docJuristkontakt 2
download 
Report Transcription
Juristkontakt 2
JURIST w w NR w 2 . – j 2013 u r i 47. s t k ÅRGANG o n t a k t . n k o n t a kt Kai Thøgersen og Frode Elgesem advarer mot uthuling av advokaters taushetsplikt Den nye politidirektøren // Jakter på krigsforbrytere Sjefstetthet i departementene // Jurister i Aker Engineering o Aktuelle bøker Anders Bøhn Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og Tarjei Thorkildsen Domstolloven Arbeidsmiljøloven Kommentarutgave, 2. utgave Kommentarutgave, 2. utgave Andre utgave av Anders Bøhns kommentar til domstolloven inneholder grundig omtale av hver enkelt bestemmelse og omfattende henvisninger til rettspraksis og forarbeider. Boken gir en systematisk og grundig gjennomgang av alle reglene i arbeidsmiljøloven samtidig som den er et praktisk oppslagsverk. Siden forrige utgave kom er arbeidsmiljøloven endret i flere omganger. Lovfestet og ulovfestet arbeidsrett er videreutviklet gjennom rettspraksis. Det samme gjelder internasjonal rettsutvikling, særlig innen EUs regelverk og rettspraksis av direkte betydning for arbeidsmiljølovens bestemmelser. Boken har et detaljert stikkordregister, et domsregister og et fullstendig lovregister. Pris: 1449,- Pris: 1349,- Øyvind Dybvik Øyen (red.) Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger Lærebok i utlendingsrett Tingsrett Asyl og innvandring er et av de viktigste temaene i vår tid. Utlendingssaker kan vekke sterke følelser og debatt. Utlendingsretten ligger i brytningen mellom stat og individ, rett og politikk. Målgruppen for boken er studenter i utlendingsrett og de som arbeider med utlendingssaker til daglig. Boken har et enkelt fagspråk og kan leses uten tidligere kjennskap til utlendingsrett. 7. utgave Boken omhandler reglene om retten til å råde over fysiske ting. Siden forrige utgave har en rekke lovendringer og viktige dommer nødvendiggjort betydelige omskrivninger. Samtidig er teksten kritisk gjennomgått. Det er knyttet kontrollspørsmål til hvert kapittel, og til slutt i boken er det inntatt eksempler til belysning av reglene om oppmålingsforretninger og tinglysing. Pris: 499,Pris: 999,- 8: www.universitetsforlaget.no @: bestilling@universitetsforlaget.no (: 24 14 75 00 Innhold 6 6 Taushetsplikt 14 Siden sist 16 Mentorordning 17 Utvalg om tilregnlighet 18 Odd Reidar Humlegård 21 Straffesakstall 22 Jakter krigsforbrytere 24 Lønnsoppgjør 26 Ledertetthet 32 Aker Engineering 36 Doktorgrader 38 Arbeidslivet 40 Fagartikkel EU 41 Curt A. Lier mener 42 Juss-Buss kommenterer 43 Fagartikkel 45 Meninger 47 Stilling ledig 50 Nytt om navn Taushetsplikt Kai Thøgersen og Frode Elgesem understreker verdien av taushetsplikt. 16 Mentor og mentee 18 Politidirektøren 26 Ledertetthet 32 Aker Cecilie Wetlesen Borge og Ea Herstad lærer av hverandre. Odd Reidar Humlegård sier 2013 er et viktig år for politiet. Jan Ketil Arnulf på BI mener inflasjon i ledertitler er usunt. Juristene i Aker Engineering jobber tett på ingeniørene. Finansdepartementet foreslår meget vidtrekkende hjemler og går altfor langt Kai Thøgersen, side 8 Vi søker advokater/ adv.fullmektiger KPMG Law Advokatfirma DA vokser og søker nå etter flere advokater/advokatfullmektiger. Dersom du har det lille ekstra og motiveres av å prestere, vil du trives hos oss. Vi søker etter kolleger med erfaring innenfor skatt, avgift og forretningsjuss, til våre kontorer i: Oslo, Bergen, Stavanger, Haugesund, Arendal, Telemark og Vestfold For søknad og mer informasjon: kpmg.no/karriere TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt finansieringsbehov i andre banker. PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning Refinansiering ved fare for tvangssalg Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig BEDRIFT (restrukturering og insolvens) Finansiering og refinansiering Prosjektfinansiering Likviditetslån Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med pant i fast eiendom. RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60 Ulike virkelighetsbeskrivelser V i presenterer ulike synspunkter i debatten om advokaters taus hetsplikt i denne utgaven. Advokater som mener at et forslag fra Finans departementets vil uthule advokatenes taushetsplikt. Og Økokrim og politiet som mener mer innsyn er nødvendig for å etterforske kriminalitet. Utgangs punktet er at myndighetene ikke får innsyn i advokaters klientkonti. Advokatfirmaet Thommessen vant mot Økokrim i Høyesterett om innsyn i klientkontoer. Nå mener politiet at dommen har gjort etterforskning vanskeligere enn tidligere. Advokatene sier at ingenting er forandret og at dommen bare bekrefter tidligere praksis. Her står to virkelighetsopp fatninger mot hverandre og begge sider argumenterer i artikkelen lenger ut i bladet. D et er også ulike oppfatninger om veien videre: skal man vente på advokatlovutvalgets vurderinger og forslag eller haster det å gjøre noe, slik Finansdepartementet og Økokrim sier. Anne Karin Blanck i Oslo-politiet sier til og med at taushetsplikten risikerer å sette advokater under press, spesielt fra tunge kriminelle miljøer fra både Øst -Europa og Afrika. Og Økokrimsjef Trond Schea sier at ”lovbrytere som ønsker det, har her en forholdsvis enkel måte å stanse etterforskningen av utbyttet deres på”. Advokatene poengterer på sin side de prinsipielle og grunnleggende årsakene til at advokater har rett til å nekte innsyn. Taushetsplikten er en helt vesentlig rettssikkerhetsgaranti som det er farlig å røre ved sier de og advarer mot ”hastevedtak”. U like virkelighetsbeskrivelser er det også i saken om ledelse i denne utgaven. Man kan spørre seg om det har gått inflasjon i ledertitler når antallet med direktørtitler i statens departementer har økt med over 34 prosent siden 2006. Men det er ulike oppfatninger om hva som bør ligge i en ledertittel. Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud sier til VG at det i departementene kan være forskjell på å inneha en lederstilling og å ha en ledertittel. Ledelseseksperter Juristkontakt har snakket med, mener imidlertid at en strategi som innebærer ”flere med ledertitler” ikke fungerer. Titler må ha innhold, sier de. Fokus på ansvarsrollen ved ledelse i kjølvannet av 22-juli-rapporten gjør ikke debatten mindre aktuell. Vi har snakket med avdelingsdirektør og jurist Eivind Tesaker, og han har merket seg hvordan Gjørv-kommi sjonens rapport har blitt en viktig del av debatten om statsforvaltningen. Han mener rapporten etterspør en større evne og vilje i staten til å være selvransakende og lære av egne feil. ”Mange av de feilene som etter 22. juli fremsto som åpenbare for folk flest gjennom TV-bilder og presseoppslag, ble forsøkt bortforklart i etterkant. Evne og vilje til selvransaking og selvkritikk er etter mitt skjønn helt nødvendig for ansatte i offentlige stillinger, som skal utføre sine verv til beste for fellesskapet”, sier Tesaker. Det er en virkelighetsbeskrivelse mange kan stille seg bak. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Forsidefoto: Thomas Haugersveen Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 11. mars 2013. Redaksjonen avsluttet 12. februar 2013. Juristkontakt arbeider etter r edaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: n: aksjone Tips red o s.n omg@ju 03 50 19 2 2 r elle 24 83 52 mob. 48 onser: For ann o @online.n dhamme 1 1 9 52 tlf.: 64 9 Kamp om tausheten Kai Thøgersen og Frode Elgesem i advokatfirmaet Thommessen mener et nytt forslag fra Finansdepartementets om skatteopplysningsplikt vil uthule advokatenes taushetsplikt. Thommessen vant mot Økokrim i Høyesterett om innsyn i klientkontoer. Nå mener politiet at dommen fra 2010 har gjort advokatkonti til en ”svart boks”. Det nye advokatlovutvalget skal vurdere taushetsplikten. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Det brygger opp til strid mellom myndighetene og advokatstanden om hvor langt advokatenes taushetsplikt går. Justisdepartementet har nedsatt et bredt ekspertutvalg som skal se på saken frem mot 2015. Samtidig har Finansdepartementet foreslått en forskrift til ligningsloven som letter på taushetsplikten i skattesaker allerede i år. – Vi har innsikt i norske borgeres kontoer selv på de fjerneste stillehavsøyer, men ikke på advokatkontorer i Oslo. Dermed oppstår det i praksis skatteparadiser innenfor våre egne grenser, sa statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva (SV) til Dagens Næringsliv i november i fjor. 6 Juristkontakt 2 • 2013 Statssekretæren mener norske advokaters taushetsplikt hindrer skatteetatens skattesviketterforskning, fordi advokatene kan nekte innsyn i klientkonti. Den såkalte ”Fortuna-dommen” i Høyesterett fra desember 2010 har bidratt til å trappe opp den stille krigen mellom advokater og etterforskere. I dommen ga Høyesterett advokatfirmaet Thommessen rett i å nekte Økokrim innsyn i klientkontoer. ”Frem til høyesterettsdommen i desember 2010 har det fra skatte og avgiftsmyndighetenes side vært antatt at pengeoverføringer som er skjedd til eller fra klienter gjennom konti som en advokat har rådighet over, i utgangspunktet ligger utenfor det som kan anses som advokatvirksomhet, og dermed utenfor det som omfattes av taushetsplikten”, skriver Finansdepartementet i sitt høringsnotat om skatteopplysningsplikt av 8. januar i år. ”Dette er opplysninger som advokater tidligere normalt la frem” og det har ”følgelig blitt et økende problem for skatte-og avgiftsmyndighetene” som gir ”en svært uheldig rettssituasjon”. Høringsnotatet foreslår nye bestemmelser i ligningsloven og mer- Juristkontakt 2 • 2013 7 verdiavgiftsloven, slik at advokater uten hinder av taushetsplikt skal ha ”plikt til å gi skatte- og avgiftsmyndighetene opplysninger om klienters pengeoverføringer, innskudd og gjeld, deposita og andre mellomværender på deres klientkonti, eventuelt andre konti som disponeres av advokaten”. – Går altfor vidt Forslaget fra Finansdepartementet er sterk kost for managing partner og advokat Kai Thøgersen i advokatkontoret Thommessen. – Finansdepartementet foreslår meget vidtrekkende hjemler og går altfor langt. Det vil uthule taushetsplikten på en måte som vi finner problematisk, sier Thøgersen til Juristkontakt. – Dette gjelder særlig fordi forslaget ikke inneholder noen begrensinger i adgangen til å kreve opplysninger. Dessuten gir forslaget myndighetene også rett til innsyn i underliggende dokumentasjon som åpenbart må være underlagt advokatenes taushetsplikt, sier han. Partner og sjef for Thommessens tvisteløsningsavdeling, Frode Elgesem, er også opprørt og mener det er ekstra problematisk dersom det reguleres i en hasteprosess uten å vente på innstillingen fra det regjeringsoppnevnte advokatlovutvalget. Utvalget skal avgi en innstilling innen mars 2015. Advokaters taushetsplikt er en av punktene i utvalgets mandat. – I Finansdepartementets høringsbrev er det forutsatt at det er advokatlovutvalget som skal ta hensyn til Finansdepartementets arbeid med taushetsplikten og ikke omvendt, sier Elgesem til Juristkontakt; – Det bør utvalget stille seg ganske fritt til. I advokatlovutvalgets mandat heter det at utvalget skal ”gjennomgå og gi en redegjørelse for gjeldende rett knyttet til advokaters taushetsplikt. Videre skal utvalget foreslå en egen lovregulering av advokaters taushetsplikt herunder foreta en hen- 8 Juristkontakt 2 • 2013 siktsmessig avveining mot det offentliges og andres legitime behov for informasjon, for eksempel påtalemyndigheten, skattemyndighetene, tilsynsmyndighetene og domstolenes.” – Vi trenger en uavhengig og helhetlig gjennomgang av advokatregelverket, sier Elgesem og mener høringsnotatet fra Finansdepartementet har en ”tynn gjennomgang av de skranker som EMK setter opp”. – Her må advokatlovutvalget gå mye grundigere til verks, sier han. Det vil uthule taushetsplikten på en måte som vi finner problematisk Thommessen og Økokrim var Fortuna-sakens motparter. Advokatkontoret nektet innsyn da Økokrim ønsket å følge et ”pengespor” inn i Thommessens klientkonti. Etter flere runder i domstolene ga Høyesterett Thommessen rett: hensynet til taushetsplikten går foran politiets behov for innsyn. Økokrim, Finansdepartementet og Oslo-politiet har siden gitt uttrykk for at avklaringen kan gjøre advokatkontorer til en slags frihavn for etterforskning av potensielt alvorlig kriminalitet, skjuling av utbytte og undragelse av skatt. – Flere av våre saker er de siste årene blitt stoppet av advokatens taushetsplikt. Det gjør en fullstendig etterforskning nytteløs. Vi kommer ikke til bunns i sakene, sier påtaleleder Anne Karin Blanck i finans- og miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt. Hun mener Fortuna-dommen, sammen med tre andre Høyesterettsavgjørelser om advokaters taushetsplikt i 2011 og 2012, har vanskeligjort politiets etterforskning. Mener problemet øker – Problemet har vokst de siste årene, sier Blanck til Juristkontakt. Økokrims leder, Trond Schea, er enig: – Vi ser i sakene våre at det over tid har blitt et gradvis større praktisk problem å få tak i denne typen opplysninger under etterforskning. Det som ikke var en stor problemstilling for ti år siden, er nå noe vi støter på oftere, sier Schea til Juristkontakt. – Økokrim har bare et lite antall, men store saker, så det er vanskelig å slutte seg til omfanget ut fra disse, men det er i alle fall et fenomen som har blitt viktig for etterforskningen, sier Schea. Han minner om at selve pengestrømmens retning ha betydning som bevis for straffbare forhold. – I Fortuna-saken mente vi det i høyeste grad var prosedabelt innenfor rammen av gjeldende rett å be om de opplysningene vi gjorde. Retten avgjorde altså at det var det ikke, og da er dette blitt et rettspolitisk spørsmål. Vi mener feltet krever en lovendring. Politiet bør under sin etterforskning, på de vilkårene som oppstilles, ha adgang til innsyn i advokaters klientkonto. På samme måte som politiet under etterforskning har adgang til innsyn i vanlige bankers kontoer, hvis det er mistanke om noe kriminelt, sier Schea til Juristkontakt. Thommessen-advokatene er helt uenige i fremstillingen om at praksis ble endret etter Fortuna- dommen. – Jeg har ikke sett noen nærmere begrunnelse for påstanden om at praksis nå er endret. Vi kjenner oss i alle fall ikke igjen i en slik påstand, kommenterer Thøgersen; – Vår praksis er som før. Høyesterett sa seg enig i at den er i samsvar med gjeldende rett. – Hvorfor sa dere nei til innsynet i Fortuna-saken? – Vår vurdering var at de opplysningene Økokrim ba om var omfattet av taushetsplikten og da sto vi ikke fritt til å etterkomme deres krav. Det er viktig å huske at brudd på taushetsplikten er straffbart, sier Elgesem, og minner om at Økokrims opprinne- lige begjæring om innsyn var svært omfattende; – I tillegg til at det ble spurt om informasjon om en gitt transaksjon og hvem som var klienten, ba de om at vi fremla flere underliggende dokumenter. For oss var det opplagt at vi måtte si nei til dette, utdyper Thøgersen. Rettssikkerhet Advokatene poengterer de prinsipielle og grunnleggende årsakene til at advokater har rett til å nekte innsyn. – Profesjonen er tillagt taushetsplikten av samme grunn som leger og prester. Klienten skal kunne legge frem sine opplysninger for advokaten uten å frykte at de blir brakt videre. Det er viktig for å gi advokaten det grunnlaget han eller hun trenger for å gi det best mulige rådet. Dette er en helt vesentlig rettssikkerhetsgaranti, tilføyer Elgesem. – Konfidensialiteten er en betingelse for å gi det rette rettsrådet, uansett om man er forsvarer, familierettsadvokat eller forretningsadvokat, sier han. Politijurist Anne Karin Blanck hevder på sin side at tre andre kjennelser om innsyn også etter 2010 har skrudd skruen igjen enda hardere. Det gjelder kjennelsene av 31. mai 2012 - der Høyesterett nektet politiet tilgang til en advokats timelister selv om han var siktet for forfalskede timelister, en forkastet anke 7. november 2011 - der lagmannsretten i en skattesak nektet etterforskerne tilgang til regnskapsdokumenter som inneholdt klientnavn og en kjennelse av 19. april 2012 - som innsnevret muligheten til innsyn i regnskapsmaterialet til bobestyrere. – Tidligere har problematikken stort sett løst seg ved at påtalemyndigheten har bedt retten om beslag og så har retten gått gjennom det beslaglagte materiale og utlevert det som ikke var omfattet av taushetsplikten eller eventuelt sladdet deler av dokumenter, sier Blanck til Juristkontakt. Nå håper hun advokatlovutvalget finner lovendringer som kan gjøre det ”enklere for advokater å avslå oppdrag eller bistandsanmodninger overfor personer og grupper som vet å bruke advokatens lovpålagte taushetsplikt for hva den er verdt for dem.” Hun antyder nemlig at taushetsplikten risikerer å sette advokater under press, spesielt fra tunge kriminelle miljøer fra både Øst -Europa og Afrika. – Oslo og større byer har fått en tøffere kriminalitet, mer økonomisk og organisert kriminalitet og en demografi med folk som kommer fra andre land og kulturer og som bruker advokater på en annen måte enn vi er vant til. Det begynner å bli litt av en utfordring, ikke bare for oss, men også for advokatene selv, sier politijuristen; – Ved å ha tydeligere ryggdekning i lov eller forskrift bør presset på advokater minske i forhold til hva slags tjenester klientene kan vente å få utført uten risiko for at det gis innsyn i det, sier Blanck. – For meg er spørsmålet hvorfor Kompromissforslag advokater skal ha sterk taushetsplikt om bevegelser på klientkonto, når banker ikke har det, sier Økokrimsjef Trond Schea. (Foto: Stig Weston) Schea i Økokrim sier han ikke vet nok om organisert kriminalitet til å kommentere om advokater presses til å blir ”mafiaadvokater”, men poengterer at advokatene kan bli ført bak lyset av klienter. Han henviser også til intervjuer om saken med lederen for Tilsynsrådet for advokatsaker, Christian Bruusgaard. – Det er gjerne advokater med sårbar økonomi som fristes til å gjøre gærne ting, sa Bruusgaard til DN i oktober. Rådet har på fire år fratatt 58 advokater bevillingen. – Press er neppe en praktisk problemstilling hos oss, sier Thøgersen i Thommessen. – Dersom det skjer vil jeg tro at vi er langt over grensene for meldeplikt etter hvitvaskingsreglene, legger han til. – Husk at de pengene som overføres med transaksjon regelmessig kommer fra et finansforetak og går som regel videre til et annet. Det er fullt innsyn på begge sider. Problemet for myndighetene er at det ved betaling over en advokats klientkonto er vanskelig å koble inn- og utbetalinger fra klientkontoen. Men dette kan det sikkert finnes løsninger på, og for advokatfirmaene er dette ikke av sentral betydning for virksomheten. Det vi trenger her er klare regler, sier Thøgersen. Politijurist Blanck vil helst ikke vente på advokatlovutvalgets konklusjon, men tror det det er ”vanskelig å få til noe før dette”. Derfor er hun positiv til kompromissforslaget om innsyn i klientkontoer som Advokat- Juristkontakt 2 • 2013 9 skrift på hvordan unngå at pengene spores, sier han til Juristkontakt. Han stusser også over at hvis en revisor gir skatteråd, kan transaksjoner etterforskes, men ikke om det er en advokat. – Kompleks transaksjonsdesign for et multinasjonalt selskap med datterselskaper er noe litt annet enn advokaten som hjelper en klient med klart behov for å lette sitt hjerte og få rettsråd. Den moderne advokatrollen er svært mangeartet, og vi mener taushetsplikten burde gjenspeile dette, sier han. Jeppe Normann og Bergljot Webster i advokatlovutvalget sammen med Justis- og beredskapsminister Grete Faremo (t.h.) da utvalget ble presentert. (Foto: Justisdep) foreningens generalsekretær Merethe Smith lanserte i en kronikk i Dagens Næringsliv i januar. Smith foreslår at advokatene oppretter en egen konto for hver transaksjon. – Kontoinformasjonen gjøres så tilgjengelig for myndighetene på samme måte som alle andre bankkontoer. Da begrenser man myndighetens innsyn til den ene transaksjonen som anses mistenkelig, skriver Smith. Forslaget skal være samkjørt med landets største advokatfirmaer. – Vi vil ikke at viktige rettsikkerhetsgarantier skal bli misbrukt, skriver Smith og viser til at taushetsplikten er viktig for partene, for eksempel når man vil hindre at konkurranseeller børssensitiv informasjon om transaksjoner blir kjent. – Gir kriminelle oppskrift – Taushetsplikten er truet av de gode hensikter, sa Advokatforenings daværende leder, Berit Reiss-Andersen i sin årstale i 2009. Hun refererte blant annet til den franske dommeren og korrupsjonsjeger Eva Joly, som i 2009 sa til Juristkontakt at ”advokatenes absolutte forsvar av taushetsplikten kan være et hinder for å finne sannheten”. – Advokatene kan ikke dekke seg bak taushetsplikt i skattesaker. Den er 10 Juristkontakt 2 • 2013 til for straffesaker og personvern. Ikke for å dekke skattesvik, sa Joly til Juristkontakt. Men Reiss-Andersen mente enhver modifisering av taushetsplikten øker risikoen for at den private sfære blir åpnet for andre og at man ikke lenger kan vite hvem som vet hva om hvem. Økokrim-sjef Trond Schea er ikke like positiv til Advokatforeningens kompromissforslag. Det gir kriminelle en kokebok-oppskrift på hvordan unngå at pengene spores – For meg er spørsmålet hvorfor advokater skal ha sterk