Juristkontakt 1

Transcription

Juristkontakt 1
W
W
NR
W
1
.
–
J
2014
U
R
I
48.
S
T
K
O
N
T
A
K
T
.
N
ÅRGANG
Livet på Grønland
politistasjon
Observatør i Hebron // Ny i ministerstolen
Matbloggeren // Barnas Rettigheter
O
JuristForum landet rundt
Juristforbundet presenterer en fyldig meny med JuristForum i en rekke byer,
attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging.
Gå ikke glipp av et JuristForum nær deg.
Jus og sosiale medier
Advokat og forfatter Jon WesselAas foredrar: Hva kan du skrive og
dele på Facebook eller Twitter?
Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan
offentlige etater delta fritt i sosiale
medier?
Hvordan bygge institusjoner?
Hovedinnleder Professor Jon
Elster, Columbia University
etterfølges av paneldebatt.
Nærmere opplysninger om sted
og paneldeltagere kommer senere.
PF helse / PF internasjonal politikk
Foto: HIO
og økonomi / PF medier og kommunikasjon i samarbeid med Samfunnsviterne og
Juristforbundet
Forhandlingsteknikk
Foredrag ved Roar Thun Wægger.
Hva er forhandling? En løsningsorientert tvisteløsning! Du blir
kjent med ulike forhandlingstyper,
og Harvard-modellen blir særlig
presentert. Hvordan kan du bli mer
bevisst din forhandlingsstil slik at du kan bli bedre
til å skape verdi for dine klienter.
Ny kommunereform?
Forenkle, forbedre og fornye
Foto: Torbjørn
Tandberg/ KMD
Om modernisering av den norske
styringsstrukturen. Kommunal- og
moderniseringsminister Jan Tore
Sanner deltar. Øvrige deltakere
kunngjøres senere. PF ledelse /
PF innovativt nettverk i samarbeid
med Juristforbundet, Samfunnsviterne og Transparency International
Norge
JuristForum vinteren 2014
Torsdag 23.1.
Kl. 17-19
Jus og Sosiale medier v/Jon Wessel Aas
Bergen, Radisson Blu Hotel
Norge, Nedre Ole Bulls Plass 4
Torsdag 30.1.
Kl. 16-19
Forhandlingsteknikk v/Roar Thun Wægger
Sandefjord, Rica Park og Smak
Torsdag 27.2.
Kl. 17-19
Jus og sosiale medier v/Jon Wessel Aas
Molde, Rica Seilet
Torsdag 13.3,
Kl. 17-19
Jus og sosiale medier v/ Jon Wessel Aas
Bodø
Onsdag 26.3.
Kl. 17-19
Hvordan bygge institusjoner?
Oslo
Tirsdag 01.04.
Kl. 17-19
Ny kommunereform?
Forenkle, forbedre og fornye
Oslo, Litteraturhuset
For mer info og flere JuristForum. Følg med på www.juristforbundet.no
Innhold
6
6
Christine Fossen
12
Siden sist
14
Anders Anundsen
18
Grønland politistasjon
24
Familievernet
26
Bloggere
29
Økonomisk kriminalitet
30
Dag Michalsen
32
Barnas Rettigheter
34
Arbeidslivet
36
Fagartikkel
37
Doktorgrader
38
Juss-Buss kommenterer
39
Curt A. Lier mener
40
Meninger
54
Stilling ledig
58
Nytt om navn
Observatør
Christine Fossen leder
observatørstyrken i Hebron.
14
Minister
18
Politijurister
Justis- og beredskapsminister
Anders Anundsen ber juristene
være optimistiske.
Arbeidspresset er svært høyt
ved Grønland politistasjon.
26
Blogging
32
Rettigheter
At jeg ville bli politiker var det aldri
noen tvil om. Jeg meldte meg inn
i Fremskrittspartiet allerede som 14-åring
Anders Anundsen, side 17
Hobbyen tok av for matblogger
Trine Sandberg.
Advokatene Thea Totland
og Fridtjof Gundersen har stiftet
Barnas Rettigheter.
JuristKongress2014-ann-177x256-Arena_Layout 1 10.01.14 15:44 Side 1
MULIGHETENES
ARENA
20.!21. november 2014
www.juristkongress.no
20.!21. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm
www.sandnes-media.no
4 fagspor
1 KongressFest
45 foredragsholdere
Mer enn 30 musikere
6 alternative morgenseminarer
4 faglige og kulturelle plenumsseanser
JURISTKONTAKT
Redaktør
Ole-Martin Gangnes
omg@jus.no
Uløste oppgaver
Journalist
Henrik Pryser Libell
hpl@jus.no
P
olitijuristene ved Grønland politistasjon i Oslo forteller i denne utgaven av
Juristkontakt om svært høyt arbeidspress
og høy turnover. Nå roper Politijuristene i
Juristforbundet varsku. Situasjonen går
utover de juristene som er igjen og gjennomtrekk av mannskap koster politiet
unødvendig mye penger, mener de. De tillitsvalgte forteller at dette i neste omgang
går utover rettssikkerhet og samfunnsoppdraget. Å henlegge saker på grunn av
sprengt kapasitet påvirker omdømmet til
politiet. Arbeidspresset går også utover
etterforskningsledelsen – noe som fører
til mindre effektiv og målrettet etterforskning. Grønland politistasjon er ikke hvilken som helst stasjon, med vel 30 000
saker i året. Det politijuristene på Grønland gjør påvirker den nasjonale saksstatistikken.
A
A
A
Annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
dhamme@online.no
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Design/layout
Inge Martinsen,
07 Media
inge.martinsen@07.no
Abonnement
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Innsendt stoff til neste nummer må
være redaksjonen i hende
innen 10. februar 2014.
Redaksjonen avsluttet
14. januar 2014.
Tips redaksjonen
omg@jus.no
mob. 48 24 83 52
For annonser
dhamme@online.no
tlf.: 64 95 29 11
Ved adresseendring
Medlemmer: juristforbundet.no
Andre: medlemsarkiv@jus.no
Juristkontakt arbeider
etter redaktørplakaten
og er en del av
Utgiver:
rbeidshverdagen for politijuristene er
bare en av flere utfordringer i justissektoren, og justis- og beredskapsminister
Anders Anundsen fra Fremskrittspartiet
beskriver i denne utgaven sektoren som
«et bredt felt med mange uløste oppgaver».
I likhet med sine forgjengere poengterer
han at hele straffesakskjeden må fungere
og at man ikke kan tenke i stykkevis. For det
er ikke bare politijuristene som peker på
problemer; Juristkontakt har tidligere
skrevet om Domstolsadministrasjonens
bekymring for budsjettmessig ubalanse
i straffesakskjeden og at gapet i bevilgninger mellom politi og domstoler har vokst
gjennom lengre tid. Dessuten er det mangel
på fengselsplasser. For ikke å snakke om at
den nye straffeloven ikke er kommet på
plass. Og hva vil politianalysen munne ut i?
nundsen oppfordrer juristene til å
være optimister, men det er mange
utfordringer som skal løses i justissektoren fremover. Forventningene er høye til
en minister fra et parti som i opposisjon
har gått høyt på banen i justispolitiske
spørsmål. I intervjuet med Juristkontakt
sier han at det er «mange oppgaver som
ikke kan løses over natten» og innrømmer
at tilværelsen i posisjon arter seg annerledes. Å forvalte et departement er en helt
ny verden. Hvordan det er i praksis vet du
ikke før du selv sitter i stolen og skal lede
det, sier juristen som sier han er opptatt av
tydelighet og gjennomføringskraft. Det vil
nok komme godt med på et felt der aktiviteten blir høy dette året. Og der debatt om
justispolitikken blir annerledes med en
mindretallsregjering enn det har vært med
åtte års flertallsregjering.
t justisfeltet er mangfoldig og med
utfordringer på mange plan, blir en
minnet på i en lengre kronikk skrevet av
Gøsta Thommesen, jurist med master i
konfliktmegling. Tåler vi å se barnas
behov?, spør han på meningssidene lenger
bak i bladet. Det handler om barns situasjon ved samlivsbrudd og foreldrekonflikter – og hvordan blant annet juristene kan
bidra mest mulig positivt og konstruktivt.
Han mener meglingsordninger må styrkes
for å redusere strømmen av barnesaker til
domstolene. Og at det for de sakene som
havner i rettssalen må gjøres noe med
saksgangen. Les denne og kom gjerne med
reaksjoner.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
omg@jus.no
Politimesteren
i Hebron
Christine Fossen er sjefen for den sivile multinasjonale
observatørstyrken i Hebron. Jobben er ikke helt ulik
det å være politimester i Drammen.
Av Vegard Tenold Aase
Foto: Thomas Haugersveen
Christine Fossens kontor er stort og
luftig, med vinduer som vender ut
mot et landskap som en gang var
palestinske oliven-, sitron- og appelsinlunder. Utenfor hotellet, som organisasjonen hun er leder for bruker til
hovedkvarter, raser en av verdens
bitreste konflikter, som etter 55 år
ikke viser tegn til å gå mot en løsning.
Den norske juristens og tidligere
politimesterens jobb sjonglerer mellom internasjonale relasjoner, hårsåre
nasjonalister, steinkastende ungdom,
tungt bevæpnede soldater og internasjonale lover, i en by, som er militært
okkupert, og som til enhver tid lever
på vippepunktet mellom kald og varm
krig.
TIPH, som står for Temporary
International Presence in Hebron, er
navnet på observatørstyrkens tilstedeværelse i Hebron. Til tross for at ordet
midlertidig er først i navnet har organisasjonen eksistert siden Osloavtalen
i 1994, og i sin nåværende form siden
1997, og det er lite som tyder på at
behovet for en observatørstyrke snart
vil opphøre. Byen, som er på størrelse
med Bergen i folketall, ligger på
Vestbredden, og er stedet hvor den
snart hundre år gamle konflikten mellom sionister og arabere brenner som
sterkest. Steinkasting og sammenstøt
mellom palestinsk ungdom og israelske soldater er nesten dagligdags, og
byen har vært åsted for noen av de
mest brutale massakrene i hele konfliktens historie, både fra arabisk og
jødisk side. Siden i vår har det vært
Christine Fossens jobb å forsøke å
holde fred mellom de to partene.
– Jeg søkte meg hit fordi åremålet
mitt i Søndre Buskerud politidistrikt
var i ferd med å gå ut, sier hun.
Hun var da politimester i distriktet,
men hadde lyst på en ny utfordring.
– Egentlig hadde jeg ingen tanker
om denne stillingen, jeg ville bare
gjøre noe nytt. Jeg søkte på sjefsstillingen i PST og som politiråd ved den
norske delegasjonen til FN/New York,
men fikk dem ikke. Det var noen
andre stillinger jeg ble oppfordret til å
8
søke på, men for å være ærlig så fristet
det ikke. Så dukket denne opp og jeg
søkte og fikk den.
Begynte i Moss
Fossen var ferdig utdannet jurist i Oslo
i 1989. Hun hadde hatt petroleumsrett i valgfag og kriminolog som spesialisering på 5. avdeling. Som nyutdannet jurist hadde hun få planer om hva
hun ville gjøre, og endte opp med å
søke på flere jobber. Hun ble tilbudt
jobb i Rikstrygdeverket, men takket
nei fordi hun ikke syntes jobben virket
spennende nok. Like etter fikk hun
jobb som politifullmektig i Moss, og
startet en karriere i politiet som har
vart i over 20 år.
Å starte i sin første
jobb i politiet var utrolig
gøy og fryktelig skummelt
– Å starte i sin første jobb i politiet
var utrolig gøy og fryktelig skummelt,
sier hun.
– Det var en fantastisk følelse å aktorere og være i retten. Jeg trivdes godt med
å samarbeide med etterforskere, og
underveis ta juridiske beslutninger om
det fantes grunnlag for siktelse. Det var
ofte lange intense dager i retten, men en
god følelse når du hadde «gjort ditt» og
lagt ned avsluttende straffepåstand. Som
aktor er det din jobb å bygge opp en sak
sammen med etterforskerne og så føre
den i retten. Til enhver tid kan dynamikken og bevisbildet i en sak forandre seg,
og som aktor må man da være i stand til å
forandre strategi. Min lange erfaring fra
politiet kommer godt med her. Mye av
det vi driver med her, er vanlig patruljevirksomhet og etterpå skrive nøytrale
objektive rapporter. Her driver vi ikke
etterforskning, men til tider må vi spørre
innbyggerne, og våre samarbeidspartnere
på både israelsk og palestinsk side, om
deres oppfatning av hva som har skjedd.
Etter nesten tre år i Moss flyttet
Fossen, som da hadde giftet seg og fått
to barn, til Drammen, for å ta en stilling som jurist i overformynderiet.
Hun trivdes godt, men merket etter
hvert en trang til å reise ut.
– Jeg begynte å føle meg satt i
Drammen, sier hun.
Fossen vokste opp i Drammen, og
hjembyen, stasjonsvognen og den lille
leiligheten hun delte med mannen og
barna føltes stadig mindre.
– Vi bestemte oss for å flytte til
Vadsø, sier hun.
Fikk påpakning
– Jeg fikk jobb som politiinspektør, og
vi pakket sammen familien og dro.
Fossens ekteskap overlevde ikke
oppholdet i Vadsø, men hun selv stortrivdes i det geografisk enorme politidistriktet.
Som politiinspektør var hun også
ofte stedfortreder for politimesteren
og fikk mye ansvar, og varierte utfordringer.
– I et lite politidistrikt kommer du
borti det meste, sier hun.
– Det var en spennende periode i
mitt liv og jeg likte kombinasjon av
politiarbeid, straffesaker og ledelse.
Jeg tok det ansvaret jeg fikk.
Skipagurra, som er en liten bygd i
Tana kommune, slet på den tiden med
utstrakt prostitusjon med russiske
kvinner, og Fossens arbeid for å stoppe
det fikk mye oppmerksomhet.
– Vi klarte dessverre aldri å få helt
bukt med prostitusjonen, sier hun.
– Noen av de som bodde der syntes
kanskje ikke at det var et stort nok
problem. Det var nok et større sosialt
problem enn et «politiproblem», men
vi skapte oppmerksomhet omkring
prostitusjonstrafikken, og gjorde det
litt vanskeligere for dem som prøvde å
tjene penger på dette.
En av straffesakene som Fossen er
mest stolt over ga henne riksdekkende
oppmerksomhet og samtidig en
påpakning fra høyt oppe i Justisdepartementet.
– To unge russere hadde reist
rundt, ranet og stjålet. Mange av forbrytelsene deres var brutale, stygge
Juristkontakt 1 • 2014
– En av hovedsatsningene mine her er at vi må være mer tilstede i fattige områder med svake sosiale strukturer, sier Fossen.
saker. Jeg samlet alle sakene mot dem
fra flere politidistrikt, og aktorerte
dem gjennom tingretten og lagmannsretten, mens de satt i varetekt. Min
plan var samtidig med straffesaken,
domfellelse og soning av straff; avslutningsvis få dem utvist fra landet.
Dessverre stoppet det hele hos
Justisdepartementet,
[den
gang
Utlendingsavdelingen. red.anm.] som
ikke fikk dem utvist fra landet på
grunn av lang saksbehandling.
Fossen havnet på forsiden av
Aftenposten, hvor hun ga uttrykk for
frustrasjon over at begge de domfelte
russerne fikk opphold i Norge. Det ble
også reist spørsmål om det i spørretimen på Stortinget.
– Vi hadde jobbet så målbevisst
med utvisning som konsekvens av
straffesaken, og hadde holdt høyt
tempo underveis. Jeg fikk krass kritikk
fra sjefen i Utlendingsavdelingen etter
mine utsagn.
– Jeg tror kanskje han synes det var
betimelig å dukke en ung politimester,
men jeg ga egentlig bare uttrykk over
min frustrasjon av at man ikke klarte å
samarbeide bedre, jeg var skuffet og
Juristkontakt 1 • 2014
Jeg trives best
i motbakke og i Oslo var
læringskurven stupbratt
var ikke redd for å si det. Husk dette er
mange år siden. I dag er det mye bedre
og tettere samarbeid mellom de ulike
aktørene.
Trigges av utfordringer
Etter nesten fire år som inspektør ble
Fossen forfremmet til politimester. I
en alder av 36 var hun ikke bare den
yngste kvinnen som noen gang var
blitt politimester i Norge, men en av
de yngste uansett kjønn.
– Jeg elsket jobben min, sier hun.
– Jeg «trigges» av varierte, spennende utfordringer, og liker ansvar.
Fossen jobbet i Vadsø i nesten fem
år, fra 1995 til 1999, da hun søkte og
fikk stillingen som narkotikasjef i Oslo.
– Det var en kjempestor overgang,
sier hun.
– Det var et tempo og et faglig
miljø som var noe helt annet enn hva
jeg var vant til fra Vadsø. Der var det
en stor sak om vi fant tre gram hasj; i
Oslo jobbet vi med kilovis. Jeg trives
best i motbakke, og i Oslo var
læringskurven stupbratt. Vi hadde
ansvar for de største narkotikasakene,
jobbet med utrolig flinke etterforskere
og en uropatrulje som bare oste av
engasjement, og arbeidslyst. Flinke
engasjerte politifolk er gøy å lede.
I 2002 innførte Norge den nye
politireformen, hvor flere mindre
politidistrikt ble slått sammen. Fossen
søkte og fikk stillingen som politimester ved det nye Søndre Buskerud
politidistrikt. Mye av sin erfaring som
hun daglig bruker i Hebron kommer
fra hennes tid som politimester.
– Vi brukte mye ressurser på forebyggende arbeid blant barn og unge, vi
brukte mye tid på å bygge tillit blant
den ikke-vestlige delen av befolkningen. Vi var et av distriktene som var
involvert i «Trygghet og Tillitprosjektet» hvor politiet jobbet målrettet med å få økt kunnskap om, og
bedre kontakt med minoritetsgrupper.
Da Fossen var politimester gikk
Drammenspolitiet aktivt inn i mos-
9
keer, kaféer, på skoler og byområder og
brukte målbevisst dialog som metode
til komme i kontakt med befolkningen. Dette har også vært hennes tilnærming til jobben sin i Hebron.
– En av hovedsatsningene mine her
er at vi må være mer tilstede i fattige
områder med svake sosiale strukturer,
sier hun.
– I disse områdene får vi steiner
kastet etter oss, men vi ønsker å være
tilstede for at befolkningen, spesielt
barn og ungdom skal bli trygge på oss
og ha tillit.
– Vi kan ikke gå inn der i dag og si
at guttene må slutte å kaste stein; men
kanskje om en stund, når de er trygge
på oss, stoler på oss som nøytrale
observatører, kan vi kanskje snakke
med dem og de voksne, om alternativer til å kaste stein mot israelske soldater. Denne tilnærmingen har jeg tatt
med meg fra Drammen, og politiet.
Jeg tror tanken om å forebygge og
skape tillit er karakteristisk for de
skandinaviske observatørene. Det ligger i grunnholdningen til norsk politi,
vi er til for å beskytte befolkningen.
Sivil styrke
TIPH er en sivil observatørstyrke som
drives av seks medlemsland: Norge,
Sverige, Danmark, Sveits, Tyrkia og Italia.
De er ikke en fredsbevarende eller fredsskapende styrke etablert av FN, men er i
Hebron utelukkende som en sivil observatørstyrke invitert av israelske og palestinske myndigheter. Observatørene
patruljerer daglig i Hebron. De observerer og rapporterer i forhold til avtaler
inngått mellom partene i det som kalles
for Hebron-protokollen, brudd på internasjonal humanitære lov samt brudd på
menneskerettigheter
Ifølge mandatet, skal TIPH også
bidra ved sitt nærvær til å gi palestinerne i Hebron en følelse sikkerhet,
fremme stabilitet og støtte økonomisk
utvikling i området. Det siste gjøres
ved finansielt støtte ulike prosjekter.
Observatørene har enten politibakgrunn eller er arabisk talende med en
akademisk relevant bakgrunn.
10
– Vårt mandat fornyes hver sjette
måned, og det er faktisk en reell overprøving fra begge sider og våre medlemsland. Derfor er det viktig at vi
forholder oss helt nøytrale. Det er her
min bakgrunn i politiet er nyttig. Man
kan kun holde seg til observerte og
verifiserbare fakta, selv om det i en slik
konflikt kan virke vanskelig.
Foruten diplomatiske hensyn og
risikoer er det også fysiske farer knyttet til arbeidet TIPH gjør. I 2002 ble to
av deres observatører drept på hovedveien til Tel Aviv, rett utenfor Hebron.
En vanlig dag for Christine Fossen
starter kl. 08, etter frokost i kantinen.
Alle de ansatte ved TIPH bor og jobber i det omgjorte hotellet som føles
som en blanding av politistasjon og
folkehøyskole. Etter frokost sjekker
hun mailer og loggene fra dagen før, og
passer på at alle rapporterte hendelser
holder TIPHs og hennes standard.
– Jeg er stolt over er at begge parter
har berømmet oss for objektiviteten i
våre rapporter, sier hun.
– At de ikke har noen problemer
med måten informasjonen vår er
samlet inn på og presentert er utrolig
viktig, fordi det gjør det mulig å fokusere på løsninger og ikke krangle over
sannheten i rapportene. For eksempel
har det gjort det mulig for oss å skape
fortgang overfor i et prosjekt som
utbedrer det eldgamle vannsystemet i
den palestinske delen av Hebron.
Juristkontakt 1 • 2014
Likevel anerkjenner hun at både
TIPH og hun står overfor en stor
utfordring i det daglige arbeidet.
Frustrasjonen blant mange palestinere
i området er stor, da mange mener at
de israelske stadig fester grepet i de
okkuperte områdene uten at de palestinske selvstyremyndighetene gjøre
nok for å stoppe dem.
Betent konflikt
Det er vanskelig å argumentere for at
situasjonen for palestinere har bedret
seg på de 15 årene hvor TIPH har
operert i Hebron. Konflikten mellom
Israel og Palestina er så betent som den
noen gang har vært og det er ingen
reell løsning i sikte. Likevel mener
Fossen at TIPH spiller en viktig rolle i
Hebron.
– I stedet for å fokusere på alle de
områdene hvor det ikke er håp for en
løsning, synes jeg det er bedre å snakke
om de tingene vi faktisk kan oppnå og
har oppnådd, sier hun.
– I delen av Hebron hvor palestinske
myndigheter har kontroll har det skjedd
en betydelig normalisering slik at vanlig
folk kan leve et tilnærmet normalt liv.
Dessverre kan ikke det samme sies for
de områdene hvor bosetterne bor tett
ved palestinerne. Men vi oppnår hele
tiden små ting. Dessuten er det umulig å
vite hvordan det ville vært dersom vi
ikke var her. Hver morgen er vi tilstede
utenfor skoler og langs skoleveier hvor
barn har fått steiner kastet etter seg og
blitt trakassert. Når vi er der kan de i
hvert fall gå trygt til skolen. Det handler
om tilstedeværelse, og der vi er demper
gemyttene seg litt.
Fossen har nylig takket ja til ytterligere 6 måneder, oppholdet ved
hovedkvarteret i Hebron vil bli halvannet år. Hun ser familien i Norge
hver 4-7 uke, og til tross for at livet i
Hebron kun kan kalles annerledes,
trives hun godt. Likevel kan det ofte
være tøft å bo i en konfliktsone.
Sikkerhetstiltakene rundt de ansatte i
TIPH er strenge, og for Fossen, som er
høyt profilert, er de ekstra rigide.
– Vi har pansrede biler som brukes
ved behov, sier hun.
– Men det er vanskelig for meg å
bevege meg utenfor basen i Hebron på
egen hånd. Noen ganger, når jeg virkelig har behov for å være litt alene får
jeg lov til å ta en joggetur alene på
israelsk side. Oftest reiser vi flere
sammen, men hvis jeg er alene må jeg
ha kontinuerlig kontakt med basen.
I lobbyen til TIPH står to minnesmerker til de to observatørene som
ble drept i 2002. I en by som Hebron
blir man stadig minnet på om at ting
kan bli veldig farlig veldig fort .
Alt kan skje her. Det er tross alt
Midtøsten.
NYE UTGAVER!
Utgivelse 16. mars
Det juridiske fakultet, UiO
NORGES LOVER 1687-2013
Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag fra Lovsamlingsfondet ved Det juridiske
fakultet, Universitetet i Oslo. Norges Lover omfatter samtlige norske lover som har
alminnelig praktisk betydning. Utfyllende registre og krysshenvisninger bidrar til
å gjøre lovsamlingen brukervennlig.
Den nye utgaven er ajourført per januar 2014.
Hovedutgave:
ISBN 978-82-450-1571-3 | 880,– inkl. mva.
Fingermerker til Norges Lover:
ISBN 978-82-450-1573-7 | 65,– inkl. mva.
