Preparatomtale (SPC) - Statens legemiddelverk

1.
LEGEMIDLETS NAVN
Codaxol 500 mg/30 mg tablett
2.
KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Hver tablett inneholder 500 mg paracetamol og 30 mg kodeinfosfathemihydrat.
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.
3.
LEGEMIDDELFORM
Tablett.
Hvit eller nesten hvit, rund, flat tablett, diameter 13 mm.
4.
KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1
Indikasjoner
Voksne:
Til lindring av moderate til sterke smerter.
Barn 12 år eller eldre:
Codaxol er indisert hos barn 12 år eller eldre til behandling av akutte, moderate smerter, som ikke
anses for lindret med andre analgetika som paracetamol eller ibuprofen (alene).
4.2
Dosering og administrasjonsmåte
Dosering
Voksne
1-2 tabletter 1-4 ganger i løpet av 24 timer.
Pediatrisk populasjon
Barn i alderen 12 år til 18 år:
For barn fra og med 12 år som veier ≥ 40 kg: 1 tablett 1-4 ganger i løpet av 24 timer.
Hos barn bør behandlingens varighet begrenses til 3 dager, og hvis ingen effektiv
smertelindring oppnås, bør pasientene/omsorgspersonene anbefales å rådføre seg med lege på nytt.
Barn i alderen under 12 år:
Kodein må ikke brukes hos barn under 12 år på grunn av risiko for opioidtoksisitet som følge av den
varierende og uforutsigbare metaboliseringen av kodein til morfin (se pkt. 4.3 og 4.4).
Eldre
Det kan være nødvendig å redusere dosen.
Administrasjonsmåte
Produktet skal bare brukes i kort tid.
Nedsatt nyrefunksjon
Ved nedsatt nyrefunksjon (kreatinin clearance <30 ml/min) er en enkelt dose 1 tablett, og den bør ikke
gjentas oftere enn hver 6. time.
Nedsatt leverfunksjon
Ved nedsatt leverfunksjon bør det vurderes å redusere dosen til halvparten.
4.3
Kontraindikasjoner






4.4
Overfølsomhet overfor virkestoffene (paracetamol og kodein) eller overfor noen av
hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.
Gallegangsspasmer.
Akutt hepatitt.
Hos alle pediatriske pasienter (i alderen 0-18 år) i forbindelse med tonsillektomi og/eller
adenoidektomi ved obstruktiv søvnapnésyndrom, da risikoen for å utvikle alvorlige og
livstruende bivirkninger kan være større (se pkt. 4.4).
Hos kvinner som ammer (se pkt. 4.6).
Hos pasienter som har kjent ultrarask metabolisme via CYP2D6.
Advarsler og forsiktighetsregler
Forsiktighet anbefales hos pasienter med nedsatt lunge-, lever- eller nyrefunksjon og ved tilfeller av
alkoholisme.
Samtidig bruk av alkohol må unngås, fordi alkohol kan øke depresjon av sentralnervesystemet og
respirasjonsdepresjon forårsaket av opioid.
Forlenget bruk av kodein kan føre til avhengighet og bør unngås. Å ta høyere dose av kodein enn
anbefalt kan gi eufori, og dette øker også risikoen for toleranse og avhengighet. Derfor bør kodein ikke
forskrives til pasienter som misbruker CNS-legemidler.
Anbefalt dose bør ikke overskrides. Høyere doser paracetamol enn anbefalt gir en alvorlig risiko for
leverskade. Kliniske symptomer på leverskade vises vanligvis etter noen dager. Behandlingen bør
starte så snart som mulig for å avverge eller begrense leverskade forårsaket av overdose (se pkt. 4.9).
Opioider gir sammentrekninger i GI- og urinveis-sfinktere og kan føre til forstoppelse, paralytisk ileus
eller urinretensjon. Forsiktighet anbefales ved administrering av dette produktet til pasienter med
forhøyet intrakranielt trykk, gallestein eller steiner i nyre/urinveier, prostatahypertrofi, forstoppelse
eller atonisk blære. Kodein kan forverre spasmer i galleganger, urinveiene eller tarmene, og derfor er
produktet ikke anbefalt for behandling av galleveisproblemer, urinveis- eller kolikkproblemer.
