Hva er en god eldreomsorg?

Hva er en god eldreomsorg?
Målgruppen vå
vår er: De så
sårbare,
hjelpetrengende og skrø
skrøpelige gamle
Med spesiell fokus på
på:
 Optimal livskvalitet den siste levetid
 Demensomsorg
 Omsorg ved livets slutt
 Uavhengig av oppholdssted, alder eller
diagnoser
Hva er en ”god”
eldreomsorg?

Stein Husebø
Husebø
En god eldreomsorg
Alderdommen > 70 år
De siste 20 leveår
100%
Trivsel
Mosjon
Vitaminer
Fastlege
Familie
Venner
Forebygge
95%
Syk/ frisk
Omsorg
Pleie
Hjemme
Sykehus
85%
Syk
Omsorg/
Pleie hele
Døgnet
Sykehjem
Siste levetid
0 – 2 år
TOTAL CARE
SJELEN
Pall
Care
KROPPEN
PSYKET
Tiltagende helseproblemer
Kognitiv svikt - 1 – 15 år
SOSIALT
Robust – midt i livet
Noe sviktende helse - 5 – 20 år
Hva er en ”god” eldreomsorg?
Hva er en ”god” eldreomsorg?
Fysiske behov og muligheter
Psykososiale behov og muligheter









Mat og drikke
Varme
Husvæ
Husvære (logi)
Hygiene
Aktivitet
Frisk luft
Regn og ”vær”
Klare mye selv
Egen dø
døgnrytme







Optimal helse
Optimal medisinsk
vurdering og behandling
Rehabilitering (?)
SmerteSmerte- og
symptomlindring
Omsorg/ hjelp til det som
er nø
nødvendig
Fravæ
Fravær av tvang
Unngå
Unngå unø
unødig sykehus








Sosial integrasjon
Tilpassete aktiviteter
Trygghet
Å bli sett
Respekt for livshistorie
og kultur
Sorg som kvalitet
Å bety noe for noen
Å bli elsket
Å bli mø
møtt med:





Informasjon og
kommunikasjon
Forberedende
samtaler
At noen tar brodden
av etiske konflikter
Kompetanse
Kjæ
Kjærlighet
1
Hva er en ”god” eldreomsorg?
Hva er en ”god” eldreomsorg?
Sjelesorg








Rom for glede og sorg
Rom for ”unfinished”
unfinished”
business”
business”
Samtaler og liv og dø
død
Livssyn og religion
Meningen med livet
”Min”
Min” musikk
Mine verdier
Mine på
pårørende
Ressurser og kompetanse





Ensomhet
Stillhet
Respekt for liv og
død
Å få dø ”den store
død” når tiden har
kommet
Å bli savnet etterpå
etterpå
Hva er en ”god” eldreomsorg?










Samhandling = omfordeling av ressurser til
hjemmebasert eldreomsorg og sykehjem
Kompetanseutvikling eldreomsorg =
forskning på
på universitetsnivå
universitetsnivå
Implementering av kunnskap, erfaring,
forstå
forståelse og holdninger
Massiv utvikling av frivillig innsats
Omsorgslø
Omsorgslønn
Nasjonalt og internasjonalt nettverk


Pleiepersonale
Lege
Flerfaglig
Informal caregivers


Pårørende
Frivillige






Kunnskap
Erfaring
Forstå
Forståelse
Holdninger
Prioriteringer
Fagutvikling
Forskning
Hva er en ”god” eldreomsorg?
Myter





”Ingen vil på
på sykehjem”
sykehjem”
”Jeg vil dø
dø med stø
støvlene på”
på”
”De gamles siste levetid er forferdelig”
forferdelig”
”Får sykehusene mer penger, lever vi
bedre og lenger”
lenger”
”På sykehjem er hender viktigere enn
hoder og kompetanse”
kompetanse”
Hva er en ”god” eldreomsorg?
Verdighetsenteret
Muligheter

Formal caregivers

14 % i Norge kan forestille seg å gi
omsorg til skrø
skrøpelige gamle i hjemmet
I Sydog
Ø
stSyd
st-Europa mer enn 80 %
Stockholm – syndromet
Mer enn 65% av sykehjemskandidater bor
alene – de har 66-7 alvorlige diagnoser
Mer enn 70% lider av demens
Hvilke ressurser og hvilken kompetanse?
Hva er en ”god” eldreomsorg?
Kompetanse:

Utfordringer

Ressurser:





Sentral medisinsk og omsorgskompetanse
innenfor palliativ care og eldreomsorg
LLV = Implementering av kunnskap, forstå
forståelse
og holdninger med multiplikatoreffekt
Nasjonalt prosjekt: Frivillighetstjenester
Eldreomsorg
Nasjonalt og internasjonalt nettverk
Opinionsdannelse (opinionsbildning)
2
Strategi Verdighetsenteret
Strategi Verdighetsenteret
Strategiplan
Utarbeide detaljert strategiplan for
senterets sentrale satsingsområ
satsingsområder med:
med:
 Mål
 Situasjonsanalyse
 Oppgavedefinering
 Virkemidler
 Gjennomfø
Gjennomføring
 Evaluering
Sentrale satsingsområder






Implementering av kunnskap, erfaringer,
holdninger og forstå
forståelse nasjonalt og
internasjonalt
Sikre langfristig finansiering
Lære for å lære videre
Frivillighetstjenester eldreomsorg
Opinion og media
Nasjonalt og internasjonalt nettverk
De gamles siste levetid
Etikk - Kommunikasjon

www.verdighetsenteret.no

www.dignityold.com

koordinator@verdighetsenteret.no

sthusebo@c2i.net
Vanskelige samtaler
Svå
Svåra samtal
Stein Husebø
Husebø
Hva er etikk?
Spø
Spørsmå
rsmålene:
 Hva er ett godt liv?
 Hva er en god avgjø
avgjørelse for å fremme

Terry Schiabo


ett godt liv?

For mange dø
døende er dø
døden en
befrielse = ett godt liv




15 år i ”Våkenken-koma”
koma”
Tidligere bullemi, deretter irreversibel
(oå
(oåterkallelig) hjerneskade
Ingen kommunikasjon mulig
Lever, fordi hun få
får ernæ
ernæring via PEGPEG-sonde
Foreldre hå
håper på
på mirakel
Ektefelle sier: hun ville aldri ønsket å bli
holdt i live i denne situasjonen
Han forlanger at ernæ
ernæringen blir avsluttet
3
Livsforlengende behandling
for våken-koma-pasienter?




Våkenken-koma oppstå
oppstår gjennom irreversibel
(oå
(oåterkallelig) skade av sentrale deler av
hjernen
Forbedring av tilstanden er i sjeldne tilfeller
mulig (F
(Förbä
rbättring av tillstå
tillståndet är sä
sällan
möjligt)
Forbedring er kun mulig i lø
løpet av de fø
første
måneder
Ingen har blitt bedre etter ett år
PEG-sonde ernæring til
våken-koma pasienter?








Aktiv dø
dødshjelp er
forbudt
Disse pasienter er ikke
umiddelbart dø
døende
Mirakel
Pårørende ønsker det
Vi vet aldri hva pas.
selv ville ha ønsket
Formodet samtykke
 Sorg
 Utilitarismus =
Nytte og kostnader for:
 Pasienter
 Pårørende
 Helsevesenet
 Samfunnet

Ville du ha ønsket at behandlingen ble
avsluttet?
Hvorfor? Hvorfor ikke?
Hvilke etiske argumenter taler mot
avslutning av ernæ
ernæringen?
Hvilke taler for?
Etikk – hva legen må
forstå
Mot:
For:

Om du fikk en slik skade?

Autonomi – Paternalisme (Paternalism)
(Paternalism)

PliktPlikt-etikk (Kant) – NytteNytte-etikk (Stuart Mill)

Informert samtykke – Formodet pasientvilje

Forberedende kommunikasjon
Etiske utfordringer
Autonomi

Pasientens rett til selvbestemmelse
Paternalisme

Vi vet hva som er best – og bestemmer
Myk Paternalisme


”Forhandlinger”
Forhandlinger” med en pasient som ikke
helt forstå
forstår sine valg
Beskyttelse mot umulige valg
Plikt-etikk og Nytte-etikk
PliktPlikt-etikk (Kant)

Ethvert menneske er et ukrenkelig individ

Ikke misbruk mennesker som middel
NytteNytte-etikk (Stuart Mill) Utilitarisme


Hva er nytten av de planlagte tiltak?
Vil andre pasienter kunne lide, dersom
denne pasienten blir behandlet?
4
Autonomi Innebærer Ikke:

At de på
pårørende kan gi informert samtykke
på pasientens vegne

At pasientene (på
(pårørende) kan forvente en
Alvorlig syke og dø
døende
Respekt for Pasientens Autonomi


kompetanse, innsikt,
forstå
forståelse og erfaring
At pasientene (på
(pårørende) kan forvente en
behandling som vil skade dem
Legen og
fagpersonalet har
behandling som ikke har dokumentert effekt


som pasient og
pårørende ikke har











Jeg kommer tilbake i morgen
klokken 2


Pasient ved klar bevissthet som er i stand til å
treffe kompetente beslutninger

Delvis klare og kompetente pasienter som
med hjelp kan treffe kompetente beslutninger

Uklare / bevisstlø
bevisstløse pasienter som ikke kan
treffe kompetente avgjø
avgjørelser
”Liten etikk” = Folkeskikk
Se i øynene og presentere seg
Hilse og sitte ned på
på en stol
Forklare oppgaven
Lytte
Oppsummere

De ”store” etiske
avgjørelser
Ja,
Ja, så
så lenge de helt eller delvis
oppfatter situasjonen og er i stand til å
foreta kompetente valg
Nei,
Nei, nå
når disse forutsetninger ikke
lenger er til stede
Da må
må andre se hvilke valg som er i
deres interesse og velge for dem
Pleiepersonale, lege, på
pårørende
Formodet samtykke!


Oppsø
Oppsøke pasient og på
pårørende
der de befinner seg
Formidle de viktige
valgmuligheter de stå
står overfor
Bruke ”pasientens språ
språk”
Lytte til de spø
spørsmå
rsmål pasient og
pårørende snakker og tier om
Stille kontrollspø
kontrollspørsmå
rsmål
Og omvendt
Har pasienter med
demens autonomi?

Oppgaver:
Forutsetninger:
Etikk – Team - Ansvar

Gi dem som bryr seg (på
(pårørende, pleiepersonale,
andre) informasjon og anledning til spø
spørsmå
rsmål

Være lydhø
lydhør for tvil, skepsis og stillhet

Noen behø
behøver tid

Enighet er bra, men dissens (oliktä
(oliktänkande) er OK

Legen har ansvaret

R- er forbudt. Dokumentasjon er på
påbudt.
5
Alvorlig syke og dø
døende -
Formidle dårlige nyheter
Hva kan pleiepersonalet gjø
gjøre?




Sitte ned på
på en stol og lytte

Gi pasient/ på
pårørende anledning til å føre en
samtale om liv og dø
død

Spø
Spørre hva legen har informert om

Informere legen hva pasient og på
pårørende
behø
behøver informasjon om


Be om å få være med på
på neste samtale

Sammen med legen planlegge palliative tiltak



Håp?
I dag:








Yrke og arbeid
Betale regninger
Karriere
Lykke
Helse
Ferie
Å komme hjem
At våre barn har det
bra
Uten helse:
helse:









Optimal helse
Sosial integrasjon
Å bli sett
Å være elsket
Ikke lide unø
unødig
Meningen med livet?
livet?
En god dag
Verdighet til det siste
Å bli savnet
Alvorlig syke og døende
Spørsmål
Hvilken informasjon har du fått om
sykdommen/
sykdommen/ situasjonen?
situasjonen?
 Er du engstelig for hvordan det vil gå
med dine barn?
barn?
 …..Si mer om det.....
 Jeg vil gjerne snakke åpent med deg /
dere om tiden fremover...?
fremover...?
Tid
Tilstedevæ
Tilstedeværelse
Deltakere
Aldri samtaler uten
pasienten til stede
Unntak: bevisstlø
bevisstløshet
(medvetslö
(medvetslös), demens,
døende
Sykepleier med
Integrer på
pårørende, barn







Tillit
Folkeskikk
Mot/ fø
følelser/
reaksjoner
Ta i mot kjeft
Neste samtaler
Mobilnummer
Unfinished business
Vaclav Havel




Håp er ikke optimisme.
Det er ikke overbevisningen om at noe
eller alt vil ende godt,
Men bevisstheten om at noe har
mening,
Uavhengig av hvordan det ender.
Herman Hesse

 Ved
graven til de fleste
mennesker
 Sørger
 Livet
godt tilslø
tilsløret
som ikke ble levet
6
Hvorfor skal vi trene på
vanskelige samtaler?
Hva er en vanskelig samtale?






