docJuristkontakt 9
download 
Report Transcription
Juristkontakt 9
W W W . J U R I S T K O N T A K T . N O JURIST NR 9 – 2010 Innocence Network åpen for norsk samarbeid Siri S. Frigaard med internasjonalt blikk Barnevernet og private saksbehandlere 44. Å ÅRGANG RG GANG K O N T A K T Hvem kan kalle seg «juridisk rådgiver»? Curt A. Lier om sin nye jobb Advokatforeningen slakter glattcellebruk Næringslivsleder Frode Preber Ettesvoll Stiller opp som mentor for studentene Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no 6ARSLINGOMNYERETTSAVGJRELSER OGENDRINGIREGELVERK Gjør Lovdata til ditt personlige verktøy. Du blir mer effektiv og er alltid oppdatert innenfor ditt fagområde. Andre fordeler: s$INEEGNEMERKNADERILOVERFORSKRIFTERRETTSAVGJRELSER OGJURIDISKEARTIKLER s5TVALGSLISTERMEDDOKUMENTERFORJURIDISKEUTDRAG s'JENBRUKAVTIDLIGERESK s$ELINGAVKUNNSKAPOGERFARINGERMEDANDRE IlRMAET 2EGISTRERDEGSOMPERSONLIGBRUKERI ,OVDATA/NLINEPÍ-INSIDE www.lovdata.no Postboks 2016 Vika, 0125 Oslo. Tlf: 23 11 83 00 Faks: 23 11 83 01 E-post:marked@lovdata.no Innhold 5 Leder 6 Siri S. Frigaard 11 Stein Vale og PFU 12 Siden sist 14 Studentutveksling 17 Bruk av glattceller 6 18 Innocence Network 26 Mentorene 33 Bruk av juristtittel 34 Barnevernet og konsulenter 36 Politiet og studenter 37 Nobelbok på engelsk 38 Curt A. Lier 42 Arbeidslivet 44 Magne Skram Hegerberg mener 45 Fag / Meninger / Debatt – Sverre Blandhol – Georg Einar Bellesen – Ragnhild Tønnesen Gilje – Carl Bore – Charlotte Bayegan 54 Stilling ledig 63 Nytt om navn ” Siri S. Frigaard Det Nasjonale Statsadvokatembetet har verden som arena. 14 Utveksling 18 Innocence Network 26 Mentorene 38 Curt A. Lier Rekordmange jusstudenter tar et utenlandsopphold. Jusprofessor Keith Findley maner til bevisskepsis. Martine Løvold er en av mange mentorer som stiller opp for studentene. Lederen av Juristforbundet tilbake på jobb i politiet. Husk at i sakene med DNA-frifinnelser har man opprinnelig ment at bevisene for skyld var sterke Professor Keith Findley i Innocence Network Lederkonferansen 2011 På sporet av det gode lederskap Norges Juristforbund inviterer til spennende konferanse hvor utøvelse av ledelse står på dagsorden. Sett av en halv dag for faglig påfyll, diskusjoner og nettverksbygging med andre jurister i ulike lederroller og fra ulike sektorer. Lederkonferansen vil bli fulgt opp med ytterligere tilbud til ledere. Tid: Sted: Onsdag 16. februar 2011 kl 13.00-17.00 (kaffe og registrering fra kl 12.30) Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo x Magne Skram Hegerberg, generalsekretær i Juristforbundet, ønsker velkommen. +RYHGLQQOHJJ x Børge Brende, generalsekretær i Norges Røde Kors, om lederollen i Norges Røde Kors og lederskapserfaringer fra andre roller og posisjoner. 3DUDOOHOOHVHVMRQHU x Bård Kuvaas, professor ved Handelshøyskolen BI, om evidensbasert ledelse. Hva er det som beviselig «virker» i ledelse? x Marianne Andreassen, direktør ved Statens Senter for Økonomistyring, om viktige styringsmetoder for ledere i staten. x Tarjei Thorkildsen, advokat i BA-HR, om arbeidsgivers styringsrett. Hva kan en arbeidsgiver foreta seg innenfor styringsretten? J x Kåre Valebrokk, tidl. sjefredaktør i Dagens Næringsliv og TV2, med et skråblikk på ledelse. x Avslutning, fulgt av fingermat og sosialt samvær. Gratis adgang. Begrenset antall plasser. Påmelding innen 17. desember 2010 til aw@jus.no. Vi ber deg oppgi navn, arbeidssted, valg av parallell sesjon og om du har tid til en matbit på veien hjem. NORGES JURISTFORBU N D Det private barnevernet E n sak vi tidligere har skrevet om, og som fikk oppmerksomhet, var NAVs bruk av private saksbehandlere. Dette ble av flere problematisert i et rettssikkerhetsperspektiv. I denne utgaven kan du lese en oppfølging av samme temaet. Denne gang handler det om barnevernet. Også her skjer privat saksbehandling på samme måte. Omfanget ser ut til å være stort. Det ser man av en sak Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser (KOFA) har behandlet angående Fredrikstad kommune. Kommunen har kjøpt barnevernstjenester fra private selskap for flere millioner uten å legge dette ut på anbud, ifølge KOFA. Også i Oppegård kommune har man i de siste årene brukt millioner av kroner på private firmaer som leverer barnevernstjenester og saksbehandling. I en klagesak til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, peker advokat Grete Larsen på det hun mener er rettssikkerhetsmessig betenkelig ved utstrakt bruk av private selskaper til dette. «Ut fra prinsipielle og rettssikkerhetsmessige grunner inngis også klage på barneverntjenestens bruk av selvstendig næringsdrivende barnevernkonsulent til å utføre saksbehandling og offentlig myndighetsutøvelse etter barnevernloven, som også har vært direkte involvert i vedtaksfatting», heter det i klagen. Fylkesmannen svarer at det ikke er noe forbud mot barnevernets praksis med private saks- behandlere, men at «forutsetningen er imidlertid at barnevernleder har det fulle ansvar både formelt og reelt, og at vedtak og beslutninger som innebærer utøvelse av offentlig myndighet fattes av lederen. Lederen er forpliktet til aktivt å utføre sine lederfunksjoner overfor den eksterne konsulenten», svares det. M en hva betyr det å aktivt utføre lederfunksjoner? Og å ha også det reelle ansvaret for saksbehandlingen? Bruken av privatisert saksbehandling bør åpne opp for interessante rettssikkerhetsmessige diskusjoner. Det er selvfølgelig ikke slik at det automatisk blir «god rettsikkerhet» når offentlig ansatte saksbehandler og «dårlig rettssikkerhet» når private selskaper gjør det samme, men det er en del prinsipielle ved dette. Det ville for eksempel være ille hvis økonomiske egeninteresser skulle bli drivende i saksbehandlingen. Og er det greit at private fremstår som offentlig tjenestemann? Det bør uansett bli full åpenhet om hvordan barnevernet organiserer arbeidet sitt. Leser man lokalavisene som har forsøkt å nøste opp i dette, ser man at de ikke akkurat har blitt møtt med åpne dører og velvilje. Å ret går mot slutten, og det er tiden for oppsummeringer. Juristkontakt har vært på en rekke spennende juristarbeidsplasser i 2010. Vi har fått vite at sjefsjuristen i Norges Automobilfor- bund er tidligere Formel1-kjører og har konkurrert i europeisk motorsport. At juristene i Røde Kors driver nybrottsarbeid innenfor Røde Korsbevegelsen når det gjelder menneskerettighetsarbeid. At juristene i Norsk pasientskadeerstatning behandler over fire tusen saker i året. At juristene i Vinmonopolet gjerne stiller opp på utsalgene i julestria. At juristene i Trafikketaten i Oslo kommune jobber med langt mer enn klager på parkeringsgebyrer. At juristene i Norsk Tipping er sentrale når selskapet legger strategien for å beholde din del av spillmarkedet. At juristene ved Oslo universitetssykehus arbeider ved en av Norges største landbaserte arbeidsplasser. At juristene ved Ullersmo fengsel må gjøre vanskelige vurderinger om sikkerhet og rømningsfare når det gjelder permisjoner. For å nevne noe. D et er flott at så mange vil ta seg tid til å fortelle om hva de arbeider med – og at det er godt lesestoff for andre jurister, ser vi av de positive reaksjonene vi får. Jeg håper vi kan fortsette med å presentere flere juristarbeidsplasser neste år. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Forsidefoto: Thomas Haugersveen Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 10. januar 2011. Redaksjonen avsluttet 30. november 2010 Utgiver: n: aksjone Tips red s.no omg@ju 03 50 19 2 2 eller 24 83 52 mob. 48 onser: For ann .no @online m dham e 1 1 9 2 5 tlf.: 64 9 Hverdagskriminelle er ikke hennes gebet Verden som arena 6 Juristkontakt 9 • 2010 Det heter Det Nasjonale Statsadvokatembetet, men selv mener Siri S. Frigaard at hele verden er hennes arena. Jurisdiksjon har hun bare i Norge, men etter hvert som internasjonale konvensjoner og avtaler brer om seg, kan hun kanskje ha rett i påstanden. Selv har hun blant annet vært engasjert av FN for å etterforske overgrep i ØstTimor. Tekst Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Der ligger fjorden – og det er det beste en Vestlending kan skue, sier Siri S. Frigaard på avslepent bergensk, og peker inn i lave skybanker, mette av regn. Fra sin kommandopost i sjette etasje på Bryn i Oslo vil det selv på skyfrie høstdager umulig kunne være mye vannspeil å se mellom høyhus og åser, men er hun fornøyd skal ikke fotografen og jeg helle malurt i begeret. Det nasjonale statsadvokatembetet ble opprettet 1. august 2005 i forbindelse med opprettelsen av Nye Kripos. Nye Kripos var etablert av daværende justisminister Einar Dørum et halvt år tidligere for selv å kunne etterforske og bekjempe organisert kriminalitet, overgrep mot barn på internett og datakriminalitet. Dessuten var det viktig å få et organ som har ansvaret for internasjonale forbrytelser, herunder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Eller som det står på de offisielle hjemmesidene: Et av formålene med opprettelsen av embetet var å sikre at Norge ikke blir et fristed for personer som kan mistenkes for å ha begått slike alvorlige forbrytelser i utlandet. Eksklusiv kompetanse – Hele ideen med Nye Kripos og Det nasjonale statsadvokatembetet er at vi skal kunne etterforske på tvers av politidistriktene og samtidig kunne ha et internasjonalt perspektiv på arbeidet. Det er altså ikke hverdagskriminaliteten som står i fokus hos oss, sier Frigaard, men de store sakene som kan være for ressurskrevende, og som ikke naturlig hører hjemme i et enkelt distrikt. ” Når sakskomplekset havner for domsstolen, bruker våre statsadvokater kanskje syv til ni uker i retten på det enkelte aktorat Juristkontakt 9 • 2010 7 Hun viser i den forbindelse til den såkalte Broken Lorry-saken, der 37 personer til sammen er dømt til 299,5 års fengsel. To av hovedmennene fikk 21 år, som er de strengeste straffer noen hittil er pådømt i en narkotikasak i Norge. Den siste av delsakene har påtalemyndigheten anket, og Frigaard sier hun har et berettiget håp om at den samlede straffeutmålingen i denne saken dermed vil komme på over 300 år. – Men det er i krigsforbrytersaker og forbrytelser mot menneskeheten at embetet har eksklusiv kompetanse. Dette er spesielle saker å etterforske og iretteføre fordi man faktisk må kjenne til kulturen, historien og samfunnsforholdene i det landet der forbrytelsen er begått, for å kunne gjøre en ordentlig jobb under etterforskningen, sier Frigaard. Hun viser til at en etterforskning, med eventuell påfølgende titale, kan bli helt feil hvis etterforsker og aktor ikke har forståelse for, og begreper om, hvilke normer og regler som gjelder innenfor den kulturen der den mistenkte krigsforbrytelsen eller folkemordet har skjedd. Mye av tiden for de fire statsadvokatene hun administrer går derfor med til å lese seg opp om forholdene i de landene der siktede kommer fra, i tillegg til å sette seg inn i internasjonal strafferett, som også er viktig å kunne. I tillegg er to av statsadvokatene i ferd med å avslutte aktoratet i Tingretten i en sak hvor en norsk-somalier står tiltalt for finansiering av terrorvirksomhet til fordel for Al-Shabaab. Etterforskningen av denne saken er det Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) som er ansvarlig for. Det nasjonale statsadvokatembetet har nemlig fra 2008 fått det overordnede påtaleansvaret for saker som blir etterforsket av Den sentrale enhet i PST. – Å være påtalemaktens eksekutør i PST-saker er kanskje ikke det mest belastende ved stillingen, sånn kapasitetsmessig betraktet? ” To saker fra PST Frigaard selv er ikke like mye i retten som de andre statsadvokatene ved embetet. Tre dager etter at vi er på besøk, skal ankesaken fra en norskbosnier opp for Høyesterett etter at vedkommende er dømt både i Tingretten og Lagmannsretten for krigsforbrytelser. I den saken er det imidlertid Riksadvokaten selv som har valgt å ta rattet. I følge Frigaard fordi saken har stor prinsipiell betydning siden det er snakk om å gi loven tilbakevirkende kraft. 8 Juristkontakt 9 • 2010 Det er et tett og godt samarbeid mellom mange land, og ofte er både Europol, Interpol og Eurojust inne i bildet – Det har nå vært to saker siste år som har krevd en hel del arbeid, svarer Frigaard og sikter til saken om terrorfinansiering i Somalia og sommerens føljetong med de tre siktede som skal ha planlagt terrorhandlinger i Norge. – Og hvor mange saker har dere hatt i forhold til organisert kriminalitet? – Det dreier seg om ni, ti avsluttede saker, men her er det snakk om sakskomplekser med flere aktorater og mange involverte i hvert kompleks, så antallet tiltalte er selvfølgelig mye større. Skal man få gjort noe i forhold til organisert kriminalitet, der for eksempel narkotikasmugling og – omsetning er en vesentlig del av lovbruddet, nytter det ikke bare å ta den ene kuréren man kommer over. Det er nødvendig at vi også får tak i bakmennene, så vel som mottakerne, sier Frigaard. Lang tid i retten Hun vedgår at den høye oppklaringsprosenten til nye Kripos langt på vei skyldes at organisasjonen selv kan velge hvilke saker den vil etterforske. – Kripos har ikke etterforskningsressurser til å gå inn i alle saker de får kjennskap til. Det er derfor helt nødvendig at det blir gjort strenge prioriteringer. En etterforskning kan gå over to, tre år, og når sakskomplekset havner for domsstolen, bruker våre statsadvokater kanskje syv til ni uker i retten på det enkelte aktorat. Da bør vi selvfølgelig ha en mest mulig vanntett sak, sier Frigaard. – Dere arbeider internasjonalt, men det er vel ikke mange land som utleverer egne borgere for straffeforfølgelse, eller som lar innbyggerne sone på grunnlag av utenlandske rettsavgjørelser? – Utsagnet ditt er langt på vei riktig, men også her skjer det forandringer. I en sak som omhandlet organisert kriminalitet og narkotika, utleverte Nederland en nederlandsk statsborger til rettsoppgjør i Norge. Etter domfellelse blir mannen tilbakeført til Nederland for soning, men da slik at straffeutmålingen blir vurdert av nederlandsk rett, slik at lengden på soningen blir etter nederlandske lovbestemmelser, forteller Frigaard. – I flere såkalte barnepornosaker på internett har politiet i en rekke land slått til samtidig for å sikre beslag. Vi hører ikke om tilsvarende razziaer når det gjelder organisert kriminalitet? – Men de skjer. Du får bare ikke høre om dem. Det er et tett og godt samarbeid mellom mange land, og ofte er både Europol, Interpol og Eurojust inne i bildet. Innenfor EU har man dessuten en kontaktmannsgruppe der man informerer hverandre om pågående etterforskning av mulige krigsforbrytere. Her er jeg med, riktignok som observatør, men med den samme tilgangen til informasjonsutveksling som de andre, sier hun. ” Fordi en påstand om krigsforbrytelse eller forbrytelse mot menneskeheten som oftest omfatter svært mange ofre og vitner, er det, i følge Frigaard, viktig at etterforskningen koordineres med andre europeiske land. – Vi arbeider gjerne med de samme hendelsene, og da kan vi for eksempel avhøre vitner for hverandre. Ofrene for krigsforbrytelser er ofte svært traumatisert, så det er en stor fordel for dem at de slipper å gjenta forklaringen flere ganger. Selv har Frigaard vært både på Balkan og i Øst-Timor for å etterforske overgrep, på oppdrag fra henholdsvis den norske stat og FN. Indonesia avviste FN Første utenlandsoppdrag for Frigaard var i Albania i 1999 på oppdrag fra den norske stat, som ble bedt om å bistå i etterforskningen av et drap på en politiker. Det ble hevdet at både landets statsminister og riksadvokat stod bak drapet, men konklusjonen var at så ikke var tilfellet. Fem personer ble imidlertid stilt for retten, hvorav fire ble dømt. Tre år seinere reiste hun til ØstTimor. Denne gang som anklager for Det er ikke mulig å skape fred uten justis FN. Der ble det reist tiltale mot omtrent 400 personer, deriblant både timoresere og indonesiere, hvorav i overkant av 80 ble dømt til fengselsstraffer. Alle disse var imidlertid østtimoresere som befant seg i Øst-Timor og som må karakteriseres som «småfisk». 309 av de som ble tiltalt befinner seg i Indonesia, blant annet den tidligere forsvarsministeren og general, samt mange andre høytstående offiserer. Sakene mot disse ble aldri pådømt i rettsapparatet i Øst-Timor fordi Indonesia nektet å samarbeide med FN og utlevere dem til Øst-Timor for å møte i retten der. Indonesia hadde dessuten etter avtale med FN etablert en egen domstol i Jakarta som skulle pådømme dem som hadde begått forbrytelser mot menneskeheten i Øst-Timor og som befant seg i Indonesia. Av 19 anklager som endte med tiltale og rettssak i Jakarta, ble 17 frifunnet. De to som ble dømt var fra Øst-Timor, og ble senere frifunnet i den indonesiske høyesterett. Frigaard legger ikke skjul på at hun er skuffet over at det internasjonale samfunnet sviktet ofrene for Indonesias brutale styre av Øst-Timor. – Bakmennene slapp fri, og sånn burde det ikke være, sier hun lakonisk. I tillegg til hennes egen erfaring fra tidligere krigsområder, har også flere av statsadvokatene ved kontoret og etterforskere ved Kripos vært i blant annet Rwanda i forbindelse med etterforskning av mulige krigsforbrytere som skal ha søkt tilflukt i Norge. Prioriterte ikke Gaza – Det er avgjørende at du forstår åstedet og situasjonen når du som aktor står i retten, og dette er ikke noe du bare kan sitte å lese deg til, selv om også den delen er viktig. – Hvorfor er straff så viktig? I SørAfrika hadde man den såkalte Sannhetskommisjonen som skulle slå fast hva som skjedde, men ikke nødvendigvis utpeke skyldige. Forsoningen der later til å ha gått lettere enn i svært mange andre land. – Det er ikke mulig å skape fred uten justis. I Øst-Timor sa myndighe- Juristkontakt 9 • 2010 9 tene at man ville se framover og ikke bakover når de ikke ville presse på for å få utlevert de tiltalte indonesierne. Dette kan man forstå politisk, men hvem er det som bestemmer at vi vil se framover, folket eller de styrende? At vi tok ut tiltale gjorde at vi om ikke annet plasserte skyld, selv om det aldri ble noen rettssak, og det ble vi takket for av vanlige folk. – Fra egen erfaring, og også ut fra hva andre har fortalt, har ofrene det mye vanskeligere med å komme videre i livet hvis gjerningsmennene går fri. Dessuten er det større fare for at folk tar justisen i egne hender. Enten det er på Balkan, i Rwanda, ØstTimor eller i Norge for den saks skyld, så er det grunnleggende for rettsfølelsen at de som utfører grove forbrytelser blir straffet. Behovet for tiltale og straff blir naturligvis ikke mindre ved at det dreier seg om krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten, sier Frigaard. I fjor sommer anmeldte et knippe norske forsvarsadvokater flere israelske politikere og militære ledere for krigsforbrytelser i Gaza. Den saken ble henlagt av Frigaard uten at det ble innledet etterforskning. Hvorfor? – I henhold til regelverket, slik vi ser det, har vi en juridisk rett, men ikke plikt til å etterforske krigsforbrytelser begått i andre land, når ingen av de impliserte har noen tilknytning til Norge. Vi vurderte det slik – ut fra den informasjon vi innhentet – at mulighetene for å etterforske i Israel og Gaza var minimale. Med ti etterforskere på Kripos som arbeider med krigsforbrytelser, og med fire statsadvokater i tillegg til meg, så mente jeg at vi var nødt til å prioritere annerledes. Etter at vi 1. januar 2008 også overtok saker fra PST, har vi i tillegg til alle de sakene som etterforskes av Kripos, også det overordnede påtaleansvar for de sakene som etterforskes der. Når det så ligger godt i overkant av 100 saker som er potensielle krigsforbrytelser eller folkemordsaker, og hvor de mistenkte befinner seg i Norge, mener jeg det var riktig å prioritere disse sakene, også ettersom det kan være mulig å iretteføre noen av disse sakene i Norge. – Så du avviser ikke advokatenes rett til å anmelde de israelske myndighetspersonene? – Overhode ikke. I følge FN-rapporten av Richard Goldstone anbefales alle land som har undertegnet Genevekonvensjonene om å starte etterforskning av hendelsene i Gaza for snart to år siden, sier Frigaard. ” 10 Juristkontakt 9 • 2010 I henhold til regelverket, slik vi ser det, har vi en juridisk rett, men ikke plikt til å etterforske krigsforbrytelser begått i andre land, når ingen av de impliserte har noen tilknytning til Norge Fritt fram for hackere Inntil 7. mars 2008 hadde ikke Norge konkrete straffebestemmelser som rammet internasjonale krigsforbrytelser spesielt. Man kunne altså ikke bli dømt for overgrep som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelser, bare etter de mer generelle bestemmelsene som for eksempel drap under særskilt skjerpende omstendigheter. Det helt spesielle med loven, var at den ble gitt tilbakevirkende kraft, noe Høyesterett nå altså vurderer om er i strid med Grunnloven. – I en høringsuttalelse sist sommer kritiserte du politiets manglende koordinering av arbeidet med å etterforske datakriminalitet, og skrev at hackere kan bryte seg inn i private og offentlige nettverk uten risiko for å bli etterforsket. Dette skapte vel begeistring i etaten? – Dette bygger på en gammel inspeksjonsrapport, og jeg har forståelse for at etterforskning av datakriminalitet er komplekst, særlig fordi mye av kriminaliteten foregår fra andre land. Jeg oppfatter imidlertid at politiet tar dette på alvor, og at situasjonen er blitt bedre. – Er ikke dette uansett en ganske håpløs kamp? – Jeg synes ikke man skal gi opp selv om det kan virke slik. Det har og vært et problem at lovverket ikke har greid å følge opp den rivende utviklingen vi har sett på datasiden, men vi har etter hvert fått flere internasjonale konvensjoner, og vi utvikler et stadig tettere samarbeid med utlandet på flere områder, for eksempel gjennom International Association of Prosecutors, sier Frigaard. Tilhører påtalemakten Siri Strøm-Erichsen Frigaard (svigerinne av helseministeren) ble jurist forholdsvis seint. Da hadde hun først siktet seg inn på en karriere i Utenriksdepartementet, og arbeidet blant annet i den norske delegasjonene til OECD i Paris, og seinere ved den norske ambassaden i Rabat for en kortere periode. Så ble det ektemann, barn og fransk mellomfag, før hun i en alder av 40 år kunne titulere seg cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Med unntak av ett år som juridisk rådgiver ved Likestillingsombudet rett etter embetseksamen, har Frigaard hoppet og danset på påtalemaktens banehalvdel. Oslo-politiet, Kripos og Statsadvokatembetet i Oslo har alle hatt Frigaard på lønningslista. Slik sett har det vært en rød tråd gjennom hennes virke som jurist. Med ektemann og to sønner og sju barnebarn, også de bosatt i Oslo, innrømmer hun at også fritiden er aktiv. Om vinteren er det fjellet som gjelder, mens sommerne gjerne tilbringes ved Vestlandets fjorder. Dessuten spiller hun tennis. Og det er kanskje ingen dårlig motvekt til folkemord og krigsforbrytelser. S A A Har skre vet bok Ikke brudd på god presseskikk Statsadvokat mot Aftenposten i PFU – Denne høsten er det flere eksempler på at Aftenposten i sin dekning av Treholtsaken ikke gir tidligere ansatte i POT/PST en saklig og redelig omtale, mener statsadvokat Stein Vale. Men Aftenposten ble ikke felt for brudd på god presseskikk i klage fra Vale. Av Ole-Martin Gangnes I en lederartikkel i Aftenposten fra september, fikk statsadvokat Stein Vale gjennomgå for boken han har skrevet om Treholtsaken – ”Teppefall i Treholtsaken”. På lederplass skriver avisen blant annet at: ”Boken Teppefall i Treholt-saken er dessuten så full av feil og misforståelser at vi er sterkt i tvil om hva den tidligere overvåkingsmannen Vale har forstått av saken.” Stein Vale reagerte, og klaget Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). I klagen skriver han at Aftenposten ikke på noe tidspunkt har påpekt hvilke ”feil og misforståelser” hans bok skulle innholde. Aftenposten avviser klagen, og skriver blant annet at ”som det fremgår av vårt første tilsvar, mener Aftenpostens politiske redaktør at Vale umulig kan kjenne hele historien, og at hans taushetsplikt gjør at han ikke kan bruke alt han vet. Dette alene er grunn nok til på lederplass å stille spørsmål ved hva den tidligere overvåkingsmannen Vale har forstått av saken. Aftenposten må kunne karakterisere boken uten å være forpliktet til å åpne opp for en detaljert debatt om enkeltfeil i den ett år gamle boken.” Profilert person Pressens Faglige Utvalg behandlet klagen 23. november. I sin avgjørelse skriver utvalget blant annet: ”I det foreliggende tilfellet har utvalget vanskelig for å akseptere avisens anførsel om at påstanden om at klagerens bok er «full av feil og misforståelser» er en ren meningsytring. Når det er sagt, er utvalget likevel av den mening at klageren må akseptere formuleringen i lederartikkelen. Det legges vekt på at klageren er en profilert person som selv har stått fram i debatten knyttet til Treholt-saken ved å skrive og utgi en bok om saken. Videre vektlegges det at klageren allerede påfølgende dag ble intervjuet om at han trekker seg fra granskningen på grunn av den påklagede lederartikkelen, samt at avisen også publiserte hans tilsvar. Utvalget mener imidlertid Aftenposten med fordel kunne ha gitt en begrunnelse for hvorfor det på lederplass ble hevdet at klagerens bok var full av feil og misforståelser, og samtidig gjort det klart at dette var avisens egen mening.” om Treh Statsad med sp vokat ionhisto rie Det er ikk e vanlig at statsa kater skr dvoiver bøk er om sak selv har er de vært invo lvert i – flere har og reagert på at sta advokat tsStein Val e er ute sin bok med om Tre hol t-saken – Noen . mente viss t at ytri friheten ngsikke ska l gjelde statsadvo for en kat, sier Vale. Av Ole-Mar tin Gangne s oltsaken taushets plikt. Jeg hadd noen befa tning med e for øvrig ikke arbeidet Treholtsa i PST mel ken da jeg lom 199 – Hvorfor har du skre 9 og 2002. – Jeg fikk vet boken? i oppgave Treholts å skrive siste gjen tilsvaret opptake til og forstod lsesbegjæ ette ring, samlet frem rpå at det burd e skrives stilling av en nen Arn historien e Treholt om spio - skrevet den dom av andre felte enn vet to bøke selv. Treholt har jo selv skre r og hold århundre t liv i sake . Dette er n i et kvar den vikt i Norge igste hend t under den elsen kald villet skriv e hele histo e krigen og jeg har rien, sier Vale. Avg ”Byråsjef Treholt, De er arre for spio – Dette nasje stert er den vikti nen». Med til fordel for Sovj siktet gste Norge und etuniopolitiins raderin er den kald hendelsen i pektør Ørn ord til Treh g villet skri e krigen ulf Toftes olt ved – Er det ve hele og jeg har arrestasj lufthavn noe som historien vokat Stei onen på Fornebu overrask arbeidet , sier stat Oslo n Vale – 20. janu et deg und ner stats med bok sadsom har å ha skre ar 1984 advokat er en? fått kriti begy vet boke – Det må Stei nfall i Treh n Vales kk for n. (Foto: være i hvil bok «Tep oltsaken» og hans Fredrik ken grad pe. støttesp Arff) Stein Vale Treholt illere i myter jobbet våre er statsadvokat og konspira har klart å hold – Før bok e liv i Oslo, og n 2008 sjonsteo til for ekse en med tens tilsv rier, knyt ble utgi mpel pen påtalem negative ar til Arn tet tt var det me med gebevise yndighe bemerkn e Treholts noen te gjenopp teoriene t. Det sam inge og r tred kom på kron om takelsesb dommen je og sismentarp ikkplass også vært egjæring . Selv ikke forfalskning av lass. Noe hatt en . Han har nestsjef n ser ut rapporte den krim ryggmar i Politiets til å ha neste. Bok n fra Sver inaltekni ksreflek var nega sikkerhe s som sa en han er ske ige, som falskning tivt. Enk tstjeat dette viste at høsten, ute med steorien elte men ytringsfri forkom denne ikke hold te visst nok. Alt heten ikke t vann, var seskomm mer etter at Gjen blir tilba som jobb skulle gjeld at isjonen kevist, men man at er som stats i desembe opptakele for en man klar de at Treh likevel ser beredt på advokat. r i fjor avgj er å driv olt-saken virkning at Jeg var fore opinions orVale sier ikke skul gjennom ke allerede noen kom til å påle gjenåpne han har med overrask være skep ia. Det har villet gi i utgangsp stilling av s. et meg litt. tisen samlet interessa nok unktet. norgeshi om med Jeg skriv nt å regi Men det fremstoriens spionsak ias behandl er da også strere at er ja da forh største . litt da boken ing av sake og hvordan oldt grin kom, n i boken Allerede media fort ebiterne Vale til mikrofo før boken seg taus Juristkon kan bli et negative nstativ for e, sier ble utgi takt. rent reaksjon – Hva sa tt, var det domfelte – Når blir er på Vale dine koll den var . heten da hele dom eger i påta s skrevet de hørte men nedg – Det er av en pers bok – og at lemynd grunn fra at du skre kun seks rade igsaken? on med påtalem rt? offentlig bakv bok om yndighe år etter gjort i dag. sider som ikke ten og PST at Arne er – Jeg valg Min pers mening Treholt . 