dropper kondomet volda: right for you? kronjuvelen i

EIKESTOKKEN
NOVEMBER 2013 STUDENTAVISA I VOLDA
BYJENTE PÅ BYGDA
DROPPER KONDOMET
VOLDA: RIGHT FOR YOU?
KRONJUVELEN I NORGE
| NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
LEDER
NYHENDE
«Folk har anna å gjere»:
Det burde vere større interesse og meir konkurranse
om dei studentpolitiske verva. Jobben som vert gjort
i studenttinget er viktig.
Studenter bortskjemte på helsetjenester:
10% av studentene i Volda har testet positivt for
Klamydia. Likevel dropper mange kondomet.
SELVUTLEVERING
KULTUR
En byjentes bekjennelser:
MID-studenten Martine forteller om overgangen fra
livet på Bygdøy Allé og kultursjokket hun fikk da hun
ankom Volda.
Livet mitt er helt perfekt. Jeg har masse venner, jeg trener
hver eneste dag,jeg spiser alltid sunt, jeg reiser verden
rundt, jeg er kreativ og jeg våkner alltid med nyfrisert hår
og perfekt sminke hver eneste dag. Jeg lever rett og slett
det mest spennende livet i hele verden. I hvert fall på
Facebook.
I denne utgaven av Peikestokken skrives det om en økt
avhengighet av sosiale medier, og en av de tingene vi
bruker mye tid på er å stalke. Det har til og med blitt en
del av Urban Dictionary: Facebook Stalker; a person who
spends large amounts of time on facebook looking at
other people’s profiles.
Karpe Diem:
Det er karpe dzm lzm, du kanke dzm lzm. Karpe Diem
gjestet Rokken og fortalte oss om deres femten år
lange samarbeid.
AINTERNATIONAL
Jeg er selv en stalker av og til, og det finnes kanskje noen
der ute som en eller annen gang har stalket meg litt
og. I så fall må jeg bare beklage, dere har fått et feilaktig
inntrykk av meg. Gjennom Facebook skaper jeg et bilde
av mitt liv som ikke stemmer.
2
I virkeligheten spiser jeg pannekaker på søndager fordi
jeg aldri har annet i skapet enn mel og noen egg. Jeg
orker nesten aldri å fjerne sminken før jeg legger meg.
Jeg trener så sjeldent at jeg alltid blir støl. Når jeg våkner
har jeg som regel mascara på kinnet og et titalls nye
floker. Leiligheten ser ofte så ille ut at jeg ikke tør å la folk
komme inn. Av og til snorker jeg. Jeg kan ligge en hel dag
i senga og se på serier, og noen ganger føler jeg meg så
alene i verden at jeg setter meg ned og griner litt.
From Mallorca to Norway on a soccer ball:
Discover how life changing an exchange stay in
Volda can be.
SPORT
Sånn. Nå vet du sannheten. Og det gjelder nok ikke bare
meg. Når vi analyserer andres liv igjennom bilder på
Facebook har vi lett for å glemme at det bare er en liten
brøkdel av virkeligheten. En retusjert versjon. De aller,
aller, fleste lever helt normale liv.
Husk det neste gang du depper over hvor mye bedre alle
andre har det.
REDAKSJON
Ansvarleg redaktør
Susanna Alicia Taylor
red@peikestokken.no
Nettredaktør
Nicolai Delebekk
nett@peikestokken.no
Nyhetsredaksjonen
Nyhetsredaktør: Nicolay Woldsdal
nyehet@peikestokken.no
Andreas De Brito Jonassen, Erlend B. Otterå, Fredrik
Kalstveit, Harald Christian Hoff, Heidi Waage Rasmussen, Helene Wille Lund, Henrik Ramm Steen
Ingrid Renate Cogorno,
Jens Garratt, Kristina Othilie Aagaard,
Kristine Marie Gutterød, Marianne Å. Friess, Marius
Stenberg, Mathilde Sundet Ruud, Olivia Knudsen
Kulturredaksjonen
Kulturredaktørar: Madeleine Mellemstrand, Isabel
Haugjord
kultur@peikestokken.no
NOVEMBER 2013
Is Volda the right place for you?:
Test your choice!
Agnete Bråtun, Amalie Nygård Jakobsen
Andreas Dahl Aune, Fredrik Kalstveit,
Hanne Sofie Fremstad,
Hans Mortensønn Jordheim, Heather Ørbeck
Eliassen, Helene Wille Lund,
Henrik Ramm Steen,
Ingeløw Elise Kopperud, Ingrid Renate
Cogorno,
Isabel Haugjord, Joakim Bergan Eriksen,
Kristine Marie Gutterød, Line Løtveit,
Maria Knoph Vigsnæs, Marie Mundal,
Marius Stenberg, Mathilde Sundet Ruud,
Simon Nitsche, Synne Lykkebø Hafsaas,
Torbjørn Selseng, Torger Havåg
Sportsredaksjonen
Sportsredaktør: Einar Fannemel
sport@peikestokken.no
Agnete Bråtun, Andreas Dahl Aune,
Elias Johansen, Erlend Haugen Wingan,
Haagen Dybvad Grøntevdt, Hans Mortensønn
Jordheim, Håkon Hattrem,
Ingrid Rui, Jens Garratt,
Kristin Steenfeldt-Foss, Martin Brøste, Stig
Øystein Schmidt, Vebjørn Bjørkås
Voldas U-lag:
25 fotballsparkende asylsøkere. En syverbane. En
kvinnelig trener. Mottaksfotballen har femårsjubilum.
Med flere baller i lufta:
Enkelte idrettsutøvere er også flittige studenter. Vi
har møtt Voldas lovende håndballspiller Kristine
Håbeim Vike
International
Ansvarleg: Kryštof Diatka
red@peikestokken.no
Agata Graczyk, Alina Agafitei,
Audrey Dahmen, Camille Petteau,
Ismael López Luque, Karolina Pilarczyk,
Kim De Fooz, Kirsten Norderhaug,
Laine Neimane, Laura Evenius, Māra Blome,
Mone Celin, Paula Mauer,
Stefanie Juergensen, Tom Hajek
Foto
Fotoredaktør: Gina Næss Korslund
foto@peikestokken.no
Fredrik Kalstveit, Haagen Dybvad Grøntvedt,
Haakon Stensrud,
Helene Wille Lund, Ingrid Rui,
Kristin Steenfeldt-Foss, Maria Knoph Vigsnæs,
Ole Andreas Vekve,
Silje Nathalie Luvåsen, Simen Øwre Krubbfelt
Illustratørar
Emilie Joten
Oda Lykke Mortensen
Øyvind Stenseth Mikalsen
Layout
Layoutansvarlege: Andrea Olaussen Jensen,
Kristin Lindhardt Norheim
layout@peikestokken.no
Alice Søvik Røskar, Isabel Haugjord, Line Rosvoll
Holmen, Martine Evebø
Korrektur
Marie Mundal, Marte Pritzlaff
Økonomi
Økonomiansvarleg: Ingrid Tinmannsvik
okonomi@peikestokken.no
Dagleg leiar
Harald Andreas Stolt-Nielsen
Forsidefoto
Gina Næss Korslund
Baksideillustrasjon
Emilie Joten
| NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
3
‹‹
NOVEMBER 2013
| NYHENDE |
«facebook-junkies»
En stor del av livene våre består av sosiale medier. Flere forskere fokuserer nå på at Facebook er i ferd
med å ta over de sosiale livene til de unge, og avisene viser til en ny generasjon med
«Facebook-junkies». Er vi avhengige av sosiale medier?
Tekst:
Jens Garrat
4
Tekst:
Marianne Å. Friess
Foto:
Haakon Stensrud
Hele 32 prosent i aldersgruppen 1339 år mener selv at de er avhengige av
sosiale medier. Dette kommer frem i en
undersøkelse utført av Berit Skog, sosiolog
og førsteamanuensis ved NTNU. Hun er
én av Norges fremste eksperter på sosiale
medier, og spurte nylig 665 Facebookbrukere om deres forhold til sosiale medier.
Selv om dette er et relativt høyt tall viser
Skog til at både type og grad av avhengighet
varierer.
– Folk oppgir at det viktigste med
Facebook er kontakt med venner, spesielt de
som bor andre steder. Det siste kan forklare
hvorfor det er en høyere andel av studenter
enn grunnskoleelever som svarer at de er
avhengig, sier Skog.
Det rår usikkerhet rundt begrepet
«avhengighet» i denne sammenhengen.
– For min egen del er det forskningsmessig
interessant å se hva som ligger i begrepet
«Facbook-avhengighet». Dette må gjøres via
en intervjustudie, som kan gi grunnlag for å
skille mellom flere typer, som eksempelvis
sosial avhengighet, sier hun.
Ulike typer avhengighet
Ved Universitetet i Bergen har de startet et
eget forskningsprosjekt på området, og har
utviklet et måleinstrument for å fange opp
Facebook-avhengighet. Prosjektet går under
navnet Bergen Facebook Addiction Scale, og
NOVEMBER 2013
er ledet av Cecile Schou Andreassen. Skalaen
tar utgangspunkt i at Facebook-avhengighet
ligner all annen form for avhengighet, både
fysisk og psykisk. Andreassen viser til
motivasjonssamtaler og atferdsterapi som
en mulig kur. Selv om psykologiens verden
viser til én type avhengighet ser man også
andre tilnærminger til begrepet. Skog selv
skiller mellom to typer avhengighet.
– Det er en sykelig, og en mer sosial og
pragmatisk type avhengighet av dette
nettstedet. Selvsagt kan det være personer
som tilbringer svært mange timer av døgnet
på Facebook, og som ber om profesjonell
hjelp. Disse er i klart mindretall, sier hun.
Avhengighet av Facebook kan også ses på
som positivt.
– Jeg har en forståelse av at Facebookavhengighet ikke nødvendigvis er forbundet
med noe negativt. Via Facebook kan en
holde kontakt med og vedlikeholde det
sosiale nettverket. I tillegg kan man få
muligheten til å vise hvem man er via
statusfeltet, få «likes» på statuser eller
bilder, som en bekreftelse fra venner - noe
som kan oppleves som positivt. Dette kan
også belyse Facebook-avhengighet, legger
hun til.
Konsentrasjonsvansker
Anna Kristine Valderhaug, student ved
Høgskulen i Volda, opplever avhengigheten
som plagsom.
– Jeg er altfor avhengig, men begynner
å bli lei. Etter flere år har jeg funnet ut at
det er bedre å ha kontakt med mennesker
i virkeligheten, i stedet for være foran en
skjerm. Jeg blir også lett distrahert av det,
og det går utover skolearbeid. I blant ender
jeg opp med å sitte på Facebook til langt på
kveld, slik at jeg får mindre søvn enn jeg
burde ha, sier hun.
Medstudent Elias Bakken Johansen, føler
også at det kan være forstyrrende.
– Man blir fort ukonsentrert på grunn av
det hvis man har satt seg ned og skal gjøre
noe, sier han.
Bruken av sosiale medier kan også få andre
konsekvenser. Smarttelefoner, nettbrett og
laptop er lett tilgjengelig for de aller fleste
gjennom hele dagen. Tall fra Statistisk
Sentralbyrå viser at folk i alderen 16-19
år i 2010 brukte i snitt nesten to timer
hver eneste dag (utenom skole og jobb) på
elektronisk datautstyr. Mye av denne tiden
går til sosiale medier. Samtidig har tallet på
ungdom som føler seg ensomme økt til hele
29 prosent. I et leserinnlegg til Aftenposten
forklarer Tinius (19) det slik:
– En glasskjerm kan jo ikke gi uttrykk
for stemmen, tonefallet, hastigheten eller
optimismen til en person, den gir oss
rett og slett bare informasjonen. Vi går
inn i en monoton tidsalder som gjør oss
inntrykkshemmende og vi innser det ikke
selv engang.
Vi er mer og mer sosiale enn noensinne,
men allikevel øker altså ensomheten.
| NYHENDE |
STiV SIER
STUDENTTINGET I VOLDA
Lufta er for altfor mange
I mange år har luftkvaliteten ved høgskolen
vært noe studentene har klagd på. På Aasenog Strøm-husene har både studenter og
forelesere måttet avbryte forelesninger for å
ta en pause fra den tette lufta.
