barashada fagaagga sare adduunka

Transcription

BARASHADA
FAGAAGGA SARE ADDUUNKA
Kjell Erik Aas
Somalisk oversettelse: Mohammad Osman Jawari
- Waa xirmo cashro ku saabsan barashada xiddiga’aqoonta, loogu talagalay
waxbarashada ardayda shisheeye.
- Waa casharro leh sharraxaadda ereyada adag iyo rogroganka qawaacidka
naxwiga.
- Layliyo loogu talagalay ku tababbarashada maddadan iyo labda luqo.
- Xirmadan waxay ku nudan tahay shabakad (nettadresser).
0
VERDENSROMMET
Kjell Erik Aas
BARASHADA
FAGAAGGA SARE EE ADDUUNKA
Somalisk oversettelse:
Mohammad Osman Jawari
- Waa Xirmo cashro ku saabsan barashada fagaagga sare adduunka,
waxaana loogu talagalay waxbarashada ardayda shisheeye.
- Waa casharro leh sharraxaadda ereyada adag iyo rogroganka.
qawaacidka naxwiga.
- Layliyo loogu talagalay ku tababbarashada maddadan iyo labada luqo
ee af-soomaaliga iyo af-norweejiga.
- Xirmadan waxay ku nudan tahay shabakada internettka (nettadresser)
Waxaa soo saaray dugsiga Åsheim ungdomsskole, Trondheim 2007.
ISBN: 978-82-92645-33-8
Åsheim ungdomsskole:
asheim-uskole.postmottak@trondheim.kommune.no
Tlf.: 72 54 35 40
1
Gogoldhig
Sida la wada ogsoon yahay af-Soomaaliga weli uma xasilin sida afafka kale ee soo qornaan jiray, oo
aqoon- dugsiyeed ahaan u hirgalay. Waa af lagu hadli jirey oo keliya oo aan qornaan jirin. Waxaa markii
ugu horeysay af-Soomaaliga la qorey 1972-kii. Wuxuu weli ku jiraa ereybbax, iyo inuu usii kala baxo
heerar kala sarsareeya, oo uu u kala miirmo: (a) af-dugsiyeedka qoraalka u gaar ah, (b) afka dadweynahu
ku hadlo iyo (c) af-guri ama lahjado. Guddigii af-Soomaaliga ee Akademiyaha Dhaqanka, oo soo saaray
qoraalka far-soomaliga 1972kii, waxay ku hawlanayeen inay soo ururiyaan soona saaraan qaamuus ama
abwaan ballaaran oo ay ku dhan yihiin ereyada kasmada, cilmiga iyo xigsiga xogta dabeecada, farsamada
iyo xirfadaha badankood. Haseyeeshe fulinta qorshahaas oo aan weli idlaanin baa kacdoon, xasillonidarri
iyo dawlad dhexe la’aan dalka haleelay. Saa daraadeed wax dhib yar ma aha in la qoro casharro lagu
xigsado xogagta cilmiga dabiiciga ah, sida xirmada casharadan oo ku saabsan xogta xiddiga’aqoonta
(astronomi), kuna salaysan heerka manhajka u agaasiman waxbarashada dugsiyada Norweejiga (iyo
dugsiyada Reer-Galbeedka guud ahaan).
Hadaba ereyga ”Fagaagga” – micnihiisa asalka ah waa: “kobta/meesha bannaan ee ku wareegsan
agagaarka guriga ama daaraha”, casharada xirmadanse waxaan ereygan uga jeednaa fagaagga sare ee
adduunka, oo af-carabigana lagu yiraahdo ‫ اﻠﻔﺿﺎﺀ‬- (af-norweejiga iyo af-ingiriisigana lagu kala yiraahdo
‘Verdensromet’ iyo ‘space’) – bal intii laga soo saarayo ereybixin dugsi ahaan laysku wada raacsan
yahay,waxaan doorbidnay inaan ereyga “Fagaag” u adeegsano ujeddada ‫ اﻠﻔﺿﺎﺀ‬ama Space..
Mahadnaq: Waxaa mahadnaq weyn iga mudan Ikram Jamac, Community Developer and Researcher,
Ottawa, Canada – oo talooyinkeeda aad wax ii taray ka sokow, keli ahaan isku xilqaantay waqti badanna
ku deeqday sixidda higaadda, naxli-bixinta iyo toosinta naxwaha luqadda iyo qaabeynta casharrada.
Cudurdaarasho: Iimaha iyo wixii gef ah oo casharada xirmadani leedahay, oo aan hubo inay badan
yihiin, Kjell Erik Aas iyo Dugsiga Dhexe/Sare ee Åsheim ungdomsskole midna xilkoodu ma saarna, oo
aniga keliyaa eeddeeda leh. Waxaan qof kasta ka codsanayaa, wixii gef iyo ilduuf ah, iyo sidii lagu saxayo,
iyo weliba wixii kale oo talooyin ah oo casharadan sixiddooda ku saabsan in la iigu soo qoro la iiguna soo
hagaajiyo: asheim-uskole.postmottak@trondheim.kommune.no
Mohammad O. Jawari
2
Forord
”Barashada Fagaagga sare ee addunka” waa xirmo casharro loogu tala galay ardayda dugsiga dhexe
dhigata oo ku waxbarta labada luqo ee norweejiga iyo afkooda hooyo. Waxaa kaloo xirmada casharadan
loo isticmaali kara waxbarashada dadka waaweyn oo u tooghaya inay u sii gudbaan waxbarashada
dugsiyada sare ee Norway.
Casharadan waxaa af-soomaali looga dhigay si ardayda u helaan fursad casharada afkooda hooyo ugu
akhristaan, taasoo u suurtogelineysa cashar-fahmid qottodheer. Leylisyada qaarbaa afka hooyo lagu qoray
si macallinka labada luqo ku tababara iyo/ama macallinka afka hooyo u dhiga ay ardayda uga caawiyaan ka
fulinta waajibaadka leylisyada.
Laylisyada qaarkood waxa looga gol lee yahay in ardayda karti u helaan garashada luqada norweejiga si ay
haleelaan aqoon agaasiman. Sidaas awgeed waxaa ardayda looga baahan yahay in inta ay ku jiraan
xaaladdan waxbarasho inay luqada oraah iyo qoraal ahaanba si firfircoon oo falgal ah u adegsadan.
Ereyada culus waxaa loo sameeyey qayb lala kaashadoo ah “iftiiminta ereyada culus”, oo ku lifaaqan
dhammadka xirmada. Ardayda iyo akhristayaalka doonaaya erey-hanasho dheeraad ah waxaa lagula
talinaya inay adeegsadaan Qaamuuska af-soomaaliga ee Yasiin C. Keenadiid.
Waxaa kaloo casharada lagu xiriiriyay oo ay ku nudan yihiin shabakada interettka halkaasoo ardayda ka
heli karaan qoraallo, muuqaal-muujin, filimmo iyo muuqaalo-dhaqdhaqaaq leh. Kuwaas oo fursad u
siinayasa inay u helaan aqoon kororsi iyo garasho qottadheer oo kala noocnooc ah iyo xog-xigsiga aqoonta
kala duwan.
Ardayda badankooda waxay u baahan doonaan in lagu tababaro laga caawiyo adeegsiga iyo ka faa’ideysiga
internettka.
Xirmada casharadan siday u dhan yihiin waxa loo habeeyey qaab-qoraalka PDF oo ku nudan shabakadda
internettka oo cinwaankeedu yahay: www.minett.no. Waa la oggol yahay in casharada loo guuristo
isticmaal qof ahaaneed, lamase oggola in loo guuristo iib ahaan. Dugsiga Dhexe ee Åsheim ungdomsskole
ayaa dow u leh inuu iib geliyo xirmadan oo xaashi ku daabacan, ka dalbo:
E-postadr.: asheim-uskole.postmottak@trondheim.kommune.no
Kjell Erik Aas
M. O. Jawari
3
Innhold
Side
Waa maxay fagaagga aduunka/Hva er
verdensrommet?
Iskujoogga qorraxda /Solsystemet
Dhulka/Jorda
Xilliyada Sanadka/Årstider
Dayaxa/Månen
Dayax-madoobaadka/Måneformørkelse
Qorraxmadoobaad/Solformørkelse
Meerayaasha/Planetene
Xiddiga Dusaa/Merkur
Xiddiga Waxaraxirta/Venus
Xiddiga Farraare/Mars
Cirjeex/Jupiter
Raage/Saturn
Uraanus/Uranus
Neptuun/Neptun
Plutoneyaal- Meereyaal Cillin /Plutoner
Pluuto/Pluto
Meerayaal kalo cillin ah/Andre plutoner
Halbeegga xiddigaha/Astr. enhet (AE)
Dhadhaabyo/Asteroider
Dibdheeryo/Kometer
Burburka jibinta, Jibinta iyo cir-kasoodhac/Meteorider, meteorer og meteoritter
Qorraxda/Sola
Wirwirkaqutbiga/Polarlys
Xiddigaha/Stjerner
Xiddiguhu waa dhashaan waana
dhintaan/Stjerner fødes og dør
4
5
5
6
6
7
8
8
8
8
9
9
10
11
12
12
13
13
14
14
14
15
15
16
17
17
17
Side
Meerayaal ku jira iskujoogyo qorraxeed
kale/Planeter i andre solsystem
If-sanadeed/Lysår
Diillimo-caanoodyo/Galakser
”Daloolmadowbaha”/”Sorte hull”
”Firdhaad-weynta” /”The Big Bang”
Taariikhda xiddiga’aqoonta/ Astronomiens historie
Ptolemaios
Heraklit
Erastothenes
Nicolai Kopernicus
Johannes Kepler
Galileo Galilei
Isaac Newton
Albert Enstein
Sahminta fagaagga sare adduunka ee
maanta/Utforsking av verdensrommet i dag
Rugaha kuurgalka fagaagga dhulka ku Saldhigan
/Jordbaserte observatorier
Rugaha sahanka fagaagga sare ku saldhigan
/Romobservatorier
Gaadiidka Cir-maaxidda/Romfart
Iskaaga ugu kuurgal fagaagga adduunka/Egen
utforskning av verdensrommet
Cuntubyo xiddig/Stjernebilder
Layliyo/Oppgaver
Ifinta ereyada culus/Ordforklaringer
Xigsiga xogta/Kilder
19
19
20
21
21
23
24
24
24
24
24
25
25
26
28
28
28
29
31
32
34
54
60
Waa maxay fagaagga aduunka/Hva er verdensrommet?
Baniiaadamku intii uu soo jiray wuxuu ku howlanaa inuu garto bayaxawda ku heeraarsan cirka
adduunka. Haddii habeen mugdi ah, oon cirka aan caad saarnayn intaan meel dibada u baxno aan cirka
eegno, waxaa hubaal ah in ay su’aalo badan inagu abuurmaan. Su’aalaha aynu is waydiin karno waxay
noqon karaan kuwa soo socda: Waa maxay waxyaalaha shisheeyda dibadda sare ee cirka inooga
muuqda? Sidee bey waxyaalahaasoo dhan ku jirsadeen? Ma jiraan meelo kale oo aan dhulka ahayn oo
nafley kale ku nool yihiin? Baaxadda bayaxawda cirka ku hareersan aduunka, intey le’eg tahay ?
Diin kastoo ka mid mid ah diimihii hore waxay isku dayeen inay sua’aalahan kor quran oo kale ka
jawaabaan. Ahmiyada weyn ee uu cirku u lahaa dadka waxaan ka garan karnaa marka aan eegno
luqadaha reer galbeedka. Wadamo babdan oo reer galbeed ah ayaa ayaamaha todobaadka ugu
magacdaray qorraxda, dayaxa iyo meereyaasha. Hadaan tusaale u soo qaadano afka Ingriiska iyo
Norweejiga, magacyada ay u yaqaanaan maalmaha todobaadka waa sidan soo socota: ’Søndag/sunday’
oo af norweejiga iyo Ingiriisigaba micneheedu yahay ’maalintii qorraxda’ iyo ’Mandag/Monday’ –
’maalintii dayaxa’. Sidoo kale sheeko-baraleyda soomaaliyeedna waxaa ka buuxa arrimo la xiriira
xiddigaha cirka sida sheeka baraleyda awrka cirka iwm.
Waagan aan ku jirno waxaanu lee nahay qalab casri ah oo aan u adeegsan karno baarista
walaxcireedyada ku jira bayaxawda cirka. Qalabkan oo fursad inoo siiya inaan wax badan ka ogaano,
islamarkaana sameysano fikrado tilmaamaya wada jirista walaxyadan iyo isku wada xiranaatooda.
Waxaase dhab ah in inta aan ogaal loo laheyn ay ka badan yihiin inta la og yahay, sanad walbana
walaxyo cusub oo aan horey loo ogayn ay soo shaacbaxaan. Si kastoo aan cilmibaaristan ebedkeena
ugu howlanaano, waxayba u eg tahay inay marna inoo suurtogal doonin inaan wada ogaano xogta
bayaxawda cirka.
Iskujoogga qorraxda /(Solsystemet)
Muuqaaliskan waxaa inooga muuqda qorraxda iyo meereyaasheeda.Dhanka bidix ka bilaabata waa: Qorraxda
Sola), Dusaa( Merkur),Waxaraxirta ama Bakool (Venus), Dhulka (Jorda),Farraare ( Mars), Cirjeex
(Jupiter),Raage (Saturn), Uraano (Uranus),Netuun (Neptun) iyo Pluto (Pluto), oo meere ahaantii loogu
aqoonsanaan jiray laga qaaday..
Qorraxda bartankay ku jirtaa, meeraysshaana qorraxday ku meerwareegtaan.
Dhulku waa meere ka mid ah iskujoogga meerayaasha
qorraxda, xagga qorrax xigiddana waa meeraha saddexaad.
5
Dhulka/Jorda
Dhulku waa meere kamid ah iskujoogga meereyaasha
qorraxda. Dhulka isagoo marinkiisa ku jira ayuu qorraxda
ku meerwareegtaa. Qaabka marinka (banen) waa ugxan
yahay – waa sida goobaab wareegsan oo labada doc in yar
ka diisan. Taa waxay ina garadsiineysaa in fogaanta uu had
walba dhulka qorraxda u jiro sanad gudaheed aanay isku
mid ahayn. Dhulka inuu hal meerwareeg kusoo hareer
wareego qorraxda waxay ku qaadata 365 ¼ beri. Sanad
walboo afaraad oo shintiris-sanadeedka (kalendarka) ka
mid ah wuxuu noqdaa 366 malmood, waxaana la yiraahda
sanad shindhalad ah (skuddår). Sanad walboo 4-aad waa
inuu maalindheri ahaadaa, maxaa yeelay dhulka 365 beri in
ka badan bay ku qaadata halkii meerwareeg. Haddi aan
sidaa la yeelin xooga qalad ahbaa tirsiga galaaya. Saa
daraadeed bey sanad shindhalad ah ugu jirin qarni walboo
aan u qaybsami karin 400. Tusaale sanadkii 1900 ma ahayn
sanad shindhalad ah, haseyeeshe sandakii 2000 wuxuu ahaa
shindhalad, waayo waa loo qaybin kara 400.
Xilliyada sanadka/Årstider
Dhulka wuxuu marinmeerkiisa ku jiraa isagoo 23,5 º darajo
qorraxda ka janjeersan. Saa daraadeed fogaanta sare ee qorraxda ay
had walba inoo jirto wey kala duwan tahay sanadka gudihiisa. Kala
duwanaanta fogaanta ay qoraxdu dhulka u jirto waxay aad ugu
weyn tahay woqooyiga iyo koofurta kakoonka dhulka. Gobollada
saaran hareeraha dhulbaraha wey ku yartahay kaladuwanaantaasi
Gobollada ku kala yaal labada cirif ee dhulka, oo la kala yiraahdo
Qudbiga woqoyi iyo Qudbiga koofureede, beri walboo ka mid ah
xilliga jiilaalka qorraxda kama dhacdo oo cirkay ku taallan tahay.
Bartanka xilli-barafeedkuna waa qorrax la’aan. Gobollada
dhulbaraha agagaariyase hal berina qorraxda kama maqnaato, oo
cirkay sare ayey ugu shidan tahay.
Kala duwanaanta hadba inta fogaan ay sanadka gudihiisa qorraxdu
ka korreyso dhulka, hadba intii loo sii dhowaado aagga woqooyi
ama aagga koofureed bey fogaanta sii weynaataa. Saa daraadeed
intiiba dhulbaraha woqooyi ama koofur looga sii fogaanayo bay
kala duwanaashada xilliyada sanadkuna sii kordhaan.
6
N
S
Habeen iyo maalin/Dag og natt
Markaynu ka hadlayno Qoraxda waxanynu
badanaa niraahnaa: ”Qorraxdu waa dhacday
ama waa soo baxday”. Inkastoo aynu had
iyo jeer aan sidaa ku tilmaamno, Hadana
Qoraxdu ma aha wax dhaca marna soo baxa,
ee dhulkaa isku udub-wareegta. Dhulka inuu
hal mar si buuxda isugu udub-wareegana
waxay ku qaadata 24 saac. Inta dhulku isku
wareegayo, Qorraxdu inftiinkeeday ku
haysaa, oo sidaas bey habeen iyo maalin ku
kala noqoto.
.
Lenker:
http://biologi.uio.no/plfys/haa/chem/dag.htm
http://www.die.net/earth/
http://www.forskning.no/Artikler/1018396854.49/1017904531.4
Xilliyada sanadka/ Årstider
Xogta /Kilde:
http://www.caplex.net/web/Magazine.aspx?id=solverv
Dayaxa/Månen
Meerayaasha oo dhan waxay lee yihiin dayaxyo aan
ka ahayn Dusaa (Merkur) iyo Waxaroxirta/Bakool
(Venus). Dayaxa dhulkeena waxay ku qaadataa 29,5
beri in hal mar dhulka kusoo meerwareego.
Dayaxa waa qaboob yahay mana laha iftiin uu isaga
iskiisa u lee yahay. Ifkan la moodo inuu dayaxa
kasoo dirmay waa iftiin-qorraxeedka ku dhacay
dayaxa oogadiisa deedna kasoo jimbacsaday. Markii
ay qorraxda iyo dayaxa midba cirka doc ka kala
jogaan waa marka aannu ku magacawno bil-caddo
buuxda (fullmåne). Waxaa kaloo la yiraahda bil-afar
iyo tobnaad, oo waxaa si buuxda inoou muuqda
dhanka qorraxda iftiikeedu ku dhacahaya oo dhan.
Haeyeeshe markii qorraxda iyo dayaxa ay cirka isku
doc joogaan dayaxu waa wada mugdi. Waxaana u
sabab ah inaan arki karin dhanka dayaxa ay
qorraxda iftiinkeeda ku hayso. Markii dayaxa u
ekaado qaanso afafka u dhuuban oo dhexda u weyn,
waxaa la yiraahda bil, oo waa bil cusubo dhalatay.
Bil-cusubna waxaa looga jeedaa ifaaliskeeda ayaa
aayaraayar usoo kordhaaya.
7
Dayax-madoobaadka/Måneformørkelse
Kol kol waxaa dhacda in dhulka kala
dhexgalo qorraxda iyo dayaxa, oo hooska
dhulka dayaxa wada qabto ama qaar ka qabto
oo madoobeeyo. Dhacdadan ayaa la yiraahdaa
dayax-madoobaad. Nuurka dayaxaa aayaraayar buu u tagaa in yar dabadeedna waa soo
noqda Sidanna waxay dhacda oo keliya
markay bil-caddo tahay.
Muuqaalinta/Illustrasjon: Trond Erik Hillestad
Qorraxmadoobaad/Solformørkelse
Qorraxmadoobaadka waxaa la yiraahda
markuu dayaxa qorraxda iyo dhulka kala dhex
galo, oo ifka qorraxda giddigiisa ama qaarkii
tago. Markii sidaas dhacdo waxaan oran
karnaa in dayaxu isku beegay qorraxda, oo
horteeda ku guureynaayo. Waxaa dhici karta
qorraxmadoobaad kala bar ah, haddii dayaxa
hooskiisu uu isku wada hagoogo qorraxda.
