Skattebetaleren 4 2010

Transcription

Skattebetaleren 4 2010
SKATTE
BETALEREN
Nr 4 2010 www.skattebetaleren.no
Start egen bedrift
– la drømmen
bli virkelighet
Ny pensjonsreform Slik finner du
– de beste rådene
vinnerfondet
Jobb hjemmefra
– spar skatt
Økonomisk styring og kontroll.
Punktum.
Foto: Monkey Business
Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre
med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming,
dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m.
I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres
umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.
Finale Systemer as
Tlf.: 4000 2215
e-post: firmapost@finale.no
SMS Finale til 26112
For mer informasjon om
Finales programmer send
kodeord Finale til
eller send e-post til
firmapost@finale.no
www.finale.no
3
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Innhold
Leder
4
Slik måler du opp boligen din
5
Gjør drømmen til virkelighet!
8
Må du levere regnskap?
Og hvilket regnskap må du
egentlig levere? Hvor?
12
Slik endrer du selskapsform
14
Firmabilen koster
Valget av selskapsform avgjør
hvor mye du må betale når
firmabilen også benyttes privat.
18
Jobb hjemme – spar skatt
20
La staten sponse pensjonen din 22
Næringsdrivende har en unik mulighet
til å la staten dekke over halvparten
av den private pensjonssparingen.
Hva med momsen?
Skatt er ikke alt du må ta hensyn
til når du starter for deg selv.
24
Når hobby blir jobb
Inntekter fra hobbyen din
kan være skattepliktige.
26
Når siste time har kommet
Hva gjør du når selskapet
ditt avgår ved døden?
28
Alle Får Pensjon
30
Misfornøyde med flytteskatten 34
Dokumentavgiften er Norges
mest forhatte avgift.
Finn fondet som kan
ikle seg den gule trøyen
36
Skattefag: Til lands og til vanns
– og i luften med
38
Gjestekommentar:
Elektroniske offentlig tjenester 41
Vi svarer deg
42
Oss skattebetalere mellom
44
Gry kommenterer
46
Gjør drømmen til virkelighet!
Det er ikke vanskelig å starte opp et selskap, men utfordringene står fort i kø.
Slik går du frem når du vil bli din egen arbeidsgiver.
Side 8
Jobb hjemme – spar skatt
Å bruke egen bolig i forbindelse med næringsvirksomhet sikrer deg
ikke bare en kort reisevei til jobben.
Side 20
Alle Får Pensjon
Den nye AFP-ordningen burde
kanskje ha fått et annet navn.
Det synes pensjonsekspert
Alexandra Plahte, som mener
usikkerheten rundt pensjoner
er rekordhøy. Les rådene hun
og andre pensjonseksperter har
å komme med før pensjonsreformen
trer i kraft.
Side 30
4
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Tall som teller
Skattefritt
Ris, ikke ROS
S
12 %
Andelen som oppgir at de
har snytt på skatten.
3.220
Antallet konkurser og tvangs­
avviklinger første halvår.
4,87 mill
Befolkningen i Norge per. 1. april 2010
2 mrd.
Økningen i skatteinngang til
primærkommunene i første halvår.
373,6 mrd.
Samlet skatteinngang
i Norge første halvår.
Kilder: SSB, Brønnøysundregistrene
og Synovate/Skattebetalerforeningen.
SKATTE
BETALEREN
Øvre Vollgate 13
Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo
Telefon 22 97 97 00
post@skattebetaleren.no
katteetatens nedprioritering av
kontroller innebærer en reell
risiko for feil i selvangivelser,
ifølge Riksrevisjonen. Unnskyldnin‑
gen til skatteetaten er omorganise‑
ringen av etaten. Denne omorganise‑
ringen, som har fått navnet ROS, har
vært «universalunnskyldningen» til
etaten siden begynnelsen av 2008.
Riksrevisor Jørgen Kosmo var ikke
veldig fornøyd med unnskyldningen
da han kommenterte rapporten. Ifølge
riksrevisoren var meningen med om‑
organiseringen å styrke kompetansen
i etaten, få likebehandling av sakene
og øke kontrollen av næringsdrivende
og selskaper.
Fasiten fra rapporten Kosmo la
frem er at etaten stryker på sentrale
punkter. Kompetansen er svekket,
noe som gir seg uttrykk i at når de re‑
gionale skattekontorene får konkrete
spørsmål kan de gi regelrett feil svar,
eller ha en helt annen fortolkning enn
Skattedirektoratet har. I begge tilfeller
forårsaker dette ulikheter i behand‑
lingen av skattebetalerne, avhengig av
hvem du møter på som saksbehandler
eller hvor i landet du bor.
Riksrevisjonen mener det bør være
mulig å forvente en riktig behandling
av sakene som behandles i skat‑
teetaten, uavhengig av om etaten
omorganiseres eller ikke. Men en slik
likebehandling har man ikke sett.
«Vi forventer en snarlig bedring av
situasjonen», er gjennomgangstonen
fra Riksrevisjonen.
Hva så med kontrollene? Det
kapittelet er vel så nedslående les‑
Redaktør:
Stig Flesland
stig.flesland@skatt.no
Abonnement:
Skattebetaleren inngår
i medlem­skapet i
Skattebetaler­foreningen.
Årsabonnement for
ikke-medlemmer koster
295 kroner.
Stig Flesland
ning. For det første har skatteetaten
nedprioritert kontrollen av såkalte
grunnlagsdata. Dette er de opplysnin‑
gene som står i selvangivelsen min og
din, og som vi stoler på er korrekt. Et
eksempel er verdifastsettelsen av biler.
En av regionene har, formodentlig for
å gjøre det enkelt, valgt å verdsette
alle biler likt.
Når kontrollen blir nedprioritert er
det slett ikke utenkelig at du og jeg går
glipp av store fradrag fordi opplysnin‑
gene skatteetaten fører opp i selvan‑
givelsen er feil. På den andre siden er
det også mulig at mange slipper unna
å betale den skatten de skulle. Begge
deler slår feil ut.
Samtidig skulle omorganiseringen
sørge for at kontrollen med de nærings‑
drivende ble sterkere. Resultatet for de
tre siste årene viser at andelen kontrol‑
ler med effekt har falt dramatisk. I til‑
legg har kontrollene blitt færre. Også
dette har omorganiseringen skylden
for, ifølge de ansvarlige myndigheter.
Hvorfor blir det så slik? Ifølge
tal­lene Riksrevisjonen la frem, har
skatte­kontorenes ressursbruk i årsverk
til ligning og kontroll av lønns­takere
og pensjonister vært ufor­a ndret, mens
man for næringsdrivende og sel­skaper
har redusert ressursbruken med
3 prosent.
Etter en slik revisjon, med disse
resultatene er det bare å konstatere
at skatteetaten fortjener ris. Og det
hjelper ikke å skylde på ROS. Vi må
kunne forvente en riktig behand‑
ling uavhengig av interne forhold
­i ­skatteetaten.
Annonser:
HS Media
Telefon: 62 94 69 04
veslemoy.saether@hsmedia.no
Utgiver:
Skattebetalerforeningen
Grafisk Produksjon:
Ad Fontes Medier AS
Telefon: 22 310 210
ISSN 0333–3868
Trykk:
Kroonpress, Estland
Opplag: 19.315
OPPLAGSKONTROLLERT
5
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Foto: Crestock
Slik måler
du opp
boligen din
Mange må i løpet av kort tid finne ut
hvor stor boligen egentlig er. Ikke gå
surr i begrepene når du skal fylle ut
skjemaet fra skatteetaten.
MÅ MÅLE: Eiere av eneboliger må
kanskje måle opp både høyde og
bredde i de forskjellige rommene.
Av Stig Flesland
H
vis det ikke hadde vært for en
omlegging i takstene for få
år siden, ville oppmålingen
vært langt enklere. Da hadde vi fort‑
satt snakket om boareal (BOA), og
ikke om de nye begrepene primærrom
(P‑rom) og sekundærrom (S-rom).
Definisjoner
Bruttoareal (BTA)
BTA er ved taksering definert som arealet som begrenses
av omsluttende yttervegg i gulvhøyde og/eller til midt
i skilleveggen til annen bruksenhet og/eller fellesareal.
Bruttoarealer begrenses av ytterveggers utsider og/eller
til midt i skillevegger mot annen bruksenhet/fellesareal.
Bruksareal (BRA)
BRA er bruttoareal (BTA) minus arealet som opptas
av yttervegger. Boenhetens totale bruksareal. Samlet
BRA er P-rom + S-rom.
Primære rom (P-ROM)
P-ROM er bruksareal av primærdelen. P-ROM måles til
innside av omsluttende vegger for primærdelen. En samling primære rom (P-ROM) utgjør bygningens primærdel.
Størrelsen på boarealet ville alle
som har kjøpt bolig de senere årene
funnet frem til i prospektet, eller de
kunne stolt på at det som er registrert
om den i boligregisteret stemmer. Nå
kan man ikke gjøre det.
Mange vil nok slippe å finne frem
målebåndet når de skal måle opp hvor
stor boligen er – dette er opplysninger
som vil være tilgjengelig fra da de kjøp‑
te boligen. Men for dem som må frem
med målebåndet er det klare regler
som gjelder. Norges Takseringsfor‑
bund har nemlig definert veldig klart
hva som er P-rom og hva som ikke går
under den benevnelsen.
Ifølge definisjonen er følgende å be‑
trakte som P-rom:
Kjellerstue, peisestue, TV-stue,
loftsstue, lekerom, arbeidsrom,
hjemmekontor, PC-rom, medierom,
bibliotek, innredet hobbyrom, trim‑
rom (må ha fastmontert utstyr, for
eksempel ribbevegger), stue, allrom,
omkledningsrom, bad/dusjrom, toa‑
lett, vaskerom, entré/vindfang, kjøk‑
ken, soverom, bibliotek, innredet
gang mellom P-Rom, trapp mellom
P-Rom og gang inklusive trapp mel‑
lom rom som er nevnt over.
Det vil si at følgende rom ikke skal
telle med når du skal måle opp og finne
arealet primærrommene strekker seg
over:
Matkjeller, potetkjeller, uinnre‑
det kjellerrom, kott, uinnredet loft,
boder, garderobe, oppbevaringsrom,
lagerrom, garasje, fyrrom, søppelrom,
tekniske rom og gang inklusive trapp
mellom rom som er nevnt over (uan‑
sett innredning og hvor mye de er blitt
påkostet).
Hva så med rommene på loftet eller
loftsleilighetene? Takhøyden er gjerne
lavere i hele eller deler av rommene der.
Da er det også litt verre å måle arealet
helt presist, men reglene er klare. For
at det skal være målbart skal takhøy‑
den være minst 1,90 meter, mens bred‑
den må være minst 60 centimeter. De‑
ler med skråtak skal måles med inntil
60 centimeter utenfor høyden på 1,90
meter. Det vil si at areal med lavere
takhøyde enn 1,90 blir regnet som en
del av P-rom-arealet – selv om du ikke
kan stå oppreist der.
6
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Siden sist
Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!
Spar smart
med BSU
–S
ett inn skattepenger, feriepen‑
ger eller penger fra sommer‑
jobben på BSU-kontoen, er rådet fra
Stine Neverdal, senior kommunika‑
sjonsrådgiver i Finansnæringens Fel‑
lesorganisasjon (FNO).
Hun påpeker at det spesielt er nå
ungdom har anledning til å sette inn
penger på BSU-kontoen.
– Jeg tror mange unge mennesker
i dag har mulighet til å sette av litt til
BSU-sparing. Det vesentlige er om en
prioriterer dette. Mange tar seg for
eksempel råd til kostbare ferier flere
ganger i året, eksklusive klær, tekno‑
logi og så videre, sier Neverdal.
Imidlertid er det viktig at du ikke
bruker BSU-kontoen hvis du ikke har
skattepliktig inntekt. Da får du nemlig
ikke nyte godt av skattefradraget.
Tall fra FNO viser at det har vært en
kraftig vekst i BSU-sparingen det siste
året – etter at den rødgrønne regjerin‑
gen i fjor bedret ordningen.
– Andelen som har BSU i alders‑
gruppen 18–33 år er nå oppe i 60
prosent, opp fra 50 prosent i fjor, sier
Neverdal.
Ifølge FNO er det en klar over‑
vekt av kvinner som sparer i BSU. 65
prosent av kvinnene har BSU-konto,
mens 55 prosent av mennene har det.
Og mens under halvparten av sørlen‑
dingene har BSU-konto, velger nær‑
mere tre av fire på Vestlandet å spare
på denne måten.
– Ekspertene er nærmest samstemte i
at BSU er en god spareordning ment for
alle. At ordningen kun benyttes av vel‑
stående mennesker, avviser jeg. At BSU
er en ekstremt gunstig spareordning som
ofte blir omtalt som landets beste er hel‑
ler blant karakteristikkene som går igjen
om BSU-ordningen, sier Neverdal.
EGEN BOLIG:
Benytt feriepenger
til å spare i BSU er
rådet fra FNO.
Renteglede kan føre til skattesmell
D
a skattekortet ditt for i år ble
skrevet ut, trodde Skatteeta‑
ten lånerentene skulle stige
raskt i løpet av året. Slik ser det ikke
ut til å gå. Det kan komme til å gi deg
en baksmell på skatten dersom du ikke
justerer skatte­trekket.
Har du gjeld er det isolert sett gode
nyheter at lånerentene ikke stiger like
raskt som Skatteetaten trodde før jul.
Men du bør definitivt passe deg for en
mulig baksmell på skatten neste år. I
prognosene til Skatteetaten, som har
basert sine tall på beregninger Finans‑
departementet har utført, er det forven‑
tet at rentene i gjennomsnitt skal ligge
på omtrent 4,5 prosent i år.
I Norges Banks siste prognose, som
kom ut i juni, anslår sentralbanken at den
gjennomsnittlige styringsrenten vil ligge
på 1,75 prosent i 2010. Renten du får i din
bank er høyere enn dette, men det skal
like fullt veldig mye til for at den gjen‑
nomsnittlige lånerenten kommer opp på
4,5 prosent. I juni var den gjennomsnitt‑
lige lånerenten for nye boliglån omtrent
3,5 prosent, ifølge tall fra Norsk Fami‑
lieøkonomi, gjengitt av Norges Bank.
Hva så med resten av året? Ifølge
Norges Banks egne prognoser skal ren‑
ten øke en gang senere i høst/vinter, og
da med 0,25 prosentpoeng. Slår det til
vil neppe boliglånsrenten din komme
opp på 4-tallet i det hele tatt. Sannsyn‑
ligvis vil den gjennomsnittlige renten
for 2010 ligge på omtrent 3,5 prosent.
Altså ett prosentpoeng lavere enn Skat‑
teetaten har forutsatt.
Har du et boliglån på 2 millioner
kroner, må du betale 70.000 kroner i
renter i 2010 med en rente på 3,5 pro‑
sent. Men Skatteetaten har antatt at du
skal betale 90.000 kroner i renter. Der‑
med har du 20.000 kroner lavere rente‑
kostnader enn Skatteetaten forventet
du skulle få. Rentefradraget er på 28
prosent av betalte renter, noe som vil si
at dersom du ikke justerer skattekortet,
eller på andre måter betaler inn ekstra
skatt, får en smell på skatten på 5.600
kroner i juni neste år.
Du trenger ikke fylle ut noe når du
vil betale mer skatt. Det holder at du gir
beskjed til arbeidsgiveren din om at du
vil trekkes ekstra i skatt resten av året.
En annen løsning er at du kan sette av
pengene selv, og på den måten få ren‑
tene på pengene. Hvis du får restskatt
er den uansett rentefri hvis du betaler
før utgangen av mai.
7
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no
Mange mistet
skattepengene
T
all fra NAV viser at omtrent
15.000 personer fikk et min‑
dre godt skatteoppgjør enn de
kanskje trodde de skulle få.
Hvert år bruker NAV skatte­
opp­g jøret til å motregne blant an‑
net bidrags­g jeld fra norske fedre og
­mødre. I år fikk NAV inn 110 millio‑
ner kroner i denne skattemotregnin‑
gen, og av disse går 70 millioner til
å dekke bidrag og bidragsforskudd.
Verst gikk det for en person som
egentlig hadde krav på å få igjen mye
penger på skatten. Men det var før bi‑
dragsgjelden ble motregnet. NAV fikk
inn 116.000 kroner fra denne ene per‑
sonen, noe som var den høyeste sum‑
men som ble krevd inn i år.
– Det er fint å ha denne muligheten
til å få inn barnebidrag. Dette er det
enkelttiltaket som er mest effektivt for
å få inn utestående bidrag eller feilut‑
betalte stønader, sier direktør i NAV
Innkreving (NAVI), Nina Haugen.
Brukerne skal også ha fått mulig‑
heten til å gjøre opp for seg før de blir
skattemotregnet.
K
Varsler høyere
skatter
E
Dyrest i Norge
ommunen troner langt fra
øverst på pallen når det gjelder
eiendoms­priser, men i 2009 slo
ingen andre kommuner i Norge lille
Naustdal kommune når det gjelder
eiendoms­skatt. Det viser tall fra SSB.
Forskjellige takseringsmetoder og
skattesatser gjør det vanskelig å sam‑
menligne eiendomsskatten over kom‑
munegrenser. Men SSB har gjort et
forsøk, ved å sjekke hvor mye skatt en
boligeier med en enebolig på 120 kva‑
dratmeter må betale. Fasiten viser at
man i Naustdal måtte ut med 5.760 kro‑
ner i 2009 – noe som altså gjør kommu‑
nen til den dyreste i landet. Til sammen
får kommunen inn like over fem mil‑
lioner kroner i eiendomsskatt.
Dermed har innbyggerne i den lille
kommunen mellom Florø og Førde på
Vestlandet måttet tåle et kraftig hopp
i eiendomsskatten. I 2008 kostet det
3.800 kroner i eiendomsskatt for en
enebolig på 120 kvadratmeter.
Motsatt vei har det gått for den dy‑
reste kommunen for to år siden: Gjø‑
vik. Der har eiendomsskatten for en
normal bolig falt fra 5.400 til under
4.000 kroner.
– Jeg har forståelse for at det kan
føles strengt, men dette er penger som
folk har fått for mye, eller som de skyl‑
der i bidrag, sier Haugen.
I gjennomsnitt ble det krevd inn
7.300 kroner fra dem som skylder
bidrag, mens gjennomsnittskravet
som ble krevd inn i andre saker var
på 8.000 kroner. Samlet sett fikk NAV
inn 9 millioner mindre enn året før,
noe som blant annet skyldes at nord‑
menn flest fikk litt mindre tilbake på
skatten i år.
Nest mest eiendomsskatt måtte inn‑
byggerne i Skjervøy i Troms betale, mens
Østfold-kommunen Rygge kommer der‑
etter. Hva så med de store byene – der er
jo her det er dyrest å kjøpe? I Oslo er det
ikke eiendomsskatt, mens det kostet litt
over 1.000-lappen i Bergen. I Stavanger,
som kniver med Oslo om å ha de dyreste
kvadratmeterprisene i Norge, måtte en
boligeier med enebolig på 120 kvadrat‑
meter ut med 1.600 kroner. I trønder‑
hovedstaden var det betraktelig dyrere,
med 3.640 kroner i eiendomsskatt.
De ti dyreste kommunene
Kommune
Eiendomsskatt for
enebolig på 120 kvm
Naustdal
5.760 kroner
Skjervøy
5.600 kroner
Rygge
5.220 kroner
Gildeskål
5.200 kroner
Kristiansand 5.145 kroner
Vadsø
5.070 kroner
Moss
4.900 kroner
Halden
4.875 kroner
Finnøy
4.800 kroner
Målselv
4.800 kroner
Kilde: SSB
ldrebølgen kommer til å koste i
form av høyere skatter. Det mener
Raymond Johansen, partisekretær
i Arbeiderpartiet. I et utspill i VG dro
Johansen i sommer i gang en debatt om
skattenivået som skapte bølger i et ellers
feriestille Norge.
– Det er ingen tvil om at skatte­disku­
sjonen vil komme opp på nytt. Vi må disku­
tere hvordan vi skal finansiere velferds­staten
i fremtiden, uttalte Johansen til VG.
Grunnen til den varslede diskusjonen er
at antallet eldre stiger, og Johansen ­mener
skatteinntektene må økes for å dekke kost‑
nadene dette medfører. Imidler­tid vil skat‑
teøkningen ligge noen år frem i tid. Sann‑
synligvis vil det ikke være behov for økning
før 2017, ifølge Aps parti­sekretær.
– Men vi kommer ikke utenom en
disku­sjon om hvordan vi skal finansiere
velferdsoppgavene, sier Johansen.
Flere sentrale politikere på venstre‑
siden var enige med utspillet, og mange
mente sågar at skattene burde økes lenge
før Johansen foreslo.
– Det kan være argumenter om tre år
som gjør det nødvendig å ta en ny skatte­
debatt. De store inntektene får vi ved å øke
skatten for middelklassen og høyere. Og
vi kan vurdere å se på en prosentvis øk‑
ning på inntektsskatten, uttalte Thomas
Breen, skattepolitisk talsmann i Ap, til
­A ftenposten.
8
Skattebetaleren nr 4 / 2010
GODT VERKTØY:Når du skal starte for deg selv
bør du gjøre de nødvendige, og riktige, grepene.
Gjør drømmen
til virkelighet!
Mange drømmer om å starte for seg selv. Slik
går du frem når du vil bli din egen arbeidsgiver.
Av TORBJØRG KYLLAND
■■ Er du lei den jobben du har, du
opplever du ikke får brukt ressursene
dine fullt ut?
■■ Tar hobbyen din mer og mer tid
og ser det ut til å være noe du kan
satse mer på?
■■ Har du mistet jobben og jobbmar‑
kedet er tørket ut?
■■ Vil du tjene mer penger?
■■ Har du et unikt produkt du vil
spre ut til folket?
Dette er et knippe med argumenter
vi hører fra etablerere. Mange starter
også for seg selv med et ønske om å ha
en større frihet over arbeidsdagen sin i
egen virksomhet. I virkeligheten betyr
den friheten mye mer jobbing enn du
gjorde før.