Jeg vet noe som mottaker må
må få vite
Mottakeren ønsker ikke å høre budskapet
Jeg ønsker ikke å oppleve mottakerens
budskap eller reaksjoner
Det aktiverer fø
følelser
Det treffer min så
sårbarhet
Det treffer meg






Hvordan forbedres
kommunikasjonsadferd?



Ikke gjennom forelesninger
Rollespill
Roller:

Gjennom livserfaringer

Gjennom kunst og litteratur









Legen
Sykepleier
Sønn
Datter
Observatø
Observatør
Gjennom rollespill
Rollespill

Fordi vå
våre pasienter og de på
pårørende
trenger personale som lytter
Og de kan lukte hvem som lytter
Fordi de som lytter åpner dø
dører
Når dø
dørene åpnes, åpnes himmel og helvete
Da må
må vi væ
være der, fordi himmelen ofte er
gjemt bak helvete
Forberedende samtaler er nø
nøkkelen til etikk
Er et spill fra det virkelige livet
Det gjelder å leve seg inn i rollen for å
lære mye
Ikke kritiser de andres roller
Reflekter over din egen
Jo verre, jo bedre
Om du vil læ
lære mye: gi gass, lev deg
inn i rollen!
Samtalen fø
føres:




Ca. 5 minutter
Deretter drø
drøfter dere ca. 10
minutter hvilke erfaringer dere
selv gjorde
Deretter bytter dere roller
Alle spiller alle roller!
Din pasient Marie Monsen






87 år, dement, MMSE 14
Pasient på
på sykehjemmet siden 1 år
Solstrå
Solstråle på
på avdelingen, aktiv og mobil
Datter og sø
sønn, datteren besø
besøker henne
ofte
Vil uventet ikke stå
stå opp av sengen, og
virker syk – 38.5 i feber
Legen tilkalles
7
Din pasient Marie Monsen






Din pasient Marie Monsen
Legen finner ikke noen årsak: vi
avventer
5 dager senere tilkalles legen på
på nytt
Lårhalsbrudd – innlegges til operasjon
Dør på
på sykehjemmet en uke etter
operasjonen
Etterpå
Etterpå fremkommer det at hun falt ut
av sengen natten fø
før legen ble tilkalt
Det ble ikke rapportert





De på
pårørende er oppbrakt
De ber om en samtale
Sønnen er jurist, og vil forfø
forfølge saken
til det siste
Datteren har MS og sitter i rullestol
Dere deltar nå
nå i mø
møtet med sø
sønn og
datter
Alvorlig syke og dø
døende pasienter
Etikk og Kommunikasjonstrappe
Etterpå
Vandringer
Pasient og pårørende – ved dødsfallet
Mellom
Planlegging av Palliative Care
Formodet samtykke
Liv og Død
Informert samtykke
Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner
Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død
Stein Husebø
Hvor dør vi? (%)
1910
80
80
70

65
60
55
50
40

40 40
SHUS
40

SHJEM
30
20
20
20
5
10
H
18
15

2
0
N
D
ESP
Ro
Levealder 49 år
30 % dø
døde fø
før
alder av 20 år
Alle familier
erfaring med
dødsfall hjemme
Liket var hjemme
til begravelsen
2010





Levealder over 80 år
Barn og voksne har
sjelden eller aldri
opplevd at farmor
døde hjemme
Få har sett et lik
Vi tok livet av dø
døden
Den flyttet inn på
på
institusjon
8
Pasienter med
samtykkekompetanse




Forklar utredningsutrednings- og
behandlingsalternativ
Innhent informert samtykke
Pasienten avgjø
avgjør hvilket alternativ han
ønsker
Vi avgjø
avgjør hvilke alternativ som er
medisinsk forsvarlig
Pasienter uten
samtykkekompetanse

Pårørende kan ikke gi informert samtykke
på vegne av pasienten
Utfordringen er formodet samtykke

Hvilken avgjø
avgjørelse ville pasienten ha tatt?
tatt?




