docDRØMMEN OM PODKAST • WORLD HEALTH DAY
download 
Report Transcription
DRØMMEN OM PODKAST • WORLD HEALTH DAY
APRIL 2013 STUDENTAVISA I VOLDA Par I hjerteR DRØMMEN OM PODKAST • WORLD HEALTH DAY • FOTBALLPOTETEN | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | LEDER | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | NYHEITER Pass på! Demokratiet kan fungere! Forelesning på podkast Høgskulen i Volda holder forelesninger på gamlemåten, mens utenlandske universiteter lar deg sitte hjemme og lytte til podkast. Lang ventetid på psykolog Stor pågang skaper lange ventetider på psykologtjenesten hos Studentsamskipnaden for Sunnmøre. En får værra som’n er Som ekte Hedmarksjinte med L-er så tjukke at det å si «ridiculously difficult» faktisk er latterlig vansk’lig, så er det itte allti’ like lett å gjørra seg forstått ta ælle dessa sunnmøringa. Skjønne du å je mene? Det værste ta ællt er vel de gonga n’dræg hemmat og kjem tellbasjat tell Volda – da sie folk «HÆ?!» oftere enn dom nikke og sie seg enig. Je har latt spalltistene i Peikestokken få værra som dom er denna vår’n, og flere ta dom har tatt utfordringa med å skrive på dialekt, og det er arti’. Probblemet er bære at’n blir så gæli språkforvirra når’n studdere mæ så mange folk som prate både trøndersk og sogndalsdialekt, her midt i nynorsklænd. Det er itte allti’ så lett å skjønne å ælle mene. 2 Det kan vere vanskeleg ikkje å blande saman alle dialektane ein høyrer kvar dag. Ofte legg ein til ord som «shø» og plutseleg byter ein ut alle K-ane sine med G-ar. Sogneguten Torbjørn og sexspaltistane Amy og Ceci får vere som dei er og skrive slik dei ønskjer. For som journalist kan språket ofte bli umåteleg uoriginalt, anten så skriv ein på nynorsk, eller så skriv ein på bokmål. Nei, ikkje i Peikestokken, her får ein skrive på sognemål om ein vil! Som østlending er jeg godt opplært i bokmål når det kommer til det skriftlige språket, og det å skrive på dialekt var faktisk vanskeligere enn jeg hadde sett for meg. Det måtte litt Alf Prøysen og Gaute Ormåsen til før jeg kom helt hjem til Ringsaker. Etter en tur hjem i påsken så skal i hvert fall jeg bli flinkere til å holde på de tjukke L-ene mine. Det er jo litt kult å kunne si «en hælv kælv lå i ælva å flaut» mens sunnmøringene står der som spørsmålstegn. REDAKSJON Ansvarleg redaktør Marte Pritzlaff red@peikestokken.no Nettredaktør Ole Andreas Vekve nett@peikestokken.no Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Kaja Skatvedt nyhet@peikesokken.no Amanda Dahlberg-Knudsen, Anita G. Digernes, Anna K. Ekre, Haakon Stensrud, Erik Tufteland Kroken, Hans Ola Heverøy, Hege Bjørkedal, Marianne Feght, Marie Tefre Birkeland, Marthe Njåstad, Petter Winther, APRIL 2013 KULTUR Welcome home, Lise Volda-student Lise Marit Syftestad har etablert organisasjonen Malawifriends for å hjelpe befolkningen i Chikwawe. Fem dramatiske år Drama- og teaterlinja ved Høgskulen i Volda fyller fem år, og den skal feires på ekte drama-vis. AINTERNATIONAL World health day The 7th of April the World Health Organization celebrates the World Health Day. Peikestokken looks at the both aspects of sports and excercise. To the students, from the students This semester the international students of Volda University College brought with them a new student organization; the International Students’ Union Volda.. 3 SPORT Tindevegsledere på verdensnivå Fra høsten 2013 blir tindevegsstudiet på Idrettshøgskolen flyttet til Høgskulen i Volda. Fra elisteserien til Voldamålet Alexander Hovdevik har gått fra fotballdrøm på benken i Rosenborg, til fulltidskeeper i Volda. Randi Elise Midtskog, Runa Røed, Ståle Grut, Synnøve Nyheim, Thomas Lien, Elisabeth Engebretsen, Maria Andersen Rosenberg, Joakim Andreas Yksnøy International Ansvarleg: Curtis Coombes red@peikestokken.no Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Susanna Alicia Taylor kultur@peikestokken.no Rafael Domínguez García, Darya Yanitskaya, Vaida Ražaityte, John Carlon, Valentin M Gâtlan, Urte Milkintaite, Agnese Zīle, Indre Urbaite, Ivana Polácková Anja Storbråten, Amalie Nærø, Aurora Bratli Brunvoll, Marit Lundby, Elise Farestveit, Synne Lykkebø Hafsaas, Torbjørn Selseng, Nina Rundsveen, Ingeløw Elise Kopperud, Cecilie Sandvik, Charlotte Oliversen, Sigrid Skjerdal, Hilde Olsen Aalvik, Gina Elisabeth Rudsrud, Erle Slagsvold, Heather Ørbeck Eliassen, Amalie Nygård Jakobsen, Isabel Haugjord, Julie Christensen Valla Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Gjermund Midtbø sport@peikestokken.no Jens Garratt, Line Marie Fosser Vogt, Sigrid Skjerdal, Christine Skarstein Foto Fotoredaktør: Gina Næss Korslund foto@peikestokken.no Ole Andreas Vekve, Simen Øwre Krubbfelt, Haakon Stensrud, Emilie Helgesen, Kjetil Høiby, Henriette Gauteplass Rygg, Ståle Grut, Una Brännström Sverdrup Layoutavdelinga Layoutansvarleg: Marit Lundby, Aurora Bratli Brunvoll layout@peikestokken.no Hanne Margrethe Hoel, Heather Ørbeck Eliassen, Silje Slålien Thoen, Emilie Helgesen, Karoline Evju, Silje Ljødal, Isabel Haugjord. Illustratørar Oda Lykke Mortensen, Jon Petter Vorren, Sebastian Holsen, Margrethe Danielsen, Ivan Dujmusic, Linn Marita E. Hallås Korrekturavdelinga Korrekturansvarleg: Hans Ola Hevrøy Økonomi Økonomiansvarleg: Christine Støre okonomi@peikestokken.no Dagleg leiar Petter Winther Ansvarleg for sosiale medier Randi Elise Midtskog Forsidefoto Gina Næss Korslund Baksideillustrasjon Oda Lykke Mortensen Tekst: Harald Skotheim Illustrasjon: Oda Lykke Mortensen Valgkampen før stortingsvalget er godt i gang, og vil nok som ifjor temaene eldre, innvandring og skatt. Spesielt var invandring sentralt i 2009. Folket var rasende etter saker i mediene om overfallsvoldtekter, NAV-svindling og ulovlige innvandrere. Fremskrittspartiet fløt på en medgangsbølge og var på vei mot et brakvalg. Arbeiderpartiet så seg nødt til å skjerpe lovverket for innvandring om de skulle gå mot fire nye år i regjering. Folket krevde det! Dette selv om det har vært innvandringsstopp siden 1975. Fire år etter valget, er alle forferdet over at syvåringen Nathan Eshete står i fare for å bli kastet ut av landet. Nathan er født i Norge, har aldri bodd noe annet sted og snakker kun norsk. Med andre ord er han er som alle andre norske barn. Nathan er ikke alene, det er 600 andre asylbarn i landet. Det er familien til Nathan som ikke har fått innvilget asyl, og nå pågår en høyesterettssak hvor Utlendingsnemda er motparten. Nathan følger bare med som en del av flyttelasset. Nathan kan bli en vekker Nå krever folket at han skal få bli i landet. Paradokset er at mange som krevde strengere innvandringslover for fire år siden, er de samme som nå krever at han skal få bli i landet. Det er et problem at mange ikke ser konsekvensene av hva de stemmer. Vi hiver oss over forenklede poenger fra polariserte debatter i mediene, som igjen er ute etter gode opplags- og seertall. Mange av de samme politikerne og partiene som var for strengere innvandringslover før forrige valg er nå på TV, og krever at asylbarna skal få bli. En definisjon av politikk er makt til å fordele byrder og goder. Mange politiske partier er villig til å gå ganske langt for å oppnå denne makten. Nathan har blitt symbolet for asylbarna, men han burde også bli symbolet for at det er lurt å undersøke hva man egentlig stemmer på når man går til valgurnene. Partiprogrammene til de forskjellige partiene er lett tilgjengelig på deres nettsider. Der kan man lese hva partiene vil arbeide for, og kanskje er hverken innvandring, eldre eller skatt det viktigste for deg når du skal stemme. Et demokrati kan kun fungere hvis vi tar velbegrunnede valg ut i fra den utviklingen vi ønsker for samfunnet. For å ta rasjonelle valg må man da ta ansvaret for å sette seg inn i hva de forskjellige partiene mener om viktige saker, og deretter prioritere ut i fra hva man ønsker fremtiden skal bringe. Framtiden sniker seg innpå oss Det er mange saker nå som kan være med å bestemme hvilken framtid vi vil Norge skal ha. Er man for eller i mot oljeboring i nordområdene, skal vi arbeide mot et CO2nøytralt samfunn eller er klimaet inne i en naturlig bølgedal? Hvordan mener du at man best løser eldrebølgen eller hvordan skal vi forvalte den enorme sparebøssen vi kaller oljefondet? Vi står foran et veiskille. Mange gamle grenser er i ferd med å viskes ut. I verdensøkonomien vokser det fram nye stormakter, mens andre opplever nedgang. Det er stor befolkningsvekst i deler av verden, og det er velstandsøkning i land som tidligere ble betegnet som u-land. Hvordan Norge skal posisjonere seg i den nye verden er opp til oss alle, og da må vi ha kunnskap til å foreta rasjonelle valg. Ikke bli forundret hvis det du stemmer for er den politikken som blir gjennomført de neste fire årene. APRIL 2013 | NYHEITER | | NYHEITER | Du kan sitte hjemme i din egen stue og se forelesninger fra Harvard, men for å høre forelesninger fra Høgskulen i Volda må du være på rett sted til rett tid. Vi gjør det på gamlemåten. ILL Ma UST rg RA ret SJ he ON Lu : nd sg aa 4 Tekst: Kaja Skatvedt Tekst: Ståle Grut Podkasting av forelesninger har blitt en het potet i det siste. Flere store utenlandske universiteter har startet med podkasting i stor skala. I Norge er det de største universitetene som har startet med dette, men kun i liten grad. På Høgskulen i Volda podkastes ingen forelesninger. – Det hadde ikke vært noe vanskelig å få det til. Podkast er en enkel løsning. Vi på IT er veldig interessert i å innføre nye formidlingsmetoder som innebærer ny teknologi, men det krever at de faglig ansvarlige ønsker det, og ser nytten av å gjøre det, sier Stig Flåskjer, IT-sjef ved høgskolen. APRIL 2013 Moden for bruk Norgesuniveristet har laget en liste på 22 argumenter som taler for podkasting av forelesninger. De nevner repetisjon, universell utforming, sykdom og dyslektikere som noen av argumentene for podkasting. Den unge rektorkandidaten ved Universitetet i Oslo, Torkil Vederhus har hatt podkasting som en av sine fanesaker. Han mener vi må bruke ukonvensjonelle kanaler for å drive utdanningssystemet fremover. – Podkast må til, fordi det å legge ut lyd og bilde på nett gir muligheten til å nå ut til så mange flere. Kjerneoppgaven til utdanningsinstitusjoner er å spre, formidle og produsere kunnskap. Podkasting kan hjelpe