docbergen kommune årsmelding 2015
download 
Report Transcription
bergen kommune årsmelding 2015
BERGEN KOMMUNE ÅRSMELDING 2015 ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ................................................. ........................................................................ .................................................................... ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ...................................................................... ........................................................................ ........................................................................ .................................................................. ........................................................................ .................................................................... Forside: Skansedammen Foto: Rune Henden, Bergen kommune Grafisk design: Eva Tuft Design Trykk: Bodoni Innhold 4 Byrådets forord 10 Kommentarer til regnskapet 18 Bergen kommunes investeringer 42 Likestilling, inkludering og mangfold 48 Nærvær og HMS 50 Etikk og internkontroll 52 Klima og miljø 58 64 72 84 96 108 114 122 128 Byrådsleders avdeling Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Byrådsavdeling for byutvikling, Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Byrådsavdeling for klima, kultur og næring Bystyrets organer Fellesposter 130 Regnskap 2015 132 Økonomisk oversikt driftsregnskap 133 Økonomisk oversikt investeringsregnskap 134 Bykassens balanse 136 Driftsregnskapet 138 Investeringsregnskapet 140 Noter 164 Lånefondets balanseregnskap 165 Lånefondets bevilgningsregnskap 166 Økonomiske konsernoversikter 168 Konsernbalanse ....................................................................... ....................................................................... ..... .. ................................................................ ....................................................................... ....................................................................... Byrådets forord ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... Bergen kommunes ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. årsmelding 2015 ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .................................................................... ....................................................................... 4 BYRÅDETS FORORD Bergen er en god by å bo i. Kommunen leverer en kunnskapsrik skole, verdig eldreomsorg og gode sosiale tjenester til innbyggerne. Dette skjer på grunn av innsatsen til kommunens flere tusen ansatte, selv om den økonomiske situasjonen er krevende. 2015 viste at Bergen kommune tilbyr tjenester av høy kvalitet i en tid hvor budsjett og kapasitet er under sterkt press. Bergen vokser. Det gir enorme muligheter - og utfordringer. I 2015 økte befolkningen med 2 279 innbyggere. At flere vil bo i Bergen er positivt. Men det er også krevende fordi kostnadene til viktige velferdstjenester vokser, uten at statlige overføringer følger etter. Når flere spør etter kommunens tjenester blir det vanskeligere å prioritere. Spesielt fordi kommunens økonomi er i en sårbar situasjon med høy gjeld, stort premieavvik og nedtappede fond. Stigende arbeidsledighet på Vestlandet i 2015 gjør at kommunens skatteinntekter og utgifter blir mer usikre. Byrådet er derfor opptatt av bærekraftig pengebruk og høyere avsetning til kommunens disposisjonsfond. Bergen må også bli et enda mer attraktivt sted å bo eller starte bedrift. Kommunen tar flere grep for å sørge for dette. I 2015 ble tiden det tar å behandle klager på byggesak og private planer nesten halvert: Fra 27 uker i snitt i 2014 til 15 uker i fjor. I september 2015 ble det avholdt kommunevalg. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre dannet nytt flertallsbyråd. Byrådet har som mål at alle skal kunne leve gode liv i Bergen, uavhengig av bakgrunn og livssituasjon. Partiene vil bekjempe fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og gjøre Bergen til en grønnere Bergen vokser. Det gir enorme muligheter - og utfordringer. by. Dette arbeidet startet da det nye byrådet tok over 22. oktober. Flyktningsituasjonen preget kommunens arbeid i siste halvår av 2015. I årets siste måneder mobiliserte Bergen kommune stort for å ta imot flere flyktninger. I november ble det inngått avtale med Norsk folkehjelp om å bruke den gamle lærerhøgskolen på Landås til midlertidig asylmottak. 350 flyktninger med oppholdstillatelse ble bosatt i Bergen i 2015. Fra 2016 skal antallet mer enn dobles. Bergen kommune satser på kunnskap i skolen. Dersom elevene skal lære mer, er det nødvendig å gi lærerne mer tid i klasserommet. Det nye byrådet har allerede fjernet anonyme elevbesvarelser og vil fortsette arbeidet med å fjerne tidstyver i året som kommer. I tillegg ble barnehageretten oppfylt. I seks av åtte bydeler var det full bydelsvis barnehagedekning. Bergenserne blir eldre. Å møte eldrebølgen med gode velferdstjenester og en verdig eldreomsorg er en av kommunens største utfordringer de neste årene. I 2015 ble prosjektet Smart omsorg startet opp for å intensivere satsingen på velferdsteknologi. Ny legevakt åpnet i november. Gartnermarken Omsorg Pluss, med boliger og aktivitetssenter, ble ferdigstilt i desember. Bergen blir en stadig grønnere by. I 2015 åpnet verdens største universelle hurtigladestasjon på Danmarks plass. Kommunen markerte også Den europeiske mobilitetsuken med søkelys på gange, sykkel, samkjøring og bilfri dag. Utkast til ny klima- og energihandlingsplan ble sendt på høring høsten 2015. Det nye byrådet har som mål at Bergen skal bli en klimanøytral by. F.v: Pål Hafstad Thorsen (Ap), byråd for barnehage, skole og idrett; Rebekka Ljosland (Krf), byråd for helse og omsorg; Dag Inge Ulstein (Krf), byråd for finans, eiendom og eierskap; Harald Schjelderup (Ap), byrådsleder; Erlend Andreas Horn (V), byråd for sosial, bolig og inkludering; Julie Andersland (V), byråd for klima, kultur og næring; Anna Elisa Tryti (Ap), byråd for byutvikling. 5 Økonomisk situasjon Økonomiske oversikter fra storkommunesamarbeidet i KS (ASSS) og Kommunebarometeret til Kommunal Rapport viser at Bergen kommune scorer lavt på økonomiske nøkkeltall. Svake driftsresultat, små disposisjonsfond, stort pensjonspremieavvik og betydelig gjeldsvekst er forhold som trekker i negativ retning. Det er derfor gledelig at regnskapet for 2015 viste et driftsresultat på 574 mill. kroner. Dette er 197 mill. kroner høyere enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. Sammenlignet med 2014 er driftsresultatet forbedret med 550 mill. kroner. Eiendomsskatt og bedre økonomistyring i byrådsavdelingene er hovedårsakene til det gode resultatet. Skatteinntektene ble også 63,3 mill. kroner høyere enn antatt i kommunens reviderte budsjett for 2015. Men skatteveksten har vist en fallende tendens mot slutten av året. Sannsynligheten er stor for at den vil avta videre i 2016. Høy aktivitet for å innhente vedlikeholdsetterslep 1. mars 2015 ble det opprettet en egen stilling som kommunaldirektør for eiendomsområdet. Samme dag ble Etat for boligforvaltning overført til Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Dermed er hele ansvaret for kommunens eiendomsportefølje samlet på én byrådsavdeling. Eiendomsfeltet er preget av store investeringer og høy aktivitet. Dette skyldes et betydelig vedlikeholdsetterslep, men også at Bergen er en kommune i vekst. I 2015 er tilstanden til barnehager, brannstasjoner, administrasjonsbygg, kulturbygg og andre bygg kartlagt. Totalt er det utarbeidet 119 tilstandsrapporter for 142 bygg i 2015. Samlet er tilstanden til 458 bygg med en total bygningsmasse på over 900 000 kvadratmeter undersøkt. Kartleggingen, som har pågått over en periode på fire år, nærmer seg nå slutten. Digitalisering Digitalisering og forenkling er viktig for å gjøre forvaltningen mer fremtidsrettet. Bergen kommune er langt fremme når det gjelder digitalisering av tjenester til sine målgrupper. I 2015 ble det vedtatt en ny digitaliseringsstrategi. Målet i den er at alle utsendinger av brev skal digitaliseres og sentraliseres innen 2017. Et viktig steg i dette arbeidet var åpningen av den digitale postkassen. Bergen har vært ledende i dette arbeidet. I 2015 var Bergen først ut av landets kommuner til å ta i bruk den statlige løsningen for sikker digital post. Nye intranettsider kom også på plass. Satser på nærvær og lærlinger Etisk standard og kommunens varslingsordning ble evaluert og revidert i 2015. Det ble også utarbeidet en ny veileder i omstilling og konflikthåndtering. Oppfølging og drift av lønns- og personalsystemet ble samlet i en egen avdeling i HRseksjonen. Flere byrådsavdelinger når ikke målene for nærvær. Dette må jobbes videre med i 2016. HR-seksjonen arbeider med analyse av fraværsmønstre for å bistå i dette arbeidet. Kommunen er en stor opplæringsbedrift og hadde 266 løpende lærekontrakter i 2015. Lærlingeordningene er av stor betydning for å sikre kommunen viktig kompetanse. Høsten 2015 innarbeidet kommunen også lærlingeklausuler i flere av sine anbud. Dette er et viktig grep for å legge til rette for seriøse aktører som tar samfunnsansvar gjennom å inkludere lærlinger i sin virksomhet. BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT Bergen kommune oppfylte barnehageretten i 2015. Den innebærer at alle barn med BYRÅDETS FOROD FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP 6 Onsdag 4. november åpnet Bergen legevakt i nye lokaler i Bergen helsehus. Foto: Håvard Holme BYRÅDETS FORORD rett på barnehageplass får tilbud om dette. Samtidig tilbyr kommunen gjennom suppleringsopptak plass til barn som ikke Barnehageplass der du bor fyller kriteriene for lovfestet rett til barnehageplass. Byrådet har som mål at alle barn skal få tilbud om barnehageplass i bydelen hvor de bor eller ønsker plass i. I hovedopptaket 2015 hadde kommunen bydelsvis dekning i seks bydeler, unntatt Arna og Bergenhus. I 2016 vil byrådet jobbe med å forbedre barnehagedekningen i de to bydelene. Gode og inkluderende barnehager Barnehagene i Bergen jobber godt med kvalitetsutvikling og følger opp satsingsområdene språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. For byrådet er det viktig at barnehagene oppleves som trygge arenaer hvor barna trives og får utviklet sin kreativitet, selvstendighet og sosiale relasjoner. Barnehagene skal være inkluderende og legge til rette for at alle barn, uavhengig av foreldres inntekt og sosial bakgrunn, skal kunne delta. Bystyret valgte i 2015 å avvikle ordningen med plassoppsigelse i barnehagene på grunn av manglende foreldrebetaling. En trygg skolehverdag Byrådet har høye ambisjoner for elevene i Bergen. Trivsel er viktig for å gi alle elever muligheten til å utvikle seg og tilegne seg ny kunnskap. Brukerundersøkelsen for skoleåret 2014/15 viser at elevene trives godt i bergensskolen. Foreldrene bekrefter dette. Likevel opplever noen elever å bli mobbet på skolen. Bystyret har pålagt alle skolene å systematisk forebygge mobbing. Dette viktige arbeidet vil byrådet intensivere i 2016 gjennom å legge frem en handlingsplan mot mobbing. Målet er at ingen barn skal bli mobbet i bergensskolen. Høsten 2015 la byrådet frem høringsutkastet til skolebruksplanen for 20162030. Planen gir en samlet oversikt over areal, elevtallskapasitet, elevtallsutvikling, skolestruktur og investeringsbehov i bergensskolen på kort og lang sikt. Den har en konkret tiltaksdel for de fire nærmeste årene og en langsiktig del frem mot 2030. Planen skal behandles av bystyret i løpet av 2016. Byrådet har høye ambisjoner for skolen En god start i Norge Byrådet har omdøpt innføringsklassene til velkomstklasser. I velkomstklassene går nyankomne minoritetsspråklige elever fra 3.-7. trinn- Byrådet synes det er en viktig oppgave å gi disse elevene en god start på skolegangen i Norge. Seljedalen, Skjold, Slettebakken, Møhlenpris, Ny Krohnborg, Nygårdslien og Ytre Arna skole har velkomstklasser på barnetrinnet. Elevene tilhører ordinære klasser og skal delta der i noen fag. Resten av opplæringen er i velkomstklasser med hovedfokus på særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring. Idrett Idrettsbyen Bergen er i positiv utvikling. Mange nye idrettshaller og kunstgressflater er kommet på plass. Byrådet vil verne om frivilligheten og utvikle den genuine verdien den nordiske frivillighetsmodellen representerer. Byrådet har forankret at gratisprinsippet skal legges til grunn som en hovedregel. Byrådet har derfor reversert forslag om å praktisere en strengere kostnadsdeling ved bruk utover rammetid i idrettsanleggene. Byrådets forslag om en ny ytterligere stevne-/ arrangementsavgift for bruk av idrettsanleggene utover rammetid/sesong og til større arrangementer og inntektsbringende tiltak reverseres også. ADO arena hadde sitt første hele driftsår i 2015. Anlegget har gitt stor kapasitetsøkning og bedre forhold for publikum, organiserte brukere og opplæring i Bergen. Mange nasjonale og internasjonale mesterskap ble arrangert i anlegget. I tillegg ble pilotprosjektet Svøm Bergen startet opp. Prosjektet har omfattet 17 skoler med over 700 elever og har allerede ført til stort engasjement og gode resultater. Byrådet har som ambisjon å utvide Svøm Bergen. Flere elever skal få muligheten til å utvikle gode svømmeferdigheter. KLIMA, KULTUR OG NÆRING Klima I 2015 åpnet verdens største universelle hurtigladestasjon på Danmarks plass. Bergen deltok under den europeiske mobilitetsuken, med fokus på blant annet gange, sykkel, samkjøring og bilfri dag. Utkast til ny klima- og energihandlingsplan ble sendt på høring høsten 2015. Planen skal vedtas av bystyret i 2016. Utkastet til plan utarbeidet av det forrige byrådet tar sikte på en gradvis reduksjon i klimagassutslipp frem til målet om en utslippsfri by i 2050. Klimaseksjonen har siden 2010 arrangert månedlige temamøter om Kultur Bergen blomstrer som kulturby, til tross for at mange viktige aktører har opplevd flere år med reell nedgang i offentlige tilskudd. Bergensk kunst- og kulturliv er fremdeles i verdensklasse på flere felt. I 2015 er det lagt ned mye arbeid i forberedelsene til den andre utgaven av kunsttriennalen Bergen Assembly som holdes i 2016. For å formidle, selge og gjøre kunst mer tilgjengelig, er kunstportalen kunstguide.no lansert. Bergenserne er flittige brukere av bibliotekene, kulturhusene, kirkene og andre offentlige kulturbygg. Bergen Offentlige Bibliotek opplever stor vekst i besøkende, utlån og bruk av bibliotekets øvrige tilbud. Det samme gjelder de konsoliderte museene, som hadde 17 prosent vekst i antall besøkende i 2015. Mariakirken og Norges fiskerimuseum er begge blitt gjenåpnet. KODE 1 er stengt som følge av oppgraderinger og arbeid med økt sikkerhet for samlingene. Næring Mange bedrifter merker ringvirkningene av nedgangen i petroleumssektoren. Næringslivet i Bergen er mangfoldig og har flere ben å stå på. Reiselivsbransjen og marine næringer kan vise til særlig gode resultater i 2015. Strategisk næringsplan for Bergensregionen ble vedtatt i juni 2015. Arbeidet med å utvikle strategiske nærings- og innovasjonsklynger ble videreført. I desember 2015 ble Bergen medlem i UNESCOs nettverk av kreative gastronomibyer. Det blir jobbet aktivt med å løfte Bergen som matby i tett samarbeid med aktører som for eksempel NCE Seafood Innovation Cluster og regionale matprodusenter. Bergen fikk også tilslag på sin søknad om å arrangere Tall Ships Races i 2019. HELSE OG OMSORG Byrådet er opptatt av at alle skal kunne leve gode liv i Bergen, uavhengig av bakgrunn og livssituasjon. For å nå dette målet, må kommunen levere tjenester av høy kvalitet og ta et ekstra ansvar for dem som trenger fellesskapet mest. Dette blir særlig viktig med tanke på den ventede demografiutviklingen. Det krever at kommunen er innovativ, fremtidsrettet og tar grep i dag som svarer på utfordringene som kommer i morgen. Eldreomsorg Byrådsavdelingen startet prosjektet «Smart omsorg» høsten 2015. Dette er et prosjekt som går over flere år. Målet er å gi byens innbyggere bedre tjenester og gjøre hverdagen til de ansatte enklere. Prosjektet innebærer blant annet en storstilt satsing på velferdsteknologi. I 2015 ble eksempelvis en forsøksordning med «Pilly», en automatisk medisindispenser, startet. Den nye trygghetsalarmen «MobiCall» ble også innført i 2015. Alarmen skal bidra til økt sikkerhet og raskere kontakt med pårørende og helsepersonell. Gartnermarken Omsorg Pluss, med boliger og aktivitetssenter, ble ferdigstilt i desember med 36 ordinære omsorgsboliger for eldre med store hjelpebehov, 14 omsorgsboliger for eldre med demens i bofellesskap og åtte omsorgsboliger i bokollektiv for eldre med demens. Folkehelse og legevakt I april 2015 fikk Bergen sin første folkehelseplan, «Aktiv by - friske bergensere». Planen retter særlig oppmerksomheten mot barn, unge og eldre. I tillegg er viktigheten av å jevne ut lokale sosiale helseforskjeller særlig framhevet. 4. november 2015 åpnet legevakten sine nye lokaler i Bergen helsehus. Legevakten har eget venterom for barn og en egen lege dedikert for de yngste på ettermiddag og kveld. Legevakten blir samlokalisert med ny kommunal døgnenhet for øyeblikkelig hjelp, Etat for helsetjenester og Haukeland universitetssjukehus’ akuttpost for ruspasienter. Kommunens mobile legekontor ble etablert i lokalene på Landås asylmottak. Det gjorde helsesjekk og helsetilbud lett tilgjengelig for flyktningene. 7 BYRÅDETS FOROD Bystyret sendte i oktober 2015 forslag til rullert idrettsplan for perioden 20152020 i retur til byrådet for å revidere den etter innspill fra idretten. Ny rullering av planen skal behandles av bystyret i løpet av 2016. aktuelle problemstillinger innenfor klimapolitikk, og møtene var også i 2015 godt besøkte. Ansvaret for den helhetlige klimapolitikken ble i fjerde kvartal i 2015 flyttet til byrådsavdelingen for klima, kultur og næring. Det meste av klimaseksjonens arbeid er videreført i den nye byrådsavdelingen, herunder arbeidet med utslipp, luftkvalitet, støyforurensing og øvrig miljøarbeid. 8 BYRÅDETS FORORD «Nye» Hellen skole ble offisielt åpnet 12. juni etter tre og et halvt års rehabiliteringsarbeid. Interiør og eksteriør. Foto: Synnøve Aas Forskning og utvikling Kommunen har et formelt samarbeid om forskning, innovasjon og utdanning med de største kunnskapsinstitusjonene i Bergensregionen: Universitetet i Bergen, Høyskolen i Bergen, Helse Bergen og Uni Research helse. I 2015 har byrådsavdelingen fått ekstern støtte til to forprosjekter fra Norges Forskningsråd og vært aktiv part i ni større prosjektsøknader sammen med forskningsmiljøene. Byrådet vil satse videre på dette arbeidet i årene som kommer. Nye luftmålere og omorganisering Budsjettforliket for 2015 la grunnlag for to nye målestasjoner for luftkvalitet. Disse ble åpnet i oktober og er plassert i Loddefjord (trafikknært) og Åsane (boligområde). Stasjonene gir kommunen og innbyggerne lett tilgjengelig informasjon om luftkvaliteten i bydelene. I tråd med den nye byrådsplattformen ble Kontor for skjenkesaker overflyttet fra Byrådsavdeling for klima, kultur og næring tilbake til Byrådsavdeling for helse og omsorg i oktober 2015. SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING Bergen bidrar Den akutte flyktningsituasjonen var blant de største politiske sakene i året som gikk. Verden kom plutselig tettere på oss. Byrådet besluttet i november 2015 å stille den tidligere lærerhøyskolen på Landås til disposisjon som midlertidig asylmottak i ett år, med Norsk Folkehjelp som driftsoperatør. Samarbeidet med Utlendingsdirektoratet (UDI) var godt. Bergenserne viste i 2015 et stort engasjement for å bidra i en ekstraordinær situasjon. Mange frivillige lag, organisasjoner og enkeltmennesker ønsket å bidra. Derfor opprettet kommunen kontaktsenteret Bergen bidrar for å samle alle innspill og gi innbyggerne én kanal inn til kommunen. Kontaktsenteret fikk en viktig rolle i å fremskaffe private boliger for permanent bosetting. Det ble i løpet av 2015 bosatt 359 flyktninger i Bergen, ni personer mer enn det bosettingsmålet bystyret vedtok, og en økning på 30 fra 2014. Likevel kom det færre personer til Bergen i målgruppen som utløser integreringstilskudd i 2015 sammenliknet med de to foregående årene. Årsaken til dette er at tallet på familiegjenforente ble er enn halvert fra 96 i 2014 til 42 i 2015. Den akutte flyktningsituasjonen var blant de største politiske sakene i året som gikk. Antall besøk på alle MO-sentrene øker. Det ble i 2015 besluttet å opprette et fjerde MO-senter i Bergen. Dette vil bli plassert i Åsane bydel med planlagt oppstart i 2017. Det ble også avsatt budsjettmidler til opprettelse av et sprøyterom med oppstart september 2016. En egen arbeidsgruppe er satt ned for å forberede dette. Akuttovernattingsplassene på Straxhuset ble i 2015 benyttet av 224 personer til totalt 1949 overnattinger. Bergen kommune deltar i arbeidet med nasjonal overdosestrategi. I 2015 var Bergen vertskommune for en nasjonal og internasjonal overdosekonferanse. 31. august markerte kommunen den internasjonale overdosedagen til minne om dem byen har mistet i overdosedød. En by i utvikling Bystyret vedtok i januar Boligmeldingen. Den gir viktige føringer for arbeidet med ulike boligtiltak til vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligprogrammet med mål om 400 nye boenheter er snart fullført. Ved årsskiftet var 295 enheter tatt i bruk, mens de resterende 105 var i ulike stadier frem mot ferdigstilling. Det er påbegynt BYUTVIKLING En grønn og planlagt by I juni 2015 vedtok bystyret kommuneplanens samfunnsdel. Vedtaket betyr en bred politisk forankring til målet om en «mer urban, arealeffektiv og miljøvennlig by» med plass til 50 000 nye bergensere innen 2030. I kommunens planlegging skal det etterstrebes en balanse mellom næringsarealer, offentlige tjenester og boliger i hver bydel. Det skal fortettes i et utvidet sentrumsområde, i bydelskjernene og langs velfungerende kollektivakser. Bergenserne skal kunne ta seg frem over gode bygater, med sammenhengende veier for sykkel og fotgjengere mellom bydelene. Byrådsplattformen til det nye byrådet gir sterke politiske signaler om videre grep for å trygge en helhetlig planlegging av byen. Bergen kommune skal opprette en egen byarkitektetat, Grønn etat hentes tilbake til byrådsavdeling for byutvikling, og fem av byrådsavdelingens fagetater slås sammen til ny Plan- og byggesaksetat og ny Bymiljøetat. Kommunen prøver ut nye redskaper for byutvikling. Høsten 2015 begynte forsøket med et strategisk planprogram for Laksevåg. Dette er et alternativ til områdeplanlegging som sparer saksbehandlingstid, men har ikke juridiske bindinger. Ved årsskiftet 2015/16 er det til sammen inngått 50 utbyggingsavtaler med private utbyggere til en verdi av 400 millioner kroner. Det finansierer ny offentlig infrastruktur i fortettingsområdene. Offentlige utearealer og byrom av høy kvalitet har en viktig plass i byens fortettingsstrategi. Grønn etats nyanlegg på biblioteksplassen, Skansedammen og Johanneskirketrappen ble ferdig i løpet av 2015. Etappe to og tre av Løvstien, som er navnet på den nye turveien på Løvstakksiden, ble også åpnet. Nye anlegg fører med seg nye kostnader til vedlikehold. Et stort vedlikeholdsetterslep preger parker og utearealer særlig utenfor Bergen sentrum. Etterslep av klagesaker Etterslepet i byggesaker og lang saksbehandlingstid var et vedvarende problem i 2015. I forhold til 2014, som en konsekvens av lavkonjunkturen, sank imidlertid både antallet nye byggesaker og antallet klagesaker med ca. 22 prosent. Et systematisk klagesaksprosjekt som avgrenset og forenklet klagesaksgangen ble avsluttet i april 2015. Det bidro også til en kortere kø av ubehandlede klagesaker og kortere gjennomsnittlig saksbehandlingstid, selv om denne fremdeles er lengre enn lovkravet. Arbeidet for mer effektiv saksbehandling vil bli høyt prioritert i 2016. En styrket miljøinfrastruktur Nye renseanlegg i Ytre Sandviken, Holen og Kvernevik ble åpnet mot slutten av 2015. Renseanlegget på Flesland skal settes i drift i 2016. Biogassanlegget i Rådalen, som skal behandle slammet fra avløpsrenseanleggene, er under bygging og skal settes i drift høsten 2016. Samlet er dette tunge investeringer i infrastruktur som gjør Bergen til en ledende europeisk by for bærekraftig vannbehandling. Første strekk av bossnettet i Bergen åpnet i oktober 2015. En ny kommunal hurtigladestasjon for el-biler åpnet på Danmarks plass i 2015. Krav om ladepunkter blir knyttet til de fleste nye byggetillatelser i kommunen. 9 BYRÅDETS FOROD En varmere by Arbeidet med å følge opp Handlingsplan mot åpne russcener har pågått aktivt gjennom hele 2015. Det har vært jevnlige møter mellom kommune, politiet og Helse Bergen. De gatenære tjenestene møter hverandre hver 14. dag. Etter stengingen av Nygårdsparken etablerte det seg en åpen russcene i Vågsbunnen. Det ble satt inn en felles innsats fra flere instanser. Kommunen ser nå at flere oppholder seg i tilknytning til Straxhuset. Situasjonen blir fulgt nøye. arbeid for å følge opp intensjonene i Boligmeldingen om å anskaffe ytterligere 250 flere kommunale utleieboliger innen 2020, samt å begynne arbeidet med å redusere tettheten av kommunale utleieboliger i enkelte områder. ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. ....................................................................... ....................................................................... Om utviklingen i ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... Bergen kommunes økonomi ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. –kommentarer til ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... regnskapet 2015 ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... 10 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Driftsinntektene økte med 1 344 mill. (7,5 %) fra 2014 til 2015, mens driftsutgiftene økte med 595 mill. (3,3 %). Med driftsinntekter på i 19 249 mill. og driftsutgifter på 18 793 mill. oppnådde kommunen et brutto driftsresultat på 456 mill. i 2015, som er en styrking på 749 mill. fra året før. Den positive utviklingen i brutto driftsresultat har dekket opp for en økning i netto finansutgifter på 248 mill. Av dette utgjør redusert utbytte fra selskaper 163 mill. og økte avdrag 56 mill. Netto driftsresultat er styrket med 550 mill. Med et netto driftsresultat på 574 mill. utgjør resultatet 3,0 % av driftsinntektene. Økonomisk oversikt driftsregnskapet (beløp i 1000) 2012 2013 2014 2015 Driftsinntekter 16 111 339 16 954 468 17 904 715 19 248 706 Driftsutgifter 16 011 073 16 976 874 18 198 176 18 792 699 Brutto driftsresultat 100 266 -22 407 -293 461 456 007 Eksterne finansinnt. (utbytte, renteinntekter m.m.) 364 010 532 311 554 939 326 873 Eksterne finansutg. (renteutgifter, avdrag m.m.) 821 721 764 489 906 292 926 480 Eksterne netto finansposter -457 710 -232 178 -351 353 -599 607 Motpost avskrivninger 524 437 545 235 668 724 717 517 Netto driftsresultat 166 992 290 650 23 910 573 918 Netto avsetninger -94 690 -290 650 -23 910 515 202 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk(+/-) 72 302 0 0 58 715 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 1,04 % 1,71 % 0,13 % 2,98 % Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anbefalt at netto driftsresultat bør ligge på 1,75 % over tid. Tilsvarende anbefaling for 2013 og årene før var på 3,0 %, da mva.-refusjon for investeringer ble ført i driftsregnskapet. Bergen kommune har i flere år hatt svakere driftsresultater enn TBUs anbefaling. Størrelse på frie disposisjonsfond gjør kommunen mer utsatt for negative konsekvenser av endringer i inntekter og utgifter. For å styrke kommunens økonomiske stilling ble budsjettet for 2015 vedtatt med et netto driftsresultat på 2,0 %. Regnskapet viser ytterligere forbedring. Av resultatet på 574 mill. overføres 235 mill. til investeringsregnskapet, 236 mill. avsettes til disposisjonsfond (netto) og 44 mill. avsettes til bundne fond (netto). Disposisjonsfondet utgjør etter dette 572 mill. Det regnskapsmessige overskuddet på 58,7 mill. er differansen mellom budsjett og regnskap, summert over alle poster i regnskapet. Overskuddet representerer således et samlet mindreforbruk som bystyret kan disponere. Gjeninnføring av eiendomsskatt på boliger er forklaringen til at denne inntektsposten økte med 528 mill. fra 2014 til 2015, og ga dermed et vesentlig bidrag til styrkingen av kommunens netto driftsresultat. Gjeninnføringen har bl.a. vært begrunnet i behovet for å øke egenfinansieringen av nye investeringer, slik at gjeldsveksten ikke skal legge for store bindinger på kommunens framtidige handlingsrom. I 2015 er således investeringsutgiftene økt uten at låneandelen er økt, og samtidig er disposisjonsfondet blitt styrket. Skatt på inntekt og formue viste en svak utvikling i begynnelsen av 2015, både i Bergen og i kommune-Norge for øvrig. Stortinget fant det derfor nødvendig å øke rammetilskuddet til kommunene for å kompensere for forventete mindreinntekter. Bergen fikk gjennom dette et tillegg på 48 mill. til å møte en negativ prognose for frie inntekter på 102 mill. Skatteinngangen tok seg imidlertid opp utover høsten. Budsjetterte frie inntekter ble etter andre tertial oppjustert med 29 mill. Regnskapet for 2015 viste at det kom inn ytterligere mer skatt mot slutten av året, slik at den realiserte skatteinngangen med inklusive inntektsutjevning, ble omtrent på nivå med opprinnelig vedtatt budsjett for 2015. Med frie inntekter på i alt 13 089 mill., en økning på 497 mill. (3,9 %) fra året før, endte skatteinntektene 88 mill. høyere enn justert budsjett. Bergen kommunes driftsregnskap er belastet med et engangsbeløp på 90 mill. i 2015, jf. note 4 til regnskapet. Dette gjelder forhold knyttet til opptjent, men ikke utbetalt variabel lønn, samt krav om sykepenger for refusjonsberettiget fravær. Dette betyr at regnskapet for 2015 omfatter en ekstra måned med utgifter og inntekter for disse postene. Innbyggertallet i Bergen økte med 2 279 i 2015. Ved årsskiftet var det registrert 277 391 bergensere. Veksten er den laveste på mange år, og skyldes i hovedsak redusert innvandring og økt utvandring. Tallene for andre halvår viser at netto innflytting ble mer enn halvert fra samme perioden i 2014, og det var nær balanse i den utenlandske flyttingen i 4. kvartal. Også den innenlandske flyttingen viser svakere tall, slik at det bare er fødselsoverskuddet som viser en positiv utvikling for Bergen. Det ble registrert 133 flere 0-åringer per 1.1 2016 enn året før, mens antall døde gikk ned med 33. Etter mange år med betydelig sterkere vekst i pensjonskostnadene enn i lønningene, stagnerte veksten i 2015. Summen av netto pensjonskostnad, administrasjon og amortisering utgjorde 1 201 mill., som er 19 mill. mindre enn i 2014. Et vesentlig bidrag til denne reduksjonen er økt størrelse på premiefond, og gjennom dette økt avkastning. De statlige retningslinjene for beregning av pensjonskostnader har over tid kommet mer i samsvar med kommunenes faktiske premieinnbetalinger. Samtidig er amortisering av tidligere års premieavvik økt, slik at samlet akkumulert premieavvik ble redusert med nærmere 200 mill., til 1 874 mill. ved utgangen av 2015. Byrådsavdelingene hadde et samlet mindreforbruk på knapt 12,7 mill. i 2015, som utgjorde 0,1 % av avdelingenes totale budsjettramme på 19,4 mrd. Størst negativt avvik var det innenfor barnevern (-24 mill.), hvor regnskapet i flere år har vist høyere utgifter enn budsjettert. Sentrale poster i regnskapet viser et samlet positivt avvik på 46 mill. Merskattevekten bidro i stor grad til dette, mens forhold knyttet til periodisering av kostnader og inntekter på lønnsområdet trakk resultatet ned. Samlet viste regnskapet et netto mindreforbruk på 58,7 mill. sammenliknet med justert budsjett (46 mill.+12,7 mill.). KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Veksten i frie inntekter på 3,9 % fra 2014 til 2015 dekket utgiftene til økte priser og lønninger, beregnet til 2,9 %, samt en vekst i demografikostnadene på anslagsvis 1 %. 11 Figuren nedenfor viser utviklingen i sum driftsinntekter (blå kurve) og brutto driftsutgifter inkl. avskrivninger (rød kurve), samt netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter (søyler, høyre y-akse) for perioden 2011-2015. 19 500 – – 4,0 % 19 000 – – 3,5 % Driftsinntekter Driftsutgifter Driftsinntekt/-utgift mill. kr 18 500 – – 3,0 % 18 000 – – 2,5 % 17 500 – 17 000 – – 2,0 % 16 500 – – 1,5 % 16 000 – – 1,0 % 15 500 – – 0,5 % 15 000 – 14 500 – – 0,0 % 14 000 – 2011 2012201320142015 – 0,5 % Driftsres. i % av inntekter Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter 12 Avgiftsfinansiert 3 000 - Ikke avgiftsfinansiert 2 500 – Mill. kr KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Det ble investert for i alt 2 397 mill. i 2015, som er 127 mill. mer enn året før. Investeringer i skoler (883 mill.) og vann og avløp (621 mill.) utgjorde 63 %. av de totale investeringene i 2015. 2 000 – 1 500 – 1 000 – 500 – 0– 2011 2012201320142015 Ved årets utgang gjensto budsjetterte investeringsmidler på i alt 453 mill. som ikke var benyttet gjennom året. Investeringsetterslepet oppstår når prosjekter kommer senere til utførelse enn forutsatt i budsjettet. Det har vært en målsetting å bringe bedre samsvar mellom ambisjonsnivå og gjennomføring. Differansen mellom regnskap og justert budsjett er mer enn halvert sammenliknet med 2014. Andelen investeringer, som finansieres med lån, gikk ned fra ca. 82 % i 2013 til ca. 70 % i 2014, og videre til 67 % i 2015. For ikke-avgiftsfinansierte tjenester utgjorde låneandelen 59 %. Summen av bykassen langsiktige investeringsgjeld og formidlingslån mm. utgjorde 17 mrd. i 2015 inkludert 465 mill. i ubrukte lånemidler til investeringsformål. Det er redegjort for gjeld i et eget avsnitt. 18 000 - Ubrukte lånemidler 16 000 - Utlån til private pleieinst. 14 000 – Finansiell leasing Avgiftsfinansiert Ikke avgiftsfinansiert 12 000 – Mill. kr Videre utlån 10 000 – 8 000 – 6 000 – 4 000 – 2 000 – 0– 2011 2012201320142015 Tabellen under viser utvikling i regnskap for byrådsavdelingene på tjenesteområdene i perioden 2013 til 2015. Det er ikke tatt hensyn til sentralt førte fellesposter så som forsikringsordninger, overføringer til/fra bedrifter og enkelte føringer knyttet til pensjon og AFP. Tabellen avviker derfor noe fra driftsregnskapet regnskapsskjema 1B. Samlet mindreforbruk i avdelingene er i 2015 på 12,7 mill. og svarer til et positivt avvik på 0,1 % av bruttobudsjettet. Avviket utgjør en betydelig forbedring fra budsjettavviket i 2014 på - 70,3 mill. 13 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Tjenesteområder (beløp i mill.) 20132014 2015 RegnskapRegnskapRegnskap Just. Bud Avvik 01A Barnehage 2 034,4 2 104,0 2 186,8 2 185,1 -1,7 01B Skole 3 165,8 3 278,2 3 405,0 3 404,7 -0,3 01C Spesialpedagogiske tjenester 211,0213,5214,4 222,7 8,3 02 Barnevern 464,9527,0541,3 517,3 -24,1 03A Tjenester til eldre 3 860,1 4 053,7 2 899,8 2 888,9 -10,8 03B Tjenester til funksjonshemmede 69,6 66,7 137,6 141,8 4,2 03C Tjenester til utviklingshemmede 251,9 242,4 1 059,9 1 044,5 -15,5 03D Psykiske helsetjenester 52,5 45,2 342,6 330,0 -12,6 04A Tj. til rusavhengige og bostedsløse 192,2 197,6 181,8 190,0 8,2 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 703,4 760,2 789,0 789,5 0,5 05A Forebyggende helsearbeid 148,2158,5168,9 177,3 8,4 05B Behandling og rehabilitering 595,8 609,8 348,5 352,8 4,3 06 Overføringer til trossamfunn 148,9 164,2 162,9 164,7 1,7 07 Brannvesen 204,5211,6220,3 220,2-0,1 08Samferdsel 97,0 107,4 92,7 101,0 8,3 09 Boligtiltak 82,6185,0215,9 221,6 5,7 10A Off. planer, byplanl. og kulturminnevern 49,5 52,1 50,9 52,0 1,1 10B Private planer og byggesak 18,5 23,0 17,4 17,4 0,0 10C Naturforvaltning og parkdrift 88,6 90,1 102,9 101,6 -1,3 10D Klima og miljø 6,2 11,2 13,1 14,6 1,5 11A Lærlinger -9,7-12,8-17,8 -14,4 3,4 11B Arbeidsmarkedstiltak 4,84,53,3 5,6 2,3 12A Kulturtilbud 120,5112,8109,3 110,0 0,7 12B Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge 111,3 115,6 107,5 111,1 3,6 12C Museer 36,852,067,6 75,47,8 12D Bibliotek 55,957,675,4 75,80,4 12E Diverse kommunale kulturbygg 60,7 69,5 57,0 49,1 -7,9 13 Idrett 265,0293,7333,1 340,7 7,6 14Næring 6,0 8,8 14,7 17,6 2,8 15 Bystyrets organer og administrasjon 78,6 70,9 82,2 86,9 4,7 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 784,9 848,1 840,4 843,6 3,2 Øvrige tjenesteområder -298,8-378,5-394,9 -396,8 -1,9 SUM 13 661,9 14 343,8 14 429,5 14 442,2 12,7 DRIFTSREGNSKAPET Driftsresultat Bergen kommune hadde i 2015 et positivt brutto driftsresultat på 456 mill. Når en legger til eksterne finanstransaksjoner (renter, avdrag m.m.) og reverserer den regnskapsmessige effekten av avskrivningene, viser regnskapet et positivt netto driftsresultat på 574 mill. Etter bruk av avsetninger( 106,2 mill.), overføringer til investeringsregnskap (235 mill.) og netto avsetning til fond (386,4 mill.), viser Bergen kommunes driftsregnskap et regnskapsmessig mindreforbruk på 58,7 mill. Tabellen nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat og hvordan dette er anvendt. Netto driftsresultat kan benyttes til driftsfinansiering av investeringer (dvs. overføring til investeringsregnskapet) og netto avsetninger i driftsregnskapet. Kommuneloven setter krav om at løpende drift ikke kan finansieres ved bruk av lån eller andre kapitalinntekter. Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet (beløp i 1000) 14 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Til fin. av utgifter i investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års underskudd Avsetning til fond Regnskapsmessig overskudd Brutto avsetninger / overskudd Bruk av fond Bruk av tidligere års overskudd Bruk av avsetninger / underskudd Netto driftsresultat 201120122013 20142015 127 695 130 954 163 531 0 0 0 149 436 288 182 349 043 92 055 72 302 0 369 186 491 438 512 573 150 149 232 390 149 621 4 552 92 055 72 302 154 701324 445 221 923 214 485 166 993 290 650 4 505 10 894 235 922 0 251 322 206 726 20 686 227 412 23 910 235 020 0 386 383 58 715 680 118 106 200 0 106 200 573 918 Driftsinntekter Driftsregnskapet viser i 2015 samlede inntekter på 19,2 mrd. Det er en vekst på 7,5 % fra 2014. Utvikling i driftsinntekter (beløp i mill.) 2012 2013 2014 2015 Justert budsjett 2015 Inntekts- og formueskatt 7 007,3 7 415,3 7 561,6 7 970,5 7 907,1 Rammetilskudd fra staten 4 631,3 4 753,7 5 030,3 5 118,4 5 093,4 Eiendomsskatt 125,7 201,0 210,3738,4 740,0 Brukerbetaling 708,9 764,7 801,0831,5 831,4 Andre salgs og leieinntekter 1 426,8 1 458,4 1 979,0 2 095,5 2 055,3 Lønnsref. fra trygdeforvaltningen 433,1 450,7 483,6 509,1 160,4 Overføringer med krav til motytelser 1 346,8 1 455,4 1 410,9 1 531,9 1 026,5 Andre statlige overføringer 349,9 376,2 413,7 441,7 432,9 Øvrige inntekter/overføringer 81,5 79,1 14,3 11,7 4,4 Sum driftsinntekter: 16 111,3 16 954,5 17 904,7 19 248,7 18 251,4 Frie inntekter (skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt) viser samlet en merinntekt på 86,8 mill. i forhold til justert budsjett. Skatteinntektene viser merinntekter på 63,4 mill. og rammetilskudd fra staten viser en merinntekt på 25 mill. Lønnsrefusjoner fra trygdeforvaltningen på 509,1 mill. må sees i sammenheng med økte lønnsutgifter til vikar og kjøp av vikartjenester. Driftsutgifter Sum driftsutgifter i 2015 viser 18,8 mrd. som er en økning på 3,3 % fra 2014. Utvikling i utgiftsarter (beløp i mill.) 2012 2013 2014 2015 Justert budsjett 2015 Lønn og sosiale utgifter 8 901,0 9 470,0 9 968,6 10 439,4 10 295,3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom. tjenesteproduksjon 2 333,0 2 516,4 2 662,4 2 893,9 2 498,1 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. 3 206,1 3 315,8 3 511,4 3 631,1 3 573,3 Overføringer/fordelte utgifter 1 110,8 1 129,5 1 387,1 1 110,8 820,3 Avskrivninger 524,5 545,2668,7717,5 720,4 Sum driftsutgifter: 16 011,1 16 976,9 18 198,2 18 792,7 17 907,5 Veksten innenfor utgifter til lønn og sosiale utgifter var i 2015 på 4,7 %. Tilsvarende tall for foregående år var 5,2 %. Veksten fra 2014 til 2015 inkluderer en ekstraordinær utgift på 90 mill. som følge av prisippendring for behandling av utgifter knyttet til variabel lønn. Endringen er nærmere beskrevet i note 4 til årsregnskapet. Endringer i posten overføringer skyldes i all hovedsak at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er avviklet fra 2015. Eksterne finanstransaksjoner (beløp i mill.) 2012 2013 2014 2015 Justert budsjett 2015 Renteinntekter og utbytte 360,7 529,7 551,7 323,4 322,5 Mottatte avdrag på lån 3,3 2,6 3,2 3,5 3,0 - Renteutgifter og låneomkostninger 528,9 456,9 494,2 456,2 460,5 - Avdrag på lån 288,3 303,1 408,0 464,1 464,1 - Utlån 4,5 4,5 4,1 6,2 3,9 Resultat eksterne finanstransaksjoner -457,7 -232,2 -351,4 -599,6 -603,0 15 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Finansinntekter/-utgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner fra økonomisk oversikt for bykassens driftsregnskap viser at nettoutgiftene i 2015 ble 3,4 mill. lavere enn justert budsjett. BALANSEREGNSKAPET Balansen er en oversikt over bykassens eiendeler, egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Anleggsmidler Bykassen har ved utgangen av 2015 anleggsmidler til en bokført verdi av 44,3 mrd. Av dette utgjør faste eiendommer og anlegg som veier, parker, idrettsanlegg og tekniske installasjoner 19,5 mrd., aksjer, andeler og pensjonsmidler 21,4 mrd. og utlån 2,9 mrd. Anleggsmidlene er de minst likvide av kommunens eiendeler. Pensjonsmidler er nærmere omtalt i note 9 til årsregnskapet. Anleggsmidler (beløp i mill.) 2012 2013 2014 2015 Fast eiendom og anlegg 13 315,8 14 540,6 17 948,8 19 454,5 Utstyr, maskiner m.m. 539,2 530,9 483,6 504,2 Utlån 2 681,4 2 966,7 3 012,2 2 949,7 Aksjer og andeler 3 458,5 3 487,6 3 701,3 3 756,1 Pensjonsmidler 13 625,3 14 551,7 16 421,7 17 682,8 Sum anleggsmidler 33 620,2 36 077,5 41 567,6 44 347,3 Langsiktig gjeld Bykassen langsiktige gjeld til investeringsformål og videre utlån var kr 16,5 mrd. pr. 31.12.15. Dette er en økning på om lag 1,2 mrd. sammenlignet med året før. Gjeldsøkningen innenfor ikke-avgiftsfinansiert område utgjorde ca. 0,8 mrd., mens avgiftsfinansiert gjeld økte med vel 0,4 mrd. Det er innført en ny praksis i 2015-regnskapet ved at ubrukte lånemidler til investeringsformål lånes ut til bykassen og fremstår som ubrukte lånemidler i bykassens regnskap. Denne praksisen har tidligere kun vært benyttet for innlån til boligsosiale formål (Husbanken). I tabellen for langsiktig lånegjeld erstatter derfor ubrukte lånemidler det som i tidligere år var rapportert som likviditetslån. Ubrukte lånemidler i årene 2012-2014 defineres som differansen mellom lånefondets innlån (langsiktig gjeld) og utlån (anleggsmidler) på balansedagen. For 2015 er ubrukte lånemidler flyttet over fra lånefondets balanseregnskap til bykassen. Langsiktig gjeld inkludert ubrukte lånemidler viser den bruttogjeld som bykassen betjener pr. balansedato uavhengig av om gjelden er bokført både i bykassen og lånefondets balanseregnskap eller bare i lånefondets balanseregnskap. Langsiktig lånegjeld pr 31.12. (beløp i mill.) 16 2012 2013 2014 2015 Ikke-avgiftsfinansiert gjeld (invest.formål) *) 6 610 7 282 8 999 Avgiftsfinansiert gjeld (investeringsformål) 1 984 2 469 3 003 Finansiell leasing – OPS (investeringsformål) 0 186 192 Justeringsavtaler med private selskaper Husbanklån til boligsosiale formål **) 2 361 2 595 2 790 Lånefin. utlån til private pleieinstitusjoner 0 0 318 Langsiktig gjeld eks. ubrukte lånemidler 10 955 12 533 15 302 Ubrukte lånemidler til investeringsformål 1 628 1 833 2 066 Langsiktig gjeld inkl. ubrukte lånemidler 12 583 14 366 17 368 9 792 3 401 192 6 2 834 295 16 520 465 16 985 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET *) Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble overført til bykassen pr 01.01.14. Foretakets langsiktige gjeld utgjorde kr. 1.019 mill. Ikke- avgiftsfinansiert gjeld pr 31.12.2014 er inklusiv restgjeld fra tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF. **) Beløpet er inkludert ubrukte lånemidler til boligsosiale formål. Før 2014 ble slike midler inkludert i den ikke-avgiftsfinansierte gjelden. Midlene er nå rapportert som en del av gjelden til boligsosiale formål. Korreksjonen utgjør 65 mill. i 2012 og 1 mill. i 2013. Restgjeld på lån til forskottering av fylkesveier utgjør 27,9 mill. og er inkludert i ikke-avgiftsfinansiert gjeld. Lån til investeringsformål ble tatt opp i sertifikat-, obligasjons- og gjeldsbrevmarkedet. Veid gjennomsnittlig innlånsrente til bykassen ble 2,5 % p.a. regnet av gjennomsnittlig langsiktig bruttogjeld inkludert ubrukte lånemidler til investeringsformål. I tillegg kommer 0,1 % poeng i utgifter til rentesikring. Gjelden inkluderer også finansiell leasing gjennom offentlig-privat samarbeid og ubrukte lånemidler til investeringsformål. Modifisert durasjon (et mål for veid gjennomsnittlig rentebindingstid beregnet på lånefondets samlede gjeld samt rentesikringsinstrumenter) var 2,3 ved utgangen av året. Likviditet Bykassens betalingsmidler ble økt med 1 081 mill. i fjor. Den bokførte beholdning av ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond redusert med 5 mill. og lånefondets likviditet redusert med 1 866 mill. Den samlede likviditet ble redusert med 790 mill. Samlede bankinnskudd i bykassen og lånefondet utgjorde 1 452 mill. Den bokførte verdien av ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond var 65 mill. Bykassen hadde ved årsskiftet 72 mill. i vedtatte, men ikke opptatte lån til avgiftsfinansierte investeringsformål. For lån til ikke- avgiftsfinansierte formål var det 333 mill. i ledige rammer. I tillegg var det en ubenyttet ramme til likviditetsformål på nær 1 875 mill. Disposisjonsfondet utgjorde 572 mill., ubundne investeringsfond 78 mill. og bundne drifts- og investeringsfond 859 mill. Premieavviket ble redusert med 193 mill. og var ved årsskiftet 1 875 mill. Netto kortsiktig gjeld unntatt premieavvik økte med 8 mill. og var ved årsskiftet 171 mill. 17 For nærmere opplysninger vises det til byrådets kommende rapport om kommunens finansforvaltning i 2015. Garantiforpliktelser (beløp i mill.) Barnehageformål Boligformål Helseformål Idrettsformål Kulturformål BIR AS Garantiforpliktelser pr. 31.12 2012 2013 2014 2015 70 54 4844 43 36 3022 357 0 00 36 84 8464 67 63 8986 59 256 195 190 633 493 447 406 Garantiene innen boligformål er knyttet til lån gjennom Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering, ved boligetaten. Den største delen gjelder lån på sosiale vilkår. De øvrige garantiene gjelder boliglån til kommunalt ansatte. Kulturformål gjelder garantier for lån til Kulturhuset USF og Bergen Kunstforening. Eierkommunene har garantert for den gjeld som ble tatt opp ved omdannelse av Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) til aksjeselskap. Selskapet betaler provisjon til garantistene. I tillegg er det tatt opp et garantert lån til finansiering av Bossnett. I 2015 har Bergen kommune inntektsført 0,8 mill. i garantiprovisjon. Garantier for lån til helseformål er erstattet med lån fra kommunen selv. Det er i tillegg gitt tilsagn om garantier for lån som ikke var tatt opp ved årsskiftet. Slike tilsagn fremgår ikke av tabellen. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Fløibanestasjonen. Foto: Andrew M.S. Buller ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. ....................................................................... Bergen kommunes ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... investeringer ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... Bergen kommune investerte i 2015 for 2,4 milliarder. Det er en økning på 6 % fra foregående år. Økningen var størst for de ikke-avgiftsfinansierte investeringene (11 %). Tabellen under viser utviklingen i investeringer i anleggsmidler de fem siste år: INVESTERINGER 2011-2015 IIkke-avgiftsfinansiert Avgiftsfinansiert SUM 2011 2012 1 519,1 1 380,5 194,7 353,9 1 713,9 1 734,4 2013 1 439,7 624,7 2 064,5 2014 2015 1 585,4 1 764,5 685,0 632,6 2 270,4 2 397,1 Øvrige tjenestegrupper I 2015 fordelte investeringene seg slik(beløp i hele mill.): 825 18 gnistasedårmo go gilob ,laisoS Barnehage og skole Barnehage og skole 965 mill. INVESTERINGER 53 138 tterdi go gniræn ,rutluK 981 Byutvikling, klimaog miljø Byutvikling, klima og miljø 859 mill. 346 grosmo go esleH 441 643 øjlim goamilk ,gnilkivtuyB 189 Helse og omsorg Helse og omsorg 176 mill 144 Kultur, næring og idrett Sosial, bolig og områdesatsing 107 831mill. 35 eloks go egahenraB Sosial, bolig og områdesatsing Kultur, næring og idrett 226 mill. 528 reppurgetsenejt egirvØ Øvrige tjenestegrupper 64 mill. Nybygg og rehabilitering av skolebygg er den dominerende posten med 874 mill. og inngår i barnehage og skole. Deretter følger vann og avløp (avgiftsfinansiert) med 620 mill. som er en del av byutvikling, klima og miljø. Kategorien «Øvrige tjenestegrupper» (64 mill.) består av brannvesen, administrasjon og fellesfunksjoner. Investeringsetterslepet har blitt gradvis redusert de siste årene, slik grafen under viser. Budsjettavviket fordeler seg med 453 mill. på ikke-avgiftsfinansierte og ca. 62 mill. på avgiftsfinansierte investeringer. 3 000 – Investeringsutgifter 2 500 – Mill. kr Budsjettavvik 2 000 – 1 000 – 1 500 – 1 000 – 500 – 0– 2011 2012 2013 20142015 19 INVESTERINGER Arbeidet med å oppgradere den eksisterende infrastrukturen i Sigurds gate startet opp. I tillegg skal det etableres rør for bossug. Foto: Helge Skodvin Øvrige tjenestegrupper 825 Barnehage og skole Barnehage og skole 965 mill. Bruk av lånemidler 1606 138 Byutvikling, klimaog miljø Byutvikling, klima og miljø 859 mill. Inntekter fra salg og anleggsmidler 4 Helse og omsorg 441 643 Helse og omsorg 176 mill Tilskudd til investeringer Kultur, næring og idrett93 Sosial, bolig og områdesatsing 107 mill. 189 35 Sosial, bolig og områdesatsing Kompensasjon forKultur, merverdiavgift næring og idrett 256 226 mill. Øvrige tjenestegrupper 64 mill. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 92 Andre inntekter 32 Bruk av lånemidler Overføring fra driftsregnskapet 234 Inntekter fra salg og anleggsmidler Tilskudd til investeringer Bruk av avsetninger 80 Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Finansiering Overføring fra driftsregnskapet Ca. 2/3 av investeringene blir finansiert gjennom lån, mens det øvrige finansieres ved mva-kompenBruk av avsetninger sasjon, bruk av fond, tilskudd og refusjoner, overføring fra driftsregnskapet og andre inntekter. Økt driftsfinansiering gir en tilsvarende reduksjon i behovet for lånefinansiering. Nivået på investeringer har økt med 126 mill. fra 2014 til 2015. Det tilsvarende nivået på bruk av lån til å finansiere de samme investeringer økte bare med 11,4 mill. fra 2014 til 2015. Driftsfinansieringen økte fra null i 2014 til 234 mill. i 2015. Låneandelen lå i 2015 på 67 % mot 70,2 % i 2014. For ikke-avgiftsfinansierte tjenester var låneandelen i 2015 på 59 %. Investeringer per tjenesteområde – ikke-avgiftsfinansierte investeringer Tabellen under viser regnskapstall på de enkelte tjenesteområdene i 2015 sammenlignet med budsjett og med regnskap 2014. 20 INVESTERINGER Vedtatt Justert Regnsk. Regnsk. budsj. budsj. Avvik Tjenesteområde 2014 2015 2015 20152015 01A Barnehage 89,6 82,3 289,9 89,5 7,2 01B Skole 553,0 882,5 1 001,3 943,2 60,7 01C Spesialpedagogiske tjenester - 0,2 - 0,1 -0,1 02 Barnevern 0,5 0,6 - - -0,6 03A Tjenester til eldre 99,4 147,3 290,4 203,2 55,8 03C Tjenester til utviklingshemmede 4,0 4,1 22,4 6,5 2,4 03D Psykiske helsetjenester 33,8 12,0 102,0 66,5 54,5 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 9,3 0,5 - -4,8 -5,3 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester - 0,9 0,7 1,5 0,5 05A Forebyggende helsearbeid 0,1 1,9 1,1 1,8 -0,1 05B Behandling og rehabilitering - 10,0 2,0 9,8 -0,1 06 Overføringer til trossamfunn 58,6 58,6 62,2 58,6 07 Brannvesen 3,8 37,2 15,2 39,7 2,5 08 Samferdsel 128,9 205,7 126,0 282,2 76,4 09 Boligtiltak 53,3 30,5 82,4 35,8 5,3 10A Off. planer, byplanl. og kulturminnevern - - 0,7 0,7 0,7 10B Private planer og byggesak 4,1 6,6 4,5 8,5 2,0 10C Naturforvaltning og parkdrift 126,5 74,6 124,7 149,4 74,8 10D Klima og miljø 4,1 5,0 12,0 5,9 1,0 12A Kulturtilbud 2,2 1,6 2,0 3,4 1,8 12B Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge - 0,0 - - -0,0 12C Museer - 35,2 24,4 47,3 12,1 12D Bibliotek - 1,1 1,4 1,4 0,3 12E Diverse kommunale kulturbygg 41,8 26,6 12,5 27,8 1,2 13 Idrett 190,3 92,1 119,0 112,6 20,5 14 Næring 147,7 11,1 - 29,1 18,0 15 Bystyrets organer og administrasjon - - 1,9 1,9 1,9 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 31,0 26,8 48,2 57,3 30,5 17B Sivilforsvar og beredskap - - - 3,3 3,3 18A Vann og avløp 3,3 0,2 - - -0,2 18B Renovasjon - 9,3 25,5 10,2 0,8 19 Overføring til/fra bedrifter - 0,3 - - -0,3 20 Interne tjenester / fordelte kostnader - - 25,0 25,0 25,0 Totalsum 1 585,4 1 764,6 2 397,4 2 217,6 453,0 Investeringsvolumet er størst innenfor tjenesteområdet skole (882,5 mill.). Det ble investert for 238 mill. i de to erstatningsskolene i Lynghaugparken (nr. 2 blir ferdigstilt i 2016). Lærerhøyskolen på Landås er kjøpt for 153 mill., og i Nattland oppveksttun er det investert 100 mill. for å nevne de største prosjektene. Også samferdsel og Tjenester til eldre er områder hvor det er investert mye i 2015. Småpudden, gangbroen over Damsgårdssundet, og Gartnermarken Omsorg Pluss, var de største enkeltprosjektene. Det vises ellers til avdelingsvis omtale av investeringene. Budsjettavviket for de ikke-avgiftsfinansierte investeringene er fremdeles høyt. For en stor del kan dette bli tilskrevet forsinket fremdrift, men det skyldes også ubrukte sekkeposter. Siden et positivt budsjettavvik på aggregert nivå kan romme negative avvik (overskridelser av årets budsjettramme) på enkeltprosjekter, kan det reelle investeringsetterslepet være større enn det som avvikstallene indikerer. Investeringer per tjenesteområde – avgiftsfinansierte investeringer Vedtatt Justert Regnsk. Regnsk. budsj. budsj. Avvik Tjenesteområde 2014 2015 2015 20152015 07 Brannvesen - 0,0 - -0,0 10B Private planer og byggesak 1,6 - - - 18A Vann og avløp 680,1 620,7 582,0 681,1 60,4 18B Renovasjon 3,3 11,9 82,7 13,2 1,3 Totalsum 685,0 632,6 664,7 694,3 61,7 De største avgiftsfinansierte postene er hovedrenseanlegg og biogassanlegg. Disse står for 72 % av investeringene. Budsjettavviket på avgiftsfinansiert område er på 9 %. Kapitalfrigjøring Verdier av eiendommer og tomter for netto nærmere 40 mill. ble realisert i 2015. I forbindelse med overgang fra egeneide el-biler til leasing, ble det solgt el-biler for 18,2 mill. Salget av Bergen Bydrift AS i 2014 gjorde at aksjesalg for 5,77 mill. ble inntektsført i investeringsregnskapet i 2015. De ovennevnte inntekter ble avsatt til ubundne investeringsfond. AVDELINGSVIS OMTALE AV INVESTERINGENE BYRÅDSLEDERS AVDELING Bergen brannvesen har skiftet ut utrykningskjøretøy. Brannvesenet fikk levert fire nye mannskapsbiler i løpet av året. Den nye brann- og redningsbåten, «Sjøbrand», var på plass mot slutten av 2015. BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Innføring av Agresso HR 2014 2016 20,6 21,3 0,9 -0,2 Forprosjekt e-læring 2015 2016 0,5 0,5 0,1 0,4 Ny løsning for kursadministrasjon 2015 2016 1,3 1,3 0,4 0,9 Agresso HR Etter Agresso HR ble tatt i bruk 2014, har HR-seksjonen i 2015 arbeidet målrettet med å videreutvikle løsningen med tanke på å ta i bruk en fullverdig elektronisk løsning. Det er utarbeidet en rekke rapporter med nøkkeltall til bruk for ledere og HR-medarbeidere. I 2015 er det satt ned et eget prosjekt som skal arbeide med å oppgradere Agresso HR. I tillegg skal prosjektet ta i bruk ny funksjonalitet og selvbetjeningsløsning i 2016. Formålet er å få en brukervennlig løsning som gir effektive arbeidsprosesser, sikrer god datakvalitet og har bedre ytelse og brukeropplevelse. Systemet skal ha en selvbetjeningsløsning for ansatte. Ny løsning for kursadministrasjon og forprosjekt e-læring Prosjektet LeKA, som står for løsninger for e-læring og kursadministrasjon, startet opp våren 2015. Løsningen (BK-læring), som skal tas i bruk, skal støtte både e-læringskurs og tradisjonelle kurs i klasserom, samt bidra til å enkelt planlegge og styre kommunens satsing på kompetanse. INVESTERINGER Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Brannbiler 2015Ferdig 11,8 11,9 11,9 -0,1 Røykdykkerbil 2015Ferdig 1,1 0,9 0,9 0,2 Brann- og redningsbåt 2015 Ferdig 15,2 15,4 14,8 -0,2 21 Systemet bygger på en videreutvikling av KS-læring. Det blir utviklet i samarbeid mellom KS og andre kommuner. Bergen kommune er en sentral premissgiver. BK-læring skal integreres med HR-systemet med blant annet elektronisk overføring av dokumentasjon. IKTKonsern IKT Konsern har en rekke investeringsprosjekter på IKT-handlingsplanen. I 2015 har det blant annet vært aktivitet på disse prosjektene: Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Nytt SaksArkivSystem (SAS-prosjektet) des. 2017 des. 2018 41,3 43,0 3,2 4,8 Responsivt design og universell utforming des. 2015 jul. 2016 3,6 3,6 2,5 0,0 Ansattjenester nytt intranett des. 2016 des. 2016 4,0 4,0 1,9 0,1 Tjenester og integrasjoner for fagsystemer des. 2015 des. 2016 14,0 14,6 3,6 0,1 22 INVESTERINGER Nytt system for saksarkiv (SAS-prosjektet) Prosjektet har som formål å anskaffe og innføre ny løsning for administrativ og politisk saksbehandling, samt arkivering i Bergen kommune. Målet er at ny løsning skal gi økt effektivitet og kvalitet i saksbehandling og arkivering i kommunen. Forprosjektfasen ble avsluttet i 2014. Resultatet av kartleggingsarbeidet og forvaltningsrevisjoner har bidratt til ny informasjon om behovet for og omfang av løsning. Gjennom året har prosjektet vært under anskaffelse. Det har blitt forhandlet med tilbydere og gjort forberedelser til implementering. Valg av leverandør er forventet i løpet av februar og mars 2016. Responsivt design og universell utforming Det er kommet nye lovkrav til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Infrastrukturen for Bergen kommunes nettsted ble etablert i perioden 2006-2008. Enkelte av de sentrale komponentene mangler god funksjonalitet for å gjøre nettstedet responsivt og universelt utformet. Med responsivt design menes design som tilpasser seg alle typer enheter som leser nettsider, enten det er smarttelefon, nettbrett eller PC. I 2014 ble det gjort et analysearbeid som beskrev utfordringer og nødvendige tiltak for å sikre at infrastruktur og informasjonsinnhold understøtter lovkravene. I løpet av året har prosjektet levert innhold til kommunens nettsted. Alle tjenestebeskrivelsene understøtter kravene til universell utforming og responsiv design. Ansattjenester nytt intranett Intranettet Allmenningen blir utviklet videre. Målet er en lett tilgjengelig løsning for alle som jobber i kommunen. Allmenningen skal forenkle og effektivisere arbeidshverdagen for de ansatte. Arbeidet har avdekket behov for å jobbe ytterligere med å gjøre tjenester rettet mot ansatte tilgjengelig og tilrettelagt. Prosjektet har lansert flere tjenester som bygger opp under målet. «Ansatthjelpen» er strukturerte og søkbare innholdssider. Løsningen har responsivt design og er universelt utformet. Siste modul (nyheter) ble lansert i Allmenningen i desember og har da erstattet det gamle intranettet, Amalie. Amalie forventes helt avsluttet i løpet av første kvartal 2016. Tjenester og integrasjoner for fagsystemer Bergen kommune skal tilby fullverdige elektroniske tjenester og prosesser fra bruker til saksbehandler (kommunal forvaltning) og beslutningstagere (administrative og politiske beslutningstagere). IKT Konsern leverer tjenester og løsninger for å spesifisere, utvikle og innføre tjenester og integrasjoner mellom fagsystemer for å skape fullverdige elektroniske tjenester og digitalt førstevalg. Prosjektet mottok midler fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) i 2010 gjennom en tilskuddsordning for digital fornying. Noen av utgiftene er ført på dette prosjektet. Regnskapet avviker derfor med 0,5 mill. i forhold til budsjett. Fordi prosjektet er avhengig av nytt saks- og arkivsystem er det videreført til 2016. IKT Drift IKT Drift har ikke hatt investeringsaktivitet i 2015. Innkjøpsseksjonen Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Biler transport eldre Løpende Løpende 1,3 2,6 Kjøp av el-biler Løpende Løpende 2,5 32,6 Biler transport eldre og funksjonshemmete Investeringsbudsjettet viser et mindreforbruk av budsjetterte midler som skyldes at det bare er kjøpt to minibusser i 2015. Behovet for utskiftinger er ikke alltid planlagt. Det er vanskelig å forutse investeringsbehovet fra år til år. Kjøp av el-biler Det er et mindreforbruk av budsjetterte midler fordi overgangen fra diesel- og bensinbiler til el-biler skjer i mindre utstrekning enn budsjettert. Finansieringsformen for el-biler ble endret med full overgang til leasing fra 01.12.15. Av denne grunn ble det ikke kjøpt nye el-biler i siste halvår 2015. Investeringsbudsjettet til dette formålet er derfor ikke videreført i 2016. Lønns- og regnskapssenteret (LRS) Dette prosjektet er stoppet. Et eget prosjektstyringsverktøy vil bli kjøpt inn istedenfor. Etat for utbygging (EFU) Etat for utbygging står for den praktiske gjennomføring av investeringsprosjekter som gjelder bygg. Som tidligere år har skoleprosjekter vært dominerende i antall og størrelse. Flere større byggeprosjekter har hatt byggestart i løpet av året. Fremdeles er mange prosjekter i planleggings- eller prosjekteringsfasen. Ved omfattende tiltak må det ofte gjennomføres reguleringsprosesser. Dette forlenger den innledende fasen. Behov for avlastningslokaler for brukerne i byggetiden gjør også at det tar tid før selve byggefasen er i gang. Prioritering av fremtidige prosjekter foretas i samspill med byrådsavdelingene, som bruker byggene og Etat for bygg og eiendom, som representerer byggeier. Barnehage Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht.ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnad ramme ramme Minde barnehage 2017 mai. 17 58,5 80,0 5,3 -2,4 Nattland oppveksttun 2017 mai. 17 22,0 22,0 4,1 -1,6 Haugeveien 40 2016 jun. 16 62,0 70,0 32,0 -1,8 Møhlenpris oppveksttun barneh. 2017 apr. 17 36,0 36,0 6,1 -1,6 Vadmyra barnehage 2017 nov. 17 63,0 63,0 2,6 1,1 Leaparken barnehage 2017 aug. 17 42,0 42,0 2,4 0,3 Skansemyren barnehage 2017 mar. 17 52,0 52,0 4,8 0,4 Storetveit barnehage 2017 jun. 17 57,0 57,0 2,5 0,0 Kniksens plass barnehage 2016 jun. 17 10,0 10,0 0,0 1,0 Avsluttete prosjekter 01A Ferdig/ Barnehagestoppet 312,7 307,1 7,8 3,8 23 INVESTERINGER Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Agresso Investeringsmodul 2015 Stoppet 1,2 0,7 0 0,5 24 Solheimslien barnehage ble offisielt åpnet 21. august.Foto: Synnøve Aas INVESTERINGER Det er for tiden ni aktive barnehageprosjekter av vesentlig størrelse, og åtte av disse skal etter planen være ferdigstilte i 2017. Alle prosjektene vil medføre en økning i antall plasser, men utgangspunktene er noe ulike. På oppveksttunene Møhlenpris og Nattland blir barnehageavdelinger opprettet og utvidet parallelt med byggeprosjekt på skoledelen. Begge er i byggefasen og holder foreløpig planlagt fremdrift. Barnehagene Minde og Vadmyra skal begge rives til fordel for nybygg med flere plasser enn det opprinnelige. Tilstanden på byggene tilsa at dette var mer økonomisk enn rehabilitering og påbygg. På Storetveit skal den midlertidige barnehagen erstattes med et permanent nybygg. I Leaparken skal tidligere Solhaug skole bygges om til barnehagedrift. Felles for disse prosjektene er at det har pågått reguleringsprosesser og prosjekteringsarbeider i 2015, og det forberedes konkurranse for entreprenørtjenester. Nybygget på Skansemyren er kommet noe lengre, her er kontrakt med generalentreprenør nylig signert etter at 2015 har medgått til ferdigstillelse av prosjektering, regulering og anskaffelsesprosesser. Ombyggingen av Haugeveien 40 til barnehage har planlagt ferdigstillelse i overgangen mellom vår og sommer 2016, og det har vært full aktivitet på byggeplassen i hele 2015. Kniksen plass barnehage drives i lokaler leid av Brann Stadion AS. Det er stort behov for plasser i Årstad, og det er derfor søkt om endring fra midlertidig til permanent drift. For å få de nødvendige tillatelsene kreves det tiltak som totalt er beregnet til 10 mill. Disse vil utføres i løpet av 2016 og første halvdel av 2017. Kommentar til avvik Minde barnehage: Det er oppdaget forurenset grunn, men omfanget er ikke avklart. Dette kan ha stor betydning for både fremdrift og kostnad. Anslagene varierer mellom 10 og 30 mill. Inntil videre er det lagt inn en økning på 20 mill. i forventet totalkostnad for å ta høyde for dette. Når mer informasjon foreligger, kan kostnadsestimatet oppdateres. Haugeveien 40: Omfanget av endringer i prosjektet er stort og uoversiktlig. De nyeste estimatene tilsier en sluttkostnad på 70 mill. Det er 8 mill. over budsjett. Utfordringene dreier seg om forurenset grunn, antikvariske hensyn og tekniske anlegg. I tillegg er det langt mindre enn forutsatt av de eksisterende strukturene i gamlebygget som kan gjenbrukes. Forlenget byggetid som følge av dette har også en kostnadsdrivende effekt. Skole Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelsekostnads-kostnadsrammeramme Hellen skole, utvidelse 2015 Ferdig 153,0 157,0 10,0 -1,8 Ulsmåg skole, ny skole 2016 Ferdig 290,0 290,0 52,5 24,5 Damsgård, ny skole 2018 jun. 18 254,0 254,0 3,2 0,7 Nattland oppveksttun, skoledel (inkl. StatPed Vest) 2017 mai. 17 564,0 564,0 100,2 6,0 Skeie skole, kapasitetsutvidelse 2017 okt. 17 110,0 110,0 5,6 4,6 Rolland skole OPS 2019 aug. 19 46,1 46,0 2,9 -1,5 Alvøen skole, bygg, parkering og tilkomst 2018 aug. 18 145,0 145,0 24,4 7,5 Holen skole (ungdomsskoledel), ny skole 2020 jun. 20 400,0 400,0 1,3 0,3 Møhlenpris oppveksttun skole 2017 apr. 17 238,5 238,5 32,6 -10,0 Alrekstad skole - rehabilitering 2015 Ferdig 31,0 36,0 21,8 -0,8 Kronstad oppveksttun rehabilit./ ombygg. (inkl. kjøp av Hunstad) ikke i ØP aug. 21 337,7 337,7 44,2 12,1 Lyshovden oppveksttun rehabilitering 2016Ferdig 52,0 62,0 18,9 -1,4 Varden skole - rehabilitering 2017 jul. 17 239,0 239,0 27,3 -4,8 Utredningsmidler Handlingsplan 2-5 skolerehab. 2016 jun. 16 16,0 16,0 4,3 -0,1 Kirkevoll skole - rehabilitering av gymsal 2016 okt. 16 16,0 21,0 2,8 0,9 Lynghaugparken avlastningsskole 1 og 2 2016 apr. 16 300,0 290,0 247,0 -38,5 Lærerhøyskolen - kjøp, tilpasning og oppussing 2019 des. 19 516,9 516,9 153,9 1,6 Nordnes skole 2019 aug. 19 162,3 162,3 0,1 -0,1 Utredninger skole 2019 201939,939,9 5,40,4 Trafikksikring Sædalen 2016 sep. 16 5,0 9,0 1,1 -0,1 Avsluttete prosjekter 01B Skole Ferdig/ stoppet 1 458,9 1 426,0 18,7 0,3 Det har vært oppstart for byggearbeider på Møhlenpris oppveksttun samt Varden og Skeie skoler i løpet av 2015. På Varden og Skeie er det i hovedsak rivningsarbeider og tilrettelegging av grunn som har pågått frem mot årsskiftet. På Nattland har det vært jevn drift hele 2015, og betongarbeidene er nå avsluttet. De innvendige arbeidene starter tidlig i 2016. Under grunnarbeidene på Varden har funn av kvikkleire gjort at behovet for masseutskiftning vil være høyere enn antatt. Trolig vil dette medføre en økning av totalkostnaden. Omfanget er foreløpig ikke tallfestet. Avlastningsskolene i Lynghaugparken i Fyllingsdalen har hatt en rask fremdrift. Lynghaugparken 1 ble tatt i bruk til skolestart 2015, og huser elever fra Varden skole frem til Lynghaugparken 2 er ferdig. Varden skole vil da flytte til denne og overlate plassen til elever fra Damsgård skole. Etter planen skal Damsgård rives i løpet av sommeren 2016. Ny reguleringsplan for området rundt Damsgård ble behandlet i bystyret i januar 2016, og tiden frem mot sommeren vil gå med til å ferdigstille anskaffelse av totalentreprenør og forberedelser til oppstart. På Alvøen er ny atkomstvei og parkering ferdigstilt i løpet av 2015. Prosjektering av rehabilitering av skolebygget har kommet langt, og prosess for anskaffelse av entreprenør er i gang. Det forventes at undervisningslokalene kan tas i bruk til skolestart 2017. Administrasjonsdelen er planlagt INVESTERINGER Tjenesteområdet skole er det absolutt største i omfang hos EFU, både i antall prosjekter og regnskapsførte kostnader. Nye Ulsmåg skole ble tatt i bruk til skolestart. Rehabiliteringene av Minde, Lyshovden og Alrekstad skoler var ferdigstilt i løpet av høsten 2015. På Ulsmåg gjenstår det arbeid med uteområdet og infrastrukturen rundt skolen. Noen mindre utbedringer på de andre skolene gjør at prosjektene ikke blir økonomisk avsluttet før i 2016. 