Om det er sånn at det er for mange studenter
i lokalene, og at lufta rett og slett ikke er for
alle, er mulig, men sånn skal vi ikke ha det
som studenter i Volda. Vi skal ikke måtte
gå hjem fra skolen hver ettermiddag med
hodepine etter noen timer med forelesninger
fordi luftkvaliteten er for dårlig.
Det er Volda kommune som eier Aasenog Strøm-husene, og har ansvar for at
husene er i god stand. Driftsavdelingen ved
høgskolen har ansvar for gjennomføringen
av dette. Studenttinget i Volda har snakket
med driftsavdelingen for å finne ut hvordan
luftkvaliteten egentlig er. Den ble målt
over en periode på to uker, og vi har nå fått
tilbakemeldinger om at alt er som det skal
være, og at den jevnt over er god. Det er det
tallene sier.
Men tall er tall, og mennesker er mennesker.
Menneskene ved høgskolen sier noe annet
enn tallene, og det er det vi velger å forholde
oss til.Er du enig med oss? Vi fører nå en
kampanje for å gjøre noe med luftkvaliteten
på skolen, og trenger din hjelp! Gå inn på
Facebooksiden vår: facebook.com/StiVolda,
og si din mening, lik eller kommenter! Vi
kommer utover høsten til å finne ut hva
som kan og må gjøres med dette problemet,
og vi vil at så mange som mulig er med og
engasjerer seg.
Bli med!
18:33
Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande
i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med
gode råd - ikkje berre tal og pengar.
Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging
frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs
konkurransedyktige vilkår.
Banken er alltid nær - same kvar du er!
Bank. Forsikring. Og deg.
NOVEMBER 2013
5
| NYHENDE |
FOLKEOPPLYSNINGEN
NORGES OLJE
Nettleseren fylles opp av sider du egentlig hadde tenkt til å lese. Stabelen av uleste aviser vokser og vokser.
Dårlig samvittighet knuger deg om hjertet, og det med god grunn. All verdens informasjon finnes ved
dine fingertupper, men allikevel vet du for lite. Her kommer redningen: Peikestokkens artikkelserie gir deg
informasjonen du trenger, så slipper du å virke så dum.
Tekst:
Harald Christian Hoff
6
Siden 1971 har det blitt hentet opp verdier
av olje og gass til omtrent 9000 milliarder
på norsk sokkel. En virksomhet som i
2010 stod for nær 50 prosent av all norsk
eksport og om lag 26 prosent av statens
inntekter. Hva betyr det?
Vi bygger landet
Lille Norge i et globalt perspektiv. Vi er fem
millioner mennesker. Så få mennesker kan
ikke produsere alle varene vi har lyst på.
Maskineri fra Tyskland, jagerfly fra USA,
soyabønner fra Brasil til kraftforet dyrene
våre spiser, og alt det vi trenger til fellesskapet.
Vi fant enorme mengder olje utenfor kysten
vår og kan selge dette. Sverige, for eksempel,
har ikke funnet denne gullgruven. Likevel
klarer de å finansiere de tingene de har
lyst på. Ikea, Volvo, Hennes og Mauritz, og
mye annet er med på dette. Samtidig er det
enorme forskjeller. Oljenæringen gir oss et
massivt overskudd penger. Et overskudd
vi ikke bruker, men sparer i fond og lar gro
gjennom investeringer. Det er dette som gjør
at Norges situasjon er så utrolig privilegert.
Pumper opp oljen
Når oljen hentes opp så er det likevel ikke så
enkelt at vi putter den på tønner og selger
den videre til utlandet. Det som skjer er
at selskaper henter opp oljen, selger den
videre og tjener penger på dette. Norge
setter store avgifter og skatter på hvert ledd
av produksjonen, opphentingen og frakten.
Vi tjener da inn en betydelig andel av den
verdien som har blitt hentet opp fra deres
NOVEMBER 2013
sokkel. Ved siden av denne virksomheten
har Norge også investert store summer i
monopolselskapet Statoil, slik at vi tjener på
deres fortjeneste, og delvis kan være med å
bestemme hvordan de skal handle.
Og bruker penger
Kontantstrømmen fra olje og gass settes
direkte inn i det som kalles oljefondet for å
komme folket til gode. Når regjeringen lager
statsbudsjett tar de ikke med kostnadene og
inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Ved
opptelling av inntektene og kostnadene som
de har ved starten av et nytt statsbudsjett,
havner de i minus. Da bruker man pengene
fra oljefondet slik at statsbudsjettet kommer
i balanse. For å ha et bærekraftig forhold
til oljefondet har man en regel på at man
ikke skal bruke mer enn fire prosent av
den totale formuen oljefondet til å hjelpe
statsbudsjettet. Denne regelen kalles
Handlingsregelen.
I dag er oljefondet på omtrent 4600 milliarder,
mens et statsbudsjett er på omtrent 1200
milliarder. Finansdepartementet er den
formelle eieren av fondet og bruker det til å
investere i forskjellige bedrifter, prosjekter,
ressurser, eiendommer og annen finans. De
har også dannet en del etiske retningslinjer
for hvordan pengene skal brukes, noe som
er litt unikt i denne skalaen i finansverden.
Det betyr at fondet helst ikke skal investeres i
ting som utgjør store trusler mot miljøet eller
menneskerettighetene. Selskap med områder
involvert i klasevåpen, anti-personellminer,
kjernevåpen og støtte til Burmas militære er
noe av det som oljefondet er trukket ut av.
– Bakgrunnen til norsk handling er at Norge
blir presset av en opinion som også tenker
etisk. Jeg tror det er slik at vi har en opinion
som fraskriver seg fra naturetikken, altså
miljøet og forhold for verdensfelleskapet.
Det etikkrådet gjør da er å bringe inn etikk
der hvor det kanskje ikke har vært så mye av
det fra før. Det ligger i aksjenes natur at om
du investerer så vil du ha fortjeneste, mens
oljefondet velger å ikke investere i alt som
tjener seg, sier førsteamanuensis og forleser
i etikk ved Høgskulen i Volda (HVO), Jan Ove
Ulstein.
Idyll
Det er vår egne etiske buffersone til å hjelpe
oss med statsbudsjett og finanskriser. Likevel
er det dilemmaer som får denne tryggheten
til å vakle. Stadig flere utvinner olje selv. USA
og Canada utvinner mer skiferolje og blir
stadig mindre avhengig av Norge fremover.
Etterspørselen synker. I tillegg vet vi at vi
også en dag kommer til å gå tom. Hvordan vil
norske forhold være da?
Siviløkonom, førstelektor og amanuensis ved
HVO, Inge Dyrhol, forteller følgende:
– Mye av tanken med oljefondet har vært at
vi ikke skal legge alle eggene i en kurv. I stedet
for at vi bygger masse her hjemme, masse
veier og masse flott, og gjør oljefondet til et
slikt fond, så er det tenkt ut i bakgrunnen av
oljefondets utvikling at det er lurt å investere
i land med motsatt økonomisk utvikling enn
Norge. Slikt at hvis det går dårlig med Norge
vil ikke oljefondet få en like så møysom tid i
vente.
Likevel vil store forandringer komme til
verdenssamfunnet. Mye vil forandres i
henhold til miljøet, oljen og Norge i løpet av
vår ungdomsgenerasjons levetid.
| NYHENDE |
7
Foto: Adrian Gonzales
STUDENTRABATT!
VI KJØRER I GANG ET
NYTT TILBUD FOR ALLE
STUDENTER I VOLDA!
HUSK Å TA MED STUDENTBEVIS!
RER
A
V
E
R
Æ
N
I
ALLE ORD
÷15%
(Gjelder ikke
G-SPORT VOLDA
Tlf. 70 07 73 48
elektronikk)
NOVEMBER 2013
| NYHENDE |
8
Studenter er bortskjemte på helsetjenester
- Lar kondomet ligge
NOVEMBER 2013
| NYHENDE |
Ellen Engeset
Magnus Løseth Magnússon
Sløv kondombruk gjør at èn av
ti tester positivt for klamydia.
- Flere bør teste seg, mener
helsesøster Ellen Engeset.
Elin Dahlin Sæter
Tekst:
Oda Ording &
Erlend Otterå
Foto:
Ole Andreas Vekve
Hvert år får over 20 000 nordmenn påvist
klamydia. Den største andelen av dem er
mellom 18 og 25 år, viser undersøkelser
fra Folkehelseinstituttet. Helsesøster i Volda, Ellen Engeset, tror gratis helsetjenester
har gjort ungdom bortskjemte. Det at klamydia-testen er gratis og lett tilgjengelig
tror hun kan være en årsak til at unge lar
kondomet ligge.
- Man får gratis klamydia-behandling hos
legen. Det gjør at det ikke er så farlig eller
flaut å få klamydia lenger, sier hun.
I internasjonale undersøkelser kommer
unge nordmenn dårligst ut på kondombruk. Eksperter tror det henger sammen
med at mange ser på Norge som et rikt
land, der kjønnssykdommer ikke forekommer.
Én av ti tester positivt
Engeset kan fortelle at det i 2012 var 182
studenter som sjekket seg for klamydia
ved helsestasjonen i Volda. Omtrent 10 %
testet positivt, noe som stemmer med de
nasjonale tallene.
- De fleste tar ansvar, men flere burde ha
testet seg, understreker hun.
Hennes oppfatning er at jenter er flinkere
til å sjekke seg enn gutter.
- Det henger nok sammen med at det er så
mange jenter i Volda, sier hun.
Engeset påpeker at 80% av alle jenter ikke
får noen merkbare symptomer, og at det
derfor er viktig å være oppmerksom.
- Samtidig vil 60% av alle guttene merke
at de er smittet, sier hun.
- Ikke det første hun tenker
I en undersøkelse utført av Peikestokken
svarer 40 % av de spurte studentene at de
er sløve på bruk av kondom.
- Det er nok mange grunner til at ungdom
dropper å bruke kondom. Jeg vil tro at det i
stor grad henger sammen med dårlige vaner, i tillegg til at flere er usikre på hvordan
de bruker det, forklarer Engeset.
Hun trekker også frem alkohol som en viktig årsak til at studenter glemmer beskyttelse.
Student Edel Dahlin Sæter (20) tror
mange lett blir revet med under en onenight-stand, og dermed lar være å bruke
kondom.
- Kondom er ikke det første du tenker på
når du er med noen hjem fra byen, sier
Sæther.
Magnus Løseth Magnússon (21), har
inntrykk av at de fleste medstudenter
bruker kondom når de er med en ny sexpartner. Han tror at de som først dropper
beskyttelse gjør det fordi de opplever at
sexen blir bedre uten.
Dårlige vaner
Engeset oppfatter at de yngste ungdommene er flinkest til å bruke kondom.
- Når man får seg kjæreste og begynner
på p-piller, kommer man inn i en rutine der
man ikke bruker kondom, sier Engeset.
Hun tror flere fortsetter med den rutinen, også når det blir slutt med kjæresten,
og glemmer at de behøver kondom som
beskyttelse. I tillegg mener hun at kondomvanene hos studentgruppen i Volda blir påvirket av at «alle kjenner alle».
- Den du ligger med er ikke en fremmed,
men kanskje en venn, eller en venn av en
venn. Da stoler man lettere på hverandre,
utdyper hun.
- Helsestasjonen burde vært åpen oftere
I dag er Helsestasjonen for studenter åpen
hver mandag fra 09:00 - 15:00. I tillegg til
klamydia-testing gis det tilbud om gratis
prevensjon, graviditetstest og uformell
samtale med psykolog. Engeset mener at
det teoretisk sett skal gå fint å ha oppe èn
dag i uken, slik at alle får sjekket seg.
- Det er veldig sjeldent at noen har forelesninger hele dagen, sier hun, og legger til at
det tar mellom fem og 15 minutter å gjennomføre en test.
Magnusson mener at helsestasjonen
burde vært åpen flere ganger i uken.
- Det er kjedelig hvis man ønsker å teste
seg, men må vente en uke før man kan gjøre
det, og dermed gå rundt i frykt, sier han.
