Næravisa - Høgskulen i Volda

NA
På hjortejakt
Det ble ingen hjort på Geir
Nybø (bildet) mandag kveld.
Men han var fornøyd likevel.
Næravisa
MIDTEN
Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 13 onsdag 21. september 2005. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS
Her er’n!
DRA TIL SJØS: Her sjøsettes den nye ferja som skal gå mellom Volda og Folkestad. (Foto: HSD).
SJØSATT: Næravisa gir deg i dag de første bildene av ferja
MF ”Folkestad” som skal gå mellom Volda og Folkestad fra
1. januar neste år. Ferja bygges i disse dager på
Remontowa-verftet i Gdansk i Polen.
LIKE STOR: Den nye ferja får bare noen flere bilplasser.
Det er fordi Statens Vegvesen nekter å bruke penger på å
utvide ferjekaia. - Vi tror kapasiteten vil holde, sier Leiv
Heggstad i Statens Vegvesen.
SIDE 3
Åpenhjertig Volda-trener: - Vi er for dårlige for 2. divisjon - s 13
2
LEIAR - KOMMENTAR
Næravisa - onsdag 21. september 2005
NA
Næravisa
Ragnarokk
I terrorens tidsalder kan det
synes å være en velsignelse
å ligge klemt inne mellom
fjord og knaus her oppe på
Sunnmøre. Men er det så
trygt her? Jo, vi er nok trygge for terror, men hva med
naturkreftene? Det blåser og
regner som aldri før på
Sunnmøre. I fjor høst var
det i følge forståsegpåere de
største nedbørsmengder
siden 1860, og i Ørsta måtte
flere bøte med kjellerstua.
Det ser ikke ut som denne
høsten blir bedre, rekordmengder med vann fosser
ned. Godt for strømprisene,
men dårlig for humøret. De
enorme nedbørsmengdene
har også skapt problemer for
bøndene, som står i fare for
å måtte slakte dyra i mangel
på tørt gras. Og hva skjer
med hjortebestanden? Viltnemnda forteller at hjortekollene viser så godt som
ingen tegn til drektighet, og
at bestanden trues. Står verden til påske? Trolig. Men
det begynner kanskje å
demre for flere enn innbitte
naturvernere at vi må lytte
til naturens varselrop.
KS
Illustrasjon: Are Edvardsen.
Manglar monarkidebatt
ngdommar bryr seg
ikkje om monarkiet.
Kvifor skulle dei bry seg
når ingen andre gjer det
heller? Ei ny undersøking
frå Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste
viser at 71 prosent av unge
i vidaregåande skule er
ikkje personleg opptekne
av monarkiet. Resten av
folket er heller ikkje særleg engasjerte i monarkisaka. Vi nordmenn er enkle
slik. Vi bryr oss ikkje om
noko før vi får det rett i
fleisen.
U
or kva skjer viss prinsesse Ingrid Alexandra
hamnar på narkokjøret? Eg
reknar med dei færraste vil
stille seg likegyldige til
det. La oss endeleg håpe
det går bra med arveprinsessa. Men kongelege
F
menneske kan som andre
menneske trø feil. I så fall
er det best at vi debatterer
monarkiet på førehand.
Ein spesiell situasjon kan
ikkje vere grunnlag for ein
generell debatt.
grunnlag. Og no byrjar til
og med SV å moderere seg
i synet på monarkiet.
Øystein Djupedal meiner
det er uproblematisk at
Kongen luftar dei personlege meiningane sine om
USA som alliansepartnar.
onarkiet har stort
Slik går det når SV i regjesett berre vorte disring må vatne ut raudfarkutert når Märtha bestemte gen sin til rosa. Og slik går
seg for å leike forretnings- det når resten av oss lever
kvinne og vere prinsesse
på ei rosa monarkisky og
på fritida. Eller når bror
er tilfredse med det.
hennar vel seg livspartnarar som ikkje er alle svigermødres draum. I
mellomtida er vi stort sett
stille. Stille og fornøgde.
M
ed unntak av SVs
jamlege grunnlovsforslag om å innføre republikk, tør ingen av partia
på Stortinget å ta opp
monarkiet på eit prinsipielt
M
ÅSE TORIL HOLTEN
holteas@student.hivolda.no
PFU
Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ
som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på
trykt presse, radio, fjernsyn og internett på
bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.
Næravisa arbeider etter desse reglane. Den
som kjenner seg råka av urettvis omtale
vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå
www. presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40.
Ansvarleg redaktør: Paul Bjerke Redaktør: Kristian Slagsvold Vaktsjef: Åse Toril Holten
Redaksjonen: Mats Bleikelia, Astrid Gjøsund, Sturla S. Hanssen, Helene Imislund, Arnhild Aass Kristiansen,
Helene Larsen, Thomas J. R. Marthinsen, Tore Meirik, Hans-Martin T. Ruud, Torill Ustad Stav, Lars Kristian
Tranøy, Kamilla Undrum, Cornelia Wilberg. TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost:
redaksjon@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling
for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår.
Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda,
ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.
Næravisa - onsdag 21. september 2005
3
NYHENDE
Her er ”Folkestad”
SNART KLAR: Her bygges den splitter nye ferja MF “Folkestad” på Remontowa-verftet i Gdansk i Polen. (Foto: HSD).
Her er de første
bildene av MF
”Folkestad” som
skal gå mellom
Volda og Folkestad
fra nyttår.
RUNE THOMAS EGE
eger@student.hivolda.no
HANS-MARTIN THØMT
RUUD
ruudh@student.hivolda.no
Allerede 1. januar skal den splitter
nye ferja settes i rute. Dermed
begynner det å haste for båten, som
for alvor begynner å ta form ved
Remontowa-verftet i Gdansk i
Polen.
- Den første prøveturen fra verftet
blir så seint som 20. desember, så
det blir knapt med tid til den skal i
rute, medgir Bent Martini, assisterende direktør i Hardanger
Sunnhordlandske Dampskipselskap
(HSD).
Små forandringer
Sammen med Stavangerske, skal
HSD drive Volda-Folkestad-ruta
gjennom det nyoppretta selskapet
Nor-Ferjer Volda. De har investert
flere titalls millioner i prosjektet,
som etter det Næravisa kjenner til,
skal få navnet ”Folkestad”.
Som de rykende ferske bildene
Næravisa har fått tilgang til viser,
er ”Folkestad” bygget på samme
verftet og over samme lest som tre
år gamle MF ”Volda” som trafikkerer strekningen i dag.
- Vi har gjort noen små forandringer, slik at det blir plass til noen
flere biler. Dessuten har vi valgt
noen annerledes løsninger, slik at
vi får inn mer lys og at bildekket
virker større, sier Martini.
Ville bygge større
Egentlig ville rederiet bygget en
langt større ferje.
- Vi ville bygget en ferje med plass
til minst 120 biler og mange flere
passasjerer. Men Statens Vegvesen
har lagt mange og strenge restriksjoner på hvordan ferja skal se ut.
Jeg tror det er mange som ikke
ville merket forskjellen dersom vi
hadde malt ”Volda” på siden av
den nye ferja, sier Bent Martini.
HSD-direktøren er redd den splitter
nye ferja kan bli for liten.
- Hvis trafikkutviklingen blir stor,
vil den nye ferja være for liten om
bare 7-8 år, mener Martini.
- Økonomisk uaktuelt
Han tror at de strenge anbudskravene kan skyldes frykt for økte
kostnader hos Vegvesenet.
- Jeg tror det kan henge sammen
med ferjeleiene. Hvis ferja er som i
dag, slipper Vegvesenet kostbare
ombygginger, sier Martini.
- Hva synes du om det?
- Vi forholder oss bare til anbudsdokumentene, og har en god dialog
med Statens Vegvesen, sier han.
