Pasientsikker kommune – eksempel fra innsatsområdet rik g

Pasientsikker kommune – eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen 31. oktober 2012 www.pasientsikkerhetskampanjen.no
Agenda −  Om kampanjen −  Om pilotprosjekt i kommune −  Status for implementering −  Noen gode eksempler −  Hvordan har det vært å jobbe med ?ltakene og målingene? −  Hva skal ?l for å lykkes? Side 2
Innsatsområdene 04.05.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no
Side 3
MålseDnger for kampanjen 1.  Redusere antall pasientskader
2.  Bygge varige systemer og kompetanse innen
pasientsikkerhetsarbeid
3.  Forbedre pasientsikkerhetskulturen i
helsetjenestene
26.10.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no
Side 4
Tallfesting av mål
−  Redusere pasientskader som kan forebygges med 20 % innen utgangen av 2013, og med 50% i løpet av fem år. −  25 % av kommunehelsetjenesten skal være akEvt involvert i kampanjen og ha implementert eF eller flere av Eltakene innen utgangen av 2013. Side 5
Hvordan?
•  Kampanjen tilbyr pakker med konkrete tiltak som er
enkle å iverksette
•  Prioriterer områder som er spesielt utsatt for skade,
som legemiddelfeil og infeksjoner
•  Pakkene inneholder de 3 - 4 viktigste tiltak for å
unngå pasientskade
Det handler om forbedringsarbeid i lokale
team
Side 7
Kampanjen i
kommunene
Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Side 9
Tiltakspakken
1.  Tverrfaglige legemiddelgjennomganger ved innkomst,
halvårs- og årskontroller, og etter sykehusopphold samt
der det er behov for ekstra oppfølging
2.  Opprette registreringstype ”legemiddelgjennomgang” i
pasientjournal
3.  Pleieplan med observasjoner og rapporter innen 24 timer i
henhold til oppfølging av forskrivning
4.  Tverrfaglige undervisnings- og case-møter i avdelingene
Registrere antall LMG, antall legemidler med ATC-nr, indikasjon oppført bak forskriving og
oppfølgingsplaner (Extranet)
Stor interesse for arbeidet!
22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no
Side 11
Skavlan, Dagbladet 6. januar 2011
|
Tiltakspakke legemidler
Spredningsmodell for kommunene
Pilot i USHT (1)
Veiledning
av
kampanjen
Nasjonalt læringsnettverk USHT i regi av kampanjen (23)
Veiledning
av
kampanjen
Regionale/fylkesvise læringsnettverk i regi av USHT(23)
Veiledning av
USHT
Ambulant
team?
Kommunene deltar i pasientsikkerhetskampanjen (400?)
Forslag Vibeke Bostrøm
Side 13
www.utviklingssenter.no
Side 14
Hensikten med satsingen
−  Å stimulere til forpliktende samarbeid på tvers av
utdanningsinstitusjoner, kommune, fylkesmann og stat.
−  Å understøtte gode lokale initiativ til kvalitetsforbedring – ved å
gi økonomisk tilskudd til to utvalgte kommunale enheter i hvert
fylke.
−  Å stimulere til erfaringsutveksling og kunnskapsdeling på tvers
av kommunene i fylket og nasjonalt.
Side 15
Riktig
legemiddelbruk
i sykehjem 16
20 Utviklingssentra har fullført læringsnettverk
Side 17
Samstemming og riktig legemiddelbruk i
hjemmetjenesten
Side 18
Læringsnettverk
Side 19
Hva har sykehjemmene oppnådd av
resultater i 2012?
Side 20
100
Prosentandel langtidspasienter som har hatt
legemiddelgjennomgang siste halvår
(aggregerte tall for det nasjonale læringsnettverket)
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Prosentandel
langtidspasienter som har hatt
legemiddelgjennomgang siste
halvår (første målepunkt er en
baseline-måling)
Prosentandel legemidler med indikasjon
(aggregerte tall for det nasjonale læringsnettverket)
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Prosentandel legemidler med
indikasjon (første målepunkt er
en baseline-måling)
Prosentandel pasienter med plan for
oppfølging av legemiddelbehandling
(aggregerte tall for det nasjonale læringsnettverket)
100
90
80
70
60
50
40
30
Prosentandel pasienter med
plan for oppfølging av
legemiddelbehandling (første
målepunkt er en baselinemåling)
20
10
0
Side 23
Gjennomsnittlig antall faste legemidler med ATC-kode
(aggregerte tall for det nasjonale læringsnettverket)
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
Gjennomsnittlig antall faste
legemidler med ATC-kode
(første målepunkt er en
baseline-måling)
2,0
1,0
0,0
Side 24
Tilbakemeldinger fra sykehjem
−  ny kunnskap om
legemiddelbehandling
−  fag er satt på dagsorden
−  økt fokus og kvalitet på
observasjoner, vurderinger
og dokumentasjon
−  styrket struktur og kvalitet på
dokumentasjonen i EPJ
−  tverrfaglig teamsamarbeid
styrket
−  motiverer til nye prosjekter
Hva skal til for å lykkes videre?