taushetsplikt om bevegelser på klientkonto, når banker ikke har det, sier han. – Det er jo ikke aktuelt å oppheve taushetsplikten som sådan. Det er snakk om at politiet under etterforskning med mistanke om alvorlige forbrytelser skal få tilgang til transaksjoner som mistanken er knyttet til. Jeg synes det er vanskelig å forklare hvorfor en bank skal ha plikt til å utgi slik informasjon, men ikke en advokat. Det gir kriminelle en kokebok-opp- Ønsker rask endring Schea tror Finansdepartementets høringsnotat vil bli vedtatt. – Da er vi i den høyst paradoksale situasjon at Skatteetaten får tilgang til denne informasjonen for skatteformål, men politiet under etterforskning av alvorlig kriminalitet må se på at utbytte fra lovbrudd forsvinner rett inn på advokaters klientkontoer uten å kunne gjøre noe, sier han. Han håper derfor å ikke måtte vente på advokatutvalget før det skjer lovendring. – Da må vi vente i årevis. I mellomtiden vil politiet være forhindret fra å følge pengesporet der etterforskningen av en sak leder inn på en advokats klientkonto. Vi skulle nok ønske denne biten av utvalgets gjennomgang kunne gå noe raskere, sier Schea. Økokrim så gjerne at Justisdepartementet foreslo en regelendring for etterforsking av pengespor som den Finansdepartementet har foreslått og sier at Sverige og Danmark har ”sikkerhetsventiler” ved at advokatene har forklaringsplikt i visse tilfeller og på visse vilkår. – Viktigheten av å frata gjerningsmannen utbytte av straffbare handlinger har vært understreket i alle år, men de rettsavgjørelsene vi har fått nå har gjort det vanskeligere. Vi ser i flere av de store straffesakene, at utbyttet går denne veien: inn på en bøker og tidsskrifter fra fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett For å gjennomføre en skattefri fusjon eller fisjon, kreves god innsikt i de skatterettslige, selskapsrettslige og regnskapsmessige reglene og samspillet mellom dem. Boken er en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon, godt illustrert med eksempler. En del sentrale temaer er drøftet teoretisk og grundig. Andre fagområder som kan ha betydning ved gjennomføringen av fusjoner og fisjoner, er også omtalt. Årsabonnement: Kr 800,– Abonnementsprisen for den årlige utgaven av Årsoppgjørsfacta er: Boken er en veiledning til revisorer, advokater, regnskapsførere, beslutningstakere, studenter og andre som ønsker å lære mer om fagfeltet og få innsikt i praksis. En gruppe advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte har skrevet boken. Kr 755,– Medlem i Revisorforeningen Kr 175,– Ikke-medlem: Kr 250,– Årsoppgjørsfacta Revisjon og Regnskap Fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett Årsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskapsog skattereglene som du behøver å være kjent med i forbindelse med årsoppgjøret. Utgivelsesdato i 2013 er 16. januar. Revisjon og Regnskap er et ledende fagblad innen revisjon, regnskap, selskapsrett, skatt og avgift. Antall utgivelser i året: 8. En praktisk veiledning i skattefri fusjon og fisjon av aksjeselskap. Boken er skrevet av advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte: Torill H. Aamelfot, Stig I. Bjørken, Sylvi Bjørnslett, Kirsten L. Jacobsen, Odd Erik Johansen og Gunlaug N. Wilter. Januar 2013. À jour januar og september En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken. Logg inn med din eKode* på www.revisorforeningen.no Velg Bøker og tidsskrifter og eBøker Les brukeravtalen* Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese og/eller lagre PDF-filen. eBok (ab.) kr 400,– * trykt på 2. omslagsside Kr 945,– Merverdiavgift i regnskapet 2013 påfølgende år kr 250,–* Revisors Håndbok Merverdiavgift i regnskapet 2013 Revisors eHåndbok 2013 Revisors Håndbok 2013 BilBRANsjEN – regnskap, skatt og avgift Trykt bok kr 450,– Kr 250,– pr. 1. januar 2013 gelverk. Denne r behov for gelanvendelse illingene er relser basert på Thorbjørnsen e Bakke og Torill H. Aamelfot • Stig I. Bjørken • Sylvi Bjørnslett • Kirsten L. Jacobsen • Odd Erik Johansen • Gunlaug N.Wilter BilBransjen regnskap, skatt og avgift ISBN: 978-82-7082-322-2 ISBN 978-82-7082-316-1 -82-7082-323-9 y(7II2H0*SMNLQL( 2. utgave Bilbransjen Revisors Håndbok 2013 Merverdiavgift i regnskapet 2013 Regler for regnskap, skatt og avgift som gjelder næringsdrivende i bilbransjen. Annen utgave juni 2012. En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. En lisens til tittelens eBok følger med papirutgaven. Januar 2013. Et stikkordsbasert oppslagsverk og nyttig supplement til lov og forskrift, meldinger og uttalelser om merverdiavgift. Januar 2013. Norwegian Company Legislat Act Act no. 56 translation of Norwegian Company Legislation g Act is an English er en engelsk oversettelse It is a combined av Norwegian Accountin de norske aksjelovene accounts etc. relating to annual per 1 July 2011. of 17 July 1998 is updated as •lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper book. This edition in the printed-electronic •lov av 13. juni 1997 may take place nr. 45 om allmennaksjese of the eBook lskaper Additional updating Boken er to produkter nts. i ett: trykt bok og elektronisk lishing amendme done by Den (PDF). event of post-pub nts have been Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012. Ytterligere n and later amendme The translatio oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer rening. etter utgivelsen. norske Revisorfo Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av lse av lov av oversette Norwegian Bookkeeping Legislation is an english translation of the Inter-Set revidert og i 2000 av statsautorisert r i ett: g Act er en engelsk translatør Douglas Ferguson, er to produkte Norwegian Bookkeeping Allegro act of 19 Norwegian Accountin Språktjenester. Senere ap m.v. Boken ASNovember 2004, the regulation endringer er gjort av Den t pr. nr. 56 om årsregnsk norske Revisorforening of 1 December 2004 and the Statements on good Bookkeeping Practice 17. juli 1998 utgaven er oppdater og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. sk (PDF). Denne bli gjort trykt bok og elektroni issued by the Bookkeeping Standards Board. it is a combined printedav eBoken kan e oppdatering 1. juli 2011. Ytterliger electronic book. This edition is updated as per 1 January 2012. Act is an english translation of Act no. 58 Norwegian of other utgivelsen. Norwegian VAT norske acts in english translation r som skjer etter / Andre er gjort av Den lover i engelsk ved endringe additional updating of the eBook may take place in the event of postin force oversettelse: oppdateringer 19 June 2009 relating to value added tax (the VAT Act), senere og Oversettelsen publishing amendments. from 1 January 2010. Revisorforening. This is a combined printed-electronic book, updated as per NorwegianBoo kkeepingLegislation lover i engelsk / Andre n July Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by 2011. Additional updating of the eBook mayNorwegianAcc take place translatio1 ountingAct n Acts in English Other Norwegia Douglas Ferguson and Diana Killi, government authorised Translators, in the event of post-publishing amendments. NorwegianVATAct oversettelse: allegro aS. Later amendments have been made by Douglas Ferguson. The translation has been done by Douglas Ferguson and Diana Killi, government Authorised Translators, Allegro AS Språktjenester. n ing Legislatio Norwegian Bookkeep Legislation Company n ISBN 978-82-7082-319 Norwegia Norwegian Bookkeeping Legislation er en engelsk oversettelse av Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 2009 -2 Act Norwegian VAT den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsfornr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), som trådte i kraft skriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser 1. januar 2010. om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF), og utgave 9th edition / 9. elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012. denne utgaven er oppdatert pr. 1. juli 2011. Ytterligere oppdatering Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. skjer etter utgivelsen. Norwegian VAT Act er oversatt av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS Språktjenester. Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere other Norwegian Acts in english translation / Andre lover i engelsk endringer er gjort av Douglas Ferguson. oversettelse: NorwegiAN VAT Act Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME y(7II2H0*SMNLTM( 2-312-3 ISBN: 978-82-708 y(7II2H0*SMNLMN( Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian Company Legislation other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk oversettelse: ISBN 978-82-7082-320-8 Arne Bjørnstadjordet Reidar Jensen Bart Kamp revisorforeningen.no y(7II2H0*SMNLLQ( y(7II2H0*SMNMKS( revisorforeningen.no Norwegian Company Legislation Norwegian accounting act Norwegian VaT act 10th edition / 10. utgave ISBN: 978-82-7082-311-6 y(7II2H0*SMNNKR( Bookkeeping Legislation revisorforeningen.no Kr 675,– revisorforeningen.no finansielle instrumenter 7. utgave Kr 350,– Bhilland endita vit faccabo. Itatiate noneceperit fugiti bea tium dicaeptatum reruptatio. Loreseq uissunt mo optur? Qui ut quis saesequ idestiam dis es dolum sendi iumquam, te cor rumende veriostorrum fugia tum commo magnimpeles min vendit et alis ipsanima que doloruntur suntiis essecus, test ut iuntionsed modiore sunt qui alit alit facerrum re officitate odistium repudant omnimus net occabor simenihit lacepe et quaerum eum sam verions equiae pratur a vit in por ari busa nissum duciate prem eve lia id et accus eos se et aut volorum non nobis aut ipsape liquae elis doluptaque nonecte mporum quianiendae exerspero esti sitatem quibusam commo lupis eosam nis inulparibus sam quamus denima corerer uptatin rem hari aut fugiat od molupta turesed quamet endio. Dicitem eatusdae repedia ssun tis aliquodissi quam aut et faceatem et exeruntota natur. Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian VAT Act Bokføringsloven Norwegian VAT Act Company Legislation Norwegian Bookkeeping Legislation Accounting Act NORWEGIAN Norwegian Accounting g Act untin Norwegian Acco Bokføringsloven Norwegian Company Legislation ion Norwegian Company Legislation is an english translation of the two Norwegian Companies acts: •Actno.44of13June1997re latingtolimitedliabilitycompan •Actno.45of13June1997re ies latingtopubliclimitedliability companies Itisacombinedprinted-electro nicbook.Thiseditionisupdate dasper 1January2012.Additionalupd atingoftheeBookmaytakep laceinthe eventofpost-publishingamen dments. NorwegianCompanyLegislatio nwastranslatedin1997byIn andrevisedin2000byDougla ter-Set sFerguson,GovernmentAuth orised Translator,AllegroASSpråktje nester.Lateramendmentshave been madebyDennorskeRevisorfo reningandDouglasFerguson, AllegroASSpråktjenester. NorwegiaN * eBilbransjen er nettbasert. Abonnementet følger kalenderåret. NorwegiaN H0*SMNMNT( Hans Robert Schwencke Børre Skisland Bokføringsloven Finansielle instrumenter Engelske oversettelser av norske lover En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Syvende utgave er oppdatert pr. 15. oktober 2012. November 2012. Boken omhandler regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter innenfor de tre regnskapsspråkene GRS, IFRS og IFRS SME. Boken er skrevet av en forfattergruppe fra fagavdelingen i BDO: Arne Bjørnstadjordet, Reidar Jensen, Bart Kamp, Hans Robert Schwencke og Børre Skisland. Januar 2013. Bokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 500,– Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 410,– Regnskapsloven (Accounting Act) kr 390,– Aksjelovene (Company Legislation) kr 520,– Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens eBok. Se hele boklisten og bestill på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva. Thommessen-advokatene Kai Thøgersen og Frode Elgesem er ikke enige i at advokatrollen er endret. (Foto: Thomas Haugersveen) klientkonto, og dermed er pengene å regne som i en svart boks. – For å si det rett ut, lovbrytere som ønsker det, har her en forholdsvis enkel måte å stanse etterforskningen av utbyttet deres på, sier Schea til Juristkontakt. – Jeg tar ikke munnen for full om jeg sier at pengestrømmen gjennom advokatenes klientkonti er langt større i dag enn for ti år siden, men vi har jo ikke konkrete tall, svarer Schea. Han viser til at skatteetaten gjorde en undersøkelse for noen år siden der etaten fant at de seks største advokatkontorene i Norge overførte 7,5 milliarder norske kroner i transaksjoner fra Norge til og fra mottakerkontorer i lavskatteland over fem-seks år. Uenighet om advokatrolle Det er ikke bare utviklingen etter Fortuna-dommen det er uenighet i beskrivelsen av. Justisdepartementet skriver i pressemeldingen om advokatlovutvalget at «advokatrollen har endret seg siden siste større revisjon av advokatregelverket i 1991. Stadig flere advokater driver rådgivning som likner mer på ordinær konsulentvirksomhet.” 12 Juristkontakt 2 • 2013 Taushetsplikten er et viktig aspekt ved en velfungerende rettsstat Thommessen-advokatene er uenig. – At ”advokatrollen er endret” og at ”en økende andel av oppdragene til mange advokater er rådgivning som likner mer på ordinær konsulentvirksomhet”, mener jeg rett og slett er galt. Hos oss er det og har alltid vært mange advokater som ikke går i retten, men det gjør det ikke til ”ordinær konsulentvirksomhet” eller noe annet enn advokatbistand. Alle advokatene her har en jobb der det er nødvendig å ha juridikum, sier Elgesem. – Når vi forsvarer taushetsplikten så handler det for øvrig ikke om å beskytte oss selv, men å beskytte klienten, og klientenes rett til å snakke med advokat, noe som igjen er et viktig aspekt ved en velfungerende rettsstat, sier Thøgersen. Både han og Elgesem sier at behovet til et selskap som søker rettslige råd om skattespørsmål ikke skiller seg Advokatforeningen og generalsekretær Merethe Smith har lansert et «kompromissforslag» om innsyn i klientkontoer. (Foto: Advokatforeningen) prinsipielt fra de som ber om råd i en straffesak. De frykter at formuleringen i mandatet om ”endret advokatrolle” skal legitimere innskrenkninger i blant annet taushetsplikten. De to Thommessen-advokatene er likevel ikke avvisende til at utvalget Advokatlovutvalget • Skal foreta en gjennomgang og revidering av dagens regelverk for advokater og andre som yter rettshjelp. • Utvalget består av: • Bergljot Webster, utvalgets leder, høyesterettsdommer • Jeppe Normann, advokat og partner i Advokatfirmaet Selmer DA • Cecilie Schjatvet, advokat i Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & CO • Marianne Abeler, kommuneadvokat i Tromsø • Birgitte Budal Løvlund, statsadvokat ved Rogaland statsadvokatembeter • Terje Svendsen, rettshjelper • Tor Wallin Andreassen, professor ved Handelshøyskolen BI • Eivind Kolflaath, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. kan komme med nye regler om innsyn i klientkonto. – Dette kan reguleres slik at det gis opplysninger akkurat om dette uten at vi nødvendigvis trenger å utlevere informasjon som det er nødvendig å beskytte, sier Thøgersen. – Det kan også være grunn til å bevare taushet om en transaksjon når den for eksempel gjelder oppgjør etter et forlik som skal være hemmelig. Det er således en ganske kompleks materie man skal regulere, selv når man bare ser på informasjon om pengeoverføringer, sier Elgesem. Overasket utvalgsmedlem En av dem som skal være med å tegne opp reglene er Selmer-advokat Jeppe Normann. Normann er medlem av advokatlovutvalget. Han sier til Juristkontakt at det blir en hovedoppgave for et utvalg med et ”så vidt mandat å konsentrere seg om de mest kontroversielle temaene”. Advokatenes taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet blir et av dem. – Jeg er litt overrasket over at Finansdepartementet forsøker å stresse gjennom lovendring på dette feltet, samtidig som de ber utvalget se på det i et større perspektiv. Thommessen-kjen- nelsen av 2010 er jo ikke noe nytt, den bare stadfestet det som har vært praksis, sier Normann til Juristkontakt. – Historisk sett har advokater vært sterkt beskyttet taushetsplikt, og det har ikke vært tradisjon for å lage hull i den osten. Unntak i dag finnes kun på ett område, på hvitvasking. Han presiserer at han ikke har et klart standpunkt for eller mot dagens ordning. – Jeg har uttalt en del om dette tidligere, men nullstiller meg naturligvis når vi går inn i dette arbeidet. Det kan være utvalget finner andre løsninger på dilemmaet, sier Normann. Justiskomiteen om taushetsplikt Juristkontakt har spurt medlemmer av Stortingets justiskomité om hva de forventer av advokatlovutvalget Per Sandberg (Frp), leder Glad for Advokatforeningens forslag – Jeg forventer at det kommer et forslag der man får ryddet opp i regelverket og samlet dette slik at det blir lettfattelig for alle. Det er nødvendig å rydde opp i disiplinærsystemet og få reglene i advokatforskriften, etisk regelverk også videre samlet på et sted. Jeg ser helt klart behovet for advokaters taushetsplikt og at denne er under sterkt press. Man kan ikke uthule denne med ett og ett lite inngrep. Da forsvinner vernet. Likevel skal ikke advokater kunne skjule kriminell aktivitet bak taushetsplikten. Derfor er jeg glad for at Advokatforeningen selv har kommet med et forslag som kan løse denne problemstillingen uten å uthule taushetsplikten. Jeg forventer at utvalget vurderer dette forslaget. Jan Bøhler (Ap), nestleder Klientkonto en del av innstillingen om organisert kriminalitet – Regjeringen har nå i tråd med blant annet Advokatforeningens ønsker nedsatt et advokatlovutvalg og gitt det mandat og arbeidsoppgaver. Da er det ikke naturlig for oss som regjeringsparti å begynne å kommentere og foregripe hva de skal komme fram til. Når det gjelder klientkontoer og deres funksjon opp mot blant annet skatteparadiser har en samlet justiskomité i innstillingen om kampen mot organisert kriminalitet allerede bedt regjeringen å se på endringer, noe som også inngår i den gjeldende handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet. Andre Oktay Dahl (H), medlem Må behandles helhetlig, ikke stykkevis og delt – Dette utvalget ble satt ned på overtid og vi har store forventninger til arbeidet. Jeg er spesielt spent på arbeidet med taushetspliktsreglene, som er under press, og jeg forutsetter at regjeringen ikke fortsetter noen form for ”spekkhoggervirksomhet” mot denne stykkevis og delt. Det har vi sett tendenser på, for eksempel på skatteområdet. Også spørsmål her må behandles prinsipielt og i en helhetlig sammenheng. Det er alltid lett å finne gode enkeltbegrunnelser i enkeltspørsmål for mer effektivitet, men det vil i sum undergrave hele tilliten til advokaters uavhengighet. Juristkontakt 2 • 2013 13 Rettshjelp rett på mobilen De studentdrevne rettshjelptiltakene – Jusshjelpa i Nord-Norge, Juss-Buss, Juridisk rådgivning for kvinner, Jushjelpa i Midt-Norge og Jussformidlingen i Bergen – har nå lansert en gratis app, der artikler på nettstedet gratisrettshjelp.no gjøres tilgjengelig rett på mobiltelefonen eller nettbrett. – Vi ser at det er et stort udekket rettshjelpsbehov i Norge og behovet for juridisk bistand øker. Nå bruker vi teknologien til å gjøre informasjon om rettshjelp enda mer tilgjengelig. De studentdrevne rettshjelptiltakene når ut til mange i dag, men vi ønsker å nå ut til enda flere, sier Ulvhild Mamelund i Juss-Buss til Juristkontakt. I første omgang tilbys ”mobilrettshjelp” innen fagområdene arbeidsrett, arv, avhending av fast eiendom, barnerett, ekteskapsrett, gjeld, husleierett, studentrett, trygd, ugift samliv, utlendingsrett og vold. Felles for de fem tiltakene er at de tilbyr gratis rettshjelp og gratis juridisk bistand til privatpersoner, har oppsøkende virksomhet og rettighetsinformasjon, og driver med rettspolitisk arbeid. Totalt jobber det over 130 personer i tiltakene, og de mottar til sammen rundt 20 000 henvendelser i året. I fjor ble rettshjelptiltakene tildelt Rettssikkerhetsprisen. – Grove forbrytelser bør ikke foreldes Regjeringen sender på høring et forslag om å fjerne foreldelsesfristen for drap og seksuelle overgrep mot barn. – For de aller groveste forbrytelsene kan ikke punktum settes før lovbryteren er straffet – uansett hvor lang tid som er gått siden forbrytelsen fant sted, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo i en pressemelding. I dag er det slik at foreldelsesfristen i saker om seksuell omgang med barn og saker om kjønnslemlestelse, regnes fra den dag fornærmede fyller 18 år – såkalt utskutt foreldelsesfrist. Denne ordningen foreslås utvidet til å gjelde flere straffbare handlinger mot barn og unge. Statsadvokat skifter side Sterke reaksjoner på EU-forslag om media En EU-rapport om pressefrihet inneholder en rekke omstridte forslag. Den tar blant annet til orde for strengere kontroll med mediene i EU-landene og innføring av bøter for brudd på presseetikken, skriver Journalisten. Norsk Journalistlag er blant medieaktørene som advarer mot forslagene fra EU-utvalget. Rapporten kommer etter at EU-kommisjonen satte ned et utvalg i 2011. Utvalget foreslår at EUs nasjonale medielover skal være harmonisert, spesielt når det gjelder ærekrenkelse og