medlemmer er å få gjennomslag i lokale forhandlinger.
Mange er ansatt i gjennomgående stillingskoder, som rådgiver. Det er en krevende øvelse å
skille rådgivere som driver pedagogisk arbeid ut og treffe disse med lønnsmidler. Delvis fordi
de er veldig mange på tvers av alle etater, og fordi tittelen rådgiver ikke sier noe om
profesjonstilhørighet.
Private / Andre aktører
Virke
I Sør-Trøndelag har vi 173 medlemmer i tariffområdet Virke. Disse er omfattet av fire
forskjellige overenskomster som er korresponderende med tilsvarende offentlige tariffavtale.
Det har vært et mål for Virke å få til konkurransedyktige vilkår for sine medlemsbedrifter, noe
som gir et stadig press på våre medlemmers rettigheter og bruttopensjonsordninga. Virke er i
konkurranse med NHO, dette har ført til at enkelte arbeidsgivere har meldt seg ut av Virke.
Private Barnehagers Landsforbund - PBL
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har 592 medlemmer som arbeider i barnehager som er
medlemmer i PBL. Disse er fordelt over hele fylket og er omfattet av sentral tariffavtale
relativt lik KS-avtalen. Tariffoppgjøret i 2012 ble preget av uenighet om arbeidstid. Utfallet
ble at arbeidstidsordningene ble bevart, men med adgang til å inngå forsøk med en annen
organisering av arbeidstiden.
I tariffoppgjøret 2014 var pensjon stridstema, og det var overhengende fare for streik. Dagens
ordning ble til slutt videreført, men det er satt ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere
ulike alternativer for ny pensjonsordning.
FUS – Trygge barnehager
Våre 63 medlemmer i FUS-barnehager ble i perioden omfattet av sentralt inngått tariffavtale.
I Sør-Trøndelag har vi FUS-barnehager i tre kommuner.
De økonomiske resultatene av oppgjørene i 2012 og 2014 er tilsvarende resultatene innenfor
PBL- området. I FUS er det også satt ned et partssammensatt utvalg for å vurdere
pensjonsordningen..
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 31
Spekter
I Spekter har Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 38 medlemmer. Hovedtillitsvalgt ivaretar
medlemmenes interesser og fylkeslaget bistår i forhandlingene ved virksomheten.
Inngåelse av tariffavtaler med private virksomheter
Arbeidet med å inngå tariffavtaler skjer i samarbeid med de aktuelle lokallagene. Det er
fylkeslaget som har det overordna ansvaret. Da fylkesstyreperioden startet i 2012, hadde
fylkeslaget vært i gjennom en femårsperiode der arbeidet med tariffavtaler i private
barnehager hadde vært prioritert høyt. Det var da kun to barnehager i fylket med flere enn to
medlemmer som ikke hadde tariffavtale. Disse var det et mål å få på plass avtaler for i løpet
av perioden, men mye på grunn av manglende vilje hos medlemmene er vi enda ikke i mål
med dette arbeidet.
Flertallet av de private skolene ligger i Trondheim, det er bare 5 skoler som ligger utenfor
byen.
Det har i perioden blitt arbeidet mye opp mot enkelte skoler i Trondheim for å få på plass en
tariffavtale. Som vilkår for å inngå tariffavtale stiller Utdanningsforbundet krav om offentlig
tjenestepensjon. Utdanningsforbundet stevnet derfor i 2013 Birralee International School for
retten. Privatskolelovens § 4.4, sier at lærerne i private skoler har rett til lønns- og
arbeidsvilkår tilsvarende lærere i offentlige skole. Utdanningsdirektoratet har stadfestet at
dette også gjelder pensjonsvilkår og Utdanningsforbundet ville derfor prøve ut denne
lovbestemmelsen og om det innebar medlemskap i en offentlig pensjonskasse. Styret ved
Birralee hevdet at det var eier som skulle bestemme pensjonsforholdene. Saken kom først for
retten høsten 2014. Der ble det slått fast at i henhold til § 4.4 har medlemmene rett til
pensjonsvilkår som er tilsvarende like gode som i de offentlige skolene. Vi fikk ikke medhold
i at det innebar medlemskap i de offentlige pensjonskassene. For medlemmene ved Birralee
har dette resultert i en mye bedre pensjonsavtale. Dommen vil også sikre lærere
ved andre private skoler gode pensjonsavtaler.
Ved Steinerskolen på Rotvoll vil våre medlemmer ha en tariffavtale fra 1.08.15. Den blir da
den første Steinerskolen i landet som har inngått tariffavtale med Utdanningsforbundet.
Medlemmene ved Løkken Montessoriskole ønsker også tariffavtale. Styret vedtok å melde
skolen inn i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Dette er ennå ikke i orden , skolens
pensjonsordning er ikke god nok.
Pensjon
De endringene som har skjedd i forhold til pensjon, har ført til et større behov for informasjon
om de ulike alternativene som finnes. Medlemshenvendelser om pensjon har derfor økt
betraktelig i denne perioden. Vi har også arrangert flere medlemsmøter om pensjon.
Utdanningspolitikk
Det utdanningspolitiske arbeidet har i perioden vært preget av at offentlig sektor er gjenstand
for en bred reformbølge. Styringsmekanismer fra det private næringsliv overføres til offentlig
sektor, dette har ført til økt byråkratisering.
Å avgi høringsuttalelser er en viktig del av det politiske påvirkningsarbeidet. Det store antallet
høringer har gjort dette arbeidet ressurskrevende. Spesielt etter regjeringsskiftet har mengden
høringer vært sterkt økende. En annen utfordring her er fragmenterte prosesser med korte
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 32
tidsfrister. Dette har vanskeliggjort en bred prosess der lokallag, klubber og enkeltmedlemmer
blir hørt. Fylkeslaget har likevel avgitt svar på de fleste høringene.
Sentralstyret vedtok i 2013 Lærerprofesjonens etiske plattform. Implementeringen av denne
har vært en hovedsak i det utdanningspolitiske arbeidet. Sentralstyret vedtok sommeren 2013
en strategiplan for Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk, noe som har vært
styrende for arbeidet både på fylkesnivå og mot lokallagene. I tillegg til kursing har
Fylkesstyret informert om den profesjonsetiske plattformen på lokallagenes årsmøter, på
medlemsmøter og klubbmøter og på studiedager. I forlengelsen av Trøndsk 2014 ble det
arrangert etikk-kafe med Astrid Grude Eikseth som innleder.
Utdanningspolitisk konferanse, Trøndsk, har blitt gjennomført i november alle tre år. Temaet
har for alle konferansene vært knyttet til Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon. I
2012 ble Trøndskprisen tildelt Charlottenlund videregående skole for «Treningsprosjektet»
ved Byggavdelingen. I 2013 fikk Høgmo og Pikhaugen barnehage på Oppdal prisen for
arbeidet med «Fokusområder gjennom resultatledelse». En sterk nedgang i antall foreslåtte
kandidater til prisen fikk Fylkesstyret til å avvikle prisen i dens daværende form våren 2014 .I
styremøtet i mars, ble det flertall for å avvikle Trøndsprisen.
I perioden har flere kommersielle kjeder etablert seg. De selvstendige private barnehagene
opplever et forsterket press om oppkjøp fra store private barnehageaktører. I tillegg til
etablering av privatskoler som svar på nedleggelser i den offentlige skolen, har kommersielle
aktører forsøkt å etablere seg i Sør-Trøndelag. Fylkesstyret ser denne utviklingen som en
trussel mot de offentlige velferdsgodene og mot våre medlemmers lønns-, og arbeidsvilkår. Vi
anser de politiske partiene og Elevorganisasjonen som viktige samarbeidspartnere i denne
saken.
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har prioritert å ivareta våre medlemmer i
voksenopplæringen i tråd med landsmøtevedtaket fra 2012. Vi har skaffet oss oversikt over
voksenopplæringssentre og skoler i fylket der det tilbys opplæring for voksne. Vi har
oppnevnt et eget utvalg for voksenopplæring som gir råd til fylkesstyret i saker på området og
voksenopplæring har vært tema på kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte. Videre har vi
etablert et samarbeid med Utdanningsforbundet Nord- Trøndelag og Møre og Romsdal om et
årlig regionalt kurs for tillitsvalgte.
Veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole har i lang tid vært et prioritert område
for UDF Sør-Trøndelag. Vi har deltatt som observatører/medspillere i styringsgruppa for Nytiltaket, et utvalg som arbeider med å utvikle samt gi veiledning til nyutdannede lærere i
barnehage og skole.
Organisasjonen
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har i årsmøteperioden hatt et økende medlemstall, og vi
har pr.31.01.15 9411 medlemmer. Størst vekst er det i gruppene barnehage og
uføre/alderspensjonist.
Vi bruker mye tid på skolering. Den modulbaserte opplæringen oppleves av fylkesstyret som
et godt verktøy for skolering av nye tillitsvalgte. De tillitsvalgte gir uttrykk for at de gjennom
denne skoleringen er godt rustet til å møte de utfordringer som er knyttet til vervet som
arbeidsplasstillitsvalgt.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 33
I årsmøteperioden har fylkeslaget i samarbeid med lokallagene arrangert regionale kurs, hvor
også lederne har vært invitert. Vi har også arrangert for kurs for alle styremedlemmer i
lokallagene.
Mange av våre tillitsvalgte opplever i stadig større grad at arbeidsgiver ikke innvilger
permisjon med lønn for å delta på våre kurs. Vi opplever også at det er vanskeligere å få
tillitsvalgte til å stille på kurs. Dette kan skyldes vansker med å skaffe vikarer, og at ledere er
mer restriktive med hvilke kurs og hvilke tema de innvilger permisjon for å delta på.
Fylkesstyret erfarer at den vertikale kommunikasjonen ikke fungerer godt nok. Det er en
forutsetning at hovedtillitsvalgte og lokallagsledere skolerer tillitsvalgte og medlemmer. Det
er utfordringer knyttet til at skoleringen skal gjennom flere organisasjonsledd før den kommer
fram til de arbeidstillitsvalgte og det enkelte medlem.
Ordningen med eget lokallag for ansatte i fylkeskommunene ble avskaffet i 2012. Fylkeslaget
opplever at kommunelagene i ulik grad har klart å integrere disse medlemmene. Prosessen i
forhold til dette kunne vært bedre forberedt av fylkeslaget.
Fylkesstyret har valgt å bruke hjemmesiden til Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag som en av
mange informasjonskanaler. Det har vært diskusjoner om hvorvidt en skal ta i bruke sosiale
medier som for eksempel Facebook, men Fylkesstyret har ment at Utdanningsforbundets egne
sider bør være de fylkesstyret bruker tid på å vedlikeholde. Fylkesstyret har hatt som mål å ha
flere ukentlige oppdateringer på hjemmesiden.
Pensjoniststyret har stort sett arrangert to medlemsmøter i året; et møte i november og et møte
i mars. Det har vært arrangert sommerturer i begynnelsen av juni hvert år. Disse
arrangementene har det vært god oppslutning om. I forbindelse med Nordisk Pensjonisttreff i
Trondheim 2014 bidro Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag med praktisk gjennomføring. Det
har blitt arbeidet med å få flere kontaktpersoner i lokallagene, men dette har i liten grad
lyktes. Vi har aktive pensjoniststyrer i Trondheim, Region 5(Klæbu, Malvik, Melhus og
Skaun) og Bjugn/Ørland.
Samarbeidet med Pedagogstudentene (PS) har som tidligere nevnt, vært godt i denne
årsmøteperioden. De har vært innkalt til alle fylkesstyremøter, og de har vært representert
med en eller flere på de fleste møtene. Vi har gjennomført årlige jobbsøkerkurs på
utdanningsinstitusjonene, og vi har deltatt på Karrieredager sammen med PS. Vi vil også
trekke fram det store engasjementet og støtten som PS viste under streiken i 2014.
Samarbeidet har også fungert godt i forhold til verving. Verving sammen med PS er viktig for
oss fordi en stor andel PS-medlemmer går over til å bli medlemmer av Utdanningsforbundet
når de blir yrkesaktive.
Verving er et stor og viktig område. For at Utdanningsforbundet skal bestå som en stor og
handlekraftig organisasjon er vi avhengig av en fortsatt medlemsvekst. Det har vært
gjennomført en vervekampanje i perioden, høsten 2012 og det er tenkt en ny vervekampanje
våren 2015. Vi opplever at det er blitt en tøffere kamp om medlemmene og vi erfarer at andre
organisasjoner er svært aktive for å rekruttere fra våre medlemsgrupper.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 34
Ledelse
Den nye organisasjonsstrukturen som ble vedtatt på landsmøtet i 2009, har vært vanskelig å få
implementert i Sør-Trøndelag. Intensjonen var å styrke ledernes plass på alle nivå i
organisasjonen og det skulle opprettes lederråd og lederforum i alle lokallagene. Det er få
lokallag som har etablert lederråd. Lederforum har i større grad fungert etter intensjonen og
oppleves kanskje av ledergruppen som et mer relevant organ.
De hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen, har forsøkt å få til årlige møter for ass. rektorer og
rektorer i forbindelse med lønnsforhandlinger i kap. 3.4.2.Temafor disse møtene, har i tillegg
til lønnsoppgjøret, vært aktuelle saker i fylkeskommunen,. Lederne har også selv fått
anledning til å melde inn saker. Det har vist seg vanskelig å samle lederne som gruppe. Derfor
har vi heller valgt å invitere inn til individuelle samtaler de to siste årene. Vi har inntrykk av
at lederne har satt pris på dette og flere har benyttet seg av tilbudet.
Lederrådet på fylkesplanet har i denne perioden hatt varierende møtehyppighet og har sjeldent
vært fulltallig. Det her vært vanskelig å rekruttere medlemmer, spesielt rektorer. Lederrådet
har i perioden hatt flere ledere, og dette har i perioder bidratt til at aktiviteten har vært lav. De
som har vært villige til å ta på seg lederansvaret, har fått tilbud om frikjøp, men ingen har
ønsket dette i perioden. Fylkeslaget opplever at det er utfordrende å få ledermedlemmene
tilstrekkelig engasjert i forhold til fagforeningsarbeidet. Lederrådet har på sin side pekt på at
det kan gi utfordringer å være ledermedlem i Utdanningsforbundet.
Lederrådet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har bestått av styrere fra barnehage (både
private og kommunale), fagledere grunnskole og videregående skole. I tillegg til å ha hatt
grundige diskusjoner om ledermedlemmenes plass i Utdanningsforbundet og hvordan man
best skal ivareta disse medlemmene, har også arbeidsforhold, lønnsutvikling,
lederutfordringer og resultatstyringssystem blitt behandlet.
Vi arrangerer lederkonferanser årlig, i tillegg til at ledere blir invitert på andre kurs.
Hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen
De hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har i perioden hatt 240 %
frikjøpsressurs fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Denne ressursen har vært fordelt mellom
tre hovedtillitsvalgte. Oppgavene har vært mange og varierte. Vi har opplevd stor tillit mellom
arbeidsgiver og Utdanningsforbundet, noe som etter vår vurdering har gitt oss større
innflytelse og medvirkning i denne perioden. Arbeidsgiver innkaller jevnlig til drøftings- og
informasjonsmøter, stort sett hver andre uke. Utdanningsforbundet benytter seg av denne
arenaen til å melde inn saker, både til orientering og til drøfting.
Utvalg og arbeidsgrupper.
HTV har i perioden deltatt i en rekke arbeidsgrupper og utvalg. Det har vært revisjon av
tilsettingsreglementet, arbeidsreglement, permisjonsreglement og handlingsplan mot mobbing
og seksuell trakassering. I tillegg har vi vært med i arbeidet med å revidere
arbeidsgiverpolitikken og de etiske retningslinjene samt å utarbeide et nytt
konflikthåndteringsreglement. Det har vært omorganisering av Regional utvikling, revisjon av
HMS-bok og vi har vært representert i KS-prosjektet «Strategisk kompetanseutvikling», et
KS-styrt prosjekt med fokus på rekruttering og omdømmebygging for å gjøre
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 35
fylkeskommunen til en attraktiv arbeidsgiver. Store saker det har vært jobbet med er
Skolebruksplan 3 (SBP3) og oppstart av Skolebruksplan 4 (SBP4).
Skolebruksplan 4
Skolebruksplan 3 er nå i sin sluttfase med ferdigstilling av Thora Storm vgs. og Malvik vgs.
skole. Den er allerede avløst av Skolebruksplan 4, som er Sør-Trøndelag fylkeskommunes
langsiktige strategi når det gjelder struktur av den videregående opplæringen i fylket. Den
skal skissere utviklingsperspektiver frem mot 2030 og arbeidet skal være sluttført i 2017. Den
består av 4 faser hvor hver fase gjennomføres med behandling i Fylkestinget. I desember 2013
fastla Fylkestinget mandat, arbeidsform og fokusområder for SBP4. Det ble vedtatt en felles
overbygning for prosjektet: «læring skjer best i samarbeid». Utdanningsforbundet SørTrøndelag har skrevet et grundig høringssvar i forbindelse med SBP4basert på tilbakemelding
fra våre tillitsvalgte og på evalueringsrapporten fra Skolebruksplan 3. I desember 2016
avsluttes hovedprosjektet for utredningsfasen. Det blir en viktig milepæl hvor blant annet valg
for gjennomføring av prosjektet blir tatt.
Lønnspolitikk og lønnsforhandlinger.
Vi har i perioden jobbet mye med lønnspolitikk på et systematisk og overordnet nivå opp mot
arbeidsgiver. Målet har vært å få en mer rettferdig og forutsigbar lønnspolitikk i SørTrøndelag fylkeskommune, i tråd med Utdanningsforbundets politikk. Særlig gjelder dette for
våre medlemmer innplassert i kap. 3 og 5. I kapittel 3 (rektorer og ass. rektorer) har vi
videreutviklet et lønnssystem som tar utgangspunkt i skolestørrelse og kompleksitet og ikke i
subjektive kriterier. Dette systemet er videreført til lønnsforhandlingene for våre fagledere i
de lokale forhandlinger. Gjennom de lokale forhandlingene har kompetanselønnstillegget i
perioden økt fra 20.00 til 26.000 kroner, rådgivertillegget fra 12.00 til 20.000 kroner og
kontaktlærertillegget fra 15.000 til 21.500 kroner.
Kriteriesettet for kompetansetillegget i 4A4-forhandlingene har blitt videreutviklet de siste tre
år. Det betyr at det nå er lettere for yrkesfaglærere å få uttelling for arbeid i «eget» yrke, i
tillegg til at de kan få samme uttelling for yrkeserfaring som for 60 studiepoeng (26.000 kr.).
Tilsvarende vil formal- og realkompetanse tilsvarende et halvt års varighet per dato gi
kr.11.000 på årslønn. Forhandlinger for kompetanse ut over grad føres to ganger pr år og de
har gitt mange av våre medlemmer en ekstra lønnsvekst. Omtrent 295 medlemmer har til nå
fått uttelling for kompetanse ut over grad i STFK. Samlet utgjør det en lønnsutbetaling på ca.
5.736.000 kr årlig, -et konkret resultat av streiken i 2008.
Politisk påvirkningsarbeid.
En viktig del av arbeidet som hovedtillitsvalgt er å drive politisk påvirkningsarbeid. Det
gjøres via å benytte vår mulighet til å komme med innspill på strategiplan og andre
overordnede planer for fylkeskommunen. Vi har også benyttet oss av muligheten til å svare på
mange interne høringer. Vi har blitt invitert på møter i Opplæringskomiteen for å komme med
våre innspill og vi har sendt innspill til politikerne før vedtak i viktige saker, både i
Opplæringskomiteen og i Fylkestinget. Et resultat av vårt påvirkningsarbeid ble at
Fylkestinget i desember 2011 vedtok å sette ned et «Tidstyvutvalg». Dessverre ble det i
praksis en ordrik rapport som i liten grad førte til praktisk handling. En medvirkende årsak til
det var at arbeidsgiver prøvde å snu dette til en kamp om lærernes arbeidstid.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 36
Profesjonsetikk.
Profesjonsetisk plattform ble i Sør-Trøndelag fylkeskommune først introdusert for
arbeidsgiver i drøftingsmøte med Opplæringsdirektøren. Vi ble deretter invitert til
rektorkollegiemøte der vi presenterte plattformen for våre rektorer, etterfulgt av
plenumsdiskusjoner og case. Flere av rektorene har i ettertid fulgt opp med å bruke deler av
planleggingsdager på profesjonsetikk. HTV har også vært invitert til flere skoler for å være
ansvarlig for en økt med profesjonsetikk for det pedagogiske personalet.
Ny arbeidstidsavtale.
Drøftingene på fylkesnivå omkring ny arbeidstidsavtale startet allerede i desember 2014.
Gjennom flere drøftingsmøter opparbeidet vi og arbeidsgiver en felles forståelse for avtalen.
Denne forståelsen fikk vi bekreftet på fellesskolering i Oslo der KS og Utdanningsforbundet
gikk igjennom avtalens hovedpunkter. I Sør-Trøndelag fylkeskommune fulgte vi opp med
fellesskolering for våre skoleledere og tillitsvalgte.
Trøndelagsutredningen
Våren 2015 ble arbeidet med «Trøndelagsutredningen» startet opp. Dette er et felles prosjekt
mellom Sør- og Nord-Trøndelag, der målsettingen er å utrede en eventuell sammenslåing av
de to fylkene. Tillitsvalgte er invitert inn i arbeidsgrupper, og UDF er representert i tre
arbeidsgrupper; arbeidsgiverpolitikk, opplæring og internkontroll og styrende systemer. Vi er
også representert i overordnet styringsgruppe.
Overtallighet.
Hver vår meldes det inn et 50-talls ansatte i Sør-Trøndelag fylkeskommune som overtallige,
mange av disse er våre medlemmer. Vi har på dette området et veldig godt samarbeid med
arbeidsgiver, og har så langt klart å unngå oppsigelser. Noen overtallige stillinger trekkes
tilbake før sommeren, mange får jobb på andre skoler og noen får permisjon med delvis lønn
for å ta videreutdanning. På den måten får flere ansatte en bredere kompetanse, noe som
forhindrer overtallighet på sikt.
Skole- og klubbesøk.
Vi har vært på besøk på alle fylkets enheter og skoler i perioden. Noen steder har vi vært flere
ganger og det å delta på klubbmøter et oppdrag vi prioriterer. Det er bestandig nyttig og
interessant å møte våre medlemmer. Samhandlingen mellom lokallagene og de
hovedtillitsvalgte har ikke fungert optimalt rundt besøk på arbeidsplassene denne perioden.
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag tar fylkesstyrets årsmelding til
orientering.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 37
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
14/01884-2
SAK 3
Regnskap for
fylkesstyret 2012 - 2014
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
2015
Side 38
SAK 3 REGNSKAP FOR FYLKESSTYRET 2012 -2014
Innleder i saken:
Unni Hegstad.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet godkjenner resultatregnskapet for Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag for
perioden 2012-2014 og meddeler styret ansvarsfrihet.