Skattedirektoratet
LIGNINGS-ABC 2013/14
Lignings-ABC er skatteetatens fortolkning av skattereglene, og din
selvangivelse blir vurdert ut fra denne regelforståelsen. Lignings-ABC omtaler
blant annet inntekts- og formuesligningen, spørsmål om beskatning av
kapitalinntekter og spørsmål i forbindelse med næringsvirksomhet. Boken
gir god og fyldig informasjon til både næringsdrivende og lønnstakere.
Lignings-ABC 2013/14 omhandler skattereglene for inntektsåret 2013, og en
kort omtale av nye/endrede regler for inntektsåret 2014.
ISBN: 978-82-450-1558-4 | Kr 549,- | 1692 sider
www.fagbokforlaget.no
Juristkontakt 1 • 2014
e-post: ordre@fagbokforlaget.no
ordretelefon: 55 38 88 3 8
11
Regjeringen skal utrede arbeidstid
Inger Lise Blyverket.
Arbeidsminister Robert Eriksson
nedsetter et utvalg som skal utrede
arbeidstid. En Fafo-rapport viser at
fagforeninger og arbeidsgiver mange
steder lager lokale avtaler om arbeidstid, men at samarbeidet er vanskeligst
i små private virksomheter. Vil flytte Høyesterett
til Bergen
– Jeg tror dommerne i Høyesterett
ville fått andre impulser hvis domstolen ble flyttet ut av Oslo. Bergen er
eneste alternativ ved en eventuell
flytting, sier stortingsrepresentant
Gjermund Hagesæter (Frp) til Bergens
Tidende. Han etterlyser en diskusjon
om det er nødvendig at alle tre
statsmaktene må ligge i Oslo. Utspillet
kommer etter at BT har hatt saker om
det kritikere beskriver som Oslodominans og for ensidig rekruttering
av dommere til Høyesterett. – I fjor
var det 22 saker der dommerne i
Høyesterett var uenige om avgjørelsen. Når det er tvil om jussen og
skjønnet skal avgjøre, kan også bosted
og lokalisering være medvirkende til
det standpunktet dommerne faller
ned på, sier Hagesæter.
12
Det blir satt ned et eget utvalg om
arbeidstid, meldte
arbeidsminister
Robert Eriksson (Frp) på en Uniokonferanse i desember i fjor. – Det blir ingen arbeidslivspolitisk revolusjon, men det blir endringer, uttalte
arbeidsministeren og sa at han blant
annet ønsker mer fleksibilitet, flere med
nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet, få
flere til å stå lengre i arbeid og flere til å
jobbe heltid.
– Det er behov for ordninger som er
enklere og mindre byråkratiske. Det
handler ikke om å styrke eller svekke
den ene parten i arbeidslivet, men å
gjøre det hele oversiktlig, sa statssekretær Thor Kleppen Sættem i Arbeidsdepartementet da forskningsstiftelsen
Fafo på slutten av fjoråret la frem en
rapport om fleksibel arbeidstid og hvordan fagforeninger og arbeidsgivere samarbeider om unntak fra ordinær arbeidstid. – Vi går mot en demografisk utvikling med flere eldre. Pensjonsreformen
et viktig svar, men ikke det eneste svaret,
sa Sættem.
– Fravik gjennom forhandlinger skaper fleksibilitet, men utfordringene er
ulike fra bransje til bransje, fortalte en av
forfatterne bak Fafo-rapporten, Åsmund
Arup Seip. Kongress om
konstitusjonell
rett i Oslo
Verdenskongressen i konstitusjonell rett, beskrevet som
den viktigste internasjonale
møteplassen for statsforfatningsrett og konstitusjonelle
studier i verden, holdes hvert
fjerde år i regi av International
Association of Constitutional
Law. I år er Universitetet i
Oslo (UiO) vertskap for
kongressen, som går av stabelen i Oslo 16. – 20. juni. Den
fem dager lange kongressen
åpnes av professor Eivind
Smith. Mer informasjon på
www.uio.no/wccl
Ifølge rapporten er det ofte små
bedrifter i privat sektor som oppgir at
dette ikke reguleres i samarbeid med
fagforeninger. Ni prosent av virksomhetene i privat sektor sier det har vært
vanskelig å forhandle med fagforeningene om fleksible ordninger, ifølge rapporten
Andre nestleder i LO, Hans Christian
Gabrielsen, tok rapporten som et bevis
på at tariffavtalene er et nyttig redskap
til å avtale arbeidsordningen. Direktør
for arbeidsliv i Virke, Inger Lise
Blyverket, vil ikke pålegge medlemsbedriftene dette. – Halvparten av de ansatte i privat
sektor har ikke tariffavtale, fordi de
ansatte ikke fagorganiserer seg. Vi synes
ikke vi kan pålegge våre virksomheter å
gå inn i avtaler med fagforeningene.
Mange steder har fagforeningen ligget
stille eller falt i omfang helt siden
1950-tallet, og det betyr at mange av
våre medlemmer ikke har en motpart å
forhandle med. Da er det bare én mulighet, nemlig å forhandle med den enkelte,
sa hun. – Mange arbeidstakere har fått en
annen makt enn før. De har en kompetanse som arbeidsgiveren trenger og kan i
teorien ta med seg denne og gå dersom de
ikke er fornøyd med betingelsene, sa hun. Kritisk til fokus på kjønn
ved rekruttering
– Det er ikke noen hemmelighet at Storberget
var ekstremt opptatt av å
få frem kvinnelige dommere, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei
ifølge E24. Schei mener
fokusering på kjønn har
slått negativt ut. – Flere
har uttrykt at dette får menn til ikke å søke. Så
er spørsmålet, hvorfor er det ingen kvinner
heller som har søkt? Det er også avskrekkende
for kvinner. De vil selvfølgelig konkurrere i
kraft av sin dyktighet. Det er helt utilfredsstillende for kvinnelige jurister å få en stilling i
kraft at de er kvinner, sier Schei. Høyesterett
har forsøkt å rekruttere til et ledig dommerembete uten hell i fjor. Det er første gang
dette har skjedd. Schei understreker at han
tror forklaringen på manglende søkere er
sammensatt.
Juristkontakt 1 • 2014
Kongelige gratulasjoner til Jusshjelpa
Vegard R. Lauvdahl fra Jusshjelpa i Nord-Norge ble gratulert av kronprins Haakon i forbindelse med 25- års jubileet
for rettshjelptiltaket. – Det var et svært hyggelig møte.
Kronprinsen var veldig interessert i det vi jobber med i
Jusshjelpa, hvem vi hjelper og hvorfor de trenger hjelp fra
oss. Og også hvordan det er å studere jus i Tromsø, sa Vegard
R. Lauvdahl da Juristkontakt møtte ham utenfor Slottet
etter møtet med kronprins Haakon. Lauvdahl er jusstudent
i Tromsø og styreleder for Jusshjelpa i Nord-Norge. Det
studentdrevne rettshjelpstiltaket feirer sist høst 25-års
jubileum – derav de kongelige gratulasjonene.
Vant prosedyrekonkurransen i Bergen
Celina Ekholt og Maren Aurora Holen
vant ELSA Bergens prosedyrekonkurranse
på slutten av fjoråret. Vinnerlaget hadde
da vært gjennom en skriftlig innledende
runde, og prosedert seg gjennom semifinalen og finalen. Selve finalen ble avholdt
foran et fullsatt auditorium på Det juridiske fakultet i Bergen. På andreplass i
konkurransen kom Aurora Orlin og Eirik
Nakstad. Dommerpanelet bestod av professor Jan Fridthjof Bernt, professor Kai
Krüger og dommer i Oslo tingrett Wenche
Elizabeth Arntzen. Dommen ble avsagt
med dissens (2-1).
Vinnerlaget vant et skiopphold, samt
et traineeship i Advokatfirmaet Harris.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«Finansminister Per Kleppe mente poenget var
å komme frem til et system der bankene blir
samfunnsinstitusjoner som mer lojalt ville følge
de styrende organers beslutninger. Han så ikke
noe grunn til at bankene skal tjene penger utover
det som naturligvis måtte medgå til opplegg av
fonds og lignende.»
(Kleppe sier en mulighet er ekspropriasjon av
bankaksjer eller at det offentlige oppnevner
representantskapet i bankene)
Juristkontakt for 30 år siden
«Det var ikke adgang til samtidig å være
styremedlem i mer enn 5 aksjeselskaper som
hver har mer enn 100 ansatte. Bakgrunnen for
opphevingen av dette er at det etter
departementers mening er tvilsomt om det har
hatt effekt når det gjelder uheldig
maktkonsentrasjon i næringslivet. Det var
uenighet i Stortinget om opphevingen.»
(Endringer i aksjeloven opphever tidligere
begrensning)
Juristkontakt for 20 år siden
«Selv om statlig kontrollvirksomhet mislykkes,
bør ikke utgangspunktet være at felleskapet
skal betale erstatning til dem som i første rekke
er ansvarlig for skaden. Ta som eksempel
aksjonærene i UNI Storebrand. Enkelte av dem
vurderte å saksøke Kredittilsynet fordi man
mente at tilsynet skulle forhindret skandalen.
Hørt på makan?»
(Ny regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs)
Juristkontakt for 10 år siden
«Å komme inn i den komiteen har vært som å
komme fra skyggenes dal ut til et strålende
solskinn for mange politikere.»
(Professor Nils Christie om Stortingets
justiskomité og om mer politisk oppmerksomhet)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI T ILBYR OGSÅ TOLKET JENES TE R TIL OVER 90 SPRÅK.
Tlf: 922 46 373, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 1 • 2014
13
Juristministeren
Anders Anundsen sier han ble jurist av samme grunn som han engasjerte
seg i politikk som 14-åring. – Jeg tror det handler om rettferdighetssans.
Av Ole-Martin Gangnes og Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
– Å være jurist er i alle fall ikke en
ulempe i denne jobben, sier justis- og
beredskapsminister Anders Anundsen
(Frp).
38-åringen fra Stavern i Vestfold er
utdannet jurist og har blant annet
arbeidet som rådgiver og sekretær ved
et advokatkontor. Før regjeringsskiftet
i fjor høst gjorde han seg bemerket
som leder av Stortingets kontroll- og
konstitusjonskomité og som andre
nesteleder i den særskilte 22. juli-komiteen.
– Jeg tok jusstudiet over tid, kombinert med flere arbeidsforhold og
verv underveis, blant annet som politisk rådgiver og vervet som stortingsrepresentant, sier Anundsen.
Det er fredag og snart statsråd på
Slottet når Juristkontakt møter ham i
departementets lokaler i Nydalen i
Oslo. En departementsansatt ser på
klokka og sier vi må være litt raske.
Tiden er knapp.
– Ja, vi kan jo ikke la Kongen vente,
smiler Anundsen.
Han har ikke sittet lenge i statsrådstolen og mye er uvant og nytt.
– Hva har overrasket deg ved jobben?
– Å ta denne jobben var å begi seg ut
på noe veldig nytt. Det å forvalte et
departement og delta i statsråd er en
14
helt ny verden, selv om man har tenkt
over det og har kjennskap til det fra
utsiden. Du kan vite mye om det, men
hvordan det i praksis skjer vet du ikke
før du sitter i stolen og skal lede det. Nå
vil jeg samtidig ha sagt at Justis-og
beredskapsdepartementet er et departement det er veldig godt å være leder for.
– De første dagene har vært lange.
Det er mange møter man skal stille i,
mye man skal forberede seg til som er
nytt. For meg er det ikke noe alternativ
å stille uforberedt til disse møtene,
derfor kan forberedelsene ta tid. Det
er et felt det er krevende å holde seg
oppdatert på, men jeg må si at jeg trives overraskende godt.
Domstolene
Anundsen beskriver justisfeltet som «et
bredt felt med mange uløste oppgaver».
– Det betyr at man må løfte blikket
opp fra de enkelte av justissektorens
puslespillbrikker og se dem i helhet.
Vi må blant annet se på hele straffesakskjeden under ett. Én ting er å
løse akutte utfordringer og flaskehalser i deler av kjeden, men alle deler må
fungere. Det kan ikke tenkes stykkevis.
Han mener det har vært for lite
helhetlig tenkning tidligere.
– Det hjelper ikke med flere politifolk hvis vi ikke samtidig har politiju-
rister, statsadvokater, dommere, fengselsplasser og oppfølgingstilbud etter
soning. Vi har for eksempel mangel på
plasser i kriminalomsorgen nå, og det
er noe vi jobber med å løse.
– Vi er i det hele tatt nødt til å ha
flere tanker i hodet på en gang. Vi må
for eksempel ikke glemme etterforskningsdelen i politiet, nå som det har
vært et sterkt fokus på beredskap.
Beredskapsfokuset må ikke ødelegge
for etterforskningen av ordinære kriminalsaker og politietaten skal stå på
flere bein.
Juristkontakt har tidligere skrevet
om Domstolsadministrasjonens (DA)
bekymring for budsjettmessig ubalanse i straffesakskjeden. Fungerende
DA-direktør Willy Nesset uttalte til
Juristkontakt, i forbindelse med statsbudsjettet, at gapet i bevilgninger
mellom politi og domstoler bare har
vokst gjennom lengre tid og at det
fortsatt øker.
Hva mener Anundsen om gapet
mellom bevilgningen til domstoler,
som har økt moderat siden 2006, og
bevilgninger til politiet, som har økt
markant mer i samme periode?
– Vi har bevilget mer penger til
domstolene enn den foregående
regjeringen, så dette er noe vi allerede
har begynt å ta tak i. Domstol-
Juristkontakt 1 • 2014
administrasjonen har endelig kunnet
oppheve ansettelsesstoppen i domstolene. Jeg er ikke helt overbevist om at
gapet mellom domstolene og politiet
er dramatisk, men domstolene er presset og derfor styrkes de. Det er viktig at
saker kan ekspederes raskt og effektivt,
det gjelder både sivile saker og straffesaker. Helhetstenkningen er som sagt
helt avgjørende og i diskusjonen om
balanse hører også kriminalomsorgen
med, der det også er utfordringer.
Politianalysen
I denne utgaven av Juristkontakt forteller politijuristene ved Grønland
politistasjon om svært høyt arbeidspress og stor gjennomtrekk av jurister.
I fjor var turnover på nærmere femti
prosent ifølge Politijuristene.
– Noen steder er turnover større
enn andre og i Oslo er det mange
andre attraktive jobber for jurister.
Det kan være en utfordring. Men vi
må ha en stabilitet som er god nok, slik
at det ikke går utover etterforskning
eller fører til for mange henleggelser,
sier Anundsen.
Politianalysen peker på en rekke
utfordringer i politiet, men analysen
tar ikke for seg påtalemyndigheten.
Lederen for justiskomiteen, Hadia
Tajik (Ap), uttalte i fjor at hun vil
gjøre noe med det, og at første skritt
bør være en analyse av hverdagen til
politijuristene.
– Hva synes du om forslaget?
– Hvis Arbeiderpartiet virkelig
mener dette, så var det jo dumt at de
ikke selv tok initiativet og bidro til det
da de satt i regjering og bestilte politianalysen. Det er mulig det burde vært
med, men politianalysen er levert og
vi er i prosess med den. Skal vi gjøre
dette arbeidet på nytt, må vi ha en ny
analyse. Det vil ødelegge hele momentet i reformen. Nå er det viktig at vi
følger det løpet som er lagt.
Det har kommet 260 høringssvar
på politianalysen.
– Vi skal bruke ressursene bedre,
men vi skal også ha et godt nærpoliti.
Det kan være utfordrende å kombinere
16
– Det er ikke alle oppgaver vi kan løse over natten, men jeg oppfordrer juristene
til å være optimistiske, sier Anundsen.
Det er et demokratisk problem at det
kan gå så lang tid å
implementere en lov
de to tingene. Politiet må også ha ressurser til å arbeide forebyggende.
Den nye straffeloven ble vedtatt av
Stortinget i 2006, men er forventet å
tre i kraft først i 2017. Det synes
Anundsen er vanskelig å akseptere.
– Det er helt utrolig og et demokratisk problem at det kan gå så lang
tid å implementere en lov som er
vedtatt av Stortinget på grunn av noe
som, unnskyld formuleringen, egentlig
bare er et IKT-prosjekt. Det er uklart
ennå når alle problemer vil være løst,
men vi har allerede satt i gang et
arbeid, sammen med Politidirektoratet,
for å se på om det er mulig å få ting til
å gå raskere. Vi ser på alternative løsninger, uten at jeg kan si noe mer om
det nå. Jeg har ikke sittet lenge i denne
stolen, og det er mye arbeid som bare
akkurat har begynt.
– Det er uakseptabelt at allierte
land driver etterretning mot hverandres politiske ledelse, sa Anundsen
til NTB i forbindelse med Edward
Snowden avsløringene, og i november
i fjor møtte Anundsen sin amerikanske
justisministerkollega Eric Holder. Et
av temaene var NSA-overvåking,
ifølge Dagbladet.
Selv bruker Anundsen og regjeringskollegaene krypterte telefoner og
kommunikasjonsløsninger.
– Er du opptatt av personvern?
– Personvernet er under press og
det er viktig å holde personvernfanen
høyt. Mulighetene for overvåking er i
dag enorme. Det finnes mengder av
teknisk utstyr hvem som helst kan
skaffe seg og sensitiv informasjon kan
være bare et tastetrykk unna. I en slik
situasjon er det viktig at enkeltmennesket kan sikre privatlivet. Det er
samtidig et spørsmål om balanse mellom individets rett til privatliv og
myndighetens behov for etterforskning og mulighet til å kunne drive
straffeforfølgelse.
– Det har vært en del debatt om de
såkalte Syria-farerne. PST har sagt de
er bekymret og anslår at det minst er
Juristkontakt 1 • 2014
30-40 norske borgere som har reist for
å delta i kamphandlinger. Hva er dine
tanker om det?
– Det nye med dette er omfanget,
selv om alle som reiser dit nok ikke
skal krige. Ved en ny gjennomgang av
terrorloven skal ulike tiltak vurderes,
men dette er noe vi må se nærmere på.
Det er ikke enkle løsninger her og bildet er ganske sammensatt og komplisert. Det finnes grep som kan tas allerede i dag, og noen av dem tas. PST
følger i dag det polisiære sporet, blant
annet gjennom bekymringssamtalene
og andre grep. Men det er jo mange
måter å ta seg inn i Syria på, og det er
mange land man kan reise via for å
komme dit, eller returnere derfra
igjen. Dermed er det ikke sikkert at en
lovendring i seg selv ville løse noe.
gene vi står overfor. Dette er ikke
oppgaver vi kan løse over natten, men
jeg oppfordrer juristene til å være
optimistiske.
Det er viktig for meg å være en
tydelig minister som er opptatt av
gjennomføringskraft.
– Hvorfor valgte du selv å studere
jus?
– At jeg ville bli politiker var det
aldri noen tvil om. Jeg meldte meg inn
i Fremskrittspartiet allerede som
14-åring. Det handler i bunn og grunn,
tror jeg, om en rettferdighetssans. Det
ligger også til grunn for at jeg valgte
nettopp jussen. Det er et fag som
handler om rettferdighet og det er en
utdanning som gir mange valgmulig-
heter og mange yrkesmuligheter
senere i livet. Å være jurist gir en
metodisk tenking som er godt å ta
med seg også inn i andre yrker, sier
Anundsen.
Departementsrepresentanten som
er tilstede under intervjuet kremter og
minner om tiden igjen. Det er på tide
å komme seg til statsråd på Slottet.
Bilen venter. For selv om Anundsen i
sin masteroppgave skrev om prerogativenes grense for instruksjonsretten prerogativ er en særrett til å styre eller
fatte beslutning og Grunnloven gir
Kongen visse slike konkrete og spesifiserte rettigheter – er nok presist oppmøte i statsråd innenfor grensen av det
kongen kan forlange.
Optimist
Det er mange utfordringer som skal
løses i justissektoren fremover.
– Juristenes oppgave er naturligvis
fundamental fordi jurister sitter sentralt i flere av de leddene som må
arbeide sammen for å løse utfordrin-
Anders Anundsen
•
Justis- og beredskapsminister
(Frp)
•
Leder av Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomite 2009-2013
•
Stortingsrepresentant for
Vestfold 2005-2013
•
Vararepresentant for
Vestfold 1997-2001
•
Konsulent for Advokat
Dag W. Andressen 2000-02
•
Lærer 2001-04
•
Politisk rådgiver i Frps
stortingsgruppe 1995-97
•
Informasjonssekretær
FrP 1995
•
Salgssjåfør hos ParterFood
Engros 1994
Juristkontakt 1 • 2014
TLF
17
Tøffe dager
og høy
turnover
Are Frykholm og Kathrine Tonstad er politiadvokater
ved Grønland politistasjon i Oslo. Stasjonen behandler
like mange saker som hele politidistrikt, og det som
skjer her påvirker den nasjonale saksstatistikken.
Men blant politijuristene ved stasjonen var turnover
i fjor på nærmere femti prosent. Det er kostbart og fører til flere henlagte saker og færre dommer.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
Dette er virkeligheten for politijuristene på Grønland: En politiadvokat
går i retten på mandag i en sak som
varer fire dager. Saken krever kveldsarbeid for å møte forberedt. Mens hun
står i retten andre dag, får hun beskjed
om at hun må ta på seg nok en sak
allerede påfølgende mandag. Den
neste saken tar to rettsdager, men krever også forberedelse. Samtidig har
den samme advokaten «fengslingsjour», det vil si juristvakttjenesten for
å håndterere alle fengslinger i løpet av
en arbeidsdag, på den eneste arbeidsdagen som kommer mellom rettssakene.
Historien fortelles av lokaltillitsvalgt for Politijuristene ved Grønland
politistasjonen, Kathrine Tonstad.
Den handler om en juristkollega av
henne. Den nevnte politiadvokaten
får byttet jourtjenesten mot en annen
dag, men må uansett sitte hele helgen
for å kunne stille forberedt mandag.
Selv var Tonstad forrige uke i retten i en to dagers rans-sak med to tiltalte unge gutter, den ene under 18 år.
Uken etter skal hun i en tre dagers sak
med tre tiltalte, der tiltalen blant
annet går på knivran. Til saken i forrige
uke fikk hun bare én dags forberedelse,
selv om det var satt av to.
– Den andre gikk med til praktiske
spørsmål og andre oppgaver som haster på dagen, så jeg måtte ta det igjen
med å jobbe og forberede meg i helgen, sier Tonstad.
– Eksempelet viser arbeidspresset
som politiadvokatene her på Grønland
er under. Naturligvis er ikke alle uker
så presset som dette, men med en slik
hverdag å hanskes med er det ikke rart
vi har en høy turnover, sier Tonstad til
Juristkontakt.
For det er en ekstremt høy turnover ved Grønland politistasjon.
Tonstad har ennå ikke jobbet ved
Grønland i fire år, men er likevel blant
de mest erfarne og med lengst ansenitet.
– Jeg har sett mange dyktige kolleger slutte, spesielt det siste året, sier
hun.
20
Politiadvokat Sonika Sharma sitter sammen med Ole Berg på a-jour da Juristkontakt
besøker Grønland politistasjon.
Politistasjonen er
kanskje Norges mest
belastede med vel
30 000 saker i året
Mangel på folk
Det har også kollega og tillitsvalgt Are
Frykholm, som er nestleder i lokalstyret av Politijuristene Oslo og sitter i
sentralstyret i Politijuristene. Han forteller at da fjoråret startet, var det 25
jurister på Grønland. På slutten året
var det bare 22 igjen.
– Tolv påtalejurister forlot gruppen
i løpet av året, og to gikk ut i fødselspermisjon. Av de tolv juristene som
har sluttet er det kun tre som er forlyttet internt, resten har gått ut av politiet, forteller Frykholm.
Tall fra fagforeningen tilsier en
turnover på rundt femti prosent.
Trenden ser ikke ut til å snu;
– Vi har nylig også blitt varslet om
to nye som slutter i Oslo nå i januar.
Nå roper Politijuristene i Juristforbundet varsku. Det høye gjennom-
trekket går utover de juristene som er
igjen, og det koster politiet unødvendig
mye penger, mener fagforeningen.
– Det kan også gå utover rettssikkerhet og samfunnsoppdraget når det
fører til mangel på folk til oppgavene,
sier Frykholm.
Tonstad føyer til at presset har vært
så høyt at også påtaleledere må gå i
retten.
– Hvorfor er det så mange som
slutter?
– Høyt arbeidspress og stort ansvar
på den enkelte, og for lav lønn eller
annen kompensasjon i forhold til
arbeidspresset man utsettes for. I alle
fall sammenliknet mulighetene juristene hos oss kan få andre steder, svarer
Frykholm.
Han sier at jurister i politiet har en
gjennomsnittslønn 150 000 kroner
lavere enn startlønn i mange andre
juristjobber i staten.
– En så enorm skjevhet utgjør trolig en klar årsak til at jurister kort tid
etter å ha startet i politiet ser seg om
etter nye jobber, sier Frykholm.
