Allment om advokatyrket – og nærmere om de krav

Transcription

Advokaters taushetsplikt
De kriminelles beskyttelse?
En viktig rettssikkerhetsgaranti!
Advokat, dr. juris Bettina Banoun
Oslo, 19. oktober 2011
Hensyn bak taushetsplikten
Hensynet til klienten
•
Vern av intimsfæren
Personvern
Konkurransehensyn
•
Saksopplysningshensyn
God saksopplysning er betinget av fortrolighet
En forutsetning for å kunne gi materielt riktige råd
•
2
Sikrer reell tilgang til juridisk bistand
Hensynet til rettspleien
• Materielt korrekte råd
• Advokatrollen
Advokatrollen sentral i rettspleien
Uavhengighet – skal ivareta klientens beste
• Korrekte råd fremmer lovlydighet
3
Taushetsplikten sentral for uavhengigheten
• Kun klientens interesser
• Uavhengighet i forhold til motpart, staten, andre
Tillit
Rettssikkerhetsgaranti
Forutsetning for et fungerende rettssamfunn
4
Ved uthuling av taushetsplikten, kan klienten
holde opplysninger tilbake, unnlate å innhente
råd, eventuelt begrense seg til å motta muntlige
råd.
Advokatens skriftlige råd kan bli påvirket av at
det er mulig de blir vektlagt i en fremtidig sak.
Disse forhold kan skape rettstap for klienten og
samfunnsøkonomisk tap for samfunnet.
5
Ot.prp.nr 13 (1998-1999) s 83:
”Taushetsplikten begrunnes også med at pasienten skal få behandling. Dersom
legen eller annet helsepersonell ikke hadde taushetsplikt, kunne pasienten
unnlate å oppsøke hjelp av frykt for informasjonsflyt. Særlig aktuelt vil dette
kunne være dersom pasienten har vært involvert i straffbare handlinger eller
søker å unndra seg kontroll fra andre offentlige myndigheter. Et formål er
nettopp at mennesker med behov for helsehjelp til seg selv, barn eller ev andre
pårørende, skal oppsøke helsevesenet uavhengig av atferd eller livssituasjonen
for øvrig. ... Tilsvarende vil pasienter som har oppsøkt lege kunne holde
tilbake opplysninger av frykt for at legen bringer disse videre. Dette kunne
medføre at legen fikk et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag, som igjen ville
kunne få uheldige følger for helsehjelpens innhold. Hensiktsmessig
samhandling mellom behandler og pasient forutsetter et tillitsforhold mellom
partene. Taushetsplikten skal legge forholdene til rette for at pasienten føler
trygghet med hensyn til å gi informasjon som kan være nødvendig for at
helsepersonell skal kunne yte et best mulig hjelpetilbud. En frykt for
informasjonsspredning vil kunne være et problem for helsevesenet.”
6
Thommessen (Rt 2010 s. 1638):
”Uttalelsen [Ot.prp.nr 13 (1998-1999) s 83] gjelder
taushetsplikten for helsepersonell, men tilsvarende hensyn
gjør seg etter mitt syn langt på vei også gjeldende for
advokaters taushetsplikt.” (premiss 36)
7
Regler om advokaters taushetsplikt
Regler for god advokatskikk, RGA pkt. 2.3.2:
”En advokat skal overholde den taushetsplikt som han er
pålagt gjennom lovgivningen.”
Ingen positiv lovhjemmel. Forslag om
advokatlov
8
RGA pkt. 2.3.1:
”Det er av sentral betydning for advokatens virke at klienter
og andre kan gi advokaten opplysninger som advokaten er …
forpliktet til ikke å meddele videre. Advokatens plikt til å
behandle opplysningene fortrolig, er en nødvendig
forutsetning for tillit og er således en grunnleggende og
overordnet rett og plikt for advokaten.
Advokatens plikt til å bevare taushet om opplysninger han
mottar, fremmer rettspleien så vel som klientens interesser
og har derfor krav på en særlig beskyttelse fra statens side.
…”
9
Straffeloven § 144:
”Prester i statskirken, …, advokater, forsvarere i
straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger,
psykologer, … samt disses betjenter eller hjelpere, som
rettsstridig åpenbarer hemmeligheter, som er dem
eller deres foresatte betrodd i stillings medfør,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.”
10
Rettsstridig
