tempo_nr2-2013

Netthandel i Norden: Slik lykkes du med handel over grensene
tempo
Laksens siste reise
Effektiv tur med
Termo
GOD LOGISTIKK
Samarbeider
om raskeste vei
til mottaker
ntNår konta
et
m
i sa funn
strømmen
ene
ker tyveri
går ned, ø
e
ngskjeden
mot leveri
en.
i hele Nord
ytter
Slik besk ne
du vare
SENIORØKONOM
Kjersti Haugland:
Frisk vekst
i detaljhandelen
» Flater ut etter ketsjup-effekt i første kvartal
» Bransjen kan forvente vekst
Logistikkbladet
Temp o. Et fagblad
om logistikk fra
P ostNord.
2.2013
NordeNs viktigste pakke
seNder du med tollpost globe
» 2.2013
Robin Olsen
Så langt – så godt!
n Vi i Tollpost Globe er stolte av å kunne si at vi har
gjennomført en vellykket styrking av laget de siste
månedene. De fysiske tilpasningene er godt i gang.
Både i Oslo, Bergen, Ålesund og Tromsø. Byrknes er vel
innflyttet i Tollpost Globes lokaler flere steder i landet.
Robin Olsen, administrerende
direktør i Tollpost Globe
n Integrasjonen gjøres for å styrke PostNord
Logistics’ totale produkt. Den gir synergieffekter
som konkurransemessig vil styrke selskapene.
Sammenslåingen gir ingen endringer i ruteplan eller
varelevering, men betyr at dere som kunder møter et
bredere nettverk med styrket kunnskap.
Så langt ser dette ut til å fungere bra. Våre
medarbeidere har taklet overgangen på en god
måte. Vi ser fram til alle de spennende mulighetene
som samarbeidet vil gi for termo og de andre
markedsområdene våre.
Nå går vi de avgjørende sommermånedene i møte.
Vi bemanner opp på kundesenteret for å være på
alerten i en avgjørende periode for våre kunder.
n Til høsten er vi forberedt på nye og spennende
avklaringer. Vi har store forventninger til høstens
valg. Det diskuteres mye samferdsel i politiske rom og
avisspalter. Uavklarte spørsmål om investeringer til vei
og bane setter oss på pinebenken. Og så var det dette
med ord til handling.
n 1.oktober er en epoke over når samarbeidet med
containerbåten M/S Tege avsluttes og ruten legges ned.
M/S Tege har gjort en betydelig innsats for vårt selskap
i mange år – og spilt en sentral rolle i å forsyne NordNorge. Båten er nå kommet i såpass moden alder at
videre driftsløsninger med M/S Tege ikke er mulig uten
betydelige økonomiske investeringer. Samtidig åpner
det opp for ny posisjonering for framføring til NordNorge, gjennom gode, alternative og miljøvennlige
distribusjonsløsninger.
Vi ønsker dere en god sommer!
» Innhold
6 Grønn levering av varene i Oslo sentrum
8 Samarbeider om raske pakker
10 Bandene og lasten
10
20 Død eller glød i sentrum:
Nettet kan bli redningen
8
16 Delikatesse på reise
Følg fisken fra Stord til bord
For oss er alle pakker like viktige, helt uavhengig av om de skal til Sverige, Danmark,
Finland eller Norge. Vi kan jo ikke vite hva de inneholder.
Uansett hva du skal sende, små pakker eller paller, kan vi hjelpe deg. Vårt omfattende
nettverk gjør at det er like enkelt å sende til hele Norden som i Norge.
Vi har 4 400 nordiske utleveringssteder, flere enn noen andre, og vi er alene om
å levere til alle bedrifter i Norden hver eneste dag. Derfor sender du med oss når du vil
ha fornøyde kunder – privatpersoner såvel som bedrifter.
Les mer om våre tjenester på tollpost.no
23 Duellen:
16
Får Østlandet det de fortjener?
Utgiver: Tollpost Globe AS
Ansvarlig redaktør: Ole A. Hagen
Redaktør Tollpost Globe:
Bjørn Thorvaldsen
Redaktør Metro Branding: Eli Tørud
Redaktør Spoon: Hanna Larsson
Tekst og foto: Metro Branding
og Spoon
Prosjektledelse og grafisk design:
Spoon / Metro Branding
Forside: DNB Markets
Opplag: 5 000
Tips oss om saker i Norge: tlf. 91574756,
e-post tempo@tollpost.no
Tempo er laget i tråd med Tollpost Globes
verdi­grunnlag. All vår kommunikasjon skal
være: Åpen – vi deler vår kompetanse og hvilke
mål vi har. Ærlig – vi har ingenting å skjule.
Tydelig – vi skal være lett å forstå for andre.
tempo 1.2013
3
» Logistikkverdenen
NYHETER
TRENDER
INSPIRASJON
Indiska lar
PostNord ta hånd
om lageret
Indiska og PostNord styrker
sitt samarbeid. Partene har
inngått en langsiktig
samarbeidsavtale
som blant annet innebærer at PostNord
Logistics TPL overtar
driften av Indiskas
lager med rundt
15 medarbeidere.
PostNord skal videreutvikle Indiskas konsept
for levering av varer
til rundt 70 butikker i
Sverige og rundt 20 i
Norge og Finland.
– Vi valgte PostNord fordi
de har erfaring, kompetanse
og ressurser innen detaljhandelen, sier logistikksjef i
Indiska, Anders Linnarsson.
Vi opplever i tillegg en positiv
vekst i netthandelen, der
PostNord er ledende i Norden.
25 %
PostNords logistikkvirksomhet i
Norden omsatte i 2011 for cirka
13 milliarder svenske kroner.
Så stor andel av de nordiske
bedriftene trenger å få varene levert innen åtte timer.
Med fokus på Norden
postnords posisjon på det nordiske logistikkmarkedet
blir sterkere og sterkere. en rekke oppkjøp den siste
tiden har styrket konsernets tilbud i norden.
– kundene kommer til å fortsette å nærmest kreve å
få nordiske løsninger fra oss, sier Henrik Höjsgaard, sjef
for forretningsområdet logistikk i postnord.
gere en styrking av vår posisjon på det voksende norske
logistikkmarkedet, sier Henrik Höjsgaard.
PostNords posisjon på det norske logistikkmarkedet
ble ytterligere styrket av fjorårets oppkjøp av Harlem
Transport, som primært tilbyr tjenester for transport
av partigods innen dagligvarehandel, industri, shipping
samt retur og avfall.
postnords nordiske posisjon blir
sterkere og sterkere. Med oppkjøpet av
Siden mars i år er også svenske Nils Hansson LoGreen Cargo Logistics (i dag PostNord
gistics, leverandør av internasjonale stykkgodsLogistics TPL) i fjor ble man Nordens ledende
produkter, som ble kjøpt opp i 2011, en integrert
leverandør av tredjepartslogistikk. PostNord
del av forretningsområdet.
Logistics TPLs komplette logistikkløsninger
PostNord får også drahjelp av netthandeinkluderer blant annet globale inntransporter,
len der vi er den eneste aktøren som kan tilby
lagerbeholdning, netthandel, tolltjenester og
avtale for hele Norden.
distribusjon til både bedrifter og privatpersoner
Henrik Höjsgaard tror det nordiske perspektiHenrik Höjsgaard,
på det nordiske markedet.
vet vil bli viktigere og viktigere for kundene.
sjef for forretningsI desember i fjor kjøpte PostNord Byrknes
– Jeg tror at kundene i dag har et større
området Logistikk i
Auto, en av Norges største termotransportører PostNord.
behov for å bruke én aktør for hele logistikkflyav fisk og dagligvarer.
ten. Alt fra små pakker, BTB og BTC til pallgods,
– Byrknes Auto har gjennom flere år etablert en
stykkgods, tredjepartslogistikk og InNight-løsninger.
konkurransedyktig virksomhet innen fisk- og dagligvareDet er denne helheten vil skal skape og tilby våre
Tekst: Johan Bratt
transport på Vestlandet. Oppkjøpet innebærer ytterlikunder.
4
tempo 2.2013
kilde: Nordic Logistics Barometer 2012
Stigende krav om
miljøsertifikat
De siste to årene har nordiske
bedrifter økt kravet til at
logistikkleverandører må
kunne legge frem dokumentasjon om klimapåvirkning
og utslipp. I dag ønsker tre
av ti bedrifter å se en slik
dokumentasjon. Kravet til at logistikkleverandører skal
være miljøsertifiserte har også økt
kraftig, og i dag
krever fem av ti
nordiske bedrifter ISO-sertifisering innen miljø. Samtidig
er viljen til å betale for mer
miljøeffektive tjenester
lav.
max Riis Christensen
Slik lykkes du med
netthandelen i Norden
fokuser på ulikheter i frakt- og betalingsløsninger, tilpass
nettbutikken til det lokale språket og overvinn barrierene
mellom landene. det er grunnforutsetningene for en vellykket etablering i hele norden, mener den danske netthandelseksperten Max Riis Christensen.
i 2008 åpnet Max Riis Christensen en nettbutikk i
Norge. Dette krevde mye tid, det var mye som
skulle ordnes, for eksempel å starte et lokalt
datterselskap, og det var kompliserte toll- og momsregler,
men til tross for alt arbeidet ble satsingen aldri en suksess. I
dag vet han at det kreves lokalkunnskap for å lykkes i et
annet land. Hans egen erfaring med nordisk netthandel har
munnet ut i selskapet MakesYouLocal, der Max og en rekke
danske, svenske og finske ansatte hjelper nettbutikker med å
etablere seg i andre land.