25 Avlastningsskolen Lynghaugparken 1. Fotograf: Torbjørn Opedal ferdig året etter. Byggestart er noe nærmere på Kirkevoll, der entreprenør for rehabilitering av eldste gymsalen er anskaffet og igangsettelsestillatelse gitt. 26 INVESTERINGER Rolland skole er vedtatt gjennomført som et samarbeid mellom offentlige og private (OPS). Det vil likevel påløpe kostnader til å utbedre atkomst og parkeringsarealer, oppføre erstatningslokaler og administrere OPS-anskaffelsen. Ny reguleringsplan er nå sendt inn til 1. gangs behandling. Reguleringsprosess foregår også på Holen skole. Det er planlagt å gjennomføre tiltak både på barne- og ungdomstrinnene. I dag holder de til i ulike bygg. Det er ønskelig å binde disse to delene sammen. En sammenbinding medfører omfattende endring i området. Kostnads- og fremdriftsestimatene for disse prosjektene er i stor grad avhengig av utfallet av reguleringsprosessene, og vil bli oppdatert så snart ny informasjon foreligger. Kjøp av Hunstad skole og Lærerhøyskolen på Landås ble gjennomført mot slutten av 2015, og det foregår nå avklaringer og planlegging. Den tiltenkte fremtidige bruken av Lærerhøyskolen må fastlegges endelig før det kan foretas løsningsvalg og romprogram kan utarbeides. Bygningsmassen på Hunstad skal rehabiliteres og bygges sammen med Kronstad skole til et oppveksttun. Tilstanden til Kronstad skole er dårlig. Det må gjøres omfattende arbeider også her. Tiltaket krever ny reguleringsplan. Prosjektet på Nordnes skole er også i en tidlig fase, og foreløpig beregnet ferdig til skolestart 2019. Volleyballhall på Råstølen var tenkt bygget på samme tomt som nytt sykehjem. Prosjekteringen var kommet så langt at entreprisekontrakter var lyst ut. Det ble besluttet at hallen ikke skulle bygges som planlagt. Prosjektet er stoppet og det søkes etter alternative plasseringer av hallen. Det foregår i tillegg en rekke utredninger som viderefører arbeidet som ble gjort i tilstandskartleggingene foretatt i forbindelse med de fremlagte handlingsplanene for kommunale bygg. Formålet med dem er å utarbeide beslutningsgrunnlag, slik at viktige avklaringer er gjort når de fremtidige prosjektene skal innrulleres i budsjett og økonomiplan. Dette vil redusere tidsbruk i oppstartsfasen og gi sikrere bakgrunn for å estimere kostnad og fremdrift. Kommentar til avvik Hellen skole: De siste arbeidene ble fullført i 2015, men sluttoppgjøret har trukket ut i tid grunnet uenighet. Mange endringer kom mot slutten av prosjektet. Omfanget av dem har det ikke vært full oversikt over. Byggherren har måttet akseptere noen krav som tidligere ikke ble ansett som berettiget. Det er også oppdaget radonverdier som medfører at man må gjøre tiltak. Totalkostnaden estimeres nå til 157 mill. Alrekstad skole: Ved gjennomgang av prosjektet i forbindelse med økonomisk sluttoppgjør er anslag på totalkostnad oppdatert til 36 mill. Antallet endringer har vært stort. Det har vært krevende å finne gode løsninger for de tekniske fagene som også oppfylte krav fra antikvariske myndigheter om å bevare byggets interiør. På tampen av prosjektet ble det også besluttet å inkludere en bygning som tidligere var tatt ut av prosjektet. Lyshovden skole: Rehabiliteringen av Lyshovden har vært gjennomført med full skoledrift, noe som har hatt effekt på fremdriften. Man har heller ikke kunnet få fullstendig oversikt over tilstanden på et tidlig tidspunkt, da rivningsarbeidene har vært utført etappevis. Byggene var i langt dårligere tilstand enn tilstandsrapporten beskrev. Dette har ført til mange uforutsette tillegg på slutten av prosjektet. Årsaken til dette er at beskrivelsene ikke har vært komplette da entreprenørkontrakten ble lyst ut. Nytt anslag på totalkostnad er 62 mill., noe som gir en kostnad per m2 på ca. kr 14 000. Dette er relativt lavt sammenlignet med tilsvarende prosjekter. Kirkevoll skole gymsal: Etter at tilbud er hentet inn, viser det seg at totalkostnaden må justeres til 21 mill. Det er 5 mill. høyere enn vedtatt budsjett. Generelt om årsavvik (skoleområdet): Flere av skoleprosjektene fremstår med til dels store årsavvik. Det ble gjort omfattende periodiseringsendringer i 1. og 2. tertialrapport 2015 for å justere investeringsbudsjettet til en realistisk fremdrift. I noen tilfeller er det justert for mye eller for lite på det enkelte hovedprosjekt. For større prosjekter i byggefasen vil periodiseringen av enkeltfakturaer rundt årsskiftet kunne ha svært stort utslag for årets kostnad på grunn av størrelsen. Totalt sett er årsavvik for hele tjenesteområdet ca. kr 0,2 mill. Tjenester til eldre Aktiviteten er dominert av tre prosjekter under utvikling som gjelder nybygg av sykehjem. De tre prosjektene er i ulike stadier av planleggings- og prosjekteringsfasen. Full prosjektering av sykehjem på Sandsli startet i 2015. Skisseprosjekt er under utarbeidelse. I tilleggsinnstillingen til budsjett 2016 ble prosjektet utvidet til å inkludere 30 Omsorg pluss-boliger. Reguleringsplan for området er behandlet i bystyresak 169-15. Beslutningen om å ta ut volleyballhallen på Råstølen har stor betydning for sykehjemsprosjektet. Endringen gjør det mulig å gi bygget en bedre plassering i terrenget. Uten å måtte ta hensyn til hallen, er det også mulig å øke tallet på sykehjemsplasser til 90. Det er en økning på to plasser. Løsningen blir bedre. Ulempen er at det krever omprosjektering og endring av forslaget til reguleringsplan. Tomten som er tiltenkt nytt sykehjem i Åsane grenser mot Midtbygda sykehjem. Prosjektet blir sett i sammenheng med behov for rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg på Midtbygda. Det er utarbeidet en mulighetsstudie. Studien tar for seg samordning og sammenbygging med Midtbygda, samt fremtidig bruk av eksisterende bygg. Endelig løsning er ikke valgt. Valget er avgjørende for kostnad og fremdrift for begge disse prosjektene. Området må reguleres. Det betyr også noe for fremdriften. Praktisk gjennomføring av tilrettelegging og installasjon av nye nødstrømanlegg på Løvåsen sykehjem og Ladegården sykehjem ble igangsatt høsten 2015. De forventes helt ferdigstilt tidlig i 2016. 27 INVESTERINGER Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelsekostnads-kostnadsrammeramme Nytt sykehjem Sandsli 2020 2. halvår 823,0 823,0 5,5 -1,9 2019 Nytt sykehjem Råstølen 2019 jan. 19 423,0 438,0 8,8 1,1 Nytt sykehjem Åsane 2019 des.21 510,9 510,9 1,7 1,3 Nødstrøm sykehjem - ref. prosj. 030060 2016 jan. 16 8,0 9,0 7,6 -2,6 Utredninger sykehjem 2019 201925,525,5 4,32,6 Midtbygda sykehj. - ombygging og rehabilitering Ikke i ØP des. 23 308,7 308,7 1,6 -0,1 Avsluttete prosjekter 03A Tjenester til eldre Ferdig 665,7 662,5 0,8 3,2 Som for skolebygg, pågår det også for helsebygg en rekke utredninger for å klargjøre fremtidige prosjekter og fremskaffe grunnlag for beslutninger. Kommentar til avvik Råstølen sykehjem: Behov for omprosjektering vil ha betydning for kostnad og fremdrift. Ferdigstillelse er nå beregnet til begynnelsen av 2019. Dette kan bli justert når hvor omfattende endringer som må gjøres i beskrivelser er avdekket. Omprosjektering vil gi høyere rådgivningskostnader enn beregnet. Kombinert med økt byggekostnad ved to ekstra beboerplasser er behovet beregnet til ca. 15 mill. utover vedtatt budsjett. Åsane/Midtbygda: Fremdriftsplanen, som var grunnlag for periodiseringen av budsjettet, forutsatte relativt raske avklaringer. Løsningsvalg er ikke foretatt. Arbeidet med reguleringsplan er komplisert. Derfor er det lagt til grunn at ferdigstillelse blir noe senere enn tidligere antatt. Brannvesen Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Hovedbrannstasjonen, vinduer 2016 des. 16 10,7 10,0 0,3 0,3 28 Etter at reklamasjonstiden var ute, ble det oppdaget at vinduer til hovedbrannstasjonen på Nygårdstangen ikke tilfredsstilte forskriftskrav til personsikkerhet. I forbindelse med budsjett for 2016 ble det vedtatt 10 mill. til å bytte vinduene ut med sikkerhetsglass. Rapport med forslag til tiltak skal legges frem i begynnelsen av 2016. Dette gir sikrere informasjon om omfanget. INVESTERINGER Samferdsel Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Skansedammen parkeringsanlegg Ikke i ØP Ferdig Ikke i ØP 94,0 28,3 0,4 Parkeringsanlegget på Skansen var ferdig sommeren 2015, mens den tilhørende parken ble fullført i september samme år. Etter at anleggsarbeidene var ferdige, er det lagt ny asfalt av gatene rundt. Behovet for nytt dekke skyldes tung belastning fra anleggstrafikk i byggetiden. Det gjenstår noen mindre arbeider på anlegget. Prosjektet kan avsluttes økonomisk i første halvdel 2016. I årsavviket er det tatt hensyn til at mva-kompensasjonen, i henhold til bystyrevedtak, er tillagt prosjektrammen. Prosjektets nettoutgifter finansieres ved bruk av Boligsonefondet. Kultur Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Norges fiskerimuseum 2015 Ferdig 60,0 60,0 16,7 3,7 Finnegården 1A, restaur. inkl. prosjektering Ikke i ØP juli 22 154,0 154,0 2,9 -1,5 Sentralbadet Ikke i ØP juni 16 Ikke i ØP 3,0 0,0 0,0 Avsluttete prosj. - Museer Ferdig 8,3 8,3 0,0 -0,1 Lokalene som disponeres av Norges fiskerimuseum i Sandviksbodene, ble tatt i bruk etter restaurering våren 2015. Det gjensto da noen mindre utbedringer som kunne foretas med drift i lokalene. Sluttoppgjøret er ikke gjennomført av denne grunn. Det er påvist setninger i grunnen under bygget i Finnegården som leies ut til Det hanseatiske museum. Bygningen har fått store skader. Prosjektering av restaureringsarbeider er startet. Forprosjekt skal være klart i mai 2016. Prosjektet er komplisert grunnet byggets tilstand og alder. Samarbeid med vernemyndighetene er etablert. Etat for utbygging mottok i slutten av 2015 bestilling på å utarbeide et skisseprosjekt for Sentralbadet. Prosjektet skal belyse hvordan denne bygningen skal bygges om til kulturformål. Kostnadsestimat angitt i tabellen over omfatter kun prosjektadministrasjon og prosjektering frem til skisseprosjekt, ikke påfølgende arbeider. Idrett AdO Arena, som er hovedanlegg for svømming og stup, ble tatt i bruk i 2014. Bygget har mange kompliserte anlegg og konstruksjoner. Derfor har det pågått utbedringer og justeringer en god stund etter åpningen. Flere av de tekniske entreprisene har også hatt en lang prøvedriftsperiode. Sluttoppgjørene for disse har derfor måttet vente til delovertakelse. Det er også større konflikter med flere av leverandørene. Én sak har vært til behandling i voldgiftsdomstolen i april og mai 2015. En annen er berammet i tingretten våren 2016. Ytterlige to oppgjør er omstridte, men disse er inntil videre ikke berammet for rettslig behandling. Etter grunnundersøkelser viste de anslåtte kostnadene for de planlagte kunstgressbanene på Espeland, Rautjern og Rolland å bli langt høyere enn antatt. Omfanget av forurensete masser på Rautjern var så omfattende at dette prosjektet ble vedtatt stoppet. Budsjettmidlene til prosjektet ble overført til de to andre prosjektene. Banen på Espeland var ved utgangen av 2015 nesten ferdig. Det gjenstår kun noen mindre arbeider som er avhengig av værforhold (frostfritt). Arbeidene på Rolland er ikke påbegynt. Kunstgressbane skal også anlegges på Råstølen. Dette anlegget er ferdig prosjektert, men oppstart må avvente til grunnen er frostfri. Oppgradering av anleggene på Stemmemyren ble først stanset, men startet opp igjen etter ny avklaring i det nye byrådets tilleggsinnstilling til budsjett og økonomiplan 2016-2019. Arbeidet med detaljprosjektering er igangsatt. Etat for utbygging har mottatt bestilling på ombygging av Hjelpemiddelhuset på Laksevåg til nytt FYSAK-anlegg. Prosjektet er innarbeidet med 12,5 mill. i budsjett 2016. Tidlige kostnadsestimater antyder at dette trolig ikke er tilstrekkelig. Det må gjennomføres regulering, som vil være avgjørende for fremdrift og kostnad. I tillegg til de over nevnte prosjektene som gjennomføres i sin helhet i kommunal regi, står Etat for utbygging også for prosjektadministrasjon og tilrettelegging av to delvis gavefinansierte anlegg. Rehabiliteringen av Tjønnenbanene utføres i samarbeid med Idrettslaget Frøya, men Bergen kommune må selv stå for utgifter til prosjektadministrasjon. Finansieringen av dette er ikke avklart. Total prosjektkostnad er anslått til ca. 11,3 mill., og Bergen kommunes andel av dette er beregnet å utgjøre 1,5 mill. 29 INVESTERINGER Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme 50 meters svømmebasseng 2015 Ferdig 1 091,0 1 091,0 40,1 29,8 Espeland kunstgress 2016 mar. 16 11,3 11,3 8,7 0,5 Stemmemyren toppfotball 2016 apr. 17 39,0 39,0 1,4 -1,4 Stemmemyren breddefotball 2016 jun. 17 12,5 12,5 0,1 -0,1 Rollandsbanen v/ Rolland skole 2016 apr. 16 10,3 10,3 1,0 0,4 Utredninger idrett 2019 2019 23,4 23,4 3,1 0,3 Ballbane Råstølen 2016 jun. 16 5,0 5,0 0,8 0,9 Ombygging av Hjelpemidd.huset til FYSAK Laksevåg 2016 okt. 18 12,5 20,0 0,2 -0,2 Tjønnenbanene, rehabilitering Ikke i ØP Ferdig Ikke i ØP 11,3 9,3 -9,4 Nesttun idrettsplass 2016 jun. 16 7,7 14,0 0,7 -0,7 Avsluttete prosjekter 13 Idrett Ferdig/ stoppet 175,6 164,6 1,0 -4,0 På Nesttun Idrettsplass skal Fana Idrettslag stå for oppføring av nytt garderobe- og administrasjonsbygg. Bergen kommune skal finansiere rivning av eksisterende bygg, grunnarbeider, tilrettelegging og administrasjon. Budsjettmessig inndekning er ikke overført fra Idrett til EFU. Også for idrettsbygg pågår det en rekke utredninger for å klargjøre prosjekter og fremskaffe beslutningsgrunnlag for valg av løsninger. Kommentar til avvik Stemmemyren topp- og /breddefotball: I forbindelse med tilleggsinnstillingen ble alle resterende budsjettavsetninger lagt inn i 2016. Ombygging av hjelpemiddelhuset til FYSAK: Innledende undersøkelser viser at tiltaket trolig vil bli mer omfattende enn estimert ved innarbeidelse i budsjettet. Anslagene vil bli oppdatert når mer informasjon foreligger. Nesttun Idrettsplass: Det er satt av 7,7 mill. i budsjett 2016 på budsjettpost som tilhører BBSI. Kostnadsanslag viser at totalkostnaden trolig vil bli 14 mill. Etat for bygg og eiendom (EBE) Etat for bygg eiendom hadde i 2015 et investeringsbudsjett på 228,3 mill. Dette inkluderer oppbudsjettering av tidligere års investeringsmidler. Det er regnskapsført 160,6 mill. i investeringsregnskapet til EBE i 2015. 30 INVESTERINGER Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Sikringsarbeider generelt 2016 Fortløp. 19,5 2,2 7,9 Mindre bygginvesteringer - sekkepost 2016 Fortløp. 177,4 128,8 32,0 Div. prosjekter Fortløp. 20,3 1,4 -1,6 Mindre bygginvesteringer Fra 2014 er EBE blitt tilført betydelige midler til å gjennomføre mindre bygginvesteringer. Budsjettposten er tenkt brukt til mindre bygginvesteringer ut fra behovsvurdering gjort av EBE. Disse midlene brukes for eksempel til investeringer med bakgrunn i myndighetspålegg, samt til en generell oppgradering av bygningsmassen. I 2015 har EBE hatt ca. 50 prosjekter hvor det er brukt midler fra denne budsjettposten. I tillegg gjennomfører Etat for utbygging (EFU) noen prosjekter på bestilling fra EBE. Av de 160,8 mill. som er budsjettert på sekkeposten for mindre bygginvesteringer i 2015, er det 1,2 mill. som ikke er fordelt til konkrete prosjekter. De største prosjektene er: Sandviken brannstasjon – rehabilitering Det er avsatt 30 mill. til prosjektet, men kostnaden er oppjustert til 36 mill. etter at tilbud er hentet inn. Byggearbeider er planlagt å starte tidlig i 2016. Det er til nå brukt 4,2 mill. på prosjektet. Permanenten - rehabilitering av tak Prosjektet har en kostnadsramme på 30,5 mill. hvorav 10 mill. er budsjettert i 2015. Byggearbeidene er godt i gang og følger fremdriftsplanen. Det er medgått 14,5 mill. i 2015. Trikkehallen Møhlenpris - oppgradering Prosjektet har en kostnadsramme på 19 mill. hvorav 8 mill. er avsatt i 2015. Arbeidet utføres i forbindelse med totalrehabiliteringen av Møhlenpris skole. Byggingen er i full gang og det er medgått 10,7 mill. i 2015. Lyshovden oppveksttun - oppgradering uteareal Det er satt av 12 mill. til å oppgradere utearealet på Lyshovden oppveksttun, men kostnaden er nå anslått til å bli under 9 mill. Det er regnskapsført 7,8 mill. hittil på prosjektet. Flere prosjekter som gjennomføres under budsjettposten Mindre bygginvesteringer gjelder oppgradering av tekniske anlegg. På flere sykehjem er det skiftet ut pasientvarslingssystem fordi gamle anlegg ikke tilfredsstilte dagens krav. Elektriske anlegg er også oppgradert på flere bygg. 31 INVESTERINGER Trikkehallen på Møhlenpris blir oppgradet i 2015 og 2016. Foto: Ola Henning Målsnes Sikringsarbeider generelt EBE har også en egen budsjettpost til sikringsarbeider rundt bygg som EBE er ansvarlige for. Det er regnskapsført 2,2 mill. på denne budsjettposten i 2015 fordelt på sikringsprosjekter ved Øyjorden barnehage, Mathopen idrettshall og ved Bjarghallen. I tillegg er det påbegynt et sikringsarbeid av vollene på Fredriksberg festning. Det er vanskelig å anslå behovet for midler til slike sikringsarbeider, men det er viktig at EBE har tilgjengelige midler når behovene oppstår. Diverse prosjekter De prosjektene som inngår her er for eksempel IKT-prosjekter, midler til oppgradering av tilfluktsrom, samt utgifter i forbindelse med salg av eiendom (reguleringsplaner, takst, dokumentavgifter mm). Etablering av Mottaks- og oppfølgingssenter på Wergeland og Nesttun inngår også her. Flere bygg har fått en brannteknisk oppgradering. Det er også foretatt utvendig oppgraderinger på flere bygg i form av nytt tak eller rehabilitering av fasader. Gartnermarken omsorg pluss ble ferdigstilt i desember med 58 omsorgsboliger. Foto: Katarina Lunde 32 INVESTREINGER Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Gartnermarken omsorg + 2015 Ferdig 236,4 233 84,6 33,5 Dag Hammarskjølds vei 2 2017 2017 20,9 20,9 0,3 1,7 Midtunv PU v/herredshus 2016 2018 45 45 0,3 0,7 Sandviksveien 95, omb. 2015 Ferdig 37 44,2 9,8 -9,8 Myrdalsvegen 93d 2015 Ferdig 2,7 2,7 0 2,1 Gartnermarken omsorg pluss Boliganlegg med 58 omsorgsboliger med to avdelinger for demente, etter bestilling fra Byrådsavdeling for helse og omsorg. Anlegget ligger nær Oasen i Fyllingsdalen. Det har også et eldresenter for nærmiljøet. Gartnermarken ble ferdigstilt desember 2015 ca. 2 mnd. bak planen. Prosjektet vil bli økonomisk avsluttet i 2016 godt innenfor budsjettet. Midttunveien bofellesskap Som bolig for utviklingshemmede har Byrådsavdeling for helse og omsorg bestilt et boliganlegg på tomt ved kommunehuset på Nesttun. Reguleringsarbeid pågår. Anlegget har et romprogram på 10 boenheter pluss felles- og personalarealer. Sandviksveien 95 Deler av eldre, større kommunalt boliganlegg er ombygget til psykiatriformål, etter bestilling fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering (BSBI). Bestillingen krevde meget stram fremdrift for å klare myndighetspålagt frist for utflytting fra institusjoner. Anlegget har nå 24 boliger pluss felles- og personalarealer. BSBI har senere bestilt ytterligere 5 boliger ombygget til formålet. Totalprosjektet går derfor over opprinnelig budsjett. Anlegget sto ferdig i 2015. Boligtiltak Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Merkurveien BA1 2016 2016 40 40 8,3 3,7 Sandbrekkevn. v/ brannst. 2017 2018 66 66 0,3 0,1 Grunnane Steinsvikvegen 2016 2016 26 26 13,2 -1,2 Bjørnsonsgt. 4 kontorer 2016 2016 2,2 2,2 0,7 0,5 Nye Sædalsveien 2015 Ferdig 4,1 4,1 3,6 0,1 Sælenveien/Brennhaugen 2015Ferdig 2,4 2,4 1,8 0 Nyhavn 1 2016 2016 15,3 15,3 1,5 0 Jørgen Moes gt. 12 2015 Ferdig 2,5 2,5 2,6 -0,1 Merkurveien BA-1 Boligblokk i Sædalen med 13 enheter er under bygging, etter bestilling fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering. Grunnforholdene har vært krevende og ført til en mindre forsinkelse. Ferdigstilles sommeren 2016. Prosjektet ventes å holde budsjettet. Sandbrekkeveien v/ Fana brannstasjon På kommunal tomt pågår reguleringsplanarbeid for å bygge inntil 21 boenheter etter bestilling fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering. BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Forebyggende helsearbeid, Behandling og rehabilitering Norkart fagsystem - ny funksjonalitet 2015 2015 Ferdig 0,3 0,3 0,3 Målest. for luftkvalitet i Åsane og Loddefjord 2015 Ferdig 1,2 1,2 1,5 Nettv.og IKT-infrastrukt.Bergen helsehus 2015 Ferdig 0,8 0,8 0,8 Adgangskontrollanlegg Bergen helsehus 2015 Ferdig 2,5 2,5 2,5 Sykesignalanlegg Bergen helsehus 2015 Ferdig 1,6 1,6 1,6 Trådløst nettverk Bergen helsehus 2016 Ferdig 0,2 0,2 0,2 Nye autoklaver 2015 Bergen legevakt 2015 Ferdig 1,0 1,0 1,0 Nye C-buer 2015 Bergen legevakt 2015 Ferdig 2,9 2,9 2,9 Nytt rullearkiv 2015 Bergen legevakt 2015 Ferdig 0,7 0,7 0,7 Nye røntgenrør 2015 Bergen legevakt 2015 Ferdig 0,4 0,4 0,4 0,0 -0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 I 2015 har flertallet av byrådsavdelingens investeringsprosjekter sammenheng med etableringen av Bergen helsehus og flytting av Bergen legevakt. Investeringene gjelder i hovedsak oppbygging av teknisk infrastruktur i bygget og kjøp av nytt utstyr som er nødvendig for driften av legevakten. I tillegg har byrådsavdelingen ferdigstilt og tatt i bruk et nytt digitalt mottak for trygghetsalarmer, samt etablert to nye målestasjoner for luftkvalitet i Åsane (boligområde) og Loddefjord (nær vei). 33 INVESTERINGER Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Tjenester til eldre Ny alarmløsning 2015 2015 Ferdig 1,4 1,4 1,4 0,0 IKT-infrastr. Fantoft 2015 2015 Ferdig 0,4 0,4 0,4 0,0 Telefoni, eksp. støtte og kontakt 2015 2016 Ferdig 0,5 0,5 0,5 0,0 Ikke iverksatte investeringsprosjekter: Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Tjenester til eldre Tilpasninger i institusjonsbygg / dagsentra / hjemmesykepleie 2017 - 2,0 Tjenester til utviklingsh. Myrdalsskogen - bygningsmessige justeringer / bruksendring 2017 - 0,4 Tilpasnin. av arbeidslokaler i tjenester for utviklingshemmede 2017 - 3,0 Kommentarer til ikke iverksatte investeringsprosjekter Tilpasninger i institusjonsbygg, dagsentra, hjemmesykepleie, samt arbeidslokaler i tjenester til utviklingshemmede har i 2015 vært under utredning og prioritering. Gjennomføring av utbedringstiltakene starter i 2016. 34 INVESTERINGER BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT De fleste anleggsinvesteringer i Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI) blir håndtert av Etat for utbygging (EFU). Status og årsavvik på disse investeringene er derfor med i omtalen under EFU. Gjenværende investeringer gjelder diverse sekkeposter på barnehage og skole, som disponeres når behovene oppstår, samt en del mindre anleggsinvesteringer innenfor idrettsområdet. Barnehage og skole Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Barnehage Inventarinvesteringer barnehage løpende løpende sekkepost 2,2 1,6 Kjøp/regulering av barnehagetomter løpende løpende sekkepost 8,8 0,5 Rehabilitering og universell utforming barnehager løpende løpende sekkepost 2,8 -0,7 Skole Inventarinvesteringer skole løpende løpende sekkepost 27,6 12,2 Initielle kostnader (tomtekostnader) løpende løpende sekkepost 0,6 5,7 Innvendig oppgradering løpende løpende sekkepost 17,3 11,5 Midlertidige tiltak og mindre tiltak ved strukturendring skoler løpende løpende sekkepost 1,2 0,7 Tiltak for funksjonshemmede løpende løpende sekkepost 0,8 1,2 *) Tallene for barnehage og skole viser kun bokførte utgifter i 2015 Sekkepostene innenfor barnehage og skole avsettes som en løpende årlig budsjettramme, og ikke som en avsetning for et konkret tiltak. Prosjektene har derfor ikke noen entydige start- og sluttidspunkter. På sekkepostnivå blir samlede utgifter og forventede totalkostnader dermed lite relevante tallstørrelser. I stedet er det oppgitt totale bokførte utgifter på sekkepostene gjennom regnskapsåret 2015. Bruken av sekkeposter skjer etter vurdering av behov identifisert gjennom året. Årsavvikene er dermed ikke uttrykk for kostnads- eller fremdriftsavvik. De er et resultat av at behov ikke har oppstått gjennom året eller har oversteget tilgjengelig ramme. Investeringer i inventar i barnehager og skoler henger videre tett sammen med fremdriften i de enkelte byggprosjektene. Idrett Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Sentralidrettsanlegg Indre Arna Ferdig 63,1 80,9 -0,3 -15,2 Garnes fotballbane - reh. nytt kunstgress Ferdig 3,9 3,9 -0,2 0,6 Ådnamarka fotballbane reh. nytt kunstgress Ferdig 1,5 1,5 0,1 -0,3 Møteplassen Åstveit Vår 2016 0,0 2,5 2,4 0,0 Sentralidrettsanlegg Indre Arna: Prosjektet er ferdigstilt med et negativt kostnadsavvik på 15,2 mill. i 2015. Sluttregnskap vil bli fremlagt bystyret. Garnes fotballbane – rehabilitering og nytt kunstgress: Kunstgresset er skiftet og tatt i bruk, men det pågår noe arbeider rundt banen. Prosjektet er finansiert av privat giver, mva-kompensasjon og spillemidler. Møteplassen Åstveit – er et nærmiljøanlegg gitt i gave fra Gjensidigestiftelsen. Med unntak av tilretteleggingskostnader på 0,35 mill. er prosjektet fullfinansiert av giver. I tillegg til prosjektene listet opp i tabellen over har det i 2015 vært gjennomført en rekke kunstgressprosjekter. Bergen Bystyre fattet i sak 9-14 vedtak om å etablere et kunstgressfond for utskifting av kunstgress for kommunale baner. I fondet inngår både kommunale midler og private gaver, som prioriteres av en partssammensatt gruppe. Følgende baner er rehabilitert av fondet avsatt i 2014 og 2015. • • • • • Fjelldalen kunstgressbane L iland Kunstgressbane 1 S alhus kunstgressbane S temmemyren – liten bane K rohnsminde - stor og liten kunstgressbane. Alle prosjektene er gjennomført innenfor planlagte kostnadsrammer. Ubrukte midler fra fondet er avsatt til nye prosjekter i 2016. Ved siden av kunstgressprosjektene har det pågått prosjekterings- og reguleringsarbeid for Varegghallen, F2 tomten Krohnsminde, Fana stadion, vannsportanlegget ved Nordåsvannet, og Eikås motorsport. 35 INVESTERINGER Ådnamarka kunstgressbane: Banen er ferdig og tatt i bruk. Prosjektet er finansiert av privat giver. BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING Samferdsel 36 INVESTERINGER Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Småpudden - gangbro over Damsgårdssundet 2016 2016110,0130,0 64,1 38,9 Aksjon skoleveg/ Trafikksikkerhetsplanen 2014-17 2017 68,5 68,5 6,6 23,8 Dekkefornying/reinvestering 2015 Ferdig7,1 7,17,10,0 Gateopprustn. - Neumannsgt. 2017 20,0 20,0 4,8 5,2 Hjellestadv.- etablering av fortau 2016 4,9 4,9 3,9 0,3 Kongsmyrveien Ferdig 3,6 3,5 3,3 0,0 Lonaleitet, fortau 2016 6,3 6,3 5,9 -1,4 Lothekrysset 20122016 15,0 14,0 10,4 1,6 Myrdalsveien 20132016 2,1 4,1 1,4 0,0 Møllendalsveien Øst 2012 2016 18,7 17,0 4,4 2,9 Møllendalsveien vest del 1 2015 2016 12,0 12,0 7,4 4,5 Nyhavn - utbedring Nyhavnsveien 20132016 10,0 10,0 2,8 6,2 Rosenberggt. Gateopprustn. Ferdig 3,0 2,3 1,8 0,7 Steinsvikvegen fortau 2013 2015 1,5 3,9 3,5 0,0 Sykkelparkering i sentrum Ferdig 2,4 2,4 1,8 0,2 Trekanttomten, parkeringsplass v/SIB 2015 2016 2,6 2,6 0,3 2,3 V8, VR4 og V6 - Åsane sentr. kommunal veg 2013 2016 21,3 28,5 7,4 0,0 Småpudden gang og sykkelbro Småpudden bro er under oppføring. Grunnarbeidene med etablering av seks fundament på bunnen av Puddefjorden er fullført. Den 154 meter lange stålbroen blir produsert på et verft i Polen og fraktes hit for montering i februar 2016. Prosjektet har mange krevende arbeidsoperasjoner og en spennende konstruksjon. Broen skal kunne åpnes med to skrå klaffer for å slippe større båter gjennom. Den åpner våren 2016. Aksjon skoleveg -Trafikksikkerhetstiltak Trafikketatens trafikksikkerhetsarbeid i 2015 har vært todelt. Det ene har vært å gjennomføre tiltak for midler til gode fra tidligere trafikksikkerhetsplan (2010-2013). Det andre har vært å utføre tiltakene i Bergen kommunes første årlige plan- og byggeprogram for trafikksikkerhet på kommunale veger. Tiltak finansiert for tilgodehavende trafikksikkerhetsmidler: • Lonaleitet: Ferdigbygget 380 m fortau, oppgradert vegbelysning med mer. • Kongsmyrvegen: Ferdigbygget 280 m fortau. • Schweigårds vei krysset Astrups vei: Kryssutbedring gjennomført. • Åmundsdalen: Fortaus- og rekkverksetablering gjennomført. • Tiltak trafikksikkerhetsutredning/områdeanalyse Alvøen: Gjennomført fartsreduserende tiltak, kryssoppstramminger, justering av krysningspunkter, samt gangfelt. Trafikketaten har ikke lyktes med å gjennomføre plan- og byggeprogrammet for 2015 som forutsatt, da dette viste seg for ambisiøst. Plan- og byggeprogrammet for 2016 inneholder ingen nye tiltak sammenlignet med 2015. Det legger til rette for etterslepet langt på veg kan hentes inn. Dette forutsetter enighet om minnelige avtaler om grunnerverv og at prosjekterings- og anleggsfasen ikke avdekker spesielt krevende utfordringer. En annen faktor er at byggesøknadene får en relativ rask avklaring. Når det gjelder midlene omdisponert fra oppgradering av bussholdeplasser, er status følgende for de to prosjekterte vendesløyfene: • Hetlebakke: Avventer svar på innsendt byggesøknad om dispensasjon fra plan. • Langarinden: Avventer tilbakemelding fra siste berørte grunneier med tanke på minnelig avtale om erverv av grunn. I tillegg behov for noe mindre oppdatering i prosjekteringsunderlag. Dekkefornying/reinvestering Det er gjennomført hel eller delvis dekkefornying på 25 veger, til sammen 5,9 km, til en samlet kostnad på 7,04 mill. • Rosenberggaten: Opprusting sluttført. • Skottegaten: Gjennomført dekkefornying (i forlengelsen av Graveklubbens prosjekt). I 2015 er det medgått ca. 4,8 mill. av dekkefornyingsmidlene i forbindelse med Graveklubbens opprustningsprosjekt av Neumannsgate med sidegater, som har en totalramme på 20 mill. for Trafikketaten. Som en del av finansieringen omdisponeres 4,5 mill. av midler avsatt til Hjellestadvegen til tilrettelegging for gående og syklister i Neumannsgate. 5 mill. av midlene avsatt i økonomiplanen til dekkefornying i henholdsvis 2016 og 2017 er vedtatt prioritert til Neumannsgateprosjektet, jf. byrådsvedtak 1221-15. Hovedtyngden av midlene Trafikketaten skal bidra med er forventet å medgå i 2016. Prosjektet hadde byggestart 31.8.2015, og forventes ferdigstilt i 2017. Neumannsgateprosjektet innebærer at tilgjengelige midler til øvrig dekkefornying i 2016 og 2017 er på et minimumsnivå. Gang- og sykkelveger På Hjellestadvegen besluttet Trafikketaten å dele etableringen av fortau i to etapper. Den første etappen, som strekker seg frem til kryss ved Geithusvegen, er ferdig bygget. Utbetaling av grunnerverv og sluttoppgjør gjenstår. Før andre etappe starter, må reguleringsplan bli laget. Lothekrysset Nødvendig areal ble ervervet og kontrakt for bygging inngått i 2014. Krysset Lothevegen og Michael Krohnsgate er utbedret i løpet av 2015. Møllendalsveien Hele Møllendalsveien får fortau og sykkelvei for å bedre trafikksikkerheten når området skal endres fra transport- og industrisektor til urbant sentrumsområde med mange boliger. Østre del fra Fløenbakken til broen over Møllendalselven er tilnærmet fullført. Siste dekke blir lagt når Kunsthøgskolen og boligprosjektene avsluttes. På vestre side av broen fullføres strekningen fra Solheimsviken til helikopterlandingsplassen i løpet av våren 2016. Siste etappe i vest mellom broen og helikopterlandingsplassen starter våren 2016. Møllendal allmenning Grunnarbeider pågår i regi av Grønn etat. Allmenningen blir en åpen plass ned mot Store Lungegårdsvann og en forlengelse av plassen foran Kunsthøgskolen. Nyhavnsveien Nyhavnsveien utvides med fortau og bussoppstillingsplasser ved Gamle Bergen for å gi bedre trafikkavvikling og trafikksikkerhet i forbindelse med utvikling av området med boligutbygging. Søreide - Steinsvikveien På Søreide er tomt til ny ballbane kjøpt, samt at Steinsvikvegen er oppgradert med nytt fortau fram til nye boliger. Sykkelparkering i sentrum Sykkelparkeringshusene i Kaigaten og på Nøstet er ferdig og ble åpnet 22. juni. Trekanttomten - Parkeringsplass for bildeleordning Opparbeiding av parkeringsplass mellom studentboligene og broen over Møllendalselven ble påbegynt i 2015 og blir reservert bildeleordning. 37 INVESTERINGER Deler av gang- og sykkelvegmidlene blir brukt til finansiere deler av prosjektet i Neumanns gate for å legge til rette for gående og syklende. I samarbeid med sykkelsjefen er kantsteinen senket ned 25 steder i sentrum. Dette gjør fremkommeligheten for syklister bedre. Mobil sykkelparkering er kjøpt inn. Andre sykkelfasiliteter, i eller nær sentrum, blir planlagt. Åsane sentrum – kommunal vei Myrdalsveien er oppgradert og en rundkjøring ble opparbeidet i forbindelse med utbygging innenfor områderegulering for Åsane sentrum og reguleringsplan Åsane Senter S3. Begge ble ferdigstilt 2015. Naturforvaltning og parkdrift Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Biblioteksplassen 2015 2016 13,6 22,3 10,3 -8,9 Erverv Søreide 2015 2015 15,0 13,4 13,4 1,6 Fisketiltak i Bergen komm. 2017 2017 3,8 3,8 1,7 -0,5 Fløttmannsplassen 2016 2017 20,0 20,0 0,1 11,5 Johanneskirketrappen 2015 2016 17,7 21,8 8,8 -3,8 Løvstien etappe 2 og 3, byggefase 2015Ferdig 41,6 42,9 3,2 -1,3 Løvstien etappe 4 2017 2017 27,0 27,0 0,0 1,5 Nedre Korskirkeallmenning 2015 2016 16,7 16,7 1,6 3,4 Nygårdsparken øvre del 2016 2017 28,0 28,0 4,8 -3,5 Biblioteksplassen Ferdigstilt i 2015, regnskapsresultatet viser et betydelig merforbruk. 38 INVESTERINGER Fisketiltak i Bergen kommune Det er bygget fisketrapp i Apeltunvassdraget for å lette fiskens vandring, samt et kunstig leveområde i Haukåsvassdraget for å sikre fremtidige generasjoner med elvemusling. Regnskapsresultatet for 2015 viser et merforbruk på dette prosjektet i forhold til hva som ble budsjettert. Fløttmannsplassen Prosjekteres i 2016, bygges 2016 – 2017. Johanneskirketrappen: Ferdigstilt i 2015, regnskapsresultatet viser et større merforbruk. Løvstien etappe 2 og 3 Ferdigstilt i 2015, regnskapsresultatet viser et mindre merforbruk. Merforbruk forventes dekket gjennom spillemidler til denne typen formål fra Norsk Tipping. Løvstien etappe 4 Prosjekteres i 2016, bygges i 2016 – 2017. Nedre Korskirkeallmenning Planlagt bygging 2016. Nygårdsparken øvre del: Prosjekteres i 2016, bygges 2016 – 2017 Klima og miljø Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Flomtunnel fra Midtun skole til Nordås- vannet, forprosjekt 2011 2015 1,0 1,0 0,0 0,0 Myrdalsvatnet dam, nødvendige sikringstiltak 2015 2016 12,0 12,0 0,4 11,2 Renere havn - Puddefj. tiltak 2017 2017 155,0 155,0 0,2 -0,2 Renere havn Bergen 2012 2020 6,8 14,2 1,7 -7,4 Myrdalsvatnet dam, nødvendige sikringstiltak Arbeidet forventes avsluttet våren 2016, et halvt år forsinket, men med kostnad i samsvar med budsjett. Renere havn Bergen Arbeidet forventes avsluttet i 2020 mot tidligere 2012. Årsavviket inkluderer merforbruk fra tidligere år. Vann og avløp Oppgradering fire hovedavløpsrenseanlegg Renseanleggene Kvernevik og Holen ble satt i drift i desember 2015. Flesland renseanlegg settes i drift i 2016. Prognosen for sluttkostnaden for oppgraderingen er ved utgangen av 2015 1720 mill. 39 INVESTERINGER Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Avskjærende avløpssystem rulleres rulleres 227,7 243,2 34,5 -15,5 Biogassanlegg 2016 2016341,0 341,0118,7 1,7 Bybanen, omlegg avl øpsledninger rulleresrulleres 172,8 153,6 0,1 19,3 Bybanen, omlegg vannledninger rulleresrulleres 178,4 146,8 0,1 31,6 Espeland vannbehandl.anl., oppgradering 2019 2019410,0 410,0 0,0 0,0 Forsyningsledninger vann rulleres rulleres 120,9 117,8 19,3 3,1 Hovedrenseanlegg oppgr. 2016 2016 1720,0 1720,0 326,9 27,5 Høydebassengerrulleres rulleres 78,6 78,2 0,2 0,4 Kismul vannbehandl.anl., oppgradering 2021 2021200,0 200,0 0,0 0,0 Klausuleringstiltak nedbørsfelt rulleresrulleres 0,6 0,5 0,0 0,0 Kommunale avløpsområder rulleres rulleres 120,0 120,4 3,9 -0,4 Mindre renseanlegg oppgradering 2022 2022700,0 700,0 0,0 0,0 Nye overvannssystem rulleres rulleres 209,0 215,9 8,2 -6,9 Oppgradering/ombygg vannbeh.anl. rulleresrulleres 82,4 83,7 2,7 -1,3 Samarbeidsprosjekt avløpsledninger rulleresrulleres 12,8 11,7 2,6 1,1 Samarbeidsprosjekt vannledninger rulleresrulleres 31,2 27,1 11,9 4,1 Samkjøringsledninger rulleres rulleres 150,6 148,4 3,7 2,3 Svartavatnet dam 2014 2014 202,2 202,0 14,9 0,2 Biogassanlegg Biogassanlegget er under bygging og settes i drift høsten 2016. Prognose for sluttkostnaden er ved utgangen av 2015 341 mill. Det arbeides med avtale om å levere biogass til drivstoff for busser i Bergen. Bybanen omlegg vannledninger og avløpsledninger De to postene har til sammen et avvik på 51 mill. i 2015. Dette skyldes at sluttoppgjør med Bybanen ikke er gjennomført for tredje byggetrinn mellom Lagunen og Flesland. Avskjærende avløpssystem og nye overvannssystem De to postene har til sammen et avvik på -23 mill. i 2015. Dette skyldes budsjettjusteringer der denne posten ble redusert for mye. Renovasjon 40 INVESTERINGER Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Etterdrift Raa kommunal andel (50 %) 2015 Ferdig 8,5 8,9 7,6 -0,4 Etterdrift Raa selvkost andel (50 %) 2015 Ferdig 8,5 8,9 7,6 -0,4 Slettebakken kommunal andel (20 %) 2018 2018 64,3 64,3 0,9 0,1 Slettebakken selvkost andel (80 %) 2018 2018 257,5 257,5 3,5 0,5 Etterdrift Raa Virksomhetsplan for nedlagte kommunale avfallsdeponier følges opp, der 1. del av prosjekt for bedre håndtering av overvann ved Rådal deponi er gjennomført. Regnskapsresultatet for 2015 viser et merforbruk på dette prosjektet i forhold til hva som ble budsjettert. Slettebakken Ved Slettebakken deponi er tetting av rørledning for bekk gjennom deponiet utført. Regnskapsresultatet for 2015 viser et mindreforbruk på dette prosjektet i forhold til hva som ble budsjettert. BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig ihh. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Psykiske helsetjenester Boliger til utskrivningsklare pasienter, psykisk helse 2016 2017 99,0 99,0 0,0 56,1 Sosialhjelp og andre sosiale tjenester Elektronisk dokumenthåndtering Socio 2016 2016 0,7 0,7 0,2 0,2 Nytt Tolkesystem 2015 2016 0,4 0,5 0,3 0,1 Psykiske helsetjenester - boligtiltak Investeringsbudsjettet for boliger til utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse blir brukt til å bygge eller kjøpe flere boliger for denne målgruppen. Midlene skal sikre at inngått avtale med Helse Bergen om å skaffe boliger til utskrivningsklare pasienter kan bli realisert. Midlene for 2015 var i hovedsak planlagt anvendt til å gjennomføre erverv og oppgradering av eiendommen Knappentunet fra Helse Bergen. Anskaffelsen ble forsinket grunnet behov for en del avklaringer. Sosialhjelp og andre sosiale tjenester Det ble gjennomført investeringer i IKT-fagsystem for sosialtjenesten og elektronisk dokumenthåndtering for å bedre kvalitet og effektivitet ved saks- og dokumentbehandling. Prosjekt for webportal-løsning for tolketjenesten ble også igangsatt i 2015. Prosjektet skal gjøre det enklere for tolker å få tildelt og rapportere oppdrag. BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING Prosjekt/anlegg Planlagt Prognose Total Prognose Regnskap Årsavik ferdig iht. ferdig- brutto total- 2015 2015 Økonomipl. stillelse kostnads- kostnadsramme ramme Administrasjon og fellesfunksjoner Digitalis. av analoge arkiv 2016 2017 4,3 4,3 0,1 0,2 Utvidelsesmuligheter for magasinlok. i Hansaparken 2015 2016 1,0 1,0 0,0 0,3 Digitalt sikringsmagasin 2013 2016 4,3 4,3 0,5 0,3 Brannsikring Byarkivet 2012 2016 4,0 4,0 0,0 1,0 Avlastning/eliminering bortsettingsarkiver 2012 2016 22,3 22,3 0,0 0,0 Bibliotek BOB – avfallshåndtering 2015 Ferdig 1,4 1,1 1,1 0,3 Utvidelsesmuligheter for magasinlokaler i Hansaparken Prosjektet er igangsatt og kostnader vil løpe fra og med februar 2016. Det tas sikte på at prosjektet avsluttes i løpet av høsten 2016. Forsinkelsen skyldes at avklaringer rundt organisasjonsform har tatt lenger tid enn først antatt. Digitalt sikringsmagasin Prosjektet er noe forsinket bl.a. på grunn av forsinkelser hos eksterne leverandører. Idriftsettelse er planlagt 20.03.2016. Prosjektet vil gjøres opp med et mindreforbruk. Brannsikring Byarkivet Prosessen med å utrede ulike tiltak har vært tid- og ressurskrevende. Utredninger så langt har og vist at der er vesentlige utfordringer med flere av teknologiene som kan velges. Økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser må derfor kvalitetssikres ytterligere før man kan ta endelig stilling til løsning og valg av teknologi. Det vil trolig være hensiktsmessig å se brannsikring av eksisterende haller i sammenheng med den planlagte utbyggingen av hall 24-26 i Hansaparken. Avlastning/eliminering – bortsettingsarkiver Den planlagte utbyggingen av arkivmagasiner er gjennomført, det gjenstående beløpet er planlagt brukt på tilhørende brannsikringstiltak og ev. behov for avfuktingssystem. BOB – avfallshåndtering I forbindelse med oppussing av Biblioteksplassen ble det installert nedgravde kummer for tre avfallscontainere til avfallshåndtering for Bergen Offentlige Bibliotek. Prosjektet er nå avsluttet og gjøres opp med et mindreforbruk. Bystyrets organer I 2013 ble det bevilget midler til oppussing av Det gamle Rådhus. Arbeidet ble noe forsinket, men ble startet for fullt i 2014. I mai 2015 kunne Det gamle rådhus åpne igjen. Prosjektet ble utført i regi av Etat for bygg og eiendom. 41 INVESTERINGER Digitalisering av analoge arkiv Arbeidet med å integrere programvarene ASTA og braArkiv har blitt forsinket fordi sistnevnte programvare først måtte oppgraderes. Arbeidet vil være fulført innen juli 2016. Integrasjonen mot BKBILDE må utsettes til juli 2016 som følge av dette og er planlagt avsluttet 2017. Planlagt integrasjon mot kartsystem og saksbehandlingssystem i Bergen kommune planlegges gjennomført i 2017-2018, parallelt med at det skal innføres nye løsninger for disse systemene. ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. ....................................................................... Likestilling, inkludering ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... og mangfold ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... Bergen kommunes arbeidsplasser skal kjennetegnes av like muligheter og en inkluderende og ikke-diskriminerende praksis uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsnivå og seksuell orientering. Arbeidskulturen skal preges av respekt for ulikhet. Dette skal gjelde både ved rekruttering, medarbeiderutvikling og i arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass. Disse overordnede målene er vedtatt gjennom handlingsplanen Fremtidens arbeidsplass. Handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold for Bergen kommune som arbeidsgiver 2013 -2016. (Bystyresak 36-13). Nedenfor blir arbeidet med å følge opp planen kommentert. 42 Felles for diskrimineringsgrunnlagene LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Mål • Byrådsavdelinger, kommunale foretak og bystyrets administrative organer skal aktivt fremme likestilling og mangfold på sine arbeidsplasser. • Ledere i Bergen kommune skal gjøre kommunens mangfoldspolitikk kjent for sine ansatte. Utfordring Det er en utfordring å identifisere likestillingsmål knyttet til enhetenes ordinære arbeid. Det er behov for kompetanse og arenaer ute i virksomheten hvor lokale utfordringer og mål kan formuleres. Tiltak (planlagte og gjennomførte) • Arbeidet med rullering/fornying av handlingsplanen Fremtidens arbeidsplass startes. I kommunens medarbeiderundersøkelse for 2015 skårer ansatte i byrådsavdelingene slik på spørsmål om mangfold. Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, der 1 er i svært liten grad og 6 er i svært stor grad. Tabellen viser at det er en stabil oppfatning blant de ansatte at kommunen er en åpen og inkluderende arbeidsplass. Mens arbeidsplassen oppfattes som meget åpen og inkluderende overfor kvinner og menn, etniske minoriteter og seksuelle minoriteter (score på over 5), gir de ansatte en litt lavere score for personer med nedsatt funksjonsevne (4,8). En tolkning av dette kan være at det blir oppfattet som mer utfordrende å legge til rette for ansatte med nedsatt funksjonsevne enn å inkludere de øvrige gruppene. I hvilken grad vil du beskrive din arbeidsplass som åpen og ...både kvinner ...etniske inkluderende overfor… og menn minoriteter ...personer med nedsatt funksjonsevne …seksuelle minoriteter 2013 2014 2015 20132014 2015 201320142015 201320142015 Byrådsleders avdeling 5,0 5,0 5,2 4,5 4,6 4,6 4,1 4,0 4,0 4,24,34,3 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 5,3 5,3 5,3 5,1 5,1 5,2 4,7 4,8 5,0 5,0 5,0 5,1 Byrådsavd. for helse og omsorg 5,4 5,4 5,4 5,2 5,2 5,2 4,5 4,4 4,5 5,0 5,0 5,1 Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett 5,5 5,5 5,5 5,2 5,3 5,3 4,8 4,9 5,0 5,2 5,2 5,3 Byrådsavd. for byutvikling 5,5 5,4 5,5 5,0 5,0 5,1 4,6 4,5 4,6 5,1 5,0 5,2 Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering 5,6 5,6 5,7 5,2 5,2 5,2 4,9 4,9 4,9 5,2 5,3 5,3 Byrådsavd. for klima, kultur og næring 5,4 5,7 5,4 5,2 5,2 5,2 4,8 4,8 5,0 5,3 5,3 5,4 Bystyrets administrative organer 5,45,45,4 4,74,95,4 4,64,65,3 5,05,15,3 Bergen kommune totalt 5,4 5,4 5,4 5,2 5,2 5,2 4,7 4,7 4,8 5,1 5,1 5,2 Bergen kommunes pris for likestilling, inkludering og mangfold for 2015 gikk til Fargespill. Ordfører Marte Mjøs Persen delte ut prisen foran en fullsatt Grieghallen søndag 31. januar 2016. Foto: Håvard Holme Likestilling for kvinner og menn Utfordringer går frem av avsnittet om kvinner og menn i virksomheten. Gjennomførte/pågående tiltak • Omfanget av uønsket deltid reduseres gjennom bruk av langvaktsordninger og andre alternative turnustyper innen helse- og omsorgstjenestene (omtales nærmere under avsnittet om kvinner og menn i virksomheten). • Bruk av deltidsstillinger drøftes årlig med arbeidstakerorganisasjonene, jf hovedtariffavtalen kapittel 1, pkt. 2.3.1. Det er utarbeidet retningslinjer for å øke antall heltidsansatte og å redusere uønsket deltid. • Det gjennomføres kompetanseprogrammer innen helse, omsorg, barnehage og skole som gir faglige utviklingsmuligheter for store kvinnedominerte stillingsgrupper. Kompetansehevingen bidrar til å heve lønnsnivået for mange kvinner - fra ufaglært til faglært og fra faglært til høyskoleutdannet. I 2015 har 74 medarbeidere i Byrådsavdeling for helse og omsorg fått fagbrev som helsefagarbeider. 60 av disse er kvinner. Planlagt tiltak • Det er i 2014 og 2015 utarbeidet kjønnsdelte styringsdata på HR-området. Dette tas i bruk i styringskortet til enhetslederne fra 2016. Tiltaket gir byrådsavdelinger og resultatenheter bedre oversikt over likestillingstilstand og utfordringer i egen virksomhet/enhet og bedre mulighet for å bruke HR-data i planlegging og rapportering. Likestilling for etniske minoriteter Mål • Bergen kommune skal rekruttere flere med innvandrerbakgrunn for å benytte potensialet som ligger i hele befolkningen. • Bergen kommune skal rekruttere og inkludere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn på alle nivåer i organisasjonen. Utfordringer Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn økte fra 11,3 % i 2010 til 16,3 % i 2015. (Tall fra januar). Dette betyr en stor gruppe innbyggere med kort botid i landet. De fleste stillinger i kommunen har formelle krav til kvalifikasjoner. Det er nødvendig med gode norskferdigheter, både i møte med brukere av de kommunale tjenestene og for å delta i kollegasamarbeid og saksbehandling. Det er behov for å sikre tilstrekkelige norskferdigheter og kompetanse blant innvandrere, slik at de kan arbeide med kommunal tjenesteyting. Samtidig er det nødvendig å fremme en kultur på arbeidsplassene og blant ledere som legger til rette for at mangfold ses som en ressurs i verdiskapningen. Det knytter seg utfordringer til dokumentasjon av utenlandsk utdanning og arbeid, kunnskap om juridiske bestemmelser om oppholdstillatelse og samhandling med statlig autorisasjonskontor. Gjennomførte/pågående tiltak • «Innføringskurs i norsk arbeidsliv med norskopplæring» er et opplæringsprogram for ansatte med innvandrerbakgrunn i pleie- og omsorgsektoren. Her gis det opplæring i norsk skriftlig og muntlig og i kommunikasjonsferdigheter. Sentralt i kursprogrammet er bruken av instruktører og lærerbesøk på arbeidsplassen. Det blir i tillegg gitt tradisjonell klasseromsundervisning. Ansatte som deltar i programmet, blir fulgt tett opp med sikte på å ta fagbrev som helsefagarbeider. • 17 av 74 medarbeidere, som gjennom 43 LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Mål • Omfanget av uønsket lav stillingsandel skal reduseres. • Bergen kommune skal aktivt se på kjønnsfordelingen i både leder- og tjenesteytende stillinger. • Byrådsavdeling for helse og omsorg har startet opp lokale vikarbanker i Etat for alders- og sykehjem og Etat for tjenester til utviklingshemmede. Mange deltidsansatte, som har ønsket utvidelse av sin stillingsprosent, har fått innfridd sine ønsker gjennom disse ordningene. • Aktiv rekruttering av menn i barnehagene etterspørres i oppfølgingen av enhetslederne i barnehagene og gjennom de årlige lederavtalene 44 LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD internt kompetanseprogram har tatt fagbrev i helsearbeiderfaget i 2015, har etnisk minoritetsbakgrunn. • I 2015 ble det igangsatt et prosjekt i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Målet er å kunne tilby medarbeidere med bachelorgrad i sykepleie fra land utenfor EØS norsk autorisasjon som sykepleier. Prosjektet er til nå vellykket. Målsettingen er at 17 medarbeidere, som i dag arbeider som helsefagarbeidere, skal få autorisasjon som sykepleier i løpet av 2016. • Bergen kommune samarbeider med NAV om å koble tiltak for at voksne innvandrere skal bli lærlinger og ta fagbrev i helsearbeiderfaget. Det er tatt inn kandidater hvert år siden intensjonsavtale ble inngått i 2008. Også i det ordinære lærlingeinntaket blir det arbeidet for å rekruttere og inkludere personer med innvandrerbakgrunn. • Bergen kommune støttet NHOs program Global Future, kull 3, med kr 150 000 for perioden 2014-2015. • Kurs i interkulturell forståelse er holdt på oppdrag for ansatte i Bergen kommune. Kurset tilbys også som oppdragskurs i 2016. • Ved etterkontroll av «Lønn/fravær» i fire resultatenheter er praktisering av rutine om at minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn skal kalles inn til intervju, undersøkt. Planlagte tiltak • Mangfoldsledelse skal utredes ved rullering av HR-strategi for Bergen kommune. Likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne Mål • Arbeide for å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne i ordinære rekrutteringsprosesser. • Videreutvikle eksisterende tiltak og prøve ut nye virkemidler for å gi arbeid til flere personer med redusert funksjonsevne. Utfordringer Det tilrettelegges for arbeidstakere med særskilte behov av varig eller midlertidig karakter på de fleste arbeidsplasser i kommunen. Mange ledere formidler at de er urolige for at rekruttering av nye arbeidstakere med særskilt behov for tilrettelegging vil bli en belastning for andre medarbeidere. Det rår ofte en usikkerhet om funksjonsnedsettelse er forenlig med å arbeide i direkte brukerrettet tjeneste. Det er særlig behov for økt kunnskap om funksjonsnedsettelser knyttet til mental helse, slik at usikkerheten kan bli redusert. I tillegg er det behov for jevnlige oppdateringer om hvilke tiltak og tilretteleggingstilskudd som er tilgjengelige via NAV. Systemet, som benyttes i rekrutteringsprosesser, åpner for at kandidater kan krysse av dersom de ønsker særskilt vurdering på bakgrunn av blant annet nedsatt funksjonsevne. Tall fra rekrutteringsverktøyet viser at i underkant av 30 kandidater benyttet seg av denne muligheten i 2015. Dette vitner kanskje om at det er usikkerhet blant kandidatene om hvorvidt en slik avkrysning vil være en faktisk fordel i prosessen. Til sammenlikning var det over 400 kandidater som krysset av for særskilt behandling på grunn av innvandrerbakgrunn. Gjennomførte tiltak • Det er i 2015 arrangert to grunnkurs i «Arbeid og psykisk helse» for ledere, tillitsvalgte, verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøgrupper i samarbeid med NAV (heldagskurs «Ses i morgen!»). • Ett av frokostmøtene, som er en del av den faglige oppdateringen for HR-medarbeidere i kommunen, hadde NAVs tilretteleggingstilskudd som tema. Det var ca. 50 deltakere på møtet. • Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap har en trainee tilsatt i spesielt tilrettelagt stilling. Det er planlagt å rekruttere en ny trainee i 2016. • Alle byrådsavdelingene har undertegnet egne IA-avtaler og utarbeider årlige mål som forankres i arbeidsmiljøutvalgene. • Ved etterkontroll av «Lønn/fravær», ved fire resultatenheter, er praktisering av rutine om at minst en kvalifisert søker med nedsatt funksjonsevne skal kalles inn til intervju, undersøkt. Planlagte tiltak • Kommunen deltar i referansegruppe for storbyforskningsprosjekt som evaluerer Oslo kommunes traineeordning for personer med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet vil gi økt kunnskap om målgruppens behov og arbeidsgivers erfaringer. Kunnskapen anses som overførbar til Bergen kommune. Likestilling uavhengig av seksuell orientering Mål • På arbeidsplasser i Bergen kommune skal det være rom for å være åpen om egen seksuell orientering. Alle medarbeidere skal behandles med respekt, uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet. • Ledere og ansatte i Bergen kommune skal være godt kjent med at kommunen har en politikk for inkludering og ikke-diskriminering, som også omfatter seksuell orientering og kjønnsidentitet. Utfordringer Situasjonen for lesbiske, homofile og bifile arbeidstakere i Bergen kommune er dokumentert gjennom Fafos undersøkelse fra 2010 om Lesbiske, homofile og bifile arbeidstakere i storbyen. Funn fra undersøkelsen viser at de fleste lesbiske, homofile og bifile som arbeider i Bergen kommune er åpne om sin seksuelle orientering, og at arbeidsmiljøet generelt oppleves som godt. Det var likevel en gruppe som har begrenset eller ingen åpenhet på arbeidsplassen. Fafo konkluderte med at det fortsatt er behov for en bevisst personalpolitikk som bidrar til å utvide rommet for åpenhet. Bergen kommunes handlingsplaner har til nå i liten grad adressert utfordringene transpersoner møter i samfunnet og på arbeidsplassen. Det bør blir et mer sentralt tema i nye planer. Gjennomførte/pågående tiltak • Det er informert om at kommunen har en vedtatt politikk for å fremme likestilling, inkludering og ikke-diskriminering på felles informasjonsdag for nyansatte og i grunnopplæringen for nye ledere (Basisledelse). • Ikke-diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersonere er tatt opp som eget tema i det obligatoriske kurset i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. • Bergen kommune er sammen med byer som Berlin, Wien, Zürich og Amsterdam, en av grunnleggerne av bynettverket «Rainbow cities network». Dette er et nettverk av europeiske byer som har en aktiv LHBT-politikk. Byene samarbeider om felles prosjekter, erfaringsutveksling, kampanjer og felles politiske initiativ. • Ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering, Etat for psykisk helse og ved brannvesenet er det gitt opplæring om lesbiske, homofile, bile og transpersoner (LHBT) i regi av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). • Arbeidsmiljøutvalgene for de syv byrådsavdelingene deltok i april 2015 på opplæring i likestillings- og mangfoldsarbeid. Det var en heldagssamling med ca 70 deltakere. Halve dagen ble det satt et særlig søkelys på seksuell orientering. LLH og Rosa kompetanse sto for deler av opplæringen. Planlagte tiltak • Flere enheter skal tilbys opplæring om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i regi av LLH. Kommunen gjenspeiler det kjønnsdelte arbeidsmarkedet vi ser generelt i Norge. Byrådsavdeling for barnehage og skole sysselsetter 41 % av kommunens årsverk. Her utgjør kvinner 78 %. Byrådsavdeling for helse og omsorg sysselsetter 37 % av kommunens årsverk. I denne byrådsavdelingen utgjør kvinner 85 % av arbeidsstokken målt i antall årsverk. Byrådsavdelingens vekst i antall årsverk det siste året knytter seg blant annet til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble styrket og at det var vekst i tjenester til utviklingshemmede. Ansatte fra Det private aldershjem er overført til kommunen og jobber nå på Gartnermarken Omsorg pluss. Etter valget overtok byrådsavdelingen ansvaret for Kontor for skjenkesaker. KVINNER OG MENN I VIRKSOMHETEN Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering er den tredje største byrådsavdelingen med 8 % av alle bykassens årsverk. Byrådsavdelingen har hatt en vekst i årsverk, noe som i hovedsak skyldes oppfølging av plan for etablering av botilbud for utskrivingsklare pasienter innen psykisk helsevern. Kvinneandelen er, som gjennomsnittet for bykassen som helhet, på 76 %. Kjønnsfordeling i Bergen kommune (årsverk) Bergen kommune ved bykassen hadde ved utgangen av året 13 925 årsverk. Det er en økning fra 13 726 årsverk året før. Kvinneandelen er 76 %. Hvis vi tar med alle årsverkene i konsernet Bergen kommune, som utgjør bykassen, Bergen Vann KF og Bergen og Omland Havnevesen, er kvinne- Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap sysselsetter 6 % av kommunens årsverk og er den fjerde største byrådsavdelingen. Kvinneandelen er på 44 %. Byrådsavdelingen har hatt en økning i antall årsverk det siste året. Størst utslag har overføringen av Etat for boligforvaltning fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing pr. 1. mars (42 årsverk). Eiendomsområdet trekker ned kvinneandelen i byrådsavdelingen. Mens «eiendom» har en kvinneandel på kun 25 %, har resten av byrådsavdelingen en kvinneandel på 61 %. Andre omorganiseringer som gir synlig utslag i fordelingen av årsverk mellom byrådsavdelinger er overføring av «idrett» fra Byrådsavdeling for klima, kultur og næring til Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett etter valget høsten 2015. Det er kun ved Byrådsavdeling for klima, kultur og næring omorganiseringen gir et vesentlig utslag i kjønnsfordelingen ved avdelingen. Her gikk kvinneandelen fra 56 % til kvinneandel på 66 %. Ved Idrettsservice utføres 32 årsverk av kvinner og 81 årsverk av menn. Lavest kvinneandel har Byrådsleders avdeling med 18 %. Dette henger sammen med stor overvekt av menn i Bergen brannvesen. I brannvesenet øker tallet på kvinnelige ansatte noe. Av 19 faste ansettelser i 2015 var fire kvinner. De fire siste ingeniørene som ble ansatt er kvinner. En oversikt over kjønnsfordelingen i ulike administrative enheter går frem av tabellen nederst på siden. Kjønnsfordeling i ledende stillinger Kvinneandelen i den øverste administrative ledelsen er 36 %. I løpet av det siste året er en ny mann tilsatt i kommunaldirektørstilling. Antallet kommunaldirektører er økt fra syv til åtte. I tillegg kan det nevnes at en kvinne på tidspunktet for rapportering vikarierte for en mannlig 31.12.2014 31.12.2015 Kjønnsfordeling i Bergen kommune (årsverk) Kvinner Menn Total Andel Kvinner Menn Total Andel kvinner kvinner Byrådsleders avdeling Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap Byrådsavd. for helse og omsorg Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett Byrådsavd. for byutvikling Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering Byrådsavd. for klima, kultur og næring Bystyrets organer Politikere Totalt bykassen 56 352 4 291 4 446 203 808 247 19 11 10 433 273 443 719 1 185 189 264 197 7 15 3 293 329 795 5 010 5 630 393 1 073 444 26 27 13 726 17,0 44,3 85,6 79,0 51,8 75,4 55,7 72,5 49,1 76,0 59 379 4 362 4 462 207 835 205 18 14 10 541 278 337 485 864 752 5 114 1 277 5 739 196 403 258 1 093 105 310 9 27 24 38 3 384 13 925 17,6 43,9 85,3 77,7 51,3 76,4 66,1 65,6 36,5 75,7 45 LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD • Innspillseminar, som oppstart på arbeidet med ny handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile og transpersoner, arrangeres tidlig i 2016. Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering og Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap samarbeider om arrangementet. Lokale interesseorganisasjoner og deltakere fra øvrige byrådsavdelinger inviteres til å delta. andelen 75 %. 10 583 av totalt 14 115 årsverker utføres av kvinner. kommunaldirektør i farspermisjon. Kjønnsfordelingen i politisk og administrativ toppledelse så slik ut pr. 31.12.15: Politiske toppledere Kvinner Menn Ordfører 1 Varaordfører1 Byrådet 34 Administrative toppledere KvinnerMenn Kommunaldirektører 34 Direktør/daglig leder KF 1 Bystyrets direktør 1 Bergen og omland havnevesen 1 46 Blant resultatenhetsledere og seksjonsledere er kvinneandelen 71,9 %. Blant mellomledere på nivået unde, som avdelingsledere, er kvinneandelen 71,4 %. Tallet for mellomledere gjelder bykassen. Dette innebærer en liten økning i kvinneandelen blant resultatenhetsledere/ seksjonsledere fra 69,5 % 31.12.14. For avdelingslederne i bykassen var kvinneandelen i 2014 71,6 %. LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Søkelys på kjønnsfordelingen i barnehage og skole I grunnskolen i Bergen er det 3 105 årsverk i pedagogiske stillinger, inkludert ledere og vikarer. 72 % av disse årsverkene er kvinner. Det er den samme kjønnssammensetningen som i fjor. Total andel menn i barnehagene er 11,5 % Dette er nærmest uendret fra 2012. Kvalifiserte menn skal alltid innkalles til intervju. Moderat kvotering til stillinger i barnehagene er innført. Prosjekt «lekeressursen» er et samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland. Det gir gutter i ungdomsskolen kjennskap til barnehageyrket gjennom at de arbeider i barnehager etter skoletid i en kort periode. Det er økende interesse for prosjektet. Prosjektet har en praktisk tilnærming til barnehageyrket. Det kan være en vei å gå for å rekruttere flere menn inn i yrket. Kjønnenes lønn Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjør 95,6 % av menns gjennomsnittslønn (bykassen). Over flere år har denne prosentandelen ligget stabilt på 94-95 %. Partene i Bergen kommune har gjennom mange år jobbet med likestilling i lønnspolitikken. Det er et mål å ha en lønnspolitikk som ivaretar og fremmer likestilling Kvinners andel av menns lønn 31.12.2014 Kvinners lønn i % av menns lønn Byrådsleders avdeling Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap Byrådsavd. for helse og omsorg Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett Byrådsavd. for byutvikling Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering Byrådsavd. for kultur, klima og næring Bystyrets organer SUM 31.12.2015 Kvinners lønn i % av menns lønn 115,7 116,3 99,5 99,4 101,0 101,1 95,1 96,5 95,2 96,2 97,2 99,6 103,3 97,3 74,8 78,5 95,295,6 Endringene fra 2014 til 2015 må ses i sammenheng med organisatoriske endringer i 2015. Kvinners andel av menns lønn 01.01.2014 31.12.2015 31.12.2015 Kvinners lønn Kvinners lønn Andel av totale i % av i % av årsverk i menns lønn menns lønn Bergen kommune (%) Stilinger uten særskilt krav til utdanning Fagarbeidere eller tilsvarende Barnehagelærer/pedagogisk leder 3-årig høyskole eller mer Helse og sosial utdanninger- 3-årig høyskole eller mer 3-årig høyskole eller mer - andre Ingeniør Høyere utdanning 5 år eller mer * Rådgiverkode ** Konsulent Arbeidsledere Mellomledere (avdelingsledere mm. ) Resultatenhetsledere/seksjonsledere Undervisningsstillinger til og med adjunkt med tilleggsutdanning. Undervisningsstillinger lektor og lektor med tilleggsutdanning 103,2 97,8 103,1 97,4 13,2 19,6 104,7 104,6 4,3 101,6 98,8 101,0 86,2 96,8 98,6 94,4 92,9 90,6 101,8 98,8 100,2 85,3 97 98,8 94,8 93 90,8 18,3 0,5 1,5 1,8 6,4 4,4 1,1 6,6 2,4 101,0 100,7 16,7 99,2 99,2 2,2 *Her inngår fagprofesjoner som advokat, arkitekt, lege, psykolog og andre fagstillinger med krav om høyere akademisk utdanning i hovedtariffavtalens kap. 5. Her inngår også stillinger med krav om mastergrad i hovedtariffavtalens kap. 4. Ulik kjønnsfordeling innad i de ulike typene fagstillinger virker inn på tallene. ** I rådgiverkoden inngår administrative stillinger med krav om universitets- og høyskoleutdanning, også høyere grad. mellom kjønnene. Mekanismene bak lønnsdannelsen er komplekse og henger sammen med både sentral og lokal lønnsdannelse og tilbud og etterspørsel på arbeidskraft. Ikke minst har kjønnenes tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg betydning for kvinners og menns lønn. I likhet med arbeidslivet for øvrig ser vi i Bergen kommune hvordan kvinner dominerer i helse- og omsorgssektoren og i barnehage- og skole. Dette er de største tjenesteområdene i kommunal sektor. Menn er tradisjonelt i flertall på tekniske tjenesteområder. Kjønnene fordeler seg ulikt i stillingshierarkiet. Kvinneandelen er større i ufaglærte, faglærte og høyskoleutdannete stillingsgrupper enn den er blant ansatte med en høyere akademisk kompetanse og i lederstillinger. Heltid og deltid i Bergen kommune (antall ansatte) Pr. 1.1.2014 Pr. 31.12.2015 Kvinner Menn Kvinner Menn prosentprosentprosentprosent Arbeidstid Kvinner av total Menn av total Totalsum Kvinner av total Menn total Totalsum 0,01-24,99 1 443 10,8 403 10,1 1 846 1507 11,2 417 9,8 1 924 25-49,99 709 5,3 287 7,2 996 746 5,5 295 6,9 1 041 50-74,99 1 979 14,9 347 8,7 2 326 1 916 14,2 375 8,8 2 291 75-99,99 2 432 18,3 266 6,7 2 698 2 399 17,8 306 7,2 2 705 100 6 762 50,7 2687 67,3 9 449 6 941 51,4 2 875 67,4 9 816 Sum antall 13 325 100,0 3 990 100,0 17 315 13 509 100,0 4 268 100,0 17 777 Heltid/deltid Bergen kommunes i alt 14 115 årsverk (konserntall) utføres av i alt 17 777 ansatte. Det betyr at mange av de ansatte arbeider deltid. Tabellen øverst på siden viser kvinners og menns fordeling på stillingsstørrelse. Ved skole/SFO er det ønskelig å se ansatte i deltidsstillinger i sammenheng, slik at de som ønsker det kan få økt sin stillingsprosent. Ved kurs i personalarbeid for enhetslederne er dette tema som gjennomgås jevnlig. Arbeidstidsordninger i helse og omsorg Innenfor helse og omsorg er det i bruk flere typer alternative arbeidstidsordninger, spesielt innen Etat for tjenester til utviklingshemmede. Evalueringer av disse arbeidstidsordningene viser at ulike langvakter, primært på helg, er et godt virkemiddel for å redusere bruken av deltid. Ansatte er fornøyde med arbeidstidsordningen. På grunn av skiftet fra ordinær turnus har flere økt stillingsprosenten. Ansatte i turnus med langvakt helg, altså de med 13-14 timers vakter i helgene, arbeider hver fjerde helg. Dette gir samme effekt som om alle i turnus arbeider hver andre helg. Det betyr at arbeidsgiver kan redusere antall personer for å dekke helgene. Det gjør at deltidsansatte kan øke opp stillingsprosenten sin Kommunen får benyttet arbeidskraften på en bedre måte. Arbeidsmiljøet blir bedre ved at det er flere kjente på vakt og større stabilitet i tjenestene. I Etat for tjenester til utviklingshemmede er tallet på heltidsstillinger økt med 30-35 %. Omfanget av deltidsstillinger er redusert tilsvarende. Alternative arbeidstidsordninger har vist seg å gi gode resultater i form av bedre tjenestekvalitet til brukerne, medarbeidere med høyere kompetanse og et godt arbeidsmiljø med lite fravær. Kompetanseheving Kompetanseprogrammene i arbeidsgivers regi i pleie- og omsorgssektoren gir ansatte høyere formalkompetanse og dermed et bedre utgangspunkt for å øke opp en uønsket deltidsstilling. Det er likevel nødvendig å arbeide videre med å utforme en heltidskultur innen pleie- og omsorgssektoren. En mer balansert rekruttering av kvinner og menn og ekstern rekruttering av yngre kompetent personell forutsetter at det kan tilbys flere hele faste stillinger. Kompetanseutvikling for kvinner og menn Ved alle byrådsavdelingene og ved bystyrets kontor legges det til rette for at både kvinner og menn skal kunne utvikle sin kompetanse på arbeidsplassen, gjennom kurs og etter- og videreutdanning. På kursene som HR-seksjonen arrangerte og formidlet gjennom kursportalen i 2015, utgjorde kvinner for 81,5 % av de påmeldte deltakerne. Fravær grunnet foreldrepermisjon og syke barn For kvinner utgjorde fravær knyttet til fødsel, adopsjon og foreldrepermisjon i gjennomsnitt 11,04 timer pr årsverk. For menn utgjorde slikt fravær 3,86 timer pr årsverk. For kvinner utgjorde fravær knyttet til syke barn i gjennomsnitt 7,18 timer pr årsverk. For menn utgjorde fravær knyttet til syke barn 5,57 timer pr årsverk. 47 LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Bruken av deltidsstillinger er ikke gjennomgående i hele kommunen, men knytter seg først og fremst til strukturelle forhold og arbeidstidsordninger på tjenesteområder innen helse og omsorg, grunnskole/skolefritidsordning (SFO), idrett og kultur. og at behovet for egne helgestillinger blir mindre. Arbeidsstedene vil da ha flere med rett kompetanse på vakt i helgene. På den måten øker kvaliteten på tjenestene. ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. ....................................................................... ....................................................................... Nærvær og inkluderende arbeidsliv ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... Bergen kommune har som overordnet mål å øke arbeidsnærværet, sysselsette flere personer med redusert funksjonsevne og forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år. Gjennom flere år har kommunen jobbet mye med å øke nærværet. Oppmerksomheten har vært rettet mot det som får medarbeiderne til å komme på jobb. I dette arbeidet har vi sett på ledelse, organisering og arbeidsmiljø. Til tross for at kommunen ikke har oppnådd de ønskede resultatene, viser medarbeiderundersøkelsen at medarbeiderne har høy trivsel og et svært godt sosialt samspill. Opplevelse av negativt stress er stabilt. Stadig flere medarbeidere deltar i den årlige medarbeiderundersøkelsen, noe som er gledelig. 48 NÆRVÆR OG HMS Bergen kommune har et tett og godt samarbeid med NAV Arbeidslivssenter om å øke nærværet i kommunen. En samhandlingsgruppe møtes jevnlig for å holde hverandre oppdatert og vurdere tiltak. I 2015 ble det, sammen med NAV, arrangert workshop for ledere med vanskelige personalsaker knyttet til sykefravær. Tilbudet var en suksess og blir ført videre i 2016. Egne kontaktpersoner i NAV lokalt bistår ledere med vanskelige saker som handler om sykefravær og oppfølging. I samarbeid med NAV har det vært kurs om å følge opp sykemeldte og det har vært informert om muligheter for å forebygge og tilrettelegge. I 2014 inngikk kommunen ny konsernavtale for Inkluderende arbeidsliv (IA). Avtalen gjelder for perioden 2014-18. Kommunen forplikter seg til å øke arbeidsnærværet, sysselsette flere personer med redusert funksjonsevne og forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år. Byrådsavdelingene har i tillegg inngått egne IA-avtaler med resultat- og aktivitetsmål knyttet til de tre delmålene. Det har vært jobbet godt og systematisk med IA-arbeid i hele kommunen. Lokale avtaler har forankret arbeidet sterkere i organisasjonen. I 2015 ble erfaringene med IA-arbeidet diskutert i et møte mellom administrasjonssjefene og IA-nøkkelpersonell i byrådsavdelingene, HR-seksjonen, hovedverneombud og hovedtillitsvalgte. Samlingen avdekket felles utfordringer som kommunen må jobbe videre med i 2016. Det er lagt opp til en ny erfaringsutvekslingsdag i 2016. I rekrutteringsarbeidet er det jobbet med å nå målene i handlingsplanen «Fremtidens arbeidsplass». (Se eget kapittel om likestilling, inkludering og mangfold i årsmeldingen). Videre er det gjennomført kurs og samlinger med mangfold og inkludering som tema. IA-arbeid til AMU. Rapportene viser bl.a. til at det er gjennomført tiltak for å øke nærværet, øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og for en aktiv seniorpolitikk. Også her er arbeidslivssenteret en viktig samarbeidspartner. Byrådsavdeling for helse og omsorg har i 2015 økt samarbeidet med NAVs Arbeidslivssenter. Senteret gir byrådsavdelingen opplæring og veiledning, både strategisk og i enkeltsaker. I tillegg kan det nevnes at arbeidsmiljøutvalget (AMU) for byrådsavdelingen vedtok en ny modell for organisering av vernetjenesten. I modellen er etatshovedverneombud og resultatverneombud innført. Hensikten er å gjøre samhandlingen rundt det systematiske HMS-arbeidet enklere. Etater i Byrådsavdeling for byutvikling har utarbeidet egne IA-handlingsplaner. Disse ble behandlet i AMU våren 2015. Nærværet varierer mellom de ulike etatene. Noen har et svært høyt nærvær, mens andre har et lavere nærvær enn ønsket. Etat for byggesak og private planer har konsentrert seg om å skape et fysisk miljø, en organisasjon og et psykososialt arbeidsmiljø der alle kan ha et helsebringende arbeidsmiljø. Å øke nærværet av ansatte i en organisasjon med høyt tidspress krever blant annet at man har tilstrekkelig nærhet mellom ansatte og arbeidsledere. Alle seksjonsledere har i 2015 oppfølgingssamtaler med sykemeldte og personer med gjentatte korttidsfravær. Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett har også dette året vært en del av prosjektet «Muskel – skjelettplager - funksjon, aktivitet og arbeid» (FAktA). Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune og Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Målet er å hindre at langvarige plager utvikler seg. Og med det, oppnå helsegevinst og økt nærvær. Siden byrådsav-delingen kom med i prosjektet i 2014, er 106 arbeidstakere, blitt undersøkt. Av disse har 74 arbeidstakere gått videre i en av to behandlingsstudier. Prosjektet fortsetter i 2016. AMU for Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering har, som de øvrige byrådsavdelingene, vedtatt egne IA-mål og handlingsplan for enhetene i byrådsavdelingen. Hver arbeidsmiljøgruppe (AMG) har rapportert status for enhetens I Byrådsavdeling for klima, kultur og næring er samspillet mellom AMU og AMG under utvikling. Det blir et prioritert område i 2016. Utviklingen i nærværet blir drøftet av de lokale arbeidsmiljøgruppene. Lokalt blir det vurdert behov for forebyggende tiltak og rutiner for å følge opp sykemeldte. Byrådsleders avdeling, ved Bergen brannvesen, jobber systematisk med HMS. Dette skjer blant annet ved at første post på dagsorden på de ukentlige ledermøtene er HMS, kvalitet og nærvær. IA-avtalen og oppfølging av sykemeldte er også tema i lederutviklingsprogrammet som begynte i 2015. Onsdagstur til Lyderhorn - Turgruppen i Bergen kommune går turer i byfjellene hver onsdag etter arbeid i den lyse årstid. 19. august gikk turen til Lyderhorn, og her nyter fem spreke jenter utsikten fra toppen. Fra v.: Linda Johnsen, Valentina Knutsen, Reidun Onarheim, May Kjørlaug og Bjørg Kårbø. Foto: Torbjørn Opedal 91,0 % Samlet nærvær i perioden 2007 - 2015 90,8 % Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap har utarbeidet målene for inkluderende arbeidsliv i samarbeid med tillitsvalgte. Målene er vedtatt i arbeidsmiljøutvalget og oppdateres hvert år. Det jobbes aktivt med tiltak som kan forebygge sykefraværet og dermed øke nærværet. Arbeidet vil bli intensivert i året som kommer. I Etat for bygg og eiendom økte sykefraværet fra 2014 til 2015 med 2 prosentpoeng. Det jobbes aktivt med tiltak som kan forebygge sykefraværet og dermed øke nærværet. Etaten har høy gjennomsnittsalder for utearbeidende personell. Alle lederne i BFEE gjennomgikk i 2015 kurset ”Ses i morgen” om arbeid og psykisk helse. Kurset er i regi av NAV. 90,7 % 90,6 % 90,6 % 90,5 % 90,4 % 90,5 % 90,3 % 90,2 % 90,0 % 90,8 % 90,2 % 90,1 % 90,1 % 49 89,8 % NÆRVÆR OG HMS 89,6 % 20072008200920102011 2012 201320142015 Nærvær på utvalgte tjenesteområder 2012 - 2015 93,0 % 92,0 % 91,0 % 90,0 % 89,0% 88,0 % Bystyrets kontor jobber også aktivt med tiltak for å fremme nærvær, både på generell og individuell basis. Tilretteleggingstiltak på individnivå blir gjort fortløpende gjennom oppfølgingssamtaler, innkjøp av nødvendige hjelpemidler, omfordeling av arbeidsoppgaver og annen tilrettelegging. Kontoret utarbeidet tidlig i 2015 oversikt over IA-mål og handlingsplan for inneværende IAperiode som legger grunnlag for arbeidet videre. 87,0 % 86,0 % 85,0% Skole Barnehage Tjenester til Hjemme- Syke- og utviklings-sykepleie aldershjem hemmede 2012 2013 2014 2015 Helhetsvurdering trivsel 5 4,7 4,8 Nærværsarbeid er er langsiktig og krevende uten enkle løsninger. Nærværs- og IA-arbeid er en del av det overordnete systematiske HMS-arbeidet. Gjennom å fortsatt konsentrere seg om systematisk HMS-arbeid, vil nærværet på sikt kunne øke i Bergen kommune. 4,6 4,6 4,8 4,8 4,8 4,5 4,4 4,4 4,4 4,2 4 2007200820092010 2011 2012 20132014 2015 ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. ....................................................................... Etikk og internkontroll ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... Ny etisk standard ble vedtatt av bystyret 28. januar 2015 og gjelder for alle ansatte og folkevalgte i Bergen kommune. 50 ETIKK På intranett er det informert om kommunens nye etiske standard. Etikkplakaten, en kortversjon av standarden, er spredd i organisasjonen. Gjennom grunnopplæring for nye ledere (basisledelse) får deltakerne to timers etikkopplæring. I 2015 var det 90 nye ledere som deltok på disse kursene. Kursrekken Basis-HR, som er et tilbud til HR-medarbeidere, ble gjennomført for første gang i 2015. Her utgjør opplæring i etikk én av kursdagene. Informasjon om etisk standard er også tema på de to årlige informasjonsdagene for nyansatte. ETIKK OG INTERNKONTROLL HR-seksjonen har gjennomført en rekke oppdrag om emnet på bestilling fra avdelinger og enheter. Til sammen er det i 2015 gjennomført 15 slike oppdrag for 400 deltakere. Etikkopplæring for lærlinger er videreført som en del av dette. Byrådsavdelingene Ved Byrådsleders avdeling (BLED) har Seksjon informasjon gjennomført etisk refleksjon og kompetansedeling på medarbeidersamlinger. I Bergen brannvesen er etikk et eget tema i kursserien for ledere og nøkkelpersonell i 2015/2016 og 2016/2017. Det er produsert etikk- og verdiplakater som henges synlig på brannstasjonene. I Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE) er etikk en del av ledernes årsoppdrag. Etikk har vært på dagsorden gjennom hele året. Noen enheter benytter etisk refleksjon i personal- og ledermøter. Andre har hatt etikkopplæring for ansatte. Ny etisk standard er gjennomgått i de fleste seksjoner og etater. Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) har videreført etikkarbeidet fra tidligere år i fire av etatene. Det systematiske etikkarbeidet er knyttet til faglige utfordringer innenfor det enkelte tjenesteområdet. Suksesskriteriene har vært bruken av enkle metoder og verktøy samt engasjerte ledere. Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI) tar jevnlig opp problemstillinger om etikk. Etisk standard er brukt i arbeidet. Gjennom den årlige lederavtalen mellom områdeleder og den enkelte resultatenhet blir det lagt det vekt på at den enkelte leder bidrar til etisk refleksjon i egen enhet. Byrådsavdeling for byutvikling (BBU) har gått gjennom etisk standard på allmøter, avdelingsmøter og på fagdager. Etikkplakaten er gjort kjent og etisk refleksjon drøftes regelmessig med vekt på hva dette innebærer i den enkeltes arbeidshverdag. Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering (BSBI) har brukt metodene etisk refleksjon og verktøyet etisk søkesirkel. Etikk er tema ved personal- og ledermøter. Emnet er en integrert del av arbeidshverdagen i tjenestene. Etisk standard har vært anvendt som måleindikator i styringskort for tjenestene. Ved Byrådsavdeling for klima, kultur og næring (BKKN) har kommunens etiske standard har vært tema på ledermøter, personalmøter og -seminarer på alle nivåer. Bystyrets kontor legger til rette for arbeidet med etikk for folkevalgte organer på bystyresiden. Egne etiske retningslinjer for folkevalgte ble utarbeidet og presentert for Komite for fullmakter og politiske styringssystem høsten 2015. Etter innspill fra komiteen legges retningslinjene frem til behandling i 2016. Ved overgang til ny periode var etikk en del av folkevalgtopplæringen for det nye bystyret. Transparency International og administrasjonen ved Bystyrets kontor holdt innlegg. BETRYGGENDE KONTROLL Risikostyring Fra 2015 er alle byrådsavdelingene i gang med å risikovurdere egne tjenesteområder. BFEE har konsernansvar for arbeidet med risikostyring og internkontroll og de øvrige byrådsavdelingene har fått tilbud om veiledning. Nytt fra 2015 er et nettverk innen risikostyring for ressurspersoner i alle byrådsavdelingene. Nettverket skal være en møteplass for erfaringsutveksling. Det planlegges årlige møter. BSBI har anvendt risikostyring og styringskort som verktøy for styring av sin virksomhet. Det er foretatt risikoanalyser i sentrale deler av tjenesteproduksjonen, økonomistyring, HMS/IA og HR/ personal. I BKKN var nytt rammeverk for internkontroll, basert på risikovurderinger, innfallsporten til ledernes budsjettarbeid for 2016. Gjennom 2015 har rammeverket fått en viktigere plass i virksomhetsstyringen i den enkelte enhet. I 2016 skal enhetslederne utarbeide risikovurderinger knyttet til egen enhet. Risikoanalysene og oppfølgingen av disse registreres i BMS/ Corporater, et verktøy som flere enheter i BKKN har tatt i bruk for første gang i 2015. I BFEE er risikostyring blant temaene som gis særlig oppmerksomhet i årsoppdragene som seksjons- og etatslederne får fra kommunaldirektøren. Etterkontroll Internt i BFEE driver Seksjon for internkontroll et nettverk for seksjoner som har ansvar for å bidra til internkontrollen på konsernområdene økonomi, anskaffelser, HMS, HR og informasjonssikkerhet. Det tilbys månedlige nettverksmøter for å utvikle fagseksjonenes kompetanse og forståelse for hvilke oppgaver som ligger til det å ha konsernansvar. I 2015 har nettverket satt søkelys på internkontroll Resultater fra Bergen kommunes medarbeiderundersøkelse, spørsmål om etikk Er du kjent med Bergen kommunes etiske standard? Bidrar du til etisk refleksjon på din arbeidsplass? 2013 2014 2015 201320142015 Byrådsleders avdeling 3,9 4,0 4,1 4,2 4,2 4,3 Byrådsavd. for finans, eiendom og eierskap 4,6 4,7 4,9 4,6 4,7 4,7 Byrådsavd. for helse og omsorg 4,2 4,3 4,4 4,6 4,6 4,7 Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett 3,8 3,9 4,1 4,3 4,3 4,4 Byrådsavd. for byutvikling 4,4 4,4 4,6 4,4 4,5 4,5 Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering 4,3 4,4 4,6 4,6 4,7 4,8 Byrådsavd. for klima, kultur og næring 4,0 4,2 4,3 4,4 4,4 4,5 Bystyrets administrative organer 4,1 5,0 4,9 4,0 5,0 5,0 Bergen kommune totalt 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 Vinter ved musikkpavilliongen. Foto: Andrew M.S. Buller Styrking av arbeidet med internkontroll Høsten 2015 rekrutterte kommunen tre traineer gjennom Trainee Vest. Traineene skal arbeide med internkontroll innen konsernomfattende fagområder. De skal styrke internkontrollfunksjonen ved BBSI, BKKN og BSBI og etter endt traineeperiode vil de gå over i ordinære stillinger i byrådsavdelingene. Også BHO er tilført midler for å styrke arbeidet med risikostyring og internkontroll. Ved Idrettsservice er det i 2015 ansatt en internkontroller. Instruks ved mistanke om lovbrudd Det er utarbeidet en ny instruks for saksbehandling ved mistanke om lovbrudd begått av ansatte i Bergen kommune. Varslingsordningen Kommunens varslingsordning ble evaluert og revidert i 2015. Både saksbehandlingsrutinene og informasjonstiltak i organisasjonen om ordningen er styrket. Det er utarbeidet veileder både for den som skal varsle og for den som mottar varsel. Informasjon om kommunens varslingsordning er tilgjengelig under ansatthjelpen på kommunens nye intranett, Allmenningen. Helse, miljø og sikkerhet Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en del av virksomhetsstyringen. Det arbeides med å standardisere og forenkle HMS-systemet, samtidig som det legges vekt på høy nytteverdi. Rammeverk for virksomhetsstyring BFEE har utarbeidet et detaljert rammeverk for virksomhetsstyring, som en oppfølging av byrådssak 1401-14. Årlig blir det arrangert en rekke HMSrelaterte kurs for ledere og verneombud. For ledere består dette av grunnopplæring for nye ledere, obligatorisk grunnkurs i arbeidsmiljø og et større utvalg av kurs som den enkelte kan velge ut fra eget læringsbehov. Etter at verneombud har fullført grunnkurs i arbeidsmiljø, gis det tilbud om fire moduler i verneombudopplæring. Dette er fire fordypningskurs innenfor tema som omtales i grunnkurset. Hovedverneombudene representerer vernetjenesten i AMU og HAMU. De har et særskilt behov for kompetanse i HMS og arbeidsmiljø. Overordnet rammeverk for internkontroll i Bergen kommune. Det detaljerte rammeverket er forelagt de øvrige byrådsavdelingene som har kommet med innspill og vil være klart til bruk i løpet av første halvår 2016. Med over 1000 deltakere på kurs i 2015 dekker kommunen den lovpålagte opplæringen. I møtet med ansatte på kurs får kommunen god kjennskap til arbeidsmiljøet. Derfor blir kurstilbudet til ledere og verneombud utvidet med nye kurs og interne programmer. De siste årene er det avdekket økende behov for kompetanse og mestring knyttet til temaene aggresjon, vold og trusler. Dette er noe som etterspørres på tvers av byrådsavdelingene. Det kommer kurs som dekker dette behovet i 2016. HR-seksjonen har startet opp arbeidet med å revidere virksomhetenes HMSarbeid. Revisjonen ser på om virksomhetenes eget internkontrollarbeid fungerer og avdekker forbedringsområder innen HMS. Revisjonsmetoden er basert på egenvurdering av samsvar med HMS-lovgivning. I 2015 ble det gjennomført en komplett revisjon av BBSI på alle nivåer i organisasjonen. Resultatene viser tydelig at systematisk HMS-arbeid er positivt for arbeidsmiljø og nærvær. I BBSI er det tidligere gjennomført en samling knyttet til internkontroll av HMS-arbeidet med samtlige rektorer og verneombud i bergensskolen. Samtlige skoler hadde innen 2014 utarbeidet et revidert lokalt HMS-system. Det planlegges tilsvarende samling for barnehagene. Områdelederne i BBSI har ansvar for å følge opp internkontrollen overfor resultatenhetene. BBU har i 2015 arbeidet med å oppdatere HMS-håndboken i alle etater og har utarbeidet en samlet HMS-håndbok for byrådsavdelingen. Ledere og ansatte er kjent med prinsippene for risikovurdering, melding om endring i risikobildet, avviksmelding, og melding om uønskede hendelser. Det er foretatt risikovurdering av hva som kan forårsake skade, sykdom, ulykker og ellers innvirke negativt på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Byrådsavdelingen har vurdert tiltak som kan kompensere for iboende risiko. 51 ETIKK OG INTERNKONTROLL og risikostyring som del av den helhetlige virksomhetsstyringen. Det er gjennomført risikovurderinger på seksjonenes fagområder. Basert på disse vurderingene legger fagseksjonene planer for systematiske etterkontroller. Seksjon for internkontroll tilbyr støtte ved gjennomføring av etterkontroller på områder hvor det ikke er gjennomført slike kontroller tidligere. Det er gjennomført etterkontroll på fagområdet «lønn/fravær» ved fire resultatenheter fra tre byrådsavdelinger. Rapporter er utarbeidet til den enkelte reviderte enhet. Samlerapport til HRseksjonen foreligger første kvartal 2016. I 2016 og 2017 tar en sikte på å tilby et lignende nettverk for å styrke byrådsavdelingenes kompetanse til å drive etterkontroller innen økonomi, anskaffelser, HR, HMS og informasjonssikkerhet. ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ... .. .................................................................. ....................................................................... ....................................................................... Klima og miljø ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... ....................................................................... Klimaseksjonen ivaretar det overordnede ansvaret for klima- og miljøarbeidet i Bergen kommune. Seksjonen er pådriver og koordinator for aktiviteter på feltet. 52 KLIMA OG MILJØ Kommunikasjon Mangfoldet i bysamfunnet byr på store muligheter for innovasjon og gode løsninger. Utfordringene som klimaendringer og befolkningsvekst medfører, åpner for nye produkter og tjenester. Arrangementer FN-studentene i Hordaland, i samarbeid med FN-sambandet og Bergen kommune, hadde en markering i mars for Earth Hour ved Musikkpaviljongen. Earth Hour er en verdensomspennende symbolsk markering som støttes av FN. Markeringen er et uttrykk for folks vilje og evne til å stå sammen mot klimaendringene. For tredje året på rad arrangerte Bergen kommune, BIR og VilVite redesign-konkurranse for unge mellom 12 og 16 år. Årets finale gikk av stabelen på VilVite den 20. mai. I overkant av 60 bidrag ble sendt inn til konkurransen denne gangen, og ti av dem gikk videre til finalen på VilVite. Den europeiske mobilitetsuken er en kampanje som siden 2002 har fremmet bærekraftig urban mobilitetmobilitet og i år deltok 1 420 byer. Oppfordringen denne gangen var å kombinere ulike transportmidler for å reise effektivt og miljøvennlig. Kommunen, fylkes- kommunen og vegvesenet samarbeider om mobilitetsuken i Bergen. Det ble gjennomført en rekke arrangementer som kollektivdag, samkjøringspiknik på ved ladestasjonen Grønt mobilitetspunkt på Danmarks plass, bilfri dag, park(erings) dag. I tillegg var det seminarer og debattmøter i Litteraturhuset og i rådhuset, sykkeldag med gratis sykkelservice i ulike bydeler og klimafestival i samarbeid med Bergen Internasjonale Filmfestival med gratisvisninger av filmer om klima og miljø. Aktivitetene har vært synlige i bybildet og har involvert mange innbyggere. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres Miljøbelastning fra trafikk er både støy og luftforurensning. Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeider om å måle luftkvaliteten, informere publikum og gi relevant helseinformasjon. Bergen bystyre og Hordaland fylkesting vedtok våren 2015 å innføre tidsdifferensierte bompengetakster i Bergen fra 2016. Stortinget godkjente forslaget gjennom behandling av statsbudsjettet høsten 2015. Ordningen ble iverksatt 1. februar 2016. De nye takstene er 45 kroner i rushtiden mandag-fredag (0630-0900 og 1430-1630) for liten bil og dobbel takst for stor bil. Utenom rushtid er taksten fastsatt til kr 19 for liten bil og dobbel takst for stor bil. Hovedformålet med tidsdifferensierte bompengetakster er å redusere køkjøring gjennom å fordele trafikken bedre gjennom døgnet. Et annet mål er at flere velger alternative reisemåter som sykkel, kollektivtransport og samkjøring. Ordningen ventes å gi en trafikkreduksjon i morgenrushet på 9 prosent, og tilsvarende 4-6 prosent i ettermiddagsrushet. Skyss har fra 1. januar styrket kollektivtilbudet med 300 flere avganger per dag. Lokal luftkvalitet Høsten 2015 ble det etablert to nye aktive målestasjoner for luftkvalitet i Bergen, en i Åsane og en i Loddefjord. De nye stasjonene er i tillegg til målestasjonene på Danmarksplass og ved Rådhuset. Alle stasjonene måler svevestøv og nitrogendioksid (NO2). Resultatene fra målestasjonene indikerer om strakstiltak bør iverksettes for å bedre luftkvaliteten. I Bergen er luftkvaliteten de fleste av årets dager god eller tilfredsstillende. Dette skyldes i stor grad naturgitte forhold som mye regn og vind. Bergen er sårbar for dårlig luftkvalitet. I 2010, 2012, 2013 og 2014 overskred byen grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid (NO2). EFTAdomstolen dømte 2. oktober 2015 Norge Skandi Vega kobles til landstrøm i Bergen . Fotograf: Even Husby, BOH 53 60 55,1 55 50 45 46,7 47,2 47,7 44,4 43,7 45,6 46,1 41,1 40 38,3 42,1 40,8 41,4 38,0 35 30 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Målestasjon Danmarksplass Krav ihht forurensingsforskriftene for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. I følge domstolen har ikke Norge gjort nok for å redusere den helseskadelige forurensningen. Myndighetene er bedt om å iverksette nødvendige tiltak. Med dagens utslipp vil Bergen også i fremtiden overskride grenseverdiene i forskrift om lokal luftkvalitet dersom ikke tiltak iverksettes. ging av forurensningssituasjonen. Andre del beskriver handlingsprogrammet i ti punkter. Tredje del beskriver beredskapsplanen som brukes til å forebygge episoder med høy luftforurensning. Planen beskriver hvordan tiltak skal administreres og hvordan anleggseiere og befolkningen skal informeres i tide. Bystyret vedtok januar 2015 «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen». Arbeidet med å utrede tidsdifferensierte bompengesatser som strakstiltak er startet opp. Dette systemet kan tas i bruk tidligst høsten 2016. Tiltaksutredningen er delt i tre deler etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Første del inneholder en faglig utredning og kartleg- Det antas at tiltakene som er beskrevet i tiltaksutredningen vil gi bedre luftkvalitet i Bergen. Først når effekten av langsiktige tiltak som utbygging av kollektivtrafikk og fortetting langs Bybanen slår til, vil luftkvaliteten nå et akseptabelt nivå etter forurensningsforskriften. Dette vil få full effekt først om 10 til 20 år. Landstrøm i Bergen havn Et viktig miljøtiltak er å forsyne skip med miljøvennlig energi fra det landbaserte elektrisitetsnettet. Etablering av landstrøm i Bergen havn er viktig for å bedre luftkvaliteten samt redusere støy og utslipp av klimagasser. Våren 2015 ble det etablert landstrøm på Skolten. Dette er det første anlegget i verden som tilbyr strøm til offshoreskip. Anlegget kostet 7,5 millioner kroner og finansiert som et spleiselag mellom Bergen og Omland havnevesen, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Enova. Bergen og Omland havnevesen (BOH) hadde i 2015 til sammen 1 201 anløp av offshorefartøy med 3 376 liggedøgn. I snitt er dette ni skip om dagen. Fartøyene står for en stor del av energiforbruket i havnen. Energien produseres i dag av dieselaggregat og etablering av landstrømanlegg gir en vesentlig reduksjon av klimagassutslipp. I 2015 er laget en plan for landstrømanlegg i Bergen havn. BOH søker ENOVA om tilskudd for å finansiere fullskala anlegg for landstrøm. Søknaden omfatter 13 lav- KLIMA OG MILJØ Historisk utvikling - Mikrogram NO2 pr. m3 ved målestasjon Danmarksplass spentpunkter, 2 punkter for kystskip/ yachter, 1 punkt for Hurtigruten og 2 punkter for cruiseskip. 1. januar 2016 ble det innført miljødifferensierte havneavgifter som et virkemiddel for å redusere utslipp til luft fra skip. Videre skal det utarbeides en helhetlig miljøplan som legger grunnlag for miljøsertifisering av havnen. BOH har i 2015 bestilt en utredning fra Nansensenteret. Rapporten skal blant annet beskrive skipsfartens innvirkning på luftkvaliteten i Bergen. Utredningen skal leveres i juni 2016. Elektrifisering av transport Klima- og energihandlingsplanen beskriver strategi for elektrifisering av transport. Eksempler er Bybanen, elbiler, landstrøm for skip og hurtigladepunktet Grønt Energipunkt på Danmarks plass. 54 KLIMA OG MILJØ Ladestasjonen på Danmarks plass ble innviet i 2015 og har 14 hurtigladere for alle typer elbiler. Plassen er også klargjort for fremtidig hydrogenfyllestasjon med produksjon av hydrogen på stedet. Planer er laget for å utvikle plassen til et mobilitetspunkt i løpet av 2016, med samkjøringsholdeplass, parkering for sykler, mobilitetsinformasjon og reserverte ladeplasser for elbiler i bildeling. Antall elbilpasseringer gjennom bomringen i Bergen har økt kraftig de siste årene. Fra 2014 til 2015 har prosentandelen av elbiler økt fra 3 til 6 %, med over 3 millioner passeringer i 2015. (Kilde: BT Signaal) Bergen kommune har vedtatt at alle nye kjøretøy som brukes i kommunens egen drift skal være nullutslippskjøretøy. Dispensasjon gis bare i særlige tilfeller. Kommunen skal også redusere egen bilpark med 20 %. For å få dette til, må en egen bildeleordning på plass og alternative tjenestekjøretøy som elsykler og lastesykler tas i bruk. Sykkel Prosjektet Sykkelbyen Bergen har jobbet aktivt med kommunikasjon i 2015. Nettsiden www.sykkelbyenbergen.no er på plass. Sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram brukes aktivt. Facebooksiden har nesten 8000 følgere. Det ble i løpet av 2015 utarbeidet en animasjonsfilm som forteller om visjon og mål for prosjektet. Vi har og bidratt til en rekke medieoppslag om sykling i Bergen i løpet av året. Gratis deltagelse i «sykle til jobben»aksjonen bidro til fire ganger flere deltakere - fra 700 deltakere i 2014 til 2600 deltakere i 2015. Gratis sykkelservice ble gjennomført i alle bydeler våren 2015 med god oppslutning og tilbakemelding. Flere hundre sykkeleiere møtte opp til gratis service. passivhusstandard. Arbeidet med å oppgradere den eldre, kommunale bygningsmassen til lavenergistandard med gode miljøkvaliteter er en stor utfordring. Kommunen fortsetter å fase ut oljekjeler og arbeider med å bruke mer fornybar energi som solenergi, varmepumper og grunnvarme til oppvarming. Infrastrukturtiltak som er gjennomført i 2015: • Åpning av to sykkelparkeringshus i juni, ved rådhuset og på Nøstet. Hvert hus har plass til 48 sykler og du åpner dem ved hjelp av mobiltelefon. • Ferdigstillelse av sykkelfelt i Kringsjå- veien i juni. • Langs Bybanens byggetrinn 3 mot Flesland ble det åpnet til sammen 2,3 kilometer ny sykkelvei med fortau i desember. • Åpning av sykkelvei i Fabrikkgaten i desember. • Til glede for syklistene senket Bergen kommune høsten 2015 et tyvetalls fortauskanter i Bergen sentrum. Varden skole skal delvis rehabiliteres. Øvrige deler av skolen blir nybygg. Det er prosjektert et nybygg med en banebrytende solenergiløsning der solceller kombineres med solvarme. Dette blir en løsning som gjør at man henter ut 20 % mer elektrisitet fra solcellene, samtidig som overskuddsvarmen blir brukt til å forvarme tappevannet og øke utnyttelsen på varmepumpen. I tillegg til solenergianlegget blir det boret brønner for å hente og lagre varme. Samkjøring Prosjektet «Spontan samkjøring» ble avsluttet i 2015. Sluttrapport med videre anbefalinger er utarbeidet. Veidirektoratet har overtatt ansvaret for samkjøringsprosjektet og står for videre koordinering og veiledning til ulike samkjøringsinitiativ i flere byområder. Kommunen produserer fornybar energi I tillegg til elproduksjon i minikraftverk ved Osavatnet i Gullfjellet og ved Espeland vannbehandlingsanlegg er det et biogassanlegg under bygging. Biogassanlegget i Rådalen skal settes i drift høsten 2016 og skal behandle slammet fra avløpsrenseanleggene. Gassen skal brukes som drivstoff til bussene i Bergen. Bergen bystyre ønsker å stimulere til samkjøring og har bedt byrådet om å vurdere en rabattordning i bomringen for registrerte samkjørere. Samkjøringsprosjektet har lagt fram en forstudie på hvordan dette teknisk kan løses. Utendørs belysning Kommunen oppgraderer vei- og gatebelysning til LED-teknologi som gir lavere energibruk. Trafikketaten og Grønn etat stiller krav om energisparende armaturer på alle nye anlegg. Det er bevilget 60 millioner kroner til oppgradering av kommunens vei- og gatebelysning de neste 4 årene. Bevilgningen gjør at byen raskere får energisparende armaturer og bedre belysning. Løvstien ble åpnet med et flott og energieffektivt lysanlegg. Løvstien er 2,65 kilometer, fra Grønlien til Riplegården, og har LED-lyspunkter. Kommunen bygger mer energieffektivt Alle kommunale nybygg bygges med Alle kommunale bygg er nå energimerket, og det er gjort en tilstandskartlegging som vil danne grunnlaget for videre oppgraderinger. Økt bruk av tre i byggenæringen Erfaringer med pilotprosjektene i det nasjonale programmet «Framtidens byer» viser at klimagassutslipp fra bygningsmaterialer kan halveres ved å bruke tre som hovedmateriale, også som bærende konstruksjoner i bygg. Kommunen samarbeider med private og offentlige aktører for å øke bruken av tre i bygg. Bergen deltar også i nettverket Nordiske trebyer. Nye Ulsmåg skole åpnet 9. september 2015. Den har plass til 600 elever fordelt på sju klassetrinn. Skolen er et lavenergibygg med komprimert bygningsmasse. Den er bygget i massivtre med en stor andel lokalt produserte materialer. Store deler av takflatene er kledd med sedum, et grønt tak som også er viktig for å fordøye nedbørsvann. Tidligere er Rådalslien omsorgsboliger bygget i massivtre og ny Søreide skole har tre som hovedmateriale. Nedkastene til bossnettet har tre luker, en liten til avfall fra forbipasserende, en for husholdningskunder og en stor for næringskunder. De to siste kan bare åpnes med nøkkelbrikke. Foto: Torgeir Kaarbø, BIR. 55 Frokostmøter avholdes månedlig i rådhuset. Møtene tar opp ulike tema knyttet til bærekraftig byutvikling, særlig energieffektivt byggeri og bruk av tre. Møtene er godt besøkt. Målgruppen er byggenæringen, konsulenter, administrasjonen i kommunen og kunnskapsmiljøene på universitet og høyskoler. Møtene har vært arrangert siden 2010. Målet er at alle aktører som planlegger, prosjekterer og bygger skal øke kompetansen om energieffektive bygg og bærekraftig byutvikling. Dette er også en møteplass som kan bidra til gode prosjekter. Møtene er et samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Husbanken, Høgskolen i Bergen og Bergen arkitekthøyskole. Denne gruppen samarbeider også på andre måter med mål om å øke kompetansen innen energieffektivt byggeri i Bergen. Fornying av ledningsanlegg for vann og avløp Ved fornying av ledningsanlegg benyttes metoder uten graving (NoDig) der det er mulig. Dette gir vesentlig reduksjon i utslipp av klimagasser. Avfall og utbygging av bossnett 2015 var en milepæl for renovasjonstjenesten i Bergen. Det nye bossnettet med bossterminal i Jekteviken åpnet 26. oktober. Dermed er første del av en stor miljøinvestering gjennomført, noe som har gjort Bergen til en foregangsby på dette feltet. Bosstransport foregår nå i lukkede rør under bakken. Bossdunker erstattes med moderne nedkast. Byen blir renere og sikrere. Behovet for å transportere boss med biler blir redusert. Det gir også mindre utslipp av klimagasser og lavere utslipp til luft. I tillegg blir brannfaren mindre, arealer blir frigjort og kapasiteten til å samle inn avfall øker. Problemet med skadedyr blir redusert. Miljøledelse, klimaregnskap og klimanettverk Bergen kommune skal gå foran som et godt eksempel ved å arbeide med klima- og miljøtiltak i egen virksomhet. Kommunen arbeider med å innføre miljøledelse. Det skal tas hensyn til miljø i strategiske beslutninger og i den daglige driften. En ny handlingsplan for kommunens arbeid med egne virksomheter er under utarbeidelse og blir sluttført våren 2016. Alle kommunale enheter skal ha en handlingsplan for ytre miljø. Utvalgte etater og enheter skal sertifiseres som Miljøfyrtårn eller etter ISO 14001-standarden. Skoler og barnehager jobber for å bli Grønt flagg-sertifisert. Dette er en miljøpedagogisk sertifisering som kan være en effektiv drivkraft i undervisningen. Helleneset badestrand fikk i 2015 fornyet sin sertifisering etter den internasjonale Blått flagg-standarden. Bergen kommune laget klimaregnskap for 2014 og jobber med nytt for 2015. Kommunen deltar i Klimapartner Hordaland. Det er et nettverk for private og offentlige aktører. Nettverket skal styrke samarbeidet og bidra til å utvikle gode ideer og løsninger i klimaarbeidet. Tilpasning til klimaendringer Kommunens hovedstrategi er å forankre arbeidet med tilpasning til klimaendringer i kommunens arbeid med risiko og sårbarhet og i kommunens øvrige planer. Bystyret vedtok i 2015 en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for kommunens virksomhet og geografiske område. Tilpasning til klimaendringer er en del av denne analysen. Klimatilpasning vil bli håndtert i kommende rullering av kommuneplanens arealdel. Det legges opp til at kommunens ROS-arbeid kan gi grunnlag for å KLIMA OG MILJØ Kompetanse for en bærekraftig byutvikling og energieffektivt byggeri . Renere havn i Puddefjorden. Foto: Gry Stenersen 56 KLIMA OG MILJØ utarbeide nye temakart/hensynssoner i arealdelen. Viktige samarbeidspartnere i arbeidet med klimatilpasning er forskningsmiljøer, næringsliv, nabokommuner, fylkeskommuner og nasjonalt nivå gjennom KS og Miljødirektoratet. Gjennom lærende allianser søker kommunen dialog med næringsliv og befolkning. Et eksempel er HordaKlimprosjektet som ledes av fylkeskommunen. HordaKlim-prosjektet har som mål å gi kommuner og bedrifter i relevant informasjon om klimaendringer og hvordan de kan tilpasse seg fremtiden. Dette samarbeidet gir oss ny kunnskap og økt innsikt og forståelse for utfordringer knyttet til temaet. Deltakelse i internasjonale prosjekter gir også kunnskap om forventede klimaendringer og lokale virkninger. Kommunen får utveksle viktige erfaringer med andre byer som har lignende utfordringer og erfaring fra mer ekstreme situasjoner. Bergen har deltatt i interreg-prosjektet MARE, der arbeid med ekstremnedbør og havnivåstigning som en konsekvens av klimaendringer var viktige elementer. Prosjektet ble videreført i interregprosjektet CAMINO, som ble avsluttet i 2015. Nye prosjekter i 2015 er BINGO (Bringing INnovation to onGOing water management – A better future under climate change) og BEGIN (Blue Green Infrastructure through social Innovation). BEGIN er et EU-prosjekt som er i en søkefase og Bergen kommune er invitert til å delta som partner. I 2015 har kommunen testet ut grønne tak. Slike tak fungerer som en eng ved at de tar opp, fordamper og forsinker avrenning av regnvann til offentlig avløpsnett. Dermed blir kloakk- og overvannsnettet avlastet for store vannmengder. Grønne tak kan redusere overløp og problemer med vann i gatene. I Bergen har forsøket funnet sted på Vann- og avløpsetatens pumpestasjon på Nygårdstangen. Bergen kommune har i 2015 vært representert i arbeidsgruppen i det regjeringsnedsatte lovutvalget for overvannshåndtering. Utvalget har gjennomgått gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann i byer og tettsteder. I rapporten foreslås en pakke av ulike virkemidler for å gi kommunene gode rammebetingelser og muligheter til å forebygge overvannsskader og samtidig utnytte overvann som en ressurs. Renere havn Bergen Det skal gjennomføres tiltak i Bergen havn for å redusere spredning av miljøgifter fra forurenset sjøbunn. Kartlegging av Byfjorden viser at store deler av havneområdet er svært forurenset av organiske miljøgifter og tungmetaller. Undersøkelser viser at spredning av forurensning fra havbunnen i Byfjorden bidrar til økt helserisiko gjennom opptak i sjømat i det utenforliggende fjordsystemet. Bergen havn er påvirket av skipstrafikk og menneskelig aktivitet. Oppvirvling av sedimenter på grunn av skipstrafikk er den dominerende spredningsmekanismen for miljøgifter. Kostnader knyttet til prosjektering og opprydding finansieres ved et spleiselag mellom staten, Bergen kommune, Bergen og Omland havnevesen og andre interessehavere i området. I 2015 har prosjektgruppen for «Renere havn Bergen» i stor grad arbeidet med å forberede tiltak i Puddefjorden. Bergen kommune har inngått avtale med Jernbaneverket om å overta tunnelboremasser fra ny tunnel gjennom Ulriken. Massene skal dekke til forurenset sjøbunn i Puddefjorden. Det er utarbeidet risikovurdering og tiltaksplan. Søknad om tiltak etter forurensningsloven er til behandling hos Fylkesmannen. En tilrettelagt oppvekstbiotop for elvemusling ble laget på Haukås gård høsten 2015. Foto: Håvard Bjordal Et konkret resultat av arbeidet i Miljøteam er Feilmeldingstjenesten, som gjør det lettere for innbyggerne å melde fra til kommunen. Se mer på: feilmelding.bergen.kommune.no Miljødirektoratet har pålagt alle kystkommuner å registrere sine småbåthavner, større kaier, fergekaier og utarbeide avfallsplaner for småbåthavnene. Fylkesmannen vil følge opp med tilsyn. Bergen kommune har i 2015 utarbeidet en slik oversikt, arbeidet er gjennomført i samarbeid med lokalkjente personer fra Kongelig Norsk Båtforening (KNBF). Kartleggingsarbeidet er sluttført og rapportert. Til sammen er det kartlagt og beskrevet 83 småbåthavner (med > 10 båtplasser), samlet utgjør kartleggingen 5025 båtplasser og 156 større og mindre kaier, inkludert fergekaier. Dette omfatter anlegg både på privat og offentlig grunn (utenom Bergen og Omland havnevesen sine anlegg). Sammenlignet med Oslo har Bergen svært mange små havner. Oslo har relativt større småbåthavner. De er generelt ryddig organisert og styrt. Kommunen har samarbeidet med KNBF om en revisjon av brosjyren «Et bedre båtliv på naturens premisser». Samarbeidet med tilrettelegging av avfallsplaner fortsetter i 2016, og det planlegges kampanjer for å bedre miljøtilstanden ved kysten, strandrydding med mer. Naturmangfold Miljødirektoratet har pålagt alle kommuner å registrere vedtak som knyttes til utvalgte deler av naturmangfoldloven, f. eks. naturtypen hule eiker. Kommunen har etablert rutiner i samsvar med miljøvedtaksregisteret. Bergen kommune har videreført samarbeidet med Fylkesmannen, nabokommuner, fagmiljø og Universitetet i Bergen (UiB) for å redde de sårbare elvemuslingsforekomstene. I 2015 ble forurensningssituasjonen i utvalgte vassdrag kartlagt, blant annet Haukåsvassdraget. Resultatet skal fremstilles på GIS slik at kunnskapen enkelt kan brukes av den øvrige kommunale forvaltningen. Arbeidet med å bedre miljøtilstanden i Haukåsvassdraget fortsetter, forholdene er enda ikke gode nok til at elvemuslingen klarer å formere seg naturlig. Flere årsklasser musling fra vassdraget vokser derfor opp i kultur på UiB sitt anlegg i Austevoll. De eldste muslingene er nå klare for å settes tilbake i vassdraget. Høsten 2015 ble landets første tilrettelagte oppvekstbiotop for elvemusling bygget på Haukås gård, dette er et samarbeid mellom kommunen og UiB. Kostnadene ble dekket gjennom statlig tilskudd, kommunale midler og støtte fra Fana stein og gjenvinning (grus) og Haukås jordsortering (stein). Tiltaket vil forbedre gyteforholdene for ørret og forhåpentligvis sikre rekrutteringen av elvemusling slik at vi igjen kan få en stor og sunn bestand elvemuslinger. Restbestanden av muslinger i vassdraget er i dag knapt tusen individer. Støy Handlingsplan mot støy i Bergen 20132018 ble vedtatt av bystyret 26.01.15. Dette er kommunens første støyhandlingsplan. Planen sammenstiller støykartlegginger fra havn, veg, jernbane og fly, og gir en samlet fremstilling av støyarbeidet i kommunen. Det er laget egen støypolitikk som viser at fagfeltet er relevant for mange i kommunen, eksempelvis skoler og barnehager. 57 KLIMA OG MILJØ Samordning av miljøsaker Kommunen har ansvar for å ivareta miljøhensyn på mange områder og etter flere lovverk. Når ansvar og oppgaver fordeles på mange enheter i flere byrådsavdelinger kan det være utfordrende å ivareta miljøutfordringene helhetlig og offensivt. Miljøteam er derfor etablert for å fremme samordning og foreslå forbedringer av kommunens miljøarbeid. Miljøteam er et nettverk av kontaktpersoner fra alle kommunale enheter som har miljøoppgaver etter forurensingsloven. ......................................................................... ......................................................................... .................................................................... .. ... ......................................................................... ......................................................................... ......................................................................... Byrådsleders ......................................................................... ......................................................................... ......................................................................... ......................................................................... avdeling ........................................................................... ....................................................................... ......................................................................... ......................................................................... ......................................................................... BYRÅDSLEDER HARALD SCHJELDERUP (AP) DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill) - Byrådsleders avdeling Regnskap Regnskap 2015 Justert Pr. tjenesteområde 2014 Utgift Inntekt Netto budsjett Avvik Barnevern 6,4 6,2 -1,05,3 5,70,4 Brannvesen 207,6 280,1 -69,1211,0 210,3 -0,7 Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge 5,2 5,2 5,2 5,2 0,0 Administrasjon og fellesfunksjoner 61,2 72,8 -8,5 64,3 64,3 -0,1 Fellestjenester 1,1 1,7 -1,40,3 0,30,0 Sivilforsvar og beredskap 1,3 2,9 -1,7 1,2 1,4 0,2 Øvrige tjenesteområder -3,9 2,0 -5,9 -3,8 -3,5 0,3 58 SUM 278,9 370,8 -87,4283,4 283,6 BLED sin andel av avdelingenes brutto utgifter i 2015 var 0,2 BYRÅDSLEDERS AVDELING Byrådsleders avdeling er sekretariat for byrådet. I tillegg har avdelingen det overordnete og faglige ansvaret for kommunens beredskap, informasjonsarbeid, brann- og redningstjeneste og juridisk bistand. Byrådsleders avdeling har også et overordnet koordineringsansvar for samarbeid mellom ulike byrådsavdelinger, det politiske og administrative nivået i kommunen og mellom Bergen kommune og ulike organisasjoner og nettverk på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. VIKTIGE HENDELSER I 2015: • Byrådet Schjelderup tiltrådte 21. oktober • Kommuneplanens samfunnsdel «Bergen 2030» vedtatt • Gjennomført prosesser om kommunereformen med nabokommunene og gjennom Bergensalliansen • Kommunens nye intranett, Allmenningen, lansert • Overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Bergen vedtatt • Ny brannordning for Bergen kommune vedtatt • Utarbeidet helhetlig brannsikringsplan for de tette trehusområdene i Bergen kommune • Nytt nødnett innført og lansert 28. oktober • Ny brann- og redningsbåt, fire nye brannbiler og ny restverdiredningsbil levert 1,8 % ...... ...... ...... ........ .... Byrådsleder Harald Schjelderup hilser på staben ved Byrådsleders avdeling. Foto: Håvard Holme Innen administrasjon og fellestjenester viser resultatet et negativt avvik på - 0,1 mill. Avviket skyldes flere forhold. Hovedårsakene er et merforbruk på kr 1,0 mill. knyttet til etterlønn til politiske rådgivere til byrådet Smith-Sivertsen, og tilsvarende mindreforbruk på 0,9 mill. ved Kommuneadvokatens kontor som kan forklares av lavere lønnsutgifter grunnet vakanse deler av året og noe lavere kjøp av varer og tjenester. Kommuneadvokatens kontor behandler også kommunens saker om tvangsinngrep etter barnevernloven og sosialtjenesteloven. Utgiftene til dette føres på tjenesten barnevern. Tjenesteområdet ble budsjettmessig styrket i 2015. Mindreforbruk på 0,4 mill. skyldes først og fremst sykelønnsrefusjoner som ikke var budsjettert. Kommunens bidrag til IUA Bergen region (Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing) blir budsjettert under tjenesteområde interne tjenester. Bergen kommune er vertskommune og vertskommuneansvaret er utøvd av Bergen brannvesen. Tjenesteområdet finansieres av medlemskommunene. Tjenesteområdet sivilforsvar og beredskap omfatter kommunens utgifter til sivilforsvarslager, drift og vedlikehold av materiell. Utgiftene fordeles etter innbyggertall på alle kommunene i Hordaland. I sentrale budsjettposter er blant annet byrådets post for tilleggsbevilgninger budsjettert. I 2015 endte denne med et positivt resultat på 0,3 mill. ADMINISTRASJON OG FELLESFUNKSJONER Stab/sekretariat Staben er sekretariat for byrådsleder og byrådet. Den ivaretar kontakten mellom byrådets og bystyrets administrasjon og er et koordinerende ledd mellom politisk og administrativt nivå i Bergen kommune. Andre oppgaver er strategi- og utredningsarbeid, sekretariatsfunksjon for Bergensalliansen, tilrettelegge for møter med forsknings- og utdanningsinstitusjoner, med interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter og næringslivsaktører. Kommunens engasjement og medlemskap i Vest-Norges Brusselkontor og Hansaforbundet blir fulgt opp av staben. Til oppgavene hører også å legge til rette for byrådsleders representasjonsoppgaver. Byrådsleders avdeling har hatt hovedansvaret for prosessen med kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030, som ble vedtatt av bystyret i juni. Det er utarbei- BYRÅDSLEDERS AVDELING Kommentar til driftsregnskapet Byrådsleders avdeling hadde i 2015 et nettobudsjett på 283,6 mill. Driftsregnskapet viser et samlet positivt avvik på 0,2 mill. sammenlignet med justert budsjett. Bergen brannvesen endte med et samlet negativt resultat på – 0,7 mill. Dette skyldes blant annet noe høyere utgifter til lønn mot slutten av året enn budsjettert, delvis som følge av etablering av et andre røykdykkerlag ved hovedbrannstasjonen. 59 Saker i byråd 2012 Saker til bystyret 159 Saker til komiteer og godkjenning av protokoller 265 Saker vedtatt i byrådet 583 2013 184 181 *621 2014 211 195/37 *512 2015 210 235/38 *435 * Av disse er 42, 41 og 40 saksnumre godkjenning av protokoll i henholdsvis 2013, 2014 og 2015. 60 BYRÅDSLEDERS AVDELING det kunnskapsgrunnlag for vårt arbeid med kommunereformen. Videre har det vært tilrettelagt for møter og samtaler med nabokommuner om samme tema. kommunens kommunikasjon med omverdenen gjennom nye medier. Informasjon om flytting av Bergen legevakt ble årets største informasjonskampanje. Høsten var preget av skiftet mellom byrådet Smith-Sivertsen og byrådet Schjelderup. Kurs for saksutredere i byrådsavdelingene er utviklet og avholdt. Dette arbeidet fortsetter også i 2016. I forbindelse med kommunevalget var seksjonen involvert i å avvikle forhåndsvalget i tillegg til å informere om valget gjennom ”Bergenseren”, nettsider, sosiale medier og andre kanaler. I forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel «Bergen 2030» ble innbyggerne invitert til debattmøte på Bergen bibliotek i regi av seksjonen. Første del av kommunens nye intranett «Allmenningen» ble lansert. Her har seksjonen vært involvert i utviklingen av det nye nettstedet med responsiv og universell utforming. Det nye intranettet kan nås av kommunens 17 000 ansatte også når de oppholder seg utenfor kommunens nettverk. Seksjon informasjon Seksjon informasjon arbeider for at bergenserne skal vite alt om kommunen sin. Seksjonen er rådgiver for byrådsavdelingene og underliggende enheter i medie- og kommunikasjonsspørsmål og den driver en rekke utadrettede informasjonstiltak, blant annet i sosiale medier og kontakt med eksterne medier. Seksjonen dekker alle byråds- og bystyremøter med forhåndsomtale og annen redaksjonell omtale i ulike kommunikasjonskanaler. Seksjonen har ansvaret for kommunens sentralbord, resepsjon, intern distribusjon og kopisenter. Informasjonsdirektøren er ansvarlig redaktør for kommunens interne og eksterne nettsider og for innbyggermagasinet «Bergenseren». Informasjonsskjermer ble satt opp på de største møteplassene i kommunen som rådhuset, legevakten, skoler o.l. Det ble også igangsatt et arbeid for å utvikle Årsmål: Etablere brukerstatistikk på alle kanaler for kommunikasjon og starte analyse. Resultat: Det er etablert brukerstatistikk og disse blir analysert. Årsmål: Total tilfredshetsskåre på 7 (av 10) eller høyere på PR-barometer Samfunn Resultat: Total tilfredshetsskåre på 6,21 Årsmål: Gjennomføre minst 15 medietreningskurs Resultat: Det er gjennomført 10 kurs. Publikasjoner mm 201220132014 2015 Hvor tilfreds med informasjon fra Bergen kommune - NY *** 5,9 Leserundersøkelsen «Bergenseren» (Tilfredshet) *** 6,7 * Kommunetorget (oppmerksomhet)*** 4,7 5,7 5,8 Antall abonnenter «Siste nytt» 634 789 1 001 1 141 Følgere på Twitter 889 1 607 2 406 Følgere på Facebook 2 198 4 868 7 400 10 600 Statistikk sentralbordet Antall mottatte samtaler gj. snitt pr. mnd. 23 435 22 986 18 118 21 628 Gjennomsnittlig responstid 8 sek. 9,9 sek. 8,9 sek. E-dialog (chat) 1 848 1 806 2 426 3 988 Antall håndterte e-poster 13 800 20 840 21 492 **10 549 * Gjennomfører undersøkelser annethvert år. ** Nedgang i antall e-poster skyldes at Sentralarkivet overtok Bergen kommunes postmottak i 2015 *** Karakterskala 1-10 (10 er høyest) Omkring 230 av kommunens ledere har gjennomført medietreningskurs og etterspørselen tyder på at de som har hatt behov for dette har fått tilbud om det. Kommuneadvokaten Kommuneadvokatens kontor leverer juridisk bistand og advokattjenester til hele den kommunale organisasjon. Kontoret har hatt et bredt tilfang av saker av både offentligrettslig og privatrettslig karakter i 2015. Kommuneadvokaten er kommunens prosessfullmektig i tvister for domstolene og fylkesnemnda for sosiale saker. Kontoret har i tillegg levert juridiske rådgivningstjenester av betydelig omfang til byrådsavdelinger og underliggende etater. 3 årsverk er knyttet til behandling av tvangssaker etter barneverntjenesteloven, mens 6 årsverk er knyttet til rådgivning og prosessoppdrag på øvrige rettsområder. Blant flere viktige saker kan nevnes: Unihouse Det ble avsagt overskjønn i grunnervervene til Bybanens byggetrinn III. Lagmannsretten reduserte erstatningen vesentlig sammenlignet med det tingretten hadde utmålt. Kommunen var også part i to tvistesaker om erstatning etter giardiaepidemien i 2004. Bergen kommune ble frifunnet, men saksøker har anket dommen til lagmannsretten. I den andre saken vil dom bli avsagt i januar 2016. Begge sakene omhandler prinsipielt viktige spørsmål knyttet til årsakssammenheng mellom giardiainfeksjon og lidelsen kronisk tretthetssyndrom. BRANNVESEN Bergen brannvesen er kommunens brann- og redningstjeneste. Etaten forebygger og har beredskap mot branner og ulykker. Bergen brannvesen er vertsbrannvesen for 110 Hordaland, som er alarmsentralen for 28 kommuner i Hordaland og to kommuner i Sogn og Fjordane. Bergen kommune har samarbeidsavtaler med Samnanger og Osterøy. Avtalene omfatter ansvar for både forebyggende oppgaver og ledelse av brann- og redningsberedskap. Bergen kommune er vertskommune for IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) og ivaretar I mars fylte bergenserne hovedbiblioteket på debattmøte om samfunnsplanen «Bergen 2030». Plansjef Mette Svanes presenterte planen. I panelet deltok Agnes Tvinnereim, leder av bærekraftige liv på Landås, Martin Blytt, ordfører i ungdommens bystyre, Ole Hope, direktør for Business Region Bergen, Karin Hindsbo, direktør for KODE og Martin Smith-Sivertsen, byrådsleder. Debattleder var Kjetil Dale. Foto: Elisabeth Vedeler 61 BYRÅDSLEDERS AVDELING Byrådsleder Harald Schjelderup gir Gro Sandvik en komfyrvakt. Det bivånes av mannen Rolf Sandvik, brannsjef Johnny Breivik og Jan Hanstveit fra BKK Elsikkerhet a.s. Foto: Tor Høvik, BT deltakerkommunenes lovfestede plikt til å ha en interkommunal beredskap mot akutt forurensning. Vertskommuneansvaret utøves av Bergen brannvesen. 29. april vedtok bystyret revidert brannordning for Bergen kommune. I brannordningen skal det være dokumentert at brannlovgivningens krav til organisering, utrustning og bemanning hos brannvesenet blir oppfylt. Brannordningen skal beskrive hvordan brannvesenet er organisert og dimensjonert i tråd med oppgavene etter brann- og eksplosjonsvernloven og den risiko som foreligger i kommunen. Et ekstra røykdykkerlag i sentrum ble innført blant annet utfra risikoen for brann med store konsekvenser i den tette trehusbebyggelsen. 62 BYRÅDSLEDERS AVDELING I samarbeid med en rekke andre aktører utarbeidet Bergen brannvesen en helhetlig brannsikringsplan for de tolv tette trehusområdene i Bergen, samt et område i Osterøy. Planen beskriver både brannforebyggende og brannbegrensende tiltak. Ansvaret for tiltakene er plassert på relevante aktører. Brannvesenet har i løpet av året styrket tilsynsaktiviteten i disse områdene. Lokal forskrift gir adgang til å føre tilsyn med alle bygninger og eiendommer i den tette trehusbebyggelsen, selv om disse ikke har fyringsanlegg. Dette gjelder for 55 prosent av boenhetene i disse områdene. Under den brannforebyggende førjulskampanjen «Aksjon boligbrann» foretok brannvesenet målrettede informasjonsbesøk hos beboere i de tette trehusområdene. 28. oktober ble nødnettet for brann og redning tatt i full bruk i de 30 kommunene i 110 Hordalands distrikt. Det nye nødnettet er et felles nett som forenkler kommunikasjon og samhandling både mellom nødetatene og andre beredskapsaktører. Prosessen med å innføre nytt nødnett har pågått siden februar 2013. Bergen brannvesen har gjennomført en nødvendig utskifting av gammelt materiell, samt en standardisering av biler. Det ble til sammen levert fire mannskapsbiler i løpet av året, ny brannog redningsbåten «Sjøbrand» og ny røykdykkerbil levert. Det er utført en rekke brannforebyggende informasjons- og motivasjonstiltak. Disse har vært spesielt rettet mot Brannforebyggende arbeid 2012 2013 2014 2015 Tilsyn med særskilte brannobjekter 822 855 908* Feiing 30 040 30 378 19 768 Tilsyn med fyringsanlegg 12 847 15 320 23 511 Tilsyn i bolig uten fyringsanlegg - NY - - - Brann- og redningstjeneste Brann- og redningsoppdrag 2 584 2 865 2 856 Antall bygningsbranner 160 264 263 Tall omkomne i brann 4 1 1 First Responder - oppdrag 90 78 76 110-sentralen Antall 110-anrop 13 489 14 627 14 667 Total antall utalarmeringer 4 140 4 601 4 585 1 039* 19 872 19 857 1 382 2 851 232 0 57 15 868 4 881 *651 eiertilsyn, 388 brukertilsyn risikogrupper for brann som studenter, eldre og innvandrere. For å bedre brannsikkerheten hos flyktninger har brannvesenet også innledet fast samarbeid med Introduksjonssenteret for flyktninger. Dette vil det bli satset videre på i 2016 gjennom å styrke brannforebygging som tema i flyktningenes introduksjonsprogram og utarbeide tilpasset informasjonsmateriell. Årsmål: Vurdere brann- og redningstjenesten i henhold til risikokartleggingen Resultat: Det er utarbeidet og vedtatt ny brannordning for Bergen kommune, samt helhetlig brannsikringsplan for de tette trehusområdene som følge av denne. Årsmål: Ingen omkomne som følge av brann Resultat: Ingen omkom som følge av brann i Bergen kommune i 2015 Årsmål: Ingen tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier i brann Resultat: Det var ingen branner i 2015 som medførte tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier SIVILFORSVAR OG BEREDSKAP Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap skal sikre at Bergen kommune etterlever de krav som er nedfelt i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Seksjonen samordner og koordinerer arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av byrådsavdelingene. Den ivaretar også kommunens forpliktelser innen regionalt samarbeid, overordnede risikoanalyser, kommunal beredskap, materiellvedlikehold og rådhusforvaltning. Seksjonen har igangsatt arbeidet med oppfølging av «Bergen, en trygg by», kommunens helhetlige og overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse som ble behandlet i bystyret våren 2015. Kommunen vil i dette arbeidet prioritere risikohåndtering av naturhendelser og tilsiktede handlinger. Den kommunale kriseledelsen fortsatte sitt kompetanseutviklingsprogram i 2015. Kriseledelsen var en sentral aktør i de regionale øvelsene «Øvelse Bjørgvin 2015» og «Øvelse Hordaland 2015». Scenarioene for øvelsene var henholdsvis bortfall av Sotrabroen og en atomulykke ved Haakonsvern. Arbeidet med å planlegge sikringstiltak i rådhuskvartalet er gjennomført og blir sluttført i 2016. Standardiseringen av planverket for beredskap i skoler og barnehager, som ble igangsatt sammen med Byrådsavdeling for barnehage og skole, blir også avsluttet i 2016. Kommunens overordnede helseberedskapsplanverk er revidert sammen med Byrådsavdeling for helse og omsorg. Seksjonen har videreført samvirkeprosjektene «Regionalt kompetansesenter» og «Regionalt operasjonssenter». Begge prosjektene er finansiert med skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland. Det er behov for å videreføre disse i 2016. Som en del av kompetansesenterprosjektet er det gjennomført to heldagsseminarer for kommunene i Hordaland med temaene «Informasjonssikkerhet» og «Matvareberedskap», med svært god deltakelse. Til sist har seksjonen igangsatt og ledet arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap rundt sykkel-VM 2017. 1 2 3 63 BYRÅDSLEDERS AVDELING 1 Bergen skal ha hansadager i 2016. Hansaflagget ble overlevert Bergen under Hansadagene i Viljandi i 2015. Bergen brandkorps musikkorps, Studentersangforeningen, kunstnere, en gruppe ungdommer, Bergenskokkenes mesterlaug og 7 fjells bryggeriet, Bergen Reiselivslag og Bergen kommune var i Viljandi for å markedsføre Bergen.Foto: Toril Berle Schalck 2 Bergen brannvesens nye brannbåt «Sjøbrand». Foto: Silje Marie Hatlestad 3 Byrådsleder Harald Schjelderup åpnet den nye legevakten, godt hjulpet av legevaktsjef Frank van Betten og helsebyråd Rebekka Ljosland. Foto: Marius Solberg Anfinsen. ......................................................................... ......................................................................... .................................................................... .. ... ......................................................................... ......................................................................... ......................................................................... Byrådsavdeling for ......................................................................... ......................................................................... ......................................................................... ................................................................... .. .... ......................................................................... finans, eiendom og eierskap ......................................................................... ......................................................................... ......................................................................... ......................................................................... BYRÅD DAG INGE ULSTEIN (KRF) DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill.) - Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Regnskap Pr. tjenesteområde 2014 Lærlinger Arbeidsmarkedstiltak Regnskap 2015 Justert Utgift Inntekt Netto b udsjett Avvik -12,8 10,0-27,8 -17,8 -14,4 3,4 4,5 9,3-6,0 3,3 5,62,3 Administrasjon og fellesfunksjoner 518,4 783,3 -276,2 507,1 506,2 -1,0 Sentrale budsjettposter Øvrige tjenesteområder -117,7 0,3 -112,9 -112,6 -112,9 165,9 1 099,5 -839,6 259,9 257,7 -0,3 -2,2 SUM 558,3 1 902,3-1 262,4 639,9 642,2 2,3 BFEE sin andel av avdelingenes brutto utgifter i 2015 var 9,3 % 64 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE) har overordnet ansvar for kommunens økonomistyring, eiendomsforvaltning, arbeidsgiverpolitikk, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, innkjøp og eierskap. Avdelingen omfatter også Lønns- og regnskapssenteret, Kemneren, HR Bemanning, Bedriftshelsetjenesten, IKT Drift, Etat for bygg og eiendom, Etat for utbygging og Etat for boligforvaltning. Byrådsavdelingen følger opp kommunens eierinteresser i kommunale foretak, arbeidsmarkedsbedriftene og øvrige aksjeselskaper. VIKTIGE HENDELSER I 2015 • 1.mars ble det opprettet en egen kommunaldirektørstilling for eiendomsområdet. Byråds- avdelingen har nå to kommunaldirektører, én for finans og eierskap og én for eiendom. • Byrådsavdelingen har ansvaret for hele kommunens eiendomsportefølje etter at Etat for boligforvaltning ble overført 1. mars 2015. • I løpet av året ble felles lokalisering av de tre kommunale eiendomsetatene utredet og vedtatt. • Lærerhøyskolen ble kjøpt og i rekordfart gjort om til akuttmottak for asylsøkere. • Skansedammen parkeringshus og parkanlegg og Ulsmåg skole er blant de nye byggene som ble åpnet i 2015. • Oppfølging og drift av Agresso HR (lønns- og personalsystem) ble på slutten av året samlet i en egen avdeling i HR-seksjonen. • Bergenhus bosenter og Stoltzen bofellesskap med 23 leiligheter for psykisk syke ble åpnet. • Gartnermarken Omsorg pluss med 58 boliger ble overtatt fra entreprenør. • Bergen tomteselskap AS ble besluttet fisjonert i to selskap. Et skal ha utviklings- eiendommer, mens det andre skal ha eiendommer for kommunale formål. • Eiendomsskatt ble gjeninnført for bolig. • Bergen kommune var først ut av landets kommuner til å ta i bruk den statlige løsningen for sikker digital post. • Ny intranettløsning, Allmenningen, ble lansert på slutten av året. ..... ..... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... 65 Kommentar til driftsregnskapet Byrådsavdeling for finans eiendom og eierskap hadde et justert nettobudsjett i 2015 på 642,2 millioner. Regnskapet er gjort opp med et mindreforbruk mot budsjett på 2,3 millioner kroner. Flesteparten av enhetene fører i hovedsak utgifter innenfor tjenesteområdet administrasjon og fellesfunksjoner. Kostnader knyttet til drift, vedlikehold og investering av bygg blir ført etter hvilken funksjon bygget har. De vesentlige tjenesteområdene innenfor eiendom var i 2015 boligtiltak, skole, tjeneste til eldre, tjenester til utviklingshemmede, barnehage, psykisk helsetjenester og kulturbygg. HR-bemanning fører lønnskostnadene til lærlinger direkte på lærestedene. Kostnadene til å administrere lærlingene og refusjon fra fylkeskommunen blir ført på tjenesteområde lærlinger. Administrasjon og fellesfunksjoner viser et merforbruk på 1,0 mill. Fellesposter har et negativt avvik på 9,2 mill. Samtidig er det flere resultatenheter med større positive avvik. Av de større avvikene har Etat for bygg og eiendom (EBE) et mindreforbruk på 3,3 mill. Dette skyldes både lavere kostnader til drift og vedlikehold av administrasjonsbygg og lønn i eiendomsforvaltningen. Etat for boligforvaltning (EBF) har et mindreforbruk på 2,6 mill. knyttet til vakanser og forskjøvet fremdrift i et større IKT-prosjekt. Kemneren har et mindreforbruk på 1,2 mill. som følge av mindreutgifter til lønn. HR-seksjonen har et mindreforbruk på 1 mill. Det skyldes at midler satt av til omstilling ikke er brukt. Bedriftshelsetjenesten hadde et mindreforbruk på 0,8 mill. pga. vakanser og en periodiseringsfeil fra fjorårets regnskap. Tjenesteområdet lærlinger hadde et mindreforbruk på 3,4 mill., i hovedsak på grunn av lavere kostnader til administrasjon av lærlinger enn budsjettert. Bergen kommune tok inn færre lærlinger enn budsjettert på grunn av for få kvalifiserte søkere og redusert behov i enkelte fag. Arbeidsmarkedstiltak hadde et mindreforbruk på 2,3 millioner. Gjenbrukssentralen har hatt høyere omsetning og lavere kostnader enn budsjettert. På øvrige tjenesteområder er det flere større avvik. EBE melder et positivt avvik på 4,5 mill. Avviket har sammenheng med at inntektene fra Bergen parkering har vært høyere enn budsjettert. EBF gikk med et positivt overskudd på ca. 4 mill. Overskuddet er i tråd med bystyrets vedtak i sak 297-15 overført til fond. ADMINISTRASJON OG FELLESFUNKSJONER Økonomiseksjonen Økonomiseksjonen har overordnet faglig ansvar for budsjettering, økonomioppfølging, regnskap og finansforvaltning. Økonomirådgivere bistår ledere på de tre største byrådsavdelingene med løpende økonomistyring. Avdelingen har, sammen med Lønns- og regnskapssenteret, også ansvar for kommunens kurs- og kompetansetiltak på økonomiområdet. Årsmål: Forbedre kommunens økonomistyring – indikatormål: 4,3 poeng. Indikatoren er en kombinasjon av prognosekvalitet (50 %) og regnskapsresultat (50 %) for bykassens resultatenheter. Maksimalt oppnåelig poengsum er 6 poeng. BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Hamisa Salum mottar fagbrev i helsearbeiderfaget av byråd Dag Inge Ulstein under den årlige utdelingen av fagbrev til lærlinger og praksiskandidater. Foto: Ola Henning Målsnes Resultat: Totalresultatet for 2015 er 4,1. Dette er en bedring fra 2014 da resultatet var 3,8. Internkontroll Internkontroll er egen seksjon i byrådsavdelingen som jobber med å tilrettelegge for internkontroll for kommunens konsernovergripende tjenester innenfor økonomi, HR, HMS, anskaffelser, IKT generelt og informasjonssikkerhet. Kontrollvirksomheten skjer etter gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser i de enkelte byrådsavdelinger. 66 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Konkurranse og eierskap Seksjonen har ansvar for å følge opp Bergen kommunes eierskap i ulike selskap, kommunale foretak og arbeidsmarkedsbedrifter og er kommunens kompetanseenhet innenfor forvaltnings- og forretningsmessige eierinteresser knyttet til aksjelovens bestemmelser om eiers ansvar og oppgaver. Seksjonen påser at byrådets vedtak innenfor konkurranseområdet blir etterlevd og fulgt opp av den kommunale organisasjonen og gir byrådet bistand når rammebetingelser, rutiner og styrende dokumenter på konkurranse-feltet skal utarbeides. Sentrale oppgaver har vært problemstillinger rundt fremtidig havnesamarbeid mellom kommunene som i dag er deltakere i Bergen og Omland Havnevesen. Seksjonen har også fulgt opp fisjonsprosessen i Bergen tomteselskap AS . Årsmål: Oppfølging av avkastningskrav med mer for Bergen kommunes eierinteresser i de største portefølje-bedriftene. Samlet avkastningskrav (aksjeutbytte + overføringer) var 209 mill. i vedtatt budsjett for 2015. Resultat: Evalueringsrapport «Årsregnskap for 2014 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter» ble framlagt i bystyret 25.11.2015, sak 299 - 15. Samlet aksjeutbytte og overføringer utgjorde 193,4 mill. Utbytteforventningene fra BKK AS var i vedtatt budsjett 170 mill., mens det realiserte utbyttet fra selskapet ble 151 mill. HR-seksjonen HR-seksjonen legger til rette for konsernovergripende tiltak, slik at ledere har riktig kompetanse og verktøy til å ivareta HR-funksjonen i egen virksomhet. Etisk standard og kommunens varslingsordning er evaluert og revidert i 2015. Det er utarbeidet en ny veileder i omstilling og konflikthåndtering. Forvaltningsorganisasjonen for HR-systemet ble evaluert eksternt i 2015 og det er etablert en ny avdeling for forvaltning av Agresso HR, HR-systemforvaltning organisert under HR-seksjonen. HR-systemforvaltning skal gi nye brukerstøttetjenester, ha fokus på datakvalitet og legge til rette for effektive arbeidsprosesser. HMS er videreført som satsingsområde i 2015. I tråd med overordnede HMS-mål er det utarbeidet en ny HMS-plan med tilhørende plan for arbeidsgivers bruk av Bedriftshelsetjenesten. I sterkere grad skal HMS, inkluderende arbeidsliv (IA) og arbeid med nærvær være en del av den daglige styringen av virksomheten og ledelsesaktiviteter på alle nivå. Årsmål: Øke nærværet i Bergen kommune, samlet nærvær på 92,1 %. Resultat: Samlet nærvær på 90,2 %. Nærværsarbeid er langsiktig og vedvarende. Arbeidet må skje på den enkelte enhet og følges opp gjennom linjen. Fra HR-seksjonen er det igangsatt et arbeid med å analysere fraværsmønstre innenfor de ulike tjenesteområdene og det forventes at det kan bidra til mer målrettede tiltak for å få opp nærværsprosenten. På konsernnivå er det gjennomført et stort antall kurs i HMS, IA og nærvær for ledere, verneombud og HR-medarbeidere. Bedriftshelsetjenesten (BHT) Bedriftshelsetjenesten skal bidra til at Bergen kommune er en attraktiv, inspirerende og utviklende arbeidsplass med et trygt og sikkert arbeids- og læringsmiljø for sine ansatte. Dette innebærer forebyggende og helsefremmende arbeid for å sikre at ansatte ikke blir syke av å arbeide i kommunen. Arbeidsgiver har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Det er også arbeidsgivers ansvar å følge opp og kontrollere arbeidsmiljøet i egen virksomhet. Her har BHT en viktig rolle som rådgiver og er et virkemiddel i det systematiske forebyggende helse- og miljøarbeidet. Rollen er blitt ytterligere styrket gjennom at det i 2015 er inngått en egen avtale om leveranse av bedriftshelsetjenester. Dette er fulgt opp i handlingsplaner for samarbeid mellom bedriftshelsetjenesten og den enkelte byrådsavdeling, der BHT tilbyr tjenester i tråd med forskrift. BFEE har ansvar for å gjennomføre opplæring innenfor økonomistyring og regnskap. Her holder Espen Ruud i Økonomiservice prognosekurs for et knippe med resultatenhetesledere fra ulike fagområder. Foto: Rune Henden HR-bemanning HR-bemanning har avdelingene Vikarservice, Yrkesopplæring og Gjenbrukssentralen. Enheten har også ansvar for arbeidsmarkedstiltak i Bergen kommune. Gjenbrukssentralen tilrettelegger for arbeidsmarkedstiltak. Sentralen tilbyr rehabilitering av møbler for virksomhetene i kommunen. I tillegg til en kjerne på fem fast ansatte, er det til enhver tid inne medarbeidere på ulike typer arbeidsmarkedstiltak. Gjenbrukssentralen har hatt en økende omsetning i 2015. Vikarservice arbeider kontinuerlig med å skaffe vikarer innenfor oppvekst og generell administrasjon. Behovet for korttidsvikarer er stort og i tillegg bistår Vikarservice tjenestesteder med behov for vikarer over noe lengre tidsrom. Vikarservice arbeider også med prosjektet sommerjobb på sykehjem for ungdom mellom 16-18 år. Prosjektet skal bidra til at flere unge får lyst til å jobbe med helse og omsorg. 400 unge søkte om 50 sommerjobber. Yrkesopplæringsavdelingen tar inn og følger opp lærlinger frem til fagbrev. Avdelingen følger også opp praksiskandidater frem til fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Lærlingeordningen skal bidra til utdanning av kvalifiserte fagarbeidere til førstelinjetjenesten. Høsten 2013 startet en prøveordning med ny opplæringsmodell, vekslingsmodellen. Denne ble videreført i 2015 og viser gode resultater. Avdelingen jobber med ulike HR-bemanning2012 2013 2014 2015 Antall løpende lærekontrakter Antall løpende praksiskandidater helse Antall praksiskandidater barn og ungdom. 