• Samtykke, nødrett
Hemmelighet
• Kjensgjerninger, begrenset antall personer
Betrodd
• Tolkes vidt
Stillings medfør
• Hvor og når ikke avgjørende
• Forholdet til annen virksomhet
11
Vitneforbud: Strpl. § 119 og tvl. § 22-5
”Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten
ikke ta imot forklaring av prester i statskirken, … advokater,
forsvarere i straffesaker, … om noe som er betrodd dem i deres
stilling.” (…)
”Forbudet faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at
noen uskyldig blir straffet.
”Dersom ikke den som har krav på hemmelighold samtykker i at
avhøringen foregår offentlig, skal forklaringen bare meddeles retten
og partene i møte for stengte dører og under pålegg om
taushetsplikt.” (Strpl)
12
Beslagsforbud, jf strpl. § 204
”Det kan ikke tas beslag i dokumenter eller annet hvis
innhold et vitne kan nekte å forklare seg om etter §§ 117121 og 124-125, og som besittes enten av den som kan
nekte å forklare seg, eller av den som har rettslig
interesse i hemmelighold.”
”Forbudet i første ledd gjelder ikke dokumenter eller
annet som inneholder betroelser mellom personer som
er mistenkt for å være medskyldige i det straffbare
forhold.”
13
Ransaking
• Presumpsjon for beslagsforbud
• Rettens kjennelse
• Rett til tilstedeværelse
Unntaket hvor advokaten er medvirker.
• Transocean Rt 2008 s. 158
• Rt 2011 s. 296
14
Prøving av beslaget, strpl. § 204
• Uenighet - sikring
• Politiet beslaglegger
Rettens gjennomgang av materialet
Elektronisk materiale
15
Unntak fra taushetsplikten
•
Avgrensning mot nødrett, (hypotetisk) samtykke,
negotiorum gestio og lignende
•
Tema: Innsynsrett, kontrollvirksomhet og opplysningsplikt
Når foreligger unntak?
•
Hjemmel
•
Nødvendig, tilgjengelig og forutsigbar, se EMK art 8 annet
ledd
16
EMK artikkel 8
• Rett til respekt for privatliv, hjem og
korrespondanse
• Beskytter advokatens taushetsplikt
Inngrep må være i samsvar med gjeldende rett (”the
law”) og nødvendig i et demokratisk samfunn på
bakgrunn av konkrete hensyn
17
Advokaters taushetsplikt er sterk:
• Kun samtykke fra klient
• Går foran vitneplikt og beslagsrett
Sml. forvaltningens taushetsplikt
• Diverse unntak i fvl §§ 13 flg, særlig § 13b
18
Taushetspliktens gjennomslagskraft
Rt. 2010 s. 1638 Thommessen
Problemstillingen: Er reglene om advokaters
taushetsplikt i straffeprosessloven §§ 119 og 220 til
hinder for å pålegge et advokatfirma å utlevere til
ØKOKRIM opplysninger om hvem som er mottaker
av
spesifiserte
overføringer
over
firmaets
klientkonto?
19
Hensynet bak taushetsplikten vektlagt:
”Begrunnelsen for taushetsplikten i § 119 er at folk skal
kunne søke profesjonell behandling, hjelp eller råd fra
yrkesutøvere som omfattes av bestemmelsen, uten at
opplysninger de i den forbindelse gir, skal komme ut eller bli
gitt videre...
Advokaters taushetsplikt skal altså verne fortroligheten
mellom klient og advokat. Dette vil bidra til at man får
materielt riktige avgjørelser og er dermed en viktig
rettssikkerhetsgaranti.” (Avsnitt 33)
20
Hensynet bak taushetsplikten vektlagt:
”Hensynene bak reglene om taushetsplikt gjør seg gjeldende
også når det kan være risiko for at pengene stammer fra en
straffbar handling. Det er nettopp når en person er i en
presset situasjon, behovet for å kunne søke råd i
fortrolighet kan være størst.” (premiss 35)
21
Pengeoverføringer i advokatvirksomhet er vernet:
[Det] synes… å følge forutsetningsvis av [Rt. 2008 s. 645 avsnitt 48-49] at opplysninger
om pengeoverføringer som er skjedd som ledd i et regulært advokatoppdrag, omfattes av
taushetsplikten. (Avsnitt 32)
Å besørge overførsel av penger til eller fra klienter over klientkontoen kan
inngå som et helt ordinært ledd i en advokats egentlige advokatvirksomhet.
Oppgjøret mellom partene i en rettssak eller et utenrettslig forlik vil for eksempel ofte