personvern. Rap- porten foreslår at det innføres felles europeiske etikkstandarder som skal forvaltes av ”media councils”, det vil si medieutvalg eller presseråd, som igjen skal overvåkes av EU-kommisjonen, ifølge Journalisten. Forslaget skisserer ikke tydelig hvilket juridisk mandat slike organer skal ha. Men forslagsstillerne tar til orde for at utvalgene skal ha myndighet til å dele ut bøter, tvinge medier til å offentliggjøre beklagelser og frata journalister deres yrkesstatus, skriver Journalisten. Lederen av Dansk Journalistforbund betegner utvalgets forslag som ”uhyrlig”, skriver danske Journalisten. Søker ikke nytt åremål Tor Langbach søker ikke nytt åremål som direktør i Domstoladministrasjonen. Stillingen som direktør i DA er en åremålsstilling på seks år. Langbach tiltrådte som direktør i september 2007, slik at åremålet går ut i september 2013. Stillingen skal lyses ut med det første. – Jeg har nøye vurdert om jeg skal søke et nytt åremål. Det skjer mye spen- 14 Juristkontakt 2 • 2013 nende i domstolene og DA for tiden, som jeg har lyst til å følge opp. Ikke minst står mange viktige rettspolitiske spørsmål på dagsorden. På den annen side er jeg nå 64 år, og jeg har etter overveielse kommet til at jeg ikke søker et nytt åremål som direktør. Jeg vil imidlertid etter fratreden stå til disposisjon for DA, og håper å kunne bidra på ulike områder selv om jeg slutter som direktør, sier Tor Langbach til domstol.no. Svein Holden (39) slutter som statsadvokat etter åtte år i jobben. Etter sommerferien begynner han som forsvarsadvokat i advokatfirmaet Hjort, og blir blant annet kollega med lederen av 22. juli-kommisjonen Alexandra Bech Gjørv, melder VG. – Tiden var moden for å søke utfordringer utenfor påtalemyndigheten. Hos Hjort vil jeg også få muligheter til å jobbe med andre ting ved siden av strafferett. Det er et firma med mange dyktige folk som jeg gleder meg til å jobbe sammen med, sier Holden til VG. Holden hadde, sammen med Inga Bejer Engh, ansvaret for påtalemyndighetens sak mot Anders Behring Breivik. I mars skal han være aktor når Alvdal-moren står tiltalt for overgrep mot enda en datter. Etterpå venter noen foredrag om 22. juli-saken før han bytter side. Stavangerpolitikere og statsadvokater uenige om DNA-vedtak I januar støttet samtlige politikere i Kommunalstyret for levekår i Stavanger et prosjekt for ”styrket etterforskning og oppklaring av voldtekt”. Det innebærer at kommunen i ett år vil la det privateide Stavanger-baserte Gena - Institutt for DNA-analyse ta imot prøver fra kvinner som oppsøker voldtektsmottaket og teste disse. Målet er å få svar på om det er etterlatt biologiske spor på voldtektsofrene i løpet av to dager. Deretter skal politiet varsles, og biologisk materiale sendes til Folkehelseinstituttet. Men i et brev til Stavanger kommune ber Rogaland statsadvokatembete de folkevalgte om å omgjøre vedtaket, skriver Stavanger Aftenblad. Førstestatsadvokat Harald L. Grønlien og statsadvokat Tormod Haugnes sier at beslutningen om å la et annet institutt enn Folkehelseinstituttet behandle prøvene først både kan forkludre etterforskning, føre til færre anmeldelser og være en fare for rettssikkerheten. Leder Kåre Reiten (H) i Kommunalstyret for levekår mener statsadvokatene har feil fokus i saken. – De er mer opptatt av å beskytte Folkehelseinstituttet og dets monopol enn å hjelpe voldtatte kvinner. Det gjør meg provosert, sier Reiten til Stavanger Aftenblad. Kraftig kritikk fra sorenskriver I en kronikk i VG retter sorenskriver Stein Husby i Kongsberg kraftig kritikk mot politiets og Domstolsadministrasjonens (DA) håndtering av en sak om en promilledømte sorenskriver som VG har omtalt. – Denne saken er helt ødeleggende for tilliten til domstolen. Jeg velger å si ifra av hensynet til domstolens anseelse, sier Stein Husby til VG. – Det er helt nødvendig at en dommer uttaler seg på vegne av standen. Jeg har snakket med mange i dommerstanden og opplever en massiv støtte, sier Husby. Reaksjonene kommer etter at VG i januar skrev om en sorenskriver som slapp fengselsstraff, men ble dømt til å gjennomføre et promilleprogram etter å ha kjørt av veien med 2,98 i promille. Vedkommende fikk også strafferabatt på boten. Det var sorenskriveren selv som valgte hvilken domstol som skulle behandle saken, ifølge avisen. – Alle involverte ledd har sviktet, mener Husby. Sorenskriverens advokat, Harald Stabell, sier: – Min klient er dypt uenig i det som fremkommer i kronikken. Juristkontakt for 40 år siden ”En rekke kommuner har vedtatt ikke å utbetale ordinært lønnstillegg til uorganiserte uten etter personlig søknad. Nå har Oslo kommune gått hen og gjort det samme.” (Etatene skal sende lister over uorganiserte som søker om tillegg over til lønnsrådmannen) Juristkontakt for 30 år siden ”Som en parallell til det spesielle slips som har vært delt ut til fortjente menn i Juristforbundet, er det anskaffet et skjerf med Juristforbundets emblem til kvinnene.” (I et møte i forbundsstyret ble de første skjerf tildelt kvinner som har pekt seg ut) Juristkontakt for 20 år siden ”Det er juristers lodd å påse at lover og regler gitt av Stortinget overholdes. Gjør man dette så skikkelig og ordentlig man er i stand til og allikevel ikke kan leve med det, da bør man finne seg noe annet å gjøre.” (Berit Fosheim, ekspedisjonssjef i Justisdepartementets utlendingsavdeling) Overvåkes på jobben Over halvparten av de som har grunnskole som høyeste utdanning, blir videoovervåket der de jobber. Er du universitetsutdannet er sjansen for at du overvåkes mye mindre. Det viser en ny spørreundersøkelse utført av Datatilsynet og Teknologirådet. Kameraer blir stadig billigere og mindre, og dermed mer tilgjengelige for bruk i arbeidslivet. Førti Juristkontakt for bare noen tiår siden ... prosent av de spurte i undersøkelsen oppgir at det er kameraovervåking i eller utenfor arbeidsstedet deres. Hele 77 prosent av de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning svarer at arbeidsstedet er kameraovervåket. Til sammenligning svarte bare fem prosent av de med syvårig høyere utdanning at de blir kameraovervåket der de jobber. Juristkontakt for 10 år siden ”Min erfaring er at du kan fleipe med det meste her i landet, men det er når du gjør noe med de kristne symbolene at forskjellige trusler hagler.” (Blasfemiparagrafen foreslås fjernet. Det er de kristne symbolene det er farlig å fleipe med, ifølge komiker Otto Jespersen) 180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K . Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 2 • 2013 15 Rekordmange vil være mentor for studenter Juristforbundet har etablert mentorordning i både Oslo, Bergen og Tromsø. I Oslo er det så mange som vil være mentor at ordningen har blitt utvidet fra 15 til 25 mentorer, med tilhørende mentee. Av Ole-Martin Gangnes For fire år siden startet Juristforbundet opp mentorordningen som et pilotprosjekt i Oslo. Ordningen ble populær blant både studenter og mentorer og har vokst raskt. I dag er ordningen blitt fast og inkluderer også Bergen og Tromsø. Tanken er at mentorordningen skal hjelpe studentene på veien fram til yrkesvalg og karrierespor. Studentene tilknyttes jurister og advokater fra ulike sektorer og bransjer – og som gjenspeiler noen av de karriereveiene juristyrket har å by på. Slik får studentene et innblikk i yrkeslivet, samtidig som det legges til rette for nettverksbygging. Da Juristkontakt omtalte ordningen i forbindelse med utvidelsen, fortalte studenter om en studiehverdag der kontakten med arbeidslivet var liten og om behov for informasjon og råd. Det ble trukket frem at mentorordningen kan bygge bro mellom studenttilværelsen og yrkeslivet og at den kan gi studentene innblikk i mulighetene etter utdannelsen. Dette har appellert både studenter og mentorer. I Oslo var det i fjor, ifølge Merete Helle i Juristforbundet, så mange som ville være mentor at ordningen ble utvidet fra 15 til 25 mentorer – med tilhørende mentee. 16 Juristkontakt 2 • 2013 Mentor Cecilie Wetlesen Borge (t.v.) og student Ea Herstad på vei inn til et større felles møte mellom mentorer og studenter i Juristenes Hus. Men de har også møttes på arbeidsplassen til Wetlesen Borge og på kafe. Ikke streng agenda En av mentorene er Cecilie Wetlesen Borge, mentor for jusstudent Ea Herstad. I en travel hverdag som Compliance Officer og styresekretær i Norske Skog tar hun seg tid til denne oppgaven. – Jeg synes det er meningsfylt og fint å kunne bidra. Dessuten får man litt innsikt i livet som student er og hvordan yngre fremtidige jurister tenker, sier Cecilie Wetlesen Borge. Student Ea Herstad sier hun har stor nytte av ordningen. – Jeg får vite mer om hvilke forventninger arbeidslivet har til oss. Det er også veldig nyttig å bli mer bevisst på bredden av oppgaver en jurist kan ha. Gjennom mentorordningen tror jeg vi studenter kan få vite mer om alle mulighetene våre på arbeidsmarkedet. De store advokatfirmaene er veldig synlige på fakultetene, men bredden er jo så mye større. Dessuten er det spennende å høre om de veivalgene som mentoren har gjort, sier hun. Da Juristkontakt møter de to, er de på vei inn til et større felles møte mellom mentorer og studenter i Juristenes Hus. Men de har også møttes både på arbeidsplassen til Wetlesen Borge og på kafe. – Vi har pratet om mange ting uten en streng agenda. Jeg har kommet med innspill og vi har utfordret hverandre med spørsmål, sier Cecilie Wetlesen Borge. – Tar det mye tid å være mentor? – Det handler om hvor mye tid man gir det. Man tar seg tid mellom andre ting. Vi har valgt kortere, men mer hyppige møter, sier hun. – Også er det veldig greit å snakkes også på telefon. Noen ganger kan det handle om at man trenger en second opinion om ting, sier Herstad. Leder utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige Tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn leder utvalget som skal gjennomgå straffelovens regler om utilregnelighet og bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker. Det regjeringsoppnevnte utvalget skal levere sin utredning innen 14. september 2014. Utvalget skal blant annet ta stilling til om det medisinske prinsipp bør opprettholdes og i hvilken grad et medisinsk diagnosesystem bør være styrende for den rettslige vurderingen. Georg Fredrik Rieber-Mohn sier til NTB at Norge kan velge mellom flere mulige løsninger i stedet for dagens. Han deltok allerede på 1970-tallet i utredninger om hvordan psykisk syke personer skulle behandles i straffesaker. – Det grunnleggende spørsmålet er i hvilken grad personer med alvorlige psykiske lidelser skal ilegges strafferettslig ansvar for sine handlinger. Ett av mine spørsmål om det er rett å gi selve diagnosen så stor betydning, sa justis- og beredskapsminister Grete Faremo til NTB da utvalget ble presentert. Utvalget består av: • Georg Fredrik Rieber-Mohn (leder), tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer • Knut Erik Sæther, assisterende riksadvokat • Tor Langbach, direktør for Domstolsadministrasjonen • Siv Hallgren, advokat og partner i Advokatfirmaet Elden • Hilde Stoltenberg, statsadvokat ved Nordland statsadvokatembete • Anna Linda Gröning, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen • Marit Bjartveit, psykiatrispesialist og klinikkleder • Jim Åge Nøttestad, psykologspesialist • Tina Gram Larsen, psykiatrispesialist • Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi • Paul Leer-Salvesen, professor i etikk og teologi • Anne Grethe Klunderud, landsleder i foreningen Mental Helse Norge – Ikke bare en ny utredning 22. juli-saken førte til kraftig diskusjon om straffelovens utilregnelighetsbegrep og om rettspsykiatriens rolle ved avgjørelsen av om tiltalte er tilregnelig. Faremo sier i en pressemelding at det er viktig å ta lærdom av alle sider ved den straffesaken. – Også flere andre eksempler viser at vi trenger en grundig gjennomgang, sier hun. Utvalgsmedlem Tor Langbach og advokat Frode Sulland har tidligere advart mot at konklusjoner fra utvalget ikke følges opp. – Nå er det viktig at dette ikke bare blir en ny utredning, men at det faktisk følges opp i praksis, sa Langbach til Aftenposten i fjor. I forrige utgave av Juristkontakt, uttrykte psykiater Randi Rosenqvist noe av det samme. – Min frykt er at utvalget ber om kvalitetsforbedringer uten at man er villig til å ta de økonomiske og organisatoriske konsekvensene, sa den tidligere lederen av Den rettsmedisinske kommisjon. Georg Fredrik Rieber-Mohn er leder for det nye utvalget. Utvalget skal: • Vurdere rettspsykiatriens rolle i straffesaker der det er tvil om tiltaltes tilregnelighet. • Se på påtalemyndighetens og domstolens innhenting, bruk og kvalitetskontroll av rettspsykiatriske sakkyndigerklæringer, og om det bør innføres krav til hvem som kan opptre som rettspsykiatrisk sakkyndige. • Vurdere om det bør gis regler for hvordan en rettspsykiatrisk undersøkelse skal foregå og hva erklæringene skal inneholde. • Ta stilling til om mandatet til Den rettsmedisinske kommisjon ivaretar domstolenes behov for ekstern kontroll av rettsmedisinske sakkyndigvurderinger. • Vurdere hvordan samfunnsvernet best ivaretas når en utilregnelig blir dømt til særreaksjonen tvungent psykisk helsevern. Juristkontakt 2 • 2013 17 Den nye polititoppen Odd Reidar Humlegård har ledet norsk politi siden Øystein Mælands avgang i august i fjor. Jurist Odd Reidar Humlegård skal gjenreise norsk politi. Til Juristkontakt sier den nye politidirektøren at han frykter etterforskning skal miste status, men er glad for IKT-satsning. Av Henrik Pryser Libell 18 Juristkontakt 2 • 2013 Det er plutselig blitt en slags uriaspost, stillingen som politidirektør og leder av Politidirektoratet. Etter Gjørv-rapporten, som ble presentert i august i fjor, har det ikke vært like lett å være den øverste lederen for norsk politi. Det var likevel denne stafettpinnen Odd Reidar Humlegård sa ja til å plukke opp natt til 17. august, et par timer etter at den daværende politidirektør Øystein Mæland gikk av. Odd Reidar Humlegård gikk delvis motvillig til oppgaven i starten. Han sier til Juristkontakt at han lenge var usikker på om han ville søke jobben permanent. – Det var på ingen måte noen selvfølge at jeg skulle fortsette. Det var faktisk helt opp mot søknadsfristen at jeg bestemte meg. Det hadde aldri vært hans plan å bli politidirektør, sier han; det var en oppgave han fikk i fanget. – Men i løpet av høsten fikk jeg mye tro på reformene som skal gjennomføres. Derfor søkte jeg likevel jobben, sier han. – I halvannet år har det vært fokus på hva som ikke fungerte godt nok, men vi må ikke glemme at det er svært mye i norsk politi som fungerer godt, sier Humlegård. Han minner om at tilliten til politiet i Norge stadig vekk er svært høy og ikke spesielt mye lavere enn før 2011. ” Det var faktisk helt opp mot søknadsfristen at jeg bestemte meg Etterforsker-status Spesielt er den nye direktøren opptatt av at politiet ikke må glemme etterforskningen i alt fokuset på beredskap. Før i tiden var det ofte slik at man måtte ta sin tørn som politibetjent, før man eventuelt kunne håpe på å bli forfremmet til en jobb som kriminalbetjent, altså etterforsker. Den trenden har snudd med mye fokus på operativitet, mener Humlegård. Foto: Alexander Hagstadius – Det så man siste ved årets tillitsmåling gjennomført i innbyggerundersøkelsen. Vi er stadig i Europa-toppen på tillit til politiet, og vi skal ikke glemme at norsk politi er svært velfungerende i forhold til nesten alle land det er naturlig å sammenlikne med. Jeg har besøkt mange lands politi og blir derfor ofte minnet om dette. I et intervju med politiets eget blad, Norsk Politi, har Humlegård også vist til at norsk politi ofte får sentrale oppgaver i utlandet, fordi det er et «velutdannet politi, med høy moral og etikk, som evner å samar- beide», men ga også uttrykk for at etaten må «akseptere det vi har fått kritikk for». – Det som er påpekt av mangler er vi gang med å ta tak i, men samtidig er jeg glad for at tilliten til politiet ikke har falt dramatisk. Folk forstår at det var en ekstrem situasjon, og de ser politiarbeidet i et større og lengre perspektiv, sier Humlegård til Juristkontakt. – Jeg er opptatt av å gjøre det attraktivt å være etterforsker. Operativiteten politiet skal ha må ikke gå på bekostning av etterforskningens fag, metoder og status. Det ser jeg klart når jeg kommer fra Kripos, at man må verne om etterforskningens rolle. Det har vi god dialog med Riksadvokaten om, og politisk ledelser er helt enig i det. – Men hvordan skal det gjøres? – Det handler om flere forhold, og ikke bare lønn. Det handler om at etterforskningen bør henge sammen med mulighet til faglig utvikling, bedre rammebetingelser og muligheter til karriere i politiet. Den nye politidirektøren er både politimann og jurist av utdanning – to av de tydeligste profesjonen i etaten han nå leder. Den avgåtte direktøren Mæland var psykiater av utdanning, Kreftforskning nytter! Nå overlever 2 av 3 som får kreft. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Målet er at færre skal få kreft, at flere skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få det best mulig. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet. Arv til Kreftforeningen er unntatt arveavgift. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreft til gode. Det gis også skattefradrag for gaver til Kreftforeningen. Kreftforeningen forvalter alle testamentariske gaver til beste for kreftsaken. Heidi Kiil Blomhoff, professor ved Universitetet i Oslo, er en av flere hundre forskere som får støtte fra Kreft foreningen til sitt forskningsprosjekt. juristkontakt_halvside_feb13.indd 4 Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, servicetorget@kreftforeningen.no, tlf: 07877, kreftforeningen.no 2/8/2013 9:38:49 AM Juristkontakt 2 • 2013 19 med erfaring fra ledelse i det offentlige. Men nå har altså politiet en leder med kombinert profesjonsbakgrunn som både jurist og politiutdanning. Humlegård minner om at det er mange i politiet som har denne bakgrunnen. – Det er et ansvar for både politifaget og juristfaget å være ryddig om hverandres rolle. I flere saker har de to profesjonenes innad i etaten ulike syn. Politijuristenes leder Sverre Bromander advarte i Juristkontakt i høst mot en utvikling der den integrerte påtalemyndighetens uavhengighet og gjennomslagskraft var under press – og at det tenderte mot at politi styrer påtale i stedet for omvendt. Integrert påtalemyndighet – Er du bekymret for rettsikkerheten med det integrerte systemet? – Jeg har en tro på den integrerte påtalemyndigheten. Jeg har selv jobbet med straffesaker som påtaleansvarlig i vel ti år. Det er ikke til å stikke under en stol at ordningen er særegen sammenliknet med andre lands, og jeg bruker en del tid på å forklare det tosporede systemet i foredrag utenlands, svarer Humlegård. Han tror det er et godt system, men det «krever litt tid» å få frem at det er en velfungerende ordning. – Noen er også skeptiske til at man kan få rollen som leder av påtalemyndigheten, altså som politimester, uten juridikum. Noe av utfordringen var kanskje at man diskutere det for lite før det ble iverksatt, men i min erfaring har ikke dette gått ut over rettsikkerheten noe sted, svarer Humlegård. Han sier han «ser det prinsipielle her», men at man i de fleste lederjobber må lene seg på gode medarbeidere. – Å reversere ordningen blir ikke aktuelt. Noe av politijuristens bekymring kan komme av at man ikke synes man har en tilstrekkelig god påvirkning på ressursbruken. Den debatten må man ta både 20 Juristkontakt 2 • 2013 ” Den tosporede ordningen krever at man gir hverandre plass sentralt og lokalt, den tosporede ordningen krever at man gir hverandre plass. Påtalemyndighetens rolle må være klar og tydelig, sier han. – Er det nok politi i Norge per innbygger? Vil det bli nok i fremtiden? – Nei, det er ikke nok politi per innbygger i dag, men det er lagt en plan for at det skal være nok i 2020. I vår kommer det første store kullet fra Politihøyskolen, som jeg har sittet i styret for i mange år. Kullet vil telle 720, som vi ønsker å tilby jobb over årets budsjett hvis de består eksamen. Det er viktig. Fra 2008 har det ikke vært vekst i Norge på mer enn 50 politibetjenter og samtidig har befolkningen økt kraftigere enn tidligere ventet, svarer Humlegård. – Burde det være enda større kull? – Nei. Det er krevende å utdanne politifolk, så jeg er mer opptatt av å bevare produksjonen av 720 lenge nok til å sikre god bemanning i fremtiden, og at det sikres lønnsmidler til å ansette disse. – Men hva med å holde igjen de eldre arbeidstakerne som alt er i politiet? – Vi oppfordrer folk til å bli lenge, og distriktene til å holde på kritisk kompetanse. Noen politifolk som representerer slik kompetanse kan jobbe til de er over 60 år på særlige avtaler. Avgjørende år Humlegård sier 2013 blir et viktig år for politiet. – Vi skal ta inn lærepunktene fra fire rapporter: Gjørvs kommisjonsrapport, rapporten fra Stortingets 22.