290 229 194 rekrutteringstiltak, for å få flere til å søke lærlingeplass i Bergen kommune, spesielt innen helsearbeiderfaget. Arbeidsmarkedstiltak hadde i 2015 samme aktivitet som tidligere. Bergen Kommune har nå 37 ansatte innenfor Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og Varig vernet arbeid (VVA). digitale infrastrukturen gjør at kommunen kan etablere flere automatiserte prosesser. IKT Konsern har gjennom året deltatt aktivt i nasjonalt IKT-samarbeid, innenfor både kommunal og offentlig sektor. Årsmål: 90 % av lærlingene gjennomfører hele opplæringsløpet og får bestått fagprøve. Resultat: 67 %. Målformuleringen er noe upresis, ettersom en her også får med seg naturlig frafall som er utenfor Bergen kommune. Likevel er frafallet høyt, og en vil ha fokus på dette i det videre arbeidet. Årsmål: 90 % av lærlingene som går opp til fagprøve består. Resultat: 89 %. IKT Konsern Bergen kommunes IKT-strategi 20142017 legger premissene for arbeidet for smart, effektiv og målrettet bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å sikre bedre tjenestekvalitet, enklere dialog med innbyggere, næringsliv og organisasjoner og sikre effektiv ressursbruk i kommunen. Gjennom aktiv rådgivning og styring skal IKT Konsern bidra til at kommunen når sine mål. Følgende prosjekter, tiltak og aktiviteter har vært sentrale for seksjonens arbeid: Smarte og effektive tjenester – digitalt førstevalg Digitalisering og forenkling av kommunens tjenesteområder skal bidra til å frigjøre ressurser til å levere bedre tjenester. I tillegg blir samhandling internt i organisasjonen og i offentlig sektor for øvrig mer effektiv. Interne og eksterne tjenester fra Bergen kommune skal så langt det er mulig være tilgjengelig på nett. Den 279 210 124 266 138 130 Forbedrede IKT-tjenester – krav til effektivitet, tilgjengelighet og mobilitet Ansatte i Bergen kommune skal ha tilgang til gode og riktige IKT-tjenester og digitale verktøy for å yte tjenester. IKT-tjenestene skal også bidra til mer digital samhandling. Virksomhetsutvikling – helhetlig og målrettet IKT-utvikling Politisk og administrativ ledelse trenger styringsinformasjon som er tilstrekkelig til å foreta strategiske valg knyttet til digitaliseringsarbeidet og bruk av IKT i Bergen kommune. IKT Konsern har utviklet et rammeverk for prosjektporteføljestyring i Bergen kommune for å understøtte dette. Dette skal være med på å sikre at kommunen gjennomfører de riktige prosjektene etter IKT-strategien og strategiene til fagområdene. Porteføljestyring skal bidra til bedre samkjøring av prosjekter, identifisering av innovative løsninger og effektiv ressursutnyttelse. I tillegg skal prosjekter og tiltak, gjennom felles prosjektmetodikk og rammeverk, sikre måloppnåelse, gevinstrealisering og læring. Informasjonssikkerhet og personvern I 2015 vedtok byrådet en ny strategi for informasjonssikkerhet. Årsmål: Digitalt førstevalg - bidra til å sikre at tjenester fra Bergen kommune så langt det er mulig er tilgjengelig på nett. Gjennomføre 100 % av tiltakene på handlingsplanen. Resultat: 95 %. Årsmål: Forbedrede IKT-tjenester for ansatte i Bergen kommune. Gjennomføre 100 % av tiltakene på handlingsplanen. Resultat: 93 %. Årsmål: Prosjekt- og porteføljestyring tilrettelegge for styringsinformasjon til å foreta strategiske valg knyttet til digitaliseringsarbeidet og bruk av IKT i Bergen kommune. Gjennomføre 100 % av Årsmål: Informasjonssikkerhet skal være en naturlig, integrert og dokumentert del av prosesser knyttet til utvikling av IKT-systemer og -tjenester. Gjennomføre 100 % av tiltakene på handlingsplanen. Resultat: 72 % i løpet av strategiplanperioden (ut 2017). IKT Drift IKT Drift har ansvaret for drift av kommunens IKT-systemer. Oppgaver og myndighetsutøvelse lagt til IKT Drift er hjemlet i en tjenesteavtale mellom IKT Drift og IKT Konsern. Tjenestene blir levert til enheter, kommunale foretak og aksjeselskap, elever i grunnskolen og innbyggerne gjennom portalen og digitalt førstevalg. Størstedelen av innsatsen gjelder drift og vedlikehold av IKT-infrastruktur. I dette ligger tjenester som håndtering av feilmeldinger, brukerstøtte og bestillinger. IKT Drift har en viktig rolle for å skape helhet for en rekke tjenester som leveres av eksterne leverandører. Etaten har et omfattende apparat for å følge opp at tjenestene er i tråd med inngåtte avtaler om tjenestenivå. IKT Drift skal levere et driftsresultat basert på tilnærmet selvkost. Tjenestene blir priset gjennom gjeldende avtale om driftstjeneste og tjenestekatalog. Driftstjenesteavtalen ble revidert i 2014 og nye tjenester og prismodell ble innført og gjeldende fra 2015. I dette arbeidet ble bl.a. drift av mobile enheter etablert som en ny hovedtjeneste. Årsmål: Tjenestenivå - Helpdesk skal levere innenfor målkrav i alle årets måneder. Målkrav er 95 % telefoner besvart totalt, hvorav 70 % innen 30 sekunder. Resultat: 100 %. Antall henvendelser til Helpdesk har flatet ut, men kompleksiteten i sakene er større enn tidligere i takt med økende grad av mobile, fleksible løsninger og antall integrasjoner mellom løsninger. Antall arbeidsstasjoner øker fortsatt i kommunen. Veksten håndteres for øvrig godt i 67 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Det har vært fallende inntakstall, både på grunn av høy sysselsetting i det private markedet, mangel på kvalifiserte søkere og noe skjerpet inntakskrav til søkernes fravær og karakterer. I noen tilfeller har det også vært mangel på instruktører. Denne situasjonen forventes endret i 2016. 282 240 173 tiltakene på handlingsplanen. Resultat: 80 %. Iht. planlagt aktiviteter/ oppgaver for 2015 er ikke leveransene komplette. I all hovedsak er dette knyttet til at utrulling/implementering av rammeverk for porteføljestyring ble forsinket og at opplæringsaktiviteter i Gevinstkokeboken ikke ble gjennomført som opprinnelig planlagt. Ikke ferdigstilte aktiviteter tas med i planleggingen for 2016. IKT drift 2012201320142015 Henvendelser til IKT Drift Helpdesk 154 900 143 871 121 596 121 820 Antall arbeidsstasjoner som driftes av IKT Drift 21 700 23 000 23 900 24 200 Antall mobile enheter som driftes av IKT Drift 2 000 organisasjonen gjennom standardiserte løsninger for drift og administrasjon. Det er ventelig at fremtidig vekst i større grad vil være på drift av mobile enheter. 68 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Innkjøpsseksjonen Innkjøpsseksjonen er kommunens fagenhet innen offentlige anskaffelser. Seksjonen har ansvar for konsernovergripende vare- og tjenesteanskaffelser og tilbyr faglig bistand og kompetansetiltak til kommunens avdelinger. Den organiserer et innkjøpssamarbeid med til sammen 22 offentlige virksomheter i Bergensregionen. Et viktig grunnlag for arbeidet er å følge opp «Anskaffelsesstrategi 2013-2016». I 2015 er risiko innen innkjøpsområdet kartlagt og et planmessig arbeid med tiltak er startet. Arbeidet med å bedre rutinene rundt kommunens oppfølging av kontrakter har vært prioritert. Blant annet er kommunens kontraktsmaler oppdatert. Kommunale enheter får i all hovedsak bistand til å gjennomføre anskaffelser gjennom Konkurranseservice. Oppdragsmengden har økt i 2015. Innkjøpsseksjonen er rådgiver i større prosjekter. I 2015 har dette dreid seg særlig om IKT-prosjekter. Den største utfordringen er å ha tilstrekkelig kapasitet til å dekke Bergen kommunes behov for rammeavtaler, og til å gi nødvendig bistand til kommunens enheter. Arbeidet for å øke intern effektivitet har høy prioritet. I 2015 har Bergen kommune intensivert arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Det benyttes en etablert metodikk for oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene. Bruk av lærlingeklausul i kontraktene er økende etter at fagområdene for bruken av dette ble utvidet. Innkjøpsseksjonen har utarbeidet systemer, maler og rutiner, og har gjennomført målrettet opplæring av kommunens enheter. Det er etablert et forum for kontrollansvarlige enheter hvor arbeidet mot arbeidslivskriminalitet koordineres. I 2015 ble det gjennomført en kartlegging og to kontroller av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene. Dette arbeidet vil fortsette utover våren 2016, med særlig fokus på hvordan en kan ta lærdom av funnene i utformingen av nye konkurranser. Kontrollarbeidet har vært rettet mot arbeidskontrakter, avtaler med underleverandører og om ansatte får lønn etter gjeldende tariff. Arbeidet har vært gjennomført med tanke på hvordan Innkjøpsseksjonen kan samarbeide med leverandørene strategisk og målrettet for å forhindre sosial dumping og annen arbeidslivskriminalitet. Det er også etablert kontaktpunkter hos Kemneren og Arbeidstilsynet. Satsingen på eHandel fortsetter. Det viktigste virkemiddelet er å innføre obligatorisk elektronisk bestilling til de leverandørene som har katalog på eHandelsplattformen. Antall elektroniske bestillinger i 2015 er ca. 50 000. Det er en svak økning fra 2014. Årsmål: Økt bruk av eHandel. 100 % av alle bestillinger til leverandør med elektronisk katalog på eHandelplattformen skal skje gjennom Agresso eHandel. Resultat: 76 %. I 2015 har Innkjøpsseksjonen hatt for liten kapasitet til å sette i gang nye tiltak som ville kunne øke bruken av eHandel. Årsmål: Økt bruk av elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy (KGV). 150 kunngjøringer med KGV. Resultat: 113 kunngjøringer i KGV. Dette inkluderer 67 kunngjøringer av konkurranser på Dynamisk innkjøpsordning (DPS). Behovet for å gjennomføre konkurranser på DPS har vært lavere en antatt. Dette er avhengig av etterspørselen internt i kommunen og hos samarbeidspartnere som er tilsluttet avtalene. I tillegg har seksjonen hatt begrenset kapasitet til å få på plass rammeavtaler på nye områder. Årsmål: 220 kunngjøringer på Doffin som er nasjonal database for offentlige anskaffelser. Resultat: 241. Kemneren Den totale skatte- og avgiftsinngangen hos Kemneren var i 2015 på 40 824 mill. Bergen kommunes andel av dette var 7 970 mill., en økning på 5,41 % i forhold til 2014. I forhold til kommunens reviderte budsjett for 2015 er resultatet et overskudd på 63,3 mill. Skatteveksten i Bergen har vist en fallende tendens mot slutten av året og stabilisert seg på rundt 2 %. Sannsynligheten er stor for at veksten vil avta videre i 2016. På skattesiden viser aktivitetene gode resultater for 2015. På områdene restskatt og forskuddsskatt fra personlige skatteytere har Kemneren nådd enda bedre resultater enn i 2014 og har i perioder i 2015 vært blant de tre beste av storbyene. Kemneren har også hatt gode resultater på området kommunal innfordring. I forbindelse med Statsbudsjettet for 2016 la Finansdepartementet igjen frem forslag om å statliggjøre og sentralisere skatteinnkrevingen i Norge. Forslaget ble nedstemt i Stortinget. Saken har fått stor oppmerksomhet og krevd mye ressurser. Inkassoavdelingen har fått levert en ringerobot, som muliggjør mer effektiv bruk av telefoninkasso. Eiendomsskattekontoret har tatt i bruk SERG (Skatteetaten sitt formuesgrunnlag på bolig) med innføring av eiendomsskatt på bolig i 2015. Det nye kontrollstøttesystemet KOSS er nå satt i landsdekkende drift. Årsmål: 95,5 % av samlet restskatt inntektsåret 2013 skal være innbetalt pr. 31.12.15. Resultat: 95,3 %. Årsmål: 70,5 mill. av hovedstol kommunale krav skal være innkrevd. Resultat: 78,4 mill. Antall kunngjøringer 2012 2013 2014 2015 EØS35 55 32 73 FOR3 5 6 5 NOR118 80 69 96 DPS 21 7067 Sum156 161 177 241 Årsmål: 95 % av alle henvendelser pr. telefon skal besvares. Resultat: 93,6 %. Årsmål: 95 % av alle skriftlige henvendelser skal være besvart innen tre uker. Resultat: 99,15 %. Årsmål: Reduksjon av kostnad for distribusjon av faktura til kommunens kunder/brukere gjennom at andel kundefaktura som distribueres elektronisk skal være på 43,0 % ved utgangen av 2015. Resultat: 44,0 %. Årsmål: Effektivisering av fakturahåndtering fra kommunens leverandører gjennom at andel leverandørfaktura som mottas elektronisk skal være på 60,0 % ved utgangen av 2015. Resultat: 70,2 %. EIENDOMSOMRÅDET Den tidligere Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning utgjør i dag en liten fagstab for eiendomsområdet sentralt i byrådsavdelingen. Fagstaben ivaretar behovet for strategisk planlegging på bygg- og eiendomsområdet, og følger opp virksomheten i de underliggende etater. Den utreder alle politiske saker på eiendomsområdet. Etat for utbygging (EFU) Etat for utbygging har ansvaret for prosjektledelse ved gjennomføring av nybygg og større rehabiliteringer av kommunale bygg. Etaten gjennomfører prosjekter etter bestilling fra de ulike byrådsavdelingene. Som ren prosjektrettet enhet er tjenesteproduksjonen til enhver tid direkte knyttet til prosjektene som er under utførelse. De aller fleste prosjektene er investeringsfinansiert. Etaten har økt antall prosjektledere og det har vært behov for å styrke den juridiske kapasiteten for å sikre en tettere kontraktsoppfølging. Arbeidet med å etablere et helhetlig kvalitetsstyringssystem har fortsatt og systemet skal tas i bruk for alle aktive prosjekter fra årsskiftet 2015/2016. Årsmål: Innføre lønnsomhetsvurdering i alle større prosjekter - sørge for at alle prosjekter omgjøres og sammenlignes mot kr/kvm. Resultat: 100 %, alle prosjekter som utarbeides fra etaten inneholder nødvendige nøkkeltall som beskrevet. I tillegg benyttes andre nøkkeltall for ytterligere sammenligning. Årsmål: Utarbeide kvalitetssystem for EFU. Resultat: Kvalitetssystemet er ferdig utviklet og implementert 100 % i etaten. Årsmål: Implementere livssykluskostnader (LCC) og årskostnader i anbuds- og prosjektprosessen for 10 prosjekter i 2015. Resultat: Etaten samarbeider med Etat for bygg og eiendom på området, men er ikke i mål fordi det er komplisert. Etaten benytter LCC til utredninger. Årsmål: Innføre investeringsmodul i økonomisystemet for å gi mulighet for kontinuerlig rapportering. Resultat: Etter testing av Agresso Investering er det besluttet å anskaffe et eget verktøy. Anskaffelsesgruppe er nedsatt, og forbereder utlysning av 2013 282 595 48 383 291 162 650 453 76 887 3 772 2014 287 390 47 084 298 415 643 960 75 633 4 513 2015 291 691 48 126 308 765 663 887 76 156 3 867 konkurranse. Anslått implementering er høst 2016. Etat for bygg og eiendom (EBE) Hovedoppgaven til Etat for bygg og eiendom er å dekke behovet for lokaler til kommunal virksomhet, gjennom å forvalte, drifte og vedlikeholde kommunens bygningsmasse. Etaten forvalter, drifter og vedlikeholder bortimot 1.000 bygg med et samlet areal på om lag 1,0 mill. m2. Vaktmestertjenesten ble omorganisert i 2014. I 2015 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant resultatsenhetslederne på skoler, barnehager og sykehjem for å få høre hvordan tjenesten fungerer. 78 % besvarte undersøkelsen. Resultatenhetslederne gav etaten lavest skår på informasjon og høyest skår på samarbeid. I 2014 og 2015 har EBE gjennomført et større kompetanseløft ved at 60 vedlikeholdsteknikere har tatt en ettårig fagutdannelse i byggdrifterfaget. EBE arbeider også med å få til en lærlingeordning innen byggdrifterfaget fra høsten 2016, i samarbeid med Trondheim kommune. I 2015 er det ansatt en egen medarbeider til å ivareta fagfeltet LCC (levetidssykluskostnader). LCCfunksjonen skal vurdere bygningsdeler og løsninger i nybygg og rehabiliteringer for å sikre en effektiv og rimelig drift. Her samarbeider EBE med Etat for utbygging. Det ble også ansatt en kvalitet- og HMS-rådgiver. EBE har ca. 300 ansatte som arbeider innenfor fysisk tunge yrker med risikofylte arbeidsoppgaver. Ansvaret for uteområdene rundt EBE sine bygg ble overført fra leietakerne i 2015. For å ivareta dette er der ansatt 6 anleggsgartnere og det er investert i kostebiler som rengjør skoleplasser, veier etc. Idrettsservice har ansvaret for teknisk drift av idrettsbyggene. For å sikre en forsvarlig drift er det inngått en Etat for bygg og eiendom 2012 2013 2014 2015 Eid areal 924 202 1 025 900 1 040 900 1 055 436 Drifts- og vedlikeholdsutgifter (beløp i mill.) 135,1 191,6 224,3 293,6 Drifts- og vedlikeholdsutgift kr pr kvm 146,6 186,8 215,5 278,2 69 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Lønns- og regnskapssenteret (LRS) Lønns- og regnskapssenteret leverer moderne, effektive og kvalitetssikrede økonomisk/administrative tjenester innen områdene lønn, refusjon og regnskap til resultatenheter og kommunale bedrifter. LRS leverer også rådgivningstjenester innenfor regnskapsføring, lønn, refusjon og økonomirapportering og senteret gjennomfører kunderettede kurs- og opplæringsaktiviteter innenfor sitt tjenesteområde. LRS leverer også løsninger for intern og ekstern rapportering, utfører tjenester innenfor områdene periode- og årsavslutning, samt systemadministrasjon og utviklingsaktiviteter i Bergen kommunes økonomistyringssystem. LRS organiserer tjenesten Agresso Økonomi brukerstøtte og er ansvarlig for brukerdokumentasjon og -administrasjon i Agresso Økonomi. Lønns- og regnskapssenteret 2012 Lønnsslipper 280 957 Likningsopplysninger 46 711 Leverandørfaktura 273 079 Kundefaktura 641 890 Betalingspåminnelser 77 733 Opplæringstimer 2 055 Etat for bygg og eiendom - tilstandskartlegging Gjennomførte tilstandsrapporter 295 Bygg som er tilstandskartlagt 458 Bygningsmasse som er tilstandskartlagt (m2) 906 449 Anslag rehabiliteringskostnader 0 – 10 år (mill. kr) 7 486,1 Energimerkinger av bygg (utført samtidig med kartlegging) 160 bygg / 136 eiendommer Brannrapporter23 Antikvariske rapporter 35 formell samarbeidsavtale mellom EBE og Idrettsservice. Etaten har begynt på et arbeid med kvalitetsledelse og miljøledelse. Planen er at dette arbeidet vil føre fram til sertifisering innen kvalitetsledelse ISO 9001 og miljøledelse 14001 primo 2016. I 2015 har det vært gjennomført elektronisk datafangst/timeregistrering («Handyman») på mobil for håndverkerne i etaten. Arbeidet med å videreutvikle dette til også å gjelde lagerstyring er påbegynt. 70 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Etat for bygg og eiendom fikk en økning i drifts- og vedlikeholdsbudsjettet også i 2015. På grunn av byggenes tilstand går ca. 80 % av budsjettet til driftsopp-gaver. Over tid, etterhvert som tilstandene til byggene blir bedre, vil en stadig større andel av budsjettet kunne dreies over mot vedlikehold. I 2015 har gruppene barnehager, brannstasjoner, administrasjonsbygg, kulturbygg og andre bygg blitt tilstandskartlagt. Totalt er det utarbeidet 119 tilstandsrapporter for i alt 142 bygg. Det nærmer seg nå slutten på første gangs tilstandskartlegging av alle aktuelle kommunale eiendommer (formålsbygg). Prosessen har pågått over en periode på fire år. Det er gjort i henhold til fremdriftsplanen. Tilstandsrapportene danner grunnlag for detaljerte vedlikeholdsplaner med anslag for både vedlikehold- og investeringsmidler. Tabellen over viser status for tilstandskartlegging ved årsskiftet 2015/2016 . Etat for bygg og eiendom har solgt eiendommer for 41 mill. Av større saker kan nevnes barnehagetomt i Fyllingsdalen, næringstomt og skoletomt i Åsane samt tilleggsarealer til idrettsanlegget Brann stadion. Videre har EBE gjennomført et prosjekt der kommunen har tilbudt boligfestere innløsing av festetomter. Dette prosjektet var vellykket og tilførte kommunen inntekter på 14 mill. Bergen kommune kjøpte den gamle Lærerhøgskolen på Landås og Hunstad skole for til sammen 193 mill. fra Statsbygg. I tillegg har det vært jobbet med kjøp av arealer for bygging av ny brannstasjon i Fana, samt nye skoler på Ulset vest, Tunesflaten og utvidelse av Minde skole. Eiendomsavdelingen har jobbet mye med forlengelse av eksisterende leieavtaler, og det er inngått flere nye leieavtaler. Av viktige nye avtaler kan nevnes etablering av ny legevakt i Solheimsviken, nye lokaler for Etat for helsetjenester i Solheimsviken, samt nye lokaler for fremtidig samling av Etat for boligforvaltning, Etat for utbygging og Etat for bygg og eiendom. Årsmål: Gjennomføre tiltak iht. vedlikeholdsplanen 2014-2017. Resultat: Budsjettmidler til drift og vedlikehold er brukt, men det er i løpet av 2015 foretatt en del justeringer i det som var av planlagte tiltak. Årsmål: Gjennomføre tilstandskartlegging av bygg iht. plan. Resultat: Alle tilstandskartlegginger fullført iht. plan. Årsmål: Rullering av vedlikeholdsplan med årlige HMS-leietakermøter. Gjennomført 190 leietakermøter. Resultat: Rullering foretatt og 211 leietakermøtene er gjennomført. Årsmål: Gjennomføre kompetansehevende tiltak for vedlikeholdsteknikerne (vaktmestrene), 30 personer skal ha gjennomført Byggdrifterskolen. Resultat: 30 ansatte har gjennomført Byggdrifterskolen og 30 nye startet opp Årsmål: Nærværet skal økes, mål 92 %. Resultat: 89,2 % oppnådd (4Q). Størst økning i langtidssykefraværet. Etat for boligforvaltning (EBF) Etat for boligforvaltning er tillagt ansvar for å kjøpe, bygge, forvalte, drifte og holde vedlike kommunens boliger. I 2015 ble Etat for boligforvaltning overført til BFEE. Etat for boligforvaltning forvaltet ved årsskiftet 5 311 boliger. Boligene blir tildelt personer som er vanskeligstilt på boligmarkedet. I 2015 ble porteføljen tilført 63 nye boliger gjennom nybygg i Gartnermarken og kjøp av enkeltleiligheter. Samlede husleieinntekter var 479 mill. og regnskapet viser et positivt budsjettavvik på 4 mill. I 2015 har EBF totalrehabilitert 85 leiligheter, fasadebehandlet 46 bygg og ettermontert sprinkleranlegg i 72 boliger. Det oppleves at slitasjen på boliger er økende. Slitasjen gir både økte klargjøringskostnader ved leietakerskifte og økt behov for løpende vedlikehold. EBF arbeider aktivt med å utvikle gode bomiljø bl.a. gjennom omfattende prosjektarbeid hvor Slettebakkenområdet dette året har vært prioritert. Årsmål: Søke å oppnå maksimalt tilskudd fra Husbanken for nye prosjekter, minst 20 %. Resultat: Tilsagn om 25 % tilskudd til omsorgsboligprosjekt Fyllingsdalen. (Eneste aktuelle prosjekt i 2015). Årsmål: Sikre effektiv bruk av boligmassen. Tomgang maks 2 %. Resultat: 2,09 %. Årsmål: Beboertilfredshet. Måles hvert andre år. Skala fra 1-5. Mål bedre score enn 3. Resultat: Sist målt desember 2014, resultat 3,3. Årsmål: Nærvær, skal være bedre enn sammenlignbare avdelinger. Bergen kommune sitt nærvær er på 90,2 %. Resultat: 96,1 %. Etat for boligforvaltning 2012 2013 2014 2015 Husleieinntekter 384 100 000 415 700 000 447 300 000 479 000 000 Tomgang 1,89 % 1.70 % 1.62 % 2.09 % Antall klargjøringer 645 656620653 Vedlikehold og drift 136 000 000 149 600 000 174 500 000 202 600 000 1 2 3 71 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP 1 Oppussing av fasaden på Latinerskolen, Sverre Faugstad. Foto: Bjørn Østrem 2 Reparasjoner på Gamle Rådshus. Foto: Bjørn Østrem 3 Oppussing av Gamle rådhus. Fv. Trond Torvund, Vibeke Nilsen, Frode Eriksen, Jan Erik Johnsen og FlorianFalch. Foto: Bjørn Østrem .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Byrådsavdeling for .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. helse og omsorg .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. BYRÅD REBEKKA LJOSLAND (KRF) DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for helse og omsorg 72 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Pr. tjenesteområde Barnevern Tjenester til eldre Tjenester til funksjonshemmede Tjenester til utviklingshemmede Psykiske helsetjenester Tjenester til rusavhengige og bostedsløse Sosialhjelp og andre sosiale tjenester Forebyggende helsearbeid Behandling og rehabilitering Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge Administrasjon og fellesfunksjoner Fellestjenester Øvrige tjenesteområder SUM Regnskap Regnskap 2015 Justert 2014 Utgift Inntekt Netto budsjett Avvik 520,4 641,3-106,0 535,2 511,3 -24,0 3 784,7 3 562,7 -701,1 2 861,7 2 853,1 -8,6 66,7 147,3 -9,7 137,6 141,8 4,3 263,5 1 461,9 -383,7 1 078,2 1 069,1 -9,1 0,0 45,2 -6,9 38,3 35,3 -3,1 19,6 36,4 -18,0 18,4 19,5 1,0 12,6 18,8 -6,1 12,7 12,9 0,1 158,0 194,7 -26,5 168,2 177,1 8,9 608,4 540,6 -192,2 348,4 352,8 4,4 6,2 9,8 -4,6 5,2 5,5 0,3 73,4 79,8 -4,0 75,8 76,9 1,1 0,1 6,7-7,2-0,5 0,91,3 -2,6 1,2 -3,2 -2,0 -2,5 -0,5 5 511,1 6 746,4-1 469,2 5 277,2 5 253,5 -23,7 Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) har ansvar for pleie- og omsorgstjenester, helsetjenester, barnevern og skjenkesaker. Tjenestene skal være preget av høy kvalitet, målrettede tiltak og vektlegge den enkelte brukers behov. Hovedmålet for byrådsavdelingens virksomhet er å gi kunnskapsbaserte tjenester som bidrar til at brukerne, ut fra egne forutsetninger, kan ha gode, selvstendige liv i fellesskap med andre. Tjenestene blir utført av og fulgt opp av seks etater; Etat for alders- og sykehjem, Etat for barn og familie, Etat for forvaltning, Etat for helsetjenester, Etat for hjemmebaserte tjenester og Etat for tjenester til utviklingshemmede. Viktige hendelser i 2015: • Åpning av Bergen helsehus - 4. november flyttet Bergen legevakt inn i nye lokaler i Bergen helsehus. Helsehuset rommer også ny kommunal døgnenhet for øyeblikkelig hjelp, Etat for helsetjenester og Haukeland universitetssjukehus’ akuttpost for ruspasienter. • Endring i legevakttilbudet for barn - Fra 1. desember overtok Bergen legevakt ansvaret for kveldspoliklinikktilbudet for barn som tidligere ble drevet ved Barneklinikken. • Får hjelp til å mestre hverdagen - Som et prøveprosjekt ble tilbud om hverdagsrehabilitering gitt til innbyggere i Ytrebygda, Årstad og Fana. Bystyret har vedtatt at tilbudet skal omfatte alle bydeler. • Bergens første folkehelseplan - Bystyret vedtok en ny folkehelseplan for Bergen kommune 2015- 2025 «Aktiv by – friskere bergensere». Planen har et særlig fokus på barn, unge og eldre. • Helse- og omsorgsforskning - Bergen kommune har gått sammen med Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Uni Research helse og Helse Bergen i et felles forpliktende samarbeid om helse- og omsorgsforskning, utdanning og innovasjon. • To nye målestasjoner for luftkvalitet - Nye målestasjoner ble i slutten av oktober satt i drift i Loddefjord og Åsane. Den ene stasjonen er plassert nær trafikken og den andre i et boligområde. • Opprettet legekontor ved asylmottaket på Landås for å ta hånd om et økende antall flyktninger som trenger nødvendig helsehjelp. Her får asylsøkerne også tilbud om vaksinering. • Kartla åpne russcener i Bergen sentrum - Kartleggingen viste at den åpne russcenen i Nygårdsparken er avviklet. Nå er i stedet noen flere personer til stede i Vågsbunnen. • Smart omsorg – Det flerårige programmet for Smart omsorg startet høsten 2015. Programmet skal legge grunnlaget for å modernisere og omstille tjenester og arbeidsflyt på helse- og omsorgsfeltet. • Ny digital alarmløsning ble anskaffet og satt i drift. Kommunen kan nå tilby en løsning til våre brukere for å varsle når det er behov for hjelp eller når uønskede hendelser oppstår. BHO sin andel av avdelingenes brutto utgifter i 2015 var 33,1 % 73 Kommentar til driftsregnskapet Byrådsavdelingens økonomiske resultat med et netto merforbruk på 23,7 mill., innebærer et negativt avvik på 0,4 % av justert budsjett. Som tabellen viser, er det kommunens utgifter til barnevern, hjemmebaserte tjenester og psykisk helsetjenester til barn og unge som bidrar til merforbruk utover budsjett. Utgiftene til helsetjenester og funksjonshemmede har vært lavere enn budsjettert. Budsjettavviket i barnevernet skyldes et høyere aktivitetsnivå enn det som var forutsatt i budsjettet. Dette gjelder i hovedsak kjøp av plasser i institusjon. Kostnadene til slike tiltak har økt vesentlig. Tjenesten har gjennom hele 2015 arbeidet med å tilpasse aktivitetsnivået til budsjettrammen. Ved årsskiftet viser tallene en positiv utvikling. Antall barn med hjelpetiltak og antall barn under omsorg pr 31.12.2015 viser en nedgang i forhold til 2014, og det forventes at dette gir økonomiske utslag i 2016. Kommunen ønsker å forebygge og ha tiltak i familien så langt som mulig. Slike tiltak begrenser langvarige og høye utgifter til plasseringstiltak. Kommunen ønsker forebygging og tiltak i familien Innenfor tjenester til eldre er det de hjemmebaserte tjenestene som har den største økonomiske utfordringen. I kommunens bestiller- og utførermodell er det Etat for forvaltning som tildeler og utmåler tjenester basert på søknader om nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som kommunen har et lovpålagt ansvar for å gi, uavhengig av hvor store ressurser som er avsatt til formålet. Samtidig skal kommunen vurdere hva som er forsvarlig nivå i den enkelte sak, og kan ellers vedta kvalitetsstandarder utover dette. Fylkesmannen kan omgjøre tildelingen i enkeltsaker som innklages. I 2015 har det vært jobbet mye med å justere tildelingene, slik at hjelpen i større grad enn tidligere blir utmålt og gitt i samsvar med vedtatt budsjettramme. Etat for hjemmebaserte tjenester utfører tjenestene som Etat for forvaltning tildeler. Gjennom 2015 er det blitt arbeidet for å effektivisere i hjemmetjenestene. En utfordring er å få til en kostnadseffektiv tjeneste på natt. Det har vært foretatt en omorganisering der antall innsatsteam på natt er slått sammen og justert fra 8 til 4. Sammen med innføring av nye og funksjonelle ehelse-verktøy, logistikkanalyse og systematisk innføring av velferdsteknologi forventes dette å gi en effektivise- BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG STOR VIRKSOMHET: Bergen legevakt har 170 fast ansatte. Inkludert vikarer og vaktleger jobber nesten 500 personer på legevakten i løpet av et år. Foto: Håvard Holme ringsgevinst i løpet av 2016 i de hjemmebaserte tjenestene. Tjenester til funksjonshemmede omfatter blant annet utgifter til brukerstyrt personlig assistanse, dagsenter for personer med fysiske funksjonsnedsettelser og bo- og institusjonstiltak spesielt innrettet for yngre personer med nedsatt fysiske funksjon. Tjenester i hjemmet til denne gruppen blir utført av de ordinære hjemmetjenestene, men utgiftene blir ført under tjenester til eldre. Mindreforbruket skyldes i all hovedsak at de individuelle behovene i bo- og institusjonstiltakene har vært lavere enn forutsatt. Dermed er utgiftene noe lavere enn budsjett. 74 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Tjenester til utviklingshemmede fikk i budsjett for 2015 et betydelig resultatkrav. Det har vært arbeidet mye i 2015 med å endre turnuser slik at en har fått en mer effektiv utnyttelse av personalressursene og samtidig opprettholdt den gode kvaliteten på tjenestene. Resultatet av det gode arbeidet har ført til at tjenesten kun leverer et lite merforbruk i 2015. Tjenester til psykisk helse barn og unge har et merforbruk i 2015. Tjenesten ble omorganisert i 2014, og har vært under oppbygging gjennom året. Merforbruket kommer fordi omorganiseringen avdekket større behov for tjenester enn tidligere. Denne økningen i behov var ikke gitt en tilstrekkelig budsjettmessig finansiering i 2015. De kommunale helsetjenestene hadde et budsjettmessig mindreforbruk i 2015, både når det gjelder tjenesteområdet for forebygging og behandling/rehabilitering. Dette skyldes bl.a. en positiv endelig avregning på den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenestene. Denne ordningen ble avviklet fra 1.1.2015. Budsjettet for 2015 avsatte midler til en rekke identifiserte arealbehov i helsestasjonstjenesten. Arbeidet med å skaffe større lokaler til flere helsestasjoner pågikk i hele 2015, men har tatt lengre tid enn antatt, slik at forventet økning i husleieutgifter først skjer i 2016. Det er også et mindreforbruk i Etat for barn og familie som skyldes senere ansettelse av nye årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten enn forutsatt i budsjettet. Tjenesteområdet fellestjenester gjelder Kontor for skjenkesaker som hadde et regnskapsmessig mindreforbruk i 2015. Avviket skyldes i hovedsak større inntekter enn budsjettert. BARNEVERN Tjenesten omfatter åtte lokale barneverntjenester, fire familieveiledningssentre samt Barnevernvakten som er lokalisert ved Bergen sentrum politistasjon. Barnevernet skal sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Tjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Kommunens ansvar og oppgaver for tjenesteområdet følger av Lov om barneverntjenester med tilhørende forskrifter og retningslinjer. Barneverntjenesten skal gjennomgå alle nye bekymringsmeldinger innen syv dager og beslutte om meldingen skal undersøkes eller henlegges. I 2015 mottok barneverntjenesten 2 226 nye meldinger, som er 10 % færre enn i 2014. Det ble avsluttet 2 017 undersøkelser i 2015. Det er 8 % færre enn året før. Andel undersøkelser som konkluderer med tiltak fra barnevernet er stabilt på rundt 40 %. I 2015 var det fortsatt utfordrende å sikre at barnevernets undersøkelser ble gjennomført innenfor den lovbestemte tidsfristen på 3 måneder. Resultatet i 2015 ble forbedret, sammenlignet med foregående år (fra 73 % til 81 %). Det var færre barn med barneverntiltak ved nyttår 2015 enn på samme tidspunkt tidligere i siste 4-års periode. Til sammen mottok 1 740 barn og unge tiltak fra barneverntjenesten pr. 31.12.15. Barneverntjenesten har gjennom flere år vært en viktig samarbeidspartner for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og Barne- og familieetaten (Bufetat) region vest som tilrettelegger for bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Bergen. Det er bygget opp et variert tiltaksapparat for å kunne møte de individuelle behovene i målgruppen. Kommunens egne tiltak til målgruppen består i dag av plasser i fosterhjem, vertsfamilier, barneverninstitusjon, bokollektiv og hybler med oppfølging. Bergenhus barneverntjeneste har hatt ansvar for drift av tiltakene og den individuelle oppfølgingen av enslige mindreårige bosatt i Bergen. Antall enslige mindreårige flyktninger med barnevernvedtak er stabilt. Til sammen mottok 103 enslige mindreårige tiltak og oppfølging fra Bergenhus barneverntjeneste pr. 31.12.15. Tjenesten bosatte 26 enslige mindreårige i 2015 (i tråd med ambisjonen i bosettingssaken). Barnevernets hjelpetiltak skal først og fremst styrke foreldrenes rolle og ferdigheter som ansvarlige omsorgspersoner. Tiltakene skal bidra til å endre negative samspillsmønster som kan oppstå i familier. Tiltaksutvikling har i flere år vært et av barnevernets viktigste satsingsområder. Etableringen av fire familieveiledningssentre har gitt barneverntjenesten en stabil og forutsigbar tilgang på hjelpetiltak. I sentrene får familier hjelp gjennom bruk av utvalgte kunnskaps- og evidensbaserte metoder. Til sammen 437 barn og deres foreldre mottok tiltak fra et av familieveiledningssentrene pr. 31.12.15. I løpet av 2015 har disse fire sentrene gitt tilbud til rundt 750 barn. I 2015 ble sentrene utvidet slik at også fosterforeldre kan benytte seg av dette tilbudet. De siste årene har det vært klare faglige og politiske føringer om å prioritere fosterhjem som tiltak foran institusjon. Disse føringene har resultert i blant annet en nedbygging av statlige institusjonsplasser i Bergensområdet. Samtidig er det faglig enighet om at barn, som ikke kan bo hos sine foreldre, skal vokse opp i et fosterhjem så lenge barnet har nytte av et slikt familiebasert tilbud. Over 90 prosent av alle barn under barnevernets omsorg bor i fosterhjem. Det er i tråd med kommunens mål. Utekontakten Utekontakten skal forebygge problemutvikling og medvirke til bedring av livssituasjonen til ungdom i risikoutsatte miljøer og på skoler som det er inngått samarbeidsavtaler med. Utekontakten har i 2015 hatt et særlig fokus på å legge til rette for tidligere innsats, identifisere ungdommer som strever med ulike utfordringer, samt utforme presise hjelpetiltak tilpasset den enkeltes behov. Et av satsningsområdene har vært et kompetanseløft for bedre å kunne forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme blant ungdom. FESTIVAL MIDT I BYEN: Utekontakens Fokal Festival gir ungdom mulighet for å samles på Festplassen for å drive med forskjellige aktiviteter. På bildet: Sufarel Mehari (17) og Aurora Goga (18) spiller fotball. Foto: Marius Solberg Anfinsen 75 Gjennom tiltaksavdelingen tilbyr Utekontakten utsatt ungdom målrettede, koordinerte og individuelt tilpassede tiltak av høy kvalitet. Under avdelingen ligger barnevernstiltaket Der ungdom er (DUE), det rus- og kriminalitetsforebyggende tiltaket Tidlig ute, samt et bo- og støttetilbud for ungdom utsatt for tvangsekteskap eller trussel om dette. Tvangsekteskap krever særlig kompetanse på området æresrelatert vold. I 2015 har etterspørselen etter Utekontaktens tiltaksplasser vært stor, med en økning i antall søkere til DUE. Barnevernstiltaket DUE skal, i samarbeid med barneverntjenesten og NAV kommune, gi utsatte ungdommer mellom 16 og 23 år et koordinert, helhetlig og individuelt tilpasset tilbud om oppfølging i eget nærmiljø. I 2015 fikk totalt 100 ungdommer tiltak fra DUE. Tidlig ute er et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeidstiltak. Her får unge under 25 år, som er pågrepet for narkotikarelatert kriminalitet, tilbud om en alternativ straffereaksjon i form av en påtaleunnlatelse med vilkår om deltakelse i et individuelt tilpasset program på minimum 6 mnd. I 2015 deltok 62 ungdommer i programmet, og 42 av disse var under 18 år. Utekontakten har god kompetanse på cannabisproblematikk. Ungdom, som er avhengige av cannabis, får tilbud om bevisstgjøringssamtaler og et individuelt program for avvenning (CAP) hvis de ønsker hjelp til å slutte med cannabis. Mer enn 70 ungdommer har i 2015 gjennomgått strukturerte bevisstgjøringssamtaler om cannabis, og 6 ungdommer har fått oppfølging gjennom CAP. I 2015 ble det gjennomført undervisning om cannabisproblematikk til ansatte i barnevernstjenesten, NAV kommune, lærere, politi og frivillige organisasjoner. Ulike instanser og over 100 fagpersoner ble opplært i å bruke bevisstgjøringssamtaler. Utekontakten tilbyr også kartlegging etter HKH-metoden (Hurtig kartlegging og handling) på oppdrag fra kommunale tjenester og andre instanser og utvalg som ønsker å kartlegge en sosial problemstilling i eget lokalmiljø. I 2015 ble delrapport 2 av kartleggingen av åpne russcener i Bergen sentrum lansert. Tverretatlig operativt team blir ledet av enhetsleder ved Utekontakten. Teamet er ansvarlig for å koordinere kommunens innsats mot menneskehandel. I 2015 var det jevnlig saker hvor det var mistanke om at personer, både over og under 18 år, var utsatt for ulike utnyttelsesformer. Årsmål: Flere barn og unge skal få hjelp fra barnevernets eget tiltaksapparat, målt ved andel barn med tiltak fra barnevernets eget tiltaksapparat av alle barn med tiltak per dato. Ambisjon: 45 % Resultat: 43 %. Årsmål: Redusere behovet for tiltak utenfor familien, målt ved endring i antall barn med tiltak per dato ift. antall barn per 31.12.15. Ambisjon: - 2 %. Resultat: + 2 %. Årsmål: Redusere behov for institusjon som plasseringstiltak, målt ved andel barn i institusjon av alle barn med vedtak om vedtak om plassering utenfor familien. Ambisjon: 10 % eller lavere. Resultat: 16 %. Årsmål: Effektiv bruk av tiltakene fra familieveiledningssentrene, måles ved gjennomsnittlig lengde på tiltak i familieveiledningssentrene. Ambisjon: 7,5 mnd. Resultat: 7,6 måneder gjennomsnittlig lengde på tiltak i familieveiledningssentrene. BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Gjennom oppsøkende sosialt arbeid skal Utekontakten etablere kontakt med og bygge allianser med risikoutsatte unge. Formålet er å avdekke hjelpebehov, motivere til endring og sikre enkeltpersoner oppfølging hos relevante hjelpeinstanser. I 2015 videreførte Utekontakten satsningen på oppsøkende arbeid på skoler og i bydeler. Årsmål: Sikre barn rett hjelp, på rett innsatsnivå, til rett tid, målt ved antall barn som har fått sin tiltaksplan evaluert siste 3 mnd. Ambisjon: 95 % Resultat: 83,5 % barn har fått sin tiltaksplan evaluert siste 3 mnd. Årsmål: Flere barn skal få hjelp ved bruk av familieråd, målt ved antall barn som har fått gjennomført et familieråd i løpet av siste halvår. Ambisjon: 150 barn. Resultat: 46 barn har fått gjennomført et familieråd i løpet av siste halvår. TJENESTER TIL ELDRE 76 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie kan bidra til at personer med betydelig funksjonssvikt og omsorgsbehov får mulighet til å bo i eget hjem. I tillegg er praktisk bistand (hjemmehjelp), dagaktivitetstilbud og trygghetsalarm eksempler på kommunale tjenester som bidrar til at hjelpetrengende personer kan få dekket sine grunnleggende behov i eget hjem. På tross av en moderat økning i antall eldre har brukertallet for hjemmesykepleien vært forholdsvis stabilt de senere årene. Antall leverte timer har økt i løpet av året, dog med en nedgang i desember 2015. For å gi en god omsorgstjeneste til brukergrupper med omfattende behov, opprettholde omsorgstrappens mange trinn og samtidig styrke tidlig innsats, kreves det en betydelig omstilling av tjenestene. Programmet Smart omsorg styrker byrådsavdelingen med tre kompetansefelt for å møte dagens og morgendagens utfordringer: ehelse, tjenestedesign og strategisk arealbruk. Innenfor de hjemmebaserte tjenestene blir det lagt vekt på å utvikle mer fremtidsrettede måter å løse helse- og omsorgstjenestene på. Dette blir gjort gjennom å legge større vekt på forebygging, tidlig innsats, økt selvstendighet, livskvalitet og trygghet for brukerne. Rehabilitering, innovasjon og økt bruk av velferdsteknologi er virkemidler som gjør innbyggerne i stand til å ha et aktivt liv og en trygg alderdom med mulighet for å bo lenger hjemme. Bergen kommune tok et viktig steg videre for å satse på velferdsteknologi i 2015. Barneverntjeneste Nye meldinger til barneverntjenesten Antall gjennomførte undersøkelser Undersøkelser som resulterte i nye vedtak Antall barn med hjelpetiltak pr. 31.12, inkl. frivillig plassering i fosterhjem /institusjon, oppfølging i botiltak / egen bolig både ordinært og enslige mindreårige. Antall barn under omsorg per 31.12. En digital alarmløsning ble kjøpt inn og satt i drift. Dette er viktig infrastruktur for å ta i bruk velferdsteknologi i et større omfang. Kommunen kan nå tilby ulike trygghets- og mestringsteknologier til brukerne våre, gjennom prosjektet ”Trygghetspakker” som startet opp høsten 2015. Dermed kan de varsle når det er behov for hjelp eller uønskede hendelser oppstår. I prosjektet skal ulike velferdsteknologiske løsninger hos hjemmeboende brukere bli prøvd ut. Ellers fortsatte arbeidet med tilrettelegging for GPS-lokalisering av personer med kognitiv svikt. Smart omsorg-programmet skal sikre god logistikk og effektiv administrasjon. Arbeidet med full innføring av håndholdte terminaler i hjemmesykepleien (Mobil omsorg) er påbegynt. Parallelt med arbeidet knyttet til velferdsteknologi, gjennomføres det også en større satsing på hverdagsrehabilitering. I 2015 ble hverdagsrehabilitering prøvd ut i Ytrebygda, Årstad og Fana. Totalt fikk 102 brukere vedtak om hverdagsrehabilitering, og evalueringen viser at brukernes gjennomsnittlige behov for hjemmesykepleie ble redusert etter gjennomført opptreningsperiode. Prosjektene Velferdsteknologi og Hverdagsrehabilitering skal styrke kommunens innsats i retning av mer forebygging og egenmestring. I 2015 opprettet Etat for hjemmebaserte tjenester to egne arbeidslag for brukere med demens. Gode resultater fra evaluering av ordningen gjør at det blir opprettet nye demensarbeidslag i ytterligere to soner i 2016. For brukere med demens er det særlig viktig at det er kontinuitet og trygghet i tjenestene. Det jobbes med å sikre at det er et begrenset antall hjelpere hos disse brukerne, samtidig som kompetansen blant hjelperne styrkes. I 2015 deltok 45 ansatte i 2012 2013 20142015 2 111 2 318 2 466 2 226 1 851 1 604 2 191 2 017 787 648 873 791 1 445 430 1 492 463 1 420 475 1 331 465 hjemmesykepleien på det kompetansehevende kurset «Demensomsorgens ABC». Gode og tilgjengelige dagsentre er en viktig del av tjenestene til personer som bor hjemme. Dagsentertilbudet er for personer med behov for å komme seg ut av en isolert tilværelse. I noen tilfeller er det pårørende som trenger avlastning. Dagsentertjenesten for eldre tilbys på 22 ulike tjenestesteder. Det har også i 2015 vært arbeidet med å utnytte plassene godt og utvide antall plasser der det er mulig. I 2015 fikk 14 sykepleiere delta på videreutdanningen «Kunnskapsbasert praksis». Studiet har som mål å fremme bruken av forskningsresultater i praksis. Tjenesten tilbyr også desentralisert sykepleieutdanning til ansatte som ønsker dette. I 2015 deltok 13 ansatte på dette utdanningsløpet. Kommunens egen traineeutdanning er et annet eksempel på tilbud om kompetanseheving. I 2015 ble de tre første trainee-sykepleierne ferdig utdannet og i 2015 vil etter planen ytterligere 5 sykepleiere fullføre utdanningsprogrammet. Fra 1. januar 2015 omorganiserte Etat for hjemmebaserte tjenester nattjenesten fra åtte til fire arbeidsteam. Hensikten var å effektivisere driften gjennom å bedre ressursutnyttelsen, få et større faglig miljø, redusere behovet for vikarer fra vikarbyrå og gi økonomiske besparelser. Omorganiseringen har så langt gitt en mer oversiktlig tjeneste. Fortsatt må det arbeides med å hente ut økonomiske gevinster. Årsmål: Styrke demensomsorgen, målt ved antall soner med egne arbeidslag for personer med demens. Ambisjonen var 2 soner. KLIPPET SNOREN: Helsebyråd Hilde Onarheim og byrådsleder Martin Smith-Sivertsen åpnet tilbudet om hverdagsrehabilitering. Foto: Katarina Lunde FLERE LUFTSTASJONER: Byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland, åpnet ny permanent luftmålingsstasjon i Loddefjord.Foto: Endre Hovland 77 Årsmål: Øke mestring og selvstendighet - Hverdagsrehabilitering (Utprøvingsprosjektet), målt ved antall brukere som har fått hverdagsrehabilitering. Ambisjonen var 100 brukere. Resultat: 102 brukere har fått tjenesten hverdagsrehabilitering. Alders – og sykehjem Sykehjem er primært et tilbud til dem med aller mest svekket helse og funksjon. Tilbudet er på øverste nivå i det kommunale hjelpetilbudet. I sykehjemmene skal det gis individuelt tilpasset tilbud om omsorg, behandling og aktivitet. Ved utgangen av 2015 disponerte Bergen kommune totalt 2 242 sykehjemsplasser og 254 aldershjemsplasser. 21 av institusjonene er kommunens egne, mens 15 drives av private ideelle aktører. I tillegg er to av sykehjemmene, med til Hjemmesykepleie m.m. Hjemmesykepleie Antall brukere pr. 31. desember totalt Antall brukere med privat leverandør Antall timer hjelp i desember Antall timer privat hjemmesykepleie Antall timer pr bruker pr mnd. (gj.sn.) Antall besøk i desember 2012 2013 2014 2015 4 252 4 339 4 374 4 389 244 226 268 289 99 825 103 039 105 710 104 709 7 162 8 040 10 074 10 922 23,4 23,7 24,2 23,9 197 295 205 619 201 835 202 976 Praktisk bistand husholdning (hjemmehjelp) Antall brukere pr. 31. desember totalt 4 311 4 384 4 267 4 195 Antall brukere med privat leverandør 791 808 829 914 Antall timer hjelp i desember 13 252 14 020 14 291 13 578 Antall timer utført av privat leverandør 2 678 3 024 3 617 3 799 Antall timer pr bruker pr mnd. (gj.sn.) 3,1 3,1 3,3 3,2 Antall besøk i desember 10 130 10 046 10 011 9 779 Omsorgslønn Antall brukere med omsorgslønn pr 31.12 425 419 391 381 Antall timer med omsorgslønn i desember 12 186 12 628 11 517 10 858 Antall timer omsorgslønn pr bruker pr mnd. 28,6 30,1 29,5 28,5 sammen 120 plasser, konkurranseutsatt og driftes av en kommersiell aktør, Aleris Omsorg AS frem til 30.04.2016. Gode pasientforløp i kommunen for eldre og kronisk syke skapes ved å ha et godt tilbud om korttids- og rehabiliteringsplasser. Samlokalisering av tilbudet om korttids- og rehabiliteringsplasser på færre sykehjem i 2014 har ført til styrket kompetanse i fagmiljøene og bedre tjenester til brukerne. Når pasienter trenger å trenes opp, kan det bli organisert gjennom intern flytting på sykehjemmet. Det gir også en mer fleksibel bruk av plassene internt på sykehjemmene. Ved sykehjemmene Løvåsen, Ladegården BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Resultat: 100 %. Etat for hjemmebaserte tjenester har nådd målet om demensarbeidslag i 2 av 10 soner. Årsmål: Avdekke, forebygge og behandle underernæring hos pasienter som mottar hjemmesykepleie, målt ved andel pasienter med ernæringsmessig risiko eller underernæring som har særskilte tiltak. Ambisjonen var 80 %. Resultat: 62,8 %. Det jobbes systematisk for å nå ambisjonen om 80 %. og Øvsttunheimen ble det i 2015 opprettet 3 nye forsterkete sykehjemsavdelinger. Plassene tildeles pasienter med psykiatriske diagnoser, rusrelaterte eller andre hjerneskader med atferdsutfordringer. Tilbudet retter seg primært mot aldersgruppen under 70 år. Pasienter som fungerer dårlig i en ordinær sykehjemsavdeling blir prioritert. Tilbudet består av til sammen 28 plasser. 78 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Demens er et stadig viktigere fagområde. Nasjonalt har ca. 80 % av beboerne ved sykehjem diagnosen demens. Det er grunn til å tro at Bergen kommune ligger på tilsvarende nivå. Kompetansehevingstiltak innen demens har i 2015 vært et viktig satsingsområde. I 2015 deltok 42 ansatte fra etaten på Demensomsorgens ABC, et kompetansehevende opplæringsprogram utarbeidet av Aldring og helse. Andre viktige kompetansehevingstiltak i Etat for alders- og sykehjem er tilbud til sykepleiere om videreutdanning i kunnskapsbasert praksis. Tilbudet omtales som Bergensklassen og gis til ansatte i både helsetjenester, hjemmebaserte tjenester og sykehjem. Etaten deltar i et flerårig kompetansehevingstiltak sammen med Haukeland universitetssykehus og Haraldsplass diakonale sykehus. Fra 2015 har sykehjemmene i Bergen kunnet gi intravenøs behandling for å hindre unødig innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Sykehjemmene har i flere år arbeidet aktivt med ernæringsstatus der den enkelte beboer blir fulgt godt opp. Resultatet viser at Etat for alders- og sykehjem har en god praksis på å kartlegge beboernes ernæringsstatus og har oppnådd målsetningen for 2015. Mottaksavdelingen ved Storetveit sykehjem, som tar imot utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten, har i løpet av 2015 hatt 1440 pasienter innlagt. Gjennomsnittlig liggetid er seks døgn før de mottar tilpasset omsorgstilbud andre steder i kommunen. Dette tilbudet har gitt en kraftig reduksjon i antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter fra 2 569 i 2014 til 510 i 2015. Sykehjemmene får, bl.a. som en konsekvens av samhandlingsreformen, stadig sykere pasientgrupper som skrives tidligere ut fra sykehus. Ulike tilsyn har vist til at kommunale pasient- og journalsystemer ikke gir god nok helsefaglig Alders og sykehjem Antall sykehjemsplasser Antall tosengsrom Antall aldershjemsplasser Plasser i bruk til korttidsopphold Antall omsorgsboliger Antall Omsorg Pluss-boliger Antall boliger for yngre funksjonshemmede Antall trygdeboliger Antall private boliger med tildelingsrett støtte for disse pasientene. For å kunne håndtere denne gruppen på en helsefaglig god måte, er det i 2015 lagt til rette for en styrket helsefaglig beslutningsstøtte ved samtlige sykehjem. Det er gjennomført risikoanalyse og tiltaksplan, og lagt til rette for innføring av Geriatrisk Basis Datasett som tilleggssystem i 2016. Det ble innført en ny ordning for institusjonsprestene i Bergen kommune fra 1. september 2015. Utover de kommunale institusjonene for eldre vil nære samarbeidspartnere for institusjonsprestene være Kompetansesenteret for demens ved Fyllingsdalen sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. Noen av de viktige oppgavene de skal ivareta er åndelig og eksistensiell omsorg ved livets slutt, sorgarbeid og bidra til å styrke den etiske refleksjon ved institusjonene. I 2015 har kommunen ferdigstilt arbeidet med kartlegging av den bygningsmessige standarden i alders- og sykehjemmene. Det viser at det er store behov for vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen. Årsmål: Riktig bruk av legemidler til beboere i alders- og sykehjem, målt ved andel langtidsbeboere med halvårsvis gjennomgang av legemidler. Ambisjonen var 90 %. Resultat: 89,2 % av langtidsbeboere har hatt halvårsvis gjennomgang av legemidler. Årsmål: Sykehjemsbeboeres ernæringsstatus følges opp iht. retningslinjene, målt ved andel langtidsbeboere som har gjennomført månedlig KMI-måling. Ambisjonen var 95 %. Tjenester for funksjonshemmede Antall brukere med BPA pr. 31. desember Antall timer BPA i desember Antall timer pr bruker pr mnd. 2012 2 214 98 266 497 830 89 13 445 131 2013 2 239 91 266 482 733 138 13 436 131 2014 2 242 79 254 479 733 137 13 440 131 2015 2 242 79 254 479 732 137 13 429 131 Resultat: 95,3 % av langtidsbeboere har gjennomført månedlig KMI-måling. Årsmål: Plan for aktivitet tilpasset den enkelte langtidsbeboer er innarbeidet i skriftlig plan, målt ved andel langtidsbeboere med skriftlig individuelt tilrettelagt aktivitetsplan. Ambisjonen var 90 %. Resultat: 88,3 % av langtidsbeboere har skriftlig individuelt tilrettelagt aktivitetsplan. TJENESTER TIL FUNKSJONSHEMMEDE Den 1.1.2015 ble brukerstyrt personlig assistanse (BPA) en lovfestet rett for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Retten omfatter også avlastningstiltak for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. I forbindelse med at BPA ble rettighetsfestet i 2015 er det tildelt BPA til flere barn med funksjonshemminger, både ordinære tjenester og som avlastning for foreldre utenfor institusjon. I tillegg ble det tildelt BPA til noen få brukere som tidligere fikk avslag. Samtidig er tildelingspraksisen til BPA innskjerpet i forhold til at bruker må ha et bistandsbehov på minimum 25 timer pr. uke. Rådgivningskontoret for hørselshemmede har i 2015 bidratt med informasjon om rettigheter og veiledning når det gjelder å legge til rette for nødvendig hjelp. Kommunen har to bokollektiv med til sammen 29 boenheter, hvorav to kort2012 93 18 052 194 2013 81 16 951 209 2014 76 17 747 234 2015 83 20 947 252 IDRETTSGLEDE I VERDENSKLASSE: Fun games ble arrangert for niende gang. Jubelscene ved kryssing av mållinjen – soleklar seier! Foto: Håvard Holme tidsplasser for unge personer med alvorlig fysisk funksjonsnedsettelse. Bergen kommune gir et omfattende tjenestetilbud til mennesker med utviklingshemming. Tjenestene jobber mye med å integrere brukerne. Arbeidet tar utgangspunkt i sentrale verdier som selvbestemmelse, utvikling og mestring for den enkelte. Et nytt privat botiltak med 7 boliger ble etablert i april 2015 og flere boligtiltak initiert av private er under planlegging. Det ble etablert 13 nye dagsenterplasser i 2015 for å imøtekomme økt behov for dagsenterplasser. Solplassen ble utvidet med 4 plasser, mens de resterende 9 er fordelt på 6 andre dagsentre i kommunen. Bergen hadde i 2015 et omfattende ferietilbud til utviklingshemmede, og 582 personer benyttet seg av dette tilbudet. Etat for tjenester til utviklingshemmede er opptatt av å legge til rette for god fysisk og psykisk helse for brukerne. I 2015 er det påbegynt et arbeid med en ernæringsstrategi for utviklingshemmede. Strategien er ventet klar i 2016. Aktiv fritid er også en viktig del av et godt liv. I 2015 ble det, som en del av Friskliv-satsningen, arrangert Dansekamp. Et formidabelt show ble laget av 5 ulike dansegrupper som hadde øvd Rett kompetanse er viktig for å kvalitetssikre arbeidet overfor utviklingshemmede. Etat for tjenester til utviklingshemmede utarbeidet i 2014 en overordnet kompetanseplan, og i 2015 har 13 resultatenheter utarbeidet egne kompetanseplaner for sine områder. Programmet Smart omsorg skal hente ut utviklingsressurser for tjenesteområdet utviklingshemmede. I 2015 har en startet gjennomgangen av de 81 bofellesskapene med tanke på bedring av standard og en planlagt utfasing av de små og uhensiktsmessige boligene. Som en del av tjeneste utviklingen er det satt i gang et prosjekt for å teste ut bruk av velferdsteknologi. Et av målene med utprøving av den nye teknologien er at brukere får økt livskvalitet. Årsmål: Sikre effektiv utnyttelse av kapasitet i kommunale og private avlastningsboliger, målt ved utnyttelsesgrad. Ambisjon: 90 %. Resultat: 92,1 % Årsmål: Bidra til god fysisk og psykisk helse blant utviklingshemmede. Dette måles ved hjelp av to indikatorer: a) Antall brukere som har kostholdsplan. Ambisjon: 200 brukere. b) Antall brukere som har aktivitetsplan. Ambisjon: 355 brukere. Resultat: a) 273 brukere har kostholdsplan. b) 341 brukere har aktivitetsplan. Årsmål: Øke antall ansatte med alternativ arbeidstidsordning, målt ved antall ansatte som deltar i turnus med alternativ arbeidstidsordning. Ambisjon: 350. Resultat: 353 ansatte i BHO har hatt alternativ arbeidstidsordning i 2015. Tjenester til utviklingshemmede 2012 2013 2014 2015 Antall bofellesskap 89 8989 88 Foreldrehjem538 543 558 557 Egen bolig, inklusiv Antall privat initierte boligløsninger154 168 168 175 Bofellesskap515 516 515 514 utviklingshemmede i: Barnebolig10 14 10 9 Antall avlastningsdøgn inklusiv weekendhjem28 824 29 452 30 645 28 281 Antall dagsenterplasser 305 302 308 317 Antall personer med tilbud om sommerleir/ferietilbud647 666 667 582 79 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG TJENESTER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE ukentlig. Det er i 2015 også startet en gjennomgang av behovet for plasser for varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTO). Arbeidet vil tas videre i 2016 som en del av innsatsen for å gi en god hverdag til brukerne av disse tjenestene. PSYKISKE HELSETJENESTER Etat for barn og familie har i 2015 arbeidet med å etablere en psykisk helse- og koordineringstjeneste for barn og unge med psykiske lidelser og sammensatte og langvarige hjelpebehov. Tjenesten psykisk helse barn og unge er administrativt og fysisk lokalisert til de fire sentrene for familieveiledning (barneverntjenestens tiltaksavdelinger). Hver av de fire enhetene har i 2015 blitt ekstra bemannet med to koordinatorer og en psykolog. Tjenesten er fortsatt under oppbygging. I 2015 er det arbeidet med en plan for barn og unges psykiske helse. Planen vil legges fram for politisk behandling våren 2016. 80 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Psykisk helse for barn og unge har gjennom 2015 fulgt opp 240 barn og unge med behov knyttet til støttekontakt, besøkshjem, omsorgslønn og miljøterapeut i hjemmet. Etaten har tre saksbehandlere og kontorstøtte. De arbeider med iverksetting og oppfølging av vedtak. Det arbeides videre for bedre organisering og finansiering av denne delen av tjenesten, blant annet innenfor rammene av programmet Smart omsorg. FOREBYGGENDE HELSEARBEID Kommunen har gjennom Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester, og folkehelseloven ansvar for å tilby en rekke tjenester. Helsetjenesten i kommunen omfatter oppgaver som fastlegeordning, legevakt, fengselshelsetjeneste, ergo- og fysioterapitjeneste, folkehelsearbeid, forebyggende arbeid, helsestasjon og skolehelsetjeneste, frisklivsentral, smittevern, samfunnsmedisin og miljørettet helsevern. Kommuneoverlegefunksjonen ble i 2015 overført til Etat for helsetjenester. Dette ble gjort som et ledd i å samle kommunens samfunnslegekompetanse i en etat. Som følge av denne omleggingen har Byrådsavdeling for helse og omsorg ansatt en medisinsk fagsjef i kommunaldirektørens stab. Medisinsk fagsjef bidrar med medisinskfaglig kompetanse i planarbeid, utrednings- og utviklingsoppgaver i byrådsavdelingen og mellom byrådsavdelinger. Etat for helsetjenester har ansvar for plan for helsemessig og sosial beredskap. I 2015 har etaten arbeidet med å revidere planen. Prosjektet Håndhygiene i barnehager ble videreført i 2015 og i løpet av året har 61 barnehager blitt sertifisert. Etatens samarbeid med Russland knyttet til habilitering og integrering av barn med fysisk funksjonsnedsettelse fortsatte i 2015. Bergen hadde besøk av en delegasjon fra Kaliningrad i mai. Prosjektet er søkt videreført med fortsatt fokus på funksjonshemmede. Prosjektet har fått god ekstern evaluering. Miljørettet helsevern utfører årlig tilsyn på mange områder for å sikre at befolkningen ikke utsettes for helsefare. Arbeidet er særlig konsentrert om barns oppvekstmiljø i skoler og barnehager. I 2015 ble det gjennomført 77 tilsyn i skoler og barnehager. Avdelingen opplever også økende pågang fra ulike hold om støyplager, luftforurensning, rotteplage og forsøpling. Folkehelseloven pålegger kommunen å holde oversikt over helsetilstanden og de faktorer i miljøet som direkte eller indirekte påvirker helsen. Viktigheten av å arbeide med å utjevne sosiale forskjeller er særlig uthevet. Helseperspektivet skal legges til grunn i kommuneplanen, folkehelseplanen og andre viktige planer i kommunen. Det er en viktig oppgave å sikre at byens befolkning til enhver tid har kunnskap om luftkvaliteten i Bergen. Det gjennomføres kontinuerlig måling av luftkvaliteten på Danmarksplass og ved Rådhuset. I 2015 ble det etablert ytterligere to målestasjoner for kontinuerlig overvåkning av luftkvalitet, en i Åsane og en i Loddefjord. Langtidsovervåkning ved passive NO2-målere utføres 36 steder i kommunen. Det er et mål at de kontinuerlige målerne har 100 % driftstid, og resultatoppnåelsen i 2015 er 99,6 % driftstid. Forebyggende helsetjenester Forebyggende helsearbeid handler om å fremme folks helse, redusere risikoen for sykdom og bidra til at helsen blir en positiv ressurs i hverdagen gjennom hele livet. Smittevernkontoret gir helsetjenester til nyankomne innvandrere med tuberkulosekontroll. Tjenesten følger opp utbrudd av smittsomme sykdommer og driver generell smitteovervåking. I 2015 ble 4 760 elever i videregående skole vaksinert mot smitt- som hjernehinnebetennelse (40 % av alle elever i videregående skole). Frisklivssentralen arbeider med å forebygge livsstilssykdommer og fremme bedre helse i befolkningen. Tjenesten har spesielt fokus på overvekt og tobakksbruk. Målsettingen er å gi barn, unge og voksne hjelp tidlig. I 2015 har 423 personer og 128 barnefamilier fått oppfølging ved sentralen. I tillegg har 146 ansatte gjennomført kurs, seminarer og samlinger i Frisklivssentralens regi. Målsettingen for kursvirksomheten er kompetanseheving innenfor livsstilstemaer og veiledning for ansatte i kommunen som jobber med unge voksne. 65 personer har gjennomført kurs i å slutte å røyke og snuse. Av de 52 som deltok på slikt kurs i 2014, sluttet 31 deltakere med røyk / snus i forbindelse med kurset (60 %). Av disse var 70 % fremdeles røyk- og snusfrie i desember 2015. I 2015 er det rekruttert og fulgt opp 55 deltakere til forskning (40 voksne og 15 barn). Det er gjennomført to prosjekter rettet mot unge voksne i samarbeid med NAV Loddefjord. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsestasjons- og skolehelsetjenestene ivaretar det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge og deres foreldre. Tjenesten møter nesten alle barn og familier gjennom oppveksten med sine basisprogram. Helsestasjonen er kommunens viktigste forebyggende helsetjeneste. I 2015 tok 76 % av de førstegangsfødende imot tilbud om fødselsforberedende gruppe i svangerskapet. Alle gravide, som ønsket oppfølging av jordmor, fikk tilbud om dette innen svangerskapets 24. uke. Skolehelsetjenesten i grunnskole og i videregående skole gjennomfører ordinært basisprogram. I tillegg tilstrebes en «åpen dør» med tilgjengelighet for utvidet hjelp til barn, ungdom og familier som trenger det. Tjenesten følger opp både fysisk og psykisk helse og har derfor i de siste årene ansatt psykologer i de videregående skolene. I 2015 bidro de økte helsesøsterressursene til å bedre tilgjengeligheten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har også i 2015 hatt en stor forebyggende og utvidet innsats for sårbare barn og unge. Tjenesten har også samarbeidet med Utekontakten og SLT-koordinatorer, skoler og andre deler av lokalsamfunnet for å forebygge utviklingen av psykiske vansker, rus- og kriminalitetsproblematikk og frafall i videregående skoler blant barn og unge. Helsestasjon for ungdom er fortsatt en viktig arena for en åpen dør på kveldstid, ikke minst for arbeidet med forebygging av klamydiasmitte og uønsket svangerskap og abort. Utbyggingen av skolehelsetjenesten for videregående skoler har ført til en dreining av hvem som besøker tjenesten. Det er nå flere besøk av studenter (dvs. noe høyere alder) og flere ungdommer som ikke går i videregående skole. Besøkstallene har økt med 8 % fra 2014 til 2015, mens andelen besøk av gutter er omtrent uforandret, ca. 21 %. Årsmål: Forebygge livsstilssykdommer i befolkningen. Dette måles ved hjelp av to indikatorer: a) Antall personer med oppfølging fra Frisklivssentralen. Ambisjon: 400 b) Andel deltakere på røyk-/snusfri kurs som fortsatt er røyk-/snusfri etter 1 år. Ambisjon: 50 % Resultat: a) 356 nye henvisninger i 2015. 423 har gjennomført oppfølging (inkluderer deltagere overført fra 2014), herav 128 familier/barn. b) 60 % av de 52 deltakerne i 2014 sluttet å røyke / snuse. 70 % av disse er fremdeles røyk-/snusfri etter 1 år (desember 2015). Årsmål: Drive godt forebyggende og Årsmål: Tilbud fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i tråd med regelverk og statlige anbefalinger. Måles ved hjelp av to indikatorer: a) Andel barn som har hatt helseundersøkelse i løpet av første skoleår. Ambisjon: 95 %. b) Andel barn og unge med særlige behov som har fått tilbud om individuell plan (IP). Ambisjon: 90 %. Resultat: a) 100 % barn har hatt helseundersøkelse i løpet av første skoleår. b) 75 % barn og unge med særlige behov har fått tilbud om individuell plan (IP). BEHANDLING OG REHABILITERING Behandling og rehabilitering i kommunehelsetjenesten er en bred og sammensatt tjeneste. Tjenestene gir tilbud til hele bredden av befolkningen, uavhengig av alder og målgruppe Legetjeneste Bergens befolkning øker hvert år, derfor er det behov for å øke antall fastleger for å sikre god tilgang til legetjenester. Befolkningen må også sikres en reell mulighet til å bytte fastlege, dette forutsetter en viss ledighet på legenes lister. Ledigheten er nå 2,6 % av total listelengde, mens ambisjonen er 5 % ledighet. Etat for helsetjenester har i 2015 etablert fem nye fastlegehjemler. Det er ved utgangen av året 227 fastlegehjemler i Bergen. Mange av fastlegene har, i tillegg til fastlegeansvaret overfor pasienter på sin liste, ansettelse på deltid som lege innen helsestasjons- og skolehelsetjeneste, sykehjem mv. Fengselshelsetjenesten drives av Bergen kommune med tilskudd fra staten. Helsetjenesten i fengselet har ansvar for forebygging, behandling og oppfølging av helsen til de innsatte. Stadig flere av de innsatte er brukere av legeassistert rehabilitering (LAR). Ansvaret for LAR-behandling av innsatte ble i 2015 overført til spesialisthelsetjenesten. Legetjenesten ved sykehjemmene er en viktig del av totaltilbudet til beboerne i sykehjem. Tjenesten er organisert i Avdeling for sykehjemsmedisin, underlagt Etat for alders- og sykehjem. Avdeling for sykehjemsmedisin har i 2015 utviklet en metodebok i sykehjemsmedisin. Denne inngår nå i det nasjonale helsebiblioteket, slik at andre kommuner kan dra nytte av det gode arbeidet som er gjort i etaten. Bergen legevakt tar imot pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skade. Legevakten samarbeider med Helse Bergen, og har god kompetanse og utstyr til å behandle akutte skader og sykdommer. I tillegg har legevakten tilbud som livskrisehjelp, voldtektsmottak, psykiatrisk legevakt, sykehjemslegevakt og sentral for trygghetsalarmer. Bergen legevakt flyttet inn i nye lokaler i Bergen helsehus i november 2015. Planleggingen av øyeblikkelig hjelp tilbudet har i 2015 vært et prosjekt i Etat for helsetjenester. Behovet er beregnet til 34 døgnsenger. Tilbudet startes opp i 2016. Ergo- og fysioterapi Ergo- og fysioterapitjenesten arbeider med forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering av barn og voksne. Tjenesten utfører sine tilbud på mange ulike arenaer, avhengig av brukers alder, funksjon og behov. Hoveddelen av tjenesteproduksjonen skjer i brukers hjem med behandling, veiledning, tilpassing av hjelpemidler og tilrettelegging av miljøet rundt bruker slik at de mestrer hverdagen best mulig. Samhandlingsreformen har medført større trykk på ergo- og fysioterapitjenesten. Flere pasienter utskrives fra sykehus tidlig i sykdomsforløpet med omfattende behov for oppfølging både på sykehjem rehabilitering/korttidsplasser samt oppfølging hjemme. Etterspørselen er økende. Ergo- og fysioterapeuter bidrar med hensiktsmessige og effektive tjenester ut fra de ressursene som er til rådighet. 81 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG SLT – Samordne Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak Målsettingen med samordningsmodellen for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet (SLT) er å medvirke til en forpliktende samordning av tiltak og metoder mellom kommunen og politiet som virker rus- og kriminalitetsforebyggende for risikoutsatt barn og ungdom. Bergen kommune har ansatt to SLT-koordinatorer. Begge arbeider på overordnet nivå ut mot lokalsamfunnet. Den ene SLT-koordinatoren har ansvar for innsatsen for barn 0-12 år. Den andre tilsvarende fra ungdomsskolealder og til ca. 21 år. SLT-koordinatorene deltar i mye overordnet og lokalsamfunnsbasert arbeid, både gjennom lokale samordningsmøter, tverrsektoriell kompetanseheving og ulike typer prosjektarbeid. helsefremmende arbeid blant barn og unge. Dette måles ved hjelp av to indikatorer: a) Antall barnefamilier som får oppfølging fra Frisklivssentralen i løpet av året. Ambisjon: 100 barnefamilier b) Antall barnehager som har gjennomført undervisningsopplegget «Mestre med kroppen. Ambisjon: 25 barnehager. Resultat: a) 128 barnefamilier har fått oppfølging av Frisklivssentralen. b) 29 barnehager har gjennomført undervisningsopplegget «Mestre med kroppen». 82 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG GODE VENNER: Agnes Wilhelmsen er blitt veldig glad i Christine Bergtun og de andre fra demensteamet som besøker henne flere ganger daglig. Foto: Marius Solberg Anfinsen I 2015 utarbeidet ergo- og fysioterapitjenesten en helhetlig kompetanseplan. Det blir satset på systematisk kompetanseheving internt i egne enheter, i tillegg til en årlig fagdag for alle ansatte. I 2015 ble det også arrangert egne fagdager med kompetanseheving innen nevrologi (f.eks. slagbehandling), der både fast ansatte og avtalefysioterapeuter deltok. heten innrettet mot barn med spesielle behov og samarbeider også med eksterne om gode treningsopplegg for ungdommer med funksjonshemming. Forebygging og tidlig innsats er også viktig. Undervisningsopplegget «Mestre med kroppen» gis som tilbud til barnehagepersonale. I 2015 ble opplegget gjennomført i 29 barnehager i Bergen kommune. sioterapeutene i Bergen har totalt over 360 000 behandlingskontakter pr. år. Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle samarbeidet mellom avtaleterapeutene og kommunen. Dette gjøres bl.a. gjennom avtaleterapeuters deltakelse i kommunens kompetanseprogram innen nevrologi og gjennom faste samarbeidsmøter mellom avtaleterapeutene og kommunen. Det fallforebyggende arbeidet fortsetter med stor pågang av brukere. Det gjelder både «Trygg på to bein» og oppfølgingsarbeidet med Seniortrim i samarbeid med Idrettsseksjonen. Innsatsteamene er nå integrert i tjenesten. Innsatsteamene gir tilbud om hjemmebehandling av nylig utskrevne pasienter med slag og hodeskade og MS-pasienter. I 2015 opplevde 92 % av brukerne, som svarte på en spørreundersøkelse, god bedring etter gjennomført rehabiliteringstilbud fra Innsatsteamet. Tjenesten har en betydelig del av virksom- I tillegg til den kommunalt organiserte tjenesten, har kommunen driftsavtale med ca. 170 private fysioterapeuter. Avtalefy- Årsmål: Rehabiliterings- og habiliteringstjenestene skal være helhetlige og koordinerte, for å oppnå god effekt. Dette Helsetjenester Antall fastleger Gjennomsnittlig listelengde fastleger Ledig listelengde Behandlede ved Bergen Legevakt 1 Behandlede ved Åsane, Fana og Loddefjord legevakt 1 Kun legekonsultasjoner. 