skje over klientkontoen. Hensynene bak taushetsplikten tilsier at alle ledd i et
ordinært advokatoppdrag omfattes av taushetsplikten, også transaksjoner.
Dersom advokaten for eksempel skulle kunne gi opplysninger om størrelsen på beløpet
som er overført, ville man ikke sjelden kunne slutte seg til innholdet i et forlik eller
lignende, og det ville kunne uthule det vernet reglene om taushetsplikt er ment å
gi. (Avsnitt 34)
22
Klientens navn er også omfattet av taushetsplikten:
”Er det derimot forbindelseslinjer mellom klientforholdet og det
saksforhold som utløser begjæringen om informasjon om navnet på
klienten, vil den som fremmer begjæringen, kunne sitte med
informasjon som sammen med opplysning om klientens navn, kan
danne grunnlag for slutninger eller spekulasjoner om forhold som er
betrodd advokaten. Siden advokaten sjelden vil vite hvilke
opplysninger den som fremmer begjæringen har, vil det dermed
også kunne være vanskelig eller umulig for ham å ha full oversikt
over hva som vil bli konsekvensene av at klientens navn
opplyses. Dette kan gjøre den regel flertallet stilte opp i Rt-1999911 vanskelig å praktisere og sette advokaten i en svært
vanskelig situasjon, ikke minst fordi brudd på
taushetsplikten er straffbelagt. (Avsnitt 49)
23
Klientens navn er også omfattet av
taushetsplikten:
”Etter en samlet vurdering av de nevnte kilder konkluderer
jeg med at navnet på en klient i et egentlig
advokatoppdrag må anses for å være omfattet av
taushetsplikten. Dermed skal det ikke foretas noen
nærmere vurdering av hvorvidt noe som kan anses for å
være betrodd advokaten, vil bli røpet dersom navnet på
klienten blir kjent.” (Avsnitt 54)”
24
Høyesterett fremhever at uttrykket betrodd favner
vidt:
”Her [Rt-2006-1071 avsnitt 20 flg] uttaler en enstemmig
Høyesterett at begrepet betroelse ikke bare omfatter
informasjon gitt i fortrolige samtaler mellom klient og
advokat, men også informasjon advokaten på annen
måte innhenter eller får tilgang til på vegne av klienten
i egenskap av sitt yrke og som ledd i klientforholdet.” (51)
25
Taushetsplikt i skattesaker
Rutinemessig har skattemyndighetene krevd innsyn
i advokatkorrespondanse. Uten hjemmel. Og i strid
med EMK.
Eks 1
26
Lignl § 4-10 nr. 1:
”Ligningsmyndighetene kan pålegge den som omfattes av §
4-2 nr. 1 å legge fram, utlevere eller sende inn sine
regnskapsbøker, bilag, kontrakter, korrespondanse, styre- og
revisjonsprotokoller og andre dokumenter av betydning for
hans ligning og kontrollen av denne. …”
27
Bestemmelsen omfatter en rekke typer dokumenter
generelt, som i utgangspunktet ikke er underlagt
lovbestemt taushetsplikt.
Ligningsloven § 4-10 nr 1 a gir ikke uttrykk for at
taushetsplikten ikke skal gjelde.
Bestemmelsen gir fremdeles mening selv om en
unntar taushetsbelagte opplysninger fra
opplysningsplikten.
28
Lignl § 4-10 nr. 2:
”Bokføringspliktig skattyter har under bokettersyn plikt til
å legge fram regnskapsbøker og dokumenter som nevnt i nr. 1
a uten hensyn til den taushetsplikt han er pålagt ved lov
eller på annen måte. Skattyteren har likevel ikke plikt til å
legge fram dokumenter som utelukkende inneholder
opplysninger om andre skattyteres retts- eller
forretningsforhold. Med samtykke fra Kongen kan
ligningsmyndighetene kreve at skattyteren legger fram
dokumenter som angår rikets sikkerhet.”
29
Bestemmelsen i nr. 2 gir en begrenset adgang til å
oppheve taushetsplikten når det gjelder
advokaten/legens/psykologens egen ligning (den
som er pålagt taushetsplikt).
Bestemmelsen kan imidlertid ikke nyttes i
forbindelse med undersøkelser overfor den som
har krav på taushet (den som er beskyttet av
taushetsplikten).
30
St.meld. nr. 74 (1977-78) s. 41:
”I medhold av gjeldende bestemmelser vil en advokat, lege eller tannlege
kunne hevde at klientkort etc. er unndratt fra ligningsmyndighetenes