-julikomite, Sønderland-rapporten og den interne POD-rapporten. De fire evalueringsrapportene kommer med over 200 læringspunkter, på alt fra operativitet til kultur, sier han. Noen grep er alt tatt, som innføringen av en IKT-avdeling i fjor, og en avdeling for beredskap og krisehåndtering. Men Humlegård lover flere endringer etter en evaluering i mars. Blant annet sier han at det er tid for å «se på politidistriktene». Et viktig lyspunkter for politiet som Humlegård påpeker er imidlertid at Merverdi-programmet har fått penger. Det er stort IKT-prosjekt for politiet som ifølge direktøren vil koste 2,4 milliarder kroner, – Programmet er svært viktig. Det er snakk om et helt nybygg, ikke å lappe på noe gammelt. Det var ingen selvfølge at vi skulle få grønt lys for dette. Det er både det dyreste og det beste alternativet. – Mener du 22. juli har gitt politiet en anledning til å få gjennom store forandringer? – Ja. Det er en stor utålmodighet i politiet for å komme i gang med endringer. Mange vil komme i gang med dette raskt, men vi ser at en del vil ta tid. Politidirektør Odd Reidar Humlegård • Født 1961 • Cand.jur 1992 • 2009-2012 leder, Kripos • 2003-2009 leder, Utrykningspolitiet (UP) • 2002-2003 sjefskonsulent, DNV Consulting • 1999-2001 assisterende sysselmann på Svalbard • 1984-1999 politiinspektør, Telemark og Oslo politidistrikt • Humlegård har også vært styreleder ved Politihøy skolen 2006-2012 og nest leder av Norges Juristforbund 1995-99 Straffesakstall Eksplosjon i anmeldte familievoldssaker I løpet av de fem siste årene har anmeldelser i kategorien «mishandling i familieforhold» økt med 75,5 prosent. Skyldes avdekking av mørketall, sier politidirektøren. Av Ole-Martin Gangnes Politiet ser en kraftig økning av saker som gjelder vold i nære relasjoner. I løpet av de fem siste årene har anmeldelser i kategorien «mishandling i familieforhold» økt med 75,5 prosent. Den største andelen gjelder «mishandling med legemskrenkelse». – En så kraftig økning skyldes nok at det nå avdekkes tidligere mørketall, sier politidirektør Reidar Humlegård. Også antall anmeldte seksualforbrytelser går opp. Fra 2011 til i fjor gikk det opp med 3,7 prosent – og sett i femårsperioden med hele 21,6 prosent. – Vi tror at det også her dreier seg om avdekking av tidligere mørketall, sier politidirektøren om økningen. – Både i politiet og i samfunnet for øvrig har det vært en større bevisstgjøring vedrørende vold i nære relasjoner og seksualforbrytelser. Dette kan være en av årsakene til at vi har flere anmeldelser på disse områdene de siste fem årene. Politiet har likevel grunn til å tro at her kan være store mørketall, skriver Politidirektoratet i en pressemelding. Tyveri på offentlig sted Politidirektør Reidar Humlegård brukte betegnelsen «en jevn kriminalitetsutvikling» da han i januar presenterte statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling for fjoråret. Det ble anmeldt totalt 273 979 forbrytelser og 120 624 forseelser i fjor. Antall anmeldte forbrytelser viser en økning på 3,5 prosent sammenliknet med året før. Og i femårsperioden har det vært en økning på 3,8 prosent. Men Politidirektoratet sier at oppgangen faktisk er en nedgang – når utviklingen ses i forhold til befolkningsøkningen i Norge. Tallene viser at en av fire forbrytelser skjer i Oslo. – Urbanisering påvirker kriminalitetsbildet, sier Humlegård. Det er en økning i vinningsforbrytelser, og særlig i tyveri fra person på offentlig sted. 25 000 har blitt frastjålet eiendeler på offentlig sted. Det er en økning på nesten 74 prosent sammenliknet med for fem år siden. 72 prosent av disse sakene skriver seg fra Oslo. Kun 1,5 prosent av dem oppklares. – Dette er med andre ord god butikk for dem som har spesialisert seg på det. Et av problemene er utryggheten dette skaper. Tyvene tar også tryggheten med seg, sier Humlegård. Anmeldte forbrytelser i prosent etter kriminalitetstype fordelte seg slik i 2012: • 58 % vinning • 17 % narkotika • • • • • 10 % vold 6 % skadeverk 4 % annen 3% økonomi 2% seksual Cyberkriminalitet Datakriminalitet og forflytning av kriminalitet fra gata til nettet er et område som ikke har fått nok oppmerksomhet, sier Reidar Humlegård. Datakriminalitet registreres ikke som en egen kriminalitetstype i statistikken, men går inn i andre poster. – Her har det vært en rivende utvikling. Svært få av disse sakene blir anmeldt. I næringslivet er det nok mange som frykter et omdømmetap dersom en sak om for eksempel datainnbrudd blir kjent, sier han. I beregninger gjort av Næringslivets Sikkerhetsråd, antar man at bare rundt en prosent av datakriminalitet mot næringslivet blir anmeldt. – Ønsket politibemanning skal være nådd i 2022 Det vil ta ni år før Norge når et ønsket mål om to politiårsverk per tusen innbygger. Framskrivning av politidekningsgrad viser at målet skal være nådd i 2022. – Befolkningsveksten er stor, og større en prognoser har vist. Bemanningen av politiet har gått i feil retning, men dette snur vi nå, sier politidirektør Reidar Humlegård. Juristkontakt 2 • 2013 21 Politiadvokatene som jakter på krigsforbrytere Politiadvokat Marit Formo ved ett av åstedene i den ene Rwanda-saken de har til etterforskning, i nærheten av Butare, helt syd i Rwanda. Politiadvokatene Marit Formo og Per Zimmer arbeider i gruppen for Særskilte internasjonale forbrytelser i Kripos. Der leter de frem potensielle krigsforbrytere som skjuler seg i Norge. Målet er enten å få dem utlevert til hjemlandet eller få dem dømt i Norge, forteller de to. Av Ole-Martin Gangnes «Norge er et fristed for krigsforbrytere», har mange uttalt de siste årene og det har blitt pekt på norsk naivitet på dette rettsområdet. En av dem er lagmann Hanne Sophie Greve, som i et intervju med Juristkontakt i fjor var svært kritisk til Norges sene innføring av oppdatert lovverk mot blant annet folkemord, forbrytelser mot 22 Juristkontakt 2 • 2013 menneskeheten og grove krigsforbrytelser. – En viktig motivasjon for oss er at Norge ikke skal være noe fristed for krigsforbrytere, sier politiadvokatene Marit Formo og Per Zimmer til Juristkontakt. De to arbeider i gruppen for Særskilte internasjonale forbrytelser i Kripos. Gruppen ble etablert i 2005, som en nasjonal enhet for etterforskning av internasjonale forbrytelser og består i dag av 14 ansatte. – Vår oppgave er å identifisere gjerningspersoner med opphold i Norge som har begått alvorlige internasjonale forbrytelser i utlandet. Vi vil alltid først søke å legge til rette for en utleveringsprosess. Dersom landet der forbrytelsen er begått ikke har evne eller vilje til å straffeforfølge vedkommende, kan saken etterforskes og iretteføres i Norge, forteller Marit Formo. I 2010 fikk en 43 år gammel norskbosnier åtte års fengsel av Høyesterett for overgrep begått mot ser- biske fanger i fangeleiren Dretelj i sør Bosnia under krigen i 1992. – Det var et stort løft for en nyetablert etterforskningsavdeling, sier Zimmer, som ikke jobbet i Kripos den gang. – Erfaringer fra den saken gjorde oss bedre i stand til å jobbe mer effektivt og målrettet, sier han. Det er et helt nytt lovverk på saksfeltet, men som kun gjelder for forbrytelser begått etter ikrafttredelsen i mars 2008. – Mange av konfliktene vi etterforsker er eldre enn det, og må derfor behandles etter 1902 loven. Vi ser derfor frem til den dagen vi får benyttet de nye lovbestemmelsene, sier Zimmer. Etterforsker i utlandet Politiadvokatene må reise en god del i jobben. De siste årene har det vært land som Sri Lanka og Rwanda som har hatt hovedfokus. – Særlig i Rwanda har vi jobbet mye, sier Marit Formo. ” Hun har ledet etterforskningen av en sak mot en 45 år gammel rwandeser bosatt i Norge, hvor det ble tatt ut tiltale for drap i forbindelse med folkemordet i landet i 1994. – Hvordan arbeider dere «ute i felten» i utlandet? – Når vi etterforsker i utlandet ønsker vi å jobbe mest mulig som vi gjør i Norge. Så langt har vi funnet et godt samarbeidsklima i de landene vi har operert i, og får stort sett jobbet uten for mye innblanding fra landenes myndigheter. Dette innebærer at vi selv finner frem til potensielle vitner og avhører disse på vanlig måte. Dersom sakene kommer til tiltale er det behov for et tettere samarbeid i forhold til bevisførselen, sier Per Zimmer. – Det er i og for seg ikke kvantitet men kvalitet som er viktig i etterforskningen av internasjonale forbrytelser. Hver sak vi etterforsker krever enorme resurser og stiller store krav til etterrettelighet. Vi har det privi legiet at vi kan velge sakene vi vil jobbe med og la andre ligge i påvente av tilgjengelige ressurser, sier Zimmer. Marit Formo sier at utvelgelsen av sakene skjer etter gitte kriterier. – Det foretas først en vurdering om saken faller inn under vårt mandat. Deretter foretas en rekke undersøkelser for å verifisere mistanken. Det gjøres så ytterligere undersøkelser for å avdekke om det vil være mulig å innhente bevis og etterforske i aktuelle land der gjerningen er begått. Dersom dette er mulig, tas det stilling til om saken skal priori teres og etterforskes videre. Falsk identitet Zimmer forteller at de samarbeider tett med UDI. – De er «hovedleverandør» av potensielle mistenkte. Men vi er også avhengig av media, tips, og politiets egen evne til å melde i fra dersom de i sitt daglige arbeid kommer over personer eller gjør beslag som kan knyttes til krigsforbrytelser. Det kan dreie Vi ser frem til den dagen vi får benyttet de nye lovbestemmelsene seg om bilder, brev eller annet skriftlig materiale, sier han. – Hvilke utfordringer er det med å avdekke og etterforske slike saker? – Man kan utvilsomt hevde at vår største utfordring er å avdekke saker. Det er ikke slik at slike saker blir anmeldt på politivakta. Utfordringen knytter seg til falsk identitet og at mange av dem som kommer til Norge nok ikke er de mest ansvarlige – og at det derfor finnes liten kunnskap om dem i utgangspunktet. Andre utfordringer er knyttet til egen og vitners sikkerhet, herunder at mange land er lukket og ikke ønsker oss velkommen fordi de ikke har noen egeninteresse i vår etterforskning, sier Zimmer. De to politiadvokatene sier det er «et utfordrende påtalearbeid» i sakene de får på sitt bord, – Det løses i et tverrfaglig samarbeid med erfarne etterforskere. Vi har også en statsviter på teamet, som er en viktig ressurs i disse sakene. Det er vurderinger opp i mot straffbarhet, i hvilken kontekst, eller sammenheng handlingene er begått, om handlingene er rettet mot legale mål eller Politiadvokat Per Zimmer i Sri Lanka, et av landene som har hatt hovedfokus for gruppen de siste årene. – Når vi etterforsker i utlandet ønsker vi å jobbe mest mulig som vi gjør i Norge. Det innebærer at vi selv finner frem til potensielle vitner og avhører disse på vanlig måte, sier han. foretatt under nødverge er noen av de mange vurderingene som må gjøres, sier Formo. – Er det grunn til å tro at det er mange krigsforbrytere som gjemmer seg i Norge? Er det mørketall? – Mørketall er en stor utfordring når det gjelder all kriminalitet, også innenfor dette feltet. Det viktigste er ikke at alle krigsforbrytere som eventuelt oppholder seg i Norge blir tatt, men at vi har en tilstrekkelig beredskap til at Norge ikke blir et attraktivt land å skjule seg i, sier Per Zimmer. Leserne med juridisk kompetanse finner du i Juristkontakt! Det er blant disse du finner søkerne til dine ledige stillinger. JURIS w nr Ta kontakt med annonsesjef Dagfrid Hammersvik tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 dhamme@online.no w 1 w – . 2013 j u r 47. i s ÅrGAnG t k o n t A T k t . n o k o n ta k t Curt A. JurisLiter forbu nyvalg ndet te pre sidens t Press Sakkyn en og Vågå -sa dighe t til utr ken // Ju ris ednin g // På tkongres sen jobb i Statsb ygg Juristkontakt 2 • 2013 23 Krever nytt lønnssystem i staten Rikke Ringsrød i Akademikerne Stat mener fjorårets streik i offentlig sektor kunne vært unngått med flere lokale forhandlinger. Knut Aarbakke mener Gjørvrapporten har tydeliggjort reformbehov i det offentlige lønnsoppgjøret. Av Henrik Pryser Libell Rikke Ringsrød i Akademikerne Stat ønsker et annet lønnssystem i statlig sektor – Vi trenger et lønnssystem i statlig sektor som skaper færre streiker, og som er bedre egnet til å rekruttere og beholde arbeidskraft, sa Akademikernes forhandlingsleder i staten, Rikke Ringsrød under Akademikernes inntektspolitiske konferanse i februar. Det underliggende temaet for årets konferanse var hva som skjedde i fjor, da forhandlingene i både stat og kommune endte i streiker. Tre av de fire hovedorganisasjonene - LO, Unio og YS – gikk ut i streik, mens Akademikerne forble ved forhandlingsbordet. YS-lederen var blant dem som gikk hardt ut mot Akademikerne og kalte dem ”usolidariske”. Men LO-lederen kalte i ettertid streiken både for ”overraskende” og ”unødvendig”. Partene var internt uenige om grunnene til at det endte med streik og statsminister Jens Stoltenberg sammenkalte i fjor høst partene til et oppvaskmøte om oppgjøret. – Statens forhandlere får for lite fullmakter, det er altfor detaljert og 24 Juristkontakt 2 • 2013 det er altfor mye innblanding fra politikerne. Forhandlingene skjer i et altfor lukket rom. Det er en veldig muntlig form med lite skriftlighet og mange skisser med uklar status, sier Ringsrød. Hun mener en lovendring, der partene har krav om å legge frem klare skriftlige skisser, vil være en idé for fremtidige oppgjør, og gjentar Akademikernes krav om lokale forhandlinger. 22. juli og fullmakter – 22. juli-kommisjonens rapport har utfordret organiseringen av statsforvaltningen på avgjørende punkter. Debatten i kjølvannet av rapporten, viser at vi har behov for et tydeligere skille mellom hva som er politikk og hva som er forvaltning i staten, sier Akademikernes leder, Knut Aarbakke i en pressemelding. Ringsrød mener oppvaskmøtet hos Stoltenberg var et symbolsk bilde. – Stoltenberg innkalte partene til et oppklaringsmøte. Statsråd Aasrud satt i møtet, mens personaldirektøren satt på benken bak. Vi må ha tilbake fullmaktene til å forhandle, sier hun. Hun får delvis støtte av rektor Tom Colbjørnsen fra Handelshøyskolen BI. – Sammenblandingen av politikerrollen og arbeidsgiverrollen vi har i Norge er ikke god. Lederne må tørre å ta en beslutning, og gjennomføre den, og forklare hvorfor beslutningen er til virksomhetens beste, sier Colbjørnsen. Statens personaldirektør, Merethe Foss Liverud deltok på konferansen. – Det er utfordrende å forhandle arbeidstidsordninger på sentralt nivå, hvis vi ikke er i takt med virksomhetslederne og de tillitsvalgte der ute, sa Liverud. Hun presiserte også at staten har en utfordring når den må ansette 20 000 personer årlig for å erstatte de som slutter og de som pensjoneres. ” Statsråd Aasrud satt i møtet, mens personaldirektøren satt på benken bak Også riksmekleren Kari Gjesteby ga sin del av forklaringen på hva som gikk skjedde under lønnsforhandlingene i 2012. – Alle vi som var involvert i oppgjørene i tariffområdene stat, kommune og Oslo kommune skal gå gjennom arbeidsopplegget for å se om det er noe vi kan gjøre bedre, sa Gjesteby. Streiker om profilen Det gjeldende tariffsystemet i staten er fra 1991, men sentraliserte hovedoppgjør i staten har vært en ordning som ble etablert allerede på 1950-tallet. Den såkalte ”frontfagsmodellen” - at konkurranseutsatt privat sektor forhandler først og setter rammen, er en tradisjon fra 1960-tallet. Ifølge Ringsrød handler de fleste streiker i det offentlige i dag om hvordan lønnspotten skal fordeles mellom de ansatte. – Offentlige streiker dreier seg ikke om rammen, men profilen på oppgjøret, sier hun, og mener ”dagens system fører til flere konflikter enn nødvendig”. Akademikerne ønsker seg imidlertid mest lokal lønnsdannelse og lave sentrale tillegg, mens de tre andre hovedorganisasjonene - LO, YS og Unio - vil ha sentrale oppgjør. Forhandlingsleder i Unio Stat, Arne Johannessen, har imidlertid signalisert at han ønsker mindre vekt på frontfagsmodellen. – Årsaken til det er at vi ser at det blir stadig færre tradisjonelle arbeidere, og stadig flere funksjonærer. Derfor er det viktig at disse gruppene blir sterkere ivaretatt når rammene for lønnsoppgjørene skal settes, sa Johannessen til Dagsavisen i fjor. – Sammenblandingen av politikerrollen og arbeidsgiverrollen vi har i Norge er ikke god, mener Tom Colbjørnsen. – Alle vi som var involvert i oppgjørene i tariffområdene stat, kommune og Oslo kommune skal gå gjennom arbeidsopplegget forteller riksmekleren Kari Gjesteby. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere lønnsdannelsen i Norge, ledet av universitetsprofessor Steinar Holden. Utvalget består av deltakere foreslått av de fire hovedorganisasjonene og av NHO, KS, Spekter og Virke. – Et nytt Holden-utvalg skal gå igjennom erfaringene med lønnsdannelsen de siste tolv årene etter at vi innførte handlingsregelen og inflasjonsmålet i pengepolitikken, sa Stoltenberg da han annonserte utvalget. – Utvalget skal ha som utgangs- punkt at frontfagsmodellen skal videreføres, sa finansminister Sigbjørn Johnsen da han lanserte mandatet. Lønnsdannelsen i Norge er også tidligere blitt drøftet av et utvalg ledet av Holden. Det leverte sin rapport i 2003 og støttet da frontfagsmodellen. – Akademikerne er positive til at utvalget nå skal utrede frontfagsmodellen, men vi må parallelt starte diskusjonen om hvordan forhandlingssystemene i stat og kommune kan tilpasses en moderne tid, sier Knut Aarbakke. Juristkontakt 2 • 2013 25 Sjeft fordelt Har det gått inflasjon i ledertitler? Antallet direktørtitler i statens departementer har økt med over 34 prosent siden 2006. – Den omfattende diskusjonen som pågår om feilslått målstyring, resultatrapportering og new public management viser at strategien «flere med ledertitler» ikke har fungert, sier generalsekretær Magne Skram Hegerberg i Juristforbundet. Han opplever stor interesse for temaet ledelse og forbundets lederkonferanse. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 26 Juristkontakt 2 • 2013 ” Det må rekrutteres ledere som har skjønt hva god ledelse innebærer Juristkontakt 2 • 2013 27 Foran en full sal i Gamle Logen i Oslo sentrum innleder HR Norge-sjef Even Bolstad Juristforbundets årlige lederkonferanse. Han snakker om forskjellige i lederstiler og om at for mye ”management” går utover ”leadership”. Deretter kommer både Statsbygg-sjefen og en av advokatene fra Hjorth for å snakke om god ledelse. Begge har vunnet priser for ledelse og deler erfaringene med salen. I bakgrunnen lytter Juristforbundets generalsekretær Magne Skram Hegerberg. – Interessen for lederkonferansene våre er stor. Dette er den største oppslutningen til nå, etter at vi arrangerer konferansen for tredje år på rad, sier Hegerberg til Juristkontakt. – Debatt om innholdet i ledelse og kunnskap om ledelse er viktig. Det er også viktig å merke seg fokus på ansvarsrollen ved ledelse i kjølvannet av 22-juli-rapporten. Temaet interesser mange av medlemmene våre, sier Hegerberg. Enkelte steder er det enormt mye ledelse – i alle fall på papiret. Han har merket seg tallene Verdens Gang presenterte i januar – som viser at når det gjelder statlig sektor, har det aldri vært flere direktører i norske departementer. Det har gått inflasjon i ledertitler og ifølge avisen er det i departementene én leder per hver fjerde ansatt. Antallet direktørtitler i de 17 departementene har økt med over 34 prosent siden 2006, ifølge VG. Ellers i Norge er det som regel en leder per tiende ansatt. – Inflasjon i ledertitler er en uheldig utvikling. Det uller til og pulveriserer ansvaret, og fører tydeligvis ikke – Jeg ser at det blir argumentert fra staten med at det er nødvendig å bruke ledertitler for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Jeg synes det er vanskelig å se at det er en god forklaring. Men min erfaring er at en liten enhet kan være effektiv og handlekraftig, sier jurist Eivind Tesaker, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet. (Foto: Arne Ove Bergo/Dagsavisen) til bedre eller flere gode resultater. Den omfattende diskusjonen som pågår i media for tiden om feilslått målstyring, resultatrapportering og new public management viser at strategien ”flere med ledertitler” ikke har fungert, sier Magne Skram Hegerberg. – Staten trenger trolig færre og dyktigere ledere. Som skjønner hvilket ansvar de har, hva som virker best når det gjelder å lede mennesker – og som tør å vise sine ansatte tillit. Staten må også innse at det må stilles krav til ledere. De må gis skikkelig utvikling og ledertrening, og de må avvikles dersom de ikke fungerer godt. Det må rekrutteres ledere som har skjønt hva god ledelse innebærer, sier han. Hegerberg ønsker å få temaet ”god ledelse” høyt på dagsorden, både i offentlig og privat sektor. – Juristforbundet har satset mye på tilbud til ledere, blant annet lederkonferansen, men også andre tilbud, hvor vi nettopp viser frem både forskning og konkrete erfaringer om hva som virker bra i ledelse, på tvers av sektorene og nivåene. Tittel uten ansvar Når det gjelder departementene: I rene tall hadde 1215 av de 4435 departementsansatte sjefstitler i 2012. Siden 2006 har dermed antall personer med titlene avdelingsdirektør, underdirektør, direktør, prosjekt- Direktører i departementene per 2012 • 468 avdelingsdirektører • 221 underdirektører • 121 fagdirektører • 112 ekspedisjonssjefer • Siden 2006 har antall personer med titlene avdelingsdirektør, underdirektør, direktør, prosjektdirektør og fagdirektør økt med 210. 