oss med de to første. Teknologien har kommet langt og er moden for bruk, sier Vederhus. Flåskjer forteller at høgskolen har satset på andre programmer, som inneholder video, men dette er i en liten skala og er heller ikke fritt tilgjengelig. Han mener initiativet må komme fra forelserne selv, fordi det er de som har det pedagogiske ansvaret. – Det er ikke noen vits i å lage et nytt teknisk opplegg om det ikke er noen interesse for å bruke det, sier han. Vederhus er uenig i at det er den enkelte foreleser som bør ta ansvaret for å løfte undervisningen inn i dagens teknologi, fordi det tar lang tid før podkast blir vanlig og allment i bruk som læringsmiddel. – Ved mange universiteter og høgskoler er man prisgitt enkeltinitiativ fra travle forelserere. Da tar det lang tid før vi er der vi burde være, sier Vederhus. Stemning uten handling På Høgskulen i Volda mener IT-sjefen det har vært økt stemning for å ta opp temaer om bruken av moderne teknologi i undervisningen de siste årene. Han mener også at det er stor forskjell mellom de ulike linjene. – Historieseksjonen har vært veldig ivrig. Jeg vet at norsk- og mediefag har prøvd seg med videoforelesninger. Dette er så klart noe annnet enn podkast, men det viser en positivitet til ny teknologi, sier Flåskjer. Å kunne laste ned forelesningen som video eller lydfil hjemme på sin egen hybel, har han forståelse for at studentene ønsker seg. Blant foreleserne summer problemer om opphavsrett og følelsen av å ufrivillig måtte legge seg selv med sitt livsverk ut på internett, delelig for alle. – Lovene på det området er nok ikke helt tilpasset nåtiden, men mulighetene er uansett veldig mange, sier Vederhus. Flåskjer er ening i at lovverket ikke er problemets kjerne. – Om man vil, så får man det til, sier han. Ansikt til ansikt Et argument mot podkast har vært frykten for at studentene vil gå mindre på forelesning. Vedhus er uenig og mener podkast kan ha en markedsførende effekt. – Det kan skape konkurranse mellom studier som finnes flere steder, sier han. Han tror også podkasting kan øke interaktiviteten mellom foreleser og student, fordi det å notere så blekket spruter, ikke lenger blir nødvendig, og det vil være større anledning til å ha en dialog og stille spørsmål til foreleseren. – Ingenting tyder på at podkasting vil gjøre ansikt til ansikt-undervisning irrelevant, sier Vederhus. Vil ikke være først – Podkast har det ikke vært så mye fokus rd Da 5 nie lse n på, men det kan jo hende det blir det, om studentene viser engasjement. Det kunne vært gøy å teste ut et podkastopplegg, sier Flåskjer. Han mener det er naturlig at høgskolen ikke kan være noen utforskningsarena for ny teknologi. – Universitetene har hele avdelinger som legger til rette for ny teknologi. På slike avdelinger har de med både teknikere og pedagoger. En slik situasjon kan vi bare drømme om. Det er også dyrt å være først ute, legger han til. Podkast • Et digitalt opptak av lyd eller lyd og bilde, som gjøres tilgjengelig for nedlastning på internett. Ordet podkast er opprinnelig en sammensetning av merkevaren iPod og ordet kringkasting (broadcast). APRIL 2013 | NYHEITER | | NYHEITER | Lang ventetid for PSYKOLOGHJELP Studentane i Volda må førebu seg på å vente lenge viss dei vil nytte seg av SfS si psykologiske helseteneste. Tekst: Marthe Njåstad Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) har tilbod om psykologsamtale for studentar, men ventetida er no svært lang. I dag kan ein måtte vente i opptil fem månader før ein får hjelp. Spesialist i klinisk psykologi og førstelektor ved Institutt for sosialfag, Vidar Myklebust, er koordinator for psykologtilbodet i Volda. Han har delteke i psykologtenesta sidan 1986, og fortel at han aldri har opplevd at ventetida har vore så lang som no. – Det som har oppstått dette skuleåret er at to av dei som jobbar for oss gav beskjed ved oppstart sist haust, at dei ikkje kunne ta nye pasientar på ei stund. Seinare på hausten slutta ein psykolog fordi vedkomande reiste frå vårt distrikt, seier han. Samskipnaden har ikkje eigne studentpsykologar, men nyttar seg av psykologar i distriktet som også jobbar i det offentlege eller private. Myklebust er likevel ikkje sikker på at det å ha eigne studentpsykologar ville ha løyst problemet. – Ein fast psykolog ved samskipaden kunne nok ha vore bra, men det hadde vore svært sårbart viss denne personen slutta og ein hadde slitt med å få inn ein ny psykolog. Det hadde vorte ein vanskeleg situasjon for dei som nytta seg av tilbodet, seier han. 6 Psykologerstatning: Ann-Kristin Myklebust er rådgiver, men mange studenter ender opp med en samtale med henne, når de egentlig ønsker å snakke med en psykolog. Foto: Haakon Stensrud APRIL 2013 Stor mangel på psykologar Det er generelt stor mangel på psykologar i Noreg. Fleire av psykologane ved studentpsykologtenesta i Volda jobbar over 100 prosent. – Systemet er allereie overbelasta, og meininga med denne tenesta er også at det skal lette presset på det offentlege helsetilbodet. Der er også ventetida lang, seier han. Myklebust fortel at ein er avhengig av tilgong på psykologar i området som ein kan knyte til tenesta. Det vert vanskeleg når det offentlege alt slit med å dekke sitt eige behov. – Siste året har særleg psykisk helsevern for vaksne ved sjukehuset i Volda slite med å få inn nye psykologar i ledige stillingar, seier han. Ein har nyleg tilsett ein ny psykolog i studenttilbodet. Dette håper Myklebust vil redusere ventetida noko, men han er redd ein vil slite med eit etterslep i lang tid. – Det ser ikkje ut til at ein vil kunne starte med blanke ark og null ventetid til hausten, slik som ein vanlegvis gjer, seier han. Rådgjevar blir psykologvikar Studentrådgjevar ved SfS, Ann-Kristin Myklebust, fortel at det er mange studentar som kjem til ho fordi dei treng nokon å snakke med. Sidan 2009 har det vore ei tredobling i talet på rådgjevingstimar. – Det er svært mykje, seier Myklebust. Ho trur større openheit rundt psykiske vanskar, og meir aksept for det å be om hjelp er nokre av dei sentrale orsakene til den store pågongen, men den lange ventetida hjå psykologtenesta spelar òg ei stor rolle. – Det er klart at den lange ventetida på psykolog gjer at fleire studentar vender seg til meg. Eg fungerer til tider som ein reservepsykolog, seier ho. Studentrådgjevar Myklebust har no bedt om at stillinga hennar vert auka frå 60 til 80 prosent, for å kunne klare å handtere pågongen. Viktig tilbod Psykologtilbodet til SfS er viktig. Studentar finn seg i ei særleg sårbar fase i livet, med flytting, oppbrot av nettverk og eit krav om å prestere. – Depresjon, angst og andre psykiske vanskar går raskt utover konsentrasjon og energi, og dermed arbeid med studia. Lesing og andre aktivitetar knytt til det å vere student krev høg grad av konsentrasjon, og det skal ikkje mykje til av psykisk uro eller nedsett funksjon til før folk byrjar å slite med studia, seier Vidar Myklebust. Myklebust opplever at det er lågare terskel for studentane å nytte seg av SfS sitt tilbod, enn det er å måtte gå til lege for å bli tilvist vidare i systemet. – Klart at det å komme opp her til meg på kontoret kjenst mindre vanskeleg enn å måtte fyrst gå til legen. Den psykologsiske sperra vert merkbart mindre, seier han. APRIL 2013 7 | NYHEITER | | NYHEITER | Vil bli hørt Barnevernsstudent Jonas Østvik mener studentene må bli bedre hørt av høgskolen dersom utdanningen skal kunne få en høyere kvalitet og bedre omdømme. Tekst: Runa Røed 8 Sosionomog barnevernutdanninga er en av høgskolens dårlig økonomisk stilte linjer. Studentene har obligatorisk oppmøte, strykprosenten har vært svært høy, samtidig som studiet har hatt ekstremt lave søkertall. Hvordan bli en superstudent Som studenter blir vi møtt med alt fra instruksjonsbøker til apper for hvordan vi skal oppnå de beste resultatene. Finnes det snarveier til A på eksamen? Tekst: Synnøve Nyheim Foto: Ole Andreas Vekve – Man må alltid jobbe for å få gode karakterer, men det finnes smarte måter å jobbe på, sier Arnt Maasø, førsteamanuensis på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet «Bachelorboka», utgitt i 2009, sammen med Dag Asbjørnsen. De ble bedt om å skrive en hjelpebok for studenter, fordi Universitetsforlaget merket at det var et marked for det i Norge. – Det finnes flere utenlandske bøker om studieteknikk som er oversatt til norsk, men det var nok et behov for en bok som var tilpasset det norske utdanningssystemet, sier han. Boken, som handler om både studieteknikk og hvordan et norsk bachelorstudie er bygd APRIL 2013 opp, blir kalt en «overlevelsesguide» for bachelorstudenter. Den tar blant annet for seg måter å finne frem til informasjon, og hvordan man kan angripe en eksamensoppgave. – Det er nok ingen snarveier til gode karakterer, men fordelen med en slik bok er at man finner måter å fokusere på. Det er så mange studenter som virrer rundt og ikke vet hvor de skal begynne, sier Maasø. Toppkaraktersystemet På flere høgskoler og universiteter i Norge er det vanlig å holde kurs i studieteknikk for nye studenter i begynnelsen av semesteret. Her får man gjerne beskjed om at det er viktig å komme på alle forelesningene, at man må begynne å lese pensum tidlig, og unngå skippertak. Toppkaraktersystemet, som besøkte Høgskulen i Volda i høst, består av Pål R. Hetland og Nikolai G. Høibo. Sammen har de besøkt universiteter og høgskoler over hele landet, og skrevet boken «ToppkarakterSystemet». Ifølge deres nettsider, toppkaraktersystemet.no, skal boken hjelpe deg å bli en «superstudent», uten at du skal trenge å ofre fritiden din på studiene. De hevder at tre strategier, ni taktikker og tjuesyv teknikker kan hjelpe hvem som helst til å få toppkarakterer på eksamen. – Vi har fått fantastiske tilbakemeldinger, sier medforfatter Nikolai Høibo. Han forteller om folk som har gått fra å stryke til eksamen til å få toppkarakter ved hjelp av deres teknikker. De har også utviklet en iPhone-app, «Hurtigleseren», som skal tredoble lesehastigheten til studentene Hvordan skiller ToppkarakterSystemet seg fra andre bøker om studieteknikk? – Den er basert på universelle prinsipper, og kan derfor hjelpe alt fra barneskoleelever til medisinstudenter, svarer han. Bevisstgjøring – Hardt arbeid og mye lesing er det eneste som har hjulpet meg til å få bra