kontroll. Ligningsmyndighetene er derved fratatt en god mulighet til å kunne
kontrollere det omfang virksomheten har hatt og hvilke inntekter
den har kastet av seg. Ut fra et ligningsmessig synspunkt er dette lite
gunstig….
Departementet er blitt stående ved at ligningsmyndighetenes adgang til å
kreve fremlagt regnskaper med bilag, korrespondanse og andre dokumenter
ikke bør være begrenset av den næringsdrivendes taushetsplikt når han er
regnskapspliktig og formålet med undersøkelsen er kontroll av den
næringsdrivendes egen ligning.”
31
Ot.prp. nr. 29 (1978-1979) s. 83:
”Forslaget har vært drøftet med Justisdepartementet og har
også vært forelagt for Helsedirektoratet, spesielt med tanke
på helsepersonalets taushetsplikt. Det er på begge disse hold
lagt vesentlig vekt på at de undersøkelser det gjelder bare kan
ta sikte på vedkommende skattyters egen ligning og at
bestemmelsen ikke kan nyttes i forbindelse med
undersøkelser overfor den som har krav på taushet.
På dette grunnlag har man ikke hatt særlige innvendinger
mot forslaget.”
32
Ligningsmyndighetene har ikke adgang til å
innhente opplysninger hos den som er beskyttet av
taushetsreglene (Rt. 2000 s. 788):
”For ordens skyld tilføyer jeg at en bemerkning i
proposisjonen kan forstås slik at ligningsmyndighetene har
adgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger hos dem
som har krav på taushet, noe som i tilfelle beror på en
misforståelse.”
33
Tilsvarende (Rt 2008 s 158):
”Omfanget av skattyters opplysningsplikt for taushetsbelagte
dokumenter fremgår av ligningsloven § 4-10 nr. 2, hvor det heter at
regnskapspliktig skattyter under bokettersyn har plikt til å legge
fram regnskapsbøker og dokumenter ”uten hensyn til den
taushetsplikt han er pålagt ved lov eller på annen måte. Skattyteren
har med andre ord plikt til å legge fram opplysninger som han selv
har taushetsplikt om. Derimot omfatter framleggelsesplikten
ikke dokumenter som er undergitt taushetsplikt i
skattyterens
egen
interesse,
som
for
eksempel
korrespondanse med advokat og revisor.”
34
Skatt øst mente likevel at korrespondansen ikke var
vernet, jf. brev 29.02.08 s. 2:
35
Undertegnede tok kontakt med Justisdepartementets lovavdeling og Finansdepartementet.
Lovavdelingen henviste til FIN.
FIN henviste til SKD, men fremsatte selv noen
rettslige betraktninger.
36
FIN introduserte bl.a. et uhjemlet skille mellom skatterådgivning og
transaksjonsrådgivning (jf. brev av 19.06.08 s. 2):
”Skattyterens egen opplysningsplikt gjelder som kjent ikke rene
skatterettslige vurderinger som han selv har gjort, og heller ikke de
nærmere råd av skatterettslig art som han har mottatt og evt. fulgt. Av dette
kan det muligens utledes at selv om skattyterens fremleggingsplikt for
advokatkorrespondanse anses å gå lengre enn advokatens egen (som
tredjemann med taushetsplikt), må det vurderes om det likevel skal
avgrenses mot de deler av korrespondansen som gjelder rent skatterettslige
råd. I tilfelle blir det også spørsmål om rådgivning om
transaksjonsvalg der skattemessige hensyn inngår i overveielsene, skal
rubriseres som transaksjonsrådgivning eller skatterådgivning. I en
ligningskontroll som denne om gjennomskjæring, der også skattyterens
motiver for de valgte transaksjoner blir gransket, må for øvrig skattyterens
egen opplysningsplikt anses å inkludere motivasjonsgrunnlaget.”
37
FIN introduserte en uhjemlet sondring mellom
såkalte ”nøytrale dokumenttyper” – annen
korrespondanse
Uten lovforankring reiste FIN spørsmål om ”bare
advokatens eget dokumentarkiv i oppdragsforholdet er beskyttet, ikke også klientens”.
Holdt det åpent om opplysningsplikten i
ligningsloven § 4-10 nr 1a står tilbake for reglene om
taushetsplikt.
38
Vårt tilleggsbrev av 09.09.08:
•
reglene om fortrolig advokatkorrespondanse går foran