2012 2013 20142015 212 218 222 227 1 330 1 345 1 299 1319 6 527 7 856 9 267 7 808 88 956 92 613 95 884 96 806 29 538 29 077 27 748 27 985 83 måles ved hjelp av tre indikatorer: a) Andel brukere som opplever bedre funksjon etter å ha gjennomført rehabilitering utenfor institusjon med bistand fra Innsatsteamet. Ambisjonen: 80 %. b) Andel brukere som bor hjemme 1 mnd. etter avsluttet døgnrehabilitering. Ambisjonen: 80 %. c) Andel av barn og unge med ansvarsgruppe som har fått tilbud om individuell plan. Ambisjon: 100 %. Resultat: a) 92 % av brukerne opplever bedre funksjon etter gjennomført rehabilitering fra Innsatsteamet. b) 90 % av brukerne som har hatt tilbud om døgnrehabilitering i sykehjem (eksklusiv Betanien) i 3. tertial skrives ut til hjemmet. c) 68 % av barn og unge med ansvarsgruppe har fått tilbud om individuell plan. Årsmål: Øke effekten av fallforebyggende arbeid blant eldre, målt ved antall diagnos- tiske hoftebrudd årlig pr. 1000 innbyggere. Ambisjon: Reduksjon 0-2 % ift. 2013 Resultat: 1,9 % reduksjon (tall fra Norsk Pasient Register pr 3. kvartal 2014). FELLESTJENESTER Nytt byråd vedtok å flytte Kontor for skjenkesaker fra Byrådsavdeling for klima, kultur og næring til Byrådsavdeling for helse og omsorg i forbindelse med tiltredelsen. Antall salgs- og skjenkebevillinger har vært stabilt de siste årene. 2015 var et normalt år med mange saker og arrangementer. Det viktigste målet i 2015 har vært å forberede arbeidet med retningslinjer og fornyelse og ved utgangen av året er en i all hovedsak à jour med dette arbeidet. Når det gjelder kontrollarbeidet har det vært en målsetning om å oppfylle lovens krav, dvs. alle skal ha minst en kontroll. Med få unntak er dette oppfylt. Kontor for skjenkesaker Antall salgsbevillinger Antall skjenkebevillinger Antall salgs- og skjenkekontroller 2013 164 331 1 724 2014 166 346 1 765 2015 168 348 1 661 BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG BEHANDLING PÅ SYKEHJEM: Sykehjemmene begynte dette året å gi behandling for infeksjoner, og Jessie Mjelde på Lyngbøtunet sykehjem kan nå få intravenøs antibiotika og væskebehandling av Anne Marie Hauge Mjørlaug. Foto: Ann-Kristin Loodtz ......................................................................... ......................................................................... .................................................................... .. ... ......................................................................... ......................................................................... ......................................................................... Byrådsavdeling for ......................................................................... ......................................................................... ......................................................................... ................................................................... .. .... ......................................................................... barnehage, skole og idrett ......................................................................... ......................................................................... ......................................................................... .............................................................. BYRÅD PÅL HAFSTAD THORSEN (AP) DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Regnskap Pr. tjenesteområde Utgift Inntekt Justert Netto budsjett Avvik Barnehage 2 077,6 2 391,2 -241,3 2 149,9 2 150,1 0,1 Skole 3 153,9 3 852,7 -600,7 3 252,1 3 249,5 -2,6 222,2 8,3 Spesialpedagogiske tjenester 212,9 Idrett 269,1 385,5 -76,4309,1 316,8 7,7 Administrasjon og fellesfunksjoner Øvrige tjenesteområder SUM 84 2014 Regnskap 2015 70,5 -73,6 241,5 74,9 -27,6 -2,6 213,8 72,3 71,3 -1,0 0,1-72,2-72,1 -72,2-0,1 5 710,4 6 945,9-1 020,8 5 925,1 5 937,6 12,5 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett har ansvaret for tjenesteområdene barnehage, skole, spesialpedagogiske tjenester og idrett. Avdelingen omfatter barnehager og barneparker, skoler, leirskole, pedagogisk-psykologisk tjeneste, voksenopplæring, syns- og audiopedagogisk tjeneste, idrettsanlegg og tilrettelegging av idrettsaktiviteter. Overordnet målsetting er at Bergen skal være Norges beste by for barn og unge. Viktige hendelser 2015 • Bergen kommune oppfylte barnehageretten i 2015. Det er bydelsvis dekning i 6 av 8 bydeler. • Solheimslien barnehage åpnet i februar 2015. Gnist Fæsteråsdalen barnehage og Bjerknesparken barnehage ble åpnet til nytt barnehageår 2015/2016. Videre ble Ytrebygda midlertidige barnehage og en modul i Olsvik midlertidige barnehage avviklet sommeren 2015. • Det ble gjennomført kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene høsten 2015, og i alle kommunale grunnskoler våren 2015. • Lynghaugparken avlastningsskole 1 ved Lynghaug skole ble åpnet til skolestart 2015/2016. • Nye Ulsmåg skole ble ferdigstilt til skoleåret 2015/2016 og formelt åpnet i september 2015. Lyshovden oppveksttun ble ferdig rehabilitert i 2015. Hellen skole ble formelt åpnet i 2015 etter utbygging og rehabilitering. • Fra 1.august 2015 er det opprettet velkomstklasser på barnetrinnet for nyankomne minoritets språklige elever fra 3.-7. trinn. Følgende skoler er innføringsskoler på barnetrinnet: Seljedalen, Skjold, Slettebakken, Møhlenpris, Ny Krohnborg, Nygårdslien og Ytre Arna. • Ny seksjon for spesialpedagogiske tjenester er opprettet fra 1. august 2015. • Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ble omorganisert i 2015 og det ble opprettet fire nye pedagogisk psykologiske sentre, hver med én avdeling for PPT og to avdelinger for pedagogiske fagsentre. • Det er utviklet en ny brukerundersøkelse for barnehage, skole og SFO som ble gjennomført første gang våren 2015. For barnehagene var undersøkelsen felles for private og kommunale barnehager. • Sommerviten ble gjennomført i 2015 i løpet av to uker med til sammen 320 elever fra 7.-10. trinn. • ADO arena hadde ca. 300 000 besøkende i 2015 og mange vellykkede arrangementer. • Pilotprosjektet «Svøm Bergen» startet opp og omfatter 18 skoler med svømmeopplæring for over 800 elever. • Opplæringstiltaket «Alle barn sykler» er et opplæringstiltak i grunnskolen og er en stor satsing på sykkel i Bergen og regionen. • Fysak hadde sommeråpent for første gang i 2015 med 10 000 besøkende. • I forbindelse med byrådsskiftet ble idrett en del av Byrådsavdeling for barnehage og skole i oktober 2015. Byrådsavdelingen skiftet da navn til Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI). Idrett består av en idrettsseksjon og idrettsservice. BBSI sin andel av avdelingenes brutto utgifter i 2015 var 34,1% ..... ..... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... 85 Kommentar til driftsregnskapet Driftsregnskapet for Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett viser et samlet positivt avvik på 12,5 mill. Det utgjør 0,2 % av justert budsjett for 2015. God og tett økonomistyring, nøktern og restriktiv forbrukslinje, samt prinsippet om å tilpasse det totale aktivitetsnivået til budsjettet, har vært førende for alle byrådsavdelingens resultatenheter i 2015. Dette har bidratt til å styre virksomheten i tilnærmet balanse. Tjenesteområdet barnehage endte med et overskudd på 0,1 mill. Tjenesteområdet består i all hovedsak av de kommunale barnehagene (inkludert barnehagedelen av oppveksttunene), samt sentralt forvaltede tildelingsposter for kommunalt tilskudd til private barnehager og drift av kommunale barnehager. 41 av 73 kommunale barnehager gikk med underskudd, de øvrige 32 endte året med et overskudd. Samlet avvik på de kommunale barnehagene ble -4,0 mill. Sentralt forvaltede tildelingsposter avsluttet året med et overskudd på om lag 4,1 mill. Tjenesteområdet skole endte med et underskudd på 2,6 mill. Tjenesteområdet består i all hovedsak av de kommunale skolene (inkludert skoledelen av oppveksttunene), samt sentralt forvaltede tildelingsposter for alt det som har med kommunal og privat skoledrift å gjøre. 40 kommunale skoler gikk med et underskudd. Resten endte året med overskudd. Samlet resultat for disse ble et underskudd på om lag 3,1 mill. Sentralt forvaltede tildelingsposter for skole endte året med et overskudd på 0,5 mill. Tjenesteområdet spesialpedagogiske tjenester gikk med 8,3 mill. i mindreforbruk. Tjenesteområdet består av de fire nye pedagogisk-psykologiske sentrene (PP), Syns- og audiopedagogisk tjeneste (SAPT), Bergen voksenopplæring, samt sentralt forvaltede tildelingsposter for det spesialpedagogiske feltet. PP-sentrene gikk med et overskudd på om lag 3,4 mill., mens Bergen voksenopplæring og SAPT endte året med overskudd på til sammen om lag 7 mill. Bergen Voksenopplæring yter rettighetsbaserte tjenester hvor det er store og uforutsigbare variasjoner i behov fra år til år. Det er derfor en sterk orientering mot å sikre at det løpende aktivitetsnivået samsvarer med de faktiske behovene, slik at en skal kunne absorbere eventuelle store behovsendringer fra et år til et annet. I 2015 var det et lavere behov for særskilte voksenopplæringstjenester enn det den tildelte rammen tar høyde for, med mindreutgifter til drift på om lag 5,5 mill. kroner som resultat. I tillegg selger Bergen Voksenopplæring tjenester til andre enheter i kommunen, herunder logopeditjenester til barnehager og skoler, og til andre kommuner. I 2015 hadde Bergen Voksenopplæring inntekter utover budsjett på om lag 1,5 mill. kroner. Sentralt forvaltede tildelingsposter viste ved årsslutt et merforbruk på om lag 2,1 mill. Tjenesteområdet idrett gikk med et overskudd på 7,7 mill. Tjenesteområdet består av idrettsseksjonen, som omfatter ADO arena og diverse tilskuddsposter til idrettslag og organisasjoner, samt Idrettsservice som står for den daglige driften av kommunale idrettsanlegg. Overskuddet relaterer seg hovedsakelig BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT Nye utfordringer, drømmer, alvor og håp for avgangselevene Anne Sofie Rosvold Sagosen (f.v.), Ida Westlie Fosse, Martine Hauge Kjølholt og Christoffer-Robin Sjursen Vaksdal på Holen skole er fire av rundt 3.000 elever som var ferdige med ti års grunnskole i Bergen. Foto: Kristin Hauge Klemsdal til besparelser knyttet til energi og øvrige driftsutgifter, begge primært knyttet til driften av ADO arena. Tjenesteområdet administrasjon endte året med et underskudd på 1 mill. Merforbruket skyldes høyere lønnsutgifter enn budsjettert i deler av året som følge av skifte av politisk ledelse, og som følge av personalpolitiske prioriteringer og tilrettelegginger. BARNEHAGE Tjenesteområdet omfatter barnehager, barneparker og spesialtiltak for førskolebarn. Barnehagesektoren reguleres av barnehageloven med forskrifter. Kommunen er barnehagemyndighet for alle barnehagene i kommunen og eier av de 86 «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn» BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT kommunale barnehagene. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Ved utgangen av desember 2015 bestod barnehagesektoren i Bergen av 73 kommunale barnehager, 174 private barnehager (ordinære og familiebarnehager) og 15 åpne barnehager (private). Visjonen for barnehagene i kommunen er «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn». Oppfylle barnehageretten Bergen kommune oppfylte i 2015 på ny barnehageretten. Lovfestet rett til barnehage innebærer at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august og som søker om plass ved hovedopptaket 1. mars, får et tilbud om barnehageplass. Tall for hovedopptaket 2015 viste at det var 2.601 søkere med lovfestet rett som søkte barnehageplass i Bergen kommune. Det var 244 færre enn ved hovedopptaket i 2014. 2015 var det tredje året der søkerne både mottok og svarte elektronisk på tilbudet. Saksbehandlingen blir dermed enklere og tar mindre tid. I desember 2015 hadde 15 230 barn en barnehageplass i Bergen kommune. Dekningsgraden var 91,1 %. Byrådets målsetning er at alle søkerne skal få plass i den bydelen de bor eller ønsker plass i. Målsettingen for 2015 var at dette skulle være oppnådd i 6 av 8 bydeler, og at målsettingen skal realiseres innen 2019. I hovedopptaket 2015 klarte Bergen kommune å få til bydelsvis dekning i 6 bydeler, men ikke i Arna og Bergenhus. Tilsammen 91 barn bosatt i disse to bydelene fikk tilbud i en ikkesøkt barnehage i annen bydel enn bostedsbydel. Bergen kommune har en stor andel private barnehager. Disse barnehagene kan ha egne kriterier og kretser for opptak. I 2015 er en del barnehageplasser blitt avviklet. Den kommunale Trollskogen barnehage ble avviklet i 2015 (54 plasser). Avviklet ble også den ene modulen i Olsvik midlertidige barnehage (60 plasser) og den siste modulen i Ytrebygda midlertidige barnehage (60 plasser). Driften i Granebo/Radiostasjonen barnehage ble redusert med 20 plasser. Også noen private barnehager avviklet driften i 2015: Solgården barnehage (30 plasser), Gledesbarna barnehage (15 plasser), Eventyrbarnehagen (8 plasser) og Vestavind barnehage (15 plasser). Furukollen barnehage la ned driften ved årsskiftet (4 plasser). Solheimslien barnehage (kommunal) åpnet i februar med til sammen 75 plasser. Gnist Fæsteråsdalen (privat) åpnet med 100 plasser, og Akasia Bjerknesparken (privat) med 75 plasser. Minde barnehage og Storetveit barnehager er i erstatningslokaler i 2015, mens det bygges nye bygg. I løpet av høsten 2015 var det byggearbeid ved to kommunale barnehager: Haugeveien på Nordnes og Møhlenpris oppveksttun. Vadmyra barnehage har flyttet i midlertidige lokaler og ombygging/utvidelse starter våren 2016. Arbeidet med høringsutkast til barnehagebruksplan 2016-2030 er i gang. Planen kommer på høring våren 2016. Sammen for kvalitet «Sammen for kvalitet» – Kvalitetsutviklingsplan for Bergen 2013-2016 ble vedtatt av bystyret høsten 2012, og peker ut hovedretningen for sektoren i perioden. De tre satsingsområdene for barnehagene i Bergen er språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Det er utarbeidet kvalitetsstandard for hvert av satsingsområdene, og satsingsområdene følges opp gjennom kvalitetsoppfølgingen. I 2012 ble det startet et treårig ledelsesutviklingsprosjekt for ledergruppene i de kommunale barnehagene. Det deltar til sammen 450 ansatte på samlingene. I 2015 ble det gjennomført tre samlinger der temaene har handlet om å bygge sterke lederteam og pedagogiske ledere sin rolle som mellomleder. Det har vært fokus på barnehagens arbeid ut fra tittelen Fra plan til pedagogisk praksis, og leders/pedagogers rolle i arbeidet med temaet Profesjonelt skjønn – veien til pedagogisk kvalitet. Samlingene har også inneholdt erfaringsdeling og arbeid med nøkkelprinsipper knyttet til begrepene lærende organisasjon og pedagogisk ledelse. Språk som basiskompetanse Alle kommunale barnehager bruker språkkartleggingsverktøyet TRAS. TRAS er Observasjon av språk i daglig samspill. I 2015 ble det arrangert grunnkurs i TRAS for 241 pedagoger i private og kommunale barnehager. Avdelingsledere ved 17 skoler fikk tilsvarende kurs våren 2015. Det ble også gitt kurs i Språkpermen, et tilsvarende verktøy for barn med flerspråklig bakgrunn. På dette kurset deltok 12 private og 18 kommunale barnehager. I løpet av barnehageåret 2014/15 har 10 private og kommunale barnehager deltatt i prosjektet «Musikk til språk». Barnehagene har gitt gode tilbakemeldinger til prosjektet som er videreført i ytterligere 8 barnehager i barnehageåret 2015/16. Matematisk kompetanse Bergen kommune har videreført samarbeidet med VilVite om læringstilbud og opplevelser for alle 5-åringene i private og kommunale barnehager. Det ble gjennomført 163 dager med læringsprogram. I alt har 1578 barn og 412 ansatte fordelt på 113 ulike barnehager deltatt. I samarbeidet med VilVite inngår også inspirasjonskurs for ansatte i barnehagene, og det blir gjennomført to kursdager i året. Her har 39 private og kommunale barnehager deltatt. Pedagogisk relasjonskompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse handler om å «møte barnet der det er» i dets utvikling. ICDP (International Child Development Program) er et sensitivitetsprogram som Bergen kommune har valgt i arbeidet med å styrke barnehagens relasjonskompetanse. I løpet av 2015 er ytterligere 22 veiledere sertifisert i basisvarianten av programmet. I oktober 2015 ble det arrangert ICDPfagdag i samarbeid med Bufetat der 60 veiledere og trenere fra Bergen deltok. I november 2015 ble det avholdt fagdag for totalt 1250 ansatte i kommunale og private barnehager. Samlingen var i sin helhet viet teamet Danning og kulturelt mangfold. Kvalitetsoppfølging av barnehagene I september 2015 startet tredje runde med kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene. Temaene i dialogmøtet var barnehagens arbeid med pedagogisk ledelse, relasjonskompetanse og barns læring gjennom medvirkning. I denne kvalitetsoppfølgingen deltok representanter fra foreldrene i den delen av møtet som handlet om hvordan barn lærer gjennom medvirkning. Det er godt samsvar mellom resultater i brukerundersøkelsene, lederteamenes oppfatning og foreldrenes vurderinger av barnehagenes pedagogiske kvalitet. Andre områder 5 styrere har til nå tatt master i ledelse ved BI Oslo. To holder på å ta slik utdanning. 7 styrere deltar på Bergen kommunes lederskole i 2015. På den nasjonale lederutdannelsen for styrere i barnehager har kommunen hatt en deltaker. Brukerundersøkelsen fra 240 barnehager viste at åtte av ti foreldre er godt fornøyd med barnehagens tilbud. Kun en prosent er misfornøyd med barnehagens tilbud. Det er tilnærmet lik tilfredshet hos foreldre til yngre og eldre barn og foreldre til jenter og gutter. De er mest fornøyde med at barna har en trygg barnehagehverdag og svært godt fornøyde med personalet i barnehagen. Språk og relasjoner er de temaområdene foreldrene vurderer høyest. Det er en tendens til at foreldrene ønsker mer Antallet minoritetsspråklige barn i barnehagene i Bergen øker jevnt. I 2015 gikk tre av fire minoritetsspråklige barn i barnehage. Det er en økning på en prosent fra året før. I 2015 hadde 9 barnehager i Bergen en andel på 50 % minoritetsspråklige barn eller mer. To barnehager hadde en andel på over 70 %. Etter søknad er disse barnehagene tildelt ekstra ressurser. Fra høsten 2015 ble nasjonal ordning med Gratis kjernetid, en nasjonal ordning for 4-5 åringer som går i barnehage, igangsatt. Tilbudet blir gitt etter søknad fra familier med en samlet personinntekt under kr. 405 000. Dette innebærer at 4-5 åringer samt barn med utsatt skolestart kan få fritak for foreldrebetaling for 20 timer pr. uke. Det er videre innført en nasjonal ordning for redusert foreldrebetaling i 2015, som går ut på at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 % av inntekten for en barnehageplass. Ordningene mer Gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling administreres parallelt. Som en del av prosjektet Gratis kjernetid er tiltaket Språkstien etablert. Det er et forsterket språktilbud for barn i Årstad bydel som ikke har barnehageplass. I januar 2015, ble det etablert en tredje ”språksti” i Laksevåg bydel. I Språkstien deltar foreldre med egne barn. Barnehageåret 2014/2015 var det i alt 371 barn som deltok i språkstiene. Det er startet et rekrutteringsprosjekt i samarbeid med helsestasjonene i Årstad bydel. Gjennom aktivitetsgrupper og ICDP-grupper skal familier rekrutteres til å søke barnehageplass. Som en del av satsingen på tidlig innsats er det viktig at barn opplever en god overgang fra barnehage til skole med helhet og sammenheng i læringsløpet. I gjennomføringen av «Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune» arrangerer byrådsavdelingen årlig en to-dagers samling for å heve kompetansen til pedagoger som arbeider med barn i alderen 4-8 år på tvers av barnehage og skole. Høsten 2015 var det 364 deltakere fra barnehager, skoler og fagsentre. I oktober ble det arrangert nettverksmøte for barnehagene og skolene med 309 deltakere. Bruk av IKT er et virkemiddel i arbeidet med de tre satsingsområdene i de kommunale barnehagene. Høsten 2015 startet Bergen kommune et pilotprosjekt i åtte kommunale barnehager. Barnehagene tar i bruk nytt kommunikasjonsverktøy, Hypernet direkte, for at foreldre og ansatte bedre kan kommunisere og samhandle. Kommunikasjonen skjer gjennom infotavle, webversjon og mobilapplikasjon. Høsten 2016 skal pilotprosjektet evalueres før det tas stilling til om den digitale plattformen skal innføres i alle de kommunale barnehagene. I tillegg samarbeider Bergen kommune med andre aktører om et årlig kompetansehevende tiltak innen IKT. Plassoppsigelse 1. januar 2014 ble det innført å si opp plass for barnehage og SFO hvis betalingen uteble. Fra 1. mai 2015 ble det vedtatt å endre praksisen. Endringen betyr at plass i barnehage og SFO blir sagt opp med en måneds varsel hvis det har vært vesentlig mislighold av foreldrebetaling. I begrepet vesentlig ligger tre måneders utestående betaling. Kommunen må gi barn, som mister plassen på grunn av manglende betaling, rett til ny barnehageplass innen neste hovedopptak dersom det søkes på nytt for dette barnet. Etter at ordningen ble endret i mai 2015 er det ingen barn som harmistet plassen sin. I 2016 vedtokbystyret at barnas plass i barnehage ikke skal sies opp når foreldrene misligholder betalingen. Barn innvilget redusert foreldrebetaling og «Gratis kjernetid» pr. desember 2015 Antall barn med redusert Antall barn med foreldrebetaling «Gratis kjernetid» Private barnehager 497 174 Kommunale barnehager 484 161 Totalt 981 335 87 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT Språk som basiskompetanse og Pedagogisk relasjonskompetanse framstår som barnehagenes sterkeste områder. Den aktive deltakelsen fra foreldre har vært udelt positiv med konstruktive og relevante tilbakemeldinger. Noen få barnehager har ikke hatt representanter for foreldrene med i møtet. informasjon om hvordan barnet har det. Arbeidet i foreldreutvalget og samarbeidsutvalget er ikke så godt kjent. Svarprosenten i undersøkelsen var på 55 %. Da Solheimslien barnehage ble offisielt åpnet i august ble festen holdt på barnehagens store takterasse. Foto: Synnøve Aas 88 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT Tilsyn Bergen kommune er tilsynsmyndighet etter barnehageloven og arbeider for at hele barnehagesektoren i Bergen skal drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Bergen kommune skal ha høy kvalitet og effektivitet når det gjelder forvaltningen av sin rolle som tilsynsmyndighet. BBSI har utviklet en plan for systematisk tilsyn. Årlig blir det gjennomført elektronisk tilsyn. Dette er et web-basert tilsyn etter barnehageloven. Tilsynsmetoden er nært knyttet opp til internkontrollprinsippet og skal dokumentere at lover og forskrifter blir fulgt. I 2015 ble det gjennomført elektronisk tilsyn som omfattet 73 barnehager, hvorav 63 private. I tillegg blir det gjennomført stedlig tilsyn av 16 barnehager, hvorav 11 private. Totalt antall personer med dispensasjon fra utdanningskravet i kommunale og private barnehager i 2015 var 19, hvorav 18 i private barnehager. Årsmål: Realisere barnehageutbyggingsplanen Resultat: Barnehageretten oppfylt Årsmål: Språk som basiskompetanse Resultat: Se omtale under avsnitt «Språk som basiskompetanse» Årsmål: Matematisk kompetanse Resultat: Se omtale under avsnitt «Matematisk kompetanse» Barnehage Barn 1-3 år Barn 3-5 år Sum barn 1-5 år* Årsmål: Pedagogisk relasjonskompetanse Resultat: Se omtale under avsnitt «Pedagogisk relasjonskompetanse» 2012 2013 20142015 6 739 6 678 6 634 6 634 9 784 9 955 9 849 9 848 16 523 16 633 16 483 16 483 Barn 0 år med barnehageplass Barn 1-3 år med barnehageplass Herav barn 1 år uten lovmessig rett til barnehageplass Barn 3-5 år med barnehageplass Barn 6 år med barnehageplass Sum barn med barnehageplass 85 5 479 70 5 375 194 5 501 206 5 522 611 513 585657 9 574 9 738 9 585 9 488 25 21 33 14 15 163 15 204 15 313 15 230 Dekningsgrad barn 1-3 år Dekningsgrad barn 3-5 år Dekningsgrad barn 1-5 år Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall private åpne barnehager Sum antall barnehager ** 81,3 % 97,9 % 91,1 % 74 183 15 272 80,5 % 97,8 % 90,9 % 74 178 15 267 82,9 % 97,3 % 91,5 % 75 175 15 265 83,2 % 96,3 % 91,1 % 73 174 15 262 Andel barn i kommunale barnehager 31,6 % Antall godkjente plasser – åpne barnehager 616 31,2 % 616 31,1 % 606 30,8 % 586 *Befolkningstall foreligger ikke før 15.mars 2016. Det benyttes derfor foreløpige tall pr. 31.12.2015 for 2015. Dette innebærer at en må justere befolkningsgrad og dekningsgrad for 2015 i årsmelding for 2016. I tabellen over er tallene for 2014 oppdatert i tråd med foreløpig publiserte tall fra SSB i 2015. Tabellen er oppdatert fra årsmelding for 2014 slik at befolkningstall og dekningsgrad er i samsvar med KOSTRA-rapportering. **For 2014 er tellemåten endret fra å telle barnehageenheter (separate barnehagebygg med egen lekeplass) til å telle hele barnehager. Tallet for 2014 er derfor ikke direkte sammenlignbart med tidligere år. Skatecamp på Fysak var en av mange sommerleirer for barn og unge. Foto: Marius Solberg Anfinsen 89 Realisering av skolebruksplan Skolebruksplanen er kommunens viktige plandokument for planlegging og utforming av skolebygg og fremtidig skolestruktur. November 2015 ble skolebruksplan for 2016- 2030 sendt på høring I 2015 var følgende skolebyggprosjekter ferdigstilt: - Nye Ulsmåg skole ble åpnet september 2015. - Lyshovden oppveksttun ble ferdig rehabilitert. - Lynghaugparken erstatningsskole 1 ble tatt i bruk fra og med august 2015 av elever og personale fra Varden skole. - Hellen skole ble formelt åpnet i juni 2015. Siste fase av den omfattende tilstandskartleggingen av skoleanlegg, som startet i 2012, ble avsluttet i begynnelsen av 2015. Totalt er det gjennomført tilstandskartlegging av 433.000 kvadratmeter bygningsmasse fordelt på alle skolene. I 2012 ble det iverksatt tilsyn fra Fylkesmannen i Hordaland for å se til hvordan kommunen arbeider med å oppfylle kravene til inneklima. I perioden 2012-2015 har det vært jevnlige statusmøter mellom Fylkesmannen og kommunen. Tilsynet ble avsluttet i 2015. der i denne perioden: lesing som grunnleggende ferdighet, realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet og kommunikasjon. Det er utarbeidet kvalitetsstandard for hvert av satsingsområdene. Satsingsområdene følges opp gjennom kvalitetsoppfølgingen. Fylkesmannen har vurdert at kommunen har nødvendig oversikt over behov for utbedring og vedlikehold av skoleanleggene. Ved årsskiftet 2015/2016 var det 21 skoler som manglet godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. «Sammen for kvalitet – skoleutvikling» er en toårig satsing. Den startet opp høsten 2014 for å utvide og utvikle programmet for lederutvikling. Under mottoet «Å dra i samme retning» er målet å forbedre kvalitet, læringsresultater og bygge sterkere kollektiv samarbeidskapasitet i bergensskolen. Det inviteres til tre årlige fellessamlinger med for- og etterarbeid. Til samlingene inviteres skolens ledelse sammen med to lærere og ledelsen ved de pedagogisk-psykologiske sentrene (PPS), totalt ca. 600 deltakere. Arbeidet er tett knyttet opp mot hver skoles eget arbeid med kvalitetsutvikling. Sammen for kvalitet «Sammen for kvalitet - kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 – 2015/2016» peker ut tre satsingsområ- Lesing som grunnleggende ferdighet Fagavdelingen i byrådsavdelingen tilbyr skolene deltakelse i programmet LeseLos for å støtte arbeidet med å utvikle BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT SKOLE Tjenesteområdet omfatter grunnskolen, SFO og voksenopplæring for språklige minoriteter. Opplæringsloven og Kunnskapsløftet gir de nasjonale føringene på dette tjenesteområdet. Ved utgangen av desember 2015 var det 87 grunnskoler i Bergen. Visjonen for bergensskolen er «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». leseferdigheten til elevene. Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har utformet det teoretiske grunnlaget. 72 skoler deltar nå i programmet. Fagavdelingen har siden 2014 fulgt opp skoler som over tid gjør det svakere i lesing enn det som standarden tilsier. Disse får tett oppfølging direkte på de aktuelle trinn. Oppfølgingen innebærer samtaler med ledergruppen, observasjon av praksis, modellering av god undervisning og støtte til endring av undervisning. Skoleåret 2015/2016 er det 6 lærere som deltar på videreutdanning i lesing. 90 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet Skolene får tilbud om det skoleomfattende programmet Regnebyen. Programmet innebærer lesing av faglitteratur om regning og læring i skolens fellestid, deling og refleksjon på skolens trinn, samlinger for lederne, samlinger for hele skolen, trinnsamlinger, kurs for assistenter og rådgivning. Våren og høsten 2015 gjennomførte fagavdelingen i byrådsavdelingen kurs for alle lærere og ledere på Regnebyskolenes aktuelle trinn. På programmet stod analyse og oppfølging av regnekartlegging og nasjonale prøver i regning. For å løfte hvert enkelt barns regnekompetanse følger fagavdelingen også opp skoler og trinn utenfor programmet Regnebyen. Det er viktig at lærerne ser muligheter for - og relevansen av - å integrere regning i fag. Utfordringen er å finne ut hva det vil si at «alle lærere er regnelærere». Det er også en jobb å legge til rette for at alle elever skal møte og lære regning der det er meningsfullt. Eksamensresultatene i skriftlig eksamen matematikk våren 2015 viste at bergenselevene ligger over nasjonalt nivå, men at resultatene de siste årene har vært jevnt synkende. Kursrekken for lærere og skoleledere er utvidet med flere fellessamlinger der matematikkeksamen og kjennetegn på god læring og undervisning i matematikk er diskutert. 70 lærere i bergensskolen deltar på videreutdanning i regning/matematikk i skoleåret 2015/2016. Kommunikasjon: Språk og kultur og Kommunikasjon i en digital hverdag Kommunikasjon er det tredje satsingsområdet som skolene får tilbud om støtte i. Det omfatter de grunnleggende ferdighetene, muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter og skriving. «Språkdigg» og «Kommunikasjon i en digital hverdag» er to programmer som er utarbeidet for å støtte skolene i å øke kvaliteten på satsingsområdet. 10 skoler er nå inne i sitt andre år i Språkdigg, og 12 skoler startet opp i 2015. I samarbeid med Nasjonalt senter for skriving som grunnleggende ferdighet blir det gjennomført 4 samlinger med de 12 skolene. Tema er grunnleggende prinsipper for god skriveopplæring. Skolene får oppgaver mellom samlingene. De skal prøve ut ulike metoder i egen praksis, lese teori og dele erfaringer i kollegiet. De skolene, som er inne i andre året, deltar på fire samlinger i regi av fagavdelingen. Horisonten utvides noe til å omfatte kommunikasjon med litt annet perspektiv og lærerne på skolene kan velge hvilket tema de ønsker å delta i. Utfordringen er å finne ut hva det vil si at «alle lærere er regnelærere» Temaene er; «Engelsk – ikke bare i læreboken», «Å lese, skrive og snakke utforskende» (realfagsfokus), samt «Læring i Fargespills fotspor» (mangfold og flerkulturfokus). Til sammen deltar ca. 700 lærere i programmet Språkdigg. To skoler er nå i gang med sitt andre år i programmet Kommunikasjon i en digital hverdag og tre nye startet opp høsten 2015. Det blir sett på hvordan digital kompetanse og bevissthet rundt kommunikasjon kan bedre elevenes læring. Elevenes og lærernes digitale kompetanse blir knyttet til hva som er god læring og sentralt for elevenes videre læring i fremtiden. Praksisarbeidet etter hver av fellessamlingene er avgjørende for at skolene skal lykkes med utviklingsarbeidet. Da jobber ledelsen og lærerne sammen om å lese og diskutere relevant faglitteratur, samt planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning. Deltakelsen innebærer også at ledelsen og ressurslærere er i nettverk med andre skoler. Erfaringer med å innføre ny praksis i undervisningen blir delt. Samlinger, nettverk og trinnsamlinger blir tilpasset etter hvor skolene er i programmet. Til sammen deltar ca. 150 lærere i programmet Kommunikasjon i en digital hverdag. Kvalitetsoppfølging i 2015 I 2015 hadde halvparten av skolene heldagsmøter med kvalitetsoppfølging, og halvparten hadde halvdagsmøter. På heldagsmøtet var skolens prioriterte satsingsområde skoleåret 2014/2015 tema. Her ble skolens utvikling og resultater analysert og drøftet sammen med læring og læringsmetoder, strategier og arbeid med skoleutvikling. Halvdagsmøtet besto av å følge opp konklusjonene fra forrige års vurdering av satsingsområdene med spesiell vekt på analyse og oppfølging av skolens resultater. I den andre delen av halvdagsmøtet kunne skolene velge mellom ulike forvaltningstema som særskilt språkopplæring, spesialundervisning, organisering av elevene i klasser/grupper, elevenes psykososiale miljø og prøver/utvalgsprøver/andre undersøkelser. Oppfølgingen av kvalitet viser store forskjeller mellom skolene i Bergen. Dette skjer på tross av at det i en lengre periode har vært lagt vekt på ordninger og systemer som skulle være like for alle. Blant de viktigste forskjellene kan nevnes: - Forskjeller i resultater mellom og innad på skoler - Forskjeller i hvordan skolene enga sjerer seg i utviklingsprosesser og hva de tilsynelatende får ut av disse prosessene - Forskjeller i hvordan skoleledelsen engasjerer seg for å lede og motivere i utviklingsarbeidet Foreldreundersøkelsen for 2015 viser også tilsvarende forskjeller – større enn det som er vanlig i tilsvarende undersøkelser andre steder. Elevenes psykososiale skolemiljø Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø var obligatorisk som tema på heldagsmøtene i kvalitetsoppfølgingen i 2015. Det er tidligere utarbeidet en kvalitetsstandard for sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø. Elever og foreldre var invitert til å delta når dette temaet ble drøftet. Elevrådene deltok på obligatoriske kurs på forhånd. FAU ble også invitert til å delta på en kveldssam- Påtroppende byråd for barnehage, skole og idrett, Pål Hafstad Thorsen, mottar nøkkelkort og gaver fra avtroppende byråd Jana Middelfart Hoff. Foto: Marius Solberg Anfinsen Statsminister Erna Solberg var med og feiret åpningen av Ulsmåg skole sammen med rektor Trude Wedervang, elevene Isabella og Even, hele skolen og inviterte gjester. Foto: Synnøve Aas 91 Elevundersøkelsen skoleåret 2014/2015 viser at elevene trives godt i bergensskolen. Også foreldrene gir, gjennom brukerundersøkelsen, uttrykk for at elevene trives godt i skolen. Alle skolene er pålagt av bystyret å arbeide aktivt og systematisk for å forebygge mobbing. Skolene har sosial læreplan, handlingsplan mot mobbing, samhandlingsplan eller tilsvarende. Skolene med ungdomstrinn skal benytte et forskningsbasert program godkjent av Utdanningsdirektoratet. 26 av ungdomsskolene bruker Olweusprogrammet. Øvrige skoler med ungdomstrinn og noen barneskoler bruker programmer som Zero og PALS. Andre områder Fra 1.august 2015 ble det opprettet velkomstklasser for nyankomne minoritetsspråklige elever fra 3.-7. trinn. Følgende skoler er innføringsskoler på barnetrinnet: Seljedalen, Skjold, Slettebakken, Møhlenpris, Ny Krohnborg, Nygårdslien og Ytre Arna. Elevene er i ordinære klasser og deltar der i noen fag. Resten av opplæringen er i velkomstklasser med hovedfokus på særskilt opplæring i norsk og tospråklig fagopplæring. Tilbudet legger stor vekt på samhandling og inkludering. Nyankomne elever på 1. og 2. trinn får et tilrettelagt tilbud i ordinær klasse på nærskolen. Det er utarbeidet en kompetanseplan innen det migrasjonspedagogiske feltet for å støtte nye innføringsskoler og en egen innføringsplan som brukes av alle innføringsskoler. I tillegg drives det nettverk for ledelse og lærere på innføringsskolene. Det er utviklet en ny felles brukerundersøkelse for barnehage, skole og SFO som ble gjennomført første gang våren 2015. Foreldre med barn i skolen fikk spørsmål om lesing og skriving, regning og realfag, digital kompetanse, sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing, fysisk aktivitet, kunst og kulturfag, kommunikasjon med skolen og samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre med barn i SFO fikk spørsmål om innhold, trivsel og rammene for SFO. Svarprosenten var 40 %. Resultatene viste at foreldrene oppfatter at elevene trives godt i bergensskolen. Foreldrene opplever også å ha god kommunikasjon med lærer og har inntrykk av at skolen har et godt faglig miljø. Foreldrene er mindre fornøyde med spesifikke tema som digital kompetanse, kunst og kulturfag og realfag. Foreldrene er minst fornøyd med å ikke bli tatt med på råd om skolens daglige drift. Foreldrene til de yngste elevene er mer fornøyde enn de eldste. I undersøkelsen blant foreldrene om SFO-tilbudet er det liten variasjon i svarene. Foreldrene opplever at det er god trivsel. Kontakten mellom barn og voksne oppleves god. Det samme gjelder kontakt barna i mellom. Foreldrene er fornøyde med åpningstider, men mindre fornøyd med utstyr og utemiljø. Foreldrene er ikke så godt fornøyde med aktivitetene i SFO. Sommerviten ble gjennomført i 2015 med to kurs med en ukes varighet hver. Til sammen 320 elever fra 7.-10. trinn var med. Kursene hadde som mål å formidle kunnskap i realfagene og gi et innblikk i forskningens spennende verden. Temaene er tilpasset Kunnskapsløftet. Årsmål: Realisere vedtatt investeringsprogram Resultat: Gjennomført i tråd med vedtatt investeringsprogram. Årsmål: Øke elevenes kompetanse i lesing som grunnleggende ferdighet. Resultat: Nasjonale prøver i lesing: 5. trinn: Resultat: 51 skalapoeng. Årsmål: 53 skalapoeng. 8. trinn: Resultat: 52 skalapoeng. Årsmål: 53 skalapoeng. 9. trinn: Resultat: 54 skalapoeng. Årsmål: 56 skalapoeng. BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT ling hvor det ble informert om formål og innhold i møtene. Videreutdanning: Resultat: 6 lærere på videreutdanning i lesing. Mål: 10 lærere på videreutdanning i lesing. Årsmål: Øke elevenes kompetanse i realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet. Resultat: Nasjonale prøver i regning: 5. trinn: Resultat: 51 skalapoeng. Årsmål: 53 skalapoeng. 8. trinn: Resultat: 50 skalapoeng. Årsmål: 53 skalapoeng. 9. trinn: Resultat: 54 skalapoeng. Årsmål: 57 skalapoeng. Skriftlig eksamen matematikk: Resultat: 3,0. Årsmål: over nasjonalt snitt 2,9. Videreutdanning: Resultat: 70 lærere på videreutdanning i regning. Mål: 48 lærere på videreutdanning i regning/matematikk. 92 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT Årsmål: Gjennomføre program for skolebasert kompetanseutvikling innen satsingsområdet kommunikasjon og kvalitetsoppfølge resultater på skolene. Resultat: For gjennomføring av program, se omtale under avsnitt om Kommunikasjon. Satsingsområdet ble fulgt opp gjennom kvalitetsoppfølgingen i 2015. SPESIALPEDAGOGISKE TJENESTER Seksjonen ble opprettet 1. august 2015 og består av sju enheter. Fire pedagogisk-psykologiske sentre, herunder fire PP-tjenester og åtte pedagogiske fagsentre. Bergen voksenopplæring, Bergen kompetansesenter for læringsmiljø og Syns- og audiopedagogisk senter er også en del av seksjonen. Seksjonen har som hovedmål å bidra til en inkluderende praksis i barnehage og skole, blant annet gjennom å lage en plan for implementering av tiltakene i «Sammen for kvalitet - spesialpedagogisk plan 2014-2024». Gjennom å utvikle spesialpedagogisk støttesystem, dreier en tjenestene mot mer systemarbeid. Tjenestene vil ha en bred tilnærming for å utvikle opplæring for barn og voksne, både i det ordinære opplæringstilbudet og spesialundervisningen. I barnehagen vil tjenesten arbeide med tiltak som utvikler og forbedrer læringsmiljøet. Forebygging blir vektlagt gjennom å øke kvaliteten på lærings- Kommunale skoler 2012/20132013/2014 2014/20152015/2016 Antall kommunale grunnskoler 88 88 87 87 Antall private skoler 10 11 11 11 Sum grunnskoler (begge eierformer) 98 99 98 98 Elever barnetrinnet 20 267 20 192 20 560 20 665 Elever ungdomstrinnet 8 415 8 470 8 269 8 171 Sum elever 28 682 28 662 28 829 28 836 Elever med opplæringsmål bokmål 27 952 27 997 28 192 28 217 Elever med opplæringsmål nynorsk 729 664 617 597 Elever med spesialundervisning i prosent av alle elever 7,0 7,0 6,8 6,6 Elever med assistent i prosent av alle elever 4,24,1 3,93,8 Minoritetsspråklige elever med særskilt norskopplæring 2 280 2 429 2 486 2 570 Antall elever som får leksehjelp* 4 776 4 537 2 673 2 936 Antall elever som får skyss hele eller deler av skoleåret, kommunale grunnskoler 3 465 3 545 3 558 3 629 Antall barn som mottar skoleskyss, private grunnskoler 873 1 043 1 059 1 031 SFO – Antall barn i ordningen pr. oktober hvert år 8 871 9 001 9 059 8 876 *Fra og med skoleåret 2014/2015 ble leksehjelpen flyttet fra 1.-4.trinn til 1.-5. trinn, og fra januar 2015 ble tilbudet ledsaget av pedagog i tillegg til fagarbeidere og assistenter. miljøet for alle. På sikt fører dette til mindre behov for spesialpedagogiske tiltak og hjelp. Kvaliteten på den ordinære opplæringen øker gjennom tilpasset undervisning. Bergen voksenopplæring startet i høst arbeidet med å gjøre skolen om til et skole- og kompetansesenter. Arbeidet skal sluttføres pr. august 2016. Senteret skal gi et tilbud om opplæring, veiledning, behandling og rehabilitering. Bergen kompetansesenter for læringsmiljø, avdeling skole, har tatt i bruk tjenlige lokaler høsten 2015 etter å ha vært gjennom en lang periode med omfattende rehabilitering av Alrekstad skole. I løpet av høsten har PP-sentrene arbeidet med å slå sammen enhetene og arbeidet med personalgruppene om omorganiseringen. Alle sentrene har hatt felles personalsamlinger for å utvikle en felles kultur for å skape en god samhandling og fordele arbeidsoppgaver. To av sentrene er blitt samlokalisert høsten 2015. Et av sentrene har fått nye lokaler som er klare til innflytting juni 2016. Det blir jobbet med å finne lokaler til PPS sentrum som nå holder til i Årstad og Bergenhus. Årsmål og resultatoppnåelse 2015 Tjenesten skal jobbe bredt og systematisk for å øke kvaliteten på læringsmiljøet i barnehage og skole. Resultatene fra arbeidet på dette området vil kunne sees igjen i barn og elevers generelle læring og faglige og sosiale utvikling. Det er derfor ikke utviklet konkrete årsmål for dette tjenesteområdet. Resultatene av å arbeide med å skape gode utviklingsog lærebetingelser for barn og unge vil kunne gjenfinnes i målrapporteringen under barnehage og skole. 93 IDRETT Forslag til rullert idrettsplan for perioden 2015-2020 ble fremlagt, men bystyret valgte i oktober, i sak 223/15 å sende denne tilbake til byrådet for revidering etter innspill fra idretten. ADO arena hadde sitt første hele driftsår i 2015. Anlegget har gitt stor kapasitetsøkning og bedre forhold for publikum, organiserte brukere og opplæring. Besøkstallene viser 200 000 betalende gjester og ca. 100 000 brukere fra idrett og skole. Idrettens totale bruk utgjør hele 29 %. Mange nasjonale og internasjonale mesterskap ble arrangert i ADO arena. Det årlige Bergen Swim Festival med 600 deltakere fra mange nasjoner, NM i langbane, nordiske mesterskap for juniorer og funksjonshemmede, samt internasjonale stupearrangement, ble arrangert med suksess. Pilotprosjektet Svøm Bergen ble startet opp i samarbeid med Norges svømmeforbund og ADO arena. Prosjektet omfatter 18 skoler med rundt 800 elever og har allerede ført til stort engasjement og gode resultater. hus holdt sommeråpent for første gang med stor suksess, og det var over 10 000 besøkende. Bergen Cup i håndball for barn og ungdom ble startet opp. Ambisjonen er å bli Norges største internasjonale håndballarrangement utendørs. Byen syder av mange årlige større arrangementer som Bergen City Marathon, sykkelrittet Tour des Fjords, 7- og 4-fjellsturen, landskamper og et stort antall større barne-, ungdoms- og breddearrangementer i ulike idretter. Kunstgressfondet hadde første hele virkeår og det ble skiftet ut gress på 6 baner. Som en del av programmet fikk Bergen de første kombinasjonsbanene mellom rugby og fotball på Krohnsminde. Bergen 2017 AS, arrangementsselskapet som skal forestå sykkel-VM 2017, presenterte logo og profil i et storstilt kickoff-arrangement i september. Gjennom denne satsningen blir det arbeidet med å skape aktivitet på sykkel for alle. Opplæringstiltaket «Alle barn sykler» ble startet opp i Bergen og regionen, i et samarbeid mellom kommuner og sykkelmiljøet. FIKS Bergen gjennom Fysak allaktivitets- Friluftslivets år ble feiret med en rekke små og store arrangement. Bergen og Hordaland Turlag har gjennom sitt store frivillige turkorps, lagt til rette for omfattende aktivitet. Årsmål: Flere aktive barn og unge i program i regi av Bergen kommune. Resultat: Kommunale program: deltakelse 400 000, Fysak allaktivitetshus: 213 000. Nytt i 2015 var at Fysak allaktivitetshus hadde sommeråpent, med et besøkstall på 10.000. Det har vært satset på aktivitetstilbud for barn i den siste uken før skolestart med nye aktivitetstilbud for barn, unge og familier. Det ble arrangert 26 ulike BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT Skøyteløperen Sverre Lunde Pedersen fra Fana IL ble kåret til årets idrettsutøver da Bergen kommune delte ut årets idrettsstipend og priser. Ordfører Marte Mjøs Persen og vikarierende byråd for barnehage, skole og idrett Roger Valhammer gratulerer. Foto: Katarina Lunde aktivitetstilbud i sommerferien med gode besøkstall. Årsmål: Flere aktive barn og unge i organisert idrett og friluftsliv. Resultat: Organisert idrett aktive barn og unge 6-19 år: 37337 (2014-tall). 2015-tallene kommer først i mai/juni 2016, Friluftsliv 0-19 år: 3246. Dette er en økning på 513 fra 2014. Årsmål: Flere fleksible og funksjonelle anlegg i alle bydeler. Resultat: Ferdigstilte idrettsanlegg: Antall 8: Myrdal stadion, delprosjekt oppgradering av stadion for å imøtekomme NFFs lisenskrav. Oppgradering av Tjønnen fotballanlegg. Kunstgressfondet: Fjellsdalen, Salhusbanen, Stemmemyren liten, Krohnsminde liten og stor og Liland 1. Idrettsanlegg under arbeid: Antall 10. Nesttun idrettspark, «Fysakhus» på Melkeplassen, Espeland og Rolland 94 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT Idrett Slåtthaug kunstisbane Betalende Idrett Skoler/andre Totalt ADO arena Betalende inkl. årskort Idrett Skoler Totalt kunstgressbaner. Møteplassen med 4 nærmiljøanlegg på Åstveit, Breimyra fotballbane og løpebaner. Planarbeid: Antall ferdigstilt 0 og under arbeid 6: Flerbrukshall Mulen, Krohnsminde F2 tomten, Vannsportanlegget Nordåsvannet, Slåtthaug idrettspark oppfølging reg. plan, Eikås Motorsportanlegg og Fana Stadion. Handlingsplan idrett 1 - 3: utredning påbegynt: Antall 5: Landåshallen, Haukelandshallen, Bergenshallen og Slåtthaug idretts- og svømmehall. I tillegg er et stort antall private anlegg under saksbehandling i BBSI. Dette rapporteres i idrettsårbok 2015. Årsmål: Flere aktive voksne. Resultat: Organisert idrett aktive voksne 20+: 28.344 (2014-tall). Tall for 2015 er først klart i mai/juni 2016. Kommunale program: 11.500 eldretrim for voksne. Friluftsliv voksne 20 +: 14.466. Dette er en økning på 1.582 fra 2014. 20142015 75 040 47 040 8 145 8 985 29 690 16 055 112 875 72 080 åpning høst åpning høst åpning høst Stemmemyren svømmehall Betalende Idrett Skoler/andre Totalt 14 161 19 250 18 783 52 194 Åstveit svømmehall Betalende Idrett Skoler/andre Totalt 18 142 15 367 9 023 42 532 13 242 15 396 9 007 37 645 Slåtthaug svømmehall Betalende Idrett Skoler/andre Totalt 13 107 23 336 33 000 69 443 6 942 14 326 26 500 47 768 3 217 7 643 10 860 Nordnes sjøbad * Betalende enkeltbilletter Antall besøk med årskort Totalt *)Det foreligger ikke tall for 2014 for Nordnes sjøbad 194 430 85 912 15 516 295 858 12 686 23 645 19 489 55 820 Årsmål: Styrke vilkårene for toppidrett og talentutvikling. Resultat: Kr. 0,6 mill av kr 2.1 mill som er avsatt på toppidrett- og talentutviklingsfeltet går direkte i tilskudd til Olympiatoppen Vest-Norge til deres arbeid med forskning, basistrening, utvikling og kompetanseheving på tvers av, og til fordel for hele toppidrettsmiljøet i Bergen. I tillegg går kr. 0,3 mill. til elitesvømmingsprosjekt i regi av Norges Svømmeforbund, Olympiatoppen og BBSI. BBSI delte ut 10 toppidrettsstipend og 20 talentutviklingsstipend. Talentutviklingsstipendene går direkte til tiltak som skal optimalisere talentutviklingen i klubber og miljøer i Bergen, og bidrar til et ekstra løft utover den daglige treningen. 95 1 1 800 elever fra 18 skoler får profesjonell svømmeopplæring i skoletiden i ADO arena. Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett har i samarbeid med Norges Svømmeforbund og ADO arena utviklet og startet i august 2015 opp pilotprosjektet svømmeopplæring som en del av «Svøm Bergen». Foto: Håvard Holme 2 Lærerne Marianne Pisani Eikeland og Ivar Vevle i det nye lærerværelset på splitter nye Lynghaugparken avlastningsskole 1, som Varden skole tok i bruk ved skolestart. De skal være i avlastningsskole i Lynghaugparken frem til nye Varden skole står ferdig. Foto: Kristin Klemsdal BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE, SKOLE OG IDRETT 2 3 3 Styrer Marta Tunes, Arnatveit barnehage, og rektor Ivar Eiken (til høyre), Lynghaug skole, overleverte forenklingsutvalgets rapport til byråd for barnehage og skole Pål Hafstad Thorsen i november. Foto: Katarina Lunde .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Byrådsavdeling for .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. byutvikling .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. ................................................................................... BYRÅD ANNA ELISA TRYTI (AP) DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill.) - Byrådsavdeling for byutvikling Pr. tjenesteområde Samferdsel 166,7298,0 -139,9158,1160,5 2,4 Off. planer, byplanl. og kulturminnevern 51,4 105,1 -54,3 50,7 51,8 1,1 Private planer og byggesak 23,1 143,5 -126,0 17,5 17,3 -0,3 Naturforvaltning og parkdrift 86,6 115,5 98,6 96,3 -2,4 Næring Administrasjon og fellesfunksjoner 96 Regnskap Regnskap 2015 Justert 2014 Utgift Inntekt Netto budsjett Avvik Vann og avløp Renovasjon Øvrige tjenesteområder SUM -16,8 6,115,9-4,511,413,21,8 36,9 28,1 4,9 32,9 36,3 3,4 2,6 810,5 -807,2 3,3 3,3 0,0 2,7 285,2-282,1 3,1 5,6 2,6 -185,1 1,5 -215,4 -213,9 -215,3 -1,4 191,1 1 803,1-1 641,3 161,9 169,1 7,2 BBU sin andel av avdelingenes bruttoutgifter i 2015 var BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING Byrådsavdeling for byutvikling (BBU) ivaretar overordnet areal- og transportplanlegging i Bergen fra utarbeidelse av kommuneplanens arealdel til den minste byggesak. Byrådsavdelingen forvalter og utvikler også viktig samfunnskritisk infrastruktur innenfor områdene samferdsel, naturforvaltning, parkdrift, vann og avløp. Avdelingen bidrar gjennom aktivt samarbeid med eksterne parter til at viktige planer for byen blir realisert. I arbeidet blir mange motstridende interesser veid opp mot hverandre. Det kan være krevende å finne de beste løsningene på vegne av fellesskapet. Derfor er avdelingen avhengig av høyt kompetente medarbeidere som kan utføre arbeidet med stor grad av integritet. Byrådsavdelingen besto i 2015 av tre seksjoner og seks fagetater med delegert ansvar og myndighet for sine respektive fagfelt. Grønn etat ble en del av byrådsavdelingen i januar 2016. Etatene har ansvar for saksbehandling, drift og forvaltning av en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Byrådsavdelingen er fagavdeling for lovpålagt husholdningsrenovasjon, men på dette fagfeltet er all drift og forvaltning lagt til BIR AS med datterselskaper. Viktige hendelser i 2015 • Hurtigladestasjonen på Danmarks plass ble åpnet. • Tre nye boligsoner i Kronstad- og Vognstølen-området ble innført. • Mobilapp er tatt i bruk som betalingsløsning for besøkende i de nye boligsonene. • 22 offentlige ladepunkter for elbil ble etablert i boligområder. • Ny veileder for arbeid og graving i kommunal veg- og gategrunn ble vedtatt. Kompensasjon for veimyndig hetens økte utgifter som følge av slikt arbeid ble innført. • Stormen «Nina» medførte et betydelig antall veltede tre og stengte veier i januar. • Skansedammen ble åpnet med beboer- og parkanlegg. Det ble innført parkeringsforbudssone i Skansen området. • Kommuneplanens samfunnsdel ”Bergen 2030” ble vedtatt. • Det ble kåret en vinner i arkitekturkonkurransen Europan for unge arkitekter, der kommunen/BiR deltar med en tomt på Grønneviksøren i Møllendal. • Konseptvalgutredning (KVU) for nytt logistikknutepunkt ble lagt frem av Jernbaneverket. • Startet bygging av Småpudden gang og sykkelbro. Ferdigstillelse våren 2016. • Lotheveien i Damsgårdssundet ble utvidet med bredere kjørefelt og fortau. • Steinsvikvegen ble oppgradert med fortau på nordsiden innen planområdet for Søreide sentrum og Sandsliåsen ble oppgradert med fortau. • Kommunen kjøpte bensinstasjontomt som skal bli ballbane i Søreide sentrum. 8,9 % 97 Kommentar til driftsregnskapet Tjenestene er hovedsakelig finansiert gjennom gebyrinntekter fra selvkostområdene som byggesak, vann, avløp og renovasjon. Byrådsavdelingens brutto driftsutgifter utgjorde 1 803,1 mill. hvorav 1 641,3 mill. ble finansiert gjennom direkte inntekter. Netto utgifter utgjorde således 161,9 mill. Byrådsavdelingen har samlet et mindreforbruk på 7,2 mill. i forhold til justert budsjett for 2015. Det har i hele 2015 vært stor usikkerhet rundt hvordan nytt regelverk for byggesak, i tillegg til konjunkturendringer i markedet, ville slå ut på gebyrinntektene. Byrådsavdelingen strammet derfor tidlig inn driftsrammene for å finne dekning dersom risikoen for merforbruk innen byggesaksområdet ville slå ut. Flere etater har levert et mindreforbruk og byrådsavdelingen har økonomisk kommet i mål, men har dessverre ikke oppnådd full måloppnåelse på alle områder. Selvkostområdet byggesak endte med et merforbruk på 4,6 mill. som skyldes mindreinntekter på grunn av nytt regelverk og konjunkturendringer. Området har ikke tilgjengelig selvkostfond til å dekke dette. Selvkostområdet oppmålingsforretninger har et positivt resultat på 2,7 mill. Dette går i sin helhet til å dekke tidligere års fremførbare underskudd. Selvkostområdet private planer har et positivt resultat på 0,8 mill., hvor 0,6 mill. går til å dekke tidligere års fremførbare underskudd og 0,2 mill. er avsatt til bundet selvkostfond. Regnskapet viser et merforbruk på 2,5 mill. innen tjenesteområdet naturforvaltning og parkdrift som i hovedsak skyldes herjingene til uværet «Nina». Rammen til drift av parker har i 2015 vært svært stram. Anleggene i den grønne akse, som går fra biblioteket til teateret, andre sentrale anlegg i bykjernen og nyere turveier fremstår med ønsket standard for vedlikehold. Anlegg i andre bydeler fremstår med et betydelig behov for vedlikehold og fornyelse. Innen offentlige planer og geodata er det i 2015 styrt mot et planlagt mindre forbruk på totalt 2,0 mill. som skulle balanseres mot et forventet merforbruk fra byggesaksområdet. Næringsområdet, som for BBUs vedkommende er driften av Torget, viser et merforbruk på 0,1 mill. Det er budsjettert med 2,0 mill. for mye i avskrivninger som har sin motpost i sentrale poster. Forholdet påvirker ikke driftsresultatet, men gir et avvik på tjenesteområdenivå. Innen samferdsel viser regnskapet et mindreforbruk på 2,4 mill. Avviket skyldes hovedsakelig lavere kostnader til vinterdrift siste halvår med 3,8 mill. Parkeringsinntektene hadde en svikt på 1,6 mill. Administrasjon og fellesfunksjoner viser et samlet mindre forbruk på 3,3 mill. hvorav 2,7 mill. gjelder lavere belastning av henførbare administrasjonskostnader til byggesak. De resterende 0,6 mill. i BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING Den nye Bibliotekplassen åpnet i juni. Foto: Kari Ingvaldsen mindre forbruk er besparelser sentralt på byrådsavdelingen. Tjenesteområdet renovasjon viser et mindreforbruk på 2,6 mill. Årsaken er at det er lagt inn for høyt budsjett på forvaltning av næringsavfall. 98 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING SAMFERDSEL Trafikketaten er kommunal vegmyndighet og skal sikre god og trafikksikker fremkommelighet for alle trafikantgrupper samt utøve drift, myndighet og vedlikehold av kommunale veger og veglys. Etaten følger opp deler av politivedtektene, blant annet bestemmelsene om renhold. Etaten har ansvar for å koordinere graving på kommunale veger. Trafikketaten administrerer piggdekkforskriften. Søknader om parkeringstillatelser for forflytningshemmede blir også behandlet av etaten. Den overvåker også parkeringsbestemmelsene for å sikre god tilgjengelighet for ulike trafikantgrupper. Etaten har ansvar for administrasjon av boligsoneordningen, behandler søknader om leie av offentlig grunn til uteservering og følger opp retningslinjene for uteservering.Trafikketaten deltar og gir innspill til planer. I arbeidet med Bergensprogrammet deltar etaten på alle nivå. Klimaendringer gjør vedlikeholdet av veier stadig mer utfordrende. Økt nedbør gir større fare for flom og vannskader på veikonstruksjonen og tilliggende eiendommer. Økt vegetasjonsvekst er også en utfordring. Oppmerksomheten rundt kommunens ansvar stiger. Vedlikeholdsetterslepet på vegområdet og tilhørende installasjoner er fortsatt stort. Ordinære budsjettrammer til drift og vedlikehold er knappe. Antallet bekymringsmeldinger om rasfare langs kommunal vei er stabilt høyt. Renhold av overflateboss er fortsatt en utfordring, særlig natt til lørdager og søndager. Når det gjelder forsøpling, som huseiere er ansvarlige for, er det fortsatt noen utfordringer, men det synes likevel å ha vært en positiv utvikling i forhold til 2014. Antall gebyr, tilleggsavgifter og kontrollavgifter som gjelder parkeringsbestemmelser har økt med ca. 2 % i forhold til 2014. Målinger Statens vegvesen foretok våren 2015 viser at andelen kjøretøy i Bergen som kjører uten piggdekk er 86 %. Dette er samme resultat som i 2014. Bergen har høyest piggfriandel av storbyene i landet. Sammen med Statens vegvesen er det gjennomført 12 stopp- Samferdsel 2012 Kommunal vei og gate, antall km 627 Gang- og sykkelvei, antall km 102 Kom. veier med fartsgr.< 40 km/t 290 Kommunale veier med belysn., km 627 Søknadspl. saker behandlet, antall 2 342 Skriftlige henvendelser, antall 2 869 Vedlikehold, sum forbruk * 84,2 Renhold av veger, sum forbruk 24,6 Vinterveghold, sum forbruk 41,6 Trafikksikkerhetstiltak, sum inv. 7,1 Antall ileggelser fra parkeringsovervåking 56 165 Antall klager på ileggelser fra parkeringsovervåking 1 883 Antall søknader på HC-kort 888 Antall piggoblat (sesong og mnd.) 16 267 2013 627 102 300 627 2 787 4 045 87,7 25,9 32,0 3,5 58 388 2014 627 102 304 627 2 902 3 660 95,8 24,5 23,7 2,9 56 290 2015 628 103 310 628 2 889 4 858 90,2 22,5 31,8 16,2 57 450 2 003 931 14 838 1 671 1 148 13 757 2 150 1 038 13 905 * Vegvedlikehold inkluderer dekkevedlikehold, vintervedlikehold og øvrig veghold. (alle beløp i mill.) kontroller for betalt piggdekkavgift i 2015. Kontrollen viser at ca. 40 % av kjøretøyene med piggdekk ikke hadde betalt avgift. Årsmål: Tilfredsstillende og forutsigbar fremkommelighet for veifarende. Resultat: 66 vegstengninger var ikke planlagt. 61 stengninger skyldes stormen «Nina», de aller fleste av disse skyldtes trevelt. I tillegg har det gått to ras på Romslovegen og ett på Rundemanen. Møllendalsveien og Gaupåsvegen har vært stengt i et kortere tidsrom grunnet overvann. Årsmål: Innbyggere og tilreisende skal oppleve Bergen som en ren by. Resultat: 262 gebyrer ble ilagt for forsøpling. Dette er en reduksjon på nesten 25 % i forhold til 2014. Årsmål: Gjennomføre trafikksikringsprosjekter på kommunale veier i henhold til prioriteringer i Trafikksikkerhetsplanen og vedtatt budsjett Resultat: Tilgjengelige budsjettmidler for 2015 var 38,5 mill., hvorav 14,7 mill. er oppbudsjetterte midler fra 2014. Trafikketaten har arbeidet todelt i 2015: bruk av tilgjengelige midler fra tidligere Trafikksikkerhetsplanperiode (TS), samt gjennomføring av vedtatt plan- og byggeprogram for 2015. Med tanke på førstnevnte er fortausprosjekter på Lonaleitet, Kongsmyrvegen og Åmundsdalen ferdigstilt i 2015. Videre er utbedring av krysset Schweigårds vei og Astrups vei gjennomført. Tiltak etter gjennomført TS-utredning/områdeanalyse i Alvøen er gjennomført høsten 2015. Videre er etaten kommet i gang med de fleste av tiltakene i plan- og byggeprogrammet for 2015 som fortsatt er aktuelle. Aktuelt etterslep kan bli innhentet i 2016, så fremt vi kommer til enighet om nødvendig erverv av grunn og at prosjekterings- og anleggsarbeidene ikke avdekker spesielt krevende utfordringer. I tillegg må byggesøknadene få en relativt rask avklaring. Årsmål: Bidra til god tilgjengelighet på parkeringsplasser for forflytningshemmede. Resultat: Etaten har mottatt 52 klager fra forflytningshemmede som ikke finner plass på grunn av andres feilparkeringer på HC-plasser. Dette er en bedring fra 2014, og nesten innenfor ambisjonen på 50 klager. Årsmål: Sørge for god tilgjengelighet for vareleveranse i Bergen sentrum. Resultat: Etaten har mottatt 195 klager fra vareleverandører som ikke får levert på grunn av feilparkerte kjøretøy. Det er en bedring fra 2014 og innenfor ambisjonen på 200 klager. Årsmål: Fjerne uregistrerte kjøretøy fra offentlig vei Resultat: Uregistrerte kjøretøy blir fjernet innen 30 dager fra registrering. Dette er i samsvar med målsetningen. I 2015 tauet etaten inn 223 uregistrerte kjøretøy fra offentlig vei og kommunal grunn. Årsmål: Tilrettelegge for overgang til utslippsfri bilpark. Resultat: Etaten har etablert 22 offentlig tilgjengelige ladepunkter for elbiler i 2015. Det må betales for strømmen med mobilappen «Bilkraft». De fleste ladepunktene er etablert i boligområder. 99 FYSISK BYPLANLEGGING – OFFENTLIGE PLANER OG GEODATA Etat for plan og geodata utarbeider grunnlag for kommunens arealpolitikk gjennom kommuneplanens arealdel (KPA), kommunedelplaner, reguleringsplaner og strategiske utredninger. Gjennom Bergensprogrammet er etaten med på å planlegge og gjennomføre transportpolitikken. Programmet har planer for vei, bybane, andre kollektivtiltak, miljøtiltak og tiltak for gående og syklende. Etaten deltar i arbeidet med en rekke regionale planer som for hovedvegsystemet (E39, E16, RV 555), regional plan for areal og transport, godsterminal og havn. I tillegg har etaten ansvar for kommunens kartløsning, planregister og matrikkel. Kommuneplanen er det øverste plandokumentet for kommunen og gir føringer for videre planlegging og prioriteringer i alle sektorer. Etat for plan og geodata fikk i 2015 ansvar for å utarbeide samfunnsdelen til denne. Arbeidet ble utført i samarbeid med alle sektorer i kommunen og med stor arbeidsinnsats internt i etaten. Planen ble vedtatt i bystyret 24.juni 2015. Arbeidet med å rullere arealdelen til kommuneplanen ble påbegynt i 2015 gjennom å utarbeide underlagsrapporter og faglige utredninger. I tråd med samfunnsdelen og vedtatt arealpolitikk prioriterer etaten planer for sentrumsområder og knutepunkt, der det tilrettelegges for boliger og arbeidsplasser betjent med miljøvennlige transporttilbud. Eksempler er Rådal sentrum/ Lagunen, Fyllingsdalen/Oasen, Indre Arna og Laksevåg. I tillegg utarbeides planer for boligbygging i felt, for eksempel Vårheia og Sædalen. For å sikre god næringsutvikling, arbeider etaten med planer for nærings- og omformingsområder, eksempelvis Nygårdstangen, Kokstad vest, Kokstad øst, Dolvika og Nyborg. Kommunedelplan (KDP) for områdene sør for Flyplassvegen i Ytrebygda er utarbeidet for å avklare fremtidig grense mellom næring, grønt og bolig i pressområdene nær flyplassen. I Bergensprogrammet er det å legge til rette for sykkel og planlegge for kollektiv- transport prioritert. Flere planer for gang- og sykkeltilrettelegging er fremlagt, blant annet Carl Konows gate, Bjørgevegen nordre del, Håkonshellavegen og Osbanen. Sykkeltilrettelegging i Strandgaten er under prosjektering. Tilrettelegging for sambruksområder (”shared space”) i Kong Oscars gate vil starte opp i 2016. Planprogram og oppstart for Bybanen til Fyllingsdalen er vedtatt og reguleringsarbeidet pågår. Parallelt pågår arbeid med kommunedelplan (KDP) for kollektivsystemet i vest. 2015 var et år med stor planproduksjon. Mange planforslag ble levert til politisk behandling. Etaten deltar aktivt i storbysamarbeid og Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) plansamarbeid og mottok i desember 3,6 mill. til pilot- og utviklingsprosjekter. I tillegg til egne planoppgaver bidrar etaten i en rekke regionale planprosesser og leverer strategiske saker innen mange fagområder. Eksempler er boligsoneord- BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING Tar ladegrep i sentrale boligstrøk. Trafikketaten har etablert 22 offentlig tilgjengelige ladepunkter for elbiler i 2015. Her er avdelingsleder Arvid Heggestad og prosjektmedarbeider Lars Ove Kvalbein i Breistølen. Foto: Anne Kringstad ning, køprising og søknad om belønningsmidler. Bergen kommune deltar i Europan 13, som er en europeiske arkitektkonkurranse for unge arkitekter, med en tomt på Grønneviksøren. Etat for plan og geodata har i 2015 utarbeidet konkurransegrunnlag, deltatt på konferanser og tilrettelagt for utstilling og juryering i forbindelse med konkurransen. Vinner ble kåret i desember. Innenfor fagområdet geodata og systemer for geografisk informasjon (GIS) har det i 2015 vært arbeidet med ny kartløsning for Bergen kommune. Nytt internt verktøy for saksbehandlere (VISGI) er under utvikling og vil bli testet ut i 2016. Etaten bidrar med kart for ulike formål, for eksempel ny turbok for Bergensområdet, luftforurensingskart, etc. Kartdataene er forbedret med nye skråbilder og ortofoto. Registrering av eiendommer i matrikkelen er overført til seksjon oppmåling, Etat for byggesak og private planer. 100 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING Årsmål: Kommuneplan og strategiarbeid, Høyhusmelding Resultat: Det er arbeidet med grunnlagsrapporter for kommuneplanen arealdel (KPA), blant annet høyhus (”Byskikk og byggehøyder”). Uterom i tett by, konsekvensutredning (KU) for rullebane to på Bergen lufthavn og massehåndtering. Utredningene blir presentert på innspillskonferanser våren 2016. Noen blir fremmet som prinsippsaker til KPA. Utredning av utvidelse av boligsoneordningen til Minde og Laksevåg er gjennomført. Årsmål: Kommunedelplaner og reguleringsplaner: Vedtatt KDP Birkeland, Liland, Ådland og Espeland, reguleringsplan Store Lungegårdsvann, Sædalen, Vårheia og Seimsmyrane, samt vedtak planprogram Bybane vest. Resultat: KDP Birkeland, Liland, Ådland og Espeland levert til sluttvedtak, mens planforslag Vårheia og Sædalen ble levert til høring i juli. Planforslag for Seimsmyrane er levert, men videre behandling avventer skolebruksplan og avgjørelse om videregående skole i Arna. Store Lungegårdsvann avventer bybaneplanleggingen mot Fyllingsdalen. For øvrig pågår planarbeid for Indre Arna, Fyllingsdalen, Nyborg, Dolvika-Hope og Laksevåg. Årsmål: Oppfølging av Bergensprogrammet, med planvedtak om tiltak for gang og Plan og geodata Bystyrevedtak Derav planvedtak i bystyret Avgjort i byråd/komite Oppstart (fullmakt) Sum vedtak sykkel i Storetveitvegen, sykkelkryssing Fjøsangervegen, gang- og sykkeltiltak Carl Konows gate og tiltak for gang og sykkel og kollektiv i FV 540 i Fyllingsdalen. Resultat: Tiltak for gang, sykkel og kollektiv langs FV 540 er vedtatt. Planforslag er levert for Carl Konows gate. Plan med tiltak gående og syklende langs Storetveitvegen og sykkelkryssing av Fjøsangervegen er forsinket på grunn av krevende forhold. Forslag ikke mottatt fra Statens vegvesen. Plan for Bjørgevegen nordre del levert til sluttbehandling. For øvrig pågår planarbeid med Håkonshellavegen, Osbanen og Bybane til Fyllingsdalen. Årsmål: Bidrag til overordnete planer, blant annet Sotrasambandet og E16 Indre Arna-Vågsbotn Resultat: Kommunedelplan for Sotrasambandets del 2 (Liavatnet-Storavatnet) ble vedtatt i 2015. Reguleringsplan for Sotrasambandet del 1 (Storavatnet-Fjell grense) ble sendt på høring i høst, og kommer til sluttbehandling første halvår 2016. Planarbeid med E16 fra Indre Arna til Vågsbotn er stanset.Arbeidet inngår i forprosjekt for Ringveg øst. Dette planarbeidet er forsinket fra Statens vegvesen. Konseptvalgutredning for nytt logistikknutepunkt i Bergen er lagt frem av Jernbaneverket. Etaten har bidratt i prosjektgruppe. Årsmål: Kartgrunnlaget skal være i henhold til PBL §2-1, - hele kommunen ny-kartlagt i løpet av en 4-års periode. Resultat: Kartlegging for Arna, Åsane og deler av Årstad (vel 200 km2) er gjennomført og levert. Nye ortofoto for Bergen sentrum er levert. Årsmål: Føre matrikkelen i samsvar med reglene i lov og forskrift Resultat: Ingen avvik er registrert. Nye adresser føres samme dag som vedtak, eiendommer registreres seinest tre dager etter vedtak og bygg/tilbygg seinest fem 2012 2013 2014 2015 21 13 1417 16 9 8 7 37 48 38 31 7 10 0 2 65 71 52 50 dager etter godkjenning. Årsmål: Digitalt planregister føres i samsvar med forskrift. 50 % av totalt planareal skal legges inn i plandatabasen. Resultat: Nye planer er ført i samsvar med lov og forskrift. 