Sæther legger til at flere kanskje synes det
er flaut å teste seg.
- Man er redd for å treffe folk man kjenn
er, eller så er man redd for resultatet, sier
hun.
NOVEMBER 2013
9
| NYHENDE |
10
NOVEMBER 2013
| NYHENDE |
«FOLK HAR
ANNA Å
GJERE»
STiV-valet sto
mellom 12 kandidatar
til 12 plassar. Styret
er nøgd, dei frykta at
plassane kunne verte
ståande tomme.
Tekst:
Kaja Skatvedt
Foto:
Haakon Stenstrud
Aurora Bratli Brunvoll teipar att ei lita
pappeske og tek fram ein tusj. Varaval,
Studenttinget i Volda (STiV) skriv ho på eska
og lager eit hol i toppen. Runa Røed lager
røystesedlar. Dei flyttar eit bord ut i gangen,
set to stolar bak og tenner to stearinlys.
– Vi må gjere det litt koseleg, seier ?
Dei er med i STiV-styret. Valet av årets
representantar til Studenttinget gjekk med
eit naudskrik, nå må dei ha ekstraval for å
finne vararepresentantar. Alle dei tolv som
stilte måtte inn som hovudrepresentantar,
ingen sto att som vara. Trine Vammervold
Kolbustuen, leiar av STiV-styret, meiner det
er like vanskeleg å engasjere kvar haust.
– Det er alltid vanskeleg å få folk med. Eg
trur det har vore større interesse nokre
gongar, men som regel er det vanskeleg å
engasjere studentar til valet. Folk har anna å
gjere, seier ho og set seg ned med Runa og
Aurora.
Manglar politisk engasjement
Runa meiner det er trist at studentane ikkje
nyttar høve dei har til å påverke høgskulen.
– For få har kunnskap om det
studentpolitiske ved STiV, det er synd, seier
Runa.
Varavalet held fram i Berte Kanutte. Nokre få
røyster hamnar i eska. Dei fleste studentane i
Volda vil verken røyste eller stille.
– Her er rett å slett ikkje nok folk som vil
engasjere seg, seier Runa.
Då representantane skulle veljast i haust,
måtte valet utsettast. Der var ikkje nok
kandidatar. Det vart aldri meir enn tolv som
stilte, same kor mange vaffelplater som vart
serverte.
– Vi er glade for at vi fikk tolv. Vi heldt val,
sjølv om her ikkje var nokre å velje mellom.
Vi er glade for at vi klarte å fylle alle plassane,
det er ikkje så lett, seier Aurora.
Meir enn berre vaflar
Alle høgskular og universitet skal ha eit
studentting. Det er studentanes høgste
politiske organ. Intensjonen er at STiV
skal gje studentane innverknad på korleis
høgskulen vert styrt.
Karl August Swanstrøm er éin av dei
nye representantane. Han har bakgrunn
frå Unge Høgre og ville verte ein del av
studentdemokratiet. Han opplever at
studentane i Volda er svært lite opptekne av
politikk.
– Eg trur folk tenkjer dei har nok med sitt.
Mi oppleving er at dei ikkje er interesserte i
det heile.
Han meiner studentar flest ikkje forstår
kor mykje dei kan påverke gjennom å sitte i
studenttinget.
– Folk veit ikkje kva dei går glipp av.
Studenttinget kan gjere noko med det vi ikkje
er nøgde med i skulekvardagen. Vi har hatt
eit møte så langt og mitt fyrste inntrykk er
at STiV er ein profesjonell, studentpolitisk
arena, seier han.
Runa meiner oppfatninga om at STiV for det
meste tek opp lite viktige saker er ei myte.
– På det fyrste møtet i haust røysta vi over
innhaldet i den nye lærarutdanninga, og over
endringar vi meiner bør gjerast i Universitetsog Høgskulelova. Det er studentpolitiske
saker som har nasjonalt perspektiv. Det er
dumt at folk ikkje ser kor mykje avgjerda i
studenttinget kan bety, seier ho.
Treng dialogen
Rektor Per Halse meiner det har vore lita
interesse for verva i studenttinget i dei tjue
åra han har jobba på høgskulen. Han meiner
det er er leit at studentane ikkje er meir
engasjerte i studentpolitikken.
– Det burde vere større interesse og meir
konkurranse om dei sudentpolitiske verva.
Jobben som vert gjort i studenttinget er viktig
for medstudentane, men også for leiinga. Vi
treng verkeleg dialogen med studentane for
å utvikle høgskulen til det betre.
Han trur den labre interessa kan kome av at
studentane eigentleg er ganske nøgde.
– Det kan vere vanskeleg å få folk engasjert
for å gjere det endå betre. Ei anna årsak er
at vi har mange deltidsstudentar. Eg skjønar
at det ikkje er lett å finne tid til ekstra verv
om du pendlar, har deltidsjobb eller familie,
seier han.
Han meiner Studenttinget ikkje har så mykje
direkte påverknad, men at vedtaka derifrå får
verknad gjennom STiV-styret eller Strategisk
studienemnd.
– Dei som har slike verv får tett kontakt med
leiinga og er med og avgjer. Eg hugsar mellom
anna at studentane fekk gjennomslag for
drikkevasstasjonar fleire stader på campus
og dei fekk i stand akademisk skrivekurs.
Heile Studiebygda-prosjektet har også vakse
ut frå eit studentinitiativ, seier han.
Kvar stemme teller
På standen går folk forbi. Innimella stoppar
nokre opp, lurer på kva dei gjer og nokre
vurderer å stille.
– Det er ikkje mykje jobb. Som vara må
du truleg ikkje møte ein gong, seier Trine
til dei fire jentene som interessert studerer
valsedlane.
NOVEMBER 2013
11
| NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
EN
BYJENTES
BEKJENNELSER
Av Voldas 3000 studenter opplever mange et kultursjokk når de
ankommer bygda. Det er ikke bare bare å spise Marie-kjeks om man
har forspist seg på fransk konfekt.
Tekst:
Amalie Nygård Jakobsen
12
Tekst:
Ingrid Tinmannsvik
Foto:
Gina Næss Korslund
Det hele startet med en spøk om at Martine
Ott Haavi (20) skulle flytte til Volda. Hun og
resten av jentegjengen drømte om glamorøse
friår med egenpleie og skoshopping,
men Martine valgte å gå mot strømmen.
Hun pakket ned designervesker fulle av
fordommer, og rettet kursen mot Volda.
– Jeg så bare flere og flere trær, og enda flere
fjell. Det var da jeg så fergen at jeg begynte å
få helt angst!
Martine beskriver hvordan det var å
ankomme Volda. Hun husker godt hvordan
kvalmen meldte seg idet hun innså hvor
hun faktisk skulle tilbringe det kommende
skoleåret.
– De første to minuttene tenkte jeg «hva
gjør jeg her?». Jeg skjønte ikke helt hva
lokalbefolkningen sa, og jeg følte meg
egentlig litt lost.
Valgte Volda over New York
Martine sitter ved kjøkkenbordet i kollektivet
hun deler med ti andre studenter. Bordet er
dekorert med mønstret duk og stearinlys.
Serveringen består av sjokolade og nøtter av
ulike slag. Selv prioriterer hun det sunnere
alternativet og sørger for at skålen med
dadler ikke står urørt. Hun er tilsynelatende
vant til å ikke passe inn på bygda. Overgangen
fra en leilighet i Bygdøy Allé til et kollektiv på
bygda ble større enn forventet.
– Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å flytte
hit. Skolesøknaden ble sendt inn midt under
russefeiringen etter litt press fra pappa, og
da jeg faktisk kom inn, lo alle sammen.
NOVEMBER 2013
Det var under en jentetur til Portugal hun
bestemte seg for å ta fatt på studiene. Martine
var lei av å fortelle den samme historien om
at hun, i likhet med resten av jentegjengen,
skulle jobbe i skobutikk og reise til New York.
Høy i hatten dro hun til Volda og tok fatt på
et årsstudium i mediekunnskap. Etter året
var omme valgte Oslojenta å fortsette videre
på en bachelor i media, IKT og design. Volda
hadde gjort inntrykk.
Dr. Martens vs glitrende ballerinasko
I Fadderveka var Martine som mange
andre førsteårsstudenter nervøs og opptatt
av å gjøre et godt førsteinntrykk. Hun
mimrer tilbake til det første vorspielet med
klassen. Iført hvit tweedblazer og glitrende
ballerinasko stilte hun opp på vorspiel med
boblende rosévin i den ene hånda og god
tro i den andre. Det tok ikke lang tid før
kommentarer om hvor dyre klærne hennes
var og at «pappa betaler» ble slengt ut.
– Jeg kunne kanskje ha gjort mer for å
«blende inn», men jeg vil ikke forandre meg
selv eller klærne mine bare fordi stilen min
ikke passer inn i Volda. Jeg har aldri hatt
behov for å ta på meg en fotsid kjole, retro
dongerijakke og Dr. Martens for å passe inn.
Volda og Oslo er to helt forskjellige verdener,
hvor jeg lever to vidt forskjellige liv, forteller
hun og tar nok en daddel opp fra skålen.
Martine forteller at hun blir lei av at ingenting
er bra nok hjemme i Oslo.
– Jeg tenkte på det i sommer da en
venninne satt og klagde over båten hun eier,
som tilsynelatende ikke er bra nok. Hun
ville ha en ny. Holdningene til mange i Volda
imponerer meg. I tillegg har de en fantastisk
frivillighetsånd som jeg ikke ser noe av i Oslo.
Jeg har veldig respekt for denne bygda og alt
den innebærer.
Givende å være støttekontakt
Martine forteller at hun har blitt mye mer
bevisst på sin rolle i samfunnet etter at hun
flyttet til Volda.
– Noe av det første jeg gjorde da jeg kom
til Volda var å bli støttekontakt, noe jeg tror
er like givende for meg som for hun jeg er
støttekontakt for. Det har definitivt gitt meg
et større perspektiv. Det å se forskjellen på
humøret hennes fra starten til slutten av
dagen er fantastisk.
Har Volda forandret deg?
– Ja, jeg har vokst mye som person og fått en
indre ro. Man blir lagt mye mer merke til her,
og jeg elsker hvordan kassedama på Rema
1000 kjenner meg igjen.
– Jeg elsker moteklær, og å sitte på fine
restauranter og drikke dyr vin, men det er
ikke det eneste jeg vil. Luksuslivet er ikke
lenger noe jeg lengter etter.
Har du noen tips til de som prøver å tilpasse
seg bygdelivet?
– Det som ble avgjørende for meg var å
tenke: «Her er jeg, sånn er det her, og det kan
ikke jeg gjøre noe med». Det eneste jeg kan
gjøre noe med er holdningen min, avslutter
Martine med et lunt smil.
13
NOVEMBER 2013
| KULTUR |
Halldor Indridason
– Jeg har blitt mer
musikalsk.
Anine Holmeide
– Jeg har blitt gladere.
14
Silje Marina Skogstad Jenack
– Jeg har blitt litt
hobbyalkoholiker.
Kathrine Garsol
– Jeg har blitt mye mer
sosial og åpen for ting. Man
møter så mye folk!
Håkon Hattrem
– Jeg har blitt mer glad
i å være ute å trene. Jeg
utnytter naturen i større
grad enn før.
Thomas Hajek
– After a year I realized
school could be fun and
not just a place where I had
to go.
Charlotte Brundtland
– Jeg har blitt mye mer glad i
små steder.
Anne Grethe Olavsdatter Vold
– Misforstå meg rett, jeg
elsker Volda og har blitt
mye mer sosial, men jeg har
også blitt mer kynisk.
Linn Heidi Berntsen
– Jeg har blitt mye mer
selvstendig og har blitt
mye mer sosial. Man har
noe å gjøre hver dag hvis
man vil!
Vilde Grønvold
– Blitt mye mer glad i
frivillig arbeid, øl og
Vestlandet generelt.
Hvordan har Volda FORANDRET deg?
Anna Valderhaug
– Har ikke merket noen
forskjell, jeg har rett
og slett ikke det genet.
Tenker fremdeles at jeg bor
hjemme, jeg.