– Det som er vanskelig for en nettbutikk i et nytt land, er
litt lettere for oss, vi har nemlig prøvd det mange ganger før,
forklarer han.
Det viktigste for å lykkes i utlandet er å lansere nettbutikken
på det lokale språket, men det er også viktig å kjenne til ulikhetene når det gjelder betaling og frakt. I Sverige er fakturabetaling for eksempel viktig for kundene. I Finland betaler man
helst via nettbank, men også med kredittkort og faktura. Max
forteller videre at danskene foretrekker Dankort, mens kredittkort rekker i Norge, selv om Klarna er et godt supplement der.
På leveringssiden er det en vesentlig forskjell – både
finner og tyskere forventer at nettbutikken står for returfrakten, noe innbyggerne i de andre nordiske landene ikke gjør på
samme måte.
det er også viktig å overvinne barrierene mellom landene.
For den som vil inn på det norske markedet, er tollproblematikken et viktig moment.
– Den gjør det vanskelig rent administrativt, men kundene
vi har hjulpet med dette, opplever til gjengjeld at nordmenn er
svært gode kunder.
I Finland er språket en barriere for skandinaviske nettbutikker.
– Vi forstår ingenting, og blir dermed 100 prosent avhengige av hva andre sier om innholdet på nettstedet. Det gjør det
vanskeligere, men dette er en psykologisk barriere. De kundene
MAX RIIS
CHRISTENSEN
yrke: Spesialist i
grenseoverskridende netthandel.
firma: MakesYouLocal.
Bor: København.
utdanning:
Handelshøyskolen
i Århus.
som har valgt å opprette en finsk nettbutikk, opplever nemlig at
markedet er like bra som i Norge.
Sverige og Danmark er relativt ukompliserte land å tilpasse
nettbutikken til.
– Det handler om litt ulike betalingsløsninger samt å ha en lokal kundetjeneste, men utover det er det ikke så store forskjeller.
Markedsføringen varierer også fra land til land.
– Vi anbefaler derfor å starte med en enkel nettbutikk og ikke
kopiere den avanserte siden man har på hjemmemarkedet. Det
gjør det enklere å administrere, og etter hvert, når volumene
øker og man har fått mer erfaring, kan markedsføringen rettes
Tekst: Jens Ekelund
inn mot spesielle områder.
Max Riis Cristensens 5 tips for å lykkes i et annet land
1 Foreta en enkel markedsundersøkelse ved å la en
person i landet finne dine
største konkurrenter, sammenligne deres nettbutikker
og samtidig sjekke prisene på
dine viktigste produkter.
2 Få hjelp av en spesialist på
netthandel til å lage en samlet prosjektplan. Når punkt 1
og 2 er gjennomført, kan du
ta en velfundert beslutning
om det er potensial til å
investere i prosjektet.
3 Husk å vurdere løsningene som handler om
kundeopplevelsen, ut fra de
nye kundenes perspektiv. Du
skal være like god som den
lokale konkurrenten.
4 Når nettbutikken er lansert, bør du investere i de første kundene for å sikre at de
blir fornøyde. Det er nemlig
de som skal sette den første
karakteren på nettsteder der
man sammenligner nettbutikker, eller fortelle om firmaet
på Facebook.
5 Ikke vær redd for å satse
i nabolandene. Nordiske
nettbutikker trenger store
volumer for å fortsette å
være konkurransedyktige.
tempo 2.2013
5
» Nytt fra Tollpost Globe
Ny milepæl for MyPack
Grønnere
distribusjon
i Oslo by
Enda en milepæl i Mypackhistorien er nådd, med
1100 MyPack-punkter i
landet. Det jobbes videre med
åpning av flere nye. Målet er 1200
butikker før 1. juli.
Godstransport i Oslo by har store utfordringer med
fremkommelighet, tilgjengelighet og miljø. Nå skal flokene løses.
– Det å finne parkeringsplasser ved
distribusjon i Oslo sentrum er krevende.
Gjennom prosjektet Grønn Bydistribusjon
ønsker vi å teste ut blant annet
forhåndsbooking av parkeringsplasser for lasting og
lossing. Dersom dette blir mulig på sikt, vil våre sjåfører
få en enklere og mindre stressende hverdag, sier
markedsanalytiker i Tollpost Globe Katrine Hansesætre.
Forprosjektet Grønn bydistribusjon i Oslo avdekket våren
2011 at myndigheter og transportbransjen mangler
kunnskap om varetransport i bysentrum. Oslo kommune
Bymiljøetaten eier prosjektet, og jobber for å finne
gode trafikale løsninger sammen med en bred gruppe
engasjerte representanter fra sentrale transportbedrifter,
vareeiere, transportorganisasjoner, teknologileverandør,
Statens vegvesen og forskningsinstitusjoner.
– Sentrumsdistribusjonen vil også bli mer miljøvennlig,
fordi vi ikke lenger må kjøre gate opp og ned for å finne
parkering. Det vil også bli tryggere for sjåfører og andre
som ferdes i byen.
Målet for prosjektgruppa Grønn Bydistribusjon er at
det nå skal utvikles mer miljøvennlige og effektive
distribusjonsløsninger for gods i Oslo sentrum. Gjennom
bedre organisering, nye tjenester og bruk av ny teknologi
skal utfordringene i Oslo sentrum løses. n
Katrine Hansesætre,
markedsanalytiker
Tollpost Globe
– Det er helt klare
fordeler med større
nettverk, gode
systemer og riktige holdninger.
Det vil gi spennende muligheter
og utfordringer. Så langt ser
tilpasningene ut til å fungere
bra, sier Tom D. Svendsen,
leder av Tollpost Termo.
Integrasjonen gjøres for å
styrke PostNord Logistics totale
produkt. Endringen vil ikke ha
konsekvenser for ruteplanene
eller kundene.
Tromsø
6
tempo 1.2013
Terminal
Ålesund
Termo-terminal
Bergen
Ulven
Berger
Miljøprisen til Ringnes
Til tross for en nedgang på 5 millioner tonn gods
transportert på norske veier i 2012, økte transport­
arbeidet på veiene. Det viser tall fra Statistisk
sentralbyrå (SSB). Transportvolumet innenlands
med norske godsbiler, med nyttelast over 3,5 tonn,
gikk ned med 1,9 prosent fra 2011 til 2012. Den
gjennom­snittlige transport­
lengden per tonn økte
imidlertid fra 64,3 kilometer
til 69 kilometer.
– Det skyldes blant
annet at flere og flere
bestiller egne varer i
stedet for å handle i butikk.
Stadig hyppigere leveres
også varene rett på døra,
sier Bjørn Thorvaldsen,
Kommunikasjonsrådgiver
kommunikasjons­rådgiver
Bjørn Thorvaldsen.
i Tollpost Globe. n
Det viser E-barometeret
for Norge, som tar pulsen
på e-handelen i Norge hvert
kvartal. Samtidig sier seks av
10 forbrukere at de vil fortsette sin netthandel de neste
tre månedene.
utleveringskvalitet og klargjøring
for returkvalitet, forklarer
produkt­ansvarlig i Tollpost Globe,
May-Kristin Willoch. n
Relasjonsbygging i Larvik
– Norske forbrukere velger
seg ulike leveringsmåter for
varene de handler, enten det
er rett i postkassen, på døren
eller til utleveringssted, og de
forventer stort sett at varene
leveres innen fem dager.
Dette er noe e-handelsforetakene har skjerpet oppmerksomhet på, og overgår ofte
forbrukernes forventninger
til leveringstid, kommenterer
markedsanalytiker i Tollpost,
Kristin Anfindsen. n
Leveranser direkte hjem
til forbruker øker:
På døren
28%
Levert i postkassen
Med foredraget ”Kan vi lære noe av menn
i korte bukser?” fortalte tidligere keeperkjempe Erik Thorstvedt om lagbygging
på logistikk­seminaret på Quality Spa
Hotel i Larvik i mai.
Tollpost Globes logistikkseminar er en
god arena for relasjons­bygging og kunnskap. Seminarene er en blanding av lokale
utfordringer, påfyll av logistikkfaglig
stoff og underholdning, og har
særlig oppmerksomhet på hvordan
bedriftene kan øke lønnsomheten ved
hjelp av effektive logistikkløsninger.
Quality Spa Hotel i Larvik i mai samlet
32 deltakere. n
Mer tungtrafikk,
mindre gods
Sammen om synergier
for Termo
Byrknes har nå flyttet inn i TGs lokaler flere
steder i landet. Fysiske tilpasninger er gjort
i Oslo, Bergen, Ålesund og Tromsø.
May-Kristin Willoch, produktansvarlig Tollpost Globe
Norske e-handelsforetak er
optimistiske med tanke på
andre kvartal, over 60
prosent forventer en økning
i forhold til fjoråret.