De pårørende er sentrale informasjonsinformasjonskilder til formodet samtykke
Også
Også: personale, lege, vennner
Mitt Livstestamente,
Livstestamente, Formynder
Din pasient Gro Harland







89 år, helt dement, hjertesvikt
Pasient på
på din post siste 3 år
Tiltagende appetittlø
appetittløs og sengeliggende
To må
å
neder
siden: akutt hjertesvikt
m
Sykehus 9 dager: hjertesvikt bedre
Slapp, sengeliggende
Sønn på
på hjemstedet, datter i Tromsø
Tromsø
Gro får pånytt hjertesvikt





Sønnen Lars kontaktes
Dere forklarer at Gro er
døende
Han mener hun må
må få
være på
på sykehjemmet
Dere også
også
Datteren Elisabeth
ringer og forlanger at
Gro sendes til sykehus
OLA – DØD 8 ÅR
Døde 59 år siden
LARS 66
ELISABETH - 52
NILS 41
PETRA - 26
OLA - 24
Vibeke 39
Tre gode spørsmål

gjør
dere?
NILS – død 39 år
GRO 89
 Hva
Hvilken avgjø
avgjørelse ville pasienten ha
tatt? (Formodet samtykke)

Hva ville væ
være det beste for
pasienten?

Du er veldig glad i mor, ikke sant?
9
Palliativ Care
= Omsorg ved livets slutt






Immanuel Kant
 Pasient og på
Smerte og
pårørende
symptomlindring
 Hjemme
Kommunikasjon
 Sykehjem
Etikk
 Sykehus
Kropp, psyke, sosialt,  Uavhengig av alder og
sjel
diagnose
Døden som en del av  Tverrfaglig teamarbeid
livet
Ritualer og sorg Husebö, Klaschik. Palliativmedisin
 Det
som har en pris
 Kan
erstattes av noe tilsvarende
 Det
som er hevet over enhver pris
 Har
sin verdighet
Eide Forlag 1998
Håp?

Den eneste verdighet som er
uerstattelig,




er den som ikke kan ødelegges av
andres likegyldighet
Dag Hammarskjø
Hammarskjøld





I dag:
Yrke/ karriere
Hytte/ bå
båt
Gode forelesninger
Bli ferdig med det
Komme hjem
God mat, tur med hund
At mine barn har det bra








Slag, lammet,
sykehjemspasient:
Besø
Besøk/ sosial aktivitet
At noen ser meg
At noen er glad i meg
En god dag
Frisk luft og regn
Mening
Å bli savnet: etterpå
etterpå
Vaclav Havel




Håp er ikke optimisme.
Det er ikke overbevisningen om at noe
eller alt vil ende godt,
Men bevisstheten om at noe har
mening,
Uavhengig av hvordan det ender.
Det finnes ingen håpløse
situasjoner.
Håpløshet er forutsetningen
for håp.
10
De siste timer og dager
Stein Husebø
Husebø
Medlex Forlag 2005
Tlf: 23354700
Alvorlig syke og dø
døende
- överordnade må
målsä
lsättningar
Sykehjem – forventede dø
dødsfall
før N=107 – Etter N=179
85
90
Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats:
77
80
70

I lø
løpet av 24 timer:
timer:
– God smertesmerte- og symptomlindring!
– Forberedende kommunikasjon med pasient og på
pårørende
– Omsorg, trygghet og kompetanse hele dø
døgnet
50
Er pasienten dø
døende?
30








lider av en irreversibel (oå
(oåterkallelig)
sykdom med då
dårlig prognose
er ytterst svak
er sengeliggende
er i lengre perioder knapt kontaktbar
er mer eller mindre orientert for tid og sted
er tiltagende ikke interessert i mat og
drikke
finner det vanskelig å svelge
er tiltagende ikke interessert i livet
Etter
22
20
19
13
10
0
forventet
forberedelse
tilstede
Husebø. Old and given up for dying? Palliative care in nursing homes.
Illness, Loss and Crisis 2004;1:75-89.
Når er pasienten
døende?
Hun eller han:
Før
40
– Dokumentasjon og oppfø
oppfølging

56
60
Er pasienten døende?


Hver pasienten må
må vurderes individuelt
Av en lege som kjenner:
– Pasienten og sykdomstilstanden
– Aktuelle behandlingsmuligheter og prognose

I vurderingen må
må det kommuniseres med:
– Pasient (om mulig) og sentrale på
pårørende
– Sentrale medarbeidere


R- er forbudt – Dokumentasjon er på
påbudt!
Vurderingen må
må fornyes om tilstanden endrer
seg!
11
Symptomlindring – de siste dager og
timer Alle medikamenter kan administreres subcutant,
Sykehjem/ Palliativavdeling
Antall pasienter/
pasienter/ medikamenter de siste 24 timer
(bruk butterfly), også
også i sprø
sprøytepumpe
Før prosjekt n=107, Etter n=179, Pall avd n=148 (i %)
100
Medikament
91
90
80
70
Indikasjon
Dosering
Døgndose i parentes!
83
Morfin
58
60
50
S-etter
37
40
30
20
9
2
0
morfin
scopolamin
7
12
11
haldol
3
Dosering
PARACETAMOL
Supp
Feber, Smerte
0.5 – 1 g
X3–4
NOVALGIN
Drå
Dråper, sc.inj.
Smerte, Feber
FORTECORTIN
Tabl, sc.inj.
Appetitt,
Almenntilstand