Manu Torres
– I changed my behaviour,
I’m better at adapting now
and more polite. Norwegians
make me more closed in a
way. They make me hide my
passion.
Marika Zupková
– I used to be a couch
potato but since everything
is uphill, I’m becoming
stronger. I also party more
and eat brown cheese.
Simon Heimen Johansen
– Merkelig nok har jeg dratt
mindre på byen, jeg har nok
fått en overdose Rokken.
Slutta å trene har jeg også.
Thea Skyvulstad
– Etter jeg ble valgt som
tillitselev har jeg blitt mye
mer ansvarsbevisst og
opptatt av studiemiljøet.
Frode Sandnes
– Tror kanskje jeg er med på
mer ting utenfor det faglige.
Jeg er blitt mer engasjert.
Også bruker jeg mer penger
på mat fordi jeg bor så billig.
Håkon Thorvaldsen
– Jeg har blitt mer søvnig.
Preget av rolige rutiner.
Sover i 13 timer hver dag.
Siv Anita Hoem
Anders Lundberg
– Da jeg flyttet tilbake til
– Jeg er den samme, gamle
Volda etter noen år borte fant jeg. Drikker litt mer da.
jeg ut av hvor kjekt det er å
leke seg. Nå gjør jeg ting jeg
gjorde som barn igjen.
NOVEMBER 2013
Victor Kjeldstad
– Utrolig nok redusert
alkoholinntaket og blitt
mindre sporty.
| KULTUR |
ANMELDELSER
DUPPEDITT
MAT
FILM
Philips Shoqbox SB7200
Godteriyoghurt fra Q-meieriene
It Might Get Loud w
Av: Agnete Bråtun
Av: Ingeløw Elise Kopperud
Av: Amalie Nygård Jakobsen
På «Side Beach» denne sommeren ljomet det fra tidenes
bærbare høyttaler. Beachboysa digga til musikk fra
den lille musikkboksen idet de gikk forbi og serverte
drinker, mens jeg satt på solsenga og switcha mellom
partylåtene.
Q-meieriene har disket opp med to nyheter denne
høsten. I kjøledisken kan du nå finne to typer
vaniljeyoghurt som du ikke har sett maken til tidligere.
Den tradisjonelle müslien som pleier å ligge skjult i
lokket, er byttet ut med godterifavorittene Oreo og Non
Stop. Sunnhet møter herved kos i en herlig blanding.
Tre musikere, gitarister, el-gitarister. It Might Get Loud
(2008) er en dokumentar med tre ulike mennesker:
Jack White fra The White Stripes, «The Edge» fra U2 og
Jimmy Page fra Led Zeppelin. Her har regissør Davis
Guggenheim valgt å drite i vokalistene.
Shoqbox er en liten, robust og praktisk høyttalerenhet
som utnytter en blåtannfunskjon som gjør at den er
trådløs. Den har et oppladbart batteri med en kapasitet
på 8 timer. Høyttaleren tåler både støt og vannsprut, så
null stress å ha den med seg inn på badet, eller stranda.
Den kan også kobles til avspillingsenheter via AUXinngang. Med sin praktiske størrelse, kan musikkboksen
lett oppbevares i vesken.
Prisen på en Philips Shoqbox SB7200 ligger på rundt
en tusenlapp, og jeg vil si at det er en god investering.
Et godt gavetips til både gutt og jente, far og mor. Min
shoqbox skapte gode minner i sommer og blir tatt i bruk
av hele familien.
Oreo-varianten smaker fortreffelig. Kjeksbitene, som
i tillegg er fylt med vaniljekremfyll, smelter på tungen.
I et bad av vanilje kan du knuse Oreo-bitene mellom
tennene.
Non stop-bitene er litt hardere, men gir deg til gjengjeld
en mer fargerik opplevelse. En fiffig liten skje følger med
begge typene, og den er festet inne i begeret. Dermed
slipper du å miste den på vei hjem fra butikken. Synd
begrene er så små, for etter man har slurpet i seg alt vil
man bare ha mer, mer, meeer! Flaks at vi er langt unna
bikinisesongen. Det er høst og tid for å kunne unne seg
noen ekstra godbiter.
DATESPALTE
Å DATE EN NORSKSTUDENT
I løpet av dette semesteret skal jeg date meg
gjennom de forskjellige linjene på HVO. Jeg tok
i mot et tips fra en venninne om en afrikansk
norskstudent med navnet James. Lite visste jeg at
denne onsdagen kom til å bli farlig eksotisk.
Det beste av alt? Full versjon av dokumentaren ligger ute
på Youtbe.
på meg utenfor Pangaia. Vi hilser, og jeg stotrer
fram noen rustne engelske gloser. Vi går sammen
bort til studentblokkene han bor i på Heltne.
Tekst: Line Løtveit
Er barnevernspedagogene mer gentleman av
seg enn idrettsstudentene? Hvem er egentlig
mest underholdene å være med: en PR-student
eller en musikkstudent?
Utgangspunktet er det felles instrumentet de spiller, og
et møte mellom de som ender i en «jamming session».
Man trenger verken være musikkinteressert eller noe
særlig fan av noen av musikerne for å nyte filmen. De
forteller om hvordan de kom dit de er i dag, og hvordan
veien til suksess var. Dette blir fortalt på en spennende
og ektefølt måte. Det er mange øyeblikk hvor man blir
sjarmert, imponert og inspirert av hva de har fått til, og
hvor mye lidenskap de har for musikken. Det kunne fort
blitt kjedelig, hadde det ikke vært for de ulike elementene
som spiller inn for å holde oppmerksomheten til
tilskueren.
«I will cook our local food called Eba for you to
taste», sto det på tekstmeldingen jeg fikk av
James søndagen før. «Wow», svarer jeg og spurte
om jeg skal ta med meg noe.
«Do you have Okro here? Check it. You can
bring any meat you want and I take the rest.»
Hva Okro er, vet jeg fortsatt ikke. Jeg gikk for den
første grønnsaken jeg så på Kiwi. En kål.
Med et kålhue og en kyllingfilet i veska går jeg
beskjedent bort til en mørkhudet gutt som venter
På kjøkkenet skrur James opp volumet på rytmisk
afrikansk musikk, og setter i gang matlagingen.
Mellom slagene viser han meg noen enkle
afrikanske dansetrinn.
Han ler når jeg viser han den norske
«stekehånda» og prøver å imponere han med
min tolkning av «twerking». Kjøkkenet blir fylt
med lukten av krydder og kyllingretten er snart
klar. Høflig ber James meg sette meg ned, i det
han setter maten på bordet. Jeg nøler litt i det
jeg skal bruke min egen hånd som gaffel, men
jeg bestemmer meg for å gjøre det samme som
James.
Etter middagen følger James meg til døren og
gir meg en klem i det han forteller om matretten
han skal lage til meg neste gang vi møtes. Jeg
klarer ikke annet enn å smile, og tar meg selv i å
tenke at flere norske gutter kunne ha lært mye fra
høfligheten til James.
Les mer om hvordan det gikk mellom Line og
James, og se bilder fra den eksotiske daten på
Peikestokken.no.
NOVEMBER 2013
15
| KULTUR |
KONGEN
AV VOLDA
Vi skulle leve
lykkelig i alle våre
dager. Nå satser
vi på lykkelige
netter i stedet.
16
Tekst:
Kristine M. Gutterød
Illustrasjon: Michelle Nordal Santos
Innrøm det; du har aldri før blitt stemplet
som noen kjekkas. Du har aldri hatt flaks på
byen tidligere. Du har brukt pinlig mye tid på
å prøve ut kleine sjekkereplikker uten annen
respons enn oppgitte blikk. Du hadde aldri
sjans hos den diggeste jenta i klassen, og du
kan ikke akkurat skryte på deg at du var den
mest populære typen heller. Livet ditt var
aldri noe Askeladden-eventyr, og du har aldri
kunnet dele ut roser sånn som «Ungkaren»
på TV.
Hane i hønseflokken
Volda ble ditt store gjennombrudd. Nå er du
plutselig blitt kongen av Rokken. Du utgjør
én av de 30 prosentene av haner i denne
vestlandsbaserte hønseflokken. Enda godt
du får napp her, noe annet hadde vel vært
rent tragisk med en så liten andel gutter at
flere av jentene bytter lag. Det er klart du har
plikter å utføre. Allerede i sandkassa lærte
vi at det riktige var å låne bort lekene våre.
Deretter fulgte deling av bøker, betroelser og
fildelinger. I dag vet du alt om fordelene ved
å dele.
Du liker naturlig nok oppmerksomheten.
Enhver mann i dine sko ville antakelig
utnyttet seg like mye av posisjonen som det
NOVEMBER 2013
du selv gjør. Volda er kanskje ikke et hjem
for oss, men det er definitivt et hjem for deg
som aldri før har fått «kjekkasstempelet». Ta
i mot komplimentene med åpne armer og
fortell deg selv at du er Prinsen med stor P.
Kanskje er det ikke så langt fra sannheten,
hvem vet?
Voldabriller
Jeg klandrer deg ikke. Fanget i noe som
minner om en nasjonalromantisk versjon
av Paradise Hotel, omringet av pinlig dype
utringinger og desperate, flørtende blikk,
skal det mye styrke til for å motstå. Og
hvorfor i alle dager skulle du motstå? Du
har viljestyrke og kan motstå alt unntatt
fristelser. Når dama serverer seg selv på
sølvfat med eple i munnen, kan du ikke
annet enn å sitere Fjordland: «så godt, så
enkelt». Hvor stor eller liten prestasjon det
er å mekke jenter i en bygd som oser over av
østrogen, det snakker vi ikke om. Antall øl og
halvhjerta komplimenter du måtte spandere,
det er glemt. Mekk er mekk, og brilleglassene
på Voldabrillene er enda tjukkere enn vanlige
ølbriller.
For du tar noen med storm i ny og ne, men
en storm varer aldri evig. Før eller senere
dør vinden ut og dine tidligere erobringer
etterlates forblåste og kalde av stormværet
som ikke har gitt dem annet enn en stygg
hårfrisyre. Det er kanskje stille før stormen.
Lykkelige netter
Selvfølgelig blir du forvirra. Hva forventer de
egentlig av deg, disse jentene som ser ut til å
falle for hva som helst så lenge de får en hånd
å holde i? Hun trenger noen, du trenger noe
og det er hva vi i dag kaller en perfekt match.
Hun kaller deg et perfekt catch.
Å leve lykkelig i alle sine dager er gammeldags,
så vi satser på lykkelige netter i stedet. Hver
kveld kan man henge på ett av to utesteder,
og hver natt omgjøres studentbygda til et
nachmekka med høylytt allsang og Grandiosa
i hver hybelstue. Alle minnene hashtagger vi
med #yolo, og alle følelser er #denfølelsen,
fordi ingen orker å føle noe. Det er gode tider
for oss midlertidige voldinger her i bygda
med det rare i.
Når din glanstid her i paradise-bygda er
over, kan du fortsatt fortelle din versjon av
historien. Eventyret om hvordan du kapret
prinsessen og halve Volda.
| KULTUR |
17
- DET E
R KARP
E DZM
DU KAN
LZM,
KE DZM
LZM
»
NOVEMBER 2013
| KULTUR |
18
Tekst:
Synne Hafsaas
Tekst:
Marit Lundby
Foto:
Ole Andreas Vekve
– Alle arabere har noe i seg som gjør at de vil
kaste stein.
En urolig vannflate brytes. To plask, før
vannet suger steinene nedover og bort fra
verden. På land står det to gutter fra Oslo.
Uenige om hvem som kastet lengst.
Magdi plukker opp gråsvart grus og veier
den i håndflaten.
– Hva er det med mennesker og stein?
Hvorfor vil vi, i det øyeblikket vi plukker den
opp, kaste den på noe? Når jeg ser på denne
steinen så vil jeg bare legge den tilbake der
den kom fra.
Stemmen til Chirag er sarkastisk. Øyebrynene hever seg nesten opp til himmelen
før han kaster steinen mot bakken.
NOVEMBER 2013
De er forskjellige på tusen måter, men samtidig er likhetene der.
– Vi vil jo det samme. Femten år med å ville
det samme, det er veldig rart. Vi krangler og
er uenige om sykt mye, men ikke om målet.