Noter
2014
2013
2012
Inntekter
Sum driftsinntekter
12 880 719
12 880 719
12 643 333
12 643 333
11 540 840
11 540 840
Driftskostnader
Lønn for ansatte
Driftsutgifter og husleie
Kostnader tillitsvalgte, frikjøp
Kurs og møtevirksomhet
Gaver, støtte organisasjoner
Ordinære avskrivninger
Avsetning iht 45 % regelen
Sum driftskostnader
2 375 117
1 562 279
4 996 878
2 943 614
28 410
0
502 336
12 408 634
2 494 554
1 983 187
4 293 470
3 155 306
68 598
0
0
11 995 115
2 254 472
2 739 903
3 675 246
3 214 368
46 537
0
0
11 930 526
Driftsresultat
472 085
648 218
-389 686
Finansielleposter
Renteinntekter
Finanskostnader
Netto finansielle poster
129 310
6 444
122 866
154 195
7 422
146 773
149 295
3 841
145 454
Årsresultat
594 951
794 991
-244 232
Anvendelse av årsresultatet
Til intern restriktivegenkapital
Til fri egenkapital
Sum
350 000
244 951
594 951
350 000
444 991
794 991
0
-244 232
-244 232
Driftsinntekter
Sum egenkapital og gjeld
1
7 970 972
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
6 763 826
7 044 916
Side 39
Noter
2014
2013
2012
0
0
0
0
0
0
897 724
7 073 248
7 970 972
767 984
5 995 842
6 763 826
978 141
6 066 775
7 044 916
7 970 972
6 763 826
7 044 916
4 186 694
244 951
4 431 645
820 048
5 251 693
3 741 703
444 991
4 186 694
470 048
4 656 742
3 985 935
-244 232
3 741 703
120 048
3 861 751
Gjeld
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Pensjonstrekk fylkene
Gjeld for 45 % inndratt lokallag
Gjeld for 45 % sentralt
Påløpne kostnader
Skyldige frikjøp
Skyldig frikjøp lokallag
0
-139
628 859
502 336
-14 198
1 123 679
478 742
850
331
504 887
0
6 008
1 116 265
478 743
76 600
-195
478 743
814 230
33 867
1 830 206
0
Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
0
2 719 279
0
2 107 084
-50 286
3 183 165
EIENDELER
Anleggsmidler
Inventar og utstyr
1
Sum varige driftsmidler
Omløpsmidler
Andre kortsiktige fordringer
Bankinnskudd,kontanter
Sum omløpsmidler
2
Sum eiendeler
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Egenkapital 01.01
Årets resultat
Fri egenkapital
Restriktiv/intern egenkapital
Sum egenkapital
3
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 40
Note 1 - Avskrivninger driftsmidler
Inventar og utstyr
Sum
Ansk. kost 01.01.2014
Tilgang
Ansk.kost 31.12.2014
532 353
0
532 353
532 353
0
532 353
Akk.av/ nedskr. 01.01.2014
Ordinære avskrivninger 2014
Akk. av/ nedsk. 31.12.2014
532 353
0
532 353
532 353
0
532 353
0
0
Bokført verdi 31.12.2014
Note 2 – Fordringer
Andre fordringer
Fordring sentralt
Til gode ou-midler
Sum fordringer
2014
2013
289 592
72 945
535 187
897 724
46 911
-68 702
789 775
767 984
Note 3 – Egenkapital
Egenkapital 01.01
Årets resultat
Restriktiv intern egenkapital
Bokført egenkapital 31.12
2014
2013
4 186 694
244 951
4 431 645
820 048
5 251 693
3 741 703
444 991
4 186 694
470 048
4 656 742
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 41
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 42
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 43
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 44
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet godkjenner resultatregnskapet for Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag for
perioden 2012-2014 og meddeler styret ansvarsfrihet.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 45
14/01884-2
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
SAK 4
Politisk plattform og
retningslinjer for
kommende årsmøteperiode
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
2015
Side 46
SAK 4 POLITISK PLATTFORM OG RETNINGSLINJER FOR KOMMENDE
ÅRSMØTEPERIODE
Innleder:
Trond Preben Pettersen Uthus
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Politisk plattform og retningslinjer for kommende årsmøteperiode vedtas.
Saksfremlegg:
Politisk plattform og retningslinjer for årsmøteperioden 2015-2019
Organisasjon
Aktiviteten i Utdanningsforbundet Sør Trøndelag vil til enhver tid stå i sammenheng med de
innsatsområdene som blir vedtatt av Utdanningsforbundet sentralt, og de satsingsområdene
som er aktuelle for lokale ledd i forbundet. Det skal være en sammenheng i politikken som
utøves på de ulike plan i organisasjonen.
For å sikre dette skal Utdanningsforbundet Sør Trøndelag bidra til å styrke
medlemsengasjementet og videreutvikle medlemsdemokratiet. Medlemsnærheten skal styrkes
gjennom større åpenhet og bedret informasjonsflyt mellom de ulike nivåene i organisasjonen.
Fylkeslaget har i denne sammenhengen et særlig ansvar som bindeledd i kommunikasjonen
mellom lokallagsnivået og sentralleddet slik at tilliten mellom medlemmene og de tillitsvalgte
på alle nivå i organisasjonen styrkes.
Medlemmer, klubber og lokallag skal være de viktigste premissleverandørene for
politikkutviklingen i forbundet. For at dette skal være mulig må klubbmøtene og
medlemsmøtene videreutvikles som de grunnleggende møteplassene mellom medlemmer og
tillitsvalgte. I denne sammenhengen er det er sentral utfordring å øke oppmøtet fra
medlemmer og tillitsvalgte på alle kurs og møter i regi av Utdanningsforbundet.
Fylkeslaget vil også se på mulighetene for å opprette nye møteplasser i organisasjonen den
kommende perioden. I denne sammenhengen vil fylkeslaget i perioden særlig fokusere på de
små medlemsgruppene i organisasjonen. Det nye fylkesstyret vil utarbeide en strategiplan for
hvordan vi som forbund kan ivareta de små medlemsgruppene på en god måte.
Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil kontinuerlig vurdere mulighetene nye medier gir for
styrket medlemskontakt og økt gjennomslagskraft for vår politikk. Gjennom å styrke
informasjonsflyten i organisasjonen skal Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag bidra til å sikre
demokratisk fattede vedtak tilstrekkelig legitimitet og forankring i organisasjonen.
Gjennom økt medlemsnærhet vil fylkeslaget styrke de tillitsvalgtes muligheter til å føre en
argumentasjon som oppleves praksisnær og realistisk for medlemmene. Oppfølging av
enkeltsaker og personalsaker skal fortsatt gis høyeste prioritet i fylkeslaget.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 47
Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag skal være en profesjonell kurs-, og møtearrangør. Det er
et grunnleggende mål at alle møteplasser i regi av fylkeslaget styrker fagforenings- og
profesjonsbevisstheten. Vårt skoleringsarbeid skal gi våre tillitsvalgte kunnskaper, holdninger
og ferdigheter som gjør dem i stand til å ivareta sine verv på en god måte på vegne av
medlemmene og organisasjonen.
Det er viktig å sikre at vår kurs og møtevirksomhet har en form og et innhold som er tilpasset
de behov våre medlemmer og tillitsvalgte har. Derfor skal det skje et kontinuerlig
evaluerings-, og forbedringsarbeid i organisasjonen Etter alle kurs i regi av fylkeslaget skal
det skje en videreskolering i lokallagene helt til informasjonen har nådd ut til det enkelte
medlemmet.
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker å videreutvikle inkluderingen av VGO i
lokallagene. Vi ser et behov for å forbedre planleggingen av kurs, slik at det i større grad blir
mulig å samle alle plasstillitsvalgte fra VGO på samme kurs. I tillegg vil vi arbeide for å
koordinere klubbesøk slik at hovedtillitsvalgte, fylkesstyremedlemmer og lokallagsledere
oftere kan besøke klubbene sammen.
De varslede endringene i kommunestruktur som følge av kommunereformen kan få
konsekvenser for hvordan Utdanningsforbundets organisasjonsstruktur bør se ut i fremtiden.
Fylkesstyret skal løpende vurdere hvilke organiseringsformer som vil sikre organisasjonen
størst mulig gjennomslagskraft i forhold til politiske prosesser og vedtak.
Utdanningspolitikk
Utdanningsforbundet Sør Trøndelag skal arbeide videre for å styrke barn, unge og voksnes
like rett til utdanning. Dette innebærer å sikre mulighetene for kvalitativt like gode
opplæringstilbud i skoler og barnehager over hele landet. For at dette skal være mulig må
rekrutteringen til læreryrket bedres slik at alle barn sikres opplæring gitt av kvalifiserte lærere.
Fylkeslaget vil styrke fellesskapsløsningene gjennom å arbeide for å sikre at statlige
bevilgninger til skoler og barnehager kommer barn, elever og ansatte til gode.
Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil derfor arbeide aktivt mot kommersialisering og
privatisering av utdanningssektoren.
God kvalitet på læringsarbeidet i skoler, voksenopplæring og barnehager forutsetter gode
rammebetingelser. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil derfor arbeide for å styrke
lærertettheten og øke tilfanget av læremidler. Vi vil også arbeide for at politikerne prioriterer
opplæring og utdanning høyt innenfor de til enhver tid gjeldende rammer. Fylkeslaget skal
også arbeide for å styrke muligheten til å drive praktisk rettet læringsarbeid i alle deler av
utdanningsløpet.
Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil arbeide for at pedagogiske argumenter tillegges
større vekt i politiske beslutningsprosesser som berører barn og unge. Alle ledd i
organisasjonen skal arbeide for økt gjennomslag for Utdanningsforbundets politikk blant
annet gjennom kontakt med de politiske miljø og media.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 48
Samfunnspolitikk
Fylkesstyret skal engasjere seg i samfunnspolitiske spørsmål, være med på å sette dagsorden
og delta aktivt i den politiske debatten. Utdanningsforbundets politikk skal være synlig og
prege det rådende mediebildet. Vi skal samarbeide med politikere lokalt og sentralt i saker av
spesiell verdi for våre medlemmer. Samtidig skal vi fortsette samarbeidet med andre
organisasjoner i kampen mot endringer i arbeidslivet generelt, som innebærer en svekkelse av
fagbevegelsens rolle i demokratiet, og som utfordrer den norske samarbeidsmodellen. Vi skal
bygge nettverk som gir oss politisk innflytelse. Utdanningspolitikk skal dominere kommende
valgkamper.
Det skal være likeverdige muligheter for alle barn og unge uansett hvor de bor. For å oppnå
dette må Utdanningsforbundet fortsatt jobbe for en barnehage- og skolepolitikk som fremmer
kvalitet i by og distrikt. Dette innebærer tilstrekkelig ressurser, tilgang på kvalifisert
arbeidskraft og et godt etter- og videreutdanningstilbud. Vi vil være pådrivere for en offentlig
skole med plass til alle og arbeide for at private, kommersielle aktører ikke får etablere seg.
Utdanningsforbundet skal engasjere seg i viktige samfunnsspørsmål. Vi skal være pådrivere
for at det satses på forskning og en bærekraftig økonomi. Som tillitsvalgte og lærere har vi et
spesielt ansvar for at klima og miljø blir viktige tema i barnehage og skole.
Kommunereformen skal gjennomføres med aktiv deltakelse fra våre tillitsvalgte i alle ledd.
Vår politikk skal være synlig i viktige beslutninger. Involvering og medbestemmelse må
ivaretas i hele prosessen.
Lønns og arbeidsvilkår
Fylkesstyret skal være en pådriver for sentral lønnsdannelse og sentrale arbeidstidsavtaler for
våre medlemmer. Fylkesstyret vil arbeide for at Utdanningsforbundet sentralt utvikler en
tydelig strategi for aktivt arbeid mot lokale forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår og
bygger allianser med andre deler av fagbevegelsen i dette spørsmålet. Lokal lønnsdannelse og
lokale arbeidstidsavtaler stiller store krav til tillitsvalgte. Mangel på nasjonale standarder vil
bli en utfordring også i kommende periode. Dette skal vi møte som en sterk organisasjon som
tar et kollektivt ansvar og som støtter hverandre i tillitsvalgtarbeidet i kommunen og på den
enkelte arbeidsplass. Samtidig blir det viktig å bygge allianser med andre organisasjoner. Det
vil gi oss større gjennomslagskraft. Fylkesstyret skal sørge for god skolering og være tett på
arbeidet lokalt.
Det blir viktig å bidra til at vår vedtatte politikk blir kjent og praktiseres. Samtidig skal vi
sørge for at politikk utvikles gjennom de erfaringer som gjøres på arbeidsplassnivå.
Fylkesstyret har et særskilt ansvar for at erfaringer vedrørende både implementering og
praktisering av lokale avtaler kommuniseres oppover i systemet.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 49
Tillitsvalgte på alle nivå har en særlig utfordring når det gjelder å vise sammenhengen mellom
gode lønns- og arbeidsvilkår og arbeidsmiljø på den ene siden, og god rekruttering og kvalitet
i opplæringen på den andre. Praktisering av lov- og avtaleverk i tråd med innhold og
intensjoner er en viktig del av dette. Fylkesstyret skal være støttespillere for hovedtillitsvalgte
og arbeidsplasstillitsvalgte i dette arbeidet.
Vi skal fortsette arbeidet med å fremme vår lønnspolitikk – «utdanning må lønne seg». Det
betyr at lønnsnivå for våre medlemmer i barnehage, skole, støttesystemer og høyere utdanning
skal opp på samme nivå som for ansatte i andre sektorer med sammenlignbar utdannelse.
Ledere
Det er viktig for helheten i Utdanningsforbundets politikk at ledere i skoler og barnehager er
medlemmer i forbundet og deltar i politikkutformingen. Bredden i vår medlemsmasse gir
organisasjonens politikk et sterkt faglig fundament som gir økt legitimitet og troverdighet i
samfunnet. Fylkeslaget vil arbeide for å styrke møteplassene ledere har i organisasjonen den
kommende perioden.
Tillitsvalgte i Utdanningsforbundets lokallag og klubber har viktige roller som bindeledd
mellom organisasjonen og lederne. Fylkeslaget vil i perioden arbeide for at den gjensidige
forståelsen for lederrollen og tillitsvalgtes rolle bedres. Denne forståelsen må også speiles i
måten ledere inkluderes som fullverdige medlemmer av klubben på sin arbeidsplass.
Fylkeslaget ønsker å drive et holdningsskapende arbeid i organisasjonen for å styrke
inkluderingen av lederne på alle nivå.
Lederne i skoler og barnehager arbeider i et felt hvor det stilles krav om lojalitet fra mange
ulike interesser. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag skal bidra til å spre kunnskap som
styrker ledernes profesjonstilhørighet i lærerprofesjonen, samtidig som vi ønsker å bidra til
økt forståelse for ledernes arbeidssituasjon blant de øvrige medlemmene. Fylkeslaget skal i
perioden bidra til å sette dagsorden i debatten om ledelsesfilosofi og styringsideologi blant
annet gjennom våre lederkonferanser.
Disse hadde ordet i saken:
Geir Røsvoll
Hege Sletvold Slørdal
Berit Lian
Just A Swensen
Ingeborg Gulaker
Ingvild Estenstad
Elisabeth Rønningen
Benn-Anders Mikalsen
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Hans Johan Lieng
Ole Bjarne Mogård
Pål Heide Kielland
Trond Preben P Uthus
Side 50
Forslag fra Geir Røsvoll, Udf Trondheim.
Legge til i avsnitt 4 under Organisasjon:
Fokusere på de små medlemsgruppene i organisasjonen. Det nye fylkesstyret vil utarbeide en
strategiplan for hvordan vi som forbund kan ivareta de små medlemsgruppene på en god
måte.
Legge til under Lønns og arbeidsvilkår:
Fylkesstyret skal være en pådriver for sentral lønnsdannelse og sentrale arbeidstidsavtaler for
våre medlemmer. Fylkesstyret vil arbeide for at Utdanningsforbundet sentralt utvikler en
tydelig strategi for aktivt arbeid mot lokale forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår og
bygger allianser med andre deler av fagbevegelsen i dette spørsmålet.
Tilleggsforslag fra Hege Sletvold Slørdahl
Legges til under Utdanningspolitikk som eget avsnitt (nest siste):
I kommende periode skal Fylkesstyret arbeide aktivt for å styrke og synliggjøre
barnehagelærernes betydning og barnehagen som en del av utdanningsløpet.
Tilleggsforslag fra Berit Lian
Legges til i første avsnitt under Samfunnspolitikk:
Vi skal samarbeide med politikere lokalt og sentralt å informere og dele kunnskap i saker av
spesiell verdi for våre medlemmer.
Fylkesstyrets forslag til innstilling :
Politisk plattform og retningslinjer for kommende årsmøteperiode vedtas med tilleggene fra
Geir Røsvoll.
Hege Sletvold Slørdahl og Berit Lian sine forslag oversendes til det nye fylkesstyret.
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
Politisk plattform og retningslinjer for kommende årsmøteperiode vedtas med tilleggene fra
Geir Røsvoll.
Hege Sletvold Slørdahl og Berit Lian sine forslag oversendes til det nye fylkesstyret.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 51
Politisk plattform og retningslinjer for årsmøteperioden 2015-2019
Organisasjon
Aktiviteten i Utdanningsforbundet Sør Trøndelag vil til enhver tid stå i sammenheng med de
innsatsområdene som blir vedtatt av Utdanningsforbundet sentralt, og de satsingsområdene
som er aktuelle for lokale ledd i forbundet. Det skal være en sammenheng i politikken som
utøves på de ulike plan i organisasjonen.
For å sikre dette skal Utdanningsforbundet Sør Trøndelag bidra til å styrke
medlemsengasjementet og videreutvikle medlemsdemokratiet. Medlemsnærheten skal styrkes
gjennom større åpenhet og bedret informasjonsflyt mellom de ulike nivåene i organisasjonen.
Fylkeslaget har i denne sammenhengen et særlig ansvar som bindeledd i kommunikasjonen
mellom lokallagsnivået og sentralleddet slik at tilliten mellom medlemmene og de tillitsvalgte
på alle nivå i organisasjonen styrkes.
Medlemmer, klubber og lokallag skal være de viktigste premissleverandørene for
politikkutviklingen i forbundet. For at dette skal være mulig må klubbmøtene og
medlemsmøtene videreutvikles som de grunnleggende møteplassene mellom medlemmer og
tillitsvalgte. I denne sammenhengen er det er sentral utfordring å øke oppmøtet fra
medlemmer og tillitsvalgte på alle kurs og møter i regi av Utdanningsforbundet.
Fylkeslaget vil også se på mulighetene for å opprette nye møteplasser i organisasjonen den
kommende perioden. I denne sammenhengen vil fylkeslaget i perioden særlig fokusere på de
små medlemsgruppene i organisasjonen. Det nye fylkesstyret vil utarbeide en strategiplan for
hvordan vi som forbund kan ivareta de små medlemsgruppene på en god måte.
Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil kontinuerlig vurdere mulighetene nye medier gir for
styrket medlemskontakt og økt gjennomslagskraft for vår politikk. Gjennom å styrke
informasjonsflyten i organisasjonen skal Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag bidra til å sikre
demokratisk fattede vedtak tilstrekkelig legitimitet og forankring i organisasjonen.
Gjennom økt medlemsnærhet vil fylkeslaget styrke de tillitsvalgtes muligheter til å føre en
argumentasjon som oppleves praksisnær og realistisk for medlemmene. Oppfølging av
enkeltsaker og personalsaker skal fortsatt gis høyeste prioritet i fylkeslaget.
Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag skal være en profesjonell kurs-, og møtearrangør. Det er
et grunnleggende mål at alle møteplasser i regi av fylkeslaget styrker fagforenings- og
profesjonsbevisstheten. Vårt skoleringsarbeid skal gi våre tillitsvalgte kunnskaper, holdninger
og ferdigheter som gjør dem i stand til å ivareta sine verv på en god måte på vegne av
medlemmene og organisasjonen.
Det er viktig å sikre at vår kurs og møtevirksomhet har en form og et innhold som er tilpasset
de behov våre medlemmer og tillitsvalgte har. Derfor skal det skje et kontinuerlig
evaluerings-, og forbedringsarbeid i organisasjonen Etter alle kurs i regi av fylkeslaget skal
det skje en videreskolering i lokallagene helt til informasjonen har nådd ut til det enkelte
medlemmet.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 52
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker å videreutvikle inkluderingen av VGO i
lokallagene. Vi ser et behov for å forbedre planleggingen av kurs, slik at det i større grad blir
mulig å samle alle plasstillitsvalgte fra VGO på samme kurs. I tillegg vil vi arbeide for å
koordinere klubbesøk slik at hovedtillitsvalgte, fylkesstyremedlemmer og lokallagsledere
oftere kan besøke klubbene sammen.
De varslede endringene i kommunestruktur som følge av kommunereformen kan få
konsekvenser for hvordan Utdanningsforbundets organisasjonsstruktur bør se ut i fremtiden.
Fylkesstyret skal løpende vurdere hvilke organiseringsformer som vil sikre organisasjonen
størst mulig gjennomslagskraft i forhold til politiske prosesser og vedtak.
Utdanningspolitikk
Utdanningsforbundet Sør Trøndelag skal arbeide videre for å styrke barn, unge og voksnes
like rett til utdanning. Dette innebærer å sikre mulighetene for kvalitativt like gode
opplæringstilbud i skoler og barnehager over hele landet. For at dette skal være mulig må
rekrutteringen til læreryrket bedres slik at alle barn sikres opplæring gitt av kvalifiserte lærere.
Fylkeslaget vil styrke fellesskapsløsningene gjennom å arbeide for å sikre at statlige
bevilgninger til skoler og barnehager kommer barn, elever og ansatte til gode.
Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil derfor arbeide aktivt mot kommersialisering og
privatisering av utdanningssektoren.
God kvalitet på læringsarbeidet i skoler, voksenopplæring og barnehager forutsetter gode
rammebetingelser. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil derfor arbeide for å styrke
lærertettheten og øke tilfanget av læremidler. Vi vil også arbeide for at politikerne prioriterer
opplæring og utdanning høyt innenfor de til enhver tid gjeldende rammer. Fylkeslaget skal
også arbeide for å styrke muligheten til å drive praktisk rettet læringsarbeid i alle deler av
utdanningsløpet.
Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag vil arbeide for at pedagogiske argumenter tillegges
større vekt i politiske beslutningsprosesser som berører barn og unge. Alle ledd i
organisasjonen skal arbeide for økt gjennomslag for Utdanningsforbundets politikk blant
annet gjennom kontakt med de politiske miljø og media.