Grunnen til at du starter for deg
selv er avgjørende for din suksess. Ikke
det at det finnes bare en mulighet til
suksess, men motivasjonen bak enga‑
sjementet er grunnleggende for å lyk‑
kes. For det første må du virkelig ville
starte en bedrift med alle de herligheter
og plikter som følger med. Vekten med
argumenter for å ville noe bør være
tyngre enn vekten med argumenter på
den andre siden – å komme bort fra den
arbeidssituasjonen du er i i dag.
Fra drøm til virkelighet
Det kan være en lang vei å gå fra vi‑
sjonen du har inni deg til du kan be‑
gynne å sette den i live. Det er veldig
viktig å gjøre tanke- og papirarbeid
grundig i forkant.
Forretningsplanen skal begynne
med å beskrive forretningsideen din.
Det er din plan for din virksomhet.
Hva og hvorfor er viktige spørsmål
du må stille deg selv gjennom forret‑
ningsplanprosessen.
Forretningsidé
Skal gi svar på hva du gjør og hvorfor
og hvordan du gjør det. Hvilke behov
og forventninger er det ditt produkt/
tjenester skal dekke. Forretningsideen
må være svært konkret, enkel, gjerne
bare en setning, og når du leser den må
det være tydelig hva du mener. Test den
for vennene dine som tør å være ærlige
mot deg for å se om den fungerer.
Organisasjonen/bedriften
Hvordan er bedriften bygd opp, er
det deg alene, hvilke nettverk har du
og hvordan skal du bruke nettverket
ditt. Være tydelig på fortrinn du har
og hvordan du mener du kan utnytte
dem. Svakhetene i organisasjonen må
også avdekkes for å se hvordan du kan
minimalisere dem på ulike måter.
Produktet
Beskriv selve produktet og egenska‑
pene som gjør det unikt og salgbart.
Markedet
Hvem er målgruppen for produktet og
hvordan få markedet til å se produktet
og at de har behov for det? Det er viktig
å analysere markedet, både det
geografiske området du satser og
Foto: Bo Mathisen
D
et er mange gode og noen
mindre gode grunner til å
starte sin egen næringsvirk‑
somhet. Foranledningen for å starte
en bedrift kan være mange, og det er
ofte et skifte i omgivelsene som utløser
handlingen.
Skattebetaleren nr 4 / 2010
9
10
Skattebetaleren nr 4 / 2010
hvilke segmenter i ­markedet du retter
deg mot. Hva er sterke og svake sider i
markedet og hvordan vil markedet rea‑
gere på økonomiske svingninger?
Gjennomføringen
Hvordan tenker du deg selve opp‑
starten, produksjonen, testsalg osv.
I svært mange tilfeller bruker en
bedrift lang tid fra drøm til bedrif‑
ten er blitt en lønnsom virkelighet.
Hvordan skal du gjøre det? For noen
vil det være lurt å starte i det små, be‑
holde jobben du har i dag ved siden
av og ta utvidelser skritt for skritt.
Det er denne metoden som gir størst
økonomisk trygghet og minst risiko.
Den andre ytterligheten er å satse på
fulltid – og vel så det omtrent fra før‑
ste stund. Denne metoden vil kreve
større grad av egen- eller ekstern­
kapital og ha en større risiko­f aktor
for deg som bedrifts­etablerer.
Budsjett, likviditet og resultat
Om du liker tall eller ei, budsjett må
du lage. Hvilke økonomiske mål du
har for bedriften er noe av det mest
vesentlige på sikt. Første året er målet
kanskje å få overskudd, så er målet å
kunne ta ut eieravkastning – lønn til
deg selv, videre skal du kanskje utvide
bedriften – ta ut mer lønn osv. – inves‑
tere mer osv. For å klare dette må du ha
en plan for hvordan økonomien skal se
ut, altså et budsjett.
Et resultatbudsjett viser forholdet
mellom inntekter og utgifter for en
periode eller et år. Det er lurt å lage et
resultatbudsjett per måned de første
årene. I tillegg bør du ha årsbudsjett
som viser hvordan du mener lønnsom‑
heten blir hvert år i en 5 års periode
fremover. Det er dårlig likviditet som
gjør at du går konkurs, derfor er det
lurt å lage likviditetsbudsjett. Dette
budsjettet skal vise forskjellen mellom
inn- og utbetalinger hver måned, hvert
kvartal eller hvert år. Hvis det tar lang
tid fra du kjøper varene du skal selge til
du får oppgjør for det du har solgt er det
spesielt viktig med likviditetsbudsjett.
Når du senere skal se på skatt og
merverdiavgift, vil du også se viktighe‑
ten av å vite når du skal betale skatten
og merverdiavgiften. Budsjett til for‑
utsigbarhet og trygghet og mulighet til
å oppdage faresignaler tidlig slik at du
kan ta grep å gjøre noe med situasjo‑
nen før det er for sent.
Risiko er også med på å gjøre livet
mer spennende. Hvor stor grad av
spenning du ønsker i livet ditt er veldig
personavhengig. Det viktigste i forhold
til risiko er å ha et forhold til det. Hva
og hvor er risikoen i det du driver med?
Ved å spørre deg det enkle spørsmålet
kan du til en viss grad ha kontroll over
risikoen i din bedrift. Bruk derfor tid
til å vurdere risiko fortløpende.
Et viktig spørsmål du må ta stilling til
er hvilken type selskap du skal opprette.
Hver selskapstype har forskjellige egen­
skaper, og det er fordeler og ulemper ved
dem som du bør være klar over.
Noen enkle spørsmål kan være med på å
avklare hvilken form du bør satse på:
■■ Starter du bedrift alene, eller sammen
med noen?
■■ K rever satsingen store investeringer?
■■ Trenger du kapital utenfra?
Enkeltpersonforetak (Enk)
Du som eier og innehaver er ansvarlig
for bedriftens økonomiske og juridiske
forpliktelser. Du skatter av overskudd i
bedriften som om det var din «lønn».
Helt fritt hva du vil gjøre med pengene i
bedriften. Du kan gå personlig konkurs,
får kun 65 % sykepenger opptil 6G etter
16 sykedager. Dvs. maks 280.823 på et
helt år ved en inntekt på 432.000. Du har
ikke rett til arbeidsledighetstrygd dersom
du må legge ned bedriften. Ingen krav til
egenkapital. Du får fradrag for underskudd
i virksomhet i din personlige selvangivelse
det året underskudd oppstår.
Ansvarlig selskap (ANS)
Når to eller flere driver virksomhet
Foto: Scanstockphoto
Hvilken selskapsform skal jeg velge?
sammen (ikke ektefeller) og begge er solidarisk ansvarlig for selskapets forpliktelser. Ikke krav til egenkapital. Sykepenger
og fradrag som for Enk.
Delt ansvar (DA)
Når to eller flere driver virksomhet sammen
(ikke ektefeller). Deltaker er ansvarlig for
selskapets forpliktelser begrenset til sin
eierandel. Ellers likt som ANS.
Aksjeselskap (AS)
Har krav til minst 100.000 kroner i kapital
ved oppstart. Eiers ansvar er begrenset
til aksjekapital. Ansatt kan ta ut lønn og
selskapet må betale arbeidsgiveravgift.
Underskudd utlignes mot senere års overskudd. Ansatt vil ha krav på sykepenger
og arbeids­ledighetstrygd. Flere formelle
regler enn de andre selskapsformene. Krav
til revisor og innsendingsplikt for regnskapet til Foretaksregisteret.
Norskregistrert Utenlandsk
Foretak (NUF)
Ofte et AS som er registrert i et annet land
men driver virksomhet i Norge. Som AS,
men ikke krav til innbetaling av aksjekapital etter norske regler og trenger vanligvis
ikke revisor. Har innsendingsplikt for regnskapet til det norske Foretaksregisteret.
FORSKJELLEN: Starter du et aksjeselskap,
koster det deg minimum 100.000 kroner.
Men du begrenser samtidig risikoen.
Samvirkeforetak (SA)
Selskapsform der samhandel er i fokus.
Samvirke skal ivareta medlemmenes
økonomiske interesser. Det er et begrenset
eierskap til kapitalen i selskapet og dermed heller ingen risiko. En foretaksform
mest egnet når det er ønskelig med et
bredt medeierskap og lave etableringskostnader og begrenset ansvar.
11
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Husk
skatten
Når du har startet et Enk eller
Ans/Da, går det ikke noen direkte
forbindelse fra Enhetsregisteret
i Brønnøysund til skatte­kontoret
om at du er blitt næringsdrivende
og skal betale forskuddsskatt.
Registrere selskapet
Alle foretak bør registreres i Enhetsre‑
gisteret i Brønnøysund. Dette er gra‑
tis og de får et organisasjonsnummer
som identifiserer bedriften sammen
med navnet. For å registrere bedrif‑
ten brukes skjemaet Samordnet regis‑
termelding del 1 og finnes på www.
brreg.no. Hvis foretaket driver med
avgiftspliktig omsetning (se avsnitt
om moms) over 50.000 kroner i løpet
av 12 måneder skal du også registre‑
res i merverdiavgiftsregisteret. Da skal
samordnet registermelding del 2 fyl‑
les ut og sendes til Brønnøysund eller
skattekontoret.
Foto: Scanstockphoto
S
om næringsdrivende i Enk, Ans
og Da er du selv ansvarlig for skat‑
ten. Forskuddsskatten forfaller til
betaling 15. mars, 15. mai, 15. septem‑
ber og 15. november med ¼ part hver
gang.
Du må selv sørge for å endre skat‑
tekortet ditt og oppgi at du er næ‑
ringsdrivende og at du både får næ‑
ringsinntekt og personinntekt fra
næringsvirksomheten. Ut fra ditt
forventede overskudd beregner skat‑
tekontoret hvor stor forskuddsskatten
vil bli. Hvis du unnlater å betale en ter‑
min, eller betaler for lite, forfaller alle
gjenstående terminer umiddelbart.
Det koster dermed dyrt å slurve med
skatten. Hvis du blir syk som nærings‑
drivende ser Nav på hva du har oppgitt
som forventet inntekt til skattekonto‑
ret for å beregne sykepengene dine.
For aksjeselskaper, NUF og sam‑
virker er reglene litt annerledes. Disse
upersonlige skattyterne skal betale
forskuddsskatten i løpet av året etter
inntektsåret og kalles av den grunn
etterskuddspliktige. Forskuddsskat‑
ten forfaller til betaling i to like store
terminer 15. februar og 15. april.
Hvis du har, eller forventer å få, an‑
satte skal du registreres som arbeids‑
giver i arbeidsgiverregisteret. Dette er
et av spørsmålene i samordnet regis‑
termelding del 1.
Driver du varehandel, aksjeselskap,
har mer enn fem faste ansatte i hoved‑
stilling, er et samvirkeforetak, en næ‑
ringsdrivende forening eller – stiftelse
skal du i tillegg registreres i Foretaks‑
registeret. For å registreres her må du
betale et gebyr. Se http://www.brreg.
no/reg_gebyrer/
Hvilke feller finnes?
Den største feilen gründere begår er
å være overoptimistisk med tanke på
økonomien. Mange dropper å lage for‑
retningsplan og bare stuper uti driften
med en gang man har en idé. Stupet
blir ofte til et mageplask som svir en
god stund. Langt flere enn i dag burde
fortsette i den jobben de har en stund
til slik at de har penger til huslån, mat
og klær uavhengig av hvordan bedrif‑
ten går. Hvis du har et realistisk for‑
hold til ditt eget privatforbruk vil du
også vite hvor stor inntjeningen må
være for å kunne holde på med bedrif‑
ten på heltid.
Dårlig likviditetsstyring er også en
vanlig feil. Det kan være like dumt å
bruke for lite penger i driften som for
mye. Noen er veldig redde for å bruke
for mye når det først begynner å gå bra
og glemmer at det kanskje er da de skal
utvide eller investere videre før penge‑
ne blir beskattet. På den andre side, en
klassisk feil er også det å ekspandere
for raskt uten å ha likviditet og kapa‑
sitet til veksten. Hvert skritt og hver
mulighet må brukes riktig.
Hvor mye koster det
så å gjøre feil?
Konkurs er den dyreste og mest al‑
vorlige konsekvens av å gjøre feil. En
personlig konkurs vil du måtte bære
med deg resten av livet. Det å merke
sig­nalene på at noe går i feil retning
tror vi nok blir gjort, men altfor ofte
blir signalene ignorert og «glemt» i
stedet for at det blir gjort tiltak. Er du
kommet inn i en vanskelig situasjon og
ikke makter å ta grep selv, må du søke
om hjelp. En regnskapsfører, revisor
eller lignende kan være rett person.
Gjelder det skatt og merverdiavgift vil
du oppleve at staten er den vanskelig‑
ste kreditor å forhandle med – nesten
umulig. Klarer du å håndtere de økono‑
miske forpliktelsene overfor staten, er
det mye enklere å få til frivillige gjelds‑
ordninger med andre ­k reditorer.
GOD TANKE: Det er
lurt å betale skatten
i tide. Betaler du
for sent, eller ikke
i det hele tatt, en
termin, forfaller
alle de resterende
terminene
umiddelbart.
12
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Må du levere
regnskap?
Og hvilket regnskap må du egentlig levere? Hvor?
Av Kjell Magne Ryland
A
lle næringsdrivende virksom‑
heter er pliktige til å føre regn‑
skap etter bestemmelsene i
bokføringsloven. Imidlertid avhenger
regnskapsplikten etter regnskapsloven
av organisasjonsformen du har valgt.
Hvis du har organisert selskapet som
aksjeselskap er det regnskapspliktig.
I tillegg gjelder også regnskapsplikten
for følgende selskaper:
■■ Ansvarlige selskap – dersom
de enten har minst fem millioner i
salgsinntekt, eller fem årsverk eller
flere eller flere enn fem deltakere
eller noen av deltakerne er en juridisk
person, for eksempel aksjeselskap.
■■ Enkeltpersonforetak – dersom
de har mer enn 20 ansatte eller har
eiendeler med mer enn 20 millioner i
samlet verdi.
Regnskapspliktige virksomheter kan
ikke nøye seg med å lage et skatte‑
messig årsresultat. De har i tillegg en
plikt til å utarbeide årsregnskap etter
regnskapsloven som minst består av
resultat, balanse og noter samt årsbe‑
retning.
Denne regnskapsinformasjonen skal
være offentlig tilgjengelig. Årsregn‑
skapet skal sendes til Brønnøysund­
registrene, som tar seg av offentlig­
gjøringen.
Bokføringsplikt for alle
Bokføringsplikten innebærer plikt
til bokføring, det vil si spesifikasjon,
doku­mentasjon og oppbevaring av
regnskapsopplysninger, og reglene
for dette finnes i bokføringsloven og
bokføringsforskriften.
Plikt til løpende bokføring inne‑
bærer at du registrerer transaksjoner
og andre regnskapsmessige disposi‑
sjoner som direkte påvirker balanse
og resultat. Bokføringsreglene skal
sikre tilfredsstillende registrering
og dokumentasjon av disse trans‑
aksjonene, og dermed sikre de ulike
brukerne av regnskapet pålitelig in‑
formasjon. Informa­sjonen skal kunne
etter­kontrolleres, og står sentralt i
myndig­hetenes skatte- og avgiftskon‑
troll. Andre brukere av regnskapsin‑
formasjonen kan være investorer,
kreditorer, ansatte og eiere.
Føre regnskapet selv?
Det er ikke et krav at du skal bruke
en regnskapsfører til å hjelpe deg med
regnskapet. Men de fleste som driver
en virksomhet av noe omfang, vil som
oftest finne ut at de sparer mye tid (og
også penger) på å sette bort arbeidet
til en regnskapsfører. En regnskapsfø‑
rer vil påse at regnskapet blir ført etter
norsk lovgivning, hjelpe deg å fylle ut
det som trengs av skjemaer/oppgaver
og passe på forfallsdatoer for mer‑
verdiavgift, arbeidsgiveravgift, skat‑
tetrekk osv. Regnskapsfører vil også
kunne tolke dine regnskapstall og gi
deg økonomiske råd. Driver du en liten
bedrift, uten ansatte og med relativt få
bilag, bør det være mulig å få ført regn‑
skapet for 1.000–1.500 kroner per må‑
ned pluss noe ekstra i forbindelse med
årsoppgjør og eventuell utfylling av
næringsoppgave og selvangivelse.
Velger du å føre regnskapet selv an‑
befaler vi at du i det minste får hjelp
av en regnskapsfører eller revisor til å
sette opp kontoplan og legge opp gode
rutiner.
Hva med revisor?
Alle foretak som har regnskapsplikt
har i utgangspunktet revisjonsplikt.
Alle aksjeselskaper og allmennaksje‑
selskaper har ubetinget revisjonsplikt.
Det samme gjelder regnskapspliktige
ansvarlige selskaper med bare juridis‑
ke personer (f.eks. AS) som deltakere,
eller mer enn fem deltakere.
Andre regnskapspliktige virksom­
heter, for eksempel enkeltperson­
foretak, ansvarlige selskaper og norsk‑
registrert utenlandsk foretak (NUF)
har bare revisjons­plikt dersom de
samlede driftsinntektene overstiger
5 ­m illioner.
Levere ligning for AS
Alle aksjeselskap skal levere «Selvan‑
givelse for aksjeselskaper, aksjefond,
banker og andre upersonlige skattyt‑
ere» (RF-1028). Aksjeselskaper skal
i tillegg minimum levere «Nærings‑
oppgave 2» (RF-1167) og «Avstem‑
ming av egenkapital» (RF-1052) som
vedlegg til selvangivelsen. Har aksje‑
selskapet poster i balansen i nærings‑
oppgaven hvor de regnskapsmessige
verdier er forskjellig fra de skattemes‑
sige, har en også pliktig til å levere
«Spesifikasjon av forskjeller mellom
regnskapsmessige og skattemessige
verdier» (RF-1217).
Det er styret, eller dets formann,
som er ansvarlig for å levere selvan‑
13
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Foto: Crestock
givelse på vegne av selskapet. Selv‑
angivelsesfristen er 31. mai i året
etter inntektsåret ved elektronisk
innlevering. Leveres selvangivelsen
på papir er fristen 31. mars i året et‑
ter inntektsåret. Andre skjema som
er vedlegg til selvangivelsen følger
samme frist som for levering av selv‑
angivelsen.
Ligning for ANS
Et ansvarlig selskap må fylle ut «Sel‑
skapsoppgave for ansvarlige selskap
mv.», (RF-1215) og «Selskapets
oppgave over deltakerens formue
og inntekt i ansvarlige selskap mv.»
(RF-1233) i tillegg til næringsopp‑
gave. Den enkelte deltakeren fyller
ut «Oppgave over deltakerens for‑
mue og inntekt i ansvarlige selska‑
per mv.» (RF-1221). Beløp fra denne
overføres til deltakerens personlige
selv­a ngivelse.
Dersom du i løpet av inntektsåret
har eid andel i deltakerlignet selskap,
har du samme frist for å levere selvan‑
givelse som selskapet har frist for å le‑
vere selskapsoppgave, dvs. utgangen
av mai i året etter inntektsåret. For‑
utsetningen er at det deltakerlignede
selskapet skal levere selskapsoppgave
og leverer den elektronisk.
Levere som næringsdrivende
Er du registrert som eier av enkeltper‑
sonforetak mottar du «Selvangivelse
for næringsdrivende mv.» (RF-1030).
Enkeltpersoner som bare har bok‑
føringsplikt etter bokføringsloven,
skal som hovedregel minimum levere
«Næringsoppgave 1» (RF-1175) og
«Skjema for beregning av personinn‑
tekt» (RF-1224) som vedlegg til selv‑
angivelsen.
Andre relevante skjemaer kan være
«Avskrivningsskjema» (RF-1084),
«Opplysninger om bruk av bil» (RF1125) og «Gevinst- og tapskonto»
(RF-1219).
Fra og med inntektsåret 2009 kan
noen enkeltpersonforetak med brutto
næringsinntekt som ikke overstiger
50 000 kroner fritas fra plikten til å
levere næringsoppgave som vedlegg
til selvangivelsen. Det er imidlertid
omfattende avgrensinger av hvilke
enkeltpersonforetak som er fritatt fra
å levere næringsoppgave. For mer ut‑
fyllende informasjon, se «Starthjelp
for næringsdrivende» (RF-2003).
For enkeltpersonforetak som ikke le‑
verer næringsoppgave skal brutto drifts‑
inntekter, totale fradragsberettigede
driftskostnader og driftsresultat føres
direkte i selvangivelsen RF-1030.
I tillegg til fritaket for plikten til
å levere næringsoppgave er det også
lempet på plikten til å levere skjema
for beregning av personinntekt (RF1224) i disse tilfellene. Det skal fortsatt
beregnes personinntekt, men «Skjema
for beregning av personinntekt » (RF1224) er i disse tilfellene frivillig. Der‑
som du ikke leverer skjemaet, legges
det beløp som du har ført i selvangi‑
velsen som driftsresultat til grunn som
beregnet personinntekt ved skattebe‑
regningen. Skjemaet må imidlertid le‑
veres dersom du har negativ beregnet
personinntekt det aktuelle inntektsår
eller negativ beregnet personinntekt
til fremføring fra tidligere år.
For eiere av enkeltpersonforetak
som skal levere forhåndsutfylt selv‑
angivelse for næringsdrivende er selv‑
angivelsesfristen 31. mai i året etter
inntektsåret dersom selvangivelsen
leveres elektronisk. Leveres selvan‑
givelsen på papir, skal selvangivelsen
leveres senest 30. april.
UNNGÅ
PROBLEMER:
La en regnskaps­
fører ta hånd om
regnskapet ditt
dersom du får sving
på omsetningen.
14
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Endre
selskapsform
Da du begynte med selskapet var det kanskje
riktig med enkeltpersonforetak. Men alt til
sin tid – slik endrer du selskapsform.