25 te det forts er onli å at fortelle ble arre tet til svær att sterk om bok stert, er derfra som det bare er noen ge t få. Det e men Enten det setninge bør være er min pers prosjekfremstilli er fra Treh inger om saken. r de som gradert. ng som eller fra har gitt olts støt Men det jeg har skre onlige den. Det informa de som tespiller er elt kan godt vet på friti er nok litt er enig i sjon som e gjenopp a domstole eventukater skriv uvanlig takelsesk sikkert sam en avgradering. at statsadvo nes og er om sake ommisjon konklus Det er ikke arbeiden i. Taushet r en har ens jon. nester er de uten splikten vært bort landske villig til vår gjør e ikke kan tjedet. Jeg vil det. at vi vanl skrive om tvile igvis r på at de kriminals dette tilfe aker, men – Mener llet har jeg ikke du at Treh i vært hind er saken 24 mer et resu olt var unik, eller ret av Juris tkon den kald ltat av fron takt 8 e krigen? • 2009 ter under Juristko ntakt in tervjuet Vale om i fjor Ste boken h iin an har s krevet. Etter en samlet vurdering finner utvalget at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk, konkluderer utvalget bestående av Kirsti Nielsen, Line Noer Borrevik, Martin Riber Sparre, Henrik Syse, Eva Sannum og Georg Apenes. – Ikke saklig og redelig – Selv om jeg ikke fikk medhold i at Aftenposten opptrådte i strid med god presseskikk, er det i hvert fall positivt at PFU kritiserer Aftenposten for ikke å ha gitt en begrunnelse for hvorfor lederskribenten mente boken var «full av feil og misforståelser». Jeg ba om en slik begrunnelse, og når den aldri kom, kan det bare tolkes som en erkjennelse fra avisens side av at det ikke var dekning for påstanden i lederartikkelen, sier Vale til Juristkontakt. – Denne høsten er det for øvrig flere eksempler på at Aftenposten i sin dekning av Treholt-saken ikke gir tidligere ansatte i POT/PST en saklig og redelig omtale dersom de har et syn på saken som avviker fra Aftenpostens oppfatning eller fra opplysningene fra de anonyme kildene som har ytret seg om bevisene i saken, sier Vale. 9 , 2 9 ( 5 6 ( 7 7 ( 5 - 8 5 , ' , 6 . ( ' 2 . 8 0 ( 1 7 ( 5 ) 2 5 - 8 6 7 , 6 ' ( 3$ 5 7 ( 0 ( 1 7 ( 7 2 9 ( 5 $'92.$7.2 172 5( 55( 7 7 6 , 16 7$16 ( 52 * 32 / , 7 , ', 6 7 5, . 7 29 ( 5+ ( / (/ $1'( 7 7OI(SRVWWUDQVODWLRQV#DPHVWRFRPZZZDPHVWRQR Juristkontakt 9 • 2010 11 Siden sist Juristforbundets svenskehjelp Politijurister på dugnad ”Justispolitisk dugnad» var betegnelsen Politijuristene i Juristforbundet brukte da Politijuristenes leder Jan Olav Frantsvold (bildet), under foreningens tillitsmannskonferanse og landsmøte i slutten av november, hadde invitert politidirektør Ingelin Killengreen, justisministerens statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) og Knut Kallerud fra Riksadvokaten for å snakke om endringer i kriminalitetsbekjempelse. Bemanningssituasjonen i politiet var et av temaene, og Lønseth opplyste at man fra departementets side var oppmerksom på at behovet for mer bemanning ikke bare handlet om polititjenestemenn, men også om påtalejurister. Men det er ikke lagt opp til flere juriststillinger neste år. Lønseth ville heller ikke love noe for 2012, men sa at man jobbet med spørsmålet. Politidirektør Ingelin Killengreen sa på sin side at hun ikke var interessert i øremerkede «juriststillinger» eller andre stillinger, men at driftsmidlene må være store nok til at politimestrene kan prioritere selv og få til den bemanningen som trengs. – Vi trenger penger til drift og ikke stillinger, sa hun. Når det gjelder kriminalitetsbekjempelse, sa Killengreen at Norge kommer til å oppleve økt internasjonal kriminalitet, noe som vil være en betydelig endring i forhold til tidligere. – Både kriminalitet og kriminelle er mobile. Det er blant annet konsekvenser av nedbygging av grenser og et åpent Europa. Dessuten gir også Norge som et flerkulturelt samfunn mer mobilitet og også nye typer kriminalitet. Det er betydelige endringer over kort tid, sa hun, og så for seg at politiet kommer til å trenge mer spesialkompetanse og flere med akademisk bakgrunn. Menn med lange arbeidsuker topper advokatkåring De beste advokatene jobber i snitt 50-timers uker, og tjente til gjengjeld 11,6 millioner. Det skriver Dagens Næringsliv om resultatet av advokatkåring «Best Lawyers» i 2009. Kun én kvinne kom på listetoppen. Partner Siri Teigum i Thommesen blir regnet som landets beste på konkurranserett. Thommesen, Bahr og Wiersholm er selskapene som får flest titler, med tre advokater hver på toppene. Fra Thommesene blir partner Anders Arnkværn, kåret til best i fusjoner og oppkjøp, og partner Kim Dobrowen, som best på kapitalmarkeder og selskapsrett. Alle hadde i 2009 en inntekt på cirka 13 millioner kroner. Finn Bjørnstad, partner i Wikborg Rein, tok premien for finans, mens en annen Wikborg Rein-partner, Trond Eilertsen, tok premien for shipping. Erik Keiserud ble best på voldgift og megling, Jens Brede i Kvale & Co den beste olje- og gassadvokaten. Fra Wiersholm fikk tre partnere listetoppkåringer: John Gulbrandsen i opphavsrett, Magnus Hellesylt i prosedyre og Erik Ramm på bank. Årets beste energiadvokat 12 Juristkontakt 9 • 2010 var Christian Fredrik Michelet, partner i Arntzen de Besche, mens partner i Schjødt Nils Henrik Pettersson ble årets beste advokat på bygg og anlegg. Tre partnere i Bahr tok titlene i skatt, eiendom og arbeidsrett, med henholdsvis Jan Jansen, Stig Bech og Tarje Torkildsen. Anders Arnkværn på 42 år var kåringens yngste. SAS sitt oppkjøp av Braathen, Rockneshavariet, Statoil i Snøhvitutbyggingen, forsøket på å stenge TVNorge og delprivatiseringen av Statoil var blant de mest utfordrende sakene noen av advokatene trakk frem i intervjuer med avisen. Da den svenske jusstudenten fikk problemer med arbeidsgiver under sommerjobb på et hotell i Norge, hjalp Juristforbundet henne med å løse saken. Det forteller advokatfullmektig Birgitte Marie Formo i Juristforbundets bistandsavdeling. Juristforbundet tilbyr arbeidsrettslig bistand til sine studentmedlemmer, og takket være en avtale mellom de nordiske juristorganisasjonene gjelder medlemstilbud for jurister på jobb i hverandres naboland. Den svenske studenten havnet i en konflikt om overtidsbetaling – hotellet mente hun ikke hadde rett til slik betaling fordi de definerte jobben som en særlig ledende stilling. Arbeidsgiver mente hun ikke var omfattet av overtidskapittelet i arbeidsmiljøloven. – Vi var ikke enig i dette og pekte på hvorfor. Saken endte med at vi kom til enighet, forteller Formo. – Vi har en del saker fra studenter og ser at de ofte ikke kjenner til arbeidstidsbestemmelsene. Mange kvier seg selvfølgelig for å gå inn i en konflikt. Det er også mangel på kontrakt i flere tilfeller. Se også Formos artikkel «Er du ansatt i ledende eller særlig uavhengig stilling?» på side 42 All makt i denne rettssal Best Lawyers er en advokatkåring som startet i USA for 25 år siden. Den baserer seg på spørreskjemaer advokatene selv fyller ut om kolleger og konkurrenter, men ikke seg selv. Andre kåringer er blant annet Chambers & Partners, PLC Which Lawyers og Legal 500. – Vi ser at slike kåringer er blitt viktigere og viktigere. Før var det personlige kontakter, men nå er det første du gjør når du skal skaffe en advokat å sjekke ham, sier Finn Bjørnstad i WikborgRein til DN. – Domstolene har vunnet makt på bekostning av statene, skriver Christoffer C. Eriksen fra Wikborg Rein i nyeste utgave av Internasjonal Politikk, et tidsskrift som utgies av NUPI. Eriksen analyserer rettsliggjøringen av internasjonal politikk de senere år og trekker frem at de institusjoner som tolker rettsregler får makt på bekostning av statene, og at dømmende og utøvende makt styrker seg på bekostning av lovgiverorganene. Juristmangel og kommunesammenslåing Juristforbundets debattserie Juristforum arrangerte nylig debatt om «konsekvenser av mangel på juridisk kompetanse i kommunene». Leder av Juristforbundet – Kommune, Susanne Eliassen (bildet) fastslo at to av tre kommuner ikke har egen jurist og at store deler av regelverket forvaltes av andre enn jurister. Tallene kommer fram i en undersøkelse foretatt av Juristforbundet Lærte kommunikasjon – som mener rettsikkerheten er i fare. Ap-politiker Håkon Haugli (bildet), som selv er jurist, sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget og deltok i debatten. Han mener kommunesammenslåinger er veien å gå dersom kommunene skal sikre seg tilstrekkelig kompetanse i fremtiden. – Det er bare to veier å gå: Enten mer forpliktende samarbeid mellom kommuner eller sammenslåing. Jeg går selv inn for det siste. Dagens samarbeidsformer, med en enorm mosaikk av interkommunal selskaper, er problematisk. Det er dårlig lokaldemokratisk forankret og det er lite kontroll. Svaret er heller kommunesammenslåinger, sier han. Populært foredrag i Bergen Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden ”Bank- og forsikringsgruppene har nå avholdt 2 lunchmøter for sine medlemmer i Oslo. Man møtes over smørbrød og kaffe i restaurant Qvarten hvor et egnet lokale stilles til disposisjon. Prisen for serveringen har vært kr. 10,-.” (Juristene skal bli bedre kjent og få drøftet faglige problemer) Juristkontakt for 30 år siden ”Det må gå an å lage bladet både bokstavlig og i overført betydning mer farverikt. Tenk om dere kunne gjøre bladet såpass attraktivt at ektefellen kunne ha interesse av å se på det og ikke bare bære støvet fra postkassen og inn.» (”Vi er ikke bare interessert i juridiske spesialspørsmål og fagforeningsnytt», skriver Juristkontakt-leser) Juristkontakt for 20 år siden Da tillitsvalgte i jurister var på kurs i «kommunikasjon og påvirkning» i oktober stod bevissthet om kommunikasjon i rollen som tillitsvalgt på programmet. Dette ble belyst ved oppgaver og diskusjoner ved antropolog Long Litt Woon, Long Olsen og advokatfullmektig Roar Thun Wægger fra Juristforbundet. Andre temaer var påvirkning, konflikthåndtering og hersketeknikk, forteller Juristforbundet. Juristforbundets kvinnenettverk Justitias Døtre hadde i oktober samling i Urdihuset i Bergen, med foredraget «raushetens økonomi» av Irene Nygårdsvik. – Hun viste oss at tradisjonell økonomisk tenkning har alvorlige og store beskrankninger – og ga oss innsikt og innblikk i andre måter å forstå økonomi på, andre måter å forstå det nyttige på, forteller Beate Helle i kvinnenettverket. – Tenk hvis vi kan få til en årlig høstkveld på Urdihuset for alle jurister, det er noe å vurdere, sier en begeistret Beate Helle. ”Fare nærmer vi oss når det er tale om registrering av egenskaper hos enkeltpersoner: Genetiske mønster eller fingeravtrykk. – Da vil Staten sitte med et identifikasjonssystem som omfatter alle borgere og som vil være på linje med de tatoverte nummer som fangene i Auschwitz ble utstyrt med.» (Professor Knut S. Selmer advarer) Juristkontakt for 10 år siden ”På spørsmål om forsvareren var overbevist om at en uskyldig klient var blitt dømt i løpet av de siste 10 årene, var det 50 advokater, eller 40 pst. av dem som utfylte skjemaet, som svarte ja. De fleste hadde hatt én slik sak, noen hadde hatt flere og to hadde hatt over 16 slike saker i løpet av de siste 10 årene.” (Anders Bratholm og Ulf Stridbeck har foretatt en undersøkelse om mulige uriktige straffellesler) Juristenes Utdanningssenter ønsker alle medlemmer av Juristforbundet en god jul og et godt nytt år. JUS ønsker velkommen til en ny spennende kurssesong i 2011. www.juskurs.no Juristkontakt 9 • 2010 13 e g n a m d r o Rek g n i l s k e v t u å p r a dr Av jusstudentene som ble uteksaminert ved Universitetet i Bergen i 2010, hadde hele 35 % utenlandsopphold i graden sin. Det er langt over den nasjonale målsettingen som er satt. – Det kan komme spennende alternativer som gjør at enda flere velger et år i utlandet, sier dekan Asbjørn Strandbakken. j Av Emil Lorch-Falch j 14 Juristkontakt 9 • 2010 g Jussen beveger seg i større og større grad ut over landegrensene, og studentene følger etter. I følge Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) var det i underkant av 130 studenter som i 2009 dro på utveksling fra Det juridiske fakultet i Bergen. Mye tyder på at antallet utvekslingsstudenter fra Det juridiske fakultet i Bergen vil være tilsvarende for inneværende år. Dermed drar nå omtrent en tredjedel av jusstudentene fra Bergen på utveksling i løpet av utdanningen sin. – Vi er godt fornøyd med å få sendt ut hver tredje student til utlandet. Den virkelighet som møter jusstudentene ute i arbeidslivet er preget av internasjonale relasjoner, enten de jobber i forvaltningen, domstolene eller det private. Hele samfunnet er preget av internasjonalisering og globalisering. Da er det viktig at vi har en utdanning som ikke er statisk knyttet opp mot nasjonale forhold, sier Asbjørn Strandbakken, dekan ved Det juridiske fakultet i Bergen. De fleste studentene velger å dra til engelsktalende land, særlig USA, Storbritannia og Australia. Men også Tyskland og Frankrike er forholdsvis populære studiemål. Ved Det juridiske fakultet i Oslo var det, i følge DBH, 94 studenter som valgte utveksling i 2009. Også her er det ventet at tallene blir noenlunde like for inneværende år. Ved Universi- tetet i Tromsø har det de to siste årene vært en økning i antall studenter som reiste til utlandet. Mens tallet har ligget stabilt på seks siden 2005, økte det til 12 i 2008, og 18 utreisende studenter i 2009, i følge DBH. ” Vi ser på avtaler som i større grad retter seg mot arbeidslivet. Dessuten har vi planer om å få i stand avtaler østover, blant annet Russland Over nasjonal målsetting Av jusstudentene som ble uteksaminert ved Universitetet i Bergen i 2010, hadde hele 35 % utenlandsopphold i graden sin. Den høye prosentandelen ligger langt over den nasjonale målsettingen som er satt, hvor det ønskes at 20 % av studentene som tar høyere utdanning har et utenlandsopphold i løpet av endt studium. Dekan Strandbakken mener den høye prosentandelen er positiv, og fakultetet jobber kontinuerlig med å tilrettelegge for mer utveksling. – Antallet studenter som drar på utveksling skal ikke bli mindre enn det vi har i dag. Vi har mange ideer for tilrettelegging av studiet i utlandet. Det kan komme spennende alternativer som gjør at enda flere velger et år ute. Blant annet ser vi på avtaler som i større grad retter seg mot arbeidslivet. Dessuten har vi planer om å få i stand avtaler østover, blant annet Russland, sier han. Allerede i dag har fakultetet i Bergen over 100 utvekslingsavtaler med andre fakulteter, og hvorvidt det skal opprettes flere avtaler er det studentene som er med på å bestemme. – Utvekslingstilbudet vårt er rimelig greit utbygd, men vi ser alltid på hvordan vi kan bli bedre. Studentenes ønsker blir avgjørende i så måte. Dette er styrt av etterspørsel. Så lenge det er aktivitet på de ulike avtalene våre, blir de opprettholdt, sier Strandbakken. Markant økning Fakultetet har de siste åtte årene kunnet vise til en oppadstigende kurve i forbindelse med utveksling. Mens det i 2003 kun var 20 studenter som valgte å ta utveksling, har antallet steget jevnt fram til i dag, hvor altså i overkant av 120 studenter velger ett år, eller deler av året, ute. Strandbakken tror den markante økningen skyldes prioriteringer fra fakultetet sin side. – Vi har prioritert dette høyt, ved å bruke betydelige ressurser i forhold Juristkontakt 9 • 2010 15 til tilrettelegging. Dessuten søker vi å finne attraktive steder å inngå bilaterale avtaler og spesialavtaler til våre studenter, sier Strandbakken. Han peker også på viktigheten av å ha et godt internasjonalt nettverk, og å følge opp studentene som sendes ut. De siste tre årene har det blitt arrangert Internasjonal dag, hvor juridiske fakulteter fra hele verden får promotere seg. Utvekslingskoordinator Ingrid Tøsdal trekker fram dette arrangementet som en viktig brikke i å få sendt studentene ut. – Internasjonal dag er et forholdsvis nytt tiltak, som vi har fått gode tilbakemeldinger på fra fakultetene som promoterer seg, men også fra studentene som får anledning til å få førstehåndsinformasjon. Dette gjør at studentene tar mer kvalifiserte valg om hvor de vil reise. Jo bedre og mer informasjon studentene får, jo lettere er det å reise på utveksling, sier hun. A Må bli flinkere til å ta imot Det er ikke bare en økning i antall studenter som reiser ut. Det kommer nemlig stadig flere studenter fra utlandet, som ønsker å studere ved Det juridiske fakultet i Bergen. Strandbakken mener det er en vel så viktig oppgave å ta imot utenlandsstudenter. Og på dette punktet mener han fakultetet har et større forbedringspotensial. – En viktig oppgave for fakultetene er å ta imot studenter som kommer utenifra. Og her er vi ikke fornøyd med den servicen vi yter i dag. Internasjonalisering her hjemme er også viktig, og vi må i større grad få en effekt ut av studentene som kommer til Norge, blant annet ved at studentene her hjemme kan lære av de som kommer hit. Derfor vurderer vi om vi skal arrangere internasjonale seminarer, med interessante akademiske diskusjoner. Det hadde også vært en fordel å fått både norske og utenlandske studenter med på de spesialfagene vi tilbyr, sier han. 16 Juristkontakt 9 • 2010 De siste tre årene har det blitt arrangert Internasjonal dag, hvor juridiske fakulteter fra hele verden får promotere seg, forteller utvekslingskoordinator Ingrid Tøsdal ved UiB. – Antallet studenter som drar på utveksling skal ikke bli mindre enn det vi har i dag. Vi har mange ideer for tilrettelegging av studiet i utlandet, sier dekan Asbjørn Strandbakken ved Det juridiske fakultet i Bergen. Advokater krever radikal endring i bruk av glattceller Det var nærmere 52 000 innsettelser i politiarrest i fjor. Men mer enn 90 prosent av alle frihetsberøvelser blir aldri prøvet av retten. ” Som et strakstiltak mener vi derfor at glattcellene ved landets politiarrester bør ominnredes Av Ole-Martin Gangnes Mindre enn 10 prosent av dem som innsettes i politiarresten fremstilles for retten, ifølge tall Advokatforeningen har innhentet i forbindelse med sin årstale om politiarrest og varetekt. – I dag sitter alt for mange mennesker altfor lenge under forhold som er unødvendig hensynsløse. Det store paradokset er at dette i tillegg skjer på et tidspunkt da disse menneskene ikke er dømt. Dagens omfattende bruk av glattceller rammer både skyldige og uskyldige og er en skamplett på den norske rettsstaten, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen i en pressemelding. Spesielt alvorlig mener Advokatforeningen det er når barn havner i politiarrest og på glattcelle. Tall foreningen har innhentet, viser at det var 2056 innsettelser av barn i politiarrest i 2009. 49 av barna var under 15 år. Under fire prosent av barna blir senere varetektsfengslet og også for barna er det slik at kun en liten del av de som settes i arrest blir kontrollert av domstolen. Sitter for lenge Etter regelverket er det en grense ved maksimalt to døgn på glattcelle. Kriminalomsorgen registrerer brudd på denne regelen, men bare for dem som senere settes i fengsel og kommer inn helt til åtte døgn over fristen – det vil si totalt ti dager på glattcelle. – Må stanses – De strippede cellene som i dag brukes for alle som blir pågrepet av politiet, bør kun brukes for dem de egentlig er ment for, nemlig sterkt berusede og utagerende personer, krever Merete Smith i Advokatforeningen. under deres ansvar. I fjor satt nesten halvparten av disse lenger i politiarrest en regelverket tillater, ifølge Advokatforeningen. Advokatene peker også på at dette ikke gir et fullstendig bilde av bruddene. Også blant dem som løslates uten å bli satt i fengsel forekommer det slike brudd. Tall Advokatforeningen har innhentet fra Oslo Politidistrikt, viser at det i fjor var til sammen 1322 «oversitterdøgn» i Oslo og at tallet allerede i september i år var nesten like høyt som i fjor. De lengste oppholdene i politiarresten i Oslo så langt i år, strekker seg – Dagens bruk av glattceller må stanses. De strippede cellene som i dag brukes for alle som blir pågrepet av politiet, bør kun brukes for dem de egentlig er ment for, nemlig sterkt berusede og utagerende personer. Som et strakstiltak mener vi derfor at glattcellene ved landets politiarrester bør ominnredes. Målet må i imidlertid være å bygge ut den ordinære fengselskapasiteten. Personer som er pågrepet for straffbare forhold, bør settes i varetektsfengsler, ikke i politiarrest, sier Merete Smith. Advokatforeningen ber i tillegg om en lovendring for å korte ned tiden politiet kan holde en pågrepet i arrest uten fremstilling for dommer. I dag er fristen tre døgn, Advokatforeningen krever at fristen kortes ned til to døgn. Det kreves også tiltak som sikrer at antallet barn i politiarrest reduseres. – Det må etableres alternative tiltak i hvert enkelt politidistrikt, slik at barn og ungdom som pågripes slipper å gå veien om glattceller. Juristkontakt 9 • 2010 17 Leder av Innocence Network på norgesbesøk Maner til å lære av DNA-frikjennelser Jusprofessor Keith Findley er leder av Innocence Network og driver et Innocence Project ved University of Wisconsin. De siste årene har vist at strafferettsystemet gjør feil – uskyldige har blitt dømt. I USA har DNA-testing i ettertid vist dette tydelig. – Vi må være skeptiske til alle bevis, husk at i sakene med DNAfrifinnelser har man opprinnelig ment at bevisene for skyld var sterke, sier den amerikanske jusprofessoren Keith Findley. Takket være Innocence Project har flere uskyldig dømte blitt satt fri. Av Ole-Martin Gangnes 18 Juristkontakt 9 • 2010 – – Før vi fikk alle frifinnelsene i sakene med DNA-testing var de fleste amerikanske jurister sikre på at vi hadde et meget godt strafferettssystem. Men sakene viser at denne nærmest absolutte tilliten var feil. Men det kan godt være at systemet i Norge er mye bedre – det vet jeg ikke, sier jusprofessor Keith Findley. I november var Findley i Norge for å holde foredrag ved Det Norske Videnskapsakademi om rettssikkerhet. Han besøkte også Universitet i Oslo for å se om det er interesse for å starte opp et Innocence Project i Norge. Selv er han leder for Innocence Network, sammenslutningen av flere forskjellige Innocence Project – mange av dem tilknyttet amerikanske universiteter. Det er slike prosjekter i femti stater i USA, samt i Canada, Australia og Storbritannia. Det var advokatene Barry Scheck og Peter Neufeld som startet det første Innocence Procect i New York i 1991. De jobbet da kun med saker der man kunne teste DNA spor. Etter hvert ble det startet opp liknende prosjekter også andre steder. Keith Findley etablerte prosjektet ved University of Wisconsin i 1998, som det femte. Jusstudenter jobber med å etterforske og undersøke om uskyldig straffedømte egentlig er uskyldige basert på nye bevis. Findley underviser og rettleder studentene som arbeider ved prosjektet. I likhet med flere andre prosjekter begrenser de seg ikke til kun saker der det foreligger DNA-bevis. Enkelte prosjekter tar faktisk kun saker der det ikke foreligger DNA materiale. – De fleste saker har ikke DNA. Saker der det ikke foreligger DNA er imidlertid veldig etterforskningsintensive, men vi finner en rekke feil i disse sakene også, sier Findley til Juristkontakt. i USA ved DNA-tester i ettertid. Til sammen har det blitt sonet 3000 feildømte år i fengselet. 