Samfunnspolitikk
Fylkesstyret skal engasjere seg i samfunnspolitiske spørsmål, være med på å sette dagsorden
og delta aktivt i den politiske debatten. Utdanningsforbundets politikk skal være synlig og
prege det rådende mediebildet. Vi skal samarbeide med politikere lokalt og sentralt i saker av
spesiell verdi for våre medlemmer. Samtidig skal vi fortsette samarbeidet med andre
organisasjoner i kampen mot endringer i arbeidslivet generelt, som innebærer en svekkelse av
fagbevegelsens rolle i demokratiet, og som utfordrer den norske samarbeidsmodellen. Vi skal
bygge nettverk som gir oss politisk innflytelse. Utdanningspolitikk skal dominere kommende
valgkamper.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 53
Det skal være likeverdige muligheter for alle barn og unge uansett hvor de bor. For å oppnå
dette må Utdanningsforbundet fortsatt jobbe for en barnehage- og skolepolitikk som fremmer
kvalitet i by og distrikt. Dette innebærer tilstrekkelig ressurser, tilgang på kvalifisert
arbeidskraft og et godt etter- og videreutdanningstilbud. Vi vil være pådrivere for en offentlig
skole med plass til alle og arbeide for at private, kommersielle aktører ikke får etablere seg.
Utdanningsforbundet skal engasjere seg i viktige samfunnsspørsmål. Vi skal være pådrivere
for at det satses på forskning og en bærekraftig økonomi. Som tillitsvalgte og lærere har vi et
spesielt ansvar for at klima og miljø blir viktige tema i barnehage og skole.
Kommunereformen skal gjennomføres med aktiv deltakelse fra våre tillitsvalgte i alle ledd.
Vår politikk skal være synlig i viktige beslutninger. Involvering og medbestemmelse må
ivaretas i hele prosessen.
Lønns og arbeidsvilkår
Fylkesstyret skal være en pådriver for sentral lønnsdannelse og sentrale arbeidstidsavtaler for
våre medlemmer. Fylkesstyret vil arbeide for at Utdanningsforbundet sentralt utvikler en
tydelig strategi for aktivt arbeid mot lokale forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår og
bygger allianser med andre deler av fagbevegelsen i dette spørsmålet. Lokal lønnsdannelse og
lokale arbeidstidsavtaler stiller store krav til tillitsvalgte. Mangel på nasjonale standarder vil
bli en utfordring også i kommende periode. Dette skal vi møte som en sterk organisasjon som
tar et kollektivt ansvar og som støtter hverandre i tillitsvalgtarbeidet i kommunen og på den
enkelte arbeidsplass. Samtidig blir det viktig å bygge allianser med andre organisasjoner. Det
vil gi oss større gjennomslagskraft. Fylkesstyret skal sørge for god skolering og være tett på
arbeidet lokalt.
Det blir viktig å bidra til at vår vedtatte politikk blir kjent og praktiseres. Samtidig skal vi
sørge for at politikk utvikles gjennom de erfaringer som gjøres på arbeidsplassnivå.
Fylkesstyret har et særskilt ansvar for at erfaringer vedrørende både implementering og
praktisering av lokale avtaler kommuniseres oppover i systemet.
Tillitsvalgte på alle nivå har en særlig utfordring når det gjelder å vise sammenhengen mellom
gode lønns- og arbeidsvilkår og arbeidsmiljø på den ene siden, og god rekruttering og kvalitet
i opplæringen på den andre. Praktisering av lov- og avtaleverk i tråd med innhold og
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 54
intensjoner er en viktig del av dette. Fylkesstyret skal være støttespillere for hovedtillitsvalgte
og arbeidsplasstillitsvalgte i dette arbeidet.
Vi skal fortsette arbeidet med å fremme vår lønnspolitikk – «utdanning må lønne seg». Det
betyr at lønnsnivå for våre medlemmer i barnehage, skole, støttesystemer og høyere utdanning
skal opp på samme nivå som for ansatte i andre sektorer med sammenlignbar utdannelse.
Ledere
Det er viktig for helheten i Utdanningsforbundets politikk at ledere i skoler og barnehager er
medlemmer i forbundet og deltar i politikkutformingen. Bredden i vår medlemsmasse gir
organisasjonens politikk et sterkt faglig fundament som gir økt legitimitet og troverdighet i
samfunnet. Fylkeslaget vil arbeide for å styrke møteplassene ledere har i organisasjonen den
kommende perioden.
Tillitsvalgte i Utdanningsforbundets lokallag og klubber har viktige roller som bindeledd
mellom organisasjonen og lederne. Fylkeslaget vil i perioden arbeide for at den gjensidige
forståelsen for lederrollen og tillitsvalgtes rolle bedres. Denne forståelsen må også speiles i
måten ledere inkluderes som fullverdige medlemmer av klubben på sin arbeidsplass.
Fylkeslaget ønsker å drive et holdningsskapende arbeid i organisasjonen for å styrke
inkluderingen av lederne på alle nivå.
Lederne i skoler og barnehager arbeider i et felt hvor det stilles krav om lojalitet fra mange
ulike interesser. Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag skal bidra til å spre kunnskap som
styrker ledernes profesjonstilhørighet i lærerprofesjonen, samtidig som vi ønsker å bidra til
økt forståelse for ledernes arbeidssituasjon blant de øvrige medlemmene. Fylkeslaget skal i
perioden bidra til å sette dagsorden i debatten om ledelsesfilosofi og styringsideologi blant
annet gjennom våre lederkonferanser.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 55
Årsmeld
14/01884-2
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2015 - 2019
SAK 5
Budsjett 2015 - 2019
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
2015
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 56
SAK 5 BUDSJETT 2015 - 2019
Innleder i saken: Just Andreas Swensen.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet godkjenner styrets forslag til rammebudsjett for 2015 – 2019.
BUDSJETT
Inntekter
Medlemskontingent
OU-midler
Refusjon Tr.h LL
SPK Refusjon
Renteinntekter
NOTER
2015
2016
2017
2018
2019
1
1
-10 255 329
-2 391 611
-550 000
-240 000
-100 000
-13 536 940
-10 460 000
-2 439 500
-561 000
-200 000
-100 000
-13 760 500
-10 669 200 -10 882 600
-2 488 300 -2 538 000
-572 220
-583 700
-200 000
-200 000
-100 000
-100 000
-14 029 720 -14 304 300
-11 100 500
-2 588 760
-595 400
-200 000
-100 000
-14 584 660
2
3
4
5
3 897 578
2 800 000
160 000
1 460 000
176 000
450 000
2 033 000
5 665 000
2 884 000
160 000
1 503 800
200 000
450 000
2 050 000
5 834 950
2 970 520
170 000
1 600 000
200 000
450 000
2 050 000
6 009 999
3 059 636
170 000
1 648 000
200 000
450 000
2 050 000
6 190 298
3 151 425
180 000
1 697 440
200 000
450 000
2 050 000
600 000
600 000
600 000
600 000
600 000
350 000
200 000
300 000
50 000
80 000
50 000
10 000
350 000
150 000
300 000
50 000
100 000
50 000
10 000
350 000
100 000
300 000
50 000
100 000
50 000
10 000
350 000
100 000
300 000
50 000
100 000
50 000
10 000
350 000
100 000
300 000
50 000
100 000
50 000
10 000
12 616 578
14 522 800
14 835 470 15 147 634
15 479 163
-920 362
762 300
Utgifter
Tillitsvalgte
Ansatte
Revisjon
Drift kontor m /LL
Drift kontor FS
Fylkesstyret
OU-kurs
Andre
møter/kurs/oppnevninger
Avsetning Årsmøte
2016,2017,2018,2019
Innkjøp IKT
Regional aktivitet
Utvalg/seksjoner
Til styrets disposisjon
Pensjonistutvalget
Bankgebyr
Sum utgifter
6
Overføring til egenkapital
Over-/underskudd
805 750
843 334
1. Medlemskontingenten 2015 er i henhold kontingenttildelingen fra Udf Sentralt
mottatt 11.03.15.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 57
894 503
OU-midler er i henhold til foreløpig tildeling utarbeidet av Udf Sentralt den 28.01.15.
2. Her er det budsjettert med 7,1 årsverk for tillitsvalgte, dvs. en samlet kostnad på
5.500.000,- og en brutto lønnskostnad pr. årsverk på ca. kr. 775.000,-. Denne posten
reduseres med kr. 1.602.422,- på grunn av inntektsføring av tidligere års avsetninger
av frikjøp. Dette er frikjøp som ikke er fakturert, men er mer enn 3 år gamle. Derfor
blir budsjettposten i 2015 på kr. 3.897.578,-.
3. Det er satt av 2.800.000,- i lønnsbudsjettet for ansatte for 2015.
4. Revisjonskostnaden var for 2014 på kr. 145.000,- og er for både fylkeslaget og
lokallagene i S.T. Vi må påregne en liten økning i dette oppdraget i 2015.
5. I denne posten inngår husleie og drift kontor er budsjettert med kr. 1.460.000,-. 40%
av de reelle kostnadene skal deles med Lokallaget Trondheim. Jfr. Inntektsposten
Refusjon Tr.h. LL. Kr. 550.000,-.
6. Utgifter til OU-kurs utgjør 85% av OU-midlene. Differansen på 15% er for å dekke
opp administrative kostnader.
Hovedprinsipp: Det er beregnet en økning av enkelte poster på inntektssiden med
2%.
Lønnskostnader økes med 3%.
Disse hadde ordet i saken: Ingeborg N Slettahjell
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet godkjenner styrets forslag til rammebudsjett for 2015-2019.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 58
14/01884-2
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
SAK 6
Profesjonsetisk råd
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
2015
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 59
SAK6 PROFESJONSETISK RÅD
Innleder i saken:
Jorid Østvik.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker at det opprettes et profesjonsetisk råd for
lærerprofesjonen i Norge.
Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ber landsmøtedelegatene ta innspillene
fra fylkesårsmøtedelegatene med inn i arbeidet fram mot Landsmøtet 2015.
Historikk:
Høsten 2012 vedtok sentralstyret i Utdanningsforbundet Lærerprofesjonens profesjonsetiske
plattform, etter en lang prosess i hele forbundet. På landsmøtet i november ble det diskutert
hvordan arbeidet med profesjonsetikk burde implementeres og videreutvikles internt i
forbundet og eksternt for eksempel i lærerutdanningene. Ett tiltak kunne være å opprette et
profesjonsetisk råd.
Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede profesjonsetisk råd og legge fram en sak om et
slikt råd på landsmøtet i 2015. Utdanningsforbundet har fulgt opp med å utarbeide et
kunnskapsgrunnlag, Profesjonsetisk råd – et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i
Utdanningsforbundet (Temanotat 5/2014).(
http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Publikasjoner/Temanotat/2014/Temanotat52014-Kommer/ )
Hovedspørsmålene som stilles i Temanotat 5/2014, «Profesjonsetisk råd – et
kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet» er følgende:
Hva kan og bør være rådets mandat?
Hva kan og bør være rådets sammensetning?
Temanotatet bygger på erfaringer fra lærerorganisasjoner i Finland, Sverige og Danmark og
peker på klare likheter og enkelte forskjeller i rådenes mandat og sammensetning:
Hovedbegrunnelsen for opprettelse av rådene i Finland, Sverige og Danmark er at rådene har
en rolle i implementeringen av profesjonens etiske grunnlag. Det gjøres blant annet ved å løfte
fram aktuelle etiske problemstillinger og saker av offentlig interesse for på den måten å
kontinuerlig skape debatt og interesse for profesjonens etikk.
Rådenes oppgave er å supplere og støtte opp om lærerorganisasjonenes eget arbeid med
profesjonsetikk, gjennom for eksempel offentlige uttalelser, kurs- og konferansevirksomhet,
initiering av faglitteratur og forskning, egne nettsider.
Andre begrunnelser for å opprette råd er i stor grad sammenfallende med begrunnelsene for
å ha et felles etisk grunnlagsdokument i lærerprofesjonen. Av den grunn kan det være nyttig å
minne om følgende sitat fra Lærerprofesjonens etiske plattform: «Etisk bevissthet og høy
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 60
faglighet er kjernen i lærerprofesjonens identitet og avgjørende for å skape gode vilkår for lek,
læring og danning.»
Bak rådene i våre naboland står OAJ -Undervisningssektorens Fagorganisasjon i Finland,
Lærerforbundet og lærernes riksforbund i Sverige og BULP, Barne-og ungdomspedagogenes
landsforbund i Danmark.
Mandat profesjonsetisk råd Finland:
Løfte de etiske diskusjonene. Ta stilling til etiske problemstillinger og søke svar i
skjæringsfeltet mellom jus og etikk. Behandle og ta stilling til allmenne etiske spørsmål. Gi
uttalelser på oppfordring fra ulike instanser. Rådet kan også gi advarsler i saker hvor et
medlem av profesjonen har opptrådt i strid med de yrkesetiske prinsippene.
Mandat profesjonsetisk råd Sverige:
Et særlig ansvar for at de yrkesetiske prinsippene forankres og holdes levende gjennom
kontinuerlig diskusjon og refleksjon. Hovedformålet er å bidra til bevissthet blant lærerne om
yrkets etiske dimensjoner.
Mandat profesjonsetisk råd Danmark:
Hovedformålet er å fremme debatten om etikk og etiske dilemmaer i pedagogisk arbeid,
internt i profesjonen og i samfunnet for øvrig.
Her ser man at mandatet er relativt likt i alle landene. Merk allikevel at det etiske rådet i
Finland kan gi advarsler om et medlem av profesjonen i gitte tilfelle.
Sammensetning av profesjonsetisk råd Finland:
Fem medlemmer, Det er OAJ sitt styre som utpeker medlemmer til rådet, men i
henhold til rådets vedtekter kan kun ett av rådsmedlemmene være medlem av OAJ. I
inneværende periode har ett av rådsmedlemmene bakgrunn som rektor i videregående
opplæring, men er nå tilknyttet Universitet i Helsinki. Også de øvrige har sitt virke ved eller
er tilknyttet universitetene. Samlet dekker de ulike fagdisipliner (utdanningsvitenskap,
sosialetikk, psykologi, teologi og filosofi), men alle har skole og utdanning som et sentralt
kunnskaps- og interesseområde. Det er ikke et krav i mandatet at ett eller flere av
medlemmene skal ha praksisfeltet som sitt hovedvirke.
Sammensetning av profesjonsetisk råd Sverige:
Rådet har seks medlemmer, hvorav fire er yrkesaktive lærere i grunnopplæringen.
Organisasjonene nominerer her to representanter hver på bakgrunn av innspill fra
medlemmene. De to siste er vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren.
Det er en forutsetning at disse skal ha lærerbakgrunn, og i tillegg må minst en være tilknyttet
lærerutdanningen. De to vitenskapelig ansatte skal i prinsippet utpekes av samarbeidsorganet
Lärarnas samverkansråd, som også utpeker rådets leder.
Sammensetning av profesjonsetisk råd Danmark:
Rådet består av åtte ordinære medlemmer, valgt på bakgrunn av «deres viden om etik i
pædagogisk praksis». Samtlige er medlemmer av BUPL. Det er fem pedagoger som har
praksisfeltet som sitt daglige virke og tre tillitsvalgte i BUPL. Disse skal samlet utgjøre en
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 61
bredde i bakgrunn, praksiserfaringer og etisk kunnskap, men den enkelte er ikke representant
for hverken et spesifikt arbeidsområde eller en geografisk region. Ett av medlemmene skal
være representant for lederne.
I rådenes sammensetning ser vi at det er stor variasjon, med ulik tilknytning til
lærerorganisasjonene og medlemmene.
Disse hadde ordet i saken:
Hans Johan Lieng
Hege Sletvold Slørdahl
Geir Røsvoll
Nina Hågensen Venås
Ole Bjarne Mogård
Tone Jøssund
Lisbet Strickert
Trond Preben P Uthus
Agneta Amundsson
Jorid Østvik
Hanne Hauge
Votering:
Antall stemmer for: 38
Fylkesstyrets innstilling til vedtak har falt.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 62
14/01884-2
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
SAK 7
Fag- og
yrkesopplæringen
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
2015
Side 63
Sak 7 FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN
Innleder i saken:
Ole Edvard Antonsen
Fylkesstyrets forslag til vedtak
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker saken behandlet på
Utdanningsforbundets landsmøte høsten 2015 med mål om en mer enhetlig
og synlig politikk innen fag- og yrkesopplæringen. Fokus må være å heve
yrkesfagene og yrkesfaglærernes status.
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker at følgende tiltak blir en del av
Utdanningsforbundets politikk innen fag- og yrkesopplæringen:









Det må legges til rette for flere praktiske læringssituasjoner og verdsetting av
praktiske ferdigheter i grunnopplæringen
De praktisk-estetiske fagene i grunnskolen må opprioriteres. Det må stilles krav om
kompetanse i faget for lærere som underviser i disse fagene.
Fellesfagene på yrkesfag må i større grad gjøres yrkesrettet og relevante i forhold til
programfagene. Det må opprettes nasjonale videreutdanningsordninger som
kvalifiserer yrkesfaglærere for undervisning i fellesfag.
Ved ansettelse for undervisning i felles programfag skal kvalifiserte søkere med
relevant
fagbrev prioriteres.
Yrkesfaglæreres kompetanse må vurderes på yrkesfagenes premisser og ikke etter de
samme kriteriene som de akademiske fagene. Relevant yrkespraksis må gi uttelling
både statusmessig og lønnsmessig.
Det må utvikles nasjonale, systematiske og gode videreutdanningsordninger for
yrkesfaglærere.
Det må innføres en årlig obligatorisk 1 ukes utplassering i bedrift for yrkesfaglærere.
Kandidater fra YFL-studiet må være sikret innplassering i stillingskode 7962 Adjunkt
For å sikre rekruttering av yrkesfaglærere må det innføres et utdanningsstipend på
100 000,- pr 60 studiepoeng
Bakgrunn:
Fag- og yrkesopplæringen har kjennetegn som skiller den fra den øvrige opplæringen på
videregående nivå. I stor grad handler den om overføring av "taus kunnskap". Taus kunnskap
vil si kunnskap som sitter inne i den enkeltes hode og som er blitt overført fra yrkesutøver til
yrkesutøver gjennom generasjoner. Slik kunnskap overføres mellom mennesker i
samhandling og gjennom praksis, prøving og læring av et yrke. Dette er i motsetning til den
kodifiserte kunnskapen som lett kan læres gjennom teoretisk opplæring i utdanningssystemet.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 64
Opplæring til fag- og svennebrev har lange tradisjoner i Norge, i hovedsak som opplæring på
arbeidsplassen. I 1802 ble det opprettet egne søndagsskoler i teorifag for svenner og lærlinger
innenfor håndverksfagene. I 1910 startet så den første fagskolen i Norge, men utbyggingen av
fag- og yrkesskoler de neste årene var liten. I 1940 vedtok Stortinget "Lov om Yrkesskoler for
håndverk og industri". Formålsparagrafen var som følger:
"Yrkesskoler for håndverk og industri har til formål å utdanne håndverkere og fagarbeidere,
teknikere, ingeniører og annet faglig personale i samsvar med de krav som næringslivet stiller
til enhver tid."
Reform 94 hadde store konsekvenser for utdanningsløpet i videregående opplæring.
Bakgrunnen for denne reformen var til dels store problemer innenfor videregående opplæring.
Kapasitetsproblemer i videregående opplæring førte til stor arbeidsledighet blant ungdom som
følge av at de ikke fikk plass på yrkesfaglig opplæring. I tillegg var det stort frafall og mangel
på læreplasser.
Det er av flere blitt påpekt at reformen førte til en teoretisering av skolen i og med at
timetallet for de teoretiske fagene på de yrkesfaglige studieretningene ble betraktelig utvidet.
Dette er en utvikling som er videreført i kunnskapsløftet. I tillegg har blant annet Eifred
Markussen vist at de negative konsekvensene som Reform 94 var ment å løse, fortsatt er
gjeldende i stor grad.
Utdanningsforbundets politikk:
Utdanningsforbundet har i mange år hatt en rekke aktiviteter og tiltak med tilknytning til fagog yrkesopplæringen. Eksempler på dette er Utdanningsforbundets Yrkesfaglige forum, eget
fagblad om fag- og yrkesopplæringen (YRKE) samt representasjon i Samarbeidsrådet for fagog yrkesopplæringa (SRY) og de nasjonale faglige rådene. Det kan imidlertid være vanskelig
å se hvilken politikk disse tiltakene er en del av.
Landsmøtet er Utdanningsforbundets øverste organ, og selv om det meste av
Utdanningsforbundets politikk på skolesektoren har innvirkning også på fag- og
yrkesopplæringen er det i Landsmøtesammenheng få vedtak som direkte beskriver politikken
innfor feltet. På landsmøtene i 2006, 2009 og 2012 var yrkesfag kun behandlet som en del av
årsmeldingen, og da er det frafall som er i fokus. Eksempel på politiske vedtak fra
landsmøtene som vil ha betydning også for yrkesfaglærere uten at dette er spesifikt nevnt er
krav om mastergrad og vedtaket om faglige karriereveier.
Utdanningsforbundets høringsuttalelser gir et visst bilde av politikken innenfor fag- og
yrkesopplæringen.
I forbindelse med Meld. St. 20 (2012-2013) – på rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen
uttalte Utdanningsforbundet at det er viktig at det blir tatt grep som gjør at både unge og
voksne ser fagopplæringen som en attraktiv utdanningsvei som verdsettes på arbeidsmarkedet.
I forbindelse med søknader om godkjenning av privatskoler etter unntaksbestemmelsen i 2014
uttalte utdanningsforbundet: «Utdanningsforbundet meiner at yrkesfag har vore forsømt over
fleire år og at opplæringa i for stor grad har skjedd på premissa til studieførebuande
utdanningsprogram. Det er difor eit stort behov for å styrke yrkesfaga.»
Fag og yrkesopplæring er også tema i vårt internasjonale arbeid. Hovedsakelig gjennom
medlemskapet i ETUCE. På et møte med erfaringsutveksling om Europeisk samarbeid med
spesiell fokus på yrkesutdannelse, livslang læring og fagbevegelsens rolle i Vilnius, mars
2011 ble det oppsummert:
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 65
1. Generelt oppfattes yrkesutdannelse som lavere rangert enn akademisk utdannelse. Den siste
tids krise og høye arbeidsledighet forsterker trenden med unge som er dårlig motivert for
yrkesutdannelse, samt læreres manglende ønske om å undervise innen denne sektoren.
2. Yrkesskolelærere er en aldrende gruppe. Det er problemer med å få kvalifisert personale.
3. Yrkesopplæring privatiseres. Fagområdet er spesielt utsatt for budsjettkutt, da det er en
relativt dyr utdannelse, inkludert materialkostnader og den teknologiske utviklingen.
