Frode Fredriksen - Seksuell helse og trakassering

Elevsamtalen, tidlig kartlegging
og intervensjon
En veileder om å
forebygge, oppdage,
avdekke og følge opp
saker om
omsorgssvikt,
mobbing, seksuell
trakassering, rasisme,
overgrep og vold.
Frode Fredriksen – prosjektleder – frode@llh.no – 913 55 998 http://seksuelltrakassering.no/
Tidlig innsats
Økt gjennomføring i vgo
Ny GIV
Helsefremmende læringsmiljø
§ 9a -1 Godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Psykisk helse
Levevaneområdet
Fag
Mobbing
Kantine/kosthold
Kroppsøving
Seksuell
trakassering
Antidoping
Matmaifest- Grønt kompetansesenter
Snus og røykfri skole
Fysisk aktivitet
Trafikksikkerhet
Risikoutsatte unge menn
Prestasjoner henger sammen med trivsel og et godt og helsefremmende læringsmiljø
Utfordringer
• Det handler om utfordringene i
– Det forebyggende og helsefremmende arbeidet
– Arbeidet med å bygge tilstrekkelig kunnskap og kompetanse
basert på forskning og enkeltmenneskers beretninger
• Det å forstå, skaffe seg innsikt, empati…
– Det systematiske arbeidet mht. barnets rettssikkerhet i
vanskelige saker
– Det å ta barn og unge som har vært utsatt for alvorlige
krenkelser ut av en vanskelig situasjon og maktesløshet
– Arbeidet med ettervern etter krenkelsene
– Det handler om å se det enkelte og hele barnet gjennom det
systematiske arbeidet
Lovgrunnlag
•
•
•
•
•
Menneskerettskonvensjonen – menneskerettslov
Barnekonvensjonen – har forrang foran annen lov
Barneloven
Barnevernloven
Straffeloven
Kap. 19 Seksualforbrytelser
•
Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, handling eller omgang
Kap. 13 Forbrydelser mod den almindelige Orden og Fred
•
§ 135a - rasismeparagrafen
•
•
•
Likestillingsloven – § 8A med forbud mot seksuell trakassering
Diskrimineringsloven
Opplæringslova – Kap. 9A
§ 9a-1. Generelle krav
Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
•
•
•
Skadeerstatningsloven – dom i erstatningssaker om mobbing mot Kristiansand
kommune (2012) og Søgne kommune (2013)
Arbeidsmiljøloven – gjelder for lærlinger i lærebedrift
Helsepersonelloven
Plikter
• Opplæringslova og forvaltningsloven vs.
barnevernloven og straffeloven
– Veiledningsplikt
– Taushetsplikt vs. opplysningsplikt
• Ansatte i skolen og helsepersonell i skolen er underlagt lov om
barnevern- og lov om sosialtjenester
• Det følger en eksplisitt plikt med disse lovene som har forrang
foran annet lovverk
–
–
–
–
Undersøkelsesplikt
Handlingsplikt
Omsorgsplikt
Avvergingsplikt, ved fare for tvangsekteskap,
kjønnlemlestelse, helseskade og straffbare forhold
• Individuell plikt – ved mistanke om at barn og unge
utsettes helseskadelige eller straffbare forhold
Seksuell trakassering
• Ofte uklare skillelinjer mellom mobbing, seksuell mobbing
og seksuell trakassering
– Identitets- og integritetskrenkende ord og handlinger
– Makt – avmakt – asymmetriske forhold
– Posisjonering for å oppnå sex – interseksuell konkurranse
• Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet og
handling som er plagsom og skadelig for den som rammes.
Som all form for trakassering er det en maktdemonstrasjon,
hvor nedverdigelse eller fornedring på grunn av kjønn er
det sentrale. Det er den som oppfatter seg som utsatt for
seksuell trakassering som har rett til å definere hva som er
uønsket seksualisert oppmerksomhet.
Definisjon
• Verbal seksuell trakassering – bruk av kjønnede ord som
”hore” og ”homo”, kommentarer om kropp, utseende eller
privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester
• Ikke- verbal seksuell trakassering – omfatter seksuelt ladet
stirring, samt mer indirekte former som ryktespredning og at
noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på
Internett eller sprer dette via mobiltelefon
• Seksuelle overgrep – fysisk krenkelse av kroppslige grenser,
beføling og voldtekt
«Hore!» og «Homo!»
NB!!! Klar sammenheng mellom:
• Horestemplet og utsatthet for overgrep og
voldtekt.
• Homostemplet eller antakelsen om at en gutt er
homofil/bifil øker risikoen for å bli utsatt for vold
og overgrep. 4 ganger mer utsatt enn
gjennomsnittet.
