docC-1 Funksjonsbeskrivelse
download 
Report Transcription
C-1 Funksjonsbeskrivelse
P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 C‐1 Funsksjonsbeskrivelse P208 Klemmaparken 1 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 0. GENERELT ......................................................................................................................................... 8 1. RIGG, DRIFT, PROSJEKTERING OG FDV ............................................................................................ 11 01.1 Rigg og drift .......................................................................................................................... 11 01.1.1 Rigg på byggeplass 11 01.1.2 Drift av byggeplass 11 01.1.3 Entrepriseadministrasjon 11 01.1.4 Avfallsbehandling 11 01.1.6 SHA 11 01.1.7 Rent og tørt bygg 11 01.1.8 Hovedrengjøring 11 01.2 Prosjektering og søknader .................................................................................................... 12 01.2.1 Prosjektering 12 01.2.2 Søknadsprosess 13 01.3 FDVU‐ dokumentasjon.......................................................................................................... 13 01.3.1 FDVU dokumentasjon 13 01.3.2 LCC‐beregninger 14 01.4 Funksjonskontroll og prøvedrift ............................................................................................ 14 01.4.1 Funksjonskontroll / prøvedrift 14 2. BYGNINGSTEKNISK BESKRIVELSE .................................................................................................... 15 02.000 Generelt 16 02.001 Krav til bærende system – Standarder og belastninger 16 02.002 Belastninger 17 02.003 Egenlaster 17 02.004 Nyttelaster 17 02.005 Snølaster 17 02.006 Vindlaster 17 02.007 Ulykkeslaster 17 02.008 Seismisk analyse & seimsiske fuger 17 02.009 Brannkrav 18 02.010 Toleranseklasser, konsekvensklasse, pålitelighetsklasse og kontrollklasse 18 02 Rivning for klargjøring av tomt ................................................................................................. 19 02.211 Klargjøring av tomt 19 03 Grunnarbeider ......................................................................................................................... 19 03.200 Generelt. 19 03.210 Grunnforhold 19 03.212 Byggegrop 20 03.217 Drenering 20 03.218 Radonsikring 20 2 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 05 Betongarbeider ........................................................................................................................ 21 05.200 Generelt 21 05.216 Direkte fundamentering 22 05.229 Utvendige avstivende betongvegger 22 05.231 Yttervegger i betong 22 05.241 Bærende/avstivende innervegger i betong 23 05.241 Heissjakt 23 05.251 Utkragede etasjeskiller som frittbærende dekker i betong 24 05.252 Gulv på grunnen 24 06 Betongkonstruksjoner, prefabrikkerte ..................................................................................... 25 06.251 Etasjeskiller som frittbærende dekker i betong 25 06.281 Trapper, balkonger m.m 25 07 Stålkonstruksjoner ................................................................................................................... 26 07.200 Generelt 26 07.222 Søyler 27 07.222 Bjelker 27 07.224 Avstivende konstruksjoner 27 07.225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner 27 07.226 Materialer og materialkvaliteter 27 07.261 Yttertak 27 07.281 Trapper, balkonger, m.m 28 07.286 Baldakiner og skjermtak 28 08 Bærende konstruksjoner i andre materialer (treverk) .............................................................. 29 09 Murarbeid ............................................................................................................................... 29 09.242 Ikke bærende innervegger 29 10 Flisarbeider .............................................................................................................................. 29 10.246 Overflate på innside yttervegg og innvendige vegger 30 10.255 Gulvoverflate 30 10.281 Trapper 30 12 Tømrerarbeider ....................................................................................................................... 31 12.200 Generelt 31 12.231 Bærende yttervegger i tre. 31 12.232 Ikke Bærende yttervegger i tre. 31 12.242 Ikke bærende innervegger 33 12.246 Kledning og overflate 33 12.248 Annen innvendig komplettering 34 12.256 Fast himling 35 12.261 Primærkonstruksjon 35 12.265 Gesimser 35 12.267 Prefabrikerte takelementer 35 12.286 Baldakiner og skjermtak 36 14 Vinduer .................................................................................................................................... 36 14.233 Glassfasader 36 14.234 Vinduer yttervegg 37 3 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 14.237 14.244 Solskjerming Vinduer i innervegg 09.01.2015 37 38 15 Dører ....................................................................................................................................... 38 15.234 Ytterdører 38 15.244 Innvendige dører 39 16 Låser og beslag ........................................................................................................................ 40 16.200 Låser og beslag generelt 40 16.234 Låser og beslag til ytterdører 40 16.244 Låser og beslag til innerdører 41 17 Tekkearbeider .......................................................................................................................... 41 17.262 Taktekking 41 18 Blikkenslagerarbeider .............................................................................................................. 42 18.234 Vinduer og dører 42 18.248 Annen innvendig komplettering 42 18.265 Takbeslag, takrenner og nedløp. 42 19 Metallarbeider ......................................................................................................................... 43 19.281 Trapper og ramper innvendig 43 19.282 Trapper, ramper og rekkverk utvendig 43 20 Glassarbeider ........................................................................................................................... 43 21 Malerarbeider .......................................................................................................................... 43 21.235 Overflate yttervegger ‐ Panel 43 21.246 Overflate på innside yttervegg og innvendige vegger 44 22 Byggtapetsering ....................................................................................................................... 45 21.255 Gulvbelegg 45 Støtdemping måles i henhold til NS‐EN 14808 47 Deformasjonen måles i henhold til NS‐EN 14809. 47 Ballrefleksjonen måles i henhold til NS‐EN 1223. 47 Evne til å tåle belastning fra rullende hjul prøves i henhold til NS‐EN 1569. 47 21.256 Overflate på underside av dekker 47 21.258 Skrapematter 47 23 Himlingsarbeider ..................................................................................................................... 48 23.257 Systemhimlinger 48 24 Fast bygginnredning ................................................................................................................. 49 24.237 Solavskjerming 49 24.248 Andre supplerende bygningsdeler 49 24.273 Kjøkkeninnredning 49 24.274 Innredning og garnityr for våtrom og garderober 51 24.275 Skap og reoler i bøttekott, rengjøringssentral og lager 51 24.276 Skap 52 24.277 Innredning i Personalgarderobe 52 24.277 Skilting 52 4 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 24.279 Idrettsutstyr 09.01.2015 52 25 Bygningsmessige hjelpearbeider VVS ....................................................................................... 56 26 Bygningsmessige hjelpearbeider elektro .................................................................................. 57 KAPITTEL 3. VVS ‐ TEKNISKE ANLEGG .................................................................................................. 58 3. VVS ‐ INSTALLASJONER ................................................................................................................... 61 30 VVS – installasjoner generelt. .................................................................................................. 61 30.01 Orientering. 62 30.02 Generelle ytelser VVS. 67 31 Sanitæranlegg ......................................................................................................................... 74 31.0 Orientering og systembeskrivelse. 74 31.1 Bunnledninger 75 31.2 Ledningsnett. 75 31.4 Armatur 76 31.5 Utstyr 77 31.6 Isolasjon 81 31.7 Prøving 81 32 Varmeanlegg. .......................................................................................................................... 83 32.0 Orientering og systembeskrivelse. 83 32.2 Ledningsnett 84 32.4 Armatur 85 32.5 Utstyr 85 32.6 Vannbehandling. 86 32.7 Diverse. 86 32.9 Isolering. 86 32.10 Prøving, innregulering, overtagelse m.m. 87 33 Brannslukking. ........................................................................................................................ 87 33.0 Orientering og systembeskrivelse. 87 33.1 Installasjon for manuell brannslukking med vann. 88 33.2 Håndslukkeapparater 88 33.3 Installasjon for brannslukking med sprinkler. 88 36 Luftbehandlingsanlegg. ........................................................................................................... 90 36.0 Orientering og systembeskrivelse. 90 36.2 Kanalnett for luftbehandling. 91 36.4 Luftfordelingsutstyr. 92 36.5 Luftbehandlingsutstyr. 93 36.6 Isolasjon 94 36.7 Prøving, innregulering, overtagelse m.m. 95 56 Automatisering. ...................................................................................................................... 96 56.2 Sentral driftskontroll og automatisering. 96 5 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 4 09.01.2015 ELKRAFT ...................................................................................................................................... 99 4.40 Elkraft, generelt .................................................................................................................. 102 4.41 Basisinstallasjoner for elkraft ............................................................................................. 106 4.411 SYSTEMER FOR KABELFØRING 106 4.412 SYSTEMER FOR JORDING 109 4.42 Høyspent forsyning ............................................................................................................ 110 4.43 Lavspent forsyning ............................................................................................................. 111 4.431 SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK 111 4.432 SYSTEMER FOR HOVEDFORDELING 111 4.433 ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK 114 4.434 Elkraftfordeling til tekniske installasjoner 116 4.44 Lysanlegg ............................................................................................................................ 117 4.442 BELYSNINGSUTSTYR 118 4.443 NØDLYSUTSTYR 120 4.45 Elvarme .............................................................................................................................. 122 4.452 VARMEOVNER 122 5 TELE OG AUTOMATISERING ........................................................................................................... 123 5.50 TELE OG AUTOMATISERING, generelt ................................................................................. 125 5.51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering .................................................................... 125 5.511 SYSTEMER FOR KABELFØRING 125 5.512 SYSTEMER FOR JORDING 126 5.514 INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG 126 5.515 Telefordelinger 126 5.52 Integrert kommunikasjon ................................................................................................... 128 5.521 KABLING FOR IKT 128 5.53 Telefoni og personsøking .................................................................................................... 128 5.531 SYSTEMER FOR TELEFONI 129 5.54 Alarm‐ og signalsystemer ................................................................................................... 129 5.542 BRANNALARM 129 5.543 adgangskontroll, innbruddsalarm 130 5.55 Lyd‐ og bildesystemer ......................................................................................................... 131 5.554 Internfjernsyn 131 5.554 LYDDISTRIBUSJONSANLEGG 131 5.555 LYDANLEGG 131 5.56 Automatisering ................................................................................................................... 133 5.564 BUS‐SYSTEM 133 6 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 6 ANDRE INSTALLASJONER ............................................................................................................... 138 6.60 62 ANDRE INSTALLASJONER, GENERELT .................................................................................. 138 Person‐ og varetransport 138 7 UTENDØRS .................................................................................................................................... 139 70 Utendørs, generelt ...................................................................................................................... 139 700 Utendørs, generelt 139 71 Bearbeidet terreng ...................................................................................................................... 140 710 Bearbeidet terreng, generelt 140 711 Grovplanert terreng 141 72 Utendørs konstruksjoner ............................................................................................................. 141 720 Generelt 141 721 Støttemurer og andre murer 141 722 Trapper og ramper i terreng 141 724 Lekeplass og lekeplassutstyr 142 725 Gjerder, porter og bommer 143 729 Andre utendørs konstruksjoner 143 Utvendig sanitæranlegg 143 73 Utendørs VVS 144 74 Utendørs elkraft .......................................................................................................................... 144 4.74 UTENDØRS ELKRAFT 144 4.743 UTENDØRS LAVSPENT FORSYNING 145 4.744 UTENDØRS LYS 145 76 Veier og plasser ........................................................................................................................... 147 760 Veier og plasser generelt 147 761 Veger 147 762 Plasser, belegg og kanter 147 763 Skilter 147 77 Park og hage ................................................................................................................................ 148 770 Park og hager, generelt 148 771 Grasarealer 148 772 Beplantning 148 7 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 0. GENERELT Lunner Kommune har vedtatt å bygge idrettshall og barnehage på Harestua, med følgende hovedfunksjoner organisert i ett og samme bygg: 1. Idrettshall med fri aktivitetsflate: 25x45m med to sett garderober, styrketreningsrom og100m2 lager. 2. Basishall 1 med fri aktivitetsflate: 20x23 m 3. Bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans: fri aktivitetsflate 12x36m 4. Barnehage med 5 avdelinger/baser. 5. Nærmiljøanlegg: Det er også et vedtak om en Aktivitetspark sørvest på tomten. Tomten heter Klemmaparken og har Gnr/bnr 116/142 og er på 32,12 daa. Tomten eies av Lunner kommune og ligger sentralt plassert på Harestua mellom elven Klemma og boligene i Steinbrøttet. Detaljreguleringen for Klemmaparken er vedtatt av Lunner kommune 13.12. 2014 (plan id 0533 2014‐ 004), og erstatter deler av tidligere Områdereguleringsplan for Harestua sentrum, vedtatt 14.02.2013. Eksisterende vei, Elvefaret er lagt om, og ny kjøreadkomst til tomten etableres fra sør. Parkering for 80 biler skal anlegges sørøst på tomten langs tomtegrensen mot Klemma. Det skal etableres 4 parkeringsplasser nær inngangsparti for personer med nedsatt funksjonsevne og 4 el‐bil parkeringer med strømuttak. Tomten har en ensartet karakter jevnt bevokst med furu, og skråner jevnt mot sør. For å gi gode uterom rundt bygget er bygningsvolumet sentralt plassert på tomten, men barnehagen mot sørvest, og hallene mot nord/nordøst. Det er utviklet en stedsveileder /pilotveileder for utvikling av Harestua, som er politisk vedtatt. Administrasjonen har konkludert med at stedsveilederen skal være til inspirasjon. Lunner kommunes og Pilot/stedsveilederens mål om å beholde mest mulig av eksisterende vegetasjon er videreført. Det er bl.a. i vedtatt detaljreguleringsplan lagt inn en formålsgrense med en 30m grønnstruktur hvor bevaring av områdets naturlige trevegetasjon som buffersone mellom bygget og nabogrense i nord er vektlagt. Byggets har følgende arealer: BTA Barnehage: 1260m² BTA Idrettsdel inkl. støttefunksjoner: 3420m² SUM: BTA 4680m² Bygget har to hovedinnganger, en for barnehagen og en for idrett. Ved inngangen til Idrettsdelen av bygget er det en stor flott ubetjent foaje med skap for sko, informasjonstavle og HCWC. Ved inngangen til barnehagen er det et vrimle/lekeareal. Idrettshallen er lokalisert i plan 1. Idrettshallen har en klassisk organisering, der 2 sett garderober, og styrkerom er lagt parallelt med en av langveggene. Hallen skal kunne deles med nedsenkbar vegg med lyddemping i midten og to åpne skillevegger kan dele hver at disse hallene igjen. Man har da 4 adskilte aktivitetsflater. Aktivitetsflaten gir rom for håndballbane med tilhørende sikkerhetssoner. Andre er: ‐ 1 innebandybane 8 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 ‐ 7 badmintonbaner ‐ 1 basketballbane (alternativt 3 treningsbaner på tvers) ‐ 4 volleyballbaner ‐ 9 bordtennisbaner Basishall 1 er lokalisert i plan 1. Hallen er en treningshall for turn med fast montert utstyr og groper, organisert for troppturn. Bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans er lokalisert i plan 2 Hallen er inndelt i 6 baner/spilleområder hver på 12m langt og x 6m bredt totalt 12x36 Fri takhøyde er på 4m. Dusj og garderober er dimensjonert for to skoleklasser. Det er medtatt 3 single garderober med dusj. Hallene skal ivareta Harestua skoles idrettsundervisning samt være en treningshall for nærmiljøet, HIL(Harestua idrettslag) og barnehagen. Hallene er planlagt som rene treningshaller, og vil i svært begrenset grad ha plass for publikum. Barnehagen er organisert som en basebarnehage med tre baser i plan 1 og 2 baser i plan 2. Alle basene har eget minikjøkken. Barna skal spise på sine baser, men mat produseres på produksjonskjøkken i plan 2. Administrasjon, produksjonskjøkken og pedagogisk kjøkken er lokalisert i plan 2. Barnehagen skal ha 90 barnehageekvivalenter. LOA min 360m2. Pedagogisk kjøkken inngår i LOA. Følgende funksjoner er beregnet til sambruk: Idrettshallene, trapp og heis, barnehagens pedagogiske kjøkken i plan 2, støttefunksjoner (dusj for ansatte i barnehagen), renholdssentral. Det er direkte inngang fra barnehage til turnhall i plan 1 og direkte inngang fra barnehage til bordtennishall i plan 2. Bordtennishallen skal også kunne benyttes av barnehagen som møterom, og barnehagens pedagogiske kjøkken skal kunne benyttes av Idrett. Barnas garderober er dimensjonert for 100 barnehageekvivalenter. Dette for evt. å kunne benytte sambrukspotensialet ved at 40m2 av idrettshallene/deler av fingarderober / vrimleareal som er egnet for lek og opphold innregnes i LOA. Det er politisk vedtatt at bygget skal ha bærende konstruksjoner av tre, og fasaden skal være dominert av tre. Tilgjengelighet, brukbarhet og miljø er grunnleggende premiss for utforming av bygget. Det er valgt et klart arkitektonisk helhetsgrep, med en utforming og plassering som gjenspeiler byggets bruk og betydning, og legger til rette for å gi området en ny kvalitet og identitet. Idrettshall, basishall 1 turn, støttefunksjoner og bordtennishall må oppfylle krav i Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet siste gjeldende utgave og bestemmelser i Kulturdepartementets veileder ”Universell utforming av idretts‐ og nærmiljøanlegg”. 9 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 ProsjekteringsgruppenharbeståttavkonsulentgruppensomharrammeavtalemedLunner kommune. Detteomfatterfølgende: ARK‐SGArkitekturAS RIB–DBCAS RIE–IngeniørfirmaetMalnes&EndresenAS RIV–UnionConsultAS RIBr–RoarJørgensenAS LARK–LandskapsarkitektArvidMogerAS RIA–ReinertsenAS RIG–ReinertsenAS 10 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 1. RIGG, DRIFT, PROSJEKTERING OG FDV 1 RIGGOGDRIFT kr 00 ProsjekteringogFDV kr 01 Riggogdrift kr SUMC.2eksmva kr 01.1 Rigg og drift 01.1.1 Rigg på byggeplass Riggkostnader i følge NS 3420‐A: 2009‐01. Byggeområdet skal sikres mot uvedkommende i hele byggeperioden. 01.1.2 Drift av byggeplass Driftskostnader i følge NS 3420‐A: 2009‐1 Det skal videre medtas alle kostnader i Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø iht. byggherreforskriften samt rent bygg i byggeperioden. Komplett byggrengjøring inkl. vinduspuss og byggvask skal medtas. 01.1.3 Entrepriseadministrasjon Totalentreprenøren medtar alle kostnader ved administrasjon av egne arbeider og underentreprenører. 01.1.4 Avfallsbehandling Bygningsavfall skal sorteres. Bortkjøring og fyllplassavgifter skal være inkludert. Det skal utarbeides avfallsplan. Avfalsplan med stipulerte mengder skal sendes ansvarlig søker før arbeidene påbegynnes. 01.1.6 SHA Kommunen vil engasjere eget firma som vil ivareta byggeledelse og SHA i utførelsesfasen. Se Del II Konkurransegrunnlag, kap D.3 og SHA plan 01.1.7 Rent og tørt bygg NBI blad 501.107og 105.108 legges til grunn for ren, tørr og ryddig byggeprosess. 01.1.8 Hovedrengjøring Hovedrengjøring skal utføres når alle byggeaktiviteter er avsluttet, før bygget overleveres, og før igangkjøring og innregulering av ventilasjonsanlegget. Alle innvendige flater, bygningselementer og installasjoner skal være rengjort og uten flekker og søl. 11 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 01.2 Prosjektering og søknader 01.2.1 Prosjektering Arbeidene er prosjektert som tegningsmaterialet og beskrivelsen viser. Den videre prosjektering for alle fag påhviler totalentreprenøren. Prosjekteringen for alle fag skal drives så langt at den fungerer som grunnlag for utførelse av arbeidene og som grunnlag for FDV dokumentasjon. Det skal utarbeides digitale tegninger for alle fag. Det skal avholdes prosjekteringsmøter og byggherre skal ha anledning til å delta på disse. Møtene referatføres av totalentreprenør. Det skal gjennomføres og dokumenteres tverrfaglig kontroll før det søkes igangsetting for aktuelle arbeider. I forbindelse med tverrfaglig kontroll skal det utføres samplott der alle fag dokumenteres. I korridorer og andre felles føringssoner skal det utarbeides tekniske snitt for alle fag med spesiell vekt på områder med stor kompleksitet. NB! Samplott skal primært ikke benyttes som arbeidstegninger, men være til hjelp under prosjektering / installasjon og synliggjøre de løsninger som blir vedtatt. Det forutsettes at både konsulenter og utførende deltar på koordineringsmøter for å få fram gode omforende løsninger. For bygningsteknisk prosjektering gjelder følgende: Alle statlige byggebestemmelser skal overholdes og alle relevante standarder anvendes. Konstruksjoner skal dimensjoneres og beregnes av en prosjekteringsgruppe som er underlagt totalentreprenøren. Statiske beregninger og dimensjonering skal utføres ihht relevante Eurocode/ Norsk standard. Dimensjonerende laster bestemmes iht Eurocode/ Norsk standard, NS‐EN‐1990 til ‐1999. Totalentreprenøren skal medta kostnader for komplett prosjektering. Det skal utarbeides entydige konstruksjons‐ og produksjonstegninger for alle bærende konstruksjoner. Tegningene skal inneholde de opplysninger som kreves i de respektive Norske Standarder og Eurokoder. Nedbøyninger/utbøyinger skal generelt tilfredsstille krav gitt i gjeldende standarder og forskrifter. Maks karakteristisk nedbøyning for dekker, bjelker og fagverksdragere skal likevel ikke overstige L/250. Det skal også kontrolleres og dokumenteres for svingninger i bærende dekke‐konstruksjoner at komfortkrav til egenfrekvenser og akselerasjoner oppfylles. Dette gjelder særlig etasjeskille i mellombygget for vibrasjoner fra tekniske rom og aktivitetsflater i bordtennishall som også skal kunne brukes til aerobic og dans. Idrettsutstyr er en svært viktig del av prosjektet, og må vies spesiell oppmerksomhet. Utstyret skal ha innfesting i gulv, tak eller vegger, og flere komponenter skal betjenes elektrisk. Både i prosjektering og utførelsesfasen må det være fokus på tverrfaglighet. Allerede ved fundamentering og støping av gulv må det tas stilling til groper og innfestingspunkter, og detaljprosjektering av idrettsutstyr må derfor gjennomføres så tidlig som mulig. Byggherre skal godkjenne produkter og plassering før utstyret settes i bestilling. 12 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Byggautomatisering: Byggautomatisering er beskrevet både av RIV og RIE, og kap. 56 prises begge steder. Totalentreprenør må påse at leveransen er koordinert. Totalentreprenøren skal medta kostander for tegningsdistribusjon i papir og digitalt. Prosjekthotell Byggherren har vedtatt å benytte prosjekthotell. Dette skal benyttes av alle prosjekterende i detaljprosjekteringen. Dette gjelder også alle relevante dokumenter tilhørende prosjektet. 01.2.2 Søknadsprosess Det vil bli søkt rammetillatelse for prosjektet parallelt med anbudsutsendelse. Ansvarlig søker for prosjektet er SG Arkitektur AS. SG Arkitektur AS honoreres av Lunner kommune for videre arbeid som ansvarlig søker. Konsulentene som har utarbeidet anbudsunderlaget skal i den videre prosessen bistå tiltakshavers byggeleder med kontroll av prosjektert materiale og utførelse på byggeplass. 01.3 FDVU‐ dokumentasjon 01.3.1 FDVU dokumentasjon Det skal leveres komplett FDVU dokumentasjon for alle fag. NS 3456 ”Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold og utvikling (FDVU) for byggverk” skal legges til grunn. All dokumentasjon leveres digitalt i anerkjent system, f eks FDVeasy fra coBuilder eller likeverdig Arbeidet med FDVU dokumentasjon skal starte ved byggestart. Midlertidig FDVU‐ dokumentasjon skal foreligge 4 uker før ferdigbefaring. Komplett FDVU‐ dokumentasjon skal foreligge ved prøveperiodens slutt. Det leveres ”Som bygget” tegninger for alle fag. Digitale filer skal leveres i DWG eller DXF format samt PDF. Tegningene skal ha lagoppbygging etter NS 8351. Entreprenøren skal levere komplett brannverndokumentasjon, (ref. Forebyggendeforskriften) inklusive branntegninger. Videre skal det leveres generelle orienteringsplaner (brann), samt rømningsplan. Rømningsplaner utformes i henhold til NS 3925. Det skal også leveres brannstrategirapport. Organisatoriske grensesnitt, både for brannverndokumentasjon og evakueringsplan, skal avklares med tiltakshaver og leietaker og implementeres i den komplette leveransen. 13 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 01.3.2 LCC‐beregninger Det skal utføres LCC‐beregninger etter NS3454 ”Livssykluskostnader for byggverk – prinsipper og struktur” som overleveres sammen med FDV‐dokumentasjon. 01.4 Funksjonskontroll og prøvedrift 01.4.1 Funksjonskontroll / prøvedrift Etter at de respektive anleggene er ferdig montert, skal totalentreprenør gjennomføre fullstendig utprøving, idriftsettelse og funksjonskontroll av samtlige anleggskomponenter. Der hvor flere enkeltanlegg skal spille sammen, har avhengighet av hverandre, skal totalfunksjonen prøves. Krav til prøvedrift er nærmere beskrevet i fagkapitlene. 14 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 2. BYGNINGSTEKNISK BESKRIVELSE 2 BYGNING kr 02 Rivingogklargjøringavtomt kr 03 Grunnarbeider kr 05 Betongarbeider kr 06 Betongkonstruksjoner,prefabrikkerte kr 07 Stålkonstruksjoner kr 08 Bærendekonstruksjoneriandrematerialer(tre) kr 09 Murerarbeider kr 10 Flisarbeider kr 12 Tømrerarbeider kr 14 Vinduer kr 15 Dører kr 16 Låserogbeslag kr 17 Tekkearbeider kr 18 Blikkenslagerarbeider kr 19 Metallarbeider kr 21 Malerarbeider kr 22 Byggtapetsering kr 23 Himlingsarbeider kr 24 Fastbygginnredning kr 25 BygningsmessigVVS kr 26 Bygningsmessigelektro kr SUMC.2emvaførettilsammendrag kr Opsjoner kr Parkettgulvibordtennishall kr kr kr kr kr kr kr 15 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 02.000 Generelt Beskrivelsen under dette kapittelet angir grunnleggende funksjons‐ og kvalitetskrav for bygningsmessige arbeider. Arbeidene skal utføres i henhold til Plan‐ og bygningslovens krav, TEK10, brannforskrifter, helseforskrifter, arbeidstilsynets bestemmelser og kommunale vedtekter som berører byggearbeidene. Alle detaljløsninger skal være pre aksepterte eller dokumenterte i henhold til bestemmelsene i TEK10. Barnehagen skal utføres som passivhus og tilfredsstille NS3701:2012 Kriterier for passivhus og Lavenergibygninger (YRKESBYGNINGER). Arbeidene skal for øvrig utføres på en håndverksmessig anerkjent og forsvarlig måte. For betongarbeidene gjelder kontrollklasse normal. Gjennomføringen av arbeidene baseres på: NS 3420 ‘’Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner’’ som omfatter mengderegler, tekniske bestemmelser og spesifiserende tekster. 4.utg. NS 3421 ‘’Tekniske bestemmelser og spesifiserende tekster for tekniske installasjoner’’ Der det fra bygningsmyndigheter kreves sertifisering/klassifiserte utførelser og produkter med obligatorisk ytelseserklæring og CE‐merking skal det fremlegges sertifiserings‐/godkjenningsdokumenter fra Norges Standardifiseringsforbund, Direktorat for Byggkvalitet eller andre godkjente klassifiseringsorganer som dokumenterer at utførelse og dimensjon er godkjent. Tilbyder skal medregne alle kostnader som er nødvendige for en komplett leveranse i henhold til spesifikasjoner og tegninger. Det skal medregnes all nødvendig detaljprosjektering, statiske beregninger og annen nødvendig dokumentasjon. TE overtar det fulle ansvaret for prosjekteringen. 02.001 Krav til bærende system – Standarder og belastninger Generelt skal alle offentlige bestemmelser overholdes og alle relevante standarder anvendes. Kravene til bærende systemer skal oppfylles ved bruk av bla. følgende Eurokoder: NS 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS 1991‐1‐1 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner NS 1992‐1‐1 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner ‐ Del 1‐1: Allmenne regler og regler for bygninger. NS 1993‐1‐1 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner ‐ Del 1‐1: Allmenne regler og regler for bygninger. NS 1994‐1‐1 Eurokode 4: Prosjektering av samvirkekonstruksjoner av stål og betong ‐ Del 1‐1: Allmenne regler og regler for bygninger. NS 1995‐1‐1 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner ‐ Del 1‐1: Allmenne regler og regler for bygninger. 16 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse NS 1996‐1‐1 Eurokode 6: Prosjektering av murkonstruksjoner ‐ Del 1‐1: Allmenne regler og regler for bygninger. NS 1997‐1‐4 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering ‐ Del 1‐1: Allmenne regler NS 1998‐1 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning ‐ Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger. 09.01.2015 Hvis beregninger utføres etter andre regler enn de som er angitt i Norsk Standard, må det dokumenteres at disse gir minst den sikkerheten eller kvaliteten som forskriftene krever. 02.002 Belastninger Laster skal fastsettes og vurderes ut fra forventede ‘’virkelige’’ laster, Eurokode 1990 og alle heftene i Eurokode 1991‐serien. 02.003 Egenlaster I tillegg til hoved‐konstruksjonens egenlast skal det fastsettes og vurderes påførte egenlaster og dynamiske laster fra maskinelt utsyr og innredninger (idrettsutstyr, se vedlagte utstyrslister og ARK tegninger), bevegelige lyd‐skillevegg og to ball‐nettvegger i idrettshallen) samt laster fra tekniske installasjoner, himlinger, påstøp, avretting og lettvegger osv. Alle tak skal også være dimensjonert for oppheng av lyd/lys utsyr (50 kg/m2). Tilleggsbelastning fra slikt utsyr på fagverksdragerne i idrettshallen skal maksimalt være 300 kg/m). 02.004 Nyttelaster Nyttelaster skal fastsettes etter Eurokode 1991‐1‐1. I tillegg skal det tilrettelegges for brukslaster fra idrettsutstyr samt framtidig klatrevegg i idrettshallen (se utstyrslister & henvisning på ARK‐tegninger). 02.005 Snølaster Snølaster med tilhørende formfaktorer skal fastsettes etter Eurokode 1991‐1‐3 for Lunner kommune. 02.006 Vindlaster Vindlast med tilhørende formfaktorer skal fastsettes etter Eurokode 1991‐1‐4 for Lunner kommune. 02.007 Ulykkeslaster Det skal vurderes om faren for påkjøring på utsatte konstruksjonsdeler. Påkjøringslaster fastsettes etter Eurokode 1991‐1‐7. 02.008 Seismisk analyse & seimsiske fuger Seismisk stabilitet av bygget skal kontrolleres og dokumenteres. Seismisk beregning skal utføres i henhold til Eurokode 8. 17 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Nybygget skal deles opp i 4 deler (barnehage, mellombygget, basishall turn og idrettshall) med hjelp av seismiske fuger (på ca. 50mm) og atskilte bærekonstruksjoner. Fugene plasseres mellom disse delene og er angitt i ARK‐tegninger. Bærekonstruksjoner til hver del skal generelt avstives separat. 02.009 Brannkrav Brann (brannkrav, nødvendige rømningsveier, brannskap o.l.) er beskrevet i eget kapittel. Det henvises til eget kapittel angående brannteknisk redegjørelse utarbeidet av RIBr. Alle krav til bæresystemet som kreves i denne redegjørelsen skal etterfølges av totalentreprenøren. Det er totalentreprenørens ansvar å sørge for at gjeldende forskrifter og lover med hensyn på brann oppfylles. Det skal dokumenteres at de tilbudte utførelser er i henhold til gjeldende lovverk og tilfredsstiller gjeldende brannkrav. Totalentreprenør må medregne all nødvendig brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner. 02.010 Toleranseklasser, konsekvensklasse, pålitelighetsklasse og kontrollklasse Toleranseklasse: Gjennomføringen av arbeidene baseres på NS 3420, siste utgave. Generelle krav til nøyaktighet og avvik settes til toleranseklasse B (2) hvis ikke annet er spesielt angitt. Generelt gjelder standardens krav til maksimalt sammensatt byggeplassavvik på ±15mm. Konsekvensklasse: settes til klasse CC2 i henhold til NS‐EN 1990 Tabell B1 Pålitelighetsklasse: Settes til klasse 2 i henhold til NS‐EN 1990 Tabell NA.A1(901) Kontrollklasse: settes til N (normal) i henhold til NS‐EN 1990 Tabell NA.A1(902) 18 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 02 Rivning for klargjøring av tomt 02.211 Klargjøring av tomt Totalentreprenør har ansvaret for nødvendig rydding av tomten. Dette inkluderer også nødvendig rivning/fjerning av eksisterende asfalt, busker og lignende. Det skal etableres utvendige plasser og veier for interntransport og provisoriske veier. 03 Grunnarbeider 03.200 Generelt. Alle grunnarbeider skal utføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, mht. nødvendige sikringstiltak for utførelse av arbeidet. Totalentreprenøren plikter å skaffe seg nøyaktige opplysninger om eksisterende ledningsnett og ta alle nødvendige hensyn til dette. Totalentreprenøren medtar alle kostnader som må dekkes av utbygger i forbindelse med eventuell sikring eller omlegging av eventuelle eksisterende kabler og ledninger i grunnen som berøres av byggearbeidene. Utførende totalentreprenør skal disponere teknisk utrustning og personale av slik kvalitet og i en slik utstrekning at de regler som er gitt for utførelsen, med sikkerhet kan oppfylles. Offentlige og private veier som totalentreprenøren benytter, inne på eller ved byggefelt i forbindelse med utførelsen av sine arbeider, skal i byggetiden vedlikeholdes av ham og etter arbeidene i hans kontrakt er ferdig, skal veiene justeres og repareres for eventuelle skader av ham eller for hans regning. Vegenes eiere skal godkjenne reparasjonene. Totalentreprenøren er også ansvarlig for alle skader som måtte oppstå på naboeiendommer, ledningsnett i grunnen etc. Eventuelle fyllinger bygges opp lagvis med egnede masser som komprimeres for å unngå større setninger. Der det er gravet i større omfang enn nødvendig, må det tilbakefylles med egnede fyllmasser. Alle grøfter gjenfylles til ferdig terreng etter tegninger. Nabobygg: For nærliggende nabobygg kan skader oppstå og gamle skader kan oppdages i forbindelse med sprengnings‐ og anleggsarbeidene. Tilstrekkelig bygningsregistrering, rystelsesmålinger og setningsoppfølging skal utarbeides av totalentreprenøren. 03.210 Grunnforhold Bygget som delvis blir utført i 2 etasjer skal plasseres i litt skrående terreng, se LARK sine terrengsnitt gjennom bygget. Det er foretatt grunnundersøkelser av planlagt området for nybygget. En foreløpig geoteknisk vurdering og borekart av Reinertsen AS er lagt ved tilbudsmaterielle. Det ble tatt få kontrollboringer for fjellpåvisning i planlagt byggegrop. Det er derfor utført tre prøvegravinger med gravemaskin i Nord‐ Vestre del nybygget. Skisse med påviste fjellkoter fra prøvegravinger er også vedlagt. 