Heller om hvilken retning vi skal ta på veien,
sier Magdi. Han legger en snus under leppa.
For tredje år på rad er Karpe Diem tilbake
i studiebygda og klare for Rokken. Hvert år
har konsertene vært utsolgt og medfører
som regel pustebesvær for de på første rad.
Etter et år med store scener og festivaler
gleder duoen seg til intime klubbkonserter.
- Det er dritfett å spille i Volda. Vi har jo ikke
spilt klubber siden i fjor, bare på svære, åpne
utesteder! Det å spille på en skitten, svett
klubb har sin egen sjarm.
På brygga i Volda er det grått og vinden
leker. Hettene på to svarte gensere skjuler et
glattbarbert og et skjeggete hode.
- Si det til Mozart, a!
For et år siden ga de ut sitt femte album, og
i mars fylte de spektrum. En milepæl kaller
de det. Et høydepunkt. Og ifølge Karpe Diem
skal de redde verden igjen. Etter ett år på
veien er de klare for å gå i hi og begynne arbeidet med nok en plate.
– Akkurat som at bandgutta vi spiller med
tar vare på instrumentene sine - gnukker og
stemmer, er tekstene vårt instrument. Det å
skrive et vers, eller skrive en låt er på en måte
vår stolthet. Det er det vi har, sier Chriag. Han
har latt skjegget gro.
For rapgruppa er tekstfokuset essensielt.
Det er og må være der hele tiden.
– Chirag for eksempel henger seg veldig
opp i tekster eller kombinasjoner av ord. Han
kan gjenta en frase 15 ganger i løpet av 10
minutter, sier Magdi og himler med øynene.
– Magdi lever liksom i en voksenverden der
han døyver det kunstneriske i meg. Han er en
sånn døll fyr som dreper det kreative, kontrer Chirag.
– Ja, for det gir så mange andre glede når
han gjentar den samme setningen gang på
gang, hver dag, kaster kompisen tilbake.
– Ja, si det til Mozart.
– Døh, Mozart. Hold kjeft, a!
Chirag ser utover vannet.
| KULTUR |
“
Jeg er veldig dårlig på lese bøker da, hvis du
skjønner hva jeg mener.
- Nå skjønner jeg ikke hva du mener, ler
Magdi.
– Noen folk henger jeg med fordi de sier ord
jeg ikke har tenkt over før. Også fortsetter de
samtalen, mens jeg egentlig stopper opp og
bare tenker på det ordet de sa.
Araberen fra Stryn
De møttes i 99, tror de. Samme videregående.
Begge skulle bli rappere. Chirag forlot fort sin
egen rapgruppe. Stilen til araberen fra Stryn
fristet for mye.
- Jeg er en sånn homewrecker, smiler Magdi.
De startet med å spille konserter. Flere hundre før det ble plate. I dag ligger tallet på 2000
spilte, men de gleder seg fortsatt til hver eneste konsert. Nervøsiteten er ikke det den en
gang var.
– Det var jo følelsen av mestring. “Oi, dette
her faller meg naturlig - mer naturlig enn alle
andre rundt meg.” Det pusher én til å ta det videre. Å kunne melde akkurat det du vil
- Det er dritfett å spille i Volda. Vi har jo
ikke spilt klubber siden i fjor, bare på svære,
åpne utesteder! Det å spille på en skitten,
svett klubb har sin egen sjarm.
- usensurert - det var det som fascinerte oss.
Det er så få regler rundt hva man kan skrive
om. Blikket til Magdi holder oss fast. Han kikker på fotografen.
- Skal jeg ta ut snusen, eller?
Studioliv
Etter et par konserter til er planene å lage nytt
materiale, nytt album. Leve studiolivet i ett år
eller to.
- Men det er egentlig ikke godt å vite om det
tar et halvt år eller tre. Munnvikene til Magdi
trekker seg sakte oppover.
– Man kan overtenke det også. Det må være
vanskelig for folka vi jobber med å forholde
seg til oss. Vi kan jo ikke akkurat budsjettere
når vi blir ferdige. Det kommer helt an på når
vi har blitt ferdige med å kaste steiner lengst,
liksom. Begge ler.
– På en annen side kan man pushe seg selv
til å kaste steinen lengre og lengre. Hadde man
vært her alene, hadde vi ikke kastet så langt.
Nå er vi to som pusher på den steinen. Da blir
det bra til slutt.
NOVEMBER 2013
19
| KULTUR |
SKJØNNA DU KE EG MEINA?
Da e nesten 200 tusn, da. No bjynna da å bli
alvor her.
Sex e helle ikkje gratis. Ivertfall ikkje i bjynnelsen. Og da e
ganske digg. «(...) det er noe som heter sex, og det er det
beste av alt. Det har ihvertfall noen jeg kjenner som har
prøvd det fortalt», synge Bare Egil
Band ganske korrekt. Ein pakke med Durex Performax
Intense kondoma kosta 59 kroner. Men da so e verst ao
alt, e da da føre te når du ikkje bruka
kondom. Uffameg.
Ein
unge
kosta,
ifølge
Statens
Institutt
for
forbruksforskning, nermare ein million frao da e født te
da e myndingt. Og du ska jedna ha tre. Ein bra definisjon
på eit høgt nivå ao kjærleik, e nemle kjernefamilien,
Tekst/Foto: Torbjørn Selseng/Kjetil Høiby
seie bror min. Faor du ein med downs, e du fucked. Dei
I denna maonens utgaova ao «Torbjørn knekke myte»
Først so ska du deita. Han ha budd i USA i åtte aor, so
kreve enorme ressursa, men du faor jo ein heilt latterle
ska eg ta føre meg ei myta so du kjenne jekla godt: Da
han føreslo ti dates før da bli eit kjerestapar. Da e jo heilt
mengde kjærleik tebake.
besta i livet e gratis.
latterle sjølsagt, men sei fem, dao. Men først ao alt mao
du drikka litt alkohol sånn atte praten gaor. Men da ville
Barnetrygd e 11 640 kroner i aoret. Du trekke i frao da, og
du sikkert gjort uansett.
ende opp med 2 860 360 krone, cirka.
og so innehelde - førr da førsta - latterle mange annonsa
Fem dates, so teke me i litt. Tre tura pao kino, du betala.
Viss du bur i Bærum, so ska ungadn ha ei Canada Goose-
og - førr da andra - mange latterlige annonsa. I ke grad
Popcorn, brus, ein pakke med Maribo vingummi
jakka og eitt par med brune og eitt med svarte UGGs. Da
Regionsavisa e best i verdn, veit eg ikkje. Da e tross alt
(kjempegodt). Pris: 915 kroner. Fjerde daten gaor pao
kosta 10 000 per unge.
ein smaksak.
konsert. Dao drikke du litt førr mykje. Du øydleigge
Da e førrøvrig mottoet te Regionsavisa. Da e ei
gratisavisa so kjemme ut i Nordfjord og pao Sunnmøre
førr deg sjøl og mao slao pao stortrommao pao femte
Alt i alt: 2 865 + 10 000 + 200 000 + 2 860 360 = 3 073
Men! Kjærleik e bra. Kjærleik e kanskje aller best i heile
daten. Trerettars med vin og blomster. Samla førr dei to:
225 krone.
verdn. So eg ringte bror min. Han e siviløkonom og
1950 kroner. Og da e snilt rekna.
Viss du derimot bur i Finnmark, faor du sikkert peing førr
jobba i Oslo pao eit stort kontor og
he dress pao jobb.
– Ke masse kosta kjærleik? spurte eg han.
20
Bryllaup kjemme next (Me drive ikkje med hor). Eit
Men skjønna du ke eg meina?
– Øi, sa han.
SKRIFTEBOKSEN
å fao unga. Dar faor du peing førr alt.
gjønosnittsbrøddlaup i Amerika kosta 35 tusn dollar.
Tekst/Illustrasjon: Fredrik Kalstveit/Emilie Joten
aleine. Norske menn er ikke hardhendte nok, sier
en norsk-brasilianer. – Det var ei jente som var grabsy, men jeg slida
vekk da hun røska tak i en håndfull av assen min,
sier en idrettsstudent med whitewalls-sveis.
– Jeg gadd ikke engang å drikke opp ølen han
ståpikk-ingeniøren spanderte, sier en bergenser
med blå paljettkjole.
Jaja, tenker jeg. Alle avslår alle, men ingen blir
avslått. Regnestykket går ikke opp.
HVORFOR DRAR DU ALEINE HJEM I KVELD?
Jeg sitter i en bil. Den ruller i sneglefart langs
fortauet utenfor Rokken. Forbi jenter som suger
på sigaretter og speiler seg i smarttelefoner.
Det er over midnatt og jeg sveiver ned ruta.
– Noen enslige som trenger en kjøretur?
Jeg har ikke Hoksrud BMI, men det aldersherja
ansiktet mitt får dem til å rygge og et sted inni
mølja ser jeg en hånd finne en dørvaktskulder.
– Nei, nei. Jeg lager en reportasje for
Peikestokken. Jeg kjører gratis mot at dere forteller
hvordan kvelden har vært. Strålene fra en lykt treffer langsida av bilen.
NOVEMBER 2013
Alle ser på meg som det jeg ser ut som. Men så
er det noen som får øye på HIVOLDA-logoen på
panseret.
– Han er serr, tiskes det og litt senere stiger en
jente med gul regnjakke inn i bilen.
– Jeg pleier å dra hjem med bartenderen, men
jeg skal tidlig opp, sier hun.
Hun blir ikke den siste. Jeg peker på logoen før
jeg åpner kjeften og de sparekåte studentene
kommer snublende.
– Jeg skal fortelle deg hvorfor jeg drar hjem
Jeg vil ha de ekte historiene. Om sliterne. De
som har tafsefingre som ikke slutter å vokse og
munner som klønete ord velter ut av.
Men så, ut av det svarteste mørket, kommer hun
til meg. Den ærlige jenta. Bomberjakka er turkis
og håret rødt. Rødt som de alkosprengte øynene
og de dirrende hendene.
– Jeg må sitte foran, for jeg skal vise fingeren
til han gutten som går med den jenta. Ja, jeg var
keen. Ikke på at han skulle bli med meg hjem,
men at han skulle tro at han kunne bli med meg
hjem.
Vinduet sveives ned og langefingeren sveives
opp.
Et desperat hyl brer seg ut i Voldanatta.
| NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
21
NOVEMBER 2013
| INTERNATIONAL |
Photo: Audrey Dahmen
PIMP YOUR ROOM
You are halfway through the semester and you suddenly realize
that you live in an organized chaos. It is time to create some
storage space. This month Peikestokken went looking for DIY
shelves and boxes. From the really easy use of crates to the
building of a bookshelf tree, everyone can create a unique
shelving system.We looked into the making of hanging shelves,
where you can put books or plants or photographs.
FROM MALLORCA TO NORWAY
ON A SOCCER BALL
Y
OU
Falling in love with Volda and gaining the desire for staying
here longer than the exchange study period lasts is an experience shared by many international students. Some of them
find a way to fulfill this dream. But only very few are as successful as Manu Torres from the island of Mallorca in Spain.
NE
ED :
- Poplar board
(length: 2,5 m)
- Paint
- Strong rope (diameter:
2cm, length: 8 metres)
- Dowel rod (diameter: 1,6
cm, length: 60 cm)
- Plant hook
-Saw
-Scisors
-Masking tape
Text by Stefanie juergensen
H
22
e came to Volda for one year
through the Erasmus program
in 2012 and now he works as
the physical coach for Hødd football
team in Ulsteinvik. Working two years
in football camps of FC Barcelona provided him with enough experience
for the job. His two bachelor degrees
as a physical education teacher and
as a physical coach gave him enough
theoretical background. Besides his
work, Manu studies a master degree
in physical training injury prevention
and recovery in football.
Why does a Spanish person decide
to come to Norway?
- I have been looking for for a good
“opposite place” to where I come from
to make new experiences. Besides, I
chose Norway because I wanted to
improve my English and Norway is a
good place to do that because of the
high English level. Another goal for
me was to spend more time indoors
and in Volda you are forced to do so
because of the weather. The reason
for that is that I wanted to write a book
in cooperation with one of my University teachers and so, all in all, I felt that
this place was the best choice for me
as an Erasmus student when I came
here in August 2012.