Quruska dayaxa iyo quruska qorraxda, siday
cirka inoogu muuqdaan, waxa la moodaa in
xajmigoodu is le’eg yahay, sidaana waxaa u
sababah in qorraxsu ay aad iyo aad dayaxa
uga fog tahay.
Muuqaalinta/Illustrasjon: Carsten
Arnholm
Halka ka eego qaab tusmo qorraxmadoobaadka: http://www.astronomi.no/images/formfrasol.mov
http://www.astronomi.no/images/solformny2.mov
Meerayaasha/ Planetene
Xiddiga Dusaa/Merkur
Meeraha Dusaa, magaca kale loo yaqaano yahay Cuddaar, waa meeraha ugu xigid
dhow qorraxda. Wuxuu lee yahay oo ku galeysan yahay jawi aad u raqiiqsan oo ka
kooban oksygen, kalium iyo natrium. Dusaa ma laha dayax. Kala duwanaanta
kulbeggiisa habeen iyo maalin u dhexeya waa 600 ºC. Bu’da gudo- xigeenkiisa
(indre kjernen) wuxuu kasamaysan yahay bir iyo macdanta nikkel, oogadiisuna
dhagax. Qaabka marinka uu jiro oo qorraxda uu ugu meerwareegona waa ugaxan
yahay.
Xogta Dusaa/Fakta:
Dhexroorka/
Qorrax ka fogaan
Diameter
/avstand fra sola
4878 km
46 – 70 malyuun km
Muddada Isku
udubwareeggiisa
rotasjonstid
Ca. 59 beri-dhuleed
Lenker: http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/mercury.html
http://www.astro.uio.no/ita/artikler/solsystemet/merkur.html
http://www.forskning.no/Artikler/2003/mai/1052294217.68
http://www.forskning.no/Artikler/2004/august/1091610107.97
http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/3221003.html
http://home.no.net/solsyst/larer/merkurla.html
http://www.romfart.no/eRomfart/Notiser/S/2004/2004155.shtml
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/pxmerc.html
8
Xogta:.nasa
Qorrax ku meerwareegsigiisa/
omløp rundt Sola
Dhexdhexaadka
Kulbeegga dhulkiisa/overfltetemperat.
ca. 88 beri-dhuleed
430 ºC
Xiddiga Waxaraxirta/Venus
Waxaraxirta, magacyada kale loo yaqaano waa
xiddigtawaaberi ama Zahra. Waxaraxirta waxay
aad cirka inoogu muuqata fiidkii gabbaldhaca ka
bacdi, ama aroorta hore intay qorraxdu soo bixin.
Waxay leedahay if caddaan badano aad u nuura.
Waxaraxirta waxay leedahay jawi (atmosfære) ka
samaysan karbondioksid, xoogaa nitrogen iyo
qadar yar oo helium, neon iyo argon ah oo aan
badnayn. Waxay kaloo leedahay saxaab sidda
aashitada kibriidka (svovelsyre) oo sun ah. Jawiga
ciririga ah ay ku galaysan tahay ayaa ka dhigay in Dayaxgacmeedka Venus Express oo Waxaraxirta ku
jiiddada kakoonka meerahan 90 kol ka weynaato meerwareegsanaaya.
jiiddada dhulkeena. Jawiga ku galeysan iyo Waxaa muuqaalinta leh: ESA/Medialab
saxaabka ku hagoogan ayaa meerahan
u
falowgeliya kulaylkaydinta (drivhuseffekt), oo
kulbeegiisa ka dhiga in ka badan 450 ºC.
Xogta Waxaraxirta/Fakta:
Dhexroorka/
Qorrax ka fogaant Muddada Isku
Diameter
/avstand fra sola
udubwareeggiisa
rotasjonstid
12 104 km
108-109 malyuun km
ca.243 beri-dhuleed
omløp rundt Sola
Dhexdhexaadka
Kulbeegga dhulkiisa/overfltetemperat
ca. 225 beri-dhuleed
480 ºC
Lenker: http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/venus.html
http://www.astro.uio.no/ita/artikler/tema/venusexpress/venusexpress.html
http://www.astronomi.no/venus080604.html
http://www.forskning.no/Artikler/2005/november/1131532866.21
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/alfsigurdognedal/Planetane/venus-sida.htm
http://www.romsenter.no/cgi-bin/bildebank/bildebank.cgi?direct=Solsystemet/Venus
Xiddiga Farraare/Mars
Meeraha Farraare, magacyada kale loo yaqaanna
waa Mariikh ama Meeraha guduudan. Waxaa
meeraha guduudan loogu bixiyay markuu ifkiisa
cirka inooga muuqdo ayaa midab casaan ahi ku
dhafan. Farraare wuxuu lee yahay jawi aad u
khafiif ah oo badankiisu ka samaysan
karbondioksid. Wuxuu kaloo lee yahay in yar oo
nitrogen, argon iyo oksygen. Farraare labadiisa
cirif ee qudbiga waxaa ku xargagsan barafka CO2
iyo biyo. Waxaa lagu wada in waa hore uu
meerahan lahaan jiray biyo dareerto ah. Kulsidka
habeen iyo maalin u dhexeeya waa in ka badan
100 ºC. Farraare wuxuu lee yahay buurta ugu
joogdheer buuraha meerayaasha oo dhan, waa
buur-burqaaneedda
Olympus
Mons,
oo
joogdhererkeedu yahay 25 km . Farraare wuxuu
lee yahay laba dayax Phobos og Deimos.
Farraare/Mars
9
Xogta Farraare/Fakta:
Dhexroorka/
Diameter
6794 km
/avstand fra sola
udubwareeggiisa
rotasjonstid
omløp rundt Sola
Dhexdhexaadka
207-249 malyuun km
ca. 687 beri dhuleed
-23 ºC
24 s. 37 daq. 23 ilbir
http://www.romsenter.no/cgi-bin/bildebank/bildebank.cgi?direct=Solsystemet/Mars
Xiriika/Lenker:
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/mars.html
http://www.astro.uio.no/ita/artikler/tema/mars_2004.html
http://www.forskning.no/Artikler/2005/februar/1109247825.96
http://www.astronomi.no/mars280803.html
http://www.forskning.no/Artikler/2004/mars/1077713927.48
http://www.esa.int/esaCP/SEMOKF2DU8E_Norway_0.html
http://www.esa.int/esaCP/SEMMYWXDE2E_Norway_0.html
http://mars.jpl.nasa.gov/
Muuqaal nuuxsada/Animasjon: http://imgsrc.hubblesite.org/hu/db/2005/34/videos/a/formats/high_quicktime.mov
Xiddiga Cirjeex/Jupiter
Meeraha Cirjeex magacyada kaleloo yaqaano waa
Cirjiir ama Mushtari. Cirjeex waa meeraha ugu
oo weyn meerayaasha qorraxda. Waa meere gaas
ah, oo jawigiisuna ka samaysan yayahy hydrogen
iyo helium, oo aayar aayar u noqda hydrogen
dareerto aha. Waxaa suurtogal ah in meeruhu lee
yahay bu’ is haysata oo dhagax iyo baraf ah.
Jurmiweynidu qabo awgeed, Cirjeex wuxuu lee
yahay xoog-jiiddo aad u weyn, wuxuuna soo
jiidaa dibdheerooyin (kometer) iyo dhadhaabyo
(asteroider) oo isaga ku dul dhaca, haddi kalena
dhulka ayey kusoo dhici lahaayeen.
Cirjeex wuxuu lee yahay gobol weynoo ah jiid
ama jaziirad guduudan, oo meeraha ku wareegata.
Waa dabayl xoog leh oo weli ku meereysato
taniyo intii la og yahay oo aan awood u helnay
inaan meerahan ku eegno doorbinnada waaweyn
(teleskop).
Cirjeex/Jupiter
Cirjeex dayaxyo badan buu lee yahay, ilaa hadda waxaa weli la helaa dayaxyo cusub. Haseyeeshee
afarta dayax ee ugu waaweyn, Io, Europa, Callisto iyo Ganymedes, waxa soo hor helay Galileo
Sanadkii 1609. Dayaxaya ugu weyn, Ganymedes, waa ka weyn yahay meeraha Dusaa/Merkur. Afarta
dayax ee ugu waaweyn waad arki kartaa haddii aad u kaashato doorbin caadi ah.
Xogta Cirjeex/Fakta:
Dhexroorka/
Diameter
143 884 km
10
avstand fra sola
udubwareeggiisa
rotasjonstid
omløp rundt Sola
Dhexdhexaadka
741-816 malyuun km
ca. 12 sano-dhuleed
-150 ºC
9 saac 50dq 30 ilbir
Xiriika/Lenker:
http://home.online.no/~rhagen2/galleri/jupiter.html
http://www.astro.uio.no/ita/artikler/solsystemet/jupiter.html
http://www.nysgjerrigper.no/pdf-filer/1077711978.37
http://www.caplex.net/Web/ArticleView.aspx?id=9317196
http://www.ktv.no/~alkr-ktv/jupiter.html
http://home.hia.no/~kursfn04/Planetene/index.planetene.htm
http://www.romsenter.no/cgi-bin/bildebank/bildebank.cgi?direct=Solsystemet/Jupiter
Se Io gå rundt Jupiter: http://www.solarviews.com/cap/jup/viojup1.htm
Xiddiga Raage/Saturn
Xiddigta Raage ama Saxal waa meere gaas ah,
Jawigiisna wuxuu ka samaysan yajay hydrogen
iyo helium. Meerahan sidii Cirjeex, wuxu isna
lee yahay dub kore oo hydrogen dareerto ah,
waxaana lagu wada, ama loo maleynayaa inuu
lee yahay bu’ ka samaysan baraf iyo dhagax.
Raage wuxuu lee yahay dayaxyo badan,
waxaana hadba laga warhelaya inuu lee yahay
dayaxyo kaloo hor leh oo aan horey looga
warqabain. Dayaxa ugu weyn ee Raage waxaa Rage/Saturn
la yiraahdo Titan, wuxuu la weyni eg yahay Xogta/Kilde: http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/saturn.html
ama ku dhowdhow yahay sida dayaxa Cirjeex
ee la yiraahdo Ganymedes
Raage wuxuu lee yahay garaangaro sida
faraatiga ugu wareegsan, waxayna ka samaysan
yihiin iniino baraf kuuskuusan, habaas bacaad
ah iyo burbur waawyn oo dhagax, ballacooduna
gaara in ka badan 10 meter.
Xogta Raage/Fakta:
Dhexroorka/
Diameter
120 536 km
Qorrax ka fogaanta/ Muddada Isku
avstand fra sola
udubwareeggiisa
rotasjonstid
omløp rundt Sola
Dhexdhexaadka
1348-1503 malyuun km
ca. 29 sano dhuleed
-80 °C
10saac 13dq 59 ilbir
Lenker: http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/saturn.html
http://www.astro.uio.no/ita/artikler/solsystemet/saturn.html
http://www.vitnytt.no/index.php?id=306968
http://uit.no/nyheter/tromsoflaket/2040
http://www.illustrertvitenskap.com/Crosslink.jsp?d=153&a=997&stikord=Saturn&category=alt
http://home.online.no/~rhagen2/galleri/saturn.html
http://www.hio.no/index.php/layout/set/print/content/view/full/18638
http://www.esa.int/esaCP/SEMIGPL26WD_Norway_0.html
http://www.romfart.no/Bildearkiv/S/s04.shtml
http://www.esa.int/SPECIALS/Cassini-Huygens/SEMEWFNVGJE_0.html
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v99/solsystemet/utskrift/saturn.html
http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/h98/universet/saturn.html
http://www.romsenter.no/cgi-bin/bildebank/bildebank.cgi?direct=Solsystemet/Saturn
http://www.esa.int/esaCP/SEM3D9MZCIE_Norway_0.html
http://www.tu.no/nyheter/naturvitenskap/article44207.ece
11
Uraanus/Uranus
Meeraha Uranus waa meere gaas ah, kana mid ah
meerayaasha yahaaburta, waa meeraha saddaxaad
xagga weynida. Jawiga uu ku galeysan yahay wuxuu ka
samaysan yahay hydrogen iyo helium, kanoo aayar
aayar u rogma oo noqda hydrogen nadiif ah. Waxaa
suurtagal ah ama lagu wadaa inuu lee yahay bu’ baraf
iyo dhagax ah.
Uranus wuxuu lee yahay hab u gaar ah uu isugu
wareego. Sidii kubadda ayuu u garaangara isagoo
marinmeerkiisa ku jira oo qorraxdana ku meerwareegaayo, waxaa suurtagal ah in sidaas ay ugu wacan tahay in
mar waa hore ah uu meere kale isku dheceen. Waxaa
1977-kii la ogaaday in Uranus uu lee yahay garangaro
ku wareegsan. Meerahan wuxuu lee yahay ugu yaraan
27 dayax.
Meerahan waxaa inuu jiroba waxaa la ogaaday 1783.
Xogta Uraanus/Fakta:
Dhexroorka/
Diameter
51 118 km
Uranus
Xogta/Kilde
http://home.no.net/solsyst/elever/uranusinfo.html
Qorrax ka fogaanta/
avstand fra sola
Muddada Isku
udubwareeggiisa
rotasjonstid
omløp rundt Sola
Dhexdhexaadka
2739-3003 malyu km
17 saac 14 daqiiqo
ca. 84 sano dhuleed
-215 ºC
Lenker:http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/uranus.html
http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/h98/universet/uranus.html
http://home.no.net/solsyst/elever/uranusinfo.html
http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v99/solsystemet/utskrift/uranusla.html
http://www.romsenter.no/cgi-bin/bildebank/bildebank.cgi?direct=Solsystemet/Uranus
Neptuun/Neptun
Xiddigga Neptun wuxuu ka mid yahay
meerayaasha gaasleyda uguna shisgeeya. Xagga
samayskiisa wuxuu xoogaa u eg yahay sida
Uranus, waase ka yara yar yahay. Wuxuu lee
yahay daruuro ka samaysan metanis- krystaallo
ah iyo habka cimilo-maalmeedkiisoo ay la jiraan
dabeello xoog badan. Sida Raage iyo Uranus
meerahanna garangaro ayuu lee yahay oo ku
wareegsan.
Meeraha ugu yaraan wuxuu lee yahay
13dayax.Neptun jiristiisa waxaa la ogaaday
1846.
Xogta Neptuun/Fakta:
Dhexroorkiisa
49 528 km
Fogaan u jiro qorax
Muddo iskuware
Ku meerw. qorax
4546-4556 millioner km
16 sac 6 dq 6 ilbiriq
ca. 165 sano dhuleed
Lenker: http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/neptune.html
http://nn.wikipedia.org/wiki/Neptun
http://www.romsenter.no/cgi-bin/bildebank/bildebank.cgi?direct=Solsystemet/Neptun
12
Neptun
Xogta/Kilde: http://nn.wikipedia.org/wiki/Neptun
Kulb. dubkoraad
-220 ºC
Plutoneyaal- Meereyaal Cillin ah/Dverg planeter
Xiddiga Pluto
Pluto waxaa laga warhelay 1930-kii waxaana lagu
daray oo uu ka mid ahaa tirada meerayaasha qorraxda
ilaa august 2006, taariikhdaas oo Ururka
Aqoonyahannada
Xiddiga
’aqoonta
(Den
Internasjonale Astronomiske Union) ay soo saaray
ereybixinta cusub ee ”pluton” oo looga jeedo meerecillin ah. (dvergplanet).
Pluto waa ka yar yahay dayaxa. Wuxuuna ku jira
marinmeerka ”Kuiper”, oo ah marimeerka
dhadhaabyada (astroide). Waxaa suurtagal ah in Pluto
uu ka samaysan yahay baraf iyo dhagax. Wuxuu lee
yahay dhul dub-koraadkiisa is-haysta, waxaana lagu
wada inuu biyo,
nitrogen, metan, etan iyo
karbonmonoksid (CO) lee yahay.
Marimereeka Pluto aad buu u ugaxan-dheer yahay.
Isbeddelka ku dhaca kala duwanaanta fogaanta uu had
walba qorraxda u jiro waxaa lagu qiyaasa 933
malyuun km.
Pluto iyo dayaxa Charon
Xogta/Kilde: Nasa
Pluto wuxuu usugu rogma sidii kubbadda si la mid ah sida Uraanus. Dayaxa Charon waxaa laga
warhelay 1978. Tele-skopka ku socdaal jira fagaagga sare ee adduunka oo la yiraahdo ”Hubble”
wuxuu sanadkii 2005 helay laba dayax kaloo cusub. 2006-dii waxaa cirka loo diray dayaxgacmeed
sahan ah oo la yiraahdo ”New Horizons”, wuxuuna Pluto ku kordegi doonaa 2015 si uu si qoddadheer
usoo baaro.
Xogta Pluuto/Fakta:
diameter
avstand fra sola
rotasjonstid
omløp rundt Sola Dhexdhexaadka
2300 km
Lenker:
4447-7380 millioner km
ca. 6,4 jorddøgn
ca. 249 jordår
-230 ºC
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/pluto.html
http://home.no.net/frjoer/solsystemet/planetene/pluto.htm
http://www.forskning.no/Artikler/2006/januar/1136386828.86
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/pluto_0206/pluto_0206.html
http://www.romsenter.no/artikkelb.cfm?aid=9&bid=10&oid=594
http://www.nyviten.no/sc/nyheter.php?go=vistema&id=1047335707
Se bilder: http://www.romsenter.no/cgi-bin/bildebank/bildebank.cgi?direct=Solsystemet/Pluto
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/pxpluto.html
Alle planetene:
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/picturelist.html
http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/h98/universet/pluto.html
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/alfsigurdognedal/start-sida.htm
Animasjon: http://imgsrc.hubblesite.org/hu/db/2004/30/videos/b/formats/high_quicktime.mov
13
Meerayaal kaloo cillin ah/Andre plutoner
Si aayar aayaar ah ayaa waxaa waayahan la galay haleelidda walxyocireed fagaagga Pluto dibaddiisa
ah, oo qorraxdana ku meerwareega. Wey adag tahay in kuwan loo cayimo sidii meerayaal, saa darteed
sadax ka mid ah waxaa loo cayimay inay yihiin ”plutoneyaal” ama meereyaal-cillin ah. Waxaa kooxda
Pluto ku wehliya Ceres iyo 2003 UB313, oo ah magac ku-meelgaar ah.
Lenker:
http://www.forskning.no/Artikler/2006/februar/1138888746.88
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/planet10_0304/planet10_0304.html
http://www.romsenter.no/artikkel.cfm?aid=9&bid=10&oid=272
http://www.vitnytt.no/nytt-kuiperbelteobjekt-oppdaget.290987-42139.html
http://www.vitnytt.no/den-quottiende-planetenquot-er-stoerre-ennpluto.302265-25681.html
http://no.wikipedia.org/wiki/90377_Sedna
http://www.forskning.no/Artikler/2004/mars/1079524689.65
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9803412
http://no.wikipedia.org/wiki/2003_UB313
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/12planeter_0806/
Halbeegga xiddigaha/Astronomisk enhet (AE)
Markaan cabbireyno fogaanta ay isu jiraan iskujoogga meerayaasha qorraaxdeena gudaheeda, waxaanu
isticmaalna kowleyda u halbeeggan xiddigo’aqoonta (astronomisk enhet). Waxaana kowleyda u sal ah
fogaanta dhexdhaxaadka dhulka iyo cirka ay isu jiraan, oo laysugu soo gaabsho ”AE”. Halkii AE waa
150 malyuun km dhowdhow. Markaa waa inoo suurtogal ah inaan shaxdan meere kasta u samaeyno
cabbirka fogaanta uu qorraxda u jiro.