19 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Resultater av sonderingsboringer & prøvegravinger tyder på delvis tynt lag morene over grunnfjell under store deler av bygget. Men sprengning og undersprengning må også påregnes. Alle eventuelle sprengningsarbeider medtas i prisgrunnlaget. Det skal undersprenges minst 0,5m under fundamenter. Pris for sprengning av grøfter til VA, EL, RØR medtas i de respektive posisjoner i tilbudsskjemaet. Eventuelt utsprengte masser skal brukes til oppfylling under bygget. Masser som ikke kan brukes på tomten er totalentreprenørens eiendom og skal transporteres bort. Evt. forurensede masser fjernes og kjøres til godkjent deponi. Opplasting, mellomlagring og ev. bortkjøring skal være inkludert i prisene. Basert på valgt plassering av bygget og utarbeidet tilbudsgrunnlag må totalentreprenøren vurdere og planlegge nødvendige grunnarbeider som sprengning og masseutskifting. Totalentreprenøren må gjøre seg kjent på tomta. Nødvendig supplerende profilering ift masseberegning må entreprenøren selv utføre eller vurdere. Totalentreprenør skal også utarbeide egen geoteknisk rapport med vurdering av grunnforhold dersom han finner at vedlagt rapport fra Reinertsen ikke gir tilstrekkelig grunnlag for geoteknisk prosjektering og jordskjelvanalyse. 03.212 Byggegrop Byggegropa etableres med sikre graveskråninger. Detaljprosjektering for sikring av byggegrop skal inkluderes i prisene. 03.217 Drenering Totalentreprenøren skal medta legging av nødvendig drensledninger rundt bygget med inspeksjons/stakekummer i hjørner, overvann ledes til egne overvannskummer. Takvann kobles til innvendige nedløp og til overvannsledning. Det dreneres rundt bygget ved utlegging av plast drensrør omfylt med finpukk atskilt fra øvrige masser med fiberduk. Entreprenør skal ta med alle kostnader for gruber inkl. skinner, slisser osv. 03.218 Radonsikring Totalentreprenøren skal sikre bygget mot radon ihht byggdetaljblad 520.706 Sikring mot radon ved nybygging. Bygget skal prosjekteres og utføres med radon‐forebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Det skal medtas radonsperre mot grunnen. Det skal brukes radonsperre med bruksgruppe B, Membranen legges på ferdig avrettet underlag av isolasjon. På oversiden beskyttes membranen med isolasjon og beskyttelsesplast. Tettesjikt føres utenfor vegglivet med lufttett tilslutning til vegg/fundament. Rørgjennomføringer tettes med mansjett eller flytende masse ved flere rør. I tillegg skal byggegrunn tilrettelegges for egnet tiltak som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. Det skal legges radonbrønn el. strenger med perforerte rør i det kapillærbrytende sjiktet under betongplaten. Avtrekksrør fra grunnen utformes slik at avtrekksluften ikke vil trekke inn i bygget eller gi høye radonkonsentrasjoner i oppholdssoner utendørs. Videre henvises det til VVS‐kapitelet. Totalentreprenøren skal foreta tilstrekkelig med målinger etter at bygget er satt i drift og dokumentere at Radonkonsentrasjon i inneluft ikke overstiger 200 Bq/m3. 20 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 05 Betongarbeider 05.200 Generelt Prosjektering av betongkonstruksjoner skal utføres etter Eurocode 1992‐1‐1. For krav til forskaling, armering og plasstøpt betong gjelder NS 3420. Gjennomføringen av arbeidene baseres på NS 3420, siste utgave. Generelle krav til nøyaktighet og avvik settes til toleranseklasse D (4). Totalentreprenøren skal foreta all nødvendig utstikking, utmåling og utsetting av høyder m.v. ut fra de byggelinjer og høyder som påvises av Oppmålingsvesenet. Valg av miljøklasse for betong velges ut fra de miljøbelastninger som konstruksjonene blir utsatt for. Betongarbeidene utføres i kontrollklasse ”Normal kontroll”. Hvis ikke annet er angitt kan totalentreprenøren velge selv det forskalingssystemet som måtte passe. Forskalingen skal være så stiv og sterk at ut‐ og nedbøyninger ikke forekommer. Forskalingen skal overalt danne jevne, pene flater uten sprang og grater , synlige innvendige betongoverflater skal etter støp være klar for maling. Alle synlige betongoverflater innvendig som ikke males skal støvbindes. Dette gjelder også overflater over Lett‐himling. Alle nødvendige sprang, sokler, utsparinger o.l. skal være inkludert i tilbudet Alle synlige utvendige hjørner skal avfases med 20x20 mm trekantlekt. Entreprenøren plikter å holde tiltakshaveren underrettet om støpearbeidenes fremdrift. Tiltakshaveren skal godkjenne betongoverflater etter første støp. Tiltakshaverens kvalitetsovervåkning vil bli foretatt mot entreprenørens kvalitetsplan og arbeidsprosedyrer. Denne overvåkningen fritar ikke entreprenøren for hans fulle ansvar. Det forutsettes at armeringen velges slik at riss i betongoverflaten mest mulig begrenses. Det skal benyttes armeringskvalitet B500C (kamstål). Alle foreskrevne betongoverdekninger må nøye overholdes. Før innstøping skal all armering være fri for løs rust og enhver slags forurensning som kan forringe heften til betongen. Det skal anvendes ferdigbetong og levering må skje fra godkjent fabrikk. Alle nødvendige sprang, sokler, utsparinger o.l. skal være inkludert i tilbudet. Det skal varsles om skadede betongelementer og disse skal undersøkes av tiltakshaver. Er det tvil om elementets konstruktive styrke, skal elementene vrakes. Vrakede elementer skal merkes og lagres særskilt og fjernes fra byggeplassen snarest. Skadede elementer skal erstattes av nye, uten omkostninger for tiltakshaver. Alle lastbærene prefabrikkerte betong‐komponenter skal være sertifisert med obligatorisk CE‐merke og leveres med Ytelseserklæring. Prefabrikkerte betongelementer skal dimensjoneres ihht gjeldende krav, og prosjektering og innfestinger av elementer skal tilfredsstille Betongelementbokens bestemmelser sammen med Eurokode’s bestemmelser. 21 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 05.216 Direkte fundamentering Totalentreprenøren skal i sitt tilbud medta alle arbeidsoperasjoner og kostnader ved å fundamentere bygninger og anlegg og å opparbeide et komplett utomhusanlegg med stabile/setningssikre overflater. Generelt forutsettes det at bygget fundamenteres på løsmasser eller på komprimert fylling. Alle humusholdige toppmasser/matjord og eventuelt uegnede fyllmasser må fjernes og erstattes med kvalitetsfylling. Bygget fundamenteres med enkel‐ og stripefundamenter direkte på løsmasser. For punktfundamenter benyttes det betongpilastere fra fundamentsåle opp til stålsøylenivå. Avstivningsvegger og grop til idrettsutstyr fundamenteres på banketter. Under fundamenter og banketter/såler legges det et forsterkningslag/avrettingslag av sprengstein/knuste masser på til sammen 0,50m. Under gulv på grunn legges ut minst 30cm med pukk. Bygget skal frost‐ isoleres ihht. gjeldende forskrifter. Utvendige markisolasjon skal også hensyntas i energiberegning. Detaljprosjektering for sikring av fundamenteringsarbeider skal inkluderes i prisene. 05.229 Utvendige avstivende betongvegger Plasstøpte etasjeskille mot det frie i bordtennis‐hall bæres (i tillegg til innvendig bære‐akse ved hovedinngang) av utvendige avstivende betongvegger. Disse er forutsatt utført som plasstøpte betongvegger i forskjellige retninger, se ARK‐tegninger. Med hensyn på kuldebroer foreslås det å minimalisere opplegg og kontaktareal mellom gjennomgående betongvegger og plasstøpt dekke. Totalentreprenøren skal også dokumentere kuldebro og sikkerhet mot kondens i disse kritiske detaljene. Utvendige bærekonstruksjoner skal frost‐ isoleres ihht. gjeldende forskrifter. 05.231 Yttervegger i betong Under yttervegger skal det være isolerte ringmurer av betong. Ved barnehagen stilles det skjerpete krav til kuldebroer og nødvendig tilleggs‐isolasjon (passivhusstandard). Ringmurer blir brutt av pilastere for stålsøyler. Synlig del av grunnmur pusses eller kles med sementfiberplate eller tilsvarende. Totalentreprenør må ta høyde for terrengvariasjon mot grunnmur/ringmur. Det henvises i denne sammenheng til ARK og LARK sine tegninger og koteplan. Yttervegger mot terreng i grop for idrettsutstyr skal være i betong som isoleres utvendig. Disse skal sparkles og males. Det skal inkluderes innfestingsdetaljer og innstøpte plater for innfestning av idrettsutstyr (se utstyrsliste og ARK‐tegninger). Dette gjelder også utstyr som ikke skal være fastmontert men som kan monteres senere. 22 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Mellombygg: Deler av yttervegg i 2. etasje mot Nord (teknisk rom) og trappesjakt mot sør utføres som avstivende betongvegg fra 1. etasje til opp under tak, se ark‐tegninger. Barnehage: Deler av yttervegg mot Vest og trappesjakt mot Nord utføres som avstivende betongvegg fra 01. etasje til opp under tak, se ark‐tegninger. 05.241 Bærende/avstivende innervegger i betong Bærekonstruksjoner stabiliseres ved å føre horisontalkrefter gjennom stive tak‐ og dekkeskiver til avstivende stålkryss, betongvegger og heissjakter som støpes opp i full høyde opp under taket. Avstivende vegger utføres i plasstøpt betong. Etasjeskille skal forankres til disse for å overføre krefter til de avstivende betongveggene. Det henvises spesielt til plassering av seismiske fuger og separat avstivning for alle 4 bygningsdeler. Disse er angitt i ARK‐tegninger. Det skal inkluderes innfestingsdetaljer og innstøpte plater for tilstøtende bærende konstruksjoner og takelementer. Alle utsparinger og konsoller skal inkluderes. Det skal inkluderes innfestingsdetaljer og innstøpte plater for innfestning av idrettsutstyr (se utstyrsliste og ARK‐tegninger). Dette gjelder også utstyr som ikke skal være fastmontert men som kan monteres senere. For brannkrav, se branntegninger og brannkonsept. Innvendige overflater males. Synlige veggflater i forbindelse med våtrom flislegges og det males over flislagt areal og opp til himling, se rombehandlingsskjema. 05.241 Heissjakt Heissjakt utføres i plasstøpt betong og inngår som et avstivende og stabiliserende konstruksjonselement. I tak over heissjakt anordnes fester for løftekroker for heismontasje og service. Alle utsparinger skal inkluderes, utsparinger for tekniske føringer og dørutsparinger. Det skal inkluderes nødvendig stål for innsveising av skinner etc. for heis samt stål for opphengskroker i sjakttopp og konsoller på vegger for hulldekker og ståldragere. Ellers skal det inkluderes innfestningsdetaljer og innstøpte plater for tilstøtende bærende konstruksjoner. Overhøyde og gruve for heis skal inkluderes. Ventilasjon av heis må ivaretas. Innvendig støvbinding av heissjakt. Brannkrav: Se branntegninger 23 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 05.251 Utkragede etasjeskiller som frittbærende dekker i betong Utkragede etasjeskille i bordtennis‐hall utføres som plasstøpt dekke opplagt på hattebjelker over inngangsparti og utvendige avstivende betongvegger. Etasjeskille isoleres nedenfra. Totalentreprenørens detaljprosjektering skal fokusere på å minimalisere kuldebroer. Det skal inkluderes nødvendige kuldebrobrytere (generelt min. 100mm i forkant av dekke), det henvises til detaljer fra ARK. Særlig ved denne utkragede bygningsdeler der klima‐skjerm blir brutt av bærende konstruksjoner. Overgang mellom gjennomgående betongvegger og utkragede plasstøpt dekke foran inngangsparti foreslås utformet med kun delvis opplegg for å redusere kontaktareal. 05.252 Gulv på grunnen Det utføres gulv på grunn som skal tilfredsstille krav til overdekning og bestandighet i forhold til tenkt bruk. Gulv på grunn tykkelser skal være min t=80mm og ivareta overdekningskrav til gulvvarme. Gulvvarme skal legges i barnehagen og garderobeanlegg i mellombygget. Alle utsparinger skal inkluderes. Det skal inkluderes innfestingsdetaljer og innstøpte plater for innfestning av idrettsutstyr (se utstyrsliste og ARK‐tegninger) Totalentreprenør må medta detaljprosjektering og koordinering mot utstyrsleverandør. Gulvtykkelser skal dimensjoneres/forsterkes slik at spesielle brukskrav blir oppfylt (aktivitetsflater) Det skal benyttes nødvendig gulvisolasjon og forsterkningslag under betonggulv ihht. gjeldende Teknisk forskrift til plan‐ og bygningsloven (TEK 10). Gulv må generelt deles med fuger av hensyn til riss, lyd og vibrasjoner. Gulvene skal stålglattes evt. summes før legging av belegg eller forberedes for fliser. Her henvises det til romskjema fra ARK. Gulv i vindfang og inngangspartier skal nedsenkes til innvendige matter Totalentreprenør må ellers ta høyde for at gulv på grunn skal støpes i ulike nivåer på grunn av ulik tykkelse på gulvoverflater i de forskjellige bygningsdelene og krav til trinnløs tilkomst. På alle gulvene i barnehage, mellombygg, basishall og idrettshall skal det være samme nivå på ferdig overflate og trinnfrie overganger. 24 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 06 Betongkonstruksjoner, prefabrikkerte 06.251 Etasjeskiller som frittbærende dekker i betong Etasjeskille utføres som prefabrikkerte hulldekker (HD), opplagt på hattebjelker i stål og betongvegger/heissjakt. Dekkene etableres som stive skiver for å overføre horisontalkreftene ut til avstivende betongvegger. HD skal sjekkes for vibrasjoner fra teknisk utsyr og svingninger og økt kapasitet mhp tenkt bruksområdet (bordtennisdel skal kunne benyttes til dans, aerobic osv.) og eventuelle utsparinger og nedsenkninger i våtrom. Over hulldekker skal det inkluderes avrettingsmasse tilpasset planlagt gulvoppbygging. Langs med yttervegger skal HD‐kanaler tettes. I barnehagen skal etasjeskillet utføres med lyd/varmeisolering og påstøp med gulvvarme. Det skal tas hensyn til forskjellig gulvoppbygging pga. ulike gulvbelegg. Høyden på ferdig gulv skal være lik i alle rom og gjennomganger mellom barnehagen & mellombygget. For innvendig gulvbelegg i etasjene henvises det til romskjema fra ARK Det skal inkluderes nødvendige kuldebrobrytere (generelt min. 100mm i forkant av dekke, barnehage skal tilfredsstille passivhuskrav, min 200mm), det henvises til detaljer fra ARK. Alle utsparinger skal inkluderes. 06.281 Trapper, balkonger m.m Innvendige trapper skal utføres som prefabrikkerte betongkonstruksjoner, se vedlagt ARK‐tegning. Det skal inkluderes oppleggsdetaljer for innfesting av trapp. Det skal være nedsenket fotskraperist av metall ved hovedinnganger. For denne skal det medtas prefakrikerte eller plasstøpte gruber. Overløpet dreneres ut i drenerende sjikt. Utvendig betongdekke frostisoleres ihht gjeldene krav. 25 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 07 Stålkonstruksjoner 07.200 Generelt For de anvendte materialer, prosjektering og utførelser gjelder Eurokode 1990, 1993 og NS 3420 siste utgave. For arbeidene gjelder NS‐EN 1090‐1, NS‐EN 1090 og NS 3420: Toleranseklasse D(4) Utførelsesklasse EXC2 Korrosjonsklasse C1 shopprimer – generelt innomhus (kles inn og som ikke er synlig) Korrosjonsklasse C2 (holdbarhet 5‐15 år) ‐ innomhus (synlig) Korrosjonsklasse C2 (holdbarhet >15 år) ‐ utomhus Alle lastbærene stål‐komponenter produsert ihht NS‐EN 1090‐2 skal være sertifisert og CE‐merket ihht NS‐EN 1090‐1 og leveres med Ytelseserklæring. For arbeidene gjelder NS‐EN 1090‐1 og NS‐EN 1090‐2. Stålet skal være i S355. Utendørs stål‐konstruksjoner skal ha egnet slagseighetsklasse og maksimale gods‐tykkelser i pålitelighetsklasse 2 for minimums driftstemperatur på ‐35 grader. Stålkonstruksjoner rengjøres ved sandblåsing evt. slyngrensing til renhetsgrad etter ISO 8501 og shopprimes. For stålkonstruksjoner henvises det til NS 3420‐P1 og de standarder som det der er henvist til. Ikke synlig stål og innstøpningsgods for innendørs konstruksjons skal være i klasse C1 og behandles med primer. Evt. synlig stål i innendørs konstruksjoner og innstøpingsgods skal være korrosjonsbeskyttet til klasse C2 med holdbarhet 5‐15 år. Alt stål i utendørs konstruksjoner og innstøpningsgods skal være korrosjonsbeskyttet til klasse C2 med høyt holdbarhet, lengre enn 15 år. Høy levetid på overflatebehandling skal oppnås med grunn‐, mellom,‐ og toppstrøk. Sveisetilsettingsmaterialet skal være tilpasset grunnmaterialet og type sveis. Alt stål skal brannbeskyttes ihht brannrapporten. Stålbjelker og søyler skal isoleres med Conlit tung mineralull brannisolasjon og kles inn ihht ARK‐tegninger. Utvendig stålbjelker skal kles inn og evt. brannbeskyttes med produkter egnet for å tåle utvendig miljø. 26 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 07.222 Søyler Bærekonstruksjoner i barnehagen & mellombygget utføres hovedsakelig i stål. Generelt benyttes HUP‐ profiler til søyler. Søyleplassering er vist på vedlagte ARK‐tegninger og 3D illustrasjoner for bærekonstruksjoner. 07.222 Bjelker Bærekonstruksjoner i barnehagen & mellombygget utføres hovedsakelig i stål. Til bæring av etasjeskille & tak benyttes det HSQ‐ bjelker i alle bære‐akser. Tak over 2. etasje i bordtennishall (mellombygget) utføres delvis med stålfagverksdragerer som spenner over hele bredden, se ARK‐tegninger. Trekant‐åpningene i fagverksdragerne skal gi plass til føring av rør og ventilasjonskanaler. 07.224 Avstivende konstruksjoner I basishall turn og idrettshall foreslås det avstivningskryss som vist i vedlagte ARK‐tegninger og 3D illustrasjoner. Det skal benyttes HUP‐profiler med stål‐ forankringsplater som skal slisses inn i limtrekonstruksjoner (hovedbæresystem) 07.225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner Totalentreprenøren må medregne all nødvendig brannbeskyttelse vha. brannisolasjon av bærende stålkonstruksjoner, f.eks. Conlit eller brannmaling. Alt stål skal brannisoleres ihht brannrapporten. Stålbjelker og søyler skal isoleres med Conlit tung mineralull brannisolasjon eller brannmales (evtl. fagverksdragere over himling i bordtennishall). Eventuelle synlige stålkonstruksjoner under himlingsnivå må brannbeskyttes med brannmaling. Utvendig stålbjelker skal kles inn og evt. brannbeskyttes med produkter egnet for å tåle utvendig miljø. Vedr. brannkrav henvises det til brannteknisk rapport/notat i eget kapittel. 07.226 Materialer og materialkvaliteter Utvendige søyler til bæring/avstivning av utstikkende bygningsdeler og baldakiner utføres med overflater som tåler mekanisk påkjenning og skal dimensjoneres / beskyttes for mulig støtbelastning. Disse skal beskyttes mot påkjøring i områder de kan være utsatt for biltrafikk. 07.261 Yttertak Idrettshaller Bærekonstruksjonen utføres med limtre‐konstruksjoner. Det benyttes limtresøyler og takfagverk av limtre. Det skal gis opsjonspris for fagverksdragerne, utførelse som bunta takstoler. Trekant‐åpningene i fagverksdragerne skal gi plass til føring av rør og ventilasjonskanaler. Beskrevet og prises i kap 08. Yttertak utføres med høyprofilplater, isolasjon og 2 lag papptekking. Det presiseres at brannkrav til avstivende tak‐skivevirkning skal ivaretas gjennom dimensjonerende tid for brannpåkjenning, se brannrapport. Medta eventuelt vindkryss i taket for stabilisering. Høyprofilplatene skal være perforerte for akustisk regulering av hallene. 27 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 07.281 Trapper, balkonger, m.m Utvendige bærekonstruksjoner ved overbygde inngangspartier, utvendige trapper og rømningsadkomster utføres hovedsakelig med stål‐søyler og bjelker. Se også ARK‐tegninger og 3D illustrasjoner. Utvendige rømningstrapper for barnehagen og mellombygg (vist på ARK‐tegninger) og dens bærekonstruksjoner utføres i stål med gitterrist (sklisikker utførelse). Utvendige bære,‐ og dekke‐ konstruksjoner skal avstives separat og adskilles fra bygget slik at varm‐ og kald konstruksjon blir delt. Øvre repos ved rømningstrapper utføres med massivtre‐dekkelementer med tekking, påforet lufting og med utvendig svak helning (vannavrenning) og som tekkes med membran. Massivtre‐elementer danner stiv skive og avstives av utvendige stålkonstruksjoner, se ARK‐tegninger. Det forutsettes at spesielle krav til utendørs trapper og overgangsdetaljer skal ivaretas ihht byggdetaljblad 532.212. og utforming av trapper skal ivaretas ihht byggdetaljblad 324.301. Krav til universell utforming (UU) ivaretas (innfelling av trappeneser i kontrastfarge, samt markering på nedre og øvre plan før trapp med nedfelt felt med taktil overflate og i kontrastfarge. 07.286 Baldakiner og skjermtak Takoverbygg og baldakiner ved barnehagen utføres med separate bæresystem uten innfestning i bygget (skille mellom varme og kalde konstruksjoner) for å unngå kuldebruer (passivhusstandard). Bæring/avstivning av utvendig Lett‐tak (sør‐fasade), som spenner langs med fasaden, samt avstivning av baldakiner er tenkt utført med HUP‐profiler, stålbjelker og krysstag, se ARK‐tegninger. Det skal tas med nødvendig randbjelker og innfestning til Lett‐takselementer. Alt stål skal brannbeskyttes etter krav i brannrapporten og kles inn. 28 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 08 Bærende konstruksjoner i andre materialer (treverk) Her beskrives hovedbæresystem for idrettshall og turnhall. Øvrige bærende trekonstruksjoner medtas i kapittel 12. Basishall Turn & & Idrettshall: Bærekonstruksjonen utføres med limtre‐konstruksjoner. Det benyttes limtresøyler og takfagverk av limtre. Det skal gis opsjonspris for fagverksdragerne, utførelse som bunta takstoler. Trekant‐åpningene i fagverksdragerne skal gi plass til føring av rør og ventilasjonskanaler. 09 Murarbeid 09.242 Ikke bærende innervegger Veggene i dusj og garderober bygges opp i lettklinkerblokk der dette er vist på tegning. Rørføringer til dusjarmaturer slisses inn. Leverandørens anvisninger skal benyttes for mur‐ og pussarbeider. Våtromsnormens anvisning BVN32.300 murte og støpte veggkonstruksjoner legges til grunn for planlegging og utførelse. Prinsippløsning for vegger i dusjrom 10 Flisarbeider Spesifikasjon av flis på tørre gulv: Foaje, skogang og barfotgang. Tørrpresset glassert flis Flisgruppe NS‐EN 14411 B/gr. I b Produktgruppe: Klinker eller Monocottura Flistype: Fargesjattering i overflaten, 60x30 cm, glasert Vannopptak: 0,5‐3% Underlag: Betong, pussavrettet til toleranseklasse B. Fall i hht. TEK 10 § 13‐20 (2) a. Slitasjegruppe PEI gr. 5 (NS‐EN 14411, Byggforsk 571.508 tabell 534 Ripefasthet 6‐8 Moh (NS‐EN 101) Sklisikkerhet risikogruppe R10 (DIN 51097) 29 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Motstandsevne mot kjemiske angrep og flekkdannelser (NS‐EN 122) Fugemasse type CG 2 Spesial sementbasert fugemasse / Silikat. Fugebredde: 3 mm Spesifiskasjon av flis på gulv våtrom: Dusj, wc med dusj etc. Tørrpresset glassert flis. Flisgruppe NS‐EN 14411 B/gr. I b Produktgruppe ‐ Klinker eller Monocottura Flistype: Ensfarget, 30x30 cm, glasert Vannopptak: 0,5‐3% Underlag: Betong, pussavrettet til toleranseklasse B. Fall i hht. TEK 10 § 13‐20 (2) a. Membran: tokomponent vanntett smøremebran som er diffusjonsåpen og elastisk. 1,0mm i 2 lag. Slitasjegruppe PEI gr. 5 (NS‐EN 14411, Byggforsk 571.508 tabell 534 Ripefasthet 6‐8 Moh (NS‐EN 101) Sklisikkerhet risikogruppe Gruppe B/R10 (DIN 51097), Byggforsk 571.508 tabell 552 Motstandsevne mot kjemiske angrep og flekkdannelser (NS‐EN 122) Fugemasse : Epoxyforsterket sementbasert fugemørtel. Specra Lock eller tilsvarende Fugebredde: 3 mm Spesifikasjon av flis på vegg, våt og tørr sone: Tørrpresset glassert flis, Flisgruppe NS‐EN 14411 B/gr. I b Produktgruppe: Klinker eller Monocottura Flistype: Ensfarget 30x30 cm, og 15x15 cm i 5‐8 farger, polert overflate Vannopptak: 0,5‐3% Underlag velges av totalentreprenør. Merk brann‐ og lydkrav. Membran: tokomponent vanntett smøremebran som er diffusjonsåpen og elastisk. 1,0mm i 2 lag. Ripefasthet 6‐8 Moh (NS‐EN 101) Motstandsevne mot kjemiske angrep og flekkdannelser (NS‐En 122) Fugemasse : Epoxyforsterket sementbasert fugemørtel. Specra Lock eller tilsvarende Fugebredde: 3 mm 10.246 Overflate på innside yttervegg og innvendige vegger - Se rombehandlingsskjema for rom som skal ha fliser på vegg 10.255 Gulvoverflate - Se rombehandlingsskjema for rom som skal ha flis på gulv. 10.281 Trapper - Alle innvendige trapper flislegges. For krav til utførelse med hensyn på universell utforming se Veiledning til teknisk forskrift §12‐16 med figurer. 30 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 12 09.01.2015 Tømrerarbeider 12.200 Generelt For de anvendte materialer, prosjektering og utførelser gjelder Eurokode 1995 og NS 3420 4. utg. samt Byggforsk sine detaljblad. Alle lastbærene prefabrikkerte tre‐komponenter skal være sertifisert med obligatorisk CE‐merke og leveres med Ytelseserklæring. Innvendige limtrekonstruksjoner skal behandles med en transparent og egnet maling. Prøve skal fremlegges for byggherre. Der det skal benyttes trematerialer i utvendige bærekonstruksjoner/baldakiner osv skal disse være i impregnert utførelse. Dette gjelder også bunnsvill på ringmurer. Utvendige limtrekonstruksjoner og massivtre‐elementer skal også beises/males ihht ARK‐beskrivelse. Ende‐ved skal beskyttes for fuktinntrenging. Toleranseklassene for råbygget og bindingsverket må samordnes ved prosjektering. Nedbøyning av hulldekker kan medføre problemer og totalentreprenøren skal ta høyde for det med løsningen det velges i toppen av veggen. 12.231 Bærende yttervegger i tre. Barnehagen Noen yttervegger i barnehagen og mellombygget fores opp og danner opplegg for Lett‐tak . Disse skal kunne ta opp lokale vertikal & horisontal‐laster som videreføres til hoved‐konstruksjonen (betongvegger, stålkonstruksjoner). Bod for uteleker og miljøstasjon Uteboder og miljøstasjon bygges opp med bindingsverk, utvendig GU, utlekting og liggende panel. For generell utførelse kan NBI blad 517.651Carporter og små garasjer legges til grunn. 12.232 Ikke Bærende yttervegger i tre. Barnehagen Valg av ytterveggsoppbygging vurderes av totalentreprenør. Veggene skal imidlertid oppfylle kravene til lufttetthet og isolasjon etter passivhusstandard. Foreløpig beregning viser at ytterveggene må ha U‐ verdi ≥0,12. NBI byggdetaljblad 472.435 Passivhus i tre legges til grunn for planlegging og utførelse. Totalentreprenør må dokumentere valgte konstruksjonsløsninger mhp krav til kuldebroverdi i form av preaksepterte løsninger eller spesifikk kuldebroberegning (krav ihht NS 3700). 31 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Eksempel på utførelse av yttervegg, sokkel og gulv på grunn fra NBI 472.435 Passivhus i tre. Dampsperre skal legges 50mm utenfor innvendig platekledning. Yttervegger skal tilpasses mot bæresystem av stålsøyler, stålbjelker. Opp til høyde 2400mm benyttes robust gips. Der dette er nødvendig for å ivareta flanketransmisjon (lydgjennomgang) mellom to rom benyttes to lag gips. Der søyler blir plassert delvis i ytterveggen skal det benyttes godkjent kuldebrobryter, og detaljer som sikrer kravene med hensyn på fuktsikring og brann. Her henvises det spesielt til særskilte krav ihht. byggdetaljblad 523.254 Utfyllende bindingsverk. Idrettsbygg Der søyler blir plassert delvis i ytterveggen skal det benyttes godkjent kuldebrobryter, og detaljer som sikrer kravene med hensyn på fuktsikring og brann. Her henvises det spesielt til særskilte krav ihht. byggdetaljblad 523.254 Utfyllende bindingsverk. Søyler skal generelt ligge på innsiden av dampsperresjiktet. Valg av ytterveggsoppbygging vurderes av totalentreprenør. Veggene skal imidlertid oppfylle kravene til lufttetthet og isolasjon etter TEK 10. Foreløpige Foreløpig beregning viser at ytterveggene må ha U‐ verdi ≥0,18 i kombinasjon med gulv U≥0,15, tak U≥0,13 og vinduer U≥1,0. Før søknad om igangsettingstillatelse av bygningsmessig arbeider skal totalentreprenør utarbeide komplett energiberegning som dokumenteres av energirammene i TEK §14‐4 oppfylles. Det skal inkluderes innfestingsdetaljer og innstøpte plater for innfestning av idrettsutstyr (se utstyrsliste og ARK‐tegninger). Totalentreprenør må medta detaljprosjektering og koordinering mot utstyrsleverandør. Som utvendig kledning benyttes liggende trepanel. Panelet skal ha minimum 22 mm tykkelse. Panel skal ikke legges nærmere terreng enn 150mm. Der terrenget trekkes opp, primært ved innganger, må dette ivaretas med gjennomtenkte overganger mellom terreng og yttervegg. 32 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Som innvendig kledning benyttes stående trepanel i idrettshall og turnhall. Glattpanel 21x145mm. NB Spesialproduksjon må påregnes. I idrettshallen dekkes nedre del av spilepanel beskrevet i 12.248. Det er ikke påkrevet å legges trepanel bak spilepanel. 12.242 Ikke bærende innervegger Vegger utføres på en slik måte at angitte brann og lydkrav ivaretas i henhold til vedlagte lydtegninger, branntegninger og brannrapport. Tilbyder kan velge materiale på stendere så lenge gitte krav opprettholdes. Alle innervegger fylles med mineralull. Oppbygging, overgang mot tilstøtende vegger og dekker skal følge godkjente/ preaksepterte løsninger fra NBI eller leverandør av veggsystemet. Merk spesielt tilpassing mot dekker og tak der nedbøyning må hensyntas. For overflater henvises til rombehandlingsskjma. Innvendige vegger bygges minimum opp slik: 1x13 mm gips 1x12 mm veggspon eller OSB‐ plater 70‐120 mm stenderverk. Krav til stivhet skal ivaretas. Det benyttes dobbelt eller forskutt stenderverk der lydkrav tilsier dette. 1x12 mm veggspon eller OSB plater. 1x13 mm gips For vegger med brannkrav erstattes trebaserte plater med gips. I barnehagens stellerom med tilhørende toaletter benyttes våtromsplater direkte på stenderverket. For vegger mellom tekniske rom og oppholdsrom må veggen bygges opp slik innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner ivaretas. Ref NS8175 tabell 17 lydklasse C 12.246 Kledning og overflate Himlingene skal i hovedsak ivareta lydregulering i lokalene. Det henvises til NS8175:2012 tabell 16 klasse C samt NBI byggdetaljblad 527.303 Lydregulering for skoler og barnehager. Totalentreprenør må i sin prosjektering medta beregning av etterklangstid for barnehage, idrettshall, turnhall og bordtennishall. Der kravene til etterklangstid ikke ivaretas ved bruk av systemhimling må det suppleres med akustisk demping på vegg. Dette antas i hovedsak å gjelde for idrettshallene og for større rom i barnehagen. Som veggabsorbent i idrettshall og turnhall må det benyttes en robust, slagfast absorbent løsning tilpasset idrettshaller. Eksempelvis Rockfon Samson eller tilsvarende. Veggabsorbentene skal ha kantbeskyttelse, eksempelvis omramming av U‐profil. Som veggabsorbent i barnehagen skal det benyttes en klasse A absorbent med robust overflate tilpasset montasje på vegg. Som ROckfon VertiQ eller likeverdig løsning. 33 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 12.248 Annen innvendig komplettering Stendere ved døråpninger Det settes inn trestender 48 x 98 mm som avstivning på begge sider av døråpning samt over dører (2x48/98) dersom det benyttes stålstendere i vegger. Stendere skal føres helt opp til overliggende dekke. Hjørnebeslag Utvendige gipshjørner beskyttes med 50x50 mm vinkel av 1mm rustfritt stål til himling. Hjørner skal slipes for å unngå skarpe kanter. Spikerslag Det medtas nødvendige spikerslag for dørpumper, dørstoppere, toalettgarnityr og annet som krever innfesting i vegg der dette ikke ivaretas av bakenforliggende OSB‐plate. Alt utstyr må festes på en slik måte at det er tilpasset hard bruk. Listverk Rundt dører og vinduer brukes 50 mm malt belistning. Innbygging av bæreramme for vegghengte toaletter Medta nødvendig forsterking for bæreramme. Vegg bak toaletter skal føres til tak slik at man får en slett bakvegg. For HCWC skal det bygges en kasse fra bakveggen slik at avstand fra fremkant HCWC til bakvegg tilfredsstiller kravene til universell utforming. Innkassing føres til tak, og kles som øvrige vegger i toalettet/badet. Veggbokser Styreskap for vannbåren varme og brannskap. NB! Veggbokser skal ikke plasseres i vegger med lyd eller brannkrav. Dersom dette må gjøres skal veggen bak skapet ivareta kravene. Alternativt må brannkravet tas i skapet. Sprutbeskyttelse kjøkkenbenker og– glassplater Mellom alle over og underskap leveres herdet glassplate heldekkende fra benkplate til underkant overskap i hele benkplatens bredde. Beskyttelsesvegger /”Vant” Rundt hele spilleflaten i idrettshallen bygges det opp vant av stående trespiler av bjørk med tykkelse minimum 22mm og bredde maksimum 100mm. Vantet må ha solid utførelse tilpasset stor belastning, samt utføres slik at faren for personskader minimeres. Formålet er å hindre personskader samt bidra til akustisk demping. Vantet skal ha høyde 2400mm, og avstand mellom spiler skal være 8mm. Bak spilene legges sort tekstilduk og bak denne legges mineralull med 50 mm tykkelse i hele høyden. På toppen av vantet legges skrå himling/ avslutning inn til yttervegg. Treverket skal være lakkert. Mot gulv avsluttes vantet med 100 mm list av hardt treverk. Tekniske installsjoner som brannslangeskap, stikkontakter, brytere med mer felles inn i veggen. Det bygges rundt stålkryss. Vantet trekkes inn som himling over sitteplassene i hallen. 34 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse Illustrasjon spilevegg 09.01.2015 12.256 Fast himling Skjørt i himling og innkassinger Skjørt som opptar sprang i himling bygges opp av 36 x 73 mm bindingsverk som kles med gips på 3 sider og opp til tak. 12.261 Primærkonstruksjon Primærkonstruksjon for yttertak er i hovedsak medtatt i andre kapitler. Boder, bygges opp med sperretak med ensidig fall. Det bygges 80 cm takutstikk over innganger. Takfall bort fra inngang. 12.265 Gesimser Utføres i prinsippet som yttervegg. Gesims skal være minimum 200 mm over takflaten. 12.267 Prefabrikerte takelementer Barnehagen og mellombygget Yttertak utføres med prefabrikkerte Lett‐takselementer med 2 lags papptekking. Merk krav til brannmotstand. Foreløpige beregninger viser at taket skal ha isolasjonsevne U‐verdi ≥0,08. 35 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 12.286 Baldakiner og skjermtak Baldakiner og takoverbygg ved barnehagen utføres med separate bæresystem uten innfestning i bygget (skille mellom varme og kalde konstruksjoner) for å unngå kuldebruer (passivhusstandard). Baldakiner og takoverbygg som ellers har mindre størrelse kan avstives horisontalt i bygget. Bæring til baldakiner og takoverbygg er tenkt utført med limtrekonstruksjoner, se ARK‐tegninger. Det bygges konsoller bestående av søyler, utkragede bjelker og diagonaler, se ARK‐tegninger. Oppbygning av baldakiner utføres med massivtre‐dekkelementer som legges med fall mot fasade. Tekkes med papp. Massivtre‐elementer danner stiv skive og avstives av utvendige stålkonstruksjoner, se ARK‐tegninger. Utvendige baldakiner og skjermtak skal ha utvendig nedløp og kobles til drensledning. Oppbyggingen av fall og avløp må sikre at det ikke dannes is som kan føre til personskade eller skade på fasade. 14 Vinduer 14.233 Glassfasader Barnehagen Det skal leveres fasadesystem av pulverlakkert aluminiumsprofile. Det skal være 3 lags glass. Samlet U‐ verdi for hele fasaden skal være U≥0,8 W/m²K eller bedre. Det skal benyttes fasadesystem godkjent for passivhus. Som Schüco FW50+ high insulation, superinsulation eller likeverdig løsning. Den delen av fasaden som ikke har vinduer skal ha emaljert glass i samme farge som aluminiumsprofilene. Denne delen av fasaden isoleres på innsiden og kles med gips som øvrige yttervegger. Åpningsbare vinduer er vist på fasadeopprisset. Åpningsbare vinduer skal være innadslående og kunne pusses fra innsiden. Åpningsbare vinduer skal ha barnesikring. Sikkerhetsglass ihht kravene i TEK 10 Dør i aluminimumsfelt skal leveres som del av feltet. Ubeskyttet glass i vinduer og glasspartier lavere enn 0,8 m over gulv/terrengnivå skal være sikkerhetsrute med motstandsklasse minst F1 etter NS 3217 (angitt i NS 3420, kap. S6). Idrettsbygg Til bordtennishall og vindusfelter i idrettshall og turnhall leveres vinduer som fasadesystem av pulverlakkerte aluminiumsprofiler. Samlet U‐verdi for hele feltet skal være U≥1,2. 36 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 I idrettshallen skal alle vinduer ha sikkerhetsglass klasse F1 på innsiden. 14.234 Vinduer yttervegg Vinduer yttervegg Barnehagen Enkeltstående vinduer leveres som fabrikkmalte trevinduer med aluminiumsfront i pulverlakkert utførelse. Innvendig farge er standard hvit. Alle vinduer skal være åpningsbare og kunne pusse fra innsiden. Vinduene skal ha barnesikring. Ubeskyttet glass i vinduer og glasspartier lavere enn 0,8 m over gulv/terrengnivå skal være sikkerhetsrute med motstandsklasse minst F1 etter NS 3217 (angitt i NS 3420, kap. S6). Vinduer skal være godkjente av NDVK For innsetting av vinduer vises til NBI byggdetaljblad 472.435 Passivhus i tre Eksempel på innsetting av vindu i passivhus Spikerslag under sålbenkbeslag Sålbenker skal utføres med spikerslag under sålbenkbeslag. Fall ut fra vindu skal være minimum 1:5. Spikerslaget skal ha solid innfesting. Listverk og utforinger Rundt vinduer brukes 50 mm malt belistning innvendig. Utforinger av ferdig malt tre med større bredde enn 15 cm skal leveres i laminert virke. 