4. Læreres arbeidsvilkår forverres. Lave lønninger fører til at lærere slutter i skolen eller har
flere jobber. Økt arbeidsbyrde, med færre lærere, flere elever og lengre arbeidstid er en trend.
Mange migrerer, spesielt fra Sentral- og Øst-Europa.
Situasjon:
Kjennetegn:
Fag- og yrkesopplæringen har en del kjennetegn som skiller den fra den øvrige opplæringen
på videregående nivå:
uppe har de ansvaret for opplæring av rundt
50% av ungdomskullet.
- og yrkesopplæringen foregår bare 2/3 av opplæringen i opplæringsinstitusjoner eller
under veiledning av utdannede lærere.
om hovedformål å kvalifisere til
videre studier. Opplæringen avsluttes på videregående nivå.
Status:
I ungdomsmiljøet, og også blant voksne, har yrkesfagene lavere status enn de akademiske
yrkene. Dette til tross for at livslønnen i de fleste yrkesfagene er like høy eller høyere enn i de
akademiske yrkene. Spesielt lav er statusen i de yrkene som har hatt høy arbeidsinnvandring.
Gjennomføring:
I fag- og yrkesopplæringen er det et for lavt antall som gjennomfører opplæringsløpet. Dette
har flere uheldige konsekvenser:
helsemessig blir i for liten grad ivaretatt innenfor systemet.
velger ikke å fullføre opplæringsløpet selv om det er læreplasser tilgjengelig.
Yrkesfaglærere:
Utdannelse som yrkesfaglærer forutsetter at kandidaten allerede er kvalifisert i ett av
yrkesfagene. Utfordringen blir da å rekruttere en person som allerede har en karriere og i de
fleste tilfeller også familie og økonomiske forpliktelser utover det som er normalt i de øvrige
lærerutdanningene. Konsekvenser av dette er:
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 66
ud på masterutdanningene.
yrkene hvor læreren har sin grunnkompetanse.
Internasjonalisering og privatisering:
Fag- og yrkesopplæringen er i stor grad påvirket av internasjonale strømninger. Dette gjelder
den økonomiske utviklingen internasjonalt, arbeidsinnvandring og privatisering. Det kan virke
som regjeringens politikk er å overføre ansvaret for større deler av yrkesopplæringen til det
private næringsliv.
Tiltak:
Status:
Selv om det i en rekke sammenhenger er omtalt behovet for å heve statusen til yrkesfagene
har det vært lite med konkrete tiltak. Både i politiske miljøer og i pressen har fokuset vært på
frafall og manglende læreplasser. Dette er ikke egnet til å heve statusen til fag- og
yrkesopplæringen. Grunnskolen er i utgangspunktet studieforberedende og har lite fokus på
og lite kompetanse på yrkesfag. Dette har ført til at elever i grunnskolen i hovedsak får
uttelling for sine kunnskaper og ferdigheter i de tradisjonelle akademiske fagene. For å øke
statusen til yrkesfagene må praktiske ferdigheter få større fokus både i grunnskolen og i
videregående skole.
I grunnskolen har elever med praktiske ferdigheter og interesser tradisjonelt få tilbud. Høsten
2012 ble imidlertid valgfagene gjeninnført, og fra skoleåret 2014–15 omfatter ordningen alle
ungdomsskoleelever. Gjeninnføringen av valgfagene ble vurdert som et ledd i å gjøre
ungdomsskolen mer motiverende, praktisk og variert. Ordningen er nå evaluert og elever,
lærere og skoleledere liker valgfagene fordi de er praktiske og varierte, og dermed vurdert
som noe annet enn andre fag. Valgfagene ser ut til å bidra til økt skolemotivasjon – det kan
«tenne en gnist». Imidlertid viser evalueringen at lærere og skoleledere har lite kjennskap til
veiledninger og nasjonale ressurser. Lærere og skoleledere oppfatter det videre som krevende
og problematisk å sette karakterer i valgfagene.
I grunnskolen har fokuset i lengre tid vært rettet mot realfag, lesing og skriving, blant annet
gjennom myndighetenes satsning på videreutdanning. I en situasjon med små ressurser i
skolen har dette ført til at de praktisk-estetiske fagene er blitt nedprioritert. Undersøkelser
viser at et stort antall av de lærerne som underviser i praktisk-estetiske fag ikke har
kompetanse i faget. Dette har ført til en svekking av fagenes status. Derfor må det stilles de
samme krav til kompetanse for lærere i grunnskolen som underviser i praktiske og estetiske
fag og valgfag som til yrkesfaglærere i videregående skole. Lærerne må ha god kjennskap til
fag- og yrkesopplæringen, og de må kunne fungere som rollemodeller for elever med praktisk
innretning.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 67
Både den offentlige grunnskolen og den videregående skolen må få tilført tilstrekkelige
ressurser til at skolelokaler, verksteder og undervisningsmateriell kan holdes moderne,
oppdaterte og tilstrekkelige.
De yrkesfaglige studieprogrammene på videregående skole har siden R94 vært prisgitt
premissene for studieforberedende. Spesielt gjelder dette fellesfagene hvor elevene opplever
liten relevans til yrkesvalget. Selv om tiltak som FYR-prosjektet har forsøkt å rette på dette,
gjør de økonomiske realitetene med sammenslåtte grupper på tvers av utdanningsprogram det
vanskelig. Fellesfaglærere uten bakgrunn i faget det gjør også yrkesrettingen lite troverdig.
Løsningen her er at fellesfagene på yrkesfag integreres i programfagene i kombinasjon med at
yrkesfaglærerne videreutdannes. Det er et paradoks når elever ikke får læreplass på grunn av
manglende karakter i fellesfag når de uten problemer viser tilsvarende ferdigheter i praktisk
arbeid. Videre må stilles krav om at alle lærere som tilsettes for undervisning i felles
programfag på yrkesfag har fagbrev eller tilsvarende som grunnlag.
Yrkesfaglærere:
Yrkesfaglærere ligger i hovedsak på nivået lærer, adjunkt og adjunkt m/tilleggsutdannelse og
har dårlig lønnsutvikling i forhold til yrkene de har sin opprinnelige kompetanse fra. Dette
gjør rekrutteringen vanskelig og sektoren opplever en betydelig forgubbing. I tillegg defineres
både status og lønnsutvikling etter de samme kriterier som i de akademiske fagene.
Yrkesfaglærere opplever i liten grad at den realkompetansen de benytter i det daglige
læringsarbeidet verdsettes. Dette oppleves som urimelig og vanskeliggjør rekrutteringen av
lærere til yrkesfagene.
Yrkesfaglæreres kompetanse må vurderes på yrkesfagenes premisser og ikke etter de samme
kriteriene som de akademiske fagene. Følgelig må yrkespraksis gi uttelling både statusmessig
og lønnsmessig. Videreutdanningsordningene innen de akademiske fagene er etter hvert godt
utbygd, mens videreutdanning for yrkesfaglærere i stor grad overlates til fagnettverkene i de
ulike fylkeskommunene, og gir ingen formell kompetanse. En del av nettverkene tilbyr
kvalitetsopplæring, mens andre er mindre systematiske og kvalitetsbevisste. Det må utvikles
nasjonale, systematiske og gode videreutdanningsordninger for yrkesfaglærere. Videre må det
innføres en årlig obligatorisk 1 ukes utplassering i bedrift for yrkesfaglærere. Ordningen må
være kvalitetssikret og organisert.
Kompetanse fra YFL-studiet vurderes ulikt i fylkeskommunene. I enkelte fylkeskommuner
blir kandidater fra YFL-studiet innplassert i stillingskode 7962 Adjunkt, mens i andre
fylkeskommuner blir de innplassert i stillingskode 7961 Lærer. Dette er en urimelig
forskjellsbehandling. YFL-studiet gir kompetanse på bachelor-nivå, og må medføre
innplassering som adjunkt. For å sikre nødvendig rekruttering må det også gis et
utdanningsstipend på kr 100 000,- pr år.
Disse hadde ordet:
Bjarne Aspaas, Jorid Østvik, Hans Lieng, Ole Edvard Antonsen, Sissel Roer Hagen, Pål
Kielland, Ingeborg Slettahjell, Gry Camilla Tingstad, Agneta Amundsson, Kristian Sjøli,
Janne Helene Nordang, Monica Haaseth, Erling Skjelstad, Unni Hegstad, Gunhild Aa,
Wenche Nygaard, Elisabeth Rønningen, Lars Haukø, Kenneth Nordgård, Arnfinn Hilmo
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 68
Endringsforslag fra Agneta Amundsson til kulepunkt 2:
De praktisk-estetiske fagene må opprioriteres i lærerutdanningen og grunnskolen. Timetallet i
praktiskestetiske fag må økes. Det må stilles krav om kompetanse i faget for lærere som
underviser i disse fagene.
Endringsforslag fra Ingeborg Slettahjell til kulepunkt 4:
Ved ansettelse for undervisning i felles programfag skal søkere med relevant fagbrev
prioriteres når skolen mangler pedagogisk ansatte med slik kompetanse i tilstrekkelig grad.
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
De to endringsforslaga fra Agneta Amundsson og Ingeborg Slettahjell tas inn i saken.
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker saken behandlet på
Utdanningsforbundets landsmøte høsten 2015 med mål om en mer enhetlig
og synlig politikk innen fag- og yrkesopplæringen. Fokus må være å heve
yrkesfagene og yrkesfaglærernes status.
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ønsker at følgende tiltak blir en del av
Utdanningsforbundets politikk innen fag- og yrkesopplæringen:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Det må legges til rette for flere praktiske læringssituasjoner og verdsetting av praktiske
ferdigheter i grunnopplæringen
De praktisk-estetiske fagene må opprioriteres i lærerutdanningen og grunnskolen.
Timetallet i praktiskestetiske fag må økes. Det må stilles krav om kompetanse i faget
for lærere som underviser i disse fagene.
Fellesfagene på yrkesfag må i større grad gjøres yrkesrettet og relevante i forhold til
programfagene. Det må opprettes nasjonale videreutdanningsordninger som
kvalifiserer yrkesfaglærere for undervisning i fellesfag.
Ved ansettelse for undervisning i felles programfag skal søkere med relevant fagbrev
prioriteres når skolen mangler pedagogisk ansatte med slik kompetanse i tilstrekkelig
grad.
Yrkesfaglæreres kompetanse må vurderes på yrkesfagenes premisser og ikke etter de
samme kriteriene som de akademiske fagene. Relevant yrkespraksis må gi uttelling
både statusmessig og lønnsmessig.
Det må utvikles nasjonale, systematiske og gode videreutdanningsordninger for
yrkesfaglærere.
Det må innføres en årlig obligatorisk 1 ukes utplassering i bedrift for yrkesfaglærere.
Kandidater fra YFL-studiet må være sikret innplassering i stillingskode 7962 Adjunkt
For å sikre rekruttering av yrkesfaglærere må det innføres et utdanningsstipend på
100 000,- pr 60 studiepoeng
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 69
14/01884-2
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
SAK 8
Norsk arbeidsliv i
endring
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
2015
Side 70
SAK 8 NORSK ARBEIDSLIV I ENDRING
Innleder i saken:
Hans Lieng.
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener det er nødvendig å øke
fagforeningsbevisstheten og engasjementet blant våre medlemmer og tillitsvalgte.
Utdanningsforbundet skal delta aktivt i kampen for en samfunnsutvikling som øker
fagbevegelsens innflytelse og som fremmer den norske samarbeidsmodellens betydning i
norsk arbeidsliv.
Utdanningsforbundet skal derfor
 Arbeide for å reversere privatiseringen og kommersialiseringen av utdanningssektoren
 Arbeide for at det etableres lovreguleringer som motvirker bedrifters adgang til å drive
med tariffhopping.
 Bygge sterke allianser for å reversere de siste endringene i arbeidsmiljøloven og
arbeide for at arbeidsmiljøloven styrkes som en vernelov for arbeidstakerne.
 Styrke det internasjonale arbeidet for arbeidstakeres rett til et arbeidsforhold med
tariffavtale og reell kollektiv streikerett.
 Drive et aktivt påvirkningsarbeid for at det skapes et internasjonalt regelverk som
begrenser adgangen til å flytte kapital over landegrensene.
 Kreve åpenhet rundt forhandlingene om TISA-avtalen.
I årsmøteperioden må det skapes arenaer som fremmer engasjementet rundt temaet blant våre
tillitsvalgte og medlemmer.
Saken oversendes Landsmøtet.
Landsmøtedelegatene tar med seg debatten og innspillene til landsmøtet 2015.
Saksutredning
I 2015 feirer hovedavtalen 80-årsdag. Etter år med økonomisk krise, voksende arbeidsledighet
og voldelige arbeidskonflikter, ble LO og Norsk Arbeidsgiverforening 9. mars 1935 enige om
en rekke grunnprinsipper for konfliktløsning og forhandlinger i arbeidslivet. Hovedavtalen
fornyes hvert fjerde år, og er grunnlaget for trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere,
fagbevegelse og myndigheter – omtalt som den norske modellen. Avtalen var et kompromiss.
Arbeidstakerne sa i 1935 fra seg retten til å streike når som helst. Samtidig som
arbeidsgiverne fikk ro og trygghet, la hovedavtalen grunnlaget for et ryddig arbeidsliv og et
samfunn med lav økonomisk ulikhet.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 71
Et resultat av den norske modellen er høy produktivitet. Den realøkonomiske veksten er
høyere i Norge enn de fleste andre land. Arbeidsproduktiviteten er svært høy – selv om vi tar
bort oljen. Omstillingstakten er mye høyere i Norge enn f.eks. i USA. Folk er villig til
omstilling fordi de vet at de aldri blir stående uten inntekt. Velferdssystemet vårt er blant våre
fremste konkurransefortrinn.
Den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet er en bærebjelke i velferdsstaten. Skiftende
regjeringskonstellasjoner har over tid utfordret trepartssamarbeidet og faglige rettigheter. Nå
utfordres modellen av en blå-blå regjering, med god hjelp fra støttepartiene, som mener
fagbevegelsen har for stor makt. Streiken mot endringer i Arbeidsmiljøloven i slutten av
januar var et resultat av at regjeringen velger konfrontasjonslinja framfor samarbeid.
Denne utviklingen godtar ikke Utdanningsforbundet!
Oljefondet er med sine plasseringer i stor grad avhengig av konjunkturen i oljebransjen. I en
tid med uro i verdensøkonomien, samtidig som vår oljebaserte økonomi står foran et grønt
skifte, vil et fungerende samarbeid mellom partene i arbeidslivet og regjeringen være viktig.
Vi har gode tradisjoner for at fagbevegelsen i Norge prioriterer et slikt samarbeid, ikke bare i
det inntektspolitiske samarbeidet, men også for å få innflytelse på den overordnete
økonomiske politikken. Fagbevegelsen har frontet betydningen av gode rammebetingelser for
næringslivet og at kjørereglene i arbeidslivet er sentrale for arbeidstakernes muligheter for
arbeid, lønn og velferd. Men også for å sikre arbeidstakerne fundamentale rettigheter og
trygghet. Frontfagsmodellen er ett eksempel. Et slikt samarbeid, både gjennom den sentrale
lønnsfastsettelsen og dialogen på en rekke andre områder, er tuftet på at regjeringen lytter til
fagbevegelsens synspunkter. Det innebærer at regjeringen må forstå fagbevegelsens rolle som
talerør for arbeidstakerne og betydning for samfunnsutviklingen.
Skal et samarbeid som inkluderer fagbevegelsen fungere må regjeringen være villig til å høre
på arbeidstakernes representanter - de tillitsvalgte. Det betyr at deres synspunkter kan influere
politikken. Dagens regjering har gjort det motsatte. De har ført en politikk som styrker
kapitaleierne og arbeidsgiverne og som svekker fagbevegelsens betydning. Tillitsvalgte blir
ikke tatt med på råd, verken før forslag lanseres eller underveis i prosessen. Forslaget om
innføring av mer midlertidighet i arbeidslivet er sentralt i denne utviklingen. I den prosessen
ble trepartssamarbeidet satt til side – med full støtte fra NHO både når det gjelder tiltak og
arbeidsmetoder. Slik undergraves den norske modellen. Hovedorganisasjonene LO, Unio og
YS, som til sammen representerer 1,5 millioner medlemmer, svarte med å gå til streik mot økt
bruk av midlertidige stillinger, svakere arbeidsvern med risiko for lengre arbeidsøkter, mer
pålagt overtid og mer søndagsarbeid.
Utdanningsforbundet godtar ikke at makt flyttes fra arbeidstakerne og over til arbeidsgiverne.
Fagforeningenes muligheter for å ivareta arbeidstakernes interesser skal styrkes!
Nye permitteringsregler i arbeidslivet fører til at bedriftene i større grad sier opp sine ansatte i
stedet for å permittere. I dette spørsmålet, i likhet med spørsmålet om søndagsåpne butikker,
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 72
har regjeringen hatt både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene mot seg. Også
signalene om å selge statseide selskaper som Flytoget, Cermaq, Kongsberggruppen og
Telenor har vakt sterke reaksjoner i arbeidslivet og i fagbevegelsen.
Dagens utfordringer kan sees i sammenheng med framveksten av en markedsliberal,
overnasjonal statsdannelse som vi er en del av blant annet gjennom EØS-avtalen. EUutvidelsen østover har bidratt til en betydelig endring av arbeidslivet i Europa. Det blir stadig
vanskeligere å bekjempe sosial dumping i takt med EUs stadig mer fagforeningsfiendtlige
politikk.
Om man analyserer arbeidslivspolitikken i en global sammenheng ser man også at
internasjonale handelsavtaler truer våre tariffavtaler. Fri konkurranse og fri flyt av kapital
over landegrensene gjør at kapitaleierne står fritt til å flytte bedrifter til land hvor lønns- og
arbeidsvilkårene er marginalisert i forhold til hva fagbevegelsen har fremforhandlet i vår del
av verden. Når eierinteressene står fritt til å tenke profittoptimalisering, uten særlige bindinger
til et utvidet samfunnsansvar, gir det ytterligere press på fremforhandlete tariffavtaler og
vilkår.
Et godt eksempel på dette er Norwegian-konflikten. Pilotene som streiket tok en viktig kamp
for hele fagbevegelsen. Deres krav var tariffavtale med reell arbeidsgiver, likeverdige avtaler i
hele Skandinavia og karrieremuligheter i selskapet. Norwegian ville strukturere seg bort fra
arbeidsgiveransvaret sitt. Kjos sin løsning kan friste andre bedrifter til å flytte virksomheter
over i papirselskaper for å unngå tariffavtale.
Utdanningsforbundet skal kjempe for at faste ansettelser fortsatt blir regelen i norsk
arbeidsliv. Bruk av innleid arbeidskraft og bemanningsbyråer skal minimaliseres!
Fremveksten av nye avtaler som for eksempel TISA (Trade in Services Agreement),
frihandelsavtalen for tjenester, og TTIP (Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap)
vil kunne forsterke dette presset. Blant annet gjennom at det vil bli ulovlig for landene
tilsluttet avtalen å reversere privatisering av offentlige tjenester, samtidig som avtalene åpner
for enda større internasjonal konkurranse innenfor helse- og utdanningssektoren. TISA er en
global avtale mellom 50 land som bare omfatter handel med tjenester. 70 prosent av
verdensøkonomien består av tjenester, og disse 50 landene står for 70 prosent av tjenestene i
verden. TTIP er en avtale mellom EU og USA. I realiteten er det ikke folkevalgte som
forhandler, men de store konsernene. Det er uakseptabelt at forhandlingene om slike avtaler
ser ut til å foregå i lukkede rom utenfor offentlighetens kontroll.
Konkurranseutsetting og privatisering undergraver lønns- og arbeidsvilkår. Amerikaniserte
ledelsesteorier søker å bryte ned det faglige kollektivet og gjøre oss til isolerte
enkeltindivider. De ansattes individuelle behov dyrkes framfor fellesskapets interesser. EUutvidelsen østover i 2004 skapte et felles arbeidsmarked med enorme lønnsforskjeller, som nå
utnyttes grovt av arbeidsgivere og myndigheter. Kombinert med avregulering av
arbeidsmarkedet, økt bruk av leiefirma og midlertidige ansettelser, er dette aktive verktøy for
sosial dumping. Politiet advarer mot økende arbeidslivskriminalitet. Arbeidsgivere i tarifferte
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 73
virksomheter opptrer mer aggressivt og ansatte og tillitsvalgte opplever en tøffere hverdag.
Innenfor enkelte bransjer er det nå vanskelig å finne virksomheter der den norske modellen
fortsatt er intakt. I tillegg er denne negative utviklingen en medvirkende årsak til at norske
ungdommer velger bort yrkesfagene. Kjøkken og verksted står nå tomme i mange av våre
videregående skoler.
Den offentlige fellesskolen utfordres av privatisering og prinsippet om at alle må ha rett til å
velge skole. Økende segregering har alvorlige konsekvenser for det norske fellesskapet, den
enkelte, og motarbeider fellesskolens prinsipp om at skolen skal være en møteplass for et
mangfold av elever med forankring i nærmiljøet. Det er ikke anledning til å ta utbytte av
privat skoledrift. Dette skjer likevel ved at kommersielle aktører omgår lovverket. I et tilsyn
med Akademiet-kjeden i 2013 konkluderer Utdanningsdirektoratet med at skolene gjennom
handel med nærstående selskaper har hatt kostnader på til sammen 12,7 millioner som ikke
har kommet elevene til gode. Statistikk fra SSB viser at det er en rask økning i antall
barnehager som drives som AS. Risikoen for at offentlige midler, som skal gå til barn og
ansatte, havner hos kommersielle aktører er stor. Lav grunnbemanning fører til høyt
sykefravær og stor gjennomtrekk av ansatte. Det pedagogiske tilbudet til barna blir
uforsvarlig.
Utdanningsforbundet skal arbeide aktivt for å styrke offentlig sektor og gjennom kollektiv
innsats dyrke prinsippet om like rettigheter og arbeidsvilkår for alle!
EU ønsker å bekjempe arbeidsledigheten ved bruk av en forvrengt forståelse som refererer til
den norske modellen. Det fremmes mer bruk av kontrakter angående arbeidsdagens inndeling,
arbeidstid, skifte av arbeidsform og varighet for deltids- og midlertidig ansettelser. Det betyr
mer makt til arbeidsgiver og mer usikkerhet for arbeidstaker. Argumenter som fremmes er at
arbeidslivserfaring oppnås ved mer deltids- eller midlertidig ansettelse av arbeidstakere og
uføre. Med effektiv og aktiv arbeidsformidling menes mer bruk av profittøkende private
bemanningsselskaper og vikarbyråer, som i Norge i økende grad stimulerer til midlertidighet.
