Juristkontakt 6

Transcription

Juristkontakt 6
JURIST
w
w
NR
w
6
.
–
j
u
2010
r
i
44.
s
t
k
ÅRGANG
o
nta
k
t
.
n
k o n t a k t
Lønnsuro blant
statsadvokatene
Vil endre
permitteringsregler
Advokatene i Norsk Tipping
Generaladvokaten
i krigsdebatt
Slik blir nye
Gulating
Gambler ikke med jussen
o
Nye bøker!
Carl Wilhelm Tyrén
Hans Petter Graver
Plan- og bygningsloven,
kommentarutgave
Rett, retorikk og juridisk argumentasjon
Den nye Plan- og bygningsloven medfører
en rekke nye krav til planlegging,
byggesaksbehandling og til byggeprosjektene. Boken gir en komplett, fyldig
og praktisk oversikt over den nye loven og
forskriftene. Relevant rettspraksis er tatt
inn i tilknytning til de enkelte
lovbestemmelsene.
Kr 749,-
Frederik Zimmer (red.)
Bedrift selskap og skatt, 5. utgave
Skattlegging av næringsdrivende,
selskaper og eiere
Boken behandler først og fremst
rettsreglene om inntektsbeskatning av
næringsvirksomhet. Også selskapsdeltakeres og aksjonærers skatterettslige
stilling behandles.
Nytt i denne utgaven er kapitler om
formuesbeskatning av aksjer og om
samvirkebeskatning. Finansdepartementets høringsnotat om omorganisering
og omdanning omtales også en rekke steder.
Kr 949,-
Vegard Rødås
Forkynnelse
Forkynnelse gir en utførlig og systematisk
oversikt over forkynnelsesretten, herunder
også forkynnelsesfrister og fremgangsmåter
for de ulike forkynnelsesmetodene.
Forfatteren gir en praktisk beskrivelse av
fremgangsmåtene og gir konkrete
svar på problemstillinger og grensetilfeller
som erfaringsmessig volder tvil.
Kr 349,-
Kjøp bøkene i bokhandelen eller
• På tlf 24 14 76 55 • På fax 24 14 76 56
• E-post: bestilling@universitetsforlaget.no
• Internett: www.universitetsforlaget.no
Keiserens garderobe og
andre essays
Boken inneholder essays om rettsretorikken.
Graver skriver om det psykologiske grunnlaget for retten, om prinsippenes betydning i
juridisk argumentasjon, om fortellerperspektiver og stil, og om juridiske sjangre.
Graver viser hvorfor retorikk er nødvendig
for forståelse av retten, og hvordan
bevissthet om retorikken i jussen kan
gi rom for bedre argumenter.
Kr 399,-
Jens Edvin A. Skoghøy
Tvisteløsning
Domstoler, søksmål,
saksbehandling og bevis
Denne boken inneholder en systematisk
fremstilling av behandlingen av sivile
rettstvister etter den nye loven og går
grundig inn i flere sentrale sivilprosessuelle
spørsmål. Boken er en videreføring av
Tvistemål og er à jour med rettspraksis
frem til utgangen av januar 2010.
Kr 999,-
Ingunn Elise Myklebust
Strandrett og offentlig arealbruk i sjø
Boka framstiller omfanget av strandeigaren
sine private rettar utanfor den allmenne
eigedomsgrensa, og tilhøvet mellom desse
rettane og utnyttingsmåtar basert på
offentleg løyve.
Kr 699,-
Innhold
5 Leder
6 Generaladvokaten
11 Juristdagen
6
Generaladvokaten
Arne Willy Dahl om militære
straffebestemmelser.
12 Siden sist
14 Statsadvokatene
18 Nicolay Skarning
20 Nytt Gulating
14
Lønnsuro
18
Permitteringsregler
29
Walesas kurér
38
Lottojus
Statsadvokatene forteller om
misnøye.
24 Flyktninghjelpen
26 Hege Boman Grundekjøn
30 IT og jus
36 Norsk Tipping
40 Arbeidslivet
Nicolay Skarning vil
endre regelverket.
43 Curt A. Lier mener
44 Anders Bratholm – minneord
46 Fag / Meninger / Debatt
– Nadia Thraning
– Geir Kjell Andersland
– Geir Larsen
– Bent Monsbakken og
Dag Aarskog
55 Stilling ledig
63 Nytt om navn
”
Hege Boman Grundekjøn var
kurér bak Jernteppet.
Møt jursitene i Norsk Tipping.
Slik jeg ser det gir krigstidsbestemmelsene en bedre
faglig kontroll med gjennomføringen av eventuelle saker
som måtte dukke opp
Arne Willy Dahl i portrettet
Forbrukerombudet fører tilsyn med at næringsdrivendes
markedsføring av varer og tjenester, og deres standardkontraktsvilkår, er i samsvar med lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven). Forbrukerombudet fører også tilsyn med annet regelverk, blant annet
bestemmelser fastsatt i eller i medhold av kredittkjøpsloven.
Forbrukerombudet er et frittstående forvaltningsorgan
administrativt underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Ombudet leder en organisasjon med
30 medarbeidere og har inneværende år et budsjett på
21 mill. kroner. Forbrukerombudet mottar over
7000 henvendelser hvert år.
Forbrukerombud
Forbrukerombudet jobber for en enklere og tryggere
forbrukerhverdag. Forbrukerombudet skal forebygge og
stoppe ulovlig markedsføring og urimelige kontrakter, og
være en aktiv aktør både nasjonalt og internasjonalt. Som
forbrukerombud skal du lede og utvikle organisasjonen.
Vi søker etter en person med utdanning på hovedfags-/
masternivå, fortrinnsvis jurist. Det kreves interesse for og
kunnskap om forbrukerfeltet. Det søkes etter en tydelig og
samlende leder som er opptatt av dynamiske arbeidsprosesser og som har god vurderings- og prioriteringsevne. Som
ombud må du ha god rolleforståelse, mestre spennet
mellom å være en aktiv talsperson for forbrukerinteresser
og treffe beslutninger med solid faglig og juridisk forankring. Det stilles store krav til formidlingsevne, og du må
være fortrolig med media og offentlig eksponering.
Stillingen er et åremål for 6 år uten ytterligere forlengelse.
Vi tilbyr lønn etter avtale. For nærmere informasjon om
stillingen, ta kontakt med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ved departementsråd Harald Nybøen,
tlf. 22 24 24 08, eller ekspedisjonssjef Lars Audun Granly,
tlf. 22 24 24 32, eller ekspedisjonssjef Bodhild Fisknes,
tlf. 22 24 24 75.
Forbrukerombudet jobber for alle forbrukere i Norge. Det
er ønskelig at Forbrukerombudets ansatte i stor grad
representerer mangfoldet i befolkningen. Derfor oppfordres alle kvalifiserte kandidater til å søke stillingen.
Arbeidsforholdene vil bli tilrettelagt for personer med
nedsatt funksjonsevne.
Elektronisk søknad sendes via Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementets jobbportal
www.regjeringen.no/bld, eller pr. post til Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet,
postboks 8036, Dep, 0030 Oslo, merket ”Forbrukerombud.
Søknadsfrist er 15. september 2010.
Stillingen som forbrukerombud er av særlig offentlig
interesse og det vil derfor bli praktisert meroffentlighet i
forbindelse med offentlig søkerliste. Alle søknader
behandles konfidensielt frem til søknadsfristens utløp.
Lønn og motivasjon
I
f you must have motivation, think of
your paycheck on Friday, sa Noel
Coward. Statsadvokatene og
Statsadvokatens forening forteller
om misnøye med lønnsforholdene
sine i denne utgaven av
Juristkontakt. På spørsmål om det
ulmer blant statsadvokatene, sier de
at de at de ikke vil bruke det
utrykket, men at det er generell
misnøye i statsadvokatkorpset. Men
samtidig sier de at de elsker jobben
sin. Hvordan kan man være
misfornøyd når man liker jobben sin?
J
eg vet ikke hva som er riktig
lønnsnivå for statsadvokater, men
saken forteller mye om hvordan lønn
påvirker motivasjon og innsatsvilje.
Det snakkes om viktigheten av gode
kolleger, et godt arbeidsmiljø og
interessante oppgaver. Lønn er ikke
viktig, kan man lese om i en del
undersøkelser. Det er liksom ikke
noe fint å si at lønn er viktig. I alle fall
ikke om du tjener bra. Men man
kommer ikke unna lønnsspørsmålet.
Gode kolleger er, for å si det flåsete,
det som gjør at du orker å gå på jobb.
Men lønna er sentral for
motivasjonen. Arbeidsmiljøet får deg
opp om morgenen. Lønna gjør at du
får sove om natten.
I
tilfellet med statsadvokatene sier
de det selv – «vi er vant til å stå på
og gi det lille ekstra, noe som ofte er
en avgjørende suksessfaktor». Men
det forutsetter en belønning for
innsatsen. Slik er det for oss alle.
Også motivasjonsforskere, som
gjerne liker å peke på alle de andre
faktorene som påvirker
arbeidsadferd og motivasjon, sier at
riktig belønning er vesentlig. Lønnen
må oppleves rettferdig. Selv om
motivasjon består av mer enn lønn.
M
en alle roper på mer og mer
penger. Du finner knapt noen
som sier de tjener nok. Vel, det er jo
ofte en grunn til det. I bransjer som
går bra er det naturlig at
arbeidstakerne ønsker å bli belønnet.
Det betyr ikke at man ikke har
magemål eller at lønnsnivået skal
løpe løpsk. Det er klart at bunnlinjen i
en bedrift er viktig, men det er også
din egen personlige bunnlinje.
D
et har blitt satt fokus på
lederlønningene i staten i det
siste – de er for høye. Men det viser jo
bare egentlig at staten har tatt
konsekvensen av at man må betale
for å få den arbeidskraften man
trenger. Styrelederne i disse
selskapene sier jo selv at det akkurat
sånn det henger sammen. «vi må
sikre at vi får flinke folk». Det gjelder
vel like mye for rekrutteringen av
jurister. Enten de arbeider i privat
eller offentlig sektor.
I
staten ser man at det brukes mye
ufaglært arbeidskraft i en del
sektorer. Man betaler kanskje ikke
godt nok til å få de faglærte. Det er
vel neppe et alternativ å bruke
ufaglærte «jurister»?
Ole-Martin Gangnes
redaktør
omg@jus.no
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
omg@jus.no
Journalist:
Henrik Pryser Libell
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Design/layout:
Mette Tønsberg,
07 Gruppen AS
mette.tonsberg@07.no
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
dhamme@online.no
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Utgiver:
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 13. september 2010.
Redaksjonen avsluttet
24. august 2010
n:
aksjone
Tips red
s.no
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
.no
@online
m
dham e
1
1
9
2
5
tlf.: 64 9
”
Selv om Norge,
folkerettslig sett, ikke
er i krig, så er situasjonen
for den enkelte soldat på
bakken i Afghanistan
lik krig
Generaladvokat
i krig og fred
6
Juristkontakt 6 • 2010
Han skapte overskrifter i
avisene i sommer da han
ville innføre de militære
straffebestemmelsene for
soldater som tjenestegjør i
Afghanistan. Forslaget ble
kontant skutt ned av regje­
ringen og hans overordnede i
Justisdepartementet. Men
publikum hadde oppfattet
meldingen; Generaladvoka­
ten mente norske soldater i
Afghanistan er i krig.
Av Morten E. Mathiesen
Foto: Stig M. Weston
Generaladvokat Arne Willy Dahl er
leder for den militære påtalemyndighet med hovedansvar for militære
straffe- og disiplinærsaker. Embetet
har en forhistorie som går tilbake til
1646, er underlagt Justisdepartementet og har vært en del av påtalemyndigheten siden 1997. Før 1997 var
oppgavene i fredstid av rent rådgivende art.
Fra 2007 mistet Dahl sin mobiliseringsgrad som generalmajor da den
militære mobiliseringsordningen ble
avviklet. Degraderingen tar han tilsynelatende lett på. Hans militære løpebane begrenser seg da også til et
utskrevet sersjantskurs på Heistadmoen i forbindelse med førstegangstjenesten samt noen repetisjonsøvelser og kurs. Men han har undervist i
rettslære ved krigsskolen, og betegner
seg selv som en over gjennomsnittet
engasjert reserveoffiser den gang han
søkte embetet.
– Det er heller ikke noe krav til
embetet at man har en militær bakgrunn, slår Dahl fast.
Samtidig mener han at det er viktig å være godt orientert om militære
forhold, og han oppfatter tapet av
mobiliseringsordningen som et tilbakeskritt i så måte.
Plasseringen under Justisdepartementet er viktig. Dahl ser det som en
grunnleggende fordel at han og krigsadvokatene ikke har Forsvaret som
arbeidsgiver.
– Dette gir oss uavhengighet, og
bidrar til at vi ikke kan mistenkes for
å levere bestillingsverk når vi treffer
påtaleavgjørelser, gir råd i enkeltsaker,
skriver høringsuttalelser eller avgir
rapporter i spørsmål som angår Forsvaret. Bindingene blir færre. Samtidig kan det være et problem at vi
oppfattes som utenforstående. Riktignok betrakter de fleste forsvarsavdelingene oss som «en del av familien»,
men det kan være en ulempe at vi
ikke har samme automatiske tilgang
på informasjon og ressurser som den
gang vi hadde mobiliseringsstatus, sier
Dahl.
Internasjonale forskjeller
I instruksen for generaladvokaten
heter det blant annet at han skal holde
seg orientert om forholdene i andre
land. Arne Willy Dahl er dermed like
godt president i International Society
for Military Law and the Law of War.
– Så hvordan samsvarer Norges
måte å organisere de militærjuridiske
tjenestene på sammenliknet med
andre land?
– Det er svært mange måter å
organisere den militære påtalemyndighet og domstolene på. For enkelthets skyld kan man imidlertid dele
ordningene inn i to hovedgrupper.
Den første er det anglo-amerikanske
systemet der man har et militært
organisert rettsvesen – eller det vi kan
kalle Court Martial – der offiserer blir
beordret inn for anledningen og
utgjør en slags militær juryordning.
Eller man kan ha en mer permanent
domstol i militær regi.
– Den andre hovedmodellen bygger på det sivile domstolsapparatet,
men med en større eller mindre grad
av spesialisering. En del land har for
eksempel domstoler som har en egen
avdeling for militære straffesaker.
Hvordan påtalemakten er organisert,
varierer. Hos oss er det altså en spesialisert påtalemakt under Justisdepartementet. Det danske systemet likner
på vårt, men der ligger «Generalauditøren» under Forsvarsdepartementet.
I Sverige har man ingen spesialisering
når det gjelder påtalemakten, men
har en spesialisert juristtjeneste for
rådgivning i disiplinærsaker. Og mens
vi har en egen militær straffelov, har
svenskene bare et eget kapittel i den
sivile straffeloven, sier Dahl.
Organisasjon han leder har vel
700 medlemmer, de fleste knyttet til
aktive nasjonale grupper i 12–15 forskjellige land. Dessuten er det enkeltmedlemmer fra en hel rekke andre
land.
– På grunnlag av din innsikt i
andre lands modeller, hvor godt fungerer den norske?
– Vi har en ordning som faglig
fungerer bra, men vi er helt avhengig
av at vi har tillit blant allmennheten.
Hvis ikke har vi et problem.
– Tror du allmennheten har noen
klar bevissthet på hvordan generaladvokaten er organisert?
– Nei, helt sikkert ikke, sier Dahl,
og smiler uten å virke det minste
mismodig.
Han viser til at britene har revidert sin militære påtale- og domsstolordning to ganger på forholdsvis få år,
blant annet som en følge av dommer
fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
– Tema for den første og viktigste
saken var om en soldat var dømt av
en uavhengig domstol. EMD mente
den ordningen Storbritannia da hadde
ikke gjorde at retten fremsto som en
helt uavhengig domstol, og at systemet ikke ga den tillit et slikt rettssystem burde ha. Mange andre land
”
Vi har en lov­givning og tenkemåte
som er preget av
9. april 1940
Juristkontakt 6 • 2010
7
endret for øvrig også det militære
strafferettssystemet etter denne dommen, forteller Dahl.
Underlagt riksadvokaten
Under seg har generaladvokaten krigsadvokatene for henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge. Sammen skal de
føre tilsyn med, og gi råd til militære
sjefer i disiplinærsaker. Videre har
generaladvokaten påtalemessig ansvar
i militære straffesaker, med riksadvokaten som øverste foresatte i påtalemessige spørsmål.
Generaladvokaten og krigsadvokatene har i fredstid ikke noe påtalemessig ansvar der borgerlige overtredelser kommer inn i bildet.
– Er det en tilfredsstillende ordning at dere bare kan anbefale tiltale
overfor militært personell som har
forbrutt seg i tjenesten, men mot den
sivile strafferetten?
– Jeg er tilhenger av en mest mulig
sømløs ordning, og ser vel fordelen av
at samme påtaleinstans kan dekke et
bredest mulig spekter av straffebestemmelser. Dette har også å gjøre
med at man ikke alltid vet hvilken lov
8
Juristkontakt 6 • 2010
som kommer til anvendelse når en
sak utvikler seg. Det er lite gunstig å
sende en sak frem og tilbake mellom
forskjellige instanser når nye opplysninger gjør at den skifter karakter. At
samme aktor går med saken til domstolen, og der kan justere den opp
eller ned ut fra hva som kommer fram
i retten, ville jeg også anse som en
fordel, sier Dahl
Alle tiltaler etter den militære
straffeloven aktoreres av krigsadvokatene. Selv stiller Dahl i Høyesterett
hvis saken havner der.
Dahl forteller at det tas ut mellom 100 og 200 tiltaler på årsbasis.
De aller fleste sakene dreier seg om
personell som ikke har møtt til innkalling til førstegangstjenesten, mens
det for ti år siden var flest tiltaler i
saker som hadde oppstått under
tjenesten.
Også for disiplinærsaker ligger tallet forholdsvis stabilt, med mellom
500–600 saker i året. Den store
omorganiseringen i forsvaret i 2002–
2003 førte til at antallet soldater ble
redusert med 30–40 prosent. Antallet
refselser falt imidlertid med 60–70
prosent, og dette mener Dahl har
sammenheng med at de soldatene
som nå blir innkalt, er mer motivert
for tjeneste enn før.
Da spørsmålet om sesjonsplikt for
kvinner dukket opp for et par år
siden, uttalte Dahl i et høringssvar at
ordningen trolig vil føre til et kraftig
oppsving i antallet uteblivelser. Og
selv om slike saker i liten grad blir
prioritert av politiet, hender det at
krigsadvokatene blir bedt om å føre
saker etter Vernepliktslovens paragraf
49, som omhandler uteblivelse fra
sesjon i den hensikt å unndra seg
utskrivning.
– En straffesak mot en kvinne
etter denne bestemmelsen vil representere noe prinsipielt nytt, skrev
Dahl, og det mener han fortsatt det
vil gjøre.
– Det er ingen tradisjon for
sesjons- og verneplikt blant kvinner,
så jeg er redd det vil bli en lang rekke
uteblivelsessaker, sier Dahl, samtidig
som han presiserer at dette er et politisk spørsmål som han som generaladvokat ikke har noe med.
Soldatene er i krig
”
Det har han i og for seg heller ikke
når det gjelder krigføringen i Afghanistan. Likevel valgte han i sommer å
be Justisdepartementet om å vurdere
å innføre krigstidsbestemmelser for
det norske engasjementet i
Afghanistan.
– Selv om Norge, folkerettslig
sett, ikke er i krig, så er situasjonen
for den enkelte soldat på bakken i
Afghanistan lik krig, sier Dahl til
Juristkontakt.
Og legger til: – Selv om man kaller
det en væpnet konflikt, er dette i forhold til Genèvekonvensjonene og
andre humanitærrettslige regler som
soldatene må forholde seg til juridisk
sett samme sak som krig.
Det samme synet ga for øvrig den
norske kontingentsjefen, Gjermund
Eide, uttrykk for i midten av august.
Slik sett har tydeligvis forsvaret og
generaladvokaten felles holdning.
Nå har Dahl fått svar fra Justisdepartementet der forslaget hans kort
og greit blir avvist med at eventuelle
straffesaker etter handlinger begått i
Afghanistan, blir ivaretatt i den sivile
Hvis det først
blir straffesak, vil
de nok føle det mer
betryggende at retten
settes med militære
meddommere
strafferettslige og straffeprosessuelle
lovgivningen.
– Jeg forholder meg naturligvis til
svaret, men jeg synes det var riktig å
reise problemstillingen, sier Dahl.
På spørsmål om det er noen land
som benytter seg av militærlover for
sine soldater i Afghanistan, svarer
han:
– Mange land har en lovgivning
for militære straffesaker som gjelder
både i krig og fred og som passer også
når det er fred hjemme mens soldatene kjemper ute. Andre land har ordninger som automatisk likestiller
utenlandsoperasjoner med krig. Slik
sett, er svaret ja.
– Er definisjonen av krig god nok i
lovgivningen når vi får slike diskusjoner som dette?
– Vi har en lovgivning og tenkemåte som er preget av 9. april 1940,
der det forutsettes at det enten er
fred eller at Norge som stat kommer i
krig med en annen stat, slik at alle må
slippe det de har i hendene for å slåss
for fedrelandet.
– Da jeg skrev til Justisdepartementet var hovedbegrunnelsen at jeg
synes det var viktig å få avklart om vi
er villige til å ta i bruk en lovhjemmel
som åpner for at krigstidsbestemmelsene kan brukes når norske styrker er
i strid i utlandet. Dette er noe vi bør
og kan gjøre i situasjoner som likner
krig eller væpnet konflikt. Er denne
lovhjemmelen skrevet for slike situasjoner som vi har i Afghanistan nå,
eller hvorfor har vi den egentlig? Spør
Dahl retorisk.
Bedre kontroll på sivile
– Hvorfor er dette viktig?
– Slik jeg ser det gir krigstidsbestemmelsene en bedre faglig kontroll
med gjennomføringen av eventuelle
saker som måtte dukke opp. Det vil
Juristkontakt 6 • 2010
9
også gi oss bedre kontroll med sivile
som måtte være knyttet til norske
avdelinger i utlandet. Disse vil da stå
under det samme strafferettslige og
disiplinære regimet som soldatene.
– Kan soldater som dreper i kamp
lettere bli tiltalt for drap hvis de ikke
er omfattet av krigstids­­bestem­melsene?
– I praksis ikke. Soldatene er verken mer eller mindre utsatt for straffeforfølgelse ved at man benytter det
sivile lovverket. Men hvis det først
blir straffesak, vil de nok føle det mer
betryggende at retten settes med militære meddommere, slik krigstidsbestemmelsene legger opp til. Det er et
spørsmål om å bli dømt av sine likemenn, som også har bedre forutsetninger for å forstå saken, enn tilfeldige
sivile meddommere.
– Hva med forholdet til
Genèvekonvensjonene?
– Det er det tatt høyde for i
bestemmelsene som de er, men man
kan lett få en rotete situasjon. De virkelig grove overtredelsene, som vi kaller krigsforbrytelser, er lagt til straffeloven som borgerlig overtredelse. Det
er de moderate overtredelsene som
10
Juristkontakt 6 • 2010
kommer inn under den militære straffeloven, sier Dahl. Krigstidsbestemmelsene rydder opp i dette ved at
både borgerlige og militære overtredelser som er begått i forbindelse med
norsk militær utenlandstjeneste kan
behandles av samme påtaleinstans,
dvs. krigsadvokaten.
Manual for luftkrig
Generaladvokat Arne Willy Dahl er
gift med biskopen i Tunsberg.
Sammen har paret tre voksne barn.
Om det er krigsartiklene eller nytestamentet som diskuteres rundt middagsbordet, vites ikke, men i ledige
stunder er Dahl en ivrig
modellbygger.
I et monter i foajeen på Generaladvokatens kontor, kan de åtte
andre ansatte studere sjefens håndlag
med miniatyrutgaver av militære fly,
tanks og kjøretøyer.
Dahl er for øvrig Cand.jur. fra Universitetet i Oslo (1974). I flere år var
han knyttet til Statens Forurensningstilsyn, de fire siste som oljeverninspektør. Han har også vært dommerfullmektig ved Oslo Byskriverembete.
Etter 21 år som Generaladvokat,
med et avbrudd på ca. fire år hvor han
blant annet tjenestegjorde som statsadvokat, har Dahl kontakter, og ikke
minst kunnskaper, som andre vet å
verdsette. Derfor har han gjennom
seks år vært medlem av en internasjonal ekspertgruppe som har arbeidet
fram en manual for internasjonal lovgivning vedrørende krigføring med fly
og raketter. Arbeidet er nettopp sluttført, og Dahl forteller, ikke uten en
viss stolthet, at manualen skal presenteres på Luftkrigsskolen i Trondheim
omkring årsskiftet.
Det er Harvard-universitetet som
står bak studien, og Dahl forteller at
den er basert på sedvaneretten, dvs. de
konvensjoner og avtaler som har universell utbredelse, samt statspraksis
fra hele verden.
– Det mest overraskende og positive i denne sammenheng er at både
amerikanske militærjurister og representanter for Røde Kors har klart å
komme fram til enighet om hovedkonklusjonene. Det skjer ikke så ofte i
militære sammenhenger, avslutter
Arne Willy Dahl.
Juristdag i 22 byer
gjøre juristenes rolle i samfunnet – fra
Tromsø i nord til Kristiansand i sør.
Fordelt på 14 av landets fylker.
Totalt er følgende byer med i år:
Tromsø, Harstad, Stjørdal, Trondheim, Molde, Leikanger, Sogndal,
Bergen, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Larvik, Sandefjord, Tjøme,
Tønsberg, Holmestrand, Drøbak,
Moss, Ski, Hamar, Kongsberg og Oslo.
Hamar arrangerer også Juristdagen,
men de gjorde det allerede 28.
august.
Paragrafjungel
4. september går Juristdagen av stabelen igjen. Her fra Molde et tidligere år.
Helt nye byer er med i år,
opplyser arrangør Juristfor­
bundet. Det hele går av
stabelen 4. september.
Av Ole-Martin Gangnes
De nye byene er Drøbak, Tjøme,
Kongsberg og Sogndal.
– Det har vært jevn økning av byer
år etter år. Vi har noen fantastisk
engasjerte prosjektledere, sier organisasjonsrådgiver Trond Egil Hustad
Jakobsen i Juristforbundet.
Juristdagen er Juristforbundets
årlige mønstring, der jurister stiller
opp for gratis juridisk rådgivning og
står sammen på stands over hele landet. Juristene kommer fra både
offentlig og privat sektor.
– Tanken er at dagen skal synlig-
Juristene vil denne dagen gi gratis
juridisk veiledning til publikum,
informere om hva juristene står for og
hvilken kompetanse de har. Tidligere
år har juristene svart på spørsmål om
alt fra trygd til byggesaker.
Dagen arrangeres ifølge Juristforbundet for å vise vei i jungelen av regler
og paragrafer og for å vise at terskelen
for å søke juridisk råd bør senkes.
Tidligere undersøkelser Infact har
utført for Juristforbundet, har vist at
over 47 prosent av de spurte ikke visste hvor de skulle henvende seg hvis
de fikk behov for juridisk hjelp.
Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering
- i ett og samme system!
Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder


Advisor er et ledende system
for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer.
Test oss på vår e-post løsning
Spar tid – jobb i riktig rekkefølge
Et produkt med riktig forhold pris/nytte

Start med timeregistrering, og ta senere
i bruk funksjoner for fakturering, e-post,
dokumentbehandling, fristhåndtering,
kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m.
Det skal være unødvendig å sette sammen
løsninger fra flere leverandører
Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger

Våre kunder kjenner oss
telefon: 33 48 43 00
•
advisor@advisor.no
•
www.advisor.no
F
Juristkontakt 6 • 2010
11
L
R
G
Siden sist
Juristforbundet utvider
mentorordning
Vil lukke dørene for privatister
Juristforbundet starter nå rekrutteringen til mentorordningen for studenter
2010/2011. Ordningen fortsetter som et tilbud til både
mannlige og kvinnelige studenter ved Det juridiske fakultet i Oslo med søknadsfrist
er 16. september. Ordningen
startet opp som et pilotprosjekt for kvinnelige jusstudenter, men gjelder nå også
for mannlige studenter. – NJ-stud er
fornøyd med å kunne tilby sine medlemmer et medlemstilbud som gir deltakerne
en unik mulighet til å komme i kontakt
med arbeidslivet og til å bli kjent med det
mangfoldet utdanningen representerer.
Nytt av året er at også mannlige studenter inviteres til å bli med, og vi er glad for
at både mannlige og kvinnelige studenter
nå har muligheten til å delta i mentorordningen.
Søknadene har begynt å komme inn og vi
har også fått flere henvendelser fra jurister som ønsker å stille som mentorer,
sier Kim Lind Villanger, leder av Juristforbundet -Student.
Over halvparten av dem
som avla eksamen på 1.
avdeling juss
ved Universitetet i Oslo
(UiO) i fjor vår,
var privatister, ifølge Dagsavisen. Men nå
skal muligheten til å ta eksamen som privatist avvikles eller kuttes kraftig. Hundrevis av studenter er nå i villrede om hvorvidt
de får fullført et jusstudie de har investert
mye tid og penger i. – Dette er veldig frustrerende. Jeg har brukt ekstremt mye
energi på lesesalen på noe jeg virkelig
brenner for. Nå er jeg redd for at jeg ikke
får lov til å fullføre, sier Anna Moland til
Dagsavisen. Hun studerer ved Treider College i Oslo, som per i dag tilbyr jusstudier til
mellom 350 og 400 studenter. Omleggingen, som trer i kraft høsten 2011, kommer
etter krav fra Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen (NOKUT) om å styrke det pedagogiske tilbudet. En konsekvens er at
privatister i juss heretter ikke får lov til å
avlegge eksamen ved UiO. UiO har lagt opp
til en overgangsordning til og med 2012.
Men den blir trolig utvidet, opplyser dekan
Hans Petter Graver ved juridisk fakultet. –
Sannsynligvis vil privatister som har tatt 1.
avdeling kunne fullføre hvis de følger et
normert studieløp, sier Graver. Han lukker
heller ikke døren helt for privatister som
starter opp i høst. Samtidig kan han heller
ikke gi noen garantier, skriver Dagsavisen.