Metabolisering via CYP2D6
Kodein metaboliseres via leverenzymet CYP2D6 til morfin som er kodeins aktive metabolitt. Hvis en
pasient helt eller delvis mangler dette enzymet, vil man ikke kunne oppnå tilstrekkelig analgetisk
effekt. Estimater tyder på at opp til 7 % av den kaukasiske populasjonen kan ha denne mangelen. Hvis
en pasient derimot har rask eller ultrarask metabolisme, er det økt risiko for å få bivirkninger forbundet
med opioidtoksisitet, selv ved vanlige forskrevne doser. Disse pasientene omdanner raskt kodein til
morfin, noe som medfører høyere serumnivåer av morfin enn forventet.
Vanlige symptomer på opioidtoksisitet omfatter forvirring, søvnighet, kortpustethet, små pupiller,
kvalme, oppkast, konstipasjon og manglende appetitt. I alvorlige tilfeller kan dette omfatte symptomer
på sirkulasjons- og respirasjonsdepresjon, som kan være livstruende og i svært sjeldne tilfeller fatalt.
Den estimerte forekomst av ultraraske omsettere i ulike befolkningsgrupper er oppsummert nedenfor:
Populasjon
Afrikansk/etiopisk
Afroamerikansk
Asiatisk
Kaukasisk
Gresk
Ungarsk
Nordeuropisk
Forekomst [%]
29 %
3,4 % til 6,5 %
1,2 % til 2 %
3,6 % til 6,5 %
6,0 %
1,9 %
1 % to 2 %
Postoperativ bruk hos barn
I publisert litteratur er det rapportert at kodein gitt postoperativt til barn etter tonsillektomi og/eller
adenoidektomi ved obstruktiv søvnapné, har ført til sjeldne, men livstruende bivirkninger, inkludert
dødsfall (se også pkt. 4.3). Alle barn fikk kodeindoser som var innenfor det riktige doseintervallet,
men det var evidens for at disse barna enten var ultraraske eller raske omsettere med hensyn til deres
evne til å omdanne kodein til morfin.
Barn med nedsatt lungefunksjon
Det anbefales ikke å bruke kodein hos barn med nedsatt lungefunksjon, inkludert ved nevromuskulære
lidelser, alvorlige hjerte- eller lungelidelser, infeksjoner i de øvre luftveiene eller i lungene, multiple
traumer eller omfattende kirurgiske inngrep. Disse faktorene kan forverre symptomene på
morfinforgiftning.
4.5
Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Av leverens mikrosomale enzymer katalyserer CYP2E1 metabolismen av paracetamol og CYP2D6
katalyserer kodeins demetylering til morfin.
CYP2E1-induktorer og probenecid
Probenecid og CYP2E1-induktorer, som rifampicin, Hypericum perforatum (johannesurt,
prikkperikum), isoniazid og karbamazepin, fenytoin og fenobarbital, øker paracetamols metabolisme
og reduserer utskillelsen av metabolitter. Som et resultat av dette kan antallet toksiske metabolitter
øke. Samtidig bruk kan føre til levertoksisitet spesielt hos eldre som har nedsatt leverfunksjon.
CYP2D6-substrater
Mange CYP2D6-substrater, som kinidin og mange antidepressiva og nevroleptika kan redusere
effekten av kodein ved å hindre kodeinets O-demetylering til morfin.
CNS-depressive legemidler slik som anestetika, hypnotika/benzodiazepiner og sentralt relakserende
legemidler
Kodein kan øke effekten av andre legemidler som gir depresjon av sentralnervesystemet. De
depressive virkningene av kodein økes også av disse CNS-depressive legemidlene. Samtidig bruk
medfører en risiko for respirasjonsdepresjon.
