BA Mensendieck kull 2013_oppdatert 2015

Transcription

Programplan for bachelorstudium i fysioterapi –
studieretning mensendieck
Bachelor Programme in Mensendieck
Physiotherapy
MEGB
180 studiepoeng
Heltid
Kull 2013
Studieåret 2015-16
Institutt for fysioterapi
Fakultet for helsefag
Godkjent av studieutvalget ved fakultet for helsefag 11.4.2012
med siste endring vedtatt av prodekan 24.6.2015
PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FYSIOTERAPI –
STUDIERETNING MENSENDIECK - KULL 2013; studieåret 2015-16
1
Innholdsfortegnelse
Innledning................................................................................................................................................ 2
Målgruppe ............................................................................................................................................... 3
Opptakskrav ............................................................................................................................................ 3
Læringsutbytte ......................................................................................................................................... 3
Oppbygning ............................................................................................................................................. 5
Innhold .................................................................................................................................................... 5
Praksisstudier .......................................................................................................................................... 6
Arbeids- og undervisningsformer ............................................................................................................ 6
Internasjonalisering ................................................................................................................................. 8
Praksisstudier .......................................................................................................................................... 8
Arbeidskrav ............................................................................................................................................. 8
Skikkethet ................................................................................................................................................ 8
Vurdering ................................................................................................................................................ 9
Studieprogresjon.................................................................................................................................... 11
MENDI1000 - Veiledning og instruksjon – helse, kropp og relasjon ................................................... 12
MENDI1100 – Anatomi ........................................................................................................................ 15
MENDI1200 – Fysiologi ....................................................................................................................... 17
MENDI1300 - Funksjonsundersøkelse og manuelle ferdigheter .......................................................... 19
MENDI2000 - Forebygging og behandling ved muskelog skjelettlidelser......................................... 22
MENDI2100 – Patologi......................................................................................................................... 24
MENDI2200 – Folkehelse, fysisk aktivitet og bevegelse ..................................................................... 25
MENDI2300 – Rehabilitering og habilitering....................................................................................... 30
MENDI3000 – International Public Health........................................................................................... 32
MENDIPRA – Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi .......................................................................... 35
MENDI3900 – Bacheloroppgave .......................................................................................................... 38
2
Innledning
Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. Studieretningene har hver sin programplan. Begge
fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut.
Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak
på bachelorstudiet.
Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent
turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut, jf. lov om helsepersonell av
2.7.1999.
Programplanen er hjemlet i lov 1.4.2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler, rammeplan for
fysioterapeututdanning av 1.7.2004 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og
Akershus av 26.6.2012.
Utdanningsmulighet etter bachelorgrad
Bachelorgrad i fysioterapi gir opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved
universiteter og høyskoler.
Hva er fysioterapi?
Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i
et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell kunnskap om samspillet mellom helse på den ene
siden og fysiologiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale, fysiske og miljømessige faktorer på den
andre. Slik kompetanse er grunnleggende for å bidra til å fremme funksjon og livskvalitet for
enkeltpersoner og grupper.
Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og
videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og
rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig.
Verdens Helseorganisasjons (WHO) klassifikasjon «International Classification of Functioning,
Disability and Health» (ICF) benyttes gjennom hele studiet for å beskrive helse og helserelaterte
forhold. Hovedvekten ligger på funksjonsevne, aktiviteter og deltakelse sett i forhold til personlige og
miljømessige faktorer.
Kjerneområdene i fysioterapi er
- kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og
funksjon
- generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon
- samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om
forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak.
Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten:
- kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske
sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner,
barnehager, skoler og folkehelsearbeid
- spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og
rehabiliteringsinstitusjoner
- treningssentre og idrettslag
- bedriftshelsetjenester
- utdanningsinstitusjoner
Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har
kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning.
3
Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar.
Målgruppe
Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til fysioterapeut.
Opptakskrav
Det kreves generell studiekompetanse.
Læringsutbytte
Formålet med fysioterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte
fysioterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av
mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i
samsvar med samfunnets krav og behov for fysioterapifaglige tjenester.
Kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
Kandidaten har
• inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemet, samt samspillet mellom individ
og miljø
• kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom
• inngående kunnskap om teorier, funksjonsundersøkelser samt intervensjoner knyttet til
bevegelse og funksjon gjennom livsløpet innen virksomhetsområdene helsefremmende,
forebyggende, behandlende, re- og habiliterende virksomhet
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper for tilpasset fysisk aktivitet og trening
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen manuelle undersøkelser og terapeutiske
intervensjoner
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen kommunikasjon og samspill, motivasjon og
læring, mestring og endringsarbeid
• grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og -metoder for innhenting av
og analyse av materiale i fysioterapi
Ferdigheter
Kandidaten kan
• fremme deltakelse og likeverdig relasjon med pasient/bruker ved planlegging og
gjennomføring av fysioterapi
• analysere kognitive, emosjonelle og fysiske forhold relatert til pasientens/brukerens
funksjonsproblemer og situasjon
• beherske relevante kartleggingsverktøy, funksjonsundersøkelser, tester og teknikker/metoder i
forhold til pasientens/bruker funksjonsproblemer og situasjon
• gjennomføre relevant intervensjon ved å bruke forsknings- og erfarings basert kunnskap, samt
brukerkunnskap og brukermedvirkning
• vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i
samarbeidssituasjoner med pasient/bruker
• dokumentere, kvalitetssikre og evaluere fysioterapi
• veilede og undervise pasienter/brukere, pårørende og samarbeidspartnere
• vise grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i
valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater
• opptre profesjonelt som fysioterapeut på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og
empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre
Generell kompetanse
Kandidaten
• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen, reflektere kritisk over egen
fagutøvelse og ta medansvar for å videreutvikle fagkunnskap
• viser et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter
• kan samhandle og samarbeide med pasienter/brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere
på tvers av profesjoner, etater og helsetjenestenivåer
• kan reflektere over etiske problemstillinger og vise etisk handlingsberedskap
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver, vise innsikt i
kreative prosesser og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig ved bruk av egnede og varierte uttrykksformer
• har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle
samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer
• har innsikt i helse- og sosialpolitiske rammebetingelser, føringer og prioriteringer
4
5
Oppbygning
Studiet er et fulltidsstudium og er organisert i 11 emner, jf. tabellen nedenfor. 10 av emnene er
profesjonsspesifikke mens emnet International Public Health er felles for flere av studiene ved
Fakultet for helsefag. De bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med stigende
krav til kompetanse i og forståelse av fysioterapifaget og relatert kunnskap. Alle emner avsluttes med
eksamen. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette
innebærer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, praksisperioder og eksamen.
1.studieår
2.studieår
3.studieår
***
Høstsemester
Vårsemester
MENDI1000
Veiledning og instruksjon – helse, kropp
og relasjon 15 sp
MENDI1300
Funksjonsundersøkelse og manuelle
ferdigheter
15 sp
* MENDI1100
Anatomi 15 sp
* MENDI1200
Fysiologi 15 sp
MENDI2000 Forebygging og
behandling ved muskelog
skjelettlidelser 15 sp
MENDI2300
Rehabilitering og habilitering 15 sp
* MENDI12100
Patologi, 10 sp
MENDI2200 Folkehelse, fysisk aktivitet og bevegelse
20 sp
** MENDI3000
* MENDIPRA
*MENDI3900
International
Kunnskapsbasert
Bacheloroppgave
Public Health
praksis i
15 sp
15 sp
fysioterapi
forts i 6. sem.
* MENDIPRA
forts
Kunnskapsbasert
praksis i fysioterapi
30 sp
* Emnet er felles for studieretningene fysioterapi og mensendieck
** Emnet er både innholdsmessig og organisatorisk felles for flere helsefagutdanninger
*** For halve kullet vil rekkefølgen mellom emnne i 3. studieår kunne avvike fra figuren.
Innhold
Første studieår omfatter samfunnsvitenskapelige fag (psykologi, pedagogikk, kommunikasjon,
vitenskapsteori og forskningsmetode), naturvitenskapelige fag (anatomi og fysiologi) og realfag
(bevegelseslære og biomekanikk). Profesjonsspesifikke fag omfatter egenbevegelse i form av
Mensendieck-gymnastikk, palpasjon, sykegrep, massasje, klinisk observasjon samt fysioterapeutisk
funksjonsundersøkelse.
Andre studieår inneholder sykdomslære og forebyggende, behandlende, rehabiliterende og
habiliterende fysioterapi. Fokus er på tilpasset fysisk aktivitet og trening, både individuelt og i
grupper, og spesifikk behandlende, habiliterende og rehabiliterende fysioterapi hvor målet er å
redusere smerte, fremme funksjon, aktivitet og deltakelse.
