docJuristkontakt 6
download 
Report Transcription
Juristkontakt 6
JURIST w w NR w 6 . – j 2012 u r i 46. s t k ÅRGANG o n t a k t . n o k o n ta k t Sorenskriver Geir Engebretsen etter terrorsaken • Grensen mot media flyttet • Kan endre fremtidige saker Karriereråd for jurister // Rettshjelp vant pris Kritisk til ny vergemålslov // Forhandleren Finn Bergesen F M E R T S D I R E P E P S I T K R E V 2 r be 1 0 2 m e ov n www.sandnes-media.no re ning e old hold r h – o . spo ags der n 9 . r g 2 fa red un s s g 4 o e t f r • 0 ikk o Fes g 4 n • us ress o tk • M ong s i r •K .ju . 0 3 w w w 29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm JURIST KONGRESS 2 012 NORGES JURISTFORBUND Innhold 5 Leder 6 Geir Engebretsen 6 12 Siden sist 14 Juristforbundet med president? 16 22. juli-rapporten 20 Rettssikkerhetsprisen 26 Finn Bergesen 30 Sommerskole hos Wiersholm 32 Ny vergemålslov 36 Doktorgrader 39 Bokanmeldelse 40 Min arbeidsplass 44 Arbeidslivet 46 Karriereråd 49 Juss-Buss kommenterer 50 Magne Skram Hegerberg 51 Fag / Meninger / Debatt – Knut Rønning – Magnus Bøe Ødegård – Stein Evju – Oddmund Enoksen – Fredrik S. Heffermehl 59 Stilling ledig 64 Nytt om navn Geir Engebretsen Sorenskriveren i Oslo tingrett har hatt et travelt år. 16 Sterk rapport 20 Prisvinner 32 Overformynderen 40 Vanskelige saker Hvilke følger bør 22. juli-rapporten få? Studentdrevne rettshjelpstiltak er tildelt årets Rettssikkerhetspris. Marianne Karlsen advarer mot konsekvensene av ny lov. Vi har besøkt fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Bergen. Det ble truffet en rekke rettslige avgjørelser som kan få betydning for fremtidige saker Geir Engebretsen, side 8 er k Do to ad rgr – e sid 36 lørDag 22. SEptEmBEr oVer Hele landet Bli med på Juristdagen! DiSSE BYENE Er påmElDt Sortland HarStad Mo i rana Verdal trondHeiM Molde ÅleSund Sogndal leikanger StaVanger SandneS kriStianSund Skien Sandefjord tjøMe MoSS Ski kongSberg draMMen oSlo (2 StandS) lilleStrøM HaMar www.juristforbundet.no juristdagen blir stadig viktigere som juristforbundets verktøy for å vise hva jurister kan og gjør. lørDag 22. SEptEmBEr står jurister av alle slag på stands i omkring 25 norske byer. gi folk juridisk hjelp - bruk din fagkompetanse - og bygg nettverk med andre jurister. der du bor! bli med og bygg juristenes omdømme! kontakt oss på e-post: juristdagen@jus.no. FaKta • juristdagen arrangeres for 7. gang • 12 000 henvendelser har blitt besvart • Mest spørsmål om arv, ekteskap og fast eiendom Viktige rettssikkerhetsvinnere I år er Rettssikkerhetsprisen delt mellom fem studentdrevne retts hjelpstiltak, basert i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), Juss-Buss, Jushjelpa i MidtNorge, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge som vinner prisen for 2012. D e fem tiltakene gir bistand, rådgivning og jobber retts politisk – og de har inspirert mange tidligere medarbeidere lenge etter at de har kommet ut i yrkeslivet. Juristkontakt møter ofte jurister som snakker ivrig om tiden de arbeidet ved Jussformidlingen eller noen av de andre rettshjelps tiltakene. Saksbehandlerne i studentrettshjelpstiltakene får erfaring med mange saksområder som ofte lite vektlagt i utdanningen, peker juryen på. J uristkontakt har tidligere dekket arbeidet disse tiltakene utfører, for eksempel på fengselsbesøk – og i forbindelse med prisen har vi denne gang besøkt Juss-Buss i Oslo. I høst er det begynt både en ny leder og ti nye medarbeidere som i disse dager får opplæring. Studentene melder om en enorm pågang av saker og at de er pres set saksbehandlingsmessig. Behovet for rettshjelp er stort, enten det gjelder husleiesaker, ungdom med gjeld eller hjelp til fengselsinnsatte. Les om Juss-Buss lenger bak i bladet. D e fem rettshjelpstiltakene er viktige for de som mottar hjelp, men de er også viktige bidrag til jusutdannelsen. Så viktig at man lurer på om det ikke kunne blitt gjort enda mer ut av tankegangen som ligger bak. I våres besøkte Jurist kontakt det juridiske fakultetet ved University of Wisconsin i USA. Der har man kommet lenger i denne måten å tenke undervisning på. Det var fascinerende å se hvordan såkalte «Clinical Programs» – der Wisconsin Innocence Project er ett av flere – har en helt sentral rolle på universitetet. Det dreier seg om en veldig bevisst måte å undervise på, der praksis er en viktig del. De ulike programmene er samlet i en felles del av universitetet, der det sitter studenter både sent og tidlig. Ingen er i tvil om hvilken enorm læreverdi det har. L a oss håpe Rettssikkerhets prisen til de studentdrevne retts hjelpstiltakene inspirerer til en videreutvikling av «learning by doing» og «law in action» også i Norge. De fem prisvinnerne har bevist at læringsmulighetene er store. Prisen er opprettet av Norges Juristforbund og deles ut under for bundets rettssikkerhetskonferanse 13. september i Gamle Logen i Oslo. Vi gratulerer! Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Forsidefoto: Thomas Haugersveen Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 10. september 2012. Redaksjonen avsluttet 21. august 2012. Juristkontakt arbeider etter r edaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: n: aksjone Tips red o s.n omg@ju 03 50 19 2 2 r elle 24 83 52 mob. 48 onser: For ann o @online.n dhamme 1 1 9 52 tlf.: 64 9 6 Juristkontakt 6 • 2012 Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett Fikk Norgeshistoriens største rettssak i fredstid – Vi får håpe, for alles skyld, at Norge aldri får en så alvorlig sak igjen, sier han etter at rettsforhandlingene i 22. juli-saken er avsluttet i tingretten. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen måte som sikret åpenhet og god informasjon til det store presseoppbudet. – Selve rettsmøtet forløp etter planen. Rent juridisk var det kanskje ikke så krevende. Men det praktiske og formidlingen av informasjon var krevende, ikke minst med 500 journalister i bygget. Etter at dommeren hadde lest opp kjennelsen om varetekt på en pressekonferanse, svarte Engebretsen på spørsmål fra journalister fra hele verden. ” Lite kunne sorenskriver Geir Engebretsen ane om hva som ventet ham da han i fjor var på hytta i Bohuslän i Sverige den 22. juli. – Allerede dagen etter ble det ganske klart for oss at dette ville påvirke arbeidshverdagen vår dramatisk i lang tid framover, sier Engebretsen. Han avbrøt ferien og kom hjem for å forberede fengslingsmøtet mandag 25. juli. – Det gjorde inntrykk på alle oss som var på jobb å se den voldsomme interessen ved tinghuset denne dagen. Bygningen var omringet av folk, og mange hundre journalister fylte gangene, sier Engebretsen. Tidenes trykk utenfra kom samtidig med avvikling av sommerferie og minimumsbemanning. – En utfordring og en påkjenning, bekrefter Engebretsen. Men ferieavviklingen kom også til nytte ved at det gjorde det lettere å huse kolleger i Høyesterett, som var kontorløse en periode etter bombeeksplosjonen. Engebretsen avså sitt eget kontor til høyesterettsjustitiarius Tore Schei. Gjennomføringen av det første fengslingsmøtet måtte skje på en Noen av de praktiske grepene vi tok har fått prinsipielle følger – Og sikkerheten? – Det var politiets ansvar å få siktede trygt inn og ut av bygget. Og det var vel bare denne første dagen det var knyttet en viss opplevelse av dramatikk til dette. – Sier du at det kunne gått galt? – Vi lever i et sivilisert og velorganisert samfunn. Det er uvant i norsk rettssystem at en folkemengde står utenfor og venter på en siktet person. Det har aldri skjedd før. Men sikkerheten, nei, den var aldri truet. Politiet har under hele domstolsbehandlingen av 22. juli-saken hatt meget god kontroll på sikkerheten. Bygget er dessuten konstruert slik at det skal være mulig å gjennomføre dette på en god måte, svarer sorenskriveren. Nye grep Senere etapper i terrorsaken ble mer utfordrende også juridisk. Ny juridisk mark måtte pløyes, blant annet forholdet til mange fornærmede parter og aktører og overføring av rettssaken over videolink. – Noen av de praktiske grepene vi tok har fått prinsipielle følger, sier Engebretsen. Som følge av det store antallet som hadde rett til å følge saken, ble det gitt hjemmel i straffeprosessloven § 96c annet ledd for at fornærmede, etterlatte og deres representanter kunne følge saken gjennom lyd- og bildeoverføring fra andre steder enn rettssalen. Lovendringen ga også mulighet for oppnevning av koordinerende bistandsadvokater i store saker. – Hvorfor valgte egentlig retten de tre bistandsadvokatene som ble utnevnt til koordinerende i denne saken? – Det ble klart allerede få dager etter 22. juli at antallet fornærmede og etterlatte med krav på bistandsadvokat ville bli meget stort. Det ville derfor bli nødvendig med en koordinerende funksjon. Advokat Frode Elgesem var advokat for AUF. Advokat Siv Hallgren er leder av Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg. Advokat Mette Yvonne Larsen var en av de aller første bistandsadvokatene som ble oppnevnt i saken. Ut fra en konkret vurdering valgte Oslo tingrett å gi disse tre bistandsadvokatene en koordinerende rolle i denne store saken. Det var til stor praktisk nytte. – På hvilke områder vil denne store rettssaken endre domstolarbeidet? – Bruken av overføring av lyd og bilde til lokaler utenfor rettssalen er en viktig erfaring som vil være til Juristkontakt 6 • 2012 7 nytte framover. Også våre erfaringer med et stort antall fornærmede og etterlatte er viktige. Det var så mange sterkt berørte, som hadde en helt naturlig forventning om at domstolen skulle legge forholdene til rette for dem slik at de kunne følge saken. Oslo tingrett har i denne saken vært svært aktive i arbeidet for at selve straffesaken ikke skulle oppleves som en større byrde enn nødvendig for alle de som hadde mistet noen 22. juli, eller som selv var fornærmet. Ny rettssal Når det gjelder ombyggingsarbeidene i Oslo tinghus i forbindelse med saken, viser sorenskriver Geir Engebretsen til at ombyggingen av rettssal 250 har gitt et nytt og moderne rettslokale, med plass til mange aktører og et stort antall tilhørere. Slike rettssaler var det for få av i Oslo tinghus. – Oslo tinghus er et ganske nytt bygg, som sto ferdig i 1995. Men vi har forlengst merket behov for flere større rettssaler, som følge av straffesaksutviklingen. Vi har i dag langt flere store saker med mange tiltalte og advokater enn for 20 år siden. Den nye rettssal 250 kommer til å være i bruk hele tiden i årene framover. Her snakker vi om hundre prosents gjenbruksverdi, sier Engebretsen. – Rettsalen tok stor plass. Er det mindre plass til de ansatte nå? – Før var det en mellomstor sal, nå er det en stor sal. Noen korridorer og kontorer måtte vike plass for å få det slik. Ingen kontorplasser ble berørt av ombyggingen. En annen krevende utfordring for tingretten var den ekstremt store medieinteressen. – Gjennom mange år har vi opparbeidet effektive kanaler for kommunikasjon med den norske pressen. Og vanligvis kan vi forholde oss til noen medier om gangen. Men nå ble vi kontaktet og oppsøkt av flere titalls daglig, fra alle verdens hjørner. Vi måtte derfor være aktive og gå ut samlet også til den internasjonale pressen med så 8 Juristkontakt 6 • 2012 mye informasjon som mulig, for at ikke domstolen skulle bli overbelastet med henvendelser, sier han. Allerede rundt det første fengslingsmøtet tok Oslo tingrett i bruk Twitter for å nå de utenlandske journalistene. En egen nettside for saken ble etablert, der så mye som mulig ble oversatt til engelsk. Det ble holdt pressekonferanser i forbindelse med varetektsfengslinger og andre milepæler underveis, i tillegg til jevnlige pressekonferanser under selve hovedforhandlingen. Disse ble også tolket til engelsk. ” Den nye rettssal 250 kommer til å være i bruk i årene framover Arbeidet for å gi det store antallet pressefolk gode arbeidsbetingelser hadde høy prioritet. På det meste var det over 800 journalister som fulgte hovedforhandlingen samtidig. Så mye som 1800 pressefolk har totalt vært akkreditert til å følge saken i løpet av de ti ukene. NRK har vært i en spesiell situasjon. De har både dekket saken som medium, overført den til andre domstoler og lokaler, og også filmet den på vegne av Domstoladministrasjonen til Riksarkivet for ettertiden. Flyttet grenser Oslo tingrett har hele tiden ønsket å ha konstruktiv dialog med alle berørte, forteller Engebretsen. Det er holdt et stort antall kontaktmøter og saksforberedende møter. Kontakten med blant annet Støttegruppen for 22. juli og med helsefaglige myndigheter har også vært tett, sier sorenskriveren. Domstolen hadde også jevnlige kontaktmøter med et utvalg representanter for de største mediebedriftene og presseorganisasjonene nedsatt av Presseforbundet. Noen varige endringer i forholdet mellom presse og domstol kan være en annen følge av erfaringene fra 22. juli-saken. – Saken betyr mye for hva media forventer av norske domstoler. Det ble flyttet noen grenser og snudd noen juridiske steiner i forholdet mellom domstol og media i denne saken. Dommerne i saken hadde svært mange spørsmål oppe til vurdering, og det ble truffet en rekke rettslige avgjørelser som kan få betydning for fremtidige saker. – Tror du kringkastingsforbudet snart står for fall? – Grensene flytter seg, og om noen år kan den nok bli flyttet igjen. Det er en lyd- og bildeverden vi nå lever i. Men når det er sagt, var det mange støtende og sensitive sekvenser i denne rettssaken, og her måtte retten foreta vanskelige avveininger mellom hensynet til åpenhet på den ene siden og hensynet til personvern og de mange berørte på den andre. Sentrale deler av hovedforhandlingen ble tillatt kringkastet, og det aller meste som ble sagt i rettssalen ble samtidig nesten ordrett referert på flere nettsteder. Jeg ser for meg en utvikling over tid mot stadig mer åpenhet i domstolene. Åpenheten har gitt samfunnet et meget godt innsyn i det som skjedde under behandlingen av denne store og viktige rettssaken. Jeg mener det er positivt for folks tillit til domstolene. Domstolen la hele tiden ut alle sentrale dokumenter og avgjørelser i saken på nettstedet. – Også dette har vi opplevd som en positiv form for åpenhet. Oslo tingrett har i svært mange år vært opptatt av meroffentlighet, så for oss er ikke dette noe genuint nytt. Det spesielle i denne saken var det store omfanget av dokumenter og rettsavgjørelser, og en langvarig hovedforhandling med en god del fokus på psykiatri, der personvernhensyn også gjør seg sterkt gjeldende. Høflighet – Hvordan følte du utenlandske medier opplevde det norsk rettsvesenet gjennom denne saken i tingretten? – Noe av det som går igjen er overraskelsen over den norske høfligheten i en rettssal. Som at aktor håndhilste på tiltalte under rettens første dag, og generelt den samhandlingsatmosfæren som pleier å herske i en norsk rettssal. Det er mindre fysisk avstand mellom publikum og aktørene enn i mange utenlandske rettssaler. Dessuten forstår jeg på mange utenlandske reportere at de var svært overrasket over at det ikke kommer sterkere følelsesmessige uttrykk til overflaten. Man sitter jo der i det samme rommet, foreldre som har mistet barn på Utøya og den som er tiltalt for å ha gjort det. Likevel var det ro, orden og ordentlighet som preget saken. – Med unntak av han som kastet skoen? – Med unntak av ham. Det var jo en enkeltstående hendelse, sier Engebretsen. Rettssal 250 ble spesielt tilrettelagt for å redusere risikoen for slike episoder, blant annet ved en glassvegg bak tiltalte som skilte ham fra publikum. – Fryktet dere et angrep under rettssaken? – Vi har hatt et nært samarbeid med politiet rundt sikkerheten. Domstolen har hele tiden forholdt seg til de trusselvurderingene politiet foretok. – Tror du de etterlatte har hatt full tillit til prosessen? – Det har hele tiden vært en stor oppslutning om at dette skulle være – Det var politiets ansvar å få siktede trygt inn og ut av bygget. Og det var vel bare denne første dagen det var knyttet en viss opplevelse av dramatikk til dette, sier Engebretsen om det første fengslingsmøtet, men avviser at sikkerheten var truet. et ryddig og ordentlig rettsoppgjør i samsvar med norsk rettstradisjon. Det har vært lojalt fulgt opp av alle aktørene. Utgangspunktet vårt var at alt vi som tingrett gjorde i denne saken, skulle ha et klart og tydelig brukerfokus, og samtidig tåle offentlighet. Vi har hele tiden hatt tro på at dette var viktige forutsetninger for en god gjennomføring av denne alvorlige og samfunnsfokuserte straffesaken. Noe av det mest krevende i saken var antallet aktører. Saken involverte nesten tusen fornærmede og etterlatte med krav på å følge den, nesten 200 bistandsadvokater samt forsvar og aktorat. Mange av de fornærmede var dessuten ungdommer, som hadde verger og familiemedlemmer med prosessuelt krav på å følge saken. Omkring fire tusen personer, medregnet journalistene, fulgte saken i løpet av de ti ukene den varte. – Det var en enorm utfordring for en tingrett, og vi gjorde alt vi kunne for å takle disse utfordringene, sier Engebretsen. – Var det noen gang aktuelt at tingretten i Ringerike skulle behandlet denne saken? 69 av de 77 drepte omkom jo i Hole kommune. – Nei, det ble ganske snart klart at det var naturlig at Oslo tingrett skulle behandle denne saken. I stedet har vi brukt videooverføring, slik at den har kunnet gå parallelt i 17 tingretter utover landet. Ringerike tingrett var en av disse. Advisor Communisafe er en enkel og trygg måte å kommunisere sikkert med dine klienter og andre aktører på nettet. Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal med samme sikkerhetsnivå som nettbanken. Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert med Advisor for enkel saksbehandling. Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt. Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.no for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe. telefon: 33 48 43 00 • advisor@advisor.no • www.advisor.no Juristkontakt 6 • 2012 9 ” Det ble flyttet noen grenser og snudd noen juridiske steiner i forholdet mellom domstol og media Samler erfaringene Engebretsen sier tingretten nå holder på med en erfaringsrapport, og har også sendt ut spørreskjemaer til pressen og mange av de involverte, blant annet vitnene. – Til nå har vi fått mange positive tilbakemeldinger, også fra støttegruppene omkring i landet, presseorganisasjonene og andre aktører. Alt vi får tilbake har nesten utelukkende vært positivt. Vi håper Oslo tingretts behandling av 22. juli-saken har blitt opplevd som ryddig og ordentlig – og med en verdighet som en så alvorlig straffesak krever. – Hva har ikke fungert så bra? – Det har vært noen helt konkrete, praktiske ting, særlig under forberedelsene. Det var mye logistikk rundt det hele, fra enkle ting som brusautomater og matservering til trådløst nettverk, parkeringsplasser for satelittbiler, kab- 10 Juristkontakt 6 • 2012 ling for live-sendinger og ikke minst akkrediteringssystemet. Vi sørget altså for at nærmere fire tusen personer kunne følge saken i over tjue ulike lokaler på ulike tidspunkt gjennom ti uker. Det store sikkerhetsoppbudet for nesten tusen mennesker som skulle inn og ut av tinghuset hver dag, var også kompliserende. Det ble likevel langt mindre tidkrevende enn vi fryktet på forhånd, sier Engebretsen. Nå skal han samle inntrykkene, for å ta vare på de erfaringene man gjorde seg under arbeidet med denne saken. – Rettssaken angår jo hele rettsNorge. Det kan virke som om Domstoladministrasjonen har villet styre deler av organiseringen av rettssaken? – Nei, slik opplever vi det ikke. DA har vært en viktig samarbeidspartner, ikke minst for de 17 tingrettene og i diskusjonen om teknologisk løsning for overføringen av rettssaken, sier Engebretsen. – Det er også DA som har håndtert budsjett og økonomi, legger han til. 22. juli-saken har medført store kostnader, også for rettsapparatet. Det samlede budsjettet for alt arbeidet med gjennomføringen av domstolsbehandlingen var på ca. 97 millioner kroner. Rettsal 250 ble ombygget for vel 25 millioner, forsvarergruppen ble utvidet fra en til fire forsvarere, og retten har oppnevnt to doble team med sakkyndige i tilregnelighetsspørsmålet. – Hvilke følger for domstolen har det at man fikk to motstridende rapporter fra sakkyndige? – Hva det betyr i denne konkrete saken, er det ikke passende for meg å spekulere i. Men det rettspsykiatriske regelverket vil ganske sikkert bli gjenstand for debatt og kanskje endringer. Her er det viktig å ta seg tid til trekke pusten og telle til ti når vi har analysert rettssaken. Strukket seg langt – Har en så stor enkeltsak skapt restanser? – Det er klart det er brukt svært mye ressurser på denne saken. Det har vært en utfordring for domstolen å bruke så mye energi på én arbeidsoppgave. Samtidig har vi hatt som mål at det ikke skulle påvirke den vanlige driften. Takket være en positiv oppslutning hos alle de som ikke har jobbet med 22. juli-saken, har vi nesten klart å holde «business as usual». Dessuten har vi vært styrket bemanningsmessig for å klare det. Mange av mine kolleger har strukket seg langt utover det man kan forvente for at resultatet skulle blir bra, sier Engebretsen. Til enhver tid har 10-20 ansatte jobbet med saken hele tiden, og 6-7 dommere har hatt sentrale oppgaver. – Det er mange veldig kompetente og erfarne medarbeidere i Oslo tingrett som sammen har bidratt til saksforberedelsen og gjennomføringen av hovedforhandlingen. Jeg føler meg ekstremt takknemlig og glad for å få jobbe med så mange engasjerte, kreative og dyktige kolleger. Vi har følt sterkt på ønsket om at samfunnet skulle oppleve domstolsbehandlingen som rettferdig, ryddig og åpen, sier Engebretsen. – Var det en lettelse å endelig ta sommerferie i år? – Det er klart. Det har vært en krevende tid. Jeg har vært mye på jobb det siste året, og i tillegg tenkt på arbeidet med denne saken, både dag og natt. På toppen av avviklingen av 22. juli-saken, lyktes Engebretsen som mekler ved vårens lønnsoppgjør å mekle til en delvis enighet i kommuneoppgjøret i Oslo, mens det ble full streik i staten og andre kommuner. I sommer har han endelig fått hvile ut - ved sommerhuset der han i fjor fikk sjokkmeldingen om 22. juli. Norges Juristforbund inviterer til Rettssikkerhetskonferansen 2012 Rettssikkerheten må stadig bygges og vedlikeholdes for å opprettholdes. Det skal Rettssikkerhetskonferansen være en årlig påminnelse om. Rettsikkerhetskonferansen Her er noen smakebiter fra årets program… Torsdag 13. september 2012 kl. 12.00-17.00 (kaffe/registrering fra kl. 11.30) Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertning Rettshjelp i fremtiden Instituttet for Fremtidsforskning i København har sammen med foreningen Danske Advokater laget scenarier for rettshjelpsmarkedet om ti år. IFFs adm. direktør Ulrik Blinkenberg kommer. Rettsstatens prinsipper Vår demokratiske rettsstat bygger på prinsippet om at alle har rett til rettergang og rettshjelp, uansett hvor alvorlig forbrytelsen er. Hva tenker årets mest omtalte advokat om dette? Geir Lippestad kommer. Dommernes uavhengighet Balansen mellom de tre statsmaktene er en grunnpilar i demokratiet, og i en rettsstat har du rett til å bli dømt av en uavhengig dommer. Er vi gode nok på dette? Spør Dommerforeningens leder i forbindelse med 100 års jubileet. Håvard Holm kommer. Kvinner som utsettes for vold Vold mot kvinner, særlig i nære relasjoner, er dessverre ikke uvanlig. Har disse kvinnene noen reell rettssikkerhet? Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) arbeider aktivt mot voldtekter og vold mot kvinner. Daglig leder Gunhild Vehusheia kommer. Rettssikkerhetsprisen Vinneren av Rettssikkerhetsprisen 2012 blir presentert og får utdelt prisen av juryleder Odd-Einar Dørum. Vinneren holder Rettssikkerhetsforedraget 2012. Juryens beslutning er ennå ikke offentlig. Baksnakk i Gamle Logen Etter Rettssikkerhetskonferansen inviterer Juristforbundet deltakerne til et glass og en prat i Gamle Logens salonger. Påmelding på www.juristforbundet.no RETTSSIKKERHETSKONFERANSEN arrangeres av Norges Juristforbund og skal belyse rettssikkerhetsprinsippet fra ulike sider, med særlig fokus på fagområdet til årets vinner av Rettssikkerhetsprisen. Kreftforeningen med rettshjelp i Trondheim Juristkontakt har tidligere skrevet om Kreftforeningens rettshjelpstiltak - som går ut på at jurister på frivillig basis gir juridisk bistand til kreftpasienter og pårørende i Oslo og Tromsø. Fra høsten er tilbudet i gang også ved St Olavs hospital i Trondheim, opplyser advokat Berit Hernes Bakke i Kreftforeningen. Tilbudet fungerer ved at pasienter og pårørende får juridisk bistand på drop in eller de kan bestille time. – Vi skal ha første juristvakt på Vardesenteret på St Olavs hospital i september. Vi har foreløpig tre jurister som er klare til å gjøre en innsats i Trondheim, men skulle gjerne hatt flere. Vi har jurister over hele landet som bidrar i prosjektene, men vi trenger flere, sier Bakke. Stasi-forskere får ikke innsyn i Norge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ikke oversikt over hvor mange agenter den tidligere østtyske militære etterretningstjenesten Stasi hadde i Norge. PST har heller ikke kapasitet til å gå gjennom sitt historiske arkiv for å finne ut hvor mange som var Stasi-informanter i Norge under den kalde krigen. Det går fram av et skriftlig svar til Høyres stortingsrepresentant Anders B. Werp som PST har sendt Justisdepartementet, melder NTB. Werp har engasjert seg for at Stasi-ekspertene Helmut Müller-Enbergs og Thomas Wegener Friis skal få innsyn i det Norge måtte ha av såkalte Vant over UNE Yalda Bahadori (10) og hennes foreldre får bli i Norge etter at de vant sak mot staten ved UNE. Advokat Arild Humlen har ført saken for familien. – Det kan hende UNE anker, men jeg tror ikke det. Denne saken har så mange spesielle forhold at den ikke danner noen bred presedens for barn på flukt, sier han til Fagbladet. I oktober fører han saken til Nathan (6), som skal utvises med familien til Etiopia. – Det er en klarere sak med et større potensial for å danne presedens for andre barn, mener Humlen. Rundt 450 barn i familier med avslag på asylsøknad her bodd mer enn tre år i Norge. Humlen og Advokatforeningen har nå ført syv saker basert på barns beste for familier med avslag på asylsøknad. De har vunnet fem. Én skal prøves for Høyesterett. 