18 av de frikjente var dødsdømt. Rett person bak ugjerningene ble funnet i 107 saker. Bare i fjor ble det frikjent 27 personer. – Prosjektene har vært en suksess. Dette dreier seg om svært alvorlige saker, som drap og voldtekt, sier Findley. Gjennom årene har nettverket lært mye om hvilke feil som gjøres i strafferettssystemet. Ikke minst om tunnelsyn, noe som ifølge Findley kan ramme alle. ” Tunnelsyn Men i mange av sakene har frifinnelser kommet som et resultat av DNA teknologien. Det har vært 261 frifinnelser Det kan godt være at systemet i Norge er mye bedre – det vet jeg ikke – Alle momenter i saken filtreres gjennom tunnellsynet og beviser som peker i en annen retning blir ignorert. Det var feil øyenvitneobservasjoner i 79 prosent av sakene som er endt med frikjennelse. Falske tilståelser i 15 til 24 prosent av sakene. Feil ved kriminalteknikken bidrar i 60 prosent av sakene. I 18 prosent av sakene var dommen basert på falske forklaringer fra en medinnsatt. – Vi må lære fra DNA-sakene. De fleste saker er ikke basert på DNAbevis. Lærdommen er at vi må være skeptiske til bevis. I alle sakene har man opprinnelig ment at bevisene for skyld var sterke. Øyenvitnefeil er det mye av. Kriminalteknikken svikter og det gjøres dårlig politiarbeid ved avhør. Vi ser at det har blitt gjort feil hos politiet, påtalemyndigheten og dårlig arbeid fra forsvarere. Noe av det kan henge sammen med juristers frykt for annen vitenskap. – Hva er løsningen? – Det trengs blant annet kunnskap om både falske tilståelser og feil øyenvitneforklaringer. Vi kommer med forslag til hvordan man kan forbedre dette. Om hvordan domstoler tillater øyevitneforklaringer og hvordan politiet kan arbeide for å unngå falske tilståelser. Det handler om kunnskap om mentale prosesser og hvordan man kan bli manipulert. Etterforskere må trenes. – Det må være mest mulig transparens underveis i etterforskningen og alt må dokumenteres skikkelig. Ved for eksempel videoopptak osv. Dette arbeidet beskytter jo politiet og påtalemyndighet også. Det hjelper domstolene og det kan bli færre diskusjoner. Kriminalteknisk arbeid må ha objektivitet og nøytralitet. Det har kommet nye prosedyrer for vitnekonfrontasjoner og utpeking av mistenkte på fotografier. – I hvor mange saker kan det være feil person som er dømt? – Det kan vi ikke vite, men vi har noen indikasjoner. Én undersøkelse har vist at det kan være feil i helt opp til 6 prosent av straffesakene; det kom fram da guvernøren i Virginia beordret undersøkelse av et tilfeldig utvalg av voldtektssaker. Andre studier viser en mulig feilfrekvens på 3,3 til 5 prosent. I Wisconsin har det blitt vedtatt en lov som skal sikre straffedømte rett til å få utført en DNA-test dersom en slik test hadde hatt potensial til å komme positivt ut for den dømte under rettssaken. Dette har ført til flere frifinnelser og igjen åpnet opp for bevissthet om blant annet vitnepsykologi. Jusstudenter Alle de forskjellige prosjektene har ulike modeller. Det kan være samarbeid mellom private aktører og juridiske fakulteter der man arbeider på et eget senter eller opplegg utenfor fakulteter der advokater arbeider gratis. Noen prosjekter er offentlig drevne mens andre er helt selvstendige. Finansieringen skjer også på flere ulike måter – penger kommer fra universiteter, private donasjoner, fra staten, fra fengsler osv. Etter hvert som antallet prosjekter har økt, kom beho- Juristkontakt 9 • 2010 19 vet for å ha et felles nettverk som en koordinator av felles interesser – Innocence Network. Dessuten arrangeres det en stor felles konferanse hvert år. Neste år foregår konferansen i Cincinnati i april. I en del av prosjektene arbeider man tverrfaglig. Journalister og journaliststudenter arbeider for eksempel sammen med advokater og jusstudenter. Universitetene som har slike såkalte «clinical programs» arbeider etter «lerning by doing». Studentene får både erfaring og studiepoeng underveis. – Jusstudentene som deltar får være med på alt. De får også, under veiledning, gå i retten. Det hele er svært populært blant studentene. Og det er effektiv læring, forteller Findley. – Hvordan etterforsker dere? – Vi forsøker å spore opp vitner og skaffer oss tilgang til åpne registre og dokumenter fra politiet. De siste ti årene har det i USA blitt et pålegg om å oppbevare biologisk materiell, men i gamle saker der det mer tilfeldig hva som finnes. Men vi forsøker å spore det opp flere steder. – Hvordan velger dere saker? – Prosjektene mottar tusener av henvendelser hvert år, men kan bare noen av sakene. Vi opererer med en del kriterier for hva som til for at vi tar saken. For det første må personen selv hevde sin uskyld. Deretter sjekker vi om personen har tilgang til annen juridisk bistand og hjelp. Noen av sakene sender vi videre til advokatkontorer. Deretter ser vi på mulighetene for å finne nye bevis og momenter i saken. Hvis vi finner at vi kan sette i gang, finner vi fram til alle dokumenter i saken, snakker med vitner og forsøker å finne biologiske spor fra saken. – Hvilken rolle har dere i forhold til den dømte? Er det som et advokat – klient forhold? – Ikke helt, men vi har samme etikk som advokater. Vi går ikke videre med en sak dersom vi finner bevis for skyld. Vi kan da ikke representere personen lenger og stopper all etterforskning. Vi opplyser ikke påtalemyndigheten om funnet i så fall, men ofte kan jo påtalemyndigheten selv være med i prosessen. ” Våre egne personlige oppfatninger om skyld kan være problematiske – Hvordan reagerer ofre og ofres pårørende på arbeidet? – Det kan variere, men de er i alle fall opptatt av at den rette gjerningspersonen blir tatt. – Men når rett gjerningsperson ikke blir tatt – hvor sikker er dere på at den «dere frikjenner» likevel ikke er gjerningspersonen? – Våre egne personlige oppfatninger om skyld kan være problematiske. Vi kan ta feil både en ene og den andre veien. Derfor må vi se på fakta. Når vi snakker om skyld og uskyld og hva som er sannheten i saken, så dreier det seg jo om bevisene holder. Hvor skal grensen gå? Og hva sier jussen om det? Men man skal være klar over at i de sakene vi har fått tatt opp igjen i USA er bevisbyrden om uskyld høyere enn ved den originale behandlingen av saken og det holder ikke med kun tvil om skyld. Rapport peker på problemer i kriminalteknikk I fjor publiserte det amerikansk vitenskapsakademiet National Research Council, som er en del av National Academy of Sciences (NAS), en oppsiktsvekkende rapport utarbeidet etter et mandat fra den amerikanske kongressen. Rapporten peker på store problemer med uvitenskapelig kriminalteknikk. 20 Juristkontakt 9 • 2010 Kriminaltekniske «bevis», som har fått dømt tusener av mennesker i USA, er ofte resultat av slurvete og tvilsom vitenskaplig praksis, skriver NAS i rapporten og det etterlyses både en oppgradering og standardisering på området. Kongressen bevilget 1,5 millioner dollar til prosjektet, som gikk over to år. Rapporten har vakt oppsikt fordi det er et fagtungt akademi som står bak. NAS ble etablert i 1863 og består av 2100 medlemmer hvorav 200 er Nobelprisvinnere. En av akademiets viktigste oppgaver er å gi råd til amerikanske myndigheter om vitenskap og forskning. – Med unntak av DNA-analyse, er det ingen av dagens kriminaltekniske metoder som gjennom rigorøse forsøk har vist høy grad av sikkerhet for at de kan bevise en sammenheng mellom beviset og et spesielt individ eller kilde, heter det i rapporten. at det trengs mer kunnskap om alle metoder utenom DNA-analyse, selv om det er variasjoner innen feltene. Man må finne ut mer om hvor sikre metodene egentlig er. Også f. eks. fingeravtrykk. Og at sakkyndiguttalelser i retten må funderes mer vitenskapelig, eventuelle usikkerhetsmomenter må erkjennes. Utrykk og terminologi fra sakkyndige må standardiseres mer. Feilkilder Kriminaltekniske bevis brukes nettopp ofte for å konkludere med at en kan «matche» et bevis til en bestemt person – enten det er et våpen eller en annen kilde. – Kriminalteknikk som ikke dreier seg om DNA spiller fortsatt en viktig rolle, men trenger grunnleggende forskning for å vurdere premisset for metoden, finne ut hvilke begrensninger som ligger i metoden og hvor omfattende feilkildene er. Men samtidig anbefales det ikke å legge de gamle metodene bort. – Selv metoder som er for upresise til å identifisere en bestemt person kan gi verdifull informasjon og bidra til å snevre inn søket etter mistenkte. – Fordi juridiske vurderinger alene ikke kan løse svakhetene innen kriminalteknikk, er det et stort behov for at det kriminaltekniske miljøet forbedres, sier dommer Harry T. Edwards til New York Times. Edwards har deltatt i utvalget bak rapporten. I rapporten heter det blant annet ” Man må huske på at det sjelden er den vitenskapelige undersøkelsen alene som avgjør en sak Norske forhold Etter at Juristkontakt omtalte rapporten i fjor, skrev Terje Kjeldsen, kvalitetssjef ved kriminalteknisk avdeling i Kripos, en kronikk i Juristkontakt om norske forhold på feltet. ”I Norge har det ikke vært gjennomført tilsvarende undersøkelser som direkte har fokusert på kvaliteten på de kriminaltekniske tjenester. Justisdepartementet og Politidirektoratet har imidlertid flere ganger utredet eksisterende ordning bl.a. med hensyn på organisering, uavhengighet og habilitet, senest i 2004 (Backe-Hansen utvalget) og i 2006 (Hareide utvalget). Begge utvalgene anbefalte tiltak som langt på vei samsvarer med NASs konklusjoner. Foreløpig har ikke disse anbefalingene blitt realisert», skriver han. Kjeldsen skriver at forholdene i Norge innen kriminalteknikk og forensisk vitenskap er forskjellige fra dem vi kjenner fra USA og at «vi har domstoler med høy grad av integritet som synes å kunne vurdere realiteten i bevisene, og sondre mellom reell og hypotetisk tvil.” ”Dette er selvfølgelig ingen garanti for at alt som gjøres i Norge nødvendigvis er perfekt. Vi må aldri miste fokus på at kvaliteten på bevisene må være høy, og at alt vi foretar oss må være gjenstand for kontinuerlig forbedring.» ”Det er imidlertid viktig å skille mellom vitenskapelig basert forskning og en praktisk tilnærming til tenkte problemstillinger. Grunnforskning, statistikk og sannsynlighetsvurderinger er viktig for en enkeltstående bevisgjenstand, men man må huske på at det sjelden er den vitenskapelige undersøkelsen alene som avgjør en sak. En tiltale og eventuell dom bygger ofte på en totalvurdering av en rekke forhold hvorav de tekniske bevis utgjør et større eller mindre bidrag», skriver han. ADVOKAT- og DOMMERKAPPER for damer og herrer. Omgående fra lager. Pris fra kr. 4.750,- inkl. mva og frakt (fra 01.10.2010). Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo E-post: edvinsas@hotmail.com Juristkontakt 9 • 2010 21 Frifunnet ble selv advokat Christopher Ochoa omfavner moren etter frifinnelsen i en domstol i Austin i Texas i 2001. Han hadde da feilaktig sonet 12 år for voldtekt og drap på en ung kvinne. (Foto: AP / Scanpix) Christopher Ochoa er blant dem som ble frifunnet ved hjelp av Innocent Project og Keith Findley. Senere utdannet Ochoa seg til jurist. ” I 1988 ble Christopher Ochoa arrestert for voldtekt og drap. Det skulle senere vise seg at han ikke hadde noe med saken å gjøre, men Ochoa forteller at politiet tvang han til å tilstå – med trusler om at han risikerte dødsstraff ellers. I bytte mot tilståelsen fikk han en livstidsdom. Flere år senere hevdet en annen person, som også satt i fengsel, at det var han som hadde begått forbrytel- 22 Juristkontakt 9 • 2010 Etter å ha vært fengslet i 12 år, ble Ochoa frifunnet og løslatt. Deretter bestemte han seg for å studere jus. sen. Påtalemyndigheten i Texas begynte å se på saken igjen, samtidig som Ochoa kontaktet Wisconsin Innocence Project, ledet av blant annet Keith Findley. Jusstudenter begynte å arbeide med saken hans. Det fantes biologisk materiale som var blitt tatt vare på av laboratoriet som gjorde de opprinnelige teste- ne i 1989. Ved hjelp av nye testmetoder klarte man å ekskludere både Ochoa og hans meddømte kamerat Richard Danziger. I 2001, etter å ha vært fengslet i 12 år, ble begge frifunnet og løslatt. Deretter bestemte Ochoa seg for å studere jus. Han ble med advokatene sine til Wisconsin og begynte på studiet – noe han fullførte og ble jurist. – Jeg ønsker ikke å bære på noe sinne. Jeg hadde aldri kommet så langt, fått en jussutdannelse, hvis jeg bare skulle vært sint, sa han til nyhetskanalen CBS da han mottok eksamenspapirene sine. – Interessant for Norge Professor Ståle Eskeland ved Universitetet i Oslo håper på å kunne etablere et slikt prosjekt i Norge en gang i framtiden. – Dette er interessant også i Norge, sier han. Og nettverket tar gjerne opp prosjekter i flere land. – Ved et universitet har man personressurser blant studenter, men man trenger noe grunnleggende finansiering til etterforskning, sier Keith Findley. Keith Findley hadde møte med blant annet Ståle Eskeland da han var ved Universitet i Oslo. Juristforbundets pensjonisttreff 11. januar 2011 Pensjonistmedlemmene i Norges Juristforbund inviteres til treff tirsdag 11. januar 2011 kl 14.00 i Juristenes Hus, Kristian Augusts gate 9, Oslo. Det serveres snitter, kake og kaffe i kantinen i første etasje. Dersom noen av dere har lyst til å bidra med noe underholdning, vennligst gi oss beskjed! Påmelding til Solveig D. Kongsvik på telefon 22 03 50 09 eller e-post: sdk@jus.no, alternativt til Anne Wold 22 03 50 17 senest 5. januar 2011. Begrenset antall plasser. Sekretariatet ønsker alle hjertelig velkommen! Juristkontakt 9 • 2010 23 Kurs for tillitsvalgte Forhandlingsteknikk Endringsprosesser Kurstittel: Kurstittel: Spesialkurs i forhandlingsteknikk Endringsprosesser i offentlig sektor Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor Fra: Torsdag 3. februar 2011 kl. 10.00 Til: Fredag 4. februar 2011 kl. 15.00 Sted: Thon Hotell Vettre, Asker Fra: Torsdag 10. februar 2011 kl. 10.00 Til: Fredag 11. februar 2011 kl. 14.00 Sted: Quality Spa og Resort, Son Kursnummer: Kursnummer: 2010655 Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidig legges det vekt på at deltakerne skal få testet egne ferdigheter og utvikle disse videre. Vi ønsker å skape en trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg og få tilbakemelding. Det legges betydelig vekt på egeninnsats fra kursdeltakerne, og man må også regne med noe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte. Kurset vil veksle mellom kortere deler med teori og lengre praktiske øvelser. Det legges opp til mye bruk av rollespill der deltakerne selv skal gjennomføre ulike typer forhandlinger. Teoridelen vil fokusere på aktuelle forhandlingsteoretiske temaer og praktisk forhandlingsteknikk. Kurset fokuserer på forhandlingsteknikk generelt. Temaer for øvelsene vil likevel være hentet fra situasjoner i arbeidslivet. Kursdeltakerne vil få oversendt en case-beskrivelse noen dager før kurset starter, og det forutsettes at man setter seg inn i denne. Det forutsettes at kursdeltakerne har noe forhandlingserfaring. 2011657 Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenser i offentlig forvaltning og mer konkret på de tillitsvalgtes rolle i endringsprosesser. Offentlig sektor er i utvikling. Mange av våre medlemmer og tillitsvalgte blir omfattet av interne endringer i egen virksomhet, eller endringsprosesser som gjelder større deler av forvaltningen. Kravet om større effektivitet og større avkastning på midler som investeres i offentlig virksomhet kommuniseres tydelig. Som tillitsvalgt er det viktig å finne sin posisjon i lokale endringsprosesser. Håndtering av endringsprosesser lokalt vil stille den tillitsvalgte overfor store utfordringer. Hvordan skal medlemmenes interesser ivaretas, hvilke redskap ligger i lovog avtaleverket og hvilke mål skal man ha for arbeidet? Kurset er primært tilpasset statlig sektor, men interesserte fra kommunal sektor og Spekter-Helse kan også delta. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Påmeldingsfrist: 17. desember 2010. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Påmeldingsfrist: 17. desember 2010. Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no (under Tillitsvalgte). Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09, e-post: sdk@jus.no NORGES JURISTFORBU N D 5 4 3 Kurskalender våren 2011 Spesialkurs i forhandlingsteknikk 3.-4. februar, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 2 Endringsprosesser i offentlig sektor 10.-11. februar, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: primært tilpasset statlig sektor, men også tillitsvalgte fra kommunal sektor og Spekter-Helse kan delta Arbeidsrettslige temaer I 24.-25. mars, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 1 Tillitsvalgtes rolle 5. april, Thon Hotell Oslo Airport, Gardermoen Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer ELEKTRONISK REGISTRERING AV FØRETAK Hovedavtalen i staten 6.-7. april, Thon Hotell Oslo Airport, Gardermoen Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Vel raskaste veg Sommerkonferansen 7.-8. juni, Farris Bad, Larvik Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Registrer føretak i Altinn. Då får du raskt ei stadfesting på SMS. Spar tid, pengar og miljø. www.brreg.no/elektronisk Frode Preber Ettesvoll, administrerende direktør More Software Solutions AS. – Dette er en måte å «gi noe tilbake» etter studiet. Det kan bidra til å spre og øke interessen for de temaene jeg er spesielt opptatt av innenfor jussen. 26 Juristkontakt 9 • 2010 Mentorene En rekke jurister stiller opp som mentorer for jusstudenter. Dette er en måte å «gi noe tilbake» etter studiet, sier de. – Dersom det hadde eksistert et tilsvarende tilbud da jeg selv studerte, ville jeg antagelig ha benyttet meg av det, sier administrerende direktør Frode Preber Ettesvoll. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Thomas Haugersveen En mentorordning for jusstudenter ved fakultetet i Oslo, i regi av Juristforbundet, ble i høst utvidet da et avsluttet pilotprosjekt er bestemt videreført. – Målene for mentorordningen å synliggjøre at mulighetene i yrkeslivet er svært varierte både i offentlig og privat sektor, å legge til rette for nettverksbygging samt å bidra til å gjøre overgangen mellom studiesituasjon og yrkeslivet enklere, sier rådgiver for prosjektet, Karen Oppegaard Haavik i Juristforbundet. En av mentorene er Frode Preber Ettesvoll, administrerende direktør i More Software Solutions AS. Tidligere har han jobbet som advokatfullmektig i flere små advokatfirmaer, før han var med å starte More. – Dersom det hadde eksistert et tilsvarende tilbud da jeg selv studerte, ville jeg antagelig ha benyttet meg av det. Dette er også en måte å «gi noe tilbake» etter studiet. Det kan bidra til å spre og øke interessen for de temaene jeg er spesielt opptatt av innenfor jussen, sier han. Faglig er Ettesvoll opptatt av forholdet mellom juss, teknologi og semantikk. – Det er i dag en stor utfordring i å oversette rettsregler til et språk maskiner kan forstå. Jeg deltar derfor aktivt i arbeid med utarbeidelse av åpne standarder, som muliggjør enkel kommunikasjon mellom ulike IT- systemer, og mellom menneske og maskin. – Det kan bidra til nyttig innsikt i hvordan nye generasjoner jurister tenker, sier han. – Juristutdanningen gir mange karrieremuligheter. Gjennom ordningen har studentene mulighet til å etablere kontakt med en erfaren jurist eller advokat. Mentorene i programmet er fra ulike sektorer og bransjer, og gjenspeiler noen av de karriereveiene juristyrket har å by på, sier Karen Oppegaard Haavik. Mentorene har bakgrunn fra både privat og offentlig sektor. Martine Løvold arbeider som seniorrådgiver i Miljøverndepartementet. Der har hun vært i ellever år. På fritiden jobber hun som breinstruktør og kursleder. Hun er opptatt av erfaringsoverføring og riktig bruk av nettverk. – Jeg savnet en mentorordning da jeg selv studerte, og synes det er givende å bidra overfor studentene. Jeg har vært mentor tidligere, og har jobbet som prosjektleder for et mentorprogram i en frivillig organisasjon. Jeg synes det er spennende å sette meg inn i hvordan studenter tenker og hva de lurer på. Det er godt å føle at man kan bidra med egne erfaringer og opplevelser knyttet til karriere og yrkesvalg. – Fordelene med å være mentor er at man blir mer bevisst på egen karriere, valg man har tatt i yrkeslivet og privat, samt hvordan jeg har brukt og bruker nettverk. Det er nyttig å utveksle og overføre erfaringer rundt dette til en student, sier hun. Erik Warberg arbeider som General Counsel & Compliance Officer i Thales Norway AS. Tidligere har han vært i Oslo kommunes etat for eiendom og utbygging, Forsvarets overkommando og Forsvarets forskningsinstitutt. – Temaer jeg er spesielt opptatt av er tilretteleggelse for godt samarbeid i prosjekter, samfunnsansvar og internasjonalt samarbeid samt rammevilkår for industri. Han stiller som mentor fordi han selv savnet en slik mulighet som student – Fordelene for en selv med å være mentor er nettverksbygging og bedre innsikt i dagens utfordringer for studenter. Og håpet er å kunne gi nyttige råd til studenten. Annicken Iversen, advokat/ forhandler i Byggenæringens Landsforening, har vært mentor for en student i ett år. – Ved hennes spørsmål måtte jeg utfordre meg selv både på mine veivvalg og hvordan jeg best mulig skulle kunne støtte og utfordre henne ved å stille de riktige spørsmålene. Og ikke minst var det gøy å bli kjent med henne og hennes synspunkter. Tidligere har hun vært politiinspektør og arbeidet i Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak. – Jeg er opptatt av nettverksbygging. Være en god støttespiller både for familie, venner, kollegaer og mine nettverkskontakter, herunder min mentee. Juristkontakt 9 • 2010 27 Erik Warberg, General Counsel & Compliance Officer i Thales Norway AS. – Jeg stiller som mentor fordi jeg selv savnet en slik mulighet som student. Martine Løvold, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet. – Jeg synes det er spennende å sette meg inn i hvordan studenter tenker og hva de lurer på. – Hvorfor stiller du som mentor? – Det er både gøy, utfordrende og tilfredsstillende å benytte min kunnskap, og mine kontakter til å hjelpe andre i å nå sine mål. Eirin Simonsen er advokat og partner i advokatfirmaet Storløkken AS. Tidligere har hun vært advokat i et lite og et mellomstort advokatfirma. Også hun stiller som mentor. – Jeg er opptatt av å vise andre jurister at advokatyrket er veldig spennende og variert. Jeg tror det er mulig å skape sin egen arbeidsplass og at man kan ha en god karriere uten å nødvendigvis 28 Juristkontakt 9 • 2010 være partner i et av de største fire-fem advokatfirmaene i Oslo. – Det er viktig å vise de unge at «lykken» innenfor juristverdenen ikke trenger å være at man er en A-kandidat eller utreder i Høyesterett. Det er veldig mange andre spennende jobber, både for de aller beste og for alle de andre som det tross alt er flest av. Jeg håper at jeg bidrar med bevisstgjøring for menteen min, slik at han får et bedre grunnlag for å planlegge sin karriere og å gjøre egne valg han kanskje ellers ikke hadde tatt. Hun sier det er inspirerende å være mentor. – Jeg får komme tett på et annet menneske jeg ellers ikke ville bli kjent med. Jeg får på denne måten kunnskap om hva den neste generasjonen jurister er opptatt av. Jeg får også tydeliggjort min egen kompetanse og kan være til inspirasjon for andre. Simonsen har vært mentor også tidligere og deltok i pilotprosjektet som gikk forrige år. – Jeg håper og tror at også dette året blir inspirerende og interessant, men likevel må man huske på at ethvert mentor-menteeforhold er unikt, slik at relasjonen og utbyttet for den enkelte kan bli forskjellig selv Anders Schrøder Amundsen, politiadvokat i Oslo politidistrikt. – Noe av poenget er å få studenten til selv å finne ut hva man ønsker å bruke livet til. Annicken Iversen, advokat/ forhandler i Byggenæringens Landsforening. – Ved studentens spørsmål måtte jeg utfordre meg selv på mine veivvalg. om man bruker samme oppskrift. Det er nettopp dette som gjør det å være mentor så spennende, så min forventning er at jeg uansett skal lære noe mer ved et nytt år som mentor. Evy Ann Hagen er advokatfullmektig i Finansklagenemnda, avdeling for bank, finans og verdipapir. Hun har tidligere arbeidserfaring fra DnB NOR, Realkreditt, Kredittforeningen for Varehandelen og Næringskreditt / BNBank. Hun stiller som mentor for å kunne bidra med sin erfaring. – Dessuten egenutvikling ved dialog med en student. Jeg har gode erfaringer som mentor fra tidligere. Som mentor blir man kjent med nye mennesker – spesielt mentee’en. Utfordringen det er å kunne gi gode råd og bidra til at mentee’en kommer nærmere sine mål. Jeg utvikles selv. Jeg forventer å bli godt kjent med mentee’en, og at vi sammen etablerer en åpen, tillitsfylt dialog med gode diskusjoner Anders Schrøder Amundsen er politiadvokat i Oslo politidistrikt. Tidligere har han vært politijurist i Salten og Asker og Bærum politidistrikter, samt hatt salgs- og lederjobb i Telenor – Jeg er opptatt av hvordan man kan lære av andre bransjer. Vi kan ikke gå på kompromiss med våre verdier. Derfor er jeg spesielt opptatt av å anvende såkalt «best practice» fra andre bransjer og tilrettelegge bruken i den bransjen man er i. Man kan fort få «tunnelsyn» når man jobber lenge et sted, og da kan det være virkningsfullt å rekruttere medarbeidere fra andre bransjer som gjør ting annerledes. – Å være mentor gjør at jeg har en mulighet til å være sparringspartner for en oppegående og interessant person, som kan mye juss, men kan- Juristkontakt 9 • 2010 29 Per Bernhard Wright, advokatfullmektig Codex Advokat Oslo AS. – Som mentor må jeg reflektere over ulike problemstillinger knyttet arbeidslivet. Eirin Simonsen, advokat og partner i advokatfirmaet Storløkken AS. – Jeg er opptatt av å vise andre jurister at advokatyrket er veldig spennende og variert. skje ikke like mye om arbeidslivet. Dersom jeg kan bidra til å gjøre overgangen fra studiet til arbeidslivet litt enklere, er det verd det. Samtidig synes jeg at jeg får mye igjen i den forstand at jeg får innsikt i hvordan studenter tenker. Dessuten er det som regel inspirerende å omgås mennesker som er i en annen situasjon enn seg selv. – Dette er en fin trening i å sette andre i sentrum. Målet mitt er å bli flinkere på å lytte, og flinkere på å la andre finne ut av ting selv. Det er altfor lett å bli engasjert, og dermed 30 Juristkontakt 9 • 2010 komme med råd. Men jeg tror at noe av poenget er å få studenten til selv å finne ut hva man ønsker å bruke livet til, og deretter forsøke etter beste evne å veilede, sier han. Ena Aarseth Barder er dommerfullmektig i Oslo tingrett. Tidligere har hun arbeidet som advokatfullmektig ved Wikborg Reins Oslo- og Singaporekontor og har for tiden i permisjon derfra. Hun er spesielt opptatt av minoritetsjurister, kulturelt mangfold og internasjonalt fokus. – De siste årene har det blitt mer populært blant nordmenn med minoritetsbakgrunn og annengenerasjonsinnvandrere å studere jus. Juriststanden er konservativ og mange jurister får sin første jobb gjennom kontakter, og jeg er opptatt av hvordan arbeidsmarkedet og arbeidslivet tar imot de som har minoritetsbakgrunn. Nettverk er ekstra viktig for dem. – Jeg er også opptatt av at det er viktig å ha et internasjonalt fokus, alle jurister burde prøve å studere eller arbeide i utlandet. Fellesnevneren her er kulturelt mangfold og forståelse for Mari Nordmo, rådgiver Forsvarsdepartementet. – Det kan være en stor avstand til arbeidslivet når man er student. andre kulturer, som jeg tror bare blir viktigere fremover, også for jurister. – Hvorfor stiller du som mentor? – Jeg synes mentorordningen er et veldig bra tiltak av Juristforbundet, som jeg ønsker å støtte. Jeg gleder meg til å bli kjent med min mentee og de andre deltagerne. Jeg håper å kunne være til nytte for min mentee. Forhåpentligvis gir det å være mentor nye impulser som blant annet leder til refleksjoner omkring egen arbeidssituasjon og yrkesvalg. Eli Frøystadvåg Aubert, fagleder for byggesaker i Røyken kommune, er opptatt av kommunikasjon og stiller som mentor fordi hun håper å bidra med kompetanse. Tidligere har hun jobbet i Postverket, Manpower, vært rådgiver og leder i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune og prosjektleder for Schous kulturbryggeri. – Det gir en nyttig og økt bevissthet rundt egen erfaring. Og begge kan få noe positivt ut av ordningen. Per Bernhard Wright er advokatfullmektig ved Codex Advokat Oslo AS. Tidligere har han arbeidet Oslo likningskontor og Skatt øst. Faglig er han opptatt av skatt og selskapsrett. – Jeg stiller som mentor for å bidra med tanker, synspunkter og faktiske opplysninger til en student som skal gjøre noen viktige valg, fordi de er i ferd med å avslutte studiet og skal ut i arbeidslivet. Jeg vil støtte opp om et flott tiltak. – Som mentor må jeg reflektere over og ha synspunkter på ulike problemstillinger knyttet arbeidslivet. Jeg får et innblikk i dagens studenters hverdag. Den erfaringen jeg har kan kanskje komme til nytte for andre. Jeg forventer spennende møter hvor begge parter kan bidra til refleksjon og latter. Interessert i å spare penger? Som medlem i Norges Juristforbund får du: • Rabatt på boliglån, billån og forbrukslån • Meget gunstig gruppelivsforsikring • Skadeforsikringer til gunstig medlemspris Ring oss på telefon 04700 Ta kontakt via www.juristforbundet.no Eller kom innom et DnB NOR-kontor. Juristkontakt 9 • 2010 31 Evy Ann Hagen, advokatfullmektig i Finansklagenemnda. – Utfordringen er å kunne gi gode råd og bidra til at menteen kommer nærmere sine mål. Elin Ødegård er juridisk rådgiver ved Akershus universitetssykehus. Hun har tidligere arbeidserfaring som advokatfullmektig/advokat. – Mentorordningen er en flott ordning jeg skulle ønske jeg selv hadde tilgang til da jeg studerte. Fordelene med å være mentor er å treffer jurister fra andre