Kloramfenikol
Paracetamol kan påvirke plasmanivåer av kloramfenikol som er gitt systemisk. Ved
kombinasjonsbehandling anbefales vurdering av plasmanivåer av kloramfenikol.
Kolestyramin
Kolestyramin kan redusere absorpsjonen av paracetamol. Ved samtidig bruk må Codaxol gis en time
før eller 3-4 timer etter.
Kumariner (f.eks. warfarin)
Codaxol kan øke antikoagulasjonseffekten av warfarin og andre kumariner. Det bør tas hensyn til
denne effekten ved langvarig behandling eller når store doser brukes.
Alkohol
Alkohol øker den mulige risikoen for Codaxols respirasjonsdepressive effekt og gir økt
levertoksisitet.
4.6
Fertilitet, graviditet og amming
Graviditet
Paracetamol: Epidemiologiske data indikerer ikke skadelige effekter på graviditet eller på helsen til
fosteret/det nyfødte barnet.
Kodein: Begrensede data om bruk av kodein under graviditet indikerer ingen misdannelser eller føtal
toksisitet.
Sammensatte produkter som inneholder paracetamol og kodein anbefales kun til kortvarig bruk med
lavest mulige doser under graviditet. Langvarig bruk under graviditeten kan føre til
abstinenssymptomer hos den nyfødte. Brukt i store doser under fødsel kan kodein forårsake
respirasjonsdepresjon hos nyfødte.
Amming
Codaxol er kontraindisert hos kvinner under amming (se pkt. 4.3).
Paracetamol: Paracetamol utskilles i morsmelk, men ingen effekter på brysternærte spedbarn er
forventet ved terapeutiske doser.
Kodein: Kodein utskilles i morsmelk.Ved normale terapeutiske doser kan kodein og dets aktive
metabolitter være til stede i morsmelk i meget lave doser, men det er lite sannsynlig at dette påvirker
barnet som dies. Hvis pasienten imidlertid er en ultrarask CYP2D6 omsetter, kan det være høyere
innhold av den aktive metabolitten morfin i morsmelken. Dette kan i svært sjeldne tilfeller føre til
symptomer på opioidtoksisitet hos barnet, som kan være fatalt.
4.7
Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Codaxol kan redusere evnen til å kjøre bil og bruke maskiner og å utføre oppgaver som krever
presisjon.
4.8
Bivirkninger
Ved bruk av anbefalte doser er bivirkningene små. Mange bivirkninger er doseavhengige og forårsaket
av den farmakologiske effekten av kodein.
Frekvens:
Vanlige
(≥1/100 til <1/10)
Mindre vanlige (≥1/1 000 til <1/100)
Sjeldne
(≥1/10 000 til <1/1000)
Svært sjeldne (<1/10 000 inkludert enkelte tilfeller)
Sykdommer i blod og lymfatiske organer
Svært sjeldne: trombocytopeni, agranulocytose, pancytopeni
Psykiatriske lidelser
Sjeldne: desorientering, humørsvingninger
Øyesykdommer
Sjeldne: miose
Hjertesykdommer
Svært sjeldne: bradykardi, hypotensjon
Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum
Sjeldne: kraftig respirasjonsdepresjon
Svært sjeldne: apné
Gastrointestinale sykdommer
Vanlige: kvalme, forstoppelse
Mindre vanlige: magesmerter, oppkast
Sykdommer i lever og galleveier
Mindre vanlige: gallegangsdyskinesi
Sjeldne: leverskade (ved alkoholmisbruk), forhøyede nivåer av leverenzymer,
Svært sjeldne: ikterus (gulsott)
Hud- og underhudssykdommer
Sjeldne: eksantem, elveblest, rødhet i huden
Sykdommer i nyre og urinveier
Sjeldne: økte kreatin-nivåer, urinretensjon
Generelle lidelser
Vanlige: døsighet, svakhet
Sjeldne: overfølsomhetsreaksjoner, angioødem, hodepine, forhøyet kroppstemperatur
Det har blitt rapportert om svært sjeldne tilfeller av alvorlige hudreaksjoner.