fremleggelsesplikten i ligningsloven § 4-10 nr. 1a.
•
taushetsplikt gjelder alle dokumenttyper.
•
taushetsplikt gjelder all advokatrådgivning.
•
advokatkorrespondansen er beskyttet uansett hvor den
befinner.
39
Pålegget oppheves av SKD 01.09.09:
”Selv om uttalelsen ikke var nødvendig for resultatet i saken
og rekkevidden av de bemerkninger Høyesterett her har om
fremleggelsesplikten etter ligningsloven for taushetsbelagte
dokumenter er uklar, legger Skattedirektoratet under en viss
tvil til grunn at dette i dag er et uttrykk for
advokattaushetens
gjennomslagskraft
slik
at
ligningsmyndighetene er avskåret fra å kreve
advokat-korrespondanse utlevert etter ligningsloven § 410.”
40
Uten blygsel erkjenner direktoratet at i praksis
har advokatkorrespondanse tidligere blitt krevet
fremlagt:
”Spørsmålet om begrensninger i skattyters plikt til å
fremlegge advokatkorrespondanse har så langt
Skattedirektoratet kjenner til ikke tidligere kommet på
spissen. Direktoratet legger til grunn at dette skyldes at
skattyter normalt fremlegger slik korrespondanse.”
41
Taushetsplikten i skattesaker
Eks 2 - Thommessen 2 Utv. 2011 s. 594 (tingrett).
I 2009 iverksatte Skatt øst en kontroll for å kartlegge
pengestrømmer og transaksjoner mellom Norge og typiske
lavskatteland/skatteparadis.
Thommessen pålagt av Skatt øst og SKD å utlevere identiteten
til mottaker av en betaling over advokatfirmaets klientkonto.
Tingretten opphevet pålegget. Anke. Saken hevet etter at
opplysninger om skattyters identitet fremkom i pressen.
42
Lovforslag om uthuling av taushetsplikten
Skatteunndragelsesutvalgets (NOU 2009:4) forslag til ny lovtekst i
ligningsloven § 4-10 innebærer ikke særlig realitetsendring:
§ 4-10 nytt nr. 1 til 2 skal lyde:
1. Ligningsmyndighetene kan til enhver tid pålegge den som omfattes av §
4-2 nr. 1 å gi opplysninger som kan være av betydning for hans ligning
og kontrollen av denne. Ligningsmyndighetene kan kreve at den som
omfattes av § 4-2 nr. 1 blant annet gir innsyn i, framlegger, utleverer
eller sender inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter,
korrespondanse, styre- og forhandlingsprotokoller, elektroniske
programmer og programsystemer mv.
2. Den som kan pålegges å gi opplysninger etter nr. 1 har plikt til å
framlegge opplysninger uten hensyn til den taushetsplikt han er pålagt
ved lov eller på annen måte. Opplysninger som angår rikets sikkerhet
kan likevel bare kreves framlagt etter samtykke fra Kongen.
43
Under dissens foreslo utvalget ny bestemmelse:
§ 6-8. Opplysningsplikt ved skatterådgivning m.m.
1. Uten hinder av den taushetsplikt som man ellers har,
plikter enhver som har bistått skattyter med planlegging eller
gjennomføring av en transaksjon eller med skatterådgivning,
etter krav fra myndighetene å gi opplysninger om
transaksjoner og andre faktiske forhold i samme utstrekning
som skattyter er pliktig til å gi slike opplysninger.
44
Når skattyter ikke er opplysningspliktig for fortrolig
advokatkorrespondanse – og rådgiveren ikke er det i noe
større grad enn skattyter – tilsier lovteksten at
advokatkorrespondanse fortsatt er vernet.
Flertallet ønsker en tilleggskanal som kilde til å fremskaffe
kontrakter mv, slik at advokatforbindelsen kan bli forpliktet til
å fremlegge dette (NOU 2009:4 s. 159):
”Det er imidlertid grunn til å anta at det kan være behov for en hjemmel for å
få opplysninger om forretningstransaksjoner mv., som myndighetene ikke
har fått i hos den de har kontroll hos, herunder innsyn i kontrakter og andre
dokumenter.”
45
Skattemyndighetene har allerede betydelige
tvangsmidler og er både etterforsker,
”påtalemyndighet”, ”dommer” og tvangsinndriver i
samme sak.
Plikten til å opplyse om transaksjoner, avtaler mv
innskrenkes ikke ved at kopier av avtalene er gitt en
skatterådgiver.
