doctimer årlig - Peikestokken
download 
Report Transcription
timer årlig - Peikestokken
JUNI 2013 STUDENTAVISA I VOLDA 2 1 5 3 4 het: g ivilli Fr ig rl å r e tim k taper s i m o n økon upporterar e , n e l s u Høgsk est trufaste m Voldas cation a v n a i eg A Norw | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | LEDER | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | NYHEITER Urettferdig konkurranse Høgskulen i Volda er én av de dårligst finansierte høgskolene i landet. Den best finansierte får 45 millioner mer enn oss hvert år. Ingen informerer oss Høgskulen får kraftig kritikk av Kunnskapsdepartementet for altfor dårlig kvalitetssikring av undervisningen. YES, WE CAN KULTUR Nyttårsforsett 2013: Si ja. Å jobbe frivillig vil si at man arbeider uten økonomisk godtgjørelse. I prinsippet så tjener man altså ingenting på det å være frivillig om man kun tenker på penger. Så hva får flere tusen studenter til å jobbe frivillig for organisasjoner og festivaler i Volda hvert eneste år? Selvfølgelig blir man ofte belønnet med goder som festivalpass, t-skjorte og noe fint å ha på CV-en, men for de fleste er det erfaringen som teller. Hvor mange timer brukes på frivillighet i Volda? Peikestokken har tatt frem kalkulatoren, og tallet vi kom frem til er ganske kult. I denne utgaven har vi lagt sammen alle timene studenter og andre i Volda jobber frivillig, og til slutt satt vi igjen med et veldig stort tall. Man kan si mye stygt om nordmenn, men vi er flinke til å jobbe frivillig om vi får litt god karma og ei t-skjorte for det. Peikestokken har tatt en prat med Bigbang-vokalist Øystein Greni om Oslo, Bigbang og det nye albumet. Ingen kan forklare hvorfor. AINTERNATIONAL Enjoy free time in Norway Though the end of the semester may suggest that it’s time to go home, Peikestokken has three good reasons to stay in Norway for a while. The good deal meal: Ratatouille I never understood why the Remy mouse from the animation Ratatouille hears an orchestra playing as he tries French cuisine, but I think I understand now. SPORT Som Barack Obama så sier jeg også at «ja, vi kan», selv om han får både penger og et stort hvitt hus i lønn. Alle kan, man må bare jobbe litt for det og livet blir litt bedre når man sier ja. Sunnmørske blodslit Har du lyst på ein skikkeleg utfordring i sommar? Peikestokken gjev deg oversikten over Sunnmøres store utval i lange, korte, harde og bratte løp og ritt. Tribuneveteranar Møt supporterane som har hatt faste plassar på Volda stadion i over 20 år. Randi Elise Midtskog, Runa Røed, Ståle Grut, Synnøve Nyheim, Thomas Lien, Elisabeth Engebretsen, Maria Andersen Rosenberg, Joakim Andreas Yksnøy REDAKSJON Ansvarleg redaktør Marte Pritzlaff red@peikestokken.no Nettredaktør Ole Andreas Vekve nett@peikestokken.no Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Kaja Skatvedt nyhet@peikesokken.no Amanda Dahlberg-Knudsen, Anita G. Digernes, Anna K. Ekre, Haakon Stensrud, Erik Tufteland Kroken, Hans Ola Heverøy, Hege Bjørkedal, Marianne Feght, Marie Tefre Birkeland, Marthe Njåstad, Petter Winther, JUNI 2013 Høgskulen i Volda er én av de dårligst finansierte høgskolene i landet. Den best finansierte høgskolen får over 150 000 kroner mer i grunntilskudd for hver student enn vi får i Volda. Grenigryta For meg var det viktig å bruke fritiden på noe annet enn enda en gjennomgang av de åtte sesongene med Frustrerte Fruer, i tillegg til at litt god karma absolutt ikke ville være en dårlig ting. Jeg hadde jo ikke akkurat jobbet meg i hjel som frivillig tidligere. 2 Urettferdig konkurranse Frivillige Volda Hvem er vel mer kjent for å si ja enn Barack Obama? Han mener at alle kan, men er det sant? Selv bestemte jeg meg for å teste ut teorien i løpet av våren 2013. Jeg skulle si ja til alt, i hvert fall det meste, og det betydde at jeg kom til å jobbe mange timer frivillig i løpet av semesteret. Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Susanna Alicia Taylor kultur@peikestokken.no Anja Storbråten, Amalie Nærø, Aurora Bratli Brunvoll, Marit Lundby, Eirik Gyllensten, Elise Farestveit, Synne Lykkebø Hafsaas, Torbjørn Selseng, Nina Rundsveen, Ingeløw Elise Kopperud, Cecilie Sandvik, Charlotte Oliversen, Sigrid Skjerdal, Hilde Olsen Aalvik, Gina Elisabeth Rudsrud, Erle Slagsvold, Heather Ørbeck Eliassen, Amalie Nygård Jakobsen, Isabel Haugjord, Julie Christensen Valla red@peikestokken.no Rafael Domínguez García, Darya Yanitskaya, Vaida Ražaityte, John Carlon, Valentin M Gâtlan, Urte Milkintaite, Agnese Zīle, Indre Urbaite, Ivana Polácková Foto Fotoredaktør: Gina Næss Korslund foto@peikestokken.no Ole Andreas Vekve, Simen Øwre Krubbfelt, Haakon Stensrud, Emilie Helgesen, Kjetil Høiby, Henriette Gauteplass Rygg, Ståle Grut, Una Brännström Sverdrup Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Gjermund Midtbø sport@peikestokken.no Layoutavdelinga Layoutansvarleg: Marit Lundby, Aurora Bratli Brunvoll layout@peikestokken.no Jens Garratt, Line Marie Fosser Vogt, Sigrid Skjerdal, Christine Skarstein Hanne Margrethe Hoel, Silje Slålien Thoen, Isabel Haugjord. International Ansvarleg: Curtis Coombes Illustratørar Oda Lykke Mortensen, Jon Petter Vorren, Sebastian Holsen, Margrethe Danielsen, Ivan Dujmusic, Linn Marita E. Hallås Korrekturavdelinga Korrekturansvarleg: Hans Ola Hevrøy Økonomi Økonomiansvarleg: Christine Støre okonomi@peikestokken.no Dagleg leiar Petter Winther Ansvarleg for sosiale medier Randi Elise Midtskog Forsidefoto Gina Næss Korslund Baksideillustrasjon Jon Petter Vorren Trykk: Merkur-Trykk AS NØKTERN: Rektor Per Halse har ikke råd til å budsjettere penger til mer areal på Høgskulen. Vi er den høgskolen i landet som får nest minst per student. Tekst: Petter Winther Foto: Gina Næss Korslund Høgskolene i Norge kniver hardt om studentene, og konkurransen har tilspisset seg de siste årene. Etter at finansieringssystemet ble lagt om for ti år siden har høgskolenes inntekter vært knyttet direkte opp mot hvor mange studenter som uteksamineres. Denne konkurransen drives ikke på like vilkår. Noen høgskoler får mye mer penger enn andre, helt uavhengig av hvor mange eksamener som er avlagt. Rektor ved Høgskulen i Volda, Per Halse, har lenge vært klar over situasjonen. Han kan fortelle at Høgskulen har lagt ned mye arbeid for å få endret på finansieringssystemet, men at de ikke har klart å nå frem. – Vi har ikke glemt det, men vi har nok innsett at det er lite vi kan gjøre med dette på administrativt plan. Nest nederst på lista Etter at kvalitetsreformen ble innført i 2003 har finansieringen av høgskolene bestått av tre hoveddeler: En basisbevilgning ligger i bunn, og oppå det kommer penger for antall studiepoeng og publisert forskning. Basisbevilgningen skal utgjøre omtrent 60 prosent av totalsummen for hver høgskole. Hvor mye hver enkelt høgskole får i basisbevilgninger per student varierer voldsomt. Dersom man sammenligner alle høgskolene så kommer Volda ganske dårlig ut. Nesten helt nederst på lista. – Vi klarer oss på en måte, sier Per Halse. – Vi er nøkterne, men vi mangler jo frihet. Vi trenger også mer areal, men med et så trangt budsjett blir det vanskelig. Halse ser ingen grunn til at de skål få så lite, spesielt når man sammenligner med Høgskulen i Sogn og Fjordane, som er ganske lik Volda på mange måter. Likevel får de over 15 000 mer per student. Prøv å gange det med 3000 studenter. Det blir 45 millioner. Det er her problemet ligger. En viss forskjell er naturlig. Alle høgskolene er forskjellige, de tilbyr ulike studieretninger og dermed varierer også driftskostnadene. Saken er at det er snakk om unaturlig store variasjoner – millionbeløp – også mellom høgskoler som har stort sett de samme studietilbudene. Hvorfor disse store forskjellene? Det er det ingen som kan svare på. Steinar Stjernø er professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han ledet en offentlig utredning som skulle evaluere den nye strukturen i høyere utdanning. Da Peikestokken snakket med Stjernø sa han følgende: – Den fordelingen som er i dag er urettferdig. Den viderefører forskjeller som det ikke finnes noen grunn til. Han forklarer at når det nye systemet ble laget så ble det tatt utgangspunkt i ett bestemt år for å beregne basisbevilgningene. Derfor ble det hele litt tilfeldig, alt etter om de ulike høgskolene hadde mange eller få studenter akkurat det året. – Problemet er likevel ikke at det er forskjeller mellom høgskolene, men at de er ubegrunnet. Stjernø-utvalget kom med sin innstilling i 2008, og da ba de om at fordelingen av basisbevilgningen måtte endres. Dette har Kunnskapsdepartementet fremdeles ikke gjort. – Dersom noen skal få mer, så må andre få mindre, forklarer Stjernø. – Slikt blir det politisk bråk av. Dessuten er det en komplisert prosess å lage et nytt system. Det ville vært ganske kontroversielt. Det kan virke som om nettopp det er kjernen av problemet. Dersom noen skal få mer, må andre få mindre. Terje Bjelle er viserektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og han er enig i at systemet for basisbevilgning kan forbedres. – Dersom systemet ble mer transparent hadde det vært det beste for alle. Samtidig føler han ikke at de i Sogn og Fjordane får for mye. – Vi får ikke for mye, nei. Det er klart at vi strever med å få budsjettet til å gå opp akkurat som alle andre. Historiske årsaker I den grad det har lyktes Peikestokken å komme i kontakt med Kunnskapsdepartementet har de oppgitt et typisk standardsvar som man kan finne på hjemmesiden deres. De sier at basisbevilgningen «er fastsatt på bakgrunn av særskilte prioriteringer over tid for de ulike institusjonene.» JUNI 2013 3 | NYHEITER | | NYHEITER | Vår mann i striden Et smil lurte ham inn i studentpolitikken i Volda. Nå står han i bresjen av studentNorge og har blitt studentpolitiker ved frontlinjen på heltid. Tekst: Ådne Sinnes – Det er ikke slik at alle skal engasjere seg i studentpolitikken, men alle bør vite at det er noen som kjemper deres sak, proklamerer Jonas Ohigren Østvik. To dager etter han stod på scenen og ble applaudert inn i styret til Norsk studentorganisasjon (NSO) er han tilbake i Volda. Men å hvile på laurbærene, det har