Av Trond Olsen
D
et å velge riktig selskapsform
er viktig for alle som driver
næringsvirksomhet. I tillegg
til å ha kontroll over risikoen dersom
det skulle gå galt, kan det også ha stor
betydning i forhold til optimal skat‑
tetilpasning.
Hvis du for eksempel driver person‑
lig næringsvirksomhet med overskudd
som overstiger løpende behov for pen‑
ger, bør du absolutt vurdere om det
kan være skattemessig lønnsomt med
skattefri omdanning til AS eller til et
deltakerlignet selskap.
Endring av selskapsform kan også
være aktuelt i forkant av et planlagt ge‑
nerasjonsskifte ved overføring av næ‑
ringsvirksomheten til neste generasjon.
På den måten kan arveavgiften reduse‑
res, kanskje også betydelig, på grunn av
de gunstige verdsettelsesreglene ved arv
og gave av ikke-børsnoterte aksjer og
andeler i deltakerlignede selskaper.
Hva må du tenke på?
Før du tar den endelige beslutningen
om å endre selskapsform er det noen
spørsmål du må tenke gjennom, og ha
svar på:
■■ Foreligger det næringsvirksomhet?
■■ Skattefri eller skattepliktig
omdanning?
■■ Hvordan skal omdanningen
finansieres?
■■ Hvilket privatforbruk vil du
ha, og har du behov for kapital?
■■ Påvirkning av formuesskatten?
■■ Forestående generasjonsskifte?
■■ Videre planer om å etablere
holdingmodell?
Når du oppretter det nye selskapet er
det mulig å overføre gjeld til det – så‑
fremt den skattemessige egenkapitalen
er positiv (minst 100.000 kroner til ak‑
sjekapital). For virksomheter med lave
inngangsverdier på sine eiendeler (for
eksempel eldre bygårder) kan det være
en utfordring å overføre gjeld, nettopp
fordi skattemessig egenkapital kan bli
negativ. Dersom gjelden holdes uten‑
for ved omdanningen, er det viktig å
tenke på hvordan gjelden rent likvidi‑
tetsmessig skal betjenes.
Skattefri omdanning
En omdanning av personlig nærings‑
virksomhet (ENK) til aksjeselskap
kan gjennomføres som en skatteplik‑
tig omdanning eller som en skattefri
omdanning. Dersom omdanningen
utføres skattefritt, utløser du ikke
beskatning på eventuelle merverdier
i virksomheten. For de fleste som
driver personlig næringsvirksomhet
er det mest aktuelt med en skattefri
omdanning, og i så fall er det strenge
regler som må følges.
Er næringsvirksomhet organisert
i enkeltpersonforetak eller deltaker­
lignet selskap, kan virksomheten skat‑
tefritt omdannes til et (annet) delta‑
kerlignet selskap eller et aksjeselskap.
Det er imidlertid knyttet en del
forutsetninger til en slik skattefri
omdanning. En viktig forutsetning
er kravet om skattemessig konti‑
nuitet. Det betyr at driftsmidlene
overføres til nedskrevet verdi. Vær
oppmerksom på at aksjeselskap ikke
kan omdannes skattefritt til enkelt‑
personforetak eller deltakerlignet sel‑
skap. Det samme gjelder omdanning
av deltakerlignet selskap til enkelt­
person­foretak.
Dette er kravene som må innfris for
at omdanningen skal være skattefri:
15
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Krav til foretak som overføres
Skattefri omdanning forutsetter næ‑
ringsvirksomhet, og foretaket må
derfor drive næring.
Krav til det overtakende selskap
Selskapet må være nystiftet i samsvar
med aksjelovens regler, eventuelt kan
det være et eksisterende selskap hvor
det ikke har vært aktivitet.
Hovedregelen er at virksomhet,
driftsmidler og forpliktelser skal over‑
føres til det nystiftede selskap i sin hel‑
het. Unntak i form av valgfrihet:
Gjeldsposter: Det er ikke stilt krav
om at gjeldsposter (pengegjeld), skal
overføres til det nye selskapet ved
skatte­f ri omdanning. Eier(ne) står
fritt til å overføre hele eller deler av
gjelden. Pengegjeld i et deltakerlignet
selskap som ikke er overført til det nye
selskapet må fordeles på deltakerne i
det deltakerlignede selskapet slik at
nettoverdiene blir fordelt i forhold til
deres eierandel. For aksjeselskap må
det ikke overføres mer gjeld enn at
aksjelovenes vilkår til minimum ak‑
sjekapital opp­f ylles.
Fast eiendom som er driftsmiddel
i den overførte virksomheten, kreves
TAPER PÅ SKATT:
Driver du for
deg i selv i et
enkeltpersonforetak,
og gjør det bra,
bør du vurdere å
stifte aksjeselskap.
Esso_Annonse(B182x61H)_Skattebetalerne(ny):Esso_MC_annonse_1-4s 11.06.10 16.34 Side 1
Med Esso MasterCard får medlemmer:
8
8
8
8
30 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris
20% rabatt på bilvask
Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp
Valgfri PIN-kode
Send en SMS med SKATTEBETALERENE
og din E-POSTADRESSE til 2290
(eks: SKATTEBETALERENE min@epost.no),
så sender vi deg et søknadsskjema.
Sjekk ut mer info om Esso avtalen på www.skatt.no - Bli medlem
Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%.
16
Skattebetaleren nr 4 / 2010
ikke overført ved omdanningen. Det‑
te gjelder selv om driften av eiendom‑
men isolert sett er så omfattende at
driften anses som en egen virksomhet.
Dersom eiendommen likevel overfø‑
res, må dette gjelde hele eiendommen,
eventuelt hele næringsseksjonen(e) av
seksjonert bygg. Er det flere faste ei‑
endommer som anses som driftsmid‑
del i virksomheten, kan skattyteren
velge å overføre noen eiendommer til
aksjeselskapet og la de øvrige bli væ‑
rende i personlig eie. Forutsetningen
er at driften av de eiendommer som
overføres vil inngå i en aktivitet som
anses som virksomhet.
Aksjer og andre finansaktiva eiet i
eller utenfor virksomhet kan eier(ne)
fritt velge å overføre til det nye selska‑
pet, eller la være.
Eiendeler som ikke tillates overført
er private aktiva, som for eksempel
enebolig, fritidseiendom, boligseksjon
i bygning, bil som ikke er yrkesbil og
fritidsbåt.
Krav om eierkontinuitet
Tidligere eier eller ektefelle må eie minst
80 prosent av aksjekapitalen (ingen
tidsgrense). Tidligere eiers arvinger,
eller andre med særlig tilknytning til
virksomheten, kan eie 20 prosent av
aksjekapitalen. Tilsvarende krav til ei‑
erandel gjelder også for deltakerlignede
selskaper.
Krav om skattemessig
kontinuitet
Aksjekapitalens pålydende i det nye
selskapet må ikke settes høyere enn
den laveste av følgende nettoverdier:
■■ Skattemessig egenkapital, basert
på de skattemessige inngangsverdier
for overførte eiendeler, redusert med
de overtatte gjeldsforpliktelser
■■ Reell egenkapital, dvs. omset‑
ningsverdien av eiendelene, redusert
med de overtatte gjeldsforpliktelser.
I private aksjeselskap (AS) må aksje‑
kapitalen være på minst kr 100.000,
Nyttig å vite
Visste du at skattemyndighetene i en bindende forhåndsuttalelse har sagt at når en driver næring i form
av utleie av leiligheter til boligformål, kan en beholde
inntil fire leiligheter i privat eie og omdanne skattefritt
de resterende til et selskap? Inntekten av leilighetene
i privat eie skattlegges kun med 28 prosent. Husk at
den delen som omdannes må være næringsvirksomhet (altså normalt mer enn fire enheter).
Foto: Bo Mathisen
AKSJER SOM NÆRING: Det er spesielt
interessant å omdanne skattefritt
dersom du investerer mye i aksjer.
og i allmenne aksjeselskap (ASA) på
minst kr 1.000.000.
Tidspunkt for overgang
til selskapsligning
Skattefri overgang til selskapsligning/
deltakerligning kan bare finne sted fra
1. januar i et inntektsår. Overgangen
får virkning skattemessig allerede fra
1. ­januar i omdanningsåret dersom:
■■ Det dokumenteres at selskapet er
stiftet og melding til foretaksregiste‑
ret er sendt innen 1. juli.
■■ Næringsdrivende har innrappor‑
tert lønn med plikt for selskapet til
å betale arbeidsgiveravgift og foreta
forskuddstrekk innen 1. juli.
Er selskapet stiftet ved kontantinn‑
skudd og virksomheten senere over‑
føres uten kapitalutvidelse, må det
dokumenteres ved revisorerklæring
at overføringen fant sted innen 1. juli.
Overføring må skje til et selskap som
er lovlig stiftet i samsvar med reglene i
aksjelovene eller selskapsloven.
Er selskapet stiftet og melding sendt
Foretaksregisteret innen 1. juli, kan sel‑
skapsligning/deltakerligning gjennom‑
føres med virkning fra 1. januar samme
år. Forutsetningen er at det utarbeides
et regnskap for selskapet fra 1. januar i
omdanningsåret som inneholder inn‑
tektene og kostnadene vedrørende den
overtatte virksomheten for hele inn‑
tektsåret.
Krav til selskapets kontorsted
Selskapet må være hjemme­hørende i
Norge. Det behøver ikke være hjem‑
mehørende i samme kommune som
det tidligere enkeltpersonforetaket
eller selskapet. Et ENK kan etter gjel‑
dende rett ikke omdannes til et NUF.
­Grunnen er at overtakende selskap
må være et selskap stiftet i henhold
til norsk aksje/selskapslovgivning,
og det vil jo ikke et NUF være.
Skattepliktig omdanning?
Hovedregelen er at all omdanning
fra en eierform eller selskapsform til
en annen innebærer en skattepliktig
realisasjon av eiendelene som omdan‑
nes. Dersom en ikke foretar en skatte‑
fri omdanning, som beskrevet foran,
må det derfor foretas et gevinst- og
tapsoppgjør for alle eiendeler knyttet
til den virksomheten som omdannes.
Skattepliktig omdanning velges typisk
dersom virkelig verdi på eiendelene er
lavere enn skattemessig verdi, fordi en
da får et fradragsberettiget tap.
Når gevinsten skal beregnes settes
det samlede vederlaget til verdien av
aksjene/andelene i det nye selskapet.
Tap hos overdrager i forhold til skat‑
temessig inngangsverdi på de enkelte
eiendelene er bare fradragsberettiget
dersom vederlaget for disse eiendelene
er satt til omsetningsverdi.
De skattemessige konsekvensene
blir dermed:
For det selgende selskapet
(ENK): Gevinstbeskatning på de
overførte eien­delene. Er aksjene verdt
mer enn det de fysiske eiendelene er
verdt, er differansen normalt goodwill.
Goodwill skattlegges over gevinst- og
tapskonto (dvs. 20 prosent hvert år).
Dette inngår i person­i nntekten.
For det kjøpende selskapet (AS):
Nye inngangsverdier og avskrivnings‑
grunnlag på driftsmidler (oppjustert
til omsetningsverdi).
Fast eiendom
Driver man kjøp og salg av fast eien‑
dom i en slik utstrekning at det anses
som næring, kan det også være mye å
hente på riktig selskapsstruktur. Om‑
danning til aksjeselskap – og senere
holdingstruktur – kan være gunstig
og spare deg for skatt.
Ved et salg av eiendommen kan du
velge å selge aksjene i eiendomsselska‑
pet i stedet for selve eiendommen. For
holdingselskapet vil 3 prosent av den‑
ne aksje­gevinsten skattlegges med 28
prosent som følge av fritaksmetoden.
Skattemyndighetene har adgang til
å gjennomskjære illojale disposisjoner
som kun har til hensikt å spare skatt.
Velger man å organisere virksomheten
17
Skattebetaleren nr 4 / 2010
på denne måten, bør man derfor ha en
velfundert forretningsplan.
Investering i aksjer
Anledningen til å omdanne skattefritt
er spesielt interessant dersom man dri‑
ver med kjøp og salg av aksjer i et slikt
omfang at det karakteriseres som næ‑
ringsvirksomhet.
Av aksjegevinster og aksjeutbytte
som opptjenes av et deltakerlignet sel‑
skap eller aksjeselskap, er nemlig kun
3 prosent skattepliktig i selskapet som
følge av fritaksmetoden. Selskapet kan
på den måten reinvestere i nye aksjer
med midler som ikke først er skattlagt
fullt ut med 28 prosent. Pengene blir
først skattepliktig med 28 prosent ved
utdeling til aksjonæren eller deltaker‑
ne personlig. Medaljens bakside er at
tap ved salg av aksjer ikke er fradrags‑
berettiget for selskapet.
Ved skattefri omdanning av annen
næringsvirksomhet kan man samtidig
overføre private aksjeposter, det vil si
aksjeposter som ikke er knyttet til virk‑
somheten. Dette er bekreftet av Skatte‑
direktoratet i en bindende forhåndsut‑
talelse, og skyldes at det ikke er stillet
krav i lovverket om at aksjene må være
aksjer i næring. Det betyr at aksjer og an‑
dre finans­aktiva fritt kan overføres uten
å vurdere eventuell næringstilknytning.
Reduser arveavgiften
Dersom familiebedriften skal overføres
til neste generasjon, er det viktig å være
oppmerksom på at arveavgiftsreglene
favoriserer overføring av virksomhet
organisert som AS, ANS og KS.
Det skyldes at arveavgiftsgrunnlaget
for ikke-børsnoterte aksjer og andeler
i deltakerlignede selskaper kan settes
til bare 60 prosent av selskapets skatte­
messige formuesverdi for skattemessige
formuesverdier opp til 10 millioner kro‑
ner. Skal familiebedriften beholdes, vil
det dermed normalt sett være svært mye
arveavgift å spare på grunn av gunstige
verdsettelsesregler.
Dette er i skarp motsetning til over‑
føring av enkeltpersonforetak, som vil
medføre at eiendelenes virkelige verdi
skal benyttes som arveavgiftsgrunn‑
rEtt på sØk.
rEtt på fag.
Bedriftsmanualen Bokføring og årsoppgjør er et
webbasert søkeverktøy som gir deg direkte hjelp i
ditt daglige arbeid med bokføring:
8 Raskt svar når du står fast i behandling
av enkelttransaksjoner
8 Avklaringer knyttet til fagområdene
regnskap, skatt og mva
Eksempel
Salgsverdien på enkeltpersonforetaket er 8
millioner kroner, og skattemessig formuesverdi
utgjør 800.000 kroner.
Hvis enkeltpersonforetaket overføres som en
gave til neste generasjon utgjør arve­avgifts­
grunnlaget 8 millioner
kroner. Dersom maksimal
arveavgiftssats benyttes
utgjør arveavgiften 10
prosent av 8 millioner =
800.000 kroner.
Hvis enkeltpersonforetaket hadde vært
omdannet til et AS, ville
arveavgiftsgrunnlaget
vært redusert til 800.000
kroner (skattemessig
verdi). Dersom arveavgiftsgrunnlaget settes
til 60 prosent lik 480.000
kroner, reduseres
dermed arveavgiften til
48.000 kroner (10 prosent av 480.000 kroner).
Det vil si en reduksjon
på 752.000 kroner.
lag. Dersom det på kort eller lang sikt
er aktuelt med salg av hele deler av
virksomheten etter overføringen, vil
derimot den sparte arveavgiften kunne
føre til økt skatt. I så fall vil det normalt
ikke være lønnsomt med en skattefri
omdanning før overføringen.
Vi vet hvor
du står fast
Gjennom snart 25 år har
tusenvis av regnskapsførere
og regnskapsmedarbeidere
kontaktet Infotjenesters
rådgivere for svar på
spørsmål knyttet til fagområdene regnskap,
skatt og merverdiavgift.
I Bedriftsmanualen
Bokføring og
årsoppgjør har vi
samlet vår fagkompetanse og
erfaring fra dialog
med kunder.
Skriv inn søkeord - få umiddelbart og korrekt svar!
nyhet!
nå også mEd fordypnIng!
Bedriftsmanualen Bokføring og årsoppgjør
kan nå bygges ut med Xtra, fagartikler som
går i dybden og forklarer deg hvorfor og hvordan! Xtra-artiklene inkluderer presentasjon
av lovverk, standarder, fortolkninger, brev og
uttalelser innenfor fagområdene. Les mer om
Xtra på www.bedriftsmanualen.no
prØV
gratIs
www.bedriftsmanualen.no
Et kompEtansEprodukt fra InfotjEnEstEr
tlf 07505
www.infotjenester.no
18
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Firmabilen koster
Valget av selskapsform avgjør hvor mye du må
betale når firmabilen også benyttes privat.
Av Kjell Magne Ryland
Påslag og listepris
For inntektsåret 2010 fastsettes forde‑
len til 30 prosent for biler med listepris
opp til og med 261.600 kroner. Hvis
listeprisen på bilen er over denne gren‑
sen, synker påslaget til 20 prosent av
verdien over 261.600 kroner.
Hvis bilen er 3 år eller nyere per 1.
januar i inntektsåret, det vil si regis‑
trert første gang i 2007 eller senere,
blir fordelen regnet av 100 prosent av
bilens listepris som ny. Er imidlertid
bilen eldre enn dette, eller yrkeskjø‑
ringen overstiger 40.000 km i inn‑
tektsåret (reiser til og fra hjemmet
regnes ikke med) blir fordelen reg‑
net av 75 prosent av bilens listepris
som ny. Ved kombinasjon av disse to
regnes fordelen av 56,25 prosent av
bilens listepris som ny.
Når det gjelder elbiler skal fordelen
regnes av 50 prosent av bilens listepris
som ny uavhengig av lengden på yrkes‑
Bilgodtgjørelse
For 2010 er statens satser som følger:
0–9000 km
Over 9000 km
0–9000 km (Tromsø)
Over 9000 (Tromsø)
Tillegg hver passasjer
Tillegg tilhenger eller
stor/tung last
EL-bil (ikke hybridbil)
01.01–28.02 01.03–31.12
3,50 pr km
3,65 pr km
2,90 pr km
3,00 pr km
3,55 pr km
3,70 pr km
2,95 pr km
3,05 pr km
0,75 pr km
0,90 pr km
0,60 pr km
0,60 pr km
4,00 pr km
4,00 pr km
kjøring i året. Er elbilen eldre enn 3 år
per 1. januar i inntektsåret blir fordelen
regnet av 37,5 prosent av listeprisen.
Eksempel: Du disponerer firmabil
(ny) med listepris på kr 350.000 og
kjører under 40.000 km i yrket i året.
Beskatningsgrunnlag . . . . . . 350.000
30 % av 261.600 . . . . . . . . . . . . . 78.480
20 % av 88.400 . . . . . . . . . . . . . . 17.680
Fordel av firmabil . . . . . . . . . . . 96.160
Bilgodtgjørelse
Alternativet til firmabil er å eie bilen
privat og motta bilgodtgjørelse. Ved
bruk av egen bil i yrket kan du motta
skattefri kjøregodtgjørelse etter statens
satser.
For aksjeselskapet vil bilgodtgjør­
else for yrkeskjøring være trekkfri når
godtgjørelsen er utbetalt som kilome‑
tergodtgjørelse etter statens satser (se
tabell) og i samsvar med legitimasjons‑
kravene i skattebetalingsforskriften.
Bilgodtgjørelse som ikke følger sta‑
tens satser (særavtale) og/eller ikke er
i samsvar med legitimasjonskravene i
skattebetalingsforskriften vil være
trekkpliktig for selskapet i sin helhet.
Bruttobeløpet skal da inngå i grunnla‑
get for arbeidsgiveravgift.
Skattefritaket for bilgodtgjørelse
etter statens satser gjelder ikke bil‑
godtgjørelse utbetalt for annet enn
yrkesreise, for eksempel for besøks‑
reiser eller arbeidsreiser (hjem og fast
arbeidssted).
Regnskapsligning
Lønnstakere som mottar bilgodtgjø‑
relse og som kjører mer enn 6.000 ki‑
lometer i yrket, kan alternativt velge å få
fradrag for bilutgifter etter regnskap. I et
slikt regnskap føres faktiske bilutgifter
til fradrag og på inntektssiden kommer
tilbakeføring for privat bruk samt den
mottatte kilometergodtgjørelsen. Dette
alternativet er som regel lite gunstig for
Foto: Bo Mathisen
R
eglene for bruk av firmabil vari‑
erer etter selskapsform. Bruker
du bil som eies eller leases av
aksjeselskapet, regnes fordelen som
lønnsinntekt – og du må derfor betale
skatt av denne. Fordelen beregnes ut
fra bilens listepris. Selskapet på sin
side, plikter å betale arbeidsgiverav‑
gift.
lønnstakere fordi eventuelt underskudd
inngår i minstefradraget.
Eier du ditt eget aksjeselskap og
bruker bil i jobben, er det som oftest
gunstigst å motta kjøregodtgjørelse
i stedet for å ha bilen som firmabil.
Dette skyldes at aksjeselskapet ditt må
betale arbeidsgiveravgift i tillegg til at
du blir beskattet for fordelen.
Næring eller privat?
Hvis du ikke driver aksjeselskap, men
enkeltpersonforetak eller deltakerlig‑
net selskap, avgjøres beskatningen av
om bilen anses som yrkes-/næringsbil
eller privatbil.
Biler anses å være yrkes-/næ‑
ringsbil (det vil si et driftsmiddel i
næringen) hvis bilen kjøres mer enn
6.000 kilometer i yrket i året. Dette
blir vurdert over en treårsperiode,
og vil ved oppstart i et år gi fradrag
i næring, såfremt fremtidig bruk vil
overstige grensen. I noen tilfeller
godtas en lavere årlig kjørelengde,
for eksempel der kjøring er hensikts‑
messig på grunn av frakt og lignende.
Hvis bilen kun brukes i yrket skal den
godkjennes som nærings­bil uansett
kjørelengde. Ved bruk av flere biler
19
Skattebetaleren nr 4 / 2010
vurderes hver enkelt bil for seg.