45 % av totalt planareal er vektorisert og lagt inn, prioritet på planer vedtatt etter 1965. Årsmål: Ny teknologi; - ny kartløsning for internt bruk (VISGI) utviklet og testet ut. Resultat: Arbeid med utvikling av ny kartløsning (saksbehandlerløsning-VISGI) pågår for fullt, uttesting vil skje i 2016. FYSISK BYPLANLEGGING - FØLGE OPP OG GJENNOMFØRE VEDTATTE PLANER Etat for utbyggingsavtaler gjennomfører og tilrettelegger for byutvikling. Etaten inngår utbyggingsavtaler med utbyggere, og bygger infrastruktur i fortettingsområder og ved bybanestopp. Typiske fortettingsområder hvor utviklingen skyter fart er Damsgård, Møllendal og Søreide. Eksempler på prosjekter som etaten gjennomfører, er Småpudden over Damsgårdssundet, bygging av gang- og sykkelveier i Møllendal, og bygging av fortau på Søreide. Ved årsskiftet 2015/16 er det inngått utbyggingsavtaler med ca. 50 utbyggere, og med et økonomisk omfang på i overkant av 400 mill., hvorav 53 mill. i 2015. Kommunen vil bruke ca. 700 mill. til offentlige investeringer i de områdene hvor det er inngått utbyggingsavtaler. Gjennom Bergensprogrammet, hvor kommunen, fylkeskommunen og vegvesenet deltar, er det en målsetting å kanalisere om lag 500 mill. til de samme områdene; Wergeland, Paradis, og Mindemyren. Totalt har etaten med samarbeidspartnere samordnet om lag 1,6 milliarder til offentlig infrastruktur i prioriterte byutviklingsområder. 101 1 1 En trapp, et byrom og et kunstverk. Johanneskirketrappen åpnet i juni. Foto: Kari Ingvaldsen 2 Byråd Anna Elisa Tryti åpnet Holen avløpsrenseanlegg i desember. Til venstre fagdirektør Magnar Sekse i Vann- og avløpsetaten.. Foto: Anne Kringstad BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING 2 3 3 Byrådsleder Harald Schjelderup åpnet første del av bossnettet da han kastet den første bossposen i anlegget i Skottegaten i oktober. Foto: Marius Solberg Anfinsen Årsmål: Bygge god by for allmennheten. Byggeprosjektene er indikator på at målet nås. Resultat: Etaten har igangsatt bygging av 12 infrastrukturprosjekter, hvorav syv av disse er ferdigstilt eller ferdigstilles ved årsskiftet. I tillegg pågår ervervsprosesser som danner grunnlaget for videre infrastruktur. I Damsgårdssundet bygges Småpudden gang- og sykkelbroen over Damsgårdssundet. Utvidelse av fortau i Lothekrysset er ferdigstilt. Hele Møllendalsveien får fortau og sykkelvei. Nå er strekningen fra Solheimsviken til helikopterlandingsplassen under bygging. Møllendal får også parkeringsplass som blir reservert for bildeleordning. Denne er også under bygging. På Søreide er det gjennomført kjøp av tomt til ny ballbane. Fortau langs Steinsvikvegen er fullført. Nyhavnsveien utbedres med nytt fortau. I Åsane sentrum er en rundkjøring og Mydalsveien ferdigstilt. 102 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING Årsmål: Inngå nødvendige avtaler tidsnok med utbygger. Resultat: Alle avtaler er inngått tidsnok med utbygger. Årsmål: Bidra til gjennomførbare planer. Resultat: Etaten deltar tidlig i planprosesser, bidrar med vurderinger av teknisk infrastruktur og koordinerer ulike problemstillinger av gjennomføringsmessig art. FYSISK BYPLANLEGGING - KULTURMINNEVERN Byantikvaren er fagetat for kulturminnevern og er ansvarlig for kommunens kulturminneforvaltning. Kulturminnevern dreier seg om å ta vare på kulturminner og historiske kulturlandskap. Vernet skjer gjennom uttalelser etter plan- og bygningsloven, rådgiving til eiere, tiltakshavere og andre etater, formidling, samarbeid og annet prosjektarbeid. Bergen er en historisk by som er omgitt av tidligere landbruksbygder og rik på kulturminner. Kulturminnevernet er tett knyttet til byutvikling og spørsmål om hvordan Bergen skal utvikles og endres uten å tape sitt historiske særpreg. Byantikvaren arbeider i samspill med andre etater,fagmiljø, huseiere og organisasjoner. Formidling er et kjernepunkt i Byantikvarens arbeid med å spre kunnskap og skape forståelse for kulturminneverdier. Byantikvaren gir kulturminnefaglige vurderinger og anbefalinger i den formelle saksbehandlingen i plansaker og byggetiltak på bygninger. Enheten gir også utstrakt rådgiving ved planlegging av tiltak og i konkrete spørsmål av kulturminnefaglig karakter. Dette er rettet både eksternt og internt. Byantikvaren både arrangert og vært medarrangør på flere fagkonferanser. Nordisk verdensarvkonferanse i september var den største med sine 150 deltakere fra nordiske og baltiske land. Tema for konferansen var formidling av verdensarven. I tillegg har Byantikvaren bidratt med foredrag på andres arrangement. Etaten har levert 39 kulturhistoriske rapporter i 2015. 35 av disse er resultat av et samarbeid med Etat for bygg og eiendom og gjelder kommunale bygninger. Gjennom 2014 og 2015 har Byantikvaren registrert kulturminneverdier på nærmere 3000 bygninger i Bergens 12 brannsmitteområder. Det blir en del av grunnlaget for å sikre verdier ved brann eller ulykker. Ferdig rapport vil foreligge tidlig i 2016. Byantikvaren har også faglig ansvar for å koordinere flere fagetater i et samarbeid mellom Bergen kommune, Norges geologiske undersøkelser (NGU) og flere. Forskningsprosjektets mål er geokartlegging og 3D-modellering av grunnvannsituasjonen i Vågsbunnen, med tanke på miljøovervåking og å skape større forutsigbarhet ved planlegging av tiltak. Etaten har i 2015 også deltatt i internasjonale nettverk om temaet. 2015 ble det markert at 70 år har gått siden slutten av 2.verdenskrig og krigsminner ble viet særlig stor oppmerksomhet. Byantikvaren har inngått faglig samarbeidsavtale med Os kommune for 2015 og 2016 med mulig forlengelse. Årsmål: Utarbeide forslag til kulturminnestrategi. Dørdetalj fra Danckert Krohns Stiftelse. Foto: Byantikvaren Resultat: Arbeidet med strategi er startet opp. Det ble i løpet av 3. tertial besluttet at Byantikvaren skulle lage en kommunedelplan for kulturminner for kommunen med oppstart i 2016. Kulturminnestrategi må ses i sammenheng med denne. Årsmål: God formidling av kulturminner og kulturhistoriske sammenhenger Resultat: Byantikvaren har levert 35 antikvariske dokumentasjoner på kommunale bygg, samt ytterligere tre kulturhistoriske rapporter/kulturminnegrunnlag. Gjennom rådgiving, foredrag og omvisninger er kulturhistoriske verdier formidlet. Nye lokaler med egnet formidlingsrom ferdigstilles i 2016. Årsmål: God forvaltning av verdensarv og utvidelse av verdensarvområdet til Norges tentative liste for verdensarv. Resultat: Det er gjort forberedende arbeid med hensyn til mulig utvidelse. Hovedinnsatsen i verdensarvarbeidet i 2015 har vært forberedelse og gjennomføring av nordisk verdensarvkonferanse. Kulturminnevern 2012 2013 20142015 Antall uttalelser, plansaker 110 135 166 133 Antall uttalelser, byggesaker 170 223 236 248 Antall rådgivningstimer (bygg) 232 130 113 117 Antall kulturminnetiltak kommunen har initiert eller støttet 4 4 3 6 Antall oppstarts- og underveismøter (plan) 70 144 84 Antall forhåndskonferanser 9 2 18 Antall kulturhistoriske rapporter 5 13 8 39 Årsmål: Oppfylle målene i handlingsplan for ruiner. Resultat: Generell antikvarfaglig oppfølging av middelalderruinene, inkludert oppfølging Lyse kloster i Os på oppdrag fra Riksantikvaren. Årsmål: Utarbeide handlingsplan for verdiskaping i Vågsbunnen Resultat: Presenteres1. tertial 2016 Det er laget et eksepsjonelt stort antall kulturhistoriske rapporter i 2015. Dette er resultat av et samarbeidsprosjekt med Etat for bygg og eiendom knyttet til tilstandsvurderinger av kommunale verneverdige bygninger. I løpet av 2015 har etaten gjort mye for å bedre og effektivisere tjenesteproduksjonen. Det er iverksatt betydelige kostnadskutt i takt med reduserte inntekter. Utviklingen har vært fulgt nøye gjennom hele året. Driften er i hovedsak finansiert med gebyrinntekter. Bare en liten del av virksomheten, som gjelder kommunale oppgaver, blir finansiert over bykassen. Selvfinansieringsgraden for etaten ligger på ca. 90 %. Dette er noe høyere enn tidligere år og godt over kommuner vi kan sammenligne oss med. Seksjon for private planer behandler innsendte forslag til reguleringsplaner Saker vedtatt av bystyret i 2015 Saksbehandlingstid – uker Stålfundamentet til Småpudden monteres. Broen skal stå ferdig i 2016. foto: Øystein Eide etter plan- og bygningsloven. Dette omfatter forberedelse for utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn og politisk behandling. Det omfatter også delprosesser knyttet til behandling av planprogram med konsekvensutredninger, og innsigelser til planer etter offentlig ettersyn. Videre omfattes behandling av mindre reguleringsendringer. Seksjonen la frem 45 saker til offentlig høring i 2015. Det er 32 % flere førstegangssaker enn i 2014. Ingen av sakene medførte gebyrtap som følge av fristbrudd. Bystyret har samlet bevilget 14,4 mill. kr. i ekstraordinære tiltak for å redusere køen av private reguleringsforslag i perioden 2013-2015. Prosjektet hadde ved oppstart en portefølje på 60 saker. Det gjenstår syv saker i denne porteføljen ved inngangen til 2016. Arbeidet med å effektivisere saksbehandlingen i reguleringssaker og få bort etterslepet av eldre reguleringsplaner gir Mottatt 2011 Mottatt før og senere 2011 1. gangsbehandling, fra mottatt plan til vedtak om utlegging til ettersyn. Frist 12 uker. Egen tid ved fagetaten 2. gangs behandling, fra mottatt revidert plan til oversendelse til byrådsavdeling. Egen tid ved fagetaten Behandlingstid byråd, komite, bystyre Fra mottatt 1. gang til vedtak, bystyret i alt. Omfatter forslagsstillers tid og høring 7 7 11 14 29 25 52 97 nå resultat. Saksbehandlingstiden for planer mottatt i 2011 og senere er vesentlig kortere enn behandlingstiden for planer mottatt tidligere år. Samlet gjennomsnittlig behandlingstid inklusive forslagsstillers egen tid er redusert fra 97 til 52 uker. Målet på 48 uker er innen rekkevidde. Byggesak I forhold til 2014 er tilgangen på nye byggesaker redusert med 22 %. Antall vedtak i byggesaker er redusert med ca. 10 %. Det er fattet 2.199 vedtak i byggesaker. Byggesaker med dispensasjon behandles i hovedsak innenfor lovbestemte tidsfrister. To prosjekter er gjennomført for å få ned restanser og saksbehandlingstid på klage- og dispensasjonssaker. Dispensasjonsprosjektet ble avsluttet årsskiftet 2014/2015. Klagesaksprosjektet ble avsluttet i april 2015. Prosjektet med klagesaker var vellykket og skjedde i samarbeid med byrådsavdelingen. Det innebar at sakene ble avgrenset og forenklet. Antall klager i prosent av alle saker behandlet ved etaten var ca. 20 % lavere enn tidligere år. Det er behandlet 522 klagesaker i 2015. Køen av klagesaker er kuttet fra 163 i 2014 til 94 i desember 2015. Samlet saksbehandlingstid i klagesakene er redusert, men fortsatt for lang i forhold til lovkrav. Området er prioritert. Nye dispensasjonssaker skal behandles 103 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING FYSISK BYPLANLEGGING – BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Etat for byggesak og private planer har ansvar for behandling av byggesaker etter plan- og bygningsloven. Etaten fører tilsyn med at byggearbeid blir utført i samsvar med lover og forskrifter. Ansvaret omfatter saksbehandling av forslag til private reguleringsplaner, reguleringsendringer, fradelingssaker, seksjonerings- og forkjøpsrettssaker. I tillegg har etaten ansvar for oppmålingsforretninger, refusjonsberegning og oppmålingstjenester. innenfor en frist på 12 uker etter krav i forbindelse med at revidert plan- og bygningslov trådte i kraft fra 1. juli 2015. Med forholdsvis få unntak, holdes tidsfristene i byggesaksbehandlingen. Tilsyn Etaten har utført 280 tilsyn med byggevirksomhet hvor det ikke er sendt søknad. Det er gitt pålegg om retting og tvangsmulkt i 129 saker. Stoppordre og sikring er pålagt i 29 saker. Ulovlige forhold med fare for liv og helse blir prioritert. Typisk eksempel er ulovlige boenheter på loft og i kjeller. Sakene blir valgt ut i samarbeid med Bergen brannvesen. For kjellerleiligheter er ofte inneklima og bokvalitet dårlig. I 2015 er 117 saker rettet etter vår oppfølging. Ved årsskiftet er 1.450 saker i kø til vurdering for videre oppfølging, noe som gjør skarp prioritering påkrevet. 104 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING Tjenesten gjennomførte 229 tilsyn hos foretak med nye byggeprosjekt. Formålet med disse sakene er å bedre kvaliteten på nye bygg. Mangelfull prosjektering eller dårlig utførelse medfører store verditap og helseproblemer. Tilsyn med byggebransjen sikrer seriøsitet og like arbeids- og konkurransevilkår. Tilsyn er prioritert av sentrale myndigheter og etterspurt av bransjeorganisasjonene. I Bergen samarbeider etaten med Arbeidstilsynet, politiet, kemneren, Skatt Vest og NAV om å avdekke arbeidslivskriminalitet. Det er gjennomført tilsyn i 8,6 % av alle omsøkte byggesaker, noe lavere enn forrige år. Oppmåling Det er behandlet 608 oppmålingsforretninger. I én av sakene ble fristen overskredet. Antall behandlede oppmålingsforretninger i 2015 er noe høyere enn i 2014. Seksjonering har fortsatt kort behandlingstid på 49 dager i 2015 og ligger godt under målet på 100 dager. Det er behandlet 185 seksjoneringssaker. I forhold til 2014 er dette en økning på 16 %. Oppmåling leverer i all hovedsak sakene innenfor fristene og bidrar til et godt økonomisk resultat. I 2015 var ett av de største oppdragene som ble levert byggetrinn 2 av Bybanen mellom NesttunLagunen. Strekningen er i hovedsak ferdigstilt og matrikulert i tråd med inngåtte avtaler med utbygger. Kompetanse på etablering av anleggseiendommer bidrar til økning i etablerte anleggseiendommer i 2015. Matrikulering av anleggseiendom kan være et godt virkemiddel for å håndtere saker hvor det Byggesak og private planer 2012 2013 20142015 Antall behandlede klagesaker 473 550 667 522 Antall nye klager 445 580 533 452 Antall ubehandlede klager ved årets utløp 197 263 142 94 Antall behandlede seksjoneringssaker 203 194 159 185 Antall oppmålingsforretninger 762620532608 Saksbehandlingstid seksjonering (dager) 86 60 61 49 Antall mottatte planforslag 31 35 44 41 Antall vedtak om offentlig ettersyn 34 33 35 45 Antall reguleringsplaner behandlet i bystyret 24 31 33 25 Antall nye byggesaker 3 461 3 628 3 445 2 675 Antall vedtak i byggesaker 2 295 2 314 2 386 2 199 Gjennomsnitt beh.tid (dager) 35 33 35 38 Antall foretakstilsyn 254260410229 Antall øvrige tilsyn 1 592 458 353 280 Antall stoppordre og sikring 42 28 33 29 Retting og tvangsmulkt 266 355 190 129 vertikalt blir etablert ulike hjemmels- og eierforhold, forhold som ikke lar seg løse ved seksjonering. Kompetansen er en ressurs internt og ut mot bransjen og søkerne. Rassikring Etaten har sluttført rassikringsprosjekt i Helleveien 177-211 i samarbeid med private grunneiere og Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). Prosjektet er delfinansiert med prosjektmidler fra NVE. Grunneier dekker 20 % av rassikringskostnadene. For nye rassikringssaker er etaten ansvarlig for søknad til NVE på vegne av berørte grunneiere. Ytterligere to saker er under arbeid og et titalls henvendelser om rassikring er mottatt for vurdering i 2016. Årsmål: Oppfølging av ulovlig utførte tiltak og andre tilsynsfunksjoner. Det skal årlig gjennomføres minst 350 tilsyn på byggeplass og med mulige ulovligheter. Resultat: Det ble i alt utført 280 tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet. Årsmål: Det skal årlig gjennomføres foretakstilsyn i minst 10 % av omsøkte byggesaker. Resultat: Det er gjennomført tilsyn i 8,6 % av alle omsøkte byggesaker, dvs. i 229 saker. Årsmål: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for seksjoneringssaker skal være mindre enn 100 dager. Resultat: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2014 har vært 49 dager. Kundesenter Kundeveiledningsprosjektet legger vekt på kapasitet og kompetanse i veiledningen. Prosjektet startet i 2014 og evalueres i 2016. Bedret kundeservice og raskere saksbehandling antas å bidra til færre klager som vi ser i 2015. Årsmål: Saksbehandlingstid for oppmålingsforretninger skal overholde fristen i lov om eiendomsregistrering på 16 uker. Resultat: I 2015 ble 608 saker behandlet. Fristen ble overskredet i en sak, dvs. 0,2 % av sakene. Gebyrkalkulator En elektronisk gebyrkalkulator til informasjon og nytte for kunder er utviklet i samarbeid med byarkivet. Kalkulatoren er tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Den gir kunden mulighet til å beregne gebyrer på ulike type tiltak før de bestiller eventuelle oppdrag. Årsmål: Alle reguleringsplaner skal førstegangsbehandles i løpet av 12 uker. Resultat: Denne målsettingen er oppnådd. Av i alt 45 planer som ble førstegangsbehandlet hadde ingen overskredet frist. Etter avtale med tiltakshaver hadde seks saker utvidet frist, det er ingen gebyrtap. Årsmål: Byggesøknader som er underlagt lovbestemte frister skal behandles innenfor disse. Resultat: Gjennomsnittlig behandlingstid for saker med lovpålagt frist er 38 dager. Årsmål: Nye reguleringssaker skal være ferdigbehandlet i kommunen innen 48 uker i tråd med fremdriftsavtaler. Resultat: For nye reguleringssaker er saksbehandlingstiden 52 uker fra mottatt sak til første gangs behandling til endelig bystyrevedtak. For saker fra før 2011 er saksbehandlingstiden 97 uker. Målsettingen er ikke oppnådd, men det er en betydelig forbedring. Ingen av sakene levert byrådsavdelingen i løpet av året overskred fristen. Saksbehandlingstiden i annengangsfasen er fortsatt lang. Årsmål: Det skal inngås fremdriftsavtaler i alle nye plansaker. Resultat: Avtaler inngås i nye reguleringssaker. Årsmål: Klager på byggesaker skal behandles innen åtte uker i henhold til tidsfrist i byggesaksforskriften som trådte i kraft 1.7.2010. Resultat: Av alle saker som behandles ved etaten, ble fristen på åtte uker overskredet i 60 % av sakene før videresending til byrådsavdeling eller til Fylkesmannen. Dette er en reduksjon på 20 % fra 2014. Med redusert saksbehandlingskø i 2016 er disse overskridelsene ventet å avta ytterligere. 2015 var et år med god fremdrift. Biblioteksplassen, Johanneskirketrappen og Løvstien ble ferdigstilt. Grønn etat arbeidet aktivt med sikring innenfor deponifeltet, bl.a. på Slettebakken og i Rådalen. På byfjellene ble det skiltet og tilrettelagt. Innenfor forvaltning av fisk og vilt ble det samarbeidet tett med organisasjoner og lag, ikke minst i Gårdsparken i Sandalen. Seksjon for parkdrift jobbet med å redusere kostnadene, gjennomføre nye driftsanbud og et utstrakt HMSarbeid. Av blågrønne strukturer ble viktige arbeider startet. Prosjektet med å kartlegge og verdsette alle områder for friluftsliv i kommunen og arbeid med reguleringsplan for turvei over Landåsfjellet er eksempler. Forslag til forvaltningsplan for Byfjellene Nord er utarbeidet og Naturforvaltning og parkdrift Innløste friarealer, antall Tur- og parkveier km Parkareal dekar Areal sommerblomster, kvm Parkbenker, antall Antall grønne primæranlegg - drift Antall grønne sekundæranlegg - drift Antall anlegg med lavere prioritet drift høringsprosesser gjennomført. Retningsskilt er satt opp i deler av byfjellene for å gjøre det lettere å komme frem og øke bruken av naturen. Det er inngått avtaler med grunneiere av friluftsområder om erverv av areal. Innen mangfoldet av naturforvaltning, kan det nevnes at det er bygget fisketrapp i Apeltunvassdraget for å lette fiskens vandring. Et kunstig leveområde i Haukåsvassdraget for å sikre fremtidige generasjoner med elvemusling er også på plass. Arbeidet med å håndtere skadet hjortevilt er styrket. Kunnskapsgrunnlaget når det gjelder naturtypen Ålegras-eng er forbedret. Informasjon om kommunens biologiske mangfold er styrket gjennom informasjon på internett, informasjonstavler og kontakt mot skoleverket. Årsmål: Grøntstrukturkartlegging, ferdig verdivurdering av grøntområder i henhold til Direktorat for naturforvaltning håndbok 25 for to bydeler. 2012 8 85 1 763 1 307 1 525 10 562 44 2013 6 85 1 763 1 307 1 525 10 562 44 2014 10 87 1 767 1 307 1 525 10 562 44 2015 2 90 1 770 1 307 1 525 10 563 44 Resultat: Måloppnåelse. Årsmål: Håsteinarparken II (Håsteinarhagen) bygges. Resultat: Avvik. Prosjektering ferdig, bygges 2016. Årsmål: Rehabilitering av Leaparken (tidligere omtalt som «Solhaug park»). Resultat: Avvik. Bygges 2016. Årsmål: Ferdigstille bygging av Johanneskirketrappen Resultat: Johanneskirketrappen ble åpnet 16. juni. Årsmål: Ferdigstille bygging av Biblioteksplassen Resultat: Biblioteksplassen ble offisielt åpnet 11. juni. 105 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING NATURFORVALTNING OG PARKDRIFT Grønn etat er kommunens fagavdeling på det grønne og ansvaret omfatter forvaltning av byfjellene, vassdragene og andre områder for friluftsliv i natur og urbane områder. Etaten sikrer, planlegger, prosjekterer, utvikler og forvalter parker, naturområder og byrom. I tillegg forebygger etaten forurensning fra kommunale avfallsdeponier. Etatens hovedmål er å ivareta levende natur- og kulturlandskap, tilrettelegge for friluftsliv og skape gode byrom og parker for opplevelse og aktivitet. Løvstien turanlegg etappe 2 og 3 ble åpnet av Eiler Macody Lund i mars med syv tilrettelagte naturrom og aktivitetsområder. Foto: Kari Ingvaldsen 106 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING Kvernevik avløpsrenseanlegg åpnet i desember. Foto: Gunn Eklund Breisnes VANN OG AVLØP Vann- og avløpsetaten har ansvar for byens vannforsyning og avløpshåndtering (VA). Etaten planlegger, bygger og fornyer VA-anlegg. VA-etaten ivaretar tilhørende service- og forvaltningstjenester for byens innbyggere og næringsvirksomheter. I dette ligger å behandle av planer, følge opp private installasjoner, gebyrer og kundeservice. Drift og vedlikehold av vann- og avløpssystemene utføres av Bergen Vann KF etter kontrakt med Vann- og avløpsetaten. Både Vann- og avløpsetaten og Bergen Vann KF er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001. Hele kommunens vann- og avløpsvirksomhet tilfredsstiller kravene i standarden og blir revidert årlig av eksterne sertifiseringsorgan. VA-etaten er i tillegg sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001. Hovedplan for vannforsyning og hovedplan for avløp og vannmiljø ble vedtatt i bystyret i møte 24.06.2015. Planene beskriver status og utfordringer for virksomheten, setter mål og beskriver tiltak for å nå målene. Det er lagt spesielt vekt på god forvaltning av vannressurser, krav til sikkerhet og servicenivå og tilpasning til framtidig klimaendring. Vann og avløp Tilfredsstillende hygieniske prøver, i prosent Tilfredsstillende vannprøver for farge, i % Årlig vannproduksjon (mill. m3) Antall km fornyet vannledning Antall km fornyet avløpsledning Antall avgitte uttalelser til reguleringsplaner Antall forhåndsuttalelser om tilknytning Gjeldende utslippstillatelse for avløpsvann, gitt av Fylkesmannen i 2010 stiller krav om sekundærrensing for utslipp innenfor Bergen og Indre Arna tettbebyggelser. Kravet skal oppfylles innen 31.12.2015. Ytre Sandviken renseanlegg ble satt i drift i 3. tertial 2014. Kvernevik og Holen ble satt i drift i desember 2015, og Flesland settes i drift i 2016. For de mindre anleggene er det søkt om utsettelse av oppgraderingen til perioden 2017 – 2021. 2012 99,9 99,9 35,5 7,4 10,5 113 771 2013 99,9 99,7 35,8 5,9 8,0 140 676 2014 99,9 100 34,5 5,1 8,1 86 727 2015 99,8 100 33,7 4,7 5,2 97 791 oppgradering av de mindre renseanleggene. I tillegg til å endre frister for å tilfredsstille sekundærrensekravet, vil tillatelsen også bli endret på vilkår knyttet til overvann, tilknytningsgrad og virkningsgrad til ledningsnettet. Biogassanlegget i Rådalen, som skal behandle slammet fra avløpsrenseanleggene, er under bygging og settes i drift høsten 2016. 17. april avholdt Komite for finans og Komite for miljø og byutvikling høring om kostnadsutvikling og forsinkelser ved oppgradering av renseanlegg og bygging av biogassanlegg i Bergen kommune. Det har ført til endrede rutiner for rapportering hvor det kreves en tydeligere fremstilling av endringer av kostnadsanslagene for et prosjekt over tid. Fylkesmannen har varslet at de vil revidere utslippstillatelsen og framdriftsplan for Alle abonnenter forsynes kontinuerlig med drikkevann av god kvalitet. Bergen kommunes seks vannbehandlingsanlegg har alle ultrafiolett stråling (UV) som hygienisk barriere mot mikroorganismer. Intensivert lekkasjesøking, reparasjoner og fornying av vannledninger har gitt resultater: Vannforbruket er redusert fra 39,4 mill. m3 i 2010 til 33,7 mill. m3 i 2015. Vannforbruket er de siste fem årene redusert tilsvarende det samlede forbruket til ca.100 000 mennesker. Det er i 2015 fornyet totalt 4,7 km vannledninger og 5,2 km avløpsledninger. En stor andel av fornyingen skjer uten å grave, men ved å trekke nye ledninger inn i de gamle rørene (NoDig). I 2015 ble 31 % av fornyingen av vannledningene utført med slike metoder. For avløpsledningene er NoDig-andelen 78 %. Disse metodene er fordelaktige økonomisk og for miljøet. Metodene gir vesentlig mindre ulempe for publikum på grunn av kortere anleggstid og lite graving. For å effektivisere saksbehandlingen er det tatt i bruk elektroniske skjema for de fleste formål. Dette blir godt mottatt av de som har kontakt med etaten. Bystyret har vedtatt to nye lokale forskrifter. Det gjelder forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg og forskrift for tvungen tømming av private slamavskillere mv. Vann- og avløpsetaten var representert i det regjeringsnedsatte lovutvalget for overvannshåndtering. Utvalget hadde som oppgave å avklare ansvar og finansiering av overvannsanlegg i urbane strøk som er nødvendige klimatilpasningstiltak. NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder» ble lagt fram for Klima- og miljødepartementet 2. desember 2015 og antas å bli sendt på høring i første del av 2016. Vann- og avløpsetaten er aktivt med i nasjonale fora som arbeider med klimatilpasning. Ved planlegging og bygging av VA-anlegg og utbyggingsområder blir det tatt hensyn til framtidige klimaendringer, blant annet ved at løsninger for overvannshåndtering skal planlegges og vises i arbeidet med reguleringsplan. Årsmål: Publikum skal være fornøyd med standarden på tjenestene som leveres. Resultat: Brukerundersøkelse gjennomført april 2015. 92 % svarer at de er svært/ ganske fornøyd med standarden på tjenestene som leveres av VA-etaten, i fjor var tallet 86 % Årsmål: Det skal ytes god service ved rask og korrekt saksbehandling. Forhåndsuttalelser om tilknytning til offentlig VA-ledninger behandles innen frist. Resultat: Det er gitt 791 forhåndsuttalelser i år. Av disse er 92 % behandlet innen frist. Årsmål: Vannforsyningssystemet skal ha kapasitet til å sikre abonnentene nok hygienisk sikkert vann i tre måneder med lite nedbør og selv om et behandlingsanlegg er ute av drift. Resultat: Dammen ved Svartavatnet ble ferdigstilt etter planen, og magasinet var fullt 1. januar 2015. Målet om tre måneders reserveforsyning er dermed oppfylt for 100 % av abonnentene. Årsmål: Totalt årlig vannforbruk skal reduseres. Resultat: Vannforbruket i 2015 var 33,7 mill. m3. For 2014 var det 34,5 mill. m3. Årsmål: Sjøområdene skal ha god økologisk vannkvalitet og avløpsrensingen skal ligge på et nivå som ivaretar denne målsettingen. Resultat: Ytre Sandviken (2014), samt Holen og Kvernevik (2015) er ferdigstilt innen fristen i utslippstillatelsen. Flesland blir ferdig i 2016 på grunn av stramt anleggsmarked. Fylkesmannen er orientert om dette. Årsmål: Alle offentlige badeplasser skal ha badevannskvalitet. Resultat: Det ble tatt prøver av 20 offentlige tilrettelagte badeplasser. 100 % av badeplassene hadde badevannskvalitet. Av disse hadde 12 badeplasser (60 %) ”god badevannskvalitet” og åtte hadde ”mindre god badevannskvalitet”. RENOVASJON OG ETTERDRIFT AV HUSHOLDNINGSDEPONIER De lovpålagte renovasjonsoppgavene i Bergen og åtte andre kommuner utføres av BIR AS gjennom datterselskapet BIR Privat AS. BIR er en forkortelse for Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap). Bergen kommune krever selv inn og betaler BIR Privat for utførte tjenester. Arbeidet med å etablere bossnettet, som er et rørbasert innsamlingssystem for restavfall, plast og papir i Bergen sentrum, blir utført av BIR Nett AS. Byrådsavdelingen har en egen stilling og en styringsgruppe som følger opp, koordinerer og tilrettelegger for bossnettutbyggingen. Virksomhetsplan for nedlagte kommunale avfallsdeponier blir fulgt opp. Første del av prosjektet for å håndtere overvann ved deponiet i Rådal bedre, er gjennomført. Ved Slettebakken deponi er tetting av rørledning for bekk gjennom deponiet utført. Ved Hjortland deponi er fullskala rensing av sigevann iverksatt. Det er gjennomført geotekniske undersøkelser og detaljprosjektering av utbedringstiltak ved Kollevåg deponi. Årsmål: Fullføre bossnetterminalen for blått nett, og åpne første del av bossnettet. Endelig avklaring av plassering for terminal for grønt nett. Resultat: Bossnettet, og terminalen i Jekteviken, åpnet 26. oktober. Ved utgangen av 2015 er mer enn 2200 husholdninger tilknyttet nettet. Grønn terminal vil bli plassert ved motorveiviadukten på Nygårdstangen, og forventes ferdigstilt i 2017. Økonomimodell, kontaktmal og betingelser for tilknytning av næringskunder til bossnettet gjennom deres avfallsaktører er utarbeidet, og det forventes at næringskundene vil knytte seg til bossnettet i løpet av 2016. 107 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING Året 2015 har vært krevende og preget av høy aktivitet med oppgradering og fullføring av de store renseanleggene. Totale investeringer innen selvkostområdene vann og avløp har vært 548 mill. I tillegg kommer fornyelse av ledninger/ anlegg på 189 mill. Bergen ved Vann- og avløpsetaten deltar i EU-prosjektet BINGO sammen med NTNU. Prosjektet handler om klimatilpasning i Bergen og er finansiert over EU-programmet Horisont 2020 og går over fire år (2014-2018) .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Byrådsavdeling for .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. sosial, bolig og inkludering .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. ................................................................................... BYRÅD ERLEND HORN (V) DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill.) - Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Regnskap Regnskap 2015 Pr. tjenesteområde Tjenester til eldre Psykiske helsetjenester Tjenester til rusavhengige og bostedsløse Sosialhjelp og andre sosiale tjenester Boligtiltak Administrasjon og fellesfunksjoner Øvrige tjenesteområder 108 2014 Utgift Inntekt 253,9 -0,0 -0,0 53,6 402,5 -80,9 177,0 219,2 -56,5 746,9 837,9 -70,9 94,7 235,2-130,1 33,3 35,5 -3,1 -0,4 12,0 -7,7 J ustert Netto budsjett Avvik -0,0 0,0 0,0 321,6 311,8 -9,8 162,8 170,1 7,3 767,0 768,8 1,8 105,1 105,4 0,3 32,4 33,6 1,2 4,2 4,1 -0,2 SUM 1 359,0 1 742,4 -349,3 1 393,1 1 393,7 0,6 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering har ansvar for tjenestetilbudet innen sosialtjeneste, psykiske helsetjenester, rustjenester, inkludering, bolig og områdesatsing. Viktige hendelser i 2015 • Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har holdt seg stabilt, mens sammenlignbare byer har hatt en vekst. • Det ble bosatt 359 flyktninger, som er ni flere enn vedtatt av bystyret. • Det ble gitt booppfølgingstjenester til 530. Det er 79 flere enn i 2014 og høyere enn målsettingen. • Utgiftene til midlertidig botilbud gikk ned med 3,5 mill., en reduksjon på 9 %. • Det ble etablert 23 plasser i to nye botilbud med døgnbemanning for psykisk syke. • Andelen brukere av psykisk helsetjenester som deltar fast i aktiviteter som arbeid, skole eller fritidstilbud har økt. • MO sentrene har hatt en vekst i besøkstall i 2015. • Venteliste for kommunal bolig er betydelig redusert. • Løvstien etappe to og tre med aktivitetsområder for barn ble åpnet. Tiltaket er viktig i områdesatsingen. • «Lesefrø» startet opp. Det er et tiltak for språkstimulering og godt språkmiljø i Loddefjord, Laksevåg og Ytre Arna. BSBI sin andel av avdelingenes brutto utgifter i 2015 var 8,6 % 109 Kommentarer til driftsregnskapet Tjenesteområdene har et samlet mindreforbruk på 0,6 mill. som utgjør 0,04 % av netto justert budsjett. Størstedelen av tjenesteproduksjonen er lovfestede rettigheter hvor behov og antall tjenestemottakere varierer. Tjenesteområdet har et lite mindreforbruk, men kostnadene øker fremdeles som følge av dyrere husleie og at flere kommunale boliger tas i bruk. Husleieøkning blir i mindre grad kompensert gjennom Husbankens bostøtte, noe som medfører mindre inntekter for kommunen. Merforbruket innen psykisk helse skyldes hovedsakelig vedtak om heldøgns omsorg, hjemmetjenester, hjemmesykepleie og støttekontakt. Under øvrige tjenesteområder finner vi utgifter knyttet til byrådsavdelingens aktiviteter innen områdesatsing, herunder kulturtiltak, byplanlegging og offentlige planer. Kommunens utgifter til områdesatsing er i det vesentligste finansiert ved tilskudd fra Husbanken. Tjenester til rusavhengige og bostedsløse har et mindreforbruk i 2015 grunnet vakanser og redusert kjøp av behandlingsplasser fra eksterne leverandører. Det har samlet sett vært et mindreforbruk innen sosialhjelp og andre sosiale tjenester. Mindreforbruket knyttet til lønn, stønad og program blir utlignet noe av merforbruk innenfor tolketjenesten og økonomisk sosialhjelp som følge av vekst i antall brukere og høyere snittutbetalinger. Den største posten innenfor tjenesteområdet boligtiltak er utgifter og inntekter til kommunal og statlig bostøtte. PSYKISK HELSE OG RUSTJENESTE Psykisk helse- og rustjenester omfatter bo- og aktivitetstilbud, psykiatritjeneste i og utenfor hjemmet, ulike helsetjenester og sosiale tjenester til mennesker med alvorlige rusrelaterte utfordringer og mennesker med samtidige alvorlige livsutfordringer innen rus og psykisk helse (ROP). Antall brukere innen psykisk helse gikk fra 2 126 i 2014 til 2 083 i 2015. Ved årsslutt var det registrert 1 213 personer med individuell oppfølging mot 1 175 året før. Tilrettelagte botilbud og utflytting av utskrivningsklare fra Helse Bergen Bergen kommune har ca. 340 tilrettelagte boliger med ulik grad av bemanning for mennesker med alvorlige psykiske problemer. Ved utgangen av 2015 ventet 47 personer på tilrettelagt bolig i Bergen kommune. Av disse er 19 personer som er klare til å bli skrevet ut fra Helse Bergen. De øvrige 28 bor enten uhensiktsmessig, i midlertidige botilbud, foreldrehjem eller har behov for et høyere omsorgsnivå. Antall plasser med tilrettelagt botilbud vokste med 23 plasser i 2015. Dette skjedde som følge av virksomhetsoverdragelse av Bergen bosenter med 20 plasser fra Helse Bergen, samt en nyetablering av Lyngen bosenter med 3 plasser. Begge tilbudene ligger på Knappen. Totalt fikk 37 nye personer kommunalt tilrettelagte botilbud. Av disse kommer 25 fra behandlingsopphold hos Helse Bergen. Psykososial kriseberedskap Psykososial kriseberedskap har vært i døgnkontinuerlig drift i hele 2015. I beredskapen inngår vaktordning og kriseteamene i bydelene. Psykososial BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING På Linken aktivitetshus for personer med psykiske helseutfordringer er blant annet allsang en viktig aktivitet. Foto: Håvard Holme kriseberedskap i samarbeid med lokale kriseteam vurderer og følger opp alvorlige hendelser. De bydelsvise kriseteamene gav oppfølging til 36 familier etter kriser. Av disse var 19 knyttet til oppfølging av etterlatte etter selvmord. Som et ledd i Bergen kommunes arbeid for å forebygge alvorlige psykiske helseproblemer, driver psykisk helse jevnlig kurs i depresjonsmestring (KID). Alle som henvendte seg, fikk tilbud om kurs, totalt 53 deltakere. 110 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING Brukerplan Bergen kommune gjennomførte også i 2015 en brukerplankartlegging. Brukerplan er et verktøy for kartlegging av situasjonen og behovene til personer med psykiske problemer, rusrelaterte problemer, eller samtidige rus- og psykiske problem (ROP). Kartleggingen baserte seg på tjenestenes kunnskap om brukere som var i kontakt med kommunale tjenester. I alt 4141 ble kartlagt. Resultatene blir brukt til å planlegge og utvikle tjenester i kommunen og i samarbeid med Helse Bergen og andre. Handlingsplan mot åpne russcener Arbeidet med handlingsplan mot åpne russcener har pågått aktivt gjennom hele 2015. I koordineringsgruppen på ledernivå, deltar kommunen, politiet og Helse Bergen. I operativ gruppe møtes de gatenære tjenestene hver 14.dag. Hyppig oppdatering og evaluering har vært viktig for å samordne innsatsen. Etter stengingen av Nygårdsparken, har det vært jobbet aktivt med å redusere den åpne russcenen i Vågsbunnen. Samtidig har det vært en økt utfordring i nærområdet til Strax-huset. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Som en del av handlingsplanen er det gjennomført to kartlegginger etter metoden hurtig kartlegging og handling (HKH). Utekontakten kartla de åpne russcenene i Bergen sentrum etter stenging av Nygårdsparken. MO-senter Strax-huset kartla inntak av rusmidler, arenaer, risiko og konsekvenser. Dagsverket Dagsverket er et lavterskel arbeidstreningstiltak drevet av Senter for arbeidslivsforberedelse (ALF). Noen av tiltakene, erå rydde rundt MO-sentrene, i Vågsbunnen og i noen parker. De er godt benyttet Verdens overdosedag 2015 ble markert med stort arrangement på Festplassen. Foto: Kari Ingvaldsen og gir positive signaler til nærmiljø i utsatte områder. I mars utvidet byrådet tilbudet med fem nye plasser. Samtidig ble det, ut fra bevegelser i rusmiljøet gjort endringer i hvordan disse arbeidstreningsplassene benyttes. Tilbudet ble redusert på MO-senter Nesttun, det ble intensivert ved Strax-huset og tidvis i Vågsbunnen. Mottaks og oppfølgingssentre (MO-sentre) Ved alle MO-sentrene har det vært en økning i antall besøk i hele 2015. Økningen har vært markant ved MO-senter Straxhuset. MO-sentrene lager ukentlige aktivitetskalendere. Det ble i 2015 besluttet å etablere et fjerde MO-senter i Bergen nord og det forberedes med å plassere dette i Eidsvåg. Natthjemmet/Akuttovernatting MO-senter Strax-huset har totalt seks akuttovernattingsplasser og en beredskapsseng for overdoser. Til sammen benyttet 224 personer 1 949 overnattinger. 42 nye brukere ble registrert i 2015. Beleggsprosent i 2014 var 83,4 % og i 2015 89,2 % Overdosestrategi Utvikling i besøkstall ved MO-sentrene MO-Straxhuset, Dagsenteret MO-Straxhuset, Ettermiddag MO-Straxhuset, totalt MO- Nesttun MO-Wergeland Bergen kommune deltar i arbeidet med nasjonal overdosestrategi. Etat for psykisk helse og rustjenester har ansvar for prosjektet og prosjektledelse i vår kommune. Den 31. august og 1. september var Bergen vertskommune for nasjonal og internasjonal overdosekonferanse. 31. august markerte Bergen internasjonal overdosedag til minne om de vi har mistet i overdosedød. Arrangementet på Festplassen var planlagt og gjennomført i samarbeid med brukerorganisasjoner, de pårørendes organisasjoner, frivillige lag og organisasjoner innen rusfeltet. Årsmål: Økt bruk av individuell plan (IP) og ansvarsgrupper. 95 % av brukere i målgruppen for IP har fått tilbud om IP. Resultat: 88 % - Det er 715 personer i målgruppen for IP og ansvarsgruppe. Av disse har 626 (88 %) fått tilbud om IP. 287 har individuell plan og ytterligere 258 har ansvarsgruppe. Samlet utgjør disse 76%. Forrige resultat var 78,6 %. Årsmål: Økt deltagelse i faste aktiviteter, arbeid eller skole. Målsettingen er 35 % av totalt antall brukere Resultat: 44 % - Av totalt 2 083 brukere, Besøk Unike 2014 brukere 15 628 11 166 26 794 1 143 *3 034 220 *695 142 Besøk Unike 2015brukere 24 144 21 599 45 745 1 605 10 478 169 3 045 113 * Ved sammenligning av besøkstall må det tas hensyn til at Nesttun og Wergeland hadde 6 mnd. drift i 2014. Mat &Prat er er et arbeidstreningsprogram i regi av Ny sjanse. Innvandrere deltar i program for produksjon av catering og matpakker til skolebarn. Foto: Andrew Buller deltok 911 i faste aktiviteter, arbeid eller skole. Forrige resultat var 34 %. SOSIALTJENESTEN Sosialtjenesten i NAV har ansvar for økonomiske sosialhjelp, råd og veiledning, midlertidig bolig, arbeid med individuell plan og kvalifiseringsprogram. I tillegg tilbyr sosialtjenesten booppfølgingstjenester og tiltak til rusmiddelavhengige. Antallet sosialhjelpsmottakere har gått opp med 81 i 2015, en økning med 1,2 % fra 6 789 mottakere i 2014 til 6 870 i 2015. Antall husstander med forsørgeransvar som har mottatt økonomisk sosialhjelp var 1 381. Totalt berørte dette 2 667 barn under 18 år. I 2015 hadde 30,5 % av sosialhjelpsmotSosialtjeneste Antall sosialhjelpsmottakere Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde (%) Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Gjennomsnittlig stønadslengde (mnd) *Endelig tall foreligger 15. juni. Sosiale botjenester Sosiale botjenester har i 2015 gitt oppfølging til totalt 74 personer i egen bolig og 18 uten egen bolig. Målet er at rusavhengige skal mestre boforholdet og bedre livskvaliteten. Sosiale botjenester forvalter boligene i Lonemarka og Bjørnsonsgate samt «Housing first», hvor rusavhengige bor i private boliger. Lonemarka og Bjørnsonsgate har etter 2012201320142015 6 618 6 744 6 789 *6 891 31,5 30,0 40 545 5,1 42 050 5,1 31,0 32,4 45 047 *46 032 5,1 5,0 oppstart kommet i stabil drift. Ansatte og beboere melder at det er blitt roligere på botiltakene. De er blitt bedre kjent og føler seg trygge. Det er gjort tiltak og justeringer i rutiner for vakthold og overvåking av boligene etter tilbakemeldinger fra beboere, ansatte og nærmiljøet. Bosetting av flyktninger og introduksjonsprogram I samarbeid med utlendingsmyndighetene ble 359 flyktninger bosatt i Bergen. Dette er 30 flere enn året før. Bosettingsmålet på 350 personer ble oppfylt. Likevel kom det færre personer i målgruppen som utløser integreringstilskudd sammenliknet med de to foregående årene. Årsaken til dette er at tallet på familiegjenforente ble mer enn halvert fra 96 i 2014 til 42 i 2015. Årsmål: 700 skal ha deltatt i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2015 Resultat: Totalt har 682 deltatt i kvalifiseringsprogrammet i løpet av 2015. Målet er dermed ikke nådd. Årsaken har vært at det ikke har vært nok kvalifiserte søkere til programmet. Årsmål: 55 % av kvalifiseringsprogrammene skal inneholde statlige tiltak. Resultat: 54 % av kvalifiseringsprogrammene inneholdt statlige tiltak. Årsmål: 5 % reduksjon av antall brukere med sosialhjelp som hovedinntekt i alderen 18-24 år. Resultat: Antallet gikk opp med 60 111 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING Årsmål: God informasjon og oppfølging av barn som pårørende: Samtale med 70 % av barna i målgruppe for samtale Resultat: 77 % har fått tilbud om samtale i 2015. Forrige resultat var 66 %. I målgruppen på 112 barn har 86 fått tilbud om samtale. Av disse har 39 gjennomført samtale og i 47 tilfeller har foreldre takket nei. takerne sosialhjelp som hovedinntekt. Nesten 40 % hadde trygd eller pensjon som viktigste hovedinntekt. I løpet av 2014 var det 552 personer i alderen 18-24 år som hadde økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt og i 2015 var det 612. Et strammere arbeidsmarked førte til en økning i antallet ungdommer på økonomisk sosialhjelp som ikke hadde rettigheter til andre økonomiske stønadsformer. Totalt var det 1.502 personer i alderen 18-24 år som mottok økonomisk sosialhjelp. I løpet av 2015 deltok 682 personer i kvalifiseringsprogrammet. Resultatet er på omtrent samme nivå som i 2014 (679 personer). personer fra 552 til 612 og målet er ikke nådd. Årsaken er bl.a. et strammere arbeidsmarked. Årsmål: Antall personer med individuell oppfølging i egen bolig skal økes med 4 %. Resultat: Antallet personer har økt fra 451 personer i 2014 til 530, en økning med 17,5 %. Årsmål: Adelen som blir selvhjulpne etter fullført introduksjonsprogram skal overstige minst 50 %. Resultat: Andelen selvhjulpne i 2015 ble 37 %. Årsmål: Utgiftene til midlertidig botilbud skal reduseres med 5 %. Resultat: Utgiftene gikk ned med 3,5 mill. i 2015 i forhold til 2014, en reduksjon med ca. 9 %. 112 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING BOLIGTILTAK Boligtiltakene skal bidra til at alle husstander kan disponere en god bolig i et godt bomiljø og med utgifter tilpasset husstandens inntekt. Ved å tilby ulike tjenester som boligfinansiering, økonomisk støtte til boutgifter eller kommunal utleiebolig, skal det ytes assistanse til vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligmeldingen ble vedtatt av bystyret i januar, sak 9/15. Meldingen gir viktige føringer fagområdet i årene som kommer. Startlån Innretningen av startlånsordningen har de senere år blitt betydelig endret. Omfanget er vesentlig redusert slik at den når færre husstander. Målgruppen er fra statens side snevret inn. I hovedsak er det varig vanskeligstilte som blir innvilget lån. I 2015 er det utbetalt 272 startlån på til sammen 431 millioner. Kun unntaksvis oppnås samfinansiering med ordinære finansieringsinstitusjoner. Startlånene blir oftere gitt som fullfinansiering av boligkjøpet. Boliger til vanskeligstilte I 2015 er det registrert færre nye søknader om kommunal utleiebolig. Samtidig har det vært noe flere leiligheter ledig for ny tildeling. Dette gir en gledelig og positiv utvikling i boligkøen med markant nedgang i ventende husstander. Ved årsskiftet er det 362 husstander i kø. Det er det laveste registrerte antall noensinne. Boligkøen er dermed redusert med 19 % fra sist årsskifte. Da ventet 445 Boligtiltak 2012 20132014 2015 KOMMUNALE BOLIGER Kommunalt disponerte boliger totalt, antall 3 237 3 307 3 336 3 379 Boliger ledig for tildeling, antall 373 411 375 416 hvorav tildelinger til introduksjonssenteret 78 76 72 90 Kvalifiserte boligsøkere -alle 427 434 445 362 Antall søknader mottatt 1 475 1034 844 Antall søknader innvilget (tatt inn i køen) 500 295 256 -Enslige på venteliste 413 407 327 -Barnefamilier på venteliste 21 38 35 -Ungdom under 25 år på venteliste 69 64 32 BOSTØTTE Kommunal bostøtte, antall 3 393 3 502 3 329 3 338 Kommunal bostøtte mill. kr.(netto) 51,6 64,2 80,1 91,4 Statlig andel i % 55,9 52,4 48,8 43,7 Statlig andel mill. kr. 65,4 70,7 76,1 70.9 Statlig bostøtte, antall mottakere 6691 6403 6600 6325 Statlig bostøtte (totalt innvilget) mill. kr. 196,5 190,5 195,1 187,7 FINANSIERING Antall søknader mottatt 1 506 1 628 1 077 Startlån, antall utbetalt 685 620 265 272 Fra leie til eie, antall 60 23 31 Startlån mill. kr. 562 596 340 431 Bokførte tap på lån og garantier (mill. kr.) 1,9 0,92 0,7 0,2 Tilskudd til etablering, antall 68 75 45 53 Tilskudd til etablering sum 21,6 23,9 13,3 16 husstander på å få tildelt utleiebolig. Det har særlig vært en nedgang av unge i boligkøen. Antallet er halvert fra 64 til 32 i 2015. Økt kapasitet på booppfølging har gjort at en i større grad klarer å bosette også de mest vanskeligstilte husstandene. Det gir bedre mulighet til å ta tak i andre utfordringer med mål om økt livskvalitet. Boligprogrammet med mål om 400 nye boenheter nærmer seg avslutning. Ved årsskiftet var 295 enheter tatt i bruk, mens de resterende 105 var i ulike stadier frem mot ferdigstilling. Det er påbegynt arbeid for å følge opp intensjonene i Boligmeldingen om å skaffe ytterligere 250 flere kommunale utleieboliger. Arbeidet med å redusere andelen kommunale boliger i områder med høy tetthet av slike utleieboliger er startet. Årsmål: Fra leie til eie, antall startlån til kommunale leietakere, 60 lån. Resultat: 31 lån utbetalt i 2015. Årsmål: Fortsatt høy bruk av startlånet, utbetale minst 480 mill. Resultat: 431 mill. Siden startlånsordningen ble endret i 2014, har antall søknader og låneutmåling sunket betydelig. Både utlånet og antall utbetalte lån har imidlertid økt det siste året sett i forhold til fjoråret. Årsmål: Øke bruken av statlig bostøtte, minst 200 mill. Resultat: 187,7 mill. Husbankens ordning er i liten grad justert i forhold til inntektsgrenser og husleienivå, og gir dermed et lavere beløp enn måltallet til innbyggerne i kommunen. Årsmål: Avvikle boligkøen ved å etablere flere utleieboliger, maks 400 husstander i kø. Resultat: 362 husstander i kø pr 31.12.2015. Kommunens tilbud av utleieboliger er stadig lavere enn etterspørselen/behovet. Antall kommunalt disponerte utleieboliger har imidlertid økt betydelig i omfang de siste årene, hvilket nå gjenspeiler seg ved at boligkøen reduseres. Samtidig registreres det en viktige tiltak langs indre del av Puddefjorden. Ny-Krohnborg oppvekst-, kultur- og idrettssenter er hjertet i mye av den aktivitet som pågår i regi av lag og organisasjoner og i samarbeid med områdesatsingen. Aktivitetene på senteret har lav terskel og er ofte gratis. I samarbeid med Ny-Krohnborg idrettslag er det gitt ferietilbud, både i skolens sommerferie og vinterferie. Arbeidet med å utvikle bibliotektilbudet på skolen har pågått dette året. «Lesefrø» er et prosjekt hvor de gjør bøker tilgjengelig i barnehager et samarbeid mellom områdesatsingen og biblioteket. Foto: Linda Marcussen Nordgreen nedgang i antall søknader, mens antall innvilgede søknader er på et mer stabilt nivå. Årsmål: Kortere ventetid (mål 2) - færre enn 10 husstander som har ventet mer enn 2 år Resultat: 82 husstander har ventet mer enn 2 år. En stadig større andel av boligsøkerne er særlig vanskeligstilte og må ha betydelig bistand for å kunne mestre boforholdet. For å nå målet om å redusere ventetiden for denne gruppen, må oppgavene løses i samarbeid på tvers av etatene. Boligetableringer krever gjennomtenkte løsninger, som også innebærer at kommunen må ivareta samtlige beboere gjennom å etterstrebe å tilby alle gode og trygge bomiljø. Årsmål: Brukerne skal vare fornøyd med boligetaten sine tjenester, mer enn 75 % fornøyd/svart fornøyd Resultat: 71 % fornøyd/svart fornøyd. Den årlige brukerundersøkelsen oppgis å ha en svarprosent på 90 %, hvilket styrker påliteligheten i resultatet. OMRÅDESATSING Områdesatsing i levekårsutsatte soner er videreført. Ny energi rundt Damsgårdssundet Handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» ligger til grunn for Indre Laksevåg I Indre Laksevåg har det i 2015 pågått fornying av lekeplasser for barn og unge i regi av Barnas byrom i Grønn etat. Møteog forsamlingslokalet Gnisten har vært flittig brukt av beboere i nærområdet gjennom året. Her er mange ulike arrangement, kurs og møter. Et viktig arbeid med forbedret lyssetting rundt Damsgård hovedgård ble realisert i 2015, til glede for alle dem som nå opplever veitraseen som tryggere. Prosjektet «Lesefrø» er et samarbeid med Loddefjord bibliotek. Biblioteket har plassert minibibliotek i alle barnehagene i Indre Laksevåg og på helsestasjonen. Bøkene, som også er til hjemlån, har som formål å legge til rette for språkstimulering og et godt språkmiljø samt leselyst gjennom bruk av litteratur på fleire ulike språk. Leksehjelp og utvidet aktivitetstilbud for ungdom i Ungdommens hus er et prøveprosjekt som blir videreført i 2016. Målet er å gi ungdommer fritidstilbud etter skoletid med fokus på leksehjelp, språk, aktiviteter og det sosiale. Ytre Arna I Ytre Arna har det i 2015 vært arbeidet med oppfølging av idéskissen for utvikling av sentrumsområdet. Videre har det vært arbeidet med å følge opp belysningsplan for Ytre Arna, Målet er en bedre og mer effektiv belysning av gangveier og andre I 2015 ble det også startet opp et tverretatlig språksatsingsprosjekt. Den har som mål å styrke språk- og leseferdighetene blant de yngste barna i nærområdet. Blant annet har Ytre Arna bibliotek blitt kraftig opprustet, samtidig som tiltaket «Lesefrø» har etablert minibibliotek ute i de lokale barnehagene og på helsestasjon. Utenom oppgraderingen av biblioteket, har det også blitt gitt tilskudd til oppgradering av andre lokaler på Kulturhuset Sentrum, samt til økt aktivitet på bygget. I samarbeid med lokale organisasjoner er det utarbeidet en kulturminneløype for det historiske bygningsmiljøet og et omfattende turstikart for fjellområdene. I tillegg har turstier blitt skiltet og merket, noe som forhåpentlig vil bidra til mer aktivitet og bedre folkehelse i nærområdet. Årsmål: Økt deltakelse fra barn og unge voksne i kulturelle og sosiale aktiviteter Resultat: En har gjennom tilskudd til lag og organisasjoner stimulert til et høyere aktivitetsnivå, og utviklet nye møteplasser også i 2015. En har i 2015 nådd målet med mer enn 5 slike tiltak. Årsmål: Etablere arenaer for medvirkning Resultat: Årlig arrangeres folkemøter, arbeidsgrupper, og det tilrettelegges for medvirkningsprosesser knyttet til blant annet utbyggingsprosjekter i de aktuelle områdene. I 2015 er målet nådd med mer enn fem slike tiltak. Årsmål: Standardheving av fysisk miljø Resultat: Kommunens ulike fagområder jobber aktivt i de ulike områdene, og viktige tiltak i 2015 har blant annet vært bygging av Løvstien, fornying av bibliotek i Ytre Arna mm. Målet er nådd i 2015 med mer enn fem slike tiltak. 113 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING Årsmål: Kortere ventetid (mål 1) færre enn 150 husstander som har ventet mer enn 1 år Resultat: 183 husstander har ventet mer enn 1 år. En viktig milepæl var åpningen av Løvstien etappe 2 og 3 våren 2015. Turveien er flittig brukt av beboere i området. Det har pågått arbeid med Småpudden det meste av året og oppstarten ble behørig markert av lokale krefter. Planlegging og prosjektering av Fløttmannsplassen og tverrforbindelser mot Løvstien har vært prioritert. I forbindelse med Løvstakkdagene ble det i samarbeid med G. C. Rieber og DNB arrangert nabolagskonsert i Solheimsviken. viktige arealer. Grønn etat har stått for prosjektering til oppgradering av Sætreparken og samarbeidet med områdesatsingen om medvirkningsprosessen. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Byrådsavdeling for .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. klima, kultur og næring .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. ................................................................................... BYRÅD JULIE ANDERSLAND (V) 114 BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill) - Byrådsavdeling for klima, kultur og næring Regnskap Regnskap 2015 Justert Pr. tjenesteområde 2014 Utgift Inntekt Netto budsjett Avvik Tjenester til eldre 15,2 17,2 -1,8 15,4 15,7 0,3 Overføringer til trossamfunn 159,4 160,3 0,5 160,8 162,2 1,4 Naturforvaltning og parkdrift 3,4 5,5 -1,5 4,1 4,7 0,7 Klima og miljø 10,3 18,2 -5,8 12,3 13,9 1,6 Kulturtilbud 112,8117,7 -8,4 109,3 110,0 0,7 Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge 104,3 122,7 -25,5 97,2 100,5 3,3 Museer 52,088,7 -1,1 87,6 95,7 8,2 Bibliotek 57,6 87,9-13,7 74,2 74,7 0,5 Diverse kommunale kulturbygg 81,1 45,8 -7,5 38,3 31,2 -7,1 Næring 18,618,6 -2,1 16,5 17,1 0,6 Administrasjon og fellesfunksjoner 54,1 83,3 -27,9 55,3 55,0 -0,4 Øvrige tjenesteområder -4,0 0,0 -3,4 -3,4 -4,2 -0,8 SUM 664,7765,9 -98,3 667,6 676,6 9,0 Byrådsavdeling for klima, kultur og næring (BKKN) har ansvar for klima, landbruk, næringsutvikling, arkiv, tros- og livssynssamfunn og kultur. Tjenestene blir skapt i egenregi og i nært samspill med selvstendige organisasjoner og institusjoner. Viktige hendelser i 2015 • Mariakirken gjenåpnet etter restaurering • Det ble etablert 1595 gravplasser, bl.a. gjennom stor utvidelse på Øvsttun. • Bergen fikk medlemskap i UNESCO «Creative City of Gastronomy», og Oleana og Theodor Olsen sølvvareverksted ble etablert som economuseer for formidling og salg. • Bergen fikk tildelt Global Centre of Expertise for subseanæringen (GCE Subsea) og National Centre for Expertise for sjømat (NCE Seafood). • Bergens nye søknad om å være vertshavn for Tall Ships Races ble innvilget. Folkefesten kommer tilbake i 2019. • Besøket på biblioteket gikk opp 16,2 % og til de konsoliderte museene gikk opp med 17 % etter flere nye og fornyede tilbud. • Norges fiskerimuseum gjenåpnet i restaurerte historiske boder i Sandviken, og en daglig veteranbåt rute fra Vågen til Sandviken om sommeren kom i gang. • Bergen byarkiv mottok et arkiv av originale lydbåndopptak fra Bergen lydstudio. Studioet hadde brukere som Jan Eggum. Bjørn Eidsvåg, Knudsen og Ludvigsen, Ole Paus og Forsvarets Distriktsmusikkorps. • Nasjonal insentivordning for film lagt til Bergen. • Bergens internasjonale musikksynlighet ble løftet ved gjennombruddet til Kygo og Aurora. Nasjonalt viser 14 nominasjoner og 4 spellemannspriser at bergensmiljøene er viktige. • Bergen kunsthalls festspillkunstner 2015, Ane Hjort Guttu, sin film «Time passes» skal vises på Museum of Modern Art i New York 2016. • Verdens største universelle hurtigladestasjon Grønt energipunkt åpnet på Danmarksplass. Antall ladingerpr. dag er nå høyere enn antall fyllinger på en gjennomsnittlig bensinstasjon. Det ble også åpnet 22 nye ladepunkter på gateplan – med betalingssystem via app. • Bergen deltok i Europeisk mobilitetsuke, med fokus på gange, sykkel, mobilitet som tjeneste, parking day, bilfri dag og samkjøringspiknik. BKKN sin andel av avdelingenes brutto utgifter i 2015 var 3,8 % 115 Kommentarer til driftsregnskapet Totalt viser regnskapet et mindreforbruk på 9,0 mill. Av dette utgjør et positivt avvik hos resultatenhetene 3 mill. Det er ikke avvik utover 2,5 % av enhetenes budsjettramme, og positive avvik må sees i sammenheng med at det under budsjettarbeidet for 2016 ble varslet om reduserte driftsrammer. På tjenesteområdenivå motsvares et positivt avvik på 7 mill. på museer av et tilsvarende negativt avvik på diverse kommunale kulturbygg. Avviket skyldes feilbudsjettert internhusleie og påvirker ikke rapportering eksternt i Kostra. KIRKE OG LIVSSYN I tråd med lovverk gir Bergen kommune støtte til 436 ulike tros- og livssynssam- funn. 28 504 bergensere var medlem av andre samfunn, mens 197 500 var med i Den norske kirke. Den norske kirke representert ved Bergen kirkelige fellesråd er hovedsamarbeidspartner. Mariakirken gjenåpnet etter fem års restaurering. Arbeidet ble rost av bergensere, fagfolk med Riksantikvaren i spissen og turister. Kirken er i nærkontakt med mennesker i alle livets faser gjennom 25 menigheter med 34 kirker og kapeller, 17 menighetshus, 65 kor for barn og unge, 34 kor for voksne, 694 konserter og kulturarrangement, 30 integreringstiltak, 1600 diakonale tiltak for voksne og eldre, 20 barnehager og 250.000 deltakere på gudstjeneste. Mange menigheter bidrar med miljøskapende arbeid for flyktninger. Årsmål: Økt gravferdskapasitet.1 800 flere graver. Resultat: Det ble etablert 1 595 nye graver, 570 av disse på Øvsttun. Årsmål: Bergens fire middelalderkirker restaureres Resultat: Mariakirken ble gjenåpnet 21. juni. Det er utarbeidet tilstandsrapport for Domkirken og Korskirken som viser rehabiliteringsbehov for vel 600 mill. Det ble utført akutte tiltak på Korskirken og Domkirken. Rehabilitering begynner for fullt i 2016. Tårnet i Domkirken er det første store delprosjektet. Årsmål: Kirkene som sosiale og kulturelle nærmiljøsentre. Videreføre aktiviteten. BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING Festningsdagene i august er en populær årlig familiebegivenhet. Festningen, bymuseet og frivillige står bak morsomme historiske opplevelser. De fem konsoliderte museene fikk totalt 17 % økning i besøkstall. Foto: Bymuseet i Bergen. Resultat: Mange menigheter bidrar med miljøskapende arbeid for flyktninger. Det var totalt 34 kor for voksne, 694 konserter/kulturarrangement, 30 integreringstiltak, 1 600 diakonale tiltak for voksne og eldre, 20 barnehager og 250 000 på gudstjeneste. 116 KLIMA Ny klima- og energihandlingsplan, «Grønn strategi for Bergen», var på høring høsten 2015. Strategien skisserer tiltak for transport, bygningsmasse, forbruk og klimatilpasning, i tråd med kommuneplanen «Bergen 2030». Målet er at Bergen skal bli utslippsfri innen 2050. Det betyr at det ikke skal brukes olje, kull eller gass til transport eller oppvarming i bygg, og at det heller ikke skal slippes ut andre klimagasser i Bergen. Allerede i 2020 skal utslippene være 20 prosent lavere enn i 1991. I 2030 skal klimagassutslippene være halverte. Mange av tiltakene i planen støttes av allerede etablerte satsinger innen byplanlegging, renovasjon og vann og avløp. BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING Bergen skal være utslippsfri i 2050 For mer informasjon om klimaseksjonens arbeid i 2015, se eget kapittel fremme i årsmeldingen om klima og miljø. Årsmål: Miljøledelse; Alle etater på stabsnivå 1 eller 2 sertifisert som Miljøfyrtårn eller ISO 14001, 70 % av skolene sertifisert som Grønt flagg Resultat: Målet oppnådd. I 2015 var de fleste store etater og kontorer sertifisert som Miljøfyrtårn, og en rekke barnehager og skoler er godkjente som Grønt flagg. Helleneset badestrand ble for femte år på rad godkjent etter den internasjonale Blått flagg-standarden. Indikatorer for klima og miljø er tatt inn i kommunens system for balansert målstyring. Bergen kommune deltar i Klimapartner, og klimagassregnskap for kommunens drift er utarbeidet. Også i næringslivet og hos andre offentlige aktører har det vært arbeidemye med miljøsertifisering. Næring og tro 2012 2013 2014 2015 Tilskudd Næringsseksjonen(kr.) 6 883 813 7 137 466 7 399 750 6 430 500 Den norske kirke konsert og arr. Ny 714 620 694 Den norske kirke frivillige Ny 3186 3 108 3 100 Tilskudd trossamfunn (kr.) 111 679 219 117 119 740 125 176 413 126 235 098 Tilskudd til gravferd (kr.) 31 004 048 32 360 156 33 674 303 34 070 388 Årsmål: Bedre lokal luftkvalitet i Bergen. Resultat: Ny tiltaksutredning/handlingsplan for luftkvalitet er godkjent av Miljødirektoratet. To nye målestasjoner ble satt i drift i 2015, i Åsane og Loddefjord. Luftmålingene i 2015 har vist resultater innenfor grenseverdiene Årsmål: Sykkelbyavtale Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen. Resultat: Sykkelby Bergen ble etablert som prosjekt i 2013. Kommunikasjon og tiltak er gjennomført og evaluert i henhold til plan for prosjektet. Målet er å få en dobling av sykkelandel i reisevaneundersøkelsen i 2017, fra 3,4 %. Dette måles ved å telle utviklingen på 9 automatiske sykkeltellere og se utviklingen i sammenheng med antall biler som kjører gjennom bomringen. Andel sykkelreiser i forhold til samlet antall biler gjennom bomringen var 2,6 % i 2015. Årsmål: Mest mulig bruk av tre som byggemateriale i kommunale bygg. 4 bygg oppført. Resultat: Det er bygget 3 trebygg i kommunens regi, målet var å bygge 4 slike bygg. Ulsmåg skole ble ferdigstilt, tidligere er Søreide skole og Rådalslien bofellesskap bygget i tre. Årsmål: Bergen kommune skal ha oppdatert aktsomhetskart for forurenset grunn Resultat: Grunnet reduserte budsjetter ble aktsomhetskartet ikke oppdatert i 2015. Årsmål: Arrangere 2 klimauker. Vårarrangementet brukes til å vise frem resultater fra arbeidet med Fremtidens byer Resultat: Earth Hour ble gjennomført i samarbeid med FN-studentene. Klimafestival ble gjennomført i samarbeid med Bergen Internasjonale Filmfestival. Bergen deltok i den europeiske mobilitetsuken og gjennomførte en rekke arrangementer i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Skyss. Årsmål: Samarbeid med kommunene Askøy, Fjell og Lindås for å utvikle de tre kommunesentrene og Arna bydel klimavennlig ved hjelp av urbant trebyggeri, bruk av fornybar energi og miljøvennlig transport. Resultat: Bergen kommune valgte ikke å søke om deltakelse i fase to av Byregionprogrammet. Områdeplan for Indre Arna, som var aktuell som case for Bergen i fase to, var godkjent som pilotprosjekt i Framtidens byer. Prosjekteier valgte ikke å følge opp denne muligheten. Årsmål: Forsyne skip i Bergen havn med landstrøm. Resultat: Det finnes 62 tilkoblingspunkter for fiskeflåten, hurtigbåter og Statsraad Lehmkuhl. Landstrømanlegg for ett offshorefartøy er tatt i bruk i 2015. NÆRING OG LANDBRUK Bystyret vedtok Strategisk Næringsplan for Bergensregionen 2015-2020 i juni 2015. Planen er utarbeidet av Business Region Bergen på vegne av eierne. Planen vektlegger næringer med sammenlignbare fortrinn nasjonalt og internasjonalt gjennom klyngesatsning, innovasjon, entreprenørskap og kompetanse. Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på kunnskapsbasert, bærekraftig næringsutvikling innen de næringene hvor regionen har spesielle fortrinn Hordaland er det fylket i Norge med flest nasjonale og globale klynger. I 2014 ble Bergensregionen tildelt både GCE Subsea 2 117 BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING 1 3 4 1 Publikum smir mens jernet er varmt. Sandviksdagene ble i år igjen en stor suksess med gode besøkstall. Fiskerimuseet, Kystkultursenteret, Gamle Bergen og en rekke frivillige organisasjoner står bak. Foto: Egil Sunde. 3 Varaordfører Marita Moltu delte ut årets etablererpris til undervannsteknologiselskapet Wisub AS under GROW-uken. Foto: Tone Hartvedt/Business region Bergen 2 Bergen fikk ny kulturstrategi. Kulturbyråd Julie Andersland presenterte den for byens kulturliv. Foto: Seksjon for kunst og kultur/Bergen kommune. 4 Det skjer mye på Biblioteket. Her holdes det kurs i laging av fuzzpedal i regi UNG læring. Foto: Bergen offentlige bibliotek. og NCE Seafood Innovation Cluster. Til tross for store utfordringer innen olje- og gassnæringen, har regionen et mangfoldig næringsliv med gode muligheter til bærekraftig utvikling. I 2015 var det særlig reiseliv og marin næring som kunne vise til gode resultater. GROW 2015 ble arrangert som en del av Global Entrepreneurship Week i november. Her ble også Bergen kommunes Etablererpris utdelt til Wisub AS. Bergen fikk i desember 2015 medlemskap i UNESCO «Creative City of Gastronomy» og vil i årene fremover arbeide med å videreutvikle Bergen som matby. Både NCE Tourism og Bergen Reiselivslag satser mer på lokal mat fremover. 118 Landbruksplanen vil ferdigstilles i 2016. I samarbeid med Grønn etat og Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen pågår flere initiativ for å styrke det bynære landbruket. Den årlige Mat- og øl-festivalen på Koengen er viktig for å fremme lokale mattradisjoner. BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING Årsmål: Bergen skal være blant Norges beste næringsregioner etter NHOs næringsindeks (nyetableringer, vekstforetak, lønnsømme foretak og næringslivets størrelse mot folketall). Resultat: Bergen kom på 2. plass i 2014, og er syvende beste region i Norge totalt siste 10 år. Årsmål: Økt tilgang til næringsareal i Bergen. Resultat: Arbeidet blir en viktig del av kommuneplanens arealdel, hvor de overordnede rammene for arealdisponering blir lagt. Årsmål: Bergen skal være en attraktiv kommune å etablere seg i. Resultat: Det ble registrert 3359 nye foretak i 2014 (økning på 6,8 %), mot 3143 i 2013 og 2816 i 2012. På landsbasis ble det registrert 57 865 nye foretak i 2014. En økning på 4,7 % fra 2013. Årsmål: Utvikle et sterkere bynært landbruk. Resultat: Prosjekt «Urbant landbruk» som satser på tradisjonell matproduksjon og dyrking i byen, samt andelslandbruk og skolehager. Bergen byarkiv Hyllemeter mottatt arkiv Nye søkbare enheter ASTA Nye saker Sentralarkivet Behandlede dok. Sentralarkivet Forespørsler arkivinfo. Oppslag hist. Elektroniske baser Digitalisering antall filer. 2012 1 047 117 725 11 450 117 014 2 729 135 183 649 026 ARKIV Byarkivet hadde stor pågang om innsyn i arkivmateriale. Det var godt besøkte Tirsdagskvelder og Arkivdag, mange foredrag, deltagelse på Slektsforskerdagen og undervisning for studenter ved UiB. Byarkivet publiserte artikler og digitalisert arkivmateriale på nett. Arbeidet med Bergen byleksikon er gjenopptatt. I 2015 journalførte Sentralarkivets ansatte totalt 161.733 dokumenter, en klar økning fra året før. Det ble det ekspedert 1.382 krav om innsyn fra offentlig journal. Dette utgjør omtrent 7.000 enkeltdokumenter. Sentralarkivets ansatte deltar i flere utviklingsprosjekter. Bergen byarkiv startet arbeidet med å digitalisere dokumentasjon over kommunale eiendommer for Etat for bygg og eiendom. Det ble også avlevert data fra 12 avsluttede fagsystemer. Fem er gjort tilgjengelige for søk i innsynsløsningen Historisk elektroniske arkiv. Det ble registrert 1315 brukere internt i byarkivets løsninger og ca. 48 000 dokumenter er lastet ned av innbyggere via kommunens portalløsning. Byarkivet er også involvert i arbeidet med anskaffelse av nytt saksarkivsystem og arbeidet med etablering av digitalt sikringsmagasin fortsatte. Byarkivet mottok omkring 1 245 hyllemeter arkivmateriale. Av dette er 795 hyllemeter offentlig materiale, mens 450 hyllemeter kommer fra privatarkiver. Det ble ordnet ca. 752 hyllemeter med hovedsakelig offentlig arkiv. Det var flere kurs i arkiv for de kommunale virksomhetene, et kurs i gotisk skrift ble publisert på nett og en større frysetørkingsjobb ble utført for Statsarkivet. Blant mottatte privatarkiver var arkivet til Bergen lydstudio. Det er betydelig samling lydopptak av kjente artister som benyttet dette studioet fra starten på 1970-tallet og et par tiår framover. 2013 670 113 549 13 712 149 434 2 660 86 482 438 713 2014 810 84 802 15 115 138 030 2 916 47 189 280 000 2015 1 245 85 459 18 855 161 733 2 444 59 795 153 852 Årsmål: Ett felles byarkiv for hele Bergen kommune. Delmål: Overføring av 25 000 hyllemeter arkiv innen 10 år. Årsmål: 1 200 hyllemeter. Resultat: Bergen byarkiv mottok 1 245 hyllemeter arkiv i 2015. BIBLIOTEK 2015 ble et rekordår for Bergen Offentlig Bibliotek med stor oppmerksomhet i lokal og nasjonal presse. Besøket gikk opp 16,2 % til 1 402 272. Det er det høyeste på ti år. Både Hovedbiblioteket og filialene fikk økt publikumsoppslutning. På Hovedbiblioteket har ny hovedinngang og kafe vært med på å øke besøket. Det var forsøk med sommeråpne bibliotek i Fana og Åsane. Alle bibliotekavdelinger hadde et høyt aktivitetsnivå med formidling og arrangement for både barn og voksne. Valget, med 20 501 forhåndsstemmer på bibliotekene, trakk opp besøkstallet. Åsane filial opplevde publikumssvikt på 15 % høsten 2015 etter et særdeles godt forår og sommer. Dette skyldes muligens mindre besøk på Åsane storsenter etter etablering av nye handlesentre i området. Publikumsoppslutningen på arrangement var svært god med overfylte lokaler og tilbud om repriser på flere arrangement, særlig på hovedbiblioteket. Biblioteket har også gode samarbeid med aktører innen kultur- og kunnskapsfeltet, i tillegg til frivillige. Samarbeidet bidrar til fornyelse og berikelse av tilbudet og flere arrangement uten at det er flere ansatte. Det ble totalt 1 725 arrangement med 44 811 deltakere. Dette gir 7,5 % flere arrangement og 10 % flere deltakere. Utlån ved biblioteket går også noe opp, og utlån på filialene har den største økningen, mens film- og musikkutlånet stadig reduseres. Utlån av bøker utgjør nå mer enn 70 % av totalutlånet. Biblioteket har gjennom flere år satset på barn og lesestimulering. Utlån av bøker til barn og unge utgjør en stadig større del av Kulturfest Åsane er en populær årlig begivenhet. Her ser vi «Osadia – la kunsten gå til hodet på deg!» med Christine Makon fra Åsane og hår-performancegruppen Osadia fra Barcelona. Foto: John Kristian Øvrebø 2012 2013 20142015 1 246 455 1 240 360 1 184 864 1 402 272 8 000 000 4 348 273 3 173 551 3 337 378 1 352 522 1 299 663 1 245 131 1 255 732 1096 1089 1 604 1 725 32 607 34 299 40 768 44 811 bibliotekenes totalutlån. Fra 2014 steg utlånet av barnebøker med 5,9 %. I levekårsområder er det også utplassert små bibliotek i 7 barnehager i «Lesefrø-prosjektet» Biblioteket har tatt i bruk nye skybaserte tjenester for intern samhandling, vaktplanlegging og kommunikasjon med brukerne. Servicesenteret på hovedbiblioteket fortsetter etter at perioden med statlige midler er over. Senteret tilbyr hjelp til utfylling av elektronisk skjema, opplæring og veiledning i grunnleggende digitale ferdigheter. BOB har læringsaktiviteter som kodeklubb for barn, 3D-printing, Makerspace, laptopklubb for eldre og innvandrere, språkkafé og lesegrupper. Makerthon er et samarbeid med næringsliv, vitensenter og organisasjoner om en kreativ uke med «makeing, hacking og mekking». 