resultater, sier Voldastudent Linn Leigland. Hun var og hørte på Toppkaraktersystemet da de holdt foredrag i Volda, men opplevde ikke at hun fikk så mange konkrete tips som hun har kunnet bruke senere i eksamenslesingen. – Jeg fikk følelsen av at de blåste opp noe som egentlig er veldig selvsagt, men man blir jo mer bevisst på hvordan man arbeider med pensum. Jeg lærte for eksempel at det kan være lurt å lese gjennom innholdsfortegnelsen og overskriftene i en bok først. Jeg har så lett for å henge meg opp i ting, så det var et godt tips, sier hun. Ifølge Høibo handler det mye om å lære hvordan man fokuserer. Skal vi tro forfatterne kan dette være den viktigste boken du kjøper dette semesteret, men den kommer med en advarsel: – Den eneste kritikken vi har fått er fra folk som tror at de bare kan lese boken og få gode karakterer. Det er ikke magi, man må fremdeles gjøre jobben selv. Jonas Østvik synes ordningen med obligatorisk oppmøte er negativt. – Mange sitter i timen og vil gå ut, fordi de føler man kunne lest seg til stoffet selv. Alle lærer forskjellig, og mange blir fratatt tid man kunne brukt på å lære ting bedre. Vi må kunne stille krav til kvaliteten når det er en obligatorisk ordning. Østvik har flere tanker om hva som kunne forbedret kvaliteten på utdanninga. – Det kunne vært gruppearbeid, kollokvieordninger og veiledningstimer i stedet for. Det er jo rart i et pedagogikkfag at når man skal lære noe så må man tilpasse seg selv til læremåten. Læring er individuelt, og da bør det legges opp til forskjellige former. Folk som leser best selv må ha muligheten til det, og det obligatoriske hindrer dette. Tror på omdømme Østvik tror man må jobbe med ryktet til utdanninga for å bedre inntaket ved linjene. – Skolen sliter med rekruttering. Den beste måten å gjøre noe med dette på er gjennom positiv omtale. Det kan man få av å ta studentene med i planlegginga og lytte til de. Da vil man få mer fornøyde studenter, og det blir lettere å rekruttere. Dette er selvfølgelig et langvarig prosjekt som ikke er gjort på ett år. Det krever tid og en god prosess. Billig løsning og stryk Dekan Ketil Jarl Halse ved avdeling for samfunnsfag og historie forteller at økonomien har sitt å si for at situasjonen ved sosialfagene er som den er. – På høgskolen er vår avdeling den som får minst penger per student, og tradisjonelt sett er sosialfagene billige storforelesningsfag. Halse sier også at den obligatoriske ordningen i sin tid var en billig måte å jobbe mot høy strykprosent på. – Hadde vi hatt råd er det mange ordninger vi kunne tenkt oss. Behovet for individuell oppfølging, for eksempel, er umettelig. «Skolen sliter med rekruttering. Den beste måten å gjøre noe med dette på er gjennom positiv omtale.» Den dårlige økonomien kommer delvis av at sosialfagene tidligere hadde lave søkertall. – Før var vi et såkalt resttorg-fag, og da blir det mindre penger, forteller Halse. Han kan likevel fortelle at søkertallene i det siste har snudd, og at det ikke er helt usannsynlig at økonomien snur seg. – Hvis søkertallene holder seg så høye som de er nå, er det rom for å ansette flere og gjøre endringer i utdanninga, sier han. Jonas Østvik tror likevel det kan gjøres noe her og nå. – Skolen må se på studentene som en ressurs. Vi må mer inn i selve faget og bli hørt. Det kan også øke lærelysten. APRIL 2013 9 | KULTUR | | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | Christoffer Thunes Hansen – Har ikke gjort så mye bra enda, så må begynne nå. Ida Theodorsen – Kjøpte ratt og pedaler til Playstation, kjæresten ble fornøyd. 10 Karianne Hol – Arrangerte overraskelsesmiddag for søsteren min da hun kom hjem fra Afrika. Begge to begynte å grine. Ann-Kathrin Røsberg – Gjør noe fint hver dag, hjelper den som ikke har det så bra. Det er viktig å ha et åpent øye i hverdagen. Joakim Tevldal – Overrasket søsteren min da jeg kom hjem på perm fra Forsvaret. Linn Therese Belseth – Lagde frokost til hun jeg bor sammen med. Silje Granning – Kjøpte alle sesongene av «Sex and the city» til venninnen min. Julia Tatarinova – I was teaching children for free. Lord Christian P. A. Alhaug – Vært meg selv. Det er det fineste noen kan oppnå. Sisi Zheng – I have been to Norway before and I came back to all of my friends. Uhjelp Hva er det FINESTE du har gjort for noen? Nickolay Dimov – I wrote a valentinescard for my ex. Stine Mørk Kvamme – Jeg tok sistevakt for en på jobben som skulle på date, hadde jobbet hele dagen fra før av. Kai Are Kristiansen – Jeg cashet ut for en Romatur for hele klassen. Fikk penger tilbake da. Eilen Ekeland – Å komme til verden. Kristin Haugseth – Var forlover, så ordnet utdrikningslag med spa og forskjellig. 11 Welcome Home, LisE Landsbyen ligger øde. Omgivelsene er vakre. Forventningene er store. Sammen med faren ankommer Lise Marit Syftestad landsbyen Chikwawe i Malawi for første gang. Siri Anna Strøm – Jeg spurte en gammel dame som holdt på å måke snø om hun ville ha hjelp, men hun sa nei. APRIL 2013 Øystein Venås Sørensen - Jeg jobbet et halvt år på et dagsenter for gatebarn i Uganda. Simon Åkre – Jeg kjørte en kompis til flyplassen i Ålesund, Vigra . Jens Haumann – Jeg og en kompis arrangerte overraskelsesbursdag for en venn her forleden. Daniel Strand – Jeg kjøpte en vinylplate til en kompis bare fordi jeg ville at han skulle få høre den. APRIL 2013 Foto: Gina Næss Korslund | KULTUR | | KULTUR | 1 2 3 4 12 13 Foto: Gina Næss Korslund 1) MALAWIFRIENDS: Armbånd til organisasjonen. 2) HJELP: Barn og voksne i Malawi får hjelp av organisasjonen. Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud En mann roper etter dem mens han kommer løpende i deres retning. Han omfavner Lise Marit og ønsker henne velkommen hjem. – Det føltes ut som om vi hadde kjent hverandre hele livet. Ovenfor meg sitter Lise Marit. Hun snakker ivrig i vei om Malawifriends, en veldedig organisasjon som hun har startet opp helt selv. Hun er bare 19 år og jeg kan ikke bli annet enn imponert der jeg sitter og noterer i forrykende fart. Lise Marit har mye på hjertet. – Å dra til Malawi, å få hjelpe til og se at man gjør en forskjell, var virkelig helt fantastisk, forteller hun. Sammen med faren dro Lise Marit i fjor til Malawi og landsbyen Chikwawe for å møte de seks familiene organisasjonen hjelper. Med glød i øynene og et smil om munnen APRIL 2013 forteller Lise Marit stolt om hvordan de fikk være med på å hjelpe til å kjøpe inn materialer til nye boliger, skaffe det som trengs for å dekke grunnleggende behov og ikke minst arrangere en festdag for vennene sine i den lille landsbyen. Drømmen om Afrika Historien Lise Marit forteller begynner ikke her. Vi må tilbake til 1999 og møte Lise Marits bestefar; mannen som la ut på en utrolig reise og dermed setter standarden for resten av fortellingen. – Bestefar la ut på en motorsykkelreise som gikk fra Norge til Sør-Afrika som han kalte «Drømmen om Afrika». På denne reisen besøkte han 24 land på 6 måneder, forklarer Lise Marit. Hun forteller at han på denne reise besøkte Malawi og den lille landsbyen Chikwawe. Der ble bestefaren kjent med mennesker han ble venn med og knyttet nære bånd til. Han bestemte seg for at disse menneskene, de ville han hjelpe. 3) EN GOD KLEM: Barna i Malawi er takknemlige for hjelpen de får. 4) WELCOME HOME: Varm velkomst fra vennene i Malawi. – Igjennom oppveksten min fikk jeg høre masse om bestefars reise og ikke minst vennene han hadde fått i Malawi, sier Lise Marit. Hun tar en kort pause, før hun fortsetter: – I 2003 døde bestefar av Malaria. Det var kjempetrist for familien vår selvfølgelig, men det var også veldig trist for de menneskene han hadde blitt kjent med og hjulpet i Chikwawe. Et steg videre Det Lise Marit forteller gjør inntrykk. Det er en sterk historie. Etter bestefarens død fortsatte familien hennes å hjelpe vennene i Chikwawe, men Lise Marit ville gjøre det til noe større. Noe betydelig større. I fjor etablerte hun organisasjonen Malawifriends. – Det føltes ut som et kall, sier hun og smiler. Lise Marit var russ, revysjef og skoleelev. Likevel tok hun seg tid til å starte opp en veldedig organisasjon. Hun brukte store deler av russetiden på å samle inn penger til Malawifriends. – Overskuddet fra russerevyen vår gikk til Malawifriends. Til sammen samlet Lise Marit inn mellom 40 og 50 000 kroner som hun tok med seg til Malawi. – Turen til Malawi var utrolig inspirerende og ga meg ny giv til å fortsette å jobbe med organisasjonen, forteller Lise Marit. Ingen begrensninger Lise Marit har drømmer: både for Malawifriends og seg selv. Hun vil at organisasjonen skal kunne hjelpe flere mennesker enn det den gjør i dag. Hun gestikulerer og forklarer. Forteller at dette bare er en begynnelse for Malawifriends. At organisasjonen nå er noe lite og nytt, men at hun håper og tror at den skal vokse seg større i fremtiden. Hun ser ingen begrensinger. – Jeg brenner særlig for å kunne gi unge muligheten til å gå på skole. Det er de som er fremtiden. Jeg vil også hjelpe kvinner med deres rettigheter og valg. Selv vil Lise Marit bli journalist. Hun håper utdanningen kan hjelpe til med å fremme Malawifriends. Hun har innsett at hun ikke kan leve av Malawifriends, men at det alltid kommer til å være en stor del av henne. Drøm ble til virkelighet Snart skal Malawifriends bli viden kjent i Volda også. Lise Marit planlegger et arrangement til inntekt for organisasjonen i løpet av våren. Helt konkret hva det går ut på er fortsatt usikkert. Hun er hemmelighetsfull, men avslører at det kanskje kan være snakk om en konsert. Lise Marit forteller at hun er avhengig av familie og gode venner som støtter henne for at hun skal kunne jobbe med prosjektet. – Jeg har fått gode venner her i bygda som støtter meg og prosjektet mitt. De skal også hjelpe meg med det kommende prosjektet, forklarer hun. Malawifriends er Lise Marits hjertebarn. Med sin spesielle bakgrunn og historie vekker historien følelser hos de fleste. Hun smiler igjen. Innrømmer at det er kult å drive sin egne veldedige organisasjon når hun er så ung. – Jeg har alltid hatt en drøm om å gjøre noe Foto 2, 3, 4: Lise Marit Syftestad mer ut av det arbeidet bestefar begynte. Nå har drømmen gått i oppfyllelse. Malawifriends • Malawifriends ble opprettet i 2012 av Lise Marit Syftestad. • Organisasjonen følger retningslinjene «Help til selvhjelp» og «Midler som skaper vekst». • Pengene som blir samlet inn går uavkortet til de som trenger det, og ingenting av det som blir samlet inn går til drift eller administrasjon. • Du kan støtte prosjektet ved å sette inn penger på konto eller kjøpe et armebånd for 100 kroner. • Hjemmesiden er malawifriends.com APRIL 2013 | KULTUR | | KULTUR | FILM ALBUM MAGASIN EVA AND THE Tyyl! - K.O. Zero Dark Thirty Usignert* Av: Erle N. Slagsvold Av: Torbjørn Selseng Av: Aurora Bratli Brunvoll Den prisbelønte regissøren Kathryn Bigelow bringer igjen harde realiteter til lerretet. Denne gang med filmen Zero Dark Thirty som følger den intense jakten på Osama Bin Laden, i et spenn på over ti år. Tyyl! prøver seg på knock out, men lykkast ikkje i første runde. Det betyr på ingen måte at albumet er dårleg. Hvis du liker band som Arcade Fire, Band of Horses og Belle & Sebastian kan Usignert* være noe for deg. Forfatterne bak magasinet er alle frivillige, musikkinteresserte sjeler. Deres visjon er å sette søkelyset mot kjent og ukjent musikk innen indieog alternativsjangeren. Fokuset ligger altså ikke kun på usignerte artister, men de ønsker å løfte frem mindre kjente artister, og har en forkjærlighet for norske musikere. Gjennom øyene til en kvinnelig CIA-agent føres vi gjennom personlige så vel som offentlige nederlag, og den konstante kampen mot terrorisme, styresmakter og til slutt med seg selv. Dette er en sterk skildring av en hittil hemmeligholdt aksjon, som trenger inn i et lukket system og viser oss drivkraften i enkeltmennesket. Om det samfunnsbevisste og humanitære aspektet ikke er grunn nok til å investere i et kinobesøk, briljerer filmen med utsøkte skuespillerprestasjoner, hovedsakelig fra Jessica Chastain som ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Dette er et mørkt kunstverk du ikke vil gå glipp av. Ut frå kårstova på garden til Håvard Øyrehagen i Sogndal dundra høglydte gitarriff og skremde både sauer og naboar sommaren 2011, då Tyyl! spelte inn «K.O.» i sitt heimesnikra studio. Nesten to år seinare er albumet tilgjengeleg for alle som vil ha seg eit slag i trynet. Høglydt riffbasert eigenlaga rock på Sognemål – det har vore oppskrifta sidan debutskiva i 2010. Det nye albumet tek det eitt steg lenger, med meir kompliserte riff og ein tøffare vokal, og difor tek det eit par lytt før albumet sit. Men når det sit, so sit det fast. Det er rett frå levra post-grønsj i god Foo Fighters- og Pearl Jam-stil. Berre høyr Eddie Vedder-refrenget på låta «Maskin»! MAKER På første rad strekker jentene armene mot scenekanten, og samtidig som ti fingre plasseres på tangentene begynner to hundre par hender å klappe i takt. I fargespillet fra lyskasterne danser en velkjent hvit kappe med eieren sin. Eva and the Heartmaker er på turné igjen, og denne gangen starter de i Volda. I siste utgave av Usignert kan du blant annet lese anmeldelser av album fra Mikhael Paskalev, Tuba Tuba og Heyerdahl, samt en rekke konsertanmeldelser fra By:Larm. Forfatterne bak Usignert* er flinke til å finne frem til ukjente, men spennende artister. Det er derfor ikke usannsynlig at du leste om den neste store artisten for første gang nettopp i Usignert*. Magasinet kan du laste ned gratis på usignert.wordpress.com. 14 15 ORD I NATTEN Drøm: Silje Ljødal Tydning: Ingeløw Elise Kopperud Foto: Marius Dalseg meg, for han var mye mer opptatt av Lola. Jeg prøvde å imponere han ved å løpe ned en bakke og lande på surfebrettet. Det fungerte ikke.» «En annen gang var jeg en elefant. Jeg var på tur med elefantfamilien min ved dammen ved Arnestad skole. Plutselig ble mammaelefanten spist opp av en kjempestor og gul larve. Men egentlig var den ute etter meg! Jeg søkte ly hjemme i stua og la meg flat på gulvet, siden larven var rett utenfor. Mamma skjønte ingenting og fortsatte med å bake boller.» Drømmetydning Hva kan symbolene i drømmene bety? Når man lukker øynene og sovner inn, reiser tankene langt av sted. Mitt navn er Silje, og jeg har lenge skrevet ned en samling av mine bisarre drømmer. Her er et lite innblikk i min noe spesielle drømmeverden: «Jeg var en gnu som løp rundt på en savanne. Jeg prøvde å jage vekk en bisonmamma og babyen hennes, men de nektet å flytte på seg. Siden de ikke flyttet seg, kom løvene og tok babyen. Da angrep bisonmammaen meg. Hun førte meg til en sti som gikk inn i skogen, der hadde løvene et lager med kadaver. Jeg hadde stor medfølelse APRIL 2013 for et sebraføll som lå for døden. Plutselig var jeg en jente som ble spist på, og løvene hadde blitt til vikinger. De førte meg inn i et rom der jeg ble brukt som sexslave.» Død betyr først og fremst en endring i livet. Har man vansker med å løpe, har man liten selvtillit. En løve symboliserer begjær, mens en elefant symboliserer styrke, hardt arbeid og intelligens. En kjendis betyr at man oppfører seg unaturlig. Drømmer man om en skole bør man prøve å lære noe nytt. Spising betyr økning av kunnskaper eller sensualitet. Spiser man ved et bord uten duk, lider man av misunnelse. Underbevisstheten til Silje prøver å fortelle henne at hun ikke må være redd for å være mer sensuell. Om hun følger sin lengsel og indre drift mot dette feltet, skal man ikke se bort i fra at mulighetene åpner seg for en lettkledd fotoseanse i nærmeste fremtid. «En natt var jeg sammen med Nate fra Gossip Girl, men han ville egentlig ikke være sammen med APRIL 2013 | KULTUR | | KULTUR | 1 1)TURNéSTART: Eva and the Heartmaker gjestet Rokken 1.mars. 16 Tekst: Elise Farestveit Tekst: Marit Lundby – Herregud, herregud, herregud. Jeg kommer til å bli starstruck! Hun er én av de som kan alt om Eva. Alt. Det er fredag, og bandet har akkurat kommet seg til Rokken. Jeg har dratt henne med meg på intervju. Helt ærlig kan jeg relativt lite om duoen med kjærlighetsnavnet, og føler behovet for eksperthjelp. Med en bunke spørsmål skriblet ned på blokka, og et lettere euforisk uttrykk i ansiktet dumper hun ned på setet ved siden av meg. – Herregud! Jeg holdt på å krasje med Eva! Ååh! Se! Thomas! Øynene flytter seg fra Eva til Thomas og tilbake igjen. Diverse «iiik» og «ååh» unnslipper. Eva kommer bort og setter seg, klar for intervju. På scenen står ektemannen og roper «Yeah, Yeah. Ouh, ouh, yeah» inn i mikrofonen. Lydsjekk. Hva som foregår inne i hodet til Elise akkurat nå er ikke vanskelig å tenke seg til. Starstruck Eg stressar inn på Rokken. Tre kvarter for tidleg og likevel livredd for å komme for seint. Snøen har lagt seg som eit tynt, vått lag i APRIL 2013 Alle foto: Gina Næss Korslund ansiktet mitt, og eg er redd det ser ut som eg er så nervøs at eg sveittar. Endeleg seier kalendaren 1. mars! Klokka er halv fire og eg skal møte eit av mine største idol. Sånn passe bra nervøs, kan du sei. I det eg trampar av meg snø under støvlane mine, pip telefonen. «Nå er hun her..... ikke skrik når du kommer inn i storsalen». I det eg ser opp frå telefonen, hoppar hjartet over eit par slag. Eg blir mildt sagt starstruck. Der står Eva, midt i døropninga. Det er like før eg går rett på ho. Det skulle tatt seg ut. «Eg kan alle tekstane på det siste albumet til Eva & the Heartmaker. utan ein gang å ha googla etter «lyrics», fordi eg har høyrt alt så mange gongar!» Det er akkurat som ho har ein glorie over hovudet. Kvinna i mine draumar. Eg mister nesten pusten. Kroppen stivnar. Eg har lyst til å pirke henne forsiktig på skuldra, sei at eg er hennar største fan. I storsalen riggar Thomas klart til konsert. Han drar det lange håret bakover, også har han så flott skjegg. Eg som er så svak for skjegg. Eg kan alle tekstane på det siste albumet til Eva & the Heartmaker, utan ein gang å ha googla etter «lyrics», fordi eg har høyrt alt så mange gongar. Nerd, tenker du kanskje? Men det er faktisk verdas finaste songar. No sit eg i same rom som dei to genia bak songane. Hjartet pulserer hardt. Det er vanskeleg å sitte stille, men eg gjer verkeleg alt eg kan for å halde meg roleg. «No skal du vere journalist, Elise. I kveld på konserten kan du vere fan» seier eg til meg sjølv om og om igjen. Plutseleg står ho framfor meg. – Eva Dei gråblå augene smiler vennleg. Akkurat som eg ikkje visste kva ho heitte frå før. Eg strekk ut ei skjelven, svett hand. Ikkje rart ho finn fram den vesle flaska med antibac etter å ha tatt helserunden, liksom. Så utruleg søt og nydeleg denne kvinneskikkelsen er. Perfekt må være definisjonen. Albumet har dei jobba med i to år, og Eva fortel at ekteparet er inne i ei rutine der dei er annakvart år i studio og på turnè. – No er vi dritlei av å vere i studio, og superklar for å reise rundt å spele, seier Eva Sjølv er dei einige med musikk-kritikarane: Dette er den beste skiva deira så langt. – Men det meiner vi forsåvidt kvar gong vi gir ut nytt album, ler ho. – Det er forskjell på alle platene. På den første skreiv eg alt. Dette var låter eg hadde hatt liggande i mange år, og etter kvart som Thomas kom inn i biletet prøvde han seg som 2 3 2) TRACES OF YOU: Bandet ga i 2013 ut sitt fjerde album, og er nå klare for turné. 