Melding av mistenkte bivirkninger
Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å
overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å
melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens
legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema.
4.9
Overdosering
Paracetamol metaboliseres i leveren til glukuronid- og sulfatkonjugater (se pkt. 5.2). Ved overdose
mettes disse metabolismeveiene og paracetamol danner toksisk N-acetyl-p-benzoquinon-imin, som
ikke kan inaktiveres i tide av glutation. Den toksiske metabolitten bindes kovalent til leverceller og
forårsaker vevsskade. Derfor er det viktig at behandlingen starter så snart som mulig.
Pasienter med induksjon av oksidative leverenzymer som alkoholikere, barbituratbrukere og pasienter
med kronisk underernæring (malnutrisjon), kan være spesielt følsomme for toksiske effekter av en
overdose.
En dose på over 10 g paracetamol vil mest sannsynlig føre til leverskader hos en voksen.
Symptomer
Symptomer på paracetamoloverdose i de første 24 timene inkluderer blekhet, kvalme, oppkast,
anoreksi og magesmerter. Kliniske symptomer på leverskade vil kanskje ikke vises før etter noen
dager. En pasient kan ha unormal glukosemetabolisme og metabolsk acidose. Ved alvorlig forgiftning
kan leversvikt utvikle seg til encefalopati, koma og død. Akutt nyresvikt og akutt tubulær nekrose kan
utvikles, selv i fravær av alvorlig leverskade.
Den mest skadelige effekten av kodein overdose er respirasjonsdepresjon, som blir verre etter hvert
som bevissthetsnivået svekkes. Andre symptomer som forstoppelse, problemer med urinering,
gallekolikk, humørsvingninger, rastløshet, miose, døsighet og mulig arytmi, er vanligvis reversible.
Behandling
Ventrikkelskylling og medisinsk kull. Dersom paracetamoldoseringen er over 125 mg/kg, eller
paracetamolkonsentrasjonen er over 1350 mikromol/l 4 timer, 990 mikromol/l 6 timer eller 660
mikromol/l 9 timer etter inntak av legemidlet, bør behandling med acetylcystein starte så snart som
mulig. Lavere konsentrasjonsnivåer bør brukes hos alkoholikere og pasienter som bruker legemidler
som metaboliseres utelukkende via leveren. Primært er behandling med intravenøst administrert
acetylcystein mest effektiv når det startes innen 8 timer, men den er også gunstig selv etter tegn på
alvorlig leverskade.
Acetylcysteindose:
Intravenøst: Acetylcystein fortynnes i 5 % glukose og det infunderes initialt 150 mg/kg i løpet av 15
minutter, og senere 50 mg/kg i løpet av 5 timer og 100 mg/kg i løpet av 16 timer.
Oralt: Initial dose er 140 mg/kg og senere 70 mg/kg hver fjerde (4.) time. Hvis acetylcystein gis oralt
skal ikke medisinsk kull gis samtidig.
Behandlingen av kodeinoverdose er for det meste symptomatisk. Ventrikkelskylling kan hjelpe selv
etter timer, fordi kodein reduserer magetømming. Hvis det mistenkes en dose på over 500 mg kodein
kan det være nødvendig å vurdere å gi opioid antagonist.
5.
FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1
Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe: Opiumsalkaloider, ATC-kode: N02AA59
Codaxol inneholder paracetamol og kodein, som har en perifer og sentral effekt. Paracetamol har
smertestillende og febernedsettende egenskaper, men kun svake anti-inflammatoriske egenskaper,
fordi den ikke hemmer perifere prostaglandinsyntese. Paracetamol påvirker heller ikke
trombocyttaggregering eller blødningstid signifikant. Det forårsaker ikke gastrointestinal irritasjon og
pasienter som er overfølsomme overfor acetylsalisylsyre og magesårspasienter kan vanligvis ta
paracetamol.