Må henlegge
Påtaleleder Jørgen Brodal ved
Grønland politistasjon sier han ikke
vil kommentere lønnsspørsmål, da
Juristkontakt 1 • 2014
Det fører naturligvis
til at det er en del saker vi
må henlegge som vi ellers
kunne tatt
Politiadvokat Kathrine Tonstad har sett mange kolleger slutte. Påtaleleder Jørgen
Brodal sier turnover er et problem.
fagforeningen ikke forhandler med
ledelsen ved Grønland om lønn.
– Tror du turnover skyldes for lav
lønn?
– At turnover henger sammen med
lønnsnivået kan jeg naturligvis ikke
utelukke, men ulike faktorer spiller
nok inn. Blant annet det at nå har blitt
en slags spiral der flere forlater når
noen først har forlatt jobben. Da risikerer det å bli en viss kultur rundt det
å skifte jobb raskt, sier Brodal.
– Turnover er et reelt problem.
Sett fra et ledelsesperspektiv er dette
er forhold som er vanskelig å styre, og
det fører naturligvis til at det er en del
saker vi må henlegge som vi ellers
kunne tatt. For å si det med en enkel
formel: Jo flere jurister, jo flere saker,
sier han.
Han har hatt påtaleansvar ved flere
stasjoner i Oslo.
– Før hadde vi mange midlertidige
stillinger. Det gjorde at man alltid
kunne ringe noen for å ta et vikariat i
en periode. Men Juristforbundet intervenerte og krevde at vi gjorde stillingene permanente. Det har noen fordeler for en påtaleleder, men også
ulemper. En av dem er at det tar noe
tid å fylle opp stillingene igjen, når
folk skifter ofte.
Juristkontakt 1 • 2014
– Vil dere opprette flere stillinger?
– Ja, det vil vi. Men for å løse problemet må det gås enda grundigere til
verks, og ses på drift og organisering.
Brodal er bekymret for hvordan
turnoveren påvirker politiet samfunnsoppdrag - og etatens omdømme.
– Det gjelder særlig folk som kontakter politiet den ene gangen i livet de har
behov for oss, og vi må henlegge saker
med hensyn til kapasitet. Det påvirker
omdømmet til politiet, sier Brodal.
De tillitsvalgte i Politijuristene
peker på at turnover er kostbart for
arbeidsgiver.
– Økt stabilitet vil spare midler til
opplæring og forhindrer de enorme
utgiftene som går med på å kompensere effektivitetstapet som skjer når
man skifter ut deler av arbeidsstyrken,
sier Are Frykholm.
Han og Politijuristene har analysert
porteføljenes kapasitet.
– En ny jurist uten påtalerfaring vil
i løpet av de to første årene produsere
tretti prosent mindre enn en med mer
en to års erfaring. Gjennomtrekket
fører altså til mangel på folk til oppgavene og at man må kompensere
tapet med overtid og overbemanning,
sier Frykholm.
Dette gjelder uavhengig av hvor
erfaren den nye juristen er.
– En litt mer uformell undersøkelse
viser dessuten at de stabile porteføljene også oppklarer langt flere saker
og har langt færre kapasitetshenleggelser, sier Frykholm.
Banksjef C. J. Eges
Stipendielegat
Legatet utdeler stipend ier til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og omegn i alderen 22–35 år.
Søkere må i følge statuttene ha «enten juridisk embetseksamen
og 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis».
Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår.
Søknadsfrist 15. mars 2014
Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich,
c/o Wikborg, Rein & Co. DA Advokatfirma
Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen
21
Politiadvokat Kathrine Tonstad på plass i Oslo tingrett. Tiden til å forberede saker kan ofte bli knapp.
Kriminelt belastet
– Hva slags saker henlegges mest på
Grønland nå?
– Det er alle slags typer saker. Det
skal ikke forekomme lovtomme rom,
derfor kan ikke en type kriminalitet,
som butikktyveri, henlegges automatisk
ut fra sakens natur. Hva som henlegges
blir derfor et spørsmål ikke bare om
lovbrudd, men en slags formel etter
blant annet sakens alvor, hvor vanskelig
bevisene er og hvor mye etterforskning
en løsning vil kreve, og delvis også hvem
som er involvert, svarer Frykholm.
Grønland behandler mange grove
voldssaker og mange narkotikasaker.
– Politistasjonen er kanskje Norges mest
kriminelt belastede stasjon, med vel 30
000 saker i året. Det er nesten like
mange saker som hele Hordaland politidistrikt tilsammen. Det politijuristene
på Grønland gjør, påvirker den nasjonale
saksstatistikken, sier Frykholm.
Politiadvokat Sonika Sharma er en
av dem som merker arbeidspresset ved
stasjonen. Sharma har jobbet på
Grønland siden desember 2011. Hun
har arrestjour den fredagen Juristkontakt
besøker politistasjonen, det vil si at hun
22
er vakthavende jurist. Arrestjour starter
arbeidsdagen med å ta seg av alle sakene
til dem som har havnet i politiets arrest
mellom kvelden før og i løpet av dagen.
Denne morgenen er det «bare» fem
stykker som sitter pågrepet. To av dem
er siktet for grovt tyveri, to har vært i
besittelse av narkotika og den femte er
mistenkt for grov familievold.
Sharma må gå gjennom alle sakene,
vurdere videre etterforskningskritt,
samt ta stilling til om noen skal fremstilles for varetektsfengsling.
– Til tider er det ganske intenst. I
fjor høst hadde jeg en jourvakt hvor
det satt 33 stykker i arresten da jeg
kom på jobb 07.45, sier hun.
Politiadvokat
Ingvild
Eriksen
Mittet er akkurat ferdig med sin uke
som saksjour.
– Denne uken har jeg fått inn 426
saker. I løpet av en uke får vi normalt
rundt 500 saker. Snittet i fjor var 575
saker per uke, sier hun.
De sakene som kommer inn i løpet
en advokats jour er de sakene vedkommende får ansvar for. I praksis har
derfor hver politiadvokat til enhver
tid 200 saker gående
– Med så mange saker gående til
enhver tid, og så mange som sitter
fengslet til enhver tid, er det klart
dette oppleves som et veldig stort
ansvar på den enkelte. Mange jobber
overtid og ansvaret kverner i hodet,
sier Kathrine Tonstad.
Arbeidspresset på den enkelte går
ifølge politiadvokatene også utover
etterforskningsledelsen - og på den
måten også sjansene for domfellelse og
materielt sett bedre avgjørelser fra retten.
– En av de svært viktige oppgavene
til en påtalejurist er å lede etterforskningen, blant annet fordi politiadvokatene ofte er nærmere enn etterforskerne til å vite hvilke bevis man bør
prioritere å se etter for å kunne vinne
frem i retten. Men på grunn av høyt
arbeidspress kommer rollen ofte i
skyggen av de øvrige oppgavene som
påtaleavgjørelse og å gå i retten.
Konsekvensene blir mindre effektiv
og målrettet etterforskning og unødig
resurser på bagateller og blindspor,
sier Frykholm.
Juristkontakt 1 • 2014
Hektisk på vakt
Politiadvokat Sonika Sharma
har vakt som «a-jour» - arrestjour - den dagen Juristkontakt
besøker Grønland politistasjon.
Jourhavende etterforsker er
Ole Berg, og sammen eller
alene må de gjøre mange vanskelige avveininger.
– En mann er siktet for å ha knivstukket en annen. Selv forklarer han det
som et uhell. Offeret sier at siktede
prøvde å drepe ham. Her må vi sikre at
saken blir godt belyst fra begge sider. I
voldssaker er vi også pålagt å skrive
etterforskningsordre som skal danne
grunnlaget for avhør av partene,
forteller Sharma.
– Vi må også ta avgjørelser om
personer skal løslates eller fremstilles
for varetektsfengsling.
Dagen før har to mann blitt arrestert for innbrudd i en forretning.
– Sannsynligvis finnes videopptak av
innbruddene. Våre etterforskere prøver
å skaffe dette før opptakene slettes. I så
fall kan vi konfrontere de to i arresten
med opptaket og på den måten kanskje
få dem til å gå med på en tilståelsesdom.
Det gir en prosessøkonomisk gevinst for
oss og de siktede får en betydelig tilståelsesrabatt, sier hun.
De to er blant fem som er arrestert
i løpet av kvelden og natten før hun
kom på vakt i 0730-tiden, men hun
har også ansvaret for alle som for tiden
sitter pågrepet.
En etterforsker kommer inn. Han
har vært i samtaler med en som ble
arrestert i går.
– Det han sier henger ikke på greip,
sier etterforskeren.
– Jeg forstår at folk som bare er i kontakt med politiet én eller få ganger i livet
er misfornøyd når saken henlegges fordi det ikke finnes spor og heller ikke er
mulig å peke ut en gjerningsmann, sier Sonika Sharma.
I fjor høst hadde jeg
en jourvakt hvor det
satt 33 stykker i arresten
da jeg kom på jobb 07.45
– Du får vente til han har sovet ut
rusen. Har han forresten 11 siffer, spør
Sharma.
Hun sikter til om den arresterte er
norsk statsborger eller utlending.
– En vurdering som ofte veier
tungt, er hvorvidt de arresterte er
utlendinger eller ei, og om de er såkalt
«UFB», uten fast bopel. Da vurderer vi
unndragelsesfaren som større, forklarer hun.
Noen er oftere i kontakt med politiet enn andre. På Grønland politistasjon har man til en hver tid identifisert
rundt 30-40 gjengangere blant de
arresterte. Disse fordeles mellom
juristene, slik at en jurist til enhver tid
har to gjengangere. Innbrudd, tyveri,
ordensforstyrrelser og narkotikaovertredelse er typisk for gjengangerne.
Hverdagen her er nok ganske langt
fra folk flest sitt forhold til politietaten, sier Sharma.
– Jeg forstår at folk som bare er i
kontakt med politiet én eller få ganger
i livet, for eksempel når det har vært
innbrudd i en bod, er misfornøyd når
saken henlegges fordi det ikke finnes
spor og heller ikke er mulig å peke ut
en gjerningsmann, sier Sharma.
Etterlyser mer kunnskap
om mekling i familiesaker
Barne-, ungdoms- og familieetaten mener det er lite kunnskap blant jurister om fordeler
og muligheter i familievernets
meklingsordning. Advokat Torgeir Røinås Pedersen er enig.
Av Henrik Pryser Libell
I 2012 behandlet tingrettene 2621
barnelovsaker, ifølge Barne- ungdomsog familieetaten (BUF). Leder og
mekler ved familievernkontoret Moss
Askim, Lena Hom Berndtsson, mener
flere samværskonflikter kan løses
utenfor domstolene og etterlyser mer
kunnskap blant jurister om mekling.
Alle barnelovsaker har én times obligatorisk mekling, men dette er ofte
ikke nok, sier hun. Bare 31 av sakene i
2012 ble sendt tilbake av retten til
utvidet mekling. Berndtsson mener
utvidet mekling gir foreldre mer tid og
mulighet til å erfare at avtaler kan
fungere.
– Vi mener mange saker vil være
tjent på å utnytte tilbudet om syv
timers mekling før saken bringes for
retten. Vi mener også domstolene
oftere bør returnere saker til utvidet
mekling,
sier
Berndtsson
til
Juristkontakt.
– Mekling inviterer til å høre barn
og barnets budskap virker ofte dempende på konflikten.
Berndtsson sier meklingen spesielt
24
– Hvis advokatene tok innover seg fordelene med mekling kunne flere saker løses
med et lang lavere konfliktnivå enn i dag, mener Lena Hom Berndtsson.
kan hjelpe i saker der det er høyt konfliktnivå.
– Da avviser foreldrene ofte noen
form for mekling og løser heller saken i
retten. Men heller ikke dommen løser
problemet, fordi partene ikke er enige
om hvordan man i praksis skal rette seg
etter den. I slike saker vil mekling både
før og etter dommen, eller i stedet for
rettssak, være en stor fordel, mener
familievernkontorlederen.
Hun er skuffet over at noen advokater advarer sin part mot å lage avtaler gjennom mekling før saken har gått
gjennom retten.
– Da blir den obligatoriske meklingen en død-etappe, og det jobbes ikke
med hvordan fordelingen i praksis skal
se ut. Hvis advokatene tok innover seg
fordelene med mekling kunne flere
saker løses med et lang lavere konfliktnivå enn i dag, mener hun.
Har endret syn
Advokat Torgeir Røinås Pedersen er
blant dem som sier seg enig. Han har
70-80 barnefordelingssaker i året. For
halvannet
år
siden
sertifiserte
Fredrikstad-advokaten seg som ekstern
mekler. I fjor meklet han i 150 saker.
Juristkontakt 1 • 2014
– Tidligere så jeg, og nok mange
kolleger med meg, på meklingsinstituttet som et unødvendig hinder på
veien til en løsning i retten. Men fordelen med mekling er at man kan
unngå en tilspissing som en rettslig
prosess ofte innebærer, samt at foreldrene selv får avgjør barnas skjebne.
Han mener én times obligatorisk
mekling er for lite og at ordningen bør
utvides.
– Det vil gi partene en bedre
mulighet til å prøve ut løsninger med
bistand fra en mekler som kan veilede
partene. Ettersom 80 prosent av barnefordelingssakene i dag løses i domstolen i forberedende møter, kan en jo
lure på hvor nødvendig det er å bringe
alle disse sakene inn for domstolen. – Er det ikke best økonomisk for
advokatene å føre sakene for retten?
– Jeg tror hverken jeg selv eller
andre advokater drar noen sak for retten av hensyn til egen inntjening. Kan
en løse sakene utenfor domstolene bør
Det årlige asyl- og
utlendingsrettskurset
Mandag 3. og tirsdag 4. mars,
Sandefjord
Det!å"l#ge!$u"%et!#!&%'l!–!og!utlend#ng%"ett!e"!et!v#$t#g!møte%ted!
fo"!&lle!%om!&"(e#de"!#nnen!dette!
Jeg tror noe
skyldes at mange
ikke helt anerkjenner
mekling som et
godt alternativ
Listen for å ta slike saker for retten er
blitt lavere, sier advokat Torgeir Røinås
Pedersen.
en prøve det. Jeg tror noe skyldes at
mange ikke helt anerkjenner mekling
som et godt alternativ.
Han sier at eksplosjon i barnesaker
gjør spørsmålet stadig viktigere.
– Listen for å ta slike saker for retten er blitt lavere. Det krever mange
ressurser i domstolen.
– Du er ikke redd det vil føre til
dårlige rettsikkerhet å løse sakene
utenfor domstolen?
– I saker der foreldre skal dele
omsorgen for barn er ofte en dom ikke
et godt utgangspunkt for videre samarbeid. Men jeg tenker vel også at det i
enkelte saker er helt klart nødvendig
med domstolsbehandling. Fordelen
med domstolsbehandling er at man får
bistand av spesialist på fagfeltet.
Kanskje kunne man fått tilgang til
dette også utenom en domstolsbehandling, og på denne måten unngått
en rettsliggjøring av prosessen, sier
han.
Se også kronikk av Gøsta Thommesen
på side 40.
Kompensasjonsrettskurset
Kurs om tilsynsmetodikk
Onsdag 5. mars, Oslo
Onsdag 12. og torsdag 13. mars,
Fornebu
, u"%et!v#l!g#!en!ove"%#$t!ove"!
og!#nn!
fø"#ng!#!g"unnelementene!#!e"%t&tn#ng%-,!velfe"d%-!
%&mt!(el'%e!%&m%)#llet!mellom!
d#%%e!$om)en%&%*on%$#ldene/
om"ådene.!Målg"u))en!fo"!
o))d&te"#ng!og!&*ou"fø"#ng!om!den! "ett%!
$u"%et!e"!)"#v&t)"&$t#%e"ende!
%#%te!"ett%utv#$l#ngen!)å!om"ådet!
&dvo$&te"/&dvo$&tfullme$t#ge",!
(åde!n&%*on&lt!og!#nte"n&%*on&lt.!!
( e-&ndle"e!#!fo"%#$"#ng%+!t#llegg!få"!delt&$e"ne!en!g"und#ge"e! %&$%!
%el%$&)e",!)&%#ent%$&de!
o"dn#ngen,!
g*ennomg&ng!&v!noen!utv&lgte!!
"ett%!
fo"v&lte"e!#nnen!t"'gde"etten!
og!%ent"&le!tem&e".!Målg"u))e!
og!&nd"e!dele"!&v!velfe"d%!
"etten,!
e"!&n%&tte!#!offentl#g!fo"v&ltn#ng,!
domme"e!mv.!og!&nd"e!%om!-&"!
&dvo$&te",!domme"e!og!&nd"e!%om!! !
(e-ov!fo"!å!læ"e!g"unn"egle"!
e"!#!$ont&$t!med!utlend#ng%"etten.
#nnen!e"%t&tn#ng%-,!velfe"d%-!
, u"%et!e"!(e"egnet!)å!&n%&tte!
%om!*o((e"!med!t#l%'n%"egle"!
&n%&tte!#!%t&tl#ge!t#l%'n%o"g&ne"!
%om!fø"e"!t#l%'n!med!$ommune"!
og!!
f'l$e%$ommune",!&n%&tte!#!
$ommune"!og!f'l$e%$ommune"!
!
#!o"g&n#%&%*on%%e$to"en.
Påmelding
www.jus.no
Juristenes Utdanningssenter • Kristian Augusts g. 9, 0164 Oslo • Tlf.: 40 00 26 62
Juristkontakt 1 • 2014
25
Oppskrift
på suksess
Trine Sandberg står bak Norges største matblogg og en av fjorårets mest
solgte kokebøker. Det hele startet som en hobby, men fra februar blir juristen
i Utdanningsdirektoratet blogger på fulltid.
26
Juristkontakt 1 • 2014
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
– Hadde noen fortalt meg dette for to
år siden, så hadde jeg bare ledd av
dem, smiler juristen, som tar imot
Juristkontakt hjemme på kjøkkenet i
Lørenskog.
– Det er faktisk mange jurister som
har sendt meg e-post og forteller ting
som at de har vært i permisjon en
stund og hatt tid til å tenke på mat og
brukt bloggen min. En del skriver også
at det er gøy at en jurist har lykkes som
matblogger, sier Trine Sandberg.
Matbloggen trinesmat.no er størst
i Norge i sin sjanger. 25 000 mennesker er innom sidene hennes hver dag.
Før jul var tallet oppe i 33 000.
– Det blir 2,4 millioner sidehenvisninger hver måned, sier Trine Sandberg,
som «egentlig» arbeider i Utdanningsdirektoratet med personvern.
Det siste halvannnet året har hun
vært i femti prosent permisjon for å
drifte bloggen og fra og med februar
går hun over i full permisjon. De siste
årene har Trine vært å se i alt fra VG til
Aftenposten og God Morgen Norge til
Norge rundt som «hele Norges matblogger» - kjent for sine hverdagsmat-oppskrifter. I fjor høst kom også
kokeboka Trines kokebok. Den ble
raskt en bestselger.
– Boken inneholder 150 forskjellige oppskrifter, hvorav flere er delt
inn i ukemenyer. Det er det jeg er
kjent for som matblogger - enkel og
kjapp hverdagsmat med indigrienser
du slipper å dra på en lang ekspedisjon
for å finne.
Hennes egen ukemeny denne uka
står skrevet med kritt på en liten tavle
over stekeovnen; «Laksewok, suppe
med tortellini, pølser, torsk, pizza,
rakfisk, kalkun».
Startet som arkiv
I dag er Sandberg i permisjon som
direktoratsjurist. I forkant jobbet hun
Det har vært en
interessant reise
bevisst for å skaffe avtaler som kunne
finansiere permisjonen. Og nå har det
hele blitt langt mer enn en hobby.
– Bloggen startet i 2007 som et
arkiv for oppskriftene mine, forteller
Sandberg over en kopp kaffe og konfekt hun har laget i samarbeid med
Knut Harald Sørdal fra Konditorlandslaget.
– I årevis hadde jeg notert i kokebøker, lagt inn lapper og lagret gode
ideer. Men mengden ble uhåndterlig
etterhvert, og så oppdaget jeg bloggverktøyet. Det var en fin måte å lagre
egne oppskrifter på og dele dem med
andre. Jeg la ut oppskrifter blant annet
for min datter som var reist til
Trondheim for å studere, sier hun.
Skritt for skritt oppdaget oppskriftssamleren hvordan bloggverde-
Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å
bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Juristkontakt 1 • 2014
27
nen fungerte og sakte vokste det hele.
På bloggen var Trine Sandberg lenge
bare anonyme «Trine», uten etternavn
og uten kontaktinformasjon.
– Det var faktisk nesten ingen rundt
meg som visste hva jeg holdt på med.
Da jeg første gang spurte om permisjon
av min daværende sjef, for å være dommer i en nordisk matkonkurranse, ble
hun overrasket. «Du? Blogg?», utbrøt
hun. Men i dag er hun en av mine
ivrigste brukere, smiler Sandberg.
Til tross for suksess med blogg og
kokebok; Hun skal likevel tilbake til
juristjobben en dag.
– Det er ingen tvil om at dette er
midlertidig, og at det er jurist jeg først
og fremst er. Jeg har jo ingen matfaglig
bakgrunn, dette er bare en hobby.
Men det har vært en interessant reise,
sier hun.
– Har du hatt bruk for jussen
underveis?
– Jeg har tatt med meg jussen i
form av ordnede forhold rundt sponsede innlegg, for eksempel og jeg forholder meg til markedsføringsloven.
Og også i forhold til kontrakter, for
eksempel med annonsører jeg har
større avtaler med.
Trine Sandbergs
mattips for februar
God-tid-mat: Bachalao
Raskt-måltid: Indisk kyllingsuppe
– Hva slags inntekter har en blogger?
– Det er annonsering, og så er det
såkalte sponsede innlegg. I tillegg
kommer
kokebokinntektene
og
honorarer knyttet til matreiser, foredrag osv, svarer juristen.
“Sponsede innlegg» betyr at en
leverandør betaler henne for å legge ut
en oppskrift med deres produkt på
bloggen.
– Jeg er nøye med å merke slike
innlegg i henhold til markedsføringslovens krav og velger bare produkter
jeg kan stå inne for, og jeg velger aldri
ferdigvarer.
– Hva gjør du i din «sivile» jobb
som jurist?
– Jeg jobber med personvernrett
i Utdanningsdirektoratet. Vi er en
gruppe på tre jurister som leverer interne tjenester innen blant
annet kontraktsrett, offentlighets-
loven, offentlige anskaffelser og forvaltningsrett, men selv jobber jeg mest
med personvern. Det samles jo inn
ulike individdata om barn og unge i
løpet av grunnopplæringen som skal
benyttes for ulike formål, både lokalt
og på nasjonalt nivå. Jeg har blant
annet vært med på å bygge opp og
implementere et internkontrollsystem
som skal bidra til å sikre at behandling
av personopplysninger i direktoratet
skjer i henhold til gjeldende rett. Før
det jobbet jeg i det daværende Aetat
(fylkesarbeidskontoret), som nå er
NAV, forteller Sandberg, som var
cand.jur i 1995.
– Når kom matinteressen?
– Jeg tror det begynte tidlig.
Mamma laget mye mat og det sosiale
rundt bordet var viktig i en stor familie
som vår. Jeg slapp tidlig til på kjøkkenet. Da jeg flyttet hjemmefra var det
naturlig for meg å ta med meg matgleden inn på studentkjøkkenet, sier hun.
– Har du en favorittrett
– Det spørsmålet får jeg ofte!
Nei. Det kommer helt an på settingen
og hvem du spiser med. Men jeg er
glad i vilt og fisk.
Alias «Fru Andersen»
Stina Andersen blogger
om interiør på fritida.
Som interiørblogger er juristen Stina
Andersen kjent som «Fru Andersen».
På dagtid er hun saksbehandler i
Næringsetaten i Oslo kommune, men
på kveldene oppdaterer hun bloggen fru-andersen.blogspot.no. Det
startet litt tilfeldig som hobby da hun
var i mammaperm. – Jeg hadde lest mange blogger og
hadde lyst til å blogge selv. Interiør og
styling var det som inspirerte meg, så jeg
begynte å skrive om det, forteller hun. – Det er for eksempel tips til hva
man kan gjøre når det er jul, påske
28
eller bursdagsselskaper. Hvordan man
dekker et bord eller pusser opp
møbler, sier hun.
Gjenbruk er en av hennes spesialiteter. «Fru Andersen» har alt fra tusen
til to og halvt tusen lesere om dagen.
– Hva sier juristkollegene om
hobbyen?
– Jeg må innrømme at jeg har ligget
litt lavt når det gjelder bloggen, men
noen har sett den. Det er jo litt kontrast mellom et yrke der man skal være
faglig dyktig og skjerpet og det å gi råd
om hvordan man skal plassere putene
i godstolen, ler hun.
Hun presiserer at blogg bare er
hobby.
– Jeg kobler av når jeg pynter og
steller med interiør. Det er et avbrekk
rett og slett.
Juristkontakt 1 • 2014
Forslag om påtalemyndighet skaper debatt
F.h. Hans J. Røsjorde, Hadia Tajik og assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther.