3) IDOL-EVA: Eva weel Skram ble opprinnelig kjent gjennom sangkonkurransen Idol. produsent på det uferdige låtmaterialet. Han hadde aldri jobba i studio før, og i byrjinga kunne han bruke halvanna time på å få lyd i mikrofonen, ler Eva. Etter kvart som hjartemakaren lærte seg teknikken gjekk ting lettare, og Stenersen har produsert alle fire platene til ekteparet. – Derfor er det stor forskjell på albuma våre, smiler det forelska paret. For ekteparet Eva Weel Skram og Thomas Stenersen har Eva & the Heartmaker blitt ein livsstil. – Vi har vore saman i åtte år, budd saman i åtte år og hatt prosjektet Eva & the Heartmaker i åtte år. Vi veit ikkje om noko anna enn å jobbe så tett saman. Det føles heilt naturleg, smiler vakre Eva. Ho har ei minst like vakker, klokkeklar stemme. For at heilheita ikkje skal bli for silkemjuk, likar Thomas å «skitne» det heile litt til. – Eg likar å legge inn litt støy som gjer at stemma til Eva blir enda penere. Det er som du har ein kanonfin bil, sant, og så har du ein stygg ved sida. Då blir den fine bilen endå finare, seier han og sender Eva eit lurt blikk. Ho fniser tilbake. Eg kjenner eg blir lettare sjalu på ekteparet som framleis ser ut til å vere like stormforelska. Rokkens lykkelegaste jente Timane har flydd avgårde sidan eg prata med dei sist. No står favorittparet mitt på Rokken scene. Eg har tatt på meg kappa mi som matchar Eva si og stilt meg opp heilt fremst. Rett framfor sjelevennen min. Superparet dundrar i gang med førre albums store hit og tittelspor Dominoes. Dette kjem til å bli tidenes konsert! Eg søler litt vin på golvet i det eg hoppar i takt med trommene, men har aldri før brydd meg så lite om litt sløst vin. «Det er som du har ein kanonfin bil, sant, og så har du ein stygg bil ved sida. Då blir den fine bilen endå finare.» Thomas Stenersen Før det har gått to minutt av konserten er eg Rokkens lykkelegaste jente. Så kjem Traces of you. Eg elsker denne låta så høgt at eg nesten begynner å grine, men innser at dette ikkje er riktig tidspunkt for tårer. Eg skjønner godt kva Eva meinte tidlegare då ho snakka om alle fordelane ved å både vere gift og lage musikk saman. Det som føregår på scena no er skjønn og pur magi. Etter å ha spelt dei største hitsa og vel så det, spring bandet bak scena og gøymer seg i gardinene. Skuffa over at det heile er over ropar eg etter meir for full hals. Det er for så vidt overraskande at stemmebånda mine har meir å gi, men eg bidreg det eg kan til at favorittparet mitt kjem tilbake på scena og gir oss to siste songar. – Har dikka sett dobbeltgjengaren min, eller? Eva peikar plutseleg på meg frå scena. Salen jublar. Eg får tårer i augene, og må tørke vekk litt fuktig mascara. Ho deler ut ein highfive før ho trippar av scena. Den treff handa mi. Eva Weel Skram har gjort kvelden min komplett, og gjort meg til eit lykkeleg menneske. Ikkje berre er ho kvinna i Thomas sitt liv. Eg trur pokker meg ho er kvinna i mitt liv òg. Dobbeltgjengaren På første rad står Elise og gliser til popmusikken som forsiktig smyger seg inn i sjela og får pulsen til å øke. På scenen står ekteparet som utgjør Eva and the heartmaker. – Ikke en åtte til fire jobb akkurat, smilte Eva litt tidligere på dagen. I kveld er de på Rokken og publikum synger, roper og strekker seg etter vokalisten i hjertebandet. En av dem har en hvit kappe på seg. Hun roper høyere, og smiler bredere enn de fleste i salen. Plutselig roper Eva «Har dikka sett dobbeltgjengaren min her ikveld, eller?» Og jeg siterer Elise: «Den beste kvelden i mitt liv!» APRIL 2013 17 | KULTUR | | KULTUR | Du finner deg selv Du blir utfordret Bra klassefester! Du får være kreativ Bachelor i drama og teater fyller FEM ÅR! Hvorfor drama? I tillegg er studiet blitt mer tverrfaglig. Studentene har for eksempel emnet «From script to screen» sammen med Media, IKT og design, hvor de samarbeider om å lage kortfilmer. 18 Du får pushet komfortsonen din Lærerne er dyktige Det er lov å være litt gal Trygt og godt klassemiljø Du blir samfunnsbevisst Fem dramatiske år Alle foto: Haakon Stensrud Tekst: Erle Slagsvold Tekst: Julie C. Valla – Jeg tenker at drama/teater handler mye om det å finne sin egen plass i samfunnet. «Hvem er jeg?». – Man finner sin egen plass i sitt eget liv, og man lærer veldig mye om samarbeid, empati, og veldig mange aspekter som er viktig med det å være menneske. Vibeke Preus Bech sitter i enden av kontoret. APRIL 2013 Rundt oss ser vi teatermasker, og plakater fra mange av hennes tidligere forestillinger. I bokhylla står både Shakespeare og Ibsen. Vibeke er lektor ved dramaseksjonen, og det er tydelig at hun brenner for det hun driver med. Hun er engasjert når hun forteller oss om hva hun mener drama betyr for samfunnet. En utdanning i utvikling Da drama/teater fikk en mindre rolle i lærerutdanningen, var det mange som la ned studiet. Høgskulen i Volda derimot, gjorde det motsatte. – Vi har som mål å være den beste høgskolen i drama/teater! Vibeke oser av optimisme. Studiet drama/teater har vokst mye siden det ble dannet en egen avdeling for kulturfag. Vibeke forteller at dramaseksjonen måtte begynne å gå alternative veier for å fremme studieretningen. Dette resulterte i bachelorgraden, som nå feirer fem år, til Vibekes store fornøyelse. Studiet startet med 90 studiepoeng, men etter stor etterspørsel fra studentene, som ville ha flere drama/ teater-emner, har bachelorgraden i dag 150 studiepoeng. Nå kan derfor studentene ved drama/teater ta et semester i utlandet, og de har fått flere ulike emner å velge mellom. Hva kreves det av deg? Hva kreves av studentene dine? – Det kreves ganske mye. Vibeke lener seg tilbake i stolen, og fortsetter. – Det er i stor grad oppmøte og aktiv deltagelse som er viktigst. Å være tilstede er ingen komplisert sak, men det å være tilstede og faktisk bidra er noe helt annet. Vibeke vil ha studenter med egne meninger, og som ikke er redde for en diskusjon eller to. Hun er ikke på jakt etter det rette svaret, men etter tanker og meninger som blir satt til live slik at det blir et aktivt og levende miljø. – Du kan komme et stykke på talent, men hvis du ikke er villig til å jobbe hardt, hjelper det ikke. Med interesse og hard jobbing kan man derimot utvikle et talent. Hva blir man? En bachelor i drama/teater kan brukes til så mangt. Vibeke forteller oss om hennes tidligere studenter. Vi ser at hun bryr seg, og at hun følger spent med på hva som har skjedd, og hva som skjer, i livene deres. Hun ramser opp yrker som livscoach, lærer i kulturskole, skuespillere, og til og med revyinstruktør i fengsel. Hun forteller også at mange kombinerer bachelorgraden sin med et annet yrke. Vibeke mener at det finnes mange steder i samfunnet hvor man ser at drama/teater passer inn, og at den kunnskapen man sitter inne med fra dette studiet, kan være et stort pluss i hvilken som helst jobb. Den typiske dramaklassen Vibeke har jobbet flere år i drama-/ teaterseksjonen, og har mye erfaring med dramastudenter. Hvordan ser en typisk dramaklasse ut? – En dramaklasse er som oftest av den sosiale typen og de finner på mye morsomt sammen, både på skolen og i fritiden. Vi ser at studentene bryr seg, og at de er der for hverandre til enhver tid. Det er viktig med et trygt miljø når man skal gjøre noe så krevende som å gi av seg selv foran andre. Drama er alt! Vi er nysgjerrige på hva drama/teater har betydd for Vibeke, og på hvorfor hun har valgt akkurat dette yrket. Hun smiler, og stopper et lite sekund, før hun svarer: – Må dere spørre om det? Det er jo så vanskelig å svare på. Men her er det skam å snu, og hun blir nødt til å svare. Vibeke forteller at hun tidlig begynte å interessere seg for drama. – Drama ble for meg så mye mer. Jeg vokste som person – gjennom drama. Hun er også glad for å få lov til å kunne hjelpe mennesker med å finne sin plass her i livet, slik hennes lærere har gjort for henne. – For meg er vel egentlig drama alt, sier Vibeke før hun begynner å le. – Drama er løsningen på alt! Vi snakket med tidligere bachelorstudent Raymond C. Knutsen (2007-2010) Hvordan opplevde du studiet? – Vi var jo det første kullet og det var utrolig spennende å være med på noe helt nytt. Studiet var variert med åpning for faglig og kunstnerisk diskusjon og veldig praktisk rettet. Vi fikk besøk av kjente skuespillere, regissører, forskere og andre bransjefolk. Dette forberedte meg godt på livet etter skolen. Hva slags utbytte har du fått av bachelorgraden? – Bachelor i Drama og Teater har betydd alt for hva jeg har gjort etter skolen. Jeg er leder og mentor på et fritidstilbud for barn og unge, Nye Fyllingdalen Teaters Teaterskole. Jeg er videre involvert som regissør og teaterpedagog i to andre ungdomsgrupper, samt utøvende skuespiller. Hva slags funksjon har drama og teater i dagens samfunn? – Dramafaget er bredt. Det inneholder elementer som kan hjelpe psykisk utviklingshemmede å bli mer selvstendige, umotiverte ungdommer å finne sin plass i en gruppe og hos seg selv, og voksne travere i å tenke mer kreativt i et vanskelig miljø. Drama har en viktig funksjon i samfunnet når det først blir tatt på alvor hos dem som sitter med pengesekkene. Teaterjubiléet • Teaterjubileet går av stabelen 19. april. • Det er rundt 100 påmeldte. • Lærerne i dramaseksjonen skal starte det hele med et kunstnerisk innslag. • Stand-up med lærerne og gjestene: «Hvem er vi, hva brenner vi for, hvor vil vi». • Workshop i oppvarmingsleker. • Visning av utdrag fra tidligere oppsetninger. • Festmiddag med taler og underholdning. • Tidenes dramafest i teatersalen. • Susanne Ozten holder foredrag/workshop om å lage teater for og med barn og unge. APRIL 2013 19 | KULTUR | SKJØNNA DU KE EG MEINA | VOLDAAUGEBLIKK| Tekst: Torbjørn Selseng Foto: Kjetil Høiby Nei, følelsa, da va nåke kvinnfolki dreiv med. Viss du hadde vore borti nabokjeringi førr eksempel, so vart da ofta mykje føling. Inuittkaradn, derimot, dei vakje so nøyne pao da. Dei lagde seg nåki artige skikka mens dei sat pao isn og kulan og knaska raoe fisk: Når dei fekk besøk ao folk frao andre folkegruppe, so vart dei besøkande oppfordra te å prøva ut inuittkonedn deiras. Du kan ikkje ha mykje følelsa dao. Skjønna du ke eg meina? Da e i vert fall ikkje nåke tvil om atte jente ha følelsa. Men lure du pao keleis eg lerde meg atte menn ha da? Da va tantao mi so sa da, faktisk. Ho sa atte addle menneske e delt inn i fira element: Luft, ild, jord og vatn. Ild-persona ha eit brennande engasjement, dei lika å vera i sentrum og teke ofta eindel plass. Ha du jord so ditt element, e du lojale og kjenslemessigt stabile. E du vatn-typen so e du kreative og kulturelle med ein utsøkt smak. Og luft-folk, dei e teinkande menneske og ofta meir følsomme enn andre. Eg lerde meg om følelsa her førr ikkje so leinge siao. Visste du atte menn ha følelsa åg? Da hadde alder egentle slege meg. Altso, du ha klumpen i magen, dao. Eg e med pao dan. Og sommarfugla, sjølsagt. Og hjerta i halsen. Da hende du bli litt raude i kjakadn av og te. Tomme i blikket. Ser i bakken. Rynka pannao. Grine pao nasn. 20 UNDER DODØRA Men følelsa? Eg veit i vert fall atte før i tidn hadde ikkje menn følelsa. Før i tidn hadde ikkje menn bruk førr følelsa. Dei hadde bruk førr breie skuldra og ein skapple kniv. Skulle dei ha gaott rundt i skogen med kniven i håndi og bogen pao ryggen og teinkt: «So einsomme eg e», «kjeringi førrstaor meg ikkje» og «kefør e da alltid eg so mao jakta?», so hadde ikkje folk hatt mat pao bordet (les: jordgolvet inne i holao). So sa ho atte eg va luft. Dao vart eg skikkele lei meg. Og litt sinte. Og so vart eg litt letta. Før eg te slutt vart egentle ganske glad. Skjønna du ke eg meina? 