Dusaa/
Waxaraxirta/ Dhulka/ Farraare/ Cirjeex/ Raage/
Uraanus/ Neptuun/ Pluuto/
Merkur Venus
Jorda
Mars
Jupiter
Saturn
Uranus
Neptun
Pluto
0,4 AE
0,7 AE
1 AE
1,5 AE
5,2 AE
9,6 AE
19,2 AE 30,1 AE 39,5 AE
Gobolka u dhexeeya Meereyaasha Farraare
iyo Cirjeex waa meel ay ku jiraan dhadhaabyo aad u farabadan, waxaana la yiraahdaa
marinmeerka dhadhaabyada. Dhadhaabyada,
haddii kale loo yaqaan xiddigo-u-yaallo ama
kuweykab (Asteroider), waxay ka samaysan
yihiin dhagax, waxayna qorraxda ugu
meerwareegsada sida meerayaasha, wayse
ka yaryar yihiin. Dhadhaabyada aad bey u
kala weyn yihiin. Midda ugu weyn bartanwadaagga uurkeeda waa 1000 km.Dhadhaabada isma qabqabsan karaan, saa daradeed
meere ma wada noqon karaan Waxaan u
sabab ah xoogga-jiiddada Cirjeex ku hayo.
Kol kol dhadhaab baa aagga marimeerkeeda
kasoo baxda oo dhulka haleesha. Haddii
weynideedu tahay mid tuuran, waxay sabibi
karta hoog iyo baaba’ goboleed ama kakoonka dhulka oo dhan wada saameeya.Waxaa
2029-ka la filayaa in dhadhaab aan yareen ay
dhulka soo ag maridoonto, iskumase dhici
doonaan.
14
Iskujoogga qorraxda iyo marinka dhadhaabyada/
Solsystemet med asteroidebeltet
Xogta/Kilde: http://kitts.homepage.dk/asteroider.htm
Xog dheeraad ah ka raadso halkan/Finn ut mer om asteroider:
http://www.astro.uio.no/ita/artikler/asteroider.html
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/asteroids.html
http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1050395238.61
http://folk.ntnu.no/ltheen/meteor/farlige.html
http://www.vitnytt.no/index.php?cat=42149
http://www.romfart.no/Bildearkiv/S/a03.shtml
http://www.romfart.no/Temasider/S/a005.shtml
http://www.discoverychannel.no/verdensrommet/kometer_meteorer_asteroider/index.shtml
Dibdheeryo/Kometer
Dibdheeradu waxay ka sameysan yihiin biyobarafeed iyo
dhagax. Waxyaalaha ay ku gundhigan yihiinna waxaa ka mid ah
karbon, hydrogen, oksygen iyo nitrogen. Xog’ogaalada
cilmibaarista qaarkood waxay qabaan in biyaha dhulkeena ay
aslkoodu ay dibdheerada ka yimaadeen..
Dindheerada qaab ugaxan (ellipsebaner) bey qorraxda ugu
meerwareegaan. Qaarkood wuxuu halkii meerwareeeg ku qaata
dhawr sano qaarkoodna kumaankun sano.
Dibdheeradu markii ay qorraxda kusoo dhowaadaan wey
kululaata, oo ay iftiinta, dabdeena gaas bey sii deysa oo dibdheer
bey yeelata xunufka dabeysha qorraxda awgeed; dabeyshaas oo
ah iniino(partikler) qorraxda ka yimaada. Dibkeeda had walba
korraxda waa kasii jeeda. Dibdheerta markay ku meerwareegto
qorraxda oo ay ka fogaato, dib bey u qabowda oo iftiinkeeduna
wuu yaraadaa oo go’aa.
Dibdheerta/Komet
Finn ut mer om kometer:
http://www.nrk.no/magasin/magi/newton/1389109.html
http://www.esa.int/esaCP/SEMYOI2PGQD_Norway_0.html
Se bilder av Hale-Bopp: http://www.sipe.com/halebopp/gallery/index.htm
og http://www2.jpl.nasa.gov/comet/
Se animasjon av Hale-Bopp: http://www2.jpl.nasa.gov/comet/anim19.html
Animasjon av Levi-Shoemaker 9 som kolliderer med Jupiter:
http://imgsrc.hubblesite.org/hu/db/1994/21/videos/a/formats/low_mpeg.mpg
Burburka jibinta (Meteorider), Jibinta (meteorer) iyo cirkasoo-dhac (meteoritter)
Burburrada
jibinta,
ama
xiddigaha ridma, waa qaybo
kasoo go’ay dhadhaabyada ama
jibinnada .Badankooda waxay
le’eg yihiin iniinaha bacaadka
culeyskooda hal garaamme wuu
ka yar yahay. Burburrada kolkay
soo galaan jawiga dhulkeena
waxaa la yiraahda jibin (meteor),
ama shihaab, waa kuwan
habeenkii cirka inooga bidhaan
muuqda sida if-biriqsi ah oo
ridmaaya. Halkii beriba waxaa
Jibin/ Meteor
15
dhulkeena kusoo daata in
boqollaalo kun ama malaayiin
gaara.
Badankooda
jawiga
dhulka ku galeysan bey ku
gubtaan. Waxaa suurtagal ah in
Jibinnada waaweyn qaarkood ay
jawiga dhulkeena ku dhax
qarxaan qaarkoodna ay dhulka
kusoo kor dhacaan. Jibinta
markay dhulka kusoo dhacdo
waxaa la yiraahda cir-kasoo-dhac
ama shiidmadoobe (meteoritter);
waxayna dhulka ku reebaan
godad, ama haadaamo, aad u
baaxad weyn sida midka aan
sawirkan ka aragno oo ku yaal
Arizona, dalka Mareykanka.
Mar laga joogo 65 maltyyn sano
waxa jaziirad-u-yaasha Yucatan,
dalka Mexico haleelay cir-kasoodhac dhexroorkiisu ahaa 1-2 km,
oo dunqaartii dhulka ku noolaa
badankeed, oo dinosaur-ka ka
mid ahaa ciribtiray.
49 sano ka hor jibin ku dhacaday Arizona, USA
waxay dhulka ku reebtay god ama hadaan
dhexroorkeedu yahay1,2 km.
Xog dheeraad oo ku saabsan shiilmadoobe halkan ka raadi:
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/meteorites.html
http://www.astro.uio.no/nas/meteor/artikler/meteorit.htm
(haadaamo shilmadoobayaal ayy ku raadreebeen wadammada Norden)
http://www.nvg.org/org/taf/artsam/meteor/met_gen.htm#Hva
http://folk.ntnu.no/ltheen/meteor/norskemeteoritter.html
(norske meteoritter)
http://www.geologinsdag.nu/home/news.asp?sid=5&mid=3
&NewsId=1738&Page=1 (meteorfunn i Sverige)
http://www.toyen.uio.no/geomus/utstillinger/prosesser/m_m
eteoritter.html
http://www.discoverychannel.no/ekstrem_jord/luft/meteoritt
nedslag/index.shtml (meteoritt i Namibia)
http://folk.ntnu.no/ltheen/meteor/meteoritter.html (af- norsk iyo
af-ingiririis)
http://www.nvg.org/org/taf/publikas/meteoritt.htm
http://www.romfart.no/Temasider/S/m047.shtml
http://www.apollon.uio.no/vis/art/1995/3/meteoritter (krater i
Hallingdal)
(henting av stjernestøv)
Qorraxda/Sola
Qorraxdu waa xiddig. Waxay ka sameysan
tahay waxaa u badan hydrogen iyo helium.
Jir-weyni waxay ka qabto bu’aha atomkeeda
hydrogenka waxay iskushub la noqdaan
bu’aha heliumka; waxaana la yiraahda
iskushubmidda bu’aha (kjernereaksjon).
Falowgalka noocan waxaa kasoo dirma tabar
aad u qadar badan oo shucaac ah. Shucaaca
ifka, shucaaca kaliilka iyo shucaaca
ultrafiolette waxay ka mid yihiin tabartan.
Shucaacyo kale ayaa jira oo aanan arki karin
ama aanan garanayn, waxaa lagu qiyaasi
karaa qalabyo. Shucaacyada qarkood, sida
ultrafiolette, dhir dad iyo dunqaartaba waa u
halis.waxaana nafleyda ka badbaadiya jawiga
dhulka ku iyo gobolladiisa birlabta ku itaalsan.
16
Qorraxda- Kilde: http://www.solarviews.com/raw/sun/sun.jpg
Wirwirka qutbiga/Polarlys
Wirwirka, ama iftiinka ka kala muuqda cirifyada
dhulka waxaa la kala yiraahda wirwirka qutbiga
woqooyi (nordlys) iyo wirwirka qutbiga koofur
(sørlys). Wirwirka qutbiga muxuu soo ifbaxaa
markii dhaqdhaqaaq weyni ka jiro qorraxda.
Gobollada cirifyada dhulka woqooyi iyo koofur ee
birlabeedda ku itaaleysan (magnetfelt) ayaa soo
qabta iniinaha qorraxda oo dhulka usoo jiida.
Shixnadahan jacda (korontada) ah baa cabbeeya
iniinaha oo cirka ka ifahaya. Waxaa markaa si
kedis ah u bilowda wirwirka qutbiga ooinftiikiisu
cirka ku liiliijiya. Sida caadiga ah midabka
iftiinkani waa cillaan-cagaar (gul-grønn), hadana
waxaa suurtagal ah inuu noqdo guduud(rød) iyo
lafcir (bulug/blått).Wirwirka qutbiga iftiinkiisu
wuxuu aad ugu muuqda Woqooyiga Norway,
haseyeeshe kolkol dalkoo dhan baa laga arki kara.
Troms iyo Svalbard waxaa ku yaal rugo
cilmibaaris (forskningsstasjoner) lagu kuurgalo
wirwirka qutbiga woqooyi.
Ifka qudbiga woqooyi/Nordlys
Xogta/ Kilde: Jan Curtis
Lenker: http://www.esa.int/esaCP/SEMMR5S1VED_Norway_0.html
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/medium.html
http://caplex.cappelen.no/Web/ArticleView.aspx?id=9327890
http://www.geo.mtu.edu/weather/aurora/images/space/
http://www.geo.mtu.edu/weather/aurora/images/aurora/jan.curtis/
http://www.northern-lights.no/
Xiddigaha/Stjerner
Xiddigaha habeenkii cirka inooga muuqda, aad bey inooga fog yihiin, sidaa daraadeed kulaylka
shucaacooda inama soogaaro, midabka ifka xiddiguhu wuxuu u kala duduwan yahay, wuxuuna ku
xidan yahay hadba nooca xiddiga, weynidiisa iyo fogaantiisa. Tusaale ahaan, xiddigta Rigel oo ka
tirsan burjiga Orion (eeg sawirka), 150 kun kol buu ka nuur badan yahay qorraxdeena. Kuwo kalena
aad bey ugu yaryar yihiin ugana daciifsan yihiin qorraxdeena, waa wax yaroo cad, oo cillin ah.
Xiddiguhu waa dhashaan waana
dhintaan/Stjerner fødes og dør
Fagaagga sare ee adduunka waxaa ku yaal
gobollo ay aad ku kulmaan kuna urursan
yihiin daruuro ah gaaska hydrogen iyo
helium. Haddii is urursanaantaasi ay
weynaato oo ay gaarto heer ku filan, waxaa
suurtagal ah in daruuraha is qabqabsadaan
xoogga jiidmadooda (cuf-isjiidashada/
gravitasjonon) oo sii weynaata awgeed, ay
gaasna kasoo jiida gobollo ka fog.
Dabadeed kulbegga ayaa kordha, dhaqsadka isku-udub-wareegga (rotere) jirkana wuu
Ciiryaamada Krabbetåken
kordhaa, bu’dana falowgal bey bilowda. Markaa
dabadeed ayaa waxaa dhalata xiddig cusub.
Xogta/Kilde: NASA, ESA og Allison Loll/Jeff
Hester (Arizona State University) (Hubble)
17
Iskujoogga qorraxdeena waa 4,6 miliyaardi sano jir. Waxaa lagu wadaa in 5 miliyardi sano ka bacdiay
qorraxdu ay wada isticmaali doonto shidaalka hydrogenka oo bu’oheeda falowgeliya. Marka hore intay
aad u buurnaato oo ay aad iyo aad u kobocdo oo guduudata ayey liqi doontaa meerayaasha Dusaa iyo
Waxaraxirta, waxaa mar’ahaantana suurtagal ah inay dhulkana ku darsato. Muddo boqollaallo malyuun
sano gudahood way isku kamashuuqeysa dhowr kolna way is fidineysa. Waxay dibadda usoo tuureysa
walba wixii gaas ahaa, waxay u muuqaataa inay aayaraayar is jirdhimeysa. Ugu dambeyntii way isku
gudodumi doontaa, oo waxay noqon doontaa wax yar cad oo cillin ah oo isku shuuqay oo aayar
aayarna u dama.
Haseyeeshe xiddigaha sideed
kol ka weyn qorraxdeena si
kale ayey u dhintaan. Markii
hydrogenka ka dhammaado,
marka hore xiddiggu wuw isku
korduma (kollapse) isagoo ku
kordhacaaya rugta culaabjiidadiisa, deedna si aad iyo
aad u weyn buu u qaraxaa, oo
waxaa la yiraahda qaraxweynaha xiddig dhimanaaya,
oo loo yaqaanno ’supernova’.
Waxa cusub ee qaraxaasi ka
samaysmay waa xiddigo ah
nøytron ah (nøytronstjerner)
ama hal dalool-madoobe (et
sort hull). Xiddigaha Nøytron
waa walxyada aad iyo aad isgu
cummurisan (aan talanteel
ahayn) ee aan koownka uga
jeedno, oo aan ka arki karno.
Waxay lee yihiin dhexroor
gaara 10-20 km, jirkooduna
waa ka wada weyn yahay
iskujoogga qorraxda isqabkeeda oo dhan .
Muuqaalisdhaqaaq leh halka ka eego/Se animasjoner:
http://heasarc.gsfc.nasa.gov/docs/snr.html
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/kvark_0402/
QUARKhalfresani.mov
Qaraxweyne xid. Dhimanaya/Supernova:
18
Qaraxweynaha xiddig dhimanaaya/Supernova
Xiddigaha Nøytron/Nøytronstjerner:
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/jetstr_0304/jetstr_0304.html
http://www.astro.uio.no/ita/grb/neutron/neutron.html
http://www.iu.hio.no/~oyvindg/astronomi/Eksploderende_noytronstjerne.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8ytronstjerne
Meerayaal ku jira iskujoogyo qorraxeed kale/Planeter i andre solsystem
Isku-joog qorraxeed (solsystem) waa meel koownka ka mid
ah oo ay ku habeysan tahay qorrax wadata meereyaal iyo
dayaxyo. 1995-kii ayaa markii ugu horreysay la ogaaday
jiritaanka meere ku jira iskujoog-qorraxeed kale. Waxaana
xogta ogaalkan dhab ahaan looga gungaaray ka dib markii
la darsay xiddigga uu meereha ku meerwargto. Xoogga cufjiiddada (tyngdekrafta) ka timaadda meeraha awgeed, in yar
buu xiddigu isku-udub-wareeggiisu doc ugu janjeersada .
Hab kale meereyaal hor leh lagu helo waa iyadoo fiiro loo
yeesho iftiinka ka yimaada xiddigaha. Markii meere uu
xiddig hormaraayo, iftiinkii xiddigta ayaa daciif noqda.
Waxaa berhayan si joogto ah looga warhelaa jiritaanka
meerayaal cusub. Haddii aan kaashano adeegsiga Teleskopyada cusub ee casriga ah, waxaa maanta inoo suurtagal ah
inaan toos u eegno meereyaalka soke oo inoo dhow.
Markuu meere xiddig hormaraayo xiddigta
iftiinkeedu waa sii daciifaa/ Når en planet
passerer foran ei stjerne vil lysstyrken avta.
Kilde: http://www.vitnytt.no/index.php?id=150216
Nudayaalka/Lenker:
http://www.esa.int/esaCP/SEMSWQ2A6BD_Norway_0.html
http://www.iu.hio.no/~oyvindg/Articles/EkstraSol.html
http://www.forskning.no/Artikler/2002/september/1032361555.37
http://www.nyviten.no/sc/nyhet.php?page=2776
If-sanadeed/Lysår
Markaan cabbireyno fogaanta u dhexaysa xiddigaha iyo diillimocaanoodyada (galakser), halbeegga
cabbirka (måle-enhet) aan isticmaalno waxaa la yiraahda if-sanadeed (lysår). Hal if-sanadeed waa
fogaata uu ifka hal sano gudaheed ku gudi karo. Xawliga uu ifku hal il-biriqsi ku gudi karona waa
300 000 km. Saa daraadeed hal sanad-ifeed waxay u dhigantaa inta uu ifka gudi kara: 300 000 km x 60
(ilbiriqsi/ sekunder) x 60 (daqiiqo/minutter) x 24 (saac/timer) x 365 beri/døgn ≈ 9,5 x 1012 = 9,5
biliyuun km.
Xiddigaha inala dariska ah ee inoogu dhow waa sadaxda xiddig laysku yiraahdo ”xiddigaha Centauri”Xisddigaha Centauri waxay jiraan fogaan kabadan 4 sano-ifeed . Saas daraadeed ifka aan arkeyno oo
xiddigahan ka yimid waa if afar sano jir ah iyo in ka badan. Diillinta inala dariska ah iinogu soo
dhowna waa diillinta Andromeda, waxayna diillincaanooddeena u jirta 2,5 malyuun sano ifeed.
19
Diillimo-caanoodyo/Galakser - (Ereyga ‘Gala’ asalkiisuna waa af-giriik - micnihiisu waa ‘caanood’)
Haddii habeen aan cirka caad saarnayn aan ka
fogaano magaalada iyo nalalka ka shidan oon
cirka fiiro gaar ah u yeelano, waxaa cirka
inooga muuqan kara diillin ballaaran oo ciiro
ku rogan tahay oo iftiimeysa. Taasi waa gaas
iyo habaas ku rogan bartanka diillinteena;
Waa Diillin-caanoodeena.
Qaabka diillin-caanooddeena waa sida
gariiradda (sida moollada joodariga) waxayna ka
samaysan tahay xiddigo gaara. 200 miliyaardi
ku dhowaad oo isugu jira meereyaal, dayaxyo,
gaas, habaas iyo wayaalo kale. Dhexroorkeedu
waa 100 kun sano-ifeed. Gobolka skujoogga
qorrax-deena ku yaallo wuxuu bartanka
diillinta u jira 28 kun sano-ifeed. Waxaana
lagu wada in bartan-wadaageeda daloolmadoow ku yaallo. Diillinta gebi ahaanteeda
way
iskuwareegata,
wuxuuna
halkii
iskuwareeg ku qaata 250 malyuun sano.
Diillimaha waxay lee yihiin qaabab kala
duwan weyna kala waaweyn yihiin. Midda
ugu yar, oo cillin ah, dhexroorkeedu waa
1000 sano ifeed, tan ugu weynna
dhexroorkeedu waa in ka badan lix malyuun
sano-ifeed. Sida lagu wado waxa circa sare ku
jira dillimo-caanoodyo 100 miliyaardi ka
badan. Qaarkoodna waanba arki karna haddi
qalabyada weyneeya soona dhoweeyalagu
eego.
Diillincaaood qaabka gariiratada leh (spiral galaxy - Xogta/Kilde:
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/100001gal_0802/100001gal_0802.html
Dillimaha si siman uguma wada fidsanafagaagga sare. Waxay ku kala kulansan yihiin diillimo
duleedyo ah oo kuurad- kuurad ah. Kokol diillimocaanoodyadu way isku dhacaan. Waxaa la la filayaa
in mustaqbalka so socda ay dillincaanoodeenu ku dhici doonto diillincaanoodda Andromeda ee la
dariska ah.