En arbeidsgruppe i Juristforbundet har foreslått at påtalemyndighet og etterforskningskompetanse tildeles Skatteetaten, Tollvesenet og NAV,
Forslaget skaper debatt.
Den svarte økonomien i Norge utgjør
420 milliarder kroner hver år. Det
hevder det internasjonale analyseselskapet ATKearney som hvert år lager
rapporten «Skyggeøkonomi» for kredittkortselskapet Visa.
– Vi kjenner ikke det reelle tallet for
den svart økonomien, men uansett er
det betenkelig at politiet bare greier å
beslaglegge 100 millioner kroner fra
kriminell virksomhet hvert år, sier
Juristforbundets president Curt A. Lier.
Forbundet inviterte i januar til
debatt om en rapport en arbeidsgruppe i Juristforbundet har laget om
bekjempelse av organisert økonomisk
kriminalitet. Rapporten foreslår lovfestet adgang til tilrettelagt samarbeid
for større informasjonsutveksling
mellom de ulike kontrolletatene, økt
Juristkontakt 1 • 2014
fokus på holdningsskapende arbeid
økes betydelig, etablering av egne stillinger som bistandsjurister fra kontrolletatene som utplasseres i alle politiets
Økoteam og at NAV Kontroll får
mulighet til å ilegge straffegebyr som
alternativ til videre straffeforfølgning.
Det mest radikale forslaget: at
kontrolletatene tildeles påtalemyndighet og etterforskningskompetanse,
skapte debatt.
Politiet skeptisk
Avdelingsdirektør for Politifagavdeling
i Politidirektoratet, Knut Smedsrud,
stilte seg kritisk til forslaget om å tildele
påtalemyndighet utenfor politiet selv.
– Disse sakene krever høy kompetanse, erfarne og kompetente folk med
betydelig tilleggskompetanse, og tilstrekkelig spesialisering, sa Smedsrud, men
støttet forslaget om at NAV Kontroll
skulle kunne skrive ut straffegebyrer.
Rapporten viser til mange henleggelser av saker som beveggrunn for
mange av forslagene. Dette ønsket
Smedsrud korrigere.
– Mange i etaten kjenner seg ikke
igjen i rapportens beskrivelse om at
mange slike saker henlegges, sa han og
påpekte at politiet avgrenser sakene
de påtaler til det bevisbare.
– Det går heller ikke frem av
rapporten hvor stort omfanget er, og
om man har ettergått henleggelsen for
å se om avgjørelsen var feil.
Vil utrede
Statssekretær Hans Røsjorde mente
man må være svært forsiktig med
å spre påtalekompetanse. Justiskomitéens leder, Hadia Tajik, fra Arbeiderpartiet var derimot mer åpen for
tanken.
– Jeg synes forslaget om at etatene
skal ha rettshåndterende myndighet
er interessant. Det betyr ikke at jeg går
inn for det, men det er interessant.
Det krever en klar rollefordeling i
forhold til politiet, men å frigjøre
politiet for noen oppgaver vil skaffe
økt politikraft. Arbeiderpartiet er rede
til å gå inn for en utredning. Skal man
forfølge forslaget må det være klare
begrensninger på fullmaktene og de
må settes krav til hvilken formell
kompetanse som må besittes, sa hun.
Se også kommentar av Curt A. Lier
på side 39.
29
Vil lære jurister
fagets historie
Professor Dag Michalsen
definerer i en ny bok fire
viktige strømninger som
kommer og går i norsk jus.
Av Henrik Pryser Libell
– Rettsvitenskapen trenger å tenke
over grunnlaget den bygger på, hvilke
metodiske diskusjoner den er blitt til
gjennom og hvilken normativ betydning rettsvitenskapen skal ha, sier
professor ved Det juridiske fakultet i
Oslo, Dag Michalsen til Juristkontakt.
I november kom boka «Norsk
rettstenkning fra 1800-tallet til i dag».
– Det er en bok om fagets historie i
moderne tid. Dagens rettsvitenskapelige forskning kan profittere på å
kjenne den historiske rettstenkningen.
Når rettsvitenskapen er god og fri, blir
jusen bedre og produserer mer rettssikkerhet, sier han.
Ifølge Michalsen er det ofte historikerne og ikke juristene som har
skrevet jusens historie. Han viser blant
annet til debatten mellom historikeren Seip og jusprofessor Andenæs i
1963, om jusens politiske betydning,
og Rune Slagstads bidrag til rettstenkningens historie.
– Rettsvitenskapens interesse for
sin egen historie har ofte manglet den
nødvendige forståelsen for kontekst.
Begge måter å se historien på er legitime, og min bok er et forsøk på å forene det historiske med det rettsvitenskapelig interne.
– Hvilken nytte har dagens jurister
av å lese fagets historie?
30
– Når rettsvitenskapen er god og fri, blir jusen bedre og produserer mer
rettssikkerhet, sier professor Dag Michalsen.
– Det er alltid nyttig å reflektere
over fagets utvikling. I vår tid er det
verdt å merke seg at internasjonaliseringen ikke er så banebrytende nytt i
norsk jus som vi ofte får inntrykk av.
Norske jurister har alltid vært del av et
internasjonalt system og internasjonaliseringen er ikke noe ensidig nytt i
rettsvitenskapen og lovverket, sier
Michalsen.
I boka viser han hvordan jusen har
gått gjennom flere faser av internasjonalisme siden høymiddelalderen til
dag. På 1100-tallet til 1500-tallet var
blant annet både kanonisk rett i Norge,
kirkerett, og mye av den kongelige
lovgivningen uttrykk for europeiske
tendenser.
– Det gjaldt for eksempel utviklingen av ekteskapsretten, skyldsfæren i
strafferetten og hele impulsen til å
skriftligjøre lovene, sier Michalsen.
Han minner om at reformasjonen var
en internasjonal bevegelse som startet på
tyske universiteter. Fra den sprang den
internasjonale rettsbevegelsen naturretten, som også virket inn på dansk-norsk
rettstenkning. Også Grunnloven av 1814
var del av en internasjonal trend.
– Mennene på Eidsvoll visste godt
at de foretok en internasjonal handling
når de vedtok Grunnloven, sier han.
Han tolker også Straffeloven av
1842 og 1902 som uttrykk for internasjonale bevegelser.
– Det var en utrolig kunnskap om
hva som foregikk i Europa, det ser vi
både i den juridiske litteraturen og i
forarbeidene til straffelovene, sier
Michalsen.
Juristkontakt 1 • 2014
Internasjonaliseringen i Europa på
1800-tallet tonet imidlertid ut rundt
1900.
– Det merker man på hvordan
jusen forteller historien om seg selv.
Når Aubert skrev universitetets rettshistorie i 1877, var den langt mer
internasjonalt fokusert enn når
Taranger skrev rettshistorien i 1914.
Etter 1900 var det mange land som
konsentrerte seg mer om seg selv, og
første verdenskrig var «sammenbruddet til den rettslige internasjonalismen» som dominerte Europa fra
1700-tallet.
– Når startet internasjonaliseringen
i moderne tid?
– Den kom i flere faser. Det institusjonelle grunnlaget ble lagt etter
andre
verdenskrig,
med
FN,
Menneskerettighetsdomstolen
og
andre institusjoner. Spiren lå mange
tiår i den kalde krigens jerngrep. Etter
andre verdenskrig klarte ikke statene å
bli enig om hvordan en skulle overføre
myndighet til en overnasjonal myndighet. Geopolitikken spilte en stor
rolle for hvorfor internasjonaliseringen tok seg opp fra 1970-tallet og
fremover.
Fire strømninger
– Du beskriver i boka fire retninger i
studiet av jus. Hvilke er de?
– Jeg har definert fire tradisjoner
eller perspektiver på rettsvitenskapen,
som i ulike perioder mer eller mindre
har dominert samtidens forståelse
og lagt premisser. Den første retningen
er den analytiske, som oppfatter det
som rettsvitenskapens oppgave å
analysere et rettsmateriale og gi sterke
bidrag til lovgivningen. Representanter
for denne retningen er jusprofessorer
som Anton Martin Schweigaard og
Torstein Eckhoff.
Michalsen sier Eckhoffs metodelære og Kriminalloven av 1842 er
eksempler på arven etter analytikerne.
– Den andre retningen er den sosiologiske retningen, kall den gjerne den
historiske eller samfunnsmessige. Den
dukker først opp på midten av
Juristkontakt 1 • 2014
Han peker på Frede Castberg, fra
1900-tallet, og Jan Fridthjof Bernt, fra
vår egen tid, som representanter for
denne retningen. Og Forvaltningsloven
og Offentlighetsloven som en del av
arven fra denne retningen.
Fri forskning
Det var en utrolig
kunnskap om hva som
foregikk i Europa
1800-tallet, og kommer tilbake igjen.
Den ser på systemtendensene og
fokuserer på hvilken rolle lovreglene
har på samfunnet. Jusprofessor Fredrik
Stangs «Innledning til Formueretten»
av 1911 er et viktig eksempel på det,
der han viser frem en historisk forståelse av formueretten, sier Michaelsen,
som mener dette inspirerte mye av det
nordiske lovsamarbeidet.
Den tredje retningen er den
begrepsanalytiske.
– Den preges av et forsøk på å systematisere begrepene og sammenlikne
lovgivning i ulike land og på ulike felt.
Det er i grenselandet opp mot den
analytiske tolkningen, og Straffeloven
av 1902 er et produkt av denne tenkningen. Vi ser tendensen i vår egen tid,
mye på grunn av det rettslige materialet fra internasjonale kilder, sier
Michalsen.
Den fjerde retningen er den verdiog rettsstatsorientert rettsvitenskapen.
– Den er et ektefødtbarn av
1814-generasjonen, men har dukket
opp mange ganger senere, sier
Michalsen.
Dag Michalsen går i boka gå inn i hvor
mye det har betydd for norsk rettstenkning at staten har vært stabil,
med unntak av den tyske invasjonen
1940-45.
– I land med statskupp og revolusjoner ser en at det slår inn i hvordan
den juridiske metoden ser seg selv. Få
land har vært så stabile som Norge, og
det preger vår rettsvitenskap.
Han er opptatt av samspillet mellom staten og den frie juridiske
forskningen.
– Spørsmålet om det finnes en kritisk tradisjon i norsk rettsvitenskap,
må ses på bakgrunn av rettsvitenskapens funksjon som en del av lovgivningssystemet i Norge. En autoritær
stat undertrykker ofte rettsvitenskapen, mens en fri stat vil tillate fri
forskning, som igjen beriker rettsvitenskapen og øker rettsikkerheten.
Michalsen advarer mot tendenser i
vår egen tid som risikerer å gå på tvers
av forskningens frihet.
– Deler av rettsvitenskap kobler
seg sterkt til makten på et eller annet
vis. Den leverer så mange bidrag til
lovutviklingen fra dag til dag, at den
risikerer å miste noe av sitt frie potensiale, sier han.
– Hvilke resultater har rettsforskningens frihet gitt faget?
– Blant annet at grunnlovstolkningen i Norge har kunnet utvikle seg, at
kritikk av tankegangen rundt forvaltningen har ført til økt kontroll med
forvaltningen og at kritikk av strafferetten har ført til reformer. Det er
nødvendig at det finnes fri innovativ
tenkning. Uten dette ville det praktiske rettslivet tapt en god del viktige
impulser. Desto friere tenkning, desto
bedre rettskildeproduksjonen.
31
Advokater med ny stiftelse
for barns rettigheter
Advokatene Thea Totland og
Fridtjof Gundersen har etablert
stiftelsen Barnas Rettigheter.
Tidligere barneminister Inga
Marte Thorkildsen er med på
laget. Målet er å bli et slags
barnas Bellona.
Av Henrik Pryser Libell
– Vi vil jobbe med prinsipielle rettighetsspørsmål i barnesaker. I vårt arbeid
som advokater ser vi ofte at det er
nødvendig at noen tar tak i feil og
mangler i systemet. Det kan være
grunnleggende problemer som går
igjen i sak etter sak og som utgjør en
rettssikkerhetstrussel for barna, sier
advokat Thea Totland til Juristkontakt.
Totland har jobbet med barn og
barns rettigheter mesteparten av sitt
advokatliv og driver i dag advokatvirksomhet på Vinderen i Oslo, i kontorfellesskap med advokat Fridtjof
Gundersen. I tillegg til Totland og
Gundersen, består styret i stiftelsen av
tidligere barneminister Inga Marte
Thorkildsen og Stig Aune, økonom
med bakgrunn fra næringslivet og
Redd Barna.
– Barnas Rettigheter vil jobbe fra
et klart juridisk ståsted. Andre jobber
med barns rettigheter på sine måter,
dette er vår, sier Totland.
Hun sier stiftelsen skal drive både
opplysningsarbeid og myndighetspåvirkning.
32
– Barn er godt beskyttet av lovgivningen på papiret, men det går ofte dårlig i praksis,
sier advokatene Thea Totland og Fridtjof Gundersen.
– Det skal vi gjøre blant annet
gjennom utredningsarbeid og ved å
påpeke svakheter i det eksisterende
lovverket og praktiseringen av det. Vi
tror at en del dårlige avgjørelser som
blir tatt for barn skyldes mangel på
kunnskap. Det er svært viktig at advokater, dommere, sakkyndige barnevernsarbeidere og andre sitter inne
med aktuell kunnskap, sier hun.
Hun lover også at de akter å ta noen
prinsipielle saker helt til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
– Du var blant søkerne til
Barneombudsjobben i 2008, men
trakk søknaden i protest mot prosessen den gang. Stiftelsen høres ut som
den skal ha lignende oppgaver som
ombudet? – Det kan du si, men vi står mye
friere enn et statlig organ. Vi kan være
mer fremoverlent i vårt arbeid og mer
aktivistiske. Målet er å bli et slags barnas Bellona, sier Totland.
– Hvordan skal stiftelsen finansieres? – Med økonomiske gaver. Vi håper
særlig advokatfirmaer kunne tenke seg
å sponse oss. Vi kommer også til å søke
legater og midler som andre organisasjoner, sier Totland og Gundersen.
I utredningsarbeidet håper de å få
drahjelp av jusstudenter og andre studenter på mastergradsnivå, for eksempel psykologistudenter.
– I dag skrives det en mengde
masteroppgaver kun for å få en vurdering og karakter. Vi ønsker å bruke
masterstudentenes funn i vårt arbeid.
Juristkontakt 1 • 2014
Dommeravhør
– Hvilke forhold er det dere ønsker
endringer på? – Barn er i det store og det hele
godt beskyttet av lovgivningen på
papiret, men det går ofte dårlig i praksis. Det å høre på barn er mangelvare i
domstoler og forvaltningen. Mange
barn blir ikke spurt eller hørt i saker
som angår dem, sier Totland.
Hun mener barn blir «overhørt
selv om de blir hørt» fordi andre hensyn veier tyngre enn barnets beste.
– Dommeravhørene av barn er noe
av det verste. På papiret er det en frist
på to uker fra anmeldelse til avhør,
men jeg vet ikke om noen barn som
har kommet inn på 14 dager. Det kan
være opp mot hundre dagers ventetid.
Hun minner om at hukommelsen
blir dårligere jo lenger man må vente
før dommeravhøret.
– Og mens de venter, har barna det
ofte vanskelig fordi de ikke får lov å
snakke med noen om situasjonen de
har opplevd, sier hun. – Et av problemene er muligens at
absolutt alle skal være involvert i avhøret. Det må være forsvarer, bistandsadvokat, dommer, ansatte ved barnehuset
og gjerne noen fra barnevernet til stede
samtidig. Kanskje kan mye gjøres
enklere ved at barnehusene gjennomfører et første avhør selv, og at avhøret
tas opp på bånd. Dersom første avhør
avdekket bekymringsfulle utsagn eller
atferd, kunne man iverksette de mer
folksomme avhørene vi har i dag. Noen
vil kanskje hevde at det vil være større
belastning for barnet å gjennomgå to
avhør, men jeg vil å påstå at dersom
avhørene gjennomføres av samme
person på en barnevennlig og hyggelig
måte vil det være lettere for barnet å
åpne seg i samtale nummer to. Hun minner om at settingen tross
alt er veldig konstruert. – Barnet skal ikke få vite hvorfor
det er innkalt, og likevel forutsetter
man at det plutselig skal betro seg til
en fremmed voksen. Man ville ikke
tenkt at en voksen skulle avhøres på
den måten.
Juristkontakt 1 • 2014
– Har lange ventelister påvirket
sakene? – Ja. Det fører blant annet til at
politiet har mistet interessen for saker,
som så blir henlagt og aldri brakt inn
for domstolen. Barnedomstol
Stiftelsen vil dessuten jobbe for å
reformere sakkyndigordningen i domstolene. – Den sakkyndige har mye makt i
domstolene. De snakker med barna i
noen timer og lager en rapport. Det er
uhyre sjelden at dommeren ser bort
fra den, sier hun. Hun tror det ville styrket barnas
rettsikkerhet om barnefordelingssaker
ble ført i en særdomstol, der dommerne hadde spesiell kompetanse i
barnesaker. Da ville de sjeldnere lene
seg helt på de sakkyndige.
Det fører blant
annet til at politiet har
mistet interessen for
saker, som så blir henlagt
og aldri brakt inn
for domstolen
– Fristelsen er stor for dommeren
som ikke kjenner nok til barnesaker til
å la den sakkyndige nærmest skrive
dommen. Ofte er store deler av
sakkyndigrapporten direkte sitert i
dommen. Vi synes derfor ikke at
sakkyndigrapportene bør munne ut i
en konklusjon, sier Totland.
Hun påpeker også at den sakkyndige som regel følger med over i neste
rettsinstans, hvis sakene ankes.
– Det er en trussel mot rettssikkerheten at man i lagmannsretten bruker
den samme sakkyndige som i praksis
avgjorde tingrettssaken. – Ønsker du at barnefordeling legges til Fylkesnemnden for barnevernssaker? – Nei, ikke helt. Det er et domstollignende organ, men det er forvaltningsorgan. Deres konklusjoner er
nesten alltid samstemt med barnevernets ønske. Derfor har barnevernsbarn
ofte dårligere rettsvern enn andre
barn. Når man kommer til tingretten,
står konklusjonen mer fritt, men der
er mangelen at dommeren ikke er
noen spesialist, og ofte vil det være en
dommerfullmektig som sitter og skal
overprøve fylkesnemndas avgjørelse.
Uten faglig innsikt er det lett for dommeren i tingretten å tenke at han eller
hun ikke kan vite bedre enn barnevernet og fylkesnemnda hva som er en
barnefaglig riktig avgjørelse. Dersom
tingretten avsier en dom i samsvar
med fylkesnemndas vedtak kan man
anke til lagmannsretten, men sjansen
er stor for at anken blir avvist.
Overgrepssaker
Totland mener at mangel på kunnskap
om spesielle sider av barneretten er et
stort problem.
– Selv om både dommere og
sakkyndige leser aviser og vet at seksuelle overgrep finnes, virker det som
om det er vanskelig å ta det inn over
seg. Det eksisterer en myte om at det
er vanlig at foreldre, særlig mor, finner
på alvorlige overgrepsanklager for å
ramme den andre, få mer kontroll eller
bidrag, sier Totland.
– Men ett av tjue barn er faktisk
utsatt for vedvarende og gjentatte
seksuelle overgrep. Det betyr at det i
snitt faktisk skjer en til to elever i hver
klasse. Når barn forteller om vold og
seksuelle overgrep, er det nesten alltid
sant. I norsk rett blir det behandlet
som om forholdet var omvendt, sier
hun. – Hva ønsker stiftelsen av norske
jurister?
– Juristene forvalter lovverket vårt
og har et stort ansvar i å huske at barna
har egne rettigheter som vi må ivareta.
At barn blir hørt og at barn er egne
rettssubjekter. Og dommere må tenke
over at sakkyndige gjør en del feil og at
slike feil forplanter seg.
33
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Snart femti og ferdig?
Gjør en risikovurdering!
Tanya M. Samuelsen,
fagsjef samfunnspolitikk / advokat
I statsbudsjettet for 2014 skriver Arbeidsdepartementet at
mellom 15 og 40 prosent av det totale sykefraværet i Norge er
arbeidsrelatert. Dette er et alt for høyt tall. Juristforbundet
forventer at myndighetene setter i verk forskning for å få økt
kunnskap om det arbeidsrelaterte sykefraværet. Deretter må
det vurderes tiltak som kan forebygge.
Vi vet at muskel- og skjelettlidelser er den
største diagnosegruppen, og utgjør ca 40
prosent av det totale sykefraværet på 6,5
prosent. Rundt 20 prosent av sykefraværet er
relatert til psykiske lidelser, og 7,4 prosent av
fraværet skyldes luftveislidelser (bl.a. knyttet
til inneklima).
Arbeidstilsynet melder i Nytt fra
Arbeidstilsynets sykdom og skaderegister nr.
3/12 om 177 legemeldinger om arbeidsrelaterte helseplager knyttet til psykososiale og
organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer. Legene
melder om mobbing, trakassering og konfliktfylt arbeidsmiljø. 61 prosent av meldingene
gjelder kvinnelige arbeidstakere. I 37 prosent
av sakene meldes det om problem i relasjon til
nærmeste overordnede. Menn derimot melder
hyppigst fra om høyt arbeidstempo. 21 prosent menn og 11 prosent kvinner melder om
høy arbeidstakt som et arbeidsmiljøproblem.
Offentlig administrasjon er den næringen i
tillegg til helse- og omsorgsektoren som hyppigst melder fra om psykiske lidelser knyttet
til dårlig arbeidsmiljø.
De fleste arbeidstakere i Norge trives og har
det bra på jobben. Men noen utfordringer
finnes. Mange jurister har jobber med stor
sakstilgang. Arbeidsdagen er bundet opp til
saksbehandlingssystemer og rutiner og det er
høye produksjonskrav. Dette fører til liten
kontroll over egen arbeidshverdag. Man er
bundet til saksbunker og kontorpulten.
34
Juristforbundet hører for eksempel om dommere ved Oslo tingrett som tenker at de ikke
vil makte å stå i jobb til pensjonsalder.
Advokater og advokatfullmektiger har en
arbeidshverdag med stor saksmengde, krevende klienter og tøffe inntjeningskrav. Flere
av disse søker seg nå til domstolene, for kun å
måtte forholde seg til det første parameteret
å forholde seg til; nemlig stor saksmengde.
Risikerer vi at flere og flere arbeidstakere
ikke klarer å stå i jobbene sine, og velger å
«trappe ned» ved å finne seg mindre krevende
jobber? Er samfunnet tjent med det? Er
næringslivet modent for slike nedtrappingsvalg? Og vil det være nok mindre krevende
jobber å gå til?
Over en drøy 10 års periode har partene i
arbeidslivet arbeidet for å forenkle forskriftsjungelen under arbeidsmiljøloven. Fra 1.
januar 2013 var 47 forskrifter blitt til 6. De
nye arbeidsmiljøforskriftene skal gjøre det
enklere for arbeidsgivere å få til et godt
arbeidsmiljø og forebygging av helseplager og
sykdom er sentralt. Vernetjenesten er viktig i
dette arbeidet. Det er nå langt færre bestemmelser å forholde seg til, og de har en lengre
rekkevidde. Det er mange som ikke kjenner
til disse reglene. Juristforbundet vil derfor
bidra til å gjøre dem kjent. De nye forskriftene innebærer at all ny aktivitet i en virksomhet skal starte med en medvirkningsprosess mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, se
Juristkontakt 1 • 2014
særlig forskrift om organisering,
ledelse og medvirkning (FOR 201112-06 nr. 1355) kapittel 2. Når det
gjelder det fysiske arbeidsmiljøet er
det særlig arbeidsplassforskriften som
er aktuell (FOR 2011-1206 nr. 1356).
De nye forskriftene har fire sentrale vilkår som gjelder for alle typer
av virksomheter. Vilkårene skal sikre
et systematisk HMS-arbeid og innebærer at: 1) det skal foretas risikovurderinger, 2) arbeidstakerne skal medvirke, 3) det skal gis opplæring og 4)
arbeidsgiver skal informere de ansatte
om risikofaktorer i tilknytning til
arbeidet.
Et sentralt og viktig tiltak for å
hindre arbeidsrelaterte helseskader, er
risikovurderinger. Det er enkelt å
gjennomføre, og skal gjøres i alle typer
av virksomheter der Juristforbundet
har medlemmer. En risikovurdering er
en grundig kartlegging av hva som kan
forårsake skader eller sykdom på
arbeidsplassen. Det betyr med enkle
ord at man skal kartlegge, prioritere og
handle. Farekilder man skal se etter er
stress, høyt arbeidstempo, manglende
kontroll over arbeidet, statisk arbeid,
ensidig repeterende arbeid osv.