Leiv Heggstad er rådgiver i Statens
Vegvesen for Sunnmøre distrikt.
Han bekrefter at å bruke penger på
å utvide ferjekaiene er uaktuelt.
- Det er en uaktuell økonomisk
problemstilling. Slik vi ser det, bør
kapasiteten til den nye ferja holde.
Utover det ønsker jeg ikke å kommentere saken, sier Heggstad.
Flere kan få jobb
Med nattseilinger,
kan nye
”Folkestad” gi
flere arbeidsplasser.
Statens Vegvesen har bestemt at
strekningen Volda-Folkestad skal
trafikkeres også om nettene.
Dermed må HSD og Stavangerske
trolig hente inn større mannskap.
- Hvor mange avganger og hvor
mange ansatte vi må ha, er foreløpig usikkert. Men totalt vil VoldaFolkestad-sambandet få et sted
mellom 20 og 35 ansatte fordelt på
4-5 skift, sier Bent Martini, assisterende direktør i HSD.
Tidligere i høst hadde HSD og
Stavangerske et møte med mannskapet på MF ”Volda”. Her fikk
hele mannskapet tilbud om jobb på
den nye ferja. Hvor mange som har
søkt seg over, er foreløpig ikke
klart.
- I tillegg har vi hatt en intern
ansettelsesrunde i
HSD/Stavangerske. Den er nå
avsluttet, så vi skal gjøre opp status
før vi tar kontakt med Fjord1 igjen
nå i slutten av september, sier
Martini.
MF ”Folkestad”
Bygget 2005 i Polen
Lengde: 87,60 m
Bredde: 16,40
Passasjerer: 300
Biler: 91
Dette er saken
Stavangerske og HSD vant
anbudet om å drive ferjeruta
Volda-Folkestad. Fra 1. januar
tar de over for Fjord1. Ruta skal
drives av det nyetablerte selskapet Nor-Ferjer Volda.
Se video av sjøsettingen og flere
bilder på Nærnett
– http://nernett.hivolda.no
4
NYHENDE
Næravisa - onsdag 21. september 2005
Omkamp om
Aurstad-utbygging
Formannskapet i
Volda gikk mandag enstemmig i
mot utbygging av
Aurstadelva. Men
likevel er ingenting avgjort.
KAMILLA UNDRUM
undruk@student.hivolda.no
Småkraft AS ønsker å bygge ut
hele fallet opp til fire hundre meter
fra sjøen. Utbyggingen vil i realiteten legge elven tørr størsteparten av
året og ikke sørge for en minstevannføring.
Administrasjonen i Volda gikk i sitt
framlegg til vedtak i mot en slik
utbygging på grunn av
Aurstadelven sine særegne naturkvaliteter. Etter befaring på mandag
var formannskapet også klart enig i
at vassdraget er verneverdig. Men
for Frp, Høyre og enkelte stemmer
i Senterpartiet veier hensynet til
grunneiers eiendomsrett og energimangel i fylket tyngre enn miljøhensyn.
Nytt forslag
Frps Jon Georg Dale framla derfor
et nytt forslag på formannskapsmøtet der han gikk inn for en begrenset utbygging av Aurstadelven.
- Alt vann som renner ut i fjorden
uten å ha vært innom en utbygging
er sløsing med naturressurser, uttalte Dale.
- Derfor vil jeg foreslå at vi går inn
for en utbygging av elven fra fylkesveien og opp. Dette vil la nederste del av elven renne fritt.
To mulige utfall
Forslaget til Jon Georg Dale høstet
noe ros blant formannskapet og vil
derfor bli gjenstand for avstemning
på neste kommunestyremøte.
Dermed sitter kommunen igjen
med to mulige resultat etter
avstemning. Det blir enten et klart
nei til utbygging av elven, eller et
ja til en begrenset utbygging.
Næravisa har forhørt seg med de
aller fleste av representantene i
Volda kommunestyre om hva de vil
stemme i saken. Det ligger an til å
bli et jevnt løp mellom de to alternativene, men med et knapt flertall
for et nei til utbygging.
Ikke opp til kommunen
FORELØPIG REDDET: Formannskapet i Volda kommune går i første omgang inn for å bevare fossefallene i Aurstadelva, men ingenting er enda
avklart. (Foto: Volda Kommune)
Selv om kommunen i sin innstilling
skulle gå inn for å la Aurstadelven
være i fred i denne omgang, er det
Norges Vassdrags og
Energidirektorat (NVE) som har
siste ordet i saken. Inge Lavoll ved
NVE vest kunne fortelle Næravisa
at kommunens synspunkt skal veies
opp mot søker og grunneiers interesser i saken.
- Kommunen blir i høyeste grad
hørt, men det kan være andre argumenter som veier tyngre, forteller
han.
- Vi er også opptatt av næringsinteresser og grunnlaget for en videre
bosetting på gårdene rundt om i
distriktet. I tillegg kommer miljøhensyn. Høringsrunden med kom-
munen er reell, men det
er vi i NVE som har
avgjøringsrett, så foreløpig er alt åpent.
Dette er saken:
Grunneierne i området rundt
Aurstadelven har sammen med kraftselskapet Småkraft AS søkt NVE om konsesjon til utbygging av elven.
Kraftverket skal utnytte fallet opp til fire
hundre meter over vannet og produsere
13,1 GWh i året. Det er ikke sørget for
en minstevannføring etter utbygging. I
følge § 10 i Lov om vassdrag og grunnvann fra 2000 skal det i elver med årssikker vannføring sørges for en alminnelig lavvannføring. Formannskapet har
avslått full utbygging slik det kreves i
søknaden. Men det skal fortsatt stemmes
over en delvis utbygging i kommunestyret i slutten av måneden. Den endelige
avgjørelsen vil bli tatt av NVE.
Næravisa - onsdag 21. september 2005
5
NYHENDE
Frykter ikke Amfi
Eier av Fokus kjøpesenter i Ørsta,
tror hele regionen
vil tjene på byggingen av Ørsta
Amfi.
3 på gata
Vil du handle oftere i
Ørsta når det nye kjøpesenteret er ferdig?
STURLA SMÁRI HANSSEN
hansss@student.hivolda.no
MATS BLEIKELIA (FOTO)
Ragnhild Bjørge (28), Volda
-Det spørs hvilke butikker som
starter opp der. Kanskje hvis
Elkjøp kommer. Jeg trenger ny
mobil.
bleikm@student.hivolda.no
- Vi er positive til at det blir skapt
mer aktivitet i området, sier Jan
Peter Lannerholm, eier av Fokus
kjøpesenter.
Den forestående byggingen av
Ørsta Amfi ser ikke ut til å helle
kaldt vann i årene på den lokale
hovedkonkurrenten.
- At det skal bli et nytt kjøpesenter
har vært kjent lenge, sier
Lannerholm. Og vi er velvillig innstilte, siden et sterkt næringsliv er
positivt for hele regionen.
Lannerholm tror den nye konkurrenten kan bidra til netto gevinst
for Ørstaområdet.
- Når Eiksundsambandet er ferdig,
vil vi ha en region på 50 000 mennesker som lett kan benytte seg av
handlemulighetene her. I tillegg
skal vi utvide senteret vårt. Disse
tingene vil tilsammen stoppe mye
av handelslekkasjen til Ålesund. Vi
ser på dette som en vinnvinn-situasjon, sier Jan Peter Lannerholm.
Gaute Heggen (29), Volda
-Jeg kommer ikke til å dra til
Ørsta. Jeg savner flere klesbutikker, men nå er det jo sjelden
jeg kjøper klær.