Lenker om Melkeveien:
Lenker om galakser:
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/elisabethhagehaugen/Astron
http://www.astro.uio.no/ita/artikler/galakser.html
omi-Melkeveien.htm
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/HUDF_0304/HUDF_0304.html
http://www.astro.uio.no/ita/artikler/melkeveien.html
http://www.nvg.ntnu.no/org/taf/tema/melkevei.htm
http://www.nvg.ntnu.no/org/taf/publikas/melkeveien.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Melkeveien
http://www.romfart.no/Temasider/S/g002.shtml
http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1026730283.24
http://hubblesite.org/gallery/
http://www.galaxyphoto.com/
http://www.hjorundfjord.no/saboskule/arkiv/Prosjekt/Universet/Gruppe_4/galakser.htm
Animasjon av kollisjon mellom galakser: http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/linse_0403/BH_merge_lg.mpg
20
”Daloolmadowbaha”/ ”Sorte hull”
Waxaa male ahaan loo haystaa in dillincaanoodda bartenkeeda uu ku yaalo dalool weyn oo
madow oo leh jir-buurni ay qaradiisu ka
weyntahay 2,6 milyuun. Waxaa kaloo weliba
sii suurtogal ah inay jiraan dhowr malyuun
kaloo daloolo-madow ah. Daloolanadani waa
raqo ka haray xiddigo dhintay.
Dalool-madoobe wuxuu lee yahay jir aad iyo
aad isugu cummarsan iyo jiiddo aad iyo aad u
xoog weyn, haseyeeshe xajmiguu lee yahay
waa wax ka yar jariirta-atomka elektron-ka,
nøytron-ka ama proton-ka. Daloolmadoobaha
wax walboo jir ah, oo gobollada agagaarkiisa
ku jira wuw soo wada nuugaa. Ma jiro wax
marna ka fakan kara, xattaa ifka. Saa darteed,
suurtagal maaha in daloolka madow laf
ahaantiisala arko; aan ka ahayn in la darso
loona kuurgalo siduu u saameeyo bey’adda iyo
gobollada agagaarkiisa ah..
Farshaxan sawir-dhoobid lagu muujieyey agagaarka
dalool-madoobe /Kunstnerisk framstilling av området
rundt et sort hull
Xogta/ Kilde: NASA
Lenker: http://www.astro.uio.no/ita/artikler/sorte_hull.html
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/bhkjerne_0505/bhkjerne_0505.html
http://www.forskning.no/Artikler/2004/november/1100605939.37
http://www.forskning.no/temaer/1035190108.07
http://www.romsenter.no/artikkelb.cfm?aid=9&bid=10&oid=588
Animasjon av galakse og ”sort hull”:
”Firdhaad-weynta” /”The Big Bang
1930-kii ogaalyahanka Edwin Hubble wuxuu
ka warhelay in dhamaan diillimocaanoodyadu
ku sugan fagaagga sare ee adduunka ay ku
jiraan kala fogaasho. Wuxuuna ogaalkan ku
gaaray baaris uu ugu kuurgalay shucaaca
ilayska-ifka
(fargespekteret) ka yimaadda
diillimocaanood-yada. Hubble wuxuu ifaaliyey
in koonka uu ku jiro is waasicin, uu isuna
dallaalinaayo sidii kubbad la buufinaayo.
Haddaan zamanka dib u celino, markaas wax
walboo walaxba ah waa inay asalkoodu isla
bartoo keli ah ka wada yimaadeen. Qof ka mid
ahaa ogaalyahanka aan waafaqsanayn aragtida
Hubble, ayaa fikraddan ugu magacdaray
fikradda:- ”Firdhaadweynta/the Big Bang”;
Lysbølger som fjerner seg får et lysspekter som er
forskjøvet mot rødt.
Xogta/Kilde: Universet i et nøtteskall. Stephen Hawking. J. W.
Cappelens forlag A/S
21
Ama aragtii “qaraxa-hugunweyne”.
Maanta aragtidan siyaalo kala duwan oo
agaasiman baa loo hubaaliyay, ogaalyahannada
xiddigo-‘qoonta gebigoodana isku wada
raaceenI.
Aragtida firdhadka qaraxweynaha (big-bangteorien)
waxay qabtaa in wax kasta oo jira samankan uu
jiritaankoodu ku bilowday qarax dhacay
13,6
miliyaardi sano ka hor. Waxaa la aaminsayahay in
qaraxaasi kasoo bilowday bar ka yar iniita atom-ka,
oo ku itaaleysnayd tabar aad iyo aad weyn, iniintaa
yar ayuu waxaan oo dhan kasoo wada unkamay. Hal
ilbiriqsi boqol dhigood loo dhigay hal dhig ka bacdi,
wuxuu kaliilka kulbeegga gaaray heer 100 miliyaardi
darajo, taas oo ay kusoo ifbaxday bitaanbitooyinka
(partiklene) la kala yiraahdo foton, elektron, nøytrino
lidka-bitaanbitooyinka (antipartikler) la kala yiraahdo
proton iyo nøytron. Markii kaliilka kulbeega hoos
usoo dhacay oo gaaray ilaa hal malyan darajo, waxaa
bilowday in jariirihii iniinaha ay isku dhalaalaan oo
ay isla noqdaan jirka bu’aha atom-maha hydrogen
iyo helium. Dhowr kun sano ka bacdi, bu’aha
atomaha waxay soo qabqabsadeen bitaanbitada
elektron-ka oo ay noqdeen atomaha hydrogen iyo
helium; ilaa xad wax kasta oo jir ah oo koonka ku
sugan 99% jirkiisu wuxuu ka samaysan yahay waa
hydrogen iyo helium. Waxyaalaha kale xiddigaha
ayaa soo saara.
Nudayaalka/Lenker:
http://www.astro.uio.no/ita/artikler/kosmologi.html
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/urstjerne_1102/urstjerne_1102.html
http://www.energifakta.no/documents/Fysikk/Solen/BigBang.htm
http://www.fysikknett.no/bigbang/teori1.php?menuid=11
http://www.romsenter.no/aktuelt.cfm?aid=9&bid=16&cid=17&sid=907
http://www.damtp.cam.ac.uk/user/gr/public/bb_home.html
http://cosmology.berkeley.edu/Education/IUP/Big_Bang_Primer.html
22
Kilde: http://ssscott.tripod.com/BigBang.html
http://www.pbs.org/deepspace/timeline/
http://www.umich.edu/~gs265/bigbang.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Big_bang
Taariikhda xiddiga’aqoonta/Astronomiens historie
U kuurgelidda iyo
darsidda
xiddigaha
cirka waa arrin soo
jireen ah oo dhaqammadii iyo galtibaxyada
umadihii inaga horreeyey muddo dheer ku
soo
howlanaayeen.
Waxaa ka mid ah
Mesopotamia (ciraaq),
Shiina, Masaaridii hore
(faraaciinta) iyo Ameerikadii hore. Qorraxda,
dayaxa, meereyaalka
iyo wixi xiddiga ah oo
ishuba qabato aad bey
ugu
kuurgaleen.
Shintirisyo
lagu
shintirsado xilliyada
ayaa la sameeyey, sida
kolba meesha qoraxdu
joogto, iyo dhacdooyinka kala duwan. Sidoo
kale gooraha beeraha
la abuuro iyo xiriirada
bulshadeed
waxaa
iyagana lagu
wada
go’aaminaayey dhaqdhaqaaqa
walaxcireedyada
Muuqaalin aragtida khalqiga ee Masaaridihore: Eebbaha ifka iyo hawad, Shu, oo kor
u haya Nut eebbaha cirka si uusan ugu soo duldhicin Geb eebaha dhulka oo hoos
jiifa. - Egyptisk skapelsesmyte: Guden for lys og luft, Shu, holder himmelguden Nut
oppe for å skille den fra jordguden Geb som ligger nede.
Xogta/Kilde: Verdensrommet, Mark A. Garlick
Lenker: Guder i gamle Egypt: http://www.geocities.com/anedregaard/egypt/gudar/geb.html
http://waltm.net/nut-geb.htm (på engelsk/med musikk)
Waayahaas ogaal kasta oo fiiro agaasiman lagu gaaraba waxa lagu
dhafi jiray sheekoyinka tiirriyadi hore (gudelære). Qorraxda,
meereyaalka, xiddigaha ama raxanno-xiddgeed walba waxaa mid
walba loo yeela tiirriye (ama ilaah) u gaar ah, ama laftoodaba loo
haystay inay yihiin ilaahyo soo go’aamiya dhacdooyin kasto dhulka
ka dhacaya. Saa daraadeed waxaa la dhisay taallo-tiirriyaadyo
(pyramider) lagu qaddiso eebbayaalkaas looguna loogo. Ilbaxnimadii hore ee ka dhalatay labada webi looyaqaan Mesopotamia
(waa Ciraaqe), waxay dadkii ku noolaa cutubyada xiddigaha
(stjernebilder) waxay ugu magac-dari jireen hadba waxay ula
muqaal ekaadaan markii dhulka laga eegahayo. Cutubka Meecaad
dambe (Dyrekretsen) ahmiyad gaar ah buu u lahaa. Waa laba iyo
23
tobanka xiddig oo ka tirsan xiddigaha Cirir. Waxay u haysteen inay
12 kaas xiddig yihiin guryahay ay u hoydaan tiiriiyada ama
eebbayaalka u taliya qorraxda, dayaxa iyo meereyaasha.
Faylasuuf Griik ahaa lana oran jiray Ptolemaios (dha. 100-170
dhin.miilaadga) wuxuu dejiyey qaab-kudayasho (modell) uu cirka ku
muuqaalinaayey. Dadkii dunida Krishtaanka ku noolaa waxay
aragtida qaabtusmayskan aaminsanaayee in ka badan 1400 sano.
Aragtidan waxay qabtay in dhulku yahay bartamaha koonka; oo
qorraxda, dayaxa iyo shanta meere ay waagaas garanaayeenna ay
docyo kala duwane dalbaa’iga cirka ku kala dheggan yihiin, ay
dhulkana ku wareegtaan ayagoo weegaaro ku jira. Waxaa meerayaalka intaa u dheer inay weegaaro yaryar ku sii dhex wareegaan
ayagoo weegaarta weyn kusii jira. Xiddigaha kale oo dhanna ay ku
dheggan yihiin shisheyda cirka, ayay tiri aragtidii Ptolemaios.
Heraklit, waa Faylasuuf kaloo (dha. 540-480-dhin. miilaadiga),
wuxuu qabay aragti oranaysay in qorraxdu tahay bartanka
koownka, oo dhulka iyo meerayaalkuna ay qorraxda ku
meerwareegahayaa.
Erastothenes oo ka mid ahaa dadkii jiray waa 200 sano dhodhow
miilaadiga ka bacdi, wuxuu u madax ahaa maktabadda Masaaridii
horee ku tiil Iskandariyah. Isagana wuxuu qabay in qorraxdu tahay
bartanka koonka, wuxuuna si agaasiman u muujieye in dhulku
yahay kakoon weegaarsan, wuxuuna weegaarta dhulka kusoo
saaray isagoo kaashaday adeegsiga habka xisaabta handasada
(geometriske metoder).
Waxaase dhacday in aragtiyadii agasimanayd ee Heraklit iyo
Erastothenes ay Yurub iska illowday. Waayo Kaniisadda ayaa
guddoomisay in Ptolemaios uu ahaa macallin Alla-yaqaan ah, oo
tiri aragtidiisaa jirta, saa daraadeed halis bey ahayd in wax kale
laga daba yiraahdo, ama lasoo hadalqaado.
Haseyeeshe xiddigayaqaanka Nicolai Kopernicus (1473-1543) oo
u dhshay dalka Poland ayaa soo saaray fikri cusub. Aragtida
fikraddiisa waxay muujisay in qorraxdu tahay bartamaha
meereyaalka kalena ay ku jiraan weegaaro, oo ay iyada ku
meerwareegayaan, dayaxuna uu dhulka ku meerwareegayo. Cilmibaaristii uu soo saaray Kopernicus waa lamamnuucay waxaana
lagu daray taxanaha bugaagta kaniisaddu diiday, taxaalkaas
bugaagta reeban buu ku jiray ilaa 1835.
Johannes Kepler (1571-1630) wuxuu cilmibaaristiisa u
adeegsaday fiirooyinkii xiddigayaqaanka Danishka ahaa oo la oran
jiray Tycho Brahe si uu muujiyo in weegaarta ay meereyaalka ay
meereyaalka qorraxda ugu meerwareegaan ay ugaxan tahay.
Wuxuu Kepler ka gungaaray in meereyaalka markay qorraxda u
dhow yihiin ay ugu xowli badan yihiin. Wuxuuna dejiyey hab24
Qaab-tusmayntii Ptolemaios
Xogta/Kilde: Verdensrommet, Mark A. Garlick
Erastothenes: omkretsen til Jorda
Kilde: Kosmos. Carl Sagan.
Universitetsforlaget.
Qaab tusmeyntii Kopernicus/
Modellen til Kopernicus- Xogta
Kilde: Verdensrommet, Mark A. Garlick
xisaabeed (formelen) uu ku muujiyey xiriirka ka dhexeya muddada
meerwaregga iyo hadba fogaanta ay meerayaasha u jiraan qorraxda:
a²=P³, a waxay ka dhigan tahay fogaanta qorraxda loo jiro P waa
muddada (periode); oo micnaheedu yahay imisa sano ayuu
meerewalba ku qaadato halkii meerwareeg uu qorraxda kusoo
wareego. Kepler wuxuu kaloo hab-xisaabeed agaasiman ku
muujiyey inay jiraan wax ”xoogag/krefter” ah oo u dhexeeya
qorraxda iyo meereyaalka. Kaniisadda Lutheraanka ayaa
nacaladaysay Kepler oo dayrisay , wuxuu noqday qaxooti la fiigay
fikraddiisa cilmiyeed. Hooyadiisna waxaa lagu eedeeyey inay tahay
sixirrey, waxaana lagu xukumay in dalka laga fogeeyo oo laga
masaafiriyo.
Galileo Galilei (1564-1642) Wuxuu ahaa qofka ugu
horreeyey oo doorbin lakaashaday darasadda walaxcireedyada cirka.Waxyaalahauu arakay waxaa ka mid ahaa afar
dayax oo ku meerwareeganaaya meeraha Cirjeec. Wuxuu
ka warhelay oo kale haadaamaha dayaxa ay ku reebeen
jibinnada ku dhacay. Galilei waxaa lagu xukumay
”kufrinimo/kjetteri”, waxaana lagu cadaadiyey inuu deyriyo
fikraddiisa oo ka tago. Habsi-guri ay ku jiray sanooyinkii
ugu dambeeyey eecimrigiisa.
Galileo Galilei
http://www.forskning.no
Lenker: http://www.forskning.no/Artikler/2005/januar/1104747060.72
http://www.matematikk.org/artikkel/biografi/vis.html?id=52
http://no.wikipedia.org/wiki/Galileo_Galilei
http://www.romfart.no/Sitater/Tekst/S/SitatGalileiGalileo.shtml
http://www.astro.uio.no/ita/undervisning/a101/olavkm/forel/f3/f3_galilei.html
http://www.nb.no/nbvev/eksternvev/html/galileo_galilei.html
Isaac Newton (1642-1727) wuxuu ahaa cabqari ku xeeldheer
layliga xisaabaaha iyo xogta’aqoonta fisikada, wuxuuna ustaad
xisaabta dhiga ka noqday jaamacadda Cambridge. Wuxuu
saldhig ka dhigtaya qiyaasihii cabbirbegga Tycho Brahe iyo
fikrigii Galileo Galilei. Wuxuu ka warhelayoo soo saaray xogta
ku saabsan xeerka cuf-is-jiidashada (xoogga-jiiddada) jirarka
(gravitasjons-loven), tan oo micnaheedu yahay sida walaxyada
jir leh ay isu saameeyaan. Newton wuxuu yiri jirba inta
jirweynidiisu le’eg tahay buu ka xoog-jiiddo weyn yahay kuna
saameeyaa walaxyada kale. Qorraxda xoogga-jiiddadeeda ayay
meerayaalsha ku jiraan oo ay ku wada haysa, dhulkana xooggajiiddadiisuw ku haya dayaxa. Dayaxana wuxuu sababaa kor u
kaca iyo hoos u dhaca (caaridda) biyaha dhulka. Wax kastoo aan
kor u tuurnona waa kii hoos usoo dhacaa, taana waxaa sababa
xoogga-jiiddada dhulka. Sheeko kutirikuteen ah oo laga soo
tebiyey Newton waxay sheegeysa in fikradda xogta xooggajiidashada ay kusoo dhacday isagoo geed-tufaax hoos fadhiya oo
xabad-tufaax geedka kasoo go’day madaxa uga dhacday,
markaas ayay fikraddani ku abuurantay.
Isaac Newton
25
Xogta qaynuunka nuuxsi wax-negaadsan (Treghetsloven) ee Newton waxay oraneysa in xowliga uu ku
socdo walax jir ah uusan marna isdhimayn, kana wecanayn aagga jiiddanta toosan, haddi shishe aanu
uga iman xoog kale oo saameeya.
Xogta qaynuunka-xoogga (Kraftloven): K=m a, siiqadanna waxay oraneysa in walax-jir-leh m (masse),
wuxuu u baahan yahay xoog K (kraft) si uu u helo xowli a (akselerasjon) ka weyn oo (xoowliga) sii
dedejiya.Tani micnaheedu waa in K (xoogga) uu weyn yahay haddii walaxa jirka ihi uu weyn yahay,
ama xowlga uu weyn yahay
Qaynuunka falka iyo falcelinta (Reaksjonsloven): Xogta qaynuunkanna wuxuu oranaya in haddii
walaxa X uu xoog ku saameeyo walaxa kale Y, markaa wuxuu Y isla xooggaas gadaal ugu soo
falcelinaya X.
Newton wuxuu kalloo ka xoghelay in ifka caddaanka ihi ay ku wada
dhan yihiin dhammaan midabbada aaan ka aragno qaansaroobaadda
markuu roob da’aayo ayadoo qorraxi jirto. Si midabbada uu u kala
jebsho ama u kala saaro, wuxuu adeegsaday ”prisme”. Wuxuu qabay in
ifku ka samaysan yahay iniino dhaqdhaqaaq ku jira.
Newton wuxuu soo saaray hindisaha teleskop-ka leh dhalo diisan. Kuwa
hore waxay ka samaysnaayee quraarado sida cadaska (linser).
Kala saaridda ifka/Lysbrytning
Xogta/Kilde: http://www-lu.hive.no/naturfag/documents/stralinglysogfarger.ppt#16
Halkan ka eego muuqaaloldhaqaaq lehe kala saaridda ifka/ Se animasjon av lysbrytning:
http://web.gfi.uib.no/metskole/site/bm/5-7klasse/lys/brytning2.html
Albert Enstein wuxuu dejiyey qaynuunka guud ee
xeeriya xogta fisikada loo yaqaan fikriga isudhiganka
(relativitetsteorien) iyo fikriga imisada, ama meeqada
oo loo yaqaan (kvanteteorien). Siiqadiisa (Formelen)
caanka noqotay E=mc² waxay ina tusmayneysa
xiriirka ka dhexeeya wixii jir ah (masse (m)) iyo
tabarta (energi (E)) xarafka (c) isna wuxuu ka dhigan
yahay xawliga ifka. Siiqadan waxay tusaale ahaan
inoo tuseysa in haddii hal atom la kala qaybiyo,
waxaa kasoo fakanaaya tabar aad farabadan, sidaana
waxaa ugu wacan in wixii jirku ka samaysnaa oo
walax sii yaraaday noqday awgeed. Samayska
qumbulada atoomikadana gundhigga fikrigan uu soo
saaray Enstein baa lagu gaaray.