Why did you decide to stay here in
Norway after your Erasmus year was
over?
- First of all, I did not expect that
when I arrived in Volda. But during
my stay I received various job offers
to work as a physical coach. I accepted
the one from the football team Hødd
in Ulsteinvik. I am really into this job
and I work in a field I have studied,
which is very satisfying. I also stayed
because I really like Norway and I feel
totally adapted here. I like the Norwegian culture. Also I really enjoy the
leisure time activities that I can prac-
NOVEMBER 2013
tice around here. For example hiking,
skiing or jogging around in the nature.
So, everything combined, Volda is a
great place for me.
What is the highlight of the your
time here?
- The best moment here so far was
to play in the Europe League with my
team this summer. We played against
Aktobe, a team from Kazakhstan, and
won 1:0. That was a really good experience.
What is the best thing about your
job as physical coach for Hødd here?
First of all I do what I really want to.
I like the working environment, the
people I am working with and the
place. The team feels like a family for
me. In Norwegian they call it “liten
men stor” which means little but also
big.
Are there any linguistic barriers because Norwegian is not your mother
tongue?
- I can chat a bit in Norwegian. But of
course I have more football related
vocabulary that I picked up in my
job. I do not learn this language from
books but the last few months I have
improved a lot by listening to people.
That is why I can understand Nynorsk
more than Bokmål. But I hope that I
can improve my Norwegian further.
How long do you plan to stay in
Norway?
- I have a contract as a physical coach
for this year. We are third in our league
now and we have a chance to go to
the Tippeligaen, the top league in
Norway. I would be glad to stay with
the team and hope they feel the same.
I am totally adapted here in Norway.
So I feel like I could stay here for much
longer.
WHAT TO DO:
1. Saw the board in 4 equal
piece of rope and the top set
2.
Saw the rod in 12 equal
board so that there is at least
3.
Measure 4 cm in from the
pieces of 71.12 cm.
pieces of 5 cm.
ends of each board, and mark
the spots for four holes. Then
use a 2 cm spade bit to drill
each hole.
4.
Next, paint all sides of
each shelf the color of your
choice.
5.
Use heavy-duty scissors
to cut the rope into two (4 m)
lengths, and wrap one end of
each piece with masking tape
to make the threading easier.
Place the boards together on
their sides with the holes lining up. Starting with the bottom board, thread the rope
through the bottom right
hole of each board. Leave
1 m of rope at the top, and
then thread it back through
the bottom left corner of each
board. Repeat with the second
of holes. Adjust the bottom
0, 5 m of rope below it at each
corner. Knot each end, fray the
edge, and cut any excess.
6.
Space your shelves even-
ly. To keep shelves in place, insert the dowel pieces through
the twist of the rope at each
corner under every board.
7.
Hang your shelves on an
inverted plant hook that is
properly secured with a wall
anchor and screw. The wide
crook of the hook will easily accommodate the width of
both pieces of rope.
After this small project, your
room will look a lot more organized. You have parents
visiting? No problem! Your
mom will be so impressed
with the order. You can even
make these shelves in different colors and match them to
the color of your room.
| INTERNATIONAL |
THE EUROPEAN UNION CAN ACTUALLY HELP
Tekst:
Kirsten Nordehaug
After the recent financial crisis, the European
Union (EU) has been receiving more and
more attention regarding their economic
policies. Because of the diverse nature of the
EU, cohesion has always seemed a difficult
goal. However, in spite of this, the European
Commission has made it a goal to help
struggling regions discover their economic
strengths. They have created a number of
commissions such as the European Social
Fund and European Regional Development
Fund. These commissions are responsible for
identifying potential projects in each region
and administering funds. Earlier this month,
a group of students traveled to Central
Europe to discover the various creative ways
people are using these European Union
funds. Peikestokken brings you overview of
the most interesting ones.
Recycle, restyle, upcycle
On a small side street in Vienna, sits a
permanent showroom with an eclectic
combination of objects. There are dresses
made from old strips of celluloid and a
metal bench made from an old escalator.
This Viennese based company, Gabarage,
has found a way to recycle old materials in
order to create innovative and avant-garde
products. They are part of a new wave of ecoconscious businesses embracing the concept
of «upcycling». They accept anything that
can be considered «garbage material» from
bowling pins to bits of rubber and work with
local designers to restyle these unwanted
goods.
However, this socially conscious brand does
not stop there. Gabarage hires recovering
addicts to craft their goods. In this way, they
provide them with employment to readjust
Photo: Bernhard Angerer
A very eco-friendly and creative way how to deal with old escalators
them back into mainstream society. This
gives them the opportunity to hold a regular
job while surrounded by a support group
of coworkers facing the same daily battles
as themselves. After a year of working as
a craftsman, many have the confidence
to move on to other pursuits and fully
reintegrate themselves into society. The
brand has an equal amount of pride in their
eco-friendly designs as they do in their social
welfare efforts. Because of their mission to
help rehabilitate addicts, they have received
a certain amount of EU funding to help cover
the costs of wages, allowing them to spend
more time and energy on developing their
products.
Through the grapewine
In Burgenland, Austria, the Preschitz
family has been making wine for the past
six generations. This region in Austria
specializes in sweet, white wines and the
Preschitz family is no exception. Over the
years, they have acquired more land and have
produced numerous award-winning wines.
However, as technological advancements
have been made, the wine industry has
become more competitive than ever. This
has allowed large producers to perfect their
vintages and produce mass quantities. To
remain competitive, others have resorted to
using chemicals, resulting in numerous wine
scandals. Through all of this, medium sized
wineries such as the Preschitz’ must find a
way to survive.
The European Union has been helpful in
situations such as these, by providing funding
so wineries can purchase new and improved
equipment. With state of the art equipment,
these businesses can continue to thrive in a
competitive marketplace without sacrificing
the integrity of their product.
Multinational robots
As recent as 30 years ago, it was illegal for
Slovakian residents to cross the border into
Austria, even though the two countries’
capitals were less than an hour apart. As
part of the EU’s regional development
funds, one of their goals is to bring people
closer through collaboration across borders.
Universities in Vienna and Bratislava have
come together to form a cross-border project
called Centrobot. This project aims to bring
students and scientists together from Vienna
and Bratislava, respectively, to collaborate
on ideas in the robotic community. It has
organized numerous open laboratories
where students can work side-by-side
combining their knowledge, as well as
conferences where scientists can present
their newfound discoveries. The project also
has organized summer camps for children so
that they too can be a part of the exchange.
By providing a forum for discussion, the
Centrobot project allows people to focus
on knowledge and innovation, instead of
nationalities.
On the surface, the EU still seems to have
its difficulties. From credit scores to
unemployment rates, there is an endless
amount of criticism. While the criticism may
be well-deserved, the EU is still managing to
effect positive change. Thousands of small
businesses throughout Europe use these
funds. But perhaps more impressive than
the sheer number of projects being funded,
is the ingenuity of these business owners,
and the creative ways they are remaining
competitive in the global marketplace.
NOVEMBER 2013
23
| INTERNATIONAL |
PARTY GAMES
There is no good party
without a great Vorspiel! As
everyone knows, the internationals
have the best kitchen parties ever –
because they know which drinking
games are the best. Peikestokken
brings you brief instructions on how
to play some of them and how to
deal with their impact on your
body the next day.
La chocholle
A very famous drinking game in France is La chocholle, also known
as The Circle of Death.
24
This is how you play it:
Shake a deck of poker cards and throw it on the table to create a disorder. Players then start
picking cards one by one.
Every card comes with a different rule. Values of 2-6 provide a player with the right to order the
number of sips for other players, according to the value of the card.
When a 7 is drawn, the corresponding player starts counting from number one and other players follow.
When number 7 or a multiple of 7 is reached they have to say buzzle, otherwise they have to drink. After this
happens, the game continues.
Number 8 means «word family». The player has to choose one word and then every other has to find a word
related to it, but it cannot start with the letter C, A, T or S.
The number 9 means the power of the thumb: The last person to put their thumb on the table must take a sip of their
drink. Drawing number 10 starts the power of dance. The last dancer drinks. The three card values left are easy: Jack,
the previous player drinks, Queen, the following player. And the king? You can introduce a new rule to the game. Nastier
it is, more fun it brings!
Gudgeon pin
Romanians like to test how well their brain works under influence of alcohol by playing Gudgeon pin, as they
translated it. During the game, players count one after another and when a number includes 7 for example 17, 37 or is
a multiple of 7 such as 21 and 28, they have to shout out loud: gudgeon pin. If they forget to say it and pronounce the
number instead, they must drink.
Flunkyball
German people prefer the sporty way, so they play Flunkyball This game is so famous that it even has a
world championship! All equipment needed can be found at any party: 1-15 empty bottles, a projectile,
preferably a ball, at least 1 bottle of beer per person and minimally 2 players divided into two teams.
Both teams receive an equal number of empty bottles. Then teams line up facing each other and
place the bottles in a triangle shape in front of them.
Team A throws the ball and tries to hit as many bottles as possible. Team B proceeds to
erect the bottles as quickly as possible, meanwhile team A drinks from their beer
bottles. When team B is lined up again, they hold the ball high in the air and
team A must stop drinking. Then the roles switch. The winning team
is the one which finishes all their beer first.
NOVEMBER 2013
Text:
Audrey
Dahmen
| INTERNATIONAL |
AFTER
THE DAY
All bottles are empty. All games have been played and the day after emerges. Everyone knows how to
get there but only a few knows how to get out. The issue of course is a hangover. Almost every one of
us found ourself suffering from this condition. One of the journalists of international section took the
bullet to provide you with some possible ways out of it.
Text:
Audrey Dahmen
Mouth is as dry as the Sahara, shaky hands
and the head feels like it is going to explode
every second - well that was my day after.
Being on Erasmus means that this will
probably happen very often, so I tried some
remedies I found. I would like to share my
experience with the reader.
Stay drenched
Everyone always says that drinking bucket
loads of water the day after helps with
hangover because it equalizes dehydration
caused by alcohol. It works, but my suggestion
would be to drink a lot of water even before
you go to bed. The human digestive system
is only able to absorb a certain amount of
water at a time. It is smart to put a full bottle
of water next to the bed before leaving for the
party, because it is easy to forget (like I did)
especially when you are too intoxicated to
think about it (like ... I was!).
Carbs help the stomach
To help my poor stomach, I tried to have a
breakfast. Like I, you should definitely stick
with crackers or toast. Carbs help to bring
the blood sugar level back, without pushing
your stomach too far. However fatty foods
help your digestive system to process the
ethanol left in it. Scrambled eggs and bacon
might be a very helpful dish. So consider the
risk yourselves.
Battling the headache
My head felt like it had been run over by
at least three trucks. The best remedy is to
take a very warm shower. Having painkillers
ready is advisable. But take them only when
the pain is really unbearable. The chemicals
in these pills are very aggressive with your
liver. It is needless to say that the liver already
took more than one for the team.
No more legal drugs
However, you should not get another
alcoholic drink, because it will just make
it worse. The believed opposite effect is an
urban myth! Any sort of nicotine ingestion
should be avoided too. With hangover the
body reacts to it with physical discomfort.
Sleep, sleep and sleep
So these are some of the remedies that
hopefully come to aid in case of an emergency.
For my part mainly two things really helped:
A huge amount of water and sleep, sleep and
sleep again!
NOVEMBER 2013
25
| NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
VOLDAS U-LANDSLAG
To ganger i uken møtes et tjuetalls menn fra asylmottaket i Volda for å spille fotball.
Det fem år gamle tiltaket er blitt svært populært blant asylsøkerne. Å komme tidsnok
derimot...
Tekst Elias Bakken Johansen
26
Foto:
Ole Andreas Vekve
Klokka slår to, men bare ni menn befinner seg
på den lille syverbanen ved Volda stadion. En
bekk bruser stille i bakgrunnen, mens lukten
av gjødsel stikker i nesa.
– Halv tre pleier alle å være på plass, forteller
trener Solveig Storeide.
