docJuristkontakt 6
download 
Report Transcription
Juristkontakt 6
JURIST w w NR w 6 . – j u 2010 r i 44. s t k ÅRGANG o nta k t . n k o n t a k t Lønnsuro blant statsadvokatene Vil endre permitteringsregler Advokatene i Norsk Tipping Generaladvokaten i krigsdebatt Slik blir nye Gulating Gambler ikke med jussen o Nye bøker! Carl Wilhelm Tyrén Hans Petter Graver Plan- og bygningsloven, kommentarutgave Rett, retorikk og juridisk argumentasjon Den nye Plan- og bygningsloven medfører en rekke nye krav til planlegging, byggesaksbehandling og til byggeprosjektene. Boken gir en komplett, fyldig og praktisk oversikt over den nye loven og forskriftene. Relevant rettspraksis er tatt inn i tilknytning til de enkelte lovbestemmelsene. Kr 749,- Frederik Zimmer (red.) Bedrift selskap og skatt, 5. utgave Skattlegging av næringsdrivende, selskaper og eiere Boken behandler først og fremst rettsreglene om inntektsbeskatning av næringsvirksomhet. Også selskapsdeltakeres og aksjonærers skatterettslige stilling behandles. Nytt i denne utgaven er kapitler om formuesbeskatning av aksjer og om samvirkebeskatning. Finansdepartementets høringsnotat om omorganisering og omdanning omtales også en rekke steder. Kr 949,- Vegard Rødås Forkynnelse Forkynnelse gir en utførlig og systematisk oversikt over forkynnelsesretten, herunder også forkynnelsesfrister og fremgangsmåter for de ulike forkynnelsesmetodene. Forfatteren gir en praktisk beskrivelse av fremgangsmåtene og gir konkrete svar på problemstillinger og grensetilfeller som erfaringsmessig volder tvil. Kr 349,- Kjøp bøkene i bokhandelen eller • På tlf 24 14 76 55 • På fax 24 14 76 56 • E-post: bestilling@universitetsforlaget.no • Internett: www.universitetsforlaget.no Keiserens garderobe og andre essays Boken inneholder essays om rettsretorikken. Graver skriver om det psykologiske grunnlaget for retten, om prinsippenes betydning i juridisk argumentasjon, om fortellerperspektiver og stil, og om juridiske sjangre. Graver viser hvorfor retorikk er nødvendig for forståelse av retten, og hvordan bevissthet om retorikken i jussen kan gi rom for bedre argumenter. Kr 399,- Jens Edvin A. Skoghøy Tvisteløsning Domstoler, søksmål, saksbehandling og bevis Denne boken inneholder en systematisk fremstilling av behandlingen av sivile rettstvister etter den nye loven og går grundig inn i flere sentrale sivilprosessuelle spørsmål. Boken er en videreføring av Tvistemål og er à jour med rettspraksis frem til utgangen av januar 2010. Kr 999,- Ingunn Elise Myklebust Strandrett og offentlig arealbruk i sjø Boka framstiller omfanget av strandeigaren sine private rettar utanfor den allmenne eigedomsgrensa, og tilhøvet mellom desse rettane og utnyttingsmåtar basert på offentleg løyve. Kr 699,- Innhold 5 Leder 6 Generaladvokaten 11 Juristdagen 6 Generaladvokaten Arne Willy Dahl om militære straffebestemmelser. 12 Siden sist 14 Statsadvokatene 18 Nicolay Skarning 20 Nytt Gulating 14 Lønnsuro 18 Permitteringsregler 29 Walesas kurér 38 Lottojus Statsadvokatene forteller om misnøye. 24 Flyktninghjelpen 26 Hege Boman Grundekjøn 30 IT og jus 36 Norsk Tipping 40 Arbeidslivet Nicolay Skarning vil endre regelverket. 43 Curt A. Lier mener 44 Anders Bratholm – minneord 46 Fag / Meninger / Debatt – Nadia Thraning – Geir Kjell Andersland – Geir Larsen – Bent Monsbakken og Dag Aarskog 55 Stilling ledig 63 Nytt om navn ” Hege Boman Grundekjøn var kurér bak Jernteppet. Møt jursitene i Norsk Tipping. Slik jeg ser det gir krigstidsbestemmelsene en bedre faglig kontroll med gjennomføringen av eventuelle saker som måtte dukke opp Arne Willy Dahl i portrettet Forbrukerombudet fører tilsyn med at næringsdrivendes markedsføring av varer og tjenester, og deres standardkontraktsvilkår, er i samsvar med lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven). Forbrukerombudet fører også tilsyn med annet regelverk, blant annet bestemmelser fastsatt i eller i medhold av kredittkjøpsloven. Forbrukerombudet er et frittstående forvaltningsorgan administrativt underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Ombudet leder en organisasjon med 30 medarbeidere og har inneværende år et budsjett på 21 mill. kroner. Forbrukerombudet mottar over 7000 henvendelser hvert år. Forbrukerombud Forbrukerombudet jobber for en enklere og tryggere forbrukerhverdag. Forbrukerombudet skal forebygge og stoppe ulovlig markedsføring og urimelige kontrakter, og være en aktiv aktør både nasjonalt og internasjonalt. Som forbrukerombud skal du lede og utvikle organisasjonen. Vi søker etter en person med utdanning på hovedfags-/ masternivå, fortrinnsvis jurist. Det kreves interesse for og kunnskap om forbrukerfeltet. Det søkes etter en tydelig og samlende leder som er opptatt av dynamiske arbeidsprosesser og som har god vurderings- og prioriteringsevne. Som ombud må du ha god rolleforståelse, mestre spennet mellom å være en aktiv talsperson for forbrukerinteresser og treffe beslutninger med solid faglig og juridisk forankring. Det stilles store krav til formidlingsevne, og du må være fortrolig med media og offentlig eksponering. Stillingen er et åremål for 6 år uten ytterligere forlengelse. Vi tilbyr lønn etter avtale. For nærmere informasjon om stillingen, ta kontakt med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ved departementsråd Harald Nybøen, tlf. 22 24 24 08, eller ekspedisjonssjef Lars Audun Granly, tlf. 22 24 24 32, eller ekspedisjonssjef Bodhild Fisknes, tlf. 22 24 24 75. Forbrukerombudet jobber for alle forbrukere i Norge. Det er ønskelig at Forbrukerombudets ansatte i stor grad representerer mangfoldet i befolkningen. Derfor oppfordres alle kvalifiserte kandidater til å søke stillingen. Arbeidsforholdene vil bli tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Elektronisk søknad sendes via Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets jobbportal www.regjeringen.no/bld, eller pr. post til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, postboks 8036, Dep, 0030 Oslo, merket ”Forbrukerombud. Søknadsfrist er 15. september 2010. Stillingen som forbrukerombud er av særlig offentlig interesse og det vil derfor bli praktisert meroffentlighet i forbindelse med offentlig søkerliste. Alle søknader behandles konfidensielt frem til søknadsfristens utløp. Lønn og motivasjon I f you must have motivation, think of your paycheck on Friday, sa Noel Coward. Statsadvokatene og Statsadvokatens forening forteller om misnøye med lønnsforholdene sine i denne utgaven av Juristkontakt. På spørsmål om det ulmer blant statsadvokatene, sier de at de at de ikke vil bruke det utrykket, men at det er generell misnøye i statsadvokatkorpset. Men samtidig sier de at de elsker jobben sin. Hvordan kan man være misfornøyd når man liker jobben sin? J eg vet ikke hva som er riktig lønnsnivå for statsadvokater, men saken forteller mye om hvordan lønn påvirker motivasjon og innsatsvilje. Det snakkes om viktigheten av gode kolleger, et godt arbeidsmiljø og interessante oppgaver. Lønn er ikke viktig, kan man lese om i en del undersøkelser. Det er liksom ikke noe fint å si at lønn er viktig. I alle fall ikke om du tjener bra. Men man kommer ikke unna lønnsspørsmålet. Gode kolleger er, for å si det flåsete, det som gjør at du orker å gå på jobb. Men lønna er sentral for motivasjonen. Arbeidsmiljøet får deg opp om morgenen. Lønna gjør at du får sove om natten. I tilfellet med statsadvokatene sier de det selv – «vi er vant til å stå på og gi det lille ekstra, noe som ofte er en avgjørende suksessfaktor». Men det forutsetter en belønning for innsatsen. Slik er det for oss alle. Også motivasjonsforskere, som gjerne liker å peke på alle de andre faktorene som påvirker arbeidsadferd og motivasjon, sier at riktig belønning er vesentlig. Lønnen må oppleves rettferdig. Selv om motivasjon består av mer enn lønn. M en alle roper på mer og mer penger. Du finner knapt noen som sier de tjener nok. Vel, det er jo ofte en grunn til det. I bransjer som går bra er det naturlig at arbeidstakerne ønsker å bli belønnet. Det betyr ikke at man ikke har magemål eller at lønnsnivået skal løpe løpsk. Det er klart at bunnlinjen i en bedrift er viktig, men det er også din egen personlige bunnlinje. D et har blitt satt fokus på lederlønningene i staten i det siste – de er for høye. Men det viser jo bare egentlig at staten har tatt konsekvensen av at man må betale for å få den arbeidskraften man trenger. Styrelederne i disse selskapene sier jo selv at det akkurat sånn det henger sammen. «vi må sikre at vi får flinke folk». Det gjelder vel like mye for rekrutteringen av jurister. Enten de arbeider i privat eller offentlig sektor. I staten ser man at det brukes mye ufaglært arbeidskraft i en del sektorer. Man betaler kanskje ikke godt nok til å få de faglærte. Det er vel neppe et alternativ å bruke ufaglærte «jurister»? Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist: Henrik Pryser Libell Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Design/layout: Mette Tønsberg, 07 Gruppen AS mette.tonsberg@07.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Utgiver: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Forsidefoto: Thomas Haugersveen Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 13. september 2010. Redaksjonen avsluttet 24. august 2010 n: aksjone Tips red s.no omg@ju 03 50 19 2 2 r elle 24 83 52 mob. 48 onser: For ann .no @online m dham e 1 1 9 2 5 tlf.: 64 9 ” Selv om Norge, folkerettslig sett, ikke er i krig, så er situasjonen for den enkelte soldat på bakken i Afghanistan lik krig Generaladvokat i krig og fred 6 Juristkontakt 6 • 2010 Han skapte overskrifter i avisene i sommer da han ville innføre de militære straffebestemmelsene for soldater som tjenestegjør i Afghanistan. Forslaget ble kontant skutt ned av regje ringen og hans overordnede i Justisdepartementet. Men publikum hadde oppfattet meldingen; Generaladvoka ten mente norske soldater i Afghanistan er i krig. Av Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Generaladvokat Arne Willy Dahl er leder for den militære påtalemyndighet med hovedansvar for militære straffe- og disiplinærsaker. Embetet har en forhistorie som går tilbake til 1646, er underlagt Justisdepartementet og har vært en del av påtalemyndigheten siden 1997. Før 1997 var oppgavene i fredstid av rent rådgivende art. Fra 2007 mistet Dahl sin mobiliseringsgrad som generalmajor da den militære mobiliseringsordningen ble avviklet. Degraderingen tar han tilsynelatende lett på. Hans militære løpebane begrenser seg da også til et utskrevet sersjantskurs på Heistadmoen i forbindelse med førstegangstjenesten samt noen repetisjonsøvelser og kurs. Men han har undervist i rettslære ved krigsskolen, og betegner seg selv som en over gjennomsnittet engasjert reserveoffiser den gang han søkte embetet. – Det er heller ikke noe krav til embetet at man har en militær bakgrunn, slår Dahl fast. Samtidig mener han at det er viktig å være godt orientert om militære forhold, og han oppfatter tapet av mobiliseringsordningen som et tilbakeskritt i så måte. Plasseringen under Justisdepartementet er viktig. Dahl ser det som en grunnleggende fordel at han og krigsadvokatene ikke har Forsvaret som arbeidsgiver. – Dette gir oss uavhengighet, og bidrar til at vi ikke kan mistenkes for å levere bestillingsverk når vi treffer påtaleavgjørelser, gir råd i enkeltsaker, skriver høringsuttalelser eller avgir rapporter i spørsmål som angår Forsvaret. Bindingene blir færre. Samtidig kan det være et problem at vi oppfattes som utenforstående. Riktignok betrakter de fleste forsvarsavdelingene oss som «en del av familien», men det kan være en ulempe at vi ikke har samme automatiske tilgang på informasjon og ressurser som den gang vi hadde mobiliseringsstatus, sier Dahl. Internasjonale forskjeller I instruksen for generaladvokaten heter det blant annet at han skal holde seg orientert om forholdene i andre land. Arne Willy Dahl er dermed like godt president i International Society for Military Law and the Law of War. – Så hvordan samsvarer Norges måte å organisere de militærjuridiske tjenestene på sammenliknet med andre land? – Det er svært mange måter å organisere den militære påtalemyndighet og domstolene på. For enkelthets skyld kan man imidlertid dele ordningene inn i to hovedgrupper. Den første er det anglo-amerikanske systemet der man har et militært organisert rettsvesen – eller det vi kan kalle Court Martial – der offiserer blir beordret inn for anledningen og utgjør en slags militær juryordning. Eller man kan ha en mer permanent domstol i militær regi. – Den andre hovedmodellen bygger på det sivile domstolsapparatet, men med en større eller mindre grad av spesialisering. En del land har for eksempel domstoler som har en egen avdeling for militære straffesaker. Hvordan påtalemakten er organisert, varierer. Hos oss er det altså en spesialisert påtalemakt under Justisdepartementet. Det danske systemet likner på vårt, men der ligger «Generalauditøren» under Forsvarsdepartementet. I Sverige har man ingen spesialisering når det gjelder påtalemakten, men har en spesialisert juristtjeneste for rådgivning i disiplinærsaker. Og mens vi har en egen militær straffelov, har svenskene bare et eget kapittel i den sivile straffeloven, sier Dahl. Organisasjon han leder har vel 700 medlemmer, de fleste knyttet til aktive nasjonale grupper i 12–15 forskjellige land. Dessuten er det enkeltmedlemmer fra en hel rekke andre land. – På grunnlag av din innsikt i andre lands modeller, hvor godt fungerer den norske? – Vi har en ordning som faglig fungerer bra, men vi er helt avhengig av at vi har tillit blant allmennheten. Hvis ikke har vi et problem. – Tror du allmennheten har noen klar bevissthet på hvordan generaladvokaten er organisert? – Nei, helt sikkert ikke, sier Dahl, og smiler uten å virke det minste mismodig. Han viser til at britene har revidert sin militære påtale- og domsstolordning to ganger på forholdsvis få år, blant annet som en følge av dommer fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. – Tema for den første og viktigste saken var om en soldat var dømt av en uavhengig domstol. EMD mente den ordningen Storbritannia da hadde ikke gjorde at retten fremsto som en helt uavhengig domstol, og at systemet ikke ga den tillit et slikt rettssystem burde ha. Mange andre land ” Vi har en lovgivning og tenkemåte som er preget av 9. april 1940 Juristkontakt 6 • 2010 7 endret for øvrig også det militære strafferettssystemet etter denne dommen, forteller Dahl. Underlagt riksadvokaten Under seg har generaladvokaten krigsadvokatene for henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge. Sammen skal de føre tilsyn med, og gi råd til militære sjefer i disiplinærsaker. Videre har generaladvokaten påtalemessig ansvar i militære straffesaker, med riksadvokaten som øverste foresatte i påtalemessige spørsmål. Generaladvokaten og krigsadvokatene har i fredstid ikke noe påtalemessig ansvar der borgerlige overtredelser kommer inn i bildet. – Er det en tilfredsstillende ordning at dere bare kan anbefale tiltale overfor militært personell som har forbrutt seg i tjenesten, men mot den sivile strafferetten? – Jeg er tilhenger av en mest mulig sømløs ordning, og ser vel fordelen av at samme påtaleinstans kan dekke et bredest mulig spekter av straffebestemmelser. Dette har også å gjøre med at man ikke alltid vet hvilken lov 8 Juristkontakt 6 • 2010 som kommer til anvendelse når en sak utvikler seg. Det er lite gunstig å sende en sak frem og tilbake mellom forskjellige instanser når nye opplysninger gjør at den skifter karakter. At samme aktor går med saken til domstolen, og der kan justere den opp eller ned ut fra hva som kommer fram i retten, ville jeg også anse som en fordel, sier Dahl Alle tiltaler etter den militære straffeloven aktoreres av krigsadvokatene. Selv stiller Dahl i Høyesterett hvis saken havner der. Dahl forteller at det tas ut mellom 100 og 200 tiltaler på årsbasis. De aller fleste sakene dreier seg om personell som ikke har møtt til innkalling til førstegangstjenesten, mens det for ti år siden var flest tiltaler i saker som hadde oppstått under tjenesten. Også for disiplinærsaker ligger tallet forholdsvis stabilt, med mellom 500–600 saker i året. Den store omorganiseringen i forsvaret i 2002– 2003 førte til at antallet soldater ble redusert med 30–40 prosent. Antallet refselser falt imidlertid med 60–70 prosent, og dette mener Dahl har sammenheng med at de soldatene som nå blir innkalt, er mer motivert for tjeneste enn før. Da spørsmålet om sesjonsplikt for kvinner dukket opp for et par år siden, uttalte Dahl i et høringssvar at ordningen trolig vil føre til et kraftig oppsving i antallet uteblivelser. Og selv om slike saker i liten grad blir prioritert av politiet, hender det at krigsadvokatene blir bedt om å føre saker etter Vernepliktslovens paragraf 49, som omhandler uteblivelse fra sesjon i den hensikt å unndra seg utskrivning. – En straffesak mot en kvinne etter denne bestemmelsen vil representere noe prinsipielt nytt, skrev Dahl, og det mener han fortsatt det vil gjøre. – Det er ingen tradisjon for sesjons- og verneplikt blant kvinner, så jeg er redd det vil bli en lang rekke uteblivelsessaker, sier Dahl, samtidig som han presiserer at dette er et politisk spørsmål som han som generaladvokat ikke har noe med. Soldatene er i krig ” Det har han i og for seg heller ikke når det gjelder krigføringen i Afghanistan. Likevel valgte han i sommer å be Justisdepartementet om å vurdere å innføre krigstidsbestemmelser for det norske engasjementet i Afghanistan. – Selv om Norge, folkerettslig sett, ikke er i krig, så er situasjonen for den enkelte soldat på bakken i Afghanistan lik krig, sier Dahl til Juristkontakt. Og legger til: – Selv om man kaller det en væpnet konflikt, er dette i forhold til Genèvekonvensjonene og andre humanitærrettslige regler som soldatene må forholde seg til juridisk sett samme sak som krig. Det samme synet ga for øvrig den norske kontingentsjefen, Gjermund Eide, uttrykk for i midten av august. Slik sett har tydeligvis forsvaret og generaladvokaten felles holdning. Nå har Dahl fått svar fra Justisdepartementet der forslaget hans kort og greit blir avvist med at eventuelle straffesaker etter handlinger begått i Afghanistan, blir ivaretatt i den sivile Hvis det først blir straffesak, vil de nok føle det mer betryggende at retten settes med militære meddommere strafferettslige og straffeprosessuelle lovgivningen. – Jeg forholder meg naturligvis til svaret, men jeg synes det var riktig å reise problemstillingen, sier Dahl. På spørsmål om det er noen land som benytter seg av militærlover for sine soldater i Afghanistan, svarer han: – Mange land har en lovgivning for militære straffesaker som gjelder både i krig og fred og som passer også når det er fred hjemme mens soldatene kjemper ute. Andre land har ordninger som automatisk likestiller utenlandsoperasjoner med krig. Slik sett, er svaret ja. – Er definisjonen av krig god nok i lovgivningen når vi får slike diskusjoner som dette? – Vi har en lovgivning og tenkemåte som er preget av 9. april 1940, der det forutsettes at det enten er fred eller at Norge som stat kommer i krig med en annen stat, slik at alle må slippe det de har i hendene for å slåss for fedrelandet. – Da jeg skrev til Justisdepartementet var hovedbegrunnelsen at jeg synes det var viktig å få avklart om vi er villige til å ta i bruk en lovhjemmel som åpner for at krigstidsbestemmelsene kan brukes når norske styrker er i strid i utlandet. Dette er noe vi bør og kan gjøre i situasjoner som likner krig eller væpnet konflikt. Er denne lovhjemmelen skrevet for slike situasjoner som vi har i Afghanistan nå, eller hvorfor har vi den egentlig? Spør Dahl retorisk. Bedre kontroll på sivile – Hvorfor er dette viktig? – Slik jeg ser det gir krigstidsbestemmelsene en bedre faglig kontroll med gjennomføringen av eventuelle saker som måtte dukke opp. Det vil Juristkontakt 6 • 2010 9 også gi oss bedre kontroll med sivile som måtte være knyttet til norske avdelinger i utlandet. Disse vil da stå under det samme strafferettslige og disiplinære regimet som soldatene. – Kan soldater som dreper i kamp lettere bli tiltalt for drap hvis de ikke er omfattet av krigstidsbestemmelsene? – I praksis ikke. Soldatene er verken mer eller mindre utsatt for straffeforfølgelse ved at man benytter det sivile lovverket. Men hvis det først blir straffesak, vil de nok føle det mer betryggende at retten settes med militære meddommere, slik krigstidsbestemmelsene legger opp til. Det er et spørsmål om å bli dømt av sine likemenn, som også har bedre forutsetninger for å forstå saken, enn tilfeldige sivile meddommere. – Hva med forholdet til Genèvekonvensjonene? – Det er det tatt høyde for i bestemmelsene som de er, men man kan lett få en rotete situasjon. De virkelig grove overtredelsene, som vi kaller krigsforbrytelser, er lagt til straffeloven som borgerlig overtredelse. Det er de moderate overtredelsene som 10 Juristkontakt 6 • 2010 kommer inn under den militære straffeloven, sier Dahl. Krigstidsbestemmelsene rydder opp i dette ved at både borgerlige og militære overtredelser som er begått i forbindelse med norsk militær utenlandstjeneste kan behandles av samme påtaleinstans, dvs. krigsadvokaten. Manual for luftkrig Generaladvokat Arne Willy Dahl er gift med biskopen i Tunsberg. Sammen har paret tre voksne barn. Om det er krigsartiklene eller nytestamentet som diskuteres rundt middagsbordet, vites ikke, men i ledige stunder er Dahl en ivrig modellbygger. I et monter i foajeen på Generaladvokatens kontor, kan de åtte andre ansatte studere sjefens håndlag med miniatyrutgaver av militære fly, tanks og kjøretøyer. Dahl er for øvrig Cand.jur. fra Universitetet i Oslo (1974). I flere år var han knyttet til Statens Forurensningstilsyn, de fire siste som oljeverninspektør. Han har også vært dommerfullmektig ved Oslo Byskriverembete. Etter 21 år som Generaladvokat, med et avbrudd på ca. fire år hvor han blant annet tjenestegjorde som statsadvokat, har Dahl kontakter, og ikke minst kunnskaper, som andre vet å verdsette. Derfor har han gjennom seks år vært medlem av en internasjonal ekspertgruppe som har arbeidet fram en manual for internasjonal lovgivning vedrørende krigføring med fly og raketter. Arbeidet er nettopp sluttført, og Dahl forteller, ikke uten en viss stolthet, at manualen skal presenteres på Luftkrigsskolen i Trondheim omkring årsskiftet. Det er Harvard-universitetet som står bak studien, og Dahl forteller at den er basert på sedvaneretten, dvs. de konvensjoner og avtaler som har universell utbredelse, samt statspraksis fra hele verden. – Det mest overraskende og positive i denne sammenheng er at både amerikanske militærjurister og representanter for Røde Kors har klart å komme fram til enighet om hovedkonklusjonene. Det skjer ikke så ofte i militære sammenhenger, avslutter Arne Willy Dahl. Juristdag i 22 byer gjøre juristenes rolle i samfunnet – fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Fordelt på 14 av landets fylker. Totalt er følgende byer med i år: Tromsø, Harstad, Stjørdal, Trondheim, Molde, Leikanger, Sogndal, Bergen, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Larvik, Sandefjord, Tjøme, Tønsberg, Holmestrand, Drøbak, Moss, Ski, Hamar, Kongsberg og Oslo. Hamar arrangerer også Juristdagen, men de gjorde det allerede 28. august. Paragrafjungel 4. september går Juristdagen av stabelen igjen. Her fra Molde et tidligere år. Helt nye byer er med i år, opplyser arrangør Juristfor bundet. Det hele går av stabelen 4. september. Av Ole-Martin Gangnes De nye byene er Drøbak, Tjøme, Kongsberg og Sogndal. – Det har vært jevn økning av byer år etter år. Vi har noen fantastisk engasjerte prosjektledere, sier organisasjonsrådgiver Trond Egil Hustad Jakobsen i Juristforbundet. Juristdagen er Juristforbundets årlige mønstring, der jurister stiller opp for gratis juridisk rådgivning og står sammen på stands over hele landet. Juristene kommer fra både offentlig og privat sektor. – Tanken er at dagen skal synlig- Juristene vil denne dagen gi gratis juridisk veiledning til publikum, informere om hva juristene står for og hvilken kompetanse de har. Tidligere år har juristene svart på spørsmål om alt fra trygd til byggesaker. Dagen arrangeres ifølge Juristforbundet for å vise vei i jungelen av regler og paragrafer og for å vise at terskelen for å søke juridisk råd bør senkes. Tidligere undersøkelser Infact har utført for Juristforbundet, har vist at over 47 prosent av de spurte ikke visste hvor de skulle henvende seg hvis de fikk behov for juridisk hjelp. Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering - i ett og samme system! Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder Advisor er et ledende system for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer. Test oss på vår e-post løsning Spar tid – jobb i riktig rekkefølge Et produkt med riktig forhold pris/nytte Start med timeregistrering, og ta senere i bruk funksjoner for fakturering, e-post, dokumentbehandling, fristhåndtering, kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m. Det skal være unødvendig å sette sammen løsninger fra flere leverandører Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger Våre kunder kjenner oss telefon: 33 48 43 00 • advisor@advisor.no • www.advisor.no F Juristkontakt 6 • 2010 11 L R G Siden sist Juristforbundet utvider mentorordning Vil lukke dørene for privatister Juristforbundet starter nå rekrutteringen til mentorordningen for studenter 2010/2011. Ordningen fortsetter som et tilbud til både mannlige og kvinnelige studenter ved Det juridiske fakultet i Oslo med søknadsfrist er 16. september. Ordningen startet opp som et pilotprosjekt for kvinnelige jusstudenter, men gjelder nå også for mannlige studenter. – NJ-stud er fornøyd med å kunne tilby sine medlemmer et medlemstilbud som gir deltakerne en unik mulighet til å komme i kontakt med arbeidslivet og til å bli kjent med det mangfoldet utdanningen representerer. Nytt av året er at også mannlige studenter inviteres til å bli med, og vi er glad for at både mannlige og kvinnelige studenter nå har muligheten til å delta i mentorordningen. Søknadene har begynt å komme inn og vi har også fått flere henvendelser fra jurister som ønsker å stille som mentorer, sier Kim Lind Villanger, leder av Juristforbundet -Student. Over halvparten av dem som avla eksamen på 1. avdeling juss ved Universitetet i Oslo (UiO) i fjor vår, var privatister, ifølge Dagsavisen. Men nå skal muligheten til å ta eksamen som privatist avvikles eller kuttes kraftig. Hundrevis av studenter er nå i villrede om hvorvidt de får fullført et jusstudie de har investert mye tid og penger i. – Dette er veldig frustrerende. Jeg har brukt ekstremt mye energi på lesesalen på noe jeg virkelig brenner for. Nå er jeg redd for at jeg ikke får lov til å fullføre, sier Anna Moland til Dagsavisen. Hun studerer ved Treider College i Oslo, som per i dag tilbyr jusstudier til mellom 350 og 400 studenter. Omleggingen, som trer i kraft høsten 2011, kommer etter krav fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om å styrke det pedagogiske tilbudet. En konsekvens er at privatister i juss heretter ikke får lov til å avlegge eksamen ved UiO. UiO har lagt opp til en overgangsordning til og med 2012. Men den blir trolig utvidet, opplyser dekan Hans Petter Graver ved juridisk fakultet. – Sannsynligvis vil privatister som har tatt 1. avdeling kunne fullføre hvis de følger et normert studieløp, sier Graver. Han lukker heller ikke døren helt for privatister som starter opp i høst. Samtidig kan han heller ikke gi noen garantier, skriver Dagsavisen. – Norge ikke samme verktøy Debatterer advokaters taushetsplikt Ny blogg fra Juristforbundets generalsekretær – Er gode rådmenn dyre?, spør Juristforbundets generalsekretær, Magne Skram Hegerberg, på sin nye blogg – og kommenterer om sluttpakker for rådmenn. Skram Hegerberg er nemlig på nett med sin egen blogg, der han kommenterer, analyserer og diskuterer temaer som arbeidsliv, ledelse og jurister, opplyser Juristforbundet. – Som generalsekretær for en viktig profesjon og organisasjon ser jeg frem til å bruke de sosiale mediene mer i praksis. Mitt motto vil være: Informativt, personlig, kort og godt, skriver Skram Hegerberg. Adressen er http://juristforbundet. wordpress.com/ 12 Juristkontakt 6 • 2010 Det siste tiåret har EU kommet med en rekke tiltak og samarbeidsformer for å bekjempe internasjonal kriminalitet og terrorisme. En kartlegging av denne utviklingen viser at Norge i beskjeden grad har fått delta, skriver Aftenposten. – Norge er blitt stående stadig mer på sidelinjen i forhold til den raske og effektive utviklingen i EU. Resultatet er at politi og påtalemyndighet i Norge ikke har de samme verktøyene for kriminalitetsbekjempelse som våre naboland har, sier Bjarne Kvam, forsker på EUs politi- og påtalesamarbeid ved Universitetet i Bergen. De siste årene har justisminister Knut Storberget fått i stand flere tilknytningsavtaler med EU. Men avtalene har ikke trådt i kraft, selv om det er flere år siden de ble inngått. – Problemet er at det tar lang tid å fremforhandle avtalene, og det tar enda lengre tid før de begynner å virke, sier Kvam. – Internasjonaliseringen av kriminaliteten vil bare fortsette. Da er det avgjørende at Norge kan samarbeide tett med nabostatene og i størst mulig grad delta i de samarbeidsformene som EU har utviklet. Dessverre har norsk politi- og påtalemyndighet et stort handicap her, fremholder han. – I jakten på økonomiske forbrytere kan nok advokatens taushetsplikt i enkelte saker ses på som et hinder for Økokrim, men det er et hinder som bør få stå i fred, også etter at finanskrisen har opprørt en hel verden, skriver generalsekretær Merete Smith i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv. Førstestatsadvokat Morten Eriksen har tidligere stilt spørsmål ved advokaters taushetsplikt og viser til at tidligere finansstjerner har sluppet unna med penger fra falne islandske banker, mens befolkningen sitter igjen med krisen. Advokater har hatt en sentral rolle i flere av finansoperasjonene. Men Smith mener taushetsplikten må være absolutt. – På samme måte som den angrende synder kan betro seg til presten, og den syke kan vise legen sine plager, kan klienten stole på at hans hemmeligheter om familie eller forretning forblir hos den betrodde advokat, skriver hun. vw Sverige i toppen på voldtektsstatistikk – Juristene må pynte på oppklaringstall Bare i Lesotho ble flere voldtekter anmeldt enn Sverige. Det kommer fram i en FN-rapport som oppsummerer og sammenligner antall anmeldte kriminelle forhold i 120 land. FNs organisasjon for narkotika og kriminalitet har samlet inn statistikk fra perioden 2003 til 2008. Norge er nummer ti på den dystre statistikken. Til sammenligning er Danmark på en 23. plass, melder NRK. Danmark har litt over 7 anmeldte voldtekter per hundre tusen innbygger. Norge har nesten 20 anmeldte voldtekter per hundre tusen innbyggere. Sverige har noe over 53 per hundre tusen. Politijurister oppfordres til å føre opp flere tiltalepunkter i narkotikasaker. – Å sette opp flere punkter i siktelsen har sjelden betydning for straffeutmålingen. Dette handler kun om å pynte på oppklaringsstatistikken, hevder jurister i Oslo politidistrikt ifølge Dagsavisen. Ingen av politijuristene ønsker å stå fram med navn. Hvis en narkoman blir stoppet med narkotika, noe som i utgangspunktet er én sak, kan politiet få fire oppklarte saker til statistikken: Kjøp, bruk, besittelse og i noen tilfeller også salg, skriver avisen. Riksadvokaten har gått hardt ut mot denne praksisen i et rundskriv som ble sendt ut til landets politidistrikter i mars, men ifølge politijuristene Dagsavisen har vært i kontakt med, har ledelsen i Oslopolitiet ikke tatt noen grep etter Riksadvokatens rundskriv. Advokatlekkasjer kan bli straffbart Metodekontrollutvalget foreslår at det blir innført en generell og straffesanksjonert taushetsplikt om straffesaksopplysninger for advokater og andre som utfører tjenester eller arbeid for et advokatkontor, skriver Dagbladet. Utvalget foreslår at advokater som bryter denne taushetsplikten, skal kunne straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder. Har lovbruddet skjedd under særdeles skjerpende omstendigheter, er strafferammen fengsel i tre år. Riksrevisjonen peker på store skattevariasjoner Det er store regionale variasjoner i skatteetatens undersøkelser og tolkninger. En undersøkelse viser at like saker behandles ulikt. – Vi er overrasket over at det fremdeles er så store variasjoner i samme saker. Hensikten med regionaliseringen var å styrke kompetansen, sier riksrevisor Jørgen Kosmo, i forbindelse med en rapport om kontroll av selvangivelser. Riksrevisjonen sendte ut samme sak til seks skattekontorer. Både svarene på om det er skatteplikt i saken, beløpets størrelse og begrunnelsen for svarene varierte. Omfanget av kontroll varierer dels betydelig mellom skatteregionene. Politiske dommere ømt punkt Lagdommer Per Jordal sier i magasinet Rett på sak at flere dommere bør engasjere seg politisk og får i Aftenposten støtte fra Tor Langbach i Domstoladministrasjonen. I 2008–2009 jobbet Jordal som statssekretær ved Statsministerens kontor for Senterpartiet. Langbach sier at dommere, som andre, uansett vil ha politiske oppfatninger, og at det kan være like greit med åpenhet om disse. Leder i Advokatforeningen, Berit Reiss-Andersen, mener Jordal trykker på et ømt punkt. – Som advokater er vi opptatt av å møte en dommer i rettssalen som har en uhildet holdning til den enkelte sak og de underliggende verdispørsmål som ligger i saken, enten det er politiske, religiøse eller moralske spørsmål, sier hun til Aftenposten. Men den gode dommer greier å se en sak uavhengig av sin personlige oppfatning, ifølge Reiss-Andersen. Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden «En departemental komité med oberst Bjarne Hjelde som forman er i sin nylig avgitte innstilling kommet med forslag til bedring av rekrutteringen av dyktige saksbehandlere til sentraladministrasjonen. For juristene viser innstillingen seg å by på lite oppløftende lesning. Bruken av jurister foreslås innskrenket.» (Jurister foreslås «isolert i en egen bransje med rent juridisk arbeid») Juristkontakt for 30 år siden «I et domssogn som Vardø finnes det ikke en eneste praktiserende advokat. I et relativt folkerikt område som Sør-Varanger med Kirkenes er det bare ett advokatkontor. – Etter min mening er det ikke tvil om at den advokatmangel som gjør seg gjeldende i Øst-Finnmark reiser spørsmålet om rettssikkerheten er betryggende ivaretatt i denne delen av vårt land.» (Per A. Utsi fra Ap i Odelstingsdebatt om fri rettshjelp) Juristkontakt for 20 år siden «De som arbeider innen det østtyske rettsvesenet har ikke mye grunn til å juble når den tyske samlingen snart blir virkelighet. For det østberlinske strafferettssystemets del handler det om umiddelbar og fullstendig overgang til det vestberlinske rettsystemet (…) det er båndene til partiet som gjør strafferettsjuristenes og politiets situasjon så unik. Få andre yrkesgrupper hadde like nært samarbeid med den østtyske sikkerhetstjenesten Stasi.» (Den østtyske statsadvokaten Birgit Rosenbaum hadde håpet på «en mye langsommere og roligere overgang») Juristkontakt for 10 år siden «I enkelte tilfeller er det dessverre ingen vei utenom fengselsstraff for unge lovbrytere. Men jeg synes at unge mellom 15 og 18 år normalt ikke har noe i et fengsel å gjøre. Vi må også legge til rette for rehabilitering og da er det slett ikke sikkert at fengsel alltid er det beste middelet.» (Justisminister Hanne Harlem om unge i fengsel) Juristkontakt 6 • 2010 13 ” Det er svært alvorlig dersom kvaliteten på påtalearbeidet går ned Uro over stats advokatenes lønnsforhold Statsadvokatene Terje Nybøe (t.v.) og Per Egil Volledal forteller om en generell misnøye i statsadvokatkorpset. – Vi har lenge fått signaler om at det skulle gjøres noe med lønnsspørsmålet, men ikke noe har skjedd, sier Nybøe, som leder Statsadvokatenes forening. Både Riksadvokaten og Statsadvokatenes forening mener statsadvokatenes avlønning gir grunnlag for store frustrasjoner og er bekymret for rekrutteringen. – Det er nå gjennomgående stor misnøye i statsadvokat korpset med den manglende 14 Juristkontakt 6 • 2010 lønnsutviklingen i etaten, heter det i et brev til justis minister Knut Storberget. Nå ber de Storberget komme på banen i saken. Av Ole-Martin Gangnes Riksadvokat Tor-Aksel Busch har i flere brev, og over lang tid, tatt opp statsadvokatenes lønnsforhold med justisminister Knut Storberget. Det har også statsadvokatene selv, ved Statsadvokatens forening. «Statsadvokatenes forening formidler derfor nå signaler fra mange medlemmer om at deres motivasjon for fortsatt kraftfull arbeidsinnsats i korpset er synkende. Vi er bekymret fordi høyt kvalifiserte medarbeidere slutter, og at rekrutteringen til embetene som statsadvokater svikter. Vi ser mørkt på risikoen for nedbygging av kompetanse i korpset ved at høyt kvalifiserte statsadvokater slutter til fordel for andre langt bedre betalte posisjoner, og at de best kvalifiserte politijurister av innlysende grunner ikke finner det opportunt å søke karriere i Den høyere påtalemyndighet», skriver foreningen i et brev til Storberget tidligere i år. Riksadvokat Tor-Aksel Busch skriver på sin side at han støtter statsadvokatenes synspunkt, og i en tidligere henvendelse til justisministeren skriver Busch at: «Det er ingen tvil om at statsadvokatens avlønning i dag gir grunnlag for så store frustrasjoner at jeg er alvorlig bekymret, både for rekrutteringen og om vi klarer å beholde nøkkelpersonell.»(…) «Avslutningsvis understrekes situasjonens alvor. Jeg ser det som min plikt å gjøre departementet oppmerksom på denne og de forventede konsekvenser om intet fortsatt gjøres». Justisdepartementet har på sin side kun vist til det alminnelige lønnsfastsettingssystemet i staten, noe som i 2008 fikk riksadvokaten til å skrive at det kunne oppfattes som om «departementet ikke lenger ser behovet for å ta et krafttak for statsadvokatenes lønnsforhold.» Statsadvokatenes forening sier de fortsatt venter på et krafttak. Ber om møte Leder av Statsadvokatenes forening, Terje Nybøe, ber nå om et møte med departementet. – Vi har sakket kraftig akterut lønnsmessig i forhold til tingrettsdommere, som vi lå relativt likt med inntil de gikk ut av hovedtariffsystemet i 1999. Vi sammenlikner oss ikke lønnsmessig med forsvarere, men synes at sammenlikningen med dommerne er relevant. Slik det har blitt nå, ligger den gjennomsnittlige statsadvokat så mye som over 200 000,under tingrettsdommere i årlig avlønning. Det er også mange politijurister som tjener mer enn statsadvokater. Mange i politiet ser det som mer aktuelt å gå til en dommerstilling enn å gå til statsadvokatembetene. Samtidig vet vi at politiet er en viktig rekrutteringsarena for oss, men rekruttering fra politiet kan i flere tilfeller være vanskelig fordi politijuristene opplever en reallønnsnedgang. Man ser at man ikke blir verdsatt lønnsmessig, sier han til Juristkontakt. – Har dere problemer med å rekruttere? – Vi klarer nok å rekruttere for tiden, men vi ser likevel at det er mange som unnlater å søke. Riksadvokaten ser akkurat det samme problemet, og har blant annet påpekt lønnsforskjellen til tingrettsdommere siden de begynte å dra fra statsadvokatene i 2001. Riksadvokat Tor-Aksel Busch skrev blant annet i 2008 at: «Denne uken har jeg igjen fått beskjed om at en ung statsadvokat som vi gjerne skulle ha nyttiggjort oss atskillige år til i påtalemyndigheten, er innstilt til lagdommerembete. Med et annet lønnsnivå er det min vurdering at vi ville beholdt ham lenger.» – Departementet har svart at lønnsspørsmålet må løses innenfor rammen av lokale forhandlinger i staten, men det er jo nesten ikke midler til lokale forhandlinger. Vi trenger et løft og ikke bare mindre justeringer, sier Nybøe. – Ulmer det blant medlemme deres? – Jeg vil ikke bruke et sånt ord, men det er helt klart en generell misnøye nå. Vi har lenge fått signaler om at det skulle gjøres noe med lønnsspørsmålet, men ikke noe har skjedd. Rettssikkerhet Nybøe er opptatt av at statsadvokatene «ikke er de som roper høyest i slike spørsmål» og understreker sterkt at de ikke ønsker å opptre sutrete og klagete. Men han forteller at når statsadvokatene først diskuterer sin egen arbeidshverdag, kommer frustrasjo- nen over manglende lønnsutvikling raskt til overflaten. – Men vi liker jobben vår og er vant til å stå på og gi det lille ekstra, noe som ofte er en avgjørende suksessfaktor. Vi er en liten forening. Det er rundt hundre statsadvokater i landet. De er dedikerte og står virkelig på i jobben sin. Selv om vi jobber med tunge saker er vi glad i jobben vår, sier han. For en samfunnsengasjert jurist er jobb som statsadvokat en av de mest interessante oppgavene du kan ha, mener lederen for Statsadvokatens forening. – Engasjementet kommer ikke minst fordi man tror på det man prosederer og vet at man ikke er en «leiesoldat» for et bestemt syn. Vi vet at jobben vår er viktig for rettssikkerheten og at den bidrar til sosial ro i samfunnet. Ikke minst rettssikkerhetsaspektet er statsadvokatene opptatt av å få fram. – Vi tar avgjørelser som kan være nærmest «liv eller død» for andre mennesker. Hvis vi ikke gjør en skikkelig jobb kan det føre til både feilaktige tiltaler og derved uriktige dommer. Vi må også unngå feilaktige henleggelser. Det er svært alvorlig dersom kvaliteten over påtalemyndighetens avgjørelser ikke holder den høyeste kvalitet, derfor er vi hele tiden avhengig av å rekruttere og beholder høyt kvalifiserte jurister. Selv om man ikke søker jobb som statsadvokat for å bli rik, må lønnsnivået reflektere den viktige funksjon statsadvokatene har. Det handler om tillitten til hele rettssamfunnet. Vi har en viktig rolle i strafferettspleien. Men vi må konstatere at vi over tid ikke blir verdsatt lønnsmessig, sier Nybøe. Nå ber statsadvokatene om et møte med justisminister Storberget. – Vi anmoder statsråden om snarlige tiltak for å etablere et forventet lønnsnivå for statsadvokatene, og vi deltar svært gjerne på et møte i sakens anledning, heter det i brevet foreningen har sendt departementet. Juristkontakt 6 • 2010 15 Flere langvarige saker gir stort arbeidspress Statsadvokat Per Egil Volledal er ferdig med første runde i den såkalte lommemannsaken. Saken strakk seg fra begynnelsen av november i fjor til midten av april i år. Han forteller om voldsom arbeidsbelastning ved slike langtrukne saker. Som det stadig blir flere av. I den massivt omtalte lommemannsaken var det en stor materie som skulle behandles med en uvanlig stor mengde vitner og fornærmede fra store deler av landet. Dommen er anket og saken skal snart i gang igjen. Statsadvokat Per Egil Volledal var aktor i saken. – I lommemann-saken var det arbeid hver eneste kveld. Inkludert helgene. Det var arbeid både i påskeferien og romjula. Det er slik det er i slike store saker med langvarige hovedforhandlinger. Det er vel ingen overdrivelse å si at man tøyer grensene for ethvert regelverk om arbeidstid og arbeidsmiljø, sier Volledal til Juristkontakt. Han får støtte fra statsadvokatkollega Terje Nybøe, som blant annet hadde Munch-saken. – Arbeidsbelastningen er stor, særlig ved langvarige hovedforhandlinger. Dette har vi tatt opp gjennom flere år. De forteller at det stadig blir flere saker som strekker seg over lang tid. 16 Juristkontakt 6 • 2010 ” I saker som Lommemann-saken er også medieinteressen enorm. – I de store lange sakene må man stille opp for media nær sagt hele døgnet. I tillegg skal man «drifte» hele saken. Det gjelder alt fra det rent praktiske, som for eksempel omrokkering av vitner, til prosessuelle forberedelser til neste dag i retten, sier Volledal. – Vi ser at sakene får stadig flere forsvarere og at det kommer stadige utspill fra forsvarerne som igjen gjør at vi må svare på spørsmål fra presse. – Det er rundt hundre statsadvokater i Norge. Er det nok? – Ideelt sett skulle det vært flere. Særlig ved langvarige hovedforhandlinger, og det ikke er kapasitet til å oppnevne to statsadvokater som aktor, får man i alle fall en sårbarhet når det gjelder sykdom slik det er nå. – Også tidligere har statsadvokatene pekt på et stort arbeidspress. Har dette blitt bedre? – Nei, det er ikke noe mindre. Ved lange hovedforhandlinger er det nok et yrke som ikke alltid er helt greit i forhold til familieliv med å hente barn i barnehagen – når man står i retten og vet at man må arbeide videre med å forberede neste dag eller kalle inn nye vitner for eksempel, sier de. Meter og kilo De forteller at saker har en tendens til å ese ut og bli svært omfattende. Man tøyer grensene for ethvert regelverk om arbeidstid og arbeidsmiljø – Det handler til dels om saker vidløftiggjøres. Men vi ser også at kriminelle er mer profesjonelle. I flere saker opplever vi også at mange tiltalte har lav tillitt til politiet – man kommer kanskje fra land der man er vant til å ikke stole på politiet. Dette medfører at mange unnlater å forklare seg for politiet og først forklarer seg i retten. På den måten vil sakene ofte ta lengre tid fordi man ikke har forberedt seg på samme måte og fordi forklaringen kan generere ytterligere etterforsking. I mange saker, særlig i Oslo, er det behov for tolk. Gode tolker er ikke alltid lett å finne, og enhver sak med tolk tar alltid lenger tid. Og saker med kommunikasjonskontroll har eksplodert. Det er et helt nødvendig hjelpemiddel, men det betyr mye arbeid. Mye kriminalitet avdekkes nemlig underveis og det tar lang tid å gå gjennom materialet, sier statsadvokatene. – Vi pleier å si at saker ofte like gjerne kan måles i antall meter – eller antall kilo – dokumenter. – Når man diskuterer justispolitikk, blir det gjerne snakk om antall politifolk. Hva tenker dere om bemanningsdiskusjonen i justis-Norge? Statsadvokat Per Egil Volledal og politiadvokat Jorid Kile Berg i samtale med forsvarer Gunhild Lærum (t.h.) under Lommemannsaken i Follo tingrett. Volledal forteller om voldsom arbeidsbelastning ved slike store saker. (Foto: Cornelius Poppe / Scanpix) – Man kan i alle fall ikke kun diskutere antall politifolk i gata. Hele straffesakskjeden må fungere, og det må være kapasitet til å etterforske det som blir avdekket på gata. Lære av naboland Statsadvokatenes arbeidsoppgaver består også av mer enn å gå i retten. – Det er fokus på fagledelsen av politiet. Dessuten har vi fått mer arbeid etter fornærmede-reformen og det legges generelt stor vekt på tempo i sakene. Fagledelsen av politiet er en viktig bit, og noe statsadvokatene skulle hatt enda mer tid til, sier de. – Fagledelsen foregår ved kontroll av enkeltsaker og ved inspeksjoner av politidistriktene. Dessuten har statsadvokatene regionale påtalemøter, der politijuristene samles for faglig oppdatering og informasjon. Aktorjobben går likevel alltid først, så det blir liten tid igjen til å delta i utvalg og å svare på høringer osv. – Har forsvarerrollen forandret seg på noen måte som påvirker statsadvokatene? – Ja. Nå ser vi for eksempel at det drives etterforskning ved siden av fra forsvarets side. Det krever mer av oss. – I det hele tatt er det mye saksforberedelsene ikke tar hensyn til, som for eksempel påkrevet tilleggsetterforskning underveis i saker. Statsadvokatenes forening mener det må ses på hvordan store hovedforhandlingene avvikles. – Sakene trekkes voldsomt i forhold til tidligere. En sak som går over en uke regnes ikke i dag som en lang sak. Vi ønsker også å se nærmere på hvordan påtalemyndigheten behandler store saker i retten både i Danmark og Sverige for å se om det er noe å lære, sier Nybøe. Han nevner som eksempel helikopterranet i Stockholm hvor ti menn nå er tiltalt for det spektakulære ranet som på mange måter er Sveriges «Nokas-sak». – Den svenske hovedforahandlingen er berammet over 18 dager noe jeg tror ikke ville latt seg gjøre i Norge. Den svenske prosessordningen er riktignok annerledes enn den norske, men foreningen vil likevel se nærmere på hvordan kollegene i Sverige håndterer store straffesaker. V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r 1 0 0 a dVo k at ko n to r e r , r e t t s i n s ta n s e r o g p o l i t i d i s t r i k t oV e r h e l e l a n d e t. tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Juristkontakt 6 • 2010 17 Tar til orde for endring i permitteringsregler Sender lovforslag til arbeidsministeren Advokat Nicolay Skarning i Kvale reagerte i sommer sterkt på en kjennelse fra lagmannsretten – som slo fast at arbeidsgiver ikke tren ger å drøfte permitteringer med de ansatte på forhånd. Nå har han sendt et lovfor slag til både arbeidsministe ren og Stortinget, for å styrke ansattes permitteringsvern. Av Ole-Martin Gangnes – I dag har ikke ansatte uten en tariffavtale et skikkelig permitteringsvern. I et ellers gjennomregulert arbeidsliv, er dette etter mitt syn uakseptabelt, sier Nicolay Skarning til Juristkontakt. Bakgrunnen for Nicolay Skarnings lovforslag og engasjement, er en arbeidsrettsavgjørelse i Borgarting lagmannsrett i mai. Skarning, som arbeider i advokatfirmaet Kvale, representerte i den aktuelle saken en 56 år gammel kvinne som arbeidet i et reisebyrå. Hun ble i januar i år permittert på ubestemt tid og gikk til retten for å få tilbake jobben. – Permitteringen skjedde uten noen drøftinger eller skikkelig informasjon på forhånd. Hun ble etter rask informasjon bare plutselig innkalt til sin sjef litt senere på dagen og fikk beskjed om at hun var permittert på ubestemt tid, sier Skarning. 18 Hun hadde arbeidet i reisebyrået i ti år, men var ikke fagorganisert eller omfattet av en tariffavtale. Det skulle vise seg å bli avgjørende. Informasjon, drøftinger og ansattes vern ved permitteringer er nemlig i ganske stor grad i praksis knyttet til tariffavtaler og fagorganisering. I avgjørelsen fra lagmannsretten skriver dommerne at arbeidsgiver uten slike avtaler ikke har noen lovpålagt plikt til snakke med de ansatte i forkant av permitteringer. «I nærværende sak er de ansatte ikke organiserte og har ikke tillitsvalgte. Hverken hovedavtalen eller arbeidsmiljølovens bestemmelser(...) om de tillitsvalgtes rolle ved permittering kommer derfor til anvendelse. Om drøftelsesplikten som gjelder overfor arbeidstager ved oppsigelse(...), er etter lagmannsrettens skjønn tvilsomt. Når bedriften ikke har tillitsvalgte, vil drøftelser med hver enkelt ansatt som det kan være aktuelt å permittere, kunne bidra til å flytte ansvaret for de beslutninger som tas over på de ansatte og å spille disse ut mot hverandre, og derved bidra til uro som kan gjøre situasjonen vanskeligere både for dem og for bedriften.» Permitteringen ble dermed ikke satt til side av retten. Skarning gikk deretter i gang med å forberede en anke til Høyesterett, men før det kom ” Juristkontakt 6 • 2010 Jeg foreslår at det tas inn fem paragrafer i arbeidsmiljøloven så langt fikk ifølge Skarning kvinnen jobben plutselig tilbake. – Umyndiggjøring av folk Flere har reagert på avgjørelsen i lagmannsretten, og Skarning har fått støtte fra både Juristforbundet, Finansforbundet, Tekna, professor Henning Jakhelln og advokatkolleger. «En viktig del av stillingsvernet er at saksbehandling og prosedyrer ved endringer skjer med saklige begrunnelser og i dialog med partene. Kun deler av norsk arbeidsliv omfattes av avtaler som regulerer adgangen og gjennomføring av permitteringer. Utenfor de avtaleregulerte områder kan det synes som kravet til saklighet og dialog mellom partene er i ferd med å svekkes», heter det fra Finansforbundet og Tekna. Også politisk har saken fått oppmerksomhet. Nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité, Karin Andersen (SV), reagerer på at kjennelsen viser til at drøftinger med den enkelte ansatte kan føre til uro og spille ansatte ut mot hverandre. – Selv om de ansatte ikke er organisert er det ingen grunn til å umyndiggjøre folk. Alle er tjent med et arbeidsliv der ansatte er med på råd i alle saker som angår dem, sier hun til Aftenposten. I samme avis uttaler statssekretær Jan-Erik Støstad i arbeidsdepartementet at «denne saken illustrerer fordelene for de ansatte av å være fagorganiserte, men at de uorganiserte også skal ha tilstrekkelige rettigheter i arbeidslivet.» Fem paragrafer – Jeg har nå sendt brev til både arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Jeg foreslår at det tas inn fem paragrafer i arbeidsmiljøloven. Det er ikke snakk om å lage noe stort byråkrati rundt dette, men på en enkel måte sikre at alle arbeidstakere sikres et godt permitteringsvern. Det er snakk om å sørge for at alle arbeidstakere, også de uten tariffavtale, sikres skikkelig informasjon og drøftinger, sier Skarning. – Utgangspunktet for engasjementet var det jeg så på som dårlig behandling av et enkeltmenneske. Som jurist kan vi bruke kompetansen vår når vi ser at det foreligger mangler, og komme med forslag til å for- bedre et regelverk, sier Skarning, som blant annet har skrevet boken «Permitteringer og nedbemanninger i praksis» I Skarnings forslag til lovregulering av permitteringer tar han for seg grunnlag for permittering, informasjon ved permittering, drøftelsesmøte, frist og permitteringsperiode, samt en bestemmelse om eventuelt unntak. – Utgangspunktet for engasjementet var det jeg så på som dårlig behandling av et enkeltmenneske, sier advokat Nicolay Skarning. – Gjelder mange jurister Mange jurister arbeider i virksomheter uten tariffavta ler, opplyser Juristforbundet. – I forbindelse med nedbe manninger dukker spørsmå let om permitteringer opp, og vår erfaring er at arbeids taker i disse situasjonene står svakt. Det sier advokat Ragnhild Bø Raugland i Juristforbundet. Arbeidstakeres svake posisjon viser seg spesielt ved tilfeldig og usaklig saksbehandling og vilkårlighet i utvelgelsesprosessen, sier hun. – Virksomheter kan med dagens begrensninger i lovverket lett omgå stillingsvernet i arbeidsmiljøloven. Vår erfaring er at heller ikke reglene om informasjon og drøfting blir overholdt i permitteringssituasjoner. Leif Øren Kriminalteknisk konsulent Sertifisert skytevåpengransker Org.nr.: 994 255 606 Tilbyr rådgivning, utredning, undervisning, rekonstruksjon