Tredje studieår utdyper forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi
gjennom to lange kliniske praksisperioder og bacheloroppgaven i fysioterapi. Det omhandler også
interprofesjonelt samarbeid med fokus på folkehelse lokalt og globalt. Vekten legges på tiltak som kan
opprettholde og fremme helsetilstanden i befolkningen og forebygge sykdom, skader og lidelser.
6
Praksisstudier
Ekstern praksis er læringsarena for å oppdage og begrunne fysioterapifaglige problemstillinger for å
utvikle ny kunnskap, ferdighet og generell kompetanse i direkte kontakt med pasienter/brukere.
Studentene får veiledning av autorisert fysioterapeut som står ansvarlig for alt pasient-/brukerarbeid.
Vanligvis skal de følge ordinær arbeidstid på praksisstedet.
Ekstern praksis begynner i 1. semester for at studentene skal bli kjent med yrkesutøvelsen så tidlig
som mulig og for at praksisstudiene skal motivere til og øke forståelsen av teoristudier og
ferdighetstrening. Praksisstudiene har tydelig progresjon fra 1. til og med 6. semester. Omfanget øker
fra enkeltdager tidlig i studiet til lengre, sammenhengende perioder i siste studieår. På denne måten
legges det til rette for stadig flere kliniske fysioterapioppgaver, mer komplekse arbeidsoppgaver og
selvstendighet i arbeidet.
Praksisstudier tilsvarer totalt 45 studiepoeng. Høyskolen har avtale med mange ulike praksissteder, og
praksisløpet for studentene vil derfor variere. Et eksempel på et praksisløp er som følger:
1. studieår
 observasjonspraksis
 individuell instruksjon og veiledning av én bruker (prøveelevsarbeid)
2. studieår
 klinisk praksis ved høyskolens poliklinikk
 instruksjon og veiledning av brukergrupper
3. studieår
 klinisk praksis på høyskolens poliklinikk kombinert med kommunehelsetjeneste
 klinisk praksis på sykehus/institusjoner i helseforetak/kommunehelsetjeneste
 praksis ved bedrifter
Hver praksisperiode har særegne krav til obligatorisk studentarbeid som kommer i tillegg til ordinær
klinisk virksomhet. Eksempler er skriftlige oppgaver, undervisning og veiledning. Se
undervisningsplanen for nærmere detaljer.
Arbeids- og undervisningsformer
Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det betyr at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess frem
mot oppnådde læringsutbytter. Som helhet må de utfordre personlighet, sanseapparat,
bevegelsessystem, følelser, intellekt og sosial funksjon.
Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger
først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og
veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk
ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt
arbeid og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger. I tillegg til tradisjonelt studentsamarbeid
skal studentene også gi hverandre skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger.
Samlet oversikt over undervisningsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emnebeskrivelsene angir
hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.
7
Forelesninger
Ressursforelesninger benyttes for å gjennomgå hovedelementer og sammenhenger innenfor et tema,
formidle sentrale problemstillinger og nye forskningsresultater.
Ferdighetstrening
Veiledet ferdighetstrening er en sentral del av undervisningen og foregår som regel i mindre grupper.
Studentene behandler hverandre og veksler mellom å være «pasient» og «terapeut». De skal med
utgangspunkt i teori trene på å undersøke, teste, analysere, resonnere klinisk og prøve ut ulike
fysioterapibehandlinger og andre tiltak. Ettersom manuelle og relasjonelle ferdigheter er mer enn
teknikk og øvelser, legges det stor vekt på samspillet med «pasienten/brukeren». Studentene må
oppleve å bli observert, tatt på, instruert og vurdert av andre Ferdighetstrening foregår både i gymsal
og klasserom med behandlingsutstyr.
I tillegg til trening på medstudenter skal studentene trene på undersøkelse og bevegelsesanalyse av
barn, voksne og eldre som tilbyr seg å være «pasienter/brukere». Ferdighetstrening kan videre ta
utgangspunkt i kasuistikker, videoopptak eller observasjon av tilpassete gruppeaktiviteter som blir
ledet av fysioterapeuter eller andre faggrupper.
Gjennom egenbevegelse i forskjellige aktiviteter, blant annet mensendieckgymnastikk, skal studentene
oppleve og reflektere over egne og andres kroppslige opplevelser og reaksjoner. De skal dele slike
erfaringer for å få innsikt i andres erfaringsverden og for å få innsikt i kroppens betydning i
kommunikasjon og relasjonsbygging.
Seminarer
Studiet benytter seminarer ledet av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av fagstoff, for
eksempel arbeid i grupper og praksisseminarer.
Gruppearbeid
Ulike former for gruppearbeid benyttes gjennom hele studiet. Student-initiert samarbeid i form av
ferdighetstrening, diskusjoner og meningsutvekslinger er viktig og nødvendig for å stimulere
hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og ikke minst for å utvikle samarbeidsevner
som er påkrevet kompetanse i yrkesutøvelsen. Gjennom gruppearbeid utvikles kompetanse som er noe
mer og noe annet enn det studentene kan oppnå alene. Gruppearbeidets art og gruppestørrelsen vil
variere etter hvilke læringsutbytter som skal nås.
Skriftlige oppgaver
Gjennom hele studiet får studentene oppgaver som kan være til stor nytte i læringsprosessen fordi
skriving er vesentlig for kunnskapstilegnelse og fagforståelse. Det varierer om de bør gjøres
individuelt og/eller i gruppe, og det blir stilt økende krav til nivå og omfang. Studentene får veiledning
og tilbakemelding på et utvalg av oppgavene.
Andre oppgaver er obligatoriske og inngår i faglærers vurdering av studenten. De må enten leveres til
godkjenning før eksamen eller samles i en mappe som må brukes under muntlig eksamen, se
vurderingskapitlet. Eksempler på oppgaver er rapporter fra praktiske øvelser, observasjon, anamneser,
funksjonsundersøkelser og refleksjonsnotater. Vurdering av medstudenters arbeid inngår også som
arbeidsform for å gi og motta nyttige tilbakemeldinger til hverandre.
Selvstudier og studentsamarbeid
Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et
tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med
medstudenter.
8
Internasjonalisering
HiOA har mange utvekslingsavtaler som alle er grundig kvalitetssikret og utformet med tanke på å
bidra til faglig og personlig utvikling. . Det er tilrettelagt for 2 - 6 måneders studium i utlandet i 3.
studieår. Mulighetene er knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Alle
oppgaver i tilknytning til utvekslingsstudier må skrives på engelsk. Vi viser til kriterier for
studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.
Utvekslingsavtalene tilbyr studenter fra høyskolens internasjonale samarbeidspartnere å ta deler av
studiet her. Alle emner kan være aktuelle for skandinavisk talende, mens det er de tre emnene i 3.
studieår som kan være aktuelle for engelskspråklige. Særlig gjelder dette emnet MENDI3000 som i sin
helhet går på engelsk for alle studentene, og som er aktuelt både for bachelor- og
videreutdanningsstudenter.
En viktig del av internasjonalisering er de ansattes nettverk, forskningssamarbeid og andre former for
samarbeid med kolleger i andre land. Utdanningen er også representert i internasjonale nettverk og
andre fora knyttet til utdanning av fysioterapeuter.
Praksisstudier
Seks av emnene har praksis: MENDI1000, MENDI1300, MENDI2000, MENDI2200, MENDI3000 og
MENDIPRA. All praksis i et emne må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se
emnebeskrivelsene for nærmere bestemmelser.
Arbeidskrav
Arbeidskrav er alle former for arbeider som settes som vilkår for å gå opp til eksamen eller bestå
praksis. Studiet har ett arbeidskrav som ligger i emne MENDI1200, og det vurderes av faglærer til
godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Studenten får normalt to forsøk før ordinær eksamen. Et tredje forsøk gis før ny og utsatt eksamen.
Hvis arbeidskravet da ikke er godkjent, må studenten gå ned ett kull. Arbeidskravene vurderes av
faglærer til godkjent/ikke godkjent.
Obligatorisk tilstedeværelse
Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Det er obligatorisk tilstedeværelse på alle deler av
studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd.
Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse i ferdighetstrening, introduksjon til emner, seminarer og
organisert gruppearbeid i alle emner. Deltakelse er nødvendig for å sikre at pasientundersøkelse og behandling blir forankret i teori og grundig ferdighetstrening på medstudenter under veiledning.
Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i ekstern praksis. Studenten skal tre inn i rollen som
fysioterapeut og delta i ordinær virksomhet i ordinær arbeidstid på praksisstedet.
Studenten må ha tilfredsstilt de spesifiserte kravene i emnet for å fremstille seg til eksamen. Dersom
fraværsgrensen overskrides, vil det i den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan kompensere
for fraværet. Dersom det ikke er mulig, må studenten går ned til neste kull. Detaljerte bestemmelser
om obligatorisk tilstedeværelse er angitt under det enkelte emnet i programplanen og i
undervisningsplanen for emnet.
