A3 Stål Bjørkly

Risikovurdering av
vold i akuttpsykiatri og hva så?
Stål Bjørkly
Høgskolen i Molde
Kompetansesenter for rettspsykiatri,
Oslo universitetssykehus
Må «vi» ha «det»?
 Hvem er «vi»?




Fagpersoner
(Brukere)
(Pårørende)
(«Samfunnet»)
 Hva er «det»?




Tidlig tematisering
Screening av risiko
Risikovurdering
Risikohåndtering
Tema





Strukturert klinisk vurdering av voldsrisiko
Tidlig tematisering
Screening av risiko
Risikovurdering
Risikohåndtering
Strukturert klinisk vurdering av
voldsrisiko
 Hvilke individuelle, samhandlings- og sosiale faktorer
er forbundet med økt risiko for vold hos den enkelte?
 Hvilke strategier kan redusere denne risikoen?
 Hvordan kan en sikre at de relevante risikostrategiene
blir iverksatt og opprettholdt rundt den enkelte?
Tidlig tematisering
Hvordan bringe temaet på bane?
 Som ved andre sensitive tema, må behandlerens
vurdering av relasjonen til brukeren ligge til grunn for
når voldstemaet kan introduseres
 Optimalt: Brukere eller andre som kjenner dem
introduserer temaet på en direkte og åpen måte
 I slike samtaler vil det være viktig å ta utgangspunkt i
og klargjøre forskjellen mellom sinne og vold
 En samtale om situasjoner som har provosert
pasienten er mindre truende enn å gå direkte på
«voldsproblemet ditt»
Hvis brukeren «ikke vil» da?
 Forhøre deg om brukeren selv har vært utsatt for
vold
 Ta utgangspunkt i en situasjon som i følge bruker har
utløst ubehagelige følelser eller negative opplevelser
 Prøv å snakke om sinne som er direkte formidlet av
bruker, observert av kliniker, eller formidlet av andre
 Hvis brukeren er blitt beskrevet som "truende" av
andre uten utdyping kan man be om brukerens
oppfatning av dette
Hvis brukeren «ikke vil» da?
 Ta utgangspunkt i brukerens subjektive opplevelse
 Gi brukeren også rom til å uttrykke det subjektive
ubehaget som er knyttet til voldsplaner eller utførte
voldshandlinger
 Oppfordre brukere til å beskrive de følelsesmessige
belastningene de har opplevd når de har følt seg
forfulgt og truet på livet.
 Dette ubehaget er ofte det eneste reelle
møtepunktet mellom behandler og bruker når det
gjelder voldsdynamikk.
 Unngå for tidlig korrigering og alternative løsninger
Screening av voldsrisiko
V-RISK-10
(Hartvig, Østberg, Alfarnes, Moger, Skjønberg, & Bjørkly, 2007)
 Screening for å identifisere de som trenger
omfattende utredning av voldsrisiko
 De 10 leddene dekker historiske (5 ledd), kliniske (3
ledd) og risikohåndterings-faktorer (2 ledd)
 Leddene kodes med ja, kanskje/moderat og nei.
 Selve kodingsarbeidet tar liten tid når en har hentet
inn nødvendig informasjon om den som skal utredes.
 Bruksområder:
 Voksne av begge kjønn med psykisk lidelse fra 18 år og oppover
 I og utenfor institusjon
Brøset Violence Checklist (BVC)
(Linaker & Busch Iversen, 1995)
 Brukes for å forutsi voldelig atferd i et kortsiktig
perspektiv (de neste 24 timene)
 Bygger på at voldelige hendelser sjelden skjer uten
forutgående varsels- eller faresignaler.
 BVC leddene: (Mer/oftere) forvirret, irritabel,
brautende atferd, fysiske trusler, verbale trusler, og
slag, spark etc. mot inventar.
 Hvert ledd skåres 0 (ikke til stede) eller 1 (til stede)
 Bruksområder: Vurdering av risiko for nært
forestående voldsatferd i institusjon.
Omfattende risikovurdering
HCR-20-V3
 De 20 leddene er inndelt i underpunkter
 En liste med eksempler for hvert ledd
 Trinnvis vurdering:
1. Innhente opplysninger
2. Tilstedeværelse
3. Relevans
4. Risikoformulering
5. Voldscenarier
6. Håndteringsstrategier
7. Konklusjoner
HCR-20V3 : Risikoformulering
 Trinn 4: Danne et samlet risikobilde som skal:





Forklare
Veilede om hvilke tiltak som er nødvendige
Være individspesifikk
Være testbart/kontrollerbart (operasjonalisert)
Generere ny kunnskap om personens risiko
HCR-20V3 : Risikoscenario
 Trinn 5: Fremtidsformulering av risiko





Når og hvordan voldelig?
Hovedhensikt: Grunnlag for risikohåndtering
«bestefall scenario»
«verstefall scenario»
«endring scenario»
HCR-20V3: Håndteringsstrategier
 Trinn 6: Hvordan forebygge ny vold?
 Tilsyn
 Hvordan fange opp risiko?
 Hva skal utløse ny risikovurdering?
 Behandling
 Hvilke tiltak?
 Hva skal prioriteres?
 Kontroll
 Hvilke tiltak?
 Hvilke restriksjoner skal prioriteres?
Husk dette om psykose og vold!







«Psykosen» forklarer bare 5 – 40% av sammenhengen
Livssituasjonen forklarer mye
Voldspreget oppvekstmiljø det samme
Tidlig debut av følelsesmessige problemer også
Sterkt ukontrollerbart emosjonelt ubehag øker risiko
Rus er en viktig risikofaktor
Tidlig kriminell debut er kanskje den sterkeste
risikofaktoren
Alan Key
”The best way to predict the future
is to invent it”
Takk for frammøtet!
stal.bjorkly@himolde.no