Nå vet vi at i den europeiske forvaltningstradisjonen, som har tatt inn angloamerikanske
prinsipper, betyr sosial sikkerhet bruk av dyre private forsikringsselskaper som garanti ved
eventuell sykdom, ulykker og ledighet.
Det er mange i EU-systemet som beundrer den norske modellen, med velferd og lav
arbeidsløshet som har vart over tid. Denne måten å tenke på skaper politisk oppslutning og
legitimitet i befolkningen. De utnytter derfor begrepene og misjonerer sine strategiplaner
under merkenavnet «Nordic flexicurity» («flexicurity» er satt sammen av begrepene flexibility
og security – og brukes som honnørbegrep i strategiplanene). I Norge har den blå-blå
regjeringen tatt til seg de «forvrengte» EU-prinsippene basert på individuelle kontrakter og
midlertidige ansettelser. Det var tydelig i forslaget til endring av Arbeidsmiljøloven.
NHO, Spekter, Virke og KS angriper landsomfattende tariffavtaler. Et eksempel på dette er
lærerstreiken, hvor arbeidsgivers styringsrett og lokal frihet var sentrale elementer. Motstand
mot allmenngjøring og andre viktige tiltak mot sosial dumping er en kamp for retten til å
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 74
lønne ansatte under minstelønnssatser – tariffavtaler som arbeidsgiverorganisasjonene selv har
undertegnet. Det er tilsynelatende et mål at arbeidsfolk skal konkurrere med hverandre på
lønns- og arbeidsvilkår. Vi ser dette i vår egen kamp mot lokal lønnsdannelse i kommunene
og lokale arbeidstidsavtaler i den enkelte skole og barnehage.
Et nytt aspekt i kampen for landsomfattende tariffavtaler er den såkalte «tariffshoppingen».
Dette innebærer at arbeidsgivere som ikke er fornøyd med vilkårene som egen
arbeidsgiverorganisasjon klarer å fremforhandle, melder seg inn i en annen
arbeidsgiverorganisasjon som tilbyr dårligere vilkår for arbeidstakerne. Det er spesielt
pensjonsvilkårene til ansatte som står på spill gjennom denne «tariffshoppingen».
Utdanningsforbundet skal prioritere arbeidet for kollektive tariffavtaler for alle medlemmer!
Det er vanskelig å se helheten og konsekvensene av de forslagene som fremmes av
regjeringen og arbeidsgiversiden. Honnørbegrep som økt fleksibilitet, større valgfrihet og
modernisering av lov- og avtaleverk er med på å tåkelegge budskapet. Derfor skal vårt svar
være økt rekruttering til fagforeningene. Våre medlemmer skal inviteres til en aktiv kamp for
å kunne i vareta kollektivets interesser. Vi skal drive aktiv organisasjonsbygging. Kampen for
eksisterende og nye tariffavtaler er avgjørende. Tillitsvalgte skal skoleres til å stå imot
aggressive arbeidsgivere og de skal få sterkere oppfølging og støtte fra Utdanningsforbundet
på alle nivå i organisasjonen.
Vi har sett at regjeringskonstellasjoner fra begge politiske fløyer har utfordret
arbeidstakersiden sterkt de seinere årene. Behovet for å styrke vår internasjonale
konkurranseevne har blitt et mantra som har fått stå uimotsagt.
Det er tid for å ta et oppgjør med skjevfordelingen mellom de rike i samfunnet og vanlige
lønnsmottakere! Utdanningsforbundet skal fremme en politikk som minsker forskjellene!
Stadig færre rår over mer av klodens ressurser. Samtidig endres skatteregimet her til lands slik
at de rike betaler mindre skatt. Det er på tide at arbeidstakerne krever en større andel av
verdiskapningen. Den norske fagbevegelsen må engasjere seg mer i kampen mot
internasjonale frihandelsavtaler som truer våre fremforhandlete rettigheter.
Den norske modellen er ikke død, slik Siv Jensen erklærte for snart to år siden. Det skal
Utdanningsforbundet og resten av fagbevegelsen sørge for!
Disse hadde ordet i saken:
Geir Røsvoll
Just Andreas Swensen
Hans Johan Lieng
Jorid Oline Østvik
Cecilie Laugsand Olsson
Gunnar Olav Balstad
Agneta Amundsson
Trond Preben Pettersen Uthus
Hege Sletvold Slørdahl
Ingeborg Gulaker
Berit Lian
Gry Camilla Tingstad
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Pål Heide Kielland
Ole Bjarne Mogård
Bjarne Aspaas
Audun Forr
Unni E. Hegstad
Ingeborg Nordbø Slettahjell
Side 75
Lars Haukø
Forslag fra Geir Røsvoll, Utdanningsforbundet Trondheim.
Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener det er nødvendig å øke
fagforeningsbevisstheten og engasjementet blant våre medlemmer og tillitsvalgte.
Utdanningsforbundet skal delta aktivt i kampen for en samfunnsutvikling som øker
fagbevegelsens innflytelse og som fremmer den norske samarbeidsmodellens betydning i
norsk arbeidsliv.
Utdanningsforbundet skal derfor –
● Utarbeide klarere strategier for å reversere privatiseringen og
kommersialiseringen av utdanningssektoren.
● Arbeide for å utvide antallet jurister som jobber for Utdanningsforbundet om
blant annet kan bistå fylkes- og lokallag i arbeidet mot privatisering og
kommersialisering.
● Opprettholde og styrke trepartssamarbeidet i kommunene i Sør-Trøndelag.
● Styrke samarbeidet mellom hovedsammenslutningene gjennom felles aksjoner
og kampanjer for å reversere de siste endringene i arbeidsmiljøloven.
● Arbeide for at det etableres lovreguleringer som motvirker bedrifters adgang
til å drive med tariffhopping.
● Styrke det internasjonale arbeidet for arbeidstakeres rett til et arbeidsforhold
med tariffavtale og reell kollektiv streikerett.
● Drive et aktivt påvirkningsarbeid for at det skapes et internasjonalt regelverk
som begrenser adgangen til å flytte kapital over landegrensene.
● Kreve åpenhet rundt forhandlingene om TISA-avtalen.
I årsmøteperioden må det skapes arenaer som fremmer engasjementet rundt temaet blant våre
tillitsvalgte og medlemmer.
Tilleggforslag: Agneta Amundsson
Fronte en nasjonal barnehage og utdanningspolitikk som støtter opp under en (lik)egalitær,
åpen og demokratisk velferdsstat.
Tilleggforslag Hege Slørdal
Utdanningsforbundet skal arbeide for at lærernes profesjonelle autonomi og metodefrihet blir
ivaretatt og styrket.
Redaksjonsnemda sitt forslag til vedtak:
Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener det er nødvendig å øke
fagforeningsbevisstheten og engasjementet blant våre medlemmer og tillitsvalgte.
Utdanningsforbundet skal delta aktivt i kampen for en samfunnsutvikling som øker
fagbevegelsens innflytelse og som fremmer den norske samarbeidsmodellens betydning i
norsk arbeidsliv.
Utdanningsforbundet skal derfor
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 76
• Utarbeide klarere strategier for å reversere privatiseringen og kommersialiseringen av
utdanningssektoren.
• Øke kompetansen i organisasjonen innenfor fagfeltene økonomi og jus.
• Opprettholde og styrke trepartssamarbeidet i kommunene.
• Arbeide for at det etableres lovreguleringer som motvirker bedrifters adgang til å drive med
tariffhopping.
• Bygge sterke allianser for å reversere de siste endringene i arbeidsmiljøloven og arbeide for
at arbeidsmiljøloven styrkes som en vernelov for arbeidstakerne.
• Styrke det internasjonale arbeidet for arbeidstakeres rett til et arbeidsforhold med tariffavtale
og reell kollektiv streikerett.
• Drive et aktivt påvirkningsarbeid for at det skapes et internasjonalt regelverk som begrenser
adgangen til å flytte kapital over landegrensene.
• Kreve åpenhet rundt forhandlingene om TISA-avtalen.
• Fronte en nasjonal barnehage- og utdanningspolitikk som støtter opp under en velferdsstat
bygd på likhet, åpenhet og demokrati.
• Arbeide for at lærernes profesjonelle autonomi og metodefrihet blir ivaretatt og styrket.
I årsmøteperioden må det skapes arenaer som fremmer engasjementet rundt temaet blant våre
tillitsvalgte og medlemmer.
Saken oversendes Landsmøtet.
Landsmøtedelegatene tar med seg debatten og innspillene til landsmøtet 2015.
Votering:
Enstemmig.
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener det er nødvendig å øke
fagforeningsbevisstheten og engasjementet blant våre medlemmer og tillitsvalgte.
Utdanningsforbundet skal delta aktivt i kampen for en samfunnsutvikling som øker
fagbevegelsens innflytelse og som fremmer den norske samarbeidsmodellens betydning i
norsk arbeidsliv.
Utdanningsforbundet skal derfor
●
Utarbeide klarere strategier for å reversere privatiseringen og kommersialiseringen av
utdanningssektoren.
●
Øke kompetansen og tilgangen til økonomisk og juridisk bistand i organisasjonen.
●
Opprettholde og styrke trepartssamarbeidet i kommunene.
●
Arbeide for at det etableres lovreguleringer som motvirker bedrifters adgang til å drive
med tariffhopping.
●
Bygge sterke allianser for å reversere de siste endringene i arbeidsmiljøloven og
arbeide for at arbeidsmiljøloven styrkes som en vernelov for arbeidstakerne.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 77
●
●
●
●
●
Styrke det internasjonale arbeidet for arbeidstakeres rett til et arbeidsforhold med
tariffavtale og reell kollektiv streikerett.
Drive et aktivt påvirkningsarbeid for at det skapes et internasjonalt regelverk som
begrenser adgangen til å flytte kapital over landegrensene.
Kreve åpenhet rundt forhandlingene om TISA-avtalen.
Fronte en nasjonal barnehage- og utdanningspolitikk som støtter opp under en
velferdsstat bygd på likhet, åpenhet og demokrati.
Arbeide for at lærernes profesjonelle autonomi og metodefrihet blir ivaretatt og
styrket.
I årsmøteperioden må det skapes arenaer som fremmer engasjementet rundt temaet blant våre
tillitsvalgte og medlemmer.
Saken oversendes Landsmøtet.
Landsmøtedelegatene tar med seg debatten og innspillene til landsmøtet 2015.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 78
14/01884-2
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
SAK 9
Saker innmeldt fra
lokallag
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
2015
Side 79
Sak 9 FAGLIGE KARRIREVEIER
Sak innmeldt fra Bjugn lokallag
Innleder i saken:
Pål Heide Kielland.
Fylkestyrets innstilling til vedtak:
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener Regjerningens prøveordning med Lærerspesialist
ikke vil føre til økt kvalitet i opplæringa slik Utdanningsforbundet har lagt til grunn i sine
vedtak fra Landsmøte og Sentralstyre. Dersom en slik ordning skal lykkes må det stilles
strengere faglige krav og tid til kollegial utvikling må sikres i virksomhetenes planer.




Prøveordningen med Lærerspesialist må endres i tråd med våre krav til faglig innhold
og struktur.
Utdanningsforbundet må utrede saken på nytt. Faglige karriereveger må derfor
behandles av Landsmøtet 2015.
En eventuell ordning må være tilgjengelig for alle lærere i barnehage, grunnskole,
studieforberedende studieretninger og i yrkesfagene.
En eventuell ordning må stille klare faglige krav og gi rom til utvikling både for
kollegiet og den enkelte.
Saksutredning
Å utvikle seg og søke nye utfordringer uten å måtte forlate det direkte arbeidet med barna har
i lang ting vært et dilemma for mange av våre medlemmer. Å gjøre karriere har vært
synonymt med enten å søke mot ledelse, eller forskning i høgskole- og universitetsmiljøet.
Dette temaet ble behandlet på Landsmøtet i 2012, som en del av en større sak. Landsmøtet
2012 vedtok følgende:
«Utdanningsforbundet vil arbeide for:




at organisasjonen definerer og bidreg til at det vert utvikla faglege karrierevegar
i barnehage og skule.
Karrierevegane skal medverke til å rekruttere og halde på lærarar i
utdanningssektoren og til å fremje kvaliteten i utdanninga ved å stimulere til
kontinuerleg utvikling av yrkesutøvinga, fagleg fordjuping og spesialisering .
Faglege karrierevegar skal utformast slik at dei fremjar samarbeid og
erfaringsdeling innanfor og på tvers av barnehagar og skular.
Dei må òg utviklast i samarbeid med statlege og kommunale styresmakter og
sjåast i samanheng med sentralt avtalte løns - og stillingsstrukturar.» (LM2012)
I etterkant gjorde Sentralstyret vedtak som konkretiserte lyden fra Landsmøtet.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 80
FAGLIGE KARRIEREVEGER SKAL:










Fremme kvalitet i utdanningen
Fremme samarbeid og erfaringsdeling blant lærere
Styrke lærerprofesjonens faglige autonomi og status
Bidra til å beholde og rekruttere lærere til barnehage og skole
Knytte kompetansen til ansvarsområder, roller og/eller spesialistfunksjoner
Synliggjøre og systematisere lærerprofesjonens kompetanse gjennom
erfaringsdeling og samarbeid
Kompetansevurderingen skal gjennomføres av personer med nødvendig faglig
kompetanse
Gi den enkelte lærer en rett til å få prøvd sin kompetanse
Sees i sammenheng med eksisterende lønns og stillingsstrukturer
Kompetanselønnsystemet videreføres. (SST våren 2013)
Disse to vedtakene, samt ulike tenkte modeller til hvordan dette kunne løses, ble gjenstand for
grundig behandling i de fleste av organisasjonens organer i tida etter.
Den 2. februar 2015 gikk Utdanningsdirektoratet ut med en invitasjon til å delta i pilotering
med Lærerspesialister. Spesialiseringen omfatter områdene realfag og norsk. I følge
utlysningsbrevet skal lærerspesialisten ha følgende oppgaver:
Den økonomiske rammen for forsøket er 200 lærerspesialister og hver
kommune/fylkeskommune kan delta med inntil 5 skoler. De økonomiske rammene kan brukes
til å gi hver enkelt lærerspesialist 48 000 i lønnstillegg, eventuelt i kombinasjon med frikjøp
for halve beløpet.
Kritikken mot Regjeringens forslag har i all hovedsak vært tredelt. For det første stilles det
ikke tydelige faglige krav eller krav til utvikling hos spesialisten. Fagområdene realfag og
norsk er også for snevre. Det blir heller ikke frigjort tid til utviklingsarbeid, verken for
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 81
spesialisten eller for kollegiet. Økt lønn skaper ikke kvalitet i seg selv. Det må også legges til
rette for utvikling i form av tidsbruk. Til sist er ordningen alt for smal, den omfatter verken
barnehage- eller yrkesfaglærere. Ei heller lærere i praktisk-estetiske fag.
Det oppleves som et hån mot den travle hverdagen og innholdet den fylles med når
Regjeringen mener det enkelt kan ryddes tid til dette arbeidet dersom en lærer tilbys 4000
kroner mer i måneden.
Det er likevel positivt at det arbeides med tiltak for å stimulere til kontinuerlig utvikling av
yrkesutøvelsen, faglig fordypning og spesialisering. Det er heller ingen tvil om at det er behov
for og ønske om økt samarbeid og erfaringsdeling både innenfor barnehage og skole. Da må
imidlertid skole og barnehage tilføres ressurser slik at det gis muligheter for alle
Noe av den interne kritikken i organisasjonens egen behandling har vært bruken av begrepet
karriere. Mange medlemmer føler dette assosieres med konkurranse og individualisme og at
begrepsbruken derfor ikke er forenelig med de verdiene de står for. Det er også et paradoks at
definisjonen av karrierebegrepet står i sterk kontrast til våre vedtak i saken fra Landsmøtet og
Sentralstyret. Deng Xiaoping sa en gang at det ikke spiller noen rolle hvilken farge katten har
så lenge den fanger mus. Likevel mener fylkesstyret at det i den videre saksgang må vurderes
begreper som er mer dekkende for sakens innhold og våre verdier.
Det har også vært uttrykt bekymring for om en slik ordning vil bety slutten på
kompetanselønnsystemet i skolen. Dette lønnssystemet skal være en forutsetning for det
videre arbeidet med faglige karriereveger. Samtidig må det tas hensyn til at våre medlemmer i
barnehagen ikke er omfattet av kompetanselønnsystemet.
Vår sentrale ledelse har blitt kritisert for å ha vært i dialog med statsråd Røe Isaksen om dette
temaet. Det organisasjonen må diskutere innad er om vi ønsker å være en sparringspartner for
sentrale og lokale myndigheter selv om det foreligger forslag vi helt eller delvis er uenige i.
Skal vi kun være en forhandlingspart når alt faller i vår favør, eller ønsker vi å delta for å
påvirke selv om resultatet kan bli dårligere målt mot våre standarder?
Lokallaget i Bjugn uttaler i sin årsmøtesak:
Faglig fordypning, samarbeid og erfaringsdeling i barnehage og skole skapes ikke
gjennom karriereveier og konkurranse. Dette kan bare oppnås dersom skole og
barnehage tilføres økonomiske ressurser slik at det kan skapes tilstrekkelig tid og rom
i en travel hverdag. Dette er muligheter som alle lærere ønsker dersom det hadde vært
mulig i kombinasjon med yrkesutøvelsen.
Fylkesstyret ser at arbeidet med faglige karriereveger har tatt feil retning. Det er derfor behov
for å ta saken tilbake til utgangspunktet, til ny landsmøtebehandling. Mye må legges bedre til
rette dersom en slik ordning skal være bærekraftig. Det må også stilles tydelige krav til faglig
kompetanse og utvikling hos spesialisten og spesialistene må knyttes tettere mot
forskningsmiljøene.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 82
Disse hadde ordet i saken:
Per Otto Wold
Geir Røsvoll
Ingeborg Gulaker
John Ola Snuruås
Ole Bjarne Mogård
Agneta Amundsson
Kristian Sjøli
Nina Hågensen Venås
Hege Sletvold Slørdahl
Torill Kuvene Skaret
Just Andreas Swensen
Trond Preben P. Uthus
Hans Johan Lieng
Unni Hegstad
Lisbet Strickert
Pål Heide Kielland
Jorid Østvik
Tilleggsforslag fra Geir Røsvoll som nytt kulepunkt 2 og 3:
Utdanningsforbundet bør arbeide for å fjerne karrierebegrepet. Begrepet bør erstattes med
”faglig utviklingsarbeid” eller ”profesjonsutvikling”.
Vi må arbeide for at faglig kompetanse og profesjonalitet gir uttelling gjennom styrking og
videreutvikling av kompetanselønnssystemet.
Tilleggsforslag fra Agneta Amundsson:
Utdanningsforbundet må arbeide for at det opprettes kommunale forskerstillinger. Disse må
være en del av et videreutviklet kompetanselønnssystem.
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener Regjerningens prøveordning med Lærerspesialist
ikke vil føre økt kvalitet i opplæringa slik Utdanningsforbundet har lagt til grunn i sine vedtak
fra Landsmøte og Sentralstyre. Dersom en slik ordning skal lykkes må det stilles strengere
faglige krav og tid til kollegial utvikling må sikres i virksomhetenes planer.
-
Prøveordningen med Lærerspesialist må endres i tråd med våre krav til faglig
innhold og struktur.
Utdanningsforbundet bør arbeide for å fjerne karrierebegrepet. Begrepet bør
erstattes med "faglig utviklingsarbeid" eller "profesjonsutvikling"
Vi må arbeide for at faglig kompetanse og profesjonalitet gir uttelling gjennom
styrking og videreutvikling av kompetanselønnssystmet.
Utdanningsforbundet må utrede saken på nytt. Faglige karriereveger må derfor
behandles av Landsmøtet 2015
En eventuell ordning må være tilgjengelig for alle lærere i barnehage, grunnskole,
studieforberedende studieretninger og i yrkesfagene
En eventuell ordning må stille klare faglige krav og gi rom til utvikling både for
kollegiet og den enkelte
Utdanningsforbundet må arbeide for at det opprettes kommunale forskerstillinger.
Disse må være en del av et videreutviklet kompetanselønnssystem.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 83
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
14/01884-2
SAK 10
Valg
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
2015
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 84
SAK 10
VALG
10.1 VALG AV LEDER
Innleder i saken: Bjarne Aspaas
Valgkomiteens innstilling:
Hans Johan Lieng, Thora Storm videregående skole, Trondheim
Andre forslag fra Geir Røsvoll:
Agneta Amundsson
Disse hadde ordet:
Jorid Østvik, Geir Røsvoll, Preben Uthus, Ingeborg Slettahjell, Gry Camilla Tingstad,
Ingeborg Gulaker, Ole Bjarne Mogård, Berit Lian, Agneta Amundsson, Nina Hågensen
Venås, Hans Lieng
Votering skriftlig:
Hans Lieng 56 stemmer, Agneta Amundsson 51, 1 blank
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger Hans Lieng som leder av Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
10.2 VALG AV NESTLEDER
Innleder i saken:
Bjarne Aspaas
Valgkomiteens innstilling:
Pål Heide Kielland, Børsa skole, Skaun
Votering:
Akklamasjon
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger Pål Kielland, Børsa skole, Skaun, som nestleder av
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 85
10.3 VALG AV HOVEDTILLITSVALGTE I FYLKESKOMMUNEN
Særmøte
Valgkomiteens innstilling:
1.
Lars Haukø, Røros videregående skole, Røros
2.
Bjørn Aspaas, Oppdal videregående skole, Oppdal
3.
Erling Elias Skjelstad, Charlottenlund videregående skole, Trondheim
De foreslåtte kandidatene; Lars Haukø, Bjørn Aspaas og Erling Elias Skjelstad presenterte seg
selv.
Disse hadde ordet:
Jens Ivar Gynnild, Ingeborg Slettahjell og Hans Lieng
Forslag fra Bjørn Staven: Wenche Nygård
Votering runde 1:
1.
Lars Haukø, Røros videregående skole, Røros (19 stemmer)
2.
Bjørn Aspaas, Oppdal videregående skole, Oppdal (17 stemmer)
3.
Erling Elias Skjelstad, Charlottenlund videregående skole, Trondheim (11 stemmer)
4.
Wenche Nygård, Byåsen videregående skole, Trondheim (13 stemmer)
Den som fikk lavest stemmetall gikk ut før neste votering. Den som gikk ut var Erling
Skjelstad.
Votering runde 2:
Lars Haukø (10 stemmer)
Bjørn Aspaas (7 stemmer)
Wenche Nygård (2 stemmer)
Avgitt 20 stemmer. 1 stemme forkastet.