han ikke tid til. Studenter skeptiske til høgskolefusjonering 4 Både Venstre og Arbeiderpartiet vil samle fire høgskoler i Møre og Romsdal til én felles ledelse for å styrke konkurranseevnen. Studentene er ikke overbevist. Tekst: Haakon Stensrud Illustrasjon: Arild Ørnholt Venstre skrev før jul kronikken «Felles høgskole snarest» i lokalavisa Tidens Krav at de ønsker å jobbe for å etablere Høgskolen i Møre og Romsdal, der de eksisterende høgskolene i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund blir gjort om til fire avdelinger. – En høgskole for hele fylket vil gjøre høgskoleutdanningen i Møre og Romsdal mer slagkraftig og robust. For Venstre handler dette om å være kraftfull og relevant i konkurranse med andre høgskoler og universitet. Bergen og Trondheim først og fremst, skriver Venstre Møre og Romsdals Pål Farstad og Iver Nordseth i kronikken. Venstrerepresentantene er bekymret for at fylket skal tape terreng i forhold til resten av høgskolelandskapet, der flere høgskoler har blitt slått sammen. En slik sammenslåing skjedde nyligst i 2011 ved Universitetet i Nordland, som består av flere tidligere høgskoler. JUNI 2013 – Vi er bekymret for at Møre og Romsdal skal tape konkurransen om den beste ungdommen og de beste studentene fordi vi ikke følger med i timen, skriver Farstad og Nordseth. Også stortingsrepresentantene Tove-Lise Torve, Svein Gjelseth og Else-May Botten fra Arbeiderpartiet Møre og Romsdal støtter en fusjonering. – Klarer vi å få til en fusjon kan vi få en høgskole i verdenstoppen, sa Arbeiderpartiet til Sunnmørsposten like etter påske. – Vil kreve enormt med tid og ressurser Leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Ålesund, Malin Ek Bråtene forteller at saken ikke har vært stor blant studentene i Ålesund, men at hun personlig er klart i mot politikernes forslag om sammenslåing. – Jeg frykter at fusjonsprosessen vil spise både tid og ressurser som skal brukes på undervisning og forskning, og det er heller ikke gitt at man kommer frem til en organisasjonsform som fungerer for samtlige av de nåværende institusjonene, sier Bråtene. Foto: Gina Næss Korslund Leder av Studenttinget ved Høgskulen i Volda, Trine Vammervold Kolbustuen sier seg enig. – Først og fremst er vi i mot et slikt forslag. Som studentleder synes jeg at man må fokusere på hver enkelt skole og dens behov. Ser vi på Høgskulen i Volda som et eksempel mener jeg at skolen vår ikke har et behov for en eventuell sammenslåing på nåværende tidspunkt. Frykter svekket studentdemokrati og utdanningsnedleggelse Kolbustuen trekker blant annet frem hvor godt studentdemokratiet fungerer ved Høgskulen i Volda i dag. – Når studenter kommer til oss i Studenttinget med spørsmål eller utfordringer, har vi per i dag god kontakt med administrasjonen og får gjerne rede på sakene veldig tidlig. På den måten kan vi gi en god orientering tilbake til studentene. Ved eventuell sammenslåing kan en slik ordning stå i fare. Siden ledelsen da kan komme til å havne andre steder enn i Volda, risikerer man blant annet å miste en slik kontakt, mener hun. I tillegg påpeker Malin Ek Bråtene at det kan bli vanskelig for mindre forskningsmiljø å få de ressursene de trenger og frykter at man ender opp med å fokusere på kun et stort miljø ved én av de fire avdelingene. – Ved å samle de tre høgskolene under én paraply er jeg redd for at man kommer til å sentralisere utdanningene ytterligere, slik at man for eksempel ender med helseutdanning kun i Ålesund, og legger den ned i Volda og Molde. Det kan igjen føre til store frafall blant studenter, mener Bråtene. Viktig med samarbeid Hun er imidlertid enig med Venstre i at samarbeid er viktig og mener at høgskolene skal samarbeide der det lønner seg, samtidig som de skal konkurrere der det lønner seg. – Når alt kommer til alt er det viktigste at høgskolene i Møre og Romsdal fortsetter å forsyne regionen med kompetansen det er behov for, slik man gjør i dag. Hvorfor skal vi endre det som allerede fungerer? Studenttinget ved Høgskulen i Molde ønsket ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt. Planen som falt – Jeg tror jeg halvveis ble lurt inn i studentpolitikken, sier Østvik og ler. Han minnes høsten 2009 da han som fersk, nyankommet student ble innrullert av daværende leder i STiV, Grete Forsmo. – Hun smilte bredt og strålte av engasjement. Jeg fikk ikke forlate standen før jeg hadde skrevet meg opp på valglisten til studenttinget. Å engasjere seg i studentpolitikken var ikke noe Østvik hadde planlagt at han skulle gjøre i Volda. Så snart studentpolitikk-ballen begynte å rulle, ble planene om trening, studering og festing fort overkjørt. – Jeg vil ikke beskrive meg som en mønsterstudent, og treningsopplegget gikk rett vest allerede i starten av andre semester. Men Østvik angrer ingenting. Han fant gnisten for studentpolitikk i STiV, og nå står hele han i fyr og flamme på vei inn i én av student-toppstillingene i Norge. – Du må akseptere at du går glipp av noen arrangementer lokalt. Til gjengjeld reiser du mye, møter nye, spennende folk og får erfaringer som er utrolig nyttige – uansett hva du måtte velge å gjøre etterpå. Slag i slag 1. juli treffer Østvik bakken løpende. Da overtar han offisielt vervet som velferds- og likestillingsansvarlig i NSO. To store fagfelt han må kunne ut til fingerspissene. – Vi er den aktøren som har størst gjennomslagskraft hos politikerne når det kommer til studentrelaterte saker, forklarer Østvik. Og siden det i tillegg er stortingsvalg til høsten blir det en hektisk sommer for den ferske NSO-ledelsen. Opplæring, møter og lobbyisme ser ut til å prege sommerferien til Østvik, men først må bacheloroppgaven skrives og eksamen i barnevernspedagogikk avlegges. Forhåpentligvis blir det også tid til Dokfilm mellom slagene. Kampklar Østvik mener frivilligheten i Volda er essensiell for studentvelferden. Samtidig må han innrømme at det både i Volda og på nasjonalt plan er ønskelig med en større oppslutning og interesse for studentpolitikk. Han lurer på om grunnen til dette er behovet for engasjement. – Hvis du spør Voldastudenter hva de er mest misfornøyd med i studiehverdagen, så vil nok mange svare høye kantinepriser og dyrt øl, sier Østvik. Et svar som kan tolkes til at det er godt å være student i Volda. Det er ingen hemmelighet at det er lettere å overleve på studiestøtten fra Lånekassen i Volda enn mange andre studiesteder. På tross av dette er ikke Østvik i tvil om studentenes evne til å engasjere seg. – Om et viktig gode blir truet, som en har sett i Europa med innføring og stadig økning av skolepenger, så er jeg ikke i tvil om at studentene reiser seg og kjemper for rettighetene sine. NSO • Norsk studentorganisasjon (NSO) er den største interesseorganisasjonen for studenter i Norge. • NSO består av medlemslag fra universiteter og høgskoler over hele landet. • NSO representrerer om lag 200 000 studenter. • NSOs mål er å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske rettigheter. • STiV er ett av 44 medlemslag. JUNI 2013 5 | NYHEITER | | NYHEITER | – Jeg er ikke fornøyd med de foreslåtte endringene. Det er masse arbeid som gjenstår før vi kan si at vi har et velfungerende kvalitetssikringssystem, sier Jonas Østvik, tidligere STiV-representant og nylig valgt til velferds- og likestillingsansvarlig i Norsk Studentorganisasjon. Tekst: Thomas Lien Foto: Gina Næss Korslund I 2011 ble studiekvalitetssystemet til Høgskulen i Volda (HVO) godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som er lagt under Kunnskapsdepartementet. Likevel fremkom det i NOKUT-rapporten at arbeidet med studiekvalitet og høgskolesystemet måtte forbedres. En arbeidsgruppe nedsatt av Høgskulestyret har laget et utkast til endringer til kvalitetssikringssystemet, et verktøy studenter kan bruke for å skaffe seg nødvendig kunnskap til å vurdere kvaliteten i sitt eget utdanningstilbud. Tilfeldig fanget opp – Det er mye mer som kan gjøres, og vi er flere studenter som ønsker en utbedring av systemet og gjerne stiller opp. Jeg tror ikke at studentene i det hele tatt vet at saker som dette eksisterer. Selv fant jeg ut om rapporten i forbindelse med NOKUT-evalueringen, men problemet er at ingen informerer oss om dette, sier Østvik. Han kritiserer flere aspekter av arbeidet med systemet. Ifølge Østvik ga ikke Høgskulen beskjed til Studenttinget i Volda (STiV) at NOKUT-rapporten hadde blitt ferdigstilt og overlevert. Det ble tilfeldig fanget opp av én av studentrepresentantene i Strategisk Studienemd. Høgskulen valgte heller ikke å starte arbeidet med revidering av kvalitetssikringssystemet før STiV ba om det. 6 UROVEKKENDE RAPPORT: Høgskulen får kraftig kritikk av Kunnskapsdepartementet for dårlig kvalitetssikring av undervisningen. Likevel valgte de å ikke gjøre noe før STiV ba om det. JUNI 2013 – Studentene er representert – Rapporten ble behandlet i Høgskulestyret, og der sitter det to studenter, sier Avdelingsdirektør ved HVO, Gonnie Smit. Hun mener at studentene i styret bør gjøre slikt kjent blant studenter, og peker på at HVO hadde rapporten på styreseminar der STiV og varaene var representert. Hun tror ikke det var «tilfeldig» at en av studentene i Strategisk Studienemd fikk sett rapporten. – Studiekvalitet er ett av nemdens ansvarsefelt, og studentene er representert også der. NOKUTrapporten ble lagt fram og behandlet, og arbeidsgruppen som skulle jobbe videre med den ble oppnevnt, sier Smit. Ifølge henne er det feil at Høgskulen ventet til de ble kontaktet av STiV før de startet arbeidet med revidering av kvalitetssikringssystemet. – Arbeidet med rapporten var begynt lenge før STiV tok kontakt. Det ble bestemt å sette ned en arbeidsgruppe, men den tok tid å få på plass grunnet ulike forhold. Flere studenter som Peikestokken har snakket med har kritisert at det skal være frivillig for avdelingene å organisere fagutvalg på emnenivå. De mener det er lettvint å innføre samme system for alle de ulike avdelingene. Det vil si at for eksempel fagutvalget for Samfunnskunnskap fortsatt er frivillig, mens det blir obligatorisk å ha et fagutvalg for hele studieløpet minst én gang i året. – Det har ikke tidligere