Juristkontakt 2

Transcription

Juristkontakt 2

JURIST
w
w
NR
w
2
.
–
j
u
r
2011
i
45.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n t a k t
Evaluerer
varslervern
Advokatfullmektig
lager nettverk
Ser på resultatet
av Norges EU-avtaler
Datatilsynet glad
for lagringsdebatt
Åsmund Berge på plass i Kollen
Har forberedt
Ski-VM i fire år
o
Aktuelle bøker!
Jan Fougner m.fl.
Omstilling og nedbemanning
2. utgave
Boken behandler de arbeidsrettslige regler som må iakttas ved omstillingsprosesser.
Grensene for arbeidsgivers styringsrett blir analysert, og sentrale tariffestede
normer blir trukket inn. Det gis også en kronologisk fremstilling av nedbemanningsprosessen hvor det pekes på viktige rettslige og praktiske spørsmål partene må
forholde seg til. Andre regler og problemstillinger med særlig praktisk betydning blir
også behandlet, blant annet arbeidstakers pensjons- og trygderettigheter, herunder
adgangen til å endre pensjonsordninger, og de skatterettslige konsekvenser av
sluttavtaler.
Kr 549,Thor Falkanger, Lasse Brautaset og Hans Jacob Bull
Inge Lorange Backer
Scandinavian maritime law, 3rd edition
Naturmangfoldloven
The Norwegian perspective
Kommentarutgave
The book reflects the maritime law as found in
the Nordic countries. The presentation gives a
broad introduction to a modern and updated
maritime law system.
Naturmangfoldloven avløser naturvernloven,
og gjør endringer i en rekke andre lover. Den
nye loven retter seg mot både tiltakshavere,
offentlige myndigheter og miljøinteresserte,
og har derfor betydning for alle som er opptatt av å beskytte og bevare naturen eller ta
den i bruk til menneskelig virksomhet.
All relevant court decisions in Scandinavia
are reported. There are also references to
legal articles, theses etc. with a bearing on
maritime law, published in Scandinavia.
Scandinavian maritime law is based on the
Norwegian book “Sjørett” (7th ed., Oslo
2010).
Kr 649,-
Denne boken gir inngående rede for hva
som ligger i loven og de enkelte bestemmelsene. Boken har også fyldige lov-, doms- og
stikkordregistre som gjør den til et praktisk og verdifullt
hjelpemiddel.
Birger Stuevold Lassen og Are Stenvik
Hans Petter Graver
Kjennetegnsrett, 3. utgave
hva er RETT
Denne boken gir en bred fremstilling av de
norske rettsregler om registrerte og
innarbeidede varemerker. Den behandler også
reglene om navn, firma og forretningsnavn
som brukes som kjennetegn for varer eller
tjenester. Bokens to tidligere utgaver er gitt
ut under navnet «Oversikt over norsk
varemerkerett».
Retten beskytter individet mot overgrep,
samtidig som den legitimerer samfunnets
maktutøvelse. Boken drøfter hvordan retten
får sin autoritet, forholdet mellom juss og
politikk og juristenes særlige ansvar som
hevet over retten.
Kr 749,-
Boken dekker den nye varemerkeloven som
trådte i kraft 1. juli 2010. Samtidig er boken
utvidet til å dekke også annen lovgivning
som omhandler kjennetegn.
Dette er en viktig bok som tegner bildet av
alle rettens aspekter og som viser at hva
som er rett blant annet blir bestemt
gjennom juristenes utøvelse av den.
Den vektlegger juristenes rolle og
samfunnsansvar.
Kr 699,-
Kr 179,-
Kjøp bøkene i bokhandelen eller
• På tlf 24 14 76 55 • På fax 24 14 76 56
• E-post: bestilling@universitetsforlaget.no
• Internett: www.universitetsforlaget.no
Innhold
5
Leder
6
Åsmund Berge
6
12
Siden sist
14
EU-avtaler
19
Varslervern
22
Nettverk
24
Færre i fagforeninger
26
Datatilsynet
30
Arbeidslivet
32
Magne Skram Hegerberg mener
33
Fagartikkel – sluttpakker
35
Fag / Meninger / Debatt
– Kai Krüger
– Willy Nesset
– Jørgen Agder
41
Stilling ledig
46
Nytt om navn
”
Åsmund Berge
Endelig er Ski-VM i gang for
VM-advokaten.
14
Europa
19
Ombud
22
Nettverk
26
Personvern
Fredrik Sejersted leder utvalg som
ser samlet på Norges EU-avtaler.
Varsler Per-Yngve Monsen ønsker
et eget varslerombud.
Advokatfullmektig Magnus Buflod
vil lage nettverk.
Møt Veronica Mikkelborg og de
andre juristene i Datatilsynet.
Vår rapport vil være den første gjennomgangen
av alle avtalene sett i sin helhet og hvordan det
har fungert, for Norges del og for EUs
Fredrik Sejersted på side 14
dnbnor.no
Som medlem i Juristforbundet får
du bankens beste betingelser.
• Kr 0,- for varekjøp i Norge og utlandet med Visa og MasterCard*
• Vår beste boliglånsrente
• BLU – Boliglån for Unge (18-34 år) med egen “Akademiker-rente”
• Egen Sparekonto Akademiker
Les mer om dine medlemsforedeler på dnbnor.no/akademikerne
*Valutapåslag ved bruk i utlandet er 1,75 %.
EU og juristene
F
E
redrik Sejersted, som nå
leder en utredning om
Norges erfaring med EØS,
mener det har vært altfor lite
oppmerksomhet rundt det
løpende forholdet Norge har
utviklet til EU etter folke
avstemningen i 1994. I denne
utgaven kan du lese et intervju
med Sejersted og se oversikten
over Norges viktigste avtaler
med EU. Og det dreier seg om
langt flere enn EØS-avtalen og
Schengenavtalen.
N
oen stikkord er Europol,
Eurojust, Europeisk
arrestordre, Cepol, Prüm,
Eurodac, Frontex, Dublinavtalene, Lugano-konvensjonen,
avtalte prosedyrer for politisk
dialog, rammeavtale om
deltakelse i EUs sivile og militære
krisehåndteringsoperasjoner,
avtale om deltakelse i EUs
innsatsstyrker, avtale om
deltakelse i Det europeiske
forsvarsbyrået osv osv. – Selv
jurister blir nok overrasket når de
ser rekken av andre avtaler som
til sammen utgjør vårt
EU-forhold, sier Sejersted.
uropeisering av norsk rett er
velkjent, men Sejersted
mener EU-rettens inntog i norsk
rett har gått «forbløffende greit
og friksjonsfritt» – til tross for at
det må karakteriseres som et
paradigmeskifte. Nærmere 150
norske lover inneholder i dag
EU/EØS-rett, og det samme
gjelder nærmere tusen
forskrifter. – EU-retten er inntatt
i norsk rett ved politiske vedtak i
storting og regjering, men
deretter er den gjennomført av et
effektivt forvaltningsapparat,
profesjonelle domstoler, de
juridiske fakultetene og private
advokater, som har oppdatert
seg på EU-rett og er helt på
høyden med kolleger for
eksempel i EU-land som Sverige
og Danmark, sier Sejersted. Han
peker også på det arbeidet som
norske direktorater og tilsyn gjør
med EU/EØS-retten.
U
tvalget skal ikke utrede
alternativer til EØS. Derfor
har El & It-forbundet, Fagfor
bundet, Bondelaget og Nei til EU
har gått sammen om «Alterna
tiver til EØS”-utvalget under
ledelse av Nei til EU-leder
Sigbjørn Gjelsvik. Det er grunn til
å tro at en ny debatt om forholdet
til EU når Sejersted-utvalget
kommer med sin rapport.
U
ansett ståsted i en eventuell
EU-debatt er det ikke
vanskelig å være enig med
Fredrik Sejersteds i at det er på
tide med debatt i offentligheten
om regelutviklingen i EU mens
den pågår. For som juss
professoren påpeker, oppdager
vi i Norge EUs vedtak først når de
senere skal inntas i EØS - ofte
flere år etter. Derfor handler en
ny debatt om mer enn bare ja
eller nei til EU eller EØS. Les
intervjuet med Sejersted og om
debattene som skal arrangeres
lenger ut i dette bladet.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
omg@jus.no
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
omg@jus.no
Journalist:
Henrik Pryser Libell
hpl@jus.no
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
dhamme@online.no
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
inge.martinsen@07.no
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 14. mars 2011.
Redaksjonen avsluttet
15. februar 2011.
Juristkontakt arbeider
etter redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Ski-VM
Kollen
Under elleve renndager er han
i disse dager på plass i Holmenkollen som vertskap for VIPgjester fra hele verden, men
prøver noen å snylte på VMlogoen må han rett ned på
advokatkontoret. Åsmund Berge
er advokat og styremedlem
i Ski-VM i Oslo. Som eneste
jurist i styret har de juridiske
spørsmålene falt på Berge.
Tekst: Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
6
Juristkontakt 2 • 2011
advokaten
”
Du kan vel si at alt
som gir penger i kassa
har vært mitt felt
7
”
Ski-VM i Norge blir
først helt vellykket når
norske utøvere kjemper
i toppen i de fleste grener
– Vi kan ikke ha en dårligere målsetting enn at dette skal bli tidenes beste
VM. Norge arrangerte jo verdens beste ski-VM til da i 1966, 1982 og 1997
- og verdens beste vinter-OL til da i
1952 og igjen i 1994 da Samaranch
kalte Lillehammer-OL «the best
games ever», sier Åsmund Berge,
advokat og styremedlem i Ski-VM
2011 AS.
Berge er blant de to styremedlemmene Oslo kommune har utpekt, og
advokaten er neppe tilfeldig valgt;
som advokat har han jobbet med
idrett og sponsorkontrakter i over 15
år, helt siden Berge var med å arrangere «the best games ever» i Lillehammer. Der jobbet han i fire år som
advokat i LOOC, i stor grad med å
sikre avtalene som skulle på plass.
Etter Lillehammer-OL har han
«deltatt» i flere arrangementer, og
ikke bare innen idrett. Han var involvert i de statlige prosjektene Tusenårsskiftet Norge 2000, Hundreårsmarkeringen Norge 2005 og Bergen
og Stavangers år som europeiske kulturbyer. Berge deltok også i Kulturdepartementets arbeid med å vurdere
Tromsøs OL-søknad og Fotballforbundets EM-søknad. Søker Norge OL
igjen, må man regne med at Berge er
med i bakgrunnen.
– Men mener du det er Oslo som
skal søke vinter-OL?
– Min oppfatning er at Norge
igjen skal søke, og forhåpentligvis få
avholde vinter-OL på et tidspunkt.
Men som rådgiver for Kulturdepartementet uttaler jeg meg ikke om by og
år. Andre må velge tid og sted. Men at
Norge bør arrangere OL, det må være
helt klart, svarer han lurt.
Han vet hva han snakker om. Som
jurist og advokat har han levd i
8
Foto: Stian Broch
idrettsverdenen i en årrekke, med
oppdragsgivere som Norges Skiforbund, en rekke andre særforbund og
med sentrale verv i Norsk Idrettsjuridisk Forening.
– Idretten er jo blitt mer kommersialisert de senere årene, og med det
følger et behov for profesjonalisering.
Man kan vel si at idretten er blitt en
«lekegrind» også for advokater. Vi har
medlemmer fra mange advokatfirmaer der idrett og jus er blitt et tema
etter hvert. Det er mange advokatfirmaer som driver litt med det, men
foreløpig få som har spesialisert seg,
sier han.
Juristen i styret
En viktig del av denne «juristifiseringen» av idretten, er regulering av
kommersielle rettigheter og utnyttelsen av disse. Det er blant annet slike
saker, mellom Skiforbundet og utøvere, Berge har jobbet med.
I tillegg til advokatpraksisen, er
han også deltidsansatt i Idrettsavdelingen i Kulturdepartementet. Og styremedlem i Ski-VM. Som regel deler
han arbeidstiden mellom departementet og sin egen
advokatvirksomhet.
– Men den siste tiden har nok mye
tid medgått til VM, vedgår Berge.
VM på Ski i Oslo går av stabelen i
disse dager, 23. februar til 6. mars, og
har vært planlagt siden Oslo vant
arrangementet i 2006 i konkurranse
med Val de Fiemme i Italia og Zakopane i Polen.
Oslo kommune utnevnte Berge til
styret for Ski VM i 2007, sammen
med tidligere ordfører Per Ditlev
Simonsen. Styret ledes av tidligere
DNB NOR-sjef Svein Aaser og andre
styremedlemsnavn er TV- og reklamekjendis Arne Hjeltnes og generalsekretærene i Skiforbundet og
Skiforeningen.
I nesten fire år har de holdt på
med forberedelsene til kjempearrangementet som det nye Holmenkollen
er blitt ferdigstilt for. Selve arrangementet gjennomføres i praksis av en
stab på vel 30 ansatte – med hovedkontor på 7. juniplassen utenfor
Utenriksdepartementet – og av 2200
frivillige.
Det er Norges Skiforbund og Oslo
kommune som er tildelt verdensmesterskapet, med ansvar for henholdsvis
arrangementet og anlegget. Men gjennomføringen av mesterskapet er tillagt Ski-VM 2011 AS, som er eid av
Skiforbundet og Skiforeningen (som
driver av Holmenkollen-anleggene)
med henholdsvis 60% og 40%
eierandeler.
Som eneste jurist i styret faller de
fleste juridiske spørsmålene på
Åsmund Berge.
”
– Hva slags juridiske oppgaver ligger i gjennomføringen av Ski-VM?
– I første rekke er det de inntektskapende avtalene Ski-VM inngår
som er mitt domene, men i tillegg
kommer avtaler om kjøp av varer og
tjenester, forklarer Berge.
– Du kan vel si at alt som gir penger i kassa har vært mitt felt, da dette
er viktig fordi arrangementet skal
være selvfinansierende; her finnes
ingen offentlige garantier for dekning
av underskudd.
I praksis betyr det blant annet
sponsoravtaler. Hovedsponsorene er
Statoil, DNB NOR og Aker. Rent formelt er det Den europeiske kringkastingsunion som inngår de største
sponsoravtalene, men med bistand fra
Ski-VM når det gjelder de store norske sponsorene.
Northug er trekkplaster
– TV-rettighetene, og øvrige kommersielle rettigheter til Ski-VM, er solgt
av Det internasjonale skiforbundet/
FIS til den Den europeiske kringkastingsunion/EBU, som på sin side skaffer sponsorer. Det har vært viktig for
oss å få med de mest fremtredende
norske selskapene som sponsorer til
et norsk arrangement, sier Berge, og
vedgår at det ikke er tilfeldig at det er
mange norske sponsorer.
– Det har dermed sikret oss betydelige inntekter både i form av penger og leveranser av nødvendige varer
og tjenester.
Andre juridiske oppgaver har
blant annet vært å søke beskyttelse av
varemerker som for eksempel
«OSL2O11», avtaleinngåelser rundt
VM-minnemynten i sølv, samt flere
slike små og store avtaler som hører
til et arrangement. Ikke minst gjelder
det også avtalene som regulerer de
betydelige kostnadene på mer enn
180 millioner kroner som medgår til
Ski-VM.
Det er nemlig ikke få varer og tjenester et ski-VM skal kjøpe inn, fra
VM-sang og sceneshow i Oslo sentrum
til produksjon og transport av snø.
Jeg vet ikke om en
annen nasjon som har
sin identitet så knyttet til
én idrettsgren
VM på ski 2011
Sted: Oslo (Holmenkollen)
Tid: 23. februar – 6. mars
• Det arrangeres konkurranser i
21 øvelser innen hopp, kombinert
og langrenn.
• 650 utøvere fra mer enn 60 nasjoner, 1800 pressefolk, minst 300 000
tilskuere og flere hundre millioner
TV-seere forventes.
• Arrangeres av Ski-VM 2011 AS,
som er eid av Skiforbundet (60%)
og Skiforeningen (40%), med ca.
30 ansatte og 2 200 frivillige. Styreleder er Svein Aaser. Arrangementet
er selvfinansiert med sponsorinntekter og billettinntekter, samt
bidrag fra Det internasjonale
skiforbundet/FIS.
Åsmund Berge
Dels praktiserende advokat i egen
virksomhet, dels seniorrådgiver
i Kulturdepartementets
idrettsavdeling
Cand. jur: 1982, advokat 1988
Aktuell: Sitter i styret for Ski-VM
2011 AS
Juridisk karrière: Finansdeparte
mentet 1982-1984, Norske Shell
1984-1997, LOOC 1990-1994,
1997-2002 Thue & Selvaag,
2002- Advokatfirmaet Åsmund
Berge), 2008- Kulturdepartementet/
Idrettsavdeling
Idrettskarrière: 44 basketballsesonger.
Startet i Sandvika Basketballklubb, og
har spilt 54 landskamper
9
Åsmund Berge og arrangørene er glade for den kalde vinteren i år, men bekymringen er tett tåke.
– Vi begynte å produsere snø i
Sørkedalen allerede tidlig i vinter og
kjørte den til anlegget, forklarer
Berge.
Han og medarrangørene er sjeleglade for den kalde vinteren i år, som
gjorde arbeidet lett for snøkanonene.
Men de var tilsvarende skuffet over
nordavinden som hindret isen fra å
legge seg over Oslofjorden, til tross
for «Sibirkulde».
– Med islagt fjord ville vi hatt
mindre fare for tåke i Holmenkollen,
sier VM-advokaten.
Etter at snøen var i havn, har hans
største bekymring vært faren for tåke
og at norske skiløpere ikke skal prestere blant de aller fremste.
– Et ski-VM i Norge blir først helt
vellykket når norske utøvere kjemper
i toppen i de fleste grener.
– Da Northug slett noe, var vi
opptatt av det. Et ski-VM uten
Northug ville ikke vært det samme.
Mannen er jo et trekkplaster uten
like.
Nytt skianlegg
Og nettopp dette, å skaffe gode utøvere, kaller han Skiforbundets viktigste oppgave i arrangementet. Oslo
kommunes viktigste oppgave er å
bygge og finansiere anleggene
10
”
Jeg tapte mye vin
og enda mer ære.
Jeg har heller aldri hatt
så vondt i knærne
– Det har de gjort til gagns, sier
han.
– Ja, men med svære budsjettsprekker
– Finansieringen av anleggene er
ikke vårt bord, men jeg synes pressedekningen av kostnadsoverskridelsene
har vært urettferdig hard. For det første er det ikke bare bakken som har
kostet, det er hele anlegget, inkludert
gjenoppbyggingen av Midtstubakken.
Til sammen har det kostet 1, 8 milliarder kroner, sier han.
– Det er mange penger, men det er
meget vel anvendte penger. Ikke bare
har det muliggjort Ski-VM nå, men
pengene og anleggene sikrer Holmenkoll-rennene de neste 30 årene, minst.
Hopprennet i Holmenkollen de senere årene er gjennomført med dispensasjon fra FIS, fordi bakken var utdatert, og en opprustning av bakken var
derfor helt nødvendig. Oslo kommune fortjener stor honnør og takk for
innsatsen i form av så mange penger
for å holde tradisjoner og «arvesølv» i
live, sier han.
Staten har også bidratt, med mer
enn 100 millioner.
– Holmenkollen er dermed forvandlet til verdens fremste skianlegg
for nordiske grener og forventes fortsatt å tiltrekke seg én million besøkende i året. Til sammenlikning kostet en stasjon på Drammensbanen,
Lysaker, så mye som 1, 2 milliarder å
ruste opp. Hvor mange turister besøker Lysaker stasjon i året? Jeg vet ikke
om en annen nasjon som har sin identitet så knyttet til én idrettsgren og
ett idrettsanlegg som Norge, sier han i
«forsvaret» mot kritikk av pengebruken i Holmenkollen.
Utøver og anlegg er én ting, og
utfordring nok. Men Ski-VMs organisasjon har forberedt seg på alt fra evakuering av publikum til hva man gjør om
det skulle bli stans i t-banetrafikken.
– Hva med risikoen for et
terrorangrep?
– Man må være – og er – forberedt
på også dét, men erfaring viser ingen
overhengende fare for terror, sier Berge
og mener arrangørene har tenkt på alt.
Standby under VM
Med et særlig ansvar for jussen, ikke
minst for inntektsbringende avtaler, er
det likevel ikke terror og tåke som er
hans fremste bekymring under mesterskapet, men hvordan det går økonomisk under og etter avviklingen.
– Budsjettmålet er 200 000 solgte
billetter, og dessuten må enhver avtaleforpliktelse oppfylles for å sikre inntektsmålene, om lag 80 millioner kroner i billettinntekter og vel 35 millioner
i kommersielle og andre inntekter, i tillegg til omtrent 65 millioner i avtalefestet bidrag fra FIS/EBU, sier Berge.
Selv er han «standby» som jurist
under arrangementet.
– Den største faren er at noen forsøker å utnytte logoen og arrangementet, for eksempel ved piratproduserte
T-skjorter eller ved at bedrifter på en
eller annen måte forsøker seg på «snikreklame» ved å snylte på arrangementet gjennom bruk av Ski-VMs logo,
maskoter og lignende, forklarer Berge.
I så fall må advokat Berge reise
ned fra Holmenkollen til kontoret i
Oslo sentrum for å påtale overtramp
som krenker Ski-VMs rettigheter.
– Jeg planlegger for enhver eventualitet, men antar at vi ikke settes
rettslig på prøve. Vi har sikret oss
godt på forhånd og har jobbet bevisst
for å unngå problemer.
Dermed får sannsynligvis Berge
tid til det styremedlemmer ofte gjør
på slike arrangementer: være vertskap. Han har satt av alle elleve renndager kun til VM-arbeid.
– Vi deltar faktisk som frivillige
også vi i styret. Vi har særlige representasjonsoppgaver. Allerede under prøve-VM for et år siden var jeg vert for
en rekke utenlandske ambassadører.
Stolt
Med trening fra den gang må jeg nok
gjenta «bedriften» og pleie kontakt
med VIPs fra inn- og utland, sier han.
– Er du stolt over å ha bidratt til
Ski-VM?
– Ja, jeg er svært stolt.
– Men selv konkurrerer du ikke på
ski?
– Nei. Min idrettsgren var basketball. Det begynte alt på 60-tallet, og
basketsesongen går som kjent samtidig med skisesongen. Så for meg har
det å gå på ski alltid vært å gå på tur.
– Med rød anorakk, Kvikklunsj og
appelsin, eller?
– Ja, akkurat sånn. Men mener du å
spørre om jeg er medlem av nikkersadelen? Det er jeg ikke. Jeg har gått Birkebeineren én gang, så jeg hører vel
heller ikke til «birkebeinerne», ler han
– Men du har altså gått Birken?
– Det var et resultat av et veddemål. Målet var å gå Birken på under
syv timer. Jeg kom inn på syv timer
ett minutt og tredve sekunder. Jeg
tapte mye vin og enda mer ære, sier
han, smiler litt og legger til:
– Jeg har heller aldri hatt så vondt
i knærne.
NORGES LOVER
1687–2010
Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag fra
Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet,
Universitetet i Oslo.
Norges Lover omfatter samtlige norske lover som
har alminnelig praktisk betydning.
Utfyllende registre og krysshenvisninger bidrar til
å gjøre lovsamlingen brukervennlig.
Den nye utgaven er ajourført per januar 2011
og foreligger i salg fra medio mars.
HOVEDUTGAVE:
ISBN 978-82-450-1115-9 | 820,– inkl. mva.
FINGERMERKER TIL NORGES LOVER 2010:
ISBN 978-82-450-1117-3 | 65,– inkl. mva.
www.fagbokforlaget.no > e-post: ordre@fagbokforlaget.no > ordretelefon: 55 38 88 38
11
Siden sist
Flytter Rettsmedisinsk
institutt
Rettsmedisinsk
institutt blir flyttet
fra Universitetet i
Oslo til Nasjonalt
folkehelseinstitutt
(FHI). Instituttets
styre mente selv
at overflyttingen,
som involverer 90
ansatte, var beste løsning. FHI er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. – UiO har ikke vært noen
god eier, sier instituttets styreleder Egil
Myklebust til UiO-avisen Uniforum, og viser
til at oppgavene har fjernet seg fra forskning til mer og mer produksjon av DNAanalyser.
Statlige tilsyn kan true
rettssikkerheten
Tollvesenet, Konkurransetilsynet, miljømyndighetene og en
rekke andre tilsynsmyndigheter
kan gripe inn i folks og virksomheters hverdag. Det gjør de ved
å gjennomføre kontroller og inspeksjoner, ta beslag, ilegge
store gebyrer, eller ved andre
reaksjoner. Noen av disse reaksjonene har klare likhetstrekk
med straff. Men en rettsvitenskapelig avhandling av Marius Stub tyder på at hensynet