typer stillinger og noen gode foredragskvelder. Kontakt med jusstudenter for å høre hva dagens studenter er opptatt av. Det er spennende å treffe en jusstudent og forhåpentligvis oppleve at jeg kan bidra i forhold til det studenten ønsker å diskutere eller få støtte og råd til. Per Arne Tandberg er advokat Advokatforum. Tidligere har han drevet eget firma, vært advokat i Legalis 32 Juristkontakt 9 • 2010 Per Arne Tandberg, advokat Advokatforum. – Jeg ser det som en ny og interessant erfaring. AS, Steenstrup Stordrange, HSH og Direktoratet for Arbeidstilsynet. – Jeg er opptatt av å løse saker som har en betydning for klient også ideelt sett. Jeg stiller som mentor fordi jeg ble forespurt og ser det som en ny og interessant erfaring. Fordelene er nye bekjentskaper og erfaringsutveksling. – Hvilke forventing har du til det å være mentor? – Kunne være til nytte, bruke av min erfaring Mari Nordmo er rådgiver Forsvarsdepartementet. Tidligere har hun vært praktikant i FN i New York og på den norske delegasjonen til Europarådet i Strasbourg under studiene. Hun er opptatt av internasjonal humanitærrett og menneskerettigheter. – Jeg stiller som mentor fordi jeg har sansen for tilbudet og ville gjerne benyttet meg av det selv dersom det hadde fantes når jeg studerte. Det kan være en stor avstand til arbeidslivet når man er student, og det er mange som har mange formeninger og «råd» blant studentene som en mentor kanskje kunne bidratt til å kvalifisere/ avlive. – Fordelene med å være mentor er kontaktflate mot yngre jurister, «gi noe tilbake», møte nye mennesker som er opptatt av det samme som en selv og utvide nettverket. Reagerer på bruk av juristtittel I Oslo kommune ønsker man å bruke tittelen «juridisk rådgiver» på medarbeidere som ikke er jurister og viser i en årsrapport til egne «husadvokater» – der flere som presenteres ikke er jurister. Juristforbundet reagerer på tittelbruken. ” Av Ole-Martin Gangnes At det har vært diskusjoner om tittelbruken, kommer fram i et styrevedtak i Oslo kommunes juristforening (Okj), en del av Norges Juristforbund. ”Virksomhet i Oslo kommune benytter «juridisk rådgiver» på ansatte uten juridisk embetseksamen/mastergrad i rettsvitenskap. Styret mener med følgende begrunnelse at dette er uakseptabelt: Bruk av tittelen «juridisk rådgiver» skaper en berettiget forventning hos mottager om at vedkommende som benytter tittelen er utdannet jurist. Okj er av den oppfatning at tittelen «juridisk rådgiver» og betegnelsen «jurist» kun kan benyttes eksklusivt av arbeidstakere som kan dokumentere at de er cand. jur eller innehar mastergrad i rettsvitenskap», skriver foreningen – Det å ha juridisk kompetanse er ikke det samme som å være jurist eller advokat, sier utredningssjef Gry Hellberg Munthe i Juristforbundet. Men ifølge Oslo kommunes juristforening er det ikke alle av dem som presenteres i rapportens omtale av «husadvokatene» som er utdannet jurister. Foreningen reagerer på inntrykket som gis i årsrapporten. I følge årsrapporten har kommunerevisjonen tidligere pekt på ulike typer mangler ved flere ledd i anskaffelsesprosessene, men i rapporten skriver man at det nå er en positiv endring og at det er liten tvil om at dette skyldes økt kapasitet og kompetanse. Fungere som advokatfirma Virksomheten som har villet benytte betegnelsen «juridisk rådgiver», er foretaket Omsorgsbygg i kommunen. Omsorgsbygg skal eie, forvalte og utvikle kommunale formålsbygg. I foretakets årsrapport for 2009 presenteres det som karakteriseres som «husadvokatene». ”Juridisk enhet skal på mange måter fungere som foretakets eget advokatfirma», heter det i rapporten. – Skal være jurist Juristforbundets utredningssjef Gry Hellberg Munthe sier på generelt grunnlag om tittelbruk: – Det å ha juridisk kompetanse er ikke det samme som å være jurist eller advokat. Når du går til en lege vil du bli behandlet av en lege, en som har fullført medisinstudiet, ikke en som er under opplæring eller har tilegnet seg kunnskap på egenhånd. En juridisk rådgiver skal være jurist Hun støtter uttalelsen fra Oslo kommunes juristforening om bruk av tittelen «juridisk rådgiver». – Det ligger ingen garanti for faglige kvalifikasjoner i et prefiks til en tittel – en juridisk rådgiver skal være jurist. – Rettskildebildet er kompliser og sammensatt, ikke minst på grunn av en stadig økende lovregulering av samfunnet og en økt grad av internasjonalisering. Virksomhetens faglige prestasjoner er arbeidsgivers ansvar, jeg ville bli overrasket dersom virksomheter tar sjansen på å markedsføre noen uten juridisk embetseksamen som faglig kvalifisert til å gi juridisk veiledning. ADVOKATPRAKSIS Advokatfellesskapet Centrum AS har ledig advokatpraksis, i fine og nye lokaler sentralt i Tromsø sentrum. Overtakelse av praksisen egner seg for jurister med advokatbevilling som ønsker å etablere seg i Tromsø. Ta kontakt med advokat Ida P. Munch-Ellingsen tlf 924 57 274, ida@afc.no. www.afc.no firmapost@afc.no telefon 77 60 82 00 Juristkontakt 9 • 2010 33 Private bak vedtak i barnevernet Det er slett ikke alltid en offentlig tjenestemann som står bak saksbehandling i det offentlige. Juristkontakt har tidligere skrevet om NAVs bruk av private saksbehandlere. Det samme systemet er vanlig i barnevernet. Saksbehandlere i enkeltmannsforetak undertegner vedtakene på kommunalt brevpapir. Av Ole-Martin Gangnes Da Juristkontakt i fjor omtalte NAVs «privatiserte saksbehandling», mente Juristforbundet at dette reiste rettssikkerhetsmessige spørsmål. – Lovebestemte rettigheter skal ikke håndheves av private virksomheter, uttalte Juristforbundets utredningssjef Gry Hellberg Munthe den gang og spurte hvem som i realiteten da hadde ansvaret. Og daværende arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen sa til Dagbladet at: – Det er ikke aktuelt å sette ut saksforberedelser til eksterne firmaer, og viste til at han var opptatt av rettssikkerheten i forbindelse med dette. Nå viser saker fra kommune-Norge at systemet med private saksbehandlere er svært utbredt også i barnevernet – et område der behovet for rettssikkerhet er tydelig, slik det alltid er når forvaltningen kan gripe så direkte inn i menneskers liv. Advokat Grete Larsen i Advokatforum har på vegne av en klient brukt nettopp rettssikkerhet i forbindelse med privat saksbehandling som et argument i en klage til Fylkesmannen i Oslo og Akershus i en barnevernssak. – Ut fra prinsipielle og rettssikkerhetsmessige grunner inngis også klage på barneverntjenestens bruk av selvstendig næringsdrivende barnevernkonsulent til å utføre saksbehandling og offentlig myndighetsutøvelse etter barnevernloven, som også har vært direkte involvert i vedtaksfatting, heter det i klagen. – Det må antas at den privat engasjerte saksbehandler (..) har hatt til- gang til taushetsbelagte personopplysninger og har foretatt avgjørelser som er av stor betydning for den enkeltes lovbestemte rettigheter i henhold til barnevernloven, jf også EMK art 8 og FNs Barnekonvensjon art 9 om retten til og respekten for et familieliv, skriver Larsen videre. Stort omfang Omfanget av privat saksbehandling i barnevernet i kommune-Norge – og manglende kontroll med bruken – vises i en sak fra Fredrikstad kommune. I høst fikk Fredrikstad kommune en bot på over seks millioner kroner for brudd på anbudsreglene fra Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser, KOFA. Både barnevernet og kommunens tilbud til funksjonshemmede hadde kjøpt tjenester fra private selskaper for over 48 millioner kroner uten å legge dette ut på anbud. KOFA går så langt som å kalle anbudslovbruddene «et bevisst valg» fra kommunens side, skriver Fredrikstad Blad. Også i Oppegård kommune har man i de siste årene brukt millioner av kroner på private firmaer som Barnevernskompetanse AS utfører oppdrag i en rekke kommuner og representerer t d dett offentlige ff tli i d de aktuelle kt ll sakene. k 34 Juristkontakt 9 • 2010 «Private P i t saksbehandlere» k b h dl undertegner d t vedtak. dt k O Oppegård å d er blant kommunene som har satt ut saksbehandling. Underleverandører Over hundre kommuner har kjøpt konsulenttjenester – som saksbehandling – fra Barnevernskompetanse AS i de ti årene de har eksistert, ifølge fagbladet Fontene. Ifølge Fontene er rundt 30 personer fast tilnyttet selskapet, men ikke som ansatte. De er underleverandører. I tillegg kommer ti mer frittstående konsulenter. Lengst ut i kjeden befinner kommunene seg – som får regningene fra selskapet. Vedtaksbrev Juristkontakt har fått tilgang til, viser hvordan private aktører innleid av barnevernet fremstår for mottaker av brevet som en offentlig en tjenestemann. Og når private aktører inngår avtaler med det offentlige, går det klart fram av kontrakten at den private konsulenten skal være barnevernets representant i de aktuelle sakene. Kilder Juristkontakt har snakket med, som har hatt med barnevernet å gjøre fra utsiden, er svært overrasket over at det er personer som driver egne firmaer bak vedtaket – de trodde saksbehandleren var ansatt i det offentlige. I forbindelse med praksisen i NAV, redegjorde Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie på et møte med de ansatte. – NAV skal eie prosessene, outsourcing av saksbehandling skal ikke forekomme, het det i Akademikernes oppsummering Saglies orientering. Men dette gjaldt altså NAV. Når det gjelder barnevernet, svarer Fylkesmannen i Oslo og Akershus som svar på advokat Grete Larsens klage at det ikke er noe forbud mot barnevernets praksis med private saksbehandlere. – Forutsetningen er imidlertid at barnevernleder har det fulle ansvar både formelt og reelt, og at vedtak og beslutninger som innebærer utøvelse av offentlig myndighet fattes av lederen. Lederen er forpliktet til aktivt å utføre sine lederfunksjoner overfor den eksterne konsulenten, skriver blant annet Fylkesmannen i sitt svar Klagen fra Larsen gjaldt for øvrig en sak fra Oppegård kommune, samme kommune som 26. november sendte ut pressemeldingen om mulig dobbeltføring av arbeidstid og kjøretid. privatiserer saksbehandling – Under anbudskrav I flere fylker har NAV brukt private firmaer til saksbehandling. – Vi har nå en gjennomgang av aktuelle saker for å undersøke om private firma har vært involvert i vedtaksfatting, sier assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt. Han vil ikke opplyse om kontrakten NAV har gjort med private eller hvilken tilknytning de har hatt. – Dette er en avtale i forretningsforhold som er unntatt offentlighet, sier han. Konsulenter i private selskap behandlet sakene. De skal også ha fattet vedtak. NAV varsler en gjennomgang. Av Ole-Martin Gangnes I flere fylker har Arbeids- og velferdsetaten (NAV) brukt private firmaer til saksbehandling. – I det krevende arbeidet med restansenedbygging i NAV, har noen fylker tatt grep i form av å knytte til seg eksterne ressurser for å avhjelpe situasjonen, bekrefter assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt overfor Juristkontakt. Ifølge Åsholt gjelder det fylkene Rogaland, Hedmark, Akershus og NordTrøndelag. 14 Kilder i NAV som Juristkontakt har snakket med, opplyser at de private også har fattet vedtak i saker de har behandlet. – Et privat firma kan ikke gjøre vedtak på vegne av NAV. Vi har nå en gjennomgang av aktuelle saker for å undersøke om private firma har vært involvert i vedtaksfatting, sier Åsholt til Juristkontakt. – Hvis sakene ikke har vært håndtert på en tilfredsstillende måte, vil vi vurdere hvordan dette skal følges opp. Vi har presisert overfor alle NAVs fylkeskontorer at eksterne ikke kan fatte vedtak. Unntatt offentlighet Omstilling i NAV førte til at etaten brukte milliarder på konsulenter i fjor. Åsholt ønsker ikke å si noe om hvor mye NAV bruker på privat saksbehandling. – Det er det enkelte fylke som har inngått avtalene. Vi har ikke en samlet oversikt over kostnadene, sier han. Et av fylkene som har brukt en privat aktør til å behandle saker, er Rogaland. Det private konsulentselskapet Sosialfaglig kompetansetjeneste (SOFAK) ble brukt til å behandle uføresaker. – NAV Rogaland inngikk avtale med SOFAK om behandling av et begrenset antall saker. Samarbeidet ble avsluttet etter 70 saker, sier Åsholt. Han vil ikke opplyse om kontrakten NAV har gjort med SOFAK om dette, eller hvor mye de fikk betalt for saksbehandlingen. – Dette er en avtale i forretningsforhold som er unntatt offentlighet, sier han. – Hvilken formell tilknytning har personene i SOFAK med NAV - er de midlertidig leid inn eller noe annet? – Når det gjelder den formelle tilknytningen, må vi igjen vise til at avtalen er unntatt offentlighet. Firmaet sender faktura. – Har oppdragene SOFAK utfører vært ute på anbud? – Regler for anskaffelser gjelder også på dette området. Så langt vi kjenner til, er kostnadene i de enkelte fylkene et godt stykke under det som utløser krav om anbud, sier Åsholt. Hans Gunnar Glomseth i SOFAK opplyser til Juristkontakt at han ikke ønsker å kommentere selskapets forhold til NAV. – Jeg anser disse spørsmålene å angå forhold mellom NAV som oppdragsgiver og vårt foretak. Jeg henviser derfor til NAV, sier han. Hans Gunnar Glomseth har ifølge SOFAKs hjemmeside den kommunale sosialtjenesten og NAV som spesialområde. «Hans Gunnar har hatt det faglige ansvaret for en rekke prosjekter i arbeidsog velferdssektoren over hele landet», heter det i firmaets presentasjon. Glomseth er sosionom med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Han har en cand.polit grad med hovedfag i sosialt arbeid og har arbeidet i mottaksog tiltaksfunksjoner i sosialtjenesten. Han har også vært sosialfaglig leder. Fra 1994 til 1997 arbeidet han i trygdeetaten, med et særlig ansvar for oppfølging av sykmeldte, arbeidsgivere og helsevesenet. Barnevernspedagog Erik Aune er også tilknyttet SOFAK NAV skal ha brukt SOFAK rundt omkring i landet, til både opplæring av saksbehandlere og altså til ren saksbehandling. Ifølge firmaets egne hjemmeside, arrangerer SOFAK blant annet utviklingsprogram for ansatte i NAVkontorene. alle våre tiltak til hver enkelt kundes behov”. De ansattes organisasjoner skal ha reagert sterkt på bruken av private saksbehandlere, både i et rettssikkerhetsperspektiv og ved at de mener ressursene heller burde brukes til å ansette saksbehandlere i NAV. Kilder i NAV forteller også at den som skal drive saksbehandling må ha tilgang til NAVs datasystem Infotrygd. Dette er en database med en mengde personopplysninger. – Hvis eksterne skal ha tilgang til dette må de i så fall ha inngått en databe- ” Vi har nå en gjennomgang av aktuelle saker handlingsavtale og undertegnet taushetsplikt, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet. Assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt medgir at man må se nærmere på bruken av konsulenter til ren saksbehandling. – Det arbeides nå med et skriv til NAVs fylkeskontorer der regelverket rundt bruk av eksterne klargjøres ytterligere. På denne måten vil vi sikre at alle er godt kjent med hvilke regler som gjelder ved bruk av eksterne firma. Dette skrivet vil være ferdig om kort tid, sier han. ▲ leverer barnevernstjenester. Ifølge lokalavisen Østlandets Blad ble det eksempelvis utbetalt 96 000 kroner en måned til en privat barnevernskonsulent for saksbehandlingsoppdrag. Kommunen har ifølge ØB utbetalt nærmere 600.000 til en privat konsulent i 2009. Ifølge skattelistene hadde konsulenten er årslønn på 1 million kroner i 2009. I flere år har Oppegård kommune benyttet det private Oslo-firmaet Barnevernskompetanse AS til å utføre ordinær saksbehandling, ifølge avisen. Det samme firmaet var inne også i Fredrikstad kommune, og tar oppdrag med blant annet saksbehandling over hele Østlandsområdet. 26. november sendte forøvrig Oppegård kommune ut en melding på kommunens nettside der de varslet om mulig feilfakturering fra firmaet Barnevernskompetanse AS. Kommunen har sammenliknet timelister med timelister fra en annen kommune, Asker, som bruker samme firma og funnet «posteringer som ikke synes å korrespondere». ”Dette gjelder posteringer i forhold til oppgitt arbeidstid og kjøretid», heter det i pressemeldingen. Det skal ifølge Oppegård kommunes eget nettsted være ført arbeidstimer og kjøretid i begge kommuner samtidig. TLF Uttalt seg om underforbruk Hans Gunnar Glomseth har tidligere uttalt seg om det offentliges bruk av trygd i forbindelse med SOFAKs prosjekt ”Rett ytelse”. Han uttalte til Kommunal Rapport i 2001 at det var et omfattende underforbruk av trygdeytelser. SOFAK driver ifølge sin egen hjemmeside med veiledning og ”skreddersyr Juristkontakt 7 • 2009 Juristkontakt 7 • 2009 15 Juristkontakt skrev i fjor om NAVs bruk av private saksbehandlere. Systemet er også svært vanlig i barnevernet. Juristkontakt 9 • 2010 35 Politiet fenger studentene I en undersøkelse utført av Universum tidligere i år, kom det fram at politiet topper ønskelisten over jusstudentenes fremtidige arbeidsplass. Nylig møtte representanter fra politi- og påtalemyndigheten jusstudenter i Bergen for å prate om jobbmuligheter og deres arbeidshverdag. De ble møtt av et fullsatt auditorium. Av Emil Lorch-Falch At en jobb i politiet blir ansett som attraktivt blant studentene, ble ytterligere manifestert da studentene i Juristforbundet (NJ-stud) arrangerte foredrag om arbeids- og karrieremuligheter innen politi- og påtalemyndighetene på Det juridiske fakultet i Bergen i november. Rundt 350 studenter møtte opp for å høre førstestatsadvokat Walter Wangberg og politiadvokatene Jan Olav Frantsvold og Vegar Munthe Ommedal fortelle om jobbmulighetene og arbeidshverdagen i politiet. – Vi ønsker ikke å straffe flest mulig, strengest mulig. Vi har den samme interesse som domstolene, nemlig å få et best mulig resultat i hver enkelt sak. Vi ser ikke på tiltalte som en fiende. Jeg går alltid bort og hilser på tiltalte før saken starter, sa Ommedal. Noe av poenget med foredraget var ifølge påtalejuristene å avmytifisere rollen påtalemyndigheten har. 36 Juristkontakt 9 • 2010 j Førstestatsadvokat Walter Wangberg (t.h.) og politiadvokatene Jan Olav Frantsvold og Vegar Munthe Ommedal (t.v.) fortalte om jobbmulighetene og arbeidshverdagen i politiet. ” Vi må nok bli mer offensive, slik som de private arbeidsgiverne – Mange studenter tror nok på en del myter rundt det å jobbe i politiet. Blant annet at det kreves svært gode karakterer for å jobbe i politiet. Men sannheten er at man må ha andre egenskaper enn karakterer. Man må ha et svært bevisst forhold til mennesker, sier Frantsvold til Juristkontakt. Stor interesse Men i foredraget ble det også påpekt hvilket ansvar som hviler på påtalemyndighetene. – Man har et betydelig straffeansvar ved å jobbe i påtalemyndighetene. Se Treholt-saken, så skjønner dere hva det handler om. Det er en spennende og krevende jobb, sa Wangberg. Flere av studentene som møtte opp viste stor interesse, og benyttet anledningen til å stille spørsmål for å finne mer ut av hvordan det er å jobbe i påtalemyndighetene. En av dem var fjerdeårsstudent Anne Melangen Havn. Hun satt pris på den informasjonen som ble gitt. – Jeg kunne godt tenkt meg en jobb i politiet, og nå fikk jeg vite litt mer om hvordan en arbeidsdag der er. Dessuten var det kjekt å høre hva førstestatsadvokaten kunne fortelle om veien videre, sier hun. Foredragsholderne på sin side, ble positivt overrasket over oppslutningen rundt arrangementet. – Jeg ble oppriktig imponert over at så mange tok seg tid og hadde mulighet til å få med seg fordraget. Nytteverdien er stor. Da jeg var student hadde vi ikke denne type muligheter. Vi må nok bli mer offensive, slik som de private arbeidsgiverne, sier Frantsvold. W Fredspriskritikk i engelsk utgave Fredrik S. Heffermehls juridiske argumentasjon mot den norske Nobelkomiteens fredsprisutdelinger – og hvordan Nobels testamente tolkes – er nå ute i engelsk utgave. – En konsekvens av at den norske boken ble ignorert av de ansvarlige for prisen, sier han. ” Av Ole-Martin Gangnes For to år siden kom juristen og fredsaktivisten Fredrik S. Heffermehl med boken «Nobels vilje». Nå er hans juridiske tolkning av Nobel-testamentets innhold gjort tilgjengelig for et større publikum. «The Nobel Peace Prize. What Nobel Really Wanted», er tittelen på boken norske Heffermehl er ute med på amerikansk forlag. Når den nye boken er utgitt på engelsk er det ifølge Heffermehl en konsekvens av at den norske boken ble ignorert av de ansvarlige for prisen. Den nye boken kaller han en «case study av norsk politikk og dens håndtering av Nobels fredspris». – Den nye boken diskuterer hvordan våre parlamentarikere forholder seg til lover og regler og hva tildelingene av Nobels «fredspris» – etter testamentet skulle det være en «pris for fredsforkjempere» – kan si oss om norsk demokrati i praksis. Når PRbyråenes metoder blir gangbare i Den norske boken ble ignorert av de ansvarlige for prisen politikken og diskusjonen ikke lenger søker sannhet, når ordene blir redskap for maktmisbruk, da har vi ikke mye demokrati tilbake, fremholder Heffermehl i boka. Han mener Nobel ved å opprette prisen tok stilling til et grunnleggende veivalg i forholdet mellom verdens nasjoner. – Enten å bygge fred gjennom folkerett, sterke globale institusjoner og nedrustning – eller satse på gjensidig frykt og militære maktspill. Nobel ville at hans pris skulle bidra til å legge grunnlaget for en global forbrødring i en nedrustet verden hvor rettens makt skulle erstatte maktens rett, sier han. Heffermehl fremholder at komiteen ved å ignorere Nobel gjør seg skyldig i ulovlig bruk av betrodde midler. – Stortinget fortsatte likevel å bruke prisen for det motsatte av den fredspolitikken den etter Nobels hensikt med testamentet skulle fremme. Bindende lovregler Heffermehl kritiserer at Nobelkomiteen ble sittende og ikke valgte en ny modell som kunne sikre det han kaller «fredskompetente medlemmer» til komiteen. Nobelkomiteen fortsatte å utdele priser som ifølge Heffermehl er lovstridige. – Boken bringer også overraskende funn av stor viktighet for å forstå hva Nobel ville med testamentet, materiale som ytterligere understreker at prisen skulle støtte fredsbevegelsen og dens arbeid for internasjonal rettsorden og global nedrustning. Nobel må ha tenkt seg en komité av folk med kompetanse i den formen for fredsarbeid prisen skulle støtte, sier Heffermehl. – Men så nærmet landet seg 1905 – og førti år senere var en storkrig over og kampen for en nyordning av verden med minsket plass for militarisme hadde stadig mindre støtte i Stortinget. Ifølge Heffermehl fikk prisen endret innhold, historien om prisens tilblivelse ble omskrevet og Nobel ble glemt, «mens komiteen i klare vendinger ga uttrykk for at den laget sin egen pris». – Under dekke av hemmeligholdet rundt komiteen har det utviklet seg en uakseptabel arroganse i forhold til Alfred Nobel og hans testament og et lettvint forhold til bindende lovregler både om testamentsfortolkning og forvaltning av betrodde legatmidler, sier han. Juristkontakt 9 • 2010 37 A 38 Juristkontakt 9 • 2010 Lederen av Juristforbundet Tilbake til krevende oppgaver i politiet Juristforbundets leder Curt A. Lier arbeider som seksjonssjef ved Oslo politidistrikt. Her må han i disse dager gjennomføre en knallhard spareprosess. En krevende jobb skal kombineres med å lede Juristforbundets hovedstyre. Av Ole-Martin Gangnes / Foto: Thomas Haugersveen Juristkontakt 9 • 2010 39 ” Etter å ha vært frikjøpt som tillitsvalgt på heltid i noen år, som leder av Politijuristene, er Curt A. Lier tilbake på jobb full tid i politiet - som seksjonssjef ved Oslo politidistrikt, leder av Arrest- og påtaleseksjonen. I mars ble han leder for hele forbundet, og dette kombineres med den vanlige jobben, slik det har vært for alle lederne av forbundets hovedstyre. Juristkontakt møter Lier på kontoret i politihuset på Grønland i Oslo – og Lier er korrekt antrukket i nypresset politiuniform. – Jeg innførte uniformspåbud for ledere på ny etter at det har vært bort en stund, sier han. Det er rundt 300 ansatt i seksjonen han leder – over 120 av dem er jurister. Han sitter nå i ledergruppen ved politidistriktet og er på arbeidsgiversiden. Politijuristene, som han tidligere ledet, er i mange sammenhenger ”motparten”. – Det er en krevende overgang og jeg kan jo møte meg selv i døra. Som leder må jeg forholde meg til realitetene. Budsjetter må holdes. Fagforeninger har gode forslag, men de er gjerne kostbare. Jeg har imidlertid et godt samarbeid med fagforeningene selv om jeg ikke alltid klarer å bli enig med dem i alt. Arbeidsgiverrollen på jobb kan være krevende også som leder av arbeidstakerorganisasjonen Juristforbundet. – Det krever stor rolleforståelse og bevissthet, men jeg mener jeg klarer å balansere det bra. Når Lier snakker om å holde budsjettene, referer han til at Oslo-politiet er inne i en tøff økonomisk tid. Det skal kuttes. – Det var krevende å skulle starte med å gå rett inn i en innstramningsprosess. En prosess som får konsekvenser for alle mine ansatte. Også juristene. Seksjonen skal ned til 279 personer – noe som medfører en reduksjon på 17 prosent på et år, bare i juristkapasitet. 