21 Tekst: Ingeløw Elise Kopperud Illustrasjon: Margrethe Lundsgaard Danielsen Det er kø inn på Rokken, kø i baren, kø i garderoben og det er som alltid kø på jentetoalettet. Utenfor de opptatte båsene deles hemmeligheter, alkoholens visdomsord og frustrasjon. Jente 1: Å, herregud!!! Jente 2: Huuh? Hva er det? Jente 1: Fyyyy faen. Nå klarte jeg å sende melding til mamma i stedet for Magnus!!! Jente 2: Og HVA stod det? Jente 1: JEG HAR SÅ LYST PÅ DEG! Jente 1: Hahaha, er det mulig? Det var en som prøvde å danse skikkelig dirty på dansegulvet. Og så prøvde jeg å filme det og sende det på Snapchat! Men så kom jenta bort til meg og sa: «Unnskyld meg, men det er ikke så veldig kult at du filmer.» Jente 1: Han fyren jeg satt med nå var så jævlig klein. Han bare: «Er du singel?» Og jeg bare: «Nei!» Og han bare: «Vi får se på det etter hvert!» Herregud. Jente 1: Øy, har ikke du jobba på Kiwi? Jente 2: Jo, åssen det? Jente 1: Du er jo kjapp, trygg og billig? APRIL 2013 Vegg-i-vegg snakker gutta bare drit... Jente 1: Det er viktigere at guttene vasker seg på henda enn jentene. De tar jo på tissen! Helt om dagen, helt om natten? Noen av jentene har tatt seg en shot eller to for mye. Jente 1: Jeg må fortelle deg noe... Jente 2: Åh, hva da? Jente 1: Jeg er sååååå full... Jente 2: Haha, det er ikke lov å si. Jente 1: Kan jeg synge da?! Jente 2: Jeg skjønte det egentlig bedre når du bare sa det... Jente 1: Du er altfor full, drikk litt vann. Jente 2: Jaaaaaadaa, jeg skal drikke. Vasken skrus på, men det er for sent. Sikkerhetsvakt: Hei, nå skal vi to ta oss litt luft vi. Jeg har fått beskjed om å komme og hente deg. Når man ikke kommer seg ut på egenhånd er nok ikke kvelden ment for å erobre Rokkens dansegulv, men natten er ikke over. Etter et par glass vann kan man fortsatt vinne nachspielet! ROTSETHORNET/FOLKESTAD 5. FEBRUAR 2013/13. JANUAR 2013 FOTO: OLE ANDREAS VEKVE APRIL 2013 | INTERNATIONAL | | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | Theme: World Health Day Sport: The other side Doing sports is considered to be one of the main prerequisites for healthy living in modern society. When taken carefully and moderately, it is a source of energy and stamina. However, like everything else, sport has two sides: positive and negative. A workout can be an essential part of one’s daily routine, while professional sports can conceal serious risks to one’s health. 22 Text: Darya Yanitskaya Illustration: Oda Lykke Mortensen In this issue, Peikestokken will look at the two sides of sport through the eyes of Physical Education students coming from one of the most sport-driven countries in Europe – Spain. Having connected with sports from early childhood, they have a lot to say about their two-sided sport experience. On the 7th of April each year the world celebrates the anniversary of the World Health Organization (WHO) being found in 1948. It is called the World Health Day, and each year a theme is selected for the celebration to highlight a priority area of public health concern in the world. This year the theme is high blood pressure, a serious condition that can lead to heart attacks, stroke and kidney failure. Junk food, too much salt and alcohol, and a stressful life are all factors that can make your blood pressure rise to a critical level. In addition, age is also an increasing factor: People in their 50s often have higher blood pressure than people in their 20s. According to APRIL 2013 WHO, one in three adults worldwide has high blood pressure and combined with diabetes the condition can lead to blindness and heart failure. However, high blood pressure is both preventable and treatable. By eating a balanced diet, reducing your salt intake and avoiding too much alcohol, the risk of high blood pressure is seriously reduced. Adding physical activity into the mix can help to calm your blood pressure even more. In the next article, Peikestokken looks at both the positive and negative aspects of sports and exercise. It can become too much of a good thing, you know? Healthy drug – Everything in my life started with sports. All of the friends that I met in my hometown I met through sports, and now sport is my career. I chose to do sports after two years of doing Engineering. Every day back then, I was not happy, but after I chose sports as my career I am happy, says Rafael Roldan. Indeed, for many people sport is at the root of their life. Being, first and foremost, a lifestyle, and only then a future profession, physical exercise becomes a healthy drug that moves your life forward. Exercise influences both your physical and emotional state. – They say you need at least 30 minutes of sports per day to stay physically healthy. What is equally important is that doing sports also influences your mood a lot in a good way, says Micaela Basualdo. With regular exercise, a form of healthy sports addiction develops. Doing sports grows from a regular activity into a habit and then into a way of life. – When you are busy with exams and cannot do sports, you feel that your brain is busy. You start to get nervous and feel bad with yourself. You need to relieve the pressure, and sport is a good way to do that, Roldan says. The ugly side – As a sportsman you have an expiration date. Doing sports professionally puts great pressure onto your body, mostly your joints. So the results of overdoing sports will become visible in the future, Lopez says. Doing sports as a hobby has different implications than those of professional sports. Risky both as a hobby and an occupation, sports represent still a greater risk for those who decide to enter the elite. – That is the problem with professional sports, that they don’t give you time to fully recover in the case of an injury, and sportsmen start practicing again prematurely. The results of such actions may not be visible immediately, but later sportsmen have to pay a price for it, Lopez says. According to Basualdo, unlike playing games in the back yard with friends, doing professional sports can also affect your social life negatively. – When you do sports professionally, you have to sacrifice part of your social life. You spend most of your time training, rather than going out and socializing as your peers. From ugly to beautiful – Sport was a reason for my injury, but a reason for my recovery as well, Roldan says. A foot broken in a handball practice a couple of years ago and very short rehabilitation led to yet another fracture and seven steel patches in his foot. However, he recalls it with a smile and humorously calls his foot a «Robocop foot». Sport helped him greatly to recover after the injury and he agrees he wouldn’t have got into shape so fast without physical practice. Like for Roldan, for millions of people sport has become a passion. Even though it has an ugly face from a professional perspective, the advantages overweigh the disadvantages. The secret to follow is keeping to the golden mean. APRIL 2013 23 | ANNONSE | | INTERNATIONAL | TO: THE STUDENTS FROM: THE STUDENTS This semester the international students of Volda University College brought with them a new student organization; the International Students’ Union Volda. 18:33 Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med gode råd - ikkje berre tal og pengar. Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs konkurransedyktige vilkår. HELP: A group of international students have created an organization to help other students. 24 Any institution of higher education wants to give their students fond memories, and the International Students’ Union is there for just that. This is something new, interesting and exciting for international students that will help them have the best time possible here in Norway. APRIL 2013 Get involved All international and Norwegian students can be members of International Student Union of Volda University College, so get involved! Do you have ideas that you want to share? Do you have project that you want to create? or have any academic or welfare problems, that you want to resolve? Come, and ISU team will try to help you! The ISU can be found on Facebook (ISU Volda) and information is scattered throughout the university! Banken er alltid nær - same kvar du er! Bank. Forsikring. Og deg. DA L Rikke Andersen, Public Relations officer in ISU activities in Volda A few weeks ago the organization had their committee elections and now has seven board members who represent international students, which means that now activities in ISU of Volda can start. The organization wants to integrate all of the university’s students by arranging different social, cultural and intellectual events. – We are simply students, who want to use the opportunity to create events and help each other out with things regarding being a student in Norway and going out for studies abroad, says ISU of Volda president Natasza Bogacz. She emphasizes that integration is the one of the main points of living in another country, as it is of having students coming to your country. International students can offer their experience and diversity, taking part in the famous Norwegian democratic process. – As part of a national organization, we have more possibilities (and plans) to apply for funds for specific locally-based projects, too. Through co-operation, we get to learn about the Norwegian organizational culture and eventually about Norwegians themselves, says Natasza. She invites all interested students to participate and bring ideas to ISU meetings. VO What is ISU? International Student’s Union of Volda University College (VUC) is a part of ‘ISU of Norway’, a non-profit organization that is committed to the interests of international students all over Norway. The ISU of Norway started in 1970s and now has 31 branches all over the country. It does not matter if you are international or Norwegian student – ISU embraces diversity, keeping the ISU open for everyone. The ISU of Norway cooperates with many different organizations in Norway which gives international students the opportunity to have the best and most memorable time possible here. ISU Kongsberg tells, that being part of ISU gives her opportunity to be active in both societies – international and Norwegian. – I would advise everyone to be active in their student society. You gain so much more back from the time and energy you give in experiences, skills and fun. R Photo: Valentin M. Gatlan TE Text: Zane Logina S KISE N Det tek faktisk berre ni minutt å køyre frå Høgskulen i Volda til Volda skisenter. (Kjelde: Google.) Soldnedgangen sett frå toppen av trekket, medan du ser ferja krysse fjorden er ei oppleving du seint vil gløyme. Kveldskøyring i flomlys Helgeope kl 18.00 - 21.00 tysdagar, onsdagar og torsdagar. kl 10.00 - 16.00 laurdagar og søndagar. Hovudsposor APRIL 2013 25 | SPORT | | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | Fra eliteseriebenken til Voldamålet Å være 20 år og allerede ha spilt for Rosenborg er noe mange bare kan drømme om. Alexander Hovdevik har oppfylt drømmen, og nå er han klar for å stenge Volda-buret i sin første hele sesong. Tekst: Christine Skarstein Foto: Ole Andreas Vekve – Jeg liker måten de måker banen for snø her i Volda, ler Alexander Hovdevik. 