– Norge ikke samme verktøy
Debatterer advokaters
taushetsplikt
Ny blogg fra Juristforbundets generalsekretær
– Er gode rådmenn dyre?,
spør Juristforbundets generalsekretær, Magne Skram
Hegerberg, på sin nye blogg –
og kommenterer om sluttpakker for rådmenn. Skram
Hegerberg er nemlig på nett
med sin egen blogg, der han
kommenterer, analyserer og
diskuterer temaer som arbeidsliv, ledelse og jurister,
opplyser Juristforbundet. –
Som generalsekretær for en viktig profesjon og organisasjon ser jeg frem til å
bruke de sosiale mediene mer i praksis.
Mitt motto vil være: Informativt, personlig, kort og godt, skriver Skram Hegerberg. Adressen er http://juristforbundet.
wordpress.com/
12
Juristkontakt 6 • 2010
Det siste tiåret har EU
kommet med en rekke
tiltak og samarbeidsformer for å bekjempe internasjonal kriminalitet
og terrorisme. En kartlegging av denne utviklingen viser at Norge i beskjeden grad har
fått delta, skriver Aftenposten. – Norge er
blitt stående stadig mer på sidelinjen i forhold til den raske og effektive utviklingen i
EU. Resultatet er at politi og påtalemyndighet i Norge ikke har de samme verktøyene
for kriminalitetsbekjempelse som våre naboland har, sier Bjarne Kvam, forsker på
EUs politi- og påtalesamarbeid ved Universitetet i Bergen. De siste årene har justisminister Knut Storberget fått i stand flere tilknytningsavtaler med EU. Men avtalene har
ikke trådt i kraft, selv om det er flere år siden
de ble inngått. – Problemet er at det tar lang
tid å fremforhandle avtalene, og det tar enda
lengre tid før de begynner å virke, sier Kvam.
– Internasjonaliseringen av kriminaliteten vil
bare fortsette. Da er det avgjørende at Norge
kan samarbeide tett med nabostatene og i
størst mulig grad delta i de samarbeidsformene som EU har utviklet. Dessverre har
norsk politi- og påtalemyndighet et stort
handicap her, fremholder han.
– I jakten på økonomiske forbrytere kan nok
advokatens taushetsplikt i enkelte saker ses
på som et hinder for
Økokrim, men det er et
hinder som bør få stå i
fred, også etter at finanskrisen har opprørt
en hel verden, skriver
generalsekretær Merete Smith i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv. Førstestatsadvokat Morten
Eriksen har tidligere stilt spørsmål ved
advokaters taushetsplikt og viser til at
tidligere finansstjerner har sluppet unna
med penger fra falne islandske banker,
mens befolkningen sitter igjen med krisen. Advokater har hatt en sentral rolle i
flere av finansoperasjonene. Men Smith
mener taushetsplikten må være absolutt.
– På samme måte som den angrende
synder kan betro seg til presten, og den
syke kan vise legen sine plager, kan klienten stole på at hans hemmeligheter om
familie eller forretning forblir hos den betrodde advokat, skriver hun.
vw
Sverige i toppen på
voldtektsstatistikk
– Juristene må pynte
på oppklaringstall
Bare i Lesotho ble flere voldtekter anmeldt
enn Sverige. Det kommer fram i en FN-rapport som oppsummerer og sammenligner
antall anmeldte kriminelle forhold i 120
land. FNs organisasjon for narkotika og kriminalitet har samlet inn statistikk fra perioden 2003 til 2008.
Norge er nummer ti på den dystre statistikken. Til sammenligning er Danmark på
en 23. plass, melder NRK. Danmark har
litt over 7 anmeldte voldtekter per hundre
tusen innbygger. Norge har nesten 20 anmeldte voldtekter per hundre tusen innbyggere. Sverige har noe over 53 per hundre tusen.
Politijurister oppfordres til å føre opp flere
tiltalepunkter i narkotikasaker. – Å sette
opp flere punkter i siktelsen har sjelden betydning for straffeutmålingen. Dette handler kun om å pynte på oppklaringsstatistikken, hevder jurister i Oslo politidistrikt
ifølge Dagsavisen. Ingen av politijuristene
ønsker å stå fram med navn. Hvis en narkoman blir stoppet med narkotika, noe som i
utgangspunktet er én sak, kan politiet få
fire oppklarte saker til statistikken: Kjøp,
bruk, besittelse og i noen tilfeller også salg,
skriver avisen. Riksadvokaten har gått
hardt ut mot denne praksisen i et rundskriv
som ble sendt ut til landets politidistrikter i
mars, men ifølge politijuristene Dagsavisen
har vært i kontakt med, har ledelsen i Oslopolitiet ikke tatt noen grep etter Riksadvokatens rundskriv.
Advokatlekkasjer kan bli
straffbart
Metodekontrollutvalget
foreslår at det blir innført
en generell og straffesanksjonert taushetsplikt om
straffesaks­­opplysninger
for advokater og andre som utfører tjenester
eller arbeid for et advokatkontor, skriver
Dagbladet. Utvalget foreslår at advokater
som bryter denne taushetsplikten, skal kunne straffes med bøter eller fengsel i inntil
seks måneder. Har lovbruddet skjedd under
særdeles skjerpende omstendigheter, er
strafferammen fengsel i tre år.
Riksrevisjonen peker på
store skattevariasjoner
Det er store regionale variasjoner i skatteetatens undersøkelser og tolkninger. En
undersøkelse viser at like saker behandles ulikt. – Vi er overrasket over at det
fremdeles er så store variasjoner i samme
saker. Hensikten med regionaliseringen
var å styrke kompetansen, sier riksrevisor
Jørgen Kosmo, i forbindelse med en rapport om kontroll av selvangivelser. Riksrevisjonen sendte ut samme sak til seks
skattekontorer. Både svarene på om det er
skatteplikt i saken, beløpets størrelse og
begrunnelsen for svarene varierte.
Omfanget av kontroll varierer dels betydelig mellom skatteregionene.
Politiske dommere ømt
punkt
Lagdommer
Per Jordal
sier i magasinet Rett på
sak at flere
dommere bør
engasjere seg
politisk og får
i Aftenposten
støtte fra Tor
Langbach i Domstoladministrasjonen. I
2008–2009 jobbet Jordal som statssekretær ved Statsministerens kontor for Senterpartiet. Langbach sier at dommere,
som andre, uansett vil ha politiske oppfatninger, og at det kan være like greit med
åpenhet om disse. Leder i Advokatforeningen, Berit Reiss-Andersen, mener Jordal
trykker på et ømt punkt. – Som advokater
er vi opptatt av å møte en dommer i rettssalen som har en uhildet holdning til den
enkelte sak og de underliggende verdispørsmål som ligger i saken, enten det er
politiske, religiøse eller moralske spørsmål, sier hun til Aftenposten. Men den
gode dommer greier å se en sak uavhengig av sin personlige oppfatning, ifølge
Reiss-Andersen.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«En departemental komité med oberst Bjarne
Hjelde som forman er i sin nylig avgitte innstilling kommet med forslag til bedring av rekrutteringen av dyktige saksbehandlere til sentraladministrasjonen. For juristene viser
innstillingen seg å by på lite oppløftende lesning. Bruken av jurister foreslås innskrenket.»
(Jurister foreslås «isolert i en egen bransje med
rent juridisk arbeid»)
Juristkontakt for 30 år siden
«I et domssogn som Vardø finnes det ikke en
eneste praktiserende advokat. I et relativt folkerikt område som Sør-Varanger med Kirkenes er det bare ett advokatkontor. – Etter min
mening er det ikke tvil om at den advokatmangel som gjør seg gjeldende i Øst-Finnmark reiser spørsmålet om rettssikkerheten er betryggende ivaretatt i denne delen av vårt land.»
(Per A. Utsi fra Ap i Odelstingsdebatt om fri
rettshjelp)
Juristkontakt for 20 år siden
«De som arbeider innen det østtyske rettsvesenet har ikke mye grunn til å juble når den
tyske samlingen snart blir virkelighet. For det
østberlinske strafferettssystemets del handler det om umiddelbar og fullstendig overgang til det vestberlinske rettsystemet (…) det
er båndene til partiet som gjør strafferettsjuristenes og politiets situasjon så unik. Få andre yrkesgrupper hadde like nært samarbeid
med den østtyske sikkerhetstjenesten Stasi.»
(Den østtyske statsadvokaten Birgit Rosenbaum
hadde håpet på «en mye langsommere og roligere overgang»)
Juristkontakt for 10 år siden
«I enkelte tilfeller er det dessverre ingen vei
utenom fengselsstraff for unge lovbrytere.
Men jeg synes at unge mellom 15 og 18 år
normalt ikke har noe i et fengsel å gjøre. Vi
må også legge til rette for rehabilitering og da
er det slett ikke sikkert at fengsel alltid er det
beste middelet.»
(Justisminister Hanne Harlem om unge i fengsel)
Juristkontakt 6 • 2010
13
”
Det er svært
alvorlig dersom kvaliteten
på påtalearbeidet går ned
Uro over stats­
advokatenes lønnsforhold
Statsadvokatene Terje Nybøe (t.v.) og Per Egil Volledal forteller om en generell misnøye i statsadvokatkorpset. – Vi har
lenge fått signaler om at det skulle gjøres noe med lønnsspørsmålet, men ikke noe har skjedd, sier Nybøe, som leder
Statsadvokatenes forening.
Både Riksadvokaten og
Statsadvokatenes forening
mener statsadvokatenes
avlønning gir grunnlag for
store frustrasjoner og er
bekymret for rekrutteringen.
– Det er nå gjennomgående
stor misnøye i statsadvokat­
korpset med den manglende
14
Juristkontakt 6 • 2010
lønnsutviklingen i etaten,
heter det i et brev til justis­
minister Knut Storberget. Nå
ber de Storberget komme på
banen i saken.
Av Ole-Martin Gangnes
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har i
flere brev, og over lang tid, tatt opp
statsadvokatenes lønnsforhold med
justisminister Knut Storberget. Det
har også statsadvokatene selv, ved
Statsadvokatens forening.
«Statsadvokatenes forening formidler derfor nå signaler fra mange
medlemmer om at deres motivasjon
for fortsatt kraftfull arbeidsinnsats i
korpset er synkende. Vi er bekymret
fordi høyt kvalifiserte medarbeidere
slutter, og at rekrutteringen til embetene som statsadvokater svikter. Vi ser
mørkt på risikoen for nedbygging av
kompetanse i korpset ved at høyt
kvalifiserte statsadvokater slutter til
fordel for andre langt bedre betalte
posisjoner, og at de best kvalifiserte
politijurister av innlysende grunner
ikke finner det opportunt å søke karriere i Den høyere påtalemyndighet»,
skriver foreningen i et brev til Storberget tidligere i år.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch skriver på sin side at han støtter statsadvokatenes synspunkt, og i en tidligere
henvendelse til justisministeren skriver Busch at:
«Det er ingen tvil om at statsadvokatens avlønning i dag gir grunnlag
for så store frustrasjoner at jeg er
alvorlig bekymret, både for rekrutteringen og om vi klarer å beholde nøkkelpersonell.»(…) «Avslutningsvis
understrekes situasjonens alvor. Jeg
ser det som min plikt å gjøre departementet oppmerksom på denne og de
forventede konsekvenser om intet
fortsatt gjøres».
Justisdepartementet har på sin
side kun vist til det alminnelige lønnsfastsettingssystemet i staten, noe som
i 2008 fikk riksadvokaten til å skrive
at det kunne oppfattes som om
«departementet ikke lenger ser behovet for å ta et krafttak for statsadvokatenes lønnsforhold.»
Statsadvokatenes forening sier de
fortsatt venter på et krafttak.
Ber om møte
Leder av Statsadvokatenes forening,
Terje Nybøe, ber nå om et møte med
departementet.
– Vi har sakket kraftig akterut
lønnsmessig i forhold til tingrettsdommere, som vi lå relativt likt med
inntil de gikk ut av hovedtariffsystemet i 1999. Vi sammenlikner oss ikke
lønnsmessig med forsvarere, men
synes at sammenlikningen med dommerne er relevant. Slik det har blitt
nå, ligger den gjennomsnittlige statsadvokat så mye som over 200 000,under tingrettsdommere i årlig avlønning. Det er også mange politijurister
som tjener mer enn statsadvokater.
Mange i politiet ser det som mer
aktuelt å gå til en dommerstilling enn
å gå til statsadvokatembetene. Samtidig vet vi at politiet er en viktig
rekrutteringsarena for oss, men
rekruttering fra politiet kan i flere tilfeller være vanskelig fordi politijuristene opplever en reallønnsnedgang.
Man ser at man ikke blir verdsatt
lønnsmessig, sier han til Juristkontakt.
– Har dere problemer med å
rekruttere?
– Vi klarer nok å rekruttere for
tiden, men vi ser likevel at det er
mange som unnlater å søke. Riksadvokaten ser akkurat det samme problemet, og har blant annet påpekt
lønnsforskjellen til tingrettsdommere
siden de begynte å dra fra statsadvokatene i 2001.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch
skrev blant annet i 2008 at:
«Denne uken har jeg igjen fått
beskjed om at en ung statsadvokat
som vi gjerne skulle ha nyttiggjort oss
atskillige år til i påtalemyndigheten,
er innstilt til lagdommerembete. Med
et annet lønnsnivå er det min vurdering at vi ville beholdt ham lenger.»
– Departementet har svart at
lønnsspørsmålet må løses innenfor
rammen av lokale forhandlinger i staten, men det er jo nesten ikke midler
til lokale forhandlinger. Vi trenger et
løft og ikke bare mindre justeringer,
sier Nybøe.
– Ulmer det blant medlemme
deres?
– Jeg vil ikke bruke et sånt ord,
men det er helt klart en generell misnøye nå. Vi har lenge fått signaler om
at det skulle gjøres noe med lønnsspørsmålet, men ikke noe har skjedd.
Rettssikkerhet
Nybøe er opptatt av at statsadvokatene «ikke er de som roper høyest i slike
spørsmål» og understreker sterkt at de
ikke ønsker å opptre sutrete og klagete. Men han forteller at når statsadvokatene først diskuterer sin egen
arbeidshverdag, kommer frustrasjo-
nen over manglende lønnsutvikling
raskt til overflaten.
– Men vi liker jobben vår og er
vant til å stå på og gi det lille ekstra,
noe som ofte er en avgjørende suksessfaktor. Vi er en liten forening. Det
er rundt hundre statsadvokater i landet. De er dedikerte og står virkelig
på i jobben sin. Selv om vi jobber
med tunge saker er vi glad i jobben
vår, sier han.
For en samfunnsengasjert jurist er
jobb som statsadvokat en av de mest
interessante oppgavene du kan ha,
mener lederen for Statsadvokatens
forening.
– Engasjementet kommer ikke
minst fordi man tror på det man prosederer og vet at man ikke er en «leiesoldat» for et bestemt syn. Vi vet at
jobben vår er viktig for rettssikkerheten og at den bidrar til sosial ro i
samfunnet.
Ikke minst rettssikkerhetsaspektet
er statsadvokatene opptatt av å få fram.
– Vi tar avgjørelser som kan være
nærmest «liv eller død» for andre mennesker. Hvis vi ikke gjør en skikkelig
jobb kan det føre til både feilaktige tiltaler og derved uriktige dommer. Vi
må også unngå feilaktige henleggelser.
Det er svært alvorlig dersom kvaliteten
over påtalemyndighetens avgjørelser
ikke holder den høyeste kvalitet, derfor er vi hele tiden avhengig av å
rekruttere og beholder høyt kvalifiserte jurister. Selv om man ikke søker
jobb som statsadvokat for å bli rik, må
lønnsnivået reflektere den viktige
funksjon statsadvokatene har. Det
handler om tillitten til hele rettssamfunnet. Vi har en viktig rolle i strafferettspleien. Men vi må konstatere at vi
over tid ikke blir verdsatt lønnsmessig,
sier Nybøe.
Nå ber statsadvokatene om et
møte med justisminister Storberget.
– Vi anmoder statsråden om snarlige tiltak for å etablere et forventet
lønnsnivå for statsadvokatene, og vi
deltar svært gjerne på et møte i
sakens anledning, heter det i brevet
foreningen har sendt departementet.
Juristkontakt 6 • 2010
15
Flere langvarige
saker gir stort
arbeidspress
Statsadvokat Per Egil Volledal
er ferdig med første runde i
den såkalte lommemannsaken. Saken strakk seg fra
begynnelsen av november i
fjor til midten av april i år.
Han forteller om voldsom
arbeidsbelastning ved slike
langtrukne saker. Som det
stadig blir flere av.
I den massivt omtalte lommemannsaken var det en stor materie som skulle behandles med en uvanlig stor
mengde vitner og fornærmede fra store
deler av landet. Dommen er anket og
saken skal snart i gang igjen. Statsadvokat Per Egil Volledal var aktor i saken.
– I lommemann-saken var det
arbeid hver eneste kveld. Inkludert helgene. Det var arbeid både i påskeferien
og romjula. Det er slik det er i slike store saker med langvarige hovedforhandlinger. Det er vel ingen overdrivelse å si
at man tøyer grensene for ethvert regelverk om arbeidstid og arbeidsmiljø, sier
Volledal til Juristkontakt.
Han får støtte fra statsadvokatkollega Terje Nybøe, som blant annet
hadde Munch-saken.
– Arbeidsbelastningen er stor, særlig ved langvarige hovedforhandlinger.
Dette har vi tatt opp gjennom flere år.
De forteller at det stadig blir flere
saker som strekker seg over lang tid.
16
Juristkontakt 6 • 2010
”
I saker som Lommemann-saken er
også medieinteressen enorm.
– I de store lange sakene må man
stille opp for media nær sagt hele
døgnet. I tillegg skal man «drifte» hele
saken. Det gjelder alt fra det rent
praktiske, som for eksempel omrokkering av vitner, til prosessuelle forberedelser til neste dag i retten, sier
Volledal.
– Vi ser at sakene får stadig flere
forsvarere og at det kommer stadige
utspill fra forsvarerne som igjen gjør
at vi må svare på spørsmål fra presse.
– Det er rundt hundre statsadvokater i Norge. Er det nok?
– Ideelt sett skulle det vært flere.
Særlig ved langvarige hovedforhandlinger, og det ikke er kapasitet til å
oppnevne to statsadvokater som
aktor, får man i alle fall en sårbarhet
når det gjelder sykdom slik det er nå.
– Også tidligere har statsadvokatene pekt på et stort arbeidspress. Har
dette blitt bedre?
– Nei, det er ikke noe mindre.
Ved lange hovedforhandlinger er det
nok et yrke som ikke alltid er helt
greit i forhold til familieliv med å
hente barn i barnehagen – når man
står i retten og vet at man må arbeide videre med å forberede neste dag
eller kalle inn nye vitner for eksempel, sier de.
Meter og kilo
De forteller at saker har en tendens til
å ese ut og bli svært omfattende.
Man tøyer
grensene for ethvert
regelverk om arbeidstid
og arbeidsmiljø
– Det handler til dels om saker vidløftiggjøres. Men vi ser også at kriminelle er mer profesjonelle. I flere saker
opplever vi også at mange tiltalte har
lav tillitt til politiet – man kommer
kanskje fra land der man er vant til å
ikke stole på politiet. Dette medfører
at mange unnlater å forklare seg for
politiet og først forklarer seg i retten.
På den måten vil sakene ofte ta lengre
tid fordi man ikke har forberedt seg på
samme måte og fordi forklaringen kan
generere ytterligere etterforsking. I
mange saker, særlig i Oslo, er det
behov for tolk. Gode tolker er ikke alltid lett å finne, og enhver sak med tolk
tar alltid lenger tid. Og saker med
kommunikasjonskontroll har eksplodert. Det er et helt nødvendig hjelpemiddel, men det betyr mye arbeid.
Mye kriminalitet avdekkes nemlig
underveis og det tar lang tid å gå gjennom materialet, sier statsadvokatene.
– Vi pleier å si at saker ofte like
gjerne kan måles i antall meter – eller
antall kilo – dokumenter.
– Når man diskuterer justispolitikk,
blir det gjerne snakk om antall politifolk. Hva tenker dere om bemanningsdiskusjonen i justis-Norge?
Statsadvokat Per Egil Volledal og politiadvokat Jorid Kile Berg i samtale med forsvarer Gunhild Lærum (t.h.) under
Lommemannsaken i Follo tingrett. Volledal forteller om voldsom arbeidsbelastning ved slike store saker.
(Foto: Cornelius Poppe / Scanpix)
– Man kan i alle fall ikke kun diskutere antall politifolk i gata. Hele
straffesakskjeden må fungere, og det
må være kapasitet til å etterforske det
som blir avdekket på gata.
Lære av naboland
Statsadvokatenes arbeidsoppgaver
består også av mer enn å gå i retten.
– Det er fokus på fagledelsen av
politiet. Dessuten har vi fått mer
arbeid etter fornærmede-reformen og
det legges generelt stor vekt på tempo
i sakene.
Fagledelsen av politiet er en viktig
bit, og noe statsadvokatene skulle
hatt enda mer tid til, sier de.
– Fagledelsen foregår ved kontroll
av enkeltsaker og ved inspeksjoner av
politidistriktene. Dessuten har statsadvokatene regionale påtalemøter,
der politijuristene samles for faglig
oppdatering og informasjon. Aktorjobben går likevel alltid først, så det
blir liten tid igjen til å delta i utvalg
og å svare på høringer osv.
– Har forsvarerrollen forandret seg
på noen måte som påvirker
statsadvokatene?
– Ja. Nå ser vi for eksempel at det
drives etterforskning ved siden av fra
forsvarets side. Det krever mer av oss.
– I det hele tatt er det mye saksforberedelsene ikke tar hensyn til,
som for eksempel påkrevet tilleggsetterforskning underveis i saker.
Statsadvokatenes forening mener
det må ses på hvordan store hovedforhandlingene avvikles.
– Sakene trekkes voldsomt i forhold til tidligere. En sak som går over
en uke regnes ikke i dag som en lang
sak. Vi ønsker også å se nærmere på
hvordan påtalemyndigheten behandler store saker i retten både i Danmark og Sverige for å se om det er
noe å lære, sier Nybøe.
Han nevner som eksempel helikopterranet i Stockholm hvor ti
menn nå er tiltalt for det spektakulære ranet som på mange måter er Sveriges «Nokas-sak».
– Den svenske hovedforahandlingen er berammet over 18 dager noe
jeg tror ikke ville latt seg gjøre i Norge. Den svenske prosessordningen er
riktignok annerledes enn den norske,
men foreningen vil likevel se nærmere på hvordan kollegene i Sverige
håndterer store straffesaker.
V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r
1 0 0 a dVo k at ko n to r e r , r e t t s i n s ta n s e r o g p o l i t i d i s t r i k t oV e r h e l e l a n d e t.
tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.no
Juristkontakt 6 • 2010
17
Tar til orde for endring i permitteringsregler
Sender lovforslag til
arbeidsministeren
Advokat Nicolay Skarning i
Kvale reagerte i sommer
sterkt på en kjennelse fra
lagmannsretten – som slo
fast at arbeidsgiver ikke tren­
ger å drøfte permitteringer
med de ansatte på forhånd.
Nå har han sendt et lovfor­
slag til både arbeidsministe­
ren og Stortinget, for å styrke
ansattes permitteringsvern.
Av Ole-Martin Gangnes
– I dag har ikke ansatte uten en tariffavtale et skikkelig permitteringsvern.
I et ellers gjennomregulert arbeidsliv,
er dette etter mitt syn uakseptabelt,
sier Nicolay Skarning til
Juristkontakt.
Bakgrunnen for Nicolay Skarnings
lovforslag og engasjement, er en
arbeidsrettsavgjørelse i Borgarting
lagmannsrett i mai. Skarning, som
arbeider i advokatfirmaet Kvale,
representerte i den aktuelle saken en
56 år gammel kvinne som arbeidet i
et reisebyrå. Hun ble i januar i år permittert på ubestemt tid og gikk til
retten for å få tilbake jobben.
– Permitteringen skjedde uten
noen drøftinger eller skikkelig informasjon på forhånd. Hun ble etter rask
informasjon bare plutselig innkalt til
sin sjef litt senere på dagen og fikk
beskjed om at hun var permittert på
ubestemt tid, sier Skarning.
18
Hun hadde arbeidet i reisebyrået i
ti år, men var ikke fagorganisert eller
omfattet av en tariffavtale.
Det skulle vise seg å bli avgjørende. Informasjon, drøftinger og ansattes vern ved permitteringer er nemlig
i ganske stor grad i praksis knyttet til
tariffavtaler og fagorganisering.
I avgjørelsen fra lagmannsretten
skriver dommerne at arbeidsgiver
uten slike avtaler ikke har noen lovpålagt plikt til snakke med de ansatte
i forkant av permitteringer.
«I nærværende sak er de ansatte
ikke organiserte og har ikke tillitsvalgte. Hverken hovedavtalen eller
arbeidsmiljølovens bestemmelser(...)
om de tillitsvalgtes rolle ved permittering kommer derfor til anvendelse.
Om drøftelsesplikten som gjelder
overfor arbeidstager ved oppsigelse(...), er etter lagmannsrettens
skjønn tvilsomt.
Når bedriften ikke har tillitsvalgte,
vil drøftelser med hver enkelt ansatt
som det kan være aktuelt å permittere, kunne bidra til å flytte ansvaret for
de beslutninger som tas over på de
ansatte og å spille disse ut mot hverandre, og derved bidra til uro som kan
gjøre situasjonen vanskeligere både
for dem og for bedriften.»
Permitteringen ble dermed ikke
satt til side av retten. Skarning gikk
deretter i gang med å forberede en
anke til Høyesterett, men før det kom
”
Juristkontakt 6 • 2010
Jeg foreslår at
det tas inn fem paragrafer
i arbeidsmiljøloven
så langt fikk ifølge Skarning kvinnen
jobben plutselig tilbake.
– Umyndiggjøring av folk
Flere har reagert på avgjørelsen i lagmannsretten, og Skarning har fått
støtte fra både Juristforbundet,
Finansforbundet, Tekna, professor
Henning Jakhelln og advokatkolleger.
«En viktig del av stillingsvernet er
at saksbehandling og prosedyrer ved
endringer skjer med saklige begrunnelser og i dialog med partene. Kun
deler av norsk arbeidsliv omfattes av
avtaler som regulerer adgangen og
gjennomføring av permitteringer.
Utenfor de avtaleregulerte områder
kan det synes som kravet til saklighet
og dialog mellom partene er i ferd
med å svekkes», heter det fra Finansforbundet og Tekna.
Også politisk har saken fått oppmerksomhet. Nestleder i Stortingets
arbeids- og sosialkomité, Karin
Andersen (SV), reagerer på at kjennelsen viser til at drøftinger med den
enkelte ansatte kan føre til uro og
spille ansatte ut mot hverandre.
– Selv om de ansatte ikke er organisert er det ingen grunn til å umyndiggjøre folk. Alle er tjent med et
arbeidsliv der ansatte er med på råd i
alle saker som angår dem, sier hun til
Aftenposten.
I samme avis uttaler statssekretær
Jan-Erik Støstad i arbeidsdepartementet at «denne saken illustrerer
fordelene for de ansatte av å være fagorganiserte, men at de uorganiserte
også skal ha tilstrekkelige rettigheter i
arbeidslivet.»
Fem paragrafer
– Jeg har nå sendt brev til både
arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og
arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Jeg foreslår at det tas inn fem
paragrafer i arbeidsmiljøloven. Det er
ikke snakk om å lage noe stort byråkrati rundt dette, men på en enkel
måte sikre at alle arbeidstakere sikres
et godt permitteringsvern. Det er
snakk om å sørge for at alle arbeidstakere, også de uten tariffavtale, sikres
skikkelig informasjon og drøftinger,
sier Skarning.
– Utgangspunktet for engasjementet var det jeg så på som dårlig
behandling av et enkeltmenneske.
Som jurist kan vi bruke kompetansen
vår når vi ser at det foreligger mangler, og komme med forslag til å for-
bedre et regelverk, sier Skarning, som
blant annet har skrevet boken «Permitteringer og nedbemanninger i
praksis»
I Skarnings forslag til lovregulering av permitteringer tar han for seg
grunnlag for permittering, informasjon ved permittering, drøftelsesmøte,
frist og permitteringsperiode, samt en
bestemmelse om eventuelt unntak.
– Utgangspunktet for engasjementet var det jeg så på som dårlig behandling av et enkeltmenneske, sier advokat Nicolay
Skarning.
– Gjelder mange jurister
Mange jurister arbeider i
virksomheter uten tariffavta­
ler, opplyser Juristforbundet.
– I forbindelse med nedbe­
manninger dukker spørsmå­
let om permitteringer opp,
og vår erfaring er at arbeids­
taker i disse situasjonene
står svakt.
Det sier advokat Ragnhild Bø Raugland
i Juristforbundet. Arbeidstakeres svake
posisjon viser seg spesielt ved tilfeldig
og usaklig saksbehandling og vilkårlighet i utvelgelsesprosessen, sier hun.
– Virksomheter kan med dagens
begrensninger i lovverket lett omgå
stillingsvernet i arbeidsmiljøloven.
Vår erfaring er at heller ikke reglene
om informasjon og drøfting blir overholdt i permitteringssituasjoner.
Leif Øren
Kriminalteknisk konsulent
Sertifisert skytevåpengransker
Org.nr.: 994 255 606
Tilbyr rådgivning, utredning,
undervisning, rekonstruksjon
og begrensede undersøkelser.
Mob.: (+47) 901 30 798
E-post: l-oeren@online.no
www.kriminalteknikk.no
Juristkontakt 6 • 2010
19
Nye Gulating i rute
Nye Gulating lagmannsrett blir ferdig sommeren 2011. Slik vil det hele se ut.
20
Juristkontakt 6 • 2010
Neste sommer står Gulating
lagmannsrett ferdig. – Tom­
ten og rettsvesenets symbo­
likk bestemmer mye av arki­
tekturen i et rettsbygg, sier
arkitekt Terje Grønmo, som
har tegnet nye Gulating og
Oslo tinghus.
Av Henrik Pryser Libell
– I høst starter vi med støping i tredje
etasje og tekniske entrepriser, som rør,
ventilasjon og elektro. Så kommer vi i
gang i teknisk rom i underetasjen.
Ozren Lozo i Statsbygg er prosjektleder for Gulating lagmannsrett.