og begrensede undersøkelser. Mob.: (+47) 901 30 798 E-post: l-oeren@online.no www.kriminalteknikk.no Juristkontakt 6 • 2010 19 Nye Gulating i rute Nye Gulating lagmannsrett blir ferdig sommeren 2011. Slik vil det hele se ut. 20 Juristkontakt 6 • 2010 Neste sommer står Gulating lagmannsrett ferdig. – Tom ten og rettsvesenets symbo likk bestemmer mye av arki tekturen i et rettsbygg, sier arkitekt Terje Grønmo, som har tegnet nye Gulating og Oslo tinghus. Av Henrik Pryser Libell – I høst starter vi med støping i tredje etasje og tekniske entrepriser, som rør, ventilasjon og elektro. Så kommer vi i gang i teknisk rom i underetasjen. Ozren Lozo i Statsbygg er prosjektleder for Gulating lagmannsrett. Bygget skal stå ferdig neste år, i likhet med Steinkjer tingrett og ombyggingen av Asker og Bærum. Og i høst står Rana tinghus klart. Ifølge Domstoladministrasjonen bygges det ett til tre nye rettsbygg i Norge i året. Statsbygg er som regel byggeren av rettsbygg i de fleste store byene. – Rettsbygninger er formålsbygg og det spesielle med bygget er at løsningen måtte ivareta et stort spenn av spesielle krav. Her skal både dommere, tiltalte, politi, advokater, vanlige besøkende, barn og gamle og journalister jobbe og oppholde seg, sier Lozo til Juristkontakt. Han kaller rettsbygg en egen kategori bygg. – Det som er spesielt med å bygge rettsbygg er å løse både sære funksjonelle, tekniske, sikkerhetsmessige, driftsmessige og estetiske utfordringer. Rettsbygg er ikke «hyllevare», sier han. Varig og stabilt Hyllevare er heller ikke arkitekt Terje Grønmos merkelapp på tinghus. Grønmo har tegnet det nye Gulating. På 1990-tallet tegnet han Oslo Tinghus, og han er også mannen bak Olympiahallen på Lillehammer. ” Gulating lagmannsrett var et oppdrag Grønmos firma fikk etter en internasjonal arkitektkonkurranse i 2003. – Jeg har alltid hatt tiltrekning mot bygg hvor ambisjonene i prosjektet muliggjør gjennomføring av en arkitektonisk idé fra overordnet konsept til minste detalj, sier han. – Hva tenker en arkitekt på når han skal tegne rettsbygg, som han ikke tenker i andre bygg? – Statens rettssystem bør uttrykkes som noe varig, noe stabilt, til å stole på. Videre vil det være naturlig at det uttrykker en myndighet eller autoritet som er i stand til å fylle funksjonen som den dømmende makt. Dette vil imidlertid ikke si at bygningen på noen måte må framstå undertrykkende eller kuende, mener han. Han sier at det i begge tinghusprosjektene var enighet blant brukere av bygningen at bygget også skulle være imøtekommende og inviterende. – Terskelen for å gå inn i bygningen skulle ikke være høy, sier Grønmo. Han mener ikke rettsbygninger i seg selv ikke konservative, selv om de er symboler på statsmakt. – I rettsbygg, som ellers, må det hele tiden tenkes nytt både i relasjon til betraktninger rundt rettsvesenets rolle i samfunnet, nye utfordringer og ny teknologi. Men på den annen side lever vi et rettssamfunn hvor trygghet og opplevelse av forankring er viktig og innebærer behov for gjenkjennelse. Det kan kanskje oppfattes som noe konservativt ved rettsbygningen, sier Grønmo. Selv om rettssalenes innredning og rettsbyggenes stil varierer veldig fra landsdel til landsdel, synes ikke Grønmo det er dette som avgjør arkitekturen han gir et rettsbygg. – Jeg ser ikke noe spesielt bergensk over løsningen for Gulating. Det mer avgjørende er selve plasseringen. Gulating lagmannsrett er gitt en svært sentral, eksponert og utfordrende tomtesituasjon, med mange Det blir litt større enn seg selv, og får betydning utover sine tilmålte kvadratmeter byplanmessige utfordringer. Bygningen danner en megler i by-rommet mellom rådhusets kjempeblokk og en småskalabebyggelse som ellers preger kvartalet. Bygningen skal både danne front mot festplassen, og avslutning på et skrått gateløp med sikt mot Lille Lungegårdsvann, sier han. Klassisk modernisme – Og hva var viktig da du tegnet Oslo tinghus? – Bygningens forankring i by-rommet er en sentral utfordring. Bygningen fyller et helt kvartal med en kompleks ytre geometri. Bygningen skulle gjennom framtoningen fylle sin symbolfunksjon. Jeg arbeidet for å oppnå formale løsninger som skaper assosiasjoner til klassiske motiver som gir gjenkjennelighet og et sentralrom. Sentralrommet skulle både lage et monumentalt rom, skape oversiktlighet i interiøret og etablere en lysgård for dagslys, forklarer Grønmo til Juristkontakt. – Bygningen er reist i en periode hvor begrepet «postmodernisme» var en framherskende retning både innenfor bytenkning og stiluttrykk. Det har helt klart påvirket bygningens utforming. Jeg vil likevel hevde at det grunnleggende er forankret i klassisk modernisme, sier han. Grønmo påpeker også en del fellestrekk ved Oslo tinghus og Gulating lagmannsrett. – Selv om de har liten formmessig likhet, er det likevel mange fellestrekk i hva bygningene uttrykker; en markert tydelig inngang, eksponering av rettssalene mot plassen som byggets sentrale innhold, en viss materialmessig tyngde, selv om Gulating har Juristkontakt 6 • 2010 21 – Statens rettssystem bør uttrykkes som noe varig, noe stabilt, til å stole på. Videre vil det være naturlig at det uttrykker en myndighet eller autoritet som er i stand til å fylle funksjonen som den dømmende makt, sier arkitekt Terje Grønmo et knappere og strammere uttrykk. Gulating er et langt mindre hus enn Oslo tinghus og har dermed også et klart mindre sirkulasjonsareal, sier han. Mangelen på størrelse i nye Gulating har Grønmo forsøkt å kompensere ved å skape lange siktlinjer, skape åpninger og trekke overlys inn i rommet. – Det blir litt større enn seg selv, og får betydning utover sine tilmålte kvadratmeter, sier arkitekten. Prislappen for nye Gulating er på rundt 400 millioner kroner. – Sikkerhet i høysetet Alle tinghus må ha sikkerhet i høysetet, sier Domstoladmi nistrasjonen – men like tren ger ikke de ikke å være. Domstoladministrasjonen har et bevisst forhold til arkitekturen som velges i rettsbyggene. Det sier Arnstein Fikkan, rådgiver i enheten for økonomi og eiendom i 22 Juristkontakt 6 • 2010 Domstoladministrasjonen, som har utarbeidet et eget byggeprogram for nye tinghus. – I programmet er det blant annet satt krav til utforming og arkitektur og generelle krav til universell utforming og miljø, sier Fikkan. – For tilliten til domstolen er det viktig at virksomheten foregår på en verdig måte, hvilket stiller spesielle krav til utforming og innredning, sier han. I tillegg finnes det krav om sikkerhet, et stikkord som har mange implikasjoner i et tinghus. Det gjelder sikkerhet mot innbrudd, sikkerhetskontroll, sikkerhet for truede personer, sikring av arealer og dokumenter. – Men Domstoladministrasjonen ønsker i utgangspunktet ikke at tinghusenes uttrykk skal være identiske, verken utvendig eller innvendig, poengterer han. Rettssalens utsmykking utstråler makt Riksløven, klubben og dom merpodiet er symboler i rettssalens interiør som uttrykker både statens makt og rettens verdighet. I tillegg er det mye symbolikk i rettssalene, der dommerne jo representerer den anonyme og mektige staten. Det påpeker Nina Gulbrandsen, som er drift- og serviceleder ved Oslo tinghus. Nye rettsbygg • Gulating lagmannsrett, ferdig sommeren 2011 • Rana tingrett, ferdig høsten 2010 • Steinkjer tinghus, ferdig mars 2011 • Asker og Bærum tinghus (utvidelse), ferdig sommeren 2011 ” – Trappetrinnet opp til dommerbordet har en symbolsk funksjon, slik at dommeren ser rett på den tiltalte eller litt ned, sier hun. – Det har med rettens verdighet å gjøre. I tillegg gjør trinnet opp til dommerbordet at dommeren kan få en oversikt over salen og at alle i salen ser dommene. Materialbruken i rettssalen skal også gjenspeile rettens verdighet. Riksvåpenet skal dessuten være på plass i enhver rettssal, som regel på veggen over dommerne. – Den er et tegn på at her foregår det offentlige handlinger. Protokollavdelingen i UD er den som har ansvar for regelverket rundt riksløven, og det er et firma i Moss som produserer selve riksvåpnene. Før var de i emalje, nå er de støpt, forteller hun til Juristkontakt. En offentlig scene Det er samme poeng som rettsosiolog Lisbeth Fullu Skyberg fremhever i sin hovedoppgave «Iscenesatt rettferdighet». – Rettssalen fungerer som en slags offentlig scene, der samfunnet diskuterer grensene for rett og galt. Rettssalen og tinghuset er på flere vis isce- Planlagte byggeprosjekter Totalt disponeres et bruttoareal på rettsbygg om lag 160 000 kvm i 68 leieforhold. De årlige utgifter til lokaler er på rundt 300 millioner kroner. De fleste av de større domstolene er lokalisert i egne rettsbygninger, mens mange av de mindre domstolene leier arealer i bygninger hvor andre virksomheter holder hus. nesatt: Maktsymboler, riksløven, klubben, plasseringen av dommeren øverst, plasseringen av rettsakens aktører og arkitekturen på rettsbyggene, sier hun til Juristkontakt, og nevner for eksempel hvordan dommerpodiet er hevet opp. – Standard podiumhøyde er 17 cm, men noen dommere i et brukerutvalg for et rettsbygg ønsket hele 34 cm, forteller hun Skyberg intervjuet utformere av rettsbygg i forbindelse med oppgaven. – I mange andre statlige rom og bygg er statsmakten «nedsminket», som for eksempel et rom med duk og telys på et barnevernskontor. Men i rettssalen er det annerledes. MENTORORDNING MENTORORDNING MENTORORDNING FOR FOR FOR STUDENTER STUDENTER STUDENTER I OSLO I OSLO I OSLO Nye tinghus i Molde, Stavanger, Drammen. (Rehabilitering av Bergen tinghus) Totalareal Standard podiumhøyde er 17 cm, men noen dommere i et brukerutvalg for et rettsbygg ønsket hele 34 cm Ønsker Ønsker Ønsker du åduknytte ådu knytte å kontakt knytte kontakt kontakt medmed enmed erfaren en erfaren en erfaren jurist jurist eller jurist eller advokat? eller advokat? advokat? Lurer Lurer du Lurer på du hvilke på duhvilke på karrieremuligheter hvilke karrieremuligheter karrieremuligheter juristyrket juristyrket juristyrket har har å byåhar på? byåpå? by på? OmOm kortOm kort tidkort starter tid starter tid Juristforbundets starter Juristforbundets Juristforbundets mentorprogram mentorprogram mentorprogram for for studenter, studenter, for studenter, og du og har du oghar mulighet du mulighet har mulighet til åtil å til å være være envære av en deltakerne. av endeltakerne. av deltakerne. Dette Dette erDette en er unik enerunik en mulighet unik mulighet mulighet til åtilsnakke å til snakke å snakke medmed enmed ferdigutdannet en ferdigutdannet en ferdigutdannet jurist jurist om jurist om om dinedine foreventninger dine foreventninger foreventninger og tanker og tanker og rundt tanker rundt jusstudiet rundt jusstudiet jusstudiet og livet og livet og etter! livet etter! etter! Kriterier Kriterier Kriterier for for å søke: åfor søke: å søke: Du Du kankan Du tidligst kan tidligst tidligst søke søke dersom søke dersom dersom du nå du skal nå duskal nå påbegynne skal påbegynne påbegynne 3. avdeling 3. avdeling 3. avdeling 2. semester. 2. semester. 2. semester. Du Du er student er Dustudent er student vedved Detved Det juridiske Det juridiske juridiske fakultet fakultet fakultet i Oslo i Oslo i Oslo Du Du må må Du være være måmedlem være medlem medlem i Norges i Norges i Norges Juristforbund Juristforbund Juristforbund Du Du må må Du sende sende måinn sende inn et søknadsskjema et innsøknadsskjema et søknadsskjema somsom dusom finner du finner dupå finner www.juristforbundet.no på www.juristforbundet.no på www.juristforbundet.no SØKNADSFRIST 16. SEPTEMBER SØKNADSFRIST SØKNADSFRIST ERER 16.ER SEPTEMBER 16. SEPTEMBER tlf: 22 03 50 du spørsmål kontakt på HarHar du Har spørsmål du spørsmål kontakt kontakt oss oss på mentorordning@jus.no, ossmentorordning@jus.no, på mentorordning@jus.no, ellereller tlf:eller 22 03 tlf:50 2218. 0318. 50 18. (Kilde: Domstoladministrasjonen) Juristkontakt 6 • 2010 23 Flyktninghjelpen med rettshjelpskontorer i 14 land Gir flyktninger juridisk hjelp Fernando de MedinaRosales er jurist i Flyktninghjelpen og arbeider med organi sasjonens juridiske assistanse for flyktnin ger i en rekke land over hele verden. Flyktninghjelpen er til delt årets TV-aksjon og Juristforbundet er en av organisasjonens samarbeidspartnere. Av Ole-Martin Gangnes Flyktninghjelpen, som er en av Juristforbundets samarbeidspartnere innenfor humanitær virksomhet, har fått tildelt NRKs årlige tv-aksjon denne høsten. 24. oktober går innsamlingsaksjonen av stabelen, med fokus på mennesker på flukt fra krig. En viktig del av Flyktninghjelpens arbeid dreier seg om juridisk bistand til flyktninger, gjennom organisasjonens ICLA-prosjekter (Information, Counselling and Legal Assistance). Informasjon, rådgivning og juridisk hjelp er svært viktig for flyktninger og internt fordrevne personer ønsker å flytte hjem igjen. «I den forbindelse har de mange spørsmål. Er det trygt? Har noen overtatt huset? Vil jeg få igjen jobben, skoleplassen, statsborgerskapet og borgerrettighetene? Dette er viktige faktorer å ta i betraktning når man vurderer å flytte hjem igjen. Objektiv informasjon kan være vanskelig å få tak i», skriver Flyktninghjelpen om jus-prosjektene de har i 14 land. 24 Juristkontakt 6 • 2010 Fernando de Medina-Rosales er jurist ved Flyktninghjelpens hovedkontor i Oslo. Det er ICLA-prosjekter i Afghanistan, Angola, Burundi, Colombia, Elfenbenskysten, Georgia, Kongo, Liberia, Nepal, Pakistan, Somalia, Sri Lanka, Sudan og Uganda. Bestemte arbeidsområder Fernando de Medina-Rosales er en av juristene som arbeider ved Flyktninghjelpens hovedkvarter i Oslo. Herfra styres ICLA-prosjektene – juristene er faglige rådgivere, arbeider med koordinering og gir teknisk støtte til de lokale kontorene. Selv er Fernando de Medina-Rosales utdannet jurist fra Spania og har internasjonal erfaring. Han jobbet for FN på Balkan på midten av 90-tallet, før han flyttet til Norge og fikk jobb i Flyktninghjelpen. – På de 14 ICLA-kontorene jobber det et internasjonalt juristmiljø samt lokale krefter. Vi hjelper mennesker som er på flukt etter både krig og naturkatastrofer. Returproblematikk er bare ett av arbeidsfeltene. Ofte er ikke retur mulig og da må det arbeides for å finne andre varige løsninger, forteller han Juristkontakt. Kontorene tar ikke alle slags juridiske oppdrag, men har noe forhåndsdefinerte arbeidsområder. – Ett tema er «Housing, Land and Properties». Det er et stort juridisk arbeidsområde, som kan være knyttet opp til et ønske om retur, der arbeidet er rettet mot at tilbakevendte skal få igjen bolig, annen eiendom og bruksrettigheter, dersom disse er okkupert eller tatt i bruk av andre mens de er på flukt. Men arbeidet er også knyttet til rettigheter som flyktning i et annet land. Flyktningers borettigheter osv. – Vi jobber også med det som på engelsk heter «Legal Identity and Civil Documentation» – det som har med fødselssertifikat eller annen identifikasjon å gjøre. Det er viktig i forhold til bo - og eiendomsrettigheter, men også for politiske rettigheter og rett til fri bevegelse. Vi bidrar til at flyktninger får bekreftet sitt statsborgerskap, og at flyktninger og internt fordrevne får utstedt identitetspapirer eller får tilgang til andre dokumenter som kan være avgjørende for å kunne reise tilbake, få tilgang til ” Jeg er stolt over den jobben vi gjør utdanning, helsevesen og arbeidsmarked, eller opparbeidet pensjon. – Et tredje tema er hjelp til å få status som flyktning eller internfordrevet. Vi har også prosjekter mot kjønnsbasert vold og kvinners rettigheter og andre pilotprosjekter. Lokale aktører – Vi arbeider i mange forskjellige kontekster avhengig av land og situasjoner. Juridisk arbeid kan være kontroversielt, derfor er det viktig for oss å være nøytrale. Men selvfølgelig innenfor det internasjonale rammeverket vi forholder oss til, sier han. – Kan arbeidet være farlig? – Generelt kan humanitært arbeid i urolige områder av verden innebære risiko, men vi har ikke rapporter om alvorlige trusler mot ICLA-kontorene. Vi er forsiktige og er bevisst hvor grensene for vårt arbeid går. Dessuten har vi systemer på plass for å ivareta sikkerheten. – Hvordan er det å drive juridisk arbeid i svært ustabile land? – Ustabilitet i et land gjør arbeidet vanskelig. Vi jobber i land der man har veldig uutviklede administrasjonssystemer med en svak stat. Men også i land med en tilsynelatende sterk stat. Det gjør at vi må nærme oss problemstillinger ulikt. Der det er en svak stat, kan det være en blanding av forskjellige regler og vi må forholde oss til uortodokse strukturer for konfliktløsning. Det gjør vi også, men innenfor det som er våre egne prinsipper og det som er internasjonal lov. Der det er en sterk stat, kan det dreie seg om å klare å få ut viktige papirer osv. – Går dere til domstoler med saker? – Vi er ikke involvert i mange rettssaker, men noen. Da føres de av lokale aktører som vi samarbeider med. Generelt kan man si at det er viktig å skape allianser med lokale aktører og bygge videre på eksisstrende strukturer – hvis de finnes. – Ser dere resultater? – Ja, det gjør vi. Jeg kan nevne Georgia, der vi har hjulpet mange internfordrevne med boligsituasjonen. Eller Afghanistan, der vi har hjulpet mange til å unngå voldelige konfrontasjoner i forbindelse med jordkonflikter. Også i Liberia er mange hjulpet ved eiendomskonflikter. I Colombia har vi hjulpet mange med å få status som internfordrevne. Der har det kommet resultater som har gitt strukturelle forbedringer og vi har også hjulpet mange enkeltpersoner. Det er viktig å se at rettshjelpsprogrammer trenger tid og tenke i lengre perspektiver når det gjelder disse sakene. Det er et vanskelig arbeid, men vi tror på dette og ser resultater, sier Fernando de Medina-Rosales. Han reiser selv rundt til lokale kontorer fire ganger i året. – Jeg er stolt over den jobben vi gjør og av å jobbe med dette. Jeg har et ønske om å komme tilbake i felten igjen også på et tidspunkt. – Kan norske jurister bidra direkte på noen måte? – Vi har ikke ordninger med frivillig innsats på selve kontorene, men vi er likevel interessert i norske juristers kompetanse. Kanskje kan man ikke noe om jordrettigheter i Kongo, men om drift av et advokatkontor eller saksbehandling. Slik kunnskap er viktig og vi er åpne for hjelp og kontakt. ICLA-kontor i Sri Lanka TV-aksjonen og Flyktninghjelpen • Om lag 43 millioner mennesker er i dag på flukt på grunn av krig og konflikt. Pengene fra årets aksjon skal gå til hjelp og beskyttelse for mennesker på flukt. • Et menneske på flukt trenger mat, vann og et sted å sove, men også annen type hjelp. Skolegang til barna, juridisk hjelp og at noen taler deres sak. • Flyktninghjelpen hjelper befinner seg i noen av verdens farligste områder, som Afghanistan, Somalia og DR Kongo. • De fleste av Flyktninghjelpens 2600 medarbeidere er lokalt ansatte. Flyktninghjelpen har prosjekter i rundt 20 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Alle prosjektene styres direkte fra hovedkontoret i Oslo. Flyktninghjelpen samarbeider nært med FN og andre organisasjoner, både ute i verden og i Norge. • Flyktninghjelpen har siden 1946 arbeidet for å fremme og beskytte rettighetene til flyktninger i eller utenfor sitt eget land. • Organisasjonens virksomhet konsentrerer seg rundt fem kjerneaktiviteter: Utdanning – grunnleggende utdannelse for barn og ungdom. Husly – midlertidig husly, bygging og rehabilitering av hus og skoler. Distribusjon – assistanse med mat og andre livsnødvendige varer. Juridisk rådgivning – informasjon, rådgivning og juridisk bistand. Leirledelse • Organisasjonen driver i tillegg en av verdens største beredskapsstyrker for bistandspersonell Juristkontakt 6 • 2010 25 Hege Boman Grundekjøn Cand. jur: 1988 Historien om Hege Boman Grundekjøns kureroppdrag er med i en bok om det norske arbeidet i Polen under den kalde krigen som lanseres i Norge i høst. 30 år siden dannelsen av Solidaritet i Polen Karriere: Konsulent i finansdepartementet 1988–1992, advokatfullmektig Advokathuset i Kristiansand 1993, byråsjef finans departementet 1994–95, medlem av konkursrådutvalget/Falkangerutvalget, kontorsjef i skattedirektoratet 1997–1998. Hjemme værende mor, forfatter og frivillig aktivist fra 1999 Hun var Lech Walesas kurér Denne høsten er det 30 år siden arbeider-uroen i Polen førte til Lech Walesas Solida ritetsbevegelse. I september kommer bok om nordmen nene som tok farlige kurer oppdrag for motstandbeve gelsen. Jurist Hege Boman Grundekjøn var en av dem. 26 Juristkontakt 6 • 2010 Av Henrik Pryser Libell Vi er i Warszawa, juli 1983. Den 22-årige jusstudenten Hege Boman Grundekjøn banker på hovedporten til St.Martin-kirken i gamlebyen, men den er stengt og sperret fra innsiden. Bare uker i forveien har polske antiterrorstyrker stormet kirken og banket opp og bortført flere av medlemmene i en støttekomité for politiske fanger. Derfor er de forsiktige med å slippe noen inn. Men Grundekjøn har med en rull med penger til kirkens prest fra Solidaritet Norge. Hun må inn. Hun finner en bakdør. – Jeg vet stadig ikke hvor mange penger det var. I tilfelle jeg ville bli arrestert ønsket jeg ikke å vite hvor stort beløpet var, sier Boman Grundekjøn til Juristkontakt, når hun erindrer oppdraget som kurer i Polen. ” Presten ba henne legge pengene anonymt i kollektbøssen. Men han ga henne ikke de adresselistene hun hadde fått i oppdrag å hente. «Nøden er like stor for alle familier som har en forsørger i fengsel», sa han, og ga henne en liste med adressene til 25 familier som han mente burde få nødhjelp. Der sluttet oppdraget, men den unge jusstudenten gikk langt over sitt mandat. En dørvakt i kirken den dagen viste seg nemlig å være fotograf i undergrunnsbevegelsen, og han ga henne en bunke negativer og fotografier som viste politiangrep på demonstranter. Grundekjøn reiste videre. I byen Wroclaw tok Solidaritetsmedlemmer henne med til et sykehus. Inne på et toalett ble hun bedt om å klatre opp til vinduet under taket. – Jeg så soldater fra Zomo, opprørspolitiet, som trente på krypskyting, forteller hun. Grundekjøn tok bilder av det hun så. Militær baggasjesjekk Med en ryggsekk full av alt dette undergrunnsmateriale møtte hun så på flyplassen med bare noen egne klær på toppen av sekken. Det hun ikke visste, var at militæret i Polen sjekket og åpnet samtlige kofferter ved passeringen. – Der stod jeg og kunne ikke pakke sekken på ny. Lokket var heller ikke festet ordentlig igjen, og en trøye stakk ut, forteller Grundekjøn – som tror det kan ha reddet henne. – Det var som et mirakel. Plutselig kom det en ung soldat. Han pekte på sekken og ba meg feste lokket. Så spurte han meg vennlig hvilket fly jeg skulle med. Deretter tok han bare sekken fra meg, og la den over på den andre siden, på båndet for gjennomsjekket bagasje, forteller hun. Slik kom det illegale materialet ut av Polen. – Den norske kontaktpersonen ga meg skjenn. Han sa jeg tok altfor store risker som kurer. Historien om Grundekjøns kurer- I tilfelle jeg ble arrestert ønsket jeg ikke å vite hvor stort beløpet var oppdrag er med i en bok om det norske arbeidet i Polen under den kalde krigen som lanseres i Norge i september. Polens riksdagspresident kommer selv til Norge for å lansere boken. Men resten av Grundekjøns historie er ikke med i boka. Den forteller hun selv. For selv om kureroppdraget i Polen var et dramatisk høydepunkt i den unge jusstudentens engasjement for dissidenter i det kommunistiske Europa, var det bare en av flere måter hun slåss mot kommunismen på. Grundekjøn skrev også kronikker og leserbrev i norske aviser, ledet Amnestys Blindern-gruppe og ledet Oslo Europeisk Ungdom. Som leder for den siste organisasjonen, sier hun at hun i 1985 ble forsøkt politisk påvirket og «infiltrert» av en medarbeider ved den sovjetiske ambassaden. Ønsket styrelister Hege Boman Grundekjøn traff ambassademannen første gang da han kom inn på kontoret til Europeisk Ungdom i 1984. – Jeg oppfattet ikke hvem han var, men han ba om all tilgjengelig informasjon, derunder oversikt over styrene, også i Europabevegelsen. Det var noe merkelig over det hele, for jeg presenterte meg som Hege Boman, men da han sa farvel kalte han meg «Hege Ragnhild». Mellomnavnet Ragnhild hadde jeg stort sett brukt da jeg skrev protester mot fengslinger i Sovjet, sier hun. – Han kontaktet meg igjen siden. Han mente vi hadde en «god dialog». Jeg tenkte jeg skulle utnytte kontakten, og «lurte» ham til å komme og holde foredrag for Europeisk Ungdom. Han trodde nok han skulle treffe Sovjet-sinnede ungdommer. I stedet møtte mange skeptiske studenter, særlig fra juridisk fakultet, som pepret ham med kritiske spørsmål. Det var min lille takk for sist til ham, og mitt svar på det jeg skjønte han fisket etter. – Jeg pratet med ham på telefon en gang også. Amnestygruppa på Blindern hadde ringt ambassaden fire ganger for å høre hvordan vi i forbindelse med en demonstrasjon utenfor ambassaden kunne overlevere et protestskriv. De la på hver gang, så ringte jeg og ba om å få snakke med denne personen. Jeg spurte «Husker du meg?». «Ja», svarte han og føyde til «Jeg vet jo alt om deg», forteller hun. Men svare gjorde han ikke. – Han sa vi fikk værsågod å bruke postsystemet som alle andre, og ble sint. Da vi arrangerte demonstrasjonen, så jeg at han kom ut i kulissene, og «gikk tur» på fortauet på motsatt side av demonstrasjonen. Han kontaktet med aldri igjen etter at jeg trakk meg fra organisasjonslivet. Det var helt klart at planen hans var å bruke Europeisk Ungdom som en arena for sovjetisk politikk, mener hun. Stilkonkurranse Ironisk nok startet hennes aktivisme for opposisjonelle i Sovjet med en reise i regi av det regimevennlige Sambandet Norge-Sovjetunionen. «17 årig pike vant Sovjet-tur», stod det i Drammens Tidende i 1978, da den unge Hege Boman hadde vunnet førsteprisen i en skandinavisk stilkonkurranse. Premien var en reise til Sovjetunionen. For å få turen måtte hun settes på en gruppetur med Universitetets reisebyrå. Blant deltakerne var det mange som reiste med andre formål enn bare å være turist, forteller hun. – På turen ble jeg kjent med journalist Viktor Rodvig. Fordi han var med, ” Planen hans var å bruke Europeisk Ungdom som en arena for sovjetisk politikk Juristkontakt 6 • 2010 27 Lech Walesa har personlig takket jurist Hege Boman Grundekjøn for innsatsen ved å være kurer for motstands bevegelsen. (Foto: privat) ble reisegruppen hele tiden overvåket av KGB. Fordi vi og bagasjen på rommene våre ble ransaket så mange ganger, fikk jeg en følelse av hvordan det måtte være å leve under et slikt regime. Jeg ble tatt ut av programmet for å treffe representanter for Komsomol og Kommunistpartiet, men i stedet for å bli sovjetvenn da jeg kom hjem, som nok formålet var, begynte jeg å skrive leserbrev om undertrykkingen i Sovjetunionen og å holde foredrag om temaet. Blant fangene Grundekjøn engasjerte seg for var esterne Mart Niklas og Juri Kukk, som ble dømt til ti og fem år i fangeleir for anti-sovjetisk agitasjon og propaganda. De hadde krevd frie fagforeninger og fritt Estland. – Forsvareren deres ble sendt til militær -repetisjonsøvelse i Sibir da dommen skulle forkynnes slik at han ikke kunne kommenterer den til