12 Juristkontakt 6 • 2012 Rosenholz-filer og annet Stasi-materiale. Forskerne arbeider for at Norge skal få Rosenholz-filer om norske borgere og dele dette med Stasi-arkivet i Tyskland. Det er den amerikanske etterretningstjenesten CIA som sitter på de 381 CD-rom-platene som gjør det mulig å finne fram i de kodede henvisningene som ligger i selve papirarkivet. Etter at justisministeren Grete Faremo i april innrømte at det i et «begrenset antall saker finnes kopier av dokumenter fra Stasi-arkivet, herunder også Rosenholz-filer, har ikke Werp hørt noe mer om saken. Flere på jurist arrangementer I første halvår i år stod Juristforbundet for 41 arrangementer med 2407 deltakere. Det er et hopp i deltakelsen fra tilsvarende periode i fjor, da antallet deltakere var 1846. – Det kommer generelt flere på alle arrangementene våre, sier arrangementssjef Trond Egil Hustad Jakobsen i Juristforbundet. Han viser blant annet til konseptet Juristforum. Og i slutten av november går Juristkongressen av stabelen, Juristforbundets desidert største arrangement. Den rødgrønne regjeringen holder mer hemmelig Bruken av Regjeringens interne regjeringsnotater, R-notatene, er mer enn fordoblet under de rødgrønne, viser kartlegginger Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Aftenposten har gjort. R-notatene er statsrådenes egne forberedelser til saker som skal behandles av Regjeringen og er unntatt offentlighet. – Alternative løsninger og tiltak som kan gi samme resultat risikerer å forbli en hemmelighet når det ikke utredes på forhånd. Ingen kjenner til saken før utvalget som utreder tiltaket plutselig er i gang, sier seniorrådgiver Margaret Hagevik i Difi. – Saksbehandlingen går så å si under jorden. Byråkratene forteller i undersøkelsen at bruken av R-notater på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen er helt nytt under de rødgrønne, skriver Aftenposten. Fratatt advokat bevillingen Sigurd Klomsæt er fratatt bevillingen som advokat, etter et vedtak i bevillingsnemnda. Klomsæt svarer med søksmål. Bakgrunnen for innstillingen fra Tilsynsrådet er at Klomsæt skal ha lekket politiets bilder av Anders Behring Breivik fra terroraksjonene 22. juli til mediene. Klomsæt nekter for at han eller hans advokatkontor har lekket bildene, melder NTB. Kvinneandelen øker – men ikke blant lederne Siden 2003 har andelen kvinnelige jurister økt i både privat og offentlig sektor. Den gang utgjorde kvinner 40% av juristene i privat sektor. I 2011 var det 49% kvinner i privat sektor. Men kvinnene er best representert i de lavest betalte juriststillingene, der de utgjør 67%. På øverste trinn er de 36%, og det er det enste tallet som ikke har sterk vekst i perioden. – Kvinner er fremdeles underrepresentert i ledende stillinger, sier analyseansvarlig Merete Helle i Juristforbundet. – Dom ute av proporsjoner Dommen over tre russiske kvinner i bandet Pussy Riot trekker i tvil Russlands vilje til en rettferdig og transparent rettsprosess, sier EU. To års fengsel til de tre kvinnene etterlater et «alvorlig spørsmålstegn» ved det russiske rettssamfunnet, mener EUs utenrikspolitiske sjef, Catherine Ashton. Også den amerikanske ambassaden i Moskva kalte dommen og straffene for «ute av proporsjoner», melder Jyllandsposten. De tre ble dømt for hooliganisme i forbindelse med en punk-happening midt under en gudstjeneste i en ortodoks kirke. De tre kvinnene ønsket å protestere mot Vladimir Putin. Danske jurister søker seg nedover Ni av ti arbeidsledige danske jurister og økonomer er klare for i høy eller noen grad å søke en jobb som krever mindre utdanning enn det de har. Det viser en undersøkelse utført av fagforeningen DJØF, melder E24. Ledigheten i Danmark har økt siden finanskrisen i 2008, og ligger nå på 8,1 prosent. Landet har likevel klart seg bedre enn mange av de andre EU-landene. Det gir Danmark en 10.plass på listen over EU-landene med den laveste arbeidsledigheten. Juristkontakt for 40 år siden «Det er ca. 5400 jurister i Norge. 5 % tilsvarer kvinnenes andel av juristene. I juristenes fordeling på yrker dominerer privatprakti serende jurister med ca. 21 % av totalen.» (Fra en yrkesundersøkelse for jurister) Juristkontakt for 30 år siden «Hvorfor lar Justisministeren seg benytte av venstresiden som bevisst søker å sverte vårt politikorps?» Sliter etter bomben i Regjeringskvartalet Etter 22. juli har Nasjonalt kunnskapssenter for traumer og stress (NKVTS) foretatt en undersøkelse blant de ansatte i Regjeringskvartalet og deres arbeidsmiljø. Flere sliter i kjølvannet av terrorangrepet viser de første resultatene, ifølge Dagsavisen. Det er foreløpig bare Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet det foreligger resultater fra. Det kommer fram at opp mot 17 prosent Juristkontakt for bare noen tiår siden ... av de ansatte oppgir at de er nokså sikre på at «det bare er et tidsspørsmål før arbeidsplassen min blir rammet av terror.» Like mange oppgir at det hender de føler seg utrygge når de er på jobb. I begge departementene mener to av tre det har vært for lite trening på evakuering og rømning etter terrorangrepet. Over halvparten er usikre på hva de skal foreta seg hvis det oppstår en nødssituasjon, og like mange mener sikkerhet er nedprioritert på arbeidsplassen. Historisk revidering av Grunnloven uten debatt I september fremmes forslagene til hisdebatten vil ta seg opp, men også han toriens største revidering av Grunnlosyns debatten har vært laber, med tanke ven. Men interessen er lav. Leder av på de «enorme endringene som kan grunnlovsutvalget, Inge Lønning, være aktuelle». Professor Eivind Smith sier det har vært vanskelig å få til en tror lite debatt skyldes en blanding av offentlig debatt. – Vi er i ferd med å lite kunnskap og «unyansert holdning til lage en ny grunnlov uten at en bred og menneskerettighetene». – Det er heller nasjonal prosess ligger til grunn, sier ikke populært å komme med innvenMorten Kinander, jurist i tankesmien dinger til forslagene, siden alle i Civita, til Aftenposten. Stortingsrepreutgangspunktet er for menneskerettigsentant Anders Anundsen (Frp) tror 180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Sidehetene. 1 (Spørsmål i Stortinget fra Carl I. Hagen til justisminister Mona Røkke ang. politivold-rapport) Juristkontakt for 20 år siden «Etter min oppfatning trenger vi et politidirektorat. Det nytter ikke lenger å lappe på dagens system. Det fører bare til at etatslederen utfører alle sine disposisjoner på vegne av statsråden. Noe som lett fører til handlingssvekkelse.» (Departementsråd Leif Eldring i Justisdepartementet) Juristkontakt for 10 år siden «Tore Schei ble i høst leder for landets øverste domstol. Den nye Høyesterettsjustitiarius lover at han vil fortsette arbeidet med å åpne domstolen for innsyn.» (Åpenhet og innsyn er en forutsetning for tillitt, sier den nye lederen av Høyesterett) V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K . Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 6 • 2012 13 Juristforbundet kan få president på heltid Hittil har politisk leder av Juristforbundet hatt vervet ved siden av sin vanlige juristjobb. Nå kan leder posten bli på fulltid med tittelen president. Av Ole-Martin Gangnes Spørsmålet om heltidsengasjement av politisk leder skal legges fram for Juristforbundets representantskapsmøte i november og dermed avgjøres der. Men hovedstyret i Juristforbundet anbefaler i et styrevedtak fra i sommer at representantskapsmøtet tilrettelegger for en ordning der forbundsleder engasjeres på heltid. Styret foreslår at funksjonsperioden for leder gjøres fireårig, samtidig som maksimal funksjonstid settes til to perioder. Det foreslås også at dagens betegnelse «forbundsleder» sløyfes til fordel for tittelen president. Politisk satsning – En overgang til heltidsengasjert leder vil representere en nyvinning og den største politiske satsningen i forbundet noensinne, sier dagens «deltidsleder» av forbundet, Curt A. Lier. Han kombinerer i dag ledervervet med sin fulltids lederjobb i Oslo-politiet. Lier mener det nå er helt nødvendig å gjøre om den politiske lederfunksjonen av Juristforbundet til et heltidsverv dersom man har ambisjoner om et mer slagkraftig Juristforbund. – Er du selv kandidat til heltidsvervet? 14 Juristkontakt 6 • 2012 Hovedstyret i Juristforbundet anbefaler en ordning der forbundsleder engasjeres på heltid. ” Den største politiske satsningen i forbundet noensinne – Det skal jeg ta stilling til dersom jeg får en henvendelse fra valgkomiteen, sier Lier. Men han er ikke i tvil om at tiden har løpt fra den gamle modellen. – Da jeg ble valgt som leder av forbundet for to år siden opplevde jeg at representantskapet hadde sterke forventninger til styrking av det politiske lederskapet. Men det er svært vanskelig, om ikke umulig, å kombinere slagkraftig politisk ledelse av forbundet med en fulltids lederjobb i arbeidslivet. Dersom man har ambisjoner om noe mer enn en rent sekretariatledet organisasjon er man nødt til å gjøre noe. I dag blir avstanden mellom forventninger til politisk ledelse og det som kan leveres for stor. Mulighetene er for begrenset. Han forteller at dobbeltrollen også er problematisk dersom forbundsleder har en lederjobb, slik han selv har. Bachelor-diskusjon utsettes • Hovedstyret har tidligere prinsipielt gått inn for at bachelorkandidater i rettsvitenskap bør gis et medlemstilbud i Juristforbundet. Men saken legges ikke fram til endelig behandling for representantskapet i november. Hovedstyret mener ønsker å arbeide mer langsiktig med saken og videreføre diskusjonen, heter det i et styrevedtak. – Jeg har møtt meg selv i døra mange ganger. Det ligger til rette for rollekonflikter i hverdagen. Alt i alt er jeg er ikke tvil om at hovedstyrets anbefaling til høstens representantskapsmøte er den riktige når det gjelder veien videre for Juristforbundet. – Bør tilrettelegges I hovedstyrets vedtak drøftes flere praktiske spørsmål i forbindelse med eventuell overgang til heltidsengasjert leder – som for eksempel forholdet mellom president og forbundets generalsekretær (som leder sekretariatet). Det anbefales å utarbeide en instruks om dette. I vedtaket heter det videre at heltidsengasjert leder ikke bør være ansatt på vanlige vilkår eller underlagt de bestemmelsene og reglene som gjelder for ansatte medarbeidere. En etterlønnsavtale bør derfor vurderes mener hovedstyret, og antyder at den begrenses til et halvt år. Hovedstyret tar også opp spørsmålet om alle fremtidige ledere av Juristforbundet må være heltidsengasjerte. «Det bør ikke settes som krav at fremtidige ledere må fungere på heltid for å kunne gå inn i vervet, men det bør tilrettelegges slik at dette er en mulighet», heter det. Anbefaler kontingentøkning Representantskapsmøtet i november skal ta stilling til en eventuell kontingentøkning og fremtidig kontingentstruktur. Hovedstyret anbefaler i et vedtak fra i sommer en økning av kontingenten med virkning fra neste år. – Det er svært vanskelig, om ikke umulig, å kombinere slagkraftig politisk ledelse av forbundet med en fulltids lederjobb i arbeidslivet, sier Curt A. Lier. (Foto: Thomas Haugersveen) Rettspolitisk forening i samarbeid med KROM og Forsvarergruppen av 1977 arrangerer gratis HØSTSEMINAR 21.-22. september i Oslo Advokat Frode Sulland - Prof. Emeritus Thomas Mathiesen - Advokat Hege Salomon - Prof. Emeritus Nils Christie Fredag kl. 18:00 på Asylet Siling av EMD-saker Lørdag kl. 10:00 i Fritt Ords lokaler: Rettpsykiatriens rolle i det norske rettsvesenet Bistandsadvokatens rolle i dagens rettssystem Vi samles til fest på Dattera til Hagen fra kl 18 - cc: 100 kroner PROGRAMMET OPPDATERES FORLØPENDE Juristkontakt 6 • 2012 15 22. juli-rapporten Sterke reaksjoner etter rapport – Det var tragisk å høre at det kunne vært unngått, det som drepte fire av våre kolleger og skadet flere. Men vi var jo klar over dette med Grubbegata fra før. Det var opplagt at hvem som helst rett og slett bare kunne kjøre inn dit, sier Sylvia Peters, hovedtillitsvalgt for Juristforbundet i Justisdepartementet. Av Henrik Pryser Libell • Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak. • En raskere politiaksjon var reelt mulig. • Det skjer ikke en dypere erkjennelse som gjør at de ansvarlige faktisk opplever å ha ansvar. (Konklusjoner i 22 juli-rapporten) Rapporten fra den regjeringsnedsatte 22. juli-kommisjonen retter kraftig kritikk mot både departementene og politietaten. Rapporten konkluderer med at angrepet med en bombebil kunne vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak, og ikke minst at en ras- 16 Juristkontakt 6 • 2012 ” Et overdrevent hemmelighold samt en tiltakende ansvarspulverisering kere politiaksjon på Utøya var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne med andre ord ha vært stanset tidligere. Granskingen viste imidlertid at det akutte helse-og redningsarbeidet ble gjennomført på en god måte. Et hovedpoeng i rapporten er at Norge ikke var godt nok forberedt på et tenkbart terrorangrep. – Etter kommisjonenes oppfatning viser arbeidet med Regjeringens sikkerhet at risikoen forstås og ansvaret plasseres tydelig på det intellektuelle plan, men det skjer ikke en dypere erkjennelse som gjør at de ansvarlige faktisk opplever å ha ansvar, og at de har viljen og evnen til å gjennomføre det man faktisk har bestemt seg for, sa kommisjonsleder og advokat Alexandra Bech Gjørv på pressekonferansen der rapporten ble presentert. “Penger var aldri et hinder» sa Bech Gjørv om sikringen av regjeringsbyggene. Et prosjekt for sikring hadde pågått allerede i syv år da angrepet skjedde, og prosjektet hadde fått alle midler det hadde bedt om, det var gjennomføringen som sviktet: – Oppsummert er det kommisjonens syn at en manglende erkjennelse av sårbarhet og risiko, et overdrevent hemmelighold samt en tiltakende ansvarspulverisering med overdreven respekt for det konstitusjonelle ansvar er bakenforliggende årsaker til at det 22/7 var mulig å parkere en bombebil utenfor høyblokka, skriver kommisjonen. Penger var derimot et hinder for deler av politiaksjonen. Det var derfor det ikke fantes helikopter og manglende midler begrenset operasjonssentralene i Oslo og Nordre Buskerud politidistrikt sin evne til å styre politiaksjonene. Kommisjonen skriver at politiet evnet å mobilisere en godt trent og utrustet politistyrke til Utøya, men at utfordringene viste seg å ligge i ledelse og kommunikasjon. Konkret pekes det på mangel på IKT-utstyr, svikten i riksalarmsystemet, og uklarhet om det kommisjonen kaller «kulturen» i politietaten. 22. juli-rapporten Sverre Bromander, leder av Politijuristene Curt A. Lier, leder av Norges Juristforbund – Politiet må måles på resultatene sine, ikke aktivitet og antall ansatte – Lang vei å gå – Den viser at norsk politi har svært mye å lære. Utfordringene med kultur og holdninger sitter dypere og er mer gjennomgripende enn eventuelle utfordringer på ledernivået. I den grad man skal rangere utfordringene, er det kultur og holdninger som bør få størst fokus. For stort og ensidig fokus på mer ressurser til politiet som eneste løsning, kan hindre forbedringspotensialet i å realiseres. – Jeg håper at rapporten betyr at politiet vil utvikle seg i retning av å bli en kunnskapsorientert organisasjon. Det er dessverre svært liten åpenhet for kunnskap og forskning i norsk politi eller i norsk justispolitikk. Rapporten må føre til at politiet måles mer på resultater, ikke på aktivitet. Det vil si at politiet ikke trenger å måles på hvor mange som er ansatt, eller hvilke stillingstitler man har. – Beredskap er å forberede seg på det du trodde ikke ville skje, og forberede seg på kaos. Da trenger vi noen som tenker annerledes, og ikke flere som tenker likt. Også håper jeg vi tar inn over oss at ledelse innebærer ansvar, på alle nivåer. Det er andre ledere enn toppledelsen som må ta sin del av ansvaret. Å ha et rent fokus på at dette kun var systemsvikt er ansvarspulverisering. Og det bekymrer meg at man ikke er med på å ta større personlig ansvar, blant annet med tanke på den debatten om bevæpning av norsk politi som nå ulmer. – Rapporten fra 22. juli Kommisjonen er grundig , pedagogisk og god. Den peker på en rekke forbedringspunkter både for norsk politi, og samfunnet forøvrig. Spesielt er det interessant at Kommisjonen understreker at våre politiske ledere må ta sin del av ansvaret for at Norge ikke var forberedt på en terroraksjon av den type vi ble utsatt for i fjor sommer. Nå er det viktig å styrke vår beredskap mot denne typen hendelser, gjennom å fokusere på å forbedre utstyr, opplæring, ledelse og rutiner. Vi har antageligvis en lang vei å gå før vi kan føle oss sikre på at vi vil kunne håndtere en eventuell ny terroraksjon på en bedre måte. Sylvia Peters, hovedtillitsvalgt for Juristforbundet i Justisdepartementet – Må ansette folk til oppgavene – Det var tragisk å høre at det kunne vært unngått, det som drepte fire av våre kolleger og skadet flere. Men vi var jo klar over dette med Grubbegata fra før. Det var opplagt at hvem som helst rett og slett bare kunne kjøre inn dit. Det var flere slike spørsmål om sikkerhet i Høyblokka, blant annet hvordan folk skulle komme ut hvis det begynte å brenne. Ingen hadde svar på det heller. – Det vi er opptatt av nå, er sikkerheten ved våre midlertidige lokaler i Nydalen. Folk kan fortsatt kjøre lastebil rett frem med en ødeleggende kraft. Det er klart, man kan ikke sikre seg mot alle slags tilfeller, som små kofferter og lignende, men store biler må man i alle fall kunne hindre. – Det andre som bekymrer oss etter rapporten, er hvem som skal gjøre alle disse endringene som ledelsen i departementet har lovet. Etter kommisjonsrapporten gikk de veldig sterkt ut, men de bruker ikke en krone til dette. De skal styrke beredskapen, sier de, men det er ingen nye ressurser eller ansatte hyret inn til å gjøre oppgaven. Betyr det at det blir lagt på oss som allerede er i jobb som saksbehandlere? For her er alle allerede presset på tid for å ta igjen arbeidet som gikk tapt i ukene etter angrepet. Folk dropper ferie og jobber overtid, så jeg lurer på hvem skal de sette til å styrke denne beredskapen. Vi er ikke styrket med noe mannskap. Når man går så sterkt ut med alt hva de skal sette i gang, så er det første naturlige skrittet å styrke bemanningen. Det har vi ikke sett noe til. – Det gjør ikke saken bedre at departementet for tiden har mange midlertidige sjefer. Jeg er rett og slett ganske forbannet over situasjonen. Christian Lundin, bistandsadvokat og leder av pilotgruppa som tester erstatningssaker etter 22. juli – Kan få betydning for erstatningsmåling – Som bistandsadvokat mener jeg at rapporten bør få betydning for utmålingen av erstatningen for tort og smerte. For tiden ligger sakene hos Erstatningsnemda for voldsoffer, etter at vi som bistandsadvokater har påklaget vedtakene som er truffet av Kontoret for voldsoffererstatning. I første omgang er det Erstatningsnemda - og senere evt. domstolene - som skal avgjøre om rapporten skal tillegges vekt eller ikke, og i så fall i hvilken utstrekning. – Jeg leder gruppen bistandsadvokater som har valgt ut femten prinsipielle Juristkontakt 6 • 2012 17 22. juli-rapporten 22. juli-saker, for å fastsette oppreisningen for den enkelte kategori av skadde og etterlatte. Det er viktig å fastslå, da det er anslått to til tre tusen erstatningskrav etter 22. juli. Det er viktig med likebehandling, men det kan i enkelte saker være grunnlag for å argumentere for en høyere erstatning enn det som fastsettes i pilotsakene. – Et søksmål mot staten på basis av kommisjonens rapport ser jeg ikke som sannsynlig. Det er heller ikke hensiktsmessig for de etterlatte. Arne Johannesen, leder av Politiets Fellesforbund – Vi trenger en debatt om styringen av politiet – Denne rapporten må bli tatt på alvor på alle nivå, og det er først og fremst et lederansvar. I politiet ser jeg nå politimestrene ta dette ansvaret. Etaten er ydmyk og tar innover seg Bech Gjørv sin gode analyse. Men på politisk nivå ser vi konturene av ansvarsfraskrivelse. Faremo peker nedover i systemet. Jeg forventer tydelige politiske signaler. Av ni anbefalinger om politiet i rapporten er syv spørsmål om politikk og økonomi. Det gjelder blant annet en større investering i IKT eller hvis alle bilene skal ha terminal. Betydelig mer tid til operativ trening, krever også midler. – Jeg ser frem til en debatt om å endre kulturen, ikke minst ledelseskultur. Vi er en etat som har vært svært juriststyrt. Uten å lansere noen profesjonskamp, mener jeg vi trenger en grundig debatt om hvor mye politioperativ erfaring det er i toppledelsen i norsk politi. Når vi sammenligner med forsvaret eller med britisk politi, ser vi at alle i toppledelsen der er folk med operativ trening, mens i Norge er det flest jurister. Det gjelder både i mange politidistrikter og i Politidirektoratet. 18 Juristkontakt 6 • 2012 – Jeg frykter dessuten at etterforskningen kan bli skadelidende om man fokuserer for mye på beredskap. Det handler ikke bare om antall helikoptre, men om hverdagsberedskapen. Vi ser tendenser til et ønske om kobling av beredskapen i politiet med Forsvaret, men jeg håper politikerne har med seg den tydelige rolledelingen vi har i fredstid selv om man kan utvikle et samarbeid. Odd Einar Dørum, tidligere justisminister – Må følges opp snarest med klar tidsplan – Innstillingen er rystende, solid og tindrende klar. Regjeringen, Stortinget og ulike institusjoner nevnt i rapporten bør raskest mulig behandle hvordan man kan følge opp de 31 punktene som kommisjonen definerer og sette forpliktende tidsfrister for å få dette til. Kommisjonen går inn på kultur og ledelse og bidrar til praktiske handlinger. Det må bli satt trykk på det å sikre det. På et annet tidspunkt bør man sette seg ned for å sikre de tekniske spørsmålene som er reist og vurdere sikring av nødnettet og IKT-systemer. Det å øve, er et tiltak og det krever penger. Kommisjonen har stilt sin viktigste utfordring til alle i Norge: ha en mentalitet om at det kan tenkes at det skjer noe forferdelig. Åse Michaelsen, medlem av Stortingets justiskomite (Frp) – Politiledelse må øves på det operative – Rapporten må få konsekvenser for strukturer i kommandolinja i politiet, ikke minst lederskapet. Å endre selve tankesettet i politiet er jo noe en ikke kan vedta seg frem til. Politiet trenger et fagbasert lederskap. Det er veldig mange jurister i politiledelsen. De er gode på lovverk, men ikke nødvendigvis på det operative. Skal de bli det, må de øves. – Jeg ser for meg at Stortinget er nødt til å bevilge de midler forandringene krever, men vi må ha et bedre system for tilbakemelding til Stortinget om hvordan midlene brukes. For ikke lenge siden møtte Justiskomiteen Polens politidirektør, og han viste til en mengde IKT-utstyr som polsk politi hadde installert takket være de norske EØS-midlene. Det blir jo litt ironisk å se for oss som sitter og vet hvor elendig det er fatt i norsk politi. - Rapporten bør også føre til at vi tar tak i når politiet er på jobb. Politiet må være på jobb når det er kriminalitet i å bekjempe. Trude Wold, bistandsadvokat i 22. juli-saken – Mange etater ville blitt dømt hardt – Det er en alvorlig og ærlig rapport. Myndighetene må naturligvis ta den på alvor og etterkomme anbefalingene, men jeg er ikke enig i den linjen særlig VG har frontet, med at hoder skal rulle. Kanskje, hvis anbefalingene ikke følges opp, men akkurat nå bør politiet få tid og rom til å følge det opp. Jeg mener også at rapporten bør få konsekvenser for straffeutmåling. Jeg jobber mye med barnevernet som advokat. Jeg er redd det er mye som ville bli påpekt, ikke minst med tanke på lederskapskultur, hvis flere offentlige etater skulle gjennomgås på samme vis. Tid: Sted: Påmelding: 29. og 30. november Thon Hotel Arena, Lillestrøm www.juristkongress.no før 28. september 2012 Pris: 2900/5800 kroner. Eget gratis kurs for tillitsvalgte BLI INSPIRERT – KOM PÅ JURISTKONGRESS Se filmen på http://www.juristkongress.no/nyhet.php?art=122 eller bruk QR-koden til høyre. * QR-koder er lenker til nettsider o.l. som kan leses av f.eks. smart telefoner med riktig program. Last ned et leserprogram til din telefon allerede nå. QR-koder vil bli mye brukt på JuristKongress 2012. 29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm JURIST KONGRESS 2 012 NORGES JURISTFORBUND www.sandnes-media.no JURIST KONGRESS *QR-kode NORGES JURISTFORBUND Rettssikkerhetsprisen 2012 Årets Rettssikkerhetspris rettshjelptiltak over hele Høstens nye medarbeidere ved Juss-Buss i Oslo er Erling Fasting, Marie Lilleløkken, Thea Sjuve Johansen, Peder Christian Borgenheim, Marit Lomundal Sæther, Magnus Osa Lie, Christine Palm, Hedda Larsen Borgan, Benedikte Cecilie Nilsen, Victoria Bendiksby Wilkinson, Andrea Salomonsen. Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), Juss-Buss, Jushjelpa i Midt-Norge, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge deler årets pris. Av Ole-Martin Gangnes 20 Juristkontakt 6 • 2012 – Gjennom å gi gratis rettshjelp eller juridisk bistand i enkeltsaker gir studentrettshjelpstiltakene et vesentlig bidrag til å styrke rettssikkerheten for sine klientgrupper, skriver juryen i sin begrunnelse for å gi fem studentdrevne rettshjelpstiltak over hele landet årets Rettssikkerhetspris. Tiltakene er noe ulikt organisert når det gjelder saksområder og vekt- til fem studentdrevne landet legging av rettspolitikk, men alle har den samme målsettingen: Å yte rettshjelp til dem som ikke har råd til å betale en advokat, samt arbeid for å styrke svake gruppers rettsstilling og tilgang til rettshjelp. Prisen er opprettet av Norges Juristforbund og juryen består av Odd-Einar Dørum, Hanne Sophie Greve, Hanne Harlem, Pål W. Lorentzen og Curt A. Lier – og deles ut under Juristforbundets rettssikkerhetskonferanse 13. september i Gamle Logen i Oslo. Juryen peker på at tiltakene bruker erfaringer fra rettshjelpsvirksomheten til viktig rettspolitisk arbeid, og at tiltakene bidrar til opplæring av fremtidige jurister. De supplerer det teoretiske jusstudiet med praktisk arbeid. – Saksbehandlerne i studentrettshjelpstiltakene får i sin arbeidsperiode erfaring med mange saksområder av stor velferdsmessig betydning, ofte lite vektlagt i utdanningen, sier juryen. Dessuten har studentrettshjelpstiltakene inspirert mange tidligere medarbeidere til å skrive studentavhandlinger og forskningsrapporter. – Således har de økt forståelse for og innsikt i en rekke rettsspørsmål, mener prisutdelerne. Oppsøkende Den gang avtroppende JURK-leder Gunhild Vehusheia var ikke i tvil om at rettshjelptiltak som Juridisk Rådgivning for Kvinner er et viktig rettspolitisk bidrag, da Juristkontakt intervjuet henne i fjor. Jushjelpa i Midt-Norge tilbyr gratis juridisk rådgivning og hjelp til alle innbyggere i Midt-Norge. – Det trengs en vaktbikkje som passer på rettspolitisk. Arbeidet ved Juridisk Rådgivning for Kvinner består av tre deler - saksbehandling av enkeltsaker, rettighetsinformasjon og rettspolitisk arbeid - og det er viktig at vi har en klar bevissthet om hvordan vi bruker de ulike kanalene til å bedre rettstilstanden for kvinner i Norge, sa hun. I 2010 startet JURK opp med «oppsøkende rettighetsturneer» rundt om i landet. – Informasjon til kvinner ute i distriktene er utrolig viktig. Du må kjenne til rettighetene dine før du kan hevde dem. Gjennom mer satsning på oppsøkende turer ser vi at vi når ulike kvinnegrupper som trenger det mest; de med lav inntekt, minoritetskvinner og kvinner utsatt for vold. – Vi erfarer også at det er store kunnskapshull hva gjelder kjennskap til rettigheter, spesielt hos minoritetskvinner. Og kunnskap om rettsregler er så komplisert at vi ikke kan overlate dette til de ansatte på krisesentrene eller på voksenopplæringene - de vil heller ikke selv ha ansvar for dette. JURK er også viktig av en annen grunn, mener Vehusheia: Som en viktig opplæringsinstitusjon for kvinnelige jusstudenter. Lav inntekt Jussformidlingen i Bergen drives av studenter ved Det juridiske fakultet i Bergen. Hvert år tas det inn 22 studenter for et ettårig fulltidsengasjement. – Jussformidlingen er et lavterskeltilbud. Vi tar i utgangspunktet alle saker, uavhengig av en persons inntekt. Vi tilbyr rettshjelp gratis, og fremmer jussen som tvisteløsningsverktøy. Tilbakemeldingene vi får er at klientene ofte ikke har andre alternativer, noe som gjør at konfliktene uten vår hjelp ville forblitt uløst, sa daglig leder Trond Angeltveit til Juristkontakt da vi besøkte rettshjelpstilbudet i Bergen i fjor. Juristkontakt 6 • 2012 21 – Det er store kunnskapshull hva gjelder kjennskap til rettigheter, sier Gunhild Vehusheia. – Vi ønsker å hjelpe flest mulig best mulig, og ser på muligheten for utvidelse. Slik det er nå, er vi på et maksimum av saker vi kan ta i forhold til kapasitet. Særlig er det områdene arbeidsrett, arve- og familierett og avtalerett henvendelsene relaterer seg til. Og det er gjerne den del av befolkningen med lavere inntekt som benytter seg av tilbudet. – Mennesker fra alle samfunnslag henvender seg til oss, men størstedelen av henvendelsene kommer fra personer med lavere inntekt. Praktisk jus Ved Juss-Buss i Oslo har ti nye medarbeidere startet i høst. Det var en Jussformidlingen i Bergen og Trond Angeltveit forteller at klientene ofte ikke har andre alternativer. entusiastisk gjeng studenter som møtte Juristkontakt da vi besøkte Juss-Buss nylig. – Jeg søkte Juss-Buss fordi jeg møter de klientene man ikke hører så mye om på studiet, de ressurssvake. Det er en stor klientgruppe man ikke nødvendigvis har så mye å gjøre med senere i arbeidet som jurist. Det tiltrakk meg også at det var en så praktisk anvendelse av jussen, som ellers er et veldig teoretisk. Juss-Buss bidrar Juss-Buss Drives av jusstudenter fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Driften på JussBuss startet som et forskningsprosjekt i 1971. Det viste seg at det var et stort behov blant folk flest for juridisk rådgivning, og som et resultat av dette fortsatte driften i JussBuss. 22 Juristkontakt 6 • 2012 Jushjelpa i Midt- Norge Jushjelpa i Midt-Norge er drevet av studenter og har avtaler med flere av Trondheims advokatkontorer for kvalitetskontroll av arbeidet. Tilbyr gratis juridisk rådgivning og kan bistå med rettshjelp til alle innbyggere i Midt-Norge. til å gjøre loven lik for alle, sier Christine Palm. Peder Kristian Borgenheim sier at rettshjelptiltakene og Juss-Buss er viktig for å fylle hullene som staten etterlater. – I et velfungerende samfunn er det staten som burde gi alle borgerne mulighet til å ta i bruk rettssystemet, men det er ikke alle individene som dekkes, selv om dette er ting Norge har forpliktet seg på internasjonalt. Jussformidlingen i Bergen Drevet av studenter ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Jussformidlingen tilbyr gratis rettshjelp og gratis juridisk bistand til privatpersoner. Det gis bistand uavhengig av bosted og personlig økonomi. Saksantallet er stigende. Ønsker å bli overflødig ” – Vi jobber på et vis for å gjøre oss selv overflødige, sier daglig leder Marit Lomundal Sæther ved JussBuss i Oslo – et av rettshjelptiltakene som tildeles årets Rettssikkerhetspris. Vi jobber for en allmenn rettshjelpsordning som ble testet ut i noen kommuner i Buskerud, Rogaland og på Sørlandet skal utvides til flere kommuner, helst til hele landet, erklærer daglig leder Marit Lomundal Sæther overfor Juristkontakt. Førstehjelpstjenesten er offentlig rettshjelp, der advokater tar imot henvendelser, og hver bruker har en halv, til en time, hvor de kan legge frem sin sak. Advokaten kan da gi råd om hva slags sak de har, og hvor de eventuelt kan søke videre hjelp. Av Henrik Pryser Libell Det startet i en buss på 1970-tallet. Nå holder de til i Arbins gate bak Slottet i Oslo sentrum. Men konseptet er er stadig det samme for rettshjelpstilbudet Juss-Buss, som drives av jusstudentene ved Universitetet i Oslo. Studentene gir gratis jusråd til dem som ikke har andre muligheter til rettshjelp, og de jobber politisk med å forbedre de rettighetene deres klienter, ulike ressurssvake grupper, har. Juss-Buss utgjøres av til enhver tid 30 studenter, som går turnuser i halvannet år tilsammen. Hvert semester begynner ti nye. Arbeidet med saker – Vi avviser ingen, men det er flere saker vi ville jobbet mer inngående med. Vi er helt presset saksbehandlingsmessig, sier daglig leder Marit Lomundal Sæther i Juss-Buss. er delt inn i grupper med spesielt fokus på enkelte svake grupper, blant annet innsatte i fengsler, familier i økonomiske vansker og innvandrere. I tillegg kommer rettspolitisk arbeid. – En overordnet oppgave for JussBuss i år blir å jobbe med oppfølging av stortingsmeldingen om rettshjelp. Vi ønsker at den førstehjelpstjenesten Overflødig – Vårt mål er på et vis å bli overflødige som saksbehandlere. Vi jobber for en allmenn rettshjelpsordning og vi vil selv kun være et supplement til denne, der den ikke dekker, eller der det er behov for å jobbe rettspolitisk. Vi ser imidlertid at vi har noen funksjoner som det offentlige ikke kan dekke på en tillitsvekkende måte. Det rettspolitiske arbeidet vårt og det at vi kan fungere som vaktbikkjer i fengselsvesenet, i utlendingsforvaltninga og hos Nav, er eksempler på dette, sier Sæther. Jusshjelpa i Nord-Norge Jusshjelpa i Nord-Norge er drevet av studenter ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Jusshjelpa i Nord-Norge tilbyr gratis rettshjelp og gratis juridisk bistand til privatpersoner i NordNorge. Målsetningen er å gi rettshjelp til de som trenger det mest. Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) Drives av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo, og yter gratis rettshjelp for kvinner innen de fleste rettsområder. JURK mottar henvendelser fra kvinner over hele landet. JURK er inndelt i flere saksbehandlingsgrupper og driver utstrakt rettighetsinformasjonsarbeid. Juristkontakt 6 • 2012 23 Den gamle «Juss-Bussen» fra 1970-tallet. Selv har hun akkurat overtatt vervet, og skal ha det i halvannet år, mens hun har permisjon fra masteroppgaven. Hun overtar etter Kirsten Vikesland Mæhle. I høst har de ti nye «juss-busserne» for semesteret startet opplæringen. Introduksjonsuken byr blant annet på omvisning i Oslo fengsel, møte med Gatejuristen og med Sivilombudsmannen. Jusshjelpa i Nord-Norge informerer. 24 Juristkontakt 6 • 2012 – Arbeidsuka er 16 betalte timer betalt, betalt med 104 kroner timen, forklarer Sæther. Heltidsmedarbeiderne jobbet i fjor i gjennomsnitt 42,9 timer pr. uke, og tjener på det vel 6700 kroner i måneden. – Vi jobber som regel minst femti prosent over det gratis. Mange jobber ganske mye når man har vervet, og det gjelder både saksbehandlingen og det rettspolitiske arbeidet, sier Sæther. Rettssikkerhetsprisen • Prisen er opprettet av Norges Juristforbund og ble første gang utdelt i 2006. • Prisvinnere skal ha utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å: Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde. Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket. Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse. • Tidligere vinnere er Tore Sandberg, Carsten Smith, Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelse, Gatejuristen (Cathrine Moksnes), Trygve Lange-Nielsen og Anders Bratholm. Enorm pågang De mange arbeidstimene skyldes ikke minst at det er enorm stor pågang av saker. – Vi avviser ingen, men det er flere saker vi ville jobbet mer inngående med. Vi er helt presset saksbehandlingsmessig. Har vi ikke mulighet selv, henviser vi dem til andre instanser. Det er en stor utfordring å få til å jobbe rettspolitisk i tillegg til å ta seg av sakene, ikke minst fordi klientene står på døren og ber om hjelp, sier Sæther. – Samtidig ser vi viktigheten av å påvirke rettspolitisk, da vi bedrer situasjonen til mange når vi får gjennomslag for våre standpunkter. JussBuss har derfor et mål om å jobbe så mye rettspolitisk som mulig. – Vi ser fler husleiesaker etter at leiemarkedet i Oslo har blitt veldig presset de senere årene. Utleierne er blitt røffere og setter ugunstigere vilkår for utleier. Vi ser også flere saker med ungdom over 18 og under 26 år med gjeld, og vi ser fler utenlandske insatte i fengsler som lever under separate forhold fra de andre i fengslene, sier hun. – Også de utenlandske fangene skal rehabiliteres tilbake til samfunnet Daglig leder Marit Lomundal Sæther i Juss-Buss frykter at utenlandske fanger skal bli en slags B-fanger. – Også de utenlandske fangene skal rehabiliteres til samfunnet, sier hun. Juss-Busslederen mener det er formålstjenelig å utdanne fanger i norske fengsler, selv om de skal tilbakeføres til et annet land enn Norge. – De bør likevel få undervisning i ting de kan få behov for, som for eksempel engelskundervisning eller fagarbeid, slik at de kan finne en annen levevei når de slippes ut. – Vil fengselsoppholdet da virke avskrekkende på fanger fra fattige land? – Hvis man tenker slik, da gir man jo opp rehabiliteringstanken generelt. Vårt utgangspunkt er at folk ikke ønsker å gå en kriminell levevei. Både tidligere norske kriminelle og tidligere utenlandske kriminelle som fengsles i Norge, må få samme tilgang til verktøy for å leve et liv uten kriminalitet når soninga av fengselsstraffen er over. Det har utenlandske samfunn like stort behov for som det norske samfunnet. Fengselsbesøk er en av mange aktiviteter Juss-Buss arbeider med. Ingen romfolk til Juss-Buss Juss-Buss har ikke mottatt noen henvendelser fra den nye gruppen romfolk i Norge, opplyser rettshjelpstiltaket. – Har dere gitt hjelp til romfolk? – Vi har ikke hatt noen henvendelser ennå. Juss-Buss hadde faktisk en egen sigøynergruppe da de startet opp på 1970-tallet. De jobbet med romfolk, men romfolk som var norske statsborgere. Ennå i vår tid har Gjeld og familierettsgruppa drevet prosjekter med gjeldsforedrag tilpasset den norske romfolk-gruppa. – Men de nye rom, som er kommet fra Romania og Bulgaria? – Det er spørsmål vi vurderer å ta tak i rettspolitisk utover høsten eller til neste år. Ut over de sosialrettslige spørsmålene, har gruppas juridiske problemer ofte falt utenfor Juss-Buss saksområder. Vi vurderer imidlertid fortløpende om dette er et område hvor Juss-Buss har noe å bidra med rettspolitisk som kan bedre gruppas vanskelige situasjon. Juristkontakt 6 • 2012 25 Forhandleren 26 Juristkontakt 6 • 2012 Tidligere NHO-sjef Finn Bergesen d. y er jurist av utdanning, men hans egentlig fag er ifølge ham selv forhandling. Av Henrik Pryser Libell Finn Bergesens lov om forhandling lyder at «forhandlinger tar den tiden som er til disposisjon». – Om du har en uke, eller om du har fem måneder, så tar det den tiden man har. Det blir veldig intenst mot slutten, mange tror det gjøres siste natten, slik er det ikke. Det ligger langt arbeid forut for den siste fasen. I den delen av forhandlingen forsøker du å danne deg en oppfatning om standpunktet: hvorfor de står på det de står på. Mange forhandlinger som møter veggen og ikke lykkes, skyldes at partene ikke var dyktige nok på å kartlegge på forhånd, sier Bergesen til Juristkontakt. – Det er massevis av uformelle samtaler utenom formelle kanaler, forteller Bergesen, om sin erfaring etter en mannsalder som forhandlinger. – Forhandlinger har en spesiell dynamikk som er helt annerledes enn løsningen i en domstol, der dommeren avgjør. Det handler om å snakke seg frem til enighet, sier han. – I forhandlinger finnes det alltid et lite mulighetsvindu. Når du har funnet det må man definere hvilke utfordringer som må løses for at partene krabber gjennom det – Vi måtte sørge for at folk ikke bare oppfattet NHO som menn i dress med smoking og sigar, men som en organisasjon som talte hele næringslivets sak, sier Finn Bergesen. (Foto: Erik Thallaug) samme vinduet. Det handler ikke bare om å klargjøre sitt eget standpunkt. Like viktig er å forstå motpartens standpunkt. Han mener forhandling er et fag og at det er hans egentlige fag, selv om han formelt sett er jurist av utdanning . – Det var vel tilfeldig at jeg ble jurist. Jeg ville jobbe med samfunn og vurderte statsvitenskap, men på 1960-tallet var det et altfor ungt fag. Jussen var etablert, sier Bergesen, som ble utdannet i 1973. Han var ingen typisk jusstudent, ifølge ham selv. – Jeg hadde full jobb ved siden av studiene som nattbefal i militærpolitiet. Vi var flere jusstudenter som jobbet der, sier han. ” Mange av dem som har vært lenge i en sektor, føler det som om de har tatt et valg Fra jusstudiet gikk veien til toppen av NHO via en lang karriere innen fisk, først i staten, så i næringen. Bergesen jobbet ti år i Fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet og siden som generalsekretær i Fiskarlaget. Det var her han begynte med forhandling, men det var ikke planen fra starten. – Jeg søkte fire jobber, og fikk to. Den jeg valgte var i Fiskeridepartementet, og oppgavene innebar implementering av handelsavtalen med EF og begynnelsen på havrettrettsforhandlingene, sier Bergesen. Fiskeri Året var 1973 og Norge hadde akkurat sagt nei til EF. Fiskeridepartementet var et svært økonomisk viktig departement den gang som nå, men dette var i et Norge som ennå ikke hadde begynte å leve av oljepenger. Jobben var inngangsporten til en karriere innen fisk og handel, som siden skulle bringe Bergesen til toppen av NHO. Fra departementet gikk han til stillingen som fiskeriattaché i Washington, men dekket også Ottawa. Deretter returnerte han til departementet som byråsjef for internasjonalt kontor. Forhandling om kvoter var en av hovedoppgavene for kontoret. Russland, Island, Færøyene og EF var blant forhandlingspartene for Norge. Bergesen var forhandlingsleder i EF-og Islandsforhandlingene. Juristen husker han følte tyngden av ansvaret ved å representere Norge. – Jeg var en ung byråsjef, og vi forhandlet om verdier for milliarder av kroner av vesentlig betydning for hele kyst-Norge, erindrer Bergesen. Erfaringen som forhandler staket ut kursen for den unge byråsjefen; – Forhandlinger har preget livet mitt senere. I alle jobber jeg har hatt senere har forhandlinger vært et sentralt element, sier Bergesen. En annen forhandling Fiskeridepartementet stod for var forhandlingen med fiskerinæringen om støtte. Fiskarlaget representerte næringen, og i 1983 gikk Bergesen over til næringen, som generalsekretær i organisasjonen. – Det var en meget sterk organisasjon den gangen, sier Bergesen. Forhandlinger var sentrale også i Fiskarlaget. Det ene var forhandlingen om kvotene, det andre var de årlige forhandlingene med staten om overføringer til næringen. – Jeg og den daværende lederen Einar Hepsøe mente overføringene fra staten på sikt ikke var noen fordel for næringen. På landsmøtet i 1986 la vi frem en langsiktig strategi for Fiskarlaget om å gjøre næringen uavhengig av staten, forteller han, om noe som siden viste seg å bli et vannskille i næringens historie. – Mange var skeptiske, også innen næringen selv. De var redd for at vi sagde av den grenen vi satt på, sier Bergesen i dag; Juristkontakt 6 • 2012 27 – Men det var nødvendig endring. Det førte til en helt fornyet interesse for fisk i investorkretser og iverksatte en ny dynamikk i næringen selv, sier Bergesen. Plutselig ble fisk et tema på Oslo Børs. – Var det ideologi som drev deg til å foreslå endringen? – Nei. Det handler også om frihet fra staten. Staten kunne bruke overføringene til å styre næringen til å fremme sine egne mål, sine distriktspolitiske mål og andre mål, ikke de fiskeripolitiske eller de som satt næringen i sentrum. EU-kamp Et av produktene av fornyelsen av fiskerinæringen ble Norges Sildesalgslag, som Bergesen ble leder for i 1989. – Det var mange framsynte fiskere i sildesalgslaget som hadde langsiktige perspektiver og god forståelse for strategi, sier Bergesen. Han satt som sjef for Sildesalgslaget da EU-kampen kom til Norge for andre gang. Denne gang var han to tiårs forhandlingserfaring klokere - og kunne selv konstatere hvor viktig forhandling er - og hvor lite som skal til for å velte alt. Bergesen var ikke i forhandlingsdelegasjonen, men satt i Brüssel som rådgiver under forhandlingene. – Sildesalglaget hadde ikke noe vedtak for eller mot EU før folkeavstemningen, men jeg vil si at ganske langt frem til avtalen var på plass, var stemningen mest for, sier Bergesen. – Det endret seg da EU-avtalen lå på bordet, inkludert fiskeriavtalen. I sluttfasen måtte Norge bøye av for krav fra irene om rettigheter på blant annet makrell, som ville sluppet inn irske båter på områder der vi ikke ønsket det. Saken var egentlig ikke noen avgjørende sak i seg selv, men førte likevel til at stemningen snudde fullstendig i Sildesalgslaget. – Jeg snakket med både utenriksministeren og fiskeriministeren om dette. Jeg sa: «Dere mister alle fiskerne i vestlandssektoren hvis dere 28 Juristkontakt 6 • 2012 tillater det.» Og det gjorde de. Det var en bitteliten del av makrellfisket, men den hadde en stor effekt, sier Bergesen. – Så et nei kunne blitt et ja i 1994 uten denne klausulen? – Det er ikke for meg å påstå, men det var særdeles uheldig det der. Bergesen tror ikke det finnes noen «fasit» for om en forhandling førte til rett resultat eller ei. – Forhandling er jo et spørsmål om fordeling. Om den er rettferdig eller ei, er umulig å avgjøre objektivt. Rettferdighet er ikke objektiv. Hva du mener er rett og galt, avhenger av hvor du sitter i forhandling. Det er ingen «sanhet» som avgjør om ett type fartøylag skal ha 40% av kvoten, et annet 20. Det er bare hva resultatet blir. Det vil alltid være noen som mener de få for lite, sier Bergesen. ” Jeg var en ung byråsjef og vi forhandlet om verdier for milliarder av kroner I 1995 skiftet Bergesen igjen beite, og denne gang til matvarekonsernet Kavli, men etter en disputt med eierne blant annet om selve styringsmodellen, gikk han selv av i 1998. Det var på dette tidspunkt i historien tilbudet om NHO-sjefsstillingen dukket opp. På dette tidspunkt var Karl Glad NHO-direktør og det var en såkalt hodejeger som kontaktet Bergesen med tilbudet. – Jeg fikk tilbud om mange jobber, og NHO-stillingen var bare en av dem. Spontant sa jeg faktisk nei, sier han; – Jeg var ikke sikker på om jeg ønsket å utsette meg for driten som følger med en slik jobb, sier han. Men etter å ha tenkt etter kom han til at «hvis jeg sier ja, så kommer jeg til å angre på det mange gan- ger hvis jeg sier nei, så angrer jeg på det hele tiden». Dermed ble Bergesen-perioden i NHO-innledet. Snobbe ned NHO – Noe av det jeg er stolt over å ha fått til er at NHO gikk fra å være en medlemsorganisasjon til å bli en sterkere samfunnsaktør. Folk kunne si «NHO, det er næringslivet», som var opptatt av at gjennom NHO skulle næringslivet snakke med en stemme. For å få det til måtte opinionens oppfatning organisasjonen «snobbes noe ned». Bergesen kaller det en alminneliggjøring av oppfatningen. – NHO var ikke den organisasjonen mange oppfattet det som. Det handler ikke om å forandre selve organisasjonen, men oppfatningen av den. Vi måtte sørge for at folk ikke bare oppfattet NHO som menn i dress med smoking og sigar, men som en organisasjon som talte hele næringslivets sak, sier Bergesen. Han tok organisasjonen på en lang reformprosess som varte tre år før alle var enige om det «nye NHO». Slike prosesser er også forhandling. – Forhandling er jo ikke bare mot en motpart, men handler også om å være enig innad, sier Bergsen. NHO må for eksempel før lønnsforhandling med arbeidstakerorganisasjonen å bli enig med alle sine bransjeforeningene, som ofte har ulike interesser. – Hvordan samler man frontene? – Vi møtes i forhandlingsdelegasjonen ukentlig i månedsvis i forveien for å diskutere posisjoner, men også, kanskje vel så viktig, for å bli kjent med hverandre, og forstå hverandres posisjoner, og vite hvorfor vi står der vi er. Det er for at vi skal slåss som én samlet enhet når vi møter motparten. Det er veldig viktig å kunne stole på hverandre når tilbudene kommer og presset øker mot slutten av tidsfristene på en forhandling, sier NHOveteranen. En av hans hardest forhandlinger var den om pensjonsforliket i 2005. I 2005 stod partene i arbeidslivet på tampen av en storstreik over pensjonsrettighetene og AFP-ordningen. Ifølge mediene innkalte statsministeren til hemmelig toppmøte mellom lederen i NHO og LO i de opphetede maidagene, som til slutt endte i forlik. I dag forteller imidlertid daværende NHO-leder Finn Bergesen d.y til Juristkontakt at løsningen var på plass allerede lenge får lønnsforhandlingene - der pensjon var hovedspørsmålet - gikk inn i sin siste fase. – Det var allerede avklart et kompromiss i forveien, forteller han, om hvordan partene ble enig om at AFP ble omdannet fra førtidspensjonering til tilleggspensjon, det såkalte pensjonsforliket. – LO-leder Roald Flåthen, arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen og jeg var alt blitt enige om et kompromiss vi trodde kunne være bærekraftig allerede måneder i forveien, forklarer Bergesen. – Enighet? I hemmelighet? – I blant handler det hele om timing. Løsningen ble presentert i den siste fasen. Frem til da var det min jobb å styre forhandlingene og delegasjonen fra min side i retning av forliket, mens de andre partene siden måtte gjøre det samme på sin side, forklarer Bergesen, og letter på sløret om de sentrale lønnsforhandlingene. Som NHO-leder fra 1998 til 2010 har Bergesen, som er jurist, vært med på elleve lønnsforhandlinger. Pensjonssaken i 2005 var den vanskeligste. – Hadde enigheten blitt kjent før, hadde det blitt sendt ut til underorganisasjonene, det ville kommet masse motforestillinger og enigheten hadde gått i oppløsning, slik at man hadde måttet starte om igjen, sier han, igjen vel vitende om at tid er en nøkkelfaktor i det han kaller «Bergesens lov om forhandlinger». Styrearbeid I dag er han gått av som leder, og har pensjonert seg i det som kan kalles en – PLAN Norge er ekstremt dyktig, kanskje den flinkeste i det internasjonale PLAN-nettverket, sier Finn Bergesen. Her på tur med PLAN til Vietnam tidligere i år. (Foto: Erik Thallaug/PLAN) ” LO-leder Roald Flåthen, arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen og jeg var enige om et kompromiss allerede måneder i forveien «styre-fase». Bergesen har et eget firma som driver rådgivning, og han sitter i mange styrer. Blant annet har han ledet rådet som foretok sammenslåingen og endringene i det nye biodiversitetsuniversitetet på Ås, i det som tidligere var landbrukshøyskolen. Et annet verv han selv er opptatt av er styreformannsvervet i bistandsorganisasjonen PLAN. Organisasjonen driver hjelp til å skaffe barn utdanning og ernæring, og bygger blant annet skole verden over med gaver fra norske faddere. – PLAN Norge er ekstremt dyktig, kanskje den flinkeste i det internasjonale PLAN-nettverket, sier Bergesen, og sier at organisasjonen knapt lar penger gå til spille i administrasjon. – Det har gjort inntrykk å ha sett hvordan PLAN med små midler kan gjøre store endringer der de bistår, for eksempel med noe så enkelt som å få folk til å vaske hendene og ved å bygge enkle latriner, sier Bergesen, som har vært på prosjektbesøk blant annet i Zimbabwe og Vietnam. Han tror utdanning og utvikling av næringsliv er hva u-landene mest trenger for å komme ut av fattigdommen. – Mer av bistanden vår burde gå til å bygge næringsliv i andre land. Bistand i tradisjonell forstand fungerer ofte som vedlikehold av fattigdom, sier Bergesen, og viser til at land som har kommet ut av u-landsfellen er land som har satset på næringslivet, for eksempel Sør-Korea og Kina. De satser også sterkt på utdanning. Oppdraget for PLAN ser han som interessant - men også som en slags samfunnsplikt: – Jeg mener mennesker som har vært sentrale i det offentlige skylder samfunnet å gjøre en humanitær tjeneste. Juristkontakt 6 • 2012 29 Advokatsommer Christian Rydland, Julie Sofie Lerum og Bettina Banoun, Magnus Hellesylt og Jan Fougner (Foto: Annett Aabel) Peder Aas måtte vitne i ”Wiersholm tingrett» om ran av tørrfisk da Wiersholm Summer School gikk av stabelen for sjette gang i august. Av Henrik Pryser