Bygget skal stå ferdig neste år, i likhet
med Steinkjer tingrett og ombyggingen av Asker og Bærum. Og i høst
står Rana tinghus klart.
Ifølge Domstoladministrasjonen
bygges det ett til tre nye rettsbygg i
Norge i året. Statsbygg er som regel
byggeren av rettsbygg i de fleste store
byene.
– Rettsbygninger er formålsbygg
og det spesielle med bygget er at løsningen måtte ivareta et stort spenn av
spesielle krav. Her skal både dommere, tiltalte, politi, advokater, vanlige
besøkende, barn og gamle og journalister jobbe og oppholde seg, sier
Lozo til Juristkontakt.
Han kaller rettsbygg en egen kategori bygg.
– Det som er spesielt med å bygge
rettsbygg er å løse både sære funksjonelle, tekniske, sikkerhetsmessige,
driftsmessige og estetiske utfordringer.
Rettsbygg er ikke «hyllevare», sier han.
Varig og stabilt
Hyllevare er heller ikke arkitekt Terje
Grønmos merkelapp på tinghus.
Grønmo har tegnet det nye Gulating.
På 1990-tallet tegnet han Oslo Tinghus, og han er også mannen bak
Olympiahallen på Lillehammer.
”
Gulating lagmannsrett var et oppdrag
Grønmos firma fikk etter en internasjonal arkitektkonkurranse i 2003.
– Jeg har alltid hatt tiltrekning
mot bygg hvor ambisjonene i prosjektet muliggjør gjennomføring av en
arkitektonisk idé fra overordnet konsept til minste detalj, sier han.
– Hva tenker en arkitekt på når
han skal tegne rettsbygg, som han
ikke tenker i andre bygg?
– Statens rettssystem bør uttrykkes som noe varig, noe stabilt, til å
stole på. Videre vil det være naturlig
at det uttrykker en myndighet eller
autoritet som er i stand til å fylle
funksjonen som den dømmende
makt. Dette vil imidlertid ikke si at
bygningen på noen måte må framstå
undertrykkende eller kuende, mener
han.
Han sier at det i begge tinghusprosjektene var enighet blant brukere av
bygningen at bygget også skulle være
imøtekommende og inviterende.
– Terskelen for å gå inn i bygningen skulle ikke være høy, sier
Grønmo.
Han mener ikke rettsbygninger i
seg selv ikke konservative, selv om de
er symboler på statsmakt.
– I rettsbygg, som ellers, må det
hele tiden tenkes nytt både i relasjon
til betraktninger rundt rettsvesenets
rolle i samfunnet, nye utfordringer og
ny teknologi. Men på den annen side
lever vi et rettssamfunn hvor trygghet
og opplevelse av forankring er viktig
og innebærer behov for gjenkjennelse.
Det kan kanskje oppfattes som noe
konservativt ved rettsbygningen, sier
Grønmo.
Selv om rettssalenes innredning og
rettsbyggenes stil varierer veldig fra
landsdel til landsdel, synes ikke Grønmo det er dette som avgjør arkitekturen han gir et rettsbygg.
– Jeg ser ikke noe spesielt bergensk over løsningen for Gulating.
Det mer avgjørende er selve plasseringen. Gulating lagmannsrett er gitt
en svært sentral, eksponert og utfordrende tomtesituasjon, med mange
Det blir litt større
enn seg selv, og får betydning utover sine tilmålte
kvadratmeter
byplanmessige utfordringer. Bygningen danner en megler i by-rommet
mellom rådhusets kjempeblokk og en
småskalabebyggelse som ellers preger
kvartalet. Bygningen skal både danne
front mot festplassen, og avslutning
på et skrått gateløp med sikt mot Lille Lungegårdsvann, sier han.
Klassisk modernisme
– Og hva var viktig da du tegnet Oslo
tinghus?
– Bygningens forankring i by-rommet er en sentral utfordring. Bygningen fyller et helt kvartal med en kompleks ytre geometri. Bygningen skulle
gjennom framtoningen fylle sin symbolfunksjon. Jeg arbeidet for å oppnå
formale løsninger som skaper assosiasjoner til klassiske motiver som gir
gjenkjennelighet og et sentralrom.
Sentralrommet skulle både lage et
monumentalt rom, skape oversiktlighet i interiøret og etablere en lysgård
for dagslys, forklarer Grønmo til
Juristkontakt.
– Bygningen er reist i en periode
hvor begrepet «postmodernisme» var
en framherskende retning både
innenfor bytenkning og stiluttrykk.
Det har helt klart påvirket bygningens utforming. Jeg vil likevel hevde
at det grunnleggende er forankret i
klassisk modernisme, sier han.
Grønmo påpeker også en del fellestrekk ved Oslo tinghus og Gulating
lagmannsrett.
– Selv om de har liten formmessig
likhet, er det likevel mange fellestrekk i hva bygningene uttrykker; en
markert tydelig inngang, eksponering
av rettssalene mot plassen som byggets sentrale innhold, en viss materialmessig tyngde, selv om Gulating har
Juristkontakt 6 • 2010
21
– Statens rettssystem bør uttrykkes som noe varig, noe stabilt, til å stole på. Videre vil det være naturlig at det uttrykker en
myndighet eller autoritet som er i stand til å fylle funksjonen som den dømmende makt, sier arkitekt Terje Grønmo
et knappere og strammere uttrykk.
Gulating er et langt mindre hus enn
Oslo tinghus og har dermed også et
klart mindre sirkulasjonsareal, sier
han.
Mangelen på størrelse i nye Gulating har Grønmo forsøkt å kompensere ved å skape lange siktlinjer, skape
åpninger og trekke overlys inn i
rommet.
– Det blir litt større enn seg selv,
og får betydning utover sine tilmålte
kvadratmeter, sier arkitekten.
Prislappen for nye Gulating er på
rundt 400 millioner kroner.
– Sikkerhet i høysetet
Alle tinghus må ha sikkerhet
i høysetet, sier Domstoladmi­
nistrasjonen – men like tren­
ger ikke de ikke å være.
Domstoladministrasjonen har et
bevisst forhold til arkitekturen som
velges i rettsbyggene.
Det sier Arnstein Fikkan, rådgiver i
enheten for økonomi og eiendom i
22
Juristkontakt 6 • 2010
Domstoladministrasjonen, som har
utarbeidet et eget byggeprogram for
nye tinghus.
– I programmet er det blant annet
satt krav til utforming og arkitektur
og generelle krav til universell utforming og miljø, sier Fikkan.
– For tilliten til domstolen er det
viktig at virksomheten foregår på en
verdig måte, hvilket stiller spesielle
krav til utforming og innredning, sier
han.
I tillegg finnes det krav om sikkerhet, et stikkord som har mange implikasjoner i et tinghus. Det gjelder sikkerhet mot innbrudd, sikkerhetskontroll, sikkerhet for truede personer,
sikring av arealer og dokumenter.
– Men Domstoladministrasjonen
ønsker i utgangspunktet ikke at tinghusenes uttrykk skal være identiske,
verken utvendig eller innvendig,
poengterer han.
Rettssalens utsmykking utstråler makt
Riksløven, klubben og dom­
merpodiet er symboler i
rettssalens interiør som
uttrykker både statens makt
og rettens verdighet.
I tillegg er det mye symbolikk i
rettssalene, der dommerne jo representerer den anonyme og mektige
staten.
Det påpeker Nina Gulbrandsen,
som er drift- og serviceleder ved Oslo
tinghus.
Nye rettsbygg
• Gulating lagmannsrett,
ferdig sommeren 2011
• Rana tingrett, ferdig høsten
2010
• Steinkjer tinghus, ferdig
mars 2011
• Asker og Bærum tinghus
(utvidelse), ferdig sommeren
2011
”
– Trappetrinnet opp til dommerbordet har en symbolsk funksjon, slik
at dommeren ser rett på den tiltalte
eller litt ned, sier hun.
– Det har med rettens verdighet å
gjøre. I tillegg gjør trinnet opp til dommerbordet at dommeren kan få en
oversikt over salen og at alle i salen ser
dommene. Materialbruken i rettssalen
skal også gjenspeile rettens verdighet.
Riksvåpenet skal dessuten være på
plass i enhver rettssal, som regel på
veggen over dommerne.
– Den er et tegn på at her foregår
det offentlige handlinger. Protokollavdelingen i UD er den som har ansvar
for regelverket rundt riksløven, og det
er et firma i Moss som produserer selve
riksvåpnene. Før var de i emalje, nå er
de støpt, forteller hun til Juristkontakt.
En offentlig scene
Det er samme poeng som rettsosiolog
Lisbeth Fullu Skyberg fremhever i sin
hovedoppgave «Iscenesatt rettferdighet».
– Rettssalen fungerer som en slags
offentlig scene, der samfunnet diskuterer grensene for rett og galt. Rettssalen og tinghuset er på flere vis isce-
Planlagte byggeprosjekter
Totalt disponeres et bruttoareal på rettsbygg om lag 160 000
kvm i 68 leieforhold.
De årlige utgifter til lokaler er
på rundt 300 millioner kroner.
De fleste av de større domstolene er lokalisert i egne rettsbygninger, mens mange av de
mindre domstolene leier arealer i bygninger hvor andre virksomheter holder hus.
nesatt: Maktsymboler, riksløven,
klubben, plasseringen av dommeren
øverst, plasseringen av rettsakens
aktører og arkitekturen på rettsbyggene, sier hun til Juristkontakt, og nevner for eksempel hvordan dommerpodiet er hevet opp.
– Standard podiumhøyde er 17
cm, men noen dommere i et brukerutvalg for et rettsbygg ønsket hele 34
cm, forteller hun
Skyberg intervjuet utformere av
rettsbygg i forbindelse med
oppgaven.
– I mange andre statlige rom og
bygg er statsmakten «nedsminket»,
som for eksempel et rom med duk og
telys på et barnevernskontor. Men i
rettssalen er det annerledes.
MENTORORDNING
MENTORORDNING
MENTORORDNING
FOR
FOR
FOR
STUDENTER
STUDENTER
STUDENTER
I OSLO
I OSLO
I OSLO
Nye tinghus i Molde, Stavanger, Drammen. (Rehabilitering
av Bergen tinghus)
Totalareal
Standard podium­høyde er 17 cm, men noen
dommere i et brukerutvalg
for et rettsbygg ønsket
hele 34 cm
Ønsker
Ønsker
Ønsker
du åduknytte
ådu
knytte
å kontakt
knytte
kontakt
kontakt
medmed
enmed
erfaren
en erfaren
en erfaren
jurist
jurist
eller
jurist
eller
advokat?
eller
advokat?
advokat?
Lurer
Lurer
du
Lurer
på
du hvilke
på
duhvilke
på karrieremuligheter
hvilke
karrieremuligheter
karrieremuligheter
juristyrket
juristyrket
juristyrket
har har
å byåhar
på?
byåpå?
by på?
OmOm
kortOm
kort
tidkort
starter
tid starter
tid Juristforbundets
starter
Juristforbundets
Juristforbundets
mentorprogram
mentorprogram
mentorprogram
for for
studenter,
studenter,
for studenter,
og du
og har
du
oghar
mulighet
du mulighet
har mulighet
til åtil å til å
være
være
envære
av
en deltakerne.
av
endeltakerne.
av deltakerne.
Dette
Dette
erDette
en
er unik
enerunik
en
mulighet
unik
mulighet
mulighet
til åtilsnakke
å til
snakke
å snakke
medmed
enmed
ferdigutdannet
en ferdigutdannet
en ferdigutdannet
jurist
jurist
om
jurist
om om
dinedine
foreventninger
dine
foreventninger
foreventninger
og tanker
og tanker
og rundt
tanker
rundt
jusstudiet
rundt
jusstudiet
jusstudiet
og livet
og livet
og
etter!
livet
etter!
etter!
Kriterier
Kriterier
Kriterier
for for
å søke:
åfor
søke:
å søke:
ƒ
ƒ
ƒ
ƒ
ƒDu Du
ƒkankan
Du
tidligst
kan
tidligst
tidligst
søke
søke
dersom
søke
dersom
dersom
du nå
du skal
nå
duskal
nå
påbegynne
skal
påbegynne
påbegynne
3. avdeling
3. avdeling
3. avdeling
2. semester.
2. semester.
2. semester.
ƒDu Du
ƒer student
er
Dustudent
er student
vedved
Detved
Det
juridiske
Det
juridiske
juridiske
fakultet
fakultet
fakultet
i Oslo
i Oslo
i Oslo
ƒDu Du
ƒmå må
Du
være
være
måmedlem
være
medlem
medlem
i Norges
i Norges
i Norges
Juristforbund
Juristforbund
Juristforbund
ƒDu Du
ƒmå må
Du
sende
sende
måinn
sende
inn
et søknadsskjema
et
innsøknadsskjema
et søknadsskjema
somsom
dusom
finner
du finner
dupå
finner
www.juristforbundet.no
på www.juristforbundet.no
på www.juristforbundet.no
SØKNADSFRIST
16.
SEPTEMBER
SØKNADSFRIST
SØKNADSFRIST
ERER
16.ER
SEPTEMBER
16. SEPTEMBER
tlf:
22
03
50
du spørsmål
kontakt
på
HarHar
du Har
spørsmål
du spørsmål
kontakt
kontakt
oss oss
på mentorordning@jus.no,
ossmentorordning@jus.no,
på mentorordning@jus.no,
ellereller
tlf:eller
22 03
tlf:50
2218.
0318.
50 18.
(Kilde: Domstoladministrasjonen)
Juristkontakt 6 • 2010
23
Flyktninghjelpen med rettshjelpskontorer i 14 land
Gir flyktninger juridisk hjelp
Fernando de MedinaRosales er jurist i
Flyktninghjelpen og
arbeider med organi­
sasjonens juridiske
assistanse for flyktnin­
ger i en rekke land
over hele verden.
Flyktninghjelpen er til­
delt årets TV-aksjon og
Juristforbundet er en
av organisasjonens
samarbeidspartnere.
Av Ole-Martin Gangnes
Flyktninghjelpen, som er en av Juristforbundets samarbeidspartnere
innenfor humanitær virksomhet, har
fått tildelt NRKs årlige tv-aksjon denne høsten. 24. oktober går innsamlingsaksjonen av stabelen, med fokus
på mennesker på flukt fra krig.
En viktig del av Flyktninghjelpens
arbeid dreier seg om juridisk bistand til
flyktninger, gjennom organisasjonens
ICLA-prosjekter (Information, Counselling and Legal Assistance). Informasjon,
rådgivning og juridisk hjelp er svært viktig for flyktninger og internt fordrevne
personer ønsker å flytte hjem igjen.
«I den forbindelse har de mange
spørsmål. Er det trygt? Har noen
overtatt huset? Vil jeg få igjen jobben,
skoleplassen, statsborgerskapet og
borgerrettighetene? Dette er viktige
faktorer å ta i betraktning når man
vurderer å flytte hjem igjen. Objektiv
informasjon kan være vanskelig å få
tak i», skriver Flyktninghjelpen om
jus-prosjektene de har i 14 land.
24
Juristkontakt 6 • 2010
Fernando de Medina-Rosales er jurist ved Flyktninghjelpens hovedkontor i Oslo.
Det er ICLA-prosjekter i Afghanistan, Angola, Burundi, Colombia,
Elfenbenskysten, Georgia, Kongo,
Liberia, Nepal, Pakistan, Somalia, Sri
Lanka, Sudan og Uganda.
Bestemte arbeidsområder
Fernando de Medina-Rosales er en av
juristene som arbeider ved Flyktninghjelpens hovedkvarter i Oslo. Herfra
styres ICLA-prosjektene – juristene
er faglige rådgivere, arbeider med
koordinering og gir teknisk støtte til
de lokale kontorene. Selv er Fernando
de Medina-Rosales utdannet jurist fra
Spania og har internasjonal erfaring.
Han jobbet for FN på Balkan på
midten av 90-tallet, før han flyttet til
Norge og fikk jobb i
Flyktninghjelpen.
– På de 14 ICLA-kontorene jobber det et internasjonalt juristmiljø
samt lokale krefter. Vi hjelper mennesker som er på flukt etter både krig
og naturkatastrofer. Returproblematikk er bare ett av arbeidsfeltene. Ofte
er ikke retur mulig og da må det
arbeides for å finne andre varige løsninger, forteller han Juristkontakt.
Kontorene tar ikke alle slags juridiske oppdrag, men har noe forhåndsdefinerte arbeidsområder.
– Ett tema er «Housing, Land and
Properties». Det er et stort juridisk
arbeidsområde, som kan være knyttet
opp til et ønske om retur, der arbeidet er rettet mot at tilbakevendte
skal få igjen bolig, annen eiendom og
bruksrettigheter, dersom disse er
okkupert eller tatt i bruk av andre
mens de er på flukt. Men arbeidet er
også knyttet til rettigheter som flyktning i et annet land. Flyktningers
borettigheter osv.
– Vi jobber også med det som på
engelsk heter «Legal Identity and
Civil Documentation» – det som har
med fødselssertifikat eller annen
identifikasjon å gjøre. Det er viktig i
forhold til bo - og eiendomsrettigheter, men også for politiske rettigheter
og rett til fri bevegelse. Vi bidrar til at
flyktninger får bekreftet sitt statsborgerskap, og at flyktninger og internt
fordrevne får utstedt identitetspapirer eller får tilgang til andre dokumenter som kan være avgjørende for
å kunne reise tilbake, få tilgang til
”
Jeg er stolt over
den jobben vi gjør
utdanning, helsevesen og arbeidsmarked, eller opparbeidet pensjon.
– Et tredje tema er hjelp til å få
status som flyktning eller internfordrevet. Vi har også prosjekter mot
kjønnsbasert vold og kvinners rettigheter og andre pilotprosjekter.
Lokale aktører
– Vi arbeider i mange forskjellige
kontekster avhengig av land og situasjoner. Juridisk arbeid kan være kontroversielt, derfor er det viktig for oss
å være nøytrale. Men selvfølgelig
innenfor det internasjonale rammeverket vi forholder oss til, sier han.
– Kan arbeidet være farlig?
– Generelt kan humanitært arbeid
i urolige områder av verden innebære
risiko, men vi har ikke rapporter om
alvorlige trusler mot ICLA-kontorene. Vi er forsiktige og er bevisst hvor
grensene for vårt arbeid går. Dessuten
har vi systemer på plass for å ivareta
sikkerheten.
– Hvordan er det å drive juridisk
arbeid i svært ustabile land?
– Ustabilitet i et land gjør arbeidet
vanskelig. Vi jobber i land der man
har veldig uutviklede administrasjonssystemer med en svak stat. Men
også i land med en tilsynelatende
sterk stat. Det gjør at vi må nærme
oss problemstillinger ulikt. Der det er
en svak stat, kan det være en blanding
av forskjellige regler og vi må forholde oss til uortodokse strukturer for
konfliktløsning. Det gjør vi også, men
innenfor det som er våre egne prinsipper og det som er internasjonal lov.
Der det er en sterk stat, kan det dreie
seg om å klare å få ut viktige papirer
osv.
– Går dere til domstoler med
saker?
– Vi er ikke involvert i mange
rettssaker, men noen. Da føres de av
lokale aktører som vi samarbeider
med. Generelt kan man si at det er
viktig å skape allianser med lokale
aktører og bygge videre på eksisstrende strukturer – hvis de finnes.
– Ser dere resultater?
– Ja, det gjør vi. Jeg kan nevne
Georgia, der vi har hjulpet mange
internfordrevne med boligsituasjonen. Eller Afghanistan, der vi har
hjulpet mange til å unngå voldelige
konfrontasjoner i forbindelse med
jordkonflikter. Også i Liberia er mange hjulpet ved eiendomskonflikter.
I Colombia har vi hjulpet mange med
å få status som internfordrevne. Der
har det kommet resultater som har
gitt strukturelle forbedringer og vi har
også hjulpet mange enkeltpersoner.
Det er viktig å se at rettshjelpsprogrammer trenger tid og tenke i lengre
perspektiver når det gjelder disse
sakene. Det er et vanskelig arbeid,
men vi tror på dette og ser resultater,
sier Fernando de Medina-Rosales.
Han reiser selv rundt til lokale
kontorer fire ganger i året.
– Jeg er stolt over den jobben vi
gjør og av å jobbe med dette. Jeg har
et ønske om å komme tilbake i felten
igjen også på et tidspunkt.
– Kan norske jurister bidra direkte
på noen måte?
– Vi har ikke ordninger med frivillig innsats på selve kontorene, men vi
er likevel interessert i norske juristers
kompetanse. Kanskje kan man ikke
noe om jordrettigheter i Kongo, men
om drift av et advokatkontor eller
saksbehandling. Slik kunnskap er viktig og vi er åpne for hjelp og kontakt.
ICLA-kontor i Sri Lanka
TV-aksjonen og Flyktninghjelpen
• Om lag 43 millioner mennesker er i dag på flukt på grunn av krig og konflikt.
Pengene fra årets aksjon skal gå til hjelp og beskyttelse for mennesker på flukt.
• Et menneske på flukt trenger mat, vann og et sted å sove, men også annen type
hjelp. Skolegang til barna, juridisk hjelp og at noen taler deres sak.
• Flyktninghjelpen hjelper befinner seg i noen av verdens farligste områder, som
Afghanistan, Somalia og DR Kongo.
• De fleste av Flyktninghjelpens 2600 medarbeidere er lokalt ansatte. Flyktninghjelpen har prosjekter i rundt 20 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Alle
prosjektene styres direkte fra hovedkontoret i Oslo. Flyktninghjelpen samarbeider nært med FN og andre organisasjoner, både ute i verden og i Norge.
• Flyktninghjelpen har siden 1946 arbeidet for å fremme og beskytte rettighetene til flyktninger i eller utenfor sitt eget land.
• Organisasjonens virksomhet konsentrerer seg rundt fem kjerneaktiviteter:
Utdanning – grunnleggende utdannelse for barn og ungdom. Husly – midlertidig husly, bygging og rehabilitering av hus og skoler. Distribusjon – assistanse
med mat og andre livsnødvendige varer. Juridisk rådgivning – informasjon, rådgivning og juridisk bistand. Leirledelse
• Organisasjonen driver i tillegg en av verdens største beredskapsstyrker for
bistandspersonell
Juristkontakt 6 • 2010
25
Hege Boman Grundekjøn
Cand. jur: 1988
Historien om Hege Boman Grundekjøns kureroppdrag er med i en bok om det
norske arbeidet i Polen under den kalde krigen som lanseres i Norge i høst.
30 år siden dannelsen av Solidaritet i Polen
Karriere: Konsulent i finansdepartementet 1988–1992, advokatfullmektig Advokathuset i Kristiansand 1993, byråsjef finans­
departementet 1994–95, medlem
av konkursrådutvalget/Falkangerutvalget, kontorsjef i skattedirektoratet 1997–1998. Hjemme­
værende mor, forfatter og frivillig
aktivist fra 1999
Hun var
Lech Walesas kurér
Denne høsten er det 30 år
siden arbeider-uroen i Polen
førte til Lech Walesas Solida­
ritetsbevegelse. I september
kommer bok om nordmen­
nene som tok farlige kurer­
oppdrag for motstandbeve­
gelsen. Jurist Hege Boman
Grundekjøn var en av dem.
26
Juristkontakt 6 • 2010
Av Henrik Pryser Libell
Vi er i Warszawa, juli 1983. Den
22-årige jusstudenten Hege Boman
Grundekjøn banker på hovedporten
til St.Martin-kirken i gamlebyen, men
den er stengt og sperret fra innsiden.
Bare uker i forveien har polske antiterrorstyrker stormet kirken og banket opp og bortført flere av medlemmene i en støttekomité for politiske
fanger. Derfor er de forsiktige med å
slippe noen inn.
Men Grundekjøn har med en rull
med penger til kirkens prest fra Solidaritet Norge. Hun må inn. Hun finner en bakdør.
– Jeg vet stadig ikke hvor mange
penger det var. I tilfelle jeg ville bli
arrestert ønsket jeg ikke å vite hvor
stort beløpet var, sier Boman Grundekjøn til Juristkontakt, når hun erindrer oppdraget som kurer i Polen.
”
Presten ba henne legge pengene
anonymt i kollektbøssen. Men han ga
henne ikke de adresselistene hun hadde fått i oppdrag å hente. «Nøden er
like stor for alle familier som har en
forsørger i fengsel», sa han, og ga henne en liste med adressene til 25 familier som han mente burde få
nødhjelp.
Der sluttet oppdraget, men den
unge jusstudenten gikk langt over sitt
mandat. En dørvakt i kirken den
dagen viste seg nemlig å være fotograf
i undergrunnsbevegelsen, og han ga
henne en bunke negativer og fotografier som viste politiangrep på
demonstranter.
Grundekjøn reiste videre. I byen
Wroclaw tok Solidaritetsmedlemmer
henne med til et sykehus. Inne på et
toalett ble hun bedt om å klatre opp
til vinduet under taket.
– Jeg så soldater fra Zomo, opprørspolitiet, som trente på krypskyting, forteller hun.
Grundekjøn tok bilder av det hun så.
Militær baggasjesjekk
Med en ryggsekk full av alt dette
undergrunnsmateriale møtte hun så på
flyplassen med bare noen egne klær på
toppen av sekken. Det hun ikke visste,
var at militæret i Polen sjekket og åpnet
samtlige kofferter ved passeringen.
– Der stod jeg og kunne ikke pakke sekken på ny. Lokket var heller
ikke festet ordentlig igjen, og en trøye
stakk ut, forteller Grundekjøn – som
tror det kan ha reddet henne.
– Det var som et mirakel. Plutselig
kom det en ung soldat. Han pekte på
sekken og ba meg feste lokket. Så
spurte han meg vennlig hvilket fly jeg
skulle med. Deretter tok han bare
sekken fra meg, og la den over på den
andre siden, på båndet for gjennomsjekket bagasje, forteller hun.
Slik kom det illegale materialet ut
av Polen.
– Den norske kontaktpersonen ga
meg skjenn. Han sa jeg tok altfor store risker som kurer.
Historien om Grundekjøns kurer-
I tilfelle jeg ble
arrestert ønsket jeg ikke
å vite hvor stort beløpet var
oppdrag er med i en bok om det norske arbeidet i Polen under den kalde
krigen som lanseres i Norge i september. Polens riksdagspresident kommer
selv til Norge for å lansere boken.
Men resten av Grundekjøns historie er ikke med i boka. Den forteller
hun selv. For selv om kureroppdraget
i Polen var et dramatisk høydepunkt i
den unge jusstudentens engasjement
for dissidenter i det kommunistiske
Europa, var det bare en av flere måter
hun slåss mot kommunismen på.
Grundekjøn skrev også kronikker
og leserbrev i norske aviser, ledet
Amnestys Blindern-gruppe og ledet
Oslo Europeisk Ungdom.
Som leder for den siste organisasjonen, sier hun at hun i 1985 ble forsøkt politisk påvirket og «infiltrert» av
en medarbeider ved den sovjetiske
ambassaden.
Ønsket styrelister
Hege Boman Grundekjøn traff
ambassademannen første gang da han
kom inn på kontoret til Europeisk
Ungdom i 1984.
– Jeg oppfattet ikke hvem han var,
men han ba om all tilgjengelig informasjon, derunder oversikt over styrene,
også i Europabevegelsen. Det var noe
merkelig over det hele, for jeg presenterte meg som Hege Boman, men da han
sa farvel kalte han meg «Hege Ragnhild».
Mellomnavnet Ragnhild hadde jeg stort
sett brukt da jeg skrev protester mot
fengslinger i Sovjet, sier hun.
– Han kontaktet meg igjen siden.
Han mente vi hadde en «god dialog».
Jeg tenkte jeg skulle utnytte kontakten, og «lurte» ham til å komme og
holde foredrag for Europeisk Ungdom. Han trodde nok han skulle treffe Sovjet-sinnede ungdommer. I stedet møtte mange skeptiske studenter,
særlig fra juridisk fakultet, som pepret
ham med kritiske spørsmål. Det var
min lille takk for sist til ham, og mitt
svar på det jeg skjønte han fisket etter.
– Jeg pratet med ham på telefon
en gang også. Amnestygruppa på
Blindern hadde ringt ambassaden fire
ganger for å høre hvordan vi i forbindelse med en demonstrasjon utenfor
ambassaden kunne overlevere et protestskriv. De la på hver gang, så ringte
jeg og ba om å få snakke med denne
personen. Jeg spurte «Husker du
meg?». «Ja», svarte han og føyde til
«Jeg vet jo alt om deg», forteller hun.
Men svare gjorde han ikke.
– Han sa vi fikk værsågod å bruke
postsystemet som alle andre, og ble sint.
Da vi arrangerte demonstrasjonen, så
jeg at han kom ut i kulissene, og «gikk
tur» på fortauet på motsatt side av
demonstrasjonen. Han kontaktet med
aldri igjen etter at jeg trakk meg fra
organisasjonslivet. Det var helt klart
at planen hans var å bruke Europeisk
Ungdom som en arena for sovjetisk
politikk, mener hun.
Stilkonkurranse
Ironisk nok startet hennes aktivisme
for opposisjonelle i Sovjet med en reise i regi av det regimevennlige Sambandet Norge-Sovjetunionen. «17 årig
pike vant Sovjet-tur», stod det i Drammens Tidende i 1978, da den unge
Hege Boman hadde vunnet førsteprisen i en skandinavisk stilkonkurranse.
Premien var en reise til Sovjetunionen.
For å få turen måtte hun settes på en
gruppetur med Universitetets reisebyrå. Blant deltakerne var det mange
som reiste med andre formål enn bare
å være turist, forteller hun.
– På turen ble jeg kjent med journalist Viktor Rodvig. Fordi han var med,
”
Planen hans var å
bruke Europeisk Ungdom
som en arena for
sovjetisk politikk
Juristkontakt 6 • 2010
27
Lech Walesa har personlig takket jurist Hege Boman Grundekjøn for innsatsen ved å være kurer for motstands­
bevegelsen. (Foto: privat)
ble reisegruppen hele tiden overvåket
av KGB. Fordi vi og bagasjen på rommene våre ble ransaket så mange ganger,
fikk jeg en følelse av hvordan det måtte
være å leve under et slikt regime. Jeg ble
tatt ut av programmet for å treffe representanter for Komsomol og Kommunistpartiet, men i stedet for å bli sovjetvenn da jeg kom hjem, som nok formålet var, begynte jeg å skrive leserbrev
om undertrykkingen i Sovjetunionen og
å holde foredrag om temaet.
