docJuristkontakt 1
download 
Report Transcription
Juristkontakt 1
W W NR W 1 . – J 2014 U R I 48. S T K O N T A K T . N ÅRGANG Livet på Grønland politistasjon Observatør i Hebron // Ny i ministerstolen Matbloggeren // Barnas Rettigheter O JuristForum landet rundt Juristforbundet presenterer en fyldig meny med JuristForum i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging. Gå ikke glipp av et JuristForum nær deg. Jus og sosiale medier Advokat og forfatter Jon WesselAas foredrar: Hva kan du skrive og dele på Facebook eller Twitter? Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan offentlige etater delta fritt i sosiale medier? Hvordan bygge institusjoner? Hovedinnleder Professor Jon Elster, Columbia University etterfølges av paneldebatt. Nærmere opplysninger om sted og paneldeltagere kommer senere. PF helse / PF internasjonal politikk Foto: HIO og økonomi / PF medier og kommunikasjon i samarbeid med Samfunnsviterne og Juristforbundet Forhandlingsteknikk Foredrag ved Roar Thun Wægger. Hva er forhandling? En løsningsorientert tvisteløsning! Du blir kjent med ulike forhandlingstyper, og Harvard-modellen blir særlig presentert. Hvordan kan du bli mer bevisst din forhandlingsstil slik at du kan bli bedre til å skape verdi for dine klienter. Ny kommunereform? Forenkle, forbedre og fornye Foto: Torbjørn Tandberg/ KMD Om modernisering av den norske styringsstrukturen. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner deltar. Øvrige deltakere kunngjøres senere. PF ledelse / PF innovativt nettverk i samarbeid med Juristforbundet, Samfunnsviterne og Transparency International Norge JuristForum vinteren 2014 Torsdag 23.1. Kl. 17-19 Jus og Sosiale medier v/Jon Wessel Aas Bergen, Radisson Blu Hotel Norge, Nedre Ole Bulls Plass 4 Torsdag 30.1. Kl. 16-19 Forhandlingsteknikk v/Roar Thun Wægger Sandefjord, Rica Park og Smak Torsdag 27.2. Kl. 17-19 Jus og sosiale medier v/Jon Wessel Aas Molde, Rica Seilet Torsdag 13.3, Kl. 17-19 Jus og sosiale medier v/ Jon Wessel Aas Bodø Onsdag 26.3. Kl. 17-19 Hvordan bygge institusjoner? Oslo Tirsdag 01.04. Kl. 17-19 Ny kommunereform? Forenkle, forbedre og fornye Oslo, Litteraturhuset For mer info og flere JuristForum. Følg med på www.juristforbundet.no Innhold 6 6 Christine Fossen 12 Siden sist 14 Anders Anundsen 18 Grønland politistasjon 24 Familievernet 26 Bloggere 29 Økonomisk kriminalitet 30 Dag Michalsen 32 Barnas Rettigheter 34 Arbeidslivet 36 Fagartikkel 37 Doktorgrader 38 Juss-Buss kommenterer 39 Curt A. Lier mener 40 Meninger 54 Stilling ledig 58 Nytt om navn Observatør Christine Fossen leder observatørstyrken i Hebron. 14 Minister 18 Politijurister Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ber juristene være optimistiske. Arbeidspresset er svært høyt ved Grønland politistasjon. 26 Blogging 32 Rettigheter At jeg ville bli politiker var det aldri noen tvil om. Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiet allerede som 14-åring Anders Anundsen, side 17 Hobbyen tok av for matblogger Trine Sandberg. Advokatene Thea Totland og Fridtjof Gundersen har stiftet Barnas Rettigheter. JuristKongress2014-ann-177x256-Arena_Layout 1 10.01.14 15:44 Side 1 MULIGHETENES ARENA 20.!21. november 2014 www.juristkongress.no 20.!21. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm www.sandnes-media.no 4 fagspor 1 KongressFest 45 foredragsholdere Mer enn 30 musikere 6 alternative morgenseminarer 4 faglige og kulturelle plenumsseanser JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Uløste oppgaver Journalist Henrik Pryser Libell hpl@jus.no P olitijuristene ved Grønland politistasjon i Oslo forteller i denne utgaven av Juristkontakt om svært høyt arbeidspress og høy turnover. Nå roper Politijuristene i Juristforbundet varsku. Situasjonen går utover de juristene som er igjen og gjennomtrekk av mannskap koster politiet unødvendig mye penger, mener de. De tillitsvalgte forteller at dette i neste omgang går utover rettssikkerhet og samfunnsoppdraget. Å henlegge saker på grunn av sprengt kapasitet påvirker omdømmet til politiet. Arbeidspresset går også utover etterforskningsledelsen – noe som fører til mindre effektiv og målrettet etterforskning. Grønland politistasjon er ikke hvilken som helst stasjon, med vel 30 000 saker i året. Det politijuristene på Grønland gjør påvirker den nasjonale saksstatistikken. A A A Annonsesjef Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Design/layout Inge Martinsen, 07 Media inge.martinsen@07.no Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media – 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 10. februar 2014. Redaksjonen avsluttet 14. januar 2014. Tips redaksjonen omg@jus.no mob. 48 24 83 52 For annonser dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11 Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Utgiver: rbeidshverdagen for politijuristene er bare en av flere utfordringer i justissektoren, og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen fra Fremskrittspartiet beskriver i denne utgaven sektoren som «et bredt felt med mange uløste oppgaver». I likhet med sine forgjengere poengterer han at hele straffesakskjeden må fungere og at man ikke kan tenke i stykkevis. For det er ikke bare politijuristene som peker på problemer; Juristkontakt har tidligere skrevet om Domstolsadministrasjonens bekymring for budsjettmessig ubalanse i straffesakskjeden og at gapet i bevilgninger mellom politi og domstoler har vokst gjennom lengre tid. Dessuten er det mangel på fengselsplasser. For ikke å snakke om at den nye straffeloven ikke er kommet på plass. Og hva vil politianalysen munne ut i? nundsen oppfordrer juristene til å være optimister, men det er mange utfordringer som skal løses i justissektoren fremover. Forventningene er høye til en minister fra et parti som i opposisjon har gått høyt på banen i justispolitiske spørsmål. I intervjuet med Juristkontakt sier han at det er «mange oppgaver som ikke kan løses over natten» og innrømmer at tilværelsen i posisjon arter seg annerledes. Å forvalte et departement er en helt ny verden. Hvordan det er i praksis vet du ikke før du selv sitter i stolen og skal lede det, sier juristen som sier han er opptatt av tydelighet og gjennomføringskraft. Det vil nok komme godt med på et felt der aktiviteten blir høy dette året. Og der debatt om justispolitikken blir annerledes med en mindretallsregjering enn det har vært med åtte års flertallsregjering. t justisfeltet er mangfoldig og med utfordringer på mange plan, blir en minnet på i en lengre kronikk skrevet av Gøsta Thommesen, jurist med master i konfliktmegling. Tåler vi å se barnas behov?, spør han på meningssidene lenger bak i bladet. Det handler om barns situasjon ved samlivsbrudd og foreldrekonflikter – og hvordan blant annet juristene kan bidra mest mulig positivt og konstruktivt. Han mener meglingsordninger må styrkes for å redusere strømmen av barnesaker til domstolene. Og at det for de sakene som havner i rettssalen må gjøres noe med saksgangen. Les denne og kom gjerne med reaksjoner. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Politimesteren i Hebron Christine Fossen er sjefen for den sivile multinasjonale observatørstyrken i Hebron. Jobben er ikke helt ulik det å være politimester i Drammen. Av Vegard Tenold Aase Foto: Thomas Haugersveen Christine Fossens kontor er stort og luftig, med vinduer som vender ut mot et landskap som en gang var palestinske oliven-, sitron- og appelsinlunder. Utenfor hotellet, som organisasjonen hun er leder for bruker til hovedkvarter, raser en av verdens bitreste konflikter, som etter 55 år ikke viser tegn til å gå mot en løsning. Den norske juristens og tidligere politimesterens jobb sjonglerer mellom internasjonale relasjoner, hårsåre nasjonalister, steinkastende ungdom, tungt bevæpnede soldater og internasjonale lover, i en by, som er militært okkupert, og som til enhver tid lever på vippepunktet mellom kald og varm krig. TIPH, som står for Temporary International Presence in Hebron, er navnet på observatørstyrkens tilstedeværelse i Hebron. Til tross for at ordet midlertidig er først i navnet har organisasjonen eksistert siden Osloavtalen i 1994, og i sin nåværende form siden 1997, og det er lite som tyder på at behovet for en observatørstyrke snart vil opphøre. Byen, som er på størrelse med Bergen i folketall, ligger på Vestbredden, og er stedet hvor den snart hundre år gamle konflikten mellom sionister og arabere brenner som sterkest. Steinkasting og sammenstøt mellom palestinsk ungdom og israelske soldater er nesten dagligdags, og byen har vært åsted for noen av de mest brutale massakrene i hele konfliktens historie, både fra arabisk og jødisk side. Siden i vår har det vært Christine Fossens jobb å forsøke å holde fred mellom de to partene. – Jeg søkte meg hit fordi åremålet mitt i Søndre Buskerud politidistrikt var i ferd med å gå ut, sier hun. Hun var da politimester i distriktet, men hadde lyst på en ny utfordring. – Egentlig hadde jeg ingen tanker om denne stillingen, jeg ville bare gjøre noe nytt. Jeg søkte på sjefsstillingen i PST og som politiråd ved den norske delegasjonen til FN/New York, men fikk dem ikke. Det var noen andre stillinger jeg ble oppfordret til å 8 søke på, men for å være ærlig så fristet det ikke. Så dukket denne opp og jeg søkte og fikk den. Begynte i Moss Fossen var ferdig utdannet jurist i Oslo i 1989. Hun hadde hatt petroleumsrett i valgfag og kriminolog som spesialisering på 5. avdeling. Som nyutdannet jurist hadde hun få planer om hva hun ville gjøre, og endte opp med å søke på flere jobber. Hun ble tilbudt jobb i Rikstrygdeverket, men takket nei fordi hun ikke syntes jobben virket spennende nok. Like etter fikk hun jobb som politifullmektig i Moss, og startet en karriere i politiet som har vart i over 20 år. Å starte i sin første jobb i politiet var utrolig gøy og fryktelig skummelt – Å starte i sin første jobb i politiet var utrolig gøy og fryktelig skummelt, sier hun. – Det var en fantastisk følelse å aktorere og være i retten. Jeg trivdes godt med å samarbeide med etterforskere, og underveis ta juridiske beslutninger om det fantes grunnlag for siktelse. Det var ofte lange intense dager i retten, men en god følelse når du hadde «gjort ditt» og lagt ned avsluttende straffepåstand. Som aktor er det din jobb å bygge opp en sak sammen med etterforskerne og så føre den i retten. Til enhver tid kan dynamikken og bevisbildet i en sak forandre seg, og som aktor må man da være i stand til å forandre strategi. Min lange erfaring fra politiet kommer godt med her. Mye av det vi driver med her, er vanlig patruljevirksomhet og etterpå skrive nøytrale objektive rapporter. Her driver vi ikke etterforskning, men til tider må vi spørre innbyggerne, og våre samarbeidspartnere på både israelsk og palestinsk side, om deres oppfatning av hva som har skjedd. Etter nesten tre år i Moss flyttet Fossen, som da hadde giftet seg og fått to barn, til Drammen, for å ta en stilling som jurist i overformynderiet. Hun trivdes godt, men merket etter hvert en trang til å reise ut. – Jeg begynte å føle meg satt i Drammen, sier hun. Fossen vokste opp i Drammen, og hjembyen, stasjonsvognen og den lille leiligheten hun delte med mannen og barna føltes stadig mindre. – Vi bestemte oss for å flytte til Vadsø, sier hun. Fikk påpakning – Jeg fikk jobb som politiinspektør, og vi pakket sammen familien og dro. Fossens ekteskap overlevde ikke oppholdet i Vadsø, men hun selv stortrivdes i det geografisk enorme politidistriktet. Som politiinspektør var hun også ofte stedfortreder for politimesteren og fikk mye ansvar, og varierte utfordringer. – I et lite politidistrikt kommer du borti det meste, sier hun. – Det var en spennende periode i mitt liv og jeg likte kombinasjon av politiarbeid, straffesaker og ledelse. Jeg tok det ansvaret jeg fikk. Skipagurra, som er en liten bygd i Tana kommune, slet på den tiden med utstrakt prostitusjon med russiske kvinner, og Fossens arbeid for å stoppe det fikk mye oppmerksomhet. – Vi klarte dessverre aldri å få helt bukt med prostitusjonen, sier hun. – Noen av de som bodde der syntes kanskje ikke at det var et stort nok problem. Det var nok et større sosialt problem enn et «politiproblem», men vi skapte oppmerksomhet omkring prostitusjonstrafikken, og gjorde det litt vanskeligere for dem som prøvde å tjene penger på dette. En av straffesakene som Fossen er mest stolt over ga henne riksdekkende oppmerksomhet og samtidig en påpakning fra høyt oppe i Justisdepartementet. – To unge russere hadde reist rundt, ranet og stjålet. Mange av forbrytelsene deres var brutale, stygge Juristkontakt 1 • 2014 – En av hovedsatsningene mine her er at vi må være mer tilstede i fattige områder med svake sosiale strukturer, sier Fossen. saker. Jeg samlet alle sakene mot dem fra flere politidistrikt, og aktorerte dem gjennom tingretten og lagmannsretten, mens de satt i varetekt. Min plan var samtidig med straffesaken, domfellelse og soning av straff; avslutningsvis få dem utvist fra landet. Dessverre stoppet det hele hos Justisdepartementet, [den gang Utlendingsavdelingen. red.anm.] som ikke fikk dem utvist fra landet på grunn av lang saksbehandling. Fossen havnet på forsiden av Aftenposten, hvor hun ga uttrykk for frustrasjon over at begge de domfelte russerne fikk opphold i Norge. Det ble også reist spørsmål om det i spørretimen på Stortinget. – Vi hadde jobbet så målbevisst med utvisning som konsekvens av straffesaken, og hadde holdt høyt tempo underveis. Jeg fikk krass kritikk fra sjefen i Utlendingsavdelingen etter mine utsagn. – Jeg tror kanskje han synes det var betimelig å dukke en ung politimester, men jeg ga egentlig bare uttrykk over min frustrasjon av at man ikke klarte å samarbeide bedre, jeg var skuffet og Juristkontakt 1 • 2014 Jeg trives best i motbakke og i Oslo var læringskurven stupbratt var ikke redd for å si det. Husk dette er mange år siden. I dag er det mye bedre og tettere samarbeid mellom de ulike aktørene. Trigges av utfordringer Etter nesten fire år som inspektør ble Fossen forfremmet til politimester. I en alder av 36 var hun ikke bare den yngste kvinnen som noen gang var blitt politimester i Norge, men en av de yngste uansett kjønn. – Jeg elsket jobben min, sier hun. – Jeg «trigges» av varierte, spennende utfordringer, og liker ansvar. Fossen jobbet i Vadsø i nesten fem år, fra 1995 til 1999, da hun søkte og fikk stillingen som narkotikasjef i Oslo. – Det var en kjempestor overgang, sier hun. – Det var et tempo og et faglig miljø som var noe helt annet enn hva jeg var vant til fra Vadsø. Der var det en stor sak om vi fant tre gram hasj; i Oslo jobbet vi med kilovis. Jeg trives best i motbakke, og i Oslo var læringskurven stupbratt. Vi hadde ansvar for de største narkotikasakene, jobbet med utrolig flinke etterforskere og en uropatrulje som bare oste av engasjement, og arbeidslyst. Flinke engasjerte politifolk er gøy å lede. I 2002 innførte Norge den nye politireformen, hvor flere mindre politidistrikt ble slått sammen. Fossen søkte og fikk stillingen som politimester ved det nye Søndre Buskerud politidistrikt. Mye av sin erfaring som hun daglig bruker i Hebron kommer fra hennes tid som politimester. – Vi brukte mye ressurser på forebyggende arbeid blant barn og unge, vi brukte mye tid på å bygge tillit blant den ikke-vestlige delen av befolkningen. Vi var et av distriktene som var involvert i «Trygghet og Tillitprosjektet» hvor politiet jobbet målrettet med å få økt kunnskap om, og bedre kontakt med minoritetsgrupper. Da Fossen var politimester gikk Drammenspolitiet aktivt inn i mos- 9 keer, kaféer, på skoler og byområder og brukte målbevisst dialog som metode til komme i kontakt med befolkningen. Dette har også vært hennes tilnærming til jobben sin i Hebron. – En av hovedsatsningene mine her er at vi må være mer tilstede i fattige områder med svake sosiale strukturer, sier hun. – I disse områdene får vi steiner kastet etter oss, men vi ønsker å være tilstede for at befolkningen, spesielt barn og ungdom skal bli trygge på oss og ha tillit. – Vi kan ikke gå inn der i dag og si at guttene må slutte å kaste stein; men kanskje om en stund, når de er trygge på oss, stoler på oss som nøytrale observatører, kan vi kanskje snakke med dem og de voksne, om alternativer til å kaste stein mot israelske soldater. Denne tilnærmingen har jeg tatt med meg fra Drammen, og politiet. Jeg tror tanken om å forebygge og skape tillit er karakteristisk for de skandinaviske observatørene. Det ligger i grunnholdningen til norsk politi, vi er til for å beskytte befolkningen. Sivil styrke TIPH er en sivil observatørstyrke som drives av seks medlemsland: Norge, Sverige, Danmark, Sveits, Tyrkia og Italia. De er ikke en fredsbevarende eller fredsskapende styrke etablert av FN, men er i Hebron utelukkende som en sivil observatørstyrke invitert av israelske og palestinske myndigheter. Observatørene patruljerer daglig i Hebron. De observerer og rapporterer i forhold til avtaler inngått mellom partene i det som kalles for Hebron-protokollen, brudd på internasjonal humanitære lov samt brudd på menneskerettigheter Ifølge mandatet, skal TIPH også bidra ved sitt nærvær til å gi palestinerne i Hebron en følelse sikkerhet, fremme stabilitet og støtte økonomisk utvikling i området. Det siste gjøres ved finansielt støtte ulike prosjekter. Observatørene har enten politibakgrunn eller er arabisk talende med en akademisk relevant bakgrunn. 10 – Vårt mandat fornyes hver sjette måned, og det er faktisk en reell overprøving fra begge sider og våre medlemsland. Derfor er det viktig at vi forholder oss helt nøytrale. Det er her min bakgrunn i politiet er nyttig. Man kan kun holde seg til observerte og verifiserbare fakta, selv om det i en slik konflikt kan virke vanskelig. Foruten diplomatiske hensyn og risikoer er det også fysiske farer knyttet til arbeidet TIPH gjør. I 2002 ble to av deres observatører drept på hovedveien til Tel Aviv, rett utenfor Hebron. En vanlig dag for Christine Fossen starter kl. 08, etter frokost i kantinen. Alle de ansatte ved TIPH bor og jobber i det omgjorte hotellet som føles som en blanding av politistasjon og folkehøyskole. Etter frokost sjekker hun mailer og loggene fra dagen før, og passer på at alle rapporterte hendelser holder TIPHs og hennes standard. – Jeg er stolt over er at begge parter har berømmet oss for objektiviteten i våre rapporter, sier hun. – At de ikke har noen problemer med måten informasjonen vår er samlet inn på og presentert er utrolig viktig, fordi det gjør det mulig å fokusere på løsninger og ikke krangle over sannheten i rapportene. For eksempel har det gjort det mulig for oss å skape fortgang overfor i et prosjekt som utbedrer det eldgamle vannsystemet i den palestinske delen av Hebron. Juristkontakt 1 • 2014 Likevel anerkjenner hun at både TIPH og hun står overfor en stor utfordring i det daglige arbeidet. Frustrasjonen blant mange palestinere i området er stor, da mange mener at de israelske stadig fester grepet i de okkuperte områdene uten at de palestinske selvstyremyndighetene gjøre nok for å stoppe dem. Betent konflikt Det er vanskelig å argumentere for at situasjonen for palestinere har bedret seg på de 15 årene hvor TIPH har operert i Hebron. Konflikten mellom Israel og Palestina er så betent som den noen gang har vært og det er ingen reell løsning i sikte. Likevel mener Fossen at TIPH spiller en viktig rolle i Hebron. – I stedet for å fokusere på alle de områdene hvor det ikke er håp for en løsning, synes jeg det er bedre å snakke om de tingene vi faktisk kan oppnå og har oppnådd, sier hun. – I delen av Hebron hvor palestinske myndigheter har kontroll har det skjedd en betydelig normalisering slik at vanlig folk kan leve et tilnærmet normalt liv. Dessverre kan ikke det samme sies for de områdene hvor bosetterne bor tett ved palestinerne. Men vi oppnår hele tiden små ting. Dessuten er det umulig å vite hvordan det ville vært dersom vi ikke var her. Hver morgen er vi tilstede utenfor skoler og langs skoleveier hvor barn har fått steiner kastet etter seg og blitt trakassert. Når vi er der kan de i hvert fall gå trygt til skolen. Det handler om tilstedeværelse, og der vi er demper gemyttene seg litt. Fossen har nylig takket ja til ytterligere 6 måneder, oppholdet ved hovedkvarteret i Hebron vil bli halvannet år. Hun ser familien i Norge hver 4-7 uke, og til tross for at livet i Hebron kun kan kalles annerledes, trives hun godt. Likevel kan det ofte være tøft å bo i en konfliktsone. Sikkerhetstiltakene rundt de ansatte i TIPH er strenge, og for Fossen, som er høyt profilert, er de ekstra rigide. – Vi har pansrede biler som brukes ved behov, sier hun. – Men det er vanskelig for meg å bevege meg utenfor basen i Hebron på egen hånd. Noen ganger, når jeg virkelig har behov for å være litt alene får jeg lov til å ta en joggetur alene på israelsk side. Oftest reiser vi flere sammen, men hvis jeg er alene må jeg ha kontinuerlig kontakt med basen. I lobbyen til TIPH står to minnesmerker til de to observatørene som ble drept i 2002. I en by som Hebron blir man stadig minnet på om at ting kan bli veldig farlig veldig fort . Alt kan skje her. Det er tross alt Midtøsten. NYE UTGAVER! Utgivelse 16. mars Det juridiske fakultet, UiO NORGES LOVER 1687-2013 Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag fra Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Norges Lover omfatter samtlige norske lover som har alminnelig praktisk betydning. Utfyllende registre og krysshenvisninger bidrar til å gjøre lovsamlingen brukervennlig. Den nye utgaven er ajourført per januar 2014. Hovedutgave: ISBN 978-82-450-1571-3 | 880,– inkl. mva. Fingermerker til Norges Lover: ISBN 978-82-450-1573-7 | 65,– inkl. mva. Skattedirektoratet LIGNINGS-ABC 2013/14 Lignings-ABC er skatteetatens fortolkning av skattereglene, og din selvangivelse blir vurdert ut fra denne regelforståelsen. Lignings-ABC omtaler blant annet inntekts- og formuesligningen, spørsmål om beskatning av kapitalinntekter og spørsmål i forbindelse med næringsvirksomhet. Boken gir god og fyldig informasjon til både næringsdrivende og lønnstakere. Lignings-ABC 2013/14 omhandler skattereglene for inntektsåret 2013, og en kort omtale av nye/endrede regler for inntektsåret 2014. ISBN: 978-82-450-1558-4 | Kr 549,- | 1692 sider www.fagbokforlaget.no Juristkontakt 1 • 2014 e-post: ordre@fagbokforlaget.no ordretelefon: 55 38 88 3 8 11 Regjeringen skal utrede arbeidstid Inger Lise Blyverket. Arbeidsminister Robert Eriksson nedsetter et utvalg som skal utrede arbeidstid. En Fafo-rapport viser at fagforeninger og arbeidsgiver mange steder lager lokale avtaler om arbeidstid, men at samarbeidet er vanskeligst i små private virksomheter. Vil flytte Høyesterett til Bergen – Jeg tror dommerne i Høyesterett ville fått andre impulser hvis domstolen ble flyttet ut av Oslo. Bergen er eneste alternativ ved en eventuell flytting, sier stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (Frp) til Bergens Tidende. Han etterlyser en diskusjon om det er nødvendig at alle tre statsmaktene må ligge i Oslo. Utspillet kommer etter at BT har hatt saker om det kritikere beskriver som Oslodominans og for ensidig rekruttering av dommere til Høyesterett. – I fjor var det 22 saker der dommerne i Høyesterett var uenige om avgjørelsen. Når det er tvil om jussen og skjønnet skal avgjøre, kan også bosted og lokalisering være medvirkende til det standpunktet dommerne faller ned på, sier Hagesæter. 