I typiske kunnskapsvirksomheter
hvor jurister som oftest jobber, bør en
risikovurdering tilpasses arbeidsoppgavene. Man bør vurdere oppgavefordelingen mellom ansatte, saksmengde,
kartlegge om de ansatte har kompetanse til å løse oppgavene, se på
ansvarsavklaringer, samarbeid, personalkonflikter, inneklima osv. Det er
viktig at risikovurderingen er lagt opp
Råd og bistand fra Juristforbundet
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig
situasjon på arbeidsplassen, er det bare å kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 40 00 24 25
E-post: advokat@juristforbundet.no
slik at den fanger opp langtidsvirkninger som utbrenthet, trakassering og
slitasjesykdommer. Dette sikres best
ved at det gjennomføres årlige
risikovurderinger. Det er viktig å være
oppmerksom på at det ikke er mulig å
risikovurdere arbeidsmiljøet på generell basis. Det bør i stedet utarbeides
tilpassede arbeidsmiljøundersøkelser
(surveys) for å fange opp slike forhold.
Enhver arbeidsgiver skal vurdere om
det er tatt tilstrekkelige forholdsregler,
eller om det bør gjøres mer for å forebygge helseplager og sykdom. Målet
med en risikovurdering er at ingen skal
bli skadet eller syk. En enkel firetrinnsmodell som lett kan gjennomføres, er:
• Finn farekildene (i åpen og ærlig
dialog med de ansatte)
• Hva kan skje og hvor sannsynlig
er det?
• Hva kan gjøres for å hindre at
noe skjer?
• Finne frem til tiltak og iverksette
dem
Ønsker du mer informasjon om de
nye arbeidsmiljøforskriftene? Gå til
Arbeidstilsynets nettsider på www.
arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljøforskrifter. Der finner du også arbeidsmiljøguiden, et nettbasert opplæringsprogram. Det tar kun 30 minutter av
din tid, og anbefales. Juristforbundet
ønsker ikke et arbeidsliv der man i sin
beste alder opplever at man er «femti
og ferdig». Lykke til med risikovurderingen!
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt kommer 26. februar
Annonsefrist 14. februar
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180 eller på e-post: dhamme@online.no
Juristkontakt 1 • 2014
35
Fagartikkel
Konkurranseklausuler i arbeidsforhold
– en urimelig «tvangstrøye» for arbeidstakere?
Konkurranseklausuler finnes i
et uendelig antall varianter og
langt fra alle sikrer den ansatte et vederlag for den perioden man ikke kan ta arbeid i en
konkurrerende virksomhet.
Av advokatene Mårten Brandsnes Faret
og Lars E. Skotvedt, Føyen Advokatfirma DA
Har arbeidsgivers behov for konkurransebeskyttelse gått for langt, på
bekostning
av
arbeidstakerne?
Arbeidsdepartementets forslag til nye
lovregler på området tilsier at det er
behov for innskjerping.
Konkurranseklausuler er bestemmelser som innebærer at arbeidstakeren ikke skal begynne konkurrerende
virksomhet, ta ansettelse i eller på
annen måte drive konkurrerende
virksomhet for en bestemt periode
etter ansettelsesforholdets opphør.
I et arbeidsforhold vil arbeidstakeren være den svake part, spesielt på
tidspunktet for inngåelse av en
arbeidskontrakt. Da kan det være
vanskelig å se rekkevidden av hva
arbeidstaker har begrenset seg til. Når
avslutningen av arbeidsforholdet
kommer på et senere tidspunkt kan
arbeidstakeren oppleve at valgmulighetene for nytt arbeid er sterkt
begrenset. Fra rettspraksis har konkurranseklausuler på ett års varighet blitt
ansett gyldige, og i noen få saker inntil
to år, uten at arbeidstaker har mottatt
noen form for kompensasjon.
Fra arbeidsgivers ståsted kan det
nevnes flere legitime grunner til å inngå
en slik avtaleklausul. Arbeidstaker kan
36
blant annet ha fått inngående kompetanse og innsikt om bedriften, blant
annet om arbeidsgivers bedriftshemmeligheter, produksjonsteknikker,
markedsstrategier mv., som det ikke er
ønskelig at konkurrenter skal få nytte
av.
Bruken av konkurranseklausuler i
arbeidslivet er ikke noe nytt fenomen.
Allerede avtaleloven (avtl.) av 1918
har en bestemmelse (§ 38) som regulerer avtaleadgangen. Hovedhensikten
med bestemmelsen er at konkurransebegrensningen ikke skal innebære en
urimelig innskrenkning i arbeidstakeres adgang til erverv.
Det problematiske på dette området er at reglene er gammeldagse,
sparsommelige og nokså vage, og fører
ofte til at det oppstår vanskelige grensespørsmål.
Utgangspunktet er at hver konkurranseklausul må utformes basert på en
konkret og individuell vurdering med
grunnlag i det enkelte arbeidsforholdet. Arbeidsgiver må derfor ha en
bevisst holdning til overfor hvilke
arbeidstakergrupper det er tillatt å
inngå konkurranseklausuler, hvor
omfattende
konkurranseklausulen
kan være både innholdsmessig, tidsmessig og i geografisk utstrekning.
Dette må avstemmes med arbeidsgi-
vers behov for beskyttelse mot konkurransebegrensninger, samtidig som
det tas hensyn til arbeidstakers mulighet for fremtidig arbeid. En for generell utforming av klausulen, som varer
i to år eller mer uten kompensasjon og
som ikke er geografisk betinget, vil
ganske raskt kunne stride mot avtl. §
38.
Arbeidsdepartementet har siden
2008 sendt ut to forslag til nytt regelverk på høring til berørte parter, men
fortsatt er det behov for en del utredningsarbeid.
I lovforslaget er det foreslått tre
vilkår for at en konkurranseklausul
skal være gyldig. Den må være inngått
skriftlig, arbeidstaker skal ha krav på
kompensasjon, og det må foreligge
særlige grunner. Om det foreligger
særlige grunner for en konkurransebegrensning skal det legges vekt på en
rekke momenter. Dette gjelder blant
annet arbeidsgiverens behov for vern
mot konkurranse, arbeidstakers stilling
og ansettelsestid, samt konsekvensene
for arbeidstaker dersom konkurranseklausulen gjøres gjeldende. I tillegg vil
det gjelde en absolutt og øvre grense
på ett år for klausulens varighet.
Dersom reglene blir vedtatt i den
foreslåtte formen, vil det innebære en
betydelig innstramming i forhold til
dagens praksis. Et spørsmål som da
oppstår er hvordan de nye reglene vil
stille seg overfor allerede inngåtte
avtaler, som vil være i strid med
bestemmelsene. Departementet har
foreslått at de nye reglene først vil få
virkning overfor allerede inngåtte
avtaler ett år etter ikrafttredelsen.
Dette vil gi arbeidsgiver tid til å innrette avtalene i tråd med lovendringene.
Juristkontakt 1 • 2014
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Thomas Frøberg
Rettslig prinsippargumentasjon
Ordet «prinsipp» brukes ofte
av norske jurister som ledd i
rettslig argumentasjon. Det er
imidlertid ofte uklart hva det
siktes til med uttrykket, og det
er også flere teoretikere som
mener at prinsippbruk er et
problematisk innslag i juridisk
argumentasjon.
I avhandlingen «Rettslig prinsippargumentasjon»
kartlegges
hvilke
meningsstørrelser som kan formidles
ved hjelp av uttrykket «prinsipp», på
bakgrunn av en analyse av hvordan
ordet er benyttet i avgjørelser fra
Høyesterett.
Analysen avdekker at uttrykket har
en rekke – til dels overlappende –
betydninger. Foruten norsk juridisk litteratur trekker disse drøftelsene veksler
på teoretiske perspektiver fra utlandet,
herunder særlig arbeider av Neil
MacCormick, Ronald Dworkin, Robert
Thomas Frøberg (Foto: Kjetil Frantzen/
UiO)
Alexy og Kaarlo Tuori. Avhandlingen
systematiserer videre de normative
problemstillingene som prinsippargumentasjonen kan gi opphav til.
Hovedtyngden i analysene ligger
på saker der Høyesterett med uttrykket «prinsipp» sikter til det prinsippet
som ligger til grunn for en eller flere
lovbestemmelser, og som benyttes
som argument ved løsningen av spørsmål som loven selv ikke direkte regulerer.
Det argumenteres for at dette er
en særskilt juridisk argumentasjonsmåte, som ikke bør reduseres til de for
norske jurister mer kjente tilfellene
der rettsanvenderen gjør bruk av analogislutninger, sedvanerett eller reelle
hensyn. Argumentasjonsmåten aktualiserer det grunnleggende normative
spørsmålet om rettsanvendelsen i første rekke bør ha som mål å sikre sammenhengen i rettssystemet (koherens), eller oppnåelsen av et rimelig
resultat i den konkrete saken (konsekvens).
Thomas Frøberg forsvarte sin avhandling «Rettslig prinsippargumentasjon»
ved det Det juridiske fakultet, UiO, for
graden Ph.d. den 30. okt. 2013.
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt kommer 24. februar
Annonsefrist 14. februar
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180 eller på e-post: dhamme@online.no
Juristkontakt 1 • 2014
37
Juss-Buss kommenterer
FN kritiserer Norge for å ikke overholde
menneskerettighetene
T
orsdag 21. november 2013 ble
Norge hørt av FNs komité for
økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter. Komiteen uttrykte bekymring for hvordan Norge ivaretar flere
av rettighetene etter FN-konvensjonen
om økonomiske, kulturelle og sosiale
rettigheter (ØSK).
Komiteen har som oppgave å
overvåke konvensjonsstatenes overholdelse av konvensjonens rettigheter.
Dette skjer gjennom omfattende rapporteringsprosesser, der statene og
uavhengige organisasjoner både leverer rapporter over menneskerettighetssituasjonen i den enkelte stat og
deltar på muntlige høringer.
Norge leverte sin femte rapport i
2010. Juss-Buss hadde ansvaret for
koordineringen av en felles alternativ
rapport på vegne av NGO-forum for
menneskerettigheter. NGO-forum for
menneskerettigheter er en sammenslutning av organisasjoner som alle
jobber for å fremme menneskerettsarbeid. Slike alternative rapporter er
viktige for å belyse de sidene av menneskerettighetssituasjonen i Norge
som staten ikke tar opp, eller der det
oppleves at rapporten fra staten gir et
feilaktig bilde. Representanter for
Juss-Buss deltok også ved den formelle
høringen av Norge i november.
I etterkant av høringen utga komiteen sine konkluderende observasjoner, der det ble gitt 29 konkrete anbefalinger til Norge. Dette er konkrete
oppfordringer og anvisninger til staten
på hvordan konvensjonens rettigheter
kan sikres på en bedre måte. Komiteens
anbefalinger er også et viktig redskap
for Juss-Buss og andre organisasjoner
som jobber for å styrke ØSKrettighetenes vern.
Komiteen uttrykte blant annet
bekymring for at det ikke har blitt fremmet forslag for Stortinget om å inkorporere ØSK-rettigheter i Grunnloven.
38
Flere av de grunnleggende minstestandardrettighetene i ØSK-konvensjonen
som retten til bolig, retten til helse og
retten til lønn er foreslått som grunnleggende menneskerettighetsprinsipper i
Menneskerettighetsutvalgets
rapport.
Komiteen anbefaler på det sterkeste at
også disse rettighetene inkorporeres i den
norske grunnloven.
Videre
uttrykker
komiteen
bekymring for det økende behovet for
kommunale boliger, og at slike boliger
kun utgjør fire prosent av boligtilbudet på nasjonal basis. Dette medfører
strenge kriterier, lange køer og dårlig
materiell standard. Komiteen oppfordrer den norske staten til å bedre tilgangen på kommunale boliger.
Komiteen etterlyser også statistikk
over etterspørselen og over gjennomsnittlig ventetid på kommunale boliger. Slik statistikk føres ikke i dag, noe
delegasjonen som representerte Norge
ikke uttrykket spesiell bekymring for
under høringen. Det er på høy tid at
det settes fokus på behovet for kommunale boliger. Neste rapporteringsprosess er i 2018 og Juss-Buss vil stå i
spissen for å minne staten på dens
forpliktelser på boligfronten de neste
fire årene.
Innsattes helserettigheter blir ofte
ikke tilfredsstillende ivaretatt i norske
fengsler, og Juss-Buss ser det som
positivt at komiteen tok opp dette i
sine anbefalinger. Staten bes om å
sikre at psykisk syke innsatte får tilstrekkelig helsehjelp, og at overføring
til behandling gjennomføres når det er
nødvendig. Norge kritiseres for at
personer med alvorlige psykiske lidelser fortsatt blir fengslet, selv når det
strider mot norsk lov. Juss-Buss vil
fortsette arbeidet for at staten skal ta
disse anbefalingene til etterretning.
Statens delegasjon bemerket i sin
innledning til komiteen at tidligere
anbefalinger fra komiteen har spilt en
viktig veiledende rolle i statens arbeid.
Staten har imidlertid ikke fulgt alle
anbefalingene fra komiteen, snarere
tvert imot. I anbefalingene fra 2005
ble staten oppfordret til å lempe på
kravene til familiegjenforening. Siden
den tid har imidlertid vilkårene for
familiegjenforening blitt strengere.
Juss-Buss håper at den nye regjeringen vil følge opp delegasjonens utsagn
og forholde seg mer aktivt til den ferske
kritikken og anbefalingene fra komiteen.
Det gjenstår å se i hvilken grad staten tar
anbefalingene på alvor og faktisk iverksetter endringer for å styrke de rettighetene som ikke er godt nok ivaretatt. Et
første steg på veien kan være å oversette
anbefalingene og distribuere disse til de
menneskene som trenger menneskerettighetsvernet mest. Vi vil også oppfordre
til at det iverksettes samarbeid med det
sivile samfunn, og spesielt de organisasjoner som jobber tett med ØSKrettigheter, slik at det blir anledning til
tett oppfølging av hvordan staten retter
seg etter anbefalingene.
Stina Hoel Jensen og Andrea
Salomonsen, Juss-Buss
Juristkontakt 1 • 2014
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Fellesskapets midler i kriminelles lommer
V
i leser nesten daglig om profittmotivert kriminalitet, men det
fokuseres sjelden på hvor stor profitten er, og hvor den blir av.
F
or det første er det veldig vanskelig
å finne sikre tall på hvor mye den
svarte økonomien utgjør. Tallene vi
finner spriker voldsomt. I Sverige er
det anslått at det såkalte «skattegapet»
utgjør 150 milliarder. Omtrent halvparten anslås å være svart økonomi. I
en rapport fra Visa og ATKearney,
anslås omfanget til å være mye større,
faktisk hele 14 % av vår BNP, eller 420
milliarder kroner. På verdensbasis
hevder de at den svarte økonomien er
større en BNP for Tyskland, Japan og
Kina til sammen.
U
ansett hvilket tall som stemmer,
er det enorme summer. Det store
spørsmålet er derfor: Hvor blir pengene av? Politiet får ikke tak i dem. I
2013 ble det inndratt rundt 100 millioner kroner av utbyttet fra straffbare
handlinger. Det er bare småtterier.
oen av disse pengene benyttes
nok til forbruk av de kriminelle
selv, men resten må vi anta hvitvaskes
inn i den legitime økonomien, men
alle de skadevirkninger dette kan
medføre.
ser. Ressursene for å bekjempe kriminalitet kunne vært langt mer effektivt
brukt. Straffbare forhold kartlegges og
oppklares i kontrolletatene, men henlegges senere av politiet på grunn av
mangel på kapasitet og kompetanse.
M
ed bakgrunn i denne virkelighetsbeskrivelsen
presenterer
gruppa en rekke forslag. Blant annet at
det etableres adgang til større informasjonsutveksling mellom kontrolletatene. At bistandsjurister fra skattekrimenhetene og NAV Kontroll
utplasseres i alle politiets Økoteam og
at NAV Kontroll får mulighet til å
ilegge betydelige straffegebyr, som
alternativ til videre straffeforfølging.
D
ette er alle forslag som Juristforbundet stiller seg helhjertet
bak.
I
tillegg foreslår arbeidsgruppen at det
vurderes å delegere påtalemyndighet
og etterforskingskompetanse til den
enkelte kontrolletat. Dette forslaget er
spennende, men innebærer så dyptgripende og omfattende endringer, at
Juristforbundet mener dette eventuelt
må konsekvensutredes først. Mer
kunnskap har vi aldri vondt av!
J
eg gleder meg til å fortsette arbeidet
mot
økonomisk
kriminalitet.
Sammen med alle gode krefter i eget
forbund, politikere og andre aktører
kan vi sammen sørge for at fellesskapets midler forblir nettopp det. Og
ikke havner i kriminelles lommer.
Curt A. Lier,
president i Juristforbundet
N
N
orges Juristforbund satte for en
stund siden ned en arbeidsgruppe, med jurister fra Skatteetaten,
Arbeids - og velferdsetaten, Tolletaten
og Politiet. De fikk i oppdrag å kartlegge om vi i Norge jobber godt nok
med bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
A
rbeidsgruppa konkluderte med
at risikoen ved å drive økonomisk
kriminalitet i Norge er lav, og i mange
tilfeller får lovbrudd små konsekven-
Juristkontakt 1 • 2014
39
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no
Tør vi se at
barna våre er langt mer
uferdige og formbare og
sårbare enn oss selv?
Foreldrekonflikter
Tåler vi å se barnas behov?
Av Gøsta Thommesen, daglig leder ved Meglingssenteret i Oslo, jurist og master i konfliktmegling
Et barn er et uferdig menneske, og derfor sårbart.
Barnet ditt er den personen i
livet du har sterkest tilknytning til som voksen ved siden
av din eventuelle partner. Det
er det kjæreste du har. Om
partneren forsvinner, er barnet din nærmeste. Få forhold
betyr så mye for oss. Hvorfor
er det da under og etter
samlivskriser så vanskelig å
se ordentlig hva barnet trenger og hva det ikke tåler?
Hva kan vi gjøre for å ta
bedre vare på dette?
I Morgenbladet sist
høst spurte samlivsterapeut Sissel Gran om
vi tåler å høre på hva
de sier, de som jobber
tett på barn og ungdom og ser hvordan
samlivsbrudd kan påvirke dem negativt. Hun viser til hvor lett det kan
være for foreldre som flytter fra hverandre, eller vurderer å flytte fra hver-
40
andre, å overse barnas behov. Hun har
helt rett.
I en normalsituasjon har nok de
fleste voksne en følelse av at de har
kontakt med hvordan barna deres har
det. Vi tenker vi i alle fall har god nok
kontakt, selv om det alltid er tanker og
følelser barn ikke forteller om. I de
fleste sammenhenger hvor beslutninger skal tas, er det derfor riktig å se på
foreldrene som de beste eksperter på
egne barn. Men rundt foreldrekonflikt
og samlivsbrudd rakner dette ettertrykkelig
for
veldig
mange.
Barneombudets rapport fra 2012 har
den treffende tittelen: Barnas stemme
stilner i stormen.
Dessverre ser vi at «forståelsesavstanden» i forhold til barna ofte vokser
dramatisk
når
foreldrekonflikter
utvikler seg, når samlivsbrudd skjer, og
videre etter bruddet. Sterke følelser,
oppslukthet av egne problemer og
manglende kunnskap skaper avstand
fra foreldresiden. Barna har på sin side
ekstra vanskelig for å snakke med foreldrene om hvordan de har det akkurat i
slike perioder. Resultatet blir langt
dårligere beslutninger fra foreldrenes
side vedrørende barna, og barna lider.
Så spør jeg: Hvordan kan flere foreldrepar hjelpes med sine konflikter enn i
dag, så brudd i noen tilfeller kan unngås,
og i alle tilfeller slik at ikke konfliktene
eskalerer og barna blir ofre?
Min observasjonspost i forhold til
dette er rådgivning i samlivskriser, og
ikke minst megling gjennom ti år med
foreldrepar i den offentlige meglingsordningen. I meglingsmøtene diskuterer foreldrene barnefordelingen og
samarbeidet seg imellom etter et
brudd. I en del av sakene snakker jeg
med barna.
Megling forutsetter at en beslutning om brudd er tatt. Noen få ganger
ombestemmer foreldrene seg likevel
etter å ha reflektert i møtet over hva
bruddet vil gjøre med barna. De prøver videre og søker kanskje hjelp
utenfra. Men nesten alltid er prosessen
gått for langt. Broer er brent og bruddet et faktum.
I meglingsmøtene får mange av
foreldrene hjelp til å kommunisere og
samarbeide bedre rundt barna. Da ser
jeg at mange åpenbart ikke hadde
behøvd så veldig mye avklaring, råd og
oppmuntring for å komme seg videre i
parforholdet, om det bare hadde
skjedd tidsnok og med kompetente
hjelpere. Det handler ikke nødvendigvis om langvarig terapi eller rådgivningsprosesser. Med beskjeden innsats
kan gevinsten for mange barn og deres
foreldre bli stor. For andre familier er
en mer grundig innsats nødvendig,
men likevel opplagt mulig.
Selvfølgelig er det parforhold der
barna vil ha det best med at mor og far
Juristkontakt 1 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
skilles. Mange av oss har møtt foreldre
som trenger en dytt for å komme seg
ut. Noen er for tålmodige eller for
redde, så forholdet hangler videre og
familien lider. Men dette er ikke det
største problemet, slik jeg ser det.
Problemet er alle de parforholdene
som strander, men som saktens kunne
kommet seg videre i et godt spor, til
glede for både barn og foreldre.
Jeg spør de fleste som kommer i
megling om de søkte hjelp utenfra i
samlivskrisen. Av de rundt femten
hundre parene jeg har møtt gjennom
årene, er det et lite mindretall som har
tenkt på dette.
Derfor støtter jeg helhjertet Sissel
Grans påpekning av at familievernet
burde styrkes i sin evne til å hjelpe par
i forebyggelse av konflikter og samlivskriser, og til å håndtere de som oppstår.
Det handler om å komme tidlig nok
inn. Familievernet bør få sterkt økte
timeressurser til rådgivning og terapi
og mye større midler til foreldrekursing. Det bør gis økt støtte til tiltaksforskning, metodeutvikling og innovasjon så hjelpen kan bli enda bedre.
Sist, men ikke minst: Det bør tilføres
økte informasjonsressurser. Hvor
mange nordmenn vet hva familievernet har av kompetanse og muligheter
til å bistå i samlivskriser, og ikke minst
at tilbudet er gratis? Skal vi hjelpe
foreldrene, må de vite hvor de skal gå,
og hvorfor.
Det vi uansett trenger å få til, er et
kulturskifte. For flertallet av foreldre
er nok det å be om hjelp flaut, eller en
ukjent og utrygg vei å gå. Å gå til
familierådgiver eller terapeut kan
føles som et nederlag, en synliggjøring
av egen maktesløshet. Det smaker
sykdom av det. Det oppfattes som lite
maskulint. Vi må hjelpe dem over
dette ubehaget. Vi må alminneliggjøre
samlivsproblemene. Vi må få fortalt at
de kan få langt bedre hjelp enn å lese
bøker eller samlivsspalter.
Kanskje har dette med den norske
folkesjelen å gjøre? På norske arbeidsplasser ser jeg nemlig det samme, der
er ofte «konflikt» et tabuord. Det sig-
Juristkontakt 1 • 2014
naliserer hjelpeløshet og manglende
styringsdyktighet. Dersom en leder
likevel tar personalkonfliktene inn
over seg, så sitter det som oftest langt
inne å be om hjelp utenfra. Og når vi
først snakker om arbeidsplasser: Vi vet
mye om hvordan medarbeideres samlivskriser og samlivsbrudd fører til
redusert produktivitet, psykiske problemer eller sykefravær. Dette burde
arbeidsgiverne være langt mer opptatt
av. Alle arbeidsplasser burde ha
hengende informasjon om familievernets tilbud. Velferdspermisjon til
familierådgivning og samlivskurs
burde vært avtalefestet. Ut fra en ren
økonomisk betraktning kan dette
lønne seg stort for arbeidsgiver, for
ikke å snakke om gevinsten for
arbeidsmiljø og trivsel.
En stor dugnad
«Spør mamma og pappa om de ikke
skammer seg når de står der og krangler foran meg så jeg får det så vondt.»
Slik snakket en litt for tidlig voksen, åtte år gammel pike til meg i tilknytning til megling for foreldrene en
gang i 2013. Kommentarer burde være
overflødig. Men det kan tilføyes:
Foreldrene fikk dette referert. De ble
nok ettertenksomme. Men de startet
også fort å fortelle meg hvilken uskikkelig liten jente dette var! For noen er
det en lang vei å gå ... For mange andre
heldigvis mye kortere.
Tør vi se at barna våre er langt mer
uferdige og formbare og sårbare enn
oss selv? Tar vi som foreldre og som
fellesskap inn over oss det vi vet om
barns følelsesmessige påkjenninger
ved dårlige håndterte samlivsbrudd og
foreldrekonflikter? Er vi villig til å se
langtidsvirkningene? Det er erfaring
og forskning nok på dette, og den
vokser videre. Emosjonelle utfordringer og dårligere evne til nære relasjoner videre i livet er én risiko. Dårligere
psykisk og ofte også fysisk helse er en
annen. En tredje er at neglisjering av
barns behov tidlig i livet etter ny
forskning å dømme direkte påvirker
læringsevnen og sjansen til å lykkes i
skole og arbeidsliv. Altså styrer dette
også hvor mange av oss som faller
utenfor i forhold til et livsløp der man
tar vare på sin egen økonomi.