Sterk vekst i netthandel gir behov
for god distribusjon. Butikk
nummer 1100 ble åpnet hos
Bunnpris Båsmoen i Mo i Rana. Det
er samtidig gjort flere forbedringer
med MyPack-butikkene denne
våren.
– Det siste året kan betegnes som
gjennombruddsåret for MyPack.
Vi har bygget ut butikk­nettverket
jevnt og trutt over flere år. Nå
er det ferdig, med en dekning
på 96 prosent. Vi har dessuten
kommet mye tettere på hver enkelt
butikk med nye måleverktøy,
som gjør at vi kan følge opp
butikkene på mottatt kvalitet,
Bestiller mer
rett hjem
Distribusjondirektør i Ringnes, Hege Nymoen mottok miljøprisen 2013 av
CEO PostNord Logistics, Henrik Höysgaard.
Tollpost Globe har siden
2008 delt ut miljøprisen
til en kunde som aktivt
deltar og bidrar til å redusere
miljø- og klimaeffektene innenfor
transportsektoren. Vinneren av
miljøprisen 2013 ble Ringnes,
på bakgrunn av sin innsats for
å gjennomføre en miljøvennlig
transport. Prisen ble delt ut
på Tollpost Globes Futurumkonferanse, en to dagers
fagkonferanse på Color Fantasy
i april. n
40%
På utleveringssted
24%
Hentet selv i butikk
8%
Følg sendingen
på app
Kunder som handler med
Tollpost Globe har nå fått
et verktøy for enkel sporing
av sine sendinger. Med den
nylanserte appen kan du
også få varsel når sendingen
er lastet på bil og levert.
Sluttkunden kan følge sendingene som er på vei til seg,
og appen bidrar til å avlaste
kundeservice med spørsmål
om leveranser. Målgruppen
for appen er mottakere av
sendinger, samt ” uterepresentanter”, som
selgere, montører
og vareplaserer.
Mobilappen er
tilpasset både
Android og
Iphone.
KAM sjef Beate Kihle var godt fornøyd med
engasjementet som Erik Thorstvedt skapte
på logistikkonferansen i Larvik.
tempo 1.2013
7
» God logistikk
Express
Samarbeider
om raskeste
levering
Samarbeid
I samarbeid med Jetpak har Tollpost
Globe utviklet Express.
God tilgang
Jetpack har tilgang på 3600 flyavganger
hvert døgn, og 800 budbiler.
Et godt samarbeid mellom Tollpost
Globe og Jetpak er det som skal til for
å få hastepakkene raskt over fjellet.
Tekst: Eli Tørud Foto: Atle Møller
Det hender det dukker opp uforutsigbare hendelser, som
gjør at en vare eller forsendelse virkelig må raskt frem.
I samarbeid med Jetpak har Tollpost Globe utviklet
Express.
49 flyplasser i Norge
– Hvorfor valgte dere samarbeid med Jetpak?
– Jetpak er den raskeste ekspressaktøren i Norden, med tilgang på
3600 flyavganger hvert døgn, og 800 budbiler. Det at de er tilstede på
49 flyplasser i Norge, med tilhørende bakketransportører gjør at det går
raskt, skikkelig raskt når det virkelig haster, sier Katrine Anderssen,
forretningsutvikler i Tollpost Globe.
– Jetpak har også gode systemløsninger som gjør et samarbeid
smidig.
På 20 minutter
Frakt bestilles etter hvor mye det haster.
– Kunden kan velge første fly ut, eller et mer økonomisk gunstig
alternativ dersom det ikke haster så mye, forklarer Katrine Anderssen.
Forretningsutvikleren har bidratt til å sette det nye konseptet ut
i livet.
– En budbil kan være på plass hos kunde for henting så raskt som
innen 20 minutter i bynære områder, hvis det er veldig kritisk, legger
Anderssen til.
Noen virksomheter har behov for å sende regelmessige haste­
leveranser. Til dem har Anderssen gode nyheter.
Relanserer
– Våren 2014 relanserer vi dagens DPD Express 10. Det nye produktet
Tollpost Express 10 er et fraktalternativ med levering neste dag innen
klokken ti i de fleste byer og tettsteder. Her henter Tollpost ekspressforsendelsene sammen med annet gods, og fremføres på raskeste
måte til mottaker, på bil eller med fly. n
8
tempo 1.2013
Regelmessige hasteleveranser
Våren 2014 relanseres også Tollpost
Express 10. Det er et fraktalternativ
med levering neste dag innen klokken
ti i de fleste byer og tettsteder.
Innen 20 minutter
Budbil kan være på plass hos kunde
for henting så raskt som innen
20 minutter i bynære områder.
Forretningsutvikler i Tollpost Globe, Katrine Anderssen og sjåfør
for Jetpak, Arild S. Møller mener samarbeidet om Express er et
nytt og godt alternativ for kunden.
tempo 1.2013
9
SIKKERHET
TYVENES NYE
MARKED
Når kontantstrømmen i samfunnet går ned, slår bandene
oftere og oftere til på varer som kan omsettes i penger.
Nå øker tyveriene mot leveringskjedene i hele Norden.
Tekst: Hanna Larsson Foto: Nordic Photos
10
TEMPO 2.2013
TEMPO 2.2013
13
11
SIKKERHET
TYVERI FRA TRANSPORTER
TyVeRi fRa
kjøReTøy
Innbrudd i lastebiler som
står stille, er det absolutt
vanligste. Vanligvis skjer
dette på ubevoktede steder
om natten mens sjåføren
sover i førerhuset, og i visse
tilfeller brukes det også
bedøvende gass. Tyvene
skjærer som regel opp kapellet eller bryter opp låsen til
lasterommet, men det har
også skjedd at de har skåret
hull i taket.
1
Håkan Carlsson hos
Länskriminalpolisen
i Göteborg.
kjøReTøy i faRT
Antall tyverier fra
lastebiler i bevegelse er
relativt lite, men økte i
2012. I Romania prøvde noen
kriminelle forgjeves å skjære
opp hengelåsen til lasterommet på en lastebil mens den
kjørte på motorveien.
En annen metode er å tvinge
lastebilen til å sette ned
farten ved at en bil legger
seg foran i lav fart, samtidig
som en annen kjører bak med
slukkede lys. Deretter hopper en tyv fra bilen bak opp
bak på lastebilen og bryter
eller sager opp låsen.
2
innBRudd på lagRe
og anlegg
Det nest vanligste er innbrudd på lagre og anlegg. Tyvene slår gjerne til om natten,
i helger og i ferietider, og har
som regel nøyaktig oversikt
over hvilke produkter de er
ute etter, hvordan de skal
komme seg forbi sikkerhetssystemet, de ansattes rutiner
og vaktene.
3
TyVeRi aV kjøReTøy
På tredjepass kommer
tyveri av kjøretøy. En metode
er å bryte seg inn hos bedrifter og kjøre av gårde med
ferdiglastede biler. En annen
er å stjele parkerte biler
mens sjåførene er opptatt
med en levering. Tilhengere
som parkeres på ubevoktede
parkeringsplasser i helgene,
er også et vanlig bytte.
4
Ran og kapRingeR
I 2012 økte antall
forbrytelser der vold er involvert, spesielt i Sør-Europa.
En metode som noen ganger
brukes for å kapre eller rane
transporter, er å sette opp
falske politikontroller og
tvinge bilene til å stoppe.
5
BedRageRieR
En vanlig type bedrageri er å si at man er fra
kundens transportselskap
og deretter forsvinne med
varene. Bandene kan også
selge transporttjenester, som
regel på Internett-baserte
fraktbørser. Omdirigering
av leveranser er en annen
fremgangsmåte. Sjåføren får
melding om at lageret er fullt
og blir bedt om å kjøre til en
annen adresse der varene tas
hånd om av uautoriserte.
6
€ 300 000
€ 237 275
€ 58 113
€ 81 068
€ 51 618
2008
2009
2010
2011
2012
Gjennomsnittsverdi, tap per år
Kilde: TAPA EMEAs årsrapport for 2012. Statistikken er basert
på TAPAs Incident Information Service, IIS, der det er innhentet informasjon fra rettsvesenet, TAPAs medlemmer og media.
Tobakk
legemidler 4 %
3%
annet 5 %
Metaller
Mat og drikke
21 % ikke-elektroniske
produkter (f.eks. bildeler, verktøy m.m.).
7%
Dette
stjeles
mest
11 %
21 % Hjemmeelektronikk
klær og sko
12 %
16 % kosmetikk
FOTO: JONNY LINDH
Vårgårda, 29. september 2012. Det er rett
etter midnatt i Vårgårda, fire mil nord for
Borås i Sverige. Ved en parkeringsplass for
lastebiler klipper mørkkledde gjerningsmenn opp gjerdet, sniker seg bort til en lastebil og
bryter opp sidedøren. Noen sekunders tvil. Deretter går
de til tilhengeren isteden, bryter opp tilsvarende dør og
klatrer inn. Neste morgen er 3400 mobiltelefoner til en
verdi av 11 millioner svenske kroner forsvunnet.