IKKE BEKYMRET: Rett bak der
Jan Peter Lannerholm står, skal
Ørsta Amfi Bygges. Han tror det vil
gi en gunstig effekt for hele regionen. (Foto: Sturla Smári Hanssen)
Holder stand mot fotokjedene
Hans Magnus Helset (60),
Volda
- Jeg har liten kjennskap til
hvilke butikker som vil
komme. Men jeg tror Ørsta
Amfi vil berike hele regionen.
Innehaver av Foto Lystad er ikke redd
for at mektige fotokjeder etablerer seg
på Ørsta Amfi.
- Jeg tror det nye senteret blir en
fiasko, sier Per Lystad, innehaver
av Foto Lystad som har lokaler i
henholdsvis Volda og Ørsta.
Han har liten tro på behovet for et
nytt, stort kjøpesenter, og frykter
ikke konkurranse fra andre fotobutikker.
Fotofinish
- Hele bransjen sliter, og spesielt de
store kjedene. Digitalkameraer er
blitt så vanlig at vi nesten ikke selger film, eller fremkaller lenger.
Han tror ikke det er marked for
flere fotobutikker i Ørsta, men vil
uansett ta opp kampen om så skulle
skje.
- Foto Lystad har eksistert i 60-70
år, sier Lystad. De store kjedene
har ansatte som kommer om mor-
genen og går om ettermiddagen. Vi
er delvis en familiebedrift der vi
jobber både morgen og kveld, så vi
skal nok klare oss, sier han.
Ingenting sikkert
Finn Kristiansen, utviklingssjef i
Amfi Eiendom ASA, vil ikke si om
Lystad vil få en konkurrent i det
nye kjøpesenteret.
- Vi har leid ut mellom 60-70 prosent av arealet, men har ikke tatt
stilling til om det blir fotobutikk på
Ørsta Amfi.
Kristiansen vedgår at fotobransjen
er nede i en bølgedal.
- Kanskje det ikke er behov for
flere fotobutikker i Ørsta, spør han.
Uansett er ikke dette bestemt ennå.
Det er 50/50 prosent sjanse for at
det skjer, sier Finn Kristiansen.
TRYGG: Per Lystad tror at Foto Lystad vil takle en eventuell konkurranse med Ørsta Amfi.
.
6
NYHENDE
Næravisa - ondsdag 21 . september 2005
Søt musikk for politiet:
Færre lovbrudd
ULYD: Det var ikke søt musikk for Rune Aarsets ører da han fikk høre at de to innbruddene i musikkforretningen hans ble henlagt. (Foto: Lars Kristian Tranøy).
Antall lovbrudd i
Volda og Ørsta er
mer enn halvert
siden 2000.
Næravisa gir deg
tallene.
HANS-MARTIN
THØMT RUUD
ruudh@student.hivolda.no
Fra 342 tilfeller av vinningskriminalitet i 2000 viser tallene for 2004
bare 157 tilfeller. Det er en nedgang på om lag 60 prosent. Så
langt i år har det kun vært 54 tilfeller. I alt har antall lovbrudd sunket
fra 608 i 2000 til 349 i 2004.
Miljøkriminaliteten har økt med 80
prosent siden 2000.
- Forklaringen er at vi har måttet ta
bevisst tak i miljøkriminaliteten.
Det gjorde vi ikke fjor. Derfor var
det heller ingen saker, sier politiførstebetjent ved Ørsta lensmannskontor, Jostein Vatne til Næravisa.
Mann mellom 25 og 42
Han sier at det finnes ikke noen
vinningskriminelle i Ørsta eller
Volda.
- Det er folk utenfra som kommer
til bygda og gjør disse raidene, som
de vi så mot Lydmakeriet tidligere i
år for eksempel. Det finnes ikke
noe slikt miljø her i Ørsta eller i
Volda.
Han definerer den typiske kriminelle i området som en ugift mann i
aldersgruppa 25 til 42 med rusproblemer.
Foreldrene sin fortjeneste
har våkna, sier Vatne.
Frykter økning
Egil Rustad er politibetjent ved
Ørsta lensmannskontor. Han forteller at for et par år siden fantes det
en såkalt ”SLT”-stilling i Ørsta og
Volda. Stillingen sto for ”Samla
Lokale Tiltak”, og skulle fungere
som et bindeledd mellom de forskjellige utrykningsetatene i området. For to år siden ble bevillingene
til stillingen fjernet.
- Det er nok etterdønningene av det
arbeidet som slår positivt ut i statistikken i dag, sier Rustad.
- Det er grunn til å frykte at statistikken kan gå opp igjen nå som
stillingen er fjernet. Vi mangler
navet i systemet nå, sier Vatne.
Vatne opplyser om at det ikke finnes ungdom fra Ørsta eller Volda i
statistikken deres.
- Det er ikke in å være kriminell
lenger. Ungdommen har så mange
tilbud at de holder seg
Kriminalstatistikk Ørsta/Volda (antall saker)
unna, sier han.
2000
2004
2005
Han sier at tilbake i
Økonomi
17
5
4
2000 var det kriminell
342
157
54
ungdom i bygda, men Vinning
Vold
73
64
51
at de er borte i dag.
12
13
11
Han gir foreldrene for- Sedelighet
Narkotika
32
52
43
tjenesten for at ungSkadeverk
109
44
37
dommen oppfører seg
Miljø
0
1
8
så godt.
Annen
23
13
11
- Det virker som om
Total
608
349
219
foreldrene bryr og del324
156
89
tar mer med ungdom- Ikke oppklart
Oppklart
260
183
41
men i dag. Foreldrene
...men det hjelper
ikke gitar-Rune
For Rune Aarset
og Lydmakeriet i
Ørsta gikk kriminalstatistikken til
værs.
Aarset er innehaver av
Lydmakeriet i Ørsta. Natt til 11.
og 19. april i år ble musikkforretningen hans robbet for gitarer og
annet musikkutstyr til en verdi av
140 000 kroner. En person ble
arrestert og siktet kort tid etter det
frekke innbruddet. Men saken ble
henlagt nesten like fort som den
kom opp.
- Politiet her i Ørsta gjorde det de
skulle. De sikret tekniske bevis på
åstedet blant annet. Så tok politiet
i Ålesund over, da ble den henlagt,
sier Aarset til Næravisa.
Han synes saken ble henlagt ulov-
lig kjapt.
- Det er selvfølgelig helt feil at
den ble henlagt. Pisser du på et
gatehjørne blir du garantert tatt.
Da tjener nemlig politiet penger,
sier han, men fortsetter:
- Med de midlene politiet har til
rådighet synes jeg de gjør en god
jobb, sier han.
Aarset synes det er hyggelig å
høre at kriminalstatistikken har
gått kraftig ned de siste årene.
- Jeg har ikke anelse om hvorfor,
men det er utrolig bra at talla er
gode, men det hjelper ikke akkurat
meg og innbruddene i forretningen
min, sier musikkmannen.
Han synes også det er hyggelig å
høre at det nærmest ikke finnes
kriminalitet blant de under 18.
Men han er ikke overraska.
- Jeg tror det er narkomane menn i
alderen 30 pluss som står for den
meste kriminaliteten her i området,
sier Aarset.
Næravisa - onsdag 21. september 2005
7
NYHENDE
Fant ny antibiotika i hai
GRÜNDER: Jan Remmereits firma
Natural ASA har oppdaget en ny
type antibiotika i dyphavshai.
(Arkivfoto: Audun Asphjell)
WWF: -Beskytt haien
Hai blir svært utsatt hvis den
viser seg å inneholde verdifulle
stoffer. – Unngå overbeskatning,
sier WWF.
- Det er bra at det forskes på nye
legemidler. På en annen side er
dyphavshai svært utsatt for overbeskatning. De blir forholdsvis
gamle og det tar lang tid før de
blir kjønnsmodne, sier Maren
Esmark, koordinator i World
Wildlife Fund Norge.