12 Det blir satt ned et eget utvalg om arbeidstid, meldte arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) på en Uniokonferanse i desember i fjor. – Det blir ingen arbeidslivspolitisk revolusjon, men det blir endringer, uttalte arbeidsministeren og sa at han blant annet ønsker mer fleksibilitet, flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet, få flere til å stå lengre i arbeid og flere til å jobbe heltid. – Det er behov for ordninger som er enklere og mindre byråkratiske. Det handler ikke om å styrke eller svekke den ene parten i arbeidslivet, men å gjøre det hele oversiktlig, sa statssekretær Thor Kleppen Sættem i Arbeidsdepartementet da forskningsstiftelsen Fafo på slutten av fjoråret la frem en rapport om fleksibel arbeidstid og hvordan fagforeninger og arbeidsgivere samarbeider om unntak fra ordinær arbeidstid. – Vi går mot en demografisk utvikling med flere eldre. Pensjonsreformen et viktig svar, men ikke det eneste svaret, sa Sættem. – Fravik gjennom forhandlinger skaper fleksibilitet, men utfordringene er ulike fra bransje til bransje, fortalte en av forfatterne bak Fafo-rapporten, Åsmund Arup Seip. Kongress om konstitusjonell rett i Oslo Verdenskongressen i konstitusjonell rett, beskrevet som den viktigste internasjonale møteplassen for statsforfatningsrett og konstitusjonelle studier i verden, holdes hvert fjerde år i regi av International Association of Constitutional Law. I år er Universitetet i Oslo (UiO) vertskap for kongressen, som går av stabelen i Oslo 16. – 20. juni. Den fem dager lange kongressen åpnes av professor Eivind Smith. Mer informasjon på www.uio.no/wccl Ifølge rapporten er det ofte små bedrifter i privat sektor som oppgir at dette ikke reguleres i samarbeid med fagforeninger. Ni prosent av virksomhetene i privat sektor sier det har vært vanskelig å forhandle med fagforeningene om fleksible ordninger, ifølge rapporten Andre nestleder i LO, Hans Christian Gabrielsen, tok rapporten som et bevis på at tariffavtalene er et nyttig redskap til å avtale arbeidsordningen. Direktør for arbeidsliv i Virke, Inger Lise Blyverket, vil ikke pålegge medlemsbedriftene dette. – Halvparten av de ansatte i privat sektor har ikke tariffavtale, fordi de ansatte ikke fagorganiserer seg. Vi synes ikke vi kan pålegge våre virksomheter å gå inn i avtaler med fagforeningene. Mange steder har fagforeningen ligget stille eller falt i omfang helt siden 1950-tallet, og det betyr at mange av våre medlemmer ikke har en motpart å forhandle med. Da er det bare én mulighet, nemlig å forhandle med den enkelte, sa hun. – Mange arbeidstakere har fått en annen makt enn før. De har en kompetanse som arbeidsgiveren trenger og kan i teorien ta med seg denne og gå dersom de ikke er fornøyd med betingelsene, sa hun. Kritisk til fokus på kjønn ved rekruttering – Det er ikke noen hemmelighet at Storberget var ekstremt opptatt av å få frem kvinnelige dommere, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei ifølge E24. Schei mener fokusering på kjønn har slått negativt ut. – Flere har uttrykt at dette får menn til ikke å søke. Så er spørsmålet, hvorfor er det ingen kvinner heller som har søkt? Det er også avskrekkende for kvinner. De vil selvfølgelig konkurrere i kraft av sin dyktighet. Det er helt utilfredsstillende for kvinnelige jurister å få en stilling i kraft at de er kvinner, sier Schei. Høyesterett har forsøkt å rekruttere til et ledig dommerembete uten hell i fjor. Det er første gang dette har skjedd. Schei understreker at han tror forklaringen på manglende søkere er sammensatt. Juristkontakt 1 • 2014 Kongelige gratulasjoner til Jusshjelpa Vegard R. Lauvdahl fra Jusshjelpa i Nord-Norge ble gratulert av kronprins Haakon i forbindelse med 25- års jubileet for rettshjelptiltaket. – Det var et svært hyggelig møte. Kronprinsen var veldig interessert i det vi jobber med i Jusshjelpa, hvem vi hjelper og hvorfor de trenger hjelp fra oss. Og også hvordan det er å studere jus i Tromsø, sa Vegard R. Lauvdahl da Juristkontakt møtte ham utenfor Slottet etter møtet med kronprins Haakon. Lauvdahl er jusstudent i Tromsø og styreleder for Jusshjelpa i Nord-Norge. Det studentdrevne rettshjelpstiltaket feirer sist høst 25-års jubileum – derav de kongelige gratulasjonene. Vant prosedyrekonkurransen i Bergen Celina Ekholt og Maren Aurora Holen vant ELSA Bergens prosedyrekonkurranse på slutten av fjoråret. Vinnerlaget hadde da vært gjennom en skriftlig innledende runde, og prosedert seg gjennom semifinalen og finalen. Selve finalen ble avholdt foran et fullsatt auditorium på Det juridiske fakultet i Bergen. På andreplass i konkurransen kom Aurora Orlin og Eirik Nakstad. Dommerpanelet bestod av professor Jan Fridthjof Bernt, professor Kai Krüger og dommer i Oslo tingrett Wenche Elizabeth Arntzen. Dommen ble avsagt med dissens (2-1). Vinnerlaget vant et skiopphold, samt et traineeship i Advokatfirmaet Harris. Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden «Finansminister Per Kleppe mente poenget var å komme frem til et system der bankene blir samfunnsinstitusjoner som mer lojalt ville følge de styrende organers beslutninger. Han så ikke noe grunn til at bankene skal tjene penger utover det som naturligvis måtte medgå til opplegg av fonds og lignende.» (Kleppe sier en mulighet er ekspropriasjon av bankaksjer eller at det offentlige oppnevner representantskapet i bankene) Juristkontakt for 30 år siden «Det var ikke adgang til samtidig å være styremedlem i mer enn 5 aksjeselskaper som hver har mer enn 100 ansatte. Bakgrunnen for opphevingen av dette er at det etter departementers mening er tvilsomt om det har hatt effekt når det gjelder uheldig maktkonsentrasjon i næringslivet. Det var uenighet i Stortinget om opphevingen.» (Endringer i aksjeloven opphever tidligere begrensning) Juristkontakt for 20 år siden «Selv om statlig kontrollvirksomhet mislykkes, bør ikke utgangspunktet være at felleskapet skal betale erstatning til dem som i første rekke er ansvarlig for skaden. Ta som eksempel aksjonærene i UNI Storebrand. Enkelte av dem vurderte å saksøke Kredittilsynet fordi man mente at tilsynet skulle forhindret skandalen. Hørt på makan?» (Ny regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs) Juristkontakt for 10 år siden «Å komme inn i den komiteen har vært som å komme fra skyggenes dal ut til et strålende solskinn for mange politikere.» (Professor Nils Christie om Stortingets justiskomité og om mer politisk oppmerksomhet) V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI T ILBYR OGSÅ TOLKET JENES TE R TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 922 46 373, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 1 • 2014 13 Juristministeren Anders Anundsen sier han ble jurist av samme grunn som han engasjerte seg i politikk som 14-åring. – Jeg tror det handler om rettferdighetssans. Av Ole-Martin Gangnes og Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen – Å være jurist er i alle fall ikke en ulempe i denne jobben, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). 38-åringen fra Stavern i Vestfold er utdannet jurist og har blant annet arbeidet som rådgiver og sekretær ved et advokatkontor. Før regjeringsskiftet i fjor høst gjorde han seg bemerket som leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og som andre nesteleder i den særskilte 22. juli-komiteen. – Jeg tok jusstudiet over tid, kombinert med flere arbeidsforhold og verv underveis, blant annet som politisk rådgiver og vervet som stortingsrepresentant, sier Anundsen. Det er fredag og snart statsråd på Slottet når Juristkontakt møter ham i departementets lokaler i Nydalen i Oslo. En departementsansatt ser på klokka og sier vi må være litt raske. Tiden er knapp. – Ja, vi kan jo ikke la Kongen vente, smiler Anundsen. Han har ikke sittet lenge i statsrådstolen og mye er uvant og nytt. – Hva har overrasket deg ved jobben? – Å ta denne jobben var å begi seg ut på noe veldig nytt. Det å forvalte et departement og delta i statsråd er en 14 helt ny verden, selv om man har tenkt over det og har kjennskap til det fra utsiden. Du kan vite mye om det, men hvordan det i praksis skjer vet du ikke før du sitter i stolen og skal lede det. Nå vil jeg samtidig ha sagt at Justis-og beredskapsdepartementet er et departement det er veldig godt å være leder for. – De første dagene har vært lange. Det er mange møter man skal stille i, mye man skal forberede seg til som er nytt. For meg er det ikke noe alternativ å stille uforberedt til disse møtene, derfor kan forberedelsene ta tid. Det er et felt det er krevende å holde seg oppdatert på, men jeg må si at jeg trives overraskende godt. Domstolene Anundsen beskriver justisfeltet som «et bredt felt med mange uløste oppgaver». – Det betyr at man må løfte blikket opp fra de enkelte av justissektorens puslespillbrikker og se dem i helhet. Vi må blant annet se på hele straffesakskjeden under ett. Én ting er å løse akutte utfordringer og flaskehalser i deler av kjeden, men alle deler må fungere. Det kan ikke tenkes stykkevis. Han mener det har vært for lite helhetlig tenkning tidligere. – Det hjelper ikke med flere politifolk hvis vi ikke samtidig har politiju- rister, statsadvokater, dommere, fengselsplasser og oppfølgingstilbud etter soning. Vi har for eksempel mangel på plasser i kriminalomsorgen nå, og det er noe vi jobber med å løse. – Vi er i det hele tatt nødt til å ha flere tanker i hodet på en gang. Vi må for eksempel ikke glemme etterforskningsdelen i politiet, nå som det har vært et sterkt fokus på beredskap. Beredskapsfokuset må ikke ødelegge for etterforskningen av ordinære kriminalsaker og politietaten skal stå på flere bein. Juristkontakt har tidligere skrevet om Domstolsadministrasjonens (DA) bekymring for budsjettmessig ubalanse i straffesakskjeden. Fungerende DA-direktør Willy Nesset uttalte til Juristkontakt, i forbindelse med statsbudsjettet, at gapet i bevilgninger mellom politi og domstoler bare har vokst gjennom lengre tid og at det fortsatt øker. Hva mener Anundsen om gapet mellom bevilgningen til domstoler, som har økt moderat siden 2006, og bevilgninger til politiet, som har økt markant mer i samme periode? – Vi har bevilget mer penger til domstolene enn den foregående regjeringen, så dette er noe vi allerede har begynt å ta tak i. Domstol- Juristkontakt 1 • 2014 administrasjonen har endelig kunnet oppheve ansettelsesstoppen i domstolene. Jeg er ikke helt overbevist om at gapet mellom domstolene og politiet er dramatisk, men domstolene er presset og derfor styrkes de. Det er viktig at saker kan ekspederes raskt og effektivt, det gjelder både sivile saker og straffesaker. Helhetstenkningen er som sagt helt avgjørende og i diskusjonen om balanse hører også kriminalomsorgen med, der det også er utfordringer. Politianalysen I denne utgaven av Juristkontakt forteller politijuristene ved Grønland politistasjon om svært høyt arbeidspress og stor gjennomtrekk av jurister. I fjor var turnover på nærmere femti prosent ifølge Politijuristene. – Noen steder er turnover større enn andre og i Oslo er det mange andre attraktive jobber for jurister. Det kan være en utfordring. Men vi må ha en stabilitet som er god nok, slik at det ikke går utover etterforskning eller fører til for mange henleggelser, sier Anundsen. Politianalysen peker på en rekke utfordringer i politiet, men analysen tar ikke for seg påtalemyndigheten. Lederen for justiskomiteen, Hadia Tajik (Ap), uttalte i fjor at hun vil gjøre noe med det, og at første skritt bør være en analyse av hverdagen til politijuristene. – Hva synes du om forslaget? – Hvis Arbeiderpartiet virkelig mener dette, så var det jo dumt at de ikke selv tok initiativet og bidro til det da de satt i regjering og bestilte politianalysen. Det er mulig det burde vært med, men politianalysen er levert og vi er i prosess med den. Skal vi gjøre dette arbeidet på nytt, må vi ha en ny analyse. Det vil ødelegge hele momentet i reformen. Nå er det viktig at vi følger det løpet som er lagt. Det har kommet 260 høringssvar på politianalysen. – Vi skal bruke ressursene bedre, men vi skal også ha et godt nærpoliti. Det kan være utfordrende å kombinere 16 – Det er ikke alle oppgaver vi kan løse over natten, men jeg oppfordrer juristene til å være optimistiske, sier Anundsen. Det er et demokratisk problem at det kan gå så lang tid å implementere en lov de to tingene. Politiet må også ha ressurser til å arbeide forebyggende. Den nye straffeloven ble vedtatt av Stortinget i 2006, men er forventet å tre i kraft først i 2017. Det synes Anundsen er vanskelig å akseptere. – Det er helt utrolig og et demokratisk problem at det kan gå så lang tid å implementere en lov som er vedtatt av Stortinget på grunn av noe som, unnskyld formuleringen, egentlig bare er et IKT-prosjekt. Det er uklart ennå når alle problemer vil være løst, men vi har allerede satt i gang et arbeid, sammen med Politidirektoratet, for å se på om det er mulig å få ting til å gå raskere. Vi ser på alternative løsninger, uten at jeg kan si noe mer om det nå. Jeg har ikke sittet lenge i denne stolen, og det er mye arbeid som bare akkurat har begynt. – Det er uakseptabelt at allierte land driver etterretning mot hverandres politiske ledelse, sa Anundsen til NTB i forbindelse med Edward Snowden avsløringene, og i november i fjor møtte Anundsen sin amerikanske justisministerkollega Eric Holder. Et av temaene var NSA-overvåking, ifølge Dagbladet. Selv bruker Anundsen og regjeringskollegaene krypterte telefoner og kommunikasjonsløsninger. – Er du opptatt av personvern? – Personvernet er under press og det er viktig å holde personvernfanen høyt. Mulighetene for overvåking er i dag enorme. Det finnes mengder av teknisk utstyr hvem som helst kan skaffe seg og sensitiv informasjon kan være bare et tastetrykk unna. I en slik situasjon er det viktig at enkeltmennesket kan sikre privatlivet. Det er samtidig et spørsmål om balanse mellom individets rett til privatliv og myndighetens behov for etterforskning og mulighet til å kunne drive straffeforfølgelse. – Det har vært en del debatt om de såkalte Syria-farerne. PST har sagt de er bekymret og anslår at det minst er Juristkontakt 1 • 2014 30-40 norske borgere som har reist for å delta i kamphandlinger. Hva er dine tanker om det? – Det nye med dette er omfanget, selv om alle som reiser dit nok ikke skal krige. Ved en ny gjennomgang av terrorloven skal ulike tiltak vurderes, men dette er noe vi må se nærmere på. Det er ikke enkle løsninger her og bildet er ganske sammensatt og komplisert. Det finnes grep som kan tas allerede i dag, og noen av dem tas. PST følger i dag det polisiære sporet, blant annet gjennom bekymringssamtalene og andre grep. Men det er jo mange måter å ta seg inn i Syria på, og det er mange land man kan reise via for å komme dit, eller returnere derfra igjen. Dermed er det ikke sikkert at en lovendring i seg selv ville løse noe. gene vi står overfor. Dette er ikke oppgaver vi kan løse over natten, men jeg oppfordrer juristene til å være optimistiske. Det er viktig for meg å være en tydelig minister som er opptatt av gjennomføringskraft. – Hvorfor valgte du selv å studere jus? – At jeg ville bli politiker var det aldri noen tvil om. Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiet allerede som 14-åring. Det handler i bunn og grunn, tror jeg, om en rettferdighetssans. Det ligger også til grunn for at jeg valgte nettopp jussen. Det er et fag som handler om rettferdighet og det er en utdanning som gir mange valgmulig- heter og mange yrkesmuligheter senere i livet. Å være jurist gir en metodisk tenking som er godt å ta med seg også inn i andre yrker, sier Anundsen. Departementsrepresentanten som er tilstede under intervjuet kremter og minner om tiden igjen. Det er på tide å komme seg til statsråd på Slottet. Bilen venter. For selv om Anundsen i sin masteroppgave skrev om prerogativenes grense for instruksjonsretten prerogativ er en særrett til å styre eller fatte beslutning og Grunnloven gir Kongen visse slike konkrete og spesifiserte rettigheter – er nok presist oppmøte i statsråd innenfor grensen av det kongen kan forlange. Optimist Det er mange utfordringer som skal løses i justissektoren fremover. – Juristenes oppgave er naturligvis fundamental fordi jurister sitter sentralt i flere av de leddene som må arbeide sammen for å løse utfordrin- Anders Anundsen • Justis- og beredskapsminister (Frp) • Leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 2009-2013 • Stortingsrepresentant for Vestfold 2005-2013 • Vararepresentant for Vestfold 1997-2001 • Konsulent for Advokat Dag W. Andressen 2000-02 • Lærer 2001-04 • Politisk rådgiver i Frps stortingsgruppe 1995-97 • Informasjonssekretær FrP 1995 • Salgssjåfør hos ParterFood Engros 1994 Juristkontakt 1 • 2014 TLF 17 Tøffe dager og høy turnover Are Frykholm og Kathrine Tonstad er politiadvokater ved Grønland politistasjon i Oslo. Stasjonen behandler like mange saker som hele politidistrikt, og det som skjer her påvirker den nasjonale saksstatistikken. Men blant politijuristene ved stasjonen var turnover i fjor på nærmere femti prosent. Det er kostbart og fører til flere henlagte saker og færre dommer. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Dette er virkeligheten for politijuristene på Grønland: En politiadvokat går i retten på mandag i en sak som varer fire dager. Saken krever kveldsarbeid for å møte forberedt. Mens hun står i retten andre dag, får hun beskjed om at hun må ta på seg nok en sak allerede påfølgende mandag. Den neste saken tar to rettsdager, men krever også forberedelse. Samtidig har den samme advokaten «fengslingsjour», det vil si juristvakttjenesten for å håndterere alle fengslinger i løpet av en arbeidsdag, på den eneste arbeidsdagen som kommer mellom rettssakene. Historien fortelles av lokaltillitsvalgt for Politijuristene ved Grønland politistasjonen, Kathrine Tonstad. Den handler om en juristkollega av henne. Den nevnte politiadvokaten får byttet jourtjenesten mot en annen dag, men må uansett sitte hele helgen for å kunne stille forberedt mandag. Selv var Tonstad forrige uke i retten i en to dagers rans-sak med to tiltalte unge gutter, den ene under 18 år. Uken etter skal hun i en tre dagers sak med tre tiltalte, der tiltalen blant annet går på knivran. Til saken i forrige uke fikk hun bare én dags forberedelse, selv om det var satt av to. – Den andre gikk med til praktiske spørsmål og andre oppgaver som haster på dagen, så jeg måtte ta det igjen med å jobbe og forberede meg i helgen, sier Tonstad. – Eksempelet viser arbeidspresset som politiadvokatene her på Grønland er under. Naturligvis er ikke alle uker så presset som dette, men med en slik hverdag å hanskes med er det ikke rart vi har en høy turnover, sier Tonstad til Juristkontakt. For det er en ekstremt høy turnover ved Grønland politistasjon. Tonstad har ennå ikke jobbet ved Grønland i fire år, men er likevel blant de mest erfarne og med lengst ansenitet. – Jeg har sett mange dyktige kolleger slutte, spesielt det siste året, sier hun. 20 Politiadvokat Sonika Sharma sitter sammen med Ole Berg på a-jour da Juristkontakt besøker Grønland politistasjon. Politistasjonen er kanskje Norges mest belastede med vel 30 000 saker i året Mangel på folk Det har også kollega og tillitsvalgt Are Frykholm, som er nestleder i lokalstyret av Politijuristene Oslo og sitter i sentralstyret i Politijuristene. Han forteller at da fjoråret startet, var det 25 jurister på Grønland. På slutten året var det bare 22 igjen. – Tolv påtalejurister forlot gruppen i løpet av året, og to gikk ut i fødselspermisjon. Av de tolv juristene som har sluttet er det kun tre som er forlyttet internt, resten har gått ut av politiet, forteller Frykholm. Tall fra fagforeningen tilsier en turnover på rundt femti prosent. Trenden ser ikke ut til å snu; – Vi har nylig også blitt varslet om to nye som slutter i Oslo nå i januar. Nå roper Politijuristene i Juristforbundet varsku. Det høye gjennom- trekket går utover de juristene som er igjen, og det koster politiet unødvendig mye penger, mener fagforeningen. – Det kan også gå utover rettssikkerhet og samfunnsoppdraget når det fører til mangel på folk til oppgavene, sier Frykholm. Tonstad føyer til at presset har vært så høyt at også påtaleledere må gå i retten. – Hvorfor er det så mange som slutter? – Høyt arbeidspress og stort ansvar på den enkelte, og for lav lønn eller annen kompensasjon i forhold til arbeidspresset man utsettes for. I alle fall sammenliknet mulighetene juristene hos oss kan få andre steder, svarer Frykholm. Han sier at jurister i politiet har en gjennomsnittslønn 150 000 kroner lavere enn startlønn i mange andre juristjobber i staten. – En så enorm skjevhet utgjør trolig en klar årsak til at jurister kort tid etter å ha startet i politiet ser seg om etter nye jobber, sier Frykholm. Må henlegge Påtaleleder Jørgen Brodal ved Grønland politistasjon sier han ikke vil kommentere lønnsspørsmål, da Juristkontakt 1 • 2014 Det fører naturligvis til at det er en del saker vi må henlegge som vi ellers kunne tatt Politiadvokat Kathrine Tonstad har sett mange kolleger slutte. Påtaleleder Jørgen Brodal sier turnover er et problem. fagforeningen ikke forhandler med ledelsen ved Grønland om lønn. – Tror du turnover skyldes for lav lønn? – At turnover henger sammen med lønnsnivået kan jeg naturligvis ikke utelukke, men ulike faktorer spiller nok inn. Blant annet det at nå har blitt en slags spiral der flere forlater når noen først har forlatt jobben. Da risikerer det å bli en viss kultur rundt det å skifte jobb raskt, sier Brodal. – Turnover er et reelt problem. Sett fra et ledelsesperspektiv er dette er forhold som er vanskelig å styre, og det fører naturligvis til at det er en del saker vi må henlegge som vi ellers kunne tatt. For å si det med en enkel formel: Jo flere jurister, jo flere saker, sier han. Han har hatt påtaleansvar ved flere stasjoner i Oslo. – Før hadde vi mange midlertidige stillinger. Det gjorde at man alltid kunne ringe noen for å ta et vikariat i en periode. Men Juristforbundet intervenerte og krevde at vi gjorde stillingene permanente. Det har noen fordeler for en påtaleleder, men også ulemper. En av dem er at det tar noe tid å fylle opp stillingene igjen, når folk skifter ofte. Juristkontakt 1 • 2014 – Vil dere opprette flere stillinger? – Ja, det vil vi. Men for å løse problemet må det gås enda grundigere til verks, og ses på drift og organisering. Brodal er bekymret for hvordan turnoveren påvirker politiet samfunnsoppdrag - og etatens omdømme. – Det gjelder særlig folk som kontakter politiet den ene gangen i livet de har behov for oss, og vi må henlegge saker med hensyn til kapasitet. Det påvirker omdømmet til politiet, sier Brodal. De tillitsvalgte i Politijuristene peker på at turnover er kostbart for arbeidsgiver. – Økt stabilitet vil spare midler til opplæring og forhindrer de enorme utgiftene som går med på å kompensere effektivitetstapet som skjer når man skifter ut deler av arbeidsstyrken, sier Are Frykholm. Han og Politijuristene har analysert porteføljenes kapasitet. – En ny jurist uten påtalerfaring vil i løpet av de to første årene produsere tretti prosent mindre enn en med mer en to års erfaring. Gjennomtrekket fører altså til mangel på folk til oppgavene og at man må kompensere tapet med overtid og overbemanning, sier Frykholm. Dette gjelder uavhengig av hvor erfaren den nye juristen er. – En litt mer uformell undersøkelse viser dessuten at de stabile porteføljene også oppklarer langt flere saker og har langt færre kapasitetshenleggelser, sier Frykholm. Banksjef C. J. Eges Stipendielegat Legatet utdeler stipend ier til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og omegn i alderen 22–35 år. Søkere må i følge statuttene ha «enten juridisk embetseksamen og 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis». Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår. Søknadsfrist 15. mars 2014 Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich, c/o Wikborg, Rein & Co. DA Advokatfirma Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen 21 Politiadvokat Kathrine Tonstad på plass i Oslo tingrett. Tiden til å forberede saker kan ofte bli knapp. Kriminelt belastet – Hva slags saker henlegges mest på Grønland nå? – Det er alle slags typer saker. Det skal ikke forekomme lovtomme rom, derfor kan ikke en type kriminalitet, som butikktyveri, henlegges automatisk ut fra sakens natur. Hva som henlegges blir derfor et spørsmål ikke bare om lovbrudd, men en slags formel etter blant annet sakens alvor, hvor vanskelig bevisene er og hvor mye etterforskning en løsning vil kreve, og delvis også hvem som er involvert, svarer Frykholm. Grønland behandler mange grove voldssaker og mange narkotikasaker. – Politistasjonen er kanskje Norges mest kriminelt belastede stasjon, med vel 30 000 saker i året. Det er nesten like mange saker som hele Hordaland politidistrikt tilsammen. Det politijuristene på Grønland gjør, påvirker den nasjonale saksstatistikken, sier Frykholm. Politiadvokat Sonika Sharma er en av dem som merker arbeidspresset ved stasjonen. Sharma har jobbet på Grønland siden desember 2011. Hun har arrestjour den fredagen Juristkontakt besøker politistasjonen, det vil si at hun 22 er vakthavende jurist. Arrestjour starter arbeidsdagen med å ta seg av alle sakene til dem som har havnet i politiets arrest mellom kvelden før og i løpet av dagen. Denne morgenen er det «bare» fem stykker som sitter pågrepet. To av dem er siktet for grovt tyveri, to har vært i besittelse av narkotika og den femte er mistenkt for grov familievold. Sharma må gå gjennom alle sakene, vurdere videre etterforskningskritt, samt ta stilling til om noen skal fremstilles for varetektsfengsling. – Til tider er det ganske intenst. I fjor høst hadde jeg en jourvakt hvor det satt 33 stykker i arresten da jeg kom på jobb 07.45, sier hun. Politiadvokat Ingvild Eriksen Mittet er akkurat ferdig med sin uke som saksjour. – Denne uken har jeg fått inn 426 saker. I løpet av en uke får vi normalt rundt 500 saker. Snittet i fjor var 575 saker per uke, sier hun. De sakene som kommer inn i løpet en advokats jour er de sakene vedkommende får ansvar for. I praksis har derfor hver politiadvokat til enhver tid 200 saker gående – Med så mange saker gående til enhver tid, og så mange som sitter fengslet til enhver tid, er det klart dette oppleves som et veldig stort ansvar på den enkelte. Mange jobber overtid og ansvaret kverner i hodet, sier Kathrine Tonstad. Arbeidspresset på den enkelte går ifølge politiadvokatene også utover etterforskningsledelsen - og på den måten også sjansene for domfellelse og materielt sett bedre avgjørelser fra retten. – En av de svært viktige oppgavene til en påtalejurist er å lede etterforskningen, blant annet fordi politiadvokatene ofte er nærmere enn etterforskerne til å vite hvilke bevis man bør prioritere å se etter for å kunne vinne frem i retten. Men på grunn av høyt arbeidspress kommer rollen ofte i skyggen av de øvrige oppgavene som påtaleavgjørelse og å gå i retten. Konsekvensene blir mindre effektiv og målrettet etterforskning og unødig resurser på bagateller og blindspor, sier Frykholm. Juristkontakt 1 • 2014 Hektisk på vakt Politiadvokat Sonika Sharma har vakt som «a-jour» - arrestjour - den dagen Juristkontakt besøker Grønland politistasjon. Jourhavende etterforsker er Ole Berg, og sammen eller alene må de gjøre mange vanskelige avveininger. – En mann er siktet for å ha knivstukket en annen. Selv forklarer han det som et uhell. Offeret sier at siktede prøvde å drepe ham. Her må vi sikre at saken blir godt belyst fra begge sider. I voldssaker er vi også pålagt å skrive etterforskningsordre som skal danne grunnlaget for avhør av partene, forteller Sharma. – Vi må også ta avgjørelser om personer skal løslates eller fremstilles for varetektsfengsling. Dagen før har to mann blitt arrestert for innbrudd i en forretning. – Sannsynligvis finnes videopptak av innbruddene. Våre etterforskere prøver å skaffe dette før opptakene slettes. I så fall kan vi konfrontere de to i arresten med opptaket og på den måten kanskje få dem til å gå med på en tilståelsesdom. Det gir en prosessøkonomisk gevinst for oss og de siktede får en betydelig tilståelsesrabatt, sier hun. De to er blant fem som er arrestert i løpet av kvelden og natten før hun kom på vakt i 0730-tiden, men hun har også ansvaret for alle som for tiden sitter pågrepet. En etterforsker kommer inn. Han har vært i samtaler med en som ble arrestert i går. – Det han sier henger ikke på greip, sier etterforskeren. – Jeg forstår at folk som bare er i kontakt med politiet én eller få ganger i livet er misfornøyd når saken henlegges fordi det ikke finnes spor og heller ikke er mulig å peke ut en gjerningsmann, sier Sonika Sharma. I fjor høst hadde jeg en jourvakt hvor det satt 33 stykker i arresten da jeg kom på jobb 07.45 – Du får vente til han har sovet ut rusen. Har han forresten 11 siffer, spør Sharma. Hun sikter til om den arresterte er norsk statsborger eller utlending. – En vurdering som ofte veier tungt, er hvorvidt de arresterte er utlendinger eller ei, og om de er såkalt «UFB», uten fast bopel. Da vurderer vi unndragelsesfaren som større, forklarer hun. Noen er oftere i kontakt med politiet enn andre. På Grønland politistasjon har man til en hver tid identifisert rundt 30-40 gjengangere blant de arresterte. Disse fordeles mellom juristene, slik at en jurist til enhver tid har to gjengangere. Innbrudd, tyveri, ordensforstyrrelser og narkotikaovertredelse er typisk for gjengangerne. Hverdagen her er nok ganske langt fra folk flest sitt forhold til politietaten, sier Sharma. – Jeg forstår at folk som bare er i kontakt med politiet én eller få ganger i livet, for eksempel når det har vært innbrudd i en bod, er misfornøyd når saken henlegges fordi det ikke finnes spor og heller ikke er mulig å peke ut en gjerningsmann, sier Sharma. Etterlyser mer kunnskap om mekling i familiesaker Barne-, ungdoms- og familieetaten mener det er lite kunnskap blant jurister om fordeler og muligheter i familievernets meklingsordning. Advokat Torgeir Røinås Pedersen er enig. Av Henrik Pryser Libell I 2012 behandlet tingrettene 2621 barnelovsaker, ifølge Barne- ungdomsog familieetaten (BUF). Leder og mekler ved familievernkontoret Moss Askim, Lena Hom Berndtsson, mener flere samværskonflikter kan løses utenfor domstolene og etterlyser mer kunnskap blant jurister om mekling. Alle barnelovsaker har én times obligatorisk mekling, men dette er ofte ikke nok, sier hun. Bare 31 av sakene i 2012 ble sendt tilbake av retten til utvidet mekling. Berndtsson mener utvidet mekling gir foreldre mer tid og mulighet til å erfare at avtaler kan fungere. – Vi mener mange saker vil være tjent på å utnytte tilbudet om syv timers mekling før saken bringes for retten. Vi mener også domstolene oftere bør returnere saker til utvidet mekling, sier Berndtsson til Juristkontakt. – Mekling inviterer til å høre barn og barnets budskap virker ofte dempende på konflikten. Berndtsson sier meklingen spesielt 24 – Hvis advokatene tok innover seg fordelene med mekling kunne flere saker løses med et lang lavere konfliktnivå enn i dag, mener Lena Hom Berndtsson. kan hjelpe i saker der det er høyt konfliktnivå. – Da avviser foreldrene ofte noen form for mekling og løser heller saken i retten. Men heller ikke dommen løser problemet, fordi partene ikke er enige om hvordan man i praksis skal rette seg etter den. I slike saker vil mekling både før og etter dommen, eller i stedet for rettssak, være en stor fordel, mener familievernkontorlederen. Hun er skuffet over at noen advokater advarer sin part mot å lage avtaler gjennom mekling før saken har gått gjennom retten. – Da blir den obligatoriske meklingen en død-etappe, og det jobbes ikke med hvordan fordelingen i praksis skal se ut. Hvis advokatene tok innover seg fordelene med mekling kunne flere saker løses med et lang lavere konfliktnivå enn i dag, mener hun. Har endret syn Advokat Torgeir Røinås Pedersen er blant dem som sier seg enig. Han har 70-80 barnefordelingssaker i året. For halvannet år siden sertifiserte Fredrikstad-advokaten seg som ekstern mekler. I fjor meklet han i 150 saker. Juristkontakt 1 • 2014 – Tidligere så jeg, og nok mange kolleger med meg, på meklingsinstituttet som et unødvendig hinder på veien til en løsning i retten. Men fordelen med mekling er at man kan unngå en tilspissing som en rettslig prosess ofte innebærer, samt at foreldrene selv får avgjør barnas skjebne. Han mener én times obligatorisk mekling er for lite og at ordningen bør utvides. – Det vil gi partene en bedre mulighet til å prøve ut løsninger med bistand fra en mekler som kan veilede partene. Ettersom 80 prosent av barnefordelingssakene i dag løses i domstolen i forberedende møter, kan en jo lure på hvor nødvendig det er å bringe alle disse sakene inn for domstolen. – Er det ikke best økonomisk for advokatene å føre sakene for retten? – Jeg tror hverken jeg selv eller andre advokater drar noen sak for retten av hensyn til egen inntjening. Kan en løse sakene utenfor domstolene bør Det årlige asyl- og utlendingsrettskurset Mandag 3. og tirsdag 4. mars, Sandefjord Det!å"l#ge!$u"%et!#!&%'l!–!og!utlend#ng%"ett!e"!et!v#$t#g!møte%ted! fo"!&lle!%om!&"(e#de"!#nnen!dette! Jeg tror noe skyldes at mange ikke helt anerkjenner mekling som et godt alternativ Listen for å ta slike saker for retten er blitt lavere, sier advokat Torgeir Røinås Pedersen. en prøve det. Jeg tror noe skyldes at mange ikke helt anerkjenner mekling som et godt alternativ. Han sier at eksplosjon i barnesaker gjør spørsmålet stadig viktigere. – Listen for å ta slike saker for retten er blitt lavere. Det krever mange ressurser i domstolen. – Du er ikke redd det vil føre til dårlige rettsikkerhet å løse sakene utenfor domstolen? – I saker der foreldre skal dele omsorgen for barn er ofte en dom ikke et godt utgangspunkt for videre samarbeid. Men jeg tenker vel også at det i enkelte saker er helt klart nødvendig med domstolsbehandling. Fordelen med domstolsbehandling er at man får bistand av spesialist på fagfeltet. Kanskje kunne man fått tilgang til dette også utenom en domstolsbehandling, og på denne måten unngått en rettsliggjøring av prosessen, sier han. Se også kronikk av Gøsta Thommesen på side 40. Kompensasjonsrettskurset Kurs om tilsynsmetodikk Onsdag 5. mars, Oslo Onsdag 12. og torsdag 13. mars, Fornebu , u"%et!v#l!g#!en!ove"%#$t!ove"! og!#nn! fø"#ng!#!g"unnelementene!#!e"%t&tn#ng%-,!velfe"d%-! %&mt!(el'%e!%&m%)#llet!mellom! d#%%e!$om)en%&%*on%$#ldene/ om"ådene.!Målg"u))en!fo"! o))d&te"#ng!og!&*ou"fø"#ng!om!den! "ett%! $u"%et!e"!)"#v&t)"&$t#%e"ende! %#%te!"ett%utv#$l#ngen!)å!om"ådet! &dvo$&te"/&dvo$&tfullme$t#ge",! (åde!n&%*on<!og!#nte"n&%*on<.!! ( e-&ndle"e!#!fo"%#$"#ng%+!t#llegg!få"!delt&$e"ne!en!g"und#ge"e! %&$%! %el%$&)e",!)&%#ent%$&de! o"dn#ngen,! g*ennomg&ng!&v!noen!utv&lgte!! "ett%! fo"v<e"e!#nnen!t"'gde"etten! og!%ent"&le!tem&e".!Målg"u))e! og!&nd"e!dele"!&v!velfe"d%! "etten,! e"!&n%&tte!#!offentl#g!fo"v<n#ng,! domme"e!mv.!og!&nd"e!%om!-&"! &dvo$&te",!domme"e!og!&nd"e!%om!! ! (e-ov!fo"!å!læ"e!g"unn"egle"! e"!#!$ont&$t!med!utlend#ng%"etten. #nnen!e"%t&tn#ng%-,!velfe"d%-! , u"%et!e"!(e"egnet!)å!&n%&tte! %om!*o((e"!med!t#l%'n%"egle"! &n%&tte!#!%t&tl#ge!t#l%'n%o"g&ne"! %om!fø"e"!t#l%'n!med!$ommune"! og!! f'l$e%$ommune",!&n%&tte!#! $ommune"!og!f'l$e%$ommune"! ! #!o"g&n#%&%*on%%e$to"en. Påmelding www.jus.no Juristenes Utdanningssenter • Kristian Augusts g. 9, 0164 Oslo • Tlf.: 40 00 26 62 Juristkontakt 1 • 2014 25 Oppskrift på suksess Trine Sandberg står bak Norges største matblogg og en av fjorårets mest solgte kokebøker. Det hele startet som en hobby, men fra februar blir juristen i Utdanningsdirektoratet blogger på fulltid. 26 Juristkontakt 1 • 2014 Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen – Hadde noen fortalt meg dette for to år siden, så hadde jeg bare ledd av dem, smiler juristen, som tar imot Juristkontakt hjemme på kjøkkenet i Lørenskog. – Det er faktisk mange jurister som har sendt meg e-post og forteller ting som at de har vært i permisjon en stund og hatt tid til å tenke på mat og brukt bloggen min. En del skriver også at det er gøy at en jurist har lykkes som matblogger, sier Trine Sandberg. Matbloggen trinesmat.no er størst i Norge i sin sjanger. 25 000 mennesker er innom sidene hennes hver dag. Før jul var tallet oppe i 33 000. – Det blir 2,4 millioner sidehenvisninger hver måned, sier Trine Sandberg, som «egentlig» arbeider i Utdanningsdirektoratet med personvern. Det siste halvannnet året har hun vært i femti prosent permisjon for å drifte bloggen og fra og med februar går hun over i full permisjon. De siste årene har Trine vært å se i alt fra VG til Aftenposten og God Morgen Norge til Norge rundt som «hele Norges matblogger» - kjent for sine hverdagsmat-oppskrifter. I fjor høst kom også kokeboka Trines kokebok. Den ble raskt en bestselger. – Boken inneholder 150 forskjellige oppskrifter, hvorav flere er delt inn i ukemenyer. Det er det jeg er kjent for som matblogger - enkel og kjapp hverdagsmat med indigrienser du slipper å dra på en lang ekspedisjon for å finne. Hennes egen ukemeny denne uka står skrevet med kritt på en liten tavle over stekeovnen; «Laksewok, suppe med tortellini, pølser, torsk, pizza, rakfisk, kalkun». Startet som arkiv I dag er Sandberg i permisjon som direktoratsjurist. I forkant jobbet hun Det har vært en interessant reise bevisst for å skaffe avtaler som kunne finansiere permisjonen. Og nå har det hele blitt langt mer enn en hobby. – Bloggen startet i 2007 som et arkiv for oppskriftene mine, forteller Sandberg over en kopp kaffe og konfekt hun har laget i samarbeid med Knut Harald Sørdal fra Konditorlandslaget. – I årevis hadde jeg notert i kokebøker, lagt inn lapper og lagret gode ideer. Men mengden ble uhåndterlig etterhvert, og så oppdaget jeg bloggverktøyet. Det var en fin måte å lagre egne oppskrifter på og dele dem med andre. Jeg la ut oppskrifter blant annet for min datter som var reist til Trondheim for å studere, sier hun. Skritt for skritt oppdaget oppskriftssamleren hvordan bloggverde- Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no Juristkontakt 1 • 2014 27 nen fungerte og sakte vokste det hele. På bloggen var Trine Sandberg lenge bare anonyme «Trine», uten etternavn og uten kontaktinformasjon. – Det var faktisk nesten ingen rundt meg som visste hva jeg holdt på med. Da jeg første gang spurte om permisjon av min daværende sjef, for å være dommer i en nordisk matkonkurranse, ble hun overrasket. «Du? Blogg?», utbrøt hun. Men i dag er hun en av mine ivrigste brukere, smiler Sandberg. Til tross for suksess med blogg og kokebok; Hun skal likevel tilbake til juristjobben en dag. – Det er ingen tvil om at dette er midlertidig, og at det er jurist jeg først og fremst er. Jeg har jo ingen matfaglig bakgrunn, dette er bare en hobby. Men det har vært en interessant reise, sier hun. – Har du hatt bruk for jussen underveis? – Jeg har tatt med meg jussen i form av ordnede forhold rundt sponsede innlegg, for eksempel og jeg forholder meg til markedsføringsloven. Og også i forhold til kontrakter, for eksempel med annonsører jeg har større avtaler med. Trine Sandbergs mattips for februar God-tid-mat: Bachalao Raskt-måltid: Indisk kyllingsuppe – Hva slags inntekter har en blogger? – Det er annonsering, og så er det såkalte sponsede innlegg. I tillegg kommer kokebokinntektene og honorarer knyttet til matreiser, foredrag osv, svarer juristen. “Sponsede innlegg» betyr at en leverandør betaler henne for å legge ut en oppskrift med deres produkt på bloggen. – Jeg er nøye med å merke slike innlegg i henhold til markedsføringslovens krav og velger bare produkter jeg kan stå inne for, og jeg velger aldri ferdigvarer. – Hva gjør du i din «sivile» jobb som jurist? – Jeg jobber med personvernrett i Utdanningsdirektoratet. Vi er en gruppe på tre jurister som leverer interne tjenester innen blant annet kontraktsrett, offentlighets- loven, offentlige anskaffelser og forvaltningsrett, men selv jobber jeg mest med personvern. Det samles jo inn ulike individdata om barn og unge i løpet av grunnopplæringen som skal benyttes for ulike formål, både lokalt og på nasjonalt nivå. Jeg har blant annet vært med på å bygge opp og implementere et internkontrollsystem som skal bidra til å sikre at behandling av personopplysninger i direktoratet skjer i henhold til gjeldende rett. Før det jobbet jeg i det daværende Aetat (fylkesarbeidskontoret), som nå er NAV, forteller Sandberg, som var cand.jur i 1995. – Når kom matinteressen? – Jeg tror det begynte tidlig. Mamma laget mye mat og det sosiale rundt bordet var viktig i en stor familie som vår. Jeg slapp tidlig til på kjøkkenet. Da jeg flyttet hjemmefra var det naturlig for meg å ta med meg matgleden inn på studentkjøkkenet, sier hun. – Har du en favorittrett – Det spørsmålet får jeg ofte! Nei. Det kommer helt an på settingen og hvem du spiser med. Men jeg er glad i vilt og fisk. Alias «Fru Andersen» Stina Andersen blogger om interiør på fritida. Som interiørblogger er juristen Stina Andersen kjent som «Fru Andersen». På dagtid er hun saksbehandler i Næringsetaten i Oslo kommune, men på kveldene oppdaterer hun bloggen fru-andersen.blogspot.no. Det startet litt tilfeldig som hobby da hun var i mammaperm. – Jeg hadde lest mange blogger og hadde lyst til å blogge selv. Interiør og styling var det som inspirerte meg, så jeg begynte å skrive om det, forteller hun. – Det er for eksempel tips til hva man kan gjøre når det er jul, påske 28 eller bursdagsselskaper. Hvordan man dekker et bord eller pusser opp møbler, sier hun. Gjenbruk er en av hennes spesialiteter. «Fru Andersen» har alt fra tusen til to og halvt tusen lesere om dagen. – Hva sier juristkollegene om hobbyen? – Jeg må innrømme at jeg har ligget litt lavt når det gjelder bloggen, men noen har sett den. Det er jo litt kontrast mellom et yrke der man skal være faglig dyktig og skjerpet og det å gi råd om hvordan man skal plassere putene i godstolen, ler hun. Hun presiserer at blogg bare er hobby. – Jeg kobler av når jeg pynter og steller med interiør. Det er et avbrekk rett og slett. Juristkontakt 1 • 2014 Forslag om påtalemyndighet skaper debatt F.h. Hans J. Røsjorde, Hadia Tajik og assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther. En arbeidsgruppe i Juristforbundet har foreslått at påtalemyndighet og etterforskningskompetanse tildeles Skatteetaten, Tollvesenet og NAV, Forslaget skaper debatt. Den svarte økonomien i Norge utgjør 420 milliarder kroner hver år. Det hevder det internasjonale analyseselskapet ATKearney som hvert år lager rapporten «Skyggeøkonomi» for kredittkortselskapet Visa. – Vi kjenner ikke det reelle tallet for den svart økonomien, men uansett er det betenkelig at politiet bare greier å beslaglegge 100 millioner kroner fra kriminell virksomhet hvert år, sier Juristforbundets president Curt A. Lier. Forbundet inviterte i januar til debatt om en rapport en arbeidsgruppe i Juristforbundet har laget om bekjempelse av organisert økonomisk kriminalitet. Rapporten foreslår lovfestet adgang til tilrettelagt samarbeid for større informasjonsutveksling mellom de ulike kontrolletatene, økt Juristkontakt 1 • 2014 fokus på holdningsskapende arbeid økes betydelig, etablering av egne stillinger som bistandsjurister fra kontrolletatene som utplasseres i alle politiets Økoteam og at NAV Kontroll får mulighet til å ilegge straffegebyr som alternativ til videre straffeforfølgning. Det mest radikale forslaget: at kontrolletatene tildeles påtalemyndighet og etterforskningskompetanse, skapte debatt. Politiet skeptisk Avdelingsdirektør for Politifagavdeling i Politidirektoratet, Knut Smedsrud, stilte seg kritisk til forslaget om å tildele påtalemyndighet utenfor politiet selv. – Disse sakene krever høy kompetanse, erfarne og kompetente folk med betydelig tilleggskompetanse, og tilstrekkelig spesialisering, sa Smedsrud, men støttet forslaget om at NAV Kontroll skulle kunne skrive ut straffegebyrer. Rapporten viser til mange henleggelser av saker som beveggrunn for mange av forslagene. Dette ønsket Smedsrud korrigere. – Mange i etaten kjenner seg ikke igjen i rapportens beskrivelse om at mange slike saker henlegges, sa han og påpekte at politiet avgrenser sakene de påtaler til det bevisbare. – Det går heller ikke frem av rapporten hvor stort omfanget er, og om man har ettergått henleggelsen for å se om avgjørelsen var feil. Vil utrede Statssekretær Hans Røsjorde mente man må være svært forsiktig med å spre påtalekompetanse. Justiskomitéens leder, Hadia Tajik, fra Arbeiderpartiet var derimot mer åpen for tanken. – Jeg synes forslaget om at etatene skal ha rettshåndterende myndighet er interessant. Det betyr ikke at jeg går inn for det, men det er interessant. Det krever en klar rollefordeling i forhold til politiet, men å frigjøre politiet for noen oppgaver vil skaffe økt politikraft. Arbeiderpartiet er rede til å gå inn for en utredning. Skal man forfølge forslaget må det være klare begrensninger på fullmaktene og de må settes krav til hvilken formell kompetanse som må besittes, sa hun. Se også kommentar av Curt A. Lier på side 39. 