vært retningslinjer for fagutvalg på studieprogramnivå, og avdelingene kan velge det selv. Det er det man sitter igjen med etter tre år som er viktig. Det skal være på programnivå og så kan man organisere som man vil på emnenivå, men det skal være obligatorisk på programnivå, sier Smit. Avhengig av studenters interesse Margrete Holøyen er tidligere STiV-leder, og var med i den oppnevnte arbeidsgruppen som skulle foreslå endringer til kvalitetssikringssystemet. Hun mener at informasjonsflyten må forbedres og opprettholdes. – Det må bli en naturlig flyt både oppover og nedover i systemet. Enkle ting som emneevalueringer har ingen betydning hvis ikke informasjonen havner hos riktig person i systemet som så tar tak i det. Jeg er redd for at de fleste studenter ikke er klar over hvor ille NOKUT-rapporten var, sier hun. Holøyen tror ikke mange HVO-studenter vet om arbeidet som pågår med å forbedre kvalitetssystemet, eller over mye annet som angår deres egen studiehverdag. Ifølge henne kan det skyldes engasjementet blant studentene. – Det er utrolig synd, og jeg tror det skyldes studentenes eget engasjement og selvsagt informasjon de får fra STiV og høgskolen. Man er avhengig av interesse fra studenter og ansatte for å få engasjement rundt dette, men ofte er det dem som allerede har verv eller er tillitsvalgte som stiller til råd og utvalg, sier Holøyen. JUNI 2013 7 | ANNONSE | | NYHEITER | Hjarta vel sol og sommar I haust reiser rekordmange studentar på utveksling. For mange vert vestlandsvêr og høge fjell erstatta med sol og lange strender. NYE UTFORDRINGAR: Ein annleis skulekvardag og varmt klima gjer at Elisabet Nygårdsæter(25) vel utveksling til hausten. 8 Tekst: Hans Ola Hevrøy – Eg ser fram til ei heilt ny oppleving med nye folk og ein heilt ny kvardag, fortel sosionomstudent Elisabet Nygårdsæter (xx). Til sol og varme Elisabet er ein av ti sosionomstudentar som til hausten reiser til Hawaii for å studere på Hawaii Pacific University. Dette er eit av universiteta Høgskulen i Volda har eit godt samarbeid med, og som lenge har freista mange Volda-studentar. Og i år vil mange studentar frå høgskulen reise over Atlanterhavet til den amerikanske delstaten midt i Stillehavet. – USA er landet som ligg øvst på lista til søkjarane, fortel Cecilie Wilhelmsen. Ho er leiar for internasjonalt kontor ved høgskulen, og fortel at delstaten Hawaii er spesielt populært blant studentar. – I tillegg til at Hawaii Pacific University er kjend for å vere eit godt universitet, freistar og det varme klimaet mange. Universitetet har og tilbod som matchar studia i Volda, seier ho. Dette kjenner Elisabet seg att i. JUNI 2013 – Det er Hawaii som passar meg best, og så er det jo så bra vêr der! fortel jenta frå Kongsvinger. Men det er ikkje berre sola som freistar. – Eg forventar at det vert mykje skule, men eg trur det vert litt annleis. I Noreg samlar mange seg i ein forelesingssal, men på Hawaii er det fleire og mindre klassar, fortel ho. Unik moglegheit Storbritannia er og eit populært val, og ligg som nummer to på søkjarlista. Ikkje «Du må reise der du har mest lyst til. Det luraste er å følgje hjarta og hovudet.» Wilhelmsen like mange studentar nyttar seg av EUs studentutvekslingsprogram Erasmus, noko som forundrar Wilhelmsen. Er du Erasmusstudent får du lån og stipend frå Lånekassen som vanleg utanlandsstudent. I tillegg får du stipend på om lag 2400 kroner i månaden. Ho vil likevel ikkje tilrå Erasmus-universiteta meir enn andre. – Du må reise der du har mest lyst til. Det luraste er å følgje hjarta og hovudet, smilar bergensaren. Ho er klar på at utveksling er positivt uavhengig av kvar ein reiser. – Dette er ein unik moglegheit til å få Foto: Haakon Stensrud 9 internasjonal erfaring. Ein får testa seg sjølv i ein ny kultur, og skaffa seg eit stort nettverk. I tillegg vil initiativet sjå bra ut på CV-en, meiner ho. Den internasjonale erfaringa og personlege veksten er og faktorar Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) trekk fram for å få norske studentar til å reise på utveksling. Dette er og sider Elisabet verdset. I tillegg til å sitje att med eit fagleg utbytte frå psykologifaga, håpar ho og semesteret på Hawaii vil utvikle ho på fleire måtar. – Eg trur eit semester i utlandet kan vere med å utvikle ein på andre område enn berre fag. Det er eit heilt nytt land og heilt nye folk, noko som gjer at ein lærer å vere meir sjølvstendig, fortel sosionomstudenten. Rekordmange søkjarar Wilhelmsen har fått inn fleire søknadar i år enn nokon gong. Midt i april var talet søkjarar på om lag 135. Ho kunne likevel ønskt at talet var enda høgare. – Folk kan verte skremt av tanken om å vere åleine i ein ny kulturell kontekst. Somme trur og at det er mykje papirarbeid som må gjerast før ein reiser, men så mykje er det ikkje, seier ho, før ho kjem med ein klar oppmoding: – Alle har moglegheita – grip ho! JUNI 2013 | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | | KULTUR | 10 11 Foto: Ole Andreas Vekve Heldigvis er dere litt flere. Heldigvis viser dette bildet bare et lite, men godt utvalg av en stor gruppe mennesker som er med på å gjøre Volda til det fantastiske stedet det er. Les mer På neste side JUNI 2013 JUNI 2013 | KULTUR | | KULTUR | «Uten frivillige hadde det ikke vært stort med underholdningstilbud i Volda, og egeninnsatsen er med på å «finansiere» de andre tilbudene.» Eirik Løkkemoen Bjerklund, student Her i Volda jobber folk frivillig i 43.512 timer i året. Det er over 24 år med arbeid etthundreogfemtiseks sekunder om du vil. 12 Tekst: Susanna A. Taylor Tekst: Marit Lundby Tekst: Isabel Haugjord Forestill deg et Volda uten Rokken. Ingen Kviss, ingen konserter, ingen café, ingen lørdagsdisko. Ikke noe annet sted å ta seg en øl på enn Det Grøne Treet. Der kan det fort bli trangt om plassen. Hva med stemninga under X2 og Dokfilm? Et Volda fullt av nye, spennende mennesker og en overfylt timeplan som ikke har noe med skole å gjøre. Plutselig er det umulig å få tid til alt man har lyst til. Hva om alt det forsvant? Ingen festivaler, eller VEKA. Uten de er det ingenting som trekker nye folk til bygda. Og hva skal du da bruke våren på? Annet enn eksamen selvfølgelig. Prøv så å flytte hit og komme inn i et sosialt miljø uten Fadderveka og STiV. Det er ikke så lett å komme i kontakt med folk helt på egenhånd. Da sitter du der da, alene på hybelen. Ikke er det noe særlig treningstilbud heller, uten Natura, KRIK og VSI. Bortsett fra treningssentrene, men prisene er ikke akkurat studentvennlige. Er du opptatt av samfunnsproblemer? Lykke til med det, for i Volda finnes det ikke lenger noe å engasjere seg i. Amnesty, Røde Kors og RE:ACT finnes JUNI 2013 Eirik Vaage, Festival-sjef for X2-festivalern «..fint å gi noko tilbake til bygda.» Torbjørn Selseng, student. Eller millionersekshundreog førtitretusentohundre «Det er ikke mange steder i Norge der man kan arrangere en så stor festival, som baserer seg på frivillighet, i en så liten bygd.» ikke uten frivillighet. Tar du vekk alle disse tingene sitter du igjen med... Et tomt skall? Det studentmiljøet vi alle setter pris på, og kanskje tar for gitt, er borte. Hadde du blitt boende? 43.512 En ting har alle disse til felles. De baserer seg på frivillig arbeid. Peikestokken spurte et utvalg av Voldas frivillige organisasjoner om antallet frivillige timer som legges igjen hvert år. Tallet vi har summert oss frem til er stort. Tilsammen 43.512 timer i året. I Volda! Bare på Rokken alene jobber folk frivillig i over 20.000 timer hvert eneste år. For å få i stand Dokfilm kreves 7000 timer med frivillig arbeid og vi i Peikestokken bruker 1560 timer på å lage de seks utgavene vi har i året. Med utgangspunkt i en innbilt timelønn på 130 kroner foregår det en verdiskaping til den nette sum av 5 656 560 kroner! I Volda bor det cirka 4000 studenter. Fordeler man antall timer på disse jobber hver eneste student minst 10 timer per år. Vi spurte tre studenter hvorfor de jobber frivillig og hva de synes om det: Eirik Løkkemoen Bjerklund (19) Jeg er frivillig rett og slett fordi det er ting jeg synes er gøy. Initiativet er ofte impulsivt, men det viser seg at man gjorde et riktig valg etter hvert. Jeg jobber som Kvissmaster på Rokken, også deltar jeg i programmet «Sport er ALT» på Volda Studentradio. Til sammen bruker jeg cirka 5-6 timer i uka på dette. Noen ganger mer, andre ganger mindre. Det å være frivillig er kjempegøy, og man får møte mange mennesker man ikke hadde møtt ellers. Uten frivillige hadde det ikke vært stort med underholdningstilbud i Volda, og egeninnsatsen er med på å «finansiere» de andre tilbudene. Hanne Margrethe Hoel (21) Noen ting er jeg frivillig for av egen interesse, fordi det er noe jeg liker å holde på med, og ønsker å bli enda flinkere til. Annet er jeg med i på grunn av frivilliggoder og fordi det gir en god mulighet for å bli kjent med andre enn de jeg går i klasse med. Jeg jobber frivillig på Rokken, i Studentradioen, Peikestokken og Dokfilm. Det blir en del jobb. To skift på Rokken i måneden, eventuelt mer om det skjer noe annet (som Veka og X2), radiosending hver uke og noen timer/dager med Peikestokken. I tillegg blir det sikkert én uke med Dokfilm. Jeg synes det er gøy å jobbe som frivillig. Å jobbe noen timer på Rokken er en liten pris å betale i forhold til hva jeg får igjen. Det gir gode erfaringer og med studentradioen og Peikestokken får jeg holde på med noe jeg synes det er gøy å bruke tid på. Torbjørn Selseng (22) Eg syns det er fint å gi noko tilbake til bygda. Den jobben som blir gjort av frivillige er heilt essensiell for at Volda skal vera meir enn berre ei bygd ved ein fjord. Det skjer mykje og det er moro å vera med på å skapa aktivitet. I tillegg – sjølvsagt – fordi det ser fint ut på CV-en og eg har vanlegvis jekla masse fritid. Sjølv er eg med i Peikestokken og Volda Studentradio og spelar ein minimal rolle i Dokfilm. Eg jobbar so mykje som eg må, men slettes ikkje for mykje. Det skal vera kjekt og lysbetont. Som regel synes eg det er tipp topp. JUNI 2013 13 | KULTUR | | KULTUR | BLOGG Album Film Foto: Martin Johansen Minismartinis.com Av: Gina Elisabeth Rudsrud Karpe Diem - Kors på Halsen, Ti Kniver i Hjertet, Mor og Far i døden Iron Man 3 Av: Amalie Nygård Jakobsen Av: Marit Lundby Mina Lystad skriver bloggen minismartinis.com. Her kan man lese om alt fra gamle kjoler, tidlige morninger, pusting med magen og hodebry, i følge henne selv. Særlig er vintagekjoler én av Minas store interesser, og til glede og begeistring for andre har hun lagt ut en egen «vintageskole». Mina jobber som tekstforfatter til daglig og tekstene hun skriver er inspirerende, enten de handler om å drikke kaffe i sola eller om å leve et sunt liv. I tillegg er bildene hennes i en klasse for seg selv. Hver eneste tekst er supplert av fantastiske bilder av natur, klær eller storbylivet. Kreativiteten hennes bobler over og det er vanskelig å ikke la seg rive med når man leser tekstene og ser bildene. I tillegg til å være flink på gode tekster og fine bilder, er bloggen til Lystad åpen og ærlig. Bloggen er en inspirasjonskilde av de sjeldne. 