For yrkes-/næringsbiler kan det kre‑
ves fradrag for alle utgifter vedrørende
bilen pluss avskrivninger. Avskrivnings‑
satsen er for inntektsåret 2010 på mak‑
simalt 20 prosent – uansett biltype.
Reduksjon av fradrag
Fradraget for bilutgifter skal imidlertid
reduseres med utgiftene som gjelder
den private bruken av bilen.
Dette kan gjøres på to måter (valg‑
fritt):
■■ Den ene metoden er å bruke den
beregningen som brukes for firma­
biler (sjablonregel), se over.
■■ Den andre metoden (som
normalt er gunstigst) er å redusere
samlede bilutgifter. Reduksjonen
(tilbakeføringen) er 75 prosent av
de samlede kostnader ved bilholdet
tillagt verdiforringelse, eventuelt
leasingleie.
Eier du bilen selv, fastsettes den årlige
verdiforringelsen til 17 % fra og med
Eksempel: Leasing
Bil (ny) med listepris på 350.000 kroner inkludert ekstrautstyr.
Faktiske bilutgifter er 55.000 kroner. Leasingleie 4.000 per måned.
Sjablontillegg
261.600 x 30 %
kr 78.480
88.400 x 20 %
kr 17.680
Beregnet privat fordel kr 96.160
Beregnede samlede kostnader
Driftskostn. inkl. leasingleie kr 103.000
75 % av kr 103.000
kr 77.250
Inntektstillegget for privat bruk vil være det som er lavest av sjablongtillegget og beregnede samlede kostnader. I eksemplet over skal altså
77.250 kroner legges til næringsinntekten.
Selv om det foretas tilbakeføring for privat bruk av yrkesbil, skal du likevel
ha fradrag i selvangivelsen for utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted.
det inntektsåret bilen ble registrert
første gang. Det opprinnelige saldo‑
grunnlaget er bilens listepris på tids‑
punktet for førstegangsregistrering.
Leaser/leier du bilen, skal leien
regnes med i de samlede kostnader
i stedet for tillegget for verdifor­
ringelse.
Når bilen blir privat
Kjører du 6.000 kilometer eller min‑
dre i yrket i løpet av året anses ikke
bilen som en yrkes-/næringsbil, men
som en privatbil. Du vil da ikke kunne
kreve fradrag for de faktiske kostnader
ved bilholdet. I stedet vil du kunne
kreve fradrag i næringsinntekten for
bruk av egen bil etter antall kilometer.
Antall kilometer som er kjørt i nærin‑
gen multi­pliseres med en sats på 3,65
kroner per kilometer. Fradraget etter
denne regelen kan maksimalt utgjøre
21.900 kroner per bil (6.000 km x 3,65
kr). Bruker du flere biler, gjelder gren‑
sen på 6.000 kilometer eller 21.900
kroner per bil.
Yrkeskjøringen må du dokumentere
med en nøyaktig utfylt kjørebok eller
lignende som viser reiseruten og for­
målet med reisen.
AVVEIING: Bruker
du firmabil til
private ærender,
koster det deg fort
tusenlapper.
20
Skattebetaleren nr 4 / 2010
D
et er gunstig å jobbe hjemme‑
fra. Også skattemessig. Imid‑
lertid bør du være på trygg
grunn når det gjelder reglene, ellers
risikerer du en skattesmell.
En av de grunnleggende forutset‑
ningene er at lokalet i boligen kun er
til bruk i næring. Enten det er et kon‑
tor, lager eller annet, må det være et
eget rom i boligen, og det må kun bru‑
kes til næring. En kontorpult i stuen
eller på gjesterommet er altså ikke
tilstrekkelig.
Samtidig er det en klar forskjell i
reglene – avhengig av om du har et
enkeltpersonforetak eller et eget ak‑
sjeselskap.
For deg selv
Driver man i et enkeltpersonforetak
er foretaket og en selv en og samme.
Det er ikke mulig å kreve husleie av
seg selv. Er man selvstendig nærings‑
drivende kan man altså ikke stipulere
en leie. I stedet kan næringsdrivende
som har hjemmekontor i egen bolig,
kreve fradrag i næringsoppgaven.
Fradraget settes til en andel av fak‑
tiske kostnader. Disse kostnadene
må sannsynliggjøres, og de må bare
gjelde hjemmekontordelen – og ikke
boligdelen av huset. Kostnader som
ikke kan henføres til spesielle deler
av eiendommen, fordeles i forhold til
leieverdien for boligdel og ervervsdel.
Dette vil typisk være forsikring, kom‑
munale avgifter og ytre vedlikehold.
Eksempel:Samlede utgifter til vedli‑
kehold, kommunale avgifter, villaeier‑
forsikring, innboforsikring og strøm
mv. i løpet av året er 40.000 kroner.
Hjemmekontoret utgjør 10 % av boli‑
garealet. Fradraget for hjemmekontor
er 4.000 kroner.
Det er imidlertid mulig å leie av
samboer. Eier samboeren boligen fullt
ut, kan man leie et lokale på vanlig
måte. Eier man boligen sammen med
samboer kan man leie halve lokalet.
Eksempel:Et rekkehus eies av sam‑
boerpar med 50 prosent hver. Den ene
bruker loftsetasjen som hjemmekon‑
tor. Leieverdien er stipulert til 1500
kroner måneden. Inngå leieavtale om
å leie ideell halvpart, leien settes til
750 kroner måneden.
For den delen han selv eier – fra‑
drag etter vanlige regler.
I leid bolig settes fradraget til en for‑
holdsmessig andel av betalt husleie.
Selskapskontor i aksjeselskap
Drives næringen som aksjeselskap og
det er behov for et kontor, kan en del
av boligen leies ut til aksjeselskapet.
Dette er svært gunstig skattemessig,
og innebærer at selskapet får fradrag
for betalt leie samtidig som inntekten
er skattefri for aksjonæren.
Har selskapet allerede et lokale, og
det er snakk om et lokale til, et såkalt
avdelingskontor, må det først klargjø‑
res om dette virkelig er et kontorlokale
for selskapet, eller om det reelt sett er
et ordinært hjemmekontor for en an‑
satt. I den forbindelse vil man både se
på behovet. Viktige spørsmål som vil
komme fra skattemyndighetene da –
og som selskapet bør ha svar på – er:
21
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Jobb hjemme
– spar skatt
Å bruke egen bolig i forbindelse med nærings­virksomhet
sikrer deg ikke bare en kort reisevei til jobben.
Av Gry Nilsen
IKKE NOK MED PULT: Hjemmekontoret må
være et faktisk kontor – det holder ikke med
en krok i stuen med tilhørende kontorpult.
■■ Trenger virkelig selskapet ytter­
ligere kontorplass?
■■ Er lokalet egnet for bedriften?
(egen inngang, sanitærforhold mv.)
Dette er spørsmål som definitivt bør
avklares på forhånd!
Leien fastsettes til vanlig markeds‑
leie for kontorlokaler. Det relevante
spørsmålet i så måte er hva utleiepri‑
sen er dersom arealet brukes som kon‑
torlokale. At man kunne oppnådd en
høyere leie ved utleie til bolig (hybel)
er ikke relevant. Ved fastsettelse av
markedsleie må det tas hensyn til at
kontorlokaler i bolig i boligstrøk er
mindre attraktivt.
Spørsmålet om riktig leienivå har
vært oppe i to lagmannsrettsdommer
fra omtrent ti år tilbake i tid. Da kom
man til at en passende leie for kon‑
torlokaler i en sokkeletasje i et bolig‑
strøk var 500 kroner per kvadratme‑
ter per år. Dette skjedde mot slutten
av 1990-tallet, og i begge sakene var
lokalet som ble utleid på omtrent 30
kvadratmeter. Den årlige leien var
dermed 15.000 kroner. Leieprisene
har økt siden den gang. Tall fra Oslo
viser at økningen er på i overkant av
30 prosent, og dermed skulle en leie
på i underkant av 700 kroner per kva‑
dratmeter være kurant.
Et notat om hva man har bygget på
ved vurdering av antatt markedsleie
bør uansett ligge som en del av regn‑
skapet.
Ikke godkjent
Hvis kontoret ikke blir regnet som
en del av selskapets lokaler, vil en
utbetaling fra selskapet anses som
utgiftsgodtgjørelse. Da endrer kon‑
toret karakter fra å være et lokale
for selskapet til å bli et regulært
hjemme­kontor.
Hjemmekontorgodtgjørelsen fast‑
settes ut fra faktiske kostnader knyttet
til hjemmekontoret. Faktiske kostna‑
der må sannsynliggjøres og de må
bare gjelde hjemmekontordelen og
ikke boligdelen av huset. Kostnader
som ikke kan henføres til spesielle de‑
ler av eiendommen, typisk forsikring,
kommunale avgifter og ytre vedlike‑
hold, fordeles i forhold til leieverdien
for boligdel og ervervsdel på samme
måte som tidligere omtalt.
Felle ved salg
En viktig detalj å være oppmerksom
på er at den delen av boligen som har
vært benyttet til kontor i næringsvirk‑
somhet ikke kan selges med skattefri
gevinst slik du ellers kan med bolig
dersom du har bodd der lenge nok.
Eksempel: Du driver for deg selv,
og bruker en fjerdedel av boarealet i
boligen din som kombinert kontor‑
lokale. Boligen, som ble kjøpt for 10
år siden for 2 millioner kroner, selges
for 3,6 millioner kroner. Imidlertid
er en fjerde­del av boligen brukt til
næring, og dermed blir en fjerdedel
av gevinsten, altså 400.000 kroner,
skatte­pliktig.
Et godt råd er derfor å skaffe et annet
lokale for næringsvirksomheten der‑
som du har slikt i boligen og vurderer
salg. Hvis ikke kan det koste deg dyrt.
22
Skattebetaleren nr 4 / 2010
La staten sponse
pensjonen din
Næringsdrivende har en unik mulighet til å la staten dekke
over halvparten av den private pensjonssparingen.
Av Mette Riise
G
jennom reglene om fri‑
villig innskuddspensjon
for næringsdrivende kan
virksomhetsutøvere spare til
egen alderspensjon gjennom år‑
lige innskudd og på denne måten
få dekket opptil 51 prosent av
pensjons­sparingen sin av sta‑
ten – avhengig av størrelsen på
marginalskattesatsen.
Maksimalt årlig innskudd
er per i dag fire prosent av
personinntekt mellom en og
12 ganger grunnbeløpet i fol‑
ketrygden (G), altså mellom
75.641 kroner og 907.692 kro‑
ner. Den gunstige siden ligger i
at du får fradrag for hele premie‑
innbetalingen direkte i nærings‑
inntekten i post 5950, og ikke i
selvangivelsen.
Eksempel: Har du en høy
inntekt og sparer maksi‑
malbeløpet på 33.282
kroner (4 prosent av
inntekt mellom 1 og
12G) vil du kunne få en
skattereduserende effekt på hele
16.974 kroner. Marginalskatten på
høye inntekter er nemlig 51 prosent
(alminnelig inntektsskatt 28 %, trygde­
avgift 11 % og toppskatt 12 %). Det vil
si at staten sponser over halvparten av
pensjonssparingen din.
Kan bli bedre
I utredningen NOU 2010:6 Pensjons‑
lovene og folketrygden I, foreslås det
endringer for å tilpasse tjenestepensjo‑
ner til nye regler for alderspensjon fra
folketrygden. I dag kan tjenestepen‑
sjon først tas ut fra fylte 67 år. Dette
foreslås endret til fleksibelt uttak fra 62
år, med minimum 15 års utbetalings‑
tid. I dag er maksimal sats for sparing
til alder for lønnsmottakere åtte pro‑
FØRST FYLLE, SÅ TØMME:
La staten være med på å
betale pensjonen din.
sent (for inntekt over 6 G), mens den
for næringsdrivende er maksimalt fire
prosent. Banklovkommisjonen mener
det bør være samme prosentsats for
lønnstakere og næringsdrivende.
Det vil i så fall bety at sparebeløpet
i eksempelet ovenfor ville øke til mak‑
simalt 55.218 kroner (5 % av inntekt
mellom 1–6 G, 8% av inntekt mellom
6–12 G). Forslagene skal etter planen
behandles og vedtas i høst, i forkant av
det store pensjonsreformåret 2011.
Det er også åpnet for at premie til
uføre- og etterlattedekninger også kan
fradragsføres i næringsinntekten. Det
er imidlertid et krav for fradragsrett, at
ordningen er knyttet opp mot din ek‑
sisterende innskuddspensjonsavtale.
Tilleggstrygd
Som selvstendig næringsdrivende vil
du ikke ha de samme rettigheter som
lønnsmottakere hva gjelder sykepen‑
ger. Hovedregelen om sykepenger og
fødselspenger er at du vil få dekket 65
prosent av inntektsgrunnlaget ditt opp
til 6 G, (altså maksimalt circa 295.000
kroner per år), og det først etter seks‑
ten dager. Næringsdrivende kan velge
å tegne en forsikring for tilleggstrygd,
slik at man får dekning fra første dag
og/eller 100 prosent i stedet for 65 pro‑
sent av inntektsgrunnlaget. Premien
føres til fradag i selvangivelsen under
post 3.2.18 (se post 2078 i nærings‑
oppgaven) og gir deg en skatte­redu­
serende effekt på 28 prosent.
Føles Gammelbanken unødvendig
firkantet? Ta ansvar, prøv en
morsommere og mer lønnsom
sparing hos Nordnet.
Nå får du nå en startpakke
til en verdi av 1 000 kroner.
Handel med finansielle instrumenter innebærer alltid en risiko. Dine investerte penger kan så vel
øke som minske i verdi og det finnes ingen garanti for at du får tilbake den investerte kapitalen.
24
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Hva med momsen?
Skatt er ikke alt du må ta hensyn til når du starter for deg selv.
Momsen skal også betales.
Av Hilde Alvsåker
Inn i registeret
Hvis alle tre vilkårene for registrering
er oppfylt, er du pliktig å registrere
virksomheten i momsregisteret. For
noen få grupper som ikke er pliktig til
å registrere seg, er det imidlertid en
mulighet for å søke om frivillig regis‑
trering. Den viktigste gruppen her er
de som leier ut fast eiendom til leieta‑
kere som er momspliktige.
Virksomheter kan også søke om å
bli forhåndsregistrert. Det vil si at du
blir registrert før omsetningen har
oversteget minstegrensen på 50.000
kroner. Fordelen med forhåndsregis‑
trering er at du får fradrag for inngå‑
ende moms tidligere. Det gjelder i de
tilfeller hvor virksomheten har hatt
anskaffelser for mer enn 250.000
kroner (inkl. moms), og disse anskaf‑
felsene har direkte sammenheng med
den senere avgiftspliktige omsetnin‑
gen. Imidlertid må dette beløpet til‑
bakebetales dersom ikke vilkårene
blir oppfylt senere.
Selve registreringen skjer ved å sen‑
de en søknad til skattekontoret eller
Brønnøysundregistrene. Registrerin‑
gen går raskere hvis du sender den til
skattekontoret med kopi av fakturaer
som viser omsetningen. Registrerin‑
gen skjer fra og med den terminen du
sender ut en regning som gjør at om‑
setningen vil overstige 50.000 kroner,
uten moms.
Virkninger av registreringen
Etter å ha blitt registrert må det faktu‑
reres med (utgående) moms. Men fra
samme tid får du også rett til fradrag
for (inngående) moms på innkjøpte
varer og tjenester – enten de skal selges
videre eller de skal brukes i virksom‑
heten.
Omsetning av noen varer og tje‑
nester er imidlertid spesielt fritatt for
å beregne utgående moms. Det gjelder
for eksempel når du kjøper bøker i en
bokhandel. Også eksportsalg er fritatt.
Forskjellen på fritatt og unntatt om‑
setning er at når omsetning er fritatt
har du krav på fradrag for inngående
moms.
Seks ganger i året må du sende inn
omsetningsoppgaver som viser utgå‑
ende og inngående moms. Unntaket
er hvis omsetningen er lavere enn 1
million kroner, da kan du slippe unna
med en oppgave for hele året.
Momssystemet er basert på tillit,
men myndigheten har et ris bak spei‑
let. Hvis du ikke leverer omsetnings‑
oppgaver, eller beregner avgiften feil,
vil omsetningen bli fastsatt ved skjønn,
pluss renter og tilleggsavgift. Selv om
du bruker regnskapsfører er det du
Foto: Bo Mathisen
D
en er kanskje lett å glemme,
men hvis du vil starte for deg
selv er den viktig å huske. Men
det er ikke alle som trenger å tenke
på den. Det er tre vilkår som alle må
være oppfylt før en virksomhet kan bli
momsregistrert.
For det første må det omsettes va‑
rer og tjenester som er momspliktige.
Hovedregelen er at omsetning av alle
varer og tjenester er momspliktig, med
mindre de er spesielt unntatt i moms‑
loven. Eksempel på slike unntak er
helsetjenester, undervisning og utleie/
salg av fast eiendom.
For det andre må omsetning og ut‑
tak av momspliktige varer og tjenester
være mer enn 50.000 kroner i løpet av
en periode på 12 måneder. Da snakker
vi om det utfakturerte beløpet – uten
moms, og det er ikke kalenderåret som
gjelder. Starter omsetningen i oktober
2009 og det i mars er 2010 er fakturert
for mer enn 50 000 kroner, er vilkå‑
ret oppfylt. Omsetning som ikke er
momspliktig telles ikke med.
For det tredje må virksomheten
være næringsvirksomhet. Det betyr
at den må drives av en selvstendig næ‑
ringsdrivende, og være egnet til å gå
med overskudd.
Det er ingen krav til selve organisa‑
sjonsformen.
som er ansvarlig for at avgiften blir
riktig.
Uttak
Uttak av varer og tjenester fra virk‑
somheten, kan også være momspliktig.
I disse tilfellene kalles det uttaksmoms,
og det er du som tar ut varer som må
betale. Eier du en butikk og tar med
deg varer fra lageret til privat bruk, må
du betale momsen selv. Avgiften skal
beregnes av den samme prisen du ville
tatt overfor kundene.
Er du snekker med enkeltpersons­
foretak som bygger eget hus, må du
betale uttaksmoms av dine egne tje‑
nester, samt av materialene som går
med til huset. Dette gjelder selv om
du jobber på huset i fritiden.
Fradrag når du handler
Når du er momspliktig har du, som
nevnt, også krav på fradrag for moms
du selv betaler ved kjøp av varer og tje‑
nester som er til bruk i virksomheten.
25
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Hovedregelen er at man får fradrag for
all moms, men det finnes noen viktige
unntak. For eksempel får du ikke fra‑
drag for servering (kafé og restaurant‑
besøk) eller mat som kjøpes inn til de
ansatte, representasjon eller gaver.
Du får heller ikke fradrag for moms
på personbiler og varebiler klasse 1,
selv om de er til bruk i virksomheten.
Det gjelder enten bilen kjøpes, leies el‑
ler leases. Heller ikke kostnader knyt‑
tet til drift og vedlikehold av bilen får
du fradrag for. De eneste som får fra‑
drag for slike biler er bilforhandlere,
de som leier ut biler yrkesmessig, samt
drosjeeiere.
Hva så hvis du handler noe som også
brukes av deg privat? Svaret er at du da
ikke får fradrag for momsen for hele
kjøpet. Hvor stort fradrag du kan kreve,
må du selv finne ut av. Her er det ingen
sjablonregler. Regelen er at det er den
antatte, faktiske bruken i virksomheten
du får fradrag for. Dermed må du sann‑
synliggjøre at anslaget ditt er riktig.
Fradrag for gamle kjøp
Etter at du har registrert firmaet i
momsregisteret, kan du søke om å få
fradrag for moms på varer og tjenester
som er kjøpt før registreringen. Dette
kalles tilbakegående avgiftsoppgjør.
Du får imidlertid ikke fradrag for varer
som er solgt uten utgående moms.
Hvis kjøpene er gjort i den terminen
du blir registrert, er det bare å kreve
fradraget i den første omsetningsopp‑
gaven du sender inn. For kjøp som er
gjort før dette må du sende søknad til
skattekontoret, med kopi av fakturaer.
Også her er det et krav at kjøpene er
brukt i den momsregistrerte virksom‑
heten, og i tillegg kan det ikke ha gått
mer enn tre år siden kjøpet.
Virksomheten opphører
Synker omsetningen under 50.000
kroner årlig, men det fortsatt er drift
i selskapet, skal det være registrert i to
hele kalenderår etter at omsetningen
falt under grensen. I denne perioden
har du fortsatt fradragsrett for anskaf‑
felser. Etter tre år vil virksomheten
bli slettet i Merverdiavgiftsregisteret.
Siden virksomheten fortsatt er i drift
skal det ikke beregnes uttaksmoms av
driftsmidler og varer.
Hvis virksomheten opphører må du
melde fra til Merverdiavgifts­registeret.
Det skal beregnes utgående moms av
driftsmidler og varer ved opphøret,
enten de selges eller tas ut til privat
bruk.
Det kan også bli aktuelt å justere
tidligere fradrag for inngående avgift.
Dette gjelder for personbiler som virk‑
somheten har fått fradrag for, og for
kapitalvarer. Med kapitalvarer menes
maskiner og utstyr som kostet mer
enn 250.000 kroner ved anskaffelsen,
og fast eiendom hvor byggetiltaket
kostet mer enn 500.000 kroner ved
anskaffelsen, moms inkludert. Hvis
opphøret skjer i justeringsperioden
har man rett og plikt til å justere tidli‑
gere fradrag.
6 GANGER I ÅRET:
Omsetnings­
oppgaver skal
leveres annen­
hver måned.
26
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Når hobby blir jobb
Har du en hobby eller interesse
som gir deg inntekter på si? Da kan
inntektene være skattepliktige.
E
n hobby er normalt en aktivitet
man utøver på fritiden fordi det
gir glede, ikke for å tjene penger.
Noen, kanskje spesielt ungdommer,
skriver egne blogger på internett, andre
samler på mynter eller lager smykker,
synger, syr bunader eller tar bilder.