vestlige medier, forteller hun. – På et seminar om demokratiprosesser i Øst-Europa, som Advokatforeningen arrangerte på Hønefoss i 1990, møtte hun rent tilfeldig forsvareren til de estiske dissidentene, Jaak Oja. Han var da formann i den sovjetestiske advokatforening. – Etter jernteppets fall i 1991 frem- 28 Juristkontakt 6 • 2010 ” står flere av de tidligere østeuropeiske opposisjonelle og samvittighetsfangene nå som «prominente» i sine hjemland eller ute i verden, sier hun. Grundekjøn ramser opp flere eksempler; jusstudenten Zygmunt Berdychowski som hun ledet en støttegruppe for mens han satt fengslet i Katowice er i dag leder av Polens Økonomiske Forum. Frihetskjemperen Uno Lohmus ble høyesterettsjustitiarius i Estland og er i dag EU-dommer. Advokaten Valdis Birkavs møtte hun på Advokatforeningens Øst-Europaseminar på Hønefoss i 1990. Han ble både statsminister, utenriksminister og justisminister i Latvia. Anatoloij Sjtsjaranskij er parlamentsmedlem i Israel. – Og dørvakten i domkirken i juli 1983 traff jeg siden igjen på gata i Oslo. I dag er han seniorrådgiver i NUPI i Norge og heter Jakob Godzimirski, smiler hun. Lojale jurister – Selv om lidelsene de engang gjennomgikk som «samfunnsavvikere» påvirker deres liv i en aller annen form fortsatt, har jeg også sett eksempler på personer som ikke taklet fristelsene fra privatiseringen etter jernteppets fall. Juristenes støtte til folkebevegelsen var en viktig faktor for balternes vilje og mot til å kreve sovjetisk tilbaketrekning av de militære styrkene Jeg har blant annet møtt samfunnstopper som klager over at det er så «dårlig skotilbud» at de må shoppe i Paris for å få ordentlige sko, mens deres hjemland er i økonomisk katastrofe, sier hun. Hun har mange venner i Estland, Latvia, Litauen og Polen i dag, og mange av dem er også jurister. – Spilte juristene en spesiell rolle i motstanden mot kommunismen? – Ikke hva Sovjetunionen angikk frem til Gorbatsjov. Juristenes oppgaver var i stor utstrekning å forholde seg til statens direktiver. En illojal jurist ville nok bli avslørt raskt. Og det var nok heller få «opposisjonelle» som valgte en juristutdannelse, også fordi denne var avhengig av at studenten hadde en «ren» familiebakgrunn og at vedkommende hadde partiboken i orden, sier Hege. – Med Gorbatsjov, som selv var jurist, ble situasjonen en annen; både når det gjaldt adgangen til å studere jus, og motet til å følge sin samvittighet. Under «den syngende revolusjon» i Baltikum var juristenes støtte til folkebevegelsen helt opplagt en viktig faktor for balternes vilje og mot til å kreve sovjetisk tilbaketrekning av de militære styrkene. I de andre landene innenfor jernteppet tror jeg det var flere jurister med «skjult agenda», ikke minst som fakultetsansatte i rettslære. Men uansett var det dessverre slik at de som provoserte den kommunistiske ideologien risikerte sine liv, slik som forsvarsadvokaten Jaak Oja. – Jeg vil ikke på generelt grunnlag fordømme juristene som dømte opposisjonelle til lange straffer; de var langt på vei selv ofre for kommunismen. for å se fjell og fjorder, men for å besøke hjemstedet til verdens beste forfattere og malere, sier hun. Boken gir også en innføring i latviernes historie med særlig fokus på norsk-latviske relasjoner, forklarer hun. En historie hun selv er blitt en del av, i likhet med mange av Norges jurister. Lativa-konsul Etter kommunismens fall i Øst-Europa har Grundekjøn særlig et tett forhold til Lativa. – Mannen min, Arvid Grundekjøn, som også er jurist og som var kurer i Moskva og Leningrad i 1976, initierte store investeringer i Baltikum på vegne av sin arbeidsgiver Anders Wilhelmsen & Co etter frigjøringen. I 1992 ble han generalkonsul for Latvia i Norge. – Nå har jeg spesielt engasjert meg i Latvia og kulturutveksling, forteller Grundekjøn, som i dag har en hel sal i Latvias nasjonalmuseum for kunst oppkalt etter seg. Det var i «Hege-salen» at den latviske maleren Karlis Padegs, Latvias «svar» på Odd Nerdrum, fikk utstilt sine fortolkninger av Hamsuns romankarakterer i 1939. Tegningen skulle blitt en bok i samarbeid med Hamsun, men den unge kunstneren døde av tuberkulose og krigen brøt ut. Først i fjor kom boken ut, – utgitt av Grundekjøn. – Det ble riktignok ikke noe forord av Hamsun, men med kopi av brev han hadde skrevet til sin latviske oversetter, sier hun. – Det er nesten umulig for oss nordmenn å forestille oss hvor stor Hamsun var for latvierne. Da de på slutten av 1800-tallet tok mål av seg å skape en latvisk moderne kultur ble forfatteren Hamsun dyrket av kultureliten som den litterære lærermesteren. Bøkene hans var stadig utsolgt, forteller hun. Per 1940 var det solgt 876.000 Hamsun-romaner på latvisk, i en befolkning på 1,9 millioner. – Hamsun var en helt på grunn av forfatterskapets innhold. Jeg tror ikke alle nordmenn forstår hvilken litterær størrelse Hamsun var i utlandet, ikke bare Tyskland, men noen enkeltland spesielt, som Latvia. Fra Lativa kom forfattere og kunstnere til Norge tidlig på 1900-tallet. Ikke ” Hege Boman Grundekjøn har engasjert seg i Latvia og kulturutveksling, og har fått en hel sal i Latvias nasjonal museum for kunst oppkalt etter seg. Jeg tror det var flere jurister med «skjult agenda» Juristkontakt 6 • 2010 29 ” Neste skritt i utviklingen vår blir å få til politiske valg ved bruk av mobiltelefonen Estland vil bli Europas IT-tiger – takket være jus Det er fristende å kalle det E-stland. Estland var først i verden med elektronisk par lamentsvalg, har digitalisert statsforvaltningen og slåss med russerne i cyber-space. Nå ønsker det lille landet å huse EUs nye IT-etat. Av Henrik Pryser Libell Det ble kalt «Project Tiger Leap». På midten av 1990-tallet satte den estiske regjering alle kluter til for å gjøre Estland til et foregangsland på IT. Alle skolene fikk datamaskiner, studenter som tok IT-utdanning fikk gode stipender og de som allerede var i jobb fikk støtte til etterutdanning. Gamle som unge ble lært opp i data. Fra å være et land i en teknologisk bakevje, etter 50 år med sovjetisk okkupasjon og sentraløkonomi, skulle lande hente inn naboene – og helst forbigå dem. Femten år senere har prosjektet gitt resultater; Estland er nest best i EU på e-forvaltning (etter Østerrike, ifølge EUs egen rangering). En mengde unge estere jobber i IT. Selv pensjonistene logger seg på nettbank. Internettelefoni-giganten SKYPE har hovedkvarter i Tallinn. På apotekene henter man ut medisiner på resepter legen har sendt elektronisk. Allerede i 2006 leverte åtte av ti estere selvangivelsen på nett. Alle har en egen e-postadresse på «eesti.ee» og Estland er rangert av FN som det 13. beste land i verden på «e-governance». Estland søkte i vinter om å få 30 Juristkontakt 6 • 2010 – Neste skritt i utviklingen vår blir å få til politiske valg ved bruk av mobiltelefo nen. Det har jeg jobbet med i to år, for teller den estiske juristen Silvia Lipps. være hjem for EUs nye IT-etat (IT agency), i konkurranse med Frankrike. E-valg Estland ble berømt for IT ikke minst takket være den estiske president Maart Laars ønske om å innføre et papirløst parlament – med elektronisk stemmegivning. Det gikk i oppfyllelse. I 2007 avholdt Estland verdens første parlamentsvalg med stemmegivning på internett, med 30 000 velgere som stemte online. Og alle estere er i dag utstyrt med et ID-kort – et smartkort – som de kan bruke til å logge seg inn på alt fra skatteetat til førerkortregister. Systemet med innlogging i offentlige databaser, kalles «X-tee», X-veien, og er en dataløsning som gjør det mulig for databasene å kommunisere med hverandre. Med X-veien har Estlands forvaltning sydd sammen en rekke av sine databaser og registre, og i dag kommer det delegasjoner fra hele EU for å studere foregangsprosjektene i lille Estland, som teller 1,3 millioner innbyggere. Men å gjøre et slikt voldsomt sprang teknologisk, – og fornye forvaltningen så dramatisk, kunne ikke vært gjort uten juristene og lovreguleringer som la grunnlaget. Lovgrunnlaget for dette ble lagt på slutten av 1990-tallet. En av dem som videreutvikler dette lovgrunnlaget i dag er jurist Silvia Lipps, leder for juridisk avdeling i SMIT. SMIT er et slags estisk IT-direktoratet. Det fungerer som en IT-avdeling for flere av departementets etater og jobber både med IT-systemer og ITjuridiske problemer. Juristene i SMIT har ansvar for å følge med på lovarbeidet på IT-fronten, og dessuten det praktiske ansvaret for kontrakter i forbindelse med offentlige anskaffelser av data og programvare i hele staten. Personvern – Den raske takten på utviklingen innen IT-sektoren i Estland har gjort at lovreguleringen har haltet etter. Til nå har hver teknologiske nyvinning og hver database fått sin egen lov eller forskrift. Men vi prøver nå å utforme utkast til noen mer overordnede, juridiske prinsipper som kan ligge til grunn for IT-lov i forvaltningen, sier Lipps til Juristkontakt. – Hva med personvern? Er ikke personvernlovgivning i Estland i veien for å samle alle databasene på et felles punkt? – Nei. De er ikke linket sammen. Det er en felles motorvei på «toppen» av alle basene, og fra veien kan du hente ut opplysninger fra én og én base. – Men kan ikke da også myndighetene sette sammen alle puslespillbitene om én person? – Jo. Men det er lovregulert. Det kan bare skje unntaksvis. Hvert offentlige organ kan ikke se informasjon i alle av X-veiens kanaler. Noen institusjoner kan i visse tilfeller få domstolenes godkjenning og innvilges tilgang. Det er lovregulert av databasedirektivet, som sørger for at hver database skal ha sin egen forskrift om hva den kan inneholde og hvem som har tilgang på den, svarer Lipps. – Uten rettslig grunn til innsyn, blir innsyn avvist. Digitalt angrep Databaser, som strafferegisteret, bøteregisteret og listen over innsatte i fengsler ligger ikke på «X-veien». Til det er opplysningene for sensitive. Det samme gjelder militære opplysninger og Forsvarsdepartementets baser. Ekstra sikret mot digitalt innsyn er disse blitt etter at Estland i 2007 ble det første landet utsatt for et digitalt angrep, antakelig regissert fra Russland. Det var aldri et åpent erklært angrep, men på samme måte som da Georgias regjeringsservere ble utsatt for såkalte «botnett-angrep» under krigen med Russland i 2008, ble Estland det allerede i 2007. Angrepet foregår ved at et koordinert program «vekker» små sovende celler, som på forhånd er lagt ut og «sover» i bakgrunnen på mange datamaskiner samtidig. Når disse maskinene er på internett og programmet vekker dem, går de alle sammen samtidig mot én felles server, og på den måten overbelaster de den med trafikk, så den knekker sammen. Det som ledet opp til angrepet, som tok ned hjemmesider og satte ITfunksjoner ut av spill for en kortere periode, var konflikten om en symbolsk viktig soldatstatue i Tallinn. Soldaten, et minnesmerke over de sovjetiske soldater som falt i andre verdenskrig, var besluttet flyttet fra sentrum av hovedstaden Tallinn til en militær kirkegård ute i en bydel. Beslutningen provoserte det etnisk russiske mindretallet i Estland, vel en tredel av befolkningen, men den ble til sist flyttet. Etter angrepet har Forsvarsdepartementet fått en utvidet IT-stab som jobber med «cyber-forsvaret» av landet. Innen Sovjet var Estland ledende på teknologi, men selv om Estland lå i forkant i Sovjet, lå det i etterkant av Vesten da uavhengigheten kom i 1991. Men som den tidligere presidenten Laar sa det; «Når systemet du har er helt avleggs er det enklere å få til endring». – Neste skritt i utviklingen vår blir å få til politiske valg ved bruk av mobiltelefonen. Det har jeg jobbet med i to år. Det er et problem med autorisering av identitet. Mobilselskapene kan ikke forvalte identiteter, det er statens jobb, ellers blir identitet en handelsvare. Men vi skal nok løse det, sier Lipps. Norge leder internasjonalt Norge ligger i tet på e-forvalt ning fordi nordmenn stoler på staten og offentlig kontorer prater med hverandre, mener jurist Ståle Norum Engen. – Selv om det kan synes for enkelte betraktere at det går langsomt med e-forvaltningen i Norge, går det ikke raskere andre steder i verden. Norge ligger faktisk veldig godt an. Jeg var nylig på en studietur i regi av Statens dataforum til USA og forstod hvor langt de ligger bak oss der, når en ser på helheten. Amerikanerne holdt på å få sjokk over å høre at man kunne levere selvangivelsen på internett eller sms, forteller jurist og rådgiver ved Brønnøysundregistrene Ståle Norum Engen. Han tror at amerikanerne i utgangspunktet mistror at staten har sendt ut det beste forslaget til en selvangivelse, mens nordmenn på statens forslag til selvangivelse. – Den norske tilliten til det offentlige er en av faktorene som gjør det mulig for Norge å ligge i front på e-forvaltning, sier Engen. En annen grunn til at Norge er e-foregangsland er det han kaller samarbeidsånd om elektroniske løsninger på tvers av etater og direktorater. – Gradvis har offentlige virksomheter begynt å søke felles løsninger som kan gi dem samordningsgevinster, selv om hver etat tradisjonelt bare blir målt på resultater innenfor eget ansvarsområde. Selv uten press fra øverste hold for å tvinge gjennom samarbeid med andre etater, har samarbeid vunnet frem. Derfor er mange suksesser på e-forvaltning et resultat av frivillig innsats og samarbeidsånd, mener Engen. E-jus er nybrottsarbeid Selv om «elektronifiseringen» av norsk forvaltning kan spores helt til- bake til 1950- og 60-tallet og Norge scorer godt internasjonalt, blant annet på FNs rangering av god e-forvaltning, så mener Engen at konseptet ennå ikke har slått ordentlig gjennom i juriststanden. – Til tross for at rettsinformatikk har eksistert som disiplin i mange år er kunnskapen på området fortsatt ikke allmenn blant jurister. E-signaturloven og e-forvaltningsforskriften nærmer seg 10 år, men juristenes kunnskap om dem og hva de innebærer er ikke god. – Veldig mye av det å jobbe med elektronisk forvaltning har også fortsatt sterkt preget av nybrottsarbeid. Det er mye tolkning av EU-direktiver, lover og forskrifter som ikke har noe særlig praksis knyttet til seg enda. Fordi regelverket er såpass nytt, er de fleste problemstillinger som dukker opp heller ikke behørig diskutert i juridisk litteratur enda, sier Engen. Juristkontakt 6 • 2010 31 ” Juristenes hverdag vil helt sikkert påvirkes av det som skjer på feltet i dag 32 Juristkontakt 6 • 2010 Norge Juristene blir nøkler i «elektronifisering» av staten – Jeg tør nesten ikke tenke på hvor komplisert jus det kan bli, sier Ståle Norum Engen, seniorrådgiver på e-forvalt ning i Brønnøysundregistrene og forsker i rettsinformatikk. Juridisk samhandling er neste skritt mot en elektro nisk forvaltning som vil revo lusjonere juristenes hverdag. –Juristene blir både brems og motor, mener Engen. Av Henrik Pryser Libell Ennå forstår ikke mange jurister den fulle rekkevidden av hvordan elektronisk forvaltning vil endre deres hverdag, ifølge jurist Ståle Norum Engen. – De offentlige ansatte juristenes hverdag vil helt sikkert påvirkes av det som skjer på feltet i dag, sier han til Juristkontakt. Engen er seniorrådgiver i avdeling for nasjonal e-forvaltning og infrastruktur ved Brønnøysundregistrene, og blant de i Norge som vet mest om elektronisk forvaltning; e-forvaltning. Allerede på jusstudiet fordypet han seg i rettsinformatikk og er for tiden i halv permisjon for å forske i et prosjekt ved Senter for Rettsinformatikk (SERI) som skal se nærmere på samhandling og forskrifter. – Flere jurister i det offentlige må etter hvert forholde seg mer aktivt til rettsreglene som er viktige for elektronisk forvaltning og vurdere hvordan egen etats tjenester og myndighetsutø- velse kan skje elektronisk innenfor regelverket. Jeg tror også stadig mer saksbehandling vil skje automatisk og at juristene da får en viktig rolle i å kvalitetssikre behandlingen, samt i avvikssakene og klagene, sier Engen. Han tror også det blir viktigere for flere jurister å lære om hvordan IT-løsninger påvirker de rettslige avgjørelsene, og hvordan nye lover og forskrifter kan kreve endringer i IT-løsninger. Staten er på nett At staten i stigende grad «elektronifiseres» er lett å se. Flere og flere offentlige virksomheter tilbyr sine tjenester elektronisk, tar i bruk interne IT-programmer, er på nett og til og med i sosiale media. EU-direktiver, teknologiutviklingen i seg selv og en økt bevissthet i det offentlige om hvordan den kan brukes er med på å drive utviklingen, tror Engen. Selv har han jobbet flere år med Brønnøysundregistrets store e-prosjekt Altinn. – Altinn er den største felleskomponenten i e-forvaltningen i Norge per i dag. Den gjør det enklere for både borgerne og næringslivet å rapportere til det offentlige gjennom online skjemaer, sier Engen, som er tydelig stolt over å være en av «fedrene» til den nye generasjonen av Altinn, Altinn II, som ble lansert i juni i år. – I den nye løsningen kan alle offentlige virksomheter utvikle elektroniske tjenester via altinn.no, minside.no eller egne hjemmesider, forklarer Engen, som tror det offentlige kan spare mye penger på å ha fått et dataverktøy for elektroniske tjenester for publikum. Likevel mener han at gode onlineskjemaer for borgerne bare er starten på en utvikling som vil øke i fart snart. – Vi er bare i startgropen på de mer kompliserte samhandlingstjenestene. Det offentlige vil etter hvert kunne fremstå som mer samkjørt, sier han. Grunntanken er at man bare trenger å levere informasjon på ett sted i staten - og derfra vil den flyte videre til alle. Eksempelvis kan man melde at man har fått nytt barn bare én gang, i stedet for både til Folkeregisteret, Skatteetaten og NAV eller bare søke Lånekassen om lån med ett klikk, og la Lånekassen selv hente informasjon om ens inntekt fra Skatteetaten. Barn ikke bare barn Utfordringen med slik samhandling, eller interoperabilitet som det også heter, er at ikke alle deler av staten legger den samme betydningen i det samme ordet. – Når Skatteetaten snakker om at du har «barn» kan dette være i den mer tradisjonelle forstand, NAV kan kanskje også mene din samboers barn, mens Lånekassen er interessert i alle barn du har omsorgsansvar for, uansett hvem sine de er, sier Engen. Han minner om at forvaltningen er full av slike begreper; – Det er ikke måte på hvor mange hundre forskjellige betydninger begrepet «avregning» har hos Skatteetaten, NAV, Statistisk sentralbyrå og flere. I Oppgaveregisteret finnes visstnok 450 forskjellige instanser av «adresse». Samhandling har imidlertid flere nivåer. Det semantiske nivået handler om begreper, termer og språk. Over det semantiske ligger det juridiske, sier han. Til det nivået trengs naturlig nok jurister. For å få til samhandling må juristene se på tilsiktede eller ikke tilsiktede Juristkontakt 6 • 2010 33 hindringer ved å utveksle informasjon offentlige kontorer imellom. – De må også se på begrepsdefinisjonene i jusen og hvordan de er forskjellige i forskjellige lover og regelverk for å være sikker på at en snakker om samme begrep, sier Engen. For å toppe vanskelighetene vil definisjonene fortsette å endres i jussen gjennom nye dommer og lover, men forblir statistiske i «IT-verdenen». – Rettslige begreper er dynamiske og endrer seg over tid som følge av forvaltningspraksis og rettspraksis. To begreper som har blitt harmonisert til å bety det samme på et tidspunkt kan utvikle seg i forskjellige retninger med tanke på innhold. IT-systemer liker statiske begreper, men rettsutviklingen endrer innholdet i dem. Det gir juristene en viktig rolle i å fange opp utviklingen på sitt rettsområde og tilpasse det til elektroniske verktøy, tror Engen. Personvernere – Ennå forstår ikke mange jurister den fulle rekkevidden av hvordan elektro nisk forvaltning vil endre deres hverdag, ifølge jurist Ståle Norum Engen. 34 Juristkontakt 6 • 2010 Det er samhandling han nå skal forsker på. – SERI har også fått i oppdrag av Justis- og politidepartementet å utforme et lovstøtteverktøy, som i første omgang vil bli prøvet ut ved utformingen av nye forskrifter. Det er en besnærende tanke å kombinere et slikt verktøy med løsninger slik at den som sitter og skriver en ny forskrift enkelt kan se hvilke andre lover og forskrifter som inneholder samme begrep og hvilket innhold begrepet er tilordnet de forskjellige stedene. Når etatene kan samhandle innad i Norge, er neste nivå en EU-samordning. Selv om juristene her kan være motorer, trengs de også som nødvendige «bremser» i deler av den teknologiske utviklingen, blant annet for å sikre personvernet og rettsikkerheten når staten blir «for» effektiv. – Juristene er viktige i tolkning og etterlevelse av regelverket om personvern og borgernes rettssikkerhet, informasjonssikkerhet, arkivering og behandlingsansvar for personopplysninger. Informasjon kan være taushetsbelagt i en etat, men ikke hos en annen. Men jeg vil jo presisere at det egentlig er snakk om informasjon det offentlige samler inn allerede, sier Engen, som mener at jurister både kan være en hemsko og en pådriver for utviklingen av e-forvaltning, alt avhengig av hvordan de behandler mulighetene. – Jurister er utrolig viktige i arbeidet med e-forvaltning og blir bare viktigere etter hvert som kompleksiteten øker i IT-løsningene og tjenestene som tilbys publikum. Det er imidlertid viktig at juristene selv er denne rollen bevisst og tar jobben med å nærme seg de tekniske løsningene for å sette seg inn i hvordan systemene fungerer, sier Engen. ” Et tradisjonelt problem for IT og jus er at jurister ikke kan IT, og vis versa. – Tradisjonelt har nok både jurister og IT-folket hatt sine «stammespråk». Det fører ofte til at juristene først trekkes ofte inn veldig sent i IT-prosjektene når det har blitt veldig dyrt og upraktisk å tilpasse løsningen til juristens innspill, sier Engen. – Juristene blir dermed stemplet som vanskelige å ha med å gjøre. Men juristene har sin del av skylden også, for de har nok ikke gjort noen anstrengelser for å bli involvert tidligere. Det bør de prøve å bli, for det er god økonomi for det offentlige. Det hindrer utvikling av dyre IT-løsninger som senere må endres for å tilfredsstille rettsreglene, sier han. Engen snakker engasjert om hvorfor staten skal effektivisere forvaltningen sin gjennom IT. – I motsetning til hva mange tror er det veldig mange ildsjeler i det offent- E-forvaltning i EU E-forvaltning i Norge E-forvaltning er på full fart inn i EU. Pilotprosjektene elektronisk identitet og offentlig e-handel (2008–2010) er prøveballongene for et felleseuropeisk e-forvaltningsrom. Et felles juridisk grunnlag for e-forvaltningen er under arbeid. De siste tyve år har Europas regjeringer «skummet fløten» av forbedringer i e-forvaltning. De neste tiårene vil e-forvaltningen mer preges av store forvaltningsreformer med mindre quick-wins. Norge er ledende på E-forvaltning. Ifølge FN er Norge, Sverige og Danmark mest forberedt i verden på en reform til e-forvaltning. Norge har i dag mange fullautomatiske løsninger som få land har maken til på grunn av lett tilgjengelige registre med høy datakvalitet, entydige personnummer, forenklinger i administrative prosedyrer og fornuftig gjenbruk av tilgjengelig informasjon. Mange av de store IT-stammespråk Det er snakk om informasjon det offentlige samler inn allerede lige som brenner for det de jobber med og de finner vi veldig mange av innen e-forvaltning, sier han og sukker over at negativ pressedekning; journalistene påpeker bare mangler og skriver om e-forvaltning når den ikke fungerer, mener han. – Hvis vi ser større på det og ser tilbake noen år er det utrolig hvor mye elektronisk forvaltning har gjort livene våre enklere, sier Engen. norske e-endringene i forvaltningen ble utfør på 1980-tallet. Den første bruk av datateknologi skjedde i 1958, da datamaskinen EMMA, en IBM 650, i samarbeid med Universitetet i Bergen regnet ut skatten til én million skatteytere for likningskontorene på Vestlandet. (Kilde: Scartum/Jansen, Elektronisk forvaltning på norsk, 2008) Interessert i å spare penger? Som medlem i Norges Juristforbund får du: • Rabatt på boliglån, billån og forbrukslån • Meget gunstig gruppelivsforsikring • Skadeforsikringer til gunstig medlemspris Ring oss på telefon 04700 Ta kontakt via www.juristforbundet.no Eller kom innom et DnB NOR-kontor. Juristkontakt 6 • 2010 35 Min arbeidsplass Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. Ønsker du å fortelle om din arbeidsplass? Kontakt omg@jus.no Norges Las Vegas Stein Langberget er advokat i Norsk Tipping. Advokat Stein Langberget i Norsk Tipping kaller Hamar for «Norges svar på Las Vegas». Fire jurister forval ter Norges spillemonopol – og lager en ny superlotto med 90 millioner euro i topppremie. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 36 Juristkontakt 6 • 2010 Sett at du vinner en halv million i Lotto, men du har ikke tatt vare på kvitteringen. Har du da krav på pengene? Ved slike spørsmål tyr Norsk Tipping til sine fire advokater. Eksemplet er hentet fra virkeligheten. – Den påståtte vinneren, som ikke hadde kvittering, hadde spilt på en bensinstasjon på et lite sted og hadde altså siden mistet kvitteringen. Han hadde en uregistrert bong, og han fant den ikke igjen. Etter spillereglene kunne vi avvise å utbetale premie, forklarer Stein Langberget, som er leder for advokatene i Norsk Tipping. I stedet for å blankt avvise kravet, foretok juristene en vurdering av om mannen i realiteten hadde spilt eller ei. De etterforsket saken, blant annet ved hjelp av transaksjoner, intervjuer med vinneren selv, kommisjonæren som hadde solgt bongen og andre vitner. – Det som tippet avgjørelsen i retning av å utbetale premien var at mannen hadde en spillkupong som ” De aller fleste vinnerne gjør nøkterne ting med premien kryssene stemte på selv om bongen var kastet, forklarer Langberget. – Han sa han kastet den fordi han trodde aldri han skulle vinne på den. Glade vinnere For det sier visst de fleste «når det ringer fra Hamar». – Reaksjonen er nesten alltid den samme: «Dette hadde jeg aldri trodd», forteller advokatfullmektig Stine Plassen, som smiler og legger til; – Det fleste spiller ikke fordi de tror de skal vinne, men fordi de håper. Dessverre for tipping-juristene er det ikke de som har gleden av å meddele at håpet ble til premier. Det gjør informasjonsavdelingen. Det er også hos dem de fleste av Norsk Tippings 350 000 henvendelser kommer inn hvert år. Kun de aller vanskeligste av disse havner på juristenes bord, en titalls saker i året. – Har dere måttet behandle en feil der Norsk Tipping har ringt feil person og fortalt om en millionpremie? – Nei, det har heldigvis ennå ikke skjedd. Men én gang gikk det en melding om en stor gevinst ut via nettsiden til en spiller, ved en teknisk feil. Spilleren mente at han derfor burde beholde premien og vi måtte vurdere saken, forklarer Langberget. – Fikk han det? – Nei. Jussen rundt dette er enkel. Vinnermeldingen var bare en kort stund på siden. Men i et annet tilfelle, der en person ble ringt opp og ble med på Joker-trekning på tv viste det seg i ettertid at det var feil person som var trukket ut. Der måttet jusen vike, og personen beholdt premien, sier han. – Men det er ikke alltid bare lykke å vinne? Man leser jo om ulykkelige Lotto-vinnere? – De er få. De aller fleste vinnerne gjør nøkterne ting med premien. De betaler ned gjeld, gir bort litt til slektninger og lever litt ekstra godt med pengene, sier Langberget, som får støtte for dette i undersøkelser gjennomført både i Norge og Danmark. – En million eller to går ikke til hodet på folk flest. I Danmark var det bare 1 % som hadde fått et dårligere liv av premien, selv om slike historier – fra alle land – alltid ender i store overskrifter. For sikkerhets skyld tilbyr også Norsk Tipping juridisk og økonomisk veiledning til storvinnerne, ifølge Langberget. Men det er fra et eksternt byrå. Hackingforsøk Men millionvinnerne er ikke hovedfokus for de fire juristene i Norsk Tipping. De er mer opptatt av å gi råd og bidra til drift og utvikling av organisasjonen, som teller hele 350 ansatte, omsetter for fem milliarder kroner i året og handler for én milliard. Det siste jobber jurist Magne Brevik mest med. Han sitter i innkjøpsavdelingen og jobber der med offentlig anskaffelse. I hovedsak dreier det seg om hardware som spilleterminaler, software, sikkerhetstjenester og provisjon til kommisjonærene. En trekningsautomat alene kan koste fra en halv til en hel million kroner, og sikkerhet er ikke noe et lotteri kan ta lett på. Norsk Tipping kontrollerer både kommisjonærene og spillere. Et reelt tilfelle med svindel kan ikke juristene huske, ei heller en vellykket hacking inn i datasystemet. Men forsøk skjer. – Det er tydeligvis mange som gjerne skulle koblet seg inn i våre datamaskiner, men det har enda ikke skjedd at noen har klart å trenge gjennom, sier Brevik. Advokatene jobber aller mest med løpende og nye kontrakter, men lister likevel opp andre felt som ofte dukker opp: immaterielle rettigheter, Norsk Tipping A/S underlagt Kulturdepartementet. Særlovselskap. Omsetning: 12,7 milliarder kr Antall ansatte: ca 350 Antall jurister: 4 Antall kommisjonærer: ca 4000 Sted: Hamar Lover oftest brukt: Pengespilloven, lov om offentlige anskaffelser, EØS-avtalen, personopplysningsloven, straffeloven Spilles mest: Finnmark Flest storvinnere per innbygger: Verdal kontraktsrett, offentlig rett, EØS-rett, strafferett og regelverk rundt offentlig anskaffelse, markedsføring og statstøtte. Langberget mener den allsidige jussen er det som gjør Norsk Tipping til en attraktiv juristarbeidsplass på Hamar. – Allerede min første uke på jobb måtte jeg bruke ekteskapsloven, aksjeloven, straffeloven, avtaleretten og markedsføringsloven, sier advokatfullmektig Stine Plassen for å illustrere Langbergets poeng. Gambling & rock´n roll Dessuten er det neppe andre juristarbeidsplasser på Hamar der en får så ofte bruke for internasjonal rett, mener de selv. Særlig EU-retten. Enerettsmodellen Norsk Tipping er basert på er alminnelig i de fleste land i EU, og avgjørelser i EU-domstolen er viktige rettskilder for Norsk Tippings advokater. – Vi balanserer, i likhet med Vinmonopolet, på et temmelig snevert unntak innen EØS-avtalen og skal forvalte et monopol, tjene penger på det vi driver med og samtidig forhindre de sosiale ulempene ved bruken, sier Stein Langberget, og legger til virksomhetens sosialpolitiske oppdrag har blitt understreket stadig sterkere med tiden. Juristkontakt 6 • 2010 37 Behovet for jus og jurister har økt i organisasjonen de siste årene, på grunn av alminnelig rettsliggjøring, store løpende prosjekter som Euro-Jackpot, planer om å starte spill på internett og ansvaret for de nye spilleautomatene, forteller (f.v) Magne Brevik, Stine Plassen, Stein Langberget og Stefan Jørstad. Selv om Norsk Tipping og Vinmonopolet er av de få særlovselskapene i Norge, har de to organisasjonene ikke noe faglig utveksling om dette. Faglig utveksling har juristene på Hamar i stedet med andre jurister i lotteribrasjen, både på nordisk nivå og EU-nivå. – Hva er egentlig det engelske ordet for tipping? – Gambling. – Gambling? – Ja. Det gir kanskje andre assosiasjoner enn ordet tipping. Juristene smiler og ler litt og sier at det skaper fort misforståelser når de bruker ordet «gambling» for forklare for utenforstående på engelsk hva de jobber med. Èn av dem opplevde svaret «Oh, so you do drugs and rock´n´roll too?». Et område som virkelig lever opp til ordet gambling er prosjektet Euro-Jackpot. Det er slags europeisk 38 felleslotto, som skal ha spillere i flere europeiske land med en felles trekning i Norge. Norsk Tipping er med på å stifte prosjektet der den teoretiske topp-jackpoten blir på 90 millioner euro, – hvis ingen tar førstepremien innen 12 uker. – En sånn sum må vel sies å være «Drømmen» med stor D. Man får antakelig ikke brukt den opp i løpet av livet, sier Langberget som også sier arbeidet og kontraktsforhandlingene rundt Euro-Jackpot er noe av det mer spennende han har vært med på som jurist. Forhandlingene skjer med andre lands tippingbyråer. ” Juristkontakt 6 • 2010 Vi får konkurranse fra internettaktører Merker konkurranse – Det har blitt mange møter på flyplasser i Europa, sier han. Blant annet må det avklares hva som skjer hvis ett lands lotteri ikke fungerer og ødelegger for hele trekningen. I dag har Viking-Lotto den største premien, med en øvre pott på NOK 100 millioner. Til nå har imidlertid ingen vunnet mer enn 40 millioner i Norge. Og Verdal er den kommune som har hatt flest storvinnere per innbyggere. Langberget sier han opplever at behovet for jus og jurister har økt i organisasjonen de siste årene. Utvidelse av advokatstaben med en ny fullmektig er et utslag av veksten, som skyldes både alminnelig rettsliggjøring, store løpende prosjekter som Euro-Jackpot, planen om å starte spill på internett og ansvaret for de nye spilleautomatene. Hva gjorde du før lunsj? Stine Plassen: – Jeg lagde ferdig et utkast til saken jeg hadde på pulten og gikk i et møte med en i Sikkerhetsavdelingen vedrørende strafferett. Stein Langberget: – Jeg har sett på rammen rundt et salg Norsk Tipping skal gjøre, og vurdert regelverket rundt statsstøtte i forhold til det. Jeg så også på en IPR-sak, der vi har vurdert kjøp av immaterielle rettigheter. Magne Brevik: – Jeg fullførte en kunngjøring i DOFFIN og var med på mandagsmøte i innkjøpsavdeling der vi går gjennom status i pågående innkjøpsprosesser. Stefan Jørstad: – Jeg var hjemme på pappaperm med mine tvillinger. ” Gjennomsnittsalderen på Lottospilleren er i dag 50 år – og den øker De nye automatene, «Multix», drar ikke inn like mye penger som de gamle. – De nye maskinene har tapsbegrensninger og et selveksluderingssystem for spillavhengige, som nekter spilleren å spille videre når man har tapt for mye, spilt lenge nok eller på lønningsdag, forklarer Langberget. – Dere har fått monopol for å beskytte de spillegale mot seg selv, men poker og spill på internett gjør det vel umulig å hevde monopolet? – Det er riktig at vi får konkurranse fra internettaktører. Norsk Tipping har ikke noen særegne internett-tilbud, slik som poker, per i dag. Men det kan bli veien fremover for Norsk Tipping å ta tak i internetmarkedet, sier Langberget. Lotto størst Deri ligger det imidlertid mye jus. – Den nye ledelsen nå har fokus på å dra med jurister tidlig i den stra- tegiske planleggingen, sier Langberget, som mener mange av hans advokattimer nå går til å avklare jussen rundt Norsk Tippings strategiske valg. For Norsk Tipping trenger en strategi. I dag er Lotto virksomhetens største inntektskilde, men gjennomsnittsalderen på Lotto-spilleren er i dag 50 år – og den øker. Nye spill som er kommet til har ikke slått like godt an. Keno, som kom i 2008, har for eksempel bare 380 millioner i omsetning. Norsk Tipping setter sin lit til Euro-jackpost og internett. – Hva med juristene, spiller de? – Jurister spiller nok, som akademikere, litt mindre enn resten av befolkningen, sier Langberget. Han spiller selv litt Lotto. Iblant. Gambling og tilfeldighet er tross alt, filosofiske sett, det motsatte av jus, rett og regler som kan følges. – Ja, vi er nok litt kjedelig på den måten, smiler Langberget. Juristkontakt 6 • 2010 39 Arbeidslivet Juristforbundets eksperter gir deg råd. Fleksibel arbeidstid – til fordel eller ulempe? Arbeidstid er den tiden arbeidstaker står til disposi sjon for arbeidsgiver. Arbeidsmiljølovens kapittel 10 inneholder regler om arbeidstid for arbeidstakere. Birgitte Marie Formo, advokatfullmektig Hovedregelen for fleksibel arbeidstid finner vi i § 10–2(3): «Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten» Regelen har til hensikt i å oppnå mer fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker. Arbeidstakernes behov for økt fleksibilitet berører særlig ønsket om i større grad å kunne bestemme selv når arbeidstiden skal legges. Fra arbeidsgivers side handler fleksibilitet først og fremst om muligheten til å tilpasse arbeidstiden etter virksomhetens aktivitet. Arbeidstakere i ledende stilling og særlig uavhengig stilling faller utenfor lovens hovedregel jf aml § 10–12(1) og (2). Arbeidstilsynet definerer fleksibel arbeidstid som forskjellige former for fleksibel organisering av arbeidstiden. Det er her viktig å presisere at fleksibel arbeidstid er noe mer enn det som først tenkes ved fleksitid. Den mest 40 Juristkontakt 6 • 2010 vanlige ordningen er fleksitiden hvor arbeidstakeren selv har mulighet til å avgjøre når på dagen arbeidstiden skal legges og gjør det mulig for arbeidstakeren å arbeide mer i deler av året for så å ha mer fri i andre perioder. Andre ordninger er for eksempel avtaler om hjemmekontor eller at arbeidstiden blir regnet under reise til jobb. Lovteksten i § 10–2(3) gir arbeidstakeren en individuell rett til fleksibel arbeidstid uavhengig om dette er tariffavtaleregulert i virksomheten eller ikke. I virksomheter hvor det er tillitsvalgt løses dette normalt ved at partene inngår en tariffavtale om fleksible arbeidstidsordninger. Spørsmålet avgjøres gjerne ved en avstemning blant arbeidstakerne. Det kan gjennomføres en tidsbegrenset prøveperiode på 12 måneder. Av forarbeidene til bestemmelsen fremgår det at retten til fleksibel arbeidstid er bygget på en mal etter statens særavtale. Arbeidstiden blir her fastsatt som kjernetid og ytre arbeidstid. Kjernetiden er det tidsrom hvor alle ansatte må være til stede og til disposisjon for arbeidsgiver. Den ytre arbeidstiden er det tidsrom arbeidstiden begynner og slutter hver dag og kan variere fra dag til dag. Den alminnelige arbeidstiden må i utgangspunktet ikke overstige 9 timer pr dag og 40 timer pr uke jf aml § 10–4(1). Videre gjennomsnittsberegnes arbeidstiden slik at den i løpet av et år utgjør normalarbeidstid for arbeidstakeren. Minus eller overskuddstimer avregnes i en periode på maksimalt 52 uker jf aml § 10–5(1). Arbeidsgiver skal godkjenne avvikling av plusstimer og i en oppsigelsestid skal timene avvikles i oppsigelsestiden. Pålagt overtid og fleksitid skal holdes adskilt. Ved arbeidsgivers pålegg om overtidsarbeide utover ordinær arbeidstid, skal denne tiden kompenseres med overtidsbetaling, det vil si at arbeidstaker ikke kan pålegges å arbeide fleksitid utover ordinær arbeidstid. Overtidstimene kan avtales avspasert etter aml § 10–6(12)og overtidstillegget utbetales, mens avspasering for plusstimer ved fleksibel arbeidstid avspaseres etter avtale med arbeidsgiver fra gang til gang. Av forarbeidene fremgår det etter undersøkelser av virksomheter som har inngått avtaler om fleksible arbeidstidsordninger at både arbeidstaker og arbeidsgiver gir uttrykk for at de er mer fornøyde med situasjonen etter innføringen av ordningen. For arbeidstakernes ligger gevinsten i muligheten for å ta ekstra ferie eller fri etter eget valg(samt etter avtale med arbeidsgiver). På arbeidsgiversiden ligger gevinsten i en vesentlig reduksjon i kostnader forbundet med overtidsbruk. Som arbeidstaker har man som sagt en rett til fleksibel arbeidstidsordning så lenge ordningen ikke er til vesentlig ulempe for virksomheten. Dette gir gode muligheter for en mer fleksibel arbeidshverdag, til nytte for både arbeidsgiver og arbeidstaker. De fleksible arbeidstidsordningene bidrar til et fremtidsrettet arbeidsliv. Trenger du mer kunnskap om arbeidstidsreglene holder Juristforbundet kurs om arbeidstidsreglene høsten 2010. Lønnssamtalen Høsten er for mange tiden for individuelle lønnsfor handlinger, en glede for noen og en bekymring for andre. Mette-Sofie Kjølsrød, forhandlingssjef Det er nå det vil vise seg om ditt bidrag og din innsats i virksomheten vil bli verdsatt i form av høyere lønn. Har du ikke lagt et godt grunnlag for lønnsøkning gjennom året er det antagelig lite eller ingenting å hente i forhandlingene. De personlige lønnstilleggene gis vanligvis på bakgrunn av kriterier så som jobbutførelse, erfaring, effektivitet, kompetanse, initiativ, vilje til å ta ansvar, samarbeidsevner osv. Det er med andre ord først og fremst dine prestasjoner og ditt bidrag til virksomheten som er utslagsgivende for resultatet. Lønnssamtalen Det bør avholdes lønnssamtaler med samtlige ansatte minst en gang i året. Samtalen skal være en arena for arbeidstaker til å synliggjøre sine bidrag og prestasjoner og hvor han/hun kan fremføre argumenter for ønsket lønnsjustering og eventuelle fremtidige forventninger til lønnsutvikling. Arbeidsgiver på sin side bør legge frem hva som forventes av den ansatte med tanke på jobbutførelse og resultater. Dersom det settes opp konkrete mål som den ansatte skal jobbe mot i perioden, bør disse utarbeides i fellesskap. Noen gode råd Forbered deg godt! Dette kan være den beste (kanskje også eneste) muligheten du har til å vise frem dine prestasjoner. Sett opp en systematisk liste for deg selv over oppgaver du har utført, eventuelle utvidelser av ansvarsområdet, effektiviseringstiltak du har gjennomført, inntjening, bidrag til arbeidsmiljøet osv. og presenter den for arbeidsgiver. Glem Janteloven, men hold deg til sannheten. Argumenter i størst mulig grad for høyere lønn fordi du gjør en god jobb, ikke fordi andre i virksomheten eventuelt tjener mer enn deg. Dersom arbeidsgiver ikke er enig i at dine prestasjoner tilsier høyere lønn, så be om en konkret tilbakemelding på hva du må gjøre bedre eller annerledes for å oppnå høyere lønn ved neste lønnsjustering. Dersom det ikke er et fast tidspunkt for lønnsforhandlinger i virksomheten, bør dere avtale når neste justering skal finne sted. Dersom du og din leder er enige om at du har levert gode prestasjoner, men at rammebetingelsene for lønnsøkning ikke er til stede eller at du ikke oppnår den justeringen du ønsker, kan det være lurt å foreslå andre måter å gi deg en påskjønnelse på. Dette kan f.eks være ekstra ferie, hjemmekontor, fri trening etc. Hvordan få sjefen til å «se» deg? Noen ansatte jobber tett opp mot ledelsen og deres bidrag er derfor svært synlige, men dette er slett ikke tilfelle for alle. Hvordan skal du få vist sjefen at du er en dyktig, stabil og verdifull arbeidstaker? Dette kan sikkert gjøres på flere måter avhengig av hva som er naturlig i virksomheten, f.eks ved å skrive rapporter, slå opp salgstall el., men ikke alle ansatte har oppgaver hvor dette passer og det er også mange som ikke er komfortable med å fremheve egne prestasjoner. Lønnssamtalen er helt klart et egnet verktøy i denne sammenheng. Juristkontakt 6 • 2010 41 Bli med på årets store begivenhet? Juristdagen 2010 er i år lagt til lørdag 4. september kl 11.00–14.00. Alle jurister er velkommen til å være med på denne kjempemønstringen av juridisk kompetanse. Meld deg på med en gang til juristdagen@jus.no Hva er Juristdagen? Det er femte året på rad Norges Juristforbund arrangerer Juristdagen. Kort fortalt: Du gir gratis juridisk veiledning. Gjennom Juristdagen får vi vist hvor viktige jurister er for rettssikkerheten i samfunnet Juristdagen 2010: 22 stands fordelt på 15 fylker, det er ny rekord. I 2006 var 11 byer med, nå er det 22! Hvor er Juristdagen i 2010? Harstad Stjørdal Trondheim Molde Leikanger Bergen Haugesund Stavanger Kristiansand Sandefjord Tønsberg Moss Drøbak (NY) Ski Kongsberg (NY) Oslo, Grønland Hamar (lørdag 28. august) (NY) Tjøme (NY) Tromsø Sogndal Faglig givende – fordi du gir folk på gata gratis jusshjelp. Sosialt – fordi det er gøy å stå sammen og gjøre noe positivt for hele samfunnet. Engasjement – fordi det styrker vår profesjons omdømme. Ved å bygge opp juridisk kompetanse som merkevare, øker etterspørselen og verdien! Lykke til med Juristdagen 2010! 42 Juristkontakt 6 • 2010 Les mer om Juristdagen på www.juristforbundet.no NORGES JURISTFOR BUND P RI VAT Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder Myter som står for fall D et er en kjensgjerning at lønnsnivået i offentlig sektor er vesentlig lavere enn i privat sektor. Faktisk tjener for eksempel offentlig ansatte jurister i snitt kun ca 70 % av privatansatte. Likevel er det et faktum at offentlig sektor ikke har spesielt store problemer med å rekruttere jurister, og annen høyt kvalifisert arbeidskraft. Dette har tradisjonelt blitt forklart med at offentlig sektor har en rekke andre konkurransefortrinn, som gjør den attraktiv. Særlig er det en klar tendens at kvinner foretrekker statlige og kommunale arbeidsgivere på bekostning av private, noe som skulle tilsi at offentlig sektor kan tilby goder som appellerer spesielt til denne gruppen. Spørsmålet er imidlertid om dette skyldtes at offentlig sektor virkelig har tilbud til sine ansatte, som oppveier lav lønn, eller om dette først og fremst er seiglivete myter, som det ikke lenger finnes grunnlagt for. S Vs Heidi Grande Røys var av de som i sin periode som statsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, hevdet at det ikke er nødvendig for det offentlige å konkurrere hva angår lønn, fordi man har så mange andre konkurransefortrinn. Interessante arbeidsoppgaver, høy jobbsikkerhet, familievennlig arbeidstid og gode pensjonsordninger er blant de konkurransefortrinn som har blitt trukket frem som konkurransefortrinn for offentlig sektor, og som man i lang tid har levd godt på. Mye tyder imidlertid på at offentlig sektors mange fortrinn kun er myter, og at disse nå står for fall. N yere undersøkelser viser nemlig at private arbeidsgivere etter hvert har blitt flinke til å tilby familievennlige løsninger som fleksibel arbeidstid, muligheter for hjemmekontor, mulighet til å ta ut delvise omsorgsdager, vaskehjelp, gratis parkeringsplass, barnepass og andre frynsegoder som gjør det enklere for ansatte å balansere karriere, familie og fritid. Dette er tilbud som offentlige arbeidsgivere ikke har mulighet konkurrere med. De har nemlig verken økonomiske rammer, eller et regelverk som gir dem mulighet til å tilby denne typen fordeler. I tillegg er det en kjensgjerning at mange arbeidsgivere i privat sektor i dag tilbyr like gode pensjonsordninger som det offentlige, i hvert fall til høyt kvalifiserte og dermed attraktive arbeidstakere. D e mange sammenslåinger, omstillinger og nedbemanninger har bidratt til å svekke inntrykket av at man nødvendigvis har en sikker jobb hvis man arbeider i stat eller kommune. Hard konkurranse om høyt kvalifisert arbeidskraft, som for eksempel jurister, har også bidratt til at behovet for jobbtrygghet ikke lenger er så stort for disse gruppene. Det er rett og slett relativt enkelt å finne en ny jobb, hvis man skulle være så uheldig å bli arbeidsledig som følge av nedskjæringer. O ffentlige pensjonsordninger har videre i den senere tid blitt svekket, og heller ikke arbeidstidsordningene er så fleksible som det ofte hevdes. Antall opparbeidede timer over 45 slettes nemlig ved årsskiftet, og hjemmekontor viser seg i praksis kun å være forbeholdt øverste ledere. F ortsatt er offentlig sektor i stand til å konkurrere om høyt kvalifiserte arbeidstakere som jurister og andre akademikere. Dette kan imidlertid ikke fortsette i det uendelige, hvis ikke offentlig arbeidsgivere gis økonomi og fleksibilitet til å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser. Man bør i hvert fall ikke basere seg på fortsatt å leve på myter. Curt A. Lier Juristkontakt 6 • 2010 43 Anders Bratholm Den 8. juli 2010 døde Anders Bratholm 90 år gammel. Dermed har en særlig betydningsfull rettsforsker og samfunnsdebattant lagt ned sin vandringsstav. Anders Bratholm var et usedvanlig godt, varmt, storsinnet, flott og klokt mennesket. Og han ville bidra til å gjøre vårt samfunn og vår verden bedre for alle. Han var en av de store nasjonale strategene som var med å bygge vårt samfunn etter krigen. Bratholm var en mester i bruk av det trykte ord og den akademiske friheten. Han kjempet for rettssikkerheten og livskvaliteten til de svakeste i samfunnet. Han var talsmann for humanitet, solidaritet, menneskeverd og grunnleggende rettsprinsipper, og mot overgrep og maktbruk. Han hadde et særlig varmt hjerte for barn, og han brukte sin juridiske begavelse til å styrke barns rettsstilling. Han var hovedarkitekten bak forslaget om å opprette barnerett som eget fag i jusstudiet. Han regnes som «Barneombudets far». Bratholm publiserte en rekke bøker, artikler og andre vitenskapelige og faglige skrifter. Han hadde en særpreget metodisk tilnærming til de problemene og sakene som han tok opp: Han gjorde grundig rede for reglene, undersøkte praksis fra organer og personer som levde med reglene, og foreslo viktige reformforslag. Dette er en trehodet rettsvitenskapelig metode, som kombinerer rettsdogmatisk, rettssosiologisk og rettspolitisk innsikt på en fremragende måte. I en lang rekke av ledere i Lov og Rett, artikler og kronikker tok Bratholm opp mer enn 100 viktige reformforslag fra nesten alle områder av livet og retten, og mange av dem er etter hvert gjennomført. Nå framstår det som selvsagt at vi ikke skal slå barn, at skoleelever ikke skal utsettes for mobbing, at vi skal bruke bilbelte, og at vi ikke skal ha reklame for tobakksvarer. Men da Bratholm lanserte sine forslag, hadde han mange og taleføre motstandere, og det stod ofte sterke stormer rundt den værharde sunnmøringen. 44 Juristkontakt 6 • 2010 Bratholm var ikke bare selv skribent og vitenskapsmann, men en entreprenør når det gjaldt det trykte ord. Han var redaktør for «Vi gymnasiaster», medredaktør for illegale aviser under krigen, redaktør for «Stud. Jur» og redaktør for avisa Dagningen. En helt enestående innsats gjorde Bratholm som redaktør for Lov og Rett. Han startet dette tidsskriftet fra et nullpunkt i 1962, og etter noen år ble Lov og Rett det viktigste faglige forumet for norske jurister. Han redigerte 29 årganger med 2000 artikler. Den norske juriststand er tilført uvurderlige kunnskaper og innsikter gjennom denne store stoffmengden. For sin store samfunnsinnsats fikk Anders Bratholm mange utmerkelser: Æresdoktor, Rettssikkerhetsprisen, Humanistprisen, Fritt ord, Røykfriprisen og St. Olav. Han var medlem av Videnskaps-Akademiet. Bratholm hadde et langt og rikt liv. Han sto for viktige verdier, og kjempet mot den urett som ikke rammet ham selv. Rettsvitenskapen, det norske samfunnet, svakerestilte grupper, og vi som var hans venner, har svært mye å takke ham for. Hans store samfunnsmessige kjærlighetsprosjektet er nå fullendt på en fremragende måte. Asbjørn Kjønstad, professor dr. juris Universitetet i Oslo – minneord Anders Bratholm døde 8. juli. På lederplass i Aftenposten (10. sm) sto det å lese; «Det er langt mellom mennesker som både besitter stor kunnskap, en uklanderlig etikk, god formidlingsevne og en tilsynelatende uendelig stamina. Det er enda lenger mellom mennesker som i tillegg til alt dette også har evne og vilje til å lytte til de utslåtte i samfunnet. Professor Anders Bratholm, som døde torsdag, 90 år gammel, hadde det alt sammen. Derfor preget han også vårt samfunn hele sitt voksne liv, fra han startet som journalist, via sitt lange professorat i rettsvitenskap og nær opp til sin død. Både hans standpunkter og hans standhaftighet kunne provosere mange. Men ofte viste det seg at han hadde rett». Med Bratholms bortgang er en av vår rettshistories store pionerer ikke lenger blant oss. Han har, for så mange av oss, vært både læremester, veileder, inspirator, den som viser at det nytter å kjempe for hva man tror på er rett - også i kampen mot det etablerte. Som ingen andre stilte Anders Bratholm strafferetten inn i en bred samfunnsmessig sammenheng og talsmann for enkeltmennesket, spørsmålene om makt og kriminalisering. Han ga begrepet «klassejustis» og «behov for avkriminalisering» tyngde i debatten. Da Anders Bratholm, som den første fikk rettssikkerhetsprisen i 2006, uttalte han; «Jeg har alltid ment at man må gjøre undersøkelser selv. En kan ikke alltid nøye seg med det man blir fortalt»(Juristkontakt nr 3/06). Bare så leit at vi har et justisregime og deler av media som igjen må oppfattes å være bevisst på at de skal knebles, de som er opptatt av rettsikkerhet for enkeltmennesket. Anders Bratholm var sammen med forskerne Vogt og Nordhus den som tok ansvar og sto i mot de massive krefter som svek enkeltmennesket. Gjenåpning av «Boomerang-saken» i Bergen med alle de forsakelser, fornedrelser, anklager og personangrep som særlig Anders Bratholm ble gjort gjenstand for, men aldri vek unna, viser med hvilken enestående kraft, faglighet og stor personlighet han var. Med rak rygg og trygg på faktum påpekte og dokumenterte Bratholm forsømmelser og svik fra politi, påtalemyndighet og domstoler, likeså mediene. Som få andre våget – som få andre hadde ryggrad til – kjempet Bratholm mot hva mange mente var overmakten. Når man som han slikt våger, engasjerer seg de sterkeste krefter innenfor maktapparatene. Men de er ikke åpen debattanter. De bruker andre av systemets muligheter og metoder. Det erfarte Bratholm som få andre – men han med sin tro på rett og rettferdighet – sin tro på at det nytter å kjempe for sannheten - vek aldri unna. Bratholm viste oss andre at alle mennesker har troverdighet, har krav på en rettferdig behandling, også av politi, domstoler og media. Mindre kjent er for allmennheten at Anders Bratholm var den som alltid var positiv til å høre på, å rådgi, og hjelpe de mange enkeltmennesker som tok kontakt med ham. Det er også mange av oss som har hatt gleden av å bli lyttet til og få gode råd på veien når det juridiske temaet har vært uavklart eller kontroversielt. Anders Bratholm var personen som ga deg oppmuntring og troen på at det arbeid du gjorde var rett vei å gå videre. Som lærerbokforfatter og foreleser er Bratholm kjent for generasjoner av jurister. Mye av det han har skrevet vil være «evig oppdatert». For ettertiden vil Bratholm alltid være den som våget der andre tiet. Siste utgivelse fra Anders Bratholm kom i 2008; Sammen med Ståle Eskeland utga han boken «Justismord og rettssikkerhet». Den som så mye annet ført i pennen av Anders Bratholm vil alltid være inspirerende for mange av oss. Samme leder i Aftenposten avslutter med; «En av våre aller største jurister er gått bort. Det norske retts- og rettferdighetssamfunnet er blitt fattigere». Advokat Sigurd J. Klomsæt Juristkontakt 6 • 2010 45 Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Tolking Nedprioritert rettssikkerhet? Av Nadia Thraning, advokat