0.3-0.6 mg inntil x 4
(0.6 – 2.5 mg)
0.5 – 2.5 mg x 2
( 1 – 5 mg)
Panikk, angst, uro
2.5 – 5 mg inntil x 4-6 (5 –
10 - ? mg)
Morfin til døende sc.
Morfin – naive:



0.5 – 1 g
X3–4

2 – 16 mg

Døende pasienter –
praktisk symptomlindring

Kvalme, forvirring
– 60 - ? mg)
Dormicum
Indikasjon

Haloperidol
Midazolam
midazolam
Medikament

Dødsralling/rossel,
sekret, ileus
5-10-? mg hver 4. Time (30
Haldol
Døende –
andre medikamenter

Scopolamin
Pallavd
27
10
0
Smerte, dyspnoe
(andnöd)
S-f ør
Butterfly – når det gir fordeler
Tørr munn,
munn, svelgeproblemer,
svelgeproblemer, usikkert
medikamentopptak
Alle medikamenter med butterfly
Intens opplæ
opplæring av leger og
pleiepersonale
Dokumentasjon
Mobiltelefon (V
(Vårt nummer:
nummer:

Start med 10 (5) mg sc
Øk med 5050-100% pr.
døgn til pasienten har god
effekt
Gi ekstradoser inntil x 44-6
Husk tilleggsmedisin
Det er de fø
første dagene
kun effekten som styrer
dosering
Sedering = Nok
Morfin – erfarne:




Behold dosering om
bra effekt
Øk med 5050-100% av
total dø
døgndose om
mangelfull
(bristande) effekt
Reduser 2525-50% om
overdosert
Gi ekstradoser om
nødvendig
Buttefly subcutant





Legges sc. på
på det stedet som gir minst
ubehag (bryst, overarm, buk, lå
lår)
Dekkes med klar folie
Skiftes ved lokal hudirritasjon/ infeksjon
(som regel 77-10 dager)
Bruk buttefly tilkobling – må ikke skylles
Gi om mulig alle medikamenter i
butterfly (fjern morfinplaster) + pumpe?
12
Palliativ planlegging








Når er pasienten dø
døende?
Hvem skal det kommuniseres med?
Om hva? (Tidsplan, etikk, palliativ plan)
Plan for palliativ innsats
Smerte og andre symptomer
OBS!: Hjertsvikt og dyspnoe (andnö
(andnöd)
Kontakttelefon (utenom legevakt)
Dokumentasjon og oppfø
oppfølging



Anna Nilsen lider av langt
fremskritt demens og alvorlig
hjertesvikt
Ved alvorlige, livstruende
komplikasjoner skal hun ikke
innlegges på
på sykehus, se
journalnotat
Målsettingen er da god
palliasjon og ikke
livsforlengende tiltak
Ring datter Sofia








Kartlegging av nettverk
Iverksettelse av informasjon
Etikk / sykehus??
Konkret planlegging av symptomlindring:
Eksisterende symptomer
Sannsynlige symptomer
Nødsituasjoner (lungeø
(lungeødem)
Avslutt alle unø
unødige tiltak




Ved akutt dyspnø
dyspnø eller
smerte: 10 mg morfin sc
Ved panikk eller uro: 5
mg Dormicum sc
Ved dø
dødsralling: 0.3 –
0.6 mg Scopolamin sc
Ved spø
spørsmå
rsmål er legens
mobil: 90082904
Hvorfor ikke suge?