Noen er likevel så dyktige på det de
gjør at andre er villig til å betale for det.
En hobbymusiker kan for eksempel bli
leid inn til å spille på den årlige lokal‑
festivalen, eller en myntsamler kan
selge mynter for flere tusen kroner.
Dette utløser ikke nødvendigvis skat‑
teplikt, men det er viktig å vurdere om
hobbyen i disse tilfellene er blitt til en
skattepliktig virksomhet.
Glidende overgang
Ofte er det en glidende overgang mel‑
lom hobby og jobb – noe som startet
som hobby ender som en bedrift. Et ty‑
pisk eksempel i disse dager er inntekter
fra aktivitet på nettet, for eksempel en
blogg. De aller fleste av dem som skri‑
ver innlegg i sin egen blogg på nettet
tjener ikke penger på dette.
Inntekter fra en blogg skiller seg i
utgangspunktet ikke fra inntekter fra
andre aktiviteter. Imidlertid kan du
for eksempel få ganske store annonse‑
inntekter dersom det er mange som er
interessert i det du skriver. Da kan blog‑
gingen få et så stort økonomisk omfang
at det skattemessig regnes som en virk‑
somhet, og ikke en hobby. Kriteriene for
at dette skal skje er at aktiviteten drives
for egen regning og risiko, tar sikte på å
ha en viss varighet og omfang, og at den
er egnet til å gi overskudd.
Innsats i stil med resultat
Det er i praksis ikke oppstilt strenge
krav til varighet og omfang, slik at det
TJENER PÅ NETT: Ungdommer har
ofte egne blogger. Inntektene herfra
er ikke nødvendigvis skattefrie.
Foto: Scanstockphoto
Av Gry Nilsen
viktigste kriteriet er om aktiviteten er
egnet til å gi overskudd. Men det er
ikke tilstrekkelig å vise til muligheten
for et hvilket som helst overskudd.
Overskuddet må dekke en rimelig for‑
rentning av det som er investert for å
drive aktiviteten, og kunne forventes
å gi en rimelig lønn sett i forhold til
innsatsen som er lagt ned.
Det er ikke unormalt å bli møtt
med dette argumentet i underskudd‑
sår, altså når du prøver å få fradrag for
tapet, men ikke får medhold. Men det
er ingenting i veien for å bruke den
samme argumentasjonen i år med små
overskudd: «Overskuddet står ikke i
naturlig sammenheng med den innsats
som er nedlagt. Jeg har brukt mye tid
på dette fordi det er min hobby, men
timelønnen blir svært lav».
Dersom det økonomiske omfanget av
for eksempel bloggingen ikke er så stort
at bloggingen utgjør en virksomhet, er
bloggingen en skattefri hobby/fritids‑
aktivitet. Det vil da heller ikke være fra‑
dragsrett for utgifter til bloggingen.
Varer regnes som inntekt
Hvis du derimot definitivt går over
grensen for næringsvirksomhet vil
alle inntekter være næringsinntekt.
Typiske eksempler på inntekter fra
nettet når du skriver en blogg er be‑
taling for annonser, som kan komme
i form av faste betalinger eller bonus
ut fra solgte produkter.
27
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Inntekten trenger ikke å være pen‑
ger. Den kan også komme i form av for
eksempel varer eller tjenester. Hvis du
mottar produkter vil det regnes som
skattepliktig inntekt – dersom produk‑
tet har en økonomisk verdi. Inntekten
settes til omsetningsverdien, det vil si
den prisen som må betales for produk‑
tet i butikken.
I og med at grensen mellom hobby
og næringsvirksomhet er nokså fly‑
tende lønner det seg å være forberedt
på at inntektene kan bli skattepliktige.
Ta vare på kvitteringer – selv om du
mener det du driver med er en hob‑
byvirksomhet. Hvis du ikke skulle få
rett, og hobby blir til næring, har du
rett til fradrag for utgiftene du har hatt
knyttet til aktiviteten. Hvis du er i tvil
om du har passert grensen og egentlig
driver næringsvirksomhet, bør du gi
opplysninger om aktiviteten i selvan‑
givelsen.
Fradrag for underskudd
Neste naturlige spørsmål blir om du
kan ha krav på fradrag for eventuelt
underskudd. Hvis du tror at inntek‑
tene på sikt vil øke, eller at utgiftene
etter hvert vil reduseres, kan dette tilsi
at du har en skattepliktig virksomhet
som befinner seg i en oppstartsperio‑
de. I så fall har du krav på fradrag for
underskuddet.
Starter du for eksempel et musikk‑
band, vil utgiftene det første året bli
veldig store ettersom instrumenter og
lydanlegg da må kjøpes inn. Inntekte‑
ne derimot vil normalt være lavest til
å begynne med, før folk blir klar over
bandet, og hører hvor god musikk dere
i bandet egentlig spiller. Kunsten blir
da å sannsynliggjøre for skattekonto‑
ret at spilleinntektene etter hvert vil
bli så store at de overstiger utgiftene
til vedlikehold og innkjøp av nye, eller
flere, instrumenter, reise til og fra spil‑
lesteder, øvingslokaler, studioutgifter
og så videre. I praksis aksepterer skat‑
tekontorene at oppstartsperioden va‑
rer i noen år.
Arbeidsinntekt
Hittil har vi sagt at hobby vil være skat‑
tefri. Imidlertid kan du få skatteplikt
også uten at du blir kategorisert som
næringsdrivende.
For å bruke blogging som eksem‑
pel: Dersom en blogger inngår en
avtale om å vise eller skrive om noe
på bloggen sin mot vederlag kan dette
anses som vederlag for arbeid. Veder‑
laget vil da være skattepliktig arbeids‑
inntekt (lønn). For eksempel kan en
blogger inngå en avtale med en leve‑
randør av et produkt om å beskrive
produktet i sin blogg mot at bloggeren
får tilsendt produkter.
Eksempel: Du skriver om en spe‑
siell mobiltelefonmodell, og får den
samme mobiltelefonen gratis fra for‑
handleren. Telefonens verdi, for ek‑
sempel 3.000 kroner, er skattepliktig
inntekt.
Skatteplikten vil gjelde uavhengig
av om bloggeren har noe glede av pro‑
duktet eller ikke, så lenge produktet
har en økonomisk verdi. Produkter
man ikke er interessert i bør altså re‑
turneres.
Det er gjort unntak fra skatte­
plikten når samlede lønnsutbetalinger
(penger, varer og tjenester) fra samme
arbeids­g iver i løpet av inntektsåret
ikke over­stiger 1.000 kroner.
Utgifter du i så fall har hatt til
dette arbeidet gir rett til fradrag.
Slike utgifter inngår imidlertid i
minste­f radraget, slik at fradragsret‑
ten som regel ikke vil ha noen reell
­betydning.
28
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Når siste time
har kommet
Det er en sannhet uten noen som helst form for
modifikasjoner: De fleste som starter et selskap må gi seg.
Hva gjør du når selskapet ditt avgår ved døden?
Av Joachim Johannessen
S
tatistikk fra SSB viser at veldig
mange selskaper forsvinner et‑
ter noen år. Når du må melde
opphør av et enkeltpersonforetak er
det noe som er lite regulert, men for‑
holdsvis enkelt.
Selv om virksomheten din er opp‑
hørt og du ikke har planer om å starte
opp igjen, vil foretaket ditt fortsatt
være registrert i Brønnøysundregis‑
trene. Men det er enkelt å slette en‑
keltpersonforetaket. Det eneste du
trenger å gjøre er å sende inn «Samordnet registermelding» og krysse av i
skjemaets post 2.4. Årsaken til at det
er så enkelt å slette et enkeltpersonfo‑
retak er at foretaket og du personlig er
å anse som ett. Eventuelle utestående
krav mot foretaket vil du personlig
være ansvarlig for, selv om foretaket
er slettet.
Forholdet til
skattemyndigheter
Det er ingen særskilte regler i skatte‑
loven som regulerer hva du skal gjøre
ved opphør av ditt enkeltpersonfore‑
tak. Men når du skal levere selvangi‑
velsen for det året hvor virksomheten
din er opphørt, må du også gi opplys‑
ninger om opphøret til skattemyndig‑
hetene.
Hvis du etter at virksomheten er
opphørt ikke har noen eiendeler i
balansen eller restbeløp på eventuell
gevinst/tapskonto, vil du fra og med
neste år kunne ha krav på å få tilsendt
selvangivelse for lønnstakere og pen‑
sjonister. Men det er ikke alltid at
skattemyndighetene klarer å få med
seg dette – selv om du gir opplysnin‑
gene om opphøret i selvangivelsen for
2009. Og har skatte­myndighetene
først sendt ut selvangiv­else for næ‑
ringsdrivende er det denne du må
levere, selv om du faktisk ikke driver
næringsvirksomhet dette året.
Det kan derfor være smart å ta kon‑
takt med skattemyndighetene i god
tid før selvangivelsen for 2010 sen‑
des ut, slik at de kan få registrert deg
som «lønnstaker/pensjonist» i sine
ligningssystemer. Men vi anbefaler
likevel at dette først gjøres etter års‑
skiftet siden ligningssystemet tidligst
er tilgjengelig for den enkelte saksbe‑
handler fra dette tidspunktet.
Eksempel: Hvis virksomheten din
er opphørt i 2009, må du kontakte
skatte­myndig­hetene i januar/februar
2011 for at de skal kunne få registrert
deg som lønnstaker eller pensjonist i
inntektsåret 2010. Dette må imidler‑
tid gjøres innen 15. februar 2011 hvis
du skal få endret selvangivelsestype.
Da skal du få tilsendt riktig selvan‑
givelse (for lønnstakere og pensjo­
nister), og slipper forhåpentligvis å
måtte vente helt til oktober før du får
skatte­oppgjøret. I tillegg kan du be‑
nytte deg av leveringsfritaket hvis du
hverken har korrigeringer eller tilføy‑
elser til de forhåndsutfylte opplysnin‑
gene i den tilsendte selvangivelsen.
Endre forskuddsskatt
En annen ting du må huske på når
næringen opphører er å endre neste
års forskuddsskatt. Forskuddsskat‑
ten endres nemlig ikke automatisk –
selv om næringen din opphører. Og
så lenge du ikke har sendt inn selv‑
angivelsen for opphørsåret når neste
års forskuddsskatt utskrives, vil hel‑
ler ikke skattemyndighetene sitte inne
med opplysninger om opphøret ditt.
Du må derfor selv sørge for å endre
opplysningene om næringsinntekt/
personinntekt i RF 1102 «Skjema for
endring/krav om skattekort/forskuddsskatt» slik at forskuddsskatten settes
til kroner 0. Det er smart å gjøre dette
allerede når du mottar skjemaet i pos‑
ten i desember måned. Da unngår du
å betale inn forskuddsskatt som ikke
er reell.
Hvis du har hatt avskrivbare drifts‑
midler i virksomheten din, bortfaller
retten til avskrivning i det året hvor
29
Foto: Scanstockphoto
Skattebetaleren nr 4 / 2010
GIR OPP: De fleste
som starter eget
selskap må gi
seg etter noen år.
Grunnene er mange,
pliktene er like.
virksomheten opphører siden de da
ikke lenger er å anse som driftsmidler.
Ikke helt ferdig
Opphør av virksomheten påvirker
ikke plikten til å inntektsføre eller ad‑
gangen til å fradragsføre negativ saldo
eller gevinst/ tapskonto. Har du for
eksempel en tom positiv saldo (du har
tidligere solgt driftsmidler med tap,
men har ikke fått fradrag for hele tapet
ved opphøret) vil du kunne fortsette å
avskrive denne. Man følger altså her de
ordinære reglene selv om virksomhe‑
ten er opphørt. Selv om næringen er
opphørt trenger du ikke å inntektsføre
eventuelle gevinster raskere enn med
de satsene som gjelder for den enkel‑
te avskrivningsgruppen – herunder
gevinst-/tapskonto. Det skal betales
bruttoskatter (trygdeavgift og even‑
tuell toppskatt) av de beløpene som
inntektsføres hvert år.
Hvis driftsmidlene selges i opphør‑
såret følger man de vanlige reglene
for beregning av gevinsten som om
virksomheten var i drift. Hvis du ikke
selger, men tar i bruk eiendelene privat,
kan det bli snakk om uttaksbeskatning.
Gevinsten kan enten inntektsføres i
året, nedskrives på saldo eller over‑
føres gevinst- og tapskonto på vanlig
måte. Tap ved uttak kan derimot ikke
fradragsføres.
Hva skjer med underskuddet?
Har du et underskudd fra det året
virksomheten opphører, vil du kunne
fradragsføre dette mot andre inntek‑
ter samme år – eventuelt mot inntekt
fra ektefelle som du lignes sammen
med. Men selv om du ikke har positiv
inntekt slik at du får nyttiggjort deg
underskuddet, vil du ha underskuddet
i behold slik at du kan fremføre det til
senere år med positiv inntekt. Dette
gjelder bare alminnelig inntekt. Nega‑
tiv beregnet personinntekt som følge
av underskuddet kan ikke fradras i
andre inntekter enn senere positiv
beregnet personinntekt fra samme
type næring.
I tillegg har man ved opphør av virk‑
somhet en mulighet til å kunne tilbake‑
føre underskuddet i opphørsåret mot
positiv inntekt fra de to foregående
inntektsårene. Hvis underskuddet
ikke kan tilbakeføres eller du ikke øn‑
sker det, så vil den vanlige fremførings­
adgangen kunne benyttes.
30
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Foto: Bo Mathisen
31
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Alle Får Pensjon
Den nye AFP-ordningen burde kanskje ha fått
et annet navn. Det synes pensjonsekspert
Alexandra Plahte, som mener usikkerheten
rundt pensjoner er rekordhøy.
Les rådene hun og andre pensjonseksperter har
å komme med før pensjonsreformen trer i kraft.
Av Stig Flesland
–E
n av de største utfordringene
ved pensjonsreformen og ny
AFP, er at det skjer så mange endrin‑
ger samtidig, sier Alexandra Plahte i
Steenberg og Plahte.
Hun er ekspert på pensjoner, og har
mange bedrifter og private på kunde‑
listen – både innen privat og offent‑
lig sektor. Nå har interessen tatt seg
så mye opp at hun i disse dager må si
nei til nye privatpersoner som ber om
hjelp. Hun har rett og slett ikke tid.
Også andre pensjonseksperter har
hendene fulle. Birger Myhr, daglig le‑
der i rådgivningsselskapet Pensjons‑
eksperten AS, synes det er merkelig at
ikke foreningene har kommet sterkere
på banen.
– Det som er merkelig, sett utenfra,
er at store arbeidstakerorganisasjoner
virker å være uinteressert i denne re‑
formen og konsekvensene den har for
medlemmene sine, sier han til Skatte‑
betaleren.
Når vil du ha penger?
Pensjonsreformen trer i kraft ved nytt‑
år, og før den tid må mange ta viktige
valg om egen fremtid.
– Man går nå fra en kollektiv tanke‑
gang, hvor pensjon var noe man fikk
når man forlot yrkeslivet, til en mer
individuell tankegang. Spørsmålet nå
er ikke nødvendigvis når man skal fra‑
tre, men når man ønsker pensjonen sin
utbetalt, sier Plahte, og fortsetter:
– Akkurat det at man kan ta ut pen‑
sjon og fortsette i full stilling synes
mange er underlig, men beregningen
baseres på et nøytralt prinsipp. Starter
man utbetalingen tidlig, har man valgt
å fordele pensjonen over flere år. Årlig
pensjon blir følgelig lavere enn ved ut‑
satt uttak. Det er imidlertid ikke slik
mange tror, at man risikerer å stå uten
pensjon om man overlever statistikken.
Både alderspensjon fra folketrygden
og ny AFP (privat sektor) er livsvarige
ytelser. Alt av endringer – og ikke minst
alt av myter – medfører imidlertid stor
usikkerhet hos mange, sier Plahte.
Hennes erfaring er at mange lurer
på hva de får i pensjon, og om de gjør
feil valg når skal velge. I tillegg vet ikke
mange hva de skal spørre om – eller
hvor de skal spørre om hva.
Har du egentlig krav på AFP?
– En av grunnene til at folk sliter med
å skjønne alt de leser og hører om ny
AFP skyldes nok at den nye ordningen
har samme navnet som en gammel
ordning. Det er imidlertid lite med den
nye ordningen som minner om dagens
AFP, sier Plahte, og tilføyer:
– Man kunne med fordel ha gitt
den nye ordningen et annet navn enn
AFP. Den gamle ordningen gjaldt bare
de som gikk av før fylte 67 år – mens
med den nye ordningen får «alle»
AFP, uansett om de går av før 67 år
eller ikke.
En av usikkerhetene, som mange
kanskje ikke har fått med seg, er hvem
som har rett på den nye AFP-ordnin‑
gen. Den omfatter nemlig ikke alle ar‑
beidstakerne. Ny AFP gjelder i privat
sektor, og forutsetter at bedriften har
tariffavtale om AFP. For ansatte i of‑
fentlig sektor videreføres dagens AFPordning i all hovedsak også fremover.
– Er man i privat sektor med en
AFP-ordning er det imidlertid lite tvil
om at den ubestridte vinneren er den
som fortsetter i arbeid, og samtidig får
med seg en ny, livsvarig ytelse i form av
AFP, sier Plahte.
Dersom du velger å utsette uttaket
av AFP, vil de årlige utbetalingene øke
helt frem til du fyller 70. Da ordningen
ble fremforhandlet krevde organisa‑
sjonene at 62-åringene, som ikke or‑
ket å jobbe videre, skulle få tilnærmet
samme ytelser i den nye ordningen,
som med dagens AFP-ordning. Når
man fra politisk hold samtidig skulle
ivareta hovedprinsippet i pensjonsre‑
formen om at det alltid skal lønne seg
økonomisk og pensjonsmessig å jobbe,
ble resultatet at de som fortsetter i stil‑
ling får mer.
Valgets kval
Mange i privat sektor må velge mel‑
lom ny AFP-ordning, eller AFP etter
MANGE LURER:
Alexandra Plahte
har jobbet med
pensjon i mange
år, men i år har det
vært ekstra travelt.
32
Skattebetaleren nr 4 / 2010
dagens regler. Siste frist for dagens
AFP er uttak 1. desember 2010.
– Disse har en valgmulighet, uten
å ha en retrettmulighet – noe som
sikkert oppleves som skremmende
for mange. Da sier det seg nesten selv
hvor viktig det er å få både riktig og
god informasjon, slik at det er mulig
å få tilstrekkelig grunnlag til å treffe
det riktige valget for seg. Heldigvis ser
mange arbeidsgivere viktigheten av at
ansatte har et godt grunnlag for sitt
valg. I disse dager går derfor det meste
av hverdagen vår med til individuell,
uavhengig rådgivning for ansatte om‑
fattet av en AFP-ordning, sier Plahte.
For dem som må velge før jul, er
det en rekke ting å ha i tankene. De
må både gjøre seg opp en mening om
hvordan livet ser ut de neste årene, og
være observante på fallgruvene som
finnes.
– Jeg vil tro det er et sted mellom
35.000 og 40.000 som kan velge mel‑
lom gammel og ny AFP. Her finnes
det i hvert fall fallgruver å gå i, og
mange risikerer å gjøre feil som kos‑
ter dyrt. Det som er viktig å merke seg
er at disse ordningene opptjenes og
utbetales på forskjellig måte, og hva
som er riktig valg for den enkelte vil
hoved­sakelig avhenge av hva den en‑
kelte tenker om sin egen jobbsituasjon
de neste fem årene, sier Birger Myhr,
daglig leder i rådgivningsselskapet
Pensjons­eksperten.
Hva vil du gjøre?
Det er her dine fremtidsplaner kom‑
mer inn i bildet. Hvis du er blant de
som må velge mellom ny og gammel
AFP, og allerede nå vet nøyaktig hva
du skal gjøre de neste årene, er det en‑
klere å velge riktig.
– Hvis du tenker å trappe ned og
ikke jobbe etter fylte 62 år, vil det uten
unntak lønne seg med gammel AFPordning. Like entydig vil det lønne
seg med ny AFP hvis du skal jobbe
fem årsverk i perioden fra 62 til 67 år.
Mellom null og fem fulle årsverk fin‑
nes det altså et skjæringspunkt hvor
begge ordningene er likeverdige.
Vårt inntrykk er at mange ønsker en
gradvis nedtrapping eller planlegger
Viktige nettsteder
■■ www.minpensjon.no
Oversikt over samlet pensjon
■■ w ww.nyafp.no
Informasjon om ny AFP-ordning
■■ w ww.nav.no
Din Pensjon, pensjonskalkulator
HVA FÅR VI? Det er ikke like lett for alle å finne ut hva som lønner seg. Bruker du kalkulatoren på
å avslutte yrkeslivet i løpet av denne
femårsperioden, og da må det gjøres
en konkret vurdering i hvert enkelt
tilfelle for å finne ut hva som lønner
seg, sier Myhr.
Hva du har jobbet med, hvor mye du
tjener og hva du planlegger å gjøre er alt‑
så avgjørende for hva som lønner seg.
– Dersom du allerede har full opp‑
tjening, og inntekten kanskje er fal‑
lende, kan det fort lønne seg å velge ny
AFP-ordning, selv om du planlegger
å være yrkesaktiv bare en liten del av
femårsperioden. Dette vil være tilfelle
for den klassiske industriarbeideren
som har jobbet i mange år. Motsatt vil
det være for personer med akademisk
bakgrunn, de har kanskje fortsatt høye
inntekter og har ikke nødvendigvis full
opptjening ennå. Da vil det lønne seg
å velge gammel ordning, med mindre
man planlegger å være yrkesaktiv en
stor del av femårsperioden. Tilsva‑
rende vil det være for mange kvinner
med korte pensjonsgivende karrièrer,
sier Myhr.
Tips for næringsdrivende
Også for selvstendig næringsdrivende
vil det være muligheter til å gjøre til‑
pasninger for å komme best mulig ut.