– Parkeringsplassen tilhører et selskap, men var ubevoktet. Ingen andre kjøretøy var rørt, og tyvene visste
nøyaktig hvilken pall de skulle ta, så det virker som om
de har fått informasjon på forhånd, sier politioverbetjent
Håkan Carlsson hos Länskriminalpolisen i Göteborg.
14
12
tempo 2.2013
”Sikkerhet
er svært
viktig for at
vi skal kunne
leverer riktige varer
i rett tid til
kunden"
Hendelsen beskrives i TAPA EMEAs årsrapport for
2012. TAPA står for Transported Asset Protection Association, og er en bransjeorganisasjon som arbeider for å
redusere tap ved produksjon, transport og distribusjon
av tyveriutsatte varer.
Rapporten viser at leveringskjedene i Europa er blitt
utsatt for stadig flere og grovere tyverier de siste årene.
Bare i fjor ble det stjålet varer til en verdi av 8,2 milliarder euro. En teori er at tilangen på kontanter er blitt
vanskeligere, og at de kriminelle isteden konsentrerer
seg om varer det er enkelt å omsette, spesielt hjemmeelektronikk og dagligvarer.
Som vareeier er det viktig å være bevisst på situasjo-
nen, iverksette egne tiltak så langt det er mulig, og stille
krav til leverandørene. Telia Sonera Danmark er ett av
selskapene som arbeider aktivt med sikkerhetsspørsmål.
− Vi går alltid gjennom retningslinjene og prosessene til våre logistikkleverandører, og analyserer noen
ganger deres virksomhet på stedet. Vi sørger også for
å ha regelmessige møter med dem, der vi diskuterer
sikkerhetsspørsmål og går gjennom hendelser og
statistikk. Sikkerhet er svært viktig for at vi skal kunne
leverer riktige varer i rett tid til kunden. Hvis den ikke
fungerer, er det ikke bare kunderelasjonen som blir lidende, belastningen på kundetjeneste, logistikk, lager
og distribusjon øker også, sier David Engstrøm i Telia
Sonera Danmark.
Jason Breakwell, direktør i
TAPA EMEA.
Ifølge Jason Breakwell, direktør i TAPA EMEA, er det
i dag god sikkerhet på de fleste lagre, noe som har gjort
transportene til det fremste målet.
− Varene er aller mest utsatt når de forlater lageret,
under selve transporten og når de skal leveres, sier han.
Mest utsatt er lastebiltransporter, som både utsettes for ran og kapring. Det aller vanligste er innbrudd
i lastebiler, som regel på ubevoktede raste- eller
parkeringsplasser der tyvene skjærer opp kapellet eller
bryter opp låsen til lasterommet. Bevoktede rasteplasser er en effektiv måte å beskytte seg på, men det er
mangel på dette i hele Europa, og selv når de finnes,
er det ikke sikkert at de brukes. Marginene i transportbransjen er små, i tillegg er det vanlig at speditørene
tt ee m
m pp o
o 22 .. 22 00 11 33
15
13
SIKKERHET
5 SIKKERHETSBRISTER SOM TRUER VAREFLYTEN
3
1
Manglende bevissthet. Noen
bedrifter følger ikke med på
samfunnsutviklingen og tenker
at ”det skjer ikke med meg”. De
ser på sikkerhetsarbeid som en
utgift, ikke som noe verdifullt.
5
Manglende kontroll over
personalet. Mange tyverier
skjer med hjelp fra personer
på innsiden. Det er derfor
viktig å be om politiattest
ved ansettelse.
2
Slik arbeider
Posten Logistik
med sikkerhet
arbeider med useriøse
aktører. Enkelte logistikkjøpere ser bare på prisen,
og sjekker ikke hvem som
håndterer varene i sluttenden.
4
følger ikke med på den
teknologiske utviklingen og
fremgangsmåtene. Kriminelle
prøver kontinuerlig å knekke
tekniske sikkerhetsløsninger
og finne nye måter å begå
kriminalitet på. Bedrifter som
ikke henger med i utviklingen,
tar unødvendige sjanser.
Mangelfulle rutiner og
prosesser for personalet.
Personalet vet ikke hvor de
skal henvende seg ved sikkerhetsrelaterte spørsmål.
Det skyldes ofte at ledelsen
ikke har tatt sikkerhetsarbeidet på alvor.
SLIK SIKRER DU VARENE
TIPS 1:
foreta en profesjonell risikoanalyse. Hvor store ressurser som brukes
på sikkerheten, må stå i forhold til de
eventuelle konsekvensene av et tyveri. Det er derfor viktig å foreta en
risikoanalyse for å få svar på en rekke
spørsmål. Foreligger det en trussel,
altså et motiv og en mulighet til å
stjele varene? Hvis svaret er ja – er
den nåværende sikkerheten tilstrekkelig, eller må det iverksettes ekstra
tiltak? Hvor stor er sannsynligheten
for å bli utsatt for tyveri, og hva vil
konsekvensene være?
TIPS 2:
før statistikk. Ha rutiner for å samle
inn informasjon om sikkerhetsrelaterte hendelser, og gjør det på ett
sentralt sted. Da blir det lettere å se
hvor det er mangler, og hvilke tiltak
som må settes inn.
bruker underleverandører som får en enda mindre del
av kaken. Mange velger derfor å ikke betale de 100–130
kronene som en sikker plass koster.
− Når man bruker de billigste, er det rett og slett ikke
rom for sikkerhet, sier Håkan Carlsson.
Prispresset innen transportbransjen bidrar til kriminaliteten på flere måter.
− De fleste sjåfører tenker ikke på å stjele, men
det hender at noen sper på virksomheten ved å stjele
varer og diesel. Noen ganger skjer det på eget initiativ,
men vi har også sett at sjåfører utnyttes og tvinges til å
medvirke til tyverier for å få ansettelse eller oppdrag,
sier han.
16
14
tempo 2.2013
TIPS 3:
TIPS 4:
Styrken i en bedrift er personalet.
Gi personalet opplæring og sørg for
at de vet hvor de skal henvende seg
ved sikkerhetsrelaterte spørsmål.
68%
Underleverandører er innblandet i 68 prosent av alle
tyverier mot leveringskjeden.
følg samfunnsutviklingen og samarbeid med andre. Følg samfunnsutviklingen og sørg for å ha oversikt
over hvilken type kriminalitet som
øker, hvor den øker og fremgangsmåtene som brukes. Samarbeid med
myndigheter, kunder, konkurrenter,
bransjekollegaer og leverandører.
Bildet bekreftes av statistikk fra TAPA, som regner med
at underleverandører er innblandet i 68 prosent av alle tyverier mot leveringskjeden. Også bedriftens eget personell
kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, for eksempel ved bevisst
eller ubevisst å lekke informasjon til kriminelle.
− Et tegn på dette er at tyvene i stadig større grad
vet nøyaktig hvor og når de skal slå til, mens tyveriene
bare for noen år siden skjedde mer tilfeldig, sier Jason
Breakwell.
En varebil forsvinner i Bergen. I Hirtshals stjeles
kjølebiler verdt millionbeløp. Og gjennom et frekt kupp
i Vårgårda kommer kriminelle over mobiltelefoner verdt
11 millioner kroner. Det er ingen enkle svar på hvordan
TIPS 5:
gjør sikkerhet til et ledelsesspørsmål. For at sikkerhetsarbeidet skal få gjennomslag i
hele virksomheten må ledelsen
se nytten av det.
TIPS 6:
TIPS 7:
Still krav til logistikkleverandørene. Krev at transportene utføres
i tyverisikre skap, at ingen eller
høyst én underleverandør brukes,
at underleverandørene har rimelige vilkår og lønn og at overnattingen skjer på sikre oppstillingssteder.
tyveriene fra godstransporter kan reduseres. Men alle
Tempo har snakket med, fremholder at økt samarbeid
er et skritt i riktig retning.
– Sett fra myndighetenes side er det viktig med samarbeid over region- og landegrenser. Varene stjeles
ofte på ett sted, men selges et annet sted. Siden
varene kan generere ytterligere kriminalitet i helerleddet, for eksempel når det gjelder regnskapsføring,
skatteunndragelse og momsbedrageri, er det også behov for økt samarbeid mellom ulike myndigheter som
politietaten, skatteetaten og etaten for økonomisk
kriminalitet, sier Håkan Carlsson.
gjør varene mindre attraktive
å stjele. Et eksempel er Posten
Logistik, som gjennom samarbeid
med samtlige mobiloperatører, har
funnet en mulighet til å redusere
tyveriene av verdifull elektronikk.
Alle produkter med et såkalt IMEInummer (den personlige koden
som alle GSM- og UMTS-baserte
produkter har) har nå en sperremekanisme som innebærer at mobiltelefoner, nettbrett og modemer
kan sperres og blir verdiløse hvis
de stjeles under transport. Denne
typen tiltak gjør varene betraktelig
mindre attraktive.
”Vi må få
flere til å
engasjere
seg i
spørsmålene”
Torbjörn kaliff, sikkerhetssjef i Posten
Logistik i Sverige, forklarer at bedriftens
sikkerhetsarbeid i stor grad handler om å
arbeide proaktivt.