29 Vil lære jurister fagets historie Professor Dag Michalsen definerer i en ny bok fire viktige strømninger som kommer og går i norsk jus. Av Henrik Pryser Libell – Rettsvitenskapen trenger å tenke over grunnlaget den bygger på, hvilke metodiske diskusjoner den er blitt til gjennom og hvilken normativ betydning rettsvitenskapen skal ha, sier professor ved Det juridiske fakultet i Oslo, Dag Michalsen til Juristkontakt. I november kom boka «Norsk rettstenkning fra 1800-tallet til i dag». – Det er en bok om fagets historie i moderne tid. Dagens rettsvitenskapelige forskning kan profittere på å kjenne den historiske rettstenkningen. Når rettsvitenskapen er god og fri, blir jusen bedre og produserer mer rettssikkerhet, sier han. Ifølge Michalsen er det ofte historikerne og ikke juristene som har skrevet jusens historie. Han viser blant annet til debatten mellom historikeren Seip og jusprofessor Andenæs i 1963, om jusens politiske betydning, og Rune Slagstads bidrag til rettstenkningens historie. – Rettsvitenskapens interesse for sin egen historie har ofte manglet den nødvendige forståelsen for kontekst. Begge måter å se historien på er legitime, og min bok er et forsøk på å forene det historiske med det rettsvitenskapelig interne. – Hvilken nytte har dagens jurister av å lese fagets historie? 30 – Når rettsvitenskapen er god og fri, blir jusen bedre og produserer mer rettssikkerhet, sier professor Dag Michalsen. – Det er alltid nyttig å reflektere over fagets utvikling. I vår tid er det verdt å merke seg at internasjonaliseringen ikke er så banebrytende nytt i norsk jus som vi ofte får inntrykk av. Norske jurister har alltid vært del av et internasjonalt system og internasjonaliseringen er ikke noe ensidig nytt i rettsvitenskapen og lovverket, sier Michalsen. I boka viser han hvordan jusen har gått gjennom flere faser av internasjonalisme siden høymiddelalderen til dag. På 1100-tallet til 1500-tallet var blant annet både kanonisk rett i Norge, kirkerett, og mye av den kongelige lovgivningen uttrykk for europeiske tendenser. – Det gjaldt for eksempel utviklingen av ekteskapsretten, skyldsfæren i strafferetten og hele impulsen til å skriftligjøre lovene, sier Michalsen. Han minner om at reformasjonen var en internasjonal bevegelse som startet på tyske universiteter. Fra den sprang den internasjonale rettsbevegelsen naturretten, som også virket inn på dansk-norsk rettstenkning. Også Grunnloven av 1814 var del av en internasjonal trend. – Mennene på Eidsvoll visste godt at de foretok en internasjonal handling når de vedtok Grunnloven, sier han. Han tolker også Straffeloven av 1842 og 1902 som uttrykk for internasjonale bevegelser. – Det var en utrolig kunnskap om hva som foregikk i Europa, det ser vi både i den juridiske litteraturen og i forarbeidene til straffelovene, sier Michalsen. Juristkontakt 1 • 2014 Internasjonaliseringen i Europa på 1800-tallet tonet imidlertid ut rundt 1900. – Det merker man på hvordan jusen forteller historien om seg selv. Når Aubert skrev universitetets rettshistorie i 1877, var den langt mer internasjonalt fokusert enn når Taranger skrev rettshistorien i 1914. Etter 1900 var det mange land som konsentrerte seg mer om seg selv, og første verdenskrig var «sammenbruddet til den rettslige internasjonalismen» som dominerte Europa fra 1700-tallet. – Når startet internasjonaliseringen i moderne tid? – Den kom i flere faser. Det institusjonelle grunnlaget ble lagt etter andre verdenskrig, med FN, Menneskerettighetsdomstolen og andre institusjoner. Spiren lå mange tiår i den kalde krigens jerngrep. Etter andre verdenskrig klarte ikke statene å bli enig om hvordan en skulle overføre myndighet til en overnasjonal myndighet. Geopolitikken spilte en stor rolle for hvorfor internasjonaliseringen tok seg opp fra 1970-tallet og fremover. Fire strømninger – Du beskriver i boka fire retninger i studiet av jus. Hvilke er de? – Jeg har definert fire tradisjoner eller perspektiver på rettsvitenskapen, som i ulike perioder mer eller mindre har dominert samtidens forståelse og lagt premisser. Den første retningen er den analytiske, som oppfatter det som rettsvitenskapens oppgave å analysere et rettsmateriale og gi sterke bidrag til lovgivningen. Representanter for denne retningen er jusprofessorer som Anton Martin Schweigaard og Torstein Eckhoff. Michalsen sier Eckhoffs metodelære og Kriminalloven av 1842 er eksempler på arven etter analytikerne. – Den andre retningen er den sosiologiske retningen, kall den gjerne den historiske eller samfunnsmessige. Den dukker først opp på midten av Juristkontakt 1 • 2014 Han peker på Frede Castberg, fra 1900-tallet, og Jan Fridthjof Bernt, fra vår egen tid, som representanter for denne retningen. Og Forvaltningsloven og Offentlighetsloven som en del av arven fra denne retningen. Fri forskning Det var en utrolig kunnskap om hva som foregikk i Europa 1800-tallet, og kommer tilbake igjen. Den ser på systemtendensene og fokuserer på hvilken rolle lovreglene har på samfunnet. Jusprofessor Fredrik Stangs «Innledning til Formueretten» av 1911 er et viktig eksempel på det, der han viser frem en historisk forståelse av formueretten, sier Michaelsen, som mener dette inspirerte mye av det nordiske lovsamarbeidet. Den tredje retningen er den begrepsanalytiske. – Den preges av et forsøk på å systematisere begrepene og sammenlikne lovgivning i ulike land og på ulike felt. Det er i grenselandet opp mot den analytiske tolkningen, og Straffeloven av 1902 er et produkt av denne tenkningen. Vi ser tendensen i vår egen tid, mye på grunn av det rettslige materialet fra internasjonale kilder, sier Michalsen. Den fjerde retningen er den verdiog rettsstatsorientert rettsvitenskapen. – Den er et ektefødtbarn av 1814-generasjonen, men har dukket opp mange ganger senere, sier Michalsen. Dag Michalsen går i boka gå inn i hvor mye det har betydd for norsk rettstenkning at staten har vært stabil, med unntak av den tyske invasjonen 1940-45. – I land med statskupp og revolusjoner ser en at det slår inn i hvordan den juridiske metoden ser seg selv. Få land har vært så stabile som Norge, og det preger vår rettsvitenskap. Han er opptatt av samspillet mellom staten og den frie juridiske forskningen. – Spørsmålet om det finnes en kritisk tradisjon i norsk rettsvitenskap, må ses på bakgrunn av rettsvitenskapens funksjon som en del av lovgivningssystemet i Norge. En autoritær stat undertrykker ofte rettsvitenskapen, mens en fri stat vil tillate fri forskning, som igjen beriker rettsvitenskapen og øker rettsikkerheten. Michalsen advarer mot tendenser i vår egen tid som risikerer å gå på tvers av forskningens frihet. – Deler av rettsvitenskap kobler seg sterkt til makten på et eller annet vis. Den leverer så mange bidrag til lovutviklingen fra dag til dag, at den risikerer å miste noe av sitt frie potensiale, sier han. – Hvilke resultater har rettsforskningens frihet gitt faget? – Blant annet at grunnlovstolkningen i Norge har kunnet utvikle seg, at kritikk av tankegangen rundt forvaltningen har ført til økt kontroll med forvaltningen og at kritikk av strafferetten har ført til reformer. Det er nødvendig at det finnes fri innovativ tenkning. Uten dette ville det praktiske rettslivet tapt en god del viktige impulser. Desto friere tenkning, desto bedre rettskildeproduksjonen. 31 Advokater med ny stiftelse for barns rettigheter Advokatene Thea Totland og Fridtjof Gundersen har etablert stiftelsen Barnas Rettigheter. Tidligere barneminister Inga Marte Thorkildsen er med på laget. Målet er å bli et slags barnas Bellona. Av Henrik Pryser Libell – Vi vil jobbe med prinsipielle rettighetsspørsmål i barnesaker. I vårt arbeid som advokater ser vi ofte at det er nødvendig at noen tar tak i feil og mangler i systemet. Det kan være grunnleggende problemer som går igjen i sak etter sak og som utgjør en rettssikkerhetstrussel for barna, sier advokat Thea Totland til Juristkontakt. Totland har jobbet med barn og barns rettigheter mesteparten av sitt advokatliv og driver i dag advokatvirksomhet på Vinderen i Oslo, i kontorfellesskap med advokat Fridtjof Gundersen. I tillegg til Totland og Gundersen, består styret i stiftelsen av tidligere barneminister Inga Marte Thorkildsen og Stig Aune, økonom med bakgrunn fra næringslivet og Redd Barna. – Barnas Rettigheter vil jobbe fra et klart juridisk ståsted. Andre jobber med barns rettigheter på sine måter, dette er vår, sier Totland. Hun sier stiftelsen skal drive både opplysningsarbeid og myndighetspåvirkning. 32 – Barn er godt beskyttet av lovgivningen på papiret, men det går ofte dårlig i praksis, sier advokatene Thea Totland og Fridtjof Gundersen. – Det skal vi gjøre blant annet gjennom utredningsarbeid og ved å påpeke svakheter i det eksisterende lovverket og praktiseringen av det. Vi tror at en del dårlige avgjørelser som blir tatt for barn skyldes mangel på kunnskap. Det er svært viktig at advokater, dommere, sakkyndige barnevernsarbeidere og andre sitter inne med aktuell kunnskap, sier hun. Hun lover også at de akter å ta noen prinsipielle saker helt til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. – Du var blant søkerne til Barneombudsjobben i 2008, men trakk søknaden i protest mot prosessen den gang. Stiftelsen høres ut som den skal ha lignende oppgaver som ombudet? – Det kan du si, men vi står mye friere enn et statlig organ. Vi kan være mer fremoverlent i vårt arbeid og mer aktivistiske. Målet er å bli et slags barnas Bellona, sier Totland. – Hvordan skal stiftelsen finansieres? – Med økonomiske gaver. Vi håper særlig advokatfirmaer kunne tenke seg å sponse oss. Vi kommer også til å søke legater og midler som andre organisasjoner, sier Totland og Gundersen. I utredningsarbeidet håper de å få drahjelp av jusstudenter og andre studenter på mastergradsnivå, for eksempel psykologistudenter. – I dag skrives det en mengde masteroppgaver kun for å få en vurdering og karakter. Vi ønsker å bruke masterstudentenes funn i vårt arbeid. Juristkontakt 1 • 2014 Dommeravhør – Hvilke forhold er det dere ønsker endringer på? – Barn er i det store og det hele godt beskyttet av lovgivningen på papiret, men det går ofte dårlig i praksis. Det å høre på barn er mangelvare i domstoler og forvaltningen. Mange barn blir ikke spurt eller hørt i saker som angår dem, sier Totland. Hun mener barn blir «overhørt selv om de blir hørt» fordi andre hensyn veier tyngre enn barnets beste. – Dommeravhørene av barn er noe av det verste. På papiret er det en frist på to uker fra anmeldelse til avhør, men jeg vet ikke om noen barn som har kommet inn på 14 dager. Det kan være opp mot hundre dagers ventetid. Hun minner om at hukommelsen blir dårligere jo lenger man må vente før dommeravhøret. – Og mens de venter, har barna det ofte vanskelig fordi de ikke får lov å snakke med noen om situasjonen de har opplevd, sier hun. – Et av problemene er muligens at absolutt alle skal være involvert i avhøret. Det må være forsvarer, bistandsadvokat, dommer, ansatte ved barnehuset og gjerne noen fra barnevernet til stede samtidig. Kanskje kan mye gjøres enklere ved at barnehusene gjennomfører et første avhør selv, og at avhøret tas opp på bånd. Dersom første avhør avdekket bekymringsfulle utsagn eller atferd, kunne man iverksette de mer folksomme avhørene vi har i dag. Noen vil kanskje hevde at det vil være større belastning for barnet å gjennomgå to avhør, men jeg vil å påstå at dersom avhørene gjennomføres av samme person på en barnevennlig og hyggelig måte vil det være lettere for barnet å åpne seg i samtale nummer to. Hun minner om at settingen tross alt er veldig konstruert. – Barnet skal ikke få vite hvorfor det er innkalt, og likevel forutsetter man at det plutselig skal betro seg til en fremmed voksen. Man ville ikke tenkt at en voksen skulle avhøres på den måten. Juristkontakt 1 • 2014 – Har lange ventelister påvirket sakene? – Ja. Det fører blant annet til at politiet har mistet interessen for saker, som så blir henlagt og aldri brakt inn for domstolen. Barnedomstol Stiftelsen vil dessuten jobbe for å reformere sakkyndigordningen i domstolene. – Den sakkyndige har mye makt i domstolene. De snakker med barna i noen timer og lager en rapport. Det er uhyre sjelden at dommeren ser bort fra den, sier hun. Hun tror det ville styrket barnas rettsikkerhet om barnefordelingssaker ble ført i en særdomstol, der dommerne hadde spesiell kompetanse i barnesaker. Da ville de sjeldnere lene seg helt på de sakkyndige. Det fører blant annet til at politiet har mistet interessen for saker, som så blir henlagt og aldri brakt inn for domstolen – Fristelsen er stor for dommeren som ikke kjenner nok til barnesaker til å la den sakkyndige nærmest skrive dommen. Ofte er store deler av sakkyndigrapporten direkte sitert i dommen. Vi synes derfor ikke at sakkyndigrapportene bør munne ut i en konklusjon, sier Totland. Hun påpeker også at den sakkyndige som regel følger med over i neste rettsinstans, hvis sakene ankes. – Det er en trussel mot rettssikkerheten at man i lagmannsretten bruker den samme sakkyndige som i praksis avgjorde tingrettssaken. – Ønsker du at barnefordeling legges til Fylkesnemnden for barnevernssaker? – Nei, ikke helt. Det er et domstollignende organ, men det er forvaltningsorgan. Deres konklusjoner er nesten alltid samstemt med barnevernets ønske. Derfor har barnevernsbarn ofte dårligere rettsvern enn andre barn. Når man kommer til tingretten, står konklusjonen mer fritt, men der er mangelen at dommeren ikke er noen spesialist, og ofte vil det være en dommerfullmektig som sitter og skal overprøve fylkesnemndas avgjørelse. Uten faglig innsikt er det lett for dommeren i tingretten å tenke at han eller hun ikke kan vite bedre enn barnevernet og fylkesnemnda hva som er en barnefaglig riktig avgjørelse. Dersom tingretten avsier en dom i samsvar med fylkesnemndas vedtak kan man anke til lagmannsretten, men sjansen er stor for at anken blir avvist. Overgrepssaker Totland mener at mangel på kunnskap om spesielle sider av barneretten er et stort problem. – Selv om både dommere og sakkyndige leser aviser og vet at seksuelle overgrep finnes, virker det som om det er vanskelig å ta det inn over seg. Det eksisterer en myte om at det er vanlig at foreldre, særlig mor, finner på alvorlige overgrepsanklager for å ramme den andre, få mer kontroll eller bidrag, sier Totland. – Men ett av tjue barn er faktisk utsatt for vedvarende og gjentatte seksuelle overgrep. Det betyr at det i snitt faktisk skjer en til to elever i hver klasse. Når barn forteller om vold og seksuelle overgrep, er det nesten alltid sant. I norsk rett blir det behandlet som om forholdet var omvendt, sier hun. – Hva ønsker stiftelsen av norske jurister? – Juristene forvalter lovverket vårt og har et stort ansvar i å huske at barna har egne rettigheter som vi må ivareta. At barn blir hørt og at barn er egne rettssubjekter. Og dommere må tenke over at sakkyndige gjør en del feil og at slike feil forplanter seg. 33 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Snart femti og ferdig? Gjør en risikovurdering! Tanya M. Samuelsen, fagsjef samfunnspolitikk / advokat I statsbudsjettet for 2014 skriver Arbeidsdepartementet at mellom 15 og 40 prosent av det totale sykefraværet i Norge er arbeidsrelatert. Dette er et alt for høyt tall. Juristforbundet forventer at myndighetene setter i verk forskning for å få økt kunnskap om det arbeidsrelaterte sykefraværet. Deretter må det vurderes tiltak som kan forebygge. Vi vet at muskel- og skjelettlidelser er den største diagnosegruppen, og utgjør ca 40 prosent av det totale sykefraværet på 6,5 prosent. Rundt 20 prosent av sykefraværet er relatert til psykiske lidelser, og 7,4 prosent av fraværet skyldes luftveislidelser (bl.a. knyttet til inneklima). Arbeidstilsynet melder i Nytt fra Arbeidstilsynets sykdom og skaderegister nr. 3/12 om 177 legemeldinger om arbeidsrelaterte helseplager knyttet til psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer. Legene melder om mobbing, trakassering og konfliktfylt arbeidsmiljø. 61 prosent av meldingene gjelder kvinnelige arbeidstakere. I 37 prosent av sakene meldes det om problem i relasjon til nærmeste overordnede. Menn derimot melder hyppigst fra om høyt arbeidstempo. 21 prosent menn og 11 prosent kvinner melder om høy arbeidstakt som et arbeidsmiljøproblem. Offentlig administrasjon er den næringen i tillegg til helse- og omsorgsektoren som hyppigst melder fra om psykiske lidelser knyttet til dårlig arbeidsmiljø. De fleste arbeidstakere i Norge trives og har det bra på jobben. Men noen utfordringer finnes. Mange jurister har jobber med stor sakstilgang. Arbeidsdagen er bundet opp til saksbehandlingssystemer og rutiner og det er høye produksjonskrav. Dette fører til liten kontroll over egen arbeidshverdag. Man er bundet til saksbunker og kontorpulten. 34 Juristforbundet hører for eksempel om dommere ved Oslo tingrett som tenker at de ikke vil makte å stå i jobb til pensjonsalder. Advokater og advokatfullmektiger har en arbeidshverdag med stor saksmengde, krevende klienter og tøffe inntjeningskrav. Flere av disse søker seg nå til domstolene, for kun å måtte forholde seg til det første parameteret å forholde seg til; nemlig stor saksmengde. Risikerer vi at flere og flere arbeidstakere ikke klarer å stå i jobbene sine, og velger å «trappe ned» ved å finne seg mindre krevende jobber? Er samfunnet tjent med det? Er næringslivet modent for slike nedtrappingsvalg? Og vil det være nok mindre krevende jobber å gå til? Over en drøy 10 års periode har partene i arbeidslivet arbeidet for å forenkle forskriftsjungelen under arbeidsmiljøloven. Fra 1. januar 2013 var 47 forskrifter blitt til 6. De nye arbeidsmiljøforskriftene skal gjøre det enklere for arbeidsgivere å få til et godt arbeidsmiljø og forebygging av helseplager og sykdom er sentralt. Vernetjenesten er viktig i dette arbeidet. Det er nå langt færre bestemmelser å forholde seg til, og de har en lengre rekkevidde. Det er mange som ikke kjenner til disse reglene. Juristforbundet vil derfor bidra til å gjøre dem kjent. De nye forskriftene innebærer at all ny aktivitet i en virksomhet skal starte med en medvirkningsprosess mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, se Juristkontakt 1 • 2014 særlig forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (FOR 201112-06 nr. 1355) kapittel 2. Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet er det særlig arbeidsplassforskriften som er aktuell (FOR 2011-1206 nr. 1356). De nye forskriftene har fire sentrale vilkår som gjelder for alle typer av virksomheter. Vilkårene skal sikre et systematisk HMS-arbeid og innebærer at: 1) det skal foretas risikovurderinger, 2) arbeidstakerne skal medvirke, 3) det skal gis opplæring og 4) arbeidsgiver skal informere de ansatte om risikofaktorer i tilknytning til arbeidet. Et sentralt og viktig tiltak for å hindre arbeidsrelaterte helseskader, er risikovurderinger. Det er enkelt å gjennomføre, og skal gjøres i alle typer av virksomheter der Juristforbundet har medlemmer. En risikovurdering er en grundig kartlegging av hva som kan forårsake skader eller sykdom på arbeidsplassen. Det betyr med enkle ord at man skal kartlegge, prioritere og handle. Farekilder man skal se etter er stress, høyt arbeidstempo, manglende kontroll over arbeidet, statisk arbeid, ensidig repeterende arbeid osv. I typiske kunnskapsvirksomheter hvor jurister som oftest jobber, bør en risikovurdering tilpasses arbeidsoppgavene. Man bør vurdere oppgavefordelingen mellom ansatte, saksmengde, kartlegge om de ansatte har kompetanse til å løse oppgavene, se på ansvarsavklaringer, samarbeid, personalkonflikter, inneklima osv. Det er viktig at risikovurderingen er lagt opp Råd og bistand fra Juristforbundet Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig situasjon på arbeidsplassen, er det bare å kontakte Juristforbundets advokater. Kontakt Sentralbord: 40 00 24 25 E-post: advokat@juristforbundet.no slik at den fanger opp langtidsvirkninger som utbrenthet, trakassering og slitasjesykdommer. Dette sikres best ved at det gjennomføres årlige risikovurderinger. Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke er mulig å risikovurdere arbeidsmiljøet på generell basis. Det bør i stedet utarbeides tilpassede arbeidsmiljøundersøkelser (surveys) for å fange opp slike forhold. Enhver arbeidsgiver skal vurdere om det er tatt tilstrekkelige forholdsregler, eller om det bør gjøres mer for å forebygge helseplager og sykdom. Målet med en risikovurdering er at ingen skal bli skadet eller syk. En enkel firetrinnsmodell som lett kan gjennomføres, er: • Finn farekildene (i åpen og ærlig dialog med de ansatte) • Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? • Hva kan gjøres for å hindre at noe skjer? • Finne frem til tiltak og iverksette dem Ønsker du mer informasjon om de nye arbeidsmiljøforskriftene? Gå til Arbeidstilsynets nettsider på www. arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljøforskrifter. Der finner du også arbeidsmiljøguiden, et nettbasert opplæringsprogram. Det tar kun 30 minutter av din tid, og anbefales. Juristforbundet ønsker ikke et arbeidsliv der man i sin beste alder opplever at man er «femti og ferdig». Lykke til med risikovurderingen! Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge Neste utgave av Juristkontakt kommer 26. februar Annonsefrist 14. februar Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180 eller på e-post: dhamme@online.no Juristkontakt 1 • 2014 35 Fagartikkel Konkurranseklausuler i arbeidsforhold – en urimelig «tvangstrøye» for arbeidstakere? Konkurranseklausuler finnes i et uendelig antall varianter og langt fra alle sikrer den ansatte et vederlag for den perioden man ikke kan ta arbeid i en konkurrerende virksomhet. Av advokatene Mårten Brandsnes Faret og Lars E. Skotvedt, Føyen Advokatfirma DA Har arbeidsgivers behov for konkurransebeskyttelse gått for langt, på bekostning av arbeidstakerne? Arbeidsdepartementets forslag til nye lovregler på området tilsier at det er behov for innskjerping. Konkurranseklausuler er bestemmelser som innebærer at arbeidstakeren ikke skal begynne konkurrerende virksomhet, ta ansettelse i eller på annen måte drive konkurrerende virksomhet for en bestemt periode etter ansettelsesforholdets opphør. I et arbeidsforhold vil arbeidstakeren være den svake part, spesielt på tidspunktet for inngåelse av en arbeidskontrakt. Da kan det være vanskelig å se rekkevidden av hva arbeidstaker har begrenset seg til. Når avslutningen av arbeidsforholdet kommer på et senere tidspunkt kan arbeidstakeren oppleve at valgmulighetene for nytt arbeid er sterkt begrenset. Fra rettspraksis har konkurranseklausuler på ett års varighet blitt ansett gyldige, og i noen få saker inntil to år, uten at arbeidstaker har mottatt noen form for kompensasjon. Fra arbeidsgivers ståsted kan det nevnes flere legitime grunner til å inngå en slik avtaleklausul. Arbeidstaker kan 36 blant annet ha fått inngående kompetanse og innsikt om bedriften, blant annet om arbeidsgivers bedriftshemmeligheter, produksjonsteknikker, markedsstrategier mv., som det ikke er ønskelig at konkurrenter skal få nytte av. Bruken av konkurranseklausuler i arbeidslivet er ikke noe nytt fenomen. Allerede avtaleloven (avtl.) av 1918 har en bestemmelse (§ 38) som regulerer avtaleadgangen. Hovedhensikten med bestemmelsen er at konkurransebegrensningen ikke skal innebære en urimelig innskrenkning i arbeidstakeres adgang til erverv. Det problematiske på dette området er at reglene er gammeldagse, sparsommelige og nokså vage, og fører ofte til at det oppstår vanskelige grensespørsmål. Utgangspunktet er at hver konkurranseklausul må utformes basert på en konkret og individuell vurdering med grunnlag i det enkelte arbeidsforholdet. Arbeidsgiver må derfor ha en bevisst holdning til overfor hvilke arbeidstakergrupper det er tillatt å inngå konkurranseklausuler, hvor omfattende konkurranseklausulen kan være både innholdsmessig, tidsmessig og i geografisk utstrekning. Dette må avstemmes med arbeidsgi- vers behov for beskyttelse mot konkurransebegrensninger, samtidig som det tas hensyn til arbeidstakers mulighet for fremtidig arbeid. En for generell utforming av klausulen, som varer i to år eller mer uten kompensasjon og som ikke er geografisk betinget, vil ganske raskt kunne stride mot avtl. § 38. Arbeidsdepartementet har siden 2008 sendt ut to forslag til nytt regelverk på høring til berørte parter, men fortsatt er det behov for en del utredningsarbeid. I lovforslaget er det foreslått tre vilkår for at en konkurranseklausul skal være gyldig. Den må være inngått skriftlig, arbeidstaker skal ha krav på kompensasjon, og det må foreligge særlige grunner. Om det foreligger særlige grunner for en konkurransebegrensning skal det legges vekt på en rekke momenter. Dette gjelder blant annet arbeidsgiverens behov for vern mot konkurranse, arbeidstakers stilling og ansettelsestid, samt konsekvensene for arbeidstaker dersom konkurranseklausulen gjøres gjeldende. I tillegg vil det gjelde en absolutt og øvre grense på ett år for klausulens varighet. Dersom reglene blir vedtatt i den foreslåtte formen, vil det innebære en betydelig innstramming i forhold til dagens praksis. Et spørsmål som da oppstår er hvordan de nye reglene vil stille seg overfor allerede inngåtte avtaler, som vil være i strid med bestemmelsene. Departementet har foreslått at de nye reglene først vil få virkning overfor allerede inngåtte avtaler ett år etter ikrafttredelsen. Dette vil gi arbeidsgiver tid til å innrette avtalene i tråd med lovendringene. Juristkontakt 1 • 2014 Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Oslo Thomas Frøberg Rettslig prinsippargumentasjon Ordet «prinsipp» brukes ofte av norske jurister som ledd i rettslig argumentasjon. Det er imidlertid ofte uklart hva det siktes til med uttrykket, og det er også flere teoretikere som mener at prinsippbruk er et problematisk innslag i juridisk argumentasjon. I avhandlingen «Rettslig prinsippargumentasjon» kartlegges hvilke meningsstørrelser som kan formidles ved hjelp av uttrykket «prinsipp», på bakgrunn av en analyse av hvordan ordet er benyttet i avgjørelser fra Høyesterett. Analysen avdekker at uttrykket har en rekke – til dels overlappende – betydninger. Foruten norsk juridisk litteratur trekker disse drøftelsene veksler på teoretiske perspektiver fra utlandet, herunder særlig arbeider av Neil MacCormick, Ronald Dworkin, Robert Thomas Frøberg (Foto: Kjetil Frantzen/ UiO) Alexy og Kaarlo Tuori. Avhandlingen systematiserer videre de normative problemstillingene som prinsippargumentasjonen kan gi opphav til. Hovedtyngden i analysene ligger på saker der Høyesterett med uttrykket «prinsipp» sikter til det prinsippet som ligger til grunn for en eller flere lovbestemmelser, og som benyttes som argument ved løsningen av spørsmål som loven selv ikke direkte regulerer. Det argumenteres for at dette er en særskilt juridisk argumentasjonsmåte, som ikke bør reduseres til de for norske jurister mer kjente tilfellene der rettsanvenderen gjør bruk av analogislutninger, sedvanerett eller reelle hensyn. Argumentasjonsmåten aktualiserer det grunnleggende normative spørsmålet om rettsanvendelsen i første rekke bør ha som mål å sikre sammenhengen i rettssystemet (koherens), eller oppnåelsen av et rimelig resultat i den konkrete saken (konsekvens). Thomas Frøberg forsvarte sin avhandling «Rettslig prinsippargumentasjon» ved det Det juridiske fakultet, UiO, for graden Ph.d. den 30. okt. 2013. Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge Neste utgave av Juristkontakt kommer 24. februar Annonsefrist 14. februar Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180 eller på e-post: dhamme@online.no Juristkontakt 1 • 2014 37 Juss-Buss kommenterer FN kritiserer Norge for å ikke overholde menneskerettighetene T orsdag 21. november 2013 ble Norge hørt av FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Komiteen uttrykte bekymring for hvordan Norge ivaretar flere av rettighetene etter FN-konvensjonen om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter (ØSK). Komiteen har som oppgave å overvåke konvensjonsstatenes overholdelse av konvensjonens rettigheter. Dette skjer gjennom omfattende rapporteringsprosesser, der statene og uavhengige organisasjoner både leverer rapporter over menneskerettighetssituasjonen i den enkelte stat og deltar på muntlige høringer. Norge leverte sin femte rapport i 2010. Juss-Buss hadde ansvaret for koordineringen av en felles alternativ rapport på vegne av NGO-forum for menneskerettigheter. NGO-forum for menneskerettigheter er en sammenslutning av organisasjoner som alle jobber for å fremme menneskerettsarbeid. Slike alternative rapporter er viktige for å belyse de sidene av menneskerettighetssituasjonen i Norge som staten ikke tar opp, eller der det oppleves at rapporten fra staten gir et feilaktig bilde. Representanter for Juss-Buss deltok også ved den formelle høringen av Norge i november. I etterkant av høringen utga komiteen sine konkluderende observasjoner, der det ble gitt 29 konkrete anbefalinger til Norge. Dette er konkrete oppfordringer og anvisninger til staten på hvordan konvensjonens rettigheter kan sikres på en bedre måte. Komiteens anbefalinger er også et viktig redskap for Juss-Buss og andre organisasjoner som jobber for å styrke ØSKrettighetenes vern. Komiteen uttrykte blant annet bekymring for at det ikke har blitt fremmet forslag for Stortinget om å inkorporere ØSK-rettigheter i Grunnloven. 38 Flere av de grunnleggende minstestandardrettighetene i ØSK-konvensjonen som retten til bolig, retten til helse og retten til lønn er foreslått som grunnleggende menneskerettighetsprinsipper i Menneskerettighetsutvalgets rapport. Komiteen anbefaler på det sterkeste at også disse rettighetene inkorporeres i den norske grunnloven. Videre uttrykker komiteen bekymring for det økende behovet for kommunale boliger, og at slike boliger kun utgjør fire prosent av boligtilbudet på nasjonal basis. Dette medfører strenge kriterier, lange køer og dårlig materiell standard. Komiteen oppfordrer den norske staten til å bedre tilgangen på kommunale boliger. Komiteen etterlyser også statistikk over etterspørselen og over gjennomsnittlig ventetid på kommunale boliger. Slik statistikk føres ikke i dag, noe delegasjonen som representerte Norge ikke uttrykket spesiell bekymring for under høringen. Det er på høy tid at det settes fokus på behovet for kommunale boliger. Neste rapporteringsprosess er i 2018 og Juss-Buss vil stå i spissen for å minne staten på dens forpliktelser på boligfronten de neste fire årene. Innsattes helserettigheter blir ofte ikke tilfredsstillende ivaretatt i norske fengsler, og Juss-Buss ser det som positivt at komiteen tok opp dette i sine anbefalinger. Staten bes om å sikre at psykisk syke innsatte får tilstrekkelig helsehjelp, og at overføring til behandling gjennomføres når det er nødvendig. Norge kritiseres for at personer med alvorlige psykiske lidelser fortsatt blir fengslet, selv når det strider mot norsk lov. Juss-Buss vil fortsette arbeidet for at staten skal ta disse anbefalingene til etterretning. Statens delegasjon bemerket i sin innledning til komiteen at tidligere anbefalinger fra komiteen har spilt en viktig veiledende rolle i statens arbeid. Staten har imidlertid ikke fulgt alle anbefalingene fra komiteen, snarere tvert imot. I anbefalingene fra 2005 ble staten oppfordret til å lempe på kravene til familiegjenforening. Siden den tid har imidlertid vilkårene for familiegjenforening blitt strengere. Juss-Buss håper at den nye regjeringen vil følge opp delegasjonens utsagn og forholde seg mer aktivt til den ferske kritikken og anbefalingene fra komiteen. Det gjenstår å se i hvilken grad staten tar anbefalingene på alvor og faktisk iverksetter endringer for å styrke de rettighetene som ikke er godt nok ivaretatt. Et første steg på veien kan være å oversette anbefalingene og distribuere disse til de menneskene som trenger menneskerettighetsvernet mest. Vi vil også oppfordre til at det iverksettes samarbeid med det sivile samfunn, og spesielt de organisasjoner som jobber tett med ØSKrettigheter, slik at det blir anledning til tett oppfølging av hvordan staten retter seg etter anbefalingene. Stina Hoel Jensen og Andrea Salomonsen, Juss-Buss Juristkontakt 1 • 2014 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president Fellesskapets midler i kriminelles lommer V i leser nesten daglig om profittmotivert kriminalitet, men det fokuseres sjelden på hvor stor profitten er, og hvor den blir av. F or det første er det veldig vanskelig å finne sikre tall på hvor mye den svarte økonomien utgjør. Tallene vi finner spriker voldsomt. I Sverige er det anslått at det såkalte «skattegapet» utgjør 150 milliarder. Omtrent halvparten anslås å være svart økonomi. I en rapport fra Visa og ATKearney, anslås omfanget til å være mye større, faktisk hele 14 % av vår BNP, eller 420 milliarder kroner. På verdensbasis hevder de at den svarte økonomien er større en BNP for Tyskland, Japan og Kina til sammen. U ansett hvilket tall som stemmer, er det enorme summer. Det store spørsmålet er derfor: Hvor blir pengene av? Politiet får ikke tak i dem. I 2013 ble det inndratt rundt 100 millioner kroner av utbyttet fra straffbare handlinger. Det er bare småtterier. oen av disse pengene benyttes nok til forbruk av de kriminelle selv, men resten må vi anta hvitvaskes inn i den legitime økonomien, men alle de skadevirkninger dette kan medføre. ser. Ressursene for å bekjempe kriminalitet kunne vært langt mer effektivt brukt. Straffbare forhold kartlegges og oppklares i kontrolletatene, men henlegges senere av politiet på grunn av mangel på kapasitet og kompetanse. M ed bakgrunn i denne virkelighetsbeskrivelsen presenterer gruppa en rekke forslag. Blant annet at det etableres adgang til større informasjonsutveksling mellom kontrolletatene. At bistandsjurister fra skattekrimenhetene og NAV Kontroll utplasseres i alle politiets Økoteam og at NAV Kontroll får mulighet til å ilegge betydelige straffegebyr, som alternativ til videre straffeforfølging. D ette er alle forslag som Juristforbundet stiller seg helhjertet bak. I tillegg foreslår arbeidsgruppen at det vurderes å delegere påtalemyndighet og etterforskingskompetanse til den enkelte kontrolletat. Dette forslaget er spennende, men innebærer så dyptgripende og omfattende endringer, at Juristforbundet mener dette eventuelt må konsekvensutredes først. Mer kunnskap har vi aldri vondt av! J eg gleder meg til å fortsette arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Sammen med alle gode krefter i eget forbund, politikere og andre aktører kan vi sammen sørge for at fellesskapets midler forblir nettopp det. Og ikke havner i kriminelles lommer. Curt A. Lier, president i Juristforbundet N N orges Juristforbund satte for en stund siden ned en arbeidsgruppe, med jurister fra Skatteetaten, Arbeids - og velferdsetaten, Tolletaten og Politiet. De fikk i oppdrag å kartlegge om vi i Norge jobber godt nok med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. A rbeidsgruppa konkluderte med at risikoen ved å drive økonomisk kriminalitet i Norge er lav, og i mange tilfeller får lovbrudd små konsekven- Juristkontakt 1 • 2014 39 Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Tør vi se at barna våre er langt mer uferdige og formbare og sårbare enn oss selv? Foreldrekonflikter Tåler vi å se barnas behov? Av Gøsta Thommesen, daglig leder ved Meglingssenteret i Oslo, jurist og master i konfliktmegling Et barn er et uferdig menneske, og derfor sårbart. Barnet ditt er den personen i livet du har sterkest tilknytning til som voksen ved siden av din eventuelle partner. Det er det kjæreste du har. Om partneren forsvinner, er barnet din nærmeste. Få forhold betyr så mye for oss. Hvorfor er det da under og etter samlivskriser så vanskelig å se ordentlig hva barnet trenger og hva det ikke tåler? Hva kan vi gjøre for å ta bedre vare på dette? I Morgenbladet sist høst spurte samlivsterapeut Sissel Gran om vi tåler å høre på hva de sier, de som jobber tett på barn og ungdom og ser hvordan samlivsbrudd kan påvirke dem negativt. Hun viser til hvor lett det kan være for foreldre som flytter fra hverandre, eller vurderer å flytte fra hver- 40 andre, å overse barnas behov. Hun har helt rett. I en normalsituasjon har nok de fleste voksne en følelse av at de har kontakt med hvordan barna deres har det. Vi tenker vi i alle fall har god nok kontakt, selv om det alltid er tanker og følelser barn ikke forteller om. I de fleste sammenhenger hvor beslutninger skal tas, er det derfor riktig å se på foreldrene som de beste eksperter på egne barn. Men rundt foreldrekonflikt og samlivsbrudd rakner dette ettertrykkelig for veldig mange. Barneombudets rapport fra 2012 har den treffende tittelen: Barnas stemme stilner i stormen. Dessverre ser vi at «forståelsesavstanden» i forhold til barna ofte vokser dramatisk når foreldrekonflikter utvikler seg, når samlivsbrudd skjer, og videre etter bruddet. Sterke følelser, oppslukthet av egne problemer og manglende kunnskap skaper avstand fra foreldresiden. Barna har på sin side ekstra vanskelig for å snakke med foreldrene om hvordan de har det akkurat i slike perioder. Resultatet blir langt dårligere beslutninger fra foreldrenes side vedrørende barna, og barna lider. Så spør jeg: Hvordan kan flere foreldrepar hjelpes med sine konflikter enn i dag, så brudd i noen tilfeller kan unngås, og i alle tilfeller slik at ikke konfliktene eskalerer og barna blir ofre? Min observasjonspost i forhold til dette er rådgivning i samlivskriser, og ikke minst megling gjennom ti år med foreldrepar i den offentlige meglingsordningen. I meglingsmøtene diskuterer foreldrene barnefordelingen og samarbeidet seg imellom etter et brudd. I en del av sakene snakker jeg med barna. Megling forutsetter at en beslutning om brudd er tatt. Noen få ganger ombestemmer foreldrene seg likevel etter å ha reflektert i møtet over hva bruddet vil gjøre med barna. De prøver videre og søker kanskje hjelp utenfra. Men nesten alltid er prosessen gått for langt. Broer er brent og bruddet et faktum. I meglingsmøtene får mange av foreldrene hjelp til å kommunisere og samarbeide bedre rundt barna. Da ser jeg at mange åpenbart ikke hadde behøvd så veldig mye avklaring, råd og oppmuntring for å komme seg videre i parforholdet, om det bare hadde skjedd tidsnok og med kompetente hjelpere. Det handler ikke nødvendigvis om langvarig terapi eller rådgivningsprosesser. Med beskjeden innsats kan gevinsten for mange barn og deres foreldre bli stor. For andre familier er en mer grundig innsats nødvendig, men likevel opplagt mulig. Selvfølgelig er det parforhold der barna vil ha det best med at mor og far Juristkontakt 1 • 2014 Meninger | Fag | Debatt skilles. Mange av oss har møtt foreldre som trenger en dytt for å komme seg ut. Noen er for tålmodige eller for redde, så forholdet hangler videre og familien lider. Men dette er ikke det største problemet, slik jeg ser det. Problemet er alle de parforholdene som strander, men som saktens kunne kommet seg videre i et godt spor, til glede for både barn og foreldre. Jeg spør de fleste som kommer i megling om de søkte hjelp utenfra i samlivskrisen. Av de rundt femten hundre parene jeg har møtt gjennom årene, er det et lite mindretall som har tenkt på dette. Derfor støtter jeg helhjertet Sissel Grans påpekning av at familievernet burde styrkes i sin evne til å hjelpe par i forebyggelse av konflikter og samlivskriser, og til å håndtere de som oppstår. Det handler om å komme tidlig nok inn. Familievernet bør få sterkt økte timeressurser til rådgivning og terapi og mye større midler til foreldrekursing. Det bør gis økt støtte til tiltaksforskning, metodeutvikling og innovasjon så hjelpen kan bli enda bedre. Sist, men ikke minst: Det bør tilføres økte informasjonsressurser. Hvor mange nordmenn vet hva familievernet har av kompetanse og muligheter til å bistå i samlivskriser, og ikke minst at tilbudet er gratis? Skal vi hjelpe foreldrene, må de vite hvor de skal gå, og hvorfor. Det vi uansett trenger å få til, er et kulturskifte. For flertallet av foreldre er nok det å be om hjelp flaut, eller en ukjent og utrygg vei å gå. Å gå til familierådgiver eller terapeut kan føles som et nederlag, en synliggjøring av egen maktesløshet. Det smaker sykdom av det. Det oppfattes som lite maskulint. Vi må hjelpe dem over dette ubehaget. Vi må alminneliggjøre samlivsproblemene. Vi må få fortalt at de kan få langt bedre hjelp enn å lese bøker eller samlivsspalter. Kanskje har dette med den norske folkesjelen å gjøre? På norske arbeidsplasser ser jeg nemlig det samme, der er ofte «konflikt» et tabuord. Det sig- Juristkontakt 1 • 2014 naliserer hjelpeløshet og manglende styringsdyktighet. Dersom en leder likevel tar personalkonfliktene inn over seg, så sitter det som oftest langt inne å be om hjelp utenfra. Og når vi først snakker om arbeidsplasser: Vi vet mye om hvordan medarbeideres samlivskriser og samlivsbrudd fører til redusert produktivitet, psykiske problemer eller sykefravær. Dette burde arbeidsgiverne være langt mer opptatt av. Alle arbeidsplasser burde ha hengende informasjon om familievernets tilbud. Velferdspermisjon til familierådgivning og samlivskurs burde vært avtalefestet. Ut fra en ren økonomisk betraktning kan dette lønne seg stort for arbeidsgiver, for ikke å snakke om gevinsten for arbeidsmiljø og trivsel. En stor dugnad «Spør mamma og pappa om de ikke skammer seg når de står der og krangler foran meg så jeg får det så vondt.» Slik snakket en litt for tidlig voksen, åtte år gammel pike til meg i tilknytning til megling for foreldrene en gang i 2013. Kommentarer burde være overflødig. Men det kan tilføyes: Foreldrene fikk dette referert. De ble nok ettertenksomme. Men de startet også fort å fortelle meg hvilken uskikkelig liten jente dette var! For noen er det en lang vei å gå ... For mange andre heldigvis mye kortere. Tør vi se at barna våre er langt mer uferdige og formbare og sårbare enn oss selv? Tar vi som foreldre og som fellesskap inn over oss det vi vet om barns følelsesmessige påkjenninger ved dårlige håndterte samlivsbrudd og foreldrekonflikter? Er vi villig til å se langtidsvirkningene? Det er erfaring og forskning nok på dette, og den vokser videre. Emosjonelle utfordringer og dårligere evne til nære relasjoner videre i livet er én risiko. Dårligere psykisk og ofte også fysisk helse er en annen. En tredje er at neglisjering av barns behov tidlig i livet etter ny forskning å dømme direkte påvirker læringsevnen og sjansen til å lykkes i skole og arbeidsliv. Altså styrer dette også hvor mange av oss som faller utenfor i forhold til et livsløp der man tar vare på sin egen økonomi. «En god barndom varer hele livet», sa statsminister Erna Solberg i nyttårstalen. Hennes barneminister Solveig Horne har tidligere uttalt seg positivt om å styrke familievernet. De neste statsbudsjettene vil vise hvor mye alvor det er bak ordene. Vi får regne med at regjeringen samtidig er opptatt av å kutte statens samlete utgifter. Vi får sette vårt håp i at den, som på andre områder, ser nytten av å gjøre investeringer nå for å skape vekst og velferd og spare offentlige utgifter på sikt. Jeg håper stortingsflertallet vil se at det å hjelpe familiene til å bygge en mer kunnskapsrik, ansvarlig og moden foreldrekultur, til beste for barna, det gir avkastning. Det kan gi store innsparinger. Vi snakker om redusert behov for barnevern, for helsetjenester, for sykepenger og trygdeytelser og for bemanning av domstolene i barnefordelingssaker. Dette med å spare penger ved å investere på de «myke» samfunnsområdene er ikke bare munnhell. Nobelprisvinneren James Joseph Heckmann har bl.a. kalkulert at et tapt skole- og yrkesløp for et barn koster samfunnet til sammen omtrent fem millioner kroner. Dette blir fort mye penger. Et annet eksempel er det innovative prosjektet «Familiegründerne» i regi av Holsterbro kommune i Danmark, hvor førstegangsforeldre gis særlig hjelp. Det er beregnet at dette tiltaket, om det var implementert i hele landet, ville gitt det danske samfunnet en årlig innsparing på ca 1,1 milliard kroner. Uansett hvilken synsvinkel man ser det fra: Vi kan ikke investere i noe bedre enn i barna. Etter bruddet Også når beslutning om samlivsbrudd ugjenkallelig er tatt, kan vi bli langt bedre til å hjelpe foreldrene til å se egne barn og forhindre belastninger. 