«En god barndom varer hele livet»,
sa statsminister Erna Solberg i nyttårstalen. Hennes barneminister Solveig
Horne har tidligere uttalt seg positivt
om å styrke familievernet. De neste
statsbudsjettene vil vise hvor mye
alvor det er bak ordene. Vi får regne
med at regjeringen samtidig er opptatt
av å kutte statens samlete utgifter. Vi
får sette vårt håp i at den, som på
andre områder, ser nytten av å gjøre
investeringer nå for å skape vekst og
velferd og spare offentlige utgifter på
sikt. Jeg håper stortingsflertallet vil se
at det å hjelpe familiene til å bygge en
mer kunnskapsrik, ansvarlig og moden
foreldrekultur, til beste for barna, det
gir avkastning. Det kan gi store innsparinger. Vi snakker om redusert behov
for barnevern, for helsetjenester, for
sykepenger og trygdeytelser og for
bemanning av domstolene i barnefordelingssaker.
Dette med å spare penger ved å
investere på de «myke» samfunnsområdene er ikke bare munnhell.
Nobelprisvinneren
James
Joseph
Heckmann har bl.a. kalkulert at et tapt
skole- og yrkesløp for et barn koster
samfunnet til sammen omtrent fem
millioner kroner. Dette blir fort mye
penger. Et annet eksempel er det innovative prosjektet «Familiegründerne» i
regi av Holsterbro kommune i
Danmark, hvor førstegangsforeldre gis
særlig hjelp. Det er beregnet at dette
tiltaket, om det var implementert i hele
landet, ville gitt det danske samfunnet
en årlig innsparing på ca 1,1 milliard
kroner. Uansett hvilken synsvinkel man
ser det fra: Vi kan ikke investere i noe
bedre enn i barna.
Etter bruddet
Også når beslutning om samlivsbrudd
ugjenkallelig er tatt, kan vi bli langt
bedre til å hjelpe foreldrene til å se
egne barn og forhindre belastninger.
41
(Foto: Sara Johannessen/Scanpix)
Meninger | Fag | Debatt
Her er utgangspunktet riktignok et
annet. I dag må alle foreldre i Norge
med barn under 16 til obligatorisk
megling ved samlivsbrudd og ved
senere konflikter om barna. Dette er
uformelle avklarings- og veiledningsmøter hvor det er høyt under taket og
god tid. Det er inntil syv timer til
rådighet. Den første timen er obligatorisk. I tillegg disponerer familiekontorene over en pott med uformelle rådgivningstimer. Dermed har vi allerede
en unik arena til konfliktnedtrapping,
til å dreie foreldrenes oppmerksomhet
mot barna, til å finne gode løsninger
for dem og til å gi foreldrene faktainformasjon om hva barna trenger
fremover. Det er enighet om at ordningen utretter mye godt. Det er likevel mange forbedringsmuligheter.
Hva ser vi i meglingsrommet? I en
brudd- eller konfliktsituasjon er det
mye som trekker foreldres oppmerksomhet vekk fra å se barnas behov. For
veldig mange er det følelsene som
42
styrer: «Jeg er redd for å miste kontakten med barnet, å være så mye uten
barnet, jeg vil føle meg så alene.»
Hvilken forelder er det vel som ønsker
å ha det slik? Dette kan være smertefullt.
”Jeg vil føle meg som mindreverdig
forelder dersom barnet er så lite hos
meg.» Her går det på selvfølelsen løs,
og den sitter dypt. «Jeg er så sliten og
fortvilet av denne konflikten, nå vil jeg
bare at det skal bli slutt, jeg sier ja til
det ex’en foreslår, nå orker jeg ikke
mer.» Dette er resignasjonsfellen.
Mange blir følelsesmessig og fysisk
slitne av bruddet. En nødvendig
utforskning av hva barna trenger
akkurat nå, kan for noen da bli krevende. Angeren og nye konflikter
kommer dermed på arenaen senere.
«Så forferdelig som min ex har oppført
seg, skal jeg ikke si «ja» til noe av det
hun/han foreslår, og jeg vil slåss som
en løve for å få igjennom mitt syn.»
Dette er kampfellen. En klassisk kon-
fliktopptrapping, hvor det går fra
samarbeid med til kamp mot, fra god
dialog og utvikling av barnets beste til
skyttergravens fastlåsthet. Vi har alle
vært i lignende modus.
Dette er sterke og høyst menneskelige krefter. Ingen bør reise pekefingre
over at de spontant settes i sving. Den
store og vanskelige oppgaven i megling
er å hjelpe foreldrene til å se seg selv i
dette, å myke opp tunnelsynet, å se
helheten, å se det sårbare barnet, og å
komme i gang med å snakke sammen
om det. Fra meglerens side kreves det
god kompetanse for å manøvrere i
dette kompliserte og vulkanske landskapet av følelser.
Men utfordringene handler ikke
bare om følelser. I en bruddsituasjon
er foreldrene som oftest belastet med
mange praktiske og økonomiske
bekymringer som tar tid og oppmerksomhet.
Ytterligere en viktig faktor er det
store informasjonsbehovet. Ti års
Juristkontakt 1 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
erfaring hos oss er klar: De fleste foreldre vet lite om barns særlige behov
under og etter samlivsbrudd. Nesten
ingen av oss lærer om dette på skole, i
utdanning, eller av våre foreldre.
Hvordan skal vi da kunne ta hensyn til
det? For mange blir dette et informasjonsvakuum hvor følelsene får styre
virkelighetsoppfattelsen.
”Barna er da så tilpasningsdyktige.
De tåler da mye. Jeg hører ikke at de
klager!» Ja nettopp, de er tilpasningsdyktige, fordi de er så avhengige av
foreldrene, og de hater å si noe som
foreldrene kan bli lei seg for eller sinte
for. Samtidig er de veldig sårbare
akkurat i denne situasjonen. Dermed
trenger foreldrene å lytte til generelle
erfaringer med barn, for man ser ikke
nødvendigvis alt selv. «Denne toåringen må da fint tåle å kunne bo syv
dager ad gangen hos hver av oss. Det er
det som er rettferdig. Jeg er da like god
forelder som den andre.» Her ser vi
lett en temaforskyvning. Det handler
jo oftest ikke om hvem som er best
forelder, eller om rettferdighet. Små
barn har spesielle og viktige behov, og
det kan gi uheldige konsekvenser
senere i livet ikke å ta hensyn til dem.
Om et barn har det godt med delt
bosted eller ikke, det er uansett alder
ikke gitt på forhånd.
Det krever individuell vurdering.
Det er få av foreldrene som kommer i
meglingsrommet som har denne
kunnskapen med seg.
I meglingsrommet får foreldrene
med seg informasjon hjem som kan
gjøre at de bedre ivaretar barna videre.
Dette er helt uavhengig av om de er i
konflikt om barna eller ikke. Kanskje
er faktisk slik informasjon ekstra nyttig
i de fredelige møtene, fordi foreldrene
da har større evne til å ta den til seg.
Når jeg ser at noen foreslår å kutte de
alminnelige obligatoriske meglingstimene ved samlivsbrudd, og reservere
ressursene til høykonfliktsakene, da
foreslår de etter min mening å helle
babyen
ut
med
badevannet.
Meglingsmøtene inneholder langt mer
enn megling!
Juristkontakt 1 • 2014
Meglingen er eneste sted hvor alle
foreldre i og etter brudd møter kompetent og verdifull rådgivning på et så
viktig felt som dette er for både dem
og barna. Det er oftest ikke noe annet
sted de går. I ro og åpenhet og i uformelle rammer kan de få hjelp til å
sette perspektiv på livssituasjonen de
og barna er i, se langt fremover, og få
hjelp til sine prioriteringer ift barna.
Meglingsmøtene
er undervurdert både
i og utenfor familievernet
Ikke minst er min erfaring at dersom meglingen varer utover den
knappe obligatoriske første timen, så
kan foreldrene få verdifulle innspill
videre til samarbeidet og kommunikasjonen seg imellom. Megling er ikke
terapi, men det er et prosessorientert
dialogarbeid. En kompetent og lyttende megler kan tilby gode speilinger.
Megler kan gi tilbakemeldinger til
foreldrenes dialog som kan bli verdifull ballast for mange foreldre. Vi
snakker ikke nødvendigvis om lange
sekvenser. En time eller to med oppriktig og følelsesnær dialog i meglingsrommet kan faktisk gjøre litt med en
relasjon og forebygge fastlåst og
belastende konflikt. Megler kan være
med på å tilføre en bedre modell for
videre samhandling. Her er kjernen:
Det er opptrappet foreldrekonflikt
som belaster barna mest. Det er det vi
vil forebygge.
De foreldre som kommer til meglingsrommet er ofte ved et vendepunkt i livet. En liten retningsendring
kan få stor effekt på sikt.
Helt bortenfor offentlige meglingsforskrifter og profesjonelle meglingsprinsipper er det ganske mange
som i meglingsrommet også får med
seg fra megleren noen gram med
varme og trøst og sympati for den
vanskelige situasjonen de er i. Mange
foreldre går ut av meglingsrommet
med en litt mer forsont og gemyttlig
tone seg i mellom. Her er nok en
sammenheng.
Et siste moment i denne forsvarstale for meglingsmøtene er dette:
Foreldrene får i megling hjelp til å
utarbeide en ferdig underskrevet
skriftlig avtale som de kan ta med seg
ut av meglingsrommet. Dette er en
stabiliserende og konfliktforebyggende faktor man ikke skal undervurdere. Selv når foreldrene er venner nå,
er det ikke sikkert de er det for evig og
alltid. Et klassisk eksempel er at det
skjærer seg når den første får seg ny
kjæreste. Da er det godt å ha en konkret og klar skriftlig avtale om barna.
Diskusjoner om hvem som har ment
hva og når da ting ble sagt muntlig for
lenge siden, har en lei tendens til å
eskalere.
Styrke meglingsordningen
Kan vi bli bedre til å megle? Absolutt.
Også her bør familievernet styrkes.
Bygget på erfaringer gjennom ti år har
jeg blant annet disse forslagene:
Øke den obligatoriske minimumstiden. Utvid denne fra én til to timer,
evt til halvannen time, og la dette være
standard lengde på første meglingsmøte! Vår og mange andres erfaring
tilsier at minimum halvannen times
møte gir langt bedre rom for å starte
en god prosess, enn dagens ene time.
Med halvannen til to timer til rådighet
er det langt bedre rom for å skape tillit
og la foreldrene få en fornemmelse for
hva dette kan gi dem, og dermed få
lyst til å fortsette med de frivillige
timene. Mange flere vil få hjelp uten å
skulle gå videre til rettssalen. – Jeg tror
også det er verdt å vurdere om megler
kan pålegge noen par å komme tilbake
til et møte nr 2 før meglingsattest
utstedes.
Bruke separate samtaler mer. Vi
har løst mange harde foreldrekonflikter ved å ha runder i meglingen der vi
snakker en og en med foreldrene
underveis. Det er et sterkt virkemiddel. Det er utfordrende, og skal hånd-
43
Meninger | Fag | Debatt
teres kompetent. Å utvikle dette grepet metodisk, og å sette av tidsressurser
til det i de meglinger som krever det,
vil opplagt kunne redusere strømmen
til domstolene.
Bringe barna i langt større grad
med i meglingen. Dette er en målsetning som er gjeldende i familievernet i
dag, og som det satses noe på. Barna
snakker ofte langt lettere ærlig om
egne behov og utfordringer i forhold
til en nøytral, kompetent megler, enn
til foreldre som barnet ikke ønsker å
såre, eller som kanskje ikke spør dem
en gang på noen god måte. Å bringe
inn barna virker ofte konfliktdempende for foreldrene. Mange barn har
uansett glede og nytte av å møte noen
nøytrale utenfor familien til rett og
slett å snakke om hvordan de har det i
en vanskelig livssituasjon. Det vil kreves både time- og informasjonsressurser til familievernet for å øke barnas
deltakelse ytterligere.
I dag må begge foreldre samtykke.
Det
bør
vurderes
om
Barnekonvensjonen gir rom for eller
endog plikt til å bringe barna inn og la
dem få en røst selv om en forelder er
imot det. Eventuelt må en regelendring gjøres. Jeg har sett mange
foreldre som åpenbart setter seg mot å
la barna bli hørt fordi de mer er opptatt av egne behov enn barnas. Den
annen forelder må da starte rettssak
for å få barna i tale.
Både separate samtaler underveis
og barns deltakelse i meglingen krever
ekstra tid. Rammen på syv timer holder ikke alltid. Å slippe foreldrene
over i rettssalen fordi de med små
marginer ikke fikk avsluttet prosessen,
er svært synd. Familiekontorene kan
sette opp uformelle rådgivningstimer
for å bøte på dette, og de trenger dermed økt budsjett på denne posten.
Dette hjelper ikke de eksterne
meglerne. For dem bør det innføres en
kontrollert adgang til å bruke noe
ekstra meglingstid på enkelte av disse
sakene. I totalen vil dette utgjøre en
ubetydelig økning i timebruk.
Oppfølgning som standard. En
44
oppfølgningsrunde med familien etter
en del måneder, hvor også barnet kan
møte, bør bli standard tilbud i alle
meglinger, muligens obligatorisk for
noen.
Styrke meglingskompetansen. Det
er ekstremt stor variasjon i behov og
innhold i meglingsmøtene. Ingen
megling er lik en annen. Det stiller
store krav: Til meglers situasjonsfornemmelse, fleksibiliteten i meglerrollen, evnen til å kunne se foreldrene,
evnen å ha parat den sammensatte
kompetansen det krever å hjelpe dem
med akkurat hva de trenger på de forskjellige stadiene, helt frem til en ferdig avtale.
Forskjellige yrkesgrupper godkjennes i dag som meglere. Som instruktør
på forskjellige meglingsutdannelser
ser jeg at fagbakgrunnen ofte styrer
hva slags trening som er nødvendig og
nyttig. Særlig de med lange tidligere
utdannelser trenger å avlære seg
ekspertrollen for å bli god som megler
– en mer ydmyk, men krevende og
annerledes prosesslederrolle. Mange
yrkesgrupper kan ha glede av å lære
enkelte terapeutiske hjelpemidler og
trening i å forholde seg til sterke og
kaotiske følelser. Terapeuter som
megler kan i blant ha nytte av praktisk
trening i meglingsmetode (til forskjell
fra terapi), i forhandlingsdynamikk og
i god avtaleskriving. Blant de eksterne
meglerne – avlasterne i familievernet
– er den meglingsfaglige kompetansen
svært varierende, og den bør styrkes.
Nye meglere bør uansett få langt
grundigere grunnopplæring enn i dag.
Dyrke håndverket. Megling er et
håndverk. Du skal selvfølgelig ha med
deg din intellektuelle kunnskap og
forståelse. Det er likevel i størst grad
dine praktiske verktøy, din situasjonsfornemmelse, din kontakt med deg
selv og din personlighet som styrer
suksessen i følelsesfylte meglinger, og
som styrer hvor etisk og forsvarlig du
gjennomfører dem. Den uten tvil raskeste utvikling av kompetanse jeg ser,
er i konkrete rollespillsøvelser over tid
med personlig, kompetent feedback
Jeg tror vi alle er
enige om at familievernet
må være hovedarenaen
og etterfølgende refleksjon. Å få alliert
og ærlig personlig tilbakemelding er
noe av det som raskest bringer håndverket på plass. Nesten ingen har så
stort talent at de greier seg uten å bli
sett og evaluert av andre.
I nesten alle utdannelses- og opplæringsforløp i og utenfor familievernet ofres dette langt på vei til fordel
for mer enveisformidling av kunnskap.
Økonomien er forståelig nok styrende.
Det er ressurskrevende med praktiske
øvelser. Ser man på effekten, tror jeg
likevel man får langt mer igjen for
innsatsen med denne typen opplæring.
Jeg ser hvor hjelpeløse vi alle kan
bli, uansett bakgrunn, når vi skal håndtere parter i høy konflikt. Særlig med
henblikk på disse sakene er personlig
tilbakemelding uvurderlig.
Takle høykonfliktsakene. Det er
flere avsluttede og løpende prosjekter
i familievernet for å bedre meglingskompetansen nettopp i disse sakene.
Dette arbeidet bør videreføres og
styrkes og kan med fordel tilføres
større midler.
Gi tilgang til kvalifisert barnefaglig
vurdering. Jeg sender en del foreldre
videre til rettssalene som kunne nøyd
seg med megling dersom de hadde
hatt tilgang til følgende tilbud: En
prosedyre der en sakkyndig på barn
kunne møte barna og foreldrene, og så
komme med en kvalifisert mening inn
i meglingsrommet om hva som ville
være godt for barna, så langt det lar seg
konkretisere.
Den eneste trygge måten foreldrene kan få hjelp på i dag av denne
sorten, er å involvere advokater og
starte en rettssak, der en sakkyndig
kan bli oppnevnt. Under de saksforberedende møtene er det endatil ofte
slik at den sakkyndige ikke bes om
Juristkontakt 1 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
eller ønsker å gi klare meninger om
samværsordning. I så fall må foreldrene droppe forliksmuligheten og gå
til full hovedforhandling i retten før
den sakkyndige normalt vil mene noe.
Dette er vidløftiggjørende og destruktivt. Hittil har foreldrene dessuten
måttet betale den sakkyndige selv i
fase 2, om de ikke har fri rettshjelp, og
det har ikke vært billig. Denne byrden
er nå heldigvis fjernet.
Vi har en del foreldre hos oss som
ikke er i konflikt, de er ikke uvenner,
de er bare saklig uenige om hva som er
best for barnet, og trenger noen til å
mene noe. De vil lett lytte til eksterne
råd. Også i mange høykonfliktsaker
tror vi et slikt tilbud inn i meglingsrommet kunne ha en forløsende
funksjon som ville spare foreldrene for
en rettssak.
Enkle tilsynsordninger. Vi har hatt
en del foreldre gjennom årene der tilliten mellom dem etter vanskelige
hendelser bare kan bygges opp gjennom samvær med tilsyn. Ofte er faktisk foreldrene enige om dette. Men
hvor skal de gå? Familie og venner er
som oftest ikke aktuelle for en slik
ansvarsfull og tidkrevende oppgave.
De kjente institusjonene for slik hjelp
som bl.a. barnevernet bruker, de tar
ikke oppdrag direkte fra foreldre. Et
opplegg for dette behøvde ikke koste
mye, men ville være en god hjelp for
de det handlet om. Rettssalen er ellers
ofte alternativet.
Dimensjonering av eksternmeglerapparatet. (For ordens skyld: Her er jeg
dundrende inhabil.) Eksternmeglerne
er meglere utenfor familiekontorene,
som autoriseres på samme måte. De er
avlasterne i systemet: Dels geografisk,
der de korter ned reiseveien til nærmeste
megler, dels kapasitetsmessig, ved å
hjelpe til å ta toppene i belastning så det
ikke blir for lenge å vente på time. I en
ideell verden var det et godt bemannet
familiekontor på hvert nes med en
mirakuløs evne til å skifte gir etter
belastning. Slik er det ikke.
Eksternmeglerkorpset lider av
varierende opplæringsnivå, av histo-
Juristkontakt 1 • 2014
riske årsaker. Det kan gjøres noe med.
Så har de sjelden noe særlig fagmiljø,
de blir lett enslige svaler som har lite
kontakt med familiekontorene, og
som dessuten ikke megler så ofte eller
mye. Dette kan også gjøres noe med.
Får man til dette, kan systemet nyte
godt av erfaringer og kompetanse fra
et meglerkorps med en mer allsidig
bakgrunn enn det familiekontorene
rår over. Det bør være en styrke.
Samarbeid
med
domstolene.
Foreldrene bør alltid sendes fra rettssalen og tilbake til megleren igjen
dersom bare en av foreldrene møtte til
meglingen forut for rettsaken.
Normalt bør dette skje også der det
kun har vært ett møte i megling og
megleren anbefaler videre megling.
Anbefalingen kan skrives inn i meglingsattesten. Der meglingen opprinnelig var satt opp som separat megling,
bør det vurderes å pålegges megling
samlet ved tilbakesending – de ville jo
uansett måtte møte hverandre ansikt
til ansikt i rettssalen.
Disse endringene vil gjøre meglingen
og mulighetene som ligger der til en
realitet, og ikke bare en ren formalitet,
som den stort sett er i disse tilfellene.
Dette handler til sammen om mange
foreldrepar. Her brukes i dag ikke det
potensial som ligger i ordningen.
Foreldrene bør eventuelt kunne
ønske seg en annen megler enn den
opprinnelige ved tilbakesending. Det
bør ellers vurderes om meglers taushetsplikt i disse «tilbakesendingsmeglingene» skal oppheves i forhold til
dommeren, men her er sterke argumenter begge veier.
Dialog med advokatene. Det er
stor kvalitetsforskjell i hvordan advokater informerer og instruerer sine
klienter i familiesaker. Økt informasjon bør gis til advokatene om hva
meglingen er til for og hvordan den
foregår. Familieadvokatene har på sin
side sikkert mange meninger om
meglingsordningen som familievernet
burde lytte til.
Slik jeg ser det, er meglingsmøtene
undervurdert både i og utenfor fami-
lievernet. Det gjelder både i forhold til
hvilke muligheter som ligger i møtene,
hvilke forskjellige kompetanser som
kan bidra til å gjøre dem virkningsfulle,
og hva som særpreger megling til forskjell fra terapi og rådgivning.
Dessuten er det en prioriteringsknipe:
På familievernkontorene gjør stramme
budsjetter og mange andre viktige og
faglig utfordrende oppgaver at meglingen får mindre oppmerksomhet
enn fortjent. Hos de eksterne meklerne
gjelder egne begrensninger som nevnt
ovenfor.
Når dommeren tar over
Meglingsordningen løser ikke alle
saker. Det er en urealistisk målsetting.
Noen av de uløste havner i rettssalen.
Slik jeg ser det, kan det også gjøres noe
med saksgangen i barnefordelingssakene.
Obligatoriske planmøter. De
saksforberedende møtene håndteres
og styres i dag svært forskjellig fra
dommer til dommer og fra domstol
til domstol. Det er stilforskjeller,
prosessforskjeller og praktiske forskjeller. Dette er problematisk i seg
selv og det burde gjøres noe med.
Men når det nå er slik, bør det i alle
fall innføres obligatorisk forhåndskonferanse / planmøte pr telefon slik
at dommeren kan informere advokatene om hvilken stilart og fremgangsmåte akkurat hun eller han legger
opp til, og at advokatene kan komme
med sine innspill. Dette vil gi mer
konstruktive møter. Advokatene kan
forberede foreldrene mye bedre på
hva som skal skje. Det kan gjøre foreldrene tryggere og mer selvrepresenterende i rettssalen. Da er vi kommet
nærmere der vi gjerne vil være, for
det er foreldrene som skal leve videre
med hverandre, med barna og med
løsningene man finner frem til.
Bort med press og stress. En viss
forlikskåthet blant dommere og advokater bør lukes ut. Forlik er ikke alltid
det beste – i alle fall dersom det er
inngått under hastverk eller overivrig
motiveringsinnsats fra dommer og
45
Meninger | Fag | Debatt
advokater. Det handler om sårbare
barn og ofte fortvilte, usikre foreldre
som veldig lett lar seg lede. Ikke få
foreldre har faktisk hørt varianter av
denne: «Det beste er at dere forlikes,
ellers må jeg skrive dom.» Vi har hatt
ulykkelige foreldre hos oss som kommer til megling igjen etter et rettsforlik, gjerne etter et år eller to, og forteller at de har følt seg overkjørt av
juristene i rettssalen, og mener dette
er gått ut over både barna og dem selv.
Endre innhold? En del advokater
har foreslått at meglingen bør styrkes i
familievernet og at «semi-meglingen»
under de saksforberedende møtene
dermed også bør kunne bygges noe
ned. Der en kompetent og tilstrekkelig
meglingsordning i familievernet ikke
har kunnet hjelpe foreldrene, heller
ikke etter tilbakesending fra domstolene som foreslått ovenfor, der er det
kanskje mindre poeng i å forsøke enda
en runde i rettssalen. Man bør langt
oftere kunne vurdere saken slik at
man bør gå rett til hovedforhandling,
eventuelt etter et helt kort saksforberedende møte. Dette kan skape klarere
linjer.