Einstein wuxuu kaloo sharraxay xiriirka isudhiganka
ahe ka dhexeeya fagaagga (rom) iyo semen (tid), iyo
in semenku lee yahay qaab hannaansan, iyo in
semenka yahay wax hadba rogmada (relativ). Walax
jir ah ama wax iniin ah marna ma gaari karo
degdegsiimo ka sareysa xowliga ifka, inkastoo ay
jjirto in walaxyada kale ay hadwalba ku jiraan xaalad
26
Albert Einstein
http://commons.wikimedia.org/wiki/Albert_Einstein
Ifka waa isa soo qallociya markuu walax
ka gudbaayo/ Lyset bøyes av p. g. a.
krumning av rommet.
Xogta/Kilde: Universet i et nøtteskall. Stephen
Hawking. J. W. Cappelens forlag A/S
dhaqdhaqaaq ay isugu soo rooraan. Fagaagga sare ee
adduunka waa diisan yahay. Tusaale waxaa inoo ah
in ifka uu is godo markuu walax jir ah ka gudbaayo.
Haddii fagaagga sare ee adduunka aan socdaal ugu
baxno annagoo adeegsanayna xowli dheereyn weyn
leh, oo aan dhulka dib ugu soo noqono, waqtiga aan
ku jirnay oo aan tirsaneyno waa ka gaaban yahay
waqtiga ay shintirsanayaan dadkii (dhulka joogay oo)
aan socdaalka gelin.
Aragtidii fikriga Einstein waa lasii faahfaahiyey
waana la sii hormariyey. Maanta aqoonyahannada
ku xeeldheer xogta walaxyada (fiisikada) waxay
badankooda qabaan in semenka uu la bilowday
firdhadkii qaraxweyne ”The Big Bang”.
Isweydiin muhiim ah oo weli laga wada doodahayo
waxay tahay: Fagaagga sare ee adduunka ma mid
furanbaa, mise waa mid mid ku dhex jira meel
awdan. Arrintan waxay ku xiran tahay oo
go’aamiya hadba tiro badnida wadarta walaxyada
jirka ah. Haddii ay jiraan walaxyo jir ah oo kaafi ah,
markaa koownku waa awdan yahay. Markaas
isfidintu koonku ku jiro wey joogsan, xoogga
jiiddadana (gravitasjonen) waxay sababi doonta in
walaxyadoo dhan ay ugu dambeyntii bartoo keliya
ku wada ururaan. Wax semen iyo meel-fagaag la
ytiraahdoma
wey
dhammaanayaan.
Waxaa
suurtagal ah in dhacdo ”qajajacweyney” ”The Big
Crunch”
ka bacdi ay dhici doonto firdhad
qaraxweyn kaloo hor leh”The Big Bang”.
Koonka furan/Åpent univers
Kilde: Universet i et nøtteskall. Stephen
Koonka awdan/Lukka univers
Kilde: Universet i et nøtteskall. Stephen
Haddiise aysan jirin walaxyo jir ah oo kaafi ah,
haddaa koonku (universet) ma awdna ee waa furan
yahay. Saa daraadeed isbaahidda uu koonka ku jiro
waa sii fidaya. Ugu dambeyntii xiddigaha oo dhan
wey dhiman, koonkuna wuxuu noqon gudcur,
qabow oo nolol ka jirin. Haseyeeshe dhacdooyinka
lagama yaabo inay dhowaan dhacaan, oo waxay
qaadan doontaa sanooyin badan oo miliyaardiyaal
ah.
Nudayaalka/Lenker: http://www.forskning.no/Artikler/2003/juli/1057140038.34
http://www.geocities.com/CapeCanaveral/Hangar/3736/newton.htm
http://www.matematikk.org/artikkel/biografi/vis.html?id=60
http://www.hf.uio.no/ikos/ariadne/Idehistorie/framesetepoke5.htm?epoke5/e5_newton.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Isaac_Newton
http://www.forskning.no/Artikler/2003/juli/1057144863.48
http://www.romfart.no/Sitater/Tekst/S/SitatNewtonIsaac.shtml
http://www.fysikknett.no/hverdag/grunn1.php?menuid=2
http://www.mi.uib.no/~holme/NewtonLeibniz.pdf
27
Sahminta fagaagga sare adduunka ee maanta
Utforsking av verdensrommet i dag
Dadka indhahooda ayeyba fiiro ugu yeelan karaan ifka. Haseyeeshe gobollada ifkooda ay
ishu qaban karto waa un qayb ka mid ah shucaaca jacda-maqnaaddiiska (elektromagnetiske)
ka yimaadda fagaagga sare ee adduunka. Si fiiro agaasiman loogu yeesho dhererka hirarka
kala duwane shucaaca, waxaan u baahannahay teleskopyo kala duwan. Qaarkood waxaa la
saara dhul oogo ah oo sareeya, noocyo kalena fagaagga sare adduunka ayaa loo gamaa.
Kilde: Verdensrommet – en visuell guide til astronomi. Mark A. Garlick. Gyldendal forlag
Rugaha kuurgalka fagaagga ku Saldhigan dhulka /Jordbaserte observatorier
Waxaa dhulka ku saldhigan boqolaalo rugo-kuurgal (observatorier), oo ku kala dhisan dhulka
gobolladiisa oo dhan. Badankood waxay ku dhisan yihiin meelo kuurad sare ah, oo ka
fulbaxsan jawiga dhulka ku galeysan yahay intiisa badan, si loo helo aragti wanaagsano
fagaagga sare loogu fiiro yeesho. Maanta rugaha kuurgaIka waxay ku nudan yihiin qalabka
kompiutarka, taasoo aqoonyahannada kuurgalka ku jira u suurtogeliya inay markay
shaqaynayaan ay hor fariistaan shaashada kompiutarka oo shaqeeyo.
Waxaa si joogto ah loo dhisahaya loona sii qorsheynaya rugo kuurgal waaweyn oo lagu sii
eegi karo gudaha shisheyda fog ee fagaagga sare adduunka, waxaan oran karnaa in waqtida
dib loo noqonaayo oo loo sii dhowaanayo ogaalka goortii dhacdada ”firdhadka qaraxweyneney”/”The Big Bang”. Mashkaladda muraayadaha ku jira teleskopyada oo sii
waaweynaada siina culusaada waxaa lagu xalliyay teleskopyo farabadano leh biladdayeyaal
yaryar oo u wada shaqeeya sidii hal telskop, tasoo loo kaashaday teknolojiyada kompiutarka.
Dhaqdhaqaaqyada cimilooyinka iyo dabeelaha waxay sababaan in ilbiriqsi walba marar
badan la saxo. Sidoo kale xasillonidarrida ka jirta jawiga dhulka ku galeysan ay sababaanna
waa la saxa.
Svalbard
http://www.uninett.no/uninytt/
2005-3/ny-alesund.html
Very Large Array, New
Mexico
http://www.aoc.nrao.edu/
Very Large Telescope, Chile
http://www.eso.org/paranal/
W. M Keck Observatory,
Kea, Hawaii
http://www.keckobservatory.org/
geninfo/about.php
Rugaha sahanka fagaagga sare ku saldhigan /Romobservatorier
Shucaaca Ultraviolett (UV), shucaaca ekis (x) iyo shucaaca gamma waxaa badanaaba celiya
jawiga dhulka ku galaysan. Saas darteed waxaan laga maarmin in uu kuurgelidda lagu
ogaanayo dhererka hirarka ku danabeysan maqnaaddiiska (elektromagnetiske bølgelengdene)
shucaacyadan lagu fuliyo fagaagga sare. Teleskopka fagaagga sare ”Hubble” waxaa kor loo
ganay 1990-kii. Wuxuu soo tebiyey sawiro badanoo yaab leh.
28
sanadka 2013-ka waxay NASA ku talajirta in ”Hubble” ay ku beddesho ”James Webb Space
Telescope,” oo biladdayihiisuna yahay 6,5 meter.
Hubble oo ku jira fagaagga saree adduunka/
Hubble i verdensrommet
Biladdayaha weyn ee Hubble dhexroorkiisu waa
2,4 m /Hovedspeilet til Hubble er 2,4 m i diameter.
Xogta/Kilde: Verdensrommet – en visuell guide til astronomi.
Mark A. Garlick. Gyldendal forlag
Mala’awaal farshaxaneed lagu
muuqaaliyey av James Webb Space
Telescope (ESA) En artists fremstilling av James Webb
Space Telescope (ESA)
Kilde:
Space Infrared Telescope Facility
(SIRTF) qorraxduw ku wareega
wuxuuna u kuurgala shucaaca casaanka
ku hoos jira (infrared)/ går rundt Sola
og observerer infrarød stråling
Rugta MIR oo ku jira fagagga
sare/Romstasjonen MIR
Xogta/Kilde: http://www.romfart.no/eRomfart/
Notiser/S/2003/2003146.shtml
Sawirro iyo filim uu soo tebiyeye Hubble halka ka eego/ Bilder og film fra Hubble: http://hubblesite.org/gallery/
Rugo-kuurgal oo shabakada ku nudan/Romobservatorier på nett: http://www.vitnytt.no/index.php?cat=42175
http://www.ntnu.no/gemini/2004-02/24-25.htm
Gaadiidka Cir-maaxidda/Romfart
1957-kii Midowga Sovjet (Russland) wuxuu kor u tuuray dayaxgacmeedka Sputnik 1 oo
dhulka kusoo meerwareegay, soona diray baaq-raadiyona (radiosignaler). Markaas ka bacdina
waxay kor u direen Sputnik 2. Dayaxgacmeedkan waxaa la socday eyda la oran jiray Layka
(Lajka), oo si wanaagsan ku martay socdaalka fagaagga, haseyeeshe iskuma dayin inay nolol
dhulka dib ugu soo celiyaan. 1961-kii Jurij Gagarin ayaa ku socdaalgalay markab-cirmaaxe
(romskip), oo halmar dhulka kusoo meerwareegay, waana cirmaaxiddii ugu horreysay oo qof
banii-aadam ihi fagaagga ku socdaalo. 1969-kii Apollo 11 ayaa u ambabaxay dayaxeena, oo
fuliyey kolkii ugu horeysay oo banii-aadman dayaxa ku duldego. Sadax sano gudahood ilaa
afar goor oo kale ayaa dayaxa lagu duldegay.
29
Ilaa iyo maanta waxaa qalabyo cir-maaxeed aan cid la socon lagu dul dejiyey meerayaasha
Dusaa (Merkur), Waxaraxirta (Venus) iyo farraare (Mars), mid kale oo sahan ahna waxaa loo
diray Pluto. Gaasaska meerayaashana qalabyo sahan ah baa soo booqday soona baaray
dayaxyada meerayaasha badankooda. Walaayadaha Midoobay ee Mareykanka (USA) waxaa
laga hadlaya in Farraare loo diro banii Aadam, haseyeeshe ilaa iyo maantadan la joogo ma
jiro wax qorsh e rasmi ah loogu talagalay oo la taaban karo. sandkii 2004 waxaa markii ugu
horreysay Farraare lagu duldejiyey aalad-dadoobisan. Wuxuu lahaa aalado kala duwan oo uu
meerahan ugu kuurgalo oo soo baaro.
Sputnik 1
Sovjetisk propagandaplakat om
Sputnik 1 og 2
Ku duldegidii dayaxa Apollo 11 –
månelanding
Kilde: Verdensrommet – en visuell guide til
astronomi. Mark A. Garlick. Gyldendal forlag
Farraare/Mars Exploration
RoverKilde:
http://www.romsenter.no/cgiin/bilde
bank/bildebank.cgi?direct=Romson
der/Mars_Exploration_Rover
Baarista habaaska xiddigaha
Stardust i nærkontakt med komet
http://stardust.jpl.nasa.gov/photo/artist.html
Apollo kommandomodul
http://www.nasm.si.edu/collections/i
magery/apollo/spacecraft.htm
Galileo oo ag marayo Cirjeex/Galileo ved
Jupiter
ftp://seds.lpl.arizona.edu/pub/images/spacecraft/
Dayaxgacmeedka Galileo: Habka
hagidda gaadiidka Reer-Yurup/
Europeisk navigasjonssystem
http://europa.eu.int/comm/dgs/energy_tran
sport/galileo/index_en.htm
Dayaxgacmeedka Ulysses oo
qorraxda ka gadaaleysa/ Ulysses
med Sola bak
ftp://seds.lpl.arizona.edu/pub/images/space
craft/ulysses.gif
Qalabyada cir-maaxidda/Om romfartøy: http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/spacecraft.html
Sawirro maraakiibta cir-maaxidda/Bilder av romskip: ftp://seds.lpl.arizona.edu/pub/images/spacecraft/
Markabka cirmaaxa Apollo/Apolloromskip: http://www.nasm.si.edu/collections/imagery/apollo/apollo.htm
Filim ku duldegidda dayaxa: http://www.nasm.si.edu/collections/imagery/apollo/AS11/a11av.htm
30
Alaadaha dadoobisan/Robotkjøretøy: http://www.vitnytt.no/index.php?id=150189
http://www.romsenter.no/cgi-bin/bildebank/bildebank.cgi?direct=Romsonder/Mars_Exploration_Rover
Filim ku saabsan dayaxgacmeedyada iyo hagidda gaadiidka/Film om navigasjonssatellitter:
http://a1862.g.akamai.net/7/1862/14448/v1/esa.download.akamai.com/13452/qt/galiupdt_30112005_high_stream.mov
Iskaaga ugu kuurgal fagaagga adduunka/Egen utforskning av verdensrommet
Ma u tooghaysaa inaad iskaaga igu kuurgasho
fagaagga adduunka? Si baaristaas aad u
bilaowdo waxaad u baahan tahay khariidadda
xiddigaha iyo doorbin caadi ah. Khariiddada
waxaad ku ogaaneysa arrimaha cirka. Si aad
u hesho haka meerayaasha ay maanta ku
sugan yihiin, gal boggan oo shabakada ku
nudan:
http://www.astronomi.no/stjernekart/kart.html
Refraktor
Reflektor
Doorbinka caadiga ah waxaad ku arki kartaa
Kilde: Praktisk astronomi.
Magnar Fjørtoft. Abrakadabra
samayska dhulka dayaxeena iyo afarta dayax
forlag.
waaweyn ee Cirjeex. Waxaad kaloo ku arki
kartaa dillimocaanoodyada waawayn iyo
ciiryamada xiddigaha (stjernetåkene). Haddii
aad doneyso inaad aragto walaxyocireed
intaas ka badan, waxaad u baahan tahay teleskop.
Refraktor waa teleskop-ka nooca cadasiga ahe ku fiican waxweyneynta. Wuxuu ku fiican yahay u
kuurgelidda lagu eegaayo samayska dhulalka meerayaasha iyo dayaxa. Reflektor-na, waa teleskop-ka
nooca biladdayaha leh, oo if badanbaa soo gudogeli kara. Kanina wuxuu ku fiican yahay u kuurgelidda
walaxcireedyada fogfog sida xiddigaha, diillimocaanoodyada iyo ciiryaamooyinka xiddigaha
(stjernetåker). Markii teleskop la isticmaalayo waxaa lagama maarmaan ah in had walba loo wareejiyo
caksiga uu dhulka u wareeganaayo si walaxcireedka aan daraasadda ku hayno uusan inooga dhumin.
Waxaa jira motooro lagu rakibi karo. Waxaa kaloo teleskopka lagu nudi kara kompiutarka, tanoo
teleskop-ka kaaga dhigi teleskop si automatik aad u adeegsan karto, oo walaxcireedyada cirkana aad
shaashadda ka fiirsan karton. Markaana waxaa kuu suurtogal ah inaad sawirato walaxcireedyada ku
jira fagaagga sare ee adduunka.
Nudanayaal/Lenker: http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/see.html
Ereyada xiddiga’aqoonta oo taxan/ Astronomisk ordliste: http://www.aosics.com/nas/ordliste.jsp?p=J
Sawirro kala duwan/Forskjellige bilder: http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/pxmisc.html#Spacecraft
http://www.astroweb.no/astro-galleri-folder/indeksbilder-astrogalleri/astro-galleri-indeks-side.html
http://search.esa.int/queryIG.html?searchType=general&col=mmg&rf=3&ql=a&showcase=All&tipo=All&lk=8&nh=12&op2=%2B&tx2=ESA00000000
&fl2=showcase%3A&ty2=w&op0=&tx0=&fl0=&ty0=&op1=&tx1=&fl1=&ty1
Nudanayaal dhawr ah oo af-ingiriisi ku hadla/Lenkesamling, engelsk: http://antwrp.gsfc.nasa.gov/apod/lib/edlinks.html
31
Cuntubyo xiddig/Stjernebilder
6000 sano ka hor waxay dadkii hore ee
Sumeyriga magacyo ayey u bixin jireen
cuntubyada
xiddigaha.
Hiddeyaalka
dhaqammadii hore cuntubyada xiddigaha
waxay u haysteen inay yihiin eebbeyaal
(ilaahyo) cirka ku sugan. Maantase waxaan
cuntubyada u isticmaalna sidii jiheeye aan ku
tilmaan hagaagsano hadba jahada aan rabno.
Khariiddada xiddigaha aad ka aragto boggan
iyo bogga xigaba waxay muuqaalinayaan
xiddigaha woqooyin xigeenka cirka. Rugaha ay
xiddigaha cirku fadhiyaan isbeedelbaa ku
dhaca Sanad gudihii.
Cuntubka loo yaqaan Karlsvogna (gaarigii
Karl) si fudud bey isha u qaban karta. Waa
cutub ka mid ah urur-xiddigeedka la yiraahdo
Store Bjørn (ama Ursa Major /madaxkuutiweynaha). Lille Bjørn ama (Ursa Menor/madaxkuutiyare) wuxuu tibta shishe ee u eg gacanqabsiga qarsinka ku lee ahay xiddigata
woqooyi Polarstjerna (Stella Polaris).
Xiddigta waxay had walba taagan tahay
woqooyiga, oo qudbiga woqooyi (Nordpolen)
ayey ku ko beegan tahay. Markii xillibarafeedka (vinter) la gaarana waxay isha si
fudud u qaban karta cuntubka Orion.
Khariiddada bogga xigana waxay muujineysa
rugaha ay meerayaasha ku sugnaayeen maalin
maalmaha ka mid ah.
32
Khariiddada xiddigaha woqooyi-xigeenkacirka
rugahay fadhiyeey bishii jannaayo/ Stjernekart
for himmelen i nord i januar.
Xogta/Kilde: http://www.kidscosmos.org/kid-stuff/starmaps.html
Xiddigaha woqooyiga cirka/Stjernehimmelen i nord.
Dhacdooyin laxiriira xiddiga’aqoonta /Astronomiske begivenheter: http://www.astroweb.no/
Xirmooyin ku saabsan waxbarashada cirka/Undervisningsopplegg om himmelen: http://fuv.hivolda.no/prosjekt/elisabethhagehaugen/Astronomi-index.html
33
LAYLIYO/PPGAVER
Hva er verdensrommet? Solsystemet. Jorda
1
Rett eller feil:
rett
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
feil
Søndag betyr soldag på norsk.
Monday betyr månedag på engelsk.
Jorda står i sentrum i solsystemet.
Venus er den største planeten i solsystemet.
Jorda går rundt Sola i en ellipsebane.
Jorda har samme avstand til Sola hele tida.
Jorda bruker akkurat 365 dager rundt Sola.
År 2010 er skuddår.
Jorda er nærmest Sola av planetene.
Pluto er den minste av planetene.
2
Fuli waajibaadka layliyadan/Gjør oppgavene:
1
2
3
4
Maxa la kala yiraahda magacyada meerayaasha iskukujjogga qorraxda? Ka bilow ka qorraxxigeenka ugu dhow.
Sharax habka dhulka uu qorrada ugu meerwareego.
Maxaan u leenahay sanad shindhalad ah (skuddår)?
Maxaa u sabab ah oo sanadka 2000 shindhalad ka dhigay, oo 1900-kiina uu u noqon waayay
shindhalad?