Blant fangene Grundekjøn engasjerte seg for var esterne Mart Niklas
og Juri Kukk, som ble dømt til ti og
fem år i fangeleir for anti-sovjetisk agitasjon og propaganda. De hadde krevd
frie fagforeninger og fritt Estland.
– Forsvareren deres ble sendt til
militær -repetisjonsøvelse i Sibir da
dommen skulle forkynnes slik at han
ikke kunne kommenterer den til vestlige medier, forteller hun.
– På et seminar om demokratiprosesser i Øst-Europa, som Advokatforeningen arrangerte på Hønefoss i
1990, møtte hun rent tilfeldig forsvareren til de estiske dissidentene, Jaak
Oja. Han var da formann i den sovjetestiske advokatforening.
– Etter jernteppets fall i 1991 frem-
28
Juristkontakt 6 • 2010
”
står flere av de tidligere østeuropeiske
opposisjonelle og samvittighetsfangene
nå som «prominente» i sine hjemland
eller ute i verden, sier hun.
Grundekjøn ramser opp flere
eksempler; jusstudenten Zygmunt Berdychowski som hun ledet en støttegruppe for mens han satt fengslet i
Katowice er i dag leder av Polens Økonomiske Forum. Frihetskjemperen
Uno Lohmus ble høyesterettsjustitiarius i Estland og er i dag EU-dommer.
Advokaten Valdis Birkavs møtte hun
på Advokatforeningens Øst-Europaseminar på Hønefoss i 1990. Han ble
både statsminister, utenriksminister og
justisminister i Latvia. Anatoloij Sjtsjaranskij er parlamentsmedlem i Israel.
– Og dørvakten i domkirken i juli
1983 traff jeg siden igjen på gata i
Oslo. I dag er han seniorrådgiver i
NUPI i Norge og heter Jakob Godzimirski, smiler hun.
Lojale jurister
– Selv om lidelsene de engang gjennomgikk som «samfunnsavvikere»
påvirker deres liv i en aller annen form
fortsatt, har jeg også sett eksempler på
personer som ikke taklet fristelsene fra
privatiseringen etter jernteppets fall.
Juristenes støtte
til folkebevegelsen var en
viktig faktor for balternes
vilje og mot til å kreve sovjetisk tilbaketrekning av de
militære styrkene
Jeg har blant annet møtt samfunnstopper som klager over at det er så «dårlig
skotilbud» at de må shoppe i Paris for å
få ordentlige sko, mens deres hjemland
er i økonomisk katastrofe, sier hun.
Hun har mange venner i Estland,
Latvia, Litauen og Polen i dag, og
mange av dem er også jurister.
– Spilte juristene en spesiell rolle i
motstanden mot kommunismen?
– Ikke hva Sovjetunionen angikk
frem til Gorbatsjov. Juristenes oppgaver var i stor utstrekning å forholde
seg til statens direktiver. En illojal
jurist ville nok bli avslørt raskt. Og
det var nok heller få «opposisjonelle»
som valgte en juristutdannelse, også
fordi denne var avhengig av at studenten hadde en «ren» familiebakgrunn og at vedkommende hadde
partiboken i orden, sier Hege.
– Med Gorbatsjov, som selv var jurist, ble situasjonen
en annen; både når det gjaldt adgangen til å studere jus, og
motet til å følge sin samvittighet. Under «den syngende
revolusjon» i Baltikum var juristenes støtte til folkebevegelsen helt opplagt en viktig faktor for balternes vilje og
mot til å kreve sovjetisk tilbaketrekning av de militære
styrkene. I de andre landene innenfor jernteppet tror jeg
det var flere jurister med «skjult agenda», ikke minst som
fakultetsansatte i rettslære. Men uansett var det dessverre
slik at de som provoserte den kommunistiske ideologien
risikerte sine liv, slik som forsvarsadvokaten Jaak Oja.
– Jeg vil ikke på generelt grunnlag fordømme juristene
som dømte opposisjonelle til lange straffer; de var langt på
vei selv ofre for kommunismen.
for å se fjell og fjorder, men for å besøke hjemstedet til
verdens beste forfattere og malere, sier hun.
Boken gir også en innføring i latviernes historie med
særlig fokus på norsk-latviske relasjoner, forklarer hun. En
historie hun selv er blitt en del av, i likhet med mange av
Norges jurister.
Lativa-konsul
Etter kommunismens fall i Øst-Europa har Grundekjøn
særlig et tett forhold til Lativa.
– Mannen min, Arvid Grundekjøn, som også er jurist
og som var kurer i Moskva og Leningrad i 1976, initierte
store investeringer i Baltikum på vegne av sin arbeidsgiver
Anders Wilhelmsen & Co etter frigjøringen. I 1992 ble han
generalkonsul for Latvia i Norge.
– Nå har jeg spesielt engasjert meg i Latvia og kulturutveksling, forteller Grundekjøn, som i dag har en hel sal
i Latvias nasjonalmuseum for kunst oppkalt etter seg.
Det var i «Hege-salen» at den latviske maleren Karlis
Padegs, Latvias «svar» på Odd Nerdrum, fikk utstilt sine
fortolkninger av Hamsuns romankarakterer i 1939. Tegningen skulle blitt en bok i samarbeid med Hamsun, men
den unge kunstneren døde av tuberkulose og krigen brøt
ut.
Først i fjor kom boken ut, – utgitt av Grundekjøn.
– Det ble riktignok ikke noe forord av Hamsun, men
med kopi av brev han hadde skrevet til sin latviske oversetter, sier hun.
– Det er nesten umulig for oss nordmenn å forestille
oss hvor stor Hamsun var for latvierne. Da de på slutten
av 1800-tallet tok mål av seg å skape en latvisk moderne
kultur ble forfatteren Hamsun dyrket av kultureliten som
den litterære lærermesteren. Bøkene hans var stadig
utsolgt, forteller hun.
Per 1940 var det solgt 876.000 Hamsun-romaner på
latvisk, i en befolkning på 1,9 millioner.
– Hamsun var en helt på grunn av forfatterskapets innhold. Jeg tror ikke alle nordmenn forstår hvilken litterær
størrelse Hamsun var i utlandet, ikke bare Tyskland, men
noen enkeltland spesielt, som Latvia. Fra Lativa kom forfattere og kunstnere til Norge tidlig på 1900-tallet. Ikke
”
Hege Boman Grundekjøn har engasjert seg i Latvia og
kulturutveksling, og har fått en hel sal i Latvias nasjonal­
museum for kunst oppkalt etter seg.
Jeg tror det var flere jurister
med «skjult agenda»
Juristkontakt 6 • 2010
29
”
Neste skritt i
utviklingen vår blir å få til
politiske valg ved bruk av
mobiltelefonen
Estland vil bli Europas
IT-tiger – takket være jus
Det er fristende å kalle det
E-stland. Estland var først i
verden med elektronisk par­
lamentsvalg, har digitalisert
statsforvaltningen og slåss
med russerne i cyber-space.
Nå ønsker det lille landet å
huse EUs nye IT-etat.
Av Henrik Pryser Libell
Det ble kalt «Project Tiger Leap». På
midten av 1990-tallet satte den estiske
regjering alle kluter til for å gjøre Estland til et foregangsland på IT. Alle
skolene fikk datamaskiner, studenter
som tok IT-utdanning fikk gode stipender og de som allerede var i jobb
fikk støtte til etterutdanning. Gamle
som unge ble lært opp i data.
Fra å være et land i en teknologisk
bakevje, etter 50 år med sovjetisk
okkupasjon og sentraløkonomi, skulle
lande hente inn naboene – og helst
forbigå dem.
Femten år senere har prosjektet gitt
resultater; Estland er nest best i EU på
e-forvaltning (etter Østerrike, ifølge
EUs egen rangering). En mengde unge
estere jobber i IT. Selv pensjonistene
logger seg på nettbank. Internettelefoni-giganten SKYPE har hovedkvarter i
Tallinn. På apotekene henter man ut
medisiner på resepter legen har sendt
elektronisk. Allerede i 2006 leverte
åtte av ti estere selvangivelsen på nett.
Alle har en egen e-postadresse på «eesti.ee» og Estland er rangert av FN som
det 13. beste land i verden på «e-governance». Estland søkte i vinter om å få
30
Juristkontakt 6 • 2010
– Neste skritt i utviklingen vår blir å få til
politiske valg ved bruk av mobiltelefo­
nen. Det har jeg jobbet med i to år, for­
teller den estiske juristen Silvia Lipps.
være hjem for EUs nye IT-etat (IT
agency), i konkurranse med Frankrike.
E-valg
Estland ble berømt for IT ikke minst
takket være den estiske president
Maart Laars ønske om å innføre et
papirløst parlament – med elektronisk
stemmegivning.
Det gikk i oppfyllelse. I 2007
avholdt Estland verdens første parlamentsvalg med stemmegivning på
internett, med 30 000 velgere som
stemte online. Og alle estere er i dag
utstyrt med et ID-kort – et smartkort –
som de kan bruke til å logge seg inn på
alt fra skatteetat til førerkortregister.
Systemet med innlogging i offentlige databaser, kalles «X-tee», X-veien,
og er en dataløsning som gjør det
mulig for databasene å kommunisere
med hverandre. Med X-veien har Estlands forvaltning sydd sammen en rekke av sine databaser og registre, og i
dag kommer det delegasjoner fra hele
EU for å studere foregangsprosjektene
i lille Estland, som teller 1,3 millioner
innbyggere.
Men å gjøre et slikt voldsomt
sprang teknologisk, – og fornye forvaltningen så dramatisk, kunne ikke vært
gjort uten juristene og lovreguleringer
som la grunnlaget. Lovgrunnlaget for
dette ble lagt på slutten av 1990-tallet.
En av dem som videreutvikler dette lovgrunnlaget i dag er jurist Silvia
Lipps, leder for juridisk avdeling i
SMIT. SMIT er et slags estisk IT-direktoratet. Det fungerer som en IT-avdeling for flere av departementets etater
og jobber både med IT-systemer og ITjuridiske problemer. Juristene i SMIT
har ansvar for å følge med på lovarbeidet på IT-fronten, og dessuten det
praktiske ansvaret for kontrakter i forbindelse med offentlige anskaffelser av
data og programvare i hele staten.
Personvern
– Den raske takten på utviklingen
innen IT-sektoren i Estland har gjort at
lovreguleringen har haltet etter. Til nå
har hver teknologiske nyvinning og
hver database fått sin egen lov eller
forskrift. Men vi prøver nå å utforme
utkast til noen mer overordnede, juridiske prinsipper som kan ligge til
grunn for IT-lov i forvaltningen, sier
Lipps til Juristkontakt.
– Hva med personvern? Er ikke personvernlovgivning i Estland i veien for å
samle alle databasene på et felles punkt?
– Nei. De er ikke linket sammen.
Det er en felles motorvei på «toppen»
av alle basene, og fra veien kan du hente ut opplysninger fra én og én base.
– Men kan ikke da også myndighetene sette sammen alle puslespillbitene om én person?
– Jo. Men det er lovregulert. Det
kan bare skje unntaksvis. Hvert offentlige organ kan ikke se informasjon i
alle av X-veiens kanaler. Noen institusjoner kan i visse tilfeller få domstolenes godkjenning og innvilges tilgang.
Det er lovregulert av databasedirektivet, som sørger for at hver database
skal ha sin egen forskrift om hva den
kan inneholde og hvem som har tilgang på den, svarer Lipps.
– Uten rettslig grunn til innsyn, blir
innsyn avvist.
Digitalt angrep
Databaser, som strafferegisteret, bøteregisteret og listen over innsatte i
fengsler ligger ikke på «X-veien». Til
det er opplysningene for sensitive. Det
samme gjelder militære opplysninger
og Forsvarsdepartementets baser.
Ekstra sikret mot digitalt innsyn er disse blitt etter at Estland i 2007 ble det
første landet utsatt for et digitalt
angrep, antakelig regissert fra Russland.
Det var aldri et åpent erklært
angrep, men på samme måte som da
Georgias regjeringsservere ble utsatt
for såkalte «botnett-angrep» under krigen med Russland i 2008, ble Estland
det allerede i 2007. Angrepet foregår
ved at et koordinert program «vekker»
små sovende celler, som på forhånd er
lagt ut og «sover» i bakgrunnen på
mange datamaskiner samtidig. Når
disse maskinene er på internett og programmet vekker dem, går de alle
sammen samtidig mot én felles server,
og på den måten overbelaster de den
med trafikk, så den knekker sammen.
Det som ledet opp til angrepet,
som tok ned hjemmesider og satte ITfunksjoner ut av spill for en kortere
periode, var konflikten om en symbolsk viktig soldatstatue i Tallinn. Soldaten, et minnesmerke over de sovjetiske soldater som falt i andre verdenskrig, var besluttet flyttet fra sentrum
av hovedstaden Tallinn til en militær
kirkegård ute i en bydel. Beslutningen
provoserte det etnisk russiske mindretallet i Estland, vel en tredel av befolkningen, men den ble til sist flyttet.
Etter angrepet har Forsvarsdepartementet fått en utvidet IT-stab som jobber med «cyber-forsvaret» av landet.
Innen Sovjet var Estland ledende på
teknologi, men selv om Estland lå i forkant i Sovjet, lå det i etterkant av Vesten
da uavhengigheten kom i 1991. Men
som den tidligere presidenten Laar sa
det; «Når systemet du har er helt avleggs
er det enklere å få til endring».
– Neste skritt i utviklingen vår blir
å få til politiske valg ved bruk av
mobiltelefonen. Det har jeg jobbet
med i to år. Det er et problem med
autorisering av identitet. Mobilselskapene kan ikke forvalte identiteter, det
er statens jobb, ellers blir identitet en
handelsvare. Men vi skal nok løse det,
sier Lipps.
Norge leder internasjonalt
Norge ligger i tet på e-forvalt­
ning fordi nordmenn stoler på
staten og offentlig kontorer
prater med hverandre, mener
jurist Ståle Norum Engen.
– Selv om det kan synes for enkelte
betraktere at det går langsomt med
e-forvaltningen i Norge, går det ikke
raskere andre steder i verden. Norge
ligger faktisk veldig godt an. Jeg var
nylig på en studietur i regi av Statens
dataforum til USA og forstod hvor
langt de ligger bak oss der, når en ser på
helheten. Amerikanerne holdt på å få
sjokk over å høre at man kunne levere
selvangivelsen på internett eller sms,
forteller jurist og rådgiver ved Brønnøysundregistrene Ståle Norum Engen.
Han tror at amerikanerne i
utgangspunktet mistror at staten har
sendt ut det beste forslaget til en selvangivelse, mens nordmenn på statens
forslag til selvangivelse.
– Den norske tilliten til det offentlige er en av faktorene som gjør det
mulig for Norge å ligge i front på
e-forvaltning, sier Engen.
En annen grunn til at Norge er
e-foregangsland er det han kaller
samarbeidsånd om elektroniske løsninger på tvers av etater og
direktorater.
– Gradvis har offentlige virksomheter
begynt å søke felles løsninger som kan
gi dem samordningsgevinster, selv om
hver etat tradisjonelt bare blir målt på
resultater innenfor eget ansvarsområde. Selv uten press fra øverste hold
for å tvinge gjennom samarbeid med
andre etater, har samarbeid vunnet
frem. Derfor er mange suksesser på
e-forvaltning et resultat av frivillig
innsats og samarbeidsånd, mener
Engen.
E-jus er nybrottsarbeid
Selv om «elektronifiseringen» av
norsk forvaltning kan spores helt til-
bake til 1950- og 60-tallet og Norge
scorer godt internasjonalt, blant annet
på FNs rangering av god e-forvaltning,
så mener Engen at konseptet ennå
ikke har slått ordentlig gjennom i
juriststanden.
– Til tross for at rettsinformatikk
har eksistert som disiplin i mange år
er kunnskapen på området fortsatt
ikke allmenn blant jurister. E-signaturloven og e-forvaltningsforskriften
nærmer seg 10 år, men juristenes
kunnskap om dem og hva de innebærer er ikke god.
– Veldig mye av det å jobbe med
elektronisk forvaltning har også fortsatt sterkt preget av nybrottsarbeid.
Det er mye tolkning av EU-direktiver, lover og forskrifter som ikke har
noe særlig praksis knyttet til seg
enda. Fordi regelverket er såpass
nytt, er de fleste problemstillinger
som dukker opp heller ikke behørig
diskutert i juridisk litteratur enda,
sier Engen.
Juristkontakt 6 • 2010
31
”
Juristenes hver­dag vil helt sikkert påvirkes
av det som skjer på
feltet i dag
32
Juristkontakt 6 • 2010
Norge
Juristene blir nøkler i
«elektronifisering» av staten
– Jeg tør nesten ikke tenke på
hvor komplisert jus det kan
bli, sier Ståle Norum Engen,
seniorrådgiver på e-forvalt­
ning i Brønnøysundregistrene
og forsker i rettsinformatikk.
Juridisk samhandling er
neste skritt mot en elektro­
nisk forvaltning som vil revo­
lusjonere juristenes hverdag.
–Juristene blir både brems og
motor, mener Engen.
Av Henrik Pryser Libell
Ennå forstår ikke mange jurister den
fulle rekkevidden av hvordan elektronisk forvaltning vil endre deres hverdag, ifølge jurist Ståle Norum Engen.
– De offentlige ansatte juristenes
hverdag vil helt sikkert påvirkes av det
som skjer på feltet i dag, sier han til
Juristkontakt.
Engen er seniorrådgiver i avdeling
for nasjonal e-forvaltning og infrastruktur ved Brønnøysundregistrene,
og blant de i Norge som vet mest om
elektronisk forvaltning; e-forvaltning.
Allerede på jusstudiet fordypet han
seg i rettsinformatikk og er for tiden i
halv permisjon for å forske i et prosjekt ved Senter for Rettsinformatikk
(SERI) som skal se nærmere på samhandling og forskrifter.
– Flere jurister i det offentlige må
etter hvert forholde seg mer aktivt til
rettsreglene som er viktige for elektronisk forvaltning og vurdere hvordan
egen etats tjenester og myndighetsutø-
velse kan skje elektronisk innenfor
regelverket. Jeg tror også stadig mer
saksbehandling vil skje automatisk og
at juristene da får en viktig rolle i å
kvalitetssikre behandlingen, samt i
avvikssakene og klagene, sier Engen.
Han tror også det blir viktigere for
flere jurister å lære om hvordan IT-løsninger påvirker de rettslige avgjørelsene, og hvordan nye lover og forskrifter
kan kreve endringer i IT-løsninger.
Staten er på nett
At staten i stigende grad «elektronifiseres» er lett å se. Flere og flere offentlige
virksomheter tilbyr sine tjenester elektronisk, tar i bruk interne IT-programmer, er på nett og til og med i sosiale
media. EU-direktiver, teknologiutviklingen i seg selv og en økt bevissthet i det
offentlige om hvordan den kan brukes er
med på å drive utviklingen, tror Engen.
Selv har han jobbet flere år med
Brønnøysundregistrets store e-prosjekt
Altinn.
– Altinn er den største felleskomponenten i e-forvaltningen i Norge per
i dag. Den gjør det enklere for både
borgerne og næringslivet å rapportere
til det offentlige gjennom online skjemaer, sier Engen, som er tydelig stolt
over å være en av «fedrene» til den nye
generasjonen av Altinn, Altinn II, som
ble lansert i juni i år.
– I den nye løsningen kan alle
offentlige virksomheter utvikle elektroniske tjenester via altinn.no, minside.no
eller egne hjemmesider, forklarer Engen,
som tror det offentlige kan spare mye
penger på å ha fått et dataverktøy for
elektroniske tjenester for publikum.
Likevel mener han at gode onlineskjemaer for borgerne bare er starten
på en utvikling som vil øke i fart snart.
– Vi er bare i startgropen på de mer
kompliserte samhandlingstjenestene.
Det offentlige vil etter hvert kunne
fremstå som mer samkjørt, sier han.
Grunntanken er at man bare trenger å levere informasjon på ett sted i
staten - og derfra vil den flyte videre til
alle. Eksempelvis kan man melde at
man har fått nytt barn bare én gang, i
stedet for både til Folkeregisteret,
Skatteetaten og NAV eller bare søke
Lånekassen om lån med ett klikk, og la
Lånekassen selv hente informasjon om
ens inntekt fra Skatteetaten.
Barn ikke bare barn
Utfordringen med slik samhandling,
eller interoperabilitet som det også
heter, er at ikke alle deler av staten legger den samme betydningen i det samme ordet.
– Når Skatteetaten snakker om at
du har «barn» kan dette være i den
mer tradisjonelle forstand, NAV kan
kanskje også mene din samboers barn,
mens Lånekassen er interessert i alle
barn du har omsorgsansvar for, uansett
hvem sine de er, sier Engen.
Han minner om at forvaltningen er
full av slike begreper;
– Det er ikke måte på hvor mange
hundre forskjellige betydninger begrepet «avregning» har hos Skatteetaten,
NAV, Statistisk sentralbyrå og flere. I
Oppgaveregisteret finnes visstnok 450
forskjellige instanser av «adresse». Samhandling har imidlertid flere nivåer.
Det semantiske nivået handler om
begreper, termer og språk. Over det
semantiske ligger det juridiske, sier han.
Til det nivået trengs naturlig nok
jurister.
For å få til samhandling må juristene se på tilsiktede eller ikke tilsiktede
Juristkontakt 6 • 2010
33
hindringer ved å utveksle informasjon
offentlige kontorer imellom.
– De må også se på begrepsdefinisjonene i jusen og hvordan de er forskjellige i forskjellige lover og regelverk for å være sikker på at en snakker
om samme begrep, sier Engen.
For å toppe vanskelighetene vil
definisjonene fortsette å endres i jussen gjennom nye dommer og lover,
men forblir statistiske i «IT-verdenen».
– Rettslige begreper er dynamiske
og endrer seg over tid som følge av forvaltningspraksis og rettspraksis. To
begreper som har blitt harmonisert til
å bety det samme på et tidspunkt kan
utvikle seg i forskjellige retninger med
tanke på innhold. IT-systemer liker
statiske begreper, men rettsutviklingen
endrer innholdet i dem. Det gir juristene en viktig rolle i å fange opp utviklingen på sitt rettsområde og tilpasse det
til elektroniske verktøy, tror Engen.
Personvernere
– Ennå forstår ikke mange jurister den fulle rekkevidden av hvordan elektro­
nisk forvaltning vil endre deres hverdag, ifølge jurist Ståle Norum Engen.
34
Juristkontakt 6 • 2010
Det er samhandling han nå skal forsker på.
– SERI har også fått i oppdrag av
Justis- og politidepartementet å utforme
et lovstøtteverktøy, som i første omgang
vil bli prøvet ut ved utformingen av nye
forskrifter. Det er en besnærende tanke
å kombinere et slikt verktøy med løsninger slik at den som sitter og skriver en ny
forskrift enkelt kan se hvilke andre lover
og forskrifter som inneholder samme
begrep og hvilket innhold begrepet er
tilordnet de forskjellige stedene.
Når etatene kan samhandle innad i
Norge, er neste nivå en EU-samordning. Selv om juristene her kan være
motorer, trengs de også som nødvendige «bremser» i deler av den teknologiske utviklingen, blant annet for å sikre
personvernet og rettsikkerheten når
staten blir «for» effektiv.
– Juristene er viktige i tolkning og
etterlevelse av regelverket om personvern og borgernes rettssikkerhet, informasjonssikkerhet, arkivering og
behandlingsansvar for personopplysninger. Informasjon kan være taushetsbelagt i en etat, men ikke hos en
annen. Men jeg vil jo presisere at det
egentlig er snakk om informasjon det
offentlige samler inn allerede, sier
Engen, som mener at jurister både kan
være en hemsko og en pådriver for
utviklingen av e-forvaltning, alt avhengig av hvordan de behandler
mulighetene.
– Jurister er utrolig viktige i arbeidet
med e-forvaltning og blir bare viktigere
etter hvert som kompleksiteten øker i
IT-løsningene og tjenestene som tilbys
publikum. Det er imidlertid viktig at
juristene selv er denne rollen bevisst og
tar jobben med å nærme seg de tekniske
løsningene for å sette seg inn i hvordan
systemene fungerer, sier Engen.
”
Et tradisjonelt problem for IT og jus er
at jurister ikke kan IT, og vis versa.
– Tradisjonelt har nok både jurister
og IT-folket hatt sine «stammespråk».
Det fører ofte til at juristene først trekkes ofte inn veldig sent i IT-prosjektene
når det har blitt veldig dyrt og upraktisk å tilpasse løsningen til juristens
innspill, sier Engen.
– Juristene blir dermed stemplet
som vanskelige å ha med å gjøre. Men
juristene har sin del av skylden også, for
de har nok ikke gjort noen anstrengelser
for å bli involvert tidligere. Det bør de
prøve å bli, for det er god økonomi for
det offentlige. Det hindrer utvikling av
dyre IT-løsninger som senere må endres
for å tilfredsstille rettsreglene, sier han.
Engen snakker engasjert om hvorfor staten skal effektivisere forvaltningen sin gjennom IT.
– I motsetning til hva mange tror er
det veldig mange ildsjeler i det offent-
E-forvaltning i EU
E-forvaltning i Norge
E-forvaltning er på full fart inn i EU.
Pilotprosjektene elektronisk identitet
og offentlig e-handel (2008–2010) er
prøveballongene for et felleseuropeisk
e-forvaltningsrom. Et felles juridisk
grunnlag for e-forvaltningen er under
arbeid. De siste tyve år har Europas
regjeringer «skummet fløten» av forbedringer i e-forvaltning. De neste tiårene vil e-forvaltningen mer preges av
store forvaltningsreformer med mindre quick-wins.
Norge er ledende på E-forvaltning.
Ifølge FN er Norge, Sverige og Danmark mest forberedt i verden på en
reform til e-forvaltning. Norge har i
dag mange fullautomatiske løsninger
som få land har maken til på grunn av
lett tilgjengelige registre med høy
datakvalitet, entydige personnummer,
forenklinger i administrative prosedyrer og fornuftig gjenbruk av tilgjengelig informasjon. Mange av de store
IT-stammespråk
Det er snakk om
informasjon det offentlige
samler inn allerede
lige som brenner for det de jobber med
og de finner vi veldig mange av innen
e-forvaltning, sier han og sukker over
at negativ pressedekning; journalistene påpeker bare mangler og skriver
om e-forvaltning når den ikke fungerer, mener han.
– Hvis vi ser større på det og ser
tilbake noen år er det utrolig hvor
mye elektronisk forvaltning har gjort
livene våre enklere, sier Engen.
norske e-endringene i forvaltningen
ble utfør på 1980-tallet. Den første
bruk av datateknologi skjedde i 1958,
da datamaskinen EMMA, en IBM
650, i samarbeid med Universitetet i
Bergen regnet ut skatten til én million
skatteytere for likningskontorene på
Vestlandet.
(Kilde: Scartum/Jansen, Elektronisk
forvaltning på norsk, 2008)
Interessert i å spare penger?
Som medlem i Norges Juristforbund får du:
• Rabatt på boliglån, billån og forbrukslån
• Meget gunstig gruppelivsforsikring
• Skadeforsikringer til gunstig medlemspris
Ring oss på telefon 04700
Ta kontakt via www.juristforbundet.no
Eller kom innom et DnB NOR-kontor.
Juristkontakt 6 • 2010
35
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt omg@jus.no
Norges Las Vegas
Stein Langberget er
advokat i Norsk Tipping.
Advokat Stein Langberget i
Norsk Tipping kaller Hamar
for «Norges svar på Las
Vegas». Fire jurister forval­
ter Norges spillemonopol –
og lager en ny superlotto
med 90 millioner euro i topppremie.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
36
Juristkontakt 6 • 2010
Sett at du vinner en halv million i
Lotto, men du har ikke tatt vare på
kvitteringen. Har du da krav på
pengene?
Ved slike spørsmål tyr Norsk Tipping til sine fire advokater.
Eksemplet er hentet fra
virkeligheten.
– Den påståtte vinneren, som ikke
hadde kvittering, hadde spilt på en
bensinstasjon på et lite sted og hadde
altså siden mistet kvitteringen. Han
hadde en uregistrert bong, og han
fant den ikke igjen. Etter spillereglene
kunne vi avvise å utbetale premie,
forklarer Stein Langberget, som er
leder for advokatene i Norsk Tipping.
I stedet for å blankt avvise kravet,
foretok juristene en vurdering av om
mannen i realiteten hadde spilt eller
ei. De etterforsket saken, blant annet
ved hjelp av transaksjoner, intervjuer
med vinneren selv, kommisjonæren
som hadde solgt bongen og andre
vitner.
– Det som tippet avgjørelsen i retning av å utbetale premien var at
mannen hadde en spillkupong som
”
De aller fleste
vinnerne gjør nøkterne
ting med premien
kryssene stemte på selv om bongen
var kastet, forklarer Langberget.
– Han sa han kastet den fordi han
trodde aldri han skulle vinne på den.
Glade vinnere
For det sier visst de fleste «når det ringer fra Hamar».
– Reaksjonen er nesten alltid den
samme: «Dette hadde jeg aldri trodd»,
forteller advokatfullmektig Stine
Plassen, som smiler og legger til;
– Det fleste spiller ikke fordi de
tror de skal vinne, men fordi de håper.
Dessverre for tipping-juristene er
det ikke de som har gleden av å meddele at håpet ble til premier. Det gjør
informasjonsavdelingen.
Det er også hos dem de fleste av
Norsk Tippings 350 000 henvendelser kommer inn hvert år. Kun de aller
vanskeligste av disse havner på juristenes bord, en titalls saker i året.
– Har dere måttet behandle en feil
der Norsk Tipping har ringt feil person og fortalt om en millionpremie?
– Nei, det har heldigvis ennå ikke
skjedd. Men én gang gikk det en melding om en stor gevinst ut via nettsiden til en spiller, ved en teknisk feil.
Spilleren mente at han derfor burde
beholde premien og vi måtte vurdere
saken, forklarer Langberget.
– Fikk han det?
– Nei. Jussen rundt dette er enkel.
Vinnermeldingen var bare en kort
stund på siden. Men i et annet tilfelle,
der en person ble ringt opp og ble
med på Joker-trekning på tv viste det
seg i ettertid at det var feil person
som var trukket ut. Der måttet jusen
vike, og personen beholdt premien,
sier han.