Kodein er et svaktvirkende analgetikum med sentral virkning. Kodein utøver sin effekt gjennom μopioidreseptorer (selv om kodein har en lav affinitet til disse reseptorene) og dets analgetiske effekt
skyldes at det omdannes til morfin. Det er påvist at kodein (spesielt i kombinasjon med andre
analgetika som paracetamol) er effektiv ved akutte, nociseptive smerter.
5.2
Farmakokinetiske egenskaper
Absorpsjon
Paracetamol og kodein absorberes lett og nesten fullstendig. Maksimal plasmakonsentrasjon nås i
løpet av en time, smertestillende effekt blir tydelig etter ½ -1 time og maksimal effekt etter 2 timer.
Distribusjon
Paracetamol er jevnt fordelt i organismens væsker, og det bindes svakt til plasmaproteiner (< 20
%). Kodeins binding til plasmaproteiner er klinisk ubetydelig.
Biotransformasjon
Paracetamol metaboliseres nesten fullstendig (> 95 %) i leveren, hovedsakelig som glukuronid- og
sulfatkonjugater. En liten del (< 5 %) metaboliseres katalysert av CYP2E1-enzymet. På
intermediatnivå i denne metabolismeveien dannes det toksiske N-acetyl-p-benzoquinone-imin, som
normalt er bundet til glutation og utskilles som cystein- og merkaptur-konjugater (se pkt. 4.9).
Kodein har høy og variabel førstepassasjemetabolisme. Det metaboliseres delvis (40 %) i leveren via
O-demetylering, katalysert av CYP2D6 og DB1 til morfin (10 – 15 % av dosen) og via Ndemetylering til norkodein (15 – 25 % av dosen).
Eliminasjon
Den gjennomsnittlige halveringstiden for paracetamol i plasma er 2,3 timer og metabolitter utskilles
hovedsakelig via nyrene.
Halveringstiden for kodein i leveren er 2,5 til 3,5 timer og etter metabolisering utskilles det
hovedsakelig via nyrene som kodein og norkodeinkonjugater. Ekskresjon uforandret gjennom nyrene
og som konjugater gjennom gallen er mulig.
5.3
Prekliniske sikkerhetsdata
Hos mus og rotter har paracetamol forårsaket parenkymatøs skade på lever og nyrer og endringer i
blodstatus etter lengre tids eksponering. Terskeldoser for skade er dusinvis ganger større enn klinisk
doser ved bruk. I henhold til dyrestudier er paracetamol ikke gentoksisk, teratogent eller karsinogent,
men bruk av kodein, spesielt i store doser, under svangerskapet kan forsinke fosterutviklingen og
forårsake utviklingsforstyrrelser i åndedrettsorganene. Begge krysser placenta og utskilles i
morsmelk.
6.
FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1
Fortegnelse over hjelpestoffer
Cellulose, mikrokrystallinsk
Stivelse, pregelatinisert
Natriumstivelseglykolat (type A)
Maisstivelse
Stearinsyre
Povidon
Silika, kolloidal vannfri.
6.2
Uforlikeligheter
Ikke relevant.
6.3
Holdbarhet
3 år
6.4
Oppbevaringsbetingelser
Oppbevares ved høyst 25 °C.
Oppbevares i originalpakningen.
6.5
Emballasje (type og innhold)
PVC/aluminium-blisterpakning
Pakningsstørrelser: 5 x 2, 10, 20, 30, 50, 50 x 1, 100 og 100 x 1 tabletter
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
6.6
Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering
Dette legemidlet krever ingen spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering. Ubrukte
tabletter kan leveres tilbake til apoteket for destruksjon.
7.
INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
ratiopharm Oy
PL 67
02631 Espoo
Finland
8.
MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)
10-8105
9.
DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE
Dato for første markedsføringstillatelse: 17. juni 2011
Dato for siste fornyelse: 23. april 2013
10.
OPPDATERINGSDATO
21.08.2015