Xilliyada Sanadka/Årstider
3
Fuli waajibaadka layliyaan/Gjør oppgavene:
1 Sawir oo cadde sababta uu dhulka 23,5 º darajo uga jajeersan yahay qorraxda.
2 Caddee sababta ay qorraxda ay sannad gudihiisi oo dhan u joogi weyday meel isu fogaan le’eg.
3 Magaalada Oslo waxay ku taal xaiiq loolka 60º ah woqooyi-xigeenka. Waa imisa dhererinta
ay qorraxda u jiro xilliga jiilaalka (sommersolhverv), xilli-barafeedka (vintersolhverv) iyo
beriga habeenkiisaiyo maalintiisu is le’eg yihiine ah xilliga doogridashada (høstjevndøgn) iyo
beriga habeenkiisaiyo maalintiisu is le’eg yihiine ah xilliga doogsadka (vårjevndøgn)?
Adeegso muuqaalinta ku nuda shabakaddan: http://biologi.uio.no/plfys/haa/chem/dag.htm
Habeen iyo maalin/Dag og natt
4
Fuli waajibaadka layliyaan /Gjør oppgavene:
Haggeebuu if-maalmeed (qorraxda) haddadan la joogo dhulka ka haya? Halkan ka eego:
http://www.die.net/earth/
2 Halka ka akhriso shintrsigii (kalendere) waa’ hore:
http://www.forskning.no/Artikler/1018396854.49/1017904531.4
1
34
Dayaxa. Dayax-madoobaadka. Qorrax-madoobaadka/Månen. Måneformørkelse. Solformørkelse.
5
Ma saxbaa mise waa qalad/Rett eller feil:
Sax/rett
Qalad/feil
1
2
3
4
5
6
Meerayaashoo dhan dayaxyo ayay lee yihiin.
Inuu Dhulka dayaxu kusoo wareego waxay ku qaadataa 29,5 beri.
Iftiinka dayaxa dhab ahaan wuxuu ka yimaado qorraxda.
Bil-caddobuuxda (Fullmåne) waa marka quruska dayaxoo dhan aan u wada jeedno.
Markii dayaxu yaraado waa bil cusub markaa djalatay.
Bil-caddo-buuxda waa markii qorraxda iyo dayaxa ay cirka laba doc iskaga soo
horjeestaan.
7 Dayax-madoobaad waa marka dayaxu qarsoomo oo dhulka hosaasiyo.
8 Markii bil-caddo-buuxda ay jirto ayaa qorraxmadoobaabna dhici karta.
9 Markay qorraxda iyo dayaxa isku dhan cirka ka joogaan (markii dhulka laga eego)ayaa
qorrax-madoobaad dhaca.
10 Qorraxda iyo dayaxa isku fogaan bay dhulka u jiraan.
6
Sett inn riktig ord:
måner – reflektere – nymåne – univers – instrument – ellipse – kalender – skuddår – skrå – ekvator –
snurre – skygge - gradvis
1
………………………. er ei linje midt mellom polene.
2
De fleste planetene har en eller flere ………………………. som går rundt seg.
3
………………………. er det samme som verdensrom.
4
………………………. betyr litt etter litt.
5
Jorda går rundt Sola i en ……………………….-bane.
6
I en ………………………. har vi dager og måneder.
7
………………………. betyr å kaste lyset tilbake.
8
Jorda bruker 24 timer på å ………………………. rundt en gang.
9
Der Sola ikke skinner er det ……………………….
10
Når vi skal måle noe, bruker vi et ……………………….
11
Når Månen vokser, har vi ……………………….
12
Hvert fjerde år er det ……………………….
13
Å stå på ………………………. , betyr å ikke stå helt rett opp.
35
Meerayaasha/Planetene. Dusaa/Merkur. Waxaraxirta/Venus. Farraare/Mars. Cirjeex/Jupiter.
Raage/Saturn. Uraanus/Uranus. Neptuun/Neptun. Meerayaasha cillinka/Plutoner. Pluto/Pluto.
7
Fuli waajibaadka layliyaan ku saabsan meerayaasha iyo pluto/Gjør disse oppgavene om
planetene og Pluto:
A
Dusaa (ama cuddar)/Merkur
1
Ka xogwarran jawiga Dusaa ku galaysan.
2
Ka xogwarran heer-kulka meerahan.
3
Sanadka Dusaa dhererkiisu waa imisa?
4
Halka ka eego muuqaalin-dhaqaaq leh ee ku saabsan habka Dusaa uu qorraxda ugu
meerwareego: http://www.forskning.no/Artikler/2003/mai/1052294217.68
5
Eeg sawirradan: http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/pxmerc.html
B
Waxaraxirta (ama xiddigta waaberi)/Venus
1
Sidey Waxaraxirta cirka inoogu muuqata?
2
Ka xogwarran jawiga ku galaysan iyo heerkulka Waxaraxrta.
3
Is barbardhig kalaweynida dhulka iyo Waxaraxirta.
4
Halka ka eego muqaal-dhaqaaqleh ku saabsan marinmarkii waxaaxirta 2004:
http://www.astronomi.no/venus080604/venus_anima.html
C
Farraare (ama mariikh)/Mars
1
Farraare maxaa loogugu magacdaraa Meeraha guduudan?
2
Ka xogwarran jawiga uu ku galaysan yahay iyo heerkulka Farraare.
3
Xaggee buu Farraare ku yaal, marka laga kala eego xagga qorrax xigidda iyo dhulka?
4
Waa maxay Olympus Mons?
5
Sawirrada Farraare halkan ka eego:
http://www.romsenter.no/cgi-bin/bildebank/bildebank.cgi?direct=Solsystemet/Mars
6
7
D
Eego sawirrada uu soo qaaday qalabka robot-ka:
http://www.solarviews.com/eng/pathfind.htm
Halka ka eego muqaal-dhaqaaqleh ku saabsan farraare oo cirka ka muuqda:
http://www.astronomi.no/images/mars2/marshimmel27.mov
Cirjeex (cirjiir ama Mushtarka)/Jupiter
1
Cirjeex weynidiisu waa imisa?
2
Waa maxay ”jaziiradda” guduudan oo aan uga jeedno Cirjeex?
3
’Cirjeex waa meere gaas ah’ - Maxxa looga jeedaa?
4
Waa imisa dhererka halkii beri ee Cirjeex?
5
Halkan ka eego sawirrada Cijeex iyo dayaxyadiisa:
http://www.romsenter.no/cgi-bin/bildebank/bildebank.cgi?direct=Solsystemet/Jupiter
6
Halkan ka eego muuqaal-dhaqaaqle ”Io”oo ku meerwareegayo Cirjeex:
http://www.solarviews.com/raw/jup/viojup1.mpg
36
E
Raage (ama Saxal)/Saturn
1
Ka xogwarran jawiga ku galeysan Raage.
2
Waa maxay garaangaraha (faraatiyada) Raage ku wareegsan?
3
Waa imisa dhereka sanadka Raage?
4
Halkan ka eego sawirrada Raage: http://www.romfart.no/Bildearkiv/S/s04.shtml
F
Uraanus/Uranus
1
Ka xogwarran meerwareegga Uraanus.
2
Uraanus imisa fogaan buu qorraxda u jira?
3
Halkan ka eego sawirka Uraanusiyo dayaxyadiisa:
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/pxuranus.html
4
Muqaallo-dhaqaaqleh: http://ringmaster.arc.nasa.gov/uranus/animations/ur_sig_sag_v.mov
G
Neptuun/Neptun
1
Ka xogwarran xilliyada Neptuun.
2
Goorma Neptuun jiritaankiisa la ogaaday?
3
Waa imisa dhererka sanadda Neptuun?
4
Sawirro iyo xog dheeraad Neptuun ku saabsan:
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/neptune.html
H
Pluuto/Pluto
1
Ka xogwarran Pluuto marinmeerkiisa.
2
Waa sidee samayska dubka kore ee Pluuto?
3
Pluuto weynidiisa waa imisa?
4
Ka xogwarran waxa uu qaban doono dayaxgacmeedka ”New Horizons”.
5
Sawirrada Pluuto halkan ka eego: http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/pxpluto.html
8
Sax/rett
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
Qalad/feil
Heerkulka Dusaa had walba waa isku mid.
Dusaa 59 beri bay ku qaadataa halkii meerwareeg uu qorraxda kusoo wareego.
Waxaraxirta waa xiddig aad cirka uga ifeysa.
Waxaraxirta waa meere dadku degi karo.
Waxaraxirta - qorraxday iyo dhulka waxay u dhowdahay qorraxda.
Farraare wuxuu lee yahay baraf iyo biyo.
Hal sano-Farraareed waxay u dhigantaa 687 beri-dhuleed.
Cirjeex waa meereha ugu weyn meereyaalka.
Si aan u aragno Cirjeex waxaan u baahannahay doorbeyn ama teleskop.
Afar dayax kaid aha dayaxda cirjeex waxaan ku arki karnaa dooribeyn caadi ah.
Dubka kore ee dhulka Raage waa dub-koraad kakan.
Raage hal milliyaardi kilometer iyo ka badan buu qorraxda ka fog yahay.
Uraanus wuxuu u wareegsadaa sidii kubbad garaangareysa.
Halkii beri ee Uraanus waa ka gaaban yahay hal beri-dhuleed.
Si aan u aragno Neptun waxaan u baahan nahay doorbeyn ama teleskop.
Neptun garaangarro ama faraantiyo ayuu lee yahay oo ku wareegsan.
Pluuto waa meere gaas oo cillin ah.
Dayaxgacmeedka ”New Horizons” wuxuu soo baari doonaa Pluuto.
37
9
atmosfæren – kjerne – skorpe – ellipse – rotasjon – giftig – trykket – drivhuseffekt – tett –
flytende – hydrogen – tyngdekraft – observere – kikkert – helium – støv – kollidere – ytterst
1 Å …………………………. betyr å se eller å undersøke for å finne ut noe.
2 Gassene rundt en planet kaller vi …………………………. .
3 Å …………………………. er det samme som å kræsje.
4 En …………………………. er en avlang sirkel.
5 Gravitasjon og …………………………. er det samme.
6 Midt inne i planetene er det en …………………………. .
7 Fire planeter er gassplaneter. De fire andre har en fast …………………………. .
8 …………………………. gass er gass som er farlig.
9 …………………………. i atmosfæren på Venus er nitti ganger større enn på jorda.
10 …………………………. er den letteste av alle gasser.
11 Stoffer som ikke er gass eller fast er …………………………. .
12 Atmosfæren på noen planeter er tynn, mens den er …………………………. på andre.
13 Når vi skal se på noe langt borte, kan vi bruke en …………………………. .
14 Alle planetene går rundt seg selv. De har en …………………………. .
15 Et atom av …………………………. har to elektroner.
15 …………………………. betyr at gassene blir veldig varme av sola.
17 Det motsatte av innerst er …………………………. .
18 …………………………. –partikler er veldig små.
Andre plutoner. Astronomisk enhet (AE)
10
1
2
3
4
38
Waa maxay ”Ceres”?
Waa maxay halbegga xiddigaha (AE)?
Meereheebaa ku yaal meel dhulka 1½ kol kale ka sii fog qorraxada?
Fogaan intee ah buu Uraanus qorraxda u jira?
11
Tegn strek mellom ord som er motsatte.
teori
ny
sentrum
periferi
udelelig
helt
variert
praksis
ne
minke
øke
fast
lys
kjerne
delvis
antakelig
skorpe
framtid
ufarlig
delelig
sikkert
giftig
fortid
skygge
Asteroider. Kometer. Meteorider, meteorer og meteoritter
12
Gjør oppgavene:
A
Dhadhaabyada/Asteroider
1
Waa maxay dhadhaabyada?
2
Maxaa u sabab ah jiritaanka marinka dhadhaabyada?
3
Weyni intee le’eg bey hal dhadhaab yeelan karta?
4
Maxay dhadhaabyada qaarkood dhulkaugu soo kor dhacaan?
B
Dib-dheerta/Kometer
1
Waa maxay dibdheer?
2
xiriirka biyaha dhulka iyo dibdheerta, Sidey aqoonyahanka qaarkood u arkaan?
3
Sidey u ekaata dibdheerta markay qorraxda kusoo dhowaato?
4
Maxaa u sabab ah oo ay dibdheertu dabo dheer u leedahay?
C
Burburka jibinnada/Meteroider, Jibinta/meteorer iyo cir-kasoo-dhac/meteoritter
1
Maxay ku kala duwan yihiin burburka jibinta, jibinta iyo cir-kasoo-dhaca?
2
Sidey u eg tahay jibinta markaa cirka uga jeedno?
3
Maxaa ka dhacayYucatan 65 milyoon sano ka hor?
39
13
Løs kryssordet:
Vannrett
1
4
7
10
12
13
14
16
18
20
22
23
25
27
29
31
32
34
35
37
38
39
42
43
45
47
49
50
51
53
54
55
56
57
58
Loddrett
2
3
4
5
6
8
9
11
15
16
17
19
21
24
26
27
28
29
30
33
36
40
41
42
44
46
48
52
Væsker er …..
Grunnstoff: K
Naboplanet
Et ….. av hydrogen har bare et elektron.
Litt etter litt.
Minkende måne.
Gå rundt seg sjøl.
Motsatt av øst.
Månen går i ….. rundt Jorda.
Gass som brukes i lys.
Den innerste planeten.
Gjelder hele Jorda.
Motsatt av minke.
Instrument for å se langt.
Gå rundt seg sjøl.
Gjelder et mindre område.
På ….. Ikke rett opp.
Olympus …….. Vulkanfjell på Mars.
En av månene til Jupiter.
Gå forbi.
H2SO4 er svovel-……
Fe
Stein i verdensrommet.
Når vi måler noe, må vi bruke en måle-………...
Våren er en …………
En ….. består av vann som har fordampa.
Na
Den ytterste av gassplanetene.
Edelgass med 18 elektroner.
Jorda bruker et ….. på å gå rundt Sola.
Vann i fast form.
24 timer.
Mange snømolekyler går sammen til et snø-…………
Naboplanet.
Figur som er rund og flat.
40
Motsatt av mørk.
Stor måne på Saturn.
Elektronene går rundt ei atom-…………
Gravitasjonen til ………….. lager flo og fjære på Jorda.
Motsatt av nord.
På ……. fusjonerer hydrogenatomer til heliumatomer.
Svovelsyre er en veldig ………… væske.
Motsatt av øke.
Motsatt av framtid.
Vi må …………. et legeme for å finne hvor mye masse det har.
Linje som ligger like langt fra polene på globusen.
Vi kan sende en …………. for å undersøke andre planeter.
Metall: Ni
En ……………………. er mindre enn en planet og går rundt Sola.
Planet som ruller som en ball.
Retning eller vei.
En …………….. er en klemt sirkel.
Triller.
Atmosfæren på Venus er ……………
C
Bruker vi for å måle.
Saturn har ……………….. rundt seg.
Et sand-………… er mindre enn en stein.
Frossen metan.
Motsatt av tjukk.
Når månen begynner å vokse, har vi ……………….
Tanker og ideer. Motsatt av praksis.
Hydrogen er en …………..
14
Sax/rett
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Qalad/feil
Dhadhaabyadu dhagax yar iyo dhagax weynba way leeyihiin.
Dhadhaabyada meerayaashay ku meerwareegtaan.
Dhibaato amle haddii dhadhaab weyn dhulka kusoo dhacdo.
Dibdheertu waa ”baraf kuuskuusano oo wasakh ah”.
Dibdheer dibkeeda had walba qorraxda waa kasii jeeda.
Dibdheertu waxay iftiintaa keliya markay qorraxda kusoo dhowaato.
Dhulka kumaankun shiilmadoobe ah baa maalin walba kusoo dul dhaca.
Burburka jibinnada badankooda miisaakoodu kiilooyin badan buu gaara.
Cir-kasoo-dhaca ama shiilmadoobe habeenkii ayagoo cirka ka shidan baan aragna.
Haadaantu waa god weyn oo dhul ku yaal.
Sola
15
Sax
1
2
3
4
5
6
Atomyada-hydrogen ee qorraxda waxay usii qaybsamaanoo noqdaan atom-yo helium
Atomta-hydrogen waa midda atomyada gebi ahaantooda ugu khafiifsan.
Shucaacyada qorraxda ka yimaada waa tabar ka timaadda atomyada isku wada dhalaala
Shucaacayada badanee”ultrafiolette” maqaarka bani’aadamka ayuu halis u yahay
Gobol-birlabeysan (Magnetfelt) waa la mid jawiga dhulka ku galaysan yahay.
Dhammaan meerayaalka oo laysu geeyo qorraxdaa ka wayn.
16
1
2
3
4
5
6
Atomyadee qorraxda laga helo kuwee baa ugu badan?
Maxaa looga jeeda ”atomyada hydrogen isku shubmada?
Maxaa u sabab ah oo ay qorraxdu u soo daysa Shucaacyo kala namuun ah?
Waa kuwee shucaacyada aan arki karno ama aan naqaanno?
Ka xogwarran shucaaca nooca ”ultrafiolette”.
Halka ka eego sawirrada qorraxda:
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/pxsol.html
41
Qalad
Polarlys
17
Sax/rett
1
2
3
4
5
6
18
Qalad/feil
ifka woqooyi iyo ifka koofureedba waa Ifka qudbiga (Polarlys) oo waa isku mid.
Ifka qudbiga wuxuu kasoo dirmaa qudbiga woqooyi iyo kan koofureed ee dhulka.
Ifkaqudbiga falowgelkiisa qoraxda ayaa u sabab ah.
Ifka-qudbiga agagaarka dhulbaraha ayuu iftiinkiisa ku xoog lee yahay.
Ifka-woqooyi si wada siman buu dalka Norway iftiinkiisa ugu xoog lee yahay.
Ifka qudbiga waa iniino bitaanbito jacaysano (koonteysan) qorraxda ka yimaada,
oo gobollada birlabeysane dhulka soo qabtaan.
1
2
3
4
Ka xogwarran qaabka iyo muuqaalka ifka-qudbiga.
Ifka woqooyi meelmuu Norway ugu iftiin badan yahay?
Waa maxay ifka-qudbiga?
Sawirrada ifka-qudbiga halka kaeego:
http://www.geo.mtu.edu/weather/aurora/images/aurora/jan.curtis/
Xiddigaha. Xiddigaha dhalashadooda iyo dhimashadooda/Stjerner. Stjerner fødes og dør.
19
Ma saxbaa mise waa qalad /Rett eller feil:
Sax/rett
1
2
3
4
5
6
20
Qalad/feil
Qorraxdeena waa xiddig.
Rigel waa meere ka mid ah cuntubka xiddigaha Orion.
Cuntub-xiddigo waa xiddigo dhawr ah oo isku fogaan dhulka u jira.
Xiddigaha waxay ku dhex dhashaan daruuro gaas ah.
Waa’ dambe qorraxdeena aad bey uga yaraan doonto ugana qaboobnaan doonta maanta.
Xiddigaha waawayn waxay noqon karaan daloolmadoobe (sorte hull).
1
2
3
4
5
6
Xiddig iyo meere maxay ku kala duwan yihiin?
Maxay xiddigaha cirka ka ifaaya uu xoogga ifkoodo isku mid u ahaan waayeen?
Sidey ku dhashaan xiddigaha?
Ka xogwarran qorraxda taariikhdeeda tagtada hore iyo timaaddadeeda.
Ka oddoros warran waxa ku dhici doona xiddigaha aad uga waawayn qorraxdeena.