(Moseng, 2007)
– Gruppepsykologi – moralske terskler synker overfor
offeret…
(Olweus, 1992)
Overgrep og voldtekt
• Overfallsvoldtekt – får mest oppmerksomhet i media
• Festvoldtekt - rus og voldtekt – «date rape drugs» - partydop - GHB
• Flest voldtekter i nære relasjoner og mellom ungdom i samme
aldersgruppe
• Dixi – ressurssenter for voldtatte gutter og jenter – undersøkelse 2012
-
-
-
Ca. 10 000 voldtekter, 1000 voldtekter anmeldes hvert år
- 80 % av sakene blir henlagt av politiet
- 10-20 % jenter, 7 % gutter utsatt for voldtekt
Tar gjennomsnittlig 3 år fra voldtekten har skjedd til offeret forteller om det
- Forbundet med skam- og skyldfølelser, utvikler psykiske lidelser i denne tiden
- Gutter forteller sjelden eller aldri at de har blitt voldtatt
- Går ikke bare ut over offeret. Familie, venner og lærere opplever vansker med
å kunne hjelpe
41,3 % av voldtektsofrene rapporterer om selvmordstanker etter overgrepet
¼ av alle nordmenn mener at offeret kan lastes for voldtekten
Skam, et fellestrekk
• Offeret inntar etter hvert en skamfull posisjon
– Grunnleggende annerledeshet
• Utsettes for noe som man oppfatter andre slipper
– Internalisering – skadelig mental effekt
• Å ha opplevd seksuelle overgrep er forbundet med høy grad av skam. Det spesielle i
denne sammenheng er at skammen faller på den som er krenket. Den krenkede må
derfor ha hjelp til å plassere skylden der den hører hjemme, nemlig hos krenkeren,
den som har utført overgrepet (Kirkeng, 2008).
– Barnet beskytter andre
• Vil gjerne ikke skuffe sine foreldre
• Kan være utsatt for trusler
• Har kanskje hatt tillit til voksne tidligere som ikke har tatt
problemene alvorlig, skeptisk til voksne som hjelpere
Normalitet
• Barn og unge som lever lenge med krenkelser «venner
seg» til dette over tid
– Blir en integrert del av livet,
– Men blir også til «det er slik verden ser meg»,
– Og kanskje «jeg fortjener å ha det slik»
• Avdekkingsarbeid kan derfor være utfordrende
– Barnet observerer egen annerledeshet og sammenligner
seg med andre,
– Men vil gjerne beskytte sine nærmeste, som foreldre,
søsken eller andre omsorgspersoner
– Benektelse er vanlig, ønsker ikke å assosiere seg med
«tapere» eller «losers», følelser som relateres til skam
Tegn og signaler
•
•
•
•
Depresjon
Fallende interesse for familie, venner, skole og arbeid
Mindreverdighetsfølelse
Angst og traumer
– Søvnproblemer
– Vansker med å ”fungere” på dagtid
– Unngåelsesatferd og frafall
• Rus
• Doping
• Senvirkninger og utvikling av alvorlige psykiske lidelser
– Selvskading og spiseforstyrrelser
– Posttraumatiske symptomer og stresslidelser - PTSD
– Selvmordsproblematikk
(Klensmeden Fosse 2007, Idsøe m.fl. 2012)
Tegn og signaler ved PTSD
•
•
•
•
•
•
Vansker med søvn, fungerer dårlig på dagtid
Irritabilitet eller aggressivitet
Konsentrasjonsproblemer og problemer med hukommelsen
Øket årvåkenhet og på vakt-holdning
Ekstrem skvettenhet
Reagerer sterkt ved eksponering for hendelser som ligner den traumatiske
hendelsen
• Angst, uro og depresjon
– PTSD http://www.traume.org/Symptomer.html
• 40 % av PTSD-tilfellene kartlegges ikke ved utredning hos BUP
(Ormhaug, 2010)
• Hvordan takler skolen barn og unge med PTSD i skolen?
Tiden leger alle sår?
• Alt fra milde til alvorlige mentale (sen)skader
– Uførhet, helt eller delvis ut av stand til å gjennomføre
utdanning eller arbeid
– PTSD – posttraumatiske stresslidelser, kan likne på lidelser
etter krigstraumer
– Får ofte vansker med å realisere seg ifht. kjærlighet og
familie
– Tappes for selvtillit, pågangsmot og livsvilje
– Oftere ugift og trygdet
– Større risiko for somatiske sykdommer som f.eks. astma,
allergier, diabetes, hjerte- og karsykdommer senere i livet
(Klensmeden Fosse 2007, Høegh 2012, Hjemdal m.fl. 2012)
Oppdage, avdekke, følge opp
• Forebygging og helsefremming
• Oppdagerkompetanse
– Bekymring, undring, observasjon, vurdering
• Avdekkingskompetanse
– Undersøke, spørre, samtale/dialog
• Metoder
• Oppfølgningskompetanse
– Vite hva man skal gjøre ved mistanke, bekymring og bekreftelse
• Mobbing og muntlig seksuell trakassering etter mobbeprosedyren
• Fysisk seksuell trakassering, overgrep og vold meldes til barnevernet,
eller
• Politiet kontaktes ved fare for liv og helse
– Veiledning fra kompetente instanser ved tvil om hva man skal gjøre
– Føre saken trygt videre til neste ledd eller instans
Avvik mellom statistikk og saker
•
•
•
•
Omsorgssvikt: 3-5 %
Grov vold: 8 %
Prostitusjon: jenter 1 %, gutter 3 %
Mobbing: grunnskole 9-12 %, vgs. 5,5 %
– 50 % av de som oppsøker psykologiske tjenester rapporterer om
mobbing som årsak til vanskene
(Gunilla Klensmeden Fosse, 2007)
• Seksuell trakassering: 16 %
– Tvang til sex, voldtekt og overgrep: jenter 10-20 %, gutter 7 %
• Selvskading: 3 % (56 % av disse er mobbeofre)
• 73 selvmord i gruppen 0-24 år (15 % av alle selvmord)
– Ca. 730 selvmordsforsøk i samme gruppe
– 181 selvmord i gruppen 25-44 år
• Ca. 1800 selvmordsforsøk i samme gruppe
UngHUNT Nord-Trøndelag
• Har fulgt 9000 ungdommer over 10 år
– 17 % fullfører ikke vgs.