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag velger som hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen:
1. Lars Haukø, Røros vgskole, Røros
2. Bjørn Aspaas, Oppdal vgskole, Oppdal
3. Wenche Nygård, Byåsen vgskole, Trondheim
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 86
10.4 VALG AV HOVEDTILLITSVALGT I FYLKESKOMMUNAL SEKTOR TIL
STYREMEDLEM
Valgkomiteens innstilling:
Bjørn Aspaas, Oppdal videregående skole, Oppdal
Votering:
Enstemmig.
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag velger som hovedtillitsvalgt i kommunal sektor til
styremedlem:
Bjørn Aspaas, Oppdal videregående skole, Oppdal
10.5 VALG AV STYREMEDLEMMER
Innledning i saken: Bjarne Aspaas, valgkomiteen
Valgkomiteens innstilling:
Agneta Amundsson, Sverresborg skole, Trondheim
Preben Pettersen Uthus, Selbu ungdomsskole, Selbu
Jorid Østvik, Singsaker skole, Trondheim
Toril Kuvene Skaret, Tildra barnehage, Trondheim
Just Andreas Swensen, Bymarka friluftsbarnehager, Trondheim
Janne Helene Nordang, Melhus videregående skole, Melhus
Annepetra Jensen, HiST, Trondheim
Ann Oline Vuttudal, Grøtte skole, Orkdal
Kristin Elvsveen, Pundslia barnehage , Skaun
Hovedtillitsvalgt videregående skole, forslag etter behandling i særmøte
Disse hadde ordet:
Geir Røsvoll, Kenneth Nordgård, Bjarne Aspaas, Kristian Sjøli, Pedagogstudentene, Nina
Hågensen Venås, Berit Lian, Ole Bjarne Mogård, Ole Edvard Antonsen, Arne Olav Bjørnnes,
Erling Skjelstad, Bjørn Wannebo, Toril Kuvene Skaret, Just Andreas Swensen, Jorid Østvik,
Janne Helene Nordang, Kristin Elvsveen, Ann Oline Vuttudal, Preben Uthus, Kenneth
Nordgård, Gry Camilla Tingstad, Ingeborg Gulaker
Andre forslag til styremedlemmer:
Forslag fra Geir Røsvoll:
Erling Elias Skjelstad, Charlottenlund vgskole, Trondheim
Forslag fra Nina Hågensen Venås: Bjørn Wannebo, Hommelvik skole, Malvik
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 87
Forslag fra Arne Olav Bjørnnes: Kenneth Nordgård, Fillan skole, Hitra
Votering:
Kristin Elvsveen, bhg
Preben Pettersen Uthus, gsk
Agneta Amundsson, gsk
Toril Kuvene Skaret, bhg
Janne Helene Nordang, vgs
Annepetra Jensen, hist
Jorid Østvik, gsk
Ann Oline Vuttudal, gsk
Bjørn Wannebo, gsk
100 stemmer/6 forkastet
99 stemmer/6 forkastet
97 stemmer/6 forkastet
95 stemmer/6 forkastet
94 stemmer/6 forkastet
92 stemmer/6 forkastet
79 stemmer/6 forkastet
69 stemmer/6 forkastet
56 stemmer/6 forkastet
Just Andreas Swensen
Erling Elias Skjelstad
Kenneth Nordgård
54 stemmer/6 forkastet
47 stemmer/6 forkastet
37 stemmer/6 forkastet
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger følgende som fylkesstyremedlemmer i Utdanningsforbundet SørTrøndelag 2015-2019:
Kristin Elvsveen
Preben Pettersen Uthus
Agneta Amundsson
Toril Kuvene Skaret
Janne Helene Nordang
Annepetra Jensen
Jorid Østvik
Ann Oline Vuttudal
Bjørn Wannebo
Pundslia barnehage
Selbu ungdomsskole
Sverresborg skole
Tildra barnehage
Melhus videregående skole
HIST
Singsaker skole
Grøtte skole
Hommelvik skole
Skaun
Selbu
Trondheim
Trondheim
Melhus
Trondheim
Trondheim
Orkdal
Malvik
10.6 VALG AV VARAMEDLEMMER TIL FYLKESSTYRET
Innleder i saken:
Berit Nilsen, valgkomiteen
Valgkomiteens innstilling til varamedlemmer til fylkesstyret:
1.
Just Swensen, Bymarka Friluftsbarnehage, Trondheim
2.
Morten Lundgren, St. Olavs hospital, Trondheim
3.
Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim
4.
Erling Elias Skjelstad, Charlottenlund VGS, Trondheim
5.
Tor-Eirik Solli, Botngård Skole, Bjugn
6.
Hanne Woldmo, Storås barnehage, Meldal
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 88
7.
Eivind Grindstad, Sørborgen skole, Klæbu
8.
Randi Gaustad, Nabeita skole, Frøya
9.
Linda Snildal, Kattem barnehage, Trondheim
10.
Odd Ragnar D. Lerstøl, Strinda VGS,Trondheim.
11.
Ingeborg Gulaker, Ranheim barnehager, Trondheim
Disse hadde ordet i saken:
Hege Sletvold Slørdahl
Ingeborg N Slettahjell
Kristian Sjøli
Geir Røsvoll
Trond Preben Pettersen Uthus
Berit Lian
Hanne Hauge
Tone Jøssund
Forslag fra dirigentene: Det skal stå 9 vara på lista.
Votering:
for 107
mot 1
Vedtak: Varamannslista skal bestå av 9 personer.
Forslag fra Lisbet Strickert: Det gis anledning til å skrive fra 3 til 9 navn på
stemmeseddelen.
Votering:
for 98
mot 10
VEDTAK:
Det gis anledning til å skrive fra 3 til 9 navn på stemmeseddelen.
Votering:
1.
Just Swensen, Bymarka Friluftsbarnehage,Trondheim
2.
102
stemmer
Morten Lundgren, St. Olavs hospital, Trondheim
85
stemmer
3.
Erling Elias Skjelstad, Charlottenlund VGS, Trondheim
72
stemmer
4.
Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim
68
stemmer
4.
Hanne Woldmo, Storås barnehage, Meldal
68
stemmer
6.
Ingeborg Gulaker, Ranheim barnehager, Trondheim
64
stemmer
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 89
7.
Tor-Eirik Solli, Botngård Skole, Bjugn
53
stemmer
8.
Linda Snildal, Kattem barnehage, Trondheim
52
stemmer
9.
Randi Gaustad, Nabeita skole, Frøya
44
stemmer
10.
Eivind Grindstad, Sørborgen skole, Klæbu
30
stemmer
11.
Odd Ragnar D. Lerstøl, Strinda VGS,Trondheim.
17
stemmer
Resultatet krever et omvalg mellom:
Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim
68
stemmer
Hanne Woldmo, Storås barnehage, Meldal
68
stemmer
Hanne Woldmo, Storås barnehage, Meldal
55
stemmer
Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim
51
stemmer
Resultat etter omvalg:
VEDTAK:
1.
Just Swensen, Bymarka Friluftsbarnehage,Trondheim
102
stemmer
2.
Morten Lundgren, St. Olavs hospital, Trondheim
85
stemmer
3.
Erling Elias Skjelstad, Charlottenlund VGS, Trondheim
72
stemmer
4.
Hanne Woldmo, Storås barnehage, Meldal
68/55 stemmer
5.
Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim
68/51 stemmer
6.
Ingeborg Gulaker, Ranheim barnehager, Trondheim
64
stemmer
7.
Tor-Eirik Solli, Botngård Skole, Bjugn
53
stemmer
8.
Linda Snildal, Kattem barnehage, Trondheim
52
stemmer
9.
Randi Gaustad, Nabeita skole, Frøya
44
stemmer
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 90
10.7 VALG AV DELEGATER TIL LANDSMØTET I 2015
Innleder i saken:
Berit Nilsen, valgkomiteen
Valgkomiteens innstilling:
Hans Johan Lieng, Thora Storm videregående skole, Trondheim
Pål Heide Kielland, Børsa skole, Skaun
Geir Røssvoll, Vikåsen skole, trondheim
Preben Pettersen Uthus, Selbu ungdsomsskole, Selbu
Toril Kuvene Skaret, Tildra barnehage, Trondheim
Kirsti Øyum-Jakobsen, Orkdal vidaregåande skole, Orkdal
Kirsti Egeland, Sodin skole, Hemne
Janne Helene Nordang, Melhus videregående skole, Melhus
Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim
Annepetra Jensen, Hist, Trondheim
Morten Lundgren, St Olavs hospital, Trondheim
Disse hadde ordet i saken:
John Ola Snuruås
Just Andreas Swensen
Gunnar Olav Balstad
Gry Camilla Tingstad
Berit Lian
Ingeborg Nordbø Slettahjell
Lisbet Strickert
Nytt forslag fra Jorid Østvik:
Jorid Oline Østvik, Singsaker skole
Udf Trondheim
Ole Edvard Antonsen, Fosen VGS,
Udf Bjugn
John Ola Snurruås, Hovin skole og barnehage, avd skole
Udf Melhus
Sissel Roer Hagen, Skaun Ungdomsskole
Udf Skaun
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 91
Nytt forslag fra Gry Camilla Tingstad:
Agneta Amundsson, Sverresborg skole
Udf Trondheim
Nytt forslag fra Berit Lian
Ingeborg Gulaker, Ranheim barnehage,
Udf Trondheim
Votering:
Ole Edvard Antonsen, Fosen VGS, Bjugn
106 stemmer
Hans Johan Lieng, Thora Storm videregående skole, Trondheim
102 stemmer
Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim
92 stemmer
Preben Pettersen Uthus, Selbu ungdsomsskole, Selbu
89 stemmer
Geir Røssvoll, Vikåsen skole, trondheim
85 stemmer
Pål Heide Kielland, Børsa skole, Skaun
79 stemmer
Annepetra Jensen, Hist, Trondheim
73 stemmer
Toril Kuvene Skaret, Tildra barnehage, Trondheim
52/50 stemmer
Kirsti Øyum-Jakobsen, Orkdal vidaregåande skole, Orkdal
50 stemmer
Kirsti Egeland, Sodin skole, Hemne
40 stemmer
Janne Helene Nordang, Melhus videregående skole, Melhus
52/55 stemmer
Morten Lundgren, St Olavs hospital, Trondheim
36 stemmer
Jorid Oline Østvik, Singsaker skole, Trondheim
70 stemmer
John Ola Snurruås, Hovin skole og barnehage, avd skole, Melhus
30 stemmer
Sissel Roer Hagen, Skaun Ungdomsskole, Skaun
47 stemmer
Agneta Amundsson, Sverresborg skole , Trondheim
84 stemmer
Ingeborg Gulaker, Ranheim barnehage, Trondheim
83 stemmer
Omvalg:
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 92
Toril Kuvene Skaret, Tildra barnehage, Trondheim
50 stemmer
Janne Helene Nordang, Melhus videregående skole, Melhus
55 stemmer
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger følgende delegater til Landsmøtet 2015 fra Utdanningsforbundet SørTrøndelag:
Ole Edvard Antonsen, Fosen VGS, Bjugn
106 stemmer
Hans Johan Lieng, Thora Storm videregående skole, Trondheim 102 stemmer
Hege Sletvold Slørdahl, Hårstad barnehage, Trondheim
92 stemmer
Preben Pettersen Uthus, Selbu ungdomssskole, Selbu
89 stemmer
Geir Røsvoll, Vikåsen skole, Trondheim
85 stemmer
Agneta Amundsson,Sverresborg skole, Trondheim
84 stemmer
Ingeborg Gulaker, Ranheim barnehage, Trondheim
83 stemmer
Pål Heide Kielland, Børsa skole, Skaun
79 stemmer
Annepetra Jensen, Hist, Trondheim
73 stemmer
Jorid Oline Østvik, Singsaker skole, Trondheim
70 stemmer
Janne Helene Nordang, Melhus videregående skole, Melhus
52/55 stemmer
Totalt 11 representanter fra Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag til Landsmøtet i 2015.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 93
10.8
VALG AV VARA DELEGATER TIL LANDSMØTET 2015
Innleder i saken:
Berit Nilsen, valgkomiteen
Valgkomiteens innstilling:
Medlemsgruppe
Navn Lokallag
BHG Just Swensen ( L )
Trondheim
VGS Odd Ragnar D. Lerstøl
Trondheim
VGS Ole Edvard Antonsen Bjugn
GRSK Sissel Roer Hagen
Skaun
BHG Ingeborg Gulaker ( L)
Trondheim
GRSK Randi Gaustad
Føya
GRSK Arne Olav Bjørnnes Frøya
Disse hadde ordet i saken: Hege Slørdahl
Nye forslag fra Hege Slørdahl: Ole Bjarne Mogård, Berit Lian,
Nye forslag fra Ingeborg N Slettahjell: Kenneth Nordgård
Valgkomiteens reviderte innstilling, lagt frem av Berit Nielsen på vegne av valgkomiteen
på årsmøtet:
1.
Just Andreas Swensen, Bymarka friluftsbarnehager, Trondheim
2.
Toril Kuvene Skaret, Tildra Barnehage, Trondheim
3.
Kirsti Øyum-Jakobsen
4.
Kirsti Egeland, Hemne
5.
Morten Lundgren
6.
Odd Ragnar D. Lerstøl, Strinda videregående skole, Trondheim
7.
Sissel Roer Hagen, Skaun ungdomsskole, Skaun
8.
Randi Gaustad, Nabeita skole, Frøya
9.
John Ola Snuruås, Hovin skole og barnehage avd skole., Hovin
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 94
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger følgende vara delegater til Landsmøtet fra Utdanningsforbundet SørTrøndelag:
Just Andreas Swensen, Bymarka friluftsbarnehager, Trondheim
86 stemmer
Toril Kuvene Skaret, Tildra Barnehage, Trondheim
68 stemmer
Sissel Roer Hagen, Skaun ungdomsskole, Skaun
64 stemmer
John Ola Snuruås, Hovin skole og barnehage, avd. skole, Hovin
61 stemmer
Kirsti Øyum-Jakobsen , Orkdal vidregående skole, Orkdal
56 stemmer
Kenneth Nordgård, Fillan skole, Hitra
54 stemmer
Kirsti Egeland, Sodin skole, Kyrksæterøra
48 stemmer
Ole Bjarne Mogård,Trondh. Kommune, Sentraladm., Trondheim
46 stemmer
Randi Gaustad, Nabeita skole, Frøya
41 stemmer
Berit Lian, Jakobsli barnehager, Trondheim
40 stemmer
Morten Lundgren, St.Olav Hospital, avd. Bup Lian, Trondheim
38 stemmer
10.9 VALG AV VALGKOMITÉ Innleder i saken: Toril Kuvene Skaret
Innleder i saken:
Toril Kuvene Skaret
Fylkesstyret sin innstilling:
Berit Flo Nilsen
Jarle Landro
Sigbjørn Glørstad
Frode Vikhals
Kirsti Egeland
Merete Aune
Janne Ingveig Uthus
Ingeborg Slettahjell
Ole Edvard Antonsen
Margrethe Taule
Votering:
Grøtte skole
NTNU
Barman oppvekstsenter
Saupstad skole
Sodin skole
Blomsterbyen bhg
Tømra og Innbygda bhg
Melhus vgs
Fosen vgs
Fylkesmannen i ST
Orkdal
Trondheim
Hitra
Trondheim
Hemne
Trondheim
Selbu
Melhus
Bjugn
Trondheim
gsk
uh
gsk
gsk
gsk
bhg
bhg
vgo
vgo
fas
Enstemmig
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 95
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger følgende personer til valgkomiteen i Sør-Trøndelag:
Berit Flo Nielsen
Grøtte skole
Orkdal
gsk
Jarle Landro
NTNU
Trondheim
uh
Sigbjørn Glørstad
Barman oppvekstsenter
Hitra
gsk
Frode Vikhals
Saupstad skole
Trondheim
gsk
Kirsti Egeland
Sodin skole
Hemne
gsk
Merete Aune
Blomsterbyen bhg
Trondheim
bhg
Janne Ingveig Uthus
Tømra og Innbygda bhg
Selbu
bhg
Ingeborg Slettahjell
Melhus vgs
Melhus
vgo
Ole Edvard Antonsen
Fosen vgs
Bjugn
vgo
Margrethe Taule
Fylkesmannen i ST
Trondheim
fas
10.10 VALG AV VARAREPRESENTANTER TIL VALGKOMITÉ
Innleder i saken: Toril Kuvene Skaret
Fylkesstyret sin innstilling:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Siri By Rise
Dag Mæhle
Mona Frønes
Heidi Dreyer Pedersen
Ingvild Estenstad
Sidsel Roer Hagen
John Ola Snuruås
Votering:
Lyngrabben bhg
Orkdal vgs
DMMH
Byåsen skole
Klæbu ungdomsskole
Skaun ungdomsskole
Hovin skole og bhg
Bjugn
Orkdal
Trondheim
Trondheim
Klæbu
Skaun
Melhus
bhg
vgo
uh
gsk
gsk
gsk
gsk
Enstemmig
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 96
VEDTAK:
Fylkesårsmøtet velger følgende vararepresentanter til valgkomiteen:
1.
Siri By Rise
Lyngrabben bhg
Bjugn
bhg
2.
Dag Mæhle
Orkdal vgs
Orkdal
vgo
3.
Mona Frønes
DMMH
Trondheim
uh
4.
Heidi Dreyer Pedersen
Byåsen skole
Trondheim
gsk
5.
Ingvild Estenstad
Klæbu ungdomsskole
Klæbu
gsk
6.
Sidsel Roer Hagen
Skaun ungdomsskole
Skaun
gsk
7.
John Ola Snuruås
Hovin skole og bhg
Melhus
gsk
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 97
14/01884-2
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2015 - 2019
SAK 11
Forslag på kandidater til
sentrale verv
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
2015
Side 98
SAK 11
FORSLAG PÅ KANDIDATER TIL SENTRALE VERV
Innleder i saken:
Just Andreas Swensen
11.1 SENTRALSTYRET
11.1.1 LEDER
Leder: Ragnhild Lied
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
Ragnhild Lied
11.1.2 NESTLEDER
Nestleder: Terje Skyvulstad, Steffen Handal
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
Terje Skyvulstad, Steffen Handal
11.1.3 MEDLEMMER/VARAMEDLEMMER AV SENTRALSTYRET
Forslag på medlemmer:
Lisbet Strickert, Hege E. Valås, Kolbjørg Ødegaard, Frank Bergli, Solveig Eldegard,
Ingeborg Slettahjell, Terje Vilno, Bitte Aasegg, Nina Beate Jensen
VEDTAK:
Lisbet Strickert, Hege E. Valås, Kolbjørg Ødegaard, Frank Bergli, Solveig Eldegard,
Ingeborg Slettahjell, Terje Vilno, Bitte Aasegg, Nina Beate Jensen
Varamedlemmer: Det forelå ingen innstillinger fra FS.
11.1.4 REPRESENTANTSKAPET
Medlemmer: Det forelå ingen innstillinger fra FS.
Forslag fra Ingeborg Slettahjell:
Ole Edvard Antonsen
Forslag fra Geir Røsvoll:
Geir Røsvoll, Agneta Amundsson, Hege S.
Slørdahl, Erling Skjelstad, Ole Bjarne Mogård
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 99
VEDTAK:
Ole Edvard Antonsen, Geir Røsvoll, Agneta Amundsson,
Hege S. Slørdahl, Erling Skjelstad, Ole Bjarne Mogård
11.1.5 SENTRAL VALGKOMITE
Medlemmer: Det forelå ingen innstillinger fra FS.
Varamedlemmer: Det forelå ingen innstillinger fra FS.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 100
14/01884-2
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
SAK 12
Valg av alternativer
innenfor vedtektene
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
2015
Side 101
SAK 12
FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRINGER VEDR.
PENSJONISTMEDLEMMER
Innleder i saken:
Toril Kuvene Skaret
Fylkesstyrets innstilling til vedtak:
Saken realitetsbehandles ikke i fylkesårsmøtet 2015.
Disse hadde ordet i saken: Tone Jøssund, Lisbet Strickert.
Votering:
Enstemmig.
VEDTAK:
Saken realitetsbehandles ikke i fylkesårsmøtet 2015.
Saksutredning:
Styret for pensjonistene har henvendt seg til fylkesstyret med ønske om at forslaget til
endringene i vedtektene settes opp som sak på fylkesårsmøtet.
Paragraf 2.2 i vedtektene sier: Utdanningsforbundet skal ivaretamedlemmenes interesser når
det gjelder lønns- og arbeidsvilkår lønns-, og når det gjelder profesjonsfaglige og
utdanningspolitiske spørsmål.
Pensjoniststyret ønsker § 2.2 endret til lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår
En representant fra pensjoniststyret kan jamfør § 44.3 i vedtektene innkalles til fylkeslagets
årsmøte med tale – og forslagsrett, pensjoniststyret ber om at dette endres til 2 representanter.
Denne saken er allerede satt opp som sak på landsmøtet.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 102
14/01884-2
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2012 - 2015
SAK 13
Resolusjoner
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
2015
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 103
SAK 13
RESOLUSJONER
Forslag til resolusjoner legges frem under møtet
Innleder i saken: Bjørn Wannebo, leder av redaksjonsnemnda
Disse hadde ordet i saken:
Unni Hegstad
Geir Røsvoll
Jorid Østvik
Behandling av foreslått resolusjon nr. 1 og 4
Resolusjon nummer 1: Forslag til resolusjon fra Utdanningsforbundet Trondheim
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelags fylkesårsmøte 2015 har følgende beskjed til
Utdanningsforbundet sentralt og relevant media.
Resolusjon nummer 4: Forslag til resolusjon fra Utdanningsforbundet Trondheim
En god fellesskole og et likeverdig barnehagetilbud krever sentral lønnsdannelse.
Behandling: Årsmøtet ber redaksjonsnemda bake resolusjonen 1 og 4 til en resolusjon.
Redaksjonsnemndas kom opp med et nytt forslag til resolusjon:
Profesjonskamp for en forutsigbar og nasjonal utdanningspolitikk.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 104
10 000 syriske kvoteflyktninger er ikke nok!
Borgerkrigen i Syria har ført over 11 millioner mennesker på flukt fra sine hjem. Av disse er 7,6
millioner internt fordrevne i Syria, 3,8 millioner har flyktet ut av landet til Tyrkia, Libanon,
Jordan, Egypt og Irak. 75% av flyktningene er kvinner og barn (Kilde: Flyktninghjelpen).
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag krever at Norge tar ansvar. Vi har en moralsk
forpliktelse til å strekke oss langt for å hjelpe så mange som mulig. Å ta imot 10 000
kvoteflyktninger er ikke nok.
Norske myndigheter må pålegge kommunene å ta imot flere flyktninger enn i dag. Dette har vi råd
til. Bosetting av flyktninger i norske kommuner må styres av staten. Staten må sørge for å
finansiere boliger og nødvendig støtteapparat. Saken er for viktig til å gi kommunene sjølråderett i
dettes spørsmålet.