Esmark forteller at utsatte dyrearter først får avlastning når det
kommer kjemiske erstatninger på
markedet.
- Viagra har heldigvis tatt mye av
potensmarkedet som før kjøpte
nesehornpulver.
Forskere på
Sunnmøre har
funnet bakteriedrepende stoffer i
dyphavshai. På
sikt kan det erstatte antibiotika.
CORNELIA WILBERG
wilbec@student.hivolda.no
Møreforskning i Ålesund har i
samarbeid med selskapet Natural
ASA funnet bakteriedrepende stoffer i noen arter dyphavshai. Ifølge
Møreforskning er det første gang
man finner antibakterielle stoffer i
dypvannshå, islandshå og brunhå.
Det er først og fremst i haienes innvoller man finner de aktive stoffene.
Jakten på nye legemidler
Siden antibiotika ble oppdaget i
1929, har den vært helt nødvendig i
bekjempelsen av sykdommer som
tuberkulose. Men etter hvert som
bruken av antibiotika øker, har nye
generasjoner bakterier utviklet motstand mot penicilin. Det blir derfor
viktig å finne erstatninger for antibiotika.
- Sammen med Møreforskning i
Ålesund har vi undersøkt dyphavshaiers innvoller. I dette prosjektet
så vi på blant annet milt, hjerte og
nyrer. Vi har drevet med bio-prospektering, men det kan ta mange
år med forskning før man kommer
frem til et nytt legemiddel, sier
Inge Bruheim som er forsker i
kjemi hos Natural ASA. Han forklarer at bio-prospektering er å
kartlegge arter og hva de inneholder.
Helseeffekt
mennesket. Men det var først i
1922 at man klarte å skille ut de
aktive stoffene i haileverolje. For
kreftpasienter som er villige til å
prøve alternative metoder i behandlingen, er haiolje som inneholder
stoffet squalamin en mulighet.
Ifølge Møreforskning har squalamin en lovende effekt mot kreft
ettersom stoffet virker hemmende
mot spredning av kreft. Stoffet gjør
det vanskeligere for kreftceller å
vokse.
- Det er imidlertid ingen kliniske
studier som kan bekrefte eller
avkrefte en slik virkning, sier
legemiddeltilsynet i USA.
Så tidlig som i 1758 oppdaget man
at hai også kan være til gode for
KILDE TIL NY ANTIBIOTIKA: Forskere har funnet antibakterielle stoffer i haitypene brunhå (t.v), dypvannshå (t.h) og islandshå. Det er først og fremst
i haiens innvoller at man finner de aktive stoffene. (Foto: Møreforskning i Ålesund)
Sjøens nye sheriff
Sunnmøre politidistrikt har inngått avtale med
Sjøheimevernet
om bruk av båten
”Hårek” til bruk i
redningsaksjoner
og andre oppdrag.
HANS-MARTIN THØMT
RUUD
ruudh@student.hivolda.no
Politiet på Sunnmøre har ikke råd
til egen politibåt. De har derfor inngått en avtale med Sjøheimevernet i
Møre og Romsdal om bruk av
båten ”Hårek”. Båten skal først og
fremst rykke ut på redningsaksjoner
og en rekke forhåndsplanlagte oppdrag. Politet har i kjølvannet av
avtalen utdannet en gruppe tjenestemenn som skal være skikket som
førere av båten. Det skriver politimester for Sunnmøre politidistrikt,
Arne S. Karoliussen, i en pressemelding. Minuset ved avtalen er
ifølge pressemeldinga at det er
Sjøheimevernet som har førsteretten på båten. Politiet på Sunnmøre
har hatt flere tilfeller i sommer
hvor de måtte rykke ut på promille
og og båttyveri-saker med innleide
båter. Dette krever for mye tid og
ressurser for politiet. På sikt har
politiet som mål å patruljere sjøområdene i distriktet rutinemessig, slik
at den forebyggende effekten skal
ivertas.
- Sjøområdene våre skal ikke være
fristed for kriminell aktivitet, sier
Karoliussen.
SJØRØVERNES SKREKK: Det er en båt av denne typen som politiet nå skal fakke båtkriminelle med. (Foto: Stian Solum/Forsvarets mediesenter)
8
REPORTASJE
Næravisa - onsdag 21. september 2005
Hjortejege
TESTER KIKKERTEN: Ingen hjort i sikte. Men kikkerten må prøves. (Alle foto: Tore Meirik).
Dette bildet
lyver. Geir Nybø
fant nemlig aldri
noen hjort å
sikte på da han
satt på post
mandag kveld.
Det blåser og regner, og på en
stol på en platting oppi noen
trær i skogen ved Vatne sitter
Geir Nybø og speider etter
hjort. Men han ser aldri noen
hjort denne kvelden, og etter tre
timer konkluderer han med at
dette var enda en utmerket jaktdag.
- Det er kjempetrivelig å sitte på
post og prate om løst og fast,
og drikke kaffe, sier han.
- Men det skjer jo ingenting?
- Neida, men det er godt å
komme seg ut, ikke sant? Dette
er tross alt bedre enn å sitte
hjemme og se på tv, parerer
hjortejegeren.
TRE OG EN HALV TIME tidligere klatret Nybø opp i jakttårnet og satte seg på stolsekken
sin. Seks meter over bakken,
sammen med journalist, en termos med kaffe, en pakke
Petterøes 3, ei rifle og et kikkertsikte til 18. 000 kroner, setter han i gang å speide etter
hjort. Med spesiallagde øreklokker lytter han ivrig.
Høretelefonene fungerer nemlig
sånn at de forsterker lydene fra
skogen.
- Du hører hjorten før du ser
den, forklarer han.
Vi lytter spent etter lyder og
synet av dette ettertraktede
dyret som det er så mange av i
Ørsta og Volda. Det er kaldt,
surt, vått og spennende. Når
som helst kan hjorten komme.
Men det gjør den ikke.
ETTER EN TIME uten noe
annet enn vindsus og lyden av
regn som faller, retter Geir på
sin grønne lue, og forklarer at
den mest spennende tiden på
døgnet snart kommer.
- Hjorten er mest aktiv like før
skumringen. Da begynner den å
lete etter mat, hvisker han.
En time senere, fortsatt uten å
ha sett snurten av noen hjort,
legger han til:
- Nå kommer skumringen snart.
Følg med.
Næravisa - onsdag 21. september 2005
REPORTASJE
eren
trollene. Swarovski-siktet forvandler mørk kveldsskog til lys
dag. Imponerende. Men til tross
for dette kommer det ikke noe
hjort.
LIKEVEL: Når som helst kan en
hjort eller tolv springe fram fra
skogen. Vi hvisker til hverandre,
og ser med spente blikk inn
blant trærne. I tre timer har vi
ventet på det forløsende synet
av en hjort. Snart må vi gi tapt
for mørket..
Forløsningen kommer aldri, men
hjortemangel til tross; dette ble
enda en utmerket jaktdag.
- Spenninga er motivasjonen.
Du vet aldri hva som skjer, og
plutselig kan hjorten dukke opp,
og kanskje dukker det opp
mulighet for et skudd. Men skytinga er ikke det viktigste, det er
spenninga og naturopplevelsen
som står i sentrum, sier Geir
Nybø.
Og skumringen kommer, men
det gjør ikke hjorten. Vi venter
spent, samtidig som vi begynner
å gå tom for samtaleemner.
Så vi tar en prat om kikkertsiktet
hans.
- DETTE ER DET BESTE som
fins. Swarovski, forklarer Geir.
Jeg får se igjennom siktet, og
synet minner meg om eventyret
om trollene på Hedalsskogen,
hvor Espen Askeladd ser
gjennom det ene øyet til de tre
SKYTING, TROFEER, slaktevekt, og antall tagger på hornene er ikke det viktigste for Geir.