Skikkethet
Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en
mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet,
er ikke skikket for yrket.
Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av
studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser
liten evne til å kunne mestre fysioterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om
dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.
Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i
høyere utdanning av 30.06.06.
Vurdering
Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme
læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og
resultat.
Alle karakterer som utløser studiepoeng, vil stå på vitnemålet. Det blir ikke gitt samlekarakter.
Eksamen
De fleste emner har krav som må være tilfredsstilt før studenten kan fremstille seg til eksamen, se
emnebeskrivelser. Alle emner avsluttes med eksamen, se tabellen nedenfor. Eksamen vurderes til
bestått/ikke bestått eller bokstavskala A-F, der A-E er bestått og F ikke bestått.
Vi viser til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012.
9
10
Oversikt over vurderingsordningen
Eksamen
MENDI1000
Studiepoeng
Semester
Vurderingsform
Vurderingsuttr
ykk
Individuell praktisk og muntlig eksamen,
inntil 30 min
Bestått/ikke bestått
Veiledning og instruksjon
– helse, kropp og relasjon
15
1
MENDI1100
15
2
inntil 20 min
15
2
Individuell skriftlig eksamen, 5 timer
Bokstavskala A-F
2
inntil 35 min
Bokstavskala A-F
15
15
3
Individuell muntlig eksamen, inntil 25 min
Bokstavskala A-F
Forebygging og
behandling ved muskelog skjelettlidelser
MENDI2100
10
3
Skriftlig flervalgseksamen, 2 timer
Bokstavskala A-F
20
4
inntil 35 min
Bokstavskala A-F
15
4
Individuell muntlig eksamen basert på
mappe, inntil 30 min.
Bokstavskala A-F
15
5
Individual oral exam, max 20 min
Bokstavskala A-F
30
6
Individuell klinisk eksamen,
over 1 dag/2 dager
Bokstavskala A-F
15
6
Skriftlig oppgave i gruppe
Bokstavskala A-F
Anatomi
Anatomy
MENDI1200
Fysiologi
Physiology
MENDI300
Funksjonsundersøkelse
og manuelle ferdigheter
MENDI2000
Patologi
Pathology
MENDI2200
Folkehelse, fysisk aktivitet
og bevegelse
MENDI2300
Rehabilitering og
habilitering
MENDI3000
International Public
Health
Internasjonal folkehelse
MENDIPRA
Kunnskapsbasert praksis
i fysioterapi
Emne MENDI3900
Bacheloroppgave
All detaljert informasjon om eksamen gis i retningslinjer for den enkelte eksamen og blir gitt i god tid.
Sensur
Alle studenter vurderes av to sensorer. I emnene MENDI1200 og MENDIPRA vurderes alle av én
ekstern og én intern sensor. Emne MENDI2100 har ekstern sensor til å kvalitetssikre
eksamensoppgaver og vurderingskriterier. I de øvrige eksamenene vurderes 10 – 25 % av studentene
av både ekstern og intern sensor, mens de øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors
vurdering skal komme alle studentene til gode.
11
Studieprogresjon
Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår, og andre studieår må være
bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår.
12
MENDI1000 - Veiledning og instruksjon – helse, kropp og
relasjon
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Guidance and Instruction – Health, Body and Relation
Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning mensendieck
15
1
Norsk
Studiet starter med et emne som kombinerer teoretiske perspektiver på helse, sykdom og profesjonelle
helsetjenester med praktisk fysioterapiutøvelse i form av mensendieckgymnastikk. Teoretisk fokus er
det vitenskapelige, samfunnsmessige og humanistiske grunnlaget for velfungerende helsetjenester til
nytte både for pasienten/brukeren og for samfunnet. Dette forutsetter kunnskap om de enkelte
helseprofesjonenes arbeidsoppgaver og ansvar i fagutøvelsen. Kunnskap og ferdighet som kan fremme
respekt, empati, refleksjon, samarbeid og kommunikasjon, har stor plass. Egen erfaring med og
veiledning og instruksjon i mensendieckøvelser er en gjennomgående del av emnet for å få en
grunnleggende forståelse av menneskets funksjon og viktigheten av relasjonell kompetanse.
Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Studenten
1. kan redegjøre for ulike perspektiv på kropp, helse og sykdom
2. kan redegjøre for profesjonsbegrepet
3. kan redegjøre for fysioterapifagets og mensendick-tradisjonens historiske utvikling
4. kan beskrive sentrale begreper innen kommunikasjonsteori
5. kan redegjøre for teori om gruppeprosesser
6. kan redegjøre for arbeidsprinsipper i instruksjon av Mensendieckøvelser
7. kan redegjøre for helsefremmende og forebyggende arbeid som kunnskapsområde
8. kan beskrive etiske begreper og teorier
9. kjenner til vitenskapsteori og forskningstradisjoner som er relevante for helsefag
10. kjenner til forvaltningsnivåene i helsetjenesten og relevant lovverk
Ferdigheter
Studenten kan
11. anvende observasjon som metode i analyse av kropp og bevegelse
12. velge mensendieckøvelser ut fra enkle biomekaniske prinsipper
13. vise basale ferdigheter i egen utførelse av mensendieckøvelser
14. anvende mensendieckinstruksjonens prinsipper i veiledning og instruksjon av
mensendieckøvelser på medstudenter
15. vise kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i samarbeid med medstudenter
16. vise varhet, respekt og faglig forsvarlig atferd i samhandling med medstudent
17. kan drøfte etiske dilemmaer i helsefaglig praksis
Generell kompetanse
Studenten kan
13
18. skrive oppgaver etter formelle retningslinjer
19. reflektere over egen læreprosess
Læringsutbyttene fordrer varierte undervisningsformer: forelesninger, ferdighetstrening, seminarer,
akttegning, skriftlige oppgaver, gruppearbeid og selvstudier. Ferdighetstreningen omfatter både
deltakelse i mensendieck-gymnastikk og gruppearbeid knyttet til kasuistikkoppgaver der studentene
veileder og instruerer hverandre i relevante mensendieck-øvelser. Studentene arbeider med praktiske
og teoretiske oppgaver både individuelt og i grupper av ulik størrelse. Skriftlige oppgaver samles i en
mappe som må innleveres for å kunne fremstille seg til eksamen. Ferdighetstreningen inkluderer kurs i
gjenoppliving.
Studentene får tilbakemelding på sin læreprosess både fra faglærer og medstudenter.
Studentene har praksis én dag hvor de observerer fysioterapeuter i arbeid.
Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksis og minimum 80 % tilstedeværelse i
ferdighetstrening og seminarer.
Vurdering
For å fremstille seg til eksamen må mappen være innlevert og kravene til obligatorisk tilstedeværelse
være tilfredsstilt.
Eksamensinnhold:
Eksamensform:
Tidspunkt:
Vurderingsuttrykk:
Læringsutbyttene
Individuell praktisk og muntlig eksamen med utgangspunkt i mappe,
inntil 30 min.
1. semester
Sensorordning:
Alle studentene vurderes av to sensorer. 15 % av studentene vurderes av en ekstern og en intern
sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle
studentene til gode.
Pensum
Bjørndal, C. R. P. (2002) Det vurderende øyet: observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og
veiledning. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.1-3 og 7-8 (80 sider).
Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk
(2. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-4, 7 og 16 (153 sider).
Halvorsen, G. (2009) Mensendieckutdanningi Norge 1912-2008: en faghistorisk reise. Høvik, Vett &
Viten. Kap.1, 2, 3, 11 og 12 (71 sider).
Johannesen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2011) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode.
Oslo: Abstrakt forlag AS, 4 utg.2.opplag. Kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 7 (109 sider).
Klemmetsen, I. (2003) Håndbok i mensendieckgymnastikk. 2.utg. Nesbru: Vett & Viten. S. 9-271 (100
sider).
Lærum, E. (2005) Frisk, syk eller bare plaget? Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Bergen:
Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 5, 6 og 16 (55 sider).
14
Schuenke, M. et al. (2010). Thieme Atlas of Anatomy: General Anatomy and Musculoskeletal System: latin
nomenclature. Stuttgart: Thieme. Ss. 34-43, 116-161, 256-291 og 360-447 (150 sider).
Wifstad, Å. (2013.) Helsefagenes etikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget (132 s)
Offentlige dokumenter, lover og stortingsmeldinger, ca 50 sider
Artikler
Davys, Deborah; Jones, Vivienne.( 2007) Peer observation: A tool for continuing professional
development. International Journal of Therapy and Rehabilitation (Formerly: British Journal of
Therapy and Rehabilitation) MA Healthcare Vol: 14 (11) s 489- 493 (5 sider).