Døende pasienter: I lø
løpet av 24 timer
Palliativ plan

Plan for Palliativ Care
Fordi blind suging i munn og svelg fører til:
til:
mer irritasjon,
irritasjon, mer slim,
slim, mer blø
blødning
Fordi det egentlige problem sitter i luftrø
luftrøret
= trachealsug
Fordi trachealsug krever
spesialkompetanse,
spesialkompetanse, og er mer enn veldig
plagsomt

Unø
Unødige medikamenter = Alle som ikke bidrar til
økt livskvalitet den tiden pasienten har igjen å leve





Intravenø
Intravenøs væ
væske eller ernæ
ernæring
Sug
Oksygentilfø
Oksygentilførsel
Livsforlengende behandling
Fysioterapi? Mobilisering?
Dekubitusprofylakse?
Døende – hvorfor ikke
Surstoff? Syrgas?
Fordi:
Fordi:
Surstoffmettningen (syremä
syremättnad)
ttnad) i blodet
ikke øker uten en tett sittende maske
 Knapt noen ønsker å dø med en slik maske
 Målsettingen ikke lenger er å forlenge livet
 Morfin er den beste behandling for
dyspnoe/andnö
dyspnoe/andnöd hos døende
 Hovedfokus ikke lenger bør være
surstoff…
surstoff….. Syrgas…
Syrgas….

13
For






Henge opp drypp til
døende?
Mot:
Mot:
Lindre tørste
Ikke gi opp
Pårørende forlanger
det
Forebygge nyresvikt
Forebygge delir
Bedre effekt av
medikamenter







Lindrer ikke tørste
Munnstell,
Munnstell, fukting av lepper,
lepper,
munn svelg er oppgaven
Vi bør fokusere på
forestå
forestående død
Nyresvikt er bra!
bra!
Kateter er ikke nødvendig…
dvendig…
Lungeø
Lungeødem ikke nødvendig
Naturen har gode løsninger
Døende - nødsituasjon?




Legevakt?
Legevakt?
Sykehus?
Sykehus?
Operasjon?
Operasjon?
Gjennoppliving?
Gjennoppliving?
Unødige medikamenter



Om døden er nær forestå
forestående,
ende, hvorfor
skal vi forlenge den?
Bare gi behandling som pasienten har
nytte av
Massive bivirkninger
TestTest-spø
spørsmå
rsmålet,
let, har legen forstå
forstått det eller
ikke:
ikke:
 Ble det gitt diuretika?
diuretika?
 Ble det gitt morfin?
morfin? Hvor ofte?
ofte?
Unødige andre tiltak






Er det mulig å krenke de døende mer?
mer?


Nødvendige tiltak






Forberedelse
Ta i mot kjeft
Smerte og
symptomlindring
Basale behov (vann,
mat, hygiene, omsorg)
Kjæ
Kjærlighet
Retten til ikke å bli
holdt i live for enhver
pris






Evaluere dø
dødsfallet
Ritualer nå
når noen
dør
Pårørende
Barn
Mot
Avmakt
Dekubitusprofylakse?
Dekubitusprofylakse?
Fysioterapi?
Fysioterapi?
Laboratorieundersø
Laboratorieundersøkelser?
kelser?
Røntgen?
?
ntgen
CT?
Operasjoner?
Operasjoner?
Transport?
TOTAL PAIN
TOTAL CARE
SJELEN
PSYKET
KROPPEN
SOSIALT
14
Mine håp – når dere
møter døende pasienter





Ta et skritt tilbake – se hva som skjer
Tilby og gjennomfø
gjennomfør palliative tiltak
beslöjade
Snakk med – og lytt
til – pasienter og
pårørende
Når dø
døden er et bedre alternativ for
pasienten enn livet – la pasienten dø
dø med
verdighet
Tiden fø
før, ved og etter dø
dødsfallet, er for
pasient og på
pårørende en hellig tid
Sykdom, sorg og kjæ
kjærlighet
- Hva kan vi læ
lære av barn?
De siste dager og timer
Stein Husebø
Husebø
Victor





5 år – Leukodystrofi
Sykehuset: Vi kan ikke
gjø
gjøre mer
Foreldrene vil at han
skal ha det best mulig
hjemme
Døende - familien og
legen er rå
rådlø
dløse
To sø
søsken, 7 og 3 år
Medlex Forlag 2005
Tlf: 23354700
Victor -2
Hvilke rå
råd trenger de?
Hva kan vi gjø
gjøre for:
 Victor?
 Foreldrene?
 Søsken?
 Oss selv?