– I aldersgruppene 24-28 år mottar 50 % av disse
ungdommene langvarige trygdeytelser som
dagpenger, sosial stønad, sykepenger,
rehabiliteringspenger, attføringspenger eller
attføringstrygd i et halvt år eller lengre
– Til sammenligning mottar 15 % av de som har
gjennomført videregående skole de samme ytelsene
– Store variasjoner mht. folkehelse innad i fylket
VGO i Akershus
• Skoleårsslutterne utgjorde 3,2 prosent av alle elever som
begynte i videregående skole i 2010
• Overgangsslutterne utgjorde majoriteten, 62 % av elevene
som begynte i vgo i Akershus høsten 2010, men som hadde
avbrutt opplæringen per 1. oktober 2011
– 21 % rapporterer om at de avsluttet videregående utdanning før
tiden på grunn av psykiske vansker eller psykososiale forhold.
– 17 % rapporterer om manglende motivasjon
– 12 % rapporterer om feil valg av studieretning
– 8 % oppgir fysisk sykdom som årsak til frafall
– 7 % melder om at vanskelige forhold hjemme gjør videre
utdanning vanskelig
– 4 % rapporterer om rus og graviditet som årsak til frafall
God voksenstøtte
- Britiske forskere har funnet at gode relasjoner og tillit til
lærere til en viss grad kan lette situasjonen til ungdommer
som har opplevd til dels alvorlige krenkelser. Dette i seg selv
tilsier at lærere kan ha stor betydning og gjøre en forskjell i
oppdaging og avdekking av krenkelser
(Fiona Brooks, 2012)
- Ledelse, kontaktlærere, rådgivere og helsepersonell i skolen
bør finne fram til gode strategier og prosedyrer for
samarbeid her, gjerne med utg. pkt. i enhetens
handlingsplaner.
- Det er viktig at skoleledelsen informeres om observasjoner
og bekymringer ansatte bærer på for sine elever, gjerne i en
så tidlig fase som mulig.
Mobbing, overgrep og vold
• Forskning i Norge som støtter Brooks, 2012
• Utsatthet for disse krenkelsene gjør at barn
scorer 1 hel karakter under gjennomsnitttet
• God lærerstøtte utlikner forskjellene og de
samme barna er oppe på karaktergjennomsnittet
• Målt mht. matte, norsk, engelsk og samfunnsfag
(Ida Frugård Strøm, 2013)
•
Strategier og metoder
• Tidlig kartlegging og intervensjon
• Opplysninger og informasjon om eleven
– Bør ikke hindres av taushetsplikt
– Samarbeid mellom etater og enheter
– Samtykke
• Observasjoner
– Usystematiske, som føring av logg
– Systematiske, bruk av kartleggingsskjema i klasserommet eller i kroppsøvinga
• Sosiometri
• Spørreundersøkelse (utfordring for begreps- og lesesvake elever)
• Skjema med enkle definisjoner, spørsmål og hvem barnet ønsker å møte
med forslag til møtetidspunkter
• Utviklingsstøttende dialog/samtale – elevsamtalen
– Den «vanskelige» samtalen
Sosiometrisk stjerne
Sosiometrisk pildiagram
Diskusjonsgrunnlag
• Hvordan stimulere til solidaritet og vennskap
mellom elevene?
– Snakke om antisosial atferd og hvordan vi kan bryte
med dette i vårt elevmiljø
– Fortelle om konsekvensene ved mobbing, seksuell
trakassering, overgrep og vold som problem for den
enkelte, gruppe og samfunn – helse, folkehelse og
samfunnsøkonomi
• Som miljøproblem
• Som hinder for utdanning, manglende likestilling og
opprettholdelse av sosiale skiller osv.
Veiledning og videreføring
• Bufetat og barnevernet kan bistå som rådgivere
– Man kan drøfte saker anonymt
• Eksterne aktører kan bistå med kompetanse
–
–
–
–
–
–
–
Statens barnehus
Politiet
Smiso – Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep
OBU/UngPro – Omsorgsstasjon for barn og unge
Røde Kors
Redd Barna
SEIF – Selvhjelp for innvandrere