Halkan ka eego muuqaallo-dhaqaaqleh kuna saabsan xiddigo dhimanaaya:
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/kvark_0402/QUARKhalfresani.mov
42
21
Sett strek mellom uttrykk som betyr omtrent det samme:
sentrum
retning
variert
bryte sammen
univers
kjerne
kollapse
tett
gravitasjon
verdensrom
krympe
hele verden
avstand
stjerne
konsentrert
minke
sol
tyngdekraft
beskyttelse
vern
krater
middelverdi
vitenskapsmann
kræsje
kurs
hull
global
forskjellig
gjennomsnitt
forsker
rotere
distanse
kollidere
snurre
Meerayaalka ku jira iskujoogyo-qorraxeed kale/Planeter i andre solsystemer
22
Sax
1
2
3
4
Suurtogal ma aha in la helo meereyaal kale oo ka tirsna iskujoogyo-qorraxeed kale.
Haddaan u kuurgalno xiddig meerayaal ku wareegaan waxaan heli karna meereyaal shisheeya.
Waan u kuurgeli karna ifka meereyal qaarkood oo ka tirsan iskujoogyo-qorraxeed kale.
Å slingre betyr det samme som å rotere.
43
qalad
23
1
2
3
Waa maxay iskujoog-qorraxeed?
Sideen ugu kuurgeli karnaa meereyaalka iskujoogyo-qorraxeed kale?
Xog dheeraad oo ku saabsan meereyaal kale halka ka akhriso:
If-sanadee/Lysår
24
Ma saxbaa mise waa qalad Rett eller feil:
Sax/rett
1
2
3
4
5
25
Qalad/feil
Hal if-sanadeed waa sanad aad u dheer.
Is-sanadeedka waa cabbirbeegga loo adeegsado fogaanta.
Ifka 300 kun kilometer ayuu gudaa saacaddiiba.
Ifka qorraxda 8 daqiidadood iyo inyar buu dhulka kusoo gaara.
Ifka aan aragno oo inooga yimid diillincaanoodda Andromeda waa 2,5 malyuun sano jir.
1
2
Caddee hal if-sannadeed waxa ay tahay.
Muddo imisa ah buu markab cir-maaxe ku gaari kara ”Alpha Centauri” haddii
xowligiisu yahay 50 kun km/ilbiriqsiba.
Diillimyocaanoodyada/Galakser
26
Sax/rett
1
2
3
4
5
6
7
27
”Diillincaanoodda” waa magaca diillinta inoogu dhow oo inala dariska ah.
Xiddigaha aan cirka uga jeedno oo dhan waxay ku wada jiraan diillicaanodda.
Andromeda waa magaca dillinta inoogu dhow oo la dariska ah ah dillinteena.
Iskujoogga qorraxdeena wuxuu ku yaalla diillincaanoodda bartankeeda.
Diillincaanoodda bartankeeda waxaa ku yaal dalool-madoobe.
Suurtogal ma aha in diillimaha kale daraasad loogu kuurgalo.
Diillinta Andromeda iyo diillincaanoodeena mar mustaqbalka fog ka mid ah wey
isku darmi doonaa oo hal diilin bey isku noqon doonaan.
1
2
3
4
Waa maxay diillicaanood?
Imisa diillincaanoodyo ayaa fagaagga adduunka ku jira?
Waa maxay diilin-cillin ah?
Xog dheeraad ku saabsan dillincaanooddeena halka ka raadi:
5
Halkan ka eego muuqaal-dhaqaaqleh –diillimocaanoodyo isku dhacaya:
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/linse_0403/BH_merge_lg.mpg
44
Qalad/feil
28
galakse – spiralgalakse – lysår – svak – nøytronstjerne – konsentrasjon – magnetfelt –
atomkjernen – ultrafiolette – meteoritt – komet - asteroider
1
Jorda har et ………………………………….. mellom polene.
2
………………………………….. er motsatt av sterk.
3
Elektronene går i baner rundt ………………………………….. .
4
De ………………………………….. strålene fra Sola kan være farlig for huden.
5
En ………………………………….. blir lysende når den kommer nær Sola.
6
En ………………………………….. er en samling av stjerner, planeter og måner.
7
Et ………………………………….. en den avstanden som lyset går på et år.
8
En stein fra verdensrommet som faller ned på Jorda, kalles en ………………………….
9
………………………………….. er små og store steiner mellom Mars og Jupiter.
10
En ………………………………….. har lite volum og stor tetthet.
11
Melkeveien er en ………………………………….. .
12
En stor ………………………………….. av gass betyr at gassen er tett.
”Dalool-madoobe”/”Sorte hull”
29
Sax/rett
1
2
3
4
5
30
Daloolo-madoobe fara badan baan cirka ka arki karnaa.
Ifka kama soo dhax-bixi karo dalool-madoobe.
Daloolmadoobe waxaan ugu kuurgeli karna inagoo darisna waxa hareerahiisa ah.
Dhulka dhexdiisa daloolmadoobaa ku yaal.
Daloolmadoobe waa xiddig aad iyo aad u weynaa oo dhintay.
Fuli waajibaadka layliyadan Gjør oppgavene:
1
2
3
4
5
Waa maxay ”daloolmadoobe”?
Intuu weyni le’eg yahay ”Daloolmadoobe”?
”Daloolmadoobe” jirweynidiisu waa sidee?
Maxxa ku dhaca ifkii ”daloolmadoobe” gudihiisa gala?
Halkan ka eego muqaallodhaqaaqleh – qaraxa ka dhasha xiddig dhimanaaya
”supernova” iyo ”daloolmadoobe”:
45
Qalad/feil
”Fidhadkii Qaraxweyne”/”The Big Bang”
31
Sax/rett
Qalad/feil
1 ”Firdhakii qaraxweyne” waxaa looga jeeda in koonku uu ku bilowday hal qarax.
2 ”Firdhadka qaraxweyne” waxaa looga jeeda in koonka uu bartoo kasoo wada
bilowday.
3 Hubble wuxuu qabay in koonka ku jiro kala sikasho.
4 ”Firdhadka qaraxweyne” wuxuu kasoo wada bilowday hal hydrogenatom.
5 Hydrogenatom-ta waxay leedahay hal proton, hal nøytron iyo elektron keliya.
6 Atom-yada koonka ku jira oo dhan, 99 % waa hydrogenatom iyo heliumatom.
32
1
2
3
4
33
Muxuu aqoonyahanka Hubble helay 1930-kii?
Ka fallo fikriga ”Firdhadka qaraxweyne/ big-bangteorien.
Sidey ku unkameen (ku bilaabmeen) atom-yadii ugu horreeyey?
Ka warbixi hydrogen-atom.
Sett ordene i riktig boks:
jern, planet, hydrogen, elektron, karbon, vann, oksygen, asteroide, karbondioksyd, stjerne, is,
helium, måne, svovelsyre, komet, nitrogen, nøytron, stein, proton, meteor, foton, vann, galakse,
nikkel, kvante, neon, sol, sort hull, metan, argon, nøytrino
Objekter i verdensrommet
Grunnstoffer
Stoff som består av forskjellige atomer
Atompartikler
46
34
Noen ord kan være både substantiv og verb.
Verb i infinitiv
Substantiv
undersøke
…………………………………………………
…………………………………………………
variasjon
reflektere
…………………………………………………
…………………………………………………
rotasjon
formørke
…………………………………………………
…………………………………………………
trykk
observere
…………………………………………………
…………………………………………………
definisjon
kollidere
…………………………………………………
…………………………………………………
forsker
lyse
…………………………………………………
…………………………………………………
eksplosjon
reagere
…………………………………………………
…………………………………………………
fusjon
stråle
…………………………………………………
…………………………………………………
aktivitet
konsentrere
…………………………………………………
…………………………………………………
kollaps
bekrefte
…………………………………………………
…………………………………………………
analyse
Taariikhda xiddiga’aqoonta/Astronomiens historie
35
rett
1 Dhaqammadii hore waxay sameeyeen shintirisyo (kalendere) ku fadhiya dhaqdhaqaaqa
qorraxda, dayaxa iyo xidiigaha.
2 Reer Mesopotamia waxay beera abuurid geli jireen amminada ay qorraxda ku joogto
docda ug sarreysa ama ugu hooseysa dhulbaraha (solverv/solstice).
3 Masaaridii hore waxay u haysteen in ku nool yihiin taallotiriyaadda (pyramiden
4 Cuntubyada xiddigaha waa meereyaal cirka ka muuqada.
5 Ptolemaios wuxuu yiri: ’qorraxda waxay ku taal bartanka adduunka.’
6 Erastothenes wuxuu xisaabiyyey inta uu dherer le’eg yahay wareegga dhulka.
47
feil
36
Fuli waajibaadka layliyadan/ Gjør oppgavene:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
37
Ka xogwaran Cutubka Meecaad dambe (Dyrekretsen) iyo ahmiyad uu lahaan jirey?
Ka xogwarran reer-mesopotamiya iyo waxay cuntubyada xiddigaha ka dhigan jireen.
Ka xogwarran fikriga iyoqaabtusmayskii Ptolemaios.
Maxay ahayd aragtida Erastothene uu ka qabay koonka?
Ka xogwarran fikradda uu Kopernicus koownkeena ka qabay.
Ka xogwarran aragtida Kepler oo ku saabsan habka meerayaasha qorraxda ugu
meerwareegaan mente.
Ka xogwarran Galilei.
Xog dheeraad ku saabsan Galilei halkan ka akhriso:
http://www.astro.uio.no/ita/undervisning/a101/olavkm/forel/f3/f3_galilei.html
Waa maxay xeerka xoogga-jiiddada jirarka (gravitasjons-loven)?
Ka xogwarran xeerarkan ee Newton ee hoos ku qoran:
a: Qaynuunka nuuxsi wax-negaadsan (Treghetsloven ), b:Qaynuunka-xoogga (Kraftloven)
c: Qaynuunka falka iyo falcelinta (Reaksjonsloven).
Muuqaallo dhaqaaqleh kuna saabsan kala jibinta ifka halkan ka eego:
http://web.gfi.uib.no/metskole/site/bm/5-7klasse/lys/brytning2.html
Xog dheeraad ah oo ku saabsan Newton iyo kala jebinta ifka halkan ka akhriso:
http://www-lu.hive.no/naturfag/documents/stralinglysogfarger.ppt
teleskop – gravitasjon – flo – husarrest – observere – heks – astronom – geometri – pyramide –
dyrekretsen – synlig – atom – fargespekter – tetthet - omgivelser
1
Et …………………… har en kjerne og elektroner som går rundt seg.
2
Stoff med stor …………………… har atomer som ligger tett.
3
Når havet stiger og står på sitt høyeste, har vi …………………… .
4
…………………… er lære om matematiske figurer.
5
En …………………… er en figur som er spiss i toppen.
6
Et …………………… bruker vi til å studere himmelen.
7
…………………… betyr de samme som tyngdekraft.
8
Å …………………… betyr å se og undersøke.
9
Det vi har rundt oss er våre …………………… .
10
Det som vi kan se er …………………… .
11
Ei …………………… var ei kvinne som mange trodde kunne gjøre farlige ting.
12
En …………………… er en person som studerer universet.
13
En person som har …………………… , får ikke lov til å gå ut.
14
Når lyset går gjennom et prisme, får vi et …………………… .
15
…………………… er tolv stjernebilder på himmelen.
48
38
rett
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
39
feil
Heraklit wuxuu yiri dhulka qorraxduu ku meerwareega.
Kaniisadda Krishtaanka wey ka soohorjeeday fikrigii Ptolemaios.
Kaniisadda ma jecleysan aragtidii Kopernicus bugaagtiisana way mamnuucday.
Kepler ayaa haleelay habka meerayaalka ay qorraxda si weegaaran ugu wareegtaan.
Kepler wuxuu sheegay in xowliga meerayaasha qorraxda ugu wareegtaa kala duwan yahay.
Kepler wuxuu sheegay in meerayaalka qorraxda ka fog, hal meerwareeg muddo dheer
ku qaadato.
Galilei dooribeyn buu walax-cireedyada ku darsay.
Isaac Newton ma waafaqsanayn aragtiyadii Kopernicus, Kepler iyo Galilei.
’Dayaxa jiiddada dhulka aya haysa, sidaa Newton ayaa sheegay.
Kor u kaca iyo hoos u dhaca biyaha dhulka, dayaxaa sababa – ayuu yiri Newton.
Sii degdegsiin (Akselerasjon) micneheedu waa dhimidda xowliga.
Newton wuxuu ogaaday in ifka caddaanka loo sii kala jebin karo midabyo.
Newton wuxuu soo saaray teleskop nooca cadasiga.
1
2
3
4
5
6
Maxaa looga jeeda E, m iyo c – oo ku jira siiqadda E=mc²?
Sida uu qabo Einstein, maxaa dhacaa hadii hal atom lasii qeqeybiyo?
Maxaa looga jeedaa in semenka yahay wax hadba rogmada (relativ)?
Maxaa loga jeeda fagagga koonka waa wax diisan?
Maxay ku kala duwan yihiin koon fagaaggiisu furan yahay iyo kan fagaggiisu xiran?
Waa maxay ”Qajajjac-weyneyda/The Big Crunch”?
Utforsking av verdensrommet i dag. Jordbaserte observatorier. Romobservatorier.
40
Ma saxbaa mise waa qalad/ Rett eller feil:
rett
1
2
3
4
5
Ifku waa shucaaca jacda maqnaaddiiska (elektromagnetiske).
Hirarka-raadiyaha (Radiobølger) waa shucaaca jacda maqnaaddiiska.
Dadku waa arki karaan ifka shucaaca ultrafiolett (shucaaca -UV).
Teleskopyada oo dhan waxay ku yallaan dhulka.
Aqoonyahannada cilmibaarista waxay lee yihiin teleskopyo badan oo u wada shaqeeye
sida hal teleskop weyn.
6 Norway rug-kuurgelid/observatorium bey ku leedahay Svalbard.
7 ”Hubble” waa dayaxgacmeed leh teleskop.
8 ”James Webb Space Telescope” wuxu maanta ku jira marinmeer uu dhulka ku wareego.
49
feil
41
1
2
3
4
5
6
Noocyada shucaacyada jacda maqnaaddiiska (elektromagnetiske)jira waa kuwe?
Shucaacyada aragtidooda aan qalab u baahan nahay waa kuwe?
Teleskopyada ugu waaweyn eedhulka xaggey ku yaalaan?
Si aa u helno kuurgal fiiro wanaagsan leh, sideen u kaashan karana teknolojiyada
kompiutarka?
Maxaan ugu baahan nahay inaan yeelano teleskopyo fagaagga saree addunka maaxaya?
Halkan ka eego sawirro iyo film uu soo diray teleskopka ”Hubble”:
http://hubblesite.org/gallery/
Gaadiidka cir-maaxidda/Romfart
42
Ma saxbaa mise waa qalad/ Rett eller feil:
Sax/rett
1
2
3
4
5
6
7
43
Qaladafeil
Jurij Gagarin waa qofki ugu orreeyey ee dayaxa ku dul degay.
Sputnik 1 waa gantaalkii ugu horreeyeye dhulka kusoo meerwareegay.
Sputnik 2 waa kii ugu horreeyey oo qof banii-aadam ah fagaagga sare u raacay.
Apollo 11 wuxuu dayaxa ku duldegay 1961.
2004-kii dad baa Farraare ku duldegay.
Dusaa, Waxaraxirta iyo Farraare gantaal cir-maaxe (Romfartøy) baa ku duldegaya
Farraare waxaa dulsaaran qalab meerahaasi baaris ku hay.
Fuli waajibaadka layliyadan Gjør oppgavene:
1
2
3
4
5
6
Ka xogwarran Sputnik 1 iyo Sputnik 2 sandkii 1957.
Ka xogwarran qofkii ugu horreeyey ee u socdaalay fagaagga sare ee adduunka.
Ka xogwarran ku duldegiddii dayaxa lagu duldegay 1969-kii.
Halkan ka eego sawirrada gaadiidka cir-maaxidda:
ftp://seds.lpl.arizona.edu/pub/images/spacecraft/
Halkan ka eego sawirrada iyo filimka ku duldegidda dayaxa:
http://www.nasm.si.edu/collections/imagery/apollo/AS11/a11av.htm
Halka ka eego film ku saabsan habka iskujoogga dayax-gacmeedyada Reer-Yurub:
http://a1862.g.akamai.net/7/1862/14448/v1/esa.download.akamai.com
/13452/qt/galiupdt_30112005_high_stream.mov
50
44
Sett ordene i riktig boks:
Brahe – kikkert – Kopernicus – astronom – romskip – teleskop – Newton – fysiker – satellitt –
rakett – radioteleskop – Einstein – reflektor – Galilei – Apollo – forsker – termometer – Sputnik
– Ptolemaios – observatør – romstasjon – heks – Hubble – romsonde – prisme – refraktor –
Kepler – geni – røntgenteleskop – romferge – Erastothenes
Romfartøy
Mennesker og yrker
Instrument
Navn på astronomer
Iskaaga ugu kuurgal fagaagga /Egen utforskning av verdensrommet. Stjernebilder.
45
Sax/rett
1
2
3
4
5
6
7
Dooribeynkaba waan ku arki karna samayska dhulka dayaxa.
Khariiddada xddigaha waxa muuqaalisa qaabka xiddigaha ugu kala yaalaan cirka.
Pluto doribeyn baad ku arki karta.
Refraktor iyo reflektor waa teleskopyo kala nooc ah.
Teleskopyada oo dhan waxay lee yihiin motoorro u suurtageliya xiddig-dabagalka.
Teleskopyada qaar ka mid ah kompiuter baa lagu nudi kara.
Xiddigaha cirka wax isbeddelha kuma dhaco sanad gudaheed..
51
Qaladfeil
46
Fuli waajibaadka layliyadan /Oppgaver:
1
2
3
Xog dheeraad oo ku saabsan iskujoogga qorraxdahalka ka baro:
http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/see.html
Halkan ka eego sida ay meerayaasha ku sugan yihiin maantadan
http://www.astronomi.no/stjernekart/kart.html
Sawirada ESA halkan ka eego:
http://search.esa.int/queryIG.html?searchType=general&col=mmg&rf=3&ql=a&showcase=All&tipo=All
&lk=8&nh=12&op2=%2B&tx2=ESA00000000&fl2=showcase%3A&ty2=w&op0=&tx0=&fl0=&ty0=&o
p1=&tx1=&fl1=&ty1
4
47
Samee layliyadan ku saabsan meerayaasha: http://www.astronomi.no/storrelser.html
observere – synlig – elektromagnetiske – bølgelengde – observatorium – korrigere –
atmosfære – ultrafiolette – satellitt – romsonde – stjernekart – reflektor – polarstjerna
1
Et …………………………………. er et sted der himmelen blir studert.
2
Å …………………………………. betyr det samme som å studere og undersøke.
3
Gassene rundt planetene kalles ………………………………….
4
…………………………………. stråler fra Sola kan være farlig for huden.
5
En …………………………………. er et romfartøy som går rundt Jorda.
6
Å …………………………………. betyr det samme som å rette opp.
7
At noe er …………………………………. , betyr at vi kan se det.
8
Sola sender ut …………………………………. bølger.
9
Solstrålene består av bølger med forskjellig ………………………………….
10
En …………………………………. er et romfartøy som undersøker andre planeter.
11
På et …………………………………. fins det mange stjernebilder.
12
…………………………………. står rett over Nordpolen på himmelen.
13
En …………………………………. er det samme som et speilteleskop.
52
48
2
5
8
9
10
11
12
13
15
19
21
23
26
27
29
30
31
32
34
35
40
43
45
48
49
50
54
55
56
57
58
59
60
Løs kryssordet:
Vannrett
Lyspartikkel
……….-stråler er farlige for mennesker.
Menneskene begynte med ………….. i 1957.
For å skyte med en kanon, må vi ………. den med kule og krutt.
En ……………….. er
Atmosfæren beskytter oss mot …………..-faren fra Sola.
Sette frø i jorda.
Et …………….. er en fast ting.
Vi henter steiner fra Mars for å gjøre en ………. av dem.
Romfigur som er spiss i toppen.
Gammel kultur i Mesopotamia.
Sola står på det høyeste.
Rigel fins i stjernebildet ………….
Vi kan bruke ei ……………. til å samle lyset.