3D-prosjektet «Bergen 1814» med Rothaugen skole trekkes fram som et eksempel på et vellykket samarbeid som vakte politisk interesse. Bibliotekets satsing på ungdom fortsetter. Prosjektet UNG læring der ungdom var med på å etablere eget tilbud på hovedbiblioteket vakte nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Årsmål: Bergen Offentlige Bibliotek skal bli et enda mer populært tilbud og interessen for lesing og litteratur skal vokse. Mål på 1,2 mill. besøk, 1 110 arrangement med 35 500 deltagere. Resultat: Totalbesøk var på 1 402 272 (+ 16,2 %) som er det høyeste på 10 år. Det var 1 725 arrangementer (+ 7,5 %) med 44 811 deltagere (+ 10 %). MUSEUM Norges fiskerimuseum gjenåpnet i Sandviksbodene med 40 % av planlagte faste utstillinger. 20 års arbeid med å restaurere og gjøre tilgjengelig de historiske sandviksbodene er ferdig. Etter mange års arbeid ble eiendomsretten til Espeland fangeleir overført fra staten til en lokal stiftelse med museumsformål. Troldsalen på Troldhaugen ble ferdig oppgradert. KODE fikk kr. 10 mill. fra Sparebankstiftelsen DNB til et forskningssenter for Nikolai Astrup. Besøket økte med 17 % ved de konsoliderte museene. Museum Vest hadde nye tilbud med fiskerimuseet og fikk drahjelp fra filmingen av realityserien «Anno» i Schøtstuene. KODE fikk ny barneutstilling og den mye omtalte utstillingen «Kunst i kamp». Bymuseet fornyet en rekke program. For KODE 1 og Sjøfartsmuseet var det redusert besøk på grunn av stengte anlegg og oppgradering. Frivilligsentralen ved Sandviksboder kystkultursenter ble etablert. Av markeringer var 350-årsjubileet for Slaget ved Vågen i regi av Sjøfartsmuseet blant de større. Stormen «Nina» gjorde stor skade på kaiene og havnen på Sandviksboder kystkultursenter i januar. De konsoliderte museene utreder sammen behovet for å vedlikeholde bygg og fornye arbeidet med formidling. Fellesenheten ved Sandviksboder kystkultursenter er sekretariat for et arbeid som skal samordne kystkultur- og fartøyvernarbeidet i Bergen, bl.a. med tanke på status som nasjonal veteranbåthavn. Begge utredninger vil være ferdig i 2016. Det pågår arbeid i kulissene: Flere museer arbeidet med sikkerhet. KODE 1 ble stengt for oppgradering. Bymuseet arbeider med nasjonale retningslinjer for samlingsgjennomgang og reduksjon. Det blir arbeidet 119 BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING Bibliotek Besøk Nettbesøk Utlån Arrangement Deltakere på arrangement Mariakirken åpnet som fornyet kirke, konsertsted og turistattraksjon etter fem års restaureringsarbeid. Foto: Jens Z. Meyer/Bjørgvin bispedømme med å prioritere samlingene ved alle museer. Utfordringen er å spisse og redusere eksisterende samlinger for å skaffe rom for samtid og nær fortid. Det kom i gang et langsiktig samarbeid mellom flere museer i Bergen og Nordic Heritage Museum i Seattle USA. Museumssenteret i Hordaland hadde EØS-finansierte prosjekter i Slovenia og Latvia. Årsmål: De konsoliderte museene skal bli et enda mer populært tilbud og fornye sitt tilbud. Mål på minst 480 000 besøk. Resultat: Fiskerimuseet gjenåpnet, ny fast barneutstilling på KODE 4, statlig finansiering til mottaksbygg på Gamle Bergen og til ny utstilling på Bryggens museum, fornying av en rekke eksisterende tilbud. Totalbesøk var på 583 199. KUNST OG KULTUR 120 BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING Lokal kultur Det var større pågang på billige/gratis aktivitetstilbud i nærmiljøer med områdesatsing, men noe mindre pågang til kurs og workshops generelt. Det er vedlikeholdsbehov i kulturlokalene. Rom- og funksjonsprogram for Åsane kulturhus ble ferdigstilt og et samarbeid med Hordaland fylkeskommune er i gang. Høydepunkter • Fana/Ytrebygda: Sandsli musikkteater ble etablert i samarbeid med Vestlandske Teatersenter. Ny åpen møteplass i Søreide Ungdomshus. • Bergenhus/Årstad: Grafittikunst på bosspann ble etablert. Løvstakkdagene med nabolagskonsert i Solheimsviken sponset av Rieber/DNB. • Fyllingsdalen og Laksevåg: Ny skaterampe ved Elvetun ungdomshus i samarbeid med Vestkanten kjøpesenter. Fyllingsdalen 60 år ble markert med stor konsert i Oasen. • Arna/Åsane: Kulturtorg våren 2015 og Kultursalong om høsten. Kreativt verksted som sommerferiekurs ble en suksess. Arna Kultur og kunst 2012 Besøk kommunale kulturhus 368 300 Deltagere kulturdager 81 600 Besøk B&U kommunale tiltak 255 000 Medlemmer B&U organisasjoner 20 519 Besøk konsoliderte museer 501 846 Tilskudd museer (kr.) 72 128 152 Tilskudd Kulturseksjonen (kr.) 89 914 010 Tilskudd kulturkontorer (kr.) 9 467 133 Kulturskole Elever Bergen kulturskole Nye elever Bergen kulturskole Total besøk Barnas kulturhus 2012 2013 20142015 6 500 7 000 6 000 *4 800 3 300 4 000 3 000 1 800 31 250 35 593 36 590 34 400 *1200 færre elever i kulturskolen følger avviklingen av kulturfagprosjektene på 2. trinn i grunnskolen. kirke feiret 150 år med flere arrangementer. • Bydekkende: PARKJAM Nygårdsparken der unge innen breakdans/hiphop fikk vise seg. UNG15 – internasjonal kulturcamp og Dansekampen 2015 for utviklingshemmede i Fana kulturhus. Bergen kulturskole Kulturskolen hadde ca. 140 egne forestillinger og utstillinger. 36 lag fikk nyte godt av dirigentordningen med 158 undervisningstimer per uke, mens 41 lag søkte om 199 timer. Kygo, som har vært elev på kulturskolen i ti år, viste sin tilhørighet ved å gi 100.000 kroner til å kjøpe inn instrumenter. Profesjonell kunst og kultur Utfordringen er å styrke driften for flere og skaffe nye lokaler når disse ombygges til andre formål. Notat om et mulig scenekunsthus i Sentralbadet ble ferdigstilt av en gruppe bestående av representanter for Kulturdepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Kulturbyen Bergen - i forkant internasjonalt Visuelt felt: Ane Hjort Guttu var festspillutstiller, visningsrommet Entrée 2013 2014 2015 381 356 375 918 365 625 68 243 57 714 50 366 265 224 139 678 22 326 23 560 528 081 497 415 583 199 75 250 237 78 143 513 81 983 514 97 494 864 100 070 190 98 297 814 9 054 535 9 467 020 8 766 897 fikk nye lokaler, kunsthåndverker Heidi Bjørgan fikk Bergen kommunes kunstnerpris, og 26 yngre kunstnere fra Bergen viste arbeider på Kunstnerforbundet i Oslo. Performancefestivalen PAB-open viste performance av over 70 lokale og internasjonale kunstnere til gode besøkstall. Utstillingen “22 Women” ved 3,14 presenterte forfulgte, feministiske aktivister og kunstnere fra hele verden, og det kunstnerstyrte visningsrommet FELT ble startet. Tegneseriefestivalen Raptus ble arrangert for 20. gang. 30 bergenskunstnere mellom 24 og 90 år arrangerte utstillingen Lokal i Gamle Bergen Kretsfengsel. Litteratur: Jon Fosse fikk Nordisk råds litteraturpris og Øyvind Rimbereid var festspillforfatter. Den internasjonale festivalen The End(s) of Electronic Literature, om eksperimentell elektronisk litteratur, ble arrangert i Bergen. Tverrfaglige prosjekt og teoriutvikling: Det nomadiske galleriet Volt gjennomførte utstillingsserien Imagining Commons. Prosjektet Hardbakka ruins, med deltakere innen arkitektur, billedkunst og design, ble arrangert for tredje gang. Gatekunst og graffiti: Gatekunstneren AFK mottok Bergen kommunes andre pris for gatekunst og graffiti. Elektronisk kunst: Kulturhuset Østre har hatt rekordstor aktivitet. Blant enkeltkunstnere har Espen Sommer Eide utmerket seg med flere internasjonale prosjekter, og han fikk kommunens arbeidsstipend i 2015. Musikk: Elektronisk musikk er nå Norges største musikkeksport med Kygo fra Bergen som toppartist. I tillegg er det en underskog av lovende artister fra byen. Aurora fikk et nasjonalt og internasjonalt gjennombrudd. Hun ga drahjelp for det bergenske managementet MADE som lanserer flere bergensartister internasjonalt. 14 fra Bergen ble spellemannsprisnominert; Thea Hjelmeland, Store P, Christine Sandtorv, Claudia Scott og Marius Neset vant. Bergen Filharmoniske Orkesters 250-årsjubileum ble en kunstnerisk suksess. Kunst og næring: Mentorprogram for kulturprodusenter ble igangsatt av Bergen kommune, i samarbeid med nettverksorganisasjonene Brak, Visp, Spillmakerlauget og Proscen og med tilskudd fra Norsk kulturråd og fylkeskommunen. Kunstportalen Kunstguide.no blir lansert. Film: Deler av Norsk filminstitutt skal legges til Bergen og forvalte den nye nasjonale insentivordningen. Prøveordningen med tilskudd til regionale filmfond avløses av en permanent ordning. Antall fond med statstilskudd skal bli redusert og en prosess med å konsolidere filmfondene Fuzz i Bergen og Filmkraft i Rogaland kom i gang. Fire kinofilmer produsert i bergensregionen hadde premiere. Årsmål: Sikre vilkår for utvikling av Bergen som Norges mest interessante by for samtidskunst. Mål om kr. 0,355 mill. i økt prosjektmidler, 2 nye produksjonslokaler med økt tilskudd og 2 nye prosjekt for økt markeds- og distribusjonskompetanse. Resultat: Ingen økning av åpne prosjektmidler. Tilskudd til manøversamling om finansiering av kunst- og kulturprosjekter via sponsormidler. Kunstgarasjen har fått tilskudd som nytt tiltak for å selge og markedsføre kunst. Tiltaket kunstportalen Kunstguide.no ble lansert. Bergen Kjøtt og Cornerteateret fikk økt driftstilskudd med til sammen 500.000 kroner. Årsmål: Bidra til å utvikle robuste kulturprodusenter/virksomheter innenfor alle kunstfelt som bidragsytere til byens kulturelle og økonomiske verdiskaping. 20 nye produsenter, utvikling av ett regionalt prosjekt, to lokale prosjekt for økt kompetanse Resultat: Igangsatt et mentorprogram for etablerte kulturprodusenter. To større samlinger for et høyt antall produsenter og management/kuratorer om markedsføring og profilering. Arbeidet med NFIkontor i Bergen og konsolidering av filmfondet Buzz og Filmkraft Rogaland. Hansadagene i 2016 forberedes: Over 200 unge lærte om Hansatiden på museenes tilbud i Den Kulturelle skolesekken. Foto: Toril Berle Schalck Etableringsstipend til 18 nye produsenter, produksjonsselskap og management innen film, scenekunst og musikk. Årsmål: Gode vilkår for videreføring og vekst i antall tilbud, bredde og kvalitetsutvikling. 16 nye kor, 1 kartleggings/ brukerundersøkelse i amatørkulturfeltet Resultat: Totalt 7 nye barne- og ungdomskor. Igangsatt arbeidet med retningslinjer for utlån av offentlige lokaler/skolelokaler Årsmål: Skape entusiasme for tradisjonelle kulturuttrykk gjennom fornying og synlighet. To nye utviklingsprogram og to nye pilotprosjekter. Resultat: 6 nye tilbud - enten crossover mellom kjente og mindre kjente kulturuttrykk eller tradisjonelle kulturuttrykk på utradisjonelle møteplasser. Årsmål: Sikre et mangfoldig og kvalitativt tilbud til ungdom i alderen 13-16 år, med minst 8 ulike uttrykk per bydel og minst 50 % ledet av profesjonelle instruktører. Resultat: Ungdom ble gitt et samlet tilbud innen 100 ulike kulturuttrykk og 66,7 % av lederne var profesjonelle instruktører. Årsmål: Barn skal ha tilgang til gode kulturopplevelser og kulturaktiviteter i sitt nærmiljø. To nye halvårlige program i hver bydel. Resultat: Det er etablert 4 nye utviklingsprogram, 5 pilotprosjekter og 7 nye halvårlige program. Årsmål: Bergen kulturskole skal ha et mangfoldig tilbud som sikrer både grunnopplæring, fordypning og kvalitativt samarbeid med frivillig kulturliv. Måltall: 3450 elever totalt, 200 talentplass, 35 elever friplass, dirigenttjenester til skolekor, skolekorps og skoleorkestre på totalt 150 undervisningstimer pr uke. Resultat: 3549 elevplasser og 207 talentplasser. Av talentplassene er 10 i samarbeid med Barratt Due musikkinstitutt). I tillegg 58 yngre potensielle talent. 50 elever fikk friplass. Dirigenttjenester til skolekor, skolekorps og skoleorkestre på totalt 158 undervisningstimer pr uke fordelt på 36 mottakere. Årsmål: Gi frivilligsentraler i Bergen gode rammevilkår. Økning med én sentral. Resultat: Sandviksboder kystkultursenter frivilligsentral og Grønn frivilligsentral Landås ble opprettet. Det er nå totalt 11 frivilligsentraler i Bergen, hvorav 3 kommunale. Pott til frivilligsentraler økt med kr. 150 000. Nye retningslinjer for tilskudd til frivilligsentraler vedtatt av byrådet i sak 1053-15. Årsmål: Seniorsentrene skal bidra til å gi eldre gode opplevelser, både sosialt, kulturelt og helsemessig. Resultat: Nye retningslinjer for tilskudd til seniorsentre vedtatt av byrådet i sak 1053-15 hvor det kulturelle perspektivet og satsing på kunst- og kulturfaglig kompetanse i møte med eldre er vektlagt. 121 BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING Internasjonalt: Etablerte navn som Röyksopp og Enslaved er supplert av Kygo og Aurora. Åse Kanstad Johnsen hadde stor utstilling ved Tokyo Contemporary Art Museum. Bergen Assembly lanserte de tre kuratorene for 2016-utgaven av triennalen under Veneziabiennalen. Den bergensproduserte dokumentarfilmen «Drone» ble første norske film som vant anerkjente «Cinema for Peace Award» under filmfestivalen i Berlin. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Bystyrets .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. organer .................................................................................. .................................................................................. ORDFØRER MARTE MJØS PERSEN (AP) DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill) - Bystyrets organer Pr. tjenesteområde Bystyrets organer og administrasjon Administrasjon og fellesfunksjoner SUM Regnskap Regnskap 2015 Justert 2014 Utgift Inntekt Netto budsjett Avvik 70,1 84,3 -3,1 81,2 86,0 4,8 0,2 0,1 0,0 0,1 0,0 -0,1 70,3 84,4 -3,181,2 86,0 4,7 BORG sin andel av avdelingenes brutto utgifter i 2015 var 122 BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER Bystyrets organer omfatter Bergen bystyre, bystyrekomiteene, Ungdommens bystyre, forretningsutvalget, kontrollutvalget, valgstyret og klagenemden. I bystyrets administrative organer inngår Bystyrets kontor, byombudet og sekretariat for kontrollutvalget. Bystyret er kommunens øverste organ. Hovedoppgaven er å vedta overordnede mål og utvikle langsiktige strategier for kommunens virksomhet. Bystyret vedtar også kommunens økonomiplan og budsjett samt kommuneplanen. Viktige hendelser • 14. september ble det avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg. I Bergen kommune gav valgresultatet en ny partikonstellasjon flertall i bystyret som førte til at det sittende byrådet gikk av. 28. oktober ble det konstituert nytt bystyre med ny ordfører i Bergen. Det nye bystyret gjorde endringer i komitestrukturen. Komite for kultur, idrett og næring ble lagt ned, komite for oppvekst endret navn til komite for barnehage, skole og idrett og komite for finans endret navn til komite for finans, kultur og næring. • Kommunesammenslåing og styringssystem var tema på bystyresamling 5. mai. • Oppussingen av Det gamle Rådhus ble ferdig. Bystyret kunne torsdag 28. mai ta i bruk nyoppussede lokaler for første gang. Arbeidet startet sommeren 2014 med mål om blant annet å bedre inneklimaet. 0,4 % Nytt bystyre for perioden 2015-2019, fotograf Bjarte Frønsdal Antall saker i bystyret, komiteene og politiske utvalg 2012 2013 20142015 Bystyret 299 259 264310 Forretningsutvalget 167 204 203191 Kontrollutvalget 68 48 6150 Valgstyret 24 23 2018 Komite for miljø og byutvikling 269 244 277 366 Komite for helse og sosial 50 59 60 72 Komite for oppvekst/komite for barnehage, skole og idrett* 43 31 41 48 Komite for finans/komite for finans, kultur og næring* 128 101 98 130 Komite for kultur, idrett og næring** 31 29 33 28 Komite for fullmakter og politiske styringssystem 24 33 13 21 Ungdommens bystyre 17 15 13 38 SUM 1 120 1 046 1 083 1 272 Bystyret og komiteene Bystyret ledes av ordføreren og bestod i perioden 2011-2015 av 67 representanter fra 10 politiske partier. I valgperioden 2015-2019 består bystyret av 67 representanter fra 9 politiske partier. Bystyret 2011-2015 hadde 9 møter i 2015, bystyret 2015-2019 hadde tre møter, inkludert konstituerende møte. Møtene holdes i Det gamle Rådhus og er åpne for publikum. Som saksforberedende organ har bystyret fem komiteer som dekker alle fagområder i kommunen. Medlemmene i komiteene er valgt av og blant bystyrets medlemmer. Komiteene avgir innstillinger til bystyret i saker fra byrådet og tar i tillegg opp egne saker. Det er et mål at komiteene skal ha en løpende dialog med kommunens innbyggere og ulike organisasjoner. Komiteenes møter er åpne for publikum og avholdes som regel en gang i måneden. 2015-2019 av ordfører og bystyrets politikere som er frikjøpt i hel stilling, til sammen 9 personer. I perioden 2011-2015 var det ordfører, fem komiteledere i hel stilling inkludert varaordfører og 3 komitenestledere i halv stilling som utgjorde forretningsutvalget. Utvalget har ansvar for å legge til rette for og samordne aktiviteten i bystyret og dets organer. Forretningsutvalget fordeler saker til komiteene. Utvalget møtes i åpne møter en gang i uken. Forretningsutvalget Forretningsutvalget består i perioden Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre (UB) skal represen- * to komiteer byttet navn etter at nytt bystyre ble valgt september 2015 ** komite for kultur, idrett og næring ble lagt ned etter valget i september 2015 tere alle barn og unge i Bergen. UB skal tilstrebe at barn og unge i byen blir hørt og ivaretatt i saker som berører dem. Hver ungdomsskole og videregående skole i Bergen, offentlig som privat, kan ha en representant og en vararepresentant i UB. I 2015 hadde Ungdommens bystyre 59 representanter. UB behandlet 7 saker fra byrådet, 10 egne uttalelser og 4 uttalelser på nasjonalt nivå. Til budsjett 2016 kom UB med 18 uttalelser. UB var engasjert i en rekke prosjekter, deriblant prosjektet «Roma realities», som var et samarbeidsprosjekt med Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering. 123 BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER Kommentarer til driftsregnskapet Bystyrets organer hadde i 2015 et mindreforbruk på 4,7 mill. I hovedsak er det to årsaker til dette. Innkjøp av færre revisjonstjenester enn budsjettert ga et mindreforbruk på ca. 3 mill. Ved bystyrets kontor var det et positivt avvik på vel 2 mill. Dette skyldes at en stilling har vært holdt ledig frem til november 2015 og mindre behov for innkjøp av varer og tjenester enn antatt. 124 BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER Viktige saker i komiteene og bystyret • Handlingsplan mot støy i Bergen 2013 -2018 • Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen • Statusrapport for bosetting av flyktninger 2014 • Statusrapport «Handlingsplan mot åpne russcener» • Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2013-2014 • Evaluering og revidering av etisk standard i Bergen kommune • Bergen kommunes arbeid med kommunereformen • Tidsdifferensierte bompengetakster - forslag om endringer i dagens bompengeordning • Kommunedelplan for riksveg 555 Storavatnet – Liavatnet, Laksevåg • Veteranplan for Bergen kommune I tjeneste for Norge, med bosted i Bergen • Høringsuttalelse til forslag om over føring av skatteoppkrevingen til skatteetaten • Nye retningslinjer for kommunal bostøtte • Bymiljøavtale for Bergen - organisering og videre arbeid • Forslag til ny lokal forskrift om avgiftsbelagt boligsoneparkering i Bergen kommune • Høringsuttalelse til utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet • Virksomhetsplan for Business Region Bergen AS • Høringsuttalelse til forslag om endring i alkoholregelverket • Revidert brannordning for Bergen kommune • Reguleringsplan for boligområde på Nøttveit • Høring - Nordhordlandspakken, fornyet uttale til søknad om bompengefinansiering • Folkehelseplan for Bergen kommune 2015-2025 • Bybarnehagestandard for Bergen kommune • Bergen tomteselskap AS - forespørsel om kjøp av samtlige aksjer i selskapet • Sentralbadet - orientering om utsettelse av salg • Reguleringsplan for Møhlenpris skole • Renere havn Bergen. Status, miljømål og finansiering av tiltak i Byfjorden • Kommuneplanens samfunnsdel 2030 • Årsregnskap 2014 og årsmelding 2014 • Statusrapport for barnevernet 2014 • Statusrapport for sosialtjenesten 2014 • Områdereguleringsplan for Rådal sentrum/Lagunen, Fana og Ytrebygda • Økonomiske utsikter for Bergen kommune • Tertialrapport 2015 og budsjett justeringer etter 1. tertial 2015 • Strategisk næringsplan for Bergens regionen 2015-2020 • Kulturstrategi 2015-2025 • Hovedplan for vannforsyning 2015 - 2024 • Samhandlingsreformen - erfaringer og oppsummering 2014 • Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 • Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Bergen 2015-2020 • Søknad om deltakelse i forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet • Prinsippvedtak om oppløsning av Bergen og Omland Havnevesen • Forvaltningsrevisjon av tilskudds forvaltningen i Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke • Etablering av startrampe for hang glider og paraglider. Arna • Idrettsplanen 2015 – 2020 • Sentrumsplanen - en inspirasjonsplan for Bergen sentrum (2015 - 2020) • Alternativer for sanering av Slettebakken avfallsdeponi • Reguleringsplan for Marina Kjøkkelvik, Laksevåg • Reguleringsplan for felt KB4 Ny-Paradis/Paradis • Godkjenning av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 • Valg av styringsform • Valg av ordfører, varaordfører, bystyrekomiteer og andre sentrale utvalg • Andre tertialrapport for 2015 og budsjettjusteringer etter andre tertial • Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen 2015-16 • Områdereguleringsplan for Kokstad vest og Storrinden • Reguleringsplan for Sandviksveien 160 • Bergensprogrammet, plan- og bygge program for 2016 • Høring om endring i personvalgreglene ved stortingsvalg • Statusrapport for bosetting av Private forslag Det ble fremsatt og behandlet åtte private forslag i bystyret i 2015: • Oddny Miljeteig (SV): - om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom - om å innføra familievikar-ordning for familiar i krise • Sondre L. Båtstrand (MDG): - om flomsikringstiltak på Nesttun - om cruiseturisme - om bruk av sprøytemidler • Oddny Miljeteig og Jorge Dahl (SV): - tiltak mot sosial dumping • Endre Meyer Tvinnereim (BY): - om nullutslippssoner for kjøretøy • Tina Åsgård (SV): - om brosteinstrategi Innbyggerforslag Bystyret behandlet 9 innbyggerforslag. • Tryggere og bedre trafikkregulering på Møhlenpris • Krav til norm for gruppestørrelse i skolen • Kunstgressbane i Hordvik • Funksjonsnedsettelse skal ikke frata noen retten til utvekslingsopphold • Etablering av soneparkering i Ny Krohnborg skolekrets • Nei til steindeponi ved Liavannet • Nei til attfylling av Arnavågen • Ja til en bilfri Klosterplass • Sentrumsnære hundeparker – Løvstien Ordfører og representasjon Trude H. Drevland var ordfører fra 1. januar til 28. oktober. I ordføreren sitt fravær fungerte varaordfører Tor Woldseth. 2015 var et år med høy aktivitet for ordførerembetet. Frem til 28. oktober 2015 ble det gitt 27 kommunale mottakelser. Ordføreren hadde 2 ambassadørbesøk og delte ut 2 Kongens fortjenestemedaljer. Ordfører eller varaordfører var på visitt til 14 av byens 100 års jubilanter denne perioden. I juni 2015 var det gjenåpning av Mariakirken som lenge hadde vært under renovering. Bergen kommune ved varaordfører holdt kirkekaffe i Håkonshallen for soknebarna og andre gjester som hadde bidratt under renoveringen. Bergen Filharmoniske Orkester fylte 250 år 8. oktober 2015 og fungerende ordfører Tor Woldseth var vertskap for kommunal mottakelse etter festforestillingen i Grieghallen. Bergen kommune ved fungerende ordfører delte ut regjeringens minnemedalje under en seremoni i Universitetsaulaen 19. oktober. 31 av våre gjenlevende krigshelter ble hedret med medalje. Deres nærmeste familier var også til stede under markeringen. 2 3 1 Ordfører Trude H. Drevland ble godt mottatt hos Nordnes Verksteder i Industrihuset på Møhlenpris da hun kom for å hente varene hun hadde bestilt der. Fotograf: Toril Hesjedal 28. oktober ble Marte Mjøs Persen valgt som ny ordfører av bystyret i Bergen. Frem til årets slutt var hun på besøk til 3 hundreårsjubilanter og det ble avholdt 4 kommunale mottakelser/arrangementer. Tilsyn og kontroll med kommunens økonomi og aktivitet En viktig del av bystyrets arbeid er å holde tilsyn med den kommunale forvaltning og vurdere kommunens resultater. Bystyret har et overordnet ansvar for at bystyrets vedtak blir iverksatt, og at virksomheten kommunen driver er i henhold til lover og regler. Kontrollutvalget ivaretar en vesentlig del av arbeidet med tilsyn og kontroll, blant annet gjennom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Detaljerte opplysninger om kontrollutvalgets virksomhet i 2015 fremgår i en egen årsmelding utvalget sender til bystyret etter Kommuneloven § 77.6. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til Bystyret om det enkelte årsregnskap før årsregnskapet behandles/vedtas. I 2015 gav utvalget uttalelser til bystyret om: • • 2 I mars hadde Ungdommens bystyre besøk av ungdommer fra Oradea i Romania. Bildet viser hvilke fordommer romfolk ofte møter. Fotograf Bjarte Frønsdal 3 Tor Woldseth var vert da minnemedaljen «Takk for din innsats 1940-45» ble delt ut i Universitetets aula. Fotograf: Heidi Johannessen Årsregnskapet for Bergen kommune for 2014 Særregnskapet for Bergen Vann KF for 2014 Regnskapsrevisor rapporterer til kontrollutvalget om vesentlige forhold i nummererte brev og utvalget påser at de forhold revisor har tatt opp i nummererte brev blir fulgt opp. Kontrollutvalget behandlet og videresendte til bystyret følgende nummererte brev fra revisor i 2015: • Nummerert brev nr. 5 – Bergen kommune, Revisjonen for regnskaps året 2014 • Nummerert brev nr. 3 – Bergen Vann KF, Revisjonen for regnskapsåret 2014 • Nummerert brev nr. 3 – Bergen kommune, Lovpålagt revisjon av beboerregnskaper 2013 • Nummerert brev nr. 6 – Bergen kommune, Lovpålagt revisjon av beboerregnskaper 2014. Kontrollutvalget har fått gjennomført tilleggsrevisjoner. I den forbindelse behandlet og videresendte bystyret en rapport fra regnskapsrevisor: • Betalingsstrømmene i Bergen kommune (møtet 17.11.15) Kontrollutvalget er pålagt å få gjennomført forvaltningsrevisjon. I 2015 har utvalget fått seg forelagt, behandlet og avgitt innstilling til bystyret vedr. følgende forvaltningsrevisjonsrapporter: • Service og kvalitet innen byggesak og private planer • Internkontroll i resultatenheter - Bergen brannvesen •Informasjonssikkerhet • Tilskuddsforvaltningen i Byråds avdeling for kultur, næring, idrett og kirke •Spesialundervisning • Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem • Sykefravær og bruk av vikarer i barnehager BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER 1 125 125 Det påligger kontrollutvalget, jf. kontrollutvalgsforskriftens § 8 og § 12, å følge opp hvordan administrasjonen følger opp regnskapsrevisors merknader og bystyrets vedtak i forbindelse med rapporter etter både regnskaps- og forvaltningsrevisjoner. Kontrollutvalget har behandlet følgende slike saker: 126 BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER • Oppfølging av revisjonsrapport; Analyser og resultater på lønns- og innkjøpsområdet • Oppfølging av forvaltningsrevisjon av internkontroll – Kemneren i Bergen • Oppfølging av forvaltningsrevisjon av internkontroll – Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap • Oppfølging av forvaltningsrevisjon av internkontroll – Byrådsavdeling for kultur, næring og kirke • Oppfølging av forvaltningsrevisjon – Anskaffelser og prosjektstyring i byggeprosjekter • Oppfølging av forvaltningsrevisjon – Anskaffelse, oppfølging og kontroll av tjenester fra private leverandører innen helse og omsorg • Oppfølging av forvaltningsrevisjon - Prosedyrer og rutiner for journal føring og tilgjengeliggjøring av dokument/saksutredning • Oppfølging av forvaltningsrevisjon – Fisketorget og Mathallen – opp følging av bystyrevedtak sak 245-9 • Oppfølging av forvaltningsrevisjons rapport; Service og informasjon innen byggesak og private planer. Kontrollutvalget får oversendt rapporter fra forvaltningsrevisjoner som styret i BIR får gjennomført. I 2015 har utvalget fått fremlagt følgende rapporter: • IKT i verdikjeden – effektivitet og informasjonssikkerhet • IKT i verdikjeden - anskaffelse, vedlikehold og utfasing av IKT til foreløpig orientering. Kontrollutvalget fikk gjennomført en avgrenset selskapskontroll i Bergen parkering AS. Resultatene ble presentert for kontrollutvalget i rapporten: • Boligsonefondet – avgrenset kontroll for å få avklart tilgang på dokumentasjon Bystyrekomiteene utfører politisk tilsyn og kontroll blant annet gjennom spørre- Muntlige og skriftlige spørsmål og interpellasjoner 2011 Muntlige spørsmål komiteer 298 Skriftlige spørsmål komiteer 162 Muntlige spørsmål bystyret 115 Interpellasjoner i bystyret 21 instituttet. Tabellen over viser antall muntlige og skriftlige spørsmål som ble stilt i komiteene, og muntlige spørsmål og interpellasjoner i bystyret. Komiteene har også andre måter å drive politisk tilsyn på. De behandler årsmeldinger og årsberetninger som kommer fra kommunalt foretak og aksjeselskap hvor kommunen har betydelige eierandeler. De behandler også byrådets tertialrapporter, andre meldinger og statusrapporter på ulike saksområder. Komiteene besøker enheter og virksomheter som er underlagt komiteens ansvarsområde. Komiteene kan også velge å avholde åpne høringer. Komiteene kan be byrådet innkalle resultatenheter for å redegjøre for aktuelle problemstillinger og eventuelle avvik fra vedtatte budsjettmål og for å vurdere budsjettforslaget for neste år. Behandling av Bergen kommunes budsjett og økonomiplan Bystyret vedtok 16. desember 2015 kommunens budsjett for 2016 og økonomiplan for 2016-2019. Behandlingen av budsjettet foregikk etter samme fremgangsmåte som de seneste år. Komiteene behandlet budsjettforslaget innenfor sine fagområder. De kom med enkeltstående endringsforslag til budsjett og økonomiplan innenfor sine respektive fagområder. Komite for finans, kultur og næring behandlet deretter partienes og byrådets forslag til budsjett og avga innstilling til bystyret. Det ble fremmet 351 enkeltstående endringsforslag og merknader til budsjett under behandling i fjor. Fem av opposisjonspartiene fremmet alternative budsjettforslag. Ungdommens bystyre kom med 18 forslag til budsjett og økonomiplan. Klagenemnden Den kommunale klageordningen eksisterer ved siden av spesielle klageordninger som finnes i forskjellige særlover for kommunal sektor. Klagenemnden kan prøve alle sider av sakene som kommer inn til behandling, både det materielle innholdet og at forvaltningslovens saksbehandlings- 2012 215 175 99 20 2013 2014 197 201 156 157 127 104 20 26 regler er fulgt. Klagenemnden har fem faste medlemmer som velges av bystyret. Når nemnden behandler personaljuridiske saker suppleres den med to representanter med erfaring fra personaljuridisk arbeid. Klagenemnden avholdt 10 møter i 2015 og behandlet 126 klagesaker. Klagenemnden stadfestet vedtakene i 112 av sakene og tok klagene helt eller delvis til følge i 14 saker. Valgstyret Valgstyret er valgt av bystyret og er ansvarlig for å administrere gjennomføringen av kommunestyre - og fylkestingsvalg, stortingsvalg, sametingsvalg og eventuelle folkeavstemminger. Valgstyret er ansvarlig for at valgoppgjøret foregår på en korrekt måte. Valgstyret har også som oppgave å oppnevne varamedlemmer til bystyret. Valgstyret hadde 7 møter og behandlet 18 saker utenom faste saker. Barn og unges representant Barn og unges representant skal være et talerør for barn og unge i behandling av de plan- og reguleringssaker som ender med behandling i komite for miljø og byutvikling. Derfor har representanten forberedt og deltatt på samtlige ordinære møter i komiteen. Representanten for barn og unge brukte det meste av sin arbeidstid til behandling av uttalelser i plan- og byggesaker i 2015. Barn og unges representant ga i 2015 uttalelse til fem offentlig ettersyn og 17 varsler om planoppstart. Representanten har i samme tidsrom tatt ordet til behandlingen av plansaker ved jevne mellomrom og i de fleste komitemøtene. Representanten samarbeider med Ungdommens bystyre og da spesielt dets komité for miljø og byutvikling. 127 127 Bystyrets kontor Bystyrets kontor er de folkevalgtes administrasjon. Kontoret legger til rette for driften av bystyret, bystyrekomiteene, andre folkevalgte organer og ungdommens bystyre. De ansatte ved bystyrets kontor betjente 12 politiske utvalg i 2015. Bystyrets kontor har også ansvar for gjennomføring av stortings- og sametingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg i Bergen kommune. men fra andre kvartal og utover økte nærværet. I siste kvartal økte fraværet noe igjen som er normalt for sesongen. Det blir jobbet med tiltak for å fremme nærvær, både på generell og individuell basis. Tilretteleggingstiltak på individnivå blir gjort fortløpende gjennom oppfølgingssamtaler, innkjøp av nødvendige hjelpemidler, omfordeling av arbeidsoppgaver og annen tilrettelegging. Kontoret utarbeidet tidlig i 2015 oversikt over IA-mål og handlingsplan for inneværende IA-periode som legger grunnlag for arbeidet videre. Bystyrets kontor hadde 21 ansatte ved inngangen til 2015. I løpet av året gikk én medarbeider av med pensjon, én reduserte sin stilling til 50 % og én avsluttet sin stilling i Bergen kommune etter lengre fravær. Det ble ansatt én ny medarbeider i løpet av året. Fraværet var i 2015 på 5 %. Samlet sett viser fraværstallene i 2015 en positiv utvikling for Bystyrets kontor sammenlignet med året før. I 2014 hadde kontoret et samlet fravær på 8 %. 2015 begynte med relativt høye fraværstall, Byombudet Byombudet er et uavhengig kontrollorgan som skal påse at den kommunale forvaltningen ikke gjør feil eller urett mot den enkelte innbygger. Byombudet består av tre stillinger: et byombud og to rådgivere. Siden 2011 har byombudet hatt fast ansvar for Bergen kommunes tilsynsordning for personer med utviklingshemninger. Fra 2012 omfattet dette også brukere av kommunale omsorgstjenester med andre former for nedsatt funksjonsevne. BYSTYRETS ADMINISTRATIVE ORGANER En viktig del av byombudets arbeid er å gi informasjon, råd og veiledning, både når det gjelder klager på behandling i enkeltsaker og forespørsler av mer generell karakter. Byombudet avgir egen årsmelding til bystyret. Sekretariat for kontrollutvalg Kontrollutvalget har et eget sekretariat som er uavhengig av kommunens administrasjon og underlagt kontrollutvalget. Kontrollutvalgets sekretariat arbeider ut fra retningslinjer som følger av lov og bestillinger gjort av utvalget. Sekretariatet er utvalgets eget operative organ. Hovedoppgaven er å se til at saker som behandles av utvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt. Sekretariatet består av to årsverk. Kontrollutvalget avgir egen årsmelding til bystyret. BYSTYRET OG BYSTYRETS ORGANER Ordfører Marte Mjøs Persen møter Laura Amalie Hallheim som fylte 100 år mandag 2. november. Fotograf Linda Lein .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Fellesposter .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. .................................................................................. Fellespostene omfatter sentrale poster som skatt og rammetilskudd, eiendomsskatt, integreringstilskudd og andre generelle statstilskudd, sentralt førte pensjonsposter, avsetninger, føringer vedrørende regnskapsmessig over-/underskudd (akkumulert totalt budsjettavvik) og fonds, renter, utbytte og avdrag, forsikringer og overføringer til arbeidsmarkedsbedrifter. DRIFTSREGNSKAP 2015 (beløp i mill.) - Fellesposter Pr. tjenesteområde Regnskap Regnskap 2015 2014 Utgift Inntekt Netto Næring Administrasjon og fellesfunksjoner Sentrale budsjettposter Øvrige tjenesteområder SUM 128 7,6 6,1 -54,3 -48,4 -549,7 -13 747,3 -14 343,8 6,2 Justert budsjett Avvik 6,1 6,6 0,5 -42,2 -35,9 6,2 216,7 -327,2 -110,5 -183,2 -72,7 269,9 -14 552,8 -14 282,9 -14 229,7 53,2 444,4 -14 873,8 -14 429,5 -14 442,2 -12,7 FELLESPOSTER Etter føring av årets regnskapsmessige mindreforbruk på 58,715 mill. er det et samlet budsjettavvik på fellespostene på -12,7 mill. Avviket er detaljert i tabellen under. Beløpet balanserer det samlede positive budsjettavviket i byrådsavdelingene. Sentrale poster – årsresultat avvik Skatt og rammetilskudd Beløp i mill. 88,4 Eiendomsskatt-1,6 Integreringstilskudd-17,0 Finans (renter, utbytte og avdrag) 0,8 Ubenyttede sentrale avsetninger 68,7 Føring 13. måned variabel lønn (engangsutgift 2015) -90,4 Øvrige poster -2,9 SUM sentrale poster (utenom regnskapsmessig mindreforbruk) 46,0 Årets regnskapsmessige mindreforbruk -58,7 Sum Sentrale fellesposter -12,7 Skatteveksten tok seg opp mot slutten av fjoråret, og samlet skatteinngang inklusive inntektsutjevning, endte med et positivt avvik på 88,4 mill. i forhold til justert budsjett 2015. Dette utgjorde en vekst fra året før på 5,9 %. Anslaget i justert budsjett 2015 etter 2. tertialrapport var i tråd med prognosene for 2015 som ble forutsatt i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Sammenlignet med vedtatt budsjett 2015 – som forutsatte en vekst på 5,8 % fra 2014 - fikk Bergen kommune merinntekter på 8,8 mill. Selve skatteinngangen lå imidlertid vel 37 mill. under vedtatt budsjett, mens inntektsutjevningen (en utgift) var ca. 46 mill. lavere enn budsjettert. For landet som helhet fikk kommunene en samlet merinntekt på rundt 445,7 mrd. i forhold til det vedtatte statsbudsjett for 2015. Eiendomsskatten lå ca. 1,6 mill. under budsjettbeløpet på 740 mill. Det var mindreinntekter på integreringstilskuddet på i alt 17 mill. som følge av færre familiegjenforente enn forutsatt. Finanspostene viser et samlet positivt budsjettavvik på 0,8 mill. På sentrale budsjettposter står det 68 mill. i ubenyttede avsetninger. Disse er vedtatte, men forsinkede nye tiltak, avsetninger til usikkerhet mm. I tråd med regelverket for kommunal regnskapsføring (anordningsprinsippet) er påløpt, men ikke utbetalt, variabel lønn på 90 mill. for desember 2015 blitt utgiftsført i 2015. Dette innebærer en prinsippendring fra tidligere år, som resulterer i utgiftsføring for 13 måneder. I 2016 vil effekten igjen være på 12 måneder. 129 FELLESPOSTER Skansedammen. Foto: Kari Ingvaldsen Under tjenesteområde næring ligger tilskudd til ulike aktiviteter, så som arbeidsmarkedsbedrifter. statstilskudd og kontingenter til KS. Positivt avvik skyldes i hovedsak ubenyttede avsetning til serviceavtaler. I tillegg disse utbetalingene over fellespostene har Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering overført driftstilskudd til Senter for arbeidslivsforberedelse - ALF AS på vel 18 mill. Under administrasjon og fellesposter føres blant annet sykepengerefusjon, diverse På sentrale budsjettposter føres premieavvik pensjon og tilhørende amortisering, sentrale avsetninger og utgifter til avtalefestet pensjon (AFP). På øvrige tjenesteområder føres skatt på inntekt, formue og eiendom, statlige rammetilskudd, finansposter (inkludert utbytte fra selskaper), generelle statstilskudd og driftsfinansiering av investeringer. Eventuelle regnskapsmessige over-/underskudd føres også her. I 2015 ble det inntektsført utbytte fra aksjeselskaper kommunen har eierandeler i med til sammen 190,5 mill., hvorav 151,1 mill. gjelder utbytte fra BKK. Kommunens eierandel og overføringer til arbeids- Eierandel Tilskudd Tilskudd Tilskudd markedsbedriftene 2013 20142015 Midttun Verksted AS 100,00 % 991 017 1 025 730 1 132 650 Nordnes Verksteder AS 100,00 % 1 708 650 1 768 500 1 899 900 Spekter pluss AS 100,00 % 2 665 490 2 758 860 2 849 890 Bjørkhaug Arbeidsfellesskap AS 100,00 % 785 979 813 510 840 350 74,44 % 3 246 434 3 360 150 3 471 020 Grønneviken AS Regnskap 2015 130 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015 På de følgende sidene presenteres regnskapstall for bykassen 2015. Regnskapet presenteres i form av obligatoriske oversikter, samt oversikter som er utformet i Bergen kommune. I tillegg til regnskapstall viser oversiktene tall for vedtatt og justert budsjett 2015, samt regnskap 2014. Balanseoversikter viser regnskapsførte tall pr 31.12.2015 og 31.12.2014. Økonomisk oversikt driftsregnskap viser alle inntekter og utgifter i driftsregnskapet. Inntekter og utgifter er gruppert ut fra art/type inntekt eller utgift. Bruttoresultatet er resultatet av kommunens ordinære drift før finansieringstransaksjoner og nettoresultat er resultat etter finansposter. Økonomisk oversikt investeringsregnskap viser investeringsinntekter, investeringsutgifter - samt finansieringstransaksjoner. Oversikten er todelt der første del viser finansieringsbehovet - inntekter og utgifter knyttet til investeringer, samt eksterne finansieringstransaksjoner til ubetaling og interne til avsetninger. Andre del viser finansieringen av fremkommet finansieringsbehov i del 1. Balanse er en oversikt over bykassens eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Driftsregnskapet 1A viser oversikt over kommunens finansiering av tjenesteproduksjonen. Her vises frie disponible inntekter, finansinntekter og -utgifter, samt sentrale avsetninger og bruk av sentrale avsetninger. Oversikt 1A omfatter kun tjenesteområde 23 ”Under streken” sentrale budsjettposter. Dette innebærer at linjer med samme tekst i økonomisk oversikt driftsregnskap og oversikt 1A kan ha ulike beløp. Resultatet i 1A går til å finansiere tjenesteproduksjonen (jf. 1B), samt til evt. driftsfinansiering av investeringer. Driftsregnskapet 1B viser hvordan midlene til disposisjon (fra 1A) er fordelt på de ulike tjenesteområdene i kommunen. Investeringsregnskapet 2A viser oversikt over totale utgifter i investeringsregnskapet og hvordan disse er finansiert. Investeringsregnskapet 2B viser investeringer i anleggsmidler pr tjenesteområde i kommunen. Noter skal gi opplysninger om vesentlige forhold som er nødvendige for å bedømme og få et fullstendig og utfyllende bilde av kommunens resultat og stilling ved årsskiftet. Lånefondets balanseregnskap viser hvordan eksterne lån er fordelt/ brukt pr 31.12 og hvilke type lån dette er. Lånefondets bevilgningsregnskap viser utgifter og utbetalinger og inntekter og innbetalinger i regnskapsåret knyttet til eksterne lån. Økonomisk oversikt driftsregnskap Bergen kommune (konsern) viser alle inntekter og utgifter i driftsregnskapet samlet for bykassen og de kommunale foretakene som et konsern. 131 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015 Bryggen. Foto: Andrew M.S. Buller Konsern interne overføringer/salg (eliminasjonsposter) er hensyntatt. Økonomisk oversikt investeringsregnskap - Bergen kommune (konsern) viser investeringsinntekter, investeringsut-gifter - samt finansieringstransaksjoner, samlet for bykassen og de kommunale foretakene som et konsern. Konsern interne overføringer/salg (eliminasjonsposter) er hensyntatt. Konsern balanse viser eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld samlet for bykasse, lånefond, kommunale foretak m.m. som et konsern. Konsern interne poster (eliminasjonsposter) er hensyntatt. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Tall i 1000 kroner Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 201520152015 2014 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger 831 476 831 386 830 660 801 048 Andre salgs- og leieinntekter 2 095 518 2 055 279 2 008 143 1 979 029 Overføringer med krav til motytelse 2 041 005 1 186 852 1 118 687 1 894 465 Rammetilskudd 5 118 448 5 093 424 5 008 097 5 030 300 Andre statlige overføringer 441 705 432 945 427 570 413 683 Andre overføringer 11 696 4 375 4 486 14 284 Inntekts- og formuesskatt 7 970 467 7 907 108 8 007 824 7 561 586 Eiendomsskatt 738 392 740 000 740 000 210 319 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 Sum driftsinntekter 19 248 706 18 251 370 18 145 465 17 904 715 132 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 8 227 244 7 978 949 7 981 299 7 780 261 Sosiale utgifter 2 212 197 2 316 355 2 260 989 2 188 317 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 2 893 890 2 498 120 2 435 871 2 662 386 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. 3 631 079 3 573 311 3 538 466 3 511 350 Overføringer 1 517 112 1 172 435 1 263 133 1 746 142 Avskrivninger 717 517 720 389 705 635 668 724 Fordelte utgifter -406 341 -352 108 -326 715 -359 006 Sum driftsutgifter 18 792 699 17 907 452 17 858 678 18 198 176 Brutto driftsresultat 456 007 343 917 286 788 -293 461 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte 322 337 321 825 365 770 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 1 085 680 589 Mottatte avdrag på lån 3 451 2 956 2 956 Sum eksterne finansinntekter 326 873 325 461 369 315 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 455 592 460 510 517 346 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 630 0 0 Avdrag på lån 464 082 464 082 463 364 Utlån 6 175 3 880 3 880 Sum eksterne finansutgifter 926 480 928 472 984 590 Resultat eksterne finanstransaksjoner -599 607 -603 011 -615 275 Motpost avskrivninger 717 517 720 389 705 635 Netto driftsresultat 573 918 461 295 377 148 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 Bruk av disposisjonsfond 36 606 45 062 Bruk av bundne driftsfond 69 594 44 038 Sum bruk av avsetninger 106 201 89 100 0 62 289 45 523 107 812 551 498 253 3 187 554 939 489 955 4 238 407 989 4 110 906 292 -351 353 668 724 23 910 20 686 123 056 83 670 227 412 AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 235 020 235 020 255 835 4 505 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 10 894 Avsatt til disposisjonsfond 272 337 245 507 212 377 112 843 Avsatt til bundne driftsfond 114 046 69 869 16 749 123 079 Sum avsetninger 621 403 550 395 484 960 251 322 Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk 58 715 0 0 0 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP Tall i 1000 kroner Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2015201520152014 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom 58 408 62 177 45 000 38 710 Andre salgsinntekter 31 996 10 000 0 10 170 Overføringer med krav til motytelse 92 528 112 776 15 000 70 577 Kompensasjon for merverdiavgift 256 401 266 031 301 884 248 099 Statlige overføringer 51 090 143 449 184 824 64 954 Andre overføringer 43 609 39 158 3 940 -15 159 Renteinntekter og utbytte 3 564 0 0 313 Sum inntekter 537 595 633 591 550 647 417 663 UTGIFTER Lønnsutgifter 10 102 0 0 12 206 Sosiale utgifter 1 371 0 0 1 619 Kjøp varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 2 058 577 2 847 617 3 003 548 1 924 089 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. 209 1 100 0 1 163 Overføringer 316 635 63 970 58 577 303 843 Renteutgifter og omkostninger 14 536 0 0 26 405 Fordelte utgifter -4 296 -850 0 1 060 Sum utgifter 2 397 133 2 911 836 3 062 126 2 270 384 269 857 679 089 142 976 0 168 949 312 272 1 573 143 Finansieringsbehov 3 425 864 3 263 570 3 705 581 3 442 962 FINANSIERING Bruk av lån 2 111 170 2 481 908 2 641 199 2 243 908 Mottatte avdrag på utlån 493 740 438 774 366 363 485 167 Salg av aksjer og andeler 10 198 5 772 0 47 614 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Overført fra driftsregnskapet 235 020 235 020 255 835 4 505 Bruk av disposisjonsfond 21 666 22 035 9 218 50 459 Bruk av ubundne investeringsfond 70 036 160 207 133 347 309 286 Bruk av bundne investeringsfond 321 219 361 865 37 000 283 344 Bruk av bundne driftsfond 521 0 0 1 582 Sum finansiering 3 263 570 3 705 581 3 442 962 3 425 864 Udekket (-) / Udisponert0000 133 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 444 476 411 863 108 581 Utlån 433 822 450 000 450 000 Kjøp av aksjer og andeler 56 306 58 435 55 120 Dekning av tidligere års udekket 78 784 78 784 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 66 663 71 792 61 891 Avsatt til bundne investeringsfond 323 980 356 462 255 891 Sum finansieringstransaksjoner 1 404 032 1 427 336 931 483 BALANSE NoterRegnskapRegnskap 20152014 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 13 19 454 483 393 17 948 774 720 Utstyr, maskiner og transportmidler 13 504 174 356 483 589 402 Utlån 3, 14 2 949 679 245 3 012 245 413 Aksjer og andeler 12, 30 3 756 106 293 3 701 277 847 Pensjonsmidler 9 17 682 835 459 16 421 718 001 Sum anleggsmidler 44 347 278 746 41 567 605 383 OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 3, 8 3 709 877 895 3 302 236 246 Premieavvik 9 1 874 689 720 2 068 145 608 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 10, 11 46 883 524 51 830 425 Obligasjoner 11 18 991 000 18 991 000 Kasse, postgiro, bankinnskudd 8,24,25 197 073 461 -884 282 674 Sum omløpsmidler 5 847 515 599 4 556 920 605 Sum eiendeler 50 194 794 345 46 124 525 989 134 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond 15, 26 Bundne driftsfond 15, 16, 27, 28 Ubundne investeringsfond 15 Bundne investeringsfond 15 Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) 17 Regnskapsmessig merforbruk (drift) 17 Udisponert i investeringsregnskapet 17 Udekket i investeringsregnskapet 17 Kapitalkonto 18 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 17 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 17 Sum egenkapital -572 054 181 -456 770 358 -78 401 766 -402 415 026 -58 715 344 0 0 0 -7 732 443 334 268 172 626 0 -9 032 627 383 -357 989 482 -412 839 059 -81 774 365 -399 654 378 0 0 0 78 783 798 -6 829 778 740 266 933 252 0 -7 736 318 974 GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser 9 -20 296 586 067 -19 620 635 095 Andre lån 3, 14 -16 985 099 653 -15 302 415 575 Sum langsiktig gjeld -37 281 685 720 -34 923 050 670 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån00 Annen kortsiktig gjeld 3, 8 -3 880 481 243 -3 465 156 345 Premieavvik00 Sum kortsiktig gjeld -3 880 481 243 -3 465 156 345 Sum gjeld -41 162 166 963 -38 388 207 015 Sum egenkapital og gjeld -50 194 794 345 -46 124 525 989 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 14, 21 666 850 309 185 339 278 Andre memoriakonti 727 748 777 593 517 576 Motkonto for memoriakontiene -1 394 599 086 -778 856 854 Sum memoriakonti00 135 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015 Gamle lærerhøyskolen på Landås. Foto: Kari Ingvaldsen Bergen 16. februar 2016 Dag Inge Ulstein Ove Foldnes Kommunaldirektør Byråd for finans, eiendom og eierskap Svein Kvammen Regnskapssjef DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsskjema 1A Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2015201520152014 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -7 970 466 750 -7 907 108 092 -8 007 823 955 -7 561 585 741 Ordinært rammetilskudd -5 118 447 923 -5 093 423 837 -5 008 096 749 -5 030 299 922 Skatt på eiendom -738 391 535 -740 000 000 -740 000 000 -210 318 703 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd -382 805 148 -401 525 910 -405 966 345 -372 278 466 Sum frie disponible inntekter -14 210 111 356 -14 142 057 839 -14 161 887 048 -13 174 482 832 136 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -315 737 174 -315 350 183 -365 013 046 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -1 084 707 -680 400 -588 800 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 452 364 492 453 110 750 516 188 319 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 630 405 0 0 Avdrag på lån 464 082 140 464 082 140 463 364 000 Sum frie disponible inntekter 600 255 156 601 162 307 613 950 473 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 Til ubundne avsetninger 153 525 317 153 525 317 97 071 953 Til bundne avsetninger 19 170 19 170 0 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger -18 600 000 -18 600 000 -18 600 000 Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 Netto avsetninger 134 944 487 134 944 487 78 471 953 -548 594 771 -253 065 480 477 132 4 238 297 407 988 982 343 856 576 10 894 306 30 411 090 909 898 -20 686 181 -103 340 000 -274 140 -82 085 026 ØVRIGE INNT. OG UTG. SOM HØRER TIL TJ.OMRÅDE 23 Motpost avskrivninger0000 MVA-refusjon -128 100 0 0 -72 421 Diverse inntekter og utgifter tjenesteområde 23 -1 989 917 -821 887 79 148 -3 303 455 Sum øvrige innt. og utg. som hører til tj.område 23 -2 118 017 -821 887 79 148 -3 375 876 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 229 841 278 229 841 278 255 834 540 0 Til fordeling drift -13 247 188 453 -13 176 931 654 -13 213 550 934 -12 916 087 159 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 13 188 473 109 13 176 931 678 13 213 550 971 12 916 087 159 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 58 715 344 -25 -38 0 Kontrollsum merforbruk - art 198010 58 715 344 0 0 0 DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsskjema 1B Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2015201520152014 TJENESTEOMRÅDENES NETTO DRIFTSUTGIFTER 01A Barnehage 2 130 983 039 2 151 032 897 2 148 737 000 2 059 119 369 01B Skole 2 970 311 947 2 968 031 370 2 917 004 831 2 874 151 706 212 601 455 220 912 834 216 610 600 212 883 570 01C Spesialpedagogiske tjenester 02 Barnevern 03A Tjenester til eldre 537 914 808 513 848 202 508 573 468 524 914 748 2 686 682 294 2 680 063 164 2 680 558 782 3 967 020 047 03B Tjenester til funksjonshemmede 136 114 955 140 335 468 142 011 800 66 790 308 03C Tjenester til utviklingshemmede 1 055 504 813 1 039 741 891 1 021 126 072 240 115 836 03D Psykiske helsetjenester 334 747 248 326 008 735 329 037 236 45 243 073 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 178 623 780 190 772 436 193 054 858 195 264 461 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 787 985 838 792 199 044 787 263 153 759 488 264 05A Forebyggende helsearbeid 157 119 697 166 706 212 168 745 831 158 435 518 05B Behandling og rehabilitering 339 014 697 344 656 082 341 913 080 609 276 518 06 Overføringer til trossamfunn 161 494 143 163 226 302 164 020 290 162 665 833 07 Brannvesen 197 040 025 197 233 049 193 569 247 191 410 726 08 Samferdsel 88 682 250 96 881 937 96 660 433 109 430 381 09 Boligtiltak 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 10C Naturforvaltning og parkdrift 10D Klima og miljø 11A Lærlinger 11B Arbeidsmarkedstiltak 51 058 956 29 027 356 41 212 955 50 429 791 49 513 568 50 796 916 9 593 521 9 559 438 6 577 631 15 146 553 87 563 214 86 351 737 83 705 775 82 373 045 12 487 074 14 262 220 14 132 263 10 545 145 -17 790 699 -14 363 267 25 242 111 -12 748 698 3 244 775 5 550 573 5 484 178 4 471 679 12A Kulturtilbud 108 548 278 109 196 390 107 382 874 112 571 182 12B Kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge 110 728 222 114 358 481 116 137 303 119 389 029 67 340 416 68 044 610 68 204 920 51 998 833 12C Museer 12D Bibliotek 67 074 827 67 394 940 66 451 363 58 019 598 12E Diverse kommunale kulturbygg 43 817 927 44 707 033 34 090 914 46 983 859 233 531 608 239 528 555 219 410 896 209 231 568 20 879 151 24 187 895 15 067 081 16 397 558 13 Idrett 14 Næring 15 Bystyrets organer og administrasjon 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 76 737 760 81 431 431 80 588 223 65 705 431 798 258 994 807 652 877 828 991 571 793 742 893 17A Fellestjenester 5 789 633 11 105 722 30 014 506 2 671 534 17B Sivilforsvar og beredskap 4 561 484 5 183 790 5 161 151 3 541 581 18A Vann og avløp 4 852 906 4 897 138 2 537 485 3 504 443 18B Renovasjon 2 921 191 5 513 929 5 824 793 2 605 991 19 Overføring til/fra bedrifter 0 0 0 -37 325 20 Interne tjenester / fordelte kostnader 0 -4 116 572 -6 712 066 0 21 Sentrale budsjettposter Netto for tjenesteområdene* 137 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015 10B Private planer og byggesak 45 365 654 49 271 063 -521 124 877 -596 653 610 -482 169 606 -938 246 971 13 188 473 109 13 176 931 678 13 213 550 971 12 916 087 159 * Til fordeling drift (fra regnskapsskjema 1A) INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskapsskjema 2A Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2015201520152014 138 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 2 397 133 253 2 911 836 325 3 062 125 838 2 270 383 999 Utlån og forskutteringer 433 822 273 450 000 000 450 000 000 679 089 499 Kjøp av aksjer og andeler 56 306 382 58 435 153 55 120 000 142 976 306 Avdrag på lån 444 475 626 411 863 084 108 581 100 269 857 164 Avsetninger 390 643 456 428 253 781 317 781 900 481 220 146 Dekning av tidligere års udekket 78 783 798 78 783 798 0 0 Årets finansieringsbehov 3 801 164 788 4 339 172 141 3 993 608 838 3 843 527 115 FINANSIERING Bruk av lånemidler -2 111 170 037 -2 481 907 711 -2 641 198 697 -2 243 908 319 Inntekter fra salg av anleggsmidler -68 605 255 -67 949 762 -45 000 000 -86 323 788 Tilskudd til investeringer -94 698 785 -182 606 839 -188 763 626 -49 794 720 Kompensasjon for merverdiavgift -256 400 751 -266 030 973 -301 883 625 -248 098 702 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -586 268 083 -551 549 759 -381 363 000 -555 743 655 Andre inntekter -35 560 237 -10 000 000 0 -10 483 011 Sum ekstern finansiering -3 152 703 147 -3 560 045 045 -3 558 208 948 -3 194 352 195 Overført fra driftsregnskapet -235 019 853 -235 019 853 -255 834 540 -4 505 000 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -413 441 788 -544 107 244 -179 565 350 -644 669 919 Sum finansiering -3 801 164 788 -4 339 172 142 -3 993 608 838 -3 843 527 115 Udekket (-) / udisponert * 0 1 0 0 INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskapsskjema 2B Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2015201520152014 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015 TJENESTEOMRÅDENES BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 01A Barnehage 82 251 460 89 490 057 289 935 000 89 636 661 01B Skole 882 540 040 943 244 826 1 001 257 653 552 985 679 01C Spesialpedagogiske tjenester 185 900 129 244 0 0 02 Barnevern 550 743 0 0 505 406 03A Tjenester til eldre 147 342 753 203 175 426 290 429 000 99 406 314 03C Tjenester til utviklingshemmede 4 078 753 6 498 726 22 400 000 4 029 071 03D Psykiske helsetjenester 11 981 553 66 481 797 102 000 000 33 766 365 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 529 813 -4 754 311 0 9 301 186 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 921 802 1 457 971 737 000 0 05A Forebyggende helsearbeid 1 851 128 1 758 068 1 100 000 57 932 05B Behandling og rehabilitering 9 933 927 9 807 339 2 000 000 0 06 Overføringer til trossamfunn 58 577 400 58 577 400 62 177 400 58 577 400 07 Brannvesen 37 176 001 39 677 158 15 200 000 3 844 118 08 Samferdsel 205 743 718 282 168 987 125 990 000 128 933 324 09 Boligtiltak 30 529 935 35 821 109 82 400 000 53 340 993 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 0 737 000 737 000 0 10B Private planer og byggesak 6 565 415 8 566 408 4 500 000 5 660 613 10C Naturforvaltning og parkdrift 74 581 237 149 412 493 124 714 300 126 524 607 10D Klima og miljø 4 969 019 5 944 618 12 000 000 4 129 882 139 12A Kulturtilbud 1 564 905 3 383 729 2 000 000 2 153 914 12C Museer 35 206 536 47 320 000 24 400 000 0 12D Bibliotek 1 113 113 1 440 000 1 440 000 0 12E Diverse kommunale kulturbygg 26 620 259 27 845 412 12 500 000 41 802 839 13 Idrett 92 102 772 112 604 458 118 956 485 190 346 793 14 Næring 11 051 526 29 090 034 0 147 661 539 15 Bystyrets organer og administrasjon 0 1 875 000 1 875 000 0 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 26 824 520 57 348 409 48 177 000 30 997 181 17B Sivilforsvar og beredskap 0 3 345 807 0 0 18A Vann og avløp 620 843 476 681 069 574 582 000 000 680 077 202 18B Renovasjon 21 214 367 23 319 587 108 200 000 6 644 980 19 Overføring til/fra bedrifter 281 181 0 0 0 20 Interne tjenester / fordelte kostnader 0 25 000 000 25 000 000 0 Brutto for tjenesteområdene * 2 397 133 253 2 911 836 325 3 062 125 838 2 270 383 999 * Til investeringer i anleggsmidler (fra regnskapsskjema 2A) NOTER Regnskapsprinsipper Årsregnskapet for bykassen er satt opp iht kommuneloven (KL) av 25. september 1992, forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15. desember 2000 og god kommunal regnskapsskikk. Henvisning til paragrafer i enkelte av notene viser til forskriften. Årsregnskapet omfatter alle økonomiske midler som er anskaffet i året og anvendelsen av disse midlene. Utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger regnskapsføres brutto. 140 NOTER Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Dette gjelder også for sertifikater og obligasjoner. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. Alle kjente kostnader og inntekter i 2015 er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet er avsluttet. Regnskapet skal avsluttes innen 15. februar. I den grad vi ikke har kunnet fastsette enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, har vi registrert et anslått beløp i årsregnskapet for 2015. For estimater fra 2014 er det foretatt justering i henhold til eksakt beløp. I den kommunale regnskapsordningen gir ikke avskrivinger resultateffekt på netto driftsresultat og regnskapsmessig mer/ mindreforbruk. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommunenes driftsregnskaper. På de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14, februar 2014. Det vises forøvrig til note 16 vedr selvkostområder. Note 1 Organisering og regnskapsenheter Årsregnskapet omfatter bykassens virksomhet. Bykassens virksomhet omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Lånefondets regnskap avlegges sammen med bykassens regnskap. Kommunale foretak pr. 31.12.2015: Kommunale foretak Virksomhet Bergen Vann KF Drift av vann- og avløpsnettet, pumpestasjoner og anlegg med mer Bergen Kunstmuseum KF og Edvard Grieg Museum KF ble regnskapsmessig avsluttet allerede i 2007 men er fremdeles registrert som kommunale foretak i Brønnøysundregistrene. Interkommunale samarbeid mv: Bergen og Omland Havnevesen (BOH): BOH er et interkommunalt samarbeidsorgan med hjemmel i kommunelovens § 27 som i Brønnøysundregistrene er registrert som et organisasjonsledd i Bergen kommune. Det er ikke fattet vedtak om at BOH skal vurderes som et eget rettssubjekt jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning § 1. Ny havne- og farvannslov trådte i kraft fra 1. januar 2010 og havnestyret har i den forbindelse bedt om at regnskapet skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper fra og med regnskapsåret 2010. I Bystyresak 273-10 ”Bergen og Omland Havnevesen - høring vedr. alternative selskapsformer – fremtidig organisering” gav bystyret byrådet fullmakt til å delta i den videre prosessen i utformingen om alternative selskapsformer i BOH, i samarbeid med de øvrige medlemskommunene i BOH. Budsjett for Bergen og Omland Havnevesen er ikke en del av budsjettet for Bergen kommune 2015 og regnskapet er ikke innarbeidet i bykasseregnskapet, men fremkommer for 2015 som en del av balansen og de økonomiske oversiktene for konsernet. Forholdet er ikke avklart pr 31.12.2015 men det pågår et arbeid med siktemål om oppløsning av dagens BOH og etablering ev et nytt IKS (Bergen Havn IKS). Det vises til vedtak i havnestyret 26. september og 28. november 2014, vedtak i havnerådet 5. januar 2015 og prinsippvedtak i bystyret 23. september 2015 om oppløsning av BOH (Bsak 202-15). DRIFTSASSISTANSEN I HORDALAND - VANN OG AVLØP IKS (DIHVA): DIHVA har eksistert siden 1999, men ble først registrert i Brønnøysundregistrene i april 2005. DIHVA er stiftet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper og har hovedkontor i Bergen. Pr 15. februar 2016 har Bergen Vann KF rapportert følgende regskapsmessige resultat for 2015 ( + (overskudd) / - (underskudd)): Kommunalt foretak ( beløp i hele kroner) Regnskapsmessig Disposisjonsfond Overføringer resultat 2015 pr. 31.12.2015 til+/fra- bykassen 2015 (art 480/880) Bergen Vann KF 1) 5 842 003 26 589 372 2 990 501 1) Overføringen til bykassen gjelder del av overskudd 2014, jfr Bsak 147-15 Note 3 Fordring/krav mot kommunale foretak (§ 5.4) Foretak / bedrift hjemlet ( beløp i 1000 kr) Kortsiktig Kortsiktig Langsiktig Langsiktig Netto fordring (1) gjeld (1) fordring gjeld Gjeld (-) Bergen Vann KF 770 -22 942 0 0 -22 172 *fra lånefondet 0 0 39 0 39 Sum komm. foretak etter KL kap. 11 770 -22 942 39 0 -22 133 Bergen og Omland Havnevesen 92 -193 0 0 -101 *fra lånefondet 3 413 0 381 294 0 384 707 Sum interk.samarb. etter KL § 27 3 505 -193 381 294 0 384 606 SUM 4 275 -23 135 381 333 0 362 473 (1) Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandørsreskontro er i tabellen lagt på henholdsvis kortsiktig fordring og gjeld. 141 NOTER Bergen kommunes andel utgjør etter selskapsavtalen 61,6%. Regnskapet fastsettes av representantskapet for DIHVA. Regnskapet for IKS-et skal inngå i konsernoppstillingene for Bergen kommune. GRIEGHALLEN IKS: Foretaket er stiftet 21. juni 2013 og formålet med foretaket er å erverve, eie og leie ut Grieghallen, gnr 164, bnr 926 med festerett. Bergen kommunes andel utgjør etter selskapsavtalen 50%. Hordaland Fylkeskommune har den resterende 50%andelen. Regnskapet for IKS-et skal inngå i konsernoppstillingene for Bergen kommune. Bergen og omland friluftsråd (BOF): Bergen og Omland Friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan etter § 27 i kommuneloven og det fremgår av vedtektene at BOF er et eget rettssubjekt som fører særregnskap. Regnskapstall for samarbeidsorganet innarbeides ikke i bykassens regnskap. IUA Bergen region: IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) dekker 26 kommuner. På land følger virkeområdet kommunegrensene. Virkeområdet på sjøen går ut til den norske grunnlinjen. Dette er et samarbeidsorgan som skal gi deltakerkommunene den mest kostnadseffektive beredskap mot akutte forurensningshendelser som er for store til at den enkelte kommune kan håndtere dem alene. Virksomheten er lokalisert ved Bergen brannvesen (Lungegårdskaien 44) og ledes av brannsjefen i Bergen. Regnskapet inngår i årsregnskapet til Bergen kommune. Se mer om dette i note 27 IUA Bergen region. Bergensalliansen: Bystyret behandlet i sak 251-10 invitasjon til deltakelse i Bergensalliansen, og vedtok at Bergen kommune skal inngå som medlem på de premisser som fremgår av saksutredning og utkast til samarbeidsavtale. Det fremgår her bl.a. at Bergen kommune skal være vertskommune og har ansvar for regnskap, økonomi og personal. Alliansens formål er å styrke konkurransekraften i Bergensregion, sette felles utfordringer og utviklingsmuligheter for byregionen på dagsordenen, og være den viktigste møteplassen for den politiske ledelsen i regionen. Sammendrag av viktige regnskapsopplysninger knyttet til driften av samarbeidet er inntatt i note 28 til årsregnskapet. Hordaland kommunale regnskapskontroll er et samarbeid mellom Kemneren i Bergen og kommuner i Hordaland, hvor kemneren utfører kontrolltjenester på lønnsområdet på vegne av samarbeidskommunene. Kemneren i Bergen gjennomfører stedlig kontroll hos kommunenes arbeidsgivere på bestilling fra den enkelte kommune, og i et omfang som svarer til det økonomiske bidrag den enkelte kommune har forpliktet seg til. Den enkelte kommune er avtalepart overfor kemneren, mens det er utpekt et styre som representerer dem i samarbeidsmøter med kemneren. Samarbeidet omfattet 24 kommuner i 2015. Sammendrag av viktige regnskapsopplysninger knyttet til driften av samarbeidet er inntatt i note 29 til årsregnskapet. Bergen kommune har utover det som er nevnt: - eierskap, helt eller delvis i en rekke aksjeselskaper. Det vises i denne forbindelse til oversikt i note 12. - egen pensjonskasse - Bergen kommunale pensjonskasse. Se også note 9 vedr pensjon. Note 2 Kommunale foretak Forskrift av 15.desember 2000 nr.1423 om årsbudsjett § 7 (konsolidering), endret fra og med budsjettåret 2007, har følgende ordlyd: ”Et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år.” 142 NOTER Note 4 Driftsregnskap 2015 Vi kommenterer her transaksjoner som kan være viktige for forståelsen av årsregnskapet: Periodisering av kostnader og inntekter på lønnsområdet Hovedregelen for behandlingen av utgifter knyttet til variabel lønn har i Bergen kommunen vært at det ikke foretas periodisering av opptjent, men ikke utbetalt variabel lønn. Tilsvarende har vært gjeldende for krav om sykepenger for refusjonsberettiget fravær. Veksten knyttet til variabel lønn fra 31.12.2013 til 31.12.2014 ble beregnet til 6,8 mill kr inkl. arbeidsgiveravgift og avsatt i driftsregnskapet for 2014. Revisor har over noe tid hatt anmerkninger knyttet til dette og gitt følgende anbefaling ” Revisor anbefaler at kommunen endrer praksis, slik at regnskapet avlegges i samsvar med god kommunal regnskapsskikk og at nødvendige budsjettvedtak fattes”. Det vises i den forbindelse til Foreningen for god kommunal regnskapsskikk som tidligere har konkludert med følgende: ” Lønn og andre godtgjørelser skal etter anordningsprinsippet utgiftsføres på transaksjonstidspunktet. Dette vil si når den ansatte har levert de ytelsene han/hun i henhold til arbeidsavtalen er forpliktet til”. Bystyret tok i møte 27. november 2015 dette til orientering i sak fremsatt av kontrollutvalget. Praksis er endret i samsvar med dette for 2015 og det er balanseført lønn og arbeidsgiveravgift med tilsammen 113,7 mill kr og refusjonskrav inkl arbeidsgiveravgift med 18,7 mill kr. Avsetningen fra 2014 er tilbakeført slik at netto 90,4 mill kr er belastet kommunens driftsregnskap i 2015. Note 5 Investeringsregnskap 2015 Investeringer blir ofte regnskapsført over flere år. I 2005 ble det for første gang foretatt en oppbudsjettering av ubrukte investeringsmidler fra tidligere år. Praksis ble lagt om i 2012 ved at det først ble foretatt tilsvarende oppbudsjettering som tildigere. I tillegg ble det foretatt nedtrekk for prosjekter som ikke var ventet gjennomført i 2012. Dette ble gjort for å få mer realisme i investeringsbudsjettet. Tilsvarende praksis er videreført, men vurdering av behovet for nedtrekk gjøres ikke bare for tidligere vedtatte, ubrukte midler, men også for nye midler som er tilført prosjektene i årets vedtatte budsjett. Slike justeringer gjøres også i forbindelse med tertialrapportene. Prosjekter uten tilstrekkelig budsjettert finansiering ble tidligere regnskapsført som ufinansiert i årsregnskapet. Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) har i brev av 7. april 2010 klargjort at investeringsregnskapet skal behandles med utgangspunkt i forholdet mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler innenfor året og at avvik knyttet til enkeltprosjekter må rapporteres særskilt f.eks som prosjektregnskap e.l. Når det gjelder omtale av enkeltprosjekter, vises det til de respektive byrådsavdelingers omtale av investeringer i årsmeldingen. Disse er samlet under avsnittet Bergen kommunes investeringer i årsmeldingen for 2015. Fra 1.1.2014 føres kompensasjon for merverdiavgift i sin helhet som inntekt i investeringsregnskapet og vises nå som egen linje i investeringsregnskapet, jf. regnskapsskjema 2A. Dette medfører samtidig at overføring av finansiering fra drifts- til investeringsregnskapet reduseres ettersom kompensasjonen tidligere først skulle inntektsføres i driftsregnskapet for deretter å overføres til investeringsregnskapet. Fra og med 2015 føres kompensasjonen (inntektssiden på art 072900) på en egen tjeneste i investeringsregnskapet (84100) etter endringer i KOSTRA veilederen. Note 6 Merverdiavgiftskompensasjon SAMLET OVERSIKT OVER MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON ( beløp i hele 1000 kr) 20152014201320122011 Investeringsgenerert: Fra investeringer i bykassen -256 401 -248 099 -180 667 -168 388 -218 177 Fra investeringer i de kommunale foretakene -14 925 -12 660 -7 045 Fra investeringer i havnevesen (BOH) og kirkelig fellesråd -1 250 -3 610 -5 890 Fra investeringer i private sykehjem 0 0 0 Sum investeringsgenerert merverdiavgiftskompensasjon 2) -256 401 -248 099 -196 841 -184 657 -231 112 Driftsgenerert: Bykassen -413 627 -369 651 -314 656 -267 738 -253 663 Overført fra kommunale foretak 1) -7 383 -7 383 -7 383 Sum driftsgenerert merverdiavgiftskompensasjon -413 627 -369 651 -322 039 -275 121 -261 046 Totalt inntektsført merverdiavgiftskompensasjon -670 028 -617 750 -518 880 -459 778 -492 158 1) Det kommunale foretaket Bergen Bolig og Byfornyelse KF overførte i årene før 2014 merverdiavgiftskompensasjon ( drift) på fast nivå (ca. 7,4 mill) i tråd med budsjett. 2) Fra og med regnskapsåret 2010 har en andel av den investeringsgenererte merverdiavgiftskomensasjon blitt overført fra drift til investeringsregnskapet iht forskrift om årsregnskap og årsberetnig § 3 siste ledd . Andelen har vært stigende med 1/5 hvert etterfølgende år. Fra og med 2014 er all investeringsgenerert merverdiavgiftskompensasjon inntektsført direkte i investeringsregnskapet. Se også omtale ifm note 5. Note 7 Betingede utfall og hendelser etter balansedagen et skal, iht KRS nr. 7, ikke avsettes for betingede forpliktelser. Eksempel på en betinget forpliktelse kan være pågående D rettstvister. Hendelser etter balansedagen, er iht KRS nr 7 hendelser etter 31.12 og frem til avgivelse av årsregnskapet (normalt 15.02). Slike hendelser kan medføre regnskapsmessige konsekvenser for årsregnskapet og/eller medføre krav om utfyllende noteinformasjon. For evt hendelser etter avgivelse av årsregnskapet og frem til bystyrets behandling av årsregnskapet vil standardens anbefaling være retningsgivende. Det opplyses om følgende kjente rettstvister, med mulige vesentlige utfall, som foreligger pr 31.12: Giardia. Ved årsskiftet er det tre pågående tvistesaker med påstand om hhv 12,5, 7,5 (tidligere 5,5) og 48,5 mill kr. I sak nr. 1 er kommunen frifunnet i tingretten, men saken er anket til lagmannsretten. I sak nr. 2 er kommunen dømt til å betale 3 mill kr, men dommen er ikke rettskraftig pr 15.2.2016 og kan ankes. Den siste saken er fremdeles ikke berammet i tingretten. Bergen kommune har lagt ned påstand om full frifinnelse i alle sakene. Kravene er knyttet til VA-etaten som selvkostområde. Av andre betingede forpliktelser kan nevnes: 143 NOTER Institusjoner: Institusjoner som BHO har driftsavtale med har søkt om dekning av pensjonsforpliktelse som de har implementert i regnskapet fra og med 2006 etter Norsk Regnskapsstandard nr. 6 – Pensjonskostnader. Slik søknad er ikke imøtekommet av Bergen kommune og det er ikke avsatt midler i kommunens regnskap til evt. dekning av slike søknader. Orange - helse: Krav fremmet fra Orange (bksak 201200456-50) på totalt 13,4 mill kr. Kravet gjelder fra oktober 2010 til oktober 2015. Tilskudd til private barnehager: Ved utgangen av regnskapsåret 2015 foreligger det betingete forpliktelser knyttet til klager på tilskudd for tilskuddsårene 2010, 2011, 2012 og 2013, fremsatt av Private barnehagers landsforbund, Espira, og Akasia på vegne av sine barnehager. Klagene er under bearbeiding for endelig avgjørelse hos Fylkesmannen i Hordaland. Svømmeanlegg på Nygårdstangen: Sak mot prosjekteringsgruppen er etter mange utsettelser berammet i Bergen tingrett april 2016. Bergen kommune krever erstatning for forsinket levering og prosjekteringsfeil på 32,6 mill kr. Det er ført motkrav for prosjektering utover kontrakten på 26,7 mill kr. Det er også konflikter i forbindelse med to av entreprisekontraktene. Totalt utgjør kravene ca 32 mill kr. I alle disse sakene står Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune med gjensidig ansvar. Beløpene er angitt ekskl. mva, og renter og saksomkostninger kommer i tillegg. 144 NOTER Note 8 Endring arbeidskapital (§ 5.1) Beløp i 1000 kr Regnskap Regnskap 20152014 ANSKAFFELSE AV MIDLER IInntekter driftsdel 19 248 706 17 904 715 Inntekter investeringsdel 534 031 417 350 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 2 945 545 3 331 941 Sum anskaffelse av midler 22 728 282 21 654 006 ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel 18 355 372 17 812 646 Utgifter investeringsdel 2 102 407 1 960 785 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 1 875 620 2 024 620 Sum anvendelse av midler 22 333 398 21 798 051 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse - anvendelse av midler 394 883 -144 045 Endring i ubrukte lånemidler 1) 481 511 184 365 Endring i arbeidskapital 2) 876 394 40 320 1) Nytt fra 2015 er at dette også gjelder endring ubrukte investeringslån (ikke bare formidlingslån som tidligere) SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL Endring kortsiktige fordringer 407 642 284 604 Endring premieavvik -193 456 38 793 Endring sertifikater, obligasjoner og lignende -4 947 -7 568 Endring betalingsmidler 1 081 356 -224 450 Endring omløpsmidler 1 290 595 91 379 Kortsiktig gjeld økning - (reduksjon +) -415 325 -51 060 Endring omløpsm/korts gjeld i forbindelse med fisjon Prinsippendring ført mot likviditetsreserven Endring arbeidskapital 2) 875 271 40 320 2) Det er en differanse mellom endring i arbeidskapital i bevilgningsregnskapet og endring i arbeidskapital i balansen. Dette skyldes korrigering av en feilføring av bruk av lån i Bergen Parkering KF i 2008. Note 9 Pensjon (§§ 5.2 og 13-3) Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av §13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 15.12.2000, med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 23.11.2011. Forskriften innebærer at årlig pensjonskostnad beregnes som verdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelser fratrukket avkastning på pensjonsmidler. I løpet av året føres innbetalt premie fortløpende som utgift. På slutten av året beregnes årets pensjonskostnad. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad er årets premieavvik. Positivt premieavvik (premien større enn netto pensjonskostnad) føres sammen med arbeidsgiveravgift av premieavviket til fradrag i årets pensjonsutgift i driftsregnskapet. Motpost er omløpsmidler (kap.2.19) i balanseregnskapet. Pensjonskostnaden vil etter dette stå igjen som årets utgift. I tillegg kommer amortisering av tidligere års premieavvik. Beregningene av pensjonskostnaden utføres av pensjonskassenes aktuarer. Deres beregninger tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av KMD. Pensjonsberegningen er gjort på grunnlag av medlemsstatus pr 31.12.2014. Pensjonsmidler og pensjonforpliktelser inngår i kommunens balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og arbeidsgiveravgift av underdekning er ført opp under langsiktig gjeld. Tabellen på neste side viser de beregnede pensjonskostnader for 2015 Årets netto pensjonskostnad (beløp i 1000 kr) 2015 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 855 813 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 772 410 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -770 878 Netto pensjonskostnad 857 345 Årets pensjonspremie til betaling 997 887 Administrasjonskostnad -70 333 Avregning fra tidligere år (Statens Pensjonskasse) Årets premieavvik -70 209 Arbeidsgiveravgift premieavvik -9 899 Årets premieavvik inkl. arb.giveravgift -80 109 Tidligere års premieavvik amortiseres over 15 år ( t.o.m 2010). Premieavvik fra 2011 til 2013 amortiseres over 10 år. Premieavvik oppstått i 2014 og senere amortiseres over 7 år. Tabellen nedenfor viser balanseført premieavvik til fremtidig amortisering. Amortisering av tidligere års premieavvik (beløp i 1000 kr) Premieavvik Arbeidsg.avg. Sum Akkumulert premieavvik 31.12.2014 2 987 258 421 203 3 408 461 Tidligere amortisert premieavvik -1 174 685 -165 631 -1 340 316 Premieavvik 01.01.2015 1 812 573 255 572 2 068 145 Årets premieavvik 70 209 9 899 80 109 Årets amortisering av tidligere års premieavvik -239 758 -33 806 -273 564 Premieavvik 31.12.2015 1 643 024 231 665 1 874 690 (1) Brutto bokført pensjonsforpliktelse og arb.giveravg. av netto pensjonsforpliktelse presenteres samlet i balansen som pensjonsforpliktelser under langsiktig gjeld. Beregningsforutsetningene er regulert i regnskapsforskriften § 13.5 og fastsettes av KMD. Fra og med 2007 er anvendte satser ikke lenger de samme for alle de tre pensjonskassene. Forutsetninger om turn-over og uttaksandel AFP er uendret. Endringer i beregningsforutsetninger 2015 2014 2013 2012 2011 Forventet avkastning 1) 4,65 % 4,65 % 5,00 % 5,50 % 5,50 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % 4,00 % 4,50 % 4,50 % Forventet lønnsvekst 2,97 % 2,97 % 2,87 % 3,16 % 2,96 % Forventet G-regulering 2,97 % 2,97 % 2,87 % 3,16 % 2,96 % Årlig vekst i pensjonsregulering 2,22 % 2,97 % 2,87 % 3,16 % 2,96 % 1) Statens Pensjonskasses forventede avkastning var 4,35 % for 2013-2015, 4,85% for 2011-2012. Estimatavvik (F § 13-3 bokstav C og D, § 13-4 bokstav D) Estimert 31.12.14 Ny beregning 01.01.15 Årets estimatavvik (01.01.15) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik 31.12.15 P ensjonsmidler Pensjonsforpliktelser 16 421 718 -19 225 326 16 524 182 -18 885 145 -102 464 -340 181 0 0 102 464 340 181 0 0 Netto -2 803 608 -2 360 963 -442 645 0 442 645 0 Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr. 31.12 2014 og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr. 01.01 2015. Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr. 31.12 2014 og faktiske pensjonsmidler pr 01.01 2015. Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf. § 13-4 bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). 145 NOTER Tabellen under viser balanseførte pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Balanse 31.12 ( beløp i 1000 kr) 2015 2014 2013 2012 2011 Brutto bokført pensjonsforpliktelse (1) 19 973 590 19 225 326 17 809 005 16 611 600 15 339 516 Bokførte pensjonsmidler -17 682 836 -16 421 718 -14 551 725 -13 625 278 -12 937 961 Netto pensjonsforpliktelse 2 290 754 2 803 608 3 257 279 2 986 321 2 401 555 Arb.giveravg. av netto pensjonsforpliktelse (1) 322 996 395 309 459 276 421 071 338 619 Innarbeidelse av endringer i forbindelse med pensjonsreformen Pensjonsreformen har tidligere ikke vært innarbeidet i regnskapsberegningen. KMD har vedtatt at fra og med 2015 skal følgende tas inn i beregningen: • Nye dødelighetsforutsetninger (K2013FT) • Pensjonsregulering i samsvar med endringen vedtatt fra 2011 • Levealdersjustering for alle årskull som ble vedtatt fra 2011 • Nye uførepensjonsregler som gjelder fra 2015 • Individuelle garantier for gitte årskull • Ulik regulering av AFP-pensjon og grunnlag for framtidig alderspensjon for gitte årskull Nye dødelighetsforutsetninger er å anse som estimatendring. Øvrige endringer er å anse som planendring. Regnskapsmessig behandles begge disse ved at effekten balanseføres. Nettovirkningen av alle endringene er liten for de fleste. Det skal iht. § 13-3 bokstav C, foretas ny beregning av pensjonsforpliktelsene ved endring av betingelsene i pensjonsordningen (planendringer), samt virkning av planendringene, jf. likevel § 13-5 bokstav B. Spesifikasjon av netto estimatavvik pensjonsforpliktelser: BKP KLP SPK 2015 Planendring -2 334 487 -684 565 -3 019 052 Estimatavvik 2 570 332 627 013 -518 475 2 678 871 Netto 235 846 -57 552 -518 475 -340 181 146 NOTER Premiefond pr 31.12.2014 Bykassens premiefond i KLP (iht. kontoutskrift) 321 454 993 kr Bykassens premiefond i BKP (iht. kontoutskrift) 473 312 575 kr Bykassens netto bruk av premiefond i 2015 KLP 16 270 716 kr Bykassens bruk av premiefond i 2015 BKP 100 000 000 kr Saldo på bykassens premiefond pr. 31.12.15 var ikke kjent pr 15.2.2016. Disposisjonfond premieavvik pensjon (konto 2560020) I bystyresak 283/07 ble det vedtatt å sette av positivt budsjettavvik knyttet til premieavvik til et eget “øremerket” disposisjonsfond som en buffer mot fremtidige økte pensjonskostnader. Tabellen under viser bevegelsen på dette fondet siste fem år. 2015 2014 2013 2012 2011 Saldo pr 01.01. Disposisjonfond premieavvik pensjon -168 277 666 -115 003 756 -102 022 546 -152 198 995 -152 198 995 Bruk av fond 133 397 13 614 700 50 176 449 Avsetning til fond - 96 890 710 -53 407 307 -26 595 911 Saldo pr 31.12. Disposisjonfond premieavvik pensjon -265 168 377 -168 277 666 -115 003 756 -102 022 546 -152 198 995 Note 10 Selvforsikringsordning yrkesskade For skader oppstått i tidsrommet 2004-13 er Bergen kommune selvassurandør for yrkesskader inntil 1 mill kr pr. hendelse. Selvforsikringsordningen håndteres av KLP Skadeforsikring AS ihht avtale. Fra rentefondet overføres likviditet til en skadekonto i forsikringsselskapet. På skadekontoen belastes skadeutbetalinger og administrasjonutgifter. Forsikringsselskapet holder regnskap med utbetalte, meldte og ikke meldte (estimerte) skader. Overføringer fra fondet til konto (administrasjonsutgifter og utbetalte skader) utgiftsføres. Endring i meldte skader gjennom året utgiftsføres også i årets regnskap. Balansekonto 2123803 (KLP rentefond II) Pr. 01.01.15 Overført fra skadekonto Overført til skadekonto Verdiutvikling 31.12.15 Beregnet erstatningsansvar - Meldte skader (RBNS) 1) - Ikke meldte skader (IBNR) 1) Balanse konto 2.32.47.01 (kortsiktig gjeld) (Beløp i hele kr) 51 830 425 0 -5 500 000 553 099 46 883 524 2015 3 406 446 32 931 151 Skadekonto KLP Pr. 01.01.15 Utbetaling til ordinær forsikringsordning Netto overført fra fond Administrasjonsgebyr (7,5%) Utbetalte erstatninger 31.12.15 (Beløp i hele kr) 1 393 890 0 5 500 000 -412 500 -4 918 079 1 563 311 Note 11 Finansielle omløpsmidler Urealisert gevinst pr. 31.12.15 var kr 1,06 mill, noe som er en reduksjon på kr 0,51 mill fra 31.12.14. Obligasjoner og sertifikater - gruppert Anskaffelses- Markedsverdi Bokført pr. Urealisert gev. Urealisert gev. (Balansekonti i parentes) (tall i hele 1000) kost 31.12.15 31.12.15 pr. 31.12.14 pr. 31.12.15 Obligasjoner - forretnings-/sparebank (2.11.20.00) 4 816 5 015 4 816 254 199 Obligasjoner - kredittforetak (2.11.31.00) 14 175 15 032 14 175 1 311 857 KLP Rentefond II (2.12.38.03) 1) 48 568 46 884 46 884 SUM 67 559 66 930 65 875 1 565 1 056 1) KLP Rentefond II er bundet til yrkesskadeforsikring (jf. note 10) (Forts. på neste side) 147 NOTER Note 12 Aksjer og andeler (§ 5.5). Spesifikasjonen omfatter i DEL 1 aksjer og andeler med balanseført verdi kr 100.000,- eller høyere. I tillegg er poster der Bergen kommune eier 100% tatt med. I DEL 2 vises øvrige aksjer og andeler inndelt i kategoriene ”Samferdsel”, ”Andel borettslag” og ”Øvrige aksjer og andeler”. Selskap som står oppført med kr 1,- i aksjeverdi, er selskap der Bergen kommune eier aksjer, men aksjeverdien er regnskapsmessig nedskrevet til 0. Det foreligger ingen informasjon om markedsverdi knyttet til kommunens aksjer og andeler. Kontonr i balanse Balanseført verdi Eierandel Innskudd i pensjonskasser Egenkapitalinnskudd Bkp 2214101 764 470 307,00 Egenkapitalinnskudd Klp 2214102 91 679 288,00 SUM innskudd i pensjonskasser 856 149 595,00 Aksjer del 1 A2G AS (976 á 500,-) 2217066 488 000,00 55,5 % Andel/innskudd i borettslag (1 - se egen tabell under) 2217502 153 268 887,49 Andelsinnskudd Bildeleringen 2217501 11 000,00 Arnatunnelen AS (100 aksjer á 10.000) 2217013 1 000 000,00 100,0 % Bergen Arrangementsselskap AS (10stk á 100.000) 2216825 1 000 000,00 100,0 % Bergen Kino A/S (2.550 á 850) 2216812 20 577 942,00 51,0 % Bergen Parkering AS (50 aksjer á 100.000) 2217022 5 000 000,00 100,0 % Bergen Sentrum As (49.000 à 10) 2217081 321 780,00 49,0 % Bergen Tomteselskap As (50.000 à 1.000) 2216806 107 000,00 100,0 % Bergen Vitensenter AS(700 á 1.000) 2217085 691 080,00 29,6 % Bergen-Os bompengeselskap AS (24 à 2.000) 2216815 384 000,00 24,0 % Bergenstriennalen AS (100 à 1.000) 2216821 100 000,00 100,0 % Bjørkhaug Arbeidsfellesskap As (50 à 2.000) 2216808 50 000,00 100,0 % BKK AS (55.765 á kr.25.000) 2216801 2 641 162 644,00 37,8 % Business Region Bergen as (350 á 1000) 2216818 350 000,00 35,0 % Buzz AS (4.000 aksjer á 1.000) 2217072 4 000 000,00 100,0 % Fløibanen A/S (63.930 à 10) 2217019 639 300,00 47,4 % Grieghallen As (24 à 10.000) 2217079 7 003 014,00 33,8 % Grieghallen IKS 2216823 500 000,00 50,0 % Grønneviken AS (201 à 500) 2216802 100 500,00 74,4 % Magnus Barfotsgt 12 AS (5.000 á 150) 2216822 6 024 409,00 100,0 % Midtun Vekst AS (50 à 2.000) 2217040 50 000,00 100,0 % Nordnes Verksteder AS (100 à 1.000) 2216809 50 000,00 100,0 % Senter For Arbeidslivsforb. ALF AS (100 à 1.000) 2217080 100 000,00 100,0 % Spekter Pluss AS (50 à 2.000) 2216807 50 000,00 100,0 % Fuzz AS (3.000 à 4333,33) 2216804 13 000 000,00 100,0 % BIR A/S (40.135 à 930,92) 2216811 42 651 324,00 80,0 % Bergen Kystkultursenter AS (100 á 1000) 2216817 100 000,00 100,0 % ADO Arena Drift AS (10 á 100.000) 2216824 1 000 000,00 100,0 % SUM DEL 1 2 899 780 880,49 148 NOTER Kontonr i balanse Balanseført verdi Eierandel Aksjer del 2 Samferdsel Bg.Banens Fin.Inst (Pål 248.000) 2217001 1,00 0,0 % Hardangerbrua A/S (1 à 10.000) 2217027 10 000,00 6,7 % Nordhordlandspakken AS (20 á 1.000) 2216819 20 000,00 20,0 % Andel borettslag Bob (Pål 91.900) 2217002 1,00 0,0 % Fana Boligbyggelag 2217017 1,00 0,0 % Laksevåg Boligbyggelag 2217035 1,00 0,0 % Vestl Boligbyggelag (Pål.20.000) 2217061 1,00 0,0 % Aksjer og andeler for øvrig Bg.Meieri V/Haukås G (Pål 4.800) 2217004 1,00 0,0 % Biblioteksentralen AL (179 andeler à 300) 2217007 53 700,00 4,7 % Carte Blanche AS (15 á 1000) 2216301 15 000,00 15,0 % Dag Og Tid, Oslo (Pål 200) 2217014 1,00 0,0 % Den Nationale Scene AS (17 à 1.000) 2217015 1,00 16,7 % Milde Båtlag (Pål 10.000) 2217038 1,00 0,0 % Noreka Norsk Opplevelsessenter 2217044 50 000,00 0,0 % Norsk Skjemaforlag 2217041 2 100,00 0,0 % Reabiliteringssenteret AiR AS (1 à 500) 2217046 1,00 0,1 % Salhushallen A/L (Pål 100) 2217048 1,00 0,0 % Stud.Hj/Sogn, Oslo (Pål 104.000) 2217051 1,00 0,0 % Stud.Hjemmet Alrek (Pål 10.000) 2217052 1,00 0,0 % Stud.Samf.Hus A7S (Pål 12.300) 2217050 1,00 0,0 % Studenthj/Berg, Trh (Pål 56.000) 2217047 1,00 0,0 % Vestl Treforedling (Pål 2.500) 2217059 1,00 0,0 % Vestnorsk Filmsenter AA (25 à 2.000) 2217073 25 000,00 50,0 % Vikafjellsvegen BA pål. 20000 (20 andeler à 1.000) 2217060 1,00 20,0 % Y.Skole Hybel Oslo (Pål. 50.000) 2217063 1,00 0,0 % SUM DEL 2 175 818,00 SUM AKSJER OG ANDELER 3 756 106 293,49 Endringer i selskapsporteføljen i 2015 Osterøy Bruselskap AS ble formelt avviklet i ekstraordinær generalforsamling 19.8.2015. Bergen kommune hadde en eiernandel på 14,3 % i selskapet. I forbindelse med avviklingen fikk kommunen utbetalt kr. 15.040,-. Helleren AS har endret navn til ADO Arena Drift AS. 1) vedr Andeler i Borettslag 2217502 - andeler og fellesgjeld i Borettslag 31.12.2015 Bokført verdi 2) Annen formue 1) Fellesgjeld 1) Vestbo Boligbyggelag 40 936 146 1 946 085 42 756 646 Obos, Bergen 37 785 111 5 209 777 59 615 131 Bergen og Omegn boligbyggelag 61 544 707 9 880 050 78 832 456 Andre (private boligbyggelag) 13 002 924 0 1 194 873 Sum bokført verdi 153 268 888 17 035 912 182 399 106 1) Fellesgjeld og annen formue er basert på tilsendte oppgaver fra Boligbyggelagene. 2) Bokført verdi er lik historisk kost, slik at markedsverdien først vil bli synlig ved en ev. realisasjon. Note 13 Anleggsmidler (beløp i 1000 kr) Vurderingsreglene for anleggsmidler følger av regnskapsforskriften § 8, KRS nr 2 Anskaffelseskost og opptakskost for balanseposter og KRS nr 9 Nedskriving av anleggsmidler. Anleggsmidler aktiveres til brutto anskaffelseskost og avskrives lineært over antatt levetid, definert i forskriften. Anleggsmidler anskaffet før 2001 er aktivert til netto anskaffelseskost etter fradrag for investeringstilskudd. Avskrivingene begynner året etter at anleggsmidlet er aktivert. Utstyr, maskiner og transportmidler (Balansen kap 2.24) EDB-utstyr, Transportmidler, Immaterielle Anlegg under Totalt kap 2.24 kontor-maskiner m.m.anleggsmaskiner etc eiendeler arbeid Inventar og utstyr Avskrivingstid 5 år/10 år 10/20 år 5/10 år Avskrives ikke Anskaffelseskost 01.01.2015 795 182 600 120 853 233 351 405 562 22 567 274 1 290 008 669 Tidligere av- og nedskrevet -514 419 743 -59 466 021 -232 533 502 -806 419 267 Bokført verdi 01.01.2015 280 762 857 61 387 211 118 872 059 22 567 274 483 589 402 Årets investeringer 62 214 835 56 108 025 11 500 228 23 089 921 152 913 009 Årets omgruppering (fra/til) -2 801 174 2 794 354 2 801 174 -2 994 400 -200 046 Årets ordinære avskrivinger -60 834 498 -7 728 491 -35 571 144 -104 134 134 Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto -3 043 534 -9 250 210 -1 531 806 -4 109 -13 829 658 Årets avgang (anskaffelseskost) -68 503 -22 615 577 -22 684 080 Årets avgang (akk. avskrivninger) 8 519 863 8 519 863 Endring bokført verdi 2015 -4 532 873 27 827 964 -22 801 548 20 091 412 20 584 954 Anskaffelseskost 31.12.2015 854 527 758 157 140 034 365 706 964 42 662 795 1 420 037 551 Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto -3 043 534 -9 250 210 -1 531 806 -4 109 -13 829 658 Akkumulerte avskrivinger -575 254 241 -58 674 649 -268 104 647 - -902 033 537 Bokført verdi 31.12.2015 276 229 983 89 215 175 96 070 511 42 658 686 504 174 356 Det er ikke balanseført finansielle leieavtaler under kapitel 2.24 nlegg, kunstverk og grunneiendommer forts (Balansen kap 2.27) A Tomter, veigrunn mm Kunstverk Anlegg Totalt kap 2.27 Herav under arbeid finansielle leieavtaler 1) Avskrivingstid Avskrives ikke Avskrives ikke Avskrives ikke 40 Anskaffelseskost 01.01.2015 477 097 874 12 647 032 2 617 201 887 25 686 718 758 192 128 744 Tidligere av- og nedskrevet - - - -7 737 944 038 -4 803 219 Bokført verdi 01.01.2015 477 097 874 12 647 032 2 617 201 887 17 948 774 720 187 325 525 Årets investeringer 8 985 957 664 353 849 2 188 321 409 Årets omgruppering (fra/til) 510 353 -2 113 128 939 200 046 Årets ordinære avskrivinger -613 383 438 -4 803 219 Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto -4 754 601 -10 082 158 -69 429 344 Årets avgang (anskaffelseskost) - Årets avgang (akk. avskrivninger) - Endring bokført verdi 2015 4 741 709 - -1 458 857 248 1 505 708 673 -4 803 219 Anskaffelseskost 31.12.2015 486 594 184 12 647 032 1 168 426 797 27 875 240 212 192 128 744 Akkumulert nedskrivninger mot kapitalkonto -4 754 601 - -10 082 158 -69 429 344 Akkumulerte avskrivinger - - - -8 351 327 476 -9 606 437 Bokført verdi 31.12.2015 481 839 583 12 647 032 1 158 344 639 19 454 483 393 182 522 307 1) se også note 14 og 23 149 NOTER Anlegg, kunstverk og grunneiendommer (Balansen kap 2.27) Parkeringsplasser o.l. VAR - anlegg Andre anlegg Veier Bygninger og anlegg Avskrivingstid 20 år 20/40 år 40 40 40/50 Anskaffelseskost 01.01.2015 1 330 914 4 763 264 330 1 436 360 830 1 258 838 206 15 119 977 685 Tidligere av- og nedskrevet -258 128 -1 662 274 799 -501 618 306 -573 640 770 -5 000 152 034 Bokført verdi 01.01.2015 1 072 786 3 100 989 530 934 742 523 685 197 436 10 119 825 650 Årets investeringer 621 985 281 60 123 885 176 948 706 655 923 731 Årets omgruppering (fra/til) 597 582 3 025 044 2 109 196 006 Årets ordinære avskrivinger -66 546 -165 318 990 -50 595 346 -29 078 969 -368 323 587 Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto -11 248 565 -2 367 610 -40 976 410 Årets avgang (anskaffelseskost) Årets avgang (akk. avskrivninger) Endring bokført verdi 2015 -66 546 445 417 725 7 758 512 150 894 781 2 355 819 740 Anskaffelseskost 31.12.2015 1 330 914 5 385 249 611 1 497 082 297 1 438 811 956 17 885 097 422 Opp- og nedskrivinger mot kapitalkonto - -11 248 565 -2 367 610 - -40 976 410 Akkumulerte avskrivinger -324 674 -1 827 593 790 -552 213 652 -602 719 739 -5 368 475 622 Bokført verdi 31.12.2015 1 006 241 3 546 407 256 942 501 035 836 092 217 12 475 645 390 Note 14 Langsiktig gjeld - bykassen Langsiktig gjeld ( beløp i 1000 kr) Avgifts- Ikke avgifts- Ubrukte Finansiell finansiert finansiertlånemidler leasing (inv. formål) (inv. formål) (inv. formål) (inv. formål) Gjeld pr. 01.01 3 003 186 8 998 547 0 192 141 Nedskr. mot kapitalkonto vedr. fusjonsbalanse 2014 BBB KF -315 Investeringsformål - ubrukte lånemidler overf. fra lånefond 2 065 552 Avdrag finansiell leasing (Søreide skole) -299 Opptak av lån - justeringsavtaler med private AS Avdrag på lån - justeringsavtaler med private AS Lånefinansiering - lånefondet 559 586 1 109 617 Avdrag - lånefondet -162 231 -315 850 Endring ubrukte lånemidler -1 600 219 Sum lånegjeld pr. 31.12 3 400 541 9 791 999 465 333 191 842 150 Delsum I 12 193 874 -315 2 065 552 -299 0 0 1 669 203 -478 081 -1 600 219 13 849 715 NOTER Langsiktig gjeld ( beløp i 1000 kr) Videreutlån Lånefin. utlån Justerings- Delsum II Total til boligsosiale til priv. avtaler med langsiktig formål pleieinst. private AS gjeld Gjeld pr. 01.01 2 790 349 318 193 0 3 108 542 15 302 416 Nedskr. mot kapitalkonto vedr. fusjonsbalanse 2014 BBB KF 0 -315 Investeringsformål - ubrukte lånemidler overf. fra lånefond 0 2 065 552 Avdrag finansiell leasing (Søreide skole) 0 -299 Opptak av lån - justeringsavtaler med private AS 7 020 7 020 7 020 Avdrag på lån - justeringsavtaler med private AS -702 -702 -702 Lånefinansiering - lånefondet 433 822 433 822 2 103 026 Avdrag - lånefondet -405 966 -23 510 -429 476 -907 557 Endring ubrukte lånemidler 16 178 16 178 -1 584 041 Sum lånegjeld pr. 31.12 2 834 383 294 683 6 318 3 135 384 16 985 100 Avsatt til ekstraord. innfrielser -270 527 Sum lånegjeld pr. 31.12 fratrukket avsetninger 16 714 572 Bykassens langsiktige gjeld til investeringsformål har isolert sett økt med 1,2 mrd kr og er 13,4 mrd kr pr. 31.12.15. Av investeringsgjelden utgjør avgiftsfinansiert gjeld 3,4 mrd kr. Bykassens langsiktige gjeld er finansiert ved innlån fra kommunens lånefond, med unntak av finansiell leasing og justeringsavtaler. ånefondet finansierer investeringslån (avgifts-/ ikke avgiftsfinansiert) i sertifikat-/obligasjonsmarkedet, samt gjennom kredittforetak. L Videreformidlingslån (startlån) er finansiert gjennom Husbanken. Samlet langsiktig gjeld i lånefondet utgjør 17,17 mrd kr. Bykassen tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jfr. Kommunelovens § 50.7). Kravet etter kommuneloven beregnes med utgangspunkt i lånegjelden til investeringsformål ved forrige årsskifte. For å finne minimumsavdraget blir denne dividert med veid levetid for de anleggsmidler (iht regnskapsforskriften § 8) som skal inngå i beregningen. Årets regnskapsførte avdrag til investeringsformål i driftsregnskapet utgjør kr 463,4 mill. Kommunens beregnede minimumsavdrag utgjør kr 399,9 mill. Ubrukte lånemidler til investeringsformål er fra 31.12.2015 flyttet over fra lånefondets balanseregnskap til bykassen. Ubrukte lånemidler er redusert med 1,6 mrd kr gjennom året. Beløpet inngår i lånefinansiering av årets investeringer. Når det gjelder nærmere informasjon om kommunens finansforvaltning, herunder renteutsikter mv., henvises det til egen sak som er under utarbeidelse. For 2014 var tilsvarende sak behandlet i bystyret 24. juni 2015, jf. sak 156/15. Langsiktig gjeld i henhold til Kommunelovens § 50.6 (lån til videre utlån) Avdrag vedrørende videreutlån 2015 Mottatte avdrag 85 190 Betalte avdrag -85 190 Differanse avsatt til bundet investeringsfond 0 2014 84 444 -74 538 9 906 Bundne investeringsfond - lån til videre utlån (KL § 50,7 b) 2015 2014 2015 2014 T il e.o.innfrielseTil e.o.innfrielse Til Reutlån Til Reutlån formidl.lån formidl.lån av Startlån av Startlån 255 0006 255 0006 2550025 2550025 Saldo pr. 01.01 270 527 177 807 0 47457 Avsetning til fond (ekstraordinære avdrag - innbetalinger ) 270 527 242 993 0 0 Avsetning til fond (mottatte avdrag - årets betalte avdrag) 0 9 906 0 Tilbakeføring av avsetning - til 2550006 0 17 628 0 -17 628 Bruk av fond -270 527 -177 807 0 -29 830 Saldo pr. 31.12 270 527 270 527 0 0 Rentesikringsinstrumenter Rentebytteavtaler/ motpart (tall i 1000 kr) Beløp Betaler Forfall Formål Nordea Bank 500 000 Fastrente 2017 Rentesikring Danske Bank 500 000 Fastrente 2017 Rentesikring Alle rentebytteavtalene er ment å holdes til forfall og er forankret i finansreglementets del B3 (jf. C 2.3). Bergen kommunen har gjennom eierandeler i borettslag andel i disse lagenes formue og fellesgjeld. Se mer om dette under note 12. Disposisjonsfond (2.56-2.58) Bundne driftsfond (2.51-2.52) Ubundne investeringsfond (2.53-2.54) Bundne investeringsfond (2.55) Sum fond Pr 01.01 357 989 412 839 81 774 399 654 1 252 257 Avsetning 272 337 114 046 66 663 323 980 777 026 Bruk 58 272 70 115 70 036 321 219 519 642 Pr 31.12 572 054 456 770 78 402 402 415 1 509 641 151 NOTER Note 15 Fond (§ 5.6) og oversikt avsetninger og bruk av avsetninger ( beløp i 1000 kr) Avsetninger og bruk av avsetninger: Kostra- art Beløp Justert budsjett Vedt budsjett Henvisning Avsetninger: Avsetninger til disposisjonsfond 540 272 337 245 507 212 377 Avsetninger til bundne driftsfond 550 114 046 69 869 16 749 Avsetninger til ubundne investeringsfond 548 66 663 71 792 61 891 Avsetninger til bundne investeringsfond 550 323 980 356 462 255 891 Sum avsetning til fond 777 026 743 629 546 907 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 530 0 0 0 Note 17 Regnskapsmessig mindreforbruk 580 0 0 0 Sum avsetninger: 777 026 743 629 546 907 Note 17 Bruk av avsetninger: Bruk av disposisjonsfond 940 -36 606 -45 062 -62 289 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 940 -21 666 -22 035 -9 218 Bruk av bundne driftsfond 950 -69 594 -44 038 -45 523 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 950 -521 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 948 -70 036 -160 207 -133 347 Bruk av bundne investeringsfond 958 -321 219 -361 865 -37 000 Sum bruk av avsetninger: -519 642 -633 207 -287 378 Til avsetning senere år: Regnskapsmessig merforbruk 980 0 0 0 Note 17 Netto avsetninger 257 384 110 422 259 530 Note 16 Selvkost regnskap 2015 og fond Selvkost defineres som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Innenfor de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling, må kommunen foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Dette må gjøres for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Selvkostområde: Vann Kostra-funksjon 340 Produksjon 345 Distribusjon Sum 2015 av vann av vann A. Direkte driftskostnader 57 066 448 218 418 423 275 484 871 B. Henførbare indirekte driftskostnader 5 825 167 5 825 167 C. Kalkulatoriske rentekostnader 7 875 945 9 411 877 17 287 822 D.Kalkulatoriske avskrivninger 30 580 455 20 962 489 51 542 944 E.Andre inntekter 1 737 540 24 345 974 26 083 514 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 93 785 309 230 271 982 324 057 291 G. Gebyrinntekter 344 124 815 344 124 815 H. Årets finansielle resultat (G-F) -93 785 309 113 852 833 20 067 524 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 0 20 067 524 20 067 524 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 0 0 0 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) -93 785 309 93 785 309 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 45 154 651 45 154 651 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 1 070 655 1 070 655 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) 0 66 292 830 66 292 830 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 106,19 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. 152 NOTERR Vedr. selvkostområdene vann og avløp: I 2003 ble det i veileder fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) bestemt at gebyrgrunnlaget for kapitalutgifter for betydelige deler av investeringene skulle fordeles over 40 år - mot tidligere 20 år. Det ble i etterkant godkjent en overgangsmodell fra 20 år til 40 år. Denne er lagt til grunn for beregningene i Bergen kommune fom 2004. Eksempelvis vil en anleggsinvestering på 1 mill i 1993 være belastet selvkostområdene med 0,5 mill samlet i årene frem til og med 2003 (50.000 årlig belastning). Fra og med 2004 vil denne investeringen avskrives/belastes selvkostområdene over 20 år (25.000 årlig). Selvkostområde: Avløp Kostra-funksjon 350 Avløps rensing 353 Avløps nett Sum 2015 A. Direkte driftskostnader 73 632 117 183 127 481 256 759 597 B. Henførbare indirekte driftskostnader 5 295 600 5 295 600 C. Kalkulatoriske rentekostnader 28 110 305 16 813 787 44 924 092 D.Kalkulatoriske avskrivninger 77 175 987 32 881 137 110 057 123 E.Andre inntekter 1 323 033 12 758 268 14 081 301 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 177 595 375 225 359 736 402 955 112 G. Gebyrinntekter 421 765 454 421 765 454 H. Årets finansielle resultat (G-F) -177 595 375 196 405 717 18 810 342 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 0 18 810 342 18 810 342 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 0 0 0 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) -177 595 375 177 595 375 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 104 500 896 104 500 896 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 2 209 778 2 209 778 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) 0 125 521 016 125 521 01 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 104,67 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. Selvkostområde: Slamavskillere Kostra-funksjon 354 Slam Sum 2015 avskillere A. Direkte driftskostnader 5 386 241 5 386 241 B. Henførbare indirekte driftskostnader 144 467 144 467 C. Kalkulatoriske rentekostnader 0 0 D.Kalkulatoriske avskrivninger00 E.Andre inntekter 5 554 5 554 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 5 525 154 5 525 154 G. Gebyrinntekter 8 981 370 8 981 370 H. Årets finansielle resultat (G-F) 3 456 216 3 456 216 Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 3 456 216 3 456 216 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 0 0 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 4 265 685 4 265 685 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 116 280 116 280 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) 7 838 180 7 838 180 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 162,55 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. Selvkostområde: Feiing og tilsyn Kostra-funksjon338 Forebygging Sum 2015 av branner A. Direkte driftskostnader 26 270 056 26 270 056 B. Henførbare indirekte driftskostnader 976 365 976 365 C. Kalkulatoriske rentekostnader 14 022 14 022 D.Kalkulatoriske avskrivninger 196 174 196 174 E.Andre inntekter 884 799 884 799 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 26 571 818 26 571 818 G. Gebyrinntekter 18 001 722 18 001 722 H. Årets finansielle resultat (G-F) -8 570 096 -8 570 096 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 0 0 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 8 570 096 8 570 096 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 14 338 068 14 338 068 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 195 029 195 029 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) 5 963 000 5 963 000 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 67,75 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto 153 NOTER Selvkostområde: Renovasjon Kostra-funksjon 355 Innsamling Sum 2015 av avfall A. Direkte driftskostnader 275 144 368 275 144 368 B. Henførbare indirekte driftskostnader 3 409 635 3 409 635 C. Kalkulatoriske rentekostnader 166 410 166 410 D.Kalkulatoriske avskrivninger 194 133 194 133 E.Andre inntekter 104 812 104 812 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 278 809 734 278 809 734 G. Gebyrinntekter 284 696 303 284 696 303 H. Årets finansielle resultat (G-F) 5 886 570 5 886 570 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 5 886 570 5 886 570 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 0 0 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 28 328 787 28 328 787 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 606 678 606 678 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) 34 822 035 34 822 035 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 102,11 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. Selvkostområde: Byggesaksgebyrer Kostra-funksjon 304 Bygge- og delesaksbehandling Sum 2015 og seksjonering A. Direkte driftskostnader 76 268 021 76 268 021 B. Henførbare indirekte driftskostnader 11 806 949 11 806 949 C. Kalkulatoriske rentekostnader 0 D.Kalkulatoriske avskrivninger 0 E.Andre inntekter 16 311 830 16 311 830 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 71 763 140 71 763 140 G. Gebyrinntekter 67 152 660 67 152 660 H. Årets finansielle resultat (G-F) -4 610 480 -4 610 480 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 0 0 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 4 610 480 4 610 480 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret -46 062 -46 062 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 0 0 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) -4 656 542 -4 656 542 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 93,58 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. 154 NOTER Selvkostområde: Kart- og delingsforretninger Kostra-funksjon 303 Kart og Sum 2015 oppmåling A. Direkte driftskostnader 12 045 860 12 045 860 B. Henførbare indirekte driftskostnader 1 246 185 1 246 185 C. Kalkulatoriske rentekostnader 0 D.Kalkulatoriske avskrivninger 0 E.Andre inntekter 858 102 858 102 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 12 433 943 12 433 943 G. Gebyrinntekter 15 111 121 15 111 121 H. Årets finansielle resultat (G-F) 2 677 178 2 677 178 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 2 677 178 2 677 178 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 0 0 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret -3 833 481 -3 833 481 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 0 0 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) -1 156 303 -1 156 303 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 121,53 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. Selvkostområde: Private planer 1) Kostra-funksjon 301 Plansaks- Sum 2015 behandling A. Direkte driftskostnader 20 354 695 20 354 695 B. Henførbare indirekte driftskostnader 1 870 542 1 870 542 C. Kalkulatoriske rentekostnader 0 D.Kalkulatoriske avskrivninger 0 E.Andre inntekter 1 083 466 1 083 466 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) 21 141 771 21 141 771 G. Gebyrinntekter 21 920 447 21 920 447 H. Årets finansielle resultat (G-F) 778 676 778 676 I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremførbart underskudd 778 676 778 676 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 0 0 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 2) -580 119 -580 119 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 0 0 N. Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) 198 557 198 557 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 103,68 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*100 100,00 I regnskapsoversikten vises avsetning og bruk av fond brutto. 1) Gjelder kun private planer. Offentlige planer inngår ikke i selvkostområdet. 2) Bystyret har i sak 270-14 pkt. 4.2 vedtatt å nullstille tidligere års opparbeidet fremførbart underskudd innen private planer. Tall i 1000 kroner Over- (+) / Over- (+) / Over- (+) / Over- (+) / Over- (+) / underskudd (-) underskudd (-) underskudd (-) underskudd (-) underskudd (-) Utvikling i selvkostresultat Vann Avløp Slamavskillere Renovasjon Feiing og tilsyn Byggesaksgebyr Kart- og delingsforretninger Private planer Sum 2015 20 068 18 810 3 456 5 887 -8 570 -4 610 2 677 779 38 496 2014 9 998 22 730 3 221 6 568 -3 826 -3 880 -1 123 -580 33 108 2013 -14 563 18 033 25 7 108 926 -7 565 3 034 -3 284 3 715 2012 40 240 36 426 500 7 439 1 766 -5 078 -1 043 -7 974 72 277 2011 2 123 -2 967 450 830 1 970 486 3 450 -6 195 147 Utgående balanse selvkostfond 2015 2510034 Vann 66 293 2510032 Avløp 125 521 2510063 Avløp II (tilbakebetaling) 0 2510031 Slam 7 838 2510060 Renovasjon 19 644 2510065 Etterdrift hush.avfall 15 178 2510036 Feiing 5 963 2510049 Byggesaksgebyr 0 2510061 Kart- og delingsforretninger 0 2510062 Private planer 199 Sum 240 636 2014 45 155 104 501 0 4 266 17 951 10 377 14 338 0 0 0 196 588 2013 34 108 76 970 2 370 975 21 106 0 17 739 0 0 0 153 268 2012 48 671 51 437 9 870 950 13 998 0 16 814 7 519 0 0 149 259 2011 8 431 7 111 17 370 450 6 559 0 15 047 12 597 3 450 0 71 015 155 NOTER Note 17 Regnskapsmessig resultat mm. ( beløp i 1000 kr) Regnskapsmessig overskudd / udisponert Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk / udisponert pr 01.01* 0 0 Årets regnskapsmessige mindreforbruk / udisponert (art 580) 58 715 0 Bruk av tidligere års mindreforbruk / udsiponert (art 930) 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk / udisponert pr 31.12 58 715 0 Regnskapsmessig underskudd / udekket Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Regnskapsmessig merforbruk / udekket pr 01.01* 0 78 784 Årets regnskapsmessige merforbruk / udekket (art 980) 0 0 Dekning av tidligere års merforbruk / udekket (art 530) 0 -78 784 Regnskapsmessig merforbruk / udekket pr 31.12 0 0 * ) Tallene pr 1.1. stammer fra fusjonsbalanse etter avviklingen av BBB KF og Bergen Hjemmetjenester KF Endring i regnskapsprinsipp Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) pr 01.01 0 0 Årets endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) pr 31.12 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) pr 01.01 266 933 0 Årets endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 1 239 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) pr 31.12 268 173 0 Saldo gjelder følgende regnskapsprinsippendringer: Merverdiavgiftskompensasjon for 1999 +33.403 (2001), avvikling varelager -1.053 (2001), renter -225.964 (1995/96), feriepengeavsetning -216.478 (1994), toppfinansiering for ressurskrevende tjenester +143.159 (2008). Årets endring i regnskapsprinsipp skyldes en manglende føring i Bergen Parkering KF i 1992/1994 ifm. prinsippendring feriepengeavsetninger. Note 18 Kapitalkonto (§ 5.7) Inntektsført Av- og Utgiftsført Oppskriving Netto (drift/invest) nedskrivning(drift/invest) ( beløp i 1000 kr) Eiend (-)Gjeld (+) Eiend (+)Gjeld (-) Kapitalkonto 31.12.14 (IB) 6 829 779 Manglende føring ifm. prinsippendring i Bergen Parkering KF i 1992/1994 1 239 Anleggsmidler: Faste eiendommer og anlegg -8 648 -613 383 2 127 740 1 505 709 Utstyr, maskiner og transportmidler -14 096 -104 134 138 815 20 585 Utlån -497 192 -5 372 439 998 -62 566 Aksjer og andeler -10 198 -1 164 56 306 9 884 54 828 Pensjonsmidler 1 261 117 1 261 117 Pensjonsforpliktelse -675 951 -675 951 Langsiktig gjeld -2 111 170 315 908 558 -1 202 297 Kapitalkonto 31.12.15 (UB) 7 732 443 Økning av anleggsmidler eller reduksjon langsiktig gjeld medfører en økning av beholdning på kapitalkonto. Transaksjoner med resultatvirkning (utgiftsført) kan være kjøp av anleggsmidler eller avdrag lånegjeld. Transaksjoner uten resultatvirkning kan være oppskrivning av anleggsmidler eller nedskrivning av lån. Reduksjon av anleggsmidler eller økning langsiktig gjeld medfører en reduksjon av beholdning på kapitalkonto. Transaksjoner med resultatvirkning (inntektsført) kan være salg av anleggsmidler eller opptak av nye lån Transaksjoner uten resultatvirkning kan være av- og nedskrivning av anleggsmidler eller oppskrivning av lån. 156 NOTER Note 19 Vesentlige overføringer mottatt til finansiering av investeringer Det skal, iht. KRS nr 6 (F), pkt. 3.1.2, nr. 1 (jf. KRS nr.2, pkt. 3.3, nr. 3) gis noteopplysninger om vesentlige overføringer som kommunen har mottatt til finansiering av investeringer. Opplysningene skal omfatte eventuelle klausuler om tilbakebetaling dersom formålet med investeringen ikke opprettholdes. Oppstillingen tar utgangspunkt i regnskapslinjen ”Tilskudd til investeringer” i investeringsregnskapet (Regnskapsskjema 2A). Tabellen nedenfor viser sum tilskudd og vesentlige poster i 2015 Tall i 1000 kroner Antall 2015 Klausuler Tilskudd til investeringer -94 699 Vesentlige overføringer (min. 5 mill. kr.) Justeringsavtaler med private 3 -40 228 Investeringstilskudd fra Husbanken 1 -34 785 Bruke til formålet i 30 år Spillemidler 1 -13 921 Åpent for allmenn idrettslig bruk i 30 år Sum vesentlige overføringer -88 934 Øvrige overføringer (18 anlegg) 18 -5 764 Sum tilskudd til investeringer -94 699 Note 20 Garantiansvar (§ 5.3 ) Bergen kommunes garantiansvar for lån pr. 31.12.15 beløper seg til 406,1 mill kr mot 445,1 mill kr året før. I tillegg er det gitt tilsagn om garantier for lån som pt. ikke er tatt opp. Utover dette har kommunen blant annet betinget garantiansvar for statstilskudd til idrettsanlegg (tippemidler) ved eventuelle bruksendringer. Formål Långiver Garantiansvar pr. ( beløp i 1000 kr) 31.12.15 Barnehageformål Fana Sparebank 352 Husbanken 41 730 Nordea Bank Norge ASA 813 Bank 1 Oslo Akershus AS 1 319 44 213 Boligformål Bergen Kommunale Pensjonskasse 4 397 Sparebanken Vest 18 077 22 474 Idrettsformål Bergen Kommunale Pensjonskasse 2 185 Handelsbanken 41 739 KLP Banken 14 409 Sparebanken Vest 5 723 64 057 KulturformålHusbanken 104 KLP Banken 70 619 Nordea Bank Norge ASA 15 150 85 874 Vernede bedrifter Kommunalbanken AS 32 Renovasjonsformål (BIR AS) KLP Banken 189 474 SUM 406 122 157 NOTER Boligformål: Garantiene er sikret med 1. prioritetspant i husstandens bolig. I 2015 ble det ikke innløst noen garantier ovenfor Sparebanken Vest. Samarbeidet med Sparebanken Vest ble avsluttet i 2012. Garantier som allerede er gitt, løper videre. Barnehageformål: Kommunen har p.t. ikke opplysninger som skulle tilsi at låntakerne ikke vil oppfylle sine forpliktelser. Idretts- og kulturformål: Kommunen har p.t. ikke opplysninger som skulle tilsi at låntakerne ikke vil oppfylle sine forpliktelser. BIR AS: Lav risiko da bedriften har god økonomi. Note 21 Lånefondet Årets kontantunderskudd: Regnskapet viser et kontantunderskudd på 2.065,6 mill kr. Av dette er 1.669,2 mill kr brukt til finansiering av bykassens investeringer i 2015. Kontantunderskuddet tilsvarer differanse mellom anleggsmidler og sum langsiktig gjeld pr 31.12.2014. Det er innført en ny praksis i 2015-regnskapet ved at ubrukte lånemidler til investeringsformål lånes ut til bykassen og fremstår som ubrukte lånemidler i bykassens regnskap.Denne praksisen har tidligere kun vært benyttet for innlån til boligsosiale formål (Husbanken). Det vises for øvrig til note 14 Langsiktig gjeld - bykassen Urealisert kurstap / kursgevinst eksterne lån: Dersom sertifikat- og obligasjonslån blir utstedt med under- eller overkurs, oppstår det henholdsvis et kurstap eller en kursgevinst. Dette tapet eller denne gevinsten periodiseres lineært over lånets løpetid. Sammenheng kontantoverskudd/-underskudd og ubrukte lånemidler Formål SaldoSaldo 31.12.1531.12.14 Utlån investeringsformål bykassen - finansiert 13 192 540 474 12 001 418 205 Utlån investeringsformål - ubrukte lånemidler 465 333 304 0 Utlån boligsosiale formål - finansiert 2 632 865 575 2 605 009 386 Utlån boligsosiale formål - ubrukte lånemidler 201 517 005 185 339 278 Utlån til bykassen - lånefinansierte utlån til pleie- og omsorgsinst. 294 683 295 318 192 837 Utlån til Bergen og omland havnevesen og Bergen Vann KF 381 332 540 386 537 663 Sum anleggsmidler 17 168 272 193 15 496 497 369 Sum langsiktig gjeld -17 168 272 193 -17 562 049 650 Differanse sum langsiktig gjeld - sum anleggsmidler 0 -2 065 552 282 Note 22 Ytelser til ledende personer og revisor Lønn og andre ytelser som utbetales til ledende personer i kommunen utgjør pr 31.12.2015 følgende: - Ordfører - Byrådsleder - Gjennomsnitt for kommunaldirektørene (8 stk) Årslønn Faste tillegg 979 050 0 1 027 950 133 000 1 140 275 133 000 Kommunen valgte ny revisor med virkning fom 1. juli 2012 for hhv regnskaps- og forvaltningsrevisjon. For 2015 er det budsjettert med 6,28 mill på tjeneste 11010 - Revisjon. Det er regnskapsført 3,3 mill kr på denne tjenesten i 2015. Dette fordeler seg slik for de valgte revisjonsleverandørene av hhv regnskaps- og forvaltningsrevisjon: BDO AS (regnskapsrevisjon) 2 334 659 inkl mva 2 115 304 (2014) Deloitte AS (forvaltningsrevisjon) 927 383 inkl mva 3 282 726 (2014) Det er i tillegg regnskapsført fakturaer fra BDO AS i 2015 på andre tjenester med 19.830,- (for 2014 var dette 199.228,-) 158 NOTER Note 23 Vesentlige forpliktelser Kommunen vil til en hver tid være part i ulike avtaler som innebærer vesentlige fremtidige forpliktelser som for eksempel leasingavtaler, langsiktige leieavtaler og vesentlige driftsavtaler med private knyttet til drift av kommunale tjenester. Ved utgangen av 2015 kan det opplyses om følgende forhold: Ansvarlig enhet Antall avtaler pr 31.12.2015 Sum forpliktelseGjenstående for 2016 tid (snitt) Trafikketaten - renholdskontrakt BBU 1 18 979 889 3 år Trafikketaten - driftskontrakter BBU 2 40 184 630 2 år Trafikketaten - veglys BBU 2 22 473 222 2 år Grønn etat - driftskontrakter o.l. BBU 47 23 112 000 Løpende Etat for sosiale tjenester - driftskontraker BSBI 2 2 900 000 24 - 30 mnd 120 000 Løpende Boligetaten - driftskontrakt BSBI 1 1) de fleste har 2 års oppsigelsestid, mens et fåtall har 1 år. Note 24 Klientkonto - kommuneadvokaten Kommuneadvokaten har i forbindelse med sin virksomhet opprettet egen klientkonto i DNB. Kontoen inngår ikke i kommunens regnskap, men det utarbeides et eget regnskap for denne kontoen. Regnskapet inngår i kommuneadvokatens egenerklæring med revisoruttalelse som sendes til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Ved årsskiftet viser klientkontoen en saldo på kr 358.307,13. Note 25 Klientkonto - sosialklienter Bergen kommune v/ byrådsavdeling for helse og omsorg har i samarbeid med DNB etablert en klientkontoløsning som benyttes ifm sosialtjenestens avtaler om forvaltning av klientmidler. Løsningen skiller kommunens midler fra klientens midler. DNB innestår for korrekt ligningsmessig rapportering for klientene. Pr 29.01.2016 består løsningen av 988 konti med et samlet innestående beløp på 16,7 mill kr. 159 NOTER Leasing av kjøretøy via Leaseplan Norge AS BFEE v/Innkjøp 774 18 510 780 22,31 mnd Husleieavtaler (beløp og tid er estimat fra EBE) BFEE v/EBE 150 272 000 000 30 mnd Finansielle leieavtaler BFEE v/EBE 1 18 529 280 23 år EBF diverse driftskontrakter BFEE 22 93 300 000 12,36 mnd Driftsavtaler med private alders- og sykehjem *) BHO 18 752 124 000 2 års oppsig.1) *) egne husleieavtaler for flere av enhetene 12 9 409 000 7 år *) egne avtaler om dekning av kapitalkostn. for flere av enhetene 10 36 664 000 5 år Driftsavtaler knyttet til bofellesskap *) BHO 6 149 598 000 2 års oppsig.1) *) egne husleieavtaler for 2 av enhetene 2 2 220 000 6 år Andre driftsavtaler med private BHO 3 37 632 000 5 år Andre driftsavtaler med private BSBI 10 53 498 591 12-15 mnd el løpende Andre driftsavtaler med private BKKN 1 4 980 000 BBSI idrettsservice 6 2 085 000 BBSI idrettsseksjonen 2 22 290 000 BKKN kunst og kultur 3 4 023 000 BKKN BoB 1 861 000 BKKN - Næring 2 8 030 000 BKKN - Klima 1 250 000 Note 26 Boligsonefond Boligsonefondet ble etablert av bystyret i 1985. Midlene skal brukes til utbygging av parkeringsanlegg for boligsonene i sentrum. Bergen bystyre vedtok i sak 139/04 at det kan gjøres en avsetning til boligsonefondet på 50 % av inntekter fra boligsoneparkering og driftsoverskudd fra boligsoneanleggene. I tillegg til dette kommer eventuelle renteinntekter fra boligsonefondet. Dette videreføres i byrådsak 325/10. 20152014 Saldo pr 01.01 Boligsonefond (balansekonto 2560018) -32 715 961 -63 177 078 Avsetning til boligsonefond -9 364 940 -8 937 661 - herav 50% andel overskudd fra drift boligsoneanlegg -1 601 213 -991 462 - herav 50% andel inntekter fra boligsoneparkering -7 315 919 -6 662 695 - herav renteinntekter 2015 -447 808 -1 283 504 Bruk av boligsonefond - finansiering Skansedammen (jf Bsak 45/12) 21 665 751 39 398 778 Saldo pr 31.12 Boligsonefond -20 415 150 -32 715 961 Note 27 IUA Bergen region - opplysninger etter årsregnskapsforskriften §12 Driftsutgifter 2015 1 158 341 Investeringsutgifter 2015 357 300 Refusjon mm fra andre 229 007 Overføringer fra deltakerkommunene -2 130 600 Resultat 2015 (overført til bundet driftsfond) -385 952 160 NOTER Renter 2015 Tillagt driftsfondet 58 884 UB (31.12.15 ) IB (01.01.15 ) Driftsfond - IUA (2.51.00.90 - 078501) 3 715 605 3 270 769 Deltakerkommuner (bidrag) Askøy kommune Austevoll kommune Austrheim Kommune Bergen kommune Eidfjord Kommune Fedje Kommune Fjell Kommune Fusa kommune Granvin kommune Gulen kommune Hyllestad kommune Kvam herad Lindås kommune Masfjorden kommune Meland kommune Modalen kommune Os kommune Osterøy kommune Radøy kommune Samnanger kommune Solund kommune Sund kommune Ulvik kommune Vaksdal kommune Voss kommune Øygarden kommune SUM Beløp 110 224 49 478 43 813 772 898 38 712 37 658 100 758 46 512 38 606 42 410 39 907 59 394 76 963 40 725 56 576 37 146 86 740 57 232 49 790 42 738 38 346 54 114 39 102 47 354 74 522 48 882 2 130 600 Andel 5,2 % 2,3 % 2,1 % 36,3 % 1,8 % 1,8 % 4,7 % 2,2 % 1,8 % 2,0 % 1,9 % 2,8 % 3,6 % 1,9 % 2,7 % 1,7 % 4,1 % 2,7 % 2,3 % 2,0 % 1,8 % 2,5 % 1,8 % 2,2 % 3,5 % 2,3 % 100,0 % Note 28 Bergensalliansen Driftsutgifter 2015 1 201 553 Overføring av skjønnsmidler fra Fylkesmannen 0 Overføringer fra deltakerkommunene -685 728 Resultat 2015 (bruk av bundet driftsfond) 515 825 161 NOTER UB (31.12.15) IB (01.01.15) Bundet driftsfond (2.51.00.10 - 013390) 1 152 077 946 928 DeltakerkommunerBeløpAndel Askøy kommune 41 215 6,0 % Austevoll kommune 11 516 1,7 % Austrheim kommune 8 713 1,3 % Bergen kommune 362 646 52,9 % Fedje kommune 5 732 0,8 % Fjell kommune 36 755 5,4 % Fusa kommune 9 989 1,5 % Gulen kommune 8 036 1,2 % Kvam herad 16 101 2,3 % Lindås kommune 25 023 3,6 % Masfjorden kommune 7 215 1,1 % Meland kommune 15 057 2,2 % Modalen kommune 5 491 0,8 % Os kommune 29 826 4,3 % Osterøy kommune 15 195 2,2 % Radøy kommune 11 518 1,7 % Samnanger kommune 8 176 1,2 % Sund kommune 13 778 2,0 % Tysnes kommune 8 617 1,3 % Vaksdal kommune 10 325 1,5 % Voss kommune 23 651 3,4 % Øygarden kommune 11 153 1,6 % SUM 685 726 100,0 % Note 29 Hordaland kommunale regnskapskontroll Driftsutgifter 2015 Inntekter 2015 Overføringer fra deltakerkommunene Resultat 2015 (overført til kortsiktig gjeld) 3 825 710 -46 059 -3 854 526 -74 875 Kortsiktig gjeld (2.32.50.10 - 021620)* 162 UB (31.12.15) 264 663 IB (01.01.15) 189 787 NOTER DeltakerkommunerBeløpAndel Askøy -123 332 3,2 % Austevoll -126 000 3,3 % Austrheim -106 357 2,8 % Bømlo -266 816 6,9 % Eidfjord -57 750 1,5 % Etne -82 220 2,1 % Fedje -24 667 0,6 % Fitjar -57 555 1,5 % Fjell -1 050 000 27,2 % Fusa -143 617 3,7 % Granvin -31 603 0,8 % Jondal -57 555 1,5 % Kvam -243 101 6,3 % Kvinnherad -119 594 3,1 % Lindås -23 249 0,6 % Masfjorden -57 555 1,5 % Odda -50 762 1,3 % Os -243 101 6,3 % Stord -350 000 9,1 % Tysnes -99 750 2,6 % Ullensvang -103 126 2,7 % Ulvik -123 823 3,2 % Vaksdal -125 197 3,2 % Voss -187 796 4,9 % SUM -3 854 526 100,0 % *Ved en inkurie er kr. 130.946 overført til kortsiktig gjeld og ikke årets resultat (kr. 74.875) Differansen (kr. 56.070) overføres fra Bergen kommune i 2016 Note 30 Salg av finansielle anleggsmidler (§5.8) Bergen kommune solgte alle aksjene (100%) i Bergen Bydrift AS til BK Vest AS i 2014. I aksjetransaksjonsavtalen med BK Vest AS var det avtalt tilleggsvederlag avhengig av Bergen Bydrift AS sitt årsresultat for 2014. Tilleggsvederlaget er mottatt i 2015 og har medført inntektføring på brutto 6 mill kr i investeringsregnskapet. 163 NOTER Skansedammen. Foto: Kari Ingvaldsen LÅNEFONDETS BALANSEREGNSKAP Regnskap Regnskap Endring Noter 20152014 OMLØPSMIDLER 4910201 DNB 5210.05.48232 1 255 338 465 3 121 251 315 -1 865 912 850 4913501 Bykassen - påløpte renter 78 556 774 134 125 460 -55 568 686 4913502 Bykassen - omkostninger og kurstap 836 145 3 421 049 -2 584 904 4913504 Foretak ubegr. ansvar- påløpte renter 3 3 412 792 3 748 001 -335 209 4913506 Kommunale KF - påløpte renter 3 32 267 -235 4913650 Forfalte, ikke betalte renter 464 897 147 442 259 217 22 637 929 4914650 Forfalte, ikke betalte avdrag 907 556 626 677 858 171 229 698 455 Sum omløpsmidler 2 710 597 981 4 382 663 480 -1 672 065 499 164 LÅNEFONDETS BALANSEREGNSKAP ANLEGGSMIDLER 4922500 Utlån bykassen - investeringslån 14 13 657 873 778 12 001 418 205 1 656 455 573 4922501 Utlån bykassen - lånefin. utlån i byk. 14 294 683 295 318 192 837 -23 509 542 4922502 Utlån bykassen - formidlingslån 14 2 834 382 580 2 790 348 664 44 033 916 4922651 Utlån til Bergen og Omland Havnevesen 3 381 294 000 386 217 500 -4 923 500 4922666 Utlån til Bergen Vann KF 3 38 540 320 163 -281 623 Sum anleggsmidler 17 168 272 193 15 496 497 369 1 671 774 824 Sum eiendeler m.v. 19 878 870 174 19 879 160 849 -290 675 KORTSIKTIG GJELD 4932191 Påløpte renter - statsbanker -24 580 924 -32 055 383 7 474 459 4932311 Påløpte renter - kredittforetak -20 809 589 -66 832 155 46 022 566 4932312 Påløpte renter - obligasjoner -36 579 085 -38 986 189 2 407 105 4932501 Bykassen - ikke utbetalt lån -2 584 536 573 -2 093 873 578 -490 662 995 4932506 Bykassen - annen gjeld -43 005 681 -83 357 957 40 352 276 Sum kortsiktig gjeld -2 709 511 852 -2 315 105 263 -394 406 590 LANGSIKTIG GJELD 4945000 Annen gjeld -1 491 615 -1 491 615 0 4945191 Gjeldsbrevlån - Husbanken -5 602 821 610 -5 405 906 138 -196 915 472 4945311 Gjeldsbrevlån - Kredittforetak m.v. -5 313 958 968 -5 554 642 897 240 683 929 4945312 Obligasjonslån - Kredittforetak m.v. -6 250 000 000 -6 600 009 000 350 009 000 Sum langsiktig gjeld -17 168 272 193 -17 562 049 650 393 777 457 AVSLUTNINGSKONTI 4959991 Urealisert kursgevinst eksterne lån 21 -1 086 128 -2 005 936 919 807 Sum gjeld og avslutningskonti -19 878 870 174 -19 879 160 849 290 675 B ergen 16. februar 2016 Ove Foldnes Dag Inge Ulstein Kommunaldirektør Byråd for finans, eiendom og eierskap Svein Kvammen Regnskapssjef LÅNEFONDETS BEVILGNINGSREGNSKAP NoterRegnskap Justert budsjettRegnskap 201520152014 UTGIFTER Låneomkostninger m.v. eksterne lån 43 841 826 42 080 000 86 779 006 Renteutgifter eksterne lån 416 800 658 417 218 000 440 699 825 Sum utgifter 460 642 484 459 298 000 527 478 831 UTBETALINGER Avdrag på eksterne lån 9 493 777 457 9 490 149 000 9 808 176 365 Interne lån 2 594 536 573 2 220 737 000 2 523 489 941 Sum utbetalinger 12 088 314 030 11 710 886 000 12 331 666 306 Sum anvendelse av midler 12 548 956 514 12 170 184 000 12 859 145 137 INNTEKTER Refunderte administrasjonsutgifter og låneomkostninger m.v. -43 841 826 Refunderte renteutgifter -416 800 658 Sum inntekter -460 642 484 -42 080 000 -417 218 000 -459 298 000 -86 779 006 -440 699 825 -527 478 831 165 LÅNEFONDETS BEVILGNINGSREGNSKAP INNBETALINGER Nye låneopptak -9 100 000 000 -10 820 737 000 -11 534 789 000 Interne avdrag på lån -922 761 749 -890 149 000 -1 029 250 724 Sum innbetalinger -10 022 761 749 -11 710 886 000 -12 564 039 724 Sum anskaffelse av midler -10 483 404 233 -12 170 184 000 -13 091 518 555 Beregnet disponibel beholdning -2 065 552 281 0 232 373 419 Årets kontantoverskudd 0 0 232 373 419 Årets kontantunderskudd 21 -2 065 552 281 0 0 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAP BERGEN KOMMUNE (KONSERN) Tall i 1000 kroner Bykassen Bergen og Bergen DIHVA Grieg- Elimina- Omland Vann IKS hallen IKS sjons Havnevesen KF (61,6%) (50%) poster (1) DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger 831 476 Andre salgs- og leieinntekter 2 095 518 149 657 267 809 5 648 4 119 Overføringer med krav til motytelse 2 041 005 3 087 3 759 36 -242 386 Rammetilskudd 5 118 448 Andre statlige overføringer 441 705 2 455 Andre overføringer 11 696 3 250 865 3 823 -7 153 Inntekts- og formuesskatt 7 970 467 Eiendomsskatt 738 392 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter 166 19 248 706 155 994 271 568 6 550 Konsern 831 476 2 522 752 1 805 501 5 118 448 444 159 12 482 7 970 467 738 392 0 10 397 -249 538 19 443 676 BERGEN KOMMUNE (KONSERN) DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 8 227 244 35 384 80 111 2 896 60 8 345 694 Sosiale utgifter 2 212 197 10 932 23 359 802 9 2 247 298 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 2 893 890 64 949 166 729 3 365 491 3 129 424 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. 3 631 079 -242 176 3 388 902 Overføringer 1 517 112 114 3 191 -7 153 1 513 264 Avskrivninger 717 517 23 955 726 44 6 440 748 681 Fordelte utgifter -406 341 -4 077 -410 418 Sum driftsutgifter 18 792 699 135 334 270 038 7 106 6 999 -249 329 18 962 846 Brutto driftsresultat 456 007 20 660 1 530 -556 3 398 -209 480 829 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte 322 337 1 130 341 30 122 323 959 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 1 085 1 085 Mottatte avdrag på lån 3 451 3 451 Sum eksterne finansinntekter 326 873 1 130 341 30 122 0 328 495 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 455 592 7 474 83 1 3 477 466 626 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 630 630 Avdrag på lån 464 082 14 924 282 5 636 484 923 Utlån 6 175 6 175 Sum eksterne finansutgifter 926 480 22 397 365 1 9 113 0 958 355 Resultat eksterne finanstransaksjoner -599 607 -21 267 -24 29 -8 991 0 -629 860 Motpost avskrivninger 717 517 23 955 726 44 6 440 748 681 Netto driftsresultat 573 918 23 348 2 232 -484 846 -209 599 651 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbr. 8 717 5 965 483 15 165 Bruk av disposisjonsfond 36 606 220 36 826 Bruk av bundne fond 69 594 400 69 994 Sum bruk av avsetninger 106 201 8 717 6 585 483 0 0 121 985 AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 235 020 235 020 Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbr. 0 Avsatt til disposisjonsfond 272 337 11 217 2 975 286 528 Avsatt til bundne fond 114 046 5 438 119 485 Sum avsetninger 621 403 16 655 2 975 0 0 0 641 033 Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk 58 715 15 410 5 842 -1 846 -209 80 603 (1) Konsern interne overføringer/salg (eliminasjonsposter) Driftsinntekter Art 880/895 Andre overføringer Art 775/780 Driftsutgifter Art 475/480 Overføringer Art 375/380 Konserninterne renter og avdrag er ikke hensyntatt ved beregning av eliminasjonspostene Dette har sammenheng med at det ikke avgis separate drifts- og investeringsregnskap for lånefondet men et samlet bevilgningsregnskap ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP - BERGEN KOMMUNE (KONSERN) Tall i 1000 kroner Bykassen Bergen og Bergen DIHVA Grieg- Elimina- Omland Vann IKS hallen IKSsjons Havnevesen KF (61,6%)(50%) poster (1) INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter 58 408 31 996 92 528 256 401 51 090 43 609 3 564 537 595 2 740 200 0 2 000 0 0 0 698 5 438 200 0 0 0 Konsern 61 348 31 996 94 528 256 401 51 090 43 609 4 263 543 234 Finansieringsbehov 3 263 570 50 873 286 0 18 117 209 3 333 055 BERGEN KOMMUNE (KONSERN) UTGIFTER Lønnsutgifter 10 102 0 10 102 Sosiale utgifter 1 371 0 1 371 Kjøp varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 2 058 577 55 613 487 18 117 2 132 793 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. 209 0 209 419 Overføringer 316 635 0 316 635 Renteutgifter og omkostninger 14 536 0 14 536 Fordelte utgifter -4 296 0 -4 296 Sum utgifter 2 397 133 55 613 487 0 18 117 209 2 471 559 167 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 444 476 0 444 476 Utlån 433 822 0 433 822 Kjøp av aksjer og andeler 56 306 0 56 306 Dekning av tidligere års udekket 78 784 0 78 784 Avsatt til ubundne investeringsfond 66 663 0 66 663 Avsatt til bundne fond 323 980 698 324 679 Sum finansieringstransaksjoner 1 404 032 698 0 0 0 0 1 404 730 FINANSIERING Bruk av lån 2 111 170 36 936 18 117 2 166 223 Mottatte avdrag på utlån 493 740 0 493 740 Salg av aksjer og andeler 10 198 0 10 198 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 Overført fra driftsregnskapet 235 020 0 235 020 Bruk av disposisjonsfond 21 666 13 655 35 320 Bruk av ubundne investeringsfond 70 036 0 70 036 Bruk av bundne investeringsfond 321 219 283 321 502 Bruk av bundne driftsfond 521 0 521 Sum finansiering Udekket (-) / Udisponert 3 263 570 50 873 0 0 18 117 0 0 -286 0 0 0 3 332 560 -209 -495 (1) Konsern interne overføringer/salg (eliminasjonsposter) Driftsinntekter Art 880/895 Andre overføringer Art 775/780 Driftsutgifter Art 475/480 Overføringer Art 375/380Konserninterne renter og avdrag er ikke hensyntatt ved beregning av eliminasjonspostene Konserninterne renter og avdrag er ikke hensyntatt ved beregning av eliminasjonspostene Dette har sammenheng med at det ikke avgis separate drifts- og investeringsregnskap for lånefondet men et samlet bevilgningsregnskap KONSERN BALANSE 31.12.15 168 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015 Bykassen Lånefond Bergen og Bergen DIHVA IKS Omland Vann KF (61,6%) Havnevesen EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 19 454 483 393 919 069 248 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 504 174 356 33 787 928 2 661 500 137 368 Utlån 2 949 679 245 17 168 272 193 0 0 Aksjer og andeler 3 756 106 293 1 162 400 0 Pensjonsmidler 17 682 835 459 101 669 166 173 902 010 Sum anleggsmidler 44 347 278 746 17 168 272 193 1 055 688 742 176 563 510 137 368 OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 3 709 877 895 1 455 259 516 19 970 340 29 418 111 468 160 Premieavvik 1 874 689 720 13 229 976 24 440 262 Sertifikater 46 883 524 Obligasjoner 18 991 000 Kasse, postgiro, bankinnskudd 197 073 461 1 255 338 465 57 999 161 16 143 495 2 125 816 Sum omløpsmidler 5 847 515 599 2 710 597 981 91 199 477 70 001 868 2 593 976 Sum eiendeler 50 194 794 345 19 878 870 174 1 146 888 219 246 565 378 2 731 344 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond -572 054 181 -17 217 557 -26 589 372 -1 880 032 Bundne driftsfond -456 770 358 -8 604 940 0 Ubundne investeringsfond -78 401 766 0 -266 725 Bundne investeringsfond -402 415 026 -16 698 438 0 Regnskapsmessig mindreforbruk -58 715 344 -15 409 958 -5 842 003 Regnskapsmessig merforbruk 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 286 237 Kapitalkonto -7 732 443 334 -569 503 201 16 841 335 Endr. i regnsk.prinsipp som påvirker AK (drift) 268 172 626 Endr.i regnsk.prinsipp som påvirker AK (investering) 0 Sum egenkapital -9 032 627 383 0 -627 434 094 -15 570 528 -1 880 032 GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser -20 296 586 067 -116 346 694 -193 366 305 Andre lån -16 985 099 653 -17 168 272 193 -381 294 000 -38 540 Sum langsiktig gjeld -37 281 685 720 -17 168 272 193 -497 640 694 -193 404 845 0 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld -3 880 481 243 -2 710 597 981 -21 813 431 -37 590 005 -851 312 Sum kortsiktig gjeld -3 880 481 243 -2 710 597 981 -21 813 431 -37 590 005 -851 312 Sum gjeld -41 162 166 963 -19 878 870 174 -519 454 125 -230 994 850 -851 312 Sum egenkapital og gjeld -50 194 794 345 -19 878 870 174 -1 146 888 219 -246 565 378 -2 731 344 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 666 850 309 5 259 859 Andre memoriakonti 727 748 777 0 Motkonto for memoriakontiene -1 394 599 086 -5 259 859 Sum memoriakonti 0 0 0 0 0 1 ) Netto kortsiktig gjeld i konsernet ellimineres mot kortsiktige fordringer Selskapskapital Grieghallen IKS (Aksjer og andeler i Bykassen) elimineres mot bunde fond i IKSet Netto langsiktige fordringer i konsernet ellimineres mot langsiktig gjeld Grieghallen IKS (50%) Eliminasjons poster (1) Konsern (UB) 31.12.2015 Konsern (IB) 31.12.2014 159 401 842 20 532 954 482 18 984 576 102 540 761 152 507 101 060 -17 168 272 193 2 949 679 245 3 330 408 250 -500 000 3 756 768 693 3 701 940 247 17 958 406 635 16 670 058 837 159 401 842 -17 168 772 193 45 738 570 208 43 194 084 497 3 300 430 675 410 598 232 452 330 727 748 777 593 517 576 -3 300 430 -1 403 159 375 -825 969 906 0 0 00 169 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2015 2 772 592 -4 110 908 991 1 106 857 622 1 162 142 517 1 912 359 958 2 106 740 170 46 883 524 51 830 425 18 991 000 18 991 000 2 220 385 1 530 900 783 2 338 963 561 4 992 977 -4 110 908 991 4 615 992 887 5 678 667 672 164 394 819 -21 279 681 184 50 354 563 096 48 872 752 170 -490 375 -618 231 517 -404 447 060 -500 000 500 000 -465 375 298 -413 239 059 -7 500 000 -86 168 491 -82 041 089 -6 509 138 -425 622 602 -415 936 896 -79 967 305 -17 849 079 -845 624 -845 624 1 213 159 00 286 237 78 783 798 803 339 -8 284 301 861 -7 375 013 337 268 172 626 266 933 252 00 -15 041 797 500 000 -9 692 053 834 -8 361 596 312 -20 606 299 066 -19 903 535 804 -149 011 365 17 168 272 193 -17 515 443 558 -18 220 842 961 -149 011 365 17 168 272 193 -38 121 742 624 -38 124 378 765 -341 657 4 110 908 991 -2 540 766 638 -2 386 803 093 -341 657 4 110 908 991 -2 540 766 638 -2 386 803 093 -149 353 022 21 279 181 184 -40 662 509 262 -40 511 181 858 -164 394 819 21 279 681 184 -50 354 563 096 -48 872 778 170 Adresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Besøk: Bergen Rådhus E-post: postmottak@bergen.kommune.no Telefon: 05556 Nettadresse: www.bergen.kommune.no