14.237 Solskjerming Persienner Det monteres utvendige persienner som vist på fasadetegninger. Persiennene skal være i aluminium med lamellbredde 80 mm og ha styreskinner. Persiennene skal leveres med motor, og skal kunne styres individuelt for hvert rom. 37 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Persienner leveres komplett frem til med Hirshmansplugg. Øvrig styring er medtatt av elektro. Se fasadetegning for omfang av persienner. 14.244 Vinduer i innervegg Vinduer i innervegg leveres primært som trevinduer med fabrikkmalt overflate. Der dette er nødvendig for å ivareta brannkrav leveres vinduer av aluminium eller stål. Farge avklares med byggherre før bestilling. Vinduene skal ivareta krav til brann‐ og lydskille og krav til sikkerhetsglass. Se brann‐ og lydplaner. 15 Dører Dører er ikke påført brann‐ og lydkrav, og dette må sees i sammenheng med lydplaner, brannplaner og brannrapport. Vedrørende lyd kan følgende lydklasser legges til grunn: Vegger med lydklasse R´w 24dB skal ha dør med lydklasse Rw ≥25dB Vegger med lydklasse R´w 35 dB skal ha dør med lydklasse Rw≥33dB Vegger med lydklasse R´w 44dB skal ha dør med lydklasse Rw≥40dB Låser og beslag er beskrevet i egne poster. Det forutsettes nødvendig koordinering mellom dørleverandør og låsleverandør. Lås‐ og beslagsskjema skal være forelagt byggherre før dører settes i bestilling. Det er oppgitt modulbredde på dører. Totalentreprenør må imidlertid kvalitetssikre at valgt dørleverandør oppfyller kravene til fri bredde slik det er beskrevet i VTEK §12‐15 15.234 Ytterdører Barnehagen Aluminiumsdører skal leveres med bredprofil/ modulprofil. Både karm og dørblad skal ha dybde minimum 65mm med brutt kuldebro.Dørbladene skal ha minimum 3 hengsler. Terskel skal ha børstetetting mot bunnprofil av stål. Glass leveres som sikkerhetsglass min. F1 etter NS2317. U‐verdi min 1,0 W/m²K for hele dørkonstruksjonen. Dører skal være i kategori D3 etter NS3140, dør tilpasset hard bruk. Dører i aluminiumsfasade skal leveres som del av fasadefelt. Idrettsbygget Aluminiumsdører skal leveres med bredprofil/ modulprofil. Både karm og dørblad skal ha dybde minimum 65mm med brutt kuldebro.Dørbladene skal ha minimum 3 hengsler. Terskel skal ha børstetetting mot bunnprofil av stål. Glass leveres som sikkerhetsglass min. F1 etter NS2317. U‐verdi min 1,2 W/m²K for hele dørkonstruksjonen. Dører skal være i kategori D3 etter NS3140, dør tilpasset hard bruk. Dører i aluminiumsfasade skal leveres som del av fasadefelt. Dører til uteboder kan være uisolerte dører, men ellers samme krav til kvalitet og låsing som andre dører. 38 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 15.244 Innvendige dører Generelt Utforinger og belistning skal utføres i tre. Kontrastfarger iht kravene til universell utforming skal være ivaretatt. Dørblader skal ha tre hengsler. Kompaktdører skal ha blad kantet med hardved. Kompaktdører Det benyttes kompaktdører med overflate av høytrykkslaminat. Det skal benyttes sikkerhetsglass min F1 etter NS2317. Dører levers med lavbyggende terskel Dører skal være i kategori D6 etter NS 3140, dør tilpasset hard bruk. Dører skal være godkjent av Norsk Dør‐ og Vinduskontroll (NDVK). Aluminiumsdører Innvendige aluminumsdører skal leveres med bredprofil/ modulprofil. Både karm og dørblad skal ha dybde minimum 65mm. Terskel skal ha børstetetting mot bunnprofil av stål. Glass leveres som sikkerhetsglass min F1 etter NS2317. Leveres lakkert fra fabrikk i RAL farger tilpasset UU. Luker Sjakter og eventuelle andre hulrom skal utstyres med forskriftsmessige luker for tilkomst for brannvesenet. Elementvegger Barnehagen Det skal monteres Mobilvegg/ elementvegg som vist på plantegninger. Elementveggene skal ha elektrisk lukking av tettinger. Overflate skal være høytrykkslaminat. Veggen skal oppfylle lydkrav Rw44dB. Idrettshallen Idrettshallen skal ha elektrisk oppheisbar skillevegg av armert brannhemmende PVC. Lydreduksjonen skal være R´w ≥28dB. Veggen henges opp mellom dragere i akse 6 og 7. I oppheist posisjon skal ikke veggen bygge lengre ned enn dragerne. Over veggen bygges skjørt med minimum samme lydkrav som veggen. Veggen leveres komplett med innfesting, tetting mot vegg, motor og styring. I akse 4 og 9 leveres nettskillevegg med 3 meter PVC duk nederst. Veggene leveres komplett med innfesting, tetting mot vegg, motor og styring. 39 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 16 Låser og beslag 16.200 Låser og beslag generelt Alle dører skal leveres komplett med låser og beslag. Alle komponenter som er nødvendig for dørens funksjon, slik som beskrevet i etterfølgende poster, skal medtas. De deler av låser og beslag som er en del av dørens godkjenning må leveres av dørleverandør. Den Lås‐ og beslagsleverandør som totalreprenøren velger skal utarbeide komplett lås‐ og beslagsskjema tilpasset sitt system. Prosjekteringen må utføres i samarbeid med byggherre. Lås‐ og beslagsskjema må ferdigstilles og godkjennes av byggherre før dører settes i bestilling. Lås‐ og beslagsskjema skal utarbeides på bakgrunn av funksjonsbeskrivelse gitt i etterfølgende poster. Utstyr beskrevet for dørene er veiledende, og detaljprosjektering må utføres av låsleverandør. Rømningskrav må ivaretas. Det skal gjennomgående leveres utstyr av høyeste kvalitet med tanke på hard bruk. Det henvises til plantegninger og egen tegning for dørfunksjon ‐ låsplan For dørmiljøer som har elektriske komponenter må denne beskrivelsen sees i sammenheng med elektrobeskrivelsen kap 5.54 16.234 Låser og beslag til ytterdører Det kreves ikke FG godkjent låssystem. Det skal benyttes håndtak i rustfri utførelse. Låskasse for aluminiumsdører må være tilpasset bred profil. Dører merket for rømning må kunne åpnes med ett grep. Dører som kun er tiltenkt rømning utstyres med manuelt panikkbeslag og uten utvendige håndtak. Dørene utstyres med holdemagnet koblet mot brannalarm. Holdemagnet skal ha tilbakemeldingsfunksjon til SD anlegget og gi signal dersom døren står i åpen posisjon. Medta også nødbryter og nødvendig kabling samt nøkkelbryter for manuell åpning av dørene. Dører med kortleser skal ha elektrisk sluttstykke eller motorlås samt låskasse med utvendig sylinder og innvendig vrider. Koblet mot brannalarm. Medta nødbryter, bryter for åpning fra innsiden og nødvendig kabling. Det skal medtas ”værhus” som beskytter utvendig styringsenhet. Doble dører skal ha dørkoordinator tilpasset hard bruk. Dørlukker tilpasset hard bruk. Det benyttes rustfrie bøylehåndtak utvendig og innvendig. Skjult innfesting med gjennomgående bolt. Diameter 40mm. Velges i samråd med byggherre. 40 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Motorstyring av dører Dører som anvist på tegning låsplan skal ha åpningsmotor. Motorstyrte dører skal være dimensjonert for hard bruk. Kfr. Kap elektro. NB ! Regelverket vedrørende krav til automatisk åpning av dører er endret fra 1. januar 2015. Dersom tilbyder kan dokumentere at kravene i TEK §12‐15 3. ledd oppfylles uten bruk av motor, bortfaller kravet om motoråpning. 16.244 Låser og beslag til innerdører Alle innerdører skal være låsbare dersom ikke annet angis av byggherre. Toalettdører i skal ha lås med ledig/ opptatt markering. Det skal leveres dørstoppere montert på vegg. Der dette ikke er hensiktsmessig kan det etter avtale med byggherre monteres dørstopper på gulvet. Det skal leveres dørvridere av rustfri kvalitet AISI 304 Som vrider MU2802 med langskilt MU2832 eller tilsvarende. Toalettlangskilt som MU2835 eller tilsvarende. Doble dører skal ha dørkoordinator av høy kvalitet. Dørautomatikk ihht låstegning ‐ låsplan Magnetholdere skal monteres på vegg. 17 Tekkearbeider 17.262 Taktekking Alle tak tekkes med tolags asfalttakbelegg. Mekanisk festet. Andre lag helsveises til første lag. Utførelse i henhold til NBI byggdetaljblad 544.206 og leverandørs leggeanvisning. Tekkingen skal ha skifergrå farge. Samme tekking benyttes til uteboder og miljøstasjon. Taktekking på utebod, carporter og avfallsstasjon. Tak tekkes med to lag papp. Papp føres over gesims. 41 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 18 Blikkenslagerarbeider NBI‐ blad 520.415 legges til grunn for all utforming av beslagsdetaljer. Det henvises spesielt til figur 44 a‐ c for sålbenker og vannbrettbeslag. Alle beslagsarbeider skal utføres i plastbelagt stål med tykkelse minimum 0,6 mm. Skjøter skal generelt skje med doble stangfalser. Skjøter skal plasseres symmetrisk i forhold til åpninger Det skal generelt ikke være skarpe kanter på beslag. 18.234 Vinduer og dører Sålbenkbeslag Beslag skal føres inn i føringsspor i vinduets underkant. Der sålbenker støter mot vertikal flate skal avslutning skje med oppbrettede tette hjørner. Det skal benyttes endelokk på eksponerte kantflater. Det skal generelt ikke være skarpe kanter på beslag. Terskelbeslag Til alle ytterdører medtas terskelbeslag av 1,5mm rustfritt stål Beslag foran persiennekasser Persiennekasser er planlagt i flukt med, eller innenfor vegglivet. Det skal benyttes endelokk på eksponerte kantflater dersom persiennekassene stikker utenfor vegglivet. Det skal generelt ikke være skarpe kanter på beslag. 18.248 Annen innvendig komplettering Hjørnebeslag Utvendige gipshjørner beskyttes med 50x50 mm vinkel av 1mm rustfritt stål til himling der det ikke er medtatt fendring i tre. Hjørner skal slipes for å unngå skarpe kanter. 18.265 Takbeslag, takrenner og nedløp. Gesimsbeslag Gesimsbeslag på alle gesimser. Skjøtes med stående falser. Takrenner Det leveres komplette takrenner og nedløp av stål til uteboder og til letak rundt barnehagen. Takrennene skal føres til overvannssystem. Medta løvoppsamler. 42 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 19 Metallarbeider 19.281 Trapper og ramper innvendig Innvendige rekkverk Rekkverk i trapper monteres på vegg. Det skal være håndløper i rustfritt stål Ø=40 mm i to høyder 0.7 og 0.9m. Håndløperen skal føyes sammen slik at ingen ender stikker ut og er til hinder. Merk innskjerpede krav til rekkverk med hensyn på universell utforming skal ivaretas. Ref veileder til teknisk forskrift §12‐16 og 12‐17 med figurer. 19.282 Trapper, ramper og rekkverk utvendig Trapp/ leider med rekkverk på tak i mellombygg Det etableres trapp /leidere i høydesprang fra utgangsdør i ventilasjonsrom til tak mellombygg for inspeksjon av tak i mellombygg. Utføres i galvanisert sål. Utvendige rømningstrapper Utvendige rømningstrapper og dens bærekonstruksjoner utføres i stål med gitterrist (sklisikker utførelse). Utvendige bære,‐ og dekke‐konstruksjoner skal adskilles fra bygget slik at varm‐ og kald konstruksjon blir delt. Rekkverk skal være av lakkert flatstål med stående spiler. Det skal festes utenpå vangen. 20 Glassarbeider Medtas under kap 14 21 Malerarbeider Malerarbeider skal utføres med kontrastfarger med vekt på universell utforming og krav i Tek10. Det må påregnes flere farger. Generelt skal NBI byggdetaljblad 543.885 legges til grunn for utførelsen. All maling skal være miljømerket. 21.235 Overflate yttervegger ‐ Panel Utvendig panel og øvrig utvendig treverk påføres 1 strøk grunning og 2 strøk alkydmodifisert akryl dekkbeis for utvendig bruk. Oljedekkbeisen skal være tilsatt filmkonserverende middel mot svertesopp. Farge etter anvisning fra byggherre. 43 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Panelet skal grunnes med egnet produkt før eller umiddelbart etter det er satt opp. Siste strøk skal påføres etter montasje på byggeplassen. 21.246 Overflate på innside yttervegg og innvendige vegger Kravene i NS 3420 legges til grunn. Vegger skal generelt ha behandling til full dekk fra gulv til tak / himling. For type overflate henvises det til rombehandlingsliste. Gipsplatekledning Plater strimles, sparkles til glatt overflate, kles med glatt glassfiberduk og males med 1 strøk grunning og 2 strøk Akryl dispersjonsmaling glans 10. Malingen skal vært tilpasset hard bruk og ha gode egenskaper for renholdt. Som Jotun Primaclean eller tilsvarende. Betongvegger / pussede vegger Lecavegger skal pusses til glatt overflate. Videre behandling som gipsplatevegger. Trevegger og trespiler Innvendige trevegger kvistlakkes, grunnes og males med to strøk heldekkende maling. Spilevegg i idrettshall lakkes tre strøk. Fuging og flekkmaling Ferdigmalt listverk og andre ferdigbehandlede elementer skal synlige spikerhull flekksparkles, flekkmales og males med 1 strøk vanntynnet oljemaling til full dekk. Overgang benk / vegg Alle overganger benkplater – vegg og tilsvarende skal fuges. Støvbinding Alle overflater over himling, i sjakter og tilsvarende skal støvbindes Malingen skal være heldekkende, og fargen skal være hvit.. 44 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 22 Byggtapetsering 21.255 Gulvbelegg Alle gulv skal tildekkes i byggeperioden for å unngå skader/slitasje på gulvbelegg. HOMOGENT VANNTETT PLASTBELEGG ‐ VINYL Type belegg: Det skal benyttes 2.0mm homogen vinyl med et PVC innhold på 35‐55 % (type 2). Fargeutvalg: 8‐10 farger. Belegget skal ha porefri oppbygning og retningsfritt mønster med PUR overflate. Belegget skal oppfylle sliteklasse 34/ 43 i henhold til EN 685. Inntrykksbestandighet 0,06 mm eller bedre. Det forutsettes at skjøtene sveises med fargeavstemt tråd. FDV dokumentasjon vedlegges anbudet med tekniske data, trinnlydstest, branntest samt legge og renholdsanvisninger. Byggrengjøring etter gulvprodusentens anbefalinger. Ingen installasjonsbehandling. Byggherre/ arkitekt skal stå fritt til å velge farge, og dette skal medregnes i anbudet. Evt. tilsvarende belegg og farge skal godkjennes av byggherren/ arkitekten. Alle rom skal ha oppbrett mot vegg. Det skal legges hel oppbrett og ikke fuges i overgang mellom gulv og vegg. Sportsgulv: Gulv i Idrettshallen skal utføres komplett med et Kombielastisk sportsgulv Optifloor 5+2 eller tilsvarende kvalitet og egenskaper, med toppdekke av Taraflex sport M 5mm eller 7mm eller tilsvarende kvalitet og egenskaper. Oppbygging av undergulv: Gulvet legges direkte på betongdekke. Krav til undergulv/betongdekke er kl.1, +/‐ 2 mm på 2m. Dampsperre 0.20mm legges med overlapping og tapede skjøter. Undergulvet skal bestå av Bjerkefinèr 20,5 x 138 x 2230mm. To bånd evazote 50 pålimt finèren i utfreste striper på undersiden. Finèren limes sammen i et dobbelt not og fjær system til en flate. Over finèr prefabrikkert, gummigranulatmatte (med polyuretanbindemiddel, selvutjevnende lag og toppmaling. Toppdekke Taraflex sport M 7mm eller tilsvarende. KD (kulturdepartementets krav til gulvets sviktegenskaper, kombielastiske gulv: Støtdemping: ≥55 %maks avvik 4 prosentpoeng Deformasjon/nedbøyning: 3–5 med mer ≥0,8 mm i øvre sjikt Ballrefleksjon: ≥90 % Gjennomtrengningsmotstanden skal være minimum 800 N. (Ingen enkeltmålinger under 800 N tillates.) Gulvet skal tåle følgende laster uten at det oppstår brudd: Hjulbelastning 1,5kN (150kp). Strekkfastheten av toppsjiktet skal være minimum 12 N/mm2. 45 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Bruddforlengelsen av toppsjiktet skal være minimum 300 %. Prøvingen gjennomføres etter en metode utviklet av SINTEF Byggforsk. Toppsjikt/slitesjikt må kunne repareres ved skader uten at dette gir varige spor. Dokumentasjon på reparasjonssystem vedlegges anbudet. Det må også kunne legges nytt slitesjikt på eksisterende belegg. Gulvet skal være vannrett, og skal ikke ha fuger eller skjøter. Gulv i bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans: Bordtennishallen skal utføres komplett med kombielastisk sportsgulv med toppdekke av Taraflex sport M 7mm eller likeverdig løsning. KD (kulturdepartementets krav til gulvets sviktegenskaper, kombielastiske gulv: Støtdemping: ≥55 %maks avvik 4 prosentpoeng Deformasjon/nedbøyning: 3–5 med mer ≥0,8 mm i øvre sjikt Ballrefleksjon: ≥90 % Gjennomtrengningsmotstanden skal være minimum 800 N. (Ingen enkeltmålinger under 800 N tillates.) Gulvet skal tåle følgende laster uten at det oppstår brudd: Hjulbelastning 1,5kN (150kp). Strekkfastheten av toppsjiktet skal være minimum 12 N/mm2. Bruddforlengelsen av toppsjiktet skal være minimum 300 %. Prøvingen gjennomføres etter en metode utviklet av SINTEF Byggforsk. Opsjon gulv i bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans: Flateelastisk sportsdekke med toppdekke av parkett. Gulv i Basishall 1 skal utføres komplett med et punktelastisk sportsgulv lagt på betong. 5mm Tarkett Omnisport Training eller tilsvarende kvalitet og egenskaper. KD (kulturdepartementets krav til gulvets sviktegenskaper, punktelastiske gulv: Støtdemping: ≥32 % maks avvik 4 prosentpoeng Deformasjon/nedbøyning: maks 3mm. Ballrefleksjon ≥90 % Gjennomtrengningsmotstanden skal være minimum 800 N. (Ingen enkeltmålinger under 800 N tillates.) Gulvet skal tåle følgende laster uten at det oppstår brudd: Hjulbelastning 1,5kN (100kp) Strekkfastheten av toppsjiktet skal være minimum 12 N/mm2. Bruddforlengelsen av toppsjiktet skal være minimum 300 %. Prøvingen gjennomføres etter en metode utviklet av SINTEF Byggforsk. Gulvbelegget i idretthall, bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans og basishall1 skal være i henhold til felles europeisk standard NS‐En 14904, og det må vedlegges dokumentasjon på at ferdig lagt gulvkonstruksjon er testet og spesifisert av godkjent prøvingsinstitutt (SINTEF eller tilsvarende). Legging av gulvbelegget skal utføres som anvist i byggdetaljblad 541.314 med tilhørende referanser. 46 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Støtdemping måles i henhold til NS‐EN 14808 Deformasjonen måles i henhold til NS‐EN 14809. Ballrefleksjonen måles i henhold til NS‐EN 1223. Evne til å tåle belastning fra rullende hjul prøves i henhold til NS‐EN 1569. Friksjonen ved laboratoriemålinger skal ligge i området 80–110 målt på tørr overflate og med CEN gummi i henhold til NS‐EN 13036‐4. Leverandørene av golv eller golvbelegg må oppgi anbefalt rengjøringsmetode og vaskemidler i forbindelse med leveransen. Farge og lysrefleksjon: Golvoverflaten skal ha god lysreflekterende evne og farger som gir gode synsforhold i hallene, det vil si god kontrast mellom golvflate og oppmerkinger, nettstativer, baller osv. golvoverflaten skal være matt. Lysrefleksjonskoeffisienten skal være på ca. 0,4. Det skal kunne velges mellom minimum 10 farger. Merking av sportsgulv i idrettshallen: Det skal utføres merking av en håndballbane med internasjonale mål, en basketballbane med internasjonale mål og en volleyballbane med internasjonale mål i hallens lengderetning. I tillegg må det utføres merking til basketball, volleyball og håndball på tvers av hallen mellom skilleveggene. Farge på oppmerkingen skal avvike klart fra gulvfarge, og for øvrig følge nordisk fargenorm. Trening basket og minihåndball og volleyball på tvers av hallen skal ha avvikende oppmerking, enten med smalere linjer (3 cm), og/eller med avvikende farge. Merking skal utføres i henhold til internasjonale normer og krav. Etsemetode/merkemetode som anbefales av leverandør. Merking av baner på plantegning av idrettshallen er veiledende, måleskjema utarbeides av TE. 21.256 Overflate på underside av dekker Arealer med systemhimling Tak over systemhimling støvbindes Utvendige himlinger/gesimser og vindskier Utvendig panel og øvrig utvendig treverk påføres 1 strøk grunning og 2 strøk alkydmodifisert akryl dekkbeis for utvendig bruk. Farge etter anvisning fra byggherre. Panelet skal grunnes med egnet produkt før eller umiddelbart etter det er satt opp. Siste strøk skal påføres etter montasje på byggeplass. 21.258 Skrapematter Inngangspartier skal utformes og utstyres på en slik måte at tilsmussing både utvendig og innvendig minimeres. Ved alle innganger ute legges fotskraperister i metall i dørens bredde og lengde 2 m ut fra dør, som vist på plantegningene. Innenfor inngangene legges gummi matte nedfelt i flis. Type: Vileda V‐MAT modul eller tilsvarende. Materiale: Nitrilgummiblandet vinyl (ORPI – NBR) Tykkelse: 14 mm og 20 mm 47 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Vekt: Ca 5,5 kg/m² (14 mm) Ca 9,0 kg/m² (20 mm) Brannklasse: Bfl – s1 nedfelt i brønn som vist på plantegning. Felt under gummimatte males med epoxy. Skrapematter skal være enkle å fjerne for renhold. Skrapermatter foran hovedinngang må være solide for kjøring av lift etc. 23 Himlingsarbeider 23.257 Systemhimlinger Himlingene skal ivareta lydregulering i lokalene. Det henvises til NS8175:2012 tabell 16 klasse C samt NBI byggdetaljblad 527.303 Lydregulering for skoler og barnehager. Totalentreprenør må i sin prosjektering medta beregning av etterklangstid for barnehage, idrettshall, turnhall og bordtennishall. Der kravene til etterklangstid ikke ivaretas ved bruk av systemhimling må dette kapittelet ses i sammenheng med akustisk demping på vegg, beskrevet i kapittel 12.246 Det henvises til himlingsplaner og rombehandlingsskjema for oversikt over himlingstyper. Systemhimlinger i henhold til rombehandlingsliste. T‐ profilhimling med akustiske plater av mineralullfibre. NB! Alle tekniske installasjoner skal ligge over himling. Platene skal ha forseglet bakside og kantforsegling fra fabrikk. Plater som kuttes på plassen skal kantforsegles før montasje. Himlingssystemer skal tilfredsstille produktstandard NS‐ EN 13964 og være testet iht, NT Build 347 med resultat‐ ”lav fiberavgivelse”. Monteres i synlig bæresystem T‐24 med A‐kant. I rom med fuktighet og krav til regelmessig renhold skal det benyttes hygienehimling festet med klips. Hygienehimlingen skal kunne rengjøres med vann. Egenskaper som Rockfon Hygiene eller likeverdig. Teknisk utstyr som ventiler lysarmaturer, følere med mer skal plasseres symmetrisk i himlingene. Der det er behov for tilgang til tekniske installasjoner skal himlingene være lette å åpne, alternativt suppleres med inspeksjonsluker. 48 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 24 Fast bygginnredning 24.237 Solavskjerming I bortennishall (rom 02.20.01), idrettshall (rom 02.10.36) og basishall 1 turn (rom 02.10.06) skal alle vinduer i yttervegg kunne blendes med innvendig, motorstyrt blendingsgardin. Blendingsgardinen skal ha styreskinner på begge sider og være dimensjonert for den belastning som må forventes i idrettshall. Blendingsgardinen skal styres manuelt med bryter. I idrettshallen må det være bryter på hver side av skilleveggen. 24.248 Andre supplerende bygningsdeler Dørstoppere Det medtas dørstoppere ‐ primært på vegg ‐ på alle dører som ikke har dørpumpe. Der det ikke er OSB‐ plate legges spikerslag bak alle dørstoppere. 24.273 Kjøkkeninnredning Generelt for Kjøkkeninnredning Alle hvitevarer skal leveres av anerkjent merke, ment for offentlig bruk med lang levetid. Energimerke AA aller bedre. Oppvaskmaskiner skal ha vasketemperatur på minimum 75 grader og skylletemperatur minimum 82 grader Koketopper skal være induksjon. Komfyrer skal blant annet ha over/undervarme, varmluft, grillfunksjon og selvrensende funksjon. Det skal lages skjemategning av kjøkkeninnredningene i arbeidstegningsfase som fremlegges for bruker for godkjenning og medvirkning. Kjøkkeninnredningen skal være beregnet for offentlig bruk. Skrog i laminat, dører med kantforsterkning i heltre og overflate av høytrykkslaminat, benkplater i høytrykkslaminat med avrunnede kanter/hjørner. Hengsler og skinner i stål. Integrerte håndtak i frontene. Alle overskap leveres med lyslist. Belysning er medtatt hos elektro. Alle overskap og høyskap leveres med takhøye skap med foring opp til himling. Mellom benkplater og overskap leveres herdet og laminert glassplate. Kjøkkeninnredninger må koordineres mot VVS og elektro for komplett leveranse. Se skjemategning A2 65 001 Barnehagens basearealer Gjelder rom 01.20.8, 01.20.07, 01.10.08, 01.10.07, 01.10.40 Hvitevarer: ‐ Kjøleskap under benkeplate. Innredning: Generell innredning som vist på skjema. Avfallsstasjon under vaskerenne skal ha sortering for 4 fraksjoner. 49 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Personalrom Rom 01.20.01 Hvitevarer: ‐ Kjøleskap under benkeplate. Innredning: Generell innredning som vist på skjema. Aktivitetskjøkken Rom 01.20.40 Hvitevarer ‐ Kjøleskap, full høyde ‐ Fryseskap, full høyde ‐ Oppvaskmaskin ‐ Koketopp Innredning: Generell innredning som vist på skjema. Produksjonskjøkken Produksjonskjøkkenet skal ha komponenter av ”storkjøkkenkvalitet”. Rustfrie benker og understell skal leveres i god materialkvalitet med minimum godstykkelse i arbeidsplater på 1,2mm og bein i firkantrør minimum 2,5x30x30mm. Arbeidsplater skal ha underliggende avstivere. Utstyr: ‐ Kombidamper Skal leveres med integrert hånddusj, dobbeltglass i ovnsdør, kondensoppsamling i ovn og dør med kontinuerlig tømming og selfclean automatikk i dampgenerator. Kombidamperen skal ha følgende programmer: Damp, variabel damp, varmluft, kombifunksjon og timer for tilberedningstid 0‐24 hour. 6 Geider. Medta tilbehør som bakker og bakeplater. Medta understell med hyller ‐ Hetteoppvaskmaskin Elektronisk med 4 vaskeprogrammer 50‐90‐120 og 300 sekunder. Tørremiddeldoserer. Tankvolum minimum 42 liter. Maskinen skal leveres med låsbart kjemikalieskap med nødvendig doseringsutstyr for oppvaskmiddel og glansemiddel. Medta 12 stk plastkurver og 5 stk bestikksylindre. ‐ Kokeplater Plater av støpejern. Firkantede. 4 stk. Medta understell med hyller. ‐ Rustfri håndvask ‐ Veggmontert forspyledusj ‐ Oppvaskbenk med forspylebasseng ‐ Benk med nedfelt grønnsakvask 50 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse ‐ ‐ ‐ ‐ 09.01.2015 Benk med hyller Hyller med skinner for feste på vegg. 2 kjøleskap og 2 fryseskap Skap for tørrvarer. 24.274 Innredning og garnityr for våtrom og garderober Idrettsgarderober Se tegning A2 64 001 m Det leveres sittebenker, knagger på vegg. HC benker med tilhørende skap. Speil over vask felles inn i flis. Sittebenker skal ha overflate av høytrykkslaminat. Se målsetting og tekst på tegninger Barnehagegarderober Det skal leveres fast garderobeinnredning som vist på planer og skjemategninger. Fingarderobe r har 20 plasser i hvert rom. Det er satt av 30 cm pr plass og det skal være skillevegger mellom plassene. 19mm bøbelkryssfiner med slitesterk malt overflate. Hylle øverst med plass til oppbevaringskurv til klær. Skap under hyllen med integrert håndtak. Opphengsknagger under skap. Sittebenk med overflate av høytrykkslaminat. Skohylle av forkrommet stålrør nederst. Over fingarderobene skal det være oppbevaringsrom med topphengslede skapdører. Grovgarderobene har 60 plasser i hvert rom. Hyller montert på vegg. Øverste hylle skal ha opphengsknagger under. Medta også 5 knagger med skohylle under til besøkende. Se målsetting og tekst på tegninger Toaletter Det leveres speil med tilsvarende bredde vaskeservant fra vask til høyde 2 m og veggmontert søppelbøtte til alle toaletter. I rom med dusj leveres i tillegg håndkleknagger i rustfritt stål. Toalettrulldispenser og papirhåndkledispenser medtas. Se også målsetting og tekst på tegninger 24.275 Skap og reoler i bøttekott, rengjøringssentral og lager Det medtas 3 hyller i høyden. Hyllebredde 1,2 m i bøttekott og rengjøringssentral. 51 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Det medtas romtilpassede hyllesystem med hyller i 5 høyder på 3 sider i alle lagerrom. Hyller skal være justerbare i høyde. Hyllene skal kunne bære tunge esker etc. 24.276 Skap Medta skap der dette er vist på plantegninger og skjemaer. 24.277 Innredning i Personalgarderobe Det skal leveres 2 stk Z‐skap a 2 rom og 5 skap a 4 rom i personalgarderoben. Disse skal festes til vegg. Det skal også monteres opp skohylle og hattehylle med knagger i ca lengde 1,4 meter. 24.277 Skilting Skilting skal skje iht vedlagt skiltmanual. Universell utforming skal hensyntas. Følgende skilt skal medtas: - Fasadeskilt med kommunevåpen - Parkeringsskilt, merking av parkeringsplasser, HC‐ parkering - Anvisningsskilt ved hovedinngang - Innvendig henvisningsskilt i hovedinngang - Informasjonsskilt som viser funksjon og rom nummer ved alle dører. - Glassdører og veggfelt i glass skal folieres med ulike typer glassmarkører i høyde 0.8 og 1.5m for å unngå ulykker i hht. TEK 10. 24.279 Idrettsutstyr Generelt Idrettsutstyr er en svært viktig del av prosjektet, og må vies spesiell oppmerksomhet. Utstyret skal ha innfesting i gulv, tak eller vegger, og flere komponenter skal betjenes elektrisk. Både i prosjektering og utførelsesfasen må det være fokus på tverrfaglighet. Allerede ved fundamentering og støping av gulv må det tas stilling til groper og innfestingspunkter, og detaljprosjektering av idrettsutstyr må derfor gjennomføres så tidlig som mulig. Byggherre skal godkjenne produkter og plassering før utstyret settes i bestilling. Det skal i for noen apparater leveres og monteres fester for utstyr som kjøpes inn av byggherre. Løsningene må her koordineres med byggherres innkjøp. Generelt skal kravene fra Kultutdepartementets idrettsavdeling følges. Det henvises spesielt til Målbok for idrettsanlegg. Etterfølgende beskrivelse tar delvis utgangspunkt i konkrete produkter. Tilbyder står fritt til å velge produkter og leverandør, men det forutsetter at funksjon og kvalitet er tilsvarende. 52 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Idrettshall Volleyball: Det medtas fester for nett til 5 baner. 4 baner på tvers. (ikke internasjonal standard) En hovedbane på midten av håndballbanen i samme regning. Denne skal ha innfesting for nett etter internasjonal standard. Badminton: Det medtas fester for 7 baner med internasjonale mål. I samme regning som volleyballhullene. ( hull innenfor volleyballhullene. Tre baner mellom disse i tillegg. Basketball: Det medtas basketballkurver for 5 baner. Fire baner på tvers og en bane i samme retning som håndballbanen. For banene på tvers av hallen leveres fastmonterte kurver på vegg. Det skal leveres 2 basketkurver tilpasset standard konkurransebane (internasjonale og nasjonale kamper). Kurvene skal være takmonterte og heises opp med håndvinsj når de ikke er i bruk. Det skal også leveres 8 basketkuver slik at det kan spilles basket på tvers av hallen når denne er delt. Banestørrelse tilpasses hallens bredde. Stopp platen skal være 1,2m bred og 0,9 m høy. Kurvhøyde avklares senere. Håndball Det skal leveres gulvfester for målbur på hver side av håndballbanen. Feste for turnapparater. Det medtas gulvfester for ringestativ, , svingstangstativ og skrankestativ (dame) i idrettshallen. Formålet er å kunne benytte utstyret fra basishallen også i idrettshallen. Plassering avklares senere. Bomarrangement Det leveres komplett bomarrangement med 2 stk heisbare bommer med lengde 4 meter. Bommer skal kunne heises slik at underkant nederste bom er 7 meter. Midtrenne skal skyves inn til vegg i hvilestilling. Medta nødvendig innfesting i gulv og forsterkinger i tak. Plassering avklares senere. Klatrearrangement Det leveres komplett klatretauskinne med klartretau. Lengde ca 5 meter og 5 tau. Medta låsing av tau i innerste posisjon, veggfeste og nødvendig forsterking av tak for oppheng. Ribbevegger Det leveres ribbevegger som vist på tegning. Basishall Har fast oppmontert utstyr, organisert for troppturn. Tegning plan 1, viser hovedorganisering av hallen. Det skal leveres fastmonterte FIG –godkjente turnapparater i gulv i henhold til forskrifter og krav og leverandørens anvisninger 53 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Fstmontert utstyr som følger: 1. stk. dameskranke, 3204b mål 500x280x110 fra Gymnova, eller tilsvarende: komplett innfesting for apparat og komplett kabelfester i gulv. 1.stk svingstang, 3012b mål 500x280x110 fra Gymnova eller tilsvarende: komplett innfesting for apparat og komplett innfestning for kabler. 1. stk. ringstativ 3770 fra Gymnova, eller tilsvarende: komplett innfesting for apparat og komplett innfestning for kabler. Turnringer Det skal være 3 stk nedsenkbare ringesett i hallen. Turnringene må kunne nås via veggfestet nedfellbart ”brett” fjærbelastet brett (brettet må gå tilbake til utgangstilling når turner er oppe i apparatet.) Plassering er vist på tegning. Ribbevegger: Det leveres ribbevegger som vist på tegning. Gropløsning Nedsenket gropløsning 2 stk. hev/senk landingsmatter i skum. 2 stk trampoliner iht. internasjonal størrelse etter FIG normene nedbygget i gulv. Duken skal være av typen Ross eller tilsvarende kvalitet. 1 stk fasttrack ihht nærmere beskrivelse: vedlagte skisse for utforming og mål. Landingsmatter/skumputer: Hev/senk landingsmatte 2 stk 6x6,32 landingsmatter i massivt skum. Skumputen skal være skal være bygget opp i flere skumlag (helst 7) hvor de øverste lagene må være i superelastisk skum. Trekket må være avtagbart for vasking, og kunne byttes ut ved slitasje. Hev/Senk løsning i landingsgrop Hev senk løsning skal finnes på begge landingsmattene og kunne styres hver for seg fra betjent låsbart skap i hallen. Løsningen skal baseres på ”wirelift” systemet ikke ”saxelift”. (wirelift systemet er basert på el.motor. Wireliften skal være CE merket og godkjent. Det skal være sikkerhetssystem på gropsystem som forhindrer en person i å komme i klemme eller skade ved nedstiging i grophullet. Strøm skal automatisk slås av hvis en person stiger ned i grophullet. Det skal være montør nøkkelboks i hullet, som umuliggjør betjening oppe i hallen. Trampoliner 2 stk trampoliner i henhold til internasjonale størrelser etter FIG normene nedbygget gulv. Duken skal være av type Ross eller tilsvarende kvalitet. Trampolinen skal plasseres ved siden av hverandre slik at bredden på de to tilsammen tilsvarer bredde på en av landingsmattene. Låsesystem til trampoline Begge trampolinene skal leveres med låssystem betjent fra låsbar knapp i hallen. Fast track: 54 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 I samme gropløsning skal det legges til rette for etablering av FastTrack. Fasttrack lengdemål: 11865mm eller tilsvarende. Klatrearrangement Det leveres komplett klatretauskinne med klartretau. Lengde ca 5 meter og 5 tau. Medta låsing av tau i innerste posisjon, veggfeste og nødvendig forsterking av tak for oppheng. 55 P208Klemmaparken C 1 Funksjonsbeskrivelse 25 09.01.2015 Bygningsmessige hjelpearbeiderVVS I forbindelsemed oppføringenav bygningene(hele bygningskomplekset) skaltotalentreprenøren(TE) medta alle bygningsmessige hjelpearbeiderfor VVSinstallasjonene. Dette omfatter utsparingeri vegger,dekker,tak, himlingsplater,skjørt, innkassinger,fundamenteretc.. Nødvendigeutvekslingeri hulldekkerfor å tilretteleggefor VVStekniskeføringer i byggetskalmedtas (dersomde ikke er medtatt i beskrivelsefra RIB). Nødvendigespikerslagfor feste av alt vegghengtVVSutstyr medtas.Videre skal nødvendige luker for inspeksjon og vedlikehold medtas. Utførelse og farge avklares med ark. / BH Alle synlige,uisolerterør og kanalerskalavfettesog males.Synligerør isolert med cellegummiskal overmalesmed spesialmaling. Alle gjennomføringeneskallydtettes og branntettesi henholdtil gjeldendekrav for byggetog i henhold til PBL,TEK10. (Konf. ogsåbrannteknisknotat). Branntettingerskalmerkesog dokumenteresforskriftsmessig. Matrise som dokumenterersamtligebranntettingerskalutarbeides.Her skalangisidentitetsnummerfor aktuelt tettepunkt i byggetog på branntegning.Matrisen skalsom minimum beskrive: Brannskillendekonstruksjon. Kravtil brannmotstand. Dimensjonpå utsparing,hull eller glippe. Gjennomføringen(type, dimensjonog antall i sammeutsparing). Henvisningtil monteringsanvisningog sertifikat for tettematerialet / metoden vedlegges. Navnpå utførende personellog navn på kontrollerendepersonell. Somdokumentasjonsreferanse for krav til utførelseav branntettingervisesdet til Veiledningtil teknisk forskrift og byggdetaljbladfra SintefByggforsk520.342– Gjennomføringer(2006). Utvendigearbeiderfor underentreprenøreneer medtatt under post 73. Her skalogsåmedtasgravingav grøfter for vann,overvannog spillvann. Det skaletableresgrøftefundamentav singel/ pukk med gradering12 – 16; tykkelseminimum 150 mm. Omfyllingmed tilsvarendemasser. Det skalbenyttesgeotekstilfor separeringav massermed forskjelliggradering/ konsistens. For tilbakeføringav terrenget eller nyetableringvisestil tegningerog beskrivelsefra LARK. Det skalmedtasnødvendigdreneringav bygget.Konf.ogsåRIB. Alle nødvendigekummer for drenering,avvanning,stakingog inspeksjonskalinngå.Det skalgenerelt benyttesnedstigbarekummer. Kummermed dybdeover 1,5 meter skalha stige i aluminium.Det benytteskumlokkav støpejernog flytende kumrammer. Alle kummer og viktige koblingspunkterunder bakkenskalinnmålesmed x, y og Z koordinater. GENERELT SKALALLENØDVENDIGE BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER FORVVSANLEGGENE VÆRE MEDTATT. 