40 Juristkontakt 9 • 2010 Det var krevende å skulle starte med å gå rett inn i en innstramningsprosess Dette i et politidistrikt som har 22 prosent av straffesakene i Norge. – Dette stiller store krav til oss. Vi kan hevde at vi i likhet med mange andre i politiet er underdimensjonert i forhold til oppgavene. Dette innebærer at det er krevende å levere tilfredsstillende. Vi henlegger allerede i overkant med saker på grunn av kapasitetsproblemer – det er for lite folk. Det er ikke en enkel situasjon og juristene sliter. Vi er imidlertid ikke alene om disse utfordringene. Både etterforsking, ordenstjenesten og arrestforvarerne mine opplever situasjonen på samme måte, sier han. Tar lenger tid Sparemål skal nås ved ved naturlig avgang. – Arbeidsmengden stiger i takt med restansene. Etterforskningsmengden og juristenes arbeidsmengde likeså. Jeg legger ikke skjul på at dette er krevende. – Du har vært borte fra det daglige arbeidet i politiet i over fem år. Hva har forandret seg på den tiden? – Det er i alle fall mange nye ansikter. Men først og fremst er kravene som stilles enda tøffere enn før. Og alt tar lenger tid. Kvalitet er selvfølgelig viktig, og det krever ressurser og flere mennesker. Rettssaker tar lenger tid enn de gjorde tidligere. Avhør tar lenger tid enn før. Avhør som før kunne være på tre sider er nå kanskje på elleve, tolv sider. Kontorstøtten er også svekket. Det er dessuten kjent at IT-systemene våre er forhistoriske. Vi har ikke gode nok styringssystemer. – Men ifølge justisministeren satses det mer enn noen gang? – Det sies at ”det sprøytes penger inn” og vi blir fortalt at det satses på politiet, men vi opplever det ikke helt slik. Det har kommet mer penger, men det har også blitt mer å bruke dem på. Driftsrammene er for små i forhold til de forventninger samfunnet har til oss. – Har kriminalitetsbildet forandret seg siden sist? – Det er fortsatt mye vinningskriminalitet, men måten den utføres på har endret seg noe. Statistikken viser riktignok en lett synkende tendens, men samtidig er det fortsatt alt for mye som går rett til henleggelse. – Det har blitt et sterkere fokus på politiarbeid, ikke minst i forbindelse med gjenopptakelse av gamle saker? – Det er viktig at politiet kikkes i kortene, ikke minst der hvor man mener svakheter i etterforskingen har medført feilaktige domfellelser. Men jeg synes mange gjør seg svært sterke oppfattninger om enkeltsaker på sviktende grunnlag. Journalister og andre har ofte agendaer og oppfattninger om uskyld det fra et objektivt ståsted er vanskelig å finne grunnlag for. – Personfokuseringen, også på politijurister, er vel vanligere enn før? – Absolutt, men vi er ikke alene om å være utsatt for dette. Media blir stadig mer detaljfokusert og opptatt av å henge ut enkeltpersoner. Det som imidlertid er spesielt for oss, er at vi har stor grad av personlig beslutningsmyndighet. Dette medfører fra tid til annen at enkeltjurister blir utlevert med påstand om at de har gjort feil, med liten mulighet til å ta til motmæle, p.g.a. taushetsplikten. Dette var nok ikke så vanlig tidligere. – Hva kan du si om kvaliteten på politiarbeid som gjøres i dag? – Kvaliteten på politiarbeidet blir bare høyere og høyere. Det er igjen en utfordring fordi kvalitet koster og tar tid. Forholdet mellom jurister og tjenestemenn er også mye bedre, selv om jeg må si at tonen mellom fagforeningene er mer skjerpet. Politiets Fellesforbund ønsker jo fortsatt å splitte politi og påtalemyndighet, noe j j j jeg mener vil være en feil vei å gå. Integrert påtalemyndighet er en utrolig styrke, ikke minst for nettopp å levere høy kvalitet. Privat og offentlig Det var i mars Lier ble valgt som leder av Juristforbundet og tok over etter Kari Østerud. Noe av det første som ble satt i gang var etablering av et organisasjonsutvalg som skal vurdere fremtidens Juristforbund. – Utvalget er godt i gang og bestillingen de har fått er ambisiøs. Hvis jeg skal oppsummere den korteperioden jeg har vært leder, vil jeg si at vi har et hovedstyre som fungerer godt sammen. I forbindelse med debatten rundt Datalagringsdirektivet (DLD) ble det store diskusjoner i hovedstyret om hva som skulle være Juristforbundet syn. Det endte med at flere høringssvar ble sendt, med helt forskjellige syn på saken. De ulike seksjonene var ikke enige. – Vi skal tørre å markere oss i også vanskelige saker. Vi behøver ikke alltid enes om ett eneste standpunkt. I slike tilfeller er det greit å gjøre slik vi her valgte, nettopp å synliggjøre hva de ulike medlemsgruppene mente. Vi fikk brynt oss på spilleregler i den saken og det er nyttig. – Er det interessespenninger mellom sektorene i Juristforbundet, for eksempel mellom offentlig og privat? – Det er noe man alltid må ha øye for i en sektorovergripende organisasjon, men mangfoldet er styrken vår. Vi rekrutterer fra alle sektorer og skal ha med alle. Derfor er vi delt inn i egne seksjoner. Jeg har for eksempel min kunnskap og erfaring fra politiet. Leder av NJ-Privat arbeider dyktig og entusiastisk på vegne av den sektoren osv. Jeg tror dette samspillet fungerer veldig bra. Og det er viktig at det spilles inn saker fra alle deler av jussmiljøet og alle sektorer. Juristforbundet fikk ny generalsekretær nesten samtidig med at Lier ble leder. – Magne Skram Hegerberg har brakt med seg veldig mye kompetanse inn i organisasjonen og samarbeidet mellom oss er glimrende. Vi har samme syn på grenseoppganger og samarbeider optimalt. – Hva har gjort deg stolt som leder av Juristforbundet denne perioden? – Få ting har gjort meg så stolt som engasjementet vi hadde for Flyktninghjelpen i høst. Også er Rettssikkerhetsprisen viktig. Og Juristdagen. Alt handler om rettssikkerhet og viser fram juristene og kompetansen vår på en flott måte. Men alt i livet hans handler ikke om juss og organisasjonsarbeid. – Jeg prioriterer tid med familie og barnebarn, det er viktig for meg. ” Vi rekrutterer fra alle sektorer og skal ha med alle Også er han en ivrig tegneserieleser. – Jeg samler på tegneserier - alt mulig forskjellig, fra Pondus til Sandman. Men jeg leser ikke bare tegneserier, sier Lier – han leser også mye historie, og er nesten forpliktet til å lese alt av broren, kriminalforfatteren Stein Morten Lier. – Jeg leser med glede alt av Stein Morten, som jeg syntes er en glimrende forfatter. Jeg har vært litt engasjert som konsulent for bøkene og er veldig stolt av ham. Dessuten er han min personlige trener, smiler han. Med en bror som er opptatt av politiarbeid og kriminalpolitikk og politiveteranen Leif A. Lier som far, forteller han at familieselskaper hos Lier ”er morsomme”. – Det handler mye om kriminalpolitikk og kan bli friske diskusjoner. Og liv i leiren kan det bli på andre måter også - hjemme har han ikke mindre enn fire katter og to hunder. Juristkontakt 9 • 2010 41 Arbeidslivet Juristforbundets eksperter gir deg råd. Er du ansatt i ledende eller særlig uavhengig stilling? Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling omfattes ikke av arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven. Arbeidstakerne skal i slike stillinger sikres tilsvarende kompenserende hvile eller, der det ikke er mulig, annet passende vern. re som innehar klare lederfunksjoner. Som eksempel kan nevnes disponenter, avdelingssjefer, kontorsjefer, overingeniører og andre som har et større ansvar eller som i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser, og som selv må vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats. Det avgjørende for om en arbeidstaker går inn under unntaket, må være den faktiske stilling og funksjon vedkommende har i virksomheten. Hovedregelen er at enhver arbeidstaker er omfattet av reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 10 om arbeidstid. For arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling følger det imidlertid av arbeidsmiljølovens § 10-2 første og annet ledd at arbeidstidskapittelet ikke kommer til anvendelse. Arbeidstakere i slike stillinger innehar en type arbeid som krever stor fleksibilitet og hvor det er uhensiktsmessig at arbeidstidsreglene og tidsregistrering får anvendelse. Dette gir en mer fleksibel arbeidsdag hvor det forutsettes en viss arbeidsinnsats utover den alminnelige arbeidstid som i de fleste tilfeller kompenseres med høyere lønn. Unntaket i aml § 10-12 annet ledd, omfatter i følge forarbeidene arbeidstakere som ikke er ledere, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Dette er «arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver. De bestemmer hva de skal gjøre, hva som skal deligeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres». For å falle inn under bestemmelsen er det ikke tilstrekkelig at arbeidstakeren kan kontrollere sin egen arbeidstid og eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling innebærer også en «tydelig og åpenbar selvstendighet eller uavhengighet i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres». Direktoratet for arbeidstilsynet har uttalt at særlig uavhengige stillinger oftest innebærer myndighet til å pålegge andre å utføre bestemte oppgaver og personalansvar. En rekke dommer har slått fast at det er stillingens reelle innhold som er av betydning, og ikke tittel eller stillingsbetegnelse. Arbeidstakere i ledende stillinger er etter aml § 10-12 første ledd unntatt arbeidstidsbestemmelsene. Unntaket tar for det første sikte på arbeidstake- Juristforbundet får ofte henvendelser fra medlemmer som har en stiling definert som ledende eller særlig uavhengig men hvor stillingen ikke sam- Av Birgitte Marie Formo, advokatfullmektig 42 Juristkontakt 9 • 2010 svarer med lovens krav til selvstendighet. Eksempler på dette er at arbeidstakeren ikke selv får anledning til å kontrollere arbeidstiden, bestemme når arbeidet skal utføres, ingen anledning til å deligere oppgaver og innehar mindre eller ingen leder- eller personalansvar. Konsekvensen i disse tilfellene er at arbeidstakerne jobber langt utover alminnelig arbeidstid uten å få merarbeidet kompensert med høyere lønn eller rett til overtidsgodtgjørelse. I noen tilfeller har vi sett klare «slavekontrakter» hvor arbeidsgiver utnytter arbeidstakeren ved å vise til at den enkelte stillingen er unntatt arbeidstidskapittelet og overtidsgodtgjørelse. I slike tilfeller vil vi i Juristforbundet bistå medlemmene. Arbeidsgiver plikter etter loven å ha et forsvarlig arbeidsmiljø jf §§ 4-1 første og andre ledd. Arbeidsmiljøloven § 10-2 første, tredje og fjerde ledd gjelder også for arbeidstakere som er omfattet av unntaksbestemmelsene. Kravet om at arbeidstidsordninger ikke skal utsette arbeidstakere for uheldige fysiske og psykiske belastninger gjelder således uavhengig av hva slags type stilling arbeidstakeren har. For arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling kan arbeidstiden være uforsvarlig som følge av for lange arbeidsdager og for omfattende porteføljer. Arbeidsmedisinsk kunnskap om menneskers behov for regelmessig søvn, hvile og sosial kontakt er bakgrunnen for arbeidsmiljølovens grenser for arbeidstid, overtid og arbeidsfri. Uheldige virkninger og konsekvenser for arbeidstaker ved mye arbeid over lang tid kan blant annet øke risiko for feilhandlinger på jobb, liten eller j ingen sosialkontakt, utfordringer ved familie- og omsorgsforpliktelser, trafikkrisikoen etter arbeidstid, depresjoner, magesår, risiko for hjerte- og karsykdommer samt hjerteinfarkt. Arbeidstakere som er i en særlig presset arbeidshverdag bør evaluere med jevne mellomrom om arbeidssituasjonen er håndterbar over tid. Det skal likevel sies at mange håndterer og foretrekker en mer fleksibel og til tider mer stressende arbeidshverdag enn andre og dette ikke behøver gi negative utslag som nevnt. Juristforbundet bisto nylig i en sak for et medlem som var ansatt i ledende stilling. Klagen vi fremsatte for arbeidsgiver og som ble vurdert av NHO(arbeidsgiverorganisasjon) ble begrunnet med at den aktuelle stillingen ikke oppfylte de elementer forarbeidene til loven, rettspraksis og arbeidstilsynet bygger på i vurderin- gen om en arbeidstaker anses for å inneha en ledende eller særlig uavhengig stilling. Klagen ble tatt tilfølge og medlemmet fikk rett til overtidsgodtgjørelse for timer utover alminnelig arbeidstid. Juristforbundet oppfordrer sine medlemmer til å være bevisst om sine rettigheter samt egne begrensinger når man innehar eller skal inngå arbeidsavtale i ledende eller særlig uavhengig stilling. Arbeids- og livsnavigasjon Med prosjektet «Arbeids- og livskvalitet» ønsker Norges Juristforbund å fokusere på hvilke grep som kan tas for å sikre bredde og mangfold på juristarbeidsplasser, og for å gjøre det mulig for jurister å balansere et interessant yrkesliv med andre verdier i livet. Dette kan styrke både kvaliteten på bedriftens tjenester og produkter, og livskvaliteten til den enkelte jurist. Av Roar T. Wægger, advokatfullmektig Det er få yrker som befatter seg så direkte med forskjellige sider ved samfunnet og med ulike mennesker som juristyrket. Juristforbundet mener derfor det er viktig at juristarbeidsplassene også gjenspeiler samfunnet. Vi ser at det er omtrent like mange kvinner som menn som utdanner seg til jurister, men i yrkeslivet er arbeidsmarkedet delt både etter kjønn og etter hvor juristen er i livsløpet. Enkelt sagt søker flere kvinner karriere innenfor det offentlige, mens flere menn søker til det private og advokatfirmaene. Det er få jurister med annen kulturell bakgrunn, samtidig som samhandelen er internasjonal. Det viser seg ofte vanskelig å balansere omsorgsansvar eller andre verdier i privatlivet med en karriere i et advokatfirma, mens andre ikke finner belønningen eller utfordringene store nok innenfor det offentlige. Mål Norges Juristforbund ser for seg at kvaliteten både på arbeidet og i privatlivet kan styrkes ved å ta hensiktsmessige grep for å sikre større bredde og mangfoldighet innenfor de ulike juristyrkene. Dette vil samtlige aktører profittere på: Kunden av private juridiske tjenester vil få bedre kvalitet / brukeren av det offentlige vil få riktigere og raskere beslutninger; det private firmaet kan få bedre inntjening og mindre turnover / den offentlige arbeidsplassen mer kvalifiserte arbeidstagere og mer effektivitet; den enkelte jurist kan få bedre forhold i arbeids- og privatlivet. Verktøykassa Norges Juristforbund er derfor i gang med et forprosjekt for å finne innhold til en verktøykasse med virkemidler og grep som vi vil tilby interesserte samarbeidspartnere i et påfølgende hovedprosjekt. I forprosjektet vil vi gjennom bedriftsbesøk og møtevirksomhet i Norge og Norden finne eksempler på virkemidler fra bedrifter og arbeidsplasser som kan fremme målene. Det kan for eksempel være gode personalpolitiske virkemidler eller insitamenter som ivaretar «work-life-balance», eller som sikrer en mangfoldig rekruttering. Vi vil hente inn dokumentasjon og erfaringer fra ulike arbeidsplasser og firmaer. Vi har knyttet kontakt med Universitetet på Ås, avd. økonomi og ressursforvaltning, hvor en student lager masteroppgave om empowerment / work-life-balance, basert på dybdeintervjuer med jurister i ulike yrker med ulik erfaring og bakgrunn. Med dette håper vi å identifisere og synliggjøre hovedproblemstillinger, med tilhørende verktøy for å løse dem. Deretter ønsker vi å prøve ut og videreutvikle innholdet verktøykassa som pilotprosjekt i samarbeid noen virksomheter, både innenfor privat og offentlig sektor. Juristkontakt 9 • 2010 43 Magne Skram Hegerberg mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær J Nøkkelen til det optimale (arbeids)liv L ivet er kort. Og vi skal rekke over mye. Videre tilbringer vi store deler av livet på jobben. Vi er hele mennesker, og dårlig kvalitet i arbeidslivet og/eller i privatlivet gir lav livskvalitet og fører ofte til ulike typer stress, utbrenthet, sykdommer og i verste fall langtidssykemelding og uførhet. E r det mulig å kombinere et godt privatliv og en krevende karriere? Er det mulig å designe et arbeidsliv hvor du både skaper de beste resultater for bedriften din og har nødvendig fleksibilitet ift å ivareta privatlivet ditt? Er det mulig å skape en kultur hvor både arbeidsgiver/ledelsen får tilfredsstilt sine behov (størst mulig overskudd, best mulig resultater) og arbeidstaker får uttelling for sine (fleksibilitet, arbeidsglede, optimale rammer for gode prestasjoner)? D et finnes en rekke undersøkelser av hva som skaper godt arbeidsmiljø og gode prestasjoner. European Employee Index 2010 som omfatter 25000 medarbeidere i 23 land, herav 5100 fra Norge konkluderer ikke overraskende med at det avgjørende er arbeidsglede, arbeidsinnhold/meningsfylt jobb & gode ledere. Arbeidsgleden skapes primært av det daglige arbeidet – de daglige arbeidsoppgaver og innholdet i jobben. Og: Det som skaper arbeidsglede for medarbeiderne er også det samme som arbeidsgiverne etterspør – nemlig løsning av arbeidsoppgaver. Ikke overraskende er det jobbinnholdet og at jobben er meningsfull som betyr mest – uansett jobb. M edarbeidere som er meget utilfreds med sin leder vil med meget stor sannsynlighet (opp til 60 %) finne en annen jobb. Langt verre er det hvis ansatte er utilfredse med arbeidsoppgavene: Da stiger sannsynligheten for at de finner en annen jobb til nesten 100 %. N økkelen til å skape en meningsfylt jobb er innflytelse på eget arbeid. I tillegg til å gi ansatte innflytelse handler det om å sette arbeidet inn i en sammenheng som gir mening. Videre handler det om å gi konstruktive tilbakemeldinger på utført arbeid, og ha en åpen dialog om hvordan medarbeiderens innsats kan forbedres. Det stiller store krav til nærmeste leder. Det er liten tvil om at ledere har en krevende og utfordrende rolle. Som leder har man samtidig en svært stor effekt på medarbeidernes prestasjoner og arbeidsglede, og dermed virksomhetens resultater. I følge Great Place to Work® Institute viser en rekke uavhengige studier at arbeidsplasser fra Fortunes liste over de 100 beste arbeidsplasser i Amerika oppnår bedre økonomiske resultater enn deres likemenn. Når en arbeidsplass investerer i sine ansatte, investerer den i arbeidsplassens suksess. USAs Arbeidsdepartement har 44 Juristkontakt 9 • 2010 foretatt en omfattende undersøkelse av mer enn 100 studier, som undersøkte sammenhengen mellom måten å behandle medarbeiderne på og forbedrede resultater på bunnlinjen, og de konkluderer bl.a. med at det er en positiv sammenheng mellom utdannelse, motivasjon og delegering av ansvar samt produktivitetsforbedringer, medarbeidertilfredshet og økonomisk prestasjon. Og effekten av å behandle medarbeidere godt blir større over lengre tid (tre år+), hvilket viser, at «best practices» er nødt til å være en integrert del av arbeidsplassen for å kunne gi resultater. I flg. Great Place to Work Institute viser omfattende resultater fra 20 års analysearbeid at tillit mellom ledelse og medarbeidere er det som primært karakteriserer de aller beste arbeidsplassene og at definisjon av en god arbeidsplass er – et sted hvor medarbeidere «har tillit til de mennesker de arbeider for, er stolte av det de gjør og føler fellesskap med deres kolleger» J R k J J uristforbundet tar konsekvensen av dette, og satser i 2011 offensivt og målrettet på medlemstilbud til ledere, gjennom fagkonferanse, fagmøter og mulighet for personlig utvikling og sparring gjennom coach eller mentor. Parallelt bygger vi opp kompetanse på god HR-/personalpolitikk blant annet gjennom prosjektet «Arbeids- og livsnavigasjon» hvor vi innhenter best practice og utvikler verktøy og metoder som sikrer nettopp det optimale arbeidsliv og arbeidsmiljø – preget av tillit, stolthet og fellesskap. D et er mulig å få et interessant yrkesliv og en god karriere i balanse med andre livsverdier – og styrket total livskvalitet. Juristforbundet skal være en kompetent og attraktiv rådgiver for både arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgivere. Vår policy, våre råd og verktøy skal være gode for arbeidsgiverne/lederne (størst mulig overskudd, best mulig resultater) og arbeidstakerne (fleksibilitet, arbeidsglede) – alt i alt optimale rammer for gode prestasjoner. Til slutt: Vi i sekretariatet skal selvsagt være rollemodeller på dette området også – kort sagt leve som vi lærer og ta egen medisin. Magne Skram Hegerberg v m f k k m m T r b l p m Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Replikk Hindringer for forlik kan ramme også den gode advokat Mening er | Fa g | Deb att Her fin ne Juristko r du både de juridisk ntakt op e fagar du har pfordre tiklene en r og menin Juristko mening å ytr alle lesere til gsytr e. Bå å de ntakt tar forbeho de små og sto lta. Enten du inger / deba tt om jus ld om at øn re Innlegg , politikk svært lan temaer er int sker å dele en sendes og samf eres fagar ge innleg med eunn. g må for sante. Send gje tikkel med post til andre ell kortes. omg@jus rne me er d et fot .no o av de g selv. Av Postdoktor, dr. juris Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, Universitetet tet i Oslo Meklin g Brynjar Østgård har i siste Juristkontakt et interessant tilsvar til mitt innlegg om hvorfor mekling ikke brukes oftere. Østgård synes å mene at hans observasjoner og erfaring som dommer og advokat gjennom et langt liv er en sikrere kilde til kunnskap om dette spørsmålet, enn psykologisk, økonomisk og annen samfunnsvitenskapelig forskning, som var mitt grunnlag. Med mer enn åtte års virke i advokat- og dommerrollen skal jeg være den siste til å underkjenne betydningen av profesjonell erfaring og ekspertkunnskap. Men er det noe vi kan lære av den psykologiske forskningen på mennesket som bedømmer og informasjonsbehandler, så er det at vitneobservasjoner og erfaringer ikke alltid er en sikker kilde til objektiv kunnskap. Tidligere trodde en samlet legestand at årelating var en effektiv kur mot en rekke sykdommer. Dette bygget de blant annet på sin egen og kollegers langvarige erfaring. I dag kan vitenskapen fortelle oss at årelating ikke virker, men at en århundrelang praksis, utført av datidens samvittighetsfulle profesjonsutøvere, bygget på en myte. Hvorfo ” s ikke kk til S Forskningen på bedømmelser og beslutninger er lite kjent blant norske jurister Vitenskapen spiller fortsatt en viktig rolle i å kritisere forestillinger vi alle tar for gitt. Østgård burde derfor være noe mer ydmyk med hensyn til hvilken betydning han tillegger sin personlige erfaring for spørsmålet om hvordan advokater og andre jurister tenker og handler. Østgård synes også å mene at i den grad advokater gir dårlige råd i spørsmålet om valget mellom forlik og rettssak, så skyldes det noen få råtne egg – enkeltindivider som har «lite å gjøre» eller ikke tilhører «den seriøse del» av bransjen. Hans poeng er at advokater stort sett arbeider for fornuftige løsninger, og at der forliksløsning er mulig, blir det også som regel resultatet. Jeg tror også at norske advokater stort sett jobber for gode løsninger og genuint ønsker å gjøre en god innsats for sine klienter. Men det forskningen på bedømmelser og beslutninger forteller oss, er at hovedproblemet nep- r bruke – Repli Av Bryn meklin verre B jar Østgå g ofter landhol rd advo kat (H), e? Oslo/Tr omsø I Juristk ontakt nr. 7/20 10 høre r vi igjen kjente Tvistelø sning toner om Hvorfor brukes advoikke mek ling ofte kater. re? gang er Denne det Sver re som av Blandh legger ol advoka visitt, m te ne en ed innb akte på der om stanat advo katene mest på tenker egen in ntjening mindre og på klie ntens in ser, og teresat derf or er de saker so t færre m løse s ved m enn de ekling t ellers ville ha Jeg vet blitt. ikke hv a slags kater Bl advoandhol Det var om han ov gås – hv i forrig erhode e utgav is mekling e postd omgås . – Reali oktor Sv eller hv noen – tetene erre Bl ilke ad er ikke andhol vokate slik Blan ved UiO ellers De t er selvsa r han dhol he skrev om kjenne vder, re gt mu bruk av r til uten lig at ha til. Mye plisere på at ha landske r Brynjar n kjenn tyder ad n ikke er ut fra at Østgård vokater del av vå kjenne , men jeg hans art noen i r r ikkel er yrkesgru går til norske det hele etter ma myntet forhold, ppe. M ta itt på nge år so herund tt, ette alle ha advoka er norsk m domm inntrykk kat, er rsom ter. ns refe at advo e er og ad ranser kater arb Realitet vokelen er nuftige i ar en eid tike er ikk løsninge er for for utenland hevder. e slik Bl r. Der for og forlik Jeg kan ske. andhol handlin er en go selvsagt at de ge Av postdok kater fakturer gjerne tid, og de økonom ut fra medgått derfor til (den i retning iske insentivene juridiske av arbeidsk går prosesse løsning) skaper r fremfor revende problem . Begge om det raske løsninge deler er. Parters se av hva offisielle Disse og bedømm som er etiske imperat r. Selv å fremme mange rettferd elnomgåe klienten andre hindring (som det ig ivet er nde en det dermed s interess sterk slagsideviser gjenikke er av dem er er, ligger i selve mulighe me inn selv. arberegn i favør billigere regimet t til å kompå her) tjener derfor Tanken på rettferd , og ingen en for honorgjør at lykkes favør av parter betydeli de på partenefører ofte til ofte til ighet i forhand hverand mindre g retterga linger selv kan misle være re snarere å dra partene skang fremfor slagside i mot i beste s relasjon, som i begge der det fra sammen enn å bringe forlik. parters tvert i vilfall kan å komme under et Men selv mekling beste interess bli bedre frem til beregnin felles ideal. dem sprosess der partene etter nettopp et e gen . en handlin Noe som viktig, her mekling forlik. Det er er i reelle er det mye av den juridiske Med ikke bare ger, kan være som et forkomme for de som int strever ansikt til ansikt, på samme løsning eksemp svar: I Norge konflikt el er og genufor for å finne tent tredjepaMekling gir en r inn varierer viser gjerne måte. Parter ning, kan være foreldreblitt parter i frem til andelen komperettsme i tiltro til rt mulighe det saker som partene kles sterkt med felles kraft av å at en dommeen forbløffende Alle forhand oppstå vanskeli en løsarbeidsk t til å assistere i forhand domstol mellom samsvar barn eller olleger gheter. linger lingene måte at er, de med deres r vil dømme som dilemm sammen på en slik de les mest, men selv der det ulike optimis a mellom innebærer et syn. Urealist i , men også skal fortsette ne skjær kan styre unna me og selvtjen er det fortsatt rettsme og det beståen isk og overvinsom ellers dedel av kning av å fordele det å skape verdier de kundere for bedrifter ende bare en – Kontrak Meklere rettferd sakene i så mye disse til fjerlasjoner. n kan for fører til forlis. Hvorfor tens tvisteløs som ighet bidrar oppfatmåten. som mulig hindre seg selv. bør designe er For utenrett løses på denne bringe det forhand mekling Dilemm slik til å av første bidra ningssys partene løse tvister de rette lingsløsn nes ingen s ut fra en god likstilbu aet slig mekling overfor persone til på? Det det som inger. Et lingsbor måte å den erkjenn tem d må være pålitelig et vanskeli stiller det gjelder per av faktorer ne til forhand å finer særlig der står det, dersom mitt inntrykk kunne statistik svært godt forelse at g valg når vil to grupfluepapi tyder på matche som For å skape utveksling av én som for å er at denne k, men r dersom fungere som det at problem det er tegn som formen alternat informa særlig trer har pekt seg et verdier står, skriver konflikt Det er ikke er mekling iv i retten parten tror er sjon: ene ut, utveksle menlikn frem er ligger kanskje først særlig dens sdet behov (1). fatter som når vi sameller det Sverre her. opper mekling sann og utbredt lite meklere re med Blandho for å den oppfullstend moralsk sjon om i Norge ger, og med forhand advokat l. som er én som ig fortjent interess I en nyere enes insentivn kan gjøhar partene saksøkt særlig er lin. For den er og prioriteinformaSamtidi mekling – og mark (Roepst undersøkelse er, men re et tap relevant (og deres g kan i forhold ringer. sjoner som møtt til for i et eventuevil måtte aksepte advokat holde tilbake én part dra til retterga orff & Kyvsgaafra Danmekling Mekling kan trekkes 2005), mennes ng. , kan meklere er) først først litt er for det kom dessto eller manipufordel av å kets iboende lt forlik – vil rd, av dem. masjon, metode mer med mer om første en saker som det frem at bare også lede n gjøre Men for på den lere inforfor motvilje hvorfor så bra. informa lingen. god var potensie til 5 % av re del av de hindring å overvinne en måten mekling sjonsutv I særmøte lingssak ken) fremfor å søke det usikre mot tap å ta en kaka selv. rekke av er lle rettsme er som r kan meklere ekskutere er endte størdeler kan for en løsning (rettssaJakten ofte kan det sikre partene kmed rettsme For en saksøkte på n disogså s reelle (forliket Hvorfo av rettskre preferan av konflikt stå i veien blir derfor tøffe taktikke friste parten egne forforhand ). Den r er meklin ser i fortrolig interesser og tsene (Vestrekling. rett) ble i retterga gjennom linger. lett en Rapport relevant r, som trusler til å bruke det ng. Endelig risikosø het. Sann utsagn til at forhand Det er mange Landser fra parter g så bra? informa hvis saker oppgitt at 80 bud fra for å og og sinte vil et forliksti ker grunner mekling sjon kan med parten linger kan % av parter den som har skulle være eller sleipe få den andre ge. Noen viser gjennom i samråd lmekling deltatt være som suspekt andre parten til å gi bringes hindring triks, som fredshet parten i , ikke ønsket egnet for rettsetter, lett over til makter relle: Konflikt er er rent vanskelimed med metode gående stor manglen den andre ling. Dette ble fremsat og dårlig, bare fremstå eller å delta struktutilninger de fullnår meklere mindre fare n og med i mekfordi nådd enighet,reforhandling til at partene en har for eksemp