til rettssikkerheten ikke er tilstrekkelig vektlagt i takt med at tilsynene får nye oppgaver
og videre fullmakter, skriver forskning.no.
Statlige tilsyn er ikke underlagt samme krav
som politi og påtalemyndighet når det gjelder rettssikkerhet, påpeker Marius Stub i sin
ferske doktoravhandling. – Her er det behov
for å se på regelverket en gang til. I dag ilegger man straffeliknende sanksjoner etter en
prosess som er utformet med andre formål
for øye, sier Stub til forskning.no.
12
Pris til Juss-Buss
Sier nei til hijab
på dommere og aktorer
Jusstudentenes menneskerettighetspris 2011 gikk
til Juss-Buss,
et rettshjelpstiltak
som yter gratis rettshjelp.
Den drives av
jusstudenter
og får prisen fordi juryen mener de fremmer
menneskerettighetene både ved anførslene
sine i enkeltsaker. «Juss- Buss har bidratt til
å forme en hel generasjon av jusstudenter til
å ta med seg menneskerettighetsperspektivet i juristfaget ut i arbeidslivet», skrives det i
begrunnelsen.
Aps integreringsutvalg vil ikke tillate at dommer og aktor i rettssalene bruker hijab og
andre religiøse symboler eller hodeplagg.
Det foreslåtte forbudet skal ikke gjelde lekdommere, skriver VG. Styret i Domstoladministrasjonen ønsket først et forbud mot at
fagdommere bruker religiøst eller politisk
betingede hodeplagg, men snudde etter høringsrunden i fjor. Det fikk Senterpartiet til å
kreve at justisminister Knut Storberget (Ap)
lar Stortinget sette et felles uniformsregelverk for offentlig sektor. Statssekretær Astri
Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet sa
den gang at de skulle evaluere saken. – Jeg
er enig i at det kan være ting som taler for at
det bør være like retningslinjer i politiet og i
domstolene, sier hun.
Tror datalagring blir dyrt
Hanne Harlem
kommuneadvokat i Oslo
En beregning utført av firmaet Teleplan anslår at prislappen for økt lagring av datatrafikk for å møte EU-direktivets krav vil bli
217 millioner kroner over fem år. Summen
forutsetter at tilbyderne må lage nye systemer for å lagre data, og ikke bygge videre
på de eksisterende. Tallet kom fram i Stortingets høring om Datalagringsdirektivet i
februar, men bransjen tror tallet er for lavt.
– Jeg tviler på at tallene i proposisjonen
holder, sier Torgeir Waterhouse i interesseorganisasjon IKT-Norge til Nationen, og
sammenlikner et vedtak om økt lagringstid
av datatrafikk med «å vedta en åpen sjekk».
I dag lagres IP-adresser i Norge i maksimum 21 dager. EU-direktivet foreslår en
minstetid på seks måneder og et maksimum på to år. Samferdselsministeren tok
under høringen til orde for at myndighetene
skal betale, ikke aktørene eller forbrukerne. Stortinget skal behandle datalagringsforslaget i april.
Tidligere justisminister Hanne Harlem er
ansatt som ny kommuneadvokat i Oslo. I tillegg til å ha vært justisminister i Jens Stoltenbergs første regjering (2000-2001), har
hun også jobbet hos Regjeringsadvokaten og
vært Universitetsdirektør ved UiO. Hanne
Harlem har tidligere erfaring fra Oslo kommune både som medlem av bystyret og som
byråd for barn og utdanning.
– Europa er i ferd med å bli et repressivt kontrollsamfunn
– Den største trusselen mot nettet i
dag? At Europa er i
ferd med å bli et repressivt kontrollsamfunn som vi aldri ville ha kunnet vedkjenne oss for bare ti
år siden, sier advokat Jon Wessel-Aas til
Klassekampen. Wessel-Aas er advokat i
NRK og daglig leder i Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling. I en artikkel
til jubileumsnummeret av Tidsskrift for
Strafferett går han til hardt angrep på norske politikere som han mener lar sentrale
liberaldemokratiske prinsipper forvitre etter terrorangrepene 11. september, særlig
når det gjelder viljen til bruk av telefonavlytting og overvåking på internett. – Vi står
midt oppe i et paradigmeskifte i europeisk
lovgivertenkning. Det finnes stor vilje til å la
normale rettsstatsprinsipper og hevdvunne
liberale rettigheter innskrenkes for en mer
preaktiv strafferett og sterkere kontroll- og
tvangsmidler for staten i kriminalitetsbekjempelsens navn. Det som ble introdusert
som unntakstilstand etter terrorangrepene
11. september, er i ferd med å bli en permanent tilstand, sier Wessel-Aas.
Advokatforeningen:
Utsendte asylsøkerne rett på erstatning
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«USA er den elektroniske datamaskinens
hjemland. Relativt tidlig ble derfor
datamaskinen tatt i bruk for å bedre juristenes
informasjonssituasjon. I dag finner man en
rekke juridiske informasjonssystemer operative
i USA, flere av dem drives rent kommersielt.”
(Vit.ass. Jon Bing peker på behov for
informasjonssystemer også i Norge)
Etter en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som sier
Hellas behandling av asylsøkere er i strid
med menneskerettighetskonvensjonen,
mener advokat Arild Humlen i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg at asylsøkere
som er sendt til Hellas fra Norge har rett på
erstatning fra Norge. – En norsk domstol er
per defenisjon bundet av menneskerettighetsdomstolens standarder. De er ikke bare
retningsgivende, de er forpliktende, sier
Humlen til NRK. Dersom det ikke blir inngått
frivillige ordninger, vil løsningen for asylsøkerne å fremme et søksmål som skal vurderes av en norsk domstol, skriver NRK.
Tror opprør gir masseflukt
Skal lære om homofili
og hatkriminalitet
Justisdepartementet har inngått et samarbeid
med Landsforeningen for lesbiske, homofile,
bifile og transpersoner (LLH). Nå skal norsk politi lære om homofili og hatkriminalitet, skriver
blikk.no. LLH skal ansette en jurist som vil ha
hovedansvar for opplæringen og det vil bli etablert en ressursgruppe bestående av representanter fra politiet, fengselsvesenet og domstolene. Ifølge statssekretær Astri Aas-Hansen er
det blitt avdekket varierende kompetanse hos
politiet hva angår hatkriminalitet mot homofile,
skriver blikk.no.
Den italienske innenriksministeren Roberto
Maroni sier at Italia
trenger hjelp fra EU i
forbindelse med innvandring og har bedt
om at EU’s justis- og innenriksministere
må drøfte «krisen i Nord-Afrika og dens
konsekvenser for innvandring og intern sikkerhet i Europa».
De folkelige opprørene i Tunisia og
Egypt kan ifølge Maroni føre til «masseflukt» av illegale innvandrere til kysten av
Italia og øya Lampedusa som ligger mellom
Sicilia og Tunisia.
– Det er risiko for en virkelig humanitær
katastrofe, sier Maroni ifølge Jyllandsposten.
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
«Når det opprettes svære informasjonsbanker
basert på EDB systemer blir det et spørsmål hva
slags opphavsrettslig beskyttelse forfatterne til
den innlagte informasjonen har. Kan det være
aktuelt å snakke om elektronisk publisering i
forbindelse med oppringbare databanker? Slike
systemer er jo ikke lenger science fiction.”
(Universitetsstipendiat Dag Frøystad om nye
utfordringer innen jus og EDB)
«Effektiviteten i advokatarbeidet kan økes med
en ganske betydelig faktor dersom man benytter
seg av de muligheter som ligger i moderne
tekst-, tall-, og kommunikasjonsprogrammer.”
(Advokat Pål Mitsem arrangerer seminar om bruk
av datamaskiner for advokater)
«Datateknologien spiller en stadig større rolle i
forbindelse med de fleste type kriminalitet. Det
er særlig bekymringsfullt at teknologien gir
bedre muligheter for organiserte kriminelle
miljøer til å effektivisere sin virksomhet
internasjonalt.»
(Justisminister Hanne Harlem oppretter
Datakrimsenter ved Økokrim)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK E T J E N E S T E R T I L OV E R 9 0 S P R Å K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no
Translations
13
Leder gjennomgang
av alle Norges
avtaler med EU
For første gang ses det
samlet på alle Norges avtaler
med EU siden 1994.
Jusprofessor og EU-ekspert
Fredrik Sejersted leder
Europautredningen.
Tekst: Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
– Selv jurister blir nok overrasket når de ser rekken av avtaler som til sammen
utgjør vårt EU-forhold, sier Fredrik Sejersted.
14
”
– Det har vært altfor lite oppmerksomhet rundt det løpende forholdet
Norge har utviklet til EU etter folkeavstemningen 1994, sier jusprofessor,
og leder for Senter for Europarett,
Fredrik Sejersted til Juristkontakt.
Det håper han å gjøre noe med
innen utgangen av 2011. Siden januar
i fjor har Sejersted ledet et regjeringsnedsatt utvalg som utreder Norges
forhold til EU, med fokus på EØS og
Schengen. Blant utvalgsmedlemmene
i «Utvalget for utredningen av Norges
avtaler med EU» (Europautredningen) er fagtunge navn som statsvitenskapsprofessor Frank Aarebrot, økonomiprofessor Karen Ulltveit-Moe,
og FAFO-sjef Jon Erik Dølvik. Europautredningen skal leveres utenriksminister Jonas Gahr Støre før neste
jul og den skal danne grunnlaget for
en mulig stortingsmelding om
Europa-politikken.
Innen den tid skal det, som mandatet tilsier, «foretas en bred og grundig vurdering av politiske, rettslige,
forvaltningsmessige, økonomiske og
andre samfunnsmessige konsekvenser
av EØS-avtalen» og gjennomgås
«erfaringene med Schengen og øvrige
samarbeidsordninger med EU».
Sistnevnte begrep inneholder mer
enn de fleste tenker over.
– Selv jurister blir nok overrasket
når de ser rekken av andre avtaler
som til sammen utgjør vårt EU-forhold. Det inkluderer Schengen-avtalen, Eurojust, Europol, Eurodac (fingeravtrykkregisteret), Frontex og
Dublin-avtalen, for bare å nevne
noen, sier Sejersted til Juristkontakt.
– Vår rapport vil være den første
gjennomgangen av alle avtalene sett i
sin helhet og hvordan det har fungert,
for Norges del og for EUs, sier han.
Jurister i førersetet
– Er det typisk at det sitter en jurist
både som leder og nestleder for et
slikt utvalg?
– Det er nok tilfeldig at både leder
og nestleder er jurister, men det er
neppe tilfeldig at jurister står sentralt
Selv jurister blir nok
overrasket når de ser
rekken av andre avtaler
som til sammen utgjør
vårt EU-forhold
i en slik utredning. Rammen for Norges tilknytningen til EU er jo rettslig.
Alle avtalene er omfattende og i sin
natur veldig juridiske. Det er vel ikke
for mye å si at jurister utgjør en stor
del av de som daglig beskjeftiger seg
med forholdet til EU.
– Utvalgets perspektiv på utredningen er imidlertid ikke strengt juridisk. Det er ikke utvalgets oppgave å
tolke EU/EØS-reglene. Vi skal ikke
bedrive rettsdogmatikk, men analysere hvordan avtalene fungerer, og hvilke konsekvenser de har for det norske
samfunnet, sier han.
Sejersted håper Europautredningen han leder kan berede grunnen for
det han kaller en mer opplyst debatt
om Europa og Norges forhold til EU.
Han skyr ordet EU-debatt og bruker
konsekvent europadebatt.
– Jeg håper på en europadebatt
som kan basere seg på fakta og forhindre at folk graver seg ned i skyttergravene; enten ja eller nei til EU. Jeg føler
media bare vil ha et klart nei eller ja
fra oss, men vi skal ikke ta stilling til
det, eller om EØS-avtalen er god eller
dårlig og om det finnes alternativer.
Det vi skal lage er en tverrfaglig gjennomgang av Norges forhold til EU
siden Norge sa nei i 1994. På alle disse
årene har debatten så og si vært forseglet, sier han, og føler at utvalget tar
lokket av en kokende gryte når det
gjenoppliver EU-debatten.
– Det er tydelig at det er ønske
blant folk om en ny form for debatt,
sier Sejersted om den store interessen
utvalget serie på ti store debattmøter
har blitt møtt med.
Norges viktigste avtaler
med EU
EØS-avtalen 1992
Schengenavtalen 1996,2000
Avtaler justis- og innenrikspolitikk:
• Europol (politisamarbeid) 2001
• Gjensidig bistand i straffesaker
2003
• Eurojust (påtalesamarbeid) 2005
• Europeisk arrestordre 2006
• Cepol (politiutdanning) 2006
• Prüm (politisamarbeid) 2009
• Dublin-avtalene 2001, 2003
(asylpolitikk)
• Lugano-konvensjonen 2007
(domstoler, m.m)
Avtaler utenriks, sikkerhets- og
forsvarspolitikk:
• Avtalte prosedyrer for politisk dialog 1988, 1995
• Rammeavtale om deltakelse i EUs
sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner 2004
• Avtale om deltakelse i EUs innsatsstyrker 2005
• Avtale om deltakelse i Det europeiske forsvarsbyrået 2006
Andre avtaler:
• Avtaler om deltakelse i EUs
programsamarbeid
• Avtaler på fiskerisektoren
(om kvoter, m.m)
• Avtaler på landbruksektoren
(om markedsadgang, m.m)
• Avtalene om finansierings
ordningen (seneste for 2009-2014)
(Kilde: Fredrik Sejersted/
Europautredningen)
– Så langt har vi arrangert to av ti
møter og det vært fulle saler begge
gangene, forteller Sejersted. Møtene
er åpne, og streames også på utvalgets
hjemmeside. De to første i januar og
februar handlet om folkestyret og
EØS og norsk identitet og Europa.
Neste møte i mars handler om EUretten i norske domstoler. Deltakere
vil blant annet være regjeringsadvokat
Sven Ole Fagernæs og Ingse Stabell
fra Høyesterett.
– Jeg trodde kanskje et tema som
identitet var et smalt emne og forven-
15
utvalget ikke ser på alternativer til
EØS.
– Det er en stor svakhet med mandatet for utvalget at utredningen av
alternativer ikke er med, sier han til
nei-avisen Standpunkt.
Også «motutvalget» planlegger en
møteserie basert på delutredningene i
Sejersted-utvalget.
– Ikke et forskningsspørsmål
Jusprofessor Fredrik Sejersted leder et debattmøte Europa og norsk identitet
på Litteraturhuset i Oslo i februar. Europautredningen arrangerer ti åpne
debattmøter om Norges forhold til EU i løpet av våren, og håper utredningen
vil starte ny og opplyst europadebatt i Norge.
tet ikke nødvendigvis full sal på et
debattmøte om det, sier han.
Men allerede en halvtime før start
var alle sitteplassene i Litteraturhusets store sal fylt.
– Vi måtte avvise ca 100 mennesker i døren, sier utvalgslederen, som
selv leder de fleste debattene.
– Det ble ordentlig folkemøtestemning, med tett luft og høy temperatur. Jeg tror vi har truffet en nerve. Folk er interessert i å diskutere
hva slags forhold vi skal ha til EU.
Bakenfor ligger minnene fra de opprivende stridene i 1972 og 1994, men
samtidig merker vi et behov for å
komme litt videre med en mer
moderne europadebatt. Det handler
ikke bare om ja eller nei til EØS, men
hvordan EØS fungerer og hvordan vi
skal forholde oss til enkeltdirektiver.
Også et nei-utvalg
Utvalget leverer rapporten til utenriksminister Jonas Gahr Støre før året
er omme. Tanken er at konklusjonene
kan fremmes for Stortinget i form av
en europamelding i løpet av 2012.
– Heldigvis er vi ikke bedt om å
utrede alternativene til EU og EØS,
16
sier Sejersted om utvalgets mandat.
Dette var det antakelig strid om
internt i regjeringen, der nei-partiene
SV og SP sannsynligvis ønsket også å
se på alternativer til EØS. Det opprinnelige initiativet til å utrede EØSavtalen kom fra Nei til EU, som ønsker
en debatt for eller imot EØS-avtalen.
Ideen ble deretter tatt opp av utenrikskomiteen på Stortinget, og til sist var
det regjeringen som utnevnte utvalget.
– Fortsatt støtter både ja-siden og
nei-siden utvalgets arbeid, selv om de
nok gjør det med ganske ulike forventninger til hva utredningen vil
kunne føre til, sier Sejersted, som selv
har uttalt at han tilhører ja-siden.
Konflikten rundt det å utrede
alternativene til EØS ble ekstra tydelig da nei-siden i februar i år lanserte
sitt eget «mot-utvalg» som skal se på
nettopp alternativer til EØS. El & Itforbundet, Fagforbundet, Bondelaget
og Nei til EU har gått sammen om
dette. «Alternativer til EØS”-utvalget
ledes av tidligere Nei til EU-leder Sigbjørn Gjelsvik, som forventer at det
blir en ny debatt om forholdet til EU
når Sejersted-utvalget kommer med
sin rapport, men som kritiserer at
Sejersted er uenig i at alternativer til
EØS burde vært på hans bord.
– Alle som har fulgt norsk europadebatt skjønner at alternativer til EØS
ikke er et spørsmål som man kan utrede seg frem til et faglig basert svar på.
Det er et politisk spørsmål. Utvalget
ville vært splittet allerede fra første
dag dersom det var oppgaven, sier han.
Han tror utvalget i så fall hadde
måtte lage tre scenarier: forsette
dagens modell, søke om medlemskap
i EU eller en variant med noe mindre
tette bånd til EU, en såkalt sveitsisk
modell.
– Valget mellom disse er ikke et
forskningsspørsmål, sier han.
Utvalget har rundt åtte samlinger i
året. Faglig er det en sammensatt
gruppe, men Utenriksdepartementet
har i tillegg oppnevnt en referansegruppe for utvalget, med 40 medlemmer. Gruppen omfatter medlemmer
fra de politiske partiene, arbeidslivets
parter, en rekke frivillige organisasjoner, samt ja-siden og nei-siden.
«40-gruppen» har så langt gitt utvalget innspill om EØS-avtalens betydning for norsk arbeidsliv og næringsliv, energisektoren, miljø og klima,
distrikts- og regionalpolitikken, samt
om norsk lobbyvirksomhet i Brussel.
– Utvalget har også en omfattende
kontakt med forskjellige deler av forvaltningen, institusjoner og organisasjoner i samfunnslivet og forskjellige
fagmiljøer - og har fått skriftlige og
muntlige innspill fra en rekke aktører.
Det er også satt ut nærmere 20
eksterne utredningsoppdrag til forskere på forskjellige fagfelt, som skriver delrapporter, forteller Sejersted,
”
som er opptatt av nesten alt de får inn
til utvalget også legges offentlig ut på
nettsidene.
I Brussel har ekspertene også vært.
Hele utvalget hadde i september i fjor
en fire dagers reise til Brussel og Luxembourg, der de møtte de fleste norske institusjoner og aktører i Brussel,
representanter for Kommisjonen og
Rådet i EU, samt EFTAs overvåkningsorgan, EFTA-sekretariatet,
EFTA-domstolen og EU-domstolen. I
tillegg har utvalgsleder Sejersted og
sekretariatsleder Ulf Sverdrup et relativt omfattende reiseprogram, som i
det siste blant annet har ført dem til
Paris, Berlin og Geneve.
EU utreder også
– Vi kommer også til å skrive om
hvordan EØS-avtalen oppleves av
EU. Det er jo en avtale med 31 parter,
tre fra EFTA, 27 fra EU, samt EUkommisjonen selv som part, sier han.
Det gjelder også Liechtenstein,
som han kaller Norges glemte del av
Europa-politikken.
– EU er faktisk i gang med et tilsvarende prosjekt. I desember i fjor
fattet Rådet i EU et vedtak der de
viser til vår utredning, og sier at man
også fra EUs side skal sette i gang en
lignende evaluering av EØS og de
andre avtalene som Norge har.
– Er EUs egen utredning et tegn
på at EU ønsker å si opp
EØS-avtalen?
– Nei, det er det ikke noen tegn til. I
vedtaket fra rådsmøtet uttrykket EU
stor tilfredshet med forholdet til Norge
på alle punkter, både hva gjelder den
generelle gjennomføringen av EU-avtalene, og på særlige områder som energi,
miljø, fisk, sikkerhetspolitikk og nordområdepolitikken, sier utvalgslederen.
– Det eneste punkt der de er misfornøyd er handel med landbruksprodukter. Videre oppstiller Rådet det
gode forholdet til Norge som en kontrast til forholdet til Sveits, som er
regulert gjennom 120 bilaterale avtaler, i et system som EU er svært lite
fornøyd med.
Alle som har fulgt
norsk europadebatt
skjønner at alternativer til
EØS ikke er et spørsmål
man kan utrede seg frem til
– Men om Island går ut av EFTA
og inn i EU – hva vil det ha å si for
EØS-avtalen?
– Vi får se. Det er langt frem dit,
og opinionen på Island er for tiden
ganske sterkt imot EU-medlemskap.
Men dersom Island går inn i EU, vil
det kunne få konsekvenser for EØS,
særlig på den institusjonelle siden.
Materielt sett tror jeg likevel ikke følgene blir store.
Fredrik Sejersted
• Professor dr juris, Leder for Senter
for Europarett ved Universitetet
i Oslo
• Aktuell som: Leder av Utvalget for
utredning av Norges avtaler med
EU
• (Europautredningen)
• Cand.jur: 1993
• Juridisk karriere: 1994-2000 stipendiat ved Senter for Europarett
• 2000-2007 advokat hos Regjeringsadvokaten. Fra 2007 professor,
leder for Senter for Europarett
Utvalget for utredningen av
Norges avtaler med EU
(Europautredningen)
• Ekspertutvalg nedsatt av regjeringen januar 2010 med mandat til å
gjennomgå
• Norges forhold til EU/EØS siden
1994.
• Leverer sin rapport høsten 2011.
• Leder: Fredrik Sejersted, professor
dr juris.
• Nestleder: Liv Monica Bargem
Stubholt, direktør i Aker Clean
Carbon
• Medlemmer: Frank Aarebrot, Lise
Rye, Dag Seierstad, Helene Sjursen,
• Fredrik Bøckman Finstad, Kate
Hansen Bundt, Karen Helene
Ulltveit-Moe,
• Jonas Tallberg, Jon Erik Dølvik og
Peter Arbo.
Ajourføringskurs
onsdag
30. mars
finansdagen
dagskurs med
fokus på viktig
nyheter innen
regelverk og
praksis. endringer
i finansavtalelovens kap 3 og
konsekvenser for
finansnæringen.
• Bankklagenemndas praksis og
tilsynspraksis. Både
mydighetssiden og
kommersielle aktører.
• Implementeringen av
direktiv 2008/48/EF
• Opplysningsplikten og
angreretten
• Oppkjøpsfinansiering
informAsjon/
påmelding:
www.juskurs no/2011054
juristenes utdanningssenter
Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50
www.juskurs.no
17
– I lys av omfanget, har EU-rettens inntog
i norsk rett gått forbløffende greit
og friksjonsfritt
– Der det har oppstått konflikt rundt implementering av
norsk rett, er det ofte mellom jurister, og ikke så godt
synlig ute i den offentlige
debatt, sier jusprofessor og
leder for Senter for Europarett og Europautredningen,
Fredrik Sejersted.
kater, som har oppdatert seg på EUrett og er helt på høyden med kolleger for eksempel i EU-land som Sverige og Danmark, sier Sejersted.
– Viktig er også det arbeidet som
norske direktorater og tilsyn gjør med
EU/EØS-retten. Mange av tilsynene
har en helt sentral rolle i kontrollen
med norsk etterlevelse av EU/
EØS-retten.
”
Han viser til både forvaltningsorganene
med jurister som implementerer EUdirektiver og advokater som utfordrer
både EU-rett og norsk rett i
domstolene.
Det har skjedd en voldsom europeisering av norsk rett de siste tjue årene,
ikke minst gjennom EMK og EØS. Kall
det gjerne et paradigmeskifte. Det er
snakk om omfattende rettsystemer som
griper inn i store deler av norsk rett, sier
han.
– Gjennom EØS-avtalen har Norge overtatt en stor del av EUs lovgivning, acquis communautaire. Dette
er gjennomført i norsk rett. Nærmere
150 norske lover inneholder i dag
EU/EØS-rett, og det samme gjelder
nærmere tusen forskrifter.
Overraskende lett
I lys av omfanget, og det faktum at
Norge ikke er med i EU, har EU-rettens inntog i norsk rett egentlig fungert forbløffende greit og friksjonsfritt, mener Sejersted. Og det kan
man takke blant annet norske jurister
og den norske rettstradisjonen for.
– EU-retten er inntatt i norsk rett
ved politiske vedtak i storting og
regjering, men deretter er den gjennomført av et effektivt forvaltningsapparat, profesjonelle domstoler, de
juridiske fakultetene og private advo-
18
Vår Europadebatt
er ofte forsinket og
forvrengt
På en måte kan man si at det er
jurister som har stått for både den
greie implementeringen og for konfliktene rundt det på en gang, selv om
det er ulike juristgrupper på hver
«side» i sakene.
– Hvilke saker har det oppstått
konflikt rundt?
– Blant annet rundt hjemfallsretten om prinsippene for eierskap til
vannkraftressursene, Norsk Tippings
monopol på pengespill, alkoholmonopolet og alkoholreklameforbudet.
Det har også vært en del markante
statsstøttesaker, som striden om differensiert arbeidsgiveravgift. Men de
fleste rettslige tvistene om EU/EØSrett i Norge når sjelden førstesidene,
sier Sejersted.
– De kan komme opp på de fleste
rettsområder, blant annet offentlige
anskaffelser, arbeidsrett, varemerkerett, avgiftsrett, forbrukerrett og forskjellige sider av næringsreguleringen.
ESA bringer sjelden Norge inn for
EFTA-domstolen for traktatbrudd –
det er bare åtte materielle saker om
dette på 17 år, med «hjemfalls-saken»
som den viktigste.
– Tvister om EU/EØS-rettens virkninger i norsk rett kan komme opp
som alminnelig forvaltningsklage fra
borgere eller bedrifter, eller som klager
til tilsyn og særskilte klagenemnder –
eller det kan klages til EFTAs overvåkningsorgan, eller man kan reise søksmål for norske domstoler, som så kan
be EFTA-domstolen om rådgivende
uttalelse, fortsetter Sejersted.
Han mener den største og mest
berømte EU/EØS-saken i norsk rett
til nå er Finanger-saken, som måtte
opp hele syv ganger for domstolene,
herunder to ganger i plenum i Høyesterett, der det begge ganger ble
dissens.
– Saken gjaldt en jente i Trøndelag
som satt på med en beruset sjåfør og
ble skadet. Etter norsk lov hadde hun
ikke krav på erstatning, men etter
EØS-avtalens tredje motorvognforsikringsdirektiv hadde hun et slikt krav
– og det endte med at hun fikk erstatning av staten fordi man ikke hadde
implementert direktivet korrekt,
oppsummerer Europa-professoren.
Han savner debatt i offentligheten
og media om regelutviklingen i EU
mens den pågår.
– Den danske og svenske Europadebatten mer opptatt av hva som
skjer i EU mens det skjer, mens vi i
Norge først oppdager EUs vedtak når
de senere skal inntas i EØS, ofte flere
år etter. Vår Europadebatt er ofte forsinket og forvrengt. Et hovedformål
med vår utredning er å endre dette og
skape grunnlag for en mer kunnskapsbasert og oppdatert debatt, sier
Europautvalgslederen;
– Det handler ikke bare om ja
eller nei til EU eller EØS, men først
og fremst om hva slags modell for
samarbeid med EU vi faktisk har i
dag, og hvordan vi best mulig kan forholde oss til den.
Siemens-varsleren Per-Yngve Monsen
Etterlyser et offentlig
varslerombud
”
– Lovparagrafene som skal
verne varslere er nærmest
ubrukelige, mener Per-Yngve
Monsen. Varsleren fra
Siemens-skandalen ønsker
seg en offentlig varslingsenhet.
Et offentlig ombud
eller enhet ville hjulpet
meg den gangen
Av Ole-Martin Gangnes
Per-Yngve Monsen er kjent som varsler fra den såkalte Siemens-skandalen.
Selskapet ble etterforsket og politianmeldt for overfakturering av Forsvaret,
samt smøring av personell i det norske
Forsvaret. Monsen ble sagt opp i kjølvannet av varslingen, men fikk medhold i tingretten om at oppsigelsen var
usaklig, samt erstatning. Han har mottatt Zola-prisen og Fritt Ord-prisen for
sin varslerrolle. Han har også gitt ut
boken Muldvarp i Siemens.
I 2007 ble bestemmelser om varsling inntatt i arbeidsmiljøloven, men
Monsen opplever ikke at forholdene
for varslere er blitt særlig bedre.
– Varslerparagrafene er nærmest
ubrukelige. I de store tunge sakene fungerer ikke vernet i det hele tatt. Jeg blir
selv kontaktet av varslere også etter at
paragrafene om dette kom. Det viser
seg at det er menneskene og ressursene
rundt varsleren som betyr mest fortsatt.
Det er når varsling rammer en virksomhet på høyt nivå det blir farlig, sier
Monsen til Juristkontakt.
Han mener et offentlig varslerombud eller varslerenhet kan bedre forholdene og holdningene.
– Jeg stod helt alene da jeg varslet.
Et offentlig ombud eller enhet ville
– Det har ikke vært noen bedring i de
årene varslingsparagrafene har vært
på plass, sier Siemens-varsler
Per-Yngve Monsen.
hjulpet meg den gangen, ikke minst
med informasjon.
– Hva med å bruke et advokatkontor som varslingsenhet og
«mellommann”?
– Et advokatkontor kan være bra i
mange tilfeller, men det er ikke bra
nok som erstatning for en varslingsenhet, mener han.
– Det kan ha en god effekt på hele
samfunnet å ha en enhet som er
aktivt ute og holder foredrag og seminarer i tillegg til å behandle enkeltsaker. Kanskje denne enheten kunne
vært en effektiv opplæring i etikk for
studenter?
Eget varslingsprosjekt
Nylig deltok Monsen på en JuristForum-debatt om varsling og varslervern, i regi av Juristforbundet. Mange
jurister sitter i posisjoner der de får
god kjennskap til mye av det som
foregår i virksomheten de jobber i, og
ifølge en undersøkelse Juristforbundet har foretatt er svært mange jurister opptatt av problemstillinger knyttet til varsling. Både fra et varslersynspunkt og som mottaker av
varslingsinformasjon.
Siden 2007 har det vært bestemmelser om varsling i arbeidsmiljøloven, men Juristforbundets bistandsadvokater kan i likhet med Monsen
fortelle at alle problemer ikke er løst
av den grunn. I de fleste av sakene
forbundet får, er det ikke rutiner for
varsling på den aktuelle arbeidsplassen, og ofte har ikke mottaker av varslingsinformasjon kunnskap om hvordan varslerinformasjon skal håndteres,
opplyses det fra Juristforbundet.
– Kunnskapsnivået om dette er
skremmende lavt. Mange steder er
det heller ikke kultur for å varsle om
problematiske forhold; det er ikke
stuerent i en del virksomheter, sier
Gry Hellberg Munthe, fagsjef for
samfunnspolitikk i Juristforbundet.
Juristforbundet har derfor etablert
et eget varslingsprosjekt under tittelen «Er det mulig å lage et varslervern
som faktisk fungerer?”
Advokatfullmektig Nina Bergsted
i Juristforbundet møter problemstillinger knyttet til varsling i arbeid med
bistand til forbundets medlemmer.
– Forsvarlighetskravet til en varsling er problematisk. Hva er en forsvarlig framgangsmåte for varsling?
Bedømmes for eksempel en jurist som
19
Interessen for varslingsproblematikk er stor blant jurister og Juristforbundet arrangerte nylig et JuristForum om temaet.
(f.v.) møteleder Hans Petter Graver - dekanus ved Det juridiske fakultet i Oslo, Venstres leder Trine Skei Grande, direktør
i KS bedrift Bjørg Ravlo Rydsaa, FAFO-forsker Sissel Trygstad, Siemens-varsler Per-Yngve Monsen, Juristforbundets fagsjef for samfunnspolitikk Gry Hellberg Munthe og Bedriftsjuristenes leder Erik Warberg.
varsler strengere fordi man kan forvente at kunnskapsnivået om lovverket er
høyere? Og hva med vurderingene av
intern eller ekstern varsling? Spørsmålene vi møter i disse sakene er mange.
– Man har vern mot gjengjeldelse
som varsler, men samtidig må arbeidsgiver ha rett til å korrigere. Det skal
dessuten legges til rette for varsling
som en del av HMS-arbeidet. Det siste ser vi at det svikter på i mange tilfeller, sier hun og peker på at det er
nødvendig med et varslervern som
fungerer i praksis.
– Dette handler om både lovregulering og kultur. En lovregulering i bunnen
er nødvendig, men det må også jobbes
med kultur. Mottakere av varslingsinformasjon må kunnskap om hvordan informasjonen skal håndteres. I dag er man
ikke trent til dette. Varslere skal også ha
en veiledning. Her trengs det opplæring,
sier Gry Hellberg Munthe.
– Anonym varsling er også problematisk. Det er vanskelig å love en
20
varsler anonymitet. I mange tilfeller
er det å kaste blår i øynene på folk.
Anonymitet kan være både praktisk
og juridisk uforsvarlig, sier hun.
Kjenner ikke reglene
FAFO-rapporten «Med rett til å varsle
– men hjelper det, og er det lurt?»
evaluerer effekten av varslingsbestemmelsene. I rapporten konkluderes det med at varslingsrutiner har en
positiv effekt, men rapporten bekrefter at «kjennskapen til lovbestemmelsene ikke er overveldende». En relativt stor andel av både ansatte, ledere
og tillitsvalgte kjenner ikke til
lovbestemmelsene.
I arbeidsmiljølovens bestemmelser
om varsling heter det at arbeidsgiver
skal legge til rette for varsling dersom
forholdene i virksomheten tilsier det.
Men en stor andel i FAFO-undersøkelsen har ikke noen varslingsrutiner eller vet ikke om det finnes på
arbeidsplassen de jobber.
– Fire av ti kjenner ikke til reglene
for varsling i arbeidsmiljøloven. Det
er forskjell mellom sektorene; undersøkelsen viser at kunnskapen er lavest
i privat sektor. Kunnskapsnivået om
dette har heller ikke økt de siste to
årene – den perioden loven har virket.
Undersøkelsen viser at de som har
skriftlige rutiner for varsling varsler
oftere enn andre. Den viser også at
varsling som gjelder toppsjefer er
langt tyngre enn annen varsling, forteller FAFO-forsker Sissel Trygstad.
Selv om forskerne kommer til at
varslingsrutiner hjelper, peker de også
på andre trekk som er sentrale, som
ytringsklimaet i virksomheten. Det at
det er stor takhøyde, at det er mulig å
diskutere problemer på en fornuftig
måte, at tålegrensen ikke er for lav. I
rapporten stiller man også spørsmålet
om det kan være slik at det er nettopp
de gode virksomhetene som har etablert gode rutiner og at det dermed
ikke er rutinene i seg selv som hjelper.
Dessuten slås det fast at det helt
klart har noe å si hvem som utfordres;
å utfordre mektige personer i organisasjonen, eller noe som kan skade
organisasjonen, er forbundet med
risiko.
Uten jurist
Venstre støtter Per-Yngve Monsen i
kravet om en varslingsenhet. Partiet
har foreslått å opprette en varslerenhet i Arbeidstilsynet for å bedre varsleres rettsvern.
Venstre-leder Trine Skei Grande
deltok på JuristForum-debatten.
– Jeg har aldri møtt en varsler som
sier at han ville gjort det igjen. Det er
en vekker for meg som politiker, sier
hun.
– Lovteksten må bli mer presis. Når
det gjelder dette med forsvarlig varsling, legges ansvaret for dette på varsleren. Det burde vært etablert en varsler-
”
enhet. Det kunne bidratt til å gjøre
både prosessen og varslervernet bedre.
Hun noterer seg at mange virksomheter har bygget opp gode systemer for varsling, men at ikke alle har
ressurser til å gjøre det.
– Husk at de fleste kommuner
ikke engang har jurist og at de fleste
bedrifter er små.
Venstre har tidligere foreslått at
en varslingsenhet burde ha som mål å
komme i en dialog med involverte
parter, men at den også bør utstyres
med myndighet til å kunne gripe inn i
virksomheter, sørge for oppklaring
rundt de forholdene det varsles om og
at den bør ha sanksjonsmuligheter
overfor arbeidsgiver. Forslaget fikk
ikke nok støtte på Stortinget.
Og temaet er omstridt generelt –
diskusjonen gikk høyt på Stortinget
da arbeidsmiljølovens bestemmelser
ble vedtatt i 2006. Det var blant
Jeg har aldri møtt
en varsler som sier at
han ville gjort det igjen
annet stor uenighet om hvordan
bestemmelsene skulle utformes.
Siemens-varsler Per-Yngve Monsen er ikke i tvil om at noe nå må gjøres med varslervernet. I tillegg til
erfaring fra sin egen sak, har han hatt
kontakt med de som har vært varslere
i de store sakene også de siste årene.
– Det har ikke vært noen bedring i
de årene varslingsparagrafene har
vært på plass.
Jeg ser ikke noen særlig endring i
adferdsmønsteret i de sakene, sammenliknet med min egen sak, sier
han.
EUROPAUTREDNINGEN og FRITT ORD
inviterer til åpent møte i Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo
Tirsdag 8. mars 2011, kl. 19.00–21.00
Tidevannsbølgen:
EU-retten i norske domstoler 1994–2010
Siden 1994 har EU-retten slått inn i norsk rett med voldsom kraft, og utgjør i dag en betydelig
del av det norske lovverket. Dette er en viktig del av den ”rettsliggjøring” som Maktutredningen
har påpekt. Hva er omfanget av EU-retten i norske domstoler? Hvordan har norske domstoler
og dommere taklet utfordringen? Hvilke virkninger kan denne utviklingen få på forholdet
mellom rett og politikk i Norge?
Innleder: Halvard Haukland Fredriksen (UiB), som vil fremlegge en rapport der han gjennomgår og
analyserer alle avgjørelser som er truffet av norske domstoler i EU/EØS-saker i perioden 1994–2010.
Kommentarer fra: Sven Ole Fagernæs (regjeringsadvokat), Siri Teigum (advokatfirmaet Thommessen)
og Ingse Stabel (Høyesterett)
Møteleder: Fredrik Sejersted (utvalgsleder)
Tidevannsbølgen: EU-retten i norske domstoler 1994–2010 er det tredje av 10 debattmøter i serien
Utenfor & innenfor – Norge og EU.
Fullt program finnes på arrangørenes nettsider.
www.europautredningen.no
www.fritt-ord.no
21
Faglig utvikling og arbeid med vilkår i bransjen
Vil etablere nettverk
for ansatte advokater og
fullmektiger i privat sektor
Advokatfullmektig Magnus
Buflod tar initiativ til en
nettverksgruppe som skal
ivareta interessene til privat
ansatte advokater og fullmektiger i Juristforbundet.
– Svært gledelig, sier Juristforbundet-Privat leder Henry
Tengelsen.
Av Ole-Martin Gangnes
I et innlegg i forrige utgave av Juristkontakt beskrev advokatfullmektig
Magnus Buflod det han mener blir
noen svært gode år fremover for
advokatbransjen. Men: «Skal vi oppnå
full effekt av de knallårene vi nå har
foran oss må vi styrke samarbeidet
mellom arbeidstakerne både innad i
firmaene og på tvers», skrev han. Og:
«Tradisjonelt står individuell lønnsdannelse sterkt blant akademikere
generelt og jurister spesielt. Dette
utgangspunktet står fast. En del
spørsmål krever imidlertid også at vi
jobber sammen.”
Nå tar Buflod initiativ til en nettverksgruppe som kan ivareta interessene til privatansatte advokater og
fullmektiger i Juristforbundet.
– Advokater og fullmektiger
utgjør den klart største gruppen av
privatansatte medlemmer i Juristforbundet. Det er naturlig at denne
22
– Mitt mål er å etablere et nettverk
som kan legge til rette for meningsdannelse i et system uten et tradisjonelt tillitsvalgtsapparat på plass, sier
advokatfullmektig Magnus Buflod.
gruppen er representert på linje med
bedrifts- og organisasjonsjurister.
Representativitet handler ikke bare
om antall hoder, men også antall
medlemmer som tilkjennegir sitt syn,
sier han til Juristkontakt.
– Meget spennende
I dag har de ansatte i de største firmaene gjerne valgt kontaktpersoner for
de ansatte, mens det i andre firmaer
er mer uformell organisering. Buflod
ønsker fra dette utgangspunktet å
bygge et nettverk.
– Mitt mål er å etablere et nettverk som kan legge til rette for
meningsdannelse i et system uten et
tradisjonelt tillitsvalgtsapparat på
plass, sier Buflod.
– For meg dreier det seg både om
muligheten til å påvirke hvilke medlemstilbud som bør utvikles og om
muligheten til å gi uttrykk for viktige
saker og synspunkter for ansatte
advokater i privat sektor. Her er det
rom både for faglig utvikling og
arbeid med vilkår i bransjen.
Henry Tengelsen, leder av Juristforbundet – Privat, hilser initiativet
velkommen.
– Styret i Juristforbundet-Privat har
hatt som målsetting å få etablert en
medlemsgruppe for advokater og advokatfullmektiger i privat sektor. De tilbakemeldingene vi har mottatt fra våre
medlemmer har vist at det er et ønske
om å etablere et nettverk blant våre
medlemmer i denne delen av privat
sektor. Det er derfor svært gledelig at
Buflod nå har tatt initiativ til å få organisert disse medlemsgruppene, sier han.
– Det er meget spennende tanker
Buflod her lanserer for gruppens
arbeid. Jeg vil oppfordre alle interesserte til å melde seg til tjeneste, sier
Tengelsen.
Mulig samling før sommeren
Magnus Buflod peker på at mens jurister i offentlig sektor kjemper for ett
mer fleksibelt lønnssystem, har jurister
i privat sektor andre utfordringer.
– Juristforbundets undersøkelser
viser at mange ansatte advokater har
pensjonsordninger på samme nivå
som i dagligvarebransjen. Bare de
M e n in g e r
| Fag | De
batt
Her finner
du både de
juridiske fag
Juristkont
akt oppford
artiklene og
rer
meningsytrin
du har en
mening å ytre alle lesere til å delta.
ger / debatt
Enten du øns
. Både sm
Juristkont
om jus, pol
å og store
akt tar forb
itik
ker å dele
temaer er
ehold om
en fagartikke k og samfunn.
interessan
at svært lan
l med and
te.
ge innlegg
re eller
Innlegg sen
må forkorte Send gjerne med et
des med e-p
foto av deg
s.
ost til omg@j
selv.
us.no
Advokatbra
nsjen
Knallår i ve
Av Magnus
nte for advo
kater
Buflod, adv
okatful
lmektig, For
Dagens Næ
brukeradv
okaten
ringsliv har
den
siste tiden
2010 på 60
personer, noe
fokusert på
som tilsvarer under 4
gode
økonomisk
promille av
e resultate
det totale
antallet juri
r for
ster.
partnersjikt
Bekymring
et i advoka
en fra arbeids
tbransjen. Paral
skyldes ikke
giverhold
bare frykt
lelt er det
for rettssik
pekt på
heten, slik
kerde negative
det anføres,
men også for
konsekven
de krav og
sene
forventnin
ved fallende
ger arbeids
re møter i
giveantall uteksa
et marked
hvor arbeids
mi- kersiden sitte
nerte juriste
tar i førerset
r. Begge for
et.
Tradisjonelt
hold
gir god gru
står individ
nn til optim
uell lønnsdannelse ster
isme
kt blant aka
blant ansatt
demikere
generelt og
e advokater
jurister spe
og
sielt. Dette
fullmektige
utgangspu
nktet står fast
r.
. En
– Jeg vil oppfordre alle interesserte til å melde seg til tjeneste, sier Henry
Tengelsen i Juristforbundet-Privat.
drøyt 15 største firmaene har lagt seg
på lovens maksimale rammer for
skattefavoriserte pensjonsordninger.
Dette er alt for dårlig, sier han.
Buflod forteller at det foregår et
utstrakt samarbeid og informasjonsdeling mellom arbeidsgiverne i de
største firmaene; der både begynnerlønn og andre betingelser diskuteres.
– I denne situasjonen tror jeg
mange ser behovet for mer erfaringsdeling om lønns- og arbeidsvilkår på
tvers av firmaene også blant de ansatte, sier han.
Når det gjelder lønnsundersøkelser i privat sektor, utarbeider Juristforbundet årlige lønnsundersøkelser,
men Buflod mener undersøkelsene
bør utvikles ytterligere.
”
”
Bekymringe
n fra
arbeidsgiver
hold skylde
s
ikke bare fry
kt for
rettssikkerh
eten
spørsmål kre
del
ver imidler
tid også at
jobber sam
vi
men. For eks
empel kan
ikke den enk
elte
Advokat Tho
mas Nordby
bedre pensjon selv fremforhandle
i Arntzen
de Besche
svil
kår.
Dette sten
Advokatfirm
loven for gjen
ger
a har sendt
bekymring
nom
krav
om likebesbrev på veg
handling i
ne av de stør
pensjonsavt
ste advoka
aler.
tfirmaene
til Det juri
fakultet ved
– Blant ann
diske
Universitet
et i pensjon
Konkurran
et i Oslo
sspørsmål
se
(UiO). Nor
det rom for
et er
dby frykter
betydelig forb
Blant annet
usu
i pensjonsspø
nn konkuredring i
ranse om arb
bransjen,
skriver adv
rsmålet er
eidskraften
det rom for
okatfullme
dersom man
betydelig forb
fortsetter å
Magnus Buf
ktig
kutte antall
edring i
lod.
bra
nsje
n,
studieplasse
hvor mange
Tallet på ute
r.
ansatte fort
tilbys en pen
ksaminerte
satt
sjonsordnin
har vært falle
studenter
g begrenset
nde over fler
til lovens min
e år etter
kutt i antall
stekrav på
vilkår. Jeg kan
2 prosent.
studieplasse
Tradisjonelt
vanskelig se
r. Når privatibegrunnes
stordninge
at dette er
usunt for ann
pensjonsord
n nå avvikle
ninger på det
et enn bun
s samtidig
nlinjen. Ska
SSB sine pro
te nivået med
vi oppnå full
som
l
gnoser vise
inntjening
begrenset
effekt av de
r økende
fra arbeids
knallårene
behov for juri
vi nå har fora
give
rsiden.
disk kompet
Resultaten
n oss må vi
e som er pre
anse, vil
imidlertid
konkurran
styr
ke
sam
sentert fra
sen om arb
arbeidet mel
advokatfirm
eidskraften
lom arbeids
aene harmo
ytterligere.
ker
ne
tilta
båd
tanerer imidler
Tall fra NA
e innad i firm
tid dårlig med
V viser en
aene og på
nomsnittlig
tvers, slik at
en slik kara
gjenledighet for
kteristikk.
vi sammen
Konkurran
jurister i
kan sette
se om arbeids
agendaen for
tvinge arbeids
kraften vil
hvilke lønnsgiverne til
og arbeidsvilkår vi vil
å tilby bed
skal være gjel
re
den
bransjen frem
de i
over.
Juri stko ntak
Mange ser behovet
for mer erfaringsdeling
om lønns- og arbeidsvilkår
på tvers av firmaene
også blant de ansatte
– Lønnsundersøkelsen gir et greit
utgangspunkt, men kan utvikles til et
mer finmasket verktøy. Vi som jobber
som advokater må bli bedre til å gi
uttrykk for hvilke resultater vi ønsker
ut av undersøkelsen, slik at vi får relevante data til forhandling av egne
betingelser i nåværende eller neste jobb.
t 1 • 2011
41
Det var i fo
rrige utga
ve av Jurist
Magnus B
kontakt
uflod etterl
yste et styr
samarbeid
ket
mellom arb
eidstakern
både innad
e,
i firmaene
og på tvers
.
– Hvor langt er arbeidet med et
nettverk for ansatte advokater og fullmektiger i privat sektor kommet?
– Jeg har startet arbeidet med å
finne frem til kontaktpersoner i bransjen og håper å kunne invitere til en
nettverkssamling før sommeren. I
mellomtiden håper jeg ansatte i privat sektor som ønsker å bidra med
etableringen eller ønsker å delta i
nettverket tar kontakt.
Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering
- i ett og samme system!
Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder


Advisor er et ledende system
for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer.
Test oss på vår e-post løsning
Spar tid – jobb i riktig rekkefølge
Et produkt med riktig forhold pris/nytte

Start med timeregistrering, og ta senere
i bruk funksjoner for fakturering, e-post,
dokumentbehandling, fristhåndtering,
kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m.
Det skal være unødvendig å sette sammen
løsninger fra flere leverandører
Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger

Våre kunder kjenner oss
telefon: 33 48 43 00
•
advisor@advisor.no
•
www.advisor.no
F
23
L
R
G
Færre fagorganiserer seg
Norges LO-leder Roar Flåthen, Sveriges LO-leder Wanja Lundby-Wedin og Danmarks LO-leder Harald Børsting. Det
nordiske fallet i fagforeningsgrad går spesielt utover LO-organisasjonene og snart kan Norden bevege seg mot en
”norsk modell», der rundt halvparten er fagorganisert. (Foto: Trond Isaksen / LO Sverige / Thomas Tolstrup)
Danmark, Sverige og Finland
har lenge hatt rekordhøyt
antall fagorganiserte, men
kraftige medlemsfall det
siste tiåret er i ferd med å
sende fagforeningene i Norden ned til et norsk nivå. Det
viser en ny analyse fra FAFO.
Det er først og fremst LOorganisasjoner som taper
medlemmer, mens akademikerorganisasjoner vinner.
Av Henrik Pryser Libell
Fagorganiseringen i Norden har falt
kraftig de siste tyve årene, og fallet er
særlig høyt i fagforeningenes «høyborger”: Sverige, Danmark og Finland.
Det viser tall i et nytt FAFO-notat.
De tre nabolandene har tradisjonelt
enn langt høyere i fagforeningsgrad
enn Norge.
24
I Norge er i snitt 54 % av arbeidsstokken organisert i en fagforening
(ca 80 % i offentlig sektor), mens tilsvarende tall i våre nordiske naboland
har vært rundt 75-85%. De siste
femten år har fagorganiseringsgraden
i Sverige, Danmark og Finland falt
med 10-15%, og er nå på rundt 70 % i
alle tre land.
Det nordiske fallet går utover LOorganisasjonene spesielt mens akademikerorganisasjonene har vekst, skriver arbeidslivsforsker Kristine Nergaard i FAFO i notatet.
Nergaard skriver at hvis trenden
fortsetter vil resten av Norden kunne
bevege seg mot en «norsk modell» på
feltet, altså en situasjon der rundt
halvparten er fagorganisert. I offentlig
sektor er tallet langt høyere enn privat, - i Norge hele 80 %.
Europa faller
Tall fra OECD viser at fagforeningsmedlemskap taper terreng overalt i
EU, selv om fallet er størst i nordiske
land, der organiseringen fra før er
høyest i EU. I store EU-land som
Storbritannia, Tyskland, Spania og
Frankrike er ikke fagforeningsprosenten høyere enn henholdsvis 25, 20,
15 og 7 %.
Årsaken til at Danmark, Sverige
og Finland har vært i en fagforeningsliga for seg selv, mener FAFO i stor
grad skyldes de såkalte a-kasse-ordningene landene har. Mens Norge har
hatt en offentlig ordning for arbeidsløshetstrygd siden 1939 (del av folketrygden siden 1970), har danskene,
svenskene og finnene knyttet forvaltningen av arbeidsløshetstrygden til
fagforeningene og medlemskap i
disse.
Følgelig er det kuttingen av bånd
mellom «a-kasser» og fagforeninger de
siste 20 år som er den sannsynligste
hovedforklaring på det kraftige fallet.
Norsk fagforeningsgrad har i samme
periode bare falt med 4 %. A-kasseordningene i Norden er gradvis blitt
frikoblet fra fagforeninger gjennom
flere lovendringer. I Danmark og Finland begynte utviklingen på 1990-tallet, og i Sverige da den borgelige
regjeringen kom til makten.
”
Neste generasjon
arbeidstakere er en
tikkende bombe under
de danske og svenske
LO-organisasjonenet
Akademikerne frem
I Sverige har lovendringene gjort det
langt dyrere å være med i fagforening,
særlig i yrker med høy arbeidsløshet.
Endringer i 2007 førte til en massiv
utmelding av fagforeningene i 20072008, og det var LO og funksjonærforbundene TCO og FTF som tapte
mest terreng, mens akademikerorganisasjonene gikk frem. En stabilisering
i 2009 kan skyldes nedgangstidene, og
FAFO-notatet mener derfor at medlemsfallet kan fortsette i neste
oppgangsperiode.
Endringer i organisasjonsgrad 1995-2008
Organisasjonsgrad i Norden 2008
Sverige – 15
Finland – 13
Irland – 13
Østerrike -12
Tyskland – 12
Danmark – 9
Storbritannia – 6
Italia – 5
Norge – 4
Spania – 2
Frankrike – 1
Island + 6
Island 90
Sverige 71
Danmark 68
Finland 68
Norge 53,3
Norsk organisasjonsgrad
Totalt 53 %
Privat sektor 38%
Offentlig sektor 80%
(Kilde: OECD Employment Statiscitcs /FAFO)
Mindre industri og mer servicenæring, økende bruk av outsourcing og
vikarer og ikke minst en stadig mer
kritisk innstilling til fagforeninger,
særlig blant yngre arbeidstakere, forventes å drive utviklingen.
Neste generasjon arbeidstakere er
nemlig en «tikkende bombe» under
de danske og svenske LO-organisasjo-
nene. Mens organisasjonsgraden i landene er 60-70% hos gruppene over
25 år, er den ikke mer enn 25-30%
blant arbeidstakere under 25 år. Det
er samme tall som norsk nivå, og nok
et tegn på fagfornings-Norden går
mot en norsk virkelighet.
april
Coachende lederskap 5.-6.
Oslo
for kvinnenettverket Justitias Døtre
Hvordan kan du som leder balansere din
ledelseskraft og få økt tydelighet gjennom
coachende lederskap?
I denne workshopen lærer du hva som skiller coaching og
coachende lederskap, og hvordan du kan øke din gjennomslagskraft. Utviklende kommunikasjon og meningsfylt dialog, er
viktige elementer. Coachende ledelse forener tydelighet med
utvikling av medarbeiderne
Utbytte: Gjennom teoretiske innlegg og trening, får du kunnskap
om hva det krever av deg som leder å benytte en coachende
lederskapsstil, og i hvilke situasjoner det egner seg. Nyttige verktøy som kan benyttes i både selvledelse og ledelse av andre.
Kursene har begrenset deltagerantall, og fungerer som workshop der det forventes høy deltageraktivitet. Det vil bli tilsendt
en enkel oppgave i forkant av kurset.
Kursene er del av en serie lederkurs som settes opp med et
halvannen dags kurs pr semester.
Kursene er del av et større tilbud gjennom Kvinnenettverket/
Justitias døtre, og er åpent for alle kvinnelige medlemmer av
Juristforbundet/Advokatforeningen. Juristenes Utdanningssenter
samarbeider med Justitias døtre og vil i fremtiden presenterer
leder- og styrekurs for denne gruppen.
Coachende lederskap.indd 1
Informasjon/påmelding:
www.juskurs.no/2011023
5.–6. april
Juristenes Hus
Husk! Påmeldingsfristen; 8. mars
Juristenes Utdanningssenter
Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
www.juskurs.no
tlf. 22 03 50 50
Prosjektleder Merethe Sunde
mbs@jus.no
Kurskoordinator Ane Hvesser
anh@jus.no
2/11/2011 2:01:30 PM
25
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt omg@jus.no
Personvernjuristene
Hågen Ljøgodt (t.v.) Henok
Tesfazghi, Kim Ellertsen og
Veronica Mikkelborg er fire av
17 jurister på Datatilsynet, som
holder til i tre etasjer i Tollbugata
i Oslo sentrum. Bak til venstre på
loftetasjen ligger møterommet
«Apenes».
26
– Datalagringsdirektivet har virkelig satt i gang en debatt
om personvern. Det er godt å se at så mange er opptatt av
spørsmålene, sier juristene i Datatilsynet.
Av Henrik Pryser Libell
”
Hver for seg har
tiltakene ofte gode
og legitime formål
Han synkroniserer ikke e-post og
kalender med mobiltelefonen, direktør ved Datatilsynets juridiske avdeling, Kim Ellertsen. Bak ham på kontorveggen henger Grunnloven i glass
og ramme, og på bokhylla står blant
annet Offentlighetsloven og Advokatforeningens 100-årsbok sammen med
to romaner av Bjørn Erik Thon.
Boken som slår deg tydeligst når du
kommer inn på direktørkontoret er
imidlertid en stor, svart protokoll med
små gule, grønne, blå og røde lapper i.
– Siden sikkerheten er så viktig for
oss har vi foreløpig ikke prioritert å
legge inn en løsning som lar oss synkronisere kalender med mobiltelefoner, forklarer Ellertsen.
Internkontrollen med datasystemene kaller han stålhard;
– Vi vil jo ikke risikere tilsynets
omdømme ved at noe skulle lekke fra
datasystemene her. Når jobben vår er
å passe på andre og deres behandling
av opplysningene sine, må vi være
ekstra strenge med oss selv.
Avdelingsdirektøren skriver derfor
dagens oppgaver på lapper i stedet for
i Outlook. I dag har han åtte lapper.
– Det er ingen høyteknologisk løsning, men den er praktisk for meg
fordi løse ark og post-it lapper ikke
blir borte, sier Ellertsen, som leder
juristene som skal passe på at heller
ikke personopplysningene dine blir
borte.
Hågen Ljøgodt, Veronica Mikkelborg og Henok Tesfazghi er tre av
dem, og alle er i tilsynet fordi de
mener det har en viktig
samfunnsoppgave.
– Jeg mener vi trenger en sterk
aktør som ser konsekvensene og sum-
Datatilsynet
• Uavhengig tilsynsmyndighet
administrativt underlagt
Fornyings- Administrasjons og
Kirkedepartementet (FAD).
• Etablert: 1980
• Antall ansatte: 37
• Antall jurister: 17 (15 i juridisk
avdeling)
• Budsjett: ca. 30 mill
• Datatilsynet rapporterer til
Stortinget.
Hva gjorde du før lunsj?
Kim Ellertsen
– Dagen starter med gjennomgang
av nye innkomne saker, og et møte
med faglederne i avdelingen hvor
vi gjennomgår sakene som er
kommet inn og fordeler disse. I
tillegg faglige diskusjoner om
aktuelle problemstillinger – særlig
de som skal opp i ledermøtet. Jeg
rakk også å se på noen enkeltsaker
som jeg skulle godkjenne.
Henok Tesfazghi
men av alle de ulike tiltak som iversettes i ulike sektorer. Hver for seg
har tiltakene ofte gode og legitime
formål. Problemet er når summen av
alle disse tiltakene fører til at mer og
mer av tilliten og friheten til borgerne
forsvinner, sier Veronica Mikkelborg
til Juristkontakt.
Stadig viktigere
Veronica Mikkelborg kom til Data
tilsynet fra en jobb i Helse- og
omsorgsdepartementet.
– Jeg tror de aller fleste er enig i at
det er viktig å ivareta den enkeltes
personvern, men jeg merker også
hvor mange som mener at det må
gjøres et unntak på akkurat deres
område. Det gjør Datatilsynets oppgave stadig viktigere, sier hun
Ellertsen er enig.
– Personopplysningsloven er en
generell lov som ligger som en felles
bunn for andre særlover. Et grunnprinsipp er at informasjon ikke skal
lagres lenger enn nødvendig for formålet. Det gjelder særlig sensitiv
informasjon som helseopplysninger,
seksuell legning, medlemskap i fagforeninger og politisk overbevisning.
– Et annet sentralt prinsipp i loven
er at personopplysninger innhentet til
én hensikt, ikke uten videre skal kunne anvendes til andre formål, selv om
det kunne være fristende, sier
Ellertsen.
Han ser det som en viktig oppgave
for Datatilsynet er å påse at person-
– Jeg behandlet en innsynsbegjæring og besvarte en del e-poster og
telefoner. Henvendelsene gikk i
hovedsak ut på å veilede publikum om deres rettigheter og plikter etter personopplysningsloven,
det være seg arbeidstakere som er
bekymret over kontrolltiltak på
arbeidsplassen eller offentlige etater eller advokater som har behov
for råd i konkrete prosjekter.
Veronica Mikkelborg
– Jeg jobbet med en henvendelse
fra en ansatt i en bedrift hvor
arbeidsgiveren hadde foretatt innsyn i e-postkontoen til den ansatte, og så var jeg på et møte med en
stor organisasjon hvor vi diskuterte hvordan de kan bruke personvernfremmende teknologi i sitt
arbeid.
Hågen Ljøgodt
– Jeg behandlet en klage på et
vedtak jeg hadde fattet i en sak
om bruk av kamerateknologi i en
arbeidsrettslig konflikt. Det var de
ansatte som klaget, men jeg så
ingen grunn til å omgjøre vårt
vedtak. Dermed blir saken oversendt Personvernnemnda. Jeg har
også skrevet en uttalelse i en
annen sak, og der ga jeg arbeidstakerne vår fulle støtte i sine innsigelser mot arbeidsgivers planer.
Det gjaldt sjåførene i et transportfirma som motsatte seg innføringen av et system som ville gjort
deres arbeidshverdag fullstendig
overvåket. I tillegg sjekket jeg
naturligvis min Facebook-konto.
27
”
Min arbeidsplass
Det er viktig å gi
armslag for kriminalitetsbekjempelse, men innenfor
en grense som ikke går
utover borgernes frihet
opplysninger kun lagres og behandles
til det formål de er innhentet for.
– Det er for eksempel i orden å
registrere bilskilt ved bomstasjoner
for å sende regning for passeringen,
men ikke for at arbeidsgiveren din
eller skatteetaten skal kontrollere om
du har kjørt firmabilen i privat øyemed, sier han.
Datatilsynet utøver sitt mandat
gjennom tilsyn, behandling av konsesjonssøknader og annen saksbehandling, bevisstgjøringskampanjer og veiledning, ved å delta i samfunnsdebatten, ved å inneha en ombudsrolle,
samt delta i flere tunge
høringsprosesser.
I fjor var det store høringer om helseregistrene, samt en del suppleringer
på lover innen finans og arbeidsliv. Av
saker i den offentlige debatten er det
særlig Datalagringsdirektivet som har
dominert det siste året.
– Direktivet har virkelig satt i gang
en debatt om personvern. Det er godt
å se at så mange er opptatt av det og
at så stor del av befolkningen er enige
i vårt restriktive syn på lagring, sier
Ellertsen.
– Man må avveie hensyn. Det er
viktig å gi armslag for kriminalitetsbekjempelse, men innenfor en grense
som ikke går utover borgernes frihet,
sier Ellertsen, som selv har bakgrunn
både som både politijurist og
statsadvokat.
Juristtelefoner
Andre tema i fokus for Datatilsynets
jurister er arbeidstakeres personvern,
innsyn i helsejournaler og hvem som
skal ha tilgang til dem, lagring av
regnskapsinformasjon, Altinn-løsnin-
28
Kim Ellertsen leder Datatilsynets juridiske avdeling.
gene til Brønnøysundregisteret og
ID-tyverier.
Dette er også tema i mange av de
7-800 juridiske spørsmål Henok Tesfazghi og juristene ved Datatilsynets
«juridiske veiledningstjeneste» får på
telefon per år, i tillegg til 3000 e-poster. Også advokater ringer inn.
– Advokater kan stille de enkleste
og mest banale spørsmål de også. Og
når advokater sliter, er det kanskje
ikke så rart at virksomheter som ikke
benytter advokathjelp kan trå feil,
utfyller jurist Hågen Ljøgodt.
Overvåkningskameraer og fødsels-
nummer er den typen spørsmål som
kommer oftest. Veiledningstjenesten
har laget maler med utfyllende svar
på spørsmål som kommer ofte, samt
maler til klagebrev. Men det er ikke
alt veiledningstjenesten kan hjelpe
med, og særlig ikke når bruddene
skjer utenfor Norge.
– Noen ganger kan vi imidlertid
bruke våre internasjonale kontakter.
Nylig henvendte vi oss for eksempel
til det greske datatilsynet for å få fjernet en video av en norsk jente fra
Internett, forklarer Ellertsen.
Min arbeidsplass
Bøter og sjekk
Datatilsynet driver også med rådgivning og opplysningsarbeid, for eksempel gjennom møter med programvareutviklere, offentlige etater, virksomheter, kommuner og andre store
organisasjoner og kampanjer som «Du
bestemmer» og «Slett.meg.no».
Selve overvåkingen av overvåkingen kan skje gjennom at virksomheter
sender inn dokumentasjon, men som
regel ved at Datatilsynet dukker opp
på stedet og undersøker selv. Ljøgodt
var for eksempel nylig på et tilsyn hos
et sykehus i Østlandsområdet, der de
ansatte mente ledelsen hadde satt
opp for mange kameraer.
Reaksjoner tilsynet kan bruke
overfor de som ikke etterkommer
kravene, er både dagbøter og
overtredelsesgebyr.
– Vi sender ut minst én jurist og
én tekniker, og som regel ser man på
én tematikk av gangen. Det kan for
eksempel være sikkerhet og internkontroll eller rutiner for innsyn i logger, forklarer avdelingsdirektør
Ellertsen.
Hvem som får kontroll baseres
ifølge Ellertsen på bransjer og aktører
de antar personvernet utfordres i, i
tillegg til tips fra publikum, klager
som mottas eller saker som plukkes
opp fra media.
– I fjor fikk vi for eksempel mange
henvendelser fra transportbransjen
om elektroniske kjørebøker, en logg i
bilene koblet til GPS-tracking-programmer, sier han.
Juristene i Datatilsynet behandler
også klager der folk har mistanke om
brudd på personopplysningsloven,
konsesjonssøknader og øvrige henvendelser fra aktører som behandler
personopplysninger. Spørsmål fra
arbeidslivet, helse- og velferdssekto-
ren og øvrig offentlig forvaltning
utgjør en stor andel av saksbunken.
– I tillegg til å behandle enkeltsakene, forsøker vi også å utvikle retningslinjer og veiledere og bidra til
regelutviklingen på feltet. Vi jurister
prøver også å følge med på teknologiutviklingen og mulighetene den gir,
sier Ellertsen.
– Nylig hadde juridisk avdeling et
internseminar om personvernfremmende teknologi og nylig var et team
i Dublin og møtte ledelsen i Facebook
Europa, forteller han og poengterer at
teknologer og samfunnsvitere jobber
tett sammen juristene.
Snart blir det også muligens flere
jurister å samarbeide med;
– Etter alle solemerker blir vi snart
tilsynsmyndighet for politiets registre
også, og da vil vi ha behov for enda
flere jurister.
Må bevise uskyld i stedet for skyld
”
Juristene ved Datatilsynet er
bekymret over at folk ikke
bare aksepterer mer overvåking enn før, men regelrett
ønsker det.
– Vi ser en trend der man må bevise
generell uskyld på forhånd, i stedet
for at politiet må bevise skyld i etterkant. Jeg er bekymret over utviklingen, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Veronica Mikkelborg.
– Ansatte for eksempel, sier selv at
de vil overvåkes, for å kunne dokumentere at de ikke gjør noe galt, sier
hun; og observerer at man altså er i
ferd med å snu bevisbyrden.
– Politiet gikk i datalagringsspørsmålet ut og argumenterte for at
befolkningen må ha tillit til politiet.
Er det ikke heller omvendt, politiet
og myndigheter som skal ha tillit til
befolkningen?, spør hun retorisk.
Jeg har inntrykk
at overvåkingen
aksepteres mer
og mer som en del
av dagliglivet
– Jeg mener at det er vår jobb som
Datatilsyn å se det store bildet i denne utviklingen. Summen av å tillate
en rekke former for overvåking for å
ivareta ulike formål kan være skadelig
for retten til privatliv og for tilliten
mellom borgerne og myndigheter.
Det er vår jobb å belyse denne utviklingen og se konsekvensene det kan få
for den enkelte, legger hun til.
Tåler overvåking
Direktøren for juridisk avdeling i
Datatilsynet, Kim Ellertsen, sier dette
er utviklingen førstestatsadvokat Las-
se Qvigstad kaller et «paradigmeskifte» og som representerer en endring
fra det tradisjonelle utgangspunktet –
nemlig en innsamling av opplysinger
på bakgrunn av at det har skjedd en
hendelse.
Dette merker også Datatilsynet på
typen henvendelser de får.
– Vi får like mange henvendelser
som før, men innholdet i spørsmålene
endres over tid. Før kom det mange
prinsipielle spørsmål: «Er dette rett,
er dette galt?». Nå er det mer tekniske
spørsmål om graden av overvåking,
ikke om det skal overvåkes eller ikke.
Jeg har inntrykk at overvåkingen
aksepteres mer og mer som en del av
dagliglivet, sier Ellertsen.
Eksempler er registreringen av
telefonsamtaler, bruk av GPS-data og
bilder på Google-Earth.
– Teknologien har dratt av sted
med oss, konkluderer han.
29
Arbeidslivet
Juristforbundets eksperter gir deg råd.
Personalleders lojalitetsutfordringer
Personalansvarlig – eller HR
– har som sin hovedoppgave
å medvirke til høy effektivitet
og gode leveranser, og samtidig sørge for tilfredse medarbeidere. Vår erfaring fra
arbeidet med bistandssaker
viser at oppgavene kan
komme i konflikt med hverandre og skape store utfordringer for den personalansvarlig.
Av advokat Ragnhild Bø Raugland
I sin opprinnelige rolle var personalansvarlig virksomhetens forlengede
arm mot de ansatte. Hovedtyngden
av ansvar og arbeidsoppgaver var
plassert hos arbeidsgiver i en stabsfunksjon eller i en administrasjonsavdeling. Vedkommende representerte
30
arbeidsgiver ved ansettelse, i lønnsforhandlinger, i arbeidsmiljøsaker, nedbemanninger, omstillinger og oppsigelser. Rollen som arbeidsgivers
representant har vært tydelig for alle
parter.
Endringer i ansattes medvirkningsansvar, en mer åpen kultur på
arbeidsplassen og tydeliggjøring av
satsing på ansatte som ressurs har
endret fokus for personalleders
arbeidsoppgaver og ansvar. Fra å være
arbeidsgivers ensidige representant til
å være et kontaktledd for den ansatte
mot virksomheten. Dette kommer til
syne i for eksempel krav til oppfølgning av de ansatte ved sykefravær,
krav til tilrettelegging og krav til kompetanseutvikling. Det er også i forskjellige sammenhenger krav til at
arbeidssituasjonen tilpasses den
enkelte, for eksempel ved tilrettelagt
arbeidstid eller fysiske forhold på
arbeidsplassen.
Arbeidstakeren opplever personalansvarlige å være en støttespiller, og i
kraft av sin rolle en kanal inn mot
arbeidsgiver, hvor de som mer likeverdige parter kan melde fra eller
drøfte enkeltforhold. Dette kan være
saker knyttet til personlige forhold,
eller til arbeidsforholdet, typisk uheldige elementer i arbeidsmiljøet eller
dårlig ledelse. I disse tilfellene må den
personalansvarlige være oppmerksom
på forholdet til den ansatte. Opplysninger som personalansvarlige mottar
i denne sammenheng, kan være taushetsbelagte og kan derfor ikke bringes
videre uten at arbeidstakeren har
samtykket til det. Det kan også være
opplysninger det kan være illojalt av
personalansvarlig å bringe videre, for
eksempel forhold som inkluderer
andre ansatte.
Den personansvarlige vil i sin rolle
stadig bli utfordret i forhold til en
grensedragning mot lojalitet og sympati. Dette må også arbeidstaker være
oppmerksom på, slik at hun tenker
”
seg om to ganger med hensyn til hvilke opplysninger som skal viderebringes til personal. Andre kanaler for å
drøfte vanskelige forhold kan være
verneombud eller tillitsvalgte.
For å lykkes i rollen som personalleder, ser vi at det kreves egenskaper
til å være lyttende og reflektert, samt
evnen til å holde tilbake opplysninger.
Vedkommende må se den ansatte
«som den er» og sette dennes muligheter og kompetanse i sammenheng
med virksomhetens behov og strategi.
Utfordringen vil være å trekke i retning av en god løsning for begge par-
Den personansvarlige
vil i sin rolle stadig bli
utfordret i forhold til
en grensedragning mot
lojalitet og sympati
ter, som over lengre tid vil være i virksomhetens interesse. En person som
håndterer denne type utfordringer på
en tålmodig og riktig måte, vil kunne
utvikle personalrollen til det beste for
det moderne arbeidsliv.
Arbeidstakers rett til kompetanse
utvikling ved omorganisering
Et viktig bidrag for å komme
seg videre i ny stilling eller
nytt arbeide.
v advokatfullmektig
A
Birgitte Marie Formo
Arbeidstakere har i forbindelse
omstillingsprosesser hvor arbeidsforholdet endres eller avsluttes et krav
på kompetanseutvikling jf arbeidsmiljøloven § 4-2 tredje ledd:
«Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er
nødvendig for å ivareta lovens krav til
et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.”
For arbeidstaker er kompetanseutvikling et viktig bidrag for å komme seg
videre i ny stilling eller nytt arbeide.
Kompetanseutvikling vil i hovedsak
være videre- eller etterutdanning. Det
kan også være karriereveiledning,
coaching, trening i jobbsøking, rådgivning og gruppeprosesser. Støtte til slik
kompetanseutvikling og videreutdanning kan dekks skattefritt fra arbeidsgiver med 1,5 ganger folketrygdbeløpet jf forskrift til utfylling og gjennomføring av skatteloven av 26. mars
1999 nr. 14, §§ 5-15-11 og 5-15-12.
Dekning av kostnader som omfattes
av skattefritaket er blant annet undervisning og kursavgifter, eksamensav-
gift, litteratur, reiseutgifter og merkostnader til opphold ved
undervisningsstedet.
For at kostnader som nevnt over
skal kunne gå innunder skattfritaket må
videreutdanningen gi kompetanse som
«kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver,
eller dekkes i forbindelse med opphør
av arbeidsforhold og gir kompetanse
som kan nyttiggjøres ved søking av nytt
arbeide hos annen arbeidsgiver». Dette
kravet er likevel ikke strengt. Som videreutdanning kan blant annet praktiske
kurs, økonomi- og regnskapskurs,
språkkurs gå innunder skattefritaket.
Før arbeidsgiver kan foreta utbetaling av godtgjørelse til utdanning som
omfattes av skattefritaket jf forskriften må arbeidstaker utarbeide en
oversikt til arbeidsgiver over størrelsen og arten på kostnadene samt at
arbeidsgiver ikke har grunn til å anta
at utbetalingen gir overskudd. Kvitteringer må også fremlegges i etterkant.
Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse
for at skattyter skal gjennomføre en
utdanning uten at dette kravet er
oppfylt, skal godtgjørelsen inntektsføres for arbeidstaker i sin helhet
31
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær
Tillit – en avgjørende faktor i ledelse
E
illit må bygges opp over tid. Det er for sent å begynne å
bygge den når vi er i en krevende situasjon hvor tilliten
settes på prøve. Det er erfaringen vi har med vedkommende
som avgjør om vi har eller ikke har tillit til noen. Tillit kan
ikke tas eller vedtas. Tillit må opparbeides, gis og fortjenes. En
klassiker for en umiddelbar og ukvalifisert tillitssjekk er:
«Ville jeg kjøpt bruktbil av denne mannen”? Vi har en
opplevelse og følelse av hva det dreier seg om, men har gjerne
vanskeligheter med å sette ord på hva tillitsbegrepet egentlig
inneholder og hva det er som gir tillit.
erfaringsmessig lettere å stole på noen som er lik oss selv
(for eksempel som har felles verdier og personlighet og
tilhører samme gruppe) Interessesamsvar: Hvor samsvarende
er partenes interesser? Er interessene sammenfallende
oppnår man lettere tillit. Omsorg: I hvilken grad viser den
som ønsker tillit at han eller hun virkelig bryr seg om andres
situasjon? Dersom lederen viser at han/hun virkelig bryr seg
om sine ansatte, oppnås ikke bare lettere tillit, men også
lojalitet og engasjement. Kompetanse: Hvor kompetent er
vedkommende? Graden av kompetanse påvirker muligheten
for å oppnå tillit. Integritet: Har den som vil ha tillit vist
forutsigbarhet og integritet? Gjør lederen det hun har sagt
hun skal gjøre? Og leverer hun det hun har sagt hun skal
levere? Kommunikasjon: Hvor godt kommuniserer partene?
Graden av åpen og ærlig kommunikasjon er – som i de fleste
andre situasjoner – en av de avgjørende faktorene i
spørsmålet om tillit.
R
M
n svensk undersøkelse (Svenskt arbetsliv 2003 fra
Research International) viser dramatisk forverring når det
gjelder motivasjon, produktivitet og endring dersom ansatte
mister tilliten til leder. Motivasjonen synker fra 76 til 24 %,
produktiviteten fra 71 til 19 % og endring fra 78 til 9 %.
Mangler tilliten til ledelsen kan altså det meste gå galt.
T
obert F. Hurley, professor i ledelse ved Fordham
University i New York har sammen med sosialpsykolog
Morton Deutsch utviklet en tillitsmodell som det er verdt å
ta en titt på. Flere hundre toppledere har testet modellen, og
det viste seg at de lederne som brukte modellen ble flinkere
til å identifisere relasjoner som manglet tillit, de så lettere
årsakene til at tillit uteble og ble i større grad i stand til å gjøre
noe med det. (Kilde:”The Decision to Trust», Harvard
Business Review september 2006/Ukeavisen Ledelse
november 2007.)
H
urley & Deutsch operasjonaliserer tillitsbegrepet i 10
faktorer; tre medarbeiderfaktorer – som handler om den
personen som gir eller ikke gir deg (som leder) tillit - og syv
situasjonsfaktorer.
D
e tre medarbeiderfaktorene er: Risikotoleranse: Hvor
risikotolerant er beslutningstakeren? Jo mer
risikotolerant jo større er sjansen for at vedkommende gir
tillit til andre. Veltilpasshet: Hvor veltilpasset er
vedkommende? Veltilpassede mennesker har lettere for å
stole på andre, ikke veltilpassede mennesker ser lettere trusler
i omgivelsene. Relativ makt: Hvor mye relativ makt har han/
hun? Har du autoritet har du lettere for å ha tiltro til andre,
fordi du er i posisjon til å «straffe» en som eventuelt
misbruker tilliten din.
D
e syv situasjonsbestemte faktorene er: Sikkerhet: Hvor
stor sikkerhet føler partene? Jo mer usikker situasjon
man er i jo vanskeligere kan det være å stole på noen
(lederen). Likhet: Hvor like er partene? Det er
32
odellen gir altså en mulighet for praktisk analyse av
relasjoner og en systematisk sjekk på i hvor stor grad
det er tillit til stede, og hvilke faktorer du må ta grep om og
forbedre. Ledere må ha innsikt, oversikt og så langt som
mulig «kontroll» på tillitsområdet. Modellen til Hurley &
Deutsch kan brukes som et praktisk lederverktøy i denne
sammenhengen. Lykke til!
Magne Skram Hegerberg
Fagartikkel
Sluttpakker til toppledere
Toppledere som forlater
jobben får ofte med seg
sluttpakker verdt million
beløp. Vi undres over hvorfor
toppledere skal motta slike
gavepakker når de ikke
lenger skal gjøre en innsats
for bedriften. Vår påstand er
at uansett årsaken til at en
toppleder går fra stillingen,
kan bedriften sikre seg mot
å måtte inngå ublue sluttpakker.
v advokat Preben
A
Haugomoen Mo, Føyen
at topplederen anlegger rettstvist om
etterlønnsavtalen gyldighet eller innhold – men i så tilfellet har hun eller
han ingen rett til å stå i stillingen inntil tvisten er avgjort av domstolene.
En godt gjennomarbeidet etterlønnsavtale gir bedriften fleksibilitet,
og både bedriften og topplederen
forutsigbarhet.
Når inngås etterlønnsavtalen?
– Etterlønnsavtaler benyttes av alt for
få bedrifter, skriver advokat Preben
Haugomoen Mo i Føyen.
Etterlønnsavtale
Sluttpakke, sluttavtale, fratredelsesavtale er alle ulike begreper som benyttes på avtaler som inngås når ansatte,
inkludert toppledere, og bedrifter blir
enige om at et arbeidsforhold skal
opphøre. Bedrifter kan imidlertid unngå å komme i den situasjonen at de
velger å inngå ublue sluttavtaler med
toppledere som de vil kvitte seg med.
Grunnleggende i arbeidslivet er at
ansatte – også toppledere – har et stillingsvern. Med stillingsvern forstår vi i
korthet at en ansatt ikke kan sies opp
eller avskjediges uten at bedriften kan
påvise et saklig grunnlag for å benytte
et slikt drastisk virkemiddel. I motsetning til andre ansatte kan toppledere
forhåndsfraskrive seg dette stillingsvernet mot en avtalt etterlønn – derav
begrepet etterlønnsavtale.
Grovt sett innebærer en etterlønnsavtale at bedriften og topplederen inngår en avtale om at topplederen kan
sparkes på dagen mot at bedriften
betaler den avtalte etterlønnen. Fordelen er at styret i bedriften på et
hvert tidspunkt kan skifte ut topplederen mot å betale etterlønnen. Styret trenger ikke å begrunne hvorfor
topplederen må gå, og kanskje enda
viktigere; bedriften slipper risikoen
det er å måtte forsvare en oppsigelse
eller avskjed i rettsapparatet. Viktigst
er at bedriften umiddelbart kan kvitte
seg med en toppleder styret ikke lenger har tillit til – bedriften slipper å
ha en toppleder gående på oppsigelse
i flere måneder før en ny sjef kan tiltre og ta fatt på viktige arbeidsoppgaver. Man kan ikke garantere seg mot
Etterlønnsavtalen inngås gjerne samtidig med ansettelsesavtalen, og da
som et eget punkt i denne. Det er
imidlertid ingen ting i veien for å inngå en separat etterlønnsavtale på et
senere tidspunkt. Poenget er at en
etterlønnsavtale er en forhåndsavtale
om etterlønn mot å oppgi stillingsvernet. Den inngås mens styret og topplederen er vel forlikte – ikke når det
foreligger en konfliktsituasjon, og
topplederen utnytter sitt stillingsvern
for å skaffe seg en sluttpakke med
økonomiske betingelser som er langt
bedre enn bedriften ellers ville ytt.
Dersom topplederen har sitt stillingsvern i behold, har han både
arbeidsrett og plikt i oppsigelsestiden.
Dertil kommer at stillingsvernet som
utgangspunkt gir ham rett til å stå i
stillingen inntil partene er kommet til
en enighet, eller domstolene har truffet en endelig avgjørelse. Dette kan ta
tid.
Bedriftens utfordring er at den
ikke har tid – bedriften har behov for
å bli kvitt topplederen raskt og ansette ny. Dette vet toppledere å utnytte
til sin fordel. Konsekvensen er at
bedrifter er villige til å betale store
summer for at topplederen skal
akseptere å forlate stillingen med
umiddelbar virkning og fraskrive seg
33
retten til å bestride oppsigelsen.
Resultatet er at sluttpakken sett fra
bedriftens ståsted blir dyr.
Skreddersøm
Arbeidsmiljølovens § 15-16 (2) er
det rettslige grunnlaget for etterlønnsavtaler. Bestemmelsen viser til at
det er reglene om oppsigelse, bedriften og topplederen kan avtale at ikke
skal gjelde. Det er imidlertid antatt at
ved inngåelse av etterlønnsavtale kan
topplederen fraskrive seg alle rettigheter etter arbeidsmiljølovens kapittel 15, herunder reglene om suspensjon og avskjed. Det er imidlertid ikke
alltid slik at alle stillingsvernsreglene
er omfattet av etterlønnsavtalen.
Derfor må man være nøye med
utformingen av denne for å unngå
unødige uoverensstemmelser i ettertid med kostbare rettstvister som
konsekvens. En etterlønnsavtale trenger ikke være veldig komplisert, men
utarbeidelsen av den er skreddersøm.
nevnes; bonuser/provisjoner, firmabil/
bilgodtgjørelse, pensjons- og forsikringsytelser, dekning av ulike abonnementer som mobiltelefon, internettilkobling, aviser, tidsskrifter og feriepenger. Det bør også avklares om
topplederen skal nyte godt av bedriftens generelle lønnstillegg i perioden
han mottar etterlønn.
”
Viktige punkter i en
etterlønnsavtale
En etterlønnsavtale inneholder to
hovedpunkter;
(1) topplederens oppgivelse av stillingsvernet og
(2) beregningen av etterlønnen.
Bedriftens formål med å inngå en
etterlønnsavtale er å skape fleksibilitet når det gjelder en toppleders
avgang. Bedriften bør derfor sørge for
at topplederen oppgir sitt stillingsvern i den grad det er lovlig adgang til
det. Det er viktig at dette formuleres
på en god måte i avtalen.
Hvordan skal etterlønnen beregnes? I mange etterlønnsavtaler er
etterlønnen oppgitt til å tilsvare et
visst antall månedslønner. Utfordringen er da å definere hva som ligger i
begrepet månedslønn. En toppleders
godtgjørelse består ofte av en rekke
ytelser. Det må derfor avklares hvilke
av disse som skal inngå i etterlønnen.
Uten at oppramsingen er ment å være
uttømmende, kan følgende ytelser
34
En godt gjennomarbeidet etterlønnsavtale
gir bedriften fleksibilitet,
og både bedriften og topplederen forutsigbarhet
Videre bør det avtales om bedriften
skal ha enerett på å definere tidspunktet topplederen skal fratre. Selv
om bedriften benytter seg av sin rett
til å avvikle arbeidsforholdet i tråd
med etterlønnsavtalen, kan det være
at bedriften har behov for at selve fratredelsen skjer på et noe senere tidspunkt. Man kan for eksempel stå
midt oppe i et årsoppgjør eller viktige
kontraktsforhandlinger der bedriften
har behov for en viss arbeidsprestasjon fra den avtroppende lederen.
Bedriften bør selv kunne bestemme
fratredelsestidspunktet innenfor en
periode som tilsvarer topplederens
oppsigelsestid ved egen oppsigelse.
Spørsmålet om etterlønnen skal komme til utbetaling ved avgang for
aldersgrense bør også avklares. De
aller fleste ansatte har som utgangspunkt krav på å stå i stillingen frem til
70 år. Det gjelder ikke noe alminnelig
unntak for toppledere. Det kan imidlertid være unaturlig at en toppleder
skal motta etterlønn ved avgang for
aldersgrense uansett om den er 70 år,
eller det er avtalt at topplederen skal
fratre tidligere.
I etterlønnsavtalen bør det også
reguleres om den avgåtte topplederen
skal kunne ha annet inntektsgivende
arbeid i perioden vedkommende
mottar etterlønn uten at dette avkortes i etterlønnen. I mange tilfeller
godtas at topplederen har annet inntektsgivende arbeid uten at det skjer
noen avkorting for så vidt topplederen overholder forpliktelsene i tråd
med ansettelseskontraktens
konkurranseklausul.
Ofte inneholder ansettelseskontrakter klausuler om taushetsplikt,
overføring av immaterielle rettigheter
til bedriften, tilbakeleveringsplikt av
bedriftens eiendom, det være seg
papirbasert eller elektronisk lagret
informasjon, mv. I etterlønnsavtalen
bør det reguleres hva som skjer med
etterlønnen i tilfellet topplederen
ikke overholder denne type bestemmelser, herunder om bedriften kan
motregne påført økonomisk tap i
topplederens eventuelle krav på
etterlønn. Det bør også avtales at selskapets krav på erstatning ikke er
begrenset til etterlønnen.
Hvordan etterlønnen skal utbetales må også avtales. Skal den utbetales
i form av en éngangssum eller i
månedlige rater i tråd med selskapets
ordinære lønnskjøring?
Det skader heller ikke å presisere i
etterlønnsavtalen at etterlønnen ikke
kommer til utbetaling ved topplederens egen oppsigelse eller hvis
arbeidsforholdet opphører av andre
grunner, eksempelvis sykdom,
arbeidsuførhet eller død.
Etterlønnsavtaler benyttes av alt
for få bedrifter. Vi er ikke i tvil om at
mange bedrifter vil spare penger og
ressurser dersom adgangen til å inngå
etterlønnsavtale med topplederen
benyttes.
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no
Anbudsprosesser
Anbuds-Norge er delt
”
Høringsrunden
avdekker en kraftig
men kanskje ikke uventet
polarisering
Av Kai Krüger, KOFA-medlem
47 lagmannsrettsavgjørelser. Høyesterett har behandlet 11 anbudssaker,
men ikke nok til å klarlegge de mange
tolkningsspørsmål som knytter seg til
EU-direktivene og det norske regelverk om innkjøp.
Hvordan kan man best
kvalitetssikre anbudsprosessene i det offentlige Norge?
Økokrim, Riksrevisjonen,
domfellelser og kritiske
medieoppslag om korrupsjon
og etiske feilslag forteller
oss at dagens håndhevelse
er systemets Achilleshæl.
Håndhevelse under utredning
Dagens arbeidsdeling
KOFA – domstolene
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) består av 4 dommere, 4
advokater, 2 professorer, alle med
anbudsrettslig innsikt. I klagesaker
anlagt av forbigåtte tilbydere avgir
nemnda rådgivende uttalelser om
hvorvidt det foreligger regelbrudd. I
alvorlige tilfelle av direktekjøp uten
kunngjøring kan nemnda ilegge overtredelsesgebyr opp til 15 prosent av
kontraktsverdien. Andre beføyelser
ligger under rettsapparatet, så som
krav om stansning av prosessen eller
erstatning til forbigått tilbyder ved
regelstridig tildeling av kontrakt.
Saksbehandlingstiden i KOFA ligger på 6-7 måneder. Nemnda har
behandlet nær 2000 saker siden starten i 2003. Få saker er gått videre til
domstolene – og i hovedregelen opp-
– Anbudsjussen kan bli en gjøkunge i
rettsapparatet, særlig hvis klagerne
heretter, med et kraftløst KOFA, ikke
lenger ser seg tjent med å legge sløyfen om nemndsbehandling, skriver
Kai Krüger.
rettholdes KOFAs vurdering i domsresultatet. Det er grunn til å anta at
partene i praksis oftest avfinner seg
med nemndas vurderinger.
Klagere som saksøker sine oppdragsgivere krever omgjøring eller
erstatning for anbudsfeil. Antall domstolssaker i anbudsspørsmål registrert
på Lovdata er 17 tingrettsdommer og
I april i fjor la et departementsoppnevnt utvalg ledet av professor Fredrik Sejersted frem et forslag til EU/
EØS-tilpasning av kraftig skjerpede
regler om håndhevelse av anbudsregimet, blant annet om at oppdragsgivere som forsømmer pliktig kunngjøring må la kontrakten gå fløyten og
reversere prosessen. Utredningen har
nå vært på høring og responsen har
vært eruptiv. Mer enn 100 instanser
har ytret seg. EU/EØS-kravene kan
man ikke lovgi seg bort fra, men
utredningen har også drøftet mer
grunnleggende spørsmål om hvordan
anbudsreglene best kan håndheves
uten at det går på rettssikkerheten løs.
Flertallet i Sejersteds gruppe foreslår ingen endringer i dagens arbeidsdeling. Tvert om: Ordningen med
overtredelsesgebyr foreslås opphevet
hva enten anskaffelsen ligger på EØSnivå eller under.
Mindretallet i gruppen, NHOrepresentanten, argumenterer for et
«nytt» og styrket KOFA som – i likhet
med det danske Klagenævn for udbud
– bør gis myndighet til å suspendere
35
prosessen, tilsidesette avtaler ved forsømt kunngjøring, tildele erstatning og ilegge gebyr.
Høringsrunden avdekker en kraftig men kanskje ikke uventet polarisering. De offentlige oppdragsgivere
støtter flertallet og dermed forslaget
om at KOFA skal fortsette som et
responderende lavterskel panel som
bare svarer ja eller nei på spørsmål
om regelbrudd. For å oppnå erstatning, suspensjon eller reversering av
prosessen må klager med støtte i
KOFAs uttalelse etter flertallets forslag - som nå - saksøke oppdragsgiver
ved tingretten. Leverandørbransjen
støtter derimot NHO og argumenterer for at et oppgradert KOFA med
«muskler» og «tenner» vil være et
bedre virkemiddel for å sikre etterlevelse av regelverket om offentlige
anskaffelser.
Den gjenstår en politisk debatt
om saken før den skal stortingsbehandles, sannsynligvis først sent i
2011.
KOFA har avgitt høringsuttalelse
og i alt vesentlig gitt støtte til flertallet i utvalget. Jeg ga for egen del en
særuttalelse om blant annet gebyrspørsmålet. KOFA har siden 2007
ilagt omlag 20 gebyrer i alvorlige tilfelle av tildeling uten kunngjøring.
Ingen av sakene er innbrakt for etterprøvning i rettsapparatet, og det synes
å være en alminnelig oppfatning at
gebyrordningen har vært en suksess.
Etter min mening er overtredelsesgebyr etter samme mønster som i Konkurransetilsynet langt å foretrekke
sammenlignet med den nå aktuelle
kompliserte ordning som krever domstolsinngripen i løpende og delvis
oppfylte kontrakter. Omtrent halvparten av KOFAs gebyrsaker gjelder
kontrakt tildelt under EØS terskelverdiene, der kommunale oppdrag
dominerer. Tildeling uten kunngjøring kan dekke over nonsjalanse overfor anbudsrettens krav til konkurranse
og fair play – i verste fall åpne for suspekt kontraktspraksis. Den norske
uskyld på anbudsområdet forsvant
36
med vannverksaken på Romerike.
Man kan da spørre: Hvorfor kaste
barnet ut med badevannet?
Styrkning av KOFA?
Det mer grunnleggende er valget
mellom administrativ særbehandling
eller domstolsbehandling av anbudsklager ut fra det overordnede formål
med lovreformen, som er å sikre en
bedre etterlevelse av regelverket både
i EU/EØS-perspektiv og ved anskaffelser på nasjonalt nivå. Det handler
ikke om småpenger: Offentlige innkjøp utgjør nå 300 milliarder årlig.
Oppdragsgivernes skepsis overfor et
«nytt» og styrket KOFA kan bunne i
en norsk rettskulturell skepsis mot
særdomstoler overhodet (det er ikke
mange slike i det norske rettssystemet). Onde tunger vil kanskje også
mistenke oppdragsgiverne for å anta
at det blir tyngre for klagerne å aksle
domstolsklager med advokatutgifter
og tidstap fremfor å få en noenlunde
rask og økonomisk overkommelig –
men mindre domstolslignende KOFA-behandling. Kunne man tenke
seg samme løsning som for Trygderetten og Forbrukertvistutvalget, nemlig
at nemndsavgjørelsen står som bindende hvis den ikke bringes inn for
domstolene innen en lovsatt frist?
Opprustning av KOFA er ingen
umulighet, men forutsetter noen grep
etter dansk mønster: Styrket bemanning med økt dommerinnslag (som i
Danmark), økte utredningsressurser,
overgang til en mer domstolslignende
kontradiktorisk saksbehandling med
muligheter for parts- og vitneavhør.
Fordelen med nemndsbehandling er
at den kan bidra til at rimelig høy
ekspertise på et ellers sterkt EU-overstyrt rettsområde utmyntes i konsistent, samlet og nettilgjengelig praksis.
Norske dommere er generalister
og skal i prinsippet (hjulpet av gode
advokater) kunne håndtere også hilaw-tech rettsområder så som anbudsjussen. Allikevel skal man ikke
underspille risikoen for at fordelene
med et ekspertorgan kan gå tapt når
det store antall klager med påstand
om anbudsfeil (to av tre saker vinnes
for klagerne i KOFA) heretter skal
fragmenteres over alle landets tingretter med risiko for innbyrdes avvik og
sprik. Ikke minst i det som gjelder
konsistente tilbakemeldinger til fagmiljøet om hvordan reglene skal fortolkes og anvendes. KOFA følger tett
på den meget produktive EU-domstolen i anbudssaker. Det kan stilles
spørsmål ved om dette hensynet kan
ivaretas uten samordning av
rettsbruken.
EU-domstolen skjerper
erstatningsansvaret
KOFAs rådgivende uttalelser kan
danne basis for erstatningskrav.
Nemnda uttaler seg sjelden om slike.
Etter en oppsiktsvekkende dom i EUdomstolen fra september i år kan det
være duket for en dramatisk kursendring i dette: Domstolen fastslår at
enhver anbudsfeil skal medføre
erstatningsansvar, et budskap som
stiller selv vår egen Høyesterett overfor et dilemma om revurdering av
tidligere og lempeligere praksis mot
oppdragsgiverne. Dommen kan i verste fall føre til eksplosjon i klagesaker
siden klagerne lettere enn før kan
oppnå konkret uttelling i kroner og
øre. Også dette er et tema departementet må ta inn over seg når veien
videre i norsk anbudsrett skal trekkes
opp. Bak hver vunnet klage står det
heretter advokater parat til å fremme
erstatningskrav på vegne av leverandører som er blitt hørt med sin klage.
Anbudsjussen kan bli en gjøkunge i
rettsapparatet, særlig hvis klagerne
heretter, med et kraftløst KOFA, ikke
lenger ser seg tjent med å legge sløyfen om nemndsbehandling.
Svar på kritikk av DA
Domstoladministrasjonen
er en styrke for domstolene
”
De som søker et
dommerembete gjør det
for å bli dommer, ikke for
å drive med mye annet
ved siden av
Av Willy Nesset, avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen
deltar i intervjuer og i diskusjoner.
Rådsmedlemmene er alltid i flertall,
både i intervjuer og i selve rangeringsdiskusjonene. Stensrud kritiserer at
DA «headhunter» dommersøkere.
Det er faktisk slik at DA har rekruttering som del av sitt ansvar, og dermed
skal bidra til at det er vel kvalifiserte
søkere på søkerlistene. Det er imidlertid rådet som innstiller til Kongen i
statsråd. I rådet har ikke DA
stemmerett.
Den viktigste «headhuntingen» er
det selvsagt domstolleder som står
for. Det er viktig at domstolledere
holder et våkent øye på potensielle
dommerkandidater i sitt nærmiljø.
Lagdommer Mats Stensrud
retter sterk kritikk mot Domstoladministrasjonen (DA) i
Juristkontakt nr. 1/11. Det er
selvsagt i orden. Derimot er
det synd at han bruker sin
energi på å spre villedende
synspunkter.
Både for leserne og for Stensrud vil
jeg derfor oppklare følgende:
1. DA er ikke et direktorat. Loven har
gitt DA posisjon som et selvstendig
forvaltningsorgan på linje med Riksrevisjonen og Norges Bank. Ved å flytte
administrasjonen ut av Justisdepartementet fikk DA reell selvstendighet.
Stortinget gir generelle retningslinjer
for DA, men disse er på meget overordnet nivå. DA har et styre, delvis
oppnevnt av Kongen og delvis valgt av
Stortinget, som øverste organ.
2. DA representerer ikke økt byråkrati. Det er 80 ansatte i DA. Samme
antall som i de organisasjoner vi har
erstattet: Domstolavdelingen i Justisdepartementet, jordskifteavdelingen i
Landbruksdepartementet og Rettsvesenets Informasjons- og fagtjeneste
(IKT). I tillegg har DA mange flere
oppgaver enn de som lå i avdelingene
i departementene.
3. Det er ikke DA som «rensker ut
verv i privat sektor, men godtar familieaksjeselskaper». Tvert imot finnes
grunnlaget for dette i Ot.prp nr 44
– Ingen ønsker en omkamp med
tilbakeføring av våre oppgaver til
departementet. Heller ikke i dom
stolene, skriver avdelingsdirektør
Willy Nesset i Domstoladministrasjonen.
(2000-2001): «…I likhet med det som
foreslås fra Domstolkommisjonens
side, går Justisdepartementet inn for at
tillatelse til styreverv bare bør gis rent
unntaksvis, for eksempel dersom det
dreier seg om familieaksjeselskaper.
Men også annen deltakelse i virksomhetens tilsyns- eller kontrollorganer
kan medføre fare for identifikasjon».
4. Det er ikke DA som rangerer dommerkandidater i Innstillingsrådet for
dommere. Innstillingsrådet er et selvstendig organ, medlemmene er
utnevnt av Kongen. DA er sekretariat,
5. Det er ikke vanskelig å skaffe kvalifiserte dommere. Realiteten er at tallet på søkere er høyt, kvaliteten på
søkerne er meget god og norske domstoler rekrutterer bredere enn noen
gang. For eksempel var det over seksti
søkere til de ledige embetene som nå
skal besettes i Borgarting. Et stort
antall av disse var advokater.
Stensrud mener at vår restriktive
holdning til å godta sidegjøremål i
næringslivet er et hinder for at gode
jurister søker til dommerembeter.
Gjennom mange års arbeid med
dommerrekruttering vet jeg at dette
er feil. Søkerne er mange, de er gode
og ingen spør om sidegjøremål når de
søker. De som søker et dommerembete gjør det for å bli dommer, ikke
for å drive med mye annet ved siden
av. Dommeryrket er spennende, og
bringer en i kontakt med alle sider av
samfunnslivet. Dette er motivasjon
nok for de aller, aller fleste. Utvidet
37
kompetansetilbud til dommerne mer
enn erstatter den samfunnsinnsikt
som Stensrud mener går tapt ved færre sidegjøremål.
6. DA hindrer ikke dommere å delta i
samfunnslivet, og foretar ikke sjablongmessige avslag på sidegjøremål.
I tråd med proposisjonen har vi en
restriktiv praksis når det gjelder privat
næringsvirksomhet. Godkjenning av
øvrige sidegjøremål har vi delegert til
den enkelte domstolleder, mens vi
godkjenner for domstolledere. Når
det gjelder voldgift fører vi en svært
liberal praksis, i motsetning til hva for
eksempel justitiarius gjør i Høyesterett. Ellers er dommere aktive i samfunnslivet på mange områder, både
lønnete og ulønnete. Og det er svært
positivt.
Regelverket for sidegjøremål er
blitt behandlet flere ganger i DAs styre, både i 2003 da retningslinjene ble
vedtatt og ved en senere evalueringer.
Styret har vært enstemmig i disse
spørsmålene, det gjelder også
dommerrepresentantene.
7. Det er ikke slik at domstolenes
stemme blir lite hørt i DA. Tvert imot
er dommerne godt representert i vårt
styre, styrelederen er høyesterettsdommer og vi har jevnlige møter med
dommere, domstolledere og domstoler på alle nivå. Jeg våger den påstand
at nesten samtlige dommere mener at
DA representerer domstolene i en
helt annen grad enn Domstolavdelingen i Justisdepartementet. Vår selvstendige rolle gjør at vi også, for
eksempel i motsetning til et direktorat, kan ha egne møter med Stortinget. Vi har i de siste ni årene hatt i
snitt to møter i året med justiskomiteen. Og vi har gjennom dette fått
både økte ressurser til domstolene og
økt forståelse for domstolenes
virksomhet.
Det er i dag stor grad av enighet mellom Justisdepartementet, Stortinget
og DA om rollefordelingen, og vår
selvstendige stilling er ikke omstridt.
Ingen ønsker en omkamp med tilbakeføring av våre oppgaver til departe-
mentet. Heller ikke i domstolene.
Det ble for to år siden gjennomført
en større evalueringskonferanse med
representanter for hele justissektoren.
Hovedkonklusjonen var at DA fyller
sin rolle på en hensiktsmessig måte.
Stensrud mener å vite at det i sin
tid ble vurdert å opprette et «Domstolssekretariat» i stedet for dagens
organisasjon. Det er nok ikke riktig.
Stensrud mener at et slikt sekretariat skulle være et «tjenende» organ
for domstolene, i motsetning til
dagens «herskende» DA. Jeg ville
minne om at DA skal ha en styringsrolle, en utviklingsrolle, en rettspolitisk rolle og en tjenesteleverandørrolle. Grunnlaget for dette ligger i forarbeidene til opprettelsen av DA.
At Stensrud er kritisk til DA er
selvsagt greit. Uriktige og udokumenterte påstander er ikke greit. Dessverre preges hans artikkel i Juristkontakt
for mye av det siste.
Debatt om Torgersen-saken
Velkjente påstander
Av jurist Jørgen Agder
Advokat Jan Tennøe har et innlegg
i Juristkontakt 1/2011 i forbindelse
med at Gjenopptagelsesommisjonens
for andre gang har avslått å gjenåpne
straffesaken mot Fredrik Fasting
Torgersen fra 1958. Tennøes innlegg
kan sees som en oppfølgning av hans
innlegg i Juristkontakt 2/2007, kort tid
etter at GK første gang hadde avslått
gjenåpning av Torgersensaken.
38
Innleggene bygger på tre velkjente
påstander fra Torgersens
støttespillere:
• Hvert og ett de tre tekniske bevisene mot Torgersen (tannbitt,
avføring og barnåler) ble av juryen
i 1958 oppfattet som sikre bevis
på Torgersens skyld.
• Det er i dag vitenskapelig fastslått
at de tre tekniske bevisene er verdiløse med hensyn til å underbygge Torgersens skyld.
• Når påtalemyndigheten, Høyesterett eller Gjenopptagelseskommi-
sjonen ikke deler disse synspunktene, skyldes det enten manglende
intelligens eller bevisst (og straffbar) sabotering av Torgersens forsøk på å bli renvasket.
Hva angår den tredje påstanden, har
undertegnede lest Gjenopptagelseskommisjonens avgjørelser om Torgersensaken fra 2006 og 2010 og ikke
funnet tegn på hverken manglende
intelligens eller straffbar sabotasje. I
begge avgjørelser har kommisjonen
lyttet til partenes argumenter og
M e n in
e b a tt
ag | D
ger | F
e
ptakels
Gjenop
p
stisdra
rlagt ju
Et ove
kat Jan
Av advo
Tennøe
ne
misjone
at kom
g uten
egjærin
elsesb
ak
pt
enop
t sin gj
øe.
tt avvis
n Tenn
har få
river Ja
diges
ersen
sakkyn
iktig, sk
at Torg
være ur
ne og de retten er av
derfor
bevise
ne kan
le blir
ile
he
t
fe
ger til
Begge
de
ves.
klærin
unn av
rrø
en på
er
gr
rp
To
on
ge
r
te
på
sj
tli
lu
en
stslå
skrif
kan et
s bryst
– Konk
domm
sene, fa
art at de
i avdøde
av bevi
errdert om
forelig
en slik
erkene
t ikke
har vu
rståelse
fra Torg
tig fo
vis de
ne
bittm
me
H
am
grun
Tann
sake
bare st
s skyld.
s til å be
ne
i 1958
gersen
å sier de gjerke bedr
e) bevi
å frifin
kunne
dre. N
e
blir ik
k (riktig t på høy tid
tene
ingen an ttmerkene lik
ger no
nger.
ismord
en
sen og
d, er de sse to mulighe
Et just
tannbi
en hvilk
flere ga
ns skyl
at
di
s
en
e
ha
n
st
ta
ig
en
kynd
e fra ne
t gjen
fra
Andre
av
m
m
.
de
.
e
so
m
am
ge
er
st
en
ha
om
lig
person
nå nekt
ne kan
lemm
ke fore
en
en
ik
ks
ed
e
jo
on
vo
m
rd
isj
på
lst
bu
mis
r komm yldspørsmål
Særlig
som he
sens
eskom
Men nå
sen.
i Torger m
takels
tredje
et sitt sk
m var
Torger
g dette.
valgt en
å få prøv
Gjenopp
ene so
type so
erke se
Barnål
på ham r kommisjonen entagelse av jussamme
le
rde m
slo de
gj
da
tt var av ntørkede gam
tt, ha
av
en
re
58
ny
nen bu
eb
lig
19
10
buks
isse
t, nem
jell fra
det in
ber 20
ptadet. D
mulighe Men til forsk god tro, har
ene på
I septem sens gjenop
barnål
asjon
ningsste
t.
ri
er
ut
de
gj
va
m
or
gg
at
på
en
m
t
e
tis
mm
rger
overle
e
juletree var så særegn
felte do
dd med
nytt To
n
kasus bl de som
ene
ring.
ord skje
fellelse
fra Kau
barnål
begjæ
justism
sakkyn
t at dom nlag.
t kom
dagens
kelses
r av de
at tree
onen ve
te
un
eller
ap.
barnåmmisj
ulighe
iktig gr
lt for dr
dige at
fordi ko
som m
helt ur
domfe
sakkyn
nevnt
som
hviler på
g
i 1958
å sier de
hvilket
i 1958
, er i da
sen ble
dige. N amme fra et
t på et
ersen
ks
lte ham
Torger
rg
fe
vo
r
sst
To
m
nn
n
liv
m ha
pen.
ne so
lene ka
bakgru
1958 til
rtre so
Bevise
vitenska dbart
Sakens ble domfelt i
norsk ba gefullt sted.
n
ol
jent av
lst
g.
rk
uh
he
å
rin
de
n
på
r
yg
lite igje
se
sik
un
lt
nlag fo
n
eller sk
Torger
10 års
derfor
domfe
un
lse
r
r
ig
og
gr
lle
rr
ha
l
t
rfo
n
t
ttbefe
se
ka
te
ng
er de
r dom
tannbi
har in
sbevise
rt det ha
varig fe
aget fo
Barnål
, mens
ble vu
ag. Vi
har gjor
grunnl
grunnl
sgjerfor seg
fra 1958
at han
ed
en
er
n
ta
ov
kj
ie
hv
ke
H
an
rd
kl
r
m
de sa
av ve
vite elle
bevis so
Disse en at Torgersen
re slik
var to
lutt sik
det.
felt for.
fast
.
m abso
rklarte
er dom
til å slå
dert so
d i 1958
ngen fo
er nok
stismor
inne den ga
ninger
for et ju vil det være
kyndig
tt
sa
ut
d
or
ble
på rik
justism
bygget
Og et
e dom
fellend
til en ny
11
1 • 20
m
legg o
de inn
d
a
h
.
e
nnø
aken
Jan Te
rsen-s
tgave
Torge
u
g
e
o
ig
n
r
ne
r i for
mmisjo
Det va
lsesko
e
k
a
t
p
Gjenop
48
Ju ris tk
on ta kt
åpenbart funnet argumentene for
Torgersens skyld langt mer overbevisende enn Torgersens argumenter for
egen uskyld og krav på
gjenopptagelse.
Når det gjelder situasjonen for de
tekniske bevisene i 1958 og i dag
(påstand 1 og 2), mener jeg følgende
kortfattede redegjørelse gir et bedre
bilde enn Tennøes sannhetsforvrengende retorikk:
Tannbittbeviset
Hovedsakkyndig på tannbittbeviset i
1958, Ferdinand Strøm, gav klart
uttrykk for at han personlig fant at
tannbittbeviset var helt sikkert, men
presiserte samtidig at man fra et
strengt vitenskapelig ståsted bare
kunne hevde at det var overveiende
sannsynlig at Torgersen hadde bitt,
altså slett ikke sikkert. Torgersens
drevne forsvarer, Knut Blom, underkastet dessuten Strøm et inngående
kryssforhør med sikte på å svekke
tannbittbeviset. I følge avisreferatene
hadde Strøm vært tydelig ubekvem
under Bloms krysseksaminering. I sin
prosedyre fremholdt Blom at tannbittet ikke på noen måte kunne sammenlignes med et fingeravtrykk når
det gjaldt å identifisere en gjerningsmann. I en kronikk i Morgenposten
publisert rett etter rettssaken sier Nic.
Gulbrandsen, som tydeligvis har vært
til stede under hovedforhandlingen,
seg enig med Bloms syn på tannbittbeviset. Jeg ser ikke noen klar grunn
til å anta at juryen har oppfattet tannbittbeviset vesentlig annerledes enn
det Gulbrandsen gjorde.
Det er i dag stort sett enighet om
at tannbittet ikke er å anse som et
vektig bevis for Torgersens skyld. Det
er imidlertid heller ikke grunnlag for
å hevde, slik Torgersens støttespillere
gjerne gjør, at juryen i 1958 la spesielt
stor vekt på tannbittbeviset.
Avføringsbeviset
Både på åstedet og på Torgersens ble
det funnet avføring som til dels inneholdt svært store konsentrasjoner av
rester av erter (palisadelignende sten-
celler). I følge Torgersens støttespillere fremstod avføringsbeviset som et
helt sikkert bevis for Torgersens skyld
i 1958 (i sitt siste innlegg har Tennøe
endret dette til at beviset fremstod
som «temmelig sikkert») mens en
samlet vitenskap, innbefattet Den
rettsmedisinske kommisjon i dag frakjenner avføringsbeviset enhver
beviskraft.
Sannheten er imidlertid at de sakkyndige i 1958 nøyde seg med å konkludere at det var til dels betydelig
likhet og ingen forskjeller mellom
avføringsprøver fra åstedet og avføringsprøver fra Torgersen. Med unntak av Henrik Printz, som konkluderte med at likheten var så påfallende at
de måtte stamme fra samme kilde, sa
ingen av de sakkyndige noe om sannsynligheten for at avføringen kom fra
samme kilde. Forsvarer Knut Blom
anførte i sin prosedyre at likheten i
avføringen ikke kunne tillegges nevneverdig vekt. Det er all grunn til å
tro at Blom i denne forbindelse har
påpekt at erter var en vanlig del av
norsk kosthold.
Den rettsmedisinske kommisjon
uttalte i 2004 blant annet følgende
om avføringsbevisets styrke: «Rent
umiddelbart ville man anta at erter
ikke var noe uvanlig innslag i kosten
og at den identifiserende vekt av funnet ikke kan bli stor.» Dette er ikke
den fullstendige reversering av avføringsbevisets bevisverdi Torgersens
støttespillere hevder det er. For det
første er kommisjonens vurdering av
bevisets vekt noe forbeholden (”rent
umiddelbart ville man anta»). For det
andre tar ikke kommisjonens vurdering høyde for at avføringen på Torgersen til dels ble funnet på påfallende steder, ikke minst på en fyrstikkeske i bukselommen hans, noe som må
sammenholdes med at åstedet var
forsøkt påtent. For det tredje er det
all grunn til å tro at Knut Blom allerede i 1958 påpekte at erter var en vanlig del av norsk kosthold.
Gjenopptagelseskommisjonens
konklusjon er på denne bakgrunn at
39
avføringsbeviset fremstår som det
gjorde i 1958: Likhetstrekkene er
ikke et fellende bevis, men kan heller
ikke ignoreres. Det er derfor ingenting ved avføringsbeviset som tilsier
en gjenopptagelse av dommen mot
Torgersen.
”
Barnålsbeviset
Drapsmannen hadde forsøkt å tenne
på åstedet, blant annet ved hjelp av et
gammelt juletre. Professorene Henrik
Printz og Elias Mork uttalte i 1958 at
barnåler funnet på Torgersen stemmet meget godt med fem barnåler
funnet på Torgersen, både med hensyn til form og lengde (nålene var
korte). Barnålene som ble funnet på
Torgersen finnes ikke lenger og sammenligningen Printz og Mork foretok
kan derfor ikke lenger direkte
etterprøves.
I motsetning til hva Tennøe og enkelte andre påstår, hevdet ikke de to sakkyndige i 1958 at barnålsbeviset var
sikkert. Elias Mork svarte tvert imot
benektende da han i retten ble spurt
om det var utelukket at barnålene
som ble funnet på Torgersen kunne
være kommet fra et annet sted enn
treet på åstedet. Det er likevel helt
klart at både Mork og Printz fant det
meget sannsynlig at barnålene kom
fra åstedet og at de gav uttrykk for
dette.
For øvrig gjentar Tennøe en kjent
og kjær påstand om at de sakkyndige
under rettssaken hevdet at barnålene
funnet på åstedet og Torgersen var så
spesielle at de kunne komme fra kaukasisk gran eller et mutert tre og derfor med sikkerhet knyttet Torgersen
til åstedet. Tar man seg bryet med å
lese rapportene til de to sakkyndige
Mork og Printz er det ingen tvil om
begge har konkludert med at nålene
var fra vanlig norsk gran. Printz nevnte under hovedforhandlingen at han
på grunn av de korte nålene hadde
vært inne på tanken av at granen kunne være fra Kaukasus, men dette hadde han utvilsomt slått fra seg før han
opptrådte under hovedforhandlingen
40
Ikke tegn på
hverken manglende
intelligens eller straffbar
sabotasje. I begge
avgjørelser har
kommisjonen lyttet til
partenes argumenter
og han må ha nevnt det nærmest som
en kuriositet. På spørsmål fra forsvarer Blom sa Printz at nålenes utseende muligens kunne skyldes en mutasjon (et helt vanlig fenomen i naturen), men at dårlige vekstforhold også
var en mulig forklaring. Sakkyndig
Elias Mork, som aldri sa noe om hverken Kaukasus eller mutasjon, mente
at treet kunne ha vokst på et skyggefullt sted hvor som helst i Norge.
Tre forskere engasjert av Torgersen
har sterkt kritisert vurderingene konklusjonene til Printz og Mork. De tre
hevder barnålene fra åstedet har et så
vanlig utseende at de tilsvarende
nålene på Torgersen er helt uten
bevisverdi.
Fire forskere fra Norsk senter for
skogforskning (NISK) har gjennomgått både rapportene til Printz og
Mork og utredningene til Torgersens
sakkyndige. NISK-forskerne er kommet til at vurderingene til Printz og
Mork den dag i dag fremstår som forsvarlige. Undersøkelser utført av Professor Kåre Venn (NISK) tyder for
øvrig på at det ved ferdsel i skog og
mark er svært lite sannsynlig at man
utelukkende får på seg barnåler av
den lengde som ble funnet på åstedet
og i Torgersens klær. Dertil kommer
at samtlige NISK-forskere uttaler at
heller ikke nålenes form er blant de
vanligste for norsk gran. På denne
bakgrunn har Gjenopptagelseskommisjonen konkludert med at barnålene fortsatt er et tungtveiende bevis
for Torgersens skyld og at barnålsbe-
viset derfor ikke kan begrunne en
gjenåpning av straffesaken.
Flere omstendigheter
For øvrig er det flere omstendigheter
som helt uavhengig av de tekniske
bevis peker mot Torgersens skyld,
uten at noen av dem hver for seg er
fellende. Her er det bare plass til å
nevne de viktigste:
• Torgersens oppførsel drapskvelden
og under etterforskningen: Han
underslo i flere dager etter arrestasjonen at han hadde vært på vei
ned Karl Johan på den tiden drapsofferet var på vei opp samme gate.
Rett etter pågripelsen prøvde han
å stikke av fra politiet. Under etterforskningen ble han tidvis oppfattet som lite samarbeidsvillig. I
motsetning til andre mistenkte
nektet han lenge å avgi tannavtrykk samt prøver av blod og hår.
• Torgersens fortid: Det er også på
det rene at Torgersen tidligere
hadde sonet for voldsforbrytelser
og at han nylig var blitt prøveløslatt etter å ha sonet i over to år for
forsøk på voldtekt.
• Torgersens alibihistorie: Torgersens forklaring om at han drapskvelden hadde tilbrakt tid med en
ukjent kvinne fremstår som både
oppdiktet og påfallende beleilig
og taler derfor med styrke for Torgersens skyld.
• Vitneforklaringer: Observasjonene av mannen som fulgte etter
drapsofferet trekker i retning av at
vedkommende hadde klare likhetstrekk med Torgersen, selv om
enkelte observasjoner avviker fra
dette. En kvinne som kjente Torgersen godt av utseende var dessuten sikker på å ha sett ham
drapskvelden på vei inn i en drosje på et tidspunkt som passer
godt med politiets drapsteori.
Kvinnens vitneforklaring styrkes
av at den antatte drosjesjåføren
nettopp på dette tidspunktet
kjørte en mannlig passasjer til Lille Tøyen, der Torgersen bodde.
Lawyer – Legal Counsel
TietoislookingforaLawyer–LegalCounseltojoinTieto’sinternationallegalteamservingbusinessglobally
fromfivedifferentcountries.Thesuccessfulcandidatewillhandlemostoftheday-to-daylegaltasksfor
Tieto’sbusinessinNorwayaswellasselectedinternationalassignments.ThepositionisbasedinOslo.
Work experience and Competences:
•Universitydegreeinlawandminimum3-5yearsof
relevant experience in a major law firm and/or as
in-housecounsel.
•ExcellentNorwegianandEnglishlanguageskills.
•Abilitytoworkindependentlyinafast-paced
dynamic environment.
•Abilitytohandlecomplextechnologymatters,and
provide expert legal support in connection with a broad
range of commercial matters, in particular IT agreements
and corporate governance issues. Merger & acquisition
experience is an advantage.
•Strongfocusonbusinessorientedsolutions.
We offer:
•Challengingandindependenttasks
•Closeco-operationwithbusiness
•Anuniqueopportunitytobecomealeadingexpertwithin
the field of IT law
•Competitiveterms
Ifyouwouldliketoapply,pleasesendyourapplicationand
CVtojarle.holtet@tieto.comassoonaspossibleandnot
later than 2 March 2011.
For further information please contact;
HR manager Jarle Holtet. Phone +4792600216
email:jarle.holtet@tieto.comor
Lawyer/SeniorLegalCounselLeifE.Thrane
Phone+4792881439.email:leif.thrane@tieto.com
Tieto is the leading IT service company in Northern Europe providing IT and product engineering services. Our highly
specialized IT solutions and services complemented by a strong technology platform create tangible business benefits for our
local and global customers. As a trusted transformation partner, we are close to our customers and understand their unique
needs. With more than 17 000 experts, we aim to become a leading service integrator creating the best service experience in IT.
tieto.no
Larvik kommune
Sentraladministrasjonen
• erfaring fra offentlig forvaltning
• bred samfunnsmessig innsikt
• ledererfaring
Kommuneadvokat / Advokat
Larvik kommune ønsker å være representativ for mang
foldet i befolkningen, kvalifiserte personer med innvan
drerbakgrunn oppfordres til å søke.
Det er ledig stilling som kommuneadvokat i Larvik
kommune.
Lønn etter avtale.
Kommuneadvokaten og ytterligere 3 advokater er for
tiden organisatorisk tilknyttet Utviklingsavdelingen i
Sentraladministrasjonen. Kommuneadvokaten har fag
ansvar og er kommunestyrets øverste juridiske rådgiver.
For ansettelse kreves advokatbevilling, solide juridiske
kunnskaper og interesse for varierte juridiske saker.
Arbeidsoppgavene er samfunnsmessig interessante og
spenner over de fleste områder innenfor både privat og
offentlig rett. Oppgavene er fordelt mellom prosedyre for
domstolene og intern rådgivning til kommunens ulike
ansvarsområder. Noen av oppgavene ligger innen barne
vernsretten med prosedyre for Fylkesnemnda for barne
vern og sosiale saker.
I tillegg til formell kompetanse, vektlegges:
• personlig egnethet og høy integritet
• fleksibilitet og gode samarbeidsevner
Dersom stillingen tilbys en av kommunens advokater
blir det ledig stilling som advokat. Det bes oppgitt
i søknaden om en slik stilling også er av interesse.
Arbeidstakere ansettes i kommunen på de vilkår og med
de rettigheter og plikter som følger av overenskomster,
reglementer og lover.
Tiltredelse 1. august 2011.
Ved spørsmål om stillingen kontakt rådmann
Arve Semb Christophersen, tlf. 98 23 16 11,
eller personalsjef Roy S. Vabog, tlf. 98 23 16 41.
Larvik kommune ønsker å motta alle søknader elektro
nisk, og oppfordrer søkere om å benytte vårt elektroniske
søknadsskjema, se www.larvik.kommune.no
Søknadsfrist: 25.03.11
OSLO
TINGRETT
Oslo tingrett er landets største domstol med ca 100
dommere og dommerfullmektiger og 130 saksbehandlere.
Vi holder til i gode lokaler i Oslo tinghus. Domstolen
ledes av sorenskriver og er inndelt i 8 rettsavdelinger
og en administrasjonsavdeling.
Bygge- og eiendomsavdelingen er eier av kommunens bygnings- og eiendomsmasse. I tillegg til å utøve eierrollen,
har avdelingen ansvar for oppføring av nybygg og større
rehabiliteringsarbeider. Avdelingen yter også boligbistand
til vanskeligstilte, og er forretningsfører for Porsgrunn kommunes boligstiftelse.
Bygge- og eiendomsavdelingen er inndelt i fire fagområder: forvaltergruppe, eiendomsgruppe, byggegruppe og
boliggruppe.
Dommerfullmektig
Vi kan tilby store faglige utfordringer
på en hektisk og hyggelig arbeidsplass.
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no
Søknadsfrist: 2. mars 2011
Jobbnorge.no
Oslo tingrett har nå ledig flere engasjementer
som dommerfullmektig. Engasjementene er
for ett år av gangen, men med mulighet
for forlengelse.
Ved bygge- og eiendomsavdelingen er det ledig
heltidsstilling som
JURIDISK RÅDGIVER
100% stilling, fast – utl.saksnr. 1100024
Advokat/advokatfullmektig
søkes til et ca. 7 måneder langt engasjement med
mulighet for forlengelse. Vi tilbyr varierte faglige
utfordringer. Søknad med CV, vitnemål og attester
sendes innen 7. mars til:
M.N.A.
Molde Kunnskapspark, Britvegen 4, 6411 MOLDE
Tlf 71242040 www.myrset.no post@myrset.no
Advokatfirmaet er Østfolds eldste, etablert i 1922. Firmaet har
i dag 8 medarbeidere, hvorav 5 advokater. Vi holder til i Torvet 4,
Sarpsborg sentrum i nye og moderne kontorer. Virksomheten
omfatter allsidig praksis med oppdrag for så vel offentlige som
private klienter og med hovedvekt bl.a. på faste eiendommers
rettsforhold og personskade-og erstatningsrett samt prosedyre.
På grunn av stadig økende klienttilgang og oppdragsmengde,
ønsker vi å ansette initiativrik og kreativ
ADVOKAT
for snarlig tiltredelse. Det forventes gode juridisk kunnskaper.
I tillegg vektlegges personlige egenskaper og relevant arbeidserfaring. Prosedyreerfaring (advokat, domstol) er særlig interessant.
Stillingens arbeidsområde vil være:
• Kjøp og salg av eiendom
• Strategisk eiendomsutvikling
• Tilrettelegge for eiendomsutvikling
• Eiendomsrett
• Forhandling
• Koordinering
• Forberede saker for politisk behandling
• Leietakeradministrasjon av lokaler
Ønskede kvalifikasjoner:
• Høyere utdanning - juridisk embedseksamen/
master i rettsvitenskap/master i eiendomsutvikling.
Andre relevante fag og fagkombinasjoner kan også bli
vurdert.
• Erfaring og interesse knyttet til eiendomsutvikling
• God evne til samarbeid og kommunikasjon
• God skriftlig og muntlig framstillingsevne
• Selvstendig og målrettet arbeidsform
Stillingen lønnes etter avtale.
Nærmere opplysninger om stillingene fås ved
henvendelse til bygge- og eiendomssjef Terje Madsen,
tlf. 95 23 21 08 e-post:
terje.madsen@porsgrunn.kommune.no.
Vi ber om at søknad på ovennevnte stillinger sendes
elektronisk. Fullstendig annonse og søknadsskjema
se: www.porsgrunn.kommune.no – ledige stillinger
eller kontakt servicesenteret tlf 35 54 70 00.
Søknadsfrist: 9. mars 2011.
Vi kan tilby utfordrende og allsidige arbeidsoppgaver med rikelig
adgang til prosedyre. Ansettelsesvilkår og tiltredelse etter avtale.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved telefonhenvendelse
til daglig leder, advokat Ole Hauge Bendiksen.
Søknad med attester og referanser sendes snarest og innen
15.02.2011.
Advokatfirmaet Bjørge - Skaaraas & Co AS
Postboks 444, 1703 Sarpsborg
Tlf. 69162323 – fax 69162320
adv@adv-bs.no
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater
med din stillingsannonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no
Vil du vokse med oss?
KPMG Law Advokatfirma DA vokser og søker etter deg som
vil være med oss videre.
Vi søker kolleger med erfaring innenfor skatt, avgift og
selskapsrett, til våre kontorer i:
Oslo, Bergen, Hamar, Kristiansand og Vestfold.
Vi tilbyr bransjens mest omfattende program for
kompetanse- og ledelsesutvikling og tar vare på
våre medarbeidere gjennom en sterk bedriftskultur.
Se utlysning på kpmg.no/karriere
KPMG Law Advokatfirma DA tilbyr tjenester innenfor skatt, avgift og
selskapsrett. Vi er 110 medarbeidere fordelt på kontorer i Oslo,
Bergen, Bodø, Haugesund, Stavanger, Trondheim,Tromsø og Vestfold.
Du her?
Vi ønsker å knytte til oss flere advokater ved
våre kontorer i Trondheim og Tønsberg.
Les mer om våre ledige stillinger
på www.steenstrup.no
WWW.STEENSTRUP.NO
OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no
Jurist ved barneverntjenesten
Det er ledig 2 faste 100 % stillinger som jurist ved barne
verntjenesten.
Advokat/advokatfullmektig
hos kommuneadvokaten
2 år, med mulighet for forlengelse
Barneverntjenesten er organisert i 5 fagavdelinger i tillegg til ledelse, stab, merkantil og Utekontakten. De 5
fagavdelingene er Hjelpetiltak I og II, Ungdomsavdeling,
Avdeling Enslige Mindreårige og Omsorgsavdeling. Hver
avdeling har avdelingsleder som nærmeste overordnede.
Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig
interessante. Kommuneadvokatkontoret yter bistand
i form av råd/veiledning til kommunens politiske og
administrative organer og fører kommunens saker
for domstolene, herunder prosedyre i fylkesnemnda i
saker etter barnevernloven og sosialtjenesteloven.
Stillingene ønskes besatt av person med juridisk embets
eksamen og med interesse for og kjennskap til familieog barnevernrettslige problemstillinger. Erfaring fra
offentlig virksomhet er en fordel, men også andre
kandidater vil bli vurdert.
Sentrale saksområder kontoret jobber med er barnevernrett, arbeidsrett, helse- og sosialrett, offentlige anskaffelser, entrepriserett, erstatningsrett, kontraktsrett,
boligrett og kommunal- og forvaltningsrett.
Arbeidet for juristen vil være svært varierende og omfatte
de fleste juridiske problemstillinger tilknyttet Lov om
barneverntjenester og tilstøtende fagfelt. Det stilles store
krav til selvstendighet og gode samarbeidsevner.
Juristen vil få rådgivnings-, informasjons- og utrednings
oppgaver i fht til avdelingene samt saksforberedelse til
Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold. Prosedyre må
påregnes.
Les mer og søk på: www.karmoy.kommune.no
Karmøy kommune ligger i Nord-Rogaland og er regionens største
kommune med 40000 innbyggere. Hos oss finner du et godt bo- og
oppvekstmiljø og et rikt kultur- og fritidstilbud. Vi legger vekt på god
service og høy kvalitet på alle våre tjenester.
I kommunen er det ca 3000 ansatte i hel- og deltidsstillinger. Kvalitet,
respekt og ansvar er verdiene som ligger til grunn for vår organisasjon.
For stillingen legges det vekt på evne til problemløsning,
samarbeid, god skriftlig og muntlig frramstillingsevne,
relevant abeidserfaring og evne til å jobbe under press.
Personlig egnethet vil bli vektlagt.
Stillingen lønnes som jurist, stillingskode 8530, intern
kode 8553. Lønn etter avtale.
Ansettelse skjer i henhold til enhver tid gjeldende lover,
regler og avtaler. Herunder pliktig medlemskap i pen
sjonskasse.
Opplysning om stillingene kan rettes til barnevern
tjenesten tlf. 69 95 90 00 v/kst.virksomhetsleder
Kirsti Bjelland eller avdelingsleder Berit Langvik.
Søknad vedlagt CV og referanser sendes til:
Barneverntjenesten, Postboks 1405, 1602 Fredrikstad
Søknadsfrist: 9. mars 2011.
Oppdrag i internasjonale
organisasjoner
– gjennom NORDEM
Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter,
NORDEM, er opprettet for å imøtekomme internasjonale
organisasjoners behov for kvalifisert personell til operasjoner
som fremmer demokrati og respekt for menneskerettigheter.
NORDEM rekrutterer sivilt personell som på kort varsel kan
reise ut på oppdrag for blant annet OSSE, EU og FN.
NORDEM rekrutterer nå:
1.Personer med ekspertise innenfor menneskerettighe
ter, demokratisering, godt styresett og arbeid med
reform av rettsvesen til langtidsoppdrag (oppdrag
over seks måneder) i internasjonale organisasjoner.
2.Valgobservatører for oppdrag av en – to måneders
varighet.
For mer informasjon og utlysningstekst, se
http://www.humanrights.uio.no/om/programmer/nordem
Nytt om navn
01.04.1961, Rune Ytre-Arna,
avdelingsdirektør,
Arbeidsdepartementet
02.04.1961, Kristin Helene Jahre Ramm,
sorenskriver, Asker og Bærum tingrett
Vi gratulerer med dagen!
02.04.1951, Truls Bøckmann Graff,
advokat, Graffoco Advokatfirma da
02.04.1961, Svein Magnussen,
tingrettsdommer, Halden tingrett
85 år
03.04.1951, Tom Larsen, advokat, DnR
Kompetanse AS
05.04.1961, John Bjøraas, politiadvokat,
Nord-Trøndelag politidistrikt
05.04.1951, Grete Ervik,
avdelingsdirektør, Skatt
Midt-Norge - Trondheim
06.04.1961, Nicolai Kielland Løchen,
partner, Scandinavian Corporate
Group
50 år
07.04.1961, Aksel Kayser, advokat,
Stiegler Advokatfirma ANS
01.03.1961, Anne Cathrine Christiansen,
politiadvokat, Oslo politidistrikt
07.04.1961, Kjell Magnar Hanssen,
juridisk konsulent, NAV Stjørdal trygd
02.03.1961, Eva Søgnebotten, daglig
leder, BeNow
Ansettelser & utnevnelser
03.03.1961, Carl Petter Martinsen,
lagdommer, Gulating lagmannsrett
Abrahamsen, Inger-Lise,
seniorskattejurist, Skattedirektoratet
02.03.1951, Øystein Hindrum,
seniorkonsulent, Trygderetten
03.03.1961, Kjell Andreas Wolff,
spesialrådgiver, Bergen kommune Byrådsavdeling for helse og omsorg
Arnesen, Anne-Lene Egeland,
seniorrådgiver, Pasient- og
brukerombudet Buskerud
05.03.1951, Øyvind Kvåle, advokat,
Advokatane Kvåle og Skeie ANS
04.03.1961, Tor Digranes,
avdelingsdirektør, Riksrevisjonen
Arntzen, André, advokat, Codex Advokat
Oslo AS
06.03.1951, Karl Arne Utgård,
høyesterettsdommer, Norges
Høyesterett
06.03.1961, Per Magnus Falnes, advokat,
EVM Advokatfirma DA
Beck, Marius Kallerud, rådgiver,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
09.03.1961, Kristin Ryen Reithaug,
rådgiver, Fylkesmannen i Hedmark
Bekkelund, Håvard, kst
tingrettsdommer, Gjøvik tingrett
10.03.1961, Tove Nissen-Sollie, advokat,
Advokatene Ackenhausen, NissenSollie, Klaastad Svends
Berg, Sigurd Kolbjørn,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Grette DA
10.03.1961, Lilly Thielemann, advokat,
Deloitte Advokatfirma AS
Berge, Lars Ole, politifullmektig,
Rogaland politidistrikt
11.03.1961, Anne Margrethe Lund,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
Bjørndal, Dag-Heine, advokat, Fjell
kommune
13.03.1961, Helene Haugland, advokat,
Advokat Helene Haugland
Brækhus, Håkon, advokat,
Advokatfirmaet Brækhus
15.03.1961, Borghild Helene Kruge,
seniorskattejurist, Skattedirektoratet
Bull, Henrik, dommer, Norges
Høyesterett
17.03.1961, Anne Mette Haugan,
rådgiver, Fiskeridirektoratet
Bunk, Elke-Maria, høgskolelektor,
Høgskolen i Harstad
22.03.1961, Torbjørn Flørenes,
avdelingsdirektør,
Finansdepartementet
Bærland, Johanne, dommerfullmektig,
Tønsberg tingrett
10.03.1926, Sverre Skletnes,
ekspedisjonssjef
75 år
21.03.1936, Hans Kr. Thorbjørnsen,
tingrettsdommer
70 år
03.04.1941, Dag Stousland, lagdommer,
Borgarting lagmannsrett
60 år
07.03.1951, Åge Karlsen,
tingrettsdommer, Nedre Romerike
tingrett
08.03.1951, Brynjar Mørkved, advokat,
Advonor Advokatfellesskap
10.03.1951, Sigrid Elisabeth Tank,
advokat
11.03.1951, Øivind Bjerknes, advokat,
Finansklagenemnda
15.03.1951, Åge Brekk, amanuensis,
Høgskolen i Molde
18.03.1951, Jan Runesson, direktør, NSB
AS
21.03.1951, Petter Hartz-Hanssen,
advokat, Advokatfirmaet Petter
Hartz-Hansen
22.03.1951, Bjørn Gullaker, advokat,
Advokatene Gullaker ANS
22.03.1951, Paul Frithjof Fonahn,
kontraktssjef, Maritime Hydraulics AS
24.03.1951, Hans August Hanssen,
konsernsjef, Skagerak Energi AS
27.03.1951, Harald Gjelsvik,
seniorrådgiver, Statens vegvesen,
Vegdirektoratet
29.03.1951, Annæus Kristofer Schjødt,
advokat, Annæus Kristofer Schjødt
30.03.1951, Tom Erik Grannes, direktør,
Toll- og avgiftsdirektoratet
46
23.03.1961, Yngve B. Nadheim, advokat,
Advokat Yngve B. Nadheim
24.03.1961, Geir E Moen, rådgiver, NAV
Aust-Agder
24.03.1961, Svein Andersen Wehus,
rådgiver, Skatt Sør - Grimstad
24.03.1961, Heidi Ysen, advokat,
Advokatene Sigmond & Ysen
29.03.1961, Pål Stephensen, adm
direktør, Norske Arkitekters
Landsforbund
Dahl, Arne Elling, dommerfullmektig,
Nord-Gudbrandsdal tingrett
Dehli, Øyvind, advokat, Advokatfirmaet
Thommessen AS
Dhillon, Gurpreet Kaur, juridisk
rådgiver, Oslo kommune Utdanningsetaten
Dramstad, Remi Christoffer,
Selmer DA
Duesund, Håkon Engebakken, advokat,
Advokatene Duesund og Schei
Eide, Andreas Skatvold, førstekonsulent,
Finansdepartementet
Ohren, Marius Widme, advokat,
Advokatfirmaet Haavind AS
Wiggen, Christina Styrvold, advokat,
Posten Norge AS
Ellefsen, Sten Are, advokat, KPMG Law
Advokatfirma DA
Orheim, Cecilia, vice president legal &
hr, Stokke AS
Wihuri, Nina, juridisk rådgiver, Tromsø
kommune
Flaatten, Ida, advokat, Finansforbundet
Qvigstad, Maria Céline,
advokatfullmektig, HELP Forsikring AS
Wiik, Runar, advokat, Advokatfirmaet
Øverbø Standal & Co
Reite, Dag Erlend, kommuneadvokat,
Ringerike kommune Kommuneadvokaten
Aagaard, Marianne Mathilde Rødvei,
advokatfullmektig, Barentz Advokat AS
Gjerde, Hans Kristian,
advokatfullmektig, Ernst & Young Tax
Advokatfirma AS
Hansen, Linn Rognli, politiadvokat,
Troms politidistrikt
Hartmann, Hans-Henrik, underdirektør,
Skatt Øst - Skattehjelpen
Heimdal, Katrine, advokat,
Advokatfirmaet Tryti & Co AS
Herstad, Jens Bernhard, politiadvokat,
Øst-Finnmark politidistrikt
Rognskog, Merethe, claims examiner,
Atradius
Røise, Nina, dommerfullmektig,
Kristiansand tingrett
Sandvik, Eyvind, Advokat, Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Schei, Eva, Advokat, NHO Service
Iversen, Jo Bäckstrøm, advokat, Harstad
kommune
Schumacher, Christian, Advokat, SAS
Scandinavian Airlines Norge AS
Jakobsen, Kathrine Gry,
advokatfullmektig, Advokatene
Karoliussen, Rege & Wibe
Schwerdt, Tor-Axel, Advokat, Seadrill
Management AS - Corporate Services
Jansson, Morten Gøsta, advokat,
Centrum Advokatkontor
Siebke, Henning Alme,
advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Jensen, Anna S., advokatfullmektig, Ernst
& Young Tax Advokatfirma AS
Silgjerd, Dan Kåre, rådgiver, Stavanger
kommune - kemnerkontoret
Jervell, Svein Steinfeld,
advokatfullmektig, Dalan Advokatfirma
DA
Skjerve-Nielssen, Håkon, advokat,
Skjerve-Nielssen Advokatfirma
Johnsen, Kristina Edén, advokat/avd
leder, Tandbergs Patentkontor AS
Smedshammer, Siri van Kervel,
advokatfullmektig, Arntzen de Besche
Advokatfirma Trondheim AS
Johnsrud, Eivin, advokat, Advokatfirmaet
CLP DA
Stakkestad, Jone, advokatfullmektig,
Kluge Advokatfirma DA
Latif, Mohsen, politifullmektig, Østfold
politidistrikt - Moss
Steffensrud, Sunniva,
dommerfullmektig, Larvik tingrett
Lindbekk, Oddvar, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Norman & Co. ANS
Stenersen, Dag Harlem, tax manager,
Norske Skogindustrier ASA
Loe, Fredrik, advokat, Vogt & Wiig AS
Advokatfirma
Stiansen, Ragnhild Charlotte,
Steenstrup Stordrange DA
Lund, Hilde, dommerfullmektig, Oslo
tingrett
Lunne, Amund, seniorrådgiver,
Samferdselsdepartementet
Løvf, Christine, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen
& Rasmussen
Sunde, Erling Johan, advokat, Aibel AS
Ulsted, Tor André, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
DA
Aaserød, Sindre, advokat, Kyllingstad
Kleveland Advokatfirma DA
Nye medlemmer av Juristforbundet
Amin, Mudassar, advokatfullmektig,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
Fagerli, Paal Baarsrud,
advokatfullmektig, Grahl-Madsen & Co
Advokatfirma AS
Hovden, Marit, underwriter, Chartis
Europe S.A.
Levi, Alexander Leon, advokatfullmektig,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
Matre, Hugo Pedersen, advokat,
Advokatfirmaet Schjødt DA
Nielsen, Carsten Borgersrud,
førstekonsulent, Fornyings,administrasjons- og
kirkedepartementet
Overby, Ola Magnus, politifullmektig,
Sør-Trøndelag politidistrikt
Sandum, Åge-Andrè, førstekonsulent,
Statens landbruksforvaltning
Standnes, Øydis Maria Tofte, juridisk
rådgiver, Compendia AS
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Bergesen, Jørund, Universitetet i Bergen
Kringen, Nils, Høgskolen i Lillehammer
Kulstad, Steinar, Universitetet i Bergen
Skarå, Silje, Universitetet i Oslo
Wiik, Emil Lunde, Universitetet i Oslo
Økland, Elin, Universitetet i Bergen
Utgård, Merete Anita, utreder, Norges
Høyesterett
Melby, Marta, advokatfullmektig, Ernst &
Young Tax Advokatfirma AS
Vesterås, Beate, advokat, Tryg
Forsikring
Mikkelborg, Veronica Marie, rådgiver,
Datatilsynet
Vik-Slettvoll, Mari, advokat, Advokatene
Flisnes & co
Minde, Liv Silje, førstekonsulent,
Utdanningsdirektoratet
Wangen, Tomas, rådgiver,
Finansdepartementet
Nordgård, Thomas, advokat,
Advokatfirma Hald & Co DA
Wesche, Hanne, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Eggen & Co ANS
Nygaard, Thomas, advokat, HELP
Forsikring AS
Wettre, Anne Christine, advokat,
Advokatfirmaet Ræder DA
47
Kurs for tillitsvalgte
Hovedtariffavtalen
og lokale forhandlinger
Kurstittel: Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
Økonomiforståelse
Kurstittel:
Grunnkurs i økonomiforståelse
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor
Fra: Onsdag 24. august 2011 kl 11.00
Til: Fredag 26. august 2011 kl 14.00
Sted: Sundvolden hotell, Krokkleiva
Kursnummer:
Kursnummer:
2011660
2011656
Fra: Onsdag 7. september 2011 kl. 11.00
Til: Fredag 9. september 2011 kl. 14.00
Sted: Sundvolden hotell, Krokkleiva
Kursnummer:
Fra: Tirsdag 13. september 2011 kl 10.00
Til: Onsdag 14. september 2011 kl 15.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
2011658
Kurset er en del av Juristforbundets grunnopplæring
for tillitsvalgte. Det er beregnet på nye tillitsvalgte.
Innholdet i de to kursene er identiske.
Kurset har stor betydning for forståelsen av avtaleverket
som ligger til grunn for forhandlingssystemet i staten.
Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor til å
kunne gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i egen virksomhet.
Kursets første del er teoretisk og inneholder en gjennomgang av:
• Lønnssystemet i staten
• Aktuelt regelverk
• Forhandlingssystemet i staten
• Forberedelse til og gjennomføring av lokale forhandlinger
Den andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv ansvaret
for å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i en gitt virksomhet i form av et forhandlingsspill.
Kurset er praktisk for våre tillitsvalgte som sitter
i styrer, deltar i budsjettprosesser eller generelt
forholder seg til regnskap og økonomidata.
På
•
•
•
•
dette kurset lærer du:
Å lese et regnskap med et helhetlig perspektiv
Sentrale økonomiske begreper
Suksessfaktorer i ulike virksomheter
Risiko og usikkerhet som dels fremkommer, dels ikke fremkommer i regnskapet
• Økonomi i vanskelige tider; spesielt om finansielle forhold
Undervisningen foregår ved praktisk trening med teamarbeid,
pc-simulering og visualisering av regnskap/nøkkeltall, kombinert
med forelesning
Kursleder er Jon H. Barstad. Han er utdannet siv.øk./MBA og har erfaring fra bedriftsutvikling, ledelse, styrearbeid, finansiering og økonomistyring samt konsulentvirksomhet.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 15. juni 2011.
Påmelding til kurs (påført kursnummer) sendes til kursdeltager@jus.no.
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09.
NORGES JURISTFOR BUN D
P RI VAT
Spesialkurs
i forhandlingsteknikk
Kurstittel:
Forhandlingsteknikk
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Torsdag 22. september 2011 kl 10.00
Til: Fredag 23. september 2011 kl 15.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:
2011659
Kurset er et spesialkurs for tillitsvalgte i alle
sektorer. Kursdeltakerne vil få oversendt en
case-beskrivelse noen dager før kurset starter,
og det forutsettes at man setter seg inn i denne.
Det forutsettes at kursdeltakerne har noe
forhandlingserfaring.
Kurset vil veksle mellom kortere deler med teori og
lengre praktiske øvelser. Det legges opp til mye bruk av
rollespill der deltakerne selv skal gjennomføre ulike
typer forhandlinger. Teoridelen vil fokusere på aktuelle
forhandlingsteoretiske tema og praktisk forhandlingsteknikk. Kurset fokuserer på forhandlingsteknikk generelt.
Tema for øvelsene vil likevel være hentet fra situasjoner
i arbeidslivet.
Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske
og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidig
legges det vekt på at deltakerne skal få testet egne ferdigheter og utvikle disse videre.Vi ønsker å skape en trygg og
åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg og få tilbakemelding. Det legges betydelig vekt på egeninnsats fra
kursdeltakerne, og man må også regne med noe utvidet
arbeidsinnsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reise
utgifter dekkes etter billigste reisemåte av deltakernes
foreninger.
Kurskalender
Høsten 2011
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
24.-26. august, Sundvolden hotell, Krokkleiva
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal
sektor og Spekter-Helse
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
7.-9. september, Sundvolden hotell, Krokkleiva
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal
sektor og Spekter-Helse
Økonomiforståelse
13.-14.september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Spesialkurs i forhandlingsteknikk
22.-23. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Kommunikasjon og påvirkning
29.–30. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
13.-14. oktober, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Arbeidsrettslig temaer II
10.-11. november, Thon Hotel Vettre, Asker
Konflikthåndtering
1.-2. desember, Clarion Bergen Airport
Norges Juristforbund
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Medlemstilbud fra NJ-Forum Karriereveiledning & coaching
Årskonferansen
Temakveld JuristNettverk (regionale)
Temakvelder/lunsjer
Oktoberseminaret
Sommerkonferansen
Juristenes Fagdager
Kvinnenettverket
Oktoberseminaret
Kvinnenettverket
Nordisk samarbeid
Tilbud til ledere
Mentorordning
Faglig
ECLA
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Susanne Eliassen (NJ-Kommune)
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Håvard Holm (NJ-D/Dommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Jon Ole Whist
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Tillitsvalgtkurs
JuristForum
utvikling
Sekretariatet
Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) msh@jus.no
Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets
kontaktperson.
Anne Wold (servicekonsulent) aw@jus.no
Kurs- og møteadministrasjon, medlemskaps
administrasjon, sekretærfunksjon.
Erik Graff (spesialrådgiver) eg@jus.no
Spesialoppdrag for generalsekretær, kontakt for
NJ-Kommune.
Ragnhild Bø Raugland (advokat/fagsjef juridiske
tjenester) rbr@jus.no
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Nina Bergsted (advokatfullmektig) nb@jus.no
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag,
kontakt for Akademikerne Helse.
Birgitte Marie Formo (advokatfullmektig) bmf@jus.no
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Roar T.Wægger (advokatfullmektig) rtw@jus.no
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kontakt for
NJ-Privat.
Mette-Sofie Kjølsrød (fagsjef forhandling og tariff)
msk@jus.no
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag.
Kontakt for NJ-Stud. Nettverk.
Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.no
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag,
kontakt for Akademikerne Stat.
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no
Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for
Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening.
Bendik Flomstad (statistikk- og analysekonsulent)
bf@samfunnsviterne.no
Statistikk - produksjon/analyse.
Gry Hellberg Munthe (fagsjef samfunnspolitikk)
gmh@jus.no
Samfunnspolitikk, offentlige høringer, politisk utredning/
analyse og påvirkning.
Jan Lindgren (fagsjef informasjon) jl@jus.no
Informasjon, mediekontakt, nettredaktør,
omdømmebygging, konferanser, medlemstilbud.
Tone Wille Tolfsby (webutviklingskonsulent) twt@jus.no
Nettredaksjon, kommunikasjon.
Karen Oppegaard Haavik (fagsjef forretningsutvikling)
koh@jus.no
Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter.
Trond Egil Hustad Jacobsen (fagsjef arrangement)
teh@jus.no
Prosjekter, medlemstilbud, konferanser.
Solveig Dahl Kongsvik (servicekonsulent) sdk@jus.no
Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon.
Ole-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.no
Ansvarlig redaktør for medlemsbladet Juristkontakt og
nettavisen juristkontakt.no.
Henrik Pryser Libell (journalist) hpl@jus.no
Journalist i medlemsbladet Juristkontakt og nettavisen
juristkontakt.no.
Wenche Aulie Skaar (fagsjef HR og administrasjon)
was@jus.no
Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat,
driftsoppfølging.
Sissel Gisholt (servicekonsulent) sg@jus.no
Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice,
kontingenter, inn- og utmelding, endringsmeldinger.
Britt Solstad (fagsjef økonomi og IKT) brs@jus.no
Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn,
rapportering, kvalitetskontroll, avviksrapportering,
medlemssystem.
Hege Falch Irgens (økonomikonsulent) hfi@jus.no
Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering
av kontingent (giro/avtalegiro), studentmedlemskap,
medlemsservice.
Hilde Sandmoe (økonomikonsulent) hs@jus.no
Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn,
medlemsservice.
Tove N.Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.no
Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til
seksjoner/foreninger.
Fellesfunksjoner Juristenes Hus
Ævar Einarsson (IT-sjef) ae@jus.no
Jorunn Hellum (IKT-medarbeider) jch@jus.no
Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) akr@jus.no
Camilla Pelerud Tunsvoll (kontormedarbeider) postrom@jus.no
50
Felles
Politikk
og påvirkning
Politiske utvalg
Høringer Høringer
Juristdagen
Akademikersamarbeid
Humanitær støtte
Policydokumenter
Arbeidsvilkår
Utdanning Rettssikkerhetsprisen
CSR/Samfunnsansvar
Policydokumenter
Akademikersamarbeidet
Rettssikkerhet i kommunene
Medie- og samfunnskontakt
Norges Juristforbund
er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen
for norske jurister og advokater.
Forbundet har ca 16 500 medlemmer.
Mer på www.juristforbundet.no!
Juristforbundet
Arbeidsrett
Kalenderen
HR/Arbeids- og livsnavigasjon
Juridisk bistand
Utvikling av verktøy/veiledere
• 23. februar 2011: NJ-Privat temakveld om arbeidstidsregler, Oslo.
Forhandlinger
og tariffrådgivning
Generell
• 17. mars 2011: Hovedstyremøte, Oslo.
Lønnsundersøkelsen
Lønnsstatistikk
Juridisk bistand
• 17. mars 2011: Ordinært representantskapsmøte, Oslo.
Tillitsvalgtordning
Rådgivning
• 24.-25. mars 2011: Kurs i arbeidsrett for tillitsvalgte, Oslo.
Elektroniske veiledere
• 28.-29. mars 2011: Fylkesmannsembetenes Juristforning, tillitsvalgtkurs.
Mentorordning
• 5. april 2011: Kurs i rollen som tillitsvalgt, Gardermoen.
Arbeidsliv
• 6.-7. april 2011: Kurs i hovedavtalen i staten, Gardermoen.
• 6.-7. april 2011: Kurs i avtalene for KS-området, Gardermoen.
• 13. april 2011: Hovedstyremøte, Oslo.
• 11. mai 2011: Hovedstyremøte, Oslo.
• 19.-20. mai 2011: Kurs i kommunikasjon og påvirkning for tillitsvalgte, Asker.
• 7.-8. juni 2011: Sommerkonferansen for tillitsvalgte, Larvik.
sskap
• 15. juni 2011: Hovedstyremøte, Oslo.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Medlemsfordeler
EuropCar
Juristkontakt
DnB NOR
DnB NOR
Thon Hotels
Vital Forsikring
Juristkontakt
NorgesEnergi
Norges Energi
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
Ny stilling eller adresse?
til medlemsarkiv@jus.no eller på www.juristforbundet.no.
Thon Hotell
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt
i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
51
Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
B
Norges Juristforbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven
Hvem fortjener Rettssikkerhetsprisen 2011?
Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot rettssikkerhet
for alle og i alle deler av samfunnet. Den skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges og utvikles som
en forutsetning for rettsstaten og demokratiet.
Norges Juristforbund deler årlig ut Rettssikkerhetsprisen til én
eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i
løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt
arbeid eller virke ved å:
• Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.
• Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket.
• Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger
gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.
I 2010 ble prisen tildelt Carsten Smith (bildet).
Prisen for 2011 er et stipend på kr 50 000,-.
Den deles ut på Rettssikkerhetskonferansen høsten 2011.
Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2011 utnevnes av hovedstyret i
Norges Juristforbund og består av:
• Odd-Einar Dørum, leder av Det kriminalitetsforebyggende
råd, tidl. justisminister
• Hanne Sophie Greve, lagdommer i Gulating lagmannsrett,
tidl. dommer i Menneskerettsdomstolen
• Hanne Harlem, styrleder, tidl. justisminister
• Pål W. Lorentzen, advokat, representant for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg
• Curt A. Lie, forbundsleder i Norges Juristforbund
Forslag på kandidater sendes til: Norges Juristforbund, Rettssikkerhetsprisen 2011, Att: Jan Lindgren, Kristian Augusts gate 9,
0164 Oslo, alternativt på jl@jus.no. Forslagene må inneholde navn,
kontaktinformasjon og en skriftlig begrunnelse.
Øvrige kriterier og mer informasjon på
www.juristforbundet.no.
Frist for nominering er 22. mars 2011.

Juristkontakt 2

Transcription

Similar documents

Juristkontakt 8

Juristkontakt 6

Juristkontakt 7

Juristkontakt 9

Juristkontakt 2

Juristkontakt 4

Juristkontakt 2

Juristkontakt 3

Juristkontakt 7

Juristkontakt 9

Juristkontakt 8

Juristkontakt 6

Juristkontakt 1

Juristkontakt 8

Juristkontakt 4

Kjemper for å se sønnen

Juristkontakt 5

juristkontakt-2015-1-pdf

Juristkontakt 2

juristkontakt-2015-3-pdf

SØKNAD - Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

Oversikt over fagfelt for interne sensorer ved UiO, Juridisk fakultet