– Men det er ikke alltid bare lykke
å vinne? Man leser jo om ulykkelige
Lotto-vinnere?
– De er få. De aller fleste vinnerne
gjør nøkterne ting med premien. De
betaler ned gjeld, gir bort litt til slektninger og lever litt ekstra godt med
pengene, sier Langberget, som får
støtte for dette i undersøkelser gjennomført både i Norge og Danmark.
– En million eller to går ikke til
hodet på folk flest. I Danmark var det
bare 1 % som hadde fått et dårligere
liv av premien, selv om slike historier
– fra alle land – alltid ender i store
overskrifter.
For sikkerhets skyld tilbyr også
Norsk Tipping juridisk og økonomisk
veiledning til storvinnerne, ifølge
Langberget. Men det er fra et eksternt
byrå.
Hackingforsøk
Men millionvinnerne er ikke hovedfokus for de fire juristene i Norsk
Tipping. De er mer opptatt av å gi
råd og bidra til drift og utvikling av
organisasjonen, som teller hele 350
ansatte, omsetter for fem milliarder
kroner i året og handler for én
milliard.
Det siste jobber jurist Magne Brevik mest med. Han sitter i innkjøpsavdelingen og jobber der med offentlig anskaffelse. I hovedsak dreier det
seg om hardware som spilleterminaler, software, sikkerhetstjenester og
provisjon til kommisjonærene.
En trekningsautomat alene kan
koste fra en halv til en hel million
kroner, og sikkerhet er ikke noe et lotteri kan ta lett på.
Norsk Tipping kontrollerer både
kommisjonærene og spillere. Et reelt
tilfelle med svindel kan ikke juristene
huske, ei heller en vellykket hacking
inn i datasystemet. Men forsøk skjer.
– Det er tydeligvis mange som
gjerne skulle koblet seg inn i våre
datamaskiner, men det har enda ikke
skjedd at noen har klart å trenge gjennom, sier Brevik.
Advokatene jobber aller mest med
løpende og nye kontrakter, men lister
likevel opp andre felt som ofte dukker opp: immaterielle rettigheter,
Norsk Tipping
A/S underlagt Kulturdepartementet. Særlovselskap.
Omsetning: 12,7 milliarder kr
Antall ansatte: ca 350
Antall jurister: 4
Antall kommisjonærer: ca 4000
Sted: Hamar
Lover oftest brukt: Pengespilloven, lov om offentlige
anskaffelser, EØS-avtalen, personopplysningsloven, straffeloven
Spilles mest: Finnmark
Flest storvinnere per innbygger:
Verdal
kontraktsrett, offentlig rett, EØS-rett,
strafferett og regelverk rundt offentlig
anskaffelse, markedsføring og
statstøtte.
Langberget mener den allsidige
jussen er det som gjør Norsk Tipping
til en attraktiv juristarbeidsplass på
Hamar.
– Allerede min første uke på jobb
måtte jeg bruke ekteskapsloven,
aksjeloven, straffeloven, avtaleretten
og markedsføringsloven, sier advokatfullmektig Stine Plassen for å illustrere Langbergets poeng.
Gambling & rock´n roll
Dessuten er det neppe andre juristarbeidsplasser på Hamar der en får så
ofte bruke for internasjonal rett,
mener de selv. Særlig EU-retten.
Enerettsmodellen Norsk Tipping
er basert på er alminnelig i de fleste
land i EU, og avgjørelser i EU-domstolen er viktige rettskilder for Norsk
Tippings advokater.
– Vi balanserer, i likhet med Vinmonopolet, på et temmelig snevert
unntak innen EØS-avtalen og skal
forvalte et monopol, tjene penger på
det vi driver med og samtidig forhindre de sosiale ulempene ved bruken,
sier Stein Langberget, og legger til
virksomhetens sosialpolitiske oppdrag
har blitt understreket stadig sterkere
med tiden.
Juristkontakt 6 • 2010
37
Behovet for jus og jurister har økt i organisasjonen de siste årene, på grunn av alminnelig rettsliggjøring, store løpende
prosjekter som Euro-Jackpot, planer om å starte spill på internett og ansvaret for de nye spilleautomatene, forteller (f.v)
Magne Brevik, Stine Plassen, Stein Langberget og Stefan Jørstad.
Selv om Norsk Tipping og Vinmonopolet er av de få særlovselskapene i
Norge, har de to organisasjonene ikke
noe faglig utveksling om dette. Faglig
utveksling har juristene på Hamar i
stedet med andre jurister i lotteribrasjen, både på nordisk nivå og
EU-nivå.
– Hva er egentlig det engelske
ordet for tipping?
– Gambling.
– Gambling?
– Ja. Det gir kanskje andre assosiasjoner enn ordet tipping.
Juristene smiler og ler litt og sier
at det skaper fort misforståelser når
de bruker ordet «gambling» for forklare for utenforstående på engelsk
hva de jobber med. Èn av dem
opplevde svaret «Oh, so you do
drugs and rock´n´roll too?».
Et område som virkelig lever opp
til ordet gambling er prosjektet
Euro-Jackpot. Det er slags europeisk
38
felleslotto, som skal ha spillere i flere
europeiske land med en felles trekning i Norge. Norsk Tipping er med
på å stifte prosjektet der den teoretiske topp-jackpoten blir på 90 millioner euro, – hvis ingen tar førstepremien innen 12 uker.
– En sånn sum må vel sies å være
«Drømmen» med stor D. Man får
antakelig ikke brukt den opp i løpet
av livet, sier Langberget som også sier
arbeidet og kontraktsforhandlingene
rundt Euro-Jackpot er noe av det mer
spennende han har vært med på som
jurist.
Forhandlingene skjer med andre
lands tippingbyråer.
”
Juristkontakt 6 • 2010
Vi får konkur­ranse fra internettaktører
Merker konkurranse
– Det har blitt mange møter på flyplasser i Europa, sier han.
Blant annet må det avklares hva
som skjer hvis ett lands lotteri ikke
fungerer og ødelegger for hele trekningen. I dag har Viking-Lotto den
største premien, med en øvre pott på
NOK 100 millioner. Til nå har imidlertid ingen vunnet mer enn 40 millioner i Norge.
Og Verdal er den kommune som
har hatt flest storvinnere per
innbyggere.
Langberget sier han opplever at
behovet for jus og jurister har økt i
organisasjonen de siste årene. Utvidelse av advokatstaben med en ny
fullmektig er et utslag av veksten,
som skyldes både alminnelig rettsliggjøring, store løpende prosjekter som
Euro-Jackpot, planen om å starte spill
på internett og ansvaret for de nye
spilleautomatene.
Hva gjorde du før lunsj?
Stine Plassen:
– Jeg lagde ferdig et utkast til saken jeg hadde på pulten og gikk i
et møte med en i Sikkerhetsavdelingen vedrørende strafferett.
Stein Langberget:
– Jeg har sett på rammen rundt et salg Norsk Tipping skal gjøre,
og vurdert regelverket rundt statsstøtte i forhold til det. Jeg så
også på en IPR-sak, der vi har vurdert kjøp av immaterielle
rettigheter.
Magne Brevik:
– Jeg fullførte en kunngjøring i DOFFIN og var med på mandagsmøte i innkjøpsavdeling der vi går gjennom status i pågående
innkjøpsprosesser.
Stefan Jørstad:
– Jeg var hjemme på pappaperm med mine tvillinger.
”
Gjennomsnittsalderen på Lottospilleren er i dag 50 år
– og den øker
De nye automatene, «Multix», drar
ikke inn like mye penger som de gamle.
– De nye maskinene har tapsbegrensninger og et selveksluderingssystem for spillavhengige, som nekter
spilleren å spille videre når man har
tapt for mye, spilt lenge nok eller på
lønningsdag, forklarer Langberget.
– Dere har fått monopol for å
beskytte de spillegale mot seg selv,
men poker og spill på internett gjør
det vel umulig å hevde monopolet?
– Det er riktig at vi får konkurranse fra internettaktører. Norsk Tipping
har ikke noen særegne internett-tilbud, slik som poker, per i dag. Men
det kan bli veien fremover for Norsk
Tipping å ta tak i internetmarkedet,
sier Langberget.
Lotto størst
Deri ligger det imidlertid mye jus.
– Den nye ledelsen nå har fokus
på å dra med jurister tidlig i den stra-
tegiske planleggingen, sier Langberget, som mener mange av hans advokattimer nå går til å avklare jussen
rundt Norsk Tippings strategiske valg.
For Norsk Tipping trenger en strategi. I dag er Lotto virksomhetens største inntektskilde, men gjennomsnittsalderen på Lotto-spilleren er i dag 50
år – og den øker. Nye spill som er
kommet til har ikke slått like godt an.
Keno, som kom i 2008, har for eksempel bare 380 millioner i omsetning.
Norsk Tipping setter sin lit til
Euro-jackpost og internett.
– Hva med juristene, spiller de?
– Jurister spiller nok, som akademikere, litt mindre enn resten av
befolkningen, sier Langberget.
Han spiller selv litt Lotto. Iblant.
Gambling og tilfeldighet er tross alt,
filosofiske sett, det motsatte av jus,
rett og regler som kan følges.
– Ja, vi er nok litt kjedelig på den
måten, smiler Langberget.
Juristkontakt 6 • 2010
39
Arbeidslivet
Juristforbundets eksperter gir deg råd.
Fleksibel arbeidstid
– til fordel eller ulempe?
Arbeidstid er den tiden
arbeidstaker står til disposi­
sjon for arbeidsgiver.
Arbeidsmiljølovens kapittel
10 inneholder regler om
arbeidstid for arbeidstakere.
Birgitte Marie Formo,
advokatfullmektig
Hovedregelen for
fleksibel arbeidstid finner vi i
§ 10–2(3):
«Arbeidstaker
har rett til fleksibel arbeidstid
dersom dette kan
gjennomføres
uten vesentlig ulempe for
virksomheten»
Regelen har til hensikt i å oppnå
mer fleksibilitet for den enkelte
arbeidstaker. Arbeidstakernes behov
for økt fleksibilitet berører særlig
ønsket om i større grad å kunne
bestemme selv når arbeidstiden skal
legges. Fra arbeidsgivers side handler
fleksibilitet først og fremst om muligheten til å tilpasse arbeidstiden etter
virksomhetens aktivitet. Arbeidstakere i ledende stilling og særlig uavhengig stilling faller utenfor lovens
hovedregel jf aml § 10–12(1) og (2).
Arbeidstilsynet definerer fleksibel
arbeidstid som forskjellige former for
fleksibel organisering av arbeidstiden.
Det er her viktig å presisere at fleksibel arbeidstid er noe mer enn det som
først tenkes ved fleksitid. Den mest
40
Juristkontakt 6 • 2010
vanlige ordningen er fleksitiden hvor
arbeidstakeren selv har mulighet til å
avgjøre når på dagen arbeidstiden skal
legges og gjør det mulig for arbeidstakeren å arbeide mer i deler av året for
så å ha mer fri i andre perioder. Andre
ordninger er for eksempel avtaler om
hjemmekontor eller at arbeidstiden
blir regnet under reise til jobb.
Lovteksten i § 10–2(3) gir
arbeidstakeren en individuell rett til
fleksibel arbeidstid uavhengig om
dette er tariffavtaleregulert i virksomheten eller ikke. I virksomheter hvor
det er tillitsvalgt løses dette normalt
ved at partene inngår en tariffavtale
om fleksible arbeidstidsordninger.
Spørsmålet avgjøres gjerne ved en
avstemning blant arbeidstakerne. Det
kan gjennomføres en tidsbegrenset
prøveperiode på 12 måneder.
Av forarbeidene til bestemmelsen
fremgår det at retten til fleksibel
arbeidstid er bygget på en mal etter
statens særavtale. Arbeidstiden blir
her fastsatt som kjernetid og ytre
arbeidstid. Kjernetiden er det tidsrom
hvor alle ansatte må være til stede og
til disposisjon for arbeidsgiver. Den
ytre arbeidstiden er det tidsrom
arbeidstiden begynner og slutter hver
dag og kan variere fra dag til dag. Den
alminnelige arbeidstiden må i
utgangspunktet ikke overstige 9 timer
pr dag og 40 timer pr uke jf aml §
10–4(1). Videre gjennomsnittsberegnes arbeidstiden slik at den i løpet av
et år utgjør normalarbeidstid for
arbeidstakeren. Minus eller overskuddstimer avregnes i en periode på
maksimalt 52 uker jf aml § 10–5(1).
Arbeidsgiver skal godkjenne avvikling
av plusstimer og i en oppsigelsestid
skal timene avvikles i
oppsigelsestiden.
Pålagt overtid og fleksitid skal holdes adskilt. Ved arbeidsgivers pålegg
om overtidsarbeide utover ordinær
arbeidstid, skal denne tiden kompenseres med overtidsbetaling, det vil si
at arbeidstaker ikke kan pålegges å
arbeide fleksitid utover ordinær
arbeidstid. Overtidstimene kan avtales avspasert etter aml § 10–6(12)og
overtidstillegget utbetales, mens
avspasering for plusstimer ved fleksibel arbeidstid avspaseres etter avtale
med arbeidsgiver fra gang til gang.
Av forarbeidene fremgår det etter
undersøkelser av virksomheter som
har inngått avtaler om fleksible
arbeidstidsordninger at både arbeidstaker og arbeidsgiver gir uttrykk for at
de er mer fornøyde med situasjonen
etter innføringen av ordningen. For
arbeidstakernes ligger gevinsten i
muligheten for å ta ekstra ferie eller
fri etter eget valg(samt etter avtale
med arbeidsgiver). På arbeidsgiversiden ligger gevinsten i en vesentlig
reduksjon i kostnader forbundet med
overtidsbruk.
Som arbeidstaker har man som sagt
en rett til fleksibel arbeidstidsordning
så lenge ordningen ikke er til vesentlig ulempe for virksomheten. Dette
gir gode muligheter for en mer fleksibel arbeidshverdag, til nytte for både
arbeidsgiver og arbeidstaker. De fleksible arbeidstidsordningene bidrar til
et fremtidsrettet arbeidsliv.
Trenger du mer kunnskap om
arbeidstidsreglene holder Juristforbundet kurs om arbeidstidsreglene
høsten 2010.
Lønnssamtalen
Høsten er for mange tiden
for individuelle lønnsfor­
handlinger, en glede for noen
og en bekymring for andre.
Mette-Sofie Kjølsrød,
forhandlingssjef
Det er nå det vil
vise seg om ditt
bidrag og din innsats i virksomheten vil bli verdsatt
i form av høyere
lønn. Har du ikke
lagt et godt
grunnlag for
lønnsøkning gjennom året er det
antagelig lite eller ingenting å hente i
forhandlingene.
De personlige lønnstilleggene gis
vanligvis på bakgrunn av kriterier så
som jobbutførelse, erfaring, effektivitet, kompetanse, initiativ, vilje til å ta
ansvar, samarbeidsevner osv. Det er
med andre ord først og fremst dine
prestasjoner og ditt bidrag til virksomheten som er utslagsgivende for
resultatet.
Lønnssamtalen
Det bør avholdes lønnssamtaler med
samtlige ansatte minst en gang i året.
Samtalen skal være en arena for
arbeidstaker til å synliggjøre sine bidrag
og prestasjoner og hvor han/hun kan
fremføre argumenter for ønsket lønnsjustering og eventuelle fremtidige forventninger til lønnsutvikling. Arbeidsgiver på sin side bør legge frem hva som
forventes av den ansatte med tanke på
jobbutførelse og resultater. Dersom det
settes opp konkrete mål som den ansatte
skal jobbe mot i perioden, bør disse
utarbeides i fellesskap.
Noen gode råd
Forbered deg godt! Dette kan være
den beste (kanskje også eneste)
muligheten du har til å vise frem dine
prestasjoner. Sett opp en systematisk
liste for deg selv over oppgaver du har
utført, eventuelle utvidelser av
ansvarsområdet, effektiviseringstiltak
du har gjennomført, inntjening,
bidrag til arbeidsmiljøet osv. og presenter den for arbeidsgiver. Glem Janteloven, men hold deg til sannheten.
Argumenter i størst mulig grad for
høyere lønn fordi du gjør en god jobb,
ikke fordi andre i virksomheten eventuelt tjener mer enn deg.
Dersom arbeidsgiver ikke er enig i
at dine prestasjoner tilsier høyere
lønn, så be om en konkret tilbakemelding på hva du må gjøre bedre eller
annerledes for å oppnå høyere lønn
ved neste lønnsjustering. Dersom det
ikke er et fast tidspunkt for lønnsforhandlinger i virksomheten, bør dere
avtale når neste justering skal finne
sted.
Dersom du og din leder er enige
om at du har levert gode prestasjoner,
men at rammebetingelsene for lønnsøkning ikke er til stede eller at du
ikke oppnår den justeringen du
ønsker, kan det være lurt å foreslå
andre måter å gi deg en påskjønnelse
på. Dette kan f.eks være ekstra ferie,
hjemmekontor, fri trening etc.
Hvordan få sjefen til å «se» deg?
Noen ansatte jobber tett opp mot
ledelsen og deres bidrag er derfor
svært synlige, men dette er slett ikke
tilfelle for alle. Hvordan skal du få
vist sjefen at du er en dyktig, stabil og
verdifull arbeidstaker?
Dette kan sikkert gjøres på flere
måter avhengig av hva som er naturlig
i virksomheten, f.eks ved å skrive rapporter, slå opp salgstall el., men ikke
alle ansatte har oppgaver hvor dette
passer og det er også mange som ikke
er komfortable med å fremheve egne
prestasjoner. Lønnssamtalen er helt
klart et egnet verktøy i denne
sammenheng.
Juristkontakt 6 • 2010
41
Bli med på årets store begivenhet?
Juristdagen 2010 er i år lagt til lørdag 4. september kl 11.00–14.00.
Alle jurister er velkommen til å være med på denne
kjempemønstringen av juridisk kompetanse.
Meld deg på med en gang til juristdagen@jus.no
Hva er Juristdagen?
Det er femte året på rad Norges
Juristforbund arrangerer Juristdagen.
Kort fortalt: Du gir gratis juridisk
veiledning. Gjennom Juristdagen får
vi vist hvor viktige jurister er for
rettssikkerheten i samfunnet
Juristdagen 2010:
22 stands fordelt på 15 fylker, det er
ny rekord. I 2006 var 11 byer med,
nå er det 22!
Hvor er Juristdagen i 2010?
Harstad
Stjørdal
Trondheim
Molde
Leikanger
Bergen
Haugesund
Stavanger
Kristiansand
Sandefjord
Tønsberg
Moss
Drøbak (NY)
Ski
Kongsberg (NY)
Oslo, Grønland
Hamar (lørdag 28. august) (NY)
Tjøme (NY)
Tromsø
Sogndal
Faglig givende – fordi du gir folk på gata gratis jusshjelp.
Sosialt – fordi det er gøy å stå sammen og gjøre noe positivt for hele samfunnet.
Engasjement – fordi det styrker vår profesjons omdømme.
Ved å bygge opp juridisk kompetanse som merkevare,
øker etterspørselen og verdien!
Lykke til med Juristdagen 2010!
42
Juristkontakt 6 • 2010
Les mer om Juristdagen på www.juristforbundet.no
NORGES JURISTFOR BUND
P RI VAT
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder
Myter som står for fall
D
et er en kjensgjerning at lønnsnivået i offentlig sektor
er vesentlig lavere enn i privat sektor. Faktisk tjener
for eksempel offentlig ansatte jurister i snitt kun ca 70 %
av privatansatte. Likevel er det et faktum at offentlig
sektor ikke har spesielt store problemer med å rekruttere
jurister, og annen høyt kvalifisert arbeidskraft. Dette har
tradisjonelt blitt forklart med at offentlig sektor har en
rekke andre konkurransefortrinn, som gjør den attraktiv.
Særlig er det en klar tendens at kvinner foretrekker statlige
og kommunale arbeidsgivere på bekostning av private, noe
som skulle tilsi at offentlig sektor kan tilby goder som
appellerer spesielt til denne gruppen. Spørsmålet er
imidlertid om dette skyldtes at offentlig sektor virkelig har
tilbud til sine ansatte, som oppveier lav lønn, eller om
dette først og fremst er seiglivete myter, som det ikke
lenger finnes grunnlagt for.
S
Vs Heidi Grande Røys var av de som i sin periode som
statsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
hevdet at det ikke er nødvendig for det offentlige å
konkurrere hva angår lønn, fordi man har så mange andre
konkurransefortrinn. Interessante arbeidsoppgaver, høy
jobbsikkerhet, familievennlig arbeidstid og gode
pensjonsordninger er blant de konkurransefortrinn som
har blitt trukket frem som konkurransefortrinn for
offentlig sektor, og som man i lang tid har levd godt på.
Mye tyder imidlertid på at offentlig sektors mange fortrinn
kun er myter, og at disse nå står for fall.
N
yere undersøkelser viser nemlig at private
arbeidsgivere etter hvert har blitt flinke til å tilby
familievennlige løsninger som fleksibel arbeidstid,
muligheter for hjemmekontor, mulighet til å ta ut delvise
omsorgsdager, vaskehjelp, gratis parkeringsplass, barnepass
og andre frynsegoder som gjør det enklere for ansatte å
balansere karriere, familie og fritid. Dette er tilbud som
offentlige arbeidsgivere ikke har mulighet konkurrere
med. De har nemlig verken økonomiske rammer, eller et
regelverk som gir dem mulighet til å tilby denne typen
fordeler. I tillegg er det en kjensgjerning at mange
arbeidsgivere i privat sektor i dag tilbyr like gode
pensjonsordninger som det offentlige, i hvert fall til høyt
kvalifiserte og dermed attraktive arbeidstakere.
D
e mange sammenslåinger, omstillinger og
nedbemanninger har bidratt til å svekke inntrykket av
at man nødvendigvis har en sikker jobb hvis man arbeider
i stat eller kommune. Hard konkurranse om høyt
kvalifisert arbeidskraft, som for eksempel jurister, har også
bidratt til at behovet for jobbtrygghet ikke lenger er så
stort for disse gruppene. Det er rett og slett relativt enkelt
å finne en ny jobb, hvis man skulle være så uheldig å bli
arbeidsledig som følge av nedskjæringer.
O
ffentlige pensjonsordninger har videre i den senere
tid blitt svekket, og heller ikke arbeidstidsordningene
er så fleksible som det ofte hevdes. Antall opparbeidede
timer over 45 slettes nemlig ved årsskiftet, og
hjemmekontor viser seg i praksis kun å være forbeholdt
øverste ledere.
F
ortsatt er offentlig sektor i stand til å konkurrere om
høyt kvalifiserte arbeidstakere som jurister og andre
akademikere. Dette kan imidlertid ikke fortsette i det
uendelige, hvis ikke offentlig arbeidsgivere gis økonomi og
fleksibilitet til å tilby konkurransedyktige lønns- og
arbeidsbetingelser. Man bør i hvert fall ikke basere seg på
fortsatt å leve på myter.
Curt A. Lier
Juristkontakt 6 • 2010
43
Anders Bratholm
Den 8. juli 2010 døde Anders Bratholm 90 år gammel.
Dermed har en særlig betydningsfull rettsforsker og
samfunnsdebattant lagt ned sin vandringsstav.
Anders Bratholm var et usedvanlig godt, varmt, storsinnet, flott og klokt mennesket. Og han ville bidra til å
gjøre vårt samfunn og vår verden bedre for alle. Han
var en av de store nasjonale strategene som var med å
bygge vårt samfunn etter krigen.
Bratholm var en mester i bruk av det trykte ord og den
akademiske friheten. Han kjempet for rettssikkerheten
og livskvaliteten til de svakeste i samfunnet. Han var
talsmann for humanitet, solidaritet, menneskeverd og
grunnleggende rettsprinsipper, og mot overgrep og
maktbruk.
Han hadde et særlig varmt hjerte for barn, og han
brukte sin juridiske begavelse til å styrke barns rettsstilling. Han var hovedarkitekten bak forslaget om å
opprette barnerett som eget fag i jusstudiet. Han regnes som «Barneombudets far».
Bratholm publiserte en rekke bøker, artikler og andre
vitenskapelige og faglige skrifter. Han hadde en særpreget metodisk tilnærming til de problemene og
sakene som han tok opp: Han gjorde grundig rede for
reglene, undersøkte praksis fra organer og personer
som levde med reglene, og foreslo viktige reformforslag. Dette er en trehodet rettsvitenskapelig metode,
som kombinerer rettsdogmatisk, rettssosiologisk og
rettspolitisk innsikt på en fremragende måte.
I en lang rekke av ledere i Lov og Rett, artikler og kronikker tok Bratholm opp mer enn 100 viktige reformforslag fra nesten alle områder av livet og retten, og
mange av dem er etter hvert gjennomført. Nå framstår
det som selvsagt at vi ikke skal slå barn, at skoleelever
ikke skal utsettes for mobbing, at vi skal bruke bilbelte,
og at vi ikke skal ha reklame for tobakksvarer. Men da
Bratholm lanserte sine forslag, hadde han mange og
taleføre motstandere, og det stod ofte sterke stormer
rundt den værharde sunnmøringen.
44
Juristkontakt 6 • 2010
Bratholm var ikke bare selv skribent og vitenskapsmann, men en entreprenør når det gjaldt det trykte
ord. Han var redaktør for «Vi gymnasiaster», medredaktør for illegale aviser under krigen, redaktør for
«Stud. Jur» og redaktør for avisa Dagningen.
En helt enestående innsats gjorde Bratholm som redaktør for Lov og Rett. Han startet dette tidsskriftet fra et
nullpunkt i 1962, og etter noen år ble Lov og Rett det
viktigste faglige forumet for norske jurister. Han redigerte 29 årganger med 2000 artikler. Den norske juriststand er tilført uvurderlige kunnskaper og innsikter
gjennom denne store stoffmengden.
For sin store samfunnsinnsats fikk Anders Bratholm
mange utmerkelser: Æresdoktor, Rettssikkerhetsprisen,
Humanistprisen, Fritt ord, Røykfriprisen og St. Olav.
Han var medlem av Videnskaps-Akademiet.
Bratholm hadde et langt og rikt liv. Han sto for viktige
verdier, og kjempet mot den urett som ikke rammet
ham selv. Rettsvitenskapen, det norske samfunnet, svakerestilte grupper, og vi som var hans venner, har svært
mye å takke ham for. Hans store samfunnsmessige kjærlighetsprosjektet er nå fullendt på en fremragende måte.
Asbjørn Kjønstad, professor dr. juris Universitetet i Oslo
– minneord
Anders Bratholm døde 8. juli. På lederplass i Aftenposten (10. sm) sto det å lese; «Det er langt mellom mennesker som både besitter stor kunnskap, en uklanderlig
etikk, god formidlingsevne og en tilsynelatende uendelig stamina. Det er enda lenger mellom mennesker som
i tillegg til alt dette også har evne og vilje til å lytte til
de utslåtte i samfunnet. Professor Anders Bratholm,
som døde torsdag, 90 år gammel, hadde det alt
sammen. Derfor preget han også vårt samfunn hele sitt
voksne liv, fra han startet som journalist, via sitt lange
professorat i rettsvitenskap og nær opp til sin død.
Både hans standpunkter og hans standhaftighet kunne
provosere mange. Men ofte viste det seg at han hadde
rett».
Med Bratholms bortgang er en av vår rettshistories store pionerer ikke lenger blant oss. Han har, for så mange
av oss, vært både læremester, veileder, inspirator, den
som viser at det nytter å kjempe for hva man tror på er
rett - også i kampen mot det etablerte. Som ingen
andre stilte Anders Bratholm strafferetten inn i en bred
samfunnsmessig sammenheng og talsmann for enkeltmennesket, spørsmålene om makt og kriminalisering.
Han ga begrepet «klassejustis» og «behov for avkriminalisering» tyngde i debatten.
Da Anders Bratholm, som den første fikk rettssikkerhetsprisen i 2006, uttalte han; «Jeg har alltid ment at
man må gjøre undersøkelser selv. En kan ikke alltid
nøye seg med det man blir fortalt»(Juristkontakt nr
3/06). Bare så leit at vi har et justisregime og deler av
media som igjen må oppfattes å være bevisst på at de
skal knebles, de som er opptatt av rettsikkerhet for
enkeltmennesket.
Anders Bratholm var sammen med forskerne Vogt og
Nordhus den som tok ansvar og sto i mot de massive
krefter som svek enkeltmennesket. Gjenåpning av
«Boomerang-saken» i Bergen med alle de forsakelser,
fornedrelser, anklager og personangrep som særlig
Anders Bratholm ble gjort gjenstand for, men aldri vek
unna, viser med hvilken enestående kraft, faglighet og
stor personlighet han var.
Med rak rygg og trygg på faktum påpekte og dokumenterte Bratholm forsømmelser og svik fra politi,
påtalemyndighet og domstoler, likeså mediene. Som få
andre våget – som få andre hadde ryggrad til – kjempet
Bratholm mot hva mange mente var overmakten. Når
man som han slikt våger, engasjerer seg de sterkeste
krefter innenfor maktapparatene. Men de er ikke åpen
debattanter. De bruker andre av systemets muligheter
og metoder.
Det erfarte Bratholm som få andre – men han med sin
tro på rett og rettferdighet – sin tro på at det nytter å
kjempe for sannheten - vek aldri unna. Bratholm viste
oss andre at alle mennesker har troverdighet, har krav
på en rettferdig behandling, også av politi, domstoler
og media.
Mindre kjent er for allmennheten at Anders Bratholm
var den som alltid var positiv til å høre på, å rådgi, og
hjelpe de mange enkeltmennesker som tok kontakt
med ham. Det er også mange av oss som har hatt gleden av å bli lyttet til og få gode råd på veien når det
juridiske temaet har vært uavklart eller kontroversielt.
Anders Bratholm var personen som ga deg oppmuntring og troen på at det arbeid du gjorde var rett vei å gå
videre. Som lærerbokforfatter og foreleser er Bratholm
kjent for generasjoner av jurister. Mye av det han har
skrevet vil være «evig oppdatert».
For ettertiden vil Bratholm alltid være den som våget
der andre tiet. Siste utgivelse fra Anders Bratholm kom
i 2008; Sammen med Ståle Eskeland utga han boken
«Justismord og rettssikkerhet». Den som så mye annet
ført i pennen av Anders Bratholm vil alltid være inspirerende for mange av oss.