Fougner M. & Kordahl, H.L. (2012). Nude drawing - a relevant tool in Health Professions Education?
Developing skills in observation method for reflective physiotherapy practice. Arts & Health, Volume 4,
Issue 1, pages 16-25 (9 sider).
Fysioterapi gjennom 100 år. Fysioterapeuten nr 6, april 1995, s 4 -29 (25 sider).
Mengshoel, M. A. (2007). Bedring forstått i et medisinsk perspektiv - betydning for fysioterapi?
Fysioterapeuten nr.11 / 2007 s 24-27 (4 sider).
Moe, S. (2009). Et kroppsfenomenolgisk perspektiv på fysisk aktivitet og bevegelse. Fysioterapeuten nr.
4 / 2009 s 17-21 (4 sider).
Thornquist, E. (2001). Kroppssyn og faglige utfordringer i dag. Fysioterapeuten nr. 14 / 2001 (8 sider).
I tillegg kommer aktuelle artikler ca. 10 sider
15
MENDI1100 – Anatomi
Engelsk emnenavn
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Anatomy
15
1 og 2
Norsk
Anatomi beskriver og forklarer hvordan ulike vevstyper og organsystemer er bygget opp og fungerer. I
fysioterapi forstås kroppen som en funksjonell enhet. Grunnleggende kunnskap om kroppens
oppbygging og funksjonsevne, samt samspillet mellom disse er nødvendig for fysioterapeuter. Det gir
grunnlag for å undersøke struktur i ulike vev, funksjon i muskelskjelettsystemet og analysere
bevegelse og aktiviteter. Degenerative og regenerative prosesser og teorier om hvordan vev reagerer
på ulike typer påvirkning inngår i enheten og danner grunnlag for å planlegge og vurdere framtidige
fysioterapitiltak.
Emnet består av fagområdet anatomi i rammeplanen.
Læringsutbytte
kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
1. beskrive og gjøre rede for kroppens anatomiske strukturer, oppbygging, og funksjon
2. gjøre rede for sentralnervesystemets oppbygging og funksjon, herunder smertefysiologi
3. gjøre rede for forholdet mellom det perifere, sentrale og autonome nervesystemets oppbygging
og funksjon, og kroppen som funksjonell enhet.
4. gjøre rede for nervesystemets plastisitet og evne til restitusjon etter skade
5. gjøre rede for muskel-, skjelett- og nervesystem med vekt på kroppen som sensorisk-motorisk
enhet.
6. gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon
7. gjøre rede for skademekanismer, inflammasjons- og tilhelingsprosesser i ulike vev
8. gjøre rede for degenerative og regenerative prosesser i ulike vev
Ferdigheter
Studenten kan
9. identifisere anatomiske strukturer på anatomiske preparater
10. palpere og identifisere anatomiske strukturer på kroppens overflate
11. utføre og begrunne enkle funksjonsundersøkelser
12. forholder seg respektfullt ved håndtering av anatomiske preparater
Generell kompetanse
Studenten kan
13. forholder seg respektfullt til menneskekroppen ved undersøkelser
Emnet er organisert som veksling mellomforelesninger, ferdighetstrening og selvstudier. De delene av
ferdighetstreningen som omfatter funksjonsundersøkelser og studier av humane preparater, foregår
ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.
16
Vurdering
Eksamensinnhold:
Eksamensform:
Tidspunkt:
Vurderingsuttrykk:
Læringsutbyttene
2. semester
Sensorordning:
Alle studenter vurderes av to sensorer. 15 % vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige
vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.
Pensum
Brodal, P. (1993). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av ryggen: Program og kommentarer.
Kompendium nr. 1640. UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag. 9028298311357
(14 sider).
Brodal, P. (1993) Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av overekstremiteten: Program og
Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium nr. 1492, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for
medisinske basalfag. 9028298311364 (39 sider).
* Brodal, P. (1998). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Program.
Oslo: Unipub. Kompendium 1494, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag.
9028298311203 (13 sider).
Brodal, P. (2007). Sentralnervesystemet: Menneskets anatomi (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Kap. 2, 4-6, 9, 11-14, 17, og 20-21 (421 sider).
Dahl, H. & Rinvik, E. (2010). Menneskets funksjonelle anatomi: Med hovedvekt på
bevegelsesapparatet (3. utg.). Oslo: Cappelen. 783 sider.
* Haug, F. M. S., Wyler, Ths., Ljunggren, E., Petlund, C. F., Osen, K. K. (1998) Overflateanatomi og
funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium 1495,
UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag, 9028298311210 (50 sider).
Holck, P. (2006). Akser og ledd. Oslo: Unipub. Kompendium 4006. UiO, Det medisinske fakultet,
Institutt for medisinske basalfag. 9028204344745 (22 s.: ill).
Næss, O. (2006). Sykdomslære og patologisk anatomi (5. utg.). Nesbru: Vett & Viten. 40 sider.
Valgfritt anatomisk atlas.
- Studieretning Mensendieck/Emne1 benytter: Schuenke, M. m.fl. (2010) Thieme Atlas of Anatom :
General Anatomy and MusculoskeletalSystem : latin nomenclature, Stuttgart: Thieme. (450 sider)
* Kompendium med stjerne(*) er slått sammen og fås kjøpt som:
Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Program og Kommentarer. Oslo: Unipub.
Kompendium nr. 13353, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag. 9028220133538
Ressurs: Anatomy TV http:// www.anatomy.tv/new_home.aspx
17
MENDI1200 – Fysiologi
Engelsk emnenavn
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Physiologi
15
1 og 2
Norsk
Emnet omhandler kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile, under arbeid og ved ulike typer
fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger. Videre omhandler det normalfysiologiske
mekanismer og prosesser i ulike organsystemer og hvordan de ulike organsystemer fungerer sammen
som helhet. Læringsutbyttene i fysiologi er grunnleggende for å forstå konsekvenser av skader og
sykdom, og forutsettes for å forstå fysioterapivirksomhet som aktualiseres i etterkommende emner.
Emnet består av fagområdet fysiologi i rammeplanen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
1. har kunnskap om normale fysiologiske mekanismer og funksjoner i ulike organsystemer og i
kroppen som helhet
2. har kunnskap om prinsipper for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser
3. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i celler og vev
4. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i nervesystemet
5. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i sansesystemet
6. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i muskelsystemet
7. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i sirkulasjonssystemet
8. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i respirasjonssystemet
9. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i fordøyelsessystemet, i
energimetabolismen og innen basal ernæringsfysiologi
10. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i det endokrine systemet og dets
samspill med kroppens andre organsystemer
11. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i kroppens temperaturregulering
12. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i immunsystemet samt blodets
sammensetning og funksjon
13. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i nyre- og urinveissystemet
14. kan beskrive og gjøre rede for forplantning og seksualfunksjon
15. kan beskrive og gjøre rede for fysiologiske prosesser i hvile og aktivitet samt ved ulike typer
påkjenninger
16. kan beskrive og gjøre rede for sentrale arbeidsfysiologiske prinsipper og ulike tester og
målinger som er aktuelle for fysioterapeuters virksomhet
17. kan beskrive og gjøre rede for betydningen av fysisk aktivitet og forebygging av
livsstilssykdommer
18. kan beskrive og gjøre rede for sentrale temaer innen klinisk fysiologi
Organisering og arbeidsformer
Arbeidsformene er ressursforelesninger, selvstudier og laboratorieseminar i arbeidsfysiologi.
18
Vurdering
Eksamensinnhold:
Eksamensform:
Tidspunkt:
Vurderingsuttrykk:
Læringsutbyttene
Individuell skriftlig eksamen, 5 timer
2. semester
Bokstavskala A-F
Sensorordning:
Ekstern og intern sensor vurderer alle besvarelsene.
Pensum
Dahl, H. A. (2008). Mest om muskel: Essensiell muskelbiologi. Cappelen Akademisk. Kap. 1- 6. 131
sider.
Gjøvaag, T. (2011). Arbeids- og respirasjonsfysiologi. Oslo: Studiehefte, Avdeling for helsefag, HiO.
40 sider.
Gjøvaag, T. (2011). Kosthold, helse, ernæring. Oslo: Studiehefte, Avdeling for helsefag, HiO. 30
sider.
Sand, O., Sjaastad, Ø. V. & Haug E. (2006). Menneskets fysiologi (2. utg.). Oslo: Gyldendal
Akademisk. 566 sider.