som blir for misbruk tisk hadde til tross for at som kalles t av vedkommende det n også de etter oppoppnåd Knoffs de som preferan , ikke lenger for å kjenner el ført meklet, reaktiv ytterlige d. I Richardløssammen (2001) (det fakser og interess dennes godt fornøyd mange også der devalue snakker re. Problempresse sitronen . Uten evalueri ske prøveor meklere advokat var meget kommu ng av den deler er er. Dermed som kjent . Spriket et med n hjelpe er har ikke ring). Hvor ranser og nikasjon dningen feranse at den norbegge mellom vanskeli kom kan partene handlin med med er andre adferd sittet det frem det tenker grunn og g å finne å styre gene inn i konparten med hensyn prefeav tvisteløs og diskuter klienten før og opptrer at et stort rettsmekling forutvikle felles kanskje parter som i den reelle lingsson en rettssak til valg løsninge eller reagerer på samme problem flertall en, eller som lenge ningsform er et hadde forhand være villig t hva klienten r. Et annet av de kan måte, komme var godt deltatt løsnings med sinne må paradok har plaget til overfor rette persone være at det i mekling frem til fornøyd mulighe s få en telefon å forlike saken, ha for å og full det ikke er Spørsm forskern nye e ter som lingen – av strategis ne som stopp de ålet er e. lig opptred som oppleve for så å sammen som mindre og opplevde fra den snakker også for av stor prosessf mekke grunner partene selv , hvis de andre partens en. Resultat s som urimerettssak betydni hadde stressen de som ullmekt handlin først snakker. eller de – kanskje . Ja, vansker ng de arbeider ig med tvister nettopp gene strander et blir at forpersone for å løst saken selv parter som enn en (advoka med Gjenno Den dette beløp. et tilbud om ne som fantes mulighe til saken ter og andre) andres m evaluere finne frem til. – selv der sin i mekling ikke fikk minst for kjenner ringer du hos en nøyd med meklere det nde teknikke best mennes til klienten Glad og fornøyd og ikke saksøkt , var ofte begge parter ter for en eksemp n også behandl ker og som selv te, i det bedrift el gjerne forr kan realitets tiårs evaluere virksom ville kunne løsning som ten når ingsmåt har for du allerede for meddele havner også med. et forlik, orienter heter det en. Flere i konflikt detskal det arkivere sett seg som kanskje mest å tape gir et tilsvarennde forsknin saken deres gjelder hvor glimrene par. I følgende handle tjent saken som er i ferd med på bærer en å nyere forsknin om noen etter noen egentlig forlikt, de konsiste g fra USA de innrømm implisitt innedig bilde: svar som meklere da klienten er, og endelig sekunde Som om prosessk else av nt og g har n spille Mekling spørsmå Vent litt, rs taushet feil. Hvis ostnade ikke dette en viktig kan nomisk er en effektiv,entyå motvirk let, og de gitt på dette hva vet ne heller res parter belastet svarer: var nok, og vennlig funksjon e tendens praktisk de som – ikke blir vedkom økosom ekspone tvister luering. måte å ikke vi e implika en til reaktiv for mendes rekke skylapp forhandler alt lagt på. Å behandl vet? Hvorda budsjett til rette devae n? Én re, er mange løse saken går meklere er og skjevhetogså for en , er for en sterk de selv for å velge n på behendi måte er at ofte 54 ganger tenker er i måten preferan rettssak Juristkon partens (men ikke raskepå – g vis fremset samlebe Involver se fremfor forslag takt 7 alltid) tegnelse det vi med en ing av en • 2010 forlik. ter andre parten som sitt eget. Parter som kan kalle ke hindring nødvend advokat Har den psykolo tillit til gjør ikke igvis saken inngår er. Når positiv meklere giskontrakter rettsligg en konflikt oppfatn noe bedre. jort, ing av denne, n og en ner effekten Advobør bruke bli opptatt vil partene (naturlier r forsvintid og omhu mer av hva som dugg e av reaktiv devalue g nok) hva en som er for solen på kontra domme rettferd ring mer fra r ville kunne ig og ktens ham eller når forslaget bestem komkomme henne. melse tor Sverre Blandho Til tross for meklin tets iboend gsinstitute gode egensk og store aper popula ritet blant som faktisk dem har vært det, er igjenno meklin m g – både og utenre rettslig ttslig – fortsatt tivt lite relabrukt i praksis. l, Institutt for Privatre tt, Univers itetet i Oslo ” r om tvisteløsning Men mekling er ikke metode n kan hjelpe bra bare fordi hindring til å overvinn er for forhand lingsløsn e inger, Juristkon 36 Jur ist kon tak t 8 • 201 0 t blant ikke be norske nekte enkelte advoka som ha ter er r så lite foretrek å gjøre ker at de for en for en kostbar pr os handlin ess i ste det gsløsnin imidlert g. id ikke Dette er tilfellet for den seriøse pe li ligger i aktørenes k mangell påå gode d intensjoner og personlig moral, men i strukturelle og psykologiske faktorer som gjør at selv den beste kan gjøre feil. Udekket kunnskapsbehov Slike faktorer kan hindre partene i å komme frem til gode forliksløsninger. Disse hindringene, som jeg helt kortfattet ga noen eksempler på i mitt innlegg, har vært gjenstand for omfattende internasjonal forskning, og effektene som er påvist er replikert i tallrike studier. Juristkontakt 9 • 2010 45 takt 7 • 2010 d løsnin r oppnåe g, og syn lig, es resultate blir dette oftest t. også Det er ma linger, som nge variante r av for aldri for hand«meklin g», «retts maliseres som mekling de. De » eller lig løses på nenforskjell mindre ige mer formalise ell er rte måter , for ek sem- 55 Meninger | Fag | Debatt Felles for mange av hindringene er at de påvirker både lek og lærd, og derfor kan ramme også den som forsøker å gjøre sitt beste. Selv dyktige advokater kan ikke uten videre være sikre på at de er fri for påvirkning fra psykologiske skjevheter. Det er derfor ikke bare de som har lite å gjøre eller ikke er seriøse som kan ha godt av å lære seg mer om de psykologiske og strukturelle faktorene som kan påvirke dem i deres yrkesutøvelse. Det gjelder alle advokater. Forskningen på bedømmelser og beslutninger er lite kjent blant norske jurister. Det synes å være på tide at norske jurister lærer mer om disse grunnleggende prosessene, som i betydelig grad kan påvirke hvordan jurister utøver sine oppgaver. Dette kan blant annet gjøres ved å gi en innføring i rett og psykologi allerede under jusstudiet. Østgårds innlegg vitner om at det finnes et stort og udekket kunnskapsbehov om dette viktige feltet selv blant våre fremste jurister. Personvern NAV og trafikkdata Av advokat Georg Einar Bellesen ”Tillit er bra, men kontroll er bedre» – sa Lenin. Forstår vi hvorfor? ”Gitt den store oppmerksomheten og den store debatten som har vært, knyttet til personvernshensynene og datalagring, så har vi funnet grunn til å be NAV i dag om å ikke anvende denne hjemmelen for innhenting av informasjon på mobil- og trafikkdata», sier statssekretær Gina Lund (Ap) i Arbeidsdepartementet. Dette er et sitat den 23/11.2010 som en av myndighetenes reaksjoner på en ca. 2 år gammel hjemmel i Folketrygdoven som gir adgang til for NAV å kreve direktetilgang til både abonnentopplysninger og trafikkdata hos tele- og datakommunikasjonsleverandører – en hjemmel man helt tilfeldig «oppdaget» fordi et «ikkeautoristert» lokalt NAV-kontor bad om å få slike opplysninger. Post- og teletilsynet reagerte på den manglende autorisasjonen, da henvendelsen kom dit med spørsmål om det var nødvendig med tilsynets samtykke, – noe som for øvrig politiet må innhen- 46 Juristkontakt 9 • 2010 te dersom det ønskes innsyn i trafikkdata, jfr. Straffeprosessloven § 118. NAV opplyser for øvrig at der ikke er innhentet trafikkdata. Dette stemmer vel ikke helt med uttalelsen ovenfor, som angir at stoppordren også gjelder dette, – jfr. de porøse grensene mellom de to typer data; abonnentdata selv opplyser svært meget om bruken. Da saken ble offentlig kjent, kom reaksjonen gjengitt i innledningen, – og dermed er saken (heldigvis!) blitt et politisk spørsmål. Hjemmelen skal presiseres, barberes og ansvarsfragås, forklares og kommenteres, men ikke et ord om at den skal fjernes, – ennå. Hvorfor ikke bare fjerne den? Det opplyses at hjemmelen er blitt brukt 14-15 ganger de siste to år, og da er der jo svært lite bruk for den? Ellers er der ikke gitt opplysninger om i hvilke saker den er brukt, i hvilket omfang osv., – er det av hensyn til «taushetsplikten» i disse enkeltsakene? Ikke klar over? Det interessante er ikke dette sistnevnte, men det systemtekniske i at lovgiver i dag mener ikke å ha vært klar over hjemmelen for slik utleveringsadgang, selv ikke saksordføreren for lovsaken i sin tid mener å ha vært klar over den, – siden den var «skjult» i en såkalt «teknisk tilpasning» av det lovverket som da var til behandling. M.a.o. det er når alvorlige saker kommer på agendaen og «stor oppmerksomhet» og «stor debatt» oppstår, at lovgiver skjerper sin egen oppmerksomhet om det han driver med, og at lovanvenderen gjør det samme! Er det virkelig sant? Ja, dessverre. Selvsagt må NAV ha en kontrolladgang, slik at ingen får for mye, – men heller ikke for lite. Kontrollen i vår sammenheng her er imidlertid ikke etablert for de som får for lite, men overfor den som «snyter» på systemet, og som regelrett begår bedragerske handlinger, og bry- ” Meninger | Fag | Debatt ” Det er når alvorlige saker kommer på agendaen og «stor oppmerksomhet» og «stor debatt» oppstår, at lovgiver skjerper sin egen oppmerksomhet om det han driver med ter tilliten i systemet. I vanlige tilfelle blir bedrageri etterforsket av politiet, men ikke i NAV. Der gjør man det selv! – gjennom sitt eget kontrollorgan. Er slikt betryggende? Det ytterlig interessante er videre at slike antatt straffbare forhold utgjør bare 14-15 saker på 2 år, egentlig et «bagatell”-antall i forhold til den samlede mengde trygde- og stønadssaker i vårt samfunn. Men, de er kanskje selvsagt alvorlige nok i seg selv. Likevel er – og har – NAV vært utstyrt med en almen-hjemmel til kontroll av all tele- og datakommunikasjon hos oss samtlige trygde- og stønadsmottakere, også undertegnede, som pensjonist, en som henter sin inntekt gjennom folketrygden, – dette er en virkelig iøyenfallende uforholdsmessighet. Jeg må si rett ut: Jeg finner meg ikke i dette! Det burde heller ikke alle de andre ytelsesmottakerne gjennom NAV gjøre. Gjør en passende henvendelse til NAV om dette ved neste anledning! Bør droppes Enn ytterligere interessant er saken sett i lys av lovforslagsdebatten om mulig implementering av Datalagringsdirektivet. Er trygde- eller stø- nadssaken alvorlig nok, og trygdebedrageriet andrar til så stor alvorlighet at 5-6 års-strafferammen blir aktuell, er jo saken klar – mer enn tre års fengsel, som etter endringsforslaget i Strprl. § 110 skal være nok for anvendelse av ekomloven § 2-9, – direkte utlevering hos tele- og dataoperatøren. Det ser ut som om NAV-hjemmelen for utlevering har foregrepet denne implementeringen, som egentlig omhandler terrorbeskyttelse. Heller ikke her er der forholdsmessighet, og etter min mening bør derfor begge deler droppes, – både implementeringen av Datalagringsdirektivet og NAV-hjemmelen bør oppheves i sin helhet, ikke bare presiseres og barberes, men fjernes helt, og la kun politiet v/Økokrim få etterforske disse sakene – med de hjemlene til dette som allerede finnes. Kreftforeningen er fritatt for arveavgift på testamentariske gaver. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode. Kreftforeningens arbeid er basert på gaver og innsamlede midler. Testamentariske gaver utgjør her et meget viktig bidrag. Kontonummer 7032.05.11168 GAVER GIR SKATTEFRADRAG Gaver til kreftforskning som drives under medvirkning av Staten, kan føres til fradrag i selvangivelsen (skattelovens § 6-42). Kontonummer 5005.05.11011 Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo servicetorget@kreftforeningen.no tlf: 07877 Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge, registreringsnummer 007 Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative TESTAMENTARISKE GAVER NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter. Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet. FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede og pårørende. Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av testament. Tilbudet er gratis. Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken > Sammen skaper vi håp Juristkontakt 9 • 2010 47 Meninger | Fag | Debatt Reindriftsforvaltning Tilsier offentlige interesser at mennesker skal tvinges til å begå selvtekt? Av Ragnhild Tønnesen Gilje, student 4. avd. jur.fak, Univ. i Tromsø Det har den siste tiden vært flere medieoppslag der ledere for et reinbeitedistrikt i Øst-Finnmark fortviler over distriktets rettsstilling. Saken er at en annen gruppe av reindriftsutøvere urettmessig lar sin flokk beite på hennes distrikts beiteområder, med det resultatet at hennes distrikt påføres et økonomisk tap. Distriktslederen har bedt både reindriftsforvaltningen og politiet om hjelp til å få drevet ut naboflokken, men responsen har vært lik null. Hun ser derfor ingen annen utvei enn å ta saken i egne hender, altså begå selvtekt. Kompetansen for å beslutte tvangsutdrivelse ligger hos reindriftsforvaltningen, jfr. Reindriftsloven(2)§ 75, siste punktum. Reindriftsforvaltningen begrunner unnlatelsen av å gjøre noe, med at offentlige interesser ikke er truet. Problemstillingen at en gruppe av reindriftsutøvere flytter inn på en annen gruppe sitt beiteområde, er ikke spesiell for vedkommende distrikt i Øst-Finnmark. Dette er en generell problemstilling som gjelder reindrifta i hele Finnmark. Jeg vil derfor se på om reindriftsforvaltningens praksis er i samsvar med en forsvarlig lovtolking, samt hva konsekvensen må bli dersom reindriftsforvaltningens lovtolking ikke er korrekt. 48 Juristkontakt 9 • 2010 Hjemmelen for tvangsutdrivelse står i reindriftsloven § 75 og lyder slik: ”Drives virksomhet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller vedtak gjort i medhold av denne lov, skal(3) reindriftsstyret eller områdestyret, når offentlige interesser(4) tilsier det, gi nødvendige pålegg for å bringe det ulovlige forholdet til opphør, (…). Reindriftsstyret eller områdestyret kan delegere sin myndighet etter paragrafen her til henholdsvis reindriftssjefen eller reindriftsagronomen». Paragrafen inneholder således to vilkår for å pålegge for eksempel tvangsutdrivelse: For det første må det foreligge brudd på en bestemmelse gitt i eller i medhold av reindriftsloven. For det andre må offentlige interesser tilsi at det er nødvendig at reindriftsforvaltningen, som er en del av den statlige forvaltningen og underlagt landbruks- og matdepartementet, griper inn og bringer det ulovlige forholdet til opphør. «Skal» viser at dersom begge vilkårene er til stede, har reindriftsforvaltningen ikke bare en rett, men også en plikt til å gripe inn. Å la egen flokk beite på en annens beiteområde, med det resultatet at denne påføres et økonomisk tap, vil være i strid med reindriftsloven § 4. I følge reindriftsloven § 4 har den samiske befolkningen på grunnlag av alders tids bruk rett til å utøve reindrift innenfor blant annet Finnmark. Beiterettighetene er ikke kollektive, men knyttet til de områdene hver enkelt reindriftsutøvers konsesjon fra gammelt av har blitt utøvd. Hvor kjernen i den enkelte konsesjons beiteområde ligger, er det ikke mye tvil om. Å la egen flokk beite på en annens beiteområde, med det resultatet at denne påføres et økonomisk tap, er også i strid med reindriftsloven § 27. Bestemmelsen er en lovfesting av god reindriftsskikk. I følge § 27 skal en reineier under utøvelse av sin reindrift ta hensyn til andre reineiere og ikke utnytte beitene på en slik måte at de forringes for andre reineiere. Reineieren må heller ikke hindre andre i deres rettmessige utøvelse av reindrift. Spørsmålet blir hva som er en «offentlig interesse». Ifølge reindriftslovens forarbeider(5) er det klare utgangspunktet at dersom det foreligger et offentligrettslig vedtak om f.eks. reintall, foreligger det en offentlig interesse i at vedtaket etterleves. I følge reindriftslovens formålsparagraf skal loven legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. Skal reindrifta være økologisk bærekraftig, er det en forutsetning at det ikke beiter flere dyr i et område enn det beitene i området tåler. I reindriftsloven § 60 har lovgiver gitt departementet fullmakt til å fastsette øvre reintall, til tross for at loven ellers legger opp til internt selvstyre. Dette viser at offentlige interesser tilsier at reintallet holdes på et økologisk bærekraftig nivå. Hva skal til for at reintallet holdes på et økologisk bærekraftig nivå? Her kommer beiterettighetene ervervet ved hevd og alderstids bruk, og god reindriftsskikk inn. De nedarvede beiterettighetene regulerer jo nettopp hvilken driftsgruppe som har rett til å la flokken beite i hvilket område. De nedarvede beiterettighetene fastsetter således rammene for hvor mange dyr det er økologisk forsvarlig for den enkelte driftsgruppe å ” Meninger | Fag | Debatt ” Små driftsgrupper blir overkjørt av de med store flokker ha. God reindriftsskikk tilsier at man ikke lar flokken beite på en annens beiteområde. Forutsigbarhet er her et stikkord. Og det er her problemet ligger. Forutsigbarhet finnes ikke. Siden reindriftsloven av 1978 innførte begrepet «tradisjonelle fellesbeiter», har beitefordelingen, særlig i Indre Finnmark, utviklet seg til en alles kamp mot alle. For å kunne kontrollere mest mulig areal må en ha mest mulig dyr. Små driftsgrupper som prøver å holde et økologisk bærekraftig reintall, blir overkjørt av de med store flokker. De store driftsgruppene er vinnerne. Vet man at de nedarvede beiterettighetene blir respektert, og at reglene om god reindriftsskikk blir overholdt, trenger man ikke være redd for å redusere flokken til det antallet dyr som er økologisk forsvarlig å ha på det beiteområdet man har til disposisjon. Offentlige interesser tilsier derfor at de nedarvede beiterettighetene respekteres, og at reglene om god reindriftsskikk overholdes. Det er større sannsynlighet for at de nedarvede beiterettighetene respekteres, og god reindriftsskikk overholdes, dersom brudd blir sanksjonert. Slik reindriftsforvaltningen tolker reindriftsloven av 2007, ser det ut som distriktet må avtale sanksjoner, dersom slike skal finnes. Type sanksjon kan for eksempel være dagbøter. Flytter driftsgruppe A inn på driftsgruppe B sitt beiteområde – slik som i saken fra Øst-Finnmark – er det således distriktsstyret som må sette i gang inndrivelse av dagbøtene. Nekter driftsgruppe A å betale – noe som ikke er upraktisk – er distriktsstyret tvunget til å gå gjennom hele inndrivelsesprosessen som er foreskrevet i inkassoloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Dette innebærer dom i forliksrådet eller i en ordinær domstol. Altså legger reindriftsforvaltningens praksis en ekstra belastning på domstolsapparatet. En inndrivelsesprosess er videre tidkrevende. Og driftsgruppe B har behov for å få ut driftsgruppe A NÅ. For hver dag som går med en ekstra flokk i området, forringes beitene. Dårligere beiter fører til at dyrene blir magrere og dermed får en tøffere og mere slitsom flytting, noe som igjen går ut over årsproduksjonen. Utdrivelsesmåten reindriftsforvaltningens praksis foreskriver for driftsgruppe B, er derfor midlertidig forføyning. Likevel viser rettspraksis at domstolene i dag er tilbakeholdne med å iverksette midlertidig forføyning ved beitekonflikter. Begrunnelsen er at så lenge grensene for den enkelte driftsgruppe sitt beiteområde ikke er endelig fastlagt, kan ikke domstolen være sikker på om det foreligger en sikringsgrunn jfr. tvisteloven § 34-1. For å få ut driftsgruppe A, må driftsgruppe B derfor gå til ordinært søks- mål med krav om fastsettelsesdom med påfølgende fullbyrdelsesdom. Å gå til rettssak innebærer også bruk av domstolsapparatet. Tvistelovens regler om rettsmegling, forliksrådsbehandling og småkravsprosess viser at det er i det offentliges interesse å minske belastningen på domstolsapparatet. Å gå til rettssak er både dyrt, tidkrevende og ressurskrevende. Det er stor sannsynlighet for at driftsgruppe B enten ikke har økonomi, tid eller ressurser til å gå til rettssak. Like fullt er det svært viktig for driftsgruppe B og få ut driftsgruppe A. Hva gjør driftsgruppe B da? Jo, da tar driftsgruppe B saken i egne hender og utøver selvtekt. Dette finnes det flere eksempler på. Selvtekt er lovfestet som straffrihetsgrunn i straffeloven 2005 § 19. Like fullt heter det i straffelovens forarbeider(6) «departementet er enig med Straffelovkommisjonen i at selvtekt, i allefall som en hovedregel, bør være forbudt». Begrunnelsen er at i et velordnet samfunn bør den som får sin rett krenket, henvises til domstoler og namsmyndigheter, og ikke til egenmektig å ta seg til rette. Gjeldene rett etter straffeloven av 1902 er at selvtekt normalt ikke kan medføre straffrihet. Skal selvtekt Juristkontakt 9 • 2010 49 Meninger | Fag | Debatt medføre straffrihet, må det foreligge særlig tungtveiende grunner(7). Den offentlige interessen i et velordnet samfunn uten privat rettshåndhevelse, førte til at stortinget i straffeloven av 2005 innskrenket den allerede snevre adgangen til lovlig selvtekt. Straffelovkommisjonens opprinnelige forslag til ordlydens første punktum var: ”En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ikke er rimelig å kreve at den som har retten venter på myndighetenes bistand…» I den vedtatte ordlyden til straffeloven § 19 heter det at handlingen er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det «ville være urimelig» å måtte vente på myndighetenes bistand. Nyansen er ikke stor, men leder etter en naturlig, språklig forståelse til en noe snevrere adgang til å begå selvtekt(8). Når er det så urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand? ” I følge forarbeidene kan det være urimelig å måtte vente på myndighetene dersom krenkeren har opptrådt klart klanderverdig, og det er behov for å handle raskt(9). Forarbeidene bruker som eksempel at A treffer på B som har stjålet As sykkel. Dersom A ikke skulle kunne ta sykkelen tilbake med makt, vil det ofte være lite håp om at hun noen gang ser sykkelen igjen. Å la egne dyr forsyne seg av naboens fôr, er klart klanderverdig og straffbart etter straffeloven § 396. For hver dag en fremmed reinflokk beiter i området, blir beitegrunnlaget for rettighetshaverens dyr dårligere. I slike situasjoner er det derfor behov for å handle raskt, men ikke så raskt som på timen. Det spørs derfor om bruk av selvtekt for å få ut en inntrengende reinflokk kan bedømmes som lovlig. Etter straffeloven 2005 § 19 annet punktum kan makt mot en person bare brukes når rettskrenkelsen er 50 Juristkontakt 9 • 2010 Politiet, som var i julemodus, syntes det var for langt, og møtte ikke opp åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig. Er det praktisk mulig for rettighetshaveren drive ut den fremmede flokken uten å komme i slosskamp med inntrenger-gruppen? Det er ikke praktisk mulig. Som illustrasjon kan jeg nevne et tilfelle fra et par år tilbake. Rettighetshaveren hadde gang på gang ringt politiet og reindriftsforvaltningen og bedt om hjelp, men disse uteble. Når rettighetshaveren og hans arbeidskolleger prøvde å drive den fremmede flokken ut, kom medlemmer av inntrenger-gruppen og drev flokken sin lenger inn. Prøvde han å gjøre en av inntrengernes snøskutere ubrukelig, kom en annen fra inntrenger-gruppen med en ny snøskuter. På julaften tilspisset situasjonen seg, og rettighetshaveren ringte politiet på nytt. Rettighetshaveren befant seg da flere mil fra nærmeste riksvei, og enda flere mil fra vakthavende politistasjon. Politiet, som var i julemodus, syntes det var for langt, og møtte ikke opp. I fortvilelse tok da rettighetshaveren saken i egne hender og skjøt en av ledertypene i inntrenger-gruppen. Det hjalp, og inntrenger-gruppen trakk seg tilbake. Da først kom politiet. Den beskutte havnet på sykehus, men var ikke livstruende skadd. Rettighetshaveren ble derimot dømt til fengsel for legemsbeskadigelse. Verken nødverge eller lovlig selvtekt ble funnet anvendelig som straffrihetsgrunn. Selvtekt er uansett i all hovedsak ikke lenger en del av vårt rettssystem. Forutsetningen for straffelovgivingen er at voldshandlinger er uønsket i samfunnet vårt. Offentlige interesser tilsier derfor at bruk av både selvtekt og vold skal forebygges. Eksempelet viser at den reindriftsutøveren som får en fremmed reinflokk inn på sitt beiteområde, i praksis står uten rettigheter. Er han lovlydig og venter på myndighetenes bistand, blir beiterettighetene hans krenket med den følgen at han påføres et økonomisk tap. Prøver han å ivareta egne rettigheter, risikerer han straff. Dersom reindriftsforvaltningen griper inn i slike saker, og pålegger tvangsutdrivelse, vil dette trygge arbeidssituasjonen og fremme rettssikkerheten til reindriftsutøverne. Offentlige interesser tilsier at rettssikkerheten til innbyggerne blir ivaretatt. Oppsummering Blir de nedarvede beiterettighetene respektert, og reglene om god reindriftsskikk overholdt, bidrar dette til forutsigbarhet i næringen, som igjen gjør det driftsmessig forsvarlig å redusere reintallet, og dermed fremmer lovens formål om en økologisk bærekraftig reindrift. Et effektivt sanksjonssystem bidrar til at de nedarvede beiterettighetene respekteres, og til at god reindriftssikk overholdes. At områdestyret eller reindriftsagronomen plikter å iverksette sanksjoner dersom en driftsgruppe lar egen flokk beite på en annens beiteområde, er videre prosessbesparende, det ivaretar rettssikkerheten til reindriftsutøverne, i tillegg til at det forebygger selvtekt og voldshandlinger. Konklusjonen blir at offentlige interesser tilsier at reindriftsforvaltningen iverksetter tvangsutdrivelse dersom en driftsgruppe lar egen flokk beite på en annens beiteområde. Reindriftsforvaltningens lovtolking er ikke korrekt. Erstatning Konsekvensen av at reindriftsforvaltningen forsømmer plikten til å bringe et ulovlig forhold til opphør, med det resultatet at en driftsgruppe påføres R M Meninger | Fag | Debatt et økonomisk tap, må være at staten blir erstatningsansvarlig. Grunnlaget vil være arbeidsgiveransvar jfr. skadeerstatningsloven § 2-1. Etter § 2-1 første ledd svarer arbeidsgiver for skade som voldes forsettelig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan for eksempel være staten, jfr. § 2-1 annet ledd. Reindriftsforvaltningen er en del av statsapparatet. Med arbeidstaker menes enhver som gjør arbeid i arbeidsgivers tjeneste, jfr. § 2-1 tredje ledd. Når reindriftssjefen eller reindriftsagronomen beslutter å unnlate tvangsutdrivelse, er beslutningen en del av reindriftssjefens eller reindriftsagronomens utføring av arbeid for staten. At reindriftsforvaltningen tolker loven ukorrekt, er nok ikke forsettelig, men må kunne karakteriseres som uaktsomt. Ved vurderingen av om det foreligger arbeidsgiveransvar, skal det videre tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten, er tilsidesatt, jfr. § 2-1 første ledd. Resultatet av å ikke pålegge tvangsutdrivelse har jeg gjort rede for ovenfor. Enhver innbygger i Norge må i dag med rimelighet kunne stille krav til staten om en viss beskyttelse og en viss rettssikkerhet på arbeidsplassen. Når en statstjenestemann ved sin unnlatelse tvinger mennesker til å begå selvtekt for å beskytte arbeidsplassen sin, kan ikke jeg skjønne annet enn at de krav for eksempel distriktslederen fra Øst-Finnmark med rimelighet kan stille til staten, er tilsidesatt. 