Samme leder i Aftenposten avslutter med; «En av våre
aller største jurister er gått bort. Det norske retts- og
rettferdighetssamfunnet er blitt fattigere».
Advokat Sigurd J. Klomsæt
Juristkontakt 6 • 2010
45
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no
Tolking
Nedprioritert rettssikkerhet?
Av Nadia Thraning, advokat
Jeg har erfaring med bruk av
tolk både i politiet og i dom­
stolene – jeg er bekymret.
Har du noen gang tenkt deg en situasjon der du for eksempel som turist i
et fremmed land uten engelsktalende
befolkning havner i trøbbel med politiet? Neppe. De fleste av oss er lovlydige borgere og vi ser bort fra at noe
slikt kan skje med oss. Nei, ikke med
oss. Det er bare slike naive personer
som Bridget Jones som kan havne i en
slik situasjon. Og vi identifiserer oss i
hvert fall ikke med våre landsmenn
som har vært i befatning med rettsapparatet i Kongo og Bolivia.
Litt evne til empati kan vel vi
imidlertid unne oss alle sammen.
Hvordan føles det å havne i en slik
situasjon? La oss nå først si at det ikke
trenger å være mistanke om narkotikakriminalitet, drap eller en annen
alvorlig forbrytelse. Kanskje du glemte å ta med deg resepten til den medisinen som legen har foreskrevet, og
dette viste seg å være straffbart i det
landet du befinner deg i. Eller du har
misforstått meldinger fra utenlandske
myndigheter mens du som skipper på
en norsk fiskebåt befinner deg i nabolandets økonomiske sone og må for-
46
Juristkontakt 6 • 2010
– Det er behov for kursing av både
tolker og aktører i rettspleien, skriver
advokat Nadia Thraning.
klare misforståelsen for myndighetene i det landet. Det første og muligens også det største problemet er for
de fleste da at man ikke skjønner
språket. En politidame (eller var det
en tollbetjent) snakker i vei. På
engelsk. Mener hun. Du skjønner
ikke bæret. Må du virkelig skrive
under på dette papiret? Hva skjer
hvis du gjør det? Enn hvis du nekter?
Møte med norske myndigheter
Det er nok typisk norsk å tro at alt er
så mye bedre i Norge. Når vi tenker
på utlendinger som havner i tilsvarende situasjoner her i landet, mister vi
innlevelsesevnen. Mitt inntrykk er i
hvert fall at både påtalemyndigheten
og domstolene ikke tar innover seg at
dette er et alvorlig rettssikkerhetsproblem som man må være seg bevist på
og aktivt motarbeide.
Som tospråklig advokat med russisk som morsmål, har jeg et ikke
ubetydelig innslag av saker der russisktalende klienter er involvert. En
stor del av disse er straffesaker. Jeg
har derfor en viss erfaring med bruken av tolk både i politiet og i domstolene. Jeg er bekymret.
Russisktalende utgjør en relativt
stor del av befolkningen i Norge. Det
er mange russere som er god i norsk,
og det finnes også en god del nordmenn som behersker russisk på et
høyt nivå. Antall statsautoriserte tolker og translatører fra russisk har økt i
de siste årene. Det er derfor relativt
enkelt å få tak i en kompetent tolk.
Der er det mye større utfordringer for
mange andre språklige minoriteter.
Allikevel opplever jeg gang på
gang hårreisende episoder. For noen
år tilbake var jeg som forsvarer til stede under et politiavhør, der min klient fikk hjelp av en telefontolk. Tolken hadde verken russisk eller norsk
som morsmål og hadde til tider problemer med å forstå det som ble sagt.
Undertegnede måtte ved flere anledninger bryte inn og korrigere ved-
Meninger | Fag | Debatt
”
kommende. Avhøret varte i over 7
timer, inkludert pauser. Da jeg i pausen konfronterte etterforskeren som
foretok avhøret med at tolkingen var
svært svak, fikk jeg beskjed om at det
ikke var så viktig med detaljene, bare
hovedpoengene kom med. Og dette i
en sak der siktede faktisk satt i varetekt! Etterforskerens uttalelse ble for
øvrig benektet da jeg senere tok saken
opp med påtalemyndigheten i det
aktuelle politidistriktet.
At det finnes dårlige og/eller uerfarne tolker, er en kjensgjerning. Det
er imidlertid fullt mulig, og svært
ønskelig, å tilstrebe at siktede eller
parter i sivile saker og straffesaker til
enhver tid får den beste tolken som er
tilgjengelig. Jeg påstår at dette i dag
ikke er tilfelle.
Tolkeformidlingsfirmaer
Både domstolene og spesielt politidistriktene i Nord-Norge bruker tolkeformidlingsfirmaet Noricom når de har
behov for en tolk. Jeg har mange ganger stilt spørsmål, men per dags dato
ikke fått noe klart svar på, hvilke kvalitetssikringsrutiner de ulike domstolene
og politidistriktene som bruker tolker
fra Noricom har. Enkelte politijurister
og polititjenestemenn har fortalt at
politidistriktet har en avtale med
Noricom, og man regner da med at det
i avtalen er stilt krav til kvalitetssikring.
Det er mulig at en eventuell slik avtale
inneholder slike kvalitetskrav, men
erfaringen min viser at det ikke finnes
gode kontroll- og oppfølgningsrutiner.
Og da mener jeg både min personlige
erfaring med at ikke tilstrekkelig kvalifiserte tolker brukes og reaksjoner jeg
får på mine tilbakemeldinger i saker
der jeg mener det er på sin plass med
litt konstruktiv kritikk. De gangene jeg
har bedt om at Noricom i en konkret
sak skulle få tilbakemelding om at tolkeoppdraget ikke var tilfredsstillende
utført, fikk jeg ikke inntrykk av at dette ble gjort. Spesielt politiet tar Noricom i forsvar og mener tilsynelatende
at tjenesten Noricom leverer alltid er
god nok.
Jeg opplever gang
på gang hårreisende
episoder
Noricom er organisert på en slik
måte at selskapet har knyttet til seg
folk som melder sin interesse for tolkeoppdrag på forskjellige språk. Tolkene som samarbeider med Noricom
har veldig ulik bakgrunn og utdannelse, og kunnskapsnivå i norsk og fremmedspråk varierer sterkt. Der finner
man alt fra folk som i hjemlandet ikke
har klart å oppnå tilfredsstilende
karakterer i sitt morsmål og som dessuten ikke er helt stødig i norsk, til
statsautoriserte tolker med lang og
allsidig erfaring. En venninne av meg,
som nylig tok kontakt med Noricom
fordi hun var interessert i tolkeoppdrag, fikk opplyst at den eneste testen
man måtte gjennomgå der, var en test
som viste forståelse av medisinske
termer. Det var viktig for eksempel å
vite betydningen av «allergi», og da
ikke hvordan man oversetter dette
ordet, men meningsinnholdet av det.
Ellers gjaldt det ikke noen kvalitetskrav ved opptak av nye tolker.
Det er imidlertid ikke Noricom
jeg vil sette fokuset på, men politiets,
og til dels også domstolenes holdning
til bruken av tolker fra dette og antakelig også fra andre tolkeformidlingsfirmaer. Det interessante er at Noricom selv er mye mer mottakelig og
takknemlig for konstruktiv kritikk
enn politijuristene, som tar dem i
forsvar.
Jeg skulle en gang registrere et
utlegg i et skip i et russisk skipsregister. Den russiske oversettelsen av
namsmannens utleggsforretning inneholdt imidlertid mange og til dels
grove feil. I den saken tok jeg selv
kontakt med Noricom og påpekte de
mest alvorlige feilene. Kritikken ble
mottatt med takk. Noricoms representant la seg helt flat, og en god
oversettelse ble levert dagen etter. Er
det noen grunn til å tro at det er kun i
de sakene der jeg er involvert at man
møter på dette problemet? Neppe.
Holdninger og misforståelser
En del av problemet ligger også i
manglende forståelse av en tolks
arbeidssituasjon og oppgaver. Dommeren er for eksempel ofte opptatt av
at tolkingen skal gå fort. Så lenge det
tilsynelatende er god flyt i tolkingen,
regner aktørene med at kvaliteten
også er bra. Dette kan ofte stemme,
men slett ikke alltid. Min erfaring
viser også at de beste tolker faktisk er
opptatt av at partenes forklaringer
blir oversatt så riktig som mulig. Slike
tolker er ikke redd for å ta en pause
og forsikre seg om at alt er forstått
riktig. Selv i en sak der kun norsktalende personer er involvert, har vel de
fleste av oss opplevd at spørsmål blir
misforstått eller ikke oppfattet i det
hele tatt, slik at de må gjentas eller
omformuleres. Når dommeren administrerer forhandlingen ved hjelp av
en tolk, når partene eksamineres ved
hjelp av en tolk, når all kommunikasjon går ved hjelp av en tolk, er faren
for misforståelser desto større. Dette
må man være oppmerksom på.
En annen alminnelig misforståelse
er at når en tolk behersker begge
språk godt, er tolkingen automatisk
bra og riktig. Enkelte dommere blir
helt blendet av en utlending som
snakker perfekt norsk. Å beherske
begge språk på et høyt nivå er en forutsetning for et godt tolkearbeid, men
slett ikke noen garanti. En god tolk
blir til gjennom erfaring. Jo flere ganger man har utført tolkeoppdrag, jo
større er sjansen for å lykkes som tolk.
Det finnes mange mennesker som
behersker språket på en utmerket
måte, men får problemer når de skal
oversette eller tolke. For slike folk er
det ikke noe problem å uttrykke seg
på begge språk, men når de skal videreformidle det andre uttrykker, innser
de at oppgaven blir for stor. Det er
dermed selvfølgelig ikke sagt at man
ikke kan tolke i retten før man er blitt
en erfaren tolk. Manglende erfaring
Juristkontakt 6 • 2010
47
Meninger | Fag | Debatt
kan i stor grad kompenseres av riktige
holdninger. Er man opptatt av å tolke
mest mulig riktig og nøyaktig framfor
å gjøre inntrykk på deltakerne, kommer man ganske langt.
Min erfaring viser også at aktørene
i rettspleie ikke helt vet hvordan de
skal håndtere sakene der tolk er involvert. Etter min vurdering innebærer
ikke bruken av tolk vesentlige endringer i måten man forholder seg til de
øvrige aktørene på. Det er da fortsatt
slik at dommeren skal henvende seg
til parten når spørsmål stilles, og ikke
til tolken, slik det ofte er («spør ham
hva han så den dagen»). Da vil saken
flyte bedre og deltakerne unngår
forvirring.
Behovet for konkrete tiltak
Som påpekt ovenfor utløser behovet
for tolking flere problemer som kun i
ulik grad kan løses. Til tross for dette
er det en del ting som allerede nå kan
bli bedre, til dels ved helt enkle grep.
Det sentrale her er at aktørene er
bevisst på problemstillingen og tar
innover seg at dette er et alvorlig rettsikkerhetsproblem. Når dette er
gjort, kan man gjennomføre en del tiltak. Her er det viktig at domstolene,
påtalemyndighetene og advokatene
har en dialog med tolkestanden. Det
er behov for kursing av både tolker og
aktører i rettspleien. Domstolene,
påtalemyndigheten og andre organer
skal etablere og følge rutiner for tildeling og oppfølging av tolkeoppdrag.
Det er viktig at man involverer erfarne tolker, tolkebyråer og andre aktører som har erfaring med dette i dette
arbeidet. Hvis man først innser at systemet ikke er tilfredsstillende, er det
alltid mulig å gjøre noe med det.
I motsatt fall dreier det seg om
bevisst nedprioritering av
rettssikkerheten.
Flatø-utvalget
Bedre samordning av tjenester for barn og unge
Av Geir Kjell Andersland, fylkesnemndsleder, medlem av Flatø-utvalget.
Flatø - utvalget, navngitt etter
utvalgets leder Lars Erik
Flatø, ble oppnevnt i septem­
ber 2008 og leverte sin inn­
stilling om bedre samordning
av tjenester for utsatte barn
og unge i desember 2009.
(NOU 209:22).
I mandatet beskrives blant annet
utfordringene slik:
«Barn og unge med store og sammensatte problemer har behov for
hjelp fra flere tjenester. Noen barn
opplever å bli skjøvet fra tjeneste til
tjeneste, der ingen tar ansvar. Andre
får hjelp fra flere instanser, men hjelpen er ikke koordinert. Behovet for et
helhetlig tilbud til barn og unge i
kommunene er derfor stort.
Forskning har vist at for eksempel
kulturforskjeller, motstridende
48
Juristkontakt 6 • 2010
ne, både på statlig og kommunalt
nivå.»
Utvalget har fremlagt 15 forslag
innenfor følgende områder:
• koordinering av tjenester
• tilgang til psykisk helsehjelp
• tidlig innsats
• samarbeid mellom barnverntjenesten og psykisk helsevern
• barn og unges rettigheter
• samordning av lovverk
• taushetsplikten
• finansieringsordninger
• henvisningsrett
– Ansvarlige myndigheter må nå
kjenne sin besøkelsestid, skriver Geir
Kjell Andersland i Flatø-utvalget.
målekriterier, samt skjev maktbalanse
i de ulike tjenestene, kan hindre samarbeid. For å gi helhetlig og koordinert hjelp tidlig nok, må det utvikles
et bedre samarbeid mellom tjeneste-
Noen av forslagene krever bare rent
organisatoriske eller økonomiske virkemidler, mens andre innebærer lovendringer. Jeg skal konsentrere meg
om de sistnevnte i denne artikkelen.
Individuell plan med personlig
koordinator
De som har behov for langvarige og
flere sosial- og helsetjenester har rett
Meninger | Fag | Debatt
til å få utarbeidet en individuell plan.
Dette følger blant annet av sosialtjenesteloven, pasientrettighetsloven
og kommunehelsetjenesteloven.
En individuell plan skal bidra til at
mottakeren av tjenestene får et mest
mulig helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud.
Undersøkelser og erfaring viser at
de som har en individuell plan, opplever bedre koordinering og helhetlig
tilnærming fra de aktuelle tjenester
enn de som ikke har denne
ordningen.
I forbindelse med lovendringer i
barnevernloven i juni 2009, ble det
også bestemt at plikten til å utarbeide
individuell plan også skulle inntas i
denne loven. Flatø - utvalget foreslår
nå at skrittet tas fullt ut slik at retten
til individuell plan også innarbeides i
opplæringsloven og barnehageloven.
Derved vil ordningen være hjemlet i de viktigste velferdslovene.
Men utvalget går videre for å sikre
ytterligere samordning og helhetlig
tilbud og foreslår at alle mottakere av
individuell plan også skal gis en lovfestet rett til en personlig koordinator.
Det finnes riktignok en form for
koordinatorordning allerede. Av gjeldende forskrift om individuell plan
fremgår det at det skal sikres at det til
en hver tid er en tjenesteyter som har
hovedansvaret for oppfølgingen av
tjenestemottakeren. Praksis fremviser
imidlertid et svært varierende og
uensartet bilde hva koordinert planarbeid angår.
Etter utvalgets oppfatning kan det
ha sammenheng med at dagens ordning ikke gir noen rettslige forpliktelser eller rettigheter i forholdet mellom tjenesteyterne og den som er
mottaker av individuell plan.
Utvalgets antagelser støttes for
øvrig av Gatejuristens erfaringer på
feltet og av uttalelser som «at slik plan
ofte ikke utarbeides», samt at «det er
for dårlig koordinering mellom de
forskjellige tjenesteyterne m.v.»(Jf
artikkel av Kari Bjella Unneberg i
Juristkontakt 4/2010).
Den lovfestede koordinatoren skal
være tjenestemottakerens tilrettelegger og talsperson i forhold til de ulike
tjenesteområder, og sikre at den som
har behov for bistand fra ulike felt,
møter bare «en dør inn» til hele
tjenesteapparatet.
Det foreslås videre at det må bli et
kommunalt ansvar å velge ut hvem
som skal være personlig koordinator i
den enkelte sak. Utvalget foreslår at
den personlige koordinators nærmere
plikter og oppgaver presiseres i en
forskrift.
Tidligere og tydeligere rett til
psykisk helsehjelp
Opptrappingsplanen for psykisk helse, St.prp. 63, 1997–98 hadde som en
av sine viktigste mål at personer med
psykiske lidelser skulle få tidlig og
adekvat hjelp i kommunene.
Både i en rapport fra SINTEF Helse 2009 og i Helsedirektoratets nøkkeltallrapport 2008 påvises det imidlertid at mange barn og unge som
trenger bistand fra psykisk helsevern,
har et udekket behov for kommunal
oppfølging på feltet.
Det konkluderes videre med at
det er behov for å få flere psykologer
til å jobbe i kommunene og at det er
et behov for bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten.
FNs barnekomite, som nylig har
gjennomgått status i Norge i forhold
til å etterleve barnekonvensjonen, har
også uttrykt bekymring over at ventetiden i psykisk helsevern for barn og
unge har økt.
Etter ti år med egen opptrappingsplan innen psykisk helsevern, foreligger det fortsatt et stort gap mellom
behovet for slik hjelp blant barn og
unge og det behandlingstilbudet som
faktisk eksisterer.
Etter utvalgets vurdering haster
det mest med å utvide førstelinjetilbudet innenfor psykisk helse, slik at
barn og unge kan få enklere og raskere tilgang til psykisk helsehjelp der de
bor. Det vil videre kunne bidra til å
redusere belastningen på spesialisthelsetjenestens poliklinikker for denne målgruppen, og i sin tur også kunne bedre samhandlingen mellom
forvaltningsnivåene.
I følge kommunehelsetjenesteloven skal kommunen sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor
eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Lovens § 1–3 spesifiserer
nærmere hvilke oppgaver og tjenesteområder/funksjoner det her er tale
om. Blant tjenesteområdene nevnes
for eksempel allmennlegetjeneste,
fysioterapitjeneste, helsesøstertjeneste og jordmortjeneste.
Men loven sier intet eksplisitt om
psykisk helsearbeid eller
psykologtjenester.
Utvalget foreslår at kommunehelsetjenesteloven § 1–3 nå endres slik
at det inntas en bestemmelse som
tydeliggjør kommunens ansvar for
også å etablere et tilbud innen psykisk
helsearbeid. Videre tas det til orde for
at det etableres en handlingsplan for
styrket psykologtjeneste finansiert
ved øremerkede midler.
Barnevernet og psykiatrien
I sitt arbeid med å vurdere bedre
samhandling mellom de ulike tjenester og forvaltningsnivåer har utvalget
erfart at kontakten mellom barneverntjenesten og statlig psykisk helsevern fremstår som særlig krevende.
Hele fem av utvalgets forslag dreier seg om tiltak som har som siktemål
å avhjelpe de koordinerings- og samhandlingsproblemer som erfaringsvis
oppstår ved behov for døgnbaserte
helsetjenester innen psykisk helsevern til utsatte barn og unge.
Det mest vidtgående forslaget, og
det eneste hvor der er dissens i utvalget, går inn for å forplikte helseforetakene til å fremskaffe institusjonsplass
hvis fylkesnemnda har vedtatt plassering innenfor psykisk helsevern. Ved
rådende praksis kan fylkesnemndene
bare plassere ungdom med atferdsvansker i barneverninstitusjoner. Disse institusjonene mangler ofte den
Juristkontakt 6 • 2010
49
Meninger | Fag | Debatt
”
nødvendige kompetanse til å gi et
adekvat behandlingstilbud når atferdsvanskene er sammensatt av psykiske
lidelser i tillegg til rus-og
voldselementer.
Flertallet mener at en slik endring
i lov og derved praksis vil muliggjøre
mer adekvate plasseringer til beste for
barnet eller ungdommen det gjelder.
Det har vært hevdet, med støtte i
forarbeidene til både barnevernloven
og psykisk helsevernloven, at det er
allerede er hjemmel til plassering i
døgnenhet under psykisk helsevern
gjennom vedtak fattet av
fylkesnemnda.
Dette praktiseres imidlertid knapt,
om overhodet, i fylkesnemndene. De
heller diffuse formuleringene i lovforarbeidene anses ikke som noen klar
nok hjemmel.
Uansett hjemmelspørsmålet kommer også inn det forhold at den fagansvarlige ved en psykiatrisk døgnenhet, i motsetning til i en barneverninstitusjon, kan nekte å ta i mot en
pasient på selvstendig faglig grunnlag.
Dette er den såkalte asylsuvereniteten. Utvalgets flertall har derfor foreslått at slike sektorovergripende plasseringer må gis direkte hjemmel i
både barnevernloven og psykisk helsevernloven. Det betyr at de regionale
helseforetakene må ta imot barn og
unge når det er truffet fylkesnemndsvedtak om at en plassering i det psykiske helsevernet er det beste for
barnet.
Flertallet i utvalget mener at
dagens fylkesnemndsbehandling ivaretar både hensynet til en betryggende saksbehandling og til en god faglig
begrunnelse. Det anbefales at fylkesnemnda i saker vedrørende mulig
plassering i psykisk helsevern sammensettes med et fagkyndig medlem
som er spesialist i barne- og
ungdomspsykiatri.
Mindretallet, som består av barneog ungdomspsykiateren i utvalget,
mener at denne type vedtak i hvert
fall må fattes av en domstol, ikke av
fylkesnemnda. Mindretallet mener
50
Juristkontakt 6 • 2010
Utsatte barn og
ungdom fortjener snarest
mulig et helhetlig og
samordnet tjenestetilbud
ellers at forslaget vil være faglig
uforsvarlig.
De øvrige forslagene vedrørende
forholdet mellom barnevern og psykisk helsevern gjelder opprettelse av
felles behandlingsinstitusjoner med
felles faglig ansvar, lovpålagt samarbeid mellom det regionale statlige
barnevern og helseregionene, en lovendring som sikrer et døgn- og helgekontinuerlig akuttilbud innen psykiske helsevern til barn og unge, samt
opprettelse av et tvisteløsningsorgan
som kan løse faglig uenighet om en
plassering skal finne sted i en barneverninstitusjon eller innen psykisk
helsevern.
Barnevernloven må bli en
rettighetslov
Utvalget foreslår at barnevernloven
gjøres til en rettighetslov.
Dette er i tråd med rådende oppfatning i vårt barnerettslige fagmiljø(jf
Elisabeth Gording Stang og Karl
Harald Søvig).
Allerede ved forberedelsene til
den nåværende barnevernloven fra
1992 ble for øvrig spørsmålet diskutert. Forslaget ble gjentatt i Befringutvalgets utredning om barnevernet i
Norge (NOU 2000:12), men det
stoppet igjen på departementalt nivå.
Begrunnelsen var blant annet at det
er tilstrekkelig å regulere barnevernets plikter, men at det ikke er nødvendig med egen rettighetsfesting.
Det viktigste er at barna får hjelp,
ikke at de har en rett.
Utvalget utfordrer denne oppfatningen ut fra flere innfallsvinkler:
For det første vil en rettighetsfesting senke terskelen for kontakten
med barnevernet og bidra til å avstigmatisere barnevernet, gjennom en
mer positiv profilering av barnvernets
virksomhet. Om barnevernloven gjøres til en rettighetslov, vil barnevernet
lettere bli forbundet med barnets rettigheter enn med barnevernets
påtvungne inngrep. Det vil også kunne utløse flere bekymringsmeldinger
fra barnehager og skole. Alt tyder på
betydelig underrapportering i dag,
med den konsekvens at barnevernet
ofte kommer alt for sent på banen.
Et annet moment er at rettighetsfesting benyttes på en rekke andre viktige felter innen velferdssamfunnet,
det være seg skole, sosialtjenesten eller
NAV systemet. Barnevernet fremstår
snart som det siste området hvor mottakere av tjenestene, utsatte barn og
unge, ikke har noen selvstendig rett til
bistand. Dette kan fremstå som en
nedprioritering av en gruppe som tvert
i mot burde ha vært den første til å få
sitt hjelpebehov rettighetsfestet.
Utvalget fremhever også at rettighetsfesting vil gi et viktig politisk signal. En rett til bistand fra barnevernet
vil bekrefte at barnet er et selvstendig
individ og kunne synliggjøre barnets
perspektiv. Barnet får en selvstendig
partsrolle i saker hvor det kan oppstå
konflikt mellom barnets og foreldrenes interesser.
Utvalget er innforstått med det
synspunkt at fordi
barnekonvensjonen
med forrang er inkorporert i norsk
rett, vil barnevernloven i praksis, til
tross for departemental motstand,
virke som en rettighetslov..
Utvalget avstår fra noen faglig debatt
langs disse linjer, men viser til at det å
gjøre barnevernloven til en rettighetslov uansett vil ha sin egenverdi ved å
synliggjøre rettighetene nedfelt i
barnekonvensjonen.
Samordning av lover
I NOU 2004:18 la Bernt- utvalget,
ledet av professor Jan Fridtjof Bernt
ved UiB, frem sin innstilling om samordning og samhandling i kommunale
sosial- og helsetjenester. Dette utvalget foreslo en samordning av lovver-
Meninger | Fag | Debatt
ket ved at det blir en felles kommunal
sosial- og helsetjenestelov og at det
treffes kun ett samlet vedtak overfor
en tjenestemottaker som får bistand
fra flere tjenester.
Bernt utvalgets forslag er bare delvis fulgt opp, og noe annerledes enn
foreslått.
Nærmere bestemt er det vedtatt at
sosiale tjenester som gjelder sikring av
livsopphold og bolig er overført til
NAV-lovgivningen fra
sosialtjenesteloven.
Lovendringen innebærer at de tiltak som er mest vanlig i forhold til
barn og unge, eksempelvis støttekontakt, avlastningstiltak, tiltak ved særlig
tyngende omsorgssituasjon og bolig i
heldøgns omsorgsinstitusjon fortsatt
er hjemlet i sosialtjenesteloven.
Flatø-utvalget gjenoppliver Berntutvalget ved å foreslå at den gjenværende del av sosialtjenesteloven, etableres som et felles lovverk med kommunehelsetjenesteloven og i tillegg
også barnevernloven.
Om taushetsplikten
Utvalgets innstilling inneholder også
et eget kapittel om taushetsplikten.
Utveksling av informasjon mellom
de aktuelle tjenester er ofte en forutsetning for en god koordinering av
de ulike tjenestetilbud. Det fremgår
av gjennomgangen at taushetspliktbestemmelsene, som finnes i ulike
lover, fortsatt representerer en hindring for optimalt tverretatlig
samarbeid.
Utvalget konstaterer at holdninger
hos enkeltpersoner, ulike kulturer og
arbeidsmetoder mellom tjenesteområdene, foruten ulikt kunnskapsnivå
om regelverket, representerer de viktigste faktorer for hvordan taushetsplikten praktiseres.
På dette grunnlag blir det ikke
behovet for lovendringer som fremstår som den åpenbare konklusjon.
Det handler snarere om at de ulike tjenestene må bli bedre opplyst
om de muligheter for samarbeid som
faktisk foreligger innen gjeldende
lovverk, uten at taushetsplikten
brytes.
Utvalget foreslår at det nå gjennomføres en samlet vurdering av både
rettsoppfatninger og praksis hva angår
taushetsplikt og opplysningsplikt.
Målgrupper for gjennomgangen skal
være alle de ulike fagmiljøer og tjenestefelt som arbeider med barn og
unge med siktemål å få til en mer
standardisert og lik praksis.
Avsluttende bemerkninger
Høringsfristen utløper i disse dager
(1.september) og forhåpentligvis har
BLD mottatt mange uttalelser som
understreker nødvendigheten av å
gjennomføre Flatø-utvalgets forslag.
Desto viktigere er det at de
ansvarlige myndigheter nå kjenner sin
besøkelsestid.
Utsatte barn og ungdom fortjener
snarest mulig et helhetlig og samordnet tjenestetilbud som kan gjøre
deres tilværelse atskillig lettere enn
dagens situasjon.
Forvaltningens kontakt med publikum
Plikten til å beskytte seg og plikten til å gi advarsler
Av Geir Larsen
Forvaltningen må ta høyde for
den intuitive og umiddelbare
følelsesmessige reaksjon
som enkelte medlemmer av
publikum måtte ha.
Den 29. juni 2010 avsa Høyesterett
dom i HR-2010-01126-A, (sak nr.
2010/408), straffesak, anke over dom.
Spørsmålet gjaldt overtredelse av
straffelovens § 390 a som gjelder forbudet mot skremmende og plagsom
og støyende opptreden som krenker
en annens fred. Jeg har ikke lest tingrettens dom og baserer meg utelukkende på Høyesteretts gjengivelse av
faktum.
Kvinnen A henvendte seg pr sms
til en direktør i UNE. Hun sendte
ham 46 meldinger hvor hun i skarpe
og skikanerende ordelag krevde at en
bestemt gruppe afghanske asylsøkere
ikke ble sendt tilbake til hjemlandet.
I fremstillingen av faktum og gjengivelse av sms meldingene kommer
det ikke fram noe sted om direktøren
i UNE gav kvinnen beskjed om å
stoppe å sende ham flere meldinger. I
tilfeller med plagsom opptreden blir
gjerningsmannen ofte bedt om å «holde opp”, med beskjed om at videre
kontakt er uønsket. Videre står det
ikke noe sted i dommen at direktøren
eventuelt blokkerte kvinnens nummer slik at hun ikke kunne fortsette å
plage ham.
Dette mener jeg er galt.
Advarsler
Forvaltningen må ta høyde for den
intuitive og umiddelbare følelsesmessige reaksjon som enkelte medlem-
Juristkontakt 6 • 2010
51
Meninger | Fag | Debatt
mer av publikum måtte ha. Derfor
bør den kunne gi advarsler om å «holde opp» eller be vedkommende om å
besinne seg. Det må også være tillatt
for forvaltningen å blokkere et
bestemt telefonnummer en periode,
gjerne med en beskjed om at adgangen til å formulere sitt klagemål i
brevs form fremdeles står åpen.
Dersom advarsler om å slutte i
dette tilfellet ikke ble gitt, eller utesperrelse av hennes telefonnummer
ikke ble foretatt, ble kvinnen etter
min mening påvirket i retning av å
begå ytterligere lovbrudd. Et forvaltningsorgan kan neppe møte sinneladede henvendelser fra publikum med
taushet og manglende respons for
dernest å kreve vedkommende
straffet.