Jeg har erfaring med bruk av tolk både i politiet og i dom stolene – jeg er bekymret. Har du noen gang tenkt deg en situasjon der du for eksempel som turist i et fremmed land uten engelsktalende befolkning havner i trøbbel med politiet? Neppe. De fleste av oss er lovlydige borgere og vi ser bort fra at noe slikt kan skje med oss. Nei, ikke med oss. Det er bare slike naive personer som Bridget Jones som kan havne i en slik situasjon. Og vi identifiserer oss i hvert fall ikke med våre landsmenn som har vært i befatning med rettsapparatet i Kongo og Bolivia. Litt evne til empati kan vel vi imidlertid unne oss alle sammen. Hvordan føles det å havne i en slik situasjon? La oss nå først si at det ikke trenger å være mistanke om narkotikakriminalitet, drap eller en annen alvorlig forbrytelse. Kanskje du glemte å ta med deg resepten til den medisinen som legen har foreskrevet, og dette viste seg å være straffbart i det landet du befinner deg i. Eller du har misforstått meldinger fra utenlandske myndigheter mens du som skipper på en norsk fiskebåt befinner deg i nabolandets økonomiske sone og må for- 46 Juristkontakt 6 • 2010 – Det er behov for kursing av både tolker og aktører i rettspleien, skriver advokat Nadia Thraning. klare misforståelsen for myndighetene i det landet. Det første og muligens også det største problemet er for de fleste da at man ikke skjønner språket. En politidame (eller var det en tollbetjent) snakker i vei. På engelsk. Mener hun. Du skjønner ikke bæret. Må du virkelig skrive under på dette papiret? Hva skjer hvis du gjør det? Enn hvis du nekter? Møte med norske myndigheter Det er nok typisk norsk å tro at alt er så mye bedre i Norge. Når vi tenker på utlendinger som havner i tilsvarende situasjoner her i landet, mister vi innlevelsesevnen. Mitt inntrykk er i hvert fall at både påtalemyndigheten og domstolene ikke tar innover seg at dette er et alvorlig rettssikkerhetsproblem som man må være seg bevist på og aktivt motarbeide. Som tospråklig advokat med russisk som morsmål, har jeg et ikke ubetydelig innslag av saker der russisktalende klienter er involvert. En stor del av disse er straffesaker. Jeg har derfor en viss erfaring med bruken av tolk både i politiet og i domstolene. Jeg er bekymret. Russisktalende utgjør en relativt stor del av befolkningen i Norge. Det er mange russere som er god i norsk, og det finnes også en god del nordmenn som behersker russisk på et høyt nivå. Antall statsautoriserte tolker og translatører fra russisk har økt i de siste årene. Det er derfor relativt enkelt å få tak i en kompetent tolk. Der er det mye større utfordringer for mange andre språklige minoriteter. Allikevel opplever jeg gang på gang hårreisende episoder. For noen år tilbake var jeg som forsvarer til stede under et politiavhør, der min klient fikk hjelp av en telefontolk. Tolken hadde verken russisk eller norsk som morsmål og hadde til tider problemer med å forstå det som ble sagt. Undertegnede måtte ved flere anledninger bryte inn og korrigere ved- Meninger | Fag | Debatt ” kommende. Avhøret varte i over 7 timer, inkludert pauser. Da jeg i pausen konfronterte etterforskeren som foretok avhøret med at tolkingen var svært svak, fikk jeg beskjed om at det ikke var så viktig med detaljene, bare hovedpoengene kom med. Og dette i en sak der siktede faktisk satt i varetekt! Etterforskerens uttalelse ble for øvrig benektet da jeg senere tok saken opp med påtalemyndigheten i det aktuelle politidistriktet. At det finnes dårlige og/eller uerfarne tolker, er en kjensgjerning. Det er imidlertid fullt mulig, og svært ønskelig, å tilstrebe at siktede eller parter i sivile saker og straffesaker til enhver tid får den beste tolken som er tilgjengelig. Jeg påstår at dette i dag ikke er tilfelle. Tolkeformidlingsfirmaer Både domstolene og spesielt politidistriktene i Nord-Norge bruker tolkeformidlingsfirmaet Noricom når de har behov for en tolk. Jeg har mange ganger stilt spørsmål, men per dags dato ikke fått noe klart svar på, hvilke kvalitetssikringsrutiner de ulike domstolene og politidistriktene som bruker tolker fra Noricom har. Enkelte politijurister og polititjenestemenn har fortalt at politidistriktet har en avtale med Noricom, og man regner da med at det i avtalen er stilt krav til kvalitetssikring. Det er mulig at en eventuell slik avtale inneholder slike kvalitetskrav, men erfaringen min viser at det ikke finnes gode kontroll- og oppfølgningsrutiner. Og da mener jeg både min personlige erfaring med at ikke tilstrekkelig kvalifiserte tolker brukes og reaksjoner jeg får på mine tilbakemeldinger i saker der jeg mener det er på sin plass med litt konstruktiv kritikk. De gangene jeg har bedt om at Noricom i en konkret sak skulle få tilbakemelding om at tolkeoppdraget ikke var tilfredsstillende utført, fikk jeg ikke inntrykk av at dette ble gjort. Spesielt politiet tar Noricom i forsvar og mener tilsynelatende at tjenesten Noricom leverer alltid er god nok. Jeg opplever gang på gang hårreisende episoder Noricom er organisert på en slik måte at selskapet har knyttet til seg folk som melder sin interesse for tolkeoppdrag på forskjellige språk. Tolkene som samarbeider med Noricom har veldig ulik bakgrunn og utdannelse, og kunnskapsnivå i norsk og fremmedspråk varierer sterkt. Der finner man alt fra folk som i hjemlandet ikke har klart å oppnå tilfredsstilende karakterer i sitt morsmål og som dessuten ikke er helt stødig i norsk, til statsautoriserte tolker med lang og allsidig erfaring. En venninne av meg, som nylig tok kontakt med Noricom fordi hun var interessert i tolkeoppdrag, fikk opplyst at den eneste testen man måtte gjennomgå der, var en test som viste forståelse av medisinske termer. Det var viktig for eksempel å vite betydningen av «allergi», og da ikke hvordan man oversetter dette ordet, men meningsinnholdet av det. Ellers gjaldt det ikke noen kvalitetskrav ved opptak av nye tolker. Det er imidlertid ikke Noricom jeg vil sette fokuset på, men politiets, og til dels også domstolenes holdning til bruken av tolker fra dette og antakelig også fra andre tolkeformidlingsfirmaer. Det interessante er at Noricom selv er mye mer mottakelig og takknemlig for konstruktiv kritikk enn politijuristene, som tar dem i forsvar. Jeg skulle en gang registrere et utlegg i et skip i et russisk skipsregister. Den russiske oversettelsen av namsmannens utleggsforretning inneholdt imidlertid mange og til dels grove feil. I den saken tok jeg selv kontakt med Noricom og påpekte de mest alvorlige feilene. Kritikken ble mottatt med takk. Noricoms representant la seg helt flat, og en god oversettelse ble levert dagen etter. Er det noen grunn til å tro at det er kun i de sakene der jeg er involvert at man møter på dette problemet? Neppe. Holdninger og misforståelser En del av problemet ligger også i manglende forståelse av en tolks arbeidssituasjon og oppgaver. Dommeren er for eksempel ofte opptatt av at tolkingen skal gå fort. Så lenge det tilsynelatende er god flyt i tolkingen, regner aktørene med at kvaliteten også er bra. Dette kan ofte stemme, men slett ikke alltid. Min erfaring viser også at de beste tolker faktisk er opptatt av at partenes forklaringer blir oversatt så riktig som mulig. Slike tolker er ikke redd for å ta en pause og forsikre seg om at alt er forstått riktig. Selv i en sak der kun norsktalende personer er involvert, har vel de fleste av oss opplevd at spørsmål blir misforstått eller ikke oppfattet i det hele tatt, slik at de må gjentas eller omformuleres. Når dommeren administrerer forhandlingen ved hjelp av en tolk, når partene eksamineres ved hjelp av en tolk, når all kommunikasjon går ved hjelp av en tolk, er faren for misforståelser desto større. Dette må man være oppmerksom på. En annen alminnelig misforståelse er at når en tolk behersker begge språk godt, er tolkingen automatisk bra og riktig. Enkelte dommere blir helt blendet av en utlending som snakker perfekt norsk. Å beherske begge språk på et høyt nivå er en forutsetning for et godt tolkearbeid, men slett ikke noen garanti. En god tolk blir til gjennom erfaring. Jo flere ganger man har utført tolkeoppdrag, jo større er sjansen for å lykkes som tolk. Det finnes mange mennesker som behersker språket på en utmerket måte, men får problemer når de skal oversette eller tolke. For slike folk er det ikke noe problem å uttrykke seg på begge språk, men når de skal videreformidle det andre uttrykker, innser de at oppgaven blir for stor. Det er dermed selvfølgelig ikke sagt at man ikke kan tolke i retten før man er blitt en erfaren tolk. Manglende erfaring Juristkontakt 6 • 2010 47 Meninger | Fag | Debatt kan i stor grad kompenseres av riktige holdninger. Er man opptatt av å tolke mest mulig riktig og nøyaktig framfor å gjøre inntrykk på deltakerne, kommer man ganske langt. Min erfaring viser også at aktørene i rettspleie ikke helt vet hvordan de skal håndtere sakene der tolk er involvert. Etter min vurdering innebærer ikke bruken av tolk vesentlige endringer i måten man forholder seg til de øvrige aktørene på. Det er da fortsatt slik at dommeren skal henvende seg til parten når spørsmål stilles, og ikke til tolken, slik det ofte er («spør ham hva han så den dagen»). Da vil saken flyte bedre og deltakerne unngår forvirring. Behovet for konkrete tiltak Som påpekt ovenfor utløser behovet for tolking flere problemer som kun i ulik grad kan løses. Til tross for dette er det en del ting som allerede nå kan bli bedre, til dels ved helt enkle grep. Det sentrale her er at aktørene er bevisst på problemstillingen og tar innover seg at dette er et alvorlig rettsikkerhetsproblem. Når dette er gjort, kan man gjennomføre en del tiltak. Her er det viktig at domstolene, påtalemyndighetene og advokatene har en dialog med tolkestanden. Det er behov for kursing av både tolker og aktører i rettspleien. Domstolene, påtalemyndigheten og andre organer skal etablere og følge rutiner for tildeling og oppfølging av tolkeoppdrag. Det er viktig at man involverer erfarne tolker, tolkebyråer og andre aktører som har erfaring med dette i dette arbeidet. Hvis man først innser at systemet ikke er tilfredsstillende, er det alltid mulig å gjøre noe med det. I motsatt fall dreier det seg om bevisst nedprioritering av rettssikkerheten. Flatø-utvalget Bedre samordning av tjenester for barn og unge Av Geir Kjell Andersland, fylkesnemndsleder, medlem av Flatø-utvalget. Flatø - utvalget, navngitt etter utvalgets leder Lars Erik Flatø, ble oppnevnt i septem ber 2008 og leverte sin inn stilling om bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge i desember 2009. (NOU 209:22). I mandatet beskrives blant annet utfordringene slik: «Barn og unge med store og sammensatte problemer har behov for hjelp fra flere tjenester. Noen barn opplever å bli skjøvet fra tjeneste til tjeneste, der ingen tar ansvar. Andre får hjelp fra flere instanser, men hjelpen er ikke koordinert. Behovet for et helhetlig tilbud til barn og unge i kommunene er derfor stort. Forskning har vist at for eksempel kulturforskjeller, motstridende 48 Juristkontakt 6 • 2010 ne, både på statlig og kommunalt nivå.» Utvalget har fremlagt 15 forslag innenfor følgende områder: • koordinering av tjenester • tilgang til psykisk helsehjelp • tidlig innsats • samarbeid mellom barnverntjenesten og psykisk helsevern • barn og unges rettigheter • samordning av lovverk • taushetsplikten • finansieringsordninger • henvisningsrett – Ansvarlige myndigheter må nå kjenne sin besøkelsestid, skriver Geir Kjell Andersland i Flatø-utvalget. målekriterier, samt skjev maktbalanse i de ulike tjenestene, kan hindre samarbeid. For å gi helhetlig og koordinert hjelp tidlig nok, må det utvikles et bedre samarbeid mellom tjeneste- Noen av forslagene krever bare rent organisatoriske eller økonomiske virkemidler, mens andre innebærer lovendringer. Jeg skal konsentrere meg om de sistnevnte i denne artikkelen. Individuell plan med personlig koordinator De som har behov for langvarige og flere sosial- og helsetjenester har rett Meninger | Fag | Debatt til å få utarbeidet en individuell plan. Dette følger blant annet av sosialtjenesteloven, pasientrettighetsloven og kommunehelsetjenesteloven. En individuell plan skal bidra til at mottakeren av tjenestene får et mest mulig helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud. Undersøkelser og erfaring viser at de som har en individuell plan, opplever bedre koordinering og helhetlig tilnærming fra de aktuelle tjenester enn de som ikke har denne ordningen. I forbindelse med lovendringer i barnevernloven i juni 2009, ble det også bestemt at plikten til å utarbeide individuell plan også skulle inntas i denne loven. Flatø - utvalget foreslår nå at skrittet tas fullt ut slik at retten til individuell plan også innarbeides i opplæringsloven og barnehageloven. Derved vil ordningen være hjemlet i de viktigste velferdslovene. Men utvalget går videre for å sikre ytterligere samordning og helhetlig tilbud og foreslår at alle mottakere av individuell plan også skal gis en lovfestet rett til en personlig koordinator. Det finnes riktignok en form for koordinatorordning allerede. Av gjeldende forskrift om individuell plan fremgår det at det skal sikres at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren. Praksis fremviser imidlertid et svært varierende og uensartet bilde hva koordinert planarbeid angår. Etter utvalgets oppfatning kan det ha sammenheng med at dagens ordning ikke gir noen rettslige forpliktelser eller rettigheter i forholdet mellom tjenesteyterne og den som er mottaker av individuell plan. Utvalgets antagelser støttes for øvrig av Gatejuristens erfaringer på feltet og av uttalelser som «at slik plan ofte ikke utarbeides», samt at «det er for dårlig koordinering mellom de forskjellige tjenesteyterne m.v.»(Jf artikkel av Kari Bjella Unneberg i Juristkontakt 4/2010). Den lovfestede koordinatoren skal være tjenestemottakerens tilrettelegger og talsperson i forhold til de ulike tjenesteområder, og sikre at den som har behov for bistand fra ulike felt, møter bare «en dør inn» til hele tjenesteapparatet. Det foreslås videre at det må bli et kommunalt ansvar å velge ut hvem som skal være personlig koordinator i den enkelte sak. Utvalget foreslår at den personlige koordinators nærmere plikter og oppgaver presiseres i en forskrift. Tidligere og tydeligere rett til psykisk helsehjelp Opptrappingsplanen for psykisk helse, St.prp. 63, 1997–98 hadde som en av sine viktigste mål at personer med psykiske lidelser skulle få tidlig og adekvat hjelp i kommunene. Både i en rapport fra SINTEF Helse 2009 og i Helsedirektoratets nøkkeltallrapport 2008 påvises det imidlertid at mange barn og unge som trenger bistand fra psykisk helsevern, har et udekket behov for kommunal oppfølging på feltet. Det konkluderes videre med at det er behov for å få flere psykologer til å jobbe i kommunene og at det er et behov for bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. FNs barnekomite, som nylig har gjennomgått status i Norge i forhold til å etterleve barnekonvensjonen, har også uttrykt bekymring over at ventetiden i psykisk helsevern for barn og unge har økt. Etter ti år med egen opptrappingsplan innen psykisk helsevern, foreligger det fortsatt et stort gap mellom behovet for slik hjelp blant barn og unge og det behandlingstilbudet som faktisk eksisterer. Etter utvalgets vurdering haster det mest med å utvide førstelinjetilbudet innenfor psykisk helse, slik at barn og unge kan få enklere og raskere tilgang til psykisk helsehjelp der de bor. Det vil videre kunne bidra til å redusere belastningen på spesialisthelsetjenestens poliklinikker for denne målgruppen, og i sin tur også kunne bedre samhandlingen mellom forvaltningsnivåene. I følge kommunehelsetjenesteloven skal kommunen sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Lovens § 1–3 spesifiserer nærmere hvilke oppgaver og tjenesteområder/funksjoner det her er tale om. Blant tjenesteområdene nevnes for eksempel allmennlegetjeneste, fysioterapitjeneste, helsesøstertjeneste og jordmortjeneste. Men loven sier intet eksplisitt om psykisk helsearbeid eller psykologtjenester. Utvalget foreslår at kommunehelsetjenesteloven § 1–3 nå endres slik at det inntas en bestemmelse som tydeliggjør kommunens ansvar for også å etablere et tilbud innen psykisk helsearbeid. Videre tas det til orde for at det etableres en handlingsplan for styrket psykologtjeneste finansiert ved øremerkede midler. Barnevernet og psykiatrien I sitt arbeid med å vurdere bedre samhandling mellom de ulike tjenester og forvaltningsnivåer har utvalget erfart at kontakten mellom barneverntjenesten og statlig psykisk helsevern fremstår som særlig krevende. Hele fem av utvalgets forslag dreier seg om tiltak som har som siktemål å avhjelpe de koordinerings- og samhandlingsproblemer som erfaringsvis oppstår ved behov for døgnbaserte helsetjenester innen psykisk helsevern til utsatte barn og unge. Det mest vidtgående forslaget, og det eneste hvor der er dissens i utvalget, går inn for å forplikte helseforetakene til å fremskaffe institusjonsplass hvis fylkesnemnda har vedtatt plassering innenfor psykisk helsevern. Ved rådende praksis kan fylkesnemndene bare plassere ungdom med atferdsvansker i barneverninstitusjoner. Disse institusjonene mangler ofte den Juristkontakt 6 • 2010 49 Meninger | Fag | Debatt ” nødvendige kompetanse til å gi et adekvat behandlingstilbud når atferdsvanskene er sammensatt av psykiske lidelser i tillegg til rus-og voldselementer. Flertallet mener at en slik endring i lov og derved praksis vil muliggjøre mer adekvate plasseringer til beste for barnet eller ungdommen det gjelder. Det har vært hevdet, med støtte i forarbeidene til både barnevernloven og psykisk helsevernloven, at det er allerede er hjemmel til plassering i døgnenhet under psykisk helsevern gjennom vedtak fattet av fylkesnemnda. Dette praktiseres imidlertid knapt, om overhodet, i fylkesnemndene. De heller diffuse formuleringene i lovforarbeidene anses ikke som noen klar nok hjemmel. Uansett hjemmelspørsmålet kommer også inn det forhold at den fagansvarlige ved en psykiatrisk døgnenhet, i motsetning til i en barneverninstitusjon, kan nekte å ta i mot en pasient på selvstendig faglig grunnlag. Dette er den såkalte asylsuvereniteten. Utvalgets flertall har derfor foreslått at slike sektorovergripende plasseringer må gis direkte hjemmel i både barnevernloven og psykisk helsevernloven. Det betyr at de regionale helseforetakene må ta imot barn og unge når det er truffet fylkesnemndsvedtak om at en plassering i det psykiske helsevernet er det beste for barnet. Flertallet i utvalget mener at dagens fylkesnemndsbehandling ivaretar både hensynet til en betryggende saksbehandling og til en god faglig begrunnelse. Det anbefales at fylkesnemnda i saker vedrørende mulig plassering i psykisk helsevern sammensettes med et fagkyndig medlem som er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Mindretallet, som består av barneog ungdomspsykiateren i utvalget, mener at denne type vedtak i hvert fall må fattes av en domstol, ikke av fylkesnemnda. Mindretallet mener 50 Juristkontakt 6 • 2010 Utsatte barn og ungdom fortjener snarest mulig et helhetlig og samordnet tjenestetilbud ellers at forslaget vil være faglig uforsvarlig. De øvrige forslagene vedrørende forholdet mellom barnevern og psykisk helsevern gjelder opprettelse av felles behandlingsinstitusjoner med felles faglig ansvar, lovpålagt samarbeid mellom det regionale statlige barnevern og helseregionene, en lovendring som sikrer et døgn- og helgekontinuerlig akuttilbud innen psykiske helsevern til barn og unge, samt opprettelse av et tvisteløsningsorgan som kan løse faglig uenighet om en plassering skal finne sted i en barneverninstitusjon eller innen psykisk helsevern. Barnevernloven må bli en rettighetslov Utvalget foreslår at barnevernloven gjøres til en rettighetslov. Dette er i tråd med rådende oppfatning i vårt barnerettslige fagmiljø(jf Elisabeth Gording Stang og Karl Harald Søvig). Allerede ved forberedelsene til den nåværende barnevernloven fra 1992 ble for øvrig spørsmålet diskutert. Forslaget ble gjentatt i Befringutvalgets utredning om barnevernet i Norge (NOU 2000:12), men det stoppet igjen på departementalt nivå. Begrunnelsen var blant annet at det er tilstrekkelig å regulere barnevernets plikter, men at det ikke er nødvendig med egen rettighetsfesting. Det viktigste er at barna får hjelp, ikke at de har en rett. Utvalget utfordrer denne oppfatningen ut fra flere innfallsvinkler: For det første vil en rettighetsfesting senke terskelen for kontakten med barnevernet og bidra til å avstigmatisere barnevernet, gjennom en mer positiv profilering av barnvernets virksomhet. Om barnevernloven gjøres til en rettighetslov, vil barnevernet lettere bli forbundet med barnets rettigheter enn med barnevernets påtvungne inngrep. Det vil også kunne utløse flere bekymringsmeldinger fra barnehager og skole. Alt tyder på betydelig underrapportering i dag, med den konsekvens at barnevernet ofte kommer alt for sent på banen. Et annet moment er at rettighetsfesting benyttes på en rekke andre viktige felter innen velferdssamfunnet, det være seg skole, sosialtjenesten eller NAV systemet. Barnevernet fremstår snart som det siste området hvor mottakere av tjenestene, utsatte barn og unge, ikke har noen selvstendig rett til bistand. Dette kan fremstå som en nedprioritering av en gruppe som tvert i mot burde ha vært den første til å få sitt hjelpebehov rettighetsfestet. Utvalget fremhever også at rettighetsfesting vil gi et viktig politisk signal. En rett til bistand fra barnevernet vil bekrefte at barnet er et selvstendig individ og kunne synliggjøre barnets perspektiv. Barnet får en selvstendig partsrolle i saker hvor det kan oppstå konflikt mellom barnets og foreldrenes interesser. Utvalget er innforstått med det synspunkt at fordi barnekonvensjonen med forrang er inkorporert i norsk rett, vil barnevernloven i praksis, til tross for departemental motstand, virke som en rettighetslov.. Utvalget avstår fra noen faglig debatt langs disse linjer, men viser til at det å gjøre barnevernloven til en rettighetslov uansett vil ha sin egenverdi ved å synliggjøre rettighetene nedfelt i barnekonvensjonen. Samordning av lover I NOU 2004:18 la Bernt- utvalget, ledet av professor Jan Fridtjof Bernt ved UiB, frem sin innstilling om samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester. Dette utvalget foreslo en samordning av lovver- Meninger | Fag | Debatt ket ved at det blir en felles kommunal sosial- og helsetjenestelov og at det treffes kun ett samlet vedtak overfor en tjenestemottaker som får bistand fra flere tjenester. Bernt utvalgets forslag er bare delvis fulgt opp, og noe annerledes enn foreslått. Nærmere bestemt er det vedtatt at sosiale tjenester som gjelder sikring av livsopphold og bolig er overført til NAV-lovgivningen fra sosialtjenesteloven. Lovendringen innebærer at de tiltak som er mest vanlig i forhold til barn og unge, eksempelvis støttekontakt, avlastningstiltak, tiltak ved særlig tyngende omsorgssituasjon og bolig i heldøgns omsorgsinstitusjon fortsatt er hjemlet i sosialtjenesteloven. Flatø-utvalget gjenoppliver Berntutvalget ved å foreslå at den gjenværende del av sosialtjenesteloven, etableres som et felles lovverk med kommunehelsetjenesteloven og i tillegg også barnevernloven. Om taushetsplikten Utvalgets innstilling inneholder også et eget kapittel om taushetsplikten. Utveksling av informasjon mellom de aktuelle tjenester er ofte en forutsetning for en god koordinering av de ulike tjenestetilbud. Det fremgår av gjennomgangen at taushetspliktbestemmelsene, som finnes i ulike lover, fortsatt representerer en hindring for optimalt tverretatlig samarbeid. Utvalget konstaterer at holdninger hos enkeltpersoner, ulike kulturer og arbeidsmetoder mellom tjenesteområdene, foruten ulikt kunnskapsnivå om regelverket, representerer de viktigste faktorer for hvordan taushetsplikten praktiseres. På dette grunnlag blir det ikke behovet for lovendringer som fremstår som den åpenbare konklusjon. Det handler snarere om at de ulike tjenestene må bli bedre opplyst om de muligheter for samarbeid som faktisk foreligger innen gjeldende lovverk, uten at taushetsplikten brytes. Utvalget foreslår at det nå gjennomføres en samlet vurdering av både rettsoppfatninger og praksis hva angår taushetsplikt og opplysningsplikt. Målgrupper for gjennomgangen skal være alle de ulike fagmiljøer og tjenestefelt som arbeider med barn og unge med siktemål å få til en mer standardisert og lik praksis. Avsluttende bemerkninger Høringsfristen utløper i disse dager (1.september) og forhåpentligvis har BLD mottatt mange uttalelser som understreker nødvendigheten av å gjennomføre Flatø-utvalgets forslag. Desto viktigere er det at de ansvarlige myndigheter nå kjenner sin besøkelsestid. Utsatte barn og ungdom fortjener snarest mulig et helhetlig og samordnet tjenestetilbud som kan gjøre deres tilværelse atskillig lettere enn dagens situasjon. Forvaltningens kontakt med publikum Plikten til å beskytte seg og plikten til å gi advarsler Av Geir Larsen Forvaltningen må ta høyde for den intuitive og umiddelbare følelsesmessige reaksjon som enkelte medlemmer av publikum måtte ha. Den 29. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01126-A, (sak nr. 2010/408), straffesak, anke over dom. Spørsmålet gjaldt overtredelse av straffelovens § 390 a som gjelder forbudet mot skremmende og plagsom og støyende opptreden som krenker en annens fred. Jeg har ikke lest tingrettens dom og baserer meg utelukkende på Høyesteretts gjengivelse av faktum. Kvinnen A henvendte seg pr sms til en direktør i UNE. Hun sendte ham 46 meldinger hvor hun i skarpe og skikanerende ordelag krevde at en bestemt gruppe afghanske asylsøkere ikke ble sendt tilbake til hjemlandet. I fremstillingen av faktum og gjengivelse av sms meldingene kommer det ikke fram noe sted om direktøren i UNE gav kvinnen beskjed om å stoppe å sende ham flere meldinger. I tilfeller med plagsom opptreden blir gjerningsmannen ofte bedt om å «holde opp”, med beskjed om at videre kontakt er uønsket. Videre står det ikke noe sted i dommen at direktøren eventuelt blokkerte kvinnens nummer slik at hun ikke kunne fortsette å plage ham. Dette mener jeg er galt. Advarsler Forvaltningen må ta høyde for den intuitive og umiddelbare følelsesmessige reaksjon som enkelte medlem- Juristkontakt 6 • 2010 51 Meninger | Fag | Debatt mer av publikum måtte ha. Derfor bør den kunne gi advarsler om å «holde opp» eller be vedkommende om å besinne seg. Det må også være tillatt for forvaltningen å blokkere et bestemt telefonnummer en periode, gjerne med en beskjed om at adgangen til å formulere sitt klagemål i brevs form fremdeles står åpen. Dersom advarsler om å slutte i dette tilfellet ikke ble gitt, eller utesperrelse av hennes telefonnummer ikke ble foretatt, ble kvinnen etter min mening påvirket i retning av å begå ytterligere lovbrudd. Et forvaltningsorgan kan neppe møte sinneladede henvendelser fra publikum med taushet og manglende respons for dernest å kreve vedkommende straffet. Retten til å beskytte seg mot plagsom opptreden må følge av nødrettsbestemmelsen i strl § 48 og plikten til å gi kvinnen en advarsel i en sak som denne kan om ikke annet hjemles i veiledningsplikten i fvl § 11 eller i god forvaltningsskikk. Kanskje også i forvaltningens selvpålagte servicekrav? Man kan også spørre seg om det er ærekrenkende av forvaltningsorganet å unnlate å besvare så direkte og følelsesladede henvendelser som i dette tilfellet? At disse spørsmålene ikke behandles er en svakhet ved dommen, og kunne bidratt til en bedre forståelse av straffelovens § 390 a. Nye førerkortforskrifter Økt trafikksikkerhet eller krenkelse av menneske verd? Av Bent Monsbakken og Dag Aarskog, overleger og spesialister i psykiatri Retningslinjer om førerkort fra 01.07.10 vil gi titusener av psykiatriske pasienter automatisk inndragning av førerkort, uavhengig av hvor ledes de har kjørt sin bil. IS-1348, Retningslinjer for Fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker, gir klare beskrivelser av kroppslige og psykiske lidelser som legene plikter å melde etter Helsepersonelloven § 34. Fylkesmannen avgjør inndragning etter legenes pliktige melding, og pasientene kan søke dispensasjon etter eventuelt inndragningsvedtak. Er det lovlig å gi individuelle sanksjoner basert på tilhørighet i en gruppe? Er det i strid med grunntenkningen i norsk lov og menneskerettene å få en sanksjon eller straff med basis i gruppetilhørighet? Forfatterne er overleger i akuttpsykiatrien i Oppland, og vi vil vise noen eksempler på vanlige psykiatris- 52 Juristkontakt 6 • 2010 ke tilstander som skal meldes i forhold til personbilkjøring. Vi ønsker en debatt rundt lovligheten av forskriften og dens etisk betenkelige sider. Vi håper norske jurister, leger, pasienter og politikere vil engasjere seg. Vi ønsker en diskusjon om gruppebaserte sanksjoner er i tråd med det menneskesynet vi ønsker å ha i Norge. Bør nå alle pasienter som oppsøker en hvilken som helst lege orienteres om risikoen for summarisk tap av førerkort, før legetime finner sted? Legene kan ikke bryte loven når de først vet noe. Reglene ved psykose lidelser «Helsekravet er ikke oppfylt dersom det har forekommet en psykotisk episode for mindre enn 2 år siden. Når antipsykotisk medikasjon har vært brukt for å forebygge nye psykotiske episoder, er forskriftens helsekrav ikke oppfylt før det er gått ett år etter at slik medikasjon er opphørt. Meldeplikt etter Helsepersonelloven § 34 inntrer ved enhver psykotisk tilstand.» Om en pasient for eksempel har gitt fra seg bilnøklene når symptomer på uvelhet kommer, og legger seg frivillig inn på sykehus for psykose, skal allikevel førerkortet tas ifra vedkommende. Om en pasient kommer til legen sin for kontrolltime for tidligere psykose, er i fin form og har tatt medisinene sine, skal legen melde til fylkesmannen og førekortet blir inndratt. Vil de relativt strenge og gruppebaserte kriteriene for inndragelse av førerkort føre til behandlings- og undersøkelsesvegring? Kan dette føre til dødsfall eller unødige lidelser for pasienter og pårørende? Psykiatrien har de siste 10- 15 år jobbet intenst etter prinsippet om medikamentell forebygging av nye psykotiske episoder hos disponerte mennesker. Internasjonalt er gullstandarden i faget å tilby antipsykotika i laveste dose som forhindrer tilbakefall. De nyeste medikamentene ser ut til å kunne stoppe eller reversere noen av Foto: Børge Sandnes. Meninger | Fag | Debatt ” de underliggende hjerneprosessene som leder til psykose. Psykose kan være farlig, særlig for eget liv og helse, men også for andres ve og vel. Det er en høy risiko for selvdrap i psykose. Etter forskriften skal vi nå automatisk melde enhver pasient som går på antipsykotika. For de aller fleste mennesker er tapet av bevegelsesfrihet et stort traume. De fleste av oss opplever det som en straff. Vil dette i seg selv kunne stresse frem forverring av ellers rimelig stabil lidelse? Vil pasientene tørre å legge seg inn til stabilisering ved frykt for tilbakefall når disse reglene blir alminnelig kjent? Vil mange pasienter slutte med medisiner for å «bevise» for seg selv og andre at de egentlig er friske? Vi tror dette vil skje, med økt lidelse for pasienter og pårørende, og økt fare for både suicid og vold. Vi tviler sterkt på etikken rundt disse gruppebaserte sanksjonene Den generelle bestemmelse «Det må ikke være alvorlig sinnslidelse (i praksis psykose), vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller atferdsforstyrrelser som kan være farlige i trafikken.» Side 51 i rundskrivet to siste avsnitt: «Noen lidelser har et episodisk forløp, som bipolar affektiv lidelse, schizoaffektiv lidelse og tilbakevendende depressiv lidelse. Hvis lidelsen er av slik karakter at det har forekommet minst to episoder som har med- ført nedsatt dømmekraft, impulskontrollsvikt eller atferdsforstyrrelser som kan være farlige i trafikken, selv om disse episodene ikke har vært av psykotisk natur, er ikke forskriftens helsekrav oppfylt. Personlighetsavvik omfattes av forskriftens krav dersom det er holdepunkter for nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller atferdsforstyrrelser som kan være farlige i trafikken.» Er det mulig for noen å bevise fremtidig uskyld? Slik vi ser det skal en pasient med normal bilkjøring og som to ganger har vært innlagt for selvmordforsøk med medikamenter, per definisjon meldes til fylkeslegen. Pasienten kan miste sertifikatet, uavhengig av om det har foregått farlig kjøring eller ei. Senere må pasienten bevise at deres sviktende impuls- Juristkontakt 6 • 2010 53 kontroll eller deres desperasjon der og da, ikke kan komme til å skje med bil. Kan en pasient det? Er det mulig for noen å bevise fremtidig uskyld? Vil manglende sertifikat hindre en som virkelig er suicidal i å bruke bil til dette formålet? Med dagens diagnosesystem, ICD10, vil over hundretusen nordmenn få en eller annen diagnose med impulsivitet som kjernefenomen. De fleste mennesker med personlighetsavvik vil under stress kunne reagere kortvarig irrasjonelt eller heftig ut over det de hadde tenkt. Selvskading, voldstrusler, selvmordtrusler og forgiftning kan skje i affekt uten at det er et generelt utrykk for manglende ansvarlighet for eksempel i trafikken. Kun personlighetsavvikere som oppsøker helsevesenet for å få hjelp, vil risikere å miste førerkortet, uavhengig av kjøreatferd. De andre vil bare bli stoppet som konsekvens av faktisk farlig kjøring. Er det de som søker hjelp som er farligst, eller er det personlighetsavvikere uten helsesøkende atferd som er de farligst for allmennheten i trafikken? Vi tror mange mennesker med temperamentsforstyrrelser vil unngå å søke profesjonell hjelp når det bli kjent at de gaer i somatiske avdelinger, som vil bli like berørt av dette som vi blir. Enten vil dispensasjonssøkere ikke få en reell mulighet til å få sin sak individuelt behandlet, eller så vil medgått tid til slike erklæringer gå ut over tid til å behandle syke mennesker. Har helsemyndighetene beregnet hvor mange førekort man må inndra for å hindre 1 alvorlig ulykke? Vi tviler sterkt på etikken rundt disse gruppebaserte sanksjonene. Faglig sett savner vi dokumentasjon med relevante kontrollgrupper som eventuelt kan rettferdiggjøre tiltakene ut fra ren nyttefilosofi. I psykiatrien har vi strenge lovregler for frihetsinnskrenkning, og pasientene har krav på gratis advokatbistand rundt alle tiltak som berører tap av selvstendighet og bevegelsesfrihet. Vi ser ikke at pasientene som individer er ivaretatt med denne forskriften. Vi ser heller ikke at det finnes noen uavhengig ankeinstans i disse sakene. Vi ber helsemyndighetene se en gang til på de nye forskriftene. Oppnår man økt trafikksikkerhet ved å nekte så store befolkningsgrupper sertifikat? Psykiatriske pasienter er fra før av ofte ensomme og isolerte, dette vil føre til ytterligere isolasjon og stigmatisering. kan miste førerkortet hvis de forteller sannheten om sine ustabile sider. Hvor mange flere suicid får vi som en konsekvens av dette? Allerede nå er akuttpostene svært presset på kapasitet i hele Norge, og selv små endringer i gjennomsnittlig liggetid vil i perioder gi betydelige problemer med logistikken. Vi tror tapsopplevelsen ved inndragelse av førerkort hos mange pasienter vil føre til både økning i liggetid og forlenget syketid. I tillegg forventer vi flere tilbakefall i psykose dersom villigheten til å ta antipsykotika reduseres. En pasient i psykose tar samme «plass» i akuttsystemet som 10-15 livskriseopphold for å snakke i rene helseøkonomiske termer. Pasientene må selv søke dispensasjon i ettertid. Er det mulig å bruke de samme helseopplysningene som gav inndragning til å appellere om utlevering? I en tid med knappe ressurser, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, vil vi måtte forvente et rush av dispensasjonssøknader som krever legeerklæring. For vår del som akuttpsykiatere vet vi at vi i en presset hverdag ikke vil kunne prioritere slike oppgaver. Dette vil nok også gjelde for fastleger og kolle- e -Norg s u j e l e h r o f t agasine M Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no 54 Juristkontakt 6 • 2010 S OM Sivilombudsmannen søker kontorsjef (jurist) Sivilombudsmannen undersøker klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Vi søker en jurist med solide faglige kvalifikasjoner og med særlig interesse for forvaltningsrettslige spørsmål. Gode kunnskaper om og erfaring fra offentlig forvaltning er en forutsetning. Vedkommende skal lede en av ombudsmannens fagavdelinger. Som kontorsjef hos ombudsmannen: - deltar du i ombudsmannens ledergruppe - skal du lede en fagavdeling med dyktige og engasjerte medarbeidere - skal du ha det faglige ansvaret for avdelingens arbeid med undersøkelse av klagesaker - får du som sentral oppgave å videreutvikle institusjonens og avdelingens faglige kompetanse - får du ansvar for å fange opp aktuelle problemstillinger eller problemområder i forvaltningen som det kan være grunn til at ombudsmannen selv undersøker - vil du i noen grad drive utadrettet virksomhet i form av foredrag mv. Grunnlaget for de undersøkelsene som Sivilombudsmannen setter i verk er hovedsakelig klager fra borgerne. Ved Sivilombudsmannens kontor er det 46 ansatte, foruten ombudsmannen er det 33 jurister og 12 i administrasjonen. Ombudsmannen tilbyr: - oversiktlige arbeidsbetingelser og et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard - lønn etter lederlønnssystemet i staten og medlemskap i Statens pensjonskasse Mer informasjon om Sivilombudsmannen finnes på www.sivilombudsmannen.no Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til sivilombudsmann Arne Fliflet eller kontorsjef Berit Sollie på telefon 22828500. Elektronisk søknad: http://www.jobbnorge.no eller Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Roxar is a leading international provider of reservoir management and production optimization solutions to the oil & gas industry. In May 2009 Roxar became part of Emerson Process Management. Looking for more? Legal Consultant A great opportunity for a motivated legal professional to join an international environment working with legal and commercial challenges related to the oil and gas industry. For more information visit www.roxar.com/careers or contact Siri Thune on siri.thune@roxar.com Jobbnorge.no Søknadsfrist: 10. september 2010. Dommarfullmektig Sunnmøre tingrett er ein mellomstor fullfagleg domstol som dekker kommunane Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund. Domstolen blir leia av ein sorenskrivar og har i tillegg 6 tingrettsdommarar og 10 sakshandsamarar. Ved Sunnmøre tingrett er det ledig stilling som dommarfullmektig frå 1. januar 2011, men det kan verte aktuelt med tidlegare tiltreding. Tilsetting skjer etter dommarfullmektigavtalen. Politiattest vert innhenta. Spørsmål om stillinga eller domstolen kan rettast til sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset, telefon 70 11 77 62. Opplysningar om domstolen finn du på www.domstol.no Søknad med CV, kopi av vitnemål og attestar skal sendast til Sunnmøre tingrett, postboks 1354 sentrum, 6001 Ålesund, evt pr epost til sunnmore.tingrett@domstol.no. Søknadsfrist: 15. september 2010 www.roxar.com/careers Det er ledig stilling som advokat ved kommuneadvokatens kontor for snarlig tiltredelse. Foto: Odd Atle Edvardsen, Eirik Mannsåker, Siv Egeli ADVOKAT\ADVOKATFULLMEKTIG I tillegg til kommuneadvokaten er det 2 advokater og en sekretær ved kontoret. Vi har et hyggelig og uformelt miljø og holder til i sentralt beliggende lokaler i Olav Kyrres gate 19 (Svømmehallbygget). Kommuneadvokaten er kommunenes prosessfullmektig i saker for domstolene og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Kommuneadvokaten gir også råd i juridiske spørsmål til hele den kommunale organisasjon og er således et av byens mest varierte sivilrettslige advokatkontor. Vi kan tilby juridisk og samfunnsmessig interessante arbeidsoppgaver som dekker de fleste rettsområder innen både privat og offentlig rett. Arbeidsoppgavene spenner over et vidt fagområde med særlig fokus på alle aspekter innenfor offentlig rett, arbeidsrett, skjønnsprosess, erstatningsrett og barnevern. Vi søker en medarbeider som evner å sette seg inn i nye problemstillinger av så vel faktisk som juridisk art. Det stilles høye faglige krav til søkeren. Prosedyre- og dommerfullmektig-erfaring vil bli tillagt vekt. Det er en fordel men ingen betingelse med advokatbevilling. Erfaring fra offentlig forvaltning er også en fordel. Lønn etter avtale. Pensjonsordning og fleksitid. Kontaktperson: Kommuneadvokat Birgit Seierstad, telefon 51 50 8784. Advokat Tor Plahte, telefon 51 50 7762. Skriftlig søknad med CV og vedlegg sendes: Stavanger kommune, Kommuneadvokaten, Pb 8001, 4068 Stavanger. Kopi av vitnemål og attester blir ikke returnert. Søknadsfrist: 15. september 2010. Fast stilling som: ASSISTERENDE FYLKESMANN Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannsembetene er regionale forvaltningsorgan underlagt departementalt ansvar og styring. Fylkesmannen er administrativt underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, men utfører oppgaver for 12 departementer og 8 direktorater/tilsyn. Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket og skal arbeide for at Stortinget og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp regionalt og lokalt. Fylkesmannen er lokalisert i Statens Hus på Lillehammer. Fylkesmann og assisterende fylkesmann utgjør embetsledelsen. Ledelsen utøves i samarbeid med avdelingsdirektørene. Assisterende fylkesmann er fylkesmannens faste stedfortreder og embetets nestleder. Assisterende fylkesmann har spesielt oppfølgingsansvar for interne gjøremål, og skal påse at embetets totale ressurser på en samordnet, rasjonell og effektiv måte. Opplysninger om stillingene gis av fylkesmann Kristin Hille Valla på tlf 61 26 60 01 / 975 93 143. Henvendelser kan også rettes til Mercuri Urval v/Hans Kristian Henriksen, tlf 975 59 062. Alle henvendelser til Mercuri behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor arbeidsgiver. Søknadsfrist: 7. september 2010. Fullstendige utlysningstekster finnes på www.fylkesmannen.no/ oppland under ledige stillinger. www.fylkesmannen.no/oppland Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene bidrar til vern av den enkeltes rettigheter. Et viktig mål for domstolene er å skape tillit i befolkningen ved forsvarlig, upartisk og effektiv dømmende virksomhet. 19.08 domstoL Dommerfullmektig admiNiStraSjoNEN 3-veis Mjøsa (4spx107mm) Ledige dommerembeter Stilling ledig•-Embetesomlagmannved farger Borgartinglagmannsrett •Embetesomlagdommer vedFrostatinglagmannsrett •Konstitusjonsom sorenskriverved Namdaltingrett •Konstitusjonsom tingrettsdommerved Gjøviktingrett Søknadsfrist:13.september2010 Jæren tingrett har ledig vikariat som dommerfullmektig fra 13. desember 2010 til 1. november 2011. Dommerfullmektigen tilbys utfordrende oppgaver i et godt arbeidsmiljø. Tingretten etterspør først og fremst kandidater med et par års erfaring med praktisk juridisk arbeid, god teoretisk bakgrunn, godt humør og evne til tidvis å arbeide under tidspress. Begynnerlønn for dommerfullmektiger er lønnstrinn 48. Dette tilsvarer kr 383 900 brutto per år. Fra dette trekkes 2 % til Statens Pensjonskasse. Jobbnorge.no Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no og www.domstol.no/innstillingsradet Jæren tingrett er en fullfaglig domstol. Rettskretsen omfatter Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes og Time kommuner og har kontorsted i tinghuset, Olav V’s plass 1, 4306 Sandnes. Domstolen har sorenskriver, 6 tingrettsdommere, 4 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 12,6 saksbehandlerårsverk. I tillegg har vi til sammen 1,15 årsverk renholdsbetjenter. Tilsetting skjer på vanlige dommerfullmektigvilkår. Politiattest kan bli innhentet. Henvendelse om stillingen kan rettes til sorenskriver Geir Tonning, tlf. 52 00 46 00. Vi viser også til www.domstol.no/Jaren. Søknad sendes elektronisk til jaren.tingrett@domstol.no, eller til Jæren tingrett, Postboks 92, 4302 Sandnes. Søknadsfrist: 14. september 2010 Økonomiavdelingen, Innkjøpstjenesten Medietilsynetetter har kringkastingslova, oppgaver etter kringkastingsloven, medieeierskapsloven Medietilsynet har oppgåver medie i mediesaker. Blant arbeider oppgavenefor er fordeling av presse eigarskapslova og kirkedepartementet film- og videogramlova. Tilsynet å Medietilsynet fastsetter aldersgrenser på film ogstønads har som mål å bidra til tryg fremje ytringsfridom og eit allsidig medietilbod, gjennom administrasjon,overfor brukertrygghet, konsesjonTilsynet og tilsyn,fastset tilskudd og utredning, o ordningar og tilsynsoppgåver kringkastarar. aldersgrenser på film og har som mål å medverke til trygg medie bruk blant barn og unge. Medietilsynet er rådgjevande organ for Kulturdepartementet i mediesaker. Tilsynet er organisert i fire område. Medietilsynet held til i nye lokale sentralt i Fredrikstad og har i underkant 50 medarbeidarar. INNKJØPSLEDER Innkjøpslederen er leder for den sentrale innkjøpstjenesten i fylkeskommunen og har ansvar for det daglige arbeidet med koordinering og gjennomføring av anskaffelser for fylkeskommunen og samarbeidende kommuner. Kunnskap om lov og regelverk for offentlige anskaffelser er nødvendig. Innkjøpstjenesten inngår i Økonomiavdelingen og innkjøpslederen rapporterer til fylkesøkonomisjefen. Er du nyutdannet jurist med inte om medieregulering? Er du jurist med interessesøker: for medieregulering? Medietilsynet Førstekonsulent, ref. nr. 2008/K3 Vikariat, 1 år, med mulighet for forlengelse. Medietilsynet søkjer: For full stillingsannonse: www.medietilsynet.no Rådgjevar/førstekonsulent For nærmere opplysninger kontakt fylkesøkonomisjef Heidi Theodorsen på tlf. 75 65 01 55/916 86 826 eller e-post het@nfk.no eller budsjettleder Ernst Opdalshei på tlf. 75 65 01 57 /905 26 913 eller e-post: ero@nfk.no. Søknadsfrist: 10. januar 2009 1-2 vikariat ut 2011 med mogleg forlenging/fast tilsetjing Spørsmål om stillingen kan rettes til områdeleder Gudbrand eller seniorrådgiver Ingvil For meir informasjon om stillinga, sjåConradi Andersen, telefon 69 3 www.medietilsynet.no A: Nygata 4, NO-1607 Fre - Benytt elektronisk søknadsskjema på www.nfk.no/jobb - Fullstendig utlysingstekst finner dere på www.nfk.no/jobb frantz.no Søknadsfrist: 9. september 2010 Spørsmål om stillinga kan rettast til direktør for konsesjon og tilsyn Gudbrand Guthus, telefon 69 30 12 50, eller seniorrådgjevar Ingvil Conradi Andersen, telefon 69 30 12 60. Søknadsfrist: 15. september 2010 HØGSTERETT Utgreiar (utreder) Høgsterett er landets øvste domstol og har som hovudoppgåve å arbeide for rettseining, rettsavklaring og rettsutvikling. Praksis som utgreiar i meir enn to år er godkjend som praksis til advokatløyve. I den juridiske utgreiingseininga i Høgsterett er det ledig to vikariat som utgreiar (utreder) i eitt år, med mogeleg seinare tilsetting i åremål på seks år. Stillinga som utgreiar er plassert frå lønnssteg 50 til 72 (rådgjevar) eller frå lønnssteg 58 til 93 (seniorrådgjevar), alt etter kvalifikasjonar. Arbeidstida følgjer normalarbeidstida i staten. Ein vil leggje stor vekt på gode juridiske kvalifikasjonar, blant anna eksamensresultat, på evne til å arbeide grundig og effektivt og på evne til samarbeid. Gode språkkunnskapar er ein fordel. Nyutdanna juristar kan også søkje. Det er eit personalpolitisk mål at medarbeidarane skal spegla av folkesetnadsmønsteret generelt – med omsyn til kjønn og kulturelt mangfald. Ein gjer merksam på at opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista, jf. offentleglova § 25 andre ledd. Nærare opplysningar kan ein få av utgreiingsleiar Børre W. Lyngstad eller fungerande nestleiar Birthe Aspehaug Buset i telefon 22 03 59 00. Søknadsfristen er 13. september 2010. Søknad skal sendast elektronisk via www.jobbnorge.no Jobbnorge.no Den juridiske utgreiingseininga førebur saker av alle slag for Høgsteretts ankeutval, men har også andre arbeidsoppgåver, både for justitiarius, dommarane og direktøren. Arbeidet i utgreiingseininga byr på varierte og spanande utfordringar for dyktige juristar. Utgreiingseininga består av 17 juristar medrekna leiaren og nestleiaren. Dommerfullmektig ble stiftet av advokat Bjørn Nicolaisen i 1988. Vi er nå blant de største advokatfirmaer på Romerike med 17 medarbeidere, herav 12 advokater. Våre hovedområder er forretningsjuss, arbeidsrett, gjeldsforhandlinger og konkurs, bygg- og entrepriserett, fast eiendom, arv, dødsbo, skifte samt erstatningsrett. Hovedkontoret er på Olavsgaard kontorsenter ved E6 nær Lillestrøm, og vi har avdelingskontor på Jessheim og Bekkestua i Bærum. Det blir ledig en stilling som dommerfullmektig ved Gjøvik tingrett fra 1. oktober 2010. Gjøvik tingrett er en fullfaglig domstol med 1 sorenskriver, 3 tingrettsdommere, 3 dommerfullmektiger og 10 saksbehandlere. Tilsettingen skjer på vanlige vilkår, og etter nærmere avtale. Politiattest vil bli innhentet. ADVOKAT(ER)/ ADVOKATFULLMEKTIG(ER) Vi legger vekt på faglige kvalifikasjoner, stor arbeidskapasitet samt evne til å arbeide selvstendig, praktisk og resultatorientert. Den vi søker må være fleksibel, ha godt humør og positiv innstilling. Vi tilbyr utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i et aktivt, godt og engasjert miljø. Nærmere opplysninger ved henvendelse til advokat Terje Skåland eller Gerd-Elisabeth Røseth på telefon 64 83 11 00. Skriftlig søknad med CV sendes snarest til: Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS Hvamstubben 17, 2013 Skjetten eller på e-post: firmapost@advonico.no www.advonico.no Advokatene Cramer & co består for tiden av i alt 10 medarbeidere, hvorav 6 advokater. Fellesskapet tilbyr næringsliv, private og offentlig sektor bred rådgivning og prosedyrekompetanse innenfor de fleste rettsområder. Vi har økt fokus på forebyggende rådgivning og legger vekt på høy faglig kvalitet, tilgjengelighet og god service. Kontoret er Danmarks konsulat i Tønsberg. Innen kontorfellesskapet eies og drives kontorer i Spania med advokatpraksis. ADVOKAT Vi søker en dyktig advokat som kan tiltre vårt kontorfellesskap og som vil være med på å videreutvikle et faglig sterkt advokatkontor. Du må være serviceinnstilt med god forretningsforståelse og ha gode samarbeidsevner. Vi holder til i sentralt beliggende lokaler i Tønsberg sentrum og har oppdrag innenfor de fleste rettsområder. Henvendelser rettes til advokat Tor Erik Heggøy eller advokat Are Bohne på telefon 33 30 76 90. Søknad med CV sendes innen 22.09.10, gjerne per e-post til teh@cramerco.no. Besøk gjerne vår hjemmeside www.cramerco.no Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til sorenskriver Ingjerd Thune, tel 61 02 02 00. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til Gjøvik tingrett, Postboks 69, 2801 Gjøvik innen 15. september 2010. OSLO TINGRETT Oslo tingrett er landets største domstol med ca 100 dommere og dommerfullmektiger og 130 saksbehandlere. Vi holder til i gode lokaler i Oslo tinghus. Domstolen ledes av sorenskriver og er inndelt i 8 rettsavdelinger og en administrasjonsavdeling. Oslo tingrett behandler hvert år ca 2500 sivile saker og 12000 straffesaker. Vi legger stor vekt på høy kvalitet i alt vårt arbeid, effektivitet og god service overfor alle brukere av domstolens tjenester. Dommerfullmektig Oslo tingrett har nå ledig flere engasjementer som dommerfullmektig. Engasjementene er for ett år av gangen, men med mulighet for forlengelse. Vi kan tilby store faglige utfordringer på en hektisk og hyggelig arbeidsplass. 72 embetsdommere og ca 25 dommerfullmektiger utgjør et mangfoldig og godt fagmiljø. Omfattende saksmengde og stor variasjon i sakstyper gir muligheter for bred faglig og personlig utvikling. Vi ønsker oss engasjerte og reflekterte dommerfullmektiger som er fleksible og har høy arbeidskapasitet. Gode faglige kvalifikasjoner og relevant yrkeserfaring er viktig for oss. Vi ansetter søkere både med og uten dommerfullmektigerfaring. Søkere med to års praksis tilsettes som dommerfullmektig I og avlønnes i ltr. 58 (ltr. 62 og 65 etter henholdsvis et og to års tjeneste). Søkere med kortere praksis enn to år avlønnes i henhold til den generelle dommerfullmektigavtalen. Det vil på vanlig måte bli innhentet uttømmende politiattest for kandidater som ansettes. Nærmere henvendelse til fungerende sorenskriver Lise-Lena Kjønstad eller HR-leder Britt Stine Strand på telefon 22 03 52 00. Generell informasjon om domstolene finnes på www.domstol.no. Der finnes også henvisninger til Oslo tingretts nettsider. Søknadsfrist: 19. september 2010 Det henstilles om at det søkes elektronisk via www.jobbnorge.no. Storgaten 41 - P.b. 130, 3101 Tønsberg Telefon 33 30 76 90 Jobbnorge.no Vi søker etter: ADVOKATFULLMEKTIG – TROMSØ Påtalemyndigheten Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og i politiets særorganer. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Oslo statsadvokatembeter – førstestatsadvokat og statsadvokat Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig for snarlig tiltredelse ett fast embete som førstestatsadvokat (avdelingsleder) og minst ett fast embete som statsadvokat med tiltredelse etter nærmere avtale. Det stilles høye krav til juridisk kompetanse, integritet og samarbeidsevner. Søkerne må ha tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden og det bes opplyst om begge målformer beherskes. Det gjøres oppmerksom på at søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og at man kan be om politiattest. Oslo statsadvokatembeter består av i alt 5 førstestats advokater, 26 statsadvokater og 21 kontoransatte. Stats advokatene er organisert i 4 avdelinger som hver ledes av en førstestatsadvokat. Egnethet som leder vil bli tillagt stor vekt ved utnevnelse som førstestatsadvokat, og vedkommende vil få et særlig ansvar for oppfølgning av fagledelsen overfor enkelte politidistrikter i regionen. Arbeidet i Den høyere påtalemyndighet er krevende og selvstendig, og utførelse av aktorater er en viktig del av oppgaven. Prosedyre for Høyesterett kan påregnes. Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder, kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Stillinger som førstestatsadvokat lønnes etter lønnstrinn 71-98 i Statens lønnsregulativ, for statsadvokater er trinnene 67-96, og pensjonsinnskudd trekkes. Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokatene Jørn S. Maurud eller Morten Yggeseth, telefon 22 98 13 00. Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter, postboks 8021 Dep, 0030 Oslo innen 15. september d.å. Jeg søker advokatfullmektig for tiltredelse i løpet av høsten. Allsidig praksis. Det ønskes en søker med gode juridiske kunnskaper og som helst bør ha bestemt seg for en løpebane som advokat. Språkkunnskaper er en fordel. Lønn etter avtale. Søknadsfrist 15. september 2010. M.N.A. ANCIEN AVOCAT À LA COUR DE PARIS REGISTRERT UTENLANDSK ADVOKAT I MOSKVA TLF +47 77 68 63 45 · FAX + 47 77 65 74 61 POSTBOKS 1150 9261 TROMSØ HALD & CO A D V O K A T F I R M A ANDERS HALD BJØRN RENER-LARSEN D A M N A OLE MAGNUS HEIMVIK DANIEL LØSTEGAARD OLSEN Hald & Co Advokatfirma DA er Aust-Agders største advokatkontor med 9 ansatte, hvorav 4 er advokater og 2 advokatfullmektiger. Vi holder til i nye og moderne lokaler på Tyholmen i Arendal. Advokat firmaet yter juridisk bistand til både private, næringsdrivende og offentlige virksomheter. Vi yter bistand innenfor de fleste rettsområder, herunder kontraktsrett, bygg- og entrepriserett, plan- og bygningsrett, offentlige anskaffelser, fast eiendoms rettsforhold, arbeidsrett, fami lie-, arv- og skifterett, herunder bestyrelse av dødsbo og konkursbo, samt strafferett. ADVO KAT En av våre partnere har avviklet sin advokatvirksomhet. På grunn av stor sakstilgang søker vi derfor etter en advokat for ansettelse. Fortrinnsvis ønsker vi en advokat med bred erfaring innenfor foretningsjuridiske områder. Jurister med minimum 2-3 års arbeidserfaring, som dommerfullmektig, advokat fullmektig eller annen relevant praksis, kan også søke. Ved ansettelse vil det spesielt bli lagt vekt på faglig dyktighet og personlige egenskaper. Yrkesmessig erfaring og bakgrunn vil også bli tillagt vesentlig vekt. Vilkår og lønn fastsettes etter nærmere avtale. Opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til advokat Ole Magnus Heimvik. Søknader vedlagt CV og vitnemål bes sendt snarest, og senest innen 15. september 2010, til: Hald & Co Advokatfirma DA Postboks 464, 4804 Arendal Telefon: 37 00 49 70 Telefaks:37 00 49 71 E-post: post@haldco.no For mer informasjon om advokatfirmaet, se også vår internettside: www.haldco.no ADVOKAT GRUPPEN SAMARBEIDENDE ADVOKATER - TØNSBERG - SKIEN - ARENDAL - KRISTIANSAND Dommarfullmektig 13 Kjeden består nå av et kollegium på totalt jurister med virksomheter i Alta, Bergen, Kongsberg, Larvik, Notodden, Oslo, Ski, Son og Verdal. Ytterligere kontor er under etablering og vi mottar kontinuerlig søknader fra hele landet. Vi fortsetter veksten og rekrutterer dyktige Jurister / rettshjelpere / advokater Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som franchisetakere. Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger, sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter. Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring. Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke. Ved Fjordane tingrett er det ledig stilling som dommarfullmektig. Tiltreding etter nærare avtale. Fjordane tingrett er ein mellomstor domstol med sorenskrivar, fire tingrettsdommarar, to dommarfullmektigar og sju saksbehandlarar. Samfunnsoppdraget vårt er å levere kvalitativt gode domstoltenester til om lag 77 000 innbyggarar i 17 kommunar i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Domstolen har moderne kontorlokale og velutstyrte rettssalar ved tinghuset i Førde. Vi disponerer også rettslokale på Nordfjordeid og set tidvis rett der og andre stader i rettskrinsen. Førde er fylkessenter i Sogn og Fjordane og har gode kommunikasjonar. Dei fleste som kjem hit tar i bruk den vakre naturen i fylket. Her er kort veg frå sjøen til fjella og breane. Vi held eit særleg fokus på fagleg utvikling. Dommarfullmektigane kan rekne med utfordrande arbeidsdagar under kyndig rettleiing frå dedikerte dommarar. Dommarfullmektigane sine bidrag fagleg og sosialt er viktige for domstolen. Tilsetting skjer på vanlege vilkår. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes: RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden. For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagård på telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til jes@rettogrimelig.no. Nærare opplysningar om stillinga kan ein få ved å vende seg til sorenskrivaren på telefon 992 36 323 eller dommarfullmektig Monica Alisøy Kjelsnes på telefon 57 83 37 13. Søknaden med attestar må sendast innan 20. september 2010 til Fjordane tingrett, PB 85, 6801 FØRDE. Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchise Postboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800 post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.no e rg o N s u j e l e h agasinet for M Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD 2.gangs utlysning Sysselmannen er Regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 31 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret. Det er et statlig personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, kvinner og personer med minoritetsbakgrunn oppfordres spesielt til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet. Sysselmannen på Svalbard har fra 01.01.2011 ledig åremålsstilling som Assisterende sysselmann Åremålsstillingen er for to år med adgang til å søke tre års – samt ytterligere ett års - forlengelse. Tjenestestedet er Longyearbyen. Stillingens ansvars- og arbeidsoppgaver • sysselmannens faste stedfortreder • linjeansvar for sysselmannens stabsenhet • påtalemessig straffesaksansvar • ansvar for Sysselmannens kontroll- og tilsynsfunksjoner • behandling av separasjons- og skilsmissesaker • oppgaver som notarius publicus • informasjons- og foredragsvirksomhet • representasjonsoppgaver Det kreves følgende kvalifikasjoner • juridisk embetseksamen • praksis som politiembetsmann/statsadvokat med påtalemessig og administrativ erfaring • ledererfaring • gode engelskkunnskaper • førerkort Erfaring fra offentlig forvaltning eller dommerfullmektigpraksis vil bli tillagt vekt. Personlige egenskaper Samarbeidsevner, fleksibilitet og serviceinnstilling vil bli vektlagt. Den som ansettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres på nødvendig nivå. Vi tilbyr Varierte oppgaver og spennende faglige utfordringer i tverrfaglig miljø, herunder ulike oppdrag rundt på øygruppen. Longyearbyen har et godt utbygget tjenestetilbud, og et opphold her gir også god anledning til fritidsaktiviteter i den unike Svalbardnaturen. Stillingen er plassert som assisterende sysselmann (stillingskode 0261) i lønnstrinn 70 - 78 (kr 558 000 – 667 100). I tillegg kommer Polartillegget på kr. 26 400,- pr år. Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør p.t. til sammen 17,8 %. Til stillingen hører fri møblert bolig samt fri til- og fratredelsesreise og feriereiser etter gjeldende regulativ. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til ekspedisjonssjef Kjerstin Askholt i Justisdepartementets polar avdeling, tlf 22 24 56 00, sysselmann Odd Olsen Ingerø, tlf 79 02 43 00 eller ass. sysselmann Lars Fause, tlf 79 02 43 00. Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Kopi av attester og vitnemål medbringes ved et eventuelt intervju. Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette. Søknadsfrist 4.oktober Nytt om navn Vi gratulerer med dagen! 75 år 07.10.1935, Karl E. Sundt-Ohlsen, lagdommer 14.10.1935, Nils B. Gulnes, advokat 70 år 07.09.1940, Finn Rasmussen, advokat 08.09.1940, Sissel Berdal Haga, tingrettsdommer, Oslo tingrett 13.09.1940, Sverre Kirksæther, politimester 17.09.1940, Knut Bjørn Hungnes, konsulent 27.09.1940, Einar Eitrem, advokat 60 år 04.09.1950 Elisabeth Møinichen Leonhardsen, adm direktør, Ringbo BBL 12.09.1950, Robert Berg, advokat, Advokatene Berg & Co 13.09.1950, Erik Aksnes, seniorrådgiver, Utlendingsdirektoratet 17.09.1950, Tore R. Mohn, advokat, Advokat Tore R. Mohn 19.09.1950, Lasse A. Bjarøy, konsulent, IBM AS 19.09.1950, Erik Øhn, avdelingsdirektør, Oslo kommune - Plan- og bygningsetaten 20.09.1950, Else Sofie Gjesti, advokat, Advokatfirmaet Stabell & Co 20.09.1950, Jan Lyngås, advokat, Advokatene Schade, Rivrud, Haaland & Lyngås DA 20.09.1950, Odd Hugo Palmer, advokat, Adnor Advokat 24.09.1950, Lars Solnørdal, avdelingsdirektør, Skatt Sør – Skien 25.09.1950, Kari Mjølhus, lagdommer, Hålogaland lagmannsrett 25.09.1950, Johnny Melnæs, advokat, Advokatfellesskapet i Torstedhjørnet 25.09.1950, Edith Erstad, underdirektør, Skatt Vest - Bergen 27.09.1950, Lars Løken, stud jur, Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet 27.09.1950, Øystein Flatebø, advokat 03.10.1950, Magne Revheim, advokat, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA 03.10.1950, Arnfinn Øen, avdelingsdirektør, Samferdselsdepartementet 06.10.1950, Bjørg Selås, revisjonsråd, Riksrevisjonen 06.10.1950, Kirsten Borge, regionalsjef, Aust-Agder fylkeskommune 50 år 12.09.1960, Annette Dahl, rådgiver, Sivilombudsmannen 13.09.1960, Yngve Sjøgreen Foss, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo, Forskningsadministrativ avdeling 17.09.1960, Sigbjørn Sælør, seniorrådgiver, Justis- og politidepartementet 21.09.1960, Grete Nanna Finstad, seksjonssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 25.09.1960, Sven-Jørgen Lindsetmo, kst lagdommer, Frostating lagmannsrett 26.09.1960, Anne Helsingeng, advokat, Deloitte Advokatfirma AS 03.10.1960, Per M. Brobakke, politiinspektør, Sør-Trøndelag politidistrikt 04.10.1960, Ove Ragnar Vassbotn, underdirektør, Skatt Vest - Bergen 05.10.1960, Toril Julie Stray, rådgiver, Familievernkontoret i Asker og Bærum 05.10.1960, Trond Gården, seksjonsleder, Fylkesmannen i Nordland 07.10.1960, Alice Jervell, advokat, Advokatfirmaet Ove Andersen og Alice Jervell ANS 09.10.1960, Betty Stephensen, rådgiver, Husbanken Forvaltningskontoret 09.10.1960, Tormod Bergem, advokat, Advokathuset Sandefjord 11.10.1960, Beate Helle, daglig leder, Din Jurist 13.10.1960, Lars Kruse, politiinspektør, Oslo politidistrikt 14.10.1960, Pål Gjestang, advokat, Advokatfirmaet FossBrynildsen DA Ansettelser & utnevnelser Angeltveit, Trond, daglig leder, Jussformidlingen Bagstevold, Vegard Østlid, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Bernatek, Øyvind, director, Statens helsepersonellnemnd Bore, Cathrine, director legal, Think Global AS Bremstad, Lisbeth Ingeborg Holst, underdirektør, Skattedirektoratet Brønner, Eirik, advokat, Advokatfirmaet Brønner & Co DA Brørby, Marte Holte, skattejurist, Skatt Nord - Leknes Burman, Ian Christian, seniorrådgiver, Mattilsynet - Hovedkontoret Bye, Magne Andreas Buaas, advokatfullmektig, Advokatene i Tollbodgada Børslien, Anne, juridisk rådgiver, SørTrøndelag fylkeskommune Bårseth, Kristian, dommerfullmektig, Nedre Telemark tingrett Carlsen, Hilde Blom, juridisk rådgiver, Vegdirektoratet Cederkvist, Andreas Skoe, advokat, Innovasjon Norge Dietz, Anne Cathrine Knudsen, nemndleder, Utlendingsnemnda Djukastein, Bjørg, rådgiver, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus Eikesdal, Birgitte Høgenes, advokat, Stavanger kommune - Kommuneadvokaten Eliassen, Stine, advokatfullmektig, KPMG Law Advokatfirma DA Evensen, Kristin Aabelvik, seniorrådgiver, Politidirektoratet Finbak, Martine, advokatfullmektig, Eiendomsadvokat1 Eva M. Johnsen Fjeldheim, Jonas Landstad, rådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet Fjeldstad, Ingrid Nergaard, førstekonsulent, Finansdepartementet Fredriksen, Ola, advokatfullmektig, KPMG Law Advokatfirma DA Frick, Arild Støren, board and EMT attorney, Aker Solutions ASA Fries, Unni, advokat, Advokatfirmaet Staff AS Fuglesang, Anette, daglig leder, RiskPoint AS Furustøl, Tone Margrethe Bærland, advokatfullmektig, Advokatfirma Romstad AS Gillebo-Blom, Magnus, head of casualty, If Skadeforsikring Glad, Birgitta, skattedir, DnB NOR-konsernet Gudbrandsen, Susanne Juell, ambassadesekretær, EFTA Haugstvedt, Jill, advokatfullmektig, Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS Heimdal, Christian, daglig leder, Husleietvistutvalget Hohle, Olav Magnus, kst lagdommer, Frostating lagmannsrett Hordvik, Stian, dommerfullmektig, Bergen tingrett Horgen, Tove Bergh, advokatfullmektig, Advokat Kjell Holden Istad, Knut H., insurance director, Nexans Norway AS Jacobsen, Astri Austvik, dommerfullmektig, Drammen tingrett Jadar, Fredrik, advokat, HELP Forsikring AS Jakobsen, Merete, seniorrådgiver, Statens innkrevingssentral Johnsen, Morten Urdal, politifullmektig, Østfold politidistrikt - Halden Jungeling, Erik, seniorskattejurist, Skatt Øst - Elverum Kalvik, Steinar, avdelingsdirektør, NAV Forvaltning Vadsø Kjelland-Mørdre, Kristin, sorenskriver, Moss tingrett Kohmann, Marit, seniorrådgiver, Kriminalomsorgen Region Øst Juristkontakt 6 • 2010 63 Kvanli, Trude, skattejurist, Skatt Nord Tromsø Kaasin, Håkon Tysnes, corporate counsel, Cisco Systems Norway AS Landås, Jarle, ass rådmann, Osterøy kommune Lange, Axel, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Staff AS Larsson, Ina Birgitte, juridisk rådgiver, Sund kommune Lileng, Line Merete, advokatfullmektig, Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS Lundal, Bente, rådgiver, Oslo politidistrikt Lyng, Kristin, seniorrådgiver, Meteorologisk Institutt Magnussen, Roger Stelander, stipendiat, Universitetet i Tromsø Mehus, Torill Cecilie, skattejurist, Skatt Nord - Bodø Moe, Irina Elisabeth Søberg, compliance officer, Bank Norwegian AS Motzfeldt, Ulrik, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS Mykland, Helge, advokat, Codan Forsikring Myrbakk, Kristoffer Nordnes, skattejurist, Skatt Nord - Finnsnes Mysen, Lars Ragnar, bedriftsadvokat , Petroleum Geo-Services ASA Noodt, Heidi, seniorrådgiver, Husbanken Nord, Mette Stokke, deputy vice president leg, Wilh. Wilhelmsen ASA Norum, Andreas, kaptein/jur rådg, Forsvaret Nyhus, Olav, rådgiver, Østfold fylkeskommune Petersen, Niels-Christian Schelver, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Økland & Co DA Pettersen, Vegard, seniorrådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet Roalkvam, Janne Eide, advokat, Adius Advokater ANS Rolstad, Elise Therese, rådgiver, Tollregion Vest-Norge Rynning, Marius Holm, dommerfullmektig, Fredrikstad tingrett Skålbones, Kjell Sture, seniorrådgiver, Toll- og avgiftsdirektoratet Slåttå, Asbjørn, advokatfullmektig, Advokatfirma DLA Piper Norway DA Solberg, Lene Marie Ringså, underdirektør, Skattedirektoratet Storetvedt, Anne Marthe, dommerfullmektig, Nordhordland tingrett Sumstad, Kristian Larsen, skattejurist, Sentralskattekontoret for utenlandssaker Sørli, Frode Vilster, advokat, Bull & Co Advokatfirma AS Thorsteinsson, Ragnar, rådgiver, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Torgersen, Anette Western, advokatfullmektig, Codex Advokat Oslo AS Vangen, Kjetil Glad, skattejurist, Skatt Nord - Vadsø Vangen, Tonje Kummeneje, rådgiver, Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim Varsi, Martin Arneng, dommerfullmektig, Indre Finnmark tingrett Welde, Hilde, rådgiver, Skatt Vest - Bergen Wiig, Marit, ekspedisjonssjef, Kulturdepartementet Zimmermann, Liv, advokat, Bull & Co Advokatfirma AS Østerud, Kari, direktør, Senter for Seniorpolitikk Østerås, Lars, advokatfullmektig, Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS Øverland, Sigrid Moseid, rådgiver, Fylkesmannen i Vest-Agder Nye medlemmer av Juristforbundet Almaas, Fredrik, førstekonsulent, Patentstyret Amundsen, Morten A., vice president & general, National Oilwell Varco Norway AS Asdal, Amanda Baann, jurist, Utlendingsnemnda Flekstad, Silje, førstekonsulent, NAV Innkreving Frydrych, Marta, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Hafsahl, Johannes, førstekonsulent, Statens jernbanetilsyn Helle, Fanny Isabelle, advokatfullmektig, Advokatfirma Andenæs Aaløkken Veum DA Hjelmeset, Øystein, dommerfullmektig, Bergen tingrett Høgtun, Daniel Løken, advokatfullmektig, KPMG Law Advokatfirma DA Jakobsen, Kathrine Gry, rådgiver, Fræna kommune Johnsen, Eirik, førstekonsulent, Forbrukerrådet i Stavanger Jokila, Maria Helena, seniorrådgiver, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Region Nord Lavik, Daniel, advokatfullmektig, Advokatfirma Helliesen Kvernberg AS Melau, Cathrine, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Rasmussen & Broch ANS Rygvold, Sigrid Mediås, førstekonsulent, Kriminalomsorgen Region Nord Sandberg, Andreas Lien, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Selmer DA Slagsvold, Olav, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Schjødt DA Trzcinska, Marta, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Wetten, Vibeke, rådgiver, NAV Forvaltning Vadsø Willumsen, Kristian Olsen, skattejurist, Skattedirektoratet Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Bennin, Julia Ringvik, Universitetet i Oslo Bjørneli, Anette, Universitetet i Oslo Bjørnerud, Tina, Universitetet i Oslo Bjørn-Hansen, Ingvild, Universitetet i Bergen Brandvold-Hagen, Cecilie, Universitetet i Oslo Brekke, Jon Christian, Universitetet i Oslo Buljo, Susanne Vars, Universitetet i Tromsø Engenberg, Kristin, Universitetet i Bergen Gran, Janne Midthun, Universitetet i Oslo Hamer, Mari Elise Hult, Universitetet i Oslo Heussche, Henrik v., Universitetet i Oslo Hoff, Magdalena, Universitetet i Oslo Hovstø, Marcus, Universitetet i Oslo Kolsum, Marte, Universitetet i Tromsø Kristensen, Nina Valen, Universitetet i Oslo Lepsøe, Ingrid M. J., Universitetet i Bergen Mwanga, Judith Marita, Universitetet i Bergen Myrvol, Siv, Universitetet i Oslo Nordmoen, Mathias, Universitetet i Oslo Nummedal, Agnete, Universitetet i Oslo Olesen, Marianne Vium, Universitetet i Oslo Olsen, Martin Andreas, Universitetet i Oslo Pettersen, Gustav G. Száva, Universitetet i Oslo Seime, Kristoffer, Universitetet i Bergen Shabasheva, Alexandra, Universitetet i Oslo Sivabalachandran, Piriyanthy, Universitetet i Oslo Skaarer, Martin, Universitetet i Oslo Steberg, Kari, Universitetet i Oslo Kurs for tillitsvalgte Konflikthåndtering Kurstittel: Håndtering av personkonflikter og trakassering Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer Fra: Torsdag 2. desember 2010 kl. 10.00 Til: Fredag 3. desember 2010 kl. 14.00 Sted: Clarion Bergen Airport Kursnummer: 2010663 Som tillitsvalgt vil du av og til komme opp i situasjoner hvor medlemmene opplever å være involvert i konflikter og/eller utsatt for trakassering. Hovedmålet med kurset er å bidra til at tillitsvalgte skal bli trygge på å håndtere disse sakene riktig. Kurset vil også gi en grunnleggende innsikt i hva konflikter er og hvordan de eskalerer. På dette kurset lærer du: • De juridiske spillereglene i konflikter, herunder hvilke aktører som plikter å gjøre hva i disse sakene. • Hva er konflikter – årsaker og utviklingsforløp, hvorfor er konflikter vanskelige, og hvilke holdninger har vi til konflikter? • Trakassering, årsaksforhold og uttrykksformer – rettslig plattform. • Hvordan håndtere harde personkonflikter og trakas sering på en måte som både holder over tid og er i samsvar med regelverket. • Juridiske, menneskelige og økonomiske perspektiver når saken resulterer i at arbeidsforholdet avsluttes for en eller flere involverte. Undervisningen vil legges opp med summe-/refleksjonsopp gaver i plenum og minst ett større gruppearbeid. Kursledere: Harald Pedersen er jurist og spesialist på arbeidsmiljørett. Ståle Einarsen er professor i arbeids- og organisasjonspsykologi. Han er psykolog med en doktorgrad om mobbing i arbeidslivet. Kurskalender høsten 2010 Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten 25.–27. august, Klækken hotell, Hønefoss Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten 6.–8. september, Sundvolden Hotel, Krokkleiva Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Økonomiforståelse 9.–10. september, Holmen Fjordhotell, Nesbru Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Forhandlingsteknikk 23.–24. september, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd 14.–15. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Kommunikasjon og påvirkning 21.–22. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeidsrettslige temaer II 11.–12. november, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Konflikthåndtering 2.–3. desember, Clarion Bergen Airport Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Påmeldingsfrist: 24. september 2010. Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no (under Tillitsvalgte). Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09, e-post: sdk@jus.no NORGES JURISTFOR BUND P RI VAT Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Hovedstyret Curt A. Lier, leder Karianne Løken, nestleder Susanne Eliassen (NJ-Kommune) Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat) Kjetil Gjøen (NJ-D/Dommerforeningen) Tina Elisabeth Ravn Henry Tengelsen (NJ-Privat) Kim Lind Villanger (NJ-Student) Jon Ole Whist Rikke C. Ringsrød (ansattes repr.) Medlemstilbud fra NJ-Forum Årskonferansen Temakveld Juristenes Utdanningssenter Tillitsvalgtopplæring Oktoberseminaret Nordisk samarbeid Kvinnenettverket Oktoberseminaret Kvinnenettverket Juristenes Utdanningssenter Årskonferansen Nordisk samarbeid Temakvelder Faglig ECLA JuristForum utvikling Sekretariatet Generalsekretær Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) msh@jus.no Spesialrådgiver Felles Erik Graff (spesialrådgiver) eg@jus.no Forhandlings- og bistandsavdelingen Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.no Nina Bergsted (advokatfullmektig) nb@jus.no Birgitte Marie Formo (advokatfullmektig) bmf@jus.no Ragnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.no Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.no Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no Roar T. Wægger (advokatfullmektig) rtw@jus.no Kommunikasjons- og profesjonsavdelingen Politiske utvalg Høringer Høringer Juristdagen Akademikersamarbeid Studentvilkår Arbeidsvilkår Politisk påvirkning UtdanningRettssikkerhetsprisen Policydokumenter Akademikersamarbeid og samfunnskontakt Medie- og Mediesamfunnskontakt Jan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) jl@jus.no Karen Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.no Trond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonsrådgiver) teh@jus.no Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.no Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.no Administrasjonsavdelingen Britt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) brs@jus.no Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.no Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.no Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.no Tove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.no Anne Wold (sekretær) aw@jus.no Juristkontakt/juristkontakt.no Ole-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.no Henrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.no Fellesfunksjoner Juristenes Hus Ævar Einarsson (IT-sjef) ae@jus.no Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) akr@jus.no Politikk og påvirkning Norges Juristforbund er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for norske jurister og advokater. Forbundet har ca. 16 000 medlemmer. Mer på www.juristforbundet.no! 66 Juristkontakt 6 • 2010 Juristforbundet Kalenderen Arbeidsrett • 4. september 2010: Juristdagen i byer over hele landet. Juridisk bistand ArbeidsrettsligGenerell bistand rådgivning • 6.–8. september 2010: Kurs i hovedtariffavtalen, Krokkleiva. Lønn og arbeidsvilkår Lønnsstatistikk • 9.–10. september 2010: Kurs i økonomiforståelse, Asker. Dyktige tillitsvalgte Tillitsvalgtordning • 15. september 2010: Hovedstyremøte, Oslo. Veiledning på nett Lønnsstatistikk Elektroniske veiledere • 23.–24. september 2010: Spesialkurs i forhandlingsteknikk, Asker. Rådgivning Mentorordning • 7.–8. oktober 2010: Kurs i ansettelsesråd, Asker. Arbeidsliv Yrkesetikk • 13. oktober 2010: Hovedstyremøte, Oslo. • 18.–19. oktober 2010: Juristenes Fagdager, Sandefjord • 21.–22. oktober 2010: Kurs i kommunikasjon, Asker. • 3. november 2010: Hovedstyremøte, Oslo. • 9. november 2010: JuristForum, Oslo: «Tilsyn i kommunene». • 11.–12. november 2010: Kurs i arbeidsrett II, Asker. • 29. november 2010: JuristForum: «Etikk og samfunnsansvar». sskap • 1. desember 2010: Hovedstyremøte, Oslo. • 2.–3. desember 2010: Kurs i konflikthåndtering, Bergen. Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no. Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene kan være fulltegnet. Medlemsfordeler JuristkontaktNy stilling eller adresse? Bank DnB NOR alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon Strøm Vital ForsikringMeld til Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.no Leiebil Norges Energieller www.juristforbundet.no. Overnatting Thon HotellInn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding på www.juristfor Juristkontakt Næringsforsikring Livs- og skadeforsikring bundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet med AvtaleGiro eller giroblan kett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnt i Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjon på e-post eller få informasjon om medlems fordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Juristkontakt 6 • 2010 67 B-PostAbonnement Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo Nye bøker i strafferett Aktuelle titler: Magnus Matningsdal NORSK SPESIELL STRAFFERETT I denne boken behandles de fleste sentrale straffebudene i straffeloven. Fremstillingen bygger på straffeloven 2005, men det gjøres hele tiden klart hva som er endret i forhold til straffeloven 1902. Endringene er gjennomgående beskjedne, slik at boken har betydelig nytteverdi også for anvendelsen av straffeloven 1902. Lovendringene forsommeren 2010 med sikte på å oppnå et høyere straffenivå ved volds- og seksuallovbrudd er også behandlet, og boken inneholder et eget kapittel om endringen. Jørn RT Jacobsen FRAGMENT TIL FORSTÅING AV DEN RETTSSTATLEGE STRAFFERETTEN ISBN: 978-82-450-0843-2 | Pris: 1251,- ISBN: 978-82-450-1006-0 | Pris: 668,- Ørnulf Øyen Magnus Matningsdal VERNET MOT SELVINKRIMINERING I STRAFFEPROSESSEN SIKTEDES RETT TIL Å EKSAMINERE VITNER Det regnes som et grunnleggende straffeprosessuelt prinsipp at mistenkte ikke har plikt til å vitne mot seg selv eller på annen måte aktivt bidra til egen domfellelse. Grunnlaget for mistenktes vern mot selvinkriminering i norsk straffeprosess er straffeprosessloven, menneskerettsloven og legalitetsprinsippet. Boken ser også på gjeldende norsk straffeprosess i et historisk, rettspolitisk og internasjonalt perspektiv. ISBN: 978-82-450-1025-1 | Pris: 698,- www.fagbokforlaget.no e-post: ordre@fagbokforlaget.no ISBN: 978-82-450-0580-6 | Pris: 411,- NORGES LOVER 1687–2009 – HOVEDUTGAVE Det juridiske fakultets lovsamlingsfond ISBN: 978-82-450-0967-5 | Pris: 820,- ordretelefon: 55 38 88 38