– Ingen har bedre muligheter til å
utnytte svakhetene i overgangsreglene
i pensjonssystemet enn selvstendig
næringsdrivende, og spesielt de som
har organisert virksomheten sin i et
AS, sier Myhr.
– Hva anbefaler du å gjøre?
– Sørg for å ha 20 år med høy inntekt,
og 40 år med inntekt som gir pensjons‑
poeng. Generelt sett prøver mange selv‑
stendig næringsdrivende å redusere løn‑
nen sin for å få lavere skatt. Det trenger
ikke å være riktig løsning. For å sette det
på spissen: Det er langt, langt bedre å ha
900.000 kroner i lønn et år for deretter
å ha 100.000 året etter enn det er å ha
500.000 begge årene. Hvis man kan sty‑
re sin egen lønn på denne måten, vil det
være gunstig med tanke på pensjonen.
For dem som er på vei ut av arbeids‑
livet, men likevel beholder aksjeselska‑
pet og en viss aktivitet i næringen, er
33
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Foto: Bo Mathisen
Roar Slyngstadli, fagsjef i Frende
Livsforsikring, mener alle skriveriene
rundt AFP-ordningen kan ha bidratt
til å forvirre mer enn å opplyse.
– Overalt kan de som tror de snart
blir pensjonister lese om at de nå kan
gå av med pensjon fra de er 62 år, men
det er ikke ubetinget riktig. Det av‑
henger blant annet av inntekten din,
og det er ikke sikkert du har rett til å
gå av hvis du ikke har tjent nok. Derfor
er det viktig at de med lav inntekt eller
deltidsjobb sjekker hva de har rett til å
gjøre. Dette kan de for eksempel gjøre
på NAV sine nettsider, på tjenesten
«Din Pensjon». De kan også kontakte
NAV for å få beregnet hva de har krav
på, sier Slyngstadli.
NAVs hjemmeside, vil du finne ut hvor mye du får i pensjon.
det også mulig å gjøre enkle grep som
sikrer bedre pensjon.
– En annen mulighet, som spesielt
gjelder dem som har hatt høy lønn i
mange år og god opptjening, er å la
500.000 stå igjen i selskapet. Da kan du
jobbe litt hvert år de neste fem årene,
og ta ut 100.000 i årlig lønn. Dersom
man mangler fem år på full opptjening
på det tidspunktet da virksomheten
egentlig nedlegges, vil denne lønnen
gi de pensjonspoengene som mangler.
En slik disponering kan øke verdien av
pensjonen med mange hundre tusen i
forhold til utbetaling av utbytte. Dette
er noe årskullene før 1953 kan gjøre,
men også for noen årskull deretter vil
dette være gunstig.
Ikke helt nøytral ordning?
– I prinsippet skal uttaket av alders‑
pensjon være nøytralt, slik at verdien
av pensjonen blir lik uavhengig av når
man starter utbetalingen, sier Myhr.
Det vil si at du i sum skal få like mye,
uavhengig av om du tar ut penger fra
du er 62 eller 70. Dette er imidlertid
en sannhet med noen modifikasjoner.
Det mener i hvert fall Myhr.
– Nøytraliteten er kun tilfelle når
man ser på bruttoutbetaling, ikke når
man tar hensyn til skatteeffekter. De
nye skattereglene for pensjonister
innebærer at mange bør gjøre tilpas‑
ninger for å komme best mulig ut.
Grunnen er at det er foreslått et nytt
skattefradrag som skal kompensere
for at andre fradragsmuligheter faller
bort. Dette fradraget får du ikke hvis
du har årlig pensjon over omtrent
320.000 kroner, sier han til Skatte‑
betaleren.
Flere fallgruver
Plahte peker også på en del fallgruver
med ny ordning. Forutsetningen for
å ta ut AFP før fylte 70 år er nemlig
at man tar ut fleksibel alderspensjon
fra folketrygden. Et vilkår som kan
medføre at de som har lav opptjening
faktisk må vente til både 66 og 67 år før
ny AFP kan aktiviseres.
Usikker med uførepensjon
I tillegg er det slik at de som mottar ufø‑
repensjon fra folketrygden etter fylte 62
år, faktisk ikke har rett på ny AFP.
– Ansatte med delvis uførepensjon
er det derfor ekstra viktig å fange opp.
De må ta et valg, ny AFP eller fortsatt
uførepensjon, før de fyller 62 år, sier
Plahte.
– For årskullene 1944–1948 gjel‑
der overgangsregler i den forstand
at de – for å få ny AFP – må si fra seg
uførepensjonen fra folketrygden med
virkning fra 1. januar 2011. Ettersom
det er individuelt hva som lønner seg
sier det seg selv at individuell informa‑
sjon og beregninger er viktig for den
enkelte, sier hun.
Plahte peker også på andre utfor‑
dringer som ligger foran oss. Særre‑
gler gjør at det er pensjonstyper som
det fortsatt er usikkerhet rundt. For
selv om vi har fått et mer bærekraftig
pensjonssystem, gjenstår det fremde‑
les mye. Hverken uførepensjon eller
gjenlevendepensjon (etterlattepen‑
sjon) er avklart.
– La oss ta et eksempel: I dag er
reglene for varig uførepensjon slik at
jeg godskrives opptjening som om jeg
hadde stått i stilling helt frem til fylte
67 år. Hvordan blir dette fremover når
det ikke er noe «helt frem», men mu‑
lighet for fleksibelt uttak av alderspen‑
sjonen fra 62 til 75 år? spør Plahte.
– I tillegg er det innført leveal‑
dersjustering som betyr at hvis gene‑
rasjonen min lever lengre må jeg enten
ta til takke med lavere årlig pensjon
eller kompensere ved å jobbe noe len‑
gre. Greit nok, men jeg har jo et vedtak
som sier jeg ikke kan jobbe – jeg er jo
arbeidsufør. Hva gjør jeg da? Mye av
pensjonsreformen er avklart, men det
er liten tvil om at det fortsatt gjenstår så
vel mange endringer som utfordringer
før man er endelig i mål, sier Plahte.
34
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Misfornøyde med
flytteskatten
Dokumentavgiften er mislikt av syv av ti nordmenn.
Det gjør den til Norges mest forhatte avgift.
Av Stig Flesland
H
ele 68 prosent av de spurte i
en undersøkelse Synovate har
utført for Skattebetalerfore‑
ningen mener at dokumentavgiften er
altfor høy eller noe for høy. Det er ett
prosentpoeng mer enn i fjor, og doku‑
mentavgiften er dermed den avgiften
vi er mest misfornøyd med.
Dokumentavgiften, som er på 2,5
prosent av boligens verdi, legges til kjø‑
pesummen når man kjøper selveierboli‑
ger – og er med på å fordyre boligkjøpet
for mange tusen nordmenn årlig. I flere
år har avgiften vært blant de aller mest
upopulære, og i like mange år har de po‑
litiske partiene lovet å kutte eller fjerne
avgiften. Avgiften har likevel bestått, og
lite tyder på at den skal fjernes nå.
Ifølge undersøkelsen er prosentan‑
delen som mener dokumentavgiften
er for lav på null prosent. Kun 14
prosent mener avgiften er på et passe
høyt nivå.
Misliker bilavgifter
I fjor var det nybilavgiften som var
mest mislikt. I år er det noe færre men‑
nesker som er misfornøyd med denne,
men det er fortsatt såpass mange som
65 prosent av de spurte som mener
avgiftsnivået på nye biler er for høyt.
I undersøkelsen som ble utført i 2009
mente over 70 prosent av de spurte at
avgiftene var for høye på nye biler. Det
er kun to prosent som mener at avgif‑
tene, og dermed prisene, på nye biler
er for lave.
Også bensinavgiftene er for høye,
ifølge folk flest. Her er imidlertid
meningene noe mer delte. En av tre
mener avgiftene er passe, mens 58
prosent mener de er altfor høye eller
litt for høye. Bensinavgiften er sam‑
tidig den avgiften flest har en mening
om – det er kun fem prosent som sier
Disse avgiftene
hater vi
Tallet viser andel som mener avgiften er altfor høy eller noe for høy.
Dokumentavgift
Nybil-avgift
Arveavgift
Bensinavgift
Merverdiavgift
Alkoholavgift
Tobakksavgift
68 %
65 %
63 %
58 %
43 %
35 %
23 %
de ikke vet om avgiften er for høy el‑
ler ikke.
Få vil heve avgiftene
Mange mener avgiftene er for høye. I
tillegg til de nevnte avgiftene er også
motstanden svært stor mot arveavgif‑
ten. Hele 63 prosent mener denne er
for høy, og de aller fleste mener den
er altfor høy. Av de spurte mener 44
prosent arveavgiften, eller dødsskatten
som den kalles blant enkelte, er altfor
høy. Kun to prosent mener arveavgif‑
ten er for lav, og kunne gjerne tenke
seg å sett at den var høyere.
Det er et gjennomgående trekk at få
vil øke avgiftene. Kun svært få tar til
orde for å heve de forskjellige avgiftene
vi betaler. Samtidig viser undersøkel‑
sen at mange av oss er fornøyde med
nivået på avgiftene. Halvparten av oss
mener for eksempel at momsen ligger
på et passe nivå. Det samme trekket
finner vi også når det spørres om skatt.
Her er hele 62 prosent fornøyde med
dagens nivå på vanlig inntektsskatt.
Vil straffe røykerne
De fleste avgiftene har sine tilhengere
og sine motstandere. Og spesielt for to‑
bakksavgiften er dette synlig. 23 pro‑
sent mener tobakksavgiftene er for
høye, mens 29 prosent mener de er for
lave. Tobakksavgiften er dermed den
avgiften desidert flest mener bør øke.
Alkoholavgiften er heller ikke veldig
høy – ifølge folket. 35 prosent mener
det, mens halvparten av de spurte mener
avgiftsnivået på alkohol er passe. Det til
tross for at de norske alkoholavgiftene
sannsynligvis er helt i verdenstoppen,
og vi opplever en betydelig handelslek‑
kasje på grunn av nivået. Kun 9 prosent
mener avgiftene på alkoholholdig drik‑
ke er for lave, og vil øke dem.
Passe fornøyd med skatt
Undersøkelsen viser også at vi er gan‑
ske godt fornøyd med skattenivået.
Gjennomgående er minst en av tre for‑
nøyd med dagens nivå. Det er imidler‑
tid enkelte unntak. Eiendomsskatten
er mislikt av halvparten av oss, og er
med det den mest mislikte skatten.
Samtidig åpner over 10 prosent for
å øke både toppskatt og skatt på kapi‑
talinntekt. Åtte prosent mener at for‑
muesskatten er for lav, og vil øke den.
Kravene fra flere hold i regjeringen om
å øke skattene, spesielt for de rike, kan
derfor ikke sies å ha et bredt grunnlag
i befolkningen.
Målt mot stemningen for skatte­
nivået samme tid i fjor viser tallene at
vi faktisk er litt mindre misfornøyd i
år. Riktignok er det forholdsvis små
endringer, men for både eiendoms‑
skatten og inntektsskatten er det gan‑
ske mange som er mindre misfornøyd
i år.
Så gjenstår det å se om det samme
gjør seg gjeldende neste år – hvis
det blir noe av de varslede skatte­
hoppene.
Skattebetaleren nr 4 / 2010
35
DOKUMENTERER MOTSTAND:
Kjøper du en selveierbolig koster det
deg 2,5 prosent i dokumentavgift.
Undersøkelser viser at motstanden
mot denne avgiften er svært stor.
Foto: Bo Mathisen
36
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Finn fondet som kan ikle
Glem de enkelte etap­
pene. Glem spurtene.
Du vil ha aksjefondet
som til slutt står i gul
trøye i Paris. Da har du
valgt fondet som har
kommet seg raskest
gjennom hele løypen.
Av Helge B. Rutgersen
I
aksjefondverdenen er det Tour
de France (TdF) hele tiden. Det
handler om å ende opp med gul
trøye på Champs-Élysées; trøyen til­
faller rytteren som sykler rittet med
høyest gjennomsnittsfart.
Vær klar over det, vinneren er sjel‑
den den absolutt beste spurteren, kla‑
treren, utforkjøreren eller temporyt‑
teren. Vinneren er den som hevder
seg jevnt høyt oppe – hele tiden. Slik
er også hverdagen for de beste aksje‑
fondene.
Ha riktig perspektiv
For å bruke aksjemarkedet som gene‑
rator for formuesøkning bør du ha en
investeringshorisont på minst tre år
(helst fem år eller mer). I et slikt tids‑
perspektiv vil aksjemarkedet garantert
ha ned- og oppturer av forskjellig leng‑
de og styrke. Dermed må du ta hensyn
til at det er summen av terrenget som
avgjør gjennomsnittshastigheten fon‑
det ditt kan holde løpet gjennom.
De fleste vil unngå å ha aksjefond
som er rendyrkede spurtere; altså dem
som evner å få opp en ekstrem hastig‑
het på en kort strekning, og som ma‑
nøvrerer seg frem blant andre som er
Foto: Scanpix
VINNER: Det lønner seg å være
i toppen hele tiden. Målet er å
vinne til slutt – ikke underveis.
37
Skattebetaleren nr 4 / 2010
seg den gule trøyen
villige til å risikere alt for etappesei‑
eren. Dette er fondene som i perioder
troner øverst på avkastningslistene,
med misunnelsesverdige resultater.
Dessverre er disse sjelden et godt in‑
strument for den langsiktige investor.
Sats på en «allrounder»
For de fleste er det mengden penger
som avgjør hvordan man kan inves‑
tere, og man satser dermed gjerne alt
på ett aksjefond. Da må man velge den
kategorien som har mulighet til å inn‑
fri forventningene, og satse på aksje‑
fond med størst mulig investeringsu‑
nivers; nemlig de globale. Fondet bør
òg ha størst mulig frihetsgrader til å
manøvrere elegant gjennom hele løy‑
pen – beherske opp- og nedturer, lan‑
ge flate strekk, brostein og så videre.
Dette er «allrounderen» som er god
på det meste, men ikke nødvendigvis
best i noe.
Blant de bedre i det meste
I motsetning til TdF prøver alle aksje‑
fond å fremstå som best i alt. For in‑
vestorer handler det derfor om å iden‑
tifisere den lille gruppen som evner å
være blant de best under forskjellige
markedsforhold og over tid. Hva er
kjennetegnet på disse?
■■ Alle har deltatt i mange tilsva‑
rende ritt (= fondet, med samme
forvalter/team, har minst tre års
historikk med samme mandat, slik
at man kan evaluere prestasjonen og
statistisk beregne en fremtidig utvik‑
ling. Årsaken til at vi vil ha minst tre
års historikk på forvalteren/temaet
er enkel: Det er forvalterens hode
som tar beslutningene, og følgelig er
kilden til prestasjonen)
■■ Fullført flere tilsvarende ritt på en
meget god gjennomsnittstid (= gitt
høy avkastning og høy risikojustert
avkastning – avkastninger er høyere
enn risikoen skulle tilsi – over tid)
■■ De har vært blant de beste i
mange tilsvarende ritt (= tilhører
gjennomgående de 25 prosent beste
under varierende markedsforhold,
både på avkastning, risiko og risiko‑
justert avkastning)
■■ Har egenskapene som gjør at de
behersker alle rittets utfordringer (=
en gjennomarbeidet investeringsfilo‑
sofi, -strategi og -prosess, med fokus
på risikostyring)
■■ Et velpleid støtteapparat (= et
team av forvaltere og analytikere,
samt administrative ressurser, som
legger forholdene til rette for at de
riktige avgjørelsene tas på riktig
tidspunkt)
Tallenes klare tale
Når du skal kvantifisere resultatene
er det to parametre du er på jakt etter:
­Avkastning og risiko. Disse må du
vurdere både separat og sammen, altså
risiko­justert avkastning. Du trenger
ikke bry deg om de absolutte nivåene, da
du allerede har bestemt deg for å bruke
aksjemarkedet som generator for øke
formuen.
Du må beregne hvordan fondet har
plassert seg i forhold til markedet og
tilsvarende fond. Fondet bør minst ha
slått markedet halvparten av tiden, og
bør være blant de 25 prosent beste av
konkurrentene. Se på avkastning over
rullerende perioder (3, 6, 12, 36 og 60
måneder), samt kalenderår. Beregn
hvordan fondet presterer i forhold til
markedet og tilsvarende fond under
ulike markedsforhold.
Avkastning er i seg selv er ingen god
indikator. Risiko er minst like viktig.
Begrepet risiko favner bredt, og kan
implisere alt fra å tape kapitalen, til
mindre svingninger. Parametrene du
bør vurdere er blant andre Beta (gitt at
Nyttige lenker på nett
■■ www.performance-measurement.org
■■ w ww.investopedia.com
– søk på begrepet du vil lese mer om
■■ w ww.investorwords.com
– søk på begrepet du vil lese mer om
R2 > 70), standardavvik (husk kurto‑
sen og skjevheten) og Tracking Error
(se boksen Nyttige lenker på nett hvor
du kan hente informasjon om disse pa‑
rametrene, samt hvordan de kalkule‑
res). Tommelfingerregelen er jo lavere
tall, desto bedre. Vurder parametrene
relativt til markedet og tilsvarende
fond under ulike markedsforhold.
Så til øvelsen som gir deg dine ende‑
lige svar, nemlig risikojustert avkast‑
ning. Her er du på jakt etter Alpha
(gitt at R2 > 70), Information Ratio,
Sharp ratio og Sortino Ratio, for å
nevne noen (se boksen Nyttige lenker
på nett). Du ønsker kun å vurdere fond
som har produsert avkastning basert
på god forvaltning, og ikke gjennom
høy risiko. Den risikojusterte avkast‑
ningen skal være positive både relativt
og absolutt sett. Den skal også være
konsistent, og over tid tilhøre 1. kvartil
relativt til tilsvarende fond.
Gul trøye uten etappeseier
Vinneren av TdF har sjelden mange
etappeseirer. Slik er det òg for fondene
som presterer best over tid; de troner
sjelden øverst på de kortsiktige avkast‑
ningslistene. Men de leverer varene
jevnt og trutt, og benytter sjelden høy
risiko for å øke avkastningen. Dette er
med andre ord fondene som har pre‑
stert så godt at det er meget høy sann‑
synlighet for at de også havner veldig
høyt oppe på resultatlisten – kanskje
sågar vinne – også i neste løp.
38
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Skattefag
Gry Nilsen
Til lands og til vanns
– og i luften med
Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt, og stadig
flere typer eiendommer omfattes. Begrepet «eiendom» er
i denne sammenhengen et ganske elastisk begrep.
E
iendomsskatt er en kommunal
skatt som legges på ulike former
for eiendom. Den betales ikke
over skatteseddelen, og kommunen
avgjør selv, etter bestemte regler, om
det skal være eiendomsskatt, og hvor
stor den skal være.
Satsen for eiendomsskatten skal
være mellom 2 og 7 promille av takst‑
grunnlaget. I 2009 var den gjennom‑
snittlige skattesatsen 5,9 promille. Det
samme året hadde 299 kommuner,
altså 7 av 10 kommuner i Norge, ei‑
endomsskatt i en eller annen form. Av
disse hadde 112 innført eiendomsskatt
i hele kommunen. Den samlede skat‑
teinngangen fra eiendomsskatten er i
overkant av 6,5 milliarder kroner.
Til lands
Kommunal eiendomsskatt kan skri‑
ves ut på fast eiendom i kommunen,
jf. eiendomsskatteloven § 3. Som fast
eiendom regnes blant annet bygninger
med tilhørende tomt, ubebygde tomter,
samt anlegg og installasjoner («verk og
bruk») som er stedbundne, det vil si at
de ikke uten videre kan flyttes, jf. eien‑
domsskatteloven § 4 annet ledd.
Noe av grunnen til at eiendoms‑
begrepet er forholdsvis vidt kan nok
forklares med begrunnelsen for eien‑
domsskatt på verk og bruk (forarbeider
fra 1875):
«Navnet Eiendomsskat betegner
neppe nøiagtigt, hvad der bør være
Skattens egentlige Grund, nemlig
Fordeling af Skattebyrden paa de
Næringsdrifter, der enten gjennem
den ved dem beskjeftigede Arbeids‑
stok kunne forudsættes væsentlig at
belaste Kommunens Budget (Fattig‑
væsen, Medicinalvæsen, Skolevæsen),
eller som have fortrinlig Nytte af de
Arbeider, til hvis Fremme Kommu‑
neskatten anvendes (Veie, Jernbaner
og Kanaler).»
I 2007 ble det åpnet for at det kunne
skrives ut eiendomsskatt i hele kom‑
munen. Tidligere var det kun adgang
til å skrive ut eiendomsskatt på «ver‑
ker og bruk» og i «bymessige strøk».
En konsekvens av dette var at flere ty‑
piske hyttekommuner nå ilegger hytter
og fritidsboliger eiendomsskatt.
Det er imidlertid store forskjeller
mellom kommunene når det gjelder
hva de velger å skattlegge. For å bruke
de sist tilgjengelige tallene fra Statis‑
tisk sentralbyrå:
133 av kommunene skrev i 2009 ut
eiendomsskatt bare på verker og bruk,
mens 54 kommuner valgte å utskrive
eiendomsskatt på både verker og bruk
og i områder utbygd på byvis. 112 kom‑
muner valgte å skrive ut eiendomsskatt
i hele kommunen. Fra 2007 til 2009 er
antall kommuner som velger å skrive
ut eiendomsskatt i hele kommunen,
mer enn fordoblet.
Til vanns
Eiendomsskatt gjelder som nevnt bare
for eiendom, som er stedbunden, altså
ikke uten videre flyttbar. I utgangs‑
punktet vil noe som er flyttbart bli
betegnet som løsøre – ikke en sted‑
bunden eiendom.
Hva så med flytebrygger, er de sted‑
bundne? Spørsmålet var oppe i Sarps‑
borg tingrett i år, og i dommen fra juli
kom man frem til at flytebryggene i
denne saken var å anse som fast eien‑
dom. Hovedgrunnen til dette var at de
var festet til sjøbunnen også innenfor
marbakken. Bryggene hadde ligget der i
flere tiår, og var knyttet til land gjennom
gangbro og kjettinger, og ble forsynt
med strøm og vann fra land. Retten pek‑
te også på at det var rimelig å likestille
flytebrygger med ordinære brygger, som
helt klart omfattes av eiendomsskatt,
all den stund de fyller samme behov.