14 ORD I NATTEN Det som fengsler mest med guttas fjerde album er tekstene (ja, jeg vet, plata kom for flere måneder siden). Med metaforer og ordkunstneri som får en journaliststudent til å fryse på ryggen leverer duoen gang på gang gåsehud. Sangene «Her» og «Påfugl», en rørende «Naomi», og ærlige «Spis din syvende sans» er bare noen eksempler på hva gutta får til både når det kommer til tekst og musikk. Albumet har lite platefyll og fremstår som helhetlig og gjennomført. Sang etter sang får hjertet til å legge seg langt oppe i halsen, gjør joggeturen til en lek, får deg til å synge høyt på vorspiel, eller rett og slett gjør at du smiler godt for deg selv på en busstur gjennom spisse Sunnmørsalper. Drit i de som mener Karpe Diem er kommers. Tvert imot mener jeg de er inne på noe som jeg hører lite av ellers i norsk musikk. Som Chirag selv sier: «Jeg og Magdi gjør, det som ingen har gjort før. Kors på halsen, kniv i hjertet, helt til mor og far er død». Drøm: Silje Ljødal Tydning: Ingeløw Elise Kopperud Foto: Marius Dalseg Når man lukker øynene og sovner inn, reiser tankene langt av sted. Mitt navn er Silje, og jeg har lenge skrevet ned en samling av mine bisarre drømmer. Her er et lite innblikk i min noe spesielle drømmeverden: «Jeg var på Arnestad skole og vi skulle ha gym. Vi var alle rundt fire år og jeg kom for sent. Pappa spurte meg hvor han skulle slippe meg av, og jeg pekte der jeg ville bli sluppet av. Men han kjørte bare videre inn på parkeringsplassen. Grunnen til at jeg ville bli sluppet av der, var fordi jeg at jeg måtte løpe en strafferunde. Så jeg foreslo til gymlæreren at jeg skulle løpe strafferunden og gi han en del av helen min. Det var greit. Alle jeg gikk i klasse med var like JUNI 2013 høye som fireåringer, men vi så gamle ut. Harry Potter, Hermine, og Ronny var vennene mine. Det var et slags drama mellom dem, siden begge var forelsket i Hermine. Så gikk vi alle strafferunden, selv om jeg ga læreren en del av helen min.» «Jeg var på tur med folk fra Volda og Asker. Plutselig begynte det å tordne og lyne. Karoline var på vei inn og ble slått ned av lynet. Hun ble Mekanikeren Tony Stark er tilbake i jerndrakten, og godt er det. Regissøren Shane Black er kjent for å skape actionmagi med filmer som Lethal Weapon og Kiss Kiss Bang Bang. Iron Man 3 er intet unntak. I den tredje filmen i serien er det en ny skurk som skal beseires, terroristen Mandarin. Feil som ble gjort i fortiden får konsekvenser i nåtiden, dette legger alt til rette for et actionfylt eventyr. I tillegg til en terrorist på nakken sliter superhelten med angstanfall og søvnproblemer, som følge av kampene som ble utspilt med The Avengers. På toppen av det hele henger forholdet til Pepper i en tynn tråd. Tony må ta et oppgjør med seg selv: skal han legge opp som superhelt for å beholde og beskytte det han elsker mest, eller kjempe imot skurkene? 15 båret inn på soverommet. Da jeg kom inn i stua litt senere, satt alle sammen i et kjempestort boblebad med hver sin flytende laptop. Jeg gikk inn på soverommet hvor Karoline lå alene. Hun smilte. Plutselig ble hun helt stiv i ansiktet og hun satte seg opp og kastet opp en munnfull på gulvet! Jeg latet som at det stinket slik at Karoline måtte tørke det opp selv. Da jeg gikk ut av rommet, stod jeg på en veranda og det pøsregnet. Jeg gikk inn på rommet til Ines og hun hadde masse kul kunst på veggene sine. Hun var kjempefornøyd med hybelen sin. Da regnet sluttet, var jeg plutselig på en badestrand. På stranden var det en attraksjon der en mann kjørte en båt og dro en luftsofa på vannet. Det kostet 20 euro å sitte på. Sofaen var på vei inn, og oppå lå det en mann som var så feit som en hvalross og kjempesolbrent! Jeg kjente han tydeligvis og vinket før jeg satte meg i sofaen sammen med en ekkel mann. Jeg ble sur fordi jeg måtte betale 20 euro for det hele.» n om kker ha a n ikke s lo r Os es han e n y iv s r k s ig . mtid ni be ergi. Sa il Volda heller ein Gre t n s e y d Ø n r t o v Nå e g m broer o ggelig å kom er stygge hy ne, og b lt le il ie r s lb e o p det er s r å ta av seg s agen. kte e på m Han n ge seg g le n e ul! f fotogra han så jævla k er Likevel Hva kan symbolene i drømmene bety? En pappa symboliserer generelt et problem som du trenger rådgivning for å komme ut av. Å drømme om gym forteller noe om din fysiske form og at du kanskje bør prøve å bedre den. En lærer er en autoritet som kan symbolisere noen du har stor respekt for. Regn betyr hell. Drømmer du om en sofa føler du falsk sikkerhet. Drømmens dom er klar: Silje må få en time hos en personlig trener snarest. Glem shakes og lavkarbo, det er kun lange treningsøkter på tredemølla som hjelper før bikinisesongen. JUNI 2013 | KULTUR | | KULTUR | 1 2 3 4 5 16 17 1) HØYTSVEVENDE: Øystein Greni og Bigbang gjestet Rokken 4. april i år. 2) GJENGANGER: Greni på vei ut i publikumshavet. Tekst: Marit Lundby Tekst: Eirik Gyllensten – Om det er gøy å komme hit? Nei, det er helt jævlig fordi det er så mange journalister her. Vårsola skinner på Volda. På taket på Rokken står Øystein Greni med lånte solbriller. Hutrer litt i vårværet. Ikke akkurat California. – Det å reise og være et annet sted gir et veldig fint perspektiv på det stedet du kommer fra. Det er jo noe både plata og jeg bærer preg av. Han prater i vei, uberørt av kameraet som leter etter det perfekte bildet. I Grenis eget studio på USAs solfylte vestkyst har Bigbang spilt inn sine tre siste plater. Sist i rekken kommer vårens utgivelse; The Oslo Bowl. Albumet, som preges av norske folketoner blandet med retro folkrock fra vestkysten anno 1970, henviser med tittelen til uttrykket «the Bowl», som i surfesammenheng er det området der bølgen brytes, og dragsuget JUNI 2013 oppstår. Der du blir dratt ned. I like stor grad handler tittelen om en velkjent hovedstad. – Det handler om å hate Oslo med verdighet. Istedenfor å lyve for seg selv og si at, neimen, det er så fint å se på all arkitekturen også videre. Alle vet at det er jævla stygt i Oslo, men det behøver ikke å bety at det er en dårlig by. Du finner blant annet mange kunstnere med utgangspunkt i byen som skildrer en vond energi. Kunst som handler om å ha det vondt. Han skuer utover Volda-takene. Sola forsvinner bak en sky, men han vil ikke ta av seg solbrillene. – Du vil ikke ha bilder av meg som står og myser som bare faen vel? Det blir ikke noe bra vettu. Hater du Oslo? – Nei! Jeg sier ikke at jeg hater Oslo. Jeg sier at det er en del sider som er problematiske. Kanskje det handler om hvordan Oslogryta er formet geografisk? Alt som har med marka og vannet å gjøre, det er kjempefint, men hvis du rusler rundt i Oslo en novemberkveld så er det Alle foto: Kjetil Høiby egentlig en ganske drøy stemning. Han stopper opp. Tenker seg om. – Det er litt som å ha ADHD og komme inn på et rotete rom. Du vet liksom ikke hvor du skal starte ryddinga. Den følelsen gir Oslo meg. Vi går inn. Han fryser lett, sier han, og gir tilbake solbrillene idet vi klatrer inn gjennom vinduet. Midt i trappa bråstopper han. Et par gamle, grønne treski. Stålkanter. – Ski! Disse er jo jævlig fine! Tror du jeg kan få de eller? Nå vil han opp på taket igjen. Glemt er kald vind og sterk sol. – Bare se nå... Det her kan bli ganske bra skjønner du, hvis dere vil ha et skikkelig bra bilde så kan vi ta med disse ut! Opp på taket igjen. På med solbrillene. – Hvis du går jævlig lavt og står helt på kanten, så får du med de toppene bak der. Han stiller seg i silhuett mot Rotsethornet. Fotografen balanserer ytterst på kanten, må sette seg på huk. Foran fjellet som skyggelegger Volda står Greni med én ski i hver hånd, lua på 3) INNLEVELSE: Øystein stiftet Bigbang for 21 år siden, og har vært frontfigur siden. 4) SCENEVANT: Bigbang har tilsammen utgitt 12 album. 