Derfor ber jeg han fortelle om
sin beste jaktopplevelse.
- Jeg hadde med sønnen min,
som da var tolv år, på post for
noen år siden. Plutselig ser vi
en hunnhjort med kalven sin
komme springende. Kalven hopper og spretter lekent rundt
moren, bare avbrutt av korte
spisepauser fra morens bryst.
Jeg hadde begge to på kornet,
og sønnen min sa jeg burde
skyte. Men jeg gjorde ikke det,
og sønnen spurte hvorfor. Jo, nå
skal du høre, svarte jeg. Fordi
jeg aldri har sett noe sånt før,
verken før eller siden. Det er det
vakreste jeg har sett i naturen,
og den beste jaktopplevelsen
jeg har hatt.
TORE MEIRIK
meirit@student.hivolda.no
JAKTTÅRN: På vei opp i jakttårnet seks meter over bakken for å speide etter hjort.
KLAR: Geir Nybø gjør seg klar til kveldens hjortejakt.
9
10
NYHENDE
Næravisa - onsdag 21. september 2005
Viltnemda slår alarm
- Hjorte-innvoller må undersøkes av veterinær
Leder i Ørsta
Viltnemd, Knut
Skarbø, oppfordrer hjortejegere
til å ta vare på
innvollene fra
hunndyr som ikke
har kalv.
TORE MEIRIK
meirit@student.hivolda.no
Årsaken er at bare halvparten av
alle koller (hunnhjort) over to og et
halvt år som er skutt så langt i år
har vært bedekt. Normalt har alle
koller på denne alderen kalv.
- Dette er helt uvanlig, og noe vi
registrerer med skrekkblandet gru.
Det kan være tilfeldig, men et så
stort avvik fra normalen må studeres mer nøye, sier Skarbø.
Undersøkes av veterinær
Jurene, eggstokkene og livmødrene
fra døde koller skal undersøkes av
veterinær for å finne årsaken til den
manglende bedekningen.
- Derfor må alle jegere i Ørsta og
Volda ta vare på forplantningsorganene, fryse dem ned, og etter hvert
levere dem til undersøkelse, sier
Skarbø.
Så langt har ikke veterinærene fått
noe som helst, men alle jaktlederne
i Ørsta har fått beskjed, og Skarbø
håper materialet snart skal komme
inn.
- Dessverre kom vi for sent i gang
med dette, for vi fikk ikke inn rap-
MÅ UNDERSØKES: Jegere i Ørsta og Volda oppfordres til å ta vare på livmor, eggstokker og jur fra døde koller. Årsaken er bare halvparten av de voksne kollene har kalv. Normalt er alle koller over to og et halvt år bedekt. Her er Leif Nybø i gang med å slakte en voksen hjort. (Foto: Einar Nybø)
porter om situasjonen før flere
dager etter jaktstart, sier han.
To mulige årsaker
Det kan være flere grunner til
mangelen på avkom, men sykdom
eller for få bukker til å bedekke
kollene er de mest sannsynlige
alternativene.
- Er det sykdom må vi få oversikt
Pressefoto
Funk fra New Orleans
Jazzklubben lover funky trompetspill i særklasse med en av New
Orleans store trompethelter og
det energiske jazzbandet Funky
Butt.
KRISTIAN SLAGSVOLD
slagsk@student.hivolda.no
Torsdag arrangerer Rokken i samarbeid med
Jazzklubben en rocka og funky aften med Funky Butt
og Leroy Jones. Jones sies å være en av de store
gutta i New Orleans’ jazzverden og regnes som en av
Louis Armstrongs arvtagere i vårt århundre. Store ord,
men små priser. 70/100,- i døra
Leroy Jones - en av New Orleans’ funky sønner.
(Pressefoto)
og finne en kur. Dette er grunnen
til at vi har engasjert veterinær.
Men hvis det er for lite bukk, må
det rett og slett bli slutt på å skyte
hanndyr. Jeg aner ikke hvilke av
disse to alternativene som er mest
sannsynlig, sier Skarbø.
Han håper å finne et svar på spørsmålet så snart årets hjortejakt er
over 15. november.
Hjort påkjørt
Frp-bølge
På grunn av snøen som har kommet
på fjellet trekker hjorten ned i lavlandet. Dette gjør at bilister må
være ekstra varsomme.
- Bare i helga ble to hjort påkjørt.
Bare en av dem ble drept, så det
betyr at en hjort med brukket fot er
på frifot. Den kommer til å lide
lenge før den dør. Skarbø oppfordrer alle bilister til å være ekstra
varsomme. TM
Høyrebølgen er blitt til en Frpbølge, fastslår valgprofessor Tor
Bjørklund overfor Dagbladet.
Bjørklund peker på Ørsta som et
godt eksempel. I 1919 stemte 100%
av innbyggerne i Vartdal, som er en
del av Ørsta kommune, for et totalforbud mot alkohol. Nåværende
Ørstaordfører Hans Olav
Myklebust (Frp) har imidlertid
brutt en gammel tradisjon og fjernet det kommunale ølmonopolet.
Det ser ikke ut til å ha utløst negative reaksjoner hos velgerne. Frp
ble største parti i høstens valg med
24,8% oppslutning. Høyre endte på
10,7 %. Til sammen har de to partiene 35,5%, et tall som har vært det
samme siden 1981. Sunnmøre tilpasser seg nå en trend som gjelder
landet for øvrig, sier Bjørklund.
MB
Fredsdag i dag
21. September er FNs internasjonale fredsdag. Dagen ble etablert i
1981, og er en årlig markering for
fred i verden. FNs generalsekretær
Kofi Annan appellerer til en 24timers våpenhvile over hele verden.
Den internasjonale fredsdagen vil
bli markert i FNs hovedkvarter.
TUS
Alltid oppdatert.
http://nernett.hivolda.no
Næravisa - onsdag 21. september 2005
11
NYHENDE
LANG VEI HJEM: Cesilie Welsvik (17) er én av 90 ungdommer mellom Dale og Velsvik som ikke er med i ordningen ”Heim for ein 50-lapp”. Fra nattfergen på Folkestad er
det 43 km hit til Lauvstad. (Foto: Helene Imislund)
Vil til Lauvstad
for en 50-lapp
Siden i vår har
voldaungdom kunnet dra hjem for
en 50-lapp i helgen. Ungdommen
fortviler over at
tilbudet ikke også
dekker
Dalsfjorden og
Lauvstad.
geleiet på Lauvstad kommer dessuten den krappe og smale
Brautasvingen. Ordningen er innført for å redusere uvettig kjøring
og ulykker i helgene.
Forskjellbehandling
- Det er urettferdig i forhold til
de på den andre siden av
fjorden, sier Øystein
Velsvik (19), som
ikke syns noe
særlig om å
kjøre den
lange
seg trygt hjem. Enda verre er det
med vinterglatte veier, og en billig
taxi ville vært en god forsikring
mot ulykker på veiene.
- Det føles ekstemt diskriminerende
at det skal settes en sammenlignende verdi på tryggheten til ungdommene i kommunen, skriver han
i et brev til Møre og Romsdal
fylke. Han mener derimot at nattfergen setter situasjonen i et annet
lys og håper fylket revurderer
avgjørelsen om ikke å inkludere
Dalsfjorden i ordningen.
• Hjem for en 50-lapp er et helgetilbud for ungdom mellom 15 og 25 år,
som er opprettet fordi de er sterkt utsatt for trafikkulykker og spesielt
helgeulykker.
• Tilbudet gjelder faste ruter med fast avgangstid. Ungdommene må
ringe og bestille plass og tidspunkt på forhånd.
• Hver passasjer betaler 50 kroner uavhengig av hvor langt man sitter
på. Fylket subsidierer resten av kostnadene.