Libell – Vi finner grunn til å minne retten på at disse dokumentene først var tilgjengelig fra hjemmesiden ett år etter 30 Juristkontakt 6 • 2012 ranet av Peder Aas sin lastebil, sier jusstudent Ingeborg Kristine Lind. Hun holder innledningsforedraget for prosedyrelaget «Simens Angels», det ene av seks lag under Wiersholm sommerskoles prosedyrekonkurranse. De andre er «The Elbow Pusher», «De Fire Musketerer», «Team Spirit», «Nederlaget» og «The Fantastic Four». Lagene utgjøres av 24 jusstudenter som er silt ut etter en søknadsprosess til å delta på sommerskolen i kontorlokalene til Wiersholm i Vika i Oslo. Søkerne er fra fakultetene i Oslo, Bergen, Tromsø og i år deltar for første gang også jusstudenter fra Høyskolen i Lillehammer. Sommerskolen består av både forelesninger og øvelser. Høydepunktet er fredagens prosedyrefinale, der de seks lagene møtes til dyst i «Wiersholm tingrett». Tre lag representere saksøker, og tre den saksøkte, i en case der trailersjåføren med det velkjente navnet Peder Aas har fått sin tørrfisklast ranet i Sør-Italia på vei til Napoli - mens han kjørte på oppdrag for «Transportkongen». skolen ” Vi har stort fokus på talenter for mulig rekruttering Marte Høvde og Aleksandra Segelstad, fra henholdsvis studiet i Bergen og Oslo, liker at sommerskolen ved advokatfirmaet Wiersholm byr på langt mer praksis enn det teoretiske studiet. Ifølge Simenstad er sommerskolen advokatfirmaets viktigste rekrutteringskilde. Det er sjette gang skolen arrangeres. Mer praktisk dommere i «Wiersholm tingrett», og skal avgjøre hvilket lag som har klarer seg best i prosedyrekonkurransen. – Et stort apparat med partnere, advokater og stabsansatte bidrar til at arrangementet fungerer knirkefritt både faglig og sosialt gjennom hele uken, sier HR-sjef Hilde Simenstad i Wiersholm til Juristkontakt. – Vi har i likhet med mange andre arbeidsgivere stort fokus på talenter for mulig rekruttering når de er ferdige med masterstudiet, sier hun. Aleksandra Segelstad, fra «Nederlaget», studerer til daglig i Oslo. Marte Høvde fra «De Fire Musketerer» studerer i Bergen. – Jeg har hørt mye godt om denne sommerskolen fra andre, derfor søkte jeg, sier Høvde. – Den har så mye mer praktisk perspektiv enn studiet. Vi øves både i forhandlingstaktikk og i prosedyre. Det er det lite av på studiet. Her er det mye mer samarbeid og fokus på å lære underveis, sier Segelstad. – En ting er å lese det i boken, noe annet er å legge det frem i retten. Utredningssjef i forsikringsfirmaet Lars Holm stiller også som vitne i retten, alle spilt av Wiersholms egne advokater. «Peder Aas» stiller i rutete skjorte og caps, mens lagene og dommerne stiller i rettssalssort. En humring går gjennom den velkledde salen av jusstudenter når «Peder» forteller at han har vært i sjåførbransjen siden han var 16 år. Semantix tolk Dugnadsskole www.semantix.no Partnerne Magnus Hellesylt, Jan Fougner og Bettina Banoun er for dagen • Profesjonelle medarbeidere • Tolker fra Norsk Tolkeregister • Ring 02510 — alltid åpent M121-0010 Semantix tolk_no.indd 1 2012-07-04 15:47:54 Juristkontakt 6 • 2012 31 Ny vergemålslov i 2013 – store endringer for overformynderne Frykter flere søksmål når staten tar advokatene ut av Overformynderiet Neste år trer den nye vergemålsloven i kraft. Da tar staten over Overformynderiet, og de profesjonelle advokatene skyves ut til f ordel for en ny type verger. Målet er et likt tilbud landet over, men resultatet kan bli dårlig rettsikkerhet og flere søksmål, frykter overformynderen i Bergen, Marianne Karlsen. Av Henrik Pryser Libell 32 Juristkontakt 6 • 2012 Neste sommer forsvinner ordet «umyndiggjøring» fra loven. Overformynderiet overføres fra kommunene til Fylkesmannen. Det blir enklere å utnevne verger og enklere å «delvis umyndigjøres» enn i dag. Domstolene får i tillegg en sterkere og mer aktiv rolle. Dette er noen av følgene når den nye loven om vergemål endelig trer i kraft 1. juli 2013. Loven ble vedtatt i 2010, etter at et lovutvalg kom med det første utkastet i 2004 . – Det er på høy tid at vi får en ny lov, sier overformynderen i Bergen kommune, Marianne Karlsen, til Juristkontakt. Den forrige loven er fra 1898 Lov om umyndiggjøring - og 1927 Lov om vergemål. Marianne Karlsen har vært overformynder i Bergen i ti år. Hun er utdannet jurist, slik de fleste overformynderne er, og hun har vært med i deler av planlegging av en ny vergemålslov. Neste år blir hun og hennes kolleger ansatte hos Fylkesmannen i stedet for Bergen kommune. Tidligere gikk klager på saker hos Overformynderen til Fylkesmannen. Nå vil klagen på saker gå til den nyopprettede sentrale vergemålsmyndighet, som legges til Hamar. Dette er en av mange endringer. – Den nye loven har mange fordeler. Men den har også ulemper. Det er flere endringer jeg ikke tror blir til det bedre, sier Karlsen. Hun peker spesielt på bruken av lekfolks «verger» til enhver situasjon. I dag brukes nemlig ofte advokater til vergesakene. Etter en ny lov kan lekfolk bli utnevnt til verger, på samme måte som lekfolk kan bli meklere i konfliktråd. En verge er en person som settes til å ta juridiske eller økonomiske, og etter ny lov av og til også personlige valg, på vegne av vedkommende de er verge for. Begrepet «umyndig» omfatter i dag de som er under 18 år og de som er umyndiggjort av retten. I tillegg er den største gruppen i dag de som er underlagt «hjelpevergemål» og som i utgangs- ” Innføringen av en vergegruppe som utelukkende skal bestå av lekfolk, er etter mitt syn en fare for rettssikkerheten liggende og at rettigheter går tapt fordi vedkommende ikke svarer på post. – En gang måtte vi oppnevne hjelpeverge for en person fordi vedkommende ikke ville signere på søknad om uførepensjon, noe som var helt nødvendig for personens økonomi, sier hun. Domstolen mer aktiv punktet har sin rettslige handleevne i behold. – Innføringen av en «vergegruppe» som utelukkende skal bestå av lekfolk, er etter mitt syn en fare for rettssikkerheten snarere enn en forbedring av dette. Vi opererer med vanskelige juridiske problemstillinger i mange saker, og det er viktig å håndtere disse riktig slik at resultatet blir riktig for den enkelte som vi skal ivareta. Konsekvensene kan ellers lett bli en rekke søksmål mot staten på grunn av feil begått av vergen, sier Karlsen. Mange grupper Disse nye vergene skal kunne settes inn i tilfelle der folk trenger en «hjelper» eller helt eller delvis fratas rettshandleevnen. I Bergen alene utgjør den gruppen som er under vergemål, samt de som er under hjelpevergemål, til enhver tid rundt 3000 personer og i Hordaland fylke opp til 6000. Det er ikke bare barn under 18 år med store formuer, slik en ofte tenker på med ordet overformynder. Det gjelder også blant annet eldre demente, voksne manisk depressive, folk med spillegalskap og psykisk utviklingshemmede. Mange av disse sitter på formuer, slik for eksempel mange gamle sitter på et hus eller eiendom, eller de kan ta opp gjeld for å finansiere spillegalskap. – Vi har også grupper med personer som oppholder seg på institusjoner hvor de er innlagt ved tvang eller frivillig, og hvor de ikke er i stand til å sørge for sin økonomi, noen ganger på grunn av sinnslidelse og vrangforestillinger, forklarer Karlsen. En problemstilling her kan være at husleie ikke betales, at regninger blir Etter ny lov kan fylkesmannen oppnevne verger for de som helt eller delvis fratas sin rettslige handleevne, men domstolene må beslutte at det skal oppnevnes verger for den gruppen som blir helt eller delvis fratatt sin rettslige handleevne. – Vergesystemet i ny lov er i utgangspunktet en forbedring, men det er etter mitt syn for unyansert på mange områder. Det tar ikke høyde for behovet for skille mellom de helt enkle sakene og mer kompliserte forhold, mener Karlsen. Hun mener loven burde skilt mellom saker der lekfolk og nær familie er aktuelle som verger og saker der advokater bør oppnevnes. Den nye loven legger ikke opp til et slikt skille mellom hvem som bør benyttes som verger. – Dette er etter mitt syn en svakhet ved lovendringen. Konsekvensen kan bli et økt antall saksanlegg mot staten, mener Karlsen. I sine ti år som overformynder i Bergen har hun hatt en lang rekke saker der hennes kontor har brukt advokat til å ta beslutninger på vegne av de umyndige. – Advokatbruken har helt sikkert avverget en del erstatningssaker mot kommunen. En konsekvens av at advokatene nå er tatt ut av alle saker, også de kompliserte, er nok flere søksmål mot kommunene i fremtiden, tror hun. – Lovgivers intensjon er god. Det er å sørge for at det finnes gode verger i kommuner der det ikke er nok kompetanse fra før, og i rene timer hyret inn vil det nok bli billigere enn advokater, selv om advokatene er på offentlige salærer. Juristkontakt 6 • 2012 33 Men hun mener innsparingen kan blir borte i erstatningene og søksmålene som kan komme, og er bestemt på at loven i stedet burde skilt på «enkle» tilfeller og kompliserte. Jurister trengs – Har du eksempler på problemstillinger lekfolk ikke kan avgjøre like godt som jurister? – Vi har mange. Blant annet en sak der et barn hadde arvet midler av besteforeldrene og som ville hindre at hvis hun døde skulle alt gå til hennes mor og ikke noe til faren. Egentlig er det opp til Kongen i Statsråd å godkjenne et testament fra en under 18 år, men slike saker er ofte delegert til Justisdepartementet. Arveloven angir fremgangsmåten for dette og saken gikk via en advokat som ble oppnevnt av overformynderiet. Advokaten utredet saken nøye, og hadde blant annet samtale med den umyndige jenta og sikret seg at hun ikke var påvirket av verken mor eller andre parter. Det er ikke sikkert en lekmann ville tenkt på dette påvirkningsforholdet når vergen skulle ta valg, - og det kunne gi grunnlag for klager på saken eller søksmål i etterkant, sier Karlsen. Hun ser også for seg muligheten for problemer som kan oppstå når en av flere barn til en eldre person som er senil blir utnevnt som verge. – Selv om de andre barna ved oppnevningen var enige i dette, kan det etter noe tid bli spørsmål om pen- gene blir forvaltet rett. Blir noen forfordelt med hensyn på gaver? Tar vedkommende ut midler til seg selv også? Vi har flere saker hvor dette har vist seg å være tilfelle, og hvor vi har oppnevnt en advokat blant annet for å se nærmere på saken i forhold til tilbakebetaling, og annet. – En lekmann har etter mitt syn ikke de samme forutsetningene som en advokat til å «rydde opp» og sørge for at de riktige grep her blir tatt. Gaver som gis til noen av barna og ikke til andre kan utgjøre en så stor forskjell at det representerer «forskudd på arv». Tar man ikke høyde for alle disse problemstillingene underveis kan det lett føre til søksmål mellom søsken i ettertid når arven skal fordeles. Mellomkategorier av umyndig Andre eksempler på forhold advokater ofte tar høyde for - og som lekfolk lett glemmer - er tilfeller som odelsrett og frafallelse av arv og vergens habilitet, arvetvister hvor en eldre eller en mindreårig er en av arvingene, nabotvister og frafall av heftelser i eiendom og adopsjon. Slike saker er som regel ikke så kurante - og de krever spesialister, forklarer Karlsen. – Jo flere advokater tidlig i fasen på de kompliserte saken, jo færre rettssaker siden, sier Karlsen til Juristkontakt. Imidlertid understreker Marianne Karlsen at loven er full av forbedringer. Den viktigste av disse er at det blir mulig å skille mellom umyndiggjort og de som er underlagt hjelpevergemål. Ny vergemålslov innfører mellomordninger her. I gammel lov er det enten umyndiggjøring eller ingenting. – Ny lov gjør det mulig å nyansere. I virkeligheten er det slik at mange av dem som er underlagt hjelpevergemål, og således skal ha sin rettslige handleevne i behold, i realiteten er sterkt senile, demente, funksjonshemmede, psykiatriske tilfelle og lignende som ikke er i stand til å samtykke eller uttale seg. Men de umyndiggjøres ikke ofte fordi familien synes det blir for stigmatiserende for dem, mener Karlsen. I ny lov vil domstolene kunne frata vedkommende den rettslige handleevnen helt eller delvis, og man benevner det ikke som umyndiggjort men kun at personen er underlagt vergemål. Retten vil kunne beslutte delvis fratagelse for en viss tid, eller for et bestemt område. En person med spillegalskap kan fratas rett til å ta opp forbrukslån, men kan fortsatt inngå avtaler om å kjøpe bil, for eksempel, sier hun. – Eller en person arver en del av en bedrift, og personen har spillegalskap, hvilket gjør at hun kan bruke sin del av bedriften til spill og dermed sette hele bedriften over styr. Med ny lov kan man gå til retten og be om at denne personen frasies retten ti å bruke sin andel, forklarer Karlsen. Fremtidsfullmakter En annen forbedring i Karlsen øyne er muligheten for alle til å inngå en slags «fremtidsfullmakt». I den fullmakten gir man tillatelse til at den og den navngitte personen være verge hvis noe skulle skje som gjør at man trenger slik verge. Dessuten får mindreårige nå medbestemmelse i saker vedrørende dem selv på det økonomiske området fra de er 12 år og ikke 15. Og samboere får nå like retter som ektefeller. 34 Juristkontakt 6 • 2012 Imidlertid er Karlsen bekymret for en endring når det gjelder pengene Overformynderen forvalter. I 2013 blir nemlig «småkommunenes» løsning for pengeforvaltning gjeldende for alle også for storbyene. Karlsen mener det burde vært omvendt. Storbyene har en modell for forvaltning av overformynderimidlene der alles midler samles i en felles forvaltning under det enkelte overformynderi og så hentes avkastningen ut og tillegges den enkeltes innestående midler hos overformynderiet. I småkommuner er det motsatt. Der er det privat kontoforvaltning. Nå blir privat forvaltning normen for alle overformynderiene. Resultatet, slik Karlsen ser det, vil bli lavere avkastning for hver person og dessuten mer byråkrati til å forvalte alle disse enkelkontoene. Enorm vekst i beløpene Feltet overformynderen forvalter blir stadig større og viktigere, etterhvert som antallet saker hos Overformynderiet øker – og ikke minst verdiene som forvaltes. – Antall saker har økt med ti prosent i året, dokumentert. Tilsammen har det vært en dobling av antall saker i min tid som overformynder, som snart er 12 år, forteller Marianne Karlsen til Juristkontakt. Samtidig har veksten i midler til forvaltning vært enorm. I 2002 forvaltet Overformynderiet i Bergen 506 millioner kroner. I 2011 var tallet økt til 1, 3 milliarder kroner. ” I 2002 forvaltet Overformynderiet i Bergen 506 millioner kroner. I 2011 var tallet økt til 1,3 milliarder kroner Karlsen mener denne veksten blant annet skyldes velferdsøkning, økningen i boligpriser og økt levealder. – De eldre eier for eksempel hus når de blir senile og må flytte til sykeog aldershjem. Disse husene har steget mye i verdi og når huset selges blir midlene overført til Overformynderiets forvaltning, selvsagt på den enkelte eldre sitt eget navn. Noen har fremhevet at vi ser eldrebølgen allerede nå, slik at flere lever lengre selv om deres sinnstilstand og hukommelse ikke lenger er intakt, sier hun. – Flere umyndige barn som har pengene underlagt Overformynderiet har fått flere midler som følge av store gaver fra foreldre og besteforeldre. Det er blitt mye mer penger i det norske samfunn og det ser nok vi resultatet av. Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg inviterer til artikkelkonkurranse i forbindelse med utvalgets arbeid med nytt rettssikkerhetsprogram. Tema for artikkelen kan være konsekvenser ved den økende detaljreguleringen i samfunnet, om individenes rettsstilling svekkes som en konsekvens av styrkingen av fellesskapets interesser, og om individets integritet og frihet må beskyttes gjennom lovgivning for å bevare grunnleggende rettsstatsidealer. Artikkelen er ment å belyse rettstatens dilemmaer når rettssikkerheten skal ivaretas og utvikles, og vil inngå i utvalgets arbeid med nytt rettssikkerhetsprogram. Alle innsendte artikler vil bli vurdert av et bredt sammensatt panel. De tre beste artiklene vil bli belønnet med henholdsvis kroner 25.000,-, 10. 000,- og 10.000,-. Juryen vil kunne foreslå en annen fordeling innen den gitte ramme avhengig av bidragenes kvalitet. Frist for innsendelse: 1. oktober 2012. Artikkelens lengde bør ikke være over 15 A4-sider. Artikkelen sendes til: post@advokatforeningen.no. Bidraget må merkes tydelig med forfatters navn, telefonnummer, e-postadresse og postadresse. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til: Advokatforeningen ved rådgiver Stian Oen på e-post: sto@advokatforeningen.no eller telefon 22 03 51 06 Juristkontakt 6 • 2012 35 Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Tromsø Susann Funderud Skogvang – Private fiskerettigheter stopper ikke ved marbakken Doktoravhandlingen «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» drøfter hva som skal til for at det kan anerkjennes private fiskerettigheter i saltvann. Susann Funderud Skogvang forsvarte den 1. juni 2012 doktoravhandlingen «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» for graden PhD i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. I avhandlingen drøftes hva som skal til for at det kan anerkjennes private fiskerettigheter i saltvann. Hovedregelen er at retten til saltvannsfiske er fritt for alle som en allemannsrett. I denne undersøkelsen har imidlertid Skogvang sett på unntakene fra denne regelen. Det problematiseres om faktisk fiske kan ha vært utøvet på en slik måte at det har dannet grunnlag for private rettigheter. Hva er i så fall det rettslige grunnlaget for slike rettigheter? Kan man benytte rettsinstitutter som alders tids bruk og lokal sedvanerett, gjennom analogier fra erverv av rettigheter på land? Disse spørsmål drøftes i doktoravhandlingen. For det første drøftes grunnlaget for rett til fiske basert på eiendomsrett til grunn på land, såkalte strandfiskerettigheter. For det andre drøftes grunnlag for fiskerettigheter basert på fiske i fjorder og helt kystnære farvann, såkalte hjemmefiskerettigheter. Dette rettsområdet er lite problematisert og analysert tidligere. Spørsmålet er ikke regulert i lov. Undersøkelsen bygger derfor på en analyse av rettspraksis, juridisk litteratur, sedva- 36 Juristkontakt 6 • 2012 betydning for spørsmål om plassering av oppdrettsanlegg, fortrinnsrett til fiskeplasser og fortrinnsrett til kvoter. Avhandlingen tar ikke sikte på å kartlegge hvor slike fiskerettigheter eksisterer. Gjennomgangen til Skogvang viser imidlertid at det er behov for en klargjøring vedrørende lokaliseringen av fiskerettighetene og hvilket rettslig vern slike rettigheter har mot inngrep. Det kan være grunn til å lovfeste retten til kartlegging av saltvannsfiskerettigheter. En lovfestet rett til kartlegging må imidlertid gjelde for hele Norge, ikke bare i de sjøsamiske områdene. – Min doktoravhandling vil være viktig i dette kartleggingsarbeidet. Det er et analyseverktøy som kan benyttes i ethvert område hvor det påstås å eksistere private fiskerettigheter, avslutter Skogvang. ner og rettsoppfatninger. I tillegg belyses viktige prinsippers betydning på området. Dette gjelder særlig nærhetsprinsippet og avhengighetsprinsippet. – Det materialet som er gjennomgått viser at det gjennom alle tider har eksistert ulike private fiskerettigheter, særlig i fjordene og de helt kystnære farvannene, sier Skogvang. – Også det omfattende arbeidet som ble gjort i forbindelse med Fiskerigrensesaken mot Storbritannia i 1951 viser at Norge har anerkjent og dokumentert eksistensen av private fiskerettigheter. Det har altså til alle tider og fram til i dag i norsk rett vært vesentlige modifiseringer i hovedregelen om fritt fiske og fiske som allemannsrett. Dette kan eksempelvis få Susann Funderud Skogvang fra Manndalen i Kåfjord kommune er født 16. juli 1975. Hun er cand.jur. fra UiT våren 2000. Foruten erfaring fra undervisning og forskning ved Det juridiske fakultet i Tromsø har Skogvang praksis som advokat, utreder i Høyesterett og sekretær for Ekspertgruppen for utarbeidelse av Nordisk samekonvensjon. Hun var medlem av Kystfiskeutvalget for Finnmark og er forfatter av boken Samerett samt flere artikler i same- og fiskerirettslige spørsmål. Hun er også styreleder i Riddu Riddu Festivála AS. Skogvang er i dag ansatt som førsteamanuensis på Det juridiske fakultet i Tromsø. Universitetet i Oslo Camilla Lied Etterlyser tettare samarbeid rundt «gatas folk» Ein ny rapport viser at det er stort behov for gatejuristar som spesialiserer seg på rettshjelp for rusavhengige på gata. Samtidig dekker tilbodet berre ein liten del av dei samansette problema som pregar livet til desse menneska. høgde og lav terskel. I fylgje Lied meir enn antydar forskningsmaterialet hennar at menneska i målgruppa truleg ikkje ville fått rettshjelp nokon annan stad, om det ikkje var for gatejurist-tiltaket. Bustad, gjeld og helse Dei fleste av sakene til Gatejuristen i Oslo kjem inn under helse- og sosialområdet. Sakene er gjerne knytta til bustad, gjeld og helse. – Sakene er gjerne ikkje så kompliserte, men dei har gjerne stor velferdsmessig betyding for den enkelte klient, fortel ho. Av Jorunn Kanestrøm (UiO) I si doktorgradsavhandling «Irriterende til stede. Om gatejuristar i Oslo og København» har Camilla Lied evaluert gatejuristordningane i Noreg og Danmark sine hovudstadar. Det er fyrste gong eit slikt forskingsarbeid blir gjort på denne typen rettshjelparbeid, fortel forskaren. Evalueringa bygger på feltarbeid, studier av dokument og intervju med brukarane, juristane, dei frivillige og andre relevante aktørar, mellom anna Juss-Buss og Rusmiddeletaten i Oslo. Breispektra hjelp – Etter mitt syn vil ei større grad av samlokalisering og samarbeid mellom hjelpetiltak, som saman kan gje breispektra hjelp over ein lav terskel, være av det gode. Om ein ikkje allereie kan gje eit slikt tilbod innanfor gatejuristtilbodet, bør dialogen mellom hjelpetiltaka være nær, og det bør være lett for brukarane å kome seg frå eit hjelpetiltak til eit anna, oppsummerar Lied. Brukarane i fokus Brukarperspektivet har vore sentralt i forskinga hennar. For å få fram ei fyldig skildring av korleis målgruppa opplever gatejurist- tilbodet, har Lied Lampespørsmålet mellom anna intervjua ti av Gatejuristen i Oslo sine klientar og 86 personar i målgruppa. – Brukarane av Gatejuristen må etter mitt syn ha eit sentralt fokus når ein skal studera gatejussen sine eigenskapar og mogelegheiter. Å studere korleis rettshjelparane sjølve ser på sitt arbeid, får liten interesseverdi om vi ikkje får med perspektivet til dei som mottar rettshjelp. Eit mørkt hjørne Gatejuristar arbeider i eit «mørkt hjørne», der store og samansette problem er overrepresentert, fortel Lied. Målgruppa for gatejuristane er gjerne dei som fell mellom alle stolar, og som har eit stort behov for langvarig og tolmodig bistand med god tak- I avhandlinga diskuterer Lied om Gatejuristen i Oslo i større grad bør innlemma nødvendig praktisk hjelp i arbeidet dei gjer for gatas folk. Eit eksempel er ein situasjon der klienten sit i mørke i leiligheita som Gatejuristen har hjelpt han med å få. Kanskje fordi han ikkje veit korleis lampen han har fått pengar til eller hjelp til å kjøpa skal monterast. Gadejuristen i København yt slik hjelp, mens gatejuristane i Oslo gjerne heller viser klientane til ein annan instans. – Intervjua med brukarane og hjelpeapparatet syner at gatejuristtiltaka bør ha ein terskel i sitt arbeid som er så lav at nærleiken til brukarane blir stor. Dette inneber også at ein går litt lenger i arbeidet enn å berre fokusera på det juridiske. Det kan innebære å hjelpe til med å henge opp lampen, fortel Lied. Dei gode historiene Lieds materiale dokumenterer at ein gatejurist kan gjere ein forskjell, av og Juristkontakt 6 • 2012 37 Doktorgrader til berre ved å være til stades. I intervjusamtalar med Gatejuristen der Lied spurde om kva som hadde skjedd når Gatejuristen hadde lukkast, viser det seg at solskinhistoriene kjem når Gatejuristen har vore fleksible, «gått litt lenger» og har klart å ta tak i fleire problemstillingar på same tid. forhold til det offentlege, og at det er vanskeleg å få i gang endringar i forhold til situasjonen generelt for målgruppa. Menneske i botnsjiktet i samfunnet manglar goder, og dette er vanskeleg for retten å avhjelpa, slik gjeldande rett framstår i dag, fortel forskaren. Ho viser til klienten «Jorunn» si oppleving av møtet med det offentlege og hjelpeapparatet som eit overgrep, som «Jorunn» kallar voldtekt av liv. Liknande kritikkar av hjelpeapparatet kjem hyppig til syne i Lieds materiale Rettshjelpsbegrepet på strekk Frustrasjonen – Dette er også eit ressursspørsmål. Det kan sjå ut til at gatejuristtiltak med begrensa ressursar bør ha hovedtyngda at innsatsen sin på rettshjelparbeidet. Men samtidig er det naudsynt å legge rettshjelpbegrepet på strekk for at det skal fungere for gatas folk. Alternative ressursnettverk, sosialarbeidarrollene, psykologtilbodet og mødregruppetiltak som Gadejuristen i København innlemmer i sitt hjelpetilbod, ser ut til å ha stor betyding for velferda til dei rusavhengige som lever på gata. Å få slike tilbod lokalisert til ein stad kan være positivt for brukarane. – Det treng ikkje være fysisk samlokalisering, men det er viktig å sikre ein nær dialog mellom tiltaka så ikkje klientane forsvinn på vegen mellom tiltaka. – Eg hadde før ein ganske stor tillit til det offentlege hjelpeapparatet. Det har eg fortsatt, men synet mitt har nok blitt meir nyansert etter samtalane eg har hatt med Gatejuristens klientar og andre i målgruppa, fortel Lied. Camilla Lied disputerte for graden ph.d. ved Det juridiske fakultet, UiO, over avhandlingen «Irriterende tilstede. Om gatejuristar i Oslo og København» 3. mars 2011. Norskproduserte og spesialtilpassede Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Maktesløyse Eit viktig spørsmål i avhandlinga er korleis gatejuristar kan fungera som mellommenn og kulturtolkar mellom «gatas folk» og offentleg forvalting. – Det å være eit talerøyr for tungt rusavhengige og arbeide for deira rettstryggleik er ei utfordring som krev stor arbeidsinnsats, kunnskap, optimisme