− Vi følger utviklingen
både nasjonalt og internasjonalt og ser om nye
fremgangsmåter nærmer
seg de nordiske landene.
På den måten kan vi sette
Torbjörn Kaliff. inn forebyggende tiltak i
tide. Vi politianmelder og
registrerer også eventuelle hendelser, slik
at vi kan se hvordan og hvor vi må sette
inn tiltak, sier han.
Denne proaktive innstillingen har for
eksempel medført at Posten Logistik sjelden utsettes for den vanligste trusselen
mot leveringskjeden, det vil si tyveri fra
godstransporter. Blant annet fordi bilene
aldri står på ubevoktede oppstillings- eller rasteplasser, og fordi en stor egen fl åte
reduserer behovet for underleverandører.
Bedriften jobber også aktivt med å
etablere nettverk og samarbeid med konkurrenter, bransjekollegaer, leverandører,
kunder og myndigheter.
− Med god statistikk, samarbeid og
nettverk kan vi skape bedre forståelse
for sikkerhetsspørsmålene og finne måter
å hjelpe hverandre på. Dessuten blir det
enklere å belyse områder der det trengs
innsats fra politi, tollvesen og andre
myndigheter. Hvis én bedrift kommer med
et problem, gir det kanskje ikke så stort
gjennomslag. Men sammen blir vi betydelig sterkere, sier Torbjörn Kaliff.
Han får medhold av Jason Breakwell i TAPA.
− Vi må få flere til å engasjere seg i spørsmålene og
øke samarbeidet mellom transportkjøpere, logistikkleverandører, myndigheter og organisasjoner. Dessverre
er det en motvilje mot å snakke om sikkerhet og rapportere om kriminalitet av frykt for "badwill", men det
er nødvendig hvis vi skal kunne iverksette riktige tiltak.
Noen dager etter tyveriet på parkeringsplassen
i Vårgårda, ble en 22 år gammel mann fra Göteborg
pågrepet med 90 av de stjålne telefonene i bilen. Han
ble siktet for grovt heleri og idømt fengsel i én måned
samt prøvetid. Gjerningsmennene er fremdeles ikke
pågrepet. ■
tt ee m
m pp o
o 22 .. 22 0
0 11 33
17
15
rep orta s jen
Laksens
siste reise
fra havgapet til hovedstaden
16
t e m p o 21 ..22001133
Termobilen til Tollpost Globe snor seg fram på
kronglete veier helt ytterst i havgapet på Bømlo.
Den har hentet laks rett fra havet – nå skal
fisken ut på sin siste reise til hovedstaden.
I morgen blir den blant annet til fersk sushi
for forbrukerne på Østlandet.
Tekst: Trude Nergaard Foto: Kjell Brustad
tteem
mppoo 21 . 2 0 1 3
17
rep orta s jen
Laks og ørret fraktes
inn til mærene på
fiskeslakteriet fra
oppdrettsanlegg på
Vestlandet.
04:00
En ny trailer frakter containeren fra
togstasjonen i Oslo. Grytidlig om
morgenen ankommer den Fiske­
hallen på Vippetangen.
13:00
Denne levende
laksen er klar til
å pumpes inn i
lakseslakteriet.
Vigneswaran
Kandiah er leder
for kai og mærer
på Brandasund
Fiskeforedling på
Bømlo.
19:00
Toget går fra Bergen, og
containeren er med.
14:00
14:30
15:00
08:00
Når fisken er slaktet
og renset, legges
den i isoporkasser
som fylles med is.
Fisken losses
inn i termobilen
fra kjølelageret
på Brandasund.
Nå er Tollpostcontaineren ferdig
losset og klar for
turen til Bergen.
Noe av fisken blir
til sushi, resten
går direkte til
butikker.
– Veiene her ute på Bømlo er en utfordring, men
landskapet er fantastisk, smiler sjåfør Darren
Temple. Engelskmannen henter fersk fisk fra
Brandasund Fiskeforedling helt ytterst i havgapet på
Vestlandet – og frakter den med termobilen til Bergen.
Der blir hele bilens termocontainer heiset over på et
godstog – som går direkte til Oslo. Så blir containeren
løftet over på en trailer igjen, og kjøres rett til Fiske­
hallen på Vippetangen. Bare 13–14 timer etter at fisken
er tatt opp fra havet, videreforedles den i Oslo og går ut
i butikkene, eller den sendes videre til eksport.
– Transporten skjer i en ubrutt kjølekjede med våre
topp moderne termobiler, forteller logistikkonsulent
Jørgen Jakobsen i Tollpost Globe.
Fraktes inn med båt
I mærene på Brandasund spreller levende laks og
ørret som er fraktet inn med båt fra oppdrettsanlegg
på Vestlandet. Fisken pumpes fra mærene og inn i
18
tempo 1.2013
05:00
Fersk fisk, klar for salg og
videreforedling. Bjørn Ivar
Saraby hos Lerøy er veldig
fornøyd med kvaliteten
på transporten.
lakse­slakteriet, der den slaktes,
renses, sorteres og legges i
kasser med is. Fra kjølerommet
på fabrikken lastes iskassene
med fisk direkte inn i termo­
bilen, og reisen kan starte.
Den isolerte termo­
containeren er delt inn i to
temperatursoner – som kan
reguleres fra 20 pluss­grader til
30 minusgrader. Dette sikrer topp
kvalitet på transporten, enten
det er fisk eller dagligvarer.
– Det er spennende å kjøre
så stor bil på svingete, smale
veier på Bømlo, smiler sjåfør
Darren Temple.
Ny, effektiv termoterminal
Laksen og ørreten på dagens transport skal blant
annet bli til sushi i butikker på Østlandet. Men en stor
del av fisken som fraktes til Oslo fra fra Vestlandet
og Nord-Norge, går til eksport. Dette skjer via den nye
termo­terminalen på Berger – som sørger for effektiv
omlasting til uten­landske transportører.
– Termofrakt er et stort og viktig satsningsområde
for Tollpost Globe, og vi har hatt en formidabel vekst
på dette området de siste årene. Vi er konkurranse­
dyktig på pris, og vi kan tilby kundene våre optimal
kommunikasjon og tilgjengelighet som total­leverandør,
sier kommunikasjons- og markedsdirektør
Ole A. Hagen i Tollpost Globe. n
Termo i vinden
n Termo betyr transport av dagligvarer og fisk.
n Tollpost Globe har i dag 300 termo­containere
og 170 termo semitrailere, og mer materiell
er på vei inn.
n Tollpost Globe frakter i dag 200.000 tonn
fisk og dagligvare med termo.
Tranporten skjer i en
ubrutt kjølekjede, forklarer
logistikkonsulent Jørgen
Jacobsen i Tollpost Globe.
Termofrakt er et stort og
viktig satsingsområde for
oss, sier kommunikasjonsog markedsdirektør Ole A.
Hagen i Tollpost Globe.
n I fjor åpnet Tollpost Globe ny termoterminal
på Berger med 2000 kvm og 18 porter.
n Gjennom oppkjøpet av Byrknes Auto har de
til sammen 5800 kvm terminal, på Alnabru
og Berger, samt i Tromsø og Bergen.
tempo 1.2013
19
TEMA
Bekvem handel
– For svært mange forbrukere er hovedmotivasjonen
til å handle på nett at det er bekvemt; de kan handle
når de selv ønsker og har tid. Med økende grense­
60%
Gjennom de ti siste årene
har varehandelen i Norge
økt med 60 prosent.
overskridende netthandel følger også et bredere
vareutvalg, og ofte lavere priser.
Forventer raskere levering
Undersøkelser av norske forbrukere viser at nordmenn
i enda større grad enn ellers i Norden, forventer raske
leveringer av varene de handler på nettet. Utvikling av
effektive logistikkløsninger som sikrer rask levering på
den måten som passer kunden best, i form av levering
hjem i postkassen, på døren eller via et utleveringssted,
gjør netthandelen stadig mer attraktiv for mange.
– Gode logistikkløsninger er et konkurranseparameter
også for tradisjonelle, fysiske butikker og kjøpesentre,
legger Anfindsen til.
K ilde: N asjonalregnskap, S tatistisk sentralby rå
Så hvor legger vi igjen pengene våre?
Vi bor definitivt i kjøpesenterlandet, med Europas største
tetthet av kjøpesenter per innbygger. Men netthandelen
spiser fra alle markeder.
Hver måned handler 34 prosent av oss en ny vare
på nett.
– Hvor mange som handler hver måned sier ikke noe
om størrelsen på e-handelen i Norge, men vi vet at
nordmenn i snitt handlet for 7690 kroner på nettet i 2012.
At stadig flere nordmenn netthandler stadig hyppigere
er derfor en naturlig konklusjon, kommenterer Kristin
Anfindsen, markedsanalytiker i Tollpost.
Kristin Anfindsen,
markedsanalytiker
Tollpost Globe
Utviklingstrekk i varehandelen
23%
Jordbruk,
skogbruk og fiske
7%
Varehandel,
reparasjon av
motorvogner
%
16%
Offentlig
forvaltning
Sentrumshandelen i byer og tettsteder har gjennom flere år
tapt for netthandel og kjøpesentre. Ofte står valget mellom
sentrumsdød og kjøpesenterutvikling.