5) BIGBANG: Øystein sammen med resten av bandet. Nikolai Eilertsen på bass og Olaf Olsen på trommer. snei og med fjellene reflektert i falske RayBan briller. Han dirigerer like mye som han poserer. – Det er ikke noe skifjell, men la gå da... Neimen, du! Du må legge deg på magen! En kjærlighetshistorie? Vant til å ta styringen er han nok. Mannen som skriver alle sangene til bandet, og spiller de inn sammen med resten av bandet i sitt andre hjem, California. Er den nåværende besetningen av Bigbang den beste? – Nei, det vil jeg ikke si. Det er jo selvfølgelig mange som synes det, men jeg kan ikke si at noe er bedre enn noe annet. Det blir litt som å si at denne kjæresten er bedre enn den kjæresten, men det er jo ikke sånn det funker. Man er jo glad i noen av forskjellige grunner, men det er absolutt en grunn til at denne besetningen har vart lengst. Den viser seg jo å fungere igjen og igjen. Bigbang har hatt en rekke utskiftinger og så mye som fire bassister og fem trommeslagere har vært medlemmer av banden i kortere eller lengre tid, blant disse Christer Engen og Erik Tresselt. Greni er den som alltid har utgjort grunnkjernen i bandet, som vokalist, sologitarist og stagediver ut i jublende publikumshav. Likevel er trommis Olaf Olsen og Nikolai Eilertsen på bass, sammen med Greni, de tre som har styrt Bigbang-skuta lengst. «Det handler om å hate Oslo med verdighet.» Øystein Greni – Olaf skiller seg ut blant de fleste trommeslagere, fordi han har en så utrolig levende måte å spille på. Han er vel det lengste du kommer fra en trommemaskin. Noen slår trommer, mens andre spiller trommer og Olaf spiller definitivt trommer. Jeg er utrolig glad i han asså. Greni kikker på oss bak de mørke glassene. Smiler litt. Han har tannkrem på buksa. – Når det kommer til Nikolai så er han dritsterk. En klippe. Samtidig så har han et enormt spenn, og når han trykker på gasspedalen får du en blanding av et godstog og en ferrari. Det er ingen andre i verden som kan spille som han. Han er helt unik. Det er de begge to. Han kikker på buksa si. – Jeg har tannkrem på buksa, fikk den igår. Sorry ass. Et siste bilde med en fotograf som begynner å bli sliten i knærne. Øystein børster litt på buksa, og kikker på klokka. – Sånn. Nei, nå tror jeg vi må la de andre journalistene få litt tid og. Her har du brillene dine! Han er vant til å ta styringen, Greni. Også skal vi hilse og si at han ønsker seg de grønne treskia. JUNI 2013 | ANNONSE | | KULTUR | SKJØNNA DU KE EG MEINA Tekst: Torbjørn Selseng Foto: Kjetil Høiby smidige kroppa, slanke muskla og e drivande elegante. Eg ha ein kompis, eg, so ser sånn ut. Han studera dans. Ta verdens største pattedyr, blaokvalen. Han synge so lyst atte da e umule å høyra ke han seie. Ta veret: Du trudde kanskje atte veret va kjønnsnøytralt? Da kunne godt ha blese litt meir rundt spørsmaole om vinden. Te og med reign e litt i graosonao. Keleis kjønn assosiera du med ordet «våt» førr eksempel? Ta blomstradn. Sant? VI GJØR FOLK FLEST FRISKERE Trening og fysisk aktivitet gir påfyll i studiehverdagen. Bedre form vil som kjent gi bedre resultater. Har du spørsmål eller ønsker en uforpliktende prøvetime? Du finner oss på vis-á-vis Rokken på Spinneriet Tlf. 92 47 31 40 Og ha du sett ein kar med eit plagg i zebramønster nåken gang? Da e ikkje akkurat nåke mannfolk ha trykka te sitt skritt før – sei – 70-talet i San Francisco. Elle pels? Eg føle likestillingsdebatten e komme sopass langt no atte da e pao høge tid å ta eit oppgjer med naturen. «Kvitre, kvitre», seie fuggelen so sitte pao greini og plustra pao dame. Han ha lagt seg pao ein skyhøge oktav so sjøl Sølvguttene hadde misunna han. Litt bortaførr ligge ein katt med 18 UNDER DODØRA store auge og mjuke pels og mele. Vinden sveia i tretoppadn inne i denna frodige dalen, dar snøen ha lagt seg so eit teppe øve ein sildrande bekk. Kjære Moder Jord, kesst bli da ao maskuliniteten din? Ta dei farlegaste dyri i verden, dei so trona so soleklart øverst i neringskjeda atte dei stort sett ligge og søve. Løvao, førr eksempel: dei ha Tekst: Ingeløw Elise Kopperud Illustrasjon: Margrethe Lundsgaard Danielsen Pels? Sjao opp. Eg gaor med pels. Men dan geitakiddlingen ha hatt følgande livsløp: Han e komme te verdn ette ei hyrdestund møddlo ein sveitte, stormkaote bukk so lukta lika sterkt so kjemi-rommet dan dagen de hadde om svovel i naturfag og ei geit so e fostra opp pao KRAFT(!)fôr. Kiddlingen ha ein gammadl skjeiggete bestefar slakta utn atte eg ska gao inn pao detaljadn dar. Og sjølve pelsen e da ei dama so ha sydd. Mor mi. Da e innaførr. 1. - Minimum 9 mnd. avtaleperiode inntil 520,pr. mnd på avtalegiro. Ingen etableringskostnad! Og du skjønna heilt sikkert ikkje ke eg meina. Klokka har passert midnatt, og jentenes høye hæler knekkes ned trappa på vei inn på Rokkens toalett. Her kommer brautete utsagn og flaue erkjennelser frem i alkoholens lys. Jente 1: Jeg rota med en fyr i går, men så husket han plutselig at han hadde kjæreste.. Etter at han hadde fått av seg buksa! Jente 1: Herregud. Jeg skulle se gjennom bildene på mobilen til venninna mi her om dagen, og så fant jeg nakenbilder av hun og kjæresten. Kleeeint! Jente 1: Du er sååå bra! Jeg velger å gå så langt som å si at jeg elsker deg! Jente 2: Ååh, jeg ELSKER deg også! Jente 1: Ja, men det er ikke kødd altså! Som om ikke synet av andres edlere deler skulle være nok, møter man sitt alltid like fantastiske halvbrisne utseende i speilet. Jente 1: Åhh, håret er kriiise. Kan du flette? Jente 2: Ja, skal jeg gjøre det? Jente 1: Jaaaa, skulle ønske jeg kunne det! Jente 1: Den kjolen her er så sykt kort. Jente 2: Nei, den er sykt fin! I rommet ved siden av tenker gutta: «MÅ slutte å le av folk ved urinaler. Ser ut som jeg ler av egen penis.» Tilbake hos jentene er gutta som alltid et hett tema. JUNI 2013 Velg mellom følgende tre treningstilbud! Men restn ao naturn mao ta seg i nakken. Ikke alle gutta er like lett å forstå seg på, så det er bedre å stole på hverandre. Jente 1: Du mååå få deg et ligg snart? Jente 2: Jeg har ikke tid jeg, Dokfilm tar all min tid! Heldigvis er redningen nær... Jente 1: Nei, vi skal ikke stikke på Betel a? Jente 2: Ja, eneste stedet i Volda med pølsegaranti! Hos bredt et ne r u e d d o år oss f e mest m godt ed vd a m g e r. l utva petimen truktøre grup serte ins store fi kvali kk ut den tilbud! Sje årt v i n de bred 2. - “12 mnd. til 9 mnd. pris”. Kontantavtale til kr. 4250,-. Ingen etableringskostnad! STUDENTSAMSKIPNADSAVTALE: 3. - Minimum 12 mnd. avtaleperiode til 375,- pr. mnd. på avtalegiro. Ingen etableringskostnad! Samskipnadsavtalen dekker differansen på inntil kr. 140,- pr. mnd. ifht. vanlig medlemskapspris. Velkommen til et sprekt år! Hilsen oss på Stamina HOT Volda Røde lepper, korte skjørt og glitter florerer. De menneskelige vinfontenene er tømt for både drikke og hemmeligheter. Nå gjenstår det bare å titte frem fra doens båser for å se hvem som klarer å få med seg kveldens beste fangst hjem. JUNI 2013 19 | KULTUR | lipstick ? Traktor eller De skeive jentene i Volda er et tema som stadig dukker opp i samtalen, og skal man tro innslaget i vekerevyen er antallet lesber i Volda så høyt at det er like før det åpnes en egen gaybar. Men er det virkelig sånn? Finnes det så mange skeive jenter i Volda at de kan kategoriseres? Vi tok oss en prat med to skeive jenter for å finne mer ut om det å være skeiv i Volda! Bi-NysGjerrig: – I Volda er alle skeive inntil det motsatte er bevist, sier Margaret med et smil. Tekst: Isabel Haugjord Foto: Gina Næss Korslund Margaret Nagel Grimstad (22) og Stine Tangen (21) studerer begge på Høgskulen i Volda, og er nå begge ute av skapet som skeive. Mens Margaret hadde mistanker om legningen sin allerede på videregående, var det først da Stine flyttet til Volda at hun kom ut av skapet. – Vi skulle ha familieselskap i jula etter første semester her, og rett før gjestene braste inn døra fortalte jeg det til familien. Det ble litt klein stemning rundt bordet etter det, sier Stine. – Men etter det har det stort sett gått greit, ingen har noe problem med legningen min, legger hun til. For Margarets del ble det å fortelle familien at hun var skeiv mer følelsesladet. Moren hadde vanskelig for å forstå legningen, og reagerte ikke noe særlig bra på nyheten Margaret hadde å komme med. – Det ble mye krangling og kleine øyeblikk med mamma med en gang jeg kom ut av skapet, forteller Margaret. – Men heldigvis har hun akseptert dette mer de siste årene, legger hun til. Ellers var reaksjonene fra venner og miljøet rundt bare positive, og de fleste hadde nok en mistanke om deres seksuelle legning før de selv la kortene på bordet. – Man fikk mye den der «Ååja, jammen det har vi jo egentlig visst lenge!», sier Margaret. Godt tatt imot Volda er et sted som tar imot skeive jenter og gutter med åpne armer, og Stine og Margaret har aldri følt seg ekskludert eller utstøtt i Volda. – Volda må være ett av de stedene det er minst stress å være skeiv på, forteller Stine. – Selv om det er et lite sted er det veldig akseptert fordi det nesten bare er studenter her. På et annet lite sted er det gjerne mindre akseptert, for eksempel der jeg kommer fra, forteller Margaret. Om det er flere skeive her enn i andre studentmiljø er de usikre på, men de tror absolutt Volda skiller seg ut når det kommer til aksept og åpenhet. – Når det er så bra studentmiljø som det er her er det lettere å være åpen om legningen sin, forteller Stine. – Det er ikke sånn at skeive henger noe særlig sammen i egne gjenger her, noe som er vanlig i større byer. Her henger alle med alle, uavhengig av legning, legger Margaret til. Flere og flere skeive Om antallet skeive jenter i Volda har en viss sammenheng med det såkalte «voldasyndromet» er uvisst, men Margaret og Stine har sine mistanker. – Jeg tror «voldasyndromet» og antallet skeive i Volda har en liten sammenheng, sier Stine. – Når det er så lite gutter som det er i Volda er det kanskje lettere å prøve seg på neste alternativ? legger hun til. I følge Margaret og Stine kommer det ut nye skeive jenter hele tiden, og dette merkes spesielt godt om de tar seg en tur på Rokken. – Jeg merker det veldig godt om jeg går i litt guttete klær på Rokken. Da er det mange man kanskje ikke trodde var skeiv som kan finne på å rote litt med meg, forteller Margaret. – Alle i Volda er skeiv til det motsatte er bevist, legger hun til med et lurt smil. I tillegg til de binysgjerrige ute på byen er det også noen de bare merker det på, helt uten videre. Her er Fadderveka den viktigste eventen for å kartlegge det skeive miljøet. – Det er jo noe som kalles «radar» da, forteller Stine. – Ja, man merker veldig raskt om noen er skeive, legger Margaret til. – Det er veldig mange man bare skjønner at er skeiv helt fra Fadderveka, sier Stine. Stemples ikke Å fortrenge eller holde legningen sin skjult er vanlig for mange som ikke er klare for å ta steget ut av skapet, eller som fortsatt er usikker på hva de vil. Margaret og Stine har noen tips. – Det aller viktigste er bare å være seg selv uten å være redd for å bli stempla som skeiv, sier Margaret. – Jeg føler man kan «dra det litt mer ut» i Volda uten å trenge å bekymre seg for å bli stempla som noe. Det er mer akseptert å eksperimentere her, og det er jo også helt nødvendig for å finne ut av hva man vil, forteller Stine. Men de er også helt klare på at man burde fortelle noen om det man føler før man hiver seg ut i heftig klining med hun pene jenta i klassen. – Da slipper du den der sjokk-reaksjonen enkelte har. Det er ikke den reaksjonen man trenger