og samarbeid mellom mange instansar. Gatejuristane fortel ofte at dei kjenner seg makteslause i Kr. 4 000,eks. mva. og frakt AS annonse.86x86.pallan.indd 1 38 Juristkontakt 6 • 2012 Trøa, 6493 Lyngstad Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01 E-post: ernastorvik@gmail.com Web: www.pallansom.no 16.08.12 10.39 Bokanmeldelse Birgitte Langset Storvik: Straffegjennomføring etter lov av 18.mai 2001 nr 21, 2.utgave Dette er 2. utgave av boken, og den er oppdatert i henhold til endringer i loven, forskriftene, retningslinjer og rundskriv. I tillegg til relevant rettspraksis og uttalelser fra sivilombudsmannen. Boken dokumenterer de til dels kompliserte vurderinger kriminalomsorgen må foreta i grensen mellom effektiv straffegjennomføring og personvern. Anmeldt av Øystein Skogrand Boken illustrerer at straffegjennomføringsrett er strafferett innenfor forvaltningsrettslige rammer. Straffegjennomføringsloven, forskrifter og retningslinjene er de primære rettskilder. Storvik påpeker under forvaltningspraksis et ønske om å systematisere praksis slik at den blir mer ensartet i alle fengsler og regioner (og departement). Interessant er også å se de ulike hensyn som skal tillegges vekt under saksbehandlingen, bla den alminnelige rettsoppfatningen og formålet med straffen. Mao skal hensynene tillegges vekt både under straffeutmålingen og under gjennomføringen av straffen. Boken behandler det brede spekter av gjennomføringsformer kriminalomsorgen har til rådighet, fra fengsel med særlig høyt sikkerhetsnivå til hjemmesoning. Hovedregelen er at soningen skal starte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, i motsetning til eks Danmark hvor innsettelse som hovedregel skjer i fengsel med lavt sikkerhetsnivå. Grunntanken er et progresjonsprinsipp som innebærer at innsatte starter i fengsel med høyt sikkerhetsnivå og «utsluses» via åpnere form for soning til løslatelse. Forfatteren presenterer de ulike hjemler for bruk av kontrolltiltak og de nærmere vilkår. Dette gjelder både for besøkende og innsatte. Lovgiver har her gitt kriminalomsorgen en omfattende adgang til kontroll som begrunnes i bla bekjempelse av narkotikabruk i fengslene. Adgangen til brevveksling, besøk og telefonering er viktige elementer i innsatte rehabiliteringsprosess. Her gjennomgås kriminalomsorgen hjemler for kontrolltiltak. Kapasitetshensyn begrenser adgangen til individuelle vurderinger av behovene for kontroll. Dette betyr bla at alle telefoner fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå avlyttes uansett hva domfelte soner for. Permisjoner er viktige virkemidler i domfeltes rehabiliteringsprosess. Fremstillingen viser den kompliserte sviktfarevurderingen som kriminalomsorgen må foreta i en rekke saker. Naturlig nok vies prøveløslatelsesinstituttet mye oppmerksomhet av forfatteren. Reglene om prøveløslatelse er skjerpet inn og forvaltningspraksis viser i dag at det ikke ligger noen automatikk å bli løslatt på 2/3 tid. Storvik fremhever Europarådets torturovervåkingskomité kritikk mot Norge flere ganger for bruk av restrik- sjoner i form av brev- og besøksforbud, bruken av politiarrest og at kvaliteten av varetektsoppholdet. Kriminalomsorgen har fulgt opp komiteens anbefalinger. Både reglene for forvaring, samfunnsstraff og soningsutsettelse gis en grundig behandling i boken. Boken er i første rekke en lærebok for aspirantene ved Fengselsskolen. Straffegjennomføringsretten har så langt vært viet liten interesse i det juridiske fagmiljøet. Men boken bør vekke juridisk interesse hos advokater, dommere og andre som arbeider med strafferett. Boken er den eneste i Norge som fremstiller reglene i straffegjennomføringsretten på en grundig måte. Boken er skrevet av en praktiker med inngående kunnskap om forvaltningspraksis og de utfordringer som ligger i å praktisere en fullmaktslov med tilhørende regelverk hvor vedtakene er svært skjønnspreget. Forfatteren har løst de pedagogiske utfordringer på en meget god måte. Hun illustrerer problemstillingene med praktiske eksempler. Selv om dette er en lærebok, er den tankevekkende, og bør motivere for dypdykk i straffegjennomføringsretten. Juristkontakt 6 • 2012 39 Min arbeidsplass Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. Barnerettens eget domstolvesen Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker fatter blant annet vedtak om omsorgsovertakelse av barn, og det fastsettes samvær i slike saker. Av Henrik Pryser Libell Fylkesnemndene kan fatte vedtak om fratakelse av foreldreansvar og gi samtykke til adopsjon i foreldrenes sted. Nemndene kan også fatte vedtak om tvangsplassering av barn med alvorlige adferdsvansker. Det er klageorgan 40 i forhold til visse midlertidige vedtak som barneverntjenesten og NAV sosialtjenesten fatter. I forhold til voksne kan fylkesnemnda fatte vedtak om tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige. Det kan bestemmes at gravide rusmiddelavhengige skal være på institusjon inntil barnet er født. Fylkesnemnda i Oslo og Akershus har myndighet til å fatte tvangsvedtak i forhold til smittebærere av alvorlige sykdommer. Vedtak om bruk av tvang overfor psykisk utviklingshemmede kan påklages til fylkesnemnda. – Det eneste som skiller prosessen i nemndene fra alminnelige domstoler er at vi ikke har kapper, sier jurist og daglig leder av fylkesnemnda i Bergen, Torstein Røed. Fylkesnemndas vedtak skal begrunnes og skrives som om de var dommer. Nemndas saker starter med saksanlegg utarbeidet av det offentlige. Private parter får oppnevnt advokat på det offentliges bekostning. Fylkesnemndas vedtak fattes etter at partene har vært hørt i et rettssalsliknende rom, og etter bevisførsel som foregår på samme måte som reglene i tvisteloven gir anvisning på i sivile saker for domstolene, forklarer han. Røed er på en måte nemndas «sorenskriver». Han forklarer nemndas rolle slik; Fylkesnemnda er et spesialistorgan som fatter tvangsvedtak, hovedsaklig Fra venstre Ivar Eilertsen, Bjørg Longva Todnem, Ove Veum, Reidunn Magnussen, Torstein Røed og Kirsti Strømstad. Juristkontakt 6 • 2012 med basis i barnevernloven, men også etter ny lov om kommunale helse-og omsorgstjenester og lov om smittevern. Vel 90 prosent av sakene er saker basert på barnevernsloven, både i Hordaland og på landsbasis. Til sammen er det tolv fylkesnemnder i Norge. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, Hordaland og Sogn og Fjordane er i Bergen. Sakene i Hordaland avvikles i nemndas lokaler i Bergen, mens saken i Sogn og Fjordane avvikles i Sogn og Fjordane fylke. Møtelokalene er innredet på samme måte som en rettssal. – I dag skal jeg for eksempel til Førde for å lede en 4-12-sak, en omsorgsovertakelsessak, som skal settes der, forklarer Røed. Ulik bakgrunn Alle juristene i fylkesnemnda har tittelen nemndsleder. Nemndsleder foretar saksforberedelse, administrerer forhandlingsmøtet og skriver vedtaket. Nemndsleder er også med og fatter ” Vi hadde nylig en sak med en baby på fire måneder, der det ble konstatert ti ulike brudd på skjelettet avgjørelsen, sammen med en oppnevnt fagkyndig - ofte psykolog - og ett alminnelig medlem. Fagkyndige oppnevnes fra utvalg som departementet har opprettet. Alminnelige medlemmer blir trukket fra utvalg med utgangpunkt i domstolenes meddomsutvalg. – Sakene varer som regel to eller tre dager, forklarer jurist Reidunn Magnussen, som er en av åtte nemndsledere i Bergen. Til sammen er det ca 70 jurister, i hele nemndsystemet. Forut for sin tid i fylkesnemnda var Magnussen blant annet privatpraktiserende advokat. Bjørg Longva Todnem, som i tillegg til Magnussen, har vært i nemnda siden Ønsker du å fortelle om din arbeidsplass? Kontakt omg@jus.no Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker i Hordaland og Sogn Fjordane • Statlig organ som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling. Administrativt underlagt • Sentralenheten for fylkesnemndene under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Fylkesnemndas vedtak kan overprøves av domstolene. 12 nemnder i Norge. • Fatter tvangsvedtak i medhold av lov om barneverntjenester, samt vedtak om tvangsinnleggelse av voksne rusmiddelavhengige, herunder gravide rusmiddelavhengige. 1993, har tidligere bl.a. jobbet i sosialdepartementet, i administrasjonen på UiB og som advokat. – Jobben i nemnda er allsidig. Det er det jeg liker med den, sier Todnem. Ivar Eilertsen er også en av de som har jobbet på kontoret lengst - han kom fra stillingen som attføringsdirektør i Arbeidsdirektoratet i Oslo, og har tidligere også vært sosialsjef i Bergen kommune. Ove Veum har blant annet bakgrunn som advokat og politijurist og Kirsti Strømstad har bakgrunn fra Kommuneadvokaten, Fiskeridirektoratet og som advokat. – Det finnes ingen «klassisk» bakgrunn for de som jobber her, sier Eilertsen og Magnussen. Det eneste nemndslederne har felles er at alle har vært dommerfullmektiger, og at de oppfyller de formelle kravene til dommere. Adferdssaker Juristene forklarer at de fleste sakene som behandles er barnevernsaker. Disse kan deles inn i adferdssaker og Juristkontakt 6 • 2012 41 ” Jeg blir ennå sterkt engasjert i hver enkelt sak Kirsti Strømstad er saksbehandler i fylkesnemnden. eller barnehager som merker seg ekstremt dårlig kontakt mellom mor og barn, barn som kommer ustelt i barnehagen, barn som fast kommer for sent, foreldre som er ruset når de henter eller leverer eller tar ut barn av barnehage eller skole over lang tid uten å si fra. Også naboer og slektninger kan varsle, forklarer Veum. I de mer «klare» sakene er det snakk om vold i hjemmet, seksuelle overgrep eller alvorlige rusproblemer. – For eksempel har vi hatt saker med barn som ikke får mat, eller som blir slått. Vi hadde nylig en sak med en baby på fire måneder, der det ble konstatert ti ulike brudd på skjelettet. Det var sykehuset som meldte fra, forteller Veum. Omsorgssvikt omsorgssaker. I adferdssaker er foreldrene ofte «på parti» med barnevernet. I omsorgsakene er foreldrene som regel uenige med barnevernet. Den «klassiske» omsorgssaken handler om hvorvidt foreldre skal fratas den daglige omsorgen eller ei. Den klassiske adferdssaken handler om å plassere ungdom som har så store adferdsproblemer at hverken skole eller foreldre takler dem lenger. – Vi snakker da om ungdom som stikker hjemmefra kanskje allerede i 14-årsalderen, de møter ikke på skolen og lar seg ikke korrigere. Ofte er det snakk om ganske stort misbruk av rusmidler i tillegg. Vi kan i slike saker vedta tvangsplassering på institusjon. Formålet med plasseringen er behandling, forklarer Strømstad. Maksimumstid er ett år. Den «klassiske» omsorgssaken handler om foreldre som ikke takler oppgaven. – Det kan for eksempel dukke opp bekymringsmeldinger fra helsesøstre 42 Juristkontakt 6 • 2012 – Dette er den åpenbare omsorgssvikten, men det finnes også mindre tydelig omsorgssvikt. Foreldrene kan klare den praktiske omsorgsutøvelsen, med svikte alvorlig når det gjelder følelsesmessig omsorg. Denne typen omsorgssvikt kan skyldes at foreldrene har psykiske problemer selv, for eksempel som følge av at de selv har vært utsatt for omsorgssvikt. Slike saker er vanskelige, ikke minst fordi foreldrene ofte ikke selv forstår at de gjør noe galt, sier Røed. I alle saker skal barneverntjenesten vurdere om omsorgsovertakelse er nødvendig, eller om det kan skapes tilfredsstillende forhold for barna ved hjelpetiltak i hjemmet. Det kan være ordning med støttekontakt, besøkshjem i helger, tilsyn i hjemmet, urinprøvetaking, osv. Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse kan barnet bli plassert i fosterhjem eller institusjon. Foreldrene kan etter en tid kreve vedtak om omsorgsovertakelse opphevet. Dersom det ble fattet vedtak om Hva gjorde du før lunsj? Ove Veum – Jeg administrerte, ledet, forhandlingene i en sak som dreide om begjæring om omsorgsovertakelse av et barn. Det var berammet to dager til saken, som gikk i rettslokalet her på huset. Bjørg Longva Todnem – Jeg administrerte her på huset en sak som handlet om opplevelsen av omsorgsovertakelsen for to barn. Det var andre dag av en forhandling på to dager. Kirsti Strømstad – Jeg skrev vedtak i sak som akkurat var avsluttet forhandling i og som gjaldt begjæring om omsorgsovertakelse for to barn. Det blir på på 12-15 sider. Ivar Eilertsen – Jeg skrev ferdig en avgjørelse som gjaldt omsorgsovertakelse for to barn. Vedtaket er på rundt 11 sider. Reidunn Magnussen – Jeg skrev vedtak i en omsorgsovertakelsessak for to barn. Vedtaket blir på vel 15 sider. omsorgsovertakelse for et lite barn og foreldrene bruker lang tid på å bli rusfrie, kan det likevel hende at de ikke kan få barnet tilbake. Dette kan skje dersom barnet har knyttet seg slik til fosterhjemmet og miljøet der, at det kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet, forklarer Magnussen. Dersom foreldrene er uenige i fylkesnemndas vedtak kan de bringe vedtaket inn for tingretten. Rent unntaksvis kan en også få avgjørelse overprøvd av lagmannsretten og Høyesterett. Også barneverntjenesten kan bringe fylkesnemndas vedtak inn for retten. Rettssikkerhet – Hvorfor en spesialdomstol, hvorfor kan det ikke behandles av tingretten? – Bakgrunnen for å opprette fylkesnemndene var bl.a. behovet for jurister med særlig kjennskap til bl.a. barnevernsområdet. Dette skyldes at denne typen saker er så kompliserte og fordi avgjørelsene får svært alvorlige konsekvenser for de berørte partene. Jurister med innsikt innenfor dette fagfeltet vil gi de private partene bedre rettsikkerhet, sier Røed. Han får støtte av Veum. – Før jeg begynte i nemnda, jobbet jeg som advokat og hadde slike saker for kommuner. Spesialiseringen gjorde at det var forskjell på å behandle saker i nemnda kontra tingretten. – Sakene vi jobber med er tragiske og triste. Likevel har nemndsledere jobbet i fylkesnemndsnemndene i snart tjue år. Det sier litt om hvor interessant arbeidet er. Ingen saker er like. Jeg blir ennå sterkt engasjert i hver enkelt sak. Sakene og menneskene i dem er så forskjellige. Selv om jussen kan synes å være lik, er ikke sakene like. En føler at en gjør noe meningsfullt. Røed og Todnem samtykker, men Røed presiserer at det er «jus og ikke sosialt arbeid» juristene i nemnda driver med. – Det vi gjør er å forvalte lovverket. Vi fatter vedtak ut fra gjeldende lovverk, sier Røed, som likevel er opptatt av at sakene i nemnda også grenser opp mot områdene psykologi og psykiatri. Økning i antall saker – Selv om Norge blir rikere og rikere, øker sakstilfanget vårt, og de sakene som havner her er kun de alvorligste. Økt saksmengde har ført til lengre saksbehandlingstid enn det som er lagt til grunn i loven. I revidert statsbudsjett for 2012 er det satt av ti millioner ekstra. Midlene skal brukes til reduksjon av restanser. – Det har vært satset ekstra på barnevernet, og det er blitt opprettet flere nye stillinger. Dette kan være medvirkende til at fylkesnemndene får flere saker, sier daglig leder av fylkesnemnda i Bergen, Torstein Røed. Han tør ikke spekulere i hva økningen i antall saker skyldes. Det kan hende at det er mer omsorgssvikt enn før. Det kan også tenkes at økt bevissthet knyttet til hvor alvorlig ulike typer omsorgssvikt er, har ført til flere bekymringsmeldinger til barnevernet. – Men et er sikkert. Selv om Norge blir rikere og rikere, øker sakstilfanget vårt, og de sakene som havner her er kun de alvorligste - de som må løses med tvangsvedtak når alle andre frivillige tiltak er prøvd ut. At bare de alvorligste sakene havner i fylkesnemnda mener han er grunnen til at barneverntjenesten får medhold i vel åtte av ti saker. – Vi har høstet kritikk for å være et organ som strør sand på barneverntjenestens forslag til vedtak. 80 prosent medhold er omtrent den samme medholdsprosenten som påtalemyndigheten får i straffesaker, og ingen sier domstolen er i påtalemyndighetens lomme av den grunn. De saker som kommer for nemndene er godt dokumenterte og begrunnet før de kommer dit, sier Røed. – Vi er opptatt av vår uavhengighet, og vi er akkurat like uavhengige av barnevernet som domstolene er av politiet. Vil tette lønnsgap – Da vi ble ansatt i 1993 fikk vi samme lønn som tingrettsdommerne, sier Reidunn Magnussen, som leder for Fylkesnemndsledernes Forening. Dette mener styret i Fylkesnemndsledernes Forening at nemndslederne fortsatt bør ha, både ut fra de krav som stilles til nemndsleders kvalifika- sjoner og ut fra nemndsledernes arbeidssituasjon. Over tid er lønnsgapet mellom tingrettsdommerne og fylkesnemndslederne blitt på ca 140.000, sier Magnussen, som frykter for at dårlig lønnsutvikling over tid vil føre til at enda flere nemndsledere ønsker seg over i domstolene, samt at nytilsatte slutter eller søker permisjon etter kort tid i fylkesnemndene. Styret i Fylkesnemndsledernes Forening har drøftet om det fortsatt er riktig å være med i Juristforbundet, som forhandler via Akademikerne. Akademikerne går som kjent inn for lokale lønnsforhandlinger, med individuell avlønning etter innsats. Individuelle, lokale forhandlinger vil etter styrets syn føre til redusert uavhengighet i forhold til arbeidsgiver. Som en konsekvens av dette vil rettsikkerheten bli så svekket at fylkesnemndene ikke lenger oppfyller de kravene som stilles til domstoler og domstollignende organs uavhengighet, mener de. Juristkontakt 6 • 2012 43 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Lytting - hemmeligheten bak vellykkede forhandlinger Roar T. Wægger, advokatfullmektig Erik Graff, spesialrådgiver 44 Juristkontakt 6 • 2012 Jeg kjenner en del mennesker som alltid ser ut som om de får det de ønsker når de forhandler eller generelt kommuniserer med andre. Det later til at de alltid vet hva de skal si til helt riktig tid. Jeg har ofte undret meg over hva det er som gjør dem vellykkede. Etter å ha studert og jobbet med forhandlinger, har jeg begynt å forstå årsaken til deres suksess – de lytter. I forhandlinger overrasker det meg stadig hvor ofte gode muligheter og løsninger ikke blir fanget opp fordi den ene parten ikke lytter etter hva som blir formidlet. Kanskje Hollywood-filmene kan ta skylden for noe av dette; i mange filmer blir økonomiske og menneskelig store og viktige avtaler forhandlet raskt og med bruk av bare noen få ord. En del ganger fulgt opp med noen utilslørte trusler – en slags «drop in -forhandling». I virkeligheten krever forhandlinger mye tid, hardt arbeid og lange forberedelser. Forberedelse er nøkkelen til vellykkede forhandlinger, og det involverer tre stadier: lag en egenvurdering – hva er din målsetting, vurder din motpart – hva er mest sannsynlig deres målsetting, og så – vurder hvilket handlingsrom kan jeg forsøke å skape før du går i gang med forhandlingen. Det meste av arbeidet på dette tidlige stadiet er gjort internt. Spør deg selv: Hvordan forhandler jeg som advokatpå vegne av min klient, eller som tillitsvalgt på vegne av mine medarbeidere, eller på vegne av meg selv, om jeg ikke kjenner, eller forstår hva jeg skal forhandle om og hvorfor? Å bygge en forhandlingsstrategi og finne de beste alternativene til en fremforhandlet avtale, avhenger av flere kritiske elementer: du må forstå klientens interesser og behov som ligger bak de fremsatte krav(ene). Hvorfor er de viktige, hvilken betydning vil de vil ha for klienten og hvor ligger fellesinteressene med motparten. En ting er sikkert når det gjelder å forholde seg og forhandle med mennesker: alle har sine egne meninger om hvordan den beste løsningen ser ut. Spør en avdelingsleder om etatens behov, og svaret vil mest sannsynlig være annerledes enn en annen leders ønsker. På dette stadiet er du på mange måter en fasilitator, ikke en forhandler.; Først etter at du har foretatt en opptelling av hvordan interessene, ønskene og behovene til de du forhandler på vegne av er oppfylt, funnet den mest solide felles plattformen (å stå på) og tilrettelagt for den beste gjennomføringen av avtalen og mulighetene for å unngå senere konflikt, kan du gå videre med og lande den vellykkede forhandlingen. Å spille på samme lag er kritisk. En god forhandler vil forsøke å utnytte eller ta fordel av situasjonen om de ser uenigheter i motpartens forhandlingsgruppe. Så, hvordan kan du bli mer vellykket i dine forhandlinger? Du lytter. Aktiv lytting er kanskje den viktigste personlige egenskapen du kan ha. Mennesker som har lyktes i arbeidslivet er generelt gode og effektive kommunikatorer, og gode kommunikatorer er gode lyttere. Så hva skal til for å bli en god lytter? Det er viktig å stille åpne spørsmål: de som ikke kan bli besvart med «ja» eller «nei». Åpne spørsmål starter med ordene: hvem, hva, når, hvor, hvorfor og hvordan, og intensjonen med spørsmålene er å samle informasjon om den andre parten. Å planlegge spørsmålene vil hjelpe deg å få frem hva de ønsker, og hvorfor dette er viktig for dem. Mao de interesser som ligger bak kravene motparten fremmer. Andre teknikker, som å være stille, omformulere og reflektere, er også gode verktøy for deg som forhandler. De færreste liker en ubehagelig stillhet, og ved å bruke en pause med stillhet oppmuntrer du motparten til å dele mer informasjon. Omskriving og refleksjon hjelper deg å få bekref- tet budskapet som er sendt. Teknikker for aktiv lytting bør alltid brukes i kommunikasjon, og spesielt når du forhandler. Lytt til hva den andre virkelig sier. Lytt etter hva det er de ikke sier, og still dem spørsmål på tilsvarende måte. Som forhandler vil jeg oppmuntre deg til å bestrebe deg å finne en vinn-vinn situasjon. Dette kan ikke bli oppnådd uten en atmosfære som bygger på tillitt og forståelse. Tillitt og forståelse kan ikke oppnås uten at du er villig til å investere tid til å lytte og lære. Mange av dere skal i gang med lønnsforhandlinger i løpet av høsten, noen som tillitsvalgte, andre i egne lønnsforhandlinger, og atter andre som ledere på vegne av sitt firma eller virksomhet. Fremfor å fokusere ensidig på alt det viktige du skal fortelle for å overbevise motparten, vil jeg oppmuntre deg til å fordele tiden til å lytte mer - «Secret of talking is listening». Tillitsvalgt – ikke alltid enkelt Juristforbundets lønns- og interessearbeidet forutsetter kompetente og motiverte tillitsvalgte. Lokale forhandlinger får økende betydning, og det er stadig flere virksomheter som må dekkes. Behovet for godt fungerende tillitsvalgte på lokalt nivå er en nødvendig og kritisk faktor. Rollen som tillitsvalgt er krevende. Det skal skapes gode og balanserte løsninger i skjæringspunktet mellom ledelse og ansatte. Tillitsvalgte skal først og fremst ivareta de ansattes interesser, enten det gjelder lønn, organisering av virksomheten eller faglig profilering. Det er viktig å se mulighetene, det er viktig å kommunisere godt med motparten og det er ikke minst viktig å forhandle målrettet. Forhandlinger er å gi og ta. Skal du få noe på ett område, må du gi på et annet. Gjenytelsene varierer. Kanskje trenger ledelsen støtte for forslag til ny lønnspolitikken eller utkastet til ny organisasjonsmodell. Interesserepresentasjon som utelukkende bygger på krav, trusler og obstruksjon fungerer dårlig over tid. Stort sett genereres innflytelse når begge parter oppnår noe og er nyttige for hverandre. Tillitsvalgte vil til tider føle seg ensomme, - omtrent som ledere. De skal fronte medlemmenes ønsker og krav, med tilhørende mulighet for å bli bebreidet for manglende resultat, eller for å ha gått over til «fienden». Innrømmelser som gis under veis er ikke alltid like lette å forstå for dem som ikke har deltatt. Og da skytes det i stedet på pianisten. Mange tillitsvalgte har opplevd uberettiget og urimelig kritikk fra egne medlemmer. Men også motparten har forventinger. De tillitsvalgte skal holde orden i egne rekker, og de kan fort bli ansvarliggjort for forhold som egentlig er ledelsens ansvar. Til tider glemmer ledelsen at de tillitsvalgte er representanter. De stilles personlig til ansvar og beskyldes for manglende lojalitet eller destruktiv oppførsel. Tillitsvalgte må hele tiden avveie interessene og sette riktig kurs mot målet. Noen ganger må det stås hardt på egne krav, mens andre situasjoner krever kompromiss og imøtekommenhet. Ofte må strategiske valg tas der og da. Noen trives med dette og ønsker en slik handlefrihet. Andre tillitsvalgte har behov for en tettere forankring hos egne medlemmer. Det er ingen klar fasit for hvordan rollen som tillitsvalgt kan gjøres mest mulig overkommelig. Noen tentative anbefalinger: • Et avklart mandat fra medlemmene er en fordel hvis det er prak- • • • • tisk mulig – sjansen for uberettiget kritikk i etterkant reduseres Sørg for å få tilstrekkelig handlefrihet i konkrete situasjoner, og aksept for at du må gi noe under veis – skal du lykkes trenger du rom til å manøvrere Det er viktig at gruppen har gjennomtenkte og langsiktige strategier for hva den vil oppnå, enten det gjelder lønn eller andre tema - det gjør det letter å forklare konkrete handlingsvalg Det er greit å flagge ambisjoner, men viktig å beholde nøktern realisme internt – urealistiske forventninger blir fort en tikkende bombe Vær tydelig på hvilken arbeidsform du vil velge før du påtar deg vervet – vil de ha en kompromissløs slugger er kanskje ikke du den rette. Fortsatt ikke enkelt, men kanskje noe å ta med seg videre. Uansett må ikke det positive glemmes. Rollen som tillitsvalgt er krevende, men nettopp derfor utviklende. Du må takle komplekse situasjoner og avveie et mangfold av interesser. Du utvikler et bredt register av ferdigheter, ikke minst analytisk evne og kreativitet. Samtidig blir du bevisst egne sterke og svake sider. Mange toppledere i nærings- og samfunnsliv har en karriere som tillitsvalgt bak seg, og det er neppe helt tilfeldig. Juristkontakt 6 • 2012 45 Gir karriereråd til jurister – Vis deg mer frem ikke være redd for å skifte jobb. Først går jeg som regel gjennom om man har snudd alle steiner der man er. Har man det, bør man vurdere å se utover arbeidsplassen, sier Lindstrøm. Hun mener flere jurister burde se på sin rolle i arbeidslivet som mer dynamisk. – Altfor mange er overdrevent trofaste mot arbeidsgiveren sin, sier hun. Årsaken, tror hun, er at mange er både usikre på