56 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 26 Bygningsmessige hjelpearbeider elektro Det skal medtas komplette bygningsmessige hjelpearbeider for elektro Hulltaging og kjerneboring skal være godkjent av byggets bygningskonsulent før hulltaging påbegynnes. Branntetting og gjennomføringer skal utføres forskriftsmessig og ivareta brannklassifiseringen av elementet hvor gjennomføringen er tatt. Alle gjennomføringene skal besiktiges og godkjennes av byggherrens eller totalentreprenørens representant før de blir skjult av andre installasjoner. Tømrerarbeider Åpninger i bindingsverk iht NS 3420. Anvisninger skal være nøyaktige med tanke på plassering. Det skal tettes skikkelig rundt rør og kabler iht forskriftenes krav. Rør og kabler ved vegger/søyler og tak kles inn og isoleres for lyddemping i den grad det er nødvendig for å overholde lydkrav i rommet. Alle synlige vertikale og horisontale føringer skal innkasses. Luker Inspeksjonsluker i lakkert utførelse i henhold til NCS‐kode fra arkitekt. I forbindelse med tekniske installasjoner skal det anordnes med nødvendig inspeksjonsluker for drift og vedlikehold av anleggene. Utvendige grøfter Det medtas nødvendige grøfter for utvendige kabler. Nødvendige koordinering for føringer mellom ny trafo ved parkeringsplass og til ny hovedfordeling for kraft og teleteknikk skal være inkludert, grøftene skal tilfredsstille alle myndighets krav. Det skal benyttes markeringsbånd i alle grøftetrasêer. Alle gjennomføringer i brannskiller skal etter at all kabelmontasje er ferdig, branntettes. Felles branntettesystem for alle faggrupper forutsettes. 57 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 KAPITTEL 3. VVS ‐ TEKNISKE ANLEGG PRISSAMMENDRAG M.M. Prissammendrag. Kap. 3 VVS - tekniske anlegg Inkludert 56 Automatikk og SD-anlegg og 73 Utvendig VVS. 30 VVS – installasjoner generelt kr 31 32 33 Sanitæranlegg Varmeanlegg Brannslokkingsanlegg " ” ” 36 56 Luftbehandling " Automatikk, fordelingstavler og SD‐anlegg " 73 Utvendig VVS Prises i kap 7 ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ SUM KAP. 3 EKSKLUSIVE MVA. (overføres til tilbudssammendrag) kr ============= Tilbudssammendrag – 31 Sanitæranlegg. 31 Sanitæranlegg Bunnledninger kr. Ledningsnett " Armatur " Utstyr " Isolasjon " Prøving, etc. " ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ kr. ============ Sum sanitæranlegg ekskl. mva. ( overføres til side 3.4) 58 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Tilbudssammendrag ‐ 32 Varmeanlegg. 32 Varmeanlegg Ledningsnett kr. Armatur " Utstyr " Vannbehandling ” Gulvvarme ” Diverse ” Isolasjon " Prøving, innreg., etc. " ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ kr. Sum varmeanlegg ekskl. mva. ( overføres til side sammendrag) ============ Tilbudssammendrag ‐ 36 Luftbehandlingsanlegg. 36 Luftbehandling Kanalnett for luftbehandling kr. Luftfordelingsutstyr " Luftbehandlingsutstyr " Isolasjon " Prøving, innreg. etc. " ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Sum luftbehandling ekskl. mva. ( overføres til side sammendrag ) kr. 59 ============ P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 LISTE OVER TEGNINGER, SKJEMA OG TABELLER. Liste over tegninger. Det vises til arkitektens tegningsliste over nye tegninger. Vi gjør oppmerksom på at tegninger og denne beskrivelse er veiledende når det gjelder føringsveier og systemløsninger ut fra en overordnet vurdering. TEGN. NR: DATO: TITTEL: VU‐300‐00‐10 MÅL/ FORMAT: 19.12.14 Situasjonskart ‐ VVS 1:500/A2 TILB. DATO: 19.12.14 RETTELSE: INDEKS: 60 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 3. VVS ‐ INSTALLASJONER 30 VVS – installasjoner generelt. Entreprenøren skal prosjektere og levere komplette VVS – anlegg i henhold til denne kravspesifikasjonen. Spesifikasjonen beskriver grunnleggende funksjons‐ og kvalitetskrav, samt krav til utførelse av VVS‐ anlegg inkludert automatisering og SD ‐ anlegg. Videre angir den mulige løsninger, samt minimum ytelseskrav (UFRAVIKELIGE KRAV ER ANGITT SPESIELT). Alle tegninger fra arkitekt og øvrige berørte rådgivere er en del av tilbudsmaterialet. Alle vedlegg skal generelt være en del av prisgrunnlaget. Overordnede rammebetingelser, samt de muligheter og begrensninger som må legges til grunn for prosjekteringen av VVS ‐anleggene er angitt. Etterfølgende beskrivelse gir informasjon om eksisterende anlegg (vesentlig VA) og forutsetningene for tilkobling til‐ og samordning med disse. Forøvrig må VVS‐entreprenørene gjøre seg kjent med samtlige deler av tilbudsunderlaget, og med de løsninger som velges for andre fagområder (hovedansvar ligger hos TE). Spesielt gjelder dette vedrørende plassforhold, fremkommelighet, statiske‐, akustiske‐ og branntekniske forhold, grunnforhold etc. Det er av stor viktighet for bruker og byggherre at himlingshøyder ikke reduseres p.g.a. tekniske installasjoner. Det er derfor et krav at entreprenørene i fellesskap finner frem til praktiske løsninger som gjør at oppgitte himlingshøyder opprettholdes. Vannførende ledninger (med eller uten trykk) må ikke legges gjennom arkiv, tavlerom (fordelinger), rom for tele / data / server og lignende. Løsninger avtales eventuelt med RIE og andre relevante aktører. Generelt vises som grunnlag for prosjekteringen til: Alle gjeldende lover, forskrifter med veiledninger og normer som berører ytelsene og aktivitetene. Spesielt Plan‐ og bygningsloven (pbl) med gjeldende forskrifter (TEK 10) og veiledning (VTEK 10). Lokale forskrifter, normer og krav. Det henvises også til overordnede bestemmelser samt orientering om prosjektet og pkt. 01.1 ”Rigg, drift” foran. Øvrig informasjon som entreprenøren måtte ha behov for, må han selv innhente fra f.eks. offentlige arkiver, ved befaring på byggeplassen og eventuell kontakt med tiltakshaver og / eller rådgivere. Dersom annet ikke er spesielt nevnt i denne kravspesifikasjon, skal alle ytelser være utført etter bestemmelsene i NS 3420 utgave 4 – 2012. Tilhørende veiledninger skal følges. 61 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Utstyr som kreves etter gjeldende forskrifter, eller er nødvendig for byggets normale bruk, skal medtas, selv om dette ikke er vist på tegning eller spesielt beskrevet. Mer detaljert beskrivelse av de enkelte fagområder er gitt under hvert kapittel. Der navn på fabrikat eller leverandør er benyttet sammen med formuleringen ”eller likeverdig”, betyr dette at det kreves dokumentasjon av så vel funksjon som materiale og utseende. Det vedlagte tegningsmaterialet (arkitekt, RIB, RIBr og LARK) forutsettes å gi tilstrekkelig informasjon om anlegget generelt. Det vil være fri adkomst for entreprenøren til å forta befaring på tomten. Videre er entreprenørene (det vil i dette tilfelle si totalentreprenøren) ansvarlige for koordinering og planlegging av alle løsninger, slik at sluttresultatet får et helhetlig og vel planlagt preg. 30.01 Orientering. 30.01.01 Arbeidets omfang. Det skal leveres komplette VVS‐tekniske anlegg i hht. kravspesifikasjonene, basert på angitte kvalitets‐, funksjons‐ og klimakrav. Se også nærmere informasjon under generell orientering om prosjektet. Alle bygningsmessige hjelpearbeider for VVS – anleggene skal medregnes. Det vises til kap. 25. De krav til funksjoner og ytelser som er formulert her, skal danne grunnlag for dimensjonering og detaljprosjektering av anleggene. Det skal legges vekt på at anleggene utføres tilpasset de spesielle funksjonene i bygget og i de enkelte lokalene. Samtidig skal best mulig totaløkonomi (lave årskostnader) samt maksimal fleksibilitet og generalitet i utforming tilstrebes. Entreprenøren står fritt til å velge andre løsninger enn de beskrevne / foreslåtte. Dersom for eksempel bygningsmessige eller andre forutsetninger endres, er det entreprenørenes ansvar at VVS‐ anleggene tilpasses og valgte løsninger samordnes. Entreprenøren kommer med forslag og avklarer dette med byggherre. Generelt gjelder at ytelseskrav og standard må opprettholdes. I leveransen skal inngå: Full prosjektering med nødvendig dokumentasjon for egne arbeider, offentlige myndigheter og byggherrens krav og behov. Løsningene som er antydet i tilbudsmaterialet er å forstå som veiledende forslag. Dette kan benyttes for videreutvikling, endres eller fravikes dersom grunnleggende krav og forutsetninger ivaretas. 62 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Bl. annet omfattes ytelser som ansvarsrett for prosjektering og utførelse, samsvarserklæring, anmeldelser, levering, montering, rengjøring, igangkjøring, funksjonsprøving, innregulering, overlevering, garanti og FDV‐opplegg. Eventuell generell forhåndskontakt med VA‐avdelingen i kommunen og nødvendig kontakt for fastlegging av kapasitet for sprinkleranlegg og slukkevann. VVS entreprenørene skal delta i utarbeidelse av KS system for prosjektet, og på grunnlag av dette og egne generelle rutiner for kvalitetssikring og internkontroll, dokumentere at kvalitetssikring er ivaretatt i prosjektet. Konf. bl. a. SHA – plan. Videre har VVS entreprenørene ansvar for koordinering av ytelser som påvirker inneklima og innemiljø samt automatikk‐ og SD ‐anlegg. Alt innenfor rammen av de gitte forutsetningene. Lokalene skal generelt fremstå med normal, god standard og med et innemiljø som tilfredsstiller offentlige krav og forskrifter (Plan‐ og bygningslov, arbeidsmiljølov etc.). Byggherrens intensjoner og forventninger skal imøtekommes, slik de bl. annet er uttrykt i denne spesifikasjonen. Dette omfatter bl. annet frisklufttilførsel, temperatur, støyforhold, renholdsmuligheter, etc. Alle anlegg skal leveres komplett, satt i drift, innregulert og godkjent. Det skal leveres og monteres følgende VVS‐anlegg (konf. NS 3451): 25 Bygningsmessig hjelpearbeider for VVS. Skal inkluderes. Hjelpearbeider, utvendig og innvendig 31 Sanitæranlegg. Komplett sanitæranlegg for bygningene. 32 Varmeanlegg. Komplett varmeanlegg basert på fjernvarme. 33 Brannslukking. Bygget skal fullsprinkles. Konf. Brannteknisk notat. Nytt / nye vanninnlegg må etableres i den forbindelse. 36 Luftbehandlingsanlegg. Komplett luftbehandling for balansert ventilasjon i begge bygg. 37 Klimakjøling. Ikke aktuelt. 56 Automatikk og SD‐anlegg. Konvensjonell VVS – automatikk kombinert med KNX BUS‐løsning og SD‐anlegg. 73 Utvendig VVS. Nødvendige grøfter og rør for vann og avløp. Tilhørende kummer. Eventuelt nødvendig fordrøynings‐ og infiltrasjonsløsning for overvann. Prisingen av tilbudet skal redigeres slik at kostnadene for barnehagen fremgår tydelig. Det samme gjelder opsjoner for haller med reduserte mål samt utvidet barnehage. Dette fremgår av generell beskrivelse og orientering og av skjema for prissammendrag. 30.01.02 a) Generelt. Dimensjoneringsgrunnlag 63 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Anleggene skal dimensjoneres slik at kravene til inneklima kan opprettholdes hele året, med og uten interne varmelaster (sommer‐vinter‐dag‐natt). b) Reservekapasiteter. Det lokale fordelingsnettet for ventilasjonsluft inne i lokalene dimensjoneres med 10 % reservekapasitet. Aggregater og hovedfordelingskanaler skal overdimensjoneres med min. 15 %. Generelt gjelder at anleggene ikke skal være ”presset” når det gjelder kapasitet. Konf. bl. annet lydkrav og SFP. For bygningsmessige forutsetninger henvises til arkitektens tilbudsunderlag for informasjon om glasstyper, solavskjerming, veggkonstruksjoner, U‐verdier etc. samt opplysninger om nedforinger, nedforingshøyder og nedforingstyper. c) Driftstider. Driftstiden / brukstiden for de forskjellige lokalene må vurderes i forhold til funksjon. Barnehage: 9 timer / 5 dager pr. uke. Idrettshaller: 12 timer / 7 dager pr. uke. Nøyaktige driftstider avklares med bruker i forbindelse med detaljprosjektering. d) Dimensjonerende utetilstander. Som dimensjonerende utetilstand sommer skal det regnes: Temperatur: 27 oC Relativ fuktighet: 60 % Nedbørsintensitet: 0,02 l/s pr. m2 e) Som dimensjonerende utetilstand vinter skal det regnes: Temperatur: ‐22 °C Vindstyrke: 3 m/s. f) Aktivitetsnivå og bekledning. Klima‐ og komfortkrav skal tilpasses til den forutsatte aktiviteten i arealet og med normal bekledning ut fra ulike årstider og aktiviteter (konf arkitekttegninger). g) Atmosfæriske belastninger. Ventilasjonsbehovet bestemmes generelt ut fra summen av forurensning fra: Personbelastning Bygningsmaterialer og inventar Aktivitet og prosess h) Krav til innemiljø: Det termiske ‐, atmosfæriske ‐ og akustiske miljø i ferdige lokaler skal tilfredsstille stilte krav. 64 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Dersom entreprenøren er i tvil om hvilken kategori enkelte uspesifiserte rom skal tilhøre, må dette avklares med tiltakshaver på forhånd, slik at uoverensstemmelser og misforståelser kan unngås. Ikke angitte eller spesifiserte rom skal generelt klimatiseres etter gjeldende lover og forskrifter. Alle rom skal ventileres. i) Trykkforhold. I rom hvor det er spesielle forurensningsbelastninger (WC, dusj, garderobe etc,), skal det etableres og opprettholdes undertrykk mot tilstøtende rom. j) Termisk miljø. Spesifiserte forhold skal overholdes når utetilstanden ligger mellom dimensjonerende forhold vinter og ditto for sommer. Sommerbegrensningen forutsetter at lokal mekanisk kjøling ikke skal forekomme. k) Lufthastighet. Maksimal lufthastighet: 0,15 m/s. Kravene gjelder i oppholdssonen,( konf. NBI G421.501). l) Luftmengde. Det skal legges til grunn bruk av bygningsmaterialer med normal forurensende emisjon. Entreprenøren er ansvarlig for at luftmengdene tilpasses ved avvik fra dette, slik at alle forskriftskrav krav tilfredsstilles. m) Atmosfæriske miljø CO2 innholdet i romluften skal ikke overstige 800 ppm. n) Lydtrykknivå Angitte lydtrykknivåer i rom gjelder som summen av bidrag fra samtlige tekniske installasjoner i bygget. Kravene gjelder i etterklangsfeltet i ferdig møblerte, bruksklare rom uten personer til stede. Teknisk utstyr i rommet skal ikke være i drift. Hørbare rentoner skal ikke forekomme. Som minimum skal NS 8175:2012, klasse C overholdes. Utendørs støy til omgivelsene fra tekniske installasjoner i bygget må ivaretas innenfor gjeldende forskriftskrav. Krav til lydoverføring mellom rom samt veggers reduksjonstall må ivaretas i forbindelse med gjennomføringer av / for tekniske installasjoner. Konf. arkitekt. Generelt skal det tilstrebes å føre minst mulig kanaler og rør gjennom vegger med lydkrav. Alt utstyr som kan forårsake støy og vibrasjoner skal monteres med vibrasjons‐ og støydemping mot andre konstruksjoner og mot kanal‐/rørnett. Se for øvrig post 36. n) Transmisjon og infiltrasjon Dekning av transmisjons ‐ og infiltrasjonstap, samt kaldras‐sikring foretas ved vannbårent varmeanlegg. Generelt benyttes vannbasert gulvvarme i barnehage, garderober, dusjer og toaletter. 65 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 For hallene forutsettes det benyttet takmontert, vannbasert strålevarme. o) Legionella For å unngå oppvekst av Legionella og andre mikrober i bygningens tappevannsystemer, må varmtvannssystemet konstrueres slik at det ikke dannes ”lommer” der vannet blir stående i lange perioder med en temperatur mellom 20 – 55 oC. Bygningene skal ha beredere (magasiner) hvor forbruksvannets temperaturen heves til min. 70 oC som legionellasikring. Direktevirkende termostatisk blandeventil må medtas for å regulere vanntemperaturen ned før den føres til forbruksstedene. Det legges by‐pass over blandeventilen slik at gjennomspyling med hettvann er mulig. Det må i tillegg være mulig å rengjøre og fjerne slam fra varmtvannsberedere / magasintanker. 66 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 ‐ 30.02 Generelle ytelser VVS. 30.02.01 Dokumentasjon av tilbud For alle tekniske anlegg skal det leveres gjennomarbeidet funksjonsbeskrivelse som gir et klart og entydig bilde av tilbudt løsning. Der det i beskrivelsen ikke er angitt fabrikat / type, står totalentreprenøren fritt i valg av utstyr i hht. de krav som er stilt. Der det i beskrivelsen er angitt fabrikat og type, skal dette prises og medtas i tilbudet som hovedalternativ. Totalentreprenøren kan imidlertid i tillegg tilby tilsvarende produkt og kvalitet. Dette skal da oppgis i tilbudsbrev med de økonomiske konsekvenser dette vil ha (+ / ‐) i forhold til beskrevet alternativ. 30.02.02 Dokumentasjon ved kontrakt Før kontrakten underskrives, skal det fremlegges dokumentasjon av alle spesifiserte produkter og komponenter som skal benyttes. 30.02.03 Ansvarsforhold a) Tverrfaglig koordinering. Samtlige krav som er angitt må avklares mot arkitektbeskrivelsen og de bygningsmessige løsninger som til enhver tid tilbys. Entreprenøren vil i alle hensende være ansvarlig for at bygningen som overleveres, oppfyller de krav som er angitt i denne beskrivelsesdelen. Dette omfatter bl.a. inneklima, byggutforming, materialvalg, bygningskonstruksjoner, varmekilder og belysningsutstyr. Funksjonen av alle parametere i fellesskap, skal gi det inneklimaet som er spesifisert. Alle spesifikasjoner skal vurderes samlet og leses i sammenheng. Ved utarbeidelsen av tilbud forplikter totalentreprenøren seg til at underentreprenørene får tilstrekkelig informasjon og at tilbudet er tverrfaglig koordinert. Dersom tilbudte løsninger fra underentreprenørene ikke er tilstrekkelige for å oppfylle angitte krav, er det totalentreprenørens hele og fulle ansvar å koordinere sine leveranser slik at sluttproduktet overleveres i overensstemmelse med kravspesifikasjonen for VVS‐anleggene og til avtalt pris. b) Funksjonskrav og tekniske løsninger. Funksjonskravene er overordnete og gjelder fremfor de tekniske løsningene som er beskrevet i denne kravspesifikasjon. Dersom entreprenøren er i tvil om de veiledende tekniske løsningene og plassforhold er tilstrekkelig for å overholde funksjonskravene, skal han oppgi dette i tilbudet og komme med forslag til tiltak. For totalentreprisen er veiledende systemvalg og tekniske løsninger foretatt i samarbeid med tiltakshaver. Tilsvarende avklaring må også utføres dersom det tilbys alternative tekniske løsninger. Ved tilbud av alternative løsninger, med eller uten priskonsekvens, skal samtlige konsekvenser for valget, både teknisk og bygningsmessig være grundig vurdert. Totalentreprenøren skal samtidig dokumentere og bekrefte at funksjonskravene for VVS‐anleggene overholdes. Dersom alternative løsninger medfører avvik, må dette fremlegges for tiltakshaveren som en del av beslutningsgrunnlaget. Under alle omstendigheter skal basisalternativet i henhold til tilbudsgrunnlaget prises som hovedalternativ. 67 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 c) Plassforhold og bygningsmessige volumer. Det gjøres oppmerksom på at tegninger og denne beskrivelse for VVS‐anleggene er veiledende når det gjelder tildeling av arealer og volumer for føringsveier etc. I tilbudsmaterialet som entreprenøren leverer tilbake, skal det medtas kommentarer som angir om plassforholdene er tilstrekkelige i forhold til de løsninger som velges. Der hvor entreprenøren tilbyr alternativt utstyr som krever større plass eller andre kanal‐, rør‐ og elektriske føringer, må dette oppgis. d) Inneklima. Entreprenøren er ansvarlig for at forskriftmessig inneklima oppnås med løsninger og utførelse som er medtatt i tilbudet. Det er totalentreprenørens ansvar å sørge for at samspillet mellom varme (gulvvarme) og ventilasjon (luftoppvarming) reguleres optimalt slik at krav til temperaturer overholdes hele året med minimum energiforbruk. e) Energi og effektberegninger. Det skal foretas energiberegning med dataverktøy type Simien eller tilsvarende program som er godkjent for formålet. Dokumentasjon på at energikrav overholdes skal fremlegges for tiltakshaveren før oppstart av prosjektet. Beregningene skal også omfatte simulering av inneklima med spesiell vekt på romtemperatur. Følgende krav skal tilfredsstilles: Barnehage – Passivhus. Øvrig bygningsmasse – TEK 10. f) Energimerking. Byggene skal energimerkes i henhold til energimerkeforskriften og energimerkingen skal foretas av TE. Energimerkingen skal foreligge før byggene overtas av byggherren. Registrering for byggherren i Altinn skal inkluderes. 30.02.04 Dokumentasjon før igangsettelse av arbeidet. Tiltakshaver vil forlange en komplett og fullverdig dokumentasjon av planlagt utførelse. Denne skal foreligge før arbeidet settes i gang, og minimum bestå av følgende: Plantegninger 1:50. Oppleggskjema. Nødvendige detaljer og snitt. Teknisk beskrivelse med spesifikasjoner og dokumentasjon for alt levert utstyr. Endelig funksjonsbeskrivelse. Dimensjoneringsgrunnlag og beregninger for rør‐ og lufttekniske anlegg. Lydberegninger for lufttekniske anlegg. Trykkberegninger for rør‐ og lufttekniske anlegg. Prosjekteringen skal utføres på DAK, med system som utveksler filer på DWG format. Det kreves 3D modellering og også mulighet for utveksling av filer på .ifc format (for Solibri‐modeller). Annet må eventuelt avtales spesielt. 68 P208Klemmaparken C 1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Somen del av fremdriftsplan,skaldet utarbeidesprosjekteringsplan, og denneskalgodkjennesav tiltakshaver. All dokumentasjonmå foreliggesåtidlig at BHfår rimeligtid til vurderingav valgteløsningerog tilbudt utstyr, og slikat eventuelleendringerkangjøresinnenforrammenav avtaltfremdrift. 30.02.05 Loverog forskrifter Alleleveranserog arbeiderskaltilfredsstillegjeldendestatligeog kommunalelover,forskrifterog bestemmelser,samtrelevantenorskestandarder.Plan og bygningsloven samtforskrifttil plan og bygningsloven medveiledning,skalleggestil grunnfor samtligetekniskeog bygningsmessige løsningersom anvendesi prosjektet. Arbeidstilsynets retningslinjer444følgesi alle punkter. I tilleggskalfølgendedokumenterfølges: Sprinkleranlegg utføresihh. til NS EN 12845:2004+A2:2009 og FGsitt regelverk Sanitæranlegg skalutføresiht. "Normalreglementets” tekniskeog administrativebestemmelser samt"våtromsnormen"og håndbok42 og stedlige vedtekter og normer. Entreprenørener ansvarligfor at alt utstyr somer nødvendigfor godkjenningfra offentligmyndigheter medtatt. 30.02.06 Elektriskutstyr, skjemaetc VVSentreprenøreneskalutarbeidekoblingsskjema og relevanteautomatikkskjema for alt elektriskutstyr somhanleverer.Skjemaeneskalværekomplette,ajourførteog gi all informasjonsomer nødvendigfor de øvrigeentreprenørerog for tiltakshaver. Alt elektriskutstyr skalværegodkjentav NEMKOeller av det stedligetilsyn. Montasjenskalværei henholdtil gjeldendeforskrifterfra NVEog Statensbranninspeksjon. Derdette krevesi henholdtil forskrift,skalsamsvarserklæring følgeutstyret. Konf."lavspenningsdirektivet" NEK439 A:2013. Alt levertutstyr skaltilfredsstillekravenegitt i: Forskrifterfor elektriskeanleggog E verketssærbestemmelser, samtoppfylleNorskenormerog EU normer Strømforsyning: Utstyrskalværetilpassetstrømforsyningen til bygget,og levertfor spenningog frekvenstilpasset dette. Konf.elektrotekniskbeskrivelse. 30.02.07 Montasje av utstyr Systemløsninger, utstyrsmontasjeog "anleggsdesign" skalutføresslikat anleggeneenkeltkaninnregulerestil korrektbalanseog mediefordeling. All montasjeskalutføresetter leverandørenes anvisningerog / eller retningslinjer. Vedall montasjemå det tasnødvendighensyntil adkomstog betjeningsvennlighet for fremtidigforvaltning, drift og vedlikehold. Entreprenørene har i fellesskapansvarfor at installasjonersamordnes,slikat kollisjonerunngås,og slikat adkomsttil vesentligekomponenterikkeblokkeres. Tiltakshaveren leggerstor vektpå ren byggeplass. 69 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Dette betinger også at alle frie kanal‐ og rørender holdes lukket med plastlokk el.l. for å hindre at støv etc. trenger inn. Kravet gjelder også under lagring og transport. 30.02.08 Egenkontroll Det påligger entreprenøren å påse at tilstrekkelig kontrollopplegg er iverksatt ved hans arbeider, slik at han kan oppfylle kontraktsfestede kvalitetskrav. Dette gjelder helt uavhengig av den kontroll byggherren eller hans representant foretar under byggeperioden. Før avleveringsprøven skal entreprenøren i detalj kontrollere at alt er utført i henhold til gjeldende tegninger og beskrivelse. 30.02.09 Kontroll fra byggherre Byggherren forbeholder seg rett til å foreta de kontroller og prøver han til enhver tid måtte ønske. Kontrollene skal kunne gjennomføres hos entreprenøren, hos hans underleverandør, eller på byggeplassen. Byggherren kan også forlange at det utføres prøvemontasje av utstyr før endelig montasje. Entreprenøren skal tilrettelegge for, og bidra til gjennomføring av kontroller og prøver. Utstyr som skal bygges inn eller av annen grunn blir utilgjengelig for senere prøving og kontroll skal kontrolleres før innbygging. 30.02.10 Prøving Rørledninger, ventilasjonskanaler og utstyr forøvrig, trykk‐ og tetthetsprøves i henhold til NS 3420 og andre relevante forskrifter. Det oppsettes protokoll over foretatte prøver. Disse sendes tiltakshaveren til orientering. Byggherren skal i tillegg varsles i god tid, slik at han, om ønskelig, kan være tilstede ved prøvenes gjennomføring. 30.02.11 Innregulering Anlegget skal innreguleres og det skal kunne kontrolleres at entreprenørens spesifikasjoner, er overholdt. Resultatet protokolleres. Om driftsforholdene ved byggearbeidenes ferdigstillelse vanskeliggjør noen del av innreguleringen eller avleveringsprøvene, f.eks. av klimamessige grunner, skal disse prøver foretas i løpet av 1. driftsår, og må avsluttes så snart forholdene gjør dette mulig. Dette må ikke forveksles med frister for utbedringer som settes ved for eksempel overtagelsesforretning. 30.02.12 Dokumentasjon Entreprenøren skal fremlegg for tiltakshaver protokoller over utførte prøver og kontroller. Endelig innreguleringsprotokoll overleveres byggherre i nødvendig antall eksemplarer (papir og .pdf). Alle beregninger utført i forbindelse med anlegget skal dokumenteres og være tilgjengelig for byggherren. 30.02.13 Instrumenter Alle måleinstrumenter og metoder som benyttes ved kontroll og regulering må ha nøyaktighet som tilfreds‐ stiller Sintef ‐ NBIs krav. Det må kunne dokumenteres at instrumenter er kalibrert siste 6 mnd. 70 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 30.02.14 Idriftsettelse Anlegget skal være satt i normal drift før overtagelse. På dette tidspunkt skal all innregulering være gjennomført, og avleveringsprøve være foretatt og godkjent. Prøvekjøring av VVS‐anlegg må ikke igangsettes før anlegg og bygg er tilfredsstillende rengjort. 30.02.15 Opplæring og instruksjon Fremtidig driftsansvarlig for anlegget skal gis grundig opplæring i alle FDV funksjoner. Dette skal gjelde samtlige anlegg som omfattes av VVS‐ entreprisene. Opplæringen skal være dels teoretisk, dels praktisk som øvelse på anlegget. 1. gang før overlevering. 2. gang etter ca. 8 ukers drift. Det medregnes 8 timer etter følgende oppsett : 1. gang : Teoretisk / praktisk gjennomgang 4 t. 2. gang : Som 1. gang. Det forutsettes at opptil 4 personer deltar i opplæringen. 30.02.16 Overtagelse NS 8407‐2011 skal legges til grunn for overtagelsen. Før avlevering skal anlegget godkjennes av TH og hans rådgivende ingeniør. Entreprenøren plikter skriftlig å ferdigmelde anlegget, slik at avleveringsprøve kan foretas på det fullt ferdige anlegg før overtagelse. Ferdig utarbeidet FDV dokumentasjon, inkludert tegninger ”som bygget” skal foreligge i samsvar med stilte krav. Videre skal ferdigmelding til, og godkjennelse fra berørte myndigheter foreligge. All dokumentasjon, alle forlangte protokoller etc., skal være overlevert og godkjent. Som minimum gjelder dette følgende dokumentasjon ved overtagelse for de tekniske anlegg: Innreguleringsprotokoll (luft og vannsystemer) Innreguleringsprotokoll / igangkjøringsrapport for automatikk. Rapporter fra trykk – og tetthetskontroll (rør og kanaler) Lydmålingsrapport Igangkjøringsrapporter (ventilasjon, varme mm) Protokoll for igangkjøring og funksjonstest av alle berørte elektrotekniske installasjoner. I rapporter fra igangkjøring skal det bl.a. fremgå at funksjonsprøving av alt utstyr er foretatt, og bekreftes at alt utstyr funksjonerer som forutsatt. Før overtagelse kan finne sted, må kontraktens forutsetninger være gjennomgått med tiltakshaverens rådgiver. 30.02.17 Merking Merking av anlegget skal være i henhold til TFM‐systemet (Tverrfaglig merkesystem). 71 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Fysisk utførelse, type og størrelse på skilt etc. skal være i henhold til systemet. Alle merker skal være resistente mot de påkjenninger de normalt vil bli utsatt for, og ha en varig karakter. Alle betegnelser skal stemme overens med det som benyttes i anleggets automatikkskjemaer og med merkingen i fordelingenes betjeningstablå (samt i systembilde i SD‐anlegg) og også være korrekt angitt i anleggets endelige FDV‐dokumentasjon. Alt utstyr, alle komponenter samt rør‐ og kanalstrekk skal merkes tydelig og forståelig, slik at det er lett å skaffe seg oversikt over anlegget. Rørledninger merkes i h.h.t. NS 813 (fargemerking rør), kanaler i h.h.t. NS 5575 (fargemerking kanaler). Det benyttes anerkjent merkesystem som Flo‐Code, Ventus el. tilsv. Ventiler, spjeld og andre komponenter merkes med graverte plastskilt som angir komponentnummer, medium og hvilken sone/rom som betjenes. Ventilmerker henges på ventilens spindel med plaststrips. Videre merkes alle automatikkomponenter / feltutstyr slik som ventilmotorer, givere etc.. Hovedkomponenter skal ha graverte skilt som gir informasjon i klartekst om rør‐/kanalinnhold, funksjon og/eller destinasjon. Merkene for aggregater og vifter, pumper etc. skal gi informasjon om utstyrets betegnelse og nominell ytelse, samt hvilke soner de betjener. Ved behov skal også opplysninger om trykk, temperatur etc. medtas. Alt utstyr merkes med graverte skilt dersom leverandørens standardmerking ikke dekker behovet. Forslag til merkeplan og tekster forelegges byggherrens rådgivende ingeniør til godkjennelse. En slik godkjenning fratar ikke entreprenøren ansvar for feil i prosjektert eller utført materiale. For å unngå fare for forveksling, skal merkene ikke plasseres på lokk eller deksler. De skal fortrinnsvis heller ikke plasseres på selve komponenten (gjelder småkomponenter som givere etc.), men helst på mer faste installasjoner eller bygningsdel. Hvor komponenter som skal merkes befinner seg over nedforinger etc. skal det også merkes ved luke eller profil for systemhimling. 30.02.18 Opprydding Før vegger, sjakter, kasser etc. lukkes, skal det rengjøres grundig, slik at smuss ikke bygges inn i konstruksjonen. 30.02.19 Søknader / anmeldelse Alle omkostninger i forbindelse med anmeldelse, ferdigmelding etc. skal medtas her. Gebyrer som normalt faktureres direkte til tiltakshaver dekkes ikke. 30.02.20 Prosjektering Entreprenøren(e) skal forestå den komplette detaljprosjektering av anleggene, inkludert nødvendig og beskrevet dokumentasjon. 30.02.21 Teknisk prøvedrift Etter ferdigbefaring skal det etableres en prøveperiode. I denne perioden skal VVS‐entreprenørene samlet ha ansvar for drift og vedlikehold av de komplette VVS‐tekniske installasjonene. Hver entreprenør har ansvar for sin installasjon. 72 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Perioden skal ha følgende hensikt: vise at reguleringsfunksjoner er stabile over tid. gi driftspersonalet mulighet til å skaffe seg driftserfaring sammen med entreprenøren. rette mindre feil og mangler som oppdages i perioden. etterkontrollere og justere reguleringsfunksjonene basert på bl.a. driftserfaringer og tilpassing til brukerutstyr. Tilbyderen skal tilby en prøvedriftsperiode på det leverte anlegg som angitt nedenfor. Prøveperioden skal starte ved byggherrens overtakelse av anlegget og etter at avtalte funksjonskrav er dokumenterte. Nødvendig oppdatering av instruks etter prøvedrift medtas. Perioden skal vare i 1 år. Entreprenøren skal utføre kontrollbesøk minst 1 gang pr. måned og ellers etter behov og nødvendighet for at anlegget skal være operativt til enhver tid. Hvert kontrollbesøk skal rapporteres på Prøvedriftsrapportskjema. Hvert anlegg skal ha sitt eget skjema. Entreprenør skal i prøvedriftsperioden ha ansvar for vedlikehold og teknisk drift av anlegget. Entreprenøren skal i perioden dekke alle vedlikeholdskostnader inklusiv forbruksmateriell. Energikostnad dekkes av byggherren. Entreprenøren skal ha en ansvarlig kontaktperson som kjenner systemene godt. Det daglige tilsynet utføres av byggherrens driftspersonale. Byggherren er ansvarlig for at driftspersonalet deltar i kontroller av systemene som en del av opplæringsprosessen. Entreprenøren skal holde seg orientert om den daglige drift, yte bistand på telefon og rykke ut dersom alvorlige driftsproblemer oppstår. Responstid / utrykningstid i prøveperioden er maks. 12 timer fra melding er gitt entreprenør, til feilsøking / service skal være startet når meldinger er gitt entreprenør mellom kl. 08.00 og 16.00. Dette gjelder kun for kritiske alarmer. Alle faste besøk på anlegget i disse periodene skal ha en varighet av minimum 2 timer (arbeidstid på anlegget). Videre skal entreprenøren kontrollere utstyr som har gitt mange alarmer eller der driftsoperatørene har gitt anmerkninger. Under og etter prøvedriftsperioden gjennomgås resultatene av innsamlede måledata. Eventuelle justeringer foretas. Følgende rutiner skal benyttes i prøvedriftsperioden: Egne kontrollpunkter og målinger gjennomføres, vurderes og nødvendige kommentarer påføres. Feilretting eller endringer påføres også i Prøvedriftsrapportskjema. Oppdages feil på annen entreprenørs leveranse skal denne varsles omgående. Kopi av utfylt Prøvedriftsrapportskjema sendes rådgiver etter hvert besøk. Rådgiver sammenholder og vurderer rapporter fra alle entreprenører og påfører eventuelle kommentarer før disse oversendes byggherre. Rådgiver melder tilbake til entreprenør om forhold som krever aksjon eller avklaring, f.eks. felles befaring. Rådgiver foretar nødvendige stikkprøvekontroller av innemiljø. Rapporteringsskjema utarbeides av entreprenøren på grunnlag av endelige automatikkskjema for prosjektet. Alle skjema skal godkjennes av rådgiver før de kan benyttes. Entreprenøren holder nødvendig måleutstyr i prøvedriftsperioden 73 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 31 Sanitæranlegg Orientering og systembeskrivelse. 31.0 31.0.1 Generelt Vedrørende gjennomføring av prosjektet, vises til generell informasjon, samt til pkt. 30 "VVS‐installasjoner generelt" foran. For oppdeling og funksjon av lokalene vises til tegninger fra ark.. Det viste sanitærutstyret skal leveres, monteres og tilknyttes vann og avløp. For utstyr som leveres av annen leverandør, skal det medtas blandebatterier og kraner, samt avløpsarrangement og tilknytning til vann og avløp. Alt sanitærmateriell skal ha ”SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning”. Det skal i alle deler av anleggene følges anvisninger i Byggebransjens Våtromsnorm (BVN) (senest reviderte versjon), relevante byggdetaljblader og Sintef‐NBIs Håndbok 42 – ”Rør og våtrom” samt ”Normalreglement for sanitæranlegg”. Se også eventuelt avvikende lokale normer. Sanitæranlegget skal være av god standard, og utført i størst mulig grad med skjulte rørføringer i sjakter, over nedforinger og i vegger. Vannledninger i sjakter og horisontale hovedføringer over nedforing kan legges av stive Cu‐rør, rør med pressdeler eller rørsystem av ”ALU‐PEX”. Rørene isoleres. NB! Tilgjengelighet og lekkasjevarsling må være forutsatt. Der det legges synlige rør i oppholdsrom, benyttes forkrommede rør og klammer. Montasjen må gjøre mest mulig hærverksikker. Ansvar for nøyaktig og riktig registrering av offentlig og privat ledningsnett med hensyn på tilgjengelighet og kapasitet, påhviler entreprenøren. NB !! Opplysninger gitt på eksisterende kartverk må kontrolleres. 31.0.2 Dagens situasjon Tomten er i dag ikke bebygd. Det er fremlagt nye vann‐ og avløpsledninger til et punkt i tomtegrensen. Generelt vises til vedlagte situasjonskart. Dette gir imidlertid ikke et fullstendig og komplett bilde av forholdene. Det ligger eksisterende rør i grunnen fra gammelt VA‐anlegg. Dette er koblet og ut og entreprenøren må medta kostnader for fjerning av disse gjennom byggetomten. 31.0.3 Arbeidets omfang Etablering av komplett sanitæranlegg i Klemmabyggene. Bebyggelsen består av barnehage, turnhall, bordtennishall, håndballhall med tilhørende garderobeanlegg. Byggene er plassert sammenbygget i en felles bygningsmasse. 74 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Komplette utvendige arbeider for VVS‐anleggene inkludert nødvendig overvannshåndtering er en del av prosjektet. 31.1 Bunnledninger Bunnledninger må etableres i nødvendig grad for tilknytning av opplegg og utstyr. Det skal monteres forskriftsmessige og godkjente jordingsmuffer på alle spillvannsuttrekk der dette kreves etter gjeldende forskrifter. For utvendige vann og avløpssystem vises til kapittel 73. Det medtas sugerør for radonventilering under gulv på grunn for senere tilkobling av avtrekksvifte ved behov Tetting av gjennomføringer gjennom radonsperre må ivaretas. (Konf. beskrivelse fra RIB). . Som bunnledning benyttes PVC grunnavløpsrør (PVC‐U SN8). Innvendig stakepunkt / stakekummer etableres. Før overlevering skal bunnledningene inspiseres med TV‐kamera. Resultatet dokumenteres med fargefilm. 