Når ingenting mer kan gjø
gjøres –
er det uendelig mye vi kan tilby
Victor – den siste timen:







Fulminant lungeø
lungeødem
60 mg morfin iv
20 mg Dormicum iv
0.6 mg Scopolamin iv
Mål: Å lindre
Forkorte livet?
Aldri: Aktiv dø
dødshjelp
A deep distress
has humanised
my soul
William Wordsworth
15
Hva kan vi lære av barn?
Livet er
Underveis
utenkelig


uten


kjærlighet


og sorg
Hva kan vi lære av barn?
Forberedelse




Far
Eg e så
så lav i hvite!
Døende alenemor, sø
sønn på
på seks år
Trø
Trøst – og mangel (brist) på
på trø
trøst

Jeg skal ha på
på meg treningsdrakten

Hverdagstema/ Hjemme/ Skole
Hva kan vi lære av barn?
Når katastrofen er der

Du må
må hjelpe frø
frøken…
ken…..

Hvem ringte?

Det er så
så fint her……
her……





Snakke om det vi ikke kan snakke om
Slipp sorg og smerte lø
løs……
Profesjonell eller menneske?
Etterpå
Etterpå og oppfø
oppfølging
Monika
Optimisme/ Realisme/ Må
Mål
Det gode liv
De vonde tankene
Drø
Drømmer og hå
håp
Detaljene
Kursendring
– Vanskelige samtaler
– Vanskelige valg
Hva kan vi lære av barn?
Avskjed
Skal du dø
dø, bestefar?
 Når Jesusen kommer og henter deg,
hvordan få
får han deg opp i himmelen?
 Du må
må komme inn og se bestemor.
Hun er så
så fin……
fin……
 Nå synger vi ”God Natt Sangen”
Sangen”
 Avmakt: Å være der

Hva kan vi lære av barn?
Den døde







Hent barna!
Følelser, drø
drømmer, tro og ferie
Alle reaksjoner er normale
Tid til den dø
døde
Ritualer
Ta henne hjem
Bilder
16
Når kan vi forvente ”sterk
sorg”? = ettersamtaler
Sorgens oppgaver
Å ta inn over seg at noen er borte

Å tillate, ta seg tid til og bearbeide
tapets smerte





Å tilpasse seg omgivelser hvor den tapte
ikke lenger finnes

Å gjenvinne krefter til nye
følelsesmessige investeringer

Kjennetegn på ”sterk sorg”
Selvmord
Et barns dø
død
Avdø
Avdøde etterlater ingen barn
Plutselig, uventet dø
dødsfall
Den etterlatte har tidligere opplevd store tap
Traumatiske relasjoner mellom avdø
avdøde og
etterlatte
Alvorlige psykososiale problemer i avdø
avdødes
omgivelser fø
før og etter dø
dødsfallet



Hjelp ved sterk sorg
Manglende sorgreaksjon etter tapet,

Ekstreme sorgreaksjoner, som gå
går langt utover
det vi kan forvente i vå
vår kultur,

Manglende utvikling i sorgarbeidet,

Vedvarende, sosial isolasjon eller fysiske og
psykiske sykdomsreaksjoner - som depresjoner
eller smertetilstander

Selvø
Selvødeleggende atferd (selvmordsforsø
(selvmordsforsøk,
alkoholalkohol-, medikamentmisbruk)

Hva kan vi alle gjøre?







Kriseplan/ forberedelse/
forberedelse/ skole
Øyeblikkets magi
Liv og død som en del av hverdagen
Egne reaksjoner og følelser
Astrid Lindgren: Brø
Brødrene Løvehjerte,
vehjerte,
Mio min Mio
Ritualer
Nærhet / distanse

Å gi mulighet til åpne, forberedende samtaler

Å tilfø
tilføre informasjon for sorgens reaksjoner og oppgaver

Å være en samtalepartner fø
før, ved og etter dø
dødsfallet

Å foreslå
foreslå og etablere kontakt til profesjonell hjelp nå
når
sterke sorgreaksjoner forventes

Å bidra til at den sø
sørgende få
får kompetent medisinsk
vurdering og behandling ved behov
Når pasienten dør….

Evaluering av den siste tiden/ dø
dødsfallet
Rutiner og ritualer
Møte med på
pårørende
Ettersamtaler (drama, konflikter, behov)
Tre minutter i rommet
Minnestund

Vi tenker på
på deg i dag……
dag……..





17
Kjærlighet og sorg Hva kan vi lære av barn?








Kjæ
Kjærlighet
Sorg
Kommunikasjon
Følelser
Trø
Trøst
Drø
Drømmer
Lek
Meningen med livet
Alt!
Det er ingen behandling som
overstiger håp,
ingen innsats eller terapi som er så
betydningsfull,
som forventningen – i morgen
skjer det noe vidunderlig
18