46
Flertallet inkluderer en plikt til å opplyse om
transaksjonsvurderinger i advokatkorrespondanse (NOU
2009:4 s. 159):
”Skattyters egen opplysningsplikt etter ligningsloven synes ikke å omfatte
rene skatterettslige vurderinger som han selv har gjort, og heller ikke de
nærmere råd av skatterettslig art som han har mottatt fra andre og
eventuelt fulgt. I de tilfellene det er snakk om rådgivning om
transaksjonsvalg der, skattemessige hensyn inngår i overveielsene, kan det
være spørsmål om dette skal rubriseres som transaksjonsrådgivning
eller skatterådgivning. Ren skatterådgivning plikter man ikke opplyse
om, men skattyters egen opplysningsplikt anses å inkludere
motivasjonsgrunnlaget for valgte transaksjoner, der dette er relevant for den
skatterettslige vurderingen av transaksjonen.”
47
I dansk rett fremheves det at det ikke kan kreves opplysninger av rådgivende
karakter (NOU 2009:4 s. 152):
”Skatteretsrådet uttaler i notatet at skatteligningen skal baseres på autentiske
dokumenter, opplysninger og forklaringer. Det er derfor opplysninger av denne
karakter myndighetene kan kreve utlevert. På bakgrunn av disse originale, faktiske
opplysningene skal skattemyndighetene foreta de nødvendige vurderinger for å se om
de er enige i virksomhetens oppgitte inntekter.
I motsetning til dette står opplysninger av vurderende eller rådgivende karakter, som er
gitt den skattepliktige fra dennes rådgivere. Etter rådets oppfatning er ikke dette
opplysninger som myndighetene kan kreve utlevert. Rådgiveres notater og andre
betenkninger som inneholder vurderinger, rådgivning og forbehold mv. bygger på
originale dokumenter og opplysninger, men er kun framkommet til bruk for
virksomheten. Hva rådgiverne kommer fram til er for så vidt uten betydning for
skatteligningen. Myndighetene må på basis av de originale, faktiske opplysninger selv
foreta de nødvendige vurderingene for å se om de er enige i den oppgitte inntekten.
Skattemyndighetene har således ikke grunnlag for å kreve utlevert dokumenter og
opplysninger av rådgivende og vurderende karakter.”
48
Flertallet foreslår unntatt opplysninger som
advokaten har mottatt i forbindelse med en
rettssak (§ 6-8 nr. 2):
”2. Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter
rettshjelpsvirksomhet, har ikke plikt til å gi opplysninger om
forhold som de har fått kjennskap til før, under og etter en
rettssak, når forholdet har direkte tilknytning til rettstvisten.”
49
Unntaket inspirert av hvitvaskingsloven § 18:
”Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter
rettshjelpvirksomhet har ikke plikt til å rapportere om
forhold som de har fått kjennskap til gjennom arbeidet
med å fastslå klientens rettsstilling, eller om forhold
som de har fått kjennskap til før, under eller etter en
rettssak, når de forhold opplysningene omhandler har
direkte tilknytning til rettstvisten.”
50
Vanskelig å forstå hvorfor taushetsplikten skal ha
mindre tyngde i alminnelige skattesaker enn i saker
hvor det foreligger konkret mistanke om straffbar
hvitvasking.
Hvis skattyter/advokat allerede på det
administrative stadiet må sende inn advokatkorrespondanse, vil denne ligge i vedtaket på det
tidspunktet man er kommet fram til en rettssak.
51
At ligningsvedtaket benytter seg av bevis som kan
unntas i en rettssak er problematisk (FIN brev
19.06.08):
”Saken reiser også policyspørsmål for skatteetaten. Bl.a. må
etaten forholde seg til de begrensninger i bevisførselen i sivile
rettssaker som kan følges av tvisteloven § 22-5, herunder
vurdere nytten av å samle inn dokument bevis som evt. ikke
kan føres i rettssak.”
52
Synspunkter i dansk rett om at det å bruke advokat ikke skal kunne forverre
klientens stilling, NOU 2009:4 s. 153:
Skatteretsrådet uttaler at en enkelt virksomhet og skattyter bør kunne henvende seg til
