juristkontakt-2015-1-pdf

Transcription

W
W
NR
W
1
.
–
J
U
R
2015
I
49.
S
T
K
O
N
T
A
K
T
.
N
ÅRGANG
Magni Elsheim
– Domstolene foran
store utfordringer
Ikke oversikt over isolerte fanger // Maratonsak om Yara
Rolf B. Wegner på tvers // Jusbehov i UH-sektoren
O
Nye bankog forsikringstilbud fra 2015
Nå får du nye og bedre medlemsfordeler på bankog forsikringstjenester fra Juristforbundet. Tjenestene leveres av Storebrand
og Danske Bank.
Egen kundeservice for medlemmer
Danske Bank og Storebrand vil gjøre
sitt beste for å tilfredsstille dine behov.
Medlemmene får eget telefonnummer,
flytteservice, nettportal og mulighet for
rådgivning.
Nå får du tilbud på medlemsforsikringer
fra Storebrand gjennom Juristforbundet
Forsikring, det nye forsikringskontoret for
Juristforbundets medlemmer. Kontoret
hjelper deg også med å flytte forsikringer
du har i andre selskaper. Har du spørsmål,
ta kontakt.
Juristforbundet Forsikring
Telefon: 23 11 33 11
forsikring@juristforbundet.no
www.juristforbundet.no/forsikring
Danske Bank
Telefon: 05550
05550@danskebank.no
www.danskebank.no/juristforbundet
MEDLEMSFORDELER
Innhold
6
Magni Elsheim
10
Siden sist
12
Isolasjon i fengsel
20
Jusbehov i UH-sektoren
24
Rolf B. Wegner
32
Yara-saken
35
Høyesteretts søkere
36
Budsjettkutt for Gatejuristen
38
Får sårbare i jobb
41
Arbeidslivet
44
Fagartikkel
46
Doktorgrad
47
Curt A. Lier mener
48
Varsler jurister?
50
Meninger
55
Stilling ledig
58
Nytt om navn
6
Magni Elsheim
12
Isolasjonsbruk
Hun er den nye lederen for
Gulating lagmannsrett.
Marit Lomundal Sæther mener
fangers rettssikkerhet er truet.
20
Jusbehov
24
Rolf B. Wegner
35
Offentlighet
Juridiske utfordringer i kø ved
universiteter og høyskoler.
Møt den pensjonerte men fortsatt
brennende aktive tversoverjuristen.
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei
mener søkerlistene må være
offentlige når hans eget embete
blir ledig neste år.
Manglende oversikt og kontroll med bruken av isolasjon
i fengslene, og store feil og mangler ved saksbehandlingen truer,
etter min mening, de innsattes rettssikkerhet
Marit Lomundal Sæther, side 14
Annonsér i Juristkontakt
Gjennom Jobbmarkedet når du norske jurister i både privat og offentlig
sektor. Du treffer forvaltningsjurister og næringslivsjurister, advokater
og dommere, jusstudenter og alle andre typer jurister.
Ved publisering på nett vil stillingsannonser eksponeres her:
•www.juristforbundet.no
An
i pap nonse
ir
INKL utgaven
UDE
alltid RER
nett
!
•www.juristkontakt.no
•www.juslink.no
•nyhetsbrev til 18 648 medlemmer hver 14. dag
Annonseformater
Utgivelsesplan 2015
Nr
2/1 side
396 x 281
(Inkl. 3 mm
utfallende)
1 spalte
52 x 226
1/6 s
52 x 111
2 spalter
108,5 x 226
1/4 s
108,5 x 111
1/1 s
201 x 281
(Inkl. 3 mm
utfallende)
3 spalter
165 x 226
1/2 s
165 x 111
Materiellfrist (annonser)
Utgivelse
1
9. januar
21. januar
2
13. februar
25. februar
3
20. mars
1. april
4
30. april
13. mai
5
5. juni
17. juni
6
14. august
26. august
7
18. september
30. september
8
23. oktober
4. november
9
27. november
9. desember
ANNONSEANSVARLIG
Per-Olav Leth – 07 Media
Mobil: +47 918 16 012
e-post: perolav@07.no
JURISTKONTAKT
Redaktør
Ole-Martin Gangnes
omg@jus.no
Journalist
Tore Letvik
tl@jus.no
Annonsesjef
Per-Olav Leth
perolav@07.no
07 Media
Tlf.: +47 918 16 012
Design/layout
Inge Martinsen,
07 Media
inge.martinsen@07.no
Abonnement
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 9. februar 2015.
Redaksjonen avsluttet
13. januar 2015.
Tips redaksjonen
omg@jus.no
mob. 48 24 83 52
For annonser
perolav@07.no
tlf.: 91 81 60 12
Ved adresseendring
Medlemmer: juristforbundet.no
Andre: medlemsarkiv@jus.no
Juristkontakt arbeider
etter redaktørplakaten
og er en del av
Utgiver:
Etter Paris
O
ver hele Europa diskuterer sikker
hetsmyndigheter og politikere
hvordan man kan hindre terror slik som
Frankrike ble rammet av. Da justis- og
innenriksministere fra hele EU, samt fra
USA, møttes for å diskutere dette i
januar, var budskapet at terrorlovgivning
skal strammes til. Den danske justis
ministeren mener det er behov for en
mer intelligent kontroll ved grense
overgangene, den britiske stats
ministeren ønsker å innføre mer
omfattende fullmakter for å overvåke
terrormistenkte, den tyske justis
ministeren sier han vil legge fram forslag
som gir mulighet for å slå hardere ned på
terrorister og den spanske innenriks
ministeren sier at han ønsker seg
grensekontroll. Og de har blitt enige om
å utveksle informasjon om hvem som
flyr inn og ut av EU, samt å styrke kontroll
ved Schengens yttergrense.
M
en vil det fungere? I Frankrike
hadde man allerede innført
strengere terrorlover på slutten av
fjoråret, uten at det forhindret terroren i
Paris. Gjerningsmennene var på politiets
radar, men klarte likevel å skaffe våpen
og sprengstoff til å gjennomføre de
grusomme handlingene i tre ulike
terrorangrep. Det virker som eksperter
og forskere enige om en ting – det er
umulig å overvåke alle potensielle
terrorister. Ekspertene forteller at det i
gjennomsnitt krever 20 mann i døgnet å
ha full overvåking av en person. Det
betyr at man må prioritere og at man kan
gjøre feil valg. Dessuten er ikke alle
terrorister trent i Syria eller andre
steder i utlandet. Det kan også være
mennesker som lever tilsynelatende
normalt i sitt hjemland. Derfor står man
overfor noen svært vanskelige valg og
noen svært tøffe erkjennelser om hva
som er mulig å gjøre – og hvilken pris
man er villig til å betale. Juristene i
Norge har allerede diskutert disse
spørsmålene i mange år, men debatten
vil forhåpentligvis ikke avta i ren apati
over alt som treffer oss av forferdelige
nyheter. Det er dårlig nytt for demo
kratiet i så fall.
N
oe som definitivt er dårlig nytt for
demokratiet er angrepet på
ytringsfriheten som terroren mot
magasinet Charlie Hebdo representerer.
Det eneste lyspunktet i etterkant, hvis
man kan bruke et sånt ord, er at mange
ser ut til å ha blitt tydeligere forsvarere
av ytringsfriheten. I 2006, under den
såkalte karikaturstriden, var ikke
forsvaret like tydelig. Her hjemme ble
redaktør Vebjørn Selbekk stående
nesten alene da det stormet som verst.
Juristkontakt
intervjuet
Selbekk
i etterkant og han fortalte om hvordan
den strategien den norske regjeringen
valgte hadde lagt steiner til byrden.
Daværende generalsekretær i Presse
forbundet, Per Edgar Kokkvold, var
imidlertid klar den gang og advarte
overfor Juristkontakt mot aksept for
den tanken at ytringer bør overlates til
diplomater, antropologer, religions
historikere og spesialpedagoger som
har den nødvendige innsikt i potensielt
krenkedes sjeleliv. Han har rett; da vil
resultatet bli et ufritt samfunn i en slags
falsk harmoni. Det er neppe en
bærekraftig strategi for et sivilisert
samfunn. Men hva skjer dersom
samfunnet ikke klarer å beskytte
mennesker som bruker sin rett til å ytre
seg? I Frankrike var trusler mot Charlie
Hebdo velkjent, men likevel gikk det galt.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
omg@jus.no
Gulatings
førstedame
Aldri tidligere har Gulating
lagmannsrett hatt en kvinne
i førersetet. Magni Elsheim vil
lede domstolen inn i en ny tid
– uten å rive ned tradisjonene.
Tekst: Karianne Grindem
Foto: Thomas Haugersveen
Utenfor det som blir Magni Elsheims
(50) nye kontor, henger en lang rekke
bilder. Hver gang en førstelagmann
har gått av i Gulating lagmannsrett i
Bergen, har han blitt fotografert og
hengt opp i glass og ramme her. Hver
gang har det vært en han, og hver gang
har han vært gråhåret.
Når Magni Elsheim nå blir første
kvinnelige førstelagmann i Gulating
står tradisjonen for fall.
– Det er jo en forsamling med
gråhårede menn, kan du si. Det har
vært tatt fotografbilder hver gang
noen har gått av. Så jeg har tenkt at jeg
kanskje må be om å få bli tatt bilde av
nå, sier Elsheim og ler.
– For du vil ikke være en gråhåret
kvinne ved siden av de gråhårede
mennene?
– Nei! Jeg må farge håret frem til
jeg går av, ler hun.
Juristkontakt 1 • 2015
Vi sitter på et kontor i Oslo Tingrett,
som disponeres av Domstoladmi
nistrasjonen. Magni Elsheim, som siden
2011 har vært styremedlem i
Domstoladministrasjonen og nestleder
siden 2013, har tatt seg tid til å møte oss
her mens hun er på et kort besøk i Oslo.
Utenfor vinduet er gatene fortsatt
snøfrie, og et grått skylag har lagt seg
over hovedstaden. Selv om kulden
foreløpig ikke har tatt grep for fullt, er
det likevel kaldt nok til at varmen slår
velkomment imot en idet man kommer
innenfor de høye, tunge tingrettsdørene.
Nå har Elsheim tatt med seg frokosten
inn hit. En baguett kjøpt på veien.
– Ja, det ble en litt hektisk morgen,
sier hun.
– Er det ofte det?
– Nei, ikke alltid. Men det er jo blitt
litt mer hektisk nå enn å kun være dommer. Foreløpig da, jeg har jo ikke begynt.
Det er jo litt ting å ordne, sier hun.
Siden 2003 har Magni Elsheim
vært lagdommer i Gulating lagmanns
rett, etter å tidligere ha jobbet som
konsernadvokat i Norsk Hydro. Når
hun tar over etter Bjørn Solbakken nå
i januar blir hun den første kvinnelige
førstelagmann noen gang i Gulating,
og den tredje i rekken på landsbasis
etter Agnes Nygård Haug og Astrid
Rønning.
Men akkurat det har hun ikke
tenkt så mye over.
– Jeg har ikke noe spesielt syn på at
jeg blir første kvinne. Jeg gleder meg
først og fremst til jobben. Men selvfølgelig er det stor stas, sier hun.
I dag er kvinner fortsatt i mindretall blant lederne i landets domstoler.
Ved utgangen av 2014 var 23 av 66
domstolsledere i tingrettene kvinner,
det vil si 35 prosent. I lagmannsrettene
var det ingen, før Magni Elsheim tiltrer denne måneden.
– Det har vært mannsstyrt i lang,
lang tid så jeg tenker at det kanskje er
på tide, uten at jeg tror det vil bli så
stor forskjell av den grunn, sier hun.
Men Elsheim legger til at hun tror
kvinneandelen vil stige.
– På jusstudiet er det veldig mange
flinke jenter, og det er etter hvert blitt
en ganske høy kvinneandel blant
dommerne også. Dermed er det
mange aktuelle kandidater, så jeg tenker at antallet vil gå opp, sier hun.
Må utvikles
Magni Elsheim mener det å henge
med i tiden, og tilpasse seg den utviklingen som skjer i samfunnet, er en av
de største utfordringene for dagens
domstoler i Norge. Som ny leder av
Gulating lagmannsrett er det en utfordring hun er klar til å ta på seg.
– Domstolene har i dag et veldig
godt omdømme i befolkningen, og
norske domstoler er i europeisk sam-
7
menheng veldig effektive. Utford
ringen blir å bevare den posisjonen.
For å gjøre det tenker jeg at man må
drive med kontinuerlig og systematisk
utviklingsarbeid. Det er viktig å sitte
langt framme på stolen og følge med
på de endringene som skjer i verden
rundt, slik at man tilpasser seg virkeligheten i den grad det er nødvendig,
sier hun.
Elsheim tenker blant annet på
befolkningsveksten. Med flere folk
følger flere saker, og mer kompliserte
saker. Økt innvandring fører også til
økt tolkebruk.
– Det er mange trekk som gjør at
man ikke bare kan fortsette som før. Vi
står også overfor en ganske stor digitalisering, og det er noe med å gå inn i en
ny tid uten å rive ned det byggverket
man allerede har, og som står veldig
stødig. Domstolen er, og skal være et
tradisjonsbundet sted, men det betyr
ikke at man ikke skal følge med i tiden,
sier Elsheim.
Og når hun først var inne på
utfordringer: Nå mener hun det er på
tide at politikerne får øynene opp for
at domstolen trenger mer ressurser.
– Domstolen konkurrerer om ressursene med blant annet politiet og
kriminalomsorgen. Alle andre områder i justissektoren har egentlig større
fokus enn domstolen. Vi har rett og
slett problemer med å trenge gjennom
støymuren og få de ressursene som er
nødvendig, sier hun.
Siden andre etater innen justissektoren har behov som kanskje er mer
synlige for folk flest, tror hun at domstolene havner bakerst i rekken. Slik
det er nå mener hun budsjettsituasjonen er veldig stram.
– Jeg kan nesten si det så sterkt
som at uten sykemeldinger i domstolen hadde man måtte nedlegge driften.
Man bruker sykepengerefusjoner til å
drive domstolen med, og kommende
år er vi også pålagt å kutte, sier hun.
Elsheim høres nesten oppgitt ut,
og tar en liten pause før hun fortsetter.
– Man kan stille spørsmålstegn ved
om domstolen som en tredje statsmakt
8
skal måtte konkurrere med politi,
påtalemyndighet og kriminalomsorg
på den måten. Man burde kanskje se
på alternative måter for finansiering
av domstolen, sier hun.
Surfer i Frankrike
I tillegg til et stort juridisk engasjement, har Magni Elsheim også en stor
lidenskap for trening. Dermed er hun
ofte å se oppe i byfjellene i Bergen,
iført treningstøy mens hun tar seg i vei
mot toppen.
– Hver morgen når jeg våkner
tenker jeg: «Hvordan kan jeg få trimmet i dag», ler hun.
For Elsheim ler mye. Stemmen
som akkurat har vært seriøs og myndig
skifter ofte til lattermild og humørfylt.
Domstolene har
i dag et veldig godt
omdømme i befolkningen.
Utfordringen blir å bevare
den posisjonen
– Men det er ikke alltid jeg får
trent da, så det blir ikke hver dag. Men
fire ganger i uken i hvert fall, av og til
fem. Det er en av de tingene jeg prioritere veldig, veldig høyt, sier hun.
Når hun starter i ny jobb, er dette
en av de tingene hun ikke har tenkt å
redusere på. Dessuten er det når hun
er ute og trimmer at de gode ideene
kommer. De kommer oftest når hun er
ute og løper alene. Men det kan snike
seg inn en og annen ide når hun surfer
i Frankrike også. Her har familien et
feriehus, kun et steinkast fra sjøen. Og
sammen med både mannen og tvillingene på 19 år har hun de siste årene
kastet seg på surfebrettet.
– Jeg driver med vindsurfing, ikke
bølgesurfing. Det er på et relativt
amatørmessig nivå. Du må ikke gi
inntrykk av at jeg er spesielt flink for
det er jeg ikke, sier hun, og så bryter
hun på nytt ut i latter.
– Men det er veldig, veldig gøy.
Det er noen få øyeblikk hvor du får
det til i et lite minutt, og da er det
kjempegøy, sier hun.
Magni Elsheim beskrives som
både jordnær, aktiv og faglig flink.
Ifølge kollega og venninne Berit
Moldskred Mo har hun en enormt stor
arbeidskapasitet og flommer i tillegg
over av godt humør. Og så er hun et
A-menneske. Skulle du være gjest hos
Magni Elsheim kan du ikke unngå å
merke det.
– Når hun har besøk i Frankrike
spiller hun tennis før besøket våkner.
Og de må opp og spise frokost i normal tid så de ikke kommer i utakt med
lunsjen, sier Berit Moldskred Mo.
Magni Elsheim innrømmer at hun
står opp tidlig for å få trent i utlandet.
Særlig fordi det er varmt. Og i deres
hus er det ganske riktig, ingen som er
syvsovere.
– Det er ingen som får sove lenge
når de er på besøk hos oss, sier hun.
– Vekker du dem da?
– Stort sett. Man må opp og få
brukt dagen. Når det begynner å
nærme seg nitiden synes jeg det er på
tide å komme seg opp, ler hun.
Godt bevart hemmelighet
At Magni Elsheim skulle velge jussen
kom nok ikke som noen overraskelse
på omgivelsene. Hun er født inn i en
familie av jurister. Både far, bestefar,
tante og bror har samme yrke. Også
mannen hennes og svigerinnen er
jurister.
– Så det var ikke et spenstig valg,
smiler hun.
– Er det mye jusprat når familien
møtes?
– Ja, litt. Men ikke bare. Men jeg er
vokst opp med kunnskap om jus og
rettsvesen. Min far har faktisk vært
dommer i samme domstol som meg.
En periode var vi dommere der begge
to, sier hun.
Interessen for juridiske spørsmål
har nemlig alltid vært der. Hun kunne
ikke tenke seg å jobbe med noe annet.
Elsheim likte å være jusstudent, hun
likte å være advokat og hun likte å
være dommer. Dommer kanskje aller
mest.
– Det er jo et lite munnhell hos oss
som sier at «det er en godt bevart hemmelighet hvor kjekt det er å være dommer». I motsetning til det mange tror, er
det en svært variert jobb. Du får innsyn i
utrolig mange skjebner, i forskjellige
livsområder, delvis bare ved å sitte i ro i
retten og lytte. Jeg er nysgjerrig av natur
og ofte er det ikke bare jusen i seg selv
som er interessant, men også tingene
rundt. Det å gå på befaring for eksempel,
og se hvordan ting henger sammen, det
er veldig interessant, sier hun.
For Elsheim, som er veldig sosial
passet det også utmerket å jobbe i
lagmannsretten, hvor hun var en av
minst tre dommere.
– Ja, jeg må nok si at jeg er en ganske sosial person. Så jeg liker veldig
godt det elementet vi har i lagmannsretten med at vi alltid er minst tre, sier
hun.
Den mye debatterte juryordningen er hun derimot kritisk til.
Høyre og Frp fastslo i regjeringserklæringen at juryordningen skal
endres, og Arbeiderpartiet har gått inn
for å erstatte den med en meddomsrett. I desember fremmet også KrF
formelt forslag om å fjerne juryordningen. Dermed er det flertall på
Stortinget for en endring.
Magni Elsheim mener også at det
er grunn til å vurdere om den er
moden for avvikling.
– Det er all mulig grunn til å sette
den i et kritisk søkelys. Det er en veldig
ressurskrevende modell, og jeg tenker
at det finnes enklere modeller som
kan gi vel så mye rettssikkerhet.
Kanskje hadde ordningen vi har i
meddomsrettssaker fungert godt også
i de sakene som i dag går med jury, sier
hun.
de store dørene i det ærverdige bygget.
Elsheim er klar for nye arbeidsoppgaver i Bergen.
– Det blir spennende og det blir
noe nytt. Selv om folkene jeg jobber
med er de samme, er oppgavene mine
nye, sier hun, og legger til at hun er
glad i utfordringer.
At disse utfordringene blir i nettopp Gulating lagmannsrett, passer
henne godt. Elsheim er full av lovord
om denne domstolen, både de flinke
folkene, arbeidsmiljøet og bygget.
– Vi har jo et veldig flott nytt
bygg!, sier hun.
– Så jeg ser frem til nye utfordringer der. Jeg er glad i litt forandring,
liker at det skjer noe nytt.
– Hvordan tror du at du blir som
leder?
– Det er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg håper at jeg skal være åpen og
lyttende og tåle korrektiv. Det håper
jeg at de gir meg, for det tror jeg alle
trenger å få. Særlig i en sånn jobb, sier
hun.
35
TLF
Spennende
Magni Elsheim har spist opp frokosten, utenfor holder gråværet fortsatt et
godt tak over Oslo. Vi går ut av kontoret, ut i hallen i Oslo Tingrett og ut av
9
Fortsatt for få vareteksceller
Hver uke må politiet på Romerike løslate
personer på grunn av for få
varetektsplasser. I perioden 1. august til
27. november i fjor måtte politiet på
Romerike løslate rundt ti varetektsfanger
på grunn av fulle fengsler. I tillegg slapp
cirka 43 personer å bli framstilt for
fengsling, fordi politiet vurderte det som
«bortkastet tid og ressurser» da det
uansett ikke var varetektsplasser å
oppdrive, skriver Romerikes Blad.
Tallene
kommer
fram
i
en
inspeksjonsrapport fra statsadvokatene,
etter et tilsyn ved Romerike politidistrikt
i slutten av november i fjor. – Vi står
ukentlig overfor vanskelige prioriteringer
på grunn av mangel på varetektsplasser.
Det oppleves som problematisk når
personer som etter vår mening burde
vært varetektsfengslet, slippes fri, sier
påtaleleder i Romerike politidistrikt, Åse
Kjustad Eriksson til Romerikes Blad. Det
er vinningskriminelle, smuglere og
mennesker som kommer ulovlig til
landet eller med falske papirer som
politiet ofte ser seg nødt til å slippe fri.
Tidligere CIA-sjef kan bli tiltalt
FBI og påtalemyndigheten i USA
anbefaler at det tas ut tiltale mot tidligere
general og CIA-sjef David Petraeus for å
ha lekket klassifiserte opplysninger til en
elskerinne. New York Times skriver
ifølge NTB at justisdepartementets
etterforskning fokuserer på om Petraeus
ga Paula Broadwell, en offiser som var i
gang med å skrive biografien om ham,
tilgang til hans e-postkonto i CIA og
Økt tillit til politiet
En innbyggerundersøkelse viser at nesten
ni av ti nordmenn har svært høy eller
ganske høy tillit til politiet. 89 prosent av
befolkningen har svært høy eller ganske
høy tillit til politiet. Det har vært en
kraftig økning i tillit siden målingen i 2012
da 80 prosent svarte det samme.
Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier
at det er betryggende at tilliten til politiet
har økt betydelig siden 2012. – Jeg velger
å tro at noe av økningen kan tilskrives at
publikum opplever at politiet har
gjennomført forbedringer etter terror
hendelsen 22. juli 2011 og påfølgende
kritikk av politiet, sier han.
10
annen klassifisert informasjon. Det blir
dermed justisminister Eric Holders
oppgave å bestemme om han vil ta ut
tiltale mot Petraeus, som i 2012 sa opp
stillingen som CIA-direktør da affæren
med Broadwell ble kjent. New York
Times skriver at Petraeus avviser at han
ga Broadwell hemmelig informasjon, og
at han derfor ikke er interessert i å inngå
en avtale med påtalemyndigheten.
– Arbeidsmiljøloven
endret før påske
28. januar planlegger saksordførerne
Arve Kambe (H) og Erlend Viborg (Frp)
å legge frem det første utkastet til
innstilling til endringer i arbeids
miljøloven. En drøy måned senere, den
17. mars, skal arbeids- og sosialkomiteen
avgi sin innstilling, slik at Stortinget
behandler saken uken etterpå. – Det
betyr at arbeidsmiljøloven blir endret
før påske, sier Kambe til Dagens
Næringsliv. Han kan ifølge avisen ikke si
når endringene vil tre i kraft, men
utelukker ikke at noen kan bli gjeldende
allerede fra 1. juli i år. Regjeringspartiene
er avhengige av støtte fra Venstre eller
KrF for å få endringene gjennom.
Regjeringens forslag om å myke opp en
rekke arbeidstidsbestemmelser og å
tillate midlertidige ansettelser i inntil ett
år,
møter
store
protester
fra
fagbevegelsen og LO, YS og Unio har
oppfordret sine medlemmer til å delta i
en
politisk
streik
28
januar.
Akademikerne er ikke med på dette. –
Akademikerne har fått gjennomslag for
flere viktige saker i lovutkastet, selv om
vi også er uenige med regjeringen på en
del punkter. Derfor ser vi ingen grunn til
å gå til en politisk streik, sier Knut
Aarbakke, leder i Akademikerne. Han
understreker at han har respekt for at de
andre hovedorganisasjonene vurderer
saken annerledes. Øker maksimal
minstetid og tidsramme ved forvaring
Maksimal minstetid ved forvaring
er nå utvidet, slik at den kan
fastsettes med utgangspunkt i når
det ville vært aktuelt med
prøveløslatelse
ved
ordinær
fengselsstraff. Maksimal tidsramme
ved forvaring er utvidet til 30 år for
forbrytelser med en strafferamme
på fengsel i 30 år, slik at maksimal
tidsramme vil tilsvare maksimal
ordinær fengselsstraff. Juristkontakt 1 • 2015
Enige om rammer for leie av fengsel i Nederland
Norge og Nederland har kommet til
enighet om finansielle rammer for en
eventuell avtale om leie av soningsplasser
i Nederland. Det er fengselet
Norgerhaven med 242 plasser i
Veenhuizen nord i Nederland som er
aktuelt for leie. Fengselet er tenkt
organisert som en avdeling under
Ullersmo fengsel og skal ledes av en
norsk direktør. Ved soning i det
nederlandske fengselet er det norsk
straffegjennomføringslov
som
skal
gjelde, og innsatte skal beholde
tilsvarende rettigheter som de ville hatt
ved soning i et norsk fengsel, skriver
departementet i en pressemelding.
Jusstudent frikjent for eksamensfusk
Gulating lagmannsrett slo på slutten av fjoråret
fast at en student ikke jukset på sin eksamen i
2012. Jusstudenten Martin Seglen Baadshaug
gikk til sak etter å ha fått eksamenen i
forvaltningsrett annullert og blitt utestengt fra
Universitetet i Bergen. Like før jul vant han
imidlertid fram i lagmannsretten. Vedtaket om
annullering av eksamen og utestenging ble
kjent ikke gyldig. Retten slår ifølge Bergens
Tidende fast at studentens handlinger ikke
hadde elementer av «uredelig eller uhederlig
atferd egnet til å oppnå en uberettiget fordel».
Stridens kjerne gjaldt notater Baadshaug
hadde hatt liggende på pulten da
eksamensvaktene foretok bokkontroll før
eksamenen startet. Notatene ble inndratt før
oppgaven ble utlevert, og Baadshaug fikk
avlegge sin eksamen. I ettertid valgte derimot
universitetet å annullere eksamenen. Staten
må også betale nær 125.000 kroner i saks
kostnader.
Føyen og Torkildsen fusjonerer
Advokatfirmaene Føyen og Torkildsen &
Co fusjonerer. Navnet på det nye
selskapet blir Advokatfirmaet Føyen
Torkildsen.
Fusjonen
skjer
med
regnskapsmessig virkning fra 1. januar –
praktisk gjelder sammenslåingen fra 1.
april. – Markedet og klientenes behov
endrer seg. Det stilles andre krav til oss
som advokater og rådgivere. Vi skal ligge
lengst fremme i å innfri og overgå
klientenes forventninger, sier styreleder i
Føyen, Ottar F. Egset i en pressemelding.
Egset blir styreleder i det sammenslåtte
selskapet, som vil bestå av ca 90
medarbeidere, hvorav 29 er partnere.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«Selvfølgelig skal politimestrene kunne uttale
seg om administrative forhold, herunder også om
bevilgningsspørsmål. Men det er måten det
gjøres på som vi av og til føler oss noe beklemt
over i departementet. Jeg vil derfor be om at
man er forsiktig både med ordvalg og innhold.»
(Underdirektør Smedsrud i Justisdepartementet
på politimestermøte)
«Det kan forkorte en lang togreise å oppdage at
kvinnen eller mannen vis-a-vis også er jurist.»
(Derfor er det praktisk å bære Juristforbundets
jakkemerke med forbundets emblem,
reklamerer forbundet)
«Arafat har utpreget humoristisk sans,
hvilket kom til utrykk i uformelle samtaler
i mindre grupper.»
(Politimester Arnstein Øverkil var personlig
rådgiver for PLO-leder Arafat – og ”slo ei
trønderskrøne i Arafat”)
«Justisminister Odd Einar Dørum sammenlikner
navnebyttet fra Kripos til Nye Kripos med
det som skjedde da Scotland Yard ble New
Scotland Yard.»
(Kripos var bra, og Nye Kripos skal bli enda
bedre, sier Dørum)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI T ILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TIL OVER 90 SPRÅK.
Tlf: 922 46 373, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no
Translations
11
Foto: Luca Kleve-Ruud, Samfoto
– Rettssikkerheten krenkes bak murene,
sier menneskerettsforkjemper
Norske myndigheter
uten oversikt over
bruk av isolasjon
Norske myndigheter vet ikke hvor mange, hvor
ofte, eller hvor lenge innsatte i norske fengsler
utsettes for bruk av isolasjon. Grove anslag
antyder at 5-10 prosent av fangebefolkningen
sitter i isolasjon til enhver tid. Nå avdekker en
masteroppgave at det bak murene benyttes
isolasjon i strid med gjeldende regelverk
og utenfor samfunnets kontroll.
Tekst: Tore Letvik
Tidligere leder av Juss-Buss, nå seniorkonsulent ved Norsk senter for
menneskerettigheter og leder i Retts
politisk forening, Marit Lomundal
Sæther, står bak masteroppgaven.
Hun er rystet over funn hun gjorde i
sin undersøkelse av kriminalomsorgens
vedtak
og
internkontroll
av
isolasjonsbruken.
– Manglende oversikt og kontroll
med bruken av isolasjon i fengslene, og
store feil og mangler ved saksbehandlingen truer, etter min mening, de
innsattes rettssikkerhet, sier Lomundal
Sæther til Juristkontakt.
Nå varsler Kriminalomsorgs
myndighetene tiltak som kan føre til
bedre oversikt og skjerpet kontroll
med isolasjonsbruken.
I sin masteroppgave peker
Lomundal Sæther på at den personlige
frihet er et av de mest grunnleggende
rettsgoder.
– Den personlige frihet er beskyttet
i nasjonal og internasjonal lovgivning.
Rettigheten er imidlertid ikke absolutt,
og det finnes ulike former for inngrep i
den personlige frihet. Myndighetenes
utøvelse av straff i form av fengsling
utgjør et av de mest alvorlige inngrepene. Bruk av isolasjon i fengsel, ved at
fangen er avstengt fra kontakt med
andre fanger, innebærer en ytterligere
innskrenkning av den personlige friheten. Det er akseptert at isolasjon kan ha
negativ effekt på mental, somatisk og
sosial helse. Belastningen på et menneske som er utsatt for isolasjon starter
tidlig og virkninger kan oppstå etter
kort tid, samtidig som risikoen for skadevirkninger øker over tid. Graden av
alvorlighet i inngrep og skadevirkninger
tilsier at det er et stort behov for rettssikkerhetsgarantier i form av kontrollog overprøvingsordninger, understreker Lomundal Sæther.
Skriftlig klage – uten penn
For offentligheten og den menige
mann og kvinne er straffeprosessen
mot lovbrytere åpen og tilgjengelig
gjennom hovedforhandlingene i domstolene. Etter at lovbryterne er dømt
14
Marit Lomundal Sæther, seniorkonsulent ved Norsk senter for menneskerettigheter,
mener innsattes rettssikkerhet er truet.
og påbegynner soningen av en eventuell fengselsstraff, er det fengslene og
kriminalomsorgen som står for straffegjennomføringen. De innsatte er da
langt på vei prisgitt at fengslene praktiserer en human fangebehandling og
at gjeldende regler følges.
Innsatte som av ulike årsaker blir
utelukket fra fellesskapet, og plasseres
på enecelle, må levere skriftlig klage
over isolasjonen dersom de vil protestere mot vedtaket. Lomundal Sæthers
masteroppgave avslører at det allerede
her kan foreligge en grunnleggende
svikt ved at innsatte fratas penn og
papir ved overføring til isolasjon.
Det er straffegjennomføringsloven
som gir hjemmel til bruk av isolasjon
Det kan stilles
spørsmål ved om
klagemuligheten er reell
Meldingen ble i det aktuelle tilfellet
sendt til KDI hele to måneder etter
lovpålagt frist.
I sin masteroppgave gransket
Lomundal
Sæther
syv
fangesaksmapper, som var innmeldt
til KDI våren 2014.
– I praksis hadde alle de syv vært
isolert i mer enn 100 dager, og alle
hadde vært isolert flere ganger gjennom soningen, eller under hele soningen, sier Lomundal Sæther, som
undersøkte
kontrollen
av
isolasjonsvedtakene
både
fra
inneværende
og
tidligere
isolasjonsperioder. Det totale antallet
isolerte
fanger
er
i
følge
kriminalomsorgens dagsmålinger i
snitt på 236. Oversikt fra KDI over
meldinger om isolerte fanger våren
2014 indikerer at det til enhver tid
sitter omtrent 9 fanger i snitt som har
vært isolert i mer enn 42 dager. Det
store flertallet sitter dermed isolert i
en kortere periode enn 42 dager, heter
det i masteroppgaven. Lomundal
Sæther understreker der at de syv
utvalgte
fangene
derfor
ikke
representerer en ”ordinær» gruppe
isolerte fanger.
– Utvalget er likevel interessant. I
og med de lange isolasjonsperiodene
genererer utvalget mange vedtak om
isolasjon som er underlagt lovpålagt
kontroll. Utvalget representerer i tillegg en gruppe som har et særskilt
behov for rettssikkerhet i og med de
lange isolasjonsperiodene, sier hun.
Langtidsisolerte
og regler om rapportering og kontrolltiltak. I følge reglene for bruk av isolasjon, eller utelukkelse fra fellesskapet,
som er begrepet kriminalomsorgen
selv bruker, skal fengselet avgi en rapport om isolasjonen til overordnet
fengselsregion dersom fangen isoleres
i mer enn 14 dager.
Masteroppgaven avslørte flere
brudd på loven. I ett tilfelle gikk det
34 dager fra første isolasjonsvedtak til
det ble rapportert til regionen.
Regionen etterspurte en måned etter
innrapporteringen mer informasjon
fra fengselet. Regionens første vedtak
om isolasjon ble fattet etter ytterligere
fem uker. Kontrollen ble dermed uført
103 dager etter fengselets vedtak – 89
dager etter den lovpålagte fristen.
Hvis isolasjonen varer i mer enn
42 dager, skal regionen rapportere til
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).
I masteroppgaven gis en kort presentasjon av de isolerte fangene i anonymisert form:
”Kim» er i begynnelsen av 30-årene
og soner en dom på forvaring. Han har
vært isolert i mer enn ett år, kun
avbrutt av et forsøk på opphold i fellesskapsavdeling på 1,5 time da han
hadde vært isolert i ett år. Grunnlaget
for isolasjonen er forebyggende tiltak
etter strgjfl. §37 første ledd bokstav
b), d) og e). ”Kim» har klaget på vedtak
om isolasjon 5 ganger.
15
Vi erkjenner at
det har tatt lang tid
å få på plass et godt
registreringssystem
”Åge» er i slutten av 30-årene og
soner en dom på forvaring. Etter 346
dager i isolasjon ble han overført til
psykiatrisk institusjon hvor han hadde
opphold i ca. en måned. Tilbake i
fengselet ble han på nytt isolert.
Grunnlaget for isolasjonen er forebyggende tiltak etter §37 første ledd
bokstav b) og e). ”Åge» har aldri klaget
på vedtak om isolasjon.
”Are» er i begynnelsen av 40-årene
og soner en ubetinget dom. Som følge
av omstruktureringer i kriminalomsorgen ble ”Are» tvangsflyttet fra et
fengsel til et annet. Umiddelbart etter
tvangsflyttingen ville han isoleres, og
satt isolert i 47 dager, jf. §37 åttende
ledd. Etter ca. 3 måneder i fellesskap
ble han igjen isolert, først i 16 dager i
medhold av §37 første ledd e) som
følge av mistanke om distribusjon av
narkotika. Deretter etter §37 åttende
ledd som følge av eget ønske. Til
sammen i 134 dager. ”Are» har aldri
klaget på vedtak om isolasjon.
”Karl» er i begynnelsen av 40-årene
og soner en ubetinget dom. Han har
vært isolert i mange perioder gjennom
soningen. Etter en lengre periode på
116 dager i isolasjon ble han prøvd i
fellesskap, men ble satt tilbake på isolasjon dagen etter. Da satt han isolert i
ytterligere 51 dager. Siste isolasjonsperiode ble avbrutt av at ”Karl» ble
flyttet til et annet fengsel. Der hadde
han fellesskap før han etter i underkant av to måneder igjen ble isolert.
Grunnlaget for isolasjon er forebyggende tiltak etter §37 første ledd
bokstav e). ”Karl» har klaget på vedtak
om isolasjon 4 ganger, samt at hans
advokat har sendt inn en klage.
”Mads» er i begynnelsen av
40-årene og soner en ubetinget dom.
16
Direktør for Kriminalomsorgsdirektoratet, Marianne Vollan, tar nå grep for å etablere
registreringssystemer som gir oversikt over bruken av isolasjon og nye retningslinjer
for håndteringen av isolasjonssaker i fengslene. (Foto: Rolf Øhman, Aftenposten)
Han har vært isolert i mer enn ett år
uten kontakt med andre fanger.93
Grunnlaget for isolasjonen er eget
ønske etter §37 åttende ledd. Han vil
bare være alene. ”Mads» har klaget på
vedtak om isolasjon 7 ganger.
”Georg» er i begynnelsen av
40-årene og soner en dom på forvaring. Han har vært isolert i lange perioder under sin soning, blant annet i en
periode på 350 dager i 2012/2013 før
han ble overført til annet fengsel for
”avlastning». I underkant av en måned
etter at han kom tilbake til det opprinnelige fengselet ble han isolert på nytt.
Han har vært isolert siden. Grunnlaget
for isolasjon er forebyggende tiltak
etter §37 første ledd bokstav e).
”Georg» har klaget på isolasjon én
gang via advokat.
”Filip”95 er i begynnelsen av
30-årene og soner en ubetinget dom.
Han har vært isolert under hele soningen av frykt for medinnsatte.
Grunnlaget for isolasjon er eget ønske
etter §37 åttende ledd. ”Filip» har aldri
klaget på vedtak om isolasjon.
Vanskelig klageprosess
4 av de 7 fangesaksmappene som ble
gjennomgått inneholdt totalt 17 klager. Ingen av klagesakene førte til
endring eller omgjøring av isolasjonsvedtaket.
– De aller fleste av isolasjonsvedtakene jeg gjennomgikk var ikke påklaget. Dette kan ha flere årsaker, og det
går utenfor oppgavens rammer å analysere årsaken til dette. Jeg vil imidlertid knytte noen bemerkninger til
enkelte praktiske forhold som kan
vanskeliggjøre klageadgangen, skriver
Lomundal Sæther i masteroppgaven.
Hun mener fangenes mulighet til å
klage blir vanskeliggjort.
– I enkelte av referansesakene
fremstod det videre for meg som uklart
om fangen hadde tilgang til nødvendigheter som penn og papir da de ble isolert. Nyhetsoppslag fra Ila fengsel- og
forvaringsanstalt våren 2014 tilsier at
fangen blir fratatt slike gjenstander i
enkelte isolasjonssaker. Å få skrevet en
klage er for fangen dermed praktisk
umulig. I slike situasjoner vil forvaltningens generelle veiledningsplikt tilsi
at fangen bistås av ansatte i fengselet
med å få skrevet klagen. En slik løsning
ivaretar imidlertid ikke hensynet til
konfidensialitet. Det kan heller ikke ses
bort fra at det i enkelte tilfeller kan
oppleves vanskelig å etterspørre veiledning fra fengselet som fattet vedtaket,
og i noen tilfeller den personen som
fattet vedtaket. Bistand fra motpart
oppleves heller ikke nødvendigvis som
objektiv. I de tilfeller hvor fangen ikke
har praktisk mulighet til å formulere en
skriftlig klage kan det derfor stilles
spørsmål ved om klagemuligheten er
reell, og om hensynet til kontradiksjon
således er ivaretatt, skriver Lomundal
Sæther.
Lang saksbehandlingstid
Masteroppgaven viser at fanger som
klarer å få levert en skriftlig klage på
isolasjon må smøre seg med en god
porsjon tålmodighet.
– Gjennomgangen av klagesaker
viser at alle nivåene i kriminalomsorgen kan bidra til å redusere saksbehandlingstiden. Ved klage på vedtak
fattet av regionen skal fengselet kun
videresende klagen. Det bør være
unødvendig å bruke flere dager på en
slik videresending til overordnet forvaltningsorgan. Regionen bruker i sin
tur flere uker på saksbehandling i ett
tilfelle, og én dag i et annet. I de sakene
der regionen allerede fattet vedtak,
bør det ikke være nødvendig å bruke
mer enn en dag på å uttale seg, mener
Lomundal Sæther. Hun fant at KDI
bruker 4 dager på saksbehandling i ett
tilfelle, og flere uker i et annet.
– Som følge av det alvorlige inngrepet og mulige skadevirkningene
isolasjon kan medføre bør behandling
av klage på isolasjonsvedtak prioriteres. Urettmessig isolasjon i over to
måneder må kunne karakteriseres som
et overgrep, og når saksbehandlingstiden gir rom for slikt tiltak er det tvilsomt om hensynet til forsvarlig saksbehandling er ivaretatt. Variasjonen i
saksbehandlingstid på mellom fem
uker og mer enn to måneder synes ut
fra referansesakene som vilkårlig, og
indikerer at hensynet til likebehandling ikke ivaretas i klagebehandlingen,
skriver Lomundal Sæther.
Etterlyser overprøvingsorgan
I tillegg til å registrere at antall klager
var få, reagerte hun også på at de er
svært dårlig utformet.
– Dette tyder på at fangene ikke
forstår hva vedtakene innebærer. Noe
som i seg selv ikke er så rart da selve
vedtakene er svært dårlig utformet,
sier hun.
Lomundal
Sæther
fant
at
behandlingen av klagene i mange
tilfeller ikke var i pakt med regelverket, og at saksbehandlingen av klagene tok
uforholdsmessig lang tid, både i
fengselet, i kriminalomsorgsregionene
og i Kriminalomsorgsdirektoratet.
Hun mener det nå må etableres
ordninger som ivaretar innsattes
rettssikkerhet på en bedre måte.
– I og med at isolasjonsvedtak
påfører innsatte belastninger som ikke
kan tilbakeføres er det viktig å ha
kontroll og overprøvingsordninger
som er effektive. Domstolsprøving og
klage til Sivilombudsmannen er dermed lite hensiktsmessig. Når kontrollordningene innad i kriminalomsorgen
i tillegg fungerer dårlig, mener jeg at
man må danne et uavhengig overprøvingsorgan, og i det minste gi fri
rettshjelp i isolasjonssaker, sier
Lomundal Sæther.
Fri rettshjelp fra det offentlige gis i
saker hvor en person har lav inntekt og
et juridisk problem av stor velferdsmessig betydning, eksempelvis i saker
om oppsigelse fra arbeidsplassen eller
husleieforholdet.
– Det er få inngrep som er så
alvorlige mot en person som isolasjon,
og få områder med så stort rom for
myndighetsmisbruk. Når fangen samtidig står i fare for tap av helse, manglende kontakt med omverdenen og
manglende mulighet til å betale for
juridisk bistand, bør vedtak om isolasjon kvalifisere til fri rettshjelp fra det
offentlige. I og med at fangebefolkninga er liten og isolasjon i følge menneskerettighetsorganer skal begrenses
til ”exceptional circumstances», så vil
heller ikke en slik utvidelse av ordninga få store økonomiske konsekvenser, mener hun.
Etablerer registrering
Allerede på slutten av 1990-tallet
etterlyste Stortinget en oversikt fra
regjeringen over bruken av isolasjon
mot innsatte i norske fengsler. Mer
enn 15 år etter har myndighetene
fortsatt ingen slik oversikt. Dette på
tross av at også internasjonale torturovervåkingskomiteer har trukket fram
isolasjon som et av hovedproblemområdene i norsk fengselspraksis. Sist FNs
torturkomite i 2012 hvor komiteen
skriver følgende om norsk kriminalomsorg, bruken av isolasjon og mangel
på oversikt:
17
Marit Lomundal Sæthers masteroppgave avdekket flere
brudd på straffegjennomføringsloven.
The Committee regrets the wide
spread and, in some cases, the prolonged
use of solitary confinement, which might
constitute a violation of the Convention.
While nothing with concern that almost
one third of the cases concerned prisoners
on remand, the Committee regrets that
detailed statistics on the use and the
length of solitary confinement are not yet
available. The Committee also expresses
its concern about the existing legal basis
for the use of solitary confinement, as it is
not formulated with sufficient precision,
leaving the possibility for highly discretio
nary decisions, which prevents the possi
bility of administrative or judicial super
vision. The Committee regrets that
detainees are not always appropriately
informed on the grounds for imposition of
solitary confinement and that the systems
for control and review do not appear to
ensure that they enjoy appropriate legal
protection (arts. 2, 11 and 16).
In order to ensure full conformity
with the Convention and taking into
account the provisions of the United
Nations Standard Minimum Rules for
the Treatment of Prisoners, the
Committee urges the State party to:
(a)Reduce the use of solitary confine
ment to the situations that are
strictly necessary;
(b)Amend its legislative framework in
order to limit the use of solitary con
18
Justisminister Anders Anundsen har blitt konfrontert med
funnene i avhandlingen. (Foto: Thomas Haugersveen)
finement to exceptional circum
stances;
(c)
Guarantee due process rights of
prisoners in decisions concerning

solitary confinement;
(d)
Evaluate and assess the existing
practice of the use of solitary confine
ment and review the existing mecha
nisms for control and legal remedies;
(e)
Establish a system in order to
provide detailed statistics on the use
of solitary confinement and disclose
them publicly.»
– I 2014 ble norske myndigheter bedt
av den samme komiteen om å besvare
spørsmål rundt oppfølging av de
nevnte punktene under neste rapportering. Det skal skje i 2016, sier
Lomundal Sæther til Juristkontakt. På
slutten av 2012 begynte Kriminal
omsorgsdirektoratet å hente inn
sporadiske tall, som innebærer at det
utføres dagsmålinger over isolerte
fanger ved alle norske fengsler på en
gitt dag. Tallene gir imidlertid kun et
grovt anslag over bruken av isolasjon.
Varsler nye tiltak
I følge direktør i Kriminalomsorgs
direktoratet, Marianne Vollan, er
direktoratet nå i full gang med å innføre et system som skal gi oversikt
over isolasjonsbruken. En arbeids-
gruppe i KDI skal utarbeide en rapport
som skal legges fram for direktøren i
mai måned, og utarbeide nye retningslinjer som skal sendes ut på høring.
– Kriminalomsorgen deler fullt ut
synet på at isolasjon fra andre innsatte
over lengre tid er skadelig, og vi
erkjenner at det har tatt lang tid å få på
plass et godt registreringssystem, skriver Vollan i en epost til Juristkontakt.
Hun vedgår at registreringssystemet har vært for dårlig.
– Det har tidligere ikke vært mulig å
hente ut samlet statistikk over utelukkelser fra fellesskapet (isolasjon) i norske
fengsler gjennom kriminalomsorgens
datasystem. Det ble nylig implementert
en funksjon som vil muliggjøre dette i
fremtiden. Datamaterialet er fremdeles
av begrenset omfang, og det gjenstår i
tillegg noe bearbeidelse og kvalitetssikring av tallene som er lagt inn. På nåværende tidspunkt kan tallene derfor være
misvisende, og vi ser oss derfor ikke i
stand til å utlevere dem, skriver Vollan
etter at Juristkontakt ba om å få vite
hvor mange som satt i isolasjon per 1.
desember 2014. Vollan forteller at
direktoratet tar bruk av isolasjon på
største alvor.
– Vi arbeider også systematisk med
den enkelte fange for å begrense skader
som følge av isolasjon så langt som mulig.
Hvordan dette gjøres, varierer fra innsatt
til innsatt, avhengig blant annet av deres
egne ønsker og forutsetninger og av hensynet til sikkerhet. Kriminalomsorgens
ansatte, tilgjengelig helsepersonell, skole
og prestetjenesten bidrar til at isolasjonen
aldri er total, skriver Vollan.
Hun mener det også er viktig å få
fram at begrepet isolasjon er avhengig
av i hvilken grad en innsatt er utelukket fra felleskapet.
”FNs spesialrapportør for tortur
benytter begrepet ”isolasjon» om situasjoner der innsatte tilbringer 22-24
timer i døgnet alene på cellen uten
kontakt med andre fanger.
Straffegjennomføringsloven (som
gjelder fullbyrding av straff) inneholder ikke begrepet ”isolasjon», men
bruker begrepene hel eller delvis
”utelukkelse» fra fangefellesskapet,
skriver Vollan. Hun fortsetter: Det
betyr at innsatte holdes helt eller delvis atskilt fra andre innsatte fordi man
ønsker å forbygge uønsket atferd. Så
lenge dette er nødvendig. Isolasjon vil
derfor alltid være utelukkelse, men
utelukkelse vil ikke alltid være å regne
som isolasjon, eksempelvis dersom
innsatte kun utelukkes fra fellesskapet
i 2 timer for så å ha alminnelig fellesskap resten av dagen», i følge KDIdirektøren.
Kriminalomsorgen kan beslutte
hel eller delvis ”utelukkelse» fra fellesskapet etter bestemmelsene i straffegjennomføringsloven § 29 annet ledd
(enerom med spesialtoalett for å
avdekke rusmidler) og § 37 (Ute
lukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak), 38 (Bruk av tvangsmidler
i fengsel som sikkerhetscelle og sikkerhetsseng), 39 (24 timers umiddelbar
utelukkelse som følge av brudd ved
gjennomføring av fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner)
og 40 annet ledd bokstav d (utelukkelse fra fritidsfellesskapet der innsatte
forsettlig eller uaktsomt har brutt
reglene for ro, orden og disiplin ).
Konfronterte justisministeren
menneskerettigheters
Occasional
Paper Series og i Juss-Buss sin stensilserie. Nåværende leder for Juss-Buss,
Hedda Larsen Borgan har konfrontert
justisminister Anders Anundsen med
funnene i avhandlingen.
”Oppgaven baseres på praksis fra
enkeltvedtak i Kriminalomsorgen og
avdekker dels graverende avvik fra
regelverket. Hvordan har Regjeringa
tenkt å følge opp disse funnene, spurte
Larsen Borgan i sitt brev til justisministeren.
I sitt svarbrev skriver Anundsen at
utelukkelse fra felleskapet som et
forebyggende tiltak er et inngripende
tiltak, og at Europarådets torturkomite (CPT) og FN´s torturkomite
(CAT) ved flere anledninger har gitt
uttrykk for bekymring rundt bruken
av isolasjon i norske fengsler.
”Kriminalomsorgen arbeider målrettet for å begrense bruken av isolasjon og avhjelpe skadevirkninger.
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
Manglende oversikt
og kontroll truer de
innsattes rettssikkerhet
opplyser at det er oppnevnt en
arbeidsgruppe som skal vurdere praksis for utelukkelse i fengslene.
Gruppens mandat er å foreta en kartlegging av praksis, og på grunnlag av
denne foreslå eventuelle konkrete tiltak som kan bidra til forbedringer,
skriver Anundsen som også viser til at
kriminalomsorgen tar i bruk et nytt
IKT-verktøy for å bedre registrering av
bruk av isolasjon. Det er i denne sammenheng særlig viktig at KDI tar en
kritisk evaluering av kontrollog
overprøvingsordningene, og fremmer
forslag om gode alternativer til dagens
ordning, sier Lomundal.
Banksjef C. J. Eges
Stipendielegat
Legatet utdeler stipend ier til videreutdanning i utlandet for
bankfolk og jurister fra Bergen og omegn i alderen 22–35 år.
Søkere må i følge statuttene ha «enten juridisk embetseksamen
og 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium
og 2 års praksis».
Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår.
Søknadsfrist 16. mars 2015
Søknadsskjema fås hos legatets forstander
advokat Peter Frølich,
Wikborg, Rein & Co. Advokatfirma DA
Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen
Marit Lomundal Sæthers master
oppgave inngår nå i Norsk senter for
19
Det er styret i Universitets- og høyskolegruppen
i Juristforbundet som har utarbeidet rapporten.
F.v Michael Rummelhoff (seksjonskontakt
Juristforbundet), Siri H. Nilssen (Universitetet
i Agder), Geir-Bjarne Solborg Bendiksen, leder
UH-gruppen (Universitetet i Tromsø), Marianne
Seim (Universitetet i Bergen) og Jens-Petter Berg
(Høgskolen i Oslo og Akershus).
Ny undersøkelse
Økt jusbehov i universitetsog høyskolesektoren
Til tross for en markant økning
av jurister og juridiske arbeidsoppgaver ved administrasjonene
på universiteter og høyskoler:
Sektorens raske utvikling gjør
at utfordringene står i kø, ikke
minst hvis Norge skal lykkes
i den internasjonale kampen
om forskningsmidler.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
Foto: Tore Letvik
Juristforbundet har gjennomført en
spørreundersøkelse om kompetansen
i universitetsog høyskolesektoren
(UH-sektoren) – nærmere bestemt
den juridiske støttefunksjonen ved
norske universiteter og høyskoler.
Ifølge rapporten krever rask utvikling i
sektoren solid juridisk kompetanse og
behovet for dette har økt.
”Analysen viser at UH-sektoren i
tillegg til å drive sin kjernevirksomhet
innenfor forskning, utdanning, formidling og innovasjon, ikke i tilstrekkelig grad har tatt inn over seg at
institusjonene er statlige forvaltningsorganer med virksomhet og utfordringer ut over universitetsog høyskolelovens regler. I dette perspektivet
fremstår juristenes potensiale som lite
utnyttet.
Dette til tross for at jurister i
UH-sektoren møter stor bredde i de
juridiske arbeidsoppgavene og det er et
voksende behov for juridisk kompetanse
også innenfor IPR og rettighetsavklaringer, personvern, internkontrollsystemer
i forskning, kontrakter, digitaliseringsutfordringer og håndtering av prosess
(søksmål, politianmeldelser m.m.)»,
heter det i rapporten.
– Det skjer mye i UH-sektoren for
tiden. Sektoren opplever nå en langt
større grad av internasjonalisering av
både forskning, utdanning og krav til
innovasjon enn for bare kort tid tilbake.
Konkurransen om ekstern finansiering,
næringslivssamarbeid og utnyttelse av
forskningsresultater bidrar i større grad
til juridiske utfordringer. Dette er spennende oppgaver som krever høy juridisk
kompetanse. Universitetene og høyskolene står også overfor endringer knyttet
til digitalisering av undervisning, eksamen og lærebøker. Her er det mange
juridiske problemstillinger som må
håndteres av jurister, sier Geir-Bjarne
Solborg Bendiksen til Juristkontakt.
Han arbeider som juridisk rådgiver
ved Universitetet i Tromsø (UiT) og er
leder for Universitets- og høyskolegruppen i Juristforbundet.
Regjeringen har også et fokus på
UH-sektoren. Både igangsatt arbeid
med en stortingsmelding om strukturen i sektoren som skal legges fram
våren 2015 og dens “Strategi for
21
forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU – Horisont 2020 og ERA»,
viser et økt behov for juridisk ekspertise, forteller Bendiksen.
Krevende regelverk
– For å styrke UH-sektorens internasjonale posisjon og muligheten for å lykkes
i konkurransen om forskningsmidler, er
det en sentral utfordring å sikre modernisering av det administrative støtteapparatet og økt grad av profesjonalisering
av juridiske oppgaver. Like viktig som
den overordnede beslutningen om hvor
mange institusjoner vi skal ha i
UH-sektoren, blir hvordan man organiserer seg internt og faktisk bruker den
juridiske kompetansen på en mer effektiv og hensiktsmessig måte, sier han.
Bendiksen peker på at for bedre
kunne sette seg i posisjon til å oppnå
store koordinatorprosjekter med bl.a.
EU, må både universiteter og høyskoler bli langt bedre på håndteringen av
egne søknads- og kontraktprosesser,
samt ivaretagelse av sitt eierskap til
immaterielle rettigheter (IPR).
– Oppdragsforskning og utnyttelse
av egne prosjektresultater i samarbeid
med private næringsliv er også viktig.
Stadig nye og krevende regelverk skaper
utfordringer som gjør at UH-sektoren
vil ha behov for solid juridisk kompetanse, sier han.
– Hva kan konsekvensene være
ved å ignorere dette behovet?
– Kunnskapsdepartementets Forsk
nings
barometer for 2013 viser at de
norske universitetene kommer dårlig
ut i deltakelse i EUs 7. rammeprogram
sammenlignet med universitetene i
Sverige, Danmark og Finland. Faren
ligger i at norsk UH-sektor vil kunne
sakke enda mer akterut i konkurransen
om eksternt finansierte forskningsmidler, næringslivssamarbeid og utnyttelse
av forskningsresultater. Videre vil tilbudet både til ansatte og studenter i
UH-sektoren kunne bli dårligere.
Sektoren kan også bli mindre attraktivt
som arbeidsgiver for jurister.
Generelt kan det legges til at for all
saksbehandling og rådgivning av juri-
22
Konsekvensene
av å ikke sikre de juridiske
arbeidsoppgavene
i tilstrekkelig grad, kan
gå utover enkeltpersoner,
saker og institusjonenes
integritet og omdømmebygging
disk karakter, er det nødvendig at
grunnleggende
forvaltningsmessige
krav til saksbehandlingen blir ivaretatt
og her spiller juristen en viktig rolle.
God og forsvarlig saksbehandling sikrer
grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Konsekvensene av å ikke sikre de
juridiske arbeidsoppgavene i tilstrekkelig grad, kan gå utover enkeltpersoner,
saker og institusjonenes integritet og
omdømmebygging, sier Bendiksen.
– Har sektoren tatt inn over seg
denne utviklingen?
– Sektoren er absolutt på vei.
Kunnskapsdepartementet har nedsatt
en kommisjon som skal se på produktiviteten i UH-sektoren, herunder
struktur og styring. Det blir svært
spennende å se hvilke konklusjoner
denne kommer med.
Bruker ekstern hjelp
Juristforbundets
medlemsregister
viser at antallet jurister i teknisk administrative
stillinger
ansatt
i
UH-sektoren har økt markant de siste
ti årene; fra 44 til 111. Men undersøkelsen viser også at det fortsatt bare er
totalt halvparten av respondentene
som har jurist(er) ansatt, og at det er
mer vanlig å ha ansatt en jurist ved
universitetene enn ved høyskolene: 61
% av respondentene ved universitetene mot 45 % ved høyskolene.
Undersøkelsen viser at 74 % av
respondentene til tider benytter seg av
ekstern juridisk kompetanse.
– Ekstern kompetanse benyttes
spesielt på fagområder innen personalsaker, kontraktsrett, immaterialrett
(IPR) og kommersialisering. Slike saker
er ofte vanskelige og krever forståelse
både for et sammensatt regelverk, men
også for institusjonenes egenart. Det
kan være grunn til ettertanke når også
72 % av samtlige respondenter svarer at
de benytter andre interne faggrupper
til å løse oppgaver av juridisk karakter.
I perioden fra 2010 til 2013 har 71
% av de respondentene som har svart
at de benytter seg av juridisk ekstern
bistand, søkt slik bistand 1–5 ganger.
– Dette kan indikere at behovet for
ekstern juridisk bistand ikke er så stort
eller at behovet i ikke tilstrekkelig grad
er sett av arbeidsgiver, sier Bendiksen.
Én respondent i undersøkelsen sier at
den situasjonen at de ikke har noen jurist
ansatt, kan ha medført at “…vi unnlater å
søke bistand når vi burde det, eller søker
bistand for sent». Andre sier de ikke har
noen jurist i egen enhet, men får “svært
god og relevant bistand fra jurist i rektors
stab». En tredje respondent viser til at det
hele tiden vil være saker som har element
av juss i seg og at «…ein del saker behandlar vi sjølv, i andre saker kjøper vi juridisk
kompetanse».
– Får det noen konsekvenser at
mange velger ekstern juridisk kompetanse?
– Ja, det er klart. Mest kritisk er det
kanskje at disse institusjonene ikke får
bygget opp tilstrekkelig intern kompetanse til å møte de juridiske utfordringene sektoren står overfor.
Dersom ekstern juridisk kompetanse
kobles på sent i saksforløpet, kan dette
gå utover kvaliteten og forsvarligheten
i saksbehandlingen. Det kan også ha
betydning for i hvilken grad institusjonene anerkjenner de juridiske oppgavene institusjonene i realiteten har.
Videre får det økonomiske konsekvenser ved at det koster mye å kjøpe
juridisk hjelp hos eksterne advokater.
– Involvert for sent
40 % av respondentene gir uttrykk for
at “juristene ofte blir involvert på et for
sent tidspunkt i saksbehandlingen».
Over 60 % er enige i at “jurister burde
benyttes mer aktivt for å forebygge
saker og jobbe mer preventivt».
– Er ikke arbeidsgiveren nok
bevisst på det juridiske behovet?
– Undersøkelsen indikerer at
arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad ser
bredden i juristens kompetanse og dermed ikke utnytter deres kompetanse til
fulle. Kun 5,6 % av respondentene har
selv juridikum. Undersøkelsen peker
her på to dilemmaer. De respondentene
som ikke har ansatt jurister ser muligens
ikke behovet for eller verdien av den
juridiske kompetansen, mens de som
har ansatt jurist ikke evner å benytte
dem fullt ut på en effektiv og hensiktsmessig måte. Kanskje mener de at andre
utdanningsgruppers erfaring med juridiske problemstillinger kan erstatte
juristens kompetanse, eller dette skyldes
at arbeidsgiver ikke ser de juridiske
oppgavene i enheten, sier Bendiksen.
– Jobber man ikke nok preventivt?
– Det er vanskelig å svare entydig på
dette. Imidlertid kan det sies at skal det
jobbes preventivt med juridiske spørsmål, er juridisk kompetanse nødvendig.
Én respondent sies for eksempel at “det
er ikke tradisjon eller kultur for å bruke
den ekspertisen juristene våre har».
Andre igjen sier at “det er etter mitt
skjønn behov for å styrke juridisk
kompetanse på fakultet og sentralenheter
slik at terskelen for å søke og få juridisk
bistand senkes». Ved å ansette egen jurist
eller benytte de jurister som allerede
finnes i organisasjon mer aktivt, kunne en
forebygge saker og jobbe mer preventivt.
Undersøkelsen peker på behov for
robuste fagmiljøer.
– Først og fremst vil et robust juridisk fagmiljø gi økt grad av profesjonalitet i juridiske spørsmål. Dette er også
en del av institusjonenes omdømmebygging. Undersøkelsen peker på at
arbeidsgiverne ville hatt mye å tjene
på at bl.a. juristenes rolle og funksjoner burde gjennomgås kritisk med
fokus både på hva de egentlig burde
og er best egnet til å holde på med av
arbeidsoppgaver, slik at arbeidsgiver
oppnår en mer hensiktsmessig utnyttelse av juristens kompetanse.
– Ved å involvere juristene på et
tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, vil
bedre kvalitetssikring oppnås og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper ivaretas. Dette betyr bl.a. at alle typer saker
bør inngå i en struktur og en linje hvor
også juridisk saksbehandling omfattes.
For de vitenskapelig ansatte betyr dette
at de vil få frigjort mer tid til forskning,
ved å aktivt benytte juristenes kompetanse i for eksempel forhandlings-, søknads-, og kontraktsprosesser. Dette vil
også gi studenter, ansatte og eksterne
parter en troverdig oppfatning av saksbehandlingen ved institusjonen, sier
Geir-Bjarne Solborg Bendiksen.
Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å
bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
23
Tversoverjuristen
Med juridikum i baklomma har
han gjort en reise på tvers av
etater og geografi. Han nådde
de store høyder, og var stadig i
offentlighetens rampelys. Men
han har også fått på ”propellen»
og erfart kritikkens dype bølgedaler. Alltid ulastelig antrukket
og med et glimt i øyet. Møt den
nå pensjonerte, men fortsatt
brennende aktive tversoverjuristen, Rolf B. Wegner.
Tekst og foto: Tore Letvik
Allerede i innledningen til dette intervjuet får korrekthet og perfeksjonisme
en helt ny betydning. Selv når det
gjelder Wegner, som gjennom hele sin
karriere har vært kjent for å være korrekt. Da vi ringer ham og spør om et
intervju, er svaret et hjertelig ja. Så var
det tidspunktet for avtalen da…
– Skal vi si tirsdag den 11. november, spør Wegner. Ja, det passer bra,
sier jeg. Da sier vi klokka 11, sier
Wegner. – Jo takk, sier jeg. Før det i
neste øyeblikk går opp for meg. Selv
ikke tidspunktet for intervjuet med
denne mannen skulle få lov til å være
24
usynkront eller tilfeldig. Den 11/11
– klokka 11!
Rolf B. Wegner kommer til resepsjonen i Juristenes hus i Oslo. Ikke
overraskende entrer han bygningen på
slaget 11. Vi finner et møterom og
setter seg oss ned. Foran meg sitter en
levende legende innen norsk kriminalomsorg og justisvesen. Lun, med et
skarpt blikk, og alltid klar med en
snusfornuftig, og også ofte humoristisk kommentar. For anledningen med
en rød tversover, glinsende under
haken. Tversoveren er sågar dekorert
med små riksvåpen-emblemer.
– Den er vel nærmest blitt ditt
varemerke den der, sier jeg, og kaster
et blikk på tversoversløyfen, eller propellen, som den også kalles.
– Jo, det kan virke sånn, men helt
utilsiktet. Av en eller annen grunn
kom tversoveren på under studiene,
og siden den gang har slips aldri vært
noe for meg, sier Wegner.
Dermed fikk han aldri slips til
farsdagen, som mange andre fedre.
Sløyfer derimot!
– Det har rett og slett bare blitt
flere og flere sløyfer og i dag har jeg et
stort lager av slike, i ulike farger og
ulikt materiale. Én er sågar av keramikk, men den blir for tung til å ha
rundt halsen, så den ligger stort sett i
ro. Det samme med de jeg har i selskinn og mink, sier Wegner.
Å holde seg i ro kan ingen påstå at
den nå 74 år gamle tversoverjuristen
har gjort. Etter at han tok juridikum i
1967 har han vært på kryss og tvers og
høyt og lavt i Justis-Norge og nærmest
støvsugd ulike posisjoner og justisetater for erfaring. Først som dommerfullmektig i Horten fra 1967-1969. Før
han var politifullmektig ved Romerike
politikammer fra 1969-1972 og deretter riksadvokatfullmektig fra 19721974, og politiadjutant og undervisningsleder ved Politiskolen i årene
1974-1980, hvor han blant annet skrev
flere lærebøker. Deretter bar det nordover for mannen med propellen. I 1980
søkte han og fikk jobben som politimester i Bodø, hvor han i kraft av å
være politimester også var sjef for
Hovedredningssentralen Nord-Norge
og sjef for Overvåkingstjenesten i nord.
Politimester i Bergen
Fortsatt var Rolf B. Wegner relativt
ukjent for den menige mann og kvinne
i Norge. Noe som endret seg radikalt
etter at han i 1985 sa ja til å bli ekspedisjonssjef i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling, og sjef for
Fengselsstyret. I en tid hvor det var
svært mange rømninger fra fengslene,
og hvor offentligheten satte et stadig
sterkere søkelys på fengselsanstaltene,
var Wegner stadig i aviser, i radio og på
fjernsyn. Ikke sjelden for å forsvare det
kritikere mente var en liberal kriminalomsorg.
Fra 1990-1992 fikk han et par
”hvileår» fra medienes søkelys mens
han var med på å legge til rette for å
gjøre
Politiskolen
til
dagens
Politihøgskole. Deretter braket det løs
på nytt.
Denne gang fordi Wegner ble politimester i Bergen. Han ble svært populær blant bergenserne, og ble kjent for
politimesteren i tversoversløyfe som
gikk rundt i gatene for å snakke med
alt fra fattige fillepellere til høystatus-bergensere.
Den første politireformen fikk
konsekvenser for Wegner. 54 politidistrikter ble redusert til 27. Det daværende Bergen politidistrikt som dekket
Bergen kommune, ble lagt ned eller
slukt, om man vil da et større,
Hordaland politidistrikt, ble opprettet. Wegner søkte på jobben som politimester i dette distriktet, men ble
forbigått av Vidar Refvik, som var
ekspedisjonssjef i Justisdepartementet.
De politimesterne som mistet sine
distrikter, var embedsmenn og beholdt
sin tittel og lønn og sto til disposisjon
for Politidirektoratet.
– La oss begynne i denne enden av
din karriere. Du var vel da det enkelte,
litt stygt sagt, kalte en politimester
uten land?
– Ja, det var jeg. Eller en av de
såkalte overtallige politimestere. Vi
var 25-30 stykker, som da var til disposisjon for Politidirektoratet, men jeg
for min del var i praksis først og fremst
til disposisjon for Justisdepartementet,
sier Wegner.
– Så du er vel i realiteten offer for
en politireform du da?
– Ja, det kan man vel si.
Under sin tid som politimester i
Bergen ble Rolf B. Wegner kjent for sin
nære kontakt med publikum. Menig
mann og kvinne i gaten omtalte ham
etterhvert som Rolfen (Rålfæn, red.
anm). Overfor Juristkontakt avslører
nå Rolf B. Wegner en av de viktigste
årsakene til at han valgte å bli en del av
gatebildet i Bergen.
26
– Dette med å gå ut på gaten og
møte folket og ta dem i hånda og være
tilstede ute byen til alle døgnets tider
er, og var, slett ikke vanlig for en politimester å gjøre – hva fikk deg til å gjøre
det da?
– Dette var umiddelbart etter
politivoldsperioden i Bergen. En periode som var veldig vanskelig for tjenestemennene og kanskje spesielt for
de som hadde tjeneste ute i gatene. Jeg
så det som en av mine mange oppgaver
å minimalisere den tillitssvikt som
hadde oppstått mellom politiet og
mange miljøer utenfor politiet, sier
Wegner.
Bergensere var det
lett å få kontakt med
på gaten – spesielt på
lørdags kveld
Vepsebol
Han ble politimester i et Bergen som i
tiår var blitt herjet av konflikter i
kjølvannet av det som har fått benevnelsen ”Politivoldsakene i Bergen», en
verkebyll uten sidestykke innad i
norsk politi. Det omhandlet en rekke
tilfeller av politivold i Bergen på
1970- og 80-tallet, som ble avslørt av
juristene Edvard Vogt og Gunnar
Nordhus i en rapport om vold i byen
på midten av 70-tallet. De oppdaget
at en overraskende stor del av legebehandlede voldsofre, om lag 360 tilfeller årlig, var ofre for politivold.
Rapporten ble utgitt i bokform med
tittelen ”Volden og dens ofre» i 1981,
og ga grunnlag for at Justisdeparte
mentet opprettet et granskningsutvalg
ledet av Anders Bratholm som senere
ble en nestor innen norsk strafferett.
Bratholms gransking gikk i all
hovedsak god for Vogt og Nordhus
sine konklusjoner, men begge deler
fikk kraftig kritikk i offentligheten.
Vogt og Nordhus utarbeidet derfor en
rapport basert på dybdeintervjuer
med voldsofre og la fram rapporten i
1986. Året etter utga Anders Bratholm
en redigert versjon under tittelen:
”Politiovergrep i Bergenspolitiet».
Riksadvokaten besluttet å iverksette
etterforskning av påstandene. Etter
forskningen ble utført av Oslopolitiet,
og resultatene lagt fram på en pressekonferanse 25. Juni 1987.
Hele 500 personer var blitt avhørt,
derav 230 tjenestemenn fra politi- og
lensmannsetaten. Resultatet av etterforskningen var at 264 saker ble henlagt som ikke straffbare forhold, 45 ble
henlagt etter bevisets stilling og 46
som foreldet. Ytterlige 12 saker ble
henlagt av andre grunner. Det ble
utferdiget ett forelegg, for lugging av
en arrestant. Forelegget ble ikke vedtatt, og tjenestemannen ble senere frifunnet av Bergen byrett.
Daværende statsadvokat Erling
Lyngtveits
pressekonferanse
ble
betraktet som en frifinnelse av
Bergenspolitiet selv om Riksadvokaten
uttalte at ”neppe noen vil betvile at
det har forekommet ulovlig maktbruk
i Bergenspolitiet.» Etterforskningen
førte videre til at 15 av de som i rapportene hadde forklart seg om politivold ble tiltalt for falsk forklaring, og i
årene 1988-1990 ble ti personer dømt
for dette. Etter begjæring fra advokatene Cato Schiøtz og Ole Jacob Bae
ble syv av sakene gjenopptatt.
Begjæringen ble avslått i lagmannsretten, men tatt til følge av Høyesterett.
Høyesteretts beslutning var blant
annet basert på tvil om troverdigheten
til Bergen politikammer og betjentene
der, habiliteten til lagmannsretten og
bevisvurderingen. Alle syv ble frikjent.
I dette vepsebolet av konflikter og
mistro mellom politi og publikum
kom Wegner inn.
Fagereng-saken
– Jeg så at det var viktig for meg å få et
godt og tillitsfullt forhold til publikum. Åpenhet og kontakt ville være
med på å gjenoppbygge tilliten til
politiet, noe også den vanlige tjeneste-
Da Wegner vendte tilbake til Bergen, ble han møtt av et blomsterhav og jublende bergensere. (Foto: Hallgeir Vågenes / VG)
mann og kvinne så at han og hun
hadde nytte av, sier Wegner.
– Det så kanskje også den jevne
bergenser nytten av?
– Ja, jeg vil i grunnen tro det, sier
Wegner.
Han ble så godt likt av bergensere
at det ble stadige oppslag i byens aviser
om kontakten mellom mestern´n og
bergenserne. I tillegg til behovet for å
bygge tillit, var en utadvendt stil i
harmoni med Wegners syn på politimesterrollen.
– Jeg så og ser det som prinsipielt
viktig at en politimester har god kontakt med sitt publikum. At han er
synbar og hørbar – og at folk vet hva
han står for. Derfor gikk jeg ganske
mye ute. Alltid da sammen med en
politikonstabel. Og jeg må bare si det
– bergensere var det lett å få kontakt
med på gaten – spesielt på lørdags
kveld. Det ble veldig mange sånne
korte, hyggelige småpassiarer hvor jeg
fikk høre hva de mente om politiet i
byen – på godt og på vondt, sier
Wegner som også snappet opp hint og
annet som ga ideer til forbedringer der
han ruslet rundt blant mer eller mindre animerte festløver på sene kveldstimer i Bergens gater.
– Det var også mye informasjon å
hente og fordi jeg alltid hadde med
meg en konstabel så fikk jeg også litt
mer innsyn i hvordan unge polititjenestemenn og kvinner jobbet og
hvordan de kommuniserte – og jeg må
si at stort sett så imponerte de unge
konstablene meg, sier Wegner som
peker på at det å ha kontakt med
publikum også skjedde på veldig
mange andre områder.
– Jeg var nøye med å møte opp i
offisielle sammenhenger – mottagelser
– jubileer – sosiale festligheter – hvor
jeg traff alle andre borgere av byen,
kommunepolitikere, og ledere fra
andre offentlige etater. For å ha en bred
kontaktflate ut av politihuset. For det
forventer publikum og spesielt i Bergen
– forventer de det, sier Wegner.
Han ble selv involvert i en stor og
opprivende sak i Bergen, den såkalte
Fagereng-saken. Daværende rådmann i
Bergen, Ragnar Fagereng og hans familie
ble terrorisert av en torpedo.
Etterforskerne ved Bergen politikammer mistenkte imidlertid at ekteparet
Fagerengs anmeldelser av innbrudd og
tyverier var et forsøk på forsikringssvindel, og startet i stedet etterforskning av
ekteparet Fagereng. Etterforskningen
endte med at begge ektefellene ble
dømt i daværende byretten, men Ragnar
Fagereng ble frikjent i lagmannsretten.
Hans kone ble imidlertid dømt til fengsel for forsikringssvindel og falske
anmeldelser også i lagmannsretten.
Jublende bergensere
Wegner mente at det var noe tvilsomt
om ekteparet Fagereng var skyldige, og
27
Wegner har fortsatt en rekke jern i ilden. Blant annet gjennom undervisning og skriving av lærebøker.
ga uttrykk for det. Dette førte til kritikk mot Wegner for å blande seg inn i,
og angivelig forsinke, etterforskningen
av Ragnar Fagereng. Seks underordnede polititjenestemenn ved Bergen
politikammer anmeldte politimesteren til det daværende etterforskningsorganet for politisaker, SEFO.
Anmeldelsen ble til slutt henlagt av
Riksadvokaten etter bevisets stilling,
men riksadvokaten kom med kritiske
merknader til hans embetsførsel i en
omfattende påtegning til henleggelsen. Justisdepartementet ga Wegner en
skriftlig irettesettelse der det sto at
hans adferd i Fagereng-saken har skadet den aktelse og tillit som er nødvendig for embetet som politimester.
Justisdepartementet viste til to kri-
28
tikkverdige forhold. Det ene gikk på at
Wegner «overfor en tjenestemann i
Bergen politidistrikt hadde kommet
med uttalelser som kunne oppfattes
som anmodninger om at vedkommende skulle endre sin rettslige forklaring i den aktuelle sak, slik at inntrykket
av
indre
splid
ved
politikammeret ble dempet». Det
andre forholdet gikk på at Wegner
«uten tilstrekkelige kunnskaper om
status i saken og uten å ha orientert
etterforskningsledelsen var i møte
med den kommunale ledelsen og
politikerne i Bergen den 25. januar
1996, og der ga inntrykk av at saken
stod bedre for rådmann Fagereng enn
hva som var tilfelle, hvoretter det ble
skapt en situasjon som var egnet til å
sette politiets arbeid og troverdighet
på spill».
At situasjonen var svært betent
innad ved Bergen politikammer gikk
også fram ved at Bergen politilag og
politijuristenes fagforening i Bergen
gjentatte ganger gjorde det klart at de
ikke hadde tillit til Wegner og at de
ikke ønsket ham tilbake til Bergen
som politimester.
Historien ga imidlertid Wegner
rett. I 2006 sto en torpedo fram og
fortalte at han hadde terrorisert familien Fagereng og lurt politiet til å
etterforske Ragnar Fagereng og hans
kone. Torpedoen fortalte at ekteparet
Fagereng var uskyldige i beskyldningene de var utsatt for, og i 2010 ble
Fagereng-saken besluttet gjenopptatt
av Gjenopptakelseskommisjonen. I
Agder lagmannsrett ble Anne-Grete
Fagereng i 2011 frikjent, og i et forlik
med Justisdepartementet i 2014 ble
hun tilkjent over tre millioner kroner i
erstatning og oppreisning for justismordet.
Mens Rolf B. Wegner var anmeldt
og dermed mistenkt under SEFOetterforskningen ba han om å bli midlertidig beordret til å jobbe i
Justisdepartementet i Oslo. Han forlot
Bergen 8. april 1997, og vendte tilbake
da det var klart at Riksadvokaten
henla saken mot ham, men kritiserte
ham for måten han hadde håndtert
saken på. Da Wegner vendte tilbake til
Bergen i oktober 1997, ble han møtt
av et blomsterhav og tusenvis av
jublende bergensere på Torget i
Bergen.
– Folk omfavnet deg, ga deg blomster. Hvordan var det å bli mottatt på
denne måten da du kom tilbake?
– Jeg ble både forskrekket og rørt.
Hadde overhodet ikke forventet noe
slikt. Husker jeg ble tatt i mot på flyplassen av en limousin av det helt
store slaget. Da begynte jeg å ane uråd.
Den
kjørte
meg
rett
til
Zakariasbryggen, eller fisketorget,
hvor en stor menneskemengde ventet.
Men det var, og er, viktig for meg å få
frem at velkomsten jeg fikk ikke hadde
noen brodd mot motparten.
Krevende tid
– Ja, for det var sterke motsetninger.
Du hadde vært under SEFOetterforskning. Det må ha vært en
tung tid for deg?
– Det var en strevsom tid ja. Det
ble jo en konflikt som tok mye energi
og tid – både fra politilagets styre og
undertegnede. Ellers så har jeg egentlig inngått et slags gentlemens-agreement – med det daværende styret i
politilaget, at vi legger konflikten bak
oss og at ikke kommenterer innholdet
av den i fremtiden.
– Derfor har jeg ikke så lyst til å gå
inn på detaljer. Jeg opplevde forholdet
til de ansatte som både hyggelig, godt
og lærerikt. Jeg fikk da også ett år en
intern pris som het årets medarbeider
i politidistriktet– og det hadde jeg
neppe fått hvis jeg var sterkt mislikt,
sier Wegner.
Han peker også på at det å være
politimester i et stort politidistrikt
naturlig byr på utfordringer som kan
føre til misnøye.
– Som politimester kan man ikke
gjøre alle til lags. Det sier seg selv at
man må treffe en del avgjørelser og
gjøre enkelte ting som er upopulære,
eller i alle fall forbigående upopulære.
Vi bestemte oss
for å gi ut disse
rømningstallene. De var så
høye at avisens journalist
ble mildest talt sjokkert
– Denne krevende tiden; hva
gjorde den med deg?
– Ikke noe særlig mye – bortsett fra
at jeg ble ennå mer overbevist om
hvor viktig det er for en sjef – å være
flink til å kommunisere tett og grundig
med sine medarbeidere.
– Det at du var så åpen ute på
gaten og såpass populær blant folk –
kan det ha skapt ting også – innad ved
politikammeret?
– Jeg forstår spørsmålet – men jeg
tror ikke det hyggelige forholdet jeg
hadde utad – virket uheldig innad. Det
er jeg på en måte overbevist om.
– Er du et religiøst menneske?
– Ja. Jeg er aktivt medlem av Den
norske kirke.
– Har troen betydd noe for deg i de
krevende tidene?
– Jeg har i grunnen ikke brukt den
i slike sammenhenger. Har håndtert de
konflikter som har vært ute å ha behov
for å bruke troen.
– Aktivt medlem av Den norske
kirke, betyr det at du går regelmessig i
kirken?
– Ja, det er riktig.
– Det har aldri vært ute i offentligheten at du er en troende person?
– Nei, det har du rett i. Kanskje
årsaken er at det ikke har vært særlig
konfliktfylt. Og når det gjelder mitt
yrkesaktive liv i sammenheng – så har
det totalt sett vært lite konflikter. Det
har vært saklig uenighet, heldigvis,
men konflikt i ordets egentlige forstand – har jeg bare opplevd en gang
– i forbindelse med den såkalte
Fagereng-saken, og det var jo en forbigående sak.
Rømninger
– Politimesteren med stor P, skrev
Bergens største avis, Bergens Tidende,
om deg før du skulle slutte i jobben.
Hvem skulle tro at noen som ikke er
fra Bergen skulle kunne få en slik hyllest?
– Nei, si det. Men jeg er opprinnelig fra Ålesund, altså vestlending!
– Hva skulle du borti Bergen å
gjøre da?
– Jeg har alltid tatt sikte på å
arbeide i politiet. Jeg hadde riktig nok
et
intermesso
i
fem
år
i
Justisdepartementet, som sjef for
Fengselsstyret, men hele tiden var min
tanke at jeg skulle tilbake til politiet.
– Så, du var ekspedisjonssjef i
Kriminalomsorgsavdelingen
i
Justisdepartementet og sjef for
Fengselsstyret, men gikk altså hele
tiden med en politimester i ”magen”?
– Ja, jeg må nok innrømme det.
Om det hadde vært småturbulent
i Bergen så bød også Rolf B. Wegners
tid som leder av Fengselsstyret på
utfordringer. I tiden før mannen med
tversoveren kom inn i kriminalomsorgen var informasjon og nyheter om
hva som skjedde bak murene lite, eller
ikke offentlig tilgjengelig. Det ville
Wegner gjøre noe med.
– Det skjedde mye på justisfronten
på den tiden, og du ble vel ekspedisjonssjef og leder for Fengselsstyret
under justisminister Helene Bøsterud
og statssekretær Ole Steen Olsen?
– Jeg begynte som leder av fengselsstyret en tid før Bøsterud ble justisminister. Hun er den justisministeren jeg har tjenestegjort lengst
29
under. Bøsterud var klar og tydelig. I
det hele tatt – det å arbeide som
ekspedisjonssjef har et veldig klart
grensesnitt mot den politiske ledelse,
noe som gjør en sånn stilling mer
interessant. Særlig på et område som
justisvesenet hvor det er tett mellom
de politiske oppfatningene, problemene og oppgavene. Det var veldig
spennende.
Wegner fikk kritikk for å praktisere
en for liberal kriminalomsorg etter at
Jon Øystein “Jonas» Wold, som var
langtidsdømt for grove narkotikaforbrytelser, klarte å rømme under en
fremstilling sommeren 1988. Wold
hadde søkt og fått innvilget fremstilling fra Moss fengsel for å feire sin
33-års bursdag og spiste andebryst og
drakk rødvin på luksuriøse Refsnes
Gods på Jeløy utenfor Moss sammen
med to fengselsbetjenter. Under middagen unnskyldte Wold seg med at
han skulle en tur på toalettet, men
stakk like godt av fra hele kalaset. Det
viste seg senere at han rømte til
Nederland. Daværende FrP-leder Carl
I. Hagen krevde Wegners avgang etter
den slepphendte fangebehandlingen.
Men fikk ikke gehør.
– Det var jo noen slike
rømningsepisoder, som gjorde at det
ikke var helt stille rundt deg som sjef
da heller?
– Nei, og det var det ingen grunn
til heller. Fengselsstraffen – det å
sperre inne mennesker – er ingen
selvfølge. Det er et kontroversielt
spørsmål, og da er det viktig å skape
åpenhet. Den åpenheten kan gi grobunn for synspunkter og kritiske
kommentarer og oppmerksomhet.
Det merket jeg ganske snart. For
eksempel – det første jeg registrerte –
var en avis som gjerne ville vite noe
om rømningstallene – så jeg sjekket
det og fikk høre at det var hemmelig.
Unntatt fra offentlighet. Da sa jeg at
det kunne det ikke være noen grunn til
i dag, så vi bestemte oss for å gi ut disse
rømningstallene. De var så høye at
avisens journalist ble mildest talt
sjokkert. Da ble det veldig mye
30
mediaoppstuss, sier Wegner tankefullt
og stirrer ettertenksomt ut i luften
foran seg.
Hele folket i fengsel
– Vi så på fengselsvesenet som et slags
blankt eller hvitt felt på samfunnskartet. Offentligheten hadde fått liten
innsikt og det skapte grobunn for
misforståelser og myter om fengslene
og fangeliv – så vi la oss på en åpenhetslinje. Vi sa som så at hovedregelen
skal være åpenhet. Lukkethet skal
bare skje når det er konkret begrunnet.
Da kom det mye informasjon ut til
mediene som til dels var nytt stoff for
mange og som dermed skapte mange
oppslag. Vi ville gjerne ”åpne» fengslene ved at vi tillot maksimalt med
reportasjer for mediene, og ga adgang
til alle foreninger og organisasjoner og
lag som hadde lyst til å besøke sitt
stedlige fengsel. Det tror jeg var med
på å gjøre den fengselspolitiske debatten litt mer edruelig. Vi hadde et uoffisielt slagord – hele folket i fengsel!
– Som leder av fengselsstyret fikk
du vel se et ”produkt» da av det arbeidet politiet og domstolene utfører?
– Nei, jeg ser ikke en straffedømt
som et produkt. En god politimann og
en god fengselsbetjent har antagelig en
ting til felles – at det er veldig viktig for
dem at de ser mennesket bak lovbryteren. Da jeg ble spurt om jeg ville bli sjef
for Fengselsstyret – så tenkte jeg meg
om noen timer – så svarte jeg ja. Og
umiddelbart etterpå så angret jeg – hele
tiden inntil tiltredelsen . Men etter å ha
vært i den stillingen i en dag – var alt
som het anger borte. Da hadde jeg fem
særdeles interessante arbeidsår.
Nyttige journalister
– Du har vært i viktige jobber og
embeter – men det har jo andre også,
uten å ha blitt en så stor del av offentligheten. Du fikk veldig mye av offentlighetens søkelys på deg, både i
Fengselsstyret og som politimester i
Bergen. Hvordan følte du at det var?
Er du en scenevant verdensstjerne
som synes det bare var helt ålreit?
– Det var stressende og strevsomt
til sine tider. Og ikke minst når det
ringte journalister etter at jeg hadde
gått til ro for natten eller før jeg hadde
stått opp om morgenen. Ikke alle
journalister er like beskjedne tror jeg.
Vil du høre min definisjon på en journalist?
– Ja, gjerne.
– Det er en person som er frekk på
en kultivert måte.
– Jaha.
– Men samtidig var det hyggelig å
ha med journalister å gjøre. De stilte
spørsmål som det lå mye informasjon
i. Og som kunne gi støtet til litt ettertanke. Om journalistene har hatt nytte
av meg skal ikke jeg uttale meg om –
men jeg har hatt nytte av dem, sier
Wegner.
Han mener det for en leder ligger
en absolutt verdi i det å bli kjent.
– Etter mitt bekjentskap med
mediene vil jeg si at det for en sjef for
fengselsstyret, en politimester eller en
annen embedsmann å bli kjent i
mediene i seg selv er en ressurs. Det
gjør at vedkommende politimester
blir mer lyttet til og får større mulighet
til å påvirke. Så jeg sa til meg selv – og
kanskje særlig i Bergen – at det å være
kjent er noe som kan utnyttes i det
godes tjeneste. Men den dagen man
tenker at det å være kjent er noe å sole
seg i, da er tiden inne for å pensjonere
seg, eller søke stilling som arkivar ett
eller annet sted.
Selv pensjonerte han seg for alder
for fire år siden, men har en rekke jern
i ilden. Blant annet gjennom undervisning og skriving av lærebøker.
– Jeg underviser fra tid til annen i
strafferettslige temaer og også i yrkesetikk for Kystvakten. Det interessante
er at politiets yrkesetikk langt på vei
har overføringsverdi til Kystvakten –
de har begge til felles at de har rettshåndhevende og kontrollerende oppgaver, sier Wegner til Juristkontakt.
Han skriver også samfunnsaktuelle
debattinnlegg i avisene og arbeider for
tiden med å skrive to lærebøker i
strafferett beregnet på høyskoleelever
som har strafferett på sin pensumplan.
Jussen bruker han også dersom noen i
hans nærhet kan få bruk for den.
– Hvis det er en aldrende nabo
som, med eller uten grunn, tror at
slutten nærmer seg, så tenker han eller
hun kanskje at det kunne være greit å
skrive et testamente. Da hjelper jeg av
og til med slik som en vennetjeneste,
sier Wegner som også røper at han går
fysisk til verk fra tid til annen.
– Jeg har en arbeidskrevende hage
som blir stadig mer arbeidskrevende
for hvert år – selv om målet er å gjøre
den mindre arbeidskrevende – den
prosessen der har jeg ikke styring på
over hodet. Men fordi deler av hagen
ligger i hellende terreng så blir det
mye arbeid. For meg er den viktig å
prøve å finne en balanse mellom det å
jobbe med hodet og det å jobbe med
hendene. Derfor passer det godt at jeg
også trives veldig godt med trearbeider, og bedriver både tredreiing og
treskjæring, sier Wegner.
Ut av dreingen har det til nå kommet et kaldmats-service som består av
75 deler.
Yndet foredragsholder
Rolf B. Wegner er en yndet foredragsholder – og får ofte telefoner med
spørsmål om han kan holde foredrag
om temaer som dreier seg om politi,
straff og fengselsvesen. Han byr også
på humoristiske innslag fra sin lange
karriere innen politiet og kriminalomsorgen.
Som da han, på Nesøya Eldres vel,
fortalte om sin tid som sjef for
Fengselsstyret og som politimester.
Utgangspunktet var at man i disse
posisjonene ikke nødvendigvis ble
særlig populær blant kriminelle. Etter
en sen kveld på jobb fant han en lapp
hjemme fra sin da 15-årige datter:
”Kjære pappa. Kl. 17.10 ringte en
mann for å snakke med deg. Han var
veldig sint og sa at han ville drepe deg.
Synes ikke du også at det var å gå litt
over streken?»
Under sitt kåseri på Nesøya oppsummerte Wegner episoden på følgende måte:
– Det er helt greit å få mordtrusler.
Ellers hadde man ikke gjort en god
jobb. En mordtrussel er et kompliment
for en politimester. En politimester
har aldri blitt drept i embets medfør i
Norge. Om dette hadde skjedd meg,
ville jeg ha blitt den første. Dessuten
ville jeg blitt begravet på statens regning, og det er en trøst for meg som
sunnmøring, understreket Wegner.
– Navnet ditt, Rolf Benjamin
Wegner: Benjamin-navnet skal etter
sigende være knyttet til tradisjoner?
– Verre enn det – det dreier seg om
bindende tradisjoner. Min tippoldefar
var prøysser, så jeg har litt prøysser-blod i årene. Ordnung muss sein.
Tippoldefar het Benjamin, og var den
første Wegner som kom inn til Norge i
1821. Da han fikk en sønn, så ble sønnen oppkalt etter sin far, og fikk navnet
Benjamin. Slik har dette fortsatt. Det
er per dette øyeblikk tre Benjamin
Wegner, meg, min sønn og min sønnesønn. Den yngste tegner svært godt.
Da jeg spurte ham hva han ønsket seg
til jul, svarer den lille røveren på fem
år: ”Polititing. Håndjern og slikt!»
– Hvor kan han ha hatt sånt fra?
– Ja, hvis jeg ikke visste bedre så
kunne jeg jo mistenkt meg selv.
– Ubevæpnet politi er vårt arvesølv
Vi utfordret Rolf B. Wegner
til se inn i glasskulen – hvilke
utfordringer vil prege justis
sektoren i 2015?
– Tror du vi kommer til å se et fast
bevæpnet norsk politi i året som ligger
foran oss?
– Nei, det tror jeg bestemt ikke.
Men på lenger sikt kan fast bevæpning
i verste fall bli besluttet. Fravær av fast
bevæpning er noe av norsk politis
arvesølv. Slikt gir man ikke fra seg. Et
vedtak om fastbevæpning av norsk
politi vil etter min mening være et
historisk feilgrep. Vi bør heller finne
frem til stadig bedre ordninger som
sikrer politiet raskest mulig tilgang på
våpen når behov oppstår.
– Hva er den viktigste utfordringen, etter ditt syn, som venter norsk
politi i 2015?
– Å unngå at den kommende
politireformen
raserer
det
lokalforankrede og publikumsnære
politi.
– Hvilke utfordringer tenker du at
kriminalomsorgen står overfor i året
som ligger foran oss?
– Å utrettelig arbeide for at den
fengselsmessige sikkerhet balanseres
godt mot de humane idealer for fangebehandlingen og gode arbeidsforhold
for etatens ansatte. En annen utfordring er denne: Få gjort til praktisk
virkelighet den såkalte ”soningsgarantien», som tidligere justisminister
Storberget lanserte for få år tilbake.
Som kjent innebærer denne ”garantien» at man aktivt og planmessig tilrettelegger for at langtidsdømte etter
soningen får tilbud om bolig, utdanning, opplæring, arbeid, sosiale tjenester, helse- og rusbehandling, økonomisk rådgivning og nettverk. Jeg føler
meg sikker på at en slik forberedt og
koordinert innsats fra samfunnets
hjelpeapparat sterkt vil kunne redusere tilbakefallskriminaliteten. Det vil
vi alle tjene på.
31
Aktoratets dokumenter ankommer rettsal
250 i Oslo tinghus hvor rettsaken mot
fire tidligere toppsjefer i Yara startet 5.
januar. Tidligere konsernsjef Thorleif Enger
og konserndirektørene Tor Holba, ameri
kanske Kenneth Wallace og franske Daniel
Clauw er tiltalt for å ha betalt ut til sammen
titalls millioner kroner i bestikkelser.
(Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix)
Yara-toppsjefer
i maratonrettssak
En sekketralle måtte til for å
frakte aktoratets dokumenter
inn i rettssal 250 i Oslo tinghus
da Norgeshistoriens største
korrupsjonssak startet i Oslo
tingrett 5. januar. Fire tidligere
toppsjefer i Yara står tiltalt for
grov korrupsjon i en rettssak
som varer helt til påske.
Tekst: Tore Letvik
I januar i fjor innrømmet det delvis
statseide Yara tre tilfeller av grov korrupsjon og aksepterte den største
foretaksstraffen som noen gang er gitt,
på hele 295 millioner kroner. Økokrim
nøyde seg imidlertid ikke med at
foretaket straffes og mener å kunne
bevise at personer i ledersjiktet må
holdes personlig ansvarlig for korrupsjon. I løpet av årets tre første måneder
skal de fire tiltalte eks-direktørene i
Yara forsøke å overbevise tingretten
om at de ikke kan lastes personlig for
korrupsjon i gjødselselskapet.
Tidligere konsernsjef Thorleif
Enger og konserndirektørene Tor
Holba, amerikanske Kenneth Wallace
og franske Daniel Clauw er tiltalt for å
ha betalt ut til sammen titalls millio-
ner kroner i bestikkelser. Samtlige fire
tiltalte nektet straffskyld da Yara-saken
kom opp for tingretten.
En etter en erklærte Thorleif
Enger, Tor Holba, amerikanske
Kendrick Taylor Wallace og franske
Daniel Roger Clauw seg uskyldige da
rettssaken mot dem startet. Alle er
tiltalt for grov korrupsjon knyttet til
gjødselprodusenten Yaras virksomheter i Libya og India på slutten av
2000-tallet. Alle de fire satt i konsernledelsen da de straffbare forholdene
skal ha funnet sted. Mens alle ifølge
Økokrim har vært involvert og delaktige i korrupsjonen i Libya, var Holba
ikke involvert i India, ifølge tiltalen.
Økokrim vil blant annet føre referater
fra konsernledelsens jevnlige møter
som bevis for at Libya- og Indiaengasjementet ble drøftet. Avtaler om bestikkelser – Vi mener å kunne føre bevis for
at det ble inngått avtaler om bestikkelser, sa førstestatsadvokat Marianne
Djupesland i Økokrim da hun holdt
sitt innledningsforedrag.
Totalt skal det ha blitt inngått
avtaler om ulovlige utbetalinger på
over 8 millioner dollar, tilsvarende
rundt 56 millioner kroner etter dagens
dollarkurs, til tjenestemenn i de to
landene. Bare deler av disse beløpene
ble faktisk utbetalt, går det fram av
tiltalen. NTB skriver at det først og
fremst synes å ha vært Wallace og
Clauw som i to helt separate prosesser
har forhandlet om opprettelse av to
felles selskaper i Libya og India, og at
det i den sammenheng ble gjort avtaler
om ulovlige overføringer. Slik
Økokrim ser det, var konsernsjef
Enger helt innforstått med transaksjonene, som ble gjort via en rekke kontoer og selskaper i Sveits og skatteparadiset De britiske jomfruøyer. Klandrer hverandre
Øvre strafferamme for grov korrupsjon er ti års fengsel. Men beløpene i
Yara-saken er relativt beskjedne sett
opp mot andre korrupsjonssaker.
Derfor er det lite sannsynlig at den
endelige straffeutmålingen – dersom
retten avsier fellende dom – ifølge
anslag korrupsjonsekspert Petter
Gotschalk ved Handelshøyskolen BI
har gjort for Aftenposten.
– Jeg kan si med en gang at i denne
saken blir nok ikke noen dømt til
fengsel i mer enn to år, sa han til avisen
etter at rettssaken startet i tingretten. Under rettssakens første dager
gikk det fram at de tiltalte Yaratoppene klandret hverandre for
utviklingen av straffeforfølgingen.
Ifølge tiltalen skal Yara ha avtalt å
betale 5 millioner dollar til sønnen til
oljeministeren i Muammar Gaddafis
regime i Libya. Yara forhandlet da om
33
felles gjødselproduksjon med et statseid, libysk oljeselskap. Avtalen skal ha
blitt inngått av Wallace. Enger, Clauw
og Holba ga sin tilslutning, heter det i
tiltalen. 1,5 millioner dollar ble utbetalt til en konto som sønnen til oljeministeren disponerte i Sveits via et
annet selskap. Betalingen ble skjult
gjennom overfakturering av flere
ammoniakkleveranser mellom selskapet og et Yara-eid selskap i Sveits.
Yara skal også ha avtalt å betale
minst 3 millioner dollar til sønnen til en
høytstående, indisk tjenestemann. Yara
forhandlet da om et fellesprosjekt med
et indisk kunstgjødselselskap som var
kontrollert av departementet der tjenestemannen jobbet. Ifølge tiltalen var
det Wallace og Clauw som kom med
tilbudet om bestikkelser på vegne av det
norske selskapet. I oktober 2007 ble 1
million dollar utbetalt til sønnen via
selskaper og kontoer i Liberia, Hongkong
og Jomfruøyene. Også Enger er tiltalt
for korrupsjon i India, mens Holba kun
er tiltalt for tilfellet i Libya. Varsler på tiltalebenken
– Holba er klart skuffet over tiltalen.
Han er den som brakte denne saken
fram i lyset ved å varsle ledelsen da
han fikk et uakseptabelt krav. For
Holba var avtalen helt uakseptabel og
ikke i tråd med hans måte å drive forretninger på, sa advokat Nadia
Christina Hall i Oslo tingrett på dag
fire av rettssaken. Hun siktet til avtalen som er
grunnlaget for Libya-posten i tiltalen i
norgeshistoriens største korrupsjonssak. Ifølge den skulle det betales fem
millioner kroner til Mohamed
Ghanem, sønnen til styrelederen i
Yaras forhandlingsmotpart i Libya.
Holba er Yaras tidligere konserndirektør. Forsvarer Hall avviste kategorisk
at Holba hadde noen som helst kjennskap til avtalen.
– Dessuten varslet han sporenstreks konsernsjef Thorleif Enger da
Wallace formidlet et betalingskrav fra
Libya. Holba er med andre ord varsleren i Yara-saken, sa Hall – mannen som
34
brakte saken fram i lyset – og nå sitter
han som tiltalt i samme sak. Hall
mener han aldri skulle ha vært tiltalt.
Et spørsmål under rettssaken er hvorvidt påtalemyndigheten og domstolen
kommer fram til at opplysningene fra
Holba har bidratt til oppklaring av
saken, og om dette skal gi seg utslag i
eventuell straffeutmåling.
Holba er klart
skuffet over tiltalen.
Han er den som brakte
denne saken fram i lyset
ved å varsle ledelsen
da han fikk et
uakseptabelt krav
Etterlyser bevis mot Enger Også forsvareren til tidligere konsernsjef Thorleif Enger, advokat Ellen
Holager Andenæs, poengterte at det
ble tatt affære umiddelbart da Holba
varslet om betalingskravet fra Libya og
mistanken til Holba om at det allerede
kunne ha blitt utbetalt et beløp. Det er
på det rene at det gikk inn halvannen
million dollar på en konto som ble
disponert av Mohamed Ghanem.
Pengene ble sporet tilbake til Yarasfæren. Ellen Holager Andenæs finner
det «aldeles påfallende» at aktor ikke
nevnte varslingen i innledningsforedraget. – Dette er den viktigste begivenheten når man skal ta stilling til om
Holba og Enger er skyldige i noe som
helst, sa hun. I likhet med de andre
forsvarerne i Yara-saken mener hun
Økokrim konstruerer en historie uten
rot i virkeligheten. I den «historien»
har underdirektørene Wallace og
Clauw gjort grovarbeidet og kjøpt
innflytelse i Libya og India ved
millionkorrupsjon mens konsern

sjefen var informert og oppmuntret til
de ulovlige avtalene og «tilskyndet»
korrupsjon. – Jeg regner med at retten har
notert seg at Økokrim, for å si det
forsiktig, ikke har dokumentert hvorfor det er opplagt at Enger er tiltalt, sa
Andenæs under rettsakens første uke.
Yara-saken
• Yara er verdens største leverandør av mineralgjødsel med over
7.600 ansatte og virksomhet i over 50 land. I april 2011 varslet Yara
Økokrim om mulig korrupsjon knyttet til et prosjekt i Libya.
• I januar 2014 ble Yara ilagt et forelegg på 295 millioner kroner av
Økokrim for grov korrupsjon i Libya, India og Russland. Yara har
erkjent bestikkelser for over 70 millioner kroner.
• Blant annet ble 5 millioner dollar lovet til sønnen til oljeministeren i
Libya. 1,5 millioner dollar ble utbetalt til en konto som sønnen
disponerte i Sveits. 3 millioner dollar ble lovet til sønnen til en
høytstående, indisk tjenestemann. Høsten 2007 ble 1 million dollar
utbetalt via selskaper og kontoer i Liberia, Hongkong og Jomfruøyene.
• Økokrim mener bestikkelsene var forankret i konsernets tidligere ledelse.
• Det er satt av 48 dager til rettssaken.
(Kilde: NTB)
Snart nytt embete ledig i Høyesterett
Ikke konkludert om offentlige søkerlister
Til høsten går høyesteretts
dommer Steinar Tjomsland av
med pensjon og det blir et
ledig dommerembete i
Høyesterett. Høyesterett har
ikke konkludert i spørsmålet
om man også denne gang
ønsker at søkere skal kunne
be om få navnet tatt ut av
den offentlige søkerlisten.
Det fortalte høyesterettsjustitiarius
Tore Schei under en presselunsj i
Høyesterett i januar.
Da Høyesterett utlyste to dommerembeter i fjor, endte det etter en del
debatt med at søkere kunne be om at
navnet deres ble unntatt fra den
offentlige søkerlisten. Bakgrunnen var
mangel på søkere – av flere forklart
med at det kunne være belastende for
advokatsøkere å stå på en offentlig
søkerliste hvis de ikke fikk jobben.
Leder av Advokatforeningen, Erik
Keiserud, uttalte i fjor at det var risiko
for at en advokat som søker jobb som
høyesterettsdommer oppfattes å være
på vei ut av yrket. Får han eller hun ikke
Tore Schei ser det som naturlig med
offentlig søkerliste når hans eget
embete blir ledig neste år, men har ikke
konkludert når det gjelder embetet
etter Steinar Tjomsland.
jobben, kan det få negative konsekvenser for omdømmet overfor kolleger og
klienter, mente Advokatforeningen.
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei
opplevde å få langt flere søkere ved
siste søkerunde – det var tolv søkere
og blant dem ni advokater. Hva som
skjer denne gang er ennå ikke klart.
– Vi har ikke konkludert om vi vil
anmode om at det blir et unntak fra
offentlige søkerliste. Det er argumenter både for og imot dette, sier Tore
Schei.
Høyesterettsdommer Arne Ringnes
begynte i Høyesterett i fjor, etter nesten
30 år i advokatfirmaet Thommessen.
Han var blant dem som ikke hadde
navnet sitt på den offentlige søkerlisten.
– Jeg hadde søkt uansett, men det
er en fordel å kunne be om unntak fra
offentlighet av hensyn til klienter og
advokatfirmaet man jobber i. Det
handler om en usikkerhet rundt dette
om man føler at markedet tror at du er
på vei ut, sier Ringnes.
I et intervju med Juristkontakt i
fjor, sa Ringnes:
– Flere tungtveiende hensyn taler
for at søkerlisten bør være offentlig.
Mot det står hensynet til å få gode
søkere, så da blir jo spørsmålet hvilket
hensyn man skal legge avgjørende vekt
på. Jeg personlig tror man bør velge
den løsningen som sikrer flest og best
søkere.
Også høyesterettsjustitiarius Tore
Schei nærmer seg pensjonsalder –
neste år fyller han sytti år. Embetet
som leder av landets høyeste domstol
blir ledig fra mars 2016, forteller han.
– Men til det embetet ser jeg det
som naturlig med en offentlig søkerliste, sier Schei.
Markerer 200-års jubileum til sommeren
Norges Høyesterett avsa sin
første dom 30. juni 1815
Det er 30. juni som regnes som
Høyesteretts fødsel, og 200-årsjubileet skal derfor markeres på denne
dagen i år. Det blir arrangert et stort
møte i plenumssalen i Høyesterett –
der både kongen, stortingspresidenten
og statsministeren kommer. Senere på
dagen holder Regjeringen en mottakelse på Akershus festning.
Dagen etter, den 1 juli, er det
åpent hus i Høyesterett med foredrag
og omvisninger.
Det kommer dessuten to bøker om
Høyesterett i år – en samling fagartikler samt bind tre av domstolens
historie. Og Universitetet i Bergen
skal arrangere seminarer, Riksarkivet
lager en utstilling, det utgis en mynt
og det planlegges et frimerke i tilknytning til jubileet.
35
Rammes sterkt av budsjettkutt ved 10-års jubileum
Tung start på nyåret
for Gatejuristen
Det er ti år siden Gatejuristen og Cathrine Moksness startet opp i Oslo. Nå rammes rettshjelptiltaket av budsjettkutt
(Foto: Ole-Martin Gangnes)
Samme år som Gatejuristen
i Oslo fyller ti år, kutter
kommunen i bevilgning til
rettshjelpstiltaket. Kuttet vil
medføre at anslagsvis mellom
100 og 200 færre saker kan
behandles i år, anslår
Gatejuristen.
36
Kutt til rettshjelpstiltaket Gatejuristen
i Oslo-budsjettet er nå blitt en realitet
etter at Oslo kommune opprettholdt
dette i et budsjettforlik på slutten av
fjoråret.
– Effekten av kuttet på 170.000
kroner til Gatejuristen kan bli svært
negativt både for våre rusavhengige
klienter og for den frivillige innsatsen
for å gi dem gratis rettshjelp. Jeg ser
ikke andre muligheter enn å kutte i
antall ansatte, noe som igjen fører til
kutt i antall frivillige, fordi de frivillige
trenger fast ansatte å forholde seg til,
sier Cathrine Moksness i Gatejuristen.
– Gatejuristen har møysommelig
gjennom ti år utviklet effektive
systemer for å gi gratis rettshjelp av
god kvalitet til rusavhengige. De frivillige advokatene og juristene er vår
største ressurs. Dette er folk med svært
høy kompetanse. Når vi nå må redusere deres innsats utgjør det et stort
tap målt i kroner og øre, et tap som
utgjør et vesentlig større beløp enn det
kommunen sparer. I tillegg får vi den
uheldige signaleffekten fra politikerne
om at frivillighet, basert på høy
kompetanse, skal kuttes, sier hun til
Juristkontakt.
Moksness forteller at Gatejuristen
har knappe ressurser.
– Et beløp i denne størrelsen,170.000 kroner, medfører at det
eneste stedet vi har muligheter for å
kutte er i lønnsutgifter. Færre faste
ansatte vil føre til at vi har færre til å
administrere våre frivillige. Vi har
stort fokus på at rettshjelpen skal være
av god kvalitet, og bruker betydelige
ressurser på kvalitetssikring. Det vil si
alt fra å kvalitetssikre inntak av nye
frivillige medarbeider til den daglige
rettshjelpen som ytes, sier hun.
Må ta færre saker
Anne Cathrine Mørch, fungerende
leder i Gatejuristen forteller at rekruttering, opplæring og oppfølging av
nærmere 70 frivillige er ressurskrevende.
Jeg håper
politikerne egentlig
ikke mener dette
– Like fullt medfører den betydelige frivillige innsatsen at Gatejuristen
får svært mye rettshjelp ut av hver tildelt krone. Slik det så treffende ble
formulert i debattinnlegg nylig: «Det
skal godt gjøres å få mer rettshjelp for
pengene enn det man får gjennom å
stimulere de frivillige som vil gjøre en
innsats for byens vanskeligst stilte»
Gatejuristen behandler nærmere
1000 saker i år. Et kutt i tildeling til
Gatejuristen i denne størrelsesorden
vil medføre at anslagsvis mellom 100
og 200 færre saker kan behandles i
2015, sier Mørch.
Gatejuristen ble på slutten av
fjoråret nominert til Osloprisen 2014
for årets stemme av Natt & Dag. I sin
begrunnelse for nominasjonen skriver
de blant annet at ”organisasjonen gir
en av samfunnets svakeste grupper en
stemme, ikke først og fremst i offentligheten, men i de lukkede rommene
der de trenger den enda mer: overfor
et rettsvesen og byråkrati som ikke er
tilpasset mennesker i deres situasjon».
Cathrine Moksness sier hun håper
og tror at kuttet skyldes en misforståelse og at det vil bli rettet opp igjen
ved revidert budsjett til våren.
– Kuttet kan ikke bli stående og jeg
vil jobbe for å få det reversert. Jeg
håper politikerne egentlig ikke mener
dette og at de ved neste korsvei forstår
at det offentlige, ved å delta i spleiselaget som Gatejuristen utgjør og for
hver krone de dytter inn, utløser verdifull frivillig innsats for en gruppe
som virkelig trenger hjelp, og som ikke
har muligheter for å få rettshjelp andre
steder, sier hun.
Feirer ti år med rettshjelp på gateplan
Det er ti år siden Gatejuristen
ble etablert i Oslo. I dag har
rettshjelptiltaket spredt seg til
mange steder i landet og tanken
er at denne modellen for frivillighet skal kunne hjelpe enda
flere grupper.
– I løpet av de ti årene Gatejuristen
har holdt på, har vi spredd oss til ti
steder i Norge, og vi fortsetter å spre
oss. Vi oppsøker de rusavhengige der
de er for å nå dem som trenger det
mest. Vi har hjulpet tusenvis av klienter med saker av til dels stor velferdsmessig betydning, sier en stolt
Cathrine Moksness i forbindelse med
jubileet, som i januar ble markert med
en konferanse om rettssikkerhet for
utsatte grupper.
– Vi har utviklet en modell for å
sikre stort innslag av frivillighet samtidig som kvaliteten skal være høy. Over
150 advokater og andre jurister arbeider som frivillige, forteller Moksness.
Gatejuristen i Oslo har rollen som
et ressurssenter for de andre
Gatejuristene og står for kvalitetssikring og videreutvikling av modellen,
samt hjelp til å spre modellen videre.
– Det jeg er mest stolt av er vi har
fått så mange gode og viktige støttespillere, både frivillige og andre, og at
dette gir rom for å bringe Gatejuristen
videre slik at vi nå kan utvikle model-
len til å nå en ny målgruppe: Barn og
unge som sliter med alvorlige problemer.
I forrige utgave av Juristkontakt
omtalte vi planene om Barnas Jurist.
Et forprosjekt skal i gang for å starte
opp med et rettshjelpsprosjekt rettet
mot barn og unge og der arbeidet skal
drives på samme måte som
Gatejuristen arbeider etter i dag –
basert på frivillig innsats fra advokater
og andre jurister.
– Jeg er overbevist om at dette
utløser masse frivillighet blant jurister.
Dette er en innsats som kommer til å
gjøre en forskjell i folks liv. Dette prosjektet kan bli stort, sa Moksness om
det nye prosjektet ved lanseringen før
jul.
37
Oppfølging får sårbare
Faglig rådgiver Siri Bjaarstad i NAPHA mener det er avgjørende å legge vekt på å høre
på brukerens ønsker om jobb. I tillegg er det viktig med individuell oppfølging.
Norge en av de landene i verden
med høyst antall sykemeldte,
og mange uføretrygdede.
Spørsmålet som flere spør
seg er hva som kan gjøres for
å snu denne utviklingen.
Tekst: Caroline M. Svendsen
Foto: Anette Andresen
38
En stor del av svaret er å sørge for at
antall unge uføre går ned blant annet
ved at flere får hjelp til å komme i
jobb. Et stigende antall unge starter
nemlig arbeidslivet som uførepensjonister. Flere og flere av dem har mentale problemer. Dette bildet gjelder
forøvrig for alle de nordiske landene,
men det er Norge som av de nordiske
landene har et høyest antall i denne
gruppen.
Situasjonen i Norge er kjennetegnet ved at majoriteten av de unge
utenfor opplæring og arbeid ikke er
arbeidsledige. Rundt 25 prosent av
denne gruppen i Norge er arbeidsledige, mens 75 prosent verken er
arbeidsledige eller i utdanning eller
opplæring, ifølge en Stortingsmelding
fra Arbeidsdepartementet i 2013. Lite
tyder på at disse tallene er noe særlig
annerledes nå.
Norge har dessuten en av de mest
generøse sykemeldingsordningene i
verden, der arbeidstageren beholder
full lønn under arbeid. Forskning viser
forøvrig at dersom man har vært sykemeldt i et år, er det kun et fåtall som
grupper ut i jobb
går tilbake til et ordinært arbeidsliv.
Veien til uføretrygd blir derfor kort.
Dagens Solberg-regjering har forøvrig varslet at den endrer uførepensjon til uføretrygd fra i år nettopp i et
forsøk på å flere ut i jobb. Den nye
uføretrygden skal fortsatt sikre inntekt
til de som blir varig uføre og som ikke
lenger kan jobbe på grunn av uførheten. Samtidig skal den gjøre det
enklere å delta helt eller delvis i
arbeidslivet med den arbeidsevnen du
har.
Konferansen «Ung identitet uten
arbeid» ble arrangert av Jobbaktiv to
dager på slutten av fjoråret for å se
nærmere på denne problematikken.
Målgruppen var alle som jobber med
utsatt ungdom, og eller voksne som
sliter psykisk. I 2013 var det forøvrig
40.000 med nedsatt arbeidsevne hos
NAV. Mange av disse hadde behov for
kvalifiserende tiltak og kunnskapsutvikling for å komme i jobb.
– Ufortjent dårlig rykte
Professor Arnstein Mykletun er seniorforsker ved Nasjonalt Folkehelse
institutt. Han spør på generelt grunnlag hvilke symptomer som egentlig er
uforenlige med arbeid?
– Jeg tror vi har gitt arbeidsmiljøet
et ufortjent dårlig rykte. Det å få folk
ut i jobb er best for de fleste, sa han i
sitt foredrag på konferansen.
Samtidig
viser
Mykletuns
forskning at det er et stort antall uføretrygdede og mennesker på tilsvarende
ytelser, mens det er relativt få arbeidsledige i Norge. Mykletun kom samtidig med et spark til attføringsbransjen
og undret på om det er nok ydmykhet
for om tiltakene som tilbys mennesker
som sliter med psykiske lidelser er
effektive eller skadelige.
På dette området begynner det nå
å skje flere lovende ting. Prinsippet
Petter Nilsen har selv erfaring med å være psykisk syk. Nå driver han eget selskap
der han blant selger sin egen bok og holder foredrag.
Vi har gitt
arbeidsmiljøet et
ufortjent dårlig rykte
om «place and train» altså at man skal
få personer som sliter ut i arbeid med
en gang og heller gi dem den støtten
og eventuelt opptreningen de trenger
på arbeidsplassen, er nå i ferd med å
bre om seg. I mange år har tankegangen i NAV og blant de som jobber
med personer med tunge psykiske
lidelser vært at de må klargjøres for
jobb og at eventuell trening og bistand
må skje før de starter i et arbeidsforhold, men nå er dette prinsippet i ferd
med å snus på hodet, og både brukerne
og hjelpeapparatet begynner å oppnå
gode resultater ved å ta denne metodikken i bruk.
Seniorforsker Øystein Spjelkavik
fra Arbeidsforskningsinstituttet minte
i sin innledning om at hvis vi skal lyk-
kes med å få mennesker ut i arbeidslivet som har psykiske lidelser, handler
mye om tilrettelegging. Han var også
opptatt av at disse menneskene trenger hjelp til å komme inn i ordinære
jobber.
– Den viktigste variabelen son
påvirker om folk kan jobbe er
bistandskvaliteten, konstaterte han.
Spjelkavik tok også til ordet for en
egen «jobbspesialist» for sårbare
arbeidstagere. Hensikten er å kunne gi
individuell oppfølging til den arbeidssøkende og blant annet bidra til proaktiv dialog med arbeidsgivere. Slik kan
jobbspesialisten bruke fagkompetansen integrert både i forhold til arbeidsplassen og arbeidssøkeren.
Jobber systematisk
Nå er det også mer vanlig å spørre de
som trenger bistand til å komme ut i
jobb hvilken type jobb de faktisk
kunne tenke seg selv.
– Når man spør hvilken jobb han
eller hun ønsker seg til, har man ofte
39
Prosjektleder Stig Evensen hjelper folk med psykoseledelser å mestre jobb. Mye handler om tett oppfølging, både i og utenfor jobb.
bedre effekt, forklarte en annen konferanseinnleder Siri Bjaarstad, faglig leder
i NAPHA, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. NAPHA er
et nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Hos NAPHA står de såkalte IPS
(individual placement and support) og
recovery-modellene sentralt. Begge
handler om å sette brukeren i sentrum
og å ha fokus på arbeidsevne og ikke
sykdommen og eventuelle begrensninger. Det er dokumentert gode resultater
av slik systematisk arbeid for å hjelpe
mennesker med alvorlige psykiske
lidelser tilbake i jobb. IPS-modellen er
en slik metode. IPS-metoden prøves nå
ut i åtte kommuner og skal forskes
videre på, opplyste Bjaarstad.
– Vi ser at flere og flere land nå
innfører individuell jobbstøtte, kjent
som IPS. Da legges det vekt på å hjelpe
til med å skaffe den jobben som
arbeidssøkeren faktisk ønsker og at det
er i et ordentlig arbeidsmiljø, sa hun.
En annen viktig metode som NAPHA
i økende grad jobber etter er det
såkalte Recovery perspektivet som
vokste frem på 1980-tallet og der man
begynte å vektlegge andre ting i brukerens liv enn symptomer og sykdom.
Og det er flere tiltak og flere pilotprosjekter i gang i hele landet der
40
fokuset er hvordan man skal hjelpe
mennesker med psykiske problemer,
og som ofte er unge, tilbake i et ordinært arbeidsliv. Ta for eksempel prosjektet «Jobbmestrende Oppfølging».
(JMO). Dette er et samarbeid mellom
NAV, arbeidsmarkedsbedrifter, kommunene og spesialisthelsetjenesten.
80 prosent av mennesker med psykoselidelser har kommet i jobb gjennom
prosjektet.
– Vi hjelper folk med psykoselidelser ut i arbeid og å beholde jobben.
Det gjør vi blant annet ved å undervise
samarbeidspartnere og kollegaer til
disse menneskene om hva sykdommen er, sa prosjektleder Stig Evensen
på konferansen.
Dessuten er varig støtte og oppfølging viktig. «Mange mennesker med
schizofrenidiagnose kan oppnå ordinært
arbeid, full eller deltid, når de får tett
individuell tilrettelagt oppfølging kombinert med kognitiv atferdsterapi eller
kognitiv trening, og når NAV, helse og
arbeidsmarkedsbedrift/arbeidsgiver
samarbeider,» heter det i en evaluering
av prosjektet Jobbmestrende Opp
følging gjort av Sintef i 2013.
Tett oppfølging virker
Petter Nilsen er selv en av de som har
hatt psykiske vanskeligheter og fikk
diagnosen paranoid schizofreni i 2008.
Da han etterhvert ønsket seg tilbake
til arbeidslivet fikk han tett oppfølging
på en arbeidsmarkedsbedrift i Oslo.
Petter Nilsen begynte å jobbe i en
omsorgsbolig og hadde jobbeveileder,
gjennom attførings og kompetansebedriften Sens.
– Jeg merket selv hvordan det har
innvirkning på den psykiske helsen å
ha en jobb, sier Nilsen i en samtale
med Juristkontakt.
Han forteller at i dag virker det
som også psykiatrien legger veldig
vekt på viktigheten av å ha en jobb.
Det er ikke lenger slik at det bare er
hvile som er anbefalt for mennesker
med psykisk sykdom. Nilsen syns at
han har fått god hjelp av NAV til å
finne arbeid som passer han.
– Før fikk jeg mer følelsen av at
NAV og behandlingsapparatet var
separat, men nå virker det som de
samarbeider mer. Helse og NAV har
blitt mer integrert, sier han.
Nå driver Petter Nilsen, som
egentlig er utdannet grafisk designer,
sitt eget enkeltmannsforetak. Han reiser rundt og holder foredrag og har
allerede gitt ut bok om sine egne erfaringer om et liv med psykiske lidelser.
– Det går bra nå, og det har mye å
si hva du jobber med, konstaterer han.
Arbeidslivet
Ragnhild Bø
Raugland, advokat
og fagsjef juridiske
tjenester
Tanya Marie
Samuelsen, fagsjef
samfunnspolitikk/
advokat MNA
Råd fra Juristforbundets eksperter
Jobbrelaterte
nyttårsforsetter
I forbindelse med årsskiftet har det
som vanlig versert debatter om nyttårsforsetter. Det har også vært sagt
en del om forsettenes innhold. Nyttårsforsettene er gjerne av privat
karakter. Som rådgiver innenfor
arbeidslivet, slår det meg at det
kunne være en ide å sette søkelyset
på den enkeltes ansvar for å skape
motivasjon og trivsel i arbeidslivssammenheng.
Dette kan være små eller store ting. Det viktigste er å foreta en vurdering av om noe bør
eller skal gjøres. I utgangspunktet har alle
som er i et arbeidsforhold, et ansvar for egen
utvikling og jevnlig fokusere på å bli bedre,
både faglig og sosialt. I en travel arbeidshverdag er arbeidsdagen normalt belagt med
oppgaver, og man setter ikke av tid og tankevirksomhet til å ha fokus på faglige forbedringer og hva som bidrar til trivsel. Det er først
når man mottar innkalling til den årlige
medarbeidersamtalen at man ofte litt panisk
setter av litt tid å tenke på dette.
Medarbeidersamtalen er det formelle forumet hvor arbeidstaker og arbeidsgiver skal
sette seg ned å ta en grundig gjennomgang av
arbeidsforholdet i sin helhet, og sette felles
mål og tiltak for den kommende perioden.
Det er imidlertid ikke noe i veien for at
man uavhengig av den årlige medarbeidersamtalen foretar en tankeprosess for om noe
kan gjøre arbeidshverdagen bedre, enten for
en selv eller for fellesskapet. Dette kan være
tiltak innenfor arbeidsmiljø, kompetanseutvikling eller annen utvikling, som for eksempel bedre språkforståelse eller håndtering av
elektronisk kommunikasjon. Når det gjelder
arbeidsmiljøet, kan det gjerne være mindre
krevende ting, som å spise lunsj med en kollega man normalt ikke snakker så mye med,
stikke innom med en kaffe til en kollega, eller
bidra med en kake til fredagskaffen. Eller det
kan være et initiativ til å ha en faglunsj eller
gå på teater samme. Den faglige kompetanseutviklingen kan også være av ulikt omfang,
som fra å lese en fagartikkel eller en dom, en
bok eller å sette seg større mål, som for
eksempel gå på kurs, utdanning etc. Har man
lederoppgaver, vil det naturlig være noe som i
det daglige gjør deg til en bedre leder.
Det er gjerne lett å klage i arbeidshverdagen på hva som ikke blir gjort. Et skritt i
motsatt retning kan være å ha fokus på hva en
selv kan gjøre for å øke trivsel, motivasjon
eller faglig kunnskap.
I vårt team har vi nylig valgt og sette av tid
på vårt ukentlige advokatmøte til å ha en
gjennomgang av en fagartikkel med en oppfølgende faglig drøftelse. Dette er ingen
kostnadskrevende eller et tiltak som koster
mye ressurser. Målsetningen er at det skal gi
oss faglig påfyll, og at det vil være relasjonsbyggende for teamet.
41
Arbeidslivet
Hvordan gjenkjenne
og jobbe med
i organisasjonen
I perioden 2014 – 2015 pågår
det en europeisk kampanje for
å forebygge stress på arbeidsplassen. Formålet er å hjelpe
arbeidsgivere, ledere, arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte å gjenkjenne og forebygge arbeidsrelatert stress.
Kampanjen skjer i regi av Det europeiske
arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA). Du
finner mer informasjon på hjemmesiden
til Arbeidstilsynet, hvor du blant annet
kan laste ned en egen kampanjeveileder.
Arbeidsrelatert stress er den helseplagen
det rapporteres nest hyppigst om i
Europa, etter muskel- og skjelettplager. I
overkant av 50 % anser stress som vanlig
på deres arbeidsplass. En nyere europeisk
meningsmåling fant at 72 % av arbeidstakerne mente at omorganisering på jobben eller jobbusikkerhet var blant de
viktigste
årsakene
til
stress.
Juristforbundets bidrag i kampanjen er
gjennom denne artikkelen å dele informasjon om det pågående arbeidet.
42
Hva er stress?
I medisinsk forstand er definisjonen av
stress en tilstand av økt psykisk, fysisk
og atferdsmessig beredskap. En stressreaksjon er en normal reaksjon på
kroppens beredskap, og er snarere
nødvendig enn farlig. Det kan skilles
mellom positivt og negativt stress.
Positivt stress er å ha mye å gjøre med
en opplevelse av mestring. Kortvarig
stress fører til økt immunforsvar, høy
smerteterskel, forbedret hukommelse
og bedre prestasjoner. Negativt stress
er derimot skadelig. Varsellamper ved
langvarig og repeterende stress er dårligere arbeidsprestasjoner, konsentrasjonsvansker, kronisk tretthet, søvnproblemer, hukommelsessvikt, kort
lunte, nedstemthet, ting er ikke gøy
lengre, diffus verk i kroppen og dårlig
immunforsvar. Begrepet stress brukes
i dag både for å beskrive selve eksponeringen (stressorene) og menneskets
reaksjon på dette. Hans Selye, som er
en av pionerene innen stressforskning,
ser på stress som kroppens reaksjon på
fysisk og mental påkjenning. Selye
definerer stress som at kroppens
alarmberedskap settes på. Risikoen for
sykdom oppstår hvis belastningen blir
langvarig og påkjenningen så stor at
kroppen ikke får nødvendig restitusjon, ofte i form av søvnmangel.
Hva er arbeidsrelatert stress?
I arbeidslivssammenheng sier man at
arbeidstaker opplever stress når det
stilles større krav i jobben enn det du
klarer å levere eller yte. Ulike faktorer
kan øke risikoen for stress. Det er både
konkrete arbeidsbetingelser og sosiale
forhold som kan spille inn, som for
eksempel:
• for lange arbeidsdager over tid
• for stor arbeidsbelastning
eller for korte tidsfrister
• motstridende krav
• manglende rolleavklaring
• lite effektiv kommunikasjon
• manglende støtte fra ledelsen
og kolleger
• dårlige mellommenneskelige
forhold
• vold, trusler og aggressivitet
• urettferdig fordeling av arbeid,
belønninger, kompetansetiltak, forfremmelser eller karrieremuligheter
Det er ofte ja-mennesker som rammes
av stress. De som alltid stiller opp og
engasjerer seg. De påtar seg den ene
oppgaven etter den andre, og stiller
store krav til seg selv. Her ligger det
også et ansvar på lederne. Ledere må
ikke bare fortsette å pålegge nye oppgaver, men også forsikre seg at arbeidstaker har strategier for å hente seg inn
igjen. Dette er en del av arbeidsgivers
omsorgsansvar.
En europeisk bedriftsundersøkelse
om nye og fremvoksende risikoer i
arbeidslivet fant at over 40 % av
arbeidsgiverne syntes at psykososial
risiko var langt vanskeligere å forebygge enn tradisjonell HMS-risiko. De
største utfordringene var manglende
kunnskap om stress og psykisk helse
samt disse sakenes sensitivitet.
Hvordan forebygge?
Standardmodellen for risikovurdering,
kombinert med medvirkning fra de
ansatte er den beste måten å jobbe
forebyggende mot stress på. Det er
viktig å ufarliggjøre temaet. Ved å
sette stress på dagsorden i virksomheten slik at arbeidsgiver og arbeidstakere diskuterer og kartlegger konkrete
utfordringer, foreslår konkrete tiltak,
lager en plan som overvåkes og repeteres, skulle mye være gjort. Nøkkelen i
arbeidet er å involvere alle ansatte i
arbeidet, både ledere, arbeidstakere og
verneapparatet. Kunnskap gjør det
lettere å gjøre noe med det og kan for
eksempel forhindre sykefravær på et
halvt år eller mer. En robust organisering av arbeidet og arbeidspraksiser vil
bidra positivt. Dette kan ivaretas ved
at de ansatte får medvirke når det
gjelder arbeidstakt, arbeidsinnhold og
arbeidstid. Det må legges til rette for
varierte arbeidsoppgaver (rotasjonsordninger) og faglig utvikling for alle
ansatte. Ledelsen må sikre nødvendig
støtte og hjelp i arbeidet, se sine
ansatte og belønne gode arbeidsprestasjoner. Den enkelte arbeidstaker
har også et ansvar på individnivå til å
forhindre negativt stress. Dette kan
gjøres ved å «planlegge» gode opplevelser på fritiden; det være seg friluftsliv eller kulturelle aktiviteter. Det er
når det kommer til stykket bare du
selv som kan sette grenser mellom
arbeidsliv og fritid, ivareta viktige
sosiale relasjoner og ha en livsstil som
er bevisst hva gjelder kosthold, mosjon
og søvn. Når det er sagt, så fremkommer det i kampanjen at målet er å
forsikre alle arbeidstakere om at
arbeidsrelatert stress er et organisatorisk spørsmål. Ansatte skal ikke være
redde for å rapportere om stress eller
bekymre seg for at dette tas som et
tegn på personlig svakhet.
Forebyggende arbeid lønner seg
Stressforebyggende arbeid vil være
lønnsomt. Arbeidsgiver har ansvar for
å gjennomføre en plan for å forebygge
psykososial risiko jf. arbeidsmiljøloven
kap. 4. Det er viktig at arbeidsgiver
sikrer medvirkning fra de ansatte i
slike prosesser. Det er videre viktig at
forebygging av psykososial medvirkning integreres i det generelle
HMS-arbeidet. Arbeidsrelatert stress
er dyrt. Det koster samfunnet og det
koster virksomhetene, da stressrelaterte plager ofte fører til høyt sykefravær. Mange som har symptomer på
langvarig stress fortsetter å gå på jobb,
selv om de ikke fungerer optimalt.
Dette fører til lavere produktivitet og
redusert lønnsomhet. Studier tilsier at
50 – 60 % av alle tapte arbeidsdager
kan tilskrives arbeidsrelatert stress. I
Europa anslås de samlede kostnadene
til 240 milliarder euro per år.
På internett finnes det en rekke
brukervennlige verktøy som kan
benyttes i et forebyggende arbeid.
ILOs håndbok «Stress Prevention at
Work Checkpoints» inneholder en
sjekkliste som kan benyttes til å
identifisere stressfaktorer samt dempe
skadevirkningene
av
stress
i
virksomheten. Du finner mer
informasjon om kampanjen på osha.
europa.eu/en/campaign-toolkit.
Lykke til med det stressforebyggende arbeidet!
Råd og bistand fra
Juristforbundet
Juristforbundet tilbyr sine
medlemmer juridisk rådgivning
og bistand innenfor arbeids
rettslige spørsmål. Kommer
du som medlem i en vanskelig
situasjon på arbeidsplassen,
er det bare å kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 40 00 24 25
E-post: advokat@juristforbundet.no
43
Fagartikkel
Enklere regler – bedre anskaffelser?
Norske oppdragsgivere handler
for flere hundre mrd. kr i året.
Både oppdragsgivere og
tilbydere opplever at regelverket er vanskelig og komplisert
å etterleve. Dette førte til at
Forenklingsutvalget ble nedsatt
i desember 2012 for å se på den
norske delen av regelverket.
Utredningen «Enklere regler
– bedre anskaffelser» ble
fremlagt i juni 2014 og inneholder
flere forslag til et nytt og
forenklet regelverk for
anskaffelser som omfattes
av EUs anskaffelsesdirektiv.
Av advokat Kristine Wang
og advokatfullmektig Marit Lund
Stensvåg, Føyen Advokatfirma DA
Forenklingsutvalget foreslår blant
annet:
• Digitalisering av anskaffelses
prosessen
• Færre dokumentasjonskrav
• Ingen konkurranseplikt for
anskaffelser under 100.000 kr
• Innføring av system med egenerklæring ved dokumentasjon av
kvalifikasjoner
• Opprydding i bestemmelser
om formål og grunnleggende
prinsipper
• Protokollplikten fjernes, men det
innføres et krav til skriftlighet
• Anbudsinstituttet fjernes
– oppdragsgiver skal alltid ha
adgang til å forhandle
44
Høringsfristen utløp 31.10.2014.
Innen fristen var det mottatt 192
høringssvar. Høringsinstansene ønsker
forenklinger
velkommen,
men
høringssvarene avdekker også ulike
syn på flere av forslagene.
Vi vil her se nærmere på forslaget
om fjerningen av det tradisjonelle
anbudsinstituttet.
Anbudsinstituttet fjernes
– oppdragsgiver skal alltid ha
adgang til å forhandle
Skillet mellom avklaringer og
forhandlinger utgår
Etter den tradisjonelle anbudskonkurransen er forhandlinger mellom
offentlig oppdragsgiver og tilbyder
ikke er tillatt. Det betyr at tilbyderne
ikke har lov til å endre tilbudene etter
utløpet av innleveringsfristen. Det har
kun vært lov til å foreta enkelte avklaringer i tilbudene. Grensen mellom
lovlige avklaringer og ulovlige forhandlinger er ikke skarp, og mange
oppdragsgivere kvier seg for å foreta
avklaringer i frykt for å bryte forhandlingsforbudet. Alternativet kan være å
avvise tilbyderen. Det nye forhandlingsbegrepet omfatter all kontakt
mellom oppdragsgiver og tilbyder.
Skillet mellom avklaringer og forhandlinger utgår i forslaget.
Oppdragsgiver skal alltid ha
anledning til å forhandle
Utvalgets forslag går videre ut på at
oppdragsgiver alltid skal ha anledning
til å forhandle. De nye konkurranseformene i den nasjonale delen av anskaffelsesregelverket blir åpen og begrenset
tilbudskonkurranse. Forslaget innebærer at oppdragsgiver har rett, men
ikke plikt, til å forhandle med tilbyderne. Beslutningen om det skal avholdes forhandlinger kan tas etter at tilbudene er levert inn. Videre skal
oppdragsgiver kunne velge hvor mange
tilbydere det skal forhandles med. For
eksempel kan oppdragsgiver velge bare
å forhandle med den tilbyderen som
leverte det beste tilbudet.
Utvalgets flertall begrunner behovet
for endring med at de nåværende
reglene er et «ressurssluk» og en årsak
til mange klagesaker. Det nye forslaget
gir økt fleksibilitet for oppdragsgiver og
vil være mer effektivt og således hensiktsmessig ut i fra et kostnadsperspektiv. I tillegg kan det være vanskelig for
en offentlig oppdragsgiver å vurdere
forskjellige tilbud uten å ha mulighet
til å ta kontakt med tilbyderne.
Utvalgets mindretall peker på at det kan
ha «svært negative konsekvenser» for
effektiviteten i anbudskonkurranser å
fjerne den tradisjonelle anbudskonkurransen. Dette gjelder både effektiviteten
i gjennomføringen og for resultatet av
konkurransen. Videre kan tilbyderne bli
usikre på om det blir forhandlinger eller
ikke, og at dette kan påvirke både tilbud
og resultat. Mindretallet er enig i at det
er uheldig med mange klagesaker, men
mener en oppmykning i adgangen til å
foreta avklaringer med tilbyderne vil
være er en bedre løsning for å redusere
antall konflikter enn den foreslåtte pro-
sedyren. Flere av høringsinstansene som
er kritiske til forslaget, er enige med
mindretallet i at det bør være større rom
for avklaringer for å redusere antall
konflikter.
Det er ulikt syn på forslaget fra
høringsinstansene, selv om alle synes å
ønske forenklinger velkommen. En av
de største motforestillingene synes å
være at forslaget vil gå utover tilbydernes grunnleggende krav på forutberegnelighet, når tilbyderen ikke vet om
det blir forhandlinger etter tilbudsfristens utløp eller ikke. Det er vesentlig
at tilbyder på forhånd vet om det skal
gjennomføres forhandlinger. Den nye
konkurranseformen innebærer i prinsippet at tilbyderen alltid må belage
seg på at det vil kunne bli forhandlinger, med mindre oppdragsgiver eksplisitt uttaler at forhandling ikke vil
gjennomføres. Tilbyderen kan derfor
risikere å binde opp flere ressurser enn
nødvendig for å kunne gjennomføre
forhandlinger når de deltar i en offentlig anbudskonkurranse.
Enkelte høringsinstanser, som NHO og
Advokatforeningen, mener at den tradisjonelle anbudskonkurransen bør videreføres som institutt. Anbudskonkurransen
er en veletablert konkurranseform. Det
påpekes også på at forhandlingsmuligheter i etterkant ikke gir oppdragsgivere
incitament til å gjennomføre en god
planlegging av konkurransen på forhånd.
Selve utformingen av både tilbudene og
konkurransegrunnlagene kan derfor bli
mer «slepphendt» fra oppdragsgivers side
når oppdragsgiver vet at forhandlinger er
en mulighet.
Hva skjer videre?
Flere av instansene ønsker forlaget til
nytt anbudsinstitutt velkommen.
KOFA og KS er blant de instansene
som er positive. KOFA ser at den nye
konkurranseformen gir mindre forutberegnelighet, men er av den oppfatning av at forslaget «ut ifra et kostnadsperspektiv (er) en fornuftig
løsning». Behov for økt fleksibilitet for
oppdragsgiver og økt tillit til det
offentlige vektlegges.
Parallelt med forenklingen av den
særnorske delen anskaffelsesregelverket, arbeider departementet med
gjennomføring
av
tre
nye
EU-direktiver om offentlige anskaffelser – et revidert direktiv for klassisk
sektor (anskaffelsesdirektivet), et
revidert direktiv for forsyningssektorene og et helt nytt direktiv for konsesjonskontrakter. Departementet tar
sikte på å sende ut forslag til høring av
de nye direktivene i løpet av våren.
Etter utløpet av disse høringene vil
forslagene settes sammen til et konsistent og helhetlig revidert anskaffelsesregelverk. Vi kan derfor få et helt nytt
anskaffelsesregelverk om ikke alt for
lenge.
Tillit til det den offentlige innkjøper
Flere peker på at det etter hvert er blitt
mange profesjonelle og dyktige offentlige innkjøpere. Disse vil gjennom
fleksibiliteten og tilliten som gis innkjøper i den nye prosessen, kunne bidra
til å gjennomføre anskaffelsene på en
bedre måte ved raskere saksbehandling,
bedre tilbud og derigjennom en mer
effektiv forvaltning. Andre peker på at
ikke alle innkjøpere er like erfarne. Et
annet ankepunkt som blant annet
NHO har påpekt, er økt risiko for
«skinnprosesser», hvor oppdragsgiver i
realiteten har forhåndsbestemt hvem
som skal vinne konkurransen, selv om
vinneren inngir et dårlig tilbud.
Departementet arbeider nå med de
mottatte
høringsuttalelsene,
og
enkelte av de mindre forenklingene
som er foreslått kan bli gjennomført
allerede sommeren 2015.
Les Forenklingsutvalgets rapport her:
www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/dok/
nou-er/2014/NOU-2014-4.html
?id=761768 Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt kommer 25. februar. Annonsefrist 13. februar
Ring: 918 16 012 eller e-post: perolav@07.no
45
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Hedvig Bugge Reiersen
Aksjelovenes vilkår for samhandling
mellom selskap og aksjeeier
Avtaler mellom aksjeselskaper
på den ene siden og selskapenes
egne aksjeeiere på den andre er
praktisk: De kjøper og selger for
eksempel hverandres eiendeler,
og utveksler ulike typer tjenester seg imellom. Avtaler mellom
selskaper i Aker-konsernet er
kjente eksempler fra media. Innholdet i en avtale mellom selskap
og aksjeeier kan være slik at selskapet
bare kan gjennomføre avtalen etter
særlige regler i aksjelovene som gjelder
såkalt «utdeling». «Utdeling» er
aksjelovenes navn på selskapets
handlinger som innebærer at selskapet
overfører verdier til en aksjeeier.
Et eksempel kan være at aksjeeieren kjøper selskapets eiendel til en
pris som er lavere enn alminnelig
markedspris: Aksjeeieren erverver i så
fall eiendelen «billig» slik at selskapet
«taper» på avtalen. Aksjelovenes regler
om utdeling beskytter selskapsverdiene mot misbruk, for eksempel ved at
aksjeeiere «tapper» selskapet ved å
foreta skjulte verdioverføringer til
fordel for seg selv i strid med selskapets interesser.
Basert på en analyse av innholdet i
uttrykket «utdeling» slik det brukes i
aksjelovene søker avhandlingen å
trekke grensen mellom selskapets
46
Hedvig Bugge Reiersen
handlinger som bare kan skje etter de
særlige utdelingsreglene, og handlinger
som kan skje uavhengig av disse. Avhandlingens hovedargument er at
selskapet som hovedregel må anvende
aksjelovenes utdelingsregler når selskap og aksjeeier (i og utenfor konserner) handler med hverandre på vilkår
som avviker fra alminnelige markedsmessige vilkår.
Unntak gjelder likevel der selskapet handler med en aksjeeier på mer
fordelaktige vilkår for å ivareta selska-
pets langsiktige interesse i å opprettholde eller styrke selskapskapitalen. I
vurderingen av selskapets langsiktige
interesse er det i denne sammenheng
rom for å legge vekt på ulike hensyn,
for eksempel å se hen til hvilke fremtidige inntjeningsmuligheter en handling gir. Selskapets handlinger som
skjer for å reklamere for selskapets
virksomhet
illustrerer
poenget:
Selskapets aksjeeier er for eksempel
aktør i leiemarkedet for forretningslokaler, og selskapet leier ut et lokale
billig til aksjeeieren for å etablere en
posisjon i dette markedet.
I følge avhandlingen har innholdet
i selskapsinteressen i denne sammenheng «særlig betydning for aksjelovenes krav til innholdet i konserninterne
transaksjoner». Synspunktet er at
konsernselskaper etter omstendighetene kan handle med hverandre på
gunstige vilkår hvis det på sikt er likevekt mellom innholdet i avtalene i
samsvar med det enkelte konsernselskaps interesse.
Dette gjør at «diskusjonen om
konsernstyring etter en overordnet
konserninteresse kanskje bør nyanseres i denne forbindelse».
Cand. jur Hedvig Bugge Reiersen forsvarte
sin avhandling for graden Ph.d: Aksjelovenes
utdelingsbegrep 28. august 2014
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Samhold gir innflytelse og markedsmakt
F
ra årsskiftet har Juristforbundet
inngått nye avtaler om gunstige
bankog forsikringstilbud til medlemmene. Den gamle avtalen med
DNB har gått ut, og vi har enda bedre
avtaler med Storebrand og Danske
Bank. På nettstedet til juristforbundet.no finner du informasjon om
hvordan du som medlem kan forholde deg til de nye leverandørene.
Naturligvis innebærer dette bedre betingelser for medlemmene – lavere lånerenter og rimeligere forsikringspremier. I avtalen ligger det også garantier for mer stabilt gode betingelser
over tid. Rentesatser og premier skal
ligge under tilbudet til ordinære kunder og være konkurransedyktige i forhold til konkurrerende leverandører.
Det er ingen tvil om at Juristforbundets medlemmer får det beste tilbudet vi kunne oppnå i markedet.
D
e gode avtalene om bankog
forsikringstilbud har kommet
som et resultat av Juristforbundets og
Akademikernes gode medlemsoppslutning. Dessuten benytter en stor
andel av medlemmene de fordelene
Juristforbundet tilbyr innenfor bankog forsikringstjenester. Sammen med
de andre organisasjonene i Akademikerne utgjør vi en solid aktør med reell markedsmakt. Det betyr at hvert
enkelt medlem utgjør en forskjell.
full anbudsrunde på jakt etter de beste medlemstilbudene. Den endte
med at vi sammen fant leverandører
som kunne gi medlemmene bedre betingelser enn vi hadde fra før.
Vi ser nå en voldsom bevegelse i markedet. Den har Juristforbundets medlemmer bidratt til å få i gang. Ved å
stå sammen med tusenvis av andre jurister i forbundet og benytte de tilbudene forbundet gir, oppnår vi en utrolig markedsmakt. Sammen kan vi
flytte fjell – eller lånerenter.
L
avere lånerenter og forsikringspremier er eksempler på hva vi
kan oppnå som et samlet forbund.
Men også på en rekke andre områder
får Juristforbundet innflytelse og
gjennomslag fordi vi har en god medlemsoppslutning.
samfunnet og et profesjonelt sekretariat, får jeg inn den informasjonen jeg
trenger for å representere norske jurister i politiske fora og media.
Men det er ikke presidenten som enkeltperson som får denne innflytelse.
Det er som representant for det store
flertallet av norske jurister jeg får
gjennomslag. Vissheten i politiske
miljøer og media om at det står
20 000 medlemmer bak meg, gir
styrke og innflytelse. Dette gjør det
mulig å arbeide for medlemmenes interesser og samtidig bidra til et bedre
samfunn for alle.
Det er derfor det er så viktig å
være medlem. Du utgjør faktisk
en forskjell.
Som president opplever jeg at sentrale politikere ber om møter for å få
råd fra Juristforbundet. På samme
måte tar journalister kontakt for å
spørre hva Juristforbundet mener i
aktuelle saker knyttet til arbeidsliv,
justissektoren og andre fagområder.
Siden vi har svært kompetente tillitsvalgte og medlemmer i alle deler av
Mediene har siden før jul fortalt oss
at det raser en rentekrig der ute. Bankene sloss om å komme med de laveste lånerentene. Det tjener vi som
kunder på. Denne store bevegelsen i
markedet har Juristforbundets medlemmer bidratt til. Det var Juristforbundet som for en tid tilbake tok initiativ overfor de andre akademikerorganisasjonene til å gjennomføre en
47
Fagartikkel
Varsler jurister?
gaven supplert med eksisterende
forskning på feltet.
Vi fikk en egen bestemmelse varsling i arbeidsmiljøloven i juni 2005.
Etter en omfattende debatt i Stortinget
og forhandlinger i Odelstinget, fikk en
ny varslingsbestemmelse fra 1. januar
2007. Gjeldende § 2-4 i arbeidsmiljøloven sier bl.a. at arbeidstaker har rett til å
varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Videre skal arbeidstakers
fremgangsmåte ved varsling være forsvarlig. Varslingsbestemmelsen ble ved
lovendringen i 2007 supplert med
bestemmelser om vern mot gjengjeldelse ved varsling (§ 2-5) og plikt til å
legge til forholdene til rette for varsling
(§ 3-6).
Fra tid til annen ser vi oppslag
om varsling i avisen. Det er
arbeidstakere som sier i fra
om kritikkverdige forhold på
arbeidsplassen. Det kan handle
om alt fra økonomisk utroskap,
miljøforurensning til dårlig
arbeidsmiljø. Vi husker alle
Siemens og Valla-saken.
Disse sakene viser at det
koster å varsle.
Av advokat Tanya Marie Samuelsen,
fagsjef samfunnspolitikk Juristforbundet
Varsling er en del av ytringsfriheten som
er regulert i både Grunnloven § 100 og
Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10. Arbeidstakere har
som privatpersoner samme rett til å ytre
seg fritt i det offentlige rom som andre
borgere. Det er viktig å ha en fri og åpen
debatt og at Juristforbundets medlemmer føler seg trygge på at de kan ytre seg
på arbeidsplassen, delta i politiske diskusjoner osv. Juristforbundet valgte derfor
å takke ja til en henvendelse fra Stine
Årsnes ved UiB, da hun ønsket å undersøke om jurister som yrkesgruppe varsler.
Nedenfor følger et sammendrag av
avhandlingen til Stine Årsnes. Rapporten
viser at 502 av 918 respondenter har
vært involvert i saker om å si fra om forhold som ikke er bra på arbeidsplassen.
Dette viser at jurister sier i fra, og det er
bra.
I oppgaven fremkommer det videre
at jo alvorligere forhold varselet dreier
seg om, jo vanskeligere er det å si i fra.
Dette er et paradoks. Det burde jo være
lettest å si i fra om de mest graverende
forholdene. Kan dette ha sammenheng
med at det i varlingssaker ofte fokuseres
mer på varsleren enn på varselet? Er
dette forklaringen på at jurister ikke i
like stor grad våger å si i fra om alvorlig
48
kritikkverdige forhold? Er reglene om
varsling tilstrekkelig gode dersom varslingseffektiviteten går ned jo mer graverende forhold det dreier seg om? Bør det
da vurderes å innføre en regel om
ytringsfrihet i arbeidsmiljøloven? Svaret
avhenger av hvem du spør, men Årsnes
oppgave indikerer at det fortsatt er en
vei å gå hva gjelder åpenhet på norske
arbeidsplasser. Arbeids- og sosialdepartementets har gjennomført en evaluering av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven.
Nedenfor finner du en oppsummering av funnene.
Masteroppgave om varsling
Høsten 2013 oppfordret Juristforbundet
sine medlemmer til å bidra med opplysninger til en masteroppgave av Stine
Årnes ved institutt for Administrasjon
og
organisasjonsvitenskap
ved
Universitetet i Bergen. Jurister ble valgt
ut som målgruppe fordi de har felles
utdanningsbakgrunn, samtidig som de
er spredt over en rekke ulike virksomheter og sektorer. En slik undersøkelse er
faglig interessant fordi det i liten grad er
blitt forsket på varsling innen konkrete
faglige sirkler. Det ble gjennomført en
elektronisk spørreundersøkelse som ble
distribuert til 3447 tilfeldige jurister i
offentlig og privat sektor. Svarprosenten
var på 27 %, og disse svarene ble i opp-
§ 2-4.Varsling om kritikkverdige forhold i
virksomheten
(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om
kritikkverdige forhold i virksomheten.
(2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved
varslingen
skal
være
forsvarlig.
Arbeidstaker har uansett rett til å varsle
i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det
samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.
(3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at
varsling har skjedd i strid med denne
bestemmelsen.
§ 2-5.Vern mot gjengjeldelse ved varsling
(1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som
varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt.
Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har
funnet sted gjengjeldelse i strid med
første punktum, skal det legges til grunn
at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis
ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe
annet.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende ved
gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir
til kjenne at retten til å varsle etter § 2-4
vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger.
(3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd,
kan kreve oppreisning uten hensyn til
arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fast-
settes til det beløp som retten finner
rimelig under hensyn til partenes forhold
og omstendighetene for øvrig. Erstatning
for økonomisk tap kan kreves etter
alminnelige regler.
§ 3-6.Plikt til å legge forholdene til rette
for varsling
Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det
systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern
varsling eller sette i verk andre tiltak som
legger forholdene til rette for intern
varsling om kritikkverdige forhold i
virksomheten i samsvar med § 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier
det.
Hva er varsling?
Varsling handler om arbeidstakere som
sier ifra om kritikkverdige forhold på
arbeidsplassen. Som forskningsfelt har
varsling fått økende oppmerksomhet de
siste tiårene, men det er fortsatt en
begrenset mengde foreliggende empiri
på temaet. Hensikten med studien til
Stine Årnes var å belyse betydningen av
varslingsrutiner og ytringsklima på varslingsaktivitet, varslingseffektivitet og
reaksjoner etter varsling blant arbeidstakere i offentlig og privat sektor
Hvilke funn fremkommer?
En rekke områder relatert til varsling ble
undersøkt, og det ble satt en standard for
å skille mellom arbeidstakere som sier
ifra om feil, mangler eller problematiske
forhold, og de som varsler om alvorlige
kritikkverdige forhold. Disse beskrives
henholdsvis som svake og sterke varslere.
Studien er baserte på data hentet inn fra
918 yrkesaktive jurister hvorav 79 har
vært involvert i sterk varsling og 423 i
svak varsling. For å belyse betydningen
av ytringsklima ble det utviklet en
ytringsklimaindeks basert på hvordan
juristene forholdt seg til utsagn gitt i
spørreundersøkelsen.
• 14 % av respondentene oppgir at de
har observert alvorlige kritikkverdige forhold
• 62 % av respondentene oppgir at de
selv har varslet
Resultatet av denne studien er at etablerte varslingsrutiner ikke har betyd-
ning på varsling i utvalget. Dette strider
imot funn i foreliggende forskning og
forslag til årsaksforklaringer ble hentet
med utgangspunkt i særtrekk ved utvalget. Godt ytringsklima viste seg å ha
positiv betydning på hvorvidt juristene
opplevde varslingseffektivitet og hvorvidt de mottok positive reaksjoner etter
ytring av kritikk om arbeidsrelevante
forhold. Det viste seg også at det er
mindre risiko knytet til svak enn sterk
varsling. Dette ble forklart med at jo
alvorligere et kritikkverdig forhold er
desto mer normbrytende er det å varsle,
og man opplever mindre grad av varslingseffektivitet og større grad av negative reaksjoner enn ved varsling om
mindre alvorlige forhold.
Vil du lese oppgaven? Ta kontakt
med Juristforbundets sekretariat.
Tillitsvalgte har en viktig rolle i varslingssaker
Forskningsstiftelsen FAFO og advokatfirmaet Arntzen de Besche har på vegne av
Arbeids- og sosialdepartementet gjennomført en evaluering av varslingsreglene i
arbeidsmiljøloven og rettspraksis på området. Norge har, som det eneste landet i
Norden, en lovfestet rett til å varsle, en egen
bestemmelse som verner varslere mot
gjengjeldelse samt en bestemmelse om at
arbeidsgiver plikter å legge til rette for
varsling. Nedenfor gjengis noen av hovedfunnene i evalueringen:
• Antallet saker for domstolene har økt
kraftig etter at arbeidsmiljøloven fikk
bestemmelser om varsling.
• Tillitsvalgte og verneombud er gitt en
viktig rolle i varslingssaker ved at loven
fastslår at å varsle til disse alltid vil være
forsvarlig. Tre av ti arbeidstakere velger å
varsle til tillitsvalgte eller verneombud
først, og opplever oftere at det hjelper.
• Andelen norske virksomheter som har
utarbeidet varslingsrutiner er økende.
Dette er en positiv utvikling, da
forskning tyder på at slike rutiner virker
etter hensikten. Men fortsatt svarer 45
prosent av norske arbeidstakere at de
ikke har varslingsrutiner, eller ikke vet
om de har det, der de jobber.
• Nesten halvparten av arbeidstakerne
som oppdager kritikkverdige forhold
velger og ikke varsle. Den viktigste
begrunnelsen er frykt for represalier.
Dette forteller oss at det å straffe en
varsler, får store ringvirkninger. Det
viser også at aksepten for kritikk er
liten i deler av norsk arbeidsliv. Å ha
tillitsvalgte og verneombud på arbeidsplassen ser ut til å ha en positiv virkning
på ytringsklimaet, da andelen som velger å varsle er høyere i virksomheter
som har dette.
• Undersøkelser gjennomført i Norge de
siste årene, viser at mellom 12 og 18
prosent blir utsatt for gjengjeldelser
eller sanksjoner under eller i etterkant
av at de har varslet. I tall utgjør dette
mange arbeidstakere, og det er ingen
tegn til at andelen er synkende, til tross
for lovbestemmelsene. I internasjonal
sammenheng er andelen lav, men sanksjonene kan være svært alvorlige for
dem det gjelder. Tillitsvalgte fungerer
som et sikkerhetsnett i denne sammenheng. De kan forhindre at ledere og trakasserer og straffer ansatte som varsler.
• Ser vi på arbeidstakere som faktisk
varsler, svarer om lag halvparten at det
kritikkverdige forholdet enten opphørte, eller at det ble en forbedring som
følge av varslingen. Samtidig er det
også en stor andel som svarer at varselet
ikke medførte noen endringer. I en
spørreundersøkelse fra 2010 svarte én
av tre tillitsvalgte og verneombud at de
hadde bistått arbeidstakere som hadde
varslet. Blant disse oppga 69 prosent at
forholdet ble forbedret eller opphørte
etter at bistand ble gitt. Det ser altså ut
til varsling er mer effektivt hvis tillitsvalgte eller verneombud kobles inn.
• Sammenliknet med andre land er de
norske varslerbestemmelsene omfattende. Norske arbeidstakere varsler
også hyppigere, straffes sjeldnere og
lykkes oftere i å endre forholdet de
varslet om. Forbedringspotensialet er
likevel stort, men FAFO tror det først
og fremst finnes ute i virksomhetene,
ikke i lovteksten. Det er et stort behov
for å informere om, diskutere, presisere
og «oversette» varslerbestemmelsene
på den enkelte arbeidsplass. Hva er et
kritikkverdig forhold på vår arbeidsplass? Hva er faglig uenighet versus
faglig uforsvarlighet? Hva er trakassering og hva må regnes som en personalkonflikt? Denne diskusjonen må gjøres
på alle nivåer, og med deltakelse fra
ledelsen, ansatte, deres tillitsvalgte og
verneombud.
49
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no
Jusstudiet i Bergen
Kritisk juss eller «Kumbaya»?
A
v Johan Holmen og Magnus Høium Hurlen
To studenter sin oppfatning
av debattkulturen ved Det
juridiske fakultet i Bergen
Temperatursjekk
I disse tider, hvor global oppvarming
stadig gjøres til gjenstand for den
gemene samfunnsdebattants tunge
skyts, kan det være greit å påpeke at
det finnes områder hvor klimautviklingen i liten grad diskuteres. Et av
disse er Det juridiske fakultet ved
Universitetet i Bergen. Denne institusjonen har sitt eget klima for faglig
debatt som nå er i ferd med å nå en
kritisk lav temperatur. I stedet for å
være en smeltedigel for brennende het
meningsutveksling, nærmer det juridiske fakultet seg nå et klima som
svarer til det vi kan finne en gjennomsnittlig bergensk vinterdag: Mildt.
«Djevelens advokat»
I jussen er grensen mellom «de lege
lata» og «de lege ferenda» i beste fall
uklar. Om du klarer å trekke et tydelig
skille mellom juss og politikk har du
ikke forankret skillet i realitetene. Hva
er så viktig innenfor et slikt fagfelt, der
grensen mellom det deskriptive og
normative er uklar? Etter vår mening er
meningsmangfold og åpne uenigheter
den beste forutsetningen for å komme
50
frem til de mest fornuftige og
rettferdige løsningene. Til forskjell fra
naturvitenskapelige fagfelt, der de
faktiske forhold er forankret i
virkeligheten og kan bevises, kan
enighet innenfor et fagfelt som jussen
virke kvelende.
I tråd med ovennevnte utgangspunkt har Det juridiske fakultet ved
Universitetet i Bergen et uttalt mål og
krav om at deres studenter skal være
kritiske og selvstendige i sitt arbeid.
En kritisk student er spørrende til
etablert lærestoff. En selvstendig student produserer egne, uavhengige
resonnementer
og
konklusjoner.
Evnen til å være kritisk og selvstendig
er utvilsomt ferdigheter som er nyttige
i et argumentasjonsfag som jussen.
Spredning av urett
Konsekvensene
av
manglende
meningsmangfold og åpne uenigheter
har vært berørt av tidligere professor
dr. juris Carl August Fleischer, som
etter vår mening representerer et
friskt utskudd i den ellers grå juridiske
faunaen. Han har flere ganger vært
særdeles kritisk til den feilundervisning som etter hans mening har vært
bedrevet av enkelte juridiske lærebokforfattere (1). Fleischer mener at den
generelle tendensen til både å bedrive
og godta rent faglige feil i det juridiske
fagmiljøet i Norge skyldes en omfat-
tende «kameraderi- og tillitskultur».
En slik ukultur forplanter seg først til
studentene og deretter til juristene i
arbeidslivet. Dette kan svekke rettssikkerheten i samfunnet, ettersom borgerne ikke uten videre vil kunne stole
på at dommere, advokater eller andre
jurister legger til grunn en rettstilstand
som korresponderer med det faktiske
rettskildebildet.
«Å kalle en spade for en spade»
– vår temperatursjekk av den faglige
debatten ved fakultetet
Etter snart tre og et halvt år på jusstudiet
i Bergen er vi av den oppfatning at den
uheldige kameraderi- og tillitskulturen
som Fleischer har omtalt også eksisterer
ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Denne ukulturen kommer til uttrykk i
undervisningen og i de faglige publiseringene fra de ansatte, og medfører at
fakultetet i for liten grad bidrar til å
utdanne kritiske og selvstendige jurister.
Når det gjelder undervisningen
ved fakultetet, bygger den i all hovedsak på kursansvarlig sin oppfatning av
hva som er gjeldende rett og hva som
er den beste læren. Dette er helt
naturlig og uproblematisk. Enhver
som underviser må ta utgangspunkt i
sin oppfatning av hvordan ting er og
hvordan de bør være.
Det som derimot er problematisk
er at det ikke tilbys eller opplyses om
Det er nærliggende
å anta at den tidligere
omtalte kameraderi- og
tillitskulturen er en del
av årsaken til at få eller
ingen ved fakultetet
åpent kritiserer den
vitenskapelige
tilnærmingen
noen utførlige motforestillinger mot
den læren som presenteres, verken fra
kursansvarlige, forelesere, storgruppeledere, arbeidsgruppeledere eller
andre ansatte ved fakultetet. De
ansatte ved fakultetet er sjelden åpent
kritiske til sine egne lærer overfor studentene. Pensumlitteraturen er jevnt
over også av den uniforme typen.
Underviserens oppfatning av gjeldende rett og hvordan retten bør være
blir derfor presentert som den (eneste)
rette læren, og ikke som underviserens
egen oppfatning. Med det forsvinner
meningsmangfoldet og uenigheten ut
av den juridiske argumentasjonen.
Hittil har vi derfor til gode å se klare
og åpenbare faglige uenigheter mellom de ansatte akademikerne ved
fakultetet.
I samsvar med denne unyanserte
undervisningen fungerer kursansvarlig
sin oppfatning ofte som en «fasit» ved
sensurering av eksamensbesvarelser.
Dersom kandidaten faktisk leverer
selvstendige og kritiske resonnementer basert på det faktiske rettskildebildet og etablert juridisk metode, kan
det medføre at han får en dårligere
karakter enn hva han ville fått dersom
han hadde fulgt kursansvarliges «fasit».
Vi har inntrykk av at mange sensorer
anser vurderinger i strid med kursansvarlige sin oppfatning som «uskjønnsomme». Under en tidspresset eksamen består testen dermed i å sile ut de
relevante delene av kursansvarliges
Det tilbys ikke eller opplyses om noen utførlige motforestillinger mot den læren som
presenteres – og dermed forsvinner meningsmangfoldet og uenigheten ut av den
juridiske argumentasjonen, mener artikkelforfatterne.
oppfatning og skrive ned så mye som
mulig av disse.
Med en slik fremgangsmåte fremstår fakultetet sitt mål om kritiske og
selvstendige studenter ganske utopisk.
For det er ikke lett å forstå hvordan
studentene da skal lære seg å være
kritiske, og hvem de eventuelt skal
lære dette av. Skal de bli opplært til å
være kritisk av sine medstudenter? Seg
selv? For det fremstår som om fakultetet er uinteressert i oppdraget. Et
annet spørsmål er hvor langt fakultetet
sitt ønske om en kritisk holdning rekker: Skal studentene være så kritiske
og selvstendige som overhode mulig?
Eller skal de være kritiske og selvstendige innenfor rammene av «fasiten» og
hva fakultetet selv anser som gangbar
argumentasjon?
51
«Rettskilde- og metodelære» som
eksempel på konsekvensene av den
negative klimautviklingen?
En grunnleggende forutsetning for å
fylle sin funksjon som jurist er at man
behersker den juridiske metoden.
Dermed blir metodeundervisning en
av fakultetet sine viktigste oppgaver.
De siste årene har den såkalte vitenskapelige tilnærmingen til juridisk
argumentasjon vært hovedbudskapet i
faget «Rettskilde- og metodelære» på
tredje studieår ved Det juridiske
fakultet i Bergen (2). Denne innfallsvinkelen har blitt omtalt under betegnelsen «Bergenskolen» (3), noe som i
seg selv indikerer at fakultetet står
samlet bak denne tilnærmingen til
juridisk argumentasjon.
I forhold til de tradisjonelle
rettskildelærene har den vitenskapelige tilnærmingen et sterkt fokus på
rettskildefaktorenes bakenforliggende
verdier: Den uttalte tesen er at
om rettsanvenderen klarlegger og
balanserer de grunnleggende rettslige
verdiene «demokratisk legitimitet»,
«forutberegnelighet» og «rimelighet/
rettferdighet», slik de gjør seg gjeldende i det konkrete rettsspørsmålet,
vil det sikre verdi- og fornuftmessig
koherens i rettssystemet.
Rettsanvenderen kan derfor ikke
nøye seg med å finne argumenter i
anerkjente
rettskildefaktorer
og
anvende disse i tråd med rettskildeprinsippene utledet av Høyesteretts
argumentasjonsmønster når han står
overfor et konkret rettsspørsmål. For å
perfeksjonere den juridiske metoden
må han også forstå og etterstrebe den
ovennevnte læresetningen i rettsanvendelsesprosessen.
I undervisningen anvendes de tradisjonelle rettskildelærene ofte som et
bakteppe for presentasjonen av den
vitenskapelige tilnærmingen. Der tjener de som eksempler på ufullstendige
tilnærminger til rettsanvendelse, for å
bane vei for den vitenskapelige tilnærmingen som selv er fullstendig. Den
vitenskapelige tilnærmingen blir dermed løftet frem som den beste metoden.
Sett bort i fra at den kan være
uforholdsmessig tidkrevende presenterer ikke den kursansvarlige noen
særlige innvendinger mot den vitenskapelige tilnærmingen. Det nærmeste
man kommer en kritikk av læren fra
de øvrige akademikerne ved fakultetet
er en bemerkning om læren sin mulig
iboende subjektivitet (4). Det er nærliggende å anta at den tidligere omtalte
kameraderi- og tillitskulturen er en del
av årsaken til at få eller ingen ved
fakultetet åpent kritiserer den vitenskapelige tilnærmingen.
Etter vår mening er det vanskelig å
forstå at et fokus på noen uklart definerte og abstrakte verdier skal kunne
gi noe særlig veiledning til hvordan
tvilsomme rettsspørsmål skal løses. At
et slikt fokus dessuten skal gi bedre
retningslinjer for rettsanvenderen enn
de tradisjonelle rettskildeprinsippene
er derfor nærmest uforståelig. Hvis
man fokuserer på hensynene «demokratisk legitimitet», «forutberegnelighet» og «rimelighet/rettferdighet», og
gradvis beveger seg lengre vekk fra
rettskildefaktorene og rettskildeprinsippene, hva står en igjen med da? For
hva er egentlig demokratisk legitimt,
forutberegnelig, og rimelig/rettferdig i
en konkret sak? Det finnes like mange
svar som det finnes rettsanvendere, og
allerede der feiler metoden som en
retningsgiver for rettsanvenderen.
Det tar tid å snu et tankskip
Slik som samfunnsdebattantene uroer
seg for global oppvarming er det merkelig at så få stiller spørsmålstegn ved
den nedkjølingen som foregår ved Det
juridiske fakultetet i Bergen. Den
kommende student som frykter et
jusstudium hvor man må forsvare sine
meninger i ‘kampens hete’ kan slappe
helt av. Det blir i stedet fem år med
synkron isdans der koreografi og bakgrunnsmusikk er overlatt til fakultetet
å bestemme. Man kan håpe på et
væromslag der debattklimaet ved det
juridiske fakultetet hetes opp, slik at
spisse skøyter må vike til fordel for
spisse argumenter. I mellomtiden kan
man, om man lytter til sangen fra
elfenbenstårnet på Dragefjellet, fortsatt høre de muntre toner fra fakultetets «Kumbaya».
(1) Carl August Fleischer: Feilundervisning,
faglig fusk og rettssikkerhet, Festskrift til
Jussformidlingens 35 årsjubileum, 2008, s.
74-91, og Uheldige «kulturer» og deres skade
virkninger for forskning, undervisning og
rettssikkerhet – særlig om avtalerett og
erstatningsrett, Ånd og rett – festskrift til
Birger Stuevold Lassen på 70-årsdagen 19.
august 1997, s. 303-314.
(2) Knut Martin Tande: Individuelle valg og
vurderinger i rettsanvendelsesprosessen,
Jussens Venner, 01/2011
(3)Lars Finholt Jansen: «Bergenskolen»:
Nye perspektiver på den rettslige metodes
normative grunnlag, Jussens Venner,
02/2007
(4)Espen Dragstmo: «Individuelle valg og
vurderinger» – noen kommentarer til Knut
Martin Tande, Jussens Venner, 02/2014
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt kommer 25. februar. Annonsefrist 13. februar
Ring: 918 16 012 eller e-post: perolav@07.no
52
Ombud for justissektoren
1814-jubileet bør følges opp
ved opprettelse av Justisombud
Av tingrettsdommer Gunnar Sætra
Nedenfor vil jeg argumentere
for at den enkelte dommers
samvittighet i forhold til avgitt
dommerløfte bør tas mer på
alvor. Et av grepene vil kunne
være opprettelse av Justisombud.
Den enkelte dommer har grunnlovfestet sin uavhengighet som embetsmann utnevnt av Kongen. Ved å henholde seg til den legitimitet og
trygghet dette gir, forutsettes at hun/
han har kraft til å leve opp til idealene
vår rettstat er bygget på. Følgelig et
uttrykkelig gitt vern for å kunne etterleve forpliktelsen som idealet forutsetter; e. o. også der dette viser seg
upopulært.
Disiplinærordningen for dommere
er både formelt og i praksis meislet ut
slik at den rettsikkerhet folket har
ment å sikre seg selv, også reelt kan stå
i høysetet. Følgelig motsvarer hverandre også her vern og forpliktelse.
Jeg mener at både juristløftet og
dommerløftet gir en priviligert og
viktig formell plattform. Vårt løfte er
viktig både for egen selvfølelse og vårt
omdømme i folket. Juristen og dommeren flagger for det norske folk hva
han påtar seg bevistthet om å levere til
folket. Således synes jeg lite om
eksempelet på motvilje her i Norge fra
en enkelt kandidat mot å underskrive
sitt juristløfte og at han derved avskjærer seg vitnemål. Studentene ved
Århus universitet har etter min
mening skjønt poenget når de gjør
riktig så mye stas på avleggelse av sitt
løfte. Dette er ikke realitetstomt og
snobbete etter min mening.
Den enkelte dommers individuelle
integritet understreket ved bevissthet
omkring dommerløftet, vil i høyeste
grad være tidsriktig i vår etterkrigstid.
Skal tro om ikke vi i etterkrigsgenereasjonene fikk en ekstragave fra en
yrkesgruppe med spesiell klangdybde
og lite behov for historieforfalsking nemlig lærerstanden ? Ved artiumsjubileum nylig kunne framheves den
dype historieforståelse mange av våre
lærere prøvde å gi oss. Mange hadde
selv vært internert i Kirkenes og konsentrasjonsleire. Også de øvrige virket
stolte over hva standen stort sett
hadde bestått av prøvelser når man
nektet å indoktrinere ungdommen slik
overmakten ønsket.
Opprettelse av Justisombud vil
være et grep der jeg som dommer kan
gis etterlengtet og bedre vern omkring
min samvittighet i forhold til avlagt
dommerløfte.
Jeg sliter fortsatt med å få endelig
punktum knyttet til klager samlet opp
og presentert meg i hastemøte i september 2008. Særlig gjelder dette
samvittighet i en sak vedr. dommerahør fra 2004, min opptreden vedr.
mandat til en sakkyndig psykolog som
trakk seg i mars/april 2006 og endelig
min administrering av en hovedforhandling i september 2008. Jeg har
fortsatt ikke lykkes i å få nærmere
avklaret for egen samvittiget om høyt
prioriterte intensjoner om rettsikkerhet framover kan tas slik på alvor som
jeg ved disse anledninger mente å
gjøre. Et Justisombud som vokter
omkring rettstaten ville kunne sikre
meg mot at jeg faller for uønsket fristelse til underkastelse i neste sak jeg
skal være dommer. Det kan synes meg
fristende å tolke det jeg idag fortsatt
opplever som fordømmende og fastlåste signaler utenom Tilsynsutvalgets
trygge regime som så vektig maktspråk
at en etterlever dette som retningsgivende. Hadde jeg ikke hatt robust
økonomi gjennom panteobjekter på
Sørlandet, lojal, sårbar men likevel
svært utholdende familie - så hadde
53
jeg kanskje forlengst gjort ting jeg
egentlig ikke kan forsvare. Slik underkastelse kunne for sent vise seg at folket gjennom stortinget slett ikke har
forutsatt.
Min lammelse gjennom samvittighetskvaler skjer uten at jeg noen gang
er meddelt kritikk fra Tilsynsutvalget
for dommere. To rettskraftige pålegg i
min favør fra Arbeidstilsynet, har hittil
ikke gitt avgjørende hjelp. Heller ikke
kan ses at sakkkyndig betenkning fra
velrenommert professor i arbeidsrett
er blitt tatt hensyn til. Akkurat i disse
dager er håpet at et utmerket hovedverneombud har sterk nok integritet
og gjennomslagskraft for sitt krav om
at tilrettelegging som partene er enige
om skal skje - nå virkelig skjer fra
arbeidgiver.
Et Justisombud som
vokter omkring rettstaten
ville kunne sikre meg mot
at jeg faller for uønsket
fristelse til underkastelse
i neste sak jeg skal
være dommer
Dette kan likevel vise seg noe
avhengig av velfungerende varsingsordning, evt. velfungerende Justis
ombud. I kjølvannet av 22 juli fulgte
en økt bevissthet som synes å ha bredt
seg i hele justisssektoren med enda
mer fokus på reell oppfyllelse av virk-
somhetenes formål. Behovet for
varslingsordninger som fungerer ble i
tiden som fulgte eksponert med tillitvekkende iver fra nåværende begge
regjeringspartier og tildels også fra
representanter fra deres to støttepartier. Like før sin avgang foreslo daværende regjering en felles varslingsordning for kritikkverdige forhold i
Justissektoren. Overaskende la justisminster Anundsen bort forslaget, men
tenker forhåpentligvis på andre
betryggende ordninger i mer langsiktig
perspektiv.
Særlig etter den ytterligere
bevisstgjøring som 1814-jubileet nå
har gitt oss, mener jeg at nyordning
med Justisombud kan være naturlig
oppfølging og vil bli mottatt med
glede fra det folket vi skal tjene.
Frihet i arbeid – motivasjon eller stress?
International Research Institute of
Stavanger (IRIS) skal i perioden 2013-2016
gjennomføre en studie som skal skaffe mer
kunnskap om den senere tids endringer i
arbeidslivet i forhold til fleksibilitet og økt
grad av frihet for arbeidstakere. Prosjektet
finansieres av sykefraværsprogrammet www.
iris.no/samfunn i Norges forskningsråd.
Vi vil finne ut: Hva innebærer frihet og
fleksibilitet i kunnskapsbedrifter? Hvordan
implementeres dette i organiseringen av
arbeidet? Hvordan oppleves det for den ansatte
å ha stor frihet og fleksibilitet i arbeidet?
Hvordan bidrar frihet og stor grad av selvledelse
inn på arbeidstakeres trivsel og helse?
IRIS ønsker å komme i kontakt med deg
som er sykmeldt! Dersom du kan svare ja
på spørsmålene nedenfor, vil vi gjerne at du
deltar i forskningsstudien vår.
54
• Har du høyere utdanning (3 år eller mer fra
høgskole/universitet) og/eller jobber i en
kunnskapsbedrift (f.eks. som konsulent)?
• Er du for tiden sykmeldt, har vært det i
minst 4 uker, direkte eller indirekte som
følge av forhold i jobben?
• Har du mye frihet i arbeidet ditt?
Deltakelse innebærer at vi intervjuer deg
om arbeidet ditt, hvordan du mestrer jobben
din osv. Intervjuet vil ta omtrent 1 time, og vi
gjennomfører intervjuet der det passer for deg.
Du bidrar til å fremskaffe ny kunnskap om et
viktig område for arbeidstakere i et arbeidsliv
som er preget av mye fleksibilitet og frihet.
Er du interessert? Har du lyst til å delta
eller har spørsmål, ta gjerne kontakt med:
Kari Anne Holte, kah@iris.no/
tlf. 51 87 51 81 eller Astrid Solberg,
asso@iris.no/tlf. 51 87 50 38
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
forhele
helejus-Norge
jus-Norge
––for
Du�inner
�innerogså
ogsåJobbmarkedet
Jobbmarkedetmed
medstillingsutlysninger:
stillingsutlysninger:
Du
Juristforbundet.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseresfortløpende.
fortløpende.
••Juristforbundet.no.
•
Juristforbundets
nyhetsbrev
ca.
hver
14.
dag.
• Juristforbundets nyhetsbrev ca. hver 14. dag.
Juristkontakt.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseresfortløpende.
fortløpende.
••Juristkontakt.no.
Her bestiller
bestiller du
du stillingsannonsen
stillingsannonsen
Her
Annonsesjef Per-Olav
Per-OlavLeth
Leth||07
07Media
Media
Annonsesjef
E-post: perolav@07.no
perolav@07.no||Tlf:
Tlf:+47
+47918
91816
16012
012
E-post:
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
DOMSTOL
ADMINISTRASJONEN
Ledige dommerembeter
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tre,eventueltfireembetersomtingrettsdommervedOslotingrett
EmbetesomlagdommervedHålogalandlagmannsrett
ToembetersomtingrettsdommervedBergentingrett
EmbetesomtingrettsdommervedDrammentingrett
EmbetesomtingrettsdommervedNord-Tromstingrett
EmbetesomtingrettsdommervedNordhordlandtingrett
EmbetesomtingrettsdommervedAust-Agdertingrett
EmbetesomtingrettsdommervedEiker,ModumogSigdaltingrett
EmbetesomtingrettsdommervedOfotentingrett
Annonse
Annonse
Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no
og www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist:4.februar2015
Jobbnorge.no
Gjennom den
selvstendige
stillingen og
den høye
faglige
kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste konfliktløsningsorganer.
forhele
helejus-Norge
jus-Norge
––for
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
Vi holder til i sentralt beliggende lokaler
Rådgivere/seniorrådgivere
rett ved Lillestrøm stasjon.
tilNedre
nyopprettet
avdeling
Dommerfullmektig
Romerike
tingrett
for
forebygging
tortur
Det er ledig av
en stilling
som dommerfullmektig
ved Nedre Romerike tingrett fra 1. juni 2015.
Nedre Romerike tingved
frihetsberøvelse
(NFM)
rett er blant
landets
Dommerfullmektigene tilbys utfordrende
Advokatfirmaet
største domstoler
oppgaver
i ettogodt
arbeidsmiljø.
Tingretten til en
Vi med
søkertiltre
dyktige
(primært
rådgivere
og én seniorrådgiver)
sammen
34fagpersoner
etterspør
kandidater
med
minimum
et par års
nyopprettet
avdeling
ved
ombudsmannens
kontor.
medarbeidere fordelt
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
ADVOKATER/
myndigheter bedre, styrke tilliten
ADVOKATFULLMEKTIG:
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Advokatfirmaet
Lippestad AS
erfaring med praktisk juridisk arbeid, godt
Jobbnorge.no
på nyopprettede
14 dommere/ NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer
Den
humør
og evne
til å arbeide
under
tidspress.eller
dommerfullmektiger
som er frihetsberøvet blir utsatt
for tortur
og annen
grusom,
umenneskelig
og
20
administrative
nedverdigende behandling eller
straff. opplysninger
Avdelingen skal
foreta
regelmessige besøk til
Nærmere
ved
fungerende
stillinger.
f.eks.
fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
sorenskriver Petter J. Johnsen eller
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
administrasjonssjef Heidi Bruvoll,
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
tlf det
64 84
29på00.
skal foretas er av juridisk art, tas
sikte
at en eller to av de som ansettes skal være
jurister. Avdelingen vil også knytte
til seg
ekstern
spesialistkompetanse etter behov.
Vi viser
også
til www.domstol.no/nero
Søknadsfrist:
29.01.2015
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra
til å utvikle metoder
og rutiner, planlegge og gjennomføre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
av slike besøk. En del reisevirksomhet,
spesieltelektronisk
innenlands, må
Søknad sendes
viapåregnes.
www.jobbnorge.no (idnr 108764)
Kvalifikasjonskrav:
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
samfunnsfag eller barnevernsfag
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
berøvet friheten
Spesialenheten
for politisaker
er fremstillingsevne
et uavhengig etterforskings• meget
god muntlig
og skriftlig
er i vekst
og ansetter
Ombudsmannen
har flere
i dag ca.
50 medarbeidere, og har
advokater/advokatfullmektig.
kontorer midt i Oslo sentrum.
Se også
www.sivilombudsmannen.no.
Søknadsfrist:
1.Sivilombudsmannen
Februar 2015. er utpekt
som nasjonal forebyggende
mekanisme (NFM) i forbindelse
Kontaktperson:
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen
til FNs
daglig
leder, advokat
torturkonvensjon (OPCAT).
VibekeFormålet
Hein med
Bæra,
epost:er
protokollen
å forebygge tortur og annen
vibeke@advokatlippestad.no
grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling
gjennom regelmessige
For eller
fullstraff
kunngjøring:
besøk fra et uavhengig organ
advokatlippestad.no
til steder hvor mennesker er
frihetsberøvet. Besøksordningen
er nærmere beskrevet i
Prop. 56 S (2012–2013) og
Prop. 159 L (2012–2013).
og påtaleorgan administrativt underlagt Justis- og
beredskapsdepartementet.
Spesialenheten
etterforsker
Aktuelle
kandidater bør i tillegg
ha:
og påtaleavgjør
anmeldelser der ansatte i politiet eller
• erfaring
fra tilsynsvirksomhet
påtalemyndigheten anklages for å ha begått straffbare
• erfaring
fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
handlinger i tjenesten. Enheten etterforsker alle hendelser
og/eller
arbeid
grupper
Jurist – vikariat som etterforskingsleder
der noen
er dødmed
ellersårbare
alvorlig skadet
i sammenheng med
• gode
engelskkunnskaper
politiets
arbeid.
– Etterforskingsavdeling Øst-Norge – Oslo
Personlige
Arbeidet egenskaper:
i Spesialenheten utføres av fast ansatte og
Ved avdelingens Oslo-kontor er det ledig 1 års vikariat som jurist
personer på verv.
har sitt
hovedkontor
Hamar
• Engasjement,
evneEnheten
til å jobbe
strukturert
og på
selvstendig,
og gode
fra samarbeidsevner
ca. 15. mai. Se fullstendig utlysningstekst for stillingen på:
med etterforskingskontorer i Oslo, Bergen og Trondheim.
www.spesialenheten.no
Ombudsmannen
tilbyr:
For nærmere opplysninger
om virksomheten vises til
hjemmeside
• et Spesialenhetens
godt arbeidsmiljø
med høywww.spesialenheten.no
faglig standard
Søknadsfrist: 8. februar 2015
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
og gunstig pensjonsordning
• IA-avtale
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Rådgivere/seniorrådgivere
S
til nyopprettet avdeling
for forebygging av tortur
ved frihetsberøvelse
(NFM)
NORGES HØYESTERETT
Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
Høyesterett er landets
øverste domstol
og harensom
hovedoppgave
å arbeideatfor
rettsenhet,
Den nyopprettede
NFM-avdelingen
skal være
pådriver
for å forebygge
personer
Høyesterett
har en blir
juridisk
utredningsenhet,
hvor du
får
som er
frihetsberøvet
utsatt
for tortur og annen
grusom,
umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til
- spennende
juridiskepsykiatriske
arbeidsoppgaver
innenforog
et bredt
saksfelt
f.eks. fengsler,
politiarrester,
institusjoner
barnevernsinstitusjoner,
og
- mulighet
faglig fordyping
med
fokus på kvalitet
rapportere
årlig til til
Stortinget
og til FNs
underkomité
for forebygging (SPT). Det er
arbeide
for noen avhar
landets
fremste juristerEttersom mange av vurderingene som
ønskelig- at
medarbeiderne
ulik fagbakgrunn.
unik
praksis
for
enhver
juridisk
og eller
videretokarriere
skal foretas er av juridisk art, tas det siktestilling
på at en
av de som ansettes skal være
jobbe
i
et
godt
og
trivelig
miljø
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
OM
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Ombudsmannen har i dag ca.
50 medarbeidere, og har
kontorer
midt i Oslo sentrum.
rettsavklaring
og rettsutvikling.
Se også
www.sivilombudsmannen.no.
Sivilombudsmannen er utpekt
som nasjonal forebyggende
mekanisme (NFM) i forbindelse
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen til FNs
torturkonvensjon (OPCAT).
Formålet med protokollen er
å forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
nedverdigende behandling
eller straff gjennom regelmessige
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
besøk fra et uavhengig organ
til steder hvor mennesker er
Kvalifikasjonskrav:
frihetsberøvet. Besøksordningen
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
er nærmere beskrevet i
rettsvitenskap
eller annen relevant
høyere
utdanning,
helseDet vil
ogsåog
blisosialfag,
lagt vekt på evne til åProp.
kombinere
grundighet
I juridisk utredningsenhet
er det ledig
tre åremål
som f.eks. innen
56 S (2012–2013)
og
samfunnsfag
eller barnevernsfag
Prop. 159 og
L (2012–2013).
og effektivitet, god skriftlig fremstillingsevne
utreder. Åremålsperiodens
lengde er syv år uten adgang
UTREDERE I HØYESTERETT
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
samarbeidsevner. Gode engelskkunnskaper er en fordel.
til forlengelse.
berøvet friheten
Nyutdannede jurister kan også søke.
• meget
god er
muntlig
ogett
skriftlig
fremstillingsevne
I tillegg
det ledig
til to vikariat
som utreder i ett år,
Praksis som utreder i mer enn to år er godkjent som praksis
med kandidater
mulighet forbør
forlengelse
Aktuelle
i tillegg og
ha:for senere tilsetting i
til advokatbevilling.
åremål
på
syv
år.
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
• erfaring
fra utredningsenhet
og interesse forbestår
arbeid
menneskerettslige
Stillingen som utreder er plassert fra lønnstrinn 50 til 80
Juridisk
avmed
23 jurister,
medregnet problemstillinger
og/eller
arbeid
med sårbare
(1434 rådgiver/1364 seniorrådgiver), alt etter kvalifikasjoner.
leder og
nestledere.
Enhetengrupper
arbeider først og fremst for
• gode
engelskkunnskaper
Arbeidstiden følger normalarbeidstiden i staten.
Høyesteretts
ankeutvalg, og utreder saker fra alle retts-
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du
opplyse om grunnen
det.
Søknadsfristen
er onsdagtil18.
februar 2015. Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no
Jobbnorge.no
områder
innen privatrett, offentlig rett og strafferett.
Personlige
egenskaper:
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal
• Engasjement,
evne
til tar
å jobbe
strukturert
og gode samarbeidsevner
Ved anke over
dom
utredningen
sikte og
på åselvstendig,
avklare
gjenspeile befolkningssammensetningen generelt – også når
om saken reiser prinsipielle spørsmål som bør behandles
Ombudsmannen tilbyr:
det gjelder kjønn og kulturelt mangfold.
av Høyesterett.
Anke
over
kjennelse
og beslutning blir
• et godt
arbeidsmiljø
med
høy
faglig standard
Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan
utredet med
sikte på en endeligmed
avgjørelse
i saken.
• oversiktlige
arbeidsbetingelser
sommertid
og fleksitid
gjort(rådgiver)
offentlige selv om søkeren har bedt om ikke å bli
blir både
prosessuelle
og materielle
• lønnI alle
ettersaker
Statens
regulativ
etter kvalifi
kasjoner spørsmål
og erfaring: ltr. bli
57-66
utredet.
Utredningsenheten
har også oppdrag for justitiarius, ført opp på søkerlisten, jf. offentleglova § 25 andre ledd.
eller
ltr. 67-75
(seniorrådgiver)
dommerne iog
direktøren.
I tillegg skalsom
det innebærer
fremover bygges
• medlemskap
Statens
pensjonskasse,
gode lånemuligheter
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved
og opp
gunstig
pensjonsordning
utredningskapasitet
for avdelingene i Høyesterett.
henvendelse til utredningsleder Øistein Aamodt,
• IA-avtale
nestleder Birthe Aspehaug Buset eller
Stillingen som utreder fordrer svært gode juridiske
Nærm.
opplysninger
ved sivilombudsmann
Arne Fliflet, kontorsjef
Eivind Chirsti
SveumErichsen Hurlen på telefon 22 03 59 00.
nestleder
kvalifikasjoner,
herunder
gode eksamensresultater.
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Berg, Sigurd Kolbjørn,
dommerfullmektig,
Sunnhordland tingrett
Bergh-Jacobsen, Sissel, advokat,
Advokatfirmaet NorJus
Emberland, Marius, advokat,
Regjeringsadvokaten
Helland, Gjertrud Synnøve,
advokat, Veidekke Entreprenør
AS
Hellenes, Ingvill, advokat, Ernst
& Young Advokatfirma AS
Holte, Guri Løkken, seniorrådgiver,
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
Jarbø, Andreas, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
Johnsen, Maiken Schønningsen,
advokat, Barentz Advokat AS
Kierulf, Haakon Utne, advokat,
Advokat Haakon Utne Kierulf
– Boligmegleren AS
Melsbø, Maren Johannessen,
advokat, Advokatfirmaet Finn AS
Midbøe, Anders, advokat,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Pind, Cecilie Dahl-Jørgensen,
advokat, Protector Forsikring ASA
Ree, Erik Faye, advokat,
Advokatfirmaet Salomon
Johansen AS
Resen-Fellie, Gunhild, advokat,
Advokat Gunhild Resen-Fellie
Rosenvold, Ronny, advokat,
Arntzen de Besche
Advokatfirma AS
58
Røsland, Marit Berger, advokat,
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Stige, Ole Petter, advokat,
HELP Forsikring AS
Trondsen, Kristine, advokat,
KPMG Law Advokatfirma AS
Venger, Harald G., Lagdommer,
Borgarting lagmannsrett
Nye medlemmer i Juristforbundet
Blakstad, Nicolai, advokat/
avdelingssjef, HELP Forsikring AS
Syvertsen, Jon Christian Ceccaroli,
advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Schjødt AS
Nye studentmedlemmer i
Juristforbundet
Aftret, Ole Andreas, Universitetet
i Tromsø
Arabinare, Janet,
Folkeuniversitetet Midt-Norge
Brodersen, Hanna, Universitetet i
Bergen
Brokerud, Jeanette Granvoll,
Universitetet i Bergen
Buvarp, June, Universitetet i Oslo
Dahl, Ingjerd, Universitetet i Agder
Eielsen, Tine, Universitetet i Agder
Erdvik, Christina, Universitetet
i Agder
Granbo, Bo Alexander,
Haukli, Andreas, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Hemminghytt Johnsen, Ida,
Hjelmberg Tiseth, Sara,
Hossainali, Rokaya, Universitetet
i Bergen
Hussain, Temour, Treider AS
Jacobsen, Ragnhild Fleten,
Universitetet i Agder
Meland Kmutsen, Morten,
Universitetet i Bergen
Moe, Kristin Bjørlo, Universitetet
i Bergen
Mortensen, Oda, Universitetet
i Tromsø
Myrnes, Oda Eikeland,
Onstad, Ann-Karina, Universitetet
i Oslo
Piene, Kaja, Universitetet i Oslo
Reinsnes, Simon, Universitetet i
Tromsø
Reksten Løvli, Tom Andre,
Folkeuniversitetet Midt-Norge
Saeme, Jonas, Universitetet i Oslo
Skjelten, Åse Karoline,
Stolpestad, Jarand, Universitetet
i Agder
Søvik, Henrik, Universitetet i Oslo
Varhaug, Simen, Universitetet
i Agder
Wedum, Simen Gjestvang,
Universitetet i Tromsø
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier cl@jus.no
Visepresident:
Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.com
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Susanne Eliassen
susanne.eliassen@hel.oslo.kommune.no
Christian Zimmermann
christian@psykologforeningen.no
Inger Kjersti Dørstad (møtende varamedlem)
inger.kjersti.dorstad@domstol.no
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
lucie.berge@gmail.com
Sverre Bromander (Juristforbundet – Stat)
sverre.bromander@politiet.no
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune)
frank.gronas@trondheim.kommune.no
Vegard Lauvdahl (Juristforbundet-Student)
vegard.lauvdahl@gmail.com
Ingjerd Thune (Juristforbundet –
Dommerforeningen) ingjerd.thune@domstol.no
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.no
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg msh@jus.no
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
juristforbundet-post@jus.no
Medlemsguide
Forsikring – medlemstilbud
Juristforbundet Forsikring
Nettportal: www.juristforbundet.no/forsikring
Telefon: 23 11 33 11
E-post: forsikring@juristforbundet.no
Bank – medlemstilbud
Danske Bank
Nettportal: www.danskebank.no/juristforbundet
Telefon: 05550
E-post: 05550@danskebank.no
Juristforbundets advokatkontor
advokat@juristforbundet.no
www.juristforbundet.no/advokatkontoret
Sentralbord 40 00 24 25
Lønnsstatistikk/lønnskalkulator
www.juristforbundet.no/lonnskalkulator
Juristkontakt
Redaksjonen:
omg@jus.no
Mobil 482 48 352
Annonser:
perolav@07.no
Mobil 918 16 012
Jobbmarkedet
juristkontakt.no/Jobbmarked
Juristenes Utdanningssenter
jus.no
Sentralbord 40 00 24 25
Kurs for tillitsvalgte
Ny som tillitsvalgt
Kurstittel:Ny som tillitsvalgt
– introduksjonskurs
Målgruppe:
Fra:
Til:
Sted:
Tillitsvalgte i statlig sektor
Mandag 13. april 2015 kl. 11.00
Onsdag 15. april 2015 kl. 14.00
Støtvig hotel, Larkollen
Kursnummer:2015656
Påmeldingsfrist: 5. mars 2015
Dette kurset er obligatorisk for alle tillitsvalgte i staten
og skal i utgangspunktet gjennomføres før man kan
delta på de andre kursene.
Kurset har som mål å gjøre deg tryggere i rollen som
tillitsvalgt. Tillitsvalgte som er trygge i rolleforståelsen
er bedre i stand til å oppdage og gripe fatt i ulike
problemstillinger som berører medlemmene, og bedre
egnet til å delta aktivt i gode prosesser. Dette krever
kjennskap til avtaleverk, organisasjonsforståelse,
Juristforbundets politikk, bevissthet på egen rolle og
relasjoner overfor øvrige parter.
Kurset vil gi deg en introduksjon til Hovedavtalen og
Hovedtariffavtalen som er viktige avtaler i din rolle
som tillitsvalgt. Vi gjennomgår avtalenes formål og
intensjon, former for medbestemmelse, virkeområde,
klargjør partsforholdet og partenes rettigheter og
plikter, sentrale og lokale forhandlingsordninger, samt
gjennomgang av lønnssystemet. I tillegg gir kurset
deg kjennskap til Juristforbundets og Akademikernes
organisasjonsoppbygging og politikk.
Totalt sett vil kurset bidra til å trygge deg som tillitsvalgt
slik at du kjenner din rolle og hvilke arenaer du spiller
på med hvilke virkemidler.
På dette kurset er det reservert fem plasser for
medlemmer med arbeidsgiveransvar.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Kurskalender 2015
Forhandlingsteknikk – kursnummer 2015652
22.-23. januar, Støtvig Hotel, Larkollen
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Endringsprosesser i offentlig sektor – kursnummer 2015650
5.-6. februar, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal sektor og Spekter-Helse.
Det vil bli satt opp et tilsvarende kurs 2. halvår. Dato og sted bekjentgjøres senere
Tariffkonferanse – kursnummer 2015664
5.-6. mars, Scandic Hotel, Fornebu
Arbeidsrettslige temaer I – kursnummer 2015654
12.-13. mars, Quality Spa og Resort, Son
5 plasser avsatt til ledere
Ny som tillitsvalgt – introduksjonskurs – kursnummer 2015656
13.-15. april, Støtvig Hotel, Larkollen
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Tillitsvalgtkonferanse – kursnummer 2015651
4.-5. juni, Farris Bad, Larvik
HTA og lokale forhandlinger i staten
– kursnummer 2015657 (aug.) og 2015665 (sept.)
26.-28. august og 9.-11. september, Sted: bekjentgjøres senere
Forhandlingsteknikk – kursnummer 2015659
24.-25. september, Holmen Fjordhotell
Arbeidsrettslige temaer II – kursnummer 2015660
15.-16. oktober, Quality Spa og Resort, Son
5 plasser avsatt til ledere
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd – kursnummer 2015661
5.-6. november, Sted: bekjentgjøres senere
Kommunikasjon for påvirkning – kursnummer 2015662
Dato og sted: bekjentgjøres senere
Konflikthåndtering – kursnummer 2015663
9.-10. desember, Clarion Hotel Bergen Airport, Bergen
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 915 55 268
KURS