De fleste knyter fortsatt på seg skoene,
mens den aller ivrigste allerede er på sin
fjerde joggerunde rundt banen. Det grønne
kunstgresset står i kontrast til de høstbrune
trærne som omgir banen. Snart faller de første
bladene. På samme måte som det bare er et
spørsmål om tid før flere ankommer dagens
trening. En ny gjeng på fem kommer nå
slentrende inn på kunstgressmatta.
– Hurry up, roper Storeide med sin skarrende
engelsk, og teller opp syv røde og syv blå
vester.
25 glade menn
Mottaket har 135 plasser totalt, med landene
Somalia, Eritrea, Afghanistan og Syria
representert. Majoriteten på dagens trening er
fra de to afrikanske landene. Stort sett er det
mellom 25 og 30 på hver eneste trening, men
det har vært over 40 ved noen anledninger. Det
er tydelig at tilbudet er populært, og at det er
en viktig faktor for å bli kjent med hverandre
og å øke trivselen.
– Humøret er alltid på topp her. Det er veldig
fascinerende, forteller Storeide blidt.
Det er syv mot syv på den tørre kunstgressmatta.
En av ringrevene på mottakstreningen er
Tomas David (31). David er opprinnelig fra en
liten landsby utenfor Asmara i Eritrea, men
har nå vært i Volda i snaue tre år. Dette gjør
ham til en veteran i fotballmiljøet. Han er godt
fornøyd med fotballtilbudet, og er med å spille
hver uke. Dette er én av flere grunner til at
31-åringen har funnet seg til rette her i bygda.
– Jeg føler meg hjemme her. Det ligner
på stedet jeg kommer fra, forteller den
snakkesalige eritreeren med et stort smil om
munnen.
NOVEMBER 2013
Somalisk sambafotball
Klokka nærmer seg halv tre, og oppmøtet har
nesten fordoblet seg. En spiller i Converse. En
annen i jeans. Det spiller ingen rolle, for det
viktigste er å være med. Det er nå tre lag, så
ett lag må hvile. Afghanske Fahim Safdari (27)
nipper til en Burn, og tøyer lett ut. Safdari har
vært i Volda i halvannet år, og med fortid som
keeper i hjemlandet er han glad for at han kan
vedlikeholde fotballen her i bygda.
– Jeg har spilt fotball i ni år, så jeg setter
pris på dette tilbudet, sier Safdari med sin
gullglinsende tanngard.
Dagens laginndeling er ikke helt jevn, og laget
med oransje og gule vester er overlegne. Laget
består av seks somaliske utespillere og én
syrisk keeper. Med Abdijabar (24) i spissen
varter laget opp med somalisk sambafotball.
Med hans slepne venstrefot og blankpolerte
skalle er det mye som minner om Bayern
München-vingen Arjen Robben. Det blå laget
får kjørt seg, og selv om Storeide selv er med å
spille blir det oransje-gule laget i tøffeste laget.
Abdijabar skjærer inn i banen, passerer
treneren på elegant vis og limer ballen i
lengste kryss.
Avdelingen i Volda er én av åtte LINK-mottak
her i landet. LINK ble opprettet i kjølvannet av
konfliktene i Kosovo, og etablerte sitt første
mottak i 1999. Siden da har organisasjonen
opplevd en stadig utvikling. I 2008 ble Voldamottaket etablert, og fotballen har vært et
tilbud siden den tid. Storeide tok over som
trener i januar, men mottakstreningen feirer
altså femårsjubileum denne høsten. Mottaket
trener hver uke, samme hvordan været er. På
vinterstid trener de inne.
– Yalla! Yalla!
– Det var en dag vi trente ute i snøen, og det
var en interessant trening. De trippet rundt
her, ingen hadde jo spilt fotball på snø før, sier
Storeide flirende.
Til tross for en skydekket vestlandshimmel
og en bris av den friske sorten varmer
fotballgleden ute på den lille kunstgressbanen
ethvert fotballhjerte. Det samme gjør den
enorme tilstedeværelsen. Et begrenset
utvalg engelske gloser, enda færre norske,
arabiske «yalla» og den universelle
fotballgestikuleringen er oppskriften for å
kommunisere på tvers av nasjonalitetene.
Og det fungerer. Lydnivået er høyt både på
og utenfor banen, med det blå laget som
største bidragsyter. Den somaliske sekstetten
diskuterer engasjert på sidelinjen.
Godt humør
Storeide blåser i fløyta for nest siste gang,
og det er duket for dagens siste kamp. Det
er det somaliske superlaget mot Safdaris
rødkledde armé. Vinden er enda kjøligere
nå, og lett yr begynner å ta til. Noen blader
løsner fra ett av trærne, og starter på sin
fredfulle ferd mot bakken. På sidelinjen tar de
av seg fotballskoene. Unntatt han i Converse.
En avslutter med fire-fem bedagelige situps.
En annen heller i seg bunnslammet i Burnboksen.
På gressmatta fortsetter de blå det gode spillet,
og selv om den rutinerte keeperen Safdari
til tider står som en levende vegg klarer en
prosjektil av et skudd signert Abdijabar å lure
seg forbi afghaneren. 1-0. Kort tid etter blåser
Storeide nok en gang i fløyta. Når sluttsignalet
går lyder et unisont sukk. Den nevnte
spillegleden blomstrer stadig, til tross for en
to timer lang økt. Smilene sitter løst også etter
treningen, og hun får både tre og fire klemmer
som takk for nok en god økt.
| SPORT |
27
NOVEMBER 2013
Keeper: Afghanske Fahim Sadfari er glad for at han får vedlikeholde
fotballen i Volda
Spillerglede: Selv etter to timer lang trening er entusiasmen like stor.
| SPORT |
28
Frikøyringsikon: Åsmund Thorsen jobbar månadsvis med psyken før han set utføre dei brattaste fjellsidene i verda
FRI FLY
Skisesongen nærmar seg med stormskritt, og mange av oss kjenner for lengst på
abstinensar etter det kvite pudderet. Frikøyringsikonet Åsmund Thorsen er derimot
avhengig av å halde skrekken på avstand så lenge som mogleg.
Tekst:
Stig Øystein
Schmidt
Foto:
Simen Øwre
Krubbfelt
–Eg har høgdeskrekk. Kvar einaste gang eg
skal sette utfor kanten har eg hjertet i halsen.
Eg tenkjer alltid dei verste konsekvensane,
og det slit voldsomt. Etter ein slik utblåsing
treng eg eit heilt år for å komme meg igjen.
Heldigvis varar rusen av å gjennomføre det
like lenge.
Åsmund er ferdig med å rigge til kveldens
begivenheitar. Fri Flyt film tour er innom
Volda, og skikøyraren frå Ål skal halde
foredrag. Han skal fortelle om sin største
skrekk, og samtidig si største glede. Me går
NOVEMBER 2013
ned mot fjorden for å speide ut over fjella.
Snøen har enno ikkje lagt seg på toppane,
men ein drøymer seg raskt vekk til den tida
dei er dekte av eit tjukt lag med fjørlett snø.
Åsmund byrjar å prate om sikkerheit i fjellet.
Det er rart å høyre personen som køyrer dei
brattaste og mest utsatte fjellsidene ein kan
finne, råde andre til å bli heime.
–Det er best å kome seg heimatt før det går
gale. Ta forholdsreglar og oppfør dykk som
folk, så går det som regel bra.
Han ler litt, fullt vitande om at råda hans er
langt frå linja han sjølv fører.
Lovprisar Sunnmørsalpane
– Dette er sjølve kronjuvelen i Noreg. Dei
bratte sidene frå fjord til fjell er noko heilt for
seg sjølv.
Sunnmørsalpane har lenge vore ettertrakta
om vinteren, og det er særleg utlendingane
som har funne seg til rette i dei bratte
fjellsidene.
–Ein kan dra mange parallellar frå
vestlandet i Norge med vestkysten i Canada.
Eg tykkjer sunnmøre i særs er heilt rått, og
det er nok mitt favorittområde for skikøyring
i Noreg. Det er kjekt å kunne vise fram dette
området. Forhåpentlegvis vil nordmenn også
få augene opp for Sunnmørsalpane.
Thorsen har sterke følelsar for fjella her, og
kan fortelle om eit nærmast elsk-hat forhold
til nokre av fjellsidene.
–Det er så mektig. Naturen er overveldande
og heilt rå å sjå på, men i det du skal prøve å
bryte terrenget ned til filmlinjer skjønar du
kor liten du er. Det er ein ganske audmjukande
prosess, samtidig som naturopplevinga er
enorm.
| SPORT |
YT AV SKIGLEDE
29
Arbeider mykje med psyken
Foredraget Feil mann på rett plass handlar
om vegen han har gått til der han er no. Det
er ein openhjertig mann som fortel om sine
psykiske utfordringar i minutta, og gjerne
timane før han skal køyre ned stupbratte
fjellsider på dei breie pudderskia sine.
–Eg har høgdeskrekk, likar å stå på store
ski, og har lita erfaring med å halde foredrag.
Slik startar han, og i lag med ein animert
versjon av seg sjølv på lerrettet, tek han
oss med inn i hovudet til ein profesjonell
skikøyrar med frykt for å gjere det han elskar.
–Eg må jobbe vanvittig med meg sjølv kvar
einaste gong eg skal sette utfor eit fjell. Dei
vanskelegaste sidene eg køyrer i løpet av
vinteren tek eit heilt år å psyke seg opp til,
seier Thorsen til ei oppglødd forsamling.
Inspirert av skifilmar
Åsmund fortel at eventyret byrja første
gong han såg ein skifilm.
–Det vart eit ganske sterkt møte for min
del, eg kunne ikkje fatte og begripe korleis
det gjekk an å køyre så bratte fjellsider. Det
såg heilt sinnsjukt ut, og eg har sidan den
gong brukt mykje tid på å finne ut korleis det
faktisk går an.
Han byrjar å snakke om tidlege idol, og
om draumen om å kunne sjå seg sjølv i ein
skifilm. Likevel er det noko anna han trekk
fram som hovudmotivasjonen.
–Utløysninga ein får når ein kjem ned
ei bratt side, og har vore så langt utafor
komfortsona si, er ganske vill. Rusen varar
ein årssyklus, heilt til neste gong.
Då er den vesle mannen på dei store skia
utvilsamt på rett plass.
NOVEMBER 2013
| SPORT |
MED FLERE
BALLER
30
I
LUFTA
NOVEMBER 2013
| SPORT |
Å kombinere toppidrett med studier kan være en utfordring.
Kristine Håheim Vike er både lærerstudent og en sentral
spiller for Volda håndball.
«Jeg ønsker å nå så langt som
mulig innen håndballen, og den
store drømmen er å en gang
spille i Postenligaen.»
Tekst:
Haagen Dybvad
Grøntvedt
Foto:
Simen Øwre
Krubbfelt
20-åringen fra Fosnavåg er inne i sitt andre
år ved grunnskolelærerutdanningen for
1.–7. trinn. Samtidig er hun én av de yngre
bærebjelkene på et Volda-lag, som i forrige
sesong imponerte stort med å rykke opp til 1.
divisjon for kvinner. En fullpakket skoleuke
med forelesninger hver dag og opp mot fem
fellestreninger i uka med håndballaget blir
hektisk, og god struktur er helt avgjørende
for at både studiet og håndballen skal gå opp.
– Håndballen er viktigst
Den blide sunnmørsjenta innrømmer at
det i enkelte perioder kan være tøft å få
tid til begge deler, men føler samtidig at
balansegangen går greit.
– Foreløpig har det gått veldig bra, og jeg
synes selv jeg har lyktes med å prioritere
tida mellom skolen og håndballen. I tillegg
til fellestreningene med laget skal vi også
drive egentrening, og det gjør jeg ofte unna
om morgenen før forelesningene starter. Det
gir meg viktig energi som jeg kan ta med meg
resten av skoledagen.
Håheim Vike er likevel tydelig på hva som
er førsteprioriteten, og nøler ikke et sekund
med å svare når hun blir spurt om hva hun
setter aller høyest.