19
MENDI1300 - Funksjonsundersøkelse og manuelle
ferdigheter
Engelsk emnenavn
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Functional Assessment and Manual Skills
15
2
Norsk
Emnet inneholder kunnskap og ferdigheter i den systematiske fysioterapeutiske
funksjonsundersøkelsen med utgangspunkt i kroppslige funksjonsområder. Verdens
helseorganisasjons klassifikasjonsrammeverk International Classification of Functioning, Disability
and Health (ICF) blir introdusert og benyttet som begrepsapparat, og mal for journal introduseres og
danner grunnlaget for gjennomføring av funksjonsundersøkelser. Manuelle ferdigheter i sykegrep og
massasje vektlegges. Ferdigheter i kommunikasjon og relasjon integreres.
Studentene arbeider selvstendig med pasient/bruker (prøveelev) der de anvender ulike
mensendieckøvelser på bakgrunn av funksjonell anatomisk og biomekanisk forståelse.
Læringsutbytte
kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
1. redegjøre for ICF
2. relatere standardiserte målemetoder for funksjon til emneområdene i ICF og redegjøre for
hvilke kvalitetskrav som blir stilt til slike metoder
3. gjøre rede for bevegelsessystemets funksjon og sentrale biomekaniske problemstillinger
relatert til muskelog skjelettlidelser
4. redegjøre for manuelle bløtvevsteknikkenes virkning på kroppsstrukturer og -funksjoner
Ferdigheter
Studenten kan
5. veilede og instruere mensendieckøvelser som er relevante for pasienten/brukeren
6. foreslå og begrunne valg av sykegrep som kan være relevante for pasienten/brukeren
7. utføre sykegrep og massasje på medstudent
8. anvende anatomisk og biomekanisk forståelse i analyse av stillinger og bevegelser i
funksjonsundersøkelsen
9. planlegge, tilrettelegge og gjennomføre en systematisk funksjonsundersøkelse med
utgangspunkt i kasuistikker og etter mal for journal
10. anvende standardiserte målemetoder for funksjon
11. anvende kunnskap om relasjon og kommunikasjon i funksjonsundersøkelsen
12. drøfte hvordan emneområdene i ICF kan ivaretas gjennom funksjonsundersøkelsen
Generell kompetanse
Studenten kan
13. identifisere og reflektere over problemstillinger relatert til nærhet og berøring
20
Arbeidsformene er organisert som en veksling mellom ferdighetstrening, forelesninger, seminarer,
gruppearbeid og selvstudier.
Studentene gjennomfører funksjonsundersøkelser samt sykegrep og massasje på hverandre. De
arbeider med kasuistikkoppgaver som skal presenteres praktisk for medstudenter og faglærer.
Studentene får veiledning av faglærer.
Studentene har praksis i form av selvstendig med bruker (prøveelev) der de anvender ulike
mensendieckøvelser, og studentene gir veiledning på arbeidet.
Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksis og minimum 80 % på ferdighetstrening, seminarer
og obligatorisk gruppearbeid.
Vurdering
Arbeidskrav
Innhold:
Læringsutbytte nr. 5 og 6
Form:
Individuell praktisk prøve, inntil 30 min.
Vurderingsuttrykk:
Godkjent/ikke godkjent
Tidspunkt:
2. semester
Faglærer vurderer alle studentene.
For å fremstille seg til eksamen må studiekravet være bestått og kravene til obligatorisk tilstedeværelse
være tilfredsstilt.
Eksamen
Eksamensinnhold:
Eksamensform:
Tidspunkt:
Vurderingsuttrykk:
Alle læringsutbyttene unntatt nr. 5 og 6
Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 35 min.
2. semester
Bokstavskala A-F
Sensorordning:
Alle studentene vurderes av to sensorer.15 % av studentene vurderes av en ekstern og en intern sensor.
De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til
gode.
Pensum
Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner Samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo,
Ad Notam Gyldendal. Kap. 8 -10 (70 sider).
Juel, N. G., H. P. Faugli, et al. (2012). Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet. Bergen,
Fagbokforlaget. S 9-329 (320 sider).
Nettressurs : http://kliniskundersokelse.portfolio.no/
Lingsten, K. & Halvorsen, G. (2001). Sykegrep. Nesbru: Vett & Viten. (90 sider).
Lund, H., Bjørnlund, I. B. & Sjöberg, N. E. (2010) Basisbog i fysioterapi, København, Munksgaard
Danmark. Kap 9-10, 12-14 (90 sider).
Neumann, D. A. (2010) Kinesiology of the musculoskeletal system. Mosby Inc. St. Louis, Missouri.
Kap 1-4, kap 5 (s 121-167), kap 6 (s 198-213), kap 7( s 231-237), appendix ll ( s 298-304), kap 7
21
(s 307- 373), kap 10 (s 379-414), kap 11 (s 431-450), appendix lll ( s 456-461), kap 12 (s 465-510),
kap 13 (s 520-562), kap 14 (s 590-614) (436 sider).
Røe, Y. (2009) Målinger av funksjon og Verdens helseorganisasjons Internasjonale klassifikasjon av
funksjon, funksjonshemming og helse (ICF). HIO-notat 2009 nr 4 (50 sider).
Verdens helseorganisasjon WHO, Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse ICF,
(2003) [Oslo], Sosial- og helsedirektoratet, s 3-25 (23 sider).
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/icf-fullversjon-/Publikasjoner/ICF_fullversjon.pdf
NFFs yrkesetiske retningslinjer, (godkjent 2010):
http://www.fysio.no/FAG/Etikk-og-fysioterapi/NFFs-yrkesetiske-retningslinjer
(lesedato 26.6.2012) (2 sider).
Artikler
Hagland, H.(2006). Massasje. Omsorg 3/2006 ( 6 sider).
Kalman,H.,(2000) Att bli varse vid beröring. Nordisk Fysioterapi, 4: 128-132 (4 sider).
Schriver, N.B., Engelsrud, G. (2011). Rehabilitation of a Knee Injury: Tensions Between Standard
Exercises and Lived Experiences. Journal of Sport and Social Issues, February vol. 35 no. 1 22-32 (10 s).
22
MENDI2000 - Forebygging og behandling ved muskelog
skjelettlidelser
Engelsk emnenavn
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Functional Assessment of and Intervention in Muscular and
Skeletal Disorders
15
3
Norsk
Emnet omhandler behandlende, helsefremmende og forebyggende tiltak for pasienter med muskelog
skjelettlidelser. Fokus er på langvarige og sammensatte lidelser. Disse pasientene har ofte problemer
med å fungere i dagliglivet. Emnet vektlegger kognitive tilnærminger for at pasienten skal få innsikt i
og forståelse for sin egen situasjon og kunne optimalisere egen livskvalitet. . Verdens
helseorganisasjons klassifikasjonsrammeverk International Classification of Functioning, Disability
and Health (ICF) er utgangspunkt for valg av behandling og tiltak
Emnet inneholder en praksisperiode ved studieretningens poliklinikk.
Kunnskap
Studenten
1. har kunnskap om hvordan WHOs Internasjonale klassifikasjon av funksjon,
funksjonshemming og helse (ICF) kan anvendes til å vurdere innholdet av standardiserte
målemetoder for funksjon og anvendes i kliniske retningslinjer for praksis
2. kjenne til standardiserte målemetoder for funksjon, hvilke kvalitetskrav som stilles til
målemetodene og hvordan de kan anvendes i kliniske beslutningsprosesser
3. kan redegjøre for risikofaktorer for å utvikle muskelskjelettplager, hvordan de kan forebygges
og hvilke faktorer som er assosiert med utfallet av plagene
4. har kunnskap om behandlingsintervensjoner for pasienter med muskelskjelettplager og
effekten/nytteverdien av disse
5. har kunnskap om hvordan pasienter med muskelskjelettproblemer kan deles inn i klinisk
relevante subgrupper, og hvordan behandlingen kan skreddersys
6. kan redegjøre for ulike forklaringsmodeller på smerte
7. har kunnskap om biomekaniske- og kognitive mekanismer som virker hemmende eller
fremmende for bevegelse
8. har kunnskap om læringsteorier som fremmer pasientmedvirkning.
Ferdigheter*
Studenten
9. kan gjennomføre en selvstendig undersøkelse av pasienten som ivaretar de mest sentrale
problemstillingene
10. kan føre og oppdatere en pasientjournal i henhold til gjeldende retningslinjer
11. kan gjennomføre behandlinger av en pasient, med utgangspunkt i resultatene fra
undersøkelsen og erfaringer underveis i behandlingsforløpet
12. viser empati og fremmer pasientmedvirkning i behandlingen
13. kan presentere og drøfte innholdet av egen pasientundersøkelse og behandlingsopplegg for en
gruppe medstudenter, samt gi konstruktive innspill til medstudenters presentasjoner
14. kan tilpasse seg gjeldende rutiner og regler for praksisavdelingen ved Instituttet for
fysioterapi.
*Læringsutbyttene testes ut i praksisperioden.
23
Generell kompetanse
Studenten kan
15. reflektere over egen kommunikasjon og atferd i møte med pasienter, medstudenter og
veileder.