41 (Foto: Sara Johannessen/Scanpix) Meninger | Fag | Debatt Her er utgangspunktet riktignok et annet. I dag må alle foreldre i Norge med barn under 16 til obligatorisk megling ved samlivsbrudd og ved senere konflikter om barna. Dette er uformelle avklarings- og veiledningsmøter hvor det er høyt under taket og god tid. Det er inntil syv timer til rådighet. Den første timen er obligatorisk. I tillegg disponerer familiekontorene over en pott med uformelle rådgivningstimer. Dermed har vi allerede en unik arena til konfliktnedtrapping, til å dreie foreldrenes oppmerksomhet mot barna, til å finne gode løsninger for dem og til å gi foreldrene faktainformasjon om hva barna trenger fremover. Det er enighet om at ordningen utretter mye godt. Det er likevel mange forbedringsmuligheter. Hva ser vi i meglingsrommet? I en brudd- eller konfliktsituasjon er det mye som trekker foreldres oppmerksomhet vekk fra å se barnas behov. For veldig mange er det følelsene som 42 styrer: «Jeg er redd for å miste kontakten med barnet, å være så mye uten barnet, jeg vil føle meg så alene.» Hvilken forelder er det vel som ønsker å ha det slik? Dette kan være smertefullt. ”Jeg vil føle meg som mindreverdig forelder dersom barnet er så lite hos meg.» Her går det på selvfølelsen løs, og den sitter dypt. «Jeg er så sliten og fortvilet av denne konflikten, nå vil jeg bare at det skal bli slutt, jeg sier ja til det ex’en foreslår, nå orker jeg ikke mer.» Dette er resignasjonsfellen. Mange blir følelsesmessig og fysisk slitne av bruddet. En nødvendig utforskning av hva barna trenger akkurat nå, kan for noen da bli krevende. Angeren og nye konflikter kommer dermed på arenaen senere. «Så forferdelig som min ex har oppført seg, skal jeg ikke si «ja» til noe av det hun/han foreslår, og jeg vil slåss som en løve for å få igjennom mitt syn.» Dette er kampfellen. En klassisk kon- fliktopptrapping, hvor det går fra samarbeid med til kamp mot, fra god dialog og utvikling av barnets beste til skyttergravens fastlåsthet. Vi har alle vært i lignende modus. Dette er sterke og høyst menneskelige krefter. Ingen bør reise pekefingre over at de spontant settes i sving. Den store og vanskelige oppgaven i megling er å hjelpe foreldrene til å se seg selv i dette, å myke opp tunnelsynet, å se helheten, å se det sårbare barnet, og å komme i gang med å snakke sammen om det. Fra meglerens side kreves det god kompetanse for å manøvrere i dette kompliserte og vulkanske landskapet av følelser. Men utfordringene handler ikke bare om følelser. I en bruddsituasjon er foreldrene som oftest belastet med mange praktiske og økonomiske bekymringer som tar tid og oppmerksomhet. Ytterligere en viktig faktor er det store informasjonsbehovet. Ti års Juristkontakt 1 • 2014 Meninger | Fag | Debatt erfaring hos oss er klar: De fleste foreldre vet lite om barns særlige behov under og etter samlivsbrudd. Nesten ingen av oss lærer om dette på skole, i utdanning, eller av våre foreldre. Hvordan skal vi da kunne ta hensyn til det? For mange blir dette et informasjonsvakuum hvor følelsene får styre virkelighetsoppfattelsen. ”Barna er da så tilpasningsdyktige. De tåler da mye. Jeg hører ikke at de klager!» Ja nettopp, de er tilpasningsdyktige, fordi de er så avhengige av foreldrene, og de hater å si noe som foreldrene kan bli lei seg for eller sinte for. Samtidig er de veldig sårbare akkurat i denne situasjonen. Dermed trenger foreldrene å lytte til generelle erfaringer med barn, for man ser ikke nødvendigvis alt selv. «Denne toåringen må da fint tåle å kunne bo syv dager ad gangen hos hver av oss. Det er det som er rettferdig. Jeg er da like god forelder som den andre.» Her ser vi lett en temaforskyvning. Det handler jo oftest ikke om hvem som er best forelder, eller om rettferdighet. Små barn har spesielle og viktige behov, og det kan gi uheldige konsekvenser senere i livet ikke å ta hensyn til dem. Om et barn har det godt med delt bosted eller ikke, det er uansett alder ikke gitt på forhånd. Det krever individuell vurdering. Det er få av foreldrene som kommer i meglingsrommet som har denne kunnskapen med seg. I meglingsrommet får foreldrene med seg informasjon hjem som kan gjøre at de bedre ivaretar barna videre. Dette er helt uavhengig av om de er i konflikt om barna eller ikke. Kanskje er faktisk slik informasjon ekstra nyttig i de fredelige møtene, fordi foreldrene da har større evne til å ta den til seg. Når jeg ser at noen foreslår å kutte de alminnelige obligatoriske meglingstimene ved samlivsbrudd, og reservere ressursene til høykonfliktsakene, da foreslår de etter min mening å helle babyen ut med badevannet. Meglingsmøtene inneholder langt mer enn megling! Juristkontakt 1 • 2014 Meglingen er eneste sted hvor alle foreldre i og etter brudd møter kompetent og verdifull rådgivning på et så viktig felt som dette er for både dem og barna. Det er oftest ikke noe annet sted de går. I ro og åpenhet og i uformelle rammer kan de få hjelp til å sette perspektiv på livssituasjonen de og barna er i, se langt fremover, og få hjelp til sine prioriteringer ift barna. Meglingsmøtene er undervurdert både i og utenfor familievernet Ikke minst er min erfaring at dersom meglingen varer utover den knappe obligatoriske første timen, så kan foreldrene få verdifulle innspill videre til samarbeidet og kommunikasjonen seg imellom. Megling er ikke terapi, men det er et prosessorientert dialogarbeid. En kompetent og lyttende megler kan tilby gode speilinger. Megler kan gi tilbakemeldinger til foreldrenes dialog som kan bli verdifull ballast for mange foreldre. Vi snakker ikke nødvendigvis om lange sekvenser. En time eller to med oppriktig og følelsesnær dialog i meglingsrommet kan faktisk gjøre litt med en relasjon og forebygge fastlåst og belastende konflikt. Megler kan være med på å tilføre en bedre modell for videre samhandling. Her er kjernen: Det er opptrappet foreldrekonflikt som belaster barna mest. Det er det vi vil forebygge. De foreldre som kommer til meglingsrommet er ofte ved et vendepunkt i livet. En liten retningsendring kan få stor effekt på sikt. Helt bortenfor offentlige meglingsforskrifter og profesjonelle meglingsprinsipper er det ganske mange som i meglingsrommet også får med seg fra megleren noen gram med varme og trøst og sympati for den vanskelige situasjonen de er i. Mange foreldre går ut av meglingsrommet med en litt mer forsont og gemyttlig tone seg i mellom. Her er nok en sammenheng. Et siste moment i denne forsvarstale for meglingsmøtene er dette: Foreldrene får i megling hjelp til å utarbeide en ferdig underskrevet skriftlig avtale som de kan ta med seg ut av meglingsrommet. Dette er en stabiliserende og konfliktforebyggende faktor man ikke skal undervurdere. Selv når foreldrene er venner nå, er det ikke sikkert de er det for evig og alltid. Et klassisk eksempel er at det skjærer seg når den første får seg ny kjæreste. Da er det godt å ha en konkret og klar skriftlig avtale om barna. Diskusjoner om hvem som har ment hva og når da ting ble sagt muntlig for lenge siden, har en lei tendens til å eskalere. Styrke meglingsordningen Kan vi bli bedre til å megle? Absolutt. Også her bør familievernet styrkes. Bygget på erfaringer gjennom ti år har jeg blant annet disse forslagene: Øke den obligatoriske minimumstiden. Utvid denne fra én til to timer, evt til halvannen time, og la dette være standard lengde på første meglingsmøte! Vår og mange andres erfaring tilsier at minimum halvannen times møte gir langt bedre rom for å starte en god prosess, enn dagens ene time. Med halvannen til to timer til rådighet er det langt bedre rom for å skape tillit og la foreldrene få en fornemmelse for hva dette kan gi dem, og dermed få lyst til å fortsette med de frivillige timene. Mange flere vil få hjelp uten å skulle gå videre til rettssalen. – Jeg tror også det er verdt å vurdere om megler kan pålegge noen par å komme tilbake til et møte nr 2 før meglingsattest utstedes. Bruke separate samtaler mer. Vi har løst mange harde foreldrekonflikter ved å ha runder i meglingen der vi snakker en og en med foreldrene underveis. Det er et sterkt virkemiddel. Det er utfordrende, og skal hånd- 43 Meninger | Fag | Debatt teres kompetent. Å utvikle dette grepet metodisk, og å sette av tidsressurser til det i de meglinger som krever det, vil opplagt kunne redusere strømmen til domstolene. Bringe barna i langt større grad med i meglingen. Dette er en målsetning som er gjeldende i familievernet i dag, og som det satses noe på. Barna snakker ofte langt lettere ærlig om egne behov og utfordringer i forhold til en nøytral, kompetent megler, enn til foreldre som barnet ikke ønsker å såre, eller som kanskje ikke spør dem en gang på noen god måte. Å bringe inn barna virker ofte konfliktdempende for foreldrene. Mange barn har uansett glede og nytte av å møte noen nøytrale utenfor familien til rett og slett å snakke om hvordan de har det i en vanskelig livssituasjon. Det vil kreves både time- og informasjonsressurser til familievernet for å øke barnas deltakelse ytterligere. I dag må begge foreldre samtykke. Det bør vurderes om Barnekonvensjonen gir rom for eller endog plikt til å bringe barna inn og la dem få en røst selv om en forelder er imot det. Eventuelt må en regelendring gjøres. Jeg har sett mange foreldre som åpenbart setter seg mot å la barna bli hørt fordi de mer er opptatt av egne behov enn barnas. Den annen forelder må da starte rettssak for å få barna i tale. Både separate samtaler underveis og barns deltakelse i meglingen krever ekstra tid. Rammen på syv timer holder ikke alltid. Å slippe foreldrene over i rettssalen fordi de med små marginer ikke fikk avsluttet prosessen, er svært synd. Familiekontorene kan sette opp uformelle rådgivningstimer for å bøte på dette, og de trenger dermed økt budsjett på denne posten. Dette hjelper ikke de eksterne meglerne. For dem bør det innføres en kontrollert adgang til å bruke noe ekstra meglingstid på enkelte av disse sakene. I totalen vil dette utgjøre en ubetydelig økning i timebruk. Oppfølgning som standard. En 44 oppfølgningsrunde med familien etter en del måneder, hvor også barnet kan møte, bør bli standard tilbud i alle meglinger, muligens obligatorisk for noen. Styrke meglingskompetansen. Det er ekstremt stor variasjon i behov og innhold i meglingsmøtene. Ingen megling er lik en annen. Det stiller store krav: Til meglers situasjonsfornemmelse, fleksibiliteten i meglerrollen, evnen til å kunne se foreldrene, evnen å ha parat den sammensatte kompetansen det krever å hjelpe dem med akkurat hva de trenger på de forskjellige stadiene, helt frem til en ferdig avtale. Forskjellige yrkesgrupper godkjennes i dag som meglere. Som instruktør på forskjellige meglingsutdannelser ser jeg at fagbakgrunnen ofte styrer hva slags trening som er nødvendig og nyttig. Særlig de med lange tidligere utdannelser trenger å avlære seg ekspertrollen for å bli god som megler – en mer ydmyk, men krevende og annerledes prosesslederrolle. Mange yrkesgrupper kan ha glede av å lære enkelte terapeutiske hjelpemidler og trening i å forholde seg til sterke og kaotiske følelser. Terapeuter som megler kan i blant ha nytte av praktisk trening i meglingsmetode (til forskjell fra terapi), i forhandlingsdynamikk og i god avtaleskriving. Blant de eksterne meglerne – avlasterne i familievernet – er den meglingsfaglige kompetansen svært varierende, og den bør styrkes. Nye meglere bør uansett få langt grundigere grunnopplæring enn i dag. Dyrke håndverket. Megling er et håndverk. Du skal selvfølgelig ha med deg din intellektuelle kunnskap og forståelse. Det er likevel i størst grad dine praktiske verktøy, din situasjonsfornemmelse, din kontakt med deg selv og din personlighet som styrer suksessen i følelsesfylte meglinger, og som styrer hvor etisk og forsvarlig du gjennomfører dem. Den uten tvil raskeste utvikling av kompetanse jeg ser, er i konkrete rollespillsøvelser over tid med personlig, kompetent feedback Jeg tror vi alle er enige om at familievernet må være hovedarenaen og etterfølgende refleksjon. Å få alliert og ærlig personlig tilbakemelding er noe av det som raskest bringer håndverket på plass. Nesten ingen har så stort talent at de greier seg uten å bli sett og evaluert av andre. I nesten alle utdannelses- og opplæringsforløp i og utenfor familievernet ofres dette langt på vei til fordel for mer enveisformidling av kunnskap. Økonomien er forståelig nok styrende. Det er ressurskrevende med praktiske øvelser. Ser man på effekten, tror jeg likevel man får langt mer igjen for innsatsen med denne typen opplæring. Jeg ser hvor hjelpeløse vi alle kan bli, uansett bakgrunn, når vi skal håndtere parter i høy konflikt. Særlig med henblikk på disse sakene er personlig tilbakemelding uvurderlig. Takle høykonfliktsakene. Det er flere avsluttede og løpende prosjekter i familievernet for å bedre meglingskompetansen nettopp i disse sakene. Dette arbeidet bør videreføres og styrkes og kan med fordel tilføres større midler. Gi tilgang til kvalifisert barnefaglig vurdering. Jeg sender en del foreldre videre til rettssalene som kunne nøyd seg med megling dersom de hadde hatt tilgang til følgende tilbud: En prosedyre der en sakkyndig på barn kunne møte barna og foreldrene, og så komme med en kvalifisert mening inn i meglingsrommet om hva som ville være godt for barna, så langt det lar seg konkretisere. Den eneste trygge måten foreldrene kan få hjelp på i dag av denne sorten, er å involvere advokater og starte en rettssak, der en sakkyndig kan bli oppnevnt. Under de saksforberedende møtene er det endatil ofte slik at den sakkyndige ikke bes om Juristkontakt 1 • 2014 Meninger | Fag | Debatt eller ønsker å gi klare meninger om samværsordning. I så fall må foreldrene droppe forliksmuligheten og gå til full hovedforhandling i retten før den sakkyndige normalt vil mene noe. Dette er vidløftiggjørende og destruktivt. Hittil har foreldrene dessuten måttet betale den sakkyndige selv i fase 2, om de ikke har fri rettshjelp, og det har ikke vært billig. Denne byrden er nå heldigvis fjernet. Vi har en del foreldre hos oss som ikke er i konflikt, de er ikke uvenner, de er bare saklig uenige om hva som er best for barnet, og trenger noen til å mene noe. De vil lett lytte til eksterne råd. Også i mange høykonfliktsaker tror vi et slikt tilbud inn i meglingsrommet kunne ha en forløsende funksjon som ville spare foreldrene for en rettssak. Enkle tilsynsordninger. Vi har hatt en del foreldre gjennom årene der tilliten mellom dem etter vanskelige hendelser bare kan bygges opp gjennom samvær med tilsyn. Ofte er faktisk foreldrene enige om dette. Men hvor skal de gå? Familie og venner er som oftest ikke aktuelle for en slik ansvarsfull og tidkrevende oppgave. De kjente institusjonene for slik hjelp som bl.a. barnevernet bruker, de tar ikke oppdrag direkte fra foreldre. Et opplegg for dette behøvde ikke koste mye, men ville være en god hjelp for de det handlet om. Rettssalen er ellers ofte alternativet. Dimensjonering av eksternmeglerapparatet. (For ordens skyld: Her er jeg dundrende inhabil.) Eksternmeglerne er meglere utenfor familiekontorene, som autoriseres på samme måte. De er avlasterne i systemet: Dels geografisk, der de korter ned reiseveien til nærmeste megler, dels kapasitetsmessig, ved å hjelpe til å ta toppene i belastning så det ikke blir for lenge å vente på time. I en ideell verden var det et godt bemannet familiekontor på hvert nes med en mirakuløs evne til å skifte gir etter belastning. Slik er det ikke. Eksternmeglerkorpset lider av varierende opplæringsnivå, av histo- Juristkontakt 1 • 2014 riske årsaker. Det kan gjøres noe med. Så har de sjelden noe særlig fagmiljø, de blir lett enslige svaler som har lite kontakt med familiekontorene, og som dessuten ikke megler så ofte eller mye. Dette kan også gjøres noe med. Får man til dette, kan systemet nyte godt av erfaringer og kompetanse fra et meglerkorps med en mer allsidig bakgrunn enn det familiekontorene rår over. Det bør være en styrke. Samarbeid med domstolene. Foreldrene bør alltid sendes fra rettssalen og tilbake til megleren igjen dersom bare en av foreldrene møtte til meglingen forut for rettsaken. Normalt bør dette skje også der det kun har vært ett møte i megling og megleren anbefaler videre megling. Anbefalingen kan skrives inn i meglingsattesten. Der meglingen opprinnelig var satt opp som separat megling, bør det vurderes å pålegges megling samlet ved tilbakesending – de ville jo uansett måtte møte hverandre ansikt til ansikt i rettssalen. Disse endringene vil gjøre meglingen og mulighetene som ligger der til en realitet, og ikke bare en ren formalitet, som den stort sett er i disse tilfellene. Dette handler til sammen om mange foreldrepar. Her brukes i dag ikke det potensial som ligger i ordningen. Foreldrene bør eventuelt kunne ønske seg en annen megler enn den opprinnelige ved tilbakesending. Det bør ellers vurderes om meglers taushetsplikt i disse «tilbakesendingsmeglingene» skal oppheves i forhold til dommeren, men her er sterke argumenter begge veier. Dialog med advokatene. Det er stor kvalitetsforskjell i hvordan advokater informerer og instruerer sine klienter i familiesaker. Økt informasjon bør gis til advokatene om hva meglingen er til for og hvordan den foregår. Familieadvokatene har på sin side sikkert mange meninger om meglingsordningen som familievernet burde lytte til. Slik jeg ser det, er meglingsmøtene undervurdert både i og utenfor fami- lievernet. Det gjelder både i forhold til hvilke muligheter som ligger i møtene, hvilke forskjellige kompetanser som kan bidra til å gjøre dem virkningsfulle, og hva som særpreger megling til forskjell fra terapi og rådgivning. Dessuten er det en prioriteringsknipe: På familievernkontorene gjør stramme budsjetter og mange andre viktige og faglig utfordrende oppgaver at meglingen får mindre oppmerksomhet enn fortjent. Hos de eksterne meklerne gjelder egne begrensninger som nevnt ovenfor. Når dommeren tar over Meglingsordningen løser ikke alle saker. Det er en urealistisk målsetting. Noen av de uløste havner i rettssalen. Slik jeg ser det, kan det også gjøres noe med saksgangen i barnefordelingssakene. Obligatoriske planmøter. De saksforberedende møtene håndteres og styres i dag svært forskjellig fra dommer til dommer og fra domstol til domstol. Det er stilforskjeller, prosessforskjeller og praktiske forskjeller. Dette er problematisk i seg selv og det burde gjøres noe med. Men når det nå er slik, bør det i alle fall innføres obligatorisk forhåndskonferanse / planmøte pr telefon slik at dommeren kan informere advokatene om hvilken stilart og fremgangsmåte akkurat hun eller han legger opp til, og at advokatene kan komme med sine innspill. Dette vil gi mer konstruktive møter. Advokatene kan forberede foreldrene mye bedre på hva som skal skje. Det kan gjøre foreldrene tryggere og mer selvrepresenterende i rettssalen. Da er vi kommet nærmere der vi gjerne vil være, for det er foreldrene som skal leve videre med hverandre, med barna og med løsningene man finner frem til. Bort med press og stress. En viss forlikskåthet blant dommere og advokater bør lukes ut. Forlik er ikke alltid det beste – i alle fall dersom det er inngått under hastverk eller overivrig motiveringsinnsats fra dommer og 45 Meninger | Fag | Debatt advokater. Det handler om sårbare barn og ofte fortvilte, usikre foreldre som veldig lett lar seg lede. Ikke få foreldre har faktisk hørt varianter av denne: «Det beste er at dere forlikes, ellers må jeg skrive dom.» Vi har hatt ulykkelige foreldre hos oss som kommer til megling igjen etter et rettsforlik, gjerne etter et år eller to, og forteller at de har følt seg overkjørt av juristene i rettssalen, og mener dette er gått ut over både barna og dem selv. Endre innhold? En del advokater har foreslått at meglingen bør styrkes i familievernet og at «semi-meglingen» under de saksforberedende møtene dermed også bør kunne bygges noe ned. Der en kompetent og tilstrekkelig meglingsordning i familievernet ikke har kunnet hjelpe foreldrene, heller ikke etter tilbakesending fra domstolene som foreslått ovenfor, der er det kanskje mindre poeng i å forsøke enda en runde i rettssalen. Man bør langt oftere kunne vurdere saken slik at man bør gå rett til hovedforhandling, eventuelt etter et helt kort saksforberedende møte. Dette kan skape klarere linjer. Tingrettsdommer Tore Hagen og psykolog Knut Rønbeck, har i siste nummer av Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål kommet med følgende utsagn: «... domstolene har et bedre og mer omfattende tilbud enn de fleste familiekontorer. Barnesakene har høy prioritet ved domstolene, og de behandles i en regi som er preget av både vennlighet og alvor. Det legges opp til en strukturert og målrettet prosess som om mulig skal lede frem til en løsning man kan samarbeide om. Slike betingelser kan ikke et familievernkontor tilby» (s. 320). Mange med meg holdt på å falle av stolen da vi leste en så unyansert uttalelse. Med all 46 