– Håndballen er det klart artigste, og
dersom jeg måtte velge ville jeg satset 100
prosent på sporten. Studiene kommer i andre
rekke. Heldigvis har Høgskulen i Volda en bra
lærerutdanning, og både skolen og klubben
støtter meg i å satse på begge områder. De
er veldig positive til at jeg både studerer og
«I mine øyne er det Voldas
størrelse som gjør bygda til
en bra studieplass. Det er
forholdsvis få studenter her
og man blir godt kjent med
alle.»
spiller håndball i 1. divisjon, sier Kristine
smilende og legger til at hun har planene
klare for framtiden.
– Jeg ønsker å nå så langt som mulig innen
håndballen, og den store drømmen er å
en gang spille i Postenligaen (Eliteserien i
håndball, journ. anm.). Så kan jeg heller jobbe
som lærer når håndballkarrieren er over.
Alltid ønsket å bli lærer
Selv om hjertet banker aller mest for
håndballen trives også Kristine veldig godt
som lærerstudent. Helt siden hun var liten
har hun visst at det var dette yrket som
fristet aller mest.
– Det å undervise har alltid vært noe som har
trigget meg. Jeg liker å jobbe med mennesker.
Ingen i familien min er lærere, men mamma
har vært en viktig inspirasjonskilde ettersom
hun eier to barnehager. Få av venninnene
mine har helt bestemt seg for hva de vil bli, så
derfor er det ekstra gøy for meg å ha planen
klar, ler hun.
Hvor i Norge har du mest lyst til å jobbe som
lærer?
– Mulighetene er mange, og jeg er egentlig
åpen for å jobbe som lærer hvor som helst i
landet, men sannsynligvis kommer jeg til å
flytte hjem til Fosnavåg og bosette meg der
en gang i framtiden.
Skryter av studentmiljøet
Før hun tar steget ut i arbeidslivet har
Håheim Vike mange gode opplevelser foran
seg, både på håndballbanen og som student.
Hun skryter stort av Voldas studentmiljø,
selv om hun ikke har tid til å engasjere seg i
like stor grad som sine medstudenter.
– I mine øyne er det Voldas størrelse som
gjør bygda til en bra studieplass. Det er
forholdsvis få studenter her og man blir
godt kjent med alle. For min egen del er det
også viktig at Volda gir meg muligheten til å
kombinere studiet og håndballen.
Hun trekker også fram Rokken som en viktig
møteplass for studentene.
– På Rokken møtes alle studentene på tvers
av ulike retninger, og det skaper et godt
miljø. Jeg var en del på Rokken i fjor, og har
også vært der noen ganger i høst. Det blir
imidlertid mindre tid nå som håndballaget
har rykket opp til 1. divisjon, og vi spillere må
være nøye på både kosthold og hvile. I stedet
har jeg mange rolige kvelder sammen med
de andre lagvenninnene, forteller Håheim
Vike, som er én av tre høgskolestudenter på
årets Volda-lag.
Savner hundene
Når det gjelder håndballsesongen håper
kantspilleren på så mye spilletid som mulig,
og at hun skal stabilisere seg på et jevnt nivå.
– Som ung går det ofte litt opp og ned på
håndballbanen, men jeg skal jobbe jevnt for å
prestere så bra som mulig. Lagets ambisjoner
er at vi skal plukke nok poeng til å holde oss
i 1. divisjon. Det er ganske imponerende at
ei lita bygd som Volda har et lag på det nest
øverste nivået i Norge.
Det er tydelig at trivselen er stor både på og
utenfor banen i Volda, men hun innrømmer
at det er to ting hun savner veldig.
– Hjemme i Fosnavåg ser jeg åpent hav,
mens her i Volda står fjellene litt i veien. Og
så savner jeg hundene mine.
Voldas damelag er forventet å måtte kjempe
for å holde plassen i årets 1. divisjon. Neste
kamp spilles lørdag 9. november klokka 15.00
hjemme mot Fana.
NOVEMBER 2013
31
| SPORT |
TURSPALTE
BÅLKOS VED GAMMA
32
Tekst/foto: Susanna Taylor
Alle som er glad i å være ute har kjent på rastløsheten. Behovet for å komme seg ut på tur etter det
som kjennes ut som en eviglang skoleuke. Rotsethornet ligger tungt over bygda, og jeg tar meg selv i
å lengte etter åpent hav og vidder.
Det er klart for en ny helgetur.
November. Sokkeskillet fra sommerfjellet har
for lengst forsvunnet. Det en gang så fargerike
lønnetreet står nå nakent og kaldt igjen etter
høstens herjinger. Fjellet er grått og gustent.
Den sure vinden trenger seg inn og får det
til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Det er
ikke nok snø til å stå på ski, men for mye til
å gå på tur i høyfjellet. Ventemåned. Så hva
skal man finne på? Svaret er lett, november
er måneden for bålkos!
Det knitrer i det vi legger på mer einer.
Bålrøyken svir i øynene. Lukten av skog og
fukt blander seg med hvitløk og kantarell.
Hjortekjøttet freser mens flammene slikker
panna. Snart er det middag.
100 meter opp Røyslidvegen, midt mellom
rimete bringebærbusker, starter en sti
som leder opp igjennom skogen i retning
Dinglavatnet. Stien leder til én av Voldas
best bevarte hemmeligheter, et sted som
er så fint at jeg egentlig aller helst skulle
NOVEMBER 2013
holdt det helt for meg selv. Gamma ble bygd
av friluftlivstudenter i 2005 for å markere
«Friluftslivets år». Det er ingen som formelt
disponerer den, og alle står fritt til å bruke
den når de vil. Med bare 40 minutter å gå fra
Volda sentrum er det ideelt for koseturer. Når
det ikke er langt gjør det liksom ikke så mye
at sekken veier litt ekstra. Plutselig er det
helt greit å ha med seg litt vin på tur. Eller
kanskje en gitar?
Det har blitt mørkt. Middagen er fortært
og soveposene rullet ut på liggeunderlag
utenfor. Varmen fra bålet gjør den kalde
høstnatta lun og koselig. Fullmånen lyser
opp konturene, og skaper underlige skygger i
skogen. Sjokoladen sendes på rundgang mens
vi prater om livet og universet. Bålet holder
på å slukne, og de forkullede vedkubbene
ligger og ulmer i nattemørket. Det er på tide å
trekke inn i gamma. Varm, mett og trøtt. Livet
blir så enkelt her ute i skogen.
Vil du opp til gamma? Sjekk veibeskrivelsen på
Peikestokken.no!
•
Gamma
Gamme er en eldgammel, enkel form
for jordhytte. Den har reisverk av
trevirke som er dekket med jord og/
eller torv.
•
I midten er det en bålplass, og i taket
er det en plate som kan flyttes slik at
røyken slipper ut.
•
Bakken er dekket av kvist, og det er
plass til seks til åtte stykker til å sove
inne (hvis man liker å sove trangt, vel
og merke).
•
Det står også en vedovn inne i
gamma, men husk å enten ta med deg
ved eller hogge nytt. Ikke tøm alt som
er lagret uten å fylle på!
| ANNONSE |
VINTERNYHEIT!
50%
PÅ SESONGKORT
Midtveke / Kveldskøyring
med rabattfordelar helg
og ferie
www.strandafjellet.no
skipost@strandafjellet.no | Tlf: 70260212 | Facebook/Strandafjellet Skisenter
33
NOVEMBER 2013
| ANNONSE |
Maria’s
Restaurant og Pizza bar
Benytt deg av vår Studentrabatt!
(Gjelder ikke ved bringing)
ÅPNINGSTIDER
man - søn: 12:00 - 23:00
Hamnegata 19
HAUST-TILBOD
Start opplæring kl B i oktober/november
få kr. 2400,- i rabatt
34
Trafikalt grunkurs
28. oktober.
Husk mørkekøyring
- nye reglar
fortsatt ledige plassar
på BE/B96
WWW.ROTEVATNTRAFIKKSKOLE.NO - VOLDA/ULSTEINVIK - TLF. 70079500
ÅPNINGSTIDER
ÅPNINGSTIDER
Mandag 09-17
Tirsdag, ondag,
torsdag, fredag 09-19
MAN: 09-17
TIR:
09-16 09-14
Lørdag
ONS: 09-16
TOR:
Velkommen
til09-16
våre to nyansatte, frisør
FRE: 09-17
Magdalena
og lærling Rebekka
LØR: 09-14
NOVEMBER 2013
| SMÅGODT |
TEKST: Simon Nitsche
SEXSPALTE
Denne måneden er det premiere på Voldas
første erotiske novelle. Og dere, dette er fiksjon,
assa!
Det banket bestemt på døra til studentboligen
på Heltne. Den maltesiske utvekslingsstudenten
Vaz skvatt i senga, og løftet blikket lynraskt opp
fra hodeputen.
Hvem kunne det være?
– Hi, I am Ruth-Bodil frå Ørsta. I think I live here, sa
en skjelven stemme på Google-translate-engelsk.
Vaz tok seg oppgitt til hodet. Han hadde helt
glemt at romkameraten skulle ankomme boligen
i natt. Studentsamskipnaden hadde slurvet med
papirene, og Vaz var blant de uheldige som
måtte dele seng med en fremmed mannlig
INSTAVOLDA
utvekslingsstudent. Trodde han
Foran ham sto en pike fra Møre og Romsdal. Hun
var sløv i blikket, hadde melkehvit hud, og under
den ertende blusen kunne han sverge på at han
skimtet to blodsprengte jur.
Den nye romkameraten trippet inn i boligen,
mumlet noe om sveler og smatt inn på badet. Vaz
la seg lydløst tilbake i enkeltsengen. Han sov alltid
naken. Noen minutter senere kjente han at en
skikkelse løftet på dynen og la seg pyntelig ned
ved siden av ham.
Pulsen steg som prisene på Treet.
Hun var våt fra regnet og skalv av kulde. Han
merket det, og førte en hånd rolig mot bystpartiet
hennes.
Hun var naken.
Hun kjente hvordan hånden til Vaz ga henne
varme, og repsonderte med å presse den lille
vestnorske kroppen inntil ham. Vaz kjente at han
ble hard som løypa til Rotsethornet, og presset
lemmet inntil kjønnet hennes.
Hun stønnet.
35
Deretter trengte han inn i henne, mens han
hvisket små, maltesiske lykkeønskninger inn i øret
hennes.
Sexen var dyrisk, ubeskrivelig. Etter klimaks lukket
de øynene opp og kikket på hverandre. De
hvisket.
– Did you come?
– No.
TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA
NOVEMBER 2013
KVA SKJER I
VOLDA?
1.
OMREISENDE MUSIKKFESTIVAL
Caliban Session, Rokken
2.
KONSERT
Side Brok, Rokken
9.
KONSERT
Space Truckers, Rokken
KONSERT
Lill Lindfors, Ørsta kulturhus
3.
JAZZKLUBB
Baker Hansen, Rokken
10.- 11.
TUR
Båltur, Natura
UNDERHOLDNING
Terje Aarset fortel om
boka «Symra», Ivar Aasentunet.
11.
KONSERT
Graveyard, Rokken
6.
KONSERT
Ine Hoem, Rokken
KONFERANSE
Utdanningsdagane 2013,
HVO
KLUBB
Mittwoch, Det Grøne Treet
7.
TEATER
Villanden, Ørsta kulturhus
8.
KONSERT
Billie Van, Rokken
KONSERT
Iskonsert, Ørsta kulturhus
12.
TEATER
Mugg, Ørsta kulturhus
13.
KLUBB
Mittwoch, Det Grøne Treet
14.
KONSERT
Donkeyboy, Rokken
20.
TEATER
Panikk i kulissene, Ørsta
kulturhus
KLUBB
Mittwoch, Det Grøne Treet
UNDERHOLDNING
Boknatt, Ivar Aasen-tunet
23.
KONSERT
Creedence Night, Ørsta
kulturhus
24.
UNDERHOLDNING
Ein leiken kabaret, Ivar
Aasen-tunet.
27.
KLUBB
Mittwoch, Det Grøne Treet
28.
UTSTILLING
Barnekunst utandørs, Ivar
Aasen-tunet
30.
KONSERT
Supermale, Rokken
TEATER
Margot får besøk, Ørsta
kulturhus