Da kunne det ikke være avgjørende at
flytebrygger i forhold til andre regelsett,
for eksempel avhendingsloven og pan‑
teloven, anses som løsøre. Dommen er
anket til lagmannsretten, og den videre
skjebnen vil sannsynligvis bli fulgt nøye
av andre kommuner med tilsvarende
skatte­planer.
I fjor fikk kommunene adgang til
å skrive ut eiendomsskatt på opp‑
39
Foto: Scanstockphoto
Skattebetaleren nr 4 / 2010
UKLART BEGREP: En tingrettsdom i
Sarpsborg har skapt stor usikkerhet om
hvor grensen for eiendomsskatt går.
drettsanlegg. Fra og med skatteåret
2009 ble flytende anlegg i sjø for opp‑
drett av fisk, skjell, skalldyr og andre
marine arter likestilt med «verk og
bruk», når anlegget har vært stasjo‑
nert i kommunen i over seks måneder
i året før skatteåret, jf. eiendomsskat‑
teloven § 4 tredje ledd. Kommunene
kunne tidligere ikke skrive ut eien‑
domsskatt på de fleste oppdrettsan‑
legg da de ikke er stedbundne. Etter
lovendringen er det ikke lenger et
krav om at oppdrettsanleggene må
være stedbundne.
Det er også andre typer anlegg og
installasjoner i sjøen som kan bli ilagt
eiendomsskatt. Eksempler på dette er
rørledninger og andre anlegg som be‑
nyttes i petroleumsvirksomhet, elek‑
trisitets- og kommunikasjonskabler
på sjøbunnen, faste vindmølleanlegg,
anlegg for bølgekraft o.l. Det kan ikke
skrives ut eiendomsskatt på anlegg og
installasjoner i sjøområdet som ikke har
en fast og varig tilknytning til sjøbun‑
nen, med unntak for oppdretts­anlegg.
Tidligere hadde ikke eiendoms‑
skatteloven noen særskilt regulering
av hvor langt ut i sjøområdet kommu‑
nene kunne skrive ut eiendomsskatt.
Departementet har tidligere antatt at
grensen for utskriving av eiendoms‑
skatt i sjøområdet gikk ved grensen for
den private eiendomsretten. I praksis
ville dette si ut til marbakken, en bratt
bunnskråning utenfor strandområdet
i sjøen, eller ved to meters dyp dersom
det ikke er noen marebakke.
Fra 2010 trekkes grensen for utskri‑
ving av eiendomsskatt i sjøområdet ved
grunnlinjene. Grunnlinjene er rette
linjer mellom de ytterste skjær ved lav‑
vann langs kysten, tvers over fjordmun‑
ninger. Grunnlinjene er yttergrensen
for de indre farvann, og utgangspunktet
for beregningen av sjøterritoriet og den
økonomiske sonen.
I luften med
Det er imidlertid ikke bare til vanns
vi ser at det er mulig å skattlegge ei‑
endommer. Også i luften finnes «ei‑
endom» – vel å merke så lenge kabler,
master eller lignende anses som en del
av verk eller bruk.
Når det gjelder begrepet «verk og
bruk» er det på ingen måte opplagt hvil‑
ke deler av et anlegg som skal tas med.
«Bygningar og anlegg skal reknast
saman med verket eller bruket når dei
høyrer til eller trengst til verksdrifta.
Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting
som kan setjast i klasse med slikt, skal
derimot ikkje reknast med utan tin‑
gen er ein part av sjølve føretaket.»,
jf. eiendomsskatteloven § 4 andre ledd
tredje og fjerde punktum.
I en høyesterettsdom fra 2006
(Rt. 2006 s. 1607) ble det slått fast at
alle deler av Telenors telenett kunne
tas med ved eiendomsskattetakserin‑
gen. Høyesterett siterte blant annet
denne beskrivelsen av telenettet:
«Selv om digitaliseringen av tele‑
nettet har ført til en miniatyrisering
av de enkelte komponenter, samti‑
dig med at funksjonaliteten har blitt
øket, så er de enkelte komponenter
like stedbundne i dag som tidligere.
­Dette skyldes at komponentene er ko‑
blet sammen med ulike typer kabler.
Inn til de enkelte sentraler /konsen‑
tratorer vil det være svært mange lin‑
jepar som samles. Kablene er enten
gravd ned i grunnen eller hengt opp
i rekker av stolper som gjør at disse
ikke enkelt kan flyttes. Dermed kan
heller ikke sentralen flyttes uten at
kost­nadene blir store.»
Høyesterett kom til at alle tak‑
serte elementer i nettet var integrert
på en slik måte at de måtte sees på
som en nødvendig del av et helhetlig
stedbundet anlegg og dermed kunne
­beskattes.
Fagdager i Oslo og Bergen
Oslo 28. og 29. september , Bergen 26. og 27. oktober
Skattebetalerforeningen arrangerer Fagdager i Oslo og Bergen for første gang. Fagdagene innholder
våre mest etterspurte kurs, og du kan velge å delta på hele arrangementet, eller kun delta på de temaene
som interesserer deg mest. Valget er ditt.
Dag 2:
Dag 1:
Vanlige spørsmål – skatt og arveavgift (Modul 1)
Vanlige spørsmål – merverdiavgift (Modul 4)
Oslo: Tirsdag 28. september kl. 9.00 - 11.30
Oslo: Onsdag 29. september kl. 09.00 – 11.30
Bergen: Tirsdag 26. oktober kl. 9.00 - 11.30
Bergen: Onsdag 27. oktober kl. 09.00 – 11.30
Kursinnhold: Kurset gir deg svar på praktiske og aktuelle skatte- og
Kursinnhold: Fradrag for kostnader til bil og telefon, utleie av fritids-
avgiftsspørsmål - blant annet fritaksmetoden, lån fra foreldre til barn,
eiendom, avgiftsrefusjon ved tap på fordringer, næringsvirksomhet –
representasjon og bil.
når kan en virksomhet slettes av skattekontoret?
Oppdatering:
Oppdatering:
• Forautoriserteregnskapsførere:
• Forautoriserteregnskapsførere:
2 timer skatte- og avgiftsrett, 1 time rettslære
3 timer skatte- og avgiftsrett
• Forrevisorer: 2 timer skatterett, 1 time annet
• Foradvokater: 3 timer oppdatering
• Forrevisorer:3 timer skatterett
• Foradvokater: 3 timer oppdatering
Forelesere: Rådgiverne i Skattebetalerforeningen.
Foreleser: Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker,
Skattebetalerforeningen.
Bruk av regnskapstall (Modul 2)
Oslo: Tirsdag 28. september kl. 12.30 - 15.00
Verdsettelse av fast eiendom (Modul 5)
Bergen: Tirsdag 26. oktober kl. 12.30 - 15.00
Oslo: Onsdag 29. september kl. 12.30 - 15.00
Kursinnhold: Hvordan gi kunden en merverdi av regnskapsføringen
Bergen: Onsdag 27. oktober kl. 12.30 - 15.00
gjennom gode analyser av regnskapet og bruk av prosjektregnskap
Kursinnhold: Gjennomgang av endrede regler for verdsettelse av boliger
og/eller avdelingsregnskap.
ognæringseiendom i Norge. Aktuelle spørsmål, blant annet kombinasjon
Oppdatering:
av bolig- og næringseiendom. Problemstillinger knyttet til investering i
• Forautoriserteregnskapsførere:
fast eiendom i utlandet.
2 timer finansregnskap, 1 time RF/GRFS
• Forrevisorer:2 timer regnskap, 1 time etikk
• Foradvokater:3 timer oppdatering
Oppdatering:
• Forautoriserteregnskapsførere:
3 timer skatte- og avgiftsrett
Foreleser: Statsautorisert revisor Ståle Lorås, Inter revisjon AS.
• Forrevisorer: 3 timer skatterett
• Foradvokater: 3 timer oppdatering
Skattefrie inntekter bolig (Modul 3)
Forelesere: Rådgiverne i Skattebetalerforeningen.
Oslo: Tirsdag 28. september kl. 12.30 - 15.00
Bergen: Tirsdag 26. oktober kl. 12.30 - 15.00
NUF eller AS (Modul 6)
Kursinnhold: Kurset tar for seg optimal skattetilpasning ved utleie og
Oslo: Onsdag 29. september kl. 12.30 - 15.00
salg – egen bolig, pendlerbolig og fritidseiendom.
Bergen: Onsdag 27. oktober kl. 12.30 - 15.00
Oppdatering:
Kursinnhold: Hvorfor velge NUF eller AS?
• Forautoriserteregnskapsførere:
Praktisk gjennomgang av selskapsrett, formelle plikter, skatt og avgift.
3 timer skatte- og avgiftsrett
• Forrevisorer: 3 timer skatterett
• Foradvokater:3 timer oppdatering
Forelesere: Rådgiverne i Skattebetalerforeningen.
Oppdatering:
• Forautoriserteregnskapsførere:
1 time skatte- og avgiftsrett, 2 timer rettslære
• Forrevisorer:1 time skatterett, 2 timer annet
• Foradvokater: 3 timer oppdatering
Forelesere: Rådgiverne i Skattebetalerforeningen
Priser
Fagdager
Heldagskurs
Medlemmer: kr 1700,- per modul
Medlemmer: kr 2995,-
Øvrige: kr 1900,- per modul
Øvrige: kr 3450,-
Meld deg på flere moduler og få kr 200,- i rabatt per modul.
For mer informasjon og påmelding:
www.skatt.no
41
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Gjestekommentar
PhD Tor W. Andreassen er professor og leder av
Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI.
Tor W.
Andreassen
Elektroniske offentlige tjenester
Ingen skattebetaler liker å betale
for mye skatt. Likevel gjør vi det
gjennom en ineffektiv offentlig sektor.
I
tillegg sliter det offentlige med
finansiering av tjeneste­t ilbudet
og tilstrekkelig kapasitet til å
møte en økt etterspørsel etter tjenes‑
tene. Kan økt bruk av selvbetjenings­
teknologi være en løsning som
redusere offentlige utgifter, øker bru‑
kertilfredsheten og fristiller varme
hender? Det høres kanskje for godt ut
til å være sant, men svaret er ja.
Dagens situasjon er at innbyg‑
gerne ønsker flere og bedre offentlige
tjenester, men kapasiteten i form av
menneskelige ressurser, er begrenset.
Et forsiktig estimat på 10 prosent
produktivitetsgevinst på grunn av
selvbetjeningsteknologi skulle tilsi at
om lag 80.000 offentlig ansatte kan
fri­stilles til andre oppgaver. Om man
antar at det offentlige oppnår den
samme kostnadsreduksjonen
(ca. 30 prosent) som privat bank­
sektor i forbindelse med innføring av
selvbetjening, tilsier dette en reduk‑
sjon i offentlige utgifter på minst
100 milliarder kroner – per år. Dette
er penger som kan sendes tilbake
til skattebetalerne eller an­vendes
til å tilby flere og bedre offentlige
tjenester.
Ifølge data fra Amerikansk kun‑
detilfredshetsindeks har innføring
av elektroniske offentlige tjenester
gjort brukerne mer tilfredse. Tilsva‑
rende ser vi fra Norsk Kundebaro‑
meter ved Handelshøyskolen BI at
de rene nettbaserte forretningsmo‑
dellene gir svært høy kundetilfreds‑
het. Vi antar at tilsvarende resulta‑
ter innen offentlig tjenesteyting kan
forventes i Norge – en effekt som vil
komme som en bonus til de andre
gevinstene.
I forskningsprosjektet Verdidrevet
serviceinnovasjon ved Handelshøy‑
skolen BI, (og hvor blant annet Skat‑
teetaten og Brønnøysundregistrene
inngår) studerte vi befolkningens
holdninger, modenhet og erfaringer
med ny teknologi gjennom to nasjo‑
nale undersøkelser.
40 prosent av befolkningen er svært
modne for å ta i bruk ny teknologi,
mens 60 prosent er avventende – og
til dels skeptiske. De vil se fordelene
med teknologien før de adopterer
den. Høy alder virker hemmende for
folks vilje til å adoptere ny teknologi,
men utdanning og inntekt har motsatt
effekt.
Overraskende mange (ca. 40
prosent) benytter fortsatt manuelle
skjemaer, og kjennskapen til Altinn
er svært lav. Her står man overfor et
stort arbeid når det gjelder merke‑
varebygging og bevisstgjøring av
tjenesten.
Blant de aktive brukerne av
­ ltinn var tilfredshetsnivået i
A
­nederste delen av «tilfreds like­
gyldig». Skåren er en oppfordring
til å gjøre Altinn bedre på bruker‑
grensesnitt og funksjonalitet for at
flere skal benytte portalen.
At over 800.000 privatpersoner
gikk direkte inn via Altinn, en tje‑
neste primært utviklet med nærings‑
livets behov for øye, for å sjekke fore‑
løpig skatteberegning i 2010, viser at
alt ikke er kommunisert godt nok.
Samlet tyder resultatene på
at behovet for modernisering av
offent­l ige tjenester er stort, men de
teknologiske løsningene er under‑
kommunisert og underutviklet.
En målrettet informasjonskampan‑
je mot de ulike brukergruppene, vil
kunne gi store effekter på befolk­
ningens vilje og evne til å adoptere
og bruke selvbetjeningsteknologien
i større skala.
For å realisere de store gevinstene
må man bedre tilpasse løsningene til
de enkelte brukergruppenes forut‑
setninger samt informere dem på en
måte som møter deres teknologisk
nivå hva gjelder modenhet og hold‑
ning til bruk av teknologi. Innovasjon
etter holdning og modenhet vil redu‑
sere risikoen ved innføring av store
innovasjoner innen offentlig sektor
og øke avkastningen på investert
kapital i utviklingen av slike løsninger
– noe skattebetalerne vil verdsette.
42
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Vi svarer deg
Hilde Alvsåker
avgiftsrådgiver
Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg
svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.
Joachim K.
Johannessen
advokatfullmektig
?
!
Jeg skal selge en del av tomt
som jeg eier, hva er skattereglene for dette?
Rene tomtesalg er skattepliktige
og gevinsten (differansen mellom
utgangsverdi og inngangsverdi)
skal skattlegges normalt som kapitalinntekt (28%). Er tomten en del av et
jord- eller skogbruksareal vil salget
som hovedregel anses som salg av et
driftsmiddel og gevinst skal skattlegges som virksomhetsinntekt. Dette
går jeg ikke nærmere inn på her.
For å finne gevinst/tap må man
foreta en fordeling av inngangsverdien på den solgte del og den gjenværende del. Sier man for eksempel
at tomten er på 100 m² og i sin tid
ble kjøpt for 10 000 kroner, og man
senere selger 10 m² av tomten (10
%)– er det naturlig at inngangsverdien på solgt tomteareal utgjør 1000
kroner (10 % av totalt areal selges).
Dette forutsetter selvsagt at tomten
har en lik verdi uavhengig hvilke kvadratmetere som blir solgt. Resterende
areal vil således i dette eksempelet
ha en inngangsverdi på 9000 kroner.
Denne inngangsverdien må legges til
grunn ved et eventuelt senere salg av
resttomten.
Selges tomten for 2000 kroner så
vil gevinsten utgjøre 1000 kroner.
Ligningsverdi og
fradrag for takst
?
Jeg bestilte en takst for å vise
ligningsmyndighetene at
ligningsverdien på boligen min
ligger over de lovlige 30 prosent. Kan
jeg kreve fradrag for denne taksten?
!
Foto: Bo Mathisen
Salg av tomt
Det er kun fradragsrett for utgifter
som er pådratt til vedlikehold,
sikring eller erverv av skattepliktig
inntekt. I og med at utgiften her er
knyttet til skattepliktig formue, er det
dessverre ikke fradragsrett.
GUNSTIG Å BO
BILLIG: Det kan
lønne seg, for barna,
å bo i leilighet som
foreldrene eier.
Men ikke dersom
det er gratis.
Bo gratis uten å skatte av fordel?
?
Min kone og jeg eier en leilighet
som vi tenkte å la vår datter bo i
sammen med en venninne. Kan
vår datter bo der gratis uten at det
får noen skattemessige konsekvenser
for oss, og hva med denne venninnen – må vi skatte av leieinntekter fra
henne?
!
Bor deres datter vederlagsfritt i
deres bolig, så er dette i utgangspunktet en fordel for datter som
skal skattlegges. Det er imidlertid
gjort unntak fra dette utgangspunktet
gjennom den såkalte nærstående­
regelen. Datter kan altså bo vederlags­
fritt i deres leilighet og uten at hun
skal betale skatt av fordelen av å bo
der gratis – men dette forutsetter at
datter dekker ALLE driftskostnader,
herunder ytre og indre vedlikehold,
forsikring, kommunale avgifter osv.
Foreldrene kan altså etter disse
reglene ikke motta noen leie fra datter
og således er det heller ingen leie fra
datter som det skal betales skatt av.
Videre kan datter fremleie til
­venninne etter ordinære regler om
skatte­fri utleie av bolig, som om datter
var boligeieren selv. Med andre ord:
datter kan leie ut inntil 50 prosent av
leiligheten regnet etter utleieverdi
til sin venninne. En forutsetning for
dette er at det nettopp er datter som
fremleier og at det er hun som mottar
leieinntektene fra venninne. Dere kan
altså IKKE motta leie fra venninne.
(Det bør komme frem av leieavtale
mellom datter og venninne at venninnen rent faktisk kun disponerer under
halvparten av leiligheten regnet etter
utleieverdi).
På denne måten kan altså datter
bo der gratis og samtidig motta leie
fra venninne. Dere vil derimot ikke ha
noen inntekter på leiligheten – men
de løpende utgiftene med boligen blir
jo dekket av datter.
43
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Torbjørg
Kylland
skatterådgiver
Rolf Lothe
advokatfullmektig
Gry Nilsen
advokat
Trond Olsen
advokat
Mette Riise
advokatfullmektig
Kjell Magne
Ryland
skatterådgiver
?
Mine foreldre bor i Sverige og
de er svenske statsborgere. De
har heller aldri bodd i Norge. Jeg
bor imidlertid i Norge og har gjort det
fast de siste ti årene. Hva er reglene
for arveavgift hvis jeg skal motta forskudd på arv fra mine foreldre?
!
Hovedregelen er at arveavgiftsplikt for Norge oppstår hvis
arvelater ved sin død eller giver
da gaven ble ytet enten var bosatt
i Norge eller var norsk statsborger,
eller de overførte midler har tilknytning til Norge. Dette gjelder også
uavhengig eventuell avgiftsplikt
i utlandet. Det er altså arvelaters/
givers forhold til Norge som er
avgjørende – ikke arvingens/
mottakerens. Er med andre ord dine foreldre,
hverken bosatt i Norge eller norsk
statsborger når de gir deg gave/
arv så skal du som hovedregel ikke
betale arveavgift av arven/gaven
selv om du som arving/mottaker bor
i Norge og for øvrig er skattepliktig
hit. Men et praktisk unntak: Dersom
du arver/får en eiendom i Norge av
dine foreldre vil det imidlertid bli
arveavgift til Norge for eiendommen,
til tross for at foreldrene dine hverken
er norske statsborgere eller bosatt
her (tilsvarende gjelder for arv/gave
i form av løsøre, fordringer og rettig­
heter fra virksomhet i Norge).
Reduseres AFPpensjonen?
?
Etter gammel AFP-ordning kan
man tjene maksimalt 15.000 kroner. Nå skal jeg selge en eiendom
og lurer på om gevinsten ved salget
Fylle ut
gaveskjema
?
!
Min kone og jeg skal gi gave
til vår datter og denne er arve­
avgiftspliktig, skal vi fylle ut ett
eller to gaveskjemaer da?
Melding om gave (RF-1616) skal
sendes inn til skattekontoret innen
en måned etter at gaven ble ytt.
Det skal som hovedregel sendes inn
en melding for hver mottaker. Når
ekte­feller gir gaver til et barn skal
dermed kun ett skjema fylles ut og i
skjemaets post 1.5 krysser dere av for
om gaven er gitt fra felleseiemidler
eller særeie osv.
Foto: Scanstockphoto
Forskudd på arv
KAN SLIPPE ARVEAVGIFT: Hvis arvelater er bosatt i Sverige og er
svensk statsborger, skal du som hovedregel ikke betale arveavgift.
skal bli regnet som arbeidsinntekt slik
at jeg får redusert min AFP-pensjon?
!
Det er kun personinntekter (lønn,
pensjon osv.) som vil kunne føre til
reduksjon i pensjon (dvs. inntekt
det skal beregnes trygdeavgift og ev.
toppskatt av). Det er først dersom du
Uskiftet bo
?
Jeg sitter i uskiftet bo etter avdød ektemann, og skal
nå gi gave (et kontantbeløp) til vår felles sønn. Jeg har
skjønt reglene slik at halvparten av beløpet skal anses
som arv fra avdød far, mens andre halvpart skal anses som
gave fra meg. I forhold til arveavgiftsmyndighetene så er
jeg klar over at jeg skal sende inn et skjema, men hvilket
skal jeg benytte: melding om gave eller melding om arv –
ev. begge to?
!
Det stemmer at ved gave til felles arving (felles barn
eller barnebarn dersom barnet til giver er død) fra
lengst­levende ektefelle i et uskiftet bo, skal halvparten
anses å komme som arv fra førsteavdøde og andre halvpart
som gave fra lengstlevende. Ved utdeling fra uskiftet bo
til felles arving slik som her, trenger man kun å sende inn
gaveskjemaet (selv om strengt tatt halvparten av utdelingen anses som arv fra avdød far). Bare kryss av for feltet
«felles arving» i skjemaets post 1.5.1. Skjemaet finnes på
skatteetatens hjemmesider.
driver virksomhet med kjøp og salg av
eiendommer at slik gevinst typisk skal
personinntektsbeskattes.