−  forankring i ledelse −  involvering og opplæring av alle medarbeidere −  utvikling prioritert og saE i system −  fortseEe å måle og drøGe resultater av målinger lokalt −  ?lstrekkelig og stabile personellressurser −  jevnlige møter mellom team medlemmene i sykehjemmene −  samarbeid med farmasøyt saE i system Kampanjen i 2013
− 
− 
− 
− 
− 
− 
− 
− 
− 
Videre implementering i spesialist-­‐ og kommunehelsetjenesten 6 nye læringsneFverk Ledersamling 17. januar Manual for involvering av styrene Tiltak for brukerinvolvering Opplæringsprogram for veiledere Oppfølging av kulturundersøkelsene Den 6e pasientsikkerhetskonferansen Ny beregning av pasientskade 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no
Side 27
Eksempel på lokalt kampanjearbeid i
kommunene
•  Brukermedvirkning – lokal pasientambassadør • Kampanjedag • Lokale kampanjetavler • Informasjon/undervisning ?l medarbeidere • Undervisning i høgskolen og studentprosjekter 28
Pasientsikkerhet og livskvalitet
Dere må fortsette det viktige arbeidet!
Side 30
takk for meg!
Kontaktinformasjon for prosjektet i
Vestfold
Prosjektleder:
Vibeke Bostrøm
E-post: vb@sfjkom.no
Tlf. 99 58 23 38
Prosjektmedarbeider/sykepleier:
Henriette Ruud
E-post: henriette.ruud@sandefjord.kommune.no
Farmasøyt:
Alfhild Hov
E-post: alfhild.hov@apotek1.no
Prosjektgruppen:
Bjørn Schreiner, sykehjemslege*
Ragnhild E. Bøhm, sykehjemslege*
Raheleh A. Hamedi, sykehjemslege
Gunn- Heidi Schrøder, sykepleier
Kjersti Hisdal, sykepleier
Jorun Andersen, sykepleier
Solfrid Lie, sykepleier
May-Lisbeth Graff, avdelingsleder
Henriette Ruud, avdelingsleder
Gro Næss, lektor/forsker
Alfhild Hov, tilsynsfarmasøyt Apotek 1
Unni Stensvold, fagkonsulent IBD
Vibeke Bostrøm, USHT koordinator
* Rådgivende leger i
spredningsprosjektet
Side 32
Paralellsesjon – 7 minutter
22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no
33
Om pilot for riktig legemiddelbruk i
sykehjem
Side 34
Tiltakspakken
1.  Tverrfaglige legemiddelgjennomganger ved innkomst,
halvårs- og årskontroller, og etter sykehusopphold samt
der det er behov for ekstra oppfølging
2.  Opprette registreringstype ”legemiddelgjennomgang” i
pasientjournal
3.  Pleieplan med observasjoner og rapporter innen 24 timer i
henhold til oppfølging av forskrivning
4.  Tverrfaglige undervisnings- og case-møter i avdelingene
Registrere antall LMG, antall legemidler med ATC-nr, indikasjon oppført bak forskriving og
oppfølgingsplaner (Extranet)
LMG – hjulet – en viktig del av
tiltakspakken
Identifisere
pasient og
avtale
LMG
Dokumentere
og evaluere
Fylle ut
sjekklisten
Observasjoner
Blodprøver
Identifisere
LRP og justere
behandlingen
Tverrfaglige
møte
Bruk av
veileder/
verktøy
Side 36
Pilotens målsettinger
Optimal legemiddelbehandling av pasienter på
Nygård sykehjem ved å:
•  gjøre strukturerte legemiddelgjennomganger ved
innkomst, og ved videre oppfølging ved halvårs - og
årskontroller
•  redusere legemiddelbruk ved sykehjemmet med 20
% innen utgangen av 2011
•  alle legemidler på pasientenes legemiddellister har
oppført indikasjon bak forskrivning innen utgangen
av 2011
Identifisere pasient med behov for
legemiddelgjennomgang Samtale med pasient/pårørende
Side 38
Hvordan gjorde vi det i piloten?
Vi har benyttet følgende hjelpemidler i LMG:
•  Prosedyre for samstemming og legemiddelgjennomganger
inklusiv sjekkliste og standard blodprøver*
•  Sjekkliste fylt ut før LMG*
•  STOPP-kriteriene (Screening Tool of Older People’s inappropriate Prescriptions)
•  START-kriteriene (Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment)
•  Kjente kategoriseringer av legemiddelrelaterteproblemer
hos eldre (Ruths, S.,Viktil K., Blix Salvesen H., 2007).