Retten til å beskytte seg mot plagsom opptreden må følge av nødrettsbestemmelsen i strl § 48 og plikten til
å gi kvinnen en advarsel i en sak som
denne kan om ikke annet hjemles i
veiledningsplikten i fvl § 11 eller i
god forvaltningsskikk. Kanskje også i
forvaltningens selvpålagte servicekrav? Man kan også spørre seg om det
er ærekrenkende av forvaltningsorganet å unnlate å besvare så direkte og
følelsesladede henvendelser som i
dette tilfellet?
At disse spørsmålene ikke behandles er en svakhet ved dommen, og
kunne bidratt til en bedre forståelse
av straffelovens § 390 a.
Nye førerkortforskrifter
Økt trafikksikkerhet eller krenkelse av menneske­
verd?
Av Bent Monsbakken og Dag Aarskog, overleger og spesialister i psykiatri
Retningslinjer om førerkort
fra 01.07.10 vil gi titusener
av psykiatriske pasienter
automatisk inndragning av
førerkort, uavhengig av hvor­
ledes de har kjørt sin bil.
IS-1348, Retningslinjer for Fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker,
gir klare beskrivelser av kroppslige og
psykiske lidelser som legene plikter å
melde etter Helsepersonelloven § 34.
Fylkesmannen avgjør inndragning
etter legenes pliktige melding, og
pasientene kan søke dispensasjon
etter eventuelt inndragningsvedtak.
Er det lovlig å gi individuelle sanksjoner basert på tilhørighet i en gruppe? Er det i strid med grunntenkningen i norsk lov og menneskerettene å
få en sanksjon eller straff med basis i
gruppetilhørighet?
Forfatterne er overleger i akuttpsykiatrien i Oppland, og vi vil vise
noen eksempler på vanlige psykiatris-
52
Juristkontakt 6 • 2010
ke tilstander som skal meldes i forhold til personbilkjøring. Vi ønsker en
debatt rundt lovligheten av forskriften og dens etisk betenkelige sider. Vi
håper norske jurister, leger, pasienter
og politikere vil engasjere seg. Vi
ønsker en diskusjon om gruppebaserte sanksjoner er i tråd med det menneskesynet vi ønsker å ha i Norge.
Bør nå alle pasienter som oppsøker
en hvilken som helst lege orienteres om
risikoen for summarisk tap av førerkort,
før legetime finner sted? Legene kan
ikke bryte loven når de først vet noe.
Reglene ved psykose lidelser
«Helsekravet er ikke oppfylt dersom
det har forekommet en psykotisk episode for mindre enn 2 år siden.
Når antipsykotisk medikasjon har
vært brukt for å forebygge nye psykotiske episoder, er forskriftens helsekrav ikke oppfylt før det er gått ett år
etter at slik medikasjon er opphørt.
Meldeplikt etter Helsepersonelloven
§ 34 inntrer ved enhver psykotisk
tilstand.»
Om en pasient for eksempel har gitt
fra seg bilnøklene når symptomer på
uvelhet kommer, og legger seg frivillig
inn på sykehus for psykose, skal allikevel førerkortet tas ifra
vedkommende.
Om en pasient kommer til legen
sin for kontrolltime for tidligere psykose, er i fin form og har tatt medisinene sine, skal legen melde til fylkesmannen og førekortet blir inndratt.
Vil de relativt strenge og gruppebaserte kriteriene for inndragelse av
førerkort føre til behandlings- og
undersøkelsesvegring?
Kan dette føre til dødsfall eller
unødige lidelser for pasienter og
pårørende?
Psykiatrien har de siste 10- 15 år
jobbet intenst etter prinsippet om
medikamentell forebygging av nye
psykotiske episoder hos disponerte
mennesker. Internasjonalt er gullstandarden i faget å tilby antipsykotika i
laveste dose som forhindrer tilbakefall.
De nyeste medikamentene ser ut til å
kunne stoppe eller reversere noen av
Foto: Børge Sandnes.
Meninger | Fag | Debatt
”
de underliggende hjerneprosessene
som leder til psykose. Psykose kan
være farlig, særlig for eget liv og helse,
men også for andres ve og vel. Det er
en høy risiko for selvdrap i psykose.
Etter forskriften skal vi nå automatisk melde enhver pasient som går på
antipsykotika. For de aller fleste mennesker er tapet av bevegelsesfrihet et
stort traume. De fleste av oss opplever
det som en straff. Vil dette i seg selv
kunne stresse frem forverring av ellers
rimelig stabil lidelse? Vil pasientene
tørre å legge seg inn til stabilisering
ved frykt for tilbakefall når disse reglene blir alminnelig kjent?
Vil mange pasienter slutte med
medisiner for å «bevise» for seg selv
og andre at de egentlig er friske? Vi
tror dette vil skje, med økt lidelse for
pasienter og pårørende, og økt fare
for både suicid og vold.
Vi tviler sterkt på
etikken rundt disse gruppebaserte sanksjonene
Den generelle bestemmelse
«Det må ikke være alvorlig sinnslidelse (i praksis psykose), vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller
atferdsforstyrrelser som kan være farlige i trafikken.»
Side 51 i rundskrivet to siste avsnitt:
«Noen lidelser har et episodisk
forløp, som bipolar affektiv lidelse,
schizoaffektiv lidelse og tilbakevendende depressiv lidelse. Hvis lidelsen
er av slik karakter at det har forekommet minst to episoder som har med-
ført nedsatt dømmekraft, impulskontrollsvikt eller atferdsforstyrrelser
som kan være farlige i trafikken, selv
om disse episodene ikke har vært av
psykotisk natur, er ikke forskriftens
helsekrav oppfylt.
Personlighetsavvik omfattes av
forskriftens krav dersom det er holdepunkter for nedsatt dømmekraft,
impulskontroll eller atferdsforstyrrelser som kan være farlige i trafikken.»
Er det mulig for noen å bevise fremtidig uskyld?
Slik vi ser det skal en pasient med
normal bilkjøring og som to ganger har
vært innlagt for selvmordforsøk med
medikamenter, per definisjon meldes til
fylkeslegen. Pasienten kan miste sertifikatet, uavhengig av om det har foregått
farlig kjøring eller ei. Senere må pasienten bevise at deres sviktende impuls-
Juristkontakt 6 • 2010
53
kontroll eller deres desperasjon der og
da, ikke kan komme til å skje med bil.
Kan en pasient det? Er det mulig for
noen å bevise fremtidig uskyld?
Vil manglende sertifikat hindre en
som virkelig er suicidal i å bruke bil
til dette formålet?
Med dagens diagnosesystem, ICD10, vil over hundretusen nordmenn få
en eller annen diagnose med impulsivitet som kjernefenomen.
De fleste mennesker med personlighetsavvik vil under stress kunne
reagere kortvarig irrasjonelt eller heftig ut over det de hadde tenkt. Selvskading, voldstrusler, selvmordtrusler
og forgiftning kan skje i affekt uten at
det er et generelt utrykk for manglende ansvarlighet for eksempel i
trafikken.
Kun personlighetsavvikere som
oppsøker helsevesenet for å få hjelp,
vil risikere å miste førerkortet, uavhengig av kjøreatferd. De andre vil
bare bli stoppet som konsekvens av
faktisk farlig kjøring.
Er det de som søker hjelp som er
farligst, eller er det personlighetsavvikere uten helsesøkende atferd som er de
farligst for allmennheten i trafikken?
Vi tror mange mennesker med temperamentsforstyrrelser vil unngå å søke
profesjonell hjelp når det bli kjent at de
gaer i somatiske avdelinger, som vil
bli like berørt av dette som vi blir.
Enten vil dispensasjonssøkere ikke få
en reell mulighet til å få sin sak individuelt behandlet, eller så vil medgått
tid til slike erklæringer gå ut over tid
til å behandle syke mennesker.
Har helsemyndighetene beregnet
hvor mange førekort man må inndra
for å hindre 1 alvorlig ulykke?
Vi tviler sterkt på etikken rundt
disse gruppebaserte sanksjonene. Faglig sett savner vi dokumentasjon med
relevante kontrollgrupper som eventuelt kan rettferdiggjøre tiltakene ut
fra ren nyttefilosofi. I psykiatrien har
vi strenge lovregler for frihetsinnskrenkning, og pasientene har krav
på gratis advokatbistand rundt alle tiltak som berører tap av selvstendighet
og bevegelsesfrihet. Vi ser ikke at
pasientene som individer er ivaretatt
med denne forskriften. Vi ser heller
ikke at det finnes noen uavhengig
ankeinstans i disse sakene.
Vi ber helsemyndighetene se en
gang til på de nye forskriftene. Oppnår man økt trafikksikkerhet ved å
nekte så store befolkningsgrupper
sertifikat? Psykiatriske pasienter er
fra før av ofte ensomme og isolerte,
dette vil føre til ytterligere isolasjon
og stigmatisering.
kan miste førerkortet hvis de forteller
sannheten om sine ustabile sider.
Hvor mange flere suicid får vi som
en konsekvens av dette?
Allerede nå er akuttpostene svært
presset på kapasitet i hele Norge, og
selv små endringer i gjennomsnittlig
liggetid vil i perioder gi betydelige problemer med logistikken. Vi tror tapsopplevelsen ved inndragelse av førerkort hos mange pasienter vil føre til
både økning i liggetid og forlenget
syketid. I tillegg forventer vi flere tilbakefall i psykose dersom villigheten til å
ta antipsykotika reduseres. En pasient i
psykose tar samme «plass» i akuttsystemet som 10-15 livskriseopphold for å
snakke i rene helseøkonomiske termer.
Pasientene må selv søke dispensasjon i ettertid. Er det mulig å bruke
de samme helseopplysningene som
gav inndragning til å appellere om
utlevering?
I en tid med knappe ressurser,
både i spesialisthelsetjenesten og i
kommunehelsetjenesten, vil vi måtte
forvente et rush av dispensasjonssøknader som krever legeerklæring. For
vår del som akuttpsykiatere vet vi at
vi i en presset hverdag ikke vil kunne
prioritere slike oppgaver. Dette vil
nok også gjelde for fastleger og kolle-
e
-Norg
s
u
j
e
l
e
h
r
o
f
t
agasine
M
Du treffer både jurister og advokater
med din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no
54
Juristkontakt 6 • 2010
S OM
Sivilombudsmannen
søker kontorsjef (jurist)
Sivilombudsmannen undersøker
klager på offentlig forvaltning om
urett og feil som måtte være gjort
mot borgerne. Ombudsmannen
skal også arbeide for å gjøre
offentlige myndigheter bedre,
styrke tilliten til forvaltningen og
bidra til at offentlig forvaltning
respekterer og sikrer menneskerettighetene.
Vi søker en jurist med solide faglige kvalifikasjoner og med særlig interesse for forvaltningsrettslige spørsmål. Gode kunnskaper om og erfaring fra offentlig forvaltning er en
forutsetning. Vedkommende skal lede en av ombudsmannens fagavdelinger.
Som kontorsjef hos ombudsmannen:
- deltar du i ombudsmannens ledergruppe
- skal du lede en fagavdeling med dyktige og engasjerte medarbeidere
- skal du ha det faglige ansvaret for avdelingens arbeid med undersøkelse av klagesaker
- får du som sentral oppgave å videreutvikle institusjonens og avdelingens
faglige kompetanse
- får du ansvar for å fange opp aktuelle problemstillinger eller problemområder i
forvaltningen som det kan være grunn til at ombudsmannen selv undersøker
- vil du i noen grad drive utadrettet virksomhet i form av foredrag mv.
Grunnlaget for de
undersøkelsene som
Sivilombudsmannen
setter i verk er hovedsakelig
klager fra borgerne.
Ved Sivilombudsmannens
kontor er det 46 ansatte,
foruten ombudsmannen
er det 33 jurister og
12 i administrasjonen.
Ombudsmannen tilbyr:
- oversiktlige arbeidsbetingelser og et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
- lønn etter lederlønnssystemet i staten og medlemskap i Statens pensjonskasse
Mer informasjon om
Sivilombudsmannen finnes på
www.sivilombudsmannen.no
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til
sivilombudsmann Arne Fliflet eller kontorsjef Berit Sollie på telefon 22828500.
Elektronisk søknad: http://www.jobbnorge.no eller
Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo.
Roxar is a leading international provider of reservoir
management and production optimization solutions to the oil
& gas industry. In May 2009 Roxar became part of Emerson
Process Management.
Looking for more?
Legal Consultant
A great opportunity for a motivated legal professional to join an
international environment working with legal and commercial
challenges related to the oil and gas industry.
For more information visit www.roxar.com/careers or contact
Siri Thune on siri.thune@roxar.com
Jobbnorge.no
Søknadsfrist: 10. september 2010.
Dommarfullmektig
Sunnmøre tingrett er ein mellomstor fullfagleg domstol som
dekker kommunane Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje,
Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund.
Domstolen blir leia av ein sorenskrivar og har i tillegg
6 tingrettsdommarar og 10 sakshandsamarar.
Ved Sunnmøre tingrett er det ledig stilling som
dommarfullmektig frå 1. januar 2011, men det kan verte
aktuelt med tidlegare tiltreding.
Tilsetting skjer etter dommarfullmektigavtalen. Politiattest
vert innhenta.
Spørsmål om stillinga eller domstolen kan rettast til
sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset, telefon 70 11 77 62.
Opplysningar om domstolen finn du på www.domstol.no
Søknad med CV, kopi av vitnemål og attestar skal sendast til
Sunnmøre tingrett, postboks 1354 sentrum, 6001 Ålesund,
evt pr epost til sunnmore.tingrett@domstol.no.
Søknadsfrist: 15. september 2010
www.roxar.com/careers
Det er ledig stilling som advokat ved kommuneadvokatens kontor for snarlig
tiltredelse.
Foto: Odd Atle Edvardsen, Eirik Mannsåker, Siv Egeli
ADVOKAT\ADVOKATFULLMEKTIG
I tillegg til kommuneadvokaten er det 2 advokater og en sekretær ved kontoret.
Vi har et hyggelig og uformelt miljø og holder til i sentralt beliggende lokaler i
Olav Kyrres gate 19 (Svømmehallbygget).
Kommuneadvokaten er kommunenes prosessfullmektig i saker for domstolene og
fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Kommuneadvokaten gir også råd i
juridiske spørsmål til hele den kommunale organisasjon og er således et av byens mest
varierte sivilrettslige advokatkontor.
Vi kan tilby juridisk og samfunnsmessig interessante arbeidsoppgaver som dekker de
fleste rettsområder innen både privat og offentlig rett.
Arbeidsoppgavene spenner over et vidt fagområde med særlig fokus på alle aspekter
innenfor offentlig rett, arbeidsrett, skjønnsprosess, erstatningsrett og barnevern.
Vi søker en medarbeider som evner å sette seg inn i nye problemstillinger av så vel
faktisk som juridisk art. Det stilles høye faglige krav til søkeren. Prosedyre- og
dommerfullmektig-erfaring vil bli tillagt vekt. Det er en fordel men ingen betingelse
med advokatbevilling. Erfaring fra offentlig forvaltning er også en fordel.
Lønn etter avtale. Pensjonsordning og fleksitid.
Kontaktperson: Kommuneadvokat Birgit Seierstad,
telefon 51 50 8784. Advokat Tor Plahte,
telefon 51 50 7762.
Skriftlig søknad med CV og vedlegg sendes:
Stavanger kommune, Kommuneadvokaten,
Pb 8001, 4068 Stavanger. Kopi av vitnemål
og attester blir ikke returnert.
Søknadsfrist: 15. september 2010.
Fast stilling som:
ASSISTERENDE FYLKESMANN
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannsembetene er regionale forvaltningsorgan underlagt departementalt
ansvar og styring. Fylkesmannen er administrativt underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, men utfører
oppgaver for 12 departementer og
8 direktorater/tilsyn. Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket og skal
arbeide for at Stortinget og Regjeringens
vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp
regionalt og lokalt. Fylkesmannen er lokalisert i Statens Hus på Lillehammer.
Fylkesmann og assisterende fylkesmann utgjør embetsledelsen.
Ledelsen utøves i samarbeid med avdelingsdirektørene.
Assisterende fylkesmann er fylkesmannens faste stedfortreder
og embetets nestleder.
Assisterende fylkesmann har spesielt oppfølgingsansvar for
interne gjøremål, og skal påse at embetets totale ressurser på
en samordnet, rasjonell og effektiv måte.
Opplysninger om stillingene gis av fylkesmann Kristin Hille Valla
på tlf 61 26 60 01 / 975 93 143.
Henvendelser kan også rettes til Mercuri Urval v/Hans Kristian
Henriksen, tlf 975 59 062. Alle henvendelser til Mercuri behandles
konfidensielt, om ønskelig også overfor arbeidsgiver.
Søknadsfrist: 7. september 2010.
Fullstendige utlysningstekster finnes på www.fylkesmannen.no/
oppland under ledige stillinger.
www.fylkesmannen.no/oppland
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye
faglige kvaliteten
er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene bidrar
til vern av den
enkeltes rettigheter.
Et viktig mål for
domstolene er
å skape tillit i
befolkningen
ved forsvarlig,
upartisk og
effektiv dømmende
virksomhet.
19.08
domstoL
Dommerfullmektig
admiNiStraSjoNEN
3-veis Mjøsa (4spx107mm)
Ledige dommerembeter
Stilling ledig•-Embetesomlagmannved
farger
Borgartinglagmannsrett
•Embetesomlagdommer
vedFrostatinglagmannsrett
•Konstitusjonsom
sorenskriverved Namdaltingrett
•Konstitusjonsom
tingrettsdommerved Gjøviktingrett
Søknadsfrist:13.september2010
Jæren tingrett har ledig vikariat som dommerfullmektig fra
13. desember 2010 til 1. november 2011.
Dommerfullmektigen tilbys utfordrende oppgaver i et godt
arbeidsmiljø. Tingretten etterspør først og fremst kandidater med
et par års erfaring med praktisk juridisk arbeid, god teoretisk
bakgrunn, godt humør og evne til tidvis å arbeide under tidspress.
Begynnerlønn for dommerfullmektiger er lønnstrinn 48.
Dette tilsvarer kr 383 900 brutto per år. Fra dette trekkes
2 % til Statens Pensjonskasse.
Jobbnorge.no
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no
og www.domstol.no/innstillingsradet
Jæren tingrett er en fullfaglig domstol. Rettskretsen omfatter
Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes og Time kommuner og
har kontorsted i tinghuset, Olav V’s plass 1, 4306 Sandnes.
Domstolen har sorenskriver, 6 tingrettsdommere, 4 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 12,6 saksbehandlerårsverk. I tillegg har vi til sammen 1,15 årsverk renholdsbetjenter.
Tilsetting skjer på vanlige dommerfullmektigvilkår.
Politiattest kan bli innhentet.
Henvendelse om stillingen kan rettes til sorenskriver
Geir Tonning, tlf. 52 00 46 00. Vi viser også til
www.domstol.no/Jaren. Søknad sendes elektronisk til
jaren.tingrett@domstol.no, eller til Jæren tingrett,
Postboks 92, 4302 Sandnes.
Søknadsfrist: 14. september 2010
Økonomiavdelingen, Innkjøpstjenesten
Medietilsynetetter
har kringkastingslova,
oppgaver etter kringkastingsloven,
medieeierskapsloven
Medietilsynet har oppgåver
medie­
i mediesaker.
Blant arbeider
oppgavenefor
er fordeling
av presse
eigarskapslova og kirkedepartementet
film- og videogramlova.
Tilsynet
å
Medietilsynet
fastsetter
aldersgrenser
på film ogstønads­
har som mål å bidra til tryg
fremje ytringsfridom
og eit allsidig
medietilbod,
gjennom
administrasjon,overfor
brukertrygghet,
konsesjonTilsynet
og tilsyn,fastset
tilskudd og utredning, o
ordningar og tilsynsoppgåver
kringkastarar.
aldersgrenser på film og har som mål å medverke til trygg medie­
bruk blant barn og unge. Medietilsynet er rådgjevande organ for
Kulturdepartementet i mediesaker. Tilsynet er organisert i fire
område. Medietilsynet held til i nye lokale sentralt i Fredrikstad og
har i underkant 50 medarbeidarar.
INNKJØPSLEDER
Innkjøpslederen er leder for den sentrale
innkjøpstjenesten i fylkeskommunen og har ansvar
for det daglige arbeidet med koordinering og
gjennomføring av anskaffelser for fylkeskommunen
og samarbeidende kommuner. Kunnskap om lov og
regelverk for offentlige anskaffelser er nødvendig.
Innkjøpstjenesten inngår i Økonomiavdelingen og
innkjøpslederen rapporterer til
fylkesøkonomisjefen.
Er du nyutdannet jurist med inte
om medieregulering?
Er du jurist med
interessesøker:
for medieregulering?
Medietilsynet
Førstekonsulent, ref. nr. 2008/K3
Vikariat, 1 år, med mulighet for forlengelse.
Medietilsynet søkjer:
For full stillingsannonse: www.medietilsynet.no
Rådgjevar/førstekonsulent
For nærmere opplysninger kontakt
fylkesøkonomisjef Heidi Theodorsen på
tlf. 75 65 01 55/916 86 826 eller
e-post het@nfk.no eller budsjettleder
Ernst Opdalshei på tlf. 75 65 01 57 /905 26 913
eller e-post: ero@nfk.no.
Søknadsfrist: 10. januar 2009
1-2 vikariat ut 2011 med mogleg forlenging/fast tilsetjing
Spørsmål om stillingen kan rettes til områdeleder Gudbrand
eller seniorrådgiver
Ingvil
For meir informasjon
om stillinga,
sjåConradi Andersen, telefon 69 3
www.medietilsynet.no
A: Nygata 4, NO-1607 Fre
- Benytt elektronisk søknadsskjema på
www.nfk.no/jobb
- Fullstendig utlysingstekst finner dere på
www.nfk.no/jobb
frantz.no
Søknadsfrist: 9. september 2010
Spørsmål om stillinga kan rettast til direktør for
konsesjon og tilsyn Gudbrand Guthus,
telefon 69 30 12 50, eller seniorrådgjevar
Ingvil Conradi Andersen, telefon 69 30 12 60.
Søknadsfrist: 15. september 2010
HØGSTERETT
Utgreiar (utreder)
Høgsterett er landets øvste domstol og har som hovudoppgåve
å arbeide for rettseining, rettsavklaring og rettsutvikling.
Praksis som utgreiar i meir enn to år er godkjend som praksis
til advokatløyve.
I den juridiske utgreiingseininga i Høgsterett er det ledig to
vikariat som utgreiar (utreder) i eitt år, med mogeleg seinare
tilsetting i åremål på seks år.
Stillinga som utgreiar er plassert frå lønnssteg 50 til 72
(rådgjevar) eller frå lønnssteg 58 til 93 (seniorrådgjevar),
alt etter kvalifikasjonar. Arbeidstida følgjer normalarbeidstida
i staten.
Ein vil leggje stor vekt på gode juridiske kvalifikasjonar,
blant anna eksamensresultat, på evne til å arbeide grundig
og effektivt og på evne til samarbeid. Gode språkkunnskapar
er ein fordel. Nyutdanna juristar kan også søkje.
Det er eit personalpolitisk mål at medarbeidarane skal spegla
av folkesetnadsmønsteret generelt – med omsyn til kjønn
og kulturelt mangfald.
Ein gjer merksam på at opplysningar om søkjaren kan bli
gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje
å bli ført opp på søkjarlista, jf. offentleglova § 25 andre ledd.
Nærare opplysningar kan ein få av utgreiingsleiar
Børre W. Lyngstad eller fungerande nestleiar
Birthe Aspehaug Buset i telefon 22 03 59 00.
Søknadsfristen er 13. september 2010. Søknad skal sendast elektronisk via www.jobbnorge.no
Jobbnorge.no
Den juridiske utgreiingseininga førebur saker av alle slag for
Høgsteretts ankeutval, men har også andre arbeidsoppgåver,
både for justitiarius, dommarane og direktøren. Arbeidet i
utgreiingseininga byr på varierte og spanande utfordringar
for dyktige juristar. Utgreiingseininga består av 17 juristar
medrekna leiaren og nestleiaren.
Dommerfullmektig
ble stiftet av advokat Bjørn Nicolaisen i 1988. Vi er nå blant
de største advokatfirmaer på Romerike med 17 medarbeidere,
herav 12 advokater. Våre hovedområder er forretningsjuss,
arbeidsrett, gjeldsforhandlinger og konkurs, bygg- og entrepriserett, fast eiendom, arv, dødsbo, skifte samt erstatningsrett. Hovedkontoret er på Olavsgaard kontorsenter ved E6
nær Lillestrøm, og vi har avdelingskontor på Jessheim og
Bekkestua i Bærum.
Det blir ledig en stilling som dommerfullmektig ved Gjøvik
tingrett fra 1. oktober 2010.
Gjøvik tingrett er en fullfaglig domstol med 1 sorenskriver,
3 tingrettsdommere, 3 dommerfullmektiger og 10 saksbehandlere.
Tilsettingen skjer på vanlige vilkår, og etter nærmere avtale.
Politiattest vil bli innhentet.
ADVOKAT(ER)/
ADVOKATFULLMEKTIG(ER)
Vi legger vekt på faglige kvalifikasjoner, stor arbeidskapasitet samt evne til å arbeide selvstendig, praktisk og
resultatorientert. Den vi søker må være fleksibel, ha
godt humør og positiv innstilling.
Vi tilbyr utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i et
aktivt, godt og engasjert miljø.
Nærmere opplysninger ved henvendelse til advokat
Terje Skåland eller Gerd-Elisabeth Røseth på telefon 64
83 11 00. Skriftlig søknad med CV sendes snarest til:
Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS
Hvamstubben 17, 2013 Skjetten
eller på e-post: firmapost@advonico.no
www.advonico.no
Advokatene Cramer & co består for tiden av i alt 10 med­arbeidere, hvorav
6 advokater. Fellesskapet tilbyr næringsliv, private og offentlig sektor bred
rådgivning og prosedyre­kompetanse innenfor de fleste rettsområder. Vi har økt
fokus på forebyggende rådgivning og legger vekt på høy faglig kvalitet,
tilgjengelighet og god service. Kontoret er Danmarks konsulat i Tønsberg. Innen
kontorfellesskapet eies og drives kontorer i Spania med advokatpraksis.
ADVOKAT
Vi søker en dyktig advokat som kan tiltre vårt kontorfellesskap
og som vil være med på å videreutvikle et faglig sterkt advokatkontor. Du må være serviceinnstilt med god forretningsforståelse og ha gode samarbeidsevner.
Vi holder til i sentralt beliggende lokaler i Tønsberg
sentrum og har oppdrag innenfor de fleste rettsområder.
Henvendelser rettes til advokat Tor Erik Heggøy eller advokat
Are Bohne på telefon 33 30 76 90. Søknad med CV sendes
innen 22.09.10, gjerne per e-post til teh@cramerco.no.
Besøk gjerne vår hjemmeside www.cramerco.no
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse
til sorenskriver Ingjerd Thune, tel 61 02 02 00.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til Gjøvik
tingrett, Postboks 69, 2801 Gjøvik innen 15. september 2010.
OSLO
TINGRETT
Oslo tingrett er
landets største domstol med ca 100
dommere og dommerfullmektiger og 130
saksbehandlere.
Vi holder til i gode
lokaler i Oslo tinghus. Domstolen ledes
av sorenskriver og er
inndelt i 8 rettsavdelinger og en administrasjonsavdeling.
Oslo tingrett behandler hvert år ca 2500
sivile saker og 12000
straffesaker. Vi legger
stor vekt på høy
kvalitet i alt vårt
arbeid, effektivitet
og god service
overfor alle brukere
av domstolens
tjenester.
Dommerfullmektig
Oslo tingrett har nå ledig flere engasjementer
som dommerfullmektig. Engasjementene er
for ett år av gangen, men med mulighet for
forlengelse. Vi kan tilby store faglige utfordringer
på en hektisk og hyggelig arbeidsplass.
72 embetsdommere og ca 25 dommerfullmektiger utgjør et mangfoldig og godt
fagmiljø. Omfattende saksmengde og stor
variasjon i sakstyper gir muligheter for bred
faglig og personlig utvikling.
Vi ønsker oss engasjerte og reflekterte
dommerfullmektiger som er fleksible og
har høy arbeidskapasitet. Gode faglige
kvalifikasjoner og relevant yrkeserfaring er
viktig for oss. Vi ansetter søkere både med
og uten dommerfullmektigerfaring.
Søkere med to års praksis tilsettes som
dommerfullmektig I og avlønnes i ltr. 58
(ltr. 62 og 65 etter henholdsvis et og to års
tjeneste). Søkere med kortere praksis enn to år
avlønnes i henhold til den generelle dommerfullmektigavtalen. Det vil på vanlig måte bli
innhentet uttømmende politiattest for
kandidater som ansettes.
Nærmere henvendelse til fungerende sorenskriver Lise-Lena Kjønstad eller HR-leder
Britt Stine Strand på telefon 22 03 52 00.
Generell informasjon om domstolene finnes på
www.domstol.no. Der finnes også henvisninger
til Oslo tingretts nettsider.
Søknadsfrist: 19. september 2010
Det henstilles om at det søkes elektronisk
via www.jobbnorge.no.
Storgaten 41 - P.b. 130, 3101 Tønsberg
Telefon 33 30 76 90
Jobbnorge.no
Vi søker etter:
ADVOKATFULLMEKTIG – TROMSØ
Påtalemyndigheten
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete
og Økokrim. Riksadvokaten og statsadvokatene har den
overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen
i politidistriktene og i politiets særorganer. Den høyere
påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet
og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge.
Oslo statsadvokatembeter
– førstestatsadvokat og statsadvokat
Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig for snarlig
til­tredelse ett fast embete som førstestatsadvokat
(avdelings­leder) og minst ett fast embete som statsadvokat med til­tredelse etter nærmere avtale. Det stilles høye
krav til juridisk kompetanse, integritet og samarbeidsevner. Søkerne må ha tilfredsstillende vandel. CV skal
følge søknaden og det bes opplyst om begge målformer
beherskes. Det gjøres oppmerksom på at søkerne vil bli
ført opp på offentlig søkerliste, og at man kan be om
politiattest.
Oslo statsadvokatembeter består av i alt 5 førstestats­
advokater, 26 statsadvokater og 21 kontoransatte. Stats­
advokatene er organisert i 4 avdelinger som hver ledes
av en førstestatsadvokat. Egnethet som leder vil bli tillagt stor vekt ved utnevnelse som førstestatsadvokat, og
vedkommende vil få et særlig ansvar for oppfølgning av
fagledelsen overfor enkelte politidistrikter i regionen.