24%
20
tempo 1.2013
Erling Dokk Holm har doktorgrad fra Arkitekt- og designhøyskolen og har arbeidet
og publisert på områder som
forbrukersososiologi, politisk
teori, byplanlegging og
arkitektur. Førsteamanuensis
og dekan ved Markeds­
høyskolen.
2011
2012
24%
28%
34%
3%
Transport
Merverdiavgift mv.
Varehandelen sto for 181 milliarder kroner eller 6,7 prosent av verdiskapingen i norsk økonomi
i 2011 (figur1.1). Til sammenligning var varehandelens andel i Brutto­nasjonalprodukt i 1990 på
9,8 prosent og i 1970 på 13,4 prosent. Kilde: SSB
Overetablering i varehandel
– Det er svært få handelssteder i Norge som klarer
å overleve konkurransen fra store kjøpesentre i eller
utenfor byen. Samtidig har netthandelen hatt en
dramatisk vekst, kommenterer Erling Dokk Holm,
førsteamanuensis ved Markedshøyskolen, med
fagfelt innen byutvikling, design, arkitektur og
moderne forbruksmønster.
Han ser eksempler på at enkelte norske byer er
flinke til å revitalisere sentrum for å ta handelen
og attraktiviteten tilbake.
– Men gjenskapelse av byen som et sted å bo, og
bygårdseiere som samarbeider godt, er kanskje ikke
nok. Folk som flytter inn til sentrum i dag er først og
fremst sterke konsumenter av service. De trenger ikke
nødvendigvis flere ting, påpeker Dokk Holm. Det
påvirker planlegging av framtidig sentrumslogistikk.
2010
Handler mest fra utlandet
Kilde: Institutt for bransjeanalyser (IBA)
I hvilken retning går varehandelen?
Gjennom de siste ti årene har varehandelen i Norge økt
med 60 prosent. Varehandelen er i dag Norges største
private arbeidsplass med nærmere 400 000 ansatte.
Forbruksveksten i Norge er veldig sterk sammenlignet
med EU og landene i Skandinavia. Det skaper helt andre
muligheter for entreprenørskap, innovasjon og
kunnskaps­­utvikling i norsk varehandel enn i stagnerende
markeder i andre land. Men sentrumshandelen lider.
15%
Industri, bergverk,
elektrisitet, bygg
og anlegg
11%
Annen
tjenesteyting
Tekst: Eli Tørud Illustrasjon: Kristine Cudrio Pedersen Foto: Scanpix, Eli Tørud
Småbutikkene i flere norske byer makter
ikke å hamle opp med netthandel og store
kjøpesentre, som har klare fortrinn av mer
lønnsom logistikk, store varelagre, lave
priser og fri parkering. Og på utsiden av bysentrene
vokser fortsatt nye megavarehus og næringsområder
med kapitalvaresentre fram.
Andel
nordmenn
som handler
på nett hver
måned:
1%
Olje- og gass­
virksomheten
K ilde: E-handelen i N orden fra 20 11-20 13
BNP fordelt på hovednæringer i 2011
Metningspunkt for kjøpesentre
Antall kjøpesentre i Norge
1985
1995
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Nordmenn er på topp når det gjelder netthandel fra utlandet,
i hovedsak på grunn av et bredere utvalg, og det finner vi i
USA, Storbritannia og Sverige. Kilde: E-handelen Norden
220
282
307
322
332
338
346
356
368
380
397
394
397
392
397
400
403
Definisjonen på et kjøpesenter er minst 2 500 kvm
salgsflate og minimum 5 butikker.
Nesten 40 prosent av all butikkhandel skjer på kjøpesentre. Over
400 kjøpesentre er fordelt over hele landet, og vi har den største
kjøpesentertettheten i Europa målt per innbygger. Mens nordmenn
fortsatt valfarter til kjøpesentre, peker trenden i stikk motsatt retning
i kjøpesenterets hjemland – USA. Mellom 300 og 400 større kjøpesentre
har stengt dørene de siste årene.
I Norge kom den store veksten i kjøpesentre et par tiår etter USA.
Frem til 2006 vokste antall kjøpesentre i Norge dramatisk. Siden den tid
har utviklingen flatet ut. Det gjelder også omsetningen per kvadratmeter
og kjøpesentrenes andel av detaljvareomsetningen. I en rapport som
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) publiserte i 2012, om endringer
i butikkstrukturen og handlemønsteret i Norge, ble det stilt spørsmål om
kanskje antall kjøpesentre har nådd et metningspunkt i Norge.
Kilde: Aftenposten/SIIFO/Norsk Form
1/3
I 2012 havnet hver tredje
krone vi handlet for på et
kjøpesenter.
5%
Netthandel utgjør
omkring 5 prosent av
detaljhandelen i Norge
i dag.
tempo 1.2013
21
TEMA
» Duellen
Tar by­opplevelsen
tilbake
”Vi har tro på at folk egentlig
vil til sentrum”
Folksom og Pål Egeland
mener tida er inne for å ta by­
opplevelsen tilbake. I Tønsberg
utvikler han bykvartalet og
Handels­huset FOYN.
Fakta
Byene må lære av driftsformen til
kjøpesentrene, med en god helhetlig plan for daglig drift, utvikling,
markedsføring og logistikk, som gir
stordriftsfordeler.
– Men samtidig må byen oppleves
som et unikt sentrum med mangfoldige opplevelser. Vi må hente det
beste fra to verdener. Det mener
byutvikler Pål Egeland. I Tønsberg
satser han og selskapet Folksom sammen med tre andre
lokale investorer på utvikling av framtidas gatehandel, et
konseptuelt og opplevelsesrikt handelshus.
– Forskning, flyttemønstre, offentlige ramme­
betingelser og tidsånden viser at folk vil bo og leve i
byen. Da bør vi også ta sentrumshandelen tilbake, sier
Egeland. I Tønsberg er det ambisiøse fortettingsplaner
av boligområder. Og Tønsberg kommune har revitalisert
Torvet som byens hjerte.
– Vi har tro på at folk egentlig vil til sentrum, oppleve
atmosfæren, og være der folk er, sier Egeland, og
forklarer samtidig utspringet til navnet Folksom.
Netthandelen mener han må være en del av det.
– I stedet for å kjempe imot netthandelen, må vi
ta den tydeligere inn i konseptet og verdikjeden.
Min påstand er at netthandelen kanskje kan bli
redningen for sentrumshandelen.
– God logistikk er avgjørende
– De byene som lykkes med å utvikle god sentrums­
handel har en klar plan for infrastruktur, de organiserer
et godt samarbeid gårdeiere i mellom, og har en bevisst
tilpasning av type forretninger, tilbud, opplevelser
og servicefunksjoner. De har også et godt samarbeid
mellom det private og offentlig om arealutnyttelse og
logistikk, og parkering og varelevering, sier Egeland om
de viktigste forutsetningene. Men han ser at det er mer
å gå på:
– Varetransport i bykjernen er krevende. Det er ofte
en eske hit og en pall dit, og det går fort mange timer
for å få levert varer i en by med trange gater. Felles
vare­leveringsområder bør utvikles i samarbeid med
transportbransjen.
FOLKSOM
• Utvikler, forvalter og driver av
bykvartaler og handelssteder.
• Etablert av Pål Egeland
i Tønsberg i 2012.
• Kjøpt av de lokale investorene
Kristian Lundkvist, Pål Egeland,
Tore Hopen og Fredrik Røed
• Eierselskap omdøpt til FOYN Eiendom AS, som vil ta en aktiv rolle,
med fokus på boligfortetting, i
Handelshuset FOYN
videre utvikling av bykvartalet og
• Tidligere City Shopping kjøpe­
tomteområdet ved siden av Hansenter midt i bykjernen i Tønsberg.
delshuset FOYN i nedre bydel.
• FOYN har fått navnet etter en av
Tønsberghistoriens mest kjente
forretningsmenn; skipsrederen,
hvalfangeren og kremmeren
Svend Foyn.
• Handelshuset FOYN skal inneholde 30 unike butikkonsepter og
nisjebutikker, samt et lokalt matmarked og/eller matvarebutikk.
Året begynte med frisk vekst i detaljhandelen
Kjersti Haugland,
analytiker i DNB
Markets
22
tempo 1.2013
Etter overraskende lite vekst
og stor tilbakeholdenhet i andre
halvår 2012, begynte 2013 med
veldig sterk vekst for detaljhandelen.
– I årets første måneder kom
ketsjup-effekten. Vi tror det skyldes en
opp­henting fra siste halvår i 2012, da
forbrukerne holdt tilbake på pengene,
sier analytiker Kjersti Haugland i DNB
Markets.
– De norske forbrukerne er nå på det
nivået vi kan forvente, legger hun til.
I forhold til siste kvartal 2012 var det
en økning på hele 1,8 prosent i første
kvartal.
Nye sesongjusterte tall fra Statistisk
sentralbyrå (SSB) viser at veksten i
detaljhandelen slakker noe ned fra årets
to første måneder.