når man er usikker, forteller Stine. Uansett om man er skeiv, rett som en strek, litt på tvers eller helt likegyldig er Margaret klar i talen om hva som skal til for å slå seg til ro med legningen sin. – Man får det mye bedre med seg selv om man kommer ut av skapet. Man finner seg selv mer, og kommer til å trives så mye bedre, forteller hun. JUNI 2013 21 | KULTUR | | KULTUR | Atle Remmereit – Prøve ut alt som er her av studentorganisasjoner. Even Pettersen – Ha penger oppspart før du begynner på skolen. Dag Olav Mandt – Ta initiativ til å bli kjent med nye folk. Martine Ott Haavi – YOLO. Ikke sovne på nach i Fadderveka. Det er midttime på Ørsta Videregående i 1997. Egil Olsen ser ut vinduet - på rånerne i sentrum. Han tenker at han må bort. At han ikke får til det han vil her. Han tar sjansen. På egen hånd skaffer han seg vertsfamilie i USA, og drar fra bygda. Kristen Tokvam – «Les mye». Alt ordner seg. En skjeggete Grethe Følstad – Være med på Fadderveka! Bli kjent med nye folk. 22 Thea Rabe – Ikke bo på Heltne, kom deg ut av Heltne! Ikke kjøp bøkene, lån heller på biblioteket. Mari Reisjå – Ha et optimistisk sinn, det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær. Fredager på Narvesen er det gratis softis. Guro Hansebakken – Engasjer deg i studentmiljøet og husk å lese pensum så man ikke kommer i en dårlig rytme før eksamen. PÅ REISEFOT: Egil Olsen vokste som artist blant annet ved å dra på utveksling til USA. Hva er ditt beste tips til nye Volda-studenter? Rebecca Brenne – Delta i fellesskapet, vær med på ting som skjer. Helle Gautestad – Være frivillig, jobbe på Rokken og bli med i VSI. Ida Vassvik – Bli med på arrangementer. Ha det gøy. Maren Bøhn Nyløkken – Vær sosial, engasjer deg i studentmiljøet. Kjøp deg paraply og benytt deg av den idylliske naturen. Stine Nystøyl – Være aktiv i studentmiljøet. Bli med på ting som Rokken, VSI, STiV. Knut Magne Moe – Ikke vær redd for eksamen. Sunniva Jacobsen – Sosialisere seg mye. Johannes Vartdal – Delta i sosiale settinger, vær frivillig på Rokken. Frode Sandnes – Begynne å lese pensum FØR eksamen. Vegard Eide – Være med på alt i Fadderveka. JUNI 2013 mann Magnus Aarre – Unngå Rokken, hold deg på fotballbanen. Tekst og foto: Synne Lykkebø Hafsaas – Det er så deilig å være tilbake. Jeg har ikke vært her siden i fjor høst. Egil Olsen befinner seg på favorittkafeen, Fugl Fønix, i Ørsta sentrum. Luen er dratt godt ned i ansiktet. Det er vanskelig å kjenne han igjen bak det store, svarte skjegget og solbrillene, men de lokale ser ham likevel. Hilser. Smiler. Han er hjemme for første gang på lenge. I løpet av de siste årene har han vært på turné i Kina, bosatt seg i Oslo og produsert egne plater. – Musikk-Norge er så lite, så jeg tror det er lurt å være i nærmiljøet i Oslo. Da jeg bodde i Ørsta viste jeg meg de første to ukene etter at jeg ga ut en plate, etter det glemte folk at jeg eksisterte. Han har laget musikkvideoer og tegnet platecovere for flere norske artister. I hovedstaden har han samarbeidet med artister som Thom Hell, Jenny Hval, Stig Ulv og Marit Larsen. – Jeg har åpnet meg mer for å samarbeide med andre. Jeg ser nå at man kan ta en låt et helt annet sted sammen, enn det jeg klarer alene. Naivt fra sjelen Egil tar hunden sin, Hellboy, på fanget. Oppkalt etter tegneserien Egil elsker. Han stryker ham over hodet. I april ble den japanske filmen han synger i sluppet. Han forteller at han som fjortenåring snek seg inn i hjemmestudioet i kjelleren, slettet vokalen på Elvis-låter og sang inn sin egen. – Min bror ønsket å lære meg å spille et instrument, men jeg hadde en anti-skoleperiode på den tiden. Ville lære alt selv. Den naiviteten har jeg fremdeles. Jeg har unngått å forstå hva jeg gjør på. – Jeg synes det er flaut med musikkprat. Det er ukult når et rockeband konstruerer låter teknisk. Musikk skal komme rett fra sjelen og ut, forteller Egil engasjert. Verden ble vendepunktet I tenårene var han opptatt av spesialeffekter som sminke og masker. Via et nettforum for folk med lignende interesser, skaffet han seg en vertsfamilie i Michigan. – Jeg begynte å skrive musikk da jeg var på utveksling. Jeg fikk en forståelse for at man kan uttrykke seg gjennom poesi, forteller han med sin karakteristiske myke, lune stemme. Det var først da han kom hjem at han begynte å spille inn låtene. – Jeg brukte en telefon som vokalmikrofon, fant frem ledninger og prøvde å lage støy. Det hele var veldig eksperimentelt og rart. Etter at han kom hjem fikk han vise seg for et større publikum på en bar i Ørsta. – Det var en som kom bort til meg og sa jeg kunne bli den neste Robbie Williams. Det tok jeg selvsagt til meg. Samlet sammen folk jeg egentlig ikke kjente og dannet bandet «Uncle’s institution». – Vi begynte på topp, fikk spillejobber på store arrangement som BY:larm og på VGlista Topp 20-konserten. Vi var mye mer synlig enn det jeg er i dag, sier Egil. Han forteller at Lydverket laget en «rockcity»-sere hvor de besøkte alle de store byene i Norge – og Ørsta på grunn av dem. – Etter hvert gikk det dårlig for oss. Jeg husker at vi fikk noen dårlige anmeldeser på siste plate. Det var vanskelig for meg og jeg mistet lysten. Humoristisk melankoli Egil tar en slurk appelsinjuice. Drar hunden sin ned fra fanget. Han dro tilbake til USA i 2006. Kjørte rundt i California i fem uker for å redde seg selv som artist. Han fikk spillejobb i Hollywood, på et utested han hadde lest om, og lenge hadde drømt om. – Jeg elsker kombinasjonen av melankoli og humor. Artister som spiller der blander dette, og flere av dem har inspirert meg i høy grad. Da jeg kom hjem igjen begynte jeg å tenke at jeg faktisk kunne gjøre det. At jeg kunne ta meg seriøst mens jeg drev med musikken. I 2006 ble han soloartist. I dag er han kjent for humoristiske historier mellom låtene sine under konsertene. – Jeg tror ikke det er det jeg sier mellom hver låt som er morsomt. Jeg tror det er kombinasjonen av det du forventer når du ser meg og det du får. Jeg tror det er det som slår bra an hos publikum, sier Egil smilende. JUNI 2013 23 | INTERNATIONAL | | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | 24 25 CLOSE TO VOLDA: The Geiranger Fjord is listed as a UNESCO World Heritage Site and is located about 70 kilometers south from Volda. ENJOY FREE TIME IN NORWAY The end of semester is coming fast, which means that the international students are starting to have more free time. Though the end of the semester may suggest that it’s time to go home, I have three good reasons to stay in Norway for a while. Text: Ivana Polackova Photo: Jose E. Garcia (Pp) 1) Travel! Norway is an amazing country with loads of interesting places and things to be seen, with many ways to travel across it. If you want to stay near Volda, then you can rent a car from school and go almost anywhere with your friends. In my opinion, the best choice for such trip is the Geiranger Fjord which is listed as a UNESCO World Heritage Site. The city of Hellesylt (ferry cruises to Geiranger start there) is around 70 kilometers away from here. However, if you don’t have a driving license JUNI 2013 then travelling by bus works just as well. Probably the most interesting city that’s near to Volda, is Ålesund, whose beautiful scenery overlooks the city. There are lots of museums in the town, as well as a huge aquarium. It’s possible to have a one-day trip there and visit some shops, restaurants and loads more. If you wish to see some interesting architecture and natural attractions, then you should visit the bigger cities further south of here, such as Oslo, Bergen or Stavanger. You can travel to these cities, as well as many others, by train. Norwegian Railways (www.nsb.no) have discounts for students every month, with thousands of really cheap tickets called «Minipris tickets». For such discounts, you will need to plan your trip well in advance and book it as soon as possible. If you are more interested in nature and the great experiences that come with it, you should head further north. The easiest way to get there is by plane. You can go to Kristiansund for a sea eagle safari, whale watching, and many other opportunities. You can also visit the amazing Lofoten islands, in particular their two largest cities. The first is called Narvik, where you can find lots of fun things to do. Here you can experience the midnight sun from the end of May. It is also possible to go on a sea eagle safari or visit the Polar zoo. The other city is called Stø, and is famous for offering arctic whale safaris. Though it is quite an expensive trip, it is simply outstanding to see whales with your own eyes! TRAVEL: By car, bus, train or plane you can travel all over Norway. These pictures are from Ålesund, Geiranger and Bergen. «Enjoy the upcoming spring with some trips around» 2) Get experiences! If you want to do something different with your spare time, you can do some volunteering to gain new experiences. This is not necessarily just volunteering in Volda. Working with Norwegians could help you with learning the Norwegian language, which can be an enriching experience! There are several offers on the internet, such as on the website www.workaway.info, where you can find amazing opportunities. There are free places for work on farms, helping with huskies, working on lighthouses and lots more! There you can gain some experience on what the working world is like. There are even opportunities for paid work experience, but it’s important to find them early, and arrange your spare time accordingly. 