26 Det er en blid fotballspiller som møter oss på Volda Stadion. Vi setter oss ned på tribunen og ser på mens brøytebilen måker bort snølaget på banen. 13. april sparkes serien i gang akkurat her. Forandringene er store fra livet i Norges mestvinnende klubb til det som ble nedrykksstrid i 3. divisjon forrige sesong. «Jeg har vært alt mulig rart, en potet som de kaller det» APRIL 2012 2013 Store forskjeller Selv om han var overrasket over hvor gode Volda egentlig er, merker han store forskjeller på kvaliteten. – Spesielt på teknikk, hurtighet og utholdenhet blant spillerne er det naturlig nok et annet nivå. Men fotball er jo artig uansett hvor jeg spiller, smiler han. Den største forskjellen er likevel treningsmengden. I Rosenborg var rundt tretten økter i uken vanlig, mens hans nåværende lag bare har fem. Hovdevik er uansett ikke redd for å få for lite trening. – Jeg studerer idrett på høgskolen og er heldig som får mye trening gjennom studiet. Derfor trener jeg sikkert mer her enn jeg gjorde i Trondheim, men kanskje litt mindre fotball, sier 20-åringen. Tilfeldighet Til tross for sin unge alder har Alexander opplevd mye på fotballbanen. Allerede som femåring tok han på seg sin første fotballdrakt. Da var Åheim i Vanylven laget og hjemplass. Turen gikk etter hvert videre til Selje og spill i 6. divisjon, men som 16-åring fikk karrieren et hopp. − Faren min ringte for å høre om det var mulig å få prøvespille for juniorlaget. Da jeg kom opp måtte jeg steppe inn på A-lagstrening, forteller han. Der gjorde han et såpass godt inntrykk at trønderklubben inviterte han opp til nytt prøvespill senere på høsten. Vinteren 2009 lå et kontraktstilbud på bordet. Hovdevik signerte for tre år, og drømmen var et faktum. Helt til tippeligabenken bar det for vanylvingen, men stort sett ble det spill for andrelaget og juniorlaget. Etter at halvårskontrakten han skrev under på i januar i fjor gikk ut, var tida over i Trondheim. Alexander gikk fra å sitte på benken i Tippeligaen til å kjempe mot nedrykk i tredjedivisjon. Potet Selv om han nå er en av Møre og Romsdals mest lovende keepere, har ikke alltid målet vært Alexanders favorittposisjon. – Helt til jeg flyttet til Trondheim spilte jeg mest ute, i alle posisjoner. En potet som de kaller det, smiler han. Poteteten trives nå absolutt best i mål. − Jeg er keeper nå, og det kommer jeg nok alltid til å være. Jeg er dum nok til å hoppe etter den ballen også, sier han og får oss begge til å dra på smilebåndet. Optimistisk Volda har enda til gode å imponere i treningskampene denne vinteren. Det betyr ikke nødvendigvis at laget er dårlig stilt før et nytt år i tredjedivisjon blåses i gang. – Jeg skal i hvert fall gjøre alt jeg kan for at vi skal prestere bedre enn i fjor. Avdelingen er tøff, men jeg har troa på at vi kan plassere oss høyere på tabellen dette året. Hovedtrener Rikard Vestre er også optimistisk med tanke på sesongen. – Det blir en tøff sesong med et ungt lag, men vi håper vi skal klare å holde oss i divisjonen. Ennå er det litt vanskelig å si hvor vi ender siden laget ikke er helt samspilt. Men det er en fin gjeng, og vi håper på en god sesong, sier Vestre. Den store drømmen En drøm er allerede oppfylt, men fortsatt har Alexander uoppfylte fotballdrømmer. Nå er det bare én favorittklubb som mangler på CV-en. – Rosenborg-supporter har jeg vært hele livet. Nå har jeg spilt for de og fikk fullført én drøm, så kanskje det skjer med United også. Hvis jeg trener hardt nok. Alt er mulig, mener han. Han tror også at erfaringen fra Rosenborg kan hjelpe han videre i fotballkarrieren, men hva som skjer videre og hvor lenge han blir i Volda er han usikker på. – Jeg valgte Volda mer på grunn av skolen og det gode studentmiljøet. I tillegg får jeg også bo nærmere familie og gamle venner, men hvor lenge jeg blir kommer helt an på hvor jeg kommer inn på skole neste år, forteller han. Selv om fotball er noe 20-åringen elsker og ønsker å leve av, har han en plan B hvis han ikke ender opp som fotballproff. – Da blir jeg nok lærer som resten av familien min. Eller politi. Jeg har ikke bestemt meg enda, smiler Hovdevik mens han ser utover den nesten ferdigmåkte banen. APRIL 2013 27 | SPORT | | SPORT | «Mange studenter finner det vanskelig å innfri kravene vi stiller» Njål Sætre, leder Volda Fotball 28 29 FOTBALL: Av alle idrettene VSI tilbyr, er fotball den som trekker flest studenter. FORETREKKER VSI: Charlotte Oliversen valgte bort det lokale fotballaget til fordel for fotballtreningene arrangert av VSI. VELGER BORT LOKALIDRETTEN Alt fra fotball og tennis til judo og skiskyting tilbys av lokale idrettslag i Volda. Likevel velger de fleste studentene å drive idrett gjennom VSI. Tekst: Line Marie F. Vogt Foto: Simen Ø. Krubbfelt Innenfor dørene i Idrettsbygget hyler skosålene når de møter gulvet. Korte, men presise meldinger blir utvekslet og små smell høres når utstyret får gjennomgå. Latteren runger. VSI har trening. Rundt 200 av de 2702 studentene som til APRIL 2013 daglig bor i Volda, benytter seg av tilbudet til Volda studentidrettslag (VSI). Alle ukedager fra mandag til torsdag kan studentene velge mellom fotball, svømming, bordtennis, volleyball, innebandy og håndball. Bortsett fra innebandy, finnes det lokale varianter av alle VSIs tilbud. Disse har på langt nær like høy oppslutning av studenter. Startet, men sluttet Både Charlotte Oliversen og Victoria Hjertaker Wold prøvde seg hos Volda Fotball da de startet studiene i Volda høsten 2012. Oliversen gav seg etter kun én trening, mens Wold fortsatte ut første semester. – Det var mange av spillerne som var en del yngre enn meg. I tillegg var jeg én av få studenter på laget, forteller Oliversen. – Jeg hadde rett og slett ikke tid. De satset veldig og jeg klarte ikke å kombinere skole og trening, sier Wold. – Vanskelig å innfri kravene To av Voldas største idrettslag, Volda Fotball og Volda Handball, har til sammen 13 studenter fordelt på sine dame- og herrelag. Svært få spillere kommer fra andre steder i landet enn Søre Sunnmøre. – Jeg tror mange studenter finner det vanskelig å innfri kravene vi stiller til våre utøvere i henhold til oppmøte på treninger og kamper, forteller Njål Sætre, leder i Volda Fotball. Per dags dato har klubben ingen eksterne studenter blant sine medlemmer. Det har imidlertid Volda Handball. – Vi satser stort på damesiden og har derfor hentet spillere utenfra for å forsterke stallen. Noen av disse studerer også, informerer lederen i Volda Handball, Arild Bakke. Studentene viktig for lokalidretten Flere studenter Peikestokken har snakket med forteller at kravene de lokale klubbene stiller til trenings- og kampoppmøte, ikke er forenelig med en travel studiehverdag. I Volda Fotball er det forståelse for at tiden ikke alltid strekker til for studentene. – Vi har andre tilbud til de som ikke ønsker å satse for fullt og markedsfører derfor muligheten for andrelagsspill, sier klubbleder Sætre. Klubben ønsker seg flere studenter, men Sætre legger vekt på at studentene ikke kan utgjøre for stor del av spillermassen. – Vi opplever at mange studenter slutter etter hvert og da risikerer vi å stå igjen med for få spillere. Volda Handball har ikke opplevd å miste spillere på samme måte som Volda Fotball. Klubbens leder, Arild Bakke, forteller at få av studentene som melder seg inn i klubben slutter. – Studentene er faktisk våre mest stabile spillere. Lokalbefolkningen reiser fra Volda etter endt skolegang, mens mange studenter er her i tre år. Lenger enn det er det ikke vanlig å ha spillere på topplan. Vil prøve seg hos VSI Mens Victoria Hjertaker Wold har gitt seg med fotball, har den tidligere lagvenninnen Charlotte Oliversen lyst til å prøve seg på studentidrett hos VSI. – Jeg tror det blir gøy. Der er det mange jeg kjenner og jeg kan spille uten for mye press. Det er det som er det viktigste for meg, avslutter hun. APRIL 2013 | SPORT | | SPORT | Norges høyeste utdanning for fjellførere flyttes fra Norges Idrettshøgskole til Høgskulen i Volda fra høsten 2013. NATURMESTER: Det krever blod, svette og tårer å bli blant verdens beste fjellførere. Det prestisjefylte fjellførerstudiet skal nå bli en del av høgskolen. Tekst: Kaja Skatvedt 30 Å lede en gruppe mennesker på turer i utfordrende fjellområder krever stor psykisk og fysisk styrke. Holde hodet kaldt, gjøre alt rett og veilede, slik at ingen trår feil og ulykken blir en sjeldenhet. Tindeveiledere på VERDENSNIVÅ APRIL 2013 Tindevegslederstudiet i Norge skal fra høsten ligge under Høgskulen i Volda, og er Norges eneste utdanning for ferdsel i krevende fjell. Forbundet for Norske tindeveiledere, Nortind, har ansvaret for denne utdannelsen og følger en internasjonal standard. For å komme inn på studiet, krever det at man bevisst trener mot det i flere år. – Jeg hadde besøk av en gutt her om dagen, som ønsker å søke. Han er særdeles god på ski. Han klatret også godt, men ikke godt nok. Jeg anbefalte ham å trene mye på klatring ett års tid og søke tindeveilederstudiet først neste år. Jeg mener det må til, om han skal kunne komme inn, forteller Ola Einang, president i Nortind. Studiet er drevet av Nortind siden 1980, men fra 1990 har studiet ligget under Norges Idrettshøgskole (NIH). Studiet har hele tiden vært drevet av Nortind, men