respekt for de to nestorene – her tar de feil et godt stykke på vei. I resten av artikkelen gis tilsvarende signaler. Det er trist å lese. På den annen side: Noe har de rett i, for familievernet er ikke hittil blitt prioritert som det burde. Det skal uansett godt gjøres å argumentere for noe annet enn at tidlig og uformell konfliktløsning er det som belaster barna, foreldrene og statskassen i minst mulig grad. Jeg tror vi alle er enige om at familievernet må være hovedarenaen. Klarere terminologi. Hvis familievernets rolle økes i forhold til domstolene, så bør det vurderes å slutte med å kalle de første møtene i saken for «megling». Betegnelsen er egnet til å forvirre i forhold til hva familievernet gjør, som på langt mer solid basis megler i reell forstand. Bruk heller som standard lovens betegnelse «saksforberedende møter». Disse møtene er i realiteten avklarings- og rådgivningsmøter, med sakkyndig støtte, og med anledning til å inngå rettsforlik. Kompetent megling i så følelsesfylte saker som dette er, krever lang opplæring og erfaring. Dette har stort sett ikke norske dommere. I familievernet er man utdannet for og jobber på denne arenaen hele tiden, hver dag. Barnas behov som allmennkunnskap Med en skilsmisseprosent i området rundt 50 og et enda høyere tall for samboere – da burde sannelig mye mer kunnskap om barns behov være allemannseie. Det norske helsevesenet arbeider stadig mer informerende og forebyggende. Hvorfor tenker vi ikke mer slik når det gjelder barna? Her snakker vi om en takknemlig oppgave. Alle foreldres hjerte blør for barna. Fremstår man som balansert og troverdig med et budskap som handler om barnas beste, så vil foreldrene lytte. Om fagfolk ikke alltid er enige om detaljene i hva som er barns beste, så er det store felter hvor de er enige. Hvor skal vi begynne? Videregående skoler er nok for tidlig. Alle som får barn for første gang burde i hvert fall involveres i tilbud om informasjon og kursing. Tvang virker neppe. Uansett er dette også en naturlig oppgave for et oppgradert familievern. De sitter på fagkompetansen, og de burde kunne koordinere andre aktører. En ny infrastruktur En styrking av familievernet er fornuftig økonomisk politikk og fornuftig helse- og velferdspolitikk. Vi kan investere milliarder i samferdsel, som er vår tekniske infrastruktur, og i utdanning, som er vår mentale infrastruktur. Dette regner vi med å ha store gevinster av over tid. Slik bygger vi fremtiden. Hva med like selvfølgelig å inkludere vår følelsesmessige og relasjonsmessige infrastruktur? Når de av oss som nærmer seg livets slutt tenker over hvordan vi har levd og hva som har vært viktig, er det de færreste som er opptatt av hvor lange jobbreiser vi hadde eller hvor mange penger vi tjente. Vi tenker på nærhet og ensomhet, på familie og venner, på våre foreldre og våre barn, på hvor gode eller dårlige relasjoner vi hadde. Juristkontakt 1 • 2014 Meninger | Fag | Debatt Voldgift Hvorfor velger næringslivet private domstoler? Av Ola Ø. Nisja og Kaare Andreas Shetelig, advokater Wikborg, Rein & Co DA Betaler man godt, kan man velge voldgiftsdommere fra øverste hylle blant professorer, embetsdommere og advokater. At tvister løses ved voldgift, er ikke et nytt fenomen. Voldgift som tvisteløsningsmekanisme er langt eldre enn det offentlige domstolsapparatet. Trenden vi ser i dag der voldgift brukes i stadig større grad av næringslivet, er likevel av nyere dato. Begrunnelsen for å bruke voldgift er også i endring. Dynamikk og fleksibilitet er to sentrale stikkord. Statens domstolssystem har stor troverdighet, og er i praksis gratis å benytte om man ser bort fra advokatkostnadene. Norske embetsdommere nyter en høy anseelse, og det er betydelig konkurranse om dommerstillingene. I tvister om store økonomiske verdier ser partene likevel gjennomgående seg tjent med å unngå statens domstolssystem og i stedet overlate avgjørelse av tvisten til avgjørelse ved voldgift. Store og viktige kommersielle tvister avgjøres på denne måten i lukkede møterom, ikke i tinghuset hvor offentligheten har adgang. I 1979 publiserte professor Tore Sandvik en undersøkelse om hvorfor voldgift ble valgt som tvisteløsningsmekanisme. I prioritert rekkefølge kom Sandvik til at hovedgrunnene var rask avgjørelse, spesiell fagkunnskap hos voldgiftsdommerne (for eksempel teknisk), kostnadsnivået, den juridiske fagkompetansen, et ønske om å unngå publisitet og at voldgift er fordelaktig i tvister over landegrenser. 34 år senere mente vi det var på tide å stille spørsmålet på nytt til sentrale aktører innen voldgift i Norge. Svarene viser en markert endring i hvorfor næringslivet velger å sette opp sine egne private voldgiftsdomstoler. Vår undersøkelse viser at den viktigste årsaken til at næringslivet velger voldgift i dag er juridisk fagkompetanse. Betaler man godt, kan man velge voldgiftsdom- mere fra øverste hylle blant professorer, embetsdommere og advokater. På en god andreplass men likevel på dalende kurs kommer det å få en rask avgjørelse. Kostnadsnivå som begrunnelse faller også mye. Voldgift er nemlig ikke billig. At voldgift i enkelte tilfeller kan være rimeligere enn de ordinære domstolene fordi det bare er én runde, ser ikke ut til å være en avgjørende faktor for brukerne. Avgjørelse ved voldgift er heller ikke nødvendigvis raskere enn ved domstolene. Riktignok kan man få en avgjørelse nesten like raskt som i tingretten, og man slipper en ankeomgang i lagmannsretten (og potensielt i Høyesterett), men dette er ikke lenger like avgjørende for næringslivets valg. Domstolene og Domstolsadministrasjonen bør merke seg resultatene. Selv om dommerne i statens domstolssystem gjennomgående holder høyt faglig nivå, utpekes dommer til den enkelte sak normalt etter tilfeldighetsprinsippet. Konkurrenten, voldgift, foretrekkes nettopp på bakgrunn av en faktor som er et av de fremste kjennetegnene ved norske embetsdommere: Juridisk fagkompetanse. Domstolene og Domstolsadministrasjonen bør merke seg resultatene Juristkontakt 1 • 2014 47 Meninger | Fag | Debatt Torgersen-saken En tvilsom frifinnelse Av Jørgen Agder, jurist I Juristkontakt 9/13 blir Fredrik Fasting Torgersen frifunnet av Nils Erik Lie for drapet han ble dømt for i 1958. Lies argumentasjon for å frifinne Torgersen følger et velkjent mønster: Torgersen ble domfelt på grunnlag av to usikre vitneobservasjoner og tre bevis som «nye sakkyndige» har avskrevet som verdiløse. Denne fremstillingen av sakens beviser er imidlertid sterkt misvisende. Lies første feil er å overse Torgersens merkelige alibihistorie for drapskvelden. Det er på det rene at Torgersen var på vei nedover Karl Johan på det tidspunktet drapsofferet var på vei oppover samme gate. Drøye tre timer senere ble han stanset av politiet i nærheten av drapsstedet på et tidspunkt som er godt forenelig med at han da nettopp har satt fyr på de brennbare materialene som drapsmannen hadde lagt rundt liket. Torgersen har alltid hevdet at han i disse drøye tre timene hadde vært sammen med ung pike som het Gerd. Han har imidlertid aldri vært i stand til å gi noen opplysninger som kunne bidra til å identifisere denne piken. Torgersens støttespillere hevder ofte at Gerd-alibiet er bekreftet av Torgersens mor og søster, men disse hadde ingen andre opplysninger om Gerd enn hva Torgersen hadde gitt dem. De så henne aldri. Det er dessuten viktig å merke seg at Torgersens merkelige alibi nøyaktig dekker tiden fra drapsmannen må ha møtt drapsofferet og frem til drapsmannen tente på 48 Man kan ikke lenger snakke om rimelig tvil åstedet senere på kvelden. Torgersens alibihistorie fremstår som både oppdiktet og påfallende beleilig for en som er mistenkt for drapet og brannen i Skippergata. Dertil kommer at vitnet Johanne Olsen var overbevist om at hun hadde sett Torgersen i Torggata på et tidspunkt han etter egen forklaring var hjemme med Gerd. Torgersens støttespillere avfeier Olsens observasjon som upålitelig ved å hevde at det må ha vært dårlige lysforhold i Torggata og at Olsen kun så Torgersen bakfra. Disse innvendingene mot Olsens vitneforklaring savner imidlertid et sikkert grunnlag. Det som derimot er sikkert, er at Olsen kjente Torgersen meget godt av utseende, at hun var helt sikker på at det var ham hun hadde sett og at hun hadde snakket om denne observasjonen før drapet var kjent. Mannen i Torggata tok dessuten etter all sannsynlighet en drosje fra Youngstorget til rett i nærheten av der Torgersen bodde. Torgersens svært lite troverdige historie om Gerd samt at historien motsies av Olsens forklaring, betyr at Torgersen etter all sannsynlighet har løyet om Torgersen-saken Åpenbart gal domfelle lse Av Nils Erik Lie, pensjonert lagmann Det var uten særlig entu siasme at jeg tidligere i år fulgte en oppfordring til å se på dokumentene i Torg ersensaken. Jeg har aldr i tidligere sett noen grunn til å tvile på at han i sin tid ble dømt med rette. Gjennom gangen av de sentrale dokumentene i saken har imid lertid hatt som konsekvens at jeg er blitt sterkt uroe t over det som har skjedd. De sakkyndiges konklusjo ner kan sammenfattes slik: De sakkyndige vedrø rende tannbittbeviset beskrev full identitet melikke ble gjenopptatt lom bittsporene og Torge rsens tenner. Ingen av dem uttalte noen form for tvil om at Torgersen var biteren. De sakkyndige vedrørende gå inn i bevismaterialet barnålbe, men å vurdere viset anså det for å være holdbarheten og vekte meget stor n av hvert sanns ynlighet for at nålene i Torge enkelt beviselement, og rsens deretter sette dress og på åstedet kom dem inn i en sammenhe fra samme tre, ng. Vi må forda de ikke bare var korte utsette at de gjorde jobbe , men også n sin. hadde en eiendommelig Forklaringene under og sjelden hovedforform. handlingen i 1958 kan grovt sett sorteDe sakkyndige vedrø res i fire hovedgrupper. rende avføFlertallet av ringsbeviset konkluder vitner og sakkyndige forkl te noe varierarte seg om ende, men det helhetsinn Torgersens og Rigmor trykk de gir, Johnsens beveer at deres klare oppf gelser i byen den fatale atning var at kvelden, om at avføringen på Torgersens Rigmor ble plaget av en sko stammet mann, og om Domfellelsen i 1958 fra Rigmor Johnsen. uomtvistede sakkkyndigspørsmål. var åpenbart gal, og Ingen av disse opply sningene er jeg stiller meg uforståSamlet kan omstridt. De er heller ikke disse sakkyndige av vesentlig ende til at saken ikke uttalelsene – særlig fra bevismessig betydning. de odontologisk To vitner ble gjenopptatt da sakkyndige – ikke ha etter bekreftet Torgersens egen latt begrunforklaring gjenopptakelseskomnet tvil hos lagrettemedlem om at han hadde vært hjem mene om me med en misjonen behandlet at Torgersen var gjerningsm pike på rommet. To andre annen. den i 2006, ut fra det samle vitne r forI dag er situasjonen denn te materiaklarte at de e: hadde sett ham i byen let som forelå da. på En rekke nye sakkyndige tidspunkter og steder som har uttalt Det kan ikke reises tvil var uforenseg om tannbittbeviset. om hva lig med forklaringen fra Et klart flertall lagrettemedlemmene alibiv itnen e. utelukker Torgersen. la avgjørende De rettsopp Jeg stiller meg uforstående til at saken Tidligere lagmann Nils Erik Lie skrev om Torgersen-saken i forrige utgave Juristkontakt 1 • 2014 Meninger | Fag | Debatt hva han gjorde de avgjørende timer drapsnatten. Torgersen er derfor en sterk kandidat som gjerningsmann. Hvilke andre indisier peker så mot ham? Tannbittbeviset regnes ikke i dag som et godt bevis mot Torgersen. Torgersens privatengasjerte sakkyndige hevder endog at bittmerket frifinner Torgersen, men ingen av de rettsoppnevnte sakkyndige har vært enige i denne påstanden. Det mest interessante ved bittmerket er derfor at Torgersen vinteren 1957/58 i flere måneder nektet å avgi bittprøve til politiet. Han foretrakk å bli sittende i varetekt. Det er vanskelig å tenke seg en annen rimelig forklaring på denne adferden enn at Torgersen som drapsmann utmerket godt visste at tennene hans kunne felle ham. Tannbittet sett i sammenheng med Torgersens etterfølgende adferd taler derfor fortsatt klart for at han er skyldig. Ifølge Lie har «nye sakkyndige klarlagt» at barnålene på henholdsvis åstedet og Torgersen hadde en så vanlig form at de ikke kan brukes som bevis mot Torgersen. Problemet er at ingen rettsinstans noen gang har funnet denne «klarleggingen» særlig overbevisende. Argumentene fra disse «nye sakkyndige» (det er her snakk om professorer i botanikk som har engasjert seg sterkt i saken på Torgersens side) har mer preg av tendensiøs synsing enn vitenskapelige undersøkelser. Det må også nevnes at fire skogforskere har gått langt i å støtte konklusjonene fra 1958 om at nålenes likhet sterkt taler for Torgersens skyld. Avføringsbeviset avfeier Lie med at avføringen på Torgersen til dels inneholdt hår og at denne avføringen derfor må ha stammet fra en hund, ikke drapsofferet. Laborantene som grundig undersøkte avføringen i 1957/58 har derimot tydeligvis kommet til at hårene kunne ha en annen forklaring enn at det var snakk om hundeavføring. Dette må veie adskillig tyngre enn Lies spekulasjoner om temaet 55 år senere. Selv om det ikke kan utelukkes at avføringen på Torgersen kan ha vært fra et dyr, er funnet av avføring på blant annet en fyrstikkeske Torgersen hadde i lommen en omstendighet man ikke kan se bort fra. Avføringsbeviset må også sees i lys av Torgersens desperate fluktforsøk etter pågripelsen. De tekniske bevis taler etter dette fortsatt med tyngde for at Torgersen er skyldig. Når de sees i sammenheng med Torgersens usannsynlige alibihistorie og Olsens vitneforklaring, kan man ikke lenger snakke om rimelig tvil. Ytterligere forhold som bare bekrefter denne konklusjonen er Torgersens tidligere dommer for vold og voldtektsforsøk samt en rettspsykiatrisk evaluering fra våren 1958, der han beskrives som en psykopat med svak etisk vurderingsevne. Til sist fremmer Lie en flittig gjentatt påstand om at dersom Torgersen virkelig var drapsmannen, ville han aldri tatt sjansen på å vende tilbake til åstedet for å tenne på liket. Det er imidlertid vanskelig å forklare tidsforløpet mellom drapet og ildspåsettelsen på annet vis enn at det var nettopp det drapsmannen gjorde. Risikoen for å bli sett var absolutt tilstede, men trangen til å utslette mulige spor tok åpenbart overhånd. Torgersen-saken Aktoratets kronvitne i slåsskamp med juryens ordfører – en øyenvitneskildring Av Christopher S. Harper, advokat, emeritus Som ung juridisk student mellom første og annen avdeling sommeren 1958 fulgte jeg deler av hovedforhandlingen i Eidsivating lagmannsrett i straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. Juristkontakt 1 • 2014 Saken fikk bred dekning i pressen, så tilhørerbenkene var tettpakket, bl.a. med juridiske studenter. Jeg husker godt at stemningen i saken var «ladet» under forklaringen til påtalemyndighetens «kronvitne», Ørnulf Bergersen. Statsadvokat Dorenfeldt introduserte Bergersen i smigrende ordelag, slik jeg husker det : «Du er jo gammel Kristianiagutt». Han la tydelig vekt på å fremstille Bergersen som en som var godt kjent i strøket omkring Skippergaten, hvor drapet hadde funnet sted. Bergersen forklarte rolig at han hadde sett Torgersen komme ut av Skippergaten 6 b med sykkel, på et tidspunkt som kunne knytte ham til 49 Meninger | Fag | Debatt drapet på Rigmor. (Torgersen ble som kjent pågrepet ca. 500 meter fra Skippergaten 6 b, på sykkel.) Bergersens forklaring sto i direkte motstrid med det Torgersen selv hadde forklart, nemlig at han aldri hadde vært i Skippergaten og ikke hadde noe med drapet å gjøre. Med ett «eksploderte» den fortettede stemningen. Torgersen grep en stol og kastet den mot Bergersen, samtidig som han hoppet over skranken i et angrep på Bergersen. Politimannen som hadde sittet ved siden av Torgersen, fulgte umiddelbart etter. Det ble et kraftig basketak på gulvet der flere var involvert, herunder også lagrettens (juryens) ordfører. Lagmann Kristian Lunde skrek: «Legg ham i jern, legg ham i jern!» Forsvarer Knut Blom satt, så vidt jeg husker, helt urørlig under opptrinnet. Jeg kan ikke si i dag hvor lang tid episoden varte, men Torgersen ble overmannet og ført ut av salen. Retten ble hevet og vi gikk rystet hjem. Dorenfeldt skrev senere at: «…episoden var mer dramatisk enn en hvilken som helst film. Man kan sammenligne f.eks. med filmen Witness for the Prosecution og man må si at filmen var en anemisk opplevelse i forhold til virkeligheten.» (Ref.: L.J. Dorenfeldt, Seksualdrapet i Skippergaten i Oslo, Norsk Tidsskrift for Kriminalteknikk 1959 s.273.) Det var flere blant oss som oppfattet Torgersens opptreden som en reaksjon på en åpenbar løgn fra Bergersens side, mens andre mente at Torgersens reaksjon skyldtes at han nå forsto at han kom til å bli dømt for drapet han var tiltalt for. Det var absolutt delte meninger på dette punkt. Jeg husker godt at jeg oppfattet Dorenfeldts opptreden overfor Torgersen som aggressiv og fiendtlig. Dorenfeldt utførte vervet som aktor med atskillig «showmanship» og stjal forestillingen ,om man kan si det slik. Han var rettssakens dominerende 50 Autoritetstro som de fleste av oss studenter den gangen var, stilte ingen spørsmål – Både i 1958 og senere har jeg mange ganger tenkt at Torgersen ikke fikk en «fair trial», skriver Christopher Harper (Foto: HL-senteret) personlighet ved at han rett som det var henvendte seg til lagmannen og skapte et inntrykk av en, etter min mening, upassende nærhet mellom aktor og rettens administrator. Jeg var tilstede under Dorenfeldts prosedyre da han avfyrte følgende «salve» mot Torgersen: «Du lyver, Jeg vet du lyver, lagrettens formann vet du lyver, lagmannen vet du lyver, du lyver!» Dette utbruddet fra Dorenfeldts side husker jeg særdeles godt. Det gjorde inntrykk. At Dorenfeldt ga utrykk for sin oppfatning om at Torgersen løy, fikk så være. Men jeg syntes at han overskred alle grenser for hva en aktor kan tillate seg ved å påstå at juryens ordfører og lagmannen var av samme oppfatning. Jeg kan ikke huske at Dorenfeldts påstand på dette punkt utløste noen form for reaksjon fra lagmann Lundes side eller at forsvareren, Knut Blom, protesterte. Et semester på denne tiden holdt Dorenfeldt forelesninger i strafferett som vikar for professor Johs. Andenæs. Jeg husker ikke nå om det var før eller etter hovedforhandlingen i Torgersen saken, men jeg husker godt at han engang nærmest skrøt av å fortelle om politiets effektive etterforskningsmetoder. Ordene lød omtrent slik: «Vi har våre informanter som vi stikker en femmer til og vi får dermed verdifull informasjon.» Autoritetstro som de fleste av oss studenter den gangen var, stilte ingen spørsmål ved det åpenbart kritikkverdige ved at politiet kjøpte seg informasjon. Heller ikke for Dorenfeldt var det tilsynelatende noen varselklokke som ringte, tvert imot. Jeg fikk senere kjennskap til at advokat Blom anket den fellende dom og nedla påstand om at den skulle oppheves fordi juryens ordfører hadde deltatt i slåsskampen med tiltalte. Jeg kan ikke si annet enn at jeg oppfatter Høyesterett, i likhet med Dorenfeldt, som forutinntatt når den avviste anken med følgende begrunnelse: «Med hensyn til «basketaket» heter det i lagmannsrettens rettsbok at under avhøring av et av vitnene «hoppet tiltalte plutselig over inngjerdingen rundt tiltaleboksen og kastet en stol mot vitnet. Han måtte overmannes og legges i håndjern av den tilstedeværende politivakt og ble så ført ut». At lagrettens ordfører under dette fant å måtte assistere politivakten, kan etter min mening ikke ha hatt noen betydning for lagrettens standpunkt til skyldspørsmålet.» Både i 1958 og senere har jeg mange ganger tenkt at Torgersen ikke fikk en «fair trial». Forakten for det han angivelig hadde gjort, preget saken, både gjennom aktors og lagmannens opptreden. Etter at Torgersen hadde gått til fysisk angrep på vitnet Bergersen, var løpet kjørt. Om ikke oddsene for frifinnelse var særlig høye forut for angrepet, sank de i hvert fall til null etter det. Juristkontakt 1 • 2014 Juristforbundet inviterer til den årlige Lederkonferansen Trenger vi ledere – når vi har politikere? Denne gangen får du bl.a: Harald Norvik Corporate governance – i spenningsfeltet mellom politikk og ledelse • Harald Norvik var statssekretær (Ap) i Olje- og energidepartementet 1979-81, deretter direktør i Aker-gruppen og konsernsjef i Statoil 1988-99. Han har vært styreformann i SAS og Telenor. Kristin Clemet Styring og ledelse i offentlig forvaltning • Kristin Clemet er leder i tankesmien Civita. Hun var utdannings- og forskningsminister 2001-2005, arbeids- og administrasjonsminister 1990 og stortingsrepresentant 1989-1993. Clemet var viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon 1998-2001 og er utdannet siviløkonom fra NHH. Kjetil A. Vedøy God ledelse er mer enn teori fra lærebøkene • Kjetil A. Vedøy har bred erfaring som leder og konsulent. Han har blant annet vært daglig leder av bedriftshelsetjenesten Sunn HMS og personalsjef hos IKEA. Han er direktør for Arbeidsmiljøsenteret siden 2012. Godi Keller Skråblikk på ledelse • Keller sier om seg selv: «Jeg er i dag frittgående foredragsholder, skribent, kåsør (et ord som antakelig er på vei ut av det norske språket), lærer ved anledning, pøbelpedagog og generell inn- og utvandrer. Jeg disponerer over en god del erfaring og er merkelig nok stolt av det. For erfaringer kan man høste og fortelle videre. Så jeg forteller. For foreldre og lærere og medarbeidere i barnehager og skoler. For pensjonister, fosterforeldre, pøbler som sagt, og ved anledning for andre, så som jurister, sykepleiere, farmasøyter og de som måtte spørre.» Konferansier: Bente Kraugerud Bente Kraugerud er avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet, Personal- og organisasjonsutviklingsseksjonen. Dato: Onsdag 5. februar 2014 Tid: Kl. 13.00-17.00 (registering fra kl. 12.30) Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass, Oslo Dagen avsluttes med tapas og sosialt samvær. Egenandel: Kr 250,- Seminar i regi av Juristforbundet vil normalt oppfylle vilkårene for obligatorisk etterutdanning for Advokatforeningens medlemmer. Det vil iht. Advokatforeningens retningslinjer bli søkt om godkjenning i etterkant. Påmelding: www.juristforbundet.no KONFERANSE Kurs for tillitsvalgte Tillitsvalgtes rolle Kurstittel: Tillitsvalgtes rolle I Tillitsvalgtes rolle II Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer Fra: Til: Sted: Torsdag 24. april 2014 kl. 10.00 Fredag 25. april 2014 kl. 16.00 Quality Hotel 33, Oslo Kursnummer: Kursnummer: Påmeldingsfrist: 2014654 (tillitsvalgtes rolle I) 2014664 (tillitsvalgets rolle II) 20. februar 2014 Kurset Tillitsvalgtes rolle I er obligatorisk for alle tillitsvalgte og skal i utgangspunktet gjennomføres før man kan delta på de andre kursene. Her gir vi deg som tillitsvalg kunnskap om idegrunnlaget for Juristforbundet og Akademikerne. Du vil få en innføring i oppbygningen av Juristforbundet og hovedsammenslutningen Akademikerne, og din plassering i organisasjonen. På dette kurset er målet at du som tillitsvalgt skal bli tryggere i rollen. Tillitsvalgte som er trygge i rolleforståelsen er bedre i stand til å oppdage og gripe fatt i ulike problemstillinger som berører sine medlemmer, og bedre egent til å delta i og kjøre gode prosesser. Dette krever kjennskap til en rekke problemstillinger og bevissthet på egen rolle vis a vis øvrige aktører. Kurset tar blant annet opp følgende temaer: • Organisasjonskunnskaper • Hva vil det si å være tillitsvalgt • Rollen som tillitsvalgt • Tillitsvalgtes oppgaver, særlig om medbestemmelse og bistand til enkeltmedlemmer • Hvem er den gode tillitsvalgte Kurset Tillitsvalgtes rolle II forutsetter tidligere deltakelse på kursets del I og er beregnet på tillitsvalgte som har fått de grunnleggende elementer på plass og har rukket å få en viss erfaring. Kurset vil inkludere følgende elementer. • Ledelse og • Dilemmaer og strategiske valg • Erfaringsdeling • Nye perspektiv Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Hovedavtalen i staten Kurstittel: Hovedavtalen i staten – medbestemmelse Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor Fra: Til: Sted: Torsdag 8. mai 2014 kl. 10.00 Fredag 9. mai 2014 kl. 14.00 Holmen Fjordhotell, Nesbru Kursnummer: Påmeldingsfrist: 2014655 14. mars 2014 Dette kurset er obligatorisk for alle tillitsvalgte i staten og skal i utgangspunktet gjennomføres før man kan delta på de andre kursene. Kurset vil gi deg inngående kunnskap om Hovedavtalens formål, intensjon og virkeområde. Vi gjennomgår former for medbestemmelse, klargjør partsforholdet og partenes rettigheter og plikter. I tillegg til dette ser vi nærmere på Hovedavtalens rolle ift. virksomhetens tilpasningsavtaler. Kurset vil også gi deg som tillitsvalgt en god innføring i IA-Avtalen. Totalt sett vil kurset bidra til å trygge deg som tillitsvalgt slik at du kjenner din rolle og hvilke arenaer du spiller på med hvilke virkemidler. På dette kurset er det reservert fem plasser for medlemmer med arbeidsgiveransvar. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 915 55 268 Kurskalender 2014 Forhandlingsteknikk – kursnummer 2014651 16.-17. januar, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Endringsprosesser i offentlig sektor – kursnummer 2014650 6.-7. februar, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal sektor og Spekter-Helse Kommunikasjon for påvirkning – kursnummer 2014652 6.-7. mars, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeidsrettslige temaer I – kursnummer 2014653 20.-21. mars, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 5 plasser avsatt til ledere Tillitsvalgtes rolle I – kursnummer 2014654 24.- 25. april, Quality Hotel 33, Oslo Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Tillitsvalgtes rolle II – kursnummer 2014664 24.-25. april, Quality Hotel 33, Oslo Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Hovedavtalen i staten – kursnummer 2014655 8. – 9. mai, Holmen Fjordhotell, Nesbru Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor 5 plasser avsatt til ledere Hovedavtalen og hovedtariffavtalen i KS-området – kursnummer 2014701 22.-23.mai, Østlandet (sted annonseres senere) Målgruppe: tillitsvalgte i kommunal sektor (KS-området) HTA og lokale forhandlinger i staten – kursnummer 2014657 (aug.) og 2014658 (sept.) 27.-29. august og 10.-12. september, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Forhandlingsteknikk – kursnummer 2014658 24.-25. september, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeidsrettslige temaer II – kursnummer 2014659 16.-17. oktober, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 5 plasser avsatt til ledere Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd – kursnummer 2014660 6.-7. november, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Juristkongressen «grønt spor» – kursnummer 2014661 påmelding starter i juni 19.-21. november, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor VELKOMMEN TIL ALUMNUSDAGER PÅ DRAGEFJELLET! 9. og 10. mai 2014 kan du møte igjen studiekamerater og lærere fra studietiden din ved Det juridiske fakultet, kombinert med at du får faglig påfyll. Da inviterer Universitetet i Bergen for første gang tidligere studenter til alumnustreff. Vi lover innholdsrike dager med en rekke ulike arrangementer av både faglig og sosial art. Vi håper å se deg der! Fredag 9. mai Kl. 12.00 – 16.00: Etterutdanningskurs Fagseminar med alumnene Asbjørn Strandbakken (dekan), Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, riksmekler Nils T. Dalseide og førsteamanuensis Sigrid E. Schütz. Kl. 18.00 – 01.00: Alumni-night på fakultetet Det vil bli en god miks av faglig og sosialt innhold, og vi får besøk av alumn og krimforfatter Chris Tvedt og professor Kai Krüger. Lørdag 10. mai På lørdagen blir det både sentrale og fakultetsvise arrangementer spredt utover hele campus på Nygårdshøyden. På Det juridiske fakultet tilbyr vi seks populærvitenskapelige foredrag med blant andre professor Jan Fridthjof Bernt og forsker Maja Janmyr. Mer informasjon på www.uib.no/jur og www.alumni.uib.no Kommunikasjon for påvirkning – kursnummer 2014662 4.-5. desember, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 11.-12. desember, Clarion Hotel Bergen Airport, Bergen Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer KURS Jobbmarkedet – for hele jus-Norge Her bestiller du stillingsannonsen Jobbmarkedet – for hele jus-Norge Forlagsredaktør juridiske fag Fagbokforlaget har en stor og spennende portefølje av fag- og lærebøker innen juridiske fag. Vår nye forlagsredaktør vil ha som hovedoppgave å vedlikeholde og fornye denne porteføljen. Mer informasjon om stillingen finner du på www.fagbokforlaget.no eller får av forlegger Arno Vigmostad på telefon 975 54 835 / arno.vigmostad@fagbokforlaget.no eller redaksjonssjef Roald Valle på telefon 975 54 831 eller e-post. Søknad og CV sendes per e-post til roald.valle@fagbokforlaget.no. Arbeidssted: Oslo eller Bergen. Søknadsfrist: Snarest. Forlagshuset Vigmostad & Bjørke har i dag ca. 150 ansatte og over 300 millioner kroner i omsetning. Innenfor forlagshuset finner du blant annet Fagbokforlaget, Eide forlag, allmennforlaget Vigmostad & Bjørke og Norges ledende nettbokhandel Haugenbok.no. Fagbokforlaget er i dag det fjerde største forlaget i Norge med utgivelser for hele utdanningsløpet, fra barnehage til høyere utdanning. www.fagbokforlaget.no Jobbmarkedet – for hele jus-Norge HØYESTERETT Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har omkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet (unntatt Økokrim) var i 2013 ca. 155 millioner kroner. Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utøve fagledelse overfor politiet. Arbeidet i vår etat er meningsfullt, krevende, selvstendig og utgjør et viktig samfunnsoppdrag. Det stilles høye krav til faglig dyktighet, integritet og samarbeidsevner. Konstitusjon som statsadvokat ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter Fast offentlig forsvarer ved Høyesterett Det er ledig et verv som offentlig forsvarer ved Høyesterett. Søkere må ha møterett for Høyesterett. Forsvarere ved Høyesterett antas på åremål for en periode på åtte år, uten adgang til gjenoppnevning. Fratredelse må imidlertid finne sted senest ved fylte 70 år. De nærmere vilkår for oppnevnelse er fastsatt i forskrift 4. mars 2011 nr. 251 om faste forsvarere og bistandsadvokater. Også advokater med forretningsadresse utenfor Oslo kan søke. Tiltredelse etter nærmere avtale. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til direktør Gunnar Bergby i Høyesterett, telefon 22 03 59 02. Søknader med vitnemål og attester sendes innen 14. februar 2014 til Domstoladministrasjonen, Postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim. Jobbnorge.no Den høyere påtalemyndighet Ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter er det ledig en konstitusjon som statsadvokat med snarlig tiltredelse og med varighet til 31.desember 2014. Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap, og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner og integritet. Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden, og det bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest. Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som ansettes må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres. Stillingen som konstituert statsadvokat lønnes fra ltr. 77–84. Det trekkes pensjonsinnskudd. Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat Lars Fause på telefon 77 66 00 70. Søknader skal sendes til Troms og Finnmark statsadvokatembeter, Postboks 2503, 9267 Tromsø eller på e-post til post.tf@statsadvokatene.no Søknadsfrist er 5. februar 2014. Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. DOMSTOL 7:C?D?IJH7I@ED;D Ledige dommerembeter ;cX[j[iecbW]Zecc[h l[Z<heijWj_d]bW]cWddih[jj ;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[h l[ZD[Zh[Hec[h_a[j_d]h[jj ;jj"[l[djje[cX[j[hiecj_d]h[jji# Zecc[hl[ZDehZ^ehZbWdZj_d]h[jj Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: mmm$`eXXdeh][$de og mmm$Zecijeb$de%_ddij_bb_d]ihWZ[j IªadWZi\h_ij0'($\[XhkWh(&'* Jobbnorge.no Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 3 statsadvokatstillinger og 2,5 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark politidistrikt samt ansvarsområdet til sysselmannen på Svalbard. Embetet har et særskilt ansvar for straffesaker som gjelder overtredelser av fiskerilovgivningen nord for Nord-Trøndelag politidistrikt. Kontoret ligger i Tromsø. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge Advokatfirmaet Alver AS er et veletablert advokatfirma som driver virksomhet innenfor de fleste rettsområder, med oppdrag for næringslivet, private og det offentlige. Firmaet har i dag 9 advokater med kontorer på Lillehammer og Gjøvik. ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG På grunn av økt oppdragsmengde søker vi etter advokat/advokatfullmektig til, i utgangspunktet, vårt kontor på Lillehammer. Det legges vekt på allsidig praksis med vekt på forretningsjuss, men også nyutdannede oppfordres til å søke. Søknadsfrist 10. februar 2014. For nærmere informasjon kontakt advokat Lars Harald Rylandsholm 612 68 700, 924 82 278, e-post: lhr@alver.as eller www.alver.as LILLEHAMMER GJØVIK MOELV OTTA Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen er Kongens og Regjeringens fremste representant i fylket og skal medvirke til å samordne all statlig virksomhet, og har bl.a. omfattende tilsyns-, veilednings- og informasjonsoppgaver overfor kommunene. Embetet har 105 ansatte og er lokalisert i Statens Hus, Skien. Se for øvrig vår hjemmeside www.fylkesmannen.no/telemark Er du jurist med interesse for å jobbe med rettigheter for barn og unge? Fylkesmannen i Telemark har oppgaver til deg! Vil du være med å profesjonalisere tjenestene til departementene? Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) er regjeringens instrument for en effektiv, sikker og fremtidsrettet departementsvirksomhet. Vi ivaretar sikkerhet, IKT drift og utvikling samt andre fellestjenester for alle departementene. Våre felles verdier er; resultater, service, sikkerhet, profesjonalitet og fellesskap. DSS er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, lokalisert sentralt i Oslo og har ca. 700 ansatte. Spennende stillinger til seksjon Anskaffelser Seksjon Anskaffelser har ansvar for etablering og administrasjon av fellesavtaler i departementsfellesskapet, i tillegg til rådgivning og bistand til departementenes anskaffelsesprosesser. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon søker nå 3 dyktige rådgivere/seniorrådgivere som er genuint interessert i fagområdet, og som ønsker å være med på å utvikle seksjonen. Kontaktpersoner: Seksjonssjef: Glen Darrud (mob. 480 18 064). Seniorrådgiver: Lise Engerud (mob. 953 60 554). For nærmere informasjon og for å søke på stillingen, gå inn på: www.dss.dep.no/ledige-stillinger/ Søknadsfrist: 2. februar 2014 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Det henvises til fullstendig kunngjøring på NAVs internettsider og embetets hjemmeside. Søknadsfrist: 05.02.2014 Vi søker faglig sterke Advokatfullmektiger til våre kontorer i Oslo og Bergen. Se fullstendig stillingsutlysning på www.elden.no Søknadsfrist 28.januar 2014. Adresse : Postboks 6684 St. Olavs plass, 0129 Oslo Telefon: 21 67 10 00 Epost: post@elden.no Jobbmarkedet – for hele jus-Norge Patentstyret hjelper næringslivet med å sikre de verdier som skapes gjennom nye produkter, innovasjon, forskning og utvikling. Vi behandler søknader og tilbyr tjenester i tilknytning til patent-, varemerke-og designrettigheter. Vårt arbeid skal bidra till å bedre norske bedrifters konkurranseposisjon og skape økonomisk vekst i det norske samfunnet. Vi er 260 dyktige medarbeidere og holder til i moderne lokaler sentralt i Oslo. Lyst til å jobbe som jurist i Patentstyret? Patentjuridisk seksjon har nå en ledig stilling. Til stillingen ligger juridisk rådgivning internt og eksternt innen patentrettens område, behandling av fristoversitteler av patent-, design- og varemerkesøknader, utredningsarbeid og internasjonalt arbeid. Du må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap og gode språkkunnskaper i norsk og engelsk (muntlig og skriftlig). Det er fordel med kjennskap til industrielle rettigheter. Du må ha gode kommunikasjonsog samarbeidsevner, kunne jobbe selvstendig, være nøyaktig og raskt sette deg inn i nye problemstillinger. Vi søker gjerne deg som har noe erfaring, men nyutdannete kandidater oppfordres også til å søke. Stillingen er fast og vil bli lønnet som førstekonsulent fra ltr. 49 (kr 414 500), alternativt som seniorkonsulent fra ltr. 52 (kr 435 100), avhengig av erfaring og kompetanse. Særlig kvalifiserte søkere kan bli tilsatt som rådgiver fra ltr. 55-75 (kr 457 700– 662 400). Søknadsfrist: 2. februar 2014 For fullstendig annonsetekst, kontaktinformasjon og elektronisk søknad se www.patentstyret.no/jobb HØGSTERETT Advokat, evt. advokatfullmektig Fast offentleg forsvarar ved Høgsterett Vi søker advokat, gjerne med portefølje, alternativt advokatfullmektig med relevant praksis, til vårt kontor i Svolvær, Lofoten. Det er ledig eit verv som offentleg forsvarar ved Høgsterett. Søkjarane må ha møterett for Høgsterett. For ytterligere informasjon kontakt advokat Robert Robertsen, tlf. 922 89699. Vervet blir gjeve som eit åremål på åtte år og kan ikkje fornyast. Ved fylte 70 år fell vervet uansett vekk. Dei nærare vilkåra for oppnemning er gjeve i forskrift 4. mars 2011 nr. 251 om faste forsvararar og bistandsadvokatar. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til Advokatfirma Robertsen Pb 343 8301 SVOLVÆR Tlf. 760 69130 Advokatar med forretningsadresse utanfor Oslo kan også søkje. Tiltredinga skjer etter nærare avtale. Ved spørsmål kan ein ringe direktør Gunnar Bergby på telefon 22 03 59 02. Søknader med vitnemål og attestar må sendast til Domstoladministrasjonen, Postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim. Jobbnorge.no Søknadsfristen er 14. februar 2014. Nytt om navn Ansettelser og utnevnelser Aagaard, Marianne Mathilde Rødvei, stipendiat i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet Aaserud, Morten, juridisk direktør/ advokat, Wilh. Wilhelmsen Holding ASA Aastebøl, Knut André, utreder, Norges Høyesterett Alstad, Erlend, anleggskonsulent, Norges Svømmeforbund Andersen, Sveinung, politifullmektig, Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt Andreassen, Eline, politiadvokat, Østfold politidistrikt Bakka, Skule, advokat/legal manager, Caverion Norge AS Bertling, Johanne K., seniorkonsulent, Forsvarsbygg Utleie Eliassen, Stine Marie, skattejurist, Skatt Nord - Alta Faret, Mårten Brandsnes, advokat, Føyen Advokatfirma DA Fiane, Knut Olav, advokat, Accenture AS Henie, Lars Andreas, head of tax, Statkraft AS Holden, Svein, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Hjort DA Hrenovica, Brita Daae, seniorrådgiver, Finanstilsynet Irgens, Nina Lindø, advokatfullmektig, HELP Forsikring AS Kjeverud, Kristina, seksjonssjef, Statens sivilrettsforvaltning Larsen, Eirin, jurist, Oslo katolske bispedømme Larsen, Line Seglem, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Haver & Co. ANS Lein, Elisabeth, advokat, Advokatfirmaet Engemoen og Five DA Leistad, Cathrine, juridisk rådgiver, Hammerfest kommune Løvdal, Mari Jarlsdatter, advokat, Advokatfirmaet Pedersen, Reier & Co. AS Midthjell, Kristin Bugge, advokatfullmektig, Advokatene Christian Wiig & Co AS Moseidjord, Elin, dommerfullmektig, Kristiansand tingrett Moshuus, Susanne Rynning, seniorrådgiver, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 58 Naper, Helene Marie, advokat, Næringslivets Hovedorganisasjon Telemark Noss, Marius Grana, advokatfullmektig, KPMG Law Advokatfirma AS Nutti, Elisabeth, politifullmektig, Midtre Hålogaland politidistrikt Pedersen, Karianne, seniorrådgiver, Domstoladministrasjonen Reinertsen, Fredrik, politifullmektig, Midtre Hålogaland politidistrikt Rekkedal, Fredrik, førstekonsulent, Statens Pensjonskasse Rolstad, Elise Therese, politiadvokat, Hordaland politidistrikt Schiele, Kristoffer, advokatfullmektig, Linnet & Co Advokatfirma DA Seeberg, Espen, advokat, Advokatfirma Winther Christensen AS Marit L. Stensvåg (28) er ansatt som advokatfullmektig hos Føyens avdeling for Eiendom Entreprise. Hun var trainee hos Føyen høsten 2011. Stensvåg er uteksaminert fra UiO våren 2013. Hun skrev masteroppgave om petroleumskontrakter med tittelen «Leverandørens undersøkelses- og varslingsplikt etter Norsk Fabrikasjonskontrakt 07 art. 6». Håkon Hultman Tømte (25) er ansatt som advokatfullmektig hos Føyens avdeling for Eiendom Entreprise. Han var trainee hos Føyen vinteren 2012 og har også hatt skriveplass der. Tømte avsluttet jusstudiet ved UiO våren 2013, etter et utvekslingsopphold i Chicago. Han skrev masteroppgave om betydningen av kontraktsregulert heving ved konkurs. Skillingstad, Hege Bjørgum, advokat, Advokat Siw Bleikvassli AS Slaatten, Tine Herlofsen, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Hammervoll & Co DA Smørvik, Marius Gundersen, daglig leder/jurist, Pay It AS Solnes, Monica, rådgiver, Fylkesmannen i Troms Vollan, Kristin, eiendomsforvalter, Statsbygg, region vest Wikstrøm, Trine Myrvold, rådmann, Fet kommune Nye medlemmer i Juristforbundet Brorson, Tone Grinvoll, rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold Grønås, Nils Anders, advokat, Advokatfirma Wigemyr & Co DA Ilyas, Hena, saksbehandler, Oslo kommune - Brann- og redningsetaten Kocic, Maja, førstekonsulent, Utlendingsdirektoratet Kvaran, Katrin, førstekonsulent, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Meyer, Johan J., forhandlingssjef, Hordaland fylkeskommune Mygland, Anders Kvadsheim, rådgiver, Fylkesmannen i Rogaland Olsen, Ole-Kristian, førstekonsulent, Kontoret for voldsoffererstatning Sylta, Marius Flesland, juridisk rådgiver, Fjell kommune Wiken, Torbjørn, skattejurist, Skatt Midt-Norge - Steinkjer Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Bjune, Sigurd, Universitetet i Bergen Eikrem, Johan André, Universitetet i Bergen Hassel, Eirik, Universitetet I Oslo Jahaj, Marigona, Treider AS Mikkelsen, Stian Johan, Universitetet i Bergen Pedersen, Georg, Universitetet i Bergen Swift, Marie, Universitetet I Oslo Uksanovic, Martina, Universitetet i Bergen Vestvatn, Lisa, Universitetet i Tromsø Walaker Hansen, Anette, Universitetet i Bergen Juristkontakt 1 • 2014 Hovedstyret President: Curt Andre Lier cl@jus.no Visepresident: Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.com Styremedlemmer valgt av representantskapet: Trine Standal trine.standal@domstol.no Christian Zimmermann christian@psykologforeningen.no Susanne Eliassen (møtende varamedlem) susanne.eliassen@hel.oslo.kommune.no Styremedlemmer valgt av seksjonene: Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat) Lucie.Christensen.Berge@helse-fonna.no Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat) dfun@udi.no Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank. gronas@trondheim.kommune.no Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) havard.holm@domstol.no Amie Sørensen (Juristforbundet-Student) amie88@hotmail.com Ansattes representant (observatør): Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.no Generalsekretær Magne Skram Hegerberg msh@jus.no Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 40 00 24 25 www.juristforbundet.no Pensjonsrådgivning Har du spørsmål om pensjon? Som et prøveprosjekt ønsker Juristforbundet å tilby individuell rådgivning til sine medlemmer. Rådgivningen skjer i samarbeid med konsulentselskapet Actecan. Send en e-post til pensjon@juristforbundet.no. Hva bør du tjene? Hvordan er lønnsutviklingen i din sektor? Hva tjener de som ligger i øverste sjikt i tilsvarende stilling? Hva kan du forvente hvis du bytter jobb – innenfor eller utenfor sektoren? Sjekk den detaljerte lønnsstatistikken fra 2012 eller prøv deg fram på lønnskalkulatoren på juristforbundet.no (innlogging). Advokatkontoret Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål. Kontakt: advokat@juristforbundet.no. Medlemsfordeler Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04800. For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08. Arrangementer Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no. Ny stilling eller adresse? Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge Gjennom Jobbmarkedet når du jurister i både privat Du treffer forvaltningsjurister og næringslivsjurister, advokater og dommere, jusstudenter og En stillingsannonse på Jobbmarkedet • Juristkontakt med 9 utgivelser årlig, Bestiller du stillingsannonse i Juristkontakt *Alle medlemstall per 1. november 2013. 60 Juristkontakt 1 • 2014