3) Improve yourself! That being said, not everybody has enough money for travel, or the time for volunteering. This doesn’t mean you can’t stay here with your new international friends and have some fun – have parties, go to Rokken which is still open in June, enjoy upcoming spring with some trips around. If you have a big group of friends with free time, you can rent a cabin from SfS. As a member of Natura, you can borrow some equipment from them and have short nature trip somewhere around Møre og Romsdal. Staying here can have other great benefits for non-native speakers of English – it is a great chance to train and improve your command of the language. Different situations allow for great development in the language. There have also been a lot of students who have started to learn different languages from their friends and neighbours here. This way, you progress much faster than in school, because it is fun, you are practicing all the time and it does not feel like you are working at all! These are just a few things to do in this beautiful country, and there are many more things that you can do. Whether you travel, get a job for the summer or just have fun with your friends, Norway is the perfect place to do it. Don’t miss this once in a lifetime opportunity. Enjoy it! JUNI 2013 | ANNONSE | | INTERNATIONAL | THE GOOD DEAL MEAL 26 French cuisine has long been considered the trend-setter for the whole culinary world. Today, we are cooking Ratatouille! Text & photo: Darya Yanitskaya If one thinks about a French kitchen, one would imagine a fine, five-star restaurant with experienced chefs giving orders in a loud voice, fine sauces boiling in pans, and the busy waiters rushing around with delicious dishes on white porcelain plates. You would also think that such an atmosphere that cannot be encountered in the home setting. However, while you will definitely not see a random, angry waiter running around your house (hopefully!), you can definitely indulge in the delicious French dishes without stepping out your door. Today, we are cooking Ratatouille. What to do First of all, reheat oven to 270 degrees. Cut the ends off the eggplant and the zucchini. On an JUNI 2013 adjustable-blade slicer or with a very sharp knife, cut the eggplant, zucchini, and tomatoes into thin slices, approximately 2 mm thick. Arrange the slices in rows on the inside of the baking dish so that they overlap and only a smidgen of each piece is visible. Alternate tomatoes, zucchini and eggplant slices. Pour the cup of broth in the baking dish so that it covers the vegetables, and sprinkle the oil over them. Salt and pepper, and the Provence spices go over the vegetables, according to your taste and mood. Bake for approximately 45 to 55 minutes, until vegetables have become soft and the juices have released. Serve with a dab sour cream on top, alone, or with bread and grains. I never understood why the Remy mouse from the animation Ratatouille hears an orchestra playing as he tries French cuisine, but I think I understand now. Bon Appétit! KUNNSKAP FOR FRAMTIDA AdministrAsjon, plAnlegging og leiing Planlegging og administrasjon You will need - 2 garlic cloves, very thinly sliced - 1 cup of broth - 2 tablespoons olive oil - 1 eggplant - 1 zucchini - 4 tomatoes - Provence spices - Salt and pepper - Positive mood! 27 estetiske fAg Animasjon Drama/teater Kunst og handverk Musikk Helse- og sosiAlfAg Sosionomutdanning Barnevernspedagogutdanning Historie, kultur, sAmfunn og religion Historie Religion og språk idrett og friluftsliv Idrett Friluftsliv lærArutdAnningAr Barnehagelærarutdanning Grunnskulelærarutdanning 1-7 Grunnskulelærarutdanning 5-10 Faglærar i Formgiving, kunst og handverk Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Undervisning og læring (master) mediefAg Animasjon Journalistikk Media, IKT og design PR, kommunikasjon og media språk og litterAtur Språk og litteratur Les meir på wwww.hivolda.no JUNI 2013 | SPORT | | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | Tek s Illu t: Line stra sjon Fosser : Lin Vog t nM arit a Som mer eve Pensumsumbøkene er snart gjennomlest og ferien står for tur. Du har vel ikke tenkt til å roe ned av den grunn? I sommer kan du nemlig bryne deg på en haug av aktiviteter. Peikestokken har plukket ut noen av høydepunktene her på Sunnmøre. Eng an H allå ens s Sykkelritt spre nty kest r e Sykkelbølgen triller rundt i Norges land og det er ingen grunn til at ikke du også kan tråkke deg gjennom både utfordrende og morsomme løyper denne sommeren. Husk sykkel, hjelm og vannflaske. Alle rittene som er tatt med i oversikten er enten tur- eller trimritt. Med andre ord er det fritt frem for alle som ønsker å delta, så lenge man melder seg på innen fristen og betaler de nødvendige avgiftene. Løp Ingen treningsform er mer allsidig enn løping. Du får trent hele kroppen og testet lungekapasiteten. I tillegg får du svettet ut all overflødig væske i kroppen. Løpene i denne oversikten foregår på både asfalt, grusveier og i mer kupert terreng. Du trenger derfor en hel haug med forskjellige sko. Løp og kjøp med en gang. Multisport Denne kategorien er for de som er veldig spreke, de som liker å straffe seg selv eller eventuelt de som likte å leke apekatt i gymtimen på barneskolen. Her er det lov å bruke både sykkel og sko som hjelpemiddel. LØP: 20. mai: Kleivane Rundt (Skodje), 10 km, varierende terreng. 28 25. mai: Fjelløpet Varden opp (Sula), 7,75 km, varierende terreng. Motbakkeløp til Sulafjellets høyeste punkt på 776 m.o.h. 1. juni: Blåfelden rett opp (Vanylven), 4,3 km, terreng 12. juni: Sommerkarusell nr. 1 (Ålesund), 5 – 10 km, asfalt. Sommerkarusellen går andre onsdag i juni, juli og august 15. juni: Nibbeløpet (Stranda), 4,2 km – 20.668 meter, asfalt. Del av Nibbedobbelen (se multisportkategorien) 6. juli: Hellesyltløpet (Stranda), 1,56 - 6,6 km, asfalt. 10. juli: Sommerkarusell nr. 2 (Ålesund), 5 – 10 km, asfalt. JUNI 2013 APRIL 2012 21. juli: Mefjellet opp (Norddal), 7 km, kupert terreng. Deltakerene må bære sekk som veier 2,5 kg. 4.august: Ørstarittet, 105 km, landevei. Start og målgang ved Ørsta Stadion. 3. august: Saudehornet rett opp 1303 (Ørsta), 5773 meter, terreng. 18. august: Ekornesrittet (Sykkylven), 40 km, terreng. Vekslende terreng med både grus og mer krevende partier. 27. juli: Jordbærdilten (Norddal), 3,2 km, asfalt. 7. august: Sommerkarusell nr. 3 (Ålesund), 5 – 10 km, asfalt. 24. august: Nordvest Maraton (Hareid), 21.097 – 42.195 meter, asfalt. SYKKELRITT: 12. mai: Ålesundsrittet, ca 80 km, landevei. To runder rundt Emblemsfjellet. 26. mai: Sykkylven Energi-rittet, totalt 87 km, landevei. Todelt ritt der første del består av 17 km tempo, mens andre del er et fellesstartritt over 70 km. Arrangeres hver for seg. 29 Folkestaddalen rundt, 27 km, landevei. Flat og lite trafikkert løype i Folkestaddalen. MULTISPORT: 15. juni: Nibbedobbelen (Stranda), 20.668 meter, asfalt. I Nibbedobbelen skal du først sykle opp og ned til Dalsnibba før du løper til topps etterpå. Løpedelen er integrert i fellesstarten i Nibbeløpet. JUNI 2013 | SPORT | | SPORT | 40 år på stadion Nokre har stått på same plass sidan 1988. Andre trossar eit nyoperert kne for å få med seg serieopninga. Møt Voldas mest trufaste fans. 1 2 3 30 31 1) FASTE PLASSAR: Heilt sidan slutten av 80-talet har Helge Håvik(f.v.), Yngve Håskjold, Per Aarsetøy og Ivar Aaslid stått på den same plassen på Volda stadion. Tekst: Gjermund Midtbø Foto: Christine Skarstein Parkeringsplassen er stappfull. Volda stadion yrer av liv frå små og store. Tribunesetene får endeleg varme frå fotballsupportarar igjen, etter ein lang og kald vinter utan selskap. Seriestarten i tredjedivisjon er her. For nokon av klubbens mest trufaste fans, er han her for førtiande gong. Pangstart Heimelaget vil verkeleg overbevise tilskodarane frå fyrste stund. Allereie før store delar av publikummet har fått sett seg til rette, er dei oppe i ein komfortabel 2-0 leiing. Ein av dei mest trufaste tribunegjengane har JUNI 2013 derimot ingen planer om å setje seg i løpet av dei nitti minutta. Ståande ved rekkverket over inngangen til garderoben, er nemleg deira faste plass. Sjølv etter at tribuna fekk seter, har dei heldt fram med å stå akkurat her. – Me treng no ikkje å sitje. Her synest me det er bra å stå, fortel Ivar Aaslid. Engasjementet til dei fire karane er det ikkje noko å seie på. I dag er dei fornøgde. Spelet mot Elnesvågen er noko heilt anna enn det laget viste i store delar av fjorårssesongen. Då blei det ein dramatisk botnstrid, som Volda så vidt berga seg frå. No kan både atmosfæren og spelet omtalast i positive ordlag. Likevel er ikkje dei rundt 200 publikummarane av det mest høglydte slaget. Lite roping – Voldingar er trauste. Den vaksne volding ropar ikkje så mykje, seier kampvert og dagleg Foto: Halvor Njerve leiar i klubben, Åse Leikanger med eit smil. Praten surrar, ungar prøvar seg på forsiktige heiarop, medan den ståande eldre garde tidvis kjem med formanande tilrop til spelarane. – Framover gutta! – Hei, dommar! Elles vitnar ikkje stemninga om eit alt for entusiastisk heimepublikum. Det er kameratane einige i. – Stemninga brukar å vere laber. Det er som regel alt for få på tribuna. I dag er det betre, men me skulle ha vore endå fleire. Me prøver no så godt me kan å heie dei fram, seier Per Aarsetøy. Årets supporter På utsida av tribuna litt lenger borte, sit to andre veteransupportarar. Ein av dei blei til og med kåra til årets supporter i 2012. Ikkje berre er Kjell Warhuus fast innslag på 2) Veteranar: Kjell Warhuus og Edvin Krøvel jublar for mål til laget dei har fylgd i over 40 år. 3) BEGEISTRA: Volda imponerte dei om lag 200 tilskodarane med ein overlegen 4-1 seier i serieopninga mot Elnesvågen. heimekampane til herrelaget Når dommaren bles i fløyta på Volda stadion, er som regel Kjell der, anten det er juniorgutane eller damelaget som spelar. Men serieopninga skulle eigentleg gå utan 77-åringen på sidelinja. Eit nyoperert kne såg ut til å hindre han frå å vere til stades. – Eg klarte ikkje å halde meg heime når dagen kom. Litt smerte spelar ingen rolle, så lenge eg får med meg kampen, ler han godt frå campingstolen. I over 40 år har han og sidemann Edvin Krøvel fylgd klubben som stort sett har heldt seg på nivå tre i norsk fotball, i medgang og motgang Korleis er det å vere på kamp i dag i forhold til 1973? – Omtrent det same, men me var fleire på kamp. Eg hugsar spesielt lokaloppgjera mot Ørsta. Då var det 3500 tilskodarar her på det meste, fortel dei. Trykket på stadion er heller ikkje dei to spesielt fornøgde med. – Det er nesten like lite lyd som på legesenteret i Volda, seier Waarhus med glimt i auget. – Øyy, nå må du tørke brillene dine dommar!, utbryt han plutseleg. – Saklegheita rådar her, skjønar du, legg Krøvel til. Legesenteret har kanskje eit anna lydnivå her på Sunnmøre. Sikre poeng På kunstgrasmatta held gutane fram med å begeistre publikum. – JAAAAAA, ropar Edvin og Kjell i kor saman med resten av stadion. Ikkje berre ein gong, men to, med fem minuttars mellomrom. 