2012-tallene er basert på kontaktlistene som ligger på hjemmesidene til departementene og 2006-tallene er fra departementenes telefon katalog. Politiske stillinger er ikke med. Kilde: VG Helg 28 Juristkontakt 2 • 2013 direktør og fagdirektør økt med 210, fra 609 til 819. Økningen i antall avdelingsdirektører har gått fra 373 til 468. Og mens det var null fagdirektører for syv år siden, er det i dag 121. Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud sier til VG at tittelbruken er et ”bevisst valg fra Regjeringens side”, fordi de ønsker å ta vare på fagkompetanse og konkurrere med næringslivet. Dette var ifølge statsråden årsaken til at fagdirektørstillingen ble innført i 2008. – Tallene gir ikke et helt riktig bilde, fordi vi har mange medarbeidere med ledertittel uten lederansvar. I staten kan det være forskjell på å inneha en lederstilling og å ha en ledertittel, sier Aasrud til VG. Fagdirektør er for eksempel ikke en lederstilling per Aasruds definisjon, fordi den ikke har administrative lederoppgaver. Den er likevel listet i statens personalhåndbok under overskriften lederstilling. – At man trekker inn ”administrativt lederansvar” sier vel noe om feil fokus, da ledelse ikke først og fremst handler om administrasjon, men om ledelse av mennesker, sier Magne Skram Hegerberg. Ledelsesforskere Juristkontakt har snakket med, mener en utvikling med inflasjon i ledertitler er usunn. Administrerende direktør i advokatfirmaet DLA Piper Norway, Petter Kleppe, som også er forfatter av boka ”Slik leder de beste”, sier staten tydeligvis har skaffet seg en utfordring med sine lederes ”span of control”. – Som et utgangspunkt bør det aldri være færre en seks ansatte under en leder, og ikke flere enn tolv, skjønt det finnes unntak. Jeg nekter å tro at statens arbeidsområde skal være så komplekst at det rettferdiggjør så mange ledere, sier Kleppe til Juristkontakt. Han tror årsaken til at ledertitler gis i stedet for økt lønn, ligger i statens ”fastlåse karrieremodeller”. Han får støtte av førsteamanuensis Jan Ketil – Såkalte ledere uten portefølje er som regel til besvær for en organisasjon, sier førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI. (Foto: BI) ” Mange bedrifter sliter med å ta bort ledernivået når det først er etablert Arnulf ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI. Arnulf sier til Juristkontakt at han reagerer på statsråd Rigmor Aasruds forklaring om at man må gi folk ledertitler for å gi dem høy nok lønn. – Det er ikke bra for en virksomhet hvis man overhodet ikke kan lese ut av stillingsplanleggingen hva pengene går til. Å rekruttere kompetanse med ledertitler er i beste fall en nødløsning, sier BI-forskeren. altså lederverv, sementerer organisasjonsmodellen og gjør den unødvendig byråkratisk og tung, sier Arnulf til Juristkontakt. En av årsakene til fenomenet er det som på departementsspråk kalles ”dublering” eller dobbeltdekning - at en avdeling eller seksjon har flere ledere. Dette skyldes i mange tilfeller personlige ordninger som lages fordi embetsmenn som mister ansvaret likevel har rett til å beholde tittel og lønn. – De blir da ansatte med ledertitler som ikke har personal- eller budsjettansvar og som ikke er en del av den formelle linjeledelsen. Såkalte ledere uten portefølje er som regel til besvær for en organisasjon. For det første blir det kluss og uklarhet for leddene under om hvem man rapporterer til. Det blir uklart hvem som har ansvar når ting skjer, sier Arnulf. Han minner om at når et lederansvar er gitt, skal det mye til for å ta det tilbake, spesielt i staten. Han forstår derfor mange av kompromissene som blir inngått - fordi staten vet at man dermed sparer en potensielt lang og dyr rettssak. – Det er ofte like dyrt å kvitte seg med folk som har livslange arbeidsforhold som å beholde dem, påpeker Arnulf. – Men oppgavene i et departement er kanskje av en annen natur enn i næringslivet? – Jeg ser det ikke slik. Unntaket kan være Forsvarsdepartementet. Det Uproduktivt Arnulf minner også om at ”ledelse i seg selv er en uproduktiv ressurs”. – Hvis ledelse lagde resultater, kunne de andre bare gått hjem. Ledelse er påvirkning som får noe til å skje som ellers ikke ville skjedd. Derfor bør de som leder en organisasjon tenke seg godt om hvor og når de trenger ledelse. Mange bedrifter sliter med å ta bort ledernivået når det først er etablert. Et system som bygger seg opp på å dele ut ”kongeriker” til folk, – Vi skal ikke undervurdere leder titlene som virkemiddel i seg selv, sier Even Bolstad i HR Norge. Juristkontakt 2 • 2013 29 – Som et utgangspunkt bør det aldri være færre en seks ansatte under en leder, og ikke flere enn tolv, skjønt det finnes unntak, sier administrerende direktør i advokatfirmaet DLA Piper Norway, Petter Kleppe. er et beredskapsdepartement som, hvis iverksatt, må lede store grupper med folk. Men at det skal være slik i ordinære departement er ubegripelig, sier han. Små enheter ” En av dem som lever i lederhverdagen i departementene er juristen Eivind Tesaker, avdelingsdirektør i administrasjons- og økonomiavdelingen i Kulturdepartementet. Tesaker skrev i fjor høst en kritisk kronikk i Aftenposten om målstyringen i departementene. Kronikken fikk stor oppmerksomhet. Han påpekte blant annet at for mye av tiden gikk med til møter og dokumentasjon. Tesaker, som har vært stille i debatten siden da, sier til Juristkontakt: – Hvor store enheter som er ønskelig vil kunne variere avhengig av hvor du er i staten og hva oppgavene går ut på. I et departement som der jeg jobber, har vi tilgang på kompetanse og arbeidskraft fra en rekke underliggende etater, fra andre departementer og fra Regjeringsadvokaten med flere. En liten enhet kan dermed være handlekraftig, både i seg selv og i samarbeid med andre. Det bør derfor ikke være et mål i seg selv at en enhet som trenger en faglig og personalmessig leder bør være størst mulig. Han har selv ledet et enhet med 3-4 ansatte i ti år. 30 Juristkontakt 2 • 2013 – Vi har med en slik bemanning hatt ansvar for etatsstyring og for en rekke lov- og forskriftsarbeid på flere fagområder. Vi har drevet aktivt internasjonalt samarbeid både i og utenfor EØS-området og vi har forsvart Stortingets og departementets vedtak i rettsapparatet når dette har vært nødvendig, i tett samarbeid med Regjeringsadvokaten, sier Tesaker. – Min erfaring er derfor at en liten enhet kan være effektiv og handlekraftig. Tesaker mener problemet i hovedsak er at fokus i økende grad rettes mot interne administrative spørsmål. – Dette hemmer handlekraften og gjør nok kanskje at en enhet på 3-4 personer lettere blir for liten til også å ivareta alle de nye administrative og tekniske rutinene som er knyttet til rapportering, organisasjonsutvikling, nye interne instruksverk og innføring av stadig nye elektroniske verktøy og teknologireformer, sier han. En liten enhet kan være effektiv og handlekraftig Han tror at når det administrative fokuset overtar for det utadrettede handlingsfokuset før det til at en del velger å tre ut av den tradisjonelle linjestrukturen i hierarkiet. – Noen finner andre arbeidsgivere, noen går av med førtidspensjon, men mange finner også lunere plasser i systemet for kortere eller lengre tid, og beholder ledertittelen, sier han. – Jeg ser at det blir argumentert fra staten med at det er nødvendig å bruke ledertitler for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Men jeg synes det er vanskelig å se at det er en god forklaring. Fleksibiliteten i lønnssystemet er endret vesentlig de senere årene, slik at det ikke er vanskelig å lønne godt uten å bruke stillingsbetegnelser fra lederkategoriene, sier han. Virkemiddel Det samme mener Arnulf. – Det finnes andre måter å gi folk en karriere i staten. Man kan gi dem reell erfaring, høyere lønn, faglig spesialisering og andre former for anerkjennelse, sier han. Også Even Bolstad i HR Norge tror lønn forklarer den sterke direktørveksten i staten de siste syv årene. – Lønnsoppgjørene i staten er en kamp mellom de ulike departementene, direktoratene og andre etater. En måte å skaffe seg en attraktiv pakke på er å la det gå inflasjon i titler, sier han, men viser til at også privat sektor bruker liknende ”triks”. – For mange arbeidsgivere blir ledertittel en del av ”employer branding”, det både tiltrekker nye og beholder eksisterende ansatte. Vi skal ikke undervurdere ledertitlene som virkemiddel i seg selv. Ledertitler gir pondus og direktører vil ofte snakke med direktører. Dette ser vi svært typisk i salgsstillinger, der ledertittel hjelper deg til å få møte. Det er nok ikke helt ulikt i deler av statsforvaltningen, både i møte med andre departementer og med eksterne aktører, sier Bolstad, og legger til at direktørveksten også kan være et tegn på at organisasjonen er blitt flatere etterhvert som det blir mange prosjektledere med selvstendige jobber. Leder i Akademikerne Stat, Rikke Ringsrød, ønsker ny ordning. – Dagens system fra 1991 er rigid og utdatert, og ikke tilpasset dagens arbeidsliv. Systemet i staten innebærer at du må bli leder for å ha en karriere- og lønnsutvikling, derfor kan det være at tidligere ledere har for høy lønn i forhold til de oppgavene de har. Samtidig er det mange ledere som lønnes for lavt gitt ansvaret og resultatkravene de har. Jeg mener ledere i staten trenger større handlingsrom og ansvar, og at det også må ha konsekvenser når de ikke leverer, sier Ringsrød til VG. Ansvar kan pulveriseres – Statsforvaltningens ledelsesutfordringer er satt på agendaen etter Gjørv-rapporten, sier Even Bolstad. – Jeg oppfatter at det har vært en sterk debatt om ansvarlighet i statsforvaltningen etter rapporten, sier Even Bolstad i HR Norge til Juristkontakt. Han mener debatten får frem forskjellen på om en leder er ”accountable” eller ”responsible”; – Accountability betyr at man står til ansvar - og det kan ikke delegeres. Responisbility er myndighet, og det kan og skal delegeres. Etter 22. juli ønsker man, spesielt i staten, en større tydelighet i forhold til hvem som skal stå til ansvar hvis noe skjer, og man bør kunne lese rett ut av kartet hvem som skal stå til ansvar, sier han. Bolstad påpeker at Norge har bygget opp et system i staten som er ”spesialisert på å pulverisere ansvar” – Det jeg synes er bekymringsfullt, er hvor mange sentrale tjenestemenn hvis sentrale oppgave har blitt å ”keep their minister out of trouble”, i stedet for å ha departementets formål som sin sentrale oppgave, sier Bolstad. Evne til selvkritikk Også avdelingsdirektør Eivind Tesaker i Kulturdepartementet har merket hvordan Gjørv-kommisjonens rapport har blitt en viktig del av debatten om statsforvaltningen. – Slik jeg leser 22.juli-kommisjonens rapport, etterspør den blant annet en større evne og vilje i staten til å være selvransakende og lære av egne feil. Mange av de feilene som etter 22. juli fremsto som åpenbare for folk flest gjennom TV-bilder og presseoppslag, ble forsøkt bortforklart i etterkant. En slik tendens til bortforklaring tror jeg kommisjonens rapport har ønsket å ta et oppgjør med. Evne – Man trenger ledere som skjønner hvilket ansvar de har og som tør å vise sine ansatte tillit, sier general sekretær Magne Skram Hegerberg i Juristforbundet. (Foto: Thomas Haugersveen) og vilje til selvransaking og selvkritikk er etter mitt skjønn helt nødvendig for ansatte i offentlige stillinger, som skal utføre sine verv til beste for fellesskapet, sier Tesaker. – Vi har jo de senere år sett at det måtte noen internasjonale Pisa-undersøkelser til for at norsk skole skulle forstå at all reformtenkningen i skoleverket de siste tiårene hadde gitt oss den dyreste skolen i Europa, samtidig som elvenes faglige nivå utviklet seg i negativ retning. Nylig måtte også NRKs sjefsredaktør stå skolerett i en av sine egne kanaler og innrømme at den journalistiske standarden i NRK både i enkelttilfeller og generelt trengte en grundig gjennomgang. Slik offentlig kanossagang blir nødvendig når den interne viljen og evnen til å sikre egen kvalitet og effektivitet blir for dårlig. Som jurist og byråkrat blir jeg jo heller ikke betrygget av at byråkratkolleger først og fremst skylder på plan- og bygningsloven når de skal forklare hvorfor det tok syv år å stenge Grubbegata, sier han. Norskproduserte og spesialtilpassede Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Kr. 4 000,eks. mva. og frakt AS annonse.86x86.pallan.indd 1 Trøa, 6493 Lyngstad Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01 E-post: ernastorvik@gmail.com Web: www.pallansom.no Juristkontakt 2 • 201316.08.12 3110.39 Min arbeidsplass Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. ” Man setter seg ned med ingeniørene og tar beslutninger løpende, etterhvert som problemstillinger dukker opp 32 Juristkontakt 2 • 2013 Oljer Ønsker du å fortelle om din arbeidsplass? Kontakt omg@jus.no maskineriet Også oljeplatformer trenger jus. Juristene i Aker Engineering & Technology jobber tett på den operative delen av virksomheten. Av Henrik Pryser Libell F.v. Marianne Frydenlund, Harald Hunnestad, Nathalie Bistiaux og Øyvind Neteland. «Vortex Induced Motions» – forkortet VIM – er ikke en fagterm man lærer på jusstudiet, men som juristene i kontraktsavdelingen ved Aker Engineering & Technology AS må kjenne til. Selskapet er et datterselskap av Aker Solutions, som leverer produkter og tjenester til olje- og gassindustrien, og der Kjell Inge Røkke er den dominerende eieren. VIM er for øvrig et begrep som beskriver effekten av turbulens på en struktur i vann, forklarer Marianne Frydenlund. – VIM er essensen i sparplattformen «Belly Spar», en flytende innretning med sylindrisk skrog. For å få den til å ligge stabilt i vannet trengs en metode for å takle strømningene og effekten Vortex Induced Motion, som ellers vil kunne skape store bevegelser i bøyen. Men akkurat formelen for VIM husker jeg ikke, ler Frydenlund, som sier hun er datter av en ingeniør. – Jeg var nok litt smittet av ingeniørbransjen selv om jeg tok jus, smiler hun. Ønsket om å være tettere på ingeniører og andre faggrupper var noe av det som drev Frydenlund og hennes kolleger i kontraktavdelingen Aker Engineering & Technology AS • Datterselskap til Aker Solutions ASA – et inter nasjonalt industrikonsern som leverer produkter og tjenester til olje- og gassindustrien. til å søke seg til Aker Solutions. I avdelingene jobber ikke juristene i rent juridiske team, men i team med ingeniører, økonomer og andre fagdisipliner fra prosjekt til prosjekt. Både Frydenlund og kollegaene Øyvind Neteland og Nathalie Bistiaux begynte i Aker i fjor, og kom fra oljerelaterte jusoppgaver i andre firmaer. Øyvind Neteland arbeidet i energiavdelingen i Wikborg Rein før han kom til Aker Solutions. Bistiaux er belgisk, og arbeidet i flere år i det danske storkonsernet Maersk i København. Marianne Frydenlund har tidligere jobbet i Huawei, Navigator Consult, Advokatfirmaet Legalis og Statoil. Avdelingen ledes av Harald Hunnestad. – Det er snakk om langt mer operativ jus enn mange jurister gjør når de sitter i advokatfirmaer eller store selskapers Corporate-avdelinger. Man er mer hands-on på prosjektene, sier Hunnestad. Prosjekter avdelingen har vært involvert i nylig, er blant annet byggingen av plattformene til Edvard Grieg-feltet for Lundin, Ekofisk for Conoco Philips og Gjøa for Statoil. Juristkontakt 2 • 2013 33 Min arbeidsplass Praktisk jus – Vi sitter så nærme på teamet at vår tankegang blir litt farget av ingeniørene og økonomene. Vi løser mange faktiske problemer der og da. Kanskje man kan si vi blir brobyggere mellom jusforståelsen på konsernnivå og «ingeniørverden», sier Hunnestad. Øyvind Neteland liker at det er en praktisk tilnærming til jussen. – Forskjellen på det å være her og i et stort advokatfirma, er at det er mye lenger til frontlinjen i et advokatfirma. Der begynner man i et rangsystem som fullmektig og alt skal via overordnede og ofte en partner før det endelige produktet kommer ut. Jeg er glad for bakgrunnen fra advokatfirma, men jeg er ikke en teoretiker som bare trives med lange juridiske utgreiinger, sier Neteland. Juristene i kontraktsavdelingen må dessuten beslutte seg raskt. – Man setter seg ned med ingeniørene og tar beslutninger løpende, etterhvert som problemstillinger dukker opp, sier Neteland. Eksempler på hva som skal avklares kan være hva selskapet gjør hvis noe svikter blant de opp mot 150 leverandørene som skal levere delprodukter eller tjenester til en plattformsanordning. – Kanskje går en leverandør konkurs. Da må vi ha tak i advokatfirmaet som bestyrer konkursen for å sikre at utstyret eller tjenesten som er bestilt likevel blir levert, sier Harald Hunnestad. Aker Solutions har også tidsfrister til sine kunder, derfor er tiden viktig. – Mye av hverdagen handler om å snu seg rundt fort, sier Hunnestad. Den konstante pipingen i mobiltelefoner under intervjusamtalen med Juristkontakt kan tyde på at det er mye å gjøre, men Neteland sier han liker det hektisk. Festbremsene En sentral oppgave for juristene i Aker Solutions er ifølge dem selv å sørge for at selskapet og dets ansatte 34 Juristkontakt 2 • 2013 forstår hva de forplikter seg til – og unngår for stor risiko. – Ta for eksempel pakningene i en platevarmeveksler. En leverandør vil kanskje ikke ta garantiansvar for pakningene, men plateveksleren ellers. Hva innebærer det av risiko for Aker Solutions? Hva er det egentlig som slås fast i en kontrakt, og hvorfor er det viktig at det avtales?, spør Bistiaux. På mange måter synes hun det å jobbe tett på ikke-juristene sørger for at hun hele tiden blir minnet om hva jus er og hva jurister gjør; – Vi er først og fremst et verktøy for å forebygge konflikter og risiko, sier hun. – Dere har blant annet som oppgave å fortelle om alt som ikke går an. Er dere festbremsene, som hindrer ingeniørene å bygge og selgerne å selge? – Ja og nei. På en måte kan du si at vi er festbremser, men det er en rolle det er akseptert at vi skal ta innad, svarer de. – Det handler jo om å unngå feller i fremtiden. Det som er viktig med vår rolle, er å fortelle de andre fag disiplinene hvordan de kan vurdere risiko. De andre på huset vet at vi er her for å gjøre den jobben, sier Hunnestad. Antallet jurister i selskapet har økt raskt de siste årene, og ifølge Hunnestad er de ikke «lenger bare på ledelses-og konsernnivå». Juristene er nå mer ute i selskapene og avdelingene. – Aker Solutions og andre leverandører til olje- og gassindustrien har alltid hatt jurister, men nå er de stadig mer operative enn den tradisjonelle rollen, sier Hunnestad. Hva gjorde du før lunsj i dag? Nathalie Bistiaux, Legal Counsel – Jeg skrev en kvalifikasjonslogg til en studiekontrakt som vi byr på. Deretter deltok jeg i en forhandling med en utstyrsleverandør. I tillegg hadde jeg en lengre samtale med banken for å avklare innhold og form av en mottatt bankgaranti. Marianne Frydenlund, Legal Counsel – Jeg hadde en gjennomgang av et stort tilbud med noen representanter fra Corporate Risk Committee (CRC). Tilbud av en viss størrelse skal gjennom en presentasjon for CRC, som vil gi sine anbefalinger videre til beslutningstakeren for om vi skal by på et prosjekt eller ikke. Som kontraktsansvarlig i tilbudsfasen var min oppgave å presentere «terms and conditions» for CRC, og angi hvilke risikomomenter som lå i disse. I og med at kontraktstildelingen har blitt flyttet for dette prosjektet gikk vi nå gjennom eventuelle nye risikomomenter som måtte adresseres, og hvordan vi skal forholde oss til at tilbudsfristen snart går ut. Øyvind Neteland, Attorney at Law – Jeg var i BCM (Bid Clarification Meeting), hvor vi forhandlet med en leverandør som skal levere utstyr til Edvard Grieg plattformen. Slike møter avholdes med alle leverandører på prosjektet. Deretter arbeidet jeg med en intern rammeavtale som skal inngås med vår avdeling i Kuala Lumpur. Harald Hunnestad, Department Manager – Jeg hadde et møte med en av våre prosjektledere vedrørende kontraktbetingelser for en konseptstudie vi har gitt tilbud på, for å vurdere kundens svar på vårt tilbud. Basert på kundens tilbakemelding ble vi enig om prinsippene for vårt svar, samt en tidsplan. I tillegg har jeg jobbet med en prosedyre tilpasset ett bestemt prosjekt for håndtering av garantisaker mot leverandører. Norges Juristforbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven Hvem fortjener Rettssikkerhetsprisen 2013? Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet. Den skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges og utvikles som en forutsetning for rettsstaten og demokratiet. Prisen er et stipend på kr 50 000,-. Den deles ut på Rettssikkerhetskonferansen 15. oktober 2013. Juristforbundet deler årlig ut Rettssikkerhetsprisen til én eller flere personer, en institusjon eller en organi sasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å: • Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde. • Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket. • Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse. Forslag til kandidater sendes: Juristforbundet – Rettssikkerhetsprisen 2013, Att: Jan Lindgren, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo, alternativt til jl@jus.no. Forslagene må inneholde navn, kontaktinformasjon og en skriftlig begrunnelse. Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2013 utnevnes av Juristforbundets hovedstyre. Øvrige kriterier og mer informasjon på www.juristforbundet.no. Frist for nominering er 30. april 2013. Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Oslo Sigrid Stokstad Lokalt selvstyre i Norge uten rettslig beskyttelse Det kommunale selvstyret i Norge mangler rettslig beskyttelse mot statens overprøvingsrett av kommunenes vedtak, i motsetning til våre naboland. Norske kommuner bør bruke domstolen til å overprøve beslutninger, skriver Sigrid Stokstad i sin doktorgrad om kommunalt selvstyre. Av Jorunn Kanestrøm (UiO) Det er en vanlig oppfatning at det kommunale selvstyret står sterkt i Norge, men når vi ser kommunenes rett til å styre i lys av Stortingets og statsforvaltningens rett til å styre dem, blir det tydelig at det kommunale selvstyret ikke har et sterkt rettslig vern. Dette står i kontrast til våre naboland. – Den norske reguleringen er ikke i samsvar med sentrale bestemmelser i Det europeiske charter om lokalt selvstyre, og den skiller seg også fra danske, svenske og franske regler om dette. Charteret er bindende for norske myndigheter, og det representerer en forpliktelse Norge har hatt i over 20 år, forteller Sigrid Stokstad. Hun har skrevet doktoravhandlingen «Kommunalt selvstyre. Kompetansefordelingen mellom Stortinget, statsforvaltningen og kommunene, og 36 Juristkontakt 2 • 2013 disputerte ved Det juridiske fakultet i Oslo i november i fjor. Målet for oppgaven har vært å avklare hva kommunalt selvstyre er i norsk rett, og Sigrid Stokstad peke på retts(Foto: Sjøwall) lige virkemidler som kan styrke og svekke det kommunale selvstyret. I følge Stokstad krever Europarådscharteret at prinsippet om lokalt selvstyre skal lovfestes, og om mulig tas inn i grunnloven. Konstitusjonene i Sverige, Danmark og Frankrike har gjort dette, mens den norske grunnloven mangler slike regler. Prinsippet om lokalt selvstyre er heller ikke tydelig beskrevet i det norske lovverket, forteller hun. – Spørsmålet om det kommunale selvstyret skal inn i Grunnloven har vært oppe mange ganger, men Stortinget har avvist forslaget gjentatte ganger. Hjemmel til å gripe inn For at statsforvaltningen skal kunne gripe inn overfor kommunene må det finnes hjemmel i lovverket. Norsk lov gir statsforvaltningen omfattende hjemler for kontroll og overprøving av kommunale vedtak. Samtidig har kommunene en svært begrenset adgang til å bringe statsforvaltningens vedtak inn for domstolene. Dermed får statsforvaltningen selv det siste ordet når lovbe- stemmelsene om kommunenes handlingsrom tolkes. – Kommunene i Norge er mer underordnet statsforvaltningen enn de er i Sverige, Danmark og Frankrike. Norge skiller seg tydelig ut ved at kommunale vedtak overprøves bredt av statsforvaltningsorganer. I følge charteret skal statene ha et internt system for kontroll med at nasjonale myndigheter respekterer det lokale selvstyret. Lokale myndigheter skal kunne gå til domstoler eller liknende uavhengige organer for å prøve om den statlige styringen er innenfor rammene som det nasjonale lovverket setter. En slik kontroll via domstolene vil bety at nasjonale myndigheter ikke selv får avgjøre hvor langt de kan gå i å styre lokale myndigheter. – På dette punktet er Norges oppfyllelse av de internasjonale forpliktelsene mangelfull. Kommunale vedtak kontrolleres og overprøves også i svensk, dansk og fransk rett. Slik overprøving skjer imidlertid i organer som er uavhengige av statsforvaltningen. Kommunene kan i langt større grad enn hos oss få statsforvaltningens overprøvingsvedtak prøvd ved domstol, sier Stokstad. Lære av naboland I sin avhandling legger hun betydelig vekt på å sammenlikne systemene i de nordiske landene. – Det er naturlig å sammenlikne oss med Sverige og Danmark fordi vi er så like. De er alle modeller av nordiske velferdsstater som kan belyse ulike måter kommunalt selvstyre kan innordnes i ulike velferdsstatsmodeller. Frankrike går for å være en veldig sentralisert stat, men de har desentralisert mer av makten i ny tid og har også grunnlovsbestemmelser om kommunalt selvstyre, sier Stokstad. På spørsmål om hvilke konsekvenser slik manglende rettssikkerhet kan få for utviklingen i lokalpolitikken svarer Stokstad at hun tror det er sammenheng mellom det å ha beslutningsmyndighet og et lokalt engasjement. – Dersom kommunene tappes for makt blir det kanskje mindre interessant å engasjere seg politisk. Det kommunale selvstyret utgjør jo et grunnlag for det lokale demokratiet, og det er her folk flest har mulighet til å oppleve demokrati på nært hold, sier hun. Hun mener årsaken til ordningen er politikernes manglende vilje til å gi lokalt selvstyre et rettslig vern på tross av de vakre talene om selvstyrets betydning. – I Norge aksepterer vi at kommunene har handlefrihet så lenge den ikke er i konflikt med nasjonal politikk. Oppstår det tvister må kommu- nenes interesser ofte vike for nasjonale interesser, sier Stokstad; – Nasjonale myndigheter har forrang også i de andre landene jeg har sett på, men synet om at staten må bestemme står betydelig sterkere her i Norge. Sigrid Stokstad disputerte i november 2012 «Kommunalt selvstyre. Kompetansefordelingen mellom Stortinget, statsforvaltningen og kommunene” Universitetet i Bergen Gert Johan Kjelby Grenser for påtalemyndighetens straffeforfølgningsplikter Statsadvokat Gert Johan Kjelby disputerte 14. desember 2012 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen, med avhandlingen: «Mellom rett og plikt til straffeforfølging. Den relative etterforskingsog påtalepliktens rettslige rammer og rettslige utvikling i norsk straffeprosess.» (651 sider inkl. register). Avhandlingen behandler den historiske utvikling og den gjeldende rettslige regulering av påtalemyndighetens adgang til å unnlate straffeforfølgning, enten ved å unnlate å etterforske et mulig straffbart forhold eller ved helt eller delvis å henlegge saken uten straffereaksjon. Etterforskingsplikter som påhviler påtalemyndigheten etter den Europeiske menneskerettskonvensjon er en sentral del av gjeldende rett og gis en bred behandling. Påtalemyndigheten har ingen absolutt etterforskings- og påtaleplikt i norsk rett, selv om det foreligger bevis for et straffbart forhold. Det må hyppig foretas en grovsortering og utvelgelse av hvilke overtredelser som skal forfølges. De rettslige ramGert Johan Kjelby mene som gjelder for disse beslutninger lar seg vanskelig detaljregulere, og lovgivningen overlater i stor grad avgjørelsene til påtalemyndigheten skjønn, som bl.a. må baseres på om straffeforfølgning i et bredt strafferettslig perspektiv anses som formålstjenlig, hensiktsmessig eller rimelig. Ved ikrafttredelsen av ny straffelov endres og utvides rammene for påtalemyndighetens skjønn vesentlig, og åpner for en adgang til å henlegge overtredelser med en strafferamme på 2 år eller lavere «hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale.» Bestemmelsen, som vil dekke nær 80 % av anmeldt kriminalitet, anses som en generell knesetting av opportunitetsprinsippet for henleggelsesbeslutningene. Bestemmelsens innhold og rekkevidde står derfor sentralt i avhandlingen. Den rettslige regulering gir, særlig etter vedtakelsen av strpl. § 62a, svært vide håndhevingsfullmakter og overlater de generelle prioriteringer og interesseavveininger til påtalemyndigheten. Dette stiller høye krav til godt skjønn og bevissthet om påtalemyndighetens rolle og funksjon. Rettstilstanden vurderes som tilfredsstillende og praktikabel, men den er noe fragmentarisk med lovfestede og ulovfestede plikt- og kompetanseregler på ulike rettskildenivå, som i sum skaper unødvendig usikkerhet om rekkevidden av påtalemyndighetens rettigheter og plikter. Lovgiver burde i større grad ta utrykkelig stilling til de mest hyppige og vanskeligste interessekonflikter ved håndheving av straffelovgivningen, særlig konflikten mellom kapasitets- og prosessøkonomiske hensyn og den offentlige interesse i å opprettholde straffeforfølgningens preventive formål. Gert Johan Kjelby (f. 1968) er født og oppvokst i Stavanger, men har bodd i Bergen siden 1993. Han er cand.jur. fra UiB 1995 og har i tre perioder i tidsrommet 1996-2012 vært ansatt i vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet, samme sted. Han har vært politijurist og har siden 1999 vært statsadvokat i Hordaland. Avhand lingen blir utgitt på Cappelen Damm Akademisk i 2013. Juristkontakt 2 • 2013 37 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Lokale forhandlinger – lokalt samrøre? Juristforbundet går inn for en tariffpolitikk der lokale forhandlinger tillegges stor betydning. Erik Graff, spesialrådgiver Juristforbundet 38 Juristkontakt 2 • 2013 Prinsippet gjelder alle sektorer og tariffområder. Mest konsekvent praktiseres dette i privat sektor. I 2002 ble det innført et tilsvarende desentralisert forhandlingsregime i kommunal sektor. Lønnstrinnene forsvant og beslutningsmyndigheten ble lagt til lokale arbeidsgivere. Reformen forsvares rakrygget av Akademikerne. Tilbake står det statlige tariffområdet i påvente av et tilsvarende systemskifte. I mellomtiden jobbes det for større lokale potter og færre sentrale føringer. Prioriteringen av lokale forhandlinger er godt begrunnet. Lønnsmulighetene for dem med høy og etterspurt kompetanse øker. I kommunal sektor er erfaringene udelt positive, også når det gjelder lønnsmessig likestilling. Gjennomtenkte, lokale forhandlingsordninger fungerer. Ønske om mest mulig lokal lønnsdannelse genererer samtidig en del utfordringer. Disse er særlig følbare i kommunal sektor. Overgang til et fullt utviklet lokalt forhandlingsregime gjør det nødvendig å tenke gjennom rollefordelingen mellom tillitsvalgte og arbeidsgivere. Hva skal de tillitsvalgte fokusere på og hva blir arbeidsgivers rolle? Som partsrepresentanter skal de tillitsvalgte forhandle frem et best mulig resultat for gruppen. Så langt er alt greit. Problemet oppstår når tillitsvalgte engasjerer seg i, eller trekkes inn i, fordelingen av knappe lønnsmidler. Er det riktig at de tillitsvalgte skal prioritere mellom medlemmer og styre lønnsmidler mot konkrete personer? Og bør offensive, moderne ledere gi fra seg muligheten til å bruke lønn som personalpolitisk virkemiddel? Problemstillingen håndteres ulikt og forståelsen av hva partenes oppgaver er varierer fra sted til sted. Problematisk samrøre mellom tillitsvalgtes rolle og arbeidsgivers ansvar kan til tider blir resultatet. Når tillitsvalgte går inn i fordelingsdiskusjonen blir de sårbare. Kritikk fra medlemmer som opplever at de ikke blir sett eller prioritert kanaliseres mot egne representanter, med rette eller urette. Umerkelig har de tillitsvalgte overtatt ledelsens oppgaver. Særlig vrient blir det hvis negativ tilbakemelding formidles via de tillitsvalgte. Det er arbeidsgivers jobb å gi medarbeiderne nødvendig tilbakemelding, og lederne skal også ta de vanskelige samtalene. I mange kommuner har partene tatt konsekvensen av dette. De tillitsvalgte forhandler frem en størst mulig pott, ofte supplert med noen generelle føringer. Etter dette blir det arbeidsgivers oppgave å fordele og begrunne fordelingen av rammen som er forhandlet frem. Problemstillingen er særlig aktuell i kommunal sektor. Privat sektor er lite regulert. Et forsøk på å forhandle kollektivt på individnivå ville sannsynligvis også falt på steingrunn. TEKNA og NITO, som er viktige aktører i privat sektor, er f.eks. helt klare på at individuell fordeling ikke er de tillitsvalgtes oppgave. I statlig sektor er systemet fortsatt sentralisert og rimelig fast. Små potter fordeles gjennom definerte lønnstrinn, ofte med sentrale føringer. Individualiserte forhandlinger der det argumenteres på person blir ofte eneste farbare vei. Men spørsmål om partenes rolleforståelse kan tematiseres også her. Passive og konfliktskye arbeidsgivere vil ofte gi tillitsvalgte stort spillerom. De tillitsvalgte prioriterer og fordeler og blir medansvarlige hvis det kommer kritikk. Noen vil si at kontrollen de tillitsvalgte får gjennom slike prosesser er avgjørende og viktig for lønnsarbeidet. Andre ville ha foretrukket at arbeidsgiver fikk et tydeliggjort ansvar for fordelingen. Uansett oppfatning er det viktig å diskutere de tillitsvalgtes rolle opp mot arbeidsgivers ansvar. Ikke minst fordi Akademikerne og Juristforbundet fremhever lokale forhandlinger som det kanskje viktigste strategisk redskapet. Per i dag er problemstillingen mest aktuell for kommunal og til dels halvoffentlig sektor. Skulle det bli et systemskifte vil spørsmålene bli like relevante for statlig sektor. Juristforbundets sommerkonferanse for tillitsvalgte går fra 6. til 7. juni i Larvik. Den vil ta opp ledelse, styringsrett og medbestemmelse i et bredt perspektiv. Et viktig sted å være hvis du vil diskutere disse og beslektede spørsmål med andre tillitsvalgte. Kurs for tillitsvalgte Tillitsvalgtkonferansen 2013 Nok en gang inviterer Juristforbundet sine tillitsvalgte til den årlige tillitsvalgtkonferansen i Larvik. Årets konferanse vil dreie seg om styringsrett og medinnflytelse i offentlig og deloffentlig sektor. Fra: Tirsdag 6. juni 2013 kl. 11.00 Til: Onsdag 7. juni 2013 kl. 13.30 Sted: Farris Bad, Larvik Kursnr:2013650 Årets tema er styringsrett, ledelse og medinnflytelse. Utgangspunktet er gjeldende avtaleverk. Som kjent gir dette arbeidstakerne gode mulighet for å utøve omfattende medinnflytelse, tradisjonelt et viktig og nødvendig verktøy for våre lokale grupper. Samtidig ønsker vi dyktige, effektive ledere, og ledere som skal tørre mer. Ikke minst når det gjelder lønnsfastsettelse. • Kan medinnflytelsen bli så omfattende at den gjør det vanskelig å utøve effektivt lederskap? • Hva må til for å skape god og effektiv offentlig styring? • Er ledelse i offentlig sektor noe grunnleggende annet enn tilsvarende i privat sektor? • Bør vi tviholde på alt som er oppnådd gjennom utvikling av hovedavtalene, eller er det enkelte beslutninger som greit kan tilbakeføres til arbeidsgivers styringsrett? Målgruppen for konferansen er erfarne tillitsvalgte i alle sektorer. Vi tar forbehold om å prioritere deltakelsen basert på objektive kriterier som en hensiktsmessig representasjon av foreningene, geografisk fordeling, størrelse på medlemsmassen i virksomheten m.m. Les mer om hotellet på www.farrisbad.no. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Det settes opp egen buss fra og til Oslo. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte for dem som ikke kommer fra eller via Oslo. Påmelding til kursdeltager@jus.no. Oppgi kursnummer og om du skal være med fellesbussen. Påmeldingsfrist: 15. april 2013. Spørsmål om Tillitsvalgtkonferansen: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 22 03 50 09 Kurs Fagartikkel EU Persondata For litt over et år siden la Kommisjonen frem et forslag til en reform av EUs personvernlovgivning, i Norge implementert gjennom personopplysningsloven. Av Ingrid Kylstad, daglig leder Brusselkontoret Reformforslaget har to komponenter: et forordningsforslag for personvernopplysninger generelt, og et direktivforslag for behandling av personopplysninger innhentet for forebygging, avsløring, undersøkelser eller rettsforfølgning av overtredelser. Forslagene ligger nå til behandling hos Europaparlamentet som er lovgivende instans sammen Rådet, hvor EUs medlemsland er representert. Datalagringsdirektivet viste seg å bli en svært vanskelig politisk sak i Norge. Kommer de nye forslagene til personvernlovgivning til å vekke samme engasjement? Til tross for at de grunnleggende prinsippene i dagens regelverk videreføres, har personvernlandskapet endret seg dramatisk siden 1995 med fremveksten av internett, noe som betyr at et modernisert regelverk må ta innover flere og mer komplekse problemstillinger. Bakgrunnen for reformen er to-delt. For det første ønsker EUs justiskommisær, Viviane Reding, å legge bedre til rette for økonomisk aktivitet i Europa gjennom å få på plass ett, harmonisert regelverk for personvern, og en europeisk tilsynsmyndighet som kan fungere som en ”one-stop shop” for bedrifter som opererer i flere land. I dag må selskaper som opererer i EUs indre marked forholde seg til 27 forskjellige personvernlovgivninger, samtidig som 40 Juristkontakt 2 • 2013 at over 90 prosent av EUs borgere ønsker like personvernregler innad i EU. Reformen er også en erkjennelse av at det har skjedd store utviklinger siden 1995: mengden personlig data som vi gir fra oss i vår digitale tidsalder er enorm. Reform er med andre ord nødvendig for å gi Europa et nytt regelverk som er i tråd med tiden. Blant de nye forslagene i forordningen er blant annet en lovfestet ”rett til å bli glemt” gjennom sletting av personopplysninger, at det må gis eksplisitt godkjennelse for databehandling og også at det skal bli lettere å overføre personlig data fra en digital tjenesteleverandør til en annen: ”rett til dataportabilitet”. Ikke overraskende har flere av disse forslagene blitt møtt med sterk kritikk fra internettbasert tjenesteleverandører, som blant annet frykter for markedsføringsstrategier som bygger på aggregatdata. Forslaget – som vil gjelde for alle selskaper som lagrer personopplysninger om europeere, selv om selskapene ikke er basert i Europa – har vært utsatt for intenst lobbyvirksomhet de siste månedene. Forslagene har også kommet under skarp kritikk fra USA, som ser de foreslåtte restriksjonene for datautveksling med tredjeland som et hinder for tett samarbeid, både innen kriminalitetsbekjempelse og økonomisk aktivitet. Forslaget til nytt direktiv om personvernregler for personer som er i søkelyset til politi- og rettsvesenet vil få direkte konsekvenser for europeisk politi- og rettslig samarbeid da det vil erstatte dagens rammebeslutning som er inkorporert i Schengen-samarbeidet. Europaparlamentet forventes å votere over sin innstilling til reformen i løpet av april, og det irske formannskapet har som ambisjon å få på plass politisk enighet mellom Rådet og Europaparlamentet før sommeren. Det er en ambisiøs men nødvendig tidslinje skal lovforslagene kunne tre i kraft før Kommisjonen og Europaparlamentet skiftes ut i 2014. Brusselkontoret er et konsulent selskap som bistår norske bedrifter og organisasjoner med politisk rådgivning og kompetansebygging om EU. Leserne med juridisk kompetanse finner du i Juristkontakt! Det er blant disse du finner søkerne til dine ledige stillinger. Ta kontakt med annonsesjef Dagfrid Hammersvik tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 dhamme@online.no Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president Kvinner og barn først P rinsippet om at kvinner og barn skal først i livbåten hvis et skip går ned, er så innarbeidet i språket at jeg alltid har trodd at det fungerer slik i virkeligheten også. Jeg ble derfor ganske nedstemt da jeg for en tid tilbake leste at dette prinsippet svært sjelden har blitt fulgt i praksis. Det er tvert i mot stort sett menn som overlever når et skip går ned. Ikke går kapteinen ned med skipet heller. Det viser seg at han som regel tidlig sikrer seg en plass i livbåten. Da jeg var liten, lærte min far meg at en ekte mann aldri øver vold mot en kvinne, og at den som er sterk, er forpliktet til å forsvare den som er svakere enn seg selv. Dette er verdier som i dagens mer likestilte samfunn virker kanskje gammeldagse og utdaterte. Det er tross alt slik at nesten 70 prosent av de som studerer jus er nettopp kvinner, og den samme trenden gjør seg gjeldende på andre studier. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan man sikkert argumentere for at det med tiden vil bli menn som blir «det svake kjønn». I mange andre land er denne utviklingen ikke kommet så langt, men det må fortsatt kunne hevdes at det selv på verdensbasis står bedre til nå enn for 100 år siden, den gang da alminnelig stemmerett for kvinner i Norge ble innført. D essverre innebærer dette ikke at vold og overgrep mot kvinner og barn er et mindre problem i dag enn før. Hver eneste dag, med få minutters mellomrom, blir en kvinne eller et barn, ett eller annet sted i verden, utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Til tross for at det benyttes store ressurser på bekjempelse, virker det nærmest umulig å komme problemet til livs. Noe av årsaken til dette er at volden og overgrepene skjer innen for rammen av familien. Fortsatt er det internasjonalt sett vanligst at det er stor styrkeforskjell på menn og kvinner, ikke bare fysisk, men også når det gjelder utdanning og økonomi. Denne styrkeforskjellen bidrar til avhengighetsforhold som legger til rette for at det kan øves vold og begås overgrep. Dette kan foregå uten at det oppdages av omverdenen, og selv om det oppdages, er det i mange kulturer motstand mot å blande seg i det som foregår innenfor rammen av familien. M en 100 år etter innføringen av alminnelig stemmerett er vel ikke dette et problem i likestillingslandet Norge? Dessverre er vold og overgrep mot kvinner og barn et stort problem selv hos oss. Politiet har i de senere år, etter påtrykk fra politikerne, arbeidet systematisk for å bekjempe vold i nære relasjoner. Til tross for dette forekommer fortsatt både familievold, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn i stort omfang, og disse sakene er det veldig vanskelige å etterforske. I tillegg vet vi at det foreligger enorme mørketall innenfor disse områdene. Dette er årsaken til at jeg mener alle gode krefter må gå sammen for å bekjempe dette problemet. Vi må arbeide for å avdekke disse ugjerningene og straffe de som begår slike handlinger. Men dette er ikke tilstrekkelig. Vi må i tillegg søke å påvirke de holdninger som legger til rette for at vold og overgrep kan finne sted. Her har vi alle et felles ansvar. Feiringen av 100 års jubileet for alminnelig stemmerett er etter mitt syn et godt tidspunkt for å rette søkelyset nettopp mot vold og overgrep som rammer kvinner og barn. Norges Juristforbund er en ressurssterk organisasjon som først og fremst arbeider for medlemmenes interesser. Fordi vi er sterke anser vi det likevel som vår oppgave å hjelpe til å beskytte de som er svake, selv om de ikke skulle være våre medlemmer. Dette er årsaken til at vi ga fjorårets Rettssikkerhetspris til Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), JussBuss, Jushjelpa i Midt-Norge, Jussformidlingen og Jusshjelpa i Nord-Norge, organisasjoner som uten vederlag gir rettshjelp til de som har behov for det. Dette er videre årsaken til at vi i flere år har støttet organisasjoner som Flyktninghjelpen og Gatejuristen. Vi skal også i fortsettelsen støtte organisasjoner som arbeider for hjelpe dem som ikke kan hjelpe seg selv, fordi det er riktig å gjøre dette. Kanskje er ikke min fars prinsipper så gammeldagse likevel? Det dreier seg jo egentlig bare om at det med makt følger et ansvar om ikke å misbruke den overfor de som er svakere. Noe å leve etter, eller hva? Curt A. Lier president i Norges Juristforbund Juristkontakt 2 • 2013 41 Juss-Buss kommenterer Bolig – oppnåelig for alle? N orge topper internasjonale lister om å være et av verdens beste land å bo i. Vi er i mange sammenhenger ansett som et foregangsland, og politikerne våre setter høye mål om hvordan vi skal bli enda bedre. I Juss-Buss ser vi derimot samfunnets skyggeside, særlig når det gjelder boligsituasjonen for vanskeligstilte. Her har ikke regjeringen så mye å være stolt over. Den selvstendige velferdsmessige betydningen av å ha et stabilt botilbud er enorm, og en grunnstein for ethvert menneske for å kunne bygge opp et stabilt liv. Erfaring viser at det er vanskeligere å benytte seg av de andre velferdssøylene som arbeid, utdanning og helse, uten en trygg bosituasjon som grunnlag. Etter konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 11, har enhver krav på et adekvat botilbud. Lovgiver har så langt ikke tatt hensyn til at Norge er bundet av konvensjonen når regelverk angående retten til bolig har blitt utformet. Et sentralt velferdsgode som retten til bolig er kun delvis rettighetsfestet. I lov om sosiale tjenester i NAV er det fastsatt at man har rett til et midlertidig botilbud. Med dette menes at kommunen har plikt til å skaffe en søker tak over hodet. I praksis betyr det i mange tilfeller en overnattingsplass på et hospits og et tilbud som kun varer i tre måneder. Kommunen har i tillegg en medvirkningsplikt til å skaffe mer permanente boliger for de som behøver bistand til dette. Det følger av forarbeidene at bestemmelsen ikke er ment å legge organisatoriske bindinger på kommunens ansvar, men at kommunen skal delta i planleggingen av hvordan boligproblemer skal løses 42 Juristkontakt 2 • 2013 for vanskeligstilte. Noen individuell medvirknings – eller gjennomføringsplikt er det ikke. Juss-Buss mener at de ansvarlige må pålegges en plikt til å oppfylle kravet om adekvat botilbud, og at enkeltindividet må få mulighet til å overprøve forvaltningens avgjørelse. Det må i denne sammenheng også poengteres at dagens alternativer på boligmarkedet er få. Flere av de vanskeligstilte blir av utleiere sett på som mindre attraktive og kommunen blir i mange tilfeller den eneste realistiske utleier. Samtidig er antallet kommunale boliger meget lavt sammenlignet med antall søkere. Juss-Buss erfarer regelmessig at kommunen avslår søknader grunnet for lang ventetid selv om søkerne oppfyller vilkårene for å bli tildelt kommunal bolig. Som et eksempel kan det nevnes at alle søknader som kommer inn når ventelisten på kommunal bolig er på over 6 måneder, automatisk blir avslått i Oslo. Dette innebærer at søkerne må sende inn søknader om kommunale boliger kontinuerlig, for å sikre seg en kommunal bolig så fort ventelisten blir kortere. Videre er standarden på de kommunale boligene jevnt over dårlig, med leiepriser som på ingen måte står i forhold til det man betaler for. Likevel er disse boligene for mange den eneste muligheten til å skaffe seg et hjem. Det ble i 2011 utferdiget en NOU kalt Rom for alle. Her stod boligproblematikken rundt vanskeligstilte sentralt. Den inneholdt flere forslag som også Juss-Buss stilte seg bak. Særlig interessant var forslaget om å lovfeste en rett til bolig for vanskeligstilte. Debatten rundt boligproblematikken snudde imidlertid fort. Særlig i media så vi at fokuset etter kort tid var rettet mot unge på boligmarkedet og hvordan boligproblematikken generelt skal løses. De vanskeligstilte manglet her en sterk stemme og forsvant derfor i debatten. Vi forventer at stortingsmeldingen ikke er blitt farget av den endrede retningen debatten fikk, og at konkrete tiltak blir foreslått for å styrke vanskeligstilte på boligmarkedet slik at alle får rett til et trygt og godt hjem. Christine Palm, Juss-Buss Fagartikkel Skattelister til glede og besvær Er offentliggjøringen av skattelistene et lovbrudd? Arbeidsgiveren kan ha saklig grunn til permittering, men arbeidstakeren gis likevel ikke rett til dagpenger – hvordan er dette mulig? Føyen Advokatfirma DA, Arve Føyen Advokat/Partner Den årlige masseutgivelsen av personopplysninger gjør at hver og en fritt kan utfolde seg, slukke sin nysgjerrighet, bruke opplysningene til nyttige eller unyttige, lovlige eller ulovlige formål. Det har tidligere vært stilt spørsmål om at Norges regler kunne være i strid med den Europeiske Menneskerettighetskonvensjons artikkel 8 om rett til privatliv. Pressen har i alle år fastholdt at opplysningene er viktige for samfunnsdebatten og at dagens system må fortsette. Politidirektoratet har tidligere vært på banen og ikke funnet noen sammenheng mellom ligningsopplysninger og innbrudd eller andre straffbare handlinger. Debatten kommer hvert år. Stortinget har besluttet at skattelistene skal være offentlige. Begrunnelsen er at samfunnet skal ha mulighet til å drive kontroll med likningsarbeidet og fastsettelsen av likningen for enkeltpersoner/grupper av skattytere. Skattelistene legges ut på skatteetaten.no én gang i året etter at skatteoppgjøret er klart. De ligger på skat- teetaten.no i ett år, frem til neste års skattelister publiseres. Fra og med inntektsåret 2010 kan pressen bare bruke skattelisteopplysningene i forbindelse med selvstendig redaksjonelt arbeid. Etter endringen i Ligningsloven 24. juni 2011, kan pressen ikke lengre tilgjengeliggjøre eller legge ut hele eller deler av skattelisten for personlige skattytere i søkbar form på internett eller på annen måte. Pressen kan likevel omtale enkeltpersoner i artikler i nettaviser, og enkeltpersoner kan gå inn på Skattetatens sider og søke på enkeltpersoner og bedrifter. Ved den innførte endringen, har det i enda større grad enn tidligere blitt slik at pressen fokuserer på lister over bestemte grupper med en innbyrdes rangering av inntekter og formuer innenfor gruppen («meglere», Advokater», «Ledere i bedrifter hvor staten har stor eierandel», «Norges Rikeste» osv). Hvorfor publiseres ligningsopplysninger? Ligningsopplysninger publiseres for å få offentlig debatt rundt det norske skattesystem og de norske skattereglene. Selve adgangen til publiseringen eller tilgjengeliggjøringen er lovfestet i ligningsloven. Aviser og andre journalistiske virksomheter mener også retten til publisering er viktig for ytringsfriheten. Hva publiseres? Skattelistene inneholder følgende opplysninger: • skatteyternes navn • postnummer • poststed • fødselsår (organisasjonsnummer for selskaper) • nettoformue • nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag) • utliknet skatt Opplysningene er altså ikke sensitive. Likevel er det mange som mener at inntektsopplysninger er en personlig sak. Er det mulig å reservere seg? Man kan ikke reservere seg mot å stå i skattelisten. Det er heller ikke adgang til å reservere seg mot publisering av pressen. Kan tilgjengeliggjøring av ligningsopplysninger være ulovlig? EU-domstolens Grand Chamber har i dommen fra 2007 fastlått at statens tilgjengeliggjøring av slike opplysninger ikke er ulovlig. Så lenge tilgjengeliggjøring skjer i journalistisk øyemed, skal det mye til for at tilgjengliggjøringen er ulovlig. Hva er det som avgjør om bruken er lovlig? Dette har vært behandlet av EU-domstolens Grand Chamber i en sak det finske datatilsynet brakte inn mot en finsk mediebedrift som hadde tilgjengeliggjort publikasjoner om navngitte personer, med for og etternavn, lønnsog kapitalinntekt sammen med opplysninger om beskatningen av deres formue. Opplysningene ble offentliggjort som en alfabetisk liste inndelt etter kommune og inntektsklasse for personer som hadde inntekt over et visst beløp. Totalt gjaldt dette cirka 1,2 millioner personer. Opplysningene kunne fjernes på forespørsel. Domstolen kom i denne saken til at opplysninger som blir publisert i «jour- Juristkontakt 2 • 2013 43 nalistisk øyemed» ikke er i strid med EU-regelverket. Privatpersoners bruk av opplysningene er tillatt når opplysningene brukes til rent personlige formål. Hva ligger i begrepet «journalistisk øyemed»? Dette begrepet stammer fra EUs personverndirektiv. Dette inneholder en avveining mellom grunnleggende krav til personvern på den ene siden og til ytringsfriheten på den annen side. Domstolen fant at publiseringen ikke var i strid med personverndirektivet, og dermed heller ikke med den norske personopplysningsloven. Det er ikke nødvendig å være journalist for å dekke seg bak journalistisk øyemed. Det avgjørende er om «nævnte aktivi- teter udelukkende har til formål at udbrede oplysninger, synspunkter eller ideer til offentligheden». Av hensyn til ytringsfriheten og den betydningen denne har i demokratiske samfunn skal «journalistisk øyemed» tolkes vidt. Ytringsfriheten må avveies mot den grunnleggende retten til privatliv. Unntak fra og begrensninger av beskyttelsen av opplysninger skal holdes innenfor det som er strengt nødvendig for å oppfylle formålet. Dette ble vurdert konkret av domstolen, som fant at hovedformålet med bladet var å gi ut ligningsopplysninger, som ikke er ulovlig i seg selv. Det var ikke avgjørende om formålet var å tjene penger. Som domstolene tørt kommenterte: «Kommerciel succes Frokostmøter for ledere kan enda udgøre en nødvendig betingelse for professionel journalistik.» Det var heller ikke avgjørende at aktiviteten i hovedsak gjaldt opplysninger fra dokumenter som er offentlige i henhold til nasjonal lovgivning. Domstolen kom til at en slik offentliggjøring i dette tilfellet var berettiget. Vil det få betydning hvilket medium det publiseres gjennom? Hvilket medium som blir brukt for publisering, har ingen betydning. I tilfellet domstolene behandlet, ble opplysningene distribuert via sms, cd og i papir. Dette var helt greit. Oppsummert gir avgjørelsen et vidt spillerom for publisering. Kommunikasjon og den vanskelige samtalen Større trygghet i lederrollen 13. mars 2013 kl. 09.00-11.00, Juristenes Hus Kursnummer: 2013903 Påmeldingsfrist: 28. februar 2013 18. april 2013 kl. 08.30-11.00, Juristenes Hus Kursnummer: 2013904 Påmeldingsfrist: 4. april 2013 Foredragsholder: Cecilie Klæboe, Hartmark Consulting AS • • • • • Hva er en vanskelig samtale? Hvordan gjennomføre? Hva er viktig å tenke på? Min kommunikasjonsstil Suksesskriterier Foredragsholder: Jan Ryssmo, Pondera AS • • • • • En tydelig ledelsesfilosofi Tilpasningsdyktig ledelse Individuelt lederskap Kraften i coachende lederstil Innsikt i virkningsfulle ledelsesverktøy Deltakeravgift kr 350,-. Frokostmøtene er kun for medlemmer av Juristforbundet. Bindende påmelding etter påmeldingsfristens utløp. Husk å oppgi om giro skal til arbeidsgiver eller privat adresse. Begrenset antall plasser. Det vil bli søkt om godkjenning som obligatorisk etterutdanning for medlemmer av Advokatforeningen i etterkant av arrangementet. Påmelding til arrangement@jus.no. Oppgi kursnummer! INVITASJON 44 Juristkontakt 2 • 2013 Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Utdanning ” Jurister mangler kunnskap Kunnskap kan forhindre justismord Av Sverre Blandhol, dr. juris og master i psykologi. Mekler og rådgiver i Palatin AS Våre vurderinger av forklaringers troverdighet er preget av en rekke myter og feilkilder. Datter anklaget far for voldtekt. Saken ble etterforsket, faren tiltalt og dømt. Det fantes verken tekniske bevis eller vitneforklaringer. Påstand sto mot påstand. I ankesaken ville juryen frikjenne, men fagdommerne satte kjennelsen til side. De var sikre på at far var skyldig. Men tok feil. Knapt en måned etter innrømmet datteren at hun hadde forklart seg falskt. Nå har de samme dommerne avsagt frifinnelsesdom uten hovedforhandling (Aftenposten 26. januar 2013). Hva kan vi lære av denne saken? I hvert fall det at fagdommere ikke har større kompetanse på bedømmelse av vitners troverdighet enn legdommere. Men heller ikke legdommere er nødvendigvis spesielt gode til å vurdere troverdighet. Våre vurderinger av forklaringers troverdighet er preget av en rekke myter og feilkilder, slik vitnepsykologisk forskning viser. En bedre og mer forsvarlig bevisbedømmelse krever kunnskap om disse feilkildene og midlene til å avhjelpe dem. Jurister mangler kunnskap. Jusstudentene lærer ikke vitnepsykologi når de går på Universitetet. Startkurset for nye dommere har etter det jeg forstår et kurs i vitnepsykologi. Det er en god begynnelse. Men det omfatter ikke alle dommere, og er neppe i seg selv tilstrekkelig. Skråsikkerheten er del av problemet. Problemet forsterkes ved at dommere og andre jurister tror at de har den kunnskapen som trengs. De har jo erfaring. Men evnen til å bedømme forklaringers troverdighet blir ikke bedre med erfaring. Denne troen er i stedet uttrykk for overkon- fidens – at selvsikkerheten overgår treffsikkerheten. Dermed kommer også skråsikkerheten, – og justismordene. Vitnepsykologi er nødvendig. Det vi trenger er ikke psykologer i rettssalene, men vitnepsykologisk kunnskap som dommere og andre jurister kan nyttiggjøre seg. Bevissthet om risikoen for overkonfidens vil være en naturlig del av dette. Ved juridisk fakultet i Oslo har jeg utarbeidet et forslag om å innføre vitnepsykologi og en del andre praktisk viktige fag for jurister som arbeider med tvisteløsning og forhandlinger som en samling valgfag. Jurister må kunne mer enn juss. Jurister trenger selvsagt å kunne juss. Men de trenger også noe mer. Jurister deltar i forhandlinger, løser konflikter og bedømmer bevis. Dette lærer de i dag fint lite om under studiet. Med et studietilbud i tvisteløsning og forhandlinger – der vitnepsykologi vil være et sentralt element – vil fremtidens jurister tilegne seg kunnskap som kan forbedre rettssikkerheten og kvaliteten på rettspleien både i og utenfor domstolene. Juristkontakt 2 • 2013 45 ” Meninger | Fag | Debatt Debatt om sakkyndighet Vår oversikt viser at utgiftene til kommisjonens arbeid de siste tre år har økt Sakkyndighet og Den rettsmedisinske kommisjon v Thomas Laurendz Bornø, avdelingsdirektør i Statens sivilrettsforvaltning A og Birgitte Wirum Sand, seniorrådgiver i Statens sivilrettsforvaltning Det vises til artikler i Juristkontakt nr. 1-2013 vedrørende sakkyndighet i domstolene. Det er en viktig diskusjon som reises omkring sakkyndighet. Statens sivilrettsforvaltning er tillagt oppgaven som sekretariat for Den rettsmedisinske kommisjon. Sekretariatet skal gi kontorfaglig og juridisk bistand til kommisjonen. Sekretariatet skal også følge opp kommisjonens utgifter og daglige drift, jf. forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon § 4. Det er en viktig diskusjon som reises omkring sakkyndighet. Det er positivt at både samarbeidsutvalget og det regjeringsoppnevnte utvalget vil se nærmere på den eksterne kvali- Sakkyndighet tetssikringen av sakkyndige erklæringer som Den rettsmedisinske kommisjon foretar og regelverket som regulerer kommisjonen. Til synspunktene om at kommisjonens virksomhet utøves «uten vanlige krav til innsyn og åpenhet», og at kommisjonens saksbehandling «tilslører» en uenighet som ville kunne være av interesse for domstolen, viser vi til at det etter dagens lovverk kun er de «vesentlige» mangler kommisjonen skal redegjøre for. Etter forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon er kommisjonen forpliktet til å begrunne eventuelle dissenser skriftlig. I merknadene til forskriften understrekes at dette «er viktig for å synliggjøre og gjøre retten oppmerksom på faglig uenighet». Videre kan retten be medlemmer av kommisjo- ” lage retningslinjer I dag er noe av dette arbeidet preget av litt tilfeldighet, og noe er litt rutinepreget Rettens aktører vil – Vi skal se på bruken i så vel straffesaker som i sivile saker, sier Håvard Holm, leder av Dommerforeningen. Advokatforeningen, Dommer foreningen og Riksadvokaten har satt ned sitt eget utvalg for å se på retningslinjer for sakkyndigbruk i domstolene. – Mangelen på retningslinjer skaper usikkerhet om man klarer å kvalitetssikre de sakkyndiges arbeid, sier Dommerforeningens leder Håvard Holm. Av Henrik Pryser Libell 26 «Sakkyndighet tilføres rettssaken på en overraskende tilfeldig og usystematisk måte», skrev Advokatforeningens leder Erik Keiserud i en kronikk i Aftenposten i høst. – Rettens aktører legger for lite arbeid i vurderingen av hva slags sakkyndighet det er behov for, hvem som skal brukes som sakkyndig og utformingen av den sakkyndiges mandat. Ofte ender man med å kontakte eller foreslå en sakkyndig man tidligere har brukt i samme type sak. Sakkyndige gjenbrukes og det kan dannes sakkyndige leire. Det gjelder ikke minst på saksområder hvor vi i dag ser at det er etablert skoler ut fra hva som anses som faglig riktig, skriver Keiserud. Han mener tilfeldighetene oppstår fordi det ikke er noen felles retningslinjer for hvordan man skal gå frem og har derfor tatt et initiativ overfor Dommerforeningen og Riksadvokaten til et eget utvalg som kan utarbeide forslag til retningslinjer. Dommerforeningen og Riksadvokaten har svart positivt og gruppens første møte blir holdt i slutten av januar. Høstet erfaring – Vi skal se på bruken i så vel straffesaker som i sivile saker, sier Håvard Holm, leder av Dommerforeningen, til Juristkontakt. Juristkontakt 1 • 2013 Han vedgår at 22. juli-saken i stor grad forklarer hvorfor dette arbeidet settes i gang nå. – På bakgrunn av erfaringene vi nå har høstet, mener vi en slik utredning er på sin plass. Det er åpenbart et behov for en nærmere vurdering. Utvalget vårt skal se på en rekke spørsmål knyttet til ikke bare vurderingen av tilregnelighet, men gå inn i en større diskusjon på bredere basis om bruken av sakkyndighet i domstolene, sier Holm. Han forteller at spørsmål om hvordan sakkyndige velges, hvordan mandater bør utformes og hvordan erklæringene bør formes er blant spørsmålene som skal behandles. – I dag er noe av dette arbeidet preget av litt tilfeldighet, og noe er litt rutinepreget. Mangelen på retningslinjer kan skape usikkerhet om hvorvidt man i tilstrekkelig grad klarer å kvalitetssikre de sakkyndiges arbeid. Dermed er det behov for å gå i tenkeboksen for å finne prinsipielle og generelle retningslinjer som kan gjelde nasjonalt og generelt, sier Holm til Juristkontakt. Han presiserer at det er viktig å skille mellom de rettsoppnevnte sakkyndige og ekspertvitner som partene fører i saken; – For de rettsoppnevnte sakkyndige gjelder og må gjelde klare habilitetsregler. Partene har ikke invitert representanter for sakkyndige til å sitte i selve utvalget, men det blir aktuelt å hente innspill fra aktuelle fagmiljøer gjennom høring eller andre metoder. – Vil dere foreslå å lage lovendringer av retningslinjene? Advokatforeningens leder Erik Keiserud har tatt et initiativ overfor Dommerfo reningen og Riksadvokaten til et eget utvalg som kan utarbeide forslag til ret ningslinjer. – Vi ser ikke for oss dette som innspill til nytt lovverk. Dersom partene i retten – advokatene, påtalemyndigheten og dommerne – blir enige om generelle prinsipper, ser jeg ingen grunn til at disse ikke vil bli fulgt opp av domstolene. Noen innspill fra utvalget kan kanskje komme til å være av en slik karakter at det vil kreve lovendring, og da er departementet adressaten, svarer Holm. Innsyn og åpenhet Erik Keiserud i Advokatforeningen er kritisk til måten kommisjonssystemet fungerer på i dag. – Ekstern etterkontroll, som Den rettsmedisinske kommisjon, har en vesentlig svakhet. Den arbeider utenfor domstolsapparatet og uten vanlige krav til innsyn og åpenhet. Når kom- misjonen i tillegg kun gir en kortfattet uttalelse som at «det er ingen vesentlige bemerkninger til erklæringen», vil den kunne tilsløre reell uenighet som ville ha vært av interesse for domstolen, skriver han i kronikken. Håvard Holm ser for seg å utvikle kommisjonstankegangen også på andre felt enn psykiatrien. – For å kvalitetssikre den faglige vurderingen de sakkyndige gjør, synes jeg det er spennende å tenke tanken om en form for kommisjoner, ala den rettsmedisinske kommisjonen for rettspsykiatri, også anvendt på andre fag. Dette er bare en løs tanke, jeg aner ikke om det er praktisk mulig eller kostnadsmessig mulig, men tanken er spennende, som en av flere metoder for å kvalitetssikre sakkyndiguttalelser, sier Holm til Juristkontakt. Juristkontakt 1 • 2013 27 Juristkontakt satte i forrige utgave fokus på sakkyndighet og diskusjonen om retningslinjer. 