advokat og revisor, uten at dennes rådgivning skal kunne kreves utlevert. Det ville være
paradoksalt dersom de virksomheter som har fått den beste rådgivning om
skattemessige forhold, skal stilles dårligst. Det ville kunne være tilfellet dersom
dokumenter hvor skattemessige overveielser er beskrevet i sin fulle bredde skal kunne
kreves utlevert, da dette vil være å «forære» skattemyndighetene deres argumentasjon
mot virksomheten.
Due diligence-rapporter kan således også inneholde rådgivers vurdering av eventuell
skattemessig risiko som en kjøper påtar seg ved kjøpet av virksomheten. Det er i disse
tilfellene ofte eksplisitt gitt uttrykk for «worst case scenarier» og blant annet beskrevet
hva som taler imot mulighetene for å vinne en skattesak og en beskrivelse av svake
punkter. Det danske Skatteretsrådet uttaler at myndighetene ikke bør kunne ta
utgangspunkt i slike vurderinger.
53
Utvalgets flertall lite opptatt av de prinsipielle sidene ved
taushetspliktreglene (NOU 2009:4 s. 160):
”En total taushetsplikt for advokater i skatte- og avgiftssaker
begrunnes gjerne med et generelt og prinsipielt standpunkt om at
advokaters taushetsplikt må vernes. Imidlertid må man etter disse
medlemmenes oppfatning se på de underliggende realiteter, og da
vil hensynet til vern av skattefundament og avdekking av
skatteunndragelser måtte veie tyngre enn det rene prinsipp.”
54
Etter EMK Art. 8 er det et minstekrav om at inngrep i retten til
respekt for sin korrespondanse må ha hjemmel, og hjemmelen
må i følge EMDs praksis være tilstrekkelig presis, tilgjengelig
og forutsigbar. Borgerne skal lett kunne forutberegne når
retten til respekt for deres korrespondanse vil måtte vike.
Inngrepet må være nødvendig / det må foreligge påtrengende
samfunnsbehov!
55
Flere høringsinstanser har gått imot forslaget.
Lovavdelingen etterlyste en mer prinsipiell vurdering av
taushetspliktreglene:
”De forhold som utvalget påpeker på som grunnlag for å oppstille et
slikt unntak fra taushetsplikten vil også kunne gjøres gjeldende på
andre områder. Det vil derfor være nødvendig med en større og mer
prinsipiell vurdering av forholdet til advokaters og andre rådgiveres
taushetsplikt generelt, og vi forutsetter at en slik vurdering blir gjort
i forkant av et eventuelt lovforslag.”
56
Høyesteretts vektlegging av hensynene bak
taushetspliktsreglene. Thommessen (Rt 2010 s.
1638)
”Samfunnets behov for å kunne avdekke og straffeforfølge
straffbare handlinger vil kunne begrunne at det blir gjort
unntak fra reglene om taushetsplikt. Slike unntak er innført
på enkeltområder etter grundige overveielser, se for
eksempel straffeloven § 139 og barnevernloven § 6-7.”
(premiss 35)
57
Eksempel på forholdsmessighetsvurdering etter EMK,
Rt 2011-296:
”Det dreier seg om bevis for å belyse mistanke om at advokat og
klient har samarbeidet om alvorlig økonomisk kriminalitet. Det
gjøres ikke fullstendig unntak fra taushetsplikten, kun fra
beslagsforbudet. Både advokat og klient har anledning til å gjøre
partsrettigheter gjeldende. Det er retten som i første hånd
gjennomgår alt beslaglagt materiale, og som avgjør hva som er
omfattet av taushetsplikt. Og –som jeg tidligere har redegjort
for – er det retten som avgjør hvilke taushetsbelagte dokumenter det
skal tas beslag i.” (premiss 50)
58
59

Allment om advokatyrket – og nærmere om de krav

Transcription

Similar documents

Erklæring om taushetsplikt

Tverrfaglig samarbeid og taushetsplikten?

Møte 16.09.: Etikk i advokatarbeidet v/advokat Jørgen Stueland

11 Sjekkliste - bokmål

Juristkontakt 2

Les mer

Beauty Spesialist Hudpleie og Øye Behandlinger Anbefalte timer

Advokatbevillingsnemden - Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

Rutiner ved tildeling av D-nummer og - Innsida

InnerLife-utdannin gg

Tiltak mot skatteunndragelser