– Kurven flater ut, og vi havner omtrent på nivå med 2012. Det vi ser er at
alt ligger til rette for at forbrukerne skal
kunne bidra med vekst i detaljhandelen.
Det er fortsatt noe arbeidsledighet, men
lønnsoppgjørene er gode og optimismen
er fortsatt høy, sier seniorøkonomen,
som mener bransjen ikke bør forberede
seg på kjøpefest.
– Men det blir vekst.
Haugland mener også at bransjen skal
være glad for at nordmenn nå legger mer
vekt på å spare.
– Det gjør at vi ikke er like utsatt.
Da påvirkes bransjen i mindre grad
dersom vi blir rammet av nedgang,
forklarer Haugland.
Detaljhandel, trend
Detaljhandel, sesongjustert
130
125
120
115
Gir Nasjonal Transport­
plan en rettferdig fordeling
mellom by og land?
I april ble stortingsmeldingen om ny Nasjonal transportplan (NTP) lagt fram. I distriktene
ropes det hurra! Byene, derimot, føler seg forbigått. Nasjonal transportplan er blottet for
ambisjoner og viser at vi må ha et regjeringsskifte, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen.
Fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik (Ap), er derimot strålende fornøyd.
«Nasjonal Transportplan for
2014–2023 gir en rekke løfter om
nye veier i distriktene, også
i Trøndelag.»
«Regjeringens transportplan er
intet mindre enn et planlagt hjerte­
infarkt for kollektivkapasiteten på
det sentrale Østlandet»
To viktige samferdselsprosjekter i regionen
er prioritert; utbygging av E6 Sør samt
elektrifisering av Trønder- og Meråker­
banen. At det settes av nesten 4 milliarder
til sistnevnte, er nesten mer enn vi kunne håpe på.
Tilskuddet til vedlikehold av fylkesveger og økte
tilskudd til rassikring av fylkesveger er også et pluss.
Det trengs hvis vi skal få gjort noe med vedlikeholds­
etterslepet.
Det er i NTP lagt inn en bevilgning på 26
milliarder kroner til bymiljøpakkene
(kollektivtrafikk og infrastrukturtiltak). Det er første gang det gis
penger til kollektivtrafikk i NTP,
derfor er dette en svært kraftig
stimulans og gledelig satsing.
Når Staten nå bidrar så sterkt
med nye midler til kollektivtrafikk i de største byene, øker
mulighetene for å lykkes med å nå
målene i klimaforliket for
transport i byene.
Behovet for kollektivsatsning i vekstområdene i og rundt de store byene er
påtrengende, men bare en liten del av
de nye bymiljøpakkene fases inn i første
planperiode, 2014 til 2017. Det sier seg selv at en økning
på 763 millioner årlig er for lite når ordningen omfatter
hele 13 ulike byer.
Fram mot 2024 legger regjeringen opp til en utbygging kun av den indre delen av jernbanens InterCitytriangel. Resten av prosjektet utsettes. Men dette må
bygges ut som ett prosjekt, ny jernbanetunnel gjennom Oslo inkludert. Det
er først når helheten er på plass at vi
får det kollektivtilbudet vi trenger
på Østlandet. Jeg mener bestemt at
Nasjonal transportplan viser at vi
trenger et regjeringsskifte.
Ja!
Nei!
110
105
100
0
Jan.
2006
Jan.
2007
Jan.
2008
Jan.
2009
Jan.
2010
Jan.
2011
Jan.
2012
Detaljhandelen økte med 1,8 prosent fra
desember 2012 til første kvartal 2013.
Kilde:SSB
Jan.
2013
Tore O. Sandvik
Hvem: Fylkesordfører i Sør-Trøndelag (Ap)
Hva: Fornøyd med NTP-midler til distriktene
Ola Elvestuen
Hvem: Byråd for miljø og samferdsel (V), Oslo kommune
Hva: Forslag til NTP viser at vi trenger et regjeringsskifte
tempo 1.2013
23
» Teknologi
Tekst: Eva-Lotta Sigurdh foto: Helen King/Corbis/Scanpix
Slik fungerer det
Velg riktig WMS-system
Begynner volumene å bli så store at det er på tide å
installere et WMS-system? Mange WMS-systemer
inneholder i dag alle klassiske lagerhåndteringsfunksjoner
som plukking, pakking, innlagring, utlagring og inventering.
Men ut over dette er det en hel del å ta stilling til for den
som skal velge WMS-system.
1
oppgRadeRBaRHeT
Forskjellige WMS-systemer har
forskjellige muligheter til oppgradering. Et moderne WMS-system har
oppgraderingsmuligheter som skaper
verdi over tid uten at kostnadene løper
løpsk.
2
oMfang og funkSjonSBRedde
Jo flere funksjoner som er innebygd i systemet, desto mer allsidig blir
det. Jo mer allsidig systemet er, desto
mer reduseres behovet for lokale
spesialtilpasninger for bedriften og de
spesielle behovene bedriftens kunder
har, for eksempel når det gjelder plukking og distribusjon.
3
SkaleRBaRHeT
Et skalerbart WMS-system innebærer at ulike funksjoner enkelt kan
påbygges etter hvert som bedriften
utvikler seg og vokser uten at det
påløper fordyrende utviklingskostnader. Det kan for eksempel handle om å
legge til tredjeparts logistikkløsninger
eller talestyring.
5
ToTalkoSTnad
Hvordan ser eierskapskostnadene ut over tid? Kontroller at
WMS-leverandøren tilbyr skalerbarhet
og kontinuerlige oppgraderinger. Det
gjør at dere kan ligge i forkant rent
teknologisk med den siste teknologien
til en lav kostnad.
22
24
tt ee m
m pp o
o 22 .. 22 00 11 33
Om WMS
Jonas Hultenheim
Logistikksjef, ICA,
Sverige
Dette er WMS
WMS (Warehouse Management
System) er et støttesystem for
lager- og distribusjonskanaler. det
omfatter alt fra vareflyten gjennom lageret og ordrehåndtering
til administrasjon, planlegging og
oppfølging.
Hensikten med systemet er
blant annet å redusere administrasjonen og dermed frigjøre ressurser til planlegging og forbedring
av effektiviteten. et WMS-system
bør inkludere alle berørte parter
både i det overgripende og løpende
logistikkarbeidet i bedriften og ut
mot kundene.
eksempler på funksjoner i
et WMS-system er sporbarhet,
planlegging i sanntid, pick-byVoice (talestyring), visualisering
av arbeidsflyten og Business intelligence.
Hvordan ser
deres lager ut?
Sindre Kristiansen
Project Manager,
Mercante AS, Norge
Søren Sørensen
Director of Supply Chain Planning
and Customer Logistic,
Arla Foods, Danmark
Roni Ström
Logistics Manager,
Motoral, Finland
– Vårt lager er både manuelt og automatisert med en
stor strøm ut av alle slags
dagligvarer (bortsett fra
brød og melk) hver dag.
Det er på 62 500 kvadratmeter, og vår hovedoppgave er å levere varer til
Ica-butikkene i hele SørSverige. Vi har 600 ansatte
på lageret.
– Vi har et grossist- og
weblager. Det inneholder alt
fra støvsugere og konvolutter til sokker og reiseartikler.
Alt i alt har vi åtte fast ansatte (men i julerushet rundt
40). Lagerhallen er på ca.
5500 kvadratmeter. I snitt
sender vi ut rundt 6500
kolli hver måned og får inn
rundt 750.
– Vårt lagersystem er
basert på en nasjonal
fordelingsmodell med ett
strategisk plassert sentrallager. Dette er for at vi
hver dag skal kunne
levere dagligvarer til
våre kunder med
en leveringstid
på maks. 6–8
timer.
– På vårt lager er det alt fra
biltilbehør og reservedeler
til kjemikalier, oljer og
verktøy. Vi har rundt 40
000 lagerplasser fordelt
på tre bygninger. innkommende ordre ligger
på 400 per måned, og
utgående på 10 000 per
måned.
Hvordan er
deres erfaring
med WMS?
– Vi har bare positive
erfaringer med WMS. Det er
viktig å ligge i forkant rent
teknologisk, både for selve
virksomheten og overfor
kundene. WMS er spesielt
nyttig for plukkhåndteringen og administrasjonen.
Hvis ikke dette fungerer, får
vi ikke varene ut til
kundene.
– Før vi installerte WMS for
et halvt år siden, brukte
vi mye tid på å lete etter
varer, og vi opplevde ofte
inventeringsfeil. Nå har vi
full kontroll på lageret vårt
og bruker mye mindre tid
på unødvendige prosesser.
WMS har definitivt gjort
arbeidet vårt mye mer effektivt og sikkerhet.
– et WMS-system er en
forutsetning for å kunne
garantere både en effektiv
og en sikker distribusjon.
Det er kjempeviktig, både
for oss selv og for våre
kunder og kundekontakter.
– Vi er i ferd med å installere et WMS-system for
å forbedre kvaliteten og
effektiviteten når det
gjelder både innkommende
og utgående
ordre og hele
den interne
lagervirksomheten.
Hvilke fordeler ser dere
med et WMSsystem?