31.2 Ledningsnett. Posten omfatter alle nye vann‐ og avløpsledninger over gulv. Posten skal dekke tilknytning til vann og avløp for alt utstyr, herunder også utstyr som leveres av andre. Videre skal fremlegg til fremtidig løst brukerutstyr medtas. Konf. romskjema og inventarlister. I flislagte rom skal gjennomføring tilpasses flismønsteret og eventuelt flisskjema fra arkitekt. Det gjøres oppmerksom på at plassen over nedforede himlinger enkelte steder kan være begrenset. Plassering av utstyr og ledningsføringer må nøye samordnes med øvrige tekniske entreprenører. 31.2.1 Takavvanning Byggene har flate tak. Takavvanning skal utføres som fullstrømssystem med røropplegg av MA‐rør el. tilsvarende støpejernsrør med tilhørende godkjent skjøtemetode. Ved riktig dimensjonering av fullstrømsystem kan dimensjon reduseres og fall i noen grad sløyfes helt. Det skal være min. 2 sluk pr lavbrekk. Videre skal det etableres nødoverløp gjennom gesims. 31.2.2 Avløpsledninger Avløpsledninger over grunnen legges i MA‐rør eller tilsvarende rørtype av støpejern med godkjente koblinger. Det kan benyttes rør av PP eller ABS etter NS‐EN 1451‐1:1998 for korte ledningsforbindelser, mellom opplegg og utstyr innenfor ett og samme rom (hvite eller forkrommet). Det samme gjelder for ledninger skjult i vegg mellom for eks. servant og sluk. Rørene skal bygges inn dersom de går igjennom andre rom enn tekniske rom og lager. Forskriftsmessige stakerør og ventilasjonspunkter medtas. 75 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 31.2.3 Vannledninger Her skal medtas varmt ‐ og kaldtvannsledninger til alt utstyr inkludert tilførsel til brannskap. Anlegget skal primært være basert på PEX medierør i PE foringsrør (rør i rør) mellom rørfordelere og utstyr. Ledningsnettet legges i størst mulig grad over nedforede himlinger og med vertikale opplegg i sjakter. Det skal planlegges med demonterbare systemhimlinger eller luker som gir god adkomst for inspeksjon og eventuell reparasjon. For horisontale og vertikale hovedstrekk som ligger tilgjengelige (kan det) benyttes Cu‐rør etter NS‐EN 1057:2006+A1:2010 (seneste utgave). Rørene skal ha oppheng i prefabrikkerte klammer med gummiforing for lyddemping. Overalt hvor dette er mulig, skal det benyttes skjult rørføring. Skjulte, utilgjengelige ledninger skal legges som "rør i rør" og tilkobles fordelerskap som dreneres til rom med sluk / annet avløp med vannlås, slik at eventuelle lekkasjer kan oppdages. NB! Lekkasjesikker montasje. Hvor forgreninger tas ut fra hovedledninger i sjakter og installasjonsvegger, skal det monteres lekkasjevarsler med sladreledning til synlig sted i rom med sluk. Alternativt kan elektronisk lekkasjevarsler i sjaktebunn benyttes. Tilknyttes magnetventil som stenger vanntilførselen. Forgreningspunkter, stengeventiler etc. må ha adkomst via tilstrekkelige luker. Eventuelle synlige koblingsledninger skal leveres i forkrommet utførelse med forkrommet klammer. I tillegg må det medregnes nødvendige dekkskiver for vegger, tak og gulv i forkrommet materiale. I våtrom bør det unngås å føre ledninger slik at de bryter gulvmembran. Lange hovedstrekk for varmtvann skal ha selvregulerende varmekabel for å opprettholde vanntemperaturen. Sirkulasjonsledning kan alternativt benyttes. Fjernvarmeleverandørens krav må følges. Rørsystemet skal dimensjoneres slik at trykkslag ikke oppstår. Ledningsnettet skal spyles / rengjøres innvendig før tilkobling av komponenter. 31.4 Armatur Posten omfatter all armatur for forbruksvannledninger. For nytt vanninnlegg medtas innvendig hovedstengeventil, reduksjonsventil ved behov, og filter (sil). Det skal medtas komplett vannmåler‐arrangement, dimensjonert og montert i hht. krav fra lokal VA‐etat. Det monteres vannmåler både på innlegg og på varmt ‐ og kaldtvanns hovedkurser Vannmålere skal ha utgang for mengdemåling overført til SD‐anlegg. Anlegget skal også utformes slik at det kan monteres egne ditto målere for barnehage. Det monteres stengeventiler i nødvendig grad for en rasjonell drift og vedlikehold av anlegget. For eks. for nedtapping av anlegget, utskifting av utstyr etc. Som stengeventiler benyttes generelt kuleventiler med fullt gjennomløp av anerkjent god kvalitet. Dersom dimensjonen tilsier det, må det benyttes ventiler med reduksjonsgear i lukkemekanismen i henhold til stedlig forskrift. Armaturen skal ha trykk‐klasse minimum PN 10. Ventilene leveres komplett med hendel / ratt og unioner. Spindellengde tilpasset isolasjon. 76 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 I tillegg skal tilstrekkelig antall avstengningsventiler monteres for kaldtvanns‐ og varmtvannsledninger slik at en seksjonsvis avstengning av arealene er mulig. Dette innebærer: Alle hovedkurser, opplegg og fordelingsledninger skal forsynes med avstengningsventiler. Det monteres ventiler foran grupper av utstyr og ellers hvor det gir en naturlig oppdeling av anlegget. For servanter, dusjer o.l. skal det monteres avstengning ved hvert utstyr. Ballofix, vinkel‐kuleventil, platealbu m. avstengning el. lign. Forkrommet. Ved rør i rør systemer monteres stengeventil ved fordeler på alle utgående kurser samt inn på fordeler. Blandebatterier og annen armatur i tilknytning til utstyr er beskrevet sammen med utstyret (som montasjeenheter). Dersom de ikke er medtatt der, skal pris medtas i armaturposten. Det benyttes ett‐greps blandebatterier av trykkslagsdempende og skoldesikker type med keramisk tetting. Lang hendel for HC. Det skal kun benyttes vannbesparende armaturer. For øvrig monteres termometre, filter, reduksjonsventiler, tilbakeslagsventiler, sikkerhetsventiler etc. avhengig av behov. Dette avklares i detaljprosjekteringen. 31.5 Utstyr 31.5.00 Generelt Sanitærutstyr (type, plassering, antall mm) skal leveres og monteres i henhold til kravspesifikasjoner og myndighetskrav. Antall og type utstyr som skal inngå i leveransen fremkommer på arkitektens tegninger. Det er viktig at all plassering av sanitærutstyr foretas nøyaktig etter tegninger fra arkitekt. Der det blir utarbeidet romskjema og eventuelt flisskjema med plassering av utstyr, skal disse følges nøye. Toalett og servanter utføres i hvitt porselen, av anerkjent, lett tilgjengelig fabrikat. Alle toaletter skal være for veggmontasje med skjult vannlås, og med innbygd sisterne. Det benyttes barnetoalett i barnehagens stellerom. Utslagsvasker, kummer, skyllekar etc. leveres i rustfritt stål 18/8. Utslagsvasker leveres med bøtterist og rygg. Alle blandebatterier skal leveres som ett ‐ greps forkrommet med keramiske skiver. HC hendel tilpasses bruken i henhold til lover, forskrifter, veiledninger og krav fra offentlig myndighet eller ellers hva som er praktisk og fornuftig (konf. bruker og BH). Bygget skal utstyres med forskriftsmessig antall branntromler i skap for innfelling i vegg. Se ”brannteknisk notat”. Tekniske rom skal ha utslagsvask og blandebatteri med slangekupling. Slangehylle med 10 m slange. Alle våtrom (også tekniske rom) skal generelt ha sluk. 77 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 31.5.01 Gulv‐ og veggsluk Det benyttes sluk som er godkjent for aktuell gulvkonstruksjon og tilpasset beleggtype og / eller membranutførelse i det enkelte rom. Sluk i etasjer skal være i rustfritt stål. Slukene skal også ha rustfri rist. Sluk skal monteres hvor det er vist på tegning eller anses riktig og nødvendig. I produksjonskjøkken monteres gulvbrønn. Gulvbrønner leveres i rustfritt stål og med sklisikker rist. De skal leveres med vannlås og silkurv (slamspann). Forskriftskrav skal dekkes. Alle sluk må ha tilløp eller nærliggende tappepunkt for fylling av vannlås. I rengjøringsrom monteres min. 110 mm rustfritt sluk. Renholdsentralen skal ha rist i gulv tilpasset størrelse på renholdsmaskin. 31.5.02 Servanter I WC ‐ rom merket HC, benyttes servanter av spesielt HC – tilpasset type. HC‐servantene skal ha solide håndtak til bruk for funksjonshemmede. Servanten monteres med høyde i henhold til TEK og handikapforbundets krav. For øvrig benyttes standard servanter (dim. 56 / 42 el. tilsvarende). Montasjehøyde for standardservanter avklares med byggherre (kan variere). I barnehage monteres servantene lavere enn "normalhøyde". Dette må avklares med BH / bruker. Servantene utstyres med: 32 mm forkrommet avløp mellom vannlås og vegg inkl. dekkskive; alternativt til servantstuss ved gulv. Blandebatteri. Servantventil med plugg og kjede (sløyfes eventuelt ved ønske fra bruker). Overløp. Servanten monteres på bærejern. Servanter med avløp til sluk leveres uten vannlås. 31.5.03 Vaskerenner Leveres og monteres komplett i rustfritt stål med braketter, rygg og vannlås. Rennene skal ha avrundede hjørner,” bumpers”. I barnehagen monteres rennene lavere enn "normalhøyde". Dette må avklares med BH / bruker 31.5.04 Klosetter Generelt skal klosetter være utført som veggklosetter med innfelt sisterne montert på solid veggkonsoll. Standard montasjehøyde. For barneklosetter i stellerom skal sittehøyden være 300 mm til topp porselen. HC‐WC leveres med integrerte, demonterbare armstøtter. Montasjen utføres slik at avstand fra bakvegg til fronten av skål er 85 cm. Sete med lokk av solid type som Presalit eller likeverdig. Hvit farge. Generelt må membran føres rundt innfelt sisterne og det etableres ”sladre” ‐ / drenasjeåpning til punkt i rom med sluk hvor lekkasje kan oppdages. Alternativt fuktføler med magnetventil og alarm. Valgt løsning må dokumenteres og godkjennes. 31.5.05 Utslagsvask på vegg. Montasjehøyde 600 mm 78 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Type Intra U‐4 eller likeverdig. Rustfritt stål. Vasken leveres med : S‐VANNLÅS. Festebraketter. Bøtterist. Rygg mot vegg. 31.5.06 Skyllekar på vegg. Montasjehøyde 900 mm Type Intra eller likeverdig. Rustfritt stål. Vasken leveres med : S‐VANNLÅS. Festebraketter. Kuleventil for avløp. Rygg mot vegg. Overløp. 31.5.07 Tappeventiler. Innvendig. Tappeventil i rom med sluk uten annet tilløp. Leveres med platealbu eller for montasje i veggboks. Leveres med slangekupling og slange med spylespiss og lengde tilpasset rommet. 31.5.08 Utvendige slangekraner. Utvendige spylekraner (frostfrie vannutkastere) medtas i nødvendig grad for å dekke hele det utvendige arealet. Det monteres kraner ved inngangene til barnehagen, og ellers slik at alle arealer langs bygget kan nås med slangelengde på 20 m. 31.5.09 Blandebatterier. Blandebatteri på vegg: Montert på vegg over utslagsvask, vaskekar etc. For utslagsvask monteres batteriet så høyt at det er plass for fylling av bøtte som er plassert på bøtterist. Batteriet leveres med: Fast tut. Forkrommete platealbuer eller eksenterkoblinger m. avstengning for montasje i veggboks. Blandebatteri i benk: For oppvaskbenker som leveres av annen entreprenør skal medtas blandebatteri. Konf. ark. tegning. Batteriene leveres med: Svingbar tut. Kran for oppvaskmaskin. 79 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 31.5.10 Brannutstyr Antall og plassering skal fremlegges for tiltakshaverens VVS rådgiver og oppfylle de krav som er angitt i ”brannteknisk notat”. Skapene skal være lett tilgjengelige og spesielt merket (ikke plassert i bøttekott, trapperom eller tilsv.). Det skal benyttes fabrikat og kvalitet tilsvarende NOHA. Brannskap skal plasseres der hvor det er mulig å få dem innfelt i vegg, fortrinnsvis i lettvegger. Veggens brannklasse og lydforhold må ivaretas. Skap skal være godkjent og merket etter NS‐EN 671‐1:2012. Montasjehøyde i henhold til forskrift. Slangeskap utstyrt med: Kuleventil med manuell åpning. 25 m 3/4" slange med stivt tverrsnitt. Strålerør/munnstykke. Skapene merkes med plogskilt. 31.5.11 Dusjsystem komplett Generelt termostatisk dusjbatteri inkl. garnityr bestående av hånddusj, veggstang, fleksibel slange og såpekopp. I hallenes dusj / garderobe avdeling medtas dusjsystem med faste hoder og for forblandet fast vanntemperatur. Hærverksikker utførelse i rustfritt stål. Type godkjennes av BH. Anlegget må ha enkel betjening for at hele anlegget kan slås av ved daglig renhold i dusjene. 31.5.12 Oppvaskmaskin Beskrevet sammen med kjøkkeninnredning. 31.5.13 Vaskemaskin for mopper Leveres komplett tilkoblet vann og avløp inkludert lo‐kasse for avløpsvann. Maskinen monteres på stativ for å lette betjening og som har tilstrekkelig høyde for å montere lo‐kasse under. Tilkobles varmt‐ og kaldt vann. Kapasitet: 7 kg tørt tøy. Byggherrens representant må kontaktes for konferering av type som leveres. Dette medtas som en byggherrebeslutning. 31.5.14 Produksjon av forbruksvann Varmt forbruksvann leveres fra fjernvarmeanleggets tappevannsveksler. Nødvendige magasinvolum for å dekke varmtvannsbehov ved toppbelastninger må beregnes og medtas. Dersom fjernvarmeanlegget ikke leverer høy nok temperatur på vannet, må ettervarming skje ved elektrisk ettervarme som hever temperaturen til min. 70 oC. Se også post 30.01.02. Krav til tid før tilfredsstillende varmt tappevann oppnås skal ivaretas i hht gjeldende krav og anbefalinger. 3.1.5.15 Tilkobling av utstyr levert av andre Dersom det ikke er medtatt annet sted, skal tilkobling av utstyr som leveres av andre medtas her. Det er rørleggerens ansvar at alt utstyr blir tilkoblet vann og avløp på forskriftsmessig måte. Totalentreprenøren skal koordinere grensesnittet for tilkoblinger slik at det blir en komplett og funksjonsdyktig leveranse med omfang som tegnet og beskrevet ved tilbud. Dersom batterier og vannlåser etc. ikke følger utstyret, skal dette medtas. 80 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 31.5.16 Diverse Alt utstyr som ikke måtte være beskrevet foran, men som fremgår av tegninger, befaring el.l., eller som er nødvendig, normalt eller forskriftsmessig påkrevet for denne type bygg og virksomhet, skal leveres og til‐ kobles. 31.6 Isolasjon 31.6.0 Generelt All isolasjon skal utføres av øvet isolatør. Varmtvanns‐ og (eventuelle sirkulasjonsledninger), hettvannsledninger etc. isoleres med mineralull‐ skåler med glassfiberarmert aluminiumsoverflate. Kaldtvannsledninger isoleres med neoprencellegummi. Det samme gjelder også for all annen kondensisolasjon. Kondensisolasjon skal ha en diffusjonsmotstandsfaktor μ =/> 10.000. Cellegummi skal være uten bromerte flammehemmere. Leverandørens montasjeanvisning skal følges. Synlige ledninger, unntatt cellegummi‐isolerte, skal ha PVC mantel av type Isogenopac el. tilsvarende. Ved alle avslutninger påsettes mansjetter (tilpasset mantelmaterialet). Alle ledninger i anlegget, også T‐rør, bend etc. skal isoleres. Det samme gjelder for kondensisolering av kaldtvannsledninger. Følgende isolasjonstykkelser skal benyttes når ikke annet er beskrevet: Ledninger for varmt tappevann: 12 mm ‐ 18 mm isoleres med ca. 20 mm skåler 22 mm ‐ 35 mm " " " 30 mm " 42 mm ‐ 54 mm " " " 40 mm " Ledninger for kaldt tappevann og innvendige taknedløp: Alle dimensjoner isoleres med ca. 13 mm cellegummi. Åpent forlagte koblingsledninger (forkrommet) og rør i rør, isoleres ikke. 31.6.1 Isolering av installasjoner. Komplett isolering av sanitæranleggets rørledninger og armatur. 31.7 Prøving 31.7.1 Generelt Det vises til foranstående pkt. 30.02.10 og 30.02.11. 81 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Dersom trykkprøving i henhold til NS 3420 og beskrivelsen ikke er innkalkulert i rørprisen, skal dette medtas her. 82 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 32 32.0 09.01.2015 Varmeanlegg. Orientering og systembeskrivelse. 32.0.1 Generelt Vedrørende gjennomføring av prosjektet vises til generell informasjon, samt til pkt. 30 "VVS‐installasjoner generelt" foran. For oppdeling og funksjon av lokalene vises til tegninger fra ark. Alt varmeteknisk materiell og utstyr skal ha ”SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning”. Videre henvises til VVS bransjens varmenorm (senest reviderte versjon) og relevante byggdetaljblader. Se også eventuelt avvikende lokale normer. Varmeanlegget skal være av god standard, og utført i størst mulig grad med skjulte rørføringer i sjakter, over nedforinger og i vegger. Varmeanlegget skal være utført som et konvensjonelt to‐rørs, vannbårent system. Rørene isoleres. NB! Tilgjengelighet og lekkasjevarsling må være ivaretatt. Bygget skal oppvarmes med vannbårent varmesystem basert på fjernvarme. Grensesnittet mot fjernvarmeleverandøren skal være på undersentralens sekundærside. Oppvarmingen i bygningens enkelte arealer dekkes på følgende måte: Haller med takmontert strålevarme. Stråleelementene beskyttes mot skade ved ballspill etc. Barnehage, garderobe og øvrige arealer med gulvvarme. Etter avtale med BH kan radiatorer benyttes i spesielle arealer. Varmeanlegget mengdereguleres. Ansvar for riktig registrering av offentlig og privat ledningsnett påhviler entreprenøren. Opplysninger gitt på eksisterende kartverk må kontrolleres. 32.0.2 Dagens situasjon Ingen forberedende arbeider utført i forbindelse med varmeanleggene. Fjernvarme er pr. i dag ført frem til området ved Klemma. Videreføring frem til leveringspunktet i bygningen ivaretas av fjernvarmeleverandøren. Entreprenøren er ansvarlig for koordinering mot fjernvarmeleverandør. 32.0.3 Arbeidets omfang Pristilbudet skal omfatte arbeider fra fjernvarme‐ undersentralens sekundærside. Entreprenøren er ansvarlig for endelig og nøyaktig beregning av effekt og energibehov. Varmeanlegget skal dekke behovet til oppvarming, ventilasjon og oppvarming av varmt tappevann. 83 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Totalentreprenøren må avklare / koordinere at de varmelegemer som velges, og plasseringen av disse, gir en totalløsning som oppfyller kravene. «Kuldestråling» fra kaldt vindu og kaldras fra vinduer som kan medføre for høy lufthastighet i oppholdssonen, må det tas hensyn til. Dimensjonering av varmeflater skal være slik at det medregner den kapasitet som er nødvendig for å kompensere for ventilasjonsluftens eventuelle undertemperatur ved dimensjonerende vinterforhold. Etterfølgende beskrivelse gjelder for alle varmetekniske arbeider. 32.2 Ledningsnett Komplett ledningsnett som dekker anleggets behov og funksjon skal være medtatt. For rørdimensjoner til og med DN 50 (54 mm) kan det benyttes rustfrie rør med pressdeler eller rørsystem av ”ALU‐PEX”. For større dimensjoner benyttes sømløse sorte stålrør med rilleskjøt. I arealer der ledningene blir synlige, skal det benyttes stål gjengerør som males. Alternativt rustfrie rør med pressdeler (etter avtale). Rørene isoleres. Alle lavpunkter forsynes med uttak og stengeventil m. plugg for avtapping. Høydepunkter forsynes med automatiske lufteventiler, som skal være lett tilgjengelige. Luftepunkter skal utføres med stengeventiler. Foran stengeventil monteres T‐rør med avgrening til manuell lufting plassert i betjeningshøyde. Ledninger må ikke legges slik at de ved en eventuell lekkasje, nedtapping etc. kan komme i konflikt med eller skade datamaskiner og liknende utstyr. Synlige rørgjennomføringer forsynes med dekk‐ / pynteskiver. Cu – rør tillates ikke benyttet i varmeanlegget. For de store dimensjonene skal det generelt benyttes svingte avstikk og sadelbend ved alle forgreninger. Det tas hensyn til termisk ekspansjon, fastpunkter etc. Alle givere skal være av innstikkstype, og det medtas muffer for dette. Som gulvvarmerør benyttes diffusjonstette PEX‐rør som Uponor evalPEX eller likeverdig. Rør med dim. 20x2 mm legges med c/c 300 mm. Max. lengde pr. sløyfe skal ikke overstige 120 m. Det tillates ikke skjøter på rørslyngene i gulvet. Det er forutsatt at rørene legges innstøpt. Gulvvarmeanlegget dimensjoneres for vanntemperatur 35 / 30 oC. Ledningsnettet skal spyles / rengjøres / innvendig før tilkobling av komponenter. Luftes omhyggelig. 84 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 32.4 Armatur Anlegget må utstyres med stengeventiler slik at det kan oppdeles og avstenges hensiktsmessig med hensyn til drift og vedlikehold. For eks. for nedtapping av anlegget, utskifting av utstyr etc. For øvrig monteres termometre, manometre, filter / sil, etc. avhengig av behov. Dette må avklares nærmere i detaljprosjekteringen. Det skal min. installeres stengeventiler ved følgende anleggsdeler: • Alle hovedforgreningspunkter, horisontale og vertikale. • Foran alle gulvvarmefordelere i skap. Det skal benyttes kuleventiler med fullt gjennomløp, opp tom. DN 40. For større dimensjoner benyttes dreiespjeldventiler med full ” lug”. Armatur skal ha trykklasse minimum PN 6. For hver kurs skal det monteres strupe‐ og avstengningsventiler med måleuttak for innregulering, trykkfallsmåling og vannmengdemåling. Ventilene monteres i tilstrekkelig antall, slik at en komplett innregulering / balansering av anlegget kan gjennomføres. Type STA D/F eller likeverdig type og kvalitet. Energimålere medtas for barnehagen og for totalleveransen. Signal til SD‐anlegg. 32.5 Utstyr 32.5.0 Generelt Det skal medtas alt utstyr som er nødvendig for et komplett, velfungerende anlegg. Dette omfatter for eks. følgende: Ekspansjonskar av lukket membrantype komplett med sikkerhets‐ og serviceventiler, avtapping, manometer etc. Volum og ladetrykk tilpasses. Eventuelle varmevekslere av loddet platevekslertype. System for vannbehandling. 32.5.1 Pumper Alle pumper leveres som enkle våtløpspumper. Unntak er hovedpumper som utføres som 2 stk. koblet i parallell. Små pumper monteres ”in‐line”, mens større skal ha fundament eller brakett. Samtlige pumper skal være kapasitetsregulerbare (trykkstyrte). 32.5.2 Gulvvarme Komplett gulvvarmeanlegg oppdelt for individuell regulering av romtemperaturen. Tilknyttes SD‐ anlegget. Dette omfatter bl. annet: 85 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Fordelere tilpasset aktuelt antall kurser og komplett med alt nødvendig utstyr. Stengeventiler på alle kurser. Alle kurser skal være merket med hvilket rom / areal de betjener. Kursene anordnes med parvis avganger slik at tur‐ og returledning til samme sløyfe føres ut ved siden av hverandre. Eventuelle pumper og shuntgrupper. NB !! Gulvene i dusj skal ha varme hele året. Alle andre soner må kunne stenges ut automatisk utenom fyringssesongen. Det kan for eks. benyttes magnetventiler som styres av SD‐anlegget eller legges egne kurser til dusjarealene. 32.5.3 Takmontert strålevarme. Varmeelementene beskyttes mot skade ved ballspill og anlegget deles slik at hver side av deleveggen i den store hallen kan reguleres individuelt. Egen aktuator for panelene i hver del styres av romgiver via SD‐anlegg. Aktuatorer og returkuplinger som beskrevet under armatur. Farge bestemmes i forbindelse med detaljprosjektering. 32.5.4 Radiatorer Det benyttes panelradiatorer uten ribber og med plan front. Radiatorene tilpasses disponibel brystningshøyde, el ‐kanaler etc. Aktuatorer og returkuplinger som beskrevet under armatur. Farge bestemmes i forbindelse med detaljprosjektering. 32.6 Vannbehandling. Det medtas system for vannbehandling for varmeanlegget. Type EnwaMatic el. tilsvarende tilpasset behandlet medium. 32.7 Diverse. Alt utstyr som ikke måtte være beskrevet foran, men som fremgår av tegninger, befaring el.l., eller som er nødvendig, normalt eller forskriftsmessig påkrevet for denne type bygg og virksomhet, skal leveres og til‐ kobles. 32.9 Isolering. All isolasjon skal utføres av øvet isolatør. All isolasjon skal utføres og beskyttes slik at mineralullsfibrer ikke belaster innemiljøet. Varmeanlegget skal generelt isoleres i sin helhet. Rørinstallasjonene isoleres med rørskåler av mineralull, dekket med aluminiumsfolie etter leverandørens montasjeanvisninger. Isolasjonstykkelse avhengig av temperatur og dimensjon. Flenser og armaturer/ventiler overisoleres med avtagbare isolasjonskapper. 86 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse Rørdim. inntil 28 mm Rørdim. fra 35 til 54 mm Rørdim. fra DN‐50 09.01.2015 : 20 mm skåler : 30 mm skåler : 40 mm skåler Synlige isolerte rør mantles med PVC folie (Isogenopak el. tilsvarende). Alle synlige avslutninger påmonteres endemansjetter. 32.9.1 Isolering av installasjoner. Komplett isolering av varmeanleggets rørledninger og armatur. 32.10 Prøving, innregulering, overtagelse m.m. 32.10.0 Generelt. Det vises til foranstående pkt. 30.02.10 og 30.02.11. 32.10.1 Prøving Dersom trykk‐ og tetthetsprøving i henhold til NS 3420 og beskrivelsen ikke er innkalkulert i rørprisen, skal dette medtas her. 32.10.2 Innregulering Alle reguleringsventiler for opplegg og hovedfordelinger skal innreguleres til riktige vannmengder. Det samme gjelder for gulvvarmesløyfer dersom dette ikke er dekket i annen post. 32.10.3 Avleveringsprøve Entreprenøren skal stille nødvendig personale og måleinstrumenter til rådighet, og ellers bistå rådgivende ingeniør ved prøven. 33 33.0 Brannslukking. Orientering og systembeskrivelse. 33.0.1 Generelt Vedrørende gjennomføring av prosjektet vises til generell informasjon, samt til pkt. 30 "VVS‐installasjoner generelt" foran. For øvrig henvises det til ”BRANNTEKNISK NOTAT” som følger vedlagt. Dette gir en overordnet beskrivelse av brannstrategi for bygget. Dersom notatet spesifiserer andre krav til løsninger enn det som er beskrevet i dette kapitlet, skal notatet primært tilfredsstilles. 33.0.2 Dagens situasjon Tilgang på vann til sprinkleranlegg (og forbruksvann) finnes i punkter som antydet på situasjonsplan. Plassering av brannhydranter er vist. Konf. også RIBr. 87 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Kommunen vil foreta trykk‐ og kapasitetsberegning, men det forutsettes på nåværende tidspunkt at det finnes tilstrekkelig kapasitet for å dekke byggenes behov. Den offentlige ledningen er en endeledning (ikke ringledning). Som det fremgår av kartet, er det mulig å etablere en ringledning. For øvrig vises til tilbudsbefaring. 33.0.3 Arbeidets omfang Det skal installeres et komplett våtsprinkleranlegg . Se nærmere beskrivelse nedenfor. Videre skal medtas alt forskriftsmessig manuelt slukkeutstyr som beskrevet. 33.1 Installasjon for manuell brannslukking med vann. I tillegg til sprinkleranlegget skal det monteres slangeskap for manuell slukking. Det skal ikke være større avstand til nærmeste brannslange enn 25 meter fra noe sted i bygningen. Se beskrivelse under post for sanitærutstyr. 33.2 Håndslukkeapparater Det suppleres med håndslukkeapparat der dette er formålstjenlig eller kreves av spesielle grunner. Fortrinnsvis benyttes CO2 apparat. Benyttes som erstatning for brannslanger / slangeskap i teknisk rom etc. Avklares med RIBr. 33.3 Installasjon for brannslukking med sprinkler. 33.3.1 Generelt Arbeidet med sprinkleranlegg skal utføres i henhold til NS‐EN 12845:2004+A2:2009 med seneste tillegg. Alle nødvendige ytelser for å få anlegget FG‐godkjent skal medregnes. Godkjenning skal oppnå karakter 8 eller bedre. For øvrig henvises det til ”BRANNTEKNISK NOTAT” som følger vedlagt. Dette gir en overordnet beskrivelse av brannstrategi for bygget. Dersom notatet spesifiserer andre krav til løsninger enn det som er beskrevet i dette kapitlet, skal notatet primært tilfredsstilles. Sprinkleranlegget skal planlegges, utføres og kontrolleres av firma med relevant ansvarsrett og godkjenning. 33.2.2 Arbeidets omfang. All sprinkling foregår i lokaler som er forutsatt å skulle være frostfrie. En vesentlig del av de nedforede himlingene vil, på grunn av nedforingshøyden, kreve sprinkling både under og i hulrommet over. Det sprinkles også forskriftsmessig over nedforing for å sikre kabeltraseer i områder der forholdene ellers ikke krever sprinkling. Følgende skal også medtas: 88 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Det skal installeres fast prøve‐ og dreneringsutstyr umiddelbart nedstrøms. Nødvendig avløp for prøvevann og uttapping skal etableres. 33.2.3 Ledningsnett for sprinkler Ledningsnett for sprinkler skal utføres av sorte, gjengede stålrør. Alternativt kan galvaniserte rør med press‐skjøter godkjent for sprinkler benyttes. For eventuelle ledninger med dimensjon over DN 50 benyttes rilleskjøt. Plassering, utforming av hoder etc. utføres i samråd med arkitekt. Nytt ledningsnettet skal spyles / rengjøres innvendig før tilkobling av komponenter. Alle sorte ledninger grunnes med rustbeskyttende maling og males med 2 strøk. Synlige rør males i farge som bestemmes av arkitekt. Montasje og oppheng tilpasses bygningskonstruksjoner og utføres etter forskrift. Punkter for lufting og drenering medregnes. 33.2.4 Armatur for sprinkler Antall alarmventilsett og hoder installeres etter arealoppdeling og gjeldende forskrifter. Sprinklersentral skal utformes etter FG's regler bestående av: Komplett alarmventil m. trykkutjevningskammer. Videre trim, oppstrøms stengeventil (spjeldventil m. gear) m/ indikator og el.kontakter for tilkobling til SD‐ anlegg, 2 trykkbrytere for alarm til brannsentral, nøkkelbryter, manometre. Det monteres ND 50 avtappingsventil fra Sprinklerventil, med avløp til kum/sluk eller avløpsledning via vannlås. Behov for steinfelle vurderes og medtas ved behov. 33.2.5 Utstyr for sprinkler Det skal benyttes hurtigvirkende sprinklerhoder, ”kvik respons”. Sprinklerhoder med utførelse, kapasitet, K ‐ faktor etc. tilpasset forskrift, bruk og montasjeforhold. Det skal benyttes sprinklere av innfelt type (skjult montasje). Alternativt benyttes beskyttelseskurv. Reservehoder i forskriftsmessig antall leveres i skap. 89 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 36 Luftbehandlingsanlegg. Orientering og systembeskrivelse. 09.01.2015 36.0 36.0.1 Generelt Vedrørende gjennomføring av prosjektet vises til generell informasjon, samt til pkt. 30 "VVS‐installasjoner generelt" foran. For oppdeling og funksjon av lokalene vises til tegninger fra ark.. For øvrig henvises det til ”BRANNTEKNISK NOTAT” og branntegninger som følger vedlagt. Dette gir en overordnet beskrivelse av brannstrategi for bygget. Kravene i bygningslov, TEK10 og VTEK10, samt i arbeidsmiljøloven skal tilfredsstilles. Det vises spesielt til Arbeidstilsynets veiledning nr. 444. For dimensjonering av systemene vises til post 30.01.02 foran. Det skal generelt være omrøringsventilasjon i alle rom. Tilførsel med diffusor fra nedforet himling skal være hovedprinsippet (der dette er mulig). Bruk av bakkanttilførsel eller fortrengning må begrunnes. 36.0.2 Arbeidets omfang Alle arealer skal generelt ha anlegg for balansert ventilasjon. Arealer med lukt eller annen forurensning, innreguleres med et lite undertrykk mot omgivelsene. Felleskjøkken skal ha hette med avtrekk over tak og egen vifte i teknisk rom. Styres manuelt ved behov via bryter på hette. (hette medtatt hos arkitekt) Et overordnet ønske er å kombinere kravet til et godt inneklima med lavt energiforbruk. Dette stiller krav til så vel prosjektering som utførelse og systemvalg. Samtlige system forutsettes dimensjonert med rikelig reservekapasitet og lave lufthastigheter. Følgende hovedforutsetninger er lagt til grunn for dimensjonering av luftbehandlingsanleggene: A ‐ Luftmengde på gr. av forurensning fra personer: 25 m3/h pr. person. B ‐ Luftmengde på gr. av forurensning fra materialer: 1,5 l/s pr. m2 C ‐ Luftmengde på gr. av forurensning fra prosess: Enkelte lokaler skal ha et tillegg i luftmengden for belastninger fra bruk. Vindfang bør få et ekstra tilskudd av luft for å holde et visst overtrykk. Det forutsettes at det etablert horisontale føringsveier og vertikale sjakter for tekniske installasjoner. Det etableres inntakskammer for utskilling av vann og snø. Kamrene skal ha varmekabler og sluk. Vedrørende plassering av tekniske rom og sjakter: Konf. tegninger fra arkitekt. Dagens energikrav krever utstrakt bruk av soning og behovsstyrt ventilasjon, slik at ventilasjonsmengden reduseres i rom som ikke er i bruk i normal brukstid. 90 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Som utgangspunkt forutsettes det at alle rom skal ha behovsstyrt luftmengde. Som konsekvens av dette skal det benyttes VAV‐løsning generelt. For enkelte rom med relativt konstant belastning, kan CAV benyttes. VAV er en forutsetning i barnehagen som skal tilfredsstille passivhusstandard. Alle spjeld skal monteres slik at de er lett tilgjengelige. VAV/CAV enhetene skal foruten spjeld med modulerende spjeldmotor ha måleblende og innebygd lyddemper slik at strupelyd reduseres. Alle aktuelle/virkelige luftmengder levert til hvert enkelt rom skal vises i byggets SD‐anlegg sammen med rommets temperatur og CO2‐innhold. VAV/CAV enhetene må dimensjoneres slik at de har autoritet i reguleringsområdet og monteringsanvisningene må følges. Slik drift vil gi reduserte lydproblemer, lav SFP og høy virkningsgrad på systemene. Videre forutsettes det etablert horisontale føringsveier og vertikale sjakter for tekniske installasjoner. Det etableres inntakskammer for utskilling av vann og snø. Kamrene skal ha varmekabler for smelting av inndrevet snø samt sluk. Vedrørende plassering av tekniske rom og sjakter: Konf. tegninger fra arkitekt og RIB. Heissjakt skal ventileres forskriftsmessig. Trapperom trykksettes. (Konf. RIBr) 36.2 Kanalnett for luftbehandling. 36.2.0 Generelt Det skal benyttes spirokanaler der dette er praktisk mulig. Rektangulære kanaler benyttes bare der det er strengt nødvendig av plasshensyn etc. For kanaler som vil ligge synlig, må skjøter, oppheng etc. utføres med dette for øyet. Arbeidet må samordnes nøye med elektriker og rørlegger, slik at kollisjoner unngås. 36.2.1 Kanalnett Retningsforandringer skal, der hvor dette er mulig, i størst mulig grad utføres med bend på 45o. Kanalnettet forsynes med nødvendige inspeksjons‐ og renseluker. Luker skal plasseres slik at de er tilgjengelige uten bruk av verktøy. Kanalanlegget utføres i tetthetsklasse B. Kanalnettet skal ikke utføres slik at bygningskonstruksjonens lyd‐ og branntekniske standard svekkes. For eventuelle kanaler i grunnen benyttes kanalsystem Uponor el. tilsvarende type og kvalitet. Gjennomføringer i støpte vegger og dekker utføres med systemtilpassede innstøpningsdetaljer. 36.2.2 Lyddempere Det skal monteres inn tilstrekkelig antall lydfeller, slik at lydkravene som er angitt for de enkelte romkategorier overholdes. Lyddempere utføres kapslet i forsinket stål, med lydabsorberende element av Dacron (eller mineralull med fiberduk). Trykkfall over lyddempere skal ikke overstige 25 Pa. For sekundærfeller skal ikke lufthastigheten over netto areal overstige 6 m/s (for å hindre generering av egenstøy). 91 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Her skal medtas alle lyddempere som er nødvendige for at det ferdige anlegg skal kunne dekke følgende lydkrav: 30 dB(A) lydtrykknivå målt i etterklangsfeltet i, kontorer etc. 35 dB(A) i fellesrom, trafikkarealer etc. 38 dB(A) i underordnete rom. For øvrig skal NS 8175 generelt tilfredsstilles; klasse C. NB !!! Lydkrav mot det fri, til omgivelsene må ivaretas. 36.4 Luftfordelingsutstyr. 36.4.0 Generelt Posten skal omfatte alt utstyr for inntak, avkast, tilluft og avtrekk av ventilasjonsluft. Videre alle spjeld for avstengning og regulering. Diffusorer monteres med plenumskammer. Alle diffusorer, rister og kontrollventiler skal leveres med montasjeramme. Ventilplassering og type må sikre en høy ventilasjonseffektivitet. Samtlige tillufts‐ og avtrekksventiler skal plasseres synlig i nedforing, dvs. ikke skjult over himlinger. Endring av innjustert innstilling skal ikke kunne utføres uten verktøy. Tilluftsventiler må være egnet for bruk i forbindelse med VAV‐anlegg. 36.4.1 Luftspjeld Nødvendige innjusteringsspjeld for korrekt balansering av anlegget. Type Irisspjeld. Spjeldene skal ha måleuttak. For avstengning etc. benyttes tette spjeld. Som en hovedregel skal det alltid monteres lydfelle etter spjeldet. 36.4.2 Utstyr for luftinntak Sjalusirist i aluminium forberedt for montasje av varmekabler eller annen løsning for sikring mot gjenfrysing. Innfesting og farge tilpasses arkitektur. Inntak monteres med underkant ca. 3 m over terreng (hvis mulig) og beskyttet mot innsuging av eksos etc. Se arkitekttegninger med snitt. 36.4.3 Utstyr for avkast Avkast føres over tak. Utføres som takhatter med rist i 4 sider eller jethetter nedsenket i sokkel (pipe). Dette avklares med arkitekt. 36.4.4 Tilluftsventiler Som tilluftsorgan benyttes: Virveldiffusor med kammer. Type: DNR el. likeverdig. 36.4.5 Fraluftsventiler Runde kontrollventiler med dyp kon. For åpen montasje på spirokanal benyttes type Space. Etter innregulering skal senterskruen låses med epoxylim slik at mutterne låses i innregulert posisjon. 92 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 36.4.6 Diverse Øvrig luftfordelingsutstyr som er nødvendig for anleggets funksjon. Det velges komponenter av normal god standard. Generelt leveres kjøkkenhetter med kjøkkeninnredning. For produksjonskjøkken monteres hette med egen vifte og avkast utenom gjenvinner. Vifte medtas her. 36.5 Luftbehandlingsutstyr. 