Organisering, arbeids- og undervisningsformer
Semesteret starter med teoriundervisning parallelt med ferdighetstrening. I slutten av semesteret er
studentene i praksis ved utdanningens poliklinikk i ca. 6 uker. I denne perioden behandler studentene
pasienter under veiledning. I praksisperioden blir det arrangert seminarer hvor aktuelle temaer knyttet
til pasientbehandlingen blir tatt opp.
Praksis
Innhold:
Tidspunkt:
Vurderingsuttrykk:
Læringsutbyttene under «ferdigheter» nr. 9 - 14
3. semester
Vurdering:
Veileder/faglærer vurderer alle studentene.
Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksis og minimum 80 % i ferdighetstrening.
Vurdering
For å fremstille seg til eksamen må praksisperioden være bestått og kravene til obligatorisk
tilstedeværelse være tilfredsstilt.
Eksamensinnhold:
Eksamensform:
Tidspunkt:
Vurderingsuttrykk:
Læringsutbyttene nr 1 – 8 og 15
Individuell muntlig eksamen, inntil 25 min.
3. semester
Bokstavskala A-F
Sensorordning:
24
MENDI2100 – Patologi
Engelsk emnenavn
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Pathology
10
3
Norsk
Patologi som fagfelt omhandler hvordan ulike sykdommer og skader forandrer celler og vev og
dermed også funksjonen til vevet, organene og kroppen. Emnet fokuserer på sykdomsprosesser og
sykdomstilstander som har betydning for bevegelse og funksjon, samt kunnskap om aktuelle
medisinske og kirurgiske behandlingsformer.
Emnet består av sykdomslære og funksjonshemming, 10 studiepoeng, fra rammeplanen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten kan
1. dokumentere kunnskap om spesiell patologi med fokus på forekomst, etiologi, patologiske
prosesser, symptomer og kliniske tegn innenfor følgende områder: sykdommer i
bevegelsesapparatet, traumatologi, inflammatoriske revmatiske sykdommer, nevrologiske
sykdommer, hjertesykdommer, karsykdommer, lungesykdommer, psykiatriske
sykdommer/psykiske lidelser, spesielle infeksjonssykdommer, endokrine sykdommer, sykdom
i nyrer og lever, blødningstilstander, onkologi og livsstilssykdommer
2. dokumentere kunnskap om prinsipper for medisinsk og kirurgisk behandling av aktuelle
sykdomstilstander.
Arbeidsformer er ressursforelesninger og selvstudier.
Vurdering
Eksamensinnhold:
Eksamensform:
Tidspunkt:
Vurderingsuttrykk:
Læringsutbyttene
Skriftlig flervalgseksamen, inntil 2 timer
3. semester
Bokstavskala A-F
Sensorordning:
Ekstern sensor kvalitetssikrer eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Intern sensor vurderer alle
besvarelsene.
25
MENDI2200 – Folkehelse, fysisk aktivitet og bevegelse
Engelsk emnenavn
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Public Health, Physical Activity and Movement
20
3 og 4
Norsk
Overordnet tema er bevegelse og fysisk aktivitet i et helsefremmende og forebyggende perspektiv.
Bevegelse og fysisk aktivitet belyses ut fra ulike teoretiske perspektiver som integreres med
ferdighetstrening og praksis. Treningslære og bevegelseslære er en viktig del av emnet. For at
studentene kan kvalifisere seg til instruktører i Mensendieckgymnastikk, legges det stor vekt på
gruppetrening. Emnet omfatter rammebetingelsene som styrer helsefremmende og forebyggende
virksomhet: lover, forskrifter, politiske føringer og andre bestemmelser.
Kunnskap
Studenten
16. kan redegjøre for et folkehelseperspektiv på fysisk aktivitet og bevegelse, og har kunnskap
om helsefremmende- og forebyggende arbeid som fagfelt
17. har bred kunnskap om styrke-, utholdenhets- og bevegelighetstrening
18. kan redegjøre for ulike teorier innen bevegelseslære
19. kan redegjøre for personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse
20. har kunnskap om hvordan man skaper læring og utvikling i Mensendieck-grupper med
bakgrunn i pedagogisk og psykologisk teori
21. har kunnskap om organisering og ledelse av trening og behandling i grupper.
Ferdigheter
Studenten kan
22. lede og organisere mensendieckgymnastikkgrupper som et prosjekt som strekker seg over tid
23. planlegge, gjennomføre og evaluere mensendieckgymnastikkgrupper i ekstern praksis
24. planlegge og gjennomføre aktiviteter tilpasset ulike bevegelsesgrupper i helsefremmende og
forebyggende arbeid
25. ivareta individets individuelle funksjonsutfordringer i gruppe
26. demonstrere og vurdere ulike instruktørroller
27. reflektere rundt egne bevegelseserfaringer fra ulike teoretiske perspektiv
28. drøfte mensendieckgymnastikk i lys av ulike teorier innen bevegelseslære
29. drøfte teorier og demonstrere ulike tilnærminger innen stressmestring
30. formidle kunnskap om tilpasset fysisk aktivitet
31. drøfte fysioterapeuters fagspesifikke bidrag i tverrprofesjonelt folkehelsearbeid.
Generell kompetanse
Studenten kan
32. i sin faglige praksis utvise ansvar, samarbeidsevne, initiativ og selvstendighet
33. bidra aktivt i forbedring, utvikling og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse i et
folkehelseperspektiv.
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, gruppearbeid og
selvstudier. Ferdighetstreningen innebærer allsidige bevegelsesaktiviteter.
26
Gjennom hele emnet har studentene praksis i veiledning og instruksjon av grupper for eksterne
deltagere. De får veiledning og tilbakemelding både fra faglærer og medstudenter.
Skriftlige oppgaver samles i en mappe som må innleveres for å kunne fremstille seg til eksamen.
I praksis som blant annet omfatter grupper med eksterne deltagere, kreves minimum 90 % obligatorisk
studiedeltagelse. Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på ferdighetstrening og
seminarer som blant annet omfatter forskjellig bevegelsespraksis.
Vurdering
For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt og mappe
innlevert.
Eksamensinnhold:
Eksamensform:
Tidspunkt:
Vurderingsuttrykk:
Læringsutbyttene
Individuell praktisk og muntlig eksamen med utgangspunkt i mappe,
inntil 35 minutter
4. semester
Bokstavskala A-F
Sensorordning:
27
28
29
30
MENDI2300 – Rehabilitering og habilitering
Engelsk emnenavn
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Rehabilitation and Habilitation
15
4
Norsk
Rehabilitering sees som en planlagt prosess hvor fysioterapeuten er bidragsyter blant mange aktører
for å bistå brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet
og deltagelse sosialt og i samfunnet. Fokus er rettet 6 fagområder: rehabilitering og habilitering (2 sp),
fysioterapeutisk tilnærming innen psykisk helsearbeid (3 sp), fysioterapeutisk tilnærming til personer
med nevrologiske lidelser (3 sp), fysioterapeutisk tilnærming til barn med funksjonsutfordringer (4
sp), fysioterapeutisk tilnærming til personer med respirasjonslidelser (2 sp) og fysioterapeutisk
tilnærming til personer med hjertelidelser (1 sp). Fokus er også på faglige og etiske dilemmaer som
kan skape konflikt i individuelt rehabiliteringsarbeid.
Emnet omfatter rammebetingelsene som styrer behandlende, rehabiliterende- og habiliterende
virksomhet: lover, forskrifter, politiske føringer og andre bestemmelser.
Læringsutbytte
kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
1. redegjøre for lovverk og føringer som regulerer rehabiliterings- og habiliteringsfeltet
2. redegjøre for rehabilitering og habilitering som begreper og kunnskapsområder
3. redegjøre for hvordan fysioterapeuten kan tilrettelegge for brukermedvirkning og samarbeid i
individuelle rehabiliterings- og habiliteringsprosesser
4. redegjøre for fysioterapeutiske tilnærminger i psykisk helsearbeid
5. redegjøre for bevegelsesutvikling hos barn, fysioterapeutisk undersøkelse hos barn og
fysioterapeutiske tiltak for å fremme barns motoriske læring og funksjon
6. redegjøre for fysioterapeutiske undersøkelser og kartlegging av personer med nevrologiske
lidelser samt behandling og tiltak
7. beskrive fysioterapeutiske undersøkelser og kartlegging av personer med nedsatt
lungefunksjon og forslag til tiltak
8. redegjøre for fysioterapeutens bidrag innen rehabilitering av personer med hjertelidelser
Ferdigheter
Studenten kan
9. anvende ICF som modell for funksjonsvurdering og tiltak innen rehabilitering
10. dokumentere gjennomføringen av en standardisert undersøkelse av barn (0-18 mnd.) og
vurdere resultatene
11. beskrive og vurdere standardiserte fysioterapeutiske undersøkelser av personer med
nevrologiske lidelser og eldre personer med falltendens
12. beskrive utvalgte standardiserte undersøkelser av personer med nedsatt lunge- og
hjertefunksjon
13. reflektere over utfordringer og muligheter i bevegelsesgrupper for ulike pasient/brukergrupper
31
Generell kompetanse
Studenten kan
14. identifisere og reflektere over faglige og etiske dilemmaer knyttet til kompleksiteten i
individuelt rehabiliteringsarbeid
15. diskutere utfordringer i tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid innen rehabilitering og
habilitering
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ferdighetstrening, seminarer, gruppearbeid og
selvstudier. Dessuten skal studentene gjennomføre en observasjon i rehabiliteringsfeltet. Studentene
får skriftlige oppgaver som kan samles i en mappe som studenten kan med seg som hjelpemiddel til
eksamen, jf. eksamen nedenfor. Noen oppgaver bør gjøres individuelt, mens andre bør gjøres i gruppe.
Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse i ferdighetstrening.
Vurdering
For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.
Tillatt hjelpemiddel:
Eksamensinnhold:
Eksamensform:
Tidspunkt:
Vurderingsuttrykk:
Mappe med skriftlige oppgaver, jf. informasjonsskriv om eksamen
Læringsutbyttene
4. semester
Bokstavskala A-F
Sensorordning:
32
MENDI3000 – International Public Health
Norsk emnenavn
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Internasjonal folkehelse
15
5
Engelsk
Public health work is society’s organised effort to maintain, improve and promote the population’s
health, both locally and globally. Interventions are directed towards factors that contribute to better
health and factors that might represent a health risk. Public health work is concerned with reducing
health inequalities through work on equity, accessibility and quality of services.
An increase in disease rates, long term conditions and lifestyle illnesses are expected in the future.
This is a consequence of demographic changes and a result of people’s health behaviour. Competence
in interprofessional collaboration in both public and private sectors is crucial to meeting challenges.
Part 1 - The Scope of Global Public Health
5 ECTS
Learning outcomes
On successful completion of this part, the student will achieve the following learning outcomes:
Knowledge
The student is able to
- describe the challenges in welfare systems, relevant national legislation, and international
agreements
- describe the past, and present developments and achievements of public health and discuss
possible future challenges within the field
- describe social inequalities in health and their consequences nationally and globally
- describe epidemiology and different cost analyses, and discuss inter-professional, evidencebased interventions with target groups
- discuss the principles of universal design from a human rights and democratic perspective
Skills
- address challenges in public health and demonstrate how to intervene professionally in
collaboration with others
- search for relevant research, analyse these and apply to the findings in their assignment
General competences
- apply the tools of innovation and entrepreneurship in public health issues and communicate
the results to an audience
- reflect upon ethical issues and discuss intercultural perspectives in public health
33
Part II - Environmental Conditions and Population Health
5 ECTS
Learning outcomes
Knowledge
- discuss the interactions between the environment and sustainable development, and their
effect on health
- describe health care emergency interventions following different types of disasters and discuss
challenges encountered
- discuss interprofessional interventions focusing on communicable and non-communicable
diseases, including mental conditions
- describe how interprofessional practice might contribute to improve mental health
- describe the distribution of different types of injuries nationally and globally and how to
prevent them
- discuss how to promote occupational health and to prevent occupational health hazards
Skills
- reflect upon priorities in public health and the consequences for population health
- demonstrate communication skills to improve health literacy and social capital through social
marketing and reflect on intervention strategies and their efficacy
- reflect upon a comprehensive view of humanity and human rights
- apply research methods in solving public health problems.
General competences
- reflect upon diversity and how different ethnic, religious and cultural background may
influence communication between people
- demonstrate how to disseminate public health knowledge collaboratively with target groups
and stakeholders
Part III - Family Health
5 ECTS
Learning outcomes
Knowledge
- discuss theoretical models for behavioral change and their application
- reflect on the complexity of health determinants throughout the life cycle
- discuss the role of activities and social participation in health promotion
- describe national and global vaccination programs, and discuss their impact and challenges
involved including ethical issues
Skills
- reflect upon communication and collaboration within an interprofessional team
- develop interactive and critical health education information to improve family health
-
34
identify and describe different information channels to promote health education and
knowledge sharing
General competences
- reflect upon ethical issues, conflicts in personal values, and interprofessional approaches in
family health
- reflect upon the role of public-private partnership as an asset in public health
- describe social entrepreneurship and societal transformation as a tool for implementation of a
public health activity
- apply research methods in solving public health problems
Learning and teaching approach
The learning and teaching approach consists of group work supported by lectures, workshops, selfstudies and field trips. Groups, consisting of approximately 5 students, focus on assignments
facilitated by tutors. Every group member contributes to the creation and presentation of all
assignments. Part I and part II include two assignments each while part III has one assignment. See the
teaching plan for further details.
All parts of the course have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on interprofessional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students
will gain practice in decision-making and problem-solving, relating to client-centered and evidencebased practice.
Work requirements
In order to fulfill the learning outcomes, interaction between students and tutors as well as interaction
among students is deemed necessary.
The following activities are compulsory:
- group meetings with the tutor
- group assignments
- oral presentation of the assignments
A minimum of 80 % attendance is required at group meetings.
All group assignments must be published on the course web site on Fronter. The assignments must be
signed electronically by all members of the group.
Assessment
The work requirements must be fulfilled before the student can take the exam.
The student may choose English or Norwegian as examination language.
Examination content:
Examination form:
Time:
Grading:
Learning outcomes from part I, II and III
Individual oral exam, 20 min.
5. semester
ECTS grading A – F
Evaluation:
Two examiners evaluate all students. One examiner is external on 10 % of the students.
35
MENDIPRA – Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi
Engelsk emnenavn
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Knowledgebased Clinical Physiotherapy
30
5 og 6
Norsk
Emnet omfatter i hovedsak aktivt pasient-/brukerrettet arbeid gjennom to praksisperioder.
Læringsutbyttene fra alle tidligere emner aktualiseres, integreres, prøves i praksis og danner grunnlag
for utvikling av ny teoretisk og praktisk kompetanse. Studentene veiledes av autorisert fysioterapeut.
Kunnskaper, ferdigheter og erfaringer fra tidligere emner integreres i klinisk fysioterapipraksis på en
selvstendig og begrunnet måte. Emnet har et bredt fundament som belyses gjennom flere
fysioterapifaglige perspektiver. I den kliniske virksomheten inngår fysioterapeutisk undersøkelse,
behandling, habilitering og rehabilitering, samt helsefremmende og forebyggende arbeid.
Biopsykososial forståelsesmodell og ICF-rammeverket er viktige deler av det teoretiske fundamentet
for praksis. Sentralt er relasjonen og arbeidsalliansen mellom pasient og terapeut. Mensendiecktradisjonen vektlegger pasientens egenlæring og endringsprosess. Hensiktsmessige bevegelsesmønstre
og atferd søkes automatisert og overført til dagliglivets aktiviteter. I møte med pasienter med
langvarige smerter, integrerer studenten kunnskap om oppdatert smertefysiologi i en somatokognitiv
behandlingstilnærming.
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
1. integrere tidligere teorigrunnlag, og problematisere aktuell praksissituasjon i lys av teoretiske
perspektiver
2. oppsøke, vurdere og aktivere relevant forskning i forhold til aktuell praksissituasjon
Ferdigheter
Studenten kan
3. velge, begrunne og utføre en fysioterapeutisk undersøkelse, med utgangspunkt i ICF
rammeverket, herunder standardiserte instrumenter og ikke-standardiserte tester, anamnese,
observasjoner og funksjonsmålinger
4. kartlegge miljøfaktorer og personlige faktorer, herunder identifisere sosiale og kulturelle
faktorer, samt redegjøre for deres påvirkning på pasientens funksjon, arbeidsevne og helse
5. undersøke og gjenkjenne indikasjoner på mulig, alvorlig, underliggende patologi
6. analysere, tolke og sammenfatte funn fra undersøkelsen, samt stille en funksjonsdiagnose
basert på en helhetlig, biopsykososial vurdering
7. planlegge, utføre og begrunne en fysioterapeutisk behandling/ rehabilitering, individuelt og i
gruppe
8. planlegge, iverksette og redegjøre for relevante helsefremmende og forebyggende tiltak for
pasient
9. undervise og veilede pasient eller andre, samt fremme pasientens egenlæring og overføring av
læring til dagliglivets aktiviteter
10. samarbeide med pasient om å sette mål, evaluere og endre fysioterapeutisk tilnærming og
tiltak
36
11. fremme arbeidsallianse med pasient, herunder vise empati og fremme deltakelse,
brukermedvirkning og likeverdig relasjon med pasient
12. vurdere behov for og bidra i tverrprofesjonelt samarbeid og samhandling
13. vise vilje og evne til å samarbeide, etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter,
klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere
14. dokumentere relevant informasjon i henhold til mal for journal
15. gjøre rede for sin kliniske resonnering med begrunnelse i kunnskapsbasert praksis
Generell kompetanse
Studenten kan
16. overholde gjeldende lover, rammebetingelser og yrkesetiske retningslinjer for fysioterapeuter,
blant annet taushetsplikt og personvern
17. følge regler og rutiner ved praksisstedet, deriblant å organisere eget arbeid og ivareta krav om
journalføring, orden og hygiene
18. vise respekt for pasient/bruker og andre sine meninger, ønsker og mål, samt kulturelle og
sosiale bakgrunn
19. identifisere og erkjenne eget læringsbehov, samt ta initiativ til og ansvar for å innhente ny
kunnskap og nye ferdigheter
20. reflektere over egen faglig utøvelse, samt vise evne til justering
21. vise vilje og evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger og nyttiggjøre seg veiledning og
tilbakemeldinger
Hele emnet er organisert i form av to praksisperioder som vanligvis tas i forskjellige semestre, jf
tabellen på side 5.