Idrettshøsgskolen har hatt det overordnede faglige ansvaret og gjort det mulig for studentene å få studielån, og har samtidig gitt studiet status som høyere utdanning. Hvorfor til Volda? Volda var en kandidat også på 90-tallet, men Nortind følte da at Idrettshøgskolen var et mer passende valg. I dag er situasjonen slik at flere av de store ekspertene på ferdsel i krevende fjell i Norge jobber nettopp ved Høgskulen i Volda. Flere andre ansatte på høgskolen har også sterk kompetanse for ferdsel i krevende fjellområder. Derfor var Volda et naturlig valg da Norges Idrettshøgskole følte de ikke lenger hadde ansatte med den nødvendige kompetansen til å ha et overordnet ansvar for studiet. Når de formelle papirene er i orden, vil Norges hardeste friluftsstudium være lokalisert i mellom Sunnmørsalpene. – Det ligger ikke noen økonomisk gevinst i å ha et slikt studium, men det er masse prestisje i det, sier Einang, som i tillegg til presidentstillingen i Nortind jobber på friluftslinjen ved Høgskulen i Volda. Han mener prestisjen kommer fordi dette er et studium med internasjonal annerkjennelse. I flere land kreves det denne typen utdannelse for å få lede grupper i fjellet. I Norge kan i prinsippet hvem som helst lede grupper i fjellet. Reiseselskaper ønsker likevel ofte gudier med denne utdannelsen, fordi det er en kvalitetssikring som minsker faren for ulykker. Fjellfolkets nåløye Det kommer årlig inn mellom ti og femten studenter. Det treårige studiet består av femten ulike kurs, som holdes på diverse steder rundt om i landet eller utlandet, alt etter hvilken ferdighet som skal trenes. – Vi holder blant annet et ski- og brekurs i Alpene, men flere reiser ned på egenhånd i Alle foto: Sverre Hjelmeland tillegg, for å få stabile forhold til å trene, på blant annet breklarting, sier Einang. Eksamen avlegges praktisk. Studentene testes i ulike ferdigheter. Er man ikke god nok, må prøven tas på nytt ved et senere tidspunkt, og det er mulig å bruke opp til fem år på studiet. – Ingen består før vi i Nortind mener de er gode nok. Kravene følger en internasjonal standard og kan på ingen måte lempes på, sier Einang. Krever mye egentrening Studentene må selv ta ansvar og dokumentere egen aktivitet og fremgang. I tillegg til de femten fastsatte kursene må man ha en praksisperiode i fjellguiding sammen med en guide som alt har bestått det treårige tindevegslederkurset. Høgskolen godkjenner studieplanen og organiserer en avsluttende eksamen, men har ellers ingen aktiv rolle i studiet. – Det krever spesielt høye ferdigheter og erfaring for å kunne undervise på dette kurset. Vi i Nortind er nødt til å ha all styring og ansvar, sier Einang. Studiet har problemer med rekruttering av jenter. Nortind mener det er rart at man ikke har sett en større økning av kvinnlige søkere de siste årene, fordi de mener mange jenter i dag er på nivå med gutta. De siste årene er kun fire jenter som har tatt det treårige kurset. – Vi har altfor få kvinnlige søkere. Det er en stor utfordring å skulle lede en gruppe under risikofylte forhold, som for eksempel en isklatretur, men det er mange jenter som er gode nok, sier Einang. APRIL 2013 31 | SPORT | | NESTE UTGÅVE | Tekst/Foto: Susanna Alicia Taylor TUR TIL Kometland 32 33 Alle som er glad i å være ute har kjent på rastløsheten. Behovet for å komme seg ut på tur etter det som kjennes ut som en eviglang skoleuke. Rotsethornet ligger tungt over bygda, og jeg tar meg selv i å lengte etter åpent hav og vidder. Det er klart for en ny helgetur. Av og til frister et par øl på en lørdagskveld mer enn det å reise på helgetur. Da er det fint at vi har fantastiske turområder rett utenfor døra. Kleinesøndag kan da tilbringes ute i naturen, uten at du trenger verken bil eller bussruter. På sørsiden av Volda ligger det velkjente Rotsethornet. Hundrevis av studenter går i sauetråkk opp de 649 høydemeterene hvert år, og naturopplevelsene får du sjeldent ha i fred. Snur du deg derimot 180 grader, slik at nesa peker nordover, oppdager du et nettverk av stier som få studenter tar i bruk. Øverst i Kleppevegen ser du en liten fotballbane på venstre hånd. Derifra går en opplyst grusveg oppover i skogen. Etter den første bakken går en skiltet sti videre mot Gildrehammaren. Turen opp til Gildrehammaren tar bare en halvtimes tid, og derifra er det bare tiden og energien APRIL 2013 som setter grenser. Fortsetter du videre rett oppover kommer du til Tverrberget. Det er her søndagsfølelsen endelig kommer. Plutselig er du ute av den tette og trange skogen. Lufta er annerledes her, uten skogens fuktige lukt. Kaldere. Renere. Du ser ned på bygda. Den ligger inneklemt i en dal blant høye fjell. Her oppe er det mer rom. Mer rom til å tenke, mer rom til å puste. Torvmyra surkler under skoene. Gårsdagen på Rokken begynner sakte å slippe taket i kroppen. Skuldrene senker seg. Tankene begynner å gå saktere. Landskapet innover er relativt flatt, og byr ikke på de store fysiske utfordringene etter Tverrberget. Med mindre du velger å fortsette via Vardehornet og helt opp til Melshornet, som ligger nordøst for Tverrberget. Fortsetter du vestover i stedet, over Niven og videre langs stien, kan du gå helt ned til Ørsta sentrum. Går du tilbake samme vei som du kom bør du følge stien videre forbi Gildrehammaren langs rekkverket. Når du møter en bred sti skal du ta til høyre. Du ender da opp ved Kometland, og på den samme grusstien som du startet på. Kometland - Kometland er verdens største privateide amatørobservatorium med «roll off roof». - Astronomiobservatoriet er eid og finansiert av Knut Aarseth. - Består av fire observatorier og ett kometmuseum. Traktor eller lipstick? De skeive jentene i Volda har fått mye oppmerksomhet i det siste. De ble blant annet et eget tema i årets vekerevy, men finnes det så mange skeive jenter i Volda at de kan kategoriseres? Vi sjekker ut saken i neste utgave av Peikestokken! - Kometmuseet skildrer oppdagelsen av kometen Aarseth-Brewington fra 1989. - Brukes blant annet av skoleklasser i undervisningen, og skal nå åpnes for cruise-turister. APRIL 2013 | SMÅGODT | VOLDA STUDENTRADIO MÅNDAG 18:00 – 19:00 Tre Typer Mahogny 19:00 – 20:00 Prevensjonsmafiaen 20:00 – 21:00 Dvergmål | SMÅGODT | GLASURPIKENE GÅ INN PÅ WWW.VOLDASTUDENTRADIO.NO FOR Å LYTTE OG LESE OM PROGRAMMA. TYSDAG 18: 00 – 19:00 In Vino Veritas 19:00 – 20:00 Sport er ALT 20:00 – 21:00 Alt kan kringkastes ONSDAG 18:00 – 19:00 Betrevitarane 19:00 – 20:00 Musikkseksjonen  TORSDAG 18:00 – 19:00 Husmorporno 19:00 – 20:00 Glasurgenerasjonen 20:00 – 21:00 Musikkdepartementet TEKST: Cecilie Sandvik og Amalie Nærø BILDE: Henriette G. Rygg og Una B. Sverdrup FREDAG 18:00 – 19:00 Filmfudge 19:00 – 20:00 BrADIO 20:00 – 21:00 Elektrosjokk Amy og Ceci stiller seg til disposisjon for DEG! Er det noe du lurer på om sex? Vel, ikke vær sjenert. Send en mail med dine spørsmål til: kultur@peikestokken.no Hei. Jeg lurer på om dere jenter har et tips på kordan få bedre kontroll over eigen ereksjon? Jeg spør for en kompis. Anders K Ceci: Hei Anders, det kan ofte vær godt å vær tidlig ute, men selvfølgelig ikke for tidlig! Poenget med å lær og kontroller sin egen utløsning, e å ha kontakt med kroppen sin, og kjenn etter ka som skjer. Vi vil anbefal dæ og kompisen din til å prøv og hold tilbake utløsninga ved å tenk på ubehagelige ting. For eksempel det å ha seksuell omgang med dokkers egen bestemor? Vel, kem har vel lyst til det. For håpentligvis ikke dokker. La 34 INSTAVOLDA fantasien sprell, gutta! Hei Ceci. Du, jeg har lenge strevd med å få guttene jeg møter til å bruke kondom når vi skal ha sex. Har du noen tips på hvordan jeg kan få guttene til å bruke kondom? Maria Ceci: Kjære Maria. Det e synd det at du bruka tia di på disse guttan. Æ foreslår du ber dem over på en tv-kveld, og slår på ”Unge Mødre” på tv3. Etter dokker har sett det programmet kan æ lov dæ de vil vær frista til å bruk kondom. Om ikke det hjelp, slå gjerne på pinlige sykdommer på NRK. Si meg en ting! Hvordan i svarte natta finner jeg klitoris i en bollemus? Gutt 24 Amy: Hello rude boy! Nummer 1: Skru på lys. TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA Nummer 2: Fjern eventuelle rosine. Nummer 3: Bjynd øverst til høgre. Beveg dej 20 cm ned mot midten. Då nærma du dej det vi kalla ekvator. Under vil du føle golfstrømmen. Ikkje la dej rive med her, hold dej litt over ekvator. Push hard baby, og dama di vil elske dej i evig tid. Hva er den vanligste sexfantasien? Anders Ceci: Kjære Anders! Her i Volda e det å få sej nåke i det heile tatt den villaste fantasien for dei aller fleste. Ellers i verden e det Agalmatofili som e det mest trendy akkurat no. Ditte går ut på at en føle ei seksuell tiltrekning til statue, dokke og/eller andre lignande figura. Den kan også gå ut på at du blir seksuelt opphissa av tanken på å sjøl være ei slik dokke. Med andre ord: Slipp tankane fri og ta dej en tur i en av dei hundre klesbutikkane vi he her i Volda (Neida). Illustrasjon: Sebastian Holsen APRIL 2013 APRIL 2013 35 KVA SKJER I VOLDA? 1. KONSERT David Guetta, Rokken 3. KLUBB Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet 4. KONSERT BigBang, Rokken 5. KONSERT Clinton Experience, Det Grøne Treet 6. KLUBB Night of The DJ’s, Det Grøne Treet 7. IDRETT Sunnmørsstafetten, Volda skisenter TEATER Samson og Roberto, Ørsta kulturhus. 10. KONSERT MIO, Rokken KLUBB Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet 11. – 14. X2-FESTIVALEN 2013 11. KONSERT Padawan, Rokken KONSERT Mikhael Paskalev, Rokken 12. KONSERT Lars Sagstuen, Det Grøne Treet KONSERT Egil Olsen, Festivaltelt X2 DJ Didrik Morits, Festivaltelt X2 13. KLUBB DJ Thomas Marriaga & Christian Parkstad, Rokken KONSERT Lars Sagstuen, Det Grøne Treet KLUBB Night of The DJ’s, Det Grøne Treet 15. PC-TID Søknadsfrist for samordna opptak 17. KLUBB Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet 19. KONSERT Alina Devecerski, Rokken KLUBB DJ Rune Rotevatn, Det Grøne Treet 20. TUR Vårskitur til Olaselet, Natura KLUBB Night of The DJ’s, Det Grøne Treet 21. KONSERT Sigvart Dagsland og Garness, Ørsta kulturhus. 24. - 28. DOKFILMFESTIVALEN 2013 24. TEATER La Bête, Ørsta kulturhus. KLUBB Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet 26. KONSERT Trubadur Grodås, Det grøne Treet 27. KLUBB Night of The DJ’s, Det Grøne Treet