hva de får og hvordan de kan bytte jobb. Dessuten er jo svært mange fornøyd med arbeidsplassen de er på nå. Jurister som ønsker å gjøre karriere må vise frem seg selv og det de kan, flagge interesse for nye jobber, pushe sjefen for å få nye oppgaver, ta mer kontakt med eks-kolleger og være mindre opptatt av karakterer. Juristkontakt har snakket med karriererådgiveren i Juristforbundets nye «Karrieretelefon». Lønnsforhandling Av Henrik Pryser Libell Vis deg frem blant juristene. Hold foredrag, skriv artikler, gå på møter og konferanser, snakk mer om jobb på fest og ta mer kontakt med eks-kolleger, andre jurister og andre som kan være interessante i karrieresammenheng. Det er noen av rådene fra karriererådgiver Inger Christine Lindstrøm. Lindstrøm har selv studert to avdelinger jus, men byttet beite for å jobbe direkte med ledelse. Hun har i åtte år jobbet med karriererådgivning i kunnskapsbedrifter. – Utenfra ser det gjerne lett ut når noen bytter jobb eller forfremmes internt, men i virkeligheten ligger det ofte mye tid og arbeid bak. Mange ønsker at neste karriereskritt lå rett foran øynene på dem. Slik er det ofte ikke, sier Lindstrøm til Juristkontakt. For konsulentselskapet AS3 gir Lindstrøm råd om karriere til jurister gjennom «Karrieretelefonen», et medlemstilbud til Juristforbundets medlemmer, der juristene som melder seg på får en 45 minutters samtale på 46 Juristkontakt 6 • 2012 – Nettverking handler om å være nysgjerrig på informasjon, og for eksempel holde kontakt med tidligere kolleger eller studiefeller om hvor de arbeider nå, sier k arriererådgiver Inger Christine Lindstrøm. telefon med Lindstrøm om sin karriere. På forhånd sender man inn CV og noen problemstillinger en ønsker å se nærmere på. Medlemstilbudet var nytt i fjor og har begrenset med plasser. Til nå har rundt hundre jurister hatt sine 45 minutter med rådgivning. – Hva kan egentlig en karrieretrener fortelle som man ikke alt vet selv? – Som karriere-coach hjelper jeg den som ringer inn med å identifisere karrieremuligheter og hva personen ønsker seg. Karriere betyr ikke alltid å skifte jobb, men man burde heller Karrieretelefonen er det første samarbeid AS3 har hatt med en arbeidstakerorganisasjon. – Ser du på karriererådgivning som en moderne form for lønnsforhandling? – Nei. Karriere handler om flere ting, ikke bare ny jobb og økt lønn. For noen er karriere mer lønn, men det handler også om å skaffe seg nye utfordringer og andre typer oppgaver. For noen, særlig folk som er i etableringsfasen, kan det å gjøre karriere handle om å finne en jobb der en kan satse på jobb og samtidig ha tid til barn, familie og aktiviteter utenfor jobb. Lindstrøm er spesielt opptatt av karrieregrepene hun kaller nettverking. – Mange tror det bare handler om å skaffe seg jobb gjennom bekjentskaper. Det er feil, sier Lindstrøm. Hun mener nettverk handler om å vise frem hva du kan og flagge overfor andre at du er interessert i nye utfordringer. – Nettverking er å være nysgjerrig på informasjon, og for eksempel holde kontakt med tidligere kolleger eller studiefeller om hvor de arbeider nå. Her er det lov å tenke litt i henhold til hva en ønsker å jobbe med. Ønsker en for eksempel å jobbe seg inn mot et advokatfirma, er det en fordel å holde kontakt med folk som er i advokatjobber og snakke med dem om oppgaver de har. Det handler ikke om å snakke med folk som skal ansette deg. For å si det enkelt, du kan gjerne snakke med en ansatt i Thommesen for siden å sirkle deg inn en jobb i Wikborg Rein eller omvendt, sier Lindstrøm. Hun sier man like gjerne kan kalle det å gjøre research. – Mange jobber, i alle fall utenom offentlig sektor, går via bekjentskaper. Slik har det alltid vært. Derfor er det viktig at du konsekvent signaliserer at du er åpen for tilbud. Artikler og konferanser Arenaer der andre jurister og potensielle kolleger er - som konferanser, fagdager, arrangementer i regi av juristorganisasjonene eller bransjearrangementer - er en anledning til å drive nettverking. Ifølge Juristforbundets karriererådgiver kan man også drive nettverking når man treffer interessante personer i sosiale sammenhenger. – Vis interesse for deres jobber og snakk ikke for mye om din egen. Inviter dem siden på Linkedin, sier Lindstrøm. Mange hun har snakket med i Karrieretelefonen blir «kalde av skrekk» over denne metoden, særlig det å ta kontakt med eks-kolleger for å fiske etter ny jobb. – Mange føler at de bedrar sin nåværende arbeidsgiver ved i det hele tatt å tenke tanken. Da spør jeg dem om de tror at arbeidsplassen deres klapper sammen om de ikke er der. Men som sagt kan man gjøre karriere der man er ved å vise at man vurderer alternativer. Utviklingssamtaler med sjefen er en god anledning til å si at man ønsker seg nye oppgaver. – Det setter en selv på lederens agenda. Man trenger ikke «true» med å gå til en ny jobb, man kan elegant begynne å gi «musikalske signaler»; si at man har vært på stedet lenge og si at man er interessert i å utvikle seg, sier Lindstrøm. Lindstrøm går ofte gjennom CV-er. En god CV skal ikke være for ordrik, men heller ikke for ordknapp. Den skal få frem hva man er spesielt god på. Lindstrøm minner om at Google-profil og Linkedin er nye dimensjoner ved CV-ene (se egen sak). Hun har merket seg at jurister skiller seg ut på ett punkt; – Jurister er den eneste yrkesgruppe jeg vet om der mange fører opp karakteren sin på CV-en. Hun har forståelse for dette, ikke minst fordi advokatfirmaene legger stor vekt på karakter. – Men ikke la en lav karakter bli en sperre. Mange jurister ser det som at en karakter uten laud automatisk lukker dører. Det er feil, for jeg har truffet drøssevis av jurister som har dårlig karakter fra studiet, men har hatt strålende karrierer, sier hun. og er den nye CV-en En god profil på Google kan være like viktig som en god CV, og Linkedin har blitt en ny jobbarena. I år har antall nordmenn på det sosiale mediet Linkedin passert 400 000. Linkedin er et sosialt medium, ikke ulikt Facebook, men til bruk i arbeidssammenheng. Alle kan ha en profil på Linkedin under sitt eget navn og profilen minner som regel om en CV. – Linkedin har nådd en kritisk masse det siste året. Nå har rekrutteringsbransjen begynt å bruke det aktivt. Mange bedrifter er kommet på Linkedin, og mange bruker nå Linkedin som et sted å annonsere jobber på, sier karriererådgiver Inger Christine Lindstrøm. Viktig på nett er også den såkalte «google-profilen», det vil si inntrykket man får når man søker på en persons navn på internett. – Alle arbeidstakere googles av sjefer som vurdere å ansette dem. Sjekk hva som dukker opp når du googles, sier Lindstrøm, som mener at en jurist kan påvirke profilen ved å være aktiv og synlig innenfor feltet man kjenner eller er spesielt opptatt av. – Delta gjerne i humanitære organisasjoner, rettshjelpstilbud og andre verv. Vurder å skrive artikler i fagblader og lignende, arranger et seminar, holde noen foredrag, driv undervisning. Kort sagt alt man kan for å gjøre kunnskapen sin tilgjengelig utenfor der du jobber. Nevn gjerne artiklene du skriver i Linkedin-profilen din, oppfordrer Lindstrøm. Hun mener en god Linkedin-side en stille og forsiktig måte å antyde at man er interessert i andre jobber, selv om man allerede har en jobb man er fornøyd med. Juristkontakt 6 • 2012 47 Populært tilbud Juristforbundets ”Karrieretelefon» har fått overveldende respons. – Telefonen har vært en uventet stor suksess. I løpet av noen få timer var alle timene booket opp, forteller advokat ved Juristforbundets advokatkontor, Birgitte Marie Formo. Mange som ønsker en samtale får dessverre ikke plass. Tilsammen har rundt hundre jurister fått en prat om sin karriere gjennom ordningen. Til høsten går neste runde av stabelen. Også den ble fulltegnet på noen timer. Juristforbundet tolker interessen for karriererådene som et tegn på at – Telefonen har vært en uventet stor suksess, sier advokat Birgitte Marie Formo i Juristforbundet. Kvinner midt i karrieren søker råd Kvinner og folk midt i karrieren søker oftest karriereråd. Det viser evalueringen for de første hundre samtalene i Juristforbundets nye karrieretelefon. Av rundt hundre samtaler i Juristforbundets Karrieretelefonen er bare tre med menn. Imidlertid er alle aldre representert, og offentlig og privat sektor er nesten likt fordelt. Det viser forbundets evalueringen av forsøket med det nye medlemstilbudet. 60 prosent av dem som har hatt samtaler i Karrieretelefonen tilhører «mellomnivået» i karrierestigen. Bare fem prosent av dem som ringer har lederfunksjoner. – Lederne er ofte interessert i en ny type ledelse. Man kan ha personalansvar i en periode, men ønske om å 48 Juristkontakt 6 • 2012 gå over til å ha fagansvar eller man kan velge å ha mer fokus på prosjekter enn linjeledelse, forklarer karriererådgiver Inger Christine Lindstrøm. Lindstrøm sier juristene hun prater med tror forskjellen mellom karrierestiger i offentlig og privat sektor er større enn de faktisk er. – Det er nok en tendens til at man med kompetanse i offentlig sektor mener den formelle utdannelse, mens det i privat sektor betyr mer hvilke resultater man kan få til. Mange av dem som har vært lenge i en sektor, føler det som om de har tatt et valg og ikke kan skifte sektor etter en tid, sier Lindstrøm. Det mener hun er feil. Flere jurister burde «spille» på sin sektor for å få gode jobber i den andre. – Mange karrierestarter foregår i det offentlige, men det kan også gå andre veien. mange jurister har behov for en profesjonell og uhildet sparringspartner. – Mange av dem kan vel ikke lett snakke med kolleger om mulighetene for eksempel for å bytte jobb, sier Formo. Som advokat rådgir hun Juristforbundets medlemmer i mange arbeidslivskonflikter. Formo sier til Juristkontakt at bare noen få av dem som har ringt inn vurderer jobbskifte på grunn av mistrivsel i jobben. Evalueringsrapportene fra de første hundre samtalene viser at de to største temaene for praten var «generell status for karriere» og dernest «jobb-mål». Bruk av nettverk, CV og jobbintervju var også temaer som gikk igjen. Må søke flere jobber enn man tror Skal man søke jobb gjennom tradisjonell jobbsøknad må man forberede seg på at det tar tid - og mange søknader. Det gjelder også for jurister, selv om juristledigheten i Norge er på under en prosent. – Mange blir overrasket over hvor mange stillinger du må søke på for å komme til intervju og hvor mange intervjuer du må gå i for å få et tilbud. Du har størst sjanse for et intervju for en jobb der du har bakgrunn som åpenbart passer til kravene, sier karriererådgiver Inger Christine Lindstrøm. Hun minner om at mange avslag på søknader kan gå på selvtilliten løs. – Søk bare på jobber du virkelig vil ha eller du tror du passer til, er Lindstrøms råd til jobbsøkere. Et annet råd er å sette seg i arbeidsgivers sted. – Se for deg hvordan din CV og søknad ser ut for arbeidsgiveren. De er mer opptatt av hva du faktisk kan bidra med i fremtiden enn hva du har på CV-en. Derfor er det viktig å lese jobbutlysningstekstene grundig og gjerne ta kontakt og spørre mer om oppgavene før man skriver søknaden, sier Lindstrøm. Juss-Buss kommenterer Ung og gjeldstynget – en bekymringsverdig utvikling N ordmenn ligger for tiden på et historisk høyt gjeldsnivå. Statistikk innhentet fra Norges Bank viser at jo yngre husholdningen er, desto større er gjeldsbyrden. Belåning er ofte uunngåelig for å anskaffe essensielle goder som egen bolig og bil. I disse tilfellene vil lånet gjennomgående være pantesikret. Varig betalingsmislighold vil medføre tvangsrealisering av pantet. Mange unge tar imidlertid opp usikrede lån i form av forbruksgjeld. Ifølge ferske tall fra inkassobransjen har unge voksne i Norge (18-26 år) en samlet forfalt inkassogjeld på over 1,1 milliard kroner. Dette er en økning på nesten 25 prosent på ett år. Det har samtidig vært en urovekkende økning i antall unge personer med betalingsanmerkninger. I underkant av 28.000 unge voksne er i dag registrert med en betalingsanmerkning, noe som er en økning på 18 prosent over ett år. Utviklingen viser klart at kredittilgangen er for stor sammenholdt med betalingsevnen. Juss-Buss mener at utviklingen må gis behørig oppmerksomhet av Stortinget. Unge voksne er i en fase av livet der de går fra å være umyndige til å bli myndige - med de rettigheter og plikter dette fører med seg. De er i stor grad en sårbar og utsatt gruppe som verken har erfaring med å inngå privatrettslige avtaler eller å balansere sitt private budsjett. Spørsmålet er om den unge og fremadstormende er godt nok rustet til å klare seg selv i livets første heat, med mindre foreldrene trer støttende til. Vet egentlig en 18-åring hva en fraværsdom i forliksrådet kan medføre og hva en utleggsforretning fra namsfogden betyr? Kunnskapsnivået om gjeld og tvangsinndrivelse blant unge lånetakere er urovekkende lavt. Juss-Buss holder jevnlig foredrag om gjeld for skoleelever. Vi ser at det er et stort behov for opplæring i privat økonomi og budsjettering. Verken på ungdomsskolen eller i den videregående skole får elevene opplæring om konsekvensene av å ikke betale regningene sine. Elevene er blant annet ukjent med virkningene av betalingsmislighold og at de må spare til egenkapital for å få lån til bolig. Overraskelsen er stor når de blir fortalt at de må betale renter på boliglånet, og hvor store beløp dét utgjør over tid. Markedsføringen av forbrukslån er aggressiv fra mange kredittinstitusjoner. Annonsering på internett, herunder på sosiale medier, har gjort at institusjonene i større grad enn tidligere treffer yngre målgrupper, som overilt slår til på lånetilbud. Forbrukerombudet gjennomførte nylig en undersøkelse om såkalte «raske kreditter», som er forbrukslån som markedsføres med kort behandlingstid. Gjennomgangen viste at fem selskaper opererte i strid med god markedsføringsskikk. Juss-Buss reagerer i denne forbindelse særlig på at banker sender ut kredittkort i sine studentpakker, uten at studenten har reservasjonsrett. Vår erfaring med yngre gjeldsklienter er at låneavtalen byr på mange misforståelser hva angår renter og omkostninger. Det minste man må kunne forlange er at studenten har en mulighet til å takke nei. Fra kredittyterens hold er det videre et gjennomgående problem at kredittvurderingen er uten nødvendig forankring. I utgangspunktet er selvangivelsen og eventuelle betalingsanmerkninger vurderingsgrunnlaget. Kredittinstitusjonene har dermed ikke oversikt over lånesøkerens totale gjeldssituasjon. Altfor ofte får den gjeldstyngede tilgang til ytterligere lån som overhodet ikke kan betjenes. Juss-Buss mener at det må opprettes et nasjonalt gjeldsregister som kredittinstitusjonene plikter å sjekke før de godkjenner et lån. I Sverige kan eksempelvis alle banker ved mottak av en lånesøknad raskt sjekke om vedkommende har for mye gjeld fra før. Både lånetakeren og kredittyteren må bære sin del av ansvaret, men problemene og ringvirkningene angår hele samfunnet. Det er av stor betydning at gjeldsproblemene snarest avtar slik at man forhindrer de personlige tragediene som er forbundet med å komme i gjeldshengemyra. Bernhard Hagevik, Juss-Buss Juristkontakt 6 • 2012 49 Magne Skram Hegerberg mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær Should I stay or should I go? Å ta lederansvar I kjølvannet av 22.juli-kommisjonsrapporten har en rekke av de lederne som fikk kritikk vært tydelige på at de tar ansvar. Ved å bli sittende. Dette reiser noen interessante og grunnleggende spørsmål: Hva innebærer det å ta lederansvar? Hvordan har sittende ledere i så fall tenkt å ta ansvar for de feilene som er begått? Har de selv vurdert å trekke seg? Bør ledere som har begått (store) feil gå? Hvem er best i stand til å vurdere om en leder bør trekke seg? Hvem er best i stand til å lære av og rette opp feil – de som har begått dem eller andre/nye ledere? D et hevdes fra enkelte at det å kvitte seg med lederen i en organisasjon etter store feil eller kriser ikke nødvendigvis er lurt. Kvitter vi oss med ledere som har begått feil, kvitter vi oss også med muligheten til å lære, hevdes det. Det er til en viss grad riktig. På den annen side handler ledelse og lederansvar fundamentalt sett om tillit. Det er noe man får/ har fra andre, ut fra den lederadferden man har utvist, de resultater man har oppnådd og hvordan man totalt sett har håndtert lederjobben. Svikter man fundamentalt som leder, og mister tilliten, tar man lederansvar ved å gå av. Gjerne i dialog med nærmeste overordnede. Før andre krever det. I 22.juli-saken dreier det seg om svært viktige samfunnsorganer som skal sikre trygghet, liv og helse, og dersom folk har mistet tilliten til ledere i slike posisjoner så kan det være et vesentlig argument for å få inn nye ledere. Debatten i etterkant av rapporten og de feilene som påpekes har naturlig nok vært både følelsesladd og kraftig. Dette kan bli forstyrrende for den prosessen rapporten handler om, nemlig å lære av de feil som ble gjort og iverksette nødvendige tiltak. Da kan det være betimelig med et lederskifte. Man skal heller ikke kimse av symboleffekten ved at (topp)ledere fratrer, selv om det ikke bør være hovedargumentet for en lederavgang. V urderingen av hvorvidt en leder leverer godt er summen av en 360 graders vurdering fra omgivelsene og interessentene – fra overordnede, sideordnede, underordnede, kunder/brukere - og borgerne der det er snakk om sentrale lederstillinger i det offentlige. Likevel er det slik at vurderingen og beslutningen om en leder skal gå til syvende og sist må fattes av overordnet leder. Ansvaret for å ansette og avsette ledere tilligger nærmeste leder på nivået over, det 50 Juristkontakt 6 • 2012 er verken meningsmålinger, stemningsrapporter eller medieoppslag som skal avgjøre om en leder bør gå eller ikke. L ederansvaret innebærer at du er ansvarlig for alt som skjer under din ledelse. Du forventes å levere resultater i henhold til instruks, styringsdokumenter og annet rammeverk. Du har også ansvaret for å skape deg et handlingsrom og på eget initiativ kontinuerlig forbedre virksomheten din. Du har med andre ord ansvaret for både det du blir pålagt og det du selv forutsettes å se. Du har ansvaret for å avverge kriser og for å håndtere kriser best mulig om de oppstår. Dersom du svikter i både avvergings- og krisehåndteringsfasen, er det åpenbart modent for et lederskifte. N oe av utfordringen i 22- juli-rapporten var at flere ledernivå i samme etat fikk kritikk, jeg tenker her på politiet. Da blir det rimeligvis mer krevende å gå til neste nivå for en avklaring og beslutning. Det er toppleder som har hovedansvaret uansett, men i slike tilfeller kan det være riktig at også ledere på andre nivå fratrer. D et er ingen menneskerett å være leder. Og det er som nevnt ikke gitt at man tar ansvar ved å fortsette i stillingen. Noen ganger er det mest ansvarlig og klokt å gå av, eller i det minste åpne for at dette kan bli utgangen. Det er forståelig at ledere ønsker å bli i stillingen for å rydde opp. Og det er også et klart lederansvar å rydde opp. Det er imidlertid ikke klokt å «klore seg fast», spesielt ikke i kombinasjon med bortforklaringer. Det tar seg svært dårlig ut, og er langt fra å ta lederansvar. D et er uansett et åpenbart behov for revidering av «ledelse pågår»-instruksen i politiet, uavhengig av hvem som går og hvem som blir. Juristforbundet er rede til å bistå med vår samlede kompetanse og erfaring for å rigge en best mulig politietat og utvikle og implementere en hensiktsmessig lederpolicy. Det er etter alt å dømme lederkompetanse og god ledelse som er svaret, ikke mer styring og kontroll. Magne Skram Hegerberg Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no ” Det innebærer at vi neppe har råd til den høye graden av rettssikkerheten vi har i dag Domstolene Forholdet mellom rettsregler og ressurser i domstolene Av sorenskriver Knut Rønning Hjelp – vi blir nedbemannet. Sandefjord tingrett, hvor jeg er sorenskriver, er blant de første som får merke innsparingstiltak som fører til reduksjon av antall dommerfullmektiger. Nå begynner jobben med å forklare hvorfor vi får lang saksbehandlingstid – igjen. Det er ikke lenge siden vi hadde presseoppslag som «tingretten bryter loven» og «tregest i landet». Og formannen i justiskomiteen proklamerte i media at saksbehandlingstid var et spørsmål om ledelse og at de som ikke klarte å overholde fristene måtte byttes ut. Fra regelstyring til økonomistyring I Norge har man hatt stor tro på styring gjennom rettsregler. Har man vedtatt en lov, har man løst problemene. Og man har vedtatt mange lover. Men det tar lang tid. Først skal det foretas lange utredninger, så skal loven vedtas og deretter gjennomføres. En annen styringsmodell – som er mer populær enn rettsregler i våre dager - er økonomistyring. Det styres (Foto: Line Kristiansen) gjennom fastsatte budsjetter og økonomiske rammer. Når det ikke er samsvar mellom rettsreglene og de økonomiske rammene, oppstår det problemer. Hvilken rettssikkerhet har vi råd til? Det er bred enighet om nødvendigheten av å begrense presset i økonomien og holde offentlig bruk av penger nede. For at Norge skal ha håp om å opprettholde en god økonomisk plattform i årene fremover, må dette til. Utviklingen gir nye behov. Dette innebærer at vi må redusere det vi bruker på velferdstiltak og servicetiltak. Selv om rettsvesenet ikke er blant de største postene på statsbudsjettet, gjelder dette også rettssikkerhet. Det er klart at det ikke er fornuftig å bruke penger på å gjøre sakene i retten større og vanskeligere enn nødvendig. Det er egentlig ubegrenset hvor mye ressurser man kan bruke på å skape tvil om skyldspørsmålet i straffesaker og på hvor mange argumenter som kan trekkes inn i andre saker. Men dette blir dyrt. I vårt rettssamfunn er det overordnet at man ikke skal risikere at uskyldige blir dømt. Motstykket er imidlertid også at mange skyldige går fri. Til tider ser vi at altfor mange anmeldelser av straffbare forhold blir henlagt. Dette gjelder til og med der gjerningsmannen er kjent. Antakelig er det en viss sammenheng mellom de ressurser som kreves for å sluttføre en straffeforfølgning og antall henleggelser. Jo større motstanden er fra skarpskodde forsvarere, jo færre saker får vi antakelig for retten. Det er bred enighet om at det skal være en høy terskel for å dømme folk. Men klarer vi ikke å bekjempe kriminalitet, vil den øke. Og jo mer forsvar det er, jo mer ressurser må det bevilges til påtalemyndigheten og domstolene for å kunne gjennomføre sakene. På den annen side kan et sterkt forsvar bidra til å sikre en kultur for å hindre justismord. Om samfunnet ikke stiller et rettsapparat til reell rådighet for sivile tvister, må tvistene løses på andre måter eller ligge uløst. En risikerer da at den sterkeste vinner frem. Saker mellom private som gjelder store verdier, løses som regel ved forhandlinger utenfor domstolene. Det er upro- Juristkontakt 6 • 2012 51 Meninger | Fag | Debatt blematisk. Men domstolenes eksistens er viktig som et bakteppe for at slike forhandlinger kan finne sted på et balansert grunnlag. Saker med begrenset økonomisk verdi, som gjelder vanlige folk, er i praksis langt på vei ute av domstolene på grunn av de høye omkostningene. Likevel øker mengden av tvistesaker i domstolene. Fri sakførsel er det mye av. Men det er svært få yrkesaktive som kan få slik støtte. Og ikke helt sjelden har man inntrykk av at det gis fri sakførsel til saker som ikke fortjener slik støtte. Hensynene bak fri sakførsel er at også ubemidlede og folk med lave inntekter skal kunne fremme sine rettigheter. Men dette koster mye, også av ressurser i domstolene. Utfordringen er å finne en passe balanse mellom disse hensynene. Det innebærer at vi neppe har råd til den høye graden av rettssikkerheten vi har i dag, men det er enighet om at vi fortsatt skal være en rettsstat. Og det må være reelt – ikke slik at ressursene til domstolene og de andre aktørene blir kuttet i slik grad at vi bare sitter igjen med et formelt skall som gir et tilsynelatende inntrykk av rettssikkerhet. Dommernes uavhengighet Vår forfatning har som en grunnleggende forutsetning at dommerne skal være uavhengige. Uavhengige dommere er en viktig del av rettssikkerheten for innbyggerne. Dette er nødvendig for at folk ikke skal være rettsløse om de kommer i konflikt med stat eller kommune. Uavhengigheten må ligge hos dem som er dommere. Det er ingen hjelp om det gis et skinn av at prinsippene følges ved at Domstolsadministrasjonen betraktes som den tredje statsmakt. Domstoladministrasjonen består ikke av dommere. Uavhengigheten er her tilnærmet like viktig som uavhengigheten i forhold til Justisdepartementet. Den enkelte dommer må også være uavhengig av domstolleder ved vedkommende domstol i den dømmende gjerning. Styrer Jus- 52 Juristkontakt 6 • 2012 tisdepartementet gjennom Domstoladministrasjonen, som igjen styrer gjennom den lokale domstollederen, er det en snedig omgåelse av grunnleggende prinsipper. For at det skal være en reell uavhengighet, må det i utgangspunktet være spillerom for å kunne sette inn den tiden og de kreftene som en sak krever. I dag er det imidlertid fastsatt ved lov hvor lang tid det skal ta å få behandlet en sivil tvist ved domstolene, og det er vedtatt som budsjett- ” Det er svært uheldig å gi forventninger som ikke kan innfris forutsetninger i Stortinget, etter budsjettforslag fra den utøvende myndighet, hvor lang saksbehandlingstiden skal være for straffesaker og sivile tvister. I utgangspunktet er det gode grunner for at man ønsker kort saksbehandlingstid. For dem som er parter i en sivil tvist, kan en tvist som ikke blir løst virke lammende og skape mye ubehag over lang tid. Hvis ikke strafferettspleien kan få unna sakene, får en ikke en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Men en dommer som er underlagt et knallhardt regime om hvor mange minutter man kan bruke på en sak, er ikke uavhengig. Saksmengden er ikke konstant Mengden av straffesaker i en domstol varierer med mange faktorer. For det første er det spørsmål om hvor mye kriminalitet det er i samfunnet – både faktisk og registrert. Videre