– Fremfor alt øker det
driftssikkerheten, noe som
er helt avgjørende for vår
virksomhet, som må fungere dag ut og dag inn hele
året. WMS er både raskt og
sikkert. Alle kan hele tiden
se og følge alt som skjer.
– De største fordelene har
vært den økte plukksikkerheten og inventeringsnøyaktigheten, muligheten
til å ha et roterende lager
og at det nå er mye lettere
å følge opp og få oversikt.
Vi har også registrert økt
kundetilfredshet.
– WMS-systemet øker
muligheten til å få kontroll
over hele lagerhåndteringen og distribusjonen. Det
gjør i neste omgang at vi
kan tilby både kvalitet og
effektivitet. Vi kan garantere et høyt og sikkert nivå
på hele distribusjonskjeden
og selv ha god oversikt.
– En fordel er at for eksempel lastingen og transporttidene optimaliseres, en
annen er at man får god
oversikt. et pluss er at man
kan få frem informasjon i
sanntid om ulike prosesser. Det viser jo også hvor
produktive vi er.
SuppoRT
Hvordan ser supportfunksjonen
ut? Finnes det en helpdesk og support
døgnet rundt? Å la én kontaktperson
ta hånd om supporten kan bli billigere, men samtidig mer sårbart hvis
noe skjer og vedkommende ikke er
tilgjengelig.
4
Spørsmål
til fire
Tenk ett skritt videre
Til tross for stor etterspørsel
etter stadig mer høyteknologiske systemer, er det fremdeles
mange bedrifter som heller
prøver å tvinge gamle arbeidsmetoder inn i nye systemer enn
å tenke nytt og prøve å bruke
systemet til å forbedre tidligere
arbeidsmetoder.
det mener eric Börjeson,
WMS-konsulent i Consafe
logistics, som ønsker at flere
bedrifter forstår at WMS ikke er
et iT-prosjekt, men et endringsprosjekt.
– et WMS-system som brukes
på riktig måte, gir både økt
plukksikkerhet og større effekti-
vitet. flere ordre kan behandles
hver dag i samme tempo som
tidligere. i tillegg inkluderes alle
ansatte i logistikkprosessen,
noe som gir økt medvirkning.
Hvorvidt WMS er nødvendig,
og i hvilket omfang, avhenger
mer av graden av kompleksitet
enn av bedriftens størrelse.
tt ee m
m pp o
o 22 .. 22 0
0 11 33
23
25
» Nordic update
Ny havn i Lavik
DET NORDISKE
MARKEDET
I TA L L
50
lavik
NCC har fått oppdraget med å bygge ny
fergehavn i Lavik, 12 mil nord for Bergen.
Prosjektet er en del av opprustingen av
fergeforbindelsen mellom Lavik og Oppedal
– en del av E39 som er den viktigste forbindelsen mellom nord og sør på Vestlandet.
Halvparten bryter
kjøre- og hviletidene
Så mange nye elbiler
av merket MercedesBenz Vito e-Cell har
post danmark kjøpt inn.
de er dermed en av de
største eierne av elbiler i
danmark.
Tilstandsrapportene fra den svenske Transportstyrelsen viser
at yrkessjåførene i Sverige generelt sett har gyldig førerkort og
yrkeskompetansebevis samt ikke kjører i påvirket tilstand. Men
det er et par områder som må forbedres. Hos i underkant av halvparten av de kontrollerte godsaktørene var det overtredelser mot
kjøre- og hviletidene. 40 prosent av lastebilene kjørte for fort.
UNDeRSØKeLSe
Trendene innen
netthandelen i Norden
Raskere levering og enkelhet er mer og
mer viktig for de som handler på nettet
i Norden. Det viser rapporten
e-handelen i Norden 2013.
2%
netthandelsstrømmer i
norden
12 %
14 %
16 %
16 %
3%
2%
23 %
5%
4%
Cd-plater
7%
1%
39 %
42 %
44 %
kosmetikk, hud- og hårpleie
17 %
filmer
Bøker
klær og sko
Hjemmeelektronikk
grunnlag: Har netthandlet fra utlandet.
Andel utenlandskjøp til
det aktuelle markedet.
Hjemmeelektronikk, klær og bøker er de tre varekategoriene som de fleste av de
som handler på nettet, kjøpte i 2012. Rekkefølgen på listen varierer imidlertid
noe mellom landene. I Sverige er det bøker som topper listen – 48 prosent av de
som netthandlet i 2012, hadde kjøpt dette. I Finland står klær øverst på listen –
40 prosent hadde kjøpt dette. Halvparten av alle nordmenn og dansker som har
handlet på nettet, har kjøpt hjemmeelektronikk.
90
90
80
80
70
70
60
60
20
30
danmark
35 %
40
50%
andel som handler på nettet
hver måned
norge
34 %
norden
29 %
Sverige
28 %
50
50
40
40
30
30
20
20
10
10iiggee
eerr
SSvv 0
0
d
m
an
ar
k
no
rg
e
fin
l an
d
no
rd
en
den største
fordelen med
å handle varer på
nettet
Nordmenn handler mest
på nett fra utlandet
finland
danmark
Sverige
50
10
35 %
Enklere
Billigere
Tilbud
Annet,
30
usikker, vet ikke
norden
grunnlag: Har handlet på nettet
0
100
100 %
%
Hvis man undersøker netthandelen i Norden spesifikt, danner
det seg et tydelig bilde der
Sverige er navet. Rundt hver
femte som handler på utenlandske nettsteder i Norge, Finland
og Danmark, oppgir at de har
handlet fra svenske nettsteder.
Netthandelsstrømmen mellom de
andre landene land og fra Sverige
til de andre nordiske landene er
ikke like omfattende.
0
10
20
30
40
Minst
Minst én
én gang
gang ii året
året Sjeldnere
Sjeldnere Aldri
Aldri Usikker,
Usikker, vet
vet ikke
ikke
forventninger
til leveringstid
ved handel på
internett
Sverige
Det er flere årsaker til at forbrukerne velger å
handle varer på nettet fremfor i en vanlig butikk.
Det som først og fremst får folk i Norden til å
velge nettet, er at det er enkelt, det vil si at det er
praktisk, tidsbesparende eller at man kan handle
når det passer.
grunnlag: Har handlet på nettet
norge
Hjemmeelektronikk, klær og bøker topper listen
norge
Enkelhet driver
netthandelen i Norden
Slik handler vi over
grensene i Norden
Hjemmeinnredning
14 %
17 %
finland
danmark
aviser og tidsskrifter
Sports- og fritidsartikler
Maks. 3 dager
4–5 dager
6–7 dager
8 dager eller mer
Usikker, vet ikke
grunnlag: Har
handlet på nettet
21 %
de 10 varene
man handler
mest av på nettet i norden
leker
Så mange pakker leverer PostNord til
privatpersoner og bedrifter i Norden
hver arbeidsdag.
Bilimportøren Simetron Group har valgt Logistik
i Finland som partner for transport av reservedeler til en rekke bilmerker. Forhandlere i Finland
og på Baltikum kan dra nytte av PostNords
nattdistribusjon og få reservedelene levert senest
klokken 06:58 morgenen etter bestillingen.
norden
Når en vare er bestilt på nettet, forventer nesten
hver tredje forbruker i Norden at varen leveres
innen høyst tre dager. Kravet til rask levering
er størst blant dansker, der nesten annenhver
oppgir at det maksimalt må ta tre dager. Blant
finnene er ikke kravene like høye. Hver femte
forbruker i Finland forventer at varen leveres
innen tre dager, men nesten hver tredje oppgir at
de kan vente i 6–7 dager.
0%
20 %
9%
Raskere levering
mer og mer viktig
400 000
Simetron har
valgt PostNord
60
60
70
70
Cirka hvor ofte
handler du varer
80nettet fra
90
på
utlandet?
100 %
Nordmenn er de som handler mest fra
utenlandske nettsteder i Norden. Flere
enn annenhver nordmann netthandler
fra utlandet minst én gang i året, og
13 prosent gjør det minst én gang i
måneden. Danskene handler nesten like
ofte fra utenlandske nettsteder, mens
finnene og fremfor alt svenskene holder
seg mer til innenlandske nettsteder.
25
20
finland
19 %
15
10
5
0
grunnlag: Alle
kilde: E-handelen i Norden 2013
24
26
tempo 2.2013
tt ee m
m pp o
o 22 .. 22 0
0 11 33
25
27
TOLLPOST GLOBE AS
Alfaset
3. Industrivei 25
0668 Oslo
B
NordeNs viktigste pakke
seNder du med tollpost globe
For oss er alle pakker like viktige, helt uavhengig av om de skal til Sverige, Danmark,
Finland eller Norge. Vi kan jo ikke vite hva de inneholder.
Uansett hva du skal sende, små pakker eller paller, kan vi hjelpe deg. Vårt omfattende
nettverk gjør at det er like enkelt å sende til hele Norden som i Norge.
Vi har 4 400 nordiske utleveringssteder, flere enn noen andre, og vi er alene om
å levere til alle bedrifter i Norden hver eneste dag. Derfor sender du med oss når du vil
ha fornøyde kunder – privatpersoner såvel som bedrifter.
Les mer om våre tjenester på tollpost.no