• Ungdom i Ørsta og Volda kan bruke dette tilbudet, men Dalsfjorden er
foreløig ikke med i ordningen.
Bekymret
HELENE IMISLUND
far
imislh@student.hivolda.no
- Vi kan ikke gå på
en sen kino, på
klubb eller konsert, for vi kommer
oss ikke hjem. Det er
veldig lite som skjer på
Lauvstad, sier Cesilie
Welsvik (17) fra Velsvik.
Mens resten av Volda kommune er
dekket av den subsidierte ordningen ”Heim for en 50-lapp”, koster
det 600 kroner å ta taxi til
Lauvstad. Da blir alternativet å
kjøre, og veien fra Folkestad er
smal og uoversiktlig. Rett etter fer-
og Velsvik Grendautval og er én av
90 unge mellom Dale og Velsvik
som kunne ha benyttet seg av ordningen.
Da ”Hjem for en 50-lapp” ble innført, var det ennå ikke nattferge
mellom Folkestad og Volda.
Det ble for dyrt var svaret
fra fylket, som finansierer ordningen. Med
nattfergen er situasjonen annerledes og lauvstadfolket
håper på
forandring.
veien
hjem nattestid. Han
sitter i Lauvstad
HJEM: Lauvstad-ungdommen vil
hjem for en femtilapp, de også.
(Foto: Thomas Juhlin Raastad
Marthinsen)
- Hele strekningen
mellom Dale og Velsvik
kan betjenes av én maxitaxi.
Det hadde vært helt ypperlig.
Nå er det stor forskjellsbehandling
og diskriminering av distriktene. Vi
risikerer at ungdommen drepes i
trafikken. På fylkesbasis er ordningen mindre brukt enn budsjettert, så det bør være nok penger til
å sette i gang et tilbud hit også, sier
Robert Welsvik, far og medlem i
Grendautvalet.
Han tror mange foreldre ligger
våkne og venter på at døra skal slå
igjen bak barna som har kommet
Kanskje rute til Lauvstad
Fylket har snakket med ungdomsklubben
i Volda om ‘Heim for en 50-lapp’. De skal
vurdere tilbudet i Dalsfjorden denne uka.
Geir Olsen i samferdselsavdelingen i fylket kan kan ikke love noe, men
ser på saken denne uken. Han har allerede kontaktet et drosjeselskap om
en eventuell rute fra Volda til Folkestad. På fylkesbasis har ordningen vært
mindre brukt enn forventet, men etter at en ordning er etablert, koster det
ikke noe å ha den gående. Det er bruken som bestemmer kostnadene. Nå
skal fylket innføre SMS-varsling til de ungdommene som kan benytte seg
av tilbudet. De vil få en melding når det nærmer seg tiden for å bestille
drosje.
12
NYHENDE
Næravisa - onsdag 21. september 2005
Fra
hudolje
til laser
I begynnelsen av september åpnet både
en salong og en klinikk med hud som
spesialfelt i Volda. Den ene byr på litt
luksus, den andre tilbyr medisinsk
behandling.
Anne-Britt Aambø Hallaråker driver salongen Unik hud- og kroppspleie i Røysgata 15. Rommet jeg
kommer inn i, er fylt med hårprodukter og sminkesaker. Innenfor
salgsavdelingen ligger behandlingsrommet. Nede i Hamna 20 ligger
en klinikk som også er spesialist på
hud: ”Hud- og laserklinikken”.
Lokalet er nyoppusset og lukter
nytt og renslig. Klinikken tok i
bruk lokalet 5. september. Her står
pasientene allerede i kø.
Manikyr tar for seg hendene, spesielt fingrene og neglene. Tilbudene
er populære som gaver og til
utdrikningslag. Hud- og laserklinikken behandler sliten og grå hud,
aldersflekker, rynker, pigmentflekker, store porer, kviser, arr og
sprengte blodkar. Med andre ord
kan en bli kvitt mange plager her.
Klinikken bruker ulike behandlingsformer, blant annet laser.
Unik og Hud- og laserklinikken har
også fellestrekk, selv om den ene
heter Unik. Begge tilbyr fjerning av
sjenerende hårvekst. Redskapen
kan være voks eller elektrolyse.
Populært
Kompetanse
HELENE LARSEN
larsehe@student.hivolda.no
- Oppslutningen har vært over all
forventning. Vi har fylt opp timelistene til langt ut i november, forteller Merete Hjellen Mork.
Hun driver klinikken sammen med
Ann Helen M. Haugen.
Unik har også fått mange kunder
etter at salongen åpnet 1. september, og Hallaråker tror tilbudet er
attraktivt.
- Jeg er godt fornøyd, sier hun.
Men det vil ta noen år før salongen
er helt innarbeidet her.
- For å fylle timelistene må jeg
regne med å jobbe her i to til fire år
først, forteller Hallaråker.
Hun har erfaring fra sju års drift i
Ulsteinvik.
Forskjeller
Unik tilbyr hudpleie og kroppsbehandlinger. Salongen byr på aromaterapi, makeup og manikyr – pleie
og litt luksus. Aromaterapi er en
behandlingsform hvor man bruker
oljer på kroppen. Når det gjelder
sminke, farges vipper og bryn.
Best på skolefrukt
Skolene i Møre og Romsdal er
best i Norge på skolefrukt. Her
i fylket deltar 135 av skolene i
ordninga der elevene daglig får
utdelt frukt på skolen. Det betyr
at 50 prosent av skolene er
med. Det plasserer Møre og
Romsdal på topp tett fulgt av
Buskerud og Hordaland.
LKT
På Unik jobber bare Hallaråker.
Hun er utdannet hudterapeut og har
etterpå tatt kurs i elektrolyse, aromaterapi og makeup.
Både Haugen og Mork har vært
spesialsykepleiere i 15 år. Nå
ønsket de å starte for seg selv.
- Det er interessant fordi vi får
gode resultater og har fornøyde
kunder. Når vi har startet denne klinikken, får vi jobbe bare med det
som vi kan godt og liker å jobbe
med. Vi er de eneste på nordvestlandet som tilbyr så mye som oss,
sier Mork.
For å finne lignende klinikker, må
man til de store byene.
- For å kunne utføre så dyp behandlingen som Hud- og laserklinikken
gjør, er lege ansatt, informerer hun.
Gammel som ung
Begges målgruppe er kvinner og
menn i alle aldere.
- Hovedmålgruppen er fra pubertetsalder til bortimot 70 år hos meg,
opplyser Hallaråker.
- Hos oss er den fra 18 til 85 år,
sier Haugen, før hun går inn i et
behandlingsrom der en pasient venter.
NYÅPNET 2: Hud- og laserklinikken er en ny klinikk, startet i Volda.
Fra venstre: Merete Hjellen Mork
og Ann Helen M. Haugen. (Foto:
Helene Larsen)
NYÅPNET 1: Ann-Britt Hallaråker har startet opp salongen Unik hud- og kroppspleie i Volda. (Foto: Helene
Larsen)
Næravisa - onsdag 21. september 2005
13
SPORT
- Vi er for dårlige
Volda-trener Jan
Rune Teigen sier
at Volda fotball er
avhengige av forsterkninger om de
rykker opp i 2.
divisjon.
THOMAS J.R MARTHINSEN
martht@student.hivolda.no
Etter 0-0 mot Aalesund 2 i helga er
Volda fortsatt med i kampen om å
få spille i 2. divisjon neste sesong.
Slik laget er i dag, mener treneren
det ikke er godt nok.
- Per dags dato er vi ikke i stand til
å prestere noe som helst i andre
divisjon, sier Teigen.
Håpet er der
- Vi har ikke begynt å snakke om
opprykk, men det er klart at vi har
et håp om å klare det, sier Teigen.