avhenger det av hvor mange saker som blir oppklart. Oppklaringsprosenten kan være meget variabel. Videre avhenger det av hvor mye som blir henlagt, hvor mye som blir avgjort ved forelegg og endelig av hvor mye som blir fremmet for domstolene. Når det gjelder sivile saker, er saksmengden avhengig av hvilket faktisk rettshjelpsbehov som er til stede og i hvilken grad de det gjelder velger å gå til domstolene eller om de eventuelt finner andre løsninger. Her er det variasjoner som har å gjøre med blant annet tilgang til advokater, tilgang til fri rettshjelp og kost/nytte-vurderinger for partene. Om det eksisterer andre arenaer er viktig. Eksempler er fylkesnemnda, konfliktrådene, advokatmekling og voldgift. Det er min erfaring gjennom mange år at saksmengden i en lokal domstol fort i noen grad blir tilpasset domstolens ressurser og spisskompetanse. Hvis brukerne er fornøyd med måten vi håndterer saker, kommer det fort en økning, og hvis vi ikke har ressurser til å hjelpe, får vi til en viss grad en markedsregulert justering i form av for eksempel flere forliksløsninger utenfor retten og henleggelser eller forelegg i straffesaker. Men det har jo vært et en vanlig oppfatning at hovedregelen er at domstolene skulle være den alminnelige arena for konfliktløsning. Men dette gjelder kanskje ikke lenger? Eller hvor langt skal vi gå med å bygge ned domstolene eller overføre oppgavene andre steder? Og blir det bedre og billigere? Kampen om minuttene Målene om rask saksbehandling er i praksis konkretisert ved at økonomene i Domstoladministrasjonen har fastsatt parametere som konkretiserer hvor mange minutter det skal ta å behandle en sak, og det er skapt et databasert program som regner ut hvilke ressurser en domstol bør ha for å overholde de normerte saksbehandlingstidene. Som regel får man heller ikke tildelt de ressursene som skulle fulgt av disse beregningsmodellene. Domstoladministrasjonen har så fulgt opp hvordan den enkelte domstol ligger an med saksbehandlingstiden. Domstollederne har stadig fått forespørsler om dette, og har man lig- Meninger | Fag | Debatt get etter normene, har det klart vært forutsatt at domstollederen sørger for å øke tempoet hos dommerne og saksbehandlerne ved domstolen. Domstoladministrasjonen har delt ut oversikter over behandlingstiden ved de enkelte domstoler, og pressen offentliggjør gjerne hvem som til enhver tid er dårligst i klassen. En måte å øke tempoet på for dommeren, er å sørge for å få redusert bevisføringen. En utmerket måte er å få tilståelser, avskjære vitner og mekle frem forlik. På den måten går det raskere. Klarer man dette, blir det som regel ikke dårligere av den grunn – tvert imot. Men parameterne i ressursfordelingsmodellen er slik innrettet at jo færre rettstimer det går med og jo færre vitner som blir hørt, jo mindre blir ressurstildelingen til vedkommende domstol i neste runde. Presset blir da enda større i neste budsjettår. En annen måte å gå frem på, er å skrive kortere dommer. Konsentrerte forhandlinger og poengterte dommer er så absolutt et gode. Men det er også betydelig fare for at kvaliteten blir dårlig, og da kommer det lettere en anke. Men det teller ikke i forhold til saksbehandlingstiden – en ny saksbehandlingstid begynner å løpe i lagmannsretten. Den faglige kvaliteten på dommene er det tilsynelatende heller ingen i Domstolsadministrasjonen som bekymrer seg over. For dem som er parter, er det imidlertid god grunn til å bekymre seg over det. En kontinuerlig kamp om minuttene er ikke sundt for helsen. Det har derfor oppstått sykemeldinger blant dommerne, blant annet hos oss. Og arbeidsmiljøloven gjelder vel også i domstolene? Domstoladministrasjonen har fortjenestefullt tatt konsekvensene av dette. I brev av 27. juni 2012 til domstolene uttales det at det, når bemanningsressurser faller bort, ikke kan forventes at dette kompenseres med økt produksjon og effektivitet blant de gjenværende medarbeiderne. Forholdet mellom regler og ressurser for at det er balanse mellom regelverk, budsjettforutsetninger og budsjett. Her svikter det tidvis alvorlig. En privat bedrift kan ikke påta seg avtalemessige forpliktelser som den ikke har økonomi til å oppfylle. Det må være en rimelig forventning at staten heller ikke vedtar lover eller treffer vedtak som innebærer det. Det aller verste er om vi ikke har tid til å se de menneskene vi har foran oss i retten. Dagen i retten er ofte en meget viktig dag for parter/tiltalte, fornærmede og vitner. Vitner er ofte utrygge, og de ressursene som brukes på å skape trygghet for vitnene, er ikke imponerende. Den behandlingen folk får i retten, vil prege deres forhold til rettsvesenet for livet. Og da må vi ikke være så opptatt av saksbehandlingstiden og jussen at vi ikke har tid til å se dem. Ressursene til rettsvesenet kan ikke være ubegrenset. Det betyr at Når det er nedfelt i lovs form hvor rask en saksbehandling skal være, forventer folk at loven skal følges. Og det forventes at de sakene hvor det er lovbestemt at saksbehandlingen skal påskyndes, blir påskyndet. Videre forventes det at saksbehandlingen skjer innen de tidsmessige rammer som er vedtatt av Stortinget. Men når det ikke bevilges nok ressurser til å gjennomføre det, blir folk med god grunn skuffet. Da taper man tillit til både bevilgende/lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt. Og blir tillitstapet stort nok, blir virkningen alvorlig. Det er etter min mening svært uheldig å gi forventninger som ikke kan innfris. Det er fint å formulere gode mål, men de bør formuleres på en måte man kan innestå for, også i dårlige tider. Det er nødvendig å sørge 18 000 Juristkontakt leses av jurister i ulike posisjoner! Dommere, dommerfullmektiger, advokater, advokat fullmektiger, jurister i næringslivet og off. administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk utdanning. Du finner fagfolk i Juristkontakt! Ledige stillinger formidles på trykk og nett. JURIS w Ta kontakt med annonsesjef Dagfrid Hammersvik tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 dhamme@online.no nr Keith w 4 w – . j 2012 u r 46. i s t ÅrGanG k o n t a T k t . n o K o n ta K t Får fe il frikjedømte nt Findle y og Wi sconsin Innoc ence Pr oject Tingre tt bestå Vitnene r på Tyns et fra Re gjerin // Jobb som gskvart jur alet // ist under ve Rus i arbeid rneplikt slivet Juristkontakt 6 • 2012 53 Meninger | Fag | Debatt noen forventninger må nedprioriteres. Og det vil komme høye rop når noe blir nedprioritert Men noen grep har hjulpet godt, for eksempel tilståelsesrabatter. Det har ført til en raskere og mindre ressurskrevende behandling av rettssaker. Når nedbemanningen nå er et faktum hos oss, venter jeg mange sinte og krevende henvendelser fra advokater som krever saken sin prioritert. Vi må likevel velge å prioritere straffesakene. Bryter behandlingen av straffesakene sammen, kan det få uover- siktlige konsekvenser for samfunnet. Dette betyr at de sivile sakene må nedprioriteres. Men denne gangen gjør vi våre prioriteringer i full åpenhet og ærlighet og sier klart fra på forhånd. Idrettsjus Interessekonflikten i NIFs regulering av idrettens Av Markus Bøe Ødegård markedsavtaler Idretten kommersialiseres i stadig større tempo og oppmerksomheten rundt enkeltutøvere er økende. I kjølvannet av denne utviklingen oppstår det spørsmål med tanke på retten til kommersiell utnyttelse av utøvers intellektuelle eiendomsrettigheter. Særlig gjelder det retten til eget bilde, navn og signatur (IPR) og enkeltutøverens adgang til å tegne personlige markedsavtaler. Det er sikker rett at en persons intellektuelle eiendom ikke kan utnyttes kommersielt uten personens samtykke. I vedtektene til Norges Idrettsforbund (NIF-loven) § 14-4 fjerde ledd slås det fast at utøver har eiendomsretten til eget navn, bilde og signatur, innenfor de begrensninger som følger av NIFs regelverk og særforbundets rammer. For å kunne utnytte seg effektivt av de formuesverdier som ligger i retten til egne IPR, kan man tenke seg at enkeltutøveren ønsker å inngå personlige markedsavtaler. NIF har begrenset enkeltutøverens mulighet til å inngå personlige markeds- 54 Juristkontakt 6 • 2012 avtaler ved å legge eksklusiv avtalekompetanse til idrettens organisasjonsledd, jf. § 14-4 første ledd. Det skal også nevnes at det følger en dispensasjonsadgang av § 14-4 andre ledd, men en slik adgang administreres av det enkelte særforbund. Hadde utøveren hatt sin personlige autonomi i behold ville en slik regulering vært uproblematisk. Utøverens samtykke til reglene er imidlertid knyttet opp mot innmelding i den enkelte idrettsforening som igjen er underlagt NIF. Uten slikt medlemskap har utøveren ikke mulighet for å drive sin idrett og realiteten i et slikt samtykke er helt klart diskutabelt. Med dette forbudet oppstår det en økonomisk interessekonflikt mellom profilerte enkeltutøver og NIF som organisasjon. Ser man for seg en enkeltutøver som har opparbeidet seg et markedspotensial som står støtt alene, uten assosiasjon med foreningen, vil denne utøveren ha en økonomisk interesse i å kunne tegne personlige markedsavtaler. Med grunnlag i egne IPR og sin opprinnelige avtalefrihet er det i utgangspunktet utøverens rett å kunne utnytte disse kommersielle interesser. På den andre siden står NIF, som er avhengig av den oppmerksomhet toppidretten genererer og utnyttelsen av utøverens IPR er nødvendig for foreningsøkonomien. Den eksklusive retten på utnyttelse av utøverens IPR gir NIF en økonomisk trygghet og en sterk forhandlingsposisjons opp imot næringslivet. Den økonomiske interessemotsetningen i forhold til enkeltutøveren er tydelig, men det er imidlertid en nyanse her ettersom NIFs interesser grenser mot det ideelle ved å sørge for idrett for alle. Den kommersielle avtalefriheten til utøveren, som individ, står dermed i sterk kontrast til det ideelle formål som står bak NIFs kommersielle utnyttelse av rettighetene. Idretten har tradisjonelt vært drevet på ideelt grunnlag og det er blant annet dette som gjør at foreningsfriheten ikke er mer begrenset på området. Dette kan komme av at verdiene involvert har vært relativt beskjedne. I et historisk perspektiv har ikke norske utøvere hatt et behov for en adgang til å tegne egne markedsavtaler. Deres IPR har ikke hatt en høy nok status og verdi. I senere år har det imidlertid vært en økt kommersialisering i idretten sammen med et sterkere fokus på enkeltutøvere. Dette er særlig blitt merkbart i kjølvannet av Bosman-dommen fra 1993. I dag, etter Bosman-dommen, har oppfatningen av hva som er rimelig i forholdet mellom klubb og spiller forandret seg. Gjennom Bosman-dommen har individet og dets rettigheter fått mer oppmerksomhet. Kommersialisering av idretten har skutt fart, og vern av enkeltutøverens økonomiske rettigheter blir viktigere i takt med at de kommersielle verdiene øker. Regler som før dommen ble sett på som en selvfølge ville i dag vært fullstendig urimelig. Som eksempel kan man trekke frem en spillers rett til å melde overgang etter endt kontrakt. Makten til den enkelte spiller har økt i relasjon til klubbene. Denne utviklingen må ha delvis overføringsverdi til verdigrunnlaget bak reguleringen av idrett i Europa generelt. I en rekke europeiske nasjoner ser man en regulering som avviker fra den norske modellen når det gjelder enkeltutøverens IPR. I den europeiske modellen er det i stor grad opp til utøver selv å ivareta egne interesser knyttet til IPR gjennom enkeltstående avtaler eller gjennom kollektive avtaler utarbeidet av interesseorganisasjoner. De generelle bestemmelser man ser i de kollektive avtalene er særlig foku- ” Meninger | Fag | Debatt Kommersiali seringen og utøvermakt er økende i Norden og de norske reglene er lite egnet til å møte en slik endring sert på å unngå konflikter mellom de aktuelle markedsavtaler. Den avtalerettslige tilnærmingen er i stor grad normen, og NIF sin generelle begrensning knyttet til utøvers utnyttelse av egne IPR utgjør et markert avvik fra reguleringen man ser ellers i Europa. Selv om både Sverige og Danmark kan sammenlignes med Norge, når man ser på hvilke verdier som skal forvaltes, er avtalekompetansen der regulert avtalerettslig i motsetning til en generell foreningsrettslig vedtektsbestemmelse. Trenden man ser er at kommersialiseringen og utøvermakt er økende i Norden, og de norske reglene er lite egnet til å møte en slik endring når man ser på rekkevidden av avtaleforbudet. Særlig i England er man kommet på et helt annet nivå i forhold til de verdier som er involvert. Profilene er mer populære og markedet de når er større. Eksempler på idrettsutøvere som har store inntekter på sine IPR er blant andre David Beckham og Wayne Rooney. Om man tenker seg disse utøverne regulert av NIF-loven, vil det oppstå konflikter med tanke på den kommersielle utnyttelsen av IPR. I norsk sammenheng er Petter Northug mest dagsaktuell i forhold til sin personlige avtale med energidrikken Redbull. Norges Skiforbund har her vært velvillig og tillatt inngåelse av avtalen. Konflikten knytter seg her særlig til eksponeringen og det vil ikke kommenteres her. Likevel viser det at enkeltutøvere i norsk idrett har en slik status at de personlige avtaler kan generere konflikter mellom forening og utøver. Man kan man spekulere i om avtaleforbudet vil være begrensende på den absolutte toppidrett i Norge, ettersom utøverens inntektspotensial er begrenset dersom det enkelte særforbund ikke er velvillig i sin håndhevelse av forbudet. Slik reguleringen er i dag, er mangelen på proporsjonalitet mellom partene slående og etter hvert som de økonomiske verdiene øker, vil også spenningen i interessekonflikten tilta i styrke. Artikkelforfatteren har skrevet en masteroppgave (høsten 2011) som omhandler utfordringene til NIF-loven. Fokus i oppgaven er utøverens adgang til personlige sponsoravtaler, som i dag er prisgitt en aksept fra NIF. Juristkontakt 6 • 2012 55 Meninger | Fag | Debatt Kommentarer til Paal Berg-artikkel Juristkontakt 5/12 hadde en sak om den nye Paal Bergbiografien. Stein Evju har følgende kommentar til den delen Juristkontakt skriver om Berg og arbeidsrett: – Det er kanskje i overkant å kalle Berg «arkitekten bak hovedavtalen av 1935». Jardar Seims og Finn Olstad studier av utviklingen frem til 1935-avtalen gir lite hold for det. – Det er grunnleggende galt når Juristkontakt skriver at «1935 avtalen innførte riksmeglingsmannen». Ett er at en privat avtale for en begrenset del av arbeidslivet ikke godt kunne «innføre» en offentlig forvaltningsmyndighet. Riksmeglingsmannen som institusjon ble innført med arbeidstvistloven av 1915, med virkning fra 1. januar 1916 - helt på samme måte som Arbeidsretten gjorde det. Berg var da utnevnt til formann høsten 1915, slik de øvrige dommerne også ble - de måtte jo være på plass da loven trådte i kraft 1.1.1916. – Det er heller ikke riktig når Juristkontakt skriver at 1935 avtalen «satte standard for alle senere lønnsforhandlinger fram til i dag». Hovedavtalen var og er en rammeavtale som ikke beskjeftiger seg med annet enn noen formelle sider av tariffrevisjonsforløp. Det har vært store variasjoner over tid mht hvordan lønnsforhandlinger har foregått i LO - NHO-området. Deres hovedavtale er jo heller ikke mer enn en blant mange (NHO har 11 ved siden av de to med LO), og andre områder har valgt andre modeller enn den i lo NHO-avtalen - f.eks. finans, kommunal, og senest Spekter. – Det er kan hende også litt i overkant å fremheve at Berg avstedkom en rekke forlikte saker i Arbeidsretten. Berg bidro utvilsomt til endel forlik. Men forliksfrekvensen i hans periode (1916-1940) var faktisk ikke vesentlig høyere enn i hele tidsrommet 1916-2010 - 12,3 vs. 9,7 %. Det er lett å la det ene perspektivet få dominere når eller his man ikke gir seg i kast med det komparative. Artikkelen hadde også en trykkfeil (et ord falt ut) som gir inntrykk av at Paal Berg av habilitetsgrunner ikke deltok i saken mot Quisling. Men det gjorde han (red.anm) Juristmøte Det 25. nord-nordiske juristmøtet i grenseland Av advokat Oddmund Enoksen, Sortland Haparanda i Sverige var 15. -17. juni i år vertskap for Det nord-nordiske juristmøtet. For 25. gang møttes jurister fra det nordlige Finland, Sverige og Norge til faglig og sosialt samvær. Oppmøtet var godt. Over 60 jurister med tillegg av foredragsholdere hadde funnet vegen til Haparanda. Fra Norge møtte det jurister fra Vadsø i nord til Bodø i sør. Haparanda ligger i Tornedalen ved utløpet av Torne elv, helt innerst i 56 Juristkontakt 6 • 2012 Bottenvika. Torne elv ble riksgrense mellom Sverige og Finland (Russland) i 1809 da Sverige mistet Finland til Russland etter krigen mellom landene fra 1808-1809. For befolkninga i Tornedalen, som språklig og kulturelt hørte sammen, ble den nye grensa et kunstig skille som aldri ble akseptert. På møtet i Haparanda fikk juristene et nærmere innblikk i dette. Forfatteren Bengt Pohjanen, kjent for sin brennende kjærlighet til Tornedalen og dalens eget språk – meänkieli, holdt et interessant og engasjert kåseri om livet i en liten grensebygd. I dag er grensa i Tornedalen nærmest utvisket. Haparanda og Tornio på finsk side er sammenvokste tvillingbyer som samarbeider svært godt til felles beste. Hovedtema på møtet var megling – i tvistemål og i straffesaker. Lagdommer Anders Haugestad, jur dr Kajus Evasti og rådmann Thore Brolin foreleste om megling i sivile saker. Av de tre landene er det åpenbart Finland som har satset mest på rettsmegling, ikke minst gjennom opplæring av dommere. Sorenskriver Finn- Arne Selfors, dr Aune Flinck og dosent Tommy Anderson innledet om megling i straffesaker (behandling i konfliktråd). Meninger | Fag | Debatt Finn Arne Selfors, som er sorenskriver i Indre Finnmark tingrett, påpekte at konfliktråd var en særlig aktuell metode i hans rettskrets på grunn av likhetstrekk med tradisjonell samisk konfliktløsning. I tillegg til hovedtemaet om megling, ble det satt søkelys på «Retten til land og vatn på Nordkalotten». Dette var en oppfølgning fra forrige nord-nordiske juristmøtet i Kauto- keino. Jur dr Eivind Torp og professor emeritus Bertil Bengtsson holdt innledninger med særlig fokus på den siste rettsutviklinga i Sverige. Om tre år skal neste nord-nordiske juristmøte avholdes i Finland. Høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum har i en årrekke vært norsk kontaktperson og primus motor for de nord-nordiske juristmøtene. På møtet i Haparanda ble han behørig takket av for sin store innsats. Ny norsk kontaktperson er advokat Hallvard Østgård fra Tromsø. Nobelprisen Sannhetens øyeblikk for Nobelprisen Av Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter Det svenske stiftelsestilsynets gransking av Nobels fredspris ble innstilt med en beslutning 21. mars 2012 som inneholdt sterk, men diplomatisk formulert kritikk. Tilsynet valgte å si minst mulig om fortidens synder, men i stedet kreve omfattende tiltak fremover. Tilsynet tok likevel i klare vendinger avstand fra en påstand i saken fra Den norske Nobelkomité om at den er uavhengig og ikke skal ta direktiver fra noen. Dette stemmer ikke med den svenske stiftelsesloven, som, ifølge tilsynet, legger det overordnede ansvaret for at testament og formålsbestemmelse følges til styret i Nobelstiftelsen i Stockholm. En forutsetning for tilsynets henleggelse av saken var at Nobelstiftelsen utreder hva Nobel ville med Fredsprisen og sørger for rutiner og en instruks som sikrer etterlevelse. Uten slike tiltak vil etterlevelse av ”ändamålsbeskrivningen i testamentet” svikte «over tid,» mente tilsynet. Stiftelsestilsynet (Länsstyrelsen) har også bekreftet at resultatet av Nobelstiftelsens utredning kunne bli at den må be Stortinget skifte ut den nåværende komité med folk som har relevante kvalifikasjoner og holdninger ut fra prisens formål. Nobels formål, entydig og udiskutabelt, var å støtte arbeidet til det han kalte «fredsförfäktare» for en global fredsorden bygd på folkerett og nedrustning, men Stortinget og Nobelkomiteen har lenge bygd på sine egne hjemmelagde utlegninger av «fred» et eget «fredsbegrep» helt fristilt fra testamentet. Det relevante vur- deringstema er de mottakere Nobel hadde i tankene og at han beskrev sine «fredsforkjempere» nærmere ved begreper som internasjonalt samarbeid, fredskongresser og nedrustning. I boken som ledet til granskningen, ”Nobels fredspris. Visionen som försvann,” har jeg gitt en omfattende analyse av historikken og hva Nobel mente med de ordene han anvendte. Norske politikere må nå slutte å bruke pengene fritt, etter eget hode. Jagland, Lundestad og Stortinget bør innse at tiden er inne for at folk som vil fremme Nobels fredsvisjon overtar. Jeg har sett det som betryggende at en kompetent jurist nå er kommet inn i Nobelkomiteen. Advokatforeningens tidligere leder, Berit Reiss-Andersen, er godt kjent med at det er testators vilje som gjelder, og kjenner det ansvar et styremedlem har i forvaltningen av betrodde midler. Jurister rekrutterer jurister • Det eneste rekrutteringsfirmaet i Norge hvor jurister eksklusivt rekrutterer jurister • Kontakt: Leif Tomas Vik (cand.jur./LL.M./advokat) eller Christian Fredrik Platou (cand.jur.) • Telefon: 22 59 80 00. Hjemmeside: headhunt.no/legal Juristkontakt 6 • 2012 57 Kurs for tillitsvalgte Arbeidsrettslige temaer II Kurstittel: Arbeidsrettslige temaer II Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer EKSTRA KURS: Forhandlingsteknikk Kurstittel:Forhandlingsteknikk Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer Fra: Torsdag 1. november 2012 kl. 11.00 Til: Fredag 2. november 2012 kl. 14.00 Sted:Quality Spa & Resort, Son Fra: Torsdag 6. desember 2012 kl. 09.30 Til: Fredag 7. desember 2012 kl. 14.00 Sted: Thon Hotel Vettre, Asker Kursnummer:2012662 Kursnummer:2012685 En mengde lover og andre bestemmelser regulerer arbeidstakernes rettigheter og plikter i arbeidsforhold. Et viderekommende kurs for tillitsvalgte i alle sektorer. Det forutsettes at kursdeltakerne har noe forhandlingserfaring på forhånd. Dette kurset er oppfølging av kurset «Arbeidsrettslige temaer I» og vil ta for seg sentrale enkelttemaer innen arbeidsretten. Kursdeltakerne vil få oversendt en case-beskrivelse noen dager før kurset starter som deltakerne må sette seg inn i. Kurset vil veksle mellom komprimerte forelesninger og lengre praktiske øvelser. Det legges opp til mye bruk av rollespill der deltakerne selv skal gjennomføre ulike typer forhandlinger. Teoridelen vil ta opp aktuelle forhandlingsteoretiske tema og praktisk forhandlingsteknikk. Kurset er generelt i formen, dvs. det fokuserer på alle typer forhandlinger. Tema for øvelsene vil likevel være hentet fra situasjoner i arbeidslivet. På dette kurset lærer du å sette tillitsvalgtrollen i forhold til ulike, aktuelle situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen. Kurset er primært tilpasset tillitsvalgte i staten, men det vil også være nyttig for tillitsvalgte i andre sektorer. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Utvidet påmeldingsfrist: 12. september 2012. Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidig legges det vekt på at deltakerne skal få testet egne ferdigheter og utvikle disse videre. Vi ønsker å skape en trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg og få tilbakemelding. Det legges betydelig vekt på egeninnsats fra kursdeltakerne, og man må regne med noe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte av Norges Juristforbund. Påmeldingsfrist: 16. oktober 2012. Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no Tlf. 22 03 50 09 NORGES JURISTFORBUND P RI VAT Den høyere påtalemyndighet Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og stats advokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har ca 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2012 er på ca. 148 millioner kroner. Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og ved Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre til talespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser inkludert Norges Høyesterett og utføre fagledelse overfor politiet. Fast embete ved Rogaland statsadvokatembeter Fast embete og konstitusjon ved Oslo statsadvokatembeter Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig et faste embete som statsadvokat med snarlig tiltredelse og minst en konstitusjon som statsadvokat fra 1. oktober og i ett år. Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embets leder og er organisert i fire avdelinger som hver ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder. Embetskretsen omfatter Asker og Bærum, Follo, Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Romerike, Østfold og Oslo politidistrikt og dekker Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker. Kontoret ligger i Oslo. For alle stillingene gjelder: Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden, og det bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest. Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Ved Rogaland statsadvokatembeter er det ledig et fast embete som statsadvokat med snarlig tiltredelse. Stillingene lønnes etter lønnstrinn 77 – 84 i Statens lønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd. Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 6 stats advokatstillinger og 4 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter Rogaland og Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, og dekker Rogaland fylke samt deler av Hordaland og Vest-Agder fylker. Rogaland statsadvokatembeter har særskilt ansvar for saker med tilknyting til kontinentalsokkelen og Norges økonomiske sone. Kontoret ligger i Stavanger. Spørsmål om stillingen ved Rogaland statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvokat Harald L. Grønlien på telefon 51 59 91 60. Søknader skal sendes til Rogaland statsadvokat embeter, Postboks 180, 4001 Stavanger eller på e-post til post.rogaland@statsadvokatene.no. Fast embete ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter Ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter er det ledig et fast embete som statsadvokat tiltredelse 1. januar 2013. Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 3 stats advokatstillinger og 2,5 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark politidistrikt samt ansvarsområdet til sysselmannen på Svalbard, og dekker Troms og Finnmark fylker. Embetet har et særskilt ansvar for straffesaker som gjelder overtredelser av fiskerilovgivningen. Kontoret ligger i Tromsø. Spørsmål om stillingen ved Troms og Finnmark statsadvokat embeter kan rettes til førstestatsadvokat Lars Fause på telefon 77 66 00 70. Søknader skal sendes til Troms og Finnmark stats advokatembeter, Postboks 2503, 9267 Tromsø eller på e-post til post.tf@statsadvokatene.no Spørsmål om stillingene ved Oslo statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvokatene Jørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00. Søknader sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 Dep, 0030 OSLO, eller på e-post til post.oslo@statsadvokatene.no. Søknadsfrist for alle stillingene er 12. september 2012. Sammen for framtidens luftfart Jurist - fast eiendom Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema på vår hjemmeside www.avinor.no under karriere i Avinor. For ytterligere informasjon, ta kontakt med Plan og Grunneiendomssjef Jan Ivar Lunde mobil 908 53 578. Søknadsfrist 07.09.2012. Avinor er et konsern i sterk utvikling som bidrar til at over 40 millioner flypassasjerer kan reise til og fra konsernets 46 lufthavner på en sikker og effektiv måte. Konsernets virksomhet har stor samfunnsmessig betydning og konkurrerer i et internasjonalt marked. 3200 medarbeidere har ansvar for et samlet lufthavn- og flysikringssystem. Avinor er et statlig aksjeselskap som finansieres gjennom luftfartsavgifter og kommersielle aktiviteter. Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Lyst på en spennende og utfordrende jobb? Plan- og bygningsetaten trenger engasjert og dyktig medarbeider: Plan- og bygningsetaten har ansvar for kommunens arealplanlegging, planog byggesaksbehandling, byggetilsyn, kartforvaltning og måle- og deletjenester. Etaten kan tilby interessante og utfordrende jobber i arbeidet med byens arealmessige og arkitektoniske utvikling. Våre ca. 440 medarbeidere arbeider i et spennende, fleksibelt og tverrfaglig miljø i nye, moderne lokaler sentralt i byen. Arbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av mangfold, og våre ansatte skal gjenspeile byens befolkning. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillinger. Personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke. Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for personer med nedsatt funksjonsevne. RESSURSSENTERET Seniorjuridisk rådgiver Sammen med våre 4 øvrige jurister skal du forestå saksbehandling, bistå med rådgiving og kvalitetssikring, samt delta i prosjekt- og utviklingsarbeid. Du vil videre gi intern og ekstern opplæring i plan- og bygningloven, forvaltningsloven og offentleglova, og utføre annet regelverksarbeid herunder høringsuttalelser med mer. Kontaktpersoner: Fung. enhetsleder Katja Beer, tlf. 23 49 11 68 Fung. enhetsdir. Hilde Olea Simonsen, tlf. 23 49 14 52 Mer informasjon om stillingen og mulighet for å søke, finner du på vår nettside: www.pbe.oslo.kommune.no Etaten foretrekker søknader via vårt elektroniske søknadssystem. Søknadsfrist: 09.09.2012 www.pbe.oslo.kommune.no Foto: R. Sandnes Vil Vil du du være være med med åå utforme utforme Oslo? Oslo? Kreftforeningen søker FRIVILLIGE JURISTER Kreftforeningen tilbyr i dag gratis juridisk rådgivning til kreftpasienter og pårørende. For å nå ut til flere, søkes det etter jurister som ønsker å gjøre en frivillig innsats for kreftrammede gjennom Kreftforeningens tilbud. Tilbudet vil være på Vardesenteret ved Radiumhospitalet i Oslo. Tilbudet gis tirsdager kl. 1700–1900 og torsdager kl. 1000–1500. Som frivillig jurist ved Vardesenteret kan du hjelpe kreftpasienter og pårørende med spørsmål innen ulike rettsområder, blant annet arv og skifte, trygd, pasientrettigheter og pasientskadeerstatning. Du får kurs og oppfølging av Kreftforeningens jurister. Det er ønskelig at juristene tar minimum 2–3 vakter pr. halvår. Ta kontakt med advokat Berit Hernes Bakke i Kreftforeningen, tlf 97 53 23 77 for en uforpliktende samtale, eller send en e-post til: frivillig@kreftforeningen.no. > kreftforeningen.no Nordhordland tingrett Dommarfullmektig Nordhordland tingrett er fullfaglig førsteinstansdomstol for 19 kommunar og har kontorstad i Bergen tinghus, midt i Bergen sentrum. Tingretten har 23 medarbeidarar og ledast av sorenskrivar. Ved Nordhordland tingrett vert det ledig stilling som dommarfullmektig med tilsetjing 25. februar, eller etter avtale. Me kan tilby store faglige utfordringar ved ein hektisk og hyggeleg arbeidsplass. Me ynskjer oss ein dommarfullmektig med gode faglege kvalifikasjonar og relevant arbeidserfaring. Andre nøkkelord er; engasjert, reflektert, fleksibel og må inneha stor arbeidskapasitet. Tilsetjingsvilkår og lønn etter gjeldande dommarfullmektig avtale. Det er eit mål at arbeidsstaben skal gjenspeila befolknings samansettinga generelt, både når det gjeld alder, kjønn og kulturelt mangfald. For nærmare opplysningar, ta kontakt med sorenskrivar Håkon Rastum tlf 55 69 99 10, eventuelt administrasjonssjef Anette Johansen tlf 55 69 99 11. Søknad kan sendast via annonse på Jobbnorge.no innan 10.10.2012. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) er en diakonal stiftelse med ca. 1200 ansatte og like mange frivillige medarbeidere innen sosial- og helsesektoren. Gatejuristen er en av Kirkens Bymisjons 40 ulike virksomheter og institusjoner. Gatejuristen gir gratis rettshjelp til personer med rusproblemer. Gatejuristen i Oslo har fem faste ansatte og ca 80 frivillige jurister og advokater. Gatejuristen i Oslo har bistått i forbindelse med oppstart av gatejuristkontorer i: • Kristiansand • Trondheim • Tromsø • Bergen • Stavanger LEDIG JURISTSTILLING SOM LEDER FOR GATEJURISTEN HAMAR Vi ønsker å ansette en jurist i 100 % stilling som prosjektleder for Gatejuristen Hamar med snarlig tiltredelse. Viktige arbeidsoppgaver vil være: • Utarbeide en konkret plan for oppstart og starte opp rettshjelpsvirksomheten på Hamar • Vurdere hvordan tiltaket kan nyttes i forbindelse med forskning, undervisning rettspolitikk, informasjonsarbeid, samt bidra til nettverket av Gatejurister. • Arbeide for å skaffe midler til permanent drift Prosjekteder for Gatejuristen Hamar vil bli ansatt i Gatejuristen og ha tilgang på kontorplass både hos Gatejuristen i Oslo og på Hamar hos Kirkens Sosialtjeneste. Vi ønsker oss en medarbeider som har følgende kvalifikasjoner: • Evne til å arbeide effektivt, selvstendig og løsningsorientert. • God muntlig og skriftlig formuleringsevne. • Fleksibel og med gode samarbeidsevner. Vi tilbyr utfordrende, varierte og inspirerende oppgaver i et bredt faglig miljø. Stillingen innebærer en interessant og meningsfull jobb utenom det vanlige. Det må påregnes noe ubekvem arbeidstid og reise. Lønn etter avtale. Søknadsfrist: 26. september 2012. Søknad med CV og rett kopi av vitnemål sendes: akn@gatejuristen.no eller Gatejuristen, Rådhusgata 9, 0151 Oslo. Opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til fungerende leder, Ann Kathrin Nordbø på 23 10 38 90 eller 920 87 511. JHR Produksjon 7/12 FØRSTESTATSADVOKAT & STATSADVOKAT ØKOKRIM har eit ledig embete som førstestatsadvokat (teamleiar) ved Miljøkrimavdelingas påtale- og etterforskingsteam som arbeider med straffesaker innanfor områda forureinings-, natur-, kunst-, kulturminneog arbeidsmiljøkriminalitet. I tilfelle internt opprykk, blir det ledig eit embete som statsadvokat på same team. Søkjer du båe embeta, må du registrere to søknader. Båe stillinger finn du på okokrim.no – jobb – førstestatsadvokat/statsadvokat. Kontaktperson: avdelingsleiar Hans Tore Høviskeland, tlf. 23 29 10 00. Søknadsfrist: 05.09.2012 ADVOKAT / ADVOKATFULLMEKTIG Advokatfirma Wigemyr & Co DA er blant Sørlandets største advokatfirmaer med en stadig økende oppdragsmengde. Vårt mål er fortsatt vekst, og vi søker etter 1-2 advokater/-advokatfullmektiger. Vi kan tilby: n n n Sterkt fagmiljø Trivsel på jobben Gode muligheter for prosedyre Vi søker kandidater med gode faglige kvalifikasjoner. Erfaring vil også bli tillagt vesentlig vekt. Vi kan også være interessert i andre former for tilknytning med allerede etablerte advokater. For mer informasjon: finn.no eller vår hjemmeside: www.ww-co.com Søknadsfrist: 7 september Våre kontaktpersoner er adv. Solveig Løhaugen eller adv. Helge Wigemyr. Vestre Strandgt. 23, Postboks 716, 4666 Kristiansand Tlf.: 38 17 87 10 | krs@advokatgruppen.no 13 advokater yter bistand til bedrifter og privatpersoner innenfor de fleste rettsområder, med hovedvekt på alminnelig forretningsjus og fast eiendoms rettsforhold. Vi holder til i nye og tiltalende lokaler sentralt i Kristiansand Plan- og bygningsavdelingen holder til i trivelige lokaler midt i Asker sentrum, og har 58 medarbeidere som arbeider i et bredt sammensatt fagmiljø. Avdelingen har ansvar for kommunens arealplanlegging, byggesaksbehandling/-tilsyn, eiendomsmåling, geodata og matrikkelen. Vårt overordnede mål er å utvikle Asker til et funksjonelt, miljøvennlig og egenartet sted å bo og arbeide. Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene bidrar til vern av den enkeltes rettigheter. DOMSTOL ADMINISTRASJONEN Ledige dommerembeter • Embetesomsorenskriver vedDrammentingrett (forn.kunngj.) • Embetesomsorenskriver vedNord-Tromstingrett • Embetesomsorenskriver vedRanatingrett • Embetesomtingrettsdommer vedNamdaltingrett Søknadsfrist:12.september2012 Dommerfullmektig Jurist Stillingen er tilknyttet avdelingens juristgruppe, med stor faglig kompetanse. Vi søker deg som er nytenkende og samfunnsengasjert, og som ønsker å jobbe i et tverrfaglig miljø, med høyt tempo og allsidige utfordringer. Som jurist har du ansvar for å behandle klager på vedtak innenfor plan- og bygningsrettens områder. I tillegg skal du bistå med oppfølging av lovbrudd, og du har ansvar for behandling av byggesaker og ekspropriasjon, hvor det inngår krav om juridisk spisskompetanse. I Plan- og bygningsavdelingen møter du utfordringer på alle nivåer. Det er ledig stilling som dommerfullmektig ved Nordmøre tingrett i Kristiansund. Tiltredelse etter avtale. Nordmøre tingrett er en fullfaglig domstol med 3 dommere og for tiden 2 dommerfullmektiger og 7 saksbehandlere. Dommerfullmektiger ved Nordmøre tingrett må regne med en travel hverdag med mange spennende oppgaver. Dommerfullmektigene får etter kort tid full portefølje og behandler i hovedsak de samme typer saker som de faste dommerne. Politiattest vil bli innhentet for aktuelle søkere. Søknadsfrist 17. september 2012 Mer informasjon og full utlysningstekst finner du på www.asker.kommune.no, ledige stillinger. Spørsmål kan rettes til plan- og bygningssjef Elisabeth Kynbråten, tlf. 66 76 80 11/ 992 32 808 eller juridisk rådgiver Iren Meli Lundby tlf. 66 76 80 55. Personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke stillingen. ASKER | MULIGHETENES KOMMUNE Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til dommer fullmektig Åge Gustad eller sorenskriver Ivar Svendsgaard, telefon 715 89600. Søknad sendes Nordmøre tingrett, postboks 632, 6501 Kristiansund eller til Nordmore.tingrett@domstol.no Søknadsfrist 14. september 2012. Jobbnorge.no Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no og www.domstol.no/innstillingsradet Nytt om navn Vi gratulerer med dagen! 70 år 17.09.1942, Dag Valla seniorrådgiver 29.09.1942, Thorbjørn Gjølstad, ekspedisjonssjef, Finansdepartementet 60 år 12.09.1952, Jan Morten Olsen, lagdommer, Agder lagmannsrett 14.09.1952, Anne Merchant, seniorrådgiver, Utenriksdepartementet 15.09.1952, Ragnhild Castberg, seniorrådgiver, Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet 15.09.1952, Atle Staurem 16.09.1952, Klaus Arne Iversen, advokat, Advokat Klaus A. Iversen AS 16.09.1952, Inger-Lise Abrahamsen, seniorskattejurist, Skattedirektoratet - Oslo 18.09.1952, Evy Basso, fagsjef, Helsetilsynet i Troms 19.09.1952, Karl Arvid Jomark, konsulent, Arbeids- og velferdsdirektoratet 19.09.1952, Jon Bachke, advokat, Asker kommune 21.09.1952, Tor Henning Olsen, eiendomssjef, Hasle Eiendomsdrift As 21.09.1952, Kristin Løchen, trygderettsdommer, Trygderetten 22.09.1952, Jarle Holen, seniorskattejurist, Skatt Vest Bergen 24.09.1952, Christen Thorleif Røer, advokat, Advonor Advokatfellesskap 27.09.1952, Johan Breien, advokat, Bærum kommune Kommuneadvokaten 30.09.1952, Ann-Karin Bjerke, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 30.09.1952, Peter Såmund Nørgaard, advokat, Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co. ANS 30.09.1952, Peter A Blom, tingrettsdommer, Oslo tingrett 50 år 11.09.1962, Adalbjørg M Fife, advokatfullmektig, Oslo Universitetssykehus HF, Juridisk Seksjon 18.09.1962, Leif Aleksandersen, politiinspektør, Agder politidistrikt - Arendal 19.09.1962, Hans Egil Seljordslia, 64 Juristkontakt 6 • 2012 politiadvokat, Søndre Buskerud politidistrikt - Kongsberg 26.09.1962, Helge Dolsvåg, advokat, Advokat Helge Dolsvåg MNA 26.09.1962, Kaia Strandjord, statsadvokat, Trøndelag statsadvokatembeter 28.09.1962, Aud Gulaker Finbak, rådgiver, NAV Kontroll Vest 29.09.1962, Arne Lyng, tingrettsdommer, Oslo tingrett 01.10.1962, Karstein Egeland, advokat, Advokat Karstein Egeland 01.10.1962, Evelyn Boge, spesialkonsulent, Bergen kommune - Bergen kommunale bygg Ansettelser og utnevnelser Aam, Veronica, kommuneadvokat, Halden kommune Andreassen, John Ove, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Haver & Co. ANS Andresen, Ellen Moksnes, rådgiver, Direktoratet for naturforvaltning Andresen, Nina Elisabeth, politifullmektig, Asker og Bærum politidistrikt Andria, Marit C. Schage, rådgiver, Nærings- og handelsdepartementet Apenes, Hans Christian, advokat, Samfunnsviterne Baadstø, Kristine, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Wulff AS Backe, Steinar, advokat, Kco Advokater Baumann, Stine, advokat, Advokatfirma DLA Piper Norway DA Bendiksen, Bjørn-Ivar, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Bergesen, Helene R Bjordal, advokatfullmektig, Vierdal Advokatfirma AS Birkelund, Kjell-Rune, advokat, Advokatselskapet T. H. Gjesdahl AS Bjornes, Mathias, rådgiver, Oslo kommune - Plan- og bygningsetaten Boasson, Siri Schøyen, seniorrådgiver/ advokat, GIEK Garanti-instituttet for eksportkreditt Bondy, Anne Cecilie Lyche, seniorrådgiver, Meteorologisk Institutt Borgen, Thom Erik, politiadvokat, Helgeland politidistrikt - Mo i Rana Bull-Engelstad, Kathinka, rådgiver, Politiets data- og materielltjeneste Børslien, Anne, rådgiver, Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim Christensen, Hanne, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Borge Dagsland, Werner, rådgiver, Sjøfartsdirektoratet Danielsen, Jan Henrik, rådgiver, Fylkesmannen i Vest-Agder Dragsten, Marianne H., advokat, Advokatfirmaet Anskaffelsexperten AS Eide, Mariann, skattejurist, Skatt Vest - Bergen Eriksen, Christopher B., advokat, Advokatfirmaet Hjort DA Ervik, Yvonne, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Selmer DA Fagerli, Paal Baarsrud, advokat, Grahl-Madsen & Co Advokatfirma AS Faltin, Oddvar Thorbjørnsen, juridisk rådgiver, LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Finne, Halvor Haneborg, dommerfullmektig, Rana tingrett Five, Anniken, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Haavind AS Fjelnseth, Janne, advokat, Advokatfirmaet Krogstad Ans Furu, Erik Christian, ambassadesekretær, Königlich Norwegische Botschaft Garlie, Gard Erik, advokat, SIMONSEN Advokatfirma Kristiansand DA Granberg, Katinka Mørch, client servicing & marketi, Assuranceforeningen Skuld Grovassbakk, Inger-Johanne, seniorskattejurist, Skattedirektoratet - Oslo Gunnarsen, Marielle Kvalheim, førstekonsulent, Justis- og beredskapsdepartementet Hagavei, Stine, juridisk rådgiver, Universitetet i Tromsø Hagen, Kristin Vilde Ronold, skattejurist, Skatt Vest Sentralskattekontoret for utenlandssaker Hagen, Ola, seniorrådgiver, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Hansen, Brage Tommy, skattejurist, Skatt Vest - Sentralskattekontoret for utenlandssaker Hansen, Heidi, krigsadvokatfullm, Generaladvokatembetet/ Krigsadvokatene for Nord-Norge Haugen, Kay André Brudvik, gruppeleder, Bergen kommune Kemneren i Bergen Hjortland, Andreas Grimne, innkjøper, Norges Handelshøyskole Holko, Kristin Murberg, rådgiver, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - IMDi Nord Holm, Jørgen, advokat, HELP Forsikring AS Häber, Mathias, politifullmektig, Sunnmøre politidistrikt Jean-Hansen, Giske Kristofa Wiede, jurist, SpareBank 1 Markets AS Johansen, Iolanta, nestled/best.ktr, Bydel 5 Frogner Johnsrud, Marit, advokat, Advokatfirmaet Johnsrud, Sanderud & Skjærstad AS Jørgensen, Torill, advokat, RollsRoyce, Bergen Engines AS Jørgensen, Vegard Thunes, advokatfullmektig, Advokatfirma Wikborg, Rein & Co. Kanebog, Sicilie Kristin, advokatfullmektig, Advokatfirma Iversen & Bäckstrøm Iversen AS Karlsen, Arild, advokat, Advokatfirma Abrahamsen AS Kirknes, Per, advokat, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Klausen, Rune, dommer, Oslo byfogdembete Klem, Hege Aarli, advokat, Sørlandsadvokatene DA Kliukaite, Lina, advokatfullmektig, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Kregnes, Sylvia Beate, advokat, Advokatfirmaet Bugge, ArentzHansen & Rasmussen Krogstad, Gunnhild Fredriksen, rådgiver, NAV Røros Lehn, Trine Lysaker, seniorrådgiver, Statoil Fuel & Retail AS Hildegard,Lian, advokatfullmektig, Kleven, Steen og Kristensen Advokatfirma ANS Liland, Andrè Alexander, advokat, Deloitte Advokatfirma AS Lindblad, Guri, skattejurist, Skatt Vest - Bergen Lindseth, Anders, advokat, SIMONSEN Advokatfirma Kristiansand DA Lund, Andreas, rådgiver, Nærings- og handelsdepartementet Løken, Aleidis, advokat, Advokat Aleidis Løken Løvdal, Elin Mack, advokat, Advokatfirmaet Bugge, ArentzHansen & Rasmussen Malde, Erlend, advokat, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Mathiesen, Anja, politifullmektig, Hordaland politidistrikt Melgård, Monica, advokatfullmektig, Advokatene Hagen og Tønsberg da Moe, Ingrid Juberg, høgskolelektor, Høgskolen i Nord-Trøndelag Morck, Christoph, advokat, Advokatfirma DLA Piper Norway DA Motzfeldt, Hanna Norum, rådgiver, Statens Pensjonskasse Møller, Cecilie Schløsser, kst. statsadv, Oslo statsadvokatembeter Nergård, Heidi, advokat, Adnor Advokat AS Neslein, Kine Østbye, advokat, Advokatfirmaet Selmer DA Nilsen, Eirik Skogstad, rådgiver, NAV Klageinstans Sør Norheim, Morten, advokatfullmektig, Kluge Advokatfirma DA Noss, Amund, ekspedisjonssjef, Finansdepartementet Nygaard, Anne, senior contracts engineer, Technip Norge AS Tilbud til ledere Juristforbundet inviterer til kurs for ledere: Ny som leder? – Bli trygg i din nye lederrolle Tid: T orsdag 25.oktober 2012 kl 0900-1600 Sted: Juristenes Hus, Kristian Augusts gate 9, Oslo, møterom Lillevik 7. et Kursnummer: 2012924 Alle som avanserer inn i en lederrolle for første gang, vil oppleve andre forventninger fra omgivelsene, og ikke minst fra seg selv. Hvem som helst kan bli litt usikker i denne fasen. Dette kurset bevisstgjør deltakerne på de momentene som er viktige og annerledes som leder enn som en fagorientert medarbeider. Ledelse er et eget fag; det må læres, og vi vil gi deg en god start på denne læringsprosessen. Målsetning med kurset: • Gjøre ledere tryggere i lederrollen • Gi ledere tilgang til enkle, nyttige og virksomme verktøy til lederhverdagen • Gjøre ledere bedre kjent med seg selv som ledere Kursleder: Jan Ryssmo, Pondera AS Egenandel: Kr 350 Oppgi ønsket giromottaker Begrenset antall plasser Bindende påmelding innen 11. oktober 2012 Mer informasjon og påmeldingsskjema finner du på www.juristforbundet.no Juristkontakt 6 • 2012 65 Ofstad, Anne Kristin, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Campbell & Co AS Olsen, Benedicte, rådgiver, Brønnøysundregistrene Osestad, Jahn Egil, advokat, SIMONSEN Advokatfirma Kristiansand DA Pedersen, Stian, hms/k-koordinator, NorSea AS Pettersen, Tove Julin, advokat, Advokatfirmaet Finn AS Rasmussen, Isabelle Stødle, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma Stavanger DA Reiersen, Ekaterina, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Saeme Risbakken, Aslaug, kontorsjef, Universitetet i Stavanger Røsgaard, Ellen Birgitte, advokat, Kristiansund kommune Schie-Veslum, Camilla, rådgiver, Infotjenester AS Schjerven, Christine, advokat, Kreftforeningen Seglem, Heidi, sen. consultant, Statoil ASA Solberg-Leinebø, Monica, advokat, Advokatfelleskapet M.N.A. Clausen, H. Dybwad, Falck Paulsen Sporsheim, Roger, advokat, Advokatene Wold & co Stokka, Trond Sigve Seime, advokat, Advokatfirmaet Nidaros DA Stray, Bernt Jørgen, advokat, NHO Mat og Drikke Støve, Hildegunn Velsvik, seniorrådgiver, Norsk Filminstitutt Sunnarvik, Merete Jensen, jurist, Sandnes kommune Swensen, Mari Vembe, advokatfullmektig, Deloitte Advokatfirma AS Sælen, Ingrid Aanderud, juridisk rådgiver, Arbeidstilsynet Region Vestlandet Sørensen, Kjetil Bruland, rådgiver, Sjøfartsdirektoratet Vandraas, Regina Syse, rådgiver, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Vikheim, Hans A., kommuneadvokat, Trondheim kommune Kommuneadvokaten Voldstad, Line, advokat, Advokatfirma DLA Piper Norway DA Wallevik, Cecilie, advokat, Kjærevik & Co, Advokatfirma AS Welde, Hilde, rådgiver, Hordaland politidistrikt Wigum, Tor, universitetslektor, Universitetet i Tromsø Wiik, Elisabeth, sorenskriver, Søre Sunnmøre tingrett Wågheim, Toralf, dommerfullmektig, Asker og Bærum tingrett Østby, Roar, advokat, Advokatfirmaet Smedsrud Stoltz AS Øvrebø, Margrete, spesialrådgiver, Finanstilsynet Nye medlemmer i Juristforbundet Bjørnæs, Nicolai Maric, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Legalis AS Gafurovic, Belma, rådgiver, NAV Klageinstans Oslo og Akershus Gangsøy, Christian Krogh, advokatfullmektig, BDO Advokater AS Harkema, Marloes, jurist Heussche, Henrik Valderhaug, seniorkonsulent, Universitetet i Oslo, Nordisk institutt for sjørett Hopen, Astrid Tuvin, juridisk rådgiver, NAV Ytrebygda Sosialtjeneste Jensen, Arnfinn, advokatfullmektig, Torkildsen, Tennøe & Co. Advokatfirma AS Kotte, Kristin, skattejurist, Skatt Øst - Oslo Mellingen, Karen, advokat, Regjeringsadvokaten Moastuen, Linn, skattejurist, Skatt Nord - Tromsø Monstad, Jon Bjørnar, rådgiver, Fylkesmannen i Rogaland Nilsen, Christine Tønsberg Otto, Bettina, førstekonsulent, NAV Internasjonalt Pettersen, Vegar Ringstad, advokatfullmektig, HELP Forsikring AS Romsvik, Yngve Renè, rådgiver, Fylkesmannen i Østfold Røsæther, Anette, advokatfullmektig, Kjærevik & Co, Advokatfirma AS Seljevoll, Torbjørn, faglig leder, Statens vegvesen Region Øst Sollid, Henning, førstelektor, Universitetet i Tromsø Stuart, Rachel Louise, solicitor, Aker Solutions ASA Tobiassen, Jostein, skattejurist, Skatt Øst - Sandvika Wyk, Birgit van, advokatfullmektig, Gille Advokater DA Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Ahmad, Abdul Wahab, Universitetet i Oslo Amundsen, Marie Anette, Folkeuniversitetet Midt-Norge Asplund, Olaf Peter, Universitetet i Tromsø Axelsen, Mari Emilie Haaland, Universitetet i Bergen Blakstad, Erica, Universitetet i Bergen Bredesen, Silje Helen, Universitetet i Oslo Eliassen, Tom, Universitetet i Oslo Fjeldstad, Silje Borchgrevink, Universitetet i Oslo Fjell, Åsmund Kjos, Universitetet i Oslo Floberghagen, Lars, Universitetet i Oslo Frøyslie, Anniken Andreassen, Universitetet i Oslo Hatlebakk, Eldbjørg Helene, Universitetet i Bergen Haukeli, Olav Endresen, Universitetet i Oslo Hessner, Ellen Margrethe, Universitetet i Oslo Hussain, Taiba, Universitetet i Oslo Kielland, Carina Raste, Universitetet i Oslo Larsen, Even Guldbrand, Folkeuniversitetet Midt-Norge Lillestøl, Christoffer, Universitetet i Oslo Lind, Ingrid, Universitetet i Oslo Mamelund, Ulvhild Cecilie, Universitetet i Oslo Medeiros, Francis Augusto, Universitetet i Oslo Read, Ingrid Kaja, Universitetet i Oslo Ryen, Kjersti Lyster, Universitetet i Bergen Sadiq, Nadia, Folkeuniversitetet i Oslo Sandal, Sondre Andersen, Universitetet i Bergen Sara, Maret Aile, Universitetet i Tromsø Svendsgaard, Guro Vågen, Universitetet i Bergen Sørensen, Fredrik Berg, Universitetet i Bergen Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Hovedstyret Curt A. Lier, leder (direkte valgt) Karianne Løken, nestleder (direkte valgt) Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat) Jan Olav Frantsvold (Juristforbundet-Stat) Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) Håvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen) Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt) Trine Standal (direkte valgt) Amie Sørensen (Juristforbundet-Student) Nina Bergsted (ansattes repr.) Generalsekretær Magne Skram Hegerberg msh@jus.no Advokatkontoret Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål, dessuten gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på juristforbundet.no eller til advokat@juristforbundet.no. Medlemsfordeler Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04700. For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08. Arrangementer Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no. Ny stilling eller adresse? Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon til medlemsarkiv@jus.no eller på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no KARRIERETELEFONEN – KOMMER HØSTEN 2012! Når hadde du karrieren din sist på service? Har du behov for en profesjonell sparringspartner når det gjelder spørsmål knyttet til din karriere? Som et tilbud for våre medlemmer innen karrieretjenester tilbyr vi «Karrieretelefonen». Gjennom vår samarbeidspartner AS3 Companies Norge, får du muligheten til å snakke med en profesjonell sparringspartner. Karrieresamtalen kan være en hjelp i forbindelse med spørsmål du har knyttet til: Jobbmål – hva ønsker du deg videre? Generell status for min karriere Bruk av nettverk CV og søknad Jobbsøkingsprosessen Jobbintervjuet Rekrutteringsbransjen og headhuntere Informasjon om Karrieretelefonen finner du på www.juristforbundet.no/arbeidsliv/karriere/karrieretelefonen