Høyvann.
Gresk filosof som mente at Sola stod i sentrum.
Levemåte.
Bli større.
”Farlig” person før i tida.
Elektrisk partikkel.
…………..-magnetisk stråling.
Hull etter meteoritt.
Person som arbeider med fysikk.
Liter og m³ er mål for ……………
Fant ut at hvitt lys kan brytes i farger.
Vi bruker et ……………. til å reise i verdensrommet med.
Oppdaga at galaksene fjerna seg fra hverandre.
Maskin som blir styrt av datamaskin.
For å få lys, varme eller bevegelse, må vi ha ………………
Lyser om natta rundt Nordpolen og Sørpolen.
I en ……………. kan vi finne riktig dato.
Å ……………….. betyr det samme som å finne ut noe nytt i et fag.
Motsatt av død.
1
2
3
4
6
7
9
11
14
16
17
18
19
20
21
22
24
25
28
30
33
36
37
38
39
41
42
46
47
51
52
53
53
Loddrett
Gå forbi.
Motsatt av nær.
…………. solformørkelse betyr at hele solskiva er bak Månen.
Ei romferge kan ……………. på en flyplass.
Kopernicus laga en ny ……………. for solsystemet.
99 % av all ………………… i verdensrommet er hydrogen og helium.
Distansen som lyset går på et år.
Sputnik 1 sendte ut radio-………………. .
Et ……………… brukes til å reise med.
Motsatt av passiv.
Melkeveien har form som en …………. .
Einstein la grunnlaget for ……………..-teorien.
Stella …………… betyr det samme som Polarstjerna.
……………….. 11 var det første romskipet med mennesker til Månen.
………………... betyr det samme som å gå fra side til side.
Einstein sa at tid er ……………… .
…………………… betyr det samme som speilteleskop.
Når vi veier en ting, finner vi hvor mye …………… tingen har.
Et …………………… betyr en ting eller en gjenstand.
En galakse-…………….. betyr mange nabo-galakser.
Verdensrom.
Stor stjerne i Orion.
Klok person.
En ………………. kan trekke til seg jern.
Når en stjerne dør, kan den eksplodere i en ……………….. .
Å …………………….. betyr det samme som å kræsje.
Å ………………. betyr å gi noe til gudene.
En ………………. sender vi til andre planeter for å undersøke dem.
Å …………………… betyr å bryte sammen.
Å ……………….. betyr det motsatte av å tenne.
Asteroider som kommer nær Jorda, kan være en stor ………………. .
Lys som går gjennom et …………. , blir brudt i mange farger.
Ifinta ereyada culus/Ordforklaringer
4
5
6
7
Hva er verdensrommet?
verdensrom -met (s)
være opptatt av
religion -en (s)
planet -en (s)
instrument -et (s)
undersøke -te/-t (v)
teori -en (s)
henge sammen
Solsystemet
sentrum senteret (s)
Jorda
bane -n (s)
ellipse -n (s)
klemme -a (s)
skuddår -et (s)
delelig (adj)
Årstider
årstid -a (s)
skrå (adj)
solhøyde -n (s)
variere -te/-t (v)
ekvator (s)
Dag og natt
snurre -a/-a (v)
rotere -te/-t (v)
Månen og Jorda
runde -a/-a (v)
reflektere -te/-t (v)
fullmåne -n (s)
minke -a/-a (v)
nymåne -n (s)
ne -et (s)
Måneformørkelse
måneformørkelse -n (s)
skygge -n (s)
gradvis (adj/adv)
Solformørkelse
solformørkelse -n (s)
delvis (adj/adv)
Merkur
atmosfære -n (s)
oksygen -et (s)
kalium -et (s)
natrium -et (s)
kjerne -n (s)
bestå av
jern-et (s)
nikkel -et (s)
skorpe
avlang (adj)
omløp -et (s)
rotasjon
overflate
Venus
karbondioksyd -et (s)
nitrogen -et (s)
helium-et (s)
univers, kosmos, alle galakser
tenke mye på, arbeide med
gudstro; for eksempel kristendom, islam, jødedom, hinduisme, buddhisme
det er ni planeter som går rundt Sola
bruker vi til å måle f. eks. lengde, tyngde, volum, fart
finne ut, lete, prøve
idéer, tanker
være i sammenheng
midt i
vei i sirkel eller ellipse
jorda går i ellipse-bane rundt Sola
trykke
år med 366 dager
som vi kan dele
vinter, vår, sommer, høst
i vinkel, ikke rett opp
hvor høyt Sola står på himmelen
være forskjellig, gå opp og ned
linje på globusen rundt Jorda midt mellom polene
gå rundt, rotere
gå rundt, snurre
gå rundt
sende tilbake
hele Månen lyser
O
bli mindre, gå ned
månen øker
måne-ne: månen minker
Månen kommer i jordskyggen og blir mørk
der Sola ikke skinner er det skygge
litt etter litt
måneskiva kommer foran solskiva og det blir mørkt
motsatt: helt
gassene rundt en planet
grunnstoff (O) – normalt som gass – har 8 elektroner
grunnstoff (K) – har 19 elektroner
grunnstoff (Na) – har 11 elektroner
sentrum, midt i
eksempel: vann (H2O) består av hydrogen (H) og oksygen (O)
grunnstoff (Fe) – metall – har 26 elektroner
grunnstoff (Ni) – metall – har 28 elektroner
ytterste delen av jorda, brød, frukt eller lignende
ikke helt rund – form som ellipse
runde, veien rundt en bane
en ting som går rundt har rotasjon
her: jordskorpe
CO2 – forbindelse av karbon og oksygen
grunnstoff (N) – har 7 elektroner
grunnstoff (He) – edelgass – har 2 elektroner
54
8
9
10
11
12
neon -et (s)
argon -et (s)
giftig (adj)
svovelsyre
trykk -et (s)
drivhus -et (s)
drivhuseffekt
Mars
flytende (adj)
antakelig (adv)
Jupiter
gassplanet -en (s)
muligens (adv)
enorm (adj)
gravitasjon -en (s)
sluke -te/-t (v)
komet -en (s)
asteroide -n (s)
roterende (adj)
eksistere -te/-t (v)
observere
teleskop -et (s)
kikkert -en (s)
Saturn
isklump -en (s)
steinblokk -a (s)
støv -et (s)
sand -a (s)
Uranus
fortid -a (s)
Neptun
ytterst (adj)
metan -et (s)
metanis -en (s)
krystall -et (s)
værsystem -et (s)
Pluto
Kuiperbeltet
trolig (adj)
etan -et (s)
romsonde -n (s)
Nye planeter?
legeme -t (s)
definere -te/-t (v)
Astronomisk enhet
måleenhet -en (s)
astronomi -en (s)
astronomisk (adj)
gjennomsnitlig (adj)
Asteroider
størrelse -n (s)
klumpe seg -a/-a (v)
tyngdekraft
kurs -en (s)
ut av kurs
lokal (adj)
global (adj)
katastrofe -n (s)
passere -te/-t (v)
sannsynligvis (adj)
grunnstoff (Ne) – edelgass – har 10 elektroner
grunnstoff (Ar) – edelgass – har 18 elektroner
har gift i seg, er farlig
H2SO4 - sterk og sur væske
press
glasshus med planter
at atmosfæren blir varmere
motsatt: fast form eller gassform - vann, te, saft og melk er flytende
kanskje, mulig, trolig
planet som ikke har fast overflate
kanskje, antakelig
veldig stor
tyngdekraft
spise, ete
isklump med støv og sand som går rundt Sola
stein som er mindre enn en planet og som går rundt Sola
som roterer, som går rundt seg selv
er, finnes
se, undersøke
stjernekikkert
med kikkert kan vi se på ting som er langt borte
del av is
stor stein, del av fjell
av og til må vi tørke støv, støvkorn er mindre enn sandkorn
små steiner
tida før, motsatt: framtid
lengst ut
CH4 - gass
is av metan
når vann fryser, kan vi få små krystaller – f. eks. snø-krystaller
klima
område med mange asteroider
antakelig
C2H6 - gass
ubemanna romfartøy som sendes bort fra jorda
fast ting, ikke flytende eller gass
bestemme hva en ting er
for eks.: gram, liter, meter, km per sekund,
fag: lære om verdensrommet
om astronomi
middelverdi
hvor stort
bli tett
jorda har tyngdekraft sånn at ting faller ned, gravitasjon
vei, retning
veien er mista
som gjelder et lite område
som gjelder hele jorda
ulykke
gå forbi
antakelig, mulig, trolig
55
13
14
15
16
17
kollidere -te/-t (v)
Kometer
grunnstoff -et (s)
karbon -et (s)
forsker -en (s)
lysende (adj)
solvind -en (s)
partikkel -en (s)
vende -te/-t (v)
fjerne seg
Meteorider, meteorer og
meteoritter
meteoride -n (s)
meteor -en (s)
meteoritt -en (s)
sandkorn -et (s)
veie
atmosfære -n (s)
lysglimt -et (s)
eksplodere -te/-t (v)
krater -et (s)
Sola
masse -n (s)
atomkjerne -n (s)
fusjonere -te/-t (v)
reagere -te/-t (v)
reaksjon -en (s)
kjernereaksjon
prosess -en (s)
frigjøre
stråle -te/-t (v)
stråling
energi -en (s)
magnet -en (s)
felt -et (s)
magnetfelt -et (s)
Polarlys
polarlys -et (s)
aktivere -te/-t (v)
aktivitet -en (s)
aktiv (adj)
elektrisk (adj)
lade -a/-a (v)
forske -a/-a (v)
forskning -a (s)
forskningsstasjon -en (s)
varmestråle -n (s)
konsentrere -te/-t (v)
konsentrasjon -en (s)
ese -te/-t (v)
krympe -a/-a (v)
slokne -a/-a (v)
kollapse -a/-a (v)
eksplodere -te/-t (v)
supernova -en (s)
nøytronstjerne -a (s)
objekt -et (s)
slingre -a/-a (v)
lysår -et (s)
støte sammen, kræsje
stoff som bare har én type atomer
C – har 6 elektroner. Se animasjon:
http://www.forskning.no/Artikler/2004/oktober/1098711225.19
person som kan mye om et fag og prøver å finne ut mer
som lyser
partikler som farer bort fra Sola
deler av atom: elektroner, protoner, nøytroner, fotoner
snu, gå tilbake
gå bort, forsvinne
sand eller stein mellom planetene
meteoride som kommer inn i atmosfæren til Jorda
meteor som treffer Jorda
en veldig liten stein
finne ut hvor tung en ting er – hvor mye masse en ting har
lufta rundt Jorda
lys i kort tid
bomber eksploderer
hull i jorda etter meteoritt eller asteroide
alt som har atomer eller atompartikler har masse
sentrum av atom
atomer smelter sammen
svare
svar, handling
at atomkjerner smelter sammen og blir til nye atomer, eller at atomkjerner deler seg
arbeid
sette fri
sende ut lys, varme, radiobølger eller annen stråling
elektromagnetiske bølger
energi trengs for å få lys, varme, bevegelse og for å gjøre et arbeid
metall som trekker til seg metall
område
stråling rundt en magnet
lys på himmelen om natta rundt polene
sette i gang, begynne med noe
handling, det å gjøre noe
som gjør noe, motsatt: passiv
som har elektrisitet
her: gjøre elektrisk
finne ut noe nytt i et fag
at noen forsker
sted der noen forsker
sola sender ut varmestråler
samle, gjøre tett
tetthet, samling
vokse, bli større
bli mindre
lyset dør ut
falle sammen innover
sprenge utover
eksplosjon fra stjerne som dør
stjerne som har ekstremt tett masse
ting
gå fra side til side
mål for avstand
56
18
19
20
Andromeda
galakse -n (s)
Melkeveien
spiral -en (s)
materie -n (s)
svart hull
omgang -en (s)
dverg -en (s)
hop -en (s)
tetthet -en (s)
gravitasjon -en (s)
volum -et (s)
atompartikkel -en (s)
elektron -et (s)
nøytron -et (s)
proton -et (s)
omgivelse -n (s)
Hubble
analysere -te/-t (v)
vitenskapsmann -en (s)
bekrefte -a/-a (v)
astronom -en (s)
eksplosjon -en (s)
energi -en (s)
oppstå -stod/-stått (v)
foton -et (s)
nøytrino -et (s)
kultur -en (s)
Mesopotamia
kalender -en (s)
solverv -et (s)
så -dde/-dd (v)
aktivitet -en (s)
pyramide -n (s)
ofre -a/-a (v)
stjernebilde -t (s)
dyrekretsen
modell -en (s)
univers -et (s)
velving -a (s)
himmelvelving -a (s)
geometri -en (s)
geometrisk (adj)
ellipse -n (s)
formel -en (s)
omløpstid -a (s)
periode -n (s)
bannlyse -te/-t (v)
Luther
luthersk
heks -a (s)
hekseri -et (s)
forvise -te/-t (v)
landsforvisning -a (s)
navn på galakse
samling av milliarder av stjerner
vår galakse
linje som går rundt i større og større sirkler
stoff
punkt med ekstremt mye masse der lyset ikke slipper ut
runde, en gang rundt
liten person, her: lita stjerne
flokk, samling, mange på samme område
stor tetthet betyr mye masse i forhold til volum
tyngdekraft
rom
del av atom
elektronene går i bane rundt atomkjerna
partikkel i atomkjerna som ikke har positiv eller negativ ladning
partikkel i atomkjerna med positiv ladning
det som er rundt noe
navn på astronom og på satellitt med teleskop
undersøke, finne ut, studere
forsker
si ja
forsker som studerer verdensrommet
plutselig og kraftig sprengning
energi kan bl. a. føre til bevegelse, varme eller lys
begynne, komme til
lyspartikkel som er del av atom
del av atom
levemåte; musikk, klær, mat, dans, m.m.
gammel kultur i Irak
forteller om dager, måneder og år og om sol, måne, stjerner og planeter
tidspunkt da Sola står på det høyeste eller laveste
kaste eller sette korn i jorda
handling
romfigur
gi til gudene
flere stjerner som står sammen på himmelen
tolv stjernebilder som har navn etter dyr
her: bilde av himmelen
verdensrom
overflata på (del av ) kule
her: himmel-tak
lære om matematiske figurer
trekanten er en geometrisk figur
klemt sirkel
matematisk utrykk – f. eks. s = v . t (strekning er fart ganger tid)
tid på en runde
tid
gjøre noen religiøs kriminell
mann i Tyskland som reformerte kirka på 1500-tallet
reformert kirke
person som kunne gjøre farlige ting
det som ei heks kunne gjøre
sende bort
sende ut av landet
57
21
22
23
krater -et (s)
nedslag -et (s)
kjetter -en (s)
kjetteri -et (s)
fornekte -a/-a (v)
husarrest -en (s)
geni -et (s)
fysikk -en (s)
flo -a (s)
fjære -a (s)
treg -t/-e (adj)
treghet -en (s)
treghetsloven
legeme -t (s)
akselerere -te/-t (v)
akselerasjon -en (s)
reaksjon -en (s)
reaksjonslov -en (s)
regnbue -n (s)
prisme -t (s)
teleskop -et (s)
krum (adj)
linse -a (s)
grunnlag -et (s)
generell (adj)
relativ (adj)
kvante -n (s)
utgangspunkt -et (s)
atombombe -a (s)
passere -te/-t (v)
videreutvikle -a/-a (v)
fysiker -en (s)
total (adj)
avgjøre -gjorde/-gjort (v)
avgjørende (adj)
ekspandere -te/-t (v)
ekspansjon -en (s)
opphøre -te/-t (v)
eventuelt (adv)
utforske -a/-a (v)
utforskning -a (s)
synlig (adj)
elektro
magnet -en (s)
stråling -a (s)
bølgelengde -n (s)
jordbasert (adj)
observatorium
observatør -en (s)
observasjon -en (s)
atmosfære -n (s)
koble -a/-a (v)
planlegge
datateknologi -en (s)
korrigere -te/-t (v)
forstyrre -a/-a (v)
forstyrrelse -n (s)
ultrafiolett (adj)
røntgen -en (s)
hull i jorda etter meteoritt eller asteroide
treff av meteoritt eller asteroide
person somvar uenig i med kirka
å si noe som kirka ikke var enig i
å si nei, å være uenig
ikke lov å gå ut av huset
klok person
fag, lære om lovene i naturen
høyvann
lavvann
sein
her: at et legeme ikke forandrer retning så lett
loven om treghet for legemer i bevegelse
fast ting, objekt
øke farten
det at farten øker
svar
loven om kraft og motkraft
bue i alle farger på himmelen
romfigur
kraftig kikkert for ett øye
bøyd, motsatt: jevn, rett
krumt glass som bryter hvitt lys i farger
her: det første arbeidet
almen, det som gjelder for alle, motsatt: spesiell
motsatt: fast
del av et atom
starten på et arbeid
bombe som eksploderer på grunn av atomenergi
gå forbi
fortsette arbeidet med noe
person som arbeider med fysikk
hel, fullstendig, motsatt: delvis
bestemme
det som bestemmer
bli større, øke i størrelse
det at noe blir større
slutte
muligens, kanskje
studere, undersøke
studie, undersøkelse
som vi kan se, motsatt: usynlig
som har med elektrisitet å gjøre
en magnet trekker til seg jern
for eks. bølger av lys, varme, radiostråler
lengden mellom to bølgetopper
som står på Jorda
her: sted der verdensrommet blir studert
person som observerer
det å observere
gassene rundt en planet
binde sammen, sette sammen
lage plan, gjøre forarbeid
datamakiner og dataprogrammer
rette feil
motsatt: være i fred
her: urolighet
usynlig stråle fra Sola
stråle som går gjennom kjøtt
58
24
25
26
gammastråle -n (s)
fare -n (s)
romfart -en (s)
signal -et (s)
levende (adj)
romskip -et (s)
foreta -tok/-tatt (v)
lande -a/-a (v)
landing -a (s)
ubemanna (adj)
fartøy -et (s)
romfartøy -et (s)
sonde -n (s)
konkret (adj)
robot -en (s)
instrument -et (s)
utforske -a/-a (v)
utforskning -a (s)
stjernetåke -a (s)
refraktor -en (s)
reflektor -en (s)
fjern (adj)
montere -te/-t (v)
stjernebilde -t (s)
orientere -te/-t (v)
håndtak -et (s)
posisjon -en (s)
stråle som er farlig for dyr
som er farlig
reise i verdensrommet
tegn, her: lyder som radiobølger
motsatt: død
et romskip tar med mennesker i verdensrommet
gjøre
gå ned på bakken
fly foretar landing
som ikke har med mennesker
kjøretøy
romskip, satellitt, romferge, sonde
fartøy uten mennesker som sendes til andre planeter
rell, virkelig, motsatt: abstrakt
maskin som er styrt av datamaskin for å gjøre et arbeid
verktøy eller apparat for å måle eller spille
studere, undersøke, finne ut
studie, undersøkelse
gass i verdensrommet
teleskop med linse
teleskop med speil
langt borte, motsatt: nær
sette sammen
flere stjerner som lager et mønster på himmelen
finne veien
barnevogn og dør har håndtak
alle steder har en posisjon i forhold til nord/sør og øst/vest, her: sted på himmelen
59
Xigsiga xogta/Kilder:
Verdensrommet – en visuell guide til astronomi. Mark A. Garlick. Gyldendal forlag
Praktisk astronomi. Magnar Fjørtoft. Abrakadabra forlag
Kosmos. Carl Sagan. Universitetsforlaget.
Universet i et nøtteskall. Stephen Hawking. J. W. Cappelens forlag A/S
Astronomi. Norsk astronomisk selskap. (Magasin)
www.astronomi.no
60

barashada fagaagga sare adduunka

Transcription

Similar documents

Nuurka Quluubta

Waxa ka dhaca ilmahaaga xannaanadooda

Last ned heftet her

3>0 - NSF DL Home