Denne sesongen har laget vært plaget av sykdomsfravær og spillere
som ikke har vært tilstede på treninger.
- Det har vært vanskelig å samle
hele laget på trening, men vi har
likevel klart å oppnå målsetningen
vi satte oss før sesongstart om å
havne på topp fem.
Taktisk spill
Aalesund 2 sikret seriemesterskapet
i 3. divisjon avdeling 17, etter en
heller begivenhetsløs 0-0-kamp på
Color Line stadion på lørdag. Men
for Volda var det ene poenget de
fikk med seg viktig.
- Det var helt bevisst fra vår side å
spille kynisk og taktisk. Vi hadde
på forhånd bestemt oss for at vi
skulle tette igjen bak, og det lyktes
vi med, forteller Volda-treneren.
MÅLLØST: Kampen mellom Volda og Aalesund 2 i helga var en begivenhetsløs affære. (Foto: Thomas Juhlin Raastad Marthinsen)
Teigen medgir at de nok hadde et
håp om å putte inn et mål eller to,
men sier han er fornøyd med uavgjort.
Ingenting avgjort
Før den viktige hjemmekampen
lørdag prioriterer Volda-treneren å
få alle mann friske og klare til dyst.
– Jeg regner med at vi kan stille et
Knallhard motstand
- Vi kommer til å kjempe det vi er gode
for, sier Skarbøviks trener Svein
Slinning før årets siste seriekamp.
- Det er ikke så sinnssykt viktig for
oss å slå Volda til lørdag, men det
er klart vi kommer til å spille knallhardt uansett, sier Slinning.
Han forteller at det viktigste for
Skarbøvik I.F.-fotball nå er å
best mulig lag før kampen mot
Skarbøvik. Ingenting er avgjort og
det blir nok en tøff match, men vi
skal gjøre vårt beste for å sikre
minst ett poeng, forsikrer Jan Rune
Teigen
Slik rykker de opp
Med seier mot Skarbøvik i siste
serieomgang blir Volda nummer to,
og får spille opprykkskvalifisering
dersom Aalesund rykker ned fra
eliteserien. Ender kampen uavgjort
blir Volda også nummer to - så
lenge laget på tredjeplass,
Spjelkavik, ikke vinner sin kamp
mot Blindheim/Emblem med mer
enn syv mål. Hvis Volda taper siste
kamp er de avhengige av at
Spjelkavik ikke vinner. Dersom
Aalesund ikke rykker ned fra eliteserien, blir det Aalesund 2 som får
spille opprykkskamper.
Austefjord-elevar på høgskulebesøk
Femte-, sjette- og sjuandeklassingar frå Austefjord skule var måndag på besøk hjå Høgskulen i Volda for å sjå
seg rundt på dei ulike medieredaksjonane. Aleksander Høydal (11), Håvard Gjersdal Våde (10), Aleksander
Måen (11) og Bjørn Arild Lillebø (12) synest det var spennande å vitje tv-, radio- og avisstudentane.
beholde laget sitt i fjerdedivisjon.
- Det hadde jo vært morsomt å slå
Volda, men vår førsteprioritet er
altså å sørge for at vårt fjerdedivisjonslag blir i divisjonen, forteller
treneren.
Tabelloversikt,3. divisjon avdeling 17:
Dersom Volda slår Skarbøvik på lørdag, er andreplassen sikret. I neste omgang kan det bety at
Volda får være med i kampen om å spille i 2. divisjon. (Kilde: Norsk Tipping)
I TV-STUDIO: Frå venstre Linn Kristin Leite Høydal (12), Bjørn Arild Lillebø (12), Camilla Høydal (11), Aleksander
Måen (11), Aleksaneder Høydal (11), Henning Kalvatsvik (11), Solveig Othilie Skare (11) og Elias Helset Engjaberg
(10). Foran fra venstre: Silje Elisabeth Førde (10), Julianne Lillebø (11), Vidar Gjersdal Våde (12), Håvard Gjersdal
Våde (12). (Foto: Thomas Juhlin Raastad Marthinsen)
14
FEATURE
Næravisa - onsdag 21. september 2005
Guds morgonfugl
LYSGLOBE: Hilde Kolås synest det er fint å kunne byrje veka med å tenne eit lys i lysgloben (Alle foto: Åse Toril Holten).
Kvar måndagsmorgon er Hilde
Kolås i Ørsta
kyrkje for å be.
ÅSE TORIL HOLTEN
holteas@student.hivolda.no
Måndag morgon klokka sju. I
Ørsta sentrum er det mørkt,
mildt og heilt, heilt stille. Det er
enda nokre timar til butikkar og
kontor opnar og sentrum vaknar
til liv. Denne morgonen verkar
difor kyrkja litt ekstra ruvande
der ho strålar ut varmt gult lys
frå vindauga. Medan mange
ørstingar gnir morgonsøvnen or
auga, låser nemleg Hilde Kolås
opp kyrkjedørene for å be.
- Eg trur nok det er ein terskel
for mange å kome seg opp så
tidleg. I starten kosta det meg
mykje å stå opp på denne tida
av døgnet, men eg har nok
vorte meir morgonfugl etter
kvart, seier Hilde. Ho er svært
sprudlande sett i høve til tidspunktet ho blir intervjua på.
Tiårsjubileum
- Vi brukar å byrje med å prate
litt, før vi les bibelteksten for
dagen. Deretter samlast vi framom alterringen der vi ber. Vi ber
for dei tilsette på kyrkjekontora i
Volda og Ørsta, for bygda og
landet vårt, familie og kjende,
fortel Hilde, som til dagleg jobbar på kyrkjekontoret i Volda.
- Eg fekk ideen til dette da dotter mi låg svært sjuk i Oslo. I
nærleiken til der eg budde, fann
eg ei kyrkje som var open kvar
onsdagsmorgon. Det var fint å
kome dit og kjenne seg inkludert på ein framand plass.
Eit par år seinare vart ideen sett
ut til liv, og no i september er
det ti år sidan Ørsta kyrkje opna
dørene for morgonbøn første
gong.
Åleine
- I byrjinga var eg veldig optimistisk. Eg trykte opp mange ark
med lovsongar og tekster til dei
som kom, fortel Hilde. Ho har
vore her jamleg alle åra tilbodet
har eksistert. Det er det derimot
ikkje så mange andre som har
vore.
- Stadig er det to-tre personar
her, men folk kjem og går. Ofte
har eg over lange periodar vore
heilt åleine. Eg hugsar ein gong
for mange år sidan eg sat her
og bad. Eg var litt lei meg for at
det nesten aldri kom nokon.
Gongen etter eg bad, kom det
fleir enn det nokon gong hadde
gjort. Eg trur vi var fem. Det
tykte eg var forunderleg, altså,
seier Hilde, som i dag har selskap av Marit H. Vatne.
- Det er ikkje alltid like lett å
kome seg opp, men å vere i kyrkja er ein nydeleg start på
dagen og veka, meiner Marit.
Ho dreg rett på jobb etter ho har
vore i kyrkja denne dagen.
For alle
- Sjølv om ein er heilt stille, er
det mange lydar i ei kyrkje. Det
er gir ei spesiell kjensle å vere
her så tidleg på morgonen. Då
eg starta dette hausten 1995,
vart det stadig mørkare. Nei, ein
kan ikkje vere mørkredd om ein
skal drive med dette, ler Hilde.
No ønskjer ho at fleire skal finne
gleda i å innleie ei ny veke med
bøn.
- Her er dørene opne for alle
som har lyst. Det betyr mykje for
meg at Jesus skal bli levande
for menneska rundt meg.
BØNEBUDDIES: Hilde Kolås
(t.v.) og Marit H. Vatne samlast
grytidleg måndag morgon framfor alteret for å be.