Inntekt ved salg av eiendommer,
utenfor virksomhet, blir behandlet som
kapitalinntekt, og du kan ha ubegrenset
med kapitalinntekter ved siden av –
uten at det reduserer din AFP-pensjon.
Slipper jeg
å betale
restskatten?
?
!
Ved skatteoppgjøret mitt fikk
jeg en restskatt på 99 kroner.
Kan jeg slippe å betale denne?
Ja, det stemmer at skattytere
slipper å betale restskatter som
er under 100 kroner. Men renter
kommer i tillegg ved denne beregningen av beløpsgrensen. Man må altså
betale en restskatt på 99 kroner, fordi
det blir over 100 kroner når renter
legges på. Beløpsgrensen for å slippe
restskatt ligger således på rundt
95 kroner (ikke 99) når man tar hensyn
til rentene.
44
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Oss skattebetalere imellom
Fagdager i Oslo og Bergen
I
løpet av høsten 2010 kommer Skattebetalerforeningen
for første gang til å arrangere egne fagdager. Dette er
dager hvor kursdeltakerne kan velge å delta på hele el‑
ler deler av kurs som går over to dager. Fagdagene består av
seks moduler, og er en kombinasjon av foreningens mest
populære kurs.
I første omgang satser vi på å arrangere disse fagdagene i
Bergen og Oslo. Hver enkelt modul gir tre oppdateringsti‑
mer for autoriserte regnskapsførere, autoriserte revisorer og
advokater. Se www.skatt.no/kurs for utfyllende informa‑
sjon om opplegget.
I tillegg til fagdagene lanserer foreningen Regnskaps­
førerdagen i årets kurssesong. Dette kurset berører utvalgte
spørsmål innen etikk, god regnskapsførerskikk og regn‑
skap. For mer informasjon, se www.skatt.no.
Nye styre­medlemmer
O
rdinær generalforsamling i Skattebetalerforenin‑
gen ble avholdt onsdag 5. mai i foreningens loka‑
ler i Øvre voll gate 13 i Oslo. Tidligere varamed‑
lem statsautorisert revisor/siviløkonom Gunnar A. Dahl
ble valgt som styremedlem for ett år og advokat Solveig
­Lindemark ble valgt som varamedlem for ett år.
Frokostseminar om statsbudsjettet
S
tatsbudsjettet for 2011 offent‑
liggjøres tirsdag 5. oktober.
Dagen etter, onsdag 6. oktober,
arrangerer Skattebetalerforeningen
sitt årvisse frokostseminar om stats‑
budsjettet. Seminaret, som er gratis,
finner sted på Håndverkeren i Oslo
sentrum. Programmet starter klok‑
ken 08.00, men det blir registrering
og servering av en lett frokost og kaffe
fra klokken 07.45.
Det er Skattebetalerforeningens fa‑
gansvarlige, advokat Gry Nilsen, som
åpner frokostseminaret med en gjen‑
nomgang av de viktigste skatte­messige
endringene i forslaget til statsbudsjett,
før vi får en debatt mellom Jan Tore
Sanner (H) og Torgeir Micaelsen (Ap).
Etter debatten åpnes det for spørsmål
fra salen.
I fjor var det endringene i formues‑
skatten som skapte stor debatt, og over
100 personer møtte for å høre Nilsens
gjennomgang, og ikke minst for å høre
Sanner og Geir Axelsen (Ap) diskutere
de nye reglene. I år er det ventet å kom‑
me flere forslag som kan skape debatt.
Det er blant annet varslet at detaljene
rundt den nye beskatningen av pen‑
sjonister blir offentliggjort, og i tillegg
har to av regjeringspartiene ivret for å
øke skattene, eller i det minste gjøre
endringer for enkelte grupper.
Bjørn Petter Indahl
D
et er med sorg vi med‑
deler at advokat Bjørn
Petter Indahl døde den
8. juni 2010. Bare 53 år gammel
måtte han gi tapt for kreft.
Indahl var en stor kapasitet på
merverdiavgiftsrettens område.
Han arbeidet mange år i skattee‑
taten og deretter som advokat, de
siste årene i Deloitte AS. Under‑
visning lå hans hjerte nær og for
Skattebetalerforeningen holdt
han flere kurs. I tillegg til å være
en populær foredragsholder, var
han også medlem av redaksjonen
i tidsskriftet Avgiftsnytt.
Alle som jobbet med ham i
Skattebetaler­for­eningen satte
stor pris på samarbeidet. In‑
dahl var kunnskapsrik, alltid
godt forberedt og alltid i godt
humør.
Vi vil savne hans vennlige
vesen og smittende latter. Våre
tanker går til Åse og barna, som
har mistet en kjær ektefelle
og far.
45
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Skatte- og avgiftssatser 2010
Formuesskatt personer
Sats:
1,1 %
Fribeløp enslige/ektepar
700.000/1.400.000
Alminnelig inntektsskatt for personer
Fellesskatt til staten
12,55 % (9,05 % Nord-Troms og Finnmark)
Kommune- og fylkesskatt
15,45 %
Skattesatser for selskaper
Alminnelig inntekt
28 %
Formue
0%
Toppskatt
Personinntekt mellom 456.400-741.700
9 % (7 % Nord Troms og Finnmark)
Personinntekt over 741.700
12 %
Trygdeavgift
Lønnsinntekt
7,8 %
Næringsinntekt jordbruk, skogbruk, fiske
7,8 %
Annen næringsinntekt
11 %
Pensjoner
3%
Nedre grense
39.600 kr
Enkelte fradragssatser
Personfradrag (klassefradrag) for klasse 1 / 2
42.210 / 84.420 kr
Minstefradrag i lønnsinntekt – sats 36 %
Nedre grense
31.800 kr
Øvre grense
72.800 kr
Minstefradrag i pensjonsinntekt – sats 26 %
Nedre grense
4.000 kr
Øvre grense
60.950 kr
Foreldrefradrag – dokumenterte utgifter til pass og stell av barn
Maksimalt fradrag, ett barn
25.000 kr
Makimalt fradrag, to barn
40.000 kr
Deretter 15.000 kroner for ytterligere barn under 12 år
Særfradrag
Alder/uførhet pr. år
19.368
Sykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst
9.180 kr
Næringskjøring med privat bil -innland
Under 9000 km:
3,65 kr pr km (3,70 kr pr km i Tromsø)
Over 9000 km:
3,00 kr pr km (3,05 kr pr km i Tromsø)
El-bil:
4,00 kr pr km
Reiseutgifter hjem/arbeidssted og pendlers besøksreiser
reiselengde inntil 35 000 km i året
1,50 kr pr.km
Reiselengde over 35 000 km i året:
0,70 kr pr.km
Bunnfradrag
13.700 kr
Fradrag for overtidsmat
Daglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer: 81 kr per dag
Naturalytelser fra arbeidsgiver
Rentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver
Normrentesats september-oktober 2010:
2,75 %
Firmabil – beregning av skattepliktig fordel
30 % av bilens listepris opp til
261.600 kr
+ 20 % av listepris over
261.600 kr
Biler som eldre enn 3 år per 1,januar 2010 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordels­
beregningen. For el-biler brukes 50 % av listepris som ny, for el-biler eldre enn 3 år: 37,5 %.
Arveavgift
Generelt fribeløp
Barn, fosterbarn,
Andre (bl.a.
stebarn, foreldre
barnebarn)
Av de første kr 470.000
0%
0%
Av de neste kr 330.000
6%
8%
Av overskytende beløp
10 %
15 %
Årlig fribeløp
Tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp: kr 36.440 pr.år
SKATTE­TELEFONEN
For skattespørsmål, ring 22 97 97 10
(hverdager, kl. 12–15)
PRISER 2010
Personlig medlem: 435 kroner
Bedriftsmedlem: 1.100 kroner
Studentmedlem: 220 kroner
MEDLEMSFORDELER
■■ Seks utgaver av Skattebetaleren
– spekket med gode råd og aktuelle
saker – levert i postkassen din.
■■ Tilgang til www.skatt.no. Det
lukkede medlemsområdet inneholder arkiv av våre publikasjoner og
besvarer en lang rekke spørsmål om
avgifter og skatt.
■■ Skattenøkkelen – en av Norges
beste publikasjoner om skatt og
selvangivelse – i elektronisk format.
Boken tar for seg selv­angivelsen,
post for post, og er skrevet på en
lettfattelig måte. Oppdatert hvert
eneste år. Boken kan også fås tilsendt
mot porto.
■■ Skattefolder'n – en hendig, liten
folder med oversikt over de viktigste
skatte- og avgiftssatsene.
■■ En halv time gratis medlemsbistand per år (verdi 675 kroner
pluss mva.).
■■ Rabatter på kurs avholdt av
Skattebetalerforeningen.
■■ Bistand til utredning av skatte­
spørsmål og utarbeidelse av ­klager.
Vi kan også føre skatte­saker for
domstolene dersom det skulle være
nødvendig.
■■ Svært gunstige betingelser på
både innskudd og lån hos Fokus
Bank – våre medlemmer får inntil
0,3 prosent lavere lånerente enn
bankens laveste lånerente, og beste
rente i sparekonto. Se www.fokus.
no/skattebetalerforeningen for flere
detaljer.
■■ Gjennom Nordnet får du bedre
betingelser når du handler aksjer, og
du kan delta gratis på aksjekurs.
■■ Spar penger hver gang du tanker
opp bilen hos Esso. Medlemskap gir
deg rabatt på 30 øre per liter.
■■ 20 % rabatt på daTax-produkter
og andre programvarer om økonomi.
■■ 15 % rabatt på grunnpakken i
Norsk Elektronisk Skattebibliotek
det første året.
46
Skattebetaleren nr 4 / 2010
Gry kommenterer
Gry Nilsen
advokat
Fortsatt fradrag for sykdomsutgifter?
Eller er det slutt – etter 70 år? Sterke krefter vil nå fjerne
hele fradraget. Problemet er: Hva får vi i stedet?
I
et høringsnotat lagt frem av
en arbeidsgruppe oppnevnt av
Finans­departementet foreslås
det at fradraget for store sykdomsut‑
gifter fjernes, og erstattes av støt‑
teordninger over trygdebudsjettet.
«Store» sykdomsutgifter er utgifter
som overstiger 9.180 kroner, og om‑
fatter både medisin- og behandlings‑
utgifter, samt merutgifter for å leve et
normalt liv, for eksempel utgifter til
spesiell diett.
I tillegg til Finansdepartementet
og Skattedirektoratet har arbeids‑
gruppen bestått av representanter
fra Arbeidsdepartementet, Helseog omsorgsdepartementet og Helse‑
direktoratet. Gruppen har vurdert
om fradraget skal opprettholdes i
det hele tatt, eventuelt om dagens
system skulle justeres. Nå viser det
seg altså at flertallet ønsker å fjerne
ordningen, og flytte de sparte skat‑
tekronene over til helsesektoren i
form av tilskudds- og/eller støtte‑
ordninger.
Arbeidsgruppen har likevel vur‑
dert en kraftig innsnevring av dagens
ordning, ved at de fleste av utgifts­
formålene faller bort, men kommet
frem til at dette ikke er en løsning de
vil gå inn for.
Vi er enig i at det har blitt vanske‑
lig å få plass til dagens sykdomsfra‑
drag i skattesystemet. Fradraget har
utviklet seg slik at det nå er svært
komplisert å vurdere fradraget, og
det forutsetter helsefaglig kompetan‑
se saksbehandlerne ikke har. Dette
gjør det i sin tur vanskeligere å få en
likebehandling. Så en ting kan alle
være enige om: Noe må gjøres med
ordningen. Men hva?
Ser man på arbeidsgruppens
fremstilling av dagens tilstand i
helsesektoren, kan det se ut som at
man forutsetter at det finnes et tilbud
innenfor offentlig norsk helsevesen.
Grunnholdningen virker dermed å
være at det å pådra seg store behand‑
lingsutgifter nærmest er selvvalgt.
Den virkelighetsoppfatning vi
i foreningen har, via vår kontakt
med medlemmene, er at en rekke
skatt­y tere er tvunget til å betale for
både behandling og medisiner. Et ek‑
sempel er behandling for muskel- og
skjelettlidelser og psykiske lidelser.
Virkelighetsbeskrivelsen i notatet
bærer preg av at flertallet ønsker å
kvitte seg med fradraget. Mindretal‑
let, bestående av Helsedepartementet
og Helsedirektoratet, er noe mindre
bastante i sine konklusjoner. Blant
annet går disse inn for at kiroprak‑
torbehandling, som det i dag ikke gis
fradrag for, tas inn i ordningen.
Saken kan stille seg noe an‑
nerledes når det gjelder utgifter til
å opprettholde et «normalt» liv,
for eksempel utgifter til transport,
bil, kost, oppvarming etc. På dette
området er det svært vanskelig for
en saksbehandler på skattekontoret
å vurdere grensen mellom ordinære
privatutgifter på den ene siden, og
merutgifter som skyldes sykdommen
på den andre. For disse utgiftene fin‑
nes allerede ordningen med grunn‑
stønad fra NAV. Her kan sparte
skattekroner overføres til NAV for å
få en bedre grunnstønadsordning.
I Skattebetalerforeningens
høringsuttalelse har vi gått inn for å
beholde sykdomsfradraget, om enn i
en noe modifisert form. Grunnen til
at vi ønsker å beholde ordningen er at
vi er redd for at en del av medlemme‑
ne, og andre som i dag nyter godt av
dette fradraget, vil komme dårligere
ut dersom det fjernes helt. Sykdoms‑
fradraget har man ofte krav på når
man er i en svært sårbar fase av livet,
og det er viktig å sørge for at slike ut‑
satte grupper sikres den økonomiske
kompensasjonen de har i dag.
Temadager
Lønn
Mat og turer – ansatte og kunder og
håndtering av lønnsområdet – eget AS
Skattebetaler
foreningen
Pensjon
Pensjonsreform
Oslo: onsdag 20. oktober kl. 9.00 – 15.30
Oslo: tirsdag 12. oktober kl. 09.00 - 15.30
Kursinnhold: Pensjonsreformen 2011 – alderspensjon fra folketrygden,
Kursinnhold: Kurset tar for seg problemstillinger knyttet til reiser,
bedriftens pensjonsordninger og AFP – en praktisk tilnærming.
overtid og servering, utbetaling av lønn, naturalytelser og utgifts-
Oppdatering:
godtgjørelser fra selskap man selv er ansatt i. I tillegg vil vanlige utfordringer knyttet til kundepleie bli belyst – blant annet grense mot
ikke-fradragsberettiget representasjon.
Oppdatering:
• Forautoriserteregnskapsførere:
6 timer skatte- og avgiftsrett, 1 time RF/GRFS
• Forrevisorer: 6 timer skatterett, 1 time etikk
• Foradvokater:7 timer oppdatering
Forelesere: Advokat Gry Nilsen og advokatfullmektig
Mette Riise, Skattebetalerforeningen.
Utland
• Forautoriserteregnskapsførere:
2 timer skatterett- og avgiftsrett, 5 timer rettslære
• Forrevisorer: 2 timer skatterett, 5 timer annet
• Foradvokater:7 timer oppdatering
Forelesere: Advokat Hilde Nordstoga, Steenberg Plahte AS, advokat
Jan H. Bangen, Norges bondelag og advokat Gry Nilsen, Skattebetalerforeningen.
Selskapsform
Selskapsform, omdanning og generasjonsskifte med case
Oslo: Onsdag 27. - torsdag 28. oktober kl. 9.00 – 15.30
Bergen: Mandag 1. – tirsdag 2. november kl 9.00 – 15.30
Utenlandske arbeidstakere i Norge
Kursinnhold: Praktisk kurs med vekt på selve gjennomføringen av eta-
Oslo: onsdag 13. oktober kl. 9.00 – 15.30
blering, stiftelse, registrering og omdannelse. Aktuelle spørsmål ved
Kursinnhold: Ved bruk av utenlandske ansatte må både arbeidsgiver
valg av selskapsform vil bli belyst med case. Fordeler med tidlig plan-
og arbeidstaker forholde seg til et komplisert regelverk. Kurset er en
legging av generasjonsskifte vil også bli belyst.
samlet gjennomgang av reglene som gjelder på området, og vil gjøre
Oppdatering:
deltakerne i stand til å håndtere disse i praksis.
Oppdatering:
• Forautoriserteregnskapsførere:
5 timer skatte- og avgiftsrett, 2 timer rettslære
• Forrevisorer:5 timer skatterett, 2 timer annet
• Foradvokater: 7 timer oppdatering
Forelesere: Advokatfullmektig Rolf Lothe og advokat Gry Nilsen,
Skattebetalerforeningen.
Utenlandske næringsdrivende og selskaper i Norge
Oslo: torsdag 14. oktober kl. 9.00 – 15.30
• Forautoriserteregnskapsførere:
7 timer skatterett- og avgiftsrett, 7 timer rettslære
• Forrevisorer: 7 timer skatterett, 7 timer annet
• Foradvokater: 14 timer oppdatering
Forelesere: Advokatene Peder Karlsson, Advokatfirmaet Harris
DA, Marianne Killengreen, Grant Thornton Law Advokatfirma DA og
advokat Trond Olsen, Skattebetalerforeningen.
Moms
MVA: Oppdatering og vanlige spørsmål
Oslo: Tirsdag 2. nov. kl. 9.00 – 15.30
Kursinnhold: Kurset tar for seg skatte- og avgiftsspørsmål når uten-
Bergen: Tirsdag 9. nov. kl. 9.00 – 15.30
landske selskaper og næringsdrivende etablerer seg i Norge. De
Kursinnhold: Kurset gir en oppdatering av nyheter og aktuelle
formelle reglene, som plikt til registrering i Brønnøysundregristrene,
problemstillinger. Sentrale emner: Moms på kultur og idrett, kompen-
vil bli gjennomgått.
sasjonsordninger, samt nyheter for 2011 i statsbudsjettet. Andre del
Oppdatering:
tar for seg fradrag for bil og telefon, utleie av fritidseiendom, tap på
• Forautoriserteregnskapsførere:
6 timer skatte- og avgiftsrett, 1 time rettslære
• Forrevisorer: 6 timer skatterett, 1 time annet
• Foradvokater: 7 timer oppdatering
Forelesere: Advokatfullmektig Rolf Lothe, advokatfullmektig Joachim
Johannessen og avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker, Skattebetalerforeningen.
fordringer og sletting av virksomheter.
Oppdatering:
• Forautoriserteregnskapsførere:
7 timer skatterett- og avgiftsrett
• Forrevisorer: 7 timer skatterett
• Foradvokater:7 timer oppdatering
Foreleser: Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker, Skattebetalerforeningen.
Regnskapsførerdagen (Oslo)
God regnskapsførerskikk
Pakkeløsning: Kombinerer du Regnskapsførerdagen med det år-
Tidspunkt: Torsdag 11. november kl. 9.00 - 15.30
lige Skatte- og regnskapskurset og velger for eksempel modul 1,2,4
Kursinnhold: Utvalgte og aktuelle spørsmål innen etikk,
og 6 på Fagdagene, oppfyller du minstekravet til oppdateringstimer
god regnskapsførerskikk samt regnskap
for autoriserte regnskapsførere.
Oppdatering:
• Forautoriserteregnskapsførere:3 timer RF/GRFS,
4 timer finansregnskap, (1 time bokføring)
• Forrevisorer:3 timer etikk, 4 timer regnskap
Foreleser:Statsautorisert revisor Dag Ramsberg;
Horwath revisjon AS
Se Skatt.no.
B-Economic
Returadresse:
Skattebetaleren
Postboks 213, 0103 Oslo
Ann_Akelius_Skattebetaleren_aug2010:Layout 1
12-08-10
15:58
Side 1
Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake
til senderen med opplysning om den nye adressen.
Profesjonelles førstevalg!
(Skjermbilde fra Akelius Skatt)
Raskt og
effektivt!
Økonomi og juss – programvare for profesjonelle brukere!
Skjemaoversikt Gir deg god
oversikt over hva som er
opprettet på klienten.
Du beveger deg enkelt
mellom de ulike skjemaene
og har full kontroll.
Automatikken
i programmet
effektiviserer arbeidet
med likningsskjemaene
på en helt unik måte.
Rettledning Tilgang til
rettledning til postene i det
skjemaet du arbeider med.
Akelius AS er Norges største leverandør av skatt, juss- og årsavslutningsprogrammer. Vi har spesialisert oss på å tilby forenklede, praktiske og ikke
minst brukervennlige programmer for deg. Ved hver endring i regelverket
oppdaterer vi våre produkter fortløpende. Som abonnent på våre programmer
er du garantert å alltid ha oppdatert regelverk tilgjengelig, samt ubegrenset
brukerstøtte både teknisk og faglig. Samtlige av våre programmer er klientbaserte og brukerterskelen er svært lav. Velkommen til en sikrere, lettere
og mer lønnsom arbeidsdag!
For mer informasjon, besøk oss på www.akelius.no
eller ring 22 34 60 00
Akelius AS tilbyr følgende abonnementspakker:
Akelius Skatt : Utarbeider selvangivelse og skatteberegning for alle typer skattytere.
Akelius Dokument : Inneholder mange praktiske juridiske dokumenter og blanketter.
Akelius Økonomianalyse : Analyser, rapporter, investeringsanalyser, dgl. rapporter,
verdi- og finansvurderinger m.m.
Akelius Årsavslutning : Komplett regnskapsavslutning med noter, anleggsregister,
årsberetning, offisielt regnskap, avstemming m.m.
Akelius Regnskap : Komplett regnskapssystem for små og mellomstore bedrifter.
Akelius Revisjon : Revisjonsverktøy (planlegging og dokumentasjon).
Akelius Konsern : Konsolidering, eliminering, oppkjøpsanalyse m.m.
Akelius AS | Storgaten 11 | Pb 8917 Youngstorget | 0028 Oslo | Tlf: 22 34 60 00 | Faks: 22 34 60 30 | E-post: akelius@akelius.no | www.akelius.no