Norsk flyktningpolitikk må baseres på humanisme og medmenneskelighet. Den vestlige verden
har et historisk medansvar for konfliktene i Midt - Østen. Vi må ta ansvar for konsekvensene av
tusen år med imperialisme. Dessverre er situasjonen i Syria slik at det ikke er mulig å nå fram
med hjelp inne i landet. Vi må lette situasjonen for nabolandene. Libanon alene har tatt imot over
1,1 millioner flyktninger. Dette øker folketallet i Libanon med 20%. Disse fattige nabolandene er i
mye dårligere stand til å gi mennesker på flukt påkrevd hjelp enn det norske kommuner er.
Det er uverdig at denne saken gjøres til gjenstand for politisk spill.
Votering:
Enstemmig
Resolusjonen sendes media og stortingsrepresentanter fra Sør-Trøndelag
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 105
Kamp mot kommersialisering av barnehagesektoren.
Det er en rask økning i antall barnehager som drives som aksjeselskap. Dette er en utvikling
som går på bekostning av de ideelle private aktørene. AS-barnehagene organiseres i
konsernlignende strukturer med eiendomsselskap, kontordrift, bemanningsselskap og
veiledningsselskaper. Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag er bekymret for at offentlige
midler som skal gå til barn og ansatte forsvinner på kommersielle aktørers hender.
Til tross for at vi har alle de gode argumentene mot kommersialisering på plass, går utviklinga
i gal retning. Kommersialisering medfører ofte en motivasjon for eier til å få mest mulig
profitt ut av barnehagedriften. Vi ønsker å løfte dette temaet i samfunnsdebatten og hindre at
kommersielle aktører lager stadig mer marked av offentlig finansierte velferdsoppgaver.
De private barnehagene får overført tilnærmet samme beløp som de offentlige barnehagene til
drift.
Regnskapene til en del kommersielle barnehager viser at de har lønnskostnader helt ned i 60
% av driftskostnadene, noe som er langt under det som er gjennomsnittet i offentlige
barnehager, som er 80 %.
Omgåelse av barnehagelovens intensjoner, at bevilgede midler skal komme barna til gode, er
alvorlig. Når lønnskostnadene er betydelig lavere enn 80 % gir det et grunnlag for å stille
spørsmål ved pengebruken og pengestrømmen i konsernene og AS-barnehagene.
Votering:
Enstemmig
Resolusjonen foreslås sendt til: Politiske partier og media
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 106
Profesjonskamp for en forutsigbar og nasjonal utdanningspolitikk.
Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag ser med uro på en økende ulikhet i
hvordan kommunene driver skoler og barnehager, og vi frykter en svekkelse av den nasjonale
utdanningspolitikken.
Vi ser et økende gap mellom ambisjonene uttrykt av sentrale styringsmakter og lokale
forutsetninger for å kunne nå disse ambisjonene. Forskjellene i ressursinnsats mellom ulike
kommuner er enorme som følge av ulike lokale prioriteringer og forutsetninger. Dette
understreker behovet for sentrale normer for ressursinnsats og øremerking av midler.
Det er store ulikheter i styringen av utdanningssektoren. Noen kommuner bygger opp store
systemer med detaljstyring av pedagogenes arbeid, mens andre kommuner mangler både
barnehage- og skolefaglig kompetanse i administrasjonen. Utdanningsforbundet skal være
tydelig i sin politikk på dette området, der hensynet til en nasjonal utdanningspolitikk må stå
sentralt. Gjennom fortsatt fokus på kvalitet, profesjonsutvikling, minstenormer og felles
standarder i lov og avtaleverk må Utdanningsforbundet bli en premissleverandør på dette
området.
Lokale lønnsforhandlinger fører til urimelige lønnsforskjeller og misnøye innad på
arbeidsplassen. Dette bidrar sterkt til å svekke fagforeningenes posisjon. Lokale forhandlinger
er en trussel mot fellesskolen og et likeverdig barnehagetilbud. I tillegg til lokal
lønnsdannelse, blir arbeidstid og andre sider ved avtaleverket i stadig større grad forhandlet
lokalt, uten tydelige rammer eller retningslinjer. Dette gir store forskjeller mellom
fylkeskommuner, kommuner og arbeidsplasser og undergraver det sentrale avtaleverket og
fagforeningenes forhandlingsposisjon.
Utdanningsforbundet må få Storting og regjering til å lytte til profesjonen og sørge for en
sterkere ivaretakelse av en god fellesskole og et likeverdig barnehagetilbud.
Votering:
Enstemmig
Resolusjonen foreslås sendt til: Utdanningsforbundet sentralt
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 107
Ny friskolelov - spikeren i kista for den offentlige skolen.
Regjeringens forslag til ny friskolelov åpner for å utvide grunnlaget for godkjenning av
private skoler med offentlig tilskudd. De to nye godkjenningsgrunnlagene som foreslås er
særskilt profil (profilskoler) og videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram.
Profilskoler skal kunne godkjennes dersom de representerer noe som er vesentlig annerledes
enn hva som er normal praksis i offentlige skoler. Samtidig sies det at elevene skal kunne
skifte mellom profilskoler og offentlige skoler og omvendt i opplæringsløpet. Dette er en
kombinasjon som vanskelig lar seg løse.
Handlingsrommet i Kunnskapsløftet er stort nok, det er stor faglig og pedagogisk frihet. Vi
trenger ikke private profilskoler!
Oppretting av private yrkesfaglige tilbud vil gjøre det vanskeligere å opprettholde det
offentlige yrkesfaglige tilbudet i distriktene. Dette vil gi konsekvenser i et fylke som SørTrøndelag, hvor politikerne har valgt å opprettholde en desentralisert skolestruktur innen
videregående opplæring. Forslaget innebærer en svekkelse av lokaldemokratiet og vil påvirke
den offentlige skolen på en negativ måte. Selv om fylkeskommunene får rett til å uttale seg
om godkjenning av nye privatskoler, er det uklart i hvilken grad innsigelser vil bli tillagt vekt.
Fag og yrkesopplæringa er under revisjon. Det er ikke tiden for slike endringer!
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener det er svært uheldig for den offentlige skolen at
lovreguleringa av private skoler med offentlig tilskudd endres hver gang vi får et
regjeringsskifte - fordi det endrer rammene for virksomheten. Selv om det finnes svakheter i
privatskoleloven av 2007, mener vi at den både har færre svakheter og uklarheter enn
regjeringens forslag til ny privatskole/friskolelov.
Stem nei til friskoleloven!
Vedtatt av Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, samlet til årsmøte på Røros, 5. - 7.mai 2015
Votering:
Sendes:
Enstemmig
Stortingsbenken og fylkestinget i Sør-Trøndelag
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 108
SØR-TRØNDERSKE KOMMUNER BRYTER BARNEHAGELOVEN
Utdanningsforbundet har gjentatte ganger påpekt at kommunene bryter barnehageloven når
det gjelder ledelsesressurser. I de senere år har det blitt stadig færre styrere, samtidig som
antall barn og ansatte øker. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at vi i perioden 2009 til 2013
har fått 17 000 flere barn og 204 færre styrere i barnehagene. Utdanningsforbundet er
bekymret for denne utviklingen.
I Kunnskapsdepartementets strategiplan «Kompetanse for framtidas barnehage», legges det
opp til at barnehagene stadig må være i endring og utvikling. Ledelse av utviklings – og
endringsprosesser blir derfor en sentral oppgave for styreren, i samarbeid med de pedagogiske
lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen blir en lærende organisasjon. For at dette skal
lykkes, er leders nærvær avgjørende.
Vi har over tid sett hvordan styrere får større enheter og/eller flere geografisk spredte
avdelinger. I tillegg til at mulighetene til å drive pedagogisk utviklingsarbeid blir svekket,
svekkes også mulighetene til godt personalarbeid.
Barnehageloven stiller krav om at hver barnehage skal ha en forsvarlig pedagogisk og
administrativ ledelse. Kun unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen som en
felles virksomhet med en styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale. I
mange kommuner har unntaket blitt en regel, til tross for at tilgangen på kvalifisert personale
ikke er en problemstilling.
Kommunene må ta på alvor betydningen av styrers nærvær på arbeidsplassen, både for å sikre
en god pedagogisk aktivitet og et godt arbeidsmiljø, noe som er en forutsetning for en god
barnehage.
Oppfyll barnehagelovens intensjon, én styrer pr barnehage!
Fylkesårsmøte i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, samlet på Røros 5.-7.mai 2015.
Votering:
Sendes:
Enstemmig
Media, fylkesmannen og ordførerne i Sør-Trøndelag
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 109
Vern om fellesskolen, kjemp mot kommersialisering av skolesektoren
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag er bekymret for utviklinga der private og kommersielle
aktører i stadig større omfang får innpass i utdanningssektoren.
Historisk sett har den nordiske modellen for utdanning vært en grunnstein i velferdsstaten.
Måten vi former utdanningen på er avgjørende for det samfunnet vi skaper.
Gjennom de endringer vi nå står overfor utfordres dette grunnlaget. En politikk som baseres
på et overforenklet syn på at kvalitet i utdanning kan dokumenteres gjennom standardiserte
tester, og at kvaliteten kan bedres gjennom konkurranse om og offentliggjøring av resultater,
skaper store utfordringer. Det legger til rette for at undervisningen tilpasses testene, i stedet
for at testene brukes til å vurdere undervisningen. ”Kvalitetsmålingene” bidrar til å bryte ned
den offentlige fellesskolen. Spesielt når de kombineres med fritt skolevalg og økt
privatisering.
Foresattes mulighet til å velge skole for sine barn, ut over det som menneskerettighetene
krever, utfordrer særlig fellesskolens prinsipp om å være en møteplass for et mangfold av
elever med forankring i nærmiljøet. Når en kombinerer resultater med valgfrihet, viser
erfaringer fra blant annet Sverige at de økonomisk best stilte sakte, men sikkert, søker barna
over til skoler med bedre resultater. Til tross for at valgfriheten i prinsippet er lik for alle,
fungerer den ulikt i ulike sosiale lag. Hele samfunnet taper dermed på ordningen. Slik
kommer skolene og elevene inn i en for noen negativ, for andre positiv spiral, hvor
forskjellene mellom skoler og elever øker.
Hvis en større andel av skolesektoren privatiseres vil myndighetenes mulighet til å utøve
kontroll med kvaliteten og innholdet svekkes. En større andel privatskoler vil redusere lokale
og sentrale myndigheters mulighet til å kunne planlegge og påvirke utviklingen i sektoren.
Som følge av finansieringsordningen i skolen, hvor pengene i stor grad følger eleven, vil
kommunen få reduserte bevilgninger som følge av at det opprettes flere privatskoler. Samtidig
må kommunene opprettholde kapasitet for alle elever.
Dagens privatskolelov – og foreslåtte endringer fastslår at det ikke er anledning til å ta utbytte
eller på annen måte verdier ut av skoledriften. Likevel skjer det, fordi kommersielle aktører
omgår lovverket på måter som er vanskelig å avdekke. «I årene 2010 – 2014 har vi gjennom
tilsyn med 34 skoler avdekket at over kr 18 626 000 er brukt i strid med kravet i § 6-3. Dette
er penger som ikke har kommet elevene ved skolene til gode. Pengene er krevd tilbakebetalt»
Skriver Utdanningsdirektoratet i uttalelse til Regjeringens nye privatskolelov.
Direktoratet har brukt fem årsverk til å kontrollere bare seks Akademiet-skoler.
Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
-
Anser kommersialisering av grunnskole og videregående skole som en trussel mot
prinsippet om et likeverdig utdanningstilbud.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 110
-
Vil ta initiativ til samarbeid med resten av fagbevegelsen og alle politiske partier i
arbeidet med å hindre at private aktører kan hente ut profitt på bekostning av
elevers skoletilbud og ansattes lønns- og arbeidsvilkår
-
Vil informere og skolere lokallag og tillitsvalgte for å øke bevisstheten om
hvordan private aktører kan hente ut profitt.
Votering:
Enstemmig
VEDTAK:
Resolusjonen oversendes fylkesstyret for videre behandling. Geir Røsvoll tas med i arbeidet med
resolusjonen: Vern om fellesskolen, kjemp mot kommersialisering av skolesektoren.
Resolusjonen foreslås sendt til: Utdanningsforbundet sentralt, storting, regjering, politiske
partier og media
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 111
14/01884-2
Årsmeld
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2015
Vedlegg til
årsmøtepapirene
Årsmøte, Røros 5.-7. mai
2015
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 112
VEDLEGG TIL ÅRSMØTEPAPIRENE
SAK 9
SAKER INNMELDT FRA LOKALLAGENE MED FYLKESSTYRETS INNSTILLING
Sak A
En god fellesskole og et likeverdig barnehagetilbud krever sentral lønnsdannelse. Innmeldt
av Utdanningsforbundet Trondheim
Fylkesstyrets innstilling:
Saken avvises som egen sak og oversendes det nye fylkesstyret og landsmøtedelagsjonen
til oppfølging. Temaet kan også behandles under sak 3 Politisk plattform.
Saksdokument fra Utdanningsforbundet Trondheim: En god fellesskole og et likeverdig
barnehagetilbud krever sentral lønnsdannelse.
Utdanningsforbundet har en klar politikk for sentral lønnsdannelse, og har hatt det i flere år.
Til tross for dette har alle de siste hovedoppgjørene hatt en betydelig pott avsatt til lokale
forhandlinger.
Vi ser at lokale lønnsforhandlinger fører til urimelige lønnsforskjeller, misnøye innad på
arbeidsplassen og at det bidrar sterkt til å svekke fagforeningenes posisjon. Lokale
forhandlinger er en trussel mot fellesskolen og et likeverdig barnehagetilbud. I tillegg til lokal
lønnsdannelse, ser vi at arbeidstid og andre sider ved avtaleverket i større og større grad
forhandles lokalt uten tydelige rammer eller retningslinjer. Dette gir store forskjeller mellom
fylkeskommuner, kommuner og til og med arbeidsplasser. Dette undergraver igjen det
sentrale avtaleverket og fagforeningenes forhandlingsposisjon.
Utdanningsforbundet må utvikle en tydelig strategi for aktivt arbeid mot lokale forhandlinger
om lønn og arbeidsvilkår, og bygge allianser med andre deler av fagbevegelsen.
Kampen mot lokale forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår må være en viktig del av
diskusjonene på alle nivåer i organisasjonen i forkant av landsmøtet 2015.
Sak B
Profesjonskamp for en forutsigbar og nasjonal utdanningspolitikk. Innmeldt av
Utdanningsforbundet Trondheim
Fylkesstyrets innstilling:
Saken oversendes det nye fylkesstyret som må vurdere å oversende saken til
landsmøtedelegasjonen i henhold til landsmøtesak Styring, leing og medråderett. Saken
avvises som egen sak.
Saksdokument fra Utdanningsforbundet Trondheim. Profesjonskamp for en forutsigbar og
nasjonal utdanningspolitikk.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 113
Styret i Utdanningsforbundet Trondheim ser med uro på en økende ulikhet i måten
kommunene driver skoler og barnehager, og vi frykter en svekking av den nasjonale
utdanningspolitikken.
Vi ser et økende gap mellom ambisjonene uttrykt av sentrale styringsmakter og
lokaleforutsetninger for å kunne nå disse ambisjonene. Forskjellene i ressursinnsats mellom
ulike kommuner er enorme som følge av ulike lokale prioriteringer og forutsetninger. Dette
understreker behovet for sentrale normer for ressursinnsats og øremerking av midler.
Vår uro er også knyttet til en økende vektlegging av lokale prosesser rundt fastsettelse av
lønns og arbeidsvilkår. Disse prosessene kan knytte lønnsfastsettelsen tettere til
yrkesutøvelsen, dette vil føre til en innsnevring av synet på kunnskap og læring, og bane
veien for en enda sterkere resultatstyring i skoler og barnehager.
Vi ser allerede i dag store ulikheter i styringen av utdanningssektoren. Noen kommuner
bygger opp store systemer med detaljstyring av pedagogenes arbeid, mens andre kommuner
mangler både barnehage- og skolefaglig kompetanse.
Utdanningsforbundet må tydeliggjøre sin politikk på dette området, der hensynet til en
nasjonal utdanningspolitikk må stå sentralt. Gjennom fortsatt fokus på kvalitet,
profesjonsutvikling, minstenormer og felles standarder i lov og avtaleverk må
Utdanningsforbundet bli en premissleverandør på dette området.
SAK C
Profesjonsutvikling, faglig utviklingsarbeid og karriereveier, innmeldt av
Utdanningsforbundet
Fylkesstyrets innstilling:
Saken behandles under sak 9, faglige karriereveier, innmeldt av Utdanningsforbundet
Bjugn
Saksdokument fra Utdanningsforbundet Trondheim: Profesjonsutvikling, faglig
utviklingsarbeid og karriereveier.
Begrepet «faglige karriereveier» har kommet inn i den Utdanningspolitiske debatten de siste
tiårene. For Utdanningsforbundet sin del dukket begrepet opp i landsmøtepapirene i både
2009og 2012. Det kom ikke som et innspill fra delegater eller fylkeslag, men det ble likevel
vedtatt av begge landsmøtene at det var noe Utdanningsforbundet skulle jobbe videre med.
Våren 2013 ble det lagt frem forslag til modeller for representantskapet og sentralstyret,
men tilbakemeldingene på dette gjorde at videre behandling av saken ble utsatt for at en
skulle gjøre nye vurderinger.
I Lærerløftet til regjeringen Solberg ble også begrepet lagt frem som et tiltak, fremdeles uten
nærmere beskrivelse av hva det egentlig er tenkt til å være. Utdanningsforbundet bør
arbeide for å fjerne karrierebegrepet. Begrepet «faglige karriereveier» må erstattes med
«faglig utviklingsarbeid» eller «profesjonsutvikling».
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 114
Lærerne og lærerorganisasjonen må ta tilbake begrepsmakt gjennom fokus på kollektivt
faglig utviklingsarbeid og profesjonsbygging, og ikke dyrking av enkeltindividet. Det er
vesentlig for at vi skal nå våre målsetninger at det ikke fokuseres på individuelle karrierer,
men på kollektiv utviklingskultur.
Råd til sentralstyret i videre arbeid med saken om Karriereveier vedtatt i forrige
landsmøte:
Vi må arbeide for at faglig kompetanse og profesjonalitet gir uttelling gjennom styrking og
videreutvikling av kompetanselønnssystemet.
Lærerprofesjonen må bidra til å utvikle læringsmiljø gjennom kompetanseoppbygging i
kollegiet på den enkelte arbeidsplass, dette gjelder både kollektivt så vel som individuelt.
Utdanningsforbundet må intensivere arbeidet med å få på plass sentrale arbeidstidsavtaler
med avsatt tid til faglig utvikling. Lærernes arbeidstidsordninger må sikre lærernes mulighet
til å styre over egen tid og faglige utvikling.
Vi må få på plass statlige, like rammebetingelser og lønnsfastsetting, og lokale forhandlinger
må avvikles for lærergruppene.
Arbeidet med faglig utvikling skal ikke blandes sammen med lønnsfastsetting.
SAK D
Ledelse i barnehager
Fylkesstyrets innstilling:
Saken avvises som egen sak på årsmøtet og henvises til sak 3 Politisk plattform og
innarbeides i tiltaksplanen for det nye styret
Saksdokument fra Utdanningsforbundet i Trondheim: Ledelse i barnehager- kommunene
bryter barnehageloven
LEDELSE I BARNEHAGER
KOMMUNENE BRYTER BARNEHAGELOVEN
Det blir stadig færre styrere i norske barnehager, samtidig som det blir flere barn og ansatte.
På landsbasis har vi fått 17000 flere barn og 204 færre styrere (tall for 2013 SSB). Vi ser en
tydelig utvikling på dette de senere årene, og dette gjør noe med lederens måte å løse sine
oppgaver på.
I barnehageloven § 17 står det:
Styrer
Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 115
I loven står det at rent unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen som en
felles virksomhet med en styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale. I
Trondheim kommune er det 20-30 søkere på hver styrerstilling, så her gjelder ikke denne
problemstillingen. I Trondheim har likevel unntaket vært regelen siden 2004. Her har
barnehagene vært slått sammen med inntil tre hus med en enhetsleder, og unntaksvis fire
hus.
En styrer har ansvar for å lede pedagogisk virksomhet, utøve personalansvar, utføre
administrative oppgaver og samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten. Den
viktigste oppgaven for styreren er å legge til rette for å gi personale kunnskap til sitt arbeid
med barn.
Ledelse i forhold til omverdenen har blitt stadig viktigere for barnehagen de siste årene, noe
som gjør at lederen blir mye fraværende på enheten. Styrerne blir gjerne strategiske aktører i
den tiltakende konkurransen om barn. Her inngår både forhandlinger med eier og kommune,
nettverksbygging for å sikre ressurser til barnehagen, dialog og kommunikasjon med
foresatte og andre interessenter. På store enheter hvor lederen må fordele seg mellom flere
hus, og med ansvar for opp mot 60 ansatte blir lederoppgavene flyttet nedover i
organisasjonen.
Moen og Granrusten (2013) har gjennomført en kvalitativ studie om distribusjon av
ledelsesfunksjoner i barnehager i Norge hvor det har vært organisatoriske endringer. Studien
viser at både styrere og pedagogiske ledere bruker mindre tid på pedagogisk ledelse etter
omorganiseringen. Styrerne har fortsatt delvis oversikt over det pedagogiske arbeidet
gjennom avdelingsleder eller fagleder, men samtlige styrere i studiet oppga at de brukte
mest tid på personalledelse eller administrativ ledelse.
I Oslo slår de sammen stadig flere enheter og ansetter en styrer for hele enheten og
fagledere ute på den enkelte barnehage. Stadig flere styrere blir overtallige og flyttet til
andre oppgaver. I frykt for å miste jobben, er det få styrere som tør å stå fram og jobbe mot
denne utviklingen. I Tromsø skjer det samme men der har de også store avstander mellom
barnehagene. Utviklingen skjer gradvis, og endringene skaper en ny virkelighet som etter
hvert aksepteres som det normale.
Styrerens pedagogiske ledelse skal legge til rette for barns utvikling, og ansattes arbeid med
ulike pedagogiske retninger og utfordringer. I Kompetanse for framtidas barnehage
(Kunnskapsdepartementet, 2014- 2020, s. 11) heter det at barnehagene stadig må være i
endring og utvikling. Det krever en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjonsog læringsprosesser. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser blir derfor en sentral
oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at
barnehagen blir en lærende organisasjon.
Utdanningsforbundet har gjentatte ganger påpekt at kommunene bryter barnehageloven. Vi
ser at avstanden til leder blir stor og dette gjør bl.a. sykefraværsoppfølgingen utfordrende. Vi
har tøffe arbeidsforhold for både ledere og andre ansatte noe som vises på
sykefraværsstatistikken for barnehager.