Næravisa - onsdag 21. september 2005
15
KULTUR
LOVSANG MED ELGITAR: Kristine Bildøy Asheim, Trond Egil Aarflot og Elise Bø Hunnes sang
blant annet ”A rock that doesn’t roll” på gospelgudstjeneste i Volda kirke. (Foto: Helene Imislund)
- Gospel føles friere
Med rocka sanger om Jesus
trakk gospelgudstjenesten i
Volda kirke
mange ungdommer søndag
kveld.
HELENE IMISLUND
imislh@student.hivolda.no
- Det er ikke vi musikere som
står i sentrum her i kveld, men
Jesus, sa Kristine Bildøy
Asheim etter de første sangene
på gospelgudstjenesten.
Med syv andre unge musikere
var hun med på en annerledes
gudstjeneste på søndag.
Salmene var byttet ut med
gospelsanger, orgelet med
trommer og elgitar. Liturgien var
løsere, ungdommene flere og
stemningen en helt annen enn
på en vanlig gudstjeneste.
- Det er mye friere på en
gospelgudstjeneste enn på en
vanlig. Det var kjempebra å
være her, sier Målfrid Isene.
Hun er prestedatter og innrømmer at hun ikke går til gudstjeneste så veldig ofte. Hun er heller lærer på søndagsskolen.
Vanlige gudstjenester kan bli
preget av rutine, forteller
Målfrid, og hun føler at hun
møter den virkelige Gud når det
er litt friere, som nå på søndag.
en gudstjeneste for de unge.
Hun håper at godt voksne og
studenter også kommer til
gospelkveldene.
Orgel fortsatt pop
Rett tidspunkt
Bente Lothe Eldholm er en av
initiativtakerne til gospelgudstjenestene i Volda kirke. Hun ville
gi de unge i menigheten den
samme gode følelsen som hun
fikk på tilsvarende gospelgudstjenester for 10 år siden.
- Lovsangen løftes litt når man
får et band med, man får virkelig sunget med hele hjertet, sier
hun.
Men nei, Eldholm tror absolutt
ikke orgel er på vei ut, selv om
trommer og elgitar er tingen på
Trond Egil Aarflot, en av sangerne i gospelbandet, tror tidspunktet har mye å si for at gospelgudstjenestene er populære
blant ungdommer. De begynner
nemlig klokken syv søndag
kveld.
- For mange ungdommer er det
litt traurig å stå opp klokken ti
søndag morgen for å møte opp
på gudstjeneste klokken elleve.
Det er mye flere ungdommer
her nå enn til vanlig, sier han.
Siden oppstarten for ett år siden
har det vært fire gospelgudstjenester i Volda kirke. Det var
mange konfirmanter i kirken på
søndag, spesielt inviterte til en
gudstjeneste som var ment for
ungdom. Den neste gospelgudstjenesten i Volda kirke er
20. november.
Kulturkalender
Volda filmteater:
Torsdag 22.09
Tommys inferno kl 18:30
Haikerens guide til galaksen kl
21:00
Fredag 23.09
Madagaskar 18:30
Elsk meg i morgen kl 22:00
Ørsta kino:
Torsdag 22.09
Madagaskar 18:30
Sin City 21:00
Fredag 23.09
Tommys inferno 22:00
Dette skjer:
21.09
Den gyldne spaserstokk, spasertur for eldre
Ørsta
22.09
Funky Butt- Leroy Jones,
Jazzklubben
Rokken
23.09
Secret Garden, Ørsta kulturhus
kl 19:00
16
SISTE
4
på gata
Blir du værsyk?
Næravisa - onsdag 21. september 2005
Kos deg i regnet
Ingvild Marie Kompen, Aurdal i
Valdres
- Ja, det er vanvittig kjedelig med
så mye regn. Jeg blir sittende inne
å se på TV, alt annet blir for stort
tiltak.
Stine Langvatn, Volda
- Ja, det er kjipt at det regner så mye. Jeg blir veldig
tiltaksløs.
LITE VÆRSYK: Janne Vartland (21) lar seg ikke påvirke så veldig av det dårlige været. I alle fall ikke ennå.
( Foto: Lars Kristian Tranøy).
Spiller det noen rolle om sola skinner eller om det regner?
Det er helt opp til deg selv.
Magne Steinnes, Volda
- He, he, nei, det blir jeg ikke.
Jeg har jo tett tak, så da er det
ikke farlig vet du.
KAMILLA UNDRUM
undruk@student.hivolda.no
TORILL USTAD STAV
stavt@student.hivolda.no
- Jeg blir jo litt trist av alt regnet
da, foreteller student Janne
Vartland.
– Men jeg er jo i grunn vant til slikt
fra Stavanger. Jeg kjøper mye
snop og leier meg en god film, så
er dagen reddet likevel.
Vartland er ikke alene om å la seg
påvirke av ukelange regnbyger.
Mørk høst og mye regn kan bidra
til at vi går inn i en depresjon.
Tidligere undersøkelser har vist at
Norge har verdens høyeste forekomst av vinterdepresjoner. Så
Duncan Lech, Ålesund
- Nei, jeg har ikke noe problem med været. Det kan
blåse og regne for min del
for jeg har regnbukse.
mye som 25 prosent av befolkningen plages i følge nettstedet
Mozon.no. Men selv om regnet
øser ned ute og solen forsvinner
klokken fem, er det du som
bestemmer om det skal påvirke
humøret.
Trikset er å kose seg
- De som har fått det inn med
morsmelka at dårlig vær kan brukes til koselige ting, slipper unna
nedstemtheten vi andre opplever.
Folk må lære seg å fokusere på
positive aspekter ved dårlig vær. I
følge Myklebust er kos stikkordet.
Snu tankene selv
- Dårlig humør ved regnvær er
knyttet til en læringsprosess, forteller psykolog Vidar Myklebust.
– Mange har lært seg å sette likhetstegn mellom ruskevær og kjedelige dager. Da tilsier all vår erfaring at en regntung dag blir nettopp bånn i bøtta. Andre har igjen
helt andre forventninger til slike
dager.
- Kos deg. Gjør fine ting inne og
ikke bry deg om været. Ikke la det
hindre deg i å utføre dagens gjøremål. Og best av alt, kle deg etter
forholdene og ta en tur ut!
Med dette i mente, forventer
Næravisa en skokk med smilende
gule sydvester ute i regnet de
neste dagene.
Svart på kvitt:
Vinden hyler rundt nova, og det
føles som om en isnende vind
av styrke orkan på en eller
annen måte har klart å komme
seg inn gjennom de lukkede
vinduene. På tv melder de regn,
regn og mer regn. Inne i hodet
mitt er det i ferd med å bygge
seg opp en regnsky like stor å
svart som den Kristen Gislefoss
har klistra over hele Sunnmøre.
Er jeg værsyk? Ja, gjett!
Hver høst er det samme, gamle
historien. Det føles som sommeren knapt har begynt før den
er over igjen. Nå i september
senker skylaget seg, og det
føles som det forblir trykt ned
over Rotsethornet som ei litt for
stor lue fram til april. Regn, snø,
holke og is er akkurat det som
skal til for å ødelegge min
sinnsro.
Når det laver ned utenfor, og
snoen går gjennom alle lagene
jeg så fornuftig har kledd på
meg, har jeg en tendens til å
rømme inn under pleddet i stua
og holde meg der til sola titter
fram neste gang. Og nåde dem
som prøver å komme med den
gamle regla om at “det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige
klær”!
Det finns nok mye man kan
gjøre for å holde værsyk-monsteret på en armlengdes
avstand. Men for meg tror jeg
det bare er en ting som hjelper:
To uker langflat på ei strand
med ei steikende sol og vann
som holder minimum 25 grader,
så er jeg klar for en ny dose
sunnmørsvær!
Regngudens datter