Tingrettsdommer Tore Hagen og
psykolog Knut Rønbeck, har i siste
nummer av Tidsskrift for familierett,
arverett og barnevernrettslige spørsmål kommet med følgende utsagn: «...
domstolene har et bedre og mer
omfattende tilbud enn de fleste familiekontorer. Barnesakene har høy prioritet ved domstolene, og de behandles
i en regi som er preget av både vennlighet og alvor. Det legges opp til en
strukturert og målrettet prosess som
om mulig skal lede frem til en løsning
man kan samarbeide om. Slike
betingelser kan ikke et familievernkontor tilby» (s. 320). Mange med
meg holdt på å falle av stolen da vi
leste en så unyansert uttalelse. Med all
46
respekt for de to nestorene – her tar de
feil et godt stykke på vei. I resten av
artikkelen gis tilsvarende signaler. Det
er trist å lese. På den annen side: Noe
har de rett i, for familievernet er ikke
hittil blitt prioritert som det burde.
Det skal uansett godt gjøres å argumentere for noe annet enn at tidlig og
uformell konfliktløsning er det som
belaster barna, foreldrene og statskassen i minst mulig grad. Jeg tror vi alle
er enige om at familievernet må være
hovedarenaen.
Klarere terminologi. Hvis familievernets rolle økes i forhold til domstolene, så bør det vurderes å slutte med å
kalle de første møtene i saken for
«megling». Betegnelsen er egnet til å
forvirre i forhold til hva familievernet
gjør, som på langt mer solid basis
megler i reell forstand. Bruk heller
som standard lovens betegnelse «saksforberedende møter». Disse møtene er
i realiteten avklarings- og rådgivningsmøter, med sakkyndig støtte, og med
anledning til å inngå rettsforlik.
Kompetent megling i så følelsesfylte
saker som dette er, krever lang opplæring og erfaring. Dette har stort sett
ikke norske dommere. I familievernet
er man utdannet for og jobber på
denne arenaen hele tiden, hver dag.
Barnas behov som
allmennkunnskap
Med en skilsmisseprosent i området
rundt 50 og et enda høyere tall for
samboere – da burde sannelig mye
mer kunnskap om barns behov være
allemannseie.
Det norske helsevesenet arbeider
stadig mer informerende og forebyggende. Hvorfor tenker vi ikke mer slik
når det gjelder barna? Her snakker vi
om en takknemlig oppgave. Alle foreldres hjerte blør for barna. Fremstår
man som balansert og troverdig med
et budskap som handler om barnas
beste, så vil foreldrene lytte. Om fagfolk ikke alltid er enige om detaljene i
hva som er barns beste, så er det store
felter hvor de er enige.
Hvor
skal
vi
begynne?
Videregående skoler er nok for tidlig.
Alle som får barn for første gang burde
i hvert fall involveres i tilbud om
informasjon og kursing. Tvang virker
neppe.
Uansett er dette også en naturlig
oppgave for et oppgradert familievern.
De sitter på fagkompetansen, og de
burde kunne koordinere andre aktører.
En ny infrastruktur
En styrking av familievernet er fornuftig økonomisk politikk og fornuftig
helse- og velferdspolitikk.
Vi kan investere milliarder i samferdsel, som er vår tekniske infrastruktur,
og i utdanning, som er vår mentale
infrastruktur. Dette regner vi med å ha
store gevinster av over tid. Slik bygger
vi fremtiden. Hva med like selvfølgelig
å inkludere vår følelsesmessige og
relasjonsmessige infrastruktur?
Når de av oss som nærmer seg
livets slutt tenker over hvordan vi har
levd og hva som har vært viktig, er det
de færreste som er opptatt av hvor
lange jobbreiser vi hadde eller hvor
mange penger vi tjente. Vi tenker på
nærhet og ensomhet, på familie og
venner, på våre foreldre og våre barn,
på hvor gode eller dårlige relasjoner vi
hadde.
Juristkontakt 1 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
Voldgift
Hvorfor velger næringslivet
private domstoler?
Av Ola Ø. Nisja og Kaare Andreas Shetelig, advokater Wikborg, Rein & Co DA
Betaler man godt, kan man
velge voldgiftsdommere fra
øverste hylle blant professorer, embetsdommere og
advokater.
At tvister løses ved voldgift, er ikke et
nytt fenomen. Voldgift som tvisteløsningsmekanisme er langt eldre enn det
offentlige domstolsapparatet. Trenden
vi ser i dag der voldgift brukes i stadig
større grad av næringslivet, er likevel
av nyere dato. Begrunnelsen for å
bruke voldgift er også i endring.
Dynamikk og fleksibilitet er to sentrale stikkord.
Statens domstolssystem har stor
troverdighet, og er i praksis gratis å
benytte om man ser bort fra advokatkostnadene. Norske embetsdommere
nyter en høy anseelse, og det er
betydelig konkurranse om dommerstillingene. I tvister om store økonomiske verdier ser partene likevel
gjennomgående seg tjent med å
unngå statens domstolssystem og i
stedet overlate avgjørelse av tvisten
til avgjørelse ved voldgift. Store og
viktige kommersielle tvister avgjøres
på denne måten i lukkede møterom,
ikke i tinghuset hvor offentligheten
har adgang.
I 1979 publiserte professor Tore
Sandvik en undersøkelse om hvorfor
voldgift ble valgt som tvisteløsningsmekanisme. I prioritert rekkefølge
kom Sandvik til at hovedgrunnene var
rask avgjørelse, spesiell fagkunnskap
hos voldgiftsdommerne (for eksempel
teknisk), kostnadsnivået, den juridiske
fagkompetansen, et ønske om å unngå
publisitet og at voldgift er fordelaktig i
tvister over landegrenser.
34 år senere mente vi det var på tide å
stille spørsmålet på nytt til sentrale
aktører innen voldgift i Norge.
Svarene viser en markert endring i
hvorfor næringslivet velger å sette opp
sine egne private voldgiftsdomstoler.
Vår undersøkelse viser at den viktigste
årsaken til at næringslivet velger voldgift
i dag er juridisk fagkompetanse. Betaler
man godt, kan man velge voldgiftsdom-
mere fra øverste hylle blant professorer,
embetsdommere og advokater.
På en god andreplass men likevel
på dalende kurs kommer det å få en
rask avgjørelse. Kostnadsnivå som
begrunnelse faller også mye.
Voldgift er nemlig ikke billig. At
voldgift i enkelte tilfeller kan være
rimeligere enn de ordinære domstolene fordi det bare er én runde, ser
ikke ut til å være en avgjørende faktor
for brukerne.
Avgjørelse ved voldgift er heller
ikke nødvendigvis raskere enn ved
domstolene. Riktignok kan man få en
avgjørelse nesten like raskt som i tingretten, og man slipper en ankeomgang
i lagmannsretten (og potensielt i
Høyesterett), men dette er ikke lenger
like avgjørende for næringslivets valg.
Domstolene og Domstolsadministrasjonen bør merke seg resultatene.
Selv om dommerne i statens domstolssystem gjennomgående holder
høyt faglig nivå, utpekes dommer til
den enkelte sak normalt etter tilfeldighetsprinsippet.
Konkurrenten, voldgift, foretrekkes nettopp på bakgrunn av en
faktor som er et av de fremste kjennetegnene ved norske embetsdommere:
Juridisk fagkompetanse.
Domstolene og
Domstolsadministrasjonen
bør merke seg resultatene
Juristkontakt 1 • 2014
47
Meninger | Fag | Debatt
Torgersen-saken
En tvilsom frifinnelse
Av Jørgen Agder, jurist
I Juristkontakt 9/13 blir
Fredrik Fasting Torgersen
frifunnet av Nils Erik Lie for
drapet han ble dømt for i 1958.
Lies argumentasjon for å frifinne
Torgersen følger et velkjent mønster:
Torgersen ble domfelt på grunnlag av to
usikre vitneobservasjoner og tre bevis
som «nye sakkyndige» har avskrevet som
verdiløse. Denne fremstillingen av
sakens beviser er imidlertid sterkt misvisende.
Lies første feil er å overse
Torgersens merkelige alibihistorie for
drapskvelden. Det er på det rene at
Torgersen var på vei nedover Karl
Johan på det tidspunktet drapsofferet
var på vei oppover samme gate. Drøye
tre timer senere ble han stanset av
politiet i nærheten av drapsstedet på
et tidspunkt som er godt forenelig
med at han da nettopp har satt fyr på
de brennbare materialene som drapsmannen hadde lagt rundt liket.
Torgersen har alltid hevdet at han i
disse drøye tre timene hadde vært
sammen med ung pike som het Gerd.
Han har imidlertid aldri vært i stand til
å gi noen opplysninger som kunne
bidra til å identifisere denne piken.
Torgersens støttespillere hevder ofte
at Gerd-alibiet er bekreftet av
Torgersens mor og søster, men disse
hadde ingen andre opplysninger om
Gerd enn hva Torgersen hadde gitt
dem. De så henne aldri. Det er dessuten viktig å merke seg at Torgersens
merkelige alibi nøyaktig dekker tiden
fra drapsmannen må ha møtt drapsofferet og frem til drapsmannen tente på
48
Man kan ikke lenger
snakke om rimelig tvil
åstedet senere på kvelden. Torgersens
alibihistorie fremstår som både oppdiktet og påfallende beleilig for en
som er mistenkt for drapet og brannen
i Skippergata.
Dertil kommer at vitnet Johanne
Olsen var overbevist om at hun hadde
sett Torgersen i Torggata på et tidspunkt han etter egen forklaring var
hjemme med Gerd. Torgersens støttespillere avfeier Olsens observasjon
som upålitelig ved å hevde at det må
ha vært dårlige lysforhold i Torggata
og at Olsen kun så Torgersen bakfra.
Disse innvendingene mot Olsens vitneforklaring savner imidlertid et sikkert grunnlag. Det som derimot er
sikkert, er at Olsen kjente Torgersen
meget godt av utseende, at hun var
helt sikker på at det var ham hun
hadde sett og at hun hadde snakket
om denne observasjonen før drapet
var kjent. Mannen i Torggata tok dessuten etter all sannsynlighet en drosje
fra Youngstorget til rett i nærheten av
der Torgersen bodde.
Torgersens svært lite troverdige historie om Gerd samt at historien motsies
av Olsens forklaring, betyr at Torgersen
etter all sannsynlighet har løyet om
Torgersen-saken
Åpenbart gal domfelle
lse
Av Nils Erik Lie, pensjonert
lagmann
Det var uten særlig entu
siasme at jeg tidligere i
år
fulgte en oppfordring
til å se
på dokumentene i Torg
ersensaken. Jeg har aldr
i tidligere sett noen grunn
til å
tvile på at han i sin tid
ble
dømt med rette. Gjennom
gangen av de sentrale
dokumentene i saken har imid
lertid hatt som konsekvens
at
jeg er blitt sterkt uroe
t over
det som har skjedd.
De sakkyndiges konklusjo
ner kan
sammenfattes slik:
De sakkyndige vedrø
rende tannbittbeviset beskrev full
identitet melikke ble gjenopptatt
lom bittsporene og Torge
rsens tenner.
Ingen av dem uttalte
noen form for
tvil om at Torgersen var
biteren.
De sakkyndige vedrørende
gå inn i bevismaterialet
barnålbe, men å vurdere
viset anså det for å være
holdbarheten og vekte
meget stor
n av hvert
sanns
ynlighet for at nålene i Torge
enkelt beviselement, og
rsens
deretter sette
dress og på åstedet kom
dem inn i en sammenhe
fra samme tre,
ng. Vi må forda de ikke bare var korte
utsette at de gjorde jobbe
,
men
også
n sin.
hadde en eiendommelig
Forklaringene under
og sjelden
hovedforform.
handlingen i 1958 kan
grovt sett sorteDe sakkyndige vedrø
res i fire hovedgrupper.
rende avføFlertallet av
ringsbeviset konkluder
vitner og sakkyndige forkl
te noe varierarte seg om
ende, men det helhetsinn
Torgersens og Rigmor
trykk
de gir,
Johnsens beveer at deres klare oppf
gelser i byen den fatale
atning var at
kvelden, om at
avføringen på Torgersens
Rigmor ble plaget av en
sko stammet
mann, og om
Domfellelsen i 1958
fra
Rigmor Johnsen.
uomtvistede
sakkkyndigspørsmål.
var åpenbart gal, og
Ingen av disse opply
sningene er
jeg stiller meg uforståSamlet
kan
omstridt. De er heller ikke
disse
sakkyndige
av vesentlig
ende til at saken ikke
uttalelsene – særlig fra
bevismessig betydning.
de odontologisk
To vitner
ble gjenopptatt da
sakkyndige – ikke ha etter
bekreftet Torgersens egen
latt begrunforklaring
gjenopptakelseskomnet tvil hos lagrettemedlem
om at han hadde vært hjem
mene om
me med en
misjonen behandlet
at Torgersen var gjerningsm
pike på rommet. To andre
annen.
den i 2006, ut fra det samle
vitne
r
forI dag er situasjonen denn
te materiaklarte
at
de
e:
hadde sett ham i byen
let som forelå da.
på
En rekke nye sakkyndige
tidspunkter og steder som
har uttalt
Det kan ikke reises tvil
var uforenseg om tannbittbeviset.
om hva
lig med forklaringen fra
Et klart flertall
lagrettemedlemmene
alibiv
itnen
e.
utelukker Torgersen.
la avgjørende
De rettsopp
Jeg stiller meg
uforstående til at saken
Tidligere lagmann Nils Erik Lie skrev om Torgersen-saken i forrige utgave
Juristkontakt 1 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
hva han gjorde de avgjørende timer
drapsnatten. Torgersen er derfor en
sterk kandidat som gjerningsmann.
Hvilke andre indisier peker så mot
ham?
Tannbittbeviset regnes ikke i dag
som et godt bevis mot Torgersen.
Torgersens privatengasjerte sakkyndige hevder endog at bittmerket frifinner Torgersen, men ingen av de rettsoppnevnte sakkyndige har vært enige i
denne påstanden. Det mest interessante ved bittmerket er derfor at
Torgersen vinteren 1957/58 i flere
måneder nektet å avgi bittprøve til
politiet. Han foretrakk å bli sittende i
varetekt. Det er vanskelig å tenke seg
en annen rimelig forklaring på denne
adferden enn at Torgersen som drapsmann utmerket godt visste at tennene
hans kunne felle ham. Tannbittet sett i
sammenheng med Torgersens etterfølgende adferd taler derfor fortsatt klart
for at han er skyldig.
Ifølge Lie har «nye sakkyndige
klarlagt» at barnålene på henholdsvis
åstedet og Torgersen hadde en så vanlig form at de ikke kan brukes som
bevis mot Torgersen. Problemet er at
ingen rettsinstans noen gang har funnet denne «klarleggingen» særlig overbevisende. Argumentene fra disse «nye
sakkyndige» (det er her snakk om
professorer i botanikk som har engasjert seg sterkt i saken på Torgersens
side) har mer preg av tendensiøs synsing enn vitenskapelige undersøkelser.
Det må også nevnes at fire skogforskere har gått langt i å støtte konklusjonene fra 1958 om at nålenes likhet
sterkt taler for Torgersens skyld.
Avføringsbeviset avfeier Lie med
at avføringen på Torgersen til dels
inneholdt hår og at denne avføringen
derfor må ha stammet fra en hund,
ikke drapsofferet. Laborantene som
grundig undersøkte avføringen i
1957/58 har derimot tydeligvis kommet til at hårene kunne ha en annen
forklaring enn at det var snakk om
hundeavføring. Dette må veie adskillig
tyngre enn Lies spekulasjoner om
temaet 55 år senere. Selv om det ikke
kan utelukkes at avføringen på
Torgersen kan ha vært fra et dyr, er
funnet av avføring på blant annet en
fyrstikkeske Torgersen hadde i lommen en omstendighet man ikke kan se
bort fra. Avføringsbeviset må også sees
i lys av Torgersens desperate fluktforsøk etter pågripelsen.
De tekniske bevis taler etter dette
fortsatt med tyngde for at Torgersen er
skyldig. Når de sees i sammenheng
med Torgersens usannsynlige alibihistorie og Olsens vitneforklaring, kan
man ikke lenger snakke om rimelig
tvil. Ytterligere forhold som bare
bekrefter denne konklusjonen er
Torgersens tidligere dommer for vold
og voldtektsforsøk samt en rettspsykiatrisk evaluering fra våren 1958, der
han beskrives som en psykopat med
svak etisk vurderingsevne.
Til sist fremmer Lie en flittig gjentatt påstand om at dersom Torgersen
virkelig var drapsmannen, ville han
aldri tatt sjansen på å vende tilbake til
åstedet for å tenne på liket. Det er
imidlertid vanskelig å forklare tidsforløpet mellom drapet og ildspåsettelsen
på annet vis enn at det var nettopp det
drapsmannen gjorde. Risikoen for å bli
sett var absolutt tilstede, men trangen
til å utslette mulige spor tok åpenbart
overhånd.
Torgersen-saken
Aktoratets kronvitne i slåsskamp med juryens ordfører
– en øyenvitneskildring
Av Christopher S. Harper, advokat, emeritus
Som ung juridisk student
mellom første og annen
avdeling sommeren 1958
fulgte jeg deler av hovedforhandlingen i Eidsivating lagmannsrett i straffesaken mot
Fredrik Fasting Torgersen.
Juristkontakt 1 • 2014
Saken fikk bred dekning i pressen, så
tilhørerbenkene var tettpakket, bl.a.
med juridiske studenter. Jeg husker
godt at stemningen i saken var «ladet»
under forklaringen til påtalemyndighetens «kronvitne», Ørnulf Bergersen.
Statsadvokat Dorenfeldt introduserte
Bergersen i smigrende ordelag, slik jeg
husker det : «Du er jo gammel
Kristianiagutt». Han la tydelig vekt på
å fremstille Bergersen som en som var
godt kjent i strøket omkring
Skippergaten, hvor drapet hadde funnet sted.
Bergersen forklarte rolig at han
hadde sett Torgersen komme ut av
Skippergaten 6 b med sykkel, på et
tidspunkt som kunne knytte ham til
49
Meninger | Fag | Debatt
drapet på Rigmor. (Torgersen ble som
kjent pågrepet ca. 500 meter fra
Skippergaten 6 b, på sykkel.)
Bergersens forklaring sto i direkte
motstrid med det Torgersen selv
hadde forklart, nemlig at han aldri
hadde vært i Skippergaten og ikke
hadde noe med drapet å gjøre.
Med ett «eksploderte» den fortettede stemningen. Torgersen grep en
stol og kastet den mot Bergersen,
samtidig som han hoppet over skranken i et angrep på Bergersen.
Politimannen som hadde sittet ved
siden av Torgersen, fulgte umiddelbart
etter. Det ble et kraftig basketak på
gulvet der flere var involvert, herunder
også lagrettens (juryens) ordfører.
Lagmann Kristian Lunde skrek: «Legg
ham i jern, legg ham i jern!» Forsvarer
Knut Blom satt, så vidt jeg husker, helt
urørlig under opptrinnet. Jeg kan ikke
si i dag hvor lang tid episoden varte,
men Torgersen ble overmannet og ført
ut av salen. Retten ble hevet og vi gikk
rystet hjem.
Dorenfeldt skrev senere at:
«…episoden var mer dramatisk enn
en hvilken som helst film. Man kan
sammenligne f.eks. med filmen
Witness for the Prosecution og man
må si at filmen var en anemisk opplevelse i forhold til virkeligheten.» (Ref.:
L.J. Dorenfeldt, Seksualdrapet i
Skippergaten i Oslo, Norsk Tidsskrift
for Kriminalteknikk 1959 s.273.)
Det var flere blant oss som oppfattet Torgersens opptreden som en
reaksjon på en åpenbar løgn fra
Bergersens side, mens andre mente at
Torgersens reaksjon skyldtes at han nå
forsto at han kom til å bli dømt for
drapet han var tiltalt for. Det var
absolutt delte meninger på dette
punkt.
Jeg husker godt at jeg oppfattet
Dorenfeldts
opptreden
overfor
Torgersen som aggressiv og fiendtlig.
Dorenfeldt utførte vervet som aktor
med atskillig «showmanship» og stjal
forestillingen ,om man kan si det slik.
Han var rettssakens dominerende
50
Autoritetstro som
de fleste av oss studenter
den gangen var, stilte
ingen spørsmål
– Både i 1958 og senere har jeg mange
ganger tenkt at Torgersen ikke fikk en
«fair trial», skriver Christopher Harper
(Foto: HL-senteret)
personlighet ved at han rett som det
var henvendte seg til lagmannen og
skapte et inntrykk av en, etter min
mening, upassende nærhet mellom
aktor og rettens administrator. Jeg var
tilstede under Dorenfeldts prosedyre
da han avfyrte følgende «salve» mot
Torgersen:
«Du lyver, Jeg vet du lyver, lagrettens formann vet du lyver, lagmannen
vet du lyver, du lyver!»
Dette utbruddet fra Dorenfeldts side
husker jeg særdeles godt. Det gjorde
inntrykk. At Dorenfeldt ga utrykk for
sin oppfatning om at Torgersen løy,
fikk så være. Men jeg syntes at han
overskred alle grenser for hva en aktor
kan tillate seg ved å påstå at juryens
ordfører og lagmannen var av samme
oppfatning. Jeg kan ikke huske at
Dorenfeldts påstand på dette punkt
utløste noen form for reaksjon fra lagmann Lundes side eller at forsvareren,
Knut Blom, protesterte.
Et semester på denne tiden holdt
Dorenfeldt forelesninger i strafferett
som vikar for professor Johs. Andenæs.
Jeg husker ikke nå om det var før eller
etter hovedforhandlingen i Torgersen
saken, men jeg husker godt at han
engang nærmest skrøt av å fortelle om
politiets effektive etterforskningsmetoder. Ordene lød omtrent slik:
«Vi har våre informanter som vi
stikker en femmer til og vi får dermed
verdifull informasjon.»
Autoritetstro som de fleste av oss studenter den gangen var, stilte ingen
spørsmål ved det åpenbart kritikkverdige ved at politiet kjøpte seg informasjon. Heller ikke for Dorenfeldt var
det tilsynelatende noen varselklokke
som ringte, tvert imot.
Jeg fikk senere kjennskap til at
advokat Blom anket den fellende dom
og nedla påstand om at den skulle
oppheves fordi juryens ordfører hadde
deltatt i slåsskampen med tiltalte. Jeg
kan ikke si annet enn at jeg oppfatter
Høyesterett, i likhet med Dorenfeldt,
som forutinntatt når den avviste anken
med følgende begrunnelse:
«Med hensyn til «basketaket» heter
det i lagmannsrettens rettsbok at
under avhøring av et av vitnene «hoppet tiltalte plutselig over inngjerdingen rundt tiltaleboksen og kastet en
stol mot vitnet. Han måtte overmannes og legges i håndjern av den tilstedeværende politivakt og ble så ført ut».
At lagrettens ordfører under dette
fant å måtte assistere politivakten, kan
etter min mening ikke ha hatt noen
betydning for lagrettens standpunkt
til skyldspørsmålet.»
Både i 1958 og senere har jeg
mange ganger tenkt at Torgersen ikke
fikk en «fair trial». Forakten for det
han angivelig hadde gjort, preget
saken, både gjennom aktors og lagmannens opptreden. Etter at Torgersen
hadde gått til fysisk angrep på vitnet
Bergersen, var løpet kjørt. Om ikke
oddsene for frifinnelse var særlig høye
forut for angrepet, sank de i hvert fall
til null etter det.
Juristkontakt 1 • 2014
Juristforbundet inviterer til den årlige
Lederkonferansen
Trenger vi ledere – når vi har politikere?
Denne gangen får du bl.a:
Harald Norvik
Corporate governance – i spenningsfeltet
mellom politikk og ledelse
• Harald Norvik var statssekretær (Ap) i Olje- og
energidepartementet 1979-81, deretter direktør i
Aker-gruppen og konsernsjef i Statoil 1988-99. Han
har vært styreformann i SAS og Telenor.
Kristin Clemet
Styring og ledelse i offentlig forvaltning
• Kristin Clemet er leder i tankesmien Civita. Hun var
utdannings- og forskningsminister 2001-2005,
arbeids- og administrasjonsminister 1990 og
stortingsrepresentant 1989-1993. Clemet var
viseadministrerende direktør i Næringslivets
Hovedorganisasjon 1998-2001 og er utdannet
siviløkonom fra NHH.
Kjetil A. Vedøy
God ledelse er mer enn teori fra lærebøkene
• Kjetil A. Vedøy har bred erfaring som leder og konsulent.
Han har blant annet vært daglig leder av bedriftshelsetjenesten Sunn HMS og personalsjef hos IKEA. Han er
direktør for Arbeidsmiljøsenteret siden 2012.
Godi Keller
Skråblikk på ledelse
• Keller sier om seg selv: «Jeg er i dag frittgående
foredragsholder, skribent, kåsør (et ord som antakelig
er på vei ut av det norske språket), lærer ved
anledning, pøbelpedagog og generell inn- og
utvandrer. Jeg disponerer over en god del erfaring og
er merkelig nok stolt av det. For erfaringer kan man
høste og fortelle videre. Så jeg forteller. For foreldre og
lærere og medarbeidere i barnehager og skoler. For
pensjonister, fosterforeldre, pøbler som sagt, og ved
anledning for andre, så som jurister, sykepleiere,
farmasøyter og de som måtte spørre.»