Arbeidet i Den høyere påtalemyndighet er krevende og
selvstendig, og utførelse av aktorater er en viktig del av
opp­gaven. Prosedyre for Høyesterett kan påregnes.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst
mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med
befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder,
kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med
innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Stillinger som
førstestatsadvokat lønnes etter lønnstrinn 71-98 i Statens lønnsregulativ, for stats­advokater er trinnene 67-96,
og pensjonsinnskudd trekkes.
Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokatene Jørn S. Maurud eller Morten Yggeseth, telefon
22 98 13 00. Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter,
postboks 8021 Dep, 0030 Oslo innen 15. september d.å.
Jeg søker advokatfullmektig for tiltredelse i løpet
av høsten.
Allsidig praksis.
Det ønskes en søker med gode juridiske kunnskaper
og som helst bør ha bestemt seg for en løpebane som
advokat.
Språkkunnskaper er en fordel.
Lønn etter avtale.
Søknadsfrist 15. september 2010.
M.N.A.
ANCIEN AVOCAT À LA COUR DE PARIS
REGISTRERT UTENLANDSK ADVOKAT I MOSKVA
TLF +47 77 68 63 45 · FAX + 47 77 65 74 61
POSTBOKS 1150
9261 TROMSØ
HALD & CO
A D V O K A T F I R M A
ANDERS HALD
BJØRN RENER-LARSEN
D A
M N A
OLE MAGNUS HEIMVIK
DANIEL LØSTEGAARD OLSEN
Hald & Co Advokatfirma DA er Aust-Agders største advokatkontor
med 9 ansatte, hvorav 4 er advokater og 2 advokatfullmektiger. Vi
holder til i nye og moderne lokaler på Tyholmen i Arendal. Advokat­
firmaet yter juridisk bistand til både private, næringsdrivende og
offentlige virksomheter. Vi yter bistand innenfor de fleste rettsområder,
herunder kontraktsrett, bygg- og entrepriserett, plan- og bygningsrett,
offentlige anskaffelser, fast eiendoms rettsforhold, arbeidsrett, fami­
lie-, arv- og skifterett, herunder bestyrelse av dødsbo og konkursbo,
samt strafferett.
ADVO KAT
En av våre partnere har avviklet sin advokatvirksomhet. På
grunn av stor sakstilgang søker vi derfor etter en advokat for
ansettelse. Fortrinnsvis ønsker vi en advokat med bred erfaring
innenfor foretningsjuridiske områder. Jurister med minimum
2-3 års arbeidserfaring, som dommerfullmektig, advokat­
fullmektig eller annen relevant praksis, kan også søke. Ved
ansettelse vil det spesielt bli lagt vekt på faglig dyktighet og
personlige egenskaper. Yrkesmessig erfaring og bakgrunn vil
også bli tillagt vesentlig vekt. Vilkår og lønn fastsettes etter
nærmere avtale.
Opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til
advokat Ole Magnus Heimvik.
Søknader vedlagt CV og vitnemål bes sendt snarest, og senest
innen 15. september 2010, til:
Hald & Co Advokatfirma DA
Postboks 464, 4804 Arendal
Telefon: 37 00 49 70
Telefaks:37 00 49 71
E-post: post@haldco.no
For mer informasjon om advokatfirmaet, se også vår
internettside: www.haldco.no
ADVOKAT GRUPPEN
SAMARBEIDENDE ADVOKATER - TØNSBERG - SKIEN - ARENDAL - KRISTIANSAND
Dommarfullmektig
13
Kjeden består nå av et kollegium på totalt
jurister
med virksomheter i Alta, Bergen, Kongsberg, Larvik,
Notodden, Oslo, Ski, Son og Verdal. Ytterligere kontor
er under etablering og vi mottar kontinuerlig søknader
fra hele landet. Vi fortsetter veksten og rekrutterer dyktige
Jurister / rettshjelpere / advokater
Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som
franchisetakere. Det blir lagt vekt på faglig dyktighet,
etiske holdninger, sosiale evner, selvstendighet og
IKT-ferdigheter.
Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og
fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.
Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.
Ved Fjordane tingrett er det ledig stilling som
dommarfullmektig. Tiltreding etter nærare avtale.
Fjordane tingrett er ein mellomstor domstol med sorenskrivar,
fire tingrettsdommarar, to dommarfullmektigar og sju saksbehandlarar. Samfunnsoppdraget vårt er å levere kvalitativt gode
domstoltenester til om lag 77 000 innbyggarar i 17 kommunar
i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Domstolen har moderne
kontorlokale og velutstyrte rettssalar ved tinghuset i Førde. Vi
disponerer også rettslokale på Nordfjordeid og set tidvis rett
der og andre stader i rettskrinsen.
Førde er fylkessenter i Sogn og Fjordane og har gode kommunikasjonar. Dei fleste som kjem hit tar i bruk den vakre
naturen i fylket. Her er kort veg frå sjøen til fjella og breane.
Vi held eit særleg fokus på fagleg utvikling. Dommarfullmektigane kan rekne med utfordrande arbeidsdagar under kyndig
rettleiing frå dedikerte dommarar. Dommarfullmektigane sine
bidrag fagleg og sosialt er viktige for domstolen.
Tilsetting skjer på vanlege vilkår.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:
RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.
For ytterligere informasjon kontakt daglig leder
Jon Eivind Svagård på telefon 988 64 800
fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til
jes@rettogrimelig.no.
Nærare opplysningar om stillinga kan ein få ved å vende seg
til sorenskrivaren på telefon
992 36 323 eller dommarfullmektig Monica Alisøy Kjelsnes
på telefon 57 83 37 13.
Søknaden med attestar må sendast innan 20. september 2010
til Fjordane tingrett, PB 85, 6801 FØRDE.
Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchise
Postboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800
post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.no
e
rg
o
N
s
u
j
e
l
e
h
agasinet for
M
Du treffer både jurister og advokater
med din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no
SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD
2.gangs utlysning
Sysselmannen er Regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann
og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 31 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en
administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer
av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.
Det er et statlig personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når
det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, kvinner og personer med minoritetsbakgrunn oppfordres spesielt til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.
Sysselmannen på Svalbard har fra 01.01.2011 ledig åremålsstilling som
Assisterende sysselmann
Åremålsstillingen er for to år med adgang til å søke tre års – samt ytterligere ett års - forlengelse.
Tjenestestedet er Longyearbyen.
Stillingens ansvars- og arbeidsoppgaver
• sysselmannens faste stedfortreder
• linjeansvar for sysselmannens stabsenhet
• påtalemessig straffesaksansvar
• ansvar for Sysselmannens kontroll- og tilsynsfunksjoner
• behandling av separasjons- og skilsmissesaker
• oppgaver som notarius publicus
• informasjons- og foredragsvirksomhet
• representasjonsoppgaver
Det kreves følgende kvalifikasjoner
• juridisk embetseksamen
• praksis som politiembetsmann/statsadvokat med påtalemessig og administrativ erfaring
• ledererfaring
• gode engelskkunnskaper
• førerkort
Erfaring fra offentlig forvaltning eller dommerfullmektigpraksis vil bli tillagt vekt.
Personlige egenskaper
Samarbeidsevner, fleksibilitet og serviceinnstilling vil bli vektlagt.
Den som ansettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres på nødvendig nivå.
Vi tilbyr
Varierte oppgaver og spennende faglige utfordringer i tverrfaglig miljø, herunder ulike oppdrag rundt på
øygruppen. Longyearbyen har et godt utbygget tjenestetilbud, og et opphold her gir også god anledning til
fritidsaktiviteter i den unike Svalbardnaturen.
Stillingen er plassert som assisterende sysselmann (stillingskode 0261) i lønnstrinn 70 - 78 (kr 558 000 – 667 100). I tillegg
kommer Polartillegget på kr. 26 400,- pr år. Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør p.t. til sammen
17,8 %. Til stillingen hører fri møblert bolig samt fri til- og fratredelsesreise og feriereiser etter gjeldende regulativ.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til ekspedisjonssjef Kjerstin Askholt i Justisdepartementets polar­
avdeling, tlf 22 24 56 00, sysselmann Odd Olsen Ingerø, tlf 79 02 43 00 eller ass. sysselmann Lars Fause, tlf 79 02 43 00.
Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no
Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Kopi av attester og vitnemål medbringes ved et eventuelt intervju. Det
gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på
søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette.
Søknadsfrist 4.oktober
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
75 år
07.10.1935, Karl E. Sundt-Ohlsen, lagdommer
14.10.1935, Nils B. Gulnes, advokat
70 år
07.09.1940, Finn Rasmussen, advokat
08.09.1940, Sissel Berdal Haga, tingrettsdommer, Oslo tingrett
13.09.1940, Sverre Kirksæther, politimester
17.09.1940, Knut Bjørn Hungnes, konsulent
27.09.1940, Einar Eitrem, advokat
60 år
04.09.1950 Elisabeth Møinichen Leonhardsen, adm direktør, Ringbo BBL
12.09.1950, Robert Berg, advokat, Advokatene Berg & Co
13.09.1950, Erik Aksnes, seniorrådgiver,
Utlendingsdirektoratet
17.09.1950, Tore R. Mohn, advokat,
Advokat Tore R. Mohn
19.09.1950, Lasse A. Bjarøy, konsulent,
IBM AS
19.09.1950, Erik Øhn, avdelingsdirektør,
Oslo kommune - Plan- og bygningsetaten
20.09.1950, Else Sofie Gjesti, advokat,
Advokatfirmaet Stabell & Co
20.09.1950, Jan Lyngås, advokat, Advokatene Schade, Rivrud, Haaland & Lyngås DA
20.09.1950, Odd Hugo Palmer, advokat,
Adnor Advokat
24.09.1950, Lars Solnørdal, avdelingsdirektør, Skatt Sør – Skien
25.09.1950, Kari Mjølhus, lagdommer,
Hålogaland lagmannsrett
25.09.1950, Johnny Melnæs, advokat,
Advokatfellesskapet i Torstedhjørnet
25.09.1950, Edith Erstad, underdirektør,
Skatt Vest - Bergen
27.09.1950, Lars Løken, stud jur, Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
27.09.1950, Øystein Flatebø, advokat
03.10.1950, Magne Revheim, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
DA
03.10.1950, Arnfinn Øen, avdelingsdirektør, Samferdselsdepartementet
06.10.1950, Bjørg Selås, revisjonsråd,
Riksrevisjonen
06.10.1950, Kirsten Borge, regionalsjef,
Aust-Agder fylkeskommune
50 år
12.09.1960, Annette Dahl, rådgiver, Sivilombudsmannen
13.09.1960, Yngve Sjøgreen Foss, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo, Forskningsadministrativ avdeling
17.09.1960, Sigbjørn Sælør, seniorrådgiver, Justis- og politidepartementet
21.09.1960, Grete Nanna Finstad, seksjonssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
25.09.1960, Sven-Jørgen Lindsetmo, kst
lagdommer, Frostating lagmannsrett
26.09.1960, Anne Helsingeng, advokat,
Deloitte Advokatfirma AS
03.10.1960, Per M. Brobakke, politiinspektør, Sør-Trøndelag politidistrikt
04.10.1960, Ove Ragnar Vassbotn,
underdirektør, Skatt Vest - Bergen
05.10.1960, Toril Julie Stray, rådgiver,
Familievernkontoret i Asker og Bærum
05.10.1960, Trond Gården, seksjonsleder, Fylkesmannen i Nordland
07.10.1960, Alice Jervell, advokat, Advokatfirmaet Ove Andersen og Alice Jervell
ANS
09.10.1960, Betty Stephensen, rådgiver,
Husbanken Forvaltningskontoret
09.10.1960, Tormod Bergem, advokat,
Advokathuset Sandefjord
11.10.1960, Beate Helle, daglig leder,
Din Jurist
13.10.1960, Lars Kruse, politiinspektør,
Oslo politidistrikt
14.10.1960, Pål Gjestang, advokat, Advokatfirmaet FossBrynildsen DA
Ansettelser & utnevnelser
Angeltveit, Trond, daglig leder, Jussformidlingen
Bagstevold, Vegard Østlid, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
Bernatek, Øyvind, director, Statens
helsepersonellnemnd
Bore, Cathrine, director legal, Think
Global AS
Bremstad, Lisbeth Ingeborg Holst,
underdirektør, Skattedirektoratet
Brønner, Eirik, advokat, Advokatfirmaet
Brønner & Co DA
Brørby, Marte Holte, skattejurist, Skatt
Nord - Leknes
Burman, Ian Christian, seniorrådgiver,
Mattilsynet - Hovedkontoret
Bye, Magne Andreas Buaas, advokatfullmektig, Advokatene i Tollbodgada
Børslien, Anne, juridisk rådgiver, SørTrøndelag fylkeskommune
Bårseth, Kristian, dommerfullmektig,
Nedre Telemark tingrett
Carlsen, Hilde Blom, juridisk rådgiver,
Vegdirektoratet
Cederkvist, Andreas Skoe, advokat, Innovasjon Norge
Dietz, Anne Cathrine Knudsen, nemndleder, Utlendingsnemnda
Djukastein, Bjørg, rådgiver, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus
Eikesdal, Birgitte Høgenes, advokat,
Stavanger kommune - Kommuneadvokaten
Eliassen, Stine, advokatfullmektig,
KPMG Law Advokatfirma DA
Evensen, Kristin Aabelvik, seniorrådgiver, Politidirektoratet
Finbak, Martine, advokatfullmektig,
Eiendomsadvokat1 Eva M. Johnsen
Fjeldheim, Jonas Landstad, rådgiver,
Klima- og forurensningsdirektoratet
Fjeldstad, Ingrid Nergaard, førstekonsulent, Finansdepartementet
Fredriksen, Ola, advokatfullmektig,
KPMG Law Advokatfirma DA
Frick, Arild Støren, board and EMT
attorney, Aker Solutions ASA
Fries, Unni, advokat, Advokatfirmaet
Staff AS
Fuglesang, Anette, daglig leder, RiskPoint AS
Furustøl, Tone Margrethe Bærland,
advokatfullmektig, Advokatfirma Romstad AS
Gillebo-Blom, Magnus, head of casualty,
If Skadeforsikring
Glad, Birgitta, skattedir, DnB NOR-konsernet
Gudbrandsen, Susanne Juell, ambassadesekretær, EFTA
Haugstvedt, Jill, advokatfullmektig,
Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS
Heimdal, Christian, daglig leder, Husleietvistutvalget
Hohle, Olav Magnus, kst lagdommer,
Frostating lagmannsrett
Hordvik, Stian, dommerfullmektig, Bergen tingrett
Horgen, Tove Bergh, advokatfullmektig,
Advokat Kjell Holden
Istad, Knut H., insurance director, Nexans Norway AS
Jacobsen, Astri Austvik, dommerfullmektig, Drammen tingrett
Jadar, Fredrik, advokat, HELP Forsikring AS
Jakobsen, Merete, seniorrådgiver, Statens innkrevingssentral
Johnsen, Morten Urdal, politifullmektig,
Østfold politidistrikt - Halden
Jungeling, Erik, seniorskattejurist, Skatt
Øst - Elverum
Kalvik, Steinar, avdelingsdirektør, NAV
Forvaltning Vadsø
Kjelland-Mørdre, Kristin, sorenskriver,
Moss tingrett
Kohmann, Marit, seniorrådgiver, Kriminalomsorgen Region Øst
Juristkontakt 6 • 2010
63
Kvanli, Trude, skattejurist, Skatt Nord Tromsø
Kaasin, Håkon Tysnes, corporate counsel, Cisco Systems Norway AS
Landås, Jarle, ass rådmann, Osterøy
kommune
Lange, Axel, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Staff AS
Larsson, Ina Birgitte, juridisk rådgiver,
Sund kommune
Lileng, Line Merete, advokatfullmektig,
Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS
Lundal, Bente, rådgiver, Oslo politidistrikt
Lyng, Kristin, seniorrådgiver, Meteorologisk Institutt
Magnussen, Roger Stelander, stipendiat,
Universitetet i Tromsø
Mehus, Torill Cecilie, skattejurist, Skatt
Nord - Bodø
Moe, Irina Elisabeth Søberg, compliance
officer, Bank Norwegian AS
Motzfeldt, Ulrik, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS
Mykland, Helge, advokat, Codan Forsikring
Myrbakk, Kristoffer Nordnes, skattejurist, Skatt Nord - Finnsnes
Mysen, Lars Ragnar, bedriftsadvokat
, Petroleum Geo-Services ASA
Noodt, Heidi, seniorrådgiver, Husbanken
Nord, Mette Stokke, deputy vice president leg, Wilh. Wilhelmsen ASA
Norum, Andreas, kaptein/jur rådg, Forsvaret
Nyhus, Olav, rådgiver, Østfold fylkeskommune
Petersen, Niels-Christian Schelver,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Økland & Co DA
Pettersen, Vegard, seniorrådgiver,
Helse- og omsorgsdepartementet
Roalkvam, Janne Eide, advokat, Adius
Advokater ANS
Rolstad, Elise Therese, rådgiver, Tollregion Vest-Norge
Rynning, Marius Holm, dommerfullmektig, Fredrikstad tingrett
Skålbones, Kjell Sture, seniorrådgiver,
Toll- og avgiftsdirektoratet
Slåttå, Asbjørn, advokatfullmektig, Advokatfirma DLA Piper Norway DA
Solberg, Lene Marie Ringså, underdirektør, Skattedirektoratet
Storetvedt, Anne Marthe, dommerfullmektig, Nordhordland tingrett
Sumstad, Kristian Larsen, skattejurist,
Sentralskattekontoret for utenlandssaker
Sørli, Frode Vilster, advokat, Bull & Co
Advokatfirma AS
Thorsteinsson, Ragnar, rådgiver, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Torgersen, Anette Western, advokatfullmektig, Codex Advokat Oslo AS
Vangen, Kjetil Glad, skattejurist, Skatt
Nord - Vadsø
Vangen, Tonje Kummeneje, rådgiver,
Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim
Varsi, Martin Arneng, dommerfullmektig, Indre Finnmark tingrett
Welde, Hilde, rådgiver, Skatt Vest - Bergen
Wiig, Marit, ekspedisjonssjef, Kulturdepartementet
Zimmermann, Liv, advokat, Bull & Co
Advokatfirma AS
Østerud, Kari, direktør, Senter for Seniorpolitikk
Østerås, Lars, advokatfullmektig, Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS
Øverland, Sigrid Moseid, rådgiver, Fylkesmannen i Vest-Agder
Nye medlemmer av Juristforbundet
Almaas, Fredrik, førstekonsulent,
Patentstyret
Amundsen, Morten A., vice president &
general, National Oilwell Varco Norway
AS
Asdal, Amanda Baann, jurist, Utlendingsnemnda
Flekstad, Silje, førstekonsulent, NAV
Innkreving
Frydrych, Marta, førstekonsulent, Utlendingsnemnda
Hafsahl, Johannes, førstekonsulent, Statens jernbanetilsyn
Helle, Fanny Isabelle, advokatfullmektig,
Advokatfirma Andenæs Aaløkken Veum
DA
Hjelmeset, Øystein, dommerfullmektig,
Bergen tingrett
Høgtun, Daniel Løken, advokatfullmektig, KPMG Law Advokatfirma DA
Jakobsen, Kathrine Gry, rådgiver, Fræna
kommune
Johnsen, Eirik, førstekonsulent, Forbrukerrådet i Stavanger
Jokila, Maria Helena, seniorrådgiver,
Barne-, ungdoms- og familieetaten,
Region Nord
Lavik, Daniel, advokatfullmektig, Advokatfirma Helliesen Kvernberg AS
Melau, Cathrine, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Rasmussen & Broch ANS
Rygvold, Sigrid Mediås, førstekonsulent,
Kriminalomsorgen Region Nord
Sandberg, Andreas Lien, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Selmer DA
Slagsvold, Olav, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Schjødt DA
Trzcinska, Marta, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Wetten, Vibeke, rådgiver, NAV Forvaltning Vadsø
Willumsen, Kristian Olsen, skattejurist,
Skattedirektoratet
Nye studentmedlemmer i Juristforbundet
Bennin, Julia Ringvik, Universitetet i
Oslo
Bjørneli, Anette, Universitetet i Oslo
Bjørnerud, Tina, Universitetet i Oslo
Bjørn-Hansen, Ingvild, Universitetet i
Bergen
Brandvold-Hagen, Cecilie, Universitetet i
Oslo
Brekke, Jon Christian, Universitetet i
Oslo
Buljo, Susanne Vars, Universitetet i
Tromsø
Engenberg, Kristin, Universitetet i Bergen
Gran, Janne Midthun, Universitetet i
Oslo
Hamer, Mari Elise Hult, Universitetet i
Oslo
Heussche, Henrik v., Universitetet i Oslo
Hoff, Magdalena, Universitetet i Oslo
Hovstø, Marcus, Universitetet i Oslo
Kolsum, Marte, Universitetet i Tromsø
Kristensen, Nina Valen, Universitetet i
Oslo
Lepsøe, Ingrid M. J., Universitetet i Bergen
Mwanga, Judith Marita, Universitetet i
Bergen
Myrvol, Siv, Universitetet i Oslo
Nordmoen, Mathias, Universitetet i Oslo
Nummedal, Agnete, Universitetet i Oslo
Olesen, Marianne Vium, Universitetet i
Oslo
Olsen, Martin Andreas, Universitetet i
Oslo
Pettersen, Gustav G. Száva, Universitetet i Oslo
Seime, Kristoffer, Universitetet i Bergen
Shabasheva, Alexandra, Universitetet i
Oslo
Sivabalachandran, Piriyanthy, Universitetet i Oslo
Skaarer, Martin, Universitetet i Oslo
Steberg, Kari, Universitetet i Oslo
Kurs for tillitsvalgte
Konflikthåndtering
Kurstittel:
Håndtering av personkonflikter
og trakassering
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Torsdag 2. desember 2010 kl. 10.00
Til: Fredag 3. desember 2010 kl. 14.00
Sted: Clarion Bergen Airport
Kursnummer:
2010663
Som tillitsvalgt vil du av og til komme opp i
situasjoner hvor medlemmene opplever å være
involvert i konflikter og/eller utsatt for trakassering.
Hovedmålet med kurset er å bidra til at tillitsvalgte
skal bli trygge på å håndtere disse sakene riktig.
Kurset vil også gi en grunnleggende innsikt i hva
konflikter er og hvordan de eskalerer.
På dette kurset lærer du:
• De juridiske spillereglene i konflikter, herunder hvilke
aktører som plikter å gjøre hva i disse sakene.
• Hva er konflikter – årsaker og utviklingsforløp, hvorfor er
konflikter vanskelige, og hvilke holdninger har vi til konflikter?
• Trakassering, årsaksforhold og uttrykksformer
– rettslig plattform.
• Hvordan håndtere harde personkonflikter og trakas­
sering på en måte som både holder over tid og er i
samsvar med regelverket.
• Juridiske, menneskelige og økonomiske perspektiver når
saken resulterer i at arbeidsforholdet avsluttes for en
eller flere involverte.
Undervisningen vil legges opp med summe-/refleksjonsopp­
gaver i plenum og minst ett større gruppearbeid.
Kursledere: Harald Pedersen er jurist og spesialist på
arbeidsmiljørett. Ståle Einarsen er professor i arbeids- og
organisasjonspsykologi. Han er psykolog med en doktorgrad
om mobbing i arbeidslivet.
Kurskalender
høsten 2010
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
25.–27. august, Klækken hotell, Hønefoss
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten
6.–8. september, Sundvolden Hotel, Krokkleiva
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Økonomiforståelse
9.–10. september, Holmen Fjordhotell, Nesbru
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Forhandlingsteknikk
23.–24. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
14.–15. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Kommunikasjon og påvirkning
21.–22. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer II
11.–12. november, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Konflikthåndtering
2.–3. desember, Clarion Bergen Airport
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter
dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 24. september 2010.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no (under Tillitsvalgte).
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09,
e-post: sdk@jus.no
NORGES JURISTFOR BUND
P RI VAT
Norges Juristforbund
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Susanne Eliassen (NJ-Kommune)
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Kjetil Gjøen (NJ-D/Dommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Jon Ole Whist
Rikke C. Ringsrød (ansattes repr.)
Medlemstilbud fra
NJ-Forum
Årskonferansen
Temakveld Juristenes Utdanningssenter
Tillitsvalgtopplæring
Oktoberseminaret
Nordisk samarbeid
Kvinnenettverket
Oktoberseminaret
Kvinnenettverket Juristenes Utdanningssenter
Årskonferansen
Nordisk samarbeid
Temakvelder
Faglig
ECLA
JuristForum
utvikling
Sekretariatet
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) msh@jus.no
Spesialrådgiver
Felles
Erik Graff (spesialrådgiver) eg@jus.no
Forhandlings- og bistandsavdelingen
Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.no
Nina Bergsted (advokatfullmektig) nb@jus.no
Birgitte Marie Formo (advokatfullmektig) bmf@jus.no
Ragnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.no
Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.no
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no
Roar T. Wægger (advokatfullmektig) rtw@jus.no
Kommunikasjons- og profesjonsavdelingen
Politiske utvalg
Høringer Høringer Juristdagen
Akademikersamarbeid
Studentvilkår
Arbeidsvilkår
Politisk påvirkning
UtdanningRettssikkerhetsprisen
Policydokumenter
Akademikersamarbeid
og samfunnskontakt
Medie- og Mediesamfunnskontakt
Jan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) jl@jus.no
Karen Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.no
Trond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonsrådgiver) teh@jus.no
Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.no
Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.no
Administrasjonsavdelingen
Britt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) brs@jus.no
Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no
Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.no
Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.no
Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.no
Tove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.no
Anne Wold (sekretær) aw@jus.no
Juristkontakt/juristkontakt.no
Ole-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.no
Henrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.no
Fellesfunksjoner Juristenes Hus
Ævar Einarsson (IT-sjef) ae@jus.no
Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) akr@jus.no
Politikk
og påvirkning
Norges Juristforbund
er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen
for norske jurister og advokater.
Forbundet har ca. 16 000 medlemmer.
Mer på www.juristforbundet.no!
66
Juristkontakt 6 • 2010
Juristforbundet
Kalenderen
Arbeidsrett
• 4. september 2010: Juristdagen i byer over hele landet.
Juridisk bistand
ArbeidsrettsligGenerell
bistand rådgivning
• 6.–8. september 2010: Kurs i hovedtariffavtalen, Krokkleiva.
Lønn og arbeidsvilkår
Lønnsstatistikk
• 9.–10. september 2010: Kurs i økonomiforståelse, Asker.
Dyktige tillitsvalgte
Tillitsvalgtordning
• 15. september 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
Veiledning på
nett
Lønnsstatistikk
Elektroniske veiledere
• 23.–24. september 2010: Spesialkurs i forhandlingsteknikk, Asker.
Rådgivning
Mentorordning
• 7.–8. oktober 2010: Kurs i ansettelsesråd, Asker.
Arbeidsliv
Yrkesetikk
• 13. oktober 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
• 18.–19. oktober 2010: Juristenes Fagdager, Sandefjord
• 21.–22. oktober 2010: Kurs i kommunikasjon, Asker.
• 3. november 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
• 9. november 2010: JuristForum, Oslo: «Tilsyn i kommunene».
• 11.–12. november 2010: Kurs i arbeidsrett II, Asker.
• 29. november 2010: JuristForum: «Etikk og samfunnsansvar».
sskap
• 1. desember 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
• 2.–3. desember 2010: Kurs i konflikthåndtering, Bergen.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Medlemsfordeler
JuristkontaktNy stilling eller adresse?
Bank DnB NOR
alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
Strøm
Vital ForsikringMeld
til Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.no
Leiebil
Norges Energieller www.juristforbundet.no.
Overnatting
Thon HotellInn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding på www.juristfor­
Juristkontakt
Næringsforsikring
Livs- og skadeforsikring
bundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet med AvtaleGiro eller giroblan­
kett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnt i Juristkontakt i forbindelse med ny
stilling eller rund fødselsdag, få informasjon på e-post eller få informasjon om medlems­
fordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Juristkontakt 6 • 2010
67
B-PostAbonnement
Ettersendes ikke ved varig ­
adresseendring, men sendes tilbake
til senderen med opplysning om
den nye adressen.
JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
Nye bøker i strafferett
Aktuelle titler:
Magnus Matningsdal
NORSK SPESIELL
STRAFFERETT
I denne boken behandles de fleste sentrale
straffebudene i straffeloven.
Fremstillingen bygger på straffeloven 2005,
men det gjøres hele tiden klart hva som
er endret i forhold til straffeloven 1902.
Endringene er gjennomgående beskjedne,
slik at boken har betydelig nytteverdi også
for anvendelsen av straffeloven 1902.
Lovendringene forsommeren 2010 med sikte
på å oppnå et høyere straffenivå ved volds- og
seksuallovbrudd er også behandlet, og boken
inneholder et eget kapittel om endringen.
Jørn RT Jacobsen
FRAGMENT TIL FORSTÅING
AV DEN RETTSSTATLEGE
STRAFFERETTEN
ISBN: 978-82-450-0843-2 | Pris: 1251,-
ISBN: 978-82-450-1006-0 | Pris: 668,-
Ørnulf Øyen
Magnus Matningsdal
VERNET MOT
SELVINKRIMINERING
I STRAFFEPROSESSEN
SIKTEDES RETT TIL
Å EKSAMINERE VITNER
Det regnes som et grunnleggende
straffeprosessuelt prinsipp at mistenkte
ikke har plikt til å vitne mot seg selv
eller på annen måte aktivt bidra til egen
domfellelse. Grunnlaget for mistenktes vern
mot selvinkriminering i norsk straffeprosess
er straffeprosessloven, menneskerettsloven
og legalitetsprinsippet. Boken ser også på
gjeldende norsk straffeprosess i et historisk,
rettspolitisk og internasjonalt perspektiv.
ISBN: 978-82-450-1025-1 | Pris: 698,-
www.fagbokforlaget.no
e-post: ordre@fagbokforlaget.no
ISBN: 978-82-450-0580-6 | Pris: 411,-
NORGES LOVER 1687–2009
– HOVEDUTGAVE
Det juridiske fakultets
lovsamlingsfond
ISBN: 978-82-450-0967-5 | Pris: 820,-
ordretelefon: 55 38 88 38