•  interaksjoner.no (Druid-databasen)
•  Nasjonal veileder for legemiddelgjennomganger (IS-1998)
* Utviklet av USHT Vestfold og prosjektgruppen pilot ”riktig legemiddelbruk i sykehjem”,
sist revidert 1. september 2012
Side 39
Forberedelser
Kartlegging av:
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Sirkulasjon/respirasjon
Eliminasjon
Ernæring
Fysisk funksjonsnivå /fallrisiko
Søvn
Hud
Smerter
Psykisk funksjon
Kognitiv funksjon
Funksjonsnivå i forhold til inntak
av legemidler
Aktuelle lab. prøver
Sjekklisten er under revisjon
Side 40
Strukturert legemiddelgjennomgang i
tverrfaglig team
•  Samstemt legemiddelliste
•  Journalopplysninger
•  Data fra sjekklisten og
lab.svar
•  Pasientens/pårørendes
preferanser
Side 41
Spørsmål til legemiddelisten
Gjennomgår samstemt legemiddelliste for faste - og behovs
legemidler med følgende spørsmål:
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Legemiddelvalg: Er det indikasjon for legemiddelet? Er det behov for andre
legemidler? Er det legemidler pasienten ikke tåler?
Dosering: Er doseringen passende og i samsvar med pasientens nåværende
situasjon?
Bivirkninger: Tolerer pasienten legemidlet? Har pasienten bivirkninger? Er det
observert uheldige bivirkninger?
Interaksjoner: Er det uønskede interaksjoner av klinisk betydning?
Avvikende legemiddelbruk:Håndterer pasienten legemiddelet slik angitt i
kurve/journal? Er det praktiske håndteringsproblemer?
Manglende monitorering: Mangler det monitorering med hensyn til
legemiddeloppfølgingen?
Andre problemstillinger:Har pasienten funksjonssvikt som gir grunnlag for
enderinger? Er det behov for å søke råd hos farmasøyt eller geriater?*
* = Nasjonal veileder , IS-1998
Side 42
Viktige observasjoner
Side 43
Dokumentasjon av observasjoner,
vurderinger og konklusjoner, samt behov
for oppfølging
Side 44
Noen resultater fra piloten
•  I gjennomsnitt to legemiddelrelaterte problemer per pasient
•  Endringer i legemiddelbehandlingen ble gjort hos 76 % av
pasientene (endringer av dose, nytt legemiddel, seponering)
•  Indikasjon bak forskrivning økte fra 59 % til 89 %
•  57 % av diagnoselistene ble endret
•  Antall legemidler ble redusert fra 6,4 per pasient til 6,1
Les hele rapporten på: www.pasientsikkerhetskampanjen.no
Side 45
Prosjektgruppens konklusjon
•  Bruk av LMG gir helt klart en bedre pasientsikkerhet.
•  LMG for langtidspasienter skal det være prosedyre for i
Kvalitetssystemet.
•  Deler av denne arbeidsmetoden vil også brukes til
korttidspasienter – metoden må utvikles i samråd med
fastleger og hjemmetjenestene.
•  Det anbefales at en del av farmasøytressursene i
kommunene brukes til LMG i sykehjem.
Side 46
Sykehjemslegens erfaringer
”Jeg har aldri vært så stolt som nå
som sykehjemslege ved Nygård
sykehjem. I 30 år i sykehus
opplevde jeg at vi gjorde
samme feilene om og om igjen.
Min erfaring er at vi med
innføring av strukturerte
legemiddelgjennomganger
lærer av våre feil, vi
samarbeider godt i team, og
pasientene våre får det bedre”
Sitat: Bjørn Schreiner, 10.09.2012
Side 47
Hvordan har det vært å jobbe med tiltakene?
•  ”Legemiddelgjennomganger er en god læringsarena –
praksisnær og umiddelbart relevant!”
•  ”Personlig tilfredsstillelse å få til så gode resultater!”
•  ”Interessen for legemiddelbehandling av brukerne er økt
betraktelig!”
•  ”Når resultater vises raskt - så er det gøy å jobbe!”
•  ”Utrolig hva man kan få til – hvis man vil!”
takk for meg!
Kontaktinformasjon for prosjektet i
Vestfold
Prosjektleder:
Vibeke Bostrøm
E-post: vb@sfjkom.no
Tlf. 99 58 23 38
Prosjektmedarbeider/sykepleier:
Henriette Ruud
E-post: henriette.ruud@sandefjord.kommune.no
Farmasøyt:
Alfhild Hov
E-post: alfhild.hov@apotek1.no
Prosjektgruppen:
Bjørn Schreiner, sykehjemslege*
Ragnhild E. Bøhm, sykehjemslege*
Raheleh A. Hamedi, sykehjemslege
Gunn- Heidi Schrøder, sykepleier
Kjersti Hisdal, sykepleier
Jorun Andersen, sykepleier
Solfrid Lie, sykepleier
May-Lisbeth Graff, avdelingsleder
Henriette Ruud, avdelingsleder
Gro Næss, lektor/forsker
Alfhild Hov, tilsynsfarmasøyt Apotek 1
Unni Stensvold, fagkonsulent IBD
Vibeke Bostrøm, USHT koordinator
* Rådgivende leger i
spredningsprosjektet
Side 50