Konferansier:
Bente Kraugerud
Bente Kraugerud er avdelingsdirektør i Justis- og
beredskapsdepartementet, Personal- og
organisasjonsutviklingsseksjonen.
Dato: Onsdag 5. februar 2014
Tid: Kl. 13.00-17.00 (registering fra kl. 12.30)
Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass, Oslo
Dagen avsluttes med tapas og sosialt samvær.
Egenandel: Kr 250,-
Seminar i regi av Juristforbundet vil normalt oppfylle vilkårene for obligatorisk etterutdanning for
Advokatforeningens medlemmer. Det vil iht. Advokatforeningens retningslinjer bli søkt om godkjenning i etterkant.
Påmelding: www.juristforbundet.no
KONFERANSE
Kurs for tillitsvalgte
Tillitsvalgtes rolle
Kurstittel:
Tillitsvalgtes rolle I
Tillitsvalgtes rolle II
Målgruppe:
Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra:
Til:
Sted:
Torsdag 24. april 2014 kl. 10.00
Fredag 25. april 2014 kl. 16.00
Quality Hotel 33, Oslo
Kursnummer:
Kursnummer:
Påmeldingsfrist:
2014654 (tillitsvalgtes rolle I)
2014664 (tillitsvalgets rolle II)
20. februar 2014
Kurset Tillitsvalgtes rolle I er obligatorisk for alle
tillitsvalgte og skal i utgangspunktet gjennomføres før
man kan delta på de andre kursene. Her gir vi deg som
tillitsvalg kunnskap om idegrunnlaget for Juristforbundet
og Akademikerne. Du vil få en innføring i oppbygningen
av Juristforbundet og hovedsammenslutningen
Akademikerne, og din plassering i organisasjonen.
På dette kurset er målet at du som tillitsvalgt skal
bli tryggere i rollen. Tillitsvalgte som er trygge i
rolleforståelsen er bedre i stand til å oppdage og gripe fatt
i ulike problemstillinger som berører sine medlemmer,
og bedre egent til å delta i og kjøre gode prosesser.
Dette krever kjennskap til en rekke problemstillinger og
bevissthet på egen rolle vis a vis øvrige aktører.
Kurset tar blant annet opp følgende temaer:
• Organisasjonskunnskaper
• Hva vil det si å være tillitsvalgt
• Rollen som tillitsvalgt
• Tillitsvalgtes oppgaver, særlig om medbestemmelse
og bistand til enkeltmedlemmer
• Hvem er den gode tillitsvalgte
Kurset Tillitsvalgtes rolle II forutsetter tidligere deltakelse
på kursets del I og er beregnet på tillitsvalgte som har fått
de grunnleggende elementer på plass og har rukket å få
en viss erfaring.
Kurset vil inkludere følgende elementer.
• Ledelse og
• Dilemmaer og strategiske valg
• Erfaringsdeling
• Nye perspektiv
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Hovedavtalen i staten
Kurstittel:
Hovedavtalen i staten
– medbestemmelse
Målgruppe:
Tillitsvalgte i statlig sektor
Fra:
Til:
Sted:
Torsdag 8. mai 2014 kl. 10.00
Fredag 9. mai 2014 kl. 14.00
Holmen Fjordhotell, Nesbru
Kursnummer:
Påmeldingsfrist:
2014655
14. mars 2014
Dette kurset er obligatorisk for alle tillitsvalgte i staten
og skal i utgangspunktet gjennomføres før man kan delta
på de andre kursene.
Kurset vil gi deg inngående kunnskap om Hovedavtalens
formål, intensjon og virkeområde. Vi gjennomgår former
for medbestemmelse, klargjør partsforholdet og partenes
rettigheter og plikter. I tillegg til dette ser vi nærmere på
Hovedavtalens rolle ift. virksomhetens tilpasningsavtaler.
Kurset vil også gi deg som tillitsvalgt en god innføring
i IA-Avtalen.
Totalt sett vil kurset bidra til å trygge deg som tillitsvalgt
slik at du kjenner din rolle og hvilke arenaer du spiller
på med hvilke virkemidler.
På dette kurset er det reservert fem plasser for
medlemmer med arbeidsgiveransvar.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 915 55 268
Kurskalender 2014
Forhandlingsteknikk – kursnummer 2014651
16.-17. januar, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Endringsprosesser i offentlig sektor
– kursnummer 2014650
6.-7. februar, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for
kommunal sektor og Spekter-Helse
Kommunikasjon for påvirkning
– kursnummer 2014652
6.-7. mars, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer I – kursnummer 2014653
20.-21. mars, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
5 plasser avsatt til ledere
Tillitsvalgtes rolle I – kursnummer 2014654
24.- 25. april, Quality Hotel 33, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Tillitsvalgtes rolle II – kursnummer 2014664
24.-25. april, Quality Hotel 33, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Hovedavtalen i staten – kursnummer 2014655
8. – 9. mai, Holmen Fjordhotell, Nesbru
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
5 plasser avsatt til ledere
Hovedavtalen og hovedtariffavtalen i KS-området
– kursnummer 2014701
22.-23.mai, Østlandet (sted annonseres senere)
Målgruppe: tillitsvalgte i kommunal sektor (KS-området)
HTA og lokale forhandlinger i staten
– kursnummer 2014657 (aug.) og 2014658 (sept.)
27.-29. august og 10.-12. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Forhandlingsteknikk – kursnummer 2014658
24.-25. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer II – kursnummer 2014659
16.-17. oktober, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
5 plasser avsatt til ledere
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
– kursnummer 2014660
6.-7. november, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Juristkongressen «grønt spor»
– kursnummer 2014661 påmelding starter i juni
19.-21. november, Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
VELKOMMEN TIL
ALUMNUSDAGER PÅ
DRAGEFJELLET!
9. og 10. mai 2014 kan du møte igjen studiekamerater og
lærere fra studietiden din ved Det juridiske fakultet, kombinert med at du får faglig påfyll. Da inviterer Universitetet
i Bergen for første gang tidligere studenter til alumnustreff.
Vi lover innholdsrike dager med en rekke ulike arrangementer av
både faglig og sosial art.
Vi håper å se deg der!
Fredag 9. mai
Kl. 12.00 – 16.00: Etterutdanningskurs
Fagseminar med alumnene Asbjørn Strandbakken (dekan),
Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, riksmekler Nils T.
Dalseide og førsteamanuensis Sigrid E. Schütz.
Kl. 18.00 – 01.00: Alumni-night på fakultetet
Det vil bli en god miks av faglig og sosialt innhold, og vi får besøk
av alumn og krimforfatter Chris Tvedt og professor Kai Krüger.
Lørdag 10. mai
På lørdagen blir det både sentrale og fakultetsvise arrangementer
spredt utover hele campus på Nygårdshøyden. På Det juridiske
fakultet tilbyr vi seks populærvitenskapelige foredrag med blant
andre professor Jan Fridthjof Bernt og forsker Maja Janmyr.
Mer informasjon på
www.uib.no/jur og www.alumni.uib.no
Kommunikasjon for påvirkning
– kursnummer 2014662
4.-5. desember, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
11.-12. desember, Clarion Hotel Bergen Airport, Bergen
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
KURS
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Her bestiller du stillingsannonsen
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Forlagsredaktør
juridiske fag
Fagbokforlaget har en stor og spennende portefølje av fag- og lærebøker
innen juridiske fag. Vår nye forlagsredaktør vil ha som hovedoppgave
å vedlikeholde og fornye denne porteføljen.
Mer informasjon om stillingen finner du på www.fagbokforlaget.no eller får
av forlegger Arno Vigmostad på telefon 975 54 835 / arno.vigmostad@fagbokforlaget.no eller redaksjonssjef Roald Valle på telefon 975 54 831 eller
e-post. Søknad og CV sendes per e-post til roald.valle@fagbokforlaget.no.
Arbeidssted: Oslo eller Bergen. Søknadsfrist: Snarest.
Forlagshuset Vigmostad & Bjørke har i dag
ca. 150 ansatte og over 300 millioner kroner i omsetning.
Innenfor forlagshuset finner du blant annet
Fagbokforlaget, Eide forlag, allmennforlaget
Vigmostad & Bjørke og Norges ledende nettbokhandel
Haugenbok.no.
Fagbokforlaget er i dag det fjerde største forlaget i
Norge med utgivelser for hele utdanningsløpet, fra
barnehage til høyere utdanning.
www.fagbokforlaget.no
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
HØYESTERETT
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har
omkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet
(unntatt Økokrim) var i 2013 ca. 155 millioner kroner.
Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige
ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere
påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen
straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge.
Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre
tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle
rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utøve fagledelse
overfor politiet.
Arbeidet i vår etat er meningsfullt, krevende, selvstendig og utgjør
et viktig samfunnsoppdrag. Det stilles høye krav til faglig dyktighet,
integritet og samarbeidsevner.
Konstitusjon som statsadvokat ved Troms
og Finnmark statsadvokatembeter
Fast offentlig forsvarer
ved Høyesterett
Det er ledig et verv som offentlig forsvarer ved
Høyesterett. Søkere må ha møterett for Høyesterett.
Forsvarere ved Høyesterett antas på åremål for en
periode på åtte år, uten adgang til gjenoppnevning.
Fratredelse må imidlertid finne sted senest ved fylte
70 år. De nærmere vilkår for oppnevnelse er fastsatt
i forskrift 4. mars 2011 nr. 251 om faste forsvarere
og bistandsadvokater.
Også advokater med forretningsadresse utenfor Oslo
kan søke. Tiltredelse etter nærmere avtale.
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til
direktør Gunnar Bergby i Høyesterett,
telefon 22 03 59 02.
Søknader med vitnemål og attester sendes
innen 14. februar 2014
til Domstoladministrasjonen,
Postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim.
Jobbnorge.no
Den høyere påtalemyndighet
Ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter er det ledig en
konstitusjon som statsadvokat med snarlig tiltredelse og med
varighet til 31.desember 2014.
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap,
og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner og integritet. Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden, og
det bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli
ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er
sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer
med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som ansettes
må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres.
Stillingen som konstituert statsadvokat lønnes fra ltr. 77–84.
Det trekkes pensjonsinnskudd.
Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat Lars Fause
på telefon 77 66 00 70. Søknader skal sendes til Troms og Finnmark
statsadvokatembeter, Postboks 2503, 9267 Tromsø eller på e-post
til post.tf@statsadvokatene.no
Søknadsfrist er 5. februar 2014.
Gjennom den
selvstendige
stillingen og
den høye
faglige
kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste konfliktløsningsorganer.
DOMSTOL
7:C?D?IJH7I@ED;D
Ledige dommerembeter
š ;cX[j[iecbW]Zecc[h
l[Z<heijWj_d]bW]cWddih[jj
š ;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[h l[ZD[Zh[Hec[h_a[j_d]h[jj
š ;jj"[l[djje[cX[j[hiecj_d]h[jji#
Zecc[hl[ZDehZ^ehZbWdZj_d]h[jj
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på:
mmm$`eXXdeh][$de og
mmm$Zecijeb$de%_ddij_bb_d]ihWZ[j
IªadWZi\h_ij0'($\[XhkWh(&'*
Jobbnorge.no
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 3 statsadvokatstillinger og 2,5 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter
Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark politidistrikt samt ansvarsområdet til sysselmannen på Svalbard. Embetet har et særskilt ansvar
for straffesaker som gjelder overtredelser av fiskerilovgivningen nord
for Nord-Trøndelag politidistrikt. Kontoret ligger i Tromsø.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Advokatfirmaet Alver AS er et veletablert advokatfirma som
driver virksomhet innenfor de fleste rettsområder, med oppdrag
for næringslivet, private og det offentlige. Firmaet har i dag
9 advokater med kontorer på Lillehammer og Gjøvik.
ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG
På grunn av økt oppdragsmengde søker vi etter
advokat/advokatfullmektig til, i utgangspunktet, vårt
kontor på Lillehammer. Det legges vekt på allsidig
praksis med vekt på forretningsjuss, men også nyutdannede oppfordres til å søke.
Søknadsfrist 10. februar 2014.
For nærmere informasjon kontakt
advokat Lars Harald Rylandsholm
612 68 700, 924 82 278,
e-post: lhr@alver.as eller www.alver.as
LILLEHAMMER GJØVIK MOELV OTTA
Fylkesmannen i
Telemark
Fylkesmannen er Kongens og Regjeringens fremste representant
i fylket og skal medvirke til å samordne all statlig virksomhet,
og har bl.a. omfattende tilsyns-, veilednings- og informasjonsoppgaver overfor kommunene. Embetet har 105 ansatte og er
lokalisert i Statens Hus, Skien. Se for øvrig vår hjemmeside
www.fylkesmannen.no/telemark
Er du jurist med interesse for å jobbe
med rettigheter for barn og unge?
Fylkesmannen i Telemark har
oppgaver til deg!
Vil du være med å profesjonalisere tjenestene
til departementene?
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) er
regjeringens instrument for en effektiv, sikker og fremtidsrettet
departementsvirksomhet. Vi ivaretar sikkerhet, IKT drift og
utvikling samt andre fellestjenester for alle departementene.
Våre felles verdier er; resultater, service, sikkerhet, profesjonalitet
og fellesskap. DSS er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, lokalisert sentralt i Oslo og har ca. 700 ansatte.
Spennende stillinger til
seksjon Anskaffelser
Seksjon Anskaffelser har ansvar for etablering og
administrasjon av fellesavtaler i departementsfellesskapet, i tillegg til rådgivning og bistand til
departementenes anskaffelsesprosesser.
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
søker nå 3 dyktige rådgivere/seniorrådgivere som er
genuint interessert i fagområdet, og som ønsker å
være med på å utvikle seksjonen.
Kontaktpersoner:
Seksjonssjef: Glen Darrud (mob. 480 18 064).
Seniorrådgiver: Lise Engerud (mob. 953 60 554).
For nærmere informasjon og for å søke på stillingen,
gå inn på: www.dss.dep.no/ledige-stillinger/
Søknadsfrist: 2. februar 2014
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Det henvises til fullstendig kunngjøring på NAVs
internettsider og embetets hjemmeside.
Søknadsfrist: 05.02.2014
Vi søker faglig sterke
Advokatfullmektiger
til våre kontorer i Oslo og Bergen.
Se fullstendig stillingsutlysning på www.elden.no
Søknadsfrist 28.januar 2014.
Adresse : Postboks 6684 St. Olavs plass, 0129 Oslo
Telefon: 21 67 10 00
Epost: post@elden.no
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Patentstyret hjelper næringslivet med å sikre de verdier som skapes gjennom nye produkter, innovasjon, forskning og utvikling.
Vi behandler søknader og tilbyr tjenester i tilknytning til patent-, varemerke-og designrettigheter. Vårt arbeid skal bidra till å bedre
norske bedrifters konkurranseposisjon og skape økonomisk vekst i det norske samfunnet. Vi er 260 dyktige medarbeidere og holder
til i moderne lokaler sentralt i Oslo.
Lyst til å jobbe som jurist i Patentstyret?
Patentjuridisk seksjon har nå en ledig stilling. Til stillingen ligger juridisk rådgivning internt og eksternt innen
patentrettens område, behandling av fristoversitteler av patent-, design- og varemerkesøknader, utredningsarbeid og internasjonalt arbeid.
Du må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap og gode språkkunnskaper i norsk og engelsk
(muntlig og skriftlig). Det er fordel med kjennskap til industrielle rettigheter. Du må ha gode kommunikasjonsog samarbeidsevner, kunne jobbe selvstendig, være nøyaktig og raskt sette deg inn i nye problemstillinger.
Vi søker gjerne deg som har noe erfaring, men nyutdannete kandidater oppfordres også til å søke.
Stillingen er fast og vil bli lønnet som førstekonsulent fra ltr. 49 (kr 414 500), alternativt som seniorkonsulent
fra ltr. 52 (kr 435 100), avhengig av erfaring og kompetanse. Særlig kvalifiserte søkere kan bli tilsatt som
rådgiver fra ltr. 55-75 (kr 457 700– 662 400).
Søknadsfrist: 2. februar 2014
For fullstendig annonsetekst, kontaktinformasjon og elektronisk søknad se www.patentstyret.no/jobb
HØGSTERETT
Advokat, evt. advokatfullmektig
Fast offentleg forsvarar
ved Høgsterett
Vi søker advokat, gjerne med portefølje, alternativt
advokatfullmektig med relevant praksis, til vårt
kontor i Svolvær, Lofoten.
Det er ledig eit verv som offentleg forsvarar ved
Høgsterett. Søkjarane må ha møterett for Høgsterett.
For ytterligere informasjon kontakt advokat
Robert Robertsen, tlf. 922 89699.
Vervet blir gjeve som eit åremål på åtte år og kan
ikkje fornyast. Ved fylte 70 år fell vervet uansett
vekk. Dei nærare vilkåra for oppnemning er gjeve
i forskrift 4. mars 2011 nr. 251 om faste forsvararar
og bistandsadvokatar.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til
Advokatfirma Robertsen
Pb 343
8301 SVOLVÆR
Tlf. 760 69130
Advokatar med forretningsadresse utanfor Oslo
kan også søkje. Tiltredinga skjer etter nærare avtale.
Ved spørsmål kan ein ringe direktør Gunnar Bergby
på telefon 22 03 59 02.
Søknader med vitnemål og attestar må sendast til
Domstoladministrasjonen,
Postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim.
Jobbnorge.no
Søknadsfristen er 14. februar 2014.
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Aagaard, Marianne Mathilde Rødvei,
stipendiat i rettsvitenskap, Universitetet
i Bergen, Det juridiske fakultet
Aaserud, Morten, juridisk direktør/
advokat, Wilh. Wilhelmsen Holding ASA
Aastebøl, Knut André, utreder, Norges
Høyesterett
Alstad, Erlend, anleggskonsulent,
Norges Svømmeforbund
Andersen, Sveinung, politifullmektig,
Haugaland og Sunnhordaland
politidistrikt
Andreassen, Eline, politiadvokat,
Østfold politidistrikt
Bakka, Skule, advokat/legal manager,
Caverion Norge AS
Bertling, Johanne K., seniorkonsulent,
Forsvarsbygg Utleie
Eliassen, Stine Marie, skattejurist,
Skatt Nord - Alta
Faret, Mårten Brandsnes, advokat,
Føyen Advokatfirma DA
Fiane, Knut Olav, advokat, Accenture
AS
Henie, Lars Andreas, head of tax,
Statkraft AS
Holden, Svein, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Hjort DA
Hrenovica, Brita Daae, seniorrådgiver,
Finanstilsynet
Irgens, Nina Lindø, advokatfullmektig,
HELP Forsikring AS
Kjeverud, Kristina, seksjonssjef,
Statens sivilrettsforvaltning
Larsen, Eirin, jurist, Oslo katolske
bispedømme
Larsen, Line Seglem,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Haver & Co. ANS
Lein, Elisabeth, advokat,
Advokatfirmaet Engemoen og Five DA
Leistad, Cathrine, juridisk rådgiver,
Hammerfest kommune
Løvdal, Mari Jarlsdatter, advokat,
Advokatfirmaet Pedersen, Reier & Co. AS
Midthjell, Kristin Bugge,
advokatfullmektig, Advokatene
Christian Wiig & Co AS
Moseidjord, Elin, dommerfullmektig,
Kristiansand tingrett
Moshuus, Susanne Rynning,
seniorrådgiver, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet (KMD)
58
Naper, Helene Marie, advokat,
Næringslivets Hovedorganisasjon Telemark
Noss, Marius Grana,
advokatfullmektig, KPMG Law
Advokatfirma AS
Nutti, Elisabeth, politifullmektig,
Midtre Hålogaland politidistrikt
Pedersen, Karianne, seniorrådgiver,
Domstoladministrasjonen
Reinertsen, Fredrik, politifullmektig,
Midtre Hålogaland politidistrikt
Rekkedal, Fredrik, førstekonsulent,
Statens Pensjonskasse
Rolstad, Elise Therese, politiadvokat,
Hordaland politidistrikt
Schiele, Kristoffer, advokatfullmektig,
Linnet & Co Advokatfirma DA
Seeberg, Espen, advokat,
Advokatfirma Winther Christensen AS
Marit L. Stensvåg (28) er ansatt som
advokatfullmektig hos Føyens avdeling
for Eiendom Entreprise. Hun var trainee
hos Føyen høsten 2011. Stensvåg er
uteksaminert fra UiO våren 2013. Hun
skrev masteroppgave om petroleumskontrakter
med tittelen «Leverandørens undersøkelses- og varslingsplikt etter Norsk
Fabrikasjonskontrakt 07 art. 6».
Håkon Hultman Tømte (25) er ansatt
som advokatfullmektig hos Føyens
avdeling for Eiendom Entreprise. Han
var trainee hos Føyen vinteren 2012 og
har også hatt skriveplass der. Tømte
avsluttet jusstudiet
ved UiO våren 2013,
etter et utvekslingsopphold i Chicago.
Han skrev masteroppgave om betydningen av kontraktsregulert heving ved
konkurs.
Skillingstad, Hege Bjørgum, advokat,
Advokat Siw Bleikvassli AS
Slaatten, Tine Herlofsen,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Hammervoll & Co DA
Smørvik, Marius Gundersen, daglig
leder/jurist, Pay It AS
Solnes, Monica, rådgiver,
Fylkesmannen i Troms
Vollan, Kristin, eiendomsforvalter,
Statsbygg, region vest
Wikstrøm, Trine Myrvold, rådmann,
Fet kommune
Nye medlemmer i Juristforbundet
Brorson, Tone Grinvoll, rådgiver,
Fylkesmannen i Vestfold
Grønås, Nils Anders, advokat,
Advokatfirma Wigemyr & Co DA
Ilyas, Hena, saksbehandler, Oslo
kommune - Brann- og redningsetaten
Kocic, Maja, førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
Kvaran, Katrin, førstekonsulent,
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
Meyer, Johan J., forhandlingssjef,
Hordaland fylkeskommune
Mygland, Anders Kvadsheim, rådgiver,
Fylkesmannen i Rogaland
Olsen, Ole-Kristian, førstekonsulent,
Kontoret for voldsoffererstatning
Sylta, Marius Flesland, juridisk
rådgiver, Fjell kommune
Wiken, Torbjørn, skattejurist, Skatt
Midt-Norge - Steinkjer
Nye studentmedlemmer i
Juristforbundet
Bjune, Sigurd, Universitetet i Bergen
Eikrem, Johan André, Universitetet i
Bergen
Hassel, Eirik, Universitetet I Oslo
Jahaj, Marigona, Treider AS
Mikkelsen, Stian Johan, Universitetet
i Bergen
Pedersen, Georg, Universitetet i
Bergen
Swift, Marie, Universitetet I Oslo
Uksanovic, Martina, Universitetet i
Bergen
Vestvatn, Lisa, Universitetet i Tromsø
Walaker Hansen, Anette,
Universitetet i Bergen
Juristkontakt 1 • 2014
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier cl@jus.no
Visepresident:
Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.com
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Trine Standal trine.standal@domstol.no
Christian Zimmermann
christian@psykologforeningen.no
Susanne Eliassen (møtende varamedlem)
susanne.eliassen@hel.oslo.kommune.no
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
Lucie.Christensen.Berge@helse-fonna.no
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)
dfun@udi.no
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.
gronas@trondheim.kommune.no
Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) havard.holm@domstol.no
Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)
amie88@hotmail.com
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.no
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg msh@jus.no
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
Pensjonsrådgivning
Har du spørsmål om pensjon? Som et prøveprosjekt
ønsker Juristforbundet å tilby individuell rådgivning til
sine medlemmer. Rådgivningen skjer i samarbeid med
konsulentselskapet Actecan. Send en e-post til
pensjon@juristforbundet.no.
Hva bør du tjene?
Hvordan er lønnsutviklingen i din sektor? Hva tjener de
som ligger i øverste sjikt i tilsvarende stilling? Hva kan
du forvente hvis du bytter jobb – innenfor eller utenfor
sektoren? Sjekk den detaljerte lønnsstatistikken fra 2012
eller prøv deg fram på lønnskalkulatoren på
juristforbundet.no (innlogging).
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål.
Kontakt: advokat@juristforbundet.no.
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en
rekke produkter og tjenester. Se oversikt på
juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04800.
For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08.
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser,
fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året,
fordelt på en rekke steder i landet. Se kalenderen
på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger
må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om
medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Gjennom Jobbmarkedet
når du jurister i både privat
Du treffer forvaltningsjurister
og næringslivsjurister, advokater
og dommere, jusstudenter og
En stillingsannonse på Jobbmarkedet
• Juristkontakt med 9 utgivelser årlig,
Bestiller du stillingsannonse i Juristkontakt
*Alle medlemstall per 1. november 2013.
60
Juristkontakt 1 • 2014