36.5.0 Generelt Aggregat kan leveres som enhetsaggregat eller som enkeltdeler for sammenbygging (seksjonsbygget). Konstruksjonen skal være stabil under de montasje‐ og driftsforhold som kan forekomme. Ventilasjonsaggregat med vifter, batterier mm. skal dimensjoneres med en reservekapasitet som angitt i post 30.01.02 foran. Varmegjenvinning skal installeres. Omluft tillates ikke. Ved plassering av aggregatet skal det legges vekt på at man har god tilgjengelighet slik at vedlikehold og ettersyn kan gjøres enkelt og rasjonelt. Nødvendig drenering, vannlås og rørføring til sluk skal medtas. a) Luftfilter. Filterfabrikat og type oppgis i tilbudet. For filterklasse EU5 til EU9 (finfilter), skal filterflaten være så stor at lufthastigheten ikke overstiger 12 cm/s, og/eller begynnelsesmotstanden ikke overstiger 80 Pa for klasse EU5 og EU6, 90 Pa for klasse EU7 og 150 Pa for klasse EU8 og EU9. b) Vifter. Alle aggregater skal ha vifter med frekvensstyring slik at luftmengden kan varieres avhengig av driftstilfellet. Generelt skal det benyttes kammervifte med direktekoblet, frekvensregulert motor. Viftemotorene skal overdimensjoneres ca. 20 %. Viftenes disponible, eksterne trykk, luftmengder og SFP ‐ faktor beregnes ved midlere filtermotstand. Frittstående avtrekksvifter medregnes der dette kreves for å tilfredsstille kravene. For eks. avtrekk fra felleskjøkken. c) Vibrasjonsdempning. Aggregatene monteres på stabilt stativ i korrosjonsbeskyttet utførelse. Mellom stativ og aggregat monteres vibrasjonsdempere som er tilpasset aggregatets vekt og viftens og motorens turtall. Høyde på stativ skal være minimum 150 mm. 36.5.1 Luftbehandlingsaggregater Forslag til aggregatoppdeling, dekningsområder og plassering av de forskjellige systemene kan foreslås av entreprenøren, men løsningene må godkjennes av byggherren. Aggregatene får følgende oppbygning: 93 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Inntaksspjeld klasse 4 med fjærlukking (frostsikring). Finfilter med klasse EU 7 (tilluft). Varmegjenvinner med høy virkningsgrad (roterende 85 %). Kammervifte med frekvensregulering og høy virkningsgrad (tilluft). Varmebatteri for lavtemperatur varmtvann. Hovedlydfeller på alle 4 sider av aggregatene. Luftmengdemåling på tilluft og avtrekk. Avkastspjeld klasse 4. Finfilter med klasse EU 7 (avkast). Kammervifte med frekvensregulering og høy virkningsgrad (avkast). Det benyttes generelt roterende varmegjenvinnere for systemene. Unntatt er aggregat for garderobe dusj. Her benyttes aggregat med kryssvarmeveksler. Stativ og reserve filter medregnes. For automatikk se kap. 56. Røykdetektor i tilluftskanal. 36.5.2 Temperaturmåler Solide og lett avlesbare termometre (skivetermometer). Følerutforming og plassering skal gi korrekt indikasjon. Termometre monteres på alle 4 kanalanslutninger, samt (hvis mulig) mellom gjenvinner og varmebatteri. 36.5.3 Trykkmåler Det monteres manometer av type som Magnehelic eller tilsvarende over filterdeler. 36.5.4 Diverse Øvrig luftbehandlingsutstyr som er nødvendig for anleggets funksjon. Det velges komponenter av normal god standard. 36.6 Isolasjon 36.6.0 Generelt All isolasjon skal utføres av øvet isolatør. All isolasjon skal utføres og beskyttes slik at mineralullsfibrer ikke medrives og belaster innemiljøet. Som hovedprinsipp skal kanaler, kammer etc. ikke utføres med termisk isolasjon innvendig. Innvendig isolasjon kan / skal bare benyttes som kondens‐ og akustisk isolasjon. Innvendig isolasjon skal være bestandig mot mekanisk slitasje og fuktpåvirkning. Det benyttes fortrinnsvis syntetisk isolasjon (Dacron). Overflaten skal være utført slik at den muliggjør nødvendig rengjøring uten å skades eller at funksjon påvirkes. Arbeidstilsynets krav vedrørende sikring mot medrivning av fibere skal tilfredsstilles. Produsent av lyddempere skal ha NBI teknisk godkjenning. 94 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Tilluftskanaler isoleres helt frem til plenumskammer. 36.6.1 Termisk‐ / kondensisolasjon Mineralull tillates ikke som kondensisolasjon Kondensisolasjon utføres med cellegummi uten bromerte flammehemmere. Kondensisolasjon skal ha en diffusjonsmotstandsfaktor μ =/> 10.000. Kanaler for inntak og avkast skal ha kondensisolasjon. Det samme gjelder kammer for inntak og avkast. 36.6.2 Brannisolasjon Arbeidene omfatter brannisolering av alle kanalgjennomføringer slik at gjeldene brannkrav overholdes. Omfanget av brannisolering må avklares i forhold til sprinkleranlegget med tilhørende forskrifter. Det benyttes godkjent brannisolasjon av mineralull nettingmatte med alu.folie. Brannisolasjonen skal monteres i hht. montasjeanvisning fra leverandør. Isolasjonen monteres fortrinnsvis fordelt på 2 sider av brannskillet. Konf. også brannteknisk notat fra RIBr. 36.6.3 Mantling Spirokanaler i teknisk rom mantles med PVC‐mantel. 36.6.4 Diverse Øvrig isolasjon som er nødvendig for anleggets funksjon. Det velges komponenter av normal god standard. 36.7 Prøving, innregulering, overtagelse m.m. 36.7.0 Generelt Det vises til foranstående pkt. 30.02.10 og 30.02.11. 36.7.1 Prøving Trykkprøving av kanaler i henhold til NS 3420. 36.7.2 Innregulering Luftteknisk innregulering samt igangkjøring av automatikk. 36.7.3 Avleveringsprøve Entreprenøren skal stille nødvendig personale og måleinstrumenter til rådighet, og ellers bistå rådgivende ingeniør ved prøven. 95 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 56 09.01.2015 Automatisering. 56.2 Sentral driftskontroll og automatisering. 56.2.1 Orientering om anlegget. Posten omfatter komplett automatikk for VVS ‐anleggene samt SD – anlegg for hele bygningen slik at angitte kravspesifikasjoner overholdes. SD‐anlegget omfatter også el. tekniske installasjoner beskrevet hos RIE. Det vises til Topologiskjema som inngår i beskrivelsen fra RIE. Automatikken for VVS‐anlegget skal bestå av lokale underfordelinger (separate fordelingstavler eller automatikk integrert i utstyret). Plassering av operatørsentral (toppsystem) skal avklares med bruker. All kabling er medtatt hos elektroentreprenør. Det er forutsatt at det benyttes et BUS‐system type KNX for styring, regulering og kommunikasjon kombinert med Automatikkleverandørens egen "VVS‐ bus". Følgende anlegg skal dekkes: Samtlige VVS – anlegg beskrevet i denne kravspesifikasjonen. Elanlegg beskrevet av RIE. For VVS‐anleggene vises det generelt til ”krav til automatiseringsgrad” nedenfor. I tillegg skal følgende medtas: Utekompensering på samtlige varme‐ og ventilasjonskurser. Inntaksspjeld skal stenge ved strømavbrudd. Min. og maks. begrensning av tilluftstemperatur. Indikering av luftmengde / funksjon for hvert luftbehandlingsanlegg. Samtlige arealer skal ha anlegg for vannbårent varmesystem. Romføler og aktuatorer skal tilknyttes KNX systemet. Uttesting og idriftsettelse av SD – anlegget skal utføres i nært samarbeide mellom de respektive underentreprenører. Det skal etableres skjermbilder for samtlige system (VVS og elektro). 56.2.2 Sentral driftskontroll – SD Sentralutstyr: Se også beskrivelse fra RIE. 56.2.2.1 Lokal automatisering 96 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 All automatikk for VVS‐anleggene skal være av elektronisk type. Fabrikat av tilbudt utstyr skal spesifiseres. Automatikkleveransen skal omfatte alt nødvendig utstyr for å dekke beskrevne funksjoner, ytelser og krav. All automatikk skal leveres ferdig montert i fordeling eller integrert i utstyr som beskrevet. Det skal leveres komplette VVS‐fordelinger med autonome digitale undersentraler som skal ta hånd om styring, regulering og overvåkning av VVS‐anleggene. Undersentralene skal være moduloppbygget og ha fri konfigurasjon av digitale og analoge inn‐ og utganger. Alle komponenter, periferiutstyr, fordelinger etc. skal kommunisere via "VVS‐bus" mot toppsystemet. Alle grensesnitt skal være basert på BACnet / IP plattform. Krav til automatiseringsgrad. Alle funksjoner og punkter skal, via undersentralene, kunne registreres og betjenes fra operatørsentralen i SD‐anlegget. Dette gjelder også forriglinger, voktere, alarmer, ur‐ / kalenderfunksjoner, driftstabeller etc. Operatørsentralen leveres komplett med server, monitor, tastatur, mus etc. Den skal ha en kommunikasjonsmodul med åpen protokoll (fortrinnsvis BACnet / IP) for tilknytning mot kommunens sentrale toppsystem via linje eller fiber. Grunnprogram og applikasjons program skal generelt ligge i undersentralene. Følgende generelle krav gjelder for STYRING ‐ REGULERING – ALARM / MELDING. Styring: Alle motorer skal kunne fjernstyres. Alle motorer skal ha servicebryter / sikkerhetsbryter i hovedstrømmen. 2‐hast. motorer skal alltid startes på lav hastighet. Pumper med intermittent drift skal kunne mosjoneres. Dette gjelder også pumper som stoppes etter utetemperatur om sommeren. Alle tidsfunksjoner skal ligge i undersentralen. Har undersentralen mer enn en tidsfunksjon, skal alle være fritt programmerbare, uavhengig av hverandre. Tidsprogrammet skal dekke brukerens behov for fridags‐ og ferieprogram. Alle varme og ventilasjonsanlegg skal ha mulighet for optimal start/stopp. Alle ventilasjonsanlegg skal ha forsinket viftestart etter spjeldåpning. Vannbatterier skal primært frostsikres på luftsiden. Normalt skal det benyttes separat føler med manuell re‐set funksjon. Alle ventilasjonssystem skal ha mulighet for nattdrift for frikjøling om sommeren. Ved valgt natt‐ temperatur skal anleggene kunne stanses. Ventilasjonsaggregatene skal fortsette å gå ved brann. Stanser ved registrert røyk i tilluftskanal. Regulering: Alle reguleringsfunksjoner skal være basert på DDDC (decentralized direct digital control) 97 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Reguleringsfunksjon skal kunne velges (P ‐ PI ‐ PID) Det monteres returvannsføler som holder konstant vanntemperatur ved stans av ventilasjonsanleggene, (benyttes eventuelt også som frostsikring i tillegg til luftsidesikringen.) Frostsikring ved at temperaturgiver på avtrekkssidens kalde hjørne overstyrer reguleringsfunksjonen og modulerende åpner for by‐pas slik at virkningsgraden reduseres. VAV / CAV regulering av behovsstyrt ventilasjon. Melding / alarm: Gjenvinnernes virkningsgrad skal kunne beregnes. Motorer skal ha feil‐ og driftsignal. (Feilsignal må eventuelt sløyfes for småpumper som har termokontakter direkte i hovedstrømmen, og ikke har utgang for ekstern feilmelding.) Luftsidefrostvakt skal utføres som direkte forrigling. Den skal også i tillegg ligge i programvaren. Normalt skal det benyttes separat føler med manuell re‐set funksjon. Alle motorer skal ha registrering av driftstid. Alle batterier skal ha forskriftsmessig sikring (frost, overheting, brann etc.). Alle filter skal ha filtervakt. Er‐verdi for alle givere skal kunne leses i display på undersentral, på eventuell håndterminal og i systembilde. Dette gjelder også pådrag på ventiler, frekvensregulatorer etc. Grenseverdialarmer satt på analoge punkter skal kunne avleses og endres. Logging av data fra alle energimålere / mengdemålere. Lokal lagring av verdier. Fordelinger: Entreprenøren skal levere fordelinger for drift og styring av samtlige VVS – anlegg. Fordelingene skal inneholde alt nødvendig utstyr for å dekke de beskrevne funksjoner. Fordelingene plasseres i tilknytning til de respektive tekniske rom for det enkelte system. For generelle krav til fordelingene vises også til beskrivelse under kap. 4. Alle ulike anlegg/system skal betjenes med vendere på aktuell tavle, med AV/PÅ/AUTO, hvor Auto skal indikere at SD‐anlegg er tilknyttet. Dersom det tilbys ventilasjonsaggregat med automatikk integrert og ferdig innbygd, koblet og testet fra fabrikk uten behov for eksterne automatikkfordelinger i teknisk rom, kan dette godtas. Forutsatt at all kommunikasjon mot SD – anlegg og alle regulerings‐ og styringskrav blir ivaretatt som beskrevet. 98 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 4 ELKRAFT PRISSAMMENSTILLING ELKRAFT 4.40 Elkraft, generelle anlegg kr 4.41 Basisinstallasjoner for elkraft kr 4.42 Høyspent forsyning kr 4.43 Lavspent forsyning kr 4.44 Lys kr 4.45 Elvarme kr 4.74 Utendørs elkraft Prises i kap 7 Sum eks mva kr Totalsummen overføres til sammendragsskjema OPSJONER ELKRAFT 4.40 Barnehage med to ekstra avdelinger kr 4.44 Desentralisert nødlys med kondensator kr 4.44 Lysrørsarmaturer som idrettsbelysning kr 4.44 Idrettsbelysning for lysklasse , internasjonale konkurranser kr Opsjonspriser er å forstå som en tilleggs- eller fradragssum for å oppnå opsjonens betydning. 99 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 ENHETSPRISER ELKRAFT Det presiseres at tilbudte enhetspriser skal være komplett og inkludere alle ytelser spesifisert i kravspesifikasjonen. 411 Systemer for kabelføring Følgende enhetspriser (levering og montering) pr meter skal oppgis, prisen skal være inkl alle nødvendige bend, kryss, opphengsystemer etc: Kabelgrøft kr …………………… Kabelstige bredde 200 mm kr …………………… Kabelstige bredde 400 mm kr …………………... Kabelstige bredde 600 mm kr …………………... Kabelkanal min. bredde 100 mm kr …………………... Kabelkanal min. bredde 150 mm kr …………………… Trekkerør, 50mm kr …………………… Trekkerør, 110mm kr …………………… 4322 Stigekabler Følgende enhetspriser (levering og montering) skal oppgis, prisen skal være komplett uavhengig av montasjeunderlag: PFSP 4 x 240 mm² Al kr …………………… PFSP 4 x 150 mm² Al kr …………………… PFSP 4 x 95 mm² Al kr …………………… PFSP 4 x 50 mm² Al kr …………………… PFSP 4 x 25 mm² Al kr …………………… PFSP 4 x 10 mm² Cu kr …………………… PFSP 4 x 6 mm² Cu kr …………………… 100 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 4332 Kursopplegg til alminnelig bruk Ved justeringer/avregninger skal kabelpriser (meterpriser) primært bare brukes for stigekabler og ikke for kurskabler der det fortrinnsvis skal brukes punktpriser. Ved bruk av meterpriser for kurskabler så skal dette avklares og godkjennes av oppdragsgiver. Følgende enhetspriser (levering og montering) skal oppgis, prisen skal være komplett uavhengig av montasjeunderlag og inkl nødvendige servicebrytere: PR/ PN 4 x 6 mm² Cu kr …………………… PR/ PN 4 x 4 mm² Cu kr …………………… PR/PN 4 x 2,5 mm² Cu kr …………………… PR/PN 2 x 2,5 mm² Cu kr …………………… PR/PN 2 x 1,5 mm² Cu kr …………………… Punkt for alminnelig bruk, lys 1-fas 16A kr …………………… Punkt for alminnelig bruk, stikk 1-fas 16A kr …………………… Punkt for alminnelig bruk, stikk 1-fas 25A kr……………………. Punkt for alminnelig bruk, stikk 3-fas 32A kr……………………. Punkt for alminnelig bruk, stikk 3-fas 63A kr……………………. 101 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 4.40 Elkraft, generelt Byggesaken omfatter nybygg av idrettshall og barnehage i Lunner kommune. Forøvrig vises til generell orientering om byggesaken. I beskrivelsen er det henvist til romskjema vedr omfang og installasjonstetthet: Vedlegg E1: Romskjema elektrotekniske anlegg Det vises også til tegninger og teknisk underlag fra andre aktører. Entreprenør plikter å sette seg inn i disse. I henhold til generelle krav for det totale byggeprosjektet og denne kravspesifikasjon skal det prosjekteres, leveres, monteres, idriftsettes og dokumenteres komplette elektrotekniske anlegg tilknyttet byggesaken. Det skal medregnes følgende anleggstyper: 40 Elkraft generelt 41 Basisinstallasjoner for elkraft 43 Lavspent forsyning 44 Lys 45 Elvarme 74 Utendørs elkraft Installasjonene tilknyttet prosjektet skal prosjekteres av elektroentreprenøren og tilbudet skal beskrive de foreslåtte tekniske systemløsninger. Installasjonene dimensjoneres ut fra byggets behov og etterfølgende kravspesifikasjon. Alle elektriske installasjoner skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter og normer. Utførende firma og personell må inneha nødvendige kvalifikasjoner/autorisasjoner ihht norske lover og forskrifter. Alt utstyr skal være godkjent av NEMKO eller tilsvarende godkjent kontrollinstans. Hvis det blir benyttet annet utstyr kan byggherren forlange dette utskiftet på entreprenørens bekostning. Som forskrift og normer henvises det blant annet til: FEF ‐ Forskrift om elektriske forsyningsanlegg med veiledning FEL ‐ Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning FSE‐L ‐ Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg FEU ‐ Forskrift om elektrisk utstyr NEK 400 ‐ Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK 700 ‐ Prosjektering og installasjon av kommunikasjonssystemer NEK EN 60204 ‐ Maskinsikkerhet NEK 439 ‐ Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer NEK EN 61439 ‐ Lavspennings koblings‐ og kontrollanlegg NEK EN 60947 ‐ Lavspennings koblings‐ og kontrollutstyr NEK EN 60898 ‐ Elektrisk tilbehør ‐ Automatsikringer NEK EN 50173 ‐ Informasjonsteknologi ‐ Felles kablingssystemer NS 3926 ‐ Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk NS‐EN 1838 ‐ Anvendt nødbelysning 102 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 NS 3960 ‐ Brannalarmanlegg, Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold NS‐EN 15193 ‐ Bygningers energiytelse ‐ Energikrav i lysanlegg Særbestemmelser fra det stedlige tilsyn Tekniske bestemmelser i NS3420 Lyskulturs publikasjoner Loven om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) Plan‐ og bygningsloven Byggteknisk forskrift (TEK10) Brann‐ og eksplosjonsvernloven Teknisk veilysnorm for Gran, Jevnaker og Lunner kommune Det vil bli stilt de aller største faglige krav til utførelsen av så vel skjulte som åpne anlegg. Spesielt gjelder det plasseringen av apparater, armaturer, brytere og stikkontakter i vegger og himlinger, deres innbyrdes symmetriske plassering og tilslutning til underlaget. Merking Det skal legges vekt på at merkingen i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel / komponent som skal merkes. Kostnader forbundet med merking, skal være inkludert i oppgitte kostnader og enhetspriser. Som system for merking skal det benyttes tverrfaglig merkesystem (TFM). Kabler skal minimum merkes på følgende steder: Inne i fordelingen På begge sider av vegg – gjennomføringer / brannskille (åpen installasjon) Ved endepunkt / tilkoblingspunkt Ved hver rørende / røravgang for trekkerør Øvrige krav til merking som skal ivaretas: Hovedmerking i front på fordelinger og sentraler med graverte skilt Ledere fargemerkes (med plaststrømpe) som for samleskinner Komponenter i fordelingene skal merkes iflg. strømveisskjema Sikringer, kontaktorer og brytere på samme kurs skal ha samme tallkode Signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere og andre betjeningsorganer skal ha merking utført i klartekst. Komponentmerking skal utføres med graverte skilt eller merketape med varig tekst Merkeskilt må ikke festes til utskiftbare komponenter, lokk, deksel, kapsling etc der annet sted er mulig Referansemerking til fordeling / kursnr. for kabler til stikkontakter og fast tilkoblet utstyr Prøvedrift og samkjøringstest Ved ferdigstillelse og ferdigbefaring skal anlegget være i komplett driftsferdig stand før det innkalles til ferdigbefaring. Det er entreprenørens ansvar at ferdigstillelse varsles og FDV ‐ dokumentasjon med samsvarserklæringer og kontrollerklæringer skal foreligge komplett utfylt og signert før ferdigbefaring gjennomføres. Før ferdigbefaringen gjennomføres skal entreprenøren dokumentere at alle anleggsdeler er ferdig montert og idriftssatt. Idriftsettelsesrapporter og dokumenterte egenkontrollskjema skal foreligge før befaringen gjennomføres. Det skal også være avholdt en samkjøringstest på anlegget. 103 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Dette er en test som inkluderer flere entreprenører og har til hensikt å verifisere at grensesnitt mellom de ulike anlegg er ivaretatt. Dersom ferdigbefaringen må gjentas på grunn av vesentlige mangler skal kostnadene forbundet med gjentatt ferdigbefaring bekostes av entreprenøren. Etter godkjent ferdigstillelse starter er prøvedriftsperiode på 12 måneder for tekniske fag. Ved oppstart prøvedriftsperiode skal kontraktsarbeidene være ferdigstilt og avtalte krav dokumentert. Byggherren har rett til å nekte oppstart prøveperiode hvis det påvises vesentlige mangler. Oppstart prøveperiode innebærer følgende: a) Byggherren får rett til å ta anlegget i bruk b) Risikoen for kontraktsarbeidet går over fra entreprenøren til byggherren c) Eventuell dagmulkt slutter å påløpe I prøveperioden skal byggherren teste og funksjonsprøve kontraktsarbeidene. Entreprenøren skal lære driftspersonalet å bruke anlegget før oppstart prøveperiode og bistå i prøveperioden. Prøvedriftsperioden starter etter overtakelse av kontraktsarbeidene, jfr NS8407 pkt. 36 og 37 med mindre det påvises vesentlige mangler. Prøvedriftsperiodens varighet er 1. år. Dokumentasjon og prosjektering Under dette kapittel medtas alle kostnader for prosjektering av anlegget og all dokumentasjon. Beregninger Kortslutningsberegninger for stigere og de mest ugunstige kurser. Selektivitetsanalyse av anlegget. Lysberegninger for anlegget, gjøres i samarbeid med lysleverandør. Tegninger Komplette arbeidstegninger som viser plassering av utstyr, samt kursopplegg. Ferdig rettet ”som bygget” tegninger for leveranse med FDV Dokumentasjon av tilbudt utstyr I forbindelse med oppstart prosjektering skal totalentreprenøren med sine underentreprenører levere informasjon om tilbudt utstyr. Teknisk dokumentasjon, teknisk datablad for tilbudt utstyr og skal leveres for kontroll ved prosjektering. Følgende teknisk datablad skal leveres med tilbudet: ‐ Merkedata for tilbudt utstyr ‐ Bruksområde for utstyret ‐ Godkjenningsgruppe / klasse for utstyr som er underlagt offentlig godkjenningsplikt ‐ Kopi av sertifikat for sertifiseringspliktig utstyr ‐ Normal levetid/brukstid ‐ Koplingsfrekvens, drift‐/pauseforhold 104 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 ‐ Akustisk støyforhold ‐ Elektroniske støyforhold ‐ Funksjonsmåte ‐ Ventet teknisk / økonomisk optimal driftstid (levetid) for utstyret som inngår i leveransen, skal på forespørsel kunne dokumenteres. ‐ Krav til miljøet / rommet hvor utstyret skal monteres. ‐ Anbefalte serviceintervaller for utstyret / anlegget. Dokumentasjon ved levering av utstyr I forbindelse med levering av utstyr skal følgende dokumentasjon foreligge ved leveransen: * Montasjeanvisning med montasjetegninger. * Koplingstabeller (rekkeklemmetabeller, koplingsskjema/ strømveiskjema) med komplett referansemerking for alle koplingsklemmer og koplingspunkter. * Benyttede symboler, forkortelser o.l. i skjemategninger skal være forklart i symbolliste og utført etter gjeldende norm. * Komponentliste (apparatspesifikasjon) for benyttede deler/ komponenter. * Dokumentasjon for daglig drift skal være på norsk. Dokumentasjon ved overlevering av anlegg Det skal leveres samsvarserklæring for hele anlegget. Totalentreprenøren skal også sørge for at det foreligger samsvarserklæring fra tavlebygger hvis disse er prefabrikkerte. All dokumentasjon skal dateres, stemples med firmastempelet og signeres av den som har utført prøven/ kontrollmålingen. Etterfølgende omfatter den minste dokumentasjon som kreves for alle elektriske anlegg. Det kreves dokumentasjon av utprøving, testing, og kontrollmåling som er påkrevd i hht. offentlige regler og forskrifter, og nødvendig ajourføring av "som bygget" tegninger. Oppbygging av FDV dokumentasjonen: Drifts‐ og vedlikeholdsinstrukser skal bygges opp i hht, FDV‐norm for bygninger utgitt av RIF med opplysninger om antatt levetid for komponenter. Inndelingen skal være i hht NS 3451 med 3‐sifret bygningsdelsnummer. Følgende innstilte og målte verdier skal oppgis: Overgangsmotstand for jordelektrode Isolasjonsmotstand mot jord for hele anlegget. Linjespenning og fasespenning (mellom ytterleder og jord) i hovedfordeling. Utprøving, funksjonskontroll: Dokumentasjon på at tidsfunksjoner for tidsrelé, tidsbrytere og utbrytere er funksjonstestet og virker som spesifisert. Set‐verdier for de enkelte releer o.l. skal oppgis sammen med betegnelse for komponenten. Dokumentasjon på at effektbrytere og andre automatiske brytere er funksjonstestet for komponenten Set‐verdier for tekniske vern el. magnetiske vern, tidsforsinkelser, spenningsvakter o.l. for kraftanlegget skal oppgis. 105 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Alle elektrotekniske tegninger og skjemaer, samt beregninger skal forevises byggherren, eller byggherrens representant for gjennomgang og før byggearbeider starter. En slik godkjenning fratar ikke entreprenøren ansvaret for feil i prosjektering eller utførelse. For tele‐ og automatiseringsanlegg som det leveres skal det oppgis: Dokumentasjon på komplett anleggsdel, inkl. utstyr for overføring avsignal/alarm, er i driftssatt, kontrollmålt, funksjonstestet og at anlegget virker som spesifisert. Koplingsskjemaer, ajourført etter utførelse og påført merking, for rekkeklemmer, koplingsplinter og andre koplingspunkter skal vedlegges. Komponentlister med opplysninger om delnr. vedlegges. Produksjonsdata og idriftsettelsesdato oppgis. Alle elektrotekniske tegninger og skjema, samt beregninger skal forevises byggherren, eller byggherrens representant for gjennomgang og godkjenning før byggearbeider oppstartes. En slik godkjenning fratar ikke entreprenøren ansvaret for feil i prosjektering eller utførelse. 4.41 Basisinstallasjoner for elkraft Omfatter føringsveier og jording for elkraft og tele/automatiseringsanlegg. Kombinerte føringsveier for elkraft‐ og tele/automatiseringsanlegg er medtatt i dette kapittel. Alle hjelpearbeider for elektriske anlegg medtas som beskrevet i 4.40 Elkraft, generelt. 4.411 SYSTEMER FOR KABELFØRING Det skal leveres et komplett anlegg med felles føringsveier for elkraft‐ og tele/automatiseringsanlegg. Anlegget skal leveres med alle nødvendige detaljer og festemateriell samt mekanisk skille mellom de forskjellige anleggene. Følgende systemer for elkraft, tele og automatisering skal medtas: Kabelstiger Kabelkanaler, grenstaver Kabelgjennomføringer (inkl. brann og lydtettinger) Trekkerør Leverandøren er ansvarlig for at føringsveier blir riktig dimensjonert. Føringsveier skal maks fylles til 75 %. Leverandøren har ansvaret for at alle bygningsmessige arbeider for tekniske blir koordinert, slik at rør og innstøpingsdetaljer mm blir montert riktig. Horisontale og vertikale hovedføringer, samt føringer i grunn skal løses på en hensiktsmessig måte. Trasévalg skal koordineres med andre installasjoner. Fleksibilitet skal vektlegges ved planleggingen av føringsveier, slik at senere endringer/suppleringer av installasjoner kan utføres enklest mulig. Alle horisontale og vertikale hovedføringer baseres på bruk av kabelstiger. I rom/områder der det er flere enn to uttak av forskjellige kategorier samlet, skal kabelføringer og uttak plasseres/monteres i kabelkanaler eller grenstaver. 106 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 For rom som kontorplasser, grupperom, undervisningsrom hvor det er spesifisert stikkontakt flere enn ett uttak av samme kategori, skal disse også monteres i kabelkanaler eller grenstaver. Kabelstiger ‐ tekniske krav Som hovedføringsveier for bygget skal det benyttes kabelstiger over nedhengte himlinger. Det skal leveres kabelstiger av stål med overflatebehandling tilpasset det miljøet de monteres i/utsettes for. Eventuelle skader på overflate ved montasje, skal utbedres slik at broene ved overtakelse har en teknisk og estetisk utførelse som om skade ikke hadde skjedd. Skarpe profiler skal påsettes beskyttelse. Dette krav gjelder også under installasjon. Alt materiell som kompletterer kabelstigene, skal være samme materiale som stigene. Kabelstigesystemet skal ha komplett assortiment av bend og T-kryss, overganger, monteringsplater, fester for avgreninger med stålrør, vegg- og takkonsoller. Bøyer/nedtrappinger etc. som er nødvendig for tilpassing til ventilasjonskanaler og andre tekniske installasjoner skal være innkalkulert i enhetsprisen. Entreprenøren skal velge opphengsavstand slik at krav til belastning opprettholdes. Det må påregnes å benytte flere oppheng enn det som belastningen tilsier pga. krysninger med andre tekniske installasjoner. Innfesting av kabelstiger må generelt tilpasses lastbegrensninger gitt av bygningskonstruksjonene. Opphengs og konsolltyper skal gi lett adgang for kabellegging, uten trekking. Innfestingssystemet skal være modulært oppbygd og tilpasset for rasjonell ettermontasje av supplerende kabelstiger. Alt festemateriell skal være basert på standard modulbaserte systemer. Det skal påses at innfesting gir tilstrekkelig sideveis stabilitet for kabelstigesystemet. Oppheng skal ha en utførelse som sikrer funksjon i minimum 60 minutter ved en eventuell brannsituasjon. Hvor større kabler (tverrsnitt over 16 mm²) føres inn på utstyr som nevnt over, skal kabelstige eller bane festet til bygningskonstruksjon avsluttes før utstyrsenhet nås. I tillegg skal siste oppheng før utstyrsenhet være utført med elastisk innfesting, slik at mulige vibrasjoner ikke overføres til bygningskonstruksjon via kabel og føringsvei. Elastiske oppheng skal være inkludert i enhetspris for føringsvei. Kabelkanaler, grenstaver ‐ tekniske krav I rom med kontorarbeidsplasser, gruppe‐/øvningsrom, undervisningsrom etc, hvor det i romskjema for elektrotekniske anlegg er spesifisert flere uttak, enten i samme eller forskjellig kategori, skal det monteres kabelkanal for fremføring og plassering av uttak. Der det ikke er hensiktsmessig å montere kabelkanaler, for bord som ikke skal plasseres i tilknytning til vegg etc, skal det vurderes å benytte grenstaver. Kabelkanal skal avhengig av type rom og funksjon, monteres vertikalt eller horisontalt på vegg. Ved tavle skal benyttes vertikal kanal for fremføring av uttak. Der det ikke er hensiktsmessig å benytte horisontale kanaler på grunn av foldevegger/skillevegger må det etableres vertikale kanaler. Kabelkanaler skal leveres med lokk og skillelist (min 2 stk kammer). Det skal kunne monteres uttak (stikkontakt, IKT etc) innfelt i kanalen. Kabelkanalene skal monteres direkte til vegg eller til avstandsknekter med ventilasjonsribber. Dette avhenger av plassering i forhold til varmekilde. 107 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Kabelkanalen skal leveres med prefabrikkerte hjørner, T‐kryss og endestykker i alle aktuelle kombinasjoner. Alle skjøter/ kapp i kanaler skal være rette og i vinkel. Det skal monteres utjevningsstykker over alle kanalskjøter. Avslutning mot vegger og himling skal leveres med flens mot aktuell vegg eller himling. Alt materiell som kompletterer kabelkanalene og eventuelle grenstaver, skal være av samme materiale som kanaler og grenstaver. Kabelgjennomføringer Det medtas tetting av gjennomføringer i brannskiller med godkjent tettingssystem/ materiale og firma. Tettingen skal også ha samme krav til lydtetting som veggen. Trekkerør Det må medtas tilstrekkelig trekkerør for beskrevne installasjoner. Elektroentreprenøren skal bistå totalentreprenør med legging av trekkerør slik at riktig trase blir valgt, både utvendig og innvendig, samt at rørene legges slik at det er enkelt å trekke inn kabler i ettertid. Elektroentreprenør må også påse at det er trekketråd innlagt i rørene og lokk i begge ender. Under kap 4.742 For utendørs lavspent forsyning, er det medtatt søyler med uttak for lading av el‐biler med tilhørende tilførsler. Det skal også legges opp til utvendig belysning. Det må etableres tilstrekkelig med trekkerør for begge installasjoner. Det må i tilknytning til etablering av trekkerør, medtas trekkekummer som er strategisk plassert i forhold til tiltenkte søyler og masters plassering. 108 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 4.412 SYSTEMER FOR JORDING Jordingsanlegget skal utføres ihht gjeldene forskrifter og NEK 400. Dette kapittel omfatter jordingsanlegg med følgende elementer: Hovedjordelektrode Utjevningsjord Beskyttelsesjord Måling/ kontroll Dokumentasjon Hovedjordelektrode Som hovedjordelektrode skal det benyttes 50mm2 Cu wire. Denne føres rundt bygget ca. en halv meter fra ytterveggene og ca. en halv meter under ferdig terreng. Begge ender på sløyfen skal tilkobles hovedjordskinne i hovedfordelingen. Ved tverrforbindelser og skjøter skal alle sammenkoblinger utføres med termittsveis. Avstand mellom tverrforbindelser skal være 30m. For tilkopling til armering, stålkonstruksjoner etc, skal det tas forholdsregler mot korrosjon ved bruk av ulike materialer i 109 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 jordingssystemet. Ved alle tilkoblingspunkter til armering, skal kryssningspunkter i et område på 1m2 sveises Hovedjordelektrode tilkobles direkte til hovedjordskinne i hovedfordeling. På hovedjordskinna knyttes jordingssystemet sammen i stjernenett for de ulike jordingssystemene. Utjevningsjord Fra hovedjordskinne i hovedfordeling, tilkoples også utjevningsforbindelse til flg. anleggsdeler: Hovedvannledning Varmesentral Kabelstiger Ventilasjonskanaler Rørsystemer etc. Ledende deler som skal jordes må slipes for å oppnå god kontakt, og påsmøres kontaktfett/ kobberpasta. Avgreininger fra 25mm2 jordleder for ekvipotensiering utføres med 6mm2 PN, som tilkobles kabelbroer, ventilasjonskanaler og rør for hver 25 meter. Det må ikke forekomme seriejord. Beskyttelsesjord Beskyttelsesjord (PE) medtas fra hovedfordelinger til underfordeling. Som PE‐leder benyttes kabelskjerm, 5 leder kabel/skinne eller kapsling på prefabrikkerte strømskinner. Tverrsnitt ihht. NEK 400. Måling/ kontroll Det skal foretas kontroll/ måling og dokumentasjon av overgangsmotstand mot jord i god tid før anlegget spenningssettes permanent, måleprotokollen skal overleveres byggherren. Avhengig av måleresultatene kan byggherren pålegge at det blir utført tilleggsjording. Eventuell tilleggsjording skal ikke medføre merkostnader for byggherren. Godkjent måleprotokoll skal inngå i FDV dokumentasjon. I god tid før anlegget påsettes permanent strøm, skal jordelektrodens samlede overgangsmotstand til jord måles. Avhengig av måleresultater kan byggherren pålegge at det blir utført tilleggsjording. Eventuell tilleggsjording skal ikke medføre merkostnader for byggherren. 4.42 Høyspent forsyning Omfatter fordelingssystem og arbeid i forbindelse med etablering av ny nettstasjon. Det er etablert ny nettstasjon for bygningsmassen. All nødvendig koordinering ovenfor nettleverandøren skal inngå i totalentreprisen. Det er entreprenørens ansvar å angi effekt, forestå koordinering og avtale leveringspunkt. 4.421 Fordelingssystem Detaljprosjektering av høyspent fremføring er utført av Hadeland energi, og det er etablert en nettstasjon nord‐øst for planlagte nybygg. Det påhviler elektroentreprenøren og sørge for kabelgrøft for tilførselskabler fra nettstasjonen og til hovedtavlerom i nybygg. Grensesnitt mot nettleverandørens ytelser legges til transformatorenes tilkoblinger på sekundærside. I herværende entreprise medtas 110 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 inntakskabler fra sekundærklemmer/lavspentstativ og frem via grøft i grunn til hovedfordeling. Det benyttes kun rør fra veggliv og inn til hovedtavlerom. Disse ytelsene er beskrevet og prissettes under kapittel 4.431. Det henvises til Landskapsarkitektens utomhusplan for planlagt plassering av trafo og grøfttraseer. I forbindelse med etablering av grøft fra tilknytningspunkt for høyspent og frem til trafo. 4.43 Lavspent forsyning Omfatter system for elkraftinntak, system for hovedfordeling, elkraftfordeling til alminnelig bruk, elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner og elkraftfordeling til virksomhet. 4.431 SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK Det skal installeres et 400V TN‐S anlegg for bygget. Det påhviler prosjekterende/utførende å foreta effektberegning og dimensjonere det elektriske anlegget. Forsyningskabler fra nettstasjon og inn til hovedfordeling i bygning leveres og monteres av elektroentreprenør. Elektroentreprenør må i tillegg medta arbeider for koordinering mot nettleverandør samt bygningsmessige arbeider i tilknytning til arbeidene, inkludert nødvendig kabelgrøft. Utkobling av midlertidig trafo i nettstasjon til permanent trafo må koordineres med nettleverandør. Det er entreprenørens ansvar å koordinere dette slik at det ikke blir bortfall av byggestrøm. Evt bortfall av byggestrøm er entreprenørens ansvar. 4.432 SYSTEMER FOR HOVEDFORDELING Under dette kapitel er det medregnet hovedfordeling og stigekabler. 