46 Juristkontakt 2 • 2013 nen, som har deltatt i behandlingen av en sak, om å møte i retten for å redegjøre for sin forståelse av rettsmedisinske begreper, kommisjonens saksbehandling og kommisjonens forutgående faglige vurderinger av den sakkyndige erklæringen. Som en generell saksopplysning er det også grunn til å nevne at DRKs virksomhet omfatter flere fag innenfor rettsmedisin enn psykiatri. Kommisjonen består i tillegg av gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, toksikologisk gruppe og genetisk gruppe. I 2012 behandlet kommisjonen i alt 6 746 rettsmedisinsk sakkyndige erklæringer, hvorav 514 var rettspsykiatriske erklæringer. I intervjuet med tidligere leder av kommisjonen, Randi Rosenqvist, fremgår at «Justisdepartementet har kuttet kraftig i midlene» til kommisjonen og at «gruppene har fått beskjed om å kutte timetallet». Sekretariatet vil påpeke at utgiftene til arbeidet i kommisjonen utbetales over en regelstyrt post i statsbudsjettet, og derfor uten «ramme». Vår oversikt viser at utgiftene til kommisjonens arbeid de siste tre år har økt. Leder av kommisjonen, lederne av de enkelte gruppene og de øvrige medlemmene utfører sitt arbeid i verv (og ikke som ansatt i stillingsprosent). Arbeidet honoreres etter timesats basert på medgått tid, hvor det er en forutsetning at man bruker den tiden som er nødvendig for å utføre arbeidet med den enkelte sak forsvarlig. Medlemmene, og da særlig lederen av kommisjonen og gruppelederne, nedlegger et betydelig arbeid på daglig basis i sine verv for kommisjonen. Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) hovedoppgave er å gi brukerne våre hjelp og støtte uansett hvor de bor i Norge. Bufetat har oppgaver innen områdene barnevern, familievern, samlivstiltak, ekteskapssaker, adopsjon, rettferdsvederlag, tilskuddsforvaltning, ungdomsutveksling, ungdomsinformasjon og krisesentre. Bufetat er organisert i fem regioner, Bufetat Senter for administrasjon og utvikling og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som har hovedkontor i Oslo. Bufetat er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Jurist (rådgiver/seniorrådgiver) Region øst Kontaktpersoner: - Seksjon økonomi og virksomhetsstyring, seksjonssjef Lill Rasmussen Mardal, tlf. 466 16 053 - Seksjon faglig støtte, seksjonssjef Anne Karin Mullally, tlf. 466 17 158 Arbeidssted: Pilestredet 27 i Oslo sentrum Se fullstendig utlysning og søk på www.bufetat.no/ledigestillinger Søknadsfrist: 28. februar 2013 KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon er hovedorganisasjon for kirkelige virksomheter i Norge med ca 500 medlemsorganisasjoner. KA ivaretar medlemmenes felles interesser og bistår innenfor personal- og lønnsspørsmål, ledelses- og organisasjonsutvikling, økonomiske ramme betingelser, eiendomsforvaltning og lover/regelverk. KA har 30 ansatte, hvorav tre advokater, med kontor i Oslo sentrum. Til Arbeidsgiveravdelingen søkes dyktig Jurist/advokat, fast stilling Den norske kirke er inne i en spennende omstillings situasjon. De pågående endringsprosesser i Den norske kirke øker behovet for løpende juridisk rådgivning knyttet til utviklings- og omstillingsproses-ser inkludert arbeid med tariffrettslige utfordringer, pensjonsordninger mv. Det utlyses derfor nyopprettet stilling som jurist/advokat knyttet til KAs arbeidsgiveravdeling. Arbeidsgiveravdelingen består for øvrig av 8 personer med flerfaglig bakgrunn, hvorav 2 jurister (1 advokat/ forhandlingssjef og 1 advokatfullmektig). Arbeidet skjer i nær kontakt med KAs ledelse og i sam arbeid med andre avdelinger. Stillingen vil bli nærmere profilert i lys av aktuelle utfordringer og den aktuelle kompetansesammensetning i avdelingen. Arbeidsområder • Utredningsoppgaver knyttet til den videre utvikling av det sentrale avtaleverk på kirkelig sektor • Utviklingsarbeid/prosjektledelse knyttet til et bredt spekter av personalpolitiske oppgaver • Deltakelse i forhandlinger • Rådgivning i tariff- og andre arbeidsrettslige spørsmål samt pensjonsspørsmål • Kurs- og opplæringsvirksomhet overfor medlemmene Ønsket kompetanse • Mastergrad i rettsvitenskap/cand. jur. helst med advokatbevilling • God kjennskap til avtaleverk og pensjonsordninger i offentlig sektor • Erfaring fra arbeidslivsorganisasjon • Gode samarbeidsevner • God skriftlig og muntlig fremstillingsevne • Kjennskap til Den norske kirke Vi kan tilby • Konkurransedyktig lønn etter avtale • Pensjonsordning i KLP • Fleksitid • Muntert og godt arbeidsmiljø • Spennende utfordringer i en dynamisk organisasjon Kontaktinformasjon Administrerende direktør Frank Grimstad, tlf. 23 08 14 01 eller 901 81 261 Direktør Marit Halvorsen Hougsnæs, tlf 23 08 14 30 eller 920 84 789 Forhandlingssjef Ingrid B. Tenfjord, tlf. 23 08 14 23 eller 988 89 229 Søknad sendes til KA via elektronisk søkeskjema annonsen under menyvalg KA på kirkejobb.no Søknadsfrist: 1. mars 2013 Jobbnorge.no Ved regionskontoret i Bufetat, region øst er følgende stillinger ledige som jurist: • en fast 100 % i seksjon økonomi og virksomhetsstyring, kontraktsrett og offentlige anskaffelser • et vikariat i seksjon faglig støtte, barnerett og barnevernrett Dommerfullmektig Ved Vest-Telemark tingrett vert det ledig stilling som dommarfullmektig frå mai 2013. Det vil bli ledig et vikariat som dommerfullmektig ved Gjøvik tingrett med tiltredelse 1. august 2013. Embetet har full fagkrins og har sorenskrivar, ein dommar fullmektig og tre sakshandsamarar. Rettskrinsen omfattar kommunane Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Kviteseid med Kviteseid som kontorstad. Gjøvik tingrett er en fullfaglig domstol for kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner. Tingretten har 1 sorenskriver, 4 tingrettsdommere, 2 dommerfullmektiger (for tiden 1 pga ansettelsesstoppen) og 10 saksbehandlere. Tingretten holder til i nye lokaler i Gjøvik tinghus, Strandgata 26, Gjøvik. Embetet er hjelpsam med å skaffe bustad. Tilsettinga skjer på vanlege vilkår. Den som vert tilsett må samtykkje i at politiattest kan hentast inn. Nærare opplysningar om stillingen kan ein få på telefon 35 06 84 50. Søknad med CV, bekrefta kopiar av vitnemål og attestkopiar sendast: vest-telemark.tingrett@domstol.no eller per post til Vest-Telemark tingrett, 3850 Kviteseid. Søknadsfrist 10. mars 2013 2 stillinger som Dommerfullmektig – Drammen tingrett Drammen tingrett er en fullfaglig domstol med 9 dommere, 3 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 15,5 saks behandlerstillinger. Tingretten holder til i lokaler sentralt i Drammen sentrum. I tillegg til Drammen består rettskretsen av kommunene Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik. Det er ledig 2 stillinger som dommerfullmektig ved Drammen tingrett. Tiltredelse i begge stillingene vil bli etter nærmere avtale. Dommerfullmektiger i Drammen kan påregne en travel hverdag med spennende oppgaver. Alle dommerfullmektiger får raskt full saksportefølje, og de behandler i hovedsak de samme typer saker som embetsdommerne. Begynnerlønn for dommerfullmektigene er lønnstrinn 51. Dette tilsvarer pr i dag kr. 423.400,- i brutto årslønn. Fra dette trekkes 2% til Statens Pensjonskasse. Lønns utvikling i henhold til gjeldende dommerfullmektigavtale. Opplysninger fra strafferegisteret vil bli innhentet for aktuelle søkere. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse med konstituert sorenskriver Anne Kristin Vike (32 21 16 08) eller administrasjonssjef Anne Fossan (32 21 16 04). Søknad med CV og vitnemål/attester sendes til Drammen. tingrett@domstol.no innen 6. mars 2013. Ansettelsen skjer på vanlige vilkår. Politiattest vil bli innhentet. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til sorenskriver Ingjerd Thune eller tingrettsdommer Helle Rolstad, tlf 61 02 02 00. Søknad med CV, vitnemål og bekreftede kopier av attester sendes til gjovik.tingrett@domstol.no eller til Gjøvik tingrett, postboks 69, 2801 Gjøvik, innen 4. mars 2013. Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene bidrar til vern av den enkeltes rettigheter. DOMSTOL ADMINISTRASJONEN Ledige dommerembeter • Embetesomsorenskriver vedFollotingrett (forn.kunngj.) • Embetesomtingrettsdommer vedNord-Tromstingrett • Embetesomtingrettsdommer vedGlåmdaltingrett Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no og www.domstol.no/innstillingsradet Søknadsfrist:6.mars2013 Jobbnorge.no Dommarfullmektig Er du interessert i utfordrende og varierte juridiske problemstillinger innen offentlig forvaltning? Arbeids- og velferdsdirektoratet har en Kunnskapsstab med ansvar for å utvikle, samle, systematisere og formidle kunnskap som er nødvendig for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne utøve sitt samfunnsmandat. Juridisk seksjon bidrar i denne sammenheng med strategisk og forvaltningsjuridisk rådgivning, i tillegg til å utøve statens partsstilling i søksmål mot NAV. Seksjonen har ansvar for å besvare henvendelser fra Sivilombudsmannen, samt samle og systematisere kunnskap fra disse henvendelsene. Seniorrådgiver - Juridisk seksjon Sentrale oppgaver vil være å gi strategisk og forvaltningsjuridisk rådgivning, bistå Regjeringsadvokaten i søksmål mot NAV samt besvare henvendelser fra Sivilombudsmannen. Det vil være utfordrende og spennende oppgaver innenfor generell forvaltningsrett, så vel som mer spesifikk forvaltningsrett. Arbeidssted: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Oslo Ref.nr. DIR-2013-11 Søknadsfrist: 6. mars 2013 Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger eller ring: 800 33 166 NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 19 000 medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til 2,8 millioner mennesker. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot og engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell. Adresseavisen torsdag 13. desember Finn.no (partneravtale) finnkode: Jobbnorge / nav - fullstendig tekst x 1 DOMSTOL ADMINISTRASJONEN Norge har 112 domstoler med 1900 ansatte. Domstoladministrasjonen (DA) er et frittstående forvaltningsorgan og forestår den sentrale administrasjonen av domstolene. DAs ansvar overfor domstolene omfatter blant annet økonomi, Norge har 112 domstoler med 1900 organisasjonsutvikling, kompetansetiltak, drift og utvikling av dataansatte. Domstoladministrasjonen systemer kommunikasjons(DA) er densamt administrative overbygarbeid. for DAdomstolene. skal medvirke til at ningen DAs ansvar domstolene blir best mulig i stand overfor domstolene omfatter blant antil å løse oppgavene sine. Det net økonomi, organisasjonsutvikling, innebærer blant annet å legge til kompetansetiltak, drift og utvikling av rette for en forsvarlig og effektiv datasystemer gjennomføringogavkommunikasjonsrettssaker. DA arbeid. DA også holderfor til i åTrondheim. arbeider utvikle domstolene i et langsiktig perspektiv. DA holder til i Trondheim og har ca. 80 ansatte. www.domstoladministrasjonen.no www.domstoladministrasjonen.no 6 x 107 mod. 26b / 9 moduler 13.12.DA_TeknBrukerIKT Best.. Yngvild Nilsen Prod.: Astrid Bangås Direktør Teknisk brukerstøtte IK Vi søker en ivrig medarbeider til Direktøren har det daglige ansvaret med å lede og videreutvikle Domstoladministrasjonen og rapporterer til et styre. Stillingen byr på krevende oppgaver innen ledelse, styring og tillitsbygging. Direktøren vil ha bred kontaktflate, og det er en viktig oppgave å utvikle gode relasjoner internt og eksternt. Vi søker synlig samlende leder med bred samfunnsforståelse, DAen skal væreogpådriver i å utvikle domstolenes virksomhet gjennom effektiv overordnet blikk og interesse for både strategisk og administrativt bruk av teknologi. Det legges stor vekt på god service overfor brukerne og utviklingsarbeid. Vi ser etter en trygg leder med god gjennomføringsevne det er evne betydelige ambisjonerogom utvikling og fornying. Teknisk brukerstøtte og utstrakt til samhandling dialog. Vi forutsetter høyere er sentralt i arbeidet. utdanning. Innsikt i offentlig sektor er en fordel. Sammen med stårfor du6overfor å periode. bistå Stillingen besettes påoss åremål år medspennende mulighet forutfordringer forlengelse ien domstolene i bruken av IKT. Stillingen er fast og ligger til enhet for IKT. Ta gjerne konfidensielt og uforpliktende kontakt med vår rådgiver Bente Du A. Paulsrud, Delphi Consulting tlf. 23 33 27 70 eller styreleder har høyskoleutdanning medAS, relevant fagkrets. Særlig relevant erfaring Karl Arne Utgård, tlf. 90kan 68 74 87. for manglende formell utdanning. Foruten og sertifiseringer oppveie faglige kvalifikasjoner må du ha personlige egenskaper som gjør at du Søknad merket 55153 sendes delphi@delphi-consulting.no innen blir en god tilvekst i arbeidsmiljøet. 13.03.2013. Etter søknadsfristens utløp vil det bli utarbeidet offentlig søkerliste. Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv etter ønske om å bli utelatt fra søkerlisten. Søkere som ber om konfidensialitet, må begrunne dette særskilt i søknaden. De vil i tilfelle få varsel før offentliggjøring. Nytt om navn Ansettelser og utnevnelser Aarum, Frode Gløer, avdelingsdirektør, Barne-, ungdomsog familieetaten, Region øst Bjørgo, Anne Marie, jurist, Inven2 AS Bolstad, Yngve, rådgiver, NAV Forvaltning Vestfold Fagerbekk, Nell Elin, tollkasserer/ avd sjef, Tollregion Midt-Norge Grødal, Lars Erik, senior bedriftsrådgiver, Sparebank1 Nordvest Haldorsen, Anitra, partner, Brækhus Dege Advokatfirma DA Helberg, Stefan, advokat, Advokatfirmaet Stefan Helberg Høy, Johannes, lagdommer, Eidsivating lagmannsrett Imrik, Voica D., politiadvokat, Østfold politidistrikt Jakobsen, Aslak Hovland, kommuneadvokat, Nesodden kommune Lenda, Peter, juridisk direktør/ advokat, Steria AS Lie, Margrethe, advokat, Advokat Margrethe Lie Lyng, Christine, advokatfullmektig, Eksportkreditt Norge AS Nortvedt, Thomas, seniorrådgiver, Fornyings,- administrasjons- og kirkedepartementet Olsen, Anette Kval, skattejurist, Skatt Øst – Lillehammer Rognes, Ann-Britt, advokat, Advokatfirmaet Seland DA Sevaldsen, Marianne, konserndirektør, KLP Sjølie, Gro Caroline, rådgiver, Oljeog energidepartementet Skorpen, Anders, rådgiver, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Stormoen, Trude, advokat/partner, Langseth Advokatfirma DA Strøm, Anne Berit, juridisk rådgiver, Pro Invenia AS, avd Trondheim Vøien, Trine, advokat, Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS 50 Juristkontakt 2 • 2013 Kristine Raffelsen Johnsen Kristine Raffelsen Johnsen er ansatt som advokatfullmektig i Føyen. Hun vil utføre arbeidsoppgaver på tvers av avdelingene men tilordnes Arbeidslivsavdelingen. Kristine Raffelsen Johnsen ble uteksaminert fra Universitetet i Oslo i 2012 og skrev masteroppgave om internasjonal privatrett vinklet inn mot arbeidsretten og med tittel «Lovvalg for arbeidsavtaler». I sin studietid oppholdt hun seg også ved American University Washington College of Law i tilknytning til mastergraden. Nye medlemmer i Juristforbundet Brein, Caroline, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Christensen, Øyvind Stensager, Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet Dietzel, Christian Fredrik, rådgiver, NAV Klageinstans Oslo og Akershus Giske, Kristine Kirkebø, merkantil saksbehandler, Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO/IKT) Gjerdrum, Birger Meyer, rådgiver, Namsfogden i Tromsø og Karlsøy Hagehei, Rita, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Vest-Agder Haraldseth, Solveig, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Selmer DA Jacobsen, Sten Anders W., advokatfullmektig, Advokatfirmaet Selmer DA Jakobsen, Sonja Elin Kleven, jurist, Fiskeridirektoratet Johnsrud, Line, rådgiver, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Lous, Felix, nemndleder, Utlendingsnemnda Rui, Jon Petter, førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet Schiander, Alexander, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Selmer DA Skard, Olav Hodne, skattejurist, Skatt Øst – Sandvika Sørlundsengen, Katrin, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Taranger, Tonje, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Varden, Lars, dommerfullmektig, Sogn tingrett Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Baastad, Simen, Universitetet i Oslo Barr, Camilla Angelique, Universitetet i Oslo Bergem, Siv, Folkeuniversitetet Midt-Norge Dahl Christensen, Sindre, Universitetet i Oslo Jensen, Håkon, Universitetet i Bergen Miljeteig, Therese, Universitetet i Bergen Normannseth, Kajsa Louise Tafjord, Universitetet i Oslo Offstad, Christian Rolén, Universitetet i Oslo Solum, Tiril, Universitetet i Oslo Spiteri, Lavran, Universitetet i Oslo vw Hovedstyret President: Curt Andre Lier curt.a.lier@gmail.com Visepresident: Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.com Styremedlemmer valgt av representantskapet: Trine Standal trine.standal@domstol.no Christian Zimmermann Susanne Eliassen (møtende varamedlem) Styremedlemmer valgt av seksjonene: Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat) Lucie.Christensen.Berge@helse-fonna.no Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat) Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank. gronas@trondheim.kommune.no Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) havard.holm@domstol.no Amie Sørensen (Juristforbundet-Student) amie88@hotmail.com Ansattes representant (observatør): Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.no Generalsekretær Magne Skram Hegerberg msh@jus.no Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Advokatkontoret Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål. Kontakt: advokat@juristforbundet.no. Medlemsfordeler Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04700. For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08. Arrangementer Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no. Ny stilling eller adresse? Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon til medlemsarkiv@jus.no eller på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo Ønsker du å gå på kurs? Det årlige kurset i asyl- og utlendingsrett Det årlige kurset i kommunalrett og kommunal forvaltningsrett 2013 Mandag 4. og tirsdag 5. mars 2013, Sandefjord Kurs nr: 2013028 Mandag 13. og tirsdag 14. mai, Bergen Kurs nr: 2013057 Det årlige kurset i asyl – og utlendingsrett er et «must» for alle som arbeider innen dette fagområdet. Årets kurs holdes i Sandefjord, og gir som vanlig en oppdatering og ajourføring om den siste rettsutviklingen på området både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg får deltakerne en grundigere gjennomgang av noen utvalgte og sentrale temaer. Det første temaet på det årlige kommunalrettskurset 2013 er organisering av kommunal virksomhet. Mange norske kommunene har i senere årene omorganisert sine virksomheter. Virksomheter som tidligere var en etat i kommunen, er i dag typisk organisert som kommunale foretak, interkommunale selskaper eller aksjeselskaper. I kurset reises problemstillinger som: Hvilke modeller har vi for organisering av kommunal virksomhet? Hvorfor organisere kommunal virksomhet i de forskjellige modellene? Hvilken betydning har EØS-rettens statsstøtteregler og kravet til konkurranseutsetting for organisering av offentlig virksomhet? Hvem kontrollerer kommunal virksomhet organisert utenfor kommunen som rettssubjekt, og hvilket innhold har kontrollen? Personvern i forvaltningsretten – nye utfordringer i en internasjonal og digitalisert hverdag Torsdag 11. og fredag 12. april, Oslo Kurs nr: 2013012 Den teknologiske utviklingen går meget raskt. Data lagres i stadig større grad i nettskyen, og nye verktøy (big data) gjør det mulig å analysere datamengder på nye måter. Svært mye av den teknologiske utviklingen som treffer Europa og Norge kommer fra USA, s amtidig jobber EU med å innføre en ny forordning på personvernområdet. Regjeringen har nettopp vedtatt et ambisiøst digitaliseringsprogram, der kontakt mellom stat og borger i enda større grad skal skje digitalt. Juristenes Utdanningssenter Kristian Augusts g. 9 0164 OSLO tlf. 22 03 50 50 Rettsmekling – seminar for dommere og advokater Onsdag 24.–torsdag 25. april, Lysebu Mandag 27.–tirsdag 28. mai, Solstrand Kurs nr: 2013037 / 2013039 Økt rettsmekling i domstolene gir bedre ressursutnyttelse og løsninger som kan være bedre tilpasset tvisten enn i dom. Rettsmekling er et satningsområde for DA og Kompetanserådet, og fokus på rettsmekliong er sentralt i tvisteloven. Dette er et lite utvalg av kurs som JUS tilbyr For å melde deg på eller se øvrige kurstilbud gå inn på www.juskurs.no