Aktuelle praksissteder er institusjoner i helseforetak, kommunehelsetjeneste og studieretningens
poliklinikk.
Gjennom studentklinikker får studenten erfaring med å legge frem en journal, behandle en
pasient/bruker med veileder og faglærer tilstede, vise en egen behandling på video og legge frem
forskningslitteratur knyttet til egne pasientkasus i praksis. Studenten får reflektere over eget faglig
arbeid, og bidra til fellesdiskusjon med medstudenter og veileder i etterkant av behandling eller
fremlegg.
I løpet av praksisperiodene gjennomføres seminar på høgskolen hvor aktuelle temaer knyttet til praksis
tas opp.
Praksis
Læringsutbyttene er formulert likt for de to praksisperiodene, men kravene til bestått periode er
forskjellige, jf arbeidsheftet for praksis. Det forventes en tydelig progresjon mellom første og andre
periode. Progresjonen gjenspeiler særlig en større grad av selvstendighet og trygghet i den
fysioterapifaglige utøvelsen. Likeledes kreves økende grad av refleksjon og handlingsrepertoar, styrket
evne til å tilpasse seg behandlingssituasjoner, bedre struktur og effektivitet, noe som er uavhengig av
praksisstedet.
Det kreves minimum 90 % obligatorisk tilstedeværelse i praksis inkludert praksisseminar.
Vurdering
For å fremstille seg til eksamen må begge praksisperiodene være bestått.
Eksamen
Eksamensinnhold:
Eksamensform:
Tidspunkt:
Vurderingsuttrykk:
37
Læringsutbyttene
Individuell klinisk eksamen over én dag* eller to dager**
6. semester
Gradert karakter A-F
*Gjelder avdelinger hvor det kan knyttes stor usikkerhet til om pasienter er i stand til å være tilstede to
sammenhengende dager.
**Gjelder avdelinger hvor det kan påregnes at pasienter kan være tilstede to sammenhengende dager.
«Arbeidsheftet for klinisk praksis» skal angi hvilket alternativ som gjelder for den enkelte avdeling.
Studentene skal få beskjed om hvilket alternativ som gjelder i starten av studieåret.
Sensorordning:
Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene
Pensum
Studentene oppsøker selv aktuell kunnskap og faglige informasjonskilder utover obligatorisk
pensumlitteratur. 700 sider av emnets pensumlitteratur er selvvalgt.
38
MENDI3900 – Bacheloroppgave
Engelsk emnenavn
Studiepoeng
Semester
Undervisningsspråk
Bachelor Assignment
15
6
Norsk
Bacheloroppgaven i fysioterapi er en anledning til å fordype seg i et selvvalgt tema og
problemstillinger relatert til fysioterapifaglig praksis og teorigrunnlag. Innhenting av data skal skje
gjennom bruk av hensiktsmessige forskningsmetode(r) og analyseres og dokumenteres i tråd med
vitenskapelige arbeidsmetoder og forskningsetikk. Arbeidet med oppgaven kan være knyttet til
pågående forsknings- og utviklingsprosjekter ved høyskolen eller eksterne miljøer.
Forkunnskapskrav
Studenten må ha bestått alle eksamener i 2. studieår.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell
kompetanse:
Ferdigheter
Studenten kan
- skriftlig dokumentere kunnskap om et selv valgt fysioterapifaglig tema med relevans på
individ- og samfunnsnivå
- innhente, vurdere og anvende fysioterapiteori og vitenskapelig litteratur relatert til oppgavens
problemområde
- utforme en problemstilling og følge opp denne gjennom oppgaven
- begrunne valg av egnet forskningsmetode, og dokumentere innsamling og analyse av data, og
evaluere egen metodetilnærming
- drøfte resultater for å besvare/belyse problemstillingen.
- konkludere og vise varsomhet i konklusjonene som trekkes.
Generell kompetanse
Studenten kan
- utforske teoretiske og kliniske problemstillinger på en systematisk og reflektert måte
- planlegge, gjennomføre og dokumentere et prosjekt i tråd med retningslinjer for
forskningsetikk og personvern
- dokumentere skriftlig fagformidling etter vitenskapelige kriterier.
Arbeidsformer omfatter ressursforelesninger, veiledning i gruppe og selvstudier. Enkelte forelesninger
foregår i 5. semester. 6. semester starter med forelesninger og seminar som skal understøtte
studentenes arbeid med tema, problemstilling og utforming av prosjektskisse. Oppgaven gjøres av to
studenter sammen. Studentene får tildelt veileder etter å ha levert prosjektskisse for oppgaven.
39
Vurdering
Eksamensinnhold:
Eksamensform:
Vurderingsuttrykk:
Sensorordning:
Læringsutbyttene
Prosjektoppgave på inntil 11 000 ord eller artikkel på inntil 3500 ord i
gruppe på 2 studenter’ over 9-10 uker
Gradert skala A-F
Alle bacheloroppgaver vurderes av to sensorer. 15 % av studentene
vurderes av en ekstern og en intern sensor. De øvrige vurderes av to
interne sensorer.
* Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon, slik at studenter kan skrive individuelt eller i gruppe på
3 studenter; jf. arbeidsheftet som angir kriteriene for å kunne få innvilget dispensasjon.
3. studieår
2.studieår
1.studieår
1300
Sum
1100
15
1200
4,5
2000
2200
3100
15
15
1
1,5
1
4
3000
2
9
1,5
3900
6
2300
1,5
6
Vitenskapsteori og
forskningsmetode
Etikk
1,5
1
3
1,5
1
1
1
4
9
1
1
1,5
0,5
2
6
1,5
1
0,5
0,5
3,5
1,5
1,5
1,5
0,5
0,5
6
9
6
Bevegelsesanalyse og
bevegelseserfaring
1
1,5
5
1,5
2
0,5
2,5
0,5
12
2
1
6
2100
0,5
1,5
2
1
4
20
0,5
8,5
1
15
5
15
18,5
1,5
30
5,5
1,5
15
42
15
180
6
0,5
1,5
12
Sum studiepoeng i emnene
2
Helsefremmende og forebyggende
arbeid
Behandling, rehabilitering og
habilitering
Sykdomslære og
funksjonshemning
Helse- behandlingsfilosofi og
faghistorie
Biomekaniske og nevrofysiologiske
aspekter ved bevegelse
Personlige, sosiale og kulturelle
aspekter ved bevegelse
Stats- og kommunalkunnskap,
helse og sosialpolitikk
Sosiologi og sosialantropologi
Kommunikasjon, samhandling og
konfliktløsning
1,5
Psykologi og pedagogikk
1000
Fysiologi
Anatomi
Emne MENDI
FORDELING AV RAMMEPLANENS FAG PÅ EMNENE – ANGITT I STUDIEPOENG
1
15
15
15
15
0,5
0
15
8
1
15
10
10

BA Mensendieck kull 2013_oppdatert 2015

Transcription

Similar documents

Timeplan/grupper - Fokus Helse & Trening

Materiallære og tilvirkningsteknikk LÆRINGSUTBYTTE INNHOLD

NFFs etterutdanningskurs

Liste over selvstendig næringsdrivende

Vurderingstrapp for BLU/BLUS 2. praksisperiode

Søknad om tilrettelegging til eksamen

Psykomotorisk fysioterapi - reduserer spenning i

Oversikt over avtalefysioterapeuter i Stavanger kommune

Søkertall og opptaksrammer 2-årig master ved NTNU 2016/2017