4.4321 Hovedfordeling Fordelinger skal leveres ihht refererte forskrifter, normer og standarder. Hvis understående krav motstrider noen av disse, skal forskrifter følges. Det er beregnet plassering av hovedfordeling plassert i eget rom i plan 1. Hovedfordelingen skal bygges som et stålskap med formkrav 2b med unntak av inntaksbryter som skal ha formkrav 4a. For platekapslede skap skal det leveres typesertifiserte fordelinger med kortslutnings‐, belastnings‐ og lysbuetest. Det skal leveres samsvarserklæring for alle fordelinger. Det er en forutsetning at all elektrisk utrustning med samme funksjon er av ens fabrikat. Alle fordelinger leveres komplett inkl. koplingsmateriell for alt nødvendig utstyr og materiell. Fordelingen skal være dimensjonert med utvidelsesmuligheter som følger: ‐ Mekanisk: Avsatt reserveplass i konstruksjon 25 %. ‐ Elektrisk: Reservekapasitet i skinner 20 %. ‐ Arealreserve: 20 % 111 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Samtidighet for hovedskinner settes til 1, mens det for feltskinner settes til min 0,8. Det skal medtas overspenningsvern på inntaket. Overspenningsvern plasseres mellom fase/N‐leder og jord. I tillegg skal det være avsatt plass for fase‐fase vern. Alle stigekabler fra hovedfordelingen skal ha differansestrømstrafo som tilkobles jordfeildetektor og styre/ kontrollmodul med felles avlesning som monteres i fordelingen. I tillegg skal det gis alarm fra alle overspenningsvern til signallampe på tavlefront. I tillegg til dette skal det implementeres overspenningsvern i alle underfordelinger. Komponenter skal ikke plasseres på steder som ikke gir lett tilgjengelighet for testing, service og vedlikehold. Ved utskifting av komponenter, skal det ikke være nødvendig og fjerne nabomoduler eller enheter som betjener en annen funksjon. Alle komponenter skal merkes med skilt i henhold til refererte normer og i samsvar med som‐bygget dokumentasjon. Hovedfordelingen skal dimensjoneres for alle elektrotekniske laster i bygget og det skal avsettes et eget felt med småsikringer for kurser i tekniske rom. Det må tas hensyn til inntransportmuligheter ved seksjonering av hovedfordeling. Alle skapdører skal være låsbare. Det skal leveres låsekasse for senere innsetting av sylinder som er tilpasset byggets nøkkelsystem. Betjeningsbrytere, signallamper og nettanalysator skal monteres i betjeningsfelt i tavlefront. Alle avganger i hovedfordeling til underfordelinger etc. skal sikres med effektbrytere. I underfordelingene skal det benyttes lastbrytere som inntaksbryter. Det skal benyttes samme leverandør av vern for hoved‐ og fordelingstavler av hensyn til selektivitet. Det skal generelt tilstrebes å ha samme leverandør av vern for alle fordelinger. Alle vern tilpasses foranliggende og etter liggende vern/sikring med hensyn på selektivitet. Det skal som hovedregel være selektivitet mellom alle vern i anlegget. Alle automatsikringer utføres som kombivern med integrert jordfeilbryter. Jordfeilbryter skal være av type A‐klasse si. Det må antas at det vil være nødvendig å bruke elektronisk justerbare vern. Alle vern skal ha karakteristikk som er tilpasset den last den skal beskytte slik at unødvendig utkobling unngås. Ved feil bruk av vern, vil disse bli forlangt skiftet uten kostnader for byggherren. Det skal benyttes 2 og 4 polte elementautomater (kombivern) opp til 25 A, over 25 A benyttes 2 og 4 polte effektbrytere. Effektbrytere skal være allpolig. Justerbar innstillingsverdi på overstrømsvernet. Effektbryterne skal ha nødvendige signalkontakter for forrigling samt overføring av status og alarm til SD‐anlegget. Installatøren skal sørge for nødvendige motorvern der dette kreves, samt foreta montasje tilkobling og innstilling av disse i overensstemmelse med gjeldende forskrifter. Det skal benyttes rekkeklemmetilkobling for alle kabler t.o.m. 16 mm². Det benyttes gjennomgangsklemmer, faseklemme og null på samme skinne ved siden av hverandre for samme kurs, jordingsklemmer på egen skinne i toppen av fordelingen. Rekkeklemmelister skal ikke monteres nærmere enn 20 cm fra topp eller bunn (sokkel) i skap. For hovedstrømkurser skal det ikke benyttes klemmer under 2,5 mm². Rekkeklemmelister skal ha tydelig og lett synlig merking. 112 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Alle interne ledningsforbindelser for styring og signaler skal ha ledermerking i begge ender med referanse til tilkoblingspunkt. For kabler som går ut i toppen eller i bunnen av stålplateskap skal det leveres ferdige hulltaking med nødvendige membrannipler innsatt, Niplene monteres ordnet i samsvar med kursskjemaets angitte kabeldimensjoner og tilhørende rekkeklemmer. Alle krav som stilles til hvert enkelt delprodukt ifølge NS 3420, legges til grunn for utførelsen når de blir brukt i en komplett, ferdig koblet montasjeenhet. Vern skal være av samme fabrikat og tilfredsstille alle krav i refererte forskrifter, normer og standarder. Fordelinger med forbrukerkurser skal bygges for usakkyndig betjening. Alle komponenter som nyttes, skal være riktig dimensjonert termisk og dynamisk. Det skal systematisk benyttes avskjerminger min IP2XC og forriglinger m.m. for å eliminere faren for berøring av spenningsførende deler. Kursfortegnelse leveres i plastlomme/ kassett i A4 format. Denne festes til vegg eller dør. Kursfortegnelsen skal være laget elektronisk. Til fordeling leveres kassett i A4‐format for oppbevaring av skjemaer og tegninger. Kassetten(e) monteres på vegg i tavlerom. Arrangementstegning skal forelegges byggherre til godkjenning før fordelingen settes i produksjon. Det skal legges tilrette for en hensiktsmessig utvidelse av hovedfordelingen. Stigeledningsskjema skal monteres beskyttet på vegg. Det skal i hovedfordeling være montert et anlegg for jordfeilovervåking. Det skal for alle hovedkurser overføres alarm til byggets SD‐anlegg. Hovedkurs til heis leveres som funksjonssikker kabel, alternativt brannsikkert forlagt. Det skal gjennomføres komplett termografering, inklusive utarbeidelse av rapport og oppfølging av denne. Termograferingen skal omfatte alle tilkoblinger, avgreninger og skjøter på stigeledninger og strømskinner, samt alle hoved‐ og underfordelinger, inklusive fordelinger for drift og virksomhet, også de som leveres av andre entreprenører. Termografering skal gjennomføres med full belastning umiddelbart etter at angjeldende system er idriftssatt, og skal gjentas etter 1 års drift. Rapporter oversendes byggherre, og skal inngå i FDV instruks. Det skal for entreprisen medtas elektriske energimålere hvor energibruken registreres og overføres til et energioppfølgingsprogram medtatt av ventilasjonsentreprenøren. Valgte energimålere må kommunisere med energioppfølgingsprogrammet. Energimålere skal være komplett levert og montert med måletransformatorer og internkabling. Hovedfordeling Det medtas 1 stk. felles KWh måler for hele anlegget Det medtas 1 stk. pr. underfordeling, montert i hovedfordeling Entreprenøren skal forestå detaljprosjektering og produksjon av fordelinger. Entreprenøren skal dokumentere utførelse og kravoppfyllelse gjennom tegninger, spesifikasjoner og beregninger. Entreprenøren skal utarbeide målsatte arrangementstegninger og flerlinjeskjema for samtlige tavler. Tegninger skal oversendes byggherren for kommentar. Etter at eventuelle kommentarer er innarbeidet benyttes tegningene som arbeidsunderlag for produksjon og montasje av tavlene på stedet ‐ installasjonsanvisning. Det skal legges spesielt vekt på å redegjøre for løsninger av vesentlig betydning for sluttresultat. 113 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 4.4322 Stigekabler Alle stigekabler skal dimensjoneres for 30 % reserverkapasitet ut fra installert effekt. Det skal etableres stigekabler for underfordelinger, fordelinger for VVS, heis og eventuelt andre tekniske installasjoner. Det skal velges kabeltyper ut fra krav fra leverandør. Stigekabler skal fremføres på en ryddig, oversiktlig og hensiktsmessig måte. Stigekabler og andre hovedstrømkabler skal bare legges i en høyde på kabelstiger, i kanal ol og kablene legges med 1 kabeldiameters avstand. Samtlige hoved‐ og stigekabler skal merkes med kabelnummer i begge ender og på hver side av brannskiller. Det skal benyttes varig merking. Stigekabler i anlegget legges i rør og på kabelstiger. Det må tas optimalt hensyn til føringer slik at problemer med magnetiske eller spennings strålingsfelter ikke oppstår. Eventuelle krav til måling av magnetiske felt skal utføres på oppfordring fra byggherren og uten merkostnader. 4.433 ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK Under dette kapitel er det medregnet fordeling til alminnelig bruk og kursopplegg til alminnelig forbruk. 4.4331 Fordelinger til alminnelig forbruk Det er på arkitekttegninger vist forslag til plassering av underfordelinger. Det skal ved prosjektering av anlegg vurderes behov for antall fordelinger for å oppfylle krav til reserveplass, utkoblingstider og spenningsfall. Fordelingene skal bygges med formkrav 2b og være for usakkyndig betjening. Krav gitt under kapitel 4.432 gjelder også for fordelinger til alminnelig forbruk. Fordelingene forutsettes å være tidsmessig, ha god plass for utvidelser (minimum 25 % både fysisk og effektsmessig) og være dimensjonert og utført i en standard som er forenlig med prosjektets øvrige standarder. Det medtas min 15% reservekurser med jordfeilautomater tom 25 A. Disse skal være ledig etter overlevering. Det skal være montert lys og 1 stk 1 fas stikkontakt 16 A pr. fordeling. I hver underfordeling skal det monteres en hovedbryter (lastskillebryter) og det skal benyttes flerpolede kombivern for alle utgående kurser. Overspenningsvern skal medtas og det må sikres at lyn nedslag/ LEMP ikke induserer større spenninger enn maks 2kV. Alle beregninger, samt arrangementstegninger, skal fremlegges og godkjennes av byggherren eller hans representant før fordelingene settes i produksjon. 4.4332 Kursopplegg til alminnelig forbruk Ut over de krav og installasjoner som krever strømtilførsel som fremgår under det enkelte kapittel, vises det til romskjema for elektrotekniske installasjoner som angir krav til installasjonstetthet i de enkelte type rom. All krafttilførsel for lys (både innvendig og utvendig), stikkontakter, direkte elvarme, dører utstyrt med automatikk, kjøkken, teleteknisk utstyr etc skal tilkoples fordelinger for alminnelig bruk. 114 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Avstand mellom servicestikkontakter settes til maks 10m. Entreprenøren står fritt til å velge flatkabelsystem med integrert buss‐kabel eller tilsvarende for store deler av kursopplegget. For kursopplegg til kjøkkenutstyr og annet kraftkrevende utstyr samt VVS‐ installasjoner, skal det benyttes vanlig kursopplegg. Kursopplegget dimensjoneres for 100 % selektivitet som dokumenteres med FEB DOK beregninger. Det fordeles fra rekkeklemmer i fordelingssentralene. Punkter, brytere, lysregulatorer og stikkontakter tilknyttes aktuelle kurser i sentral. Elektroentreprenøren plikter å konferere med øvrige fag før arbeidene igangsettes, slik at alle installasjoner blir nøyaktig og riktig plassert. Generelt skal det benyttes bus‐anlegg (KNX) for styring av lys, varme, vav anlegg, persienner, etc. I tillegg til dette skal det benyttes Dali styringssystem for hovedtyngden av lysanlegget. Det forutsettes at det skal være full kommunikasjon mellom disse automatiseringsanleggene. Det skal benyttes bus‐basert betjeningsutstyr (brytere, dimmere etc.) og Dali automatiseringsutstyr i lysarmaturene. Alle kurser for utvendig belysning på bygg og master skal styres av fotocelle og mulighet for tidsstyring. I hovedsak skal all innvendig belysning, ventilasjon og varme styres av tilstedeværelsesdetektorer – se også kapittel 56. Kun enkelte underordnede rom skal styres av lysbrytere. I tillegg til bruk av tilstedeværelsesdetektorer, skal anleggene i mange rom/arealer kunne dimmes samt kunne tidsstyres fra buss‐anlegget. Se romskjema. Nødlysanlegget skal bygges opp som et sentralisert anlegg. Kabling ihht gjeldene forskrifter. Nødlysanlegget skal kunne overvåkes sentralt fra egen pc. Som opsjon skal det tilbys et trådløst desentralisert anlegg med kondensator. Det kables fra nærmeste lyskurs til lede‐ og markeringslys. Kabling ihht gjeldene forskrifter. Nødlysanlegget skal kunne overvåkes sentralt fra egen pc. Det skal benyttes skjult installasjon i rør og på kabelstiger over himlinger. I tekniske rom beregnes åpen installasjon på betong og kabelstiger. Installasjonen må ha tilfredsstillende IP klasse for de ulike rommene. Entreprenøren må selv vurdere hvor det måtte være behov for trekkebokser/skap og ta disse med i anbudet. De skal plasseres diskret og tegnes inn på som bygd dokumentasjonen. For å få nøyaktig plassering av bokser i flislagte vegger tas det utsparinger i betongen/murverket. Utsparingene må være så store at boksene kan forskyves slik at bokssenteret faller sammen med skjæringspunktet for horisontal og vertikal fliseskjøt. Boksen knyttes til det innstøpte røranlegget med fleksible rør. Elektroentreprenøren må være tilstede under muringen. Doble bokser for brytere plasseres vertikalt, for stikkontakter horisontalt hvis ikke annet er spesifisert. Det skal ikke anvendes større bokser for apparater og armaturer enn at boksene og dekklokk for dem dekkes av utstyrets anslutningsflate mot vegg eller tak. Bokser for innfelte armaturer skal være lett tilgjengelig og vende åpningen mot utsparingen. Det anvendes materiell av norsk fabrikat med firkantede dekkplater. Dekkplater for de forskjellige apparatene skal så vidt mulig være ensartede i form og fargenyanse. 115 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Ved kryssing av dilatasjonsfuger skal krav i NS3420 gjelde. Alle gjennomføringer i vegger, dekker og himlinger skal tettes ihht vegger, dekker og himlinger sine krav med hensyn til lyd og brann. 4.434 Elkraftfordeling til tekniske installasjoner Under dette kapitel er det medregnet fordelinger for driftstekniske installasjoner og kursopplegg for driftstekniske installasjoner. Entreprenør må medta all tilkobling ihht utstyr i vvs‐teknisk spesifikasjon. Under driftstekniske anlegg inngår blant annet alle vvs anleggene og andre driftstekniske installasjoner 4.4341 Fordelinger til driftstekniske installasjoner Krav gitt under kapitel 4.432 og 4.433 gjelder også for fordelinger til driftstekniske installasjoner. For VVS tekniske‐ og andre driftstekniske anlegg skal elektroentreprenøren ta hull og montere nipler for alle kabelinnføringer samt koble alle utganger til rekkeklemmer i skapene. Det skal kobles i samsvar med strømveiskjemaer levert med fordelingen / sentralen. Elektroentreprenøren må forvisse seg om at han til enhver tid benytter riktig underlagsdokumentasjon. Ved påsetting av spenning overtar elektroentreprenøren det forskriftsmessige ansvaret for fordelingen / sentralen. Han må derfor forsikre seg om at alle komponenter og fordelingen / sentralen i sin helhet tilfredsstiller NEK‐400 før spenning settes på. Leverandører av driftstekniske fordelinger må levere samsvarserklæring før elektroentreprenøren overtar det forskriftsmessige ansvaret. Fordelingene av denne type utføres som spesialfordelinger tilpasset de ulike anleggstyper. Fordelingenes utførelse skal samordnes med krav til utførelse av ordinære underfordelinger og VVS‐ tekniske fordelinger. Dette innenfor en overordnet målsetting om at alle fordelinger skal inneha samme tekniske standard og dokumentasjonsnivå. Det fremheves her utfordringen med ivaretakelse/oppfølging (gjennom alle faser) av fordelinger/el‐anlegg som inngår som underleveranser. Det fremheves videre at brytervern for hele anlegget skal ha samme fabrikat/type for å sikre tilstrekkelig fysisk og typetestet dokumentasjon hva angår selektivitet samt myndighetspålagte minstekrav angående både overstrøm/kortslutningssikkerhet og varme/temperaturstigning hva angår både fysisk og dokumentasjonsmessig for konkret/levert (tilpasset) tavle. Det pålegges elektroentreprenøren å påse at disse kravene blir i møtekommet. 4.4342 Kursopplegg til driftstekniske installasjoner Krav gitt under kapitel 4.433 gjelder også for kursopplegg til driftstekniske installasjoner. Generelt skal det kables og kobles ihht til automatikkskjemaer levert av annen entreprenør, samt romskjema for VVS‐tekniske installasjoner. Ved igangkjøring av anleggene skal elektroentreprenøren kontrollere at alle elektriske funksjoner virker som spesifisert. Det må for dører med dørautomatikk som er tilknyttet rømningsveier, medtas back‐up for strømforsyning ihht lovbestemte krav. For alle elektriske motorer måles startstrøm, driftsstrøm og spenningsforhold. De målte verdier settes opp i tabell sammen med opplysninger om merkestrøm, reléinnstilling og sikringsstørrelse. Av komponenter kan nevnes: 116 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 vifter pumper motorer tørrkjølere befukter separate avtrekksvifter (eks kjøkken, etc) avtrekksvifter i tekniske rom kjølemaskiner drenspumper sprinklersentral med kompressorer brannspjeld motorspjeld solavskjerming installasjoner for blendingsgardiner med motor og styrepanel installasjoner for dele/ skillevegger med motor og styrepanel alle installasjoner for hev/senk etc. i idrettshaller. Igangkjøring skal skje når annen entreprenør gir klarsignal til det og i samarbeid med øvrige leverandører av anleggene. Det pålegges ventilasjonsentreprenøren å fremskaffe CE godkjenning av "maskinen(e)". Installasjonen skal være komplett og inkludere nødvendige låsbare servicebrytere. Kursopplegget dimensjoneres for 100 % selektivitet som dokumenteres med FEB DOK beregninger. Kursopplegget gjennomføres i hovedsak som kabler forlagt på kabelstiger supplert med kabler trukket i rør hvor dette vil være hensiktsmessig sett i forhold til tekniske løsninger, funksjons og sikkerhetskrav. 4.44 Lysanlegg Retningslinjer gitt av Selskapet for Lyskultur skal benyttes ved dimensjonering av lysanlegget. For angivelse av veiledende krav til lysanlegg og lysutstyr i de enkelte type rom, vises det til vedlagte romskjema for elektrotekniske installasjoner. Der det er ønskelig med et annet lysnivå enn anbefalt av Lyskultur, er dette spesifisert i vedlagt romskjema. Krav til kvalitet på utstyr (IP klasse) knyttet til klima i det enkelte rom må verifiseres. Planlegging og utførelse av lysanlegget stiller krav til løsninger utover det vanlige. Samtidig som anleggene skal bidra til at det skapes et positivt arbeids‐ og oppholdsmiljø, skal hensyn til sikkerhet ivaretas på betryggende vis. Sistnevnte gir spesielle rammer både hva angår tilretteleggelse for dagslysbidrag, så vel som for valg av tekniske løsninger i det kunstige belysningsanlegget. Lys og belysningsanlegg skal først og fremst tilføre bygningen og dens rom positive kvaliteter. Belysningen i bygget ‐ det visuelle miljøet ‐ skal utformes slik at den oppfyller krav til et godt og 117 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 funksjonelt arbeidsmiljø, overordnede krav til romopplevelse, orientering og kommunikasjon, samtidig som kostnader optimaliseres. I forhold til belysningsanleggenes tekniske parametere, stilles det krav til følgende forhold: Miljø Lysfarge Kontraster Luminanser Belysningsstyrker Dagslys og kunstig lys Belysningskonseptet skal bidra til å heve kvaliteten på innemiljøet, både publikums opplevelse av dette, og personalets trivsel i arbeidssituasjon. Belysningen skal medvirke til positiv opplevelse av bygning, rom og miljø. Belysningen skal legges til rette for en variert og dynamisk opplevelse av rommet. Belysningen skal utføres slik at denne stimulerer til sosial aktivitet, kommunikasjon og kreativitet. Før overlevering skal det foretas kontrollmålinger av lysnivå i alle typer rom. Målingene skal ha et slikt omfang at entreprenøren kan garantere at alle rom har ønsket belysningsnivå. Lysmålingene skal føres inn i tabell og overleveres byggherren som en del av FDV‐ dokumentasjonen. Opsjon Som idrettsbelysning skal det medtas opsjon på å bytte ut de foreslåtte LED belysningsarmaturer med standard lysrørsarmaturer. 4.442 BELYSNINGSUTSTYR Det skal medregnes levering og montering av lysarmaturer og lyskilder inkl nødvendig tilbehør og materiell som det er behov for i forbindelse med disse arbeider, for alle rom. For type armatur henvises det til romskjema for elektrotekniske installasjoner. Det skal legges stor vekt på det estetiske ved valg av armaturer, særlig med tanke på fellesarealer og kommunikasjonsarealer. I enkelte arealer er det satt klare krav og forslag til type armaturer som kan benyttes. Hovedtyngden av lysanlegget skal leveres med LED som lyskilde. Unntak kan være for armaturtyper som foreløpig utkommer i et mindre utvalg. Dersom LED ikke leveres, skal det leveres lysarmaturer med mest mulig energieffektive lyskilder uten at dette skjer på bekostning av krav til lystekniske og estetiske kvaliteter. For idrettshaller skal det som opsjon medtas lysrørsarmaturer. Det benyttes energieffektive løsninger, kombinert med dagslysbidrag og styring av kunstig belysning mot dette. Belysningsstyrker velges i overensstemmende med Selskapet for Lyskulturs Lux‐tabell, tillegg til krav satt i standard for idrettsbelysning (NS‐EN 12193). Det regnes med bruksverdier som er ca. 20 % lavere enn nyverdier. Det skal fremlegges lysberegning for alle aktuelle rom. Lysberegning skal fremlegges for 118 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 byggeherren for godkjenning før lysutstyr kan settes i bestilling. Lysberegningene skal også inngå som en del av FDV instruksen. Det stilles krav tilsvarende lysklasse 2, for å kunne avholde regionale konkurranser. Hallene i Klemmaparken skal møte disse kravene. Følgende krav ihht NS‐EN 12193 skal da legges til grunn: Aktivitet Utdrag fra NS‐EN 12193 Luxkrav i lysklasse 1 Luxkrav i lysklasse 2 Luxkrav i lysklasse 3 Bordtennis Ballidretter Turn/ aerobic 750 750 500 500 500 300 300 200 200 Det skal imidlertid prises en opsjon på belysning i hallene for lysklasse 1, som møter kravene for internasjonale konkurranser. Det skal benyttes innfelte lysarmaturer så langt dette lar seg løse plassmessig. Under er det laget en oversikt som viser hvilke design‐ og kvalitetskriterier som skal legges til grunn for valg av type armaturer for enkelte arealer/typer rom. Der hvor det for de forskjellige arealer/typer rom er nevnt flere typer, skal det enten være en kombinasjon av armaturer eller at valg av armatur må tilpasses type himling. Dette må gjennomgås med byggherre og arkitekt. Foaje Som Glamox O85‐S LED, eller tilsvarende. Det skal for prosjektet kunne benyttes en kombinasjon av de forskjellige størrelsene , farger og de skal monteres tilfeldig i forhold til innredning. Må avklares med arkitekt. Fellesareal, lek/vrimle, korridorer, trapper: Som Glamox O85‐S LED, eller tilsvarende. Det skal for prosjektet kunne benyttes en kombinasjon av de forskjellige størrelsene, farger og de skal monteres tilfeldig i forhold til innredning. Må avklares med arkitekt Garderober, toaletter Som Glamox Modul SQ LED, eller tilsvarende. Utforming kvadratisk eller rektangulær avhengig av tilpasning til øvrig utstyr, himling og lysbehov. Utforming må avklares med arkitekt og byggherre. Som Glamox Modul A20‐SQ300, eller tilsvarende. Som Glamox Sala eller tilsvarende over vask. Lager teknisk rom etc: Som Glamox i20 LED, eller tilsvarende Dusjer Som Glamox D70‐R LED, eller tilsvarende. Prod. Kjøkken Som Glamox C62‐R LED, eller tilsvarende. Utvendig skiltbelysning 119 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Som Glamox O43 LED eller tilsvarende Rom som ikke naturlig faller inn i de nevnte arealer/typer rom, står entreprenøren fritt til å velge en armatur tilpasset miljø, himling og type rom. Elektroentreprenøren skal oppgi fabrikat, type på alle armaturer som inngår i tilbudet. Beskrivelse av armaturene for de ulike arealer skal definere kvalitet, bestykning, etc. Tilbudt utstyr skal spesifiseres i tilbudet. Hvor det er definert armaturforslag er elektroentreprenøren ansvarlig for at arealene får tilfredsstillende belysning. Elektroentreprenøren må ta med kostnader for spesielle fester for lysarmaturer i de tilfeller dette ikke er med i andre leveranser/entrepriser. Alle lysarmaturer skal leveres med Dali forkoblingsutstyr så sant de produseres i denne utførelsen. Lysarmaturene skal leveres med innsatte lyskilder. I områder der det er montert løse himlinger eller der det benyttes nedpendlede lysarmaturer, skal disse leveres med ledning og støpsel for tilkobling via stikkontakt eller hurtigkobling. For lyskilder med alternativ levetid, skal det leveres lyskilder med den lengste levetiden. Lyskilder som slukker før oppnådd levetid skal skiftes kostnadsfritt for byggherren. Lysarmaturen forstås komplett med lyskilde og nødvendig strømforsyning/driver etc, samt ledning og støpsel der dette er aktuelt. Er en armatur skiftet eller utbedret skal garantitiden for denne løpe fra utskiftningsdagen. For lysarmaturer som tilbys kreves det at suppleringsarmaturer og reservedeler skal være tilgjengelig i minst 5 år etter at leveransen har funnet sted. I fellesarealer som har glassfasader skal det legges opp til nattbelysning som da ikke styres av bevegelsesdetektorer. Det skal i tillegg hensyntas for dagslysbidrag. Armaturer i disse arealene skal være dimbare. Elektroentreprenøren skal fremlegge nødvendig underlag til byggherren i god tid før bestilling. Lysutstyr skal ikke bestilles uten nærmere avtale med byggherre. Elektroentreprenøren er ansvarlig for at lysutstyret bestilles i rett tid. Elektroentreprenøren er også ansvarlig for å koordinere plassering av lysarmaturer ihht himlingsplan i samarbeid med andre fag. 4.443 NØDLYSUTSTYR Det er forutsatt benyttet et 230V adresserbart nødlysanlegg basert på sentraliserte armaturer med sentral energiakkumulering for hele bygget. Nødlysanlegget skal ha sentralisert overvåkning og kunne kommunisere med adresserbare nødlysarmaturer. Det skal benyttes armaturer med lang levetid. Lyskildene skal primært være LED og backupkilden skal være sentralt plassert batteri. Det skal medtas nødvendig antall fasevakter for lyskurser, for påslag av ledelys. Alle typer hendelser skal logges slik at det kan benyttes som dokumentering av anleggets status. 120 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Det skal være mulighet for å kommunikasjon over TCP/IP. Det skal fremlegges lysberegning for alle aktuelle rom. Lysberegningene skal også inngå som en del av FDV instruksen. Det skal foreligge nødvendig dokumentasjon og installasjonsprinsipp til byggherren og elektrokonsulent før bestilling og montering av utstyr. Dokumentasjon skal utføres etter de retningslinjer som nødlysleverandøren krever. Armaturlister skal fylles ut slik at det samsvarer med monterte armaturer. Installatør skal påse at alt utstyr levers ferdig montert og rengjort for støv og fingermerker og med lyskilder innsatt. Bygget er forutsatt fullsprinklet, og det kan benyttes standard kabling. Størrelse på markeringslys tilpasses leseavstand og skal markere alle rømningsveier ihht forskriftene. I områder der det er demonterbar himling benyttes innfelt armatur, der selve lyskilden og elektronikken er innfelt over himling, og belyst markeringsskilt er under himling. Det skal benyttes markeringslys med LED lyskilder. I områder der det er krav til montasje av orienterings‐/ledelys, skal det benyttes innfelte armaturer som er mest mulig diskré i himling og i forhold til estetikk. Det skal benyttes orienterings‐/ledelys med LED lyskilder. Nødlysarmaturer skal leveres med LED lyskilde som garantert gir 50.000 brenntimer for forkriftsmessig levetid. Ved feil på normallysanlegget skal LED i markeringslysene tennes 100 %. For antipanikkbelysning og utvendige orienterings‐/ledelysarmaturer skal det også tilstrebes å benytte armaturer som er mest mulig diskré i forhold til estetikk. Alternativt må det lages en løsning der man benytter eksterne strømaggregater/ups som strømtilførsel til normallysarmaturer. Opsjon Som opsjon skal det gis tilbud på et 230V nødlysanlegg basert på desentraliserte armaturer med innebygd energiakkumulering, for hele bygget. Nødlysanlegget skal ha sentralisert overvåking basert på et trådløst system med USB modem for trådløs kommunikasjon. Nødlysarmaturene skal benyttes som sendere og mottakere for overvåkingsanlegget. Det skal benyttes armaturer med lang levetid og 10 års garanti på lys og backup kilde. Lyskildene skal primært være LED og backupkilden skal være kondensatorer med minst 10 års levetid. Det sentraliserte overvåkningssystemet skal være med et grafisk brukergrensesnitt og programmering/innlegging av armaturene skal være inkludert. Alle typer hendelser skal logges slik at det kan benyttes som dokumentering av anleggets status. Det skal være mulighet for å kommunikasjon over TCP/IP. Forøvrig gjelder alle krav angitt i kapittel 4.443 Nødlysutstyr 121 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 4.45 Elvarme Byggets oppvarmingen er basert på vannbåren oppvarming med radiatorer og varmebatterier for ventilasjonsanlegget. 4.452 VARMEOVNER I heisgrube skal det leveres og monteres panelovn med elektronisk termostat. Ovnen monteres direkte til betong eller lecavegg. Plassering koordineres og utføres etter heisleverandøren sine anvisninger. 122 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 5 09.01.2015 TELE og AUTOMATISERING PRISSAMMENSTILLING TELE OG AUTOMATISERING 5.50 Tele og automatisering, generelle anlegg kr 5.51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering kr 5.52 Integrert kommunikasjon kr 5.53 Telefoni og personsøking Kr 5.54 Alarm- og signalanlegg kr 5.55 Lyd- og bildesystemer kr 5.56 Automatisering kr Sum eks mva kr Totalsummen overføres til sammendragsskjema 123 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 OPSJONER TELE OG AUTOMATISERING 5.54 Talevarsling for brannalarmanlegg kr 5.55 Utvendig ITV-anlegg for kriminalpreventive tiltak kr 5.55 PA-anlegg idrettshall kr Opsjonspriser er å forstå som en tilleggs‐ eller fradragssum for å oppnå opsjonens betydning. ENHETSPRISER TELE OG AUTOMATISERING Det presiseres at tilbudte enhetspriser skal være komplett og inkludere alle ytelser spesifisert i kravspesifikasjonen. 515 Telefordelinger Følgende enhetspriser (levering og montering) skal oppgis, prisen skal være komplett uavhengig av montasjeunderlag: Fiberskuff kr …………………… Dataskap 800x800x2000 kr …………………… Dataskap 800x600x2000 kr …………………… Fiberpatch 48p kr …………………… Patchepanel kat.6 - 24p kr …………………… Patchepanel kat.6 - 48p kr …………………… 521 Kabling for IKT Følgende enhetspriser (levering, montering og kobling) skal oppgis, prisen skal være komplett med alt nødvendig ledningsopplegg: Punkt for IKT inkl. terminering i begge ender kr …………………… Terminering av 12p fiber(24 leder) kr …………………… 124 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 5.50 TELE OG AUTOMATISERING, generelt Byggesaken omfatter nybygg av Idrettshall og barnehage i Lunner kommune. Forøvrig vises til generell orientering om byggesaken. I beskrivelsen er det henvist til romskjema vedr omfang og installasjonstetthet: Vedlegg E1: Romskjema elektrotekniske anlegg Det vises også til tegninger og teknisk underlag fra andre aktører. Entreprenør plikter å sette seg inn i disse. I henhold til generelle krav for det totale byggeprosjektet og denne kravspesifikasjon skal det prosjekteres, leveres, monteres, idriftsettes og dokumenteres komplette elektrotekniske anlegg tilknyttet byggesaken. Det skal medregnes følgende anleggstyper: 50 Tele og automatisering, generelt 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering 52 Integrert kommunikasjon 53 Telefoni og personsøking 54 Alarm og signalanlegg 55 Lyd‐ og bildesystemer 56 Automatisering Installasjonene tilknyttet prosjektet skal prosjekteres av elektroentreprenøren og tilbudet skal beskrive de foreslåtte tekniske systemløsninger. Installasjonene dimensjoneres ut fra byggets behov og etterfølgende kravspesifikasjon. Det kreves autorisasjon, TIA, fra Post‐ og Teletilsynet for utførelse og kobling av alarm‐ og signalanlegg. For øvrig vises det til kapittel 4.40 Elkraft, generelt. 5.51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering I dette kapittel medtas basisinstallasjonene for tele og automatiseringsanlegg. Dette omfatter inntakskabler og fordelinger for IKT. 5.511 SYSTEMER FOR KABELFØRING 125 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Kombinerte føringsveier for elkraft‐ og tele/automatiseringsanlegg er medtatt i kapittel 4.41 Basisinstallasjoner for elkraft. 5.512 SYSTEMER FOR JORDING Det skal ikke etableres separat signalreferansejord. Det forutsettes at alle tele og automatiseringsanlegget ekvipotensieres mot driftsjord på underfordelingsnivå for å oppnå lavest mulig impedans mellom elkraft installasjoner og teletekniske installasjoner. Det henvises til kapittel 4.412 Systemer for jording. 5.514 INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG Det skal bestilles, leveres og idriftsettes inntakskabler fra tele‐/nettleverandør basert på fiberteknologi. Nettleverandør er Hadeland og Ringerike bredbånd. Grensesnittet forutsettes etablert i hovedtelematikkrom for IKT plan 1. Fra inntakspunkt i hovedtelematikkrom etableres stigekabler til telematikkunderfordeling med fiberkabel. Elektroentreprenøren må avklare med nettleverandør kostnader knyttet til inntakskabler. Kostnader/arbeider som ikke er dekket/utført av Hadeland og Ringerike bredbånd skal medtas i dette tilbud. All nødvendig korrespondanse, søknader mv. er el. entreprenørens ansvar. Entreprenøren er ansvarlig for å tilrettelegge føringsveier for inntakskabler både utvendig og innvendig i bygget. For planlagt plassering av grøfttraseer henvises det til Landskapsarkitektens utomhusplan. Det skal koordineres med VA og høyspent for etablering av grøft hvis dette er hensiktsmessig. El. entreprenøren må påregne å legge inntakskabler fra yttervegg der hvor nettselskap avslutter sin leveranse og frem til hovedtelematikkrom. Dersom det er behov for overgang/skjøting av kabel fra utvendig bruk til innvendig kabel, skal dette medtas. 5.515 Telefordelinger Det skal leveres og monteres krysskoplingsstativ for telefon og data tilpasset installasjonstetthet i romskjema elektrotekniske anlegg. Stativene plasseres i låsbare 19”rack, komplett med patchepaneler etc. I alle rack skal det medtas en egen modul med 16A stikk. Følgende ytelser inngår: Levering av patchepanel for spredenett for telefon og data. Nettverksutstyr skal ikke medtas da dette leveres av eier. Krav til terminering 126 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 For inntakskabler og stigekabler for telefon og data, medtas terminering i alle telefordelinger. Alle kabler skal være terminert/ påsatt RJ45 connector i hht krav stilt for sambandsklasse E. Termineringen av kabler i stativ og tavler skal være oversiktlig. Alle kablene skal kobles på rekkeklemmer, plinter, patchpanel e.l, og både kabler og koblingsplint skal merkes. I kabler med flere ledere eller par av ledere skal alle ledere termineres i fordeling. Dette gjelder også reserveledere som ikke brukes i den aktuelle installasjon. Alle kabler skal nummereres på installasjonstegninger og skjemaer og merkingen skal være ihht TFM sitt krav til merking. Leverandør skal utarbeide kablingslister eller skjema som angir hvert eneste koblingspunkt. Dette skal produseres samtidig med at koblingsarbeidet pågår. I hovedtelematikkrommet skal det monteres patchepaneler i skap for data med mål: min. bxdxh = 800x800x2000. Det forutsettes at kjølebehov ivaretas med ventilasjon. I alle underfordelinger for IKT skal det monteres patchepaneler i skap/rack for data, mål: min. bxdxh = 800x600x2000. Det forutsettes at kjølebehov ivaretas med ventilasjon. Testing Testing av hele stigekabelanlegget for tele‐/ dataanlegget skal utføres og tilfredsstille gjeldende normer og være inkl i tilbudsprisen. Dokumentasjon vedr dempingsforhold overleveres byggherre. 127 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 5.52 Integrert kommunikasjon Det skal under dette kapittelet medtas kostnader knyttet til komplett kabling for IKT. 5.521 KABLING FOR IKT For angivelse av / krav til installasjonstetthet i de enkelte rom, vises til romskjema for elektrotekniske anlegg Fra hovedtelematikkrom skal det etableres et stamnett basert på kategori 6 kabel. Alle kabler skal være ferdig terminert. Det strukturerte spredenettet skal bygges i samsvar med kravene som stilles til kategori 6. Det fordeles fra patchepaneler i 19” rack for telefon og datakommunikasjon frem til uttak i de forskjellige rom. Det legges stjernenett med 2 stk 4‐par skjermet kabel kategori 6 til hvert uttak. Det benyttes uttak type RJ45 kontakter sertifisert for kategori 6. Krav til nettet og forlegning skal være i hht NS‐EN 50173, NS‐EN 50174‐1 og NS‐EN 50174‐2. For levering av kabelanlegg for telefon kreves autorisasjon TIA fra Post og Teletilsynet. Anlegget skal utføres ihht. til "Tekniske forskrifter" utgitt av Post‐ og Teletilsynet (PTS) og NEK 400. Koblingspanel skal ha strekkavlastning for hver kabel. Uttak skal være av type doble skjermede RJ‐45 kontakter med støvdeksel. Det skal medtas trådløs dekning (WLAN) i hele bygget. Antall punkter plassert over himling, eller på vegg avgjøres etter at det har blitt foretatt dekningsprøve med brukervalgt utstyr. Nettverksutstyret leveres av byggherren. Tiltakshaver forbeholder seg retten til å endre krav, kvalitet og standard. Utstyret må samordnes slik at man oppnår god kvalitet. El.entreprenøren plikter å konferere med de øvrige fag før arbeidene igangsettes, slik at alle installasjoner blir nøyaktige og riktig plassert. Punktpris under enhetspriser defineres som sum av alt materiell og arbeid for et kursopplegg fra fordeling frem til og med terminering av kontakter. Punktprisen skal inkludere kabel 4 par ferdig lagt til uttak. Testing av hele tele‐/ dataanlegget skal utføres ihht gjeldende normer og være inkl i punktprisene for terminering. Dokumentasjon vedr dempingsforhold overleveres byggherre. Skriftlig testrapport med henvisning til hver parkabel skal vedlegges i FDV‐instruksen. 5.53 Telefoni og personsøking Omfatter system telefoni. 128 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 5.531 SYSTEMER FOR TELEFONI For telefonanlegget benyttes det strukturerte spredenettet for IKT (se kap. 5.521). Det skal ikke medtas utstyr for telefoni som telefonsentral, telefonapparater og nettverkselektronikk, da dette inngår i byggherrens egen leveranse. 5.54 Alarm‐ og signalsystemer Følgende systemer for alarm‐ og signal skal medtas: Brannalarm Adgangskontroll, innbruddsalarm 5.542 BRANNALARM Det er krav om installasjon av et heldekkende brannalarmanlegg kategori 2 for bygget. Anlegget er i henhold til brannrapport kategorisert i Risikoklasse 3 og 5 og Brannklasse 1 og 2. Brannalarmanlegget skal prosjekteres ihht NS 3960. Det henvises til prosjektets brannkonsept med tegninger, samt underlag vedr adgangskontroll. Entreprenør plikter å gjøre seg kjent med og oppfylle dette. Det skal etableres et komplett fulldekkende adresserbart brannalarmanlegg med detektorprinsipper tilpasset de enkelte arealer og rom. Anlegget skal leveres komplett med sentralutstyr, batterier for back up, alarmsender, detektorer, manuelle meldere, alarmklokker, dørholdemagneter, nøkkelboks og programmering. Brannalarmanlegget skal forrigles mot ventilasjonsanlegg og adgangskontrollanlegg. Brannalarmsentralen plasseres i hovedtelematikkrom på plan 1, og brannmannspanel ved hovedangrepspunkt for brannvesenet, som er ved foaje med inngang fra dør i trapperom. Ved hovedangrepsvei plasseres også nøkkelboks. Alle adresser som fremkommer i alarmdisplay, skal baseres på tiltakshaverens spesifiserte tekster. Det skal benyttes i klartekst romnummer og rombetegnelse. Entreprenør skal også foreta nødvendig kontakt mot offentlig myndigheter (brannvesen) mht godkjenning av alarmanlegget, plassering av detektorer, soner, utarbeidelse av orienteringsplan. Ansvar og kostnader for dette skal inkluderes. Brannalarmsystemet skal være selvverifiserende og ha interaktive funksjoner som gjør manuelle inspeksjoner og tester overflødig. Alarmering skal gjøres to‐detekoravhengig; èn deteksjon medfører ”liten alarm”, to deteksjoner medfører ”stor alarm”. Anlegget skal også ha adressert forvarsel ved branntilløp. Forvarsel går til driftspersonell som gir mulighet til å stoppe videre røykutvikling med påfølgende alarmsituasjon med 129 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 unødvendig evakuering og alarmering av brannvesen. Styring av sprinkleranlegget skal være 2‐ detektoravhengig. Det skal leveres et anlegg med avanserte ”filter” som forhindrer falske alarmer. Alt utstyr må være 100% beskyttet mot falskalarmer som følge av bruk av mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr. Manuelle meldere plasseres sentralt ved alle utganger/rømningsveier og ihht NS 3960. Betjening av manuell melder gir umiddelbart ”stor alarm”. Manuell melder skal ikke løse ut sprinkleranlegget. Det skal benyttes adresserbare optiske røykdetektorer i alle rom/arealer, med unntak av rom der denne type detektor ikke er egnet. Der optisk røykdetektor ikke egner seg, skal det benyttes multikriterie‐ detektor eller tilsvarende tilpasset det aktuelle miljøet. All kabel benyttet for brannalarmsløyfer, skal være revolvert. Opsjon Det skal som opsjon prises et talevarslingsanlegg for brannvarsling. 5.543 adgangskontroll, innbruddsalarm Det skal etableres en skallsikring på bygget ved hjelp av adgangskontrollanlegg og innbruddsalarmanlegg. Tekniske krav vedr kurser beskrevet i kapittel 433 gjelder også for adgangskontroll og innbruddsalarm. For oversikt over dører med adgangskontroll og automatikk henvises til tegninger for låsplan Det må for dører med dørautomatikk som er tilknyttet rømningsveier, medtas back‐up for strømforsyning ihht lovbestemte krav. Adgangskontrollanlegg For omfang av leveranse for adgangskontroll, henvises det til tegninger for låsplan:A222610 og A222620, samt «romskjema elektrotekniske anlegg». Kortlesere skal være for berøringsfri avlesing av adgangskort, og støtte «Mifare Desfire teknikk» Det skal medtas i tilbudet 250 adgangskort. Elektriske sluttstykker skal ha microbryter, tilhørende dører skal ha magnetkontakter i karm. Det skal medtas lukket/låst overvåkning (magnetkontakt) på alle ytterdører, samt innvendige dører med adgangskontroll Det skal være boks for montasje av bryter for frigjøring av elektrisk sluttstykke. Rør for sluttstykke, magnetkontakt og bryter for elektrisk sluttstykke skal føres opp til boks over dør på innsiden. Dette for montering av dørsentral. Nødutgangene skal ha magnet som slipper ved brannalarm. I tillegg skal det være montert panikkbeslag. Magnet på nødutganger er koblet mot brannsentral. Dørlåser på adgangskontrollen er koblet mot brannsentral. Innbruddsalarm 130 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Det skal leveres og monteres et komplett innbruddsalarmanlegg som skal integreres mot adgangskontrollanlegget. Det skal benyttes IR‐deteksjon i alle rom med vindu på plan 1. For omfang av leveranse for innbruddsalarm, henvises det til tegninger for låsplan:A222610 og A222620, samt «romskjema elektrotekniske anlegg. Alarmer skal overføres med Safetel, til Alarmsentralen innlandet på Elverum. 5.55 Lyd‐ og bildesystemer Kapittelet omfatter ITV og teleslyngeanlegg. 5.554 Internfjernsyn Det skal medtas opsjon på utvendig ITV‐anlegg for kriminalpreventive tiltak. Tekniske krav vedr kurser beskrevet i kapittel 433 gjelder også for ITV‐anlegg. Inkludert sentralutstyr, aktive og passive komponenter til et ferdig programmert og idriftsatt anlegg. Sentralutstyr plasseres i telematikkrom. 5.554 LYDDISTRIBUSJONSANLEGG Det skal medtas et PA‐anlegg i idrettshall. Det skal tilbys et komplett lydforsterkningsanlegg for idrettshallen, inkludert sentralutstyr, aktive og passive komponenter til et ferdig idriftsatt anlegg. 5.555 LYDANLEGG I idrettshaller og barnehage skal det medtas komplett stasjonært teleslyngeanlegg. Forsterkere for teleslyngeanlegg skal monteres i låsbart veggskap eller tilsvarende sikkert sted, godkjent av byggherre. Antenne for teleslynge skal være av kobber og ledere skal være revolvert. Det må ved behov hensyntas montering av teleslynge i nært tilstøtende rom. Leveransen skal omfatte ‐ levering, montering og idriftsettelse av et komplett stasjonært teleslyngeanlegg. Pakken skal inneholde: ‐ Antenne for teleslynge ‐ Teleslyngeforsterker tilpasset rommets størrelse ‐ Myggmikrofon, trådløst system med beltepakke 131 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Omfang av teleslyngeanlegg er angitt på «Romskjema elektrotekniske anlegg». Alt utstyr skal være godkjent etter ny norm og det medtas komplett uttesting og idriftsettelse. 132 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 5.56 Automatisering Kapittelet omfatter automatikk og buss‐anlegg for styring av lys, varme, ventilasjon, solavskjerming etc. I tillegg til henvisning til romskjema for elektrotekniske anlegg, henvises det også til romskjema for VVS‐ tekniske anlegg i kapittel 3. 5.564 BUS‐SYSTEM Generelt er det forutsatt benyttet KNX for styring av ovennevnte systemer. Byggets SD‐anlegg (medtatt av ventilasjonsentreprenør) skal fungere som toppsystem for de tekniske installasjonene. På romnivå er det forutsatt at lysanlegget skal styres av Dali lysstyringssystem. Ved overføring av signaler mellom Dali lysstyringssystem og bus‐anlegget, benyttes KNX‐Dali gateway. Alle romfunksjoner skal gjennomgås og godkjennes i nært samarbeid med byggherren. 133 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Eks på systemer som skal/kan kommunisere og visualiseres i byggets SD‐anlegg: Jordfeilovervåking Energimåling Alle romstyringer tilknyttet bus‐anlegget (lys, varme, vav, etc) Nødlysanlegg Heis VVS‐entreprenøren medtar et energioppfølgingsprogram for overvåking av energibruken i bygget. Kabling og kommunikasjon må avklares med SD‐leverandør og medtas av el.entreprenør. Det skal medtas kommunikasjonskabel mellom ulike automatikkfordelinger. Kabeltype skal oppgis i tilbud. 134 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Ved igangkjøring av tilknyttede anlegg skal entreprenøren dokumentere at alle funksjoner virker tilfredsstillende ved bruk av kontrollskjemaer, lister etc. Tekniske grensesnitt mellom systemer fra de forskjellige entreprenører må avklares. Dette omfatter både elektriske, estetiske, montasjetekniske og funksjonelle grensesnitt. Automatikkentreprenøren er systemintegrator mellom bus‐anlegg og byggets SD‐anlegg. For bus‐anlegget skal det leveres et komplett kursopplegg tilpasset anlegget. Kursopplegget skal ivareta funksjonskrav som er beskrevet. Kabelfremføringer tilpasses i størst mulig grad arkitektens overordnede intensjoner for organisering av miljø og estetikk. Dette innebærer at kabelfremføringer i overordnede arealer ikke skal eksponeres. Kabelføringer for fasader i eksponerte arealer utføres generelt som skjult forlegning. Fasadeprofiler tilrettelegges for slik fremføring. Elektroentreprenør er ansvarlig for at kabler som benyttes og kabelforlegning er i henhold til anbefalinger og krav gitt av leverandør for buss‐systemet. Styringssystemer skal være tilrettelagt slik at endringer i bruksmønster og belastningsforhold kan fanges opp, uten at omfattende endringer i kabelinstallasjon må gjennomføres. For vannbårne varme‐ og kjølesystemer som skal tilkobles anleggets bus‐system, henvises det til systemskjemaer fra ventilasjons‐ og rørentreprenør. Utstyr for bus‐system skal så langt det er mulig være standardtyper av samme fabrikat. Generelt skal det fra toppsystemet på en enkel og brukervennlig måte, være mulig for byggets driftspersonell å endre parametere for de enkelte rom/ arealer. Utstyr for styring av belysning Brytere/ styretablå med integrert eller separat busstilkobling. Benyttes for å styre belysning i områder med krav til lokal styring. Endebryter benyttes der det er foldevegg/ skillevegg slik at rommene kan styres hver for seg eller som ett stort rom. Tilstedeværelsesdetektorer med integrert eller separat busstilkobling med mulighet for konstantlysregulering. I områder med lokal styring av lys, tennes belysningen ved tilstedeværelse og skal kunne betjenes fysisk av/ på eller dimmes, ved hjelp av brytere. Tilstedeværelsesdetektor skal benyttes til å beholde lyset på så lenge det er personer tilstede, ivareta konstantlysregulering og styre vvs‐anlegg. I områder uten lokal styring skal tilstedeværelsesdetektor foreta innkobling av lys, styring av vvs‐anlegg når det detekteres nærvær av personer. I mindre rom kan det benyttes detektor for veggmontasje, gjerne i tilknytning til dørfelt. I større rom, korridorer, etc. benyttes detektor for takmontasje. Fotocelle med integrert eller separat bus‐tilkobling. Benyttes for styring av belysning ute hvor belysningen skal slås på når et forhåndsdefinert belysningsnivå er underskredet. Utstyr for styring av kjøle‐ og varmeanlegg for bus‐ tilknytning Termostat med integrert eller separat busstilkobling, benyttes for å styre kjøle‐ og varmeanlegg hver for seg eller i sekvens der hvor disse opptrer i samme rom. Det legges til rette for 135 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 regulering av settpunkttemperatur +/‐ 3 grader. Det skal være mulighet for å legge inn nattsenking og redusert temperatur når det ikke er noen tilstede i rommet. Utstyr for temperaturstyring Styrer motoraktuator for kjøling og varme i sekvens. Går i sparemodus eller normalmodus avhengig av tilstedeværelse og tidsforsinkelse bestemt i samarbeid med byggherre (ref. tilstedeværelsesdetektor). Momentan overgang til normalmodus ved tilstedeværelse. Sentral kommando for overgang til natt‐ og helgemodus. Temperatur i barnehagerom, fellesrom, kontorer, kjøkken osv. reguleres via lokale temperaturfølere tilknyttet bus‐anlegget. Det skal lokalt være mulig å korrigere innstilt verdi med +/‐ 3 grader fra set‐punkt, og det skal være mulig å endre temperatur via toppsystemet som også regulerer dag/natt‐temperatur. I rom der temperatursetpunkt skal kunne endres lokalt, skal dette gjøres fra romfølere med set‐ punkt ratt/knapper plassert på vegg. Temperaturstyring på romnivå, skal være behovsbasert (basert på tilstedeværelse). Primært skal samme tilstedeværelsesfølere som styrer lys, ventilasjon osv. benyttes. Endebryter benyttes der det er foldevegg/ skillevegg slik at rommene kan styres hver for seg eller som ett stort rom. Utstyr for luftkvalitet Det skal benyttes CO2‐/temperaturføler i rom med krav til luftkvalitet. Endebryter benyttes der det er foldevegg/ skillevegg slik at rommene kan styres hver for seg eller som ett stort rom. CO2 innholdet skal kunne logges og dokumenteres via toppsystemet. Ved behovsstyrt ventilasjon basert på tilstedeværelsesdetektorer, skal samme tilstedeværelsesdetektor som styrer lys og varme benyttes. Detektor for tilstedeværelse Registrerer tilstedeværelse. Sender PÅ‐ telegram for momentan overgang til normalmodus for kjøle‐ og varmeanleggene. Sender PÅ‐ telegram for innkobling av lysanleggene. Sender felles AV‐ telegram til lysanleggene og kjøle‐ og varmeanleggene ved mangel på tilstedeværelse etter en gitt tid, avtalt med bruker. Følsomhet skal kunne justeres. Leveres med "walk test". Denne funksjonen skal kunne kobles ut. Detektorer skal ha tett linse som detekterer selv den minste bevegelse innenfor oppgitt dekningsområde. Aktuatorer for bus‐anlegg for styring av kjøle‐ og varmeanlegg Gjelder ventilaktuatorer for styring av kjøle‐ og varmekurser. Dette gjelder aktuatorer for bus‐ tilknytning som får spenningsforsyning direkte fra buss‐kabelen. Disse skal monteres direkte på ventil som leveres i rørentreprise. Ventil kan være montert i henhold til etterfølgende: ‐Fysisk plassert på radiator ‐Fysisk plassert på rørstrekk i etasje over (gjelder røroppstikk til plan 2) ‐Fysisk plassert på rørstrekk over himling ‐Fysisk plassert i fordelerskap for gulvvarme ‐Fysisk plassert i fan‐ coils Lokalt aktiveres disse momentant fra sparemodus til normalmodus ved signal fra tilstedeværelsesdetektor. Lokalt aktiveres disse etter avtalt tidsforsinkelse fra normalmodus til sparemodus. 136 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Sentralt skal aktuatorer kunne tvangskjøres i både åpen og lukket stilling, sonevis. Sentralt settes disse i sparemodus/ normalmodus i hht. bestemte klokkeslett, sonevis. Termostater og temperaturvakter Driftstemperatur 0 ‐ 65 grader C. Mulighet for avlesning og regulering av settpunkt fra bus‐system. Mulighet for sekvensregulering av kjøle‐ og varmeanlegg. Betjeningsratt for regulering +/‐ 3 grader C i forhold til settpunkt. Skjermbilder Det skal utarbeides «tag‐liste» og eventuelt skjermbilder, for overlevering til leverandør av toppsystem. Tilbudet skal inkludere tilstrekkelig antall «tagger» og /eller bilder for at systemet skal kunne gi driftspersonalet nødvendig informasjon for kontroll og styring av de enkelte anleggsdeler. Presentasjonene skal utformes slik at det er enkelt (intuitivt) å orientere seg i anlegget, enkelt å skifte mellom skjermbilder, gå tilbake etc. Det etableres et tett samarbeid med leverandør av toppsystem, og skjermbilder bygges opp ihht dennes krav og innspill. 137 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 6 09.01.2015 andre installasjoner PRISSAMMENSTILLING ANDRE INSTALLASJONER 6.62 Person- og varetransport kr Sum eks mva kr 25% mva kr Sum inkl mva kr Totalsummen overføres til sammendragsskjema 6.60 ANDRE INSTALLASJONER, GENERELT Byggesaken omfatter nybygg av Idrettshall og barnehage i Lunner kommune. Forøvrig vises til generell orientering om byggesaken.Det vises også til tegninger og teknisk underlag fra andre aktører. Entreprenør plikter å sette seg inn i disse. I henhold til generelle krav for det totale byggeprosjektet og denne kravspesifikasjon skal det prosjekteres, leveres, monteres, idriftsettes og dokumenteres et komplett heisanlegg tilknyttet byggesaken. Det skal medregnes følgende anleggstyper: 62 Person‐ og varetransport Det henvises til vedlagt beskrivelse for heisleveranse. For øvrig vises det til kapittel 4.40 Elkraft, generelt. 138 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 7 UTENDØRS 7 UTENDØRS kr 70 Utendørsgenerelt 71 Bearbeidetterreng kr 72 Utendørskonstruksjoner kr 73 UtendørsVVS kr 74 Utendørselkraft kr 76 Veierogplasser kr 77 Parkoghage kr SUMC.2 Mva kr SUMC.2inklmva kr 70 Utendørs, generelt 700 Utendørs, generelt Eksisterende situasjon Idrettshall og barnehage skal bygges i et skogområde på Harestua. Området ligger ca 200m sørøst for Harestua skole og Harestua Idrettspark og det ligger nordvest for elva Klemma. Det har derfor fått navnet Klemmaparken. Arealet er totalt på ca 34 daa. Gjennom området går den tidligere kommunale vegen, Elvefaret, denne er lagt om sommer/høst 2014 og ny trase er ferdig opparbeidet. Skogen består i hovedsak av furu av middels bonitet med innslag av gran og noe lauvtrevegetasjon. Skogbunnen er blokkrik med moser og bærlyng. Området heller svakt fra nord mot vest, sør og sørøst, og høydeforskjell mellom høyeste og laveste del er ca 6m fra høydekurve 246 – 240. Hele området har stabil grunn som består av fast morene. Se egen geoteknisk rapport. Solforholdene er gode. Ny situasjon Barnehage og idrettshaller er plassert ca midt i området med front og inngangspartier mot sørvest. Eksisterende del av kommunal veg, Elvefaret, skal benyttes som hovedatkomst for kjørende fra sør. Parkeringsplasser er plassert på de lavest liggende arealene langs elva Klemma i sørøstre deler av området. 139 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Det skal opparbeides 85 parkeringsplasser totalt hvorav 4 stk for bevegelseshemmede. Ca 50 p‐plasser lengst nordøst skal opparbeides med grus som toppdekke og tilpasses innimellom eksisterende trevegetasjon. Kjøreveg opp mot hovedinngang og de øvrige parkeringsplassene skal opparbeides med asfalt som toppdekke. Rundt byggene på nord og østsiden skal det opparbeides kjøreveg for brannbil og rømningsveg med grus som toppdekke. I alt skal det opparbeides ca 500m gang‐ og sykkelveger innenfor området, vegene skal ha 3m bredde og asfalt som toppdekke. Alle gangveger, p‐plasser og utearealer skal ha god belysning. Det skal rehabiliteres og oppgraderes ca 130m langt fortau langs gamle Elvefaret som adkomst for gående/syklende fra sør, fortauet skal ha 2m bredde. Gangadkomst fra nordøst skal benytte ca ½ bredden (3m) av eksisterende Elvefaret. Resterende bredde av vegen med asfalt og underbygning skal fjernes og de skal påføres vekstjord og tilsås med gras. Det er forutsatt nedsenkete avfallsbeholdere plassert ved sørøstre hjørne av idrettshallen. Kjøreatkomsten skal dimensjoneres for stor lastebil/ renholdsbil og buss. All varelevering til barnehage og idrettshaller er også forutsatt ved hovedinngang på sørsiden av nytt bygg. Sykkelparkering med asfalt og sykkelstativ med plass for minimum 50 sykler skal opparbeides på sørsiden av hovedinngang. Barnehagens totale uteareal er på ca 6 daa, ca 60 % av dette arealet skal opparbeides, dels med faste dekker av asfalt, lekeplasser med lekeutstyr med støtabsorberende dekke, noen grasarealer med ferdig gras, og noen arealer opparbeidet og tilsådd som grasbakke. I tillegg skal det opparbeides en frukt‐, bær‐ og kjøkkenhage. Eksisterende terreng og trevegetasjon skal beholdes innenfor barnehagens ytre utearealer. Sirkelformet Aktivitetsløype og stier skal opparbeides med grus som toppdekke og det skal leveres og monteres i støpte fundamenter 11 stk treningsapparater, type «Suveren» eller tilsvarende. Det skal tas hensyn til krav om universell utforming for alle utearealer. 71 Bearbeidet terreng 710 Bearbeidet terreng, generelt Ca 13 daa av utearealene skal bearbeides. Her skal eksisterende trevegetasjon hogges, stubber, røtter og vegetasjonsdekke skal fjernes. I bakkant av nye bygg mot nord kan det bli behov for noe sprengning. Terrenget skal bearbeides til nye terrengnivåer som er vist på utomhusplanen. 140 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 711 Grovplanert terreng Det skal grovplaneres i forhold til nytt ferdig terrengnivå, nye høyder framgår av utomhusplanen. Kjøreveger og p‐plasser med asfalt og grus som toppdekker skal dimensjoneres for 10 tonns akseltrykk. Entreprenøren må beregne og framlegge for byggherren oppbygning av trafikkarealene basert på geotekniske undersøkelser og rapport. Følgende grovplanumsnivåer gjelder: Gang‐/ sykkelveger med asfalt: 60cm under ferdig terreng Lekeplasser med faste dekker: 50cm under ferdig terreng Grasarealer: 30 cm under ferdig terreng Buskarealer for pryd‐ og bærbusker: 50 cm under ferdig terreng Trær: 70 cm under ferdig terreng 72 Utendørs konstruksjoner 720 Generelt Fundamenter for bommer, pullerter, belysning, flaggstenger osv skal medtas inkludert markisolering og pukkfylling for slike konstruksjoner. Det inkluderes også nødvendig fundamentering og frostsikring for kantstein, trapper, støttemurer og evt. andre installasjoner i forbindelse med utomhusområde (lekeplassutsyr, aktivitetsløype osv.) Konstruksjoner i uteanlegget skal være solide og kreve lite vedlikehold. Det skal brukes materialer i naturstein og tre samt stål. Konstruksjoner som skal innpasses i uteanlegget er Støttemurer av naturstein Trapper og ramper Gjerder, porter og bommer Lekeplasser og lekeplassutstyr Amfi med sittebenker i tre Dokkestue med innredning Aktivitetsløype med trimutstyr Nedgravde avfallscontainere 721 Støttemurer og andre murer Det blir antakelig aktuelt å bygge støttemur av naturstein på baksiden (nord) av idrettshallene. Behovet avhenger av hvor dypt fjellet ligger. Det kan benyttes egnet blokkstein fra området til oppbygging av muren (e). Dersom det er behov for andre murer i anlegget skal disse være tørrmurer av naturstein. 722 Trapper og ramper i terreng Det er ikke forutsatt noen trapper innenfor området. 141 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Mellom de ulike nivåer fra p‐plasser til hovedinnganger vil det bli veger/ ramper med stigning 1:20. Unntaket er atkomsten rett opp fra midten av p‐plass for levering/ henting og opp til hovedinngang der det vil bli en stigning på ca 1:15. 724 Lekeplass og lekeplassutstyr Lekeplassene skal opparbeides med asfalt som generelt toppdekke. Under lekeapparater skal det legges støtdempende fallunderlag bestående av plasstøpt gummigranulat. Tykkelsen på fallunderlaget skal tilpasses gjeldende sikkerhetskrav for støtdemping. Fargen skal være rødbrun. Lekeapparatene skal bestå av trematerialer i alle konstruksjoner, impregnert og overflatebehandlet slik at det kreves lite vedlikehold. Plater i tak og vegger i vannfast finer eller HPL plater. Vippehusker og sklier i lakkert stål. Aktuelle leverandører er «Trigonor», «Aktivlek» eller tilsvarende. Det skal leveres og monteres følgende lekeplassutstyr for små barn 0‐3år: 2 stk sklier 1 stk «fuglerede»‐husker 2 stk vippehusker 2 stk karuseller 1 stk sandkasser av rundstokk med finmasket tildekkingsnett 2 stk klatrestativ med ulike funksjoner 1 stk lekebil i tre 2 stk paraplytak Ø 3,00m 2 stk solseil, hvert på 30m² inkl. stolper 8 stk bord/ benker, løse og flyttbare Det skal leveres og monteres følgende lekeplassutstyr for barn 3‐6år: 2 stk sklier 2 stk «fuglerede»‐husker 2 stk vippehusker 1 stk karuseller 2 stk sandkasser av rundstokk med finmasket tildekkingsnett 2 stk klatrestativ med ulike funksjoner 1 stk lekebil i tre 2 stk paraplytak Ø 3,00m 2 stk solseil, hvert på 30m² inkl. stolper Hinderløype med 8 stk apparater for balanse, klatrenett, åle, krabbe og hoppe 8 stk bord/ benker, løse og flyttbare Sykkelbane med toppdekke av gummiasfalt, gangfelt, sidelinjer og midtlinje skal merkes med hvit maling Gapahuk skal bygges i skogsområdet vest for barnehagens uteareal Innenfor barnehagetomten skal det fylles opp 1 haug av overskuddsmasser i vestre del for å etablere akebakke. Haugen og bakken skal dekkes med jord og det skal legges ferdig dyrket gras. 142 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 725 Gjerder, porter og bommer Hele barnehagens uteområde skal gjerdes inn med 1,5m høyt galvanisert og pulverlakkert flettverksgjerde, farge svart RAL 9005. Rundt småbarnsavdelingen 0‐3 år skal det det settes opp 1,0m høyt flettverksgjerde, galvanisert og pulverlakkert med svart farge RAL 9005. På alle gjerder skal det monteres overligger. Det skal etableres 3 stk doble kjøreporter på sør‐ og nordvestre side, portbredde 4‐5m, i tillegg skal det monteres 4 gangporter. På alle portene skal det monteres «stempel‐lås» på toppen. I gang‐/ sykkelvegen i nordøst skal det monteres bom/ sluse som kan åpnes for brøyting og utrykningskjøretøy. 729 Andre utendørs konstruksjoner Amfi Sør for hovedinngang til barnehagen skal det etableres et amfi med sittebenker og med en platting foran, bygget av impregnerte tremateriale. Amfiet skal ha 6 benkerader. Da terrenget her er relativt flatt må terrenget bygges opp av løsmasser. Egnete morenemasser fra byggetomten kan benyttes. Baksiden av amfiet mot hovedinngang til idrettshallene skal dekkes med jord og tilplantes med lave prydbusker. Dokkestue Det skal leveres en dokkestue bygd av trematerialer med grunnflate 2,0 x 3,0m. Dokkestua skal innredes med faste benker, bord og stoler for rollelek. Tak og vegger skal bestå av materialer som krever lite vedlikehold Nedgravde avfallskontainere Det skal leveres og monteres 3 stk nedgravde avfallscontainere type «Total», hver med størrelse 5m³. Det påhviler totalentreprenøren å avklare kapasitet på avfallsløsningen med loklat renovasjonsselskap. Trimutstyr i aktivitetsløype Det skal etableres en sirkelformet aktivitetsløype med indre radius 9m, bredde 3m der det skal monteres 11 stk trimapparater type «Suveren» eller tilsvarende. Adkomststier og selve aktivitetsløypa skal være oppbygd på godt drenerende masser og med knust grus som toppdekke. Alle apparatene skal være godt forankret i plasstøpte fundamenter. Benker og sykkelstativ Det skal leveres og faststøpes sykkelstativ med plass for minimum 50 sykler, type «Cyclus», galvanisert og pulverlakkert med svart farge RAL 9005. 10 stk benker som tradisjonelle løse benker av trematerialer skal leveres.. Flaggstang plasseres ved hovedatkomst opp til bygget.. Utvendig sanitæranlegg Det er tatt utgangspunkt i at vann og spillvann og overvann kan kobles til nytt og eksisterende avløpsnett. Eksisterende ledninger og kummer som kommer inn i byggegruben saneres. Det er medtatt overvannskummer, drenskum og nødvendige stakekummer. 143 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Takvann er forutsatt ført i overvannsledninger og til nærmeste overvannskum. 73 Utendørs VVS 73.0 Generelt. For terrengutforming vises generelt tegninger fra LARK samt Situasjonskart fra RIV (VU‐300‐00‐10). Der blir utforming av terrengoverflate vist. Tette flater utføres med fall slik at overflatevann i størst mulig grad kan overflateinfiltreres i grøntarealene. Dette skal danne grunnlag for prosjektering av overvannsystemet. I eventuelle lavbrekk / lavpunkter etableres rister med sandfangskum. Arbeider med offentlige ledninger må følge VA‐etat i kommunen og tilpasses deres, pålegg og forskrifter. Det er liten mulighet for å tilføre overvann til offentlig ledningsnett. Dette er avgjørende for dimensjonering av system for overvannshåndtering. Etablering av fordrøyning og infiltrasjon må påregnes. Arbeidet vil bestå av: Etablering av spillvannsuttrekk til offentlig ledning. Se foreslåtte punkter på situasjonskart. Innlegg for forbruksvann og sprinklervann (inkl. ledning til brannhydranter). Kum på hovedledningen må eventuelt etableres. Løsning av overvannsproblematikken med eventuell fordrøyning og infiltrasjon. Etablere eventuelle utvendige sluk, sandfang, renner etc. Alle forgreninger skjer i kummer. Kfr. brannrapport vedrørende hydranter. 73.1 Utendørs VA 73.11 Utendørs ledninger i grunnen for VA. Fra hovedledning til brannhydranter benyttes PVC trykkrør. Minimum SDR 21 for driftstrykk PN10. Konf. kommunale krav. For innlegg av forbruksvann benyttes trykkrør PE 100. For avløp benyttes PVC grunnavløpsrør (PVC ‐ SN 8). 74 Utendørs elkraft 4.74 UTENDØRS ELKRAFT 144 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Under dette kapittel er det medregnet installasjoner for utvendige elektrotekniske anlegg. Dette omfatter kursopplegg for driftstekniske installasjoner og lys. Kapittelet omfatter også utstyr for belysning og i tillegg skal styringer tilknyttet de utendørs installasjonene medtas under dette kapittel. Det henvises til Landskapsarkitektens utomhusplan. 4.743 UTENDØRS LAVSPENT FORSYNING Krav gitt under kapitel 4.43 gjelder også for utendørs lavspent forsyning. Kabler for utendørs anlegg skal være forlagt i kabelgrøfter. Under asfalterte arealer føres kabler i trekkerør. Graving og igjen fylling av grøfter, samt montering av fundamenter skal medtas i denne entreprisen. Det legges merkebånd / plastavdekning over kablene. Det skal benyttes kabel av type PFSP i rør i grøft til utvendig belysning etc.. Alle kurser for utelys og stikkontakter skal styres av bus‐anlegget. Det skal medtas søyler med uttak for ladere for elbil, plassert på byggets parkeringsplasser. Følgende installasjoner skal hensyntas: 4 punkter/søyler for normal lading av elbil. Alle søyler skal være med låsbare uttak. Søylen skal være tilpasset miljøet den installeres i, både med tanke på robusthet, design og farge. Dette må samkjøres med landskapsarkitekt. Tilførsler og kurser i fordeling må være tilpasset antall uttak og bruk. Både utstyr, kurser og tilførsler skal medtas her. Trekkerør for installasjonene er medtatt under kapittel 4.411. 4.744 UTENDØRS LYS Krav gitt i kapittel 4.44 gjelder også for dette kapittel der dette er relevant. Der hvor det er definert armaturforslag er elektroentreprenøren ansvarlig for at arealene får tilfredsstillende belysning i hht NS 11001‐1. Lysanlegget utføres i hovedsak med standardarmaturer med beskyttelsesklasse etter det aktuelle miljø. Utvendig belysning er i hovedsak angitt på utomhusplan, med unntak av armaturer under inngangsparti og belysning for skilt med teksten «Klemmahallen» montert på veggen. Anlegget skal deles opp i soner / fordelingsområder som kan styres uavhengig av hverandre. Det velges lysarmaturer og belysningsprinsipper som gir fleksibelt og optimale synsforhold med god fargegjengivelse. Det skal rundt bygningen være et minimums lysnivå, som et kriminellforebyggende tiltak. Totalentreprenøren skal medta alle kostnader i forbindelse med sikring eller omlegging av eksisterende kabler og ledninger i grunnen som berøres av byggearbeidene. Elektroentreprenøren skal medta 145 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 eventuell remontering av eksisterende gatelysarmaturer samt montering nye armaturer. Alle nye gatelysarmaturer skal være av typen Victor LED 58W, og i farge RAL6012, som eksisterende gatelysarmaturer. Krav fra Lunner kommune skal følges (Teknisk veilysnorm for Gran, Jevnaker og Lunner kommune) Eksisterende gatebelysning skal være i drift under hele byggeperioden. For øvrige lysarmaturer som tilbys kreves det at suppleringsarmaturer og reservedeler skal være tilgjengelig i minst 5 år etter at leveransen har funnet sted. Primært skal det brukes Dali forkoblingsutstyr der dette er tilgjengelig, alternativt benyttes elektronisk forkoblingsutstyr. Master skal leveres med koblingsluke plassert ca 50 cm over bakken. Bak koblingsluken skal det leveres monteringsplate med koblingsklemmer (min 16 mm²), 2‐polt automatsikring og strekkavlastning. Master skal passe til fundament og armatur. Uttakssøyler skal leveres med 4 stikkontaktuttak beskyttet av strømstyrt jordfeilvern og med fundament for ned graving eller overflatemontering. Farge bestemmes senere. Elektroentreprenøren skal fremlegge nødvendig underlag til byggherren i god tid før bestilling. Lysutstyr skal ikke bestilles uten nærmere avtale med byggherre, 14 dagers skriftlig varsel før bestilling. Elektroentreprenøren er ansvarlig for at lysutstyret bestilles i rett tid. Elektroentreprenøren medtar komplett levering av lysutstyr dvs. lysarmatur, lysmast og fundamenter. For eventuelle lysarmaturer i forstøtningsmur eller lignende, medtas innstøpningsbokser tilpasset aktuell armatur. Montering av fundamenter medtas her. Aktuelle lysnivåer er minimumsverdier. Det tilstrebes å tilfredsstille NS 11001‐1 Adkomstveier: 30 lux Skilt: 50 lux Parkeringsplasser: 30 lux Rundt bygningen 10 lux Byggherren skal stå fritt til å velge overflate/farge ved gjennomføringen. Ved bruk av innfelte armaturer stilles det meget høye krav til montering mtp vanninntrengning. Alle lysarmaturer skal ha 5 års garanti og leveres med tilstrekkelig strømforsyninger, festemateriale etc. for leveranse av et komplett anlegg. I tilbudet skal antall markert på landskapsarkitektens utomhusplan benyttes. Det påberopes entreprenøren og tilby belysning som beskrevet: Gatelysarmatur for kommunale veier, samt parkering og innkjøring til bygningen: Farge skal være RAL 6012. Armatur: Victor1 LED 58W, Leverandør Thorn Det påberopes entreprenøren og innhente forslag til belysning som beskrevet for følgende områder: Pullert for «parkområder» sykkelparkering eller annet uteareal som ikke dekkes med gatebelysning: Som Thorn ADELIE B S 10L50 eller tilsvarende. 146 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Farge skal kunne bestemmes av LARK og ARK. Utvendig montert i tak over inngangsparti: Som Glamox O85‐S LED, eller tilsvarende. Det skal for prosjektet kunne benyttes en kombinasjon av de forskjellige størrelsene, farger og de skal monteres tilfeldig. Må avklares med arkitekt. Utvendig montert fasadebelysning: Som Glamox O12 LED, eller tilsvarende. Plassering avklares med arkitekt. Utvendig montert under baldakin: Som Glamox D81‐S180 LED, eller tilsvarende. Plassering avklares med arkitekt. 76 Veier og plasser 760 Veier og plasser generelt Veier og plasser med fast dekke skal tåle 10 tonns aksellast og være enkle å vedlikeholde. Utrykningskjøretøy skal kunne komme fram til alle innganger. Overflatene skal også benyttes til opphold og lek og en kombinasjon av asfalt, belegningsstein og kantstein vil bidra til å forskjønne uteområdet. 761 Veger Det etableres asfalt på alle kjørearealer samt gang‐ og sykkelveier/fortau. Det skal legges asfalt med min. 5cm tykkelse. Rømningsveger på nord og østsiden samt veg for brannbil på nordsiden av byggene skal ha knust grus som toppdekke. Kantstein av granitt med vishøyde 13cm benyttes som skille mellom kjørende og gående. 762 Plasser, belegg og kanter Det skal legges belegningsstein ved hovedinngang til idrettshallene. Lekeplasser i barnehagen skal i hovedsak ha asfalt som toppdekke, unntaket er under lekeapparater der det skal legges støtabsorberende dekke av utstøpt gummigranulat. Parkeringsplasser nærmest og sør for hovedinngang skal opparbeides med asfalt som toppdekke. Parkeringsplasser (ca 50 stk) øst for idrettshallene skal opparbeides med knust grus som toppdekke. 763 Skilter Forbudsskilt for innkjøring og retningsskilt for kjøreretning til P‐plasser og for varelevering/ besøkende skal settes opp. Fotgjengerfelt skal skiltes og merkes. P‐plasser skal merkes opp der det er asfalt. 147 P208 Klemmaparken C‐1 Funksjonsbeskrivelse 09.01.2015 Det settes opp skilt med ”Klemma idrettshall og barnehage” ved hovedatkomst til anlegget. 77 Park og hage 770 Park og hager, generelt Eksisterende trevegetasjonen skal i hovedsak bevares i størst mulig grad, men busker og kratt skal fjernes for å sikre åpenhet og oversikt i området. Bunnvegetasjon med lyng og mose skal også bevares der det er naturlig. Ny vegetasjonen skal være robust og gi et frodig inntrykk. Det skal opparbeides buskfelter, grasplen og grasbakker. Grøntarealer skal vedlikeholdes og pleies i ett år etter overtakelsen 771 Grasarealer Det etableres bruksplen av ferdig dyrket gras på lysegrønne områder innenfor barnehagetomten og foran hovedinngang til idrettshaller. Det samme gjelder for ballplassen og akebakken i vestre del av barnehagen. På sidearealer av veger og p‐plasser skal det legges på jord og etableres grasbakker ved tilsåing. Det samme gjelder for nye skjæringer/ skråninger på nordsiden av byggene. Bruksplen må klippes med jevne mellomrom gjennom vekstsesongen, grasbakker skal slås. 772 Beplantning Det skal plantes lave‐ og bunndekkende busker av ulike sorter i plantefelt i skråninger og rundt hovedatkomstsoner til idrettshallen og barnehagen. Det skal ikke plantes busker som blir høyere enn 1,5m. Det skal etableres en nyttehage med frukttrær (eple og kirsebær), bærbusker (rips og solbær). Det skal leveres og legges ut en god gjødslet og kalket vekstjord med 50cm dybde, der det plantes trær skal jorddybden være 70cm. En gangsti fra nord skal opparbeides med knust grus som toppdekke. Det skal leveres og monteres et enkelt lyshus på 2 x 2m i hagen. Huset skal bestå av materialer som krever lite vedlikehold.tilsva 148