4-0. No er de vel sikre på siger? – Ja, no kan det ikkje bli noko anna, smiler Kjell. – Nei, då bråka me, ler Edvin Seriepremiera kunne ikkje gått betre for heimelaget. Følgjeleg er det berre positiv stemning å spore på arenaen ved Rotevatnet. Optimismen rådar, og supportarane har tydeleg fått trua på ein oppløftande sesong. – Skikkeleg bra. Det er lenge sidan dei har spelt så bra, seier Ivar Aaslid i det dommaren bles av kampen. Elnesvågen fekk inn eit trøstemål på tampen, og fastsette sluttresultatet til 4-1. Det la på ingen måte dempar på feststemninga. JUNI 2013 | ANNONSE | | SPORT | MASTER I DOKUMENTAR OG JOURNALISTIKK På Master i dokumentar og journalistikk kan du jobbe praktisk gjennom heile masterstudiet. Masteren opnar for produksjon av reportasjar og dokumentarar innan både radio, avis, nett, tv og film. Den byggjer på lange tradisjonar innan undervisning i journalistikk og media ved Høgskulen i Volda. Masteroppgåva kan vere ei rein skriftleg oppgåve eller ein kombinasjon mellom ein dokumentarproduksjon og ei kortare skriftleg oppgåve. Skulen har god tilgang til profesjonelt produksjonsutstyr. Undervisninga skjer i vekessamlingar gjennom semesteret og masteren kvalifiserer for Ph. d.-utdanning. Kontakt: Pål Aam Tlf.: 917 32 301| paalaa@hivolda.no Sørvistorget | Tlf.: 70 07 50 18 | sok@hivolda.no Tur til Liadalsnipa 32 Alle som er glad i å være ute har kjent på rastløsheten. Behovet for å komme seg ut på tur etter det som kjennes ut som en eviglang skoleuke. Rotsethornet ligger tungt over bygda, og jeg tar meg selv i å lengte etter åpent hav og vidder. Det er klart for en ny helgetur. «Å herregud. Å herregud. Å. Hæ. Re. Gud.» Sommeren 2011. Jeg har akkurat flyttet til Volda, og er på min aller første tur på Sunnmøre. Svetten siler. Det er ingen vei tilbake nå. Bare et par hundre høydemeter igjen til toppen. Jeg kikker ned. En halvmeter til venstre stuper fjellsiden så bratt ned at det må være umulig å overleve et fall. Vender blikket til høyre. Tryner jeg den veien ender jeg sikkert i fjorden 700 meter nedenfor meg. Kroppen skjelver. Adrenalinet pumper i vill fart. Den dagen ble jeg ble hekta på Sunnmørsfjell. Liadalsnipa er et kjent turmål. Kjører du fra Volda følger du veien forbi Ørsta mot Liadal. Cirka åtte kilometer etter Ørsta følger du skilting til høyre mot Hasle. Følg grusvegen cirka én kilometer, og parker oppe ved småbruket. Husk å spørre om lov! Det finnes også mange busser som går gjennom Liadalen. Hvis du smiler pent til bussjåføren får du sikkert lov til å hoppe av ved avkjørselen til Hasle og så kan du gå derfra. Ved småbruket følger du traktorvegen JUNI 2013 til du møter på en grind. Etter grinda holder du venstre inn på en sti som går i sikksakk oppover i granskogen. Etter en stund kommer du til Nakkevatnet som ligger 496 meter over havet. Det er her det begynner å bli bratt. Stien videre er krevende, men godt merket. Høydemetrene svelges fort unna. Etter en liten stund når du det siste platået før selve nipa. Tilbake til 2011. Ser opp mot nipa. Dette er galskap, mumler jeg. Turleder Sindre Dimmen ler. Med hjertet i halsen begynner vi på den siste stigningen. Veien opp fra det siste platået er såpass bratt at man er nødt til å bruke begge hendene. Sola varmer i ryggen. Hvert eneste skritt må tenkes nøye gjennom. Svette håndflater gjør grepet om steinen enda dårligere. Dette er galskap. Uten en kyndig guide hadde jeg snudd ved Nakkevatnet. Som Oslo-jente er jeg ikke særlig vant til bratte tinder. De andre i gruppa ler av meg, for dem er dette barnemat. 33 Endelig når vi toppen. Spenningen slipper sakte tak i brystet. Kroppen skjelver fortsatt. Denne gangen er det ikke i redsel, men i en enorm lykkerus. Rundt oss ser man bare dype fjorder og bratte fjell. Grønt. Blått. Rent. Mestringsfølelsen overgår alt jeg har kjent før. Et gledeshyl fyller magen mens Sunnmørsfjella tar grep om hjertet mitt. 18:33 Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med gode råd - ikkje berre tal og pengar. Liadalsnipa - 924 meter over havet. Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs konkurransedyktige vilkår. - Burde ikke prøves om du ikke er fjellvant, og helst med noen som kan veien. - Går du ned igjen samme vei som du kom bruker du 3-6 timer. - Man kan gå videre over Østeggen til Blåfjellet og få en rundtur over Langeheida og tilbake, men over Østeggen bør man ha tau og klatreerfaring. Banken er alltid nær - same kvar du er! Bank. Forsikring. Og deg. JUNI 2013 | SMÅGODT | | SMÅGODT | GLASURPIKENE Tegnet av Jon Petter Vorren TEKST: Cecilie Sandvik og Amalie Nærø BILDE: Henriette G. Rygg og Una B. Sverdrup Amy og Ceci stiller seg til disposisjon for DEG! Er det noe du lurer på om sex? Vel, ikke vær sjenert. Send en mail med dine spørsmål til kultur@peikestokken.no. Hei! Jeg drømte at jeg hooket opp med en katt i natt. Hva betyr det? Vil dette si at jeg innerst inne har en fantasi om å hooke opp med en katt? Gutt 19 Hei! Jeg har virkelig gått i tenkeboksen i det siste, og jeg sitter helt fast. Jeg SKJØNNER IKKE hva det betyr å miste jomfrudommen sin. Forklar er dere greie, Eg får alltid krampe i foten når eg har samkvem. Dette gjeld samtlige kvinner eg har vore med. Dei trur eg har sluppe laus spermen, og det syns eg er flaut. Ærleigheit varer lengst, eller? For no varer ikkje eg særleg lenge. Lars-Helge så jeg kommer meg ut herfra en gang. Gutt 24 Tegnet av Jon Petter Vorren 34 VOLDA STUDENTRADIO GÅ INN PÅ WWW.VOLDASTUDENTRADIO.NO FOR Å LYTTE OG LESE OM PROGRAMMA. Amy: Kom her baby, so skal ej vise dej. INSTAVOLDA Amy: Det kjeme an på om katten malte i drømmen din, eller ikkje. Ceci: Hei, Lars-Helge. Dette er ikke så unormalt, kjære deg. Et tips til deg kan være å varme godt opp før du og din partner starter samleie. Varm opp ledd og muskler før økten, og vær flink til å tøye ut når dere er ferdige. Noen tips kan være en joggetur som oppvarming, og yoga som uttøyning. Lykke til! Jeg presenterte kjæresten min for mamma da hun var i Volda på besøk for noen uker siden. Det jeg lærte av det var at de to er som to dråper vann. Både oppførsel og utseende. Jeg kan rett og slett ikke gå til sengs med kjæresten min nå, hva skal jeg gjøre? Hjelp?! Ole Ceci: Hei, Ole! Det var utrolig dumt å høre. Vel, for ikke å havne midt oppi et Ødipuskompleks, så foreslår jeg du forteller kjæresten din at du ikke lenger er tiltrukket av henne, og at du helst ser at dere forblir gode venner. 35 TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA I Volda Studentradio lager vi radio DU har lyst til å høre. Bli med på moroa! Ta med deg radiostemmen din på ett av møtene våre, eller send et e-brev til: studentradioen@gmail.com JUNI 2013 JUNI 2013 Vil du vere med i Noregs flottaste studentavis? Peikestokken treng deg! I ei avis med 36 sider trengst det medarbeidarar frå heile høgskulen og alle linjer. No treng me deg som skriv, teiknar, designar eller fotograferer, eller som har lyst til å lære. Me treng eldsjeler som vil fylle dei blanke sidene med journalistiske tekstar, akkompagnert med flotte bilete i ein nydeleg layout. Avisa blir utgitt tre gonger i semesteret. Den 26. august held me eit allmøte for alle nye og gamle studentar. Møt opp og bli ein del av Noregs flottaste studentavis. På peikestokken.no kan du i august lese kva styret frå i vår synest har vore det artigaste med sine verv. Er du interessert i eit av styreverva? Send ein e-post til red@peikestokken. no eller kom på møtet 26. august. Dei ulike styreverva er: Ansvarleg redaktør: Sjefen over alle sjefar. Held styremøter og passar på at alle gjer jobben sin, i tillegg til at ein skriv leiar til kvar utgåve. Les korrektur saman med korrekturansvarleg. Fotoredaktør: Har sin eigen redaksjon med fotografar. Held møter etter at dei andre redaksjonane har bestemt kva dei skal skrive om til dei ulike utgåvene, og delegerer oppdrag til dei ulike fotografane. Dagleg leiar: Den høgre handa til redaktøren. Hjelper til med økonomi, arrangerer festar og deltar på styremøter. Eigentleg ei lita potet. Layoutansvarleg: Har det fulle ansvar med layout-arbeidet, og har si eiga gruppe med designarar. Denne stillinga krev litt erfaring med InDesign og Photoshop. Økonomiansvarleg: Skaffar annonsørar, held styr på pengane og held kontakten med trykkeriet. Nyheitsredaktør: Har sin eigen redaksjon med nyheitsjournalistar, held redaksjonsmøter og gjev journalistane tilbakemeldingar på tekstane dei skriv. Kulturredaktør: Har sin eigen redaksjon med kulturjournalistar, held redaksjonsmøter og gjev journalistane tilbakemeldingar på tekstane dei skriv. Sportsredaktør: Har sin eigen redaksjon med sportsjournalistar, held redaksjonsmøter og gjev journalistane tilbakemeldingar på tekstane dei skriv. Korrekturansvarleg: Les korrektur på dei ulike tekstane før dei går i trykk. Kan velje om ein vil samle fleire korrekturlesarar eller om ein vil lese åleine. Ansvarleg redaktør les også korrektur. Nettredaktør: Legg ut saker på peikestokken. no og har ansvaret for dei sosiale media. Har si eiga nettredaksjon med journalistar som oppdaterer nettavisa fortløpande. Web-ansvarleg: Denne stillinga blir ny frå hausten av og har det tekniske og grafiske ansvaret for nettavisa. Er ein del av nettredaksjonen. Volda University College’s student paper Peikestokken is in need of new journalists, illustrators, designers and photographers. The paper is published three times per semester and our goal is to include everyone you wants to write, draw, design or take some photos. We are going to arrange an international meeting the 26th of August and we need you, so join Norway’s prettiest student paper. International editor: Peikestokken is in need of an editor for the international section. He or she has to arrange meetings with the international journalists and read through the texts before they are published.