Vi mener det er viktig at Utdanningsforbundet jobber aktivt med fokus på styrerrollen og
dens betydning for hvordan barnehagen drives. Vi har over tid sett hvordan styreren stadig
får flere oppgaver og får mindre tid og mulighet til pedagogisk ledelse. Utdanningsforbundet
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 116
må løfte fram styrerens betydning for barnehagen, og jobbe aktivt for å få en styrer per
barnehage i henhold til barnehageloven.
SAK E
Privatisering og kommersialisering i utdanningssektoren. Innmeldt av Utdanningsforbundet
Trondheim
Fylkesstyrets innstilling:
Fylkesstyret innstiller på at problemstillingene i saken behandles under sak 8. Norsk
arbeidsliv i endring. Saken avvises derfor som egen sak.
Saksdokument fra Utdanningsforbundet Trondheim
Vi er bekymret for utviklinga der private aktører i stadig større omfang får innpass i
utdanningssektoren. Konsekvensene dette får vil vi belyse ut fra situasjonen både i skole og
barnehage.
Privatisering i skolen
Historisk sett har den nordiske modellen for utdanning vært en grunnstein i velferdsstaten.
Måten vi former utdanningen på er avgjørende for det samfunnet vi skaper. Den nordiske
modellen bygde på fire sentrale karakteristikker for utdanning:
1) Alle skal ha tilgang til gratis utdanning, og skolen skal hindre sosial ekskludering av barn
og ungdommer.
2) Alle skal gå i en offentlig fellesskole.
3) Skolen skal fremme demokratiske verdier og deltakelse i lokalsamfunnet.
4) Fellesskolen skal bygge på nærskoleprinsippet som styrker elevenes lokale tilhørighet.
Gjennom de endringer vi nå står overfor utfordres flere av disse prinsippene. En politikk som
baseres på et overforenklet syn på at kvalitet i utdanning kan dokumenteres gjennom
standardiserte tester, og at kvaliteten kan bedres gjennom konkurranse om og
offentliggjøring av resultater, skaper store utfordringer. ”Kvalitetsmålingene” bidrar til å
bryte ned den offentlige fellesskolen når de kombineres med fritt skolevalg og økt
privatisering.
Når resultatene på standardiserte tester oppfattes som en generell kvalitetsindikator, og
kombineres med frihet for foresatte til å velge skole for sine barn, kompliseres læreres og
elevers arbeid ytterligere. Når anseelse utad og også lønns- og karriereutvikling baseres på
resultatene økes testenes viktighet i lærerens arbeid. De blir tvunget til å spille på testenes
premisser uavhengig av egen profesjonell vurdering av hva som er fornuftig. De må jobbe
strategisk for best mulige resultater, med de konsekvenser at de helst må unngå å bruke tid
på de elevene som de vanskelig kan løfte resultatene til på testene. Dette rammer særlig de
svakest og sterkest presterende elevene. Samtidig blir det om å gjøre å holde flest mulig av
de lavt presterende elevene utenfor prøvene. Resultatstyringens logikk fører lærerne inn i
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 117
denne strategien ved at lærerens anseelse øker i takt med bedre resultater, og omvendt,
minker ved svakere resultater.
Foresattes frihet til å velge skole for sine barn utfordrer særlig fellesskolens prinsipp om å
være en møteplass for et mangfold av elever med forankring i nærmiljøet. Når en kombinerer
resultater med valgfrihet søker de mest ressurssterke sakte, men sikkert, barna over til skoler
med bedre resultater. Til tross for at valgfriheten i prinsippet er lik for alle, fungerer den ulikt
i ulike sosiale lag, hvor de allerede privilegerte vinner mest på ordningen. Slik kommer
skolene og elevene inn i en for noen negativ, for andre positiv spiral, hvor forskjellene mellom
skoler og elever øker. Målsetningen for skolen blir resultatene, ikke elevene.
Kombinasjonen av offentlig konkurranse om resultater, valgfrihet og privatisering blir slik en
sterk drivkraft for økt segregering. Økende segregering har alvorlige konsekvenser for det
norske fellesskapet, den enkelte, og da særlig de som kommer inn i denne negative spiralen.
Denne utviklingen kan vi vanskelig unngå i Norge om ikke politikken endres på disse
punktene. Det er bare å se hva som har skjedd i Sverige. Fra internasjonal forskning er Norge
advart på det sterkeste.
I Sør-Trøndelag er det fem private skoler på videregående nivå og 12 private skoler på
grunnskolenivå. I tillegg ligger det inne flere søknader fra privatskoler som planlegger
oppstart høsten 2015. Antall private skoler har økt med 65 prosent de siste 12 årene.
Hvis en større andel av skolesektoren privatiseres vil myndighetenes mulighet til å utøve
kontroll med kvaliteten og innholdet svekkes. En større andel privatskoler vil redusere lokale
og sentrale myndigheters mulighet til å kunne påvirke utviklingen i sektoren. Som følge av
finansieringsordningen i skolen, hvor pengene i stor grad følger eleven, vil kommunen få
reduserte bevilgninger som følge av at det opprettes flere privatskoler.
Dagens privatskolelov – og foreslåtte endringer fastslår at det ikke er anledning til å ta
utbytte av skoledriften. Likevel har vi sett mange eksempler på at dette skjer fordi
kommersielle aktører omgår lovverket ved å hente ut penger som er vanskelig å avdekke. I et
tilsyn mot Akademiet-kjeden i 2013 konkluderer Utdanningsdirektoratet med at skolene
gjennom handel med nærstående selskaper har hatt kostnader på til sammen 12.7 millioner
som ikke har kommet elevene til gode. Noe som er i strid med Privatskolelovens § 6-3.
Kommersialisering av barnehagen
Statistikk fra SSB viser at det er en rask økning i antall barnehager som drives som AS. Dette
er en utvikling som går på bekostning av de ideelle private aktørene. Vi er bekymret for at
offentlige midler som skal gå til barn og ansatte forsvinner på kommersielle aktørers hender.
I Sør-Trøndelag er det 13 kommersielle barnehager som tilhører de tre kjedene: Gnist (2), FUS
(7) og Læringsverkstedet (4).
Sentralleddet i Utdanningsforbundet har utarbeidet et notat som sier noe om forbundets syn
på kommersialisering av barnehagen, og hvorfor vi som samfunnsaktør bør kjempe mot
denne utviklinga:
http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Privatisering/Nyheter/Argumenter--mot-kommersialisering-av-barnehagene/
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 118
Vi ønsker her å konkretisere noen av de utfordringene kommersialisering av barnehager kan
føre til.
I en del kommersielle barnehager blir det brukt konsulentselskaper som utarbeider
standarder som barnehagelærerne er pålagt å følge. Dette kan frata pedagogene deres
autonomi, refleksjon og mulighet for individuell tilpasning. Problemene oppstår når de
ansatte opplever at det ikke er rom for avvik fra standarden, og når kritiske spørsmål blir
oppfattet som illojalitet. Barnehagelæreren kommer da lett i skvis mellom sitt eget
pedagogiske skjønn, og systemet barnehagen har vedtatt å følge.
Flere tillitsvalgte i kommersielle barnehager har meldt inn at de opplever en negativ utvikling
når det gjelder reell medbestemmelse. For noen oppleves medbestemmelsesmøter som en
skinnprosess der tillitsvalgte blir informert om det leder og eier har bestemt. I ett tilfelle har
det blitt argumentert med at siden barnehagen er et AS har de ansatte ikke
medbestemmelsesrett. Vi opplever i noen tilfeller at kunnskapen om Hovedavtalen og
Hovedtariffavtalen fra eiere og styrere er liten. Det bør opprettes en ordning hvor styrere og
tillitsvalgte i private barnehager, der det er undertegnet en tariffavtale, kurses i forståelsen
av både Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen.
Vi vet at kommersialisering ofte medfører en motivasjon for eier til å få mest mulig profitt ut
av barnehagedriften. I Trondheim har vi blitt varslet om at grunnbemanningen i enkelte
kommersielle barnehager er lavere enn i tilsvarende offentlige. Dette har igjen flere steder
ført til høyt sykefravær og stor gjennomtrekk av ansatte. Ofte settes det ikke inn vikar ved
sykdom. Dette fører til økt belastning på de ansatte, og kan føre til at det pedagogiske
tilbudet til barna blir uforsvarlig.
Vi har gått inn i de forenklede regnskapene til en del kommersielle barnehager. I flere tilfeller
finner vi at de har for lave lønnskostnader i forhold til driftskostnader. Ifølge grunnlaget for å
beregne offentlig tilskudd utgjør lønnskostnadene i snitt 80 % av driftskostnadene i de
offentlige barnehagene.
Ser man på det forenklede regnskapet for noen av de kommersielle barnehagene, finner vi i
mange tilfeller at lønnskostnadene ligger langt under det som er gjennomsnittet av
driftskostnadene i offentlige barnehager. Dette er regulert i Barnehagelovens § 14 a og
presisert i Rundskriv F-05-11: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig
tilskudd til ikke-kommunale barnehager står dette om utbyttebegrensning:
§ 6 Reduksjon av kommunalt tilskudd
Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foregående
regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som
er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig
utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i
barnehagen.
Når lønnskostnadene er betydelig lavere enn 80% gir det et grunnlag for å sette
spørsmålstegn ved pengebruken og pengestrømmene i konsernene. Noe som blant annet var
grunnlaget for Klepp kommune sin sak mot en av barnehagene i Espira-konsernet.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 119
Vi opplever at kommunen som tilsynsmyndighet i liten grad har kompetanse og kapasitet til
å vurdere om kommersielle barnehager henter ut utbytte i strid med loven, og eventuelt sette
inn tiltak mot dette.
Vi mener Utdanningsforbundet må være tett på denne utviklingen. Fylkeslaget og lokallag
må stille relevante spørsmål både til eier og tilsynsmyndighet dersom man har en mistanke
om at barnehagelovens § 14 a brytes. Relevante spørsmål som bør stilles er for eksempel:
Hva er begrunnelsen for at lønnsandelen av driftskostnadene er lavere enn 80%?
Hvilke andre store kostnader har barnehagen?
Leier barnehagen lokalene fra et nærstående selskap? Og hva er i tilfellet prisen?
Hvilke andre tjenester kjøper barnehagen internt i konsernet, og til hvilken pris?
Som samfunnsaktør og som fagforening for barnehagelærerne har vi et stort ansvar for å
kjempe mot kommersialisering av barnehagen, og jobbe for et skjerpet tilsyn i allerede
etablerte kommersielle barnehager.
Et svakt lovverk er det største problemet. Vage formuleringer som «vesentlig lavere
bemanning eller lønnskostnader per årsverk» eller «budsjetterer med urimelig utbytte eller
godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats» gir et alt for svakt grunnlag for en
regulering. Vi vet at de store kommersielle kjedene henter ut store beløp fra barnehagedrift.
Utdanningsforbundet har utarbeidet et godt temanotat som tar for seg de uheldige
virkningene av økt kommersialisering av utdanningssektoren. Vi mener det er helt nødvendig
at forbundet utarbeider en tydelig og klar strategi for hvordan vi skal motarbeide økt
kommersialisering. Både på lokallags-, fylkes- og sentralt nivå.
SAK F
Faglige karriereveier. Innmeldt av Utdanningsforbundet Bjugn
Fylkesstyrets innstilling:
Saken settes opp som egen sak under sak 9, innmeldte saker.
Bakgrunn:
Landsmøtet 2012 vedtok følgende i sak 4:
«Utdanningsforbundet vil arbeide for:
•
at organisasjonen definerer og bidreg til at det vert utvikla faglege karrierevegar i
barnehage og skule.
•
Karrierevegane skal medverke til å rekruttere og halde på lærarar i
utdanningssektoren og til å fremje kvaliteten i utdanninga ved å stimulere til kontinuerleg
utvikling av yrkesutøvinga, fagleg fordjuping og spesialisering .
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 120
•
Faglege karrierevegar skal utformast slik at dei fremjar samarbeid og
erfaringsdeling innanfor og på tvers av barnehagar og skular.
•
Dei må òg utviklast i samarbeid med statlege og kommunale styresmakter og sjåast i
samanheng med sentralt avtalte løns - og stillingsstrukturar.»
Sentralstyret vedtok overordnede prinsipper for faglige karriereveier:
«FAGLIGE KARRIEREVEGER SKAL:
•
Fremme kvalitet i utdanningen
•
Fremme samarbeid og erfaringsdeling blant lærere
•
Styrke lærerprofesjonens faglige autonomi og status
•
Bidra til å beholde og rekruttere lærere til barnehage og skole
•
Knytte kompetansen til ansvarsområder, roller og/eller spesialistfunksjoner
•
Synliggjøre og systematisere lærerprofesjonens kompetanse gjennom erfaringsdeling
og samarbeid
•
Kompetansevurderingen skal gjennomføres av personer med nødvendig faglig
kompetanse
•
Gi den enkelte lærer en rett til å få prøvd sin kompetanse
•
Sees i sammenheng med eksisterende lønns og stillingsstrukturer
•
Kompetanselønnsystemet videreføres.»
Den 19. juli 2013 ble innholdet i et internt arbeidsdokument publisert i Klassekampen:
«Valgkampen er i anmarsj, og flere politiske partier engasjerer seg nå mer detaljert i forhold i
og rundt skolen, særlig lærernes betingelser. Et eksempel er Høyres ønske om å sertifisere
lærere. Sertifisering ble kontant avvist av Utdanningsforbundets medlemmer landsmøte
forrige høst. Nå har forbundets ledelse imidlertid satt i gang en prosess for å utvikle et
graderingssystem i læreryrket.
Forslaget innebærer foreløpig en modell med fire nivåer: «Kvalifisert lærer», «Viderekommen
lærer», «lærer med spesialistkompetanse» og «spesielt kompetent lærer».
Tanken er å gi lærere som har mye utdanning økt lønn og høyere status i Skole-Norge.»
Den 2. februar 2015 gikk Utdanningsdirektoratet ut med en invitasjon til å delta i pilotering
med Lærerspesialister. Spesialiseringen skal omfatte områdene realfag og norsk. I følge
utlysningsbrevet skal lærerspesialisten ha følgende oppgaver:
Den økonomiske rammen for forsøket er 200 lærerspesialister og hver
kommune/fylkeskommune kan delta med inntil 5 skoler. De økonomiske rammene kan
brukes til å gi hver enkelt lærerspesialist 48 000 i lønnstillegg, eventuelt i kombinasjon med
frikjøp for halve beløpet.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 121
Vurdering av saken:
Alle lærere ønsker muligheter til å holde seg faglig oppdatert samt muligheter til samarbeid
og erfaringsdeling. I denne sammenhengen er imidlertid ordet karriere et problem siden det i
mange sammenhenger forbindes med konkurranse. Ordet i seg selv er dannet av det latinske
carrera som nettopp betyr «konkurranse». Store norske leksikon definerer karriere som
løpebane, yrke, særlig med (rask) forfremmelse til gode og ansette stillinger. Når man gjør
karriere er det gjerne i konkurranse med andre og på bekostning av andres
karrieremuligheter.
Det er positivt at det arbeides med tiltak for å stimulere til kontinuerlig utvikling av
yrkesutøvelsen, faglig fordypning og spesialisering. Det er heller ingen tvil om at det er behov
for og ønske om økt samarbeid og erfaringsdeling både innenfor barnehage og skole. Da må
imidlertid skole og barnehage tilføres ressurser slik at det gis muligheter for alle. Det var i
flere sammenhenger advart mot at det forslaget som ble publisert i Klassekampen kunne
legitimere systemer basert på konkurranse, spesielt siden bruken av ordet karriereveier ble
koblet til lønnssystem og stillingsstruktur.
Når det interne arbeidsdokumentet som ble publisert i Klassekampen ga myndighetene
legitimitet for et system som bygde på konkurranse var det også en naturlig følge å velge ut
enkelte fag. Valget av realfag og norsk gir nok en gang et sterkt signal om at de praktiskestetiske fagene og yrkesfagene er av mindre verdi. Dette sammen med at lærerne som
underviser disse fagene ikke får de samme mulighetene til videreutdanning og faglig
fordypning vil på sikt føre til spenninger internt i lærergruppen og ikke til økt samarbeid og
erfaringsdeling.
Faglig fordypning, samarbeid og erfaringsdeling i barnehage og skole skapes ikke gjennom
karriereveier og konkurranse. Dette kan bare oppnås dersom skole og barnehage tilføres
økonomiske ressurser slik at det kan skapes tilstrekkelig tid og rom i en travel hverdag. Dette
er muligheter som alle lærere ønsker dersom det hadde vært mulig i kombinasjon med
yrkesutøvelsen.
Forslag til vedtak:
• Utdanningsforbundet må legge til side arbeidet med faglige karriereveier og i stedet
arbeide for at barnehage og skole tilføres ressurser slik at alle lærere, uansett fagbakgrunn,
får mulighet til faglig fordypning, samarbeid og erfaringsdeling
• Saken oversendes Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag med ønske om videre behandling på
fylkesårsmøtet.
SAK E
Stopp TISA. Innmeldt fra Utdanningsforbundet Bjugn
Fylkesstyrets innstilling:
Fylkesstyret henviser saken til sak 8. Norsk arbeidsliv i endring. Saken avvises som egen
sak.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 122
Saksdokument fra Utdanningsforbundet Bjugn
Stopp TISA
Resolusjonen oversendes Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag med ønske om videre
behandling på fylkesårsmøtet. Resolusjonen sendes også Utdanning, Adresseavisen og
Fosna-Folket.
Sammen med 49 andre land sitter Norge i hemmelige forhandlinger om en ny
handelsavtale om tjenester. Den eneste grunnen til at vi kjenner til det, er en lekkasje fra
nettstedet Wikileaks i juni 2014.
Trade in Services Agreement (TISA) er den siste i rekken av frihandelsavtaler initiert av
USA, som ønsker å skape et globalt marked for tjenester hvor velferd, utdanning og andre
viktige områder i samfunnet skal kjøpes og selges på det private markedet. Disse
forslagene protesterte de fattige landene mot under forhandlingene i
handelsorganisasjonen WTO. Derfor har USA og en rekke andre vestlige land nå gått
sammen for å forhandle fram en hemmelig avtale.
TISA omfatter alt av tjenester, som utgjør 70 % av verdensøkonomien. De 50 landene som
forhandler om TISA, står for 70 % av tjenestene i verden. Dette dreier seg om den delen av
vårt samfunn som vi kaller velferdsstaten. Om skole, sykehus, vann, energi – alle tjenester
som gjør at samfunnet tar ansvar for fellesskapet.
Framtida under TISA er ei framtid med stadig mindre offentlig leverte eller regulerte
tjenester. TISA vil åpne dørene for mer utenlandsk eierskap av bedrifter i Norge. Dette er
en alvorlig trussel mot fagorganisering og trygge arbeidsplasser.
Utdanningsforbundet Bjugn krever:
•
At Norge trekker seg fra forhandlingene om TISA-avtalen
•
At forhandlingsdokumentene offentliggjøres.
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 123
SAK 10
VALG
Valgkomiteens innstilling
Fylkesstyret – innstilling:
FUNKSJON
NAVN
MEDLEMSGRUPPE
LOKALLAG
1
LEDER
Hans Lieng
VGS
Trondheim
2
NESTLEDER
Pål Heide Kielland
GRSK
Skaun
3
MEDLEM
Agneta Amundsson
GRSK
Trondheim
4
MEDLEM
Preben P. Uthus
GRSK
Selbu
5
MEDLEM
Jorid Østvik
GRSK
Trondheim
6
MEDLEM
Toril Kuvene Skaret
BHG
Trondheim
7
MEDLEM
Just Swensen
BHG
Trondheim
8
MEDLEM
Hanne Aune
VGS
Orkdal
9
MEDLEM
Annepetra Jensen
HUK
Trondheim
10
MEDLEM
Ann Oline Vuttudal
Leder GRSK
Orkdal
11
MEDLEM
Kristin Elvsveen
BHG
Skaun
12
MEDLEM

HTV VGS
Som HTV i fylket innstilles: Lars Haukø, Bjørn Aspaas, Erling Skjelstad
Varalista til FS - innstilling:
Navn
Medlemsgruppe Arbeidsplass
Morten Lundgren
FAS
Trondheim
Linda Snildal
BHG
Trondheim
Hanne Woldmo
BHG
Meldal
Bjørn Wannebo
GRSK
Trondheim
VGS
Trondheim
Odd Ragnar D.Lerstøl
Tor Erik Solli
Hege Sletvold Slørdahl
Eivind Grindstad
Ledere
BHG
GRSK
Bjugn
Trondheim
Klæbu
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 124
Randi Gaustad
GRSK
Wenche Nygård
VGS
Trondheim
Ledere
Trondheim
Ingeborg Gulager
Frøya
Valgnemnda ønsker at Morten Lundgren skal ha fast plass i styret.
Landsmøtedelegater - innstilling
Medlemsgruppe
Navn
Lokallag
VGS
Hans Lieng
Trondheim
GRSK
Pål Kielland
Skaun
GRSK
Geir Røsvoll
Trondheim
GRSK
Preben P. Uthus
Selbu
BHG
Toril K. Skaret
Trondheim
Ledere/VGS
Kirsti Øyum-Jakobsen
Orkdal
GRSK
Kirsti V. Egeland
Hemne
VGS
Hanne Aune
Orkdal
BHG
Hege Sletvold
Trondheim
HUK
Annepetra Jensen
Trondheim
FAS
Morten Lundgren
Trondheim
Varadelegater - innstilling
Medlemsgruppe
Navn
Lokallag
BHG
Just Swensen
Trondheim
VGS
Odd Ragnar D. Lerstøl
Trondheim
VGS
Ole Edvard Antonsen
Bjugn
GRSK
Sissel Roer Hagen
Skaun
Ledere/BHG
Ingeborg Gulaker
Trondheim
GRSK
Randi Gaustad
Frøya
GRSK
Arne Olav Bjørnnes
Frøya
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 125
Sak 12
Valg av alternativer innenfor vedtektene
Brekstad 28.02.2015
Pensjoniststyret i Sør-Trøndelag
Til Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
v/leder
SÆRUTSKRIFT
Fra møte i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelags pensjoniststyre 26.02.2015.
Sak 04/15
Saker til fylkesårsmøtet/landsmøtet
Konklusjon:
Sendes fylkesstyret:
Styret for pensjonistene ber fylkeslaget om å behandle disse forslag til endringer i
vedtektene:
Paragraf 2.2
lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår
Paragraf 44.3
2 representanter for pensjonistene i fylket
Endringene markert med rødt.
Vi ber også om at disse endringene fremmes for landsmøtet.
For pensjoniststyret
Liv J. Haug
leder
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 126
Årsmøtet Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag - Protokoll
Side 127