1) Ávvir nr. 207, 210, 211 2) Lov 15. juni 2007 nr. 40 3) Min utheving 4) Min utheving 5) Ot.prp.nr.25 (2006-2007) s.72 6) Ot.prp.nr.90 (2003-2004) s. 210 7) Straffelovkommisjonens delutredning V s. 101 8) Ot.prp.nr.90 (2003-2004) s. 211 9) Ot.prp.nr.90 (2003-2004) s. 211 Rettsmekling Mer aktive dommere Av advokat Carl Bore, DALAN advokatfirma DA I Juristkontakt nr 7/2010 spør postdoktor Sverre Blandhol hvorfor rettsmekling ikke brukes oftere, og han redegjør vidt i sin artikkel for hvor effektivt rettsmekling kan være som arena for konfliktløsning. I Juristkontakt nr 8/2010 antyder advokat Brynjar Østgård at Blandhol henger ut advokater som grådige og at dette ifølge Blandhol skulle være grunn til at rettsmekling ikke brukes oftere. ” De fleste i vår bransje opptrer seriøst og slik en kan forvente Undertegnede slutter seg til Østgårds standpunkt om at de fleste i vår bransje opptrer seriøst og slik en kan forvente i denne sammenheng, da svært mange saker blir forlikt uformelt, f. eks. gjennom forhandlinger på e-post og over telefon. At rettsmekling kanskje ikke brukes så ofte som man skulle kunne ønske, er dermed ikke ensbetydende med at en hel bransje agerer prosessdrivende og ”meler sin egen kake” til skade for egne klienter. Basert på egne erfaringer vil jeg dessuten fremsette følgende teori som delforklaring for hvorfor rettsmekling ikke brukes oftere: På grunn av dommerens tilvante arbeidsform oppnås ikke hensikten med rettsmekling. Dette har vært situasjonen i de fleste rettsmeklinger jeg har deltatt i. Tvisteparter som forholder seg rasjonelt til egen prosessrisiko, har i prinsippet ikke behov for rettsmekling. Det ligger i så fall til rette for at partene forliker saken på egenhånd. Grunnen til at en del saker ikke forlikes privat, er kanskje først og fremst at en eller flere parter har urealistisk høye forventninger til domsresultatet i egen sak. Det er også særlig denne typen saker som vil være aktuelle for rettsmekling. Det er dermed en viktig del av rettsmeklerens funksjon å gi partene relativt tydelige signaler om prosessrisiko og realistisk utfall i en eventuell dom, eventuelt også hva som er et akseptabelt resultat hensett til rimelighet. Min erfaring er at dommeren oftest nesten ikke, Juristkontakt 9 • 2010 51 Meninger | Fag | Debatt eller ikke i det hele tatt, gir partene indikasjoner i denne retning. Under en rettsmekling uttalte en dommer sågar at dommeren ikke kunne gi noen signaler om resultat ”uten å være helt sikker”. I så fall innebærer rettsmekling ikke stort mer enn at domstolen tilbyr et møterom hvor partene møtes og rettsmekler blir postkasse for tilbud sendt frem og til- bake mellom de respektive parters separate møterom. Hensett også til at en rettsmekling forutsetter forberedelser fra prosessfullmektigen samt at det gjerne går med en full rettsdag, altså at en del omkostninger pådras, vil partene fremfor rettsmekling kanskje heller gjøre forliksforsøk utformelt på egenhånd. Kolleger jeg har snakket med har noe tilsvarende erfa- ringer. Jeg vil også presisere at jeg har opplevd dette flere steder i landet. Det foranstående er som sagt bare en hypotese og noen tanker som domstolene kanskje kan ta opp til vurdering. Jeg ønsker mer aktive dommere, men om mine erfaringer er representative for rettsmekling generelt, kan jeg ikke si noe om. Følgende formulering om Torgersen-saken var falt ut av Fredrik S. Heffermehls artikkel i Juristkontakt 8/2010, s. 38, «Den tynnslitte tilliten»: ”Saken henger ikke lenger på de tre tekniske bevisene, de er verdiløse. Som halmstrå for likevel å slippe å oppheve dommen fra 1958 vil Kommisjonen ha det til at juryen ikke la særlig vekt på skråsikre sakkyndige som på rekke og rad sa at Torgersen hadde bitt i et bryst og vært på åstedet.Det er en åpenbart uriktig og utroverdig forutsetning, Kommisjonen har latt den uriktige dommen overleve enda en runde ved å uttale seg i klar strid med den grundige dokumentasjon som den hadde fått fremlagt for seg om hvor klart de sakkyndige uttalte seg overfor juryen i 1958.” Menneskerettigheter Grunnlovens beskyttelse av menneskerettighetene Av Charlotte Bayegan, juridisk rådgiver i folkerettseksjonen i Røde Kors og frivillig i Gatejuristen I Aftenpostens kronikk søndag 29. august 2010 viser Frode Elgesem, advokat og medlem av Advokatforeningens menneskerettsutvalg, til hvilke hensyn de nye grunnlovsbestemmelsene om menneskerettigheter bør ivareta. Den 52 Juristkontakt 9 • 2010 17. mai 2014 feirer Grunnloven 200 år og det er i den forbindelse oppnevnt et menneskerettighetsutvalg for å utrede og fremme forslag om nye grunnlovsbestemmelser, for å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. ”De nye grunnlovsbestemmelsene må ikke være så generelle og vage at de lett kan omgås, men heller slike som i praksis bidrar til å sikre mot krenkelser av menneskerettighetene» skriver Elgesem, «samtidig bør Grunnloven etter revisjonen reflektere et moderne syn på menneskerettsbeskyttelsen.» Meninger | Fag | Debatt menneskerettighetene er i ferd med å ta. Skepsisen har til dels vært begrunnet med at menneskerettighetsbegrepet er i ferd med å bli utvannet, og at det har mistet mye av sitt juridiske preg og bærer mer preg av politikk. Det er i så fall ikke så rart. I arbeidet med menneskerettigheter er det vanskelig å finne uttalelser fra det offentlige om innholdet av de ulike rettighetene. Selv ved direkte henvendelser til ansvarlig departement, vises en tilbakeholdenhet om hvilket innhold den enkelte menneskerettighet har og hvilke tolkninger departementet legger til grunn. Sentrale menneskerettigheter som retten til helse, retten til utdanning og retten til en tilfredsstillende levestandard som følger av FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 (ØSK) og av Barnekonvensjonen av 1989 er myndighetene tilbakeholdne med å uttale seg om. Derimot hører vi om menneskerettigheter i ulike politiske debatter uten at det juridiske innholdet presiseres eller trekkes frem. ” – Norge er i dag ledende på verdensbasis hva gjelder menneskerettighetene. Til tross for dette krenker Norge menneskerettighetene til daglig, skriver Charlotte Bayegan. Menneskerettigheter – juss eller politikk? Elgesem er inne på noe viktig når han sier at våre nye grunnlovsbestemmelser om menneskerettigheter i praksis, bør bidra til å sikre mot krenkelser av menneskerettighetene. Det kan imidlertid bli en utfordring både i den offentlige forvaltning og i det private næringsliv å overholde en slik grunnlovsbestemmelse, når Norge i dag har ratifisert mange ulike konvensjoner med et spekter av menneskerettigheter med til dels uklart innhold. Norges frimodighet hva gjelder ratifiseringen av disse konvensjonene kan muligens forklares i presumsjonsprinsippet. Prinsippet innebærer at norsk rett formodes/presumeres å være i overensstemmelse med folkeretten, og at norsk rett så langt som mulig skal tolkes på en slik måte at det ikke oppstår motstrid mellom norsk rett og folkeretten. Vi ser imidlertid av utviklingen i Den europeiske menneskerettsdomstols praksis, at menneskerettighetene kan gis et annet innhold enn det medlemsstatene så for seg ved utarbeidelsen/ratifiseringen av konvensjonene. Regjeringsadvokaten har i ulike sammenhenger uttrykt skepsis i forhold til den utvikling Likhetstanken Menneskerettighetene skal først og fremst beskytte enkeltindividet mot overgrep fra staten. Det vil si enkeltindividet skal beskyttes av den stat hvor vedkommende rent faktisk befinner seg. Hva som defineres som overgrep er avhengig av mange ulike faktorer, blant annet rettstilstanden i det aktuelle landet, rettstradisjon, den økonomiske situasjon, kultur og øvrige samfunnsforhold. Menneskerettighetene og dets innhold varierer derfor i betydelig grad avhengig av det landet de virker i. Menneskerettighetene har likevel en fellesnevner, og det er at staten skal behandle alle borgerne likt. Staten skal ikke gjøre forskjell hva gjelder menneskerettighetene. Den pågående diskusjonen om personer uten oppholdstillatelse er beskyttet av menneskerettighetene, er et særtilfelle i så forstand, og kan vanskelig fore- Vi hører om menneskerettigheter i ulike politiske debatter uten at det juridiske innholdet presiseres eller trekkes frem nes med grunntanken om at alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter i henhold til Verdenserklæringen om menneskerettigheter av 1948. Likhetstanken er det som nettopp gjør menneskerettighetene spesielle og unike. Tanken om at staten skal behandle alle borgerne likt uavhengig av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonale eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig ligger til grunn for alle menneskerettighetene, jf. ØSK art. 2 nr.2. Dersom de nye grunnlovsbestemmelsene skal få innvirkning på enkeltindividers rettssikkerhet ved å sikre oppfyllelse av menneskerettighetene, så bør man se nærmere på hvilke grupper i samfunnet som er mest utsatt for krenkelser. En gruppe som i dag har svak rettssikkerhet er de som mottar økonomisk sosialhjelp for å få dekket det mest livsnødvendige. Bestemmelsen om økonomisk sosialhjelp var tidligere inntatt i sosialtjenesteloven av 1999 § 5-1, men ble flyttet over til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 2009 nr. 131 § 18. Dette er en bestemmelse som tidligere har vært omtalt som «samfunnets siste sikkerhetsnett», fordi den skal ivareta de mest grunnleggende behov som mat, klær og bolig for personer som selv ikke klarer å sikre dette. I lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er det ingen henvisninger til menneskerettigheter eller til konvensjoner Norge har ratifisert og implementert gjennom Menneskerettsloven Juristkontakt 9 • 2010 53 Meninger | Fag | Debatt av 1999. Dette til tross for at retten til mat, varme klær og bolig anses å være grunnleggende menneskerettigheter som enhver har krav på. Personer som mottar økonomisk sosialhjelp er beskyttet av ØSK og barn som vokser opp i familier som mottar slik stønad, er beskyttet av barnekonvensjonen. Til tross for at disse gruppene nyter beskyttelse under konvensjonene, får dette ingen praktisk betydning. Sosialkontorer og Fylkesmenn som forvalter sosiallovgivningen, legger ikke til grunn konvensjoner om menneskerettigheter som relevante rettskildefaktorer, ved tolkningen av denne lovgivningen. De nye grunnlovsbestemmelsene Grunnlovens § 110 C pålegger staten å respektere og sikre menneskerettighetene. Ut fra denne bestemmelsen kan det virke som om menneskerettighetene er noe «annet» enn de øvrige grunnlovsbestemmelsene. Men ser vi nærmere på grunnloven, så ser vi at den gjenspeiler mange av våre menneskerettigheter i dag. Det vil vel ikke ” være helt feil å si at Grunnloven på mange måter hviler på menneskerettighetene. Ved utarbeidelsen av de nye grunnlovsbestemmelsene bør man holde fast ved likhetstanken. Grunnloven bør sikre at alle mennesker som befinner seg i Norge behandles likt hva gjelder grunnleggende menneskerettigheter. De grunnleggende menneskerettighetene kan kort oppsummeres som retten til mat, klær, varme, «tak over hodet» og helsehjelp. Disse rettighetene er igjen en forutsetning for å kunne leve og ligger derfor til grunn for retten for enhver til livet, som er selve hjørnesteinen for alle menneskerettighetene, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 1950 art. 2 (EMK). Som Frode Elgesem påpeker bør våre nye grunnlovsbestemmelser «reflektere et moderne syn på menneskerettsbeskyttelsen.» Jeg er enig i det, men hva vil det egentlig si? Norge er i dag ledende på verdensbasis hva gjelder menneskerettighetene. Til tross for dette krenker Til tross for at disse gruppene nyter beskyttelse under konvensjonene, får dette ingen praktisk betydning 54 Juristkontakt 9 • 2010 Norge menneskerettighetene til daglig, vanligvis ikke på grunn av at lovgivningen er i strid med menneskerettighetene, men fordi praksis er i strid med lovgivningen. Disse krenkelsene kan i et internasjonalt perspektiv virke mindre alvorlige. Det betyr imidlertid ikke at menneskerettighetskrenkelsene i Norge ikke er alvorlige. Våre nye grunnlovsbestemmelser bør reflektere likhetstanken om at vi alle er likeverdige og har en rett til livet. Staten må behandle borgerne likt hva gjelder grunnleggende menneskerettigheter som mat, klær, helsehjelp og «tak over hodet». Våre nye grunnlovsbestemmelser bør ivareta og beskytte den viktigste menneskerettigheten vi har, nemlig retten for enhver til livet. Artikkelen står også på trykk i det siste nummeret av Kritisk Juss. Charlotte Bayegan er juridisk rådgiver i folkerettseksjonen i Røde Kors og frivillig i Gatejuristen. De synspunkter som kommer frem i artikkelen er forfatterens egne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for Røde Kors sine holdninger på området. Dommerfullmektig Sarpsborg tingrett har ledig dommerfullmektigstilling for tiltredelse 21. februar 2011. Embetet er en kollegial domstol med sorenskriver, 3 tingrettsdommere, 1 dommerfullmektig, 1 administrasjonssjef og 8 saksbehandlere. Full fagkrets. Den som blir tilsatt kan regne med allsidig praksis. Tilsettingen skjer på vanlige vilkår. Politiattest vil bli innhentet for aktuelle søkere. Nærmere opplysninger ved henvendelse til sorenskriver Thor Linde eller administrasjonssjef Anne-Lise N. Holøs, telefon 69 02 42 00. Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes innen 13. desember 2010 til Sarpsborg tingrett, Postboks 327, 1702 Sarpsborg. Vi søker Advokat/advokatfullmektig Advokatfirmaet Wexels DA består av 6 advokater og 3 kontormedarbeidere. Vi holder til i sjøbodene på Langbryggene i Skien. Vi bistår private, næringslivet og det offentlige innen de fleste rettsområder. Vi har behov for 1-2 nye advokater/advokatfullmektiger, fortrinnsvis med noe erfaring, men også nyutdannede jurister med gode faglige kvalifikasjoner oppfordres til å søke. Vi arbeider i et hyggelig, uformelt og faglig inspirerende miljø. Vi legger vekt på faglige kvalifikasjoner, arbeidskapasitet og serviceinnstilling. Påtalemyndigheten Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og i politiets særorganer. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Hordaland statsadvokatembeter – statsadvokat Ved Hordaland statsadvokatembeter er det ledig for snarlig tiltredelse ett fast embete som statsadvokat. Det stilles høye krav til juridisk kompetanse, integritet og samarbeidsevner. Søkerne må ha tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden og det bes opplyst om begge målformer beherskes. Det gjøres oppmerksom på at søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og at man kan be om politiattest. Hordaland statsadvokatembeter består av en førstestatsadvokat, 7 statsadvokater og 4,5 kontoransatte. Arbeidet i Den høyere påtalemyndighet er krevende og selvstendig. Utførelse av aktorater er en viktig del av oppgaven. Prosedyre for Høyesterett kan påregnes. Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder, kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Stillingen lønnes i trinn 67-96 i statens lønnsregulativ (for tiden kr 538 900 – kr 1 066 400 brutto pr år). Det trekkes pensjonsinnskudd. Søknad med CV sendes innen 7. januar 2011. Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokat Walter Wangberg på telefon 55 54 80 00. Søknad sendes på e-post til post.hordaland@statsadvokatene.no eller til Hordaland statsadvokatembeter, postboks 263 Sentrum, 5804 Bergen innen 15. desember d.å. Langbryggene 5B Postboks 3084 Handelstorget N-3707 Skien Telefon +47 35 90 58 90 Faks +47 35 90 58 99 Mobil +47 91 19 32 36 Medlem av Advokatforeningen. HØYESTERETT Utreder Det er ledig to vikariater som utreder i Høyesteretts juridiske utredningsenhet. Vikariatene er på ett år, med mulighet for senere ansettelse i åremål på seks år. Gode språkkunnskaper er en fordel. Også nyutdannede jurister kan søke. Praksis som utreder i mer enn to år godkjennes som praksis til advokatbevilling. Høyesterett er landets øverste domstol og har som hovedoppgave å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Høyesterett består av 20 dommere, med justitiarius som domstolens leder. Høyesteretts administrasjon ledes av en direktør. Juridisk utredningsenhet består av 17 jurister medregnet utredningsleder og nestleder. Stillingene er lønnsplassert fra lønnstrinn 50 til lønnstrinn 75 (rådgiver/seniorrådgiver) avhengig av kvalifikasjoner. Arbeidstiden følger normalarbeidstiden i staten. Juridisk utredningsenhet har som hovedoppgave å forberede alle typer saker for Høyesteretts ankeutvalg, men har også andre arbeidsoppgaver, både for justitiarius, dommerne og direktøren. Arbeidet i utredningsenheten byr på varierte og spennende utfordringer for dyktige jurister. I henhold til offentlighetsloven kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om ikke å bli oppført på offentlig søkerliste. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til utredningsleder Børre W. Lyngstad eller fungerende nestleder Birthe Aspehaug Buset i telefon 22 03 59 00. Jobbnorge.no Det vil bli lagt stor vekt på meget gode juridiske kvalifikasjoner, herunder eksamensresultater, på evne til å kunne forene grundighet og effektivitet, og på evne til samarbeid. Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt – både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. Søknadsfrist er 14. desember 2010. Søknaden skal sendes elektronisk via www.jobbnorge.no Advokat/advokatfullmektig Advokatfirmaet Riisa & Co er et mellomstort advokatfirma med kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi arbeider hovedsakelig med erstatningsrett, forsikringsrett, fast eiendom og prosedyre, herunder prosessoppdrag for staten i utlendingssaker og trygdesaker. En mindre del av porteføljen består av oppdrag for private klienter innenfor andre rettsområder. Til vårt Oslokontor søker vi etter en yngre advokat/ advokatfullmektig med interesse for våre fagfelter. Nyutdannede jurister med gode faglige kvalifikasjoner oppfordres til å søke. Vi arbeider i et hyggelig, uformelt og faglig inspirerende miljø. Vi legger vekt på faglige kvalifikasjoner, arbeidskapasitet og serviceinnstilling. å 0'.-1&0*#"'%#,14Ĕ021.#,,#,"#12'**',%1-+ *#"#0$-00'+',*2#),'1)4"#*',%G4"#*',%#, #12Đ0 4$#+1#)1(-,#0I+#"-+)0',%9;B,122#G 4"#*',%1*#"#0#,0..-02#0#0"'0#)2#2'*1(#$#,$-00'.-1I-%4'*1-+ #,"#*4*#"#*1#,'40#20'.-1U0-**#'.-*'2'#2-%1+$3,,#2I-% '"02'*Đ324')*#-%0#*'1#0#1202#%'#0$-0&#*#0'.-1-%4"#*',L %#,1.#1'#*2G-+*#"#040'+',*2#),'1)4"#*',%4'*"3&"#2 $%*'%#-%"+','1202'4#,140$-0"0'$2#,44"#*',%#,I'2'**#%% $-04#,2#1"3Đ4Ĕ0#1#,20*'#)12#0,0#*1(-,1 7%%',%G 22#0*'%#0#-..*71,',%#0-+12'**',%#,#$',,#0"3.Đ555G.-*'2'(,-3,"#00'.-1#**#0555G,4G,-3,"#0Z ',,#*#"'%#(- #0[G Ŏ),"1$0'12B:GB9G99G G Søknad med CV sendes innen 23. desember 2010. Spørsmål kan rettes til Jørgen Svartebekk eller Ståle Haugsvær. Advokatfirmaet Riisa & Co. Bygdøy allé 23, Postboks 3119 Elisenberg, 0207 Oslo Telefon 22 12 15 70. Telefax 22 12 15 99 E-post: riisa.mail@riisa.no www.riisa.no 07,1**##,>I-12 -)1@9>;#.IBB;<1*-oo #*#$-,J <?:;:B@BBBoo555G.-*'2'G,-o)0'.-1oo 14 Kjeden består nå av et kollegium på totalt jurister med virksomheter i Alta, Bergen, Kongsberg, Larvik, Notodden, Oslo, Ski, Son og Verdal. Ytterligere kontor er under etablering og vi mottar kontinuerlig søknader fra hele landet. Vi fortsetter veksten og rekrutterer dyktige Jurister / rettshjelpere / advokater Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som franchisetakere. Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger, sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter. Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring. :ECIJEB 7:C?D?IJH7I@ED;D Ledige dommerembeter ;cX[j[iecbW]cWddc[Z WlZ[b_d]ib[Z[hWdilWh"[cX[j[ iecbW]cWddkj[dWlZ[b_d]i# b[Z[hWdilWhe]jj[[cX[j[h iecbW]Zecc[h[l[Z 8eh]Whj_d]bW]cWddih[jj ;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[h l[ZIªh#JhªdZ[bW]j_d]h[jj Je[cX[j[hiecj_d]h[jjiZecc[h l[ZIjWlWd][hj_d]h[jj ;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[h l[Z7ia[he]8©hkcj_d]h[jj Aedij_jki`ediecj_d]h[jji# Zecc[hl[Z:hWcc[dj_d]h[jj Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: mmm$`eXXdeh][$de og mmm$Zecijeb$de%_ddij_bb_d]ihWZ[j Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke. Jobbnorge.no Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene bidrar til vern av den enkeltes rettigheter. Et viktig mål for domstolene er å skape tillit i befolkningen ved forsvarlig, upartisk og effektiv dømmende virksomhet. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes: RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden. IªadWZi\h_ij0',$Z[i[cX[h(&'& For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagård på telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til Dommerfullmektig jes@rettogrimelig.no. Nedre Romerike tingrett VI HAR FÅTT NY NETTSIDE, SE: www.rettogrimelig.no Postboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800 post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.no Bergen tingrett er landets største fullfaglige domstol i førsteinstans med totalt 70 medarbeidere, hvorav 21 dommere og 8 dommerfullmektiger. Dommerfullmektig Ved Bergen tingrett er det ledig en stilling som dommerfullmektig med tiltredelse fra 1. februar 2011. Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldende dommerfullmektigavtale. Begynnerlønn for dommerfullmektiger er lønnstrinn 49. Dette tilsvarer kr 390 600 brutto per år. Fra dette trekkes 2% til Statens pensjonskasse. Nærmere opplysninger om stillingene ved sorenskriver Bernt Bahr eller administrasjonssjef Heidi Bruvoll, tlf. 64 84 29 00. Vi viser også til www.domstol.no/nero Søknadsfrist: 13. desember 2010 Søknadsfrist: 16. desember 2010 Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no (Id.nr. 70784) Jobbnorge.no Fullstendig utlysing, med kontaktinformasjon og elektronisk søknadsskjema finnes på: www.jobbnorge.no Tingretten har full fagkrets, fire dommerfullmektiger og åtte embetsdommere. Dommerfullmektigene tilbys utfordrende oppgaver i et godt arbeidsmiljø. Tingretten etterspør kandidater med minimum et par års erfaring med praktisk juridisk arbeid, godt humør og evne til tidvis å arbeide under tidspress. Tingretten har lokaler i Lillestrøm, kun 11 minutters togreise fra Oslo S. Tilsetting skjer på vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet. Jobbnorge.no Bergen tingrett Nedre Romerike tingrett er blant landets største domstoler med til sammen 29 medarbeidere fordelt på 12 dommere/ dommerfullmektiger og 17 administrative stillinger. Det er ledig 1-2 stillinger som dommerfullmektig ved Nedre Romerike tingrett. Dommerarbeidet stiller strenge krav til faglig dyktighet, personlig egnethet og bred yrkes- og livserfaring. Ledige dommerembeter Je[cX[j[hiecj_d]h[jjiZecc[hl[Z8[h][dj_d]h[jj ;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[hl[Z7ia[he]8©hkcj_d]h[jj ;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[hl[Z:hWcc[dj_d]h[jj ;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[hl[Z<ebbej_d]h[jj ;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[hl[Z=`ªl_aj_d]h[jj ;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[hl[Z>Wk]WbWdZj_d]h[jj ;cX[j[iecj_d]h[jjiZecc[hl[ZAh_ij_WdiWdZj_d]h[jj Aedij_jki`ediecj_d]h[jjiZecc[hl[ZDehZ^ehZbWdZj_d]h[jj Aedij_jki`ediecieh[diah_l[hl[ZD[Zh[Hec[h_a[j_d]h[jj Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: mmm$`eXXdeh][$de og mmm$Zecijeb$de%_ddij_bb_d]ihWZ[j IªadWZi\h_ij0+$`WdkWh(&'' Dommerfullmektig Dommarfullmektig Romsdal tingrett har ledig stilling som dommerfullmektig fra 15.februar 2011 eller etter avtale. Ved Haugaland tingrett vert det ledig 2 stillingar som dommarfullmektig. Embetet har kontor i Molde, og har full fagkrets med tre embetsdommere og en dommerfullmektig. Embetet har full fagkrins og har sorenskrivar, 5 tingrettsdommarer og 3 dommarfullmektigar. Tilsettingsvilkår skjer etter dommerfullmektigavtalen. Politiattest kan bli innhentet. Tilsettinga i den eine stillinga vert frå 01.04.2011 og i den andre stillinga frå 01.08.2011. Tilsettinga skjer på vanlege vilkår og etter nærare avtale. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Romsdal tingrett på telefon 71 25 82 21. Den som vert tilsett må samtykkje i at politiattest kan hentas inn. Embetet kan hjelpe til med å skaffe bolig. Søknad sendes innen 17.desember 2010 til: Romsdal tingrett Fylkeshuset 6404 Molde. Nærare opplysningar om stillinga kan ein få på telefon 52 70 14 00. Søknadsfrist: 05.01.2011. Søknad sendes Haugaland tingrettPostboks 385, 5501 Haugesund. Jobbnorge.no Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene bidrar til vern av den enkeltes rettigheter. Et viktig mål for domstolene er å skape tillit i befolkningen ved forsvarlig, upartisk og effektiv dømmende virksomhet. Dommerfullmektig Ved Namdal tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig i ett år fra 1. januar 2011, med mulighet til forlengelse. Tiltredelse kan skje etter nærmere avtale. Tingretten er en fullfaglig domstol. Den har tre dømmende årsverk. Rettskretsen omfatter et stort område i Nord-Trøndelag og strekker seg fra kysten til svenskegrensen. Det er en fordel om søkerne disponerer bil. Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger. Politiattest vil bli innhentet. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til kst. sorenskriver Lisa Elin Bech eller kst. tingrettsdommer Knut Aleksander Rabl. Søknad sendes snarest og innen 22. desember 2010 til Namdal tingrett, Postboks 25, 7801 Namsos Dommerfullmektig Ved Senja tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig med tiltredelse etter nærmere avtale. Senja tingrett har 2 embetsdommere og 2 dommerfullmektiger. Den som blir tilsatt kan regne med meget allsidig praksis. Domstolen har kontor på Finnsnes. Det er ca 30 minutter til Bardufoss, med direktefly til Oslo, og vel 1 time med hurtigbåt til Tromsø. Vi mener domsdistriktet har ett av landets fineste områder for natur- og friluftsliv. Tilsetting skjer på vanlig vilkår for dommerfullmektiger. Politiattest vil bli krevd. For nærmere opplysninger om stillingen kontakt kst.sorenskriver Frank Kjetil Olsen eller dfm. Audun Rydmark på tlf 77 87 01 70. Søknadsfrist er 10. januar 2011. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes Senja.tingrett@domstol.no eller Senja tingrett, postboks 203, 9305 Finnsnes. LO er den ledende arbeidstakerorganisasjon i Norge. De 21 fagforbundene i LO har 867 000 medlemmer. LOs administrasjon holder til i Oslo Kongressenter Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. I tillegg har vi distriktskontor i hvert fylke. Til sammen er vi 265 ansatte, som har et hyggelig, til tider hektisk miljø på arbeidsplassen. LO er en IA-bedrift. LANDSORGANISASJONEN I NORGE SØKER ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG Ved LOs juridiske avdeling er det ledig fast stilling som advokat/advokatfullmektig. Avdelingen har i dag 18 advokater i Oslo, og 2 advokater knyttet til juridisk regionskontor i Midt-Norge. Arbeidet er selvstendig, krevende og interessant. Arbeidsområdet er først og fremst rådgivning og prosedyre innenfor feltene stillingsvern, yrkesskade og kollektiv arbeidsrett. EU/EØS-rett blir også stadig mer sentralt. Det vil være noen oppgaver på andre rettsfelter, samt utredningsarbeid. LOs arbeidsstyrke skal i mest mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med etnisk minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne. Nærmere opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår kan fås ved henvendelse til avdelingsleder Bjørn Kolby, tlf 23 06 16 30 eller nestleder Håkon Angell, tlf. 23 06 16 99. Søknadsfrist : 15.12.10 Søknad med attester og CV sendes: LANDSORGANISASJONEN I NORGE helga.skau@lo.no Merkes: ”Søknad – advokat Juridisk avdeling, Oslo” Juridisk kyndig rettsmedlem og attføringskyndig rettsmedlem (to stillinger) Rådgiver/Seniorrådgiver (jurist) Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som avgjør tvister mellom privatpersoner og forvaltningen m.fl. i saker som gjelder trygde- eller pensjonsspørsmål. Trygderetten har om lag 65 årsverk og er delt inn i fire fagavdelinger og en administrasjonsavdeling. Fagavdelingene har 12-15 medarbeidere; juridiske avdelingsledere, juridisk-, medisinsk- og attføringskyndige rettsmedlemmer, rettsfullmektiger og kontorfunksjonærer. Arbeidsområdet til rettsmedlemmene går fram av lov om anke til Trygderetten av 16. desember 1966. Juridisk kyndige rettsmedlemmer er dels administrator og dels meddommer ved rettens behandling av ankesaker. Attføringskyndige rettsmedlemmer gir uttalelse i ankesaker og er meddommer ved rettens behandling av sakene. For embetet som juridisk kyndig rettsmedlem kreves juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap og relevant praksis, for eksempel fra advokatvirksomhet, rettsvesen, forsikring eller forvaltning. Erfaring fra arbeid med trygd og/eller personskadeerstatning vil bli tillagt vekt. For embetet som attføringskyndig rettsmedlem kreves samfunnsvitenskapelig, psykologisk eller annen relevant embetseksamen, ev. annen relevant utdanning på universitets-/høgskolenivå, og relevant praksis. Erfaring fra trygdefaglig eller attføringsfaglig arbeid og innsikt i arbeidsmarkedet vil bli tillagt vekt. For begge stillingene vektlegges evne til tverrfaglig samarbeid. Embetene er hovedstillinger og lønnes i lønnstrinn 82 i statens regulativ, som p.t. tilsvarer kr 765.600 pr. år. Fra lønnes trekkes 2% innskudd i Statens pensjonskasse. Trygderetten er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Nærmere opplysninger ved Trygderettens leder Jon Evang (fung.) eller attføringskyndig rettsmedlem Liv Dalen i telefon 23 15 95 50. Søknader med kopi av vitnemål og attester sendes innen 4. januar 2011 til Trygderetten, Postboks 8022 Dep, 0030 Oslo, eller pr. e-post til trygderetten@trygderetten.no. til sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd Statens helsepersonellnemnd behandler klager fra helsepersonell over vedtak fattet av bl.a. Statens helsetilsyn og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Nemnda er også apotekklagenemnd etter visse vedtak fattet i medhold av apotekloven. Sekretariatets hovedoppgave er å forberede og utrede klagesaker for nemnda. Sekretariatet bistår også Regjeringsadvokaten ved forberedelse av saker til behandling i domstolene. Kontoret består for tiden av en direktør, tre saksbehandlere og en kontorfunksjonær. Nemnda deler kontorbygg med Trygderetten og Klagenemnda for behandling i utlandet. Vi søker etter en dyktig og engasjert jurist med interesse for helserett og forvaltningsrett. Det er ønskelig med erfaring fra offentlig forvaltning. For seniorrådgiverstilling kreves det erfaring fra selvstendig arbeid med klagesaksbehandling og bred erfaring med arbeid innen forvaltningsrett. Vi legger stor vekt på skriftlig og muntlig fremstillingsevne, selvstendighet og gode samarbeidsevner. Stillingen innebærer interessante oppgaver i et lite, men hyggelig arbeidsmiljø. Vi har fleksibel arbeidstid og pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse. Søknader med vitnemål og attester merket ”Stilling - helsepersonellnemnda” sendes Statens helsepersonellnemnd ved postmottak@shpn.no eller pr. post, postboks 8022 Dep 0030 Oslo. Det tas forbehold om Stortingets godkjenning av statsbudsjettet for 2011. Lønnsspenn 433 400 - 491 100 Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til direktør Øyvind Bernatek, telefon 24 10 13 10. Søknadsfrist: 12. desember. www.shpn.no ele jus-Norge rh Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Tlf.: 64 95 29 11 eller dhamme@online.no Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående domstollignende organ som administrativt er underlagt den nyopprettede Sentralenheten for fylkesnemndene. Fylkesnemndene avgjør saker etter barnevernloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven. Over 90 % av sakene som behandles er saker etter barnevernloven. Det er på landsbasis 12 fylkesnemnder som er inndelt i fire regioner, Region øst, Region Oslo og Akershus, Region vest og Region nord. Hver region ledes av en regionsleder. Fylkesnemndene har 48 fast ansatte fylkesnemndsledere, og 36 fast ansatte administrasjonsansatte. Fylkesnemndene i Region Nord har følgende stillinger ledige: Fylkesnemnda i Nordland, kontorsted Bodø 8WOHQGLQJVQHPQGD81(HUHWXDYKHQJLJIRUYDOWQLQJVRUJDQVRPEHKDQGOHU NODJHURYHUYHGWDNIUD8WOHQGLQJVGLUHNWRUDWHW8',81(KDUFD PHGDUEHLGHUHRJWULYHOLJHORNDOHUL2VOR&LW\E\JJHW2UJDQLVDVMRQHQKDU MXULGLVNHRJDGPLQLVWUDWLYHVHNVMRQHUVDPWFDQHPQGOHGHUHRJ RSSQHYQWHQHPQGPHGOHPPHU81(HUDGPLQLVWUDWLYWXQGHUODJW-XVWLVRJ SROLWLGHSDUWHPHQWHW $9'(/,1*6',5(.75² 233+2/'6$9'(/,1*(1 8WIRUGUHQGHOHGHUMREELVSHQQHQGHIDJPLOM¡ $YGHOLQJVGLUHNW¡UHQYLOLQQJnLHWHQJDVMHUWOHGHUIHOOHVVNDSPHGRYHU RUGQHWIDJOLJRJDGPLQLVWUDWLYDQVYDUIRURSSKROGVDYGHOLQJHQL81( 9LV¡NHUHQMXULVWVRPEHKHUVNHUXWOHQGLQJVIHOWHWRJVRPEnGHHUWU\JJ RJHUIDUHQLOHGHUUROOHQ*RGHVDPDUEHLGVHYQHURJHYQHWLOnWHQNH KHOKHWVWUXNWXURJUHVXOWDWYLOY UHDYJM¡UHQGHIRUnWULYHVRJO\NNHVL MREEHQ 6WLOOLQJHQUDSSRUWHUHUGLUHNWHWLOGLUHNW¡UDVVLVWHUHQGHGLUHNW¡U 6¡NQDGVIULVWGHVHPEHU /HVPHURPVWLOOLQJHQSnZZZXQHQR Fylkesnemndsleder – engasjement i seks måneder Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press. Søker må ha juridisk embetseksamen, fylle kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen. Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden A-82. Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Tiltredelse så snart som mulig. Nærmere opplysninger om stillingen gis ved regionsleder Eva Sjaastad, tlf: 73 19 94 33 eller daglig leder Arnstein Antonsen, tlf: 75 54 78 02 Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder Nordland» sendes Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet innen 16.12.2010, se www.bld.dep.no. Dommerfullmektig Med forbehold om budsjettmessig inndekning blir det ledig et ett-årig engasjement som dommerfullmektig ved Tønsberg tingrett med tiltredelse 1. april 2011. Embetet har full fagkrets med sorenskriver, 4 tingrettsdommere, 3 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 9 ½ saksbehandlerstillinger. Dommerfullmektigene gis anledning til å arbeide med alle saksområder innenfor gjeldende retningslinjer. Politiattest vil bli innhentet for aktuelle kandidater. Ønskes ytterligere opplysninger kan det tas kontakt over telefon 33 30 70 80 med administrasjonssjef John Sandvik. Søknad bilagt bekreftede attestkopier (returneres ikke) sendes Tønsberg tingrett, postboks 2013, 3103 Tønsberg, innen 7. januar 2011. $GYRNDWILUPDHW%MHUNDQ6WDY$16L7URQGKHLPPHGDGYRNDWHUHUHWDYODQGHWVHOGVWHDGYRNDWILUPDHU 9nUHNOLHQWHUHULKRYHGVDNWU¡QGHUVNQ ULQJVOLYRJRIIHQWOLJVHNWRU,WLOOHJJKDUILUPDHWHQEHW\GHOLJ RSSGUDJVPHQJGHLQQHQIRUEREHKDQGOLQJ)LUPDHWHUWLOVOXWWHWGHWODQGVGHNNHQGHDGYRNDWVDPDUEHLGHW $GYRFDWLD $GYRNDWRJDGYRNDWIXOOPHNWLJ 9LV¡NHUIRUVQDUOLJWLOWUHGHOVHDGYRNDWRJDGYRNDWIXOOPHNWLJPHGLQWHUHVVHIRUIRUUHWQLQJVMXVRJHOOHU IRUYDOWQLQJVUHWWVDPWEREHKDQGOLQJ%nGHDGYRNDWHUPHGSUDNVLVIUDGHQHYQWHRPUnGHUVDPWQ\XWGDQQHGH NDQGLGDWHUHUYHONRPPHQWLOnV¡NH 6¡NQDGVIULVWGHVHPEHU +HQYHQGHOVHURPVWLOOLQJHQHUHWWHVWLODGYRNDW/HLI%MHUNDQHOOHUDGYRNDW2OD2OGUHQWOI 6¡NQDG&9VHQGHV $GYRNDWILUPDHW%MHUNDQ6WDY$16 )MRUGJW7URQGKHLP ILUPDSRVW#EMHUNDQVWDYQR Som følge av stadig økende oppdragsmengde søker vi 2-3 advokater/advokatfullmektiger Advokatfirmaet Lund & Co er et spesialistfirma med fokus på prosedyre, særlig innen energi-, miljøog naturressursrett med tilhørende rettsområder; offentlig rett, fast eiendom, selskaps- og skatterett. Firmaets partnere har alle møterett for Høyesterett og er av internasjonale ratingbyråer vurdert som ledende på sine områder. Vi holder til i moderne lokaler i Akersgaten 30 i Oslo, midt mellom Stortinget og Høyesterett. Advokatfirmaet Lund & Co har i dag 21 medarbeidere, hvorav 16 jurister. Også årets kandidater kan søke. Vi er ute etter søkere med god juridikum og med særlig interesse for våre rettsområder. Som ansatt i et mellomstort firma vil du være med å påvirke din egen arbeidsdag og firmaets utvikling, og vi lover deg en spennende hverdag med prosedyre, juridisk rådgivning og foredragsvirksomhet. Søknadsfrist 31. desember 2010 www.lundogco.no Kontakt: Ulf Larsen, 99 11 99 05 Skriftlig søknad: Advokatfirmaet Lund & Co DA, Akersgt 30, Postboks 1148, Sentrum 0104 Oslo, eller på e-post til ul@lundogco.no rge r hele jus-No Magasinet fo ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no Nytt om navn Vi gratulerer med dagen! 85 år 30.12.1925, Ole A Wister, fengselsdirektør 07.01.1926, Davis Johansen, fylkesmann 09.01.1926, Bjørn Blakstad, ambassadør 14.01.1926, Halvdan G. Harkjerr, sorenskriver 28.01.1926, Johan Chr. Hjorth, tingrettsdommer 80 år 25.01.1931, Ellen S Haugen, trygderettsdommer 75 år 22.01.1936, Ivar Drevland, lagdommer 70 år 29.12.1940, Per Otto Falch, byråsjef 06.01.1941, Olav Lund Drager, kontorsjef, Skatt Sør – Skien 26.01.1941, Kari Aarseth, skattejurist, Skatt Øst – Oslo 60 år 16.12.1950, Per Håkon Høisveen, ekspedisjonssjef, Olje- og energidepartementet 18.12.1950, Torbjørn Ribe, direktør, Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap 19.12.1950, Geir-Erik Oseberg, advokat, Advokat Geir-Erik Oseberg 25.12.1950, Eirik Jensen, advokat, Kluge Advokatfirma DA 25.12.1950, Arne Engesæth, advokat, Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS 27.12.1950, Harald Hetland, advokat, Advokatene Hetland og Endresen 27.12.1950, Jon Ørstad Nestavoll, avdelingssjef, Skatt Øst – Lillehammer 31.12.1950, Bent Liisberg, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet 02.01.1951, Arvid Isaksen, politiinspektør 08.01.1951, Wenche Fliflet Gjelsten, avdleder/tingrettsdommer, Oslo tingrett 08.01.1951, Asbjørn Thomassen, advokatfullmektig, ConocoPhillips Norge 12.01.1951, Leif Oscar Olsen, advokat, Advokatfirma Tofte da 18.01.1951, Erling Bernt Breivik, direktør, Norsk Pasientskadeerstatning 19.01.1951, Odd Arild Drevland, advokat, Advokatfellesskapet Drevland 19.01.1951, Hans Edvard Roll, sorenskriver, Vesterålen tingrett 23.01.1951, Leif Arne Storvik, advokat, Codex Advokat Oslo AS 23.01.1951, Jarle Vinje, rådgiver, Forbrukerrådet i Oslo 26.01.1951, Steinar Moritz Andersen, politiadvokat, Hordaland politidistrikt 28.01.1951, Kjell Gisholt, advokat, Advokatene Thorkildsen, Gisholt, Sætre, Sem & Revhaug 28.01.1951, Christine Hjortland, avdelingsdirektør, Kommunal- og regionaldepartementet 29.01.1951, Bjørnar Kyrre Leistad, sorenskriver, Alta tingrett 30.01.1951, Fredrik Arthur, seniorrådgiver, Utenriksdepartementet 31.01.1951, Arne Solberg, tingrettsdommer, Bergen tingrett 50 år 19.12.1960, Unni Sandbukt, nestleder/ dommer, Nord-Troms tingrett 27.12.1960, Geir Johan Nilsen, advokat, Aabø-Evensen & Co Advokatfirma AS 27.12.1960, Finn Christian Brevig, partner, FC Brevig Conculting 28.12.1960, Brit-Mari Tveit, tingrettsdommer, Bergen tingrett 29.12.1960, Hege Kristin Rønning, cand. jur. 30.12.1960, Anne-Lise Farstad, leder, Barnehuset Kristiansand 30.12.1960, Nina Emilie Braathen Hjortdal, advokat, Advokatfirmaet Eggen & Co ANS 31.12.1960, Bjørnar Eirik Stokkan, lagdommer, Hålogaland lagmannsrett 02.01.1961, Erik Førde, statsadvokat, Oslo statsadvokatembeter 03.01.1961, Håkon Weierholt, underdirektør, Skatt Sør – Arendal 05.01.1961, Knut Dypvik, advokat, Vogt & Wiig Advokatfirma AS 05.01.1961, Inge-Olaf Herfindal, rådgiver, NAV Hordaland 05.01.1961, Heidi Beate Sørensen, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nordland 07.01.1961, Stig Sjong, lagdommer, Gulating lagmannsrett 07.01.1961, Gunleik Smedstad, høgskolelektor, Politihøgskolen 08.01.1961, Trond Larsen, advokat, Advokatfirmaet Schjødt DA 09.01.1961, Inger Mo, fylkesnemndsleder, Fylkesnemnda for sosiale saker i Telemark 13.01.1961, Lotte Pernille Loftsgaard, tingrettsdommer, Oslo tingrett 14.01.1961, Kirsten Margrethe Mauland, personalsjef, Flekkefjord kommune 15.01.1961, Erik Erland Holmen, statsadvokat, Agder statsadvokatembeter 16.01.1961, Lucie Christensen Berge, administrasjonssjef, Helse Fonna Hf, Haugesund 16.01.1961, Dagfinn Tynes, rådgiver, Helse Midt-Norge – Sunnmøre HF 17.01.1961, Hilde Kjær, underdirektør, Skatt Sør – Risør 18.01.1961, Marianne Lund Steen, advokat, Gjensidige Forsikring ASA 21.01.1961, Hilde Skagestad, seniorrådgiver, Helsedirektoratet 22.01.1961, Elisabeth Cecilie Jansen, spesialrådgiver, Oslo kommune – Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenes 22.01.1961, Anne Fossan, administrasjonssjef, Drammen tingrett 24.01.1961, Bente-Marie Nørgård, advokat, Nørgård og Co Advokatfirma AS 24.01.1961, Jan Erik Sandlie, ass. regiondirektør, Kriminalomsorgen Region Øst 28.01.1961, Anders Haugestad, lagdommer, Hålogaland lagmannsrett 28.01.1961, Sylvi Tennøe, seniorrådgiver/ advokat, Norsk Pasientskadeerstatning 30.01.1961, Ingebjørg Harto, advokat, Næringslivets Hovedorganisasjon NHO 30.01.1961, Harald B. Knudtzon, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Thorsberg Ansettelser & utnevnelser Aigner, Karine Lutnæs, rådgiver, Patentstyret Alsvik, Dag Josef Foss, advokatfullmektig, Vierdal Advokatfirma AS Anfinsen, Fredrik, advokatfullmektig, Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS Baukhol, Hilde Heide, rådgiver, NAV Klageinstans Midt-Norge Bergem, Terje, advokat, Deloitte Advokatfirma AS Boehlke, Therese Lohne, advokat, Advokatfirma Unneland & Co. Brodersen, Inge Kristian, advokatfullmektig, Føyen Advokatfirma DA Caspari, Bernhard Andreas, rådmann, Kongsvinger kommune Ek, Vibeke, advokatfullmektig, H.r. advokat Gunnar Nerdrum Eliassen, Stine Marie, skattejurist, Sentralskattekontoret for utenlandssaker Juristkontakt 9 • 2010 63 Eriksen, Christoffer C., postdoc, Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Evenseth, Maria, politiadvokat, SørTrøndelag politidistrikt Farbrot, Sven, advokat, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Finne, Halvor Haneborg, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Fleischer, Carl Philip Funder, advokat, Advokatfirmaet Staff AS Furuhovde, Tone, politiadvokat, Oslo politidistrikt Gangnæs, Peter Berdal, advokat, Telenor ASA Gerner-Mathisen, Henrik, advokat, Kvale Advokatfirma da Gjennestad, Jo, advokat, Tryg Forsikring Godø, Erlend Løyning, førstekonsulent, Fylkesmannen i Hordaland Hamnes, Tom, politiadvokat, Nordmøre og Romsdal politidistrikt – Molde Hamrell, Marie Louise, rådgiver, Reindriftsforvaltningen VestFinnmark Hansen, Heidi, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Storrvik Haukaas, Ørjan Salvesen, advokat, SIMONSEN Advokatfirma DA Hellesnes, Birgit, advokatfullmektig, Advokatfirmaet CLP DA Hjelde, Christoffer, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Holter, Elisabeth Jøta, dommerfullmektig, Øst-Finnmark tingrett Hovland, Karl Olav, spesialrådgiver, Oslo kommune – Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hårdnes, Anne Mette, advokat, Leieboerforeningen i Oslo Jadar, Fredrik, kst tingrettsdommer, Drammen tingrett Jakola-Fjeld, Silje, advokat, Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Jensen, Inger Andreassen, advokat, Kluge Advokatfirma DA Jepsen, Kristian, seniorrådgiver, Mattilsynet – Hovedkontoret Jerkø, Markus, stipendiat, Universitetet i Oslo, Institutt for Privatrett Johansen, Tine Lekven, advokat, Fana Sparebank Jørgensen, Jesper Johns, advokat, Nordea Bank Norge ASA Karlson, Cecilie Ingjerd, seniorrådgiver, Kommunal- og regionaldepartementet Kløven, Anders, seniorskattejurist, Skattedirektoratet Krogh, Eric Augustin, advokat, Advokatfirmaet Owe Halvorsen & Co AS Kvernenes, Angjerd, politiadvokat, Rogaland politidistrikt Kværnø, Elin, juridisk rådgiver, Tekna – 64 Juristkontakt 9 • 2010 Teknisk-naturvitenskapelig forening Lindhartsen, Kristian, senioradvokat, Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Lindset, Marit, forhandlingssjef, Helse Sør-Øst – Sykehuset i Vestfold HF Luhr, Mina, Fylkesmannen i Nordland Lund, Kjersti, lagdommer, Eidsivating lagmannsrett Lønneid, Sven Ivar, advokat, Aditro AS Mathiesen, Mikkel Damsleth, advokat, Advokatfirmaet Haavind AS Mauritzen, Karen Våland, advokatfullmektig, ProJure Advokatfirma DA Mjøs, Ellen Eikeseth, advokat, Advokat Ellen Eikeseth Mjøs Modell, Hege, advokat, Jernbaneverket Nygaard, Monica Thon, nemndleder, Utlendingsnemnda Osnes, Asgeir, rådgiver, Utlendingsnemnda Overå, Magnus M., juridisk rådgiver, Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim Pedersen, Rune Olav, jur direktør, Petroleum Geo-Services ASA Porsmo, Inga, dommerfullmektig, AustAgder tingrett Rasmussen, Isabelle Stødle, advokatfullmektig, Advokatfirma Smedsvig Heitmann DA Ravnestad, Stig, advokat, Bergen kommune – Kommuneadvokaten Rekkedal, Karen Anne, advokat, Advokatfirmaet Selmer DA Rognes, Hilke, eiendomssjef, R. Kjeldsberg AS Røkenes, Carine, advokat, Deloitte Advokatfirma AS Schelander, Jarle, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Harboe & Co AS Schiøll, Trygve Johan, advokat, Skanska Norge AS Solheim, Ragnhild Høyvik, dommerfullmektig, Jæren tingrett Sollie, Mona, fagkonsulent, Tryg Forsikring Standberg, André, advokat, Advokatfirmaet Hodneland & Co. DA Strøm, Charlotte Demeer, seksjonsleder, Norges Rederiforbund Sundby, Mette-Julie, advokat, Advokatfirmaet Elden DA Svartveit, Tone Aaland, rådgiver, Fylkesmannen i Østfold Søndersrød, Vebjørn, advokat, Advokatfirmaet Ræder DA Søreide, Christel L., dommerfullmektig, Asker og Bærum tingrett Torgersbråten, Ståle, seniorrådgiver, IEK Garanti-instituttet for eksportkreditt Værnes, Tina Marielle, rådgiver, Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim Wefald, Line, dommerfullmektig, Gjøvik tingrett Werring, Espen Alexander, partner, Advokatfirmaet Haavind AS Waage, Cecilie Christine, advokat, KCO Advokatene Waaler, Kathrine Mathilde Brekkland, rådgiver, NAV Tromsø Ødegaard, Arnstein, jur direktør, NBT AS Øhlschlägel, Trine, Advokat, Ernst & Young AS Øvestad, Thomas Tveiterås, advokat, Kluge Advokatfirma DA Nye medlemmer av Juristforbundet Akerhaugen, Birgitte, rådgiver, Statens vegvesen Region Øst Arnesen, Karoline Eide, juridisk rådgiver, Kriminalomsorgen Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt Balchen, Eirik Glad, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Stallemo Danielsen, Linn Therese, skattejurist, Skattedirektoratet Gjerstad, Per Harald, advokat, Fri Rettshjelp Houssaini, Hicham El, førstekonsulent, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Mardazadnav, Alexander Behrang, førstekonsulent, NAV Tiltak Akershus Norberg, Anette Stegegjerdet, politifullmektig, Sogn og Fjordane politidistrikt – Sogn Olsen, Sjur Hille, head of legal, Gillespie Capital Markets AS Rypdal, Knut, jurist, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Askeland, Kristine, Universitetet i Bergen Auganes, Lone Camilla, Universitetet i Oslo Bakke, Sondre, Høgskolen i Lillehammer Boon, Afi, Høgskolen i Lillehammer Bruland, Lise Ovidia, Universitetet i Bergen Bråten, Stine Pernille, Universitetet i Bergen Buzatu, Katarina Lægreid, Universitetet i Bergen Dybwad, Celine, Høgskolen i Lillehammer Egeland, Vegard, Universitetet i Bergen Eiesland, Tonje, Universitetet i Bergen Five, Anniken, Universitetet i Oslo Flagstad, Espen, Høgskolen i Lillehammer Folkvord, Sunniva Parelius, Universitetet i Bergen J J J Furuhovde, Mats, Høgskolen i Lillehammer Geitz, Thea Cornelia, Høgskolen i Lillehammer Gjerver, Lovise, Høgskolen i Lillehammer Goflebakke, Hilde, Høgskolen i Lillehammer Gulbrandsen, Amelie, Høgskolen i Lillehammer Hallan, Tonje, Universitetet i Bergen Halvorsen, Ingrid Margrethe, Universitetet i Bergen Hamre, Hilde, Høgskolen i Lillehammer Hansen, Caroline Stalder, Høgskolen i Lillehammer Hansen, Nathalie Gullager, Høgskolen i Lillehammer Haug, Linn, Universitetet i Oslo Haugland, Ingvild, Høgskolen i Lillehammer Hegg, Marianne, Høgskolen i Lillehammer Heiberg, Thale Schaanning, Høgskolen i Lillehammer Helleren, Johnny, Høgskolen i Lillehammer Henriksen, Martha Sperre, Høgskolen i Lillehammer Hermansen, Nina Nordhus, Universitetet i Tromsø Hindenes, Ida Marie T., Høgskolen i Lillehammer Ho, Kristin, Høgskolen i Lillehammer Hofvind, Cecilia Wiik, Universitetet i Bergen Husby, Even, Universitetet i Oslo Hynne, Caroline, Høgskolen i Lillehammer Iversen, Alexander F., Høgskolen i Lillehammer Iversen, Anette, Høgskolen i Lillehammer Jensen, Siri, Universitetet i Bergen Johannessen, Sondre, Høgskolen i Lillehammer Johansen, Anders K., Høgskolen i Lillehammer Joranger, Miriam B.D., Høgskolen i Lillehammer Jordan-Nilsen, Håkon Jørgen Svare, Høgskolen i Lillehammer Jørgensen, Tuva Løbach, Universitetet i Bergen Kindem, Johanne Koksvik, Høgskolen i Lillehammer Knapskog, Siri, Universitetet i Bergen Konsvik, Reidun Sæl, Universitetet i Bergen Kosary Aanstad, Helena Cassandra, Høgskolen i Lillehammer Kristensen, Merete, Universitetet i Oslo Kristoffersen, Eirik Grude, Høgskolen i Lillehammer Lilleenget, Linda S., Universitetet i Oslo Lindtner, Cecilie, Universitetet i Oslo Lunke, Martin, Høgskolen i Lillehammer Markvardsen, Joakim Harald, Høgskolen i Lillehammer Merekoll, Harald, Høgskolen i Lillehammer Moen, Simen Reinem, Høgskolen i Lillehammer Molund, Suzanne, Universitetet i Bergen Mønnich, Vibecke, Høgskolen i Lillehammer Naustdal, Hanne, Høgskolen i Lillehammer Nybakk, Patrick, Høgskolen i Lillehammer Nyborg, Geir-Arne, Universitetet i Bergen Nygaard, Anne, Universitetet i Oslo Nøvik, Ingrid, Universitetet i Bergen Olsen, Brede B., Høgskolen i Lillehammer Olsen, Merete, Universitetet i Oslo Ottesen, Olav Hovda, Universitetet i Oslo Palm, Christine, Universitetet i Oslo Parker, Rebecca Bjaalid, Universitetet i Bergen Rebeyrol, Andrea, Høgskolen i Lillehammer Reinsborg, Fredrik, Universitetet i Bergen Rostad, Ruth, Høgskolen i Lillehammer Røysland, Beate Katrin Selstad, Universitetet i Bergen Sagen, Andreas Garmann, Universitetet i Oslo Senneseth, Christian H., Universitetet i Bergen Skarbø, Christine, Høgskolen i Lillehammer Solheim, Andrea Cecilie, Universitetet i Bergen Staum, Kristine Margit, Høgskolen i Lillehammer Steffenssen, Christina, Universitetet i Bergen Stensvåg, Marit Lund, Universitetet i Oslo Svarstad, Ingrid, Universitetet i Bergen Sveen, Arnt, Høgskolen i Lillehammer Sveen, Mari, Høgskolen i Lillehammer Sørensen, Amie, Universitetet i Tromsø Tandberg, Anja, Høgskolen i Lillehammer Terland, Heidi, Høgskolen i Lillehammer Tollehaug, Inger Anita, Høgskolen i Lillehammer Tvedt, Julie Røkkum, Høgskolen i Lillehammer Tvedt, Lorentz Sveen, Universitetet i Bergen Tverran, Jenny Lunde, Høgskolen i Lillehammer Utabazi, Ejansony, Universitetet i Tromsø Voldsund, Marie Frøystad, Universitetet i Bergen Wagenberg, Marchus Yoshua Wulff, Universitetet i Tromsø Walseth, Ørjan, Universitetet i Tromsø Aadnevik, Sigbjørn Fredrik, Høgskolen i Lillehammer Aanstad, Marius, Høgskolen i Lillehammer Aardal, Jonas, Høgskolen i Lillehammer Aas, Karoline Helene, Universitetet i Oslo Aasen, Christine, Universitetet i Bergen Juristkontakt 9 • 2010 65 Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Hovedstyret Curt A. Lier, leder Karianne Løken, nestleder Susanne Eliassen (NJ-Kommune) Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat) Håvard Holm (NJ-D/Dommerforeningen) Tina Elisabeth Ravn Henry Tengelsen (NJ-Privat) Kim Lind Villanger (NJ-Student) Jon Ole Whist Rikke C. Ringsrød (ansattes repr.) Medlemstilbud fra Ju Juristenes Utdanningssenter Tillitsvalgtopplæring t Nordisk samarbeid Oktoberseminaret Kvinnenettverket ningssenter Årskonferansen d Temakvelder Faglig JuristForum utvikling Sekretariatet Generalsekretær Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) msh@jus.no Spesialrådgiver Fellesskap Erik Graff (spesialrådgiver) eg@jus.no Forhandlings- og bistandsavdelingen Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.no Nina Bergsted (advokatfullmektig) nb@jus.no Birgitte Marie Formo (advokatfullmektig) bmf@jus.no Ragnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.no Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.no Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no Roar T. Wægger (advokatfullmektig) rtw@jus.no Kommunikasjons- og profesjonsavdelingen Jan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) jl@jus.no Bendik Flomstad (organisasjonskonsulent/statistikk) bf@samfunnsviterne.no Karen Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.no Trond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonsrådgiver) teh@jus.no Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.no Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.no Tone Wille Tolfsby (kommunikasjonsmedarbeider – engasjement) twt@jus.no Administrasjonsavdelingen Britt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) brs@jus.no Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.no Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.no Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.no Tove N.Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.no Anne Wold (sekretær) aw@jus.no Juristkontakt/juristkontakt.no Ole-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.no Fellesfunksjoner Juristenes Hus Ævar Einarsson (IT-sjef) ae@jus.no Jorunn Hellum (IKT-medarbeider) jch@jus.no Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) akr@jus.no Camilla Pelerud Tunsvoll (kontormedarbeider) postrom@jus.no 66 Juristkontakt 9 • 2010 Politikk og påvirkning Høringer Juristdagen marbeid Studentvilkår Politisk påvirkning Rettssikkerhetsprisen ter Akademikersamarbeid Medieog samfunnskontakt unnskontakt Norges Juristforbund er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for norske jurister og advokater. Forbundet har over 16 000 medlemmer. Mer på www.juristforbundet.no! ra Juristforbundet Kalenderen • 9. desember 2010: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo. Arbeidsrettslig bistand Gener Lønn og arbeidsvilkår L Dyktige tillitsvalgte Veiledning Tillits på nett Lønnsstatistikk Elektron Rådgivning M Yrkesetikk • 3.-4. februar 2011: Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte, Asker. • 10.-11. februar 2011: Kurs i endringsprosesser, Son. • 16. februar 2011: Lederkonferansen 2011, Oslo. Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no. Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene kan være fulltegnet. Arbeidsliv Ny stilling eller adresse? Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon til medlemsarkiv@jus.no eller på www.juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. Fellesskap Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Medlemsfordeler Jur Bank Strøm Vital Leiebil Nor Overnatting T Juristkontakt Næringsforsikring Livs- og skadeforsikring Juristkontakt 